Seniornettmagasin 1 2017

www.seniornett.no nr. 1 | april | 2017 18. årgang

– får seniorene på nett

Seniornett er 20 år Seniornetts første ti år

20

Tinglysning digitalisert Side

Side

Side

4

Ny hjemmeside

22

2 nr. 1 // 2017

APRIL 2017 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Sølvi Kristiansen Sonja Nilsen Anne-Mari Simers Tarja Marita Tamminen

Innhold Leder

3

Seniornett Norge - De første 10 årene

4

Landsmøte

11

Digital historie

12

Journalistiske bidragsytere: Bodil Brøgger Bjørn Bakke Joop Cuppen Kari Heier Monrad Kolstad Sølvi Kristiansen Tore Langemyr Larsen Kirsten Moe Stian Lindbøl Anne-Mari Simers Tarja Marita Tamminen Marius Valle Katrine Raen Vatne

Veien fremover

16

Hvorfor være medlem i Seniornett?

18

Seniornett Norges nye nettside

20

Kartverket og tinglysing digitalisert

22

Digital hjelp i alle kommuner

25

Norge.no - veiviser til offentlige tjenester

26

Datahjelp, spørsmål og svar

30

Foto: Morten Eckersberg (forsiden)

Betaling med mobil

32

Twitter

34

Instagram

36

Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS

Picasa eller Google Foto

38

Opplag: 20.000

Seniornett Elverum

42

Tegning: Geir Helgen Grafisk formgiving og trykk: Hamar Media as avd. Nydal www.hamarmedia.no

ved markedsføring Seniornett Logobruk Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Dronningensgate 6, Oslo E-post: kontor@seniornett.no ISSN 2464-4358 Seniornett (trykt utg).

Vil du bli medlem Logo liggende i Seniornett ?

or Line bruke Foretrukken logo.

Ring 22 42 96 26 eller m informasjon om Color Line. gå inn på høyre spalte på

www.seniornett.no

med markedsame/sponsorplassen som går

av lotteriverdige formål Sagene-Torshov dataklubb

44

Seniornett Hægebostad

46

3 nr. 1 // 2017

Leder Seniornett fyller år i år, hele 20. Nå høres ikke det så imponerende ut, men når vi ser litt nærmere på historien er det i grunnen det. Den spede begynnelse i 1997 på Deichmanske bibliotek på Majorstuen hvor en driftig kvinne samlet ti kvinnelige pensjonister til det første kurset som ledet til at Seniornett ble startet. Etter tre år kom også den første publikasjonen ut, Seniornett avisen i 100 000 eksemplarer.

I disse 20 årene har det vært en rivende utvikling innen IKT, også i stat og kommune. Stadig nye sider utvikles til glede for dem som ser det som en enkel måte å nå ut til oss alle.

Nå må det jo sies at «alle» i denne forbindelse er et tøyelig begrep. Alle har ikke den nødvendige kompetanse, spesielt blant de eldre. Her er det en stor oppgave som myndighetene må ta alvorlig, lære opp dem som ikke har nødvendig utstyr og kompetanse. Ikke minst må det være mulighet for dem som ikke makter IKT å kunne ha kontakt via papir eller ved direktekontakt.

Som du ser av den digitale historien i Magasinet er dette noe som har gått fort så det er ikke rart det er vanskelig å følge med. Myndighetene sier det er store penger å spare, det må vi tro dem på.

Nå skal vi ikke se bort fra bieffektene, vi vil alle ligge lett tilgjengelige for myndigheter, noe vi må akseptere. Men i tillegg kommer de som bryter seg inn i datalagrene for å snoke eller stjele opplysninger.

Hva kan vi så gjøre?

Kast deg på, lær det du makter. Søk hjelp der den finnes og her er Seniornetts foreninger en landsdekkende hjelper. Noen er store med mange dyktige hjelpere mens andre er små, men med kunnskaper i området. Felles for alle er interessen for data-kommunikasjon.

Søk hjelp og du får hjelp

Thomas Eckersberg Redaktør

4 nr. 1 // 2017

Seniornett Norge

de første 10 årene Seniornett startet som et prosjekt «Internett Senior» for Telenor Privat av ergoterapeut Sidsel Bjørneby. Hun har jobbet som konsulent for å bygge bro mellom utviklere av ny teknologi og ulike brukergrupper.

Bodil Brøgger og Tore Langemyr Larsen

Den aller første tiden

Tanken var at en gruppe på hvert sted skulle lære litt om Internett og bruk av e-post i løpet av ti ganger, og at disse igjen skulle kunne veilede andre eldre en gang i uken, slik at de ble "selvgående".

Det var om å gjøre å få seniorer til å bruke internett, men det var ikke lett i 1997. Bare 3 % over 60 år brukte det.

På Deichmanske bibliotek, Majorstuen, ble det satt opp en håndskrevet plakat der man søkte etter seniorer som ville lære og lære videre til andre. En dag i mars 1997 startet kurset med ti deltakere.

Bjørneby sier at gruppen som møtte på Majorstuen var lærevillige, ressurssterke eldre som ville ta del i informasjonssamfunnet. «De var veldig ivrige. Selv er jeg ingen teknologi-racer, og følte at jeg bare lå et kvarter foran de andre i kunnskap når jeg veiledet dem. Men det har jo vist seg å være en suksessformel for Seniornett at seniorer lærer seniorer. Flere tør å dumme seg ut, og veilederen snakker et forståelig språk i et rolig tempo. I tillegg vet eldre veiledere ofte lettere hvor skoen trykker.» sier hun.

Biblioteket holdt maskiner og var glad for det nye initiativet fordi det hittil bare hadde vært unge gutter som brukte PC-rommet med gratis internett. De fikk seg en overraskelse da gruppen med pensjonister satt benket foran dataskjermene!

Etterhvert fikk de eldre god hjelp av guttene, det ble et fint samarbeid mellom gamle og unge!

Gruppen kom fort i gang med å lage en nettside. Industridesignerstudent Paul Bencze ga god teknisk hjelp.

Se mer senere.

Samme høst ble Seniornett Norge startet og registrert i Brønnøysundregisteret som forening. Styre var Sidsel Bjørneby og Paul Bencze.

To deltagere fra Majorstuen, May Britt Rørslett og Bodil Brøgger, var med i Eldres IT-forum, nedsatt av Planleggings- og samordningsministeren i 1998. Det ble ledet av Per Øyvind Heradstveit og det ble laget to rapporter – De eldre i informasjonssamfunnet og De eldre og datamaskinen – DETTE SKAL VI GREIE! I april 1998 var Majorstugruppen med på å bemanne Eldres IT-forums stand på Senior 98-utstillingen på Sjølyst. Gruppen på Majorstuen deltok også i EU-prosjektet

5 nr. 1 // 2017

Presence sammen med engelske designstudenter for å finne ut hvordan ny teknologi kunne bidra til større samfunnsaktivitet og engasjement blant eldre i Italia, Nederland og Norge.

Knudsen og Sabine Ameln. Ved hjelp av økonomisk støtte fra disse selskapene, fikk vi vår første ansatte, Mabel Killmer.

Knut Ekern utarbeidet en plan for hvordan vi skulle forholde oss til media.

Nytt styre

SeniorSurf-dagen 2000

Telenorprosjektet tok slutt etter et år, Sidsel Bjørneby og Paul Bencze trakk seg ut for å arbeide med andre prosjekter.

Gruppen på Deichmanske bibliotek, Majorstuen, fortsatte med veiledning av eldre i bruken av Internett og med nett­ stedet. Styret for Seniornett Norge ble i mars 1998 Bodil Brøgger, Anne-Mari Simers og Edvin Sæther.

Den første SeniorSurfdagen

1999 prøvde vi ut en ide fra SeniorNet Sweden: SeniorSurf-dagen. Takket være hjelp fra bibliotekarer på Majorstuen og med støtte fra Bibliotektilsynet, ble det med 23 bibliotek fra Stavanger i sør til Vadsø i nord og fem eldresentre i Oslo med på arrangementet.

Ved inngangen til år 2000 begynte internett så smått å bli utbredt, men fortsatt var det kun åtte prosent av de eldre som våget å prøve seg foran tastaturet.

Gjennom et sterkt samarbeid med Telenor og Kreditkassen fikk Seniornett etablert SeniorSurf-dagen i år 2000.

Telenor og K-bank hadde ressursene og de kommersielle kontaktene, Seniornett hadde organisasjonen, ildsjelene og de reelle representantene for målgruppen.

Arbeidet med å skaffe sponsorer gikk bra.

– Vi gikk på bransjene som så senior­ ene som et spesielt interessant segment, som reiseliv, banker og aviser. Departementet støttet også.

Tidlige sponsorer

Seniornett hadde ingen økonomisk støtte.

På nyåret 2000 fikk vi samlet en liten gruppe mulige sponsorer på Kirkestuen, Frogner, til kaffe og julekake. De fikk høre den dynamiske Martha Sanden som hadde startet Seniornet Sweden noen år tidligere. Hun var så overbevisende at Trygve Siqueland Knudsen, Sabine Ameln fra K-bank og Knut Ekern fra Microsoft ble stående utenfor på fortauet en halvtime for å prate videre.

Resultatet ble at Seniornett fikk hjelp fra Telenor og K-bank. Vi fikk opplæring i å drive en forening av Trygve Siqueland

2001 Hos Telenor. Fra venstre Målfrid Bru, Andreas Siqueland, Anne-Mari Simers, Gerd Svenneby, Mabel Killmer, Trygve Siqueland Knudsen og Bodil Brøgger.

6 nr. 1 // 2017

Det var store medieoppslag – seniorer vil lære internett var noe helt nytt, Vi arrangerte pressekonferanse, var på Dagsrevyen og Frokost-TV og fikk masse oppmerksomhet fra politikerne. Stats­ minister Jens Stoltenberg fikk høre om arrangementet og besøkte biblioteket på Majorstuen.

Trygve Siqueland Knudsen var prosjektleder og redaktør for den første avisen som ble utgitt, i et opplag av 100.000 !

SeniorSurf-dagen hadde 334 bibliotek, eldresentre og frivilligsentraler som møteplasser. Flesteparten av de 10.000 opp-

møtte fikk sitt første møte med en PC 17. oktober 2000. Tilbakemeldingen på evalueringsskjemaene ga både ros og ris.

De aller fleste skrev at de ønsket å være med neste år. SeniorSurf-dagen er blitt et årlig arrangement.

Etter et par år med lokaler hos Telenor med all mulig støtte til telefon, kontor­ rekvisita, teknisk støtte og så videre, måtte Seniornett flytte. Telenor flyttet til Fornebu i 2002, men hadde ikke plass til Seniornett.

Styret og frivillige i 2003. Fra venstre Målfrid Bru, Reidar Rasch, Rune Landgren, Martin Viktil, Sidsel Bjørneby, Thomas Røgeberg, Bodil Brøgger, Anne-Mari Simers og styreleder Gerd Stenberg.

7 nr. 1 // 2017

2004 Uformell konferanse med Eirik Lae Solberg og Niels Høeg.

Vi fant et rom i et kontorfellesskap i Nedre Slottsgate 13. Det var nedslitt, men vi var glad for å ha et sted å være. Det ble flere og flere frivillige og ansatte, og etter hvert tok vi i bruk alle rommene i etasjen.

Etablering av lokale klubber

Høsten 2002 begynte det systematiske arbeidet med å få videre aktivitet ved de møteplassene som deltok på SeniorSurf-dagen.

I Kongsberg var det en aktiv gruppe, ledet av Thorleif Løvgren. Hans ide var å samle seniorer for en dugnad og å bruke elever i den videregående skolen som veiledere. Ungdommens kontakt med besteforeldre-generasjonen har trolig stor sosial betydning. Det ligger et betydelig faglig potensial i å undervise andre i det man selv har lært, og det var ikke vanskelig å få skolene interessert i dette arbeidet.

Det ble startet et samarbeid med VOX for å kunne gi opplæring i klubbene.

VOX utarbeidet et kurs for aktivitører og veiledere, med innlagt voksenpedagogikk, og bidro dessuten med økonomisk støtte. Reidar Rasch, Martin Viktil og Thorleif Løvgren fra Seniornett Norge deltok i dette prosjektet.

Sør-Aurdal folkebibliotek 2004.

Tre prosjektsteder ble valgt. De hadde ulike metoder for oppstart av klubbene.

Nordstrand i Oslo hadde allerede et etablert datarom på Nordseter gård, et eldresenter på Nordstrand. Gloppen i Sandane kommune i Sogn og Fjordane

Oppstart i Sandvika 2005 med Anne Bjørneby og Tore Langemyr Larsen.

8 nr. 1 // 2017

SeniorSurf-dag på Egertorget i regnvær.

fikk i stand samarbeid med videregående skoler i kommunen og benyttet datarommene der. I Slemmestad ga industrien utrangerte PCer og kommunen ordnet med rom.

Klubbene startet kurs i bruk av data og internett. De ble også trivelige møtesteder for seniorer, som kunne utveksle erfaringer og holde hverandre oppdatert. Som følge av at prosjektet kom i kontakt med ildsjeler på hvert sted, gikk etableringen av klubbene raskt.

Erfaringene fra prosjektet er entydige – minst en ildsjel i hver klubb er påkrevd.

Vedkommende må kjenne relevante personer både i kommunen, i skoler, i lokale offentlige organer som eldreråd og pensjonistforening, samt representanter i lokal industri. Kommunene tar svært sjelden initiativ til å organisere slike tiltak.

I 2005 ble den første storsatsingen iverksatt, og Sandvika i Bærum kommune ble valgt til å prøve ut dette. Mange frivillige var med, det var stands i flere dager på Sandvika Storsenter med informasjon, utdeling av brosjyrer og Seniornett-avisen.

I samarbeid med profesjonell kursgiver ble det invitert til grunnleggende kurs tilpasset seniorer, og interessen var så stor at flere kurs måtte arrangeres.

Forholdene lå nå svært godt til rette for å starte en klubb i Sandvika. Med velvillig støtte fra Røde Kors fikk klubben disponere lokale med datamaskiner tre formiddager i uken i tillegg til kurs for nybegynnere.

I november 2006 fikk Seniornett Norge en ekstra million i støtte fra Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Onsdag 14. februar 2007 besøkte hun Seniornett Sandvika i Røde Kors-

9 nr. 1 // 2017

huset for å se hvordan en lokal seniornettklubb fungerer.

Klubben samarbeider med Bekkestua bibliotek om Nettravn-prosjektet – frivillige dataveiledere – som fikk støtte fra kommunens frivillighetsmidler.

I Røde Kors-huset var det også hjelp til innvandrere og flyktninger. Seniornett laget et eget opplegg for dem, der de fikk egen veiledningstid ved datamaskinene.

I tillegg fikk de tilbud om å delta på de vanlige kursene, forteller Nina Moe-Nilssen, prosjektleder i Røde Kors.

Satsingen i Sandvika var så vellykket at den samme modellen ble brukt andre steder med stor suksess. Å etablere klubber gikk langsomt til å begynne med. Da Seniornett fikk fast ansatte til å ta seg av klubbene, både å starte opp og bidra med råd og hjelp videre, løsnet det.

I 2007 var antall medlemmer i Seniornett Norge ca 1500, og det var 35 etablerte klubber fra Tromsø i nord til Time i sør.

Seniornett Norge la seg på det som kalles eBorger nivå. Dette er et kompetansenivå, definert av Datakortet a.s. og europeiske dataorganisasjoner. Nivået passet også for seniorer.

med SeniorSurf-dagen i 25 000 eksemplarer. Vår- og høstavisen har et opplag på 17 000 hver.

At det er mange som fortsatt har glede av papirutgaven, er det ingen tvil om.

En mann fra Rena ringte: «Naboen min har lært seg internett ved å lese Seniornett-avisen. Kan jeg også få en?»

Seniornett.no

Nettstedet var det første Majorstugruppen begynte å arbeide med, etter å ha begynt å lære bort internett til andre. Designstudenten Paul Bencze laget det tekniske og bestemte hvordan det skulle se ut.

Ingen av redaktørene hadde noen er­ faring med hjemmesider, eller nettsteder, hadde knapt nok brukt dem, og heller ikke særlig erfaring med publisering på papir. Men det var morsomt. Gruppen fant frem stoff som kunne brukes, det skulle være noe som interesserte aldersgruppen.

Under Telenors beskyttende vinger ble det laget en ny versjon med nytt utseende og nytt redigeringsverktøy. Sønnen av nettredaktøren laget det sammen med noen venner.

Avisen blir til

Den første utgaven av SeniorSurf-avisen ble utgitt i 2000 i et opplag av 100.000 i et samarbeid med sponsorene Telenor og K-bank.

Geir Helgen har vært avisens «faste» illustratør med sine artige tegninger.

Nå sitter det syv personer i redaksjonsutvalget. Vi tar gjerne imot reportasjetips og forslag til temaer fra leserne.

Det har vært en stadig vekst i opplaget.

Per i dag trykkes utgaven i forbindelse

Rosings kompetansepris 2006 Tore Langemyr Larsen.

10 nr. 1 // 2017

Det skulle være lett å bruke, men vi måtte fremdeles betale noen for å legge inn stoff. Så det kunne gå lang tid mellom hver gang det kom noe nytt. Dette ble utilfredsstillende i lengden for redaksjonen, Ellen Lund og Elsa Waagenes Udbjørg.

Da nettstedet skulle oppgraderes tredje gang kom vi i kontakt med firmaet eZ i Skien. Den daværende redaksjonen, Toril Zahl, Sidsel Bjørneby og Bodil Brøgger, la mye arbeid i å lage et brukervennlig, gjennomtenkt nettsted. Utseendet ble i hovedsak beholdt.

Det var en stor forbedring at redaksjonen kunnet legge inn stoffet selv. Det er bare å logge seg inn med brukernavn og passord. Billedarkiv ble det også.

Arne Hoff Eriksen overtok som nettredaktør i 2003. Like før jul 2006 kom nettstedet i fjerde versjon, med nye farger i

Lillehammer 2006.

hvitt, blått og litt rødt.

Men det kunne fremdeles være vanskelig å redigere, særlig for klubbredaktører som bare gjorde det en gang imellom.

Nå våren 2017 kommer ny utgave av seniornett.no, se egen artikkel.

Historien etter 2007 vil bli fortalt i neste nummer av Magasinet

11 nr. 1 // 2017

Seniornett Norges Landsmøte i 2017 Igjen, velkommen til alle delegatene til Landsmøtet i Seniornett Norge!

Det er 3. gangen vi avholder Landsmøte i organisasjonen – før det het det Årsmøte.

Vi har hatt 18 møter i løpet av disse årene.

I år avholdes møtet på Thon Hotell Opera i Oslo den 5. mai. Det blir en kort og effektiv samling denne gangen og vi håper at så mange som mulig av alle foreningene har lyst og mulighet til å delta.

Thon Hotell Opera ligger sentralt plassert med både Flytoget, vanlig tog, landsdekkende bussruter, T-banen og trikken rett i nærheten, så nærmere et nasjonalt kommunikasjonsknutepunkt kommer vi ikke – mener vi. Men det kan være både kronglete og et økonomisk løft for mange å komme til møtet, så vi mottar gjerne en anmodning om støtte fra de foreningene som har behov for det. Det er begrensede midler avsatt til dette så vi må se på hver søknad ut fra behov. Send gjerne en e-post med anmodning til kontor@senior nett.no. Vi gjør oppmerksom på at det er muligheter for å delegere sine stemmer til en annen forening (som man kanskje har et samarbeide med) og derved være med i valgene uten å være tilstede. Det er viktig med god deltagelse for å fremme demokratiet i organisasjonen!

Vi begynner dagen klokken 1000 og håper å få Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å åpne møtet for oss og gratulere oss med de 20 årene vi har holdt på.

Vi avslutter møtet klokken 1600. Med lunsj og pauser er det god tid til å prate sammen og bli godt kjent.

I tillegg til den formelle delen av Lands­ møtet, vil Seniornetts nye websider bli presentert – snoren klippes og sidene settes i gang! Det har vi store forventninger til. Alt innhold er ikke på plass med en gang, men vi fyller på etter hvert og da særlig med hjelp fra alle foreningene som vi håper vil bli betydelige bidragsytere.

Når det gjelder valg til styre så har valg­ komiteen foreslått ganske store utskiftninger denne gangen – nye «koster» skal inn, også inkludert ny styreleder. Valgkomite­ ens forslag er sendt ut sammen med innkallingen.

Vel møtt den 5. mai i Oslo !

12 nr. 1 // 2017

Digital historie Utviklingen i de siste tjue årene Seniornett er blitt 20 år! Det er faktisk et hav av tid i “vår bransje”. Det datautstyret som vi og andre jobbet med for 20 år siden finner du nå bare på museum. Det kan gi noen og enhver litt bakoversveis!

Tore Langemyr Larsen

Kanskje det mest bemerkelsesverdige er at utviklingen ser ut til å gå fortere og fortere. Det er mange ting vi omgir oss med i dag som ikke engang var påtenkt da Seniornett startet – ting som vi i dag ikke helt kan fatte at vi greide oss foruten.

I 1997 hadde mobiltelefonen blitt såpass liten og nett at du kunne ha den i lomma. Ja, den var nesten blitt allemannseie. Den var ikke smart i det hele tatt, men kunne brukes til å ringe og sende meldinger. De første «mobile» telefonene kom på slutten av 70-tallet og veide rundt 12 kilo, kostet 50.000 kroner og var «slepbare».

En pussighet er at den første mobiltelefonen, med systemet NMT

(Nordic Mobile Telephone) var «oppfunnet» i Norge av blant annet Televerkets Forskningsavdeling og Simonsen Radio.

Men, som med mange andre norske utviklinger, så måtte det utlendinger til for å få sving på ting: først Ericsson og så overtok Nokia.

Siden den gang har det vært en rivende utvikling og de smarte telefonene kom i 2007 med iPhone i spissen. I dag har disse telefonene mye, mye større regnekraft enn selv de superdatamaskinene som styrte den første månelandingen tilbake i 1969!

PCen kom til verden i 1981. Dette var lenge før Internett kom på banen og mange lurte på hva de skulle bruke denne PCen til da. Den var dyr og langsom og ble ofte stående som hyllevarmere rundt om.

Den første PCen hadde ikke harddisk, men floppydisk – som det het – med 360 kilobyte lagring. Det var helt fantastisk den gangen. I dag koster en helt vanlig hjemmePC rundt tiendeparten av denne og kan lagre 6 terrabytes, det vil si 16 millioner ganger mere plass! Og den kjører 8000 ganger raskere.

13 nr. 1 // 2017

De store datafirmaene tok ikke PCen på alvor da den kom: det var en lekesak – som kunne spille noen få spill og lite annet! Den kunne ikke brukes til seriøse oppgaver. Men det tok ikke så mange år før de angret bittert på den innstillingen.

En etter en ble de gamle, store gigantene nedlagt og borte fra markedet og PCen ble helt og holdent dominerende.

På veien fremover fra 1997 er det kommet til mange andre oppfinnelser. Mange av disse visste vi ikke engang at vi trengte da de kom, men etter hvert så kan mange av oss ikke være dem foruten.

På begynnelsen av 2000-tallet kom MP3 spilleren der vi kan laste inn hundrevis av sanger digitalt og som vi kan ha med oss i lomma. Apple med iPod kom i 2001 og var en formidabel suksess.

Nesten over natten ble det slutt på Sonys Walk­man og Discman som spilte kassetter og CDer.

Det nye var mye bedre og billigere etterhvert. For ikke å snakke om smarttelefonen iPhone. En liten og svært kraftig datamaskin rett i lomma da den kom i 2007. Det er ikke mer enn for 10 år siden, men veldig mange, spesielt blant den yngre garde, kunne ikke tenke seg å leve foruten.

Et lite tankekors er hva vi kan gå glipp av på grunn av denne revolusjonen: jeg kjører offentlig transport til og fra jobben hver dag. Der sitter 90 % av de reisende med nesa nedi en smarttelefon. De leser epost, nyheter, Twitter og Facebook, spiller spill, ser på TV, hører på radio eller skriver et blogg-innlegg. Ingen har oppmerksomheten på verden rundt seg lengre – til å hilse på venner eller naboer, eller faktisk å passe på hvilken holdeplass de skal gå av. Nåvel, det går seg vel til om noen år.

I 2010 kom nettbrettet, iPad, som åpnet opp en ny verden for mange. Salget eks­ ploderte. iPad var en helt ny og mye enk­ lere måte å komme seg inn i den digitale verden på: med Apper. Dette var noe helt

14 nr. 1 // 2017

nytt. Trykk på en knapp og du kan lese aviser. En annen knapp ga deg TV – live!

Ikke mer å lete seg frem gjennom vanskelige adresser: trykk bare på en knapp!

Og alt dette fordi man enkelt kunne koble seg på Internett.

For alle disse oppfinnelsene ville ikke vært særlig brukbare for de fleste av oss uten den aller største nyvinningen av dem alle: Internett.

Internett begynte som et militært nett i 1950-årene, Arpanet. Under den kalde krigen, så var det et stort behov for ulike militære grupper å kunne kommunisere med hverandre. Én telefonledning mellom gruppene var ikke nok om det kom en bombe og ødela forbindelsen. Trådløs kommunikasjon kunne lett avlyttes så det var intet alternativ.

Så man fant opp et system der mange linjer kunne benyttes slik at hvis én falt ut så kunne mange andre overta automatisk.

Faktisk kunne alle linjene kobles sammen ved sender- og mottakersiden ved å benytte noe som heter Packet Switching. Det vil føre litt for langt å gå i detalj her, men lurt var det! Alt kunne nå kobles fysisk sammen med alt. Det hele ble liksom som et gigantisk edderkoppspindelvev. Altså, på engelsk: web.

I begynnelsen var det et stort antall universiteter som pratet sammen via det nye nettet inntil i 1993-94: da kom Tim Berners-Lee ved CERN i Sveits opp med World Wide Web (www) og den første nettleseren, browseren Mosaic, ble laget av et amerikansk selskap, Netscape. Plutselig var vi der. Tilgang til hele verden.

Mange av oss husker den spede begynnelse der vi brukte noe som het modem koblet til husets telefon. Man måtte ringe opp til en sentral, så kom det mange rare lyder og vips så var vi på nett. Telefonen kunne ikke brukes mens dette sto på og var det noen som ringte til oss så fikk de bare opptattsignal.

Siden er det blitt både billigere, raskere og lettere å bruke som vi vet i dag. Familiens hund er ikke overbe-

15 nr. 1 // 2017

geistret: fra å ha vært menneskets beste venn gjennom alle tider, så er den nå bare nummer to på listen – etter Internett.

For de som liker store tall, så kan vi opplyse at det nå finnes rundt 1 TRILLION websider i verden i dag.

Altså: 1 000 000 000 000 sider. En menneskelig hjerne består av «bare» tiendeparten så mange neuroner – så det er blitt svære greier! Og 3 milliarder mennesker bruker nå Internett.

Men andre ting går ikke så raskt fremover. Hvis vi ser på den første PCen som kom i 1981, så er det bare én av de tingene som den besto av som kan brukes i dag – og den er nesten uforandret: tastaturet.

Alt det andre er erstattet: skjerm (som var sort/hvit eller grønn/sort), mus fantes ikke, maskinen kan ikke kjøres lenger, floppydisker finnes ikke lenger. Men tastaturet holder stand. Vi ønsker oss nå en maskin vi kan prate med! Og som prater med oss. Vekk med tastaturet også – det kommer!

Det er litt fristende å ta frem krystallkulen og se hva vi finner der. Her er det mange meninger, men at utviklingen stopper

opp eller i det hele blir langsommere – er det ingen som tror på. Datamaskiner som vi kan prate med er under utvikling mange steder, og kommer nok snart. Selvkjørende biler likeså. Slutt på all fyllekjøring og ulovlige venstresvinger.

Det foregår i dag mye utvikling innen feltet «Exo-skjeletter», utenpå-skjelett.

Høres mystisk ut, men er egentlig en litt stiv dress som man kan ta på seg og ved hjelp av innebygde datamaskiner så kan nå rullestolbrukere med ett gå igjen for egen motor. Det vil bli et fantastisk hjelpemiddel for både gamle og unge. Noen av oss kjenner til to-hjulingen Segway, som var forbudt i Norge i mange år. Disse skjelettene er en videreutvikling av teknologien derfra og har innebyggede motorer og datakraft som overtar for musklene våre og holder balansen for oss. Så igjen fra en lekesak, Segway i dette tilfellet, kommer det fantastiske utviklinger.

Kloke hoder forfekter at nettbrettet, laptoppen og PCen vil forsvinne om litt.

Dersom man er ute og farter, er det smart­ telefonen som gjelder. Hjemme i stua vil smartTV overta. Alt blir smart. Kunstig intelligens vil krype inn i alt vi har, brødristeren, kjøleskapet, bilen (jeg får ikke tatt av håndbrekket i min bil uten at jeg tar på meg sikkerhetsselen først) etc. «The Internet of things», tingenes Internett er på full fart inn i vår hverdag, og vi kan være litt bekymret over dette: uendelige muligheter for overvåkning av den enkelte borger – over Internett.

Fremtiden kommer, om vi er klare eller ikke. Hva som kommer er usikkert. Vi får bare håpe på og arbeide for at alt nytt blir til menneskehetens velsignelse …

Men vel møtt! Seniornett vil være der og hjelpe – det er sikkert.

16 nr. 1 // 2017

Veien fremover ...

Vi har hørt i mange år: «Seniornett løser bare et problem som snart løser seg av seg selv. Om 5 – 10 år vil den ikke-digitale generasjonen være borte og da er det ikke noe behov for Seniornett lenger».

Monn det!

Tore Langemyr Larsen

For det første er det fortsatt 400 000 seniorer over 55 år som ikke er digitale. Faktisk har de ikke vært borti en PC, nettbrett eller smarttelefon i det hele tatt. Disse trenger hjelp: motivering, opplæring og vedlikehold. Dette er ikke gjort i en håndvending.

Det er veldig mange der ute.

Og der er vi inne på punkt nummer to: vedlikehold. Den digitale verden er faktisk helt i begynnelsen av sitt løp. Det kommer nye produkter og tjenester som vi i dag ikke har nok fantasi til å forestille oss – og de kommer raskere og raskere. Vår «bransje» er preget av teknologiske fremstøt, nye muligheter, oppfinnelser og systemer; det er dessverre ikke så mange tanker som går til brukerne av alt dette.

Hvordan skal de greie å lære seg alt sammen? Offentligheten bruker årlig milliarder av kroner på utviklinger av nye IKTsystemer for innbyggerne, men svært få millioner for å sørge for at folk lærer seg og faktisk tar disse i bruk. Til og med nye versjoner av systemer som vi har lært oss allerede, blir ofte vanskelige å forholde seg til.

Se bare på utviklingen av de forskjellige versjonene av Microsoft Windows over tid.

Ikke noen stygge ord om Windows – utvikling må til – men det er ofte tunge løft for oss brukere.

Nei, vi har stor tro på at Seniornett vil være nødvendig lenge fremover. Men vi må sikkert forandre oss på veien hele tiden. Kravene endres, systemene endres og vi må tidlig opp om morgenen for å henge med i svingene. Den utfordringen skal vi ta!

Det går mot selvbetjening overalt. Man tenker kanskje først på kolonialbutikken og Polet som var tidlig ute, men dette er nå nesten overalt: bankene, reisebyråer, netthandel (ja, også vanlige matvarer på nett øker nå voldsomt) for ikke å snakke om de offentlige tjenestene. Selvbetjening er nøkkelordet: gjør det selv – og det blir billigere og bedre for deg!

Bortsett fra den sosiale biten da, kanskje. Snart trenger vi ikke å forlate vår trygge stue lenger – alt det du trenger å gjøre, det gjør du på nett. Til og med å utføre jobben din hjemmefra. Og den sosiale biten skjøtter vi nå også på nett; via Facebook, Twitter, Skype osv. Nå ja, vi får se …

Med økonomisk støtte fra mange av våre foreninger og noen private donorer, så er Seniornett nå i full gang med å utvikle et nytt websted. Dette har vi stor tro

17 nr. 1 // 2017

på for nå og for fremtiden. Vi ser for oss at hele Seniornett blir mer «web-sentrisk» og, ja, at det blir tilrettelagt for mer selvbetjening av Seniornetts tjenester.

Vi tenker at dersom man først har investert tid og krefter til å komme seg på nett, så burde nettet kunne være en stor del av videre opplæring og støtte/support fremover. I stor grad upløyd mark, ja, og det stiller store krav til utforming og innhold i nettsidene, men vi tror på løsningen.

Det er altså 400 000 seniorer der ute som vi skal nå ut til. Vi regner med å få kun en liten del av disse til å møte opp på et kurs eller i en forening – og mange er låst til hjemmet sitt og har problemer med å bevege seg ut.

Med dagens nye verktøy, i første rekke iPad, burde det være fullt mulig med et minimum av én-til-én opp­læring. Seniorene vil da kunne komme seg på nett og overta videre opplæring på egen hånd med hjelp av enkle opplæringsvideoer – som kan

kjøres om igjen og om igjen. Altså med uendelig tålmodighet. Og vi vet at øvelser, repetisjoner og masse tålmodighet må til for at vi seniorer skal lære oss.

Vi ser også for oss et hjelpeapparat (support) som starter på nettstedet med masse tips og FAQ (Frequently Asked Questions) og som trapper videre opp med e-poster, telefonsamtaler (Skype) og bruk av Teamviewer. Det må et ganske robust apparat til for å betjene dette og vi tror at, i samarbeid med foreningene, skal vi få dette til.

Alt dette er ikke et forsøk på å «over­ flødiggjøre» foreningene eller Seniornett, men å kunne tilby enda bedre tjenester til våre medlemmer og også nå ut til flere av etternølerne som vi vet er der ute.

Foreningene er grunnlaget i Seniornett.

Det er der seniorene får motivasjon, kunnskap, sosialt samvær og den tryggheten som er nødvendig for å trives i den digitale verden – og derved holde seg der.

18 nr. 1 // 2017

Hvorfor være medlem i Seniornett?

Hvordan kan vi få flere medlemmer i Seniornett, og hva er det som gjør at noen ønsker å bli medlem hos oss?

Kriteriene kan være ulike, men noe er sikkert felles for de fleste av medlemmene våre.

Sølvi Kristiansen og Monrad Kolstad

Vårt styremedlem Monrad Kolstad fra Førde fikk ideen å spørre medlemmene i foreningen i Førde. Han sendte ut spørreskjema og fikk vel 60 svar.

Det er mange like svar som går igjen.

Det er viktig å lære å bruke datamaskinen i hverdagen for å få bort PC skrekken.

Vi er så veldig redd for å gjøre noe galt.

Til forskjell fra de som er vokst opp med datamaskiner og trykker i veg, må vi vite hva vi kan gjøre før vi tør det.

Flere av de spurte sier også at det sosiale aspektet og miljøet er veldig viktig.

Kaffepausen blir nevnt av flere. I tillegg til læring treffer man andre hyggelige mennesker som er i samme situasjon som en selv og det er mulig å utveksle erfaringer.

Det er viktig bruk av PC og data blir ufarliggjort.

De som underviser er godt voksne mennesker som kan mye om data. Mange har kanskje jobbet med data da de var yrkesaktive.

Under kan du se resultatet av en brainstorming om hva som var viktig for de som ble spurt. I en brainstorming sier du det som først faller deg inn og som er viktig for

deg. Svarene er skilt ut i to grupper, Læring og Sosialt. Mange har nesten like svar, og da har vi strøket det, likeså svar hvor Førde er nevnt.

Læring:

– lære noko nytt/ noko meir – få digital postkasse – lære å bruke datamaskin – bruke PC i kvardagen – få vekk dataskrekken – lære meir enn å betale rekningar – bli kvitt datasperre – vere oppdatert på nye ting – lære å søke på nett – betale rekningar – er nøydd til å kunne data – staten pålegg folk ein masse dritt – bildebehandling – oversikt over dataverda – rydde i e-post og bilde – oppdatert på nye ting – vere på same kunnskapsnivå – utveksle erfaringar – lære litt meir data – vil ikkje vere heilt blå – lære skikkeleg lagring og finne det att

19 nr. 1 // 2017

– lære det viktige – lære data generelt – kunne ingen ting, vil lære – jobbdata ikkje nok, avheng av data – lære noko meir, lære om vidareutvikling – kunne lite, ville lære meir, vere med og bli oppdatert – læring og utvikling innan data – lyt følgje med – mykje nytt der du treng å kunne data – kunne få hjelp frå Seniornett Norge – bli trygg på maskina, og følgje med på alt nytt – lære meir om kva maskina kan brukast til – lære om verktøylinja (bandet) – kjekt å kunne det som ingen andre kan – lære nytt og halde vedlike, sosialt

Sosialt:

– bli kjent med nye folk – treffe kjekke folk

– veldig godt miljø – anbefalt av venninne, kjekt miljø, komme seg ut av huset – godt å komme til en by, treffe mannfolk (gentlemenn) – Egil og Monrad er så kjekke – vi er i same båt – triveleg kaffipause – kaffipause viktigast – sosialt – kaffipausa!

– sosialt med kaffipause og prat Vi kan konkludere med at å være med i en forening gir deg både læringsmuligheter og hyggelig samvær med andre. Det sosiale gjør også at livskvaliteten økes.

Det at man etter hvert behersker det som tidligere virket vanskelig, gir en god mestringsfølelse og at man ikke føler seg utenfor. Det er lettere å utvide bruks­ områder når man kan det mest grunn­ leggende.

20 nr. 1 // 2017

Seniornett Norges nye nettside Seniornetts nåværende nettside er drøye 10 år gammel, med alle begrensninger dette medfører blant annet i forhold til nye medier (smartphone, nettbrett) og universell utforming.

Så vi mener det er helt nødvendig at vi nå fornyer oss.

Slik vil forsiden av den nye nettsiden til Seniornett Norge se ut.

Kirsten Moe og Joop Cuppen

Derfor lager Seniornett en helt ny nettside.

Hensikten med den nye www.seniornett.no, er å kunne tilby en nettside som blir funksjonell og svært brukervennlig. Den skal være oppdatert og ha aktuelt innhold for alle som søker informasjon om, og/eller

svar på problemstillinger/spørsmål om digitale enheter, programmer/apper osv.

Ansatte og frivillige på kontoret i Oslo vil jobbe hardt for å kunne gi alle en fantastisk flott nettside med masse innhold.

De nye nettsidene er blitt utviklet med fokus på medlemmer og veiledere i foreningene.

21 nr. 1 // 2017

Både medlemmer og veilederne vil få tilgang til en samling av instruktivt og nyttig materiale.

Det vil være en tydelig fordel å være medlem i Seniornett, fordi mye av innholdet på den nye nettsiden vil ligge bak en innlogging. Dette gjelder for både artikler og små kurs i form av videoer, den såkalte online-opplæring. Hvert medlem av Seniornett vil få en unik innlogging.

Den nye nettsiden vil også fokusere på grunnleggende nybegynnerstoff, en såkalt «Kom i gang»-pakke. Dette vil ligge åpent tilgjengelig for alle, altså uten at man må bruke en innlogging. Det er viktig, fordi terskelen med å komme i gang skal ligge så lavt som mulig.

Tydelig, enkelt leselig, hjelp til selvhjelp, online veiledning ved hjelp av små videoer og steg for steg opplæring er altså noen av bærebjelkene i denne nye nett­ siden. Vi ønsker å bli bedre på opplæringsstoff, og siden vil få stort fokus på dette.

Alle våre drøyt 200 dyktige lokalforeninger tilbyr en kombinasjon av kurs, opplæring og veiledning. De nye nett­ sidene vil kunne tilby et godt supplement til tilbudet som finnes i lokalforeningene.

Lokalforeningene vil også få tilgang til en egen ressurspakke, i tillegg til nyttige tips og triks for veiledere, forslag til tema­ kurs, nyheter som veiledere kan ha bruk for og informasjon om hvordan man driver en forening. Tanken er også at lokaforeningene kan dra nytte av opplæringsstoffet, og bruke det i sin egen undervisning.

Lokalforeningene vil fremdeles ha sine egne undersider på seniornett.no, hvor de selv kan legge ut det de måtte ønske om sine aktiviteter. For å gjøre det enklere for våre medlemmer å finne sin nærmeste lokalforening, vil alle foreningene være markert på et kart.

Den nye nettsiden til Seniornett vil komme på lufta i begynnelsen av mai måned.

Alle medlemmer og alle Seniornetts foreninger vil i forbindelse med lanseringen få en melding med innloggingsinformasjon for den nye nettsiden.

Vårt ønske med de nye sidene er å gi alle våre medlemmer og lokalforeninger et sterkt forbedret tilbud.

22 nr. 1 // 2017

Kartverket og tinglysingen digitalisert Tinglysingen, en avdeling under Statens kartverk, er den offentlige registrering av eiendommer i Norge.

Anne-Mari Simers

Statens kartverk (Kartverket) er statens fagmyndighet innen kart og geodata. Den ivaretar Norges behov for landsdekkende

geografisk informasjon og offentlig eiendomsinformasjon. AnsvarsomrĂĽdet omfatter Norges land-, kyst- og havomrĂĽder inkludert kysten rundt Svalbard og Jan Mayen.

23 nr. 1 // 2017

Velg mellom kart eller flyfoto, og forstørr så mye du ønsker og se opplysninger om eiendommer ved å klikke på kartet eller skrive adresse.

Tinglysingen er en avdeling under Kartverket. Der foregår all registrering av eiendommer i Norge. Siden 2004 har alle eiendommer i Norge vært digitalisert, og nå kan du gå inn på nettet og finne de opplysninger du ønsker. I grunnboken finner du opplysninger om hvem som har hjemmel til eiendommen og hvilke rettigheter og ytelser som hviler på den.

Grunnboken er et rettighetsregister i mot­ setning til matrikkelen som er et eiendoms­ register (se faktaboksen, neste side). Ønsker du å se hva som finnes av opplysninger om en eiendom, gå inn på www.kartverket.no og klikk på Se eiendom. Da kommer det opp et kart over Norge i målestokken 1:20000. Øverst i venstre hjørne er det en boks med et kompass som lar deg navigere på kartet i alle retninger. Sett markøren der du vil gå inn og klikk på plusstegnet som ses i boksen.

Kartet forstørres for hvert klikk, og etter hvert vises gårds- og bruksnummer (gnr/ bnr). I høyre hjørne vises en boks med

Marker området. Klikker du der, blir området du vil se på markert gult. Du kan også klikke på Skriv ut. Ønsker du å se luftfoto av området, klikker du på Flyfoto. For å se opplysninger om eiendommen, klikk på Vis opplysninger om eiendom. Da kommer det opp faktiske opplysninger om eiendommen. Ønsker du å se hva som er tinglyst på eiendommen, må du logge deg på. Det kan du gjøre med minID, bankID eller bankID på mobil.

Du kan også gå inn på Kartverkets hjemmeside og klikke Kart, deretter Se kart på nett. Det står i mindre skrift i grønt med en pil foran. På neste side kommer det opp et søkefelt hvor det skal skrives navn på gate/vei og nummer, komma, og navn på kommune. Neste klikk gir deg et kart som viser den aktuelle adressen. På denne kartsiden kan du også få opp Mer informasjon om eiendommen. Å få dokumentert sin eiendom har vært viktig så lenge menneskene har vært bofaste og det har vært viktig for innkreving av avgifter og skatter.

Litt historikk

Tinglysingen i Norge har sin opprinnelse tilbake i vikingtiden. Viktige avtaler mellom to parter ble kunngjort på den lokale tingplassen. Hensikten med det var å ha vitner til å bekrefte avtalen. Etter hvert som samfunnsutviklingen fortsatte, kom behovet for å dokumentere avtalene skriftlig. Det ble engasjert skrivekyndige personer som kunne nedtegne de muntlige avtalene som ble inngått. Da det var viktig at nedtegnelsen av avtalene var riktige, måtte disse personene avlegge løfte om upartiskhet og skriveførhet, derav begrepet «edsvoren skriver».

24 nr. 1 // 2017

Etter at det ble opprettet et register for fast eiendom (matrikkel) kunne man også knytte avtaler til de enkelte eiendommer.

Avgiften på jordeiendom ble opprinnelig betalt i naturalier. I matrikkelen ble det angitt hva hver eiendom måtte yte (landsskyld eller på dansk hartkorn). I 1665 ble det bestemt at det skulle etableres et standardisert register over grunneiendommer på landet. All landskyld ble redusert til korn, smør eller tørrfisk.

Opprettelsen av Norges Geografiske oppmåling i 1773 satte i gang den første systematiske kartlegging av Norge. Dette var en forutsetning for registrering av eiendommer slik vi kjenner det i våre dager.

MATRIKKELEN er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser. Matrikkelens opprinnelse er å søke dels i fortegnelser over avgifter til kongens kasse som allerede i middelalderen ble ført av fiscus (statskassen). Den eldste kjente matrikkel er den engelske fra 1086.

GRUNNBOKEN er register over tinglyste rettig­ heter og ytelser i fast eiendom. Dagens system for tinglysing av informasjon om fast eiendom med grunnboka som det sentrale element, har utviklet seg fra tingbøkene som ble ført i det lokale tinglag.

HARTKORN er en dansk betegnelse, en målestokk for jord på landet på grunnlag av dens avkastningsverdi (se matrikkel). Navnet skriver seg opprinnelig fra adelens jordbøker, hvor forpakterens avgifter var beregnet etter avkastning av «hardt korn», dvs. rug og bygg, i motsetning til havre. Tidligere var jorden det viktigste direkte skattefundament, og hartkorn angav målestokken for skattens fordeling. Slå i hartkorn, brukes i daglig tale om behandling av likt og ulikt på samme måte.

GAB-registeret (grunneiendom, adresse og bygnings-registeret) var et edb-basert register over faste eiendommer i Norge. Det er i dag avløst av det digitale eiendomsregister.

«Sverd i fjell» er et vikingmonument innerst i Hafrsfjord i Stavanger kommune.

Tinglysingen i Norge har sin opprinnelse tilbake i vikingtiden.

KARTVERKET (tidligere Norges geografiske oppmåling) er den eldste tekniske etaten i Norge og har under forskjellige navn vært i virksomhet siden 1773. Det har det nasjonale ansvar for all geografisk og stedfestet informasjon, enten det handler om datamengdene som ligger til grunn for et kart, stedsnavn, eiendomsgrenser eller tinglyste retter knyttet til en eiendom.

25 nr. 1 // 2017

Digital hjelp i alle kommuner Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS har i fellesskap forpliktet seg til å legge forholdene til rette slik at alle landets kommuner kan ha et veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse for innbyggere som trenger hjelp til å komme seg på nett, og bruke digitale tjenester.

Stian Lindbøl

Tiltaket er et ledd i å unngå digitale skiller i befolkningen, og er forankret i Stortingsmelding 27 Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet (2015 – 2016) som ble lagt frem våren 2016. Arbeidet skal ta utgangspunkt i de kompetanse- og veiledningsaktiviteter som allerede er igangsatt i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementets toårige program for økt digital deltagelse og kompetanse (Digidel 2017), og den veiledningsaktivitet som allerede skjer i mange kommunale bibliotek i dag.

Dette veiledningstilbudet er ingen ny­ etablering i kommunene, men en videre_ utvikling og samordning av den innbyggerservice som kommunene allerede tilbyr sine innbyggere. Veiledningstilbudet kan f.eks. inngå som en del av folkebibliotekets generelle veiledningstilbud, kommunens servicekontor, eller veiledning fra kommunale fagavdelinger.

Målgruppen for prosjektet er alle kommunale bibliotek eller kommunal innbyggerservice som skal etablere eller videreutvikle et veiledningstilbud. Kommuner med et særskilt behov for bistand vil bli prioritert.

Prosjektet skal utvikle et konsept (beste praksis) for hvordan kommunene kan etablere og drifte et veiledningstilbud innen digital kompetanse. Det forutsettes at veiledningstilbudet inkluderer de opp­ læringsressursene som ble utviklet under det toårige Digidel-programmet, www.digidel.no.

Prosjektet skal også utrede hvordan de statlige etater med digitale tjenester rettet mot innbyggere kan levere opplærings­ materiell og -ressurser som de kommunale veiledningstilbudene kan benytte seg av og hvordan private og frivillige aktører kan bidra til opplæringen ved veiledningstilbudene.

Prosjektet skal tidlig i 2018 ha klart et konsept slik at utrullingen av veiledningstilbudene i kommunene kan starte fort­ løpende deretter.

26 nr. 1 // 2017

Norge.no

– veiviser til offentlige tjenester Synes du det er vanskelig å finne viktig informasjon via internett?

Sliter du med å finne ut pensjonsinformasjon eller skattetrekk?

Tarja Marita Tamminen

På nettstedet Norge.no finner du en oversikt over mange digitale tjenester som stat og kommune tilbyr. Her finner du både kort informasjon om den aktuelle tjenesten og lenke til den. Du kan enkelt søke deg fram til Din pensjon ved å skrive dette i søkefeltet. Du vil bli veiledet videre til selvbetjeningsløsningene, og ved å benytte sikker innlogging med din personlige elektroniske ID (MinID, BankID, BankID på mobil, Commfides og Buypass ID) kan du nå alle detaljer om utbetaling, skattetrekk, meldinger fra NAV og så videre. Altså får du tilgang til dine personlige opplysninger via dette offentlige nettstedet.

Om norge.no

Norge.no er en inngangsport og en veiviser til offentlige tjenester på nett, på tvers av sektorer og nivå. De digitale tjenestene er tilgjengelige via Søk, en temameny eller fra aktuell livssituasjon. Det er definert åtte

slike livssituasjoner så langt, der det er samlet tjenester som er aktuelle å bruke.

Det er enkelt å finne fram på Norge.no

Mest brukte tjenester

De aller fleste vil finne fram til det de leter etter av offentlige digitale tjenester via «Mest brukte tjenester».

Under hver av disse punktene vil du finne både veiledning og direkte lenker videre til de rette nettstedene. Klikker du og tester ut lenkene kan du finne mange tjenester som du kan få gode opplysninger fra.

Livssituasjoner

Vi kan ha behov for informasjon og veiledning i henhold til den livssituasjonen vi til enhver tid finner oss i. Denne menyen vil hjelpe deg til å finne fram:

27 nr. 1 // 2017

Finn tjeneste

Du kan også enkelt navigere deg fram til ønsket tjeneste ved å bruke «Finn tjeneste» menyen:

Ansvar for faglig veiledning

Det er den virksomheten som eier den aktuelle tjenesten, som har ansvar for å veilede brukeren. Fagetatene skal gi ut­ dypende informasjon og veilede innenfor sine tjenester.

Dersom du har spørsmål om innlogging til offentlige tjenester eller digital postkasse, kan du kontakte brukerstøtte på telefon 800 30 300 eller e-post brukerstotte@ difi.no. Se også lenke til hjelpesidene for innlogging og digitale tjenester nederst på nettstedet norge.no.

Felles offentlig kontaktregister

Det er opprettet et felles register over mobilnummer og e-postadresser som stat og kommune skal bruke til å varsle innbyggeren når han eller hun har fått viktige brev eller dokument til sin digitale postkasse. Dette kontaktregisteret kan også benyttes for å varsle om stenging av vann, vei eller gate og for påminning om avtalt time hos lege, sykehus eller andre avtaler.

Når du tar i bruk en offentlig digital

28 nr. 1 // 2017

t­ jeneste ved hjelp av en personlig elektronisk ID, registrerer du ditt mobilnummer, eventuelt også din e-postadresse, i kontakt- og reservasjonsregisteret.

På Norge.no kan du oppdatere kontaktinformasjonen din i registeret, dersom du har fått nytt mobilnummer eller ny e-postadresse. Du kan finne informasjon om hvordan du kan kommunisere digitalt med det offentlige eller reservere deg mot digital kommunikasjon.

Det er viktig å være registrert i kontakt­ registeret. Du kan være registrert der, selv om du er reservert og vil ha brev på papir fra det offentlige.

Dersom du trenger hjelp eller mer informasjon om dette, kan du kontakte brukerstøtte for innlogging på telefon 800 30 300.

Digital postkasse

Digital postkasse er fortsatt litt ukjent for mange av oss.

I løpet av 2016 har de fleste kommuner og statlige virksomheter blitt klare til å sende post digitalt til innbyggerne. Som innbygger kan du velge å få posten din i postkassen på veggen, eller digitalt i Digipost eller e-Boks. For å opprette en digital postkasse, må du ha en elektronisk ID og ha oppdatert informasjonen din i kontaktregisteret. Dette finner du informasjon om i artiklene under menyen Digital postkasse på Norge.no .

Du finner informasjon om de to digitale postkassene «Digipost» og «e-Boks» via menyen under.

Når du oppretter den digitale postkassen hos e-Boks eller Digipost, kan stat og kommune sende deg post digitalt. Med digital postkasse får du samlet post fra det offentlige sikkert på et sted. Du kan lagre posten så lenge du ønsker. Det er gratis å opprette og bruke postkassen. Du kan åpne post om du er på langtidsferie, bare du har tilgang til internett. Du kan gi andre du har tillit til, tilgang til din digitale postkasse.

Du sparer miljøet for papirbruk og transport og det offentlige sparer sendingskostnader. Du får posten raskt og sikkert, der innholdet i brevene er kryptert og uleselig til du åpner dem i din digitale postkasse.

Det blir ikke sendt reklame her. Virksomheten som sender deg digital post, vil varsle deg via kontaktinformasjonen du har oppgitt, om at de har sendt noe til deg. Du trenger altså ikke sjekke den digitale postkassen så ofte.

Du kan velge mellom to postkasser, e-Boks eller Digipost. De er likestilte, og begge tilfredsstiller strenge krav til sikkerhet. Med en digital postkasse fra e-Boks eller Digipost kan du også få digital post fra private virksomheter på samme sted som du mottar post fra det offentlige. Hos Digipost vil du motta digital post fra de private virksomhetene som har avtale med Digipost og som du har et kundeforhold hos. eBoks lar deg velge om du ønsker post fra private virksomheter.

Kan du fremdeles velge om du vil ha digital postkasse? Ja, det kan du. Det er du selv som avgjør om du vil bruke digital postkasse.

29 nr. 1 // 2017

Datakurs i Albir

6. - 15. november 2017 Kurs for nybegynnere og litt øvede Kurs i fotobok og slektsforskning Pris, 10 dager: Pr. person i dobbelt rom: Kr. 11 850,Enkeltromstillegg: Kr. 2 100,Medlemsrabatt Seniornett - 250,For informasjon og påmelding: Telefon 32 25 08 70 post@alfatravel.no www.alfatravel.no

30 nr. 1 // 2017

Datahjelp, spørsmål og svar

Spørsmål: Hvordan blir en kvitt programmer man ikke vil ha lenger?

Svar: I Windows 10 går du på «forstørrelsesglasset» (søkefunksjon) nede i venstre hjørnet.

Skriv innstillinger + velg innstilinger som kommer opp. Velg System.

Gå ned til Apper og funksjoner. Du får nå opp de apper (programmer) som er på maskinen din. Venstreklikk en gang på den appen du ønsker å fjerne. Nå kan du velge avinstallere. Følg instruksjonene på skjermen. Dersom det spørres om du vil tillate forandringer på maskinen din, svarer du ja.

Det finnes også andre måter å fjerne programmer på. For eksempel kan du bruke spesialprogrammer som gjør en grundigere jobb enn Windows gjør. Her kan nevnes CCleaner og Revo.

Spørsmål: Hvordan får jeg tømt skjermen for unødvendige apper og filer?

Svar: Skrivebordet er startsiden etter pålogging for de fleste Windows brukere.

Programmer som blir installert legger ofte igjen en snarvei her, så skrivebordet har en lei tendens til å bli veldig rotete.

Det som ligger på skrivebordet er enten snarveier eller vanlige filer/mapper.

Snarveier: Snarveier er pekere til pro-

grammer, mapper eller filer som er plassert andre steder på maskinen. De kan gjenkjennes ved en liten hvit pil nederst i venstre hjørne av ikonet. Når du sletter en snarvei, er det bare denne snarveien på skrivebordet som forsvinner. Det den peker på vil ikke bli fjernet eller skadet på noen måte. Derfor er det ganske risikofritt å slette disse.

Det du oppnår med å fjerne snarveier er ryddigere skrivebord. For å slette programmet som snarveien leder til, må du se punkt 1.

Filer og mapper: Hvis du kommer over et ikon som ikke har den lille hvite pilen nederst i venstre hjørne, er det en vanlig fil eller mappe som er plassert direkte på skrivebordet. Hvis du sletter den og tømmer papirkurven er filen/mappen borte for alltid.

Sletting: Du sletter et element fra skrive­bordet ved å høyreklikke på det, så venstreklikke på Slett. Da havner dette elementet i papirkurven.

31 nr. 1 // 2017

Spørsmål: Jeg har gått over til gmail fra ice.net. Ville gjerne at den gamle epost-adressa mi var fjerna for alltid, men får det ikke til. Når eg klikkar på ei epost-lenke kommer min gamle adresse opp?

Dette gjelder bare for personer som har ett epost-program Svar: Når du klikker på en epost-lenke, vil ditt epost-program lage en ny melding der mottakerfeltet er den epost-adressen du klikket på. Avsenderfeltet blir den epost-kontoen som du har satt som standard. Så løsningen er å slette den gamle kontoen, eller sette din nye konto som standard.

Windows Live Mail: Klikk på Fil (blå knappen øverst til venstre), så Alternativer, så epost-kontoer.

Hvis du vil fjerne: Klikk på den nye kontoen og så trykk på Fjern. Så trykk OK.

Hvis du ikke vil fjerne: Klikk på den kontoen du vil skal komme opp når du klikker på en epost-lenke, så klikk på Bruk som standard.

Outlook 2010/2013/2016 Klikk på Fil (knappen øverst til venstre), så Informasjon, så Kontoinstillinger, så Kontoinstillinger en gang til.

Hvis du vil fjerne: Klikk på kontoen og trykk Fjern. Så trykk Ja. Hvis du ikke vil fjerne: Klikk på den kontoen du vil skal komme opp når du klikker på en epost-lenke, så klikk på Bruk som standard.

Vær obs på at hvis du fjerner en konto, vil du også fjerne alle epostene som til­ hører den epost-kontoen fra programmet.

Selv om du fjerner en epost-konto fra ditt epost-program, vil den fortsatt leve videre på internett. Folk kan fortsatt sende epost til deg.

For å stenge kontoen helt må du ta kontakt med ice.net

Spørsmål: Hvordan får jeg bilaget over til eposten?

Svar: Med bilag antar jeg du mener vedlegg. I de fleste epost-programmer finnes det en funksjon for dette. Det er gjerne en binders et symbol eller tekst som indikerer dette og som du må se på. Deretter må du peke på katalogen og filen du vil ha lagt med.

32 nr. 1 // 2017

Slik fungerer betaling med mobiltelefon Med mobil betaling blir det stadig mindre behov for å ha kontanter i lommeboka.

Marius Valle

Etter at betalingskort ble introdusert i Norge på 70-tallet, har kortene erstattet bruk av kontanter i stadig flere sammenhenger.

Men det er ikke alle steder det er praktisk mulig å tilby betaling med kort. Det fordi en bankkortterminal har en relativt høy kostnad, noe som gjør at en gjerne bør ha en viss omsetning før det lønner seg.

Derfor er det sjeldent at for eksempel små idrettslag kan ta betalt med kort når de selger kaker og kaffe ved forskjellige anledninger.

Når de fleste transaksjoner i det daglige kan gjøres med betalingskort, reduseres behovet for å ha kontanter på seg. Stadig færre av oss går rundt med penger i lomme­ boka. Da oppstår det gjerne en utfordring de gangene man faktisk har behov for å gjøre opp kontant.

De siste årene har det dukket opp flere tjenester som gjør det mulig å betale mindre beløp selv om det ikke er noen betalingsterminal tilgjengelig. Disse tjenestene går gjerne under fellesbetegnelsen mobilbetaling.

Tanken er at siden de aller fleste av oss har en smarttelefon vi uansett har med oss, kan vi også gjennomføre betaling med denne.

Vipps

Den kanskje mest kjente av disse tjenes-

tene er DNBs tjeneste Vipps, som en rekke banker nylig kjøpte seg inn i.

Vipps lar deg sende penger til andre med noen få trykk på telefonen din. Dette er en app, som knyttes opp mot betalingskortet ditt, og kontonummeret ditt. Da kan du sende penger til andre Vipps-brukere, ved at pengene trekkes fra kontoen din.

Den du sender penger til, vil da få pengene rett inn på sin konto.

Hensikten er å kunne gjøre slike transaksjoner raskt og enkelt, og tjenesten er først og fremst beregnet på mindre beløp, det er mulig å sende inntil 250 000 kroner i løpet av et år.

Alt du trenger for å sende penger er mottakerens telefonnummer. Så lenge mottakeren også bruker Vipps, vil du få opp navnet til mottakeren når du taster inn nummeret i appen, slik at du vet at du betaler til riktig mottaker.

Mottakeren vil så motta en melding om at du har betalt det aktuelle beløpet. Da er pengene «låst», det vil si at de trekkes fra kontoen din, og mottakeren vil få pengene inn på sin konto, enten med en gang eller senest neste dag.

Dette løser et praktisk problem for blant annet idrettslag som ikke har anledning til å ta i bruk en betalingsterminal. I stedet kan de opplyse om hvilket telefonnummer du skal «Vippse» pengene til når du skal betale.

33 nr. 1 // 2017

Vipps lar deg sende penger til andre eller betale for varer med noen få trykk på telefonen din.

MobilePay

En annen løsning kalles MobilePay, og brukes som erstatning for et bankkort. Du kan for eksempel betale for varer på Rema 1000 med MobilePay i stedet for kontanter eller kort.

Når du har MobilePay på telefonen din, åpner du appen, legger telefonen inntil en MobilePay-terminal ved kassen, og bekrefter at du skal betale beløpet som kommer opp i kassen.

Da får du også kvitteringen på mobilen din. Dermed er det mulig å gjøre hele handleturen uten å ha med verken kort eller kontant. Samtidig har det den åpenbare ulempen at du må ha strøm på tele­ fonen din for å kunne betale for deg.

Strex

En annen løsning kalt Strex, lar deg betale små beløp med mobiltelefonen din. Til forskjell fra de to andre betalingsløsningene, belastes beløpet telefonregningen din. Du kan for eksempel kjøpe bussbillett eller betale mindre beløp til selgere på Finn.no.

I tillegg finnes det andre muligheter for betaling med mobilapper. Enkelte parkeringsselskaper tilbyr betaling ved hjelp av en app, slik at du slipper å putte mynter på en betalingsautomat. I stedet knytter du betalingskortet ditt til appen, og pengene trekkes fra kortet.

iZettle

En mer spesialisert løsning som kan brukes som erstatning for en tradisjonell betalingsterminal finnes også. Dette er i praksis en betalingsterminal som knyttes til en mobiltelefon, og kalles iZettle. iZettle kan brukes av privatpersoner, og kan være nyttig om du selger ting, men er først og fremst myntet på små bedrifter som ønsker en billig kassaløsning. Kort­ leseren koster 500 kroner, og har ingen månedlige avgifter. Dermed er det en overkommelig løsning for små bedrifter, idrettslag og andre som ikke har veldig stor omsetning.

34 nr. 1 // 2017

Slik fungerer Twitter Tweets, hashtags og følgere. Her er det grunnleggende du trenger å vite om Twitter.

Marius Valle

Mens Facebook i stor grad handler om å dele bilder, statusoppdateringer og annet med venner og kjente i relativt lukkede grupper, er Twitter basert på korte tekster på inntil 140 tegn, som deles med alle som bruker tjenesten.

Det vil si at alle Twitter-brukere i utgangspunktet kan se hva alle skriver.

Men det er mulig å begrense hvem som kan se meldingene dine.

De korte meldingene man skriver på Twitter kalles «tweets». Når du «tweeter» noe, skriver du en kort melding, som kan være bare tekst, inneholde lenker, video, bilder og annet.

Og det er i grove trekk det hele. Du skriver noe, og hele verden kan se det.

Men det er millioner av brukere, og dermed også et system for å sortere hvem du vil få oppdateringer fra.

På Twitter kalles dette «følgere». Når du følger en person på Twitter, vises denne personens tweets for deg når de legger ut en ny. Og motsatt når noen følger deg.

Men det er ikke slik at de du følger nødvendigvis følger deg tilbake. Så om du for eksempel følger en kjent person på Twitter, får ikke denne automatisk opp dine meldinger, med mindre denne følger deg.

I motsetning til Facebook, så må du i utgangspunktet ikke godkjenne at noen følger deg, så du kan ha mange følgere som du ikke vet hvem er.

Jo flere følgere du har, jo flere mennesker når du ut til. Husk på at det er millioner av brukere, men at det i utgangspunktet bare er de som har valgt å følge deg som kommer til å lese dem.

Når du følger noen, får de varsel om at du følger dem. Det samme om noen følger deg. Følger du noen du kjenner, vil de ofte følge deg tilbake, og dere er da «Twitter-­ venner».

Du har kanskje hørt begrepet «hashtag» eller «emneknagg». Dette er et firkant-­ symbolet (#) etterfulgt av et emne. Hen­ sikten med dette er todelt.

Meldinger med emneknagger blir enklere å søke opp. Om mange skriver meldinger med en emneknagg, vil dess­ uten Twitter fange opp at dette er et populært emne. Da heter det at emnet «trender». Sagt på godt norsk betyr det at dette er et emne mange snakker om.

En annen hensikt med emneknagger er å signalisere i meldingen hva du skriver om. Husk at du bare har 140 tegn til rådighet, så jo kortere du kan gjøre meldingen, jo bedre.

35 nr. 1 // 2017

La oss bruke NRKs radioprogram Dagsnytt 18 som eksempel. Det vanlige er å gi Dagsnytt 18 emneknaggen «#dax18».

Skriver du en kommentar til noe du har hørt på Dagsnytt 18, er det ikke lett for andre Twitter-brukere å oppfatte.

Her er et eksempel: https://twitter.com/ SVHeikki/status/821044962313768960 SV-politiker Heikki Holmås skrev 16. januar følgende på Twitter: «Hvis ikke politikere vil endre regler når vi ser hvor ille konsekvensene av regel­ verket er, kan vi avskaffe demokratiet. #dax18» Det er i seg selv vanskelig å oppfatte hva det egentlig er snakk om, men på grunn av emneknaggen vet vi at det er relatert til et tema som har vært oppe på Dagsnytt 18, sannsynligvis samme dag.

Lyttet du til programmet oppfatter du sannsynligvis med en gang hva dette dreier seg om.

Meldingen er i seg selv 120 tegn. Da sier det seg selv at det ikke er mye plass til overs til å forklare konteksten.

Hadde det derimot vært snakk om et Facebook-innlegg, som ikke har en

praktisk begrensning på antall tegn, ville det vært naturlig å forklare konteksten, og å utdype meldingen.

Det er også mulig å «merke» andre Twitter-brukere. Ved å legge til et «@» foran brukernavnet i teksten, vil den aktuelle brukeren bli varslet om at han eller hun er nevnt i en melding. Om Heikki Holmås for eksempel skulle skrive til Erna Solberg, kunne han skrevet @Erna_Solberg (som er hennes brukernavn på Twitter) i meldingen.

Om du fulgte Heikki Holmås på Twitter, og mente at meldingen hans er verdt å dele, kan du «retweete» meldingen. Det betyr enkelt sagt at du videresender denne meldingen til alle som følger deg, og de vil få den opp som «retweetet» av deg.

Det er også mulig å «like» meldinger. Da sendes ikke meldingen videre til dine følgere, men den som har skrevet meldingen får varsel om at du liker innlegget. Det er også mulig å sende et svar på innlegget direkte, og på den måten sette i gang en samtale med avsenderen.

36 nr. 1 // 2017

Slik kommer du i gang med bildetjenesten Instagram Et av de mest populære sosiale mediene dreier seg bare om bilder og video.

Marius Valle

Instagram er et sosialt medium som fokuserer på deling av bilder og video, og lite annet.

Tjenesten har vært populær i mange år, og var lenge bare tilgjengelig for brukere av nettbrett og smarttelefoner. Det har med tiden også blitt mulig å bruke Instagram med en vanlig PC med nettleser, som med Facebook og Twitter.

I begynnelsen var Instagram ganske enkelt en tjeneste der du kunne legge ut bilder, men med årene har det kommet til flere muligheter.

En mye brukt funksjon som for noen år siden bidro til å gjøre Instagram populært, var at det ble mulig å legge til såkalte «filter» på bildene. Det vil si at man endrer bildets uttrykk ved å justere på lys og farger, for å få dem til å se ut til å være tatt med gamle filmkamera. Dette kan gjøres med et par trykk når man legger ut bilder.

Senere ble det også mulig å legge ut video på tjenesten.

Instagram minner kanskje mest om Twitter, ved at bilder og video delt her kan sees av alle de andre brukerne. Men du kan velge om bildene du legger ut her skal kunne sees av alle, eller bare de du selv har godkjent.

Når du registrerer deg på Instagram, må du lage en brukerprofil. Når dette er gjort kan du følge andre brukere. Da er du «følger» av disse brukerne.

Andre brukere som følger deg, er dine «følgere». De får opp dine bilder på sin Instagram-hjemmeskjerm, eller «feed» som det kalles, mens dine følgere får opp dine bilder på sin «feed».

Det er lett å finne folk å følge. Mange vil du finne ved å søke etter navnet deres.

Når du ser profilen til noen du vil følge, trykker du «følg» ved siden av bruker­ navnet deres. Nå får du opp deres bilder og videoer i din «feed».

Det er mulig å «like» andres bilder, ved å trykke to ganger på bildet. Da får den som har lagt ut bildet beskjed om at du liker bildet.

Det er også mulig å legge til en kommentar til et bilde, omtrent som på Facebook. Bilder og videoer kan også merkes med emneknagg, eller «hashtag», slik som på Twitter.

37 nr. 1 // 2017

Siden Instagram i det store og hele handler om å dele bilder og video, er det også veldig enkelt å dele dette.

Når du åpner Instagram-appen, er det en menylinje med forskjellige valg i bunnen av skjermbildet. Her finner du et husikon til venstre som åpner hjemmeskjermen eller «feeden» din. Her ser du det de du følger legger ut.

Forstørrelsesglass-ikonet er hvor du søker, enten etter andre brukere, eller innlegg med ulike tema.

Pluss-ikonet i midten er snarveien til å legge ut bilder eller videoer. Trykker du på dette kan du velge å legge ut et bilde eller en video du allerede har på telefonen eller nettbrettet, eller som du tar der og da.

Hjerte-ikonet viser hvem av dine følgere som har lagt ut bilder, likt eller kommentert dine bilder eller videoer. Her får du også se om noen av dine Facebook-venner også bruker Instagram, slik at du kan følge dem.

Person-ikonet helt til høyre er innstillingene til din Instagram-profil. Her kan du

knytte Instagram-profilen din til Facebook-­ profilen din, slik at det er lett å finne dine Facebook-venner på Instagram. Du kan også koble telefonlisten på telefonen din til Instagram, og på den måten se om noen av de du har i listen også bruker tjenesten.

Her ser du også alle dine egne bilder og videoer, hvor mange innlegg du har laget, hvor mange følgere du har, og hvor mange du selv følger.

For å legge ut et bilde på Instagram, for eksempel ved å ta et selv med telefonen din, trykker du på pluss-ikonet, og velger for eksempel «Galleri» dersom du vil dele et bilde du har på telefonen eller nett­ brettet.

Her velger du et bilde, og trykker der­ etter «Neste». Nå kan du legge til et av de nevnte filtrene, om du ønsker. Du blar deg bortover, og trykker på de forskjellige for å se hvordan dette blir seende ut. Herfra kan du også redigere bildet ved å beskjære det, endre lysstyrke, kontrast og annet.

Når du er klar, trykker du «Neste». Nå kan du skrive en bildeteksten, eventuelt legge til hvor bildet eller videoen er tatt, og merke andre personer som eventuelt i bildet og som bruker Instagram. Så trykker du «Del» øverst til høyre.

Om du heller vil sende bildet til en eller flere spesifikke Instagram-venner, trykker du på «Direct», så kan du sende bildet til disse.

Du laster ned Instagram-appen ved å søke etter «Instagram» i app-butikken på telefonen eller nettbrettet, eller eventuelt ved å gå til www.instagram.com dersom du vil prøve tjenesten uten å bruke mobil eller nettbrett.

38 nr. 1 // 2017

Picasa eller Google Foto

Joop Cuppen

Picasa er et av programmene fra Google.

Picasa har lenge vært et populært program for å kunne lagre, ordne og redigere bilder.

Det fine med Picasa er at programmet ligger lokalt, dvs. direkte på datamaskinen og at alt skjer på datamaskinen.

Men det er en sterk trang til å gi programmer et mer moderne utseende samt en økende etterspørsel etter muligheter til å lagre i skyen*. Google bestemte derfor at de ikke lenger ville satse på Picasa, men heller utvikle et nytt program, Google Foto. Med det fikk Google et bildeprogram som minst hadde de samme funksjoner som Picasa samt at det ble en skytjeneste.

Ulempen med skytjenester, eller lagring i skyen, er at når man bruker PC, må man ha tilgang til internett for å kunne bruke disse skytjenester. *«Lagring i skyen» betyr enkelt sagt, at du lagrer filer (f.eks. bilder) på en ekstern server istedenfor å lagre de lokalt på din PC. Det betyr at du får tilgang til dine filer, som du har lagret der, fra hvilken som helst digital enhet (PC, nettbrett eller smarttelefon) ved å logge deg inn på den bestemte skytjenesten.

Hva betyr alt dette for brukere av Picasa?

– Det har siden 2016 ikke vært mulig å laste ned Picasa via det offisielle nedlastingssted, nemlig Google. (Det er fortsatt mulig å laste ned dette programmet fra andre sider.)

– Picasa har heller ikke fått nye opp­ dateringer (inkludert sikkerhetsoppdateringer) siden mars 2016. Det vil gjøre at Picasa etter hvert vil bli for usikker å bruke videre. Da bør man velge et annet bildeprogram. Da vil Google Foto være et godt alternativ.

– Picasa vil fortsatt kunne brukes uten problem en god stund til, selv om det er vanskelig å si eksakt hvor lenge. Seniornett vil følge med på hva som skjer og publisere på våre nettsider når Picasa begynner å bli usikker å bruke.

Hva er forskjellen?

Picasa er et program som ligger lokalt på din PC. Google Foto på din PC er nettbasert. Det vil si at PCen skal være koblet til internett for at programmet skal fungere. Det betyr at Google Foto er en Skytjeneste.

39 nr. 1 // 2017

Når det gjelder nettbrett og smarttelefon så kan man laste ned Google Foto-app.

Selv om du ikke er tilkoblet til nettet (offline) vil de bilder som allerede ligger i Google Foto være synlige. Men dersom du tar flere bilder, vil de ikke bli sikkerhets­ kopiert til Google Foto, før du er koblet til internett igjen.

Der Picasa tar en sikkerhetskopi av de bildene som befinner seg til enhver tid på PCen, tar Google Foto en sikkerhetskopi av alle bildene og video som ligger på de enheter (PC, nettbrett, smarttelefon) som er tilkoblet en Google Fotokonto.

Alt i alt er Google Foto et godt alternativ for Picasa, selv om to minuser er at du skal være tilkoblet nettet for at programmet skal fungere og at alt ligger i skyen og ikke lokalt. Dersom du er litt skeptisk til bruken av skytjenester, kan du «hel­ gardere» deg ved å ta en sikkerhetskopi av bildene på en egen ekstern harddisk. Det er forresten også å anbefale når du bruker Picasa.

Kom i gang med Google foto

Google Foto er først og fremst laget for de som tar mange bilder og som på en enkel måte ønsker å dele bildene på nettet.

Den er ikke laget for de som er opptatt av bildekvalitet og avansert bilderedigering.

Google Foto har redigeringsmuligheter, men disse funksjoner er nokså enkle i tillegg til at programmet har funksjoner for å lage album, kollasjer eller animasjoner.

For å komme i gang med Google Foto trenger du en Google konto. Dersom du ikke har en Google konto fra før kan du opprette en.

Når du er logget inn på Google trenger du bare laste ned en såkalt «Desktop uploader». Dette er et program som gjør at Google Foto automatisk laster opp (tar inn) alle bilder, fra de mapper på din PC, som du selv har angitt. Du bruker Google Foto nå online, dvs. at du åpner Google Foto med f.eks. Firefox, Chrome eller Edge.

40 nr. 1 // 2017

De valgene du har i Google Foto for å organisere, opprette eller dele finner du ved å trykke på de tre liggende streker øverst til venstre.

• Assistent: Foreslår stiliserte bilder, animasjoner, små filmer m.m. som den automatisk setter sammen fra dine bilder. Den hjelper deg også med å holde orden.

• Bilder: Her vises alle bildene.

• Album: Oversikt over dine fotoalbum, forskjellige typer bildesamlinger, videoer, animasjoner, kollasjer, filmer.

• Delte linker: Oversikt over bilder m.m. du har delt.

• Papirkurv: Det du har slettet fra Google Foto.

• Innstillinger*: Innstillinger hvordan bildene blir lagret (Standardvalg er fint), hvordan Assistent skal fungere m.m.

• Send tilbakemelding: Her kan du selv sende inn et spørsmål dersom du har problemer med å bruke Google Foto.

• Hjelp: Dersom du har problemer med bruk av Google Foto finner du her en oversikt over spørsmål og svar.

• Appnedlastinger: Nedlastingslenker til Google Foto-apper. *Innstillinger: Standardvalget er gratisversjon med ubegrenset lagringsplass, men her vil bildene automatisk bli komprimert. Dersom du vil laste opp bildene i full størrelse, er det begrenset med lagringsplass. Dersom du har brukt opp den plassen må du betale for mer lagringsplass.

41 nr. 1 // 2017

Andre valgmuligheter i Google Foto – søke etter bilder, f.eks. fra et bestemt sted.

– opprette et album, delt album, animasjon eller kollasj, ved å trykke på Opprett – laste opp (ta inn bilder i Google Foto) fra din PC, ved å trykke på Last opp

Redigering av bildene:

For å kunne redigere et bilde i Google Foto, åpner du programmet Google Foto og trykker en gang på det bilde du vil redigere. Så vil bildet vises. I tillegg vises øverst til høyre fem symboler.

Fra venstre: 1. Del dette bilde: mulighet til å dele bildet direkte på Facebook eller sende det til en epost mottaker.

2. Redigere bilde: legge på forskjellige fargefilter, regulere lys-, farge- og kontraststyrke, rotere bildet og justere høyde/bredde forhold.

3. Info: detalj info om selve bildet 4. Slette (fjerne) bildet: dersom du fjerner et bilde fra Google Foto vil den ikke bli fjernet fra din PC. 5. «Flere alternativer»: som bl.a. lysbildeframvisning, last ned.

42 nr. 1 // 2017

5 år med Seniornett i Elverum Leder Bjørn Bakke, Møteplassen Elverum

Seniornett hadde årlige treff i de forskjel­ lige kommuner som ikke hadde egne Seniornett foreninger. Da det dukket opp en kunngjøring om at et slikt opplegg skulle arrangeres i Elverum ble det foreslått at et styremedlem i Møteplassen Elverum,

skulle kontakte Seniornetts sekretariat og undersøke om vi kunne få til et samarbeid.

Like etterpå ble det sendt et styremedlem fra Seniornett Norge til oss for å legge forholdene til rette for en slik etablering.

Spørsmålet, var om vi ville starte med datakurs for Seniorer. Avtalen mellom Seniornett Norge og Møteplassen Elverum

43 nr. 1 // 2017

ble skrevet, den 2. november 2011 av Judith Nilsen, Seniornett Norge og Bodil Nordhagen, Møteplassen Elverum.

Men var det interesse for dette? Overraskelsen var stor da det dukket opp flere lærelystne som etterhvert meldte seg på kurs.

Slik har det fortsatt. Vi har hatt syv – åtte kurs på vårparten og det samme på høsten med fire-fem- til 18 deltagere hver gang, vi har også PC kafe, hvor medlemmene kan komme og få hjelp med spørsmål og eventuelt problemer de måtte ha.

Nå har vi lagt oss på en linje hvor 12 del­ tagere er maks på hvert kurs.

Elverum er et stort sted med et stort område rundt oss, så vi håper å få med flest mulig fra by og bygd.

Vi har Grunnkurs, kurs i nettbrett, nettbank, bildebehandling, e-post, Windows 10.

Jeg vil gi ros til Arne, Kasper og Sven for deres dyktighet i faget. De bruker ord som alle skjønner og de prøver etter beste evne

å behandle alle likt, dette blir veldig godt mottatt.

Mange sliter med redsel for å trykke på feil tast, noen føler at de ikke får det helt til, etter eks antall forsøk til å lære dette, men de må bare prøve for å kunne følge med i utviklingen.

Vi i Seniornett Møteplassen Elverum er heldige, da vi har 12 veiledere /instruktører, derav 3 kursledere, takket være disse, går gode rykter om interessante kurs/ møter og det skaper engasjement. Nye kurs for våren 2017 er allerede startet opp og det er allerede mange som er påmeldte, etter annonsering i lokalavisa og kultur­ kalenderen og på våre nettsider, og vårt kursprogram, så det er ingen tvil om at folk følger med i diverse annonseringer.

Vi er veldig glade for initiativet som kom fra Seniornett i 2011, og vi ser fram til videre samarbeid!

44 nr. 1 // 2017

Sagene-Torshov dataklubb Et av de mest populære sosiale mediene dreier seg bare om bilder og video.

Kari Heier

Sagene-Torshov seniorsenter startet PC undervisning rundt 2005. Vi begynte beskjedent ved at en av de frivillige, som etter en forespørsel fra daglig leder på senteret, påtok seg å undervise interesserte. Det ble etterhvert mange som tok kontakt med oss, det var tydelig at vi dekket et behov.

Seniorsenterets leder Pieter Don inngikk senere avtale med Seniornett om medlemskap. Avtalen ble undertegnet

3. april 2008. Klubbens navn ble SageneTorshov dataklubb.

Fra Seniornett var vi så heldige å få to stasjonære og to bærbare maskiner og en skriver.

Etterhvert fikk vi flere frivillige som ville hjelpe med undervisningen. Vi ble derfor en stor og aktiv klubb. Nesten alle de gamle frivillige er fortsatt aktive i klubben.

Nå har vi over 100 medlemmer, hvorav mange er riktig ivrige. Endel av våre medlemmer er fra andre bydeler.

Henning på en av sine interessante innledninger, var det om slektsgranskning?

45 nr. 1 // 2017

Styret har 5 medlemmer og 1 veileder.

Alle deltar på styremøtene. Alle har lang erfaring i bruk av IKT gjennom sitt arbeide.

Våre medlemmer har som alle andre, forskjellige ønsker og behov hva angår dataopplæring. Opplæringen er derfor hovedsakelig individuell, dvs. en til en.

Men, det forhindrer ikke at vi også har klasseromsundervisning. Vi har hatt kurs i slektsgransking og billedbehandling, da over flere dager.

Vi holder til i lyse, moderne lokaler i Sagene-Torshov seniorsenters lokaler.

Siden undervisningen for det meste er individuell, er vi tilstede de fleste virke­ dager fra kl 10.00 til 14.00 – etter avtale.

Har man ikke egen PC, har vi både stasjonære og bærbare maskiner som kan benyttes i undervisningen.

Seniorsenteret har også kafeteria, hvor man kan kjøpe mat og drikke.

Andre aktiviteter:

Dataklubben har i de senere årene innført det vi kaller Dataverksted. Det har vist seg å være populært. Annenhver onsdag fra kl 13:00 til kl 15:00 har vi treff med informasjon om forskjellige temaer, som bruk av nye programmer, sosiale medier osv. Vi benytter våre egne veiledere eller får folk fra Seniornett. Det avsluttes med en runde hvor deltakerne tar opp ting de er interessert i, eller problemer med sin PC. Disse treffene er i samarbeid med Kjelsås eldresenter. Vi møtes annenhver gang på Sagene seniorsenter og Kjelsås eldresenter.

Se ellers på vår hjemmeside hvor våre aktiviteter blir oppdatert hver 14. dag. http://st-gk-dataklubb.123hjemmeside.no/

Denne gruppen følger godt med. Har jeg en vikingkonge i slekta?

46 nr. 1 // 2017

Seniornett Hægebostad Hægebostad Frivilligsentral ble etablert høsten 2014.

Katrine Raen Vatne

En av våre første frivillige var Rita Høyland som hadde et ønske om å bidra med datahjelp til eldre. I samarbeid med biblioteket starta vi opp møteplassen Data-Drop-In en gang i uka. Dette var starten på det som nå begynner å bli en godt etablert og populær møteplass for seniorer i kommunen.

Møteplassen har vært drevet av frivillige – med Frivilligsentralen i ryggen som organiserer, rekrutterer frivillige og annonserer tilbudet. Flere ulike frivillige, både voksne og ungdom, har bidratt fast gjennom de to siste årene. I tillegg til de faste drop-in samlingene har vi arrangert endel temasamlinger der vi har invitert ulike ressurs­

Konsentrerte og ivrige deltakere!

personer fra den lokale banken, kommunen, DukaPC og nå, sist men ikke minst, Seniornett.

I dag er det Vilde Rudjord og Thomas Koirchke som er våre faste frivillige data-­ hjelpere. De gjør en fantastisk innsats og sørger for at seniorer kan møtes på biblioteket hver første mandag i måneden og få hjelp til enkel hverdagsbruk av pc, nettbrett/smarttelefon. De uttrykker begge at dette er en morsom og trivelig oppgave.

Thomas, som opprinnelig kommer fra Tyskland, sier han er svært imponert over at så mange seniorer i Norge har nettbrett og tør å ta i bruk teknologien. Dette er han ikke vant til fra hjemlandet sitt. Vilde, som er nyinnflytta konditorlærling i kommunen,

47 nr. 1 // 2017

sier at det er veldig moro å kunne bidra med hjelp. Ho sier ho ikke er noen dataekspert, men ser at ho allikevel har mer enn nok kunnskap til å kunne bidra med god hjelp til de som kommer. Plutselig føler jeg meg litt flink, sier ho og ler.

Mandag 5. desember 2016 takka vi ja til et besøk av Joop Cuppen fra Seniornett på samlingen vår. 15 deltakere syns vi er bra i en kommune på 1700 innbyggere. Damene er nok de modigste per i dag, men også mennene begynner å oppdage det flotte tilbudet som gis. Vi håper på enda flere mannfolk i framtida.

Joop realitetsorienterte oss og skremte (!) oss litt i forhold til den digitale virkeligheten vi alle er en del av. I tillegg informerte han om Seniornett og inviterte oss til å bli en lokal Seniornett-forening med alle de fordeler det innebærer. Frivilligsen­ tralen sa ja til å være kontaktperson og dermed var vi i gang.

Allerede 23. januar 2017 fikk vi tilbud om et nytt kurs med instruktører fra Seniornett. Denne gangen var det bruk av nettbrett og smarttelefon som stod på agendaen. 15 stykker, både gamle og nye

Fra venstre: Katrine R Vatne (daglig leder Hægebostad Frivilligsentral) og Anne Turid Nøkland (bibliotek-leder i Hægebostad).

deltakere. Samtlige denne kvelden meldte seg inn i Seniornett Hægebostad. Kursholderne fikk stående applaus fra deltakerne og tilbakemeldingene i etterkant har vært entydig positive.

Nå gleder vi oss til fortsettelsen.

Behovet for opplæring i bruk av dagens data-­teknologi og det å lære å bli en digital borger er stort og økende. Vi er derfor svært glade for å være kobla til Seniornett.

Sammen med dere OG sammen med frivillige som ser gleden i å kunne bidra med tid og kunnskap tror vi seniorene i Hægebostad har gode muligheter og kan se lyst på den digitale framtida!

Besøk fra Seniornett 23.januar! Nettbrett/smarttelefon.

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Hurra og gratulerer med 20-årsjubileet!

Siden 1997 har Seniornett virkelig blitt en organisasjon å regne med. Dette håpet vi på i 1997, men torde ikke regne med.

Det er en selvfølge for flere og flere mennesker at seniorer selv tar tak i utfordringene. Seniornett sier ifra om aspekter som er vanskelig for oss fordi det stilles større og større krav om å gå inn i den digitale verden. Seniornett går på med krum hals, og blir tatt på alvor.

Noen seniorer er fortrolige med måter å bruke data på fra sine tidligere jobber. Men mange av vår generasjon har ikke brukt data. Det er

Ja! Jeg vil bli medlem i

betryggende og hyggelig å møte den digitale verden personlig gjennom andre seniorer.

Det finnes Seniornett treffsteder, foreninger, og kurs over hele landet, og det opprettes stadig flere.

Takk til alle ildsjelene som driver Seniornett fremover – det er fortsatt mye å ta fatt på de neste 20 år!

Lykke til!

Sidsel Bjørneby Seniornetts mor

✃

*Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalforening: Andre kommentarer:

får jeg: For kr 250,- i året t lefon og via nette te • Fri PC-hjelp på året asinet 3 ganger i • Seniornettmag og s ed tekniske tip • Månedsbrev m oppdateringer våre mer enn 210 • Tilgang til en av foreninger ­lokale Seniornett-

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no