Seniornettmagasin 1 2015

www.seniornett.no nr. 1 | april | 2015 16. årgang

– får seniorene på nett

Apper.

Nyttige og morsomme

23

Slektsforskning Side

Side

Side

4

E-bøker

29

2 nr. 1 // 2015

Innhold

APRIL 2015 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers Journalistiske bidragsytere: Jens Christian Andersen Jonny Edvardsen Eli Heiberg Monrad Kolstad Sølvi Kristiansen Hanne Libakken Anne-Mari Simers Marius Valle Tegning: Geir Helgen

Leder

3

Nyttige apper til smarttelefon

4

Hvordan lese en nettside

10

Eldre vil lære om digital fremtid

12

Bruk opplæringsloven

16

Nasjonalbiblioteket og folkebibliotekene

20

e-bøker

23

Digitale aviser på ditt bibliotek

26

Slektsforskning

29

Datakurs i Spania, en suksess

33

Elisabeth Muri, grunnleggjaren av Seniornett Førde

34

Logobruk ved markedsføring av lotteriverdige formål

Foto: Morten Eckersberg Jan Inge Larsen Monrad Kolstad Grafisk formgiving: www.idetrykk.no Trykk: Avis Trykk AS, Hamar Distribusjon: Adressering &Logo Konvoluttering AS liggende

Opplag: 15.000 olor Line bruke Foretrukken logo. om informasjon om på Color Line.

Seniornett Norge

e med markedswww.seniornett.no eklame/sponsorg plassen som går Postboks 1002 Sentrum, s logo.

0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 reg av å være en Besøksadresse: Dronningensgate 6, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

ass hos formålene

Ring 22 42 96 26 eller gå inn på høyre spalte på

pp med stikkprøver.

Lines bildearkiv r på våre nettsider

kontakt

Vil du bli medlem i Seniornett ?

Logo stående Benyttes i tilfeller hvor liggende logo ikke er egnet.

www.seniornett.no

3 nr. 1 // 2015

Leder Stadig skrives det om oppdateringer av programmer og de forskjellige operativsystemene. Ikke nok med omtalen, men det påpekes stadig hvor viktig det er. Fra enkelte medlemmer kommer det oppgitte stønn, kan det være nødvendig nå igjen. Det er det faktisk for å ha en sikrest mulig PC. Oppdateringene omfatter ikke utseende på nettsidene som benyttes. Disse er stort sett bygget opp etter samme mal. Har du først lært deg hvor det viktigste ligger, er det ikke stort problem å hoppe mellom nettsidene. Det er en artikkel i dagens magasin som tar for seg lesing av en nettside.

De små datamaskinene, smarttelefon og lesebrett, som stadig blir mer populære blant seniorer, leveres med mange program eller apper.

I dette nummeret omtaler vi mange nyttige og morsomme apper spesielt for smarttelefon. Mange av disse finnes også for nedlastning til lesebrett. Mange er gratis, men ikke alle. For virkelig å ha glede og nytte av smarttelefon og lesebrett, anbefales det å laste ned noen av disse appene.

For mange er kanskje ikke den digitale verden så interessant, men det blir i stadig større grad nødvendig å lære seg å navigere i den.

Det offentlige vil i stadig stigende grad benytte det digitale til å kommunisere med oss, og etter hvert vil de kanskje slutte med utsendelser på papir.

Thomas Eckersberg Redaktør

4 nr. 1 // 2015

Nyttige apper til smarttelefonen Du benytter ikke alle mulighetene i smarttelefonen dersom du ikke installerer noen apper. Det finnes enormt mange som kan løse forskjellige oppgaver og dekke ulike behov. Her er et utvalg. De fleste som omtales er gratis.

PS: Mange av disse appene fungerer også på nettbrett.

Marius Valle

Husk at smarttelefoner og nettbrett allerede leveres med en del apper. Det anbefales å ikke laste ned for mange apper på din enhet. Det fører til at den bruker mye batteri fordi det stadig kommer oppdateringer til hver app du har.

Du behøver ikke laste ned f.eks. vg. no-appen, det vil ta plass på din enhet. Åpne heller internett og søk inn vg.no.

Rydd opp i din enhet ved å avinstallere apper du ikke bruker.

Nummeroppslag Opplysningen 1890 Om du har behov for å finne et telefonnummer kan du installere en app for dette. Opplysningen 1890 har en app som lar deg søke i telefonkatalogen rett fra telefonen. Appen kan dessuten gjøre automatiske oppslag når telefonnumre du ikke har lagret i telefonlisten din ringer. Da slipper du å lure på hvem det er.

Opplysningstjenestene 1881 og 180.no har også apper for dette.

Android/iPhone/Windows Gule Sider Gule siders app lar deg gjøre stort sett det samme som forrige app, men har større fokus på å hjelpe deg å finne bedrifter i nær­ heten. Har dessuten en kartfunksjon med sjøkart inkludert.

Android/iPhone

IP-telefoni Viber IP-telefoni betyr at du ringer over internett. I praksis kan du da ringe gratis når du er koblet

5 nr.1 // 2015

til et trådløst nettverk. Viber er en slik tjeneste. Den registrerer telefonnummeret ditt og søker i kontaktlisten din for å undersøke hvilke av dine kontakter som også bruker Viber. Da kan du kostnadsfritt ringe og sende meldinger til disse. Du kan også ta videosamtaler. Det kan spesielt være nyttig når du er i utlandet, siden du kan ringe hjem uten at det koster deg noe.

Android/iPhone/Windows Skype Et annet populært IP-telefonialternativ er Skype. Mange bruker Skype først og fremst til videosamtaler, som også fungerer på smarttelefoner så lenge du har kamera på samme side som skjermen. Nyttig for alle som er brukere av Skype på PCen fra før av.

Android/iPhone/Windows

Sosiale medier Facebook Har du en Facebook-konto, kan du ha Facebook på smarttelefonen. Appen lar deg lese hva dine Facebook-venner skriver og deler. Du kan også skrive statusmeldinger, sende private meldinger til venner, legge ut bilder, dele nettsider og ellers det du gjør på PC-en din.

Android/iPhone/Windows Instagram Instagram er en populær bildedelingstjeneste. Du kan laste opp bilder eller videoer, som dine Instagram-venner kan se, like og kommentere. Du trenger selvsagt ikke laste opp bilder selv – dette kan være en fin mulighet til å se bilder for eksempel som barnebarn legger ut.

Android/iPhone/Windows

Nyheter og vær Yr Du kan få værmeldinger enkelt på telefonen ved hjelp av Yr-appen. Denne lar deg søke på steder, se langtidsvarsler, se meteogrammer og få mye annen værinformasjon.

Android/iPhone Aviser Mange nettaviser har egne apper.

Fordelen med disse er at du kan få varsler på telefonen din når det kommer viktige nyheter, det er enkelt å sende inn nyhetstips, se video og justere opp tekststørrelsen. Alle de store landsdekkende avisene og de fleste regionsavisene har egne apper du finner i appbutikken. Om du abonnerer på noen av disse avisene kan du også se eget innhold for abonnenter i appene.

Android/iPhone/Windows e-avis Om du abonnerer på papiravisen, bør du undersøke om din avis også har en e-avis-app.

Den lar deg nemlig laste ned hele papiravisen til smarttelefonen din og lese den på skjermen. Spesielt nyttig når du er på reise. Du kan også abonnere bare på e-aviser.

Android/iPhone/Windows NRK TV Store mengder av programmene på NRK er tilgjengelig gratis på internett. Installerer du NRKs app kan du også se disse programmene kostnadsfritt på smarttelefonen din.

Android/iPhone/Windows

6 nr. 1 // 2015

Kollektivtransport og bil Kollektivtrafikk I de største byene og mange andre steder kan du bruke en app på telefonen til å sjekke rutetider og kjøpe billetter. Du kan da bruke mobilen som billett. Noen av appene er: Ruter (Oslo), Skyss (Bergen), AtB (Trondheim) og Kolumbus (Stavanger). Søk etter navnet på transportselskapet i appbutikken.

Android/iPhone/Windows Drosje Mange drosjeselskaper har egne apper som lar deg bestille drosje rett fra smarttelefonen uten at du trenger å stå i telefonkø hos drosjesentralen. Takket være mobiltelefonens GPS-mottaker trenger du ikke engang å skrive inn adressen du vil hentes på. Appene kan vanligvis finne ut hvor du er på egen hånd. Mange av appene lar deg også motta kvittering rett i appen, slik at du kan se historikken i bestillingene dine.

Det kan spesielt være nyttig om du for eksempel glemmer noe igjen i bilen. Søk etter den drosjesentralen du bruker i appbutikken.

Android/iPhone/Windows

APP- BUTIKK RETT FREM!

Parkering Det er mulig å betale for parkering med smarttelefonen i de store byene. For eksempel kan du i mange av appene betale parkering uten å legge penger på parkometer.

Skulle du ha behov for å forlenge tiden, er det mulig å gjøre dette rett i appen. Da slipper du å haste tilbake til bilen. I Bergen kan parkeringsappen også brukes til å betale piggdekkgebyr. Søk etter byen og parkering i appbutikken.

PS: Det er også mulig å betale med appen EasyPark mange steder i landet. Last ned appen og se etter EasyPark-logoen der du parkerer.

Android/iPhone/Windows

Reise Avinor Fligths Den offisielle appen til Avinor gir deg informasjon om avgangs- og ankomsttider på alle Avinors flyplasser. Her kan du også se hvilken gate flyet ditt går fra, og om det er forsinkelser. Appen vil automatisk velge den flyplassen som er nærmest deg, slik at det er lett å finne informasjon, men du kan også velge å se informasjon fra andre flyplasser.

Android/iPhone/Windows NSB Du trenger slett ikke å stå i kø foran billettautomater eller gå til billettluken når du skal ta toget. NSBs app lar deg kjøpe billetter rett fra smarttelefonen. Her kan du også kjøpe og fornye periodebilletter, og selvsagt se togtider.

Android/iPhone/Windows Here Telefonen din har allerede en GPS-navigasjonsapp, som er nyttig når du er ute på tur. I utlan-

7 nr. 1 // 2015

det kan imidlertid Google Maps være problematisk å bruke, ettersom du må være koblet til internett for å søke i kart og laste dem ned. GPS-appen Here lar deg laste ned kart over hele land, slik at du har dem tilgjengelig hele tiden uten å være koblet til internett. Appen leveres med Windows-telefoner, men finnes også til Android. I skrivende stund ikke tilgjengelig på iPhone, men skal komme i løpet av ­våren 2015.

Android/Windows.

Til iPhone i løpet av 2015.

Google Maps Google Maps er svært nyttig å ha dersom du vil finne steder i nærheten eller bruke navigasjon enten til fots, i bil eller ved hjelp av kollektivtransport. Du kan laste ned kart i denne appen også, men bare utsnitt over mindre områder, ikke hele land.

Leveres med alle Android-telefoner, men kan også lastes ned til iPhone.

Android/iPhone Google Oversetter Om du er på reise, kan Google Oversetter være et godt alternativ til en lommeparlør. Appen har talegjenkjenning, som betyr at du rett og slett kan si det du vil oversette til telefonen, så oversetter den det og leser dette opp. Det er også mulig å oversette tekst. Da kan du enten skrive denne teksten, eller ta et bilde av tekst du vil oversette.

Det er svært nyttig, men forutsetter at du er koblet til internett. Det kan som kjent være en dyr affære i utlandet, så det gjelder å finne et sted med gratis trådløst nett.

Android/iPhone

Tripadvisor Når du reiser til et nytt sted, er det mange måter å finne ut hva du kan oppleve der. I stedet for å tråle brosjyrehyllen på hotellet eller turistinformasjonen, kan du bruke appen Tripadvisor. Her kan du i ro og mak undersøke steder før du reiser hjemmefra, eller finne ting å gjøre i nærheten når du er på tur. Brukerne legger inn egne anmeldelser av alt fra hoteller til attraksjoner, slik at det er enklere å vurdere hva du skal prioritere.

Tripadvisor tilbyr også en rekke frittstående byguider til storbyturer.

Android/iPhone/Windows

Nytte QR-leser Enkelte steder kan du komme over mosaikk-mønstrete kvadrater, kalt QR-koder. For eksempel kan du finne slike i enkelte annonser, eller som pekere til mer informasjon på skilt og slikt. For å lese av slike koder trenger du en QR-kode-app.

Du leser av koden ved å starte appen og peke kameraet mot koden. Deretter sendes du videre til for eksempel en nettside.

Det finnes svært mange slike apper. Søk etter «QR code» i appbutikken.

Android/iPhone/Windows Dropbox Med tjenesten Dropbox kan du lagre filer på internett, og få tilgang til dem over alt. Om du for eksempel har et Word-dokument du har jobbet med på PC-en din, kan du enkelt åpne dette på mobiltelefonen din også, dersom du bruker Dropbox begge steder.

Du kan også automatisk lagre bilder du tar med mobilen på Dropbox. Det gjør det enkelt å laste ned bildene til en PC. Android/iPhone/Windows

8 nr. 1 // 2015

Microsoft Office Office kjenner du kanskje til fra PCen. Du kan få dette på mobilen også. Det gjør at du kan åpne Word-dokumenter, regneark og lysbildepresentasjoner du for eksempel får via e-post. Om du har behov for det, kan du også redigere og opprette slike dokumenter på smarttelefonen.

På iPhone er det frittstående apper for Word, Excel og Powerpoint som du må laste ned enkeltvis.

Android/iPhone/Office

Digitalarkivet Slektsforskning er populært som aldri før. Siden kirkebøker, folketellinger og annet er gratis tilgjengelig på internett via Arkivverket, er det også lett å søke i materialet.

Installerer du appen Digitalarkivet kan du søke i slike kilder fra mobiltelefonen din.

Android/iPhone/Windows

Helse Hjelp 113-GPS Om uhellet er ute og du skal ringe 113, er det nødvendig å kunne oppgi nøyaktig hvor du befinner deg. Det kan spesielt være en utfordring i hyttefelt eller for eksempel på fjellet. Norsk Luftambulanse har gitt ut en app som gjør dette enklere. Appen benytter GPS-en i telefonen din for å hjelpe deg å oppgi koordinatene der du oppholder deg, eller adressen. Livsviktig når det virkelig haster.

Luftambulansen har også en tilsvarende app for når du er i utlandet, kalt Hjelp Utland, som har oversikt over nødnummer, kontaktinformasjon til den norske ambassaden der du befinner deg, og mulighet for å kontakte medisinsk alarmsentral i Norge dersom du er medlem av Norsk Luftambulanse.

Android/iPhone/Windows Snøgg Førstehjelpsviseren Hva skal du gjøre når uhellet er ute?

Denne appen gir deg innføringen du trenger, slik at du går frem i riktig rekkefølge.

Android/iPhone

9 nr. 1 // 2015

Fitbit Fitbit er et såkalt aktivitetsarmbånd. Dette armbåndet registrerer hvor mye du beveger deg, og dessuten hvor rolig du er når du sover.

Denne informasjonen oversendes smart­ telefonen din, som så kan gi deg informasjon om hvor mange steg du har tatt, hvor langt du har gått, og hvor stor del av natten du har vært i søvn.

Det krever nødvendigvis at du kjøper armbåndet, som koster fra 650 kroner i skrivende stund. Men det kan være til hjelp dersom du vil ha en påminner om du er for sittestillende.

Android/iPhone/Windows

Underholdning Storytel Om du er glad i bøker, bør du vurdere å abonnere på tjenesten Storytel. Her kan du nemlig lytte til lydbøker og lese e-bøker rett på mobilen din. Du betaler en månedlig avgift på 169 kroner, og kan da lytte og lese så mye du ønsker. Utvalget består av tusenvis av bøker.

Android/iPhone/Windows Wordfeud Wordfeud er et populært mobilspill. Dette er en Scrabble-klone, hvor du konkurrerer mot venner eller fremmede over internett.

Her gjelder det å stave ordene som gir deg flest poeng for å vinne.

Android/iPhone/Windows

Genina Sudoku Det finnes svært mange sudoku-spill til smarttelefoner. Et av de mer populære er Genina Sudoku. Dette finnes til Android og iPhone, men ikke til Windows.

Et søk etter «sudoku» i appbutikken gir deg mange alternativer.

Android/iPhone Candy Crush Saga Dette er et populært hjernetrimspill hvor du skal samle godterier av lik farge for å komme videre til neste nivå. Hvert nivå har en oppgave som må løses, og spilleren har et gitt antall trekk eller en tidsfrist for å komme videre.

Android/iPhone/Windows

Slik finner du

apper: For å laste ned appene søker du på navnet i app-butikken på telefonen din.

Har du Android heter appbutikken «Play Butikk». iPhone-brukere laster ned apper fra «App Store».

Windows-brukere åpner «Store».

10 nr. 1 // 2015

Hvordan lese en nettside Det er enkelt å lese og bruke nettsider når du skjønner hvordan de er bygget opp. Her er noen fellestrekk.

Marius Valle

Enten du har surfet litt på nettet før, eller internett er en ny verden for deg, kan det være smart å kjenne til hvordan man leser nettsider.

Nettaviser er nettsteder de fleste internettbrukere besøker ofte, så disse kan være gode eksempler på typiske nettsider.

vg.no, dagbladet.no og aftenposten.no utgis av forskjellige avishus, men de er stort sett bygget opp likt.

Når du taster inn adressene til disse nettstedene, kommer du til nettavisenes forsider.

På toppen av siden ser du logoen til avisen eller nettstedet. Samme sted finner du snarveier (lenker) til de forskjellige delene av nettavisene, for eksempel sportssidene eller værmeldingen.

Noen nettsider, som seniornett.no, har også snarveier til forskjellige emner i venstre marg.

11 nr. 1 // 2015

Trykker du på en av disse snarveiene, lastes siden lenken peker til. Om du vil gå tilbake til forsiden igjen, trenger du bare å trykke på logoen. Det kan være lurt å ha i bakhodet dersom du har åpnet flere artikler. Da trenger du ikke å trykke på tilbake-tasten flere ganger for å komme tilbake til forsiden.

Området midt på siden, under logo og reklame, er selve innholdet i nettavisen.

Dette innholdet fortsetter nedover, og du må rulle nedover siden for å vise mer innhold.

Det er flere måter å rulle på. Til høyre i nettleseren er det et rullefelt. Her kan du trykke pilene for å rulle i den retningen du ønsker, eller trekke i posisjonsmarkøren i feltet (det loddrette rektangelet).

Enda enklere er det å bare bruke piltastene på tastaturet. Pil nedover vil rulle nedover, og pil oppover motsatt. Mange datamus har også et rullehjul mellom tastene, som brukes til å rulle opp og ned i sidene.

For å åpne en artikkel, beveger du muspekeren over bildet eller overskriften til artikkelen. Når muspekeren endrer seg fra å være en pil til å bli en hånd med pekefinger, indikerer det at du holder pekeren over en lenke. Trykker du på mustasten åpnes nettsiden lenken peker til.

For å gå tilbake til forsiden, kan du trykke pil til venstre i nettleseren (som regel øverst til venstre i vinduet). Alternativt kan du bruke tilbaketasten på tastaturet – den tasten du bruker til å fjerne tekst med.

Du kommer ofte over lenker i tekst. Slik tekst er markert i en annen farge enn resten av teksten – som regel i blått. Dette kalles lenketekst, og peker som regel til en ny nettside. Er du usikker på om det fak-

tisk er en lenke, kan du se om muspekeren blir en hånd.

Hvor på nettstedet du befinner deg, kan du undersøke ved å se på den såkalte stien. Den viser hvilken del av nettstedet du er på.

Denne finner du noen ganger på selve nettsiden, og noen ganger i adressefeltet i nettleseren. Ikke alle nettsider har stier.

På seniornett.no finner du en sti på selve nettsiden. Om du leser en artikkel, ser du stien oppe på nettsiden, under snarveiene til de forskjellige kategoriene.

Artikkelen «Kinect tolker tegnspråk» har følgende sti: Seniornett > Emner > Velferdsteknologi > Kinect tolker tegnspråk Stien viser deg at siden er sortert under emnet «Velferdsteknologi» på seniornett.no. Om du så vil lese flere ­artikler med dette emnet, kan du trykke på det i stien. Vil du se alle emner, trykker du i stedet på «Emner», mens du kan ­trykke på «Seniornett» for å gå tilbake til forsiden.

Som nevnt kan stien også vises i nett­ leserens adressefelt. Her kan du bare se hvor du er på nettstedet, men du kan ikke trykke på emnene.

Alle nettsider er ikke utformet som nettavisene, men prinsippene er stort sett de samme de fleste steder: På toppen finner du logo og meny, mens innholdet på ­siden vises under dette.

De fleste nettsider har kontaktinformasjon til de som er ansvarlige for dem. Denne informasjonen finner du ofte helt nederst på nettsiden. Enten står denne informasjonen her, eller så finner du en lenke til en side med denne informasjonen.

12 nr. 1 // 2015

Eldre vil lære om digital fremtid I Seniornetts magasin nr 3/2014 «Er jeg en digital borger?» presenterte vi de to digitale postkassene som per i dag finnes i Norge; e-Boks og Digipost.

Eli Heiberg

Fra 2016 skal alle offentlige virksomheter som sender post til innbyggere sende post til denne postkassen. Dette vil spare samfunnet for store portokostnader, og beregnes å bli en vinst i mange-millioners­ klassen.

Digipost er knyttet til Posten Norge AS, og lanseres og markedsføres av dem. De skriver i et brev mange nylig mottok i postkassen at det offentlige nå er i gang med å sende digital post til norske borgere. Alle offentlige etater vil med tiden sende post digitalt. Derfor anbefaler de en digital postkasse (1).

e-Boks fra Danmark er danskenes svar på digital postkasse. Den er prøvd ut over flere år og ble i 2014 innført som obligatorisk i Danmark. I dag bruker over ni ­millioner e-Boks. e-Boks ble lansert i Norge i 2014. e-Boks er litt forsinket med den offentlige løsningen, men den skal være klar før sommeren 2015.

Selv om den offentlige løsningen er for­ sinket, kan man opprette en digital post­ kasse hos e-Boks for å bli kjent med ­løsningen.

I Danmark er eldre den største brukergruppen. Slik ytrer en 85 år gammel dansk kvinne seg: «Det har været let og fordelagtigt å tilslutte sig e-Boks. Jeg bruger så å si aldrig et frimærke og har heller ikke udgifter til konvolutter. Jeg møder ikke opp noen steder, kan kommunikere med myndighederne på alle tidspunkter, behøver stort sett ikke at tænke på telefontid og sidde og vente i kø. Selvangivelse, bankkonto, alt foregår såkalt papirløst…» (2).

Så langt en dansk digital borger.

Bruk av internett på datamaskin Andel av de som har tilgang til internett på datamaskin og/ eller nettbrett som bruker internett daglig og ukentlig på datamaskin, etter kjønn og alder.

Prosent. For 2014 (N=765)

13 nr. 1 // 2015

Hva betyr digital postkasse for deg?

Ved å registrere deg som bruker av en digital postkasse, enten Postens Digipost eller e-Boks, kan du samle all post på ett sted, enten den kommer fra offentlige, private eller personlige avsendere. I Digipost kan du også sende private brev til andre brukere av Digipost.

Her kan du bygge opp ditt personlige arkiv som kan følge deg fra år til år.

Det vil ta tid før all post som sendes fra det offentlige kommer digitalt. Sakte, men sikkert, vil det bli flere offentlige avsendere. Digital postkasse for offentlige forsendelser handler ikke om korte meldinger som kan sendes på e-post eller SMS, men om dokumenter som krever høy sikkerhet, for eksempel helseattester, utbetalingsmeldinger fra NAV, vedtak fra kommunen, PIN-koder fra banken, forsikringsavtaler og lånedokumenter.

Både Digipost og e-Boks er personlige og gratis for deg som mottaker, og brukes allerede av tusenvis av nordmenn. Ved å registrere deg får du trygg adgang til postkassen din og viktige dokumenter – uansett hvor du befinner deg.

Både Digipost og e-Boks tilbyr brukerstøtte for etablering og bruk av digital postkasse.

Det er også veldig god hjelp å hente på norge.no og ID-portens brukerstøtte.

Se lenke nederst i artikkelen.

Tør du å la være, vil du fortsette å ­leve i fortiden – leve deg tilbake?

Seniornett tok kontakt med Mona Hovland Jakobsen og Hege Andersen i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Begge arbeider med brukermedvirkning og kommunikasjon i Difi.

De mener digital postkasse er fremtiden, og er opptatt av hvordan vi kan skape interesse for digital post og å hjelpe folk til å overkomme skepsis mot det som synes nytt og ukjent. De påpeker samtidig at initiativ og ansvar likevel må være opp til den enkelte og at man også personlig kan ­reservere seg og fortsatt motta offentlig post på papir. Å melde seg av den nye utviklingen innebærer å frarøve seg selv en mulighet til å være med i utviklingen, hevder Mona og Hege. Å være digital blir snart en forutsetning for å kunne delta i det moderne samfunnet. Det dreier seg om å velge/versus å velge bort. All info om samfunnets velferds­ tilbud vil etterhvert bare komme digitalt.

Vi må snu diskusjonen, få frem det morsomme og lystpregete ved å bli/være en digital borger, hevder de. Tenk på mulighetene det gir til lett å holde kontakt – med barn og barnebarn, med venner og kjente, kanskje etablere nye vennskap og kontakter med andre i samme eller en helt annen livssituasjon enn en selv.

Hva mener norske eldre selv om sin digitale fremtid?

Det er gjort omfattende brukerundersøkelser om eldres bruk av digitale verktøy og internett. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Deltasenteret i Barne-, ungdomsog familiedirektoratet utga i desember 2014 to landsomfattende rapporter om eldres bruk av digitale medier.

Delt i aldersgrupper oppgir nær 80 % i aldersgruppen 71+ at de har tilgang til datamaskiner med internett i 2014. Nettbrett er i rask vekst både blant kvinner og menn, ikke minst i aldersgruppen 61-80 hvor nærmere 70 % oppgir at de bruker internett på nettbrett daglig (3,4).

14 nr. 1 // 2015

Det skal ikke nektes at mange eldre også er meget negative til den økte digitaliseringen. Ofte mangler de basiskunnskap og ser derfor med økende skepsis på den stadige strømmen av nye digitale hjelpemidler – eller «tekniske duppeditter» som de synes stadig oftere overfaller og overmanner dem.

Resultatene fra brukerundersøkelsene viser likevel at mange eldre har lyst til å lære seg bedre bruk av datamaskin og nettbrett og med det internettets digitale tjenester. I aldersgruppen 61-70 år har mer enn to tredjedeler allerede tatt i bruk elektronisk ID til offentlige tjenester som ­MinID, BankID og/eller Buypass ID. Mange føler seg likevel usikre og synes det er vanskelig å henge med i flommen av nye programversjoner og kjøpstilbud i en mer og mer reklame- og salgsorientert databransje. De er helt enkelt redde for både å velge og «taste feil» og ønsker seg hjelp i form av kurs og veiledning, for å mestre den nye digitale tilværelsen bedre.

Samtidig peker de på at det var gjennom å se og erfare datamaskinens bruks-

områder og muligheter at de fikk lyst til å lære mer. Tilgang på, og hjelp fra digitale støttespillere samt at det er lett å spørre noen hvis eller når det oppstår problemer fremheves som viktig for å ta i bruk digitale tjenester.

Sitater fra intervjuer med eldre i 70-80 årene: − Om mestring: Når jeg klarte e-post, ble jeg ikke så redd for det andre. Lysten til å prøve kommer når man mestrer noe. − Om motivasjon: Behovet har ikke vært stort nok til at jeg har tatt meg selv i nakken. Kanskje tidspunktet nærmer seg nå. − Om dataspråk: Det blir som en bruks­ anvisning på et språk man ikke kan. − Om digitale ferdigheter: Det har stoppet opp fordi jeg skjønner at jeg ikke fikser det helt. Da blir problemene større enn å ikke bruke det. Så jeg har valget mellom pest og kolera. − Om behovet for å delta: Du føler deg utenfor – helt utenfor. Det er akkurat som du ikke er med i samfunnet mer når du blir gammel (3,4).

Har digital postkasse

Andel av de som har tilgang til internett på datamaskin og/eller nettbrett som har digital postkasse hos ­Digipost eller e-Boks, etter kjønn og alder.

Prosent. For 2014 (N=765).

15 nr. 1 // 2015

Ønsk deg PC-veiledning Til dem som ikke synes de kan nok om det nye og som ønsker å lære mer, foreslår Mona og Hege at man kan ønske seg datahjelp til for eksempel fødsels- eller andre merkedager. De forteller at Telenor har lansert en gavekortidé under mottoet: «Gi litt av kunnskapen din». Å tilby datahjelp er en god idé for alle barnebarn; simpelthen tilby noen timers datahjelp.

norge.no På norge.no finner du mye god informasjon om digital postkasse. Valg av postkasse ligger godt synlig på forsiden av norge.no.

Nettstedet er også kjempegod veiviser til offentlige tjenester. Norge.no er akkurat kommet i ny drakt og skal være lett og oversiktlig å bruke. Her finner du svar på det meste, sier Mona og Hege i Difi. Trenger du hjelp får du dette på telefon, e-post eller som chat. Det som passer deg best.

Det enkleste er å gå inn på norge.no.

Direktelenke til hjelpesidene for brukerstøtte: http://eid.difi.no/nn (nynorsk) og http://eid.difi.no/nb/id-porten (bokmål) Direktelenke til valg av digital postkasse: http://www.norge.no/nb/ velg-digital-postkasse Ref. 1. Posten Norge AS - Det offentlige legger om til sikker digital post nå – er du klar? Brev til innbyggere i Oslo 19. jan 2014.

2. Personlig melding til E.H. 3. Difinotat 2014:05. Staten må tenke annerledes for å gjøre oss til flinkere brukere.

4. Statens institutt for forbruksforskning.

Deltasenteret. Dag Slettemeås.

Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer.

Oppdragsrapport nr. 5-2004.

Tatt i bruk eID til offentlige nettjenester

Alle

Mann

Kvinne

61-70 år 71-80 år 81-100 år

16 nr. 1 // 2015

Bruk opplæringsloven Vi hører stadig referert til Opplæringsloven som sier at vi seniorer har rett til opplæring. Ja vel, men hva sier den da?

Jens Christian Andersen, Seniornett Asker

Først litt historikk.

Vi startet opp Asker-klubben for ca. 10 år siden uten å vite om Opplæringsloven. ­Etter en noe famlende startfase på et års tid, tok noen gamle venner/brukere kontakt med Seniorsenteret i Asker og undersøkte mulighetene for å holde våre kurs og møter der.

Et lite ankepunkt var at Seniornett er for 55+ mens Seniorsenteret ikke er åpen for «mindreårige».

Vår erfaring var allerede at det var bare seniorer godt over 60 som søkte oss og vi ble enige å ikke snakke mer om det.

Senior­senteret hadde allerede et lite datarom med utrangerte 4-5 XP-maskiner og der begynte vi vår datahjelp.

Ettersom vår virksomhet ble mer kjent og flere møtte opp med varierende ønsker og behov, tok vi kontakt med Asker bibliotek som disponerer møtelokaler.

Det var behov for det som etter hvert ble kalt Temakurs og vi ønsket å forsøke å tilfredsstille slike ønsker. Etter hvert som vi fikk med oss flere og flere veiledere (som vi kaller nettravner), kunne vi veilede litt om forskjellige temaer. La det være sagt med en gang; du skal ikke ha så veldig dyp kunnskap om et tema før du kan være til stor hjelp for de som er nybegynnere.

Penger til å gjøre dette kjent hadde vi ikke, og det var ikke mange som sto på vår medlemsliste eller vi hadde epostadresser til.

Men, det var det året da Høyre hadde gjort et svært dårlig valg og vi gikk til lokalavisen og spurte om de ville være med på en liten spøk. Det ville de og under oppslaget «Høyre klikk» med etterfølgende tekst om temakurs og dagens tema «høyre-klikk» (som er svært nyttig) var oppmøtet så stort at vi måtte stenge dørene, men kjent ble Seniornett i Asker.

Dette har også ført til et godt og lang­ varig samarbeid med Asker bibliotek.

17 nr. 1 // 2015

De registrerer nye besøkende, har egne innkjøp og hyller for relevant litteratur.

Dette er vel argumenter som flere kan bruke, og merk at vi betaler ikke leie.

Dog skal vi innrømme at de får en stor marsipankake med «Takk for godt samarbeid» til sitt julebord.

Våre temakurs dekker også godt forbi det våre nettravner kan og vil prøve seg på, og da inviterer vi utenforstående med ­interesse for seniorer. Vi har hatt kommunen som forklarer sine hjemmesider, lokal bank­ansatt om nettbank, «Skatt Øst» har gjennomgått sitt, Wikipedia representanten osv….

Det er vel bare å prøve seg, og det er utrolig hva en får til hvis en forsøker.

Seniornett Askers klubbsider under seniornett.no forteller om våre aktiviteter.

Som du ser, vi har ikke hatt bruk for eller problemer med Opplæringsloven, men ved flere sammenkomster i Seniornett de siste årene er det referert til den. Det gjorde meg nysgjerrig på hva det står der.

Uten juridisk skolering har jeg fulgt de referanser og henvisninger jeg har funnet: I klartekst i et brev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet datert 16.09.2011, står det at voksne har krav på voksenopplæring som: «.... omfatter de fag den voksne trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne» «De grunnleggende ferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er: – å kunne uttrykke seg muntlig – å kunne uttrykke seg skriftlig – å kunne lese – å kunne regne – å kunne bruke digitale verktøy»

I et følgebrev fra Utdanningsdirektoratet til Fylkesmenn og Kommuner, datert 10.11.2011 settes noen vilkår: «Vilkårene for å ha rett til grunnskoleopplæring er at søkeren må være over skolepliktig alder, …. og trenger grunnskoleopplæring.»

Alt dette ser vel og bra ut, men for at slike lover skal få effekt må det utarbeides regler, retningslinjer og forskrifter og det er her det begynner å butte.

Jeg gikk igjennom de viktigste og gir en oppsummering eller gjerne en «bruksanvisning» til slutt.

Regelverk/Rundskriv/2012/Udir-3-2012 slår fast: «Kommunen har ikke noen informasjonsplikt knyttet til rettigheter i kapittel 4A, men har en veiledningsplikt når det melder seg potensielle søkere».

Her skal en merke seg ikke noen informasjonsplikt .

Altså; for at kommunen skal vurdere om den voksne har rett til grunnskoleopplæring etter § 4A-1, «må det foreligge en søknad fra den voksne». Hvis en leser dette som en viss mann leser……. så står det at seniorer har rett til opplæring i lesing, skriving osv etter at han har lest loven og fremmer et skriftlig krav om sine rettigheter.

Nå står det videre at hvis søkere selv ikke er i stand til å skrive søknaden, kan en verge skrive den på vegne av vedkommende, og det er her «vi» kommer inn når det gjelder «digitale verktøy».

Når søknaden foreligger, har kommunen plikt til å veilede om rettighetene. Kommunene eier grunnskolene. Her ligger en rekke muligheter for trenering og unnskyldninger, men kravene er vel dokumenterte.

18 nr. 1 // 2015

Bruksanvisning Det kan vel hende at det trengs en ildsjel, men de finnes (i tillegg til deg selv). Er du selv bruker av PC, nettbrett eller noe annet, så har du sikkert venner du snakker med om «PC problemer» og da har dere kimen.

Du/dere kvalifiserer ikke selv for denne voksenopplæringen, du har den, men i din omgangskrets er det ganske sikkert noen som kunne trenge det. Og da er det sagt om og om igjen, det du gir inn til slikt frivillig arbeid får du tilbake i mangfold på flere måter.

Er den lokale klubben startet og dere har noen startvansker, så har grunnskoleeieren (kommunen) plikt til å tilby voksne som ønsker det, opplæring i bruk av digitale verktøy.

En kime, en interesse for å starte en ny lokal klubb et sted: Ta kontakt med Seniornett.

Når brevet er erkjent mottatt (!) og unnskyldningene kommer, så er det «å stå på krava».

Det innebærer at kommunen skal stille lokale til rådighet, skaffe undervisningsmateriell og lærerkrefter. De er forpliktet iht lovverket.

Det fine nå er at dere har en god forhandlingsposisjon. Kommunen/skoleeier må følge loven, men dere kan gi visse «innrømmelser».

Gratis lokale skal dere ikke vike på. Det kan være på ethvert kommunalt eiet lokale med gratis tilkobling til internett.

19 nr. 1 // 2015

Når lokalet skal avtales, tenk litt langsiktig. Det første begynnerkurset er ikke nok til at det kan gis et «vitnemål» som beskrevet i brevet fra 16.09.2011. Det må gis oppfølging, datahjelp, dataklubb eller hva dere måtte ønske å tilby. Å undervise seniorer er å repetere, repetere og ...

PC utstyr kan lånes/leies. Det er vår erfaring at seniorer helst vil arbeide på egen maskin. Det skal ikke mange endringer på skjermbildet før usikkerheten brer seg. De store el-kjedene har stadig gode tilbud for nybegynnere, og de enkleste PCer/brett vil være tilstrekkelige for nybegynnere.

Vær behjelpelig når den første PC skal anskaffes, ikke la selger slippe til med alle sine gode tilbud. Som vi har sagt det; lær dem å si «Nei takk, det trenger jeg ikke».

Seniornett har godt gjennomarbeidede kursmapper på flere nivåer som kan følges.

Seniornett har også sett av kursmaskiner og de har erfarne kursinstruktører med kursopplegg.

Kostnad for dette skal egentlig kommunen betale, men det er da heller ikke urimelig å ilegge en kursavgift.

Sett igang, hva venter dere på?

20 nr. 1 // 2015

Nasjonalbiblioteket og folkebibliotekene Bibliotek, av gresk biblio = bok og theke = lager, er pr definisjon en institusjon som har som oppgave å oppbevare, katalogisere og låne ut bøker og andre medieformer samt svare på spørsmål og veilede sine brukere.

Anne-Mari Simers

Norge fikk sin første biblioteklov i 1935.

Med bibliotekloven av 1947 kom prinsippet om at hver kommune skal ha sitt folke­ bibliotek. Bibliotekenes virksomhet er nå hjemlet i Lov om folkebibliotek av 20. des.

1985 (Bibliotekloven): § 1: «Folkebibliotekene skal ha som oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.»

Videre står det i loven at for å oppfylle

dette formålet skal alle kommuner ha et folkebibliotek.

Overordnet folkebibliotekene er Nasjonalbiblioteket, som ivaretar statlige bibliotekoppgaver av særlig betydning for opprettholdelse av et nasjonalt bibliotek­system.

Nasjonalbibliotekets hovedoppgave er å samle inn, bevare og gjøre tilgjengelig alt som utgis i Norge, uansett medium. Det er loven om pliktavlevering som hjemler ­dette.

Iflg. Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument av 9. juni 1989, også kalt Pliktavleveringsloven, har utgiver eller produsent av dokumenter med allment tilgjengelig informasjon, plikt til å avlevere dette til Nasjonalbiblioteket.

Nasjonalbiblioteket i Rana.

21 nr. 1 // 2015

Denne loven har en lang forhistorie, tilbake til 1732. Fra den 21. februar 1815 fikk Universitetsbiblioteket i Oslo, ved en kongelig resolusjon, alle pliktavleverte eksemplarer som tidligere var sendt til København. Imidlertid var denne pliktavleveringsloven lite populær bl.a. fordi eksemplarer skulle sendes til Politidepartementet, og derfor ble oppfattet som sensur. Plikt­ avleveringen ble dermed avskaffet i 1839.

Det var først ved lov av 20. juni 1882 at pliktavleveringen ble gjeninnført. Denne loven omhandlet kun trykt materiale.

Ved lov av 9. juni 1989 ble loven utvidet til også å gjelde mikroformer, fotografi, alle typer elektroniske dokumenter og programmer. Universitetsbiblioteket hadde denne oppgaven inntil 1999 da den ble overført til Nasjonalbiblioteket.

Alle dokumenter som produseres i Norge

skal nå leveres dit. Det innebærer bøker, aviser, tidsskrifter, digitale dokumenter, film, video, fotografi, kart, kringkastingsprogrammer, lydbøker, musikk, notetrykk, postkort, plakater, småtrykk og teatermateriale. Alt stilles til rådighet for publikum i Nasjonalbibliotekets publikumslokaler i Oslo.

Av papirdokumenter skal utgiver levere fem eksemplarer og produsent to. Publikasjoner på andre medier som cd, dvd og lignende skal leveres i to eksemplarer fra utgiver.

På Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana blir alt innsamlet materiale digitalisert. Dette er et arbeid som har pågått siden 2006. Bøker og annet papir kan digitaliseres ved å bli skannet, enten ved standard to-sidig skanner (ryggen er skåret vekk og skanneren mates med en bok av gangen) eller ved

22 nr. 1 // 2015

spesielle robot-skannere for bøker som må behandles spesielt, f.eks. hvis det finnes få eksemplarer og de ikke kan «slaktes», eller at de er for skjøre for vanlige skannere.

Hver dag digitaliseres en stor mengde aviser (se egen artikkel side 26).

Når det gjelder musikk, er behandlingsmåten annerledes enn for bøker. For å kunne spille av og digitalisere musikk, må den spilles av på det originale formatet. Her jaktes mye på auksjonsnettstedet eBay. Det blir også bygget opp egne spillere av deler som teknikerne setter sammen. Det samme gjelder film.

Den store digitaliseringsjobben krever stor lagringsplass. Så langt i prosessen er det nok materiale til å fylle 10 petabyte, ­eller 10 millioner gigabyte. Materialet blir lagret på standard oppsett inne i Nasjonalbibliotekets fjellhall se bilde side 28. Der finnes også det analoge materialet.

Foruten at samlingen er til bruk for forskning og dokumentasjon på Nasjonalbiblio­

teket i Oslo, gjøres den fritt tilgjengelig på nb.no når opphavsrettighetene til­later det.

Meget er nå tilgjengelig på folkebibliotekene.

Nasjonalbiblioteket har fått erfare den digitale revolusjonen og fått nye store oppgaver.

Folkebibliotekene har også fått nye oppgaver som kulturformidlere, men folkebibliotekene er under press. De må konkurrere med skole, helse og eldreomsorg om ressursene. Mange bibliotek får kutt i sine budsjetter og må foreta nedbemanning og redusere åpningstider.

Bibliotekene som er bygget opp gjennom flere århundre er til stede i alle kommuner, gjør dem til viktige brobyggere mellom kultur­arven og folk. Som Aslak Sira Myhre sier i et intervju i Aftenposten 20. mars i år «Det danner seg ikke en felles offentlighet på nettet». Folkebibliotekene har en samlende rolle fremover som kulturformidlere og kulturbevarere. Ved sin organisering knytter de hele Norge sammen.

SeniorSur f og bibliotekene I 1999 ønsket Seniornett å arrangere SeniorSurf etter modell av Sveriges ­Seniorsurf. Dette var ikke tidligere gjort i Norge. Foreningen holdt den gang til på Deichmanske biblioteks filial på Majorstuen i Oslo. Det var naturlig å starte med bibliotekene. De var organisert gjennom Bibliotektilsynet og det gjorde det mulig å nå hele landet, noe vi syntes var viktig.

Bibliotektilsynet støttet oss ved å formidle kontakt til alle bibliotek i Norge, og 23 bibliotek var med å arrangere SeniorSurf dette året.

Siden har bibliotekene vært blant våre viktigste samarbeidspartnere ved den årlige SeniorSurf-dagen.

23 nr. 1 // 2015

e-bøker E-bok (elektronisk bok) er et digitalt medium som tilsvarer en vanlig trykt bok, en elektronisk utgave av en bok på papir. En e-bok tar relativt liten plass, og man kan ha et helt lite bibliotek med e-bøker på sin håndholdte enhet.

Sølvi Kristiansen

Det er mest vanlig å lese en e-bok på et ­lesebrett (eller leseplate), nettbrett eller en smarttelefon. Det er noen forskjeller mellom dem. Det som er viktig når du skal ­bestemme deg, er å finne ut hva du har bruk for. Skal du bare lese bøker, magasiner eller aviser, kan lesebrett være et riktig valg.

Nettbrett. Ønsker du andre bruksområder i tillegg til e-bøker, kan løsningen være et nettbrett. Bøker på nettbrettene har et annet format enn det f.eks. Kindle bruker.

Med nettbrett kan du i tillegg surfe på nettet, lese e-post og holde deg oppdatert på sosiale medier.

Lesebrett, også kalt leseplate, er en spesialisert enhet for å lese bøker elektronisk.

Til forskjell fra andre enheter som kan brukes til å lese e-bøker (nettbrett, smarttelefon, datamaskin), er lesebrett spesialdesignet for denne bruken. Dette innebærer at faktorer som skjermkvalitet, størrelse og batterikapasitet er optimalisert for lesing av tekst.

Problemet med lesebrettene er at de er bundet til et bestemt e-bok-format. Kindle er et lesebrett som lages og selges bare av Amazon.com (et selskap som driver elektronisk handel over internett). Det er verdens mest utbredte lesebrett, men det støtter ikke formatet for norske e-bøker. Skal du ha en e-bok-fremviser hvor du skal lese

norske e-bøker, må du styre unna Kindle.

Utvalget av engelsktalende bøker på Amazon er enormt, så vil du ha engelske bøker er det et godt valg.

De aller fleste norske e-bøker er kopi­ beskyttet på en måte som gjør at du ikke lovlig kan laste dem inn på en Kindle.

24 nr. 1 // 2015

Smarttelefon. Å lese bøker på mobilen, kan bli litt smått. En større skjerm er nok å foretrekke.

Skal du lese e-bøker på nettbrett eller mobiltelefon, må det ha operativsystemer som iOS, Android eller Windows.

Vi har nevnt hvilket operativsystem du må ha for å bruke nettbrett, men du må også finne appen du vil installere.

Se faktaboks side 9.

Skal du kjøpe e-bøker er det ulike måter å gjøre det på. Du må registrere deg på hjemmesiden til bokhandelen og få passord. De fleste bokhandlere har sin egen måte, likeså ulike bokklubber. Avhengig av hvilken bokhandel du ønsker å bruke, anbefaler vi å lese på hjemmesiden deres hvordan du skal gjøre det, da det er litt forskjell og vi kan ikke gå gjennom alle fremgangsmåtene her. Skulle det stoppe helt opp, kan du ringe Kundeservice til den aktuelle butikken. Det er flere og flere bøker som kommer ut som e-bok, så det er enorme muligheter.

Du laster ned appen, det går fort. Da kan du hente inn bøker du har kjøpt, og du får

eBokBib

ditt eget bibliotek. Har du flere apper hvor du kan lese bøker, kan boken hentes opp i en app uavhengig av om du har kjøpt den der eller ikke. Bøkene kan synkroniseres.

Appen kan også brukes på flere enheter.

Grunnet datamengde og begrensninger på skjermstørrelse og oppløsning (lesebrett er stort sett begrenset til sort-hvitt med et begrenset antall gråtoner) er ­e-bøker foreløpig best egnet til tekst og enkle illustrasjoner. Fordelen med disse skjermene er at energibehovet er lite og enkelte e-bok-fremvisere kan vare i opptil to uker i daglig drift uten lading. I tillegg kan disse skjermene leses i sollys.

Mange ivrige lesere har oppdaget muligheten til å låne e-bøker på biblioteket.

E-bok-appen eBokBib gir deg mulighet til å låne bøker fra bibliotekene i Norge. Du må ha biblioteket i kommunen som ditt hjemmebibliotek. Appen gir deg alle funksjoner du trenger for å låne og lese e-bøker. Det koster ingenting, og det er en grei mulighet å få tilgang til mange bøker på.

For å ha muligheten til å låne e-bøker, må man være registrert som låner og ha et lånekort. Man må henvende seg fysisk til biblioteket for å få et lånekort.

Man logger seg inn på eBokBib med lånenummeret og en pin-kode. Jeg lagde meg pin-kode da jeg var på biblioteket og fikk lånekort. Da var alt klart til å sitte hjemme og låne bøker.

Når du er ferdig med boken, vil appen komme med tilbud om å levere den. Trykker du på Ja, forsvinner boken. Alternativt kan du under Mine E-boklån dra en finger horisontalt over skjermen og få opp knappen for Fornying og Lever. Der kan du også slette en bok som er reservert hvis du ikke skulle ønske å låne den.

25 nr. 1 // 2015

Mange av de meste populære bøkene kan det være venteliste på. Da kan du reservere den, og du kan følge med hvilket nummer du er i køen. Det står også hvilken dato du har reservert boken. Har du stått på venteliste for en bok, får du melding på ditt nettbrett om at boken er klar for deg.

Da kan du gå inn og laste den ned, og kose deg med en ny bok.

Du kan også gå inn på nettsiden www.bokhylla.no som driftes av Nasjonalbiblioteket og søke opp en bok. Du klikker på boken når den kommer opp. Da får du denne meldingen:

«Du åpner nå ei bok i bokhylla.no.

Ved å klikke på «OK» under samtykker du i at denne boka bare kan brukes gjennom tjenesten bokhylla.no. Boka kan ikke i noen form eller sammenheng lastes ned til egen maskin, kopieres eller gjenbrukes uten uttrykkelig samtykke fra den enkelte rettighetshaveren. OK» Du kan lese boken på din egen skjerm.

Bokhylla-avtalen er unik, den sikrer at hele befolkningen har tilgang til store deler av den norske bokarven, gratis på nett.

26 nr. 1 // 2015

Digitale aviser på ditt bibliotek Til nå har det vært arbeidskrevende å få tilgang til historiske aviser i Norge. De fleste har riktignok vært tilgjengelig på mikrofilm, men alle som har prøvd å lese en årgang eller to på til dels godt brukt mikrofilm, vet at dette er et arbeid som krever sin mann eller kvinne.

Jonny Edvardsen Nasjonalbiblioteket Foto: Jan Inge Larsen Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket (NB) er i ferd med å endre på dette. Stadig flere avishefter blir tilgjengeliggjort i den digitale avis­tjenesten, og det beste av alt: Teksten er søkbar.

Fra avismagasinet

Digitalisering for evigheten Nasjonalbiblioteket digitaliserer hele samlingen for å lette bevaringen av dette materialet i århundrene som kommer. Spesielt for sårbare medietyper som avisene, er dette en viktig aktivitet. Surt og nedbrytbart papir gjør at de historiske avisoriginalene ikke kan forventes å leve like lenge som andre medietyper i Nasjonalbibliotekets samlinger.

27 nr. 1 // 2015

En viktig bieffekt av digitaliseringen er at det blir mye lettere å gi brukere tilgang til materialet via digitale tjenester. Avis­ tjenesten er en slik digital tjeneste. Her samler NB tilgjengelige aviser i et søkbart grensesnitt. Man kan enten bla seg fra nummer til nummer slik man gjør med mikrofilmen, eller man kan søke i friteksten og på den måten finne det man er på jakt etter uten å vite den eksakte datoen et oppslag sto i avisa.

Hva er tilgjengelig?

Norge er et avisland. Det synes når man vandrer rundt i den historiske avissamlingen i NB. I alt teller samlingen ca. 55 000 avisbind og over 25 000 avisesker. Alt skal digitaliseres, men det vil selvsagt ta flere år å komme gjennom over 3 millioner hefter.

Tilgang til avismaterialet er underlagt ­regelverket i åndsverksloven, så i utgangspunktet er det bare det eldste materialet som kan tilgjengeliggjøres utenfor NBs ­lokaler. Til glede for avisinteresserte har NB inngått avtaler med en rekke aviser, noe som gjør at stadig mer materiale finnes søkbart på skjerm i alle norske bibliotek.

Denne våren er antall hefter som er tilgjengelig i bibliotekene kommet opp i 470 000. Nesten 200 000 av disse heftene (utgitt før 1920) kan man også lese hjemmefra. Geografisk er de digitale avisene fra hele landet, og tidsmessig dekker materialet perioden fra den første avisa kom i 1763 helt opp til aviser som kom ut for noen uker siden.

Antall avishefter i tjenesten øker ukentlig, og det arbeides fra NBs side med å ­inngå nye avtaler som gir tilgang til stadig flere aviser fra ulike lokalsamfunn og byer i Norge.

Siden digitaliseringen tar utgangspunkt i det materialet NB har og den fysiske kvaliteten på dette, vil det ofte være slik at ikke alle årgangene av en avis er tilgjengelig i tjenesten. Noen årganger må digitaliseres uhyre forsiktig for ikke å ødelegge materialet, og da kan det ta måneder eller år å komme gjennom akkurat dette materialet.

Hvem kan bruke tjenesten Alle bibliotek i Norge har tilgang til tjenesten, og bruken er gratis. Bibliotekene må registrere seg hos Nasjonalbiblioteket før tjenesten tas i bruk. De fleste bibliotekene har allerede registrert seg som brukere, men dersom det biblioteket du bruker ikke har gjort dette ennå, er det bare for dem å gi beskjed til avistjeneste@nb.no, så ordnes tilgangen i løpet av noen få dager.

Selve søkningen gjøres i et grensesnitt som du finner på www.nb.no/aviser

Fra avismagasinet

28 nr. 1 // 2015

Det samme grensesnittet brukes når du søker i avissamlingen hjemmefra, men da får du tilgang bare til de avisene vi har avtale om å legge ut helt fritt, eller som er så gamle at vi kan åpne dem for alle interesserte.

I grensesnittet kan du taste inn for eksempel et geografisk navn og finne stoff der dette navnet er brukt, du kan søke opp en avis for en bestemt dato, lese den avisen og bla deg til numrene før og etter, eller du kan søke på en bestemt dato og få opp flere aviser for akkurat den dagen.

Fritekstsøket fungerer best for materiale trykt med såkalt antikva-skrift, altså de skrifttypene dagens aviser bruker.

Mye av materialet fram til første verdenskrig i norske aviser ble trykt med en variant av gotiske bokstaver. For data­ maskinene er det vanskelig å tolke denne

Inngangen på sikringsmagasinet dypt inne i fjellet i Mo i Rana

teksten, noe som gjør at noen ord tolkes feil. Dette vises ikke på skjermen når man blar i avisene, men i søk kan man risikere å ikke få treff på et ord som står i teksten, eller få treff på et ord som bare ligner på det ordet man egentlig er på jakt etter.

Den digitale avissamlingen består foreløpig av: – 200 000 avishefter som kan leses på data maskinen hjemme – 270 000 avishefter tilgjengelig i alle norske bibliotek Tilgang via www.nb.no/aviser Besøk ditt lokale bibliotek for gratis tilgang!

29 nr. 1 // 2015

Slektsforskning Hanne Libakken

Når en begynner å tenke på sine forfedre og lurer på hvem de var og hva de drev med, så er mitt første tips: Å snakke med eldre gjenlevende personer i slekta. Innhente så mye informasjon som mulig før du starter søk på internett. Det krever både tid og en stor porsjon tålmodighet.

Mitt neste tips er: Har du fått vite hvem som er med på de gamle bildene, så skriv navnene på baksiden. Det vil gjøre jobben mye enklere for de som kommer etter oss.

Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsforskning før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeid.

Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner.

Det kommer du ikke til å gjøre. Gjør det til en vane å notere alle opplysninger du kommer over.

Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det godt å ha skrevet ned hvor disse opplysningene ble funnet.

Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slekts- eller bygdebøker, er ofte resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Som slektsforsker kommer du til å ­samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig. Mange slekts­ forskere samler på navn, datoer og steder.

Senere har de innsett behovet for en grun-

digere undersøkelse av hvorfor og hvordan spesielle begivenheter har funnet sted.

Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier.

De fleste av oss har småkårsfolk som aner.

Ikke gjør historien finere enn den er.

Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg.

Du vil få mangfold tilbake. Slektsforskere er hyggelige mennesker – vi hjelper gjerne hverandre.

Søke på internett I Norge har vi muligheten til å besøke flere sider på internett for å søke etter slekten vår.

Digitalarkivet har flere databaser som er søkbare. En søkbar database er en data­base hvor du kan skrive inn hvem du søker etter, – og få treff. Dette har med­ virket til at vi har oppnådd det utrolige at gamle folketellinger er like lett å bla i som i en hvilken som helst bok.

Du kan også lete manuelt gjennom ­eldre folketellinger som er skannet inn.

De fIeste gamle kirkebøkene er bare skannet (fotografert) og der møter slektsforskere ofte på problemet med håndskrift.

Dessverre har mange kirkebøker gått tapt grunnet branner.

Digitalarkivet har samlet inn en del pantebøker og panteregistre, skiftemateriale, matrikler og jordebøker, opplysninger om retterganger og straff, for å nevne noe.

30 nr. 1 // 2015

På Digitalarkivets Brukernes eget forum kan du få hjelp av andre slektsforskere. Du kan lese alt, men Kildeinformasjon: Troms fylke, Tromsø, Ministerialbok nr. 10 (1848-1855), Ekteviede 1850, side 244. du må registrere deg for å http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050307020215.jpg få tilgang til å skrive selv.

Mange er veldig behjelpelig med søk og tyding av håndskrifter som du selv sliter med. Selv opplevde jeg å få hjelp til tyding av hva som sto i en bestemt kirkebok. For meg virket det svært usannsynlig at jeg skulle klare å tyde skriften, men 20 minutter etterpå Figur 1: Kirkebok. Fødte og døpte 1818. ble alt klart ved hjelp av hyggelige folk i forumet.

Jeg var på jakt etter min egen tipp-tipp oldefar. Alt jeg selv klarte å finne var en kirkebok som tok pusten fra meg, det var like før jeg var på tur til å gi opp hele mitt prosjekt som slektsforsker (se fig 1). Dermed postet jeg et rop om hjelp.

20 minutter etterpå fikk Figur 2: ­Kirkebok. Ektevidde 1850. jeg opp en annen kirkebok slektsforskere. De har laget en fin oversikt (se fig 2) som var noe mer lesbar og derover slektsforskningsprogram. På med hadde jeg bryllupsdato og ikke bare «Slektverktøy» finner du en omtale av fordet, også fedrene til brudeparet. skjellige program som kan hjelpe deg og Der står 17/10-1850 enkemand John hvem du bør holde deg unna. Genealogis­Andersen, Malangseid 30 år, far Anders ke resusser og bygdebøker er andre fine Persen, gift med pige Maren Margrete Nilshjelpemidler. datter, Hestnæs, 25 år, far Nils Nilsen.

Gravminner er den siden jeg selv har Slik kom jeg ett skritt lenger i søket etter brukt en del tid på. Finner du graven til en slekten min. av dine forfedre, har du både dødsdato og DIS-Norge er et annet sted hvor du kan fødselsdato og dermed kan søk i kirke­ innhente opplysninger, www.disnorge.no. bøkene lette jobben noe.

På denne siden finner du tips og råd for

31 nr. 1 // 2015

Mormonerne startet opp med slektsforskning for mange år siden. På nett­ stedet www.familysearch.org kan man finne slekten sin på tvers av landegrenser.

Da de startet, hadde de samlet inn 400 millioner navn og siden har deres register vokst. Denne tjenesten er gratis og besøkerne oppfordres til å sende over sin egen familiehistorie som vil bli indeksert og lagt inn i databasen.

Hos dem kan du søke ved å skrive inn data på dem du leter etter. En stor fordel er at hos mormonerne kan du søke etter folk uavhengig av nasjonalitet.

Slektsnavn I Norge har slektsforskere blitt stoppet i sitt arbeid på grunn av at mange byttet ut –sen navnene.

Dette skaffet meg visse problemer da jeg søkte på min fars familie. Hva hadde skjedd og hvorfor – lurte jeg på.

Min søken etter farfar var frustrerende, på «Gravminner» hadde jeg funnet et bilde av hans grav, og dermed visste jeg både fødselsdato og når han døde. På gravsteinen sto det da virkelig Nils A H Libakken, men uansett hvilken database jeg søkte i, fantes ingen Libakken.

Farfar og farmors gravsten er hentet fra Gravminner hos DISNorge Dette førte meg inn til søk på kirke­ bøker. Jeg antok at han var født i Balsfjorden der han døde. Da tok jeg en sjanse, og ved å gå etter fødselsdatoen fant jeg min farfar. Her ser vi hva grunnen var. Hans far het Henrik Johan Jonsen.

Kildeinformasjon: Troms fylke, Balsfjord i Balsfjord, Ministerialbok nr. 5 (18841897), Fødte og døpte 1890, side 37.

I den forbindelse fant jeg ut at: Slike sen-navn kalles et patronymikon – et slektsnavn som er laget av farens fornavn med tilføyelsen sen, sønn, son eller datter,

Figur 3: ­Farfar og farmors gravsten hentet fra Gravminner hos DISNorge.

Figur 4: Troms fylke, Balsfjord i Balsfjord, Ministerialbok nr. 5 (1884-1897), Fødte og døpte 1890, side 37.

32 nr. 1 // 2015

dottir. Siden det var vanlig at det var mannen som var forsørger ble fars fornavn brukt. Disse patronymene gikk altså ikke i arv, men skiftet fra generasjon til generasjon, og vi kaller dem ekte patronymer.

Dagens patronymer kaller vi sekundærpatronymer, fordi de går i arv og ikke lenger viser en persons faktiske farsnavn.

På slutten av 1800-tallet hadde halv­ parten av innbyggerne i byene –sen navn.

Forvirringen ble komplett.

Noe dette sitatet beskriver best.

«Sorenskriveren på Hønefoss ble sitert slik: Man kan saaledes ofte paa en og same Dag se en Person underskrive sig først Nils Olsen og saa Nils Pedersen. Og Enker og gifte Koner varierer med 4 Navne respektive efter Far, Bedstefar, Mand og Svigerfars Fornavn. Hvis Maren er Datter av Hans Nilssøn og gift med Per Jenssøn, kalder hun sig vexelvis Maren Hansdatter, Hansen, Nilssen, Persen og Jensen.

Folkeregisteret i hovedstaden rapporterte om lignende kaotiske forhold.» (Ot.prp. nr.12, 1922:3) Mens minoritetsgrupper som samer, kvener og skogfinner (etterkommere av finske innvandrere) og romanifolk (tatere) følte seg tvunget til å ta i bruk sen-navn som ledd i fornorskningen av deres navn.

Selv om det ikke var utstedt noe pålegg fra myndighetene om å skifte til norskklingende sen-navn, foreligger flere vitnemål som tyder på at særlig samer og kvener opplevde et slikt press (se faktaboks om Navneloven).

I tida fram til loven kom, kunne en person veksle for eksempel mellom Ole, Ola og Olav i kirkebøker og andre offentlige registre. Det var den som skrev som bestemte. En og samme person kunne bruke flere

skrivemåter alt etter hvor formelt det var eller etter dagsformen. At det skal være én fastlagt skrivemåte har senere blitt noe som er selvsagt.

Først etter 1964 da vi fikk innført personnummer med 11 sifre, ble det ikke lenger nødvendig å identifisere en person ved navn.

Til slutt Slektsforskning er en spennende og morsom hobby. Fordelen er at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Du blir aldri ferdig.

Det kommer inn stadig nye opplysninger og nye navn dukker opp. Alltid. Ha det gøy!

33 nr. 1 // 2015

Datakurs i Spania – en suksess!

Med Seniornetts mål om at alle over 55 år skal kunne benytte seg av moderne informasjonsteknologi, er oppbyggingen av ­lokale foreninger med dyktige instruktører en nødvendig og riktig vei å gå.

Som et supplement til de lokale foreningene, har Seniornett i samarbeid med Alfa Travel, de siste fem årene arrangert datakurs i Albir i Spania. Et intensivkurs gir de som ønsker en mulighet til å komme raskt i gang om man er en novise i dataverdenen. Det kan også være nyttig for de som ønsker å fordype seg i enkelte program.

Når deltakerne kommer hjem, er det flott å kunne vedlikeholde kunnskapen og øke progresjonen ved å benytte seg av de lokale foreningene.

En reise til Syden kan være motiverende i seg selv, spesielt når det er mørkt og kaldt hjemme. Samholdet man får på tur bidrar som en positiv faktor både for læringen og det sosiale nettverket.

Mange har fått øynene opp for fordelen ved å bruke nettbrett og det er fortsatt noen ledige plasser på iPad kurset i mai.

I november arrangeres det både et dataog et iPad-kurs. Begge kursene holdes på Albir Playa Hotel & Spa på Costa Blanca.

Hotellet ligger i Albir, en kjent vinterdestinasjon for nordmenn.

For mer informasjon og påmelding, ta kontakt med Alfa Travel på telefon 32 25 08 70, eller besøk hjemmesidene til seniornett.no og alfatravel.no.

34 nr. 1 // 2015

Elisabeth Muri

Grunnleggjaren av Seniornett Førde fylte 90 år 5. desember 2014

(medlem nr. 7032) Tekst og foto Monrad Kolstad

Ein vital nitti-åring vart behørig feira med song, blautkake, tale og dans på dagen hennar i samband med Seniornett Førde si juleavslutting 5. desember 2014.

Elisabeth Muri var ein av initiativ­ takarane til oppstart av Seniornett Førde i 2009. I årsmeldinga for dette året skriver Elisabeth følgjande: «Slik eg hugsar starten på Seniornett Førde.

Februar 2009 var vi ei gruppe i Førde som starta på et datakurs som Øyrane ­vidaregåande skule arrangerte. Eg måtte avbryte halve kurset på grunn av sjukehusopphald (kreftoperasjon).

Eg såg i Firda at to i frå Førde gjekk på datakurs i Naustdal. Dette tykte eg var rart.

Eg sa til Solveig Grinde Opseth kva eg meinte om det. Ho svarte: Det må vi gjere noko med. Dermed ordna ho opp med å få Frivilligsentralen i Førde til å starte opp med kurs i Førde.

Ein dag etter korøvinga i Førde Seniorkor i byrjinga av mars, spurde eg Monrad Kolstad om han kunde tenke seg å kome ein dag å undervise oss i data. Ja, sa han, og eg vil vere der kvar gong.

Monrad hadde en tidlegare kollega: Egil Nestande som også var villig til å stille opp som læremeistar i 2011. Dei er berre heilt fantastiske, det har ikkje vore snakk om lønn.

Dermed blei det sving på heile opplegget. Det blei så mange som ville vere med at vi måtte dele oss opp i fire grupper» Elisabeth Muri og Solveig Opseth sat i

35 nr. 1 // 2015

styret for Seniornett Førde fram til 2013 da Sidsel Gråberg vart valt til ny leiar.

Straks etter krigen flytta Elisabeth frå garden Å i heimbygda Hyen i Gloppen kommune til Oslo for å ta kveldskurs på handelsskolen der innan maskinskriving, stenografi, bokhaldar m.m. Ho fikk seg ­arbeid på butikk, seinare vart det sekretær-jobb på engrosforretning m.m. til ho gifta seg i 1954. Deretter bar det utanlands på forskjellege ingeniøroppdrag saman med mannen, først på Island, deretter New York, Chile m.m. før dei flytta til Førde og bygde opp Muri Senter.

Første stasjonære PCen kjøpte ho i 2003, seinare berbar PC i 2009 og den ­siste i 2014 med fullt Office-program.

Elisabeth har vore aktivt med i Seniornett Førde heilt frå starten og er framleis med på dei vekentlege samlingane i kurs­ lokalet Brunosten i Førde.

Ho fortel at PCen brukar ho kvar dag for å lese aviser, registrere dagens nyheiter og å legge 7-kabalen. Ho er ikkje nokon ivrig TV-sjåar, «det passiviserer meg, derfor er datamaskina godt å ty til». Kvar fredag ser

ho fram til å møte opp i seniornett-gruppa si, som i dag tel vel 17 personar, både for å lære noko nytt, men også for å få med seg den trivelege kaffipausen dei har.

«Eg tykkjer det heile tida er noko nytt å lære på PCen, men eg gløymer så fort, derfor er det viktig at eg er aktiv databrukar heime. Elles tykkjer eg at den nye Seniornett-avisa har mykje nyttig lesestoff når eg står fast på noko skummelt heime. Seniornett Norge gjer ein fantastisk jobb her.»

Ho har i vinter meldt seg på kurs i Excel-rekneark, men spør om ho heller kan få skifte til tekstbehandling fordi ho har vore med på Excel tidlegare.

Ho tykkjer ikkje det er noko vanskeleg å lære seg data, alle kan lære dette og ingen er for gamle. Ho oppmodar difor alle ­pensjonistlaga til å starte opp med ­dataopplæring.

I Vinter har barnebarnet, Mats Muri, laga ein film om bestemora Elisabeth som ­hadde premiere på Førde Kino 28.2.15.

Her er ein kort omtale: http://www.firda.no/No_hamnar_livet_ hennar_p__kino-5-15-33948.html

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Bli medlem i Seniornett!

Seniornett har over 200 lokale Seniornett-klubber over hele landet, på bibliotek, frivilligsentraler, seniorsentre og andre steder. Her gis det kurs, veiledning og opplæring i data. I tillegg har du også mulighet til å ringe oss, om du står fast og trenger hjelp.

Lurer du på hvor din nærmeste lokale klubb er?

Se seniornett.no under Lokalklubb, eller ring oss på tlf. 22 42 96 26.

Vi står klare til å hjelpe deg på nett!

✃

Ja! Jeg vil bli medlem i *Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalklubb: Andre kommentarer:

får jeg: For kr 250,- i året t lefon og via nette • Fri PC-hjelp på te et år i inet 3 ganger • Seniornettmagas tekniske tips og • Månedsbrev med oppdateringer våre 200 lokale • Tilgang til en av r Seniornett-klubbe

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no