Seniornettmagasin 3 2015

www.seniornett.no nr. 3 | november | 2015 16. årgang

– får seniorene på nett

Slik bruker du Mac

20

Sosiale medier Side

Side

Side

6

Digital arv

32

2 nr. 3 // 2015

November 2015 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Sonja Nilsen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers Journalistiske bidragsytere: Dag Ausen Tore Brevik Joop Cuppen Kari Gjesteby Eli Heiberg Siri Kessel Judith Nilsen Sonja Nilsen Marius Valle Toralv Østvang Foto: Morten Eckersberg Thor Nielsen Toralv Østvang Grafisk formgiving og trykk: Hamar Media avd. Idé Trykk www.idetrykk.no

Logobruk ved markedsføring Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 15.000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Dronningensgate 6, Oslo e-post: kontor@seniornett.no Logo liggende

Forsidefoto: Morten Eckersberg

or Line bruke m informasjon om Color Line.

Foretrukken logo.

Vil du bli medlem i Seniornett ?

med markedsame/sponsorplassen som går ogo.

Ring

22 42 96 26 eller på høyre spalte på

g av å være en gå inn

www.seniornett.no

s hos formålene

Innhold Leder

3

Du kommer ikke utenom gode passord

4

Slik er det å bruke Mac

6

Bli kjent med Windows 10

12

Kjøpe din første PC – eller en ny

18

Digital arv – data etter døden

20

«Alle er på nett»

22

«Vandrere» kan få hjelp

23

Selvbetjent helse

26

Universell utforming av nyheter på NRK

29

Slik kommer du i gang med podkaster

30

Dette trenger du å vite om Facebook

32

Alt du trenger å vite om Instagram

38

av lotteriverdige formål

3 nr. 3 // 2015

Leder Eiere av PCer med mulighet til å laste ned Microsoft Windows 10 gratis, er nå i full gang enten med å laste ned, klø seg i hodet over de problemene de har utsatt seg for eller sitte rolig og vente så lenge som mulig. Fristen for gratis nedlastning går ikke ut før i juni 2016.

Det er vanlig at nye store program legges ut på markedet i tidligste laget og at videre arbeide i tillegg til tilbakemeldinger fra brukerne om problemer, gjør at det kommer forbedringer. Så et råd er å vente så nær oppunder fristen som er satt for gratis installering.

Vær ikke redd, programmet får stort sett god omtale i fagpressen som også påpeker vanskeligheter og problemer, men regner med at det er et naturlig begynnerproblem.

Denne gangen har vi større artikler om Microsofts Windows 10 og Mac. Det ser ut til at Microsoft begynner å tenke i banene som Apple har lagt opp med operativsystem felles for PC, pad og smarttelefon. Den store forskjellen blir at Apple har hånd om produksjon av egne enheter, mens produsenter av enhetene som benytter Microsofts operativsystem er avhengig av lisensavtaler.

Spørsmålet er hva er det da som er avgjørende ved kjøp? Det er gode produkter hos begge «de store» som kan utføre de samme tjenestene, men til forskjellig pris. Prismessig vil nok Microsoftenheter komme best ut. Dette gjør seg mest gjeldende med PCer, her er nok Apple den dyreste. Når det gjelder pad’er og smarttelefoner jevner det seg noe ut. Med hensyn til PCer regnes den IO baserte Mac som mer intuitiv enn de Windows-baserte.

Og hver gruppe har sine klare meninger om «motstanderen». Så hvem du ­snakker med, og hva som er vanlig blant dine venner vil også styre innkjøpet.

Thomas Eckersberg Redaktør

4 nr. 3 // 2015

Du kommer ikke utenom gode passord Den som bruker data, må bruke passord. Ikke før har du slått på maskinen spørres det om et passord eller en PIN-kode. Og beveger du deg ut på nettet eller skal oppdatere programmer, vil du trenge passord.

Tore Johan Brevik

De late og glemske Både unge og gamle sliter med å huske passord, og mange velger da den enkle, dumme og mest farlige løsningen - å bruke det samme passordet over alt. Og for å gjøre det enda verre, brukes det kanskje et navn på noen i familien og et fødselsår. Og verst av alt: De skifter aldri passord.

Ditt beste dataforsvarsverk Gode passord er ditt viktigste forsvar mot stadig økende og sofistikert kriminalitet på nettet. I det siste har vi sett at flere kjente nettsteder er blitt angrepet og at kundeinformasjon er blitt stjålet.

Du må lage deg unike passord for alle viktige steder som f.eks har noe med personopplysninger, bank, penger, e-post o.l.

Dersom du velger samme passord for ulike netthandeltjenester, så er det som om du skulle bruke samme nøkkel til leilighet, hytte, bil og bankboks. Kriminelle får da enkel adgang til alle nettkontiene dine. Så bruk ikke det samme passordet for et tilfeldig diskusjonsforum på nettet som når du bestiller flybilletter, eller bruker nettbanken.

Bruker-ID og passord gir deg tilgang til bestemte tjenester og programmer. Der-

som noen har fått tak i passordet ditt kan de opptre som deg, og dette kan selvsagt medføre mange uheldige konsekvenser.

Passord skal være hemmelige Det er så og si umulig å huske mange, lange og forskjellige passord. Men de viktigste må du lære, som f.eks hovedpassord til PC, mobil og passord til nettbank og e-post.

Oppgi aldri passord eller PIN-koder til noen. Mange programmer på PCen din kan tilby å huske passordet til neste gang du logger deg inn. Benytt aldri denne funksjonen.

På maskiner som brukes av flere, må du alltid huske å logge ut. Lukk også alle nettleservinduene.

Lag deg sterke og gode passord Et passord skal være umulig å gjette for andre, men lett å huske for deg. Det bør være så langt som mulig og helst bestå av store og små bokstaver, spesialtegn og tall. Ikke bruk æ, ø og å.

Lag dine egne passord som er unike for deg. Bruk en setning som er knyttet til noe som du husker. Passord som bare består av vanlige ord bør være mer enn 20 tegn.

Dersom du har mellomrom og tegn kan det være kortere.

5 nr. 3 // 2015

Du kan for eksempel lage en setning som du vil huske: «Det var i Halden i 1950 Terje forlovet seg med Kari!» Ved å velge de første bokstavene i setningen og tallene, får du dette sterke passordet: DviHi1950TfsmK! Ta deg tid til å lage noe liknende, ikke bruk dette eksempelet.

Et annet og kortere kan være tatt ut fra en bok eller en sang: «Gutta fra Calcutta, kara fra Sahara!» som blir til passordet: GfC,kfS! (merk at komma og utropstegn er tatt med).

Dataprogram og tjenester som husker for deg Noen har funnet det enklest å installere en såkalt passord-manager. Dette er et ­program som lager og husker passord for deg, alt du trenger å huske er ett ­universalpassord.

Kjente slike program er f.eks «1Password», «LastPass» og «KeePass» (Se i Wikipedia).

En passord-manager bør du laste ned fra en leverandør du stoler på. Gjør godt forarbeid og bestem deg for en løsning som er i utstrakt bruk. Se etter gode anbefalinger på nettet og i datablader. Last alltid ned programmet fra leverandørens egen hjemmeside.

Passordene oppbevares i et kryptert, digitalt hvelv enten på en «sky» online, på en minnepinne eller på maskinen din. Slike skytjenester er blitt utsatt for angrep og et sterkt nøkkelpassord som relativt ofte skiftes ut, anbefales.

Skjul passord og PIN-koder for andre Til slutt, tenk over hvor og hvordan du bruker passordene dine. Ser noen over skulderen din eller leser på leppene dine?

Skulle noen ringe og spørre om passordet ditt, med begrunnelse i at de er dataog sikkerhetsfolk som må sjekke opp internettforbindelsen, så er det nok noen som prøver å lure deg til å oppgi passordet ditt.

6 nr. 2 // 2015

Slik er det å bruke Mac Å bruke Mac er som å bruke en hvilken som helst annen pc, sier noen.

Mac er ikke en pc, sier andre. Forvirret? Her skal vi prøve å oppklare saken og samtidig fortelle hvordan det er å bruke Mac.

Toralv Østvang

En Mac brukes som en pc til å surfe på internett, til å betale regninger i nettbanken, til å skrive brev i Microsoft Word og – for mange – til å håndtere bildene man har tatt med sitt digitale fotoapparat eller mobilkamera.

Hvis man skrur fra hverandre en Mac og en annen pc, vil man oppdage at innmaten ser ganske lik ut.

Men for å forstå bakgrunnen for de forskjellene som tross alt foreligger, kommer vi ikke utenom et lite dykk ned i datahistorien.

1981 og 1984 Pc-historien dreier seg ikke minst om tre kjente datafirmaer: IBM, Microsoft og Apple.

IBM ble etablert for 104 år siden, i 1911.

Den gang dreide det seg om de tidlige mekaniske regnemaskinene og om skrivemaskiner.

Vi skrur raskt klokka fram til 1970-tallet.

Datamaskinene som ble oppfunnet under og like etter den andre verdenskrig, store som hus, var etter hvert blitt erstattet av mindre datamaskiner som fikk plass på skrivebordet.

7 nr. 2 // 2015

Datafirmaet Apple ble startet i den amerikanske delstaten California i 1976 og har fått mye av æren for å ha funnet opp den personlige datamaskinen, pc-en.

De to neste årene som ble viktige, var 1981 og 1984.

I 1981 lanserte IBM sin første pc. Sett med dagens øyne var den primitiv, med en skjerm som bare kunne gjengi tekst og tall.

Du måtte lære deg programmeringskommandoer for å bruke en slik pc, starte opp et tekstbehandlingsprogram og så videre.

Etter noen forløpere med annet navn kom Apple i 1984 med den første Mac-en, nærmest som en protest mot IBMs pc. Den store forskjellen var at man ikke lenger trengte å lære seg tekstkommandoer for å bruke datamaskinen.

Vi fikk det som ble kalt et grafisk brukergrensesnitt: små bildesymboler på skjermen som man kunne bruke oppfinnelsen kalt datamusen til å flytte et pekesymbol mot. Ved å klikke på en knapp på musen kunne man for eksempel starte et program.

Microsoft mot Apple Den gang var det revolusjonerende. I dag er det slik alle pc-er betjenes. Microsoft, som sto bak kommandotekstsystemet som styrte IBMs pc fra 1981, kom etter hvert med et lignende system som Apple hadde lagd til sin Mac. Det fikk navnet Windows.

Microsoft og Apple ble erkerivaler, men har arbeidet etter to vidt forskjellige prinsipper.

Microsoft og deres gründer Bill Gates, som ble verdens rikeste person, valgte å fokusere på programvaren, særlig operativsystemet Windows.

All verdens pc-produsenter kan forhandle seg fram til en lisensavtale og produsere

pc-er med Windows som den grunnleggende programvaren som styrer pc-ene.

Apple, under sin karismatiske gründer Steve Jobs, som det nå kommer en Hollywood-film om, valgte en annen strategi.

Selskapet ville produsere sine egne datamaskiner og bestemte at Apples Macintosh-er skulle være de eneste personlige datamaskinene på planeten som fikk lov å bruke Apples grafiske brukergrensesnitt.

Fra Macintosh til Mac Den første Mac-en het egentlig Macintosh.

På folkemunne ble den raskt omdøpt til Mac. Senere har Apple selv snudd om og kaller nå alle sine pc-er for Mac et eller annet, for eksempel Mac Pro, Mac mini, iMac, MacBook og så videre.

Så der står vi i dag. En Mac er en pc produsert av Apple og ingen andre, og det er det eneste datamaskin-merket som kan bruke Apples operativsystem, som i dag heter OS X, med X-en uttalt som som romertall «ti», altså «OS ti», ikke «OS eks».

Apples produktfilosofi går ut på at den kompliserte datateknologien må gjøres så enkel som mulig for at folk flest skal ønske å ta den i bruk. Kompleksiteten kommer man ikke unna, men den må skjules.

I bruk Når du kommer hjem med en ny Mac, er det ikke så forskjellig fra å komme hjem med en ny pc av et annet merke. Den skal pakkes ut, visse komponenter skal kobles sammen eller klargjøres for trådløs tilkobling, strømledningen skal tilkobles – og så starter man opp.

På en ny Mac er operativsystemet ferdig installert. Når du starter maskinen for første gang, må du bare gjennomgå en runde

8 nr. 3 // 2015

EL CAPITAN: Slik kan oppstartskjermen på en Mac se ut. Nederst en linje med symboler for de viktigste programmene. Oppe til høyre symbolet for hoveddisken, og på «skrivebordet» kan man legge mapper og filer som man bruker ofte. (Foto: Toralv Østvang)

med tilpassing før du kan begynne å bruke Mac-en, som valg av språk, hvilket trådløst nett man skal koble seg til og så videre.

Noe av det viktigste er å fortelle maskinen om du har en Mac-konto med en såkalt Apple ID. Hvis du har en fra før, logger du deg bare på. Hvis du ikke har noen Apple ID, bør du klikke på valget om å opprette en slik ID. Denne bli senere nøkkelen til en rekke tjenester, som å få en ny epostadresse knyttet til Apple-kontoen din (har du en gammel epostadresse som du heller vil benytte, kan du gjerne bruke denne) eller å kunne lagre data trygt i Apples skytjeneste iCloud, som vi skal komme tilbake til.

Hvor er programmene?

Når man ser på skjermen på en ny Mac, kan det hende at det hele ser litt «nakent»

ut. Det er noen få programsymboler i en rad nederst på skjermen og ikke noe mer – bortsett fra et bilde av noen fjelltopper som fyller resten av skjermen.

Apple har for vane å gi versjonene av operativsystemet et navn i tillegg til selve versjonsnummeret. De siste versjonene har fått navn fra spektakulære landskap i California, der det nåværende, «El Capitan», er navnet på en del av fjellområdet «Yosemite», som var navnet på forrige versjon.

Så nå vet du hvorfor Mac-brukere ikke gjør som Windows-brukere og spør om du bruker versjon 8.1 eller om du har oppgradert til versjon 10, men om du bruker El Capitan eller fortsatt henger fast i Yosemite.

Programsymbolene nederst på skjermen viser programmene som følger med en ny Mac. Dette er bare programmer som Apple selv står bak. Men Mac-brukere har natur-

9 nr. 3 // 2015

ligvis tilbud om å kjøpe – eller laste ned gratis – programmer fra mange andre.

Mye av Mac-programvaren får man tak i gjennom nettbutikken App Store. På alle nye Mac-er er det et symbol i programlinjen nederst som man klikker på for å komme til App Store. Her finner man Mac-programmer man kan laste ned gratis og en del som man må betale for.

I begge tilfeller trenger man Apple ID-en som kan settes opp slik at den inneholder informasjon om et av kredittkortene dine.

Til Apples mobil og nettbrett, iPhone og iPad, får man ikke kjøpt programvare noen andre steder enn gjennom App Store for disse dingsene. Til Mac får man fortsatt kjøpt programvare fra andre kilder. Dette gjelder for eksempel de kjente Office-kontorprogrammene fra Microsoft. Fotografer, videofolk og designere kjøper gjerne fra firmaet Adobe – Photoshop og slikt.

Uansett hvordan man skaffer seg programmene havner de til slutt i en mappe på disken kalt Programmer. Og de synes ikke i linjen med programsymboler nederst på skjermen. Ikke før man har klikket seg inn i Programmer-mappen og har brukt musepekeren til å dra programsymbolet ned på programlinjen.

Det høres litt tungvint ut, men det er en grei måte å organisere tilgangen til programmene på. Programmer man bruker sjelden, trenger ikke å fylle opp programlinjen nederst.

TASTENE: De fire nederste tastene på dette MacBook-tastaturet skiller seg litt i plassering og funksjon fra det mange er vant til. Tasten merket command her og cmd på mange andre Mac-er, gjør mye av det samme som Kontrolltasten (Ctrl) gjør på andre pc-er.

(Foto: Toralv Østvang)

Slik organiserer du dataene Akkurat som andre pc-er kommer også Mac-en med en del forhåndsoppsatte mapper på disken for at det skal være lett å lagre dataene slik at det er enkelt å finne dem igjen: Dokumenter, Filmer, Musikk, Bilder og så videre.

Mange liker å organisere dataene ytterligere i undermapper i disse mappene, for eksempel kronologisk eller etter ulike temaer. Dette gjør man på samme måte på en Mac som på en Windows-pc.

Annerledes tastatur En av de viktige forskjellene mellom Windows-pc-er og Mac-er er noe så banalt som tastaturet. Forskjellene er ikke store, men de kan være avgjørende for om man greier å bruke datamaskinen eller ikke.

På en Windows-pc er kontroll-tasten, gjerne merket Ctrl, en av de viktigste tastene. I kombinasjon med den får man for eksempel aktivert viktige kommandoer som å kopiere (Ctrl-C), lime inn (Ctrl-V), lagre (Ctrl-S) og så videre.

Man har Ctrl-tasten på Mac-tastaturer også, men den er underordnet en annen tast kalt Kommando-testen, gjerne merket Cmd. På eldre Mac-er hadde den et eple-symbol og ble kalt Eple-tasten.

10 nr. 3 // 2015

På Mac bruker man altså Cmd-tasten til å kopiere og lime inn, altså Cmd-C, Cmd-V og så videre. Plasseringen gir gjerne litt kortere avstand mellom tastene som skal kombineres enn på et Windows-tastatur.

Som på et Windows-tastatur har et Mac-tastatur en rad med funksjonstaster øverst, merket fra F1 til F12. På disse tastene finner man også tilleggssymboler knyttet til å øke eller senke lydstyrken, endre lysstyrken på skjermen og så videre. Avhengig av oppsettet kan det hende man må trykke en ekstra tast merket FN for å bestemme hva funksjonstastene skal gjøre.

Alt dette dreier seg mye om vanesak, men hos mange er vanene så inngrodde at de gjør det vanskelig å skifte fra Windowspc til Mac og omvendt.

Er en Mac også en pc?

Når mange velger å skjelne mellom Mac og pc, er det mest av bekvemmelighetshensyn. Det de mener med pc, er egentlig en Windows-pc, men det blir for tungvint å alltid skulle uttrykke seg så presist. Så der hvor man har behov for å skille mellom «Windows-pc og Mac», sier man for lettvinthets skyld gjerne bare «pc og Mac».

Som om det er to forskjellige ting. Og ja, de to er litt forskjellige, men begge er pc-er.

(Artikkelforfatteren er nyhetsredaktør i datatidsskriftet PC World Norge og ansvarlig for nettstedet Macworld.no, begge tilhørende forlaget Computer Communication AS.)

Hvorfor velge Mac? Er det noen grunn til å velge Mac fremfor en Windows-pc?

Det er et spørsmål som har vært diskutert heftig i 30 år og noen fasit foreligger ikke.

I Mac-ens barndom var forskjellene større enn i dag.

Apple-tilhengerne hevder at alt er tettere integrert hvis man velger Mac, iPhone og iPad, og at det er lettere å få alt til å spille godt sammen.

Kritikerne hevder at man blir mer låst fast til et lukket system som begrenser muligheten for individuelle tilpasninger. Og at Apple-produktene er dyre.

Apple representerer en minoritet. En nisje, om man vil. Men samtidig gjør selskapet det så bra at det vil ha livets rett i overskuelig fremtid og vel så det. Så det er minst like trygt å velge Mac som noe annet.

Om andre Apple-dingser – og skyen Apple-universet består av mye mer enn bare Mac. Her finner vi merkenavn som iPhone, iPad, Apple TV og mye annet – og ikke minst Apples skytjeneste, iCloud.

Noen av produktene var revolusjonerende da de kom, for eksempel iPhone, som i 2007 endret mobiltelefonmarkedet totalt, med styring med fingrene i stedet for knøttlite tastatur.

De fleste Apple-produktene er utviklet med tanke på at de skal fungere godt sammen. Hvis man har en Mac på hjemmekontoret sitt, er det greit å vite at med trådløst nettverk er det enkelt å vise bildene

11 nr. 3 // 2015

DINGSER: To av de nyeste dingsene fra Apple: En Apple Watch oppå en ny iPhone 6s Plus.

(Foto: Toralv Østvang)

sine på tv-en i stua ved hjelp av en liten dings som heter Apple TV. I tillegg får man med Apple TV inn tjenester som NRK, TV2 Sumo, Netflix og mye annet via internett til tv-en.

På samme måte er det tett integrasjon mellom Mac-en, iPhone-mobilen og iPad-nettbrettet. For eksempel kan man på Mac-en enkelt ta kryptert sikkerhetskopi av alt på iPhone og iPad. Og når man tar et bilde med sitt iPhone-kamera, dukker det opp på Mac-en noen sekunder senere.

Markedet flommer over av skytjenester, og Apple har naturligvis sin: iCloud. Her kan man lagra data, bilder og video, litt gratis og mer mot betaling. Apple har ord på seg for å være litt mer gjerrig her enn konkurrentene.

På den andre siden er integrasjonen mot Apples egne apper og programmer veldig bra. Personlig har jeg en bildesamling på mange titalls tusener av bilder og familievideoer liggende i iCloud, i høyeste oppløsning og beste kvalitet, og jeg kan når som helst vise dem på min bærbare Mac, iPhone eller iPad – så sant jeg har tilgang til nettet.

Det siste tilskuddet til Apples familie av dingser er Apple Watch, som nylig kom i salg i Norge. For noen et overpriset smykke, for andre nok en topp-integrert Apple-enhet som i samarbeid med iPhone-en i lommen gir enda lettere tilgang til viktige data og meldinger.

12 nr. 3 // 2015

Bli kjent med Erfaringene med Windows 10 så langt er litt blandet. Mange av brukerne er veldig positive og entusiastiske, mens andre er litt mer skeptiske eller har opplevd problemer med oppgraderingen eller bruken. Dette er vel det som kjennetegner overgangen til ethvert nytt Microsoft operativsystem, altså ikke noe nytt.

Joop Cuppen

Problemer med oppgradering eller bruk Artikkelen skal først og fremst handle om å bli kjent med Windows 10, hva som er nytt.

Men det er også noen problemer ved oppgraderingen eller bruk av Windows 10 som har kommet frem. Man kunne skrive en hel artikkel om mulige problemer som kan oppstå, men jeg vil bare nevne noen.

Kontroller at du kjører den nyeste versjonen, enten Windows 7 SP1 eller Windows 8.1 Update før oppdatering.

Det tar lang tid å installere, maskinen går og går. Råd: Oppgrader om morgenen i Norge, før Amerika har våknet.

Et annet problem du kan oppleve, er at installeringen ikke går helt knirkefritt. Den kan være avhengig av PC-merke, om det har vært avbrudd i selve oppgraderingen osv. Årsakene kan være mange. Dersom dette har skjedd vil Windows 10 ikke fungere riktig og det vil mest sannsynlig komme opp feilmeldinger.

Dersom den bærbare PCen min hadde vært koblet til et annet trådløst nettverk etter oppgraderingen, skjedde det noen ganger at den ikke fant mitt trådløse hjemmenettverk. Det var litt irriterende da dette oppsto, men det ser ut til å være løst. Muli-

gens har det kommet en automatisk oppdatering som har løst feilen.

Dersom du opplever store problemer med Windows 10 har du en mulighet til å gå tilbake til den Windows-versjonen du hadde før oppgraderingen (Windows 7 eller 8). Men - dette må skje innen en måned etter oppgraderingen.

Du gjør følgende: • Klikk på startknappen • Klikk på Innstillinger • Klikk på Oppdatering og sikkerhet • Klikk på Gjenoppretting • Klikk i valget Gå tilbake til Windows …… på Er du usikker på hvordan du skal løse de. problemer du opplever med Windows 10, ta gjerne kontakt med din lokale ­Seniornett-forening eller Seniornetts ­hovedkontor i Oslo.

Introduksjon til Windows 10 – Hva er nytt? Med Windows 10 har Microsoft forsøkt å samle det beste fra Windows 7 og Windows 8 i et nytt operativsystem.

Microsoft har gitt Windows 10 et mer ­moderne utseende, og operativsystemet skal oppleves som mer brukervennlig (enklere og mer intuitivt).

13 nr. 3 // 2015

Alle knapper, symboler og ikoner har fått et mer moderne preg.

I tillegg er den kjente og kjære Startknappen tilbake, selv om den ser noe annerledes ut.

Windows 7

Windows 7

Windows 10

Windows 10

En annen «nyhet» er at Windows 10 har fått tilbake skrivebordsvisningen. Der man kommer til «flisene» i Windows 8 ved oppstart, er Windows 10 tilbake til direkte ­skrivebordsvisning ved oppstart.

Det vil også si at Startmenyen er tilbake.

Ved å klikke med venstre museknapp på Startknappen (nederst til venstre) får man Startmenyen frem.

Selv om den ser annerledes ut, er det en del som er kjent både for dem som hadde Windows 7 eller Windows 8 fra før.

På høyre side er de kvadratiske flisene fra Windows 8 fortsatt der. Med disse kan du direkte åpne programmene som kommer frem.

14 nr. 3 // 2015

Disse flisene kan du tilpasse etter behov.

En flis kan endres/fjernes ved å klikke med høyre musetast på flisen. Du vil da få flere valgmuligheter, bl.a. Løsne fra start.

Det betyr at du fjerner flisen, men det betyr ikke at programmet fjernes fra maskinen.

Du kan også endre størrelsen på flisen ved å velge Endre størrelse. Da vil du få fire størrelsesvalg. Det betyr at du kan tilpasse visning av fliser etter eget behov.

På venstre side viser Startmenyen fire ­funksjoner.

1. Alle apper! En App er det samme som ett Program. Der valget før var Alle ­programmer heter det nå Alle apper.

Funksjonen er den samme, du åpner en oversikt over alle programmene.

2. På/av funksjon: I tillegg til å kunne slå av datamaskinen, har du valg mellom Start på nytt og å sette maskinen i Hvilemodus.

3. Innstillinger: Dette er på en måte en forenklet form for det som heter Kontrollpanel (en funksjon som fortsatt er der).

Her finner du innstillinger for å ta back­up, legge til en ny bruker eller ­konto, legge til en skriver eller sette opp innstillinger for nettverk og ­internett osv.

4. Den siste funksjon den de fleste kjenner igjen, er Windows Explorer. Den gir deg oversikt og tilgang til filene på data­ maskinen.

15 nr. 3 // 2015

Du kan også klikke med høyre musetast på startknappen. Da vil du få fram disse valgene: Her finner du funksjoner som bl.a. Kontrollpanel (som gir deg diverse valg for å stille inn maskinen etter ditt behov/dine ønsker) og Programmer og funksjoner som gir deg oversikt over alle programmer du har på maskinen.

En annen nyhet er at Oppgavelinjen (den linjen som vises helt nederst på skjerm­ bildet) har blitt utvidet med en søke­ funksjon.

Søk i Windows knappen vises som et forstørrelsesglass rett ved siden av Startknappen.

Klikk på forstørrelsesglasset, skriv inn et søkeord, og søkeresultatene vises ovenfor søkefeltet.

16 nr. 2 // 2015

Ny nettleser Til høyre for forstørrelsesglasset (Søk i Windows) vises knappen Oppgavevisning. Den viser en oversikt over alle program­mene som er åpne. Dermed kan du raskt bytte mellom programmer.

Microsoft har valgt å komme med en ny nettleser i Windows 10. Den heter Edge.

I tillegg til et mer minimalistisk utseende, har denne nettleseren fått en del nye ­funksjoner.

En snarvei for å gjøre den samme, er å ­holde Alt-tasten nede og trykke på Tab-tasten en eller flere ganger.

Oppe til høyre finner du seks knapper.

Handlingssenter Nederst til høyre har det kommet til et nytt valg som ­heter Handlings­ senter. Der vil du ­finne varslinger (f.eks. fra kalenderen) i tillegg til en del knapper nederst for bl.a. bluetooth, fly­ modus, innstillinger, Spille spill (f.eks. kabal).

Også en annen gammel kjenning er tilbake: kabal.

Et utvalg av kortspill er en standard­ funksjon i et program som heter Microsoft Solitaire Collection.

Du finner programmet ved å klikke på Startknappen og velge Alle apper. Finn ­Microsoft Solitaire Collection i oversikten og klikk. Deretter følger du anvisningene.

Kabal heter i dette programmet Klondike.

Lesevisning: Denne knappen brukes når du skal lese en artikkel i lesevisning, dvs. at ren tekst vises, ingen bilder, reklame osv.

17 nr. 3 // 2015

Bilde av artikkelen side 16 i lesevisning:

Internett Exsplorer Selv om Microsoft har introdusert en ny nettleser (Edge) er Internet Explorer fortsatt tilgjengelig i Windows 10. Dersom du ønsker å bruke den framfor den nye nett­ leseren gjør du dette:

Dette symbolet lar deg legge til websider i Favoritter eller legge til en artikkel i leselisten (artikler du ønsker å lese gjennom senere).

Denne knappen heter Hub og her ­finner du Favoritter, Leseliste, Logg og Nedlastinger. Her finner du også valget for å importere de favoritter du hadde i Internet Explorer til Edge. Klikk på Importer favoritter og deretter på knappen Importer.

Med denne funksjonen kan du f.eks. lage et eget notat på en hvilken som helst nettside, lagre siden og sende den i en e.post.

Med denne kan du dele en nettside.

Her finner du flere handlinger som bl.a. Innstillinger for Edge.

• Klikk på Søk (forstørrelsesglass-symbolet).

• Skriv Internet ­Explorer.

• Resultatet Internet Explorer vises.

• Klikk med høyre ­musetast på Internet Explorer.

• Velg Fest til opp­ gavelinjen

Personvern Ønsker du å bruke den nye nettleseren Edge, bør du se litt på personvern.

Det er en innstilling du bør ta stilling til. og • Klikk på symbolet velg Innstillinger.

• Rull ned og klikk på knappen Vis avanserte innstillinger • Under Personvern og tjenester finner du Tilby å lagre passord og Lagre skjemaoppføringer • Vurder om du vil ha disse På eller Av. Velger du På, vil passordene eller det utfylte skjemaet bli ­lagret. Dersom du ønsker Av, kan du skyve knappen til venstre.

18

Kjøpe din første PC

nr. 3 // 2015

– eller en ny

Når du er på jakt etter PC blir du møtt med en mengde tekniske uttrykk i ­reklameblader, annonser og kanskje ikke minst når du er i kjøpemodus i butikken.

Thomas Eckersberg

Det viktigste du må vurdere er hva skal PCen brukes til? Skal du bare bruke den til å surfe på nett, sende epost, skrive et og annet dokument og betale regninger, kan du regne med at dagens rimeligste PCer er tilstrekkelig kraftige. Skal du derimot spille avanserte dataspill eller redigere videoer må du stille høyere krav til PCen og betale deretter.

De fleste kjøper bærbare PCer nå. Tenk gjennom om du skal ha den stående hjemme eller ta den med på reiser, vekten vil kanskje spille en rolle. Det vil det også gjøre om du har litt liten plass og behov for å rydde den bort når den ikke er i bruk.

Velger du en bærbar kan du gjøre mer enn med et nettbrett. Det er enklere å skrive lange tekster, lage regneark og presentasjoner PCer har kort levetid i butikkhyllene sammenlignet med andre elektriske produkter.

Slik at det ikke sikkert du finner den modellen du har sett deg ut i reklamebrosjyrene.

Det er håpløst å la seg skremme av den raske tekniske utviklingen. Hvis du trenger en PC i dag så gå og kjøp den, ikke bli sur om du et halvt års tid senere ser en raskere og kanskje noe billigere en, slik vil det alltid være.

Det er alltid en fordel om du kan stikke innom en butikk å se på de PCene du er

i­ nteressert i. Ta på PCen kjenn hvordan den kjennes, vær ikke bare interessert i det tekniske. Slik får du en idé om du vil like maskinen. Titt på skjermen, om du trives med skarpheten og størrelsen. Prøv tastaturet og kjenn om du tror det vil fungere med dine fingre.

Tenk sikkerhet Det er viktig å sikre PCen fra første stund.

Det første er derfor å ha et antivirusprogram installert. Hold antivirusprogrammet oppdatert til enhver tid. Men husk du må bare ha ett antivirusprogram installert. NB! Kontroller om det er antivirus-program på maskinen før du installerer et nytt. Nye maskiner har ofte et operativsystem med en integrert antivirus-funksjon.

Brannmur En brannmur er integrert i de fleste operativsystemer. Den kontrollerer trafikken som kommer inn og går ut av datamaskinen din.

Hvis brannmuren registrerer uønsket trafikk inn til datamaskinen, avvises den. Brannmuren hindrer også ukontrollert trafikk ut på internett.

Det er viktig at du ikke slår av brann­ muren, men heller bevisst gir unntak dersom det er trafikk du vil ha gjennom, men som blir blokkert.

19

Prøveversjoner Det ligger ofte mange programmer på maskinen du kjøper. Disse har produsenten lagt inn på forhånd. At programmene er pre-installert gjør at du får en rimeligere PC. Dette gjelder ikke Mac. Etter at du har hatt datamaskinen en periode, bør du gå gjennom disse programmene og vurdere om du ønsker å beholde dem. Avinstaller de du ikke bruker, dette kan gjøre datamaskinen raskere. Søk gjerne hjelp!

Minne/RAM En PC trenger minne for å fungere. 4 GB er tilstrekkelig til vanlig enkel bruk, men 8 GB er tilstrekkelig for de aller fleste PC-oppgaver.

Lagringsplass Skal du lagre på harddisk eller SSD? En SSD-er er mye raskere enn en harddisk, ulempen er at den koster litt, mer spesielt om du skal opp i kapasitet.

Hvis du ønsker en PC med SSD er problemet at de aller fleste billige PCer er utstyrt med harddisker fremfor SSD-er.

Nettvett.no gir deg ni gode råd ved kjøp av ny datamaskin: 1. Sett deg inn i hva du trenger før du går i butikken eller handler på nettet.

2. Sett deg godt inn i kjøpsavtalen. Hvilken support eller hjelp får du når du kjøper datamaskinen?

3. Det er ikke sikkert du trenger ekstra forsikring på datamaskinen. Sjekk derfor hva hjemforsikringen din dekker før du kjøper forsikring spesielt for data­ maskinen.

4. Installer antivirusprogram og antispionprogram og sørg for at de oppdateres ­automatisk.

5. Ha alltid brannmuren slått på.

6. Sørg for at programmer og operativ­ system blir oppdatert automatisk.

7. Ta sikkerhetskopi av innhold du ikke vil miste.

8. Bruk gjerne et nettfilter dersom barn skal bruke datamaskinen.

9. Rydd opp i innholdet og avinstaller ­forhåndsinstallerte programmer du ikke har bruk for

20 nr. 3 // 2015

Digital arv

– data etter døden

Alle som driver med data har dokumenter eller bilder som de ønsker at familien skal ha tilgang til i framtiden. Kanskje vil vi at andre skal ha mulighet til å ordne med oppgaver mens vi er bortreist eller syke. En del av oss har dessuten gamle ­datamaskiner hvor vi oppbevarer dokumenter for framtiden.

Judith Nilsen

Det er viktig at du er forberedt – og har en del på papir! Ingen andre enn deg vet akkurat hvordan du har organisert alt på mobiltelefon, nettbrett eller datamaskin, og om du har passord eller ikke. Heller ingen andre vet hva slags lisenser du har på programmer eller hvilken e-post, hvilke lagrings-tjenester, musikk eller nettbankavtaler du har. Med elektroniske meldinger fra de offentlige etater i tillegg, er snart informasjon om pensjon og skatt ikke lenger tilgjengelig på papir.

Det er viktig å skrive et testament om hva du ønsker skal skje med dine data så

vel som dine andre eiendeler og forsikringer.

For tips les Kreftforening på nett https://kreftforeningen.no/rad-ogrettigheter/doden/okonomi-og-rettigheter/ På ditt datautstyr har du sikkert satt opp brukernavn og passord forskjellige steder.

Det er lurt å skrive alle disse ned på papir, men papiret bør lagres i en bankboks eller en safe sammen med testamentet.

I tillegg bør du skrive ned hvor alle dine dokumenter/bilder finnes og hva du ønsker skal skje med disse.

21 nr. 3 // 2015

Det er å betrakte som id-tyveri om andre bruker dine konti (e-post, nettbank, lagrings­tjenester, Facebook, Twitter) uten å ha tillatelse fra tjeneste-leverandør. Å få tilgang til dette krever kanskje en skifte­ attest eller en kopi av testamentet.

Mange dataleverandører er ikke norske og følger ikke norske lover (Facebook, Google, Microsoft, Dropbox, Yahoo, Apple).

Det er derfor usikkert hvordan de kommer til å regulere bruken av sine tjenester i framtiden.

Slektsforskere bør planlegge nøye hvordan deres arbeid skal videreformidles til familien. Dette gjelder også for bilde­ samlinger, musikk og film.

Gamle datamaskiner bør tømmes og dokumenter kopieres til ny lagring – det er ingen garanti at maskinene kan brukes i det hele tatt når de er mer enn 10 år gamle, mekanikken kan feile.

Nettbrett og mobiltelefoner inneholder data om deg – kontakter, bilder, doku­ menter osv. Planlegg hva som skal skje med disse.

Alle data som du ønsker ikke skal bli brukt etter din død, bør spesifiseres for sletting.

Her er et personlig eksempel.

Da min bror døde, hadde han ingen papirer om sine data. Heldigvis hadde han ingen passord på datamaskinen. Jeg måtte hjelpe min far til å finne frem til alle papirer om inntekt, gjeld, forsikring og avtaler. Det tok tid, og vi var veldig usikre på om vi hadde funnet fram til alt. Om maskinen hadde vært beskyttet med passord, ville vi vært uten muligheter til å finne ut hvem vi skulle ta kontakt med.

Jeg har nå begynt å skrive ned på papir de viktigste dokumenter for mine arvinger – bilder, familie-historier, økonomi, passord og brukernavn. Papir varer faktisk lengre enn elektronisk lagring. Det er vanskelig å lese gamle elektroniske dokumenter fordi du må ha en kopi av programmet som ble brukt til å lagre dem, i tillegg til at lagringsmedier kan bli skadet.

Noen leverandører har en politikk som du kan lese om: Google – om kontoen din er inaktiv i flere måneder kan alle data bli slettet, men under kontoinnstillinger kan du bestemme hva som skal skje før eventuell sletting: http://googlepublicpolicy.blogspot. no/2013/04/plan-your-digitalafterlife-with.html

Facebook kan informeres, og de kan ­ onvertere en konto til et minnested k hvor ingenting kan endres.

Apple har en veiledning på engelsk. http://www.macworld.co.uk/how-to/ apple/access-itunes-account-musicapps-after-death-3507255/

Twitter sletter kontoinnhold 30 dager etter at en konto er blitt deaktivert.

Microsoft sletter en konto etter 60 dager uten aktivitet.

22 nr. 3 // 2015

«Alle er på nett» Fordelene er mange, men det krever også nye tanker av oss alle.

Kjenner ektefellen/partneren din dine koder/passord, hvis noe uforutsett skjer?

Sonja Nilsen

Jeg fikk virkelig føle dette på kroppen. Det kom helt uventet på meg. Mannen min var frisk, sprek og sunn. Plutselig skjer det uventede. Jeg gikk hjemmefra for å være ute et par timers tid. Da jeg kom tilbake, lå han bevisstløs på gulvet. Vi kom oss i hui og hast til sykehuset, men dessverre, det var ikke noe å gjøre.

Etter begravelsen er hverdagen der. Det er hundrevis av papirer som skal skaffes og underskrives. Dødsattesten er viktig å få så fort som mulig ettersom den skal brukes på mange forskjellige steder.

En liten digresjon: jeg hadde sendt døds­ attesten til kommunen/folkeregisteret og da vil man tro at den har kommet frem til rette vedkommende. Det er det tydelig ingen automatikk i.

Jeg opplevde dette da jeg ringte til Skatte­etaten for å be om at pengene som mannen min skulle få tilbake på skatten, ble satt inn på min konto: Kommentaren fra vedkommende i Skatteetaten var: kan du være snill å sende flyttemelding for mannen din. Jeg må si at jeg ble litt satt ut, men jeg klarte å svare at jeg ikke visste om han kom

opp eller ned, men at han ligger på Vestre Gravlund. Fikk ikke noen kommentar tilbake, men jeg fikk inn pengene.

Så var det passord og koder Min mann hadde en liten, sort bok som var full av sitater, tanker, tlf.nr, koder og passord. Problemet var at det sto ikke hvor passordene og kodene skulle brukes.

Datteren min og jeg satt i flere dager og lette, prøvet og feilet.

Første problemet var å finne koden for å åpne PCen. Til slutt klarte vi å komme inn på banken og fikk overført pengene til min konto, før banken stengte kontoen.

Det er helt utrolig hvor mange passord og koder vi har. Så mitt råd til alle er: skriv ned dette til de gjenlevende og be din partner gjøre det samme.

Hvis det finnes noen fordeler ved å oppleve det jeg opplevde, må det være: Du får så mye å gjøre med papirer osv at du ikke har tid til å sitte ned og sørge hele tiden.

23 nr. 3 // 2015

«Vandrere» kan få hjelp – teknologi og tjenestemodell for bruk av GPS i demensomsorgen Hvert år erfarer kommunene at personer med demens går seg bort og ikke finner tilbake til hjemmet. Fortvilelse og utrygghet oppleves for personen selv, pårørende og omsorgspersoner. Hendelsene fører ofte til alvorlige situasjoner og leteaksjoner med betydelige samfunnskostnader.

Dag Ausen, SINTEF, prosjektleder Trygge spor

Hendelsene er også det første tegnet på behovet for institusjonsinnleggelse, noe som kan medføre redusert frihet for personen selv og økte kostnader for samfunnet.

SINTEF har jobbet sammen med kommunene Drammen, Bærum, Trondheim, Bjugn og Åfjord for å finne løsninger på dette.

En viktig faktor har vært introduksjon av GPS-teknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Denne teknologiske muligheten har vist positive effekter for brukergruppen, ved at personer med demens kan ferdes ute på egen hånd. For å ta i bruk teknologien, har det vært behov for å utvikle en helt ny kommunal tjeneste som sikrer trygg varsling og lokalisering for sluttbrukerne.

Dokumenterer nytte av GPS Prosjektet har også kartlagt effekten av en slik tjeneste og har gjennomført en studie som inkluderer over 200 brukere. Resultatene er entydige, så godt som alle oppnår

større trygghet og økt fysisk aktivitet med bruk av GPS. Studien bekrefter at personer med demens kan opprettholde sin selvstendighet, nyte sin frihet og fortsette sine utendørs aktiviteter til tross for utviklingen av sykdommen. Så godt som alle informanter, enten det er pårørende, brukere, hjelpeapparat eller personale på dag/sykehjem, oppgir at GPS virker betryggende for dem. De sistnevnte opplever færre konflikter og bruker mindre ressurser på å avlede og holde ro på avdelingen.

I tillegg kan teknologien resultere i økonomiske innsparinger, dersom brukerne kan bo lengre hjemme eller kan være på åpne og ikke skjermede sykehjemsavdelinger. Svært få føler seg overvåket.

Man ser også en direkte effekt i at pårørende kan stå lenger i jobb.

24 nr. 3 // 2015

Forsker Silje Bøthun fra SINTEF med veiledningen på hvordan ta i bruk GPS for personer med demens. Foto - Thor Nielsen/SINTEF

Nå får norske kommuner «GPS-oppskrift»

I studien har ikke alle brukere en demensdiagnose, men alle har en demensproblematikk med kognitive svikt.

GPS-tiltaket er ikke et tiltak som varer i flere år, men funksjonen er likevel viktig i den perioden teknologien fungerer for brukeren. Så langt i studien er den gjennomsnittlige bruken cirka 10-11 måneder. I studien kommer det fram at ca 20 % av brukere som har en effekt av å bruke GPS, også får en direkte effekt av å kunne bo lengre hjemme. Om de fungerer for dårlig til å bo hjemme, kan de likevel være på åpen avdeling på et sykehjem.

En rekke kommuner er i gang med å innføre GPS for personer med demens. Fallgruvene er mange, og derfor har prosjektet også laget en veiledning til kommuner. En GPS er lett å anskaffe, men å ta den i bruk slik at den gir trygghet og frihet for brukere er mer krevende, ikke minst når personen har en demensdiagnose.

Sammen med fagpersoner i de fem kommunene har SINTEF-forskere beskrevet hele forløpet kommunene må gjennom når de planlegger å sette i gang og organisere en GPS- tjeneste. Ved hjelp av tekst og grafikk blir alt fra planlegging, individuell tilpasning, opplæring og prøveperiode – til

25 nr. 3 // 2015

Bruk av GPS for «vandrere» gir økt trygghet og frihet.

Foto - Thor Nielsen/SINTEF

kvalitetssikring, oppfølging og daglig bruk, presentert.

Kommunene opplever også et press fra politikerne som har uttalt at velferdsteknologi skal være integrert i omsorgstjenestene innen 2020. Alle politikere snakker om at velferdsteknologi skal tas i bruk i helse- og omsorgstjenestene, men ingen forteller kommunene hvordan det skal gjøres. Nå kan alle følge «oppskriften» som er laget basert på erfaringene i prosjektet.

Komplekst og utfordrende å komme i gang Mange avgjørelser må tas og mange roller avklares. Derfor sitter en god del kommu-

ner fortsatt på gjerdet. De ønsker mer informasjon og rådgivning.

Kartlegging av brukerens behov for hjelp er sentralt for tilpasning av tjeneste og teknologi. Man må bl.a. definere ansvar og rutiner, hvem som skal følge opp brukeren, og hva som for eksempel skal være kriterier for å lokalisere og eventuelt hente bruker.

Tjenestemodellen legger opp til at brukeren skal settes i sentrum og at personens behov skal være førende for hvordan tjenesten tilpasses til den enkelte.

Et veiledningshefte er nå tilgjengelig for alle og kan også brukes av privatpersoner som ønsker å ta i bruk en GPS for seg og sin kjære. Dette er tilgjengelig på www.sintef.no/trygge-spor

26 nr. 3 // 2015

«Selvbetjent helse» Nye samarbeidsformer i hjemmetjenesten

Med en aldrende, og ikke minst økende, eldre befolkning øker behovet for en individuelt tilpasset helsetjeneste. Trenger man for eksempel å få målt blodtrykk, puste-kapasitet, kontrollert vekten, sjekket blodsukkeret, mm. eller kort sagt regelmessig ha/ta/få kontakt med helsevesenet for å få tester vurdert, eller helt enkelt bare få kontakt med hjemmetjenesten, er ny datateknologi til stor hjelp. Ikke minst gir det mange som alt sliter med kroniske lidelser en tryggere og enklere hverdag.

Eli Heiberg

VIS-prosjektet står for Velferdsteknologi i sentrum. Det består av de fire sentrumsbydelene St. Hanshaugen, Grünerløkka, Sagene og Gamle Oslo. Lovisenberg Diakonale Sykehus er bydelens lokal­ sykehus og er en viktig samarbeids­partner.

Helsedirektoratet er ansvarlige for det nasjonale velferdsteknologi-prosjektet.

Samveis. Intro international, Arkitekt­ høgskolen og BI er følgeforskere.

Leverandør av teknisk utstyr og kompe­ tanse er Dignio.

Kristin Skrede er prosjektleder for Velferdsteknologi i bydel St. Hanshaugen Sven Bue Berger er avdelingsdirektør for velferd og helse i Bydel St. Hanshaugen.

Han sitter i arbeidsgruppen sammen med avdelingsdirektørene i de andre bydelene og andre samarbeidspartnere.

Den nye datateknologien består av et spesialtilpasset lite nettbrett som pålogget gir mulighet til personlig og direkte kontakt med hjemmetjenesten i bydelen. Her ligger

bydelens sentral eller Responssenter. Dette er alltid tilgjengelig med vakt hele døgnet.

I samtalen med Seniornett understreker Sven Bue Berger noen rammevilkår for å få en slik tjeneste til å fungere: Det første er å forankre kontakten i hjemmetjenesten i bydelen, eller kommunen. Hjemmetjenesten er basen eller nøkkelen til denne tjenesten. Det er via hjemmetjenesten man når tjenester som hjemmesykepleie, fysio- og ergo­ terapi, og selvfølgelig legehjelp når det trengs.

Det andre er at utstyret må være enkelt å bruke. «Teknologien nå er superenkel», sier han og viser meg det hendige lille nettbrettet med klare svaralternativ for ulike målinger pasienten selv kan utføre og rapportere. Det er vekt, blodsukker, blodtrykk, temperatur, spirometer, oxymeter og individuelle spørsmål.

Bydelen har også elektroniske medisin­ dispensere som gir beskjed til bydelen om medisin ikke er tatt.

27 nr. 3 // 2015

De har videre trygghetsalarmer som gir beskjed til bydelen hvis personen eller «brukeren» trykker på dem. Det kan være ved fall eller andre problemstillinger.

Det tredje – og viktigst – i denne sammenheng er at alt utsyr må være kompatibelt, det vil si alt må kunne ­

sam­menlignes med alt for å virke etter hensikten.

Dette siste er en kjempeutfordring, for alt i dag er konkurransen hard i markedet.

Det er mange tilbydere som kjemper om de samme kundene. Men skal dette fungere må alt utstyr passe sammen dvs. kunne kommunisere gjennom samme signalsystem.

Berger trekker Danmark frem som et godt eksempel. I Danmark kan ikke kommunene velge fritt, der har staten valgt og bestemt hva og hvem som skal få være leverandører til dette bruk i hjemmetjenesten. Det er ikke avklart hva vi skal gjøre i Norge, og vi kan bare ane fremtidige diskusjoner og utfordringer i arbeidet med å skjære gjennom og velge.

Så langt om teknologi, utstyr og tekniske løsninger. Kanskje er det ikke der utfordringene er størst. For den såkalte «selvbetjente» helsa skaper samtidig helt nye roller - på begge sider av sam­ handlingen mellom helsevesen og pasient.

Det må utvikles gode avtaler og, kanskje ikke minst, incentiver for det personell som skal ha ansvar for kontakt, oppfølging og videre behandling. Hva skal det koste og hvem skal betale og for hva?

Som pasient må man først og fremst VILLE denne formen for aktiv dialog med fastlege og hjemmesykepleie. Man må aktivt forholde seg til egen helsesituasjon og spørre seg hva slags hjelp trenger jeg egentlig for å kunne bo lenger hjemme?

Hva finnes av hjelpemidler? Hvem kan jeg kontakte? Hvor kan jeg få hjelp?

Både som mulig pasient og pårørende er imidlertid HJEMMETJENESTEN et godt sted å starte.

28 nr. 3 // 2015

Det nye nettbrettet har kommet!

NYHET! dukaPC produktene - mye mer enn bare en datamaskin dukaPC står for nettbrett og PC’er som er enkle og trygge å bruke. Vi håndterer alt det tekniske, og alt leveres klart til bruk. Våre maskiner leveres nå med Windows 8.1 og raske SSD-disker.

Med våre produkter får du unik tilgang til hjelp, gjennom vår kundeservice, norsk bruksanvisning, hjelpevideoer mm. I tillegg til alle forenklinger, har du full mulighet til å gjøre alt det som ‘ordinære’ maskiner kan. Der er ingen begrensninger!

Nettbrett 10,1” kr. 2.995,-* (+ frakt) Bestill i dag!

På telefon 227 226 00 På internett www.dukapc.no Du har 4 ukers full returrett

Gjennom det medfølgende service-abonnement* får du:

√ Ubegrenset telefonisk brukerstøtte fra vår kundeservice

√ Beskyttelse mot data-

virus og uønsket e-post

√ Automatisk oppdatering av dukaPC, Windows og viktige programmer

√ Løpende nye funksjoner

*) Serviceabonnement kr 175,-/mnd (uten Internett-forbindelse).

Vi kan også levere MED Internett. Alt uten bindingstid.

HUSK medlemsfordelen!

Nye og gamle medlemmer får 2 måneders gratis service-abonnement

29 nr. 3 // 2015

Universell utforming av nyheter på NRK.no

I et demokratisk samfunn er medietjenester viktig for tilgang til informasjon og deltakelse i den offentlige debatten.

Siri Kessel

Bakgrunnen for prosjektet «Offentlige medietjenester på nett for alle» var å undersøke om universell utforming av informa­ sjons- og kommunikasjonsteknologi brukes for å sikre like­ verdig deltakelse for alle borgere. Prosjektet ble gjen­nomført ved Høgskolen i Oslo og Akershus, med støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, i samarbeid med avdeling for Nye Medier i NRK. Hensikten var å kunne avdekke hindringer og foreslå mulige løsninger. Totalt er det gjennomført 4 studier av utvalgte nyhetssider på NRK.no; 1) Ekspertvurdering av produk­ sjonsverktøyet, 2) Gruppeintervju med nettbrukere, 3) Ekspertvurdering av nettsidene, og 4) Brukertesting. Ulike organisasjoner av/for personer som kunne antas å møte utfordringer på internett ble kontaktet. Én av organisasjonene var Seniornett, som stilte med frivillige til intervju og bruker­ test. Ulike brukeres deltakelse har gitt flere og bedre prosjektresultater enn det som ellers ville vært mulig.

Alle intervju-deltakerne var fornøyde med fraværet av reklameannonser på NRK.no, og de fleste roste kvaliteten på artiklene. Likevel fant forskerne forbedringsmuligheter.

Journalistenes verktøy kan gi bedre støtte for universelt utformede nyheter på nett. Hyppigheten av side-oppdateringer bør kunne reguleres, eller stoppes. Nesten samtlige deltakere ønsket mer teksting av videoer og bedre kontrast i menyer.

Inkonsistent bruk av meny-navn og side-titler var utfordrende for mange. At flere overskrifter kun var brukt som visuell effekt, gjorde det vanskelig for synshemmede å navigere med bare tastatur. Brukertestene avdekket at ikke alle ord og forkortelser er like lette å forstå, og at interaktive ordforklaringer og uttale kunne vært ønskelig.

Prosjektresultater er presentert for interesserte med­ arbeidere i NRK Nye Medier og på to forskningskonferanser.

En artikkel om brukertest-resultatene er under utarbeidelse.

30 nr. 3 // 2015

Slik kommer du i gang Podkaster er radiosendinger du kan laste ned til PCen eller mobilen din. Det er enkelt å komme i gang.

Marius Valle

Med internetts inntog ble det mulig å høre på radio over nettet. Her i landet var det mulig å høre nettradio allerede på 90tallet, og etter hvert kom også muligheten til å høre radiosendinger i opptak på nettet.

På begynnelsen av 2000-tallet begynte noen å legge ut egenproduserte radiosendinger i opptak, og knyttet disse til en såkalt RSS-strøm.

En RSS-strøm er enkelt sagt en nett­ adresse du kan følge, slik at du får vite hva som er nytt med en gang dette legges ut.

Koblet sammen med en RSS-strøm kan du abonnere på noen som utgir lydfiler, og få beskjed når en ny lydfil er lagt ut.

Det er denne kombinasjonen av RSSstrøm og lydfiler som kalles podkast.

Det behøver ikke være en lydfil heller.

Det kan være en videofil, og da snakker vi om videopodkaster.

Hva er podkast?

Ideen med podkaster var å gjøre det mulig å abonnere på radioprogrammer, og få ­disse levert til PCen din, slik at du kunne laste dem over på en bærbar musikkspiller og lytte til dem når du ønsket.

Ordet podkast er satt sammen av iPod og broadcast (engelsk for kringkasting), og ble første gang brukt i 2004 for å beskrive radiosendinger som ble «sendt» til musikkspilleren iPod.

Både amatører og profesjonelle kringkasterorganisasjoner som NRK og P4 legger ut podkaster. Det samme gjelder også mange nettaviser, som Aftenposten og Bergens Tidende.

Tanken er at du finner de podkastene du er interessert i, og abonnerer på disse.

Når det så legges ut nye podkaster, kan du laste dem ned eller strømme dem når du vil.

Dette trenger du for å komme i gang Det er mange måter å få tak i podkaster på.

For eksempel kan disse legges rett ut på en nettside, slik at du kan lytte til dem direkte herfra.

Det er gjerne ikke så praktisk i lengden, ettersom det forutsetter at du besøker denne nettsiden.

De fleste benytter heller en egen app eller et program for å abonnere på podkaster. Den mest populære måten å finne podkaster på er antakelig å bruke PC-programmet iTunes.

31 nr. 3 // 2015

med podkaster Via iTunes kan du søke etter podkaster med tema som interesserer deg, og abonnere på disse. Da vil du bli varslet i iTunes når det legges ut en ny podkast.

For å komme i gang med podkaster i iTunes, må du først laste ned programmet.

Dette gjør du på itunes.com, og det er helt gratis. Vær oppmerksom på at fremgangsmåten i iTunes bare fungerer på PC og Mac. iTunes er også på iPhone og iPad, men her er det mer hensiktsmessig å bruke den medfølgende «Podcaster»appen. Vi konsentrerer oss først og fremst om PC- og Mac-brukere her.

Når du har installert iTunes, kan du i øverste venstre hjørnet trykke på ikonet med tre prikker. Herfra velger du podkaster, og så kommer du til podkastdelen av programmet. Her vises alle podkastene du abonnerer på.

For å finne podkaster i iTunes, trykker du på iTunes Store. Her finnes musikk, apper og annet innhold. På høyre side finner du en meny med innhold. Om det for eksempel står «Musikk» her, trykker du på den og velger «Podcaster». Da vises en oversikt over populære og aktuelle podkaster.

Om du søker etter et spesielt tema, for eksempel politikk, skriver du inn dette i søkefeltet i iTunes øverst til høyre. Når resultatene kommer opp, velger du «Podcaster» i listen til høyre for treffene dine.

Hvis du bare vil laste ned én episode, trykker du «Hent». Da kan du åpne den via «Mine podcaster» øverst i iTunes-vinduet.

Vil du abonnere, trykker du på tittelen, sortert under kolonnen «Podcaster».

Da kan du velge «Abonner» under bildet som hører til podkasten. Da vil alle episodene dukke opp under «Mine podcaster» i iTunes, og nye dukker opp her etter hvert som de blir utgitt.

Podkast-apper Har du mobil eller nettbrett, kan du laste ned egne podkast-apper. Vi skal ikke gå nærmere inn på nøyaktig hvordan de fungerer, men prinsippet er det samme som for iTunes. Du søker etter podkaster, og spiller dem av. iPhone- og iPad-brukere kan laste ned «Apple Podcasts» fra App Store. Denne lar deg finne og abonnere på podkaster. I de fleste tilfeller har du denne appen fra før, da den følger med. På norskspråklig iPhone og iPad heter den «Podcaster».

Har du Android, kan du forsøke appen «Pocket Casts», som du laster ned fra Google Play. Denne er oversiktlig, og lar deg abonnere og lytte på podkaster.

Disse appene vil som regel åpnes dersom du klikker på en lenke for å abonnere på en podkast på en nettside, slik at du slipper å søke etter podkastene manuelt.

32 nr. 3 // 2015

Sosiale medier

Dette trenger du å vite

Facebook gir deg mulighet til å holde kontakt med nære og fjerne venner og familie. Det er enkelt å komme i gang.

Marius Valle

Facebook er verdens mest brukte sosiale media. Det kan være vanskelig å forstå hva det egentlig betyr.

At det er mange som bruker Facebook, betyr nemlig ikke bare at det er mange som deler bilder, oppdaterer statuser og holder kontakt med venner. Det har også gjort Facebook til den kanskje viktigste nettsiden på hele internett. Det er for eksempel svært viktig for nettaviser å legge ut lenker til nyhetsartikler på Facebook, ettersom det når en rekke mennesker.

For oss som bruker Facebook er tjenesten også langt mer enn bare et sted å legge ut statusoppdateringer.

Dette kan du bruke Facebook til Facebook har mange muligheter, og noen av dem kjenner du kanskje fra før av.

Den viktigste delen av Facebook er kontoen din. Kontoen kalles profilen din.

Informasjon i profilen din er det som gjør det mulig for andre mennesker å finne deg på Facebook. Du kan selv velge hvor mye av informasjonen som skal være synlig for dem du ikke er venner med på Facebook.

I profilen legger du til et bilde av deg selv sammen med navn, alder og annen informasjon du kanskje vil dele. Der kan du også legge til et såkalt forsidebilde, som vises øverst på profilen din.

Den mest grunnleggende funksjonen til Facebook er å dele statusoppdateringer.

Dette er korte beskjeder andre Facebookbrukere du er venn med, kan se.

Statuser kan også inkludere bilder.

Om du ønsker å skrive mer enn bare en kort statusoppdatering, kan du heller skrive det som kalles et notat. Dette er mer som et tekstdokument, hvor du også kan legge inn bilder, formatere tekst og annet.

Det er omtrent som en blogg, og du kan bruke denne funksjonen til for eksempel å skrive en dagbok om du ønsker det.

Facebook lar deg også sende meldinger.

Enkelt sagt er dette tekstmeldinger som dine venner kan se og svare på når de er logget på Facebook. Samme funksjon lar deg ringe disse vennene, og foreta videoanrop dersom du har et webkamera, smarttelefon eller et nettbrett med kamera.

Du kan også se på profilene til vennene dine. Her kan du se hva de har skrevet på Facebook, hvilke bilder og lenker de har delt og så videre.

33 nr. 3 // 2015

om Facebook

Du kan også «like» sider, for eksempel nettaviser. Når du gjør dette, vil du få opp statusoppdateringer, lenker og bilder disse deler på Facebook.

Når du logger deg på Facebook ser du en oversikt over hva venner og sider har delt i det siste. Har du mange venner på Facebook, velges det ut noen av dem hver gang du er inne.

Slik får du Facebook Det er enkelt å komme i gang med Facebook. Det enkleste er å bruke en PC til å gjøre dette, men det er også mulig å gjøre det på mobil og nettbrett.

På PCen går du til facebook.com. Herfra fyller du ut navn, epost, og passordet du vil bruke, i tillegg til fødselsdato, og klikker på «Registrer deg». Deretter begynner prosessen.

På neste side vil du få spørsmål om å legge til venner fra kontaktlisten i epostkontoen din. Dette er imidlertid ikke nødvendig, ettersom du enkelt kan finne venner i ettertid.

Når du har gjennomført disse stegene, er Facebook-kontoen din klar til bruk.

Du ser først en side med fire punkter for å sette opp kontoen din. Første punkt er spørsmål om du vil legge til venner fra epostkontoen din.

34 nr. 3 // 2015

Andre punkt er spørsmål om du vil gjøre deg kjent med personverninnstillingene dine. I utgangspunktet vil Facebook bare vise statusoppdateringer til dem du allerede er venner med, men du kan endre på disse innstillingene ved å trykke på hengelås-ikonet øverst på siden.

Tredje punkt er om du vil laste opp bilde av deg selv. Det er ikke nødvendig, men det gjør det lettere for dem som kjenner deg, å finne deg på Facebook.

Fjerde og siste punkt er å legge til venner. Dette skriver vi mer om litt senere.

Slik finner du frem på Facebook Når du er klar til å bruke Facebook, er det greit å kjenne til hvordan du finner frem, og hva de forskjellige ikonene betyr.

Helt øverst på Facebook finner du et søkefelt. Her kan du skrive inn navn på

personer, steder, bedrifter og andre som er på Facebook.

Til høyre for dette feltet finner du snarvei til din egen Facebook-side. Dette kalles veggen din, og dine Facebook-venner kan legge inn meldinger, lenker, bilder og slikt her.

Til høyre for dette finner du «Hjem», som tar deg tilbake til Facebooknyhetsstrømmen. Nyhetsstrømmen er siden hvor du ser hva dine venner har lagt ut, og hva sidene du har «likt» har lagt ut.

Her vil du også finne reklame.

Videre til høyre finner du ikoner. Det første er venneforespørsler. Om noen ønsker å legge deg til som venn på Facebook, vil det stå et tall her. Tallet representerer hvor mange forespørsler du har fått. I begynnelsen vil du få slike forespørsler relativt ofte, ettersom svært

35 nr. 3 // 2015

mange bruker Facebook. Antakelig også mange du kjenner.

Det neste ikonet er for meldinger. Har du fått en ny melding, vises det her. Når du trykker på ikonet, vises meldingen. Trykker du på meldingen, vil et lite vindu vises nederst på siden, og du kan sende svar herfra.

Det neste ikonet er i praksis det viktigste.

Jordklode-ikonet viser nemlig nye varsler.

Et varsel får du om noen har likt eller kommentert et av dine innlegg, eller har nevnt deg i en kommentar eller i et bilde.

Om du trykker på et slikt varsel, sendes du til den aktuelle statusoppdateringen. På samme måte vil et varsel dukke opp hos den som har skrevet en statusoppdatering du kommenterer eller liker. Dermed er det lett å følge med på om noe nytt har skjedd på «din del» av Facebook.

Til høyre for dette ikonet, finner du personverninnstillingene. Her er det enkelt å finne ut hvem som kan se det du deler, hvem som kan ta kontakt med deg og annet. Herfra kan du også åpne flere innstillinger knyttet til personvern.

Helt til høyre er det et pil ned-ikon. Her finner du snarveier til innstillinger og til utlogging.

Slik legger du til venner Å legge til venner er ikke vanskelig. Du trenger egentlig bare å vite hva de du skal legge til heter.

Det kan imidlertid være flere Facebookbrukere med samme navn. Facebook vil forsøke å gjette seg frem til hvilken person du søker etter, så om du søker etter en person som har felles Facebook-venner

36 nr. 3 // 2015

som deg, vil denne som regel komme opp som første forslag.

Det er flere måter å finne Facebookvenner på. Er du ny, vil en liste over personer du kanskje kjenner vises til høyre.

Her vises som regel Facebook-vennene til dine Facebook-venner.

Du kan også finne personer ved å søke dem opp med navn. Dette gjør du ganske enkelt ved å skrive navnet til personen du vil legge til i søkefeltet på toppen av siden.

Når du skriver inn et navn her, vil Facebook automatisk foreslå personer. Om den du søker etter dukker opp i listen, kan du trykke på navnet. Da sendes du videre til denne personens Facebook-profil.

Om du vil legge til personen, trykker du på «Legg til venn». Det som så skjer, er at personen får et varsel om at du ønsker å være Facebook-venn. Så snart personen bekrefter forespørselen, kan dere se hverandres statusoppdateringer og slikt.

Om det heller er noen andre som ønsker å legge deg til som Facebook-venn, vil du få varsel om dette øverst på Facebook når du er logget inn.

Slik oppdaterer du status En statusoppdatering er ganske enkelt en kort tekst du skriver i feltet øverst, under søkefeltet. Dette kan være hva du vil.

Om du ønsker det, kan du trykke «Legg til bilder/video», og laste opp dette fra PCen din.

Du kan også skrive et notat, som i bunn og grunn er et lite blogginnlegg på Facebook. Her er det plass til lengre tekster, bilder, tekstformatering og slikt.

Notat finner du kun når du bruker nett­ leseren på PCen din. Altså er dette ikke

tilgjengelig på mobil eller brett. Notat er ganske nytt, så det er ikke helt sikkert at alle har fått tilgang til det enda.

Dine Facebook-venner kan se hva du skriver her, og kommentere teksten, og trykke «Liker» (tommel opp).

Slik får du Facebook på mobilen og nettbrettet Når du kjenner til hvordan Facebook fungerer på PCen, er det enkelt å ta steget over og begynne å bruke Facebook på mobilen eller nettbrettet.

Her trenger du imidlertid en app. Det vil si – du kan bruke Facebook i nettleseren også her, men det er langt mer praktisk å laste ned Facebook-appen. Da får du bedre oversikt, og et varsel på telefonen dersom noen for eksempel har sendt deg en melding.

Om du også vil sende meldinger og ringe via Facebook, trenger du i tillegg appen Facebook Messenger.

Du finner begge appene i appbutikken på din telefon eller på nettbrettet.

37 nr. 3 // 2015

CKK-CO14-08

Color Club Color Club er Color Lines reiseklubb med nesten 220 000 medlemmer.

Fordelene for medlemmene er rimeligere reiser og rabatter i våre taxfreebutikker.

Du opparbeider deg bonuspoeng for hver fullt betalte reise og bonuspoeng kan brukes som hel- eller delbetaling av din neste reise.

Color Club fordeler: • Spesialtilbud på bilpakke, dagstur og 2- døgns Cruise • Opptjening av bonuspoeng, kan benytte som betaling av din neste reise • 10 % rabatt på utvalgte taxfreeprodukter om bord • Tilbud og nyheter på e-post og SMS

m edle ub M l C r o Col

• Color Club eMAGASIN med tips og inspirasjon til din neste reise

3.13

08.0

Color Club gir deg mange fordeler og koster kr 160,- pr. 12 måneder

Ønsker du å bli medlem?

colorline.no/colorclub

sko

lem

Med

CC_

ølv rt_S

dd

k.in

_tryk

Kort

3_u

201

1

12.

38 nr. 3 // 2015

Sosiale medier

Alt du trenger å vite Instagram er en svært populær bildedelingstjeneste.

Her er det du trenger å vite for å komme i gang.

Marius Valle

Blant dagens sosiale medier er Instagram et av de mest populære. Instagram er i motsetning til Facebook og Twitter en tjeneste hvor brukerne utelukkende deler bilder og video. Her er det ingen statusoppdateringer eller lenker.

Instagram ble lansert i 2010, og ble i 2012 kjøpt opp av Facebook. Tjenesten har ifølge statistikknettstedet Statista over 300 millioner brukere.

Instagram ble raskt populært på grunn av muligheten til å dele bilder med venner og kjente. Spesielt mulighet til å legge til såkalte filtre på bildene har vært en medvirkende årsak til populariteten.

Det er ikke mange år siden bilde­ kvaliteten på mobiltelefoner ikke var spesielt god, så ved å legge til et filter som får bildene til å fremstå som om de er tatt med et gammelt kamera, ga det bildene et kreativt uttrykk, til tross for at bildet i utgangspunktet ikke holdt spesielt høy teknisk kvalitet.

Mens Facebook lar brukerne oppdatere status og legge ut annet innhold fra både PC, mobil og nettbrett, er Instagram en mobilorientert tjeneste.

Det vil si at du i utgangspunktet er nødt til å ha en mobil eller et nettbrett for å oppdatere Instagram. Om du logger deg inn på Instagram.com fra PCen din, får du

bare se bilder du selv og de du følger har lagt ut. Du kan bare «like» og kommentere bilder herfra.

Når det er sagt, så finnes det PCprogrammer som lar deg laste opp bilder til Instagram også. Et eksempel er Gramblr, som fungerer med Mac og PC.

Hva er Instagram?

Instagram er kort sagt altså en sosial nettverkstjeneste, som krever at du installerer en app på mobiltelefonen eller nettbrettet ditt.

Du bruker kameraet på telefonen eller nettbrettet til å fange små eller store øyeblikk fra hverdagen, og laster disse opp til din Instagram-konto.

Bildene legges ut sammen med en tekst, og brukerne kan kommentere og «like» bildene. I utgangspunktet kan du følge hvem som helst på Instagram, så lenge de ikke har gjort kontoen sin privat. I så fall må brukeren selv godkjenne hvem som kan se bildene og videoen som legges ut.

De fleste legger også til en beskrivelse av bildet og nøkkelord, såkalte «hashtags», eller «emneknagg» på norsk. En hashtag kan for eksempel se slik ut: «#høst». Om noen så søker etter dette nøkkelordet, vil de få opp alle bilder som er «tagget» med dette.

Du har kanskje også lagt merke til at TVprogrammer oppfordrer til å dele bilder

39 nr. 3 // 2015

om Instagram

med hashtag eller emneknagg. For eksempel oppfordret NRK i sitt sommerbåtprogram til å dele bilder med emneknagg #NRKsommer. Det gjør at NRK kan finne bildene på Instagram. Dette brukes som en metode for å få seerne til å «sende inn» bilder til programmet, slik at NRK kan vise dem på TV. Det kan være greit å vite at dersom du har en privat Instagram-konto, vil det ikke fungere å «sende inn» bilder på denne måten.

Hvordan bruke Instagram For å komme i gang med Instagram må du laste ned appen fra Google Play, Apple App Store eller Windows Store, avhengig av hva slags mobiltelefon eller nettbrett du har. Åpne App-butikken og søk etter «Instagram».

Når du åpner appen, må du registrere deg med brukernavn og passord.

Alternativt kan du bruke Facebook-kontoen din til å logge inn, dersom du har dette.

Det er gjerne mest praktisk å logge inn

med Facebook-konto, ettersom Instagram da kan finne ut hvilke av Facebookvennene dine som også bruker Instagram.

Da kan du følge disse, og de får et varsel om at du har begynt å bruke Instagram.

Når du har registrert deg, er appen klar til bruk. Nederst på skjermen er det fem ikoner. Det midterste starter kameraet, og du kan velge mellom å ta bilde eller video.

Trykker du i stedet «Galleri» kan du laste opp et bilde du allerede har tatt, som ligger lagret på telefonen eller nettbrettet.

Når du har tatt et bilde eller en video, får du valg om å legge til et filter. Dette er ikke nødvendig, men det kan gi bildet eller videoen et spesielt uttrykk.

Deretter legger du til en bildetekst, og legger eventuelt til sted og andre personer i bildet.

Når du skal sende bildet til Instagramkontoen din, trykker du på hake-ikonet, og så lastes det opp.

Det er også mulig å sende bilder og video direkte til andre Instagram-brukere du følger.

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Bli medlem

Hvem hjelper meg nå med digitale problemer – når jeg ikke lenger har felleskapet på en arbeidsplass?

Mange av oss som savner help-desk og superbrukeren i nabokontoret, har funnet fram til Seniornett. Der hjelper seniorer andre seniorer. Det betyr bl.a at de forklarer slik at vi forstår!

I Seniornett finner du jevnårige som ikke synes at dine spørsmål er dumme – eller blir oppgitt om du misforstår noe ved første forsøk.

Ja! Jeg vil bli medlem i

Finn nærmeste forening på vår hjemmeside: www.seniornett.no eller ta kontakt med hovedkontoret pr mail eller telefon.

Ta gjerne med deg venner. Vi er mange, men kan gjerne bli flere.

Velkommen som medlem og bruker.

Med vennlig hilsen Kari Gjesteby Styremedlem

✃

*Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalforening: Andre kommentarer:

får jeg: For kr 250,- i året t lefon og via nette • Fri PC-hjelp på te et år i inet 3 ganger • Seniornettmagas tekniske tips og • Månedsbrev med oppdateringer våre 200 lokale • Tilgang til en av er Seniornett-forening

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no