Seniornettmagasin 2 2015

www.seniornett.no nr. 2 | september | 2015 16. årgang

– får seniorene på nett

Bli kjent med tastatur og mus

28

Internett på hytta Side

Side

Side

22

Overgang til Windows 10

32

2 nr. 2 // 2015

SEPTEMBER 2015 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg

Innhold Leder

3

Nettbrett – mer enn nettsurfing

4

Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers

epost – hvorfor og hvordan

6

Nettbank

8

Nå kan du slette Java

11

Sikkerhet, brannmur og antivirus

12

Ordforklaringer for litt erfarne brukere

13

Journalistiske bidragsytere: Jens Christian Andersen Joop Cuppen Eli Heiberg Tore Langemyr Larsen Vibeke Oddvik Judith Nilsen Anne-Mari Simers Marius Valle

Symboler du må kunne

16

Ordforklaringer for nybegynnere

18

Bli kjent med tastaturet på nettbrett og smarttelefon Bli kjent med tastaturet på PCen, og bruk av mus Noen lure tips fra Eva

20

Foto: Morten Eckersberg Vibeke Oddvik

Enkel tekstbehandling

27

Overgang til Windows 10

28

Grafisk formgiving: www.idetrykk.no

Skylagring og backup

30

Internett på hytta

32

Mastergradsstipendier: – Hvorfor ikke på nett?

37

Trykk: Avis Trykk AS, Hamar Distribusjon: vedASmarkedsføring AdresseringLogobruk & Konvoluttering Opplag: 27.000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Dronningensgate 6, Oslo e-post: kontor@seniornett.no Forsidefoto:Logo Morten Eckersberg liggende

or Line bruke m informasjon om Color Line.

Foretrukken logo.

Vil du bli medlem i Seniornett ?

med markedsame/sponsorplassen som går Ring ogo.

22 42 96 26 eller gå inn på høyre spalte på

www.seniornett.no g av å være en

s hos formålene

av Hele lotteriverdige folket på nett formål

22 24

38

Ønsket kurs – fikk Seniornett

40

Landsmøte og nytt styre

42

3 nr. 2 // 2015

Leder Alle mann på dekk, ja det må nok til for at de store planene som ligger i Digidel 2017 skal nå målet i tide. Hvem er så alle mann eller for å være litt mer korrekt menn og kvinner? Det blir en kjempejobb å nå de skeptiske, uinteresserte og eldre med ulike handikap. «Jeg kan da ikke bruke penger på en slik maskin jeg ikke kan bruke, det vil være å utnytte andre som må hjelpe meg.»

En mulighet for en gruppe er å kontakte Seniornett om de kan bidra med datakurs. Med litt lokal egeninnsats i tillegg vil det sikkert gå, kanskje det til og med kan resultere i en Seniornett-forening.

«Alle» har skaffet seg nettbrett og mange har også lagt PCen på hylla. Hva kan du få ut av en slik liten dings? Du vil snart finne ut at den ikke er like rask å skrive på som PCen, det kan hjelpes på hvis du kjøper et løst tastatur. Brettet er utmerket til å lese ebøker på. Liker du lydbøker er det også mulig. Har du tilgang på internett kan du se TV og koble deg opp til dagens avis. Brettet er også utmerket til å organisere og ikke minst vise bilder på.

BankID fungerer som tidligere, og du kan bruke både smartmobil og lesebrett i kontakt med banken.

Hvis du lar programmet Java bli liggende på PCen vil det til stadighet dukke opp ønske om oppdatering. For å unngå dette må du avinstallere programmet.

Så er det på’n igjen fra Microsoft. Windows 10 er gratis tilgjengelig på de fleste PCer. Det er opp til den enkelte å oppgradere, men det anbefales. Oppgraderingen ser grei ut, men er du usikker, søk hjelp av en kyndig person.

Thomas Eckersberg Redaktør

4 nr. 2 // 2015

Nettbrett – mer enn nettsurfing Nettbrett kan brukes til så mangt. Her er noen muligheter.

Marius Valle

Nettbrett er ikke noe nytt fenomen. Mange år før Apple presenterte sin iPad i 2010, var det flere aktører som laget lignende produkter. Det var imidlertid iPad som definerte markedet, og den ble en stor salgssuksess.

Mange av oss har kjøpt nettbrett, og mange har erstattet PC helt eller delvis med det.

Et nettbrett kan beskrives som en forvokst smarttelefon. De fleste har samme operativsystem som smarttelefoner, og bruker grovt sett samme apper. Den store skjermen gjør dem imidlertid mer egnet til å lese elektroniske bøker, bedre å se film med, og mer behagelig å lese nettsider på.

Erstatning for PC Selv om nettbrett i stor grad erstatter en PC, har sistnevnte fortsatt et ess i ermet: Tastatur.

Det går tross alt ikke like raskt å skrive på et skjermtastatur som et PC-tastatur.

Spesielt siden du er nødt til å se på skjermen mens du skriver.

Det finnes imidlertid tastaturer du kan koble til nettbrett. Mange av disse har en løsning som lar deg koble tastatur og brett fysisk sammen, slik at du kan skrive som om du brukte en vanlig PC. Det kan være praktisk om du skriver e-post, jobber med dokumenter eller annet.

Et tastatur til nettbrett koster rundt 500 kroner, men det finnes både dyrere og billigere varianter.

TV du kan ta med deg En av fordelene med å strømme video over internett, er at du kan se det du ønsker når du vil. Det er en utvikling som ikke er helt heldig for dem som tilbyr vanlige TV-sendinger. Derfor har det de siste årene blitt mulig i større eller mindre grad å flytte TV-tittingen over på nettbrettet.

Flere av TV-leverandørene, som Canal Digital og Get, har utviklet apper som lar deg se TV direkte på nettbrettet så lenge du er koblet til internett. Her finnes det også repriser av programmer, som du kan se når det passer deg best.

Dermed er det ikke lenger nødvendig å installere TV på hytta, for eksempel. Så lenge du har internettilkobling kan du se TV der du vil. Det forutsetter at du allerede er kunde hos en av disse leverandørene.

Les bøker Nettbrett egner seg som nevnt til å lese bøker med. Stor skjerm og mulighet for å justere tekststørrelse gjør nettbrettet på sett og vis bedre egnet enn en bok.

Når det er sagt: Skjermen til nettbrettet belyses fra baksiden, noe som kan være slitsomt for øynene over tid. Spesielt om du leser i omgivelser med svak belysning.

Da kan alternativet være å bruke nettbret-

5 nr.2 // 2015

tet til lydbøker. En tjeneste som tilbyr begge deler, er norske Storytel. Denne fungerer på alle nettbrett.

Organiser bilder Nettbrettet egner seg bedre til å se på bilder med enn smarttelefonen, takket være den store skjermen. Om du flittig tar bilder med mobiltelefonen eller bruker digitalkamera, kan du ganske enkelt se bildene på nettbrettet.

Du trenger ikke å overføre bildene til nettbrettet heller. I stedet bruker du en skytjeneste som lar deg koble mobil, PC og nettbrett opp mot samme lagringsplass.

Da vil bilder du tar med mobilen, eller bilder du laster over til PC-en fra digitalkameraet, lastes opp til skyen, og du kan se dem på nettbrettet. Da er det enkelt å se på bildene i ro og mak, uten å måtte bytte mellom enheter.

Eksempler på slike tjenester er Flickr, Dropbox og OneDrive. De er som regel gra-

tis å bruke. Flickr har ubegrenset lagringsplass for bilder.

Stereoanlegg Om du er glad i å høre på musikk, er det ganske enkelt å bruke nettbrettet som stereoanlegg. Høyttaleren i nettbrettet egner seg imidlertid ikke spesielt godt til å lytte til musikk med.

Det finnes utstyr som gjør at du kan koble nettbrettet til stereoanlegget helt trådløst. Da kan du sitte i godstolen og bla igjennom det enorme musikkbiblioteket til strømmetjenester som Spotify eller Wimp.

Når du finner det du vil høre på, spilles musikken av over stereoanlegget. Det gjelder all lyd fra nettbrettet, så du kan også høre på lydbøker uten å måtte bruke hodetelefoner.

Det er flere måter å få til dette på, men den enkleste er å skaffe en Bluetooth-lydmottaker til stereoanlegget, eller eventuelt kjøpe en Bluetooth-basert høyttaler.

6 nr. 2 // 2015

Epost

– hvorfor og hvordan

Dersom du vil sende eller motta epost, trenger du en epostadresse.

Den kan se slik ut: kari.nordmann@gmail.com Tegnet @ heter krøllalfa, og deler adressen i to. Det som står etter @ er firmaet eller e-posttjenesten adressen hører til. Det som står før @ er personen, avdelingen eller annet.

Du må bruke den helt nøyaktige adressen når du skal sende en epost. Skriver du ett tegn feil, vil ikke eposten komme frem til mottakeren.

Kom i gang med Gmail Åpne nettleseren og skriv inn adressen: gmail.com. Trykk deretter på Opprett konto nederst på siden. Du får opp et skjema du skal fylle ut.

Slik får du epost Det er lett å få en epostadresse. Det eneste du trenger er en PC, nettbrett eller mobil med tilgang til internett.

Det finnes mange forskjellige tjenester som tilbyr epostadresser. I dette eksempelet har vi gått ut fra den populære eposttjenesten Gmail. Den drives av Google, som også tilbyr tjenester som Google internettsøk og videonettstedet YouTube.

Etter at du har fylt inn navnet ditt må du velge et brukernavn. Dette kommer til å bli epostadressen din. Et godt tips er å bruke navnet ditt. Det eneste kriteriet er at det kun inneholder en kombinasjon av tall, bokstaver og punktum, æ, ø og å kan ikke brukes.

Det er mange som bruker Gmail, og noen som heter det samme som deg kan ha tatt navnet som sitt brukernavn. Du vil i så fall få beskjed om dette når du fyller inn brukernavnet du vil bruke. Da kan du forsøke å skrive et tall bak. Eksempel: «Kari.Nordmann2».

7 nr. 2 // 2015

Så skal du velge et passord. Det må inneholde minst åtte tegn. Det er viktig at du husker dette passordet, du vil trenge det for å få tilgang til eposten din.

Fyll deretter inn fødselsdato om du vil.

Har du et mobiltelefonnummer er det greit å legge inn dette også. Da kan du få en SMS med passordet ditt om du skulle glemme dette senere.

Siste steg er å fylle inn ordene i bildet.

Du må skrive inn nøyaktig de ordene som står her. Dette er en måte å sjekke at det er en person som fyller ut skjemaet, og ikke en datamaskin.

Du må hake av for å godkjenne: Jeg sam­tykker i Googles Vilkår for bruk og personvernreglene.

Når du har fylt ut skjemaet, trykker du deg videre. Nå kommer du til profilsiden.

Her kan du trykke Neste trinn, og deretter Kom i gang. I linjen helt øverst i nettsiden kan du nå trykke på Gmail for å komme til eposten din.

Når du senere skal lese eller skrive epost kan du bare skrive inn www.gmail.com i adresselinjen og trykke på Enter-tasten.

Du logger deg inn med å skrive brukernavn og passord. Da finner du epostene i Innboksen.

Slik skriver du epost Når du skal skrive en epost, trykker du Skriv ny på venstre side. Nå får du opp redigeringsvinduet hvor du skriver eposten.

Det ligger nede til høyre på skjermen.

I feltet Til skriver du epostadressen til mottakeren. I feltet Emne skriver du kort emnet for eposten. I det store feltet under skriver du selve epostmeldingen.

Vil du legge ved vedlegg, trykker du på bindersen i underkant av redigeringsvinduet. Vedlegg kan være alle slags filer, som

tekstdokumenter eller bilder. Velg i biblioteket (arkivet) på datamaskinen den filen du vil bruke.

Når du er ferdig, trykker du på den blå knappen Send nederst på skjemaet.

Det er også mulig å sende epost til flere mottakere samtidig. Du kan skrive inn flere epostadresser etter hverandre, så lenge du skiller dem med et komma.

Eksempel: kari@gmail.com, lars@online.no, erik@seniornett.no.

Vil du sende noen en kopi av eposten, trykker du Cc (Kopi) eller Bcc (Blindkopi) oppe til høyre. Skriv inn mottakerens epostadresse.

Når du får ny epost, eller svar på en du har sendt, vil denne vises i innboksen.

Dette er fremgangsmåten med Gmail.

Andre leverandører av epost har omtrent det samme opplegget.

Hvis du vil gjøre forandringer i epost- og internett-abonnementet, må du kontakte leverandøren .

Å lese epost når du har epost-leserprogram på maskinen din Du kan bruke nettleseren til å lese og svare på epost. Men du kan også ha et eget epostleser-program på maskinen din, som Outlook eller Thunderbird.

Spam eller søppelpost Du kan få epost som er sendt ut i store mengder til folk som ikke har bedt om det.

Disse masseutsendelsene kan inneholde reklame, og i verste fall virus eller forsøk på å svindle deg.

Ikke svar på epost med ukjent avsender.

Last aldri ned vedlegg eller trykk på lenker i slike meldinger. SLETT DEM !

8 nr. 2 // 2015

Det er lenge siden du måtte gå til banken for å betale regningene dine.

Bankene tilbyr tjenesten på nett, og alt du trenger er en kodebrikke, personlig passord og en PC. Du kan også bruke mobilen eller nettbrettet.

Nettbank Kontakt banken din og få en avtale om bruk av nettbank og få forklart rutinene.

Bankene har ulike innloggingsrutiner.

Nettbank er en gratis tjeneste. Det er små forskjeller på de ulike nettbankene, her forklarer vi grunntrekkene. Så får du lete deg fram på din nettbank for å finne ut hvordan det ser ut der. Skriv ned trinnene inntil du kan dem utenat.

Uansett hvilken nettbank du vil bruke, må du ha lastet ned et godt antivirusprogram, mange er gratis.

Innlogging For å logge inn i de fleste nettbanker må du bruke BankID. Det er en personlig elektronisk legitimasjon som sørger for sikker identifisering og signering på nett. Denne elektro-

niske ID-en kan du også bruke for å identifisere deg på offentlige nettsteder som for eksempel mineresepter.no og nav.no.

Da er du klar for å bruke nettbanken. For å logge inn, skriver du bankens nettadresse i adressefeltet. Skriv den alltid inn selv, istedenfor å bruke de forslagene som PCen foreslår eller følge lenker fra en e-post.

Trykk så Enter.

Du kan forvisse deg om at du er på bankens side ved at feltet med nettadressen er grønt, at det først står https, ikke bare http, og at det er en hengelås i feltet.

Når du er logget inn i nettbanken kan du betale regninger, overføre mellom dine egne konti, sette opp betalingsavtaler, se oversikt over siste transaksjoner, mottakerregister og forfallsregister.

9 nr. 2 // 2015

Betale regninger Skal du betale regninger, fyller du ut mottakers kontonummer, forfallsdato og beløp.

Du må også fylle ut KID-nummeret hvis dette står på regningen. Dette kan virke tungvint, men er nødvendig for å identifisere regningen du skal betale. Noen betalinger har ikke KID. Disse kan få melding isteden.

Dersom du har flere konti, kan du i menyen velge den du vil bruke. Noen banker lar deg registrere inn flere regninger etter hverandre før du må inn og bekrefte.

Klikk på Neste eller Bekreft. Kontroller det du har skrevet inn. Hvis alt er riktig,

skriver du inn en ny engangskode og evt ditt personlige passord.

Om regningen skal betales samme dag, kan du ikke forandre på den.

Du kan sette opp faste betalinger, som for eksempel husleie. Beløpet blir da trukket fra kontoen din på den datoen du velger. Slik slipper du å logge deg inn så ofte for å utføre betalinger.

Legg inn regninger til betaling så snart du får dem og sett betalingsdato som samsvarer med regningens forfallsdato. Da får du ikke panikk om det oppstår et nettproblem.

10 nr. 2 // 2015

Du kan også opprette Avtalegiro- og eFaktura-avtaler.

Innstillinger Når du er inne i nettbanken, kan du velge en del innstillinger – eller du kan spørre banken om å ordne det. Du kan endre telefonnummer, adresse, e-postadresse, og enda viktigere – hvor stort beløp du kan overføre eller betale i regninger hver måned. Har du en regning som er større enn avtalt beløp, må du snakke med banken eller endre det tillatte beløpet selv.

Det er lurt å ha en liste over mottakere – dvs. navn og kontonummer på personer eller bedrifter du ofte sender penger til. Da sparer du tid, og det er mindre sannsynlig med feil.

I Postkasse eller Nettpost finner du kontoutdrag og meldinger fra banken. Du kan bruke denne til å kommunisere sikkert med banken.

Ta kontakt med banken hvis du møter problemer.

Sikkerhet Det er mulig å bruke nettbank fra andre maskiner enn din egen. Da er anbefalingen at du sletter leseloggen fra nettleseren når du er ferdig. Bruk bare PCer hos folk du kan stole på, ikke nettkafeer eller hotell.

Det er ikke mulig å bruke en annens BankID til å logge inn.

Gi aldri bort passordet.

Du må aldri ha en annen nettside åpen samtidig som du er logget inn i banken.

Ha antivirusprogram på PCen og sørg for at alle programmer er oppdatert (bruk gjerne et gratis oppdateringsprogram).

Se www.norsis.no for flere sikkerhetsråd.

Logge ut Klikk på Logg ut når du er ferdig. Om du ikke navigerer på siden i løpet av noen minutter, blir du automatisk logget ut av sikkerhetsmessige grunner.

Husk at øvelse gjør mester og det er ikke lenge til vinter med glatte veier. Da er det fint å kunne sitte inne og gjøre opp for seg.

AvtaleGiro er en betalingstjeneste fra bankene i Norge, der banken sørger for at faste regninger blir automatisk betalt på forfallsdato. Typiske regninger som betales med AvtaleGiro er regelmessige fakturaer for strøm, telefon, avis, forsikring, husleie, kommunale avgifter og givertjenester.

Du må ha inngått en avtale med banken din for at tjenesten skal fungere. Du blir varslet i forkant av en betaling (via nettbank eller kontoutskrift) og kan om ønskelig stanse den eller endre beløpet som skal overføres.

eFaktura er også en betalingstjeneste fra bankene i Norge, der du får fakturaen sendt til din nettbank (uavhengig av hvilken bank du bruker). Fakturaen er ferdig utfylt med KID-nummer og det hele. Når du betaler, sendes kvittering og bekreftelse på betalingen tilbake til fakturautstederen.

Du har full oversikt over betalte og ubetalte Avtalegiroer og eFakturaer i nettbanken.

11 nr. 2 // 2015

Nå kan du slette Java Du trenger ikke lenger Java for å logge inn i nettbanken. Slik sletter du det en gang for alle.

Marius Valle

Har du brukt PC en stund, er det sannsynlig at du på ett eller annet tidspunkt har installert Java.

Java er en såkalt programvareplattform som brukes til å kjøre Java-programmer.

Selv om det finnes programmer som er avhengig av at du har Java installert på PCen din, har de fleste vanlige brukere stort sett bare bruk for Java i forbindelse med surfing på internett.

Men selv på nettsider har Java etterhvert blitt mindre og mindre vanlig, og er et programtillegg de færreste i praksis har bruk for.

For norske internettbrukere har Java vært en nødvendighet for å ta i bruk bankenes felles identifikasjonsløsning BankID.

Slutt for Java i BankID Det er imidlertid en god stund siden bankene gikk vekk fra å bruke Java med BankID. Det har du antakelig lagt merke til når du har logget inn i nettbanken din, eller brukt BankID som identifikasjon på internett.

Java ble skrotet først og fremst på grunn av sikkerhetshensyn. For at den gamle BankID-løsningen skulle være rimelig trygg, krevdes det at du som bruker passet på å holde Java oppdatert med siste versjon.

Da du installerte Java, fikk du imidlertid valget om å holde Java oppdatert automatisk. Det betyr enkelt og greit at Java laster

ned nyeste versjon så snart den er tilgjengelig. Det fører igjen til at Java maser om at den trenger å oppdateres.

Siden alle banker har gått over til den nye BankID-løsningen, er det for de aller fleste ikke lenger nødvendig å ha Java installert på PCen. Du kan ganske enkelt avinstallere det, så slipper du maset.

Slik gjør du det Slik gjør du det på en PC med Windows 8 eller nyere: Trykk på Windows-tasten på tastaturet for å åpne Start-menyen.

Trykk så på forstørrelsesglass-ikonet øverst til høyre på skjermen, og skriv inn «Avinstaller». Trykk så på «Avinstaller et program», som dukker opp under søkeboksen.

Nå åpnes programbehandlingen i et eget vindu. Bla deg nedover til du finner Java.

Trykk så på Java med høyre musetast, og velg «Avinstaller». Følg instruksjonene på skjermen, og så blir Java fjernet fra PCen din.

Har du problemer, be om hjelp.

12 nr. 2 // 2015

Sikkerhet, brannmur og antivirus Når PCen din er koblet til internett, trenger du å beskytte deg mot de farene som finnes, slik at uvedkommende ikke får adgang til PCen din.

I verste fall kan passord til nettbank, e-post, Facebook og annet komme på avveie. Dette kan brukes til å handle i ditt navn på internett.

Vi skal samtidig ikke overdrive de reelle farene, men sannsynligheten er heldigvis ikke stor. Du bør først og fremst beskytte deg mot innbrudd, virus og skadelig programvare.

Brannmur En brannmur overvåker det som kommer inn fra og det som går ut til internett. Den kan stenge for uønskede internettilkoblinger utenfra. Den kan også blokkere uønskede internettilkoblinger ut til internett.

Det er to typer brannmur. Den ene finnes i ruteren eller internettmodemet ditt. Den andre finnes i PCen din. En PC med Windows har allerede en brannmur innebygget.

Brannmuren trenger du i utgangspunktet ikke å gjøre noe med så lenge den er aktiv.

De vanligste «låsene» er som regel allerede stilt inn.

Antivirus Et annet sikkerhetstiltak er antivirus. Hensikten med antivirus er å oppdage programmer som kan være skadelige. Slike programmer går gjerne under fellesbetegnelsen «virus», selv om et datavirus egentlig er en helt spesifikk type skadelig programvare. Andre typer virus er f.eks. ormer og trojanere.

Antivirusprogrammer beskytter deg mot en hel del forskjellige farer. De fleste av disse møter du på internett, og felles for alle er at de forsøker å komme inn på PCen din ved å utgi seg for å være noe annet enn det de er.

13 nr. 2 // 2015

I mange tilfeller vil du få et varsel om at programmet du vil laste ned er skadelig før du har installert det på PCen din.

For at dette skal fungere skikkelig må du sørge for at antivirusprogrammet er oppdatert. De fleste antivirusprogrammer kan oppdatere seg selv automatisk, så lenge PCen er koblet til internett.

Du kan bare ha ett antivirusprogram på PCen. Skal du laste ned et nytt antivirusprogram, må det gamle slettes først.

Gratis antivirus

gratis antivirus gjerne fungerer like bra som alternativene som koster penger.

Her er noen gratisløsninger du kan installere på PCen din: • Microsoft Security Essentials http:// windows.microsoft.com/nb-NO/ windows/products/security-essentials • Avira http://www.avira.com/en/ avira-free-antivirus • Avast http://www.avast.com/en-no/ free-antivirus-download • AVG Anti-Virus Free http://free.avg.com/ ww-en/free-antivirus-download.tpl-crp

Det finnes mange forskjellige antivirusprogrammer å velge mellom. Noen koster penger, andre er gratis. Den gode nyheten er at

Har du Windows 8 program, har det innebygget antivirusprogram.

Ordforklaringer for litt erfarne brukere (forts. på neste side) Apps (applications) – små programmer som kan installeres på smarttelefoner og andre datasystemer.

De kan lastes ned gratis eller mot en mindre betaling fra forskjellige leverandører (app-stores).

Gode, gratis eksempler er trafikanten.no, yr.no og matprat.no Betaversjon – en versjon av nyutviklet

programvare som ikke er ferdig for salg/ lansering, men som er under testing, såkalt betatest. Betaversjoner kan være utstabile og det er derfor ikke sikkert at alt fungerer som det skal.

Brannmur (firewall) – sikkerhetssperre

plassert mellom et privat og et offentlig/ åpent nettverk som tillater eller blokkerer tilgang eller utveksling av data basert på forhåndsdefinerte regler. Hovedhensikten med en brannmur er tilkoblingssikkerhet for informasjon.

Domene – registreringssystem for adresser på internett. Alle datamaskiner på Internett har en egen IP-adresse som består av tall. For at brukerne skal slippe å huske en lang tallrekke, knytter domenenavnsystemet (DNS) unike domenenavn til IP-adressene.

Domenenavn består av et varierende antall ledd, men har i Norge oftest formen firmanavn.no. De brukes blant annet i webadresser (http://www.firmanavn.no) og i e-post­adresser; fornavn.etternavn@firmanavn.no).

14 nr. 2 // 2015

Ordforklaringer for litt erfarne brukere Drivere – programmer som fungerer som tolk mellom et operativsystem og en datamaskins inn- og utenheter, for eksempel skrivere.

Ekstern harddisk

– kobles til datamaskinen og gjør det enkelt å øke minnekapasiteten. Samtidig som data enkelt kan overføres til en annen maskin, transporteres til et annet sted eller sikres fysisk i en safe eller et hvelv. Brukes også til sikkerhetskopiering.

Informasjonskapsel (cookie) – den

informasjonen en nettside legger på din harddisk som gjør at den kan huske deg ved et senere besøk. En cookie kan for eksempel registrere dine preferanser, e-postadressen din eller annen relevant informasjon om deg og maskinen din ved hvert besøk. Du kan og bør slette cookies med jevne mellomrom. Det er enkelt, men spør først en som kan det.

Linux – Et gratis, åpen kilde operativsystem som er et alternativ til Microsoft Windows.

Linux videreutvikles av tusenvis av programmerere verden over. Mange ser på dette som den største fordelen med systemet.

Microsoft Office – Microsofts kontor-

pakke med forskjellige programmer.

Avhengig av pakken inneholder den visse kombinasjoner av tekstbehandlingssystemet Word, regnearket Excel, presenta-

sjonsprogrammet PowerPoint, databaseprogrammet Access, e-post-programmet Outlook og annet.

Minnepinne (memory stick) – en liten

lagringsenhet som kobles til en USB-port på datamaskinen. Minnepinner har høy overføringshastighet og stor lagringskapasitet.

Mobilskanning – Fotografering ved

hjelp av smarttelefon av tekst eller bilder til eget bruk eller videresending.

Modem (Modulator-DEModulator) – en-

het som sørger for at digitale signaler kan overføres på vanlige telefonlinjer.

Nettradio/nett-TV – via internett kan

du spille av et valgt program selv om det er flere dager siden det ble sendt. På NRK.no ligger programmet tre uker etter sending.

Gå inn på www.nrk.no og klikk på NRK NETT­ RADIO, som du finner i det blå toppfeltet til høyre for NRK logoen. Velg en kanal, f.eks P1, og et program. Klikk på lyden og den begynner automatisk.

NettTV fungerer på samme måte. Du ser og hører en video med det valgte programmet akkurat slik det ble sendt.

Open Office

– gratis kontorpakke utviklet av Sun Microsystems. Den er et godt alternativ til Microsoft Office.

15 nr. 2 // 2015

Open source – programvare som leveres med åpen og tilgjengelig kildekode. Med åpen kildekode kan man endre produktets funksjoner og systemer etter ønske.

Podcasting – en sammenslåing

av iPod og broadcasting (kringkasting).

Det er en måte å distribuere filer på, i form av lyd og video, over internett. Du abonnerer på bestemte radio- eller TV-programmer, f.eks fra NRK, og de lastes ned automatisk på din PC.

Roaming er et engelsk uttrykk som brukes også på norsk for å betegne at sluttbruker av mobiltelefon med kundeforhold til et spesifikt mobilnett (hjemmenett) kan benytte et annet mobilnett (det besøkte nettet), utenfor hjemmenettets geografiske dekningsområde, for å få tilgang til mobiltjenester. Husk å slå av roaming når du er i utlandet.

Server – en datamaskin som tilbyr en

eller flere tjenester til andre datamaskiner (klienter) over et datanettverk.

SIM-kort – er en type smartkort som

brukes i mobiltelefoner. Uten at et korrekt SIM-kort er satt inn i telefonen kan den ikke brukes til samtaler eller tekstmeldinger. SIM-kort får du av din nettleverandør.

Det kan flyttes fritt mellom mobiltelefoner. Dermed kan man bytte mobiltelefon uten å kontakte operatøren.

Slash/Backslash – Det er to typer skrå-

streker. Den vanligste ( / ) finner man over 7-tallet på tastaturet. Den kalles slash på engelsk. Den andre skråstreken ( \ ) kalles backslash.

Streaming er overføring av data, bilder

eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere. Streaming innebærer midlertidig kopiering av data til arbeidsminnet. Det innebærer ikke varig lagring hos mottakeren, i motsetning til nedlasting.

USB-port (Universal Serial Bus) – en inn-

gang/kontakt på datamaskinen din. Maskinen har ofte flere USB-porter. De brukes til å koble andre enheter til maskinen, for eksempel skriver, mus, minnepinne osv.

16 nr. 2 // 2015

Symboler du må kunne – Alle må ikke læres på en gang.

Roterende hjul viser at datamaskinen jobber. Du må vente til det er ferdig, før du kan bruke musa igjen.

Når det forsvinner, er datamaskinen ferdig med jobben.

Markøren, en loddrett strek, viser hvor du er på skjermen. Den flyttes med musa.

Skrivemerket eller inn­ setningspunktet, en blink­ ende, loddrett strek, viser hvor du kan begynne å skrive.

Lagre-knappen lagrer den åpne filen.

Skriv ut-knappen gir beskjed til skriveren (printeren) at den skal skrive ut filen.

Angre-knappen (undo) gjør om det siste du gjorde på datamaskinen i tekstbehandling og regneark.

Har du sløyfet et ord eller en hel side, tar maskinen det fram igjen. Har du flyttet en del av teksten til en annen plass, kan du få den tilbake ved å bruke angre-knappen.

Du kan angre flere ganger tilbake.

Det er tre knapper som går igjen i de fleste skjermbildene. Disse finner du øverst til høyre på skjermen.

Minimer-knappen minimerer siden, det vil si at den legger seg som et ikon på nederste linje (oppgavelinjen) på skjermen. Siden kan hentes opp igjen ved å klikke på dette ikonet.

NB! Om du skrur av maskinen, vil siden ikke ligge der når du skrur maskinen på igjen.

Gjenopprett ned-knappen forandrer skjermbildet.

Når de to firkantene vises, er nåværende skjermbilde så stort som det kan bli og fyller som regel hele skjermen. Denne knappen lager et mindre vindu.

Når du skal ha full skjerm igjen, klikker du på den samme knappen som da heter Maksimer.

Lukk-knappen lukker det dokumentet (filen) du har åpent. Hvis du har endret noe, får du spørsmål om du vil lagre det.

På internett lukker du vinduet du har oppe med denne knappen.

17 nr. 2 // 2015

På internett forandrer markøren utseende etter funksjon Pilen viser hvor du er på skjermen. Spissen på pilen markerer hvor du er.

Hånden viser at du holder markøren over en lenke.

Om du trykker ned venstre museknapp vil lenken føre deg til en annen side.

Tilbake-knappen tar deg tilbake til den forrige siden du var inne på.

Frem-knappen tar deg frem igjen. Kan bare brukes etter at du har bladd deg tilbake. Dersom du ikke har vært tilbake, vil knappen være grå og kan ikke brukes.

Hjem-knappen (Home) tar deg til startsiden din.

(Denne siden har du valgt selv.)

Stopp-knappen avbryter nettleseren. Brukes dersom du har skrevet inn en adresse eller klikket på en lenke og er i gang med å søke, men vil avbryte før den nye siden kommer opp. Ofte aktuelt fordi søkingen tar for lang tid.

Oppdater-knappen brukes når du vil at nettleseren skal hente siden du er inne på, på nytt. Da får du med eventuelle oppdateringer.

Favoritter (Bokmerker) viser adresser som du selv har lagret til dine favorittsider. Dermed er de lett tilgjengelige.

Symbolene kan ha litt forskjellig utseende og farge.

18 nr. 2 // 2015

Ordforklaringer for nybegynnere @ – krøllalfa (at på engelsk). Brukes

alltid i e-postadresser (se nedenfor). Det skiller navnet på adressaten fra adressen (kontor@seniornett.no). @ får du ved å holde AltGr-tasten nede og så trykke tallet 2.

Adressefelt – tekstfelt der du skriver adressen til nettstedet du vil inn på.

NB: Selv om adressen inneholder www, er dette nesten alltid unødvendig å skrive inn, men husk landkode (f.eks. seniornett.no) Blogg (weblogg) – er et personlig nettsted i dagbokformat som inneholder lenker og betraktninger over valgte tema. Andre kan kommentere og delta i diskusjonen uten å opprette egen blogg.

Bredbånd – overfører store datamengder i løpet av en gitt tid.

Dot (engelsk) – punktum.

Epost – en melding sendt over inter-

nett. Den sendes til en eller flere adressater, men er ikke åpen for alminnelig visning.

Epostadresse – din personlige adresse som gjør at eposten kommer fram til deg.

Eksempel: ola.nordmann@seniornett.no www (World Wide Web) – verdensveven

er den delen av internett der du deler dokumenter og tjenester via nettsteder (også kalt nettsider, websider eller hjemmesider).

Ikon – er et bilde eller et symbol som

identifiserer et program eller en funksjon som er tilgjengelig på PCen og som du kan peke og klikke på.

IKT – informasjons- og kommunikasjons-teknologi.

Fil – en samlet enhet som opptar lagrings-

Lagre – filer du ønsker å ta vare på.

Internett – (ofte kalt «nettet») er et ver-

Laste ned – hente informasjon (doku-

plass, f.eks. et Word-dokument, en Excel-tabell eller et bilde.

densomspennende datanettverk og danner basisen for en rekke kommunikasjonstjenester. De viktigste er World Wide Web, epost, chat, filoverføring, IP-telefoni og videosamtale.

Du kan også bruke internett til å handle, spille spill, se filmer og video.

Vanlige former for informasjon er tekst, bilder og lyd.

Du må gi den et navn og angi en mappe å legge den i før du kan lagre den på PCen.

menter, bilder og lignende) fra internett så du kan lese det på datamaskinen.

Lenke (link) – tar deg videre til en ny side

eller bilde på internett ved at du klikker på lenken. Både tekst og bilde kan være lenker, og merkes best ved at markøren blir en pekende hånd.

19 nr. 2 // 2015

Logge inn – registrere deg ved hjelp av

brukernavn og passord som gir deg tilgang til et lukket system.

Mapper – opprettes for å arkivere filer

om samme emne som del av et arkiveringssystem.

Multimedia – integrasjon av tekst, lyd,

bilde og video.

Nettleser – program som brukes for å koble seg på internett, f.eks. Internet Explorer, Mozilla Firefox, Opera, Safari, Google Chrome.

Sikkerhetskopi – kopi av en eller flere

filer som du overfører til en CD, en minnepinne eller en ekstern harddisk. Kopien bør oppbevares på et trygt sted.

Skrolle (scroll) – bevege en skjermside opp eller ned.

Søkemotor – hjelper deg å finne informa-

sjon på www. Du skriver inn ett eller flere stikkord i søkefeltet, og søkemotoren finner fram til nettsteder som inneholder informasjonen du søker. Du må ofte søke flere ganger med forskjellige stikkord.

Eksempler på søkemotorer er: Kvasir (norsk), Google, Yahoo, Bing (internasjonale).

Vedlegg (attachment) – dokumenter

(tekst, bilder, tabeller osv.) som kan sendes med epost. Mottageren må først åpne eposten for å kunne lese vedlegget.

Virus – uønskede, fiendtlige programmer

som kan ødelegge dine programmer og datafiler. Kan overføres på forskjellige måter; via internett som for eksempel epost og www. Epost bør bare åpnes dersom du kjenner avsenderen!

Antivirus-program beskytter datamaskinen mot å bli infisert ved å gjennomsøke maskinen, gjenkjenne og fjerne datavirus.

Spam (søppelpost) – masseutsendt

e-post mottakeren anser som overflødig, unødvendig eller uønsket. Det finnes programvare som stopper spam.

På skjermbildet har du noen faste felt som skal hjelpe deg å arbeide.

Surfe – vandre rundt på World Wide Web.

Den øverste kalles Tittellinjen

Når du ser på en internettside, vil du ofte finne lenker til andre sider. Klikker du på en lenke, åpner du en ny side.

Den neste Menylinjen og Verktøylinjen

Søke – målrettet aktivitet for å finne

Nederst er Oppgavelinjen

informasjon på internett om noe du ønsker kunnskap om.

20 nr. 2 // 2015

Bli kjent med tastaturet på nettbrett  





 





 













Tastatur fra Samsung Galaxy.

Når du skal skrive på et nettbrett, bruker du også tastatur.

Det kommer automatisk på skjermen når du for eksempel skal skrive en epost.

Du trykker lett på tegnet du vil bruke.

Her viser vi to eksempler på trykkfølsomme tasturer. De kan være litt forskjellig på andre nettbrett, men i hovedsak inneholder de det samme.

Når du skriver vil det neste tegnet bli plassert i teksten der hvor skrivemerket står.

De viktigste tastene er: 1) Bokstavtastene 2) Tall- og tegntastene 3) Skift (shift) eller pil oppover: skifter til stor bokstav eller skriver det andre symbolet på en tegntast, f.eks. tegnet & på talltasten 6.

4) Mellomromstasten: den lange tasten nederst. Den brukes til å lage mellomrom mellom hvert ord. Tegnet vises bare som et blankt mellomrom. Men det oppfører seg som de andre tegnene ved at det tar plass i teksten slik at en av slettetastene må brukes for å slette det.

5) Enter, Retur eller venstrepil med hake: brukes for å skifte linje eller begynne på et nytt avsnitt. Ett trykk skifter til ny linje i et tekstdokument eller lager et større mellomrom mellom avsnitt. Enter flytter skrivemerket til første plass på neste linje.

I tekstbehandling skjer linjeskift automatisk når du kommer til slutten av linjen.

21 nr. 2 // 2015

og smarttelefon  





 

 



 









Tastatur fra iPad.

Enter (Retur) brukes også på internett til å la maskinen utføre en kommando. Har du for eksempel skrevet en internettadresse, bruker du Enter (Retur) for å få åpnet nettsiden.

6) Backspace eller rett venstrepil Slettetasten som sletter tegn til venstre for skrivemerket.

7) Valg mellom bokstavtastatur og tall­ tastatur og videre til tegntastatur.

8) Legge ned tastaturet fra skjermen.

På nettbrett er det en styreplate (touchpad) som brukes for å manøvrere på skjermen.

Ved å bevege en finger på denne platen, beveges musepekeren over skjermen. Platen har også erstatning for museknappene, enten i form av egne knapper under selve

platen, eller det går an å klikke på selve platen i nederste venstre og høyre hjørne.

Du kan koble til et ekstra tastatur.

Trykkfølsom skjerm: Du kan styre prosessene med å trykke på skjermen.

Du kan både forstørre og forminske ved å klype fingrene sammen mens du har kontakt med skjermen.

Du kan skrolle/bevege skjermbildet med å dra fingeren i den retningen du ønsker.

Tastaturet på smarttelefoner fungerer stort sett etter samme prinsipper. Det kommer fram tastatur på skjermen når du trenger det. Du kan også få kjøpt telefoner med faste knapper.

22 nr. 2 // 2015

Bli kjent med tastaturet på PCen

Når du driver med tekstbehandling, skriver du teksten ved hjelp av tastaturet.

Når du er i gang med skriving, vil det neste tegnet du skriver på tastaturet bli plassert i teksten der hvor skrivemerket står.

Her skal vi vise et eksempel på et tastatur som brukes til en vanlig, stasjonær PC. Tastaturet på en bærbar PC kan se noe annerledes ut, men bokstavfeltet er likt.

På bærbare maskiner kan du lett koble til et ekstra tastatur.

Tastene som er spesielt viktige i forhold til tekstbehandling er: 1) Tegntastene – disse har ett, to eller tre tegn på tasten.

2) Shift (skift): holdes nede samtidig som man trykker på en bokstavtast for å skifte til stor bokstav, eller for å skrive det øverste symbolet på en tegntast, f.eks. tegnet & på talltasten 6.

3) Caps Lock: låser store bokstaver, må trykkes ned igjen for å oppheves.

4) AltGr (alternativ gruppe): gir deg det nederste symbolet på en tegntast. Du holder tasten nede samtidig som du trykker en tegntast. Da får du fram symbolet nederst til høyre på tasten. Tegnet @ (krøllalfa) er viktig i denne sammenhengen.

5) Mellomromstasten, lang tast uten noe symbol, brukes til å lage mellomrom mellom hvert ord. Tegnet vises bare som et blankt mellomrom. Men det oppfører seg som de andre tegnene ved at det tar plass i teksten slik at en av slettetastene må brukes for å slette det.

6) Enter Høyrepilen med hake brukes oftest til å be maskinen utføre en kommando, gjerne på internett. Har du for eksempel skrevet en internettadresse i

23 nr. 2 // 2015

adressefeltet, bruker du Enter for å be maskinen åpne nettsiden.

Tasten benyttes også for skifte av linje og/eller begynne på et nytt avsnitt. Et trykk skifter til nytt avsnitt i et tekstdokument eller lager et større mellomrom mellom avsnitt. Enter flytter skrivemerket til første plass på neste linje. I tekstbehandling skjer linjeskift automatisk når du kommer til slutten av linjen.

7) Rett venstrepil: Sletter tegn til venstre for skrivemerket 8) Del eller Delete: Sletter tegn til høyre for skrivemerket 9) Piltaster: høyre, venstre, opp, ned.

Flytter skrivemerket: → Går ett tegn til høyre ← Går ett tegn til venstre ↑ Går en linje opp ↓ Går en linje ned Aksent over en bokstav får du ved å bruke en av tastene med aksenttegn på. Du trykker aksenttasten først, deretter bokstaven, f.eks. à á ä â ñ.

Bruk av mus Musa er et supplement til tastaturet, og den brukes som regel til å styre musepekeren på skjermen. Musepekeren kalles som oftest markør, og den skifter utseende, avhengig av hvilket program du har satt i gang. Før du har startet programmet, f.eks. når du nettopp har startet PCen, vises pekeren som en skrå pil.

Ved å peke og klikke på et symbol, styrer du hva PCen skal utføre.

Klikk betyr et trykk på en museknapp.

Det er venstre museknapp som menes hvis ikke høyre museknapp er spesielt nevnt.

Dobbeltklikk med venstre museknapp er to raske klikk som aktiverer en kommando direkte. Vanskelig for nybegynnere. Du kan i stedet klikke en gang på det aktuelle stedet, som da blir merket, som regel blått.

Trykk deretter Enter-tasten (høyrepilen med hake i enden) på tastaturet.

1) Venstre museknapp brukes til å starte et program ved å klikke på programsymbolet som markøren peker på.

2) Høyre museknapp brukes til å få opp en menyliste over de mulighetene du har i øyeblikket. Det gjør at du kan jobbe hurtig­ere.

3) Rulleknappen (i midten) brukes til å rulle skjermbildet opp eller ned dersom skjermen ikke dekker hele arbeidsområdet.

Brukes på samme måte som piltastene helt til høyre på tastaturet.

På bærbare maskiner er det en berøringsmatte (touchpad) som fungerer som en mus. Den kan være lettere å bruke om du skjelver på hånden. Ved å bevege en finger på denne flaten, beveges musepekeren over skjermen. Matten har også erstatning for museknappene, enten i form av egne knapper under selve matten, eller det går an å klikke på selve matten i nederste venstre og høyre hjørne. Slik kan du bruke både berøringsmatte og vanlig mus i kombinasjon.

24 nr. 2 // 2015

Noen lure tips fra Eva Eva Hall er frivillig hjelper på Seniornett-kurs og har selv fått gode tips og råd som hun gjerne vil dele med Magasinets lesere.

Om å bruke startknappen og windows-tasten

Windows-tasten finner du på tastaturet mellom Ctrl-tasten og Alt-tasten.

Den kan brukes som hurtigtast i kombinasjon med bokstaver, f.eks.: Windows-tast + F Åpne en søkeboks for filer og mapper Windows-tast + L Låser datamaskinen Windows-tast + M Minimer alle vinduer

Startknappen finner du som et symbol helt til venstre på oppgavelinjen.

Hurtigtaster når du er på internett:

Anne-Mari Simers

Ctrl + F Startknapp Windows 7

Startknapp Windows 8 og 10 Klikker du på den, kan du alltid komme tilbake til startsiden.

Når du er på startsiden kan du åpne et program ved å skrive navnet på programmet du leter etter. Allerede når du har skrevet første bokstav, kommer det opp et vindu. Der kan du skrive navnet på programmet du leter etter og trykke Enter.

Trykker du på F1 (finnes øverst på tastaturet), åpner hjelpemenyen i programmet du har valgt.

Søker etter tekst på nettsi­ den.

Ctrl + + Zoomer inn slik at skrift og bilder blir større Ctrl + -(minus) Zoomer ut slik at skrift og bilder blir mindre Ctrl + 0 (null) Tilbakestiller til original størrelse Når du er inne på en avisside kommer bare bilder og overskrifter, selve innholdet ligger skjult. Du må sette markøren der du vil lese, så kommer teksten opp. Det er kanskje flere nyheter du vil se nærmere på og det kan ta noe tid, da du må tilbake til hovedsiden for hver gang.

Det er en måte å forenkle lesingen på: Klikk med hjulet på musa (mellom venstre og høyre museknapp) i den artikkelen du vil se nærmere på, gå videre og klikk på de andre artiklene du vil se på. Da legger de seg som faner på adresselinjen. Når du er ferdig med å klikke på det du vil lese, kan du åpne fanene etter hvert uten ventetid.

25 nr. 2 // 2015

Hurtigtaster for tekstbehandling (gjelder også når du skriver epost): Ctrl + N Ctrl + A Ctrl + C Ctrl + X Ctrl + V Ctrl + Z

Åpne et nytt dokument Merker alt i teksten/dokumen­ tet/nettsiden Kopierer det merkede området Klipper ut det merkede om­ rådet Limer inn det kopierte eller utklippede området Fjerner det du sist utførte. Kan gjentas for flere trinn tilbake

Skal du forandre på skriften, f.eks. fet skrift, kursiv, understreking, finnes det ikoner for dette på menylinjen under Hjem.

Men du kan også bruke hurtigtaster: Ctrl + F Ctrl + K Ctrl + U

Fet skrift av/på Kursiv av/på Understreking av/på

Skal du kopiere en del av teksten, gjør du det slik: For å merke et ord, dobbeltklikk på ordet (sett markøren i ordet og dobbeltklikk med venstre museknapp).

For å merke en setning, sett markøren på første bokstav og dra markøren over de andre ordene du vil merke og slipp.

Du kan også markere dokumentet ved å holde Ctrl-tasten nede mens du klikker i venstre marg: et klikk merker en linje, to klikk merker et avsnitt og tre klikk merker hele dokumentet.

Når du skal markere flere bilder, mapper o.l. setter du markøren i det første og venstreklikker, holder Shift-tasten (se side 22), setter markøren i det siste bildet og venstreklikker.

Om sikker betaling Det er ting å passe på for sikkerheten når man skal betale over internett. Adresselinjen skal være grønn og det skal stå https:// først i adressefeltet. Da kan du være sikker på at banken eller nettbutikken er den som den gir seg ut for å være.

Det skal også vise seg en hengelås etter adressen. Finner du dette på nettsiden, innebærer det at informasjonen du sender til banken eller nettbutikken er kryptert.

Det vil si at informasjonen du taster inn, f.eks. kredittkortnummeret, blir kodet, slik at ingen kan lese ditt kredittkortnummer dersom de avlytter kommunikasjonen.

Banken vil også gjerne vite at du er den du gir deg ut for. For å løse dette får du et passord og en kodebrikke. Men når du handler i en nettbutikk, har de ikke dette og vet ikke om du er du. Utenforstående kan ha utnyttet din identitet og ditt kortnummer til å handle.

Dersom det skulle vise seg at noen andre har vært inne og misbrukt din konto, kan du kreve beløpet tilbake fra nettbutikken via banken din ved å oppgi at du ikke har godkjent kjøpet.

26 nr. 2 // 2015

Det nye nettbrettet har kommet!

NYHET! dukaPC produktene - mye mer enn bare en datamaskin dukaPC står for nettbrett og PC’er som er enkle og trygge å bruke. Vi håndterer alt det tekniske, og alt leveres klart til bruk. Våre maskiner leveres nå med Windows 8.1 og raske SSD-disker.

Nettbrett 10,1” kr. 2.995,-* (+ frakt)

Med våre produkter får du unik tilgang til hjelp, gjennom vår kundeservice, norsk bruksanvisning, hjelpevideoer mm. I tillegg til alle forenklinger, har du full mulighet til å gjøre alt det som ‘ordinære’ maskiner kan. Der er ingen begrensninger!

Bestill i dag!

Gjennom det medfølgende service-abonnement* får du:

√ Ubegrenset telefonisk

√ Automatisk oppdatering

√ Beskyttelse mot data-

√ Løpende nye funksjoner

brukerstøtte fra vår kundeservice

virus og uønsket e-post

av dukaPC, Windows og viktige programmer

*) Serviceabonnement kr 175,-/mnd (uten Internett-forbindelse).

Vi kan også levere MED Internett. Alt uten bindingstid.

På telefon 227 226 00 På internett www.dukapc.no Du har 4 ukers full returrett

HUSK

Medlemsfordelen!

27 nr. 2 // 2015

Enkel tekstbehandling Dokumentet du skal jobbe med, vises på skjermen i form av et hvitt ark.

Det er to symboler, markør og skrivemerke, som du bruker når du skal skrive. Markøren vises som en tynn, svart, loddrett strek med tverrstreker øverst og nederst. Den kan du flytte rundt i teksten med musa.

Skrivemerket vises som en loddrett, blinkende, svart strek og viser hvor i teksten du er. Neste tegn vil bli skrevet inn der hvor skrivemerket står.

Få noen til å vise deg tegnene første gang.

Du kan bruke markøren til å flytte skrivemerket til et annet sted i teksten. Det gjør du ved å flytte markøren dit du vil og så klikke med venstre museknapp.

Tastaturet brukes til å skrive på skjermen.

Skriv inn bokstaver, tall eller tegn. Mellomrom mellom ordene lager du med mellomromstasten. Store bokstaver lages med Shift-tasten nede.

Funksjonen til de andre tastene kan du lese om på Tastatur side 20 – 23.

Teksten skifter automatisk til neste linje når den første er full.

Du lager avsnitt med Enter-tasten.

Retting Skal du ta vekk noen bokstaver eller tall, bruker du en av de to rettetastene, se under Tastatur.

Tenk deg at du har avsluttet et brev med «Hilsen Per», og etterpå finner ut at du vil føye til et ord.

Eksemplet viser hvor skrivemerket og markøren befinner seg før og etter tilføyelsen av ordet «din» mellom «Hilsen» og «Per».

1. Hilsen Per | I Flytt markøren til mellomrommet 2. Hilsen I Per | Klikk på venstre museknapp 3. Hilsen|I Per Skriv ordet «din» 4. Hilsen din|I Per

Merke et område Skal du kopiere en del av teksten, gjør du det slik: For å merke et ord, dobbeltklikk på ordet (sett markøren i ordet og dobbeltklikk med venstre museknapp).

For å merke en setning, sett markøren på første bokstav og dra markøren over de andre ordene du vil merke og slipp.

Du kan også markere dokumentet ved å holde Ctrl-tasten nede mens du klikker i venstre marg: et klikk merker en linje, to klikk merker et avsnitt og tre klikk merker hele dokumentet.

Når du skal markere flere bilder, mapper o.l., setter du markøren i det første, trykker Shift-tasten (se artikkel om tastaturet side 20 og 22), setter markøren i det siste bildet og trykker på Enter.

Nå kan du kopiere området, klippe det ut og flytte det til et annet sted, fjerne det, skifte skrifttype, understreke og mye mer.

28 nr. 2 // 2015

Overgang til Windows 10 Da Microsoft introduserte Windows 8 i 2012, gikk det en sjokkbølge gjennom dataverdenen.

Joop Cuppen

Operativsystemet med det nye funnet som ble kalt «Fliser», og uten den kjente og kjære startknappen, ble en stor forandring, for noen nesten en slags revolusjon.

Ideen bak dette var bl.a., at denne nye utformingen ville være veldig godt tilpasset apparater med trykkfølsomme skjermer.

Men for PC-brukere ble hverken Windows 8 eller 8.1 den store suksessen.

Tre år senere introduserte Microsoft derfor 29. juli i år en ny versjon av sitt operativsystem, kalt Windows 10 hvor det beste fra Windows 7 og 8 ble kombinert.

I Windows 10 har Microsoft gått tilbake igjen til Skrivebordvisning og Startknappen med Start-menyen som mange kjenner fra Windows 7. Fra Windows 8 har Microsoft videreført forutsetningen at systemet skal være egnet og godt tilpasset for forskjellige enheter (PC, nettbrett og mobil).

Så langt man vet nå vil Windows 10 være det siste store operativsystemet Microsoft utvikler. Heretter blir det bare oppdateringer av Windows 10. Windows 10 er utviklet til å være et godt og stabilt operativsystem.

Nå er det mulig for dem som har Windows 7, 8 eller 8.1 på sin PC å få gratis oppdatering (eller kanskje rettere sagt oppgradering) til Windows 10.

For dem med Windows Vista er oppdateringen ikke gratis. Dette fordi de fleste PCer med Vista ikke tilfredsstiller kravene for å kunne kjøre den nye Windows versjonen.

29 nr. 2 // 2015

Har du en PC med Vista er det ikke noe problem å bruke den som Vista PC, men i løpet av 2016 bør du vurdere å kjøpe en ny PC. Microsoft vil i første del av 2017 stoppe støtte til PCer med Windows Vista.

Om en bør oppdatere til Windows 10 er opp til hver enkelt.

Oppdateringen er nokså ukomplisert og er for det meste «selvgående». Men det kan i noen tilfeller ta opp til flere timer før oppgraderingsprosessen er fullført.

I oppgraderingen vil alle dine filer, programmer, innstillinger og kontoer bli urørt.

Men det er tilrådelig å ta en backup før du oppgraderer, i tilfelle noe uforutsett skjer.

Du kan finne oppdateringen i Windows Update. Se først om det ligger en del oppdateringer for din nåværende Windows versjon (Windows 7, 8 eller 8,1). Last inn disse oppdateringer først. Etter at du har fullført det vil du finne oppdatering til Windows 10 i Windows Update.

Hvordan finner du Windows Update på PCen For dem med Windows 7: trykk på startknappen (nederst til venstre) og skriv i søkefeltet «Windows Update». Trykk så på søkeresultatet «Windows Update» som kommer opp ovenfor søkefeltet.

For Windows 8 eller 8.1: høyreklikk med musepekeren på Windows-knappen (nederst til venstre), velg «Søk» og skriv i søkefeltet «Windows Update». Trykk på søkeresultatet «Windows Update» som kommer opp under søkefeltet.

Hver gang du oppgraderer, kan det oppstå noen uforutsette problemer.

Dersom oppgraderingen ikke fungerer som den skal, er det en funksjon i Windows 10 som setter systemet tilbake til forrige versjon.

Dersom du er i tvil om oppgradering nå, kan du vente til neste Seniornett-magasin.

Der vil vi se litt nærmere på funksjoner i Windows 10.

Trenger du hjelp med oppgraderingen, kan du ta kontakt med din lokale Seniornettforening eller kontakte hovedkontoret i Oslo.

Fordeler og ulemper med oppdatering til Windows 10 Fordeler: – Microsoft vil fortsette med Windows 10 lengre enn tidligere versjoner. Dette fordi Windows 10 etter all sannsynlighet vil være Microsofts siste operativsystem.

Den vil bli støttet med oppdateringer – Gratis oppdatering for dem med en PC med Windows 7, 8 eller 8.1 fram til 29. juli 2016 – Windows 10 er mer moderne og har flere nye funksjoner – Skrivebordsvisning og startknappen er tilbake Ulemper: – Noen funksjoner er tatt bort i Windows 10.

Eksempler på dette er: – Windows Media Player. Den kan erstattes av f.eks. VLC, et program som kan lastes ned gratis fra nettet – Internet Explorer blir erstattet av den nye nettleseren, Edge – Miniprogrammer som en kunne ha på skrivebordet i Windows 7 – Det er en del nyheter eller endringer en må venne seg til igjen, som innstillingsmuligheter og en endret startknapp.

30 nr. 2 // 2015

Skylagring og backup Judith Nilsen

I disse dager har vi så mange verdifulle bilder og dokumenter liggende på våre datamaskiner, brett og smart-telefoner at det er viktig å passe på at vi ikke mister noe.

Tidligere hadde vi papirer og foto-album som familien kunne dele og arve. Nå har vi mange passord-beskyttete konti på e-post, lagringstjenester og forskjellige minnepinner og disker.

Det er tid for rengjøring og for å passe på at vi ikke mister noen av de filene som be-

tyr mye for oss. Det er lett å glemme en telefon på toget, eller en maskin kan dette på gulvet. I tillegg kan også virus og annet skadelig materiale ødelegge.

Det er viktig å organisere alt slik at det er lett å finne frem til dokumenter og bilder.

Lær om oppretting av mapper og hvordan du flytter dokumenter og bilder slik at de kan finnes igjen på din maskin. (Omtalt i Seniornetts hefter eller på kurs hos en Seniornett-forening.)

Om du har få filer å ta vare på, kan en minnepinne være nok. Men disse er lette å

31 nr. 2 // 2015

miste, så det er lurt å oppbevare dine kopier et helt separat sted fra maskinen – i en safe, et skap eller en skuff i et annet rom.

Om du har mange filer, er det lurt med en ekstern harddisk. Den kobles vanligvis til din maskin via en USB-kobling. Mange disker har et program inkludert som kan brukes til å opprette sikkerhetskopiering.

På en MAC kan du bruke ‘Time Machine’, på Windows 8 kan du bruke ‘Fillogg’, og på tidlige Windows-maskiner kan du bruke ‘Sikkerhetskopiering og gjenoppretting’.

Det er lurt å ta kopier regelmessig. Det er viktig med flere kopier, men om en maskin blir infisert med virus, hjelper det ikke med en kopi dersom også den er infisert.

Det finnes gratis lagring på nett, kalt skylagring. Men skal du lagre store mengder data, må du betale for tjenesten.

Her er tre eksempler på slik bruk.

Den første måten er at bilder eller dokumenter kan lagres på en smarttelefon eller et nettbrett og kopieres opp til skytjenesten slik at det du har lagret blir tilgjengelig på alt datautstyret ditt. Vi kan tenke oss at du ser en bilulykke og tar et bilde som du skal sende til et forsikringsselskap sammen med en rapport. Med en skylagringstjeneste kan bildet lagres der og bli klart til bruk på din hovedmaskin du bruker når du skriver rapporten.

Den andre måten er å ta en sikkerhetskopi av viktige data. Du må laste ned et program eller en app fra en skylagringstjeneste som så setter opp en mappe på din maskin. Alle filer som lagres i denne mappen blir automatisk kopiert til lagring hver gang du kobler til internett.

Om du ønsker en kopi av filene på din egen maskin, må du huske å lagre disse i

andre mapper hver gang du lagrer nye filer, ellers kan du risikere å miste muligheten til å bruke disse når du ikke er koblet til internett.

Den tredje måten er å kopiere filer fra en gammel maskin til en ny. Så lenge maskinene kan kobles til internett kan du kopiere filer fra en enhet til en annen.

Det er mange forskjellige tjenester å velge mellom. Det er viktig å velge en løsning som følger norsk personvern- og data­ lagrings-lover.

Leverandører som har servere i Norge og støtter norsk lovgivning er Jotta Cloud https://www.jottacloud.com/ og Elkjøp Cloud http://www.elkjop.no/ cms/20131206_142352/aftersales0034-3-cloud/ Google Disk, OneDrive fra Microsoft og iCloud fra Apple følger amerikanske lover.

Det kan bety at amerikanske myndigheter får tilgang til dine data. Dropbox er også amerikansk, og mangler i tillegg kryptering.

Selv om du ikke lagrer noe som er støtende eller ulovlig, er det irriterende at disse tjenestene kan utlevere dine private data.

Det finnes mange andre leverandører i tillegg, men det er viktig å kontrollere bruksvilkårene.

Det finnes veiledninger på internett: OBS! noen av disse lenkene kan inneholde annonser – ikke klikk på disse!

Hvordan bruke Jotta Cloud: https://www. youtube.com/watch?v=CXqda4VDy0M Video om OneDrive: http://windows.microsoft.com/nb-no/windows-8/getting-started-onedrive-tutorial Video om Dropbox: https://www.youtube. com/watch?v=EtojaqIQtl8

32 nr. 2 // 2015

Internett på hytta Du trenger ikke å koble fra internett selv om du reiser på hytta eller andre steder.

Marius Valle

I dag kan du få internett de fleste steder, via mobilnettet. Selv steder det ikke er mobildekning, er det mulig å få internettilkobling via satellitt.

Dermed kan du fortsette å lese e-post, se nett-TV, og være aktiv i sosiale medier.

Det er noen forskjellige alternativer å velge mellom, avhengig av hvilke behov du har.

Bruk smarttelefonen som internettilkobling Så lenge du har mobildekning, er det som

regel mulig å bruke smarttelefonen til å koble PC og nettbrett til internett.

Har du en moderne smarttelefon, har du mulighet for internettdeling. Det betyr at telefonen fungerer som en trådløs ruter, slik du har hjemme. PC og nettbrett kan da koble seg til smarttelefonen på samme måte som du kobler til trådløst nett.

Valg for dette finner du i smarttelefonens innstillinger. Se etter «internettdeling» eller lignende valg.

Da er det samtidig lurt å ha et mobil­ abonnement som inkluderer nok datatrafikk. Skal du bare surfe litt og lese e-post, er det ikke nødvendig med stor datapakke.

Da kan 1 til 3 GB gjerne være nok. Vil du se nett-TV og strømme musikk, eller dere er flere som skal være koblet til internett, bør du vurdere et mobilabonnement med mer datatrafikk.

33 nr. 1 // 2015

Ulempen med å gå for en slik løsning er at mobiltelefonen blir nødt til å ligge igjen i hytta hvis flere bruker internettilkoblingen.

Mobilt bredbånd Vil du ha en mer permanent løsning, kan mobilt bredbånd være en god løsning. Da kjøper du et internettabonnement hos en mobiloperatør. I tillegg bør du ha en trådløs ruter, som gir deg trådløst internett.

Mobiloperatøren selger gjerne dette også.

Det er likevel verdt å tenke over hvor ofte du har behov for internettilkobling, spesielt på hytta. Om du bare er der noen ganger i året, sier det seg selv at det er dumt å betale for et internettabonnement du sjeldent bruker.

I så fall finnes det løsninger for deg som bare bruker mobilt internett av og til. En grei løsning kan da være å ha et såkalt tvillingkort i ruteren på hytta.

Det vil si at du har et ekstra SIM-kort tilknyttet mobilabonnementet ditt. Når du så skal på hytta, kan du bestille en ekstra mengde data hos mobiloperatøren, og få alt på én regning.

Sjekk dekningen Dekning kan være et problem noen steder.

Det kan derfor være smart å undersøke hva slags dekning de forskjellige operatørene tilbyr der du skal bruke internettilkoblingen.

Du kan undersøke dekningen ved å gå til hjemmesiden til mobiloperatøren og søke etter «dekning». Da får du se dekningen i et kart.

Generelt vil du trenge minst 3G-dekning, men gjerne 4G-dekning om det finnes.

Derfor er det lurt å undersøke hos flere operatører.

Husk på at det i praksis bare er tre mobilnett i Norge: Telenor, NetCom og Ice.net. De andre operatørene leier kapasitet i Telenors eller NetComs nett. For eksempel benytter Chess NetCom-nettet, og Talkmore Telenor-nettet.

Ice.net benytter en annen teknologi enn Telenor og Netcom, og gir bedre geografisk dekning. Dette gjør at løsningen ofte er den beste i virkelig grisgrendte strøk.

Har du dårlig eller ingen dekning, er ikke alt håp ute. Da kan antenner på taket være et alternativ. Dette kan være en litt komplisert prosess, så det kan være lurt å få tak i en montør som kan gjøre jobben. Det er imidlertid ikke umulig å gjøre jobben selv.

Siste utvei om du ikke har dekning Om det ikke er dekning på hytta, finnes det to alternativer som kan være verdt å undersøke.

Internettleverandøren Breiband.no leverer radiobredbånd, og har spesialisert seg på internett i distriktene. De lar deg prøve løsningen i 14 dager. Fungerer det ikke, kan du returnere utstyret uten ekstra kostnad.

Har du ikke radiobredbånd i området, finnes det også satelittbredånd, som er tilgjengelig overalt.

Da monteres en parabolantenne, som både sender og mottar. Så lenge du har fri sikt mot sør, kan du få internett på denne måten.

Dette er en relativt kostbar metode.

For 2 GB datatrafikk betaler du 300 kroner i måneden. En slik datamengde egner seg bare om du vil lese nettaviser og bruke Facebook av og til.

Du får større datamengder til høyere priser, opp til 1000 kroner i måneden for tilnærmet fri bruk. I tillegg kommer etableringspris på inntil 3000 kroner.

34 nr. 2 // 2015

CKK-CO14-08

Color Club Color Club er Color Lines reiseklubb med nesten 220 000 medlemmer.

Fordelene for medlemmene er rimeligere reiser og rabatter i våre taxfreebutikker.

Du opparbeider deg bonuspoeng for hver fullt betalte reise og bonuspoeng kan brukes som hel- eller delbetaling av din neste reise.

Color Club fordeler: • Spesialtilbud på bilpakke, dagstur og 2- døgns Cruise • Opptjening av bonuspoeng, kan benytte som betaling av din neste reise • 10 % rabatt på utvalgte taxfreeprodukter om bord • Tilbud og nyheter på e-post og SMS

m edle ub M l C r o Col

• Color Club eMAGASIN med tips og inspirasjon til din neste reise

3.13

08.0

Color Club gir deg mange fordeler og koster kr 160,- pr. 12 måneder

Ønsker du å bli medlem?

colorline.no/colorclub

sko

lem

Med

CC_

ølv rt_S

dd

k.in

_tryk

Kort

3_u

201

1

12.

35 nr. 2 // 2015

Ring

07979 Vi hjelper deg å bestille

Vi hjelper deg å komme på nett

Med bredbånd fra NextGenTel er det lett å holde kontakten med venner, barn og barnebarn.

Ring oss på 07979, så hjelper vi deg med bestillingen.

Velkommen til oss!

Ring 07979

36 nr. 2 // 2015

Datakurs i Spania 6. - 14. november 2015

". . . se mer på nrk.no"

Høstens datakurs i Albir fokuserer på Internett og sosiale medier.

Hvem har ikke hørt TV-vertene på dags– revyen eller andre opplysningsprogrammer avslutte med å si: "Mer informasjon om saken kan du se på nrk.no". Eller: "følg oss på Facebook".

Dette er nåtidens måter å kommunisere på, både med det offentlige, butikker, bedrifter og ikke minst med hverandre. Sosiale medier kan også styrke vennenettverket på nye og spennende måter.

Med dyktige instruktører og kyndig veiledning i varme omgivelser får dere en unik mulighet til en bredere utforskning i dataverdenens utrolige mangfold.

Det undervises i små grupper, slik at alle kan få et tilbud basert på hvor mye dere kan i utgangspunktet eller hvilket datautstyr dere bruker (PC, iPad, nettbrett).

Pris med det meste inkludert fra 9.950,-

For påmelding og informasjon: Ring 32 25 08 70 Stasjonsgata 34, 3300 Hokksund - www.alfatravel.no

37 nr. 2 // 2015

Mastergrads-stipendier:

Hvorfor ikke på nett?

Jens Christian Andersen, Seniornett Asker

Stortinget har bestemt at forvaltningen som hovedregel skal kommunisere digitalt.

Hensikten er å forenkle kommunikasjonen med innbyggere og næringsliv. Og spare penger, selvsagt: Selvbetjening er mye billigere enn å svare på henvendelser via brev eller telefon.

Alt dette vet vi! I Stortingsmelding nr. 23 (2012 – 2013), Digital agenda for Norge, slås det fast at «en aktiv politikk for digital deltakelse er viktig for å oppnå verdiskaping og vekst i samfunnet». Men fortsatt er det mange i vår aldersgruppe som vegrer seg. Vi møter stadig vekk: «Nei, jeg er for gammel til å lære noe nytt» eller for dum – eller begge deler. «Jeg greier nok ikke å lære meg data og PC. Jeg er for dum/gammel!»

Som ledd i dette arbeidet lyser Seniornett Norge og Seniornett Asker, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), nå ut 2 mastergradsstipend á kr. 25 000,- for studier av å hjelpe seniorer over det digitale gjerdet. Som en grunnleggende kunnskap for å understøtte og fokusere vår innsats i Seniornett, så har

vi stort behov for å kartlegge de ulike grunnene til at seniorene ikke er på nett eller hvorfor de mener at Internett ikke har noe å by på i deres livssituasjon. Det finnes mange vikarierende og overfladiske svar, men vi trenger at det arbeides mer i dybden for å finne ut av de egentlige årsakene.

Det er gjort noen gjetninger om det kan være noen felles trekk som kan samle dem i grupper som for eksempel – Vil gjerne lære, men vet ikke hvordan komme i gang – Forstår at dette er viktig, men vet ikke hva det er.

– Av ulike årsaker har tatt et bevisst valg om å stå utenfor Målet med prosjektene er å få en nærmere forståelse av årsaksforholdene til at noen står utenfor og foreslå tilnærming og påvirkning for å få flere seniorer til å komme seg innenfor det digitale gjerdet. En rekke ulike fag som for eksempel sosiologi, informatikk, pedagogikk og psykologi vil kunne være relevante for å belyse de aktuelle problemstillingene.

Vi er spent på resultatene fra studien som kommer i gang i høst.

38 nr. 2 // 2015

Hele folket på nett Regjeringens nye program for å stimulere digital deltakelse og øke kompetansen i Norge – Digidel 2017.

Eli Heiberg

Notater etter en samtale med programleder Stian Lindbøl, Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.

Digidel 2017 er regjeringens nye program for å stimulere digital deltakelse.

Hovedmålet er: «Innen utgangen av 2017 skal programmet ha bidratt til en markant nedgang i antallet innbyggere som i dag er svake brukere eller ikke-brukere av internett og digitale verktøy.»

Det satses på en bred og variert deltag­ else fra sentrale institusjoner som Direktoratet for forvaltning og IKT (difi), NorSIS, IKT Norge, Vox, Seniornett og ikke minst hele biblioteksektoren med Nasjonalbiblioteket og Norsk Bibliotekforening.

Målet er at det i Norge skal bli flere «digitale borgere», dvs at flere kan forholde seg til digital informasjon, og selv bruke enkle digitale verktøy etter behov.

VOX – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk har utformet en nivåinndelt strategi for DIGIDEL satsningen:

39 nr. 2 // 2015

Bruk av IKT-systemer På dette nivået skal man kunne: – kjenne igjen og bruke grensesnittløsninger (ikoner, knapper) – følge anbefalte rutiner for trygg og sikker bruk av utstyr og tjenester – følge anbefalinger for ergonomi – ta i bruk enkle digitale verktøy og tjenester etter instruksjon/veiledning Søking og utveksling av digital informasjon På dette nivået skal man kunne bruke informasjonskilder – hente relevant informasjon fra en kjent digital kilde – motta og bearbeide IKT-basert informasjon – sende informasjon til en eller flere brukere – bruke kildekritikk og ha kunnskap om opphavsrett Produksjon og presentasjon av digital informasjon På dette nivået skal man kunne – skrive inn og redigere informasjon for å få tilgang til digitale tjenester – identifisere og rette enkle feil Seniornetts godt over 200 foreninger rundt om i hele landet blir viktige medspillere på grasrotnivå, fremholder Stian Lindbøl.

Så nå gjelder det for Seniornett å kjenne sin besøkelsestid, se seg om etter gode samarbeidspartnere, kontakte kommuner og bibliotek, tilby opplæring, kurs og aktiviteter.

Seniornett sentralt har utarbeidet gode og instruktive hjelpemidler som både kan brukes individuelt og på kurs. Mange lokalforeninger har også produsert sitt eget

materiell, til utlån og/eller salg. Smarte og gode hjelpemidler kan løse mange startproblemer og ikke minst skape nye kanaler for kontakt.

De fleste har målgruppene i sine nær­ miljøer, det er gamle, det er personer utenfor arbeidslivet, trygdede/hjemme­ værende, funksjonshemmede, nye landsmenn og -kvinner for å nevne noen som fort kan falle utenfor vanlige A4 liv. Mange av dem kan for eksempel streve med å komme i kontakt med offentlige myndigheter, ligningskontoret, NAV, eller simpelthen bestille og/eller kjøpe noe via nettet, en reise, en billett til noe gøy o.l.

De fleste, unge som gamle, har glede av sosiale medier, for eksempel å kunne holde «direkte» kontakt med venner, barn og barnebarn, følge dem i hverdagen, tettere og mer nært enn gjennom gammeldagse brev med porto og frimerker. Å kunne orientere seg og bruke internett er simpelthen en kjempeflott inngangs­ billett til ny kunnskap, ny innsikt og mye moro.

Seniornett deltar aktivt i programgruppen for Digidel 2017.

For Seniornetts del gjelder det å «samle troppene» i organisasjonen. Tenke gjennom hvem som kan være/bli naturlige samarbeidspartnere. Etablere samarbeidskanaler i nærmiljø og kommune. Bruke, og kanskje ikke minst, dele erfaringene vi har.

Digidel 2017 er en spennende utfordring for Seniornett Norge.

40 nr. 2 // 2015

Ønsket kurs – fikk Seniornett Da Orkdal Eldreråd ønsket internettkurs for eldre fikk de både programvare og kursrekke, og Seniornett Orkdal ble raskt en realitet.

Tekst og foto: Vibeke Oddvik, Orkdal kommune

Orkdalinger er ikke vanskelige å be. Fra Orkdal Eldreråd i fjor høst ba rådmannen undersøke mulighetene for å gi eldre et kurs i internett og PC, gikk det ikke mer enn noen ganske få måneder før interimstyre var dannet, datautstyr på vei og den første samlingen i Seniornett Orkdal avholdt.

– Jeg tror ikke mange kommuner kan måle seg med Orkdal når det gjelder vel­ vilje og effektivitet, sier Sture Thorgaard, pensjonert datamann, nylig reetablert på Orkanger etter 50 år på Vestlandet.

Generasjon utenfor – Da jeg ble pensjonist for fem-seks år siden, måtte jeg ha noe å holde på med.

Jeg har drevet med data i over 40 år, først i Norsk Data og deretter tjue år som EDB-sjef for Ytre Fjordane kraftlag. Gjennom flere år i bransjen blir man dessverre mer og mer klar over hvor store forskjellene er når det kommer til datakyndighet – en forskjell som blir stadig tydeligere etter hvert som den teknologiske utviklingen skyter fart. En hel generasjon er i ferd med å falle utenfor vårt datastyrte, internettavhengige samfunn, sier Thorgaard, ivrig etter å gjøre noe med nettopp dette.

I vinter flyttet han fra Florø til Orkdal, og selv om han ikke lyktes med etableringen

av Seniornett i Sogn og Fjordane, ville han prøve seg på nytt i Sør-Trøndelag, og tok raskt kontakt med Frivilligsentralen i Orkdal.

Der kjente de godt til kommunens ønsker om å heve eldres data- og internettkompetanse, og kontakt ble opprettet. Deretter gikk det slag i slag, og det gikk raskt!

– Eldrerådet og rådmannen var allerede i gang, og Seniornetts Joop Cuppen var invitert til møte i februar. I dette møtet dannet vi interimstyre, og da gjenstod det bare å skaffe kompetente lærere. Jeg la frem saken i et møte i Rotary, og med ett var vi fem frivillige. Da vi litt senere inviterte til orienteringsmøte om Seniornett hadde vi et lite håp om 10 – 20 deltakere. Vi fikk et lite sjokk da det dukket opp nærmere 60 lærevillige eldre!

Varierer mye Etter 12 samlinger i Seniornett er ikke gruppen like stor lenger, men fortsatt møter mellom 30 og 40 seniorer hver gang.

– Kunnskaper og ferdigheter varierer så mye at det er vanskelig å gi opplæring som passer alle. Noen har knapt sett et tastatur før, langt mindre slått på en PC eller brukt den til noe som helst. Andre vil ha opplæring i mer avansert data- og internettbruk.

De som er med på samlingene i Seniornett nå har fortsatt stor variasjon i datakunnskapene, men de fleste tilhører gruppen som ikke har brukt PC i særlig grad, sier Sture Thorgaard, og forteller at opplegget til høsten blir litt annerledes enn det som har vært i første halvår.

– Vi skal evaluere opplegget, men er allerede sikre på at vi må ha temasamlinger,

41 nr. 2 // 2015

slik at vi konsentrerer opplæringa om ett og ett tema for hvert møte. Da når vi forhåpentligvis enda fler.

tere ting selv. Andre ting vi kommer til å ta opp er bruken av nettbrett og smarttelefoner.

– Hvilke tema er det snakk om?

Ligger til rette

– Til nå har deltakerne lært enkle ting, som å lese nettaviser, sende e-post, med mer.

Noen har trengt tid for å bli fortrolig med en PC, og bare det å håndtere mus har tatt tid.

Derfor har vi lagt mye kabal på PC, for å bli vant med den. Til høsten vil vi se nærmere på blant annet kataloger og mapper, nettbank og Altinn, og håper å få med oss både banker og skatteetaten til å hjelpe oss.

All offentlig informasjon er tilgjengelig på nett, og det ligger derfor mye trygghet og mestring i det å kunne finne ut av og hånd-

Alt ligger til rette for en fruktbar datahøst.

Orkdal eldreråd har kjøpt inn PC, nettbrett og smarttelefon til Seniornett, og kommunen stiller lokaler og nett til gratis disposisjon. Seks lærere bytter på å stille opp (gratis) under samlingene (Arvid Melid, Ruth Astrid Muhle, Stein Wæraas, Bjørn Skagen, Oddbjørn Thingstad og Sture Thorgaard), og de er fulle av pågangsmot.

– Jeg er ingen pedagog, men det er artig å bidra til at flere kan lære seg bruken av PC og internett, avslutter Sture Thorgaard.

42 nr. 2 // 2015

Landsmøte og nytt styre Stor takk til klubbene på Karmøy for et glimrende arrangement i Haugesund 8. og 9. mai 2015.

Landsmøtet ble åpnet av varaordfører Sven Olsen. Deretter var det flere innlegg: Stian Lindbøl, prosjektleder for «Digital Deltakelse 2017» Marit Elisebet Totland, politiker, kunstner og blogger: «Utvid hverdagen og perspektivet gjennom å blogge» Trond Notland, teknisk sjef i Haugaland Kraft: «Satsing på velferdsteknologi», bl.a. om gjennomført prosjekt for alle i Utsira kommune Joop Cuppen, prosjektleder i Seniornett: Arbeidet med utvikling av velferdsteknologi.

Fredag 9. mai var den formelle delen av årsmøtet. Hovedstyrets årsmelding 2014, regnskapet for 2014 og budsjettet for 2015 ble godkjent.

Tore Langemyr Larsen, daglig leder i Seniornett Norge, gjennomgikk handlingsplanen for 2015-2016. Noen klubber for­ talte om sine gode og dårlige erfaringer (spesielt i forhold til kommunene), deretter ble handlingsplanen godkjent.

En uttalelse fra Seniornett Norge om programmet «Digital Deltakelse 2017» ble vedtatt og sendt til kommunalminister Jan Tore Sanner.

Leder av vedtektskomiteen, Ingeborg Bø, gjennomgikk de enkelte paragrafene. Disse ble godkjent og trådte i kraft umiddelbart.

Foreningen Seniornett Norge skal heretter betegnes organisasjonen Seniornett Norge og klubbene betegnes foreninger.

Landsmøtene blir nå hvert annet år.

Seniornett Norge fikk et nytt styre med god representasjon fra foreninger i alle landsdeler.

Det er god representasjon av tidligere politikere: to i styret og én i valgkomiteen.

Det kommer godt med når myndighetene skal overbevises om at de 400 000 seniorene som fortsatt ikke er på nett, må hjelpes for å kunne være med i den digitale verden fremover.

Til slutt takket avgående styreleder Åse Fagerholt landsmøtet for frammøtet og overlot styreklubben til påtroppende styreleder Ingeborg Bø.

Det nye styret: Ingeborg Bø (Bærum) (ny som styreleder) leder fram til 31.05.2016 Kari Gjesteby (Oslo) leder fra 01.06.2016 (ny) Begge ble valgt inn for to år og er ordinære styremedlemmer når de ikke har vervet som styreleder.

Til styremedlemmer ble valgt: Monrad Kolstad (Førde) Maria Julianne Johansen (Tromsø) Sturla Bjerkaker (Oslo) Sverre Fosse (Arendal) Kåre Skulbru (Leknes) Ivar Leveraas (Oslo)

(ny) (ny) (ny) (gjenvalg) (ny) (ny)

43 nr. 2 // 2015

Bli med i et hyggelig og nyttig fellesskap!

Seniornett Norge arbeider for at alle skal kunne delta i det digitale samfunnet.

Vi spiller en sentral rolle i myndighetenes satsing på digital deltakelse.

Sjekk vår hjemmeside: www.seniornett.no og finn adressen til en forening nær deg eller ta kontakt med hovedkontoret.

Vi ønsker deg velkommen som medlem!

Ingeborg Bø, styreleder i Seniornett Norge

✃

Ja! Jeg vil bli medlem i *Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalforening: Andre kommentarer:

får jeg: For kr 250,- i året t lefon og via nette • Fri PC-hjelp på te et år i inet 3 ganger • Seniornettmagas tekniske tips og • Månedsbrev med oppdateringer våre 200 lokale • Tilgang til en av er Seniornett-forening

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Seniornett Norge takker samarbeidspartnere og sponsorer Seniornett Norge takker alle bibliotek, frivilligsentraler, seniorsentre, skoler og andre som gjør det mulig å arrangere SeniorSurf-dagen.

Vi takker også alle frivillige på møteplassene og i foreningene for deres viktige arbeid i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av dagen!