Seniornettmagasin 1 2016

www.seniornett.no nr. 1 | april | 2016 17. årgang

– får seniorene på nett

Søking på internett

14

Hva er cookies Side

Side

Side

4

Bli kjent med Windows 10

28

2 nr. 1 // 2016

APRIL 2016 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Sølvi Kristiansen Sonja Nilsen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers Journalistiske bidragsytere: Geir Arge Joop Cuppen Victoria Danielsen Engveien Dataklubb Sølvi Kristiansen Ivar Leveraas Tove Næss Lien Sonja Nilsen Anne-Mari Simers Anne Kristin Undlien Marius Valle Grafisk formgiving og trykk: Hamar Media avd. Nydal www.hamarmedia.no Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 17.000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Logobruk ved Oslo markedsføring Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Dronningensgate 6, Oslo e-post: kontor@seniornett.no Forsidefoto: Martin Nordli Tirsdagsmøte på Seniornett Nedre Eiker

Vil du bli medlem Logo liggende i Seniornett ?

or Line bruke Foretrukken logo.

Ring 22 42 96 26 eller m informasjon om Color Line. gå inn på høyre spalte på

www.seniornett.no

med markedsame/sponsorplassen som går

Innhold Leder

3

Slik søker du på internett

4

Treg datamaskin

8

E-post, skikk og bruk

10

Råd for sikker netthandel

12

Bli kjent med Windows 10

14

Konferansen Digidel 2017

18

IKT-laben ved Kristiansand folkebibliotek

19

På nett med Folkeuniversitetet

20

LIN en organisasjon for minoritetskvinner

22

Engveien Dataklubb

24

Seniornett Sveio

26

Hva er cookies

28

er tema av Slektsforskning lotteriverdige formål

29

for SeniorSurf-dagen

Datahjelp, spørsmål og svar

30

3 nr. 1 // 2016

Leder Windows 10 brer seg, stadig flere oppgraderer og det kjøpes nye PCer. Har du fått en PC med W10 eller kjøpt en ny er det en rekke innstillinger du må se gjennom og eventuelt justere til det som er riktig for deg i din digitale hverdag. I dette nummer av magasinet tar vi opp personvern-innstillinger og tilpasninger du kan gjøre i Windows 10. Det er viktig at du ser gjennom dette. Det som er listet opp av innstillinger er bare nevnt som forslag.

Digidel-konferansen i Oslo for de som driver med opplærings- og kursvirksomhet, var et inspirerende møte med en rekke spennende foredrags­ holdere. Vi har plukket ut tre områder vi mente var av spesiell interesse.

I en artikkel om å søke på nett tar vi opp mer enn det at ”alle” kan klikke på Google og verden åpner seg for deg. Ja det stemmer jo, men det er mere til nettsøk enn som så. Det finnes en rekke søkemotorer hvorav Google nok er den mest kjente. Du kanskje bare søker med et søkeord og så leter blant de svarene du får med håp om å finne det riktige. Les i magasinet og finn ut at det er bedre måter å gjøre det på. Du kan detaljspesifisere dine søk og komme rett til det du ønsker. Det ser jo ikke så greit ut når du ser at du har fått opp flere tusen treff på 0,1 sekund. Artikkelen viser deg hvordan du kan finne bedre frem til det du ønsker. Den gir også eksempler på søkemotorer som dekker spesielle områder.

Skikk og bruk i epost er et emne som dessverre må tas opp med jevne mellomrom. Det er viktig å holde seg til enkle, vanlige høflighetsnormer på nett også.

Lykke til med nye utfordringer.

Thomas Eckersberg Redaktør

4 nr. 1 // 2016

Slik søker du på internett Kan du søke, er det nesten ikke grenser for hva du kan finne.

Marius Valle

Internett er nesten som et bibliotek.

All verdens informasjon er tilgjengelig, men om du ikke har et kartotek som gir en oversikt over hvor du finner riktig bok, blir det nærmest en umulig oppgave å finne akkurat den boken du ser etter.

Søkemotorene er omtrent som internetts kartotek. De sorterer nettsider, og gjør det lett å finne frem til den informasjonen du ser etter.

I internetts tidlige år var det mange forskjellige søkemotorer tilgjengelig. Har du vært på nett en stund husker du kanskje den norske søkemotoren Kvasir. Den er fortsatt tilgjengelig, men et søk her er i dag et Google-søk.

For tidlig på 2000-tallet vokste den amerikanske søkemotoren Google seg til å bli den mest brukte på internett, og i dag er den i praksis enerådende.

Verbet «å google» har blitt synonymt med å søke etter informasjon på internett. Visst finnes det andre, som Yahoo og Bing, men Google er den desidert mest brukte, med omtrent 1,1 milliarder besøk i måneden.

Det er lett å søke på internett

Ved hjelp av Google kan du grovt sett finne det meste på internett, men det forutsetter at du kan bruke søkemotoren.

Dette er ikke vanskelig. Noe av det som har gjort Google til et så populært valg er at søkemotoren i stor grad klarer å finne relevant informasjon om du bruker naturlig språk.

Om du for eksempel ønsker å finne ut hva som er den beste TV-en på markedet, vil du kanskje skrive inn en søkestreng som «test av TV». Men et søk på «hva er den beste TV-en» vil også gi deg svært relevante treff.

Slik søker du

Før vi går videre skal vi klargjøre et par viktige begreper.

Begrepet «et søk» viser til ordene du skriver inn i søkemotoren, og kalles også en «søkestreng». «Treff» viser til resultatene du får opp etter du har gjort et søk.

Du gjør altså et søk, og får mange treff.

Skal du søke på Google, skriver du inn adressen google.com i adressefeltet. Du får da opp et søkefelt du kan skrive søkestrengen inn i.

5 nr. 1 // 2016

Treffene vises som en liste, med de treffene på toppen som søkemotoren tror passer best til det du søkte etter.

Du må imidlertid være oppmerksom på at det i mange tilfeller vil vises annonser på toppen av listen. De ligner på vanlige treff, som vises om annonsørene har betalt for å få dem vist når noen søker etter bestemte ord.

Det er ingenting i veien for å trykke på disse, men de er ikke nødvendigvis de beste treffene. Se etter et gult merke med ordet «Annonse» ved siden av treffet.

Slik vurderer du treffene

Søkemotoren er ganske god til å finne den informasjonen man ser etter, og ofte får du gode treff på toppen av listen. Men du må selv avgjøre hvilket som er best.

Søker du etter «bokhandel på nett», får du opp en rekke treff. Da må du se over listen og vurdere hvilket treff som passer best til det du søker etter.

Et treff viser deg overskriften til nettsiden. Under denne vises internettadressen til siden. Under denne vises et utdrag av tekst fra nettsiden.

Ved å vurdere disse elementene, kan du avgjøre om treffet ser ut til å passe.

For å bruke søkestrengen «bokhandel på nett» som eksempel: Treffet «Klassekampen.no|Til krig mot nettgigant» ser umiddelbart ikke ut til å være et godt treff dersom du ser etter en bokhandel, da den ser ut til å føre til en artikkel i Klassekampen.

Treffet «Billige bøker på nett – Adlibris Bokhandel» ser imidlertid ut til å være et godt treff i dette tilfellet.

6 nr. 1 // 2016

Slik får du bedre treff

Eksempelet med bokhandel på nett er ganske enkelt. Det er mange bokhandler, så du vil få mange relevante treff.

Slik vil det ikke være med alle søk.

Noen ganger må du være mer presis. Det er mulig å be om svært presise treff. Mestrer du dette, kan du finne svært mye.

Det hele handler om et sett med kommandoer, som lar deg finne nettsider på kun et bestemt språk, i et bestemt land, nettsider som inneholder bestemte ord, men ikke andre, og mye annet.

La oss for eksempel si at du søker etter norske sider som inneholder informasjon om Henry Kissinger, men ikke ordet «Irak». Da ser søkestrengen slik ut: «site:.no «Henry Kissinger» -Irak» Det er mange måter å skrive slike spesifikke søk, men du må gjerne bruke Google mye for å huske på alle mulighetene. Det er heldigvis ikke nødvendig.

Når du skriver inn en søkestreng, kan du velge «Innstillinger for søket» under boksen du skriver inn i. Her kan du velge land, språk, tid og om du bare vil ha ordrette treff.

Avanserte søk

Du kan få enda bedre kontroll om du velger avansert søk. Dette valget finner du ved å trykke på tannhjul-ikonet lengst til høyre på siden, og velge «Avansert søk».

Du får da opp en ny side hvor du kan søke etter sider som inneholder noen bestemte ord, en nøyaktig setning, noen av ordene, uten enkelte ord, et tallområde, språk, område, når siden er oppdatert og så videre. Dette kan gi svært nøyaktige treff.

Merk deg også søkestrengen som vises på toppen av siden når du har utført søket. Den viser hvordan du kunne skrevet inn dette søket uten å gå innom «Avansert søk».

Noen enkle regler

Det kan nemlig være nyttig å kjenne til noen av de nyttigste kommandoene du kan bruke når du søker.

Setter du anførselstegn på en setning vil du få treff som inneholder akkurat denne setningen. Eksempel: «bøker av George Orwell».

Setter du anførselstegn på ett ord, vil Google bare vise deg treff som inneholder akkurat dette ordet. Uten dette kan Google vise deg synonymer. Søker du for eksempel etter «bussrute» kan du få opp sider som bare inneholder ordet «rutetabell», siden Google forstår at dette er synonymer. Setter du anførselstegn, får du ikke synonymer i treffet.

Anførselstegn er spesielt nyttig om du søker etter personer på Google. Et søk etter Jan Johansen vil vise deg sider som inneholder ordene Jan og Johansen. Søker du heller «Jan Johansen» vil du få opp sider som har navnet skrevet akkurat slik.

Om du vil søke etter informasjon på et bestemt nettsted, er det enkelt å bare få treff herfra. Da bruker du kommandoen «site:». Om du for eksempel ser etter artikler i Aftenposten som handler om kaffe, kan du be om dette.

Eksempel: «site:aftenposten.no kaffe».

Minustegn foran et ord vil vise deg sider som ikke inneholder et ord. Eksempel: «site:aftenposten.no kaffe -te» vil vise deg treff fra Aftenposten med ordet kaffe, men ikke te.

7 nr. 1 // 2016

Med disse kommandoene i bakhodet, eller ved å bruke avansert søk, kan du raskt finne den informasjonen du er ute etter.

Flere Google-søk

Det er også verdt å kjenne til noen andre muligheter med Google.

Under søkefeltet finner du snarveier til andre søk. Disse er bilder, videoer, Google Maps og nyheter. Disse viser deg henholdsvis bilder som passer til søkestrengen din (for eksempel «Mona Lisa»), videoer på sider med treff, kart, og nyhetsartikler fra nettaviser.

Den siste kan være spesielt nyttig dersom du spesifikt leter etter avisartikler.

Mer enn bare Google

Google er en søkemotor som lar deg søke på alt mulig, men det finnes også søkemotorer som er spesialiserte.

Her er noen eksempler: Priser: Prisjakt.no og Prisguide.no lar deg søke etter laveste pris på alt fra kopipapir til støvsugere. Noen av disse tjenestene kan også vise deg laveste pris i butikker i nærheten, men i all hovedsak får du opp priser i nettbutikker.

Reiser: Finn.no/reise, Ticket.no, og Momondo.no er søkemotorer som lar deg finne reiser. Her kan du få alt fra flybilletter slik at du slipper å besøke nettsidene til forskjellige flyselskaper, til pakkereiser slik at du slipper å besøke nettsidene til flere reiseoperatører.

Hoteller: Hotels.com, Expedia.no og booking.com er eksempler på nettsider som lar deg søke på overnatting verden over. Du kan finne hotellrom til gode priser, og finne hoteller i bestemte områder.

Her er det også mulig å lese gjesters vurderinger av hotellene, noe som gir et inntrykk av hvor bra hotellet faktisk er.

Steder: Google Maps (maps.google. com), Here.com og Gule Sider (kart.gulesider.no) har karttjenester som lar deg søke etter butikker, steder og annet i kart. Google Maps er den mest brukte. Søker du for eksempel etter en restaurant som Holbergstuen i Bergen, vises ikke bare hvor restauranten er, men også nettadressen, telefonnummeret, åpningstidene og gjesters vurderinger.

Eksemplene er ikke utfyllende, og det finnes flere nettsider enn de nevnte. En del av nettsidene har også overlappende funksjonalitet.

8 nr. 1 // 2016

Treg datamaskin

Alle datamaskiner – inkludert smarttelefoner og nettbrett - blir trege uten vedlikehold. Det er viktig med rutiner – akkurat som med vedlikehold i husholdningen.

Judith Nilsen

Alle datamaskiner inneholder programmer, dokumenter, bilder, epost og kontakter. I tillegg kan de kobles til internett, kamera og skrivere. Alle maskiner har arbeidshukommelse – RAM eller minne.

Etter hvert kan det bli for liten kapasitet til lagring og til å kunne kjøre store programmer. I tillegg kan maskinen bli treg når du bruker internett.

Om du opplever treghet på en datamaskin, notér når tregheten oppstår. Er det på oppstart, på et bestemt program, eller når du kobler til en skriver, et kamera, internett, eller er den alltid treg? Kanskje oppsto tregheten etter at du hadde lånt bort maskinen til en annen – i så fall bør du spørre om vedkommende har installert et nytt program.

Se først på skrivebordet, eller på oppstartsskjermen. Hvis det er mange ikoner (snarveier) der, som må åpnes ved oppstart, blir maskinen treg. Det er fristende å ha mye lett tilgjengelig, men det bruker arbeidshukommelse. Ikoner på skrivebordet er snarveier som bruker av maskinens lagringskapasitet.

Det samme gjelder hvis maskinen er satt opp med mange skrivere. Bakgrunnsbilder på skrivebordet likeså – fine, men eldre maskiner kan slite. Små programmer som oppdaterer seg kontinuerlig, krever

mye kraft. Vurder derfor hva du egentlig har behov for.

Det er lurt å rydde opp i alle programmer som du aldri bruker, fjern dem! Dataspill, som svært ofte er installert på en ny maskin, bør fjernes uansett. Er du i tvil om hva et program eller en app er, kan du søke med Google, Yahoo, Bing eller Duck Duck Go for å finne ut av det. Skriv navnet på programmet i søkefeltet, og du får sider med beskrivelser. En del programmer fester seg til nettleseren din. Da må du finne frem til Innstillinger/oppsett og se på Utvidelser/tilleggs-programmer. De som legger seg på verktøylinjen (feltet under adressefeltet) bruker mye hukommelse og får internett til å bli tregere.

9 nr. 1 // 2016

OBS! Husk at om du skal slette et program, må du aldri slette slike som er nødvendige for å få maskinen til å fungere.

Vanligvis begynner disse programmene med navn på leverandør – HP, Toshiba, Intel osv. som får skriver, kamera, nettverkskort o.l. til å fungere. Om du er i tvil, kontroller navnet på internett eller med en tekniker.

Det neste er å rydde i dine egne dokumenter. Slett eller kopier til en minnepinne eller til andre lagringssteder.

Husk å rydde i epost og meldinger på mobiler. Epost og meldingssystemer er ikke designet til å være arkiv!

I tillegg til et antivirusprogram er det lurt å laste ned et gratis antispyware-program som Malwarebytes.

Programmet CCleaner er gratis og kan kjøres både på MAC og Windows. Det lastes ned fra www.piriform.com. Programmet renser rester som ligger igjen på maskinen etter søk på internett. I tillegg kan det vise hvilke programmer som starter når du slår på maskinen. Programmet kan også rydde i cookies. Cookies er små programmer som websider laster ned på maskinen for å spore hva du driver med og for å tilpasse hva du finner på internett til

dine preferanser. Det er lurt å kvitte seg med disse. I tillegg kan CCleaner søke gjennom indeksen over programmer som er installert (den heter ‘Registry’) og kontrollere om det ligger feil referanser.

Om tregheten kommer når du er på internett, kan det skyldes oppdateringer til programmer og operativsystem. Det skjer på alle enheter, inkludert mobiltelefoner.

Det kan også være at du har for liten kapasitet på din internett-forbindelse. Dette kan du teste med Surfometeret som finnes nederst på www.dinside.no. Det kan også hende at det er for liten arbeidshukommelse. Da er det viktig at enheten din er ryddig og ren.

Et tips til slutt – pass på at maskinen din ikke har støv inni ventilene. Støvet kan fjernes forsiktig med en støvsuger. Om du bruker mobile enheter utendørs i kuldegrader, kan de blir trege uansett.

10 nr. 1 // 2016

Epost - Skikk og bruk

Epost er en grei og effektiv måte å kommunisere på. Vi kan ikke vite når eposten blir lest, men de fleste sjekker sin post med jevne mellomrom. Det blir også flere og flere brukere som leser sin epost på mobil eller nettbrett.

Sølvi Kristiansen

En epost kan inneholde veldig mye forskjellig, det kan være informasjon til en person eller en gruppe, eller noe du trenger svar på innen en rimelig tid. For de fleste fungerer dette veldig greit.

Vær sikker på at du sender til riktig person, så sjekk adressen nøye.

Når du selv mottar epost, vær forsiktig med å åpne vedlegg. Epost kan også være kilde til virusspredning.

Sensitiv informasjon bør man være forsiktig med å sende på denne måten.

De fleste starter med Hei og personens navn, etterfulgt av komma. Dette er riktig måte å skrive det på.

Du bør ikke starte en epost med ordet «Jeg». Du sender da en beskjed til mottaker om at du anser deg som viktigere enn den du kommuniserer med.

Bruk emnefeltet riktig. Skriv en klar og kortfattet emnetittel. Der gir du signal om hva eposten inneholder, og mottaker kan vurdere hvor viktig det er å lese den raskt, eller om den kan vente litt.

Skriver du meldinger med bare store bokstaver, virker det som om du roper. Det kan også være vanskeligere å lese hvis du kun bruker store bokstaver. Hvis du fremhever enkeltord med store bokstaver, vil det også oppfattes som roping.

Det går raskt, og det er enkelt å sende en epost. Tenk gjennom meldingen først, pass på å skrive når du er sint. Det gjelder

også hvis du skal svare på noe som opprører deg. Hvis du er i affekt når du skal sende en melding, skriv ned, la den ligge og les over meldingen dagen etter, eller la det gå noen timer. Da har du klart å moderere deg en god del. Hvis du har skrevet en «sinna-post», send den til deg selv og se hvordan du vil reagere hvis sender var en annen person. Vi kan unngå mye splid ved å drøye en sending. Husk at mottakeren har det du skriver og kan spre det videre.

Eposter blir ofte videresendt til andre.

Pass på hvordan du uttrykker deg i en epost. Tenk over om det er viktig for nestemann at du deler opplysningen. Mange videresender «tulleting» og såkalte morsomme historier. Noen synes det er en uskikk å sende slike meldinger.

11 nr. 1 // 2016

Likeså hvis du mottar en epost og du er en av mange i kopifeltet. Tenk gjennom, det er ikke sikkert det er nødvendig å skrive svar til alle. Kanskje du bare vil sende svar til den som sendte deg meldingen.

Av og til kan det være viktig å anonymisere overfor andre mottakere hvem man sender eposten til. Hvis du skal sende en melding til flere personer og du ikke vil at de andre skal se hvem alle mottakerne er, skriver du adressen i blindkopifeltet. Det kan f.eks. være en forening eller organisasjon som skal sende ut en del informasjon.

Forkortelser blir mere og mere vanlig.

Tekstmeldinger har vært grobunn for mange forkortelser. Den som er godt over sin

første ungdom, er ikke alltid med når det gjelder disse forkortelsene. For eksempel at snx betyr snakkes. Husker første gang noen skrev asap i en epost til meg. Jeg lurte så veldig på hva det var, men tok mot til meg og spurte. Asap betyr as soon as possible, så fort som mulig.

Nå er det blitt allment, men det dukker stadig opp nye. Vi bør også unngå å skrive mvh, skriv med vennlig hilsen helt ut. Det er plass til det.

Når du mottar en epost, vær høflig og svar raskt. Kreves det et lengre svar, kan du si at du har fått eposten, og vil komme tilbake til svaret. Det viktigste er at vedkommende har fått respons.

Nettikette, regler for oppførsel og skikk og bruk på internett Slike regler dreier seg vanligvis først og fremst om at man ikke skal plage andre brukere, ikke sløse med systemressurser, og ikke drive kommersiell virksomhet i sammenhenger der dette ikke hører hjemme.

Noen nettiketteregler sammenfaller med lovregulering, for eksempel kan både ærekrenkelser og krenkelse av opphavsrett være brudd på nettikette, men det er ikke generelt slik at lovbrudd automatisk er brudd på nettikette. De fleste internettleverandører krever at kundene deres følger alminnelige regler for oppførsel på internett, og nettikettebrudd kan derfor føre til at man mister sin internettilgang. http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Formell-e-post/#skik

12 nr. 1 // 2016

Råd for sikker netthandel Det er mye fint å kjøpe på nettet og nettbutikker blir mer og mer populært.

Her er Forbrukerrådets råd på området: forbrukerradet.no/forside/okonomiog-betaling/netthandel-misfornoyd

Sjekk om du finner kontaktinformasjon

En ærlig selger vil gjerne bli funnet av kundene, og er derfor raus med kontaktinformasjonen sin. Så når du skal vurdere en nettbutikk, kan du begynne med å se etter navn, post- og e-postadresse, telefon- og organisasjonsnummer.

Sjekk firmaets rykte

Bruk søkemotorer på nett for å finne ut om firmaet er til å stole på. Søk på firmanavnet pluss slikt som fraud, complaint, review og lignende.

Befinner nettbutikken seg i USA, kan du sjekke den på Better Business Bureau, bbb.org.

Sjekk vilkårene

Selgere kan sette veldig ulike betingelser for hva som skjer ved for eksempel forsinkelse, avbestilling eller retur. Dette er avtalen din med selger, så vær sikker på at du vil akseptere den. Dette gjelder særlig utenfor EU/ EØS-området, der rettighetene varierer stort.

Sjekk totalsummen

Før du handler på nettbutikken, bør du sammenligne prisene med andre butikker.

Husk å legge frakt, gebyrer og avgifter på prisen for å vite hva varen vil koste deg totalt.

Skal du importere noe, kan du sjekke importkalkulatoren til Tollvesenet, toll.no/no/ netthandel.

Ekte vare: Det florerer av piratkopier innen en rekke varegrupper, og det er vanskelig å bedømme om du har med ekte vare å gjøre på nett. Vær klar over at Tollvesenet kan beslaglegge piratprodukter hvis de mistenker at du vil selge dem videre.

Velg sikker betaling

Tenk deg om to ganger før du betaler for en vare eller tjeneste på forskudd. Bruk heller kredittkort eller betalingsløsninger som Paypal eller løsningen til finn.no.

Ved bruk av bankkort belastes kontoen din for kjøp av varer eller tjenester ved netthandel, bestilling av reiser, hotell og lignende. Gjennom transaksjonen blir beløpet belastet din konto, det vil si at du forskuddsbetaler, eller beløpet «reserveres» på din konto.

Ved bruk av kredittkort til betaling for varer og tjenester, belastes det gjennom at beløpet «reserveres». Når kjøpet forfaller til betaling, belastes kredittkortfakturaen, som du får tilsendt månedlig.

OBS! Ved bruk av kredittkort har du lovfestet rett på pengene tilbake om du ikke får det du har bestilt, uavhengig av i hvilket land selger befinner seg. Enkelte ganger kan selger ha avtale med en annen aktør, som igjen har avtale med kortselskapet, og da gjelder ikke denne retten. Også bruk av debetkort gir deg gode muligheter for å få pengene tilbake. I begge tilfeller må du først klage til selger. Får du ikke gjennomslag hos selger, kan du rette kravet mot banken din, og be dem dekke tapet ditt.

13 nr. 1 // 2016

Nettvett!

Siden du vet lite om selgeren, kan det være greit at han vet lite om deg også. Det reduserer faren for å bli utsatt for svindel eller misbruk av opplysninger.

Ikke gi informasjon om deg selv før du faktisk skal handle, og da bare det som er strengt nødvendig. Vær skeptisk til å avsløre personlige opplysninger, som personnummer.

Nettbutikken bør ha en policy for personvern på siden sin. Den bør si hva opplysningene skal brukes til, fortelle om selskapets datasikkerhet og hvor du kan henvende deg med spørsmål.

Hvordan går jeg frem for å klage?

1. Klag til selger Hvis du er misfornøyd med en vare eller at varen ikke kommer, må du først ta kontakt med selger. Bruk gjerne et av Forbrukerrådets ferdige klagebrev, forbrukerradet.no/forside/klagebrev

2. Klag til Forbrukerrådet Hvis du har handlet av en norsk nettbutikk og ikke kommer noen vei med selger, kan du klage saken inn for Forbrukerrådet, https:// eskjema.forbrukerradet.no/ skjema/FRA0061/Klageskjema_2015 Hvis du har handlet i utlandet • EU – Har du handlet i nettbutikk i

EU/EØS, må du kontakte Forbruker Europa, http://forbrukereuropa. no/no/slik-klager-du/12-slik klager-du • Har du handlet i nettbutikk i USA

kan du gå via Better Business Bureau.

• I land utover disse må du

undersøke mulighetene, men det

er fare for at pengene er tapt.

Husk at du kan kreve pengene tilbake av banken, dersom du har betalt selgeren direkte med kredittkort. Les mer: forbrukerradet.no/forside/okonomiog-betaling/kjop-pa-kreditt

14 nr. 1 // 2016

Bli kjent med

- del 2

Artikkelen i novemberutgaven av Seniornett-magasinet handlet om en oversikt over det som var nytt i Windows 10 sammenlignet med Windows 7 eller 8.

Denne artikkelen vil handle om personvern-innstillinger og tilpasninger du kan gjøre i Windows 10. Det er viktig å nevne at det som står i denne artikkelen er anbefalinger.

Joop Cuppen

2. Velg i Innstillinger «Personvern»

Personvern

I Windows 10 er det flere personvern­ innstillinger som man skal ta stilling til.

Her kan man tenke på innstillinger for visning av personlig tilpassede annonser og sende posisjonsinformasjon.

En rekke personsensitive opplysninger deles som standard med Microsoft, altså de som har Windows 10.

Følgende justeringer gjør at du ikke automatisk sender/overfører disse opplysninger til Microsoft (og tredje parter).

1.Trykk på Start og velg Innstillinger

3. Bildet Personvern åpner med fanen Generelt.

Du kan sette alle valg på Av unntatt Aktiver SmartScreen filter. Dette filteret gjør PC-en tryggere, fordi den gi en advarsel dersom nedlastede filer og programmer ikke er pålitelig.

15 nr. 1 // 2016

Du setter valgene på Av ved å klikke med venstre musetast for å skyve knappen til Trykk nå på «Administrer informasjonen min……….». Internett åpner med en side som heter «Mer om annonser».

4. På nettsiden «Mer om annonser» kommer på høyre side følgende to valg frem.

Sett «Tilpassede annonser i denne nettleseren» på «Av».

Sørg for at også knappen under «Tilpassede annonser når jeg bruker min Microsoft-konto» er på «Av». Dette er bare relevant dersom du har en Microsoft konto.

Har du ingen Microsoft konto vil knappen automatisk være på «Av».

Lukk når du er ferdig med nettleseren og gå tilbake til personvern innstillinger.

Neste personvern-innstilling finner du under fanen «Tale, håndskrift og skriving».

Trykk på «Stopp å bli kjent med meg»

og trykk deretter på «Deaktiver».

Grunnen til dette er at denne funksjonen (Cortana) ikke fungerer på Norsk.

16 nr. 1 // 2016

Neste innstilling er «Andre enheter».

Under «Synkronisering med enheter» er det å anbefale at den settes på «Av».

Litt lenger ned ser du «Mass Storage».

Den kan også settes på «Av».

Valget nedenfor «Andre enheter» heter «Tilbakemelding og diagnose». Trykk på den og følgende bilde kommer frem.

Trykk her og velg fra rullegardin som kommer frem resp. «Aldri» og «Grunnleggende».

Innstillinger for Personvern har flere faner (som Plassering, Kamera, Mikrofon osv.)

Se hva som kommer frem på de forskjellige faner og velg hva som passer ditt behov best.

Trenger du hjelp med innstillinger, ta gjerne kontakt med din lokale Seniornett forening eller med kontoret i Oslo.

Utenom innstillinger på personverndelen, finnes det flere innstillinger som kan være greit å ta en titt på.

Personalisering

Trykk på Start-knappen , velg Innstillinger og velg Personalisering.

Velg «Start» Her vises 7 valg.

Sett disse valgene som du ønsker å ha dem.

Fliser er de firkantene som kommer frem når du trykker på f.eks. startknappen.

Vis mest brukte apper (programmer): det kan være lurt å sette på «På» Dersom du setter «Bruk full skjerm for Start-menyen» på «På» vil visningen av Start-menyen endres. Anbefales å velge «Av» for denne funksjon.

Ikke full skjerm Start-menyen

17 nr. 1 // 2016

Fullskjerm Start-menyen Det siste valget, under Start, er Trykk der og velg «På» for de mappene

(f.eks. Bilder) som skal vises når du trykker på Startknappen.

Mappene Filutforsker og Innstillinger er

allerede valgt.

En annen kategori under «Innstillinger» heter «Hjelpemiddel».

Her vil du finne en del innstillinger som kan tilpasse PCen når du trenger det pga. hørsels- eller synshemming. Det er dog bare et visst antall innstillinger du kan gjøre her. For spesifikke tilpasninger anbefales at du tar kontakt med ergoterapeuten i hjemkommunen.

Under «Hjelpemiddel» finner du innstillinger for: - Skjermleser, dvs. en «mekanisk stemme» leser opp alt som står på skjermen.

- Forstørrelsesprogram: dette ikke bare forstørrer alt på skjermen, men man har også f.eks. mulighet til å invertere farge - Høykontrast: f.eks. bakgrunnen blir svart og all tekst kommer i gult. Denne kontrasten gjør at for en del blir alt mye bedre leselig/synlig.

- Tekst for hørselshemmede: her kan de som har behov for det velge enda mer spesifikt hvordan teksten skal vises.

- Tastatur: her er det en del valg.

Bl.a. «Trege taster»: bruker du såkalte hurtigtaster, f.eks. Ctrl+C som er hurtig tast for «Kopier», så betyr det at du må holde Ctrl-tasten nede og samtidig tryk ke på C. Setter du «Trege taster» på «På», betyr det at du kan trykke Ctrl-tasten først og deretter C for å få samme hurtigtast-funksjon.

- Mus: her kan du enkelt endre peker (pil)-størrelsen eller farge på pekeren.

I neste magasin kommer del 3, som bl.a. skal omhandle temaet «Vedlikehold».

Hjelpemiddel

18 nr. 1 // 2016

Konferansen Digidel 2017

– samarbeid for økt deltakelse

Anne-Mari Simers

25. november 2015 ble det arrangert en Digidel-konferanse i Oslo for de som driver med opplærings- og kursvirksomhet i fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Hedmark, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. I 2016 vil det arrangeres tilsvarende konferanser, en for Vestog Midt-Norge og en for de tre fylkene i Nord-Norge.

Konferansen var en del av Kommunalog moderniseringsdepartementets program for økt deltakelse, Digidel-arena 2015. Seniornett deltok på konferansen.

Med etableringen av program for økt deltakelse og kompetanse ønsker myndighetene å styrke samarbeidet og øke innsatsen som i dag gjøres av ulike offentlige virksomheter, IKT-næringen og frivillige organisasjoner. Programmet vil bygge videre på eksisterende kompetanse og ressurser, styrke organiseringen av opplæringstilbudene som eksisterer og sørge for at tilbudene blir tilgjengelig over hele landet.

Opplæringsvirksomheten som drives og de utfordringer man der står overfor,

ble belyst i en rekke innlegg.

Tre av innleggene var av interesse for våre medlemmer og lesere av magasinet: Kristiansand bibliotek v/ biblioteksjef Anne Kristin Undlien, Folkeuniversitetet v/ avdelingsleder Tove Næss Lien og LIN ved adm. Leder Bibi Thaiba Musavi.

Datakurs i Spania 20. - 28. april og 2. - 10. november 2016 For nybegynnere og litt øvede





19 nr. 1 // 2016

IKT-laben ved Kristiansand folkebibliotek Kristiansand folkebibliotek søkte høsten 2013 midler fra daværende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, til kompetansetiltak for heving av grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen. Biblioteket fikk 900 000 kr til et ettårig prosjekt.

IT-ansvarlig Adnan Agic og biblioteksjef Anne Kristin Undlien

Prosjektet var svært vellykket. Behovet for digitale ferdigheter var spesielt stort blant den eldre befolkningen og befolkningen med innvandrerbakgrunn. IKT-laben er derfor i dag i ordinær drift, men tilbudet er mindre omfattende enn i prosjektperioden, mer konsentrert om datakurs.

Mars 2014 åpnet vi IKT-laben. Den inneholder 6 kraftige, stasjonære datamaskiner med programmer for enkel bildebehandling (Picasa, Paint), kontorprogrammer (MS Office og Open Office) m.m., samt iPads, nettverksskriver, en lokal skanner og smartboard (interaktiv, digital tavle).

Biblioteket tilbød tre ulike tilbud på IKT-laben: - Drop-in tilbud i hele bibliotekets

åpningstid, (alle hverdager, lørdag

og søndag), betjent av seks studenter - Datakurs to ganger i uken i regi av

ansatte på biblioteket - Individuelle veiledningstimer i regi

av ansatte på biblioteket I gjennomsnitt var det 20 personer som booket seg inn på IKT-laben daglig. Mange satt flere timer. 40 % av de som brukte IKT-laben spurte studentene om hjelp.

Temaene brukere trengte mest hjelp til var

IKT-konsulent Benedicte Tronstad holder kurs i Instagram, sommeren 2015.

iPad, smarttelefon, e-bøker, registrering og bruk av de digitale postkasseløsningene, kommunikasjon på nett, søking og e-handel.

I løpet av prosjektåret ble det avholdt 47 kurs med over 200 deltakere. De mest populære temaene var bilderedigering med Picasa, nettbrett og sosiale medier.

Andre populære emner: lån av e-bøker fra biblioteket, tekstbehandling, regneark og bruk av bibliotekets digitale tjenester. Å gi folk digitale ferdigheter er en svært viktig del av bibliotekets oppgaver!

Student Anders Finset viser hvordan iPad’en fungerer.

20 nr. 1 // 2016

På nett med Folkeuniversitetet 360 seniorer kom seg på nett gjennom dette prosjektet.

Tove Næss Lien, avdelingsleder i Folkeuniversitetet Sør-Øst

Sommeren 2013 utlyste Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) 5 millioner kroner som en engangstildeling til aktiviteter som skulle bidra til regjeringens mål i stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge - IKT for vekst og verdiskaping» om å halvere antall innbyggere som ikke bruker internett innen 2018.

Folkeuniversitetet Sør-Øst søkte om og fikk tildelt 750.000 kroner. Det var tilsvarende prosjekter i flere av Folkeuniversitetets regioner.

Vår søknad tok utgangspunkt i tre målgrupper som vi allerede hadde utstrakt kontakt med via våre øvrige kurstilbud og lett kunne nå: Asylsøkere/innvandrere med kort botid i Norge, pensjonister i alder 65+ og lavt utdannede som ønsket å ta fagbrev.

Vi delte opp kursinnholdet i 8 moduler, bl.a. grunnleggende om internett og utstyr, e-post, nettbank og offentlige tjenester, sosiale medier mm. Hver modul var

beregnet til 4 timer. Kursene varierte i lengde fra 12 til 28 timer avhengig av hvilke moduler som var aktuelle for målgruppen på det enkelte kurs.

Rekruttering og respons

Vi fordelte kursene på alle våre avdelinger i Buskerud, Vestfold, Telemark og Asker og startet rekrutteringen internt blant grupper som allerede var knyttet til oss i tillegg til utlysning via vår nettside, annonser i avis og på Facebook. Vi hadde på forhånd utarbeidet et interesseskjema basert på innholdsmodulene og et kartleggings­ skjema basert på Vox’ kompetansemål, men det viste seg at en rask muntlig avklaring holdt for de fleste.

Kursene viste seg å bli enormt populære i hele vår region. I prosjektbeskrivelsen hadde vi et mål om å nå 300 deltakere, men vi holdt faktisk hele 51 kurs for til sammen 470 personer, hvorav 360 var seniorer.

Blant seniorene var etterspørselen svært stor og vi kunne nok lett ha holdt dobbelt så mange kurs om vi hadde hatt flere midler. På seniorkursene var det en sterk overrepresentasjon av kvinner, hele 4 kvinner for hver mann. Utdanningsnivået i

21 nr. 1 // 2016

denne gruppen var høyere enn i de andre gruppene, og lysten til å lære var stor.

Gjennomføring

Vi holdt noen kurs på bærbare PC’er, men de aller fleste foregikk på iPad, da kursperioden sammenfalt med at salget av iPad/nettbrett var på det høyeste i Norge, og terskelen for å bruke data er lavere på et nettbrett. Deltakerne hadde med eget nettbrett, og mange fikk ekstrahjelp til å sette dem opp. Materiellet som ble brukt var en blanding av egenproduserte hefter og enkle håndbøker.

Hovedmålet for alle kursene var økt mestring og trygghet i møte med digitale tjenester. Vi hadde utarbeidet tilleggsmål for alle målgruppene. For seniorene var det å styre egne finanser og tjenestebehov ved å kunne bruke nettbank og offentlige nettsider, og å kunne holde kontakt med familie og venner via sosiale medier.

Tilbakemeldingene fra deltakerne var svært gode, og flere ville gjerne ha mer, og har meldt seg på flere kurs i etterkant.

Hovedgrunnene til suksessen kan oppsummeres slik: • God kontakt med målgruppene

gjennom våre lokale avdelinger • Effektiv og positiv markedsføring

hovedsakelig gjennom interne kanaler • Profesjonelle instruktører med god

faglig bakgrunn og pedagogisk

erfaring • Fleksible kurs mht innhold og

omfang. Tilpasning til hver mål gruppe, og tilpasning på hvert kurs

Veien videre

Vi har gjort oss mange erfaringer på disse kursene som vi vil benytte i vår framtidige kursvirksomhet for disse målgruppene.

Men finansiering er en utfordring om myndighetene mener alvor med sitt mål om at alle skal ha en digital grunnkompetanse. Ikke alle grupper har betalingsevne eller motivasjon til å delta på kurs, så her må det et utstrakt samarbeid til mellom mange aktører, og det bør følge med noen ekstra midler til gjennomføring.

FAKTA OM FOLKEUNIVERSITETET

• Studieforbundet

Folkeuniversitetet er en ideell

organisasjon med

22 medlemsorganisasjoner

(Seniornett, Røde Kors) • Det har lokale studiesteder

over hele landet.

• 2014: 161 000 deltakere

8 500 kurs – 315 000 kurstimer • 151 år! Stiftet i 1864

«Studenternes Forening for

fri Undervisning».

• Omfattet av Lov om voksen opplæring og mottar noe

offentlig støtte til deler av virksomheten.

22 nr. 1 // 2016

LIN - en organisasjon for minoritetskvinner

LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk) er en frivillig, flerkulturell organisasjon som ble startet i januar 2009, og jobber for likestilling og inkludering av minoritetskvinner.

Anne-Mari Simers og Geir Arge

Vi møtte opp på Furuset. LIN holder til i lyse, moderne lokaler som består av kontorer for de ti ansatte samt et ganske stort rom, ca 50 kvm, som brukes til kurs, foredrag og annen virksomhet. Her traff vi administrativ leder for LIN, Bibi Musavi, og prosjektleder for dataopplæringen, Rabia Musavi, som er hennes datter. Bibi Musavi kunne fortelle at hun hadde kommet til Norge fra Pakistan tidlig på syttitallet da foreldrene kom som arbeidsinnvandrere.

Datteren Rabia er født i Norge. Hun er gift og har to døtre, en på fem og en på to år.

Det var Rabia vi var kommet for å snakke med og vi gikk inn på hennes kontor.

Hun kunne fortelle:

«LIN er en frivillig flerkulturell organisasjon som ble startet i januar 2009. LIN er dannet av kvinner og jobber for likestilling og inkludering av minoritetskvinner. På LIN tilbyr vi ulike kurs og aktiviteter som for eksempel norskkurs, kurs i samfunnskunnskap og datakurs. Alle kursene våre er gratis, og er tilrettelagt slik at kvinnene kan få hjelp på både norsk og morsmål.»

Bakgrunnen for prosjekt «Digitalkompetanse for minoritetskvinner» er å forhindre at minoritetskvinner skal bli digitalt ekskludert i det teknologiske samfunnet. I dagens samfunn har digital kompetanse blitt et kriterium for samfunnsdeltakelse.

En slik utvikling fører med seg at enkelte grupper raskt står i fare for å bli ekskludert. Konsekvensen av en digital eksklu-

23 nr. 1 // 2016

dering er at hele den digitale verden blir utilgjengelig for noen samfunnsgrupper.

Det bør derfor rettes et fokus på å styrke de grunnleggende digitale ferdighetene blant disse. Denne ujevnheten kan føre til at noen har større vanskeligheter med å skaffe seg nødvendig informasjon enn andre. Post og banker legges ned og snart er det ikke mulig å motta skriftlig post lenger. Meldinger fra skoler og barnehager blir også sendt ut gjennom internett. Det er derfor en nødvendighet at alle blir inkludert i den digitale utviklingen.

For å styrke den digitale kompetansen blant minoritetskvinner arrangerer LIN kurs. Det er viktig å kunne gi tilpasset opplæringstilbud. Muligheten til å bli opplært i morsmål i tillegg til norsk, er en meget stor fordel og også avgjørende for mange minoritetskvinner. Kursene er gratis, for at alle skal ha mulighet til å delta.

Deltakerne rekrutteres gjennom informasjonsspredning i LINs nettverk, gjennom Facebook, NAV-kontoret i bydel Alna, opphenging av plakater på Furuset, Tveita, Bjørndal og Mortensrud. Det blir også delt ut brosjyrer på Furuset senter.

Etter hvert som datakursene blir fylt opp, oppretter vi en venteliste, da mange ønsker å delta.

Deltakerne på kursene våre er fra 28 65+ år. Vi opererer ikke med aldersdelte grupper. Gjennom kartleggingssamtaler på forhånd tester vi kvinnenes dataferdigheter. Så deler vi kvinnene i grupper etter deres dataferdigheter. De fleste kvinnene ønsker å begynne på trinn 1, som er for nybegynnere. Derfra går de videre til andre og tredje trinn.

Vi opplever at muligheten til å lære å bruke data på norsk i tillegg til morsmål er avgjørende for mange av kursdeltakerne.

Instruktørene har utdannelse innenfor datateknologi og behersker flere språk; norsk, engelsk, arabisk, persisk og urdu.

Kurset er veldig populært og fylles opp år etter år av engasjerte kvinner.

Over 40 kvinner deltok på datakurs i 2015. Flere av våre kursdeltakere har i ettertid gitt tilbakemelding om at de nå kan bruke internett ved at de f.eks. er på Facebook og at de nå kan kommunisere med venner og familie via epost. LIN bidrar dermed til at flere kvinner blir inkludert i det digitale samfunnet.

24 nr. 1 // 2016

Tilsluttet Seniornett Norge

Dette er oss på Stokke Astrid Olsrød, Kjell Konglevoll, Karin Johanne Fon Vike, Øystein Haraldsen, Berit Nordbotten, Arne Johnny Haugerød

Det hele startet på Stokke kommunes eldresenter; Engveien. På senteret var det et rom med 3 datamaskiner som var til beboernes rådighet, men som nesten ingen brukte. Den som da var leder av Stokke pensjonistforening, Else Gjørvad, mente at noe måtte gjøres.

Så i 2005 satte hun igang med kurs i enkel tekstbehandling. Snart fikk hun med seg andre «instruktører», og flere elever gikk gjennom en basisopplæring. Nettet hadde mange hørt om, og våren 2006 ble det satt igang «Internettkurs».

Tanken om en dataklubb ble luftet, og det kom også et skriv fra Seniornett Norge til pensjonistforeningen om dannelse av en dataklubb. Det som fikk fart i saken var et tilbud i oktober 2006 fra Seniornett Norge om et 4-dagers kurs.

De som hadde virket som instruktører kontaktet sammen med senterlederen noen som de trodde kunne være interesserte, og 12 stk deltok på kurset.

16. november 2006 ble det holdt et konstituerende møte, og det ble sendt ut invitasjoner til 35 tidligere ”elever” vedrørende dannelse av dataklubb. Møtet ble holdt 29. januar 2007, og 19 av de inviterte møtte.

Før vi kom så langt hadde interimsstyret vært på besøk i Stavern og Bukta dataklubb. Der fikk vi deres vedtekter som vi brukte til hjelp da vi lagde våre egne.

23. april 2007 holdt Engveien Dataklubb sitt stiftelsesmøte med 40 personer til stede.

2. juni 2007 ble Engveien registrert Brønnøysundregistrene.

Astrid Olsrød, Kjell Konglevoll, Karin Johanne Fon Vike, Øystein Haraldsen, BeritDataklubb Nordbotten, Arne iJohnny Haugerød 1. oktober 2007 ble vi medlemmer i Seniornett Norge. De ville at vi skulle hete Seniornett Stokke, men siden klubben allerede var registrert i Brønnøysund med navnet Engveien Dataklubb, ble det intet skifte av navn.

Det hele startet på Stokke kommunes el-Mens som de trodde kunne være interesserte, og vi har drevet klubben har vi fått økonomisk tilskudd fra Jahres Humanitære Stiftelse og Flåtnespå elektroMek. dresenter; Engveien. På senteret var det et 12 stk deltok kurset.Vi har nå 5 nye datamaskiner og utstyr til utskriftkopiering og skanning. rom med tre datamaskiner som var til bebo-En viktig del 16.avnovember bleetdet holdt et kon-Vi møtes vår virksomhet2006 er å skape sosialt datatreffsted. mandagstituerende kl 11 – 13 til kaffe og kringle som vible spleiser på. På disse treffene møter møte, og det sendt ut invitaernes rådighet, men som nesten ingenhver det mellom 25 og 35 medlemmer, og vi hjelper hverandre med tips og råd. Det er vi har tilsammen. sjoner til 35 tidligere ”elever” vedrørende brukte. Den som da var leder av Stokkemye kunnskap Hver første mandag i måneden har vi medlemsmøte. Da tar vi opp spesielle dannelse av dataklubb.

Møtet blereisekjøp holdt 29. pensjonistforening, Else Gjørvad, mente at temaer. Nevner bildebehandling, slektsgransking, nettbank, på nettet, bruk av mapper, kommunens hjemmeside, Skype, bibliotektjenester og januar 2007, og 19 av de inviterte møtte. noe måtte gjøres. nettbrett/smarttelefon. med instruktører klubbeninterimsstyret i tekstbehandling, internett, Førkurs vi kom så langtfra hadde Så i 2005 satte hun igang med kurs i en- Vi arrangerer bildebehandling og slektsgransking. Våre kurs er gratis for medlemmene. Ikkekel tekstbehandling. Snart fikk hun med seg betaler vært på besøk i Stavern oggratis.

Bukta data-kursene rekrutterer medlemmer kr 200,-.

Instruktørene jobber Gjennom vi nye medlemmer. Medlemmene våre er i alderen 60+. klubb.

Der fikk vi deres vedtekter som vi andre «instruktører», og flere elever gikk Fra 01.01.2017 er vi en ny Sandefjord kommune sammen med Sandefjord og Andebu.

Der er det også dataklubber som det blir naturlig for oss å brukte til hjelp da vi lagde våre egne. samarbeide med. gjennom en basisopplæring. Nettet hadde

Dette er oss på Stokke

mange hørt om, og våren 2006 ble det satt igang «Internettkurs».

Tanken om en dataklubb ble luftet, og det kom også et skriv fra Seniornett Norge til pensjonistforeningen om dannelse av en dataklubb. Det som fikk fart i saken var et tilbud i oktober 2006 fra Seniornett Norge om et 4-dagers kurs.

De som hadde virket som instruktører kontaktet sammen med senterlederen noen

23. april 2007 holdt Engveien Dataklubb sitt stiftelsesmøte med 40 personer til stede.

2. juni 2007 ble Engveien Dataklubb registrert i Brønnøysundregistrene.

1. oktober 2007 ble vi medlemmer i Seniornett Norge. De ville at vi skulle hete Seniornett Stokke, men siden klubben allerede var registrert i Brønnøysund med navnet Engveien Dataklubb, ble det intet skifte av navn.

25 nr. 1 // 2016

Mens vi har drevet klubben har vi fått økonomisk tilskudd fra Jahres Humanitære Stiftelse og Flåtnes elektroMek. Vi har nå fem nye datamaskiner og utstyr til utskrift, kopiering og skanning.

En viktig del av vår virksomhet er å skape et sosialt datatreffsted. Vi møtes hver mandag kl 11 – 13 til kaffe og kringle som vi spleiser på. På disse treffene møter det mellom 25 og 35 medlemmer, og vi hjelper hverandre med tips og råd. Det er mye kunnskap vi har tilsammen.

Hver første mandag i måneden har vi medlemsmøte. Da tar vi opp spesielle temaer. Nevner bildebehandling, slektsgransking, nettbank, reisekjøp på nettet, bruk av mapper, kommunens hjemmeside, Skype, bibliotektjenester og nettbrett/smarttelefon.

Vi arrangerer kurs med instruktører fra klubben i tekstbehandling, internett, bildebehandling og slektsgransking. Våre kurs er gratis for medlemmene. Ikke-medlemmer betaler kr 200,-. Instruktørene jobber gratis.

Gjennom kursene rekrutterer vi nye medlemmer. Medlemmene våre er i alderen 60+.

Fra 01.01.2017 er vi en ny Sandefjord kommune sammen med Sandefjord og Andebu. Der er det også dataklubber som det blir naturlig for oss å samarbeide med.

Vi samarbeider allerede med Sandefjord videregående skole om kurs i bruk av PC, nettbrett og smarttelefon. I den sammenheng har vi også et samarbeid med biblioteket i Stokke. Flere av deres besøkende spør etter kurs.

Nå skal DNB legge ned sin filial i Stokke.

Det er fortsatt mange som ikke kan bruke nettbank, og i mars startet vi en tjeneste med å hjelpe bankkunder med å betale regninger på nettet.

Fra venstre bak: Astrid, Kjell, Karin Johanne.

Foran: Øystein, Berit, Arne Johnny.

Engveien dataklubb setter stor pris på Seniornett-magasinet. Det har blitt et hendig format, og tar opp mange aktuelle emner. Vi bruker det i kurssammenheng, og de magasinene vi har til overs gir vi til våre nye medlemmer. Månedsbrevet er også interessant.

Vi krever selv inn kontingenten og får en regning fra Seniornett to ganger i året. Medlemskortet blir sendt ut sentralt, noe vi er veldig fornøyde med.

Pr. 01.01.2016 har vi rundt 100 medlemmer. Antallet burde kanskje vært høyere, men vi erfarer at mange ikke fornyer medlemskapet når de har lært det de ønsker.

Mange av de nye pensjonistene har datakunnskaper som de har fått gjennom jobben, men fortsatt er det mange eldre pensjonister som mangler datakunnskap. Disse er vår fremste målgruppe. Vi prøver å få til et samarbeid med kommunen om dette.

26 nr. 1 // 2016

Fra dataklubb til Seniornett Sveio - får seniorene på nett

Victoria Danielsen, Daglig leder av Sveio Frivilligsentral, Koordinator for Seniornett Sveio

Oppstart

Våren 2015 begynte Sveio Frivilligsentral å tilby grunnleggende datakurs for nybegynnere. Vi satte inn annonse i lokalavisen Vestavind for å se om det var interesse.

Det tok ikke lang tid før folk meldte sin interesse.

Vi har hele tiden hatt Seniornett Norge i bakhodet, men valgte å prøve oss frem steg for steg. Vi måtte jo tross alt ha noen frivillige som kunne tenke seg å bidra som veiledere slik at dette skulle bli en mest mulig selvgående aktivitet.

I starten visste verken vi som koordinerte dette, veiledere og deltagerne om hvordan dette skulle utvikles videre. Hvilke tema burde vi ta for oss, hvor formelt eller uformelt burde det være? Veien har virkelig blitt til underveis etter litt prøving og feiling. Vi har måttet teste oss frem til alt fra tidspunkt for datahjelp og ikke minst til eventuelle tema. Fortløpende tilbakemeldinger har vært veldig viktige for videreutviklingen av aktiviteten.

Samarbeid med Sveio ungdomsskole

I 2015 kalte vi gjengen som ville lære mer om data enkelt og greit dataklubben.

Vi fikk hjelp av elever tilknyttet arbeidslivsfag ved Sveio ungdomsskole som veiledere på dagtid. De var også med på å lage plakater som ble hengt opp på lokal-

butikkene og ved inngangen til biblioteket.

Dataklubben skulle være uformell møteplass slik at deltagere kunne møte opp og komme med sine spørsmål store som små. Samspillet mellom unge elever og senior elever har vært utrolig verdifullt. En blir aldri for gammel til å lære noe nytt, og det har vært inspirerende for elever på ungdomsskolen å se at de virkelig kan ha noe å lære bort.

Hjelp av andre klubber i området og Seniornett Norge

Daglig leder i Karmøy Frivilligsentral fikk nyss om at Sveio Frivilligsentral var i gang med en dataklubb og var ikke sen med å ta kontakt for å få oss med på treffene til seniornettklubbene på Haugalandet. Det ene ledet til det andre, og plutselig var vi på besøk hos Seniornett Haugesund.

Joop Cuppen fra Seniornett Norge tok også tidlig kontakt for å tilby hjelp på veien til å bli et selvstendig lokallag. Han tilbød seg å ta turen til Sveio allerede høsten 2015. Dette møtet ble utsatt. Kanskje like greit, for da fikk vi jobbet litt mer med den lokale rekrutteringen før vi formelt gikk i gang.

Seniornett Sveio

Rett før årsskiftet 2015/2016 tok daglig

27 nr. 1 // 2016

leder av Sveio Frivilligsentral, Victoria Danielsen, kontakt med Joop Cuppen: - Vi hiver oss rundt og prøver!

Fra januar 2016 er vi Seniornett Sveio – et lokallag av Seniornett Norge. Vi har deltatt på veiledersamling med de andre klubbene i området og bygget nettverk lokalt. Naboklubbene har vært veldig imøtekommende. Det har absolutt vært en styrke å vite at man lett kan få hjelp.

Arbeidsgruppe

I dag har vi samlet en arbeidsgruppe som har fått delegert ansvar for å videreutvikle Seniornett Sveio. Veileder, Einar Halleland, fungerer som webredaktør for lokallagssiden på seniornett.no og sveio.frivilligsentral.no. Veileder, Helge Matre, har tatt på seg jobben med å oppdatere Facebook-siden til Seniornett Sveio. Torstein Gramshaug har kontakt med Sveio kommune for å få tilgang til bedre lokaler, da vi begynner å vokse ut av lokalene til Sveio Frivilligsentral. Brit Vinge er en av deltagerne som setter veldig pris på at Seniornett Sveio nå er på plass og er med på å støtte arbeidsgruppen i deres arbeid.

Hun har vært med helt fra starten.

Veien videre

Nå blir det viktig å fokusere på egnede lokaler, da det er rundt 14 mennesker som møter opp på kveldskursene annen hver uke. Når alle har med noe som skal settes i en stikkontakt, byr det på noen utfordringer i lokalet som Seniornett Sveio disponerer per i dag. Gramshaug fra arbeidsgruppen er i dialog med kommunen. Ikke minst må vi se på eventuelle økonomiske støtteordninger slik at klubben kan gå til innkjøp av låne-PC, nettbrett og eventuelt smarttelefon.

Er det noen andre som trenger innspill til oppstart og videreutvikling, er det bare å ta kontakt. Vi har selv fått mye støtte og ønsker derfor å tilby dette videre.

Lykkeønskning til dere alle som gjør en super innsats i lokallagene rundt omkring i Norge for å få seniorene på nett!

28 nr. 1 // 2016

Hva er cookies?

Cookies gjør nettsider brukervennlige, men kan også brukes til å spore bevegelsene dine på nett.

Marius Valle

På svært mange nettsider får du opp et varsel om at nettsiden benytter «cookies» eller «informasjonskapsler».

Du får dette varselet på grunn av et EU-direktiv som pålegger nettsider som bruker cookies, å informere de besøkende om dette.

Grunnen er at du må gi nettsiden tillatelse til å sende deg en cookie, og det handler om personvern.

En liten datafil

En cookie, eller informasjonskapsel, er en liten datafil en nettside sender til nettleseren din. Denne filen lagres på datamaskinen eller mobilen din, og nettsiden kan lese den når du besøker siden.

Det åpner for en del nyttige funksjoner.

For eksempel kan en nettside huske at du er logget inn, slik at du slipper å logge inn hver gang du besøker siden.

Et annet eksempel er om du var i ferd med å kjøpe noe i en nettbutikk, så kan denne butikken vise deg varene du puttet i «handlekurven» neste gang du besøker nettbutikken.

Kort sagt: En cookie er informasjon om hvordan du brukte nettsiden, lagret på din

egen datamaskin. Noen av disse slettes når du lukker nettleseren, mens andre lagres over lang tid.

Kan brukes til å spore aktiviteten din

Cookies kan imidlertid også brukes til å lagre informasjon om hvordan du bruker en nettside, og i praksis spore deg. Dette kalles en tredjeparts cookie, og sendes typisk i forbindelse med reklame.

Det finnes en rekke såkalte annonsenettverk. Dette er tjenester som eiere av nettsider kan legge på sine sider, slik at annonser vises. Svært mange nettsider bruker slike annonsenettverk.

Siden slike annonsetjenester opererer på mange forskjellige nettsider, vil cookien inneholde informasjon om hvilke nettsider du besøker, hva du søker etter og annet. Da kan de vise deg annonser som kanskje passer bedre til dine interesser.

I dette ligger det et element av sporing av dine bevegelser på internett, og denne informasjonen kan selges videre til selskaper som kan utnytte informasjonen.

Du bør også med jevne mellomrom slette cookies som har blitt lagret på din datamaskin.

Du kan nekte alle cookies i nettleserens innstillinger, men dette kan gjøre det vanskelig å bruke tjenester som nettbank.

29 nr. 1 // 2016

Slektsforskning – tema for årets SeniorSurf-dag

Slektsforskning er i vinden som aldri før. Tilgjengeligheten til kildene er bedre enn noen gang, særlig for dem som kan bruke de verktøyene datamaskiner, programvare og nettilgang gir oss.

Ivar Leveraas

Organisasjonen Data i slektsforskningen, DiS-Norge, har gjort en kjempejobb for nettopp dette. Seniornett Norge - SN har gjort det samme hva angår opplæring i grunnleggende dataferdigheter. Årets SeniorSurf-dag skal bidra til å knytte dette sammen. Derfor blir slektsforskning selve temaet for denne dagen.

Det finnes utallige kilder som er tilgjengelige via nettet. Slektsforskere har tilbud om mange gode programmer som de kan bruke til å finne fram til kildene og til å systematisere og oppbevare de dataene om slekt som man finner. Ikke minst, programmene er til hjelp når resultatene av funnene skal presenteres. Selv har jeg drevet med slektsforskning i mange år – og må og kan si at det som nå finnes av «hjelpemidler» er som et eventyr.

Mange er fornøyd med å samle data – enkeltopplysninger om sine aner. Flere og flere er imidlertid opptatt av å sette data­ ene inn i sammenhenger som viser og belyser hvordan anene levde. Selv skriver jeg fortellinger om mine aner. Da må jeg kunne bruke PC og iPad, jeg må ha ferdigheter i bruk av mine verktøy. Når jeg lager trykte dokumenter eller elektroniske presentasjoner, er jeg avhengig av å ha data-

ferdigheter. Dette kan Seniornett Norge hjelpe oss å lære.

Samarbeid med andre som forsker på hele eller deler av egen slekt, er av uvurderlig betydning. Selv har jeg – via datanettet – kommet i kontakt med en rekke mennesker som har gitt meg både opplysninger, inspirasjon og glede – og som jeg selv har kunnet gi noe av det samme.

Tilgjengelige programmer som oversetter til andre språk, har også vært til hjelp.

Det er muligheter som dette og flere til vi vil sette søkelyset på 22. september – på SeniorSurf-dagen. Dette blir spennende. Merk av datoen i almanakken allerede nå!

30 nr. 1 // 2016

Datahjelp, spørsmål og svar Sonja Nilsen

1. Skal jeg installere Windows 10 nå?

Seniornett anbefaler å installere W10 nå, vi installerer for våre medlemmer gratis.

2. Etter at jeg har installert Windows 10 virker ikke skrivere og skanner.

Skriver og/eller skanner må legges inn på nytt fra CD-en eller laste ned drivere fra nettet.

3. Hvorfor får jeg ikke skrevet talltegn?

Hvis du har særskilt talltastatur, kan du ha koblet det ut eller gjort det i vanvare.

Da må du huske å trykke på Numlock igjen.

4. Hvis du får henvendelse fra utenlandske eller norske selskaper som du ikke har kontakt med om ulike opplysninger.

Ikke gi noen opplysninger! Ikke prat med dem om de ringer, bare legg på.

5. Har jeg bruk for programmet Java?

Nei, bankene har kuttet ut det, slik at de fleste trenger det ikke lengre. Om det er noen som bruker spill på sin PC, kan det hende at de fortsatt må ha Java. Det er også noen sider på nett som krever passord, men ingen norske banker.

6. Hvor kan jeg få generell support?

Seniornett gir dette til medlemmer.

7. Jeg har glemt passordet til epostkontoen min.

Alle epostkontoer har passord. For å finne ditt, gå inn på e-posten din.

A) gå inn på siden du logger deg inn på B) skriv inn e-postadressen/ brukernavn C) hvis du ikke husker passord. Klikk på «har ikke tilgang», «har du glemt passord» eller liknende D) be alltid om å få det på mobiltelefon og ikke alternativ e-post E) du får da tilsendt et engangspassord på SMS F) lag et nytt passord G) når du logger deg inn på nytt, fjern haken "la meg være pålogget" eller "husk meg". Det lønner seg alltid.

8. Hvordan sletter jeg et lagret passord som jeg ikke vil ha lagret på maskinen lengre? Hvordan vil jeg at maskinen ikke skal huske passordet til ulike nettadresser lengre?

31 nr. 1 // 2016

Bruk følgende fremgangsmåte for å slette den: Internet Explorer (kilde Microsoft) - Åpne brukerkontoer ved å klikke på Start-knappen, Kontrollpanel, Brukerkonto og Familiesikkerhet (eller brukerkontoer hvis du er koblet til et nettverksdomene) og deretter Brukerkonto.

- Klikk Behandle nettverkspassordene i venstre rute - Klikk passordet du vil fjerne, og klikk deretter Fjern Safari (kilde Skandiabanken) - Start med å klikke på Innstillinger, da kommer det opp en liste med forskjellige valg.

- Velg Handlingsmenyen > Valg, og klikk deretter på Autoutfyll.

- Fjern markeringen fra avkrysningsruten Brukernavn og passord, og klikk på Rediger-knappen ved siden av.

- Marker brukernavn og klikk deretter på Fjern, eller klikk på Fjern alle.

- Passord vises ikke, men hvis du fjerner et brukernavn fra listen, fjernes passordet også.

- Klikk på Ferdig.

Søppelpost (engelsk: spam) er en betegnelse på uønsket masseutsendt reklame eller unyttig informasjon for mottaker på internett, og blir særlig brukt om uønsket reklame på epost. Søppelpost utgjør i dag et stort problem både for brukere og tilbydere, da så mye som 90-95 % av all epost er uønsket søppelpost.

Det anbefales alltid å bruke webmail når du skal sende din epost. Her ser du ett utvalg av web-mailer: @hotmail - @live - @outlook - @gmail @yahoo HVORFOR -Dette fordi webmailer ligger på store servere og disse har større og sikrere spamfiltre.

10. Hvordan fjernes spam?

Du kan blokkere noen typer spam-mail ved å høyreklikke på eposten. Pek på søppelpost-knappen og klikk på Blokker.

Det er forskjellige fremgangsmåter på de forskjellige epost-programmene, ta kontakt med Seniornett, så kan vi hjelpe til.

Hvordan fjernes spam fra Messenger på Ipad?

Før fingeren over beskjeden fra høyre til venstre og trykk på Slett.

9. Hvorfor får jeg så mye spam?

Det kan være at du har gitt din epost til en side på internett, f.eks. det står en hake for «ønsker du kampanjetilbud», «ønsker du reklame». Når du gir fra deg epostadressen din på internett, samtykker du til at mottaker kan selge din epostadresse videre til andre kommersielle aktører.

Send oss gjerne spørsmål du vil ha svar på. avisredaksjon@seniornett.no

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Sats på deg selv i et godt fellesskap!

Dagen og morgendagen er – og vil være – preget av en spennende og viktig teknologisk utvikling. Innsikt, kunnskap og ferdigheter er viktig for å kunne utnytte de mulighetene som denne utviklingen gir oss.

I Seniornett kan du skaffe deg innsikt i mulighetene, kunnskap om hvordan du kan utnytte dem – og ferdigheter som vil være nyttige for deg.

I Seniornett kan du lære sammen med andre seniorer. Sammen kan hver enkelt bli bedre – vi kan lære sammen.

Bli med i Seniornett – sats på deg selv i et godt fellesskap!

Med vennlig hilsen Ivar Leveraas Styremedlem i Seniornett Norge

Ja! Jeg vil bli medlem i *Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalforening: Andre kommentarer:

får jeg: For kr 250,- i året t telefon og via nette • Fri PC-hjelp på -hjelp på kontoret • Oppmøte for PC etter avtale asinet 3 ganger • Seniornettmag ed tekniske tips • Månedsbrev m r og oppdateringe re 200 lokale vå • Tilgang til en av ber Seniornett-klub

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no