Seniornettmagasin 1 2019

www.seniornett.no nr. 1 | mai | 2019 20. årgang

– får seniorene på nett

Netthandel Strømmetjenester

16

Digital festival Side

Side

Side

4

Velferdsteknologi

30

2 nr. 1 // 2019

MAI 2019 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig Redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Annette Hannestad Anne Grete Mack Hansen Liv Storm Hesle Sølvi Kristiansen Sonja Nilsen Anne-Mari Simers Tarja Marita Tamminen Journalistiske bidragsytere: Geir Arge Merete Berglund Sturla Bjerkaker Bodil Brøgger Annette Hannestad Roar Kristiansen Judith Nilsen Tore Bjørn Pettersen Kristin Ruud Tarja Marita Tamminen Marius Valle Marthe Aske Waale Foto: Merete Berglund Sturla Bjerkaker Kirsten Moe Tore Bjørn Pettersen Grafisk formgiving og trykk: Hamar Media as avd. Nydal www.hamarmedia.no Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 19.500 Seniornett Norge Generalsekretær Kristin Ruud www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Dronningensgate 6, Oslo E-post: kontor@seniornett.no ISSN 2464-4358 (trykt utg) ISSN 2535-4361 (online)

Innhold Leder

3

Strømmetjenester film og TV

4

Strømmetjenester bøker, aviser, magasiner

8

Strømmetjenester musikk

10

Kopiere DVD-plate

13

Digital kompetanse på et seniorsenter

14

Velferdsteknologi

16

Velferdsteknologi i Oslo kommune

18

Medlemsfordeler

21

Snapchat

22

Falske e-poster

24

Internett - hva er lov

25

Meldingsapper

26

Nytt fra Seniornett

28

Landsmøte

29

Digital festival

30

Seniornett Bø i Telemark

32

Seniornett Karasjok

34

Vil du bli medlem i Seniornett ?

Ring 22 42 96 26 eller gå inn på www.seniornett.no

3 nr. 1 // 2019

Leder Med bokhyllene fulle og rader med gamle CD-er har du bygd opp et bibliotek. Det ser vakkert ut, men du hadde så gjerne tatt med deler av det på reise. Hvordan i all verden skal du klare det?

Denne utgaven av Magasinet har tre artikler som viser mulighetene for å reise lett og likevel ta med TV, film, bøker, magasiner, dagsaviser og musikk. Forutsetningen er jo at du har med din mobil, ditt lesebrett eller din PC, og mange av dere har jo flere av disse enhetene. Alt er tilgjengelig på internett, men du trenger en nettforbindelse for å finne dem.

Den første artikkelen tar for seg TV og film-strømmetjenester. Her får du en kort forklaring på hva en strømmetjeneste er. De største leverandørene er beskrevet og hvordan du kommer inn på og bruker deres tjenester. Enkelte av de store er også filmprodusenter som leverer førsteklasses filmer. Men vær klar over en ting: det er ikke gratis!

Den neste tar for seg bøker, tidsskrifter og aviser. Det finnes både tekst- og lydbøker.

Her er det nettsider du må abonnere på og gratissider. De siste er stort sett norske.

Til slutt har vi en artikkel om musikk. Du kan få det meste på nett nå, mot betaling eller gratis - hvis du aksepterer reklamen de sender innbakt i den musikken du ­velger å høre.

Det er gjennomgående gode beskrivelser av hvordan nettstedene installeres og brukes.

Artiklene om velferdstjenester handler om den teknologiske assistansen som kan tilbys fra kommunene og om Oslo kommunes arbeid for å sikre at den enkelte bruker får riktig tilpasset teknologi.

Du kan lese om meldingsapper, Snapchat, falske e-poster og hvordan du kopierer en DVD-plate.

Thomas Eckersberg Redaktør

4 nr. 1 // 2019

Strømmetjenester - film og TV Se det på nett når du vil. Dette er en setning du kanskje ofte har hørt ­programledere sier når du ser på vanlig TV. Men hva betyr det egentlig?

Annette Hannestad

Generelt

Strømming eller streaming (direkte­ avspilling) er overføring av bilder eller lyd via internett fra en sender (strømme­ tjeneste) til en mottaker som Smart TV, datamaskin, mobiltelefon og lesebrett.

Gjennom slike tjenester blir digitalt innhold tilgjengelig for deg uten at du må laste det ned. Dette fordi strømming innebærer midlertidig kopiering av data i arbeidsminne, men innebærer ikke varig lagring av de mottatte data hos mottakeren, i motsetning til nedlastning. Det vil si at du kan få tak i store mengder med musikk, film, bilder og tekst uten å lagre dette. Strømme­

tjenester er internettapplikasjoner som gjør det mulig å overføre digitalt medieinnhold.

Innholdet som distribueres i strømme­ tjenester blir lagret av leverandørene i en nettsky. Fra denne nettskyen hentes filene ut hvis du er abonnent på tjenestene og når du måtte ønske det. Filene er oftest kraftig komprimert for å bruke minst mulig internett-båndbredde. Når overføringen skjer leveres filene som små «pakker» med data som åpnes via tjenesten.

Distribusjon

Innholdet i en strømmetjeneste overføres til deg via en tjenesteleverandør som du

5 nr. 1 // 2019

har en brukerkonto hos. Eksempler på slike leverandører er Spotify, iTunes, Netflix, ­Viaplay, HBO eller Storytel og Amazon. ­Leverandørene fungerer som vertskap for innholdet, og sørger for at det kan brukes via tjenesten når din mottaker er koblet til internett.

Mange tjenester tilbyr også offline lagring av innhold, for eksempel bruk av lesebrett.

Det vil si at tjenesten lar deg laste ned innhold til ditt lesebrett når du er koblet til internett for deretter å bli spilt av uten internett-tilgang.

Strømmetjenester kan distribuere data som direkte tilgang (live streaming) eller bestilt tilgang (on-demand). On-demand innebærer at du selv styrer hvilket innhold som skal strømmes, når det skal skje og på hvilken plattform. Med bestilt streaming kan du se eller høre innholdet når du selv vil, mens vanlig kringkasting (radio og TV) alltid foregår i sanntid.

Du må betale for tilgang til strømme­ tjenesten, slik som du må kjøpe et ­produkt som en film på kino, en musikk CD eller en bok på en DVD-plate. Strømme­ tjenester tilbys ofte som abonnementsordninger der du betaler en fast pris for tilgang over en begrenset periode, ofte en måned. Noen tjenester har tilpassede abonnementer, for eksempel student­ avtaler, eller fleksible familieavtaler. Noen strømmetjenester er tilgjengelige via avtaler med andre medieleverandører, for eksempel telefon- eller kabel-TV-selskaper.

Utforming og kjennetegn

Digital teknologi utvikles fort, og dette

bruker tjenesteleverandørene ved å stadig komme med nye, konkurransedyktige versjoner. Noe er allikevel standard for disse tjenester.

• Du får tilgang til innholdet i tjenesten gjennom et brukergrensesnitt som viser deg ulike måter for å finne, lagre og søke i innholdet. I et søkefelt kan du selv skrive inn ord og dermed finne fram ønsket innhold.

Leverandørene viser ofte sitt innhold i kategorier, for eksempel sortert etter målgruppe (barn, ungdom, voksne) sjanger (krim, drama med mere) og er tilpasset de resultater du har søkt på tidligere. Nyheter, populært innhold eller sponsede tilbud betalt av innholds­ leverandører som plateselskaper og filmdistributører, løftes også fram som det innholdet du møter først i ditt brukergrensesnitt.

• De fleste tjenester tilbyr muligheter til å kategorisere og lagre innhold etter dine egne preferanser, for eksempel i lister du selv lager og ved hjelp av favorittmarkeringer.

• Algoritmestyrte anbefalinger er en viktig del av tilbudet i strømmetjenester. Som andre internettjenester, kan leverandørene overvåke dine bevegelser, strømme­ mønstre og sosiale koblinger i tjenestene.

Denne informasjonen analyseres ved hjelp av statistikk og dataprogrammerte formler, de såkalte algoritmer. I utviklingen av bruksmuligheter, og i forsøket på å lage tilpassede brukergrensesnitt, er ­informasjon om brukerne viktig for strømmetjenestene. Det gir dem mulighet til å foreslå anbefalinger basert på hva og hvordan du har strømmet tidligere.

6 nr. 1 // 2019

Film og TV

Flere leverandører har spesialisert seg på strømming av film og serier som vises på datamaskiner, nettbrett og smarttelefoner.

Etter hvert har også de fleste moderne TV-er tilgang til internett (Smart-TV), og TV-skjermen hjemme brukes i stor grad til å strømme bildeinnhold, film og serier.

En populær måte å se film og TV via strømmetjenester går ut på at du ser mange, eller kanskje alle, episodene i en serie fortløpende. Dette er mulig fordi hele serier ligger tilgjengelig i strømmetjenestene. Ofte lanseres også alle episodene i en hel serie eller ny sesong samtidig, og ikke fortløpende som i en vanlig TV utsendelse.

I dag finnes det flere rene strømme­ tjenester i Norge, som alle lar deg se en

Netflix

Pris: 99 kroner per måned Bindingstid: Ingen Netflix er kanskje den mest kjente blant aktørene og siden oppstart har Netflix hatt en voldsom vekst, og stadig flere får

ubegrenset mengde film og serier til en fast månedspris. Når de alle koster mer eller mindre det samme, og byr på mye av den samme tekniske kvaliteten, begynner selve innholdet å bli et av de viktigste ­elementene, men det er ikke lett å finne alt du vil se på ett sted. Filmindustrien er ­nemlig et komplisert sammenvevet ­system, der rettigheter til de ulike produksjonene beskyttes for enhver pris – her er det ­nemlig enorme summer i omløp.

Allikevel er det en del aktører som klarer å samle en god del serier og filmer under samme tak, og i jungelen av tilbydere vil det her nevnes de tre største. Med ulike topp ti-lister, som tar for seg alt fra de ­aller nyeste filmene og seriene, til gamle klassikere og norske filmer, kan du enkelt velge det du ønsker.

øynene opp for selskapet. Denne amerikanske giganten er også tidlig ute med å tilby 4K-strømming, og har store mengder filmer og serier. Det som ofte blir ansett om ankepunktet mot Netflix, er at det meste av innholdet er av litt eldre dato.

7 nr. 1 // 2019

HBO Nordic

HBO Nordic tilbyr nemlig i all hovedsak de eksklusive HBO-seriene du vil slite med å finne andre steder.

Som kunde hos dem får du tilgang til serier og filmer med en gang de er vist i USA, og ikke lenge etter slik du ofte må forholde deg til med andre leverandører.

Viaplay

Du kan også betale ekstra for å leie filmer som ikke finnes i gratisutvalget.

Pris: 99 kroner per måned Bindingstid: Ingen HBO Nordic er en annen amerikansk kjempe som leverer film og serier i Norge.

Selskapet har også en litt annen tilnærming til innholdet enn for eksempel Netflix.

Pris: 119 kroner per måned Bindingstid: Ingen Viaplay er en av de største strømmeaktørene på det norske markedet, og er inkludert i prisen om du tilfeldigvis er kunde hos Viasat fra før. Dette er også en ren nettjeneste som lar deg strømme innhold via nettet. Du kan også betale ekstra for å få tilgang til sports­ innholdet til Viasat, som blant annet gjør at du kan se Champions League.

Andre strømmetjenester som er tilgjengelig i Norge er TV2 Sumo, Filmnett, C More Play samt leie eller kjøpe film hos iTunes hvis du har en Apple TV. Kilder: www.tech.no, www.storenorske.no www.wikipedia.no, www.datatilsynet.no

8 nr. 1 // 2019

Strømmetjenester - bøker, aviser og tidsskrifter

Siden tidenes morgen har mennesker forholdt seg til det skrevne ord, på papyrusruller og leirtavler til runer og pergament. Boktrykkerkunsten revolusjonerte tilgangen til bøker for alle og enhver. Nå er en ny revolusjon på gang.

Annette Hannestad

Strømming av bøker betyr at du som abonnent får tilgang til et stort antall bøker eller tidsskrifter som kan leses eller lyttes til som lydbok på din medieenhet (mobil, nettbrett eller datamaskin). Det finns både betalingstjenester og gratistjenester.

Bokmarkedet har foreløpig det minst ­etablerte strømmemarkedet i Norge, selv om e-bøker og lydbøker har vært lansert i diverse digitale formater over flere år, med mer eller mindre hell. Bokforlag, bokhandlere og folkebibliotek sørger for tilgjengeliggjøring av bøker i strømme­ tjenester. .

Strømmetjenester rettet mot det norske og skandinaviske bokmarkedet, for ­eksempel Fabel (lydbøker) og Storytel (e-bøker og lydbøker), konkurrerer i dag mot internasjonale aktører som har vært tidlig ute med bokstrømming, for eksempel amazon.com/Kindle-eBooks.

For å kunne lese e-bøkene må du laste dem ned på ditt lesebrett, din iPad eller liknende produkter så som Pocket book og Amazon Kindle.

Betaling – Tekstbøker, tidsskrifter og aviser

Ebok.no er norske bokhandlere det vil si Tanum, Ark med flere sitt nettsted og eies av forlaget Vigmostad & Bjørke. Her kan du kjøpe og laste ned de bøker du ønsker og så lese dem på din medieenhet. Bok­ lesere kan velge om de ønsker å kjøpe én og én bok i bokhandelen som i dag, eller om de skal betale en månedlig sum og få tilgang på et univers av bøker. Det unike med ebok.no er at de tilbyr bøker fra alle norske forlag.

Onlineaviser.no. Dette er en oversikt over alle elektroniske aviser og magasiner/ tidsskrifter som man kan abonnere på.

Betaling - Lydbøker

For mange har nå stemmen på øret overtatt for papirboken. I strømmetjenestene Fabel.no og Ebok.no/pluss, får du kjøpt hundrevis av lydbøker billigere enn for prisen av én papirbok.

Riktignok legges ikke bøkene ut før opptil ett år etter utgivelse. Tilbudet av lydbøker er også mindre enn tilbudet av papirbøker.

Storytel.no ligner på tjenester som Netflix, Wimp og Spotify. Du betaler for et måneds­ abonnement, og kan lytte så mye du vil, når du vil - direkte fra mobil eller nettbrett

9 nr. 1 // 2019

Gratis e-bøker, aviser og tidsskrifter Norske bokelskere irriterte seg lenge over at Norge ikke hadde noe godt tilbud av e-bøker, altså bøker i elektronisk form.

Men nå har dette endret seg med en elektronisk bok-løsning som bokelskere har drømt om. Nasjonalbiblioteket.no har en ­gratis elektronisk tjeneste gjennom siden nett­biblioteket.

Her kan du lese på iPad, mobil eller pc.

Bøkene er ikke e-bøker i streng forstand, de er rett og slett avfotograferte papirbøker.

Du kan ikke laste ned bøkene til din egen PC, og du må godta å ikke skrive dem ut.

For å lese bøkene må du hele tiden være påkoblet nettsiden.

Løsningen er ikke like elegant som et lesebrett - en Kindle eller liknende, men det fungerer fint å lese bøkene på for eksempel en iPad. Du kan enkelt bla frem og tilbake i boken og søke etter ord i teksten. Her er en hel verden av gamle og nyere norske bøker.

Du finner også Donald i nettbiblioteket

Foto: Nasjonalbiblioteket

- eller laste ned slik at du kan lytte offline, det vil si lytte til bøkene når du er ute og reiser eller ikke er koblet opp til ­internett.

Det er ingen bindingstid.

For å bruke tjenesten registrerer du deg på Storytel og laster ned Storytels app i App Store eller Google Play. Hvis du har i Phone, iPad eller Android kan du både lese ubegrenset med e-bøker, og enkelt veksle mellom lesing og lytting. Hos Storytel finner du titusenvis av lydbøker men også e-bøker på norsk, svensk og engelsk. Storytel vektlegger dog mest lydbøker fordi folkebibliotekene har satset stort på elektroniske ­bøker i de seneste årene.

Ebokbib.no og BookBites.no er to apper som er folkebibliotekenes utlånstjeneste av e-bøker. For å kunne benytte deg av disse trengs det bare at du har et lånekort og at du laster ned en eller begge apper.

Her kan du søke, låne og reservere de bøker du ønsker. Og hvis ditt lokale folkebibliotek ikke har denne boken, låner de den bare fra et annet folkebibliotek.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NBL) har tilbud til mennesker med synshemming.

De låner ut lyd- og blindeskriftbøker via en egen app som heter lydhør. Der kan du laste ned det du ønsker å låne. Det eneste som kreves er et lånekort og en egen­erklæring på at du har en synshemming.

Pressreader.com/catalog/country/norway er også en bibliotektjeneste og den gir deg komplette digitale kopier av aviser og tidsskrift for lesing på PC, nettbrett og smarttelefon. Du kan velge mellom over 6000 aviser og 125 ulike tidsskrifter.

Kilder: www.tech.no, www.storenorske.no www.wikipedia.no www.nasjonalbiblioteket.no www.ullensaker.kommune.no/ virksomheter/bibliotek/press-reader/ www.nlb.no

10 nr. 1 // 2019

Strømmetjenester - musikk

Det er ikke så veldig lenge siden det kunne være flere butikker som solgte musikk på ett og samme kjøpesenter. De tidene er forbi.

Marius Valle

Ifølge en artikkel som sto på trykk i Aftenposten i mars 2018, var det på det tidspunktet 47 slike forretninger igjen i hele landet. I 2001 var det over 300 butikker.

Det finnes bare én kjedebutikk igjen; Platekompaniet. Resten er uavhengige butikker, og kan regnes som spesialforretninger i dag. Flere av dem er nærmest rene bruktbutikker, andre er nisjebutikker. Årsaken til dette er ikke at vi hører mindre på musikk enn tidligere. Antakeligvis hører vi mer på musikk enn noen gang takket være internett og musikkstrømme­ tjenester.

Det er en endring som har kommet gradvis. Rundt årtusenskiftet dukket de første tjenestene for storstilt piratkopiering, eller fildeling som det kalles, opp på internett.

Generasjonen som vokste opp da, ble vant til å kunne få all verdens musikk gratis.

Disse tjenestene ble etter hvert lagt ned fordi de var ulovlige, men i kjølvannet av dem fulgte strømmetjenester, hvor all verdens musikk fremdeles er tilgjengelig, men mot en fast sum i måneden, eller mot at du lytter til reklame.

All musikken et tastetrykk unna

Forskjellen er at dette er et lovlig tilbud,

og musikken som blir gjort tilgjengelig, leveres av rettighetshaverne.

Utover lovligheten, er det to vesentlige forskjeller på strømmetjenester og nedlasting av musikk.

Det første er at strømmetjenester er å anse som en radio, ettersom du ikke ­kjøper musikken, men betaler for å kunne lytte til den. Så du kan i utgangspunktet ikke laste ned sanger eller album til datamaskinen din og overføre dette til en CD for eksempel.

Det andre er at musikken er umiddelbart tilgjengelig. Musikken du spiller av trenger ikke å være lastet ned til datamaskinen din i det hele tatt. Når du trykker på en sang, spilles den av med en gang.

Til forskjell fra radio er det du som har all kontroll. Du finner musikken og spiller den som om den fantes i din egen ­musikksamling.

Det finnes en rekke forskjellige musikk­ tjenester. Vi har sågar en egen norsk ­tjeneste kalt Beat. En annen kalt Wimp oppstod i Norge, men har siden blitt solgt til et amerikansk selskap, og heter nå Tidal.

Verdens klart mest brukte tjeneste er Spotify, og det er denne som heretter omtales i denne artikkelen. Mye av det som gjelder Spotify gjelder imidlertid også strømme­ tjenester generelt.

11 nr. 1 // 2019

Slik får du Spotify

For å ta i bruk Spotify trenger du en datamaskin, en smarttelefon eller et nettbrett.

Du trenger å laste ned et program eller en app, og du må opprette en brukerkonto.

Spotify er tilgjengelig både som gratis­ tjeneste med reklamer, og som en betalt tjeneste hvor du kan lytte så mye du vil uten å høre reklame. Vær oppmerksom på at Spotify ikke er tilgjengelig med norsk språk (men det er selvsagt norsk musikk tilgjengelig). En del ord og uttrykk vil derfor være på engelsk.

For å komme i gang går du til www.spotify. no med PCen eller søker etter Spotify i app-butikken på mobilen eller nettbrettet.

På PCen laster du ned programmet ved å trykke på «Get Spotify Free» på nettsiden.

Du kan da opprette en konto, enten ved å velge å melde deg på med Facebook-­ kontoen din, eller å taste inn e-post, ­ønsket passord og annen informasjon.

Når du har skrevet inn alle opplysningene, lastes Spotify-programmet ned til datamaskinen din. Bruker du en PC med Windows heter filen «SpotifySetup.exe».

Klikk på denne, så installeres programmet.

Når programmet er installert, logger du deg inn med brukernavn og passord som du oppga da du opprettet Spotify-kontoen din.

12 nr. 1 // 2019

På mobil eller nettbrett går du til app-­ butikken, laster ned Spotify-appen og ­installerer denne. Herfra kan du velge å opprette konto, om du ikke har dette fra før. (Se ovenfor for å opprette konto.)

Når du vil spille av en sang, trykker du ganske enkelt på sangen, så begynner den å spille automatisk. Spotify vil begynne å spille av neste sang i listen når den første er ferdig.

Vær oppmerksom på at kontoen i utgangspunktet er kostnadsfri. Du kan nå begynne å spille musikk.

Den andre måten å finne musikk på, er som om det er en radio. Du kan trykke på «Home» for å få en oversikt over spillelister og ­musikkforslag. Her vil Spotify foreslå spillelister basert på musikken du har hørt på, ­eller du kan finne andre forslag til sjangre.

Slik finner og spiller du musikk

Det er i hovedsak to måter å finne musikk på.

Den ene måten er om du vet hva du vil høre, og søker opp denne musikken. Du kan søke på sang, artist eller album gjennom søkefeltet i Spotify-programmet. På PCen er søkefeltet tekstfeltet øverst i ­programvinduet hvor det står «Search».

I appen på mobil eller nettbrett er søke­ feltet tilgjengelig ved å trykke på forstørrelses­glass-ikonet «Search».

Skriv inn for eksempel artisten du ønsker å høre på. Så sant artisten er tilgjengelig på Spotify, vil denne dukke opp i en liste over treff. Trykker du på artistnavnet i listen som nå dukker opp, vil du få en liste over fem av artistens mest populære sanger.

Blar du litt lenger ned, kan du se alle ­albumene denne artisten har tilgjengelig på Spotify. Som regel finner du hele diskografien til artisten her. Du kan også se singler og ­andre utgivelser artisten er med på.

Vær oppmerksom på at du ofte ikke får se alle album, men bare et utvalg av disse om du bruker appen på smarttelefon. Trykk på «See all albums» for å se resten.

Spotify har flere funksjoner enn dette. Om du hører en sang du liker, kan du «spare» den ved å trykke på «+»-symbolet i avspilleren, så legges den i listen «Songs». Du kan også opprette spillelister ved å trykke på «New playlists» og legge til sanger du ønsker til i denne listen.

Her er det bare å utforske programmet og utvalget, så blir du komfortabel med å ­bruke det ganske raskt.

Det er for øvrig mulig å slippe unna reklame ved å betale for Spotify-tjenesten ­«Premium». Dette koster 109 kroner i ­måneden. Du får da også mulighet til å ­lytte til musikk uten å være koblet til ­internett. Det er lurt på fly eller i utlandet.

Du kan sette spillelistene dine til å være tilgjengelig uten internett. Musikken er da mulig å lytte til når som helst. Premium kan du kjøpe ved å velge dette valget i ­programmet eller appen, eller ved å gå til din konto på spotify.no.

13 nr. 1 // 2019

Kopiere fra DVD til en ny DVD Hvis du har en gammel DVD med opplysninger om slekten, gamle manus eller bilder og vil gi den til andre, kan du kopiere til en ny DVD. Roar Kristiansen

Når du skal kopiere fra DVD til DVD går du via din PC. Først kopierer du fra DVD til din PC for deretter å kopiere fra PC til ny DVD.

Overfør fra gammel DVD til PC

1. Åpne DVD-stasjonen i din PC og sett inn den DVDen du skal kopiere fra. Har ikke din PC en DVD-stasjon kan du skaffe deg en ekstern enhet.

2. Åpne Filutforsker og dobbelklikk på DVD-stasjonen.

3. Marker alle filene (bilder og tekster) du vil kopiere.

4. Ved å holde ctrl-tasten inne og trykke på A, markerer du alle filene.

5. Dersom du ønsker å kopiere enkelt filer så gjør du slik: hold Ctrl-tasten nede 1. klikk på den første filen 2. pek på fil nr. 2, hold Ctrl-tasten og klikk med mus, slipp Ctrl 3. pek på neste fil, hold Ctrl nede og klikk med mus, slipp Ctrl 6. Hold ctrl-tasten inne og trykk på C for å kopiere.

7. Klikk på Bilder under Denne PCen, dobbeltklikk på den mappen du vil lime inn i. Hold ctrl-tasten inne og trykk på V. Vent til overføringen er ferdig, streken på din skjerm skal gå til 100 % (se bildet).

Nå har du overført fra gammel DVD til PC.

Overfør fra PC til ny DVD

1. Ta ut DVDen og sett inn den nye DVDen. 2. Du får nå opp en dialogboks hvor du kan gi DVDen et navn og velge om den skal fungere som CD/DVD-spiller eller en USB-enhet

3. Klikk Neste og vent til klargjøring av ­DVDen er ferdig.

4. Gå inn i Bilder på din PC. 5. Hold ctrl-tasten inne og trykk på A, hold ctrl-tasten inne og trykk på C. 6. Gå inn på Denne PCen og dobbeltklikk på DVD stasjonen.

7. Hold ctrl-tasten inne og trykk på V. Vent til overføringen er ferdig, streken på din skjerm skal gå til 100 % (se bildet nederst).

Nå har du overført fra PC til ny DVD.

14 nr. 1 // 2019

Samtaler om digital kompetanse på et Seniorsenter Det er liddelig moro å få til ting!

Tekst: Marthe Aske Waale, Deichman Foto: Sturla Bjerkaker

Sturla Bjerkaker fra Seniornett Norge og jeg var på besøk på et Seniorsenter, der vi hadde to gruppesamtaler med seks seniorer i alderen 77 til 85 år om deres digitale kompetanse. Dette som ledd i prosjektet Digital kompetanse for alle – et prosjekt der Seniornett og Deichman Bibliotek samarbeider om å kartlegge seniorers ­digitale kompetanse og behov for opplæring.

Prosjektgruppa skal også arrangere Digital Festival i Oslo i uke 38, en fornyelse av ­SeniorSurf-dagen, som Seniornett har ­arrangert i mange år over hele landet.

Målet med samtalene var å komme i ­kontakt med eldre med minimal digital kompetanse, for å høre deres innspill om temaet. Sturla Bjerkaker ledet samtalene.

Samtalene «løsnet» da seniorene ble ­utfordret på hvilke andre (teknologiske) revolusjoner de har vært med på i livet, som kanskje har vært like store og viktige som internett og Facebook. Det er for ­eksempel ikke mer enn 50 år siden folk måtte vente et år på å få egen hustelefon.

Nettbrett og mobiltelefon mest brukt Flere av seniorene hadde sitt første møte

med den digitale verden mens de var i jobb, da PCen ble en naturlig del av arbeidshverdagen. De fleste bruker i dag nettbrett eller mobiltelefon framfor PC, da særlig til epost, nettbank og søking på google. Noen klarer seg greit uten det digitale, med litt hjelp fra familiemedlemmer, og bruker kun mobil­ telefon for å ringe og sende sms.

En dame oppgir det å få inn nyheter som den viktigste grunnen til å bruke nettbrettet, og har sagt opp papiravisen. En annen foretrekker nyheter gjennom papirutgaven av avisa og vanlig analog TV.

Mye å passe på

Ved spørsmål om hva som er drivkraften til å lære seg det digitale, er et av svarene: «det er liddelig moro å få til ting!» De mener imidlertid at det digitale er en treg materie for mange eldre. «Det er så mye å passe på!» Man skal huske så mange passord, og håndtere meldinger og oppdateringer som dukker opp underveis. Det kan oppleves frustrerende – og da er det avgjørende å ha noen å spørre.

Kurs eller veiledning?

Noen av seniorene har barn og barnebarn som kan hjelpe til (så lenge de ikke går for fort fram!) -andre vil gjerne gå på kurs for å lære mer.

15 nr. 1 // 2019

En dame går ofte på sitt lokale folkebibliotek.

Der kan hun få hjelp av den lokale Seniornettforeningen til det hun har behov for.

En annen benytter seg av datatilbudet på et seniorsenter, der skoleelever fra en skole kommer og veileder en gang i uka.Det er enighet om at det er viktig å bruke det man har lært – man må holde det ved like.

s­ eniorene bruker avtalegiro, da hun er ­bekymret for sikkerheten i nettbanken. En annen er komfortabel med å bruke betalings­løsningen Vipps. Usikkerhet på hva man egentlig skal betale for på nettet, blir nevnt. Det er enighet om at man bør være skeptisk hvis man blir bedt om å oppgi ­personnummeret sitt på internett.

En idé er at det kan være bra å ha elementære kurs for de som er helt nybegynnere, og samtidig ha tilbud om én-til-én veiledning for de som er litt viderekomne. Da vet man mer om hva man skal spørre om, og kan få svar på akkurat det man lurer på, uten å måtte forholde seg til andre kursdeltagere på ulike nivå.

Har vi egentlig behov for digitale verktøy?

Av ønsker for hva seniorene vil lære seg mer av, nevnes bildebehandling, skriving og lagring av tekst, nedlastning av apper, forklaring på mobiltelefonens «innstillinger» og bestilling av billetter.

Sikkerhet

Alle er opptatt av sikkerheten. En av

«Vi hadde greid oss uten, men det er jo veldig greit», mener en av damene.

En annen er imidlertid klar på at han ikke trenger digitale verktøy, men får dekket de viktigste behov gjennom ikke-digitale ­tjenester. Avtalegiroer, pensjonistslippen til NAV og bankens telefonveiledning er eksempler som nevnes. Samtidig innrømmer de jo at telefonveiledningen grenser til å være en digital tjeneste.

Alle konstaterer at den digitale verden er kommet for å bli, «i alle fall i vår levetid».

16 nr. 1 // 2019

Velferdstjenester – digitale hjelpemidler Tenk at du kan måle insulinnivået selv og hjerteaktiviteten. Om noe er galt, kan du varsle alarmsentralen og få råd. Eller at vakten på sykehjemmet kan se om noen av beboerne blir for lenge på badet om natten og kanskje har falt uten å komme seg opp.

Bodil Brøgger og Tarja Marita Tamminen

Vi bruker mer og mer teknologi i vår hverdag. Bruke telefon for å sette på varme på hytta eller i bilen, overvåkningskamera mot innbrudd, viltkamera, telefon med video så de som ringer kan se hverandre i tillegg til å høre hva den andre sier, digitale assistenter som du snakker til og som svarer på spørsmål, inngangskontroll med kamera og toveis høyttaler ved inngangsdøren, ­robotstøvsuger og –gressklipper, komfyrvakt, oversvømmelsesdetektor, sporingsbrikke for dyr.

Også for hjelpetrengende tas det i bruk forskjellige apparater og funksjoner i større og større grad. Da kalles det gjerne ­velferdsteknologi.

Mange deles ut gjennom kommunen/NAV, men de fleste kan også kjøpes i en vanlig elektrobutikk. Da er du ikke avhengig av å

få det fra det offentlige. Slik kan du greie hverdagen lettere.

Mange eksempler kan nevnes.

• Trygghetsalarm og trygghetspakker levert gjennom det offentlige er kanskje den mest kjente typen velferdsteknologi. Det tildeles personer som bor hjemme og som har behov for å kunne varsle om at de trenger hjelp.

• Bærbar trygghetsalarm med GPS-lokaliseringsteknologi for personer med begynnende kognitiv svikt, som liker å være i aktivitet. Alarmen kan utløses av bruker selv, eller ved at bruker krysser et på forhånd definert område (geofence - et elektronisk gjerde). Slike GPS-­ varianter finnes i mange utgaver, for ­eksempel en skosåle med SIM-kort og GPS-teknologi.

• Automatisk dørlås, slik at hjemmesykepleien slipper å gå rundt med store ­nøkkelknipper, og hvert besøk logges på en god måte.

17 nr. 1 // 2019

• Ytterdørsensor som varsler når døren blir åpnet. Den installeres i dørkarm og registrerer når dør åpnes. Sammen med bevegelsessensor registreres det at brukeren er på vei ut av døra.

• Elektroniske medisindispensere gjør at brukeren får rett medisin til rett tid, uten at hjemmetjenesten må besøke brukeren ved hvert medisineringstidspunkt. Den plasseres hjemme hos bruker og etterfylles med foreskrevne lege­ midler. Den gir brukeren påminnelser via stemme og skjerm. Hvis ikke brukeren tar medisinen blir hjemmetjenesten varslet og tar kontakt med brukeren.

• Avstandsoppfølging av kronisk syke, de måler selv blodtrykk, blodsukker, puls.

Målingene sendes til responssenter.

• Digitalt tilsyn om natten uten å vekke brukeren.

• Videokommunikasjon mellom bruker, hjemmesykepleier, responssenter eller pårørende på en enkel måte.

• Skjerm som viser værvarsel, kalender eller tekst- og bildemeldinger fra de nærmeste. Den kan programmeres utenfra av hjemmehjelpen eller en ­pårørende.

• Fallsensor festes rund håndleddet som en klokke, og varsler fall automatisk.

Den har også en alarmknapp brukeren selv kan trykke på (som dagens trygghetsalarm).

• Seng med automatisert dreie- og løftefunksjon.

• Kognitivt leketøy som trener opp ­hukommelsen.

• Trenings-spill der du spiller mot noe som ser ut som en TV. Det finnes spill som tennis, bowling og golf.

I tillegg finnes det noe mer uvanlige som • En snakkende dørvarsel som på visse tider i døgnet ber den som tar i døren om å gå tilbake og legge seg.

• Spiserobot • Dusjrobot Mye av dette krever at det er etablert et responssenter som tar imot varsler og svarer på henvendelser.

Hjemmetjenesten har også mange fordeler av denne teknologien. Dette er planleggingsverktøy som kan gi muligheter for å lage gode kjøreruter og arbeidslister. Det blir enklere innlåsing med automatisk dørlås. Hjemmetjenesten kan ha digital dialog ikke bare med brukerne, men også med pårørende.

Noen hilser dette velkommen. Men andre er redde for at dette vil bety nedskjæringer og mindre service fra det offentlige. ­Mange er også redde for unødvendig overvåkning.

Man må ta hensyn til at mange overhodet ikke kan noe med digitale dingser. De trenger lang opplæring særlig hvis hodet ikke fungerer som det skal eller om fingre eller øyne ikke er så bra. De kan ikke bruke skjermer, spesielt ikke trykkfølsomme.

Mange er bekymret for at folk som ikke får besøk av andre enn hjemmehjelper, nå får enda færre besøk.

18 nr. 1 // 2019

Det er mange velferdsteknologiske prøve- og pilotprosjekter rundt om i ­Kommune-Norge.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet som skal bidra til at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi.

Ca 270 kommuner er med i slike prosjekter.

Velferdsteknologi har fått økt oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt de siste ­årene. Det er helt sentralt i EUs satsing på Ambient Assisted Living.

Oslo kommunes arbeid med innføring av velferdsteknologi Oslo kommune arbeider aktivt for å innføre velferdsteknologi for de ca. 15.000 innbyggerne som mottar helse- og omsorgstjenester. Helseetaten har det operasjonelle ansvaret for å koordinere arbeidet med velferdsteknologi i Oslo kommune.

Vi ­intervjuet Harald Sundt-Ohlsen, seksjonssjef velferdsteknologi, Karin Gabrielsen, spesialkonsulent, og Tonje Haugen, spesialkonsulent om denne satsningen.

Bodil Brøgger og Tarja Marita Tamminen

Definisjonen av velferdsteknologi i Stortingsmelding nr.29 (2012-2013) ligger til grunn for arbeidet i Oslo kommune: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og ­sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.»

«Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressurs­ utnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.

Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»

Alle skal kunne bo i egen bolig så lenge de selv ønsker og det finnes mulighet for det.

Et ledd i dette er å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger som støttefunksjon i tillegg til den utøvende helsetjenesten.

Velferdsteknologi du får fra kommunen er tilknyttet en «tjeneste». Når velferdstekno-

Karin Gabrielsen, Harald Sundt-Ohlsen, Tonje Haugen.

19 nr. 1 // 2019

logi er tilknyttet en tjeneste, og den inngår i nødvendig helsehjelp, er den gratis. For andre teknologier, som for eksempel trygghetsalarmer, kan det være egenandeler.

Velferdsteknologiprodukter som en kjøper i butikk, må en selvfølgelig betale selv.

Tjenestene kan søkes enten av brukeren selv eller pårørende. Søknadsskjema finnes på nett eller pårørende/bruker kan ­kontakte fastlege eller ringe sin bydel og få ­tilsendt papirskjema i posten.

Det er viktig at ansatte i kommunen gjør en kartlegging av brukeren og vurderer dette opp mot behovet for tjenester. Kartlegging skjer i samarbeid med bruker/pårørende.

Kartlegging er viktig for å sikre at den ­enkelte får riktig tilpasset teknologi.

I dag tilbys for eksempel fire forskjellige medisindispensere i Oslo kommune.

Utstyr en trenger i en begrenset periode kan lånes gjennom hjelpemiddellageret.

Behov for hjelpemidler over lengre tid kan søkes i samarbeid med din bydel. Søknad sendes videre til NAV hjelpemiddelsentralen.

Visningsleiligheter for teknologi

Mange kommuner har visningsrom eller hele visningsleiligheter for å demonstrere teknologiske løsninger. Almas hus i Oslo er en reell leilighet med teknologien innmontert for å vise hvordan teknologi kan plasseres i hjemmet. Almas hus kan besøkes av innbyggere og ansatte. Du kan booke en visning på nettet eller ringe for å avtale et besøk for å se produktene demonstrert.

På Ryen helsehus finnes det et visningsrom med forskjellige produkter som brukerne på rehabilitering kan få teste ut. Der kan de prøve ulike trygghetsalarmer, gps-­ teknologi, medisindispensere, og vurdere om dette er egnet for dem når de kommer hjem.

Hjemmerehabilitering

Innen trening og fysioterapi finnes det ­teknologi som gjør at en kan utføre trening

20 nr. 1 // 2019

hjemme på egenhånd. Her brukes VR ­(virtual reality) med kamera. Etter ­gjennomført trening sendes en grafisk stati­stikk automatisk til fysioterapeut som ­viser hvor bra treningen er utført.

Fordelen for brukeren er frihet til å ­bestemme tiden for trening selv, og ­fysioterapeuten må ikke nødvendigvis være tilstede på et bestemt tidspunkt.

Hvordan finner kommunen frem til nye teknologiprodukter Det er mye spennende teknologi som ­utvikles på markedet.

- Mange er opptatt av velferdsteknologi, sier Harald Sundt-Ohlsen. Det er store ­forventninger om at dette er enkelt og fort gjort å ta i bruk. Men hvis du kjøper det i butikk, vet du at det kanskje ikke fungerer bestandig slik du måtte ønske. Hvis kommunen gir deg en tjeneste, forventer du at det fungerer til enhver tid. Kommunen tar ansvaret for det.

Kommunen må også passe på at dine data ikke kommer på avveie. Person­ vernet må ivaretas.

Oslo kommune gir tjenester til mange, og apparatene må derfor være av høy kvalitet og tåle et høyt antall utplasserte produkter.

Når dette settes i drift i en stor kommune er det viktig at bydelene får god opplæring i og kompetanse om produktene som tilbys.

Hvordan vurderer kommunen ­produktene?

Kommunen utvikler ikke produkter selv,

men sikrer kvaliteten gjennom omfattende anskaffelsesprosesser. Vurderingen ­gjøres av grupper av fagfolk, i henhold til prioriterte behov.

- Behovene skal ligge til grunn for anskaffelsene som gjøres, sier Harald Sundt-Ohlsen.

Helseetaten jobber aktivt med innovasjon og næringsutvikling gjennom dialog med brukere, medarbeidere og leverandører.

Når gode ideer og løsninger dukker opp er det viktig at disse utvikles med utgangspunkt i brukernes og kommunens reelle behov.

- Hvis brukeren får teknologi/utstyr som ikke virker eller som er lite brukervennlig, skaper det mistillit og kan føre til mindre motivasjon for å ta det i bruk. Vi må forsikre oss om at produktene er sikre og fungerer som de skal, sier Tonje Haugen.

Vil du være med å teste?

Er du innbygger og har lyst til å bli med å teste velferdsteknologi?

Ta kontakt på e-post: vft@hel.oslo.kommune.no

Hvakanhjelpe.no er en nettside med forbrukerrettet informasjon om ulike løsninger og hjelpemidler for personer som ønsker en mer selvstendig livs- og bosituasjon. Nettsidens formål er å nå ut til publikum med lett forståelig informasjon om hvordan man kan ta i bruk hverdags- og velferdsteknologi.

21 nr. 1 // 2019

Hvilke fordeler har jeg som medlem i Seniornett?

Lokalforeningene

Som medlem har du tilgang til din lokale Seniornett-forening. Vi har over 200 lokalforeninger over hele landet. Om du lurer på om det er en lokalforening i nærheten av der du bor, har vi en oversikt over dette på våre nettsider, under fanen Lokalforeninger.

I lokalforeningene er det kurs, veiledning, foredrag og andre arrangementer. ­Seniornett mener det er viktig at opp­ læringen skjer i lokalmiljøet der du bor, og arbeider stadig med å etablere nye.

Kontakt oss gjerne om du ønsker å være med å etablere en ny forening.

Datahjelp

Om du står fast med et spesifikt data­ problem, kan du ringe oss på telefon 22 42 96 26 mellom kl 0900 og 1530 alle hverdager. Vi kan da blant annet gå inn på din PC med Teamviewer, for å gi deg best mulig hjelp. Det er ingen begrensning på hvor mye våre medlemmer kan benytte seg av dette tilbudet.

Seniornettmagasinet

Magasinet du nå leser kommer ut tre ganger i året, og sendes på papir til alle våre ­medlemmer og lokalforeninger. Her finner du ulike typer opplæringsstoff, fra helt ­nybegynner til det mer avanserte. Du ­finner også andre typer artikler, som for eksempel viser hva som foregår ute i ­lokalforeningene.

Du kan også lese magasinet på våre nettsider. Der har vi lagt ut alle magasiner som er kommet ut siden 2007. Disse eldste utgavene kan være morsom lesing, for å se hvor mye som har skjedd på data­ fronten de siste 12 årene.

Seniornett.no

Som medlem i Seniornett får du din egen innlogging til nettsidene våre. Da får du tilgang til masse nyttig opplæringsstoff.

Vi jobber stadig med å legge inn nytt stoff der, slik at du alltid skal finne relevante artikler. For å kunne lage en bruker til deg, må vi ha din e-postadresse. Om du ikke allerede har opplyst oss om denne, er det fint om du gjør det.

Ukentlige nyhetsbrev

Hver uke sender vi ut nyhetsbrev via e-post til våre medlemmer, med nyttig ­informasjon.

I tillegg til dette er du med på å støtte ­Seniornett Norges arbeid. Digitaliseringen av Norge skjer raskt. Seniornett er pådriver for at eldre databrukere blir tatt med på råd.

Har du noen spørsmål? Ring oss gjerne på tlf. 22 42 96 26 eller send en e-post til kontor@seniornett.no Hilsen Kirsten Moe, Kontorsjef Seniornett Norge

22 nr. 1 // 2019

Snapchat Snapchat er enda et sosialt medium i tillegg til Facebook, Twitter, You Tube og andre som du kanskje vet om fra før. Hvis du har barn eller barnebarn kan du være sikker på at de har installert Snapchat på sin mobiltelefon. Undertegnede måtte selv gå til et barnebarn for å bli instruert i hvordan det virker.

Geir Arge

Kort sagt om hva Snapchat er: • En tjeneste som lar deg dele bilder, ­videoer og chat med andre snappere via en app. Appen kan benyttes både på mobil og nettbrett, men ikke på PC. Chatten er tilgjengelig for mottakeren kun 24 timer etter at den er sendt.

• Du bestemmer selv hvor lenge bildet skal vises for mottakeren, fra 1–10 sekunder. Mottakeren aktiverer på et tidspunkt som mottakeren selv ­bestemmer. Chatten kan også vises så lenge du vil. Da bruker du ikon... "dobbelpil"

• Skiller seg fra andre delingstjenester ved at bildene ikke lagres i mobilen din og tar opp plass.

• Det sendes over 2 milliarder snaps om dagen.

Snapchat er laget for de som bruker mobiltelefonen mye. De sender og får mye ­bilder slik at lagringsplassen fort blir full.

Da er det en fordel slik det tredje punktet

ovenfor forklarer, at bildene er synlige kun kort tid og deretter slettes.

Eldre mennesker har ofte ikke dette behovet slik kanskje barnebarn har. Men å være på Snapchat gir likevel den eldre en ­mulighet til å kommunisere med de yngre på deres premisser. Vil man det, så ­­trenger man som eldre å kjenne til de mest elementære teknikker i Snapchat.

Se nedenfor:

Registrering

Som nevnt ovenfor, er ikke Snapchat for PC. Snapchat installeres på mobiltelefon og eventuelt på nettbrett. Du kan ikke søke det opp på internett, men du kan selvfølgelig lese om det på nettet. Du må altså ha en mobiltelefon (altså en smarttelefon og ikke bare en gammeldags mobil uten bildeskjerm.) Mobilen har en app-butikk hvor du kan finne appen til Snapchat – se bildet. Appen er gratis og du installerer den ved å klikke på den i app-butikken.

23 nr. 1 // 2019

Trykk så på Registrer deg og legg inn e-postadressen. Så skal du skrive inn et passord som du husker, og din fødselsdato.

Trykk sign up/registrer deg igjen.

Når du registrerer deg, må du velge et brukernavn. Dette brukes av dine venner når de sender snapchat til deg og kan ikke forandres når du først har registrert brukernavnet ditt. Flere detaljer vedrørende registreringen kan sees på online.no/apper/ kom-igang-med-snapchat.jsp.

Finne venner

Så må du skaffe deg i hvert fall én venn som du kan chatte med. Alle snapchattere har et brukernavn. Du kan spørre en som du vet er på Snapchat, om å få vite brukernavnet til vedkommende for så å legge brukernavnet inn på din venneliste. ­Vennelista får du opp ved å trykke på ­feltet "Venner" som du finner nede til ­venstre når du trykker snapchat-ikonet.

Så skriver du inn brukernavnet.

Det er flere andre måter å finne venner på, blant annet slik at du kan velge flere venner på én gang når du sender en chat.

Du får vite nærmere om dette ved å gå tilonline.no/apper/kom-igang-medsnapchat.jsp.

Sende en Snap

Så skal du sende en snap, bilde eller tekst. Bilde tar du ved å bruke den store ringen nederst på skjermen. Bildet kan tas mot deg eller fra deg ved å klikke øverst til høyre på skjermen.

Andre finesser kan sees ved å gå til online.no/apper/kom-igang-medsnapchat.jsp.

Skal du sende en tekst, klikker du først et

eller flere navn på vennelista som du vil sende chatten til. Du skriver teksten og klikker "Send" på tastaturet.

Fare ved bruk av Snapchat

Undertegnede tok bilde av et barnebarn på 10 måneder og ville, som et forsøk, prøve å sende det på Snapchat – Det fikk jeg ikke lov til. «Bilde av barnebarnet skulle slett ikke spres på noen som helst form for sosiale media» fikk jeg beskjed om. Dette var altså en forsiktighetsregel som min sønn hadde klart for seg og som jeg ikke tenkte på i farten.

Advarsler mot uvettig bruk av Snapchat kan sees på: online.no/sikkerhet/fareneved-snapchat.jsp. Her tas opp sending av nakenbilder, men også hvordan man kan kopiere bilder på Snapchat selv om dette egentlig ikke skal kunne gå an.

Flere detaljer i bruk av Snapchat kan man gjøre seg fortrolig med ved å lære seg via internett eller helst ved å lære av andre brukere.

24 nr. 1 // 2019

Falske e-poster Roar Kristianssen

Det finnes to typer e-post, enten nett­ basert e-post eller tilknyttet ditt internett­ abonnement.

Nettbasert e-post, webmail, logger du på via internett. Eksempel på webmail er; outlook.com (Microsoft), gmail.com (Google) og yahoo.com (Yahoo).

E-post tilknyttet ditt Internettabonnement er ofte installert i ett program på din PC, men kan også logges på via Internett.

Eksempel på e-post tilsluttet ditt abonnement er; online.no (Telenor), getmail.no (Get) og broadpark.no (Nextgentel).

Hvis du skal gi ifra deg e-postadresse på internett når du for eksempel handler, ­bestiller billetter eller melder deg inn i ­sosiale medier, anbefales det å bruke en webmail. Da vil du få mye mindre søppelpost (spam). Mange lager derfor en egen webmail for bruk til handel og lignende på internett.

Husk at når du gir ifra deg din e-post eller mobilnummer, kan du risikere at mottaker kan selge din e-post eller mobilnummer til andre kommersielle aktører.

Noen leverandører leverer ett abonnement for å stoppe søppelpost (spam), men disse virker ikke like bra som de som brukes av en webmail.

Falske e-poster kan være så mangt. Det kan være tilbud om sex, nedlasting av programmer for å fikse din enhet eller ­påstander om at en konto ikke er i orden.

Det er en enkel regel for slike typer e-poster, flytt dem til søppelpost og slett dem.

Blokkér om din e-post støtter dette.

Du har kanskje mottatt en e-post som sier at det er feil med din nettbank, klikk her for å rette opp eller at det er noe feil med din Netflix-konto, logg deg inn for å fikse.

Dette er typisk fisking (fishing) etter ­personlige opplysninger, du må aldri ­klikke i slike e-poster eller på slike ­lenker.

Husk, det er ingen seriøse aktører som sender deg en e-post hvor du må klikke i e-posten for å fikse et problem. Dette er i alle tilfeller svindel.

Du kan oppleve å få e-post, telefon eller påstand på internett om at det er noe feil med din enhet. Dette er typisk virus, ­fisking eller useriøse aktører som vil gi deg falske programmer som er skadelig for din enhet. Dette er bare lureri.

25 nr. 1 // 2019

Internett - hva er lov og hva er ikke lov?

Alle som bruker internett, bør oppføre seg som de gjør i det daglige liv, dvs. være høflige og ikke krenke andre hverken i bilder eller med ord.

Judith Nilsen

Husk at når du sender e-post kan alt du skriver sendes videre til andre, som så kan bli krenket. Du har egentlig ingen kontroll med hva som skjer med det du skriver på internett. Du må anta at hvem som helst kan lese eller kopiere alt du legger ut.

Du skal ikke publisere bilder av andre på Facebook, Instagram, blogg, eller andre steder på nettet, uten tillatelse. Du bør helst ikke publisere bilder av barn i det hele tatt, dersom det er mulig at de kan bli gjenkjent. Det er lov å publisere bilder av en menneskemengde uten å gi enkeltnavn, eller når personene er en del av et landskap eller hendelser som er offentlige.

Egentlig er alle som skriver på internett underlagt ‘Vær Varsom-plakaten’ som brukes av avis-redaktører.

I utgangspunktet er det opphavsrett på alt som finnes på internett. Det er personer som har produsert alt som ligger åpent.

Selv om mye er tilgjengelig, betyr det ikke at det ikke er opphavsrett på bilder, ­filmer, musikk, bøker mm.

Ikke kopier bilder du finner på internett uten videre. Bildene er beskyttet av opphavsrett eller åndsverksloven. Om du ønsker å finne bilder du kan bruke, kan du søke etter ‘gratis bilder’ eller ‘gratis foto’.

Finner du bilder som du ønsker at dine

venner eller familie skal få se, kan du sende dem en lenke til bildene. Her er en liste over nettsteder hvor du fritt kan bruke bilder. Likevel forventes det at du skal navngi hvor du fant dem, helst med en lenke. www.freefoto.com/index.jsp commons.wikimedia.org/wiki/Main_Page www.sxc.hu/ morguefile.com/ www.openstockphotography.org/ Om du er i tvil, ta kontakt med ansvarlig for websiden for å finne ut om du kan få lov til å kopiere eller bruke innholdet.

Det er lov å sitere fra et dokument eller en bok, og også lov til å ta korte klipp fra en film eller en video, men du må nevne ­forfatteren eller opphavspersonen eller firmaet som eier filmen/videoen. Du kan også søke på ‘gratis bøker’ eller ‘gratis e-bøker’. Mange klassikere er ikke lenger kopibeskyttet.

Project Gutenberg har mange bøker fritt tilgjengelig – du finner disse her: www.gutenberg.org/catalog/.

Hvordan kan du vite om materialet du er interessert i, er beskyttet? I Norge og EU har tekst beskyttelse mot fritt bruk i 70 år etter opphavspersonens dødsår.

26 nr. 1 // 2019

Apper til å sende meldinger Det er mange apper som brukes til å utveksle meldinger, og disse har mange flere muligheter enn SMS-ene. Vi skal ta for oss noen av de mer utbredte appene.

Marius Valle

SMS

Med mobiltelefonen kom muligheten til å sende korte tekstmeldinger til hverandre.

Slike meldinger, SMS, ble raskt populære blant ungdommer. Kanskje mest fordi de var gratis å sende en periode på slutten av 1990-tallet.

Men selv da det begynte å koste penger å sende dem, var de fremdeles en populær kommunikasjonsform, og ikke bare blant ungdommen.

I toppåret sendte nordmenn 6,5 milliarder SMS-er. Men de senere årene har SMS-en blitt en mindre populære kommunikasjonsmetode.

Den har for all del ikke forsvunnet. I 2017 ble det sendt 5,3 milliarder SMS-er i ­Norge, ifølge tall fra Nkom.

I dag sendes flere og flere meldinger gjennom ulike meldingsapper på smarttelefon, mobil og PC-er.

Facebook Messenger Om du bruker Facebook kjenner du sikkert til Messenger. Dette er meldingstjenesten i ­Facebook, som fungerer både på mobil, nettbrett

og PC. På PC-en dukker meldingene opp i tekstbokser nederst på skjermen.

På mobil og nettbrett er Messenger imidlertid en frittstående app du laster ned og logger inn i. Har du allerede Facebook-konto ­logger du inn i Messenger med samme brukernavn og passord.

Når du har installert Messenger på mobilen din, vil meldinger som sendes til deg i ­utgangspunktet komme opp på mobilen som om det var en SMS eller et annet varsel.

Messenger viser alle dine Facebook-venner, og lar deg sende beskjed til disse. De du var i kontakt med sist vil vises øverst i ­listen over kontakter.

Når du skal starte en samtale, trykker du på personens navn, og så får du opp et vindu hvor du kan skrive meldinger.

Det er ikke begrenset til tekst. Du kan sende bilder, filmsnutter, lydopptak, spille spill sammen med vennen din og mye ­annet.

Det er også mulig å ringe og for å foreta ­videoanrop gjennom Messenger.

Alt i alt er Messenger en svært enkel og mulighetsrik meldingsapp, hvor du ­sannsynligvis finner mange av kontaktene dine. Det er praktisk at den fungerer like godt på PC-en som på mobilen.

27 nr. 1 // 2019

Snapchat

Snapchat er i utgangspunktet en bilde­ delingstjenste. Det som gjør Snapchat spesiell er at bildene du sender her kort sagt bare kan sees en gang av mottakeren. Når bildet er sett, så blir det borte.

Snapchat kan imidlertid også brukes til å sende tekst. Disse meldingene fungerer på samme vis.

Når de sendes, forsvinner de etter at de er lest. Dermed er det ikke et arkiv over meldingene som er utvekslet her.

Motsetningen er for eksempel Facebook Messenger – eller SMS – hvor meldingsutvekslingen er arkivert slik at du kan gå tilbake og se på meldingene når du ønsker det.

Snapchat lar deg også sende bilder fra ­telefonen, foreta samtaleanrop, og annet, som de fleste andre meldingsapper.

Snapchat er kun tilgjengelig på mobil, og kan derfor ikke brukes på PC-en.

Whatsapp

En annen populær ­tjeneste er Whatsapp.

Den lar deg i utgangspunktet gjøre det ­samme som på de andre meldingsappene.

Forskjellen er at alle meldinger og annet som utveksles i Whatsapp er kryptert. Det vil si at det i praksis er umulig for utenforstående å «lytte» til samtalene som foregår her.

Det er for all del ingen enkel oppgave å avlytte digital kommunikasjon, men i Whatsapp er det i praksis umulig for utenforstående å snike på samtalene uten å ha tilgang til mobilen din.

En praktisk funksjon i Whatsapp er at ­appen automatisk finner ut om noen av kontaktene på telefonen din også bruker Whatsapp. Du kan da se dem i oversikten til appen.

iMessage

En annen svært populær meldingsapp er iMessage.

Den er imidlertid først og fremst populær fordi den finnes som standard på alle iPhone-­modeller.

Kort sagt er iMessage en app som lar deg sende meldinger til andre iPhone-brukere, og den fungerer kun med iPhone og iPad, og ikke med Android-telefoner. iMessage er dessuten iPhones standard meldingsfunksjon. Det vil si at du sender alle meldinger fra iPhone, enten det er SMS eller iMessage-meldinger, gjennom denne appen.

Du kan se om det er en SMS eller iMessage du sender, ved å se på fargen. SMS er grønn på iPhone, mens iMessage er blå.

Advarsel

Du må være deg bevisst på hva du skriver på disse meldingstjenestene, fordi innholdet registreres hos tjenesteleveran­døren og kan brukes blant annet til å ­sende deg ­reklame.

28 nr. 1 // 2019

Nytt fra Seniornett Kan store Seniornett-foreninger bidra til at små foreninger klarer å vokse seg store?

Hovedstyret har invitert landsmøtet til å vedta å prøve ut noen pilotprosjekter med Seniornett-klynger kan være en god ­arbeidsmåte for oss.

er en forutsetning at det er frivillig. På den måten vil små foreninger også kunne tilby et mangfold av kurs, og de blir mindre sårbare ved frafall.

Blant Seniornett-foreningene er det et stort mangfold. Vi har fra store foreninger med flere hundre medlemmer til små ­­lokalforeninger med under 20 medlemmer.

I 2019/2020 ønsker vi å prøve ut om klyngetankegang (cluster) kan bidra til å styrke de minste foreningene ved at store foreninger tar et ansvar for mindre foreninger i geografisk nærhet med å hjelpe til med kursholdere/instruktører. Det

I den nye handlingsplanen som skal vedtas av landsmøtet er det foreslått å prøve ut inntil tre pilotprosjekter. Ett eksempel er Førde med 123 medlemmer. I en geografisk nærhet finnes det lokalforeninger i Naustdal med 13 medlemmer, Florø med 47 medlemmer og Sande med under fem medlemmer.

Kristin Ruud Generalsekretær Seniornett Norge

29 nr. 1 // 2019

Orientering om landsmøtet 13. og 14. mai 2019 samles vi til landsmøte i Seniornett på Hotel Vika Atrium i Oslo.

I følge vedtektene er det landsmøte i ­Seniornett hvert andre år. I år har hovedstyret bestemt å avholde landsmøte over to dager, fra lunsj til lunsj, slik at vi får tid til å knytte kontakter og møte andre ­delegater.

medlemmer, men også at vi kan gjøre ­Seniornett kjent for potensielt nye medlemmer. Med 400 000 personer som ikke er på nett er det et stort potensiale til ­nyrekruttering. Det gjelder også alle de som kan lite og ønsker å lære mer.

En av de store sakene på landsmøtet er forslaget om å øke kontingenten. Hovedstyret har vurdert ulike alternativer, men landet på et forslag om å øke kontingenten med 100 kroner, til 350 kroner. Forslaget innebærer at kontingenten til lokalforeningene holdes uforandret.

Sist kontingenten økte var i 2013. I 2015 falt et forslag om å øke kontingenten, og i 2017 ble det ikke fremmet forslag om kontingentøkning på landsmøtet.

Kontingenten har med andre ord stått urørt i seks år, mens utgiftene øker.

Forslaget til økning vil gjelde fra 2020.

Den andre store saken er vedtektsendringer. Blant endringene hovedstyret fremmer overfor landsmøtet, er å tydeliggjøre at vi er ett Seniornett, om vi tilhører en lokalforening eller Seniornett Direkte, har utspring fra en frivilligsentral eller en annen tilknytning. I forslaget skal for ­eksempel Seniornett Norge kun hete ­Seniornett, nettopp for å vise at vi er ett Seniornett med mange lokalforeninger.

Seniornett gikk med et underskudd i 2018, og har et budsjettert underskudd også i 2019. Dersom landsmøtet går inn for kontingentøkningen vil vi igjen kunne gå i pluss, slik at vi kan fortsette det viktige arbeidet med dataopplæring over hele landet. Da får vi handlingsrom til å satse mer på informasjonstiltak, både overfor

Det skal også vedtas en ny handlingsplan.

Digital festival, fornyelse av Seniorsurf-dagen, vil være en god mulighet for foreningene til å skape nytt liv og ­rekruttere nye medlemmer. Se egen ­artikkel.

Alle landsmøtepapirene sendes ut til foreningene 16. april og legges ut på www.seniornett.no/om-oss/landsmoter

30 nr. 1 // 2019

Digital festival 2019 Sturla Bjerkaker og Annette Hannestad

2017

Styret i Seniornett Norge drøftet høsten 2017 fornyelse av Seniorsurfdagen, som Seniornett har arrangert hver høst i en ­årrekke. Seniorsurfdagen har vært en landsdekkende markering av og tilbud til seniorer om digital kompetanse. Dagen har mange steder vært arrangert i samarbeid med biblioteker og andre institusjoner (seniorsentre, frivilligsentraler med flere) Bakgrunnen for styrets drøftinger var at Seniorsurfdagen gikk trådt mange steder, det har vist seg vanskelig å holde entusiasmen oppe for dagen over hele landet.

Dessuten mente flere at begrepet «Seniorsurf» blir oppfattet som litt utdatert og ­arrangementenes oppslutning har mange steder vært glissent. Spørsmålet var om Seniorsurfdagen simpelt hen skulle ­avvikles, eller fornyes.

2018

I prosessen som fulgte og etter kontakt med Nasjonalbiblioteket og Geelmuyden & Kiese, ble Digital festival høsten 2018 lansert som en videreføring og fornyelse av Seniorsurfdagen.

Navnet Digital festival ble særlig godt mottatt i biblioteksektoren. «Aldersprofilen» må bli ivaretatt ved at Seniornett Norge skal stå som arrangør/medarrangør i alle presentasjoner, med sin logo godt synlig.

Nasjonalbiblioteket lanserte sine utviklingsmidler i januar 2018 og nevnte i utlysningen at folkebiblioteker kunne søke om midler til å planlegge og arrangere ­Digital festival i samarbeid med Seniornett.

Flere responderte på utlysningen, og det endte med at utviklingsmidler for Digital festival etter gode søknader ble bevilget til Akershus fylkesbibliotek (i samarbeid med og på vegne av folkebibliotekene i Oppegård/Kolbotn, Lørenskog og Ullen­saker) og Deichmanske bibliotek Oslo ­(hovedbiblioteket og utvalgte filialer).

Kort rapportert ble det utviklet et komplett designprogram for Digital festival og ­gjennomført arrangement etter det nye konseptet ved alle de tre bibliotekene i Akershus og noen filialer av Deichman i Oslo. Det ble dessuten gjennomført rene eller blandede (Seniorsurf/Digital festival) ­arrangementer av flere Seniornett­ foreninger.

Ved Deichman er det blant annet gjennomført ­Fokusgruppemøter og intervjuer med ­seniorer for å kartlegge behov.

2019

Både Akershus- og Deichman-prosjektene fortsetter over i 2019, og da vil også Deichman «rulle ut» aktiviteter under vignetten ­Digital festival i flere av sine avdelinger.

31 nr. 1 // 2019

Akershus kommer også til å styrke sine ­arrangementer ytterligere og stimulere ­andre kommuner i fylket til å delta.

Bibliotekene er som nevnt tent på Digital festival. Det er bra, men for Seniornett må det også være viktig å delta, slik at ­Digital festival blir noe mer enn et ­«biblioteks jippo».

Styremøte den 6. mars fattet et støtte­ vedtak om at Seniornett går inn i ­prosjektet og saken kommer opp på ­Seniornetts landsmøte i mai.

Det viktige nå er å informere alle lokalavdelinger i Seniornett om dette prosjektet og denne mulighet for å etablere et samarbeid med det lokale folkebibliotek.

Akershus fylkesbibliotek kommer til å sende ut Digital festival-info til bibliotek i resten av landet og Seniornett kan benytte seg av det materiale som finnes.

Det er også viktig å poengtere at formålet med Seniorsurfdagen ikke forsvinner, men vil bli styrket gjennom samarbeidet og formaliseringen med Digital festival og landets folkebiblioteker. Seniornett­ foreningene og folkebiblioteket får ­anledning til å delta aktiv i planleggingen lokalt. Her kan man skreddersy denne uken/dagene med det innhold som man vet at medlemmene etterspør.

For å løfte Digital festival også nasjonalt, legges det opp til et større åpnings­ arrangement i Nasjonalbiblioteket 17. september, der blant annet nasjonal­ bibliotekar Aslak Sira Myhre med flere har meldt sin deltakelse.

Så heng på! Det er i uke 38 det skjer.

Mer informasjon vil komme på nett­ sidene til Seniornett.

32

Seniornett Bø i Telemark

nr. 1 // 2019

Seniornett i Bø blei starta i 2007 ved Bø frivilligsentral og vi har hatt våre ­medlemsmøter der hver 14. dag. Medlemsmøtene har stort sett et tema og ellers tas det opp spørsmål medlemmene kommer med. Det er stor aktivitet i foreningen.

Tekst og foto: Tore Bjørn Pettersen

Vi har fokusert på å bruke verktøy knytta til Google Apps for å bli mest mulig ­uavhengig av operativsystemer. Da kan en bevege seg sømløst mellom PC, nettbrett og smarttelefon. En står friere i valg av ­utstyr basert på Windows, Android eller iOS (Apple).

Nettsøk, e-post, bildearkivering og behandling har vært de viktigste områdene.

Apper vi underviser i er Facebook, ­Messenger, Snapchat, YouTube og Skype.

Mye brukte apper er Yr og NRK apper.

Drop in på biblioteket

Vi har en avtale med Bø kommune om å

være på biblioteket to timer i uka vår og høst. Dette er et tilbud til helt nye som vil på nett. Vi gir råd i valg av utstyr og sørger for at de kommer på nettet. Noen kommer for å få løst et helt spesifikt problem. Vi har et godt samarbeid med biblioteket og håper at vi etter hvert kan gjøre mer gjennom Digital festival. Biblioteket har fått små ressurser av kommunen, men vi håper det kan bedres gjennom vår frivillighet.

Biblioteket er en viktig institusjon framover.

Kurs

Vi har arrangert kurs i perioder. Våren 2017 hadde vi 18 på kurs. I vår har vi kurs med 14 deltakere og 4 på venteliste. Vi bruker deler av konseptet til Røde Kors

Kursdag i kantina på Bø sjukeheim, Kafe Hellos. Vi har 14 deltakere og 9 veiledere.

33 nr. 1 // 2019

­ igital Senior. Røde Kors sitt prosjekt D ­«Digital Senior» tok seieren i EU-kommisjonens Digital Skills Awards 2018.

Erfaringene våre er at en helst skal ha «en til en kurs», en deltaker og en instruktør.

Det er vanskelig å få til, men vi har fått en del hjelp av elever fra valgfaget «Innsats for andre» ved Bø ungdomsskule.

Læremateriell

Vi har prøvd å lage noe infomateriell selv med infoark og video. Det er ressurs­ krevende og en burde ha et felles system for dette i Seniornett, kanskje i samarbeid med Røde Kors og Pensjonistforbundet.

Materiellet i Digidel og Digihjelpen er ­enten fraværende eller utdatert.

Samarbeide

Vi samarbeider godt med Bø kommune. Vi samarbeider også med Røde Kors Digital Senior og med Pensjonistforbundet.

Kommunene Bø og Sauherad slår seg sammen i 2020 til Midt-Telemark kommune.

Medlemmene og kursdeltakerne våre er fra begge kommunene. I vår har vi også aktivitet ved Furuheimen Bo- og aktivitetssenter i Sauherad i samarbeid med Pensjonistforbundet.

Innkjøp av digitaliseringsutstyr

Det er en del utstyr som en har bruk for i kortere perioder og som er mer fornuftig å leie. Seniornett i Bø har derfor kjøpt inn utstyr for digitalisering av super 8 film (Reflecta Super 8+ Skanner), skanner som dekker ­flere medier (EPSON Perfection V800), en krafitig bærbar PC og digitaliseringsutstyr for VHS og en del andre videoformater.

Her har vi hjelp av to elever fra Bø ungdomsskule i samtale med en kursdeltaker.

Vi mener at det er viktig å ta vare på en del minner digitalt slik at familien lettere kan få tilgang til dette. Det er også en ­mulighet å levere materiale til privat­ historiske arkiv ved et museum. De fleste kommuner har lokalhistoriske arkiv.

Nettkafe

Samarbeid med Bø Museum

Vi holder til i kantina på Bø sjukeheim, kalt Kafe Hellos. Dette er et velegna lokale med god Wi-Fi dekning. Hele 2018 hadde vi nettkafe. Mange av de som hadde vært på kurs i 2017 kom der. Gjennom året ­minska besøket og nyrekrutteringen var ­liten. Noen som hadde vært på biblioteket kom.

Vi følte at for de som ikke har erfaring med nettbruk, var nettkafe et langt skritt.

Vi bestemte oss for igjen å starte kurs.

Gjennom det nære forholdet vi har til Røde Kors Digital Senior som er en del av omsorgstjenesten fikk vi kontakt med Gunhild Kinck som hadde dokumentert mye av folkelivet i regionen de siste 40 åra. Dette førte til at det nå er oppretta Gunhild og Birger Kinck samlinga ved ­Lokalhistorisk arkiv ved Bø Museum. Her blir det utført et stort digitaliserings- og registreringsarbeid. I starten av deltok medlemmer fra Seniornett og etter hvert andre. Utstyret vårt har vært til stor nytte.

34 nr. 1 // 2019

Seniornett Karasjok

Seniornett Karasjok startet opp i 2014-2015. Det begynte med at noen holdt gratis datakurs for eldre i våre lokaler. Frivilligsentralen ønsket å få i gang Seniornett ­lokalforening for å skape mer aktivitet i sentralens lokaler. Vi hadde planlagt å holde datatreff allerede før dette kurset, men det ble enklere å få det i gang etter datakurset.

Tekst og foto: Merete Berglund

Frivilligsentralen administrerer lokalforeningen for Seniornett Karasjok. Merete Berglund er daglig leder for Frivilligsentralen og ansvarlig for seniornett-treffene. Det ­begynte med to timers treff en dag i uken, det var 10-12 medlemmer det første året.

Alle ble anbefalt å ha med egen pc for å kunne lære seg bruken av egen maskin.

Frivilligsentralen fikk tilskudd til å kjøpe prosjektor og nettbrett til Seniornett-­ treffene.

En periode har det vært litt sporadiske treff, men nå er vi godt i gang igjen.

Frivilligsentralen har holdt kurs i bruk av nettbrett, det neste kurset blir om Windows 10. På kursene er det en fordel å ha ekstra frivillige som kan hjelpe til ved spørsmål. Kursene er for alle som vil delta, og vi ser også mulighet for å få vervet flere medlemmer.

For å få nye medlemmer har vi endel åpne treff for alle som ønsker å komme, det er for at flere skal bli kjent med Seniornett. Dermed er det enklere å verve nye medlemmer.

De som er medlemmer skal også være med på egne medlemstreff. Vi skal snart

besøke den lokale banken og få mer info om sikkerhet i nettbanken.

Medlemmene i lokalforeningen har også fått avtale tid for ekstra hjelp dersom de syns at noe har vært ekstra vanskelig, ­eller de har vært usikker på noe. Her har det vært en del om epost og få system på bokmerker/favoritter.

Videre så har vi forsøkt oss frem med hvordan vi skal gjennomføre Seniornetttreffene. Vi har nå endt opp med at det er lurt å ha planlagt et slags tema for dagen.

Da jobber vi med temaet og det dukker ­alltids opp andre ting man finner ut.

Vi hadde nylig om hva man behøver ved reiser, til for eksempel en bestemt by. Da måtte vi se på både flybilletter, det å reise fra flyplassen til byen, finne hotell som var nært et kjøpesenter, lete etter navn og adresse til en kjent restaurant og finne ut hvor IKEA var lokalisert i byen. Der var vi innom ulike nettsteder og måtte søke etter informasjon. Vi var i tillegg innom Avinor, bykart og oppdaga prisforskjeller.

Før jul hadde Frivilligsentralen invitert ­Karasjok kommunes IT-ansvarlige til opplæring i bruk av kommunens hjemmeside.

Det var en nyttig dag med mye info og vi har invitert samme person igjen til ny

35 nr. 1 // 2019

gjennomgang for de nye medlemmene i Seniornett. Selvfølgelig kunne vi selv hatt denne opplæringen, men det er greit å få info fra noen som jobber med det til daglig.

Hvordan man finner frem på kommunens hjemmeside, om tjenester, og annen informasjon om kommunen.

Frivilligsentralen inviterte til ekstra temadag med fokus på tastatur og tastatur­ snarveier.

Vi ble kontaktet av en lærer på Samisk ­videregående, som lurte på om det var noe elever kunne hjelpe med på Frivilligsentralen. Siden vi også har Seniornettforening her, så satte vi opp ekstra temadag i tastaturhjelp. (Det var ikke samme dag som Seniornett treffene vanligvis er, så ­dermed ble det en ekstra temadag.)

Vi brukte et tidligere Seniornett-magasin og gjennomgikk det som sto om tastaturet.

Det var mange punkter å gjennomgå og det var mye andre spørsmål som også kom etter hvert, blant annet spørsmål om overføring av bilder fra mobiltelefon til pc og hvordan man lager mapper.

Elevene synes det var artig å bidra med litt datahjelp og det var veldig koselige damer med mange spørsmål. Og elevene syns at damene trengte hjelp til sånne lette ting som de selv gjør helt automatisk.

Marta og Marit Alette og Marit Anne syns de fikk veldig god hjelp av de kjempegreie og tålmodige elevene. De ga mye skryt for at elevene var så flink å forklare.

Marit Anne har vært med i Seniornett ­Karasjok i flere år, og hun ønsker å lære litt mere enn det vi holdt på med idag.

Hun har selv foreslått temaer som vi skal ta senere. Blant annet det å bruke ­skriver til å skrive ut bilder.

Frivilligsentralen og Samisk videregående skal ha flere temadager for Seniornett gruppa, temaer hvor daglig leder Merete ser det er behov for å ha ekstra hjelpere.

Det kan være når vi skal lære om bilde­ behandling, så behøves det ekstra hjelp.

Det gjelder også når vi skal bruke det ­samiske alfabetet på tastaturet og skrive samiske ord eller det å bytte mellom ­norske og samiske bokstaver.

Det er fint at elever fra Samisk videregående kan hjelpe til på frivilligsentralen. For ­Seniornett-deltakerne er det fint å få hjelp av noen som sitter ved siden av, det ­fungerte veldig bra når de gjennomgikk det som sto om tastaturet. Frivilligsentralen ser stor nytte i dette samarbeidet.

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Et nettverk av kompetanse og frivillighet Hvorfor vente på at din datter/sønn, barnebarn, venner eller bekjente skal ha tid til å hjelpe deg med din mobiltelefon, nettbrett, PC eller MAC? - De tar seg sjelden tid til det allikevel!

Meld deg heller inn i Seniornett og få hjelp av oss! - Så ofte du vil! Vi er frivillige veiledere som forstår dine "dumme" spørsmål, og vi gir deg ideer om hva du kan bruke ditt datautstyr til.

Hvis du ikke finner oss på et seniorsenter, på en frivilligsentral eller et bibliotek der du bor, hjelper vi deg over telefon. Nedenfor ser du hvordan du blir medlem i Seniornett.

Vi er her for å hjelpe alle til å bli en dreven databruker - du også!

Hilsen Siri Mollatt Styremedlem

✃

Ja! Jeg vil bli medlem i *Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalklubb: Andre kommentarer:

får jeg: For kr 250,- i året t telefon og via nette • Fri PC-hjelp på tor on dk ornetts hove • PC-hjelp på Seni etter avtale året asinet 3 ganger i • Seniornettmag ed tekniske tips og • Månedsbrev m oppdateringer våre 220 lokale • Tilgang til en av nger Seniornett-foreni

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no