BERGENSMAGASINET 30.09.2022

a

s b

N

vi håper at bergen Cruise line tar sjansen på å leie en båt før deres eget skip er ferdig livet er kort, og mange av oss har lyst å gjenoppta en eller flere årlige turer med englands båten trOnd tystAd AnsvArlIg redAKtør

Det er åpenbart at svært mange av oss bergensere har et *forhold til å få Nordsjøens helter og slitere tilbake igjen Helter, der de stampet seg frem i høye og krappe bølger i desember Ja, for da kunne man regnes som helt om en ikke forlot restaurantbordet for et opphold på toalettet på lugaren med nesen ned

Fram til Queen of Scandinavias svanesangtur i 2008 var det vel 130 år med relativt kontinuerlig drift i nordsjøruten mellom Bergen og New castle DFDS Seaways, som da la ned ruten, var minst det syvende red eriet som opererte ruten

Selv etter 14 år som død og begravet vekker ruten fortsatt sterke føl elser Og det er ikke så rart Hvor mange barn har ikke fått klær og leker fra Marks & Spencer? Jeg husker både en grønn pyjamas og fot ballutstyr som kom opp av min mor sin reiseveske Og hvem har ikke nervøst trippet i land med en taxfree flaske eller ølboks for mye i baggen, den gang vi ikke hadde like god råd til å gå på polet?

Mange opplevde sin første buffet ombord i Englandsbåten Eller jule bord for den saks skyld Noen har gått fra pub til pub i området ved Eldon Square der de engelske feirer en «merry Christmas», eller halv full jul som visstnok er oversettelsen, i ukesvis før jul Vi har alle latt oss forundre over engelske kvinner på pub til pub tur med blåfrosne bein

Vi er også mange som har sett flotte fotballkamper på St James park, i mange år med et ruteopplegg der du måtte løpe fra kampen og slenge deg i en taxi for å rekke båten Ja og noen har selvsagt blitt akterutseilt i Newcastle; en venn av meg slik at han faktisk ikke rakk julaften med familien Alle disse nostalgiske minnene skaper heiakoret vårt på ny båt Det er også andre og mer rasjonelle årsaker til at vi og Stavanger må

et ras av kommentarer og delinger.

få oss englandsbåt igjen Bykommunen Newcastle upon Tyne er på vår størrelse Tar vi med det som ligger i nye bydeler og generelt oppover Tyneside, så nærmer vi oss en millionregion Dette er en region lastebiler og kontainere fra Bergen kan nå over natten Vi kan altså kople oss på et millionmarked ved å reetablere båten

Videre får man tilgang til vei og jernbane i hele Storbritannia, og kan unngå trafikkinfarktene nord på kontinentet i Tyskland ved å bypasse via England Det er sjåførmangel, og da kan det å sende lasten uten trekkvogn og sjåfør over Nordsjøen spare hardt tiltrengte sjåførres surser Eller sjåføren kan hvile om bord

Ved siden av dette så elsker vi individuelt reisende, som stiger av en rute fra England til Bergen Vi har også våre viktige kulturelle bånd motsatt vei Derfor heier Bergensmagasinet på Jan Berg og gjengen som finansierer forprosjektet, og som nå jakter 2 3 milliarder for å bygge og starte opp ny englandsbåt

Innerst inne håper vi at Bergen Cruise Line tar sjansen på å leie en båt før deres eget skip er ferdig Livet er kort, og mange av oss har lyst å gjenoppta en eller flere årlige turer med englandsbåten

Selvsagt flyr vi til London av og til Men Bergen er en sjøfartsby, og da hører ordentlige internasjonale fergeruter med i regnestykket Derfor heier vi på helten Englandsbåten De hadde jo navn som strakk seg etter stjernene, som Jupiter 1, 2 og 3 Englandsbåten, kom tilbake! n

▼VIL GJENINNFØRE ENGLANDSBÅTEN: Bergen Cruise Line planlegger å bygge en helt ny cruiseferge til 1,8 milliarder De mangler nå bare noen millioner før de kan gi megler klarsignal til å hente inn resten av pengene ILLUSTRASJON: BERGEN CRUISE LINE

vi omskriver eggumen i tittelen på denne lederen. Anledningen er at vår forrige utgaves løypemelding om at

v i R k E L i g h E t E N

v E s t f o R s i N s E N k R y s s E t

Med tv 2 ble alskens akademikere og eksperter fra andre steder enn Oslo yndete i ntervjuobjekter. hadde vi gjenopplevd en måned med bare nrK, ville ingen kjent seg igjen i nyhetsbildet. for nrK måtte jo også skjerpe seg da tv 2 oppdaget resten av landet.

Det er gått tretti år siden TV 2 forandret Norge og forandret Bergen Bergen var på det tidspunktet sulteforet på hovedstadsfølelse Det var som om den eldgamle Radiofantomene visen Vi ikkje nokke vi (med Kurt Foss og Reidar Bøe) levde som et mareritt i byens skjebne når de sang at «det e ’ Oslo, som e ’ Norge som e ’ Staten ikkje sant, der innkasseres pengene og æren»

Bergen hadde det største distriktskontoret utenom Oslo i NRK Men da radiokanalen P2 skulle opprettes, kom vi aldri på banen I Trøndelag var det allerede i 1980 dannet en aksjons gruppe av musikere og kunstnere som kjørte på med NRK ut av Oslo Den første politikeren som foreslo P2 til Trondheim var faktisk Hordalands representant Hans Olav Tungesvik (KrF)

Under voteringen i Stortinget der alle grupper var frie i lok aliseringsspørsmålet vant trønderne tautrekkingen med alle fra NRK som hadde møtt opp i Stortinget Avstemmingen kom som et sjokk, og fortalte at tiden der alt skulle til Oslo var over Da det ti år senere ble lyst ut konsesjon for en allmennkringkaster ved siden av NRK, var Bergen politisk og administrativt mobil isert Derfor kan vi i disse dager feire 30 årsjubileum som TV 2 byen

Mange lokale og sentrale politikere har hatt sine bidrag for å holde landets andre allmennkringkaster i Bergen Når historien endelig skal skrives, er det ikke unaturlig at den gamle presse mannen og ordføreren Bengt Martin Olsen er den som har bi dratt mest politisk

MegAKjendIser på Alle plAn

Et skrubbsultent Bergen eksploderte i viraken rundt nye og gamle kjendiser som dukket opp med TV 2 Noen kom flytt ende til byen, pendlet hit eller kom her på events og enkelt stunts. Andre ble stjerner på kanalen. Relativt ukjente men

MEDIAFJES: Utallige TV 2 folk, både kreative undeholdere og tunge journalister har blitt folke kjendiser i løpet av kanalens 30 årige liv Her er noen av dagens medarbeidere og ledere fotograf ert på den røde løperen under jubileumsfesten Fra venstre: Var Staude, Siren Helen Henschien og Annemarta Giske fra henholdsvis «God morgen Norge», nyhetene og sporten Deretter Kadafi Zaman og Janne Amble fra «Norge bak fasaden» På neste bilde, Sarah Willand, Kathrine Haldorsen og Karianne Solbrække, tre av TV 2s direktører og redaktører og til slutt «God morgen Norge» gjengen: Espen Fiveland, Desta Marie Beeder, Var Staude og Peter Bubresko

2

nesker som hadde en hittil uoppdaget evne til å gå gjennom ruten ble A kjendiser i Norge på kort tid

Bergenserne elsket alt dette førte med seg Noen kunne skryte av at de hadde kjøpt klær ved siden av selveste Elin Tvedt i byens butikker Og det var ikke en rød løper eller åpning i Bergen der det ikke dukket opp noen kjendiser fra nyhetssend ingene, sporten eller kanalens populære værmeldingstjeneste TV 2 kopierte ikke NRK Det virket mer som om de hadde idedugnader om å gjøre det motsatte NRK hadde verdens mest trauste og trygge eldre menn i litt utdaterte dressjakker til å pre sentere værmeldingen Flere av dem var rett og slett medieyndl inger i form av å fremstå som noen væroriginaler Nei, TV 2 feide inn med fargerikt kledde unge kvinner som pekte på fargerike interaktive kart Og som selvsagt fikk invita sjoner til alle fester og nachspiel av en viss betydning i Bergen I en slik grad at flere av dem har tatt litt avstand til den karikerte superstjernerollen de plutselig hadde i Bergen

Byen vår nøt oppmerksomheten og viraken Vi digget at tid ligere fotballdommer og BT journalist, Davy Wathne plutselig var rikskjendis nummer én i TV 2 Sporten, og kom kjørende på Ole Bulls Plass i en fargerik kabriolet Høydepunktene var selv sagt da TV 2 presenterte programmet for kommende sesong med en fest i Bergen der alle kanalens kjendiser var på plass

nOrge utenfOr OslO

Ikke minst har TV 2 bydd på en karriere for mange fra Bergen En av dem er Jan Henrik Børslid, som rett og slett realiserte barndomsdrømmen da han fikk jobb i TV 2 Sporten i 2006 Midt på 80 tallet satt jeg på gutterommet med min lillebror og gjorde lydopptak av selvkomponerte sportssendinger, fritt inspirert av NRKs sportskommentatorer på tv Jeg elsket sport og spesielt fotball, forteller han.

det

siden TV 2 hadde sin

første sending

ble markert med stor jubileumsfest i be gynnelsen av september, med mange kjente tv fjes og TV 2 profiler til stede FOTO: THOR

2

For meg har TV 2 Sporten blitt mye mer enn hva jeg for ventet av en arbeidsplass Jeg har fått jobbe med oppgaver jeg har stor lidenskap for, og jeg har fått være en del av et unikt miljø med mennesker som jeg alltid gleder meg til å treffe. Jeg er nok over gjennomsnittet glad i byen min, og jeg tror det er av stor betydning for mange at vi fortsatt, 30 år etter oppstarten, har en klar og sterk forankring her i Bergen Øst for Sinsenkrysset het det om NRKs daglige fokus før TV 2 blåste inn døren Til tross for korte innslag i «Norge rundt», så var og ble alle andre enn Oslo samlet under fellesnevneren «distriktene» Med TV 2 ble det like enkelt å hente en tilfeldig kommentar på Torget i Bergen som på Karl Johan i Oslo. Brått

ble alskens akademikere og eksperter fra andre steder enn Oslo yndete intervjuobjekter Hadde vi gjenopplevd en måned med bare NRK, ville ingen kjent seg igjen i nyhetsbildet For NRK måtte jo også skjerpe seg da TV 2 oppdaget resten av landet.

nOrges serIeMester

NRK hadde en relativt rigid og traust serietradisjon På tirs dager var det Fjernsynsteateret Da ventet vi på Godot eller så sinte, tause finske menn være passiv aggressive Fredagkveldene kunne vi nyte Detektimen, med trauste helter som Derrick aus der Reihe, som gikk år etter tiår. >>>

Og selvsagt var det noen storslagne klassiske serier som Onedin linjen og lange spill av Dick ens Og litt kruttrøyk på lørdagen TV 2 kjørte en helt annen og sjokkerende verden inn i stuene våre Det kom moderne fargerike serier, med feiende musikk og dyrking av profilene Friends, Ally McBeal med flere feide inn Og selv NRK åpnet den treige NRK tirsdagen opp for friske serier NRK hadde bred sportsdekning Men gjerne kjennetegnet med at alle skulle med Sportsre vyen hver søndag gjorde opp status for alle id retter i telegramstil, og med mange korte snutter TV 2 har i større og større grad bestemt seg for å bygge sine idretter med en grundig og fargerik dekning Tour de France og sykk elsporten Basket i BLNO perioden Og ikke minst fotball, og da både den engelske og den norske ligaen TV 2 viste en ny måte å bygge sportssendinger

TV 2 er laget mitt Å komme til Bergen, og være en del av gjengen, gir meg noe hver gang Dette er bra folk jeg stoler helt på Og siden Stavanger som lokasjon tydeligvis var opptatt, har jeg lært meg å bli veldig glad i Bergen også, sier Erik Thorstvedt, som har sett kanalen fra både utsiden og innsiden

pIOnerånd på nøstet

Mange med aviserfaring, noen med tv erfaring og noen med liten medieerfaring flokket seg rundt TV 2 i de første årene Det var et enormt kreativt miljø NRK hadde studioer i alle størr elser, mengder av ansatte som kanskje ikke måt te produsere så mye, og trygge inntekter Hvor dan skulle TV 2 kunne konkurrere med dette?

Svaret var en enorm kreativitet. Virtuelle studio ble utviklet, og ut av det sprang be driften Vizrt som i dag er verdensledende på

tv grafikk Virtuelle studio, virtuelle børser, markeringer på bilder fra sportsarenaer De er overalt Tre milliarder seere over hele verden ser produksjoner der de har vært inne De har 40 filialer og over 600 ansatte i mange land Storm Weather Center, som senere skiftet navn til StormGeo, spant også ut av pione rånden på Nøstet Siri Kalvig startet det sammen med TV 2 Det samme gjaldt vær grafikk selskapet Metaphor System, som nå heter Weather One.

Også TV 2s nyhetssendinger skilte seg raskt ut var de relativt stive opplesningene på NRK som minnet litt om erklæring av offentlige de kreter Her kom TV 2 med nyhetspresentatører nærmere slik vi er vant å se dem fra amerikan ske tv serier og filmer

Det viktigste var at det nå kom nyheter både vest, sør og nord for Sinsenkrysset. De bygget også opp spennende profiler både på utenriks og nasjonal politikk Nyhetsansvar er en del av konsesjonsvilkårene, men TV 2 har aldri gjort dette som et minimalt pliktløp Nyhetskanalen til TV 2 er et must for oss som tygger nyheter til morgen, middag og kvelds

Også debattsjangeren fornyet de Kanskje i ekstrem grad de første årene, med «Lønning di rekte» og fenomenet Hans Bauge skrikende på tribunen Senere i andre former

hele nOrges KAffeKOnge

Vi fryktet reklamen, men TV 2 har løst sine behov for kommersielle inntekter med en platt form på reklame som bryter sendinger i mindre grad enn andre kommersielle kanaler

Reklamen traff også Bergen Ole Warberg ble ny reiselivsdirektør etter Norges første og siste stillingsutlysning for en enkelt stilling med en lang tv reklame Ordfører Bengt Martin Olsen toppet den med setningen «en spennende by å bli glad i»

Reiselivsdirektøren kom raskt i nesten rettslig kollisjon med en annen banebrytende reklame I dag er vi vant til å bli solgt strøm i tv reklame Først ute var BKK og et bergensk reklamebyrå med «Regnvann fra Bergen» før og etter vær meldingen Reiselivslagets nesten rettslige inn vending var at regnet i turbinene i liten eller ingen grad var i Bergen, og underforstått at det var usolidarisk mot turistnæringen å røpe at det regnet i Bergen.

En siste reklame som fikk stor betydning for Bergen var Herman Frieles kortfilmlange re klamer for seg selv og kaffehuset Hele Norge ble kjent med ham, enten vandrende i Stein kjellergaten der kaffeeventyret hadde sin spede begynnelse, eller slurpende på smakstester i Brasil Det handlet egentlig om å selge Friele inn som noe de tre store dagligvarekjedene måtte ha i hyllene Men en bivirkning var jo at byen fant en Ordfører med stor O

tId fOr tv 2 serIer

Kjersti Bergesen er selv ansatt i TV2, men job ber sammen med Pandora Film på «Tid for hjem» produksjonene som har gått siden 2004 og «Tid for hage» som har gått siden 2019 TV2 har over 30 år gitt mer produksjon i Bergen og sykt mange mennesker har vært med i forskjellige roller, sier Bergesen, som antagelig står bak de lengstlevende tv konseptene i pro duksjon i Bergen

Jeg hadde kanskje ikke fått jobbe med tv

E N M o t v E k t t i L D E t o s L ot u N g E

tv 2s

Trygve Rønningen var med som pro sjektleder og programleder for den daglige sendingen «God ettermid dag Norge», og er en av dem som har hatt flest roller i periodene han har jobbet i kanalen i tidlige tider også som underhold ningssjef og deretter program og planleggings sjef

Han tok en pause fra TV 2 ved årtusen skiftet, med mangfoldige medieoppdrag som programleder og leder andre steder frem til han igjen gikk inn i sjefsstilling i TV 2 for fem år siden

freMOverlent Og OffensIv

TV 2s tilstedeværelse i Bergen har gitt store ringvirkninger både for byen og mediebransjen Ikke bare var det en motvekt mot det Oslo tunge og offisiøse, men man utfordret hele måten å tenke TV produksjon på, sier han Det klareste beviset på at man var fremov erlent og offensiv, er det unike miljøet som finnes på Media City Bergen Dette er et eu ropeisk kraftsenter for medieteknologi, og leverer løsninger rundt hele verden TV 2 har fått mye igjen for å ha vært en sentral bidrag syter, og ikke minst være en del av, et slikt miljø

For TV 2 er det en enorm styrke å ha et sterkt redaksjonelt og teknologisk miljø i Bergen Kanalen skal speile landet gjennom ny heter, sport og underholdning, noe som er enklere når de er til stede på flere steder enn Oslo Rønningen understreker at TV 2 av samme grunn har journalister og reportere på lokalkontorer i flere byer i landet

I de siste årene har publikums tv vaner endret seg, med mer strømme tv og flytende grenser mot «tv on demand»/klikk tv TV 2 møter dette med å ha fokus på å dyrke de gode historiene, og skape engasjement hos folk med sport, underholdning og nyheter.

Folk ser tv på ulike plattformer, og vi jobber hele tiden med å tilpasse og fornye oss De fleste flaggskipene er fortsatt å finne lineært, men mange nye programmer har et liv på TV 2 Play alene, forklarer Rønningen

Men dette er plattformer som spiller hver andre gode Blir et program stort på lineær TV, blir det også stort på TV 2 Play. Kompani Lauritzen er et eksempel på et konsept som lykkes og leverer på alle flater, og ble raskt vår største suksess Derfor beholder, fornyer og til passer vi kjente og kjære konsepter til dagens medielandskap, samtidig som vi hele tiden er på jakt etter nye favoritter

sAtser på nOrsKe prOduKsjOner

Medievanene våre endrer seg raskt og platt formene blir stadig flere Der hvor mange frem deles foretrekker lineær tv, har de fleste unge forsvunnet ut på TikTok og Snapchat

Skal vi som allmennkringkaster fremdeles være relevant med vårt oppdrag, må vi følge med og være til stede der seerne er, og engasjere på andre måter enn tidligere Det er en utfordr ing alle mediehus står ovenfor, erkjenner han

Hva vil du trekke frem som TV 2s største historiske bidrag til mediemangfoldet i Norge?

Det er vanskelig å trekke frem enkelte bi drag Hele ideen var at TV 2 skulle være en motvekt til NRK, og komplimentere nyhets

dekningen i Norge Det har åpenbart vært viktig, svarer han

I tillegg har TV 2 hele tiden satset på ny skapende norske programmer Gjennom å være en helt sentral aktør for å bygge en sterk norsk produksjonsbransje, har vi levert serier som «De syv søstre», «Hotel Cæsar» og «Mot i brøstet» Og med «Skal vi danse», «Kompani Lauritzen» og nå «Forræder» fortsetter vi med det: programmer som blir felles referanser for hele det norske publikum

Har noen østfra som har blitt stasjonert her klaget på bergensværet?

Jeg tror vel også at bergenserne noen ganger skulle ønske seg et par soldager ekstra

Til slutt; vil også TV 2s 50 årsjubileum bli feiret her i Bergen? Ja, det håper jeg jo! n

Tekst:

Skal vi som allmennkringkaster fremdeles være relevant med vårt oppdrag, må vi følge med og være til stede der seerne er, og engasjere på andre måter enn tidligere.

BERGENSERE I VERDENSKLASSE: Det klareste beviset på at man var fremoverlent og offensiv, er det unike miljøet som finnes på Media City Bergen Dette er et europeisk kraftsenter for medietekno logi, og leverer løsninger rundt hele verden, sier Trygve Rønningen FOTO: EIVIND SENNESET/TV 2

i D R E t t s g L E D E f o R a L L E

varegg markerte 75 årsjubileet før sommeren, og nå kommer de med bok om idrettslagets historie fra oppstarten i 1947 og frem til vår tid der oppoverbakke og fjelløp er blitt en spesialitet. på fotballsiden arrangerer de varegg Cup, som er en av de største i norge

Boken handler vel så mye om det limet som idretts lagene er i sine områder Om hundretusenvis av dugnadstimer som gir et godt fritidstilbud til tusen barn og unge. Om nettverk som kan hjelpe i kriser både i ungdommen og videre i livet Om samhold og kjærlighet og livslangt kameratskap

Bedre sammen» (Bodoni forlag) er Jørn Lekve sin bok til Vareggs 75 årsjubi leum i år, som vektlegger mye av den nyere historien til Varegg Boken kan kjøpes i klubbhuset til Varegg mandager mellom kl 13 og 15 eller på lokalbutikker i området På klubbhuset er også noen av bøkene fra 50 års jubileet til salgs Da får man den komplette hist orien om bydelsklubben i Hødden En klubb som i øyeblikket skriver sin nye historie med ombygg ingen av Mulebanen til innendørs hall og uten dørs bane (se egen sak)

Hjemme hos meg er vi fjerde og femte genera sjon i Varegg land, så vår familie var i omlandet før klubben kom til Jeg er selvsagt en «varm» skribent da jeg har gjort oppunder 10 000 dugnadstimer som trener og lagleder i klubben En historiebok for et idrettslag, et musikkorps eller et buekorps blir automatisk en levende for telling fra et strøk Og sporene går bak stiftelsen

rød splIttelse

Idretten kom først inn i borgerlige, velstående strøk ved overgangen til det forrige århundret Etter hvert organiserte også arbeiderstrøkene klubber Den eldste klubben Varegg kan knytte spor mot er idrettsforeningen Sport fra første verdenskrig Ildsjelene herfra ble med i de videre klubbene, som sportsklubben Falk, senere Pallas, da de gikk inn i Fotballforbundet

På trettitallet var det stor splittelse i idretten, der mange i arbeiderstrøk valgte å stå i klubber med den røde stjernen på brystet under AIF, Arbeidernes idrettsforbund Høidekameratene ble stiftet som en arbeideridrettsklubb

Men det stoppet ikke der AIF var dominert av arbeiderpartifolk I Bergen stod kommunistene sterkt Da AIF meldte seg ut fra den Moskva styrte Røde sportsinternasjonale i 1931, meldte 22 idrettslag seg ut og dannet Kampforbundet for Rød Sportsenhet 12 av disse lagene var fra Bergen, med Høddekameratene som et av de beste De spilte kommunistisk cupfinale på Møhlenpris mot Lyn (fra Trondheim) i 1932

Etter 1934 gikk klubbene inn igjen i AIF I strøket stod det altså før krigen en arbeiderid

rettsklubb, med mange kommunister Og en som stod i fotballforbundet, men med mange sosial ister og sosialdemokrater som medlemmer Og klubbene hadde dyktige fotballspillere, brytere og boksere

stIftet I 1947

Midt på trettitallet fikk Arbeiderpartiet statsmin isteren Da ble det umiddelbart jobbet for å samle også sosialister i et bredt, nasjonalt idretts forbund Særlig i radikale byer som Bergen og Trondhjem var dette viktig

Statsministeren samlet sine til å bli med i en samlet 17 mai, og i 1936 bestemte alle idretts bevegelser seg for å konkurrere mot hverandre. De ble slått sammen i 1940, men prosessen ble stoppet av krigen Først etter krigen var det klart for sammenslåingen av Pallas og Høidekamerat ene

Sporene etter konkurranse før krigen gjorde at ikke alle var begeistret i starten Utøvere hadde holdt sammen gjennom ulovlig idrettsaktivitet på Mulebanen under krigen, og i Pallas hadde de dannet et kor for å møtes Vittige tunger fra nabo klubber spådde at navnet kom til å bli satt sam men til Høilasset, men det ble Varegg Navngitt etter den stolte toppen Vareggen

Etter krigen var Varegg nest best i byen etter Brann i fotball De fikk to spillere med kamp for landslaget Inge Landsvik scoret til og med seiers målet mot Egypt.

I tillegg til fotball drev Varegg de første tiårene med håndball for kvinner, sykling, orientering, friidrett, kappgang, langrenn, alpint, bordtennis og hadde også fremragende boksere med ut gangspunkt fra Høidekameratene De beste var familien Larsen, som dro hjem både kongepokal og norgesmesterskap

Ildsjeler Og dugnAdsånd

I fotballhistorien står tre ting sentralt: Den gode perioden på nasjonalt nivå på femtitallet, spenn ende cupkamp mot Rosenborg og sist, men ikke minst da de slapp inn en haug med mål og berget Brann >>>

jørn lekve

n Jørn Lekve (født 1961) er utdannet siviløkonom, og har drevet virksom heten Lekve Kommunikasjon siden 2009

n Han har tidligere vært journalist i Bergens Tidende, sjefredaktør for Horda Tidend på Voss (lagt ned i 1989) og kommunikasjonsdirektør i Spare banken Vest i 14 år

n Fra før har han blant annet skrevet/samarbeidet om bøker om Hansa Borg Bryggerier, Tysvær kom mune, Fløibanen, Sparebanken Vest, Voss Sparebank, DNB, Fleischer ’s Hotel på Voss, og Tordis og Fritz C Riebers legat

varegg

n Varegg ble stiftet i 1947 ved sammen slutning av lagene Pallas og Høideka meratene

n De driver friidrett, orientering, ski idrett, og fotball (var i hovedserien 1952 1956), og ble omgjort til alli anseidrettslag 1 februar 2006

n Laget har sitt nedslagsfelt i Sand viken Klubbhuset Badstuen ligger i Mulesvingen, og trening foregår på Christinegård Idrettsplass Det er også en mindre treningsbane for guttelag ved Stemmeveien

n Varegg Cup er Norges største rene gutteturnering i fotball og spilles over to helger på syv forskjellige baneanlegg

n Klubben har hvert år siden 1979 også stått for arrangementet av Stoltzekleiven Opp, kjent som verdens bratteste motbakkeløp

n Mer informasjon: varegg no

►JUBILEUMSBOKEN: Jørn Lekve har skrevet bok om Varegg, klubben som samlet kommunister og sosialdemokrater etter krigen Boken gir et unikt innblikk i Hødden og Bergens historie fra den tiden og frem til i dag FOTO: BODONI FORLAG

◄DUGNAD FOR VAREGG: Artikkelforfatter og BM redaktør Trond Tystad har gjort oppunder 10 000 dugnadstimer som trener og lagleder i klubben Her syr

Da Dagbladets bergensjournalist antydet at de «lå seg», ble han truet på livet av rasende Brann fans

Mange med fartstid i Varegg leverer på høyt nivå utenom klubben, som Norges mest suk sessrike trenerduo, Kjetil Knutsen og Morten Kalvenes Et idrettslag er ikke statisk I en god generasjon har det i tur og orden vokst frem et orienteringsmiljø og et friidrettsmiljø Begge med stor bredde og med utøvere på høyt nivå Etter at Varegg beleiret Stoltzen i 1979 og be gynte å arrangere Stoltzekleiven opp, har opp overbakke og fjelløp blitt en spesialitet På fot ballsiden arrangeres Varegg Cup, som er en av de største i Norge Alt dette og mye mer for teller Jørn Lekve om i den nye boken Han løfter også frem mange av ildsjelene som driver klubbhuset Badstuen, Vareggs Vel, dom mergruppen, veterantreff og de forskjellige id rettene

Boken handler derfor vel så mye om det limet som idrettslagene er i sine områder Om hundretusenvis av dugnadstimer som gir et godt fritidstilbud til tusen barn og unge Om nettverk som kan hjelpe i kriser både i ung dommen og videre i livet Om samhold og kjærlighet og livslangt kameratskap

bredde gIr styrKe

For oss som har hatt en tå innenfor Badstuen eller som har tråkket på Mulebanen, er Lekve sin bok om Varegg en hyggelig mimrebok Den bør være obligatorisk for dem som sitter med administrativ og politisk makt, slik at de for står hvor uendelig mye godt som kommer ut av hver dråpe som drypper på idretten Varegghall med ny Mulebane på toppen er i ferd med å gå fra plan til praksis Trond Mohn er som alltid med Det blir spennende å se hva

som vokser ut av det nye anlegget når det er ferdig Vil de individuelle idrettene og lagidrett ene, som i dag er nesten like store, virke anner ledes på hverandre? Vil hallen gjøre at andre idretter kommer opp og frem i Hødden? Alle idrettene som har vokst frem i Vareggs mang foldige historie handler jo om at utøvere, for eldre og tillitsvalgte har brakt inn nye interesser For en bydelsklubb er det også en styrke å være allsidig Alle som har trukket i trener eller lagledertrøyen for yngre utøvere vet at noen kan være relativt uinteressert i en idrett og virke litt som fisk på land, for så plutselig å begynne med noe annet som fenger n

Bildene i denne artikkelen er gjengitt med hjelp av Forlaget Bodoni

15 jenter som løp for Varegg Kvinner Elite jubler for bronse

venstre: Evie Dencker, Caroline Christie, Maren Roll Lied, Ida Lindberg, Erika Davidova, Bertine Helene Færø, Christina Hopland, Christine Revheim Hansen, Cecilie Eiken, Kristine Fjellanger og Heidi Ann Bruknapp Ikke med på bildet: Sara Rebekka Færø Linde, Hilde Fenne, Siren Rosenlund og Lina Rivedal FOTO: PRIVAT

De frivillige stiller opp for hverandre, lager nettverk og fyller de tomrommene og mellomrommene som finnes i samfunnet vårt Gjennom frivilligheten knyttes det også bånd på tvers av religion, kjønn og etnisitet

h E R ko M M E R

va R E g g h a L L E N

varegghallen og nye Mulebanen er under full utbygging når hele anlegget står ferdig i 2024, vil Mulebanen

reetablert i en litt utvidet utgave med

under banen kommer det en stor flerbrukshall

trenings og undervisnings/kursrom.

For alle som ferdes i øvre deler av Sandviken/Fjellsiden er det liten tvil om at det skjer mye rundt gode, gamle Mulebanen for tiden Bak høye tryggingsgjerder graves det nå for fullt Her skal bydelens mangeårige ønskedrøm bli realisert; omtrent på denne tiden i 2024 skal en kraftig oppgradert Mulebane stå ferdig Under banen kommer en stor og mangesidig verden med blant annet følgende:

n Varegghallen: En full flerbrukshall med god tribuneplass, stor kafé og mingleområder, garderober og en rekke ekstra treningsrom

n En egen etasje rett under Mulebanen vil ha fotballgarderober, lager og også der kafé og kiosk

n Under idrettsanleggene blir det en parker ingsetasje for besøks og beboerparkering, bildelering og rikelig plass til sykler og sykkelvedlikehold

Hvis alt går som svært mange ønsker og ar beider for, vil Varegghallen bli daglig brukt av alle skolene i området: Krohnengen/Eventyr skogen og Rothaugen Ungdomsskolen Rot haugen busser i dag elevene til og fra Stemme myren Det kan bli både penger spart og tid effektivisert mad «gym» lagt til en hall og bane bare 450 meter ovenfor skolen

en underjOrdIsK verden

Varegghallen og Mulebanen vil bli så godt innpasset i det bratte terrenget som mulig Lite av den underjordiske verden vil være synlig fra utsiden, og en tar sikte på å beplante alle ut vendige veggflater og skjæringer, sier sam funnsplanlegger i Arkitektgruppen Cubus, Ola B Siverts, som har vært rådgiver for Varegg i Varegghallprosjektet i over 15 år, og er det fortsatt

Naturmaterialer som stein og tre vil bli brukt så mye som mulig Selv fargen på gjerdet rundt fotballbanen vil bli valgt ut med omhu I forbindelse med anlegget vil det komme nye og forlengede fortau og nye snarveier mellom Christinegård og Persen bakken Det er lagt stor vekt på god tilgjenge lighet for rullstolbrukere og andre med bevegelseshemming.

Varegghallen og Mulebanen vil bli så godt innpasset i det bratte terrenget som mulig, og en tar sikte på å beplante alle utvendige veg gflater og skjæringer.

I tillegg til dette vil hele anlegget også bli formet som et visningssenter, som i praksis vil fungere som et bydelshus for beboerne i fjell siden i Bergen Store veggflater og også noe gulvareal vil her bli brukt til å fortelle en rekke historier som gir bakgrunn for å forstå nær miljøet og bydelen

Blant de aktuelle temaene som vil bli pre sentert er:

n Fjellveiens historie

n Historien til de mange veiene/stiene til og fra byfjellene

n Bakgrunn både for selve det fysiske Stoltzen anlegget med de fantastiske sherpatrappene, men og det ikoniske løpsarrangementet Stoltzekleiven opp

n Christinegård (både selve lystgården og parken) som Mulebanen inngår i vil bli tilbørlig formidlet, inkludert filmer om sverming på og rundt Mon Plaisir

n Vareggs historie, som også er historien om idrettsbevegelsens utvikling i bergensområdet fra tiden da det var en splittelse mellom ar beideridrett og øvrige klubber og lag og til sammenslåingen etter krigen og utviklingen videre

n Varegg cupen vil få en egen gjennomgang, likeledes de forskjellige idrettslagenes hytter på byfjellene

n Så vil en forsøke å ha skiftende utstillinger om aktuelle temaer som utbyggingsprosjekter i bydelen, Bybanens ferd gjennom bydelen og spesielle historiske hendelser som da Mul elven gikk utover sine bredder i 1936, noe som førte til store flomskader

trOnd MOhn tAr regnIngen

Varegg har aktivisert en lang rekke av sine medlemmer i den store og krevende oppgaven med å gjøre Varegghallen og nye Mulebanen driftsklar om to år Selve utbyggingen har også Varegg selv hånd om gjennom selskapet Varegghallen AS Kostnaden for hele det nye store anlegget blir på over 220 millioner kroner

Dette er helt og holdent en fantastisk gave fra Trond Mohn, sier Siverts, og legger til at Sparebanken Vest i tillegg bidrar med en raus støtte på rundt tre millioner kroner til Vis ningssenteret der han er prosjektleder

Finansieringen av Visningssenteret ble kunn gjort under byggestarten 28 juni Banksjef for Sparebanken Vests bergenskontor, Jan Tore Smith, var blant de fremmøtte, og kunne fortelle at han var den som åpnet den første bankkontoen for byggeprosjektet Varegg hallen for 17 år siden Sparebanken Vest er også hovedsponsor for Idrettslaget Varegg

Dette er helt og holdent en fantastisk gave fra Trond Mohn

RÅDGIVER

▲STOR AKTIVITET: Dette er helt og holdent en fantastisk gave fra Trond Mohn, sier Ola B Siverts om Varegghallen og nye Mulebanen, som nå er under full ut bygging FOTO: BØRGE ALVHEIM

▼NYE MULEBANEN: Når hele anlegget står ferdig, vil Mulebanen bli reetablert i en litt utvidet utgave med et flott tribune og garderobeanlegg Under banen kommer det en stor flerbrukshall med mange ekstra trenings og undervisnings/kursrom ILLUSTRASJON: BACKE BERGEN

SJENERØS

Visningssenteret skal formidle dugnadsånd og betydningen av den formidable innsatsen som alle ildsjel ene i idrettslagene legger i å skape samhold og idrettsglede Dette vil vi i Sparebanken Vest bidra til å for sterke med denne tildelingen, under streket han.

tAKKet Alle InvOlverte Konserndirektør for privatmarked region sør i Sparebanken Vest, Simen Løland Aarskog, hadde fått æren av å overrekke sjekken pålydende 3.180.000 kroner.

Fjellsiden er den største bydelen i Bergen som ikke har en egen idretts hall Da vi mottok en søknad om å lage et visningssenter i tilknytning til hallen, ville vi derfor bidra med hele det estimerte beløpet for byggingen av visningssenteret, sa Aarskog

Hele idrettsanlegget vil komme 12 000 beboere, tre skoler og 1000 Varegg medlemmer til gode i tillegg til alle som er glade i å bruke byfjell ene og naturen i Bergen

Dette visningssenteret blir prikken over i en for den nye Varegg hallen her i Fjellsiden Det blir et viktig samlingspunkt for alle som bor her Jeg blir helt rørt av dette, sa en takknemlig Stein Harald Arnesen, styreleder for Idrettslaget Varegg og Varegghallen AS

Han takket også alle som hadde bidratt til at den store startdagen nå endelig var kommet etter 17 år:

Vareggs egne ildsjeler, totalentrepre nør Backe, Bergen kommune som har stilt tomt til disposisjon og stått for reguleringen og ikke minst Trond Mohn, som med sin utrolig sjenerøse gave har gjort prosjektet mulig

Visningssenteret blir prikken over i en for den nye Varegghallen her i Fjellsiden Det blir et viktig samlingspunkt for alle som bor her. Jeg blir helt rørt av dette

persOnlIg tAKKetAle frA bAKervIK

Det første spadetaket ble tatt av Arnesen sammen med ordfører Rune Bakervik som holdt en lang og per sonlig takketale der han fremhevet at en idrettshall er så mye mer enn en viktig arena for idretten

Som nordnesbeboer så ser jeg hver dag nytten Nordneshallen ut gjør for nabolaget Hallen er en plass der folk får utøvd sitt engasje ment og der en får et fellesskap, fast slo han

Min datter trener håndball i Nordneshallen hver tirsdag, og til støtende til treningen, så serveres det også en enkel middag Slik knytter vi foreldre kontakt med hverandre og

bygger tilhørighet og identitet til Nordnes, fortalte han

Den hverdagsgleden Nordneshallen gir lokalmiljøet på Nordnes, er jeg helt sikker på at Varegghallen også vil kunne gi mennesker i alle aldre her i Sandviken Varegghallen skal kunne romme det engasjementer som er her, og den skal gjenspeile menneskene som bor her og de tradisjonene som lever i lokalmiljøet

Orførerer kom også inn på den store betyd ningen av frivillig arbeid, som han omtalte som «limet som holder samfunnet vårt sammen»

Det å bygge gode fellesskap handler i stor grad om å legge til rette for frivilligheten Gjennom frivillig arbeid får man muligheten til å gjøre noe for andre, samtidig som en selv får et fellesskap og følelsen av å være en del av noe som er større enn oss selv, sa ordføreren

De frivillige stiller opp for hverandre, lager nettverk og fyller de tomrommene og mellom rommene som finnes i samfunnet vårt Gjennom frivilligheten knyttes det også bånd på tvers av religion, kjønn og etnisitet.

Til slutt takket ordføreren alle involverte som hadde gjort dagens spadetak mulig

Dere er med på å gjøre Bergen til en bedre by, og det er jeg evig takknemlig for, avsluttet Rune Bakervik n

Følg utbyggingen på varegg no og Varegghallens Facebook side

▼INNGANGSPARTIET: Flerbrukshallen og park eringsanlegget for beboerparkering av biler og sykler har innganger fra vest mot Formannsvei Det er lagt mye arbeid i å gjøre også denne inn gangsfasaden så grønn og parkpreget som over hodet mulig ILLUSTRASJON: BACKE BERGEN

▲GANGAVSTAND FRA ROTHAUGEN SKOLE: Flerbrukshallen har store dimensjoner, og vil gi god plass til elevene fra skolene i bydelen som en regner med blir daglige brukere i stort antall ILLUSTRASJON: BACKE BERGEN

ko M M E R u t » M E D N y M u s i k a L

apfonia har opphav i Bergen homokor, som ble startet 6 mars 2002 Siden 2005 har de vært et rent kvinnekor organisert som en undergruppe av Fri Vestland Det skeive koret er oppkalt etter den oldtidsgreske lyrikeren Sapfo fra øyen Lesbos, som skrev flere dikt om kjærlighet mellom kvinner

Koret har nå rundet 20 år, og det skal feires Vi har derfor satt sammen en skeiv mus ikal som vi skal fremføre i Fana kulturhus to dager på rad, forteller Anne Brit Sveine

sKeIv rettIghetsKAMp

Under tittelen «Hjertebank» inngår musikalen også i Skeivt kulturår 2022 der Nasjonal museet, Nasjonalbiblioteket og Skeivt arkiv har gått sammen om en nasjonal markering av at det i år er 50 år siden homofili ble avkrimin alisert i Norge Målet er å bidra til å ta vare på, synliggjøre og formidle skeives historie og rettighetskamp, skeiv kunst og kultur, og skeives stilling i samfunnet historisk og i dag

I år har vi fått en smertefull påminnelse om hvor viktig det er å være skjerpet og nøye på å hegne om rettighetene og toleransen som er jobbet frem i de 50 årene siden avkriminaliser ingen, sier Sveine

I et samfunn hvor retten til å elske fremdeles er noe å kjempe for, ønsker de derfor å samles for å feire kjærligheten gjennom musikk og glede Fokuset i forestillingen er på «å komme ut»

Det er noe vi ikke gjør kun en gang, men igjen og igjen i nye situasjoner, sier hun

I tillegg synger vi om forelskelse, kjærlighet og hjertesorg Musikalen er satt sammen slik

alle

kunne kjenne seg igjen uavhengig

«skeiv» eller «straight»

skeivt Kulturår 2022

n I 2022 er det 50 år siden sex mellom menn ble av kriminalisert i Norge, da Straffelovens paragraf 213 ble opphevet For å markere dette har Skeivt arkiv gått sammen med Nasjonalmuseet og Na sjonalbiblioteket om å dokumentere, formidle og diskutere skeiv kunst, kultur og historie

Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket ønsket å gå sammen for å gjøre 2022 til et skeivt år

n Det er forsket lite på skeiv kultur og historie i Norge Skeivt arkiv har siden 2013 jobbet for å til rettelegge for mer av denne forskningen ved å samle inn, dokumentere og bevare alt som kan belyse norsk skeiv historie

n Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket har hjulpet dem med å identifisere, ordne og digitali sere kilder til skeiv kultur og historie for å legge til rette for forskning og formidling

n Skeive, mangfoldige og innimellom provokative fortellinger og ideer har alltid vært viktige for fellesskap og utvikling i et samfunn Det skeive blikket på oss selv og verden lar nyanser og mangfold bli mer synlig

n Skeive har gitt avgjørende bidrag til vår felles kultur, og kjempet for en åpenhet hele sam funnet nyter godt av Likevel er kunnskapen fortsatt liten om denne delen av vår historie

n Info: • skeivtarkiv no • nasjonalmuseet no • nb no • facebook com/groups/skeivtkulturar2022

I år har vi fått en smertefull påminnelse om hvor viktig det er å være skjerpet og nøye på å hegne om ret tighetene og toleransen som er jobbet frem i de 50 årene siden avkriminaliseringen

Koret har i dag litt over 20 medlemmer, der noen har vært med like siden starten De fleste er lesbiske, men noen definerer seg som trans, bi eller ikke binære Hovedmålet deres er «å fremme korsang av god kvalitet»

«It’s rAInIng dyKes»

Vi øver hver onsdag på Gimle skole ved Sta dion kl 18 30 til 20 30, og opptrer på arrange menter i byen og i kommunene rundt Bergen, forteller hun

I år har vi sunget på minnemarkering for Kim Friele, på BygdaPride i Øystese og under regnbuedagene, og vi hadde vår egen vinter konsert i mars

De har sunget i Oslo, Stavanger, København, Helsinki og Stockholm på ulike homofestivaler og har opptrådt i kirker, på gater og torg rundt omkring i Hordalands delen av Vestland fylke

På repertoaret står alt fra madrigaler til stev, brudemarsjer og ballader som de gjerne gir et litt «skeivt» preg Dette kjennetegner også flere av sangene i musikalen De skriver dessuten om på tekster der de finner det passende slik at «it’s raining men» blir til «it’s raining dykes»

sAngen OM «vestlAndslesbA»

Flere sangtekster er skrevet spesielt for koret, og Linda Eide står bak den mest kjente: Vest landslesba sunget til melodien fra Å Vestland, Vestland.

► SKEIV HISTORIE: I anledning Skeivt Kulturår 2022 har Nasjonalbiblioteket både laget en plakat serie til bibliotekene og gitt ut en antologi med tekster om skeiv nordisk historie i et lokalhistorisk perspektiv Dette er den første forskningsbaserte antologien om temaet her i landet

Koret føler at de har blitt flinkere gjennom årene, ikke minst takket være flere dyktige dirigenter rekruttert fra Griegakademiet Korets hittil mest trofaste dirigent er Stina Vikøyr Sigvaldsen, som har vært med de siste seks årene Hun er også utdannet dramain struktør, noe som har påvirket koret til å ta skrittet ut til å lage en musikal med innslag av drama. Stina skal nå gi seg, og koret er derfor på jakt etter ny dirigent n

Sapfonia setter opp forestillingen «Hjerte bank» i Fana kulturhus lørdag 1 oktober kl 19 og søndag 2 oktober kl 14 Billetter kan kjøpes på Ticketco eller i Fana kulturhus

Tekst: T r o n d T y s t a d

▲JUBILERER: Sapfonia inviterer til jubileumsforestilling i Fana kulturhus Fra venstre: Solveig Kristine Dahle Hundal, Maren B Johannessen, Maria Mindestrømmen, Hanne Marie Hasselberg og Christine Hansen Ronge vær Bronseskulpturen ved kulturhuset er ved Alf Rongved (1924 2015) PRESSEFOTO

n Daværende kulturminister Trine Skei Grande (V) satte startskuddet for arbeidet frem mot jubile umsåret da hun på regjeringens Pride mottagelse 19 juni 2019 uttrykte glede over at Skeivt arkiv,

k R i g s h E Lt E N E s o M N o R g E g L E M t E

Uteflåten bidro betydelig til den allierte krigsinnsatsen kanskje var den til og med helt avgjørende

Per Kristian Sebak er historiker og avdelingsdirektør for Bergens Sjø fartsmuseum i Museum Vest Han er en flittig foredragsholder og har blant annet skrevet flere bøker og artikler relatert til transatlantisk passasjerfart og migrasjon, samt jødisk innvandring til Norge og Ho locaust Grunnlaget for denne teksten er et innledningsforedrag han holdt i forbindelse med en eksklusiv førpremiere 21 september av Gunnar Vikenes film «Krigsseileren», arrangert av Maritime Bergen og Bergens Rederiforening Filmen hadde premiere 23 september Teksten ble først delt på Per Kristian Sebaks Facebook side

det var ikke mange sjøfolk fra utenriksflåten som tok del i feiringen i gatene av krigens slutt i mai 1945. de som kom hjem, hadde ofte påkjenninger som preget dem resten av livet Tekst: Per Kristian Sebak

Spør man folk i dag om når 2 verdens krig startet for Norges del, vil nok de fleste svare 9 april 1940 Hadde man spurt norske sjøfolk og redere i 1945, ville kanskje flere svart noe annet 18 september 1939 kunne man lese i berg enspressen at J Ludwig Mowinckels M/S Ronda var «minesprengt» utenfor Nederland fem dager tidligere De overlevende kom seg i en livbåt og måtte tilbringe 58 timer i grusom sjø og regnvær før de ble plukket opp og brakt inn til Nederland 17 personer mistet livet, in kludert kapteinen og hans kone Dette var det første norske skipet som gikk tapt etter at Hitler invaderte Polen og 2 verdenskrig ble et faktum Det var ikke det siste 15 november 1939 kunne man se nok et rystende stort oppslag i bergenspressen Det var Jacob Kjødes motortanker M/T Arne Kjøde, også den av Bergen, som hadde blitt senket nord for Hebridene «uten varsel» av en tysk ubåt, på vei fra Karibia til Danmark. Fem per soner mistet livet Dette var det første norske skipet som ble torpedert under 2 verdenskrig I perioden september 1939 til april 1940 gikk nær 60 norske skip tapt 12 av disse var fra Bergen En fjerdedel av de knapt 400 omkomne var ansatt på bergensskip I denne perioden var Bergen også en sentral havn for konvoifart over Nordsjøen, akkurat som under 1. verdenskrig.

verdens fjerde største hAndelsflåte

På en måte var det ikke overraskende at så mange bergensskip gikk tapt i denne første fasen av 2 verdenskrig I 1939 hadde Bergen en stor flåte i utenriksfart. I mellomkrigsårene hadde riktignok Bergen blitt en del akterutseilt i forhold til Oslos flåte, men på flere områder var det betydelig vekst

Trampfart var fortsatt det dominerende, men bergensredere var også i økende grad med i linjefart To områder der kanskje utviklingen utpreget seg mest, var likevel innen overgangen til motorskip og tankfart. Et av de mest eks

pansive rederiene i disse årene, var Westfal Larsen & Co A/S, både i linjefart men ikke minst i tankfart Ved krigsutbruddet i 1939 kontrollerte Westfal Larsen over halvparten av Bergens tankflåte og var samtidig Norges største tankrederi

I tillegg må nevnes Det Bergenske Damp skibsselskab, A/S J Ludwig Mowinckels Red eri, A/S Wallem & Co, A/S Rederiet Odfjell og Wilhelm Jebsen blant Bergens store rederier En viktig nykommer var også Hilmar Rekstens rederi

Ved krigsutbruddet hadde Norge verdens fjerde største handelsflåte, med verdens tredje største og mest moderne tankskipsflåte Skip ene seilte på alle verdens hav, og ble svært etter traktet både fra alliert og tysk side og dette gjaldt i første rekke Norges store og moderne tankskipsflåte

uteflåtens KrIgsbIdrAg Et par uker etter invasjonen overtok den nor ske eksilregjeringen bruksretten til norske skip på over 500 bruttotonn Disse ble underlagt The Norwegian Shipping and Trade Mission, også kjent som Nortraship Organisasjonen drev sin virksomhet fra London og etter hvert også fra New York

Sommeren 1940 besto Nortraships flåte, den såkalte uteflåten, av vel 1000 skip, bemannet med rundt 25 000 sjøfolk

Uteflåten bidro betydelig til den allierte krigs innsatsen kanskje var den til og med helt av gjørende med transport av olje, krigsutstyr, matvarer og annet til de forskjellige fronter, i første rekke Storbritannia De norske skipene seilte for det meste i allierte konvoier, beskyttet av fly og militære skip mot tyske, senere også italienske og japanske, ubåter, slagskip og fly Konvoifart var en form for skipsfart som det var høstet gode erfaringer med fra 1 verdens krig En typisk konvoi kunne bestå av 30 40 skip Den viktigste konvoiruten gikk over Nord Atlanteren, mellom den amerikanske øst kysten og Storbritannia.

I utgangspunktet var Halifax i Canada vikt igste konvoihavn i Nord Amerika, men etter at USA kom med i krigen i desember 1941, ble New York mer og mer viktig som konvoihavn Det gikk også viktige konvoier fra Amerika og inn i Middelhavet, og fra 1941 til Murmansk og rundt sydspissen av Afrika til Østen Ofte glemt i denne historien er at det også var mange norske skip som ble igjen i Norge Skipsfarten langs kysten måtte opprettholdes for å kunne holde det norske samfunnsmaskin eriet i gang Hjemmeflåten ble fort mål for alli erte fly og ubåter Hurtigruten ble spesielt hardt rammet med 13 krigsforlis Vel 1000 sjøfolk og passasjerer omkom i forbindelse med de rundt 120 skipene i hjemmeflåten som gikk tapt 34 av skipene var hjemmehørende i Bergen I uteflåten var også tapene store Bare i peri oden januar 1942 til mai 1943 gikk over 1200 skip tapt i Atlanterhavet, rundt 200 fra Norge Dette var den klart verste perioden med krigs forlis under krigen.

«IKKe stOpp Og pluKK Opp Overlevende»

Blant de som ble rammet var Westfal Larsens tankskip M/T Finnanger Skipet gikk i konvoi fra Greenock i Skottland til Karibia da kon voien det var en del av ble angrepet av flere tyske ubåter, sør for Nova Scotia Finnanger forsvant sporløst og det viste seg etter hvert at det ble torpedert og beskutt av tysk kanonild 1 mars 1942 Hele mannskapet på 39 mistet livet

Den psykiske påkjenningen for krigsseilerne er i dag vanskelig å fatte I konvoihavner som Halifax, New York og Liverpool var det mye venting før konvoiene endelig kunne legge ut på den farefulle ferden Noen av sjøfolkene var så unge som 14 16 år Alle visste at sannsynlig heten var stor for at ikke alle skipene ville nå sitt bestemmelsessted Hvem ville bli truffet av en torpedo neste gang? >>>

For andre skip i konvoiene var ordren klar: «Ikke stopp og plukk opp overlevende». Dette ville satt dem selv i fare.

MAGNE FONN HAFSKOR

Når tankskip ble torpedert, var det ikke uvanlig at havet lyste opp i er voldsomt flammehav De som overlevde var ofte tilgriset i olje, med brannskader merket for livet For andre skip i konvoiene var ordren klar: «Ikke stopp og plukk opp overlevende» Dette ville satt dem selv i fare I stedet var det som regel marineskip som fikk den oppgaven, ofte flere timer eller dager senere Mange av dem som kom seg i en livbåt, ble aldri funnet

Totalt gikk minst 430 norske skip i alliert tjeneste tapt, derav 83 bergensskip Ved disse forlisene gikk over 3000 menneskeliv tapt, derav minst 730 på bergensskipene

«gOd jul, Alt vel»

For familiene hjemme var det få som visste hvordan det gikk med deres kjære. Uvissheten for sjøfolkene om hvordan det gikk med deres kjære i Norge, og for familiene i Norge om hvordan det gikk med de som befant seg ute på de syv hav, var en ekstra påkjenning Selv hadde jeg en oldefar som var kystlos mellom Bergen og Oslo Da skipet hans Galte sund ble kapret i mars 1942 på sørlands kysten, klarte han å føre skipet trygt til Skottland Min bestemor og resten av familien i Bergen visste ikke hva som hadde skjedd med ham, om han var i live Først over to år senere kom det et telegram via Røde kors som bare sa «God jul, alt vel» Avsenders adresse var The Norwegian Shipping and Trade Mission, London Mange andre familier i Bergen og resten av Norge opplevde nok noe tilsvarende

Det var ikke mange sjøfolk fra utenriksflåten som tok del i feiringen i gatene av krigens slutt i mai 1945 De som kom hjem, hadde ofte på kjenninger som preget dem resten av livet Det som går igjen, er at de ikke snakket om det De ble heller ikke spurt Man visste ikke hvordan man skulle snakke om det For mange hadde nok opplevelsen endret dem for livet

Det var også forventninger om at de skulle rett ut til sjøs igjen Forståelsen for det de hadde opplevd var ofte mangelfull også blant venner og nær familie Noe krisepsyki

atri fantes ikke Posttraumatisk stress hadde ingen hørt om Hvordan skulle traumene bear beides? De måtte bare finne ut av det selv

etterbetAlIng ble hOldt tIlbAKe

Det å føle seg «glemt» ble nok også forsterket av det som skjedde med Nortraships sjø mannsfond Under krigen opprettet Nortra ship et hemmelig fond Det kom av at norske sjøfolk sine hyrer skulle være på samme nivå som de britiske, som hadde lavere hyrer, i praksis for å unngå «forskjellsbehandling» Differansen skulle tillegges et fond og komme sjøfolkene eller deres etterlatte til gode etter krigen I 1947 utgjorde fondet 43,7 millioner kroner Det oppstod strid om bruken av midl ene, og i 1954 besluttet Høyesterett at det ikke var et krav om at beløpet skulle fordeles blant krigsseilerne I 1972 vedtok likevel Stortinget, etter en ny prosess, å fordele 155 millioner kroner til krigsseilerne og deres etterlatte I 1990 årene initierte Bergens Sjøfarts museum et forskningsprosjekt om handels flåten i krig Det resulterte i et fembindsverk som på mange måter er standardverket om den norske handelsflåtens innsats under krigen og bidro betydelig til kunnskapen vi i dag har om den norske handelsflåten i krig Siden er det kommet flere publikasjoner, ikke minst har bevisstheten rundt krigsseilerne økt som følge av Jon Michelets seksbinds ro manserie om krigsseilerne I 2015 ble Norsk senter for krigsseilerhistorie etablert ved Ark ivet freds og menneskerettighetssenter i Kristi ansand de har blant annet ansvar for Krigsseilerregisteret, som er en viktig nettres surs for kunnskap om krigsseilere og skjebnen til skipene som var med i krigen n

Noe krisepsykiatri fantes ikke. Posttraumatisk stress hadde ingen hørt om Hvordan skulle traumene bearbeides? De måtte bare finne ut av det selv.

▲BEKLAGET PÅ VEGNE AV DEN NOR SKE STAT: Under avdukingen av et minnesmerke i Risør 3 august 2013 beklaget daværende forsvarsminister Anne Grete Strøm Erichsen (Ap) behandlingen de norske krigsseilerne

fikk etter 2 verdenskrig FOTO: STORTINGET

►RYSTENDE OPPSLAG I BERGENS PRESSEN: 18 september 1939 kunne man lese i lokalpressen at 17 personer mistet livet da M/S Ronda ble «mine sprengt» utenfor Nederland og to måneder senere kom nyheten om at fem personer mistet livet da M/T Arne Kjøde hadde blitt senket nord for Hebridene av en tysk ubåt FAKSIMILER FRA BERGENS TIDENDE FRA 18 SEPTEMBER 1939 OG BERGENS ARBEIDERBLAD FRA 15 NOVEMBER 1939

Krigsseileren

Ly D E N av g E s ta P o

Aldri redd for mørkets makt er et kammerspill skrevet av Morten Lorentzen, der Helge Jordal og Tor Halvor Halvorsen gestalter en Gestapo offiser og en motstandsmann Handl ingen foregår i et avhørsrom i Gestapohuset (nå Gestapomuseet), som ligger i samme bygg som Rick’s der stykket skulle hatt premiere i oktober Premieren er nå utsatt grunnet uforut sette vanskeligheter «Arbeidssituasjonen under prøvene ble for krevende og la et urimelig høyt press på alle medvirkende» skriver Lunsjteat eret i en pressemelding, der de legger til at de derfor utsetter forestillingen til de er helt sikre på at å kunne fremvise et vellykket resultat

sÆverud, grIeg Og WAgner

Det er en fryktelig mørk fortelling, sier Espen Beranek Holm, som har stått for lyddesign til stykket

Han bruker her musikk av Sæverud, Grieg og Wagner samtidig som han opplever dette langt på vei som å skrive ny musikk

Jeg skal, på regissørens vegne, forsøke å fange realistiske og imaginære stemninger, og i tillegg gi de riktige assosiasjoner til publikum ved hjelp av lyd, forklarer han.

I denne sammenhengen og i dette stykket bruker vi derfor allerede komponert og innspilt musikk som både innehar de rette referansene og som fungerer på egne musikalske vegne For min egen del dreier denne produksjonen seg altså først og fremst om lyddesign

Han vil ikke si så mye mer enn dette om musikken før stykket blir oppført, men han snakker gjerne om prosessen

Jeg leser gjennom manus, og forteller om mine tanker og ideer til regissøren Så blir vi enige om hvordan vi kan slå dette sammen hva som skal være musikk, hva som skal være lyd, hva som må komponeres, og om det er noe vi kan bruke som allerede finnes, forklarer han Det er sånn jeg har jobbet med andre ting jeg har hatt lyddesign på også Som regel ligger det en del føringer fra regi på hva de ønsker seg Noen ganger ønsker de seg nesten det umulige

fIOlInKOnsert på 40 seKunder

Som eksempel på dette forteller han om da han gjorde lyddesign for det danske stykket «Sam tale før døden Eichmanns siste timer», som ble vist på DNS våren 2016 med Lasse Kols rud som regissør Stykket er skrevet av Adam Price, og hadde Øystein Røger i hovedrollen som Adolf Eichmann (1902 1962)

Kort fortalt handler det om i hvilken grad den dødsdømte SS offiseren er villig til å er

kjenne skyld for massedeportasjonene av jøder til utryddelsesleirene under andre verdenskrig I retten nektet Eichmann for noe personlig an svar for handlingene Han hevdet han bare hadde vært en tro tjener som gjorde jobben sin og fulgte ordrer en byråkrat som tilrettela frakten av mennesker til konsentrasjonsleirer

Jeg gjorde hele fiolinkonserten unna på 40 sekunder. Så det umulige går, men det krever litt arbeid Og tankevirksomhet, selvfølgelig

Eichmann var amatørfiolinist, så regissøren ville at vi skulle bruke den jødiske komponisten Felix Mendelssohns fiolinkonsert som en del av musikken Denne skulle introduseres i en scene på kun 40 sekunder noe som føltes helt umu lig, forteller han «Vær så god Espen, det er din jobb» sa Kolsrud Men da han fikk lydfilene av meg og vi kjørte det opp på anlegget i salen, så satt han bare og himlet med øynene han var helt satt ut Jeg hadde fått det til jeg gjorde hele fiolin konserten unna på 40 sekunder. Så det umulige går, men det krever litt arbeid Og tankevirk somhet, selvfølgelig

«hAlshuggIng (lAget I studIO)»

Så du har gjort en del lyddesign?

Ja, og ikke bare til teaterstykker Jeg har jo spilt veldig mange humorshow opp gjennom alle disse årene, og da er det alltid sånn at jeg ikke bare skriver musikk og tekster, men også leverer lyddesign Altså, jeg gjør det fordi jeg synes det er fantastisk morsomt Jeg har jobbet med det i 20 år i radioen, ikke sant?

Han sikter her til satireprogrammet «Hallo i uken», som ble sendt hver lørdag formiddag fra 1989 til 2013. I tillegg til å sette musikk til alle sangene som ble fremført der (Morten Lorent zen stod for sangtekstene), hadde han også an svaret for å legge lydeffekter på sketsjene

Jeg husker sketsjen da Lars Sponheim skjøt seg selv i foten gjentatte ganger, sier jeg

Ja, sånne ting Det skal skytes i studio, gjerne så flisene fyker Det beste med de lyd effektene er hvordan de arkiveres. Vi begynte jo i en tid der man brukte gamle lydbånd Disse var lagret i et stort arkiv, der de var ordnet i grupper Lyden av Åsgårdsreien stod under prosesjoner, sier han og ler

Det var et par andre som var veldig mor somme På «halshugging» stod det «laget i studio» i parentes, og på «dødsralling» stod

Lydkulisser, teatermusikk, illustrasjonsmusikk og alle sånne ting skal ikke bare være referanser, men også en transport for teksten altså noe som hjelper teksten i stykket fram og som er med på å skape den store musikken i en forestilling.

vi har tidligere skrevet om teaterstykket «Aldri redd for mørkets makt». stykkets lyddesigner er artisten beranek, kjent fra flere hitlåter og en lang karriere som låtskriver for det satiriske radioprogrammet «hallo i uken».

et

okkupasjonsmakten

sier

det «Claes Gill» i parentes Det var jo ikke hans dødsfall, men det så ikke bra ut Er arkivet tatt vare på?

Det vet jeg ikke, men det er jo kulturhist orie Et helt rom med lydbånd fra gulv til tak Mange lydeffekter har det også vært nødvendig å forandre de siste tiårene I løpet av tiden jeg var lyddesigner for «Hallo i uken», endret lyden av kontorlandskap seg fra skrivemaskin til dot matrix printere til laserskrivere På 90 tallet var lyden av fly 137 gratis aviser som ble åpnet Det knitret jo i avispapir i alle fly. Det gjør ikke det nå Så jeg synes det er utrolig spennende å jobbe med lydeffekter, fordi de både kan gi noe til historien de kan forsterke ting, og de kan und erbygge og de har også den unike egenskapen at de får deg til å assosiere

Lyder kan også hjelpe til med å forankre en forestilling i tid.

Det er akkurat det de kan Med én lyd kan du fortelle veldig mye rart Jeg hadde også lyd designet på forestillingen Førstereis (skrevet av Morten Lorentzen, med premiere på DNS høsten 2011, journ komm ) Der var det en scene hvor han hadde kjøpt tv til sin gamle mor og så satt han og så på det dølle prøvebildet

Lysdesigneren satte blått lys i Jordals ansikt, og Beranek la på en 440 Hz pipelyd

Det ble latter i salen, for det er jo prøve bildet, ikke sant? Det er jo ikke det lenger, men den gangen så var det det, så da er det godt å ha de referansene med seg

340 hAllO I uKen sAnger

Hvordan var veien din fra å være popstjerne på 80 og 90 tallet til å bli lyddesigner og lage scenemusikk?

Det begynte med at jeg var produsent, bak mann og medmusikant på andre prosjekter enn mine egne Et av de prosjektene var Morten Lorentzens kabaretgruppe Mors Beste Barn Da vi var på veien med dem hørte vi «Hallo i uken» Vi syntes dette var kjempebra, bortsett fra sangene Det var litt sånn gamle re vyviser med en ny ukeaktuell tekst Morten foreslo å ta kontakt med redaksjonen, eller som han sa [imiterer bergensdialekt] «eg tar kontakt med det hær sælv» [ler]

Så han tok kontakt med redaksjonen, som akkurat hadde fått nytt mannskap Det var jo Nils Rykken som var den første pro gramlederen, men nå var det Else Michelet og Kai Sibbern Morten solgte oss inn ved å si at vi to kunne lage en ny låt hver uke med tekst, musikk og full produksjon i studio

Aldri redd for mørkets makt

bak

På 90 tallet var lyden av fly 137 gratis aviser som ble åpnet Det knitret jo i avispapir i alle fly. Det gjør ikke det nå

De ble så glade, for de trengte jo stoff, og tenkte at «da har vi en stolpe i programmet» Så vi fikk jobben, og da ble det sånn

Etter hvert tok det vel over alt annet?

Ja, det ble jo mer og mer av det Det ble rundt 340 sanger før vi ga oss Det er ikke alt som er stor kunst, men noen har fantastisk bra melodi, og noen har fantastisk bra tekst, og noen har begge deler og noen har ingen av delene

Morten Lorentzen fortalte meg at Bjørn Eidsvåg hadde holdt på å kjøre av veien da dere parodierte han

Det husker jeg godt Vi fikk Bjørn Eidsvåg parodiør nummer én, Rune Andersen, til å synge som Bjørn Eidsvåg, og så laget jeg en parodi der min kone var med som «gospelkordame» Jeg liker å pula, men jeg pula med min fru gikk teksten, og det var da Eidsvåg holdt på å kjøre av veien. Konen hans syntes det var helt fantastisk. Så det var en morsom tid Vi la inn årene i 2009, men programmet fortsatte i noen år til Hvorfor sluttet du?

Nei, jeg hadde andre prosjekter jeg ønsket å ha mer tid til Jeg jobbet med Marit Voldsæter, gjorde veldig mye scenisk arbeid og ville være mer ute og spille blant folk Det ble etter hvert veldig vanskelig å kombinere alt det med å være fast i radioen Jeg tenkte ikke at det betød så mye for min hunger etter å skrive musikk, men året etter begynte jeg å lage låter igjen Det ble til albumet «Sensitive Dependence, som kom ut i 2013 Det er jeg veldig stolt av

OversKuddsprOsjeKt I fOrKAnt

Av en pAndeMI

Jeg liker godt «Oscillator Orkester» EPen (2019), spesielt når du synger Bowie låten «Life on Mars?»

Det er veldig hyggelig at du likte den Grun nen til at den kom til var at jeg var konferansier på Torshovkorpsets jubileumskonsert i 2017

Dette er et spesialkorps for barn og unge med særskilte behov Korpset ble stiftet i 1972 og har nå rundt 80 aktive musikanter i alderen 11 55 år

Kringkastingsorkesteret (KORK) var også med Vi møttes i Oslo konserthus for å forberede konserten, og da foreslo Frode Larsen fra KORK å gjøre et solonummer med meg også

«Hva har du lyst til å gjøre?» spurte han «Jeg kunne tenke meg å synge Life on Mars?, for det er en fantastisk flott sang» svarte jeg. Han syntes det var et veldig bra valg, men de måtte skaffe et arrangement på den «Min sønn [Jacob Beranek Hvattum] er utdannet orkester dirigent» foreslo jeg, og det gikk de med på

Etter at konserten var over, syntes Beranek at det ble så bra at han kunne tenke seg å spille sangen inn sammen med KORK

Hadde jeg visst at pandemien kom, hadde jeg aldri brukt så mye penger på å spille inn plate det var helt crazy.

Jeg tenkte at det «arret» var så fint at det for tjente bedre enn bare å bli glemt Og så tenkte jeg «vet du hva? Jeg lager en EP sammen med KORK» Jeg har også alltid hatt en veldig crush på David Bowies Loving the Alien, så den ville jeg ha med Så hadde jeg min egen låt Pardon som jeg hadde skrevet for en god stund siden samt låten Whispering To Witches, som jeg skrev til et barnehørespill som het «Heksebrygg» (skrevet av Anna Dale, og sendt i fem episoder på NRK radio, 2007, journ komm )

Jeg fikk min sønn til å skrive et arrangement for den også Vi spilte inn EPen i 2018, og jeg ga den ut i 2019 Hadde jeg visst da at pandemien kom, så hadde jeg aldri brukt så mye penger på å spille inn plate det var helt crazy.

Fikk den noe salg?

Nei, det er ikke så mye strømninger, men vi deoen jeg gjorde med KORK har fått masse av spillinger på You Tube, så det er veldig hyggelig

MusIKKen KOMMer først

Når du går så tett inn i en sang som «Life on Mars?» får du forståelse for hva den handler om, eller er det bare ren surrealisme?

Det er en veldig pussig tekst Det må være den rareste popteksten som noensinne er skrevet Men det er en vakker melodi og det er veldig stas å gjøre den I min verden er tekst først og fremst et musikalsk uttrykk Om den har en mening er det bra, men det er overhodet ikke viktig så lenge den fungerer musikalsk Musikken kom mer først Det er jo også noe av oppgaven for en lyddesigner for å komme tilbake til det at lydkulisser, teatermusikk, illustrasjonsmusikk og alle sånne ting ikke bare skal være referanser, men også en transport for teksten altså noe som hjelper teksten i stykket fram og som er med på å skape den store musikken i en fore stilling. n

espen beranek holm

n Espen Beranek Holm (født 23 mars 1960) er en norsk komiker, programleder, popartist og rockemusiker

n Han debuterte med singelen «Dra te’ hælvete» (1981) under artistnavnet Beranek

n Debutplaten «Sound of Danger» kom ut senere samme år Oppfølgeren «X Ray» (1983) ble tildelt Spellemannprisen

n Fra slutten av 1990 årene var han en del av Dei nye kapellanane

n Espen Beranek Holm var fast bidragsyter i 20 år til «Hallo i uken» (NRK P2)

n Mange husker han også fra «Løvebakken» (NRK1) og som programleder for musikkon kurransen «Virtuos» (NRK1)

n Hans så langt siste plate er EPen «Oscillator Orkester» (2019)

følsomt

noensinne

hårene

hørt ham synge,

reise seg»

Bergensmagasinets anmelder om EPen «Oscillator Orkester» (2019)

Tekst

▼ELSKER BERGEN OG BERGENSERE: Jeg har vært forelsket i Bergen like siden første gang jeg kom hit en mai dag på 80 tallet Solen skinte hele tiden, sier Espen Beranek Holm FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

N i o På P L a s s i s t R a N D g at E N

At nIO har nå kommer til bergen viser at norge og nordmenn er helt i front når det gjelder grønn transport, sa ordfører rune bakervik da han klippet snoren til den kinesiske elbilprodusentens nye «bilspace» i Kløverhuset

Du kan bare glemme alt du har kjørt og følt av en elbil tidligere, for dette er det nye.

Den kinesisk produserte bilen er derfor designet i Tyskland, har motor fra Storbritannia og teknolo gi fra Silicon Valley

►SNIKPREMIERE PÅ NY SEDAN MODELL: ET7 er forberedt for femte generasjons selvkjøring, har hele fire prosessorer og egen radar som skal måle cruisekontrollfunksjonene

Ting tyder på at Strandgaten er i ferd med å seile opp som bilgaten i byen vår Por sche Studio Bergen åpnet like før pandemien lammet både bilindustrien og resten av verden, og 15 september åpnet NIO Norge i Kløverhuset

Ordfører Rune Bakervik trakk trådene over hundre år tilbake da han holdt åpningstalen for det nye salgshuset

bergens første bIl

I 1908 samme år som SK Brann ble stiftet, så det var et godt år ble en tysk Windhoff bil heist i land på Tollbodkaien, kunne han fortelle

Vi fikk vite at denne bilen hadde både messinglys kastere, sidelykter og et stort firkantet stearinlys som lyste opp skiltet med registreringsnummer 1 for at alle skulle se at dette var den første bilen i Bergen

Siden den gangen har bilen fått stadig mer plass i folks liv, og ikke minst på måten vi utformer byen vår og ordføreren fikk fremkalt litt latter da han minnet de fremmøtte på at vi bergensere har et både langt og på mange måter ambivalent forhold til skinnegående transport

Det var jo nettopp bilen og satsingen på buss som gjorde at vi senket trikken i Puddefjorden og at vi asfalterte oss ut til byens bydeler Nå har vi kanskje gått litt for langt i den retningen, så nå har vi igjen vendt snuten mot skinnegående transport. Samtidig som det er en villet politikk å legge mer til rette for en grønnere og mer miljøvennlig trafikk

først I eurOpA

Det siste poenget mener han blir tydelig understreket av at den kinesiske elbil produsenten valgte å etabl ere det første salgshuset i Europa i Oslo.

At dere nå kommer til Bergen, viser at Norge og nordmenn er helt i front når det gjelder grønn trans port Dette underbygges av statistikken, der det går frem at Norge ligger helt i toppen når det kommer til an delen av elbiler i nybilsalget Med 64,5 prosent elbi landel er vi større enn både nummer 2 og 3 på listen (Israel med 26,9 prosent og Nederland med 19,8 pro sent) og over tre ganger større enn Sverige

I gamle Hordaland fylke er det registrert over 62 000 elbiler Det gjør oss best i landet på antall elbiler per innbygger Det synes jeg fortjener en

applaus, sa den blide ordføreren vår, og det fikk han også Bakervik hilste NIO velkommen med håp om at nyetableringen vil føre til økt interesse både for el biler og gode, stilige og miljøvennlige løsninger

God design og praktiske løsninger er jo viktig når vi velger bil, og jeg tror at NIO vil være et godt tilskudd til byens elbiltilbud

Før han klippet snoren foran inngangen til NIO Bergen, kom han med et lite hjertesukk

Dere skulle jo vært på plass i Bergen før dere et ablerte dere i Oslo, men det er altså tilgitt

tredje Mest sOlgte elbIl

Etterpå fikk vi en gjennomgang av det unge bilmerk ets historie ved Karl Marius Hayler, som er daglig leder for NIO Norge

Han åpnet med å fortelle at da William Li etabl erte NIO i 2014, så tenkte han med en gang interna sjonalt Den kinesisk produserte bilen er derfor designet i Tyskland, har motor fra Storbritannia og teknologi fra Silicon Valley

Han kunne også opplyse at det nå kjører 850 norskregistrerte NIO biler rundt på veiene våre og at merket allerede er det tredje mest solgte innenfor segmentet 5 7 seters elektrisk bil Forretnings strategien er å ta godt vare på kundene, så tror han at salget kommer deretter

De fremmøtte fikk også en norsk snikpremiere på den helt nye sedanmodellen ET7

Det er en rakett som går fra 0 til 100 på 3,8 se kunder og har batterirekkevidde på 580 kilometer, avsluttet Hayler, og ba selger Martin Notøy Nevstad om å presentere bilen for oss

freMtIdens elbIl nå

Det å stå her og snakke om en bil som er så frem tidsrettet er veldig spesielt, for dette er ikke noe som kommer langt frem i tid Den er her nå Vi har kjørt den over fjellet fra Oslo, fortalte han

Du kan bare glemme alt du har kjørt og følt av en elbil tidligere, for dette er det nye Dette er en bil som skal kunne vare veldig veldig langt frem i tid framover.

Bilen er forberedt for femtegenerasjons selvkjøring når det kommer Den har hele fire prosessorer og egen radar som skal måle cruisekontroll funksjonene

plass

Bergen før dere etablerte dere i Oslo, men det er altså tilgitt, sa Rune

Bergen for åpnet Til høre: Bawan Yaseen Omar, «space manager» for NIO Bergen

fAKtA: nIO et7

n Den nye modellen er en 4 dørs/ 5 seters sedan med splittede kjørelys, integrert X formet fron tramme og baklys i hele bredden

n Akselerasjon: 0 100 på 3,9 se kunder, bremselengde fra 100 km/t: 33,5 meter

n NIO BaaS er en banebrytende innovasjon muliggjort av bil batteriseparasjon og ladbare, byttbare og oppgraderbare batt eriteknologier Brukere kan kjøpe

bil uten batteri og abonnere på batteripakker med forskjellig kapasitet i henhold til deres behov

n Den kraftigste batteripakken på 150 kWh gir ET7 rekkevidde på over 1000 km

n NIO autonom kjøring (NAD): Dette systemet vil med tiden om fatte kjøring på motorveier og i byområder samt parkering og batteribytte

n Systemet NIO Aquila Super Sensing er med på å sette en ny

Det var jo nettopp bilen og satsingen på buss som gjorde at vi senket trikken i Puddefjorden og at vi asfalterte oss ut til byens bydeler

Vi sliter jo med utrolig mye ustadig vær og skitt på veiene, så det å bruke kamera på selv kjøring kan være utfordrende i Norge, for klarte han.

Derfor har NIO installert det beste av det beste innen radarteknologi, slik at bilen kan lese over 600 meter fremover i trafikken om ting som den må ta med i beregningen

Men først og fremst så er dette en tekno logibombe av en bil Til tross for dette så er det en veldig smidig bil og den er utrolig kom fortabel bil å kjøre n

NIO er et kinesisk bilmerke som spesialiserer seg på elbiler Selskapet ble etablert i 2014, og har hovedsete i Shanghai William Li er gründer og administrerende direktør NIO deltar i bilsportklassen Formel E, som er for elbiler Marius Hayler er administrerende direktør i NIO Norge AS Mer informasjon: nio com/no

standard for sensorsystemer innen autonom kjøring

n Tre meters akselavstand og to meters bredde gir alle i den fem meter lange bilen god plass å boltre seg på

n Når du nærmer deg bilen, blir det sømløst integrerte håndtaket syn lig, og døren åpnes automatisk på gløtt

n Interiøret i ET7 består av stilrene skjermer, skjulte lufteventiler, ov erflater laget av fornybar rotting (karuun) fra tropiske regnskoger

og stemningsbelysning bestående av 256 ulike fargetoner jevnt for delt i hele kupeen

n Ventilerte seter med god arm og nakkestøtte, varme og massasje funksjon og flere andre smarte innstillinger leveres som standard

n Den digitale nøkkelen gir centimet erpresis lokalisering for en pro blemfri inn og utstigning av bilen

n 7 1 4 kanals lydanlegg med Dolby Atmos som Standard 23 høyttal ere, 20 kanals forsterker og 1000 watt utgangseffekt

▼SATSER INTERNASJONALT: Karl Marius Hayler fortalte at den kinesisk produserte bilen er designet i Tyskland, har motor fra Storbritannia og teknologi fra Silicon Valley

▲PERSONLIG ASSISTENT: Den personlige assistenten NOMI har stemmegjenkjenning og nøyaktig lydlokalisering for sømløs kommunikasjon

E N N y E L b i Lg E N E R a s j o N

– det at elbiler går fort og at det er bra akselerasjon er vi ferdig med. nå skal vi videre, og da er det rekkevidde og komfort, som gjelder, sier daglig leder for nIO bergen, bawan yaseen Omar

Bergensmagasinet treffer NIO Bergens «space manager» Bawan Yaseen Omar (bra tittel for lederen av utsalgsstedet for et fremtidsrettet bil merke) sammen med selgerne Nikolai Dammen og Martin Notøy Nevstad Lokalet ligger på gateplan i Kløverhuset, og er allerede fylt opp av nysgjerrige kunder i det vi benker oss inne på et lite samtalerom.

slutt på lAdestOpp

Vi kunne ikke bedt om bedre plassering for en bilbutikk Dette er jo ikke bare et bilsenter Dette er et sted der kunder kan komme innom, være med oss, ta en kaffe Vi kommer også til å ha aktiviteter for kundene våre, sier Omar. Hvilken prisklasse er det snakk om?

Det er nok høy klasse, men det er heller ikke de dyreste bilene Hvis du ser på SUVen vår [NIO ES8], så får du en utrolig flott spekka bil fra 549 000 kroner og oppover Hvis du skal finne noe annet hos konkurrentene som er på markedet, så kommer du fint over millionen

Det som er nytt er at du på langturer kan skifte ut batteriet i stedet for å lade Er dere først med denne teknologien?

Der er vi først, ja Vi kaller det for Power Swap stasjoner Foreløpig har vi en stasjon på Vestby og en i Lier Der kan du kjøre inn og bytte til et batteri som er 90 prosent ladet Hele operasjonen tar bare 4 5 minutter

Han understreker at dette handler om hvordan du kjøper bil fra NIO Du kan velge å kjøpe bil med batteri eller du kan velge noe de kaller BaaS (Battery as a Service) der du abonn erer på batteripakker med forskjellig kapasitet i henhold til behov BaaS brukere har rett til en rekke fordeler, inkludert tilgang til NIOs Power Swap, 200 kWh gratis strøm og fleksible batt erioppgraderingstjenester

Da elbilene kom, var det snakk om å bygge en kjede av batteribytte stasjoner Men det kom aldri

Det var bare snakk, men hos oss så ble det til realitet, og nå holder vi på å bygge det opp Etter hvert vil vi kunne hjelpe deg uansett hvor du skal i landet

Bortsett fra at det største batteriet har rekkevidde på 1000 km, så det holder faktisk tur/retur Bergen Oslo

Det stemmer Jeg kjørte nettopp en ET7 fra Oslo og hele veien til Bergen uten stopp

KOMMer flere MOdeller

Det kinesiske bilmerket NIO ble etablert i 2014, og kom til Norge for ett år siden

Bilene våre er produsert i Kina, designet i Tyskland, har motor fra England og teknologi fra Silicon Valley, oppsummerer Nikolai Dam men, som er selger ved NIO Bergen

Er kinesiske elbiler i ferd med å bli mark edsledende?

Etter hvert vil det nok nærme seg det. Det er effektivt å lage biler der Kvaliteten på kinesiske biler har endret seg veldig, legger Omar til

Hvis du ser 4 5 år tilbake, så var ikke Kina et tema en gang i bilverdenen Alt dette har endret seg nå De har fått øynene opp for pre mium og definisjonen av premium måten de presenterer premiumprodukter og hva de fakt isk bruker av materialer

Hvor mange NIO modeller er klar for det norske markedet?

Per dags dato har vi ES8, og vi lanserer nå ET7 Innen slutten av 2023 vil vi nok ha et større utvalg til alle norske kunder Det kommer mange modeller som vil dekke alle behov

Som eksempel nevner han ET5, som er en litt mindre variant

Jeg har ikke full spekk på den, men den vil være innenfor premium segmentet

en bIl fOr freMtIden

Kjøper du en ET7 i dag, så kjøper du rett og slett en bil for fremtiden, sier Martin Notøy Nevstad

Alt av prosessorer og teknologi i bilen er bygget opp for fremtiden Våre biler skal kunne leve lenger og når femtegenerasjons bilkjøring kommer, så er vi også klar for det

Dette er begreper utviklet av den amerikanske transportsikkerhetsadministrasjonen (NHTSA), som har delt graden av autonomi inn i fem ni våer fra nivå 1, der føreren kontrollerer alle funksjonene, til nivå 5, der det er umulig for føreren å gjøre noe med hvordan bilen oppfører seg underveis

På femte generasjon kan du i prinsippet sette deg i baksetet, sier Nevstad, som under streker at dette ennå ligger langt frem i tid

En ting som min generasjon er veldig skuffet over, er at vi aldri fikk flygebiler Det var jo dét vi ville ha, sier jeg og legger til at jeg sikkert har sett filmen «Blade Runner» alt for mange ganger

Det venter også min generasjon på, men jeg vet ikke om veiene våre er bygget for det Ikke her i Bergen, i hvert fall, sier Omar

Vi trenger jo ikke veier da.

Nei, da skal du bare fly over taket men du må jo lande et sted I Nederland og USA har de faktisk utviklet noen relativt kostbare proto typer men disse krever lang nok rullebane og plass til å ta ut vingene, så det er ikke så prakt isk per dags dato

Men når det kommer, så skal vel dere være først?

Det er sikkert noen i selskapet som tenker på et eller annet som meg og deg ikke har i tankene Vi er definitivt veldig fremtidsrettet Det er dét som kjennetegner NIO n

og

▲nytt elbIl KOnsept: Innen slutten av neste år vil du i følge NIO Bergen kunne reise over mesteparten av landet uten å stoppe i 40 minutter og lade Fra venstre: Nikolai Dammen, Bawan Yaseen Omar og Martin Notøy Nevstad

L E v E N D E k u Lt u R h i s t o R i E i y t R E a R N a

slik tiltak er med å skape vår identitet som bergensere, sa kulturbyråd Katrine nødtvedt (Mdg) da hun ble vist rundt på lien gardsmuseum i ytre Arna.

▼ SAMLING RUNDT BORDET: Magne Lien har satt opp en liten stue ved siden av løen der blant annet gårdens gamle spisestuemøbler har fått plass Fra venstre: John Kristian Øvrebø, Kristi Lien, Magne Lien og Katrine Nødtvedt

Vi har på en måte fått det i hendene, så en del av det handler om å hedre de som var her før oss.

Lien Gardsmuseum eies og drives av Magne Lien; tidligere sjef for Spare banken Vest i Åsane Etter at han ble pensjonist i 2014 har han brukt mye tid på å restaurere og vedlikeholde fars gården selv om selve gårdsdriften er lagt ned og bygge opp et eget gårdsmuseum

Her finner du både gamle redskaper, bruks gjenstander og bilder som går langt tilbake i tid Selve låvebygningen er over 100 år gam mel, og det er inne i denne det meste av saml ingene kan beskues

byråd på gårdsbesøK

Det er utrolig flott å se hvor mye de har fått til her og hvor mye som er ivaretatt fra den gamle gårdsdriften, sier Katrine Nødtvedt, som nylig satte av noen timer til en omvisning på den idylliske gården som ligger ved den hist oriske stien som går fra Ytre Arna til Breistein

Det mest spennende og verdifulle er den nærheten Magne Lien har til den historien som blir fortalt her Han har vært med på å kjøre hesten og slå bakkene; den linken til hvordan ting var før Det er en veldig stor verdi å kunne formidle det

Får man noe kommunal støtte til å drive gårdsmuseum?

Vi har jo forskjellige støtteordninger, in kludert en spesifikk ordning for tilskudd til frivillig kulturvern der alle kan søke uansett hvilke typer initiativ det er

Byråden la i fjor frem en oppdatert Plan for museer og frivillig kulturvern Hovedmålet for denne er at «museer og frivillig kulturvern skal dele kunnskap om fortiden og skape en gasjement i samtiden, fundert på bærekraft, mangfold, digitalisering, og relevans og imma teriell kulturarv Innholdet i museene og fri villig kulturvern skal være relevant, aktuelt og skape debatt, og skal holde et kvalitetsmessig høyt nivå»

Her ser vi både på hvordan det frivillige og det profesjonelle feltet kan samarbeide og

styrke hverandre og at det frivillige feltet også trenger egne tilskuddsordninger og et eget fokus Så jeg tenker at det er godt ivare tatt av det planverket vi har

Hvorfor er det viktig å ta vare på gamle ting og å vise hvordan man levde før?

Verdien i det er at det er med på å skape vår identitet som bergensere Vi har en historie som går langt tilbake Folk har bodd her og fått livet til å gå rundt under mer eller mindre vanskelige forhold Industrihistorien er en viktig del av dette, og har vært med på å forme bydelen slik den er i dag, avslutter by råden, før hun haster videre i politikerhver dagen

hedrer de sOM KOM før

Tilbake på tunet står ekteparet Magne Lien og Kristi Lien, samt John Kristian Øvrebø som er leder for Arna og Åsane kulturkontor Sistnevnte følger gjerne opp det siste spørs målet byråden fikk, og åpner med å gi ekte paret honnør for gårdsmuseet de har bygget opp som han mener kan stå som et ek sempel til etterfølgelse på det å ta vare på på ting som har betydd noe for en selv og for familien

Det har de vært gode på her De har også fått laget veldig fine lokaler, så det er artig å være her og se på alt det spennende som inn går i utstillingene, sier Øvrebø

Magne Lien forteller at han ble inspirert til å lage gårdsmuseum allerede da han var bank sjef, og delte ut penger til flere prosjekter innen kulturvern blant annet Åsane historie lag og Ytre Arna Museum I tillegg kommer han fra en familie der det å ta vare på gamle ting og historier har stått høyt i hevd

Det som også er viktig, er å tenke over at generasjonene før oss faktisk har tatt vare på alt dette Vi har på en måte fått det i hendene, så en del av det handler om å hedre de som var her før oss, sier Kristi Lien

Er noe av din historie med i samlingene?

Nei for jeg er ikke fra gården Jeg er fra Fana, sier hun og ler

Det som er tatt vare på her, er fra gården Det er gårdshistorie Mange av de som kommer innom finner gjenkjennelse i det gamle verktøyet, og angrer på at de har kastet alt

KulIssene står KlAre

Hvor mange besøkende har dere?

Det er litt sporadisk Plutselig kan det renne inn folk en lørdag, sier Magne Lien

Mange av dem har vært på fjelltur, og så kommer de forbi her etterpå Da spør jeg om de skal ha en opplevelse i tillegg til fjellturen, sier han

Nei, vi har hatt mange inne her, og det er som min kone sier de beklager seg over at det de en gang var en del av ikke er blitt tatt vare på Det ble kastet og brent

Har du noen kuriøse eller dramatiske hist orier fra gårdens historie?

Jeg tror ikke det har vært så mye dramat ikk, men du kan få oppskrift fra 30 tallet på hermetisering av sildekaker, sier han (se egen boks)

Vi har også en flott julehistorie skrevet av min tante Den handler om når min bestefar skulle i kirken første juledag sammen med alle åtte barna Fabrikken var stille den dagen Folk kom ut fra sine hjem med salmeboken i hånden

Så dere har ikke hatt besøk av Gjest Baardsen?

Nei, men hvis du ser på lokalene her, så er det jo min drøm å ha [TV 2 programmet] «Hver gang vi møtes» her. Kulissene står klare n Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

▲ IVARETAR OMRÅDET: Selve gårdsdriften er lagt ned, men Magne Lien slår markene ukentlig hele sommeren med en bioklipper

▲ STEIN PÅ STEIN: Mye flott gammelt murarbeid å se på de gamle gården

Magne Lien har vært med på å kjøre hesten og slå bakkene; den linken til hvordan ting var før. Det er en veldig stor verdi å kunne formidle det

lien gardsmuseum

n Gården hadde opprinnelig grense i nord mot Breistein, mot vest til Blindheim gårdene i Svartebotn (der skytebanene er i dag), mot syd ned til Blindheimselven og mot øst ned til fjorden (Lialand)

n Peter Jebsen (Arne Fabrikker) kjøpte området ved elven og vann rettighetene da tekstilfabrikken ble etablert i 1846 Bøndene fikk be holde to kvernhus nær fossefallet

n Rundt 1850 ble det skilt ut en par sell som ble nabobruket sør for Lien De to gårdene hadde felles utmarker på nordsiden av elven

n Området var bispegods på 1500 tallet Fra 1590 finnes det jordebok der det går frem at det for ventes skatteinntekter fra bosetningen

n Fra 1645 er det oppgitt at det ble betalt bygselavgift til Haus preste gjeld Inntektene gikk til sokne presten

n På 1800 tallet var det mye skogsdrift

n Magne Liens tippoldefar kjøpte gården i 1855 Siden har den vært i familiens eie Gården var i drift til litt ut på 1980 tallet

n I 2002 ble våningshuset renovert innvendigog utvendig Noen utbedringer gjenstår Låven måtte oppgraderes utvendig med nye plater rundt Innvendig er en del av veggene panelt

n Museet ligger inne i låve bygningen, og ble åpnet i 2018 etter at oppgraderingen var fullført

n Den historiske veien/stien mellom Breistein og Ytre Arna har gått gjennom gården tilbake i tid,

Mer informasjon:

◄GÅRDSBIBLIOTEK: I tillegg til en velbrukt bibel har Magne Liens for fedre etterlatt seg bøker med titler som «Blik paa vor tid» (1915), «Verdenshistorie» (1878), «Amerika» (1872), «Sibirien» (1891) «Naturens bog» (1851) og «Opfindelserenes bog» (1881, med undertittel «en oversigt over menneskets kultur historiske udvikling og fremskridt paa videnskabens, kunstens, indu striens og handelens omraader fra tidligste tid til vore dage»)

Oppskrift fra 30-tallet: hermetisering av sildekaker

▲GAMMELT GÅRDSBILDE: Gården har vært i familien Liens eie siden 1855 Driften ble stanset litt inn på 1980 tallet FOTO: PRIVAT

t i L k y R k j a E i N h ø g t i D s D a g

idleg joledagsmorgonen sat me samla ved frukostbordet Me var i bestklædi og alle hadde eit eller annna nytt som dei hadde fenge til jol Det var fint jolever med klår himmel og høg snø Me borni skulde få vera med far til kyrkja

Ho mor skulle vera heime og stella huset, og koka middag til me kom att. Mor fann fram nokre salmebøker Eg skulde få låna den gamle salmeboki etter bestemor Me tok på oss ytterklædi og tok i veg Snøen låg vent på tretoppane og hustaki, og var så turr at det knirka under skorne når me gjekk Det strøymde folk til kyrkja, og alle var i bæstkledi og kom med salmeboki i handa I hagane var det hengt ut kornband til gråsporven

Frå den vesle stova nede ved vegkanten kom han gamle Lars med ein stokk i den eine handa og ei gammal salmebok i den andre. Han heldt so

trutt på den gamle salmeboki si med den skrukkete handa Det var lik som at alt var so forunderleg stilt i dag Fabrikkduren var burte, krambu ene stengde og høgtidi rådde yver alt

Då med nådde kyrkja, ringde dei for siste gong og me gjekk inn Det var samla mykje folk, både vaksne og born. Orgelet tok til å spela og kyrkje lyden song Eg sat og såg på kor vent det var med den høge kvelven og dei bogne vinndaugo På alteret stod tvo store ljos og brann og på den ut sauma altarduken var det sett ein bundel med kristtorn Det stod tvo vene juletred i kor døri og med den vene altertavla attanfyre

Presten gjekk inn i alterringen og las i alterboki um Jesus i Betlehem Han hadde den kvite messeskjorta på, og røysti var klår og sterk Organisten spela og kyrkjelyden song svari. So gjekk presten ut og tok av seg messe skjorta og kom inn att med prestekjolen på Orgelet spela og kyrkjelyden song ein julasong Då dei hadde sunge gjekk presten på preikestolen og tala om joleevangeliet og den glade bodskapen um Jesu fødsel Eg kjende meg att fleire gonger i preik frå bibelsoga, men eg fekk vita so mykje meir no

Presten bad ei kort bøn So lyste han Herrens velsigning yver kyrkjelyden og dei song ein song til slutt Han far gav seg til å snakka med kjenn inger, medan me borni gjekk ned etter vegen. Um ei stund nådde far oss att, og me skunda oss heimover for ho mor venta med middagen Då me kom heim kom mor ut og helsa oss velkommen frå kyrkja Eg tok til å fortelja kor gildt det hadde vore og sa, mor, du skulle vore med du og n

◄

SKILDRING: «Snøen låg vent på tretoppane

▲STOR FAMILIE: Magne Liens besteforeldre hadde åtte barn født i perioden 1919 1930, så det var nok ikke helt enkelt å få alle i penklærne og klar til julegudstjeneste På bildet ser vi deres mor Synneva Lien (helt til høyre) sammen med syv av barna og to ukjente voksne ►Aud Lien FOTO: PRIVAT

s o P P t i D o g s å i g L a s s E t

Ssvigermor kom på besøk, og med seg hadde hun en kombucha scoby Vi laget to liter te i en stor glassbolle Tetypen kan variere, men det skal være en med te i En må altså skille bort ting som kaller seg te, men bare er smakstilset ningen tørket uten teblader i

Tetypen er ikke uvesentlig, da den vil gi sin smak på sluttproduktet Vi vet at de fleste kombuchianere har et relativt religiøst forhold til hvilken te de starter med Vi derimot må innrømme at vi gjennom høsten har brukt opp mye forskjellig te vi har kjøpt i alt for store mengder på turer i inn og utland

et rOMMOnster I teen

Når teen din er passe sterk og passe søt (to liter vann fem til syv spiseskjeer sukker og to spiseskjeer te) og du har fått rette lunken, starter hobby biokjemien Da bretter du ut scobyen din og legger den (sammen med væsken den er i) ned i blandingen.

Dette er da soppen og væske fra en tidligere pro duksjon Første gang får du de sammen, neste gang henter du det fra forrige produksjon Og du får snart svar på hvorfor kombucha brer seg så fort

I den store glasskrukken din med matpapir eller et kjøkkenhåndkle på toppen formerer soppen seg Du kan få både en og flere babysopper i en produksjon Så da kan du øke produksjonen eller starte opp venner og naboer

Men vær advart, det er et romlignende monster som vokser i teen din

ferMentert bølgen

Hele verden har hatt fermentert mat som en del av sitt eldre kosthold. Forenklet kan vi si at dette er for skjellige gjæringsprosesser som bryter karbohydrater i en mat delvis ned og omdanner dem til mer lagrings vennlige varer og som får frem sider ved smaken på et produkt

Noen har overlevd i moderniseringen av de for skjellige lands kjøkken Andre har blitt litt mat på bestemors tid Så er det to bølger som driver dem frem og opp i lyset igjen. Den ene er selvsagt alle dem

◄FERMENTERING: Bollen med lokk over skal stå en til fire uker, mens soppkulturen spiser opp sukkeret og omdanner det til ingrediensen i vårt ferdige produkt

Men vær advart, det er et romlignende monster som vokser i teen din, skriver artikkelforfatteren

det er høst og Mat til folket tenker at det er tiden for å skrive om sopp Men ved en tilfeldighet ble traktkantareller og steinsopp i maten skjøvet til side for en sopp som lager drikke.

som nå graver i eget områdes og verdens gamle mat tradisjoner. Den andre bølgen er dem som tilber helseeffekten av fermenterte produkter Dette er et langt lerret, og forskningen er ikke komplett Noen hevder at det er helseeffekt, andre at det har ingen virkning Noen hevder til og med at negative helse effekter i noen tilfeller kan overskygge de positive

Som med alt annet innen nyoppdagelser av gammel mattradisjon er de største tilhengerne opp tatt av at en skal dyrke dette hjemme eller motta det fra lokale småskalaleverandører Både i tradisjons mat gjengen og helsegjengen er industriell storpro duksjon en kilde til forurensing og forringelse av genuine produkter

det gjÆres

Bollen med lokk over skal nå stå en til fire uker, mens soppkulturen spiser opp sukkeret og omdanner det til ingrediensen i vårt ferdige produkt Alle som har brygget øl (mer om dette i neste nummer), satt vin eller til og med produsert sats til hjemmebrent har nå et spørsmål på leppen: Dette lyder jo som alkoholproduksjon?

Det er korrekt at det ferdige produktet har en svak alkoholgrad og at det er helt lett mus serende. Men avholdsbevegelsen kan hvile saken sin Dette er ikke en drikke man makter å få seg noen form for rus på Til det er den for frisk i smaken og alkohol gehalten for lav

Friskheten avhenger av hvor lenge en lar den stå Puristene lar den stå en til fire uker uten å røre den Så siler de av drikken og tar vare på en slump med

morsopp og døtre i til neste produksjon Jo lengre den står jo surere eller friskere blir sluttproduktet.

«fÜr den MAgen»

Kombuchaen som er silt skal fortsatt stå i rom temperatur på flasker i en til tre dager, såkalt etter fermentering Da blir den lett musserende I denne fasen kan en sette mer enn syrlig tesmak på drikken De som gjør dette sverger ofte til enten friske bær som bringebær eller solbær, eller til ingefær Hos oss har foreløpig tesmakene fått dominere Men jeg må innrømme at på kafé plukker jeg gjerne med meg en flaske med solbærsmak fra en lokal produsent Kombucha inngår sammen med ekte surkål, kefir og annet i produkter som har rykte på seg for å være gode saker for bakteriekulturene dine i magen Den er «Für den Magen», som det står på en be rømt urtesnaps

Det er ikke enighet om hvem som først fikk sopp i teen sin En finner kombucha med eget gammelt navn i Kina, Japan, Russland og Korea Navnene kan enkelt oversettes som te sopp Eller sopp te

Så det er kanskje på tide å gi denne herlige friske drikken i kjøleskapet vårt et godt norsk navn Grønn soppte, rød soppte, ingefær soppte og solbær soppte. Den er hjemmelaget uansett Et Mat Til Folket pro dukt med varekostnad på to skjeer te og syv skjeer sukker for to liter gudommelig frisk drikke n

Et Mat Til Folket produkt med varekostnad på to skjeer te og syv skjeer sukker for to liter gudommelig frisk drikke

L æ R D o M M E N f R a Pa N D E M i E N

►TID TIL HVERANDRE: Lærdommen vi fikk om hverandre, innad i familien, kan ses på som en trøstepremie som kanskje vil kunne bety mer enn tapet av tiden på skolen ILLUSTRASJONSFOTO: CREATIVE COMMONS

pandemien har lært oss mye om samhandling, motvilje, utilstrekkelig het, mestring og for håpentligvis også læringsglede på godt og vondt har vi blitt bedre kjent med hverandre, og mer anvendbar læring kan en vel knapt tenke seg?

Barna våre har gått gjennom en tid med pandemi og langvarig streik Underveis har varsellampene blinket rødt flere ganger, og da spesielt i forhold til psyk isk helse, utenforskap og mangelfull læring

For de sårbare barna har det vært god grunn til å rope varsko når periodene uten skolegang har blitt for lange, men for de fleste andre har de siste årene forhåpentligvis gitt rom for ny og annerledes læring Men har den vært nyttig?

Barn og foreldre har vært tvunget til å finne løsninger med hjemmekontor og hjemmeskole, og stressfulle overganger fra frokost til jobb og skole har blitt avløst av mer sømløse varianter som ikke har innebåret buss, bil, sykkel og regntøy Bare en liten gevinst dette, og kanskje ikke en gang nevneverdig, men kanskje litt, i det minste her i regntunge Bergen?

Dessuten har en fått kjenne litt på hvordan det er å være sammen på hverdager, og ikke bare på de dagene hvor en av de små er syke og dermed må holdes hjemme. Friske, raske og energiske barn som gjerne slåss like mye om fjernkontroll som om iPad har da, under hjemmekontorets kommando, måttet finne frem i lærebøkene og jobbe med skolearbeid

e l s e n

Tekst:

om en annen, men mer hoper seg opp og blir til en lang rekke med repetisjoner av tungsinn, giddeløshet og frustrasjon at en tenker at nå må barnet få gå på skolen, treffe venner og få stødig pedagogisk veiledning Selvsagt

Men her kan jeg avsløre en ørliten hemmelighet: Barna som snubler og strever litt når tiden på hjemmeskole blir litt for langdryg er akkurat de samme elevene som synes skolen kan bli dørg ende kjedelig, at alle i klassen er utrolig teite og at læreren skjønner i hvert fall ingenting

Så jo, livet er vanskelig, og noen ganger oppleves det virkelig mer krevende for enkelte enn hva det tilsynelatende gjøres for de fleste andre Alle de andre får det til, men ikke jeg. Det er fortvil ende å kjenne på slike følelser, og for oss som jobber med barn så er det nettopp disse barna som gir oss flere rynker og høyere skuldre

Så hvordan føles det da ikke for foreldre, som opplever dette på nært hold i uke etter uke og måned etter måned enten det nå er pandemi eller lærerstreik som er grunnen til det? Enda mye verre De eneste rådene jeg kan gi, og som jeg med sikkerhet kan si virker, er disse:

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

Asgeir Eide Olsen heter peda gogen som, med begrunnelse av å være mer glad i barn for hva de er enn for hva de skal bli, oppholder seg mest på SFO Han opererer også under artistnavnet Eide Olsen, med julesingelen «Jul i Bergen» som den mest kjente av hans utgivelser her i byen

Savnet etter de vante felleskapene i klasserom og skolegård har vokst, og ikke minst forståelsen av hvor viktig disse er i barns utvikling har økt

n små steg er uendelig mye bedre enn still stand: Ha som målsetning å komme litt lenger frem i løypa enn i går Rom ble ikke bygget på en dag, men det ble faktisk jobbet litt hver dag Når det «skjer noe» og barnet klarer å overvinne en hindring eller løse en utfordring, så rykk straks tilbake til første punkt, men skift fokus og gi nå bekreftelse på mestringen Gå deretter straks videre til punkt to og tre

På tilnærmelsesvis denne måten, og på tusen vis av andre måter, har familier jobbet seg gjennom pandemi og skolestreik Slik har foreldre og barn har lært hverandre å kjenne på nye måter, med nye utfordringer og med alle de frustrasjonene som har fulgt med

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Det er ikke til å stikke under en stol at de fleste barn og foreldre underveis har lært mye om samhandling, motvilje, utilstrekkelighet, mestring og forhåpentligvis også læringsglede På godt og vondt har vi blitt bedre kjent med hverandre, og mer anvendbar læring kan en vel knapt tenke seg?

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Det er når dagene ikke forløper med denne kaotiske blandingen av frustrasjon og glede

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

n bekreft barnet: «Jeg ser at det er kjipt nå Kan du fortelle meg hva som gjør deg så opp gitt/ slapp/trist/frustrert?» Vær tålmodig og lytt Vær utforskende og kom med oppfølgings spørsmål: «Kan du si noe mer om det?»

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

n støtt barnet: «Hva må til for at du skal klare å få til dette?» Ikke server løsninger for barnet før det selv har fått prøve Her må du kanskje hjelpe barnet med å holde målet i siktet («alle» barn vil helst spille på telefonen, mens de spiser godteri)

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

Tekst: A s g e i r E i d e O l s e n

Tekst: A s g e i r E i d e O l s e n

Tekst: A s g e i r E i d e O l s e n

Savnet etter de vante felleskapene i klasse rom og skolegård har vokst, og ikke minst forståelsen av hvor viktig disse er i barns utvikling har økt Men lærdommen vi fikk om hverandre, innad i familien, kan ses på som en trøstepremie som kanskje vil kunne bety mer enn tapet av tiden på skolen Jeg tror det vil gjelde for de aller fleste, men ikke for alle Det har vi dessverre også lært n

Tekst: A s g e i r E i d e O l s e n

Tekst: A s g e i r E i d e O l s e n

Tekst: A s g e i r E i d e O l s e n

Tekst: A s g e i r E i d e O l s e n

Tekst og foto: Anne Ta ord Kirkebø

T e k s t :

BERGENSMAGASINET

Dette er en unik mulighet til få dokumentert et sentralt stykke bergensk rockehistorie

s k R i v E R b o k o M i ko N i s k b E R g E N s P L at E

– dennis reksten er en legende i bergensrocken, og «steinbyen» er uten tvil et av de viktigste albumene som er laget her vest, sier roy hilmar svendsen, som planlegger bok om den gamle hybelknuser platen.

Elektrisk Regns 40 år gamle klassiker «Steinbyen» kan nå få sin historie fortalt i bokform Albumet er siste ut i Christer Falcks bokserie «Norske albumklassikere» (norskealbumklassikere no), og ligger nå ute til crowdfunding på bidra no Forfatter er mangeårig journalist og vaktsjef i NRK Vestland i Bergen, Roy Hilmar Svendsen

Christer tente på dette med én gang, og Dennis Reksten sa også ja umiddelbart, sier Svendsen, som også har fått ja fra Tom Kogstad, Harald Pallesen og Ine Tømmerås som er de øvrige gjenlevende fra Stein byen besetningen

Harald Nilsen (bass) døde for et par år siden, og bandets sologitarist Sam Foss bakk døde i sommer

vestlAndets beste hItlåt

Dette er en unik mulighet til få doku mentert et sentralt stykke bergensk rocke historie Elektrisk Regn får stadig nye fans, og flere av tekstene deres er skremmende aktuelle den dag i dag, sier Svendsen

Jeg går ikke i gang med skrivingen før vi vet om det blir noe av, men jeg er godt i gang med research og litt intervjuer Boken vil ta for seg bandhistorien fra starten og frem til utgivelsen av «Stein byen», samt ettermælet til både albumet og klassikeren Naboen er nynazist, som BT leserne i 2002 kåret til «tidenes beste vestnorske hit»

Naboen er nynazist har vært der siden jeg var guttunge Den kunne alle i gaten, selv om vi ikke visste hvilket band det var Men den låt tøft, og det var det viktigste Siden er jeg blitt ekstremt glad i «Stein byen» og mye av det som kom etterpå, forteller Svendsen

◄IKONISK BERGENSPLATE: Alle i gaten kunne Naboen er nynazist, selv om vi ikke visste hvilket band det var Siden er jeg blitt ekstremt glad i «Steinbyen», sier Roy Hilmar Svendsen FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Avgjør

elektrisk regn på plate

n Arnold Layne (Pink Floyd)/Det er ikke sant (to låter på samlekassetten «5000 Råkks», Shit Tapes, 1981)

n Steinbyen (LP, Apollon Records, 1982)

n Overdose (låt på samleplaten «Sterkt stoff» (live), Apollon Records, 1982)

n Kropp uten sjel (LP, Robot Records, 1984)

n Hilsen ElRegn (12" EP, Robot Records, 1987)

n Naboen (samlekassett, Robot Records, 1988)

n I denne byen (låt på samleplaten «Markeveien 4», Selskapet 90, 1991)

n Oslo by (låt på samleplaten «Vi é Brann Bergens stolthet!» (Brann Supporter Team, 1998), senere inkludert på platen «Berømte Brann fra Bergen» (Stender, 2006)

n Stein igjen (CD, EL Records, 2002)

som sparket mot alt fra diktatorer til bergens politiet

Utfallet av crowdfundingen avgjør om bok prosjektet blir realisert, slik det også gjør med CD er og LP er i samme serie Med andre ord må et gitt antall folk forhåndskjøpe boken (og platen) for at den skal bli noe av.

«Steinbyen»ble opprinnelig gitt ut på Apo llon Records i 1982, og kom første gang på CD (med fem bonusspor) i 1994 Oppfølgeral bumet «Kropp uten sjel» ligger også klart for nyutgivelse i «Norske albumklassikere» serien, som altså er et prosjekt initiert av Christer Falck og John Richard Stenberg

FORFATTEREN SOM UNG BRANN FAN: Jeg visste ingenting før en kompis ringte meg og spurte om jeg hadde sett den nye Brann platen, sier Roy Hilmar Svendsen

DISKOGRAFI: Bandet har gitt ut fire plater: «Steinbyen» (1982), «Kropp uten sjel» (1985), «Hilsen ElRegn» (EP, 1987) og «Stein igjen» (2002)

BANDETS ORIGINALBESETNING: Musikerne

«Steinbyen» var Dennis Reksten (synth, gitar, vokal), Sam Fossbakk (sologitar), Ine Tømmerås (vokal, synth), Harald Nilsen (bass), Tom Kogstad

Harald Pallesen (synth) Bildet over viser de tre førstnevnte FOTO: PRIVAT

– a L L E v E i E R L E D E R

t i L t h E b E at L E s

drar du en lenke fra en av vår tids store artister, kommer du før eller siden tilbake til the beatles, sier bård Ose. forfatteren og journalisten åpner den første beatles festivalen i hjembyen med å presentere sin nye bok om verdens viktigste band.

Den årlige Beatlesfestivalen flyttes nå til Bergen, etter å ha vært holdt på Beitostølen siden 2006, da Terje Steinsrud startet opp sammen med avdøde Eivind Rølles og hans band The Fabulous Couldhavebeens Festivalen hol des i år på Grand Hotel Terminus, og starter nesten på dagen 60 år etter at The Beatles slapp debutsingelen Love Me Do i England 5 oktober 1962 Dagen kan gjerne kalles Beatles’ fødsels dag etter et lengre «svangerskap» med navne bytter, tre utskiftinger av trommiser, fast spillejobb i Hamburgs «red light district», tapet av en god venn og tidligere bandmedlem (Stuart Sutcliffe), hyppige opptredener på The Cavern Club i Liverpool, og et «nei takk» fra Decca Records («guitar groups are on the way out» var beskjeden bandets manager, Brian Epstein, fikk) Kort tid etter signerte EMI produsent George Martin dem og resten er historie

560 sIder Med beAtleshIstOrIe

Dette er en historie Bård Ose har fortalt noen ganger gjennom årene, og i år vil han markere bandets «fødselsdag» med å presentere sin tredje bok om The Beatles; The Beatles låt for låt: Historien bak sangene (Bodoni forlag) Ose vil da bli presentert som (i god beatlesk ånd) «festivalguru», og lover et foredrag med både kjente og ukjente historier om bandet

Jeg pleier å si at hvis du underholder de kvinnelige tilhørerne, så kommer alle guttene Det fungerer ikke andre veien Hvis jeg snakker til nerdene, så går jentene og det er halvparten av publikum, og vel så det, sier han

Den nye boken er en kraftig oppdatert utgave av Beatles hele livet (Vigmostad & Bjørke, 2007) der vi fikk historiene om hver eneste innspilling The Beatles gjorde fra debuten i oktober 1962 og frem til avskjeden i mai 1970 Boken er nå utvidet til 560 sider og har med 350 bilder av plateomslag fra hele verden

Jeg har jo vært i Liverpool noen ganger siden 2007, så jeg har fått en del morsomme historier som jeg har lagt inn i de forskjellige låtene, forteller Bård Ose

Så du går gjennom alle låtene?

Ja hver eneste innspilling, og ikke bare de som kom ut på 60 tallet, men også alle låtene som er kommet senere blant annet opptakene fra BBC Radio Men det går kronologisk, så du følger historien fra og med Love Me Do

Går du inn og mener noe også, som å liste opp de ti beste Beatles låtene?

Nei, men jeg er veldig raus med ros til Ringo, som jeg mener er den mest geniale brit iske trommeslager på 60 tallet På A Day in the Life er det en strofe som går «four thousand holes in Blackburn Lancashire» Neste gang du hører den kan du legge merke til at Ringo her tar en overgang på trommene som om han spiller 4000 hull

Er det den aller beste låten ever med The Beatles?

Jeg er en av dem som mener at det er perfekt at The Beatles ble oppløst, fordi da har du et gullkantet tiår Du har ikke den berg og dalbanen som Rolling Stones har hatt

Strawberry Fields Forever er min favoritt Som nr 2 har jeg Get Back, fordi det er rock’n roll bandet Beatles Ingen slår den på trommer sånn som Ringo gjør Og så elsker jeg sånne sprø låter som de som de av og til spilte som Mr Moonlight og You Know My Name (Look Up the Number) sånne sanger som folk gjerne skjeller ut De hadde en utrolig humor Det er en del av pakken The Beatles Det var ikke bare et rock’n roll band

treKKplAster frA trOndheIM

Arrangementskomiteen for festivalen består av 14 Beatles entusiaster fra flere steder i landet Festivalens motor er en annen «guru», nemlig byens lokale markedsføringsgeni Erik Blind heim

Jeg gikk med planer om å lage en Beatles festival i Bergen allerede i 2014, men slo det fra meg fordi jeg ikke hadde lyst til å konkurrere med Terje Steinsrud, forteller han Selskapet Den norske Beatlesfestivalen AS ble etablert i mai, og siden har det gått slag i slag Terminus ble valgt som festivalhotell for å kunne ha alle konsertene og foredragene under samme tak Konsertene vil bli holdt i Terminus Hall, der det er lov å ha inntil 400 personer

Jeg har vært der på konserter, og det har fungert veldig fint Av praktiske og økonomiske grunner så er det lettest å ha alt på ett sted, og det er jo greit for de tilreisende de slipper å gå noe sted, og kan beholde tøflene på Det største trekkplasteret på årets festival blir muligens Trondheims bandet Difference, som spiller lørdagen De startet i 1966 som et Procol Harum inspirert progband med mye bruk av orgel. Gruppa ble oppløst i 1969, men spilte sammen igjen fra 1974 til 1980

Kjernemedlemmene Ivar Gafseth, Tore Johan sen og Erling Mylius opptrer fortsatt sammen under navnet Travellin’ Strawberries og sto blant annet bak den populære tv serien «The Julekalender» (TV 2, 1994)

Bort sett fra The Julekalender serien var dette ukjent rockehistorie for meg, så i forkant av in tervjuet ba jeg Dag Arne Nilssen (Bergensmaga sinets levende rockeleksikon) om å gi meg en kjapp oppdatering

nOrges svAr på prOCOl hAruM

Difference var et svært bra band som aldri har fått den statusen de fortjener, sier han, og legger til at singelen Tree of Love (1967) hadde blitt en verdenshit om de var fra England

Den ble innspilt flere ganger, men original versjonen er mest imponerende med tanke på hvilket utstyr som fantes på den tiden Perfekt Bee Gees som ikke er brødrene Gibb

Det som er smertelig leit med sekstitallet i Norge er at svært få grupper fikk lov å gi ut album Difference måtte derfor ta til takke med singelplater, og de er jo nå like sjeldne som hønsetenner, sier Bård Ose >>>

◄THE BEATLES’ SVANESANG: «Abbey Road» var den siste platen The Beatles spilte inn sammen, men ble utgitt åtte måneder før «Let It Be» Plateomslaget viser de fire medlemmene i The Beatles som symbolsk krysser fotgjengerovergangen bort fra EMI Studios (den hvite bygningen til venstre på bildet)

Han er helt enig med vårt vandrende rockeleksikon

De hadde altså så gode låter; de sto ikke tilbake for noen For meg er Tree of Love Norges svar på A Whiter Shade of Pale

Bandet kom til slutt ut med LP platene «Difference» (1975) og «Dif ferent Ways» (1975) begge nylig nyutgitt på CD i serien Norske al bumklassikere (se norskealbumklassikere.no).

Hvordan har platene deres holdt seg?

Jeg synes de er veldig gode Symfonisk rock vil jeg kalle det Det som skjedde med Difference på 70 tallet var at det ikke gikk an å leve av musikken i Norge, så tre av de begynte som skuespillere og jobbet fram Trøndelag teater og andre ting og endte til slutt opp som The Jule kalender

De er pensjonister nå?

Ja, men det som er overraskende kjekt er at de fortsatt låter som Dif ference, så jeg gleder meg grådig De kommer til å kjøre en halvtime bare med Beatles låter, i tillegg til skikkelig gode Difference låter som Tree of Love og Ballad of a Broken Heart

lOnely heArts Club bAnds

Etter Difference konserten går Cavern Beatles på scenen De kommer fra Liverpool, og regnes som et av de aller beste Beatles coverbandene, med intensjon om å gjenskape sin individuelle rollefigur på scenen Dette er altså på lørdag, en dag inn i festivalen De ivrigste har da allerede fått

Difference var et svært bra band som aldri har fått den statusen de fortjener Singelen Tree of Love (1967) hadde blitt en verdenshit om de var fra England

Det som er smertelig leit med sekstitallet i Norge er at svært få grupper fikk lov å gi ut album Difference måtte derfor ta til takke med singelplater, og de er jo nå like sjeldne som hønsetenner.

She Loves You er det første jeg husker av musikk. Min mor sa at jeg jeg reagerte som en kalv som slippes ut på vårbeite Det var lyden av frihet

med seg festivalåpningen med de lokale tribute bandene Nowhere Men og B Sides Beatles Sistnevnte består av de lokale musikerne Einar Kinden (bass) og Rolf ‘Roffa’ Thomsen (trommer) og to brødre fra New York: Brian Cancemi (rytmegitar) og Gary Owen (sologitar)

Gary bor nå i Fyllingsdalen, og jobber på heltid med musikk både som soloartist og med det New York baserte bandet «The Blue Me anies», opplyser Erik Blindheim

Han er blitt omtalt som «en levende Beatles jukebox», og byr på seg selv og sin kunnskap innimellom sangene På Beatlesfestivalen opptrer han både alene og sammen med B Sides Beatles Det blir mye trivia og fantastisk Beatles musikk!

Når det gjelder Nowhere Men, så er dette et Beatles hyllestband som har holdt på i 22 år og dét med noen av byens fremste musikere: Helge Nyheim (Ralph Myerz and the Jack Herren Band, Dark Side of the Wall), Arild Seim (Son Mu, Helen Eriksen Band, Bergen Blues Band og mange andre), Helge Haugland (The Rust, Demolition Band) og Daniel Birkeland (Waterwagon)

Nowhere Men har et rått, energisk uttrykk som tar en tilbake til Beatles’ første år, men gjør også mange låter fra deres senere katalog Tette harmonier og en kjemi som det slår gnister av har gjort dette bandet til et av Vestlandets beste beatlesband, slår Blindheim fast

beAtles endret MusIKKen, dylAn sAMfunnet

Hva hadde verden vært uten Beatles?

Hva vil dere si at Beatles har betydd?

Du hadde i hvert fall hatt en helt annen utvikling i rockens historie, og da tenker jeg først og fremst på den symfoniske rocken med band som Supertramp, Electric Light Orchestra og 10cc Det å være så opp finnsom, og å kunne strekke grensene og blande sjangre, sier Bård Ose

Når det gjelder samfunnet, så tror jeg at Bob Dylan har hatt en

▲FESTIVAL I BEATLESK ÅND: Beatlesfestivalens «guru» Bård Ose (til høyre) lover et foredrag med både kjente og ukjente historier om bandet Festivalens motor er en annen «guru», nemlig byens lokale markedsføringsgeni Erik Blindheim (til venstre) FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

beAtlesfestIvAlen

n Beatlesfestivalen holdes på Grand Hotel Terminus ved jernbanestasjonen, starter fredag 7 oktober kl 16 00, og avsluttes søndag 9 oktober kl 13 I tillegg til store doser beatlesmusikk blir det også en rekke foredrag denne helgen:

n Beatles legenden Tony Bramwell skal intervjues på scenen av Bård Ose Han vokste opp i Liverpool, var barndomsvenn med George Harrison, og jobbet med The Beatles (han var blant annet sjef for Apple Films) Han ble ansatt av Brian Epstein i 1962, var deres manager fra begynnelsen til slutten, og stod bak flere av bandets videoer Boken Magical Mystery Tours: My Life with the Beatles (2006) handler om hans opplevelser fra denne tiden

n Jackie Spencer har jobbet som guide for beatlesfans i Liverpool siden 1995, og kommer til festivalen for å gi en virtuell tur til de mest kjente Beatles stedene i Liverpool som Penny Lane, Strawberry Field og gravstedet til Eleanor Rigby

n Bård Ose skal i tillegg til boklansering holde et foredrag om Beatles året 1962 Han har med seg bergenske Geir Keys, som bodde i England på den tiden, kjente The Beatles og har gitt ut boken Sounds of the Sixties: The Stories Behind the Songs (2004)

n Journalist/forfatter Yan Friis og forfatter/musiker Tom Hermann Kristensen (Backstreet Girls, Suicide Pilots, Cosmic Messiah) presenterer bilder og lyd kutt kombinert med dialog /foredrag om konflikten mellom John Lennon og Paul McCartney i 1971 1972

n Dag Inge Fjeld underviser i markedsføring på Høyskolen Kristiania Med ut gangspunkt i Peter Jacksons dokumentarserie «Get Back» og Apple gründer Steve Jobs vil han snakke om hvordan kreative organisasjoner arbeider Mer informasjon og fullt

Når

◄

BEATLES BOK: Bård Oses nye bok

teller historiene bak hver eneste innspilling The Beatles gjorde

debuten i oktober 1962 og frem

avskjeden

◄TETT PÅ BEATLES: Beatles legenden Tony Bramwell skal intervjues på scenen av Bård Ose Han var The Beatles’ manager, og stod bak flere av bandets videoer Boken «Magical Mystery Tours: My Life with the Beatles» (2006) handler om hans opplevelser fra denne tiden

større betydning Allerede i 1962 kom han med tekster som sa noe annet enn «Love Me Do» Han hadde en sånn dristighet i det han sang

Som eksempler nevner han The Death of Emmett Till som handler om mordet på en 14 år gammel svart gutt, begrunnet med at han ikke hadde vist tilbørlig respekt for en hvit kvinne og The Lonesome Death of Hattie Carroll om mordet på en kvinnelig svart bartender, der drapsmannen slapp unna med seks måneder i fengsel

Borgerrettighetskampen i USA på 60 tallet hadde stått stille, hadde det ikke vært for Dylan Beatles kom jo fra Storbritannia, og opplevde ikke rasisme på nært hold før de kom til USA i 1964

Da de kom til Sørstatene, nektet de å opptre på en konsert som var forbeholdt hvite Det straffet seg da de kom tilbake i 1966 og Lennon kom med den famøse uttalelsen om at The Beatles var større enn Jesus

Det var folk fra Sørstatene som reagerte, og det hadde ikke så mye med kristendom å gjøre Det handlet om at «nå kan vi ta de»

MusIKK frA en Annen plAnet

Der kunne jeg satt punktum, men det er ikke lett å avslutte samtalen når temaet er Verdens Viktigste Band Dessuten er kaffen akkurat passe lunken og været sommerlig til tross for at vi treffes i midten av september Bård Ose forteller at han oppdaget Beatles allerede som fire åring da She Loves You (1964) tonet ut av farens radiokabinett

Det er det første jeg husker av musikk Min mor sa at jeg jeg rea gerte som en kalv som slippes ut på vårbeite Det var lyden av frihet Det er dét det er, lyden av frihet Det er denne gnisten som blir fyrt Det er den gnisten som tenner deg. Du glemmer det aldri. Han hadde allerede fått sin første platespiller, og fikk vinylplater fra foreldrene både til jul og bursdager

Adopterte du Beatles frisyrene etter hvert?

Nei, jeg fikk ikke lov til det, men jeg kan liksom peke på hvor jeg var hver gang jeg fikk en ny Beatles singel Jeg husker godt første gang jeg hørte Strawberry Fields Jeg satt på kjøkkenet og hørte den der Det var noe helt nytt; det hørtes ut som det kom fra en annen planet Det sterkeste minnet er fra den dagen nyheten kom om at Beatles ble oppløst (sannsynligvis 10 april 1970 «Paul is quitting The Beatles» stod det med krigstyper på forsiden av britiske Daily Mirror)

Jeg husker det veldig godt Det var til og med på Dagsrevyen Jeg stod på kjøkkenet og smurte meg en skive da min mor ropte at «Beatles er på tv» Det var som om hele kameratflokken forsvant Det var helt forferdelig Jeg kan tenke meg at sorgreaksjonen var like sterk som når du må flytte fra alle vennene dine til et annet land >>>

«It’s A festerIng WOund»

I Peter Jacksons dokumentarserie «Get Back» virker det som om det var en forsonende og vennlig tone mellom dem. Er du enig i det?

Tvert imot De er høflige med hverandre og har den kameratslige tonen. Den må jo være der fordi de har vært venner så lenge. Men for eksempel så er krangelen mellom Paul og George mye lengre i doku mentaren og det er en ganske lang sekvens med et skjult mikrofon opptak av John og Paul som sitter på en restaurant og diskuterer hvordan de skal få George tilbake etter at han hadde forlatt dem under innspillingen av Let It Be filmen:

«It’s a festering wound that we ’ ve allowed to and yesterday we allowed it to go even deeper, and we didn’t give him any bandages» sier Paul «We both do that to George this time, and because of the build up to it» bekreftet John

Altså, de innrømmer at de har vært ufine mot George, og snakker om at de kanskje bør få han tilbake så jeg synes at det blir forsterket Samtidig er jeg helt enig i at det var en mye mer munter stemning enn i kinofilmen [Let it Be, 1970], men jeg kan ikke si at jeg synes de virker forsonet med hverandre.

Men på «Abbey Road» er de jo et band igjen?

Ja, men det er jo etterpå Da har de inngått en slags avtale om at «nå må vi skjerpe oss, vi må lage én god plate til, og George Martin må være produsenten» (Phil Spector produserte «Let It Be», journ komm ), men nei, altså jeg satt jo og så hele dokumentaren i påsken

Så det var ikke et plaster på såret for deg?

Nei, men det hadde jeg ikke forventet heller Det er akkurat det samme med fotball i det øyeblikket du er sammen på banen, så skal du spille for å vinne Så når Beatles går på taket av Apple bygningen for å spille Get Back konserten, så ville ikke George være med Han pro testerte helt til like før de gikk på, sier Ose

Men i det øyeblikket de plugger i forsterkerne og spiller; da er det «vi» som er Beatles Ingen skal komme her og ødelegge nå Etterpå, når de sitter nede og skal pakke koffertene, så kan de godt kjefte på hver andre og si dra til helvete men når de står på taket og spiller, så er de The Beatles Det er helt magisk og det er dét du sitter igjen med etter åtte timer med den dokumentaren

gjenfOrent etter 25 år

Erik Blindheim har også sett Peter Jacksons åtte timer lange doku mentarserie, og sitter igjen med en følelse av at det faktisk var god stem ning mellom «The Fab Four»

Stemningen var god, og det var et samarbeid, men jeg har ikke tenkt på det på samme måte som deg, Bård, sier han

Det forstår jeg, men jeg tror det er farget av at du har sett Let it Be filmen, svarer Ose

Den er veldig mørk og trist, og viser et band som går i oppløsning Når du da får se et band som bare er på lag og koser seg og har det gøy, så er det klart at det det er forsonende Det som gjorde at George forlot The Beatles, var nok den følelsen av å hele tiden bli holdt nede Han fikk ikke slippe til med sine sanger.

Dette ble tydelig på George Harrisons soloplate «All Things Must Pass», som kom ut i november 1970 Halvparten av låtene på denne ble skrevet mens han fortsatt var med i Beatles

Da de skilte lag, sa George at «jeg vil aldri være med i et band der Paul er med» Nei, det var vondt Det stakk dypt Bare én eneste gang blir Paul invitert til å spille på en plate av George, og det var for å kore på låten All Those Years Ago (1981) den eneste låten etter bruddet der hele The Beatles var med, men uten at de var samlet i studio.

Først 13 år senere og 25 år etter innspillingen av «Abbey Road» var de tre gjenlevende medlemmene igjen samlet i samme studio Dette var under arbeidet med dokumentarserien «The Beatles Anthology», som ble vist nyåret 1995 I kjølvannet av denne ble det gitt ut tre dobbeltalbum («Anthology» 1, 2 og 3) med tidligere uutgitt materiale, deriblant de nye singel låtene Free As A Bird (1995) og Real Love (1996) Disse var basert på demoer John Lennon hadde spilt inn før han døde

en sAng fOr det nye året

Hva synes du om de to «nye» Anthology sangene? De er flotte, og det skriver jeg om i boken min Men hvis du skal sette de opp mot det som The Beatles gjorde, så bommer du for The Beatles ble oppløst i 1970 Nå hadde de Jeff Lynne som produsent, og han kommer fra det bandet som John Lennon mente var syttitallets Beatles [ELO], sier han

▼DEN BESTE JULEGAVEN: En ung Bård Ose tester sin første platespiller med Arne Bendiksens «Den siste mohikaner» (Triola, 1961) Bildet er fra julen 1963 FOTO: PRIVAT

Jeg husker godt første gangen jeg hørte Strawberry Fields Forever Det var noe helt nytt; det hørtes ut som det kom fra en annen planet

►LOKALT HYLLEST BAND: Nowhere Men har holdt på i 22 år og dét med noen av byens fremste musik ere: Helge Nyheim, Arild Seim, Helge Haugland og Daniel Birkeland PRESSEOTO

Det er Yoko Onos skyld at gruppen ble oppløst, men det er hennes fortjeneste at vi har det tiåret som ingen kan rokke ved.

Altså, Real Love er jo en av de flotteste innspillingene jeg vet om Hvis du hvis du ser på hva annet som kom ut i 1996, så er det ikke det mye av det jeg hører på i dag med unntak for Real Love Det er den første platen jeg spiller på første nyttårsdag Dette er det nye året Så jeg synes at det er en fantastisk fin låt

Det er fine låter, men det er ikke Beatles

Nei, men jeg synes at de holder innenfor sin tidsepoke Vi kan ikke sammenligne de med Strawberry Fields Forever Men nå skal jeg nevne tre låter: I Me Mine, Here Comes the Sun og Paperback Writer Hvilke av de er John Lennon ikke med på?

«Paperback Writer» er han med på, men kanskje ikke på «Here Comes the Sun» og «I Me Mine»?

Riktig. Det er mange innspillinger som er gjort uten John Lennon, men vi ser på det som Beatles John var sjefen i bandet men det er mange innspillinger som de gjorde i 68 69 som han bare ga blaffen i I Me Mine ble spilt inn i januar 1970, etter at John hadde sagt takk og farvel Han sluttet i september 1969 da han sa at han oppløste The Beatles

yOKO OnO Oppløste the beAtles

Yoko har fått mye pepper Hva tenker du om hennes rolle?

►LEGENDARISK TRONDHEIMSBAND: Difference startet i 1966 som et Procol Harum inspirert prog band med mye bruk av orgel De tre kjerne medlemmene Ivar Gafseth, Tore Johansen og Erling Mylius sto blant annet bak den populære tv serien «The Julekalender» PRESSEOTO

►LIVERPOOL GUIDE: Jackie Spencer kommer til festivalen for å gi en virtuell tur til de mest kjente Beatles stedene i Liverpool, som Penny Lane, Strawberry Field og Eleanor Rigbys grav sted PRESSEOTO

►BEGGE SIDER: Gary Owen er blitt omtalt som «en levende Beatles jukebox» På Beat lesfestivalen opp trer han både alene og sammen med hyllestbandet B Side Beatles PRESSEOTO

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

Det var hun som oppløste Beatles Hun fikk Lennon til å skjønne at du klarer deg på egen hånd Du trenger ikke å være med i den gjengen der Hvis vi ser helt nøkternt på det, ser bort fra kjønn, rase og politikk, var Yoko en anerkjent kunstner før hun ble kjent med John Hun ofret veldig mye for å være sammen med denne langhårete rockeren, som egentlig var en dust i forhold til henne, kunstnerisk sett. Hun lærte ham opp i avantgarde og i kunst, og det skal hun ha ære for At hun gjorde slik at han kunne løsrive seg Hun fri gjorde John Lennon både åndelig og på andre måter, sier han Jeg er en av de som mener at det er perfekt at Beatles ble oppløst, fordi da har du et gullkantet tiår Du har ikke den berg og dalbanen som Rolling Stones har hatt Bare se på Lennons solokarriere han gikk jo rett til bunns og Mc Cartney som kom med den ene merkelige platen etter den andre Vi har ikke hatt bruk for det Det slapp vi Derfor sier jeg at det er Yoko Onos skyld at gruppen ble oppløst, men det er hennes fortjeneste at vi har det tiåret som ingen kan rokke ved n

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

Tekst:

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

►LOVE ME TOO: Cavern Beatles kom mer fra Liverpool, og regnes som et av de aller beste Beatles coverbandene med intensjon om å gjen skape sin individuelle rollefigur på scenen PRESSEOTO

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst:

Tekst:

Tekst:

▲BEATLES BLIR OPPLØST: Det var som om hele kameratflokken forsvant Det var helt forferdelig Jeg kan tenke meg at sorgreak sjonen var like sterk som når du må flytte fra alle vennene dine til et annet land, sier Bård Ose FAKSIMILE AV DAILY MIRROR 10 APRIL 1970

i N t E R N a s j o N a L M u s i k k f E s t

▲ FAVNER BREDT: Bergen Internasjonale Musikkfestival inkluderer både lokale og internasjonale stjerner fra alle verdenshjørner, blant andre (øverst fra venstre) de lokale artistene Kasha og DJ Love Pump samt Bombino (Niger), Alyona Alyona (Ukraina og Pongo (Portugal/Angola) PRESSEFOTO

Bergen Internasjonale Musikk festival presenterer «en elle vill blanding av strupesang, trekkspill, halsbrekkende gitarsoloer, cold wave og new wave, polsk folklore, kuduro, afro pop, cumbia, rap, folke musikk & balkanmusikk».

►STERKT FESTIVALPROGRAM: Vi har i år samarbeidspartnere både nasjonalt og lokalt, sier festivalsjef Tine Larsen Bak: Synnøve Eide, som er daglig leder på Bergen Internasjonale Kultursenter FOTO: ANDREAS GRØNNER

estivalen har i år samarbeidspartnere både nasjonalt og lokalt, noe som er med på å styrke programmet, sier festivalsjef Tine Larsen til Bergensmagasinet Nystartede Movement Nettverk består av Oslo World, Tromsø World, Molde Mundo og Skien World, i tillegg til Bergen Inter nasjonale Musikkfestival Alle har festival samme uken, og har dermed samarbeidet om å få flere attraktive internasjonale artister til Norge I tillegg samarbeider festivalen lokalt med flere lokale arrangører og spillesteder, blant andre Bergen Jazzforum/USF Verftet, Folkemusikk klubben Columbi Egg, Cafe Sanaa og Victoria Cafe & Pub

«elver frA sAMMe KIlde»

Ordfører Rune Bakervik skal stå for den offisielle åpningen, som holdes torsdag 3 november på Bergen Internasjonale Kultursenter Deretter blir det tre dager med store artister fra de fleste verdens hjørner inkludert Norges kulturelle hovedstad (Bergen, om du lurte)

n Først ut er mongolske Batzorig Vaanchig, som regnes som en av verdens fremste strupesangere. Han vokste opp i Bayankhongor provinsen, og lærte den urgamle sangtradisjonen av moren sin fra tidlig alder Etter hvert plukket han også opp den tradisjonelle heste hodefiolinen, morin khuur Som medlem i bandet Khusugtun kom han på andreplass i Asia’s got Talent i 2015

n Samme dag får vi et møte mellom den argentinske trekkspilleren Chango Spasiuk og den norske gitaristen Per Einar Watle (Christian sand String Swing Ensemble). De to ble tildelt Argentinas mest presti sjetunge musikkpris (Premios Gardel) for deres album «Hielo Azul Tierra Roja» (2019) «Det mangfoldige og mangefasetterte uttrykket for tradisjoner og kulturer renner, i likhet med elver som kommer fra samme kilde, gjennom kanaler med forskjellige reiseruter, men ident isk styrke» skrev den argentinske Dagsavisen i en svært poetisk an meldelse av albumet ord som kunne stått som program for hele Bergen Internasjonale Musikkfestival

frAnsK ChAnsOn Og nIgersK ørKenblues

n Et lignende musikalsk møte presenteres like etter konserten er over når den spanske vokalisten Constanza Giacomelli holder konsert sammen med bergensmusikerne Bjørn Blomberg (saksofon), Øystein Kvinge (piano), Peter Sæverud (bass) og Jan Tore Ness (trommer) Under navnet Constanza Bergen Jazz Project vil de

n Skulle dette bli for vakkert for dine rockeører, går omtrent samtidig en spennende nigersk gitarvirtuos på scenen Omara «Bombino» Moctar er en av de mest innflytelsesrike elektriske gitaristene i verden i dag ikke minst gjennom ørkenblues bandet Tinariwen Bombino albumet «Deran» (2018) ble Grammy nominert for beste world music, og Bombino ble dermed den første artisten fra Niger noensinne til å få en slik nominasjon «The long awaited first live album from the ‘world’s best guitarist’» skrev Noisey om konsertplaten «Live In Amsterdam» (2020) dedisert til bandets rytmegitarist llias Mo hamed Alhassane, som døde bare noen uker før albumslippet.

frA pOlen tIl pOrtugAl vIA peru Fredagens konserter åpner med to «østeuropeiske» band:

n Først spiller Super Besse fra Belarus som byr på «en spennende blanding av lavfrekvente techno beats, dristig og enkel bass, nervøs gitar og fjern vokal».

n Deretter kommer legendariske De Press Dette polsk/norske folklore/ rockebandet frontes som vanlig av Andrej Nebb, som har fått med seg Helge Hovland (gitar), Atle Rakvåg (bass) og Jonas Kjærnsrød (trommer)

n Senere samme kveld kan du møte peruanske Inkas Ritual, som spiller «en magisk kombinasjon av musikk som spenner fra egne komposi sjoner til peruansk tradisjonsmusikk og cumbia»

n Dagen avsluttes med portugisiske Pongo, som ifølge presseskrivet er «en av verdens fremste utøvere av den angolanske klubbsjangeren kuduro, en transatlantisk hybrid av hip hop, house, zouk og soco» 15 år gammel platedebuterte hun som sanger på Buraka Som Siste mas hitlåt Kalemba (Wegue Wegue), som siden har vært en gjen ganger på klubber over hele verden.

n Slik sett passer det bra med festivalkveldens etterfest, som blir på Victoria Cafe og Pub med den portugisisk/angolansk/bergenske Liliana ‘DJ Love Pump’ Palanca bak platespillerne Hun er en del av det bergenske klubbkonseptet Klubb Diaspora, og har tidligere spilt på Landmark, Jæger og USF Verftet

fremføre kjente låter fra legendariske franske musikere som Edit Piaf, Jacques Brel og Henri Salvador

KAshA er tIlbAKe!

n Da er vi kommet til festivalens siste dag, som åpner på dagtid med en familiekonsert med Igor Dunderovic og Marihøne Airlines Balkan jazzband. Forhåndsomtalen lover ny musikk og veldig gammel musikk, teatralsk balkanjazz, skeive rytmer, barnlig glede og høy energi Bosnisk norske Igor Dunderovic har deltatt i Norske Talenter, vært fast innslag i TV 2 programmet Ettermiddagen, vært gjest i Eides Språksjov, og ble nominert til Spellemannprisen for barnealbumet (sammen med Aslak Borgersrud) «På feil side av låven» (2014) På familiekonserten har han med seg jazzmusikerne Nenad Mihajlovic og Adthe Marku

n Lørdagskvelden åpnes av bergensartist Rachel ‘Kasha’ Kashafali, som kom med ny singel i sommer («en tøff låt som virkelig fortjener å bli hørt» skrev undertegnede). Vi gjorde et større intervju med henne halvannet år før pandemien Hun fortalte da hvordan hun tre år gam mel måtte slippe alt hun hadde i hendene og flykte fra Den demokrat iske republikken Kongo sammen med familien I 2003 fikk familien opphold i Norge som kvoteflyktninger De kom først til Vadsø, der de bodde frem til Rachel var åtte år Deretter flyttet de til Loddefjord, der Kasha fort fant seg til rette i det blomstrende musikkmiljøet Musikken hennes er en blanding av neosoul, pop og afropop

uKrAInsK rAp sensAsjOn

n Neste på scenen er den ukrainske rapperen Alyona Alyona I hjem landet hylles hun både som «den nye rapstjernen»

▲TILBAKE I BERGEN: Andrej Nebb og De Press stiller med nesten samme be setning som på albumet «Body Manifest» som ble utgitt på Apollon Records i 2019 PRESSEFOTO

ÅPNER FESTIVALEN: Batzorig Vaanchig regnes som en

fremste strupesangere PRESSEFOTO

n Etterpå blir det dansbar og funky latinmusikk fra den chilenske vok alisten Guillermo Ramirez sammen med bergensbandet Los Pollos (Bjørn Blomberg, Sigmund Omvik, Aksel Fjæra og Luis Aguilera).

n Kvelden (og festivalen) avsluttes med bosniske Dubioza Kolektivs heftige blanding av balkanmusikk, ska, punk, reggae, elektronika og hip hop Bandet ble til i et krigsherjet samfunn hvor det var lite som lignet en platebransje Så de omfavnet den tidlige digitale æraens pirat etos og ga vekk musikken sin gratis Samtidig etablerte de seg som et av de mest populære og hardtslående livebandene i Øst Europa

h e n M i c h e l s e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Dubioza Kolektivs siste album, «#fakenews» (2020) har Manu Chao og Earl Sixteen på gjestelisten, og er blitt sammenlignet med andre stil blandende band som Mano Negra, Les Negresses Vertes og Madness. «Eksepsjonelt gode nyheter» skriver anmelderen i tyske Electrictunes de med henvisning til platetittelen mens Musikreviews de konkluderer med at de leverer «verdensmusikkpop med bredt potensial» n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e

Tekst:

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Magne Fonn Hafskor

a R t i s t E N s a Lt E R E g o

Apollon og søsteretiketten Karisma er som vanlig i støtet, og står bak to av de fire platene vi anmelder denne gangen (Major parkinson og bjørn riis). I tillegg har vi lyttet til Ingvild Koksviks nye langspiller og en tospors ep med brann sanger fra det skandaløse Orkester

Jeg har fortsatt gode minner fra slippekonserten Major Parkinson holdt på USF Verftet i september 2017 i anledning albumet «Blackbox» Forhåndsomtalen lovet oss en real kraftdemonstra sjon med frenetisk tromming, skrikende gitarer, strykere, blåser rekker, kor og en vegg av atmosfæriske synther og det var akkurat hva vi fikk

Med jentekor, fiolinist, blåsere, store trommer og intenst tilstedevær ende vokal fra Jon Ivar Kollbotn føltes det litt som å bli hentet tilbake til Kaizers Orchestras mangfoldige univers, men med en galskap som virket mer mørk og mystisk enn morsom, skrev jeg i min anmeldelse den gangen

Totalopplevelsen var noe av det beste jeg har sett på en norsk scene, med en karismatisk frontperson som viste seg å nærmest skifte person lighet da vi endte opp backstage etter konserten: Mens praten gikk livlig blant de andre bandmedlemmene, satt Jon Ivar Kollbotn stort sett etter tenksom og nippet til en øl

Litt av opplegget er at Major Parkinson karakteren skal være uni versell Jeg skaper et alter ego som skaper minner og forvrenger virkelig heten i en veksling mellom det sosialrealistiske og det surrealistiske, og ofte skapt fra underbevisstheten Det er hele tiden en kamp for å finne en plass i samfunnet, forklarte Kolbotn den gang.

Jeg tar det med her fordi jeg synes det sier noe interessant både om rolleforståelse og det nærmest magiske som skjer når en artist går opp på scenen Jeg har sett det hos andre også det ferskeste eksempelet er Paal William Schrøder (Variety Jones), som også fremstår som en helt annen person på scenen enn utenfor

David Bowie hadde noe av det samme; Prince også kanskje den mest privat private av alle artister Men han elsket å stå på scenen, og kunne fortsette med endeløse jamkvelder på lokale klubber etter å ha spilt 2 3 timers konserter der han lekte med og nærmest omfavnet publikum Kanskje han var en fange i sitt eget fløyelsfengsel for å låne et begrep fra tittelen på det nye Major Parkinson albumet? ✪

MR MAJOR PARKINSON: Jeg skaper et alter ego som skaper minner og forvrenger virkeligheten i en veksling mellom det sosialrealistiske og det surrealistiske, for klarte Kolbotn da jeg intervjuet ham i forkant av plateslippkonserten på USF Verftet høsten 2017 FOTO: JARLE HOVDA MOE/PRESSEFOTO

Musikk fra fløyelsfengselet

Major Parkinson valesa Chapter 1: velvet prison apollon Records

7 oktober slippes Major Parkin sons etterlengtede nye album, fem år etter «Blackbox» Helt stille har det ikke vært; tidligere i år fikk vi en nydelig nedstrippet konsert plate opprinnelig sendt som strømmekonsert fra Bergen offentlige bibliotek i mai 2020

Det må ha vært en selsom opplevelse i beg ynnelsen av pandemien, fritt for applauderende publikum Musikalsk minner den veldig om Nick Cave (komplett med fiolin, klaver og intenst tilstedeværende vokalist) som også har gitt ut en publikumsfri pandemikonsert

Låtene var den gangen hentet fra de tre siste platene deres pluss en konsert versjon av singelen Jonah, som ble sluppet 2 januar 2020 Denne ble opp fattet som et signal om at nytt album var på vei, og nå er det altså endelig her

Studioversjonen av Jonah er også med på det 17 låter lange nye albumet, og lyder langt større enn konsertversjonen Her er mektige strykere, fremtred ende trommer og praktfull koring fra medlemmer av Kanye Wests Sunday Service kor

He was the best friend I ever had / and I remember his rifle / he was a loner / on the day that he said / he was going to be the king of the world, synger Kolbotn og vi aner et drama som innebærer krigshandlinger og selvfor nedrelse

Åpningslåten er vel så dramatisk først mer underspilt og avventende, før den bryter inn i et refreng som lyder som Pink Floyd på sitt mest veggknus ende desperate «Behind the next door / you’ll watch me unfold» messer Kol botn før låten bare svitsjer rett over i den galopperende synthpop låten Saturday Night 80 tallet er tydeligvis høyeste mote nå (bare hør Röyksopps siste opus, anmeldt i forrige utgave av Bergensmagasinet)

Selv har jeg aldri sluttet å like det beste fra den tiden og gir gjerne høy kred til en låt som er som Bronski Beat, Depeche Mode og Erasure rullet sammen i en eneste stor og detaljrik forundringspakke Legg til en vegg av synther, et mellomspill på klaver og et nydelig refreng sunget av Peri Winkle (Claudia Cox), og du har en innertier

Vi får mer maskinpop på Linn Frøkedal/Jon Ivar Kolbotn duetten Live Forever som er like himmelropende og bombastisk som tidlig U2, Simple Minds og Meatloaf Eposet varer i over syv minutter, og toner ut på enda mer galopperende sequencer beats før den går rett over i Sadlands, som er en kort nedstrippet klaverballade der Kolbotns kraftige stemme virkelig kommer til sin rett Bruce Springsteen kunne gjort denne og kommet fra det med æren i behold (inkludert tittelen)

At de også har lyttet mye på røykfylt prog under arbeidet med denne platen ligger tjukt utenpå det meste Her er mange symfoniske partier og forbilled lige taktskifter kanskje aller mest på Irina Margreta, der endatil Roxy Musics beste låt (A Song for Europe) siteres og en kort Wurlitzer solo av løses av nok en elektronisk nøtteknekkerbeat

Teksten handler trolig om modige Irina Margareta Nistor fra Romania, som under den kalde krigen illegalt dubbet og spredde over 3000 forbudte vestlige videofilmer Let s watch a movie / The Light in your eyes is like heaven, synger Kolbotn, omkranset av store cinematiske strykere og trommer

Full kinofølelse er det også på Winkle/Kolbotn duetten Fantasia Me Now som handler om et gjensyn med den praktfulle fantasy filmen «The Never ending Story» I haven ’t seen it since 1987, synger Kolbotn i et kompakt lyd bilde der både deler av melodien og rytmen ikke ligger altfor langt unna Limahls gamle tittellåt

Så stopper låten opp det høres ut som det skiftes videokassett og en tyngre beat og en mørkere Breat Easton Ellis nostalgi overtar («you’re a monkey, you ’ re a whore, you ’ re a star, you ’ re a killer»)

Til slutt får vi den mantralignende Heroes (uten anførselstegn),

Winkle og Kolbotn

klisjéfylt, kaldt

Albumet slippes

Nært og personlig

ingvild koksvik

Mørketidssanger fyrlyd Records ✪✪✪✪✪✪

Er du glad i melankolien, denne følelsen eller sjelelige tilstanden der alle farger blir dypere og mørk ere, ja, mer ekte, da trenger du denne platen, skrev vi om sør landsartisten Ingvild Koksviks forrige plate, «Og sangen kom fra havet» (2016) og ga den høyeste terningkast

konformt

Fredag i neste uke kommer hennes nye plate, som hun sier er hennes mest personlige så langt Forsiktig instrumentert med gitarer (Juhani Silvola), klaver/synth (Lars Jakob Rudjord), cello (Kathrine Schiøtt), bass (Jaran Gustavson og Lars Løberg Tofte) og trommer/perkusjon (Erland Dahlen) er dette et album der den vennlige og klokkeklare stemmen hennes står i fokus Lyden er varm og detaljrik, med mye luft og rom og en slags stille dynamikk der instrumentene utfyller og understreker ordene hennes

Etter forrige album hadde jeg så mye på gang, men plutselig ble tilværelsen litt annerledes enn jeg hadde tenkt, med andre ting som fylte dagene Men da jeg omsider fikk beg ynne å lage musikk igjen, var det med en ny bevisst het rundt hva det å få lage musikk faktisk betyr for meg, forteller hun

Det har nemlig svært stille fra henne i de siste seks årene Selv forklarer hun dette med at hun har fått to barn, snart fullført en doktorgrad i musikk og slitt seg gjennom en pandemi Forrige plate ble produsert i Brooklyn av Joel Hamilton (Tom Waits, Igg y Pop, Bonobo, Sparklehorse, Elvis Costello) med Marc Ribot (Tom Waits, Elvis Costello, The Black Keys) på gitar og Tony Maimone (Pere Ubu) på bass

Ingvild skulle fortsette å arbeide i New York og presenteres for bransje og publikum gjennom en rekke konserter «Just don’t get pregnant now» var det siste hun fikk høre på vei ut fra et møte på Manhattan Men et par må neder senere var det akkurat det hun var blitt Jeg trodde det skulle gå helt fint å kombinere baby og satsing utenlands, men fikk realitetene rett i fleisen, medgir hun

Hun synger om denne tiden i låten Ventetid, en fin ballade som de fleste småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen i (jeg føler meg bare så liten, og er så uendelig sliten) pakket inn i et fyldig lydbilde med fremtredende bass, cello og mye elektronisk krydder

Det siste kommer ekstra godt frem om du hører Dolby Atmos utgaven i hodetelefoner (dette er muligens den første norske platen innspilt med surroundlyd) demper du belysningen er det som om hele rommet fylles av musikk

Kjærlighetens opp og nedturer er også tema Stjer nene er en ren kjærlig hetssang, En av de gode ble skrevet til en venninne som var på vei ut av et destruktivt forhold, og både den såre Hver vår vei og Gnist handler om den dagen avstanden mellom de to elskende er blitt så stor at man ikke lenger når frem til hverandre

En av de fineste låtene er Mer enn deg selv, som handler om å synge barna i søvn hver kveld vel vitende om at de en gang skal forlate redet og kanskje selv synge stille for sine barn igjen Kun akkompagnert av akustisk gitar og noen dunkle synthlyder (som sagt, hør den i 3D) er dette et nært øyeblikks bilde av den tiden som går altfor fort

Platen slutter med Noen ganger, som er nok en optimistisk låt om å være i nuet Akkompagnert av et piano som bølger frem og tilbake, myke trommeslag og noen fjerne cellostrøk synger hun om å være en som bryr seg hvis du vil / noen ganger skal det ikke mere til Så trekker hun pusten og lar musikken tone ut ✪

Det skandaløse orkester brannplaten 2022 (ep)

✪✪✪✪✪✪

Sunget med en lett ertende bergensstemme er dette to flotte låter På Leg enden om Geir Hasund løfter de den tidligere Brann spilleren opp som en ekte fotballegende på høyde med Kniksen, samtidig som de gir små stikk til dagens Brann lag før det hele avsluttes med en forrykende gitar/orgel solo

Den andre låten, Fra Kniksen til Kniklas, er en allsangvennlig shanty/drikke vise om Niklas ‘Kniklas’ Jensen Wassberg, barnebarn av fotball Bergens aller største sønn Litt mer selvskryt i refrengene og vi kunne fort snakket om to nye sanger på høyde med Ove Thues eviggrønne Brann låter Og at Geir Hasund var på høyde med Kniksen? En skandaløs påstand ✪

En reise til

FLOTT PINK FLOYD HYLLEST: «Ingenting er direkte sitater og alt låter som noe Pink Floyd kunne gjort» skriver Bergensmagasinets anmelder om den nye EPen fra Bjørn Riis som etter det vi kjenner til allerede har begynt på arbeidet med det neste Airbag albumet FOTO: ANITA STØSTAD

s o M M E R f E R i E i s u N N fj o R D

å ha et «land» å reise til ga status. da slapp vi å reise på feriekoloni, en ferie som sikkert var alle tiders, men vi hørte mange rykter om gutter som rømte, og om streng disiplin. nei, vi kunne reise til solåsen i sunnfjord; en kjempestor gård med løe, fjøs, stabbur, utedo med tre seter og et fint hus å bo i ute på tunet kaklet høner omkring, burhøns var ikke oppfunnet. Og solen skinte, det var alltid sol på solåsen.

Rreisen til Solåsen var en spennende dagstur Først måtte vi gå ned på kaien til sognebåtene. Der lå DS Firda og ventet på oss; et dampskip bygget i 1900 for Nordre Bergenhus Amts Dampskibe, senere Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane

Skipet gikk i lokalrute i Sogn og Fjordane frem til 1960, og var en stor fjordabåt med elegante linjer som understreket styrke og

trygghet En stor skorstein med rød ring rundt viste alle andre båter at her kom en kraftkar.

Både eksteriør og interiør var preget av stil og eleganse Dette var noe ganske annet enn de små fjordabåtene, som Oster, Masfjord, Kvarven, Haus og andre småbåter på vei til strilelandet I dag er jeg villig til å innrømme at også disse var flotte, men den gangen ble de ikke helt godtatt som skikkelige båter

nOrdOver MOt eventyret

På kaien var det et yrende liv. Folk fulle av ferieforventninger strømmet ombord Forut ble båten fylt av gods som skulle til Sogn og til Sunnfjord Bommen ble svingt ut over skipssiden, en stor krok ble senket ned og store nett fulle av sekker og kasser ble lastet ombord Var hivet tungt, kjente vi båten legge seg over til siden

Knut Corneliussen (83) er tidligere sjokolade ingeniør hos Minde sjokolade og senere lærer ved Åsane videregående skole Han har bodd i Morvik hele sitt voksne liv, men er vokst opp i Ytre Marke vei Når han forteller om sin barndom, tror både barn og barnebarn at han forteller eventyr En del av disse fortellingene har han samlet i boken «Lykkelige guttedager i en dramatisk tid» (eget for lag, 2006), som Bergensmagasinet nå publiserer som en føljetong

Spennende var det når en hest skulle om bord En seilduk ble festet under magen til hesten, og så ble den heist ombord med beina dinglende i luften Hestene, det var all tid fjordinger, hang pent og pyntelig til de var vel ombord De var vel paralysert av skrekk

Et slag med skipsklokken, deretter mange raske slag fulgt av et slag til slutt, fortalte at båten nærmet seg avgang Forventningen steg. En stund etter kom to slag med de samme raske slagene etterpå og to slag til slutt Da måtte alle som ikke skulle være med gå på land

Noen minutter til gikk, og det hele gjentok seg, men denne gangen med tre slag først og sist Da ble landgangen fjernet, trossene løsnet fra kaien og vi var underveis Samtidig la mange andre båter ut fra andre kaier, og

som en konvoi gled vi ut over Vågen Farten økte i vennskapelig kappestrid, litt roligere forbi Skolten, for der var det av og til farts kontroll (fartsgrense: fem knop), og så stevnet vi nordover Byfjorden mot eventyret

«dAr KjeM dAMpen»

Reisen gikk gjennom Nordhordland og Sogn, med det flotteste landskap som tenkes kan Her var det holmer og trange sund; noen steder skulle en tro det var umulig å komme frem På kaiene ble båten hilst velkommen av hele lokalbefolkningen «Dampen» var et kjært innslag i dagliglivet

På dekk og i salonger satt forventningsfulle og ferieglade mennesker På 1 klasse satt folk i elegante salonger med dype skinnstoler, pali sander på veggene (jeg vet at det heter skott

på båter) og teppe på gulvet Vi hadde selv følgelig ikke adgang hit, men jeg lurte meg inn likevel.

På 2 og 3 klasse var det adskillig mer liv lig Her satt «vanlige» reisende med pakker på alle kanter Diskusjonene gikk livlig, og med kjennermine ble steder og andre båter kommentert De som ikke fant seg sitteplass, fant små krakker som kunne slås ut, med FSF innvevd på setet Skulle gjerne hatt en slik krakk i dag.

▼ds «fIrdA» I fArt: Både eksteriør og interiør var preget av stil og eleganse Dette var noe ganske annet enn de små fjordabåtene

FOTO: ATELIER K KNUDSEN/NORGES POSTMUSEUM

På vei inn Sognefjorden samlet mor og far sammen pakker og unger, og der der var Vadheim, hvor vi skulle i land.

Trøtte var vi nok etter den lange turen, hele dagen gikk med. I dag tar vi turen frem og tilbake som en liten søndagsutflukt Men sjarmen, den er forsvunnet underveis.

Det mest spennende stedet om bord var maskinrommet Her kom jeg meg aldri ned, men det var en opplevelse å stå og se ned leid eren til maskinen En deilig varm lukt av olje steg opp, og en rytmisk dunking og hvesing kom fra maskinen Maskinrommet var stort, og maskinistene gikk rundt med oljekanner og tvistdotter og kontrollerte at alt gikk som det skulle Og hele tiden pusset og gnikket de på maskinen, slik at den alltid så blank og fin ut.

Dampmaskinens rytmiske dunk presset Firda med sine 500 brutto tonn gjennom sjøen med en marsjfart på 12 knop Akslinger gikk rundt og ventilarmer gikk opp og ned, og hele maskinen (119 HK) lyste av kraft og trygghet Ikke vet jeg hva slags hestekrefter dette var; en 120 HK motor klarer i dag å få en middels stor lystbåt på 4 5 tonn opp i samme farten

frA «full fArt» tIl «svÆrt sAKte» Hver gang vi nærmet oss et stoppested eller kjørte gjennom et trangt sund, kom der kraft ige pling fra maskinrommet, og på en søyle beveget det seg en arm. Armen pekte på en skala, og gikk fra «full fart» til «halv fart» og videre til «sakte» og noen gang helt ned til

«svært sakte» Maskinistene trakk i spaker og sveivde på hjul og maskinen satte lang somt ned farten

Men hele båten måtte undersøkes, og jeg og andre gutter krøp høyt og lavt for å bli kjent med alt Og hele tiden gled Firda nord gjennom leden mot det ukjente I Alver straumen gikk strømmen noen ganger så sterk at båten nesten stoppet opp, hvis strømmen gikk imot

Noen av sundene videre var så trange at vi nesten kunne ta på fjellet på hver side

Over Fensfjorden kunne havdønningene komme veltende, og noen passasjerer fikk en merkelig farge i fjeset «Pøh, sjøsyk over Fensfjorden» Vi passerte Mjømna og kom ut i Sognesjøen Også her kunne bølgene ta godt

Så ble kursen lagt inn gjennom Sogne fjorden Underveis stoppet vi ved små kaier hvor folk kom strømmende for å være med på dagens høydepunkt Ja, noen ganger stoppet vi til og med midt på fjorden En robåt kom inntil, og folk ble heist ned På vei inn Sognefjorden samlet mor og far sammen pakker og unger, og der der var Vadheim, hvor vi skulle i land.

tIl gårds Med hest Og Kjerre Bussen sto klar, ja noen ganger ble vi møtt med hest og vogn Stakkars hest, det var lang

▼bArndOMMens lyKKelAnd: Gården lå praktfullt til oppe i lien Markene lå badet i sol, og lenger bak var storskogen med sin litt skremmende tiltrekning ILLUSTRASJON: ELIN CORNELIUSSEN

Kanskje det ikke hadde vært så dumt om himmelen var lik Solåsen, jeg foretrekker det fremfor gullgater.

vei Og langsomt gikk ferden opp gjennom Ytredalen, over den gamle steinbroen, som i dag er en kjent severdighet, til krysset mot Bygstad like før Sande og videre mot en liten bygd som heter Sygna. Å møte en bil var en sjeldenhet De vi møtte underveis var helst andre med hest og vogn og folk som gikk langs veien

På Sygna lå Landhandelen med stor L Men vi skulle ikke handle Herfra måtte vi gå, hvis ikke små barneføtter ble så trøtte at de fikk hvile på hestevognen En smal bygde vei tok av til venstre opp langs en elv. Vi passerte store fosser før vi var oppe på flaten Grinder måtte åpnes og lukkes, men endelig, der møtte vi de første kjente På trappen til et gammelt hus sto søstrene Haldis og Asbjørg med sin gamle mor Anna og vinket til oss Veien gikk videre gjennom den første Solås gården, her bodde Lasse med familien

Og så så vi opp til «vår» gård. Gården lå praktfullt til oppe i lien Markene lå badet i sol, og lenger bak var storskogen med sin litt skremmende tiltrekning Det duftet av gress og skog Veien opp til tunet gikk forbi verd ens største ripshage, og deilige rips førte til mye kløe på nellene de første dagene På tunet sto Anton og Oline og tok imot oss med trygge og gode smil sammen med fam ilien

Der var Hermod, odelsgutten, og Ola, som ble min venn på Solåsen og viste meg alt fra fjøs til ørretelven Kjellaug som var eldste jenten og budeie, og den blide og koselige Liv, som jeg alltid har hatt et godt øye til Vi ble vist inn på rommet vårt hvor sengene hadde fått ny, rein halm Trøtte var vi nok etter den lange turen, hele dagen gikk med I dag tar vi turen frem og tilbake som en liten søndagsutflukt Men sjarmen, den er for svunnet underveis

MOrgensteMnIng

Mat og drikke måtte byfolket få før det ble snakk om å legge seg. Og maten, den var et eventyr i seg selv Hjemmelaget brød (stekt i vedkomfyr), smør, egg og kjøttpålegg Kanskje ikke dagens barn synes at det er så fantastisk, men for en gutt i en tid med vareknapphet, og hvor kjøtt stort sett var noe vi hørte om, var det som å komme til him melen Ja, kanskje det ikke hadde vært så dumt om himmelen var lik Solåsen, jeg fore trekker det fremfor gullgater Mette både på mat og inntrykk sovnet vi i verdens deiligste senger med varm lukt av halm fra underlaget

Om morgenen våknet jeg Jeg så opp i et ukjent tak og var omringet av ukjente lukter og lyder Hvor var jeg? Kakling av høns fra utsiden av vinduet brakte meg raskt tilbake til Solåsen. Opp av sengen og bort til vinduet. Tunet lå badet i morgenlyset Anton var på vei til verkstedet, eller kanskje det var utedoen? På tunet gikk hønene og leitet etter mat

Like til høyre lå låven, stor og rød For å komme inn i låven gikk der en bratt låvebro

Etter arbeidsdagen kunne vi hoppe i høyet, utforske alle husene, prøve å fiske ørret i elven, leke gjemmespill på tunet eller gå og bade

med små stokker spikret på tvers for at ikke hesten skulle gli Under låven var fjøset, kun hesten bodde der nå, resten av dyrene var på seteren Rett over tunet lå verkstedet, hvor seletøy og annet ble reparert.

Utedoen var bundet sammen med verk stedet, men den kunne jeg ikke se, for den var skjult av verkstedet Og til venstre lå det mest spennende huset av de alle, nemlig stabburet Det gikk an å gå under stabburet Her var slipesteinen plassert, og en av oppgavene til barna var å sveive rundt slipesteinen når de voksne slipte ljåene.

50 100 meter lenger oppe i lien lå et gammelt hus med gress på taket Her bodde Hans, en gammel mann syntes jeg, han var sikkert over 50 år Hans var Oline sin onkel, ikke av de som hadde fått mest ulevert, men hadde sin plass i fellesskapet På gården hadde han bodd hele sitt liv, dette var hans verden. Jeg husker han hadde en spesiell jobb, å sette nye tenner på rivene

fluepApIr Og ddt

Jeg listet meg ut av soverommet og kom ut i den store gangen Til venstre lå kjøkkenet, et stort kjøkken med en varm vedkomfyr Rett frem lå stuen Den var mest brukt til fint, som på søndager Det var høytid å komme inn i stuen En gammel gulvklokke tikket langsomt tiden av gårde Pendelen svingte frem og tilbake som den hadde gjort i mange, mange år Hver hele time sa den «ding, ding, ding» og fortalte hva klokken var På en av veggene hang et spennende maleri av et stort St Hansbål Det var nok her jeg fikk sansen for Nikolai Astrup og for store gulvklokker

Ned fra taket på kjøkkenet og i stuen hang det noen lange papirremser med en papp hylse under Papiret var innsatt med et seigt søtt stoff som tiltrakk seg fluer Og fluene hang tett i tett fast i papiret Noen hang fast med beina og prøvde forgjeves å forflytte en fot om gangen Noen hang fast med vingene og hang og sprellet med beina. Den tidens ut gave av barne TV

Fluer var det nok av alle veier, og jeg husker at jeg engang eksperimenterte med å kaste fluer bort på den rødglødende kom fyren De sprellet et øyeblikk og så ble de stille Kanskje angeren over dette er en av grunnene til at jeg i dag er pasifist

Noen få år etter krigen kom der noen menn til gården De hadde med seg sprøyter og sprøytet et pulver overalt, stue, kjøkken, soverom, fjøs og låve Alt ble sprøytet, og vi måtte holde oss ute mens det pågikk Et tot alt ufarlig stoff ble vi fortalt, som skulle fjerne alle fluer en gang for alle Pulveret het DDT Fluene forsvant for en kort tid I dag er giften fordelt i mennesker og dyr rundt på jorden Ja, selv på polene kan man finne spor av DDT i dyr, og der har det aldri vært sprøytet

hOppIng I høyet

Dagene var travle med lek og arbeid De minste av oss, og kvinnene, fikk utlevert hjemmelagde river og samlet sammen gress som skulle tørkes Mennenes oppgave var å slå gresset med hånd eller med slåmaskin som var festet bak hesten Traktor var ukjent, heldigvis Gresset ble hengt opp på hesjer, som sto som lange levegger rundt på mark ene Det duftet av tørt gress og høy

▲ MIrAKelMIddel: DDT preparater som Gesarol ble brukt i store mengder mot insekter før man ble klar over de langsiktige skade vikningene DDT ble forbudt i Norge i 1970 FOTO: ANNO NORSK SKOGMUSEUM/(CC BY ND 4 0)

Når gresset på hesjene var tørt, ble hesten spent for høyvognen Vognen ble fylt med høy nesten opp til himmelen, og store lemmer ble satt på for å holde høyet på plass Noen ganger ble jeg lempet oppi til slutt, og satt som en konge på toppen, mens høylasset ble kjørt til låven

Hesten brukte alle sine krefter på å få lasset opp låvebroen, og vi var inne i den store luft ige låven Her ble høyet slengt ned i store binger Når arbeidsdagen var over, var det gøyeste som fantes å hoppe ovenfra gang broen og ned i høyet Litt forsiktig først, men etter hvert ble hoppene dristigere og dristig ere

Midt på dagen var det «non», som tilsvarer det de fleste kaller «middag» (navnet kommer fra tidebønnen som ble bedt i klostr ene kl 15) Da ble alle som arbeidet på marken ropt inn til mat Det ble dekket lang bord i en stor sal i kjelleren på huset Her var det hvite murvegger, og et stort trebord sto dekket Og så fikk vi nysilt melk og flatbrød med skikkelig smør og var vi heldige, sto rømmegrøten klar

I rommet ved siden av sto en spennende maskin Her kunne vi helle melk i på toppen, og når vi sveivet kom der fløte ut et rør og skummet melk ut et annet Da jeg ble stor nok til å kunne lese så jeg navnet på mas kinen Alfa Laval sto det med snirklete bok staver

Like nedenfor gården, helt i skogbrynet, lå to små gamle hus. På takene grodde det gress og små trær En lav dør i det ene huset førte oss inn i en liten stue Gjennom små glass ruter kunne vi se ut på engen På denne lille husmannsplassen bodde Inga og Ane på Rabben Rabben var navnet på plassen Så langt jeg oppfattet det, var de helt inkludert i fellesskapet på gården, og hadde det nok trygt og godt med sine ringe kår.

treseters tOAlett

Som tidligere nevnt var det treseters do på gården Her kunne vi sitte og prate sammen mens vi gjorde vårt fornødne Eller vi kunne lese litt i alle ukebladene som lå der og gjorde

nytte som dopapir når de var utlest. Alt vi gjorde fra oss endte nede i en stor gjødsel kjeller, og ble senere brukt som gjødsel på gården God ressursutnyttelse som vi burde lære av i dag

Fra gjødselkjelleren steg en varm og litt tung lukt opp, men aldri gikk vi til at det luktet dårlig Det var varmt og godt å sitte der om sommeren, men når snøføyken sto langs husveggene, må det har vært en kald fornøyelse å gå på do

Det var alltid nok å gjøre for oss som var barn Vi trengte ikke TV for å bli underholdt Arbeidsdagen var trivelig, og etter arbeids dagen kunne vi hoppe i høyet, utforske alle husene, fiske ørret i elven, leke gjemmespill på tunet eller gå og bade.

Skulle vi ha oss et skikkelig bad, var det ikke lang vei gå Gjennom skogen gikk der en snarvei ned til hovedveien, og her rant Gaular forbi Gaular ble mye breiere her Det hadde dannet seg et slags naturlig basseng, og her badet vi i vann som sikkert ikke var varmere enn 12 13 grader Gøy var det likevel

På kaiene ble båten hilst velkom men av hele lokalbefolkningen «Dampen» var et kjært innslag i dagliglivet.

oppover hele tiden Av og til åpnet det seg små glenner i skogen, og vi kunne se utover den praktfulle dalen. Men vi hadde ikke tid til å stoppe ennå, vi hadde et mål Kanskje en liten stopp av og til for å ta med oss en bukett blåbærlyng med masser av blåbær på, kanskje en liten stopp for å drikke av den klare fjellbekken Hvilken lykke, å kunne legge seg på magen i gresset, stikke hodet ned i klart og rent fjellvann og drikke seg utørst, mens klukkingen av bekken fylte hodet med musikk

Kanskje det ikke var så langt til seteren som jeg husker det, men det var langt nok til at vi måtte ha oss én «skikkelig» hvil Og na turen hadde vært så gavmild at den hadde lagt en hvilestein like ved stien Her ble mat funnet frem, og der satt vi på hvilesteinen og så ut over verden, mens skiver med pølse og ost ble spist med stor glede

Turen vår gikk videre, og ikke lenge etter var vi oppe på fjellet Her gikk der mange stier på kryss og tvers etter dyrene, men alltid visste de voksne hvor vi skulle gå Noen steder gikk stiene dype i gresset, andre steder var de nesten usynlige Og så var vi der To små seterhus, det ene var et fjøs til kyrne og i det andre holdt Kjellaug til

Husene var farget grå av regn og sol gjennom mange år, og på takene vokste lyng og trær Setervollen var grønn og myk Et lite stykke borte skinte det i et fjellvann fullt av ørret Det hele var som et romantisk maleri laget av Tidemand og Gude, selv om de var meg helt ukjent den gang

på nylAget røMMeKOlle

Flott var det ute, men det beste var å komme inn på seteren Her sto flere store, gamle tre boller Disse var fylt med melk flere dager før, og nå var melken tryllet om til den lekreste rømmekolle Gul på toppen av et tykt rømmelag, og under en hvit fløyelsmyk sur melk

Vi satte oss rundt det gamle trebordet En rømmekolle ble funnet frem, med en skje ble det laget et mønster i rømmen, streker som gikk ut fra midten og dannet «kakestykker» på toppen

Et hus vi aldri fikk lov til å utforske, var stabburet Nøkkelen var godt forvart hos Oline, og godt var det Jeg fikk lov å titte inn noen ganger, og her hadde det nok vært farlig for oss å slippe løs Her hang pølser, skinker og baconsider Ja, kanskje jeg har lagt litt på i fantasien siden, men jeg husker stabburet som den rene kjøttbutikken Ikke rart at jeg en tid drømte om å bli bonde. Men ingen odelsjente meldte seg, så jeg ble i stedet en kjedelig lærer

tIl seters fOr å gjøre seg fete

Til seters reiste vi tidlig på dagen Hesten var gjort klar med sin last og sto og trippet for ventningsfullt. Den visste nok hvor den skulle Sammen med mor og far og storebror Valter ventet vi på tunet til alle var klare Vi var alltid en hel flokk når vi skulle til seters Og så bar det i vei Nedover veien med rips hagen på høyre side og markene på venstre Et stykke forbi gården til Lasse gikk stien til venstre og inn i skogen Herfra gikk det

Vi fikk hver tildelt vårt stykke, sukker ble strødd på og så begynte vi å spise. Skjeene ble varsomt satt ned i rømmen, skar seg gjennom den og ned i surmelken Store munnfuller med en smak som et meieri aldri klarer å lage maken til Aldri gikk vi over vår «grense», men når vi kom gjennom rømmelaget var det mer fritt frem Godt sosialt fellesmåltid, men kanskje ikke helt forenlig med dagens hygien iske standard. Pytt pytt, vi var alltid friske på landet

Etterpå hilste vi på kyrne, lekte litt på seter vollen og nøt naturen slik som også barn kan gjøre det Men solen vandret over himmelen og fortalte oss at det var på tide å tenke på hjemturen Et siste vink til Kjellaug før vi tok fatt på veien ned igjen Og veien ned var all tid lettere enn veien opp.

et ubesKrIvelIg vAreutvAlg En annen «dagstur» vi måtte ta var turen til landhandelen på Sygna Samme veien forbi gården til Lasse, men nå fulgte vi landeveien som snodde seg videre Forbi huset til Anna,

▲En KrAftKAr heIses OMbOrd: Avlshingsten Kraft heises ombord i i lokalbåten MS Nesøy i Framfjorden

i Vik FOTO: POSTKORT FRA 1938, UTGITT AV NORMANNS KUNSTFORLAG

nedover dalen med fossene på venstre side og helt ned til hovedveien Her svingte vi til ven stre og like etter var vi på Sygna

For å komme inn i butikken måtte vi opp en trapp, og så kom vi inn i en butikk med et vareutvalg som var ubeskrivelig Overalt var det varer De hang på vegger og i taket, lå i skap, bak disken, foran disken og oppå disken Her var alt vi trengte og kunne komme til å trenge Brød, mel, sukker, salt, øser, bøtter, blåbærplukkere, fluepapir, panner, sko, klær og fiskeutstyr

Her var det ingen som hadde hørt noe om det økonomiske i å begrense vareutvalget Og butikken var et møtested hvor naboer med kilometers avstand kunne treffes og slå av en prat Nå var det tilbaketuren som var lang, men til slutt så vi gården og visste at nå var det like før en deilig middag.

Tekst:

eleKtrIsK strøM Og telefOntråd

Og en dag ble det strukket noen nye led ninger frem til gården Nå var det telefonen som dukket opp Ingen nummerskive, men en sveiv som satte oss i kontakt med en hyggelig damestemme Alle gårdene oppover i Solåsen hadde samme ledning, slik at når det ringte hos den ene, ringte det hos alle Slik var det mulig å følge med på hva som skjedde

Alt har en ende, også somrene på Solåsen Vi skulle gjerne vært der i en evig, varm og trygg sommer. Samtidig kjente jeg en lengsel etter gode kamerater i gaten og gledet meg til å fortelle om mine opplevelser Aldri falt det meg inn at de kanskje var mer opptatt av å fortelle om sine opplevelser enn å høre på mine

tIlbAKe på sOlåsen

Alle gårdene oppover i Solåsen hadde samme ledning, slik at når det ringte hos den ene, ringte det hos alle. Slik var det mulig å følge med på hva som skjedde

Gården var også den samme, men alt var blitt så mye mindre Den store kjellerstuen var blitt til et lite rom Hvordan kunne den engang ha rommet så mange mennesker? Og treseteren var borte, nå var det WC Sic transit gloria mundi («slik forgår verdens storhet») Takk og pris, Anton og Oline var de samme, om enn noe eldre n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst:

Tekst:

På Solåsen var vi vitne til sivilisasjonens frem skritt En sommer var det kommet strøm til gården Vedkomfyren ble pensjonert sammen med parafinlampene Nå var det elektrisk strøm. Ikke noen fordel for oss feriegjester, men det var nok et stort fremskritt for de som bodde der hele året

Tekst:

En gang tok også barndommen slutt og det var mange år vi ikke reiste til Solåsen Men som ung og nyforlovet fikk jeg anledning til å besøke gården sammen med min kone, Anne Karin Gleden og gjensynet var like godt som før, men mye hadde forandret seg Dalen med den store fossen var nok den samme, men fossen var slettes ikke stor. Var det her jeg en gang hadde mareritt med tanken på å falle utfor og ned i det buldrende vannet?

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

Tekst: A s g e i r E i d e

Tekst: A s g e i r E i d e

Tekst: A s g e i r E i d e

▼seterlAndsKAp: «Setervollen var grønn og myk Et lite stykke borte skinte det i et fjellvann fullt av ørret Det hele var som et romantisk maleri» ILL: «HØIFJÆLD» OLJEMALERI AV HANS GUDE 1857

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

Tekst: A s g e i r E i d e

Tekst: A s g e i r E i d e e

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

kåsERi

BERGENSMAGASINETS

KÅSØR: Morten Lorent zen er erkebergenser, forfatter, dramatiker og låtskriver blant annet for det satiriske radio programmet Hallo i uken (1989 2013) Han er også morgenkåsør på NRK P2s Frokostradio FOTO: ØYVIN HEISER UTNE

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

Tekst: A s g e i r E i d e O

Tekst: A s g e i r E i d e O

Tekst: A s g e i r E i d e O

Tekst: A s g e i r E i d e O

P

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

å samme måte som med humor og musikalitet, så kan ikke et lyst sinn kjøpes for penger Et lyst sinn er noe medfødt, en merkelig evne til å ta alt i beste mening, tro godt om folk og at alt kommer til å løse seg til det beste.

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

Glasset er ikke halvtomt Det er halvfullt Over skyene er himmelen alltid blå Det er i motbakke det går oppover Og så videre Folk med et lyst sinn bruker energien sin på det de kan gjøre noe med, og ofrer ikke det uunn gåelige en tanke

Tekst: T r o n d T y s t a d

Ikke tar de seg selv så forferdelig alvorlig heller, og ler høyest når de dummer seg ut Selvsagt kan en med lyst sinn bli både sjalu og misunnelig, og selvsagt kan en med lyst sinn bli sint

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst: T r o n d T y s t a d

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

Men det går over, og da koster det ingenting å si unnskyld I tillegg har et menneske med et lyst sinn en egen evne til å være overbærende Å få være overbærende er noe alle burde få anledning til å prøve!

Det lyse sinnet skaper en robusthet som gjør at livet blir til å holde ut, uansett hvor bratte oppoverbakker det er snakk om Får man døren slengt i ansiktet fordi du ikke er god

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

Tekst og foto: T r o n d T y s t a

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

nok, så vet han eller hun at da må man gå hjem igjen og gjøre leksen om igjen Man gir aldri andre enn seg selv skylda

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

taket, spretter de opp igjen Og sånne folk liker vi Det gir oss mot og energi

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

Tekst: A s g e i r E i d e O

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Og skulle likevel ikke dørene komme til åpne seg, så kan man selvfølgelig bli liten og lei seg, men etter hvert kommer man fram til at man gjorde så godt man kunne, og hvis det ikke var godt nok så får det nesten heller bare være

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Når jeg påstår at et lyst sinn er en gullgruve, så er det fordi folk med et lyst sinn alltid vil si at livet er rikt og vidunderlig om de så tusler rundt på en ufrivillig slankekur i sekk og aske De vil insistere på de er de mest privilegerte på to bein som har gått over jorda, selv om livets realiteter banker dem rett ned hver gang de prøver å reise seg

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Og det aller verste med alt dette er at for den som ser livet gjennom et lyst sinn og smiler til verden, ja, for den hender det rett som det er at verden smiler tilbake Fordi verden liker denne optimismen som ikke har noen dekning i virkeligheten de liker denne vennligheten som slike folk besmitter sine omgivelser med

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Disse folkene er som korker Du kan prøve å trøkke dem ned, men hver gang du slipper

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

Det pussige er at om du spør folk med et lyst sinn: Er du lykkelig? Er du glad? Så vil de se forvirret på deg, før de litt nølende svarer: Ja, men skulle jeg ikke være det, da? For de har aldri tenkt tanken De har ikke hatt tid Det var så mye annet å glede seg over

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

Tekst: A s g e i r E i d e O

Tekst: A s g e i r E i d e O

Tekst og foto: Anne T

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

Kanskje er du en slik heldiggris; kanskje til hører du denne adelen av mennesker som har evnen til å forgylle sitt eget liv i glede og kjær lighet uansett skyer i horisonten og skudd for baugen Eller kanskje ikke I så fall har du én ting å gjøre: Slipp inn disse folkene når de prøver å tenne sine karnevalslykter i ditt mørke sinn Takk ja når de prøver å invitere deg inn i gullgruven sin Det eneste du risi kerer er å få et lysere sinn n

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

T e k s t :

T e k s t :

T e k s t :

T e k s t :

T e k s t :

T e k s t :

▼et lyst sInn er en gullgruve: Slipp inn disse folkene når de prøver å tenne sine karnevalslykteri ditt mørke sinn Takk ja når de prøver å invitere deg inn i gullgruven sin ILLUSTRASJON: SILVIO Z/PIXABAY

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

B E R G E N S M A G A S I N E T 65 s M i t t s o M L i v s g L E D E

T e k s t :

T e k s t :

T e k s t :

T e k s t :

T e k s t :

T e k s t :

T e k s t :

T e k s t :

Tekst: T h o r s t e i n S e l

Tekst: T h o r s t e i n S e l

og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

foto:

n H a n c h e n M i c h e l s e n

H a n c h e n M i c h e l s e n

n H a n c h e

N o E

v i D u N D E R L i g h a R s k j E D D

både Karpe og flere andre norske artister opplever nå suksess både i norge og i utlandet. thorstein selvik gleder seg over dette, samtidig som han minner oss på alle de som har gått foran og staket opp veien

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Hør folkens! Elvis er viktigst og se for all del Elvis filmen med Tom Hanks i vidunderlig rolle som manager Oberst Tom Parker Fantastisk film, fantastisk alt sammen

T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n T e k s t : K n u t C o r n e l i u s s e n

T e k s t :

T e k s t :

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Jeg husker helt tilbake til Beatles film nummer en, «A Hard Day’s Night» (1964) og ikke minst albumet og filmen «Help!» fra det Herrens år 1965 Hvilke stolper og milepæler! Beatles! Wow! ganget med liggende åttetall Og Stones, faen at jeg ikke fikk med meg en av Europa konsertene deres nå i sommer En venn av meg fikk oppleve dem i Stockholm Ære være min venn Morten for det Jeg var for treg

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Robert Allen Zimmermann fra den finskdominerte gruvebyen Hibbing i Minnesota, USA holdt konsert i (nitriste) Oslo Spektrum på søndag Der satt jeg på fremste rad Jeg har alltid elsket Dylan, et språklig geni, en talsmann ikke for en generasjon eller ei rørsle (som han intenst misliker å være), men som en historieforteller og fortolker av Det gamle rare Amerika, det underlige Amerika som vi elsker The Basement Tapes

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

avdøde musikkekspert Harald Are Lund, en venn, en ydmyk tjener av «den beste musikken» fra Captain Beefheart til Neil Young og vårt alltid elskede Grateful Dead Vi lærte fra tidlig syttitall og vi ble kloke Angloamerikanere

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

T e k s t :

T e k s t :

Harald Are snakket også om svensker som Gunder Hägg og Cornelis og Fredrik Åkesson og flere Og om tyskere som Tangerine Dream og Amon Düül II og også om franske Magma. Og da rablet det for oss. Franskmenn!

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Mye handlet i vår oppvekst om Storbritannia og frem for alt Amerika. Elvis, Beatles, Stones, Grateful Dead, Pink Floyd, Led Zeppelin Fabelaktig!

T e k s t :

T e k s t : T e k s t :

Vi forstod, både gjennom Harald Are og på andre vis, at viseklubben Dolphin var viktig (senere het lokalet Club 7, og nå heter det Røver staden drevet av en god venn) Fordi: Elokvent norsk visesang var viktig

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Men noe har skjedd på 50 år Verden har blitt både større og mindre

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Det mennesket som har lært meg mest opp i musikkens verden er NRKs relativt nylig

Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

T e k s t :

T e k s t :

T e k s t :

Jada, de var påvirket av Pete Seeger, Tom Paxton, Dylan og andre amer ikanske helter Men Christiania Fusel og Blaagress, Saft med Sigbjørn Bernhoft Osa, Finn Kalvik og ta gjerne med Odd Nordstoga fra neste generasjon Dette er viktige folk Det er disse og mange flere som har banet vei for Kings of Convenience, Ingrid Olava, Susanne Sundfør, Sigrid og Karpe

T e k s t :

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Ja, Karpe, dette storfenomenet som virkelig har satt Norge på kartet som relevant artistland. Det er fantastisk! Tenk å bli profet i eget land! Men jeg minner om den glimrende tittelen på Manchester bandet Oasis’ siste album: «Standing on the Shoulder of Giants» n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

T e k s t :

Tekst: T h o r s t e i n S e l v i k

Tekst: T h o r s t e i n S e l v i k

Mye handlet i vår oppvekst om Storbritannia og frem for alt Amerika. Elvis, Beatles, Stones, Grateful Dead, Pink Floyd, Led Zeppelin. Fabelaktig! Men noe har skjedd på 50 år Verden har blitt både større og mindre

Illustrasjo n: Sigve Solberg

N S M A G

▲prOfet I eget lAnd: Karpe, dette storfenomenet som virkelig har satt Norge på kartet som relevant artistland Det er fantastisk! PRESSEFOTO