Seniornettmagasin 2 2014

www.seniornett.no nr. 2 | september | 2014 15. ĂĽrgang

Er jeg en digital borger?

Passord

14

Apper Side

Side

Side

8

Symboler

28

ke jon om .

2 nr. 2 // 2014

Innhold

September 2014

Leder

3

SeniorSurf-dagen og kommunene

4

Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Dag Gravem Hansen Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers

Kort om sikkerhet, brannmur og antivirus

5

Å starte Windows 8

6

Du kommer ikke utenom gode passord

8

Symboler du må kunne

12 14

Journalistiske bidragsytere: Tore Johan Brevik Solveig Johanne Kne Tore Langemyr Larsen Marius Valle

Ordforklaringer for nybegynnere

16

Hurtigtaster – snarveier på PCen

18

Enkel tekstbehandling

19

Ordforklaringer for litt erfarne brukere

20

E-post – hvorfor og hvordan

22

Apper til Apples iPhone og iPad

28

Apper til Android-mobiler og -nettbrett

30

Apper til Windows-mobiler og -nettbrett

31

Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg

Bli kjent med tastaturet på PCen Bli kjent med tastaturet på nettbrett og smarttelefon

Foto: Morten Eckersberg, Kirsten Moe, Torbjørn Tandberg Tegning: Geir Helgenved Logobruk Grafisk formgiving: www.idetrykk.no

markedsføring av lotteriverdige formål

Trykk: Avis Trykk AS, Hamar Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 21.000

Slik rydder du på smarttelefonen og nettbrettet Landsmøtet 2014

32 34

Alle kan lære data!

35

Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Logo liggende Tlf. 22 42 96 26 Foretrukken logo.

Besøksadresse: Dronningensgate 6, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

edssorm går

Vil du bli medlem av Seniornett ?

e en

ålene

Ring 22 42 96 26, gå inn på høyre spalte på www.seniornett.no eller send inn skjemaet på side 36.

prøver.

kiv tsider

Logo stående Benyttes i tilfeller hvor liggende logo

10

3 nr. 2 // 2014

Leder Dette magasinet er det 15. i rekken av SeniorSurf-publikasjoner.

I og for seg ikke et stort tall, men det er et stort sprang med tanke på den utviklingen vi har sett i dataverdenen og har ­formidlet til våre medlemmer og veiledere.

Da den første avisen kom ut var det ganske få som hadde PC. Vi hadde Windows 98 eller kanskje Windows 95 som operativsystem. Etter som årene har gått har vi sett en serie nye versjoner fra XP, Vista, Windows 7 til Windows 8 og nå ligger Windows 9 på lur.

Det er også en større del av medlemmene som med tiden har skaffet seg en Apple-maskin. I tillegg er det Android-baserte PCer, smarttelefoner og ­padder, alle er små datamaskiner med sine versjoner av operativsystemene.

Alt dette gjør det komplisert for klubbenes veiledere og undervisere. ­Medlemmene kommer med sine enheter arvet etter barn, med et av de eldre operativsystemene og trenger hjelp og støtte. Hvis ikke hjelpen finnes ­lokalt ringer de til Seniornett sentralt for å få rettledning videre.

I dette nummeret går vi inn på noen av de nyere enhetene med deres programvare både når det gjelder PC, smarttelefon og pad. Det er enkle artikler som dekker nybegynnerens behov og også den litt øvete som ønsker en repetisjon.

Det er artikler om sikkerhet for å beskytte dine dokumenter og å hindre ­angrep av virus, ormer og trojanere. Heldigvis finnes det gode antivirus­ programmer som er gratis.

Sist, men ikke minst, en artikkel om passord. Det er en nødvendig sikkerhet for å hindre andre i å ta seg inn på din maskin. Kommer de inn, kan de stjele passord du har lagret, ta seg inn i epostadressene dine og drive annet hærverk.

Thomas Eckersberg Redaktør

4 nr. 2 // 2014

SeniorSurf-dagen blir, også i år, et stort landsdekkende IT-arrangement.

Som markering vil statssekretær Paul ­Chaffey holde den offisielle åpningen.

Dette foregår 11. september på ­Deichmanske bibliotek, filial Majorstuen i Oslo.

foto: torbjørn tandberg/krd

SeniorSurf-dagen og kommunene

Solveig Johanne Kne

Første nummer av foreningens avis utkom til den første SeniorSurf-dagen i 2000. Den så dagens lys på Deichmanske bibliotek, ­filial Majorstuen. Det var da slagordet ­«bestemødre på data» ble formulert. ­Holdningen har i alle år vært at IKT skal være for alle.

Biblioteket, hvor PC-utstyr allerede den gang var tilgjengelig for publikum, ble ­første tilholdssted for initiativtakerne.

Noen av dem er ennå aktive i Seniornett.

SeniorSurf setter fokus på opplæring.

Stat og kommune ønsker i større og større grad å kommunisere med innbyggerne via nett. Flere og flere tjenester i hverdagen blir i dag formidlet via nettet. Det gjelder for eksempel nettbank, bestille billetter og å finne opplysninger.

Digital kompetanse anses i dag som en basisferdighet i likhet med lese, skrive, regne. Men det er ennå langt frem til at ­nivået av kunnskap i befolkningen har nådd et tilfredsstillende nivå. Spesielt

de eldre generasjoner ligger dårlig an: ca. 400 000 seniorer er ennå – per 2014 – ikke på nett (TNS Gallup).

På SeniorSurf-dagen vil Seniornett ­Norge samarbeide med kommuner (via ­bibliotek, frivilligsentraler mv) om å gi ­seniorer tilbud om dataopplæring.

Møteplasser i de fleste kommuner er ­lokaler og utstyr som bibliotek /frivillig­ sentraler stiller til disposisjon. Dessuten vei­ledere som vil gi hjelp og råd til de ­lærelystne seniorer som ønsker å takle den ­digitale hverdagen bedre.

Seniornett har kontaktet alle kommuner i landet med oppfordring om å komme til møteplassene for å informere om kom­ munens arbeid med å digitalisere kommuni­kasjonen med innbyggerne.

Vi oppfordrer alle til å se etter kunn­ gjøringer lokalt på oppslag eller i medier.

Lykke til med arrangementet og det ­videre samarbeidet fremover!

5 nr. 2 // 2014

Kort om sikkerhet, brannmur og antivirus Når PCen din er koblet til internett, trenger du å beskytte deg mot de farene som ­finnes slik at uvedkommende ikke får ­adgang til PCen din. I verste fall kan passord til nettbank, e-post, Facebook og annet komme på avveie. Dette kan brukes til å handle i ditt navn på internett. Vi skal samtidig ikke overdrive de reelle farene, men sannsynligheten er heldigvis ikke stor. Du bør først og fremst beskytte deg mot innbrudd, virus og skadelig programvare.

Brannmur En brannmur overvåker det som kommer inn fra og det som går ut til internett. Den kan stenge for uønskede internettilkob­linger utenfra. Den kan også blokkere u ­ ønskede internettilkoblinger ut til internett.

Det er to typer brannmur. Den ene finnes i ruteren eller internettmodemet ditt. Den andre finnes i PCen din. En PC med Windows har allerede en brannmur innebygget.

Brannmuren trenger du i utgangspunktet ikke å gjøre noe med så lenge den er aktiv.

De vanligste «låsene» er som regel allerede stilt inn.

Antivirus Et annet sikkerhetstiltak er antivirus. ­Hensikten med antivirus er å oppdage ­programmer som kan være skadelige. Slike programmer går gjerne under fellesbetegn­ elsen «virus», selv om et datavirus egentlig er en helt spesifikk type skadelig programvare. Andre typer virus er f.eks. ormer og trojanere.

Antivirusprogrammer beskytter deg mot en hel del forskjellige farer. De fleste av disse møter du på internett, og felles for alle er at de forsøker å komme inn på PCen din ved å utgi seg for å være noe annet enn det de er.

I mange tilfeller vil du få et varsel om at programmet du vil laste ned er skadelig før du har installert det på PCen din.

For at dette skal fungere skikkelig må du sørge for at antivirusprogrammet er opp­datert. De fleste antivirusprogrammer kan oppdatere seg selv automatisk, så ­lenge PCen er koblet til internett.

Du kan bare ha ett antivirusprogram på PCen. Skal du laste ned et nytt antivirusprogram, må det gamle slettes først.

Gratis antivirus Det finnes mange forskjellige antivirus­ programmer å velge mellom. Noen koster penger, andre er gratis. Den gode nyheten er at gratis antivirus gjerne fungerer like bra som alternativene som koster penger.

Her er noen gratisløsninger du kan ­installere på PCen din,: • Avira http://www.avira.com/en/ avira-free-antivirus • Avast! http://www.avast.com/en-no/ free-antivirus-download • Microsoft Security Essentials http:// windows.microsoft.com/nb-NO/ windows/products/security-essentials • AVG Anti-Virus Free http://free.avg.com/ ww-en/free-antivirus-download.tpl-crp Har du Windows 8 program, har det innebygget virusprogram.

6 nr. 2 // 2014

Å starte Windows 8 Når du har kjøpt PC og får den hjem, er det en del ting du må ha i orden.

Strømkabel følger med maskinen.

Vi vil her se på det første som møter oss når vi slår på PCen. Vi forutsetter her at du har installert Windows 8.

På-knappen finner du på oversiden av tastaturet som en liten rund ring med strek i eller en smal knapp med samme ved ­siden av. Klikk på den, og PCen er i gang.

Når du har skrevet inn passordet og ­trykket på pilen, kommer skjermbildet til Windows 8 opp.

Nederst på skjermbildet er oppgave­ linjen. Helt til venstre er Start-knappen. Når du flytter markøren dit og klikker, kommer du til startskjermen. Her ligger det noen programmer kalt Fliser. Klikker du på en av disse, f.eks. Kart, kommer du inn i kart-­ programmet. Øverst i ruten er Lukk-knappen (et rødt kryss). Når du klikker på det, kommer du tilbake til startskjermen. Klikker du på ­flisen nederst til venstre, kommer du ­tilbake til skrivebordet.

Den neste knappen på oppgavelinjen forestiller en arkivskuff med gule mapper.

Klikker du på denne, kommer du til Denne PCen (også kalt Biblioteket). Her ser du en katalog over det som er på PCen. Først 6 hovedmapper: Bilder, Dokumenter, Musikk, Nedlastinger, Skrivebord og Videoer. Disse kalles systemmapper og er grunnlaget i mappesystemet i Windows 8.

Under det er en oversikt over enheter og stasjoner. Her vil logoen for en minnepinne vise seg når den er satt inn i maskinen.

Å skrive en tekst Når du skal skrive en tekst, oppretter du et Word-­dokument ved å klikke på flisen W på Start­skjermen. Da får du opp et ark å skrive på.

For å gi det et navn går du opp på Fil og klikker Lagre som. Da kommer det opp et vindu. På linjen Filnavn gir du dokumentet et navn, f.eks. Huskeliste.

Minnepinne Minnepinnen er et godt hjelpemiddel for å flytte et dokument fra en maskin til en ­annen, og den er et godt lagringsmedium f.eks. for å sikre doku­ menter. Den settes inn i en USB-port som finnes på siden av PCen. Vi skal nå se hvordan vi kopierer ­Huskeliste fra PCen over på en minne­pinne. Vi klikker på Fil øverst til venstre. Det kommer opp en meny. Klikk på Lagre som. Da kommer det opp et vindu. Der ­finner vi logoen for ­minnepinnen. Det ­markerer vi og klikker på Lagre. Da er ­dokumentet på minne­ pinnen.

Å komme på internett Du må ha et internett-abonnement. Hvis du ikke allerede har det, kan du bestille det hos en bredbåndleverandør. Du vil da få en bekreftelse i posten hvor det står når bredbåndslinjen blir aktivert.

7 nr. 2 // 2014

Du får også et modem i posten. Du må vente med å installere det til bredbåndslinjen er aktivert. Det følger med en brukerveiledning «Slik kommer du i gang». De fleste leverandører av bredbånd gir råd og hjelp på telefon. Telefonnummeret finner du i bekreftelses-brevet.

Det følger et passord med modemet.

Det skal du bruke ved installasjonen.

Når installasjonen er ferdig, kan du gå ut på internett og lese e-post, bruke nettbank og finne områder som er av interesse for deg.

Skru av maskinen

På høyre side av skjermbildet ligger en meny kalt «Perlemeny». Den har Søk, Del, Start, Enheter og Innstillinger.

Perlemenyen har lett for å bli borte.

Trykker du på C og Windowsknappen på tastaturet, holder den seg i ro.

Klikk på Innstillinger nederst, og det kommer opp et vindu med flere valg.

Klikk Strøm og du får tre valg: Hvilemodus, Avslutt og Start på nytt. Klikk Avslutt.

Da skrur maskinen seg av.

Andre måter å avslutte: Har du fått problemer og ikke kan følge den oppsatte prosedyren, kan du trykke på Ctr + Alt + Del på tastaturet.

Når du vil avslutte og skru av maskinen, er det en prosedyre du må følge. Skru ikke av maskinen direkte med På-knappen!

Les Seniornett-magasinet nummer 2/2013 hvis du vil vite mer om Windows 8.

8 nr. 2 // 2014

Du kommer ikke utenom ­ gode passord Tore Johan Brevik

Den som bruker data, må bruke passord.

Ikke før har du slått på maskinen, spørres det om et passord eller en PIN-kode. Og ­beveger du deg ut på nettet eller skal oppdatere programmer, vil du trenge passord.

De late og glemske Både unge og gamle sliter med å huske passord, og mange velger da den enkle, dumme og mest farlige løsningen – å bruke det samme passordet over alt. Og for å ­gjøre det enda verre, brukes det kanskje et

navn på noen i familien og et fødselsår.

Og verst av alt: De skifter aldri passord.

Ditt beste dataforsvarsverk Gode passord er ditt viktigste forsvar mot stadig økende og sofistikert kriminalitet på nettet. I det siste har vi sett at flere kjente nettsteder er blitt angrepet og at kunde­ informasjon er blitt stjålet.

Du må lage deg unike passord for alle viktige steder som f.eks har noe med personopplysninger, bank, penger, e-post o.l. Dersom du velger samme passord for ulike netthandeltjenester, så er det som om du skulle bruke samme nøkkel til leilighet, h ­ ytte, bil

9 nr. 2 // 2014

og bankboks. Kriminelle får da e ­ nkel adgang til alle nettkontiene dine. Så bruk ikke det samme passordet for et t­ ilfeldig diskusjonsforum på nettet som når du bestiller flybilletter, eller bruker nett­banken.

Bruker-ID og passord gir deg tilgang til bestemte tjenester og programmer. Dersom noen har fått tak passordet ditt kan de opptre som deg, og dette kan selvsagt medføre mange uheldige konsekvenser.

Passord skal være hemmelige Det er så og si umulig å huske mange, ­lange og forskjellige passord.

Men de viktigste må du lære, som f.eks. hovedpassord til PC, mobil og passord til nettbank og e-post.

Oppgi aldri passord eller PIN-koder til noen. Mange programmer på PCen din kan tilby å huske passordet til neste gang du logger deg inn. Benytt aldri denne funk­ sjonen.

På maskiner som brukes av flere, må du alltid huske å logge ut. Lukk også alle nettleservinduene.

Lag deg sterke og gode passord Et passord skal være umulig å gjette for ­andre, men lett å huske for deg. Det bør være så langt som mulig og helst bestå av store og små bokstaver, spesialtegn og tall.

Ikke bruk æ, ø og å.

Lag dine egne passord som er unike for deg. Bruk en setning som er knyttet til noe som du husker. Passord som bare består av vanlige ord bør være mer enn 20 tegn.

Dersom du har mellomrom og tegn kan det være kortere.

Du kan for eksempel lage en setning som du vil huske: «Det var i Halden i 1950 Terje forlovet seg med Kari!» Ved å velge de første bok-

stavene i setningen og tallene, får du dette sterke passordet: DviHi1950TfsmK! Ta deg tid til å lage noe liknende, ikke bruk dette eksempelet.

Et annet og kortere kan være tatt ut fra en bok eller en sang: «Gutta fra Calcutta, kara fra Sahara!» som blir til passordet: GfC,kfS! (merk at komma og utropstegn er tatt med).

Dataprogram og tjenester som husker for deg Noen har funnet det enklest å installere en såkalt passord-manager. Dette er et program som lager og husker passord for deg, alt du trenger å huske er ett universalpassord.

Kjente slike program er f.eks. ­«1Password», «LastPass» og «KeePass» (Se i ­Wikipedia).

En passord-manager bør du laste ned fra en leverandør du stoler på. Gjør godt for­arbeid og bestem deg for en løsning som er i utstrakt bruk. Se etter gode anbefalinger på nettet og i datablader. Last alltid ned programmet fra leverandørens egen hjemme­side.

Passordene oppbevares i et kryptert, ­digitalt hvelv enten på en «sky» online, på en minnepinne eller på maskinen din. Slike skytjenester er blitt utsatt for angrep og et sterkt nøkkelpassord som relativt ofte ­skiftes ut, anbefales.

Skjul passord og PIN-koder for andre Til slutt, tenk over hvor og hvordan du ­bruker passordene dine. Ser noen over skulderen din eller leser på leppene dine?

Skulle noen ringe og spørre om pass­ ordet ditt, med begrunnelse i at de er dataog sikkerhetsfolk som må sjekke opp internettforbindelsen, så er det nok noen som prøver å lure deg til å oppgi passordet ditt.

10 nr. 2 // 2014

Bli kjent med tastaturet på PCen

Når du driver med tekstbehandling, skriver du teksten ved hjelp av tastaturet.

Når du er i gang med skriving, vil det neste tegnet du skriver på tastaturet bli plassert i teksten der hvor skrivemerket står.

Her skal vi vise et eksempel på et tastatur som brukes til en vanlig, stasjonær PC. Tastaturet på en bærbar PC kan se noe annerledes ut, men bokstavfeltet er likt.

På bærbare maskiner kan du lett koble til et ekstra tastatur.

Tastene som er spesielt viktige i forhold til tekstbehandling er: 1) Tegntastene: disse har ett, to eller tre tegn på tasten.

2) Shift (skift): Holdes nede samtidig som man trykker på en bokstavtast for å skifte til stor bokstav, eller for å skrive det andre symbolet på en tegntast, f.eks. tegnet & på talltasten 6.

3) Caps Lock: Låser store bokstaver, må trykkes ned igjen for å oppheves.

4) AltGr (alternativ gruppe): Gir deg det tredje symbolet på en tegntast. Du ­holder tasten nede samtidig som du trykker en tegntast. Da får du fram symbolet som ofte er plassert nederst til høyre på tasten. Tegnet @ (krøllalfa) er viktig i denne sammenhengen.

5) Mellomromstasten: lang tast uten noe symbol, brukes til å lage mellomrom mellom hvert ord. Tegnet vises bare som et blankt mellomrom. Men det oppfører seg som de andre tegnene ved at det tar plass i teksten slik at en av slettetastene må brukes for å slette det.

6) Enter: Høyrepilen med hake brukes ­oftest til å be maskinen utføre en kommando, gjerne på internett. Har du for eksempel skrevet en internettadresse i adressefeltet, bruker du Enter for å be maskinen åpne nettsiden.

11 nr. 2 // 2014

Tasten benyttes også for skifte av linje og/eller begynne på et nytt avsnitt.

Et trykk skifter til nytt avsnitt i et tekst­ dokument eller lager et større mellomrom mellom avsnitt. Enter flytter skrivemerket til første plass på neste linje.

I tekstbehandling skjer linjeskift automatisk når du kommer til slutten av l­injen.

7) Rett venstrepil: Sletter tegn til venstre for skrivemerket.

8) Del eller Delete: Sletter tegn til høyre for skrivemerket.

9) Piltaster: høyre, venstre, opp, ned.

Flytter skrivemerket: → Går ett tegn til høyre ← Går ett tegn til venstre ↑ Går en linje opp ↓ Går en linje ned Aksent over en bokstav får du ved å bruke en av tastene med aksenttegn på. Du trykker aksenttasten først, deretter bokstaven, f.eks. à á ä â ñ.

Bruk av mus Musa er et supplement til tastaturet, og den brukes som regel til å styre muse­ pekeren på skjermen. Musepekeren kalles som oftest markør, og den skifter ­ut­­se­ende, avhengig av hvilket program du har satt i gang. Før du har startet p ­ rogrammet, f.eks. når du nettopp har ­startet PCen, ­vises ­pekeren som en skrå pil.

Ved å peke og klikke på et symbol, styrer du hva PCen skal utføre.

Klikk betyr et trykk på en museknapp. Det er venstre museknapp som menes hvis ikke høyre museknapp er spesielt nevnt.

Dobbeltklikk med venstre museknapp er to raske klikk som aktiverer en kommando ­direkte. Vanskelig for nybegynnere. Du kan i stedet klikke en gang på det aktuelle ­stedet, som da blir merket, som regel blått.

Trykk deretter Enter-tasten (høyrepilen med hake i enden) på tastaturet.

1) Venstre museknapp brukes til å starte et program ved å klikke på program­ symbolet som markøren peker på.

2) Høyre museknapp brukes til å få opp en menyliste over de mulighetene du har i øye­ blikket. Det gjør at du kan jobbe hurtig­ere.

3) Rulleknappen (i midten) brukes ­­ til å rulle skjerm­ bildet opp eller ned dersom ­skjermen ikke dekker hele arbeidsområdet.

Brukes på samme måte som piltastene helt til ­høyre på tastaturet.

På bærbare maskiner er det en berørings­ matte (touchpad) som fungerer som en mus. Den kan være lettere å bruke om du skjelver på hånden. Ved å bevege en finger på denne flaten, beveges musepekeren over skjermen. Matten har også erstatning for museknappene, enten i form av egne knapper under selve matten, eller det går an å klikke på selve matten i nederste ­venstre og høyre hjørne. Slik kan du bruke både berøringsmatte og vanlig mus i kombinasjon.

12 nr. 2 // 2014

Bli kjent med tastaturet på nettbr Når du skal skrive på et nettbrett, bruker du også tastatur.

Det kommer på skjermen når du for eksempel skal skrive en e-post.

 





 





 











Tastatur fra Samsung Galaxy.

Her viser vi to eksempler på trykkfølsomme tastaturer. De kan være litt forskjellig på andre nettbrett, men i hovedsak inneholder de det samme.

Når du skriver vil det neste tegnet bli plassert i teksten der hvor skrivemerket står.

De viktigste tastene er:

andre symbolet på en tegntast, f.eks. tegnet & på talltasten 6.

4) Mellomromstasten: den lange tasten nederst. Den brukes til å lage mellomrom mellom hvert ord. Tegnet vises bare som et blankt mellomrom. Men det ­oppfører seg som de andre tegnene ved at det tar plass i teksten slik at en av slette­tastene må brukes for å slette det.

1) Bokstavtastene 2) Tall- og tegntastene 3) Shift (skift): Holdes nede samtidig som man trykker på en bokstavtast for å skifte til stor bokstav, eller for å skrive det

5) Enter, Retur eller bøyd pil: et trykk på denne skifter til neste linje. I tekstbehandling skjer linjeskift automatisk når du kommer til slutten av linjen.

Enter (Retur) brukes også på internett til å be maskinen utføre en kommando.

13 nr. 2 // 2014

rett og smarttelefon    

 



   

 Tastatur fra iPad.

Har du for eksempel skrevet en internettadresse i adressefeltet, bruker du Enter (Retur) for å be maskinen åpne nett­ siden.

6) Slettetasten (Venstrepil med kryss) Sletter tegn til venstre for skrivemerket.

7) Valg mellom bokstavtastatur og tall­ tastatur og videre til tegntastatur.



 



Skjermen er trykkfølsom, dvs. at du kan s­ tyre prosessene med å trykke på skjermen.

Du kan forstørre/forminske ved å samle/ spre fingrene sammen mens du har k ­ ontakt med skjermen, og du kan skrolle/bevege skjermbildet med å dra fingeren i den ­retningen du ønsker.

Du kan skrolle/bevege skjermbildet med å dra fingeren i den retningen du ønsker.

8) Legge ned tastaturet fra skjermen.

Du kan koble til et ekstra tastatur.

Tastaturet på smarttelefoner fungerer stort sett etter samme prinsipper. Du kan også bevege fingrene over skjermen og flytte på symbolene.

14 nr. 2 // 2014

Symboler du må kunne – Alle må ikke læres på en gang.

Roterende hjul eller Timeglass viser at datamaskinen jobber. Du må vente til det er ferdig, før du kan bruke musa igjen. Når det forsvinner, er datamaskinen ferdig med jobben.

Markøren, en loddrett strek, viser hvor du er på skjermen. Den flyttes med musa.

Skrivemerket eller innsetningspunktet, en blinkende, loddrett strek, viser hvor du kan begynne å skrive.

Lagre-knappen lagrer den åpne filen.

Skriv ut-knappen gir beskjed til skriveren (printeren) at den skal skrive ut filen.

Angre-knappen) gjør om det siste du gjorde på datamaskinen i tekstbehandling og regneark. Har du sløyfet et ord eller en hel side, tar maskinen det fram igjen. Har du flyttet en del av teksten til en annen plass, kan du få den tilbake ved å bruke angre-knappen.

Du kan angre flere ganger tilbake.

Det er tre knapper som går igjen i de fleste skjermbildene. Disse finner du øverst til høyre på skjermen.

Minimer-knappen minimerer siden, det vil si at den legger seg som et ikon på nederste linje (oppgavelinjen) på skjermen. Siden kan hentes opp igjen ved å klikke på dette ikonet.

NB! Om du skrur av maskinen, vil siden ikke ligge der når du skrur maskinen på igjen.

Gjenopprett ned-knappen forandrer skjermbildet.

Når de to firkantene vises, er nåværende skjermbilde så stort som det kan bli og fyller som regel hele skjermen. Denne knappen lager et mindre vindu.

Når du skal ha full skjerm igjen, klikker du på den samme knappen som da heter Maksimer.

Lukk-knappen lukker det dokumentet (filen) du har åpent. Hvis du har endret noe, får du spørsmål om du vil lagre det.

På internett lukker du vinduet du har oppe med denne knappen.

15 nr. 2 // 2014

På internett forandrer markøren utseende etter funksjon.

Pilen viser hvor du er på skjermen. Spissen på pilen markerer hvor du er.

Hånden viser at du holder markøren over en lenke.

Om du trykker ned venstre museknapp vil lenken føre deg til en annen side.

Tilbake-knappen tar deg tilbake til den forrige siden du var inne på.

Frem-knappen tar deg frem igjen. Kan bare brukes etter at du har bladd deg tilbake. Dersom du ikke har vært tilbake, vil knappen være grå og kan ikke brukes.

Hjem-knappen (Home) tar deg til startsiden din.

(Denne siden har du valgt selv.)

Stopp-knappen avbryter nettleseren. Brukes dersom du har skrevet inn en adresse eller klikket på en lenke og er i gang med å søke, men vil avbryte før den nye siden kommer opp. Ofte aktuelt fordi søkingen tar for lang tid.

Oppdater-knappen brukes når du vil at nettleseren skal hente siden du er inne på, på nytt. Da får du med eventuelle oppdateringer.

Favoritter (Bokmerker) viser adresser som du selv har lagret til dine favorittsider. Dermed er de lett tilgjengelige.

Symbolene kan ha litt forskjellig utseende og farge.

16 nr. 2 // 2014

Ordforklaringer for nybegynnere @ – krøllalfa (at på engelsk). Brukes

alltid i e-postadresser (se nedenfor). Det skiller navnet på adressaten fra adressen (kontor@seniornett.no). @ får du ved å holde AltGr-tasten nede og så trykke tallet 2. På iPad er det en egen tast.

Adressefelt – tekstfelt der du skriver

adressen til nettstedet du vil inn på.

Adressen er oftest www. først og landskode til slutt (f.eks. www.seniornett.no)

Blogg (weblogg) – er et personlig nettsted i dagbokformat som inneholder lenker og betraktninger over valgte tema. Andre kan kommentere og delta i diskusjonen uten å opprette egen blogg.

Bredbånd – overfører store datamengder i løpet av en gitt tid.

Dot (engelsk) – punktum.

E-post – en melding sendt over internett.

Den sendes til en eller flere adressater, men er ikke åpen for alminnelig visning.

E-postadresse – din personlige adresse som gjør at e-posten kommer fram til deg.

Eksempel: ola.nordmann@seniornett.no

Fil – en samlet enhet som opptar lagringsplass, f.eks. et Word-dokument, en Excel-tabell eller et bilde.

Internett – et verdensomspennende

nettverk av datamaskiner. De mest utbredte tjenestene på nettet er World Wide Web, www, og e-post. Vanlige former for informasjon er tekst, bilder og lyd. Du kan også bruke internett til å handle.

Ikon – er et bilde eller et symbol som identifiserer et program eller en funksjon som er tilgjengelig på PCen og som du kan peke og klikke på.

IKT – informasjons- og kommunikasjons-­ teknologi.

Lagre – filer du ønsker å ta vare på.

Du må gi den et navn og angi en mappe å legge den i før du kan lagre den på PCen.

Laste ned – hente informasjon (dokumenter, bilder og lignende) fra internett så du kan lese og lagre det på datamaskinen.

Lenke (link) – tar deg videre til en ny side eller bilde på internett ved at du klikker på lenken. Både tekst og bilde kan være ­lenker, og merkes best ved at markøren blir en pekende hånd.

Logge inn – registrere deg ved hjelp av brukernavn og passord som gir deg tilgang til et lukket system.

Mapper – opprettes for å arkivere filer

om samme emne som del av et arkiveringssystem.

17 nr. 2 // 2014

Multimedia – integrasjon av tekst, lyd,

bilde og video.

Nettleser – program som brukes for

å koble seg på internett, f.eks. Internet Explorer, Mozilla Firefox, Opera, Safari, Google Chrome.

Sikkerhetskopi – kopi av en eller flere

filer som du overfører til en CD, en minnepinne eller en ekstern harddisk. Kopien bør oppbevares på et trygt sted.

Skrolle (scroll) – bevege en skjermside opp eller ned.

Spam (søppelpost) – masseutsendt

e-post mottakeren anser som overflødig, unødvendig eller uønsket. Det finnes ­programvare som stopper spam.

Surfe – vandre rundt på World Wide Web. Når du ser på en internettside, vil du ofte finne lenker til andre sider. Klikker du på en lenke, åpner du en ny side.

Søke – målrettet aktivitet for å finne

informasjon på internett om noe du ønsker kunnskap om.

Søkemotor – hjelper deg å finne informa-

sjon på www. Du skriver inn ett eller flere stikkord i søkefeltet, og søkemotoren finner fram til nettsteder som inneholder informasjonen du søker. Du må ofte søke flere ganger med forskjellige stikkord.

Eksempler på søkemotorer er: Kvasir (norsk), Google, Yahoo, Bing (inter­nasjonale).

Vedlegg (attachment) – dokumenter

(tekst, bilder, tabeller osv.) som kan ­sendes med e-post. Mottageren må først åpne e-posten for å kunne lese vedlegget.

Virus – uønskede, fiendtlige programmer som kan ødelegge dine programmer og datafiler. Kan overføres på forskjellige måter; via internett som for eksempel e-post og www. E-post bør bare åpnes dersom du kjenner avsenderen!

Antivirus-program beskytter datamaskinen mot å bli infisert ved å gjennomsøke maskinen, gjenkjenne og fjerne datavirus. www (World Wide Web) – verdensveven er den delen av internett der man deler dokumenter og tjenester via nettsteder (også kalt nettsider, websider eller hjemmesider).

18 nr. 2 // 2014

Hurtigtaster – snarveier på PCen Ctrl + C Kopierer det merkede området Ctrl + W Lukker fanen du er i

Tegning:Geir Helgen

Istedenfor å peke og klikke med musa, kan du bruke en eller to knapper på tastaturet.

– Mindre sjanse for musesyke – Mer effektiv jobbing – Lagre og avslutte korrekt selv om musa eller skjermen går i stykker – Lettere for mange funksjonshemmede – OBS! Hurtigtaster kan ha forskjellige funksjoner i forskjellige program Hold Ctrl- eller Alt-tasten nede og trykk tegnet du ønsker

Her er et utvalg for bruk på internett: Ctrl + + Zoomer inn slik at skrift og ­bilder blir større Ctrl + – Zoomer ut slik at skrift og bilder blir mindre Ctrl + 0 (null) Tilbakestiller til original ­størrelse Ctrl + P Skriver ut – mange nettsteder har imidlertid en egen utskriftsfunksjon som gjerne gir en ­penere utskrift Ctrl + F Søker etter tekst på nettsiden

Page Down Går ned et skjermbilde Mellomrom Går ned et skjermbilde Page Up Går opp et skjermbilde Shift + Mellomrom Går opp et skjermbilde Home Går til toppen av nettsiden End Går til bunnen av nettsiden Ctrl + Shift + Del Åpner vinduet for sletting av netthistorikk Mange av de videre hurtigtastene for tekstbehandling kan for øvrig ofte også benyttes for eksempel når man skriver e-post.

Her er et utvalg for tekstbehandling: F1

Åpner hjelpemenyen i ­programmet du har åpent Ctrl + S Lagrer et dokument Ctrl + C Kopierer det merkede området Ctrl + X Klipper ut det merkede området Ctrl + V Limer inn det kopierte eller ­utklippede området Ctrl + Z Angrer – Har du skrevet feil, ­fjerner den det du sist utførte.

Kan gjentas, for flere trinn tilbake Ctrl + A Merker alt i teksten/ dokumentet/­nettsiden Ctrl + P Skriver ut – Her kan du be om mer enn ett ­eksemplar, få arket stående eller liggende Home Går til begynnelsen av linjen End Går til slutten av linjen Ctrl + Home Hopper til begynnelsen av dokumentet Ctrl + End Hopper til slutten av dokumentet – kanskje flere sider fremover

19 nr. 2 // 2014

Enkel tekstbehandling Dokumentet du skal jobbe med, vises på skjermen i form av et hvitt ark med tekst.

Det er to symboler, markør og skrive­ merke, som du bruker når du skal skrive.

Markøren vises som en tynn, svart, loddrett strek med tverrstreker øverst og nederst.

Den kan du flytte rundt i teksten, mens skrivemerket står fast.

Skrivemerket (den loddrette, blinkende, svarte streken) viser hvor i teksten du er.

Neste tegn vil bli skrevet inn der hvor ­skrivemerket står.

Skriv inn bokstaver (tegn eller tall). ­Mellomrom mellom ordene lager du med mellomromstasten. Store bokstaver lages med Shift-tasten nede. Funksjonen til de andre teksttastene kan du lese om på ­Tastatur side 26 – 29.

Teksten skifter automatisk til neste linje når den første er full.

Du lager avsnitt med Enter-tasten.

Tastaturet brukes til å skrive tegn på skjermen. Touchpad eller mus brukes til å flytte markøren dit du vil fortsette å skrive.

Du kan bruke markøren til å flytte skrivemerket til et annet sted i teksten. Det gjør du ved å flytte markøren dit du vil og så klikke med venstre museknapp.

Retting Skal du ta vekk noen bokstaver eller tall, bruker du en av de to rettetastene, se ­under Tastatur.

Men tenk deg at du har avsluttet et brev med «Hilsen Per», og etterpå finner ut at du vil føye til et ord.

I eksemplet viser vi hvor skrivemerket og markøren befinner seg før og etter til­ føyelsen av ordet «din» mellom «hilsen» og «Per».

1. Hilsen Per | I Flytt markøren til mellomrommet 2. Hilsen I Per | Klikk på venstre museknapp 3. Hilsen|I Per Skriv ordet «din» 4. Hilsen din|I Per

Merke et område (f.eks. en tekst eller et bilde) Sett markøren på begynnelsen av det du vil merke, f.eks. den første bokstaven i det ­første ordet.

Trykk ned venstre museknapp og hold den nede.

Flytt musa slik at markøren beveger seg bortover og nedover, til du har fått merket det området du vil. Se hvordan det har ­skiftet farge.

Nå kan du kopiere området, klippe det ut og flytte det til et annet sted, fjerne det, skifte skrift, understreke og mye mer.

20 nr. 2 // 2014

Ordforklaringer for litt erfarne brukere Apps (applications)

Ekstern harddisk

– små programmer som kan installeres på smarttelefoner og andre datasystemer.

De kan lastes ned gratis eller mot en mindre betaling fra forskjellige leverandører (app-stores).

Gode, gratis eksempler er trafikanten.no, yr.no og matprat.no

– kobles til datamaskinen og gjør det enkelt å øke minnekapasiteten.

Samtidig som data enkelt kan overføres til en annen maskin, transporteres til et annet sted eller sikres fysisk i en safe eller et hvelv.

Brukes også til sikkerhetskopiering.

Brannmur (firewall) – sikkerhetssperre

Linux – Et gratis, åpen kilde operativ­ system som er et alternativ til Microsoft Windows. Linux videreutvikles av tusenvis av programmerere verden over. Mange ser på dette som den største fordelen med systemet.

plassert mellom et privat og et offentlig/ åpent nettverk som tillater eller blokkerer tilgang eller utveksling av data basert på forhåndsdefinerte regler. Hovedhensikten med en brannmur er tilkoblingssikkerhet for informasjon.

Domene – registreringssystem for ­ dresser på internett. Alle datamaskiner a på Internett har en egen IP-adresse som består av tall. For at brukerne skal slippe å huske en lang tallrekke, knytter domenenavnsystemet (DNS) unike domenenavn til IP-adressene.

Domenenavn består av et varierende antall ledd, men har i Norge oftest formen firmanavn.no. De brukes blant annet i webadresser (http://www.firmanavn.no) og i e-post­adresser; fornavn.etternavn@firmanavn.no).

Drivere – programmer som fungerer som bindeledd og tolk mellom et operativsystem og en datamaskins inn- og utenheter.

Microsoft Office – Microsofts kontor-

pakke med forskjellige programmer. ­Avhengig av pakken inneholder den visse kombinasjoner av tekstbehandlings­ systemet Word, regnearket Excel, presen­ta­ sjonsprogrammet PowerPoint, databaseprogrammet Access og e-post-programmet Outlook og annet.

Minnepinne (memory stick) – en liten lagringsenhet som kobles til en USB-port på datamaskinen. Minne­ pinner har høy over­ føringshastighet og stor lagringskapasitet.

21 nr. 2 // 2014

Mobilskanning – Fotografering ved

hjelp av smarttelefon av tekst eller bilder til eget bruk eller videresending.

Modem (Modulator-DEModulator) –

benytte et annet mobilnett (det besøkte nettet), utenfor hjemmenettets geografiske dekningsområde, for å få tilgang til mobiltjenester. Husk å slå av roaming når du er i utlandet.

enhet som sørger for at digitale signaler kan overføres på vanlige telefonlinjer.

Nettradio/nett-TV – via internett kan

du spille av et valgt program selv om det er flere dager siden det ble sendt. På NRK.no ligger programmet tre uker etter sending.

Gå inn på nrk.no og klikk på NRK NETTRADIO, som du finner i det blå toppfeltet til høyre for NRK-logoen. Velg en kanal, f.eks.

P1, og et program. Klikk på lyden og den begynner automatisk.

NettTV fungerer på samme måte.

Du ser og hører en video med det valgte programmet akkurat slik det ble sendt.

Open Office

– gratis kontorpakke utviklet av Sun Microsystems. Den er et godt alternativ til Microsoft Office.

Podcasting – en sammenslåing

av iPod og broadcasting (kringkasting).

Det er en måte å distribuere filer på, i form av lyd og video, over internett. Du abonnerer på bestemte radio- eller TV-programmer, f.eks. fra NRK, og de lastes ned automatisk på din PC.

Roaming er et engelsk uttrykk som

brukes også på norsk for å betegne at sluttbruker av mobiltelefon med kundeforhold til et spesifikt mobilnett (hjemmenett) kan

Server – en datamaskin som tilbyr en

eller flere tjenester til andre datamaskiner (klienter) over et datanettverk.

Streaming er overføring av data, bilder

eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere. Streaming innebærer midlertidig kopiering av data til arbeidsminnet. Det innebærer ikke varig lagring hos mottakeren, i motsetning til nedlasting.

USB-port

(Universal Serial Bus) – en inngang/kontakt på datamaskinen din. Maskinen har ofte flere USB-porter. De brukes til å koble andre enheter til maskinen, for eksempel skriver, mus, minnepinne osv.

22 nr. 2 // 2014

E-post – hvorfor og hvordan Dersom du vil sende eller motta e-post, trenger du en e-postadresse.

Den kan se slik ut: kari.nordmann@gmail.com Tegnet @ heter krøllalfa, og deler ­adressen i to. Det som står etter @ er ­firmaet eller e-posttjenesten adressen ­hører til. Det som står før @ er personen, avdelingen eller annet.

Du må bruke den helt nøyaktige ­adressen når du skal sende en e-post. ­Skriver du ett tegn feil, vil ikke e-posten komme frem til mottakeren.

Slik får du e-post Det er lett å få en e-postadresse. Det eneste du trenger er PC, nettbrett eller ­mobil med tilgang til internett.

Det finnes mange forskjellige tjenester som tilbyr e-postadresser. I dette eksem­ pelet har vi gått ut fra den populære e-posttjenesten Gmail. Den drives av Google, som også tilbyr tjenester som Google ­internettsøk og videonettstedet YouTube.

Kom i gang med Gmail Åpne nettleseren og skriv inn adressen: gmail.com Trykk deretter på den røde knappen ­Registrering i øverste høyre hjørne. Du får opp et skjema du skal fylle ut.

Etter at du har fylt inn navnet ditt må du velge et brukernavn. Dette kommer til å bli e-postadressen din. Et godt tips er å bruke navnet ditt. Det eneste kriteriet er at det kun inneholder en kombinasjon av tall, bokstaver og punktum. Æ, ø og å kan ikke brukes.

Det er mange som bruker Gmail, og noen som heter det samme som deg kan ha tatt navnet som sitt brukernavn. Du vil i så fall få beskjed om dette når du fyller inn bruke­ rnavnet du vil bruke. Da kan du forsøke å skrive et tall bak. Eksempel: «Kari.Nordmann2».

Så skal du velge et passord. Det må inneholde minst åtte tegn. Det er viktig at du husker dette passordet, du vil trenge det for å få tilgang til e-posten din.

Fyll deretter inn fødselsdato om du vil.

Har du et mobiltelefonnummer er det greit å legge inn dette også. Da kan du få en SMS med passordet ditt om du skulle glemme dette senere.

Siste steg er å fylle inn ordene i bildet.

Du må skrive inn nøyaktig de ordene som står her. Dette er en måte å sjekke at det er en person som fyller ut skjemaet, og ikke en datamaskin.

Du må hake av for å godkjenne Jeg samtykker i Googles Vilkår for bruk og personvernreglene.

Når du har fylt ut skjemaet, trykker du deg videre. Nå kommer du til profilsiden.

Her kan du trykke Neste trinn, og deretter Kom i gang. I linjen helt øverst i nettsiden kan du nå trykke på Gmail for å komme til e-posten din.

23 nr. 2 // 2014

Når du senere skal lese eller skrive e-post kan du bare skrive inn www.gmail.com i adresselinjen og trykke på Enter-­tasten. Du logger deg inn med å skrive ­brukernavn og passord. Da finner du ­e-postene i Innboksen.

Slik skriver du e-post Når du skal skrive en e-post, trykker du Skriv ny på venstre side. Nå får du opp ­redigeringsvinduet hvor du skriver e ­ -posten.

Det ligger nede til høyre på skjermen.

I feltet Til skriver du e-postadressen til mottakeren. I feltet Emne skriver du kort emnet for e-posten. I det store feltet under skriver du selve e-postmeldingen.

Vil du legge ved vedlegg, trykker du på bindersen i underkant av redigerings­ vinduet. Vedlegg kan være alle slags filer, som tekstdokumenter eller bilder.

Når du er ferdig, trykker du på den blå knappen Send nederst på skjemaet.

Det er også mulig å sende e-post til flere mottakere samtidig. Du kan skrive inn flere e-postadresser etter hverandre, så lenge du skiller dem med et komma. Eksempel: kari@gmail.com, lars@online.no, ­­ erik@seniornett.no.

Vil du sende noen en kopi av e-posten, trykker du Cc (Kopi) eller Bcc (Blindkopi) oppe til høyre. Skriv inn mottakerens e-postadresse.

Når du får ny e-post, eller svar på en du har sendt, vil denne vises i innboksen.

Dette er fremgangsmåten med Gmail.

Andre e-postleverandører har omtrent det samme opplegget.

Å lese e-post når du har epost-­ leserprogram på maskinen din Du kan bruke nettleseren til å lese og svare på e-post. Men du kan også ha et eget e-postleser-program på maskinen din, som Outlook eller Thunderbird.

Spam eller søppelpost Du kan få e-post som er sendt ut i store mengder til folk som ikke har bedt om det.

Disse masseutsendelsene kan inneholde reklame, og i verste fall virus eller forsøk på å svindle deg.

Ikke svar på e-post med ukjent a ­ vsender.

Last aldri ned vedlegg eller trykk på lenker i slike meldinger. SLETT DEM!

24 nr. 2 // 2014

CKK-CO14-08

Color Club Color Club er Color Lines reiseklubb med nesten 220 000 medlemmer.

Fordelene for medlemmene er rimeligere reiser og rabatter i våre taxfreebutikker.

Du opparbeider deg bonuspoeng for hver fullt betalte reise og bonuspoeng kan brukes som hel- eller delbetaling av din neste reise.

Color Club fordeler: • Spesialtilbud på bilpakke, dagstur og 2- døgns Cruise • Opptjening av bonuspoeng, kan benytte som betaling av din neste reise • 10 % rabatt på utvalgte taxfreeprodukter om bord • Tilbud og nyheter på e-post og SMS • Color Club eMAGASIN med tips og inspirasjon til din neste reise Color Club gir deg mange fordeler og koster kr 160,- pr. 12 måneder

Ønsker du å bli medlem?

colorline.no/colorclub

m edle b M u l C r Colo

25 nr. 2 // 2014

dukaPC veien inn i den digitale verden

Vi står foran en travel periode fremover, i forbindelse med myndighetenes satsing «Digital deltakelse 2017».

Dette vil gi ny drahjelp fra både myndigheter og media, i arbeidet med å få stadig flere seniorer «på nett».

Bordmodell 21,4” skjerm

7.495,+ Frakt

Bærbar 15,6” skjerm

Men hvordan få tak i alle de som fremdeles ikke kommer i gang?

5.495,+ Frakt

Gjør som f.eks. Seniornett Holtålen - Hold temamøter og vis frem dukaPC som et alternativ!

Følg oss på Facebook (dukaPC Norge); der kan dere se tilbakemeldinger fra mange av våre fornøyde brukere. Ønsker din dataklubb hjelp til å arrangere temamøter? Ta kontakt med oss på tlf: 227 226 00.

Serviceabonnement med Internett pris kr. 299,-/måned* dukaPC serviceabonnementet inkluderer Internettforbindelse med 5GB per måned, løpende oppdatering av datamaskinens programmer, og fri adgang til telefonisk hjelp. Abonnementet har ingen bindingsperiode, og kan sies opp på dagen, dersom du skulle ønske det. *175/mnd dersom du allerede har Internett.

Så lett er det...

HUSK medlemsfordelen!

Nye og gamle medlemmer får 2 måneders gratis service-abonnement

Bestill en dukaPC direkte på telefon 227 226 00 eller på www.dukapc.no.

Datamaskinen leveres med Posten. Pakk opp, start maskinen, og din dukaPC er klar til bruk.

Vi ordner alt det tekniske for deg.

Du har 4 ukers full returrett på datamaskinen, da vi er sikre på at du vil trives med den.

Tlf 227 226 00 · www.dukapc.no

26 nr. 2 // 2014

Ring

07979 Vi hjelper deg å bestille

Vi hjelper deg å komme på nett

Med bredbånd fra NextGenTel er det lett å holde kontakten med venner, barn og barnebarn.

Ring oss på 07979, så hjelper vi deg med bestillingen.

Velkommen til oss!

Ring 07979

27 nr. 2 // 2014

Nettbrettet som erstatter den bĂŚrbare PC-en.

Surface Pro 3 lar deg skrive og ta notater som om det var penn og papir.

ForhĂĽndsbestill pĂĽ microsoftstore.com, i butikk fra 28. august.

28 nr. 2 // 2014

Apper til Apples iPhone og iPad iPhone og iPad er ikke komplett før du laster ned apper som kan være nyttige for deg. Slik går du frem.

Marius Valle

Hvis du har kjøpt et nettbrett eller en smarttelefon fra Apple, har du kanskje hørt snakk om apper.

En app er kort fortalt et program du installerer på smarttelefonen eller nettbrettet. Dette fungerer litt annerledes enn på PCer, hvor du må søke etter programmer på internett og så installere dem.

På smarttelefoner og nettbrett henter du i stedet programmet – appen – fra et eget bibliotek på internett, kalt en appbutikk.

I motsetning til butikker flest, har disse appbutikkene et stort utvalg apper som er helt gratis. Altså kan du laste ned og installere apper på telefonen eller nettbrettet uten at dette koster deg noe.

Det finnes naturligvis også en rekke apper som koster penger, men i utgangspunktet trenger du altså ikke å bruke penger på å installere apper.

Hva kan så en app være? I praksis nesten hva som helst – det finnes apper som erstatter noen av funksjonene på smarttelefonen og nettbrettet, som nye nettlesere, videoavspillere, musikkspillere og slikt, men dette er ofte mer for spesielt interesserte.

Poenget med appene er heller å legge til nye egenskaper til din iPhone eller iPad. Vil du for eksempel være på Facebook finnes det en egen app for dette. Det finnes apper

for lydbøker og ebøker, apper for deg som vil spille piano på skjermen, apper for å redigere Worddokumenter og ikke minst spill.

Kort sagt alt mellom himmel og jord.

Det er opp til deg å bestemme hvilke apper du vil ha, og det er lett å finne dem.

Fremgangsmåten er identisk på iPhone og iPad.

Slik laster du ned apper På startskjermen trykker du på ikonet som heter «App Store». Da åpnes Apples appbutikk hvor du finner hele utvalget av apper.

Her har du mulighet til å søke etter apper ved å skrive i søkefeltet. Du må skrive inn hva du søker etter, enten det er en bestemt app, for eksempel værappen Yr, eller noen få stikkord for det du leter etter, for eksempel «redigere word» om du vil ha en app hvor du kan åpne og redigere Worddokumenter.

Det er imidlertid verdt å ha i bakhodet at det store flertallet av apper er engelskspråklige. Dermed vil du som regel få flere relevante treff dersom du benytter engelsk når du skriver i søkefeltet.

Det er i tillegg en rekke kategorier tilgjengelig, hvor du kan bla i biblioteket av

29 nr. 2 // 2014

tilgjengelige apper i stedet for å søke.

Dette er smart dersom du vil oppdage nye muligheter du kanskje ikke har tenkt på.

Når du har funnet en interessant app, trykker du på bildet av appen for å gå til informasjonssiden for å lese mer om den.

Det er lett å se om den er gratis eller koster penger. Er den gratis, står det også «gratis» øverst til høyre.

For å installere trykker du der det står at den er gratis, eller prisen. Du blir så nødt til å skrive inn Apple-ID-passordet ditt. Dette er det samme passordet som du valgte da du tok i bruk iPhone eller iPad første gang.

Verre er det ikke.

Forskjeller på iPad- og iPhone-apper iPhone og iPad er i utgangspunktet ganske like, med unntak av at iPad har langt større skjerm enn iPhone.

Appene til iPad og iPhone fungerer derfor stort sett på samme måte. Men det er noen forskjeller.

Apper til iPhone kan også installeres på iPad, men apper til iPad kan ikke installeres på iPhone. Det er fordi apper som er laget for iPad er laget for å kunne vises på en stor skjerm, og fordi apper til iPhone kan «forstørres» slik at de også kan brukes på iPad-skjermen.

Derfor vil du når du søker etter apper på iPad få forslag om apper til begge deler.

Dette er markert i søkeresultatet, slik at det er lett å se om det er en iPad-app eller en iPhone-app du installerer.

Hvis du installerer en iPhone-app på iPad kan du oppleve at du bare får se appen i et lite vindu. I så fall trykker du på ikonet merket «2x» for å forstørre dette.

30 nr. 2 // 2014

Apper til Android-mobiler og -nettbrett Om du vil bruke Android-mobilen din til mer enn å ringe, eller du vil bruke nettbrettet til mer enn å surfe på nettet, trenger du noen apper. Disse er enkle å få tak i.

Marius Valle

Om du har telefon eller nettbrett med ­Android, har du automatisk tilgang til et stort utvalg programmer som kalles apper.

Disse appene finner du i appbutikken Play Butikk. Play Butikk kalles for øvrig også Google Play på noen nettbrett og ­mobiler.

Som på iPad og iPhone, henter du altså ikke appene fra en side på internett, men via en egen app. Ikonet for Play Butikk ­finner du i menyen på mobilen eller nettbrettet.

Selv om det kalles en butikk, er det som på Apples App Store et stort utvalg gratis apper og spill. Det er derfor ikke nødvendig å betale noe for å få nye muligheter.

Appene til Android-telefoner og -nettbrett kan være alt mellom himmel og jord, som nettlesere, Word-redigeringsprogram, musikkspiller som Spotify, bilnavigasjonsprogrammer og alt mulig annet. Her er det bare å utforske utvalget for å oppdage nye og smarte muligheter.

Slik installerer du apper på Android-­mobiler og -nettbrett Det er veldig enkelt å hente en ny app. Når du starter Play Butikk finner du et forstørrelsesglassikon du kan trykke på for å søke. Om du så søker etter en spesiell app skriver du inn navnet på denne, eller noen stikkord dersom du søker etter en app som kan løse et bestemt behov. Vær oppmerksom på at det fungerer dårlig å skrive inn setninger som «app som kan redigere word-dokumenter». Det beste er å søke i stikkordform.

Som på Apples App Store er de fleste ­appene på engelsk, så om du skal søke lønner det seg å skrive inn på engelsk.

Om du i stedet bare vil utforske utvalget finner du en rekke kategorier når du starter Play Butikk.

Når du har funnet en app du vil instal­ lere, trykker du på navnet til appen, så ­sendes du videre til en side hvor du kan lese mer. Om appen er gratis, vil det stå «Installer» i et grønt felt oppe til høyre på skjermen. Koster appen penger, vil prisen stå i stedet.

Om du velger å installere, vil Play Butikk

31 nr. 2 // 2014

vise deg en liste over såkalte tillatelser.

Denne listen viser hvilke funksjoner på telefonen eller nettbrettet appen trenger tilgang til. Grunnen til dette er at du skal kunne se om noe fremstår som merkelig, som hvis en videospillerapp ber om tillatelse til å kunne ringe ut. Det er alltid lurt å ta en titt på denne listen før du trykker deg videre.

Om det er en gratisapp du installerer, vil den lastes rett ned. Om det er en app som koster penger må du legge inn Googlepassordet ditt, og eventuelt kredittkortinformasjon om dette er første gang du kjøper en app.

Apper til nettbrett og mobil I motsetning til på iPhone og iPad, er det ikke noe klart skille mellom apper til nettbrett og mobil. Det finnes imidlertid apper som er laget spesielt for nettbrett, og disse heter som regel noe med «for tablet». Om valget står mellom samme app for nettbrett eller mobil, er det selvsagt lurt å velge det som passer best.

I motsetning til på iPad, vises ikke apper laget for telefoner i et lite vindu på et Android-nettbrett. Her vil appen fylle hele skjermen.

Apper til Windows-mobiler og -nettbrett Apper til Windows-mobiler og -nettbrett er to forskjellige verdener.

I Windows-verdenen er det et klart skille mellom mobiler og nettbrett.

Telefonene kalles «Windows Phone», og fungerer i det store og hele annerledes enn nettbrettene. Disse har nemlig Windows 8, som også vanlige PCer benytter.

Apper til Windows Phone hentes i appbutikken Windows Phone Store, som kun har apper til smarttelefoner med Windows, og denne appbutikken er ikke tilgjengelig på Windows-nettbrett.

Apper til nettbrett hentes i Windows Store, og er tilsvarende ikke tilgjengelig på Windows Phone.

Fungerer også på PCer Det er en del forskjeller på apper til tele-

foner og nettbrett med Windows. Faktisk er det mulig å installere apper til Windowsnettbrett på vanlige PCer med Windows 8.

Enten du har et nettbrett eller en PC ser du etter ikonet «Store» i Start-menyen. Når Store er åpnet, kan du søke etter apper i et søkefelt, eller bla i kategorier.

På Windows Phone ser det annerledes ut, men det fungerer litt på samme måte.

Om du vil søke, trykker du på forstørrelsesglass-ikonet. Alternativt blar du det til høyre for å se på utvalget.

32 nr. 2 // 2014

Slik rydder du på smart­ telefonen og nettbrettet Har du installert mange apper kan ­mobilen og nettbrettet fort bli litt ­rotete. Det er lett å rydde opp igjen.

Marius Valle

Om du først har oppdaget det store ­ut­valget av tilgjengelige apper i app­ butikken, er det lett å bli hektet på å ­utforske og laste ned nye apper.

For hver nyttige app du laster ned, har du kanskje lastet ned fem du ikke synes var så smarte likevel. Da kan du oppleve at skjermen på nettbrettet eller smarttelefonen begynner å bli litt rotete etter hvert som den fylles opp med programikoner.

Det er heldigvis ikke vanskelig å rydde.

Om du har avinstallert programmer på ­PCen din før, vil du kanskje oppleve at det er veldig mye enklere å fjerne apper fra ­mobil og brett.

Gjør du dette etter hvert som du opp­ dager at en app du har lastet ned ikke var helt det du trodde, er det også lett å holde orden.

Her er oppskriften på hvordan du går frem.

Apple iPhone og iPad Apples mobiler og nettbrett benytter operativsystemet iOS. Det betyr at de med unntak av forskjellige skjermstørrelser fungerer likt.

Appene dine ligger på den såkalte startskjermen, hvor du blar deg til høyre for å vise nye apper. De du ikke lenger vil ha kan fjernes med noen få trykk.

Slik gjør du Finn en av appene du vil slette, og hold ­fingeren din på ikonet til denne appen i et par sekunder. Alle ikonene på skjermen vil da begynne å riste.

33 nr. 2 // 2014

I hjørnet til hver app vil du se et kryss.

Trykk på dette for å slette appen. Du kan så trykke på kryssene på de andre appene du vil avinstallere. Du får en advarsel om at du er i ferd med å slette appen før den fjernes, slik at du ikke sletter noe du ikke vil slette ved en feil.

Om du vil stokke om på rekkefølgen til appene dine, kan du også gjøre dette i samme slengen. Når ikonene rister kan du trekke dem rundt på skjermen og legge dem der du vil.

Når du er ferdig med å slette eller flytte, trykker du på hjem-tasten under skjermen for å gå tilbake til vanlig startskjerm.

Android-mobiler og -nettbrett Også Android-mobiler og -nettbrett har samme operativsystem, så fremgangs­ måten er lik på disse.

På Android er det imidlertid flere ­varian­ter, noe som gjør at det kan være litt forskjell på hvordan du sletter apper om du har en enhet fra Samsung kontra Sony.

Det finnes imidlertid en metode som fungerer uansett hva slags mobil eller ­nettbrett du har.

Slik gjør du Åpne menyen med alle appene dine, og velg ikonet «Innstillinger». Deretter finner du menyvalget «Programmer», «Apper», «Programbehandling» eller lignende.

Nå vises en liste over alle appene du har installert. I denne listen velger du en app du vil fjerne ved å trykke på ikonet. Nå får du opp et vindu med informasjon om ­appen. Her velger du «Avinstaller», og ­deretter «OK». Appen fjernes, og du sendes tilbake til listen over apper.

Gjør så det samme for andre apper du vil fjerne.

Om du vil stokke om på rekkefølgen på appene dine, kan du i de fleste tilfeller ­gjøre dette i menyen hvor du vanligvis ­åpner appene dine. Som regel kan du bare holde en finger på ikonet i et sekund eller to, og så dra det dit du vil ha det.

Vær for øvrig oppmerksom på at Play ­Butikk som standard vil legge snarvei til appene du installerer på startskjermen til telefonen. Hvis du syns dette er litt rotete er det et valg for å forhindre dette i Play ­Butikk. Åpne Play butikk og trekk en finger inn­ over fra venstre kant av skjermen. I menyen som dukker opp velger du «Innstillinger», og fjerner deretter haken ved siden av ­valget «Legg til ikon på startsiden», «Legg til moduler automatisk» eller lignende.

Når du har gjort dette, vil ikke lenger snarveier til nye apper legges på startsiden din.

Vær også oppmerksom på at om du ­fjerner snarveier til apper fra startsiden, vil de ikke slettes fra telefonen. Det er kun snarveien som da fjernes.

Windows-mobiler Har du en Windows-telefon er det enkelt å fjerne apper. Fra startskjermen blar du til høyre for å vise listen over aller appene dine.

Finn den appen du vil slette og hold en finger på ikonet. Da dukker det opp en meny hvor du kan velge å slette appen.

Verre er det ikke.

Windows-nettbrett Å fjerne apper fra Windows-nettbrett er vel så enkelt. Hold en finger på ikonet til appen du vil fjerne, så dukker det opp en meny hvor du velger «Avinstaller». Gjør så dette på alt du vil ta vekk.

34 nr. 2 // 2014

Landsmøtet 2014 Tore Langemyr Larsen, daglig leder Seniornett Norge

Seniornett Norges Landsmøte ble arrangert i Oslo den 9. mai på Thon Hotel Vika Atrium.

– Noe av det viktigste jeg sitter igjen med er hvilken engasjert forening vi er: meninger brytes, gode innspill kommer frem og det slår meg hvilken gjennomsveiset gjeng vi egentlig er! Selv om vi kommer fra bygd og by, nord og sør, øst og vest, så er det svært mange likhetstrekk og en sterk positiv vilje til å få til det vi har satt oss fore.

Det var over 100 representanter til stede, og rundt 30 klubber var representert. Vi skulle ønsket at flere hadde vært med.

Vi tror det har mye med økonomi å gjøre.

Dessverre har Seniornett ikke økonomi til å sponse reise og opphold for alle delegatene.

Landsmøtet valgte Aase Fagerhaug fra Bærum til ny styreleder. Vi ser frem til samarbeidet med henne.

Ingeborg Moræus Hanssen ble takket for sin store innsats. Da hun ble valgt i 2006 var vi en lite kjent forening med 10 klubber.

Nå er vi over 200 klubber og i overkant av 8 000 medlemmer. Hun har gjort en fenomenal jobb med å tale vår sak og være en døråpner for Seniornett.

Landsmøtet hadde en viktig sak: Perspektivplanen for foreningens Fremtid.

Planen søker å sammenfatte alle synspunkter og erfaringer i ett dokument slik at foreningen fortsetter som en samlet, uavhengig, frivillig forening. Planen er ikke spikret en gang for alle, men vil oppdateres ettersom vår voldsomt foranderlige ITKverden går videre.

På Seniornetts websider (seniornett.no) finnes mer informasjon fra Landsmøtet.

Vi står foran store oppgaver fremover, som vi var innom på Landsmøtet.

Regjeringen ser Seniornett som en sentral medspiller i prosjektet Digital Deltakelse 2017. Myndighetene vil at minst halvparten av de ikke-digitale innbyggerne i Norge skal bli digitale innen år 2017.

Det er snakk om flere hundretusen som ikke er på nett. Blant dem er seniorene den absolutt største gruppen. Her får vi en stor oppgave sammen med kommuner, skoler, biblioteker og andre.

Dette blir nok litt gründervirksomhet for Seniornett, igjen. Tar vi med oss spiriten og den gode stemningen fra Landsmøtet så skal vi få til dette!

35 nr. 2 // 2014

Alle kan lære data • Du skal vite at bruk av data engasjerer, inspirerer og irriterer • Det er ofte en terskel å komme over • Når du møter veggen, kontakt Seniornett • Finn din lokale Seniornett-klubb • Få veiledning, gå på kurs • Seniornett vet hvordan de kan hjelpe deg

✃

Ja! Jeg vil bli medlem i *Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalklubb: Andre kommentarer:

får jeg: For kr 250,- i året t lefon og via nette • Fri PC-hjelp på te 3 ganger i året • Seniornettavisen tekniske tips og • Månedsbrev med oppdateringer våre 200 lokale • Tilgang til en av r Seniornett-klubbe tt.no deler: Se seniorne Flere medlemsfor

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002, sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Seniornett Norge takker samarbeidspartnere og sponsorer Seniornett Norge takker alle bibliotek, frivilligsentraler, seniorsentre, skoler og andre som gjør det mulig å arrangere SeniorSurf-dagen.

Vi takker også alle frivillige på møteplassene og i klubbene for deres viktige arbeid i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av dagen!