Seniornettmagasin 2 2016

www.seniornett.no nr. 2 | september | 2016 17. årgang

– får seniorene på nett

Slektsforskning

30

Datahjelp spørsmål og svar Side

Side

Side

4

Windows 10

39

2 nr. 2 // 2016

SEPTEMBER 2016 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Sølvi Kristiansen Sonja Nilsen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers

Innhold Leder

3

Kom i gang med slektsforskning

4

Bli kjent med tastaturet på PCen

18

Bruk av mus

19

Journalistiske bidragsytere: Ida Bergitte Andersen Hundvebakke Joop Cuppen Sturla Bjerkaker Sonja Nilsen Marius Valle

Bli kjent med tastaturet på brett og telefon 20 Symboler du må kunne

22

Ordforklaringer nybegynnere

24

Tegning: Geir Helgen

Ordforklaringer litt erfarne brukere

26

Grafisk formgiving og trykk: Hamar Media as avd. Nydal www.hamarmedia.no

Enkel tekstbehandling

28

Lure tips fra Eva

29

Bli kjent med Windows 10 – del 3

30

Slik holder du PCen fri for virus

36

Datahjelp, spørsmål og svar

39

Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 25.000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Dronningensgate 6, Oslo Logobruk ved markedsføring E-post: kontor@seniornett.no

Vil du bli medlem Logo liggende i Seniornett ?

or Line bruke Foretrukken logo.

Ring 22 42 96 26 eller m informasjon om Color Line. gå inn på høyre spalte på

www.seniornett.no

med markedsame/sponsorplassen som går

Hjelp hva er det av Digital lotteriverdige formål

42

Seniornett Leknes

44

Lær med oss

47

3 nr. 2 // 2016

Leder Nå avslutter vi serien om Windows 10. Vi tar opp blant annet systemoppretting, et meget viktig system å ha satt seg inn i.

Får du en gang problemer med PCen din og har prøvd «alt» for å få den på bena igjen uten å lykkes, er dette det du kjører som en siste utveg.

Vi tar også med en oppskrift på hvordan du lager sikkerhetskopi av dine bilde- og tekstfiler.

Hvem har ikke sett TV-serien «Hvem tror du at du er» og latt seg fascinere av den og tenkt det der er for vanskelig for meg. Artikkelen vi har om slektsforskning vil gi deg en god oversikt over hva det innebærer av leting og kanskje også frustrasjoner.

Den kan ses som en liten lærebok i hva som finnes av skrevne kilder som er digitalisert og hvordan du finner fram til disse. Ikke alt er digitalisert, men må leses på papir for eksempel mange bygdebøker.

Det er også de vanlige artiklene i et SeniorSurf-magasin som stort sett er ­beregnet på nybegynnere og som repetisjon hvis det er enkle ting du lurer på.

Ikke å forglemme artikkelen datahjelp hvor det svares på spørsmål fra leserne.

Thomas Eckersberg Redaktør

4 nr. 2 // 2016

Kom i gang med slektsforskning Vet du hvor du kommer fra? Hvem du er?

Slektsforskning er veien inn i din egen historie, og en spennende hobby.

Ida Bergitte Andersen Hundvebakke

Hvor mye vet du om familien din? Mye? Lite? Det kan være mange grunner til at man ønsker å finne ut mer om røttene sine. Noen ønsker bare å lære mer om sin egen slekt. Andre har konkrete familie­ nøtter de ønsker å knekke. Kanskje man har familiemedlemmer som aldri ble nevnt? Adopsjoner og barn utenfor ekteskap er eksempler på tema som lenge ikke ble snakket om. Eller kanskje har man kommet over et gammelt bilde som har vekket nysgjerrigheten.

Alle familier har sine unike historier.

Gjennom slektsforskning kan du bidra til å bringe din egen historie, og kunnskapen om vår fortid, videre til nye generasjoner.

Kunnskapen om egne forfedre gir oss også en verdifull innsikt i vår egen identitet.

Om du skal starte med slektsforskning for første gang kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Vi råder deg derfor til å ikke gape over for mye på en gang, og ta utgangspunkt i en person.

Denne personen kan for eksempel være deg selv. Utgangspersonen blir kalt «proband».

Kilder

I slektsforskningen skiller vi mellom muntlige og skriftlige kilder, og primærog sekundærkilder. De muntlige kildene er kildene du kan snakke med og stille spørsmål. De skriftlige kildene er kildene som finnes nedskrevet.

Når vi snakker om primærkilder, snakker vi om kildene vi i utgangspunktet skal kunne stole helt på at er riktige, selv om praksisen ikke alltid samsvarer med teorien. I Norge har vi de skanna kirkebøkene og folketellingene som primærkilder. ­Disse kildene er ofte de første man ­begynner å lete i når man starter med slektsforskning. Vi har også skifter som en viktig kilde, men mange velger å gå løs på disse først når de har fått litt mer erfaring. Vi vil derfor ikke fokusere på slike kilder i denne artikkelen.

Når det gjelder sekundærkildene er også disse veldig nyttige, men informasjonen vi henter ut fra disse må ofte sjekkes opp mot primærkildene etterpå, for å verifisere at informasjonen er korrekt.

Blant disse finner vi blant annet avskrifter av primærkilder, bygdebøker, slektsbøker og opplysninger man kan finne på nettet.

5 nr. 2 // 2016

Kan ikke finne alt og alle

Mange vil kanskje tenke at det vil være mulig å finne alle personer som lever og har levd, og alt om dem, men slik er det ikke. I Norge har vi strenge personvern­ regler, og det gjør at mye informasjon er sperret for innsyn. Altså klausulert. I dag er både folketellinger og kirkebøker sperret med 100 år, mens reglene kan variere for andre kilder. Du kan finne mer informasjon om dette hos Arkivverket: arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Taushetsbelagt/Lovverk-og-praksis/Sperrefrister.

Vi kan heller ikke forvente å kartlegge informasjon om vår egen familie helt tilbake til vikingtida, selv om det hadde vært veldig spennende om det var slik.

De fleste av oss må regne med å måtte stoppe ved 1600-/1700-tallet. Til gjengjeld vil du ha fått opp enormt mange slektninger allerede da, og dermed nok å drive på med i en god stund fremover.

Folketellinger

Folketellingene er som nevnt en av våre aller viktigste kilder. Statlige folketellinger skal speile befolkningen slik den ser ut akkurat på den tiden tellingen blir gjort. Fra 1900 ble de gjort hvert tiende år.

Mange steder ble det også gjort kommunale tellinger. I folketellingene kan vi finne informasjon om hver person, som navn, alder og yrke. De statlige folketellingene fra 1801, 1865, deler av 1875, 1900 og 1910 er tilgjengelige i Digitalarkivet. På grunn av sperrefristene vi tidligere nevnte, er den siste tilgjengelige folke­ tellingen den fra 1910. Med dagens lovverk vil neste bli tilgjengelig i 2020.

For å finne folketellingene går du inn på Digitalarkivet arkivverket.no/arkiv­ verket/Digitalarkivet Du vil da komme til en side som ser slik ut:

6 nr. 2 // 2016

Under Snarveier, Folketellinger og manntall kan vi trykke oss inn på de ulike folketellingene. Noen av disse er transkriberte og søkbare, andre står med skannet

i parentes. Det betyr at vi bare kan bla i dem, ikke søke. Om vi velger oss 1910-­tellingen får vi opp denne siden:

Her kan vi fylle inn de opplysningene vi måtte ha om personen, krysse av hvor vedkommende bodde og fylle inn adressen. Det er mulig å skrive inn bare fornavn eller etternavn, men om personen for eksempel het Ole Olsen, vil du ha en stor letejobb framfor deg.

Om personen hadde et sjeldent fornavn kan du derimot ha flaks. Tvilling­ søsteren til journalistens ene oldemor het Jørgense. Om vi søker på Jørgense under fornavn får vi opp bare fire personer som resultat. Når vi vet at hun var født i Odda i 1908 er hun lett å sile ut.

7 nr. 2 // 2016

Trykker vi oss inn på Jørgense Grønn Iversen får vi opp denne siden:

Vi får der noen opplysninger om henne og resten av husstandens medlemmer. Vi ser blant annet at faren var kontorsjef på et bygningskontor og er født i Tvede­ strand.

Nyttige verktøy

Av og til vet vi ikke hvordan en person skrev navnet sitt. Da er det lurt å kjenne til det vi kaller trunkeringstegn. Disse er svært nyttige verktøy som kan brukes alene eller kombineres. Et av disse er *,

som kan settes foran, bak og inni et ord.

Tegnet kan for eksempel settes inn om man er usikker på hvordan et navn ­skrives, som Kristoffer. Da kan man skrive *risto*er, og få alle skrivemåter av dette navnet.

Vet man at dette navnet skrives med enten Kristo eller Christo, kan man bruke |-tegnet og skrive Kristo*|Christo*. Da får man opp alle personene som har et navn som starter med disse to alternativene.

8 nr. 2 // 2016

+-tegnet gir et kombinasjonsøk. For ­eksempel Kari + Pettersen. Da får man opp alle Kari Pettersen i området man søker i.

--tegnet brukes når man vil utelukke noe. For eksempel at man søker etter noen som heter Andresen, men vet at de ikke bodde i bestemte byer. Da skriver man inn Andresen - navnet på byene.

Husk å ha - mellom hver by du skriver inn.

Kirkebøker

Kirkebøkene er en av våre viktigste primærkilder. Presten hadde den oppgaven som folkeregistrene har i dag, og kirke­ bøkene skulle registrere livets ulike faser i et sokn. Fødsel, dåp, konfirmasjon, ­giftemål og død.

Den første kirkeboka er fra 1623, fra ­Andebu i Vestfold, men det ble først ­vanlig å føre kirkebøker på slutten av 1600-tallet. Vi skulle ideelt sett hatt kirkebøker fra innføringen av ordningen og opp til i dag, men dessverre er noen gått tapt gjennom årenes løp. Kirker har brent eller tak har vært lekk. Det finnes derfor mangler som ikke lar seg reparere.

Vi kan trykke oss inn på Skannede ­ irkebøker fra Norge. Der kan vi spesifisek re hva vi leter etter. Her er et eksempel på

Kirkebøkene inneholder informasjon om kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser. Etter hvert skulle prestene også føre oversikt over innflyttinger og utflyttinger, men det var ikke kirkelige handlinger. Dermed ga prestene mye «blaffen» og registreringene er, som resultat, mangelfulle.

Det finnes to ulike typer kirkebøker. De som presten skrev (ministerialbok), og de som klokkeren skrev (klokkerbok). Klokkerens bok skulle være en kopibok, skrevet som en datidens «backup». Av og til kan man oppleve at det står ulike ting i prestens og klokkerens bok. Hvem skal vi da stole på? Offisielt skulle man stole på presten, uoffisielt skulle man stole på klokkeren. Hvorfor? Presten kom ofte utenfra og kjente kanskje ikke så mye ­folka i bygda. Klokkeren derimot, var ofte født og oppvokst i bygda og en del av den «vanlige» befolkningen.

Du finner kirkebøker på Digitalarkivet arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet.

Vi får da opp denne siden:

hva vi får opp om vi søker etter Østfold og Kråkerøy prestegjeld:

9 nr. 2 // 2016

Ministerialbok er prestens bok, mens klokkerbok er klokkerens bok. Lysningsprotokoller viser forlovelser, mens fødselsregister viser fødte.

Før vi går videre inn i kirkebøkene, er det et par ting å være oppmerksom på.

I motsetning til folketellinger, som stort sett er søkbare, må vi i stor grad «bla» i kirkebøkene da få er transkriberte og søkbare. Det kan by på et par utfordringer, for

frem til midten av 1850 var det vanlig å skrive gotisk. Det er noe man må lære seg å forstå, for eksempel gjennom å gå på kurs eller lese seg opp. Kurs i gotisk kan man for eksempel gå på gjennom Slekt og Data.

Med dette i bakhodet kan vi nå trykke oss inn på en av kirkebøkene. Til høyre på søkeresultatlisten finner vi denne informasjonen:

10 nr. 2 // 2016

Til høyre for Kråkerøy sokn står det hvilken periode boken dekker. Til høyre for dette står det en rekke forkortelser som viser hva de ulike bøkene inneholder. Disse betyr følgende: • if – innflyttede • uf – utflyttede • ns – notatside • im – innmeldte • um – utmeldte • dr – dagregister

(dette er prestens avtalebok) • lv – løst vedlegg • dp – fødte og døpte • kf – konfirmerte • df – dødfødte • fd – fødte barn av dissenter (dissenter er personer som står utenfor kirken) • vi – viede • gr – døde og begravede • vd – viede dissenter • dd – døde dissenter Vi kan trykke oss direkte inn på de ulike forkortelsene hvis vi for eksempel er på jakt etter fødte og døpte.

Til høyre for forkortelsene kan vi trykke oss inn på første side av boken. Om vi gjør det på Ministerialbok nr. 1, ser denne slik ut.

Tilbake til siden med søkeresultatene står Innhold videre til høyre. Trykker vi oss inn på Innholdsiden for Ministerialbok nr.

3, boken med blant annet fødte og konfirmerte, får vi opp denne siden (utsnitt):

Her står oversikten over de ulike handlingene fordelt etter år. Disse kan man trykke seg rett inn på. Som du ser har noen av årstallene en hengelås ved seg.

Dette skyldes sperrefristen vi tidligere har nevnt. Om du trykker deg inn på et av årstallene med sperrefrist, vil du få opp denne meldingen:

11 nr. 2 // 2016

Hvis vi trykker oss inn på en side som ikke er sperret, for eksempel Fødte og døpte - Kråkerøy sokn i 1909, får vi opp denne siden:

Vi kan da bla oss videre til vi finner den personen vi leter etter. Av informasjon vi kan hente fra denne kirkeboken er fødselsdato, dåpsdato, om barnet ble døpt hjemme, foreldrenes fulle navn og stilling, foreldrenes bosted, foreldrenes fødselsår, faddernes navn og stilling og om barnet er «ekte» eller «uekte». Uekte betyr at barnet er født utenfor ekteskap.

Du kan også finne andre anmerkninger.

Som du ser øverst til venstre, finnes det ulike tegn på siden. Disse ser slik ut, og er ulike hjelpeverktøy:

Dette betyr tegnene, i kronologisk rekkefølge fra venstre til høyre: Knapp 1 er en «vis eller skjul verktøy­linje»knapp Knapp 2 og 3 gir deg mulighet til å bla tilbake eller frem i boken Knapp 4 og 5 gir deg mulighet til å zoome inn eller ut på siden.

Knapp 6 er en rotérknapp. Trykker du på den snur siden seg Knapp 7 er en inverterknapp. Den gjør at siden skifter farge og du får opp negativversjonen av den. Det kan gjøre at teksten blir enklere å lese Knapp 8 nullstiller siden Knapp 9 viser fullskjermversjonen av siden Knapp 10 kopierer kildeversjonen til utklippstavlen på datamaskinen din

Knapp 11 laster ned siden som en PDF (dette må du logge deg inn på Digitalarkivet for å gjøre) Knapp 12 viser kildeinformasjonen for ­boken

Generelt personsøk på Digitalarkivet

Vi har også mulighet til å gjøre et generelt person- eller eiendomssøk på Digitalarkivet. Da får vi opp alle kildene som Digitalarkivet har, og som personen vi leter etter er nevnt i.

Hvis vi tar utgangspunkt i et generelt personsøk, skriver vi inn navnet på personen vi leter etter i søkefeltet øverst til venstre. Vi tar utgangspunkt i journalistens ene oldefar Arbo Georg Andersen. Vi skriver Arbo Andersen. Når vi da trykker SØK, får vi dette resultatet:

12 nr. 2 // 2016

Her får vi opp flere ulike personer med dette navnet. Vi kan utelukke mennene med andre fornavn, men kan vi være sikker på at Arbo Georg Andersen og Arbo Andersen er samme person? Om vi ser på fødselsdatoen er det et lite avvik, men vi ser

at fødselsmåned og fødselsår stemmer.

Om vi trykker oss inn på det nederste resultatet Arbo Georg Andersen får vi opp denne siden, som er en elevprotokoll fra byskolen i Sandefjord fra 1885 til 1900, hvor han var elev:

Om vi går inn på Arbo Andersen får vi opp denne siden, som viser folketellingen fra 1910.

13 nr. 2 // 2016

Her får vi opp at han, som vi tror er samme person, bor i Prinsens gate 3 på dette tidspunktet, men er i Syd-Georgia på hvalfangst når tellingen blir gjort. Vi ser også at han jobber som fyrbøter om bord.

I tvilstilfeller som dette bør vi sjekke andre kilder for å finne ut om dette er samme person. Det kan vi for eksempel gjøre ved å slå opp i kirkeboka for Sandefjord og finne ut om det faktisk er to personer med dette navnet i byen, som ble født omtrent samtidig, eller om det er feil i folketellingen eller protokollen. Av og til kan nemlig folketellingene ikke ha med fullt navn, eller datoer kan være feil.

Bygdebøker

I de fleste distriktene i Norge er det skrevet bygdebøker. Det vil si at det fins en bok hvor det er skrevet om alle gårdene i bygda med navn på eierne og deres familier. I norsk slektsforskning er det denne

Slektsbøker

Det er skrevet svært mange slektsbøker i Norge. Men at du skal hente noe derfra, krever at du har aner i en slekt det er skrevet noe om. Dette er ofte ikke «alminnelige» slekter, som Olsen, Hansen, Pettersen og lignende.

sekundærkilden vi i første rekke bruker. Er det skrevet en bygdebok, kan det være ført opp familie etter familie så langt bakover som det har vært «papirer» på gården.

Det vil ofte si tilbake til 1500-1600-tallet.

Det er ikke bestemte retningslinjer for hvordan en bygdebok skal være organisert, så de er ikke ordnet etter et likt system. Det kan derfor være ganske spennende å se om bygdeboken viser seg å være en «gullgruve».

Bygdebøkene kan du finne på Riksarkivet og i statsarkivene. De kan i tillegg lånes via ditt lokale folkebibliotek. Nasjonalbiblioteket har også mange bygdebøker og andre slektsrelevante bøker, og en del av dem finnes digitalt tilgjengelig på bokhylla.no.

Søker du på «bygdebok» der, får du opp 5073 bøker:

Ta en tur innom ditt lokale bibliotek eller bibliotekene i nærheten av steder der du driver slektsforskning og let etter aktuelle bøker der. Det er veldig ergerlig å bruke måneder på å lete opp slekten, for så å finne ut at informasjonen om dem alle­ rede er samlet i en bok.

14 nr. 2 // 2016

Slekt og Datas gravminnebase

Gravminnebasen er en åpen og gratis tjeneste som Slekt og Data tilbyr for å gjøre slektsforskning enklere for egne medlemmer - og alle andre som leter etter sine forfedre. Gravminnebasen er også en svært viktig kilde om man skal finne

forfedre i tidsrommet etter 1910. Basen ble opprettet i 2004, og hadde ved utgangen av 2015 over 2,5 millioner registrerte gravminner. Du finner siden her: www. disnorge.no/gravminner/index.php Går du inn på denne lenken får du opp denne siden:

Vi kan deretter gjøre et generelt søk i hele databasen. Om vi for eksempel søker

på Anders Olsen får vi opp dette resultatet:

I søkefeltet på hovedsiden kan du også klikke for Avansert søk.

Da kan du søke i fylker, på etternavn, fødselsdato med mer for å innsnevre ­søket ditt.

15 nr. 2 // 2016

Genealogisk ressurser

Slekt og Data har en side som heter Genealogiske ressurser (Genress), hvor du finner en samling med over 50.000 relevante kilder i slektsforskning. Du finner siden på disnorge.no/genress. Når du kommer inn på siden, vil du på venstre side finne ulike snarveier:

Her får vi opp alle kildene som hører til Alstahaug kommune, fordelt etter hvilken kategori de hører til. En del av ressursene har en hengelås bak navnet sitt. Det betyr at man må være medlem i Slekt og Data for å få tilgang til disse. Går vi inn på en av de åpne ressursene, for eksempel «Folketellinger og manntall» får vi opp denne siden:

Om vi for eksempel trykker på Bla i kategorier får vi opp denne listen:

Her kan vi trykke oss videre til for eksempel Folketellinger for Alstahaug, 1865 som ligger på Digitalarkivet.

Genress er en svært nyttig kilde for å skaffe seg en oversikt over alle kildene som finnes der ute, og sortere dem etter områdene man leter i.

Som et eksempel trykker vi oss inn på Slektshistoriske kilder i Norge. Vi vil da få opp en liste over alle fylker. Vi velger oss Nordland og trykker oss videre inn på Alstahaug kommune. Da vil vi få opp disse alternativene nederst på siden:

Samle informasjonen din

Det er mange måter å samle informasjonen du har funnet. Tidligere var papir, penn og permer det mest brukte verktøyet, men fra 1990-tallet og utover har man gradvis gått over til den digitale æraen også i slektsforskerverdenen. Faktisk var mange slektsforskere svært tidlig inne i den verdenen. Slekt og Data het for eksempel DIS-Norge i mange år, der DIS sto for Databehandling I Slektsforskning.

Med den digitale revolusjonen fikk vi slektsprogram som verktøy. Dette er program du kan bruke til å registrere informa-

16 nr. 2 // 2016

sjonen du har funnet. Mange velger slektsprogram tilfeldig uten tanke på hvordan de ønsker å registrere sine opplysninger. Det kan være lurt å teste litt ulike programmer før man har lagt inn så mye informasjon at mengden informasjon gjør det vanskelig å skifte. Det er også viktig at programmet har en funksjon for å importere og eksportere Gedcom-filer. Dette for å eventuelt dele informasjon med andre, men også for å kunne ta materialet ditt over til et annet program om du skulle ønske å skifte.

Du må også ta stilling til om du ønsker et program som du laster ned til din egen datamaskin eller en nettbasert løsning. De mest brukte programmene er Brothers ­Keeper, Legacy, Embla Familie & Slekt, ­Reunion og My Heritage. Slekt og Data har brukergrupper i flere av disse programmene over hele landet.

Når du har funnet programmet du er tilfreds med, er det et par viktige forhåndsregler du bør være klar over. Vi har strenge regler for personvern her i landet. Disse reglene gjelder bare levende personer, men du bør også være forsiktig med å offentliggjøre personlig informasjon om avdøde personer som kan være belastende for noen som lever i dag. For å være på den sikre siden kan du spørre de berørte personene om å verifisere informasjonen du har, og om de har noen innvendinger mot å offentliggjøre den. All offentliggjøring på nettet må skje med spesiell aktsomhet siden det er vanskelig å slette ­informasjon når den først er lagt ut. Vær spesielt forsiktig med helseopplysninger, adopsjoner og farskap.

Det er også viktig å alltid dobbeltsjekke informasjonen du kommer over opp mot primærkildene. Mange tar dessverre all

i­ nformasjonen de kommer over for god fisk og deler den videre med andre uten å sjekke den nærmere. Det kan føre til både følgefeil og feil forfedre. Så vær nøye med kildene dine, og vær kritiske til disse.

Faglig felleskap med andre

Om du ønsker å lære mer om slektsforskning finnes det flere organisasjoner i Norge som driver med dette. Slekt og Data er den aller største med sine over 10.000 medlemmer, og distriktslag i alle fylker.

I mange kommuner har vi også lokale grupper. Du finner en oversikt over dette på denne siden: disnorge.no/cms/­distriktslag.

Du trenger ingen forkunnskaper for å bli medlem. Blant tilbudene finner man blant annet nybegynnerkurs, kurs i gotisk skrift, foredrag og brukergrupper i ulike slektsprogrammer. Mange steder arrangeres det også uhøytidelige møteplasser for alle som er nysgjerrig på slektsforskning. ­Disse er åpne for alle, uavhengig av om man er medlem eller ikke. Du finner en oversikt over de ulike aktivitetene i vår ­aktivitetskalender. Denne finner du på denne siden: disnorge.no/cms/aktiviteter.

Slektsforskerdagen 2016

arrangeres over hele landet lørdag, 29. oktober. Det blir en rekke gratis kurs, arrangement og ulike foredrag om slektsforskning. Ikke minst sitter det erfarne slektsforskere klare til å hjelpe deg å finne din historie.

Det er en viktig markering for alle slektsforskere! Noen steder foregår det på en annen dato.

17 nr. 2 // 2016

CKK-CO14-08

Color Club Color Club er Color Lines reiseklubb med nesten 220 000 medlemmer.

Fordelene for medlemmene er rimeligere reiser og rabatter i våre taxfreebutikker.

Du opparbeider deg bonuspoeng for hver fullt betalte reise og bonuspoeng kan brukes som hel- eller delbetaling av din neste reise.

Color Club fordeler: • Spesialtilbud på bilpakke, dagstur og 2- døgns Cruise • Opptjening av bonuspoeng, kan benytte som betaling av din neste reise • 10 % rabatt på utvalgte taxfreeprodukter om bord • Tilbud og nyheter på e-post og SMS • Color Club eMAGASIN med tips og inspirasjon til din neste reise Color Club gir deg mange fordeler og koster kr 160,- pr. 12 måneder

Ønsker du å bli medlem?

colorline.no/colorclub

lem Med b u l C Color

18 nr. 2 // 2016

Bli kjent med tastaturet på PCen

Når du driver med tekstbehandling, skriver du teksten ved hjelp av tastaturet.

Når du er i gang med skriving, vil det neste tegnet du skriver på tastaturet bli plassert i teksten der hvor skrivemerket står.

OBS Her viser vi et eksempel på et tastatur som brukes til en vanlig, stasjonær PC. ­Tastaturet på en bærbar PC kan se noe ­annerledes ut, men bokstavfeltet er likt.

Tastene som er spesielt viktige i forhold til tekstbehandling er: 1) Tegntastene – disse har ett, to eller tre tegn på tasten.

2) Shift (skift): holdes nede samtidig som man trykker på en bokstavtast for å skifte til stor bokstav, eller for å skrive det øverste symbolet på en tegntast, f.eks. tegnet & på talltasten 6.

3) Caps Lock: låser store bokstaver, må trykkes ned igjen for å oppheves.

4) AltGr (alternativ gruppe): gir deg det nederste symbolet på en tegntast. Du holder tasten nede samtidig som du trykker en tegntast. Da får du fram symbolet nederst til høyre på tasten. Tegnet @ (krøllalfa) er viktig i denne sammenhengen.

5) Mellomromstasten, lang tast uten noe symbol, brukes til å lage mellomrom mellom hvert ord. Tegnet vises bare som et blankt mellomrom. Men det oppfører seg som de andre tegnene ved at det tar plass i teksten slik at en av slettetastene må brukes for å slette det.

6) Enter Høyrepilen med hake brukes oftest til å be maskinen utføre en kommando, gjerne på internett. Har du for eksempel skrevet en internettadresse i adressefeltet,

19 nr. 2 // 2016

bruker du Enter for å be maskinen åpne nettsiden.

Tasten benyttes også for skifte av linje og/eller begynne på et nytt avsnitt. Et trykk skifter til nytt avsnitt i et tekstdokument eller lager et større mellomrom mellom avsnitt. Enter flytter skrivemerket til første plass på neste linje. I tekstbehandling skjer linjeskift automatisk når du kommer til slutten av linjen.

7) Rett venstrepil: Sletter tegn til venstre for skrivemerket 8) Del eller Delete: Sletter tegn til høyre for skrivemerket 9) Piltaster: høyre, venstre, opp, ned.

Flytter skrivemerket:

→ Går ett tegn til høyre

← Går ett tegn til venstre ↑ Går en linje opp ↓ Går en linje ned

10) Tabulator: Hvis du ønsker et innrykk i avsnittet, trykker du på tabulatortasten. Den kan også brukes for å flytte til neste rute i et skjema.

Bruk av mus Musa er et supplement til tastaturet, og den brukes som regel til å styre musepekeren på skjermen. Musepekeren kalles som oftest markør, og den skifter utseende, avhengig av hvilket program du har satt i gang. Før du har startet programmet, f.eks. når du nettopp har startet PCen, vises pekeren som en skrå pil.

Ved å peke og klikke på et symbol, styrer du hva PCen skal utføre.

Klikk betyr et trykk på en museknapp.

Det er venstre museknapp som menes hvis ikke høyre museknapp er spesielt nevnt.

Dobbeltklikk med venstre museknapp er to raske klikk som aktiverer en kommando direkte. Vanskelig for nybegynnere. Du kan i stedet klikke en gang på det aktuelle stedet, som da blir merket, som regel blått.

Trykk deretter Enter-tasten (høyrepilen med hake i enden) på tastaturet.

1) Venstre museknapp brukes til å starte et program ved å klikke på programsymbolet som markøren peker på.

2) Høyre museknapp brukes til å få opp en menyliste over de mulighetene du har i øyeblikket. Det gjør at du kan jobbe hurtig­ere.

3) Rulleknappen (i midten) brukes til å rulle skjermbildet opp eller ned dersom skjermen ikke dekker hele arbeidsområdet.

Brukes på samme måte som piltastene helt til høyre på tastaturet.

På bærbare maskiner er det en berøringsplate (touchpad) som fungerer som en mus. Den kan være lettere å bruke om du skjelver på hånden. Ved å bevege en finger på denne flaten, beveges musepekeren over skjermen. Platen har også erstatning for museknappene, enten i form av egne knapper under selve platen, eller det går an å klikke på selve platen i nederste venstre og høyre hjørne. Slik kan du bruke både ­berøringsplate og vanlig mus i kombinasjon.

20 nr. 2 // 2016

Bli kjent med tastaturet på nettbrett  





 





 













Tastatur fra Samsung Galaxy.

Når du skal skrive på et nettbrett, bruker du også tastatur.

Det kommer automatisk på skjermen når du for eksempel skal skrive en epost.

Du trykker lett på tegnet du vil bruke.

Her viser vi to eksempler på trykkfølsomme tasturer. De kan være litt forskjellig på andre nettbrett, men i hovedsak inneholder de det samme.

Når du skriver vil det neste tegnet bli plassert i teksten der hvor skrivemerket står.

De viktigste tastene er: 1) Bokstavtastene 2) Tall- og tegntastene 3) Skift (shift) eller pil oppover: skifter til stor bokstav.

4) Mellomromstasten: den lange tasten nederst. Den brukes til å lage mellomrom mellom hvert ord. Tegnet vises bare som et blankt mellomrom. Men det oppfører seg som de andre tegnene ved at det tar plass i teksten, slik slettetasten må brukes for å slette det.

5) Enter, Retur eller venstrepil med hake: brukes for å skifte linje eller begynne på et nytt avsnitt. Ett trykk skifter til ny linje i et tekstdokument eller lager et større mellomrom mellom avsnitt. Den flytter skrivemerket til første plass på neste linje.

I tekstbehandling skjer linjeskift automatisk når du kommer til slutten av linjen.

21 nr. 2 // 2016

og smarttelefon   

 





  





Tastatur fra iPad.

Enter (Retur) brukes også på internett til å la maskinen utføre en kommando. Har du for eksempel skrevet en internettadresse, bruker du Enter (Retur) for å få åpnet nettsiden.

6) Backspace eller rett venstrepil Slettetasten som sletter tegn til venstre for skrivemerket.

7) Valg mellom bokstavtastatur og tall­ tastatur og videre til tegntastatur.

8) Legge ned tastaturet fra skjermen.

På nettbrett er det en berøringsplate (touch­ pad) som brukes for å manøvrere på skjermen. Ved å bevege en finger på denne platen, beveges musepekeren over skjermen. Platen har også erstatning for museknappene, enten i form av egne knapper under selve platen,

eller det går an å klikke på selve platen i nederste venstre og høyre hjørne.

Du kan koble til et ekstra tastatur.

Trykkfølsom skjerm: Du kan styre prosessene med å trykke på skjermen.

Du kan både forstørre og forminske ved å klype fingrene sammen mens du har kontakt med skjermen.

Du kan skrolle/bevege skjermbildet med å dra fingeren i den retningen du ønsker.

Tastaturet på smarttelefoner fungerer stort sett etter samme prinsipper. Det kommer fram tastatur på skjermen når du trenger det. Du kan også få kjøpt telefoner med faste knapper.

22 nr. 2 // 2016

Symboler du må kunne – Alle må ikke læres på en gang.

Roterende hjul eller Timeglass viser at datamaskinen jobber. Du må vente til det er ferdig, før du kan bruke musa igjen. Når det forsvinner, er datamaskinen ferdig med jobben.

Markøren, en loddrett strek, viser hvor du er på skjermen. Den flyttes med musa.

Skrivemerket eller innsetningspunktet, en blinkende, loddrett strek, viser hvor du kan begynne å skrive.

Lagre-knappen lagrer den åpne filen.

Skriv ut-knappen gir beskjed til skriveren (printeren) at den skal skrive ut filen.

Angre-knappen gjør om det siste du gjorde på datamaskinen i tekstbehandling og regneark. Har du sløyfet et ord eller en hel side, tar maskinen det fram igjen. Har du flyttet en del av teksten til en annen plass, kan du få den tilbake ved å bruke angre-knappen.

Du kan angre flere ganger tilbake.

Det er tre knapper som går igjen i de fleste skjermbildene. Disse finner du øverst til høyre på skjermen.

Minimer-knappen minimerer siden, det vil si at den legger seg som et ikon på nederste linje (oppgavelinjen) på skjermen. Siden kan hentes opp igjen ved å klikke på dette ikonet.

NB! Om du skrur av maskinen, vil siden ikke ligge der når du skrur maskinen på igjen.

Gjenopprett ned-knappen forandrer skjermbildet.

Når de to firkantene vises, er nåværende skjermbilde så stort som det kan bli og fyller som regel hele skjermen. Denne knappen lager et mindre vindu.

Når du skal ha full skjerm igjen, klikker du på den samme knappen som da heter Maksimer.

Lukk-knappen lukker det dokumentet (filen) du har åpent. Hvis du har endret noe, får du spørsmål om du vil lagre det.

På internett lukker du vinduet du har oppe med denne knappen.

23 nr. 2 // 2016

På internett forandrer markøren utseende etter funksjon Pilen viser hvor du er på skjermen. Spissen på pilen markerer hvor du er.

Hånden viser at du holder markøren over en lenke.

Om du trykker ned venstre museknapp vil lenken føre deg til en annen side.

Tilbake-knappen tar deg tilbake til den forrige siden du var inne på.

Frem-knappen tar deg frem igjen. Kan bare brukes etter at du har bladd deg tilbake. Dersom du ikke har vært tilbake, vil knappen være grå og kan ikke brukes.

Hjem-knappen (Home) tar deg til startsiden din.

(Denne siden har du valgt selv.)

Stopp-knappen avbryter nettleseren. Brukes dersom du har skrevet inn en adresse eller klikket på en lenke og er i gang med å søke, men vil avbryte før den nye siden kommer opp. Ofte aktuelt fordi søkingen tar for lang tid.

Oppdater-knappen brukes når du vil at nettleseren skal hente siden du er inne på, på nytt. Da får du med eventuelle oppdateringer.

Favoritter (Bokmerker) viser adresser som du selv har lagret til dine favorittsider. Dermed er de lett tilgjengelige.

Symbolene kan ha litt forskjellig utseende og farge.

24 nr. 2 // 2016

Ordforklaringer for nybegynnere @ – krøllalfa (at på engelsk). Brukes

alltid i e-postadresser (se nedenfor). Det skiller navnet på adressaten fra adressen (kontor@seniornett.no). @ får du ved å holde AltGr-tasten nede og så trykke tallet 2.

Adressefelt – tekstfelt der du skriver adressen til nettstedet du vil inn på.

NB: Selv om adressen inneholder www, er dette nesten alltid unødvendig å skrive inn, men husk landkode (f.eks. seniornett.no) Brannmur (firewall) – sikkerhetssperre

Epost – en melding sendt over inter-

nett. Den sendes til en eller flere adressater, men er ikke åpen for alminnelig visning.

Epostadresse – din personlige adresse som gjør at eposten kommer fram til deg.

Eksempel: ola.nordmann@seniornett.no www (World Wide Web) – verdensveven er den delen av internett der du deler dokumenter og tjenester via nettsteder (også kalt nettsider, websider eller hjemmesider).

plassert mellom et privat og et offentlig/ åpent nettverk som tillater eller blokkerer tilgang eller utveksling av data basert på forhåndsdefinerte regler. Hovedhensikten med en brannmur er tilkoblingssikkerhet for informasjon.

identifiserer et program eller en funksjon som er tilgjengelig på PCen og som du kan peke og klikke på.

Dot (engelsk) – punktum.

IKT – informasjons- og kommunikasjons-

Fil – en samlet enhet som opptar lagringsplass, f.eks. et Word-dokument, en Excel-tabell eller et bilde.

Internett – (ofte kalt «nettet») er et ver-

densomspennende datanettverk og danner basisen for en rekke kommunikasjons­ tjenester. De viktigste er World Wide Web, epost, chat, filoverføring, IP-telefoni og videosamtale.

Du kan også bruke internett til å handle, spille spill, se filmer og video.

Vanlige former for informasjon er tekst, bilder og lyd.

Ikon – er et bilde eller et symbol som

teknologi.

Lagre – filer du ønsker å ta vare på.

Du må gi den et navn og angi en mappe å legge den i før du kan lagre den på PCen.

Laste ned – hente informasjon (doku-

menter, bilder og lignende) fra internett så du kan lese det på datamaskinen.

Lenke (link) – tar deg videre til en ny side

eller bilde på internett ved at du klikker på lenken. Både tekst og bilde kan være lenker, og merkes best ved at markøren blir en ­pekende hånd.

25 nr. 2 // 2016

Logge inn – registrere deg ved hjelp av

Skrolle (scroll) – bevege en skjermside

Mapper – opprettes for å arkivere filer

om samme emne som del av et arkiveringssystem.

Spam (søppelpost) – masseutsendt e-post mottakeren anser som overflødig, unødvendig eller uønsket. Det finnes programvare som stopper spam.

Microsoft Office

Søke – målrettet aktivitet for å finne

brukernavn og passord som gir deg tilgang til et lukket system.

– Microsofts kontorpakke med forskjellige programmer. Avhengig av pakken inneholder den visse kombinasjoner av tekstbehandlingssystemet Word, regne­arket Excel, presentasjonsprogrammet ­P­owerPoint, databaseprogrammet Access og epost-programmet Outlook og annet.

opp eller ned.

informasjon på internett om noe du ønsker kunnskap om.

Søkemotor – hjelper deg å finne informasjon på www. Du skriver inn ett eller flere stikkord i søkefeltet, og søkemotoren finner fram til nettsteder som inneholder informasjonen du søker. Du må ofte søke flere ganger med forskjellige stikkord.

Eksempler på søkemotorer er: Kvasir (norsk), Google, Yahoo, Bing (internasjonale).

Vedlegg (attachment) – dokumenter Minnepinne (memory stick) – en liten

lagringsenhet som kobles til en USB-port på datamaskinen. Minnepinner har høy over­føringshastighet og stor lagrings­ kapasitet.

Nettleser – program som brukes for å

koble seg på internett, f.eks. Internet Explorer, Mozilla Firefox, Opera, Safari, Google Chrome, Edge.

Sikkerhetskopi – kopi av en eller flere

filer som du overfører til en CD, en minnepinne eller en ekstern harddisk. Kopien bør oppbevares på et trygt sted.

(tekst, bilder, tabeller osv.) som kan sendes med epost. Mottageren må først åpne ­eposten for å kunne lese vedlegget.

Virus – uønskede, fiendtlige programmer

som kan ødelegge dine programmer og datafiler. Kan overføres på forskjellige måter; via internett som for eksempel epost og www. Epost bør bare åpnes dersom du kjenner avsenderen!

Antivirus-program beskytter datamaskinen mot å bli infisert ved å gjennomsøke maskinen, gjenkjenne og fjerne datavirus.

(Les mer på side 36.)

26 nr. 2 // 2016

Ordforklaringer for litt erfarne brukere Apps (applications)

Ekstern harddisk

– programmer som kan installeres på smarttelefoner og andre datasystemer.

De kan lastes ned gratis eller mot en mindre betaling fra forskjellige leverandører (app-stores).

Gode, gratis eksempler er ruter, yr og matprat.

– kobles til datamaskinen og gjør det enkelt å øke minnekapasiteten.

Samtidig som data enkelt kan overføres til en annen maskin, transporteres til et annet sted eller sikres fysisk i en safe eller et hvelv.

Brukes også til sikkerhetskopiering.

Domene – registreringssystem for adresser på internett. Alle datamaskiner på Internett har en egen IP-adresse som består av tall. For at brukerne skal slippe å huske en lang tallrekke, knytter domenenavnsystemet (DNS) unike domenenavn til IP-adressene.

Domenenavn består av et varierende antall ledd, men har i Norge oftest formen firmanavn.no. De brukes blant annet i webadresser (http://www.firmanavn.no) og i e-postadresser; fornavn.etternavn@firmanavn.no).

informasjonen en nettside legger på din harddisk som gjør at den kan huske deg ved et senere besøk. En cookie kan for eksempel registrere dine preferanser, e-postadressen din eller annen relevant informasjon om deg og maskinen din ved hvert besøk. Du kan og bør slette cookies med jevne mellomrom. Det er enkelt, men spør først en som kan det.

Drivere – programmer som fungerer som tolk mellom et operativsystem og en datamaskins inn- og utenheter, for eksempel skrivere.

E-bok

– (elektronisk bok) er et digitalt medium som tilsvarer en vanlig trykt bok.

En e-bok kan leses på personlige datamaskiner, PDA, mobiltelefon eller på et lesebrett (leseplate).

Informasjonskapsel (cookie) – den

Mobilskanning – Fotografering ved

hjelp av smarttelefon av tekst eller bilder til eget bruk eller videresending.

Nettradio/nett-TV – via internett kan

du spille av et valgt program selv om det er flere dager siden det ble sendt. På NRK. no ligger programmet tre uker etter sending. Gå inn på www.nrk.no og klikk på NRK NETTRADIO, som du finner i det blå toppfeltet til høyre for NRK logoen. Velg en kanal, f.eks P1, og et program. Klikk på lyden og den begynner automatisk.

27 nr. 2 // 2016

NettTV fungerer på samme måte. Du ser og hører en video med det valgte programmet akkurat slik det ble sendt.

Open Office – gratis

kontorpakke utviklet av Sun Microsystems.

Den er et godt alternativ til Microsoft Office.

Podkast – en sammenslåing av iPod og

broadcasting (kringkasting). Det er en måte å distribuere filer på, i form av lyd og video, over internett. Du abonnerer på bestemte radio- eller TV-programmer, f.eks fra NRK, og de lastes ned på din PC.

Roaming er et engelsk uttrykk som

brukes også på norsk for å betegne at sluttbruker av mobiltelefon med kundeforhold til et spesifikt mobilnett (hjemmenett) kan benytte et annet mobilnett (det besøkte nettet), utenfor hjemmenettets geografiske dekningsområde, for å få tilgang til mobiltjenester. Husk å slå av roaming når du er i utlandet.

Server – en datamaskin som tilbyr en

eller flere tjenester til andre datamaskiner (klienter) over et datanettverk.

Smart-TV - en digital TV som i hovedsak er koblet til internett.

Strømming (streaming) er overføring av

data, bilder eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere. Strømming innebærer midlertidig kopiering av data til arbeidsminnet. Det innebærer ikke varig lagring hos mottakeren, i motsetning til nedlasting.

USB-port (Universal Serial Bus) – en inngang/kontakt på datamaskinen din.

Maskinen har ofte flere USB-porter. De brukes til å koble andre enheter til maskinen, for eksempel skriver, mus, minnepinne osv. Flere størrelser på USB-kontakt.

28 nr. 2 // 2016

Enkel tekstbehandling Dokumentet du skal jobbe med, vises på skjermen i form av et hvitt ark.

Det er to symboler, markør og skrivemerke, som du bruker når du skal skrive. Markøren vises som en tynn, svart, loddrett strek med tverrstreker øverst og nederst. Den kan du flytte rundt i teksten med musa.

Skrivemerket vises som en loddrett, blinkende, svart strek og viser hvor i teksten du er. Neste tegn vil bli skrevet inn der hvor skrivemerket står.

Få noen til å vise deg tegnene første gang.

Du kan bruke markøren til å flytte skrivemerket til et annet sted i teksten. Det gjør du ved å flytte markøren dit du vil og så klikke med venstre museknapp.

Tastaturet brukes til å skrive på skjermen.

Skriv inn bokstaver, tall eller tegn. Mellomrom mellom ordene lager du med mellomromstasten. Store bokstaver lages med Shift-tasten nede.

Funksjonen til de andre tastene kan du lese om på Tastatur side 18 – 21.

Teksten skifter automatisk til neste linje når den første er full.

Du lager avsnitt med Enter-tasten.

Retting

Skal du ta vekk noen bokstaver eller tall, bruker du en av de to rettetastene, se ­under Tastatur.

Tenk deg at du har avsluttet et brev med «Hilsen Per», og etterpå finner ut at du vil føye til et ord.

Eksemplet viser hvor skrivemerket og markøren befinner seg før og etter tilføyelsen av ordet «din» mellom «Hilsen» og «Per».

1. Hilsen Per | I Flytt markøren til mellomrommet 2. Hilsen I Per | Klikk på venstre museknapp 3. Hilsen|I Per Skriv ordet «din» 4. Hilsen din|I Per

Merke et område

Skal du kopiere en del av teksten, gjør du det slik: For å merke et ord, dobbeltklikk på ordet (sett markøren i ordet og dobbeltklikk med venstre museknapp).

For å merke en setning, sett markøren på første bokstav og dra markøren over de ­andre ordene du vil merke og slipp.

Når du skal markere flere bilder, mapper o.l., setter du markøren i det første, trykker Shift-tasten (se artikkel om tastaturet side 20 og 22), setter markøren i det siste bildet og trykker på Enter.

Nå kan du kopiere området, klippe det ut og flytte det til et annet sted, fjerne det, skifte skrifttype, understreke og mye mer.

29 nr. 2 // 2016

Noen lure tips fra Eva Eva Hall er frivillig hjelper på Seniornett-kurs og har selv fått gode tips og råd som hun gjerne vil dele med Magasinets lesere.

Hurtigtaster når du er på internett: Ctrl + F

Søker etter tekst på nettsiden.

Ctrl + + Zoomer inn slik at skrift og bilder blir større Ctrl + -(minus) Zoomer ut slik at skrift og bilder blir mindre Ctrl + 0 (null) Tilbakestiller til original størrelse

Når du er inne på en avisside kommer bare bilder og overskrifter, selve innholdet ligger skjult. Du må sette markøren der du vil lese, så kommer teksten opp. Det er kanskje flere nyheter du vil se nærmere på og det kan ta noe tid, da du må tilbake til hovedsiden for hver gang.

Det er en måte å forenkle lesingen på: Klikk med hjulet på musa (mellom venstre og høyre museknapp) i den artikkelen du vil se nærmere på, gå videre og klikk på de andre artiklene du vil se på. Da legger de seg som faner på adresselinjen. Når du er ferdig med å klikke på det du vil lese, kan du åpne fanene etter hvert uten ventetid.

Hurtigtaster for tekstbehandling (gjelder også når du skriver epost): Ctrl + N Ctrl + A Ctrl + C Ctrl + X Ctrl + V Ctrl + Z

Åpne et nytt dokument Merker alt i teksten/dokumentet/nettsiden Kopierer det merkede området Klipper ut det merkede om­rådet Limer inn det kopierte eller utklippede området Fjerner det du sist utførte. Kan gjentas for flere trinn tilbake

Skal du forandre på skriften, f.eks. fet skrift, kursiv, understreking, finnes det ikoner for dette på menylinjen under Hjem. Men du kan også bruke hurtigtaster: Ctrl + F Ctrl + K Ctrl + U

Fet skrift av/på Kursiv av/på Understreking av/på

Skal du kopiere en del av teksten, gjør du det slik: For å merke et ord, dobbeltklikk på ordet (sett markøren i ordet og dobbeltklikk med venstre museknapp).

For å merke en setning, sett markøren på første bokstav og dra markøren over de andre ordene du vil merke og slipp.

Når du skal markere flere bilder, mapper o.l. setter du markøren i det første og venstreklikker, holder Shift-tasten (se side 18), setter markøren i det siste bildet og venstreklikker.

30 nr. 2 // 2016

Bli kjent med Denne artikkelen vil handle om to viktige momenter i bruk av Windows 10, nemlig sikkerhet og vedlikehold.

Joop Cuppen

SYSTEMGJENOPPRETTING I WINDOWS 10

Begrepet «Systemgjenoppretting» betyr å gjenopprette datamaskinen til et tidligere tidspunkt (før problemene oppsto).

Windows systemgjenoppretting lager på visse tider et slags bilde av datamaskinens tilstand (programmer og innstillinger).

Dette kalles et gjenopprettingspunkt. Ved problemer kan man så velge å gå tilbake til et lagret gjenopprettingspunkt.

Når bruker man Systemgjenoppretting?

Systemgjenoppretting er en slags hestekur.

Det er alltid best å bruke andre problem­ løsninger først, som er mindre restriktive.

Tror du din PC er infisert med et virus? La ­antivirusprogrammet gjøre en full skann av ­datamaskinen for å finne og slette viruset. ­Problemene kan da være løst.

Er datamaskinen veldig treg etter at du har installert et nytt program? Avinstaller programmet igjen for å finne ut om dette løser treghetsproblemer.

- del 3

For det er et «men» med Systemgjenoppretting. Det er en «øyeblikks registrering».

Programmer installert etter den dato gjenopprettingspunktet ble lagret, er ikke med.

De må da lastes ned igjen.

Merk! Dokumenter, e-post og bilder vil være upåvirket og beholdt. Det betyr at om du tilfeldigvis har slettet f.eks. et dokument, vil det ikke ha noen hensikt å utføre en systemgjenoppretting. Men for å ikke miste noen dokumenter, bilder osv, er det alltid ­veldig fornuftig å lage en sikkerhetskopi (Backup) av disse. Hvordan dette gjøres, ­leser du senere i denne artikkelen.

Sjekk om systemgjenoppretting er aktivert

De fleste datamaskiner oppretter automatisk gjenopprettingspunkter. Men du bør kontrollere om Systemgjenoppretting faktisk er slått på og fungerer. Hvis ikke, må du slå på denne funksjonen.

Du kontrollerer slik: 1. Klikk på «Startknappen»

og skriv «Kontrollpanel» 2. Klikk på «Kontrollpanel skrivebordprogram».

3. Klikk System og sikkerhet (Finner du

ikke dette, klikk her og velg Kategori).

31 nr. 2 // 2016

4.

Klikk «System» og deretter på «Avanserte systeminnstillinger»

5.

Trykk på fanen «Systembeskyttelse» • I feltet "Tilgjengelige stasjoner» finner du minst én harddisk, i dette tilfelle OS (C:).

Bak harddisken er På eller Av. På betyr at Systembeskyttelse er aktivert.

Du trenger ikke gjøre noe.

Av betyr at du må aktivere denne funksjonen.

For å gjøre dette trykker du på «Konfigurer».

• Velg «Aktiver systembeskyttelse»

• Flytt glideren under «Bruk av diskplass" til 10 prosent.

Systembeskyttelse er nå aktiv og det blir opprettet gjenopprettingspunkter når det blir gjort viktige endringer på datamaskin (f.eks. en stor oppdatering)

32 nr. 2 // 2016

MANUELT OPPRETTE GJENOPPRETTINGSPUNKT Når du ønsker å opprette nye gjenopprettingspunkter, kan du gjøre dette manuelt på ønsket tidspunkt.

1. Følg punkt 1-5 fra framgangsmåte under forrige avsnitt «Sjekk om systemgjenoppretting er aktivert».

2. Klikk i «Opprett».

3. Gi filen et navn som du skriver inn og klikk «Opprett»

BRUKE SYSTEMGJENOPPRETTING (GJENOPPRETTINGSPUNKT) Dersom du oppdager at det er noe galt med din datamaskin og du har prøvd forskjellige løsninger uten hell, kan du bruke Systemgjenoppretting.

1. Følg punkt 1-5 fra framgangsmåte under «Sjekk om systemgjenoppretting er ­aktivert».

2. Klikk på «Systemgjenoppretting».

3. Klikk på «Neste» 4. Windows viser det siste systemgjenopprettingspunkt.

Klikk i firkanten for «Vis flere gjenopprettingspunkter» hvis tilgjengelig.

På hvert gjenopprettingspunkt står dato/ klokkeslett. Klikk gjenopprettingspunktet som du vil gjenopprette (i dette eksemplet har jeg valgt Automatisk gjenopprettingspunkt fra 29.05.2016) 5. Klikk på «Søk etter berørte programmer».

Windows viser hva konsekvensene er for filene dine når du gjenoppretter det valgte gjenopprettingspunkt. Les denne skjermen nøye og klikk så på «Lukk».

33 nr. 2 // 2016

6. Er du sikker på at du vil bruke dette gjenopprettingspunkt? Klikk da «Neste».

7. Klikk på «Fullfør».

Datamaskinen setter nå i gang systemgjenoppretting.

VEDLIKEHOLD I WINDOWS 10

Selv om de fleste vedlikeholdsoppgaver utføres automatisk i Windows 10, kan man hjelpe til for å holde datamaskinen i orden. Målet med disse vedlikeholdsoppgaver er at datamaskinen skal kunne jobbe raskt og effektivt.

LAGE EN SIKKERHETSKOPI (BACKUP) I WINDOWS 10 Å miste viktige dokumenter eller bilder pga. et ­virus eller en stor feil i din datamaskin, kan du forebygge ved å ta en sikkerhetskopi. De fleste begynner å tenke på det når det er for sent.

Windows 10 har en funksjon som automatisk kan ta sikkerhetskopi. Det du trenger er en ­ekstern harddisk. Det får du kjøpt på f.eks.

Clas Ohlsen, Expert, Elkjøp e.l.

For at denne automatiske funksjon skal fungere, må den eksterne harddisken være ­tilkoblet datamaskinen.

For de som ikke ønsker å bruke en ekstern harddisk, er det også mulig å lagre sikkerhetskopi av filene i skyen. Framgangsmåte for dette vil ikke bli beskrevet i denne artikkelen.

Så da er det bare å komme i gang!

Lage en sikkerhetskopi av filene (dokumenter, bilder m.m.).

1. Klikk på Startknappen og velg «Innstillinger» 2. Klikk «Oppdatering og Sikkerhet» 3. Klikk på «Sikkerhetskopiering» 4. Koble til den eksterne harddisken til PCen 5. Klikk på «Legg til en stasjon» og velg den eksterne harddisken som er koblet til

6. Klikk nå på «Flere alternativer».

34 nr. 2 // 2016

Her vises Standard innstillinger. Hver time vil systemet lage en sikkerhetskopi av alle filer.

Klikk på «Ta sikkerhetskopi nå» for å ta den første sikkerhetskopieringen.

Sette tilbake en sikkerhetskopi Du kan, fra den sikkerhetskopien du har lagret, gjenopprette filene på riktig plass på din ­datamaskin.

1. Den eksterne harddisken, der du har lagret sikkerhetskopien, må være tilkoblet ­ datamaskinen.

2. Klikk på Startknappen, klikk «Innstillinger», klikk «Oppdatering og Sikkerhet»,

klikk «Sikkerhetskopiering» og klikk «Flere Alternativer».

3. Rull helt ned til du finner «Gjenopprett filer fra gjeldende sikkerhetskopi» og klikk

på den.

4. Velg de filene du vil gjenopprette og klikk på den grønne knappen

SJEKK SIKKERHETEN TIL DATAMASKINEN (WINDOWS 10) Sjekk de viktigste sikkerhetsinnstillingene for å se om alt ­fungerer.

Windows 10 har bl.a. et eget antivirusprogram som heter Defender.

Man trenger derfor i utgangspunktet ikke laste ned/kjøpe et antivirusprogram, dersom man bruker Windows 10. Du må ikke ha to antivirusprogram samtidig.

Sjekk sikkerhetsinnstillingene på datamaskinen om alt fungerer riktig. Oversikt over sikkerhetsinnstillinger finner du i «Handlingssenter».

• Klikk på Start-knappen og skriv Kontrollpanel • Velg • Klikk »System og sikkerhet« • Klikk «Sikkerhet og vedlikehold»

35 nr. 2 // 2016

•

Et vindu åpnes. Klikk her for å åpne oversikt over sikkerhetsinnstillinger

• Har du valgt «Sikkerhet», vil dette vises:

I dette bilde ser du at alt er På eller OK. Det viktigste er at de første 5 valgene (Nettverksbrannmur, Virusbeskyttelse osv.) er På eller OK. De andre valgene er valgfrie. Fint at det står På eller OK der, men dersom det ikke er slått på, er det ingen problem. Har du f.eks. ingen Microsoft konto, kan det heller ikke stå OK der.

•

Har du valgt «Vedlikehold», vil en oversikt over vedlikeholds innstillinger vises.

36 nr. 2 // 2016

Slik holder du PCen fri for virus Det er viktig å ha sikkerheten i orden.

Ondsinnet programvare kan slette eller skade filene dine.

dem igjen. Slik skadevare vil da forsøke å presse deg til å betale penger for denne krypteringsnøkkelen. Betaler du ikke, får du ikke tilgang.

Marius Valle

Dette er bare noen av truslene som finnes, og de kan kort sagt infisere PCen din på tre måter:

Datavirus er et begrep de fleste kjenner.

Det første viruset ble laget på 1980-tallet, og siden har det blitt såpass vanlig at de fleste datamaskiner må beskyttes mot dette.

Begrepet datavirus brukes stort sett om all uønsket og ondsinnet datakode, selv om det egentlig beskriver en svært avgrenset type ondsinnet program på en datamaskin.

Andre typer ondsinnede programmer kalles dataormer og trojanske hester. For enkelhets skyld kaller de fleste av oss alt dette for virus. Felles for dem er at de kan gjøre filene dine ubrukelige, eller få PC-en til å slutte å fungere.

Skadevare En annen datatrussel du må være oppmerksom på er skadevare. Et eksempel på dette er skadelige nettsider som installerer et program på PCen din som gjør alle filene dine uleselige ved hjelp av kryptering.

Det betyr at filene låses med en krypteringsnøkkel (en rekke tall og bokstaver, som et passord), som du må ha for å få tilgang til

Du får en infisert fil via epost eller fra noen som har virus på PCen sin, for eksempel på en minnepinne.

Du installerer et program lastet ned fra en nettside som lurer deg til å tro at programmet er noe annet enn det er.

Du besøker en nettside som infiserer PCen din via en nettside.

Det er i det hele tatt lurt å beskytte seg, og heldigvis er dette ganske enkelt.

Du trenger en brannmur og et antivirusprogram.

Brannmur En brannmur er et program på PCen din eller internettmodemet i veggen, som enkelt sagt passer på at mistenkelig datatrafikk fra internett ikke kommer seg til PCen din.

Slik datatrafikk kan ha til hensikt å bryte seg inn på PCen din for å snoke eller stjele informasjon.

37 nr. 2 // 2016

Har du Windows på PCen din, så er en slik brannmur inkludert og skrudd på som standard.

Åpne «Windows Defender», og sjekk om «Virus- og spionprogramdefinisjoner» er oppdatert.

Om du vil undersøke, kan du trykke på Start-ikonet, og skrive inn ordet brannmur.

Da finner du Windows’ brannmurinnstillinger. Her er det bare å se etter at den er aktivert.

Herfra kan du også undersøke om det har kommet virus ved å trykke på «Skann nå». Det trenger du ikke gjøre med mindre du har en mistanke om virus.

Det er mulig å skru brannmuren helt av, noe som kan være nødvendig i noen tilfeller der du trenger å sende data over spesielle «kanaler» til internett.

Dersom et ukjent program ber deg om å skru av brannmuren, bør du bli mistenksom.

Da kan det være snakk om et program som utgir seg for å være noe annet enn det er.

Da er det smart å undersøke nærmere hvorfor det er nødvendig, ved å søke på ­internett.

Vanlig internettbruk vil i praksis aldri kreve at brannmuren er skrudd av.

Antivirus Antivirus er også inkludert i Windows, og kalles Windows Defender. Du kan på samme måte som med brannmuren undersøke om det er skrudd på.

Her er det imidlertid viktig å passe på at programmet er oppdatert med såkalte virusdefinisjoner. Det vil si at det laster ned en liste over kjente virus og skadelige programmer, slik at det kan kjenne igjen nye trusler.

Det finnes imidlertid også mer avanserte antivirus-programmer. Slike kan følge med PCen når du kjøper den, og de vil som regel kreve at du betaler for et abonnement om du vil bruke det utover en gitt periode. Du kan trygt avinstallere disse om du ikke ­ønsker å betale for et abonnement, men pass på at Windows Defender blir skrudd på når du er ferdig.

De fleste vil ikke ha behov for annet enn antivirus- og brannmurprogrammene som følger med Windows. Om du bruker en eldre Windows-utgave, som Windows XP, har du ikke dette. Det finnes da gratis antivirusprogrammer du kan laste ned.

Disse kan være aktuelle om du vil ha mer beskyttelse enn Windows Defender gir.

AVG Antivirus: Blokkerer også skadelige nettsider, forsøk på å stjele informasjon, kan blokkere mistenkelig oppførsel. http://www.avg.com/ Sophos Home: Har stort sett de samme funksjonene som AVG. Har god virusgjenkjennelse. https://www.sophos.com Har du Mac, gjelder det andre regler.

38 nr. 2 // 2016

Datakurs i Spania 2. - 10. november, 2016

for nybegynnere og litt øvede

For informasjon og pĂĽmelding ring 32 25 08 70 eller post@alfatravel.no

39 nr. 2 // 2016

Datahjelp, spørsmål og svar Sonja Nilsen

Det har kommet en rettelse til nr 1 2016, spørsmål 8, fra Reidar Nordhus:

Hvordan sletter jeg et lagret passord som jeg ikke vil ha lagret lengre?

Hvordan vil jeg at maskinen ikke skal huske passordet til ulike nettadresser lengre?

Safari på en Mac: -Begynn med å klikke på programnavnet Safari (øverst til venstre ved siden av epletegnet).

-Klikk på Valg, og deretter på Passord på den menyen som åpner seg.

-Nå kan du velge å fjerne enkelte linjer med brukernavn og passord ved å markere dem og trykke på Fjern, som du finner nederst til høyre.

-Om du vil at Macen ikke skal huske noe, fjerner du avkrysninger om brukernavn og passord øverst til venstre.

Safari på iPad/iPhone: -Trykk på innstillinger.

-Rull ned til Safari -Klikk på Passord, og videre på Rediger, som du finner øverst til høyre.

-Nå kan du merke eller fjerne enkeltvis brukernavn og passord.

-Gå videre til Autofyll, og lukk denne funksjonen.

Trenger jeg antivirus? Eller er Defender godt nok?

• I Windows 10 ligger Defender som er et fint antivirusprogram.

• Er du en litt mer erfaren bruker kan du gjerne bruke et annet antivirus program (det er flere program du kan bruke).

• Husk bare å bruke ett antivirusprogram om gangen (eventuelt andre antivirusprogram må deaktiveres og helst avinstalleres).

Bør jeg oppgradere til Windows 10?

• Mange ville si ja, men fungerer maskinen og du liker den slik den er, kan du også gjerne beholde den slik.

- Jeg hører det er så mye problemer med å oppgradere til Windows 10.

• Ikke mer enn det vanligvis kan være, men du bør kanskje kontrollere på nettet om din maskin er kompatibel med Windows 10 (gå til produsentens hjemmeside). Maskiner som bruker Vista, kan ikke oppgraderes.

40 nr. 2 // 2016

- Er det stor forskjell mellom Windows 7/8 og Windows 10?

• Ja det er ganske stor forskjell, og

Windows 10 regnes stort sett som en

bedre løsning.

- Er det vanskelig å gjøre

oppgraderingen selv?

• Nei egentlig ikke. Men er du veldig

ukjent med data, kan det være en

fordel å få litt hjelp.

- Jeg ønsker ikke Windows 10. Hvor- dan går jeg tilbake til Windows 7/8?

• Nede i skjermens venstre hjørne ser du et forstørrelsesglass. Venstreklikk på det. Skriv med tastaturet Tilbake­- still. Trykk Enter tasten. Du får nå opp forskjellige alternativer avhengig av hvor lenge det er siden du gikk fra Windows 7/8 til Windows 10.

Følg instruksjonene eller kontakt oss på Seniornett.

Hvordan bytter jeg autokorrekturspråk i Outlook og Windows Live mail?

• I Outlook venstreklikk på fil

– alternativer – e-post – stavekontroll

og autokorrektur – Egendefinerte

ordlister – ordliste språk (her velger

du språk) – OK og lukk alle vinduene

i Outlook.

• I Windows Live mail 2012 finnes det

ikke en norsk språkpakke for auto-

korrektur. Hvis engelsk eller et annet

språk er ønskelig, må du venstreklikke på Fil – Alternativer – epost – stave- kontroll. Velg ønsket språk og trykk

Bruk standard. Så trykk OK. • Autokorrektur er ikke automatisk i

Windows Live mail. Du må manuelt

aktivere den ved å trykke på Stave- kontroll.

Hvordan sletter man cookies?

• Det avhenger av hvilken nettleser du

bruker, alle har sin måte å fjerne

cookies på.

• Derfor anbefaler vi å installere

CCleaner free

• Den lastes ned og installeres fra

www.piriform.com

 Download – download CCleaner  Under kolonnen CCleaner free velg

Download  Kjør (eller start filen slik din nettleser presenterer det)  Ja + eventuelt norsk  Neste  La øverste og nederste boks være merket (huket av)  Neste  Fjern merket  Installer  Ferdig • Nå kan du starte CCleaner om den ikke starter av seg selv.  Analyser  Kjør CCleaner  OK  Gjenta Kjør til det er mindre enn 5 linjer igjen i «Detaljer om filene som har blitt slettet» Nå har du slettet cookies i alle nettleserne dine.

Hvor ofte bør jeg slette cookies?

• Det kan være greit å gjøre det dersom

du syns maskinen blir treg • Ellers er det avhengig av hvordan og

hva du bruker maskinen din til. Les

gjerne litt om det på internett. Om vi

likevel skal svare på dette spørsmålet,

kan en gang i kvartalet kanskje være greit.

41 nr. 2 // 2016

Hva er en Microsoft konto? Bør jeg ha en, og hva kan jeg bruke den til?

• Siden PCer som oftest leveres med Windows (operativsystem) fra ­ Microsoft, tilbys en Microsoft konto.

Denne kan brukes til forskjellige ting.  Du oppretter gjerne en konto på PCen for å bruke den. Dette er en konto på selve PCen som sier noe om din profil (om deg). Den gir deg unike rettigheter på PCen mens andre kan ha sin konto på samme PC.  Kontoen på PCen kan igjen kobles til andre programmer (apper) på PCen din slik at de synkroniseres (samkjøres) om du ønsker. Dette kan være e-post, kalender, kontakter osv. og som primært er lokalt på PCen.  Du kan også synkronisere kontoen på PCen din med tjenester fra Micro- soft på internett hvis du vil. Da får du typisk epost, kalender, kontakter osv. på internett og ikke bare lokalt på PCen din. Microsoft tilbyr i tillegg lagringstjenester på internett.  Noen velger å ikke la alt samkjøres slik at man lettere kan velge tjenester fra andre enn Microsoft.

Når jeg slår av maskinen. Må jeg vente til maskinen er av før jeg lukker igjen skjermen?

• Det er alltid en god ide å gjøre en ting om gangen slik at du vet hva PCen responderer på.

• Men om du selv ønsker å velge hva

som skal skje når lokket lukkes kan du:  Venstreklikk på Windows-symbolet

nede i venstre hjørne på skjermen  Velge Innstillinger  Strøm og hvilemodus

 Tilleggsinnstillinger for strøm  Velg hva som skjer når lokket stenges

(her velger du hva som skjer både med

strøm tilkoblet og på batteri)

Når jeg er ferdig med maskinen, slår jeg den av. Bør jeg også slå av ruteren?

• Ikke nødvendigvis, de fleste lar den

stå på døgnet rundt. Men om du reiser

bort eller det tordner kan det være

lurt å slå den av og også å dra ut stikkontakten.

Hvordan bør jeg kvitte meg med en gammel harddisk?

• Først av alt bør du bruke et program

til å slette alle data på den slik at

de ikke er tilgjengelig etterpå for uvedkommende.

• Vil du være helt sikker, bruk også slegge

før du leverer den til gjenvinning.

Hvordan gjør jeg slik at snarveiene (nettsider) på skrivebordet åpner i en bestemt nettleser?

• Du venstreklikker på forstørrelsesglasset nede i venstre hjørne på skjermen.

• Bruk tastaturet og skriv inn «standard» + Enter • Under «Velg standardapper» rull ned til Nettleser • Venstreklikk på nettleseren som gjelder nå + velg den du vil ha (eller søk etter den) • Nå er dette din standard nettleser.

Send oss spørsmål du vil ha svar på. avisredaksjon@seniornett.no

42 nr. 2 // 2016

Digital Hjelp - Hva er det?

Joop Cuppen

Er du medlem av Seniornett vil du, som bruker av en eller flere digitale enheter, ha en del viktige fordeler. Du vil ha tilgang til en Seniornett forening (læresenter) i nærheten av der du bor, du vil få tilsendt Seniornett Magasinet tre ganger i året med svært nyttig og aktuelt innhold om den digitale verden, og sist men ikke minst vil du ha tilgang til den tjeneste som kalles Digital Hjelp.

Tjenesten Digital Hjelp kan gi hjelp og veiledning dersom du trenger råd om kjøp av eller har problemer med PC, Mac, nettbrett, mobiltelefon/smarttelefon eller en annen digital enhet. Denne Digitale Hjelpen gis på et forståelig språk, slik at du har ­mulighet til å følge med (og lære) hvordan problemet blir løst.

Obs! Tjenesten Digital Hjelp kan ikke r­ eparere defekte datamaskiner eller andre defekte enheter dersom disse enheter må åpnes fysisk. I slike tilfeller kan vi evt. ­henvise til en annen form for hjelp eller støtte.

Digital Hjelp betjenes av både ansatte og frivillige ved vårt kontor i Oslo. Samlet kan vi tilby et bredt spekter av kunnskap om IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), velferdsteknologi, programvare, feilretting osv.

Hvordan kan du få Digital Hjelp?

Seniornett tilbyr 4 muligheter for Digital Hjelp. Du velger selv hva slags hjelp som passer deg.

1. Over telefon - telefon: 22 42 96 26 - mandag – fredag 10:00 til 14:00 - du vil få hjelp der og da eller du vil bli ringt opp snarest mulig (det kan av og til oppstå ventetid før du får hjelp) 2. Via internett - http://www.seniornett.no - trykk på høyre siden på Datahjelp.

- 24 timer i døgnet, 7 dager i uken - din forespørsel vil bli besvart snarest mulig 3. Via internett med hjelp av et fjernstyringsprogram som heter Teamviewer - mandag – fredag 10:00 til 15:00 - betinger at du har lastet ned programmet Teamviewer på din datamaskin.

Du finner den her https://www.teamviewer.com/no/ - dette er «hjelp på avstand» der den som hjelper deg kan se på din PC 4. Ved besøk på vårt kontor i Oslo - mandag – fredag 10:00 til 15:00 - ring 22 42 96 26 for å bestille time Dessverre har vi ikke mulighet til å tilby hjelp ved fremmøte hjemme hos den enkelte.

43 nr. 2 // 2016

Denne form for Digital Hjelp finnes også hos noen få av de lokale Seniornett-foreninger. Sjekk hos din lokale forening om de har dette tilbudet.

Digital Hjelp er altså en tjeneste eksklusivt for medlemmer av Seniornett Er du ikke medlem ennå eller kjenner du noen som du mener kunne ha god bruk for

denne Digital Hjelp-tjenesten, ville det vært flott om du kunne gjøre dem oppmerksom på Seniornett og vårt hjelpetilbud.

Du kan bli medlem ved å ringe Seniornett på telefon 22 42 96 26, bruke nettsiden til Seniornett www.seniornett.no, trykke på «Meld deg inn i Seniornett» eller fylle ut og sende inn skjemaet som du finner på nest siste side i Magasinet.

Ill: Geir Helgen

44 nr. 2 // 2016

Seniornett Leknes Bakgrunn og oppstart

Etter initiativ fra OPUS Lofoten og Vestvågøy Pensjonistforening ble Seniornett Leknes stiftet den 10. februar 2014. På oppstartsmøtet, som ble holdt i kommunestyresalen på Vestvågøy Rådhus, orienterte Joop Cuppen fra Seniornett Norge om den digitale framtid og nødvendigheten av at seniorer behersket den digitale verden.

Seniornett Leknes er tilsluttet Seniornett Norge og registrert i Brønnøysundregistrene.

Ved oppstart hadde vi 19 medlemmer, og de første medlemsmøtene ble holdt i Vest-vågøy Bibliotek.

Seniornett Leknes inviterer seniorer til å bli medlemmer i Seniornett Leknes hvor vi en gang i måneden møtes med formålet å lære av hverandre. Vi har omtrent 6 instruktører, og av og til har vi innleid ekstern eks­ pertise. Til hvert møte prøver vi å ha aktuelle tema som er bekjentgjort på forhånd til medlemmene. Vi har også 2 facebooksider. Den ene er åpen for alle, mens den andre er ­lukket og bare tilgjengelig for medlemmene eller spesielt inviterte.

Leknes Seniornett er nå vokst til nærmere 60 medlemmer. På møtene deltar 15 – 20 medlemmer, noe avhengig av tema og spesielle interesser.

Høsten 2014 flyttet vi møtested fra Vestvågøy Bibliotek og til det nybygde Leknes Bo- og Servicesenter. Her er det gode

­ øtelokaler, og det trådløse nettet har god m kapasitet og fungerer utmerket.

Samarbeid

Seniornett Leknes har et meget velfungerende samarbeid med Vestvågøy Frivilligsentral.

Frivilligsentralen er medlem av Seniornett Leknes og leder er medlem av styret og vår sekretær.

Vestvågøy Pensjonistforening er en annen samarbeidspartner.

Det ble fra i vår etablert samarbeid med Vestvågøy videregående skole. Tanken bak dette samarbeidet er at elever fra skolen kan delta på medlemsmøter som veiledere. Vi oppnår å få nyte godt av deres kompetanse, og elevene får trening i formidling samt sosiale relasjoner til seniorer.

Seniornett Leknes har også et godt samarbeid med en elektronikkbutikk som også stiller opp med kurs og kursleder når vi har behov for det.

Samarbeidet med Seniornett Norge fungerer optimalt og da spesielt med vår kontaktperson Joop Cuppen.

Vi er så heldige at vår nestleder også er medlem i styret for Seniornett Norge.

Aktiviteter

Seniornett Leknes har møter 2. torsdag i ­måneden på Leknes Bo- og Servicesenter.

Møtene åpnes vanligvis med at Inger ­Benjaminsen (sekretær i styret) forklarer forskjellige ord og uttrykk som benyttes i den

45 nr. 2 // 2016

Møte hvor elevene fra videregående skole er med som veiledere.

Veileder Gunnar Skoglund forklarer.

digitale hverdag. For øvrig har vi oppsatt ­hovedtema til møtene. Det er selvfølgelig mulig å ta opp også andre aktuelle problemstillinger. Andre møter er reine jobbe- og treningsmøter. I juli har vi sommerferie. Høstens aktiviteter starter i slutten av ­august med «Blåtur».

for ikke-medlemmer. Deltakerne velger da selvfølgelig å bli medlem. Et godt rekrutteringstiltak.

Seniornett Leknes har arrangement på ­SeniorSurf-dagen. Dette arrangeres i kommunestyresalen og blir markert med foredrag og orienteringer. De siste årene har det vært godt oppmøte. I år har vi også vedtatt å markere SeniorSurf-dagen med møte i kommunestyresalen 22. september. Kommunestyresalen er allerede bestilt. Vi følger opp tema som Seniornett Norge har anbefalt – slektsforskning. Arbeidet med å skaffe lokale foredragsholdere er i full gang.

Kurs

I samarbeid med Vestvågøy Frivilligsentral arrangerer vi nybegynnerkurs. Disse kursene er gratis for medlemmene og koster kr. 250

Videregående kurs arrangeres av frivilligsentralen for en rimelig penge.

I år har vi kjørt begynnerkurs og kurs i bruk av nettbrett og smarttelefon. Til høsten vil vi også ta opp temaer som billettbestillinger og slektsforskning.

Tilskudd

Leknes Seniornett søker forskjellige instanser om tilskudd til drift og prosjekter. Vi har fått tilskudd fra kommunens kulturbudsjett både til drift og kurs. Til kurs har vi også fått tilskudd fra Lofotkraftfondet.

For øvrig nyter vi godt av de midlene som Vestvågøy Frivilligsentral skaffer tilveie til forskjellige formål og prosjekter rettet mot seniorer.

46 nr. 2 // 2016

duka serviceordning – din vei til en enkel datamaskin duka-pro d også fås uktene kan nå i din Japan Ph nærmeste oto-butik k!

Nå også på din iPad! Med duka service-ordning* får du:

Windows nettbrett og PC: • • • •

Ubegrenset telefonisk brukerstøtte Beskyttelse mot datavirus (PC) Automatisk oppdatering av duka, Windows og viktige programmer Løpende nye funksjoner

iPad: • • • • • •

Hjelp gjennom egen duka-app Veiledning til oppsett og bruk av iPad Videoundervisning Veiledning gjennom deling av skjerm Enkel e-post og adressebok Enkel kamerafunksjon

Vi har ulike modeller, også HP! Kontakt oss for bestilling eller informasjon: Telefon: 227 226 00, Internett: dukapc.no 4 ukers full returrett! *) Service-ordning: kr 175/mnd for nettbrett og PC, og kr 89/mnd for iPad. Alt uten bindingstid. Vi kan også levere med Internett.

Spør om tilbud for ditt behov!

gjør det enkelt

HUSK medlemsfordelen!

Nye og gamle medlemmer får 2 måneders gratis service-ordning

47 nr. 2 // 2016

Lær med oss!

Som medlem i Seniornett Norge – direkte eller gjennom en av våre mer enn 210 lokale foreninger over hele landet – får du tilbud om personlig veiledning om du står fast.

Du får også tilbud om kurs som åpner dører inn til den digitale verden, en verden som ikke bare er kommet for å bli, men som vil endre seg en rekke ganger i vår levetid.

Seniornett er en frivillig organisasjon skapt av oss, for oss. Seniornett er et solidarisk fellesskap som tror på ideen om at vi løser utfordringer bedre sammen enn hver for oss.

Slutt deg til oss med et medlemskap. Det er enkelt, trygt og viktig!

Med vennlig hilsen Sturla Bjerkaker Styremedlem

✃

Ja! Jeg vil bli medlem i *Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalforening: Andre kommentarer:

får jeg: For kr 250,- i året t telefon og via nette • Fri PC-hjelp på et år i asinet 3 ganger • Seniornettmag ed tekniske tips og • Månedsbrev m oppdateringer våre mer enn 210 • Tilgang til en av foreninger ­lokale Seniornett-

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Seniornett Norge takker samarbeidspartnere og sponsorer Seniornett Norge takker alle bibliotek, frivilligsentraler, seniorsentre, skoler og andre som gjør det mulig å arrangere SeniorSurf-dagen. Vi takker også alle frivillige på møteplassene og i klubbene for deres viktige arbeid i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av dagen!

Vi takker departementet og de andre sponsorene for støtte til arbeidet: