medlemsbrev mai 2015
Digital arv – data etter døden Alle som driver med data har dokumenter eller bilder som de ønsker at familien skal ha tilgang til i framtiden. Kanskje vil vi at andre skal ha mulighet til å ordne med oppgaver mens vi er bortreist eller syke. En del av oss har dessuten gamle datamaskiner hvor vi oppbevarer dokumenter for framtiden. Det er viktig at du er forberedt – og har en del på papir! Ingen andre enn deg vet akkurat hvordan du har organisert alt på mobiltelefon, nettbrett eller datamaskin, og om du har passord eller ikke. Heller Ingen andre vet hva slags lisenser du har på programmer eller hvilken e-post, hvilke lagringstjenester, musikk eller nettbank-avtaler du har. Med elektroniske meldinger fra de offentlige etater i tillegg, er snart informasjon om pensjon og skatt ikke lenger tilgjengelig på papir. Det er viktig å skrive et testament om hva du ønsker skal skje med dine data så vel som dine andre eiendeler og forsikringer. For tips les Kreftforening på nett - https://kreftforeningen.no/rad-ogrettigheter/doden/okonomi-og-rettigheter/ På ditt datautstyr har du sikkert satt opp brukernavn og passord forskjellige steder. Det er lurt å skrive alle disse ned på papir, men papiret bør lagres i en bankboks eller en safe sammen med testamentet. I tillegg bør du skrive ned hvor alle dine dokumenter/bilder finnes og hva du ønsker skal skje med disse. Det er å betrakte som id-tyveri om andre bruker dine konti (e-post, nettbank, lagringstjenester, Facebook, Twitter) uten å ha tillatelse fra tjeneste-leverandør. Å få tilgang til dette krever kanskje en skifteattest eller en kopi av testamentet. Mange dataleverandører er ikke norske og følger ikke norske lover (Facebook, Google, Microsoft, Dropbox, Yahoo, Apple). Det er derfor usikkert hvordan de kommer til å regulere bruken av sine tjenester i framtiden. Her er et personlig eksempel. Da min bror døde, hadde han ingen papirer om sine data. Heldigvis hadde han ingen passord på datamaskinen. Jeg måtte hjelpe min far til å finne frem til alle papirer om inntekt, gjeld, forsikring og avtaler. Det tok tid, og vi var veldig usikre på om vi hadde funnet fram til alt. Om maskinen hadde vært beskyttet med passord, ville vi vært uten muligheter til å finne ut hvem vi skulle ta kontakt med. Jeg har nå begynt å skrive ned på papir de viktigste dokumenter for mine arvinger – bilder, familiehistorier, økonomi, passord og brukernavn. Papir varer faktisk lengre enn elektronisk lagring. Det er vanskelig å lese gamle elektroniske dokumenter fordi du må ha en kopi av programmet som ble brukt til å lagre dem, i tillegg til at lagringsmedier kan bli skadet. Noen leverandører har en politikk som du kan lese om: Google – om kontoen din er inaktiv i flere måneder kan alle data bli slettet, men under kontoinnstillinger kan du bestemme hva som skal skje før eventuell sletting: http://googlepublicpolicy.blogspot.no/2013/04/plan-your-digital-afterlife-with.html Facebook kan informeres, og de kan konvertere en konto til et minnested hvor ingenting kan endres. Apple har en veiledning på engelsk. http://www.macworld.co.uk/how-to/apple/access-itunesaccount-music-apps-after-death-3507255/
medlemsbrev mai 2015
Twitter sletter kontoinnhold 30 dager etter at en konto er blitt deaktivert. Microsoft sletter en konto etter 60 dager uten aktivitet. Slektsforskere bør planlegge nøye hvordan deres arbeid skal videreformidles til familien. Dette gjelder også for bildesamlinger, musikk og film. Gamle datamaskiner bør tømmes og dokumenter kopieres til ny lagring – det er ingen garanti at maskinene kan brukes i det hele tatt når de er mer enn 10 år gamle, mekanikken kan feile. Nettbrett og mobiltelefoner inneholder data om deg – kontakter, bilder, dokumenter osv. Planlegg hva som skal skje med disse. Alle data som du ønsker ikke skal bli brukt etter din død, bør spesifiseres for sletting. JN/RR