Seniornettmagasin 2 2017

www.seniornett.no nr. 2 | september | 2017 18. årgang

– får seniorene på nett

Seniornett Norge 2007 - 2017 Tastaturet

34

Fremtidsfullmakter Side

Side

Side

10

Helseoversikt på mobil

36

2 nr. 2 // 2017

SEPTEMBER 2017 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Annette Hannestad Anne Grete Mack Hansen Liv Storm Hesle Sølvi Kristiansen Sonja Nilsen Anne-Mari Simers Tarja Marita Tamminen Journalistiske bidragsytere: Joop Cuppen Ada Sofie Kjekstad Tore Langemyr Larsen Tarja Marita Tamminen Marius Valle Foto: Morten Eckersberg Grafisk formgiving og trykk: Hamar Media as avd. Nydal www.hamarmedia.no Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS

Innhold Leder

3

Seniornett Norge 2007 - 2017

4

Referat fra landsmøtet 2017

8

Styret

9

Tastaturet – mange knapper

10

Ordforklaringer

20

Symboler du må kunne

26

Avtalegiro og e-faktura

30

WhatsApp

32

Helseoversikt på mobil

34

Fremtidsfullmakter

36

Prosjekt for økt digital deltagelse

44

Opplag: 20.000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Dronningensgate 6, Oslo E-post: kontor@seniornett.no Logobruk ved markedsføring ISSN 2464-4358 Seniornett (trykt utg).

Vil du bli medlem Logo liggende i Seniornett ?

or Line bruke Foretrukken logo.

Ring 22 42 96 26 eller m informasjon om Color Line. gå inn på

med markedsame/sponsorplassen som går

www.seniornett.no

av lotteriverdige formål

3 nr. 2 // 2017

Leder Endelig er vi der, etter mange år med snakk om og håp om en bedre hjemmeside. På den nye er alt tilgjengelig fra første side, det er bare å klikke seg videre til det du ønsker.

Magasinene fra tidligere år ligger der, det er bare å klikke og bla deg til artikkelen du ønsker å lese. Her ligger også blant ­annet månedsbrevene, Tips og triks, Opplæring og datahjelp bare et klikk unna. Nå må det jo sies at siden ikke er ferdig, det arbeides kontinuerlig med å legge inn nytt innhold.

Noe som er annerledes er innloggingen, den er ikke åpen, du må være medlem for å logge deg inn med brukernavn og passord. Sett deg ned i et fredelig hjørne og bruk litt tid til å gjøre deg kjent med hvordan du kan navigere deg frem til det du ønsker.

Er du kjent med Magasinet vet du at vi hver høst har en gjennomgang av mye som er nyttig ved bruk av PC spesielt beregnet på nybegynnere og de som er litt øvet. Denne gang har vi utvidet og delvis endret noe på dette. Ordforklaringene er blitt en liten ordbok over ordbruken i dataverdenen.

Artikkelen om Symbolene er strammet opp og også denne er noe endret blant annet med noen illustrasjoner.

Den største endringen er gjort når det gjelder tastaturet med en tydeligere ­forklaring på hva de forskjellige tastene brukes til og hvilke kombinasjoner som er tilgjengelige. Det virker kanskje komplisert og det kan det være.

Les gjennom, prøv deg frem og benytt de kombinasjonene du har nytte av, de resterende lar du ligge som i en ordbok for eventuell senere bruk.

Nytt i denne artikkelen er at Mac-tastaturet er med. Vi vil ha en artikkel fra Mac-verdenen i Magasinene framover.

Thomas Eckersberg Redaktør

4 nr. 2 // 2017

Seniornett Norge 2007 - 2017 Som Bodil Brøgger skriver i artikkelen i det forrige nummeret av Magasinet om Seniornetts første ti-år, så var vi i 2007: 1500 medlemmer fordelt på 35 klubber (som vi kalte foreningene våre den gangen). Og vi har vokst en god del de siste ti årene: nå er vi rundt 10 000 medlemmer i 220 foreninger. Men som kjent, så er det rundt 400 000 ikke-digitale seniorer der ute, så vi kan ikke gi oss ennå!

Tore Langemyr Larsen

Det er veldig mange ildsjeler som har bidratt til Seniornetts vekst det siste tiåret, og mange som fortjener heder og ære.

Men hovedarkitekten bak Seniornetts vekst har i stor grad vært Nils Høeg. Som dessverre gikk bort altfor tidlig i 2010. Han gikk inn i styret vårt i 2003 og satt der i 3 år.

Nils hadde bakgrunn bl.a. som IT-direktør i Norsk Hydro i mange år og han dro i gang regnesenteret ved NTH. Med et formidabelt personlig nettverk som han dro inn i utviklingen av Seniornett.

Hovedtanken til Nils var at Seniornett skulle bli landsdekkende gjennom å opprette «minst én forening i hver av Norges 428 kommuner». Et svært hårete mål syntes vi den gangen, men, men – la oss prøve!

Ved å bygge sten på sten.

Selv dro Nils i gang aktivitetene i Bærum mot slutten av 2005 – og Seniornett Bærum er nå vår største forening med rundt 750 medlemmer. Vi sto «på stand» i underetasjen på Sandvika Storsenter og pratet med de forbipasserende – og delte ut brosjyrer.

Harald Heide-Steen jr. kom forbi og ble ­såpass tent at han hjalp til! Det var stor ­interesse og vi fikk ganske raskt dannet en forening i Røde Kors-huset i Sandvika.

Men ellers gikk arbeidet med å starte fore­ ninger ganske så tregt helt i begynnelsen: Vi bestemte at de måtte ha egne vedtekter som skulle se sånn og slik ut, de måtte ha et styre på minst 3 medlemmer, de skulle rapportere inn til hovedkontoret noen ganger i året og de ble pålagt både det ene og det andre. Og det var det liten interesse for.

Ildsjelene var der, men ville ikke bindes opp i et slikt rigid opplegg.

Da tenkte vi at vi tar bort alle disse kravene – bare de ville arbeide for å få seniorene ­digitale. Og det var løsningen! Nå løsnet det. Rart med det: vi har alle hatt foreldre, lærere og sjefer opp i gjennom livet som hele tiden har fortalt oss hva vi skulle gjøre og ikke gjøre og hvordan te oss; nå endelig som pensjonister er vi våre egne herrer og vil gjerne bestemme ting selv.

Vi inngikk samarbeid med Pensjonistforbundet, Nasjonalforeningen for Folkehelsen, LHL og etter hvert alle landets Frivilligsentraler – dette var til stor hjelp for å finne ildsjeler og grupper som var interesserte.

Det er Judith Nilsen og Joop Cuppen som har «dratt i gang» de aller fleste av foreningene i Seniornett. Ved masse møter og ustoppelig reisevirksomhet over hele landet. Og det er blitt over hele landet: det

5 nr. 2 // 2017

Fra redaksjonmøte med Bodil Brøgger, AnneMari Simers, Ragnhild Reistad og Thomas Eckersberg

er stort sett en Seniornett forening overalt!

Nye foreninger må hjelpes og pleies ganske mye inntil de får et solid nok fotfeste til å bli helt selvgående: Judith og Joop har vært sentrale her.

Seniornetts økonomi har hele tiden vært «spennende». Etter hvert vokste vi såpass mye at vi hadde behov for en liten kjerne av fast ansatte – for å sikre kontinuiteten i driften. Det var kursaktivitet, ­arbeide frem opplæringspakker, starte nye foreninger og støtte disse i begynnelsen, medlemmer og administrasjon. Så det var å gå fra sted til sted for å be om støtte.

Vi fikk midler fra Telenor, Kreditkassen, Microsoft, Sparebankstiftelsen, ColorLine, Helsedirektoratet og andre; i tillegg til noen statlige midler fra FAD (Fornyings og

Administrasjonsdepartementet) og Kunnskapsdepartementet.

Men det var usikkert fra år til år og det krevde masse arbeid for å få disse midlene tildelt. Da vår hovedsponsor Kunnskapsdepartementet i 2012 ikke kunne støtte oss lenger, fikk vi et kjempeproblem: Hva nå? Etter masse arbeid greide FAD å få inn en post i Statsbudsjettet som ble øremerket Seniornett i 2013 og den akutte krisen var avverget – for en stund fremover!

Seniornett er en frivillig organisasjon.

Selv om vi har kjernen av ansatte, så er det frivillige ressurser som gjør meste­ parten av jobben.

Ved hovedkontoret har vi en gruppe som arbeider med Magasinet. Og dette får vi veldig mye skryt av. I begynnelsen ga vi

6 nr. 2 // 2017

Helge Klitzing

ut en «avis» i format som VG og Dagbladet og én gang i året. Men vi fant etter hvert ut at det var behov for flere aviser for å holde kontakten med medlemmer og andre, så vi bestemte å gi ut tre aviser i året.

Det som står i avisene våre er ikkedagsaktuelle nyheter, men nyttig opplæringsog referansestoff som folk tar vare på, så kanskje vi burde endre formatet også? Og det gjorde vi i 2013 til «Magasinet» som er en trykksak i mindre format på blankt papir. Dette ble igjen veldig godt mottatt.

Medlemmene får i tillegg et månedsbrev med tekniske tips og oppdateringer.

Ved hovedkontoret har vi også en gruppe frivillige som sammen med ansatte gir fri PC-hjelp for medlemmer. Hjelpen kan ytes pr telefon, via nettet eller ved oppmøte på kontoret etter avtale.

De siste ti årene har Seniornett også hatt stor nytte av unge frivillige og av praktikanter gjennom NAV-systemet. De gjør en kjempejobb på kontoret ved å

yte medlemssupport og skrive tekniske artikler. All ære! Vi tror at det å jobbe i Seniornett kanskje er en fornuftig måte å nærme seg arbeidslivet på ved at man har en fast jobb å gå til hver dag (uten betaling riktignok), i et hyggelig miljø med kolleger og masse faglige utfordringer – dette gjør det til en vinn-vinn situasjon for alle parter.

Fra starten av har frivillige fra Seniornett sentralt og fra foreningene vært med i flere internasjonale prosjekter. De siste ti årene har vi vært med i flere EU-prosjekter sammen med folk fra andre land innenfor EU/EØS. Hva gjør vi så der? Jo, vi stiller opp som et slags «digitalt ombud» for seniorene i befolkningen – og som forsøkskaniner (altså prøve ut nye utviklinger og se om de passer for vår aldersgruppe). I motsetning til de fleste andre land i Europa, så ser det ut til at norske seniorer er ganske nysgjerrige på ny teknologi og vil gjerne delta i slike prosjekter. Så blir vi også litt kjent nedover på kontinentet.

7 nr. 2 // 2017

Det siste året har vi arbeidet frem nye web-sider for organisasjonen. Dette er et kjempeløft for hele Seniornett: ikke bare å utvikle, men å fylle sidene med relevant stoff for alle. Våre gamle web-sider var fra før 2005 og har blitt «kladdet» på oppigjennom årene. Men dagens krav (og teknologi!) er noe helt annet. De nye sidene våre lever sikkert ikke gjennom hele den neste 10-års perioden, men vi skal nå være så godt forberedt som mulig, da!

Som sagt: det er veldig mange som burde nevnes i Seniornetts annaler. I tillegg til Seniornetts faste klippe gjennom alle år, Bodil Brøgger, så var vår mangeårige styreleder, Ingeborg Moræus Hanssen, svært flink til å gi organisasjonen arbeidsro – hun støttet opp om arbeidet vårt til enhver tid, ikke minst ved utrettelig å heise vårt flagg i landets ulike media.

Og det er mange, mange andre som stolt kan si: Jeg har vært med å bygge S ­ eniornett!

Tidligere styreleder Ingeborg Bø og Bodil Brøgger

Tore Langemyr Larsen og Joop Cuppen

8 nr. 2 // 2017

Seniornett Norges Landsmøte i 2017 Tore Langemyr Larsen

Fredag den 5. mai var vi samlet i Thon Hotell Opera i Oslo. Det var Landsmøte og med 93 deltakere der 37 foreninger var representert. Vi skulle gjerne vært flere siden vi nå er rundt 220 foreninger totalt, men det koster både tid og penger å delta - så vi får glede oss over at deltakelsen var større enn ved forrige Landsmøte i Haugesund i 2015.

Avtroppende styreleder, Ingeborg Bø, gratulerte organisasjonen med sin 20 års bursdag og summerte opp utviklingen de to årene som er gått siden siste Landsmøte og overlot så ordet til Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Han omtalte Seniornetts samfunnsinnsats i rosende ordelag, noe vi synes er veldig hyggelig, og ga en oversikt over teknologiutviklingen i disse siste 20 årene. Den er jo helt fantastisk nå som mobiltelefoner, nettbrett og internett er blitt omtrent allemannseie! Det er ikke så merkelig at mange av oss seniorer har det litt vanskelig med å henge med til enhver tid.

Ivar Leveraas ble valgt til ordstyrer og deretter var det tid for den mer formelle delen av vårt Landsmøte med gjennomgang av årsrapporter og planene fremover. Det kom frem noen synspunkter som ble tatt til følge – hvoretter de fremlagte dokumenter, planer og budsjetter ble godkjent av forsamlingen.

Et viktig punkt i møtet var presentasjonen av organisasjonens nye websider. Det har vært en rivende utvikling på den fronten

siden den siste store revisjonen av webben vår, faktisk for 12 år siden, men nå kan vi møte fremtiden med et nytt og tidsriktig utseende. Forsamlingen var tilfreds med det som var gjort – selv om det gjenstår mye arbeid med å fylle sidene med relevante artikler og informasjon.

Et annet sentralt punkt var at Lands­ møtet godkjente opprettelsen av en «nettforening» - som er tiltenkt de medlemmer som bor et stykke unna nærmeste Seniornettforening, men som har behov for å kjenne tilhørighet i større grad enn nå.

Denne foreningen blir etablert i løpet av året og vil ikke være en «konkurrent» til alle de andre foreningene i Seniornett, men heller et supplement.

Så var det valg av nytt styre, navn og bilde vises på neste side, ny valgkomite med Bodil Brøgger, Jan Balstad og Ivar ­Leveraas og revisor ble gjenvalgt.

Ordstyrer Leveraas takket det avtroppende styre og valgkomite for innsatsen og møtet ble hevet. Vi samles igjen i 2019.

9 nr. 2 // 2017

Styret i Seniornett Norge 2017 - 2019

Styret, fra venstre: Jann H. Langseth, Gjermund Molund, daglig leder Tore Langemyr Larsen, styreleder Karin Moe Røisland, Siri Mollatt, Sturla Bjerkaker, Steinar Simonsen, Kirsti Skjerven, Geir Arge, Monrad Kolstad.

10 nr. 2 // 2017

TASTATURET

– mange knapper, men hva brukes de til?

Utseendet på tastaturet er avhengig av hvilken type maskin du har.

De aller fleste taster finnes på samme plass på alle tastaturer, uavhengig om du har en stasjonær PC, en bærbar PC (laptop) eller en Mac. Joop Cuppen

Artikkelen vil beskrive hvilken funksjon de forskjellige taster på en PC/Mac har, enten som enkel tast eller i kombinasjon med andre taster.

Det er bare de såkalte kontrolltastene og funksjonstastene som har et varierende utseende og/eller plassering. Det som kjenne­ tegner de nyere tastaturene er at de har færre kontrolltaster og at de såkalte spesialtaster nærmest er borte. Mange har heller ikke lenger et eget numerisk (tall) tastatur.

Det er mye en kan gjøre ved bruk av tastaturet. Det kan i utgangspunktet erstatte bruk av mus, men det vil kreve at man hus-

TASTATUR PC

ker alle mulige tastkombinasjoner. Det vil være veldig krevende og i tillegg ikke spesielt nyttig. Men bruk av en del tastekombinasjoner kan forenkle bruken av PC eller Mac. Her er det bare å velge de du synes er nyttig eller mer effektiv.

Første del av artikkelen vil handle om bruken av tastatur på PC (med alle muligheter som kan finnes, dvs. numerisk tastatur, kontrolltaster og spesialtaster osv).

Andre delen handler om bruken av tastatur på Mac. Når det gjelder skjermtastatur på nettbrett (enten det er iPad eller Android) er det mye mer forenklet. Det viser bare innskrivings­taster og har ikke kontroll- eller hurtigtaster.

11 nr. 2 // 2017

1.INNSKRIVINGSTASTER

Innskrivingstaster er den delen av tastaturet som er mest i bruk. Her ligger alle bokstaver og tall, samt en del spesifikke innskrivingstaster. Nedenfor vises disse spesifikke tastene og deres funksjoner.

eller

ENTER Dette er kanskje den mest brukte tasten på tastaturet.

Den brukes for å sette inn et linjeskift. Og den brukes for å bekrefte ulike valg (istedenfor å trykke på OK kan du bruke Enter-tasten til å bekrefte).

SHIFT Shift-tasten har to funksjoner: - Hold Shift-tasten nede og trykk en bokstav for å skrive en stor bokstav.

- Hold Shift-tasten nede og trykk en tall-tast for å skrive tegnet som vises på den øvre delen av den tasten (f.eks. Shift + 5 for å skrive %).

CAPS LOCK Trykk Caps Lock én gang for å skrive bare store bokstaver.

Trykk Caps Lock en gang til for å slå av denne funksjonen.

OBS!! Pass på ikke å ha denne tasten aktivert dersom du for eksempel skriver et passord.

TAB Bruker du Tab-tasten så hopper den fram 5 mellomrom i et tekstprogram, og 8 mellomrom i andre programmer. Tab-tasten flytter også til den neste boksen i et skjema.

MELLOMROM Trykk den for å få ett og ett mellomrom i en tekst.

TILBAKE Sletter et tegn om gangen mot venstre for markøren.

VIS HURTIGMENY (samme funksjon som høyre musetast) På mange tastaturer er denne tasten blitt borte.

12 nr. 2 // 2017

2. KONTROLLTASTER

Antall kontrolltaster som finnes på de ulike tastaturer varierer. På de nyeste PCene er en del av de kontrolltaster som er beskrevet nedenfor tatt bort (ikke veldig funksjonelle lenger).

Men for å få en mer eller mindre komplett oversikt, nevnes alle mulige kontrolltaster og deres funksjoner nedenfor.

Prt sc eller Print Screen Brukes for å ta et bilde av skjermen (kopierer et skjermbilde). Hvis du skal kopiere et programvindu eller f.eks. en feilmelding (og ikke hele skjermbildet), kan du holde nede Alt-tasten samtidig som du trykker på Prt sc (Print Screen).

Du kan nå bruke dette skjermbildet ved å lime inn i f.eks. et bildeprogram, tekstbehandlingsprogram eller i en epost. Dette skjermbildet blir altså ikke automatisk lagret på din PC. Du kan lagre det som et bilde ved å åpne f.eks. programmet Paint, lime inn skjermbildet, velg Fil og Lagre som.

Del eller Delete Slette et tegn om gangen mot høyre for markøren eller slette det som er markert, f.eks. tekst, bilde m.m.

Esc eller Escape Brukes gjerne som en angretast. Dersom det i en dialogboks finnes valgene OK og Avbryt, er Esc-tasten det samme som Avbryt. Esc-tasten kan også brukes for å avbryte en nedlasting eller avbryte en meny som kjører.

Alt Brukes i kombinasjon med andre taster. F.eks. hold Alt tast nede og trykk Tab tast for å bla mellom åpne programmer.

AltGr Denne tasten brukes i kombinasjon med andre taster, gjerne til å lage tegn som står nederst til høyre på noen taster. F.eks. hold AltGr nede og trykk 2 for å få @.

Ctrl Brukes i kombinasjon med andre taster. Det kalles hurtigtaster. På neste side finner du en oversikt over hurtigtaster.

Windows-tasten Den brukes gjerne som en hurtigtast i kombinasjon med andre taster.

F.eks. Windows-tast + E åpner filutforsker.

Fn Fn-tasten brukes i kombinasjon med F1 – F12 knapper (øverste knapperad på tastaturet). Se avsnitt om Funksjonstaster.

Num lk eller Num Lock Finnes bare på tastaturer med eget numerisk tastatur. Num lock deaktiverer tallene og aktiverer de forskjellige symboler som står på tastene på det numeriske tastaturet.

13 nr. 2 // 2017

3. NAVIGASJONSTASTER

Det finnes en del navigasjonstaster med ulike funksjoner.

Disse kan brukes istedenfor å bruke mus.

Pg dn eller Page Down Flytter skjermbildet en side ned.

Pg up eller Page Up Flytter skjermbildet en side opp.

Home I et dokument: flytter markøren til starten av en linje.

I en nettleser: flytter til første ord på den nettsiden du ser på.

End I et dokument: flytter markøren til slutten av en linje.

I en nettleser: flytter til siste ord på den nettsiden du ser på.

Piltastene I et dokument: flytter markøren til venstre/høyre/opp/ned.

I en nettside: scroller (ruller) opp eller ned.

4. FUNKSJONSTASTER (taste-rad som er plassert øverst på tastaturet)

Det er 12 funksjonstaster F1 – F12. Mange av disse har en dobbel funksjon. På nesten alle disse funksjonstastene er det et symbol i tillegg til F1 - 12. I eksemplet ovenfor ser man et symbol på alle F-tastene. Hvilke typer symboler som finnes på disse, varierer for de forskjellige typer og merker.

Det symbolet som står nederst på tasten fungerer bare når den benyttes i kombinasjon med Fn-tasten. Fn-tasten finnes nederst til venstre på tastaturet. I eksemplet ovenfor er det F-tastene som fungerer direkte, mens symbolene fungerer bare når den benyttes i kombinasjon med Fn-tast, dvs. holde Fn-tast nede og trykke en av F-tastene.

Funksjonstaster F1 - F12 • F1 - Hjelp funksjon (Åpner Windows hjelp og supportsenter) • F3 - Aktiverer søke-funksjon i nettlesere • F4 - Markerer internett-adressen i adressefeltet i Edge og Internet Explorer • F5 - Oppdaterer nettsider i alle nettlesere • F6 - Markerer internettadressen i adressefeltet Firefox og Google Chrome • F7 - Aktiverer stavekontroll i bl.a. Word • F9 - Aktiverer «Send og Motta» i Microsoft Outlook • F10 - Aktiverer menylinje i Office programmer • F11 - Setter nettsider til Fullskjerm-visning/tilbake til normalvisning. Gjelder ikke Microsofts nye nettleser Edge. Den har en egen funksjon for dette som heter Lesevisning ( symbol) • F12 - Åpner «Lagre som» i Word og Microsoft Outlook • F2 har ingen funksjon og F8 blir bare brukt ved behov i oppstarten

14 nr. 2 // 2017

De funksjonstastene som er nyttige å bruke, er F1 (dersom du trenger hjelp-funksjon), F5 (for å oppdatere nettsider slik at du får vist den siste oppdateringen) og F11 (fullskjermsvisning er enklere når du leser f.eks. avis).

5. HURTIGTASTER

Hurtigtast er en funksjon som du ofte kan bruke. En hurtigtast er en kombinasjon av 2 (av og til 3) forskjellige taster. Nedenfor finner du en liste over hurtigtaster som kan være nyttige å bruke. Det er ikke nødvendig å bruke dem, men det er både raskere, mer effektivt og mindre belastende for hendene (mindre bruk av datamus).

Hurtigtaster kan du ikke bruke på nettbrett eller på smarttelefon.

CTRL + Dette betyr at du må holde Ctrl-tasten nede og trykke en bokstav.

• Ctrl + P - Åpner «Skriv ut» dialogboks. Denne hurtigtast kan du alltid bruke når du skal skrive ut. Virker fra alle programmer og åpner alltid dialogboksen «Skriv ut».

• Ctrl + Alt + Delete - Dersom du ikke klarer å avslutte et program, det har låst seg eller svarer ikke, kan denne tastekombinasjonen gi tilgang til oppgavebehandling.

I oppgavebehandling kan du markere programmet du vil avslutte og deretter velge Avslutt oppgave.

• Ctrl + A - Markerer hele dokumentet • Ctrl + X - Klipper ut • Ctrl + C - Kopierer • Ctrl + V - Limer inn • Ctrl + F - Formaterer markert tekst til Fet • Ctrl + U - Formaterer markert tekst til Understrek • Ctrl + K - Formaterer markert tekst til Kursiv • Ctrl + Z - Angrer siste handling • Ctrl + Y - Omgjør angre siste handling • Ctrl + N - Åpner ny epost, ny fane i en nettleser, nytt Word-dokument, nytt Excel dokument osv.

• Ctrl + F4 - Lukker aktive vinduer/faner • Ctrl + + - Forstørrer visningsstørrelse på webside • Ctrl + - - Forminsker visningsstørrelse på webside • Ctrl + 0 (tallet 0) - Visningsstørrelse tilbake til 100% • Ctrl + Home - Flytter markøren helt til starten av en fil/dokument • Ctrl + End - Flytter markøren helt til slutten av en fil/dokument • Ctrl + Tab - Blar mellom åpne faner i en nettleser • Ctrl + S - Mellomlagrer (i Word og Excel). Viktig når en jobber lenge med ett og samme dokument. Selv om mellomlagring ofte går automatisk er manuell mellomlagring en ekstra sikkerhet.

15 nr. 2 // 2017

Shift + en av piltastene: for å markere et ord, en setning eller deler av en tekst. Sett markøren der du vil starte markeringen. Hold Shift-tast nede og klikk høyre-piltast for å markere en og en bokstav mot høyre eller hold piltast nede for å markere fortløpende.

Hold Shift-tast nede og bruk Ned-piltast for å markere en setning om gangen. Samme prinsippet gjelder for de andre 2 piltastene.

Marker flere bilder, mapper, filer o.l. Ønsker du å markere flere bilder, mapper, filer o.l. sammenhengende: - sett markøren i det første og klikk med venstre musetast - hold Shift-tasten nede, sett markøren i det siste bildet (mappe) og venstreklikk Ønsker du å markere flere bilder, mapper o.l. ikke sammenhengende: - sett markøren i det første og klikk med venstre musetast - hold CTRL-tasten nede - sett markøren på neste bilde (mappe, fil) du velger og klikk med venstre musetast, velg neste bilde (mappe, fil) og gjør samme handling AltGr + AltGr + et tall setter inn det tegnet som står nederst til høyre på talltasten.

For eksempel. setter AltGr + 2 inn @ Alt + Alt + D - Marker adresselinje i nettleser Alt + F4 - Lukk Tab-tast - Flytter markøren til neste felt i et skjema Shift + Tab: Flytter markøren ett felt tilbake i et skjema.

Hurtigtaster i nettleser (gjelder Edge, Firefox, Chrome og Internet Explorer) • Alt + Home - Gå til startsiden • Alt + Venstre Pil - Gå tilbake til forrige side • Alt + Høyre Pil - Gå frem til neste side • Esc - Stopp sidelastning • Alt + D - Marker adresselinje • Mellomromstast - Scroll ned på siden • Shift + Mellomromstast - Scroll opp på siden • Page Down - Bla en side ned • Page Up - Bla en side opp • Alt + F4 - Lukk nettleser

16 nr. 2 // 2017

MAC TASTATUR

Mac- tastaturet ligner i stor grad på tastaturet fra en vanlig (Windows) PC. Forskjellen ligger i at kontrolltaster har en annen benevnelse, men har stort sett samme funksjoner.

F.eks. er Cmd (Command) tasten på en Mac det samme som Ctrl (Control) tasten på en vanlig PC, med samme funksjonalitet.

1. INNSKRIVINGSTASTER

ENTER - Dette er kanskje den mest brukte tasten på tastaturet. Den brukes for å sette inn et linjeskift. Og den brukes for å bekrefte ulike valg (istedenfor å trykke på OK kan du bruke Enter-tasten til å bekrefte).

TILBAKE (BACKSPACE) - Sletter et tegn om gangen mot venstre for markøren.

Fn + TILBAKE - Sletter et tegn om gangen mot høyre for markøren (Delete på vanlig PC) SHIFT - Shift-tast har 2 funksjoner - Hold Shift-tasten nede og trykk en bokstav for å skrive en stor bokstav.

- Hold Shift-tasten nede og trykk en tall-tast for å skrive tegnet som vises over tallene (f.eks. Shift + 5 for å skrive %) CAPSLOCK - Trykk Caps Lock én gang for å skrive bare store bokstaver. Trykk Caps Lock en gang til for å slå av denne funksjonen. OBS!! Pass på å ikke ha denne tasten aktivert om du for eksempel skriver et passord.

TAB - Bruker du Tab-tasten så hopper den fram 5 mellomrom i et tekstprogram og 8 mellomrom i andre programmer. Tab-tasten flytter også til den neste boksen i et skjema.

Mac har en egen tast for @.

17 nr. 2 // 2017

2. NAVIGASJONSTASTER

PILTASTER - I et dokument: Flytte markøren til venstre/høyre/opp/ned I en nettside - Scrolle (rulle) opp eller ned.

3. KONTROLLTASTER

ESC (ESCAPE) - Brukes gjerne som en angretast. Dersom det i et vindu ­kommer opp valgene OK og Avbryt, er Esc-tasten det samme som Avbryt.

Esc-tasten kan også brukes for å avbryte en nedlasting eller avbryte en meny som kjører.

CMD eller COMMAND - har samme funksjon som Ctrl-knappen på en vanlig PC. Brukes i kombinasjon med andre taster. Det kalles hurtigtaster. Nedenfor finner du flere hurtigtaster.

OPTION eller ALT - kan sammenlignes med Alt-tasten på vanlig PC. Option tast fungerer i kombinasjon med innskrivingstaster. Det settes inn spesielle tegn når den brukes i kombinasjon med enten tall eller bokstaver. Fungerer også i kombinasjon med funksjonstaster (F1-F12). Eksempler: Option + 1 setter inn ©, Option + 2 setter inn ™, Option + 3 setter inn £.

Det er bare å prøve seg fram og notere de kombinasjoner som er nyttig å huske!

CTRL eller CONTROL - brukes i kombinasjon med andre taster. F.eks. Control + E: Scroll (rulle) ned i en nettside, Control + P: Scroll (rulle) opp i en nettside, Control + Piltast opp: Vise alle programmer som er åpne/aktive.

Fn - brukes i kombinasjon med funksjonstastene F1 – F12.

Normalt vil F1-F12 fungere uten bruk av Fn-knapp. Det er symbolene på de 12 funksjonstastene som aktiveres.

4. FUNKSJONSTASTER

De 12 funksjonstastene (F1 – F12) kan ha en dobbelt funksjon. Det er i hovedsak de symbolene som tastene viser som er funksjon til F1 – F12. F.eks. F1 for redusert lysstyrke til skrivebordet og F2 for økt lysstyrke. I motsetning til en vanlig Windows PC er det på en Mac i utgangspunktet bare noen få av funksjonstaster som i tillegg har en egen funksjon, dvs. ved å bruke Fn-tast + en av funksjonstasten. Men Fn + F11 vil vise skrivebordet.

Det er praktisk mulig å gi alle F1 – F12 tastene en egen funksjon (utenom symbol­ funksjonene), men dette må gjøres manuelt og kan være noe komplisert. Spørsmålet er om man egentlig har behov for dette. Svaret på det vil vel være: egentlig ikke!

For å unngå å gjøre utilsiktede endringer, ved tilfeldig å berøre en av funksjonstastene, kan du velge en innstilling som gjør at du bør holde Fn-tasten nede for å bruke en av symbolene.

18 nr. 2 // 2017

Dette gjøres slik: - velge Systemvalg ( -symbolet på oppgavelinjen nederst på skjermen) - velge Tastatur - huke av foran «Bruk alle funksjonstaster som standard funksjonstaster»

5. HURTIGTASTER TIL MAC:

Det finnes minst hundre hurtigtaster for Mac. Nedenfor listes opp de mest brukte. ⌘ = Cmd/Command tast

• ⌘ + P - Åpner «Skriv ut» dialogboks Denne hurtigtast kan du alltid bruke når du skal skrive ut. Virker fra alle programmer og åpner alltid dialogboks «Skriv ut» • ⌘ + Alt/Option + Esc - Dersom du ikke klarer å avslutte et program (det har låst seg eller svarer ikke), da kan denne tastekombinasjonen gi tilgang til bl.a. oppgavebehandling. I oppgavebehandling kan du markere programmet du vil avslutte og deretter velge Avslutt oppgave • ⌘ + A - Marker alt • ⌘ + X - Klipp ut • ⌘ + C - Kopier • ⌘ + V - Lim inn • ⌘ + + - Forstørr visningsstørrelse på webside • ⌘ + - (bindestrek) - Forminsk visningsstørrelse på webside • ⌘ + 0 (tallet 0) - Visningsstørrelse tilbake til 100 % • ⌘ + W - Lukk et åpent vindu • ⌘ + S - Lagre • ⌘ + Shift + S - Lagre som • ⌘ + Z - Angre siste handling • ⌘ + Shift + Z - Omgjør Angre siste handling • ⌘ + B - Formater markert tekst til Fet • ⌘ + U - Formater markert tekst til Understreket • ⌘ + I - Formater markert tekst til Kursiv • ⌘ + N - Åpne nytt dokument, ny nettleser, ny epost osv.

• ⌘ + O - Åpne dokument fra Filutforsker (Finder) • ⌘ + T - Åpne ny fane i nettleseren Safari • ⌘ + D - Bokmerk siden i nettleseren Safari • ⌘ + Tab - Veksle mellom åpne programmer • ⌘ + Shift + ? - Åpne Mac hjelp • ⌘ + Shift + 3 - Ta et skjermbilde (PrintScreen) Dette skjermbildet blir automatisk lagret på skjermen.

19 nr. 2 // 2017

Ctrl + venstre musetast - Vise valgmeny (samme som høyre-klikk på vanlig Windows PC) Fn + Pil opp - Scroll (rull) opp en side Fn + Pil ned - Scroll (rull) ned en side Fn + Pil til venstre - I et dokument - sett markør i begynnelsen av setningen I en nettside - Scroll (rull) direkte til øverst på nettsiden Fn + Pil til høyre - I et dokument - sett markør i begynnelsen av setningen I en nettside - Scroll (rull) direkte til nederst på nettsiden Shift + Pil opp - Marker hele setninger oppover fra der markøren står Shift + Pil ned - Marker hele setninger nedover fra der markøren står Shift + Pil til venstre - Marker en og en bokstav mot venstre fra der markøren står Shift + Pil til høyre - Marker en og en bokstav mot høyre fra der markøren står Control/Ctrl + «Av-og-på» knapp - Åpne vindu der du kan velge Omstart, Dvale eller Slå av Control/Ctrl + Command/Cmd + Av-og-På knapp - Tvungen Omstart SLÅ AV MASKINEN – Gjøres på mange forskjellige måter ettersom hva slags maskin du har.

Ikke slå av maskinen med samme knapp som du bruker for å slå den på.

Få hjelp til å vise deg på din maskin.

20 nr. 2 // 2017

Ordforklaringer @ - alfakrøll (at på engelsk). Brukes alltid i e-postadresser. Det skiller navnet på adressaten fra adressen (kontor@seniornett.no). @ får du ved å holde AltGr-tasten nede og trykke tallet 2, hvis du bruker Windowsmaskin.

informasjon. Svært viktig å huske, slik at du ikke mister viktige ting selv om du skulle miste eller bli frastjålet for eksempel mobiltelefonen din. Mange tar i dag backup til skyen, for eksempel til Min Sky, Dropbox eller Apples iCloud-tjeneste.

Adressefelt – tekstfelt der du skriver adressen til nettstedet du vil inn på.

NB: Selv om adressen inneholder www, er dette nesten alltid unødvendig å skrive inn, men husk landkode (f.eks. seniornett.no).

Bluetooth (blåtann) – radiooverføringsprotokoll som benyttes for å sende og motta data trådløst mellom enheter i et personlig datanett sammensatt av mobiltelefon, datamaskin, og/eller andre enheter som støtter protokollen. Kort rekkevidde.

Android er et mobilt operativsystem (for smarttelefoner og nettbrett) opprinnelig utviklet av Android Inc., senere kjøpt opp av Google.

Blogg (web blogg) – er et personlig nettsted i dagbokformat som inneholder lenker og betraktninger over valgte tema. Andre kan kommentere og delta i diskusjonen.

Apps (applications) - programmer som kan installeres på smarttelefoner og andre datasystemer. De kan lastes ned gratis eller mot en mindre betaling fra forskjellige leverandører. Gode, gratis eksempler er trafikanten.no, yr.no og matprat.no.

App Store - Nettbutikken der du laster ned apper til Apple-enhetene dine.

Backup - Sikker lagring av filer, bilder, elektroniske dokumenter og annen viktig

Brannmur (firewall) – sikkerhetssperre plassert mellom et privat og et offentlig/ åpent nettverk. Det tillater eller blokkerer tilgang eller utveksling av data basert på forhåndsdefinerte regler. Hovedhensikten med en brannmur er tilkoblingssikkerhet for informasjon.

21 nr. 2 // 2017

Båndbredde - et mål på hvor raskt du kan overføre data til og fra internett, eller hvor god kapasitet bredbåndslinjen din har.

Måles vanligvis i Mbit/s – om du for eksempel vil se film over internett, bør du ha en internettlinje på minst 5 Mbit/s.

Chat (nettprat) – en skriftlig prat (samtale) via digitale enheter. På skjermen ser du både det andre deltakere skriver inn sammen med det du skriver selv.

Chatten kan være adgangskontrollert, f. eks med banken.

Cookie (informasjonskapsel) - En liten fil som nettsider kan lagre på maskinen din, slik at de senere kan identifisere deg og du lettere kan komme inn på denne siden.

Cookies gjør det blant annet mulig for annonsører å vise annonser med innhold tilpasset for deg, basert på sidene du har besøkt. Viktig å slette dem regelmessig.

DAB+ (digital audio broadcasting) - Det er i Norge politisk vedtatt at det skal være arvtakeren til FM-båndet.

Domene – registreringssystem for adresser på internett. Alle datamaskiner på Internett har en egen IP-adresse som består av tall.

For at brukerne skal slippe å huske en lang tallrekke, knytter domenenavnsystemet (DNS) unike domenenavn til IP-adressene.

Domenenavn består av et varierende antall ledd, men har i Norge oftest formen firmanavn.no. De brukes blant annet i webadresser (http://www.firmanavn.no) og i epostadresser (fornavn.etternavn@firmanavn.no).

Dot (engelsk) – punktum.

Drivere - programmer som fungerer som bindeledd og tolk mellom et operativsystem og en digital enhets inn- og utenheter.

E-bok (elektronisk bok) - er et digitalt medium som tilsvarer en vanlig trykt bok. En e-bok kan leses på personlige datamaskiner, PDA, mobiltelefon eller på en dedikert håndholdt enhet, et såkalt lesebrett (eller leseplate). E-bok kan være en elektronisk utgave av en tradisjonell bok på papir, men kan også eksistere uten at det finnes en trykt ekvivalent. E-bok er i prinsippet kun en dokumentfil, men er ikke formatert for et bestemt papirformat og kan dermed dynamisk formateres til den enkeltes e-bok­ leserens orientering, skjermstørrelse og skjermoppløsning.

Epost – en melding sendt over internett til en eller flere mottakere. Er ikke åpen for alminnelig visning.

Epostadresse – din personlige adresse som gjør at eposten kommer frem til riktig person, bedrift el. lign. Eksempel ola.normann@seniornett.no.

Emoji - små tegninger – gjerne et smilefjes i en eller annen form – som du stadig ser brukt i tekstmeldinger og andre steder folk skriver til hverandre. Det finnes et mangfold av emojis, som kan symbolisere alt mulig rart.

22 nr. 2 // 2017

Fil – en samlet enhet som opptar lagringsplass, f.eks. et Word-dokument, en Excel-tabell eller et bilde.

Gigabyte (GB) - er i dag den mest vanlige måleenheten som brukes om lagring.

En megabyte (MB) er en tusendel og en kilobyte (KB) er en milliondel mindre.

Google Play - nettbutikken der du laster ned apper til Android-enhetene dine.

Hacking – å bryte seg inn i andres digitale enheter for å skaffe seg tilgang til informasjon for å misbruke eller ødelegge.

Hashtag (emneord) – skrives med #-tegnet. Brukes blant annet for å merke et bilde eller et innlegg på Instagram, Twitter eller Facebook. Gjør det mulig for folk å søke opp eller sortere innhold.

Ikon – er et bilde eller et symbol som identifiserer et program eller en funksjon som er tilgjengelig på PCen og som du kan klikke på.

IKT – informasjons- og kommunikasjons-teknologi.

Internett - et verdensomspennende datanettverk og danner basisen for en rekke kommunikasjonstjenester. De viktigste er World Wide Web (www), epost, chat, filoverføring, IP-telefoni og videosamtale.

Du kan også bruke internett til å handle, spille spill, se filmer og video.

iOS - Operativsystemet (systemprogramvaren) på alle de mobile produktene til Apple (iPhone, iPad, iPod). Sto opprinnelig for iPhone OS, IP-adresse (Internet Protocol address).

Alle datamaskiner og enheter som er knyttet til internett får en slik adresse, som er utformet som et nummer som for eksempel 153.110.156.147 – som er IP-adressen til online.no.

Kryptere – innebærer at man koder informasjon på en slik måte at kun den som kjenner koden kan lese informasjonen.

Kryptering benyttes også for å gjenkjenne informasjon. Ordet kryptografi er avledet fra gresk og betyr “skjult tekst”.

Lagre – filer du ønsker å ta vare på. Du må gi den et navn og angi en mappe å legge den i.

Laste ned – hente informasjon (dokumenter, bilder og lignende) fra internett så du kan lese det på datamaskinen.

Laste opp - refererer vanligvis til å kopiere filer fra en mindre perifere systemet til et større sentralt system. For eksempel kan en bruker laste opp filer fra mobiltelefon til en personlig datamaskin.

Lenke (link) – tar deg videre til en ny side eller bilde på internett ved at du klikker på lenken. Både tekst og bilde kan være lenker, og merkes best ved at markøren blir en pekende hånd.

Logge inn – identifisere deg ved hjelp av brukernavn og passord.

23 nr. 2 // 2017

Mapper – opprettes for å samle filer om samme emne som del av et arkiveringssystem.

Nettbrett - en fellesbetegnelse på det mange også kaller en «pad» – etter et av de mest populære nettbrettene på markedet, Apples iPad. Du har også mange forskjellige nettbrett som kjører Android. Kan brukes til blant annet å surfe på nettet eller se film via en touchskjerm, og skiller seg dermed fra såkalte lesebrett som er bundet til lesing av elektroniske bøker.

Nettdating - online dating eller nettdating er et samlebegrep for de aktivitetene og tjenestene en bruker for å finne venner, kjærester og sexpartnere ved hjelp av internett.

Nettleser – program som brukes for å koble seg på internett, f.eks. Safari, Chrome, Firefox, Explorer, Opera og Edge.

Nettverk - flere enheter som er koblet sammen, kan «snakke sammen» i et nettverk. Hjemme hos deg har du gjerne et hjemmenettverk, dette er da alle maskinene som er koblet sammen.

Open office (Apache OpenOffice) - en kontorprogramvare som inneholder tekstbehandlingsprogram, regneark, presentasjonsprogram, tegneprogram og et databaseprogram.

Podcast – en sammenslåing av iPod og broadcasting (kringkasting). En måte å distribuere filer på, i form av lyd og video, over internett. Du abonnerer på bestemte radio- og TV-programmer, f.eks. NRK, og du kan se de på din egen PC. QR kode - En QR kode er et alternativ til strekkode. Koden kan skannes gjennom et program på smarttelefonen som leser av innholdet. Det brukes blant annet i reklame for å henvise til nettsteder og i billetter i stedet for strekkode.

Roaming - et engelsk uttrykk som brukes også på norsk for å betegne at sluttbruker av mobiltelefon med kundeforhold til et spesifikt mobilnett (hjemmenett) kan benytte et annet mobilnett (det besøkte nettet), utenfor hjemmenettets geografiske dekningsområde, for å få tilgang til mobiltjenester.

Ruter - Dette er boksen som gir deg internett hjemme. De aller fleste rutere er «trådløse», noe som betyr at ruteren sender ut Wi-Fi signaler i et trådløst hjemmenettverk.

Selfie - Et bilde du tar av deg selv, gjerne sammen med noen andre.

24 nr. 2 // 2017

Skanning - Når bilder, for eksempel papireller lysbilder, blir skannet inn, blir de avlest av skanneren og overført til et digitalt bildeformat som kan lagres, leses og redigeres som datafiler på en datamaskin.

Sikkerhetskopi - kopi av en eller flere filer som du overfører til en CD, en minnepinne, ekstern harddisk eller skylagring.

Skrolle (scroll) - bevege en skjermside opp eller ned.

Skyen (cloud) - Dette betyr at informasjonen ikke lagres lokalt på datamaskinen eller mobiltelefonen din, men på et trygt sted på internett, på en server et eller annet sted i verden. Dette betyr ikke bare at filene dine er tilgjengelig uansett hvilken datamaskin eller dings du bruker, men også at du har en sikker backup om uhellet skulle være ute.

Eksempler: iCloud, Dropbox, Google One Drive, Min Sky. Smart-TV - lar deg se vanlige tv-programmer, samt lar deg installere og kjøre apper – som for eksempel Netflix – direkte på TVen. Smartklokke - Klokker som også er avanserte datamaskiner som lar deg kjøre apper, men med mer begrenset funksjonalitet enn på smarttelefonen. Har som regel mange innebygde sensorer som kan måle puls, bevegelse og mye mer.

Smarttelefon - De fleste mobiltelefoner er i dag smarttelefoner, som er for små datamaskiner å regne. Du kan installere apper og de har trykkfølsomme skjermer.

Sosiale medier – virtuelle nettsamfunn og nettverk hvor påloggede brukere med hver sin brukerprofil kan kommunisere.

Facebook - er et sosialt nettverk, et nettsamfunn der brukeren oppretter sin egen profil, legger ut bilder og chatter med andre.

Instagram - en app-basert bilde­ delings-tjeneste som lar brukerne laste opp bilder og videoer, samt «like» og kommentere andres bilder og videoer.

Snapchat - en mobilbasert tjeneste der du kan dele bilder og videoer med andre. Bildene vises bare i noen få sekunder på mottakerens skjerm, og blir ikke liggende på nettet.

Twitter - et sosialt medium der du kan skrive raske meldinger samt legge ut bilder, videoer og interessante lenker. Meldingene kan ikke være lengre enn 140 tegn.

Spam (søppelpost) - Uønsket og masseutsendt epost. Det kan hende at ønsket post kommer i søppelposten din. Vær obs: Svært mye av det som kommer i spam-mailene er forsøk på å svindle deg.

Strømming (streaming) - overføring av data, bilder eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere. Strømming innebærer midlertidig kopiering av data til arbeidsminnet. Det innebærer ikke varig lagring hos mottakeren, i motsetning til nedlasting. Synkronisering - filer kopieres til en sikker lagringsplass i skyen. Dette skjer

25 nr. 2 // 2017

gjerne automatisk, ved at skytjenesten «følger med» etter nye hendelser på enheten din – for eksempel at du tar et nytt bilde – og deretter laster opp denne til skyen. Når dette er gjennomført, er dataene dine synkronisert.

Søke - målrettet aktivitet for å finne informasjon på internett om noe du ønsker kunnskap om.

Søkemotor – hjelper deg å finne informasjon på www. Du skriver inn ett eller flere stikkord i søkefeltet, og søkemotoren finner fram til nettsteder som inneholder informasjonen du søker. Du må ofte søke flere ganger med forskjellige stikkord.

Det er ofte et søkefelt på nettsiden du er inne på.

Eksempler på søkemotorer er: Kvasir (norsk), Google, Yahoo, Bing, DuckDuckGo (internasjonale).

URL (Uniform Resource Locator) - mer kjent som det langt enklere «nettadresse». det du skriver inn i adressefeltet til nett­leseren din for å komme fram til en bestemt nettside, som online.no. Gjør det i praksis mulig å surfe på nettet, ettersom man slipper å huske de egentlige IP-adressene.

USB (Universal Serial Bus) - en kabel/kontakt som forbinder eksterne enheter som skrivere, tastatur og datamus til en datamaskin. Selve USB-kablene kan ha flere forskjellige endestykker, sist ut er den nye standarden USB-C. Vedlegg (attachment) – dokumenter (tekst, bilder, tabeller osv.) som kan sendes med epost. Mottageren må først åpne eposten for å kunne lese vedlegget.

Virus – uønskede, fiendtlige programmer som kan ødelegge programmene og datafilene dine. Slike virus kan spre seg via eposter og sosiale medier, ved at folk lures til å klikke på lenker eller laste ned vedlegg fordi disse utgir seg for å være noe annet.

Virus kan komme i mange former, som «malware», «trojan», «keylogger», «cryptolocker» og så videre – og kan være vanskelig å bli kvitt. Det er derfor ­viktig å være skeptisk til lenker og vedlegg du ikke er 100 prosent sikker på, samt å ha god sikkerhetsprogramvare installert.

Antivirus-program beskytter datamaskinen mot å bli infisert ved å gjennomsøke ­maskinen, gjenkjenne og fjerne datavirus.

Wi-Fi (Wireless Fidelity) - er i dagligtalen mer kjent som trådløst nett. Dette er radiosignalene som sendes ut fra en trådløs ­ruter, slik at du kan koble datamaskinene og dingsene dine opp mot internett. www (World Wide Web) – verdensveven er den delen av internett der du deler dokumenter og tjenester via nettsteder (også kalt nettsider, websider eller hjemmesider).

26 nr. 2 // 2017

Symboler du må kunne Det ser så lett ut når noen klikker i vei på symbolene på skjermen og får ting til å skje.

Hva betyr alle disse små bildene som står spredt utover? De er laget av noen for å gjøre arbeidet med PCen lettere. Etter hvert er disse symbolene i bruk på alle digitale enheter.

Lær deg dem, så blir det lettere å bruke PCen, eller være på nettet. Alle må ikke læres på en gang.

På internett kan symbolene være ulike fra de du får om du bare bruker maskinen uten forbindelse med omverdenen, som tekstbehandling eller bildebehandling. Noen knapper går igjen i de fleste skjermbildene.

Roterende hjul eller Timeglass viser at datamaskinen jobber. Du må vente til det er ferdig, før du kan bruke musa igjen. Når det forsvinner, er datamaskinen ferdig med jobben.

Markøren, en loddrett strek, viser hvor du er på skjermen. Den flyttes med musa.

Skrivemerket eller innsetningspunktet, en blinkende, loddrett strek, viser hvor du kan begynne å skrive.

På internett forandrer markøren utseende etter funksjon Pilen viser hvor du er på skjermen. Spissen på pilen markerer hvor du er.

Hånden viser at du holder markøren over en lenke. Om du trykker ned venstre museknapp vil lenken føre deg til en annen side.

27 nr. 2 // 2017

I øvre høyre hjørne på skjermen er det tre nyttige symboler: Minimer-knappen minimerer siden, det vil si at den legger seg som et ikon på nederste linje (oppgavelinjen) på skjermen. Siden kan hentes opp igjen ved å klikke på dette ikonet. NB! Om du skrur av maskinen, vil siden ikke ligge der når du skrur maskinen på igjen.

Gjenopprett ned-knappen er det rare navnet på knappen som lager et mindre vindu. Når du skal ha full skjerm igjen, klikker du på den samme knappen som da heter Maksimer.

Lukk-knappen lukker det dokumentet (filen) du har åpent. Hvis du har endret noe, får du spørsmål om du vil lagre det.

På internett lukker du vinduet du har oppe med denne knappen.

Andre knapper: Angre-knappen gjør om det siste du gjorde i tekstbehandling og regneark.

Har du sløyfet et ord eller en hel side, tar maskinen det fram igjen. Har du flyttet en del av teksten til en annen plass, kan du få den tilbake ved å bruke angre-knappen.

Du kan angre flere ganger tilbake.

På internett tar Tilbake-knappen deg tilbake til den forrige siden du var inne på.

Frem-knappen tar deg frem igjen. Kan bare brukes etter at du har bladd deg tilbake. Dersom du ikke har vært tilbake, vil knappen være grå og kan ikke brukes.

Lagre-knappen lagrer den åpne filen, slik som et dokument eller et bilde du arbeider med.

Filutforsker eller Finder – Klikk for å komme til arkivet med mappene dine.

Skriv ut-knappen gir beskjed til skriveren (printeren) at den skal skrive ut filen.

Tre streker under hverandre eller tre prikker Meny – Klikker du på denne faller det ned en meny med valg.

Søk – skriv inn et eller flere ord i den åpne boksen og klikk på forstørrelsesglasset for å få hjelp til å finne artikler som inneholder ordene. Gjelder både på internett og internt på maskinen.

Vis video.

Papirkurv eller Søppelbøtte.

28 nr. 2 // 2017

Spesielle symboler på internett Hjem-knappen (Home) tar deg til startsiden din.

(Denne siden har du valgt selv.)

Oppdater-knappen brukes når du vil at nettleseren skal hente siden du er inne på, på nytt. Da får du med eventuelle oppdateringer.

Stopp-knappen avbryter nettleseren. Brukes dersom du har skrevet inn en adresse eller klikket på en lenke og er i gang med å søke, men vil avbryte før den nye siden kommer opp. Ofte aktuelt fordi søkingen tar for lang tid.

Favoritter (Bokmerker) viser adresser som du selv har lagret til dine favorittsider. Dermed er de lett tilgjengelige.

Logoen for nettsider – Det er blitt en konvensjon at om du klikker på denne, kommer du på forsiden til websiden uansett hvor mange ganger du har bladd gjennom her. Prøv på seniornett.no.

Symboler på Oppgavelinjen, nederste linje på skjermen Nettleser-symboler: Firefox, Internet Explorer, Chrome, Edge Kvaliteten på forbindelse til nettet: Skjulte ikoner: Har du satt inn en minnepinne, koblet til et kamera o.l. er det greit å klikke på Løs ut tilkoblede enheter. Da kan du se om du kan ta ut enheten uten å ødelegge noe på den.

Opplysninger om ansvarlig for siden, står ofte aller nederst. Bør stå på alle nettsider.

Finner du den ikke har du rett til å være forsiktig.

29 nr. 2 // 2017

Det er aldri for tidlig å bli OBOS-medlem!

Fordeler hele livet Gi et OBOS-medlemskap i gave til noen du er glad i, så får de en enklere vei inn på boligmarkedet. Perfekt som julegave, til bursdag, dåp eller navnefest.

• Inntil 50 % rabatt på bolig- og kulturtilbud • Svært gode betingelser på lån, sparing og forsikring • Forkjøpsrett til ca. 90 000 nye og brukte OBOS-boliger

Les mer på obos.no/medlem

30 nr. 2 // 2017

Slik kommer du i gang med

Avtalegiro og eFaktura Med disse tjenestene i nettbanken trenger du ikke å fylle ut lange KID-numre og kontonumre.

Marius Valle

Om det er noe bankene ikke har lyst til, så er det at du skal komme innom og betale regninger på gamlemåten.

Det har for eksempel DNB gjort ettertrykkelig klart, etter at de i fjor innførte gebyr på hele 100 kroner for å betale regninger over skranken.

Tall fra Norges Bank viser at vi har omfavnet nettbanken. I 2012 ble det utført nesten 430 millioner betalinger over nettbank i Norge. Bare 3,5 prosent av regningene som ble betalt det året ble betalt på giroblanketter.

Nettbanken gir deg god oversikt over alle betalte regninger, uttak fra konto og kortbruk. Det er også enkelt å selv betale regningene i nettbanken selv.

Men det kan bli enda enklere enn dette.

Man trenger verken være godt voksen eller ha spesielt dårlig syn for å streve med å lese KID-numrene på regningene og føre disse over i nettbanken når regningen skal betales.

Bruker du i stedet tjenestene eFaktura eller Avtalegiro, blir det langt enklere å betale regningene. Disse kommer automatisk opp i nettbanken, og avhengig av tjenesten er det ikke engang nødvendig å utføre betalingen selv.

Slik fungerer Avtalegiro

Avtalegiro er en tjeneste som betaler regningene automatisk. Dette innebærer at du oppretter en avtale om betaling av regninger til forfallsdato ved hvert forfall. Dette kan være månedlig eller sjeldnere.

Avtalegiro opprettes enkeltvis med de ulike kreditorene. Det vil si at om du for eksempel har en Avtalegiro knyttet til betaling av kommunale avgifter, gjelder avtalen kun for fakturaer som gjelder dette.

Det er heller ikke fritt frem for kreditor å belaste deg så mye de ønsker. Når en Avtalegiro opprettes, bestemmer du det maksimale beløpet som kan trekkes i løpet av en måned. Dermed har du en viss sikkerhet mot at du trekkes for mye.

Når du har opprettet en Avtalegiro mottar du som regel ikke lenger noen regning i postkassen din. I stedet får du opp en melding i nettbanken din om at en Avtalegiro ligger til forfall. Du kan da se over regningen før den belastes kontoen din på forfallsdatoen.

Det er mulig å endre forfallsdato og beløp dersom det skulle være nødvendig. Du kan også stoppe forfallet dersom du for eksempel er usikker på om beløpet er riktig eller annet.

En Avtalegiro kan inngås på flere måter, men ikke med alle kreditorer har denne

31 nr. 2 // 2017

tjenesten. Det står som regel på regningen du mottar i posten dersom de tilbyr dette.

Når du så legger inn en regning fra noen som tilbyr Avtalegiro vil du som regel få spørsmål om du ønsker å opprette Avtalegiro. Takker du ja opprettes en avtale.

Mange nettbanker har også en oversikt over forslag til Avtalegiro når du er logget inn, men dette varierer.

Om du er usikker lønner det seg å ta kontakt med banken, så får du hjelp til å opprette Avtalegiro. Alternativt kan du kontakte kreditorene og spørre om de tilbyr Avtalegiro.

I tillegg til at du slipper å passe på at regningene betales til forfallsdato, slipper du å betale fakturagebyr til regningsutsender når du betaler med Avtalegiro.

Du kan lese mer om Avtalegiro på https://www.avtalegiro.no/privat

Slik fungerer eFaktura

En lignende tjeneste er eFaktura. eFaktura må du selv passe på å betale, men om du oppretter en eFaktura-avtale med en kreditor mottar du ikke lenger regning i postkassen.

I stedet sendes regningen rett til nettbanken din. Når det har kommet en ny regning får du opp et varsel om dette i nettbanken.

En fordel er at du i likhet med Avtalegiro slipper å betale fakturagebyr. eFaktura-avtale kan kun inngås med kreditorer som tilbyr dette. Som med Avtalegiro får du som regel tilbud om å opprette dette når du legger inn en regning til betaling i nettbanken.

Mens en Avtalegiro-avtale kun gjelder kontoen den er opprettet for, vil eFaktura gjelde for alle nettbanker du bruker. En eFaktura vil derfor være tilgjengelig hos alle banker du er kunde hos så snart avtalen er opprettet. Du kan da velge fra hvilken konto eller bank du vil betale fra.

Du må selv huske å åpne eFakturaene dine, og legge disse til betaling. Siden alt allerede er ferdig utfylt, trenger du bare å trykke på en knapp i nettbanken for å betale regningen.

Du kan lese mer om eFaktura på https://www.efaktura.no/privat

32 nr. 2 // 2017

Alt du trenger å vite om

Whatsapp

Den populære meldingstjenesten skaper hodebry for myndighetene, og begeistring blant de som er opptatt av personvern.

Marius Valle

Først brukte vi telefoner til å ringe med. Så kom mobiltelefonen, og med den tjenesten SMS som lar deg sende korte tekstmeldinger til andre mobiltelefoner.

Utover 2000-tallet ble det vanlig for mange PC-brukere å ha såkalte lynmeldingstjenster som gjorde det mulig å skrive tekstmeldinger til andre over internett, og da smarttelefonene for alvor kom, tok disse tjenestene steget over til mobiltelefonen.

Mens det for bare noen få år siden var vanligst å sende SMS-meldinger med mobilen, bruker mange i stedet lynmeldingstjenester som Facebook Messenger i stedet. iPhone-brukere benytter Apples Messages til det samme.

Tanken er at du kan sende så mange meldinger du vil, uten at du trenger å betale for SMS.

Kjøpte Whatsapp for 160 milliarder kroner

For åtte år siden ble en slik tjeneste kalt Whatsapp lansert. Denne gjorde det mulig å sende tekstmeldinger til andre Whatsappbrukere på samme måte. På den tiden var det vanlig å betale stykkpris for en SMS, så dette var en langt mer attraktiv måte å sende meldinger på, ettersom det i

realiteten kunne gjøres gratis, eller til en langt lavere pris.

Whatsapp ble raskt populært, og har i dag over 1,2 milliarder brukere. Så mye brukt var den, at Facebook bladde opp 160 milliarder kroner for å kjøpe Whatsapp i 2014.

Med årene har Whatsapp utviklet seg fra å være en ren meldingstjeneste til å bli en bredere kommunikasjonstjeneste som lar deg ringe og foreta videoanrop til andre brukere, blant mye annet.

En av årsakene til at Whatsapp har blitt så populært er at den bruker såkalt endetil-ende-kryptering.

Det betyr at all kommunikasjon mellom Whatsapp-brukere er privat, ved at den er «låst». Det er i praksis ikke mulig å avlytte kommunikasjonen som foregår her. Det gir for eksempel dissidenter i enkelte regimer en trygghet mot å bli avlyttet, og i praksis alle brukere en sikkerhet mot at sensitive samtaler ikke kommer på avveie.

Moralsk dilemma

Dette er samtidig et moralsk dilemma.

Selv om de fleste som bruker tjenesten neppe har onde hensikter, er det kjent at kriminelle og terrorister bruker Whatsapp til å kommunisere i skjul.

For eksempel ble det i 2015 kjent at den

33 nr. 2 // 2017

såkalte islamske staten hadde tatt i bruk Whatsapp for å organisere et terrorangrep i Paris samme år. Det samme har blitt avdekket under etterforskning av senere terrorangrep.

Myndigheter i flere land har derfor forsøkt å tvinge Whatsapp til å åpne for avlytting, noe de foreløpig ikke har gjort.

Slik tjenesten er utformet, lar det seg uansett ikke gjøre. Når man kommuniserer via Whatsapp, utveksles enkelt sagt «nøkler» som bare samtalepartnerne har. Disse «nøklene» lagres kun hos brukerne, og er ikke noe Whatsapp sentralt har tilgang til.

Selv om myndigheter ikke er glade for dette, har personvernorganisasjoner lovprist Whatsapp for krypteringspraksisen, nettopp fordi det gir brukerne en viss garanti for personvernet.

Slik tar du i bruk Whatsapp

Whatsapp er gratis å bruke. Du laster ned appen fra appbutikken på telefonen din. Så starter du appen. Den spør om tilgang til telefonlisten din, slik at den kan sjekke om du har kontakter som bruker Whatsapp.

Deretter legger du inn telefonnummeret ditt. Dette er i praksis brukernavnet ditt på Whatsapp. Det gjør det enkelt for andre brukere å kontakte deg, ettersom de ikke trenger å vite mer enn dette.

Når dette er gjort, får du en SMS-melding med en bekreftelseskode som du må taste inn i appen for å bekrefte telefonnummeret ditt. I de fleste tilfeller oppdager Whatsapp automatisk denne SMS-en, slik at du slipper å taste inn koden selv.

Når dette er gjort kan du legge til navnet ditt, og eventuelt et bilde av deg selv om du vil. Så er du klar til å sende meldinger.

Resten er ganske selvforklarende. Du trykker på meldingsikonet i appen for å sende en melding. De kontakter i telefonlisten din som bruker Whatsapp vil automatisk vises i listen over tilgjengelige kontakter.

Meldinger du sender vil vises på samme måte som tekstmeldinger i appen, men i tillegg har du anledning til å ringe og foreta videoanrop.

Du kan også sende bilder og vedlegg ved å trykke på binders- eller kameraikonet.

34 nr. 2 // 2017

Bruk mobilen til å holde oversikt over helsen Slik kommer du i gang med helseinformasjon på smarttelefonen din.

Marius Valle

Mobiltelefoner er nyttige i nødsituasjoner.

Men ikke bare med tanke på at det er mulig å ringe etter hjelp dersom en situasjon skulle oppstå.

Med smarttelefonenes inntog har telefonene fått stadig nye funksjoner, og etter hvert har en rekke av disse blitt knyttet til helse.

De to største mobiltelefonprodusentene er Apple og Samsung. Begge har satset på helseapplikasjoner på telefonene sine.

Vær oppmerksom på at du må selv legge inn informasjon.

Apple har imidlertid den mest omfattende tilnærmingen, gjennom tjenesten Apple ­Health.

Apple Health / Helse

Apple Health kan sees på som en slags helsedatasentral på iPhone. Her samles informasjon om helsen din, hvor mye du beveger deg, hvor mye du sover og hvor sunt du spiser.

Om du nå føler at det kanskje er i overkant mye informasjon iPhone samler om deg, er det ingen grunn til panikk. Det meste av dette må du selv aktivt ta i bruk.

Dersom du har en treningsapp på telefonen din, til for eksempel å holde et øye med hvor langt du går, løper eller sykler, samles denne informasjonen inn av appen

du bruker. Den deles samtidig med Apple Health.

Det samme gjelder dersom du bruker en app med utstyr som en pulsmåler. Slike pulsmålere finnes som egne pulsbelter du fester rundt brystet, eller i smartklokker som Apple Watch, eller aktivitetsarmbånd.

Den tilkoblede appen vil lagre informasjonen om pulsen i Apple Health.

Det finnes også baderomsvekter som er koblet til iPhone, og lagrer vekten din over tid, slik at det er lett å følge med på om vekten er på vei opp eller ned.

Det finnes dessuten blodtrykksmålere, blodsukkermålere og mye annet utstyr som kan holde oversikt over helsetilstand.

På toppen av dette finnes apper hvor du kan registrere hva og hvor mye du spiser.

Informasjonen som er samlet inn finnes i appen Helse, som følger med iPhone.

Her finner du oversikt over ulike kategorier, og det er lett å få oversikt over hva telefonen lagrer.

En tanke bak Apple Health er at man på sikt kan gi denne informasjonen til legen sin, slik at det kan bli lettere å identifisere hva man bør endre på i livsstilen, eller finne årsaker til plager. Men så langt er dette noe som eventuelt kommer i fremtiden, ettersom akkurat dette i hovedsak er rettet mot det amerikanske markedet.

35 nr. 2 // 2017

Samsung-telefoner

Som nevnt har Samsung en tilsvarende funksjon, kalt Samsung Health. Appen kan for eksempel automatisk måle hvor mange steg du tar om dagen, og hvor mye du sover.

En forskjell på Apples og Samsungs tilnærminger er imidlertid at Samsung Health i stor grad også er en treningsapp. Det vil si at du kan bruke appen under trening, så samler den inn informasjon om hastighet, puls og annet selv, uten at du trenger å bruke en annen app.

Har du en nyere Samsung Galaxy-telefon kan du dessuten måle puls, oksygenmetning i blodet og stressnivå direkte ved å legge fingeren på en sensor på telefonen.

Samsung har også en tjeneste hvor det er mulig å kontakte lege direkte fra telefonen for en konsultasjon. Denne er imidlertid ikke tilgjengelig i Norge enda.

Som Apples tjeneste er det mulig å koble til utstyr som pulsbelte, aktivitetsarmbånd, baderomsvekt, Appen heter «Samsung Health», og følger med nyere Samsung-telefoner.

Har du ikke en iPhone eller en nyere

Samsung-telefon, finnes det en rekke helseapper tilgjengelig. Et godt sted å begynne dersom du vil holde oversikt over hvor mye du beveger deg, er å søke etter en skritteller-app i app-butikken på din telefon.

Nødtjenester

Telefonen kan også være nyttig i nødsituasjoner.

En nyttig app som er lur å ha, er Norsk Luftambulanses app Hjelp 113-GPS. Tanken er at den enkelte skal bidra med opplysninger om hvor du befinner deg dersom du er i en situasjon hvor du må ringe nødtelefonsentralen.

Den er svært enkel å bruke. Når du åpner appen, vises et kart med din posisjon, samt kartkoordinatene til stedet du befinner deg, i grader og desimalminutter.

Et stort rødt ikon lar deg ringe 113 direkte.

Trykker du på denne, får du opplysninger om hvordan du skal oppgi posisjonen din.

Svært nyttig om du er utenfor allfarvei, på hytte, eller et sted du ikke er kjent.

Appen finnes til alle smarttelefoner, og lastes ned fra appbutikken.

36 nr. 2 // 2017

Fremtidsfullmakt

– en mulighet til selv å bestemme over egen fremtid Ønsker du å bestemme over eget liv ved alderdom eller alvorlig sykdom?

Hva skjer når du ikke lenger kan ta avgjørelser på egne vegne?

Vergemålsloven åpner for et privat alternativ til vergemål – opprettelse av fremtidsfullmakt. Ved å opprette en fremtidsfullmakt kan man, dersom man ønsker det, unngå at Fylkesmannen oppnevner verge.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ rådgiver Ada Sofie Kjekstad

Vi har alle et ønske om selvbestemmelse – i størst mulig grad kunne ta beslutninger og legge føringer for eget liv. Så lenge man er frisk og oppegående vil man kunne ta alle avgjørelser selv. Dersom man på grunn av sinnslidelse, demenssykdom eller alvorlig svekket helbred blir ute av stand til å ta informerte og overveide valg vil man imidlertid ha behov for hjelp til å ivareta egne interesser. Vanlige fullmakter, som man tidligere har gitt, faller da bort. Uten fremtidsfullmakt vil vergemål gjerne være nødvendig for å kunne handle på vedkommendes vegne. For eksempel dersom det oppstår behov for å selge fast eiendom.

Ved å opprette en fremtidsfullmakt får du anledning til å bestemme over eget liv også etter at du er ute av stand til å håndtere ­dette selv på grunn av din helsesituasjon.

Du kan selv bestemme hvem du ønsker skal ivareta dine interesser i fremtiden. Det

kan være at du har særlig tillit til én person eller flere. Du kan også bestemme om du ønsker at en annen person skal tre inn som ny fullmektig dersom den første blir forhindret. På den måten kan du sikre at en person du har tillit til, og som kjenner dine behov og ønsker, kan ivareta deg i fremtiden. Det kan være lurt å forsikre seg om at personen(-e) du fører opp også ønsker å ha dette vervet.

Som fullmaktsgiver bestemmer du selv hvor omfattende du ønsker at fullmakten skal være. Det er derfor viktig at man bruker tid å tenke gjennom formuleringene.

Fremtidsfullmakten kan omfatte både økonomiske og personlige forhold. Økonomiske forhold vil typisk være å betale regninger, inngå økonomiske avtaler og overføring av penger. Når det gjelder personlige forhold vil det gjerne være å representere deg overfor offentlig myndighet, herunder klage på vedtak og sørge for at du får den bistanden du har krav på.

En fremtidsfullmakt kan imidlertid i ut-

37 nr. 2 // 2017

gangspunktet ikke omfatte særlig personlige forhold. Fremtidsfullmektigen kan eksempelvis ikke stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang på vegne av fullmaktsgiver. Det kan gjøres unntak fra dette utgangspunktet hvis det er særskilt hjemmel i annen lovgivning.

Fremtidsfullmakten kan heller ikke omfatte flere rettigheter enn det en nærstående er gitt etter helselovgivningen.

Ønsker du å unngå vergemål?

Mange oppgir at motivasjonen for å opprette fremtidsfullmakt er å unngå vergemål og offentlig innblanding. Likevel opplever Fylkesmannen ofte at fullmaktsgivere begrenser fremtidsfullmakten til kun å gjelde salg av bolig, utdeling av forskudd på arv og betaling av regninger, uten at det synes å være et bevisst valg fra fullmaktsgivers side.

I løpet av alderdommen er det gjerne flere beslutninger som må tas, avgjørelser som man kanskje ikke har tenkt på da man opprettet fremtidsfullmakten. Dersom man begrenser fremtidsfullmakten, enten dette er et bevisst valg eller en ren forglemmelse, vil man normalt ha behov for en vergeordning når det dukker opp andre og/eller uforutsette forhold. Fullmaktsgiver vil i de fleste tilfeller være så svekket når fremtidsfullmakten trer i kraft at det vil være for sent å opprette en ny og mer omfattende fremtidsfullmakt eller å ta stilling til spørsmålet selv. Et vergemål vil i disse tilfellene løpe parallelt med fremtidsfullmaktsforholdet.

Opprettelse av fremtidsfullmakt

Vergemålsloven stiller noen absolutte krav til fremtidsfullmakter. Loven gir også noen anbefalinger når det gjelder hva en fremtidsfullmakt bør inneholde. Nedenfor finner du en kortfattet liste over både hva fremtidsfullmakten skal og hva den bør inneholde: • En fremtidsfullmakt må være skriftlig.

• Fremtidsfullmakten bør være datert.

• Det må gå klart frem av dokumentet at fullmakten skal gjelde etter at fullmaktsgiver på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser i de forhold som er omfattet av fullmakten.

• Fremtidsfullmakten skal undertegnes av to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt. Under fremgår krav og anbefalinger når det gjelder vitner: • må ha fylt 18 år.

• må forstå betydningen av å undertegne • kan ikke være fullmektigen selv eller fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn eller barnebarn.

• bør ikke være personer som har, eller kan ha, en egeninteresse i at det opprettes en fremtidsfullmakt med det aktuelle innhold. Det vil for eksempel være tilfelle dersom vitnet vil kunne motta gaver/arveforskudd etter fremtidsfullmakten eller har en nær relasjon til en som kan få en slik

38 nr. 2 // 2017

fordel, typisk søsken eller svigerforeldre.

• må være til stede når fullmaktsgiver undertegner fullmakten. Alternativt må fullmaktsgiver vedkjenne seg sin underskrift mens vitnene er til stede. Vitnenes underskrift skal påføres mens fullmaktsgiver er til stede og dette skal gjøres etter fullmaktsgivers ønske. Vitner skal ikke undertegne på bakgrunn av at fullmaktsgiver på et tidligere tidspunkt har gitt uttrykk for at han/hun ønsket å opprette en fremtidsfullmakt.

• bør også, ved å påtegne dokumentet, bekrefte at fullmaktsgiver har opprettet fremtidsfullmakten av egen fri vilje og at fullmaktsgiver hadde evnen til å forstå fremtidsfullmaktens betydning.

• Vitnenes fulle navn, adresse og fødselsdato bør fremgå av fremtidsfullmakten.

Annet man bør være særlig oppmerksom på

• Salg av fast eiendom/borettslagsandel: Dersom fremtidsfullmakten omfatter salg/overdragelse av eiendom krever Statens Kartverk at eiendommen er tilstrekkelig identifisert. Gårdsnummer, bruksnummer (eventuelt også seksjonsnummer) og hvilken kommune den eller de aktuelle eiendommene faller inn under bør derfor fremgå.

Borettslagsleiligheter identifiseres ved at andelsnummer, navnet på borettslaget, og borettslagets organisasjonsnummer fremgår.

• Inhabilitet: En fullmektig kan i utgangspunktet ikke ivareta fullmaktsgivers interesser i spørsmål hvor fullmektigen er inhabil. Fullmektigen er inhabil dersom han/hun har, eller kan ha, en egen interesse i saken. Det oppnevnes da en verge til å håndtere de problemstillingene hvor fullmektigen har

39 nr. 2 // 2017

en slik interesse, jf. vergemålsloven § 86 og § 91. Det kan for eksempel bli aktuelt dersom det er aktuelt med utdeling av forskudd på arv eller større gaver til fullmektigen eller fullmektigens familie. Fullmaktsgiver kan imidlertid bestemme at fullmektigen likevel skal kunne foreta enkelte disposisjoner slik som utdeling av gaver på fullmaktsgivers vegne.

Se www.fmoa.no for mer informasjon.

Hjelp til opprettelse og utforming av fremtidsfullmakt

Mer informasjon, henvisninger til vergemålslovens bestemmelser og et eksempel på en fremtidsfullmakt finner du på www.fmoa.no under «vergemål» og deretter «alternativer til vergemål».

Opprettelse av fremtidsfullmakt er et privat alternativ til den offentlige ordningen. Det innebærer at personer som ønsker hjelp til å opprette en fremtidsfullmakt, og til å utforme ordlyden i fullmakten slik at den i størst mulig grad dekker fremtidig behov, må kontakte en advokat – ikke Fylkesmannen. Fylkesmannens veiledning begrenser seg til lovens krav til fremtidsfullmakter og prosessen knyttet til stadfesting av ikrafttredelse.

Stadfesting av ikrafttredelse vil først være aktuelt når fullmaktsgiver har kommet i en slik helsetilstand at fremtidsfullmakten har trådt i kraft og skal tas i bruk.

40 nr. 2 // 2017

Synes du, at det kan være vanskelig å mestre PC, eller har du ennå ikke en?

En PC med vårt Duka-Program, gjør det enkelt for deg å komme på Internett, sende e-post og holde deg oppdatert med familie og venner.

Duka-programment er ferdig installert, og klar til bruk når du får maskinen. Vi oppdaterer, Sikkerhetskopierer og gir personlig service over telefon eller fjernsupport.

Lei en duka for

399 kr pr md

Ring og hør nærmere på:

227 226 00 DuKan AS Storgaten 90, 4877 Grimstad - info@dukapc.no

www.dukapc.no

41 nr. 2 // 2017

TENK HVIS...

Din datamaskin oppdaterer seg automatisk, tar backup og sikrer deg best mulig mot virus og hackere.

Er du også lei av uungåelige oppdateringer, eller får du ikke tatt backup så ofte som du burde? Hva gjør du, hvis din datamaskin blir angrepet av en eller flere virus og både dokumenter og bilder er i fare?

Anti-virus beskyttelse Automatisk backup Automatiske oppdateringer Microsoft office 365 It-support

Eie eller leie?

Det er verken etableringsgebyr eller bindingstid på duka eller dukaPRO. Det er også mulig å kjøpe maskiner og abonere på månedlig serviceordning. Ring oss på 227 226 00 for mer informasjon.

DuKan AS Storgaten 90, 4877 Grimstad - info@dukapc.no

www.dukapro.no

42 nr. 2 // 2017

Datakurs i Albir

6. - 15. november 2017 Kurs for nybegynnere og litt øvede Kurs i fotobok og slektsforskning Pris, 10 dager: Pr. person i dobbelt rom: Kr. 11 850,Enkeltromstillegg: Kr. 2 100,Medlemsrabatt Seniornett - 250,For informasjon og pümelding: Telefon 32 25 08 70 post@alfatravel.no www.alfatravel.no

43 nr. 2 // 2017

For våre medlemmer i Oslo-området arrangerer vi begynnerkurs Type kurs

Adresse

Klokkeslett

dag 1

dag 2

dag 3

Kom i gang med data 101017

Dronningensgate 6, Oslo

10:00 -13:00

10. okt

11.okt

12.okt

Kom i gang med data 281117

Dronningensgate 6, Oslo

10:00 - 13:00

28. nov

29.nov

30.nov

Roar Kristiansen Seniornett Norge 22 42 96 26 / 940 01 498

44 nr. 2 // 2017

Prosjekt for økt digital deltagelse av seniorer i Agder-fylkene, Troms og Finnmark Fra oktober 2016 og ut november 2017 skal Seniornett jobbe med et prosjekt for økt digital deltagelse i fire av landets fylker, Vest-Agder, Aust-Agder, Troms og Finnmark.

Prosjektet tar utgangspunkt i å legge til rette for seniorer å lære seg digitale ferdigheter enten som (vettskremt) nybegynner eller som mer eller mindre øvd (men fortsatt lettere forvirret).

Joop Cuppen

Rent praktisk betyr dette at det skapes møtearenaer der seniorer kan tilegne seg de digitale ferdigheter de ønsker, på en rolig og tilrettelagt måte. I Seniornett kalles slike møtearenaer Foreninger, som allerede finnes på ca. 220 plasser, spredd over det ganske landet.

Målet med prosjektet er å motivere og inspirere seniorer. Motivere seniorer til å komme inn i den digitale verden betyr ofte at de må gjøre noe de burde gjøre, men som de kanskje ikke har (tilstrekkelig) lyst til å gjøre uten at de får «en dytt i ryggen».

Så det å kunne motivere betyr akkurat det: gir seniorer en liten dytt i ryggen, få dem over terskelen.

Men det er også viktig, og kanskje avgjørende, at man samtidig kan inspirere. For dersom en blir inspirert betyr det at man gjør ting fordi det er gøy, det er lystbetont og det er interessant.

Og det er akkurat det det handler om: å få seniorer til å kjenne/oppleve at det å tre inn i den digitale verden er ikke (bare) noe

man må, men noe som man får mye ut av selv.

Prosjektet ble til med støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

Utgangspunktet var at de nyeste statistiske tall viste en lav digital deltagelse i fire av landets fylker, spesielt av seniorer,.

Med andre ord: i disse fire fylkene er det forholdsvis mange som ikke bruker internett, og gruppen seniorer er her overrepresentert. Muligens henger dette sammen med et lavt antall Seniornett foreninger i akkurat disse fire fylkene.

I samarbeid med KMD ble det derfor tatt initiativ til en ekstra satsing på akkurat disse fire fylkene. I oktober 2016 ble prosjektet formelt satt i gang, etter at støtten fra KMD kom på plass. Det ble laget et eget delprosjekt for hvert av fylkene og målet var å få til 10 nye Seniornett foreninger i Agder og 10 nye Seniornett foreninger i Nord (Finnmark og Troms).

Fram til nå har Seniornett besøkt tre fylker (Agder-fylkene og Finnmark) og rett over

45 nr. 2 // 2017

sommeren vil satsingen fortsette med å fullføre prosjektet i Finnmark samt satsing på Troms.

Det var tre ting som var viktig i planleggingen: 1. Finne lokale krefter som ønsker å bidra med at tilbudet kommer i gang og som vil stå for kontinuitet. Dette er en utfordring som de fleste nye foreningene har løst. Det er enten en ildsjel på plass som «drar alt» i starten og etter hvert vil bygge opp en gruppe frivillige som bidrar.

Eller så har foreningen skaffet seg en gruppe frivillige fra starten.

2.Strategisk valg av nye foreninger. Hvor finnes det per i dag ikke noe Seniornett tilbud i nærheten der folk bor.

ikke finnes et godt lavterskel-tilbud til seniorer ellers i Kristiansand.

Dermed kom vi nesten i mål med de ­ønskede ti nye foreninger. Men det betyr samtidig at Seniornett vil ha en ny runde i Agder om relativt kort tid.

Drakter fra Kautokeino og Karasjok

I Vest-Agder var det bare én aktiv Seniornett forening fra før, nemlig Flekkefjord.

I Aust-Agder hadde Seniornett bare én aktiv forening i Arendal.

Flekkefjord

Det var altså på tide med en satsing i begge fylkene og her var det «fritt fram».

I Agder fylkene ble det kontaktet mange potensielle nye foreninger. Resultatet ble totalt åtte nye.

Eneste lille minus i satsingen er at vi enda en gang ikke har klart å få en Seniornettforening i Kristiansand. Etter svært mange forsøk over flere år ser det ut til at kommunen rett og slett blokkerer for etablering av Seniornett i byen, selv om det

I Finnmark var det fem foreninger fra før, men for å få god spredning her, burde det opprettes minst fem - seks nye.

På første turen som ble gjennomført i Vest-Finnmark rett før sommeren, ble det tre nye foreninger: Hammerfest, Kautokeino og en ny oppstart av Karasjok etter to års nedleggelse. Rett over sommeren blir det en ny tur til Finnmark og da skal det satses på noen nye foreninger i Øst-Finnmark.

Jeg ønsker å takke Bård i Farsund, Melvin i Lindesnes, Hans Jørgen i Mandal, Rakel i Søgne, Lars Jørgen i Vennesla, Mari i Bygland, Aud Kjersti i Valle, Merete i Karasjok, Kirsten Ellen i Kautokeino og spesielt Kaja i Bykle & Hovden, Trine i Hammerfest og Katrine i Hægebostad.

Tusen takk for fin mottagelse og viljen til å komme i gang med et datatilbud for seniorer.

3. Alle nye foreninger følges opp med et gratis fire timers nettbrettkurs, ment som en «Flying start».

46 nr. 2 // 2017

Bjørn Rønning Hansen i Hammerfest

Plenumsalen i Sametinget

Det viste seg å være et kjært velkomst-­ tiltak fordi de nye foreningene følte at de fikk skikkelig drahjelp med å komme i gang.

Det bør også nevnes at Gro, Bjørn og jeg fikk anledning til å besøke Sametinget i ­Karasjok. Vi fikk en privat omvisning i dette fantastiske bygget. Virkelig verd et besøk!

Satsingen i Agder-fylkene og Finnmark ble en suksess og prosjektet så langt er vellykket.

Men det står fortsatt en del igjen. Først en ny tur til Finnmark rett over sommeren med mål om to - tre nye foreninger.

Gro Kvæstad i Karasjok

Våre eminente instruktører Bjørn Rønning Hansen og Gro Kvæstad reiste tilbake til alle nye foreninger i Agder. De fikk meget god respons på dette kurset de gjennomførte.

Og deretter til høsten en egen satsing på Tromsfylket. Også her vil Seniornett prøve å opprette fem - seks nye foreninger i tillegg til de to vi har per i dag, nemlig Tromsø og Skånland.

Så vil vi etter at hele prosjektet er fullført, følge opp alle de nye foreninger (og selv­ følgelig også alle de andre 220 foreningene).

47 nr. 2 // 2017

Meld deg inn Samtidig som Norge ligger på topp i verden hva gjelder utbredelse og bruk av digitale verktøy, er det flere og flere som Ikke klarer å henge med. Det offentlige forventer at de skal kunne kommunisere med borgerne via Internett. Hva gjør vi da når vi enda ikke har klart å bli digitale borgere, eller når vi ikke lenger har arbeidsplassen til å hjelpe oss?

hjelperne sentralt og vi får ny kunnskap og gode råd gjennom vårt flotte medlems­ blad. Ikke bli en digital taper.

Bli heller medlem i Seniornett!

Velkommen som medlem!

Karin Moe Røisland Styreleder

Seniornett tilbyr grunnleggende opplæring, veiledning og fordypning i ønskede temaer.

Vi kan lære i sosiale fellesskap i lokalforeninger, vi kan få bistand fra de gode

Ja! Jeg vil bli medlem i

✃

*Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalforening: Andre kommentarer:

får jeg: For kr 250,- i året -hjelp på kontoret • Oppmøte for PC etter avtale t telefon og via nette • Fri PC-hjelp på året asinet 3 ganger i • Seniornettmag og ed tekniske tips • Månedsbrev m oppdateringer våre mer enn 220 • Tilgang til en av foreninger l­ okale Seniornett-

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Seniornett Norge takker samarbeidspartnere og sponsorer Seniornett Norge takker alle bibliotek, frivilligsentraler, seniorsentre, skoler og andre som gjør det mulig å arrangere SeniorSurf-dagen. Vi takker også alle frivillige på møteplassene og i klubbene for deres viktige arbeid i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av dagen!

Vi takker departementet og de andre sponsorene for støtte til arbeidet: