Seniornettmagasin 3 2018

www.seniornett.no nr. 3 | november | 2018 19. årgang

– får seniorene på nett

Søking internett

8

Storebror ser deg Side

Side

Side

4

Digital foto

20

2 nr. 3 // 2018

NOVEMBER 2018 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Annette Hannestad Anne Grete Mack Hansen Liv Storm Hesle Sølvi Kristiansen Sonja Nilsen Anne-Mari Simers Tarja Marita Tamminen Journalistiske bidragsytere: Geir Arge Bodil Brøgger Joop Cuppen Morten Eckersberg Annette Hannestad Liv Storm Hesle Helge Klitzing Roar Kristiansen Kirsti Skjerven Foto: Marit Haukom Kirsten Moe Liv Storm Hesle

Innhold Leder

3

Søking på internett

4

Kjøp av PC

6

Bilder fra digitalt kamera

8

Lag din egen fotobok

10

Google Foto

14

Beskytt dine opplysninger på Facebook

17

Storebror ser deg

20

Tønsberg kommune og Seniornett samarbeider

24

Unge lærer eldre

26

Seniornett deltar i EU-prosjekter

28

Seniornetts lederkonferanse 2018

31

Tegning: Geir Helgen Grafisk formgiving og trykk: Hamar Media as avd. Nydal www.hamarmedia.no Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 19.000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Dronningensgate 6, Oslo E-post: kontor@seniornett.no ISSN 2464-4358 (trykt) ISSN 2535-4361 (online)

Vil du bli medlem i Seniornett ?

Ring 22 42 96 26 eller gå inn på www.seniornett.no Ønsker du hjelp vennligst oppgi ditt medlemsnummer!

3 nr. 3 // 2018

Leder

Hva gjør du med alle de bildene du har/har tatt? Lar du de bli ­liggende i kamera eller på mobilen og ser på dem på den lille skjermen? Har du en PC eller et nettbrett må du få lagt dem over. I dette nummeret har vi artikler om hvordan du over­ fører ­bildene fra kamera/mobil til PC noe som er et utgangs­ punkt for videre behandling av bildene. Er bildene først på PCen har du mye å se fram til.

I artikkelen om Google foto finner du en ­serie forslag til hva du kan gjøre med bildene og hvordan du kan gjøre dem bedre. Er du først kommet så langt er ikke veien lang til tanken om å lage en fotobok.

Hvor sikker føler du deg når du surfer rundt på internett? Er du en av ­skeptikerne er det en trøst at dine opplysninger og vandringer på internett kanskje ikke er så utsatt lenger. Artikkelen om personvern gir deg innsikt i hva som gjøres for å beskytte deg og din vandring på internett.

Er du en av mange som har glede av Facebook bør du tenke deg litt om hva du legger ut. Les artikkelen, så ser du hva det du legger inn kan brukes til av andre. Du finner også opplysninger om hvordan du kan beskytte deg.

Thomas Eckersberg Redaktør

4 nr. 3 // 2018

Søking på internett Når du skal søke på internett, må du for det første være koblet til ­internett og dernest må du åpne en nettleser ved å klikke på symbolet på skjermen (skrivebordet). Skrivebordet er den siden som vises når du starter maskinen.

Geir Arge

Google Chrome

Safari

Opera

En PC kan være satt opp med en nettleser fra fabrikantens side ellers må du installere/ laste ned en. En lokal Seniornettforening eller Seniornett sentralt (tlf. 22 42 96 26) kan være behjelpelig med dette.

Forskjellige nettlesere

Hvis PCen er satt opp med Windows 10, vil den ha en nettleser som heter Microsoft Edge. Symbolet til Microsoft Edge vil da være synlig på skrivebordet. Andre aktuelle nettlesere er: Google Chrome, Mozilla Firefox, Safari og Opera.

Internett Explorer er standard nettleser for Windows 7 og Windows 8. Denne nettleseren oppdateres ikke lenger.

Hvis din PC er satt opp Internett Explorer med Internett Explorer, kan du med fordel installere en av de som står på linjen ovenfor.

Microsoft Edge

Mozilla Firefox

Hvordan nettleseren virker

Nettleseren har gjerne to felter som man kan skrive i: Øverst er det et adressefelt hvor du kan skrive inn internettadressen (URL) - for ­eksempel: seniornett.no. Når du da trykker Enter, vil nettsiden til Seniornett komme frem.

Under er det gjerne et større felt hvor du skriver inn et søkeord eller flere. Det kan for eksempel være: digitale tjenester for eldre.

Da kommer det opp en liste på skjermen som i større eller mindre grad gir svar på det du

5 nr. 3 // 2018

er ute etter. Du må så klikke deg inn på et av disse forslagene for å se om denne siden er av interesse.

Søking

Søk skal være enkelt. Begynn med å skrive inn et enkelt navn eller ord i feltet på nett­ leseren. Hvis du leter etter et sted eller et ­bestemt produkt på et bestemt sted, skriver du inn produktet sammen med stedsnavnet.

Hvis du bor i Sandefjord og vil kjøpe paraply, skriver du paraply Sandefjord. Da kommer det opp en rekke forslag og alle er ikke i Sandefjord. Det er da greit å gå inn på ­gulesider.no som gir deg fire forretninger i Sandefjord som tilbyr paraplyer. Hvis du vil handle på nett, kan du bruke et av de ­andre forslagene som vises.

Bruk av minus (-)

Du kan bruke minus-tegnet (-) for å angi bestemte ting du ikke vil se i søkeresultatene. Vil du lese om Rosenborg, men ikke fotballklubben, kan du søke rosenborg -rbk. Hvis du fortsatt vil ha resultater fra Trondheim og ikke fra Rosenborg slott i ­København kan du inkludere Trondheim slik: rosenborg trondheim -rbk, eller hvis du vil ekskludere København: rosenborg -rbk –københavn.

Bruke * for manglende ord

Om du husker en setning, men er usikker på ett av ordene, kan du bruke anførselstegn rundt frasen og erstatte ordet som mangler med en stjerne. Da gjetter Google det manglende ordet, men vil fremdeles vise deg treff med alle ordene.

Omregninger med Google.no

Her kan du regne om valuta, avstander og klokkeslett. Det er bare å skrive inn i søkefeltet på Google.

Enten du er på reise eller sjekker priser på nett kan du bruke søkefeltet til å regne om all verdens valutaer med oppdaterte valutakurser. Skriv for eksempel 100 USD in NOK for å regne om fra amerikanske dollar til norske kroner. Skriv følgende i søkefeltet: 100 USD in NOK. Google regner ut og gir deg kronebeløpet på et øyeblikk.

På tilsvarende måte kan du omregne fra miles til kilometer. Skriv 70 miles to km i ­søkefeltet. Google regner om.

Så kan Google også regne ut hva klokka er for de som befinner seg i en annen tidssone.

Skriv inn time Chicago i søkefeltet, så forteller Google deg hva klokka er i Chicago ­akkurat nå og du kan finne ut om det passer å ringe.

Flere eksempler kan sees på https://www.vg.no/annonsorinnhold/smart/ komplett/12-slik-blir-du-en-mester-pa-googlesok.

Det kan være enklere å bruke nett­leseren med søkeord: slik blir du en mester.

6 nr. 3 // 2018

Kjøp av PC Det er flere fallgruver du bør unngå når du skal kjøpe en PC. Her er noen råd til deg.

Roar Kristiansen

Når du skal kjøpe en ny PC er det mange ivrige selgere der ute som ønsker å selge deg en masse ekstrautstyr som du ikke har bruk for. Det kan dreie seg om anti­ virusprogram, mobilt bredbånd, Office pakke, forsikring og supportavtale.

Når det gjelder antivirus, er dette innebygget i en Windows 10 PC - det heter Windows Sikkerhet- så dette trenger du ikke å kjøpe. Om du allikevel ønsker å ­benytte et annet antivirusprogram skal du ikke betale ekstra for det. Når du abonnerer på Internett betaler du allerede for tre ting: 1. Fri tilgang på Internett (gjelder ikke mobilt bredbånd, da disse blir levert med x antall GB pr. mnd.)

2. En e-postadresse 3. Antivirus program. Telenor-abonnement inkluderer Norton 360, Get ­inkluderer Norman og så videre.

Oppgradering via mobilt bredbånd

Mobilt bredbånd er et supplement til vanlig bredbånds-abonnement. Om du kun bruker mobilt bredbånd, vil du ikke få gjennomført større oppdateringer til PCen, da dette bruker for mye Gigabyte å laste ned. Dette

er noe som fører til at PCen blir mindre trygg å bruke på internett.

Vi vil derfor anbefale deg å ta med PCen til noen du kjenner som har vanlig bredbånd for å laste ned oppdateringer ca en gang i måneden.

Andre tilbud

Office-pakken, om du ikke har behov for regneark (Excel) og dokumentark (Word), er det ingen grunn til å kjøpe denne.

Eksempelvis kostet Microsoft Office 2016 kr 1400 som et engangsbeløp. Microsoft ­Office 365 er en abonnements-pakke til ca kr 700 årlig. Men det finnes også gratis versjoner slik som Libre Office eller Open Office.

Forsikring skal du takke nei til, den dekker ikke noe mer enn din innboforsikring og du kan kun bruke forsikringen én gang ved tap av PCen. Om du er medlem av Seniornett kan du glemme Supportavtalen du får tilbud om i butikken, fordi vi gir gratis support til medlemmer i Seniornett.

Når du har funnet den PCen du vil ha, skal du takke nei til anbefalinger fra selger om å velge en annen PC.

7 nr. 3 // 2018

Meget viktig. Du skal kun ta imot en PC som ligger i uåpnet innpakning. Hvis ­butikken setter opp din PC skal du være sikker på at den kommer fra en uåpnet pakke.

Å få butikken til å sette opp (konfigurere) din nye PC koster ca kr 600 og oppover.

Er du medlem av Seniornett og har mulighet til å levere PCen til oss, setter vi den opp gratis for deg.

8 nr. 3 // 2018

Bilder fra digitalt kamera Du kan overføre dine bilder fra et digitalt kamera til datamaskinen.

Roar Kristiansen

Det første du må gjøre er å koble kameraet til datamaskinen med USB-ledningen som fulgte med det digitale kameraet da du kjøpte det.

Skru på kameraet. Det er forskjellige måter å koble det digitale kameraet til ­datamaskinen på. Enkelte kobler seg til automatisk, mens på andre kameraer må du se i displayet (det lille vinduet på ­kameraet), hvor det enten står: Koble til PC, Koble til computer eller noe annet som ­forklarer hvordan du skal få forbindelse mellom kamera og datamaskin. Åpne Filutforsker, klikk på Denne PCen, dobbeltklikk på Flyttbar disk, dobbeltklikk på DCIM-mappen og dobbeltklikk på de ­mappene som kommer frem. Noen kamera har bare en mappe, andre kan ha flere.

Når du skal overføre bilder fra det digitale kameraet til datamaskinen, høyreklikker du på det bildet du vil overføre, og så klikker du på Kopier. Klikk deg inn i den mappen du vil plassere bildet i, høyreklikk og klikk på Lim inn.

Om du skal overføre flere bilder som står etter hverandre samtidig, klikker du på det første bildet, peker på det siste bilde og ­holder Shift inne og klikker, da merkes

alle bilder mellom det første og det siste bildet du klikket på. Om de bildene du skal bruke ikke står etter hverandre, klikker du på det første bildet, pek på det neste og hold Ctrl inne når du klikker.

PS. Hold verken Shift eller Ctrl inne når du flytter på musen.

Når du har merket bildene, høyreklikker du på ett av dem og klikker på Kopier. Så går du inn i den ­mappen du vil plassere bildene på din PC, høyreklikker og velger Lim inn.

Når du er ferdig med å overføre bildene til datamaskinen, kan du slette dem på ­kameraet for å frigjøre plass. Klikk da på ett bilde i biblioteket til kameraet i filut­forskeren.

Hold Ctrl inne og klikk på bokstaven A. Høyre­ klikk og klikk på ett av de merkede bildene og klikk på Slett, bekreft med Ja. Når du er ferdig og skal koble fra det ­digitale kameraet, må du se etter om du har fått et ikon på oppgave­linjen. Her skal du følge en fast avslutnings­prosedyre (se bildet under). Om du ikke finner dette ikonet, kan du skru av kameraet og ta ut USB-ledningen.

9 nr. 3 // 2018

Du har nå biblioteket til ditt kamera på skjermen:

10 nr. 3 // 2018

Lag din egen fotobok Før limte vi bildene inn i fotoalbum, nå oppbevarer vi dem i kameraet eller på telefonen. En fantastisk ny måte å samle de beste bildene på, er å lage en bok.

Det kan være fra en reise, et oppussings- eller byggeprosjekt, bilder fra barn eller barnebarns oppvekst og så videre.

Morten Eckersberg

Det er flere leverandører som tilbyr Fotoboktjeneste. Programmet som beskrives her heter Cewe Fotobok. Det finnes både til Mac- og Windows datamaskiner samt som apper til Apple og Android.

For å laste ned programmet går du inn på https://www.cewefotobok.no og velger "Last ned fotoprogram". Last ned den ­utgaven av programmet som passer til din datamaskin.

• Har du et nettbrett eller en smart ­telefon bruker du appen på Google Play.

• Har du en Android bruker du Google Play.

• Har du en iPhone eller en iPad, ­bruker du App Store.

På en datamaskin tilbyr Cewe Fotobok tre programmer: 1. «Fotoimport» hjelper deg å laste ned bildene til datamaskinen fra kameraet.

2. «Fotoview» hjelper deg å organisere bildene, gjøre et utvalg og å foreta enklere redigering som for eksempel å lysne eller mørkne bildene.

3. «Fotoverden» er det programmet som viser deg hvordan du kan lage en fotobok.

Før du begynner kan det være lurt å se gjennom bildene og gjøre et utvalg. Velg generøst, du er ikke nødt til å bruke alle.

Det kan være lurt å fundere på om det er en bestemt rekkefølge, om det er noen ­bilder som skal stå sammen osv. Dette er ikke nødvendig, men det gjør hele prosessen litt lettere. Om du skal forholde deg til alle de tusener av bilder du sikkert har ­liggende, kan det fort bli litt kaotisk.

Cewe Fotoview kan hjelpe deg med organiseringen av bildene.

Når du har funnet bildene du vil bruke, er det på tide å lage boken!

Du starter med å åpne Cewe Fotoverden.

Du velger fanen Cewe Fotobok.

Her kommer du til det første viktige valget du må gjøre: Hvordan skal boken se ut?

Hvilken størrelse passer best? Du kan velge mellom hardt eller mykt omslag og ulike papirtyper. Du kan til og med velge gull ­eller sølvpreg om du tenker det kunne blitt fint. Bruk tid på dette. Du finner mye informasjon om de forskjellige mulighetene

11 nr. 3 // 2018

i programmet. Gå til din egen bokhylle ­eller på biblioteket og se om du finner ­inspirasjon der. Men, selvfølgelig, det kan fort koste mye om du velger den dyreste løsningen hele veien. For å se prisen og annen informasjon kan du holde muse­ pekeren over den lille «i»en.

Du kan se hva du har valgt i ­kolonnen lengst til venstre.

Om du for eksempel vil endre papirtype så er det bare å klikke på det valget.

Da skal vi endelig begynne å fylle sidene med tekst og bilder!

Du kan velge om du vil at dataprogrammet automatisk skal fylle sidene med bilder basert på en mal du har valgt, eller du kan begynne med tomme ark og legge inn bildene selv. Etter å ha testet den automatiske løsningen, viser det seg at det beste nok er å bestemme selv.

Den automatiske måten

Bilder. Om du vil se hva programmet foreslår, klikker du på knappen «Få forslag

opprettet». Finn bildene du vil bruke i ­kolonnen til venstre og trekk de over på den grå flaten. Det er nå du vil bli belønnet om du har forberedt deg og gjort klar ­bildene. Basert på antall bilder foreslår programmet hvor mange sider du bør bruke.

Du kan endre sideantallet og da vises det flere eller færre bilder per side. Du kan alltid se prisen for den ferdige boken ­nederst til høyre.

Stilart. Så velger du stilarten, det vil si om det skal være en bakgrunn, fargevalg med mer. Med utgangspunkt i stilarten du har valgt, legges bildene inn på sidene. Du kan nå bla gjennom boken og se om du liker resultatet.

Om du vil prøve en annen stil kan du klikke på ­«angre» og prøve

12 nr. 3 // 2018

en gang til med en annen stil. Er du fornøyd, men har lyst til å endre noen detaljer, kan du velge «Design uten assistent» og jobbe videre med boken.

Den manuelle måten

Om du vil formgi boken selv uten hjelp fra programmet velger du «Åpne tom CEWE FOTOBOK».

du kan trekke over på sidene. Om du vil ha et bilde som bakgrunn finner du det ­alternativ du vil bruke i navigeringsvinduet til venstre, høyreklikker på det og velger «Bilde som bakgrunn».

Sider. Om du trenger flere sider høyre­ klikker du på oversiktsbildene nederst og legger til (eller sletter) sider.

Det er mange knapper i dette programmet.

Her er en liten oversikt over knappene og hva de brukes til:

Bilder. Naviger deg frem til der du har ­bildene dine og trekk dem ett og ett over på den siden der du ønsker at de skal være. Du kan legge bildene i rammene programmet har laget. Du kan også slette rammene og plassere bildene selv.

Du endrer størrelse, flytter, roterer og ­beskjærer bildene med de røde hendlene.

For å lagre bokprosjektet ditt så du kan jobbe videre med det senere. Første ­gangen du lagrer må du gi prosjektet et navn og bestemme hvor du skal legge det. Det er lurt å lagre mens du arbeider så du ikke må gjøre noe på nytt om noe skulle skje.

Tekst. Velg først tekstknappen, deretter klikker du på siden der du vil ha teksten og så skriver du. Tekstboksen vokser når teksten blir lengre, men du kan også endre størrelse på boksen på samme måte som du gjør med bildene. Du kan velge ulike skrifttyper (fonter), e ­ ndre størrelse på bokstavene, velge f­ arge på bakgrunn, tekst med mere.

Når du endrer størrelsen på teksten kan det være vanskelig å se for seg hvor stor den blir i den ferdige boken. En vanlig tekststørrelse er på 12 punkter.

- For å åpne bokprosjektet du jobber med.

Bakgrunn. Velg bakgrunn fra menyen til venstre. Her finner du farger og mønstre

- For å endre boktype ­(omslag, papirtype og ­antall sider) samt se hvor mye boken vil koste.

- For å angre på det du har gjort.

- For å slette elementet du har valgt.

- For å klippe ut elementet du har valgt. Nå lagrer ­maskinen det så du kan sette det inn et annet sted.

13 nr. 3 // 2018

- For å kopiere elementet du har valgt, så du kan ­sette det inn et annet sted også.

- For å sette inn elementet du har klippet ut eller kopiert. Du kan bare oppbevare et «utklipp» av gangen. Om du kopierer eller klipper ut et nytt element sletter du det forrige.

- For å Legge et rutenett over siden for å hjelpe deg å formgi boken.

- For å skru på «magneten».

Når du gjør dette smetter elementene inn til linjene i rutenettet. Dette er smart om du vil at tekst, bilder og andre elementer skal ligge på samme linje.

- For å endre retning på bildet.

Om bildet ligger på siden eller opp ned kan du rotere bildet så det ligger rett.

- For å endre plassering av bilder og tekst. Hvis du har flere elementer som ligger over eller under hverandre kan du bestemme hva som skal ligge øverst og nederst.

- For å finne flere valg som hjelper deg med utformingen av siden.

- For å kvalitetssjekke bildene.

Om oppløsningen på bildet er god nok ligger det et grønt smileansikt over bildet. Om ansiktet er gult går det greit om man ikke er så nøye på kvaliteten. Men om ansiktet er rødt er oppløsningen så lav at kvaliteten blir dårlig. Du kan gjøre bildene mindre i boken for å få et bedre resultat.

- For å velge om du vil se bare et oppslag av gangen.

Det er best når du utformer sidene, eller om du vil se en oversikt over alle sidene i boken som er fint for å få en oversikt over boken.

- For å forhåndsvise ­utformingen av boken.

- For å snu profilen, det vil si om du vil ha boken i stående format (ryggen er på venstre side) eller liggende format (ryggen er øverst).

Dette er de viktigste knappene. Om du er usikker på hva en knapp gjør holder du musepekeren over den, da dukker det opp et lite informasjonsvindu.

Det er lurt å bruke litt tid på å lage boken.

Bruk forhåndsvisningen til å sjekke resultatet. Når du er fornøyd legger du den i «handlekurven», og så bestemmer du hvordan den skal leveres og hvordan du vil betale.

Ikke lenge etterpå har du din egen­ produserte fotobok i hendene!

14 nr. 3 // 2018

Introduksjon til Google Foto Få kontroll på bildene dine.

Joop Cuppen

Google Foto (Google Photos på engelsk) er en av flere tjenester som lar deg lagre bilder og videoklipp på internett.

Google Foto er en plass du kan lagre sikkerhetskopi av bilder og videoer fra smarttelefon og nettbrett. Tjenesten er gratis og har ubegrenset lagringsplass.

Når du laster opp bilder til Google Foto ­l­agres de på din private lagringsplass som bare du har tilgang til.

Du kan bruke Google Foto på alle smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner.

Ordforklaringer

Med enheter menes smarttelefoner (iPhone, Android, Windows Phone), nettbrett

(iPad, Android, Galaxy Tab, Lenovo Yoga med flere) og datamaskiner (PC, Mac).

Når det er snakk om bilder senere i ­artikkelen, menes både bilder og videoklipp. Både bilder og videoklipp behandles på samme måte i Google Foto.

Hvorfor skal jeg bruke Google Foto?

Det er alltid lurt å ha en sikkerhetskopi av bilder, på den måten er bildene trygge om det skulle skje noe med enheten de er ­lagret på.

I motsetning til mange andre tjenester som lar deg lagre bilder på internett, har Google Foto ubegrenset og gratis lagringsplass. Det eneste kravet er at bildene er mindre enn 16 megapiksler og videoklipp er lavere enn 1080p (piksler). Megapiksler og piksler er målingsenheter for henholds-

15 nr. 3 // 2018

vis digitale bilder og videoklipp. Filer som er større enn dette vil automatisk bli forminsket. For vanlige hobbyfotografer er disse størrelsene mer enn bra nok.

Det er mulig å lagre større bilder og ­videoer, men da mot betaling.

Tilgjengelig fra alle enheter

Med Google Foto kan du knytte så mange enheter du vil til din konto, det vil si at du kan få tilgang til alle bildene dine fra flere enheter.

Automatisk opplasting

Google Foto tar automatisk sikkerhetskopi av bilder på enhetene dine, på den måten slipper du å tenke på det. Bruker du smarttelefon eller nettbrett tar Google ­Foto-appen seg av dette, på PC og Mac kan du laste ned program som sørger for å ta sikkerhetskopier.

Google Foto spør om du vil slette disse bildene fra din telefon etter at den har "importert" alle bildene dine. Dette fordi de nå ligger trygt oppbevart i Google Foto.

Svarer du Ja på det spørsmålet, vil bildene forsvinne fra din telefon. Det bør du ta stilling til for hver gang du får dette spørsmålet om sletting av bilder.

Funksjoner

Album Album er en måte å organisere bildene på, det finnes to forskjellige typer album, vanlige album og automatiske album.

I vanlige album velger du navn og bildene du vil ha i albumet selv. Automatiske ­album gjør denne jobben for deg. Google Foto analyserer innholdet i bildene og ­avgjør hvor de er tatt og hva motivet er, deretter oppretter det album etter steder og ting, som for eksempel solnedganger,

16 nr. 3 // 2018

mat, katedraler, blomster og lignende.

Disse albumene kan være skummelt nøyaktige til tider, andre gangen bommer de og tror at et påskeegg er en hest.

Assistent Assistent er en funksjon som gir deg forslag til ulike ting du kan gjøre med bildene dine. Assistenten har veldig mange ­funksjoner og kommer med nye forslag daglig, noen av forslagene den kan ­komme med er: • Redigering av bilder, for eksempel å endre dem til svart-hvitt • Snu bilder som er feil vei • Samle bilder fra en tur eller en hendelse og lage et album • Lage kollasjer • Lage animasjoner • Lage filmer med bildene dine

Deling I Google Foto er det lett å dele bilder. Du kan velge å dele et helt album eller et ­enkelt bilde. Når du deler et album, kan du velge om du vil gi andre mulighet til å legge til sine egne bilder, eller om de bare kan se bildene du allerede har delt.

Kom i gang For å bruke Google Foto trenger du en Gmail-konto. Hvis du har en e-postadresse som slutter på @gmail.com, bruker du den.

Hvis ikke må du opprette en ny konto.

(Søk på internett Opprette gmail-konto.)

Hvis du bruker PC eller Mac, åpne nettsiden photos.google.com, logg inn hvis du blir bedt om det.

Hvis du bruker en Android-enhet er Google Foto ferdig installert.

Hvis du bruker iPhone eller iPad, må du laste ned Google Foto appen fra AppStore.

17 nr. 3 // 2018

Beskytt dine opplysninger på Facebook Facebook har vært ute i hardt vær igjennom flere år nettopp på grunn av dette med gjenbruk av personlige data.

Annette Hannestad

Den siste gangen var i begynnelsen av 2018.

Derfor sendte de i mai 2018 ut informasjon til deg om dette, hvor de ber deg å se på dine data­innstillinger. Dette gjør de for å tilpasse tjenestene sine til den nye EU forordring (se egen artikkel). Her kan du delvis selv bestemme hvilke opplysninger Facebook kan gjenbruke om deg i reklame­øyemed.

All data på Facebook og andre nettsider avspeiler hva du velger å logge deg inn på. Så tenk deg om før du trykker i vei.

Hver gang du er inne på Facebook (eller andre sosiale medier/nettsteder) gir du ifra deg opplysninger om deg selv og din nett-adferd. Det kan være opplysninger om hvem du er, din alder, hvor du befinner deg geografisk eller hvem du kjenner.

Disse opplysninger registreres på bakgrunn av hvilke bilder og videoer med mer som du ser på, liker og deler. Disse opplysninger bruker Facebook til å skreddersy innhold til deg når du åpner Facebook.

Men – og dette er viktig – denne informasjon kan også gis videre til en tredje part så som virksomheter, tjeneste­leverandører eller liknende.

Vet du hva som skjer når du sier «JA» til å gi dine opplysninger videre?

Dette vil si at når du godtar vilkår/betingelser for å gå inn på en tjenesteleverandørs nettside så fanger bordet. Da sier du ja til å gi dine opplysninger videre uten egentlig å vite hva du gir en tredjepart lov til.

Kanskje deltar du i en konkurranse eller en test, en quiz eller et spill (Farmville eller Candy Crush) hvor du gir tredjepart, i dette tilfelle spill utbyderen, lov til å samle inn data fra din Facebook profil når du spiller eller hvis dine private innstillinger er innstillet til det.

Det betyr, at virksomheten eller tjenesteleverandøren får adgang til de personlige data som du legger igjen på Facebook. Dette er informasjon som de kan bruke i kampanjer (salgs eller politiske), annonser og statistikk.

Disse data kan også brukes til å endre priser på varer du har vist interesse for. Foruten å gi adgang til dine egne data, gir du også adgang til barns og barnebarns samt dine Facebook-venners personlige data.

18 nr. 3 // 2018

Når du logger på apper med Facebook: Du skal gjennomgå dine apper på følgende Det skjer også når du logger på en app eller en tjeneste som for eksempel GoMore eller Trip-Advisor med din Facebook-profil.

Det er besnærende enkelt å bruke din ­Facebook-profil til innlogging på en app, fordi du da trenger å huske færre passord.

Men bruk denne innlogging med omhu.

Fordi ved å gjøre dette gir du appen eller tjenesten adgang til de personlige opplys­ ninger som du har på din Facebook-profil.

Det er typisk opplysninger som din e-post adresse, dine venne­lister, din hjemby, dine bilder og alt innhold du har likt og delt.

måte: • Logg inn på din Facebook-profil og trykk på det lille trekantikonet øverst i høyre hjørne.

• Gå inn på «Innstillinger» • Finn «Apper og nettsteder» i menyen og sjekk de enkelte apper for å se hvilke opplysninger om deg selv som du gir ­adgang til.

Få overblikk over hvilke opplysninger Facebook har om deg

Mange Facebook-brukere ser på utveksling av personlige opplysninger som en del av Hva kan du gjøre selv for å unngå dette? ­avtalen ved å bruke et gratis medium.

Du har mange muligheter for å styre hvilke opplysninger du gir videre til tredjeparter – altså alle virksomheter og tjenesteleveran­ dører som ligger bak de forskjellige apper du logger deg inn på via din Facebook-profil.

19 nr. 3 // 2018

Andre er bekymret for hvilke personlige opplysninger en tredjepart har samlet om dem og om disse opplysninger kan bli brukt kommersielt og/eller misbrukt.

For å se de opplysninger Facebook har registrert om deg gjør du følgende: • Logg inn på din Facebook-profil og trykk på det lille trekantikonet øverst opp i høyre hjørne • Gå til Innstillinger • Finn punktet «Din Facebook-informasjon». Her vil du oppdage en lenke til «Last ned informasjonen din»

Øk sikkerheten på din Facebook-profil Du kan selv gjøre noe for at ikke andre (tredje­part) skal kunne få adgang til dine

­ ersonopplysninger og din profil gjennom å: p • Selv styre dine privatinnstillinger gjennom å tenke over hva du deler og hva du liker.

Ikke legg ut innhold som sier noe om din sivilstatus, din politiske tilhørighet, din alder med mere.

• Velge å endre i Facebooks veiledning for innstillinger slik at de data du ønsker kan være tilgjengelig for andre (tredjepart).

• Bruke et sterkt passord og aldri dele det med andre.

• Aktivere en tretrinns godkjennelse. (se artikkel i Magasinet nr 2/2018).

Dette vil øke sikkerheten.

• Være kritisk når du klikker på lenker på Facebook. Unngå å klikke på lenker til ukjente sider så som spill og quizer som du ikke kjenner avsender til.

Det er alltid en god ide å ta aktiv stilling til hvor offentlig din Facebook-profil skal være og hvem du deler ditt innhold med. Hvis du vil se dette demonstrert på en video kan du klikke deg inn på: Dr.dk/ligetil/facebooksamler-oplysninger-om-brugernes-interesser Kilder som er brukt til denne artikkel: Klassekampen.no, Datatilsynet.no, Facebook.com/about/basic, Dr.dk, Ældresagen.dk. Seniornett.no Dette som er skrevet her omhandler bare Facebook, men det gjelder for alle andre sosiale medier, netthandel tilbydere, nettsteder m.m.

20 nr. 3 // 2018

Storebror

ser deg!

(eller noen andre)

George Orwell skrev en bok i 1948 som omhandler et samfunn hvor myndighetene til enhver tid overvåker innbyggerne sine.

Dette gjør de for å oppnå mental kontroll over innbyggernes ­bevissthet og følelser, over fortid og fremtid. Økonomisk kontroll er ikke en del av dette systemet. Bokens tittel er 1984.

Annette Hannestad

Denne boken var en ren fantasi basert på forfatterens meninger om autoritære politiske regimer. Men i dagens samfunn finner vi systemer som overvåker alle våre elektroniske spor – de sporene vi etterlater oss når vi søker informasjon på nettet, når vi handler på nettet og når vi bruker våre mobiltelefoner. Her skal bare ­nevnes de tre største.

Amazon startet i 1995 som en ren bokhandel på nett. Selskapet driver nå elektronisk handel innenfor mange områder.

De er kjent for å ha revolusjonert netthandelen og gjort om netthandel-industrien til et av de mest lønnsomme markedene i verden i dag.

Google er et teknologiselskap som ble lansert 2004 og som driver flere internettjenester, hovedsaklig innen reklame, nettsøk, nettskyen (elektronisk arkiv) og programvare. De fleste inntektene til selskapet kommer fra en reklametjeneste som plasserer reklame rundt Googles søkeresultater.

Facebook er et teknologiselskap som ble lansert internasjonalt i 2006, og har siden den tid vært verdens største sosiale ­medium. Tjenesten tilbyr brukerne å opp-

21 nr. 3 // 2018

rette sin egen profil, publisere innhold og å kommunisere med andre brukere. ­Tjenesten kan opprettholdes ved hjelp av store reklameinntekter som er basert på brukernes internett-registrerte interesser.

Det kalles algoritmer.

av samtykke som behandlingsgrunnlag og dataportabilitet. Langt flere virksomheter vil også bli pålagt å ha et eget personvernombud.

Vær deg bevisst!

På det personlige plan blir dine rettigheter og dine opplysninger nå bedre ivaretatt fordi ikke bare alle norske virksomheter, men også virksomheter utenfor Europa må følge forordningen, dersom de tilbyr varer eller tjenester til borgere i et EU­eller EØS-land. Den enkeltes rett til å kreve at hans eller hennes personopplysninger slettes blir styrket. Dette kalles «retten til å bli glemt». Det er viktig at du leser igjennom en leverandørs personvern/kjøpsbetingelser før du aksepterer virksomhetens vilkår.

Som bruker av digitale tjenester skal du være deg bevisst på hva du gjør. Det finnes mange nettsider som inneholder problematiske, ja til og med kriminelle opplysninger. Går du inn på noen av disse sider, kan du få store problemer.

Men det er også mange uskyldige nettsider som kan generere problemer for deg i form av uønsket kontakt fra ukjente nettsider eller direkte søppelpost (SPAM) se mer om dette i Seniornettmagasinet nr 3 2017.

Det som er så betenkelig er at disse og mange andre nettsteder lagrer informasjon så som alder, kjønn, politisk ståsted med mere om deg. Denne informasjon «selges» videre til andre aktører. Noen er helt ufarlige, men andre kan være farlige for deg og dine personlige opplysninger.

Derfor er det gledelig at en ny personvernlovgivning trådte i kraft mai 2018.

EUs forordning for personvern, The General Data Protection Regulation (GDPR), ble norsk lov i 2018. Det betyr at vi fikk nye regler for personvern i Norge.

Det nye r­ egelverket gir alle virksomheter nye p ­ likter og enkeltpersoner nye rettigheter. Kravene for å behandle personopplysninger innskjerpes ytterligere. Eksempelvis stilles det strengere krav til bruk

Hva betyr det for deg som ­privatperson?

Hva betyr det for virksomheter?

På virksomhetsplan gjelder det at virksomhetene får nye plikter. De må sette seg inn i den nye lovgivningen og finne ut hvilke nye plikter som gjelder for dem.

Alle virksomheter skal ha en forståelig ­informasjon om sin virksomhets personvernerklæring. Dette har inntil nå oftest vært ganske uforståelig for den vanlige bruker og derfor velger de fleste å hoppe over alt dette og bare velge å trykke på godkjenningsknappen.

Men dette er ­informasjon om hvordan virksomheten behandler de personopplysningene som er gitt av borgerne.

Denne erklæring skal nå i fremtiden være lett tilgjengelig og skrevet på en

22 nr. 3 // 2018

f­ orståelig måte. Det nye ­lovverket stiller strengere krav til informasjonens form og innhold enn dagens lovgivning. Ofte er det snakk om leverandører av IT-tjenester. De nye reglene pålegger disse virksomheter å ha transparente ­rutiner for innsamling og bruk av personopplysninger.

Reglene for håndtering av sikkerhetsbrudd blir også strengere. EU-forordningen stiller krav til når det skal varsles, hva ­varselet skal inneholde og hvem som skal varsles. Kort sagt skal virksomhetene si fra raskere og oftere enn de gjør i dag når feil oppdages.

Alle virksomheter som samler inn eller bruker personopplysninger, skal ha oversikt over hvilke personopplysninger det er snakk om, hvor de kommer fra og hva som er det rettslige grunnlaget for ­behandlingen.

Her er et eksempel på en bedrifts personvernserklæring: «Personlige opplysninger som blir registrert via online avtalesystemet, vil bli ­lagret i XX sitt kunderegister til bruk i forbindelse med bestillinger og avtaler gjort med våre kunder. XX vil ikke gi ut dine opplysninger til andre, men opplysningene kan bli brukt av XX for egen direkte ­markedsføring.

Dersom det skulle oppstå forhold som tilsier at norske myndigheter ber om å få utlevert informasjonen, forbeholder XX seg retten til å gjøre dette så sant det eksisterer lovhjemlede krav.

Du har rett til å kontrollere og eventuelt få rettet eller slettet personlige opplysninger XX måtte ha om deg. Dette kan du få gjort

ved å sende en e-post eller på annen må ta kontakt med din XX-avdeling.»

Cookies

Mange nettsteder ber deg om å akseptere «Cookies». Hva er dette lurer du ­kanskje på.

Cookies, også kalt informasjonskapsler, er små biter data som lagres på datamaskinen eller mobiltelefonen din av den søkemotor (Google, Edge, Firefox, Safari) du bruker.

En cookie tilhører et bestemt nettsted, og kan ikke leses av andre nettsteder. Hva som lagres i en cookie varierer, men vanligvis er det noen nøkler som gjør det mulig å lagre brukerinnstillinger eller huske en bruker som har besøkt nettstedet tidligere.

En cookie er opprettet av nettstedet du besøker. Men hvis dette nettstedet inkluderer innhold, for eksempel reklamer, vil det kunne opprettes cookies også fra nettstedet som står bak reklamen.

Disse cookiene kalles tredjeparts cookies, fordi de tilhører et annet nettsted enn det man egentlig besøker.

Slike cookies benyttes som regel til innsamling av statistikk, men kan også selges videre til en helt ­annen part. Det vil si at dine personlige data eller dine ­interesser blir en økonomisk vare for ­aktører på nettet som du slett ikke ­kjenner.

Facebook har vært ute i hardt vær igjennom flere år nettopp på grunn av dette med gjenbruk av personlige data. Siste gang var i begynnelsen av 2018. Derfor sender de ut info til deg om dette, hvor de ber deg å se på dine datainnstillinger.

23 nr. 3 // 2018

Dette gjør de for å tilpasse sine tjenester til dette nye direktiv. Her kan du delvis selv bestemme hvilke opplysninger ­Facebook kan gjenbruke om deg i reklame­øyemed.

All data på Facebook og andre nettsider avspeiler hvilke nettsider du velger å logge deg inn på. Så tenk deg om før du trykker i vei.

Hvis du vil vite mer om dette ganske innfløkte tema, kan du via en søkemotor (Google, Edge, Safari eller Firefox) gå til nettstedene: Regjeringen.no eller Datatilsynet.no.

Da søker du på EUs forordning for personvern og du vil da bli mye klokere eller kanskje bare mere forvirret.

Kilder: Datatilsynet.no, Wikipedia, Regjeringen.no

24 nr. 3 // 2018

Vil hjelpe innbyggere over den digitale bøygen Tønsberg kommune og Seniornett samarbeider Hjelp til seniorer med å komme over frykten for internettet! Dette er målet for samarbeidet Seniornett Tønsberg innledet med hjemkommunen på forsommeren.

Allerede nå er alt klart for folkemøter i byens storstue, biblioteket. Brosjyrer er under utarbeidelse og Servicesenteret til kommunen er rigget for å hjelpe innbyggere inn i den digitale hverdagen. Og sist, men ikke minst, kursene til Seniornett er overtegnet.

Marit Haukom

Hva skjedde egentlig i Tønsberg i disse korte månedene? Hvordan har Seniornett sammen med kommunen så raskt klart å skape resultater? Det er nemlig ikke mer enn et år siden Seniornett Tønsbergs nye leder Lisbeth Johansen tok kommunens manglende innsats opp i en interpellasjon i bystyret. Selv hadde hun lest en artikkel i media om det digitale utenforskapet.

Som bystyrerepresentant hadde hun ­tilgang til talerstolen som kunne sette ­temaet på den politiske dagsordenen.

Og den brukte hun. To ganger. Da begynte ting å skje.

I følge Lisbeth inviterte kommunen kjapt Seniornetts ledelse til et møte. Målet om sammen å hjelpe innbyggere over den digitale bøygen, kom umiddelbart på plass. Så myldret ideene om hvordan dette kunne gjøres over bordet hvor kommunen stilte med representanter fra kommunikasjonsavdelingen og biblioteket.

Nye planleggingsmøter ble holdt. Nestor, kurs- og inspirasjonssenteret som

tilbyr slike kurs for voksne mennesker ble involvert. De hadde viktig erfaring og kompetanse. Og delte villig med Seniornett og kommunen.

Kommunen tok ansvar

- Tønsberg kommune har virkelig tatt sitt ansvar i forhold til Opplæringsloven på alvor. Jeg er veldig optimistisk med tanke på fremtiden, sier Lisbeth i en kommentar.

– I tillegg til det første møtet i november, har vi planlagt tre stormøter neste år. Alle i Tønsberg og Færder bibliotek med viktige temaer som mange innbyggere trenger å få innføring i.

I følge henne er utfordringen å ufarliggjøre de nye verktøyene for flest mulig. Få dem til å se nytteverdien, skjønne hvordan den kan forenkle hverdagen samtidig som de føler seg trygge. Rett og slett å se mobilen og nettbrettet som et nytteverktøy.

Også ordføreren i Tønsberg, Petter Berg, er tilfreds med resultatene som nå kommer av samarbeidet. -Dette er rett og slett nødvendig for at innbyggerne våre kan

25 nr. 3 // 2018

Gruppesamarbeid med kommunen og Seniornett

delta i samfunnslivet. Mye av kontakten med offentlige myndigheter og samfunnet e ­ llers, vil skje digitalt, sier ordføreren som også er opptatt av det sosiale aspektet ved det digitale utenforskapet.

- Å være aktiv på de nye arenaene for kommunikasjon, gir den enkelte muligheter både for å orientere seg i nyhetsbildet og delta i samtalene der. At så mange som mulig kan delta i dette, er et klart mål for kommunen, understreker ordfører Berg som selv deltok under det første stor­møtet på biblioteket i november.

Ventelister

For Seniornett-lederen ble det travle dager da foreningen inviterte til nettbrettkurs ­nylig. 60-70 personer meldte sin interesse.

Kursplassene ble revet bort, og nå har ­Seniornett Tønsberg lange ventelister til kurs i både bruk av mobiltelefon og nettbrett.

- Vi merker en stor forskjell fra i fjor, forteller Lisbeth. Hun mener bestemt at dette ­skyldes medieoppmerksomheten som

i­nterpellasjonene hennes førte med seg.

- Vår utfordring før vi fikk medieomtalen var at våre brukere ikke var på nettet.

Det var gjennom lokalavisa vi fikk dem i tale. Og nå er det tydelig at folk snakker sammen, og informasjonen om at det er hjelp å få, sprer seg, sier hun og legger til at nye kurs kommer i januar/februar.

En viktig årsak til det gode samarbeidet mellom Tønsberg kommune og Seniornett er den klare ansvarsfordelingen.

Kommunens hovedoppgave er å legge til rette for informasjon. Dette gjøres gjennom stormøter, materiell som deles ut gjennom de kommunale kanalene, så vel i form av brosjyrer, digitalt og i Servicesenteret på rådhuset.

Seniornett på sin side holder månedlige medlemsmøter med relevante faglige ­temaer og tilbyr kurs.

- Da vi fikk dette på plass, kom resultatene raskt, sier Lisbeth som nå oppfordrer andre å se til Tønsberg og hva en ­interpellasjon førte til her.

26 nr. 3 // 2018

Unge lærer eldre

Trenger du hjelp til å lære bruk av PC, smarttelefon og nettbrett – enten du er noe øvet eller helt ny? Noen steder er det ungdommer som sitter klare til å hjelpe deg. De er «godt skodd» til dette arbeidet.

Liv Storm Hesle og Bodil Brøgger

Elever fra 8. til 10. klasse har et valgfag «Innsats for andre». I tillegg til datakunnskaper, kan de gi deg ideer og lyst til å søke opp på internett emner som du selv ikke har tenkt på. Nyttige ting som strikkeog matoppskrifter, treskjæring, reparasjon av vaskemaskin, spill som de yngre bruker.

Noen bibliotek og eldresentre har hatt dette tilbudet lenge. Du vil møte hyggelige og hjelpsomme ungdommer som tar hensyn og møter deg med respekt. Tiden de bruker på deg er til nytte og hygge for alle! Ungdommene lærer sikkert noe av deg underveis og du får nye venner.

Et eksempel er undervisningen på Grorudhuset av elever fra Groruddalen skole

Fire elever satt klare til dyst på Grorudhuset da Seniornett var på besøk. Den dagen var det behov for hjelp til å finne fram på PC, veiledning i bruk av nettbrett, hvordan spare batteriet for unødig strømbruk, legge inn apper og legge inn WiFi. Og en dame trengte hjelp til å finne ut av passordbruk på sin telefon. Deltakerne fortalte at de var veldig fornøyde med hjelpen de hadde fått.

Elevene prøver alltid å finne ut av problemene, noen ganger tar det litt tid, spesielt hvis noen har annen type telefon enn hjelperne kjenner til.

Faglærer Aage Wallin på Groruddalen skole forteller

Elevene alternerer mellom datahjelp, språk­kafe og annen hjelp. Slik får de ­prøve seg på mye forskjellig.

Kunnskap om kommunikasjon og respekt for andre er viktige fag for å utføre frivillighetsarbeidet. Opplæringen starter med tre uker i etikk og moral med etiske tenkemåter med relevante eksempler og generelt om omsorgsarbeid. Den praktiske ­erfaringen de får deler de med hverandre.

Elevene får kjenne på gleden av å glede andre. De syntes det var fint å ha kontakt med mennesker i stedet for bare å sitte på skolebenken. De får også føle at de er en viktig ressurs som andre kan ha nytte av. Valgfaget er meget populært.

Jessheim videregående skole i samarbeid med Ullensaker bibliotek er et annet eksempel De har samarbeidet i mange år. Dette er en god reklame for biblioteket både for unge og eldre.

27 nr. 3 // 2018

Lærer Jonny Austad på Jessheim ­videregående skole forteller:

Det er først opplæring på skolen i å lære bort til eldre. Vi forbereder elevene på at de kan møte mennesker på veldig forskjellig nivå. Noen vet kanskje knapt hvordan man starter sin maskin, iPad eller telefon, mens andre kan være ganske dyktige. Det er vanskelig å si på forhånd hva seniorene trenger hjelp til. Noen vil ha hjelp til nettbank, bilde­behandling eller tekstbehandling.

Elevene har vært flinke både praktisk og sosialt. Dette har vært lærerikt og ­nyttig for elevene og oss, og tilbake­ meldingene viser at de eldre er fornøyd.

Bibliotekar Magnus Andre Wandås forteller om sine erfaringer:

Vi har fått skriftlige tilbakemeldinger fra de eldre om at lærerne er meget dyktige og tålmodige.

Mitt inntrykk er at de yngre holder tempoet nede og er flinke til å kommunisere.

Elevene våre kommer fra «Service og Samferdsel»-linja, så de har allerede noe

relevant opplæring i kundebehandling.

Datakurset er lagt opp for at hver deltaker kommer alle fire gangene. Vi prøver, så godt det lar seg gjøre, å sette elev og ­lærer sammen etter plattform, slik at for eksempel en senior som trenger opplæring på sitt Android-nettbrett får opplæring fra en lærer med Android-erfaring. Så holder de sammen gjennom hele kurset.

Biblioteket arrangerer kurs med 15 ­deltakere. Vi får som regel en venteliste med en 6-7 personer. De kan komme inn om vi får beskjed om frafall en av dagene.

Mange som har spesifikke dataproblemer får vi fanget opp i ukentlige datahjelp på biblioteket. De som kommer til kurset, er de som trenger mere omfattende assistanse.

Kurset er også et sosialt arrangement.

Noe som er hyggelig å komme på og ikke bare nyttig. Også blir det ikke bare rigid opplæring hele tiden heller. Det kan starte som en opplæring i å kjøpe flybilletter på nett og ende opp i en lang samtale om å reise.

28 nr. 3 // 2018

Seniornett deltar i EU-prosjekter om velferdsteknologi

EU har i mange år hatt et program – Active Assisted Living (AAL) – hvor europeiske bedrifter, forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner inviteres til å samarbeide om utvikling av velferdsteknologi.

Helge Klitzing

Som brukerorganisasjon er Seniornett en interessant partner i disse prosjektene.

Medlemmer i Seniornett er åpne for ny teknologi og kan lett sette seg inn i situasjonen til en som er i målgruppen seniorer.

Vi blir derfor stadig spurt om å delta. Det gir noen inntekter – vi får betalt for 50 % av tiden som brukes når den ikke overskrider budsjettet. Siden vi som jobber

med dette ikke tar betalt, gir det noe til ­fellesskapet. Men den viktigste motiva­ sjonen er at vi på denne måten kan bidra til utvikling av brukervennlige produkter.

Det gir våre medlemmer muligheter til å delta.

For tiden deltar Seniornett i to slike prosjekter; SmartBEAT www.smartbeatproject.org og Innovcare www.innovcare.org. Vi har jobbet med dem i mer enn tre år og begge er i sin avsluttende fase.

29 nr. 3 // 2018

SmartBEAT

På smarttelefonen kan pasienten se på sin egen utvikling over tid. Medisinene som skal inntas kan også legges inn med oppfølging av at disse tas. Og det kan ­legges inn viktige avtaler om for eksempel legebesøk.

Et viktig poeng med SmartBEAT er at pasienten blir satt i sentrum. Og selv settes i stand til – og motiveres til - å følge opp sin helseutvikling. I tillegg gir det pårørende og helsepersonell bedre muligheter til å gripe inn ved behov.

Målgruppen er personer som har hatt en eller annen form for hjertesvikt og har fått behandling på sykehus for dette, men bor selvstendig hjemme. Det er svært viktig at deres helse følges daglig for å unngå tilbakeslag og ny innlegging. 30 % av slike pasienter må i dag innlegges på nytt innen 6 måneder på grunn av tilbakeslag.

Prototypen blir nå testet her I Norge av 10 personer fra Seniornett i Askim. Prosjektet ledes fra et forskningsmiljø med tilknyttet medisinsk ekspertise i Portugal og har deltakere fra Nederland, Belgia, Sveits og Israel.

Innovcare

SmartBEAT har som mål å oppdage en ­negativ utvikling så fort at tiltak kan settes inn og stoppe denne utviklingen. Det ­består av en app på en smarttelefon og noen måleinstrumenter: en vekt, en blodtrykksmåler, et oximeter og et armbånd for måling av fysisk aktivitet.

Måleinstrumentene overfører måledata til telefonen/appen trådløst. Pasienten gjør disse målingene hver morgen, og svarer på noen spørsmål ved hjelp av appen. Via internett blir målingene og svarene på spørsmålene overført til en database slik at de kan leses av pårørende og helsepersonell som pasienten har gitt lov til dette.

Det er også innebygget automatikk som sender varsler til sykepleier/lege når unormale tilstander oppstår.

Her er målgruppen eldre med vanlige aldersrelaterte symptomer. Systemet skal støtte disse i det daglige slik at de kan følge sin helsesituasjon og blir motivert til å gjøre endringer for å sikre fremtiden. Det legger også til rette for enklere kontakt med

30 nr. 3 // 2018

­ årørende, annen familie og venner. Og p de får lett tilgang til relevant informasjon.

Pårørende og helseper­sonell har også her en rolle ved at de gjennom en portal på internett kan få innsyn i målinger som blir tatt.

De kan også lett oppnå kontakt uten å måtte møte opp fysisk.

Systemet er et teknisk ­rammeverk som åpner for måling av parametere som sier

noe om tilstanden til brukeren og hvordan denne utvikler seg over tid.

Målingene kan gjøres med sen­sorer som installeres i hjemmet eller som brukeren ­bærer på seg. Avansert kommunikasjonsteknologi kan også integreres.

Prototypen som foreligger bruker en klokke for måling av puls, fysisk aktivitet og hvor personen befinner seg. Den kan

også gi alarm ved fall og kan brukes til tale- og tekst-kommunikasjon, samt gi beskjeder om avtaler og medisininntak.

En annen komponent er en smarttelefon med en app som gjør det mulig å få indikasjoner på en persons kognitive tilstand. ­Telefonens kamera (opptak av hode­ bevegelse), akselerator (måle skjelving), mikrofon (stemmeanalyse) og touchskjerm (tapping med fingre for å måle

­ otorikk) blir brukt til dette. En komponent m for videokommunikasjon er også med. Det hele knyttes sammen gjennom en database for lagring av måledataene.

Her i Norge testes prototypen av deltakere fra Seniornett Bærum. Prosjektet ledes av en bedrift i Spania og har deltakere fra Nederland og Israel i tillegg til ytterligere to bedrifter i Spania.

31 nr. 3 // 2018

Seniornetts lederkonferanse 29. oktober 2018

Det var ikke landsmøte-år, men det ble holdt en leder­ konferanse med 85 Seniornettere fra 20 foreninger, styret og a­ dministrasjonen på Hotel Opera, Oslo.

Dette ble en anledning til å orientere om aktuelle saker for organisasjonen, og samtidig en markering av at daglig leder Tore Langemyr Larsen slutter ved årsskiftet etter å ha ledet organisasjonen i 13 fremgangsrike år. Den nye generalsekretæren Kristin Ruud ble presentert.

Stemningen var veldig bra. Innimellom programpostene minglet deltagerne og delte erfaringer fra sine foreninger. Noen foreninger «har ­funnet hverandre» og ser mulighet for samarbeid.

Styrets leder Karin Moe Røisland ønsket velkommen før Oda Edvardsen, rådgiver i KS fortalte om det nye prosjektet Digihjelpen, som skal gi et fast lavterskel ­veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse i kommunene. Alle kommuner skal ha et slikt tilbud til sine innbyggere.

Digihjelpen-prosjektet har utviklet en netthåndbok for kommunene på KS sin nettside. Dette er forskjellig fra Digidel (Digital Deltagelse) som var et prosjekt i regi av departementet (KMD).

Hva mener Seniornett om Digihjelpen?

Kirsti Skjerven, styremedlem, snakket om bruk av Seniornett Norge og andre aktører i frivillig sektor, i hvilken grad skal frivillige overta ansvaret for veiledning og støtte for dataopplæring for seniorene?

Den nye nettsiden ble presentert av Joop Cuppen.

Hva vi lærte gjennom regionsamlingene i 2018 var iallfall at innloggingen til ­seniornett.no måtte blir enklere, sa ­ Tore Langemyr Larsen. Det har vært fem regionsamlinger hittil og flere skal det bli nordover.

Siri Mollatt, styremedlem, presenterte styrets hovedmål for Seniornett. Vi skal bidra til at det finnes et landsdekkende lavterskeltilbud til alle seniorer som ­ønsker opplæring, støtte og veiledning i bruk av data-verktøy, understøtte KMD og KS’ samarbeid om Digihjelp-tilbudet med å utvikle kommunale veiledningstilbud i hele landet og være en organisasjon som er synlig og anerkjent i det offentlige rom.

Sturla Bjerkaker, styremedlem i Seniornett og Tordis Holm Kverndokk, Akershus Fylkesbibliotek, snakket om den nye ­Digital Festival som ble arrangert noen steder i Akershus og Oslo. Tore Langemyr Larsen fortalte om en vellykket ­SeniorSurfdag på Leknes.

Kristin Ruud, generalsekretær fra 1.1.19 fortalte om seg selv før møtet ble oppsummert av Karin Moe Røisland.

Møtet ble dyktig ledet av Steinar ­Simonsen, styremedlem, med humor og slik at vi holdt tidene i programmet godt.

Bodil Brøgger

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Bli medlem - Meld deg inn i Seniornett I følge en IKT Norge-undersøkelse har halvparten av de over 60 år aldri kommunisert med det offentlige via en nettside eller en selvbetjening. Er du en av dem? Trenger du hjelp til å takle den digitale hverdagen som det offentlige krever?

Seniornett Norge arbeider for å få flere på nett og få dem til å bli der. Vi er en frivillig organisasjon med nesten

Ja! Jeg vil bli medlem i

10 000 medlemmer og foreninger over hele landet. Vi kan hjelpe deg med grunn­leggende digitale ferdigheter ut fra ditt ­behov!

Bli medlem!

Kirsti Skjerven Styremedlem

✃

*Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalforening: Andre kommentarer:

får jeg: For kr 250,- i året t telefon og via nette • Fri PC-hjelp på tor ornetts hovedkon • PC-hjelp på Seni etter avtale året asinet 3 ganger i • Seniornettmag ed tekniske tips og • Månedsbrev m oppdateringer våre 215 lokale • Tilgang til en av r Seniornett-klubbe

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no