Seniornettmagasin 1 2014 by Seniornett Norge

www.seniornett.no nr. 1 | april | 2014 15. årgang

– får seniorene på nett

Data er data Side

Velferdsteknologi Side

Ditigal deltagelse Side

ke jon om .

edssorm går

e en

ålene

3 nr. 1 // 2014

April 2014

Leder

Data er data. I år også?

Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers

Slik kommuniserer Apples enheter

Journalistiske bidragsytere: Dag Ausen Joop Cuppen Eli Heiberg Helge Klitzing Sølvi Kristiansen Tore Langemyr Larsen Judith Nilsen Thomas Røgeberg Marius Valle Logobruk ved markedsføring Turid S. Ødegård

Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg

Slik snakker Android med andre enheter

Internett – Hva er lov?

Ny digital hverdag når helsa skranter

Almas hus

Trygge spor

EU-prosjekter

Datakurs og sydenferie

Seniornett Norge flytter

Regionale samlinger

Seniornett Strømmen

Sikker digital post

Digital deltagelse formål av lotteriverdige

Tegning: Geir Helgen Grafisk formgiving: www.idetrykk.no Avis Trykk AS, Hamar Logo liggende Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Foretrukken logo.

Opplag: 12.000

Logo stående Benyttes i tilfeller hvor liggende logo

Det offentlige har satt i gang prosjektet Digital deltakelse 2017. Målet er å redusere antall innbyggere som ikke er på nett og bidra til å styrke den digitale kompetansen i befolkningen. All kommunikasjon med det offentlige planlegges å foregå digitalt. Seniornett forandrer seg også. Nå har vi vokst ut av våre kontorer og flyttet inn i nye. I begynnelsen av mai er det igjen Landsmøte, i Oslo denne gangen. Hovedsaken, foruten valg, er hvordan Seniornett best kan arbeide i årene som kommer. En arbeidsgruppe, med deltagere fra mange klubber og ledet av Stein Andreassen, har laget en strategiplan som styret skal legge frem til diskusjon.

Vi har i hovedsak konsentrert oss om kommunikasjon internt i enhetene og mellom disse. Det går heldigvis fram at det ikke spiller noen stor rolle om du har PC og skaffer deg en Android smarttelefon, de kan «snakke» sammen. Det gjelder i grunnen alle kombinasjoner selv om det ikke går like greit som internt i Apple.

Trykk:

Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Dronningensgate 6 Oslo e-post: kontor@seniornett.no

Det skjer stadig store forandringer. Forandringene kommer i forskjellig tempo, noen så langsomt at vi ikke merker det før det er over oss, mens andre får vi slengt i ansiktet uten forvarsel.

I dette bladet tar vi opp de vanligste datasystemene, Windows, Apple og Android. De blir presentert med sine forskjeller og likhetspunkter. Vi tar ikke sjansen på å rangere eller gi terningkast, men gir en liten innføring slik at den enkelte kan få en mulighet til å velge ved neste innkjøp.

Foto: Henning Tunsli Forsidefoto: Morten Eckersberg

prøver.

kiv tsider

Innhold

nr. 1 // 2014

Vil du bli medlem av Seniornett ?

Velferdsteknologien tas tydeligvis med større alvor nå enn da vi omtalte den i 2011. Det bevilges penger til et flertall prosjekter som skal ta for seg hvordan velferdsteknologien kan hjelpe folk til å bli boende lengre hjemme. Med alle de tekniske hjelpemidlene som dukker opp og som skal kobles opp i hjem rundt i landet, må det besluttes felles standarder for intern og ekstern kommunikasjon.

Ring 22 42 96 26, gå inn på høyre spalte på www.seniornett.no eller send inn skjemaet på side 36.

Thomas Eckersberg Redaktør

5 nr. 1 // 2014

Data er data. I år også? Thomas Røgeberg

I overskriften har vi antydet en viss tvil. I Seniornett er oppgaven å prøve å holde seniorene (55+) à jour med IT-utviklingen. At oppgaven er blitt mer krevende i de siste par årene, er det ingen tvil om. Nærmere bestemt: siden starten av 2012. Dette henger sammen med at tempoet i utviklingen har skutt fart i denne tiden. Nå går det fortere enn de fleste av oss rekker å henge med. I Seniornett bør vi

helst være à jour for egen del – såpass at vi kan ivareta informasjonsansvaret overfor resten av seniorene, også nybegynnere. En uheldig konsekvens av utviklingen er at mange, som inntil nylig mestret IT-bruk for eget, kanskje begrensede formål, nå i stadig større grad faller av lasset. For rene nybegynnere blir terskelen for å ta mediet i bruk høyere enn før. Nedenfor skal vi prøve å anlegge et perspektiv som forhåpentligvis kan hjelpe noen lesere med å etablere en viss over-

nr. 1 // 2014

sikt: Problemet henger sammen med at utviklingen har skutt fart langs to dimensjoner: Utstyr og bruk.

Om vi går litt tilbake i tid

Utstyret – data til hjemmebruk – var for bare litt over et år siden synonymt med PC. Og hadde vært det i en årrekke. Starten på nyutviklingen kan temmelig nøyaktig tidfestes til årsskiftet 2011 – 2012. Men ennå tok det nesten et år for markedet å tilpasse seg. Bruken hadde på samme måte, utviklet seg i et jevnt og framfor alt oversiktlig tempo. «PC-bruk» var synonymt med noen relativt få, oversiktlige stikkord: Noen av de viktigste var: internett (med nyttige anvendelser som surfing, epost), tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Etter hvert også bildebehandling. Et annet teknisk produkt som for lengst var blitt introdusert (ca 2002) og tatt i bruk som et uunnværlig, allment hjelpemiddel, var mobiltelefonen. Den levde på en måte «sitt eget liv» utenom IT-verdenen. Etter hvert ble utstyret forbedret som en slags spådom om den utviklingen som skulle komme. Mange av de seneste mobil-modellene gir mulighet for internett-surfing. Et viktig landsmøte På landsmøtet i Seniornett 8. mai 2012 hadde vi invitert Børge Hansen fra Microsoft Norge for å gi en oversikt over IT-utviklingen sett fra Microsofts ståsted. Børge H brukte litt over en halvtime til å projisere fram et bilde av den utviklingen som var i gang, og allerede kommet langt. Han beskrev det nye fenomenet: «Brettet»! Vi kan se dagens IT-utstyr: mobiltelefon, PC, nettbrett som felles manifestasjo-

ner av Brettet. Bare størrelsen skiller. Mens bruken kommer til å overlappe mer og mer. Hansen inkluderte til og med TV i sin perspektiv-beskrivelse.

Utstyr og bruk Én teknologisk nyvinning er innebygget i det meste av det utstyret som er til salgs i dag: Det gjelder at skjermen nå er trykkfølsom. Det betyr at du kan operere utstyret simpelthen ved å trykke på skjermen – med fingeren eller en spesiell skjerm-penn. Men som før, kan du bruke både tastatur og mus. Skjermdimensjoner spenner nå fra 5 – 6 tommer (mobiltelefoner) opp til PC-en med 15 – 20. Om vi ikke også inkluderer «smartTV-en». (Helt nylig har vi fått «smart-armbåndsuret» med 2 tommers skjerm.) Bortsett fra dette, vil de fleste tidligere PC-brukere kjenne seg igjen på det nye utstyret. Tilkobling av mus, tastatur og minnepinne er som før. Harddisken (som roterte) er erstattet av en intern hukommelses-brikke (helt lydløs, ingen kjølevifte.) Ellers kan forbindelsen mellom brett og ytre enheter (inklusive internett) fungere trådløst. Også mye mediautstyr (TV, prosjektorer, stereoanlegg) kan benyttes trådløst fra brettet. En fordel som dagens brett, inklusive PC, har i forhold til tidligere årganger er at batterikvaliteten er mye forbedret. Mange tåler en full dags bruk før opplading. (Min egen: ca 8 timer)

Nettbrettet i enkleste form er et brett

med trykkfølsom skjerm. Mens bruken (som vi kommer mere tilbake til nedenfor) er som en full PC. I alle fall, nesten! Fordelen er at lav vekt (godt under 1 kg) og tynn systemenhet gjør brettet meget praktisk

7 nr. 1 // 2014

ved daglig bruk. Batterikapasiteten setter en nedre grense for vekten.

Telefonen, altså smart-telefonen

er minste-brettet. Utviklingen på skjerm-fronten har gitt stor brukergevinst. En trykkfølsom skjerm på 5-6 tommer er vanlig på dagens utstyr. I tillegg til telefon-tjenester kan dagens smart-telefoner brukes til mange av de samme oppgavene som utstyr med større skjermer. Nesten som en «mini-PC». Mindre skjerm gjør det likevel nødvendig med en viss fingerferdighet. Kombinasjonen av utstyr med forskjellige skjermstørrelser var altså en nyhet fram til 2012. Unntagelsen var Apple som lå langt foran i løypa. Deres teknologi-plattform består av telefonen iPhone, nettbrettet iPad og PC-en MAC. Trykkfølsom skjerm hører med. Apple-utstyret kan kommunisere via operativsystemet iOS. Tilbudet omfatter et rikholdig utvalg av applikasjoner – «apper». Apple rakk å opparbeide seg et betydelig forsprang i markedet. 2012 var merkeåret da tilbudet av skjermutstyr blomstret opp. Samsung, Asus, Toshiba, Lenovo med flere introduserte nettbrett og smarttelefoner. Mange av disse viste seg å være svært konkurransedyktige på brett-markedet. Operativsystemet Android (fra Google) ble introdusert på det nye utstyret. Bortsett fra allerede «innebygde» anvendelser (som kamera, internettsurfing) har systemene blitt supplert med app-biblioteker. Men konkurransen med Apple er tøff. Android-utstyr kan kjøre et begrenset utvalg av Microsoft Windows-programmer. PC-ene, da? En kan vel si at de fortsatte sin eksistens, nokså «upåvirket» gjennom det

meste av året 2012. Og med Microsoft Windows (7, Vista evt XP) som operativsystem. Den store, avventede nyheten: Windows 8 kom seint på banen (26 oktober). I tillegg til PC ble systemet samtidig lansert på nettbrett og smart-telefoner. I konkurranse med Android. App-biblioteker blir tilbudt via Windows Store.

Ny bruker. Hva skal jeg velge? Det skulle fremgå av ovenstående at en nykommer i markedet kan ha problemer med å få oversikten over tilbudet. Vi skal prøve en enkel oppsummering: Tilbudet på både telefoner, brett og PC er så rikholdig at valg blir mye opp til smak og behag. Her skal vi konsentrere oss om selve bruken. Det vil i praksis si operativ-

nr. 1 // 2014

systemet. Valget står altså mellom iOS (Apple), Android (Google) og Windows (Microsoft). Valget er definitivt ved at de tre systemene utelukker hverandre: Applikasjoner (app) på brett som kjører et av systemene, kan ikke kjøres på de to andre. Med få unntagelser, f.eks kan noen Windows-program kjøres på Android-utstyr. Windows-apper kan brukes på alle typer utstyr som har Windows operativsystem. Det samme gjelder Android. Apple skiller seg ut med iOS, app-ene kan bare kjøres på utstyr som er produsert av Apple. (MAC, iPad eller iPhone). Av de tre operativsystemene har Windows størst utbredelse på PC-utstyr. I Norge dominerer iPhone smart-telefonmarkedet med Android som en god nummer to. Mange av Android-telefonene konkurrerer teknisk sett, fordelaktig med iPhone. Windows har nå meldt seg på i konkurransen med systemet Windows Phone 8. Apple har et stort forsprang når det gjel-

der tilbudet av app-er. Men både Microsoft og Google arbeider målbevisst på å innhente forspranget. Tilbudet av apper av forskjellig opprinnelse er nå svært rikholdig. De fleste vil nok, uansett utstyr, finne tilbud som svarer til deres behov. Det er bare å prøve, app-butikkene er lett tilgjengelige! Det kan lønne seg å sjekke prisen. Skjematisk oversikt: (Kryss betyr at systemet kan kjøres på denne typen utstyr):

Utstyr: PC Nett- Smart brett telefon Operativsystem Windows X X Android – X iOS X X

X X X

9 nr. 1 // 2014

nr. 1 // 2014

Apple Mac Mac er navnet på Apples PC-er. Disse kommer i en rekke forskjellige varianter, fra arbeidsstasjoner du kobler tastatur og skjerm til, til bærbare PC-er i forskjellige størrelser. Felles for alle er at de har operativsystemet Mac OS, akkurat som andre PC-er har Windows. Mac OS er litt annerledes i bruk enn Windows, men de to operativsystemene kan stort sett gjøre det samme. En av fordelene med Mac OS er at de snakker med Apples øvrige produkter uten at det vanligvis er behov for å installere drivere og andre programmer, slik du ofte må med en Windows-PC. Det betyr altså at du bare kobler for eksempel en iPhone til Macen, så kan du overføre musikk og bilder, og ta sikkerhetskopier.

iTunes

Slik kommuniserer Apples enheter Marius Valle

Selv om du har Mac, trenger du ikke å kjøpe iPhone eller iPad. Apples PC-er kan nemlig kommunisere med de fleste enheter. På 90-tallet var Apple på konkursens rand. Det amerikanske selskapet hentet da inn grunnleggeren Steve Jobs i et forsøk på å få bedriften på rett kjøl. Med dette kom starten på deres nye storhetstid, som et av verdens viktigste teknologiselskaper. Det har det vært siden.

Apple har siden den gang satset på å utvikle både maskinvaren og programvaren selv. Motsetningen er Windows. Microsoft lager programmer til PC-er, mobiler og nettbrett. Andre maskinvareprodusenter benytter disse i sine produkter. Strategien har fungert bra for Apple. Det har gjort det mulig for dem å få alt de lager til å snakke sammen uten problemer. Dette er det største problemet når det gjelder kommunikasjon med enheter som ikke er laget av Apple.

Alle Mac-er leveres med programmet iTunes, som for øvrig også finnes på Windows. iTunes brukes til å handle musikk, video og apper, men er også et knutepunkt mellom iPhone, iPad og Mac eller PC. Du må bruke iTunes dersom du for eksempel ønsker å overføre musikk fra Macen til mobilen, eller video fra Mac til iPad. Det er mulig å gjøre dette trådløst via iTunes også, men det enkleste er nok å bruke en ledning. iTunes er også programmet som lar deg ta sikkerhetskopi av iPhone og iPad. Du bare starter iTunes og kobler til iPhone eller iPad med en kabel, så kan sikkerhetskopier gjøres automatisk. Da kopieres nye bilder og videoer du har tatt over til Mac-en eller PC-en automatisk. Det er veldig praktisk. Om du tar fullstendige sikkerhetskopier

av Apple-enhetene dine, kan du på et senere tidspunkt overføre denne sikkerhetskopien til en ny iPhone eller iPad. Den store fordelen med dette er at du da kan få «samme» telefon eller nettbrett om du mister dem, eller kjøper nytt.

iCloud Tilkobling med ledning er nok fortsatt den vanligste måten å koble mobiler og nettbrett til Mac, men det finnes flere andre muligheter for overføring og lagring. Apple tilbyr en skytjeneste som kalles iCloud. En skytjeneste er enkelt forklart en lagringsplass på internett. Om du kobler en Mac til iCloud, kan du umiddelbart få tilgang til bilder, video og annet du har på iPhone og iPad. Apple er ikke den eneste aktøren som har en slik tjeneste, men iCloud fungerer bare med Apples mobiler og nettbrett. iCloud kan også brukes til å ta sikkerhetskopi, slik du gjør med iTunes. Da lagres sikkerhetskopien på internett, og du trenger ikke å koble til iTunes for å ta sikkerhetskopi. Dette kan nemlig gjøres med jevne mellomrom, slik at sikkerhetskopien alltid er oppdatert.

11 nr. 1 // 2014

Om du har en PC med Windows kan du også få tilgang til iCloud. Dette krever imidlertid at du også har en iPad, iPhone, iPod Touch eller en Mac fra før. iCloud-konto følger nemlig bare med Apples egne produkter. For mange er imidlertid ikke iCloud et spesielt godt alternativ for å få tilgang til de samme filene på PC, mobil og nettbrett. Det gjelder for eksempel om du har en Android-telefon, en iPad og en vanlig PC. Det er nemlig ikke mulig å få tilgang til iCloud på en Android-telefon eller et Android-nettbrett. Du finner mer informasjon om hvordan du kommer i gang med iCloud ved å gå til denne adressen: www.apple.com/icloud/ Apple har også utviklet en annen metode for å overføre filer trådløst mellom mobil, nettbrett og Mac. Denne kalles AirDrop, og er enkelt forklart trådløs overføring av enkeltfiler mellom iPhone, iPad og Mac. Fordelen med AirDrop er at du ikke trenger å trykke inn passord eller gjøre noen spesielle innstillinger på noen av enhetene for at det skal fungere. Dette i motsetning til Bluetooth, som ofte krever at du taster inn en kode på enhetene som skal utveksle filer.

Sendingen foregår over trådløst nettverk, så det er heller ikke noe krav at enhetene som skal utveksle informasjon er i umiddelbar nærhet, slik som med Bluetooth. Om du for eksempel vil sende et bilde fra iPhone til en Mac, trenger du bare å passe på at AirDrop er startet på Mac-en, og velge å dele fra iPhone. Da vil Mac-en dukke opp i en liste på iPhone, så er det bare å sende til denne. Verre er det ikke.

Mac kan snakke med Windows Det er kanskje lett å få inntrykk av at Apples produkter bare kan snakke med andre Apple-produkter. Men det er ingenting i veien for å ha en Android- eller Windows-telefon og en Mac-PC. Og har du en Windows-PC kan den enkelt og greit kommunisere med Mac-en. Dette er mulig fordi både Mac OS og Windows støtter en rekke nettverksstandarder. Med andre ord: De snakker samme språk. Det gjør at du kan sende filer mellom en Windows-PC og en Mac på det trådløse hjemmenettverket ditt. Om du for eksempel deler en mappe på nettverket med Windows-PC-en din, kan du

nr. 1 // 2014

få tilgang til denne fra Mac-en din. Det samme er også mulig motsatt vei – altså å dele filer fra Mac til Windows. Dette gjøres ved hjelp av noe som kalles SMB. Vi skal ikke gå inn på de tekniske detaljene rundt hvordan du går frem her, men søker du på Google etter «SMB-deling Mac», finner du enkle veiledninger til hvordan du går fram.

Slik snakker Mac med Android Om du kjøper en Mac-PC, trenger du ikke å ha en iPhone eller iPad. Smarttelefoner og nettbrett med Android snakker helt fint med Mac de også. Men i motsetning til iPhone, trenger du å installere forskjellige programmer for å få dem til å kommunisere. Du trenger ikke å gjøre noe spesielt med Android-telefonen eller -nettbrettet. Alt gjøres på Mac-en. Du trenger å installere programmet «Android File transfer» fra Android.com. Da kan du enkelt kopiere ut bilder, og overføre for eksempel musikk til Android-enheten ved å dra og slippe filer. Dette er faktisk enklere enn om du bruker en iPhone eller iPad, hvor du må bruke iTunes. Om du vil synkronisere bilder og musikk automatisk trenger du imidlertid å installere et program fra produsenten av telefonen din, enten det er HTC, Samsung, Sony eller andre. Disse programmene vil også gjøre det mulig å oppdatere Android-enheten din med ny programvare.

Slik snakker Mac med Windows Phone Om du har en Windows-mobil, for eksempel en Nokia Lumia-modell, trenger du et

eget program for å overføre filer til og fra Mac-en. Denne heter «Windows Phone», og finnes i app-butikken Mac App Store. Dette programmet gjør det mulig å overføre musikk og video ved hjelp av iTunes, og du kan overføre bilder til Apples bildebehandlingsprogram Aperture eller iPhoto. Du finner mer informasjon ved å gå til www.windowsphone.com og søke etter «Synkroniser med Mac».

Slik snakker iPhone og iPad med Android Å utveksle filer mellom iPhone og andre telefoner er ingen enkel sak. Selv om det er mulig å sende filer trådløst mellom Android og Windows Phone, er det ikke mulig å sende filer til iPhone på denne måten. Da trenger du en app på telefonene, som sender filene på en eller annen måte. Det finnes svært mange apper å velge mellom, men husk på at du må bruke samme app på iPhone som du bruker på de andre telefonene. Slike apper fungerer også med nettbrett. En favoritt er appen «Chirp». Denne lar deg dele bilder, lenker og tekst mellom enheter enkelt og greit. I stedet for et avansert oppsett med passord og slikt, bruker appen lyd. Når appen er startet på begge enhetene, velger du hva du vil dele fra den ene, så spiller den av en pipelyd, og vips så mottar du bildet på den andre telefonen. Det er rett og slett veldig lurt. Men det krever altså at begge telefonene er i nærheten av hverandre. Søk etter «Chirp» i App Store på iPhone, Play Butikk på Android.

13 nr. 1 // 2014

nr. 1 // 2014

Slik snakker Android med andre enheter Android snakker enkelt med PC-en din, ter nevnte vi en slik app, kalt Chirp. Den er nok først og fremst egnet til å utveksle bilmen skal du overføre filer til andre tele- der og internettlenker. foner må du ta en omvei. Vil du overføre andre filer, for eksempel video, trenger du en annen løsning. En skytjeneste er da et godt alternativ. Det finnes mange å velge mellom, men vi har mest Android er verdens største mobiloperativerfaring med Dropbox. system. Visste du at hele åtte av ti smartteKonseptet er enkelt: Du laster opp filer og lefoner som ble solgt i fjor, var Android-tele- bilder til Dropbox, og deler dem med andre foner? herfra. La oss for eksempel si at du har en Android får du også på nettbrett, og dette musikkfil på Android-telefonen din, og at er det vanligste alternativet til Apples iPad. du vil dele denne med noen som har en Det finnes også PC-er med Android, men iPhone. Da laster du den opp til Dropbox fra disse har svært liten utbredelse. telefonen din, og velger å dele den derfra. En av de store fordelene med Android er Deretter kan du sende en lenke til filen at det er et åpent operativsystem. Enkelt via e-post, SMS, Facebook og mange andre forklart betyr dette at det er mulig for andre metoder. Om mottakeren har en iPhone, og å tilpasse hvordan det fungerer. Dette åpner du for eksempel sender en lenke via SMS, for en rekke muligheter som iPhone og lastes filen ned til telefonen via internett Windows Phone ikke har. når lenken åpnes. Det gjør det også enkelt å kommunisere Det er også mulig å dele en mappe med med andre plattformer. andre Dropbox-brukere. Filer som lastes opp her blir da umiddelbart tilgjengelig for Android og iPhone de du deler mappen med. Dette kan være En av de vanligste utfordringene er å få An- en god idé om du for eksempel ofte utveksdroid og iPhone til å snakke sammen. I utler bilder med andre. gangspunktet kan du nemlig ikke utveksle Dropbox fungerer også med PC-er. Da kan filer mellom en iPhone og en Android-teledu bare lagre filene dine i Dropbox-mappen fon direkte. på PC-en, så blir de tilgjengelige på mobilen Det vil dermed kreve at du har en app på også. begge telefoner som kan gjøre denne oppDu finner mer informasjon om Dropbox gaven for deg. I artikkelen om Apples enhe- ved å gå til www.dropbox.com. Marius Valle

Android og Windows Phone Android snakker i utgangspunktet ikke bedre sammen med Windows-telefoner enn med iPhone. Det er for eksempel ikke mulig å sende filer trådløst via Bluetooth. Den enkleste metoden er derfor å benytte Dropbox som beskrevet over. Windows-telefoner leveres imidlertid med sin egen skytjeneste kalt SkyDrive. Denne fungerer i grunnen likt som Dropbox. Da er det like greit å heller installere SkyDrive-appen på Android-telefonen, slik at dere enkelt kan dele filer mellom dere. SkyDrive er også et godt alternativ for å dele filer til og fra PC-en.

NCF-deling Mange Android- og Windows-telefoner har en teknologi som kalles NFC. Dette er trådløs kommunikasjon over veldig korte avstander. I praksis betyr dette at du må holde telefonene inntil hverandre. Å dele innhold på denne måten mellom Android-telefoner er veldig enkelt. Du kan overføre bilder og andre filer bare ved å holde baksiden av telefonene mot hverandre. Å dele med Windows-telefoner er imidlertid ikke så enkelt. Du kan i utgangspunktet ikke dele annet enn lenker til nettsteder på denne måten, så i praksis er dette ikke en reell måte å utveksle filer på. iPhone støtter ikke NFC i det hele tatt.

Android og PC-er Android-telefoner og -nettbrett kan enkelt kommunisere med en PC. Har du en Windows-PC trenger du ikke noen som helst programmer for å overføre filer til og fra. I de fleste tilfeller holder det bare å koble mobilen eller nettbrettet til PC-en med en USB-kabel, så dukker Android-enheten opp som en flyttbar stasjon på PCen. Da kan du dra filer til og fra PC-en, akkurat som du flytter filer mellom forskjellige mapper på PC-en. De fleste Android-telefoner og -nettbrett leveres imidlertid med PC-programmer som gjør det enklere å kopiere ut bilder, overføre musikk og behandle andre filer. Se i bruksanvisningen for din Android-enhet for å finne ut hvordan du laster ned programmet til din telefon.

15 nr. 1 // 2014

Internett – hva er lov og hva er ikke lov? Judith Nilsen

Alle som bruker internett, bør oppføre seg som de gjør i det daglige liv, dvs. være høflige og ikke krenke andre hverken i bilder eller med ord. Det betyr også at du ikke bør bruke store bokstaver når du skriver en blogg, e-post eller deltar skriftlig i en debatt. Gjør du det, ser det ut som du skriker! Men selvfølgelig må du bruke store bokstaver der hvor det er grammatisk korrekt. Husk at når du sender e-post kan alt du skriver sendes videre til andre, som så kan bli krenket. Du har egentlig ingen kontroll med hva som skjer med det du skriver på internett. Du må anta at hvem som helst kan lese eller kopiere alt du legger ut. Du skal ikke publisere bilder av andre på Facebook, Instagram, blogg, eller andre steder på nettet, uten tillatelse. Du bør helst ikke publisere bilder av barn i det hele tatt, dersom det er mulig at de kan bli gjenkjent. Det er lov å publisere bilder av en menneskemengde uten å gi enkeltnavn, eller når personene er en del av et landskap eller hendelser som er offentlige. Egentlig er alle som skriver på internett underlagt ‘Vær Varsom-plakaten’ som brukes av avis-redaktører. I utgangspunktet er det opphavsrett på alt som finnes på internett. Det er personer som har produsert alt som ligger åpent. Selv om mye er tilgjengelig, betyr det ikke

at det ikke er opphavsrett på bilder, filmer, musikk, bøker mm. Ikke kopier bilder du finner på internett uten videre. Bildene er beskyttet av opphavsrett eller åndsverksloven. Om du ønsker å finne bilder du kan bruke, kan du søke etter ‘gratis bilder’ eller ‘gratis foto’. Finner du bilder som du ønsker at dine venner eller familie skal få se, kan du sende dem en lenke til bildene. Her er en liste over nettsteder hvor du fritt kan bruke bilder. Likevel forventes det at du skal navngi hvor du fant dem, helst med en lenke. http://www.freefoto.com/index.jsp http://commons.wikimedia.org/wiki/ Main_Page http://www.sxc.hu/ http://morguefile.com/ http://www.openstockphotography.org/ Om du er i tvil, ta kontakt med ansvarlig for websiden for å finne ut om du kan få lov til å kopiere eller bruke innholdet. Det er lov å sitere fra et dokument eller en bok, og også lov til å ta korte klipp fra en film eller en video, men du må nevne forfatteren eller opphavspersonen eller firmaet som eier filmen/videoen. Du kan også søke på ‘gratis bøker’ eller ‘gratis e-bøker’. Mange klassikere er ikke lenger kopibeskyttet. Project Gutenberg har mange bøker fritt tilgjengelig – du finner disse her: http://www.gutenberg.org/catalog/ . Hvordan kan du vite om materialet du er

nr. 1 // 2014

interessert i, er beskyttet? I Norge og EU har tekst beskyttelse mot fritt bruk i 70 år etter opphavspersonens dødsår. Om det eies av et firma, kan det likevel være beskyttet dersom firmaet har patent eller utvidet eierskap til materialet. Det betyr at kommersielle filmer eller musikk vanligvis er beskyttet, og at det er ulovlig å kopiere disse. http://www.clara.no/ er en kilde til informasjon om åndsverkloven, skrevet i en lettlest stil. Fildeling av beskyttet materiale er forbudt. Det betyr at du ikke kan ta en kopi og sende denne videre til andre. To kjente delingssteder, Pirate Bay og Napster, har fått bot. Du kan finne mer om fildeling på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Fildeling Hva med programvare? Programvare er i en særklasse. Her er det lisensavtaler som gjelder. Noen programmer er gratis for private brukere – men ikke for bedrifter. En del programmer som du betaler for, kan

brukes av en begrenset mengde brukere eller maskiner. Andre programmer kan distribueres fritt, og til og med endres. Den siste typen bruker en lisens som heter ‘Creative Commons’. De som er interessert i å programmere, kan finne flere opplysninger på https://creativecommons.org/ Her kan de finne ut hvordan de kan lisensiere sin egen produksjon av bilder mm. Dette webstedet er bare på engelsk. Når du tar i bruk et program og samtykker til betingelser, kan det hende at du ikke har lest alt – eller det kan inneholde juridisk sjargong som du ikke forstår. Det er vanlig at du lover ikke å endre programmet eller kopiere det til andre. Dersom du allikevel gjør dette, kan en programlisens innebære at du mister rettighetene til alt som du produserer med denne. Facebook- lisensen sier at de fritt kan bruke bilder og dokumenter som du publiserer på deres sider.

17 nr. 1 // 2014

nr. 1 // 2014

VFT i offentlig planlegging

Ny digital hverdag når helsa skranter? Velferdsteknologi (VFT) Seniornetts høstavis 2011 hadde en artikkel om «Velferdsteknologi – En god måte å gjøre livet lettere på eller overvåkning?» Artikkelen bygget på «NOU 2011:11; Innovasjon i omsorg» (1). Et samarbeid mellom Bærum kommune, ved Henie Onstad seniorsenter, SINTEF og industrileverandøren Abilia ble beskrevet. To brukere ble intervjuet.

Eli Heiberg

I denne utgaven følger vi opp utviklingen av VFT slik den i dag beskrives i noen offentlige dokumenter (2,3). Vi stiller noen kritiske spørsmål, og peker på utfordringer knyttet til utbygging og bruk i praksis. Et besøk i Oslo kommunes visningsleilighet «Almas hus» gir videre inspirasjon til hva den enkelte kan gjøre for å få et lettere dagligliv hjemme hos seg selv.

Stortingsmeldingen «Meld. St.29 (2012–2013) Morgendagens omsorg» (2) er en oppfølgning av NOU 2011:11. Det samme er Helsedirektoratets: «Velferdsteknologi – Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helseog omsorgstjenestene 2013 – 2030»(3). Begge dokumentene slår fast at bruk av VFT kan være ett av flere virkemidler for å oppnå økt mestring, trygghet og sikkerhet i hjemmet. Ansvar for utbygging og drift av en VFT utbygging er imidlertid ikke tydelig definert og plassert i noen av disse dokumentene. Det skisseres en samlet kostnadsramme på 960 millioner, fordelt med rundt 120 millioner per år for årene 2013 – 2020. Om teknologisk innovasjon og utvikling er inne i denne beregningen er uklart. Det konstateres at dagens offentlige finansiering av VFT har behov for revisjon (3). På den teknologiske siden er utviklingen kommet et stykke på vei. En rekke teknologileverandører tilbyr løsninger til kommunene, men teknologien må tilpasses brukerne av kommunale tjenester. Og det koster. VFT er selvfølgelig også et marked med store økonomiske investeringer og interesser. Helsedirektoratets fagrapport anbefaler at det etableres et eget nasjonalt kompetansesenter for velferdsteknologi. Det bør videre satses på regionale miljøer. Satsningen må følges av tjenesteinnovasjon, og i denne er kommunene gitt en aktiv pådriverrolle. Det foreslås at den kommunale helsetjenesten og NAV, gjennom de kommunale hjelpemiddelsentralene, skal være sentrale aktører for behovsvurdering, godkjenning og distribusjon av de en-

kelte hjelpemidler og tiltak. Standardisering vil videre bli en stor utfordring. I fagrapporten beskrives over 1300 ulike standarder fra anerkjente standardiseringsorganisasjoner i feltet (3). Det vil berøre utviklere og mange bransjer, både i og utenfor helsetjenesten. Samarbeid over faglige grenser blir viktig, ikke minst for å bli enige om hvilke standarder kommunene bør kreve at leverandørene følger. Helsedirektoratet har satt i gang samarbeid med en rekke ulike aktører, internasjonale standardiserings- og bransjeorganisasjoner er sentrale.

Forsøk i gang i mange kommuner Høsten 2013 utlyste Helsedirektoratet 28 millioner kroner til et program for velferdsteknologi. Midlene rettes mot prosjekter knyttet til at eldre skulle kunne bo lengst mulig i egen bolig. Det kom det inn over 200 søknader fra kommuner fra Flekkefjord i sør til Tromsø i nord. Ti prosjekter fikk tildelt midler. Disse er nå under planlegging. Kommunesektorens organisasjon (KS) skal drifte nettverket av kommuner som deltar og videreutvikle et «Veikart for velferdsteknologi» og videre en «Velferdsteknologiens ABC». Det skal videre utvikles en opplæringspakke for ansatte i helseog omsorgssektoren. Det er et krav at alle prosjekter som deltar i programmet skal ha en forskningspartner som kan sikre dokumentasjon. SINTEF nevnes som en sentral forskningspartner. Siden 1990-årene er det opprettet flere regionale sentre for omsorgsforskning. Disse er stort sett lagt til høgskoler og universitet og blant annet lokalisert til Nord-Trøndelag (Steinkjer), Bergen, Oppland (Gjøvik)

og Telemark (Bø). Universitetet i Tromsø og universitetet i Agder (Grimstad). Sentrene skal være forskningsog kompetansesentre innen omsorgsarbeid. Her er det samlet mye kunnskap, først og fremst om gamle menneskers evne og mulighet til å greie seg selv, mestring og livsglede i hverdagen. Velferdsteknologi, som begrep, er ikke spesielt vektlagt i publikasjonene. Som eget tematisk felt er dette er relativt nytt. I kommunenes nye prosjekter skal det blant annet legges vekt på utprøving av digitale trygghetspakker. Trygghetspakken vil inneholde teknologibaserte løsninger med kommunale støttetjenester som skal gi mulighet for at den enkelte kan bo trygt i egen bolig så lenge som mulig. Løsninger som kan inngå i en trygghetspakke kan være ulike digitale huske-hjelpemidler (f.eks. kalenderhendelser eller påslått komfyr), fallsensor, kommunikasjonsløsninger, bevegelsessensorer som styrer lys, døralarm, GPS-sporing utendørs og kroppssensorer for måling av vitale fysiologiske data osv. Fredrikstad kommune har nylig inngått et interregionalt samarbeid med byene Oslo,

nr. 1 // 2014

Gøteborg og Sarpsborg om bruk av VFT hos hjemmeboende eldre. Prosjektet er helt i startfasen og arbeidet med valg både av satsningsområder og gode inklusjonskriterier pågår. I Fredrikstad er man kommet langt i arbeidet med å utvikle en egen digital plattform, dvs. en mulighet for integrering av ulike produkter og tjenester på tvers av ulike media, som f. eks. internett, mobil, TV mm. Gjennom plattformen kan alt som produseres i prosjektet kommuniseres alle deltakere i mellom. Ergo- og fysioterapeuter er de yrkesgruppene i helsesektoren som per i dag er nærmeste kontaktledd mellom den enkelte bruker og tildeling av tekniske hjelpemidler gjennom NAV. Begge yrkesgrupper er opptatt av å ta utgangspunkt i den enkelte brukers individuelle forutsetninger og behov og se på de omgivelser ethvert VFT tiltak skal settes inn i. I en samtale med Norges Ergoterapiforbunds generalsekretær og fagsjef Toril Laberg sier hun: «Det ikke bare er å kjøre på med tiltak. Man må spørre den enkelte; Hva er viktig for deg i livet ditt nå? Hva er utfordringene dine her og nå?»

Til slutt

Kunnskapsbasert praksis

Velferdsteknologi er ikke noe å være redd for. Teknologien det dreier seg om er kommet for å bli, vi er faktisk allerede omgitt av en mengde slike hjelpemidler. Det kan være lys som automatisk blir slått på når du åpner døren eller passerer en skjult sensor som lyser opp veien den korte stunden det tar å passere. Det nye er kanskje å skulle installere slike hjelpemidler hjemme hos seg selv, men målet er å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen – ikke som

erstatning for varme, gode hender og personlig omsorg, men for å gjøre livet i hverdagen enklere å mestre. Rapporten fra Helsedirektoratet skriver: «Vellykket implementering av velferdsteknologi i de kommunale helseog omsorgstjenestene er ikke et spørsmål kun om teknologiske løsninger, men i langt større grad hvordan teknologien innarbeides som verktøy i tjenestenes oppgaveløsning» (3).

Kilder: 1. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg 2. Meld ST 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg 3. Helsedirektoratet IS -1990 Velferdsteknologi. Rapport om implementering av velferds teknologi i de kommunale helse og omsorgstjenestene 2013-2030

Organisering

Velferdsteknologi Teknologi

Laberg (2011) Den velferdsteknologiske sammenheng

Takk til: Produkt

Vigdis Sværen. Fagsjef, Norsk Teknologi, Oslo Une Tangen, Rådgiver, Forskning, innovasjon og digitalisering, Kommunesektorens organisasjon, Oslo Toril Laberg, Generalsekretær og Fagsjef i Norges Ergoterapiforbund, Oslo Knut A. Fiskerud, Rådgiver, Konsulentselskapet Steria AS, Oslo

21 nr. 1 // 2014

Besøk i Almas hus på Aker sykehus Almas hus, som er del av Geriatrisk ressurssenter i Oslo kommune og lokalisert på Aker sykehus, er en demonstrasjonsleilighet som viser hvordan man kan mestre livet i trygge omgivelser. Den viser hvordan hverdagen kan gjøres enklere og tryggere for personer med kognitiv svikt eller demens. For mange blir det store utfordringer etter hvert å fortsette å bo hjemme. De fleste eldre klarer seg bra, men noen trenger mere hjelp enn andre. Almas hus viser mange praktiske løsninger som kan være nyttige for flere som ønsker en praktisk hverdag. Sølvi Kristiansen

Almas hus består av stue, kjøkken, soverom, bad og entre. Enkel og funksjonell. Leiligheten er velutstyrt, de låner eller har fått produkter i gave fra leverandører og NAV Hjelpemiddelsentral i Oslo og Akershus, sistnevnte har en liste over hvilke løsninger og produkter som støttes av folketrygden. Almas hus er også et velferdsteknologisk senter og innenfor dette området skjer det en rivende utvikling. Det meste kan tilpasses, men det må være brukervennlig. Mange kommuner har en ergoterapeut som kan utrede hvilke hjelpemidler som

kan være nyttige for den enkelte bruker og noen få kommuner har en visningsleilighet eller et rom, hvor man kan se hva som finnes. Bruk av velferdsteknologi åpner for at flere kan bo lengre i sine hjem. Behovene er ulike, og det må kartlegges hva den enkelte har bruk for og det må følges opp. Hjemmet må tilrettelegges og noe utstyr som blir installert trenger man opplæring i. Det meste av det som er nevnt i eksemplene under, fikk vi se demonstrert i Almas hus.

Trygghets- og sikkerhetsteknologi

• Alarmer (varme/brann, komfyrvakt, vann, besøk av uvedkommende) • Varsling ved unormale hendelser (fall, døgnrytme, aktiviteter ol.) • Tilkalling av hjelp (behov for assistanse eller pleie/omsorg) • Lokalisering og sporing av person utenfor hjemmet (aktuelt for personer med demens som ikke finner veien hjem)

Kompensasjonsog velværeteknologi

• Rullestol, rullator, høreapparat, forflytningsheiser osv • Toalett m/spyl tørk osv for å ivareta egen personlig hygiene • Omgivelseskontroll v/fjernstyring av lys, varme, vinduer, dører, komfyr ol. • Spillteknologi til hjelp i trening (Wii, X-Box osv)

nr. 1 // 2014

• Hjelp til å huske (medisindosetter som sier i fra når medisinen skal tas, digital planlegger osv) • Robotstøvsuger

Teknologi for sosial kontakt

• Videokommunikasjon (PC, Skype osv) • Webtjenester (nettsamfunn som Face book, Twitter osv) • Robotteknologi (tekniske kjæledyr som f.eks. Paro osv)

Teknologi for behandling og pleie • Hjemmebehandling via PC m/berøringsskjerm og kamera • Kommunikasjon med helsepersonell • Egenregistrering av kliniske data • Sensorteknologi (blodtrykk, vekt, blodsukker osv) Kilde: NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg

Eksempler fra Almas Hus Soverommet må være et trygt sted. De fleste fallulykker skjer om natten i hjemmet. En løsning er et lys som slår seg på automatisk når det registrerer bevegelse. Slike enkle lys går på batteri og kan også kjøpes i vanlige butikker. Det skal være god sikt til toalettet fra sengen. Etter hvert kan det bli viktig at det er en sensor i sengen som varsler når man har vært borte for lenge. Den kan stilles inn

på en tid som er aktuell og det går en alarm til ansvarlige personer. Badet var svært praktisk utformet. Når du reiste deg fra toalettet, var det støttehåndtak til å reise seg og komme seg bort til vasken. Det var støtte hele vegen. Toalettsetet hadde kontrastfarge. I alle rom er god og riktig belysning viktig. Godstolen i stuen kan være en «kommandostol» som er plassert slik at den har sikt til de andre rommene og til en digital planlegger som viser dagsplanen til den eldre. På kjøkkenet er det viktig med komfyrvakt. Induksjonskomfyr er bra, men hvis du glemmer kjelen på platen, kan det oppstå brann også. Nå er komfyrvakt et forskriftskrav når man bygger nytt hus/leilighet. Mange av de teknologiske installasjonene kan tilkalle hjelp når noe ureglementert skjer. Til støtte for mange pårørende er at man kan ha sensorer ved utgangsdøren som varsler hvis den eldre vil gå ut om natten. Alarmen overvåker at døren ikke åpnes på visse tider av døgnet. Et nyttig hjelpemiddel for å holde rede på natt/dag og ulike dager er en kalender eller en digital planlegger. I den siste kan alle aktiviteter legges inn. Alma og mange andre strever med å følge med tiden. Hvilken dag er det i dag, hva er klokken, er det morgen eller kveld. Var det nå jeg skulle til frisør. Alma har en kalender som gir henne støtte og hjelp. På visningen så vi en kuledyne. Den virker slik at vekten på kulene gir trykk mot kroppen og stimulerer huden. Sanseinntrykkene virker både beroligende og modifiserende på hjernens aktivitet og gir økt fornemmelse av kroppen og dens grenser, ro og trygghet.

23 nr. 1 // 2014

Med alderen svekkes også synet, og kontraster og fargevalg blir viktig. Det har ikke noe med teknologi å gjøre, men det er fantastisk hvordan det fungerer på alle måter. Bruk av kontraster gikk igjen i alle rom hvor de vil gjøre en forskjell. I sengen var det lyst laken og mørk dyne. Bordet var dekket med kontraster på spisebrikke og service. Hvis det er hvite vegger på toalettet, markering rundt toalettpapiret. Slik gjøres alt synlig. Likeså er merking viktig. Det blir lettere å se hvor ulike saker er plassert. F.eks. kan det stå «Kopper» utenpå en skapdør. Hjemmet bør være ryddig og oversiktlig, det blir enklere å orientere seg. Det er uante muligheter for hjelpemidler som kan lette tilværelsen. På dette området vil det komme stadig nye løsninger for ulike behov.

Hvem besøker Almas Hus? • Publikum • Helsepersonell • Beslutningstakere Publikum - personer med demens eller kognitiv svikt, deres ektefelle, barn, barnebarn og venner. Helsepersonell – ergoterapeuter, ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten, fastleger o.l. Beslutningstakere – politikere, kommuneleger, arkitekter, sykehjemsutbyggere.

• Hva kan hjelpe • Hvem kan hjelpe • Hvordan går vi frem

Takk til: Ida Wulff Jacobsen, Geriatrisk Ressurssenter, Helseetaten, Oslo kommune

nr. 1 // 2014

Trygge spor Rett bruk av teknologi gir økt trygghet og mestring i en krevende livssituasjon. Hans (73) har Alzheimer og bor sammen med sin yrkesaktive kone i egen leilighet. Han liker ikke å være hjemme mens kona er på jobb, og farter mye rundt både til fots og med tog. Vanligvis kommer han hjem selv, og han har som regel med seg telefon slik at hans kone kan ringe ham. Men det har vært episoder hvor han ikke har kommet til avtalt tid, og ektefellen har måttet lete etter ham. Ektefellen opplever at det gir økt trygghet for henne at hun kan finne ham dersom han ikke kommer tilbake, og økt frihet for ham. Hans synes ikke han har bruk for GPS, men aksepterer å ta den med seg fordi det gir trygghet for hans kone. Ekteparet liker å reise og benytter GPSen på sine reiser i inn- og utland. Den gir trygghet og er til nytte på ukjente steder og i store folkemengder hvor man lett kommer bort fra hverandre.

Dag Ausen, SINTEF

Historien om Hans illustrerer godt hvordan lokaliseringsteknologi kan hjelpe personer med demens og deres pårørende i hverdagen. Demens er den lidelsen som fører til flest år med alvorlig funksjonstap på slutten av livet og krever store ressurser av den kommunale omsorgstjenesten. Det er anslagsvis 70 000 personer med demensdiagnose i Norge, og mange av dem har ønske og behov for å være fysisk aktive og oppleve en meningsfull hverdag. Personer med demens kan gå seg bort i sitt eget nabolag, uten å vite hvor de er, hvordan de kom dit, eller hvordan de skal finne veien tilbake til sitt eget hjem, og dette kan føre til alvorlige hendelser og leteaksjoner. Dersom dører må låses kan dette begrense fysisk aktivitet og redusere livskvalitet. Dette har vært utgangspunktet for prosjektet Trygge spor, et innovasjonsprosjekt hvor fem kommuner samarbeider om å utvikle kunnskap om bruken av GPS. Målsettingen med arbeidet er å bidra til at personer med demens opplever en tryggere og mer aktiv hverdag. Prosjektet skal også se på pårørendes situasjon og vurdere hvilken nytte ansatte i kommunale pleie- og omsorgstjenester mener bruken av GPS gir.

Savnede personer med demens i Norge Det finnes ingen statistikk på dette området, men ut fra oppslag i media, andre kilder som politiet, er det mulig å fastslå at samfunnet bruker betydelige ressurser på å lete etter savnede personer med demens hvert år. Bak hver leteaksjon er det mye fortvilelse, håpløshet og utrygghet både hos pårørende, pleie- og omsorgspersonell og letemannskaper.

25 nr. 1 // 2014

Norsk folkehjelp har anslått at det er opp mot 1.000 slike leteaksjoner i Norge hvert år. Det er svært viktig å finne personene raskt, da erfaringen viser at 25 % av de som ikke blir funnet i løpet av 24 timer omkommer.

Økt trygghet og sikkerhet Resultatene fra første fase av prosjektet viser at bruk av GPS gir økt trygghet for både pårørende og for personalet i pleie- og omsorgstjenesten. Så godt som alle rapporterer at de opplever økt trygghet og sikkerhet ved at de kan lokalisere bruker dersom det oppstår en situasjon. Mange rapporterer at det ikke har vært nødvendig å bruke GPS så ofte, men vissheten om at man kan lokalisere bruker om nødvendig, gjør at pårørende og personalet får en tryggere og bedre hverdag. Flere pårørende rapporterer at bruk av GPS har gjort det lettere å håndtere hverdagen og bruker kan bo lengre hjemme.

Mange brukere utrykker at de opplever det trygt at pårørende eller personalet kan finne dem, dersom de går seg bort. En bruker fortalte: «Det e jo nesten som æ har ei egen barnpi, og det gjør det trygt!» Andre rapporterer at de føler seg trygge siden de kan trykke på alarmknappen og varsle om de trenger hjelp.

Livskvalitet - mestring i hverdagen Mange gir uttrykk for at bruk av GPS kan gi dem bedre muligheter til å mestre hverdagen og fortsette å leve et selvstendig liv, på tross av at sykdommen utvikler seg og fører til funksjonssvikt. Muligheten for å ha et aktivt liv og ta selvstendige valg i forhold til når man ønsker å gå ut, hvor man ønsker å gå, om man ønsker å gå sammen med andre er grunnleggende ønsker for de fleste mennesker, også mennesker med orienteringssvikt. Utsagn som: «Hun får friheten, som hun elsker overalt på denne jord» rapporteres fra mange.

nr. 1 // 2014

Gode resultater, men også behov for mot hvilke andre tiltak som kan benyttes bedre produkter og systemer for å forhindre at personer går seg bort. Konklusjonene fra første fase av prosjektet baserer seg på erfaringer fra 55 brukere, deres pårørende og ansatte i kommunale pleie- og omsorgstjenester. Bruk av lokaliseringsteknologi bidrar til økt trygghet, frihet, selvstendighet og livskvalitet for personer med demens og deres pårørende. Dette gjelder for både hjemmeboende og personer som bor på institusjon eller annen form for bofellesskap. Resultatene viser at bruken av varslingsog lokaliseringsteknologi ofte er det minst inngripende tiltaket som gir personen økt frihet, mobilitet og selvstendighet, og at tiltaket oppleves som fravær av tvang. Videre peker prosjektet på utfordringene knyttet til mottak og håndtering av alarmer og varsler, og foreslår at en modell med sentralisert alarmmottak og lokal oppfølging utredes videre som en mulig løsning. Lokaliseringsteknologi må vurderes opp

Sannsynligvis er slik teknologi mindre inngripende enn låsing av dører og medisinering. Etiske vurderinger, kartlegging av individuelle behov, faglig kompetanse og tilrettelegging av teknologi og tjenester er viktige forutsetninger for forsvarlig og vellykket bruk av varslingsog lokaliseringsteknologi. Det er viktig med en klar ansvarsplassering og individuelle vurderinger for å følge opp og eventuelt lokalisere bruker. Det bør innhentes informasjon fra brukers nærmeste pårørende om hva bruker sannsynligvis ønsker i de tilfeller der bruker ikke er i stand til å uttrykke dette selv. Man skal være seg bevisst at både teknologi og organisering har begrensninger. Håndteres ikke teknologien riktig, blir GPS løsningen en falsk trygghet.

27 nr. 1 // 2014

Seniornett deltar i europeiske prosjekter om velferdsteknologi

Helge Klitzing

EU bruker milliarder av euro på forskningsog utviklingsprosjekter hvor bedrifter, forskningsmiljøer og brukere i europeiske land samarbeider om å fremskaffe nye produkter. Spesielle utfordringer som Europa står overfor er styrende for pengebruken. Blant disse er den stadig voksende eldre delen av befolkningen. EU har derfor etablert et eget program – AAL , Ambient Assisted Living – med et totalbudsjett på 600 mill euro for å støtte utvikling av det som har den norske betegnelsen velferdsteknologi: Teknologi som skal gjøre det lettere for eldre å greie seg selv i sitt eget hjem og å være aktive og mobile. Enkel bruk, tilpasset eldre brukere er helt essensielt. Derfor er det et absolutt krav at representanter for sluttbruke-

ren deltar. Det er her Seniornett kommer inn. Vi er en av ganske få organisasjoner i Europa som har medlemmer i denne aldersgruppen og samtidig har fokus på ny teknologi. Seniornett er derfor svært ettertraktet og blir stadig spurt om å delta. Her er fire grunner til at Seniornett har svart ja til deltagelse i noen slike prosjekter: – Vi innvirker på produkter som kan bli til nytte for våre medlemmer. – Vi bygger et nettverk i Europa som vi kan lære av. – Det gir et tilbud til medlemmer som syns det kan være interessant å være med å prøve ut nye produkter og å innvirke på utformingen. – Det gir Seniornett noen, relativt beskjedne, inntekter. Pr februar 2014 deltar Seniornett i tre slike prosjekter sammen med deltakere fra Spania, Italia, Frankrike, Tyskland, Østerrike, Kypros, Romania, England og andre fra Norge. I alle disse er vår hovedoppgave å bidra til at produktet blir nyttig og enkelt å bruke for eldre uten spesiell teknologikunnskap. Tidlig i prosjektet inviteres våre medlemmer til å være med i fokusgrupper hvor brukerkrav (hva skal produktet kunne gjøre og hvordan skal det se ut for brukeren) blir diskutert. Senere inviteres medlemmer til å være med å prøve ut produktet og gi tilbakemelding om brukervennlighet og nyttige (og ikke så nyttige) app funksjoner.

nr. 1 // 2014

MobileSage – den mobile vismann – en ny smarttelefon app Hovedideen er å gi brukere – med en smarttelefon – hjelp der og da: – til å finne frem til ønsket sted – til å bruke billettmaskinen han/hun står foran – til få informasjon om en bygning som passeres, osv. Smarttelefonen fungerer som en slags personlig assistent. Måten det gjøres på blir tilpasset den enkelte brukers personlige preferanser og vedkommendes bruk over tid. Prosjektet avsluttes i april 2014. Nettside: www.mobilesage.eu

T&Tnet – Travel and Transport ved nettverksbygging Dette er en hjelp til planlegging og gjennomføring av reiser. Hvordan jeg kan komme meg fra A til B ved hjelp av offentlig kommunikasjoner, ved å gå eller sykle – eller kanskje en kombinasjon av disse. Det skal T&Tnet hjelpe til med.

Planleggingen kan skje på en PC, mens smarttelefonen brukes til hjelp underveis. Det skal være mulig å legge inn begrensninger på hvor langt en vil gå, om trapper skal unngås, osv. Brukeren kan legge inn tips om interessante steder, gode restauranter, toaletter, osv. slik at andre brukere får glede av dem. Systemet inneholder også en del som gjør det mulig for vennegrupper å planlegge reiser sammen og som sier ifra dersom en du har definert som venn befinner seg i nærheten. Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2014. Nettside: ttnet-aal.eu

Personal IADL Assistant

PIA – støtte til dagliglivets aktiviteter hjemme Ved hjelp av instruksjonsfilmer som vises på nettbrett får brukeren hjelp til dagligdagse gjøremål i hjemmet. Sensorer plassert i rommene gjør det mulig for systemet å velge filmer som er relevante for hvor brukeren befinner seg. På kjøkkenet kan det være: «Hvordan etterfylle kaffemaskinen», i baderommet: «Hvordan regulere vanntemperatur i dusjen». PIA inneholder et verktøy som gjør det enkelt å produsere slike instruksjonsfilmer slik at pårørende og andre hjelpere kan gjøre det på egen hånd. Dessuten følger det med en del som åpner for at hjelpere kan utveksle kunnskap, erfaringer og egenproduserte instruksjonsfilmer. Prosjektet avsluttes i februar 2015.

29 nr. 1 // 2014

Datakurs og sydenferie Deltagerne er så ivrige at de ikke ville ha pauser i undervisningen. Seniornett har i flere år samarbeidet med Alfa Travel om å arrangere datakurs samtidig med at man er på ferie i Spania. I november 2013 var igjen en gruppe på tur til fiskerlandsbyen Villajoyosa som ligger nær Alicante. – Vi blir helt overveldet over hvor godt dette tilbudet blir mottatt og hvor fantastisk en slik kombinasjon av intensivt kurs og avslappende ferie fungerer, sier Siss Oustad. som er frivillig medarbeider i Seniornett og har ansvaret for kursopplegget på turene. Hotell Allon viste seg som et flott hotell å holde datakurs på. Det er alltid spennende om datanettverket er godt nok på hotellene man bruker, men Hotel Allon hadde bra nettverk uten problemer av noe slag. I tillegg til de daglige kursøktene var det lagt opp til tre utflukter.

Nytt kurs i november Seniornett kurs/ferie-samarbeid er en populær måte å lære data på. Seniornett og Alfa Travel planlegger nå en ny «sydenferie med datakurs» til Spania. Turen går tilbake til Hotel Allon i Villajoyosa. Tidspunktet blir første del av november som i fjor. Selve kursdelen utvikler seg hele tiden i pakt med dataverdenen. Til nå har tilbudet vært faste kurs for nybegynnere og viderekommende. I det nye opplegget vil det være mindre av fast dataopplæring i tradisjonell forstand. Det vil være større mulighet i å velge det man ønsker ut ifra sitt eget ståsted. Ikke minst vil bruk av nettbrett få et større fokus siden bruken av disse har eksplodert det siste året. Mer informasjon kommer på hjemmesiden www.seniornett.no og www.alfatravel.no. Ønsker du å få tilsendt brosjyre når den er klar, kan du kontakte Siss Oustad på e-post: siss_oustad@hotmail.com / mob. 928 09 330 eller Kjetil Ruud hos Alfa Travel på telefon 32 25 08 70.

Seniornett Norge flytter Hovedadministrasjonen i Seniornett flytter 31. mars til Dronningens gate 6 i Oslo, ikke langt fra våre tidligere lokaler i Nedre Slottsgate. Gårdeieren sa opp alle i gården i Nedre Slottsgate 13 og planlegger storstilet utbygging av nye butikker. Postadressen er den samme. Vi får da større og lysere lokaler med bedre arbeidsmiljø for våre frivillige og ansatte. Nå er det seks fast ansatte ved kontoret og omkring femten frivillige.

Vi vil også få bedre plass for support og service, og mulighet for å holde kurs i egne lokaler. De nye lokalene er i femte etasje, og det er heis. Vi følger opp i heisen om nødvendig. Vi vil fremdeles være lett tilgjengelig for de som besøker oss, og ser frem til stor aktivitet i de nye lokalene. Forsidebildet viser inngangen til våre nye kontorer.

31 nr. 1 // 2014

Regionale samlinger – veiledning for veiledere Joop Cuppen

Nøkkelen til suksess i klubbene er frivillige personer som ønsker å bidra med opplæring, veiledning, problemløsning m.m. I mange klubber blir disse personene kalt for veiledere, men de blir også kalt frivillige, guider, instruktører, konsulenter, mentorer, rådgivere eller til og med støttekontakt. Mest av alt vil de i mange tilfeller blir sett på som et slags «Orakel». Her brukes veileder fordi det betyr en person som hjelper andre med råd og deling av kunnskaper for å lede dem i riktig retning. Det er denne kunnskapsformidlingen innenfor IKT, som er hovedmålet for Seniornett og klubbene. Resultatet av en spørreundersøkelse i

klubbene viste at den største utfordringen de har i dag er å få og/eller beholde et tilstrekkelig antall frivillige/veiledere. Befolkningsutviklingen tilsier at det i overskuelig fremtid vil bli flere og flere pensjonister med rimelig gode digitale kunnskaper. Kan klubbene få kontakt med disse seniorene i sitt nærmiljø kan de være viktige ressurspersoner, for eksempel som veiledere. Mange av klubbene har vanskeligheter med å skaffe tilstrekkelig med veiledere. En av grunnene er at veiledere opplever at de har manglende kunnskap til problemløsninger, spesielt tekniske problemstillinger. Det oppstår lav mestringsfølelse og dermed manglende motivasjon til å fortsette som veileder.

nr. 1 // 2014

Seniornett er kjent med dette og er i gang med et opplæringstilbud (workshops) til veiledere/potensielle veiledere i klubbene. Dette er en sentral oppgave for Seniornett Norge. Slike workshops er holdt og holdes over hele landet. Klubbene har fått tilsendt et spørreskjema angående tekniske workshops fordi vi ønsker å tilrettelegge best mulig etter veiledernes behov. Responsen på spørreskjemaet var veldig bra. Dette gir oss mulighet til å tilpasse innholdet til den enkelte regionale samling, hvor målet med samlingene er at deltakerne får et optimalt utbytte. En ønsket bieffekt med slike samlinger er - i tillegg til økte kunnskaper av diverse problemløsninger - verdien av å treffe «likesinnede» fra andre klubber. Dette kan på sikt føre til et fruktbart samarbeid klubbene imellom, noe som muligens vil kunne løse problemet med manglende veiledere. Geografiske utfordringer vil selvfølgelig også spille inn her.

Med et tilstrekkelig antall veiledere vil klubbene lettere kunne opprettholde et variert læringstilbud - og dermed øke/opprettholde interessen for klubben, samt fordele arbeidsoppgavene og ansvaret for å drive en sunn og aktiv Seniornettklubb. Seniornett tror på at dersom klubbene skal kunne gi kunnskapsoverføring innen et vidt spekter av data, vil det være en stor fordel at dette vil skje ved samarbeid mellom klubber, og ikke minst enda større grad av opplæring fra Seniornett. Spesielt godt fungerende klubber kan være en drahjelp/støtte til klubber som av forskjellige grunner fungerer mindre bra eller har et lavt aktivitetsnivå. Også her vil Seniornett sentralt kunne ha en viktig rolle som f.eks. støttespiller eller den som hjelper klubbene til å lage gode avtaler. Det vil bli mange lærerike og givende samlinger som alle kan se fram til. Vi gleder oss til å møte alle dere i de små og større klubber.

33 nr. 1 // 2014

Seniornett Strømmen Seniornett Strømmen ble startet på Strømmen bibliotek 30. september 2008 etter et datakurs for nybegynnere der. Initiativtakere var Judith Nilsen fra Seniornett Norge og Bjørn Chr. Carlsen fra The Gathering. Turid S. Ødegård, klubbkontakt

Klubben startet med 17 medlemmer. Det ble valgt et styre bestående av 4 medlemmer. Alle i det første styret har sluttet og vi har ikke fått noe nytt styre. Nå ønsker vi oss en god leder og et nytt styre, men det er ikke så lett å få til. Frivilligheten (tidligere Frivillighetssentralen) hjalp oss med fine lokaler på Velferden på Strømmen. Der ble det installert internett. Vi ble sponset av NextGenTel og Bjørn Chr. Carlsen, Thore Dypsund og Karsten Floden gjorde jobben.

Fra og med onsdag 7. januar 2009 har vi hatt internett på Velferden, Strømsvn. 66B. Vi møtes nå hver onsdag kl. 15.30 og holder på til ca. kl. 17.30 (18.00). Mange medlemmer har sluttet og nye har kommet til. Vi er nå ca. 35 medlemmer. Det kommer 10-15 på hvert møte. Vi kommer sammen og hjelper hverandre så godt vi kan. Noen kan litt, andre litt mer og noen nesten ingen ting. Vi har med våre egne pc-er. Det burde være greit, men det byr også på problemer, for alle pc-ene er jo forskjellige og har forskjellige program. Det burde vært mer likt. Vi har det hyggelig på møtene, tar oss tid til en kopp kaffe, men vi lærer ikke så mye og vi vil så gjerne lære noe mer om bruken av data. Det blir jo snart et must for oss alle. Vi har nylig fått kontakt med andre Seniornett-klubber og håper på å låne instruktører av dem. Vi har også kjøpt ny prosjektor og fått veiledningshefter fra Seniornett Norge.

nr. 1 // 2014

Sikker ditital post til innbyggerne Fra Difi

Mot slutten av året kan innbyggerne kostnadsfritt velge en digital postkasse hos e-Boks eller hos Digipost for å motta brev digitalt fra det offentlige. Bare innbyggeren selv har tilgang til sin digitale postkasse. Der vil posten være tilgjengelig når som helst og hvor som helst. Brev fra offentlig sektor kan lagres i postkassen så lenge innbyggeren selv ønsker.

Rett til å reservere seg: Før måtte du gi et aktivt samtykke for at en statlig virksomhet eller kommune kunne sende vedtak og andre viktige brev til deg på nett. Nå må du derimot gi beskjed hvis du ønsker vedtak og andre viktige brev på papir i stedet for på nett. Dette kaller vi å reservere seg. Reservasjonen vil gjelde for alle statlige virksomheter og alle kommuner.

ID-porten

ID-porten er en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester. Over 3 millioner innbyggere har tatt i bruk ID-porten, og benytter denne løsningen til sikker kommunikasjon med stat og kommune. ID-porten brukes av over 300 offentlige virksomheter og gir tilgang til over 400 forskjellige tjenester. Når du bruker ID-porten kan du velge om du vil logge inn med MinID, BankID, Buypass eller Commfides.

Viktig å vite: • Hvis du aldri har registrert mobilnummer og e-postadresse via ID-porten, blir det ingen forandringer. • Forandringene gjelder bare den som tidligere har registrert eller kommer til å registrere mobilnummer og e-postadresse via ID-porten. • Hvis du tidligere har gitt pårørende eller andre adgang til å logge deg på via ID-porten og de har registrert ditt mobil nummer og din e-postadresse, vil du fremover få digital post fra stat og kommune. Foretrekker du å få viktige brev fra offentlig sektor på papir, kan du reservere deg via grønt nummer 800 30 300 eller på www.norge.no • Er du usikker på om du har registrert deg via ID-porten, kan du ringe grønt (gratis) nummer 800 30 300 og høre. De kan også hjelpe deg med innlogging. • Det vil ikke ha økonomiske eller andre konsekvenser for deg å fortsette å motta post i papir. • Sikker digital post er ikke det samme som e-post. E-post har ikke tilstrekkelig kvalitet og sikkerhet til å sende alle typer brev. Den digitale postkassen er sikker nok til å formidle taushetsbelagte opplysninger, og er laget slik at brev med personlig og beskyttelsesverdig informasjon kan oppbevares trygt og sikkert over tid.

35 nr. 1 // 2014

nr. 1 // 2014

Digital deltagelse og kompetanse for alle 2017 (Digidel) Tore Langemyr Larsen

Vi leser på regjeringens hjemmesider at: Paul Chaffey, statssekretær for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, har satt i gang prosjektet Digital deltakelse 2017. Målet er å redusere antall innbyggere som ikke er på nett og bidra til å styrke den digitale kompetansen i befolkningen. – Det er en utfordring at grupper i befolkningen av ulike grunner ikke er på nett. At noen står på utsiden er rett og slett en utfordring for demokratiet. Det vil vi gjøre noe med, sier Chaffey. Dette er jo et prosjekt som vi i Seniornett varmt applauderer. Vi har håpet på et slikt prosjekt i lengre tid: at offentligheten ser problemet med de rundt 400 000 nordmenn som aldri har brukt PC eller internett og bestemmer seg for at slik kan vi ikke ha det. Videre leser vi fra prosjekt-dokumentene: Prosjektets formål I tråd med målsetting nr. 1 og 2 i Meld. St. 23 (2012-2013) Digital agenda for Norge skal prosjektet Digital deltagelse og kompetanse for alle 2017, bidra til å 1) gi alle som har mulighet til det en anledning til å komme seg på nett, og 2) tilrettelegge for at det finnes et relevant og målrettet opplærings tilbud til dem med liten eller svak IKT-kompetanse.

I sum skal dette prosjektet bidra til at innbyggerne skal ha tilstrekkelig kompetanse til å bruke IKT og internett på en sikker og trygg måte. Regjeringen har i tillegg pekt på Seniornett, som en frivillig forening, og vil at vi skal være en del av den sentrale prosjektgruppen i tiltaket. Det ser vi på som en stor anerkjennelse av vårt arbeid og vil gå til oppgaven med liv og lyst. Det er dette vi er gode til – å få seniorene på nett! Prosjektet er i oppstartsfasen i disse dager og det ligger en del oppgaver rundt planlegging og forberedelser i tiden fremover, men i løpet av høsten burde prosjektet være i gang for alvor. Så hva betyr dette for Seniornett, da? Det blir en dugnad der alle klubbene i Seniornett vil spille en viktig rolle. Vi får sannsynligvis nye samarbeidspartnere som den lokale kommunen, skoler, lokale bedrifter, VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk), Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og sikkert flere som blir med i prosjektet. Men i prinsippet skal vi jobbe med det vi kan: få seniorene på nett. Nå blir det med flere partnere og hjelpere rundt oss, sannsynligvis.

Elektronisk postkasse Dette prosjektet er tett knyttet opp mot offentlighetens satsning på å kommunisere med alle sine innbyggere digitalt ved hjelp av en elektronisk postkasse. Danskene har kommet litt lengere enn oss med sitt

«e-boks» prosjekt som til nå har over 3,5 millioner brukere. Der har det gått ganske smertefritt, faktisk regner den danske offentligheten med å spare rundt 1 mrd. kroner per år ved dette tiltaket. Dette er skattepenger som vi vet. Den norske offentligheten sender ut 125 millioner brev til sine borgere per år så det er ikke bare kroner, men også trær som blir spart. Det er interessant at i Danmark så er det seniorene som har vært flittigst i å ta e-boks i bruk. Ungdommen henger etter og nå har de startet en kampanje som heter Har du også brug for hjælp fra din farmor til at komme i gang?

Penger og trær er nå en ting. Mangel på tilgang til e-post og internett skaper isolasjon og færre muligheter fremover. …. rett og slett en utfordring for demokratiet, sier Chaffey. Vi i Seniornett vet hvor viktig det er å beherske digitale media for å være med å delta. Og vi skal hjelpe til!

Direktoratet for forvaltning og IKT

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Et nettverk av kompetanse og frivillighet Vi står overfor mange nye utfordringer i året som kommer. Seniornett vil gjerne være med på denne utviklingen. For å kunne gjøre en god jobb, trenger vi en sterk organisasjon som står rede til å ta et krafttak, og som vil bidra med sin brede kompetanse, sitt solide nettverk og robuste organisasjon, se vår brosjyre.

✃

Ja! Jeg vil bli medlem i *Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalklubb: Andre kommentarer:

får jeg: For kr. 250,- i året t lefon og via nette • Fri PC-hjelp på te 3 ganger i året • Seniornettavisen tekniske tips og • Månedsbrev med oppdateringer våre 200 lokale • Tilgang til en av r Seniornett-klubbe tt.no deler: Se seniorne Flere medlemsfor

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002, sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no