Bergensmagasinet nr 1 | 2023

r e n e s va l g

valgdeltakelse er et tegn på at et samfunn har det bra. derfor må vi få så mange som mulig til å stemme ved valget til høsten.

–

Lederen r e K e K a s t I n g I

r å d h u s e t

sv-lederen og finansbyråden har startet å kaste reker og krepsehaler på hverandre i rådhuset.

SV-lederen kaster reker kokt uten krydder, slik vi kjenner dem fra Solstrand Finansbyråd Per-Arne Hvidsten Larsen (V) tørker vekk majonesen og trekker umiddelbart fra hoften Skuddet hans består av dillkrydrede danske reker og andre kolde danske retter, og sikkert med en liten lun rett Skal vi si varm leverpaté med dansk lettrøkt bacon Servert på dansk frokostmaner på Gastro pub

«Finansbyråden forsvarer folk som nær sagt er langtidskokt i boblebadet» skyter Mikkel Grüner (SV) verbalt tilbake Finansbyråden lader med overnatting i Boutique hotell i Køben

Hadde det ikke vært fordi denne redaktøren var finansbyråd – og derved innkjøpsbyråd – for et snes år siden, så kunne Bergensmagasinet latt det hele ligge der Vi kunne mesket oss i disse maktmennene som kaster reiseregningene sine på hverandre, men vi har dessverre på grunn av den fortiden blitt opplært til at innkjøp handler om viktige ting

lavt gjerde mot korrUPsjon

Når bedrifter gjør en stor jobb for å levere et tilbud til kommunen – og vinner på en samlet liste over pris, kvalitet og annet – så kan ikke kommunen systematisk benytte tilbyder nr to eller nr tre mer Det er ikke fair play, og undergraver hele kommunens innkjøpspolitikk Det offentlige må ha en moral

når kommunen uten å reagere eller ha kontroll tillater den enkelte bestiller å avvike fra listen som er et resultat av anbudsrekkefølgen, så åpner en for at gjerdet mot korrupsjon er lavt trond tYstad ansvarlIg redaktØr

BergensmagasInet

daglig leder/ansvarlig redaktør:

Trond Tystad

trond@bergensmagasinet no

909 45 028

redaksjonssekretær:

Magne Fonn Hafskor

magne@bergensmagasinet no

922 94 877

tips:

tips@bergensmagasinet no

959 19 755

annonser/ mediekonsulent:

Vidar Pedersen

vidar@bergensmagasinet no

974 00 652

Når kommunen uten å reagere eller ha kontroll tillater den enkelte bestiller å avvike fra listen som er et resultat av anbudsrekkefølgen, så åpner en for at gjerdet mot korrupsjon er lavt Dersom innkjøpet er lokalt og fritt, så vil også kontroll og årvåkenhet mot bindinger ligge der. Når innkjøpet er sentralt vil de fleste tro at årvåkenheten kan ligge på det sentrale kjøpet og at alle andre bare følger det innkjøpet Slik alle har trodd om hotellavtalen før Bergensavisen avslørte at de lokale har gitt blanke blaffen uten å måtte begrunne avviket

Da har en skapt et system som gjør døren åpnere for fristelser i form av ytelser som en litt for stor rabatt på en privat tjeneste Det har trolig ikke skjedd her, men alle med kommunal hukommelse husker saker fra kommunal sektor i Norge med mistanke om gjenytelser

Øverste hYlle

Vi kjenner alle bildet fra polet med en billig kartongvin til hytteturen og en dyr årgangsvin fra polets øverste hylle til bryllupsdagen Om vi har forstått bruken korrekt så har de kommunale lederne definert ethvert møte og seminar med overnatting eller reise bort fra kontoret til øverste hylle Den som visstnok het kategori A i innkjøpslisten Og de har hoppet over den rimeligste A (Fleischer) systematisk for å komme seg til Solstrand, som har lagt litt ekstra inn i sitt A-tilbud

Vi er ikke imot at det skal finnes et kategori A-tilbud ved riktig anledning for kommunens ansatte, ledere og politikere Men det bør være et skjønn rundt anledningene Vi vil for eksempel støtte veldig aktivt at en barnehage som har kommet seg gjennom denne vinterens vikarhelvete, får legge seg i bløt på Fleischer og Solstrand Og et sykehjem sine ansatte og kommunens renholdere etter koronaen Bergensmagasinet skulle personlig viftet med palmeblader for dem Men ethvert seminar er ikke en særlig årsak til å gå til innkjøpslistens øverste hylle Derfor vinner SV-Mikkel duellen med Finansbyråden. Finansbyråden har til nå åpenbart ikke brydd seg synderlig om hva som skjer i kommunens innkjøp Det tror vi han er begynt med nå n

◄VERBALE REKESMØRBRØD: «Vi kunne mesket oss i disse maktmennene som kaster reiseregningene sine på hverandre, men vi har dessverre på grunn av den fortiden blitt opplært til at innkjøp handler om viktige ting, skriver Bergensmagasinets redaktør FOTO: ØYVIND HOLMSTAD

grafisk produksjon: Jan Hanchen Michelsen

Dragefjellet Media AS post@dragefjellet no

906 87 317

les mer: bergensmagasinet no facebook com/bergensmag

h V e m s t e m m e r V I på?

◄ ENGASJERT: Irene Kinunda Afriyies mål er å vise at politikk faktisk angår oss alle – enten du er ung eller gammel, innvandrer eller fattig student FOTO: TROND TYSTAD

frem mot kommune- og fylkestingsvalget skal

Irene kinunda afriyie (32) presentere en rekke lokale politikere i en månedlig serie på litteraturhuset. målet er å nå sofavelgerne, som hun av egen erfaring vet ofte har innvandrerbakgrunn

Irene Kinunda Afriyie er fra Den demokratiske republikken Kongo, og kom til Norge som 16-åring Ved lokalvalget i 2013 kunne hun stemt i kraft av at hun ble norsk statsborger året før og hadde bodd her over tid – men valgte å bli hjemme på valgdagen

En viktig årsak til hennes senere engasjement kom gjennom stiftelsen Fargespill, der hun har vært med siden 2007. Dette er et kunstnerisk prosjekt med barn og ungdommer som har røtter fra hele verden

Fargespill debuterte med stor suksess under Festspillene i Bergen i 2004, og har siden den gang blant annet etablert et Fargespill-kompani i Oslo i 2016, vært nominert til både Spellemannpris og Nobels Fredspris, og opptrådte på Nobels Fredsfest i 2018

PolItIkk angÅr oss alle

Ved stortingsvalget i 2013 visste jeg ikke engang at det var valg, fortalte Irene da hun var gjest på Lindmo rett før stortingsvalget i

2021

Hun ble invitert fordi hun det året var programleder for nettserien «Irenes Valg» (produsert av Pandora Film/Stas Artist), der hun intervjuet politikere fra alle stortingspartiene (serien ligger fortsatt lett tilgjengelig på YouTube)

På Lindmo fortalte hun videre om en samtale hun hadde med en politiker på et møte i regi av Fargespill Vedkommende spurte da om hun også var politiker «Jeg? Aldri Jeg er den minst politiske personen du noensinne kommer til å møte» svarte Irene

En dame jeg kjente fra før sa da at «Irene, du er ikke partipolitisk Du er et politisk vesen» Det satte tanker i sving Hvorfor hadde jeg holdt meg unna politikk når den styrer så mye i mitt liv? Ting som politikerne har bestemt påvirket meg før jeg kom til Norge I 2006 bestemte de å hjelpe 1000 kvoteflyktninger. Jeg var en av dem. Det har påvirket meg skikkelig

Hennes politiske «oppvåkning» ledet til «Irenes valg» – og i år er hun tilbake med den månedlige valgserien «Spør med Irene – Who are we voting for?» – med både faste paneldebatter og egen

YouTube-kanal

Målet hennes er nå som da å vise at politikk faktisk angår oss alle – enten du er ung eller gammel, innvandrer eller fattig student Politikk handler om hvordan vi kommer oss til skole og arbeid, hvilken mat vi spiser, undervisningstilbudet på skolen, kulturen vi opplever og hvordan vi i Norge forholder oss til resten av verden

Irenes metode

Irenes nye valgserie startet mandag 30 januar, og er planlagt som en rekke flerspråklige intervjuer/debatter på Litteraturhuset I denne serien vil hun hver gang møte i panel med en politiker og en representant fra folket Første gjest i serien var Amina Ali Amin (Ap) Hun har røtter i Somalia, og sitter i bystyret og i Utvalg for helse og sosial – Jeg håper at plattformen skal åpne for spørsmål i sosiale media, men også i direkte meldinger til meg, sier hun – og oppfordrer spesielt fremmedkulturelle til å ta kontakt, siden de er underrepresentert ved valgurnene

Selv har hun funnet frem til sin egen metode for hvordan man kan velge «riktig» part

Valgdeltakelse er et tegn på at et samfunn har det bra. Derfor må vi få så mange som mulig til å stemme ved valget til høsten

Etter at jeg ble mor, og hadde erfaringer med barnehage, permisjon og flere andre ting som var oppe i politikken, fant jeg frem til tre punkter å orientere seg på i politikken for de som ikke automatisk plasserer seg i et parti på venstre-høyre aksen

Irenes tretrinnsmetode er i så måte veldig enkel:

1 Se på partiets grunnleggende verdier

2 Finn saker som angår deg

3 Finne et alternativ med personer du tror på

Dette høres jo enkelt ut, men selv for en som er født med paraply i hånden på en tinntallerken i Marken er det jo vanskelig å orientere seg

Det sier Irene seg enig i

– Norge har mange partier, så det er lett å finne noen som ser ut til å ivareta ens ønsker – men forhandlinger og konstellasjoner etter valget kan fort gjøre at de forlater noen av løftene.

faren Ble drePt

En dramatisk årsak til at hun er så opptatt av å få demokratiet til å virke handler om hennes egen historie Hun er født i Øst-Kongo, et veldig rikt knutepunkt som har en lang historie med konflikter Irene fikk oppleve at demokratiet som kom til Den demokratiske republikken Kongo ikke ble velfungerende. Hun kom ikke fra en politisk familie, men da hun var seks år ble faren hennes drept under opprørene

Min far ble tatt bort av en gruppe opprørere kalt Interahamwe

De stjal mange ting som biler, TV-er, alle slags ting, og de trengte folk til å bære tingene, fortalte hun i en sterk og gripende tale hun holdt under TED-konferansen i Oslo våren 2020

Irenes far ble tvunget til å bære tyvegods for opprørerne, som så ble angrepet av en annen opprørsgruppe fra Uganda og Rwanda 30 kongolesiske sivile mistet da livet, inkludert faren hennes. Lenge etter kjente hun derfor på et sterkt hat overfor folk fra Uganda og Rwanda

Etter dette levde storfamilien min på flukt eller i bevegelse mellom Kongo og nabolandene Jeg kom til Norge som flyktning sammen med en onkel og hans familie da jeg var 16 år, forteller hun

Konflikten i Kongo pågår fremdeles, og blusset opp igjen i høst Så for meg er det å få demokratiet til å virke mer enn en floskel Valgdeltakelse er et tegn på at et samfunn har det bra Derfor må vi få så mange som mulig til å stemme ved valget til høsten.

Irenes far ble tvunget til å bære tyvegods for opprørerne, som så ble angrepet av en annen opprørsgruppe fra Uganda og Rwanda 30 kongolesiske sivile mistet da livet, inkludert faren hennes.

oPPfordrer tIl «valgdUgnad»

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) lå valgdeltagelsen på stortingsvalget i 2021 på 77 prosent, mens den i kommune- og fylkestingsvalget 2019 var nede på 65 prosent Dette betyr at henholdsvis 887 000 og 1 354 000 norske statsborgere ikke benyttet seg av stemmeretten sin under de to valgene

– Det norske demokratiet er i fare når så mange verken bruker stemmeretten eller forholder seg til politikk og debatter, slår hun fast,

▼ det fØrste forsIdeoPPslaget: – Jeg ønsker å være en formidler Tross alt ble jeg jo norsk statsborger på forsiden av BT Magasinet, sier Irene Kinunda Afriyie FAKSIMILE FRA BT MAGASINET, 15 DESEMBER 2012

▲FREMFØRTE «FIENDENS» SANG: På Nobelfest i 2018 var Irene Kinunda Afriyie solist i en fremføring med utgangspunkt i sin egen historie Også Fargespill stilte på scenen med rundt 100 deltagere fra 35 nasjonaliteter Her ser vi Irene i duett med Annie fra Rwanda SKJERMFOTO FRA YOUTUBE

noe hun tok opp i et innlegg hun skrev som gjestekommentator i Bergens Tidende (publisert 3 august 2021):

«Statistikker og rapporter viser at det er særlig tre grupper som deltar minst ved valg: Personer med lite utdanning, ungdommer og personer med innvandrerbakgrunn De politiske partiene gjør for lite for å sikre disse stemmene Målgruppene er ikke godt nok representert Hvis noen kan representere dem på Stortinget, står de ofte på en usikker plass Mediene gjør heller ikke nok for å nå disse menneskene Det er for mye fokus på majoriteten, og altfor mye god journalistikk ligger bak betalingsmurene Kan vi alle ta ansvar for å inkludere sofavelgerne bedre?» skrev hun, og oppfordret til «valgdugnad»: «Hva hvis 20 prosent av alle som stemmer hadde tatt med seg en eller to personer til stemmelokalet – hadde ikke det løst valgdeltagelsesproblemet?»

trIves Best som formIdler

Irene har ikke selv noe ønske om å gå inn i politikken – Jeg har to veier Den ene er at jeg ønsker å være en formidler Tross alt ble jeg jo norsk statsborger på forsiden av BT Magasinet Den andre er at jeg elsker å jobbe fra styrerommet Jeg sitter i styret for Teatergarasjen og Grieghallen, og er styreleder på Fana Folkehøgskule.

Vi sitter igjen med inntrykk av at vi har vært gjennom en av byens mest mangfoldige CVer Og formidling, engasjement, strategi og prosjekt; er ikke det nettopp kjennetegnet på politiske ledere? Men uansett om det mot hennes egne tanker skulle ende i en politisk karriere, så har hun først en annen jobb å gjøre: Å spille kandidater og forskjellige partier gode før valget, slik at velgerne finner noen av dem tiltrekkende nok til å øke valgdeltagelsen

Dette er et engasjement som også har kommet tydelig frem gjennom mange år i Fargespill – både som artist og som konsulent Hun er i dag en av dem med lengst fartstid i stiftelsen, og har også vært ansatt der i et prosjekt med å få prosjekt å bygge opp en paraplyorganisasjon over konseptet – som i dag er lisensiert til 23 kommuner Nå har hun permi-

krig og konflikt i kongo

n Flere millioner mennesker har mistet livet i Den demokratiske republikken Kongo i de siste tiårene som følge av krig og konflikt

n Flere lokale væpnede konflikter pågår fortsatt i dag, spesielt i den østlige delen av landet

n Den andre Kongo-krigen (1998-2003) ble større og mer langvarig enn den første

n I 2006 ble Joseph Kabila valgt til Kongos president Etter fredsavtalen har Kongo opplevd betydelig fremgang Likevel er det fortsatt flere lokale væpnede konflikter, humanitære kriser og grove menneskerettighetsbrudd i Kongo, spesielt i de østlige delene av landet

– Etter 27 år i fengsel sa Nelson Mandela at han fortsatt ville være en fange dersom han ikke la hatet bak seg Han sa også at «harme er som å drikke gift og så håpe at det vil drepe fiendene dine».

sjon fra stillingen – både på grunn av valgserien på Litteraturhuset og fordi hun jobber på et hemmelig bokprosjekt

oPPtrÅdte med «fIendens» sang

Hennes sterkeste politiske markering kom på Nobels Fredsfest i 2018, der hun opptrådte sammen med Fargespill og bergensartisten Miss Tati Fargespill stilte på scenen med 100 deltagere fra 35 nasjonaliteter, med Irene som solist i en sang der hun tok utgangspunkt i tiden da hun som ung jente bodde i flyktningleir i Malawi

– En dag fremførte noen kvinner fra Rwanda og Burundi en sang om fred og håp for fremtiden. Jeg likte virkelig denne sangen – både melodien og budskapet – men kunne ikke vise det, siden de som sang var «fienden» Så jeg pleide å synge den i hemmelighet for meg selv

Under en av øvingene med Fargespill ble hun sittende alene igjen i rommet under pausen Hun benyttet da anledningen til å danse og synge den vakre sangen Kunstnerisk leder Sissel Saue fikk dette med seg, og ville høre den en gang til

– Jeg sa først nei, men etter en lang diskusjon med meg selv bestemte jeg meg for å synge den for henne likevel. Etter det sang jeg den foran andre ungdommer i Fargespill Dette klarte jeg fordi jeg hadde fått flere rwandere og ugandere som venner, forteller hun

Jeg innså da at ungdommene fra disse landene bar på de samme drømmene om at landet vårt skal bli bedre, og at barna våre ikke skal arve kaoset og hatet som vi har arvet fra generasjonen før oss Så da vi fremførte denne sangen på Nobels Fredsfest, var vi veldig stolte og glade

Ekstra sterkt var det nok fordi den ene av de to fredsprisvinnerne var fra Irenes hjemland – Nobels fredspris 2018 ble som kjent tildelt i fellesskap til Denis Mukwege (Kongo) og Nadia Murad (Irak) for deres innsats for å avslutte bruken av seksuell vold som krigsvåpen og væpnet konflikt

Irene innrømmer at det er vanskelig å tilgi all det vonde som skjedde i hjemlandet hennes, men det hjelper heller ikke å hvile i dette hatet Derfor er det veldig bra å ha gode forbilder som Nelson Mandela (1918-2013), som også opplevde urettferdighet

– Etter 27 år i fengsel sa Nelson Mandela at han fortsatt ville være en fange dersom han ikke la hatet bak seg Han sa også at «harme er som å drikke gift og så håpe at det vil drepe fiendene dine», siterer hun

Det var slik han frigjorde seg Hat ødelegger deg innenfra og ut, og dét synes jeg ikke at vi fortjener Derfor bør vi alle synge og danse til fiendenes sanger n

Tekst: Trond Tystad og M a g n e F o n n H a f s k o r

n Neste møte i Irene Kinunda Afriyie intervju/debattserie på Litteraturhuset holdes mandag 20 februar kl 20 Da møter hun Høyrepolitiker Vasan Singaravel, som har røtter i Sri Lanka Hun sitter i bystyret i Bergen, er med i Høyres mangfoldsutvalg og leder Bergen næringsrads ekspertguppe for mangfold og inkludering

n Møtet deretter holdes mandag 27 mars kl 20, og blir med hennes landsmann Symphorien Pombe (SV) Han sitter pa fylkestinget i Vestland og i Hovedutvalget for kultur, idrett og inkludering

n Mer informasjon: litthusbergen no og YouTube-kanalen «Spør med Irene – Who are we voting for?»

n I 2018 ble Félix Tshisekedi den første opposisjonskandidaten til å vinne et presidentvalg i DR Kongo siden landet ble selvstendig i 1960

n De væpnede gruppene har begått grove overgrep og krigsforbrytelser FN har beregnet at over 200 000 kongolesiske kvinner er overlevende voldtektsofre

n I 2018 fikk den kongolesiske legen Denis Mukwege Nobels fredspris for sitt arbeid mot seksualisert vold brukt som våpen i konflikter

FN har støttet Mukweges arbeid øst i Kongo, og han fikk FNs menneskerettighetspris i 2008

n Kilde/mer informasjon: FN-Sambandet (fn no)

ILLUSTRASJON: DON-KUN, TUBS/CREATIVE COMMONS

▲BRUK STEMMERETTEN: – Det norske demokratiet er i fare når så mange verken bruker stemmeretten eller forholder seg til politikk og debatter, sier

Irene Kinunda Afriyie FOTO: TROND TYSTAD

– det er en jobb jeg har tatt på meg med stor ydmykhet, sier gunilla süssmann, som i fjor tiltrådte stillingen som ny programprodusent for kork – fem år etter at hun måtte gi opp en lysende karriere som konsertpianist.

Tittelen over har jeg hentet fra en kort hilsen i tekstheftet til platen

Gunilla Süssmann spilte inn sammen med sin cello-partner og sjelevenn Tanja Tetzlaff i 2017

Denne platen består av Einojuhani Rautavaaras (1928-2016) verker for cello og klaver; krevende stykker som veksler mellom hamring på de øverste tangentene, eksplosive utbrudd der det høres ut som pianisten spiller med knyttet neve eller hele armen til mer stille partier av dypt syngende og sorgtung melankoli der de to instrumentene strekker seg trøstende i møte med hverandre

«Ingen steder å gjemme seg En direkte måte å be om mest mulig av deg på en følelsesmessig og fysisk måte uten de fine filtrene som noen ganger beskytter deg mot å bli gal

På noen måter smeltet musikken hans sammen med energiene våre som et underbevisst tegn på det som skulle komme» skriver Süssmann/Tetzlaff om denne musikken, med henvisning til at Gunilla kort tid etter innspillingen ble diagnostisert med fokal dystoni i høyre hånd Dette er en nevrologisk tilstand som blant annet kan forårsake kramper og lammet motorikk For Gunilla betød det at hun ble nødt til å gi opp karrieren som pianist.

«Verden gikk i stykker, og jeg brukte lang tid på å finne tilbake til identiteten og livet mitt» fortalte hun i et intervju med Senter for talentutvikling i 2020

UtsIkt tIl hele landet

Nesten tre år senere treffer jeg Gunilla Süssmann på fjorårets utgave av Hardanger musikkfest (2 -6 november), der hun har vært kunstnerisk leder (sammen med Therese Birkelund Ulvo) siden 2021 Ved siden av dette ble hun i mai 2022 tilsatt som ny programprodusent for Kringkastingsorkesteret (KORK)

Det er en jobb jeg har tatt på meg med stor ydmykhet, sier hun

– KORK har et fantastisk miljø og er jo hele landets orkester, så jeg får sitte på en utrolig sentral plass med utsikt til hele landet og musikkmiljøene utenfor – men også internt på NRK, der det skjer utrolig mye spennende

– KORK har et fantastisk miljø og er jo hele landets orkester, så jeg får sitte på en utrolig sentral plass med utsikt til hele landet og musikkmiljøene utenfor

I følge stillingens utlysningstekst har hun tatt på seg «et vesentlig ansvar for å utvikle KORKs overordnede programprofil, i samarbeid med programkomité, dirigenter, sjefdirigent, andre redaksjoner i NRK og eksterne samarbeidspartnere Programprodusenten rapporterer til orkestersjef som innehar det øverste kunstneriske ansvaret Det forventes en aktiv rolle i arbeidet med å forme orkestrets fremtid som hele landets orkester, og verdensklassemål som medieorkester »

– Det er et stort ansvar?

– Ja, det er klart – det ligger jo på en måte i forpliktelsen om at det skal være hele landets orkester Vi kan ikke begrense oss til én sjanger, så jeg vil påstå at KORK er landets absolutt mest fleksible orkester – med alt fra parkkonserter med CC Cowboys til Schumanns symfonier i Store Studio Vi støtter også opp om mye av det som skjer i utdanningssektoren for å løfte frem de unge.

Orkesteret har blant annet tett samarbeid med Norges Musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Dirigentløftet, Skapia (Skapende musikkaktiviteter for barn og ungdom) og Den norske filmskolen på Lillehammer

– Det er viktig å kunne være en sentral aktør for alle disse, men samtidig er det jo

også en rekke eksterne artister som ønsker å spille inn plate med KORK.

nY mUsIkk og kvInnelIge komPonIster

– Hvor mange konserter spiller dere i løpet av et år?

– Jeg er fristet til å si 60-70, men jeg tror det er enda flere. I tillegg til KORKs egen konsertkalender i Store Studio og alt vi spiller internt på NRK, så er vi også rundt i hele landet Vi reiser dit vi blir invitert, og har ikke noen geografisk begrensning Det flotte med våre produksjoner er at alt blir sendt på tv eller radio Så det største publikummet vårt er ikke i Store Studio, men rundt omkring i hele landet

e n r e I s e g j e n n o m Ly s o g m ø r K e

– Vi ønsker jo å komme dit at det ikke lenger skal være et tema

hvor man ikke skal behøve å snakke om kvinnelige komponister

– Har dere eget kammerensemble?

– Vi har det som heter KORK Kammer, som er musikernes egen kammerserie De har fire årlige konserter som de programmerer selv

Hvordan stiller orkesteret seg til å få fremført ny norsk musikk?

– Der vil jeg si – og det sier jeg virkelig med hånden på hjertet – at vi stiller ekstremt

sterkt Hvert år har vi 12-15 urfremførelser, mange av dem på vår bestilling. Dette er et utrolig viktig segment for oss Dette gjelder ikke minst verker av kvinnelige komponister

noe som ikke bare er en forpliktelse, men også veldig spennende

Hvor stor prosentandel av KORKs repertoar er fra kvinnelige komponister?

– Jeg har ikke tall på det, men det er nok lavere enn det vi skulle ønske. I inneværende sesong har vi bestilt tre urfremførelser fra kvinnelige komponister Dette er noe vi jobber med hele tiden, og det gjelder ikke bare komponister Det gjelder dirigenter, det gjelder arrangører – det gjelder liksom i hele spekteret Men vi ønsker jo å komme dit at det ikke lenger skal være et tema – hvor man ikke skal

TILBAKE I MUSIKKENS TJENESTE: – Når du roper ut, så får du noe av deg selv tilbake, men du får også noe annet opp, sier Gunilla Süssmann – her på fjorårets utgave av Hardanger Musikkfest

FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

behøve å snakke om kvinnelige komponister Vi er nå en gang inndelt i to kjønn og kanskje enda flere etter hvert, men de er jo først og fremst komponister

Men i en periode så må man kanskje kvotere kvinnelige komponister for å gi dem mer oppmerksomhet?

– Ja, men jeg tror vi nærmer oss et punkt der vi ikke behøver det Kvaliteten er nå så høy både på komponister, verker og musikere – uavhengig av kjønn

et mUsIkalsk Par

Gunilla Süssmann har selv bak seg en rik karriere som utøvende musiker

Ti år gammel vant hun den nasjonale musikkkonkurransen Ungdommens pianomesterskap (nå Ungdommens musikkmesterskap), en bragd hun gjentok som 18-åring Året etter (1996) var hun finalist i EBU-konkurransen (Eurovisjonens konkurranse for unge musikere) i Lisboa

Hun har holdt solofremførelser i Bergen, Oslo, Tromsø, Stockholm, Salzburg, Darmstadt, Berlin og Beograd, og vært solist med en rekke av verdens fremste symfoniorkestre. I perioden 2002-2018 medvirket hun på totalt 13 cd-utgivelser, med musikk av blant andre Tveitt, Grieg, Sibelius, Rautavaara, Skrjabin, Rakhmaninov, Backer Grøndahl, (Clara) Schumann, (Felix) Mendelssohn, Beethoven, Brahms, Debussy og Boulanger

– Det er jo dét med musikken, sant, at du du deler et språk som på en måte kanskje går innenfor ordene Deler følelser på en helt annen måte. Så det ble sterke ting, ja.

– Hvilke av platene dine er du mest glad i?

– Det er vanskelig å si Jeg er veldig glad i den siste soloplaten min, som heter «Variations Sérieuses» (2016), men så er jeg også fryktelig glad i den med Brahms’ cellosonater, som jeg laget sammen med Tanja

Tetzlaff Men det er vanskelig; plater er postkort fra et frosset øyeblikk Alle duo-innspillingene med Tanja står høyt i kurs for meg Vi to var jo et musikalsk par i 21 år, så det preger en jo selvfølgelig

– Det blir vel som et ekteskap, det?

– Om ikke det, så i hvert fall søsken Det blir jo veldig nært Det er jo dét med musikken, sant, at du du deler et språk som på en måte kanskje går innenfor ordene Deler følelser på en helt annen måte Så det ble sterke ting, ja

hØYrehÅnden vIlle Ikke mer

– I november 2016 spilte du Stravinskijs «Konsert for piano og blåsere» sammen med Kringkastingsorkesteret Var dette siste gangen du fremførte noe offentlig? – Nei, men det var veldig close Siste gang jeg spilte offentlig var på Vinterfestspillene på Røros Men det var utrolig gøy å bli spurt om å spille Stravinskij med KORK Jeg elsker verket, men det havnet midt oppi en helt intens tid med veldig mange nye verker å lære Jeg hadde planlagt å lære det utenat, men fikk rett og slett ikke tid, så jeg var nødt til å ha bladvender på konserten, forteller hun

Som alltid var det en glede å spille med KORK, og særlig i en annerledes besetning som denne med kun blåsere og bass Jeg husker både [dirigent] Peter Szilvay og jeg hadde influensa den uken, og samme kveld ble Donald Trump valgt til president i USA Endestasjonen for Süssmanns pianistkarriere ble altså Vinterfestspillene på Røros 1619 mars 2017, der hun var satt opp med hele seks konserter/fremførelser – både solo og sammen med Florian Donderer (fiolin) og Tanja Tetzlaff (cello) Underveis ble det klart for henne at spillingen nå gikk kun på vilje Høyrehånden ville ikke mer

Jeg la opp i 2017, og det var jo ikke frivillig, sant? Jeg hadde pådratt meg en nevrologisk lidelse i høyrearmen som følge av overbelastning i veldig, veldig mange år

«Ingenting føles så langsomt som når du vet at du er i ferd med å falle Det var en katastrofe. Samtidig var det umulig å forholde seg rasjonelt til at jeg ikke kunne spille Akkurat som i en drøm hvor man skal løpe fort, men ikke kommer av flekken – og i stedet prøver å svømme gjennom luften» fortalte hun til Bergens Tidende i 2018

– Jeg la opp i 2017, og det var jo ikke frivillig, sant? Jeg hadde pådratt meg en nevrologisk lidelse i høyrearmen som følge av overbelastning i veldig, veldig mange år Så det gjorde at jeg bare måtte bestemme meg for – eller det var noe annet som bestemte det for meg, da – at jeg ikke kunne ikke spille lenger

– Den kanadiske pianisten Glenn Gould hadde vel noe lignende?

– Det er ulike teorier om hvorfor han sluttet å spille, men det er jo noen som er uheldige, og det er nok mørketall der ute på skader blant musikere som er større enn de man hører om Det er som med sportseliteutøvere – det er en enorm belastning på fysikken

– Har du noen råd til unge musikere for å unngå slike skader?

▼mUsIkalske sØsken: Tanja Tetzlaff og Gunilla Süssmann har vært et musikalsk par i 21 år Bildet er fra en Brahms-konsert på Schloss Elmau i Alpene 24 april 2012

FOTO: PRIVAT

▲stravInskIj-konsert med kork: – Både Peter Szilvay og jeg hadde influensa den uken, og samme kveld ble Donald Trump valgt til president i USA, husker Gunilla Süssmann fra en av de siste gangene hun spilte offentlig SKJERMFOTO FRA YOUTUBE

gunilla süssmann

n Gunilla Irene Süssmann (født 22 juni 1977 i Bergen) begynte å spille piano som seksåring, og vant fire år senere (i 1987) Ungdommens Pianomesterskap Hun vant mesterskapet igjen i 1995, og var i 1996 finalist i Eurovisjonens konkurranse for unge musikere i Lisboa

n Frem til 2000 studerte hun ved Norges musikkhøgskole med Einar Steen-Nøkleberg som lærer, deretter med Nøkleberg ved Hochschule für Musik i Hannover – hvor hun avla diplomeksamen i 2003 Hun deltok også i Hans Leygrafs mesterklasser i München og Darmstadt

n I 2004 fremførte hun Griegs Klaverkonsert i a-moll på avslutningskonserten for Festspillene i Bergen Året etter spilte hun en solokonsert i Concertgebouw i Amsterdam

n Som orkestersolist har hun spilt med blant andre Royal Scottish National Orchestra, English Chamber Orchestra, Bournemouth Symphony Orchestra, Auckland Philarmonic, WDR Köln, Staatskapelle Weimar, Portugals Radioorkester – samt de norske Oslo Filharmonien, Stavanger Symfoniorkester, Bergen Filharmoniske Orkester, Trondheim Symfoniorkester og Kringkastingsorkesteret

n Hun har vært en flittig gjest på de store festivalene i Norge så vel som utlandet, blant annet Festival d'Ile de France og Risør Kammermusikkfest

n Som kammermusiker har hun hatt et mangeårig samarbeid med den tyske cellisten Tanja Tetzlaff, med flere plateinnspillinger og konsertturneer

n Etter lenge å ha slitt med fysiske smerter ble hun i 2017 diagnostisert med fokal dystoni, en nevromotorisk sykdom som forårsaker at de nevrologiske signalene mellom hjerne og hender blir brutt Hun ble derfor tvunget til å avslutte sin utøvende karriere

Poserer: Gunilla Süssmann samarbeidet i mange år med fotografen Felix Broede Dette bildet er fra Berlin i 2013 FOTO: FELIX BROEDE

▲

– Jeg vokste jo opp i en generasjon der det var lite snakk om å ta vare på fysikken og veldig mye fokus på prestasjoner Det er en større bevissthet rundt dette nå, blant annet om hvor viktig det er å ha en variert plattform fra begynnelsen av, slår hun fast – I mitt tilfelle så var det den ene tingen jeg gikk for, ikke sant? Jeg ble solist, og det kostet selvfølgelig Men det gjorde jo også at jeg valgte vekk veldig mange ting, så da jeg måtte slutte, hadde jeg ikke noe å falle tilbake på Jeg hadde jo ikke gjort noe annet hele livet enn å spille Jeg hadde masse plateinnspillinger, et fantastisk nettverk og et bibliotek av opplevelser bak meg Når den veien går ned, så har du på en måte ingenting annet Så det ble nok den største krisen

– en voldsom sorg

Hva gjorde du i årene etter at du la opp som pianist? – Det er en brokete historie, og jeg vet ikke hvor mye du vil vite Jeg brukte lang tid på å forsone meg med at livet som utøvende musiker var over. Det var ikke gjort i en håndvending, for å si det sånn Så det første året brukte jeg rett og slett bare på å finne ut om jeg i det hele tatt klarte å møte verden Ja, det må jeg kanskje kunne si, for det er noe med at en identitet ikke er noe du bestemmer deg for å få – det er jo noe som blir til mens man lever, sant, og min identitet var så enormt knyttet til det å spille. Når det ikke var der lenger, hvem var jeg da?

– Det var en voldsom sorg og en kjempevanskelig prosess som jeg bare måtte gjennom Og så var det jo alt det konkrete med å være en frilanser som plutselig ikke hadde jobb lenger Hvordan skulle jeg overleve? Dette kom i tillegg til den emosjonelle sorgen med det som var tapt. Så vi flyttet. På den tiden bodde jeg i Tyskland med familien min, og i 2018 flyttet vi til Eidsvoll – og der begynte jeg å jobbe i blomsterbutikk Jeg pakket julestjerner til tårene rant – Var det noen som visste hvem du var?

– Ikke av mine vanlige kunder Men så avanserte jeg og fikk jobb hos taxfree-bu-

tikken Fashion Nord Heinemann på Gardermoen, der jeg solgte solbriller og designvesker Man må jo bare nullstille, sant? Du må på en måte akseptere at nå – jeg lever fortsatt Jeg er ikke syk – og derifra og ut så kan du egentlig ikke ønske deg så mye mer Så det var snakk om å forsøke å etablere en type liv på nytt

veIen tIlBake tIl mUsIkken

– Du måtte finne opp deg selv på nytt?

– Jeg måtte finne opp meg selv, så jeg gikk nå rundt der i den blå uniformen min og møtte mine gamle musikerkolleger når de kom innom for å kjøpe solbriller på vei til et eller annet Så det var jo en artig opplevelse

– Parallelt så søkte jeg selvfølgelig på jobber i kulturlivet, og var så heldig at jeg fikk jobb som konsertprodusent på Den Norske Opera og Ballett Det ble et vendepunkt Jeg begynte i 2019, og var ansvarlig for konsertene på operaen frem til jeg begynte i KORK i mai 2022 Det ble min vei inn igjen i musikken, bare med litt andre fortegn Jeg fikk stor frihet og hadde ansvar for å programmere hele konsertprogrammet ved siden av operaen og balletten, så det var en fantastisk tid

– Jeg fikk jobb hos taxfreebutikken Fashion Nord Heinemann på Gardermoen, der jeg solgte solbriller og designvesker. Man må jo bare nullstille, sant?

Så du har fått identiteten din tilbake nå, men mer sånn i bakgrunnen?

– Det føles slik Det blir på en måte slik som et ekko er – at når du roper ut, så får du noe av deg selv tilbake, men du får også noe annet opp Jeg visste lite om at livet rommer så mye mer enn det jeg hadde gitt Så jeg har fått så mye annet tilbake, og kan ikke si noe annet enn at jeg er dypt takknemlig for at jeg får lov til å være med på så mye spennende Og så får jeg jo bruke kompetansen min på musikk Alt det verktøyet som jeg egentlig har

brukt livet på å bygge opp får jeg nå bruke på andre måter

– Musikk handler jo både om å formidle og kommunisere

Det er akkurat det Formidlingen, kommuniseringen og ikke minst programmeringen – altså en type intuisjon for hva som egner seg Som musiker brukte jeg det språket på andre måter, så jeg tror at jeg har en annen type forståelse – kanskje for hva musikere trenger Det merker jeg også i KORK Det er jo først og fremst orkesterets musikere jeg er der for Jeg ønsker å være deres stemme utenfor scenen Det handler om å lytte, og det handler om å forstå, og så handler det om å kunne oversette ut ifra tid og sted

Det blir på en måte slik som et ekko er – at når du roper ut, så får du noe av deg selv tilbake, men du får også noe annet opp.

Våren 2022 fikk Gunilla diagnostisert en sjelden lymfekreftvariant som dessverre er kronisk – Prognosene er gode, så jeg er optimistisk –og takknemlig for god oppfølging fra helsevesenet Jeg har hatt to effektive runder med behandling i sommer og høst som gjør at jeg nå er inne i en sykdomsfri periode, forteller hun

– Men dessverre har jeg måttet trekke meg fra Hardanger Musikkfest, for å senke tempoet på noen arenaer – Å, det var synd Kommer du til å være i publikum på årets utgave av Hardanger Musikkfest? – Sannsynligvis ikke fysisk, men jeg kommer til å være der i sjelen n

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

– Alt det verktøyet som jeg egentlig har brukt livet på å bygge opp får jeg nå bruke på andre måter

maskert konferansIer: Süssmann var konsertprodusent ved Den Norske Opera og Ballett i 20192022 Bildet er fra en pandemikonsert FOTO: PRIVAT

▲flYttet hjem tIl norge: – Tiden etter jeg sluttet a spille ble tilbragt med a renovere gamle møbler sammen med døtrene mine, forteller Gunilla Süssmann FOTO: PRIVAT

diskografi

n Geirr Tveitt: «Variasjonar yvir ei folkevisa frao Hardanger fyre 2 klaver og orkester» med Håvard Gimse og Royal Scottish National Orchestra under ledelse av Bjarte Engeset (fra albumet med Håvard Gimses tolkning av Tveitts «Pianokonsert nr 4», Naxos, 2002)

n Diverse komponister: «Tockà» (russisk: lengsel), piano solo Verk av Skrjabin og Rakhmaninov (NMA, 2005)

n Mark Adderley: «Collision», med Eirik Raude på slagverk Fra albumet «Bad Language», der

Ensemble Ernst og dirigent Thomas Rimul fremfører verk av Adderley (Aurora, 2005)

n Diverse komponister: «Malinconia», med Tanja Tetzlaff Verk av Sibelius, Grieg og Rakhmaninov (CAvi, 2007)

n Diverse komponister: «Romanser (Songs from the Golden Era of Norwegian Music», med Solveig Kringlebotn Verk av Halfdan Kjerulf, Agathe Backer-Grøndahl og Edvard Grieg (NMA, 2007)

n Catharinus Elling: «Haugtussa and German Lieder», med Ann-Helen Moen (Simax Classics, 2009)

n Ketil Bjørnstad: «Vinding ’s Music: Songs From The Alder Thicket» (Ketil Bjørnstad med KORK, dirigert av Christian Eggen) Süssmann bidrar med stykker av Debussy, Beethoven og Rakhmaninov (ECM, 2012)

n Johannes Brahms: «Cello Sonatas», med Tanja Tetzlaff (CAvi, 2012)

n Clara Schumann: «Piano Trio in G Minor», med Antje Weithaas og Tanja Tetzlaff Fra et album med verk av Clara Schumann og Franz Schubert (CAvi, 2013)

n Lili Boulanger: «Two Pieces for

Piano Trio», med Wanzhen Li og Tanja Tetzlaff Fra et album med verk av Boulanger, Hindemith og Debussy (CAvi, 2013)

n Johannes Brahms: «Violin Sonatas», med Catherine Manoukian (Berlin Classics, 2014)

n Diverse komponister: «Variations Sérieuses», piano solo Verk av Grieg, Mendelssohn og Brahms (CAvi, 2016)

n Einojuhani Rautavaara: «Works for Cello and Piano», med Tanja Tetzlaff (Ondine, 2018)

▲rekreasjon I fjellheImen: – Jeg ble kreftsyk våren 2022 Dette bildet ble tatt under et dyrebart opphold på Fagerheim Fjellstue på Hardangervidda mellom to behandlinger, forteller Gunilla Süssmann FOTO: PRIVAT

▼ Postkort fra frosne ØYeBlIkk: – Jeg er veldig glad i den siste soloplaten min, som heter «Variations Sérieuses» (2016), og alle duo-innspillingene med Tanja står også høyt i kurs for meg, sier Gunilla Süssmann

L u f t m e L L o m L I n j e n e

– Egentlig så er det ment som et slags ordspill – at noe i meg sier at hvis det var sånn at jeg våget å leve i tråd med mine egne overbevisninger, så ville det være i et fritt fall – fordi det ville være i frihet

josefin Winther har hatt høy utgivelsestakt de siste årene, med to langspillere og to ePer – og 3. februar slipper hun sitt syvende album.

En av de morsomste tingene jeg har fått oppleve som journalist var da vi omskapte bergensartisten Josefin Winther til Edvard Grieg Dette var en slik inspirert idé som kom rekende på en fjøl i anledning Grieg-jubileet i 2018, da komponisten ville fylt 175 år

Alliert med stylist Nina Exposito Holmen, sminkør Ragnhild Skjeldnes og fotograf Roy Bjørge satte vi hverandre stevne på Troldhaugen i Bergen – der Josefin ble mer og mer alvorlig i uttrykket etter hvert som den store komponistens trekk overtok ansiktet hennes – godt hjulpet av en stor hvit mustasje og en kostbar grå parykk laget av ekte menneskehår

Så satte hun seg ved Griegs klaver og improviserte frem det hun husket av hans lyriske stykker Mens hun spilte, løftet hun blikket, og så tenksomt ut i rommet Det var da det magiske skjedde – foran våre øyne ble hun Grieg Det var som om vi ble hentet ut av tiden og over i evigheten bak komponistens blikk

flYttet tIl oslo

Mye har skjedd i Josefin Winthers liv siden den gangen Det viktigste var at hun høsten 2019 flyttet til Oslo for å spille basketball for Bærum BLNO Kvinner.

– Jeg flyttet dit som et prøveprosjekt

Den utløsende faktoren var at Gimle la ned damelaget i eliteserien Jeg hadde lyst til å ta en sesong til, for vi hadde akkurat vunnet NM-gull, forteller Josefin Winther –med henvisning til Norgesmesterskapet i basketball for kvinner 2019

Josefin Winthers basketball-karriere er nok ukjent for mange Det begynte med at hun var en veldig aktiv juniorspiller 18 år gammel var hun allerede kaptein på juniorlandslaget, men la opp for å satse på musikken i stedet

– Da jeg flyttet tilbake til Bergen i 2014, tok jeg opp igjen kontakten med moderklubben Gimle, og begynte å spille på deres elitelag, forteller hun

Jeg spilte i eliteserien fra 2014 til 2022

de fem første sesongene for Gimle, blant

annet sammen med mine to søstre, og var kaptein der Vi tok tre bronse, et sølv og et gull i NM Det var en fantastisk reise å være med på, og disse årene – utfordringene vi stod i og vennskapene det gav –betyr mye for meg

kaPteIn WInther

Hun var den gangen kaptein på Gimles elitelag, der også hennes søstre Jennifer Winther og Julie Winther var en del av spillerstallen

– Det var spesielt å få oppleve så mye sammen med to av mine søstre Det gav disse årene en ekstra dimensjon og verdi, sier hun

«Hun jobber dedikert, er blitt mer bevegelig som spiller og bar oss offensivt i dag» sa Gimle-trener Audun Eskeland til basket no etter at Josefin Winther hadde scoret 26 poeng i 67-55-seieren over Sandvika i 2019 – som gav dem NM-gull. Samme år ble Gimles damelag lagt ned på grunn av manglende rekruttering Som nevnt over signerte Josefin Winther da med Bærum BLNO Kvinner, og flyttet til Oslo

fIre UtgIvelser PÅ fIre År

– Jeg skulle jo også gi ut album, så det ville være veldig praktisk for meg å bo i Oslo –siden mine faste musikere bor der, forteller hun i dag

Planen hennes var å bo i Oslo i et år, men det endte med bolig på Nøtterøy, jobb på Steinerhøyskolen på Majorstua –og tre sesonger for Bærum (2019-2020, 2020-2021 og 2021-2022).

– Her fikk jeg oppleve en helt annen klubb, med nye mennesker Jeg ble veldig glad i flere av spillerne, og så var det selvfølgelig en fantastisk opplevelse å få ta nok en kongepokal, forteller hun

– Jeg har lagt opp nå De to første sesongene i Bærum ble ikke ferdigspilt på grunn av korona-restriksjoner, men vi lå i toppsjiktet på tabellen i begge sesongene I den siste sesongen vant vi NM-gull >>>

◄ «en tIlstand I mIn sjel»: Josefin Winther skriver gjerne under på Ole Paus' ord om hjembyen Bergen, etter å ha bodd både i Reykjavik, London og de siste fire årene i Oslo FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

josefin Winther

n Josefin Winther (født 10 mars 1986) begynte å synge som 10-åring på Steinerskolen i Bergen, sterkt inspirert av musikklæreren Magne Skrede Hun ble skolert som klassisk sanger og cellist

n Som 16-åring spilte hun inn sin første demo i Sunrise studio i Sandvika, Bærum Året etter (2003) vant hun Eggstockfestivalens publikumspris og 3 plass

n Frem til 2004 var hun aktiv basketballspiller for Gimles juniorlag, som vant flere NM-gull, og hun ble etter hvert kaptein på juniorlandslaget

n Debut-EPen «josefin Winther» (2006) ble produsert av Geir Luedy, med Chris Holm, Magnus Åserud Skylstad og Alexander Svanevik som musikere

n Debutalbumet «Be Proud or stay out of It» kom ut høsten 2008 på bergensetiketten Your Favourite Music

n I 2009 startet hun sitt eget plateselskap, og gav ut singelen The Size of the Dog Året etter flyttet hun til Reykjavík, der hun bodde i perioder frem til hun flyttet til London i 2012

n På albumet «raising armies» (2010) var den hardtslående rocken erstattet av et mer akustisk og sammensatt lydbilde På samme tid ble hun med i TV 2s Det store korslaget, med Torhild Sivertsen som korleder

n Våren 2013 fremførte Hans-Erik «Hank von Helvete» Dyvik Husby hennes sang No One i den norske delfinalen av Eurovision Song Contest Året etter sang fetteren Carl Espen Thorbjørnsen hennes sang Silent Storm til 8 plass i Eurovision Song Contest

n I 2014 flyttet hun hjem til Bergen, og tok opp igjen karrieren som basketballspiller –først i fem sesonger for Gimles elitelag, deretter tre sesonger for Bærum – frem til hun la opp i fjor

n Sommeren 2014 spilte hun inn låten Last Amends i Tritonus Tonstudio i Berlin – med Mick Harvey som produsent Låten ble med på albumet «flowers» (2015), som ellers ble produsert av Yngve Sætre (Duper Studio)

n Yngve Sætre produserte også albumet «righteously Wrong» (2017), utgitt på Apollon Records Siden har hun kommet med fire norskspråklige utgivelser: «Uendelig lys Uendelig mørke » (2019),

«helt hel» (EP, 2020), «hun som var her» (2021) og «fritt fall» (EP, 2022)

n Hennes nye album «If I Were You» er produsert av Jonas Kroon, og slippes 3 februar

n Mer informasjon: josefinwinther com

album/ePer

n josefin Winther (EP, 2006)

n Be Proud or stay out of It (2008)

n raising armies (2011)

n flowers (2015)

n righteously Wrong (2017)

n Uendelig lys. Uendelig mørke. (2019)

n helt hel (EP, 2020)

n hun som var her (2021)

n fritt fall (EP, 2022)

n If I Were You (2023)

Ved siden av disse har hun gitt ut seks digitale singler som ikke er inkludert på noen av albumene/EPene: the size of the dog (2009), Why do they try? (2011), (maybe) I Came here to feel (2012), rivals (2012), Bjørnen som sover (2012) og firestarter (2012) Verdt å få med seg er også hennes konsertversjoner av PJ Harveys This Is Love (2000) og LMFAOhiten Sexy and I Know It (2011)

▲ved edvard grIegs flYgel: – Det var så utrolig godt å få spille på det flygelet Jeg kunne hvile i det, kommenterte Josefin Winther etter pressestuntet i 2018, da hun lot seg omskape til Edvard Grieg FOTO: ROY BJØRGE

– Det var spesielt å få oppleve så mye sammen med to av mine søstre Det gav disse årene en ekstra dimensjon og verdi

Ved siden av basketball-karrieren har hun hatt høy utgivelsestakt i denne perioden, med to langspillere og to EPer – og 3 februar slipper hun sitt syvende album Det har fått tittelen «If I Were You», og skiller seg fra de fire foregående utgivelsene ved at hun er tilbake med engelskspråklige tekster.

tIlBake tIl engelsk

Det har vært en utrolig fin opplevelse å gå over til norsk Det er bare så lekent og umiddelbart for meg – det oppleves som at det ikke ligger noe imellom det jeg sier og det jeg vil si, sier hun.

– På den nye platen har jeg likevel gått tilbake til engelsk Det er ting som har kommet til i løpet av de siste årene, og som ikke har fått noen plass på de foregående utgivelsene siden de har vært på feil språk Så jeg er litt spent på hvordan det blir mottatt

Som et bonusspor på det nye albumet har hun tatt med We’re the Same, som er originalversjonen av den A-listede singelen Fint å se deg her

en av årets mest spilte låter på radio i pandemiåret 2020

Hun tar her et tilbakeblikk på tiden før hennes nye liv i hovedstaden, men sangen kan nok også (med litt velvilje) leses som en kommentar til tiden den ble sluppet i: «Alt det som var / Forsvinner nok aldri / Men blir vel om / Til luft mellom linjer / Til nye rom»

– Den ble opprinnelig skrevet med engelsk tekst, så det passet å ta den med her i en «live on tape»-versjon, forklarer hun

Hun har allerede sluppet singlene Walking Home og Silent Storm – den siste kjent fra Eurovision Song Contest 2014, der hennes fetter Carl Espen Thorbjørnsen sang den frem til en hederlig 8 plass Winther mener selv at dette er to av hennes sterkeste låter gjennom karrieren

«If I Were You» er ellers et album med mange fine sanger, ikledd vakre og tidvis enkle arrangementer Tekstene tar for seg spørsmål og tanker knyttet til hvordan det er å være menneske på jorden – med en undertone av at det tidvis kan være nokså krevende

Platen er produsert av Jonas Kroon (Saga Studio), og musikerne hun har med seg er Ronny Yttrehus (gitar), Reidar Frugård Opdal (piano og synth) og Marius Mathisen (trommer)

hjemmestUdIo gIr frIhet

Winther gjør også mye selv Hun komponerer og lager egne pre-produksjoner av låtene, spiller mange av instrumentene, er co-produsent og driver sitt eget plateselskap som gir ut musikken

– Tidligere har jeg vært avhengig av mye tid i studio for å kunne spille inn album Nå lager jeg preproduksjoner i hjemmestudioet

mitt, og så drar jeg i studio og får det mikset og spiller inn vokal

– Så du går ikke i studio med band?

– Jo, noen av oss, men vi trenger ikke å være der sammen Ronny har spilt inn gitarene sine der og vært med når vi har mikset Fordelen med å jobbe på denne måten er at det ikke er så langt fra jeg har skrevet en låt til jeg kan spille den inn

– Mister du ikke litt kjemi da?

– Både ja og nei Det er liksom det som har endret seg litt fra at jeg arrangerer ting sammen med et band, og da gjerne dirigerer eller sier hvordan jeg vil ha det underveis i øvingslokalet.

– Måten jeg skriver på nå er liksom et annet landskap – det handler mer om hvordan låtene blir til Som oftest improviserer jeg frem grunnstrukturen eller grunnideen Da har jeg en innspilling av en idé i det den ble til, og det er ganske annerledes

– Låtene dine har ofte vært basert på litt sånn tøffe riff.

– De er ikke så veldig det nå lenger Jeg kommer helt sikkert til å jobbe med et band igjen, men jeg synes at det er krevende å få til Det krever åpnere arrangementer, siden musikere har behov for å spille, sier hun

– Når jeg jobber på egenhånd, kan jeg liksom bare fylle det rommet med akkurat det jeg føler at det skal fylles med Det er ingen andre som har noen aksjer i det, på en måte

▼jUBel for kongePokalen: Josefin Winther scoret 26 poeng i Gimles seier over Sandvika i 2019 – som gav dem NM-gull FOTO: PRIVAT

– Tidligere har jeg vært avhengig av mye tid i studio for å kunne spille inn album Nå lager jeg preproduksjoner i hjemmestudioet mitt.

– Sånne prosesser kan man jo selvfølgelig få til når man er fem personer i rommet også, men det er veldig befriende å bare kunne bemanne det sånn som jeg selv føler for akkurat i det det blir til

I frItt fall

Du slapp en sånn riffbasert singel i fjor Hvordan ble den til?

– Du tenker på Fritt fall? Ja, den skrev jeg litt sånn som jeg skrev låter før. Bare rett frem og rett ut «Jeg applauderer gamle helter / Og hjerter rundt meg nyter og smelter / På mine kinn der triller det tårer over at jeg / Endte opp som en av mange dårer / Uten mot / Uten vilje / Tatt som gissel av mitt ego / Innbitt overbevist om at jeg er god» synger hun her i en reflektert og selvrefsende tekst som hun selv beskriver som den viktigste hun har skrevet

Jeg skrev låten etter å besøkt kunstinstallasjonen «Roseslottet» ved Frognerseteren i Oslo Det var stort å se portrettene av alle de modige menneskene som hadde gjort motstand under 2 verdenskrig Samtidig kjente jeg på en sorg over utviklingen i vår egen tid, og en brennende lengsel etter å være en som gjør mer for å hindre den, forklarer hun «Roseslottet» er skapt av brødrene Vebjørn og Eimund Sand Den markerte at det i 2020 var 80 år siden Norge ble okkupert av NaziTyskland og 75 år siden frigjøringen Kunstparken åpnet 13 juni 2020, og inneholder malerier og installasjoner som forteller om andre verdenskrig i Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme

Det er portretter av forskjellige mennesker som risikerte sin egen komfort eller sin egen sosiale status for å kunne være en motkraft til det som foregikk – noe som virker

▲nYtt År med nYtt alBUm: – På den nye platen har jeg gått tilbake til engelsk Det er ting som har kommet til i løpet av de siste årene, og som ikke har fått noen plass på de foregående utgivelsene siden de har vært på feil språk, sier Josefin Winther FOTO:

veldig fjernt fra den verdenen jeg lever i og er med å skape

– Er det det du mener med tittelen Fritt fall – at man kaster seg ut i noe uten å vite hvordan det skal gå? – Ja, eller egentlig så er det ment som et slags ordspill – at noe i meg sier at hvis det var sånn at jeg våget å leve i tråd med mine egne overbevisninger, så ville det være i et fritt fall – fordi det ville være i frihet

– Men samtidig ville det skje i det usikre og utrygge?

– Jo, men alt er vel egentlig usikkert når det kommer til stykket Det at vi eller jeg er så avhengig av den tryggheten blir en ufrihet i seg selv på en måte – at vi ikke er villig til å risikere den n

I månedsskiftet februar/mars legger Josefin Winther ut på plateslippturné – med stopp på Bod 24 i Bergen på Kvinnedagen 8 mars

– Som oftest improviserer jeg frem grunnstrukturen eller grunnideen.

Da har jeg en innspilling av en idé i det den ble til, og det er ganske annerledes.

▼stolt deBUtant I 2008: Da Josefin Winther gav ut debutplaten i 2008, fikk hun tatovert platetittelen på venstre arm FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

MAGNE FONN HAFSKOR

r ø d t m o t r ø d t

da jeg så omslaget på boken «rødt mot rødt», trodde jeg først den handlet om et internt oppgjør om natomedlemskap i partiet rødt men så handler den altså om rivaliseringen mellom to av englands mest fremtredende fotballklubber. få med deg når bokens to forfattere møter til samtale med davy Wathne.

Rødt mot rødt» (Vigmostad & Bjørke) handler om det intense hatet mellom gigantklubbene Liverpool

og Manchester United, og er skrevet av de britiske sportsjournalistene Phil McNulty (BBC Sport) og Jim White (Sky Sports, Talksport) – som er fan av hvert sitt lag Phil McNulty er født i Liverpool, og er

rangert blant Storbritannias beste sportsjournalister, mens Manchester United-fan Jim White har skrevet en rekke bøker – blant annet «Manchester United: The Biography»

lIverPool vs manChester UnIted

De to store, nordengelske klubbene gløder av

patriotisme og livsglede, men også av hat for hverandre Boken ruller opp bakgrunnen for denne rivaliseringen gjennom å fortelle om ti «legendariske» kamper i perioden

1977-2022

«Underveis møter du de store legendene på begge lag, og får deres oppfatninger av situasjonen» lover pressemeldingen

raserI mellom fotBallklUBBer: De britiske sportsjournalistene Jim White (til venstre) og Phil McNulty (til høyre) kommer til Bergen i forbindelse med lanseringen av boken «Rødt mot rødt»

PRESSEFOTO

kjemPer BÅde PÅ og Utenfor fotBallBanen: «Rødt mot rødt Liverpool, Manchester United og den bitreste rivaliseringen i fotballverdenen» (Vigmostad & Bjørke) gir bakgrunnen for den nådeløse rivaliseringen mellom de to legendariske engelske fotballklubbene

For hatet begrenser seg ikke til tribunen, men ligger som en ildrød sky over dagliglivet i de to nabobyene Innbyggerne misliker hverandre intenst på kryss og tvers av generasjoner, klasse, kjønn og etnisitet Forfatterne av «Rødt mot rødt» kommer til Norge i forbindelse med lanseringen av den norske oversettelsen 10 februar Samme dag møter de til samtale med sportsjournalist-kollega Davy Wathne på Bergen internasjonale litteraturfestival (LitFestBergen) – der årets tema er nettopp raseri

For hatet begrenser seg ikke til tribunen, men ligger som en ildrød sky over dagliglivet i de to byene

r a s e r I o g K r eat I V I t e t

– raseri kan avle vold, men det kan også være en kreativ litterær kraft vi undersøker raseriet fra et litterært, kunstnerisk og vitenskapelig ståsted, sier terese grøtan, festivalsjef ved Bergen internasjonale litteraturfestival når hun inviterer til fire dager med mer enn 100 forfattere fra 20 land.

På programmet står blant annet:

n Den belarusiske poeten Valzhyna Mort og den moldovske romanforfatteren

Tatiana Ţîbuleac skriver begge om personlige og politiske erfaringer med oppvekst i Sovjetunionen og voksenlivet i et nytt land De møter Martin Paulsen til samtale om hvordan man kan snakke om krigen i nabolandene når frykt og raseri dominerer

n Rastafaripoeten, foreleseren og radioverten Mutabaruka (Jamaica) vil snakke om raseriet som drivkraft for endring, aktivisme og kreative prosjekter, mens forsker og forfatter Nimmi Gowrinathan (USA) har undersøkt raseriet som drivkraft hos kvinnelige geriljakrigere

Sammen møter de den britiske historikeren og forfatteren Alex von Tunzelmann for å diskutere konstruktive og kreative aspekter ved raseri

n Hvilken rolle kan litterære uttrykk spille i kravet om et samfunn der kvinner ikke lenger blir regnet som annenrangs borgere? Og hvilken rolle kan ulike former for litterære uttrykk spille for å skape endring? Dette er temaer på et møte med Mai Al-Nakib (forfatter/forsker fra Kuwait), Ece Temelkuran (forfatter/politisk kommentator fra Tyrkia) og Asieh Amini (poet/journalist fra Iran/Norge)

n Forfatter og politisk rådgiver Jonas Bals har skrevet boken «Streik!», som handler

om betydningen streik har hatt for arbeidslivet i Norge gjennom 150 år Han møter forfatter og Rødt-politiker Mímír Krístjanson til samtale om hvordan arbeidskonfliktene har formet samfunnet vårt, og hvordan streik kan være et middel i kampen for klimaet eller mot diktatur og undertrykkelse

n Den britiske forfatteren og fotografen Dayal Patterson har skrevet flere bøker om black metal, og Thomas Seltzer har opplevd mye gjennom en lang musikerkarriere. De to møtes til samtale med Tor-Otto Mjelde, som er kjent fra radioprogram som «Pyro» og «Stjernepose»

n Hva er raseri? Er det noe annet enn sinne? Er vi mer rasende nå enn før? Professor i filosofi Lars Fr Svendsen vil holde et foredrag der han prøver å forklare hva denne universelle følelsen er

n Norske forfattere som deltar på denne femte utgaven av LitFestBergen er blant andre Per Petterson, Matias Faldbakken, Monica Isakstuen, Kathrine Nedrejord, Øyvind Rimbereid, Brynjulf Jung Tjønn, Kjartan Hatløy, Ingeborg Senneset, Alfred Fidjestøl, Anne Bitsch og Thomas Seltzer.

LitFestBergen 2023 på Litteraturhuset, 8 -12 februar Mer informasjon: litfestbergen no

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

festIvaltema: – Vi undersøker raseriet fra et litterært, kunstnerisk og vitenskapelig ståsted, sier festivalsjef Teresa Grøtan ARKIVFOTO: EIVIND SENNESET

på sjøen a s K e L a d d e n

L e V e r e r e u r o pa s B e s t e m o t o r B åt

askeladden ble i slutten av januar tildelt hedersprisen «Årets motorbåt» for modellen C 78 Cruiser. dette skjedde under den tyske gigantmessen Boot 2023 i düsseldorf.

Ledere fra hele den europeiske båtbransjen var samlet i konferansesalen på messeområdet da Askeladdens styreleder Henrik Askvik og daglig leder Jonathan Dyrstad tok imot den prestisjefylte prisen for «European Powerboat of the Year» i klassen under åtte meter De to nordmennene fikk prisen sammen med produktutviklerkollegene i Parker Boats, og prisen gikk da også til søstermodellen Parker 780 Escape I sin begrunnelse skriver juryen at vinnerbåten er «en perfekt kombinasjonsbåt for familieturer, vannsport og transportoppdrag i skjærgården Båten er god å kjøre og godt bygget Med en motor på inntil 350 hestekrefter er den sikker og rask, og med kalesje over cockpit og en lugar under fordekket er det plass til å både bo og sove»

gjenoppstandelsen

Bakgrunnen for samarbeidet med Parker er at «gamle» Askeladden, Henrik J. Askviks Sønner AS, gikk over ende i kjølvannet av finanskrisen i 2008 Firmaet hadde da satset mye på å etablere en hypermoderne fabrikk i Os, men som for så mange andre norske båtbyggere ble bråstoppen etter finanskrisen brutal Over 160 ansatte mistet jobben da den tradisjonelle båtbyggeren måtte gi seg etter nesten 100 års virksomhet

Året etter klarte Henrik Askvik sammen med andre interessenter å gjenopplive det velkjente

båtmerket Hovedkontoret skulle fortsatt være på Os, men produksjonen måtte flyttes til utlandet Dette er samme strategi som mange andre, klassiske norske merker har valgt I dag er det kun en håndfull båtbyggere igjen i Norge, blant de viktigste kan nevnes Saga, Viknes, Ibiza og Øyen

De nye Askeladden-modellene viste seg fra starten av som gode båter for norske forhold, særlig har de lukkede styrhusbåtene inntatt utallige båthavner langs kysten Den høythengende prisen for årets motorbåt er enda et godt salgsargument for en leverandør som i flere år har hatt meget gode tider

Populær klasse

På litt avstand ser C 78 Cruiser ut som en slags fovokst daycruiser Dette er en typisk amerikansk båtklasse som aldri ble en storselger i mesteparten av Norge Vårt uforutsigbare vær passet ikke så godt sammen med åpne båter, og store, tørste totakts bensinmotorer gjorde turene temmelig dyre Nordmenn ville heller ha diesel, lukkede snekker eller cabincruisere Klassiske daycruisere finnes fortsatt, og med moderne motorer er driftskostnadene mye lavere Men det er de litt større utgavene – de såkalte weekendcruiserne – som virkelig har slått gjennom i Norge Med nye, smarte kalesjeløsninger er ikke været noe stort problem, mens god fart og bra

▲ PrIsvInner: «En perfekt kombinasjonsbåt for familieturer, vannsport og transportoppdrag i skjærgården» skriver Boot-juryen om Askeladden C78 Cruiser

FOTO: ASKELADDEN

▼ rYddIg og romslIg: God fart og bra boforhold gjør Askeladden C78 Cruiser til en fin, kompakt og ikke minst trygg båt med god rekkevidde En perfekt turbåt for en vakker en sommerhelg

FOTO: ASKELADDEN

boforhold gjør disse til fine, kompakte og ikke minst trygge båter med god rekkevidde Perfekte turbåter for en vakker sommerhelg

«en komplett weekendbåt»

Så også for C78 Cruiser, som erstatter modellen C76 Center Cabin i Askeladden-katalogen. Båtmagasinets redaktør, Atle Knutsen, testet båten på hjemmebane ved Askvik i fjor, og oppsummerte modellen som «en komplett weekendbåt for et voksent par»

I motsetning til C76 Cruiser har nyheten for eksempel et romslig, separat toalettrom som standard på styrbord side under dekk Båtmagasinet understreket at dette er en båt

reddet famIlIeBedrIften: Henrik Askvik klarte sammen med andre interessenter å gjenopplive det velkjente båtmerket, men produksjonen måtte flyttes til utlandet ARKIVFOTO: JAN HANCHEN

MICHELSEN

som oppleves som «responsvillig og sporty, samtidig som den er robust og svært trygg

og med et imponerende grep i vannet»

I likhet med de andre av dagens Askeladden-modeller bygges C 78 Cruiser i Polen der utvikling og design skjer i samarbeid med britiske Parker Boats’ polske datterselskap I denne ordningen har Askeladden enerett på salg og markedsføring av sine modellvarianter i de nordiske landene, mens søstermodellene selges av Parker under selskapets eget navn på kontinentet og i Stirbritannia

over til straume

Ikke bare de store kontinentale båtmessene har slitt tungt med å få gjennomført arrangementer som følge av pandemien, det gjelder også den vestlandske båtmessen på Straume, som nå er tilbake etter tre år

Arrangørene lover et femtitalls utstillere i idrettshallene 9 -12 februar, og blant båtene blir det mulig å ta en kikk på prisvinnende Askeladden C78 Cruiser Som tidligere er det gratis adgang n

Tekst: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

B o o t o g p r I su t d e L I n g e n e

n Den årlige båtmessen Boot (boot com) ved Rhinen var i 2023 endelig tilbake etter flere år med korona-avlysninger

n Med utstillinger i 14 giganthaller med en grunnflate på rundt en kvart million kvadratmeter er messen en global nøkkelbegivenhet for alle som er interessert i absolutt alle mulige typer fritidsbåter og tilhørende maritime aktiviteter På det meste har det vært nærmere 2000 utstillere på messen, i år var nok tallet noe lavere

n Prisene som deles ut henger dermed også svært høyt Båtene kan være fra hele verden, men det må være nye modeller som også er tilgjengelige på det europeiske markedet n Kandidatene nomineres av Europas ledende båtblader, og det er et helt sentralt krav at kandidatmodellene har blitt fysisk testet på sjøen av ett eller flere jurymedlemmer

n Den nordiske båtpressen er representert i juryen med sjefredaktør i Båtmagasinet og redaktør i søsterpublikasjonen SEILmagasinet

n Motorbåtprisene som deles ut på Boot Düsseldorf er delt inn i en rekke kategorier

Dette var årets prisvinnere:

- Under 8 m: Askeladden C 78 Cruiser

- Under 10 m: Jeanneau Cap Camarat 10 5 CC - Under 14 m: De Antonio D 36

- Under 20 m: Prestige M 48I

- Deplasementbåter: Super Lauwersmeer SLX 54

El-båter: Candela C 8

De som er på riktig vekt og inntak fra før tar ikke av, mens de som er på for lite inntak legger gjerne på seg

e t t e r d e n s ø t e K L ø e ...

mat til folket har mesket seg gjennom den norske midtvinters- og juletradisjonen da har jo slagordet vært at «buk skulle sprengas, før god føde skulle øydes».

Vår bedre halvdel dealer vitaminer, fiber og kosttilskudd Nå er hennes signal at de første månedene i året egner seg bra for å snike inn en treukers detox Og misforstå meg rett, vi har ikke tatt inn hageslangen for å drive med hjemmestrikket

tarmspyling Hun har et kostholds og- bevegelsesprogram fra den ukrainske indremedisineren doktor Tataru

Jeg prøvde det for tre år siden, og ble noen beviselige kilo lettere. Flere bekjente sa at jeg også så et lite tiår yngre ut Så da får jeg belite meg og gå frivillig inn i et stramt regime

vann – fiber – vitaminer – protein

Vann er en kjerne i opprenskingen Dagen

starter med et kroppsvarmt glass vann, og så et ved vanlig romtemperatur Disse skal få nå kroppssystemet først Så kommer to økter som ikke skal skje samtidig

Fiberpulver eller fibertyggetabletter skal

inntas minimum 40 minutter før eller etter

vitaminer Hele målet er at en skal både

renses for uønsket og fylles på med ønsket

De som er på riktig vekt og inntak fra

før tar ikke av, mens de som er på for lite

inntak legger gjerne på seg Med min vekt

på 112,5 kilo har jeg satt som mål å

komme ned i 108 1,5 kilo ned i uken

virker praktisk bra Hvilke vitaminer og

mineraler en inntar er relativt valgfritt, og

kan utvides Siden jeg skal ned i vekt velger jeg et litt bredt utvalg.

Standard er urteekstrakt (fra tistler og løvetann ser det ut fra bildet på forpakningen), som hjelper leveren Det er også

viktig å få i meg nok protein De andre jeg er i sosiale media-gruppe med i kuren tar plantebasert proteinpulver Jeg har personlig aversjon mot proteinpulver opparbeidet gjennom å se kjempespann i gutte-garderobene på trening, så jeg må øke på med bønner, egg, kylling og annet som gir protein Og der glir vi over i Mat til folkets kjerneområde

tallerkenregel og veto

Mat til Folket jobber altså i et relativt strengt kostholdsregime når dette skrives Kuren foreskriver at tallerkenregelen bør holdes Har en da proteiner fra dyreriket, så skal de dekke ca en fjerdedel, eventuelt ris/potet/pasta en fjerdedel og en halv del med grønnsaker

Det skal ikke være raffinert sukker, alkohol og minst mulig stivelse Det finnes triks om en er avhengig av potet, som avkjøling etter koking for å unngå stivelse Dette kan googles Det tyngste kjøttet er også i minus, sammen med salt og heldigvis ferdiglaget mat Under detoxen må en også søke å unngå røkt mat og fisketyper som kan ha samlet mye miljøgifter.

farger ut av gråstein

De fleste av oss som liker å lage mat og spise mat hater begrensninger Det gjelder

Mat til Folket også Men la oss ta det hele som en utfordring Ti dager ut i kuren har det bugnet av farger og smaker.

Et problem med grønnsaker er at det ofte blir dyrt og svinn om du skal bruke mange typer en dag, eller ensidig om du

◄en lUn salat: Her fyrer jeg løs med alt det kalde salatmaterialet vi har i grønnsaksbollen som passer inn

I disse dyrtider så er for eksempel bønner latterlig billig Her kan maten både få proteiner og føles mettende uten at en kjøper fisk eller kjøtt til hundrevis av kroner per kilo.

kjøper én type Nå vet vi at det er tre uker med grønt, og da handler vi så det bugner

Et svært trau på kjøkkenet blir tatt fram, men selv det blir for lite

Kokken gleder seg Nå har vi forskjellige paprika, langløk, tre typer løk pluss hvitløk, selleristang- og rot, gulrot, blomkål, kål, diverse salater, spinater, spirer og urter, portulakk, tomat, agurk, søtpotet og pastinakk og persillerot og sikkert mye mer I tillegg klinker vi til og kjøper et berg med bønner, linser, erter og kikerter i alle farger og fasonger I disse dyrtider så er for eksempel bønner latterlig billig Her kan maten både få proteiner og føles mettende uten at en kjøper fisk eller kjøtt til hundrevis av kroner per kilo Bruksområdet er alt fra rett i salaten til å være fyll i chili con/sin carne, altså den nydelige bønnegryten både uten og med ris

Mat til Folket anbefaler folk å lese seg opp på bønner Det er langt fra de store hvite bønnene i enkelte italienske retter til små sorte bønner i stuing i texmex-menyene

lune salater, supper og ovnsbakte grønnsaker

En veldig enkel middag er en «surf and turf» lun salat Laget på sekunder Her fyrer jeg løs med alt det kalde salatmaterialet vi har i grønnsaksbollen som passer inn Men pass på at det er en del fuktig stoff som tomater og agurker Så lager jeg en dressing av olivenolje, hvitvinseddik, salt og pepper

◄OVNSBAKTE GRØNNSAKER: Legg alt mulig i biter i en ildfast form Ha litt olje i bunnen og litt salt og pepper over Inn i ovnen lavt nede på 220 grader

krydder må til Vil vi ha den i en bestemt retning så kan den tilsettes typiske krydder fra Provence, Toscana eller hottere texmex-krydder Så steker jeg litt kyllingbiter og litt rekebiter og rører det inn i salaten Enkelt, tallerkenregel de lux og velsmakende I tillegg til dressingen eller i stedet for kan en presse litt sitron eller appelsinsaft over Krydder vi ofte ikke tenker på er å skrape av litt sitronskall (økologiske sitroner) eller litt soltørket tomat Vil vi opp med proteininnholdet kan hele spekteret av bønner og linser benyttes fra de store hvite til små grønne linser

Vanlige retter som chili con/sin carne kan vi presse opp grønsaks- og bønnegehalten i og redusere risbruken På det samme viset gjør jeg med pasta Jeg lager min sugo på olivenolje, løk og hvitløk, og så bygger jeg på med mye mer forskjellige grønnsaker og mindre kjøtt eller kjøttdeig enn jeg pleier Selleristang er en selvsagt ting i en pasta med mer grønnsaker

Reduserer en så pastaen, så har en laget en pastarett i tallerkenregelen Og tomaten dominerer uansett Vi ofrer selvsagt på oss å rive litt ost inn Vil en ha mye ostesmak med lite ost er det bare å rive opp litt fra en vellagret pecorino eller parmesan

«spis mer suppe!»

Supper er også suverene i en kur der det grønne skal ta stor plass Det behøves ikke enorme mengder med fisk, kjøtt eller kjøttbein i bunn i en stor suppe. Jeg har selvsagt litt lagre av utkokt kraft fra fisk eller kjøttbein, men jeg lager ofte suppene fra bunnen

I vegetar- og kjøttsupper kan man blande alt eller gi det hele en retning, men selvsagt øke opp grøntforet Her kan en også pøse på med bønner, linser og alt annet en fikk gratis

Når jeg lager fiskesupper kan for eksempel selleri, portulakk og persille sette retningen. Ønsker en å legere supper er det ikke store skvetten med melk eller fløte eller kokosmelk som skal til for å endre utseende og smaksbilde

▲GRØNN DETOX: De fleste av oss som liker å lage mat og spise mat hater begrensninger Det gjelder Mat til Folket også Men la oss ta det hele som en utfordring Ti dager ut i kuren har det

◄ENKEL DESSERT: Kjernesunn dessert med bær i tiltalende farger

bugnet av farger og smaker Mat til Folket håper nå at vi kan si farvel for godt til over 110 kilo – og dukke opp i neste nummer som en mellomvekter

Men vi forsøker å holde oss unna kjøpesuppenes og grytenes heftige tjukke preg av jevning og stivelse

Om man må kan man bruke pittelittegrann mais eller potetmel, men en får ofte like godt opp en tykkere konsistens med å kjøre litt suppe og ingredienser i stavmikseren og så blande det inn igjen

Vi koker stort sett suppene våre lenge for å hente mye smak ut i selve suppen, men tilsetter også noen grønnsaker sent – for at de ikke skal kokes i stykker

For kjøtt og vegetar er de gylne byggkornene god tilsetting, men husk at de må kokes en stund For dem som savner potet, ris og pasta i mengder

Italiensk restemat fra øverste hylle

Jeg ovnsbaker grønnsaker Legg alt mulig i biter i en ildfast form Ha litt olje i bunnen og litt salt og pepper over Inn i ovnen lavt nede på 220 grader Om

du vil ha de litt bløtere, kan du ta litt varmt vann i bunnen som damper bor Når de nærmer seg ferdig, er det på med litt soyasaus, røre litt rundt – og litt inn igjen i ovnen

Når grønnsaksbollen har stått seg så lenge at vi føler vi må tømme den, kjører vi en minestrone Det er Italias ryddesuppe Den italienske casalinga (husmor) ryddet grønnsaksretter med denne suppen Man tok det man hadde, og fikk det opp i suppen Så kom tomat i og til slutt litt knuste pastarester Med en saftig minestrone sier Mat til Folket farvel til over 110 kg for godt – og dukker opp i neste nummer som en mellomvekter n

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

▲PROTEINPULVER: Kostholdsbutikker har et rikt tilbud av plantebasert proteinpulver

Når grønnsaksbollen har stått seg så lenge at vi føler vi må tømme den, kjører vi en minestrone. Det er Italias ryddesuppe Den italienske casalinga (husmor) ryddet grønn-saksretter med denne suppen.

◄PROTEINER: Jeg har personlig aversjon mot proteinpulver, så jeg må øke på med bønner, egg, kylling og annet som gir protein

På disse sidene kan du se noen av mulighetene du kan velge mellom!

Hudpleie: Oppstart august og oktober

Fotterapeut: Oppstart august

Ønsker du en kreativ, spennende utdannelse som gir deg muligheten til å jobbe med mennesker?

Søk hos oss!

ASKO VEST er en lærebedrif t i logistikk- og transportfaget

ASKOs ambisjoner:

• Effektiv logistikk til fornøyde kunder

• Konkurransedyktig håndtering av hele varestrømmen

ASKO VEST AS er en ledende engrosbedrif t med ca 450 ansatte, med en forventet omsetning på ca 10,4 milliarder kroner i 2023 Markedsområdet er Vestland f ylke ASKO leverer til dagligvareforretninger, storhusholdning og ser vicehandelen, og er lokaliser t i Arna i Bergen.

Vi satser på lærlinger!

Strand AS er en av regionens ledende totalentreprenører med lang erfaring innen

Vi ønsker å være sentrale både i prosjektering

Et alternativt skoletilbud

Selskapets viktigste og fremste ressurs er våre

elkommen åpen dag

8. februar

www.fmgruppen.no/strand-as.no

www.facebook.com/fmstrand

Steinerskolen på Skjolds helsepedagogiske videregående trinn er et skoletilbud for ungdom som har behov for undervisning i mindre grupper og tett oppfølging.

Vi har fokus på sosialt felleskap og en praktisk tilnærming til fagene gjennom kunst og håndverk, musikk, sang, bevegelse, friluftsliv, mat, helse og livsmestring.

Vi er en liten og oversiktlig skole, med 25 til 30 elever, noe som gir grunnlag for trygghet og gode rammer.

Skolen er godkjent på grunnlag av Steinerskolens læreplan og opplæringen tar utgangspunkt i de fagene eller deler av fagene som eleven kan mestre.

Å være elev er kostnadsfritt og skolen dekker alle utgifter i forbindelse med turer, mat og undervisningsmateriell.

Elevene får varm mat i kantinen hver dag.

Se www.steinerskolen-skjold-vgt.no for mer informasjon og kontakt.

• Generell studiekompetanse

• Godt miljø

• Topp kvalifiserte lærere

TA STUDIEFORBREDENDE eller MUSIKK eller DANS

I ET KREATIVT MILJØ

Åpen dag 8. februar. Infomøte elever og foresatte er samme kveld kl 17.30.

For mer informasjon om skolen, følg oss på Facebook, Instagram eller vår hjemmeside www.langhaugen.vgs.no.

Langhaugen har utdanningsprogram for Musikk, Dans, Drama og Studiespesialisering.

endelig skal bergenspublikummet få oppleve antonín dvořáks eventyropera «rusalka» – dirigert av Bergen nasjonale operas nye operasjef eivind gullberg jensen.

åne, stå stille, fortell meg, fortell meg hvor min kjærlighet er!

Fortell ham, sølvmåne, at armene mine klemmer ham, ( ) fortell ham, fortell ham hvem som venter på ham her!» synger den nyforelskede vannymfen Rusalka i den utrolig vakre Sang til månenarien

For å vinne prinsens hjerte ber hun heksen Ježibaba om å omskape henne til menneske og dermed bli synlig for prinsen hun har forelsket seg i. Prisen for trolldommen er at Rusalka må ofre fiskehalen og den vakre stemmen sin – og dersom prinsen ikke gjengjelder hennes kjærligheten, vil begge bli evig fortapte Ja, det er H C Andersens kjente eventyr, men i tsjekkisk tapning – der librettist Jaroslav Kvapil (1868–1950) tok utgangspunkt både i den danske eventyrforfatterens fortelling om

Den lille havfrue (1837), Friedrich de la Motte Fouqués tidligere novelle om vannånden Undine (1811), det franske folkeeventyret om Mélusine – samt Karel Jaromír Erbens dikt om vannmannen Vodník (1853)

dvoŘÁks mesterverk

– Dvořáks mesterverk har fulgt meg gjennom hele karrieren, sier operasjef Eivind Gullberg Jensen, som debuterte på Den Norske Opera & Ballett i 2009 med en oppsetning av nettopp «Rusalka»

Det var den den første Rusalka-produksjonen i Norge Siden har jeg gjort den litt rundt omkring i verden, og da jeg ble spurt om å være operasjef her i Bergen, tenkte jeg at jeg ville begynne med å vise den for bergenserne, forteller han

Vi skulle egentlig sette den opp i oktober 2021, men måtte avlyse på grunn av kulturstreiken Så vi er veldig glade for at vi kan

gjøre den nå Nå er det heller ingen pandemibegrensninger, og Bergen Filharmoniske Or-

kester er tilbake i toppform – så nå gleder vi oss til forhåpentligvis fulle saler i mars

Antonin Dvořák skrev totalt ti operaer, men det er bare «Rusalka» som fortsatt settes opp på scener utenfor Tsjekkia Det gjør den til gjengjeld ofte, selv om det tok lang tid før det internasjonale «gjennombruddet» Londonpremieren kom ikke før i 1959, mens newyorkernes første møte med vannymfen var først i 1993 Så er det også et sent verk i komponistens opusrekke. Praha-premieren ble holdt i 1901, samme år som Dvořák fylte 60 Han hadde da bak seg både korverket ‘Stabat Mater’ (1877), Slaviske danser (1878 og 1886), Symfoni nr 9 ‘Fra den nye verden’ (1893) og Strykekvartett nr 12 ‘Den amerikanske’ (1893) Alt dette er kjente og kjære toner for Gullberg Jensen

– en enorm melodIker

Dvořák var en av de komponistene jeg hørte mest på som barn Vi spilte hans symfonier da jeg etter hvert begynte å spille i ungdomsorkester, og da jeg ble litt større og begynte å studere dirigering, så reiste jeg årlig til Tsjekkia og gikk på sommerkurs i Kroměříž og Zlín (i regionen Morava, som ligger sørøst i Tsjekkia, journ komm ), forteller han

Disse småbyene har fine orkestre, og vi var mange internasjonale dirigenter som møttes der hver sommer Vi spilte mye Dvořák sammen med tsjekkiske musikere, og ble slik kjent med musikken hans fra innsiden Det var utrolig fascinerende

– Jeg har alltid vært veldig glad i Dvořák –på samme måte som Grieg hadde han sin signatur Han hadde blant annet en egen evne til å komponere musikk med en rytmisk snert, og som høres ut som folkemusikk – uten at den er basert på transkripsjoner slik vi ser hos Svendsen og Brahms

– Han er melodiker?

– Enorm melodiker Han hadde den helt geniale evnen til å skrive melodier, og den hadde han også med seg inn i arbeidet med «Rusalka» – der tonespråket dessuten er veldig preget av såkalte dimakkorder Når du får de stablet oppå hverandre, så får du en ustabil akkord En som brukte det mye i Dvořáks samtid, var Richard Wagner (18131883), og det er et par partier i «Rusalka» som minner litt om [Wagner-operaen] «Tristan og Isolde» (1865) – «Rusalka» og «Tristan og Isolde» er vel også litt tematisk i slekt Begge handler om den store udødelige kjærligheten som ikke fullbyrdes før i døden – Ja, det ender veldig trist, men det er også mye lys i musikken Ballettmusikken er fantastisk, og han har også lagt inn en komisk scene som er veldig morsom – selv om hovedstrukturen i verket er tuftet på det tragiske og det melankolske Avslutningen er veldig, veldig trist og helt fantastisk vakker

[Dvořák] hadde den helt geniale evnen til å skrive melodier, og den hadde han også med seg inn i arbeidet med «Rusalka»

vIl BlI «sett»

Persongalleriet i «Rusalka» er litt sjablongeller tegneserieaktig De har ikke ordentlige navn engang – prinsen heter bare Prinsen, Rusalka betyr vannymfe og Ježibaba er tsjekkisk for heks Slik blir de mer som arketyper enn virkelige mennesker

Hva tror du et moderne publikum kan hente ut av denne fortellingen? >>>

d r ø m m e n o m

å B L I e n a n n e n

rusalka

n «Rusalka» er en opera med musikk av Antonín Dvořák og libretto av Jaroslav Kvapil – inspirert av tsjekkiske folkeeventyr, H C Andersen-eventyret «Den lille havfrue» og Friedrich de la Motte Fouqués roman «Undine»

n Operaen handler om vannymfen Rusalka som forvandler seg til et menneske etter å ha forelsket seg i en prins

n Librettoen ble skrevet i 1899, og Dvořák komponerte musikken i 1900 – med urfremføring i Praha året etter

n Nesten på dagen 122 år senere fremføres «Rusalka» for første gang i Bergen, i regi Àlex Ollé av fra den nyskapende spanske teatergruppen La Fura dels Baus

n Tittelrollen synges av den svenske sopranen Malin Byström I andre roller: Hege Høisæter (Ježibaba) og Brandon Jovanovich (Prinsen)

n Bergens nye operasjef, Eivind Gullberg Jensen, vil selv dirigere fremførelsene, slik han også gjorde da Den Norske Opera & Ballett hadde direktesendt

(NRK2) norgespremiere på «Rusalka» i 2009 – med Solveig Kringlebotn i tittelrollen

n Eivind Gullberg Jensen har siden dirigert «Rusalka» både ved operaen i Zürich, Teatro dell’Opera di Roma og Wiener Staatsoper n Mer informasjon: bno no

►gjennomBrUdd etter 83 År: «Rusalka» nådde et større internasjonalt publikum først i 1984 med den første digitale innspillingen (dirigert av Václav Neumann) –med Julius Mařáks stemningsfulle olje-maleri «Skogstjern» (1870) på coveret Gabriela BeňačkováČápová gjorde her en praktfull tolkning av tittelrollen

▼rUsalkas sang tIl mÅnen: Den nyforelskede vannymfen ber månen fortelle Prinsen om hennes kjærlighet i den utrolig vakre Sang til månen-arien

FOTO: MONIKA KOLSTAD

▲oPerasjef og dIrIgent: – Dvořák var en av de komponistene jeg hørte mest på som barn, sier Eivind Gullberg Jensen, som i 2009 faktisk dirigerte norgespremieren av «Rusalka» FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

▼jaktsCenen: Prinsen kjenner seg så rar, og sender jaktlaget tilbake til slottet Da han er alene, oppdager han Rusalka – som nå er blitt forvandlet til menneske Fra venstre: Ian Marcus Bjørsvik ( jeger/Lovec), Malin Bystrøm (Rusalka) og Brandon Jovanovich (Prinsen) FOTO: MONIKA KOLSTAD

–

Hovedessensen er at man skal være skal fornøyd med den man er i utgangspunktet og ikke streve for å bli sett Dagens samfunn er lagt opp til at det er veldig viktig å være synlig og få «likes». Begynnelsen på Rusalkas fall er jo at hun har lyst til å bli en annen enn den hun egentlig er – til å bokstavelig talt bli synlig for prinsen, som ikke kan se henne i begynnelsen Undertonen i verket blir da at det gikk så galt fordi hun gav opp sin egen identitet og sin egen historie.

– Men samtidig så blir jo det litt jantelov, at «du skal ikke tro at du er noe»?

Ja, jeg ser den Vår regissør, Alex Ollé fra La Fura dels Baus, har tatt innover seg det med synligheten i vår tid – det med at alt skal være så likt, enten det er frisyrer, klær eller livsstil. Han har da laget et miljø som får

frem en del av samfunnet som kanskje ikke er like synlig – som for eksempel funksjonshemmede Så han vil bruke en bergensk teatergruppe som heter Teatertigrene

Denne teatergruppen er en del av Kulturetaten i Bergen kommunes spesielt tilrettelagte aktiviteter for personer med utviklingshemming De har blant annet laget flere sjarmerende kortfilmer som ligger lett tilgjengelig på YouTube

– De blir på en måte Rusalkas verden, der de ikke blir hørt og sett av verden utenfor

– Undertonen i verket er at det gikk så galt fordi hun gav opp sin egen identitet og sin egen historie

◄ kostYmePrØve: Den svenske sopranen Malin Bystrøm spiller rollen som vannymfen Rusalka Hun har ellers en travel vårsesong, med oppsetninger av «Salome» i Wien og «Tosca» i Stockholm og London FOTO: MONIKA KOLSTAD

▲DANS: Malin Bystrøm (Rusalka) og Brandon Jovanovich (Prinsen) i lykkelig dans kort før hennes rival entrer scenen FOTO: MONIKA KOLSTAD

Slavisk musikk har alltid ligget veldig nært til hjertet mitt, mye på grunn av at jeg fikk en litt sånn musikalsk oppvekst som dirigent midt i tjukkeste Tsjekkia

oPeraBYgg I grIegkvartalet

– Og til høsten blir det mer tsjekkisk opera? – Ja, da setter vi opp «Kát’a Kabanová» av Leoš Janáček Det er også et trekantdrama, kan du si – den handler om Kát’a, som blir forelsket i en annen enn den hun er gift med Slavisk musikk har alltid ligget veldig nært til hjertet mitt, mye på grunn av at jeg fikk en litt sånn

musikalsk oppvekst som dirigent midt i tjukkeste Tsjekkia

– Og dersom du tar en periode til som operasjef, vil du kanskje kunne presentere tsjekkisk opera i et nytt operabygg?

Du tenker på planene for Griegkvartalet? Det er ikke helt i boks med finansieringen ennå, men vi håper jo at det vil komme Planen er at det skal bygges ute på den åpne plassen foran Grieghallen, med parkeringshuset under Det blir snart lyst ut til arkitektkonkurranse, så da begynner det å skje ting Da jeg ble operasjef, var det snakk om at det skulle bli ferdig i 2028 Det siste jeg har hørt nå, er at det skal stå ferdig i 2030

Det blir ikke et rent operahus?

– Nei, det er et musikkteaterhus som kan

brukes til flere ting – men det er klart at det må bygges etter en lest der de akustiske kvalitetene er ivaretatt Så det blir et flerbrukshus, men akustisk optimalisert for opera Når det kommer, vil det bli et stort kraftsentrum i norsk kulturliv

– Så dette kan bli kronen på din tid som operasjef

– Ja, med litt flaks Dersom jeg forlenger og tar et åremål til, rekker jeg kanskje å være med og åpne operahuset. n

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

▼rUsalkas rIval: Den skotske mezzosopranen Allison Cook spiller rollen som den forføreriske Fyrstinnen, her sammen med Eivind Gullberg Jensen under prøvene

FOTO: MONIKA KOLSTAD

▲Internasjonalt anerkjent: Eivind Gullberg Jensen har dirigert en rekke av verdens fremste orkestre og solister

PRESSEFOTO

eivind gullberg jensen

n Gullberg Jensen er anerkjent for kunnskapsrike og innsiktsfulle tolkninger, og har en internasjonal karriere som dirigent ved ledende symfoniorkestre og operahus

n I perioden 2009–2014 var han sjefdirigent for NDR Radiophilharmonie, og har blant annet dirigert Berliner Philharmoniker, Münchner Philharmoniker, Royal Concertgebouw, Orchester de Paris og Mahler Chamber Orchestra

n Solister han har samarbeidet med inkluderer Leif Ove Andsnes, Truls Mørk, Hélène Grimaud, Hilary Hahn, Emmanuel Pahud, Yefim Bronfman og Viktoria Mullova

n Han debuterte på Den Norske Opera & Ballett med Dvořáks «Rusalka» i 2009 Siden har han dirigert ved flere ledende operahus Våren 2017 gjorde han sin debut ved Wiener Staatsoper med Puccinis «Tosca»

n Gullberg Jensen er engasjert som operasjef ved Bergen

Nasjonale Opera fra 2021 og er sjefdirigent for Noord

Nederlands Orkest fra sesongen 2022/2023

n Info: eivindgullbergjensen com og harrisonparrott com

▲kUltUrelt kraftsenter: Griegkvartalet planlegges som en arena for mange ulike musikalske/sceniske uttrykk, formidling /talentutvikling, konferanser og utstillinger

ILLUSTRASJON: RAMBØLL/BERGEN NASJONALE OPERA

griegkvartalet

n Ingeniør-, arkitektur- og konsulentselskapet Rambøll har på oppdrag fra Grieghallen, Bergen Filharmoniske Orkester og Bergen Nasjonale Opera levert en omfattende mulighetsstudie og skisseprosjekt for nytt musikkteaterbygg på Edvard Griegs Plass foran Grieghallen

n Mesteparten av prosjektets areal er plassert under bakken i eksisterende parkeringsanlegg Kun en femtedel av arealet ligger over bakkenivå

n Prosjektforslaget består av en frittstående musikkteatersal med 1000 publikumsplasser Alle nye funksjoner knyttes til og integreres mot Grieghallens eksisterende virksomheter

n Målet er å skape et kulturelt kraftsenter som vil løfte byens kulturliv til et nytt nivå

n Rapporten fra Rambøll viser at Griegkvartalet vil koste minst 1,5 milliarder kroner Dersom offentlig planprosess og finansiering går i orden er håpet at det nye bygget kan åpnes før Grieghallens 50-årsjubileum i 2028

n I skarp konkurranse med flere andre selskap vant Vill Plan, i samarbeid med Egde Plan, i mai 2021 oppdraget med å utarbeide reguleringsplan for Griegkvartalet

n Prosjekt Griegkvartalet utlyser i disse dager en plan- og designkonkurranse som omfatter arkitekt og rådgiverfagene

n Mer informasjon: grieghallen no, facebook com/Griegkvartalet, bergen-chamber no og no ramboll com

▼rUsalkas famIlIe: Den kroatiske bassen Ante Jerkunica spiller rollen som Rusalkas far Vodník, her i en scene sammen med Rusalkas tre søstre FOTO: MONIKA KOLSTAD

h V e m Va r

« a p e K V I n n e n »?

►mInotaUrUs: Publikum inviteres til å studere et helt raritetskabinett av av figurer, blant annet Minotaurus fra gresk mytologi –som hadde oksehode og menneskekropp FOTO: GOSIA GLOGOWSKA-OPYD

open Window theatres nye figurteaterforestilling er inspirert både av mytologiske vesener og av 1800- og 1900-tallets reisende «freakshows» – der attraksjonene var mennesker eller dyr med uvanlige kroppslige fremtoninger.

Skuespiller og kunstnerisk leder i Open Window Theatre, Dominika Minkacz-Sira, har siden oppstarten i 2015 skapt fem figurteater-forestillinger for de yngste bergenserne Nå ser hun frem til premieren på et stykke rettet mot et mer voksent publikum

Det nye stykket har fått tittelen «Panoptikon», et ord som opprinnelig viste til en type fengselsbygning konstruert slik at fangevokterne hadde full oversikt over alt hva de innsatte foretok seg I overført betydning kan det bety overvåking, enten av ansatte eller av et lands innbyggere

monsteret I sPeIlet

Slik er det også i «Panoptikon», der publikum inviteres til å studere et helt raritetskabinett: «Apekvinnen» Julia Pastrana, Frankensteins monster, den polske vanndemonen Topielica, et norsk troll og den greske Minotaurus Eller kanskje det er omvendt; at det er monstrene som ser tilbake på oss, eller at vi betrakter dem som i et speil?

– Du vil kanskje kjenne en enorm lettelse og si «takk og pris for at det ikke er jeg som er monsteret!» Men er du egentlig helt sikker på det? spør Dominika Minkacz-Sira, som bestilte teaterstykket fra den prisvinnende polske dramatikeren

Magda Fertacz –

Vi hadde en idé om hva vi ville fortelle og hva slags forestilling vi ville lage, men trengte noen som kunne sette dette sammen til en tekst

InsPIrert av «freakshoWs»

«Panoptikon» er en soloforestilling der MinkaczSira gir scenisk liv til alle karakterene, godt hjulpet

av stemmene til skuespillerne Bjørn «Bamse» Willberg Andersen, Arild Brakstad og Harald Nødtvedt Forestillingen er inspirert både av mytologiske vesener og av 1800- og 1900-tallets reisende «freakshows» – der attraksjonene var mennesker eller dyr med forskjellige fysiske funksjonshemminger og uvanlige kroppslige fremtoninger Den ekte Julia Pastrana var en av dem som ble vist frem mot betaling – etter sin død i balsamert tilstand (se faktaboks).

Også den huldreaktige Topielica er sannsynligvis basert på en virkelig person Dominika MinkaczSira beskriver den mytologiske figuren fra polsk folklore som en kvinne som ble voldtatt og druknet i en innsjø – og siden tok hevn ved å lokke unge menn til innsjøen gjennom vakker sang – for så å drukne dem (ikke ulikt den tsjekkiske vannymfen Rusalka, som bergenspublikummet snart får et møte med i Grieghallen)

– Du vil kanskje kjenne en enorm lettelse og si «takk og pris for at det ikke er jeg som er monsteret!» Men er du egentlig helt sikker på det?

– Vårt utgangspunkt er at det ligger mye mer bak disse karakterene enn at de er skremmende monstre Vi vil fremstille dem med sjel og følelser, og gi dem muligheten til å fortelle historien sin, sier hun – Hvorfor ble det sånn at vi ser dem som skumle? Er de virkelig så ekle og utilgjengelige? Eller er det noe i oss? Er det en slags frykt som vi har i oss mot fremmede; mot noe som er rart og annerledes? Vi vil vise karakterene fra et annet perspektiv Det er lett å dømme og putte klistremerker på den og den uten å egentlig tenke eller grave litt dypere >>>

◄gjenskaPer «aPekvInnen»: Den ekte Julia Pastrana var en av dem som ble vist frem mot betaling –etter sin død i balsamert tilstand FOTO: GOSIA GLOGOWSKA-OPYD

open Window theatre

n Dominika Minkacz-Sira har siden 2015 arbeidet med sitt eget teaterkompani, Open Window Theatre

n Formspråket er moderne figurteater med virkemidler som elektronisk musikk og animasjoner

n Målet er å lage scenekunst som er både tidsaktuell og utfordrende, men som samtidig fletter inn humor og varme

n Kompaniet har fått mye oppmerksomhet fra feltet nasjonalt og internasjonalt, også i samproduksjon med institusjonsteatre

n Mer informasjon: www openwindowtheatre com

Panoptikon

n Kunstnerisk leder og skuespiller: Dominika Minkacz-Sira

n Regi: Przemysław Jaszczak

n Manus: Magda Fertacz

n Scenografi, figurer og kostymer: Aleksandra Starzyńska

n Musikk: Urszula Chrzanowska

n Animasjon: Michał Matecki

n Stemmer: Bjørn «Bamse» Willberg Andersen, Arild Brakstad og Harald Nødtvedt

n Lysdesign: Jon Eirik Sira

n Teknikk og robotikk: Mathias Grønsdal

n Inspisient og medvirkende: Maja Bergebakken Sundt

n Oversettelse: Julia Wiedlocha

n Produsent: Aistė Žumbakyte og Syv Mil

n Premiere: Cornerteateret, fredag 10/2 Spilles også 11/2 og 12/2

n Mer informasjon: www cornerteateret no

julia Pastrana (1834-1860)

n Julia Pastrana var en meksikansk kvinne som ble født med hypertrikose, en lidelse der kroppen dekkes av hår på regioner som ellers normalt ikke er hårete

n En mann kjent under navnet Theodor Lent tok Julia med seg rundt i Europa og tjente penger på å vise henne frem under navnet «Bearded and Hairy Lady» Etter at hun døde, ble hun vist i balsamert tilstand

n På begynnelsen av 1920-tallet ble levningene kjøpt av Lunds tivoli, der de ble vist frem som attraksjon frem til 1973

n Hun ble siden oppbevart ved Universitetet i Oslo I 2013 ble levningene etter Pastrana overlevert Mexicos ambassadør til Norge for å bli begravet i hjemlandet

n Utstilling av mennesker i Norge er beskrevet i Herman Berthelsens bok «Skjeggete damer og siamesiske tvillinger» (Cappelen 2002)

n Mer informasjon: www forskningsetikk no

Wikipedia

«aPekvInnen»: Julia Pastrana ble vist frem på sirkus mens hun var i live, og på tivoli etter sin død Til slutt havnet hun på Universitetet i Oslo I 2013 ble Julia Pastrana begravet i hjemlandet

ILL: LITOGRAFI AV VINZENZ KATZLER CA 1860

▲mYtologIsk monster: – Vi diskuterer hele tiden for å gjøre stykket variert og allsidig, sier Aleksandra Starzyńska, som her viser frem den polske folklore-figuren Topielica FOTO:

MAGNE FONN HAFSKOR

– Hvorfor ble det sånn at vi ser dem som skumle? Er de virkelig så ekle og utilgjengelige? Eller er det noe i oss?

frYkten for oss selv

Kikkermentaliteten er vel en del av dette, slik det var på de omreisende freakshowene?

Ja, det er akkurat det, sant, at folk er nysgjerrige Folk vil kikke litt inn, men samtidig holde avstand og ikke ta det helt inn Det ligger mange ganske tunge historier bak disse karakterene, og det er kanskje fint å åpne øynene og reflektere litt

– Ser du en symbolsk overføringsverdi til samfunnet og tiden vi lever i nå?

Enkelt sagt så sirkler vi rundt ordet frykt

– frykt for fremmede og ikke minst frykt for oss selv Vi har lyst til å vise forestillingen til ungdommer fra 15 år og oppover, siden vi vet at dette er en tid der mange sliter mentalt og hater seg selv, sier hun

– Monsteret trenger ikke være et skremmende vesen – det kan også være deg selv når du ser i speilet Da kan det være fint å ta en liten pause, åpne hjertet sitt, snakke med deg selv og ikke være så redd og skeptisk

vIl lage fIgUrteaterfestIval

Alle figurene og kostymene er laget på et polsk teaterverksted, basert på ideer fra regissør Przemysław Jaszczak og skisser fra scenograf Aleksandra Starzyńska De to har jobbet sammen flere ganger tidligere, og er nå i Bergen for å jobbe med forestillingen

– Vi har en veldig god kommunikasjon, og diskuterer hele tiden for å gjøre stykket variert og allsidig, sier Starzyńska, og forklarer at de tar i bruk både animasjon, video, robotikk og spesialskrevne sanger/musikk

Det lille teaterensemblet håper nå å få engasjert et voksent publikum til å glemme fordommene om at figurteater er for barn, og komme og se forestillingen

– Jeg tror at vi virkelig kan overraske publikum, siden folk ikke er vant til denne formen for teater Og så har jeg et stort ønske

om å lage en figurteaterfestival i Bergen Det er min drøm Det kan ta et par år, men vi håper at vi på et tidspunkt kan tilby publikum flere forestillinger både for voksne og for barn, og ikke minst seminarer og workshops slik at folk kan få vite litt mer om denne teaterformen

– Et siste spørsmål – hva ligger i navnet «Open Window Theatre»?

– Først og fremst så tenkte jeg at det å åpne et vindu står for nye muligheter Man får puste i frisk luft, rense hodet og tenke litt annerledes – liksom få noen impulser Så jeg tenkte at det kan være et fint navn som folk kan tolke på sin måte n

Tekst:

FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

◄ fIgUrteater for voksne: – Det ligger mye mer bak disse karakterene enn at de er skremmende monstre, sier Dominika Minkacz-Sira, her med figuren basert på Julia Pastrana

m I n n e n e s

m e L o d I e

r

– målet er å inspirere mennesker til å snakke uten frykt, og lytte uten å dømme. jeg tror dette er grunnlaget for et aktivt demokrati, sier vibeke flesland havre, som har vært kunstnerisk leder for Bergen Borgerscene siden oppstarten i 2014.

Isamarbeid med stiftelsen Siste Kapittel og prosjektet Generasjon: Møhlenpris inviterer Bergen Borgerscene til åpne fortellerverksted for alle over 60 år – ledet av skuespiller og regissør Vibeke Flesland Havre Hvert verksted blir innledet av en invitert gjest, som kommer med et faglig bidrag og forteller litt fra sitt eget liv Etter dette deler deltagerne historier fra egne liv, med utgangspunkt i enkle øvelser ledet av Havre i samarbeid med koreograf Stephanie M Mowinckel og scenekunstner Solvei Stoutland

Man trenger ingen teatererfaring for å være med, og alle som vil kan delta en eller flere ganger. Fortellerverkstedene er gratis og finner sted på Cornerteateret på Møhlenpris

Utfordrer stereotYPIer

Vi ønsker å utfordre stereotypier om aldring, vise aldringens mangfoldighet og åpne opp for ulike fortellinger om det å eldes, sier Vibeke Flesland Havre, og legger til at fortellerverkstedene er en møteplass for innbyggere med forskjellig bakgrunn, og bidrar slik til å skape respekt og mellommenneskelig forståelse

Målet er å inspirere mennesker til å snakke uten frykt, og lytte uten å dømme Jeg tror dette er grunnlaget for et aktivt demokrati Det er viktig for oss at fortellerverkstedene har en verdi i seg selv, og at de som deltar har personlig utbytte av det >>>

– Vi ønsker å utfordre stereotypier om aldring, vise aldringens mangfoldighet og åpne opp for ulike fortellinger om det å eldes

►ERINDRINGENS TRIBUNEVEGG: Helge Havres blikk mot signaturen Argus’ stensilkunstbilde «Two of a Kind» på Møhlenpris minner om Tove Ditlevsens poetiske ord i erindringsromanen «Wilhelms værelse» (1975): «Det å eldes er rolig å dreie sine erfaringer rundt i lyset og betrakte selv de smerteligste uten frykt For omsider vet en at de ikke kommer til å gjenta seg»

FOTO: JØRN LAVOLL

▲INVITERER TIL FORTELLERVERKSTED: – Vårt

ønske er å skape relevant og engasjerende teater for å bidra til et åpnere og mer demokratisk samfunn, sier Vibeke Flesland Havre ARKIVFOTO: MAGNE

FONN HAFSKOR

Bergen Borgerscene er kjent for å gi personlige historier en kunstnerisk ramme som setter fortellingene i et nytt perspektiv Slik kan det fortelles en større historie om det å være menneske Siden oppstarten i 2014 har de satt opp åtte forestillinger og arrangert en rekke fortellerverksteder

– Vårt ønske er å skape relevant og engasjerende teater for å bidra til et åpnere og mer demokratisk samfunn, sier Havre, som sammen med medarrangør Siste kapittel ønsker å utforske hvordan og hvorfor slutten av historien ofte er den viktigste

Som psykolog og aldringsaktivist tenker jeg det er sentralt at vi skaper kontakt og nærhet gjennom historier fra livene våre, sier Anna Helle-Valle til, som er daglig leder for Siste Kapittel og konseptutvikler hos Nasjonalt Senter for Aldring

et helsefremmende tIltak

Siste Kapittel er en stiftelse som vil utfordre stereotypier om aldring gjennom å vise aldringens mangfoldighet i hverdagsliv og kunst, forskning og offentlige tjenester, blant annet gjennom prosjektet Generasjon: Møhlenpris Målet er å bidra til mer forståelse, samvær og glede på tvers av generasjonene

– Alle har vi livsutfordringer, håp, gode ideer, mennesker som betyr noe ekstra for oss, favorittmat og strategier for å takle motgang.

Stereotypier og fordommer mot eldre er utbredt i samfunnet Blant annet viser forskning fra både Norge og utlandet at vi ser på eldre som varme og inkompetente Aldring er jo egentlig bare tiden som går, ellers er vi ganske like, utdyper Helle-Valle

Alle har vi livsutfordringer, håp, gode ideer, mennesker som betyr noe ekstra for oss, favorittmat og strategier for å takle motgang

Mennesker blir ikke flate karakterer bare fordi de bikker 65 Gjennom fortellinger, godt samvær og tid til å dele refleksjoner og tanker trer

▲ALDER ER BARE ET TALL: – Aldring er jo egentlig bare tiden som går, ellers er vi ganske like Mennesker blir ikke flate karakterer bare fordi de bikker 65, sier Anna Helle-Valle FOTO: PRIVAT

vi frem for hverandre med dybde og kompleksitet I så måte er fortellerverkstedene en helt super inngang til å tenke helsefremmende arbeid gjennom kultur.

verdIfUlle erfarInger

Dette blir tydelig når vi tar en prat med noen av dem som har deltatt på fortellerverkstedene

– Første gangen jeg deltok, føltes det som å møte en gjeng med fremmede. Men vi skilte lag som en gruppe, sier Robert Vennström (66) fra Nordnes

– Temaene de tar opp berører ikke bare oss som er litt eldre, men kan hjelpe til å sette ord på ting Det handler ikke bare om å treffe noen få mennesker og fortelle skrøner fra våre lange liv Du må føle at det som tas opp gir deg noe.

– Det handler ikke bare om å treffe noen få mennesker og fortelle skrøner fra våre lange liv Du må føle at det som tas opp gir deg noe

◄MYE PÅ HJERTET: – Vi som har opplevd krigen har mange erfaringer som kan være verdifullt å dele med andre, sier Fridtjov Irgens FOTO: PRIVAT

▲FORNØYD DELTAGER: – Det handler ikke bare om å fortelle skrøner fra våre lange liv Du må føle at det som tas opp gir deg noe, sier Robert Vennström FOTO: PRIVAT

En som har mye å fortelle, er Fridtjov Irgens Han er født i Bergen i 1935, men bodde i Trondheim fra han var 19 år og frem til han flyttet tilbake til Bergen da han ble pensjonist. Irgens har også bodd seks år i USA

– Jeg skriver på en slags selvbiografi for slektninger, barn og barnebarn Vi som har opplevd krigen, med evakuering og andre ting, har mange erfaringer som kan være verdifullt å dele med andre, mener han

– Det var derfor hyggelig å møte andre eldre mennesker som også hadde vokst opp i Bergen og som hadde minner fra gamle dager og andre tider Etter hvert som vi ble mer kjent med hverandre ble det også lettere å være åpne mot hverandre n Fortellerverkstedene er gratis, åpne for alle over 60, og holdes på Cornerteateret på Møhlenpris. Kommende fortellerverksteder: 6 februar og 11 februar kl 11 00 - 14 00 Mer informasjon: bergenborgerscene no og sistekapittel no

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

Asgeir Eide Olsen heter pedagogen som, med begrunnelse av å være mer glad i barn for hva de er enn for hva de skal bli, oppholder seg mest på SFO Han opererer også under artistnavnet Eide Olsen, med jule-singelen «Jul i Bergen» som den mest kjente av hans utgivelser her i byen

Barns spørsmål om krig rører oss, og trekker opp perspektiver på en fremtid som lenge har vært gjemt vekk på mørke loft og i dype kjellere

Når barn spør om det «blir verdenskrig nå», kan en velge å svare med beroligende mimikk og diffuse svar – og det er kanskje greit nok?

Spesielt når en ikke på noen som helst måte kan påstå å vite hva som faktisk kommer til å skje

Men etterpå, når en har sett Urix på NRK og lest artikler i aviser og på internett, så kan en med fordel ta seg tid til å tenke litt over tiden vi lever i og verdiene vi formidler videre til barn i forhold til dette med krig

«hvorfor er det krIg?»

Se deg i speilet, og prøv å få øye på den som stirret tilbake på deg når du selv var barn Den gangen, for lenge siden, da du var trygg i din sjel på at krig var noe ubegripelig, den pureste ondskap og at det aldri ville være krig om du fikk bestemme

Likevel og fortsatt så er virkelighetens gru ubønnhørlig til stede i barns liv Vi kan skjerme og vi kan tåkelegge, men krigen i Ukraina opptar barn i stor grad Den legger sitt slør av utrygghet og usikkerhet over selve livet

«Men, hvorfor er det krig?» er kanskje neste spørsmål Det er et spørsmål det er vanskelig å gi gode svar på. Om jeg skal være helt ærlig så er det så komplisert at selv for oss med mangfoldige Urix i minnet, så stokker det seg til likevel

Da blir det lett å ty til de enkle og utvetydige svarene Som at det finnes en slemming og han heter Putin Et slikt svar gir ikke mye innsikt, men det skaper en ryddighet som barn kan forholde seg til. De fleste foreldre vil nok bestrebe seg på å gi et mer utfyllende svar – men i bunn og grunn gjør det ikke så mye om svarene er korte og konsise Det enkle er som kjent ofte det beste, om enn ikke alltid Kanskje er det noe annet som trøbler dette til for barn?

Barnets logIkk

«Små gryter har også ører» het det før Ordtaket forteller noe om at barn får med seg det som blir sagt og spisser ørene som mest når det snakkes om slikt som ikke er ment for dem I sånne situasjoner kan de fort komme til å høre noe sånt som at Ukraina vil tape krigen mot den russiske overmakt uten våpenbistand fra demokratiene i vest Hvordan skal en slik konklusjon prosesseres i et barnesinn?

Kan en være tilhenger av å sende tunge våpensystemer til Ukraina og samtidig se seg i speilet og få øye på det barnet som stirret tilbake fra speilet da en var liten? Jeg er usikker Urettferdighet må påtales og den må det rettes opp i – det er barnets logikk, mens krig derimot er et så gruvekkende konsept at det kun kan være voksne mennesker, og da bare motvillig, som kan akseptere begrunnelsen for det Når skal vi så lære barn at krig er nødvendig? Vi skal ikke det Vi trenger ikke det

Hold ditt eventuelle ønske om at moderne norske krigsvåpen finner veien frem til frontlinjen for deg selv når du omgås barn

Det er nok å gi dem en historiebok Overlevende i generasjoner som har gjennomgått utslettende kriger har det til felles at de ønsker at historiens grusomheter gjenfortelles, slik at menneskeheten ikke går i samme felle på nytt På tross av at jeg vet nettopp dét, så sier jeg meg likevel enig i at det skal sendes våpen og krigsmateriell fra Norge til Ukraina Det er et smertefullt paradoks og en erkjennelse av at barnet i speilet for min del ikke lenger er å finne

Ha ikke som ambisjon å gi barn en forklaring på krigens nødvendighet Krigens lidelser er for store til at barn kan ta dem inn over seg, så da får en også holde kjeft om den påståtte nødvendigheten av dem Hold ditt eventuelle ønske om at moderne norske krigsvåpen finner veien frem til frontlinjen for deg selv når du omgås barn Være seg dine egne eller andres Det er din plikt Likeså mye som det er min n

Tekst: A s g e i r E i d e O l s e n

råd fra redd Barna

n Det er viktig at voksne tar seg tid til å snakke med barn om det som skjer, og spesielt om det arbeidet som gjøres for å løse konflikten og å hjelpe de som rammes n Barn som er redde og usikre trenger trygge voksne som tar ansvar og bryr seg Redd Barnas erfaring er at voksne i større grad bør snakke med barn om kriger og konflikter når disse eksponeres i media, fordi dette gjør barna tryggere n Mange barn opplever krig som skremmende og vanskelig Barn hører og ser nyhetssendinger som daglig bringer sterke bilder og reportasjer av menneskelige lidelser n Mer informasjon: reddbarna no/vartarbeid/barn-i-norge/foreldretips/ slik-snakker-du-med-barn-om-krig /

◄ PÅ Barnas sIde: Ifølge Redd Barna bor det 425 millioner barn i konfliktsoner rundt om i verden Organisasjonen bidrar til beskyttelse mot grusomheter de eksponeres for i en krig, og verner og normaliserer oppvekstmiljøet for barn berørt av væpnede konflikter ILLUSTRASJONSFOTO: REDD BARNA

« B L I r d e t V e r d e n sK r I g n å?»

h y L L e r n aV n L ø s e K V I n n e r

nytt år og nye plater. denne gangen har vi lyttet til nye album fra Pedro ‘moonpedro’ Carmonaalvarez, real ones, ole amund gjersvik og mads Berven, samt en frisk oppdatering av en norsk sangskatt som inspirerte edvard griegs op. 66.

De gamle folkevisene som var utgangspunktet for Edvard Griegs «19 Norske Folkeviser» (op 66, 1896) hadde nok gått tapt, hadde det ikke vært for ivrige samlere som Frants

Diecke Cappelen Beyer (1851-1918)

Han var en bergensk dispasjør (arbeider med oppgjør ved havari i situasjoner hvor det er tap av både skip og last), amatørkomponist og mangeårig styreleder for Musikselskabet

Harmonien Hans nærmeste venn var Edvard Grieg (1843-1907), og de to var på mange

turer sammen både i bergensfjellene og den vestnorske fjellheimen

Under en tur på Hardangervidda sommeren 1886 hadde de også med seg den nederlandske komponisten Julius Röntgen (1855-1932) På en dag med ruskevær lot de vandringsstavene stå, og tilbrakte heller dagen med å utfordre hverandre i det de likte best: Å skrive musikk.

Beyer skrev da ned etter minnet melodien til skillingsvisen Det er den største dårlighet (også kjent som Siri Dale-visa og Hjerkinvisa)

I et senere brev forteller Beyer hvordan Grieg utbrøt for fanden! og rev seg i håret da han studerte notene «Så ble det stille, hvorpå han grep blyanten og skrev og skrev helt til melodien var ferdig harmonisert»

Ti år senere tilbrakte ekteparet Grieg to uker på Fossli Hotell ved Vøringsfossen

I reisevesken hadde komponisten flere folkemelodier Beyer hadde samlet inn i Sogn og i Jotunheimen – notert ned etter å ha blitt sunget av budeier, bønder og gamle koner Ved hjelp av hotellets Zimmermann-piano ble disse omformet til det vi i dag kjenner

som Griegs opus 66, «19 Norske Folkeviser» (1896)

Bare verkets avsluttende Gjendines Bådnlåt har kjent opphavsperson Melodien denne er basert på skrev Grieg ned selv sommeren 1891, da han igjen var på fjelltur med Beyer og Röntgen – denne gangen i Jotunheimen På Skogadalsbøen traff de den unge budeien Gjendine Slaalien, som sang den religiøse folketonen Gud fader mig så underlig mens hun vugget søsterens spebarn i søvn Grieg ble straks betatt av denne vakre melodien, og noterte den ned mens Gjendine sang n

▼nYtt lIv tIl gamle sanger: Trioen (fra venstre) Anne Hytta, Unni Løvlid og Ingfrid Breie Nyhus står bak en frisk og moderne oppdatering av folkesangene som inspirerte Edvard Grieg i verket «19 Norske Folkeviser» FOTO: SIMEN DIESERUD THORNQUIST

Magne Fonn Hafskor

fjellheimens toneskatt

unni Løvlid med anne hytta og Ingfrid Breie nyhus

Unamna

simax Classics (2022)

Den ikke helt nye platen (den kom ut i fjor høst) fra trioen Unni Løvlid (sang/kveding)

Anne Hytta (hardingfele) og Ingfrid Breie Nyhus (flygel og harmonium) gir oss en frisk og moderne oppdatering av de gamle folkesangene som inspirerte Edvard Grieg i verket «19 Norske Folkeviser» (op 66)

De tre musikerne er nysgjerrige på hvem de ukjente (derav platetittelen) kvinnene bak disse folkevisene kan ha vært Til tross for at de har vært like viktige tradisjonsbærere som instrumentalistene, er ikke navnene deres bevart eller videreført «Unamna» er ingen tradisjonell folkemusikkplate – trioen sier selv at de har formet folketonene videre «i utforskende lek rundt klang, rom og omgivelser»

Dette blir tydelig allerede på den ni minutter lange åpningslåten, som er nettopp den som fikk Grieg til å rive seg i håret Fulgt av en dronende hardingfele og enkelte skjebnetunge klaveranslag får vi her en dramatisk dvelende gjengivelse av hun som opplevde «den største dårligheit»: «At give bort sin kjærligheit til den man ei kan få» – praktfullt sunget av Løvlid, som veksler mellom å gi liv til tekstens innsmigrende og håpefulle del og det såre tilbakeblikket på han som «valgte en annen famn»

Kontrasten er stor derfra til Huldri rop, som gjerne kunne vært signert en av 70-tallets italienske samtidskomponister Unni Løvlid låter her ikke ulikt slik hun sang rollen som Volven i innspillingen av Arne Nordheim-verket «Draumkvedet» (Simax Classics, 2006).

Alt foregår på et gutturalt og intenst språk som du nok må innenfor bergveggen for å finne noen som kan tyde – men mer forståelig når hun mot slutten lokker lytteren med seg inn til de underjordiske

Her er ellers alt fra vuggeviser, kulokker

(med endeløst ekko) og slåtter til sprelske danser og vårkåte sanger Tonespråket trekker veksler både på moderne instrumentlek og mer tradisjonelle virkemidler, uten at det føles påtatt

Til slutt kommer den mest kjente melodien fra Grieg-samlingen Gjendines bådnlåt får her tilbake sitt opprinnelige navn Gud fader mig så underlig, og fremføres slik den var før den begynte å leve sitt eget liv

I det medfølgende tekstheftet får vi også vite litt om hvordan den vakre melodien har vandret gjennom århundrene – like fra den først ble nedtegnet i salmeboken «Aandens Glæde» (1648) – skrevet av Innherad-bonden

Peder Mathissøn Offvid (1607-1684)

Nå føler du kanskje at denne utgivelsen er et rent pedagogisk prosjekt, og det er den også på en måte – ikke minst ved at den viser hvor anvendelig og tøyelig folkemusikken er Det låter både eldgammelt og ungdommelig friskt, med Unni Løvlids klokkeklare stemme (og innimellom grynting og hvesing) i front –luftig og tidvis sparsomt akkompagnert av de to medmusikerne Og ja, det vakreste her kan få hvilken som helst gråt til å stilne ✪

tittellåten tydelig får frem)

Derfor er det en glede å melde at dette nesten helakustiske albumet står som en påle Liker du band som Fleet Foxes og Animal Collective, så er dette helt i samme gaten –med flotte og fengende låter, gnistrende musikalitet og et detaljrikt og luftig lydbilde med mye god gammeldags panorering å glede seg over for oss stereofreaks

En plate å bli glad av og i fra et band som fortsatt – 25 år, 12 album og to spellemannpriser inn – har overskudd og livsglede nok innenfor flanellskjortene til å lage sitt beste album enda en gang ✪

den lange veien hjem

josefin Winther

If I Were You

Lys stemning, mørkt tema

real ones love Your mother

Tittellåten på denne har du kanskje allerede fått med deg – den kom på singel i fjor, akkompagnert av en video med klart budskap mot planene om å dumpe gruveslam i Førdefjorden Miljøbevisstheten går ellers som en rød tråd gjennom albumet, med klar adresse til de som «think they re here all alone»

Alt dette er vel og bra; det handler tross alt om klodens største felles bekymring, og er på en måte hevet over politikkens verden (selv om det er valg dagens politikere gjør som får konsekvenser for morgendagens verden – noe

Etter fire norskspråklige utgivelser er Josefin Winther tilbake med et album med kun engelske tekster Det skaper muligens litt avstand til de åpenhjertige og personlige tekstene hennes, og bringer oss tettere på musikken hennes Så er det også et vakkert og velklingende lydbilde, med mye akustisk gitar og piano Låtene er stort sett tilbakelente og ettertenksomme, med unntak for Something Is Different – der hun tar det hele et hakk opp «I want us to be free, even if it means it’s over» synger hun, og jeg arresterer meg selv for å sammenligne Josefins livsglade og nærmest jublende sang med de mer haltende oppbruddsdialogene i «Verdens verste menneske»

Enda spissere er hun på tittelsporet, der hun forklarer hva hun ville gjort dersom hun hadde vært den andre parten i forholdet: «I would love me better, despite the pain I cause you» I enden ligger selvsagt et håp om kjærlighet: «There’s so much here that we can’t see, that I can’t change without your help» Helt nydelig og helt sårt >>>

✪✪✪✪✪✪

Tre singler er sluppet så langt – overnevnte Something is Different, samt det hun mener er to av hennes sterkeste låter gjennom hele sin

16 år lange platekarriere: Walking Home og Silent Storm Hun synger helt praktfullt på Walking Home, og bader den i eksistensielle bekjennelser og søte strykere – mens Silent Storm er hennes egen versjon av den melankolske balladen fetteren Carl Espen Thorbjørnsen sang frem til en 8 plass i Eurovision Song Contest 2014. Den beveger seg fremover på et lett gyngende tema, og har et nydelig refreng som gir hele låten et løft Som et bonusspor har hun lagt inn en nedstrippet versjon av singelen Fint å se deg her, som har rullet og gått på radio siden den ble sluppet i pandemiåret Nok en oppbruddslåt med en sår erkjennelse av det er over – til tross for at hun allerede i låtens nye tittel innser at We’re the Same Etter denne passer det godt å gå tilbake til åpningssporet, med en tittel (og tekst) som på en måte oppsummerer hele albumet: I Got Lost Den begynner lengselsfullt med harmonisang, noe som høres ut som knirkende båtskrog og tåkelurer i bakgrunnen – før en elektronisk beat løfter den frem som platens største slager. Med selvransakende tekst ikledd et rikt og variert arrangement vil jeg våge å påstå at dette må være en av hennes aller sterkeste låter Så går hun rett over i Walking Home, og da skjønner jeg: Hun gikk seg vill, og fant veien tilbake ✪

Klart flytedyktig

moonpedro & the sinking ship kin

apollon records

Ifølge presseskrivet er Pedro CarmonaAlvarez’ nye album det første i en rekke med innspillinger gjort før, under og etter pandemien «Alt mulig har hopet seg opp i noen år, og etter at jeg fylte 50 i fjor, bestemte jeg meg for å begynne å slippe ting fra meg, gi dem ut, få dem til å finnes i verden, og ikke bare inni mitt eget hode» skriver han

På papiret ser dette ut som en låtsamling som spriker i alle retninger, innspilt i forskjellige studioer i perioden 2015-2022 Pedro har selv produsert, mikset og spilt de fleste instrumentene, men har også hatt besøk av blant andre Annlaug Børsheim, Einar Sogstad (Bjørn Tomren) og Kåre Opheim (Real Ones)

Det første jeg merker er hvor bra han synger (hør The Bank) – han låter som en mellomting av Bowie og Beranek – og hvor stort det låter (hør vegg-til-vegg-trommene på Don’t Blame the Kids) Dette er bredbeint rock’n roll, med David Bowie som den største referansen – i Anna In Church forventer jeg nesten at han (og duettpartner Julie Stokkendal) synger at de kan huske «standing, by the wall» Den tyske metropolen er også referert i de to låtene med

Cluster i tittelen – dette var tross alt en tysk duo som David Bowie var sterkt påvirket av i Berlin-trilogien

Cluster Two vokser frem fra en monoton krautbeat til å bli albumets største partybanger, mens Cluster Past minner om den tilbakeskuende Bowie-singelen Where Are We Now? – Pedro fletter endatil inn en bit fra en annen av Bowies helter: «Pam-pam-pam»-refrenget fra Lou Reed-hiten Satellite of Love

The Family er enda mer krauta – den hurtige motorik-beaten er hentet direkte fra den legendariske Neu!-duoen som Bowie hyllet da han satte tittel på Berlin-trilogiens del 2

Platen avsluttes så med nok en duett med Julie Stokkendal, der Pedros synkende skip tar med seg Crime & The City Solutions instrumentpark og legger ut på reise De dukker nok opp igjen – dette er et fartøy som kan bevege seg i flere elementer ✪

Bervens beste

mads Berven

excellent lagoon

Komanche music

✪✪✪✪✪✪

Mads Berven (gitar) starter året med nok en ny bandkonstellasjon – denne gangen en kvintett bestående av de fremragende musikerne Inge Weatherhead Breistein (saksofon/ modulærsynth), Isach Skeidsvoll (Rhodes/ piano), Eline Rafteseth (kontrabass) og Jarle Vespestad (trommer) De beskriver selv denne innspillingen som «ekspressiv og fri, modal, melodiøs, riff- og impromessig musikk»

Det er snakk om fire lange jammer der det virker som musikerne drar veksler på hverandre Lydbildet er svært involverende; jeg merker at det er vanskelig å unngå å nikke takten

Platen åpner med en langsom låt basert rundt et gjentagende tema, der en febervarm saksofon innimellom klager sin nød over tilbakelente klaverakkorder, syngende gitartoner og vennlig sparring mellom bass og trommer

På Tropical Electric girer gitar og klaver opp, mens saksofonen først svever over det hele, før den blander seg inn med fri improvisasjon Nå er de varm i trøyen, og går rett på albumets mest medrivende låt. Den platesidelange låten heter noe så tidsaktuelt som Peace is the Way, og kjøres igang med et insisterende pianoriff som drivstoff

De tre solistene nærmest danser rundt dette riffet i fri lek frem til et langt og progga mellomspill der de virkelig lever opp til beskrivelsen jeg siterte innledningsvis Det låter som et møte mellom Hendrix, elektrisk Miles og Sun Ras villeste eskapader – og er nok slik ikke for alle Men lar du deg først rive med, så er dette tøylesløs musikalsk lek i fremste klasse

Mot slutten av låten kommer så det partiet som virkelig får frem hvilket talent som bor i den bergenske gitaristen Han gjør her en

Hendrix-inspirert solo der han virkelig leker med instrumentet Nei, det er ikke virtuost eller pyroteknisk – det går mer på luft og klang Så hamrer Skeidsvoll løs på klaverriffet igjen, og drar hele kvintetten med seg på en jublende avslutning rundt den smittende grooven Bervens beste? Ja, utvilsomt ✪

den syngende kontrabassen

ole amund gjersvik, m/Kristian Wedberg

new Beginning

acoustic records

Kontrabass/klaver-duoer er nærmest som en egen undersjanger innenfor jazz Det skulle være nok å nevne legendariske plater fra Bill Evans, Charlie Haden, og Jan Johansson Bergensbassist Ole Amund Gjersvik passer godt inn blant disse Han nærmer seg 40 år som plateartist, og har spilt på rundt 200 norske plateutgivelser – inkludert 59 under eget navn siden han solodebuterte med «A Voice from the Past» (Acoustic Records, 1990)

I fjor var bassen hans å høre på hele ni album, hvorav seks var soloplater – de tre andre med henholdsvis Waterwagon (Bergens svar på Tom Petty & The Heartbreakers), Bergen Vista Social Club og Into the Beast (praktfull duo med jazzvokalist Marita Moe Sandven)

En av fjorårets soloutgivelser var «Blue Note» sammen med Kristian Wedberg (piano), og det er denne duoen som nå er ute med enda et digitalt album

De åpner med tittellåten, som jeg ikke hadde stusset et sekund på om du hadde hevdet var Jan Johansson akkompagnert av Georg Riedel Det kunne jeg sagt om flere låter her, for dette er ettertenksom blues forankret i vakre melodier der du ofte lurer på hvor du har hørt de før Men så er det altså Gjersviks originalkomposisjoner, som det visstnok skal finnes over tusen av (rundt 500 er utgitt) Hadde jeg vært jazzmusiker, hadde jeg sett på dette som et regelrett gullfunn – jeg regner med at det ligger mange potensielle «standardlåter» i Gjersviks katalog

Hør Evening Waltz og Remembering Mingus; to låter som nærmest trygler om at noen setter tekst til de – ja, det er som om pianisten like mye synger som spiller tonene Sistnevnte har endatil såkalt «walking bass» –noe som alltid er en fryd å høre på Albumet avsluttes med en ettertenksom ettermiddagsblues; en slik låt der du finner roen etter en lang uke på jobben, henter frem kontrabassen og lar den sette toner til alt av løsrevne tanker som svirrer rundt oppe i hodet ditt ✪

n å r V e r d e n s tå r I f L a m m e r

fem år etter debut-ePen er bergensduoen the other end endelig klar med en langspiller den første singelen fra platen er ute nå. og ja, den låter helt knall.

The Other End består av Ida KnophSolholm (vokal, gitar, bass) og Alexander Breidvik (gitar, piano, vokal), og slapp debut-EPen våren 2017 «Godkjent herfra til fullmånen, og en plate jeg uten å tvile tildeler, ikke seks stjerner, men seks hvite frostroser» skrev jeg i min anmeldelse av den melankolske debuten, og fulgte opp med et intervju i forbindelse med at de signerte med musikkforlaget bak det legendariske britiske plateselskapet Ninja Tune (startet i 1990 av elektronika-duoen Coldcut)

Dette ledet til konserter i London, New York, Øyafestivalen og Vill Vill Vest – samt invitasjon til den prestisjetunge Texas-festivalen South by Southwest (SXSW) i 2019 og påfølgende låtskriveropphold i Berlin

en Uke med InsPIrasjon og energI

Ifølge pressemeldingen endte Berlin-oppholdet med at de «rømte» fra den tyske hovedstaden dagen etter at hele Norge stengte ned og «verdens luftveier ble rammet av kollektiv kollaps»

Det er likevel derfra at halvparten av albumet ble skapt Det skulle imidlertid ta enda halvannet år før bandet var fornøyd og hadde funnet den riktige miksen av låter

Sammen med produsent og gitarist Cato

Salsa startet innspillingen i PhatCat Studios i Rygge høsten 2021 – med en rekke flotte musikere med på laget: Olaf Olsen (Bigbang, Needlepoint), Chris Holm (Orions Belte, Sondre

Lerche), Morten Qvenild (Susanna and the Magical Orchestra), Erik Johannessen (Jaga Jazzist) og Oslo Strings

Alt ble spilt live, uten metronomer og «klikk», og med frihet til å gjøre det som føltes riktig i øyeblikket Det var en uke med inspirasjon og energi som ble fanget på digital tape, forteller Alexander Breidvik, og trekker frem den ferske singelen Gas Station Light som eksempel på dette

– Det handler om avvisning og hjertesorg i en tid der alt er forvirrende og usikkert, mens verden rundt deg står i flammer.

Vi ønsket å presentere albumet med et smell, og Gas Station Light fremsto for oss som det soleklare valget Ut fra startblokkene er det tydelig at låta har en helt annen vibb enn alt vi har gjort tidligere, og bidragene fra Cato, Chris og Olaf har gjort den til et beist av en rockelåt

kjÆrlIghet I koronaens tId

Det er ord jeg gjerne underskriver på Dersom Bergensmagasinet hadde hatt en singelspalte, ville denne vært en klar sekser-kandidat – med et band som har lært leksa si fra The Spiders from Mars og en vokalist som har noe av den samme umulige blandingen av livstrøtthet og

overskudd som hennes New York-kollega

Karen O (Yeah Yeah Yeahs)

– Det oppsto en herlig energi i studio, et overskudd og en kjemi som vi føler vi har klart å fange på tape Det er en låt der alle i bandet får rom til å skinne, der alt skjer i øyeblikket, et av de tidligste «takene» der alt bare klaffet, legger Ida Knoph-Solholm til.

Sangen ble skrevet i Berlin, men var fremdeles uferdig da Alexander og Ida vendte tilbake til Norge – noe som kommer frem ved at hun synger at «the whole world is in lockdown right now, but my heart is hurt wide open» – Teksten er kaotisk og handler om å ta modige valg i kjærlighet, sette alt på spill, men samtidig ende opp såret Det handler om avvisning og hjertesorg i en tid der alt er forvirrende og usikkert, mens verden rundt deg står i flammer, sier Knoph-Solholm

Singelens moderalbum har fått tittelen «The Sun Will Do You Good, They Said», og slippes i mai på deres egen etikett The Other Label – Albumet er en reaksjon mot det sterile, dølle og sjelløse, en samling av låter fylt med liv, ærlighet, glede, sorg og livsbejaende energi, sier Breidvik De lover en eklektisk og variert plate et sted mellom americana, rock og indie n

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

– Albumet er en reaksjon mot det sterile, dølle og sjelløse, en samling av låter fylt med liv, ærlighet, glede, sorg og livsbejaende energi.

▼ BerlIn-alBUm fra BergensdUo: – Halvparten av albumet ble skapt fra en leilighet i Kreuzberg og under løpeturer i Treptower Park, sier Alexander Breidvik Til venstre: Ida Knoph-Solholm Duoens debutalbum slippes i mai FOTO: JULIE HRNČÍŘOVÁ

på Konsert

e I t t I d L a u s t

V I s j o n s d I K t

den mektige mellomalderballada «draumkvedet» tåler alt frå tradisjonell kveding til Unni løvlids intense stemmebruk i arne nordheims monumentale orkesterversjon. På årets framføring i storetveit kyrkje var det nettopp Unni løvlid som formidla den kanskje 700 år gamle teksten

Den årlege tradisjonen med å framføre «Draumkvedet» i Storetveit kyrkjelyd byrja 13 februar 1998, då Sondre Bratland song utdrag frå visjonsdiktet på ein konsert med religiøse folketonar (saman med organist Iver Kleive og folkesongaren Kjersti Wiik)

Kvart år sidan (med unntak for pandemiåret 2001) har «Draumkvedet» vorte framført der på trettandags jul (6 januar) – fram til 2017 i Fantoft stavkyrkje, sidan i Storetveit kyrkje

– Det er både spanande og utfordrande å vere arrangør når «Draumkvedet» – etter å ha «overvintra» i Fantoft stavkyrkje i 20 år – no flyttar inn i varmen i katedralen på Storetveit, sa kantor Jostein Aarvik til Bergensmagasinet då han overtok stafettpinnen frå Brynhild Utne – som var primus motor sidan byrjinga

Til årets framføring hadde han henta inn folkemusikar og kvedar Unni Løvlid, som i samspel med organist Vemund Olav Aukrust tok oss med tilbake til den dramatiske trettandagen ein gong på 1300-talet

– BIlete frÅ eI svUnnen tId

– Draumkvedet gjev oss bilete frå ei svunnen tid, der ein hadde eit litt anna blikk både på dette livet og det som kanskje skal kome, innleiar Aarvik, og legg til at det er lett å reisa i ein draum

– I draumen kan du setja din fot på stader du elles ikkje kan nå, og du kan kanskje få bilete som er sterkare enn dei du kan uttrykkje med ord

Konserten opnar med ei kjenslevar framføring i undringsfullt gangtempo av orgelstykket

Passacaglia over Draumkvedet Dette er komponert av Ludvig Nilsen (1906-2001), som var domorganist i Nidarosdomen då stykket blei urframført der i 1966 Basstonane fyller kyrkjerommet, før Aukrust løftar stykket over i ein meir syngjande del – der Ludvig Mathias

Lindemans tonesetjing av Draumkvedet

◄«ormen hØgg'e, Å BIkkja BIte»: Den norske kunstnaren Olaf Willums (1886-1967) skapte fleire måleri basert på «Draumkvedet» Dette er frå 1934, og viser Olav Åsteson på veg over Gjallarbrua GJENGJEVE MED TILLATING FRÅ PORSGRUNN KOMMUNES KUNSTSAMLING

– Når Olav Åsteson går over Gjallarbrua, så blir han jo torturert Kjøtet blir drege av kroppen, og han rapar med mold i munnen

oPPhevar tIda: Unni Løvlid gjorde ei svært suggererande framføring, der dei enkle og sterkt repetitive melodiane på ein måte oppheva tid og avstand FOTO:

(basert på gamle folkemelodiar) er lett gjenkjenneleg Saumlaust blandar så Unni Løvlid seg inn i foredraget – med dei kjende opningslinjene frå visjonsdiktet: «Vi'du me lye, eg kvea kan um einkvan nytan drengjen, alt um ' n Olav Åsteson, som heve sovi so lengji» Orgelet vekslar mellom å legge seg tett inntil kvedinga og bryte over i skarpe improviserte skjær Det er ei svært suggererande framføring, der dei enkle og sterkt repeterande melodiane på ein måte opphevar tid og avstand

både til kvardagen utanfor kyrkjedøra og hundreåra som ligg mellom oss og mellomalder-bondens opphald i Draumeriket Det han ser og opplever der står i så måte ikkje tilbake for den verda Neil Gaiman har opna for oss gjennom teikneserien (og no Netflix-serien) om Sandman – kongen av Draumeriket

gÅr gjennom dØden

– Eg hadde planlagt ein del ting på førehand,

men framføringa blei heilt improvisert, seier organist Vemund Olav Aukrust etterpå

Eg trur du fletta inn eit lite Bach-tema òg?

Ja, eg prøvde å ta inn litt Bach Det var òg litt frå den katolske dødsmessa, og nokre andre referansar

– Opningsstykket var heilt nydeleg.

– Å, det er bra at du synes det Eg har ikkje spela noko av Ludvig Nilsen før Det er eit nokså intrikat stykke, der fleire av [dei fire]

Draumkvedet-melodiane ligg oppå kvarandre

– saman med den gamle katolske dødsmessa

– Ein morosam ting er at Ivar Aasen var informant for den første melodien i Draumkvedet, fortel Unni Løvlid, som får med seg siste del av samtala vår

Han hadde lært den i Telemark, og song den for Lindeman – som så noterte den ned

Det er ei svært tung og gamaldags gudstru som vert formidla i Draumkvedet, med synd og fortaping? >>>

MAGNE FONN HAFSKOR

PraktUtgÅve frÅ samlaget: Moltke Moes restituerte versjon av «Draumkvedet» saman med Gerhard Munthes illustrasjonar blei nyutgjeven av Samlaget forlag i 1993

draumkvedet i storetveit

n 1998: Sondre Bratland, Kjersti Wiik og Iver Kleive (orgel)

n 1999: Magne Skrede

n 2000: Ellen Bojer Nordstoga

n 2001: Dagne Groven Myhren

n 2002: Øyonn Groven Myhren

n 2003: Halvor Håkanes

n 2004: Ingvill Marit Buen Garnås

n 2005: Berit Opheim

n 2006: Åsmund Nordstoga

n 2007: Linda Røyseth

n 2008: Jon Svartdal, Sara Telnes Fjågesund og Torgeir Strand (fele)

n 2009: Olav Sem

n 2010: Kim Andre Rysstad

n 2011: Ingebjørg Harman Bratland

n 2012: Åsne Sunniva Søreide

n 2013: Bjørn Sigurd Glorvigen

n 2014: Unni Løvlid

n 2015: Ingebjørg Lognvik Reinholdt

n 2016: Stein Versto

n 2017: Knut Erik Jordstøyl og Torgeir Straand (fele)

n 2018: Sigrid Moldestad

n 2019: Berit Opheim, Per Jørgensen (trompet) og Sigbjørn Apeland (orgel)

n 2020: Lajla Storli, Steinar Ofsdal (fløyter og cello) og Steinar Wensaas (cittern og mandolin)

n 2021: Avlyst / flyttet til 2022

n 2022: Helge Jordal, Ruth Bakke (orgel/ tangenter), Mads Eriksen (gitarer), Ivar

Kolve (perkusjon) og Vokalensemblet

Cantamo Storetveit

n 2023: Unni Løvlid og Vemund Olav Aukrust (orgel)

▼eIt BIletskaPande vIsjonsdIkt: – Draumkvedet gjev oss bilete frå ei svunnen tid, der ein hadde eit litt anna blikk både på dette livet og det som kanskje skal kome, innleia Jostein Aarvik

FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

– Ja, det inneheld mykje katolsk og litt norrøn symbolikk – men samstundes så handlar det jo om alle desse punkta i livet, der du må gjere eit val om kven du ynskjer å vera, seier ho

– Når Olav Åsteson går over Gjallarbrua, så blir han jo torturert. Kjøtet blir drege av kroppen, og han rapar med mold i munnen Det betyr at han har gått gjennom døden Men gjennom denne reinsinga har han klart å finne skilnaden mellom rett og galt Og då slepp du gjennom

– Du syng òg på innspelinga av Arne Nordheims moderne tolking av visjonsdiktet Kva var hans relasjon til Draumkvedet?

Han elska det Han var veldig glad i folkemusikk Eg besøkte han ofte i Grotten (Statens æresbolig for kunstnarar, opphavleg reist av Henrik Wergeland, journ komm ), og han ba meg

– I draumen kan du setja din fot på stader du elles ikkje kan nå, og du kan kanskje få bilete som er sterkare enn dei du kan uttrykkje med ord.

▲sterk framfØrIng: – Draumkvedet handlar om alle desse punkta i livet, der du må gjere eit val om kven du ynskjer å vera, seier Unni Løvlid, som framførte visjonsdiktet saman med Vemund Olav Aukrust FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

synge Jeg lagde meg så silde i gravferda hans

Dette er òg ei mellomalderballade med ukjend opphav Eg-personen i denne songen får vite at kjæresten hans er sjuk Han rir straks til henne, men då han kjem fram er ho allereie død. I fleire strofer gjev han så uttrykk for sorga: «Ikke andet jeg vide og ikke andet jeg fornam / end mitt Hjerte i stykker mon springa» – Arne Nordheim var veldig glad i både den og Draumkvedet, og ba meg ofte om å synge dei når eg besøkte han

– Korleis var han?

– Å, han var ein samtalens meister. Eg hugsar at han fortalde om den fyrste natta han og Rannveig Getz sov i Grotten Om morgonen sette dei på radioen, som akkurat då sende eit arkivopptak der Arnulf Øverland sa fram sine eigne dikt Så dei låg i senga og høyrde på Arnulf Øverland – som hadde budd i Grotten før dei n

Laurdag 14 februar er Unni Løvlid tilbake i Bergen med trioen Unamna Konserten vert halden i Gyldenpris Kunsthall (Lien 79), og blir ein dobbelkonsert saman med den lågtflygande piano/bassduoen Simiskina (Jonas Cambien/Adrian Myhr) og Xavier Querel. Arrangør: Ny Musikk Bergen

Porsgrunn-kunstnaren Olaf Willums (1886-1967) laga sju store måleri med motiv frå Draumkvedet Desse vil bli vist som ei eiga utstilling i samband med seminaret «Draumkvedet i vår tid (Vest-Telemark Museum på Eidsborg, 17 -18 mars) Meir informasjon: visittelemark no/vest-telemark-museum

Tekst:

Unni løvlid

n Unni Løvlid kjem frå Hornindal Ho har røter i folkemusikken, men har òg arbeidd med samtidsmusikk «Draumkvedet» har ho tidlegare framført både heilt solo og i ulike kunstneriske samarbeid

n På KORK/Grex Vocalis-innspelinga av Arne Nordheim sin versjon av «Draumkvedet» (Simax Classics, 2006) song ho rolla som volva (trollkvinna) Albumet fekk Spellemannprisen

n Dette verket blei opphavleg skrive for ei scenisk framføring på Det Norske Teatret – som ein del av kulturprogrammet under Vinter-OL på Lillehammer i 1994

n I fjor kom Løvlid ut med trio-innspelinga «Unamna» (Simax Classics) saman med Ingfrid Breie Nyhus (flygel og harmonium) og Anne Hytta (hardingfele) – der dei har bearbeidd folkesongane Grieg brukte i klaververket «19 norske folkeviser»

n Namnet på plata/trioen viser til at vi i dag veit lite om opphavspersonane til desse songane Kun Gjendine Slålien (1871-1972) blei namngjeven («Gjendines bådnlåt»)

n Unni Løvlid er i dag leiar av folkemusikkstudiet ved Norges Musikkhøgskole

vemund olav aukrust

n Vemund Olav Aukrust kjem frå Bøverdalen i Lom, og har teke utdanning som kyrkjemusiker ved Norges musikkhøgskole – der han no tek mastergrad i utøvande musikk med særleg fokus på barokkmusikk og folkemusikk

n Som konsertutøvar på orgel har han mellom anna spela program basert på norske folketoner i Sveits, Stuttgart, Lom og Oslo

n Han har òg bachelor i friluftsliv frå Høgskulen i Volda og erfaring både med med kulturformidling og fjell- og breføring

n På heimegarden Nordgard Aukrust (aukrust-nordgard no) har han bygd opp eit pipeorgel i gardens eige «kulturhus», og vil satse på å vidareutvikle garden som kulturarena

draumkvedet

n «Draumkvedet» er eit gamalt visjonsdikt om Olav Åsteson, som legg seg ned på julekvelden og fell i djup søvn – og vaknar først trettandags jul medan folk er på veg til kyrkja

n Medan han sov har han sett livet etter døden, korleis synder vert straffa, og fått eit glimt av Paradis Olav rir difor til kyrkja for å fortelja om det han har sett

n Forteljinga om Olav Åstesons ferd til den andre verda er i slekt med både «Den guddommelege komedien» av Dante Alighieri (1265-1321), det islandske 1200-talssdiktet «Sólarljóð» (Solsongen) og «Tundals visjon» (opphavleg nedteikna av ein irsk munk på midten av 1100-talet)

n Det er mange diskusjonar kring alder, opphav og form på «Draumkvedet», sidan ein berre har funne brotstykke og einskilde vers

n Magnus Brostrup Landstad nedteikna ein versjon etter å ha høyrd Maren Ramskeid (1817-19??) frå Kviteseid framføre det på 1840-talet

n I 1890-åra tok professor Moltke Moe brotstykke frå ulike kjelder og sette desse saman til ei utgåve på 52 vers

n Thorvald Lammers (1841-1922) var ein av dåtidas fremste norske songarar I 1896 framførte han ein forkorta versjon, med fire melodiar nedteikna av då avdøde Ludvig Mathias Lindeman (1812-1887)

Uroppføringa av Lindemans verk skjedde først 11 mai 1934

Kjelder: Store norske leksikon, Wikipedia og Lindemans Legat (lindemanslegat no)

ta K K f o r m u s I K K e n , f r a n K

at frank hammersland gikk ut av tiden var en trist beskjed å få. hans død er et enormt tap for hans familie og venner, samt musikerkolleger over hele landet. men vi er flere som føler sorg i dag; alle vi som elsker musikken hans

Idag føler jeg meg nedstemt, men også takknemlig for den musikalske skatten han etterlot seg. Frank Hammersland var en av Norges beste låtskrivere Som tenåring begynte musikkreisen hans i bandet Doomsville Boys, som finansierte sin første innspilling med kakelotteri De viste ungdommelig pågangsmot, spilleglede og et opplagt talent med musikken sin, men ikke så mange visste om hva som skulle komme De

hadde nemlig ambisjoner om å nå lenger ut enn i hjembyen

en glItrende god deBUt

Så da de gjenoppsto som Pogo Pops i 1992 med albumet «Pop Trip» ble det hakeslipp både blant publikum og i platebransjen Femten låter med fengende og smarte poplåter som nesten alle hadde hitpotensiale Femten musikalske

lykkepiller på 2-3 minutter, og de fleste signert Hammersland Det var en glitrende god debut, og de visste det selv. De var nå landets nye popstjerner, og alle piler pekte til værs Formelen ble med suksess gjentatt på albumet «Crash», som ble utgitt året etter Godlåtene trillet ut; Pogo Pops ble lyden av nittitallet Så begynte det å butte Arbeidspress, slitasje og indre uenigheter i bandet tærte på samhold og arbeidsglede Det kom

► Pogo PoPs PÅ sCenen:

Andre juledag 2016 inviterte Pogo Pops til konsert på Ole Bull Scene sammen med to andre bergensband på P: Poor Rich Ones og Pompel & the Pilts FOTO: ANDRÉ GRANLI

g o d e m I n n e r

det var veldig trist å høre at frank hammersland hadde gått bort.

Jeg husker en legendarisk konsert med Doomsville Boys på Hulen (tror de delte scene med to andre band) – og Pogo Pops’ overraskende singel-debut fra 1992, som rett og slett inneholdt tre A-sider fra øverste skuffe: The Great Fall, Man Inside My Head og Pop Trip (mener at de også spilte disse låtene på TV2-åpningen?)

Pogopop-perlene kom siden, ja, som perler på en snor «Å lytte på Daylight føles litt som å tune inn på favorittstasjonen en sen kveldstime, og glede seg over radio-DJens varierte musikksmak»

skrev jeg om bandets siste plate – og angrer allerede på at jeg lot terningen stoppe på en god firer

Jeg hadde flere gode samtaler med Frank da han jobbet på Playcom på Åsane storsenter En gang glemte vi tiden helt – like til Securitasvakten kom og minnet oss på at senteret hadde stengt for en halvtime siden Han fulgte oss ut en bakdør, og jeg tilbød Frank skyss hjem til Laksevåg Det ble en morsom biltur der vi fortsatte den lange samtalen Gode minner om en av Norges aller største popkunstnere

◄ skrev mUsIkalske lYkkePIller: «Frank Hammersland var en av Norges beste låtskrivere» skriver Dag Arne Nilssen, som gjorde et større intervju med Frank Hammersland i

2017 FOTO: DAG ARNE NILSSEN

Hvil i fred, Frank - det blir et stort tomrom etter deg n

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

Målet med «Atlantis» var nok en gang å lage sitt beste album, en plate som skulle overgå alt han hadde spilt inn tidligere Jeg tror han klarte det

to album til, «Pure» i 1995 og «Surf» i 1996 Så var det slutt.

Heldigvis ble ikke «Surf» bandets svanesang, for etter ti års tid fant de tilbake til hverandre De begynte å spille inn nye låter, og i 2010 kom «Where The Action Is» Dette var Pogo Pops slik vi husket dem, fengende og imøtekommende popmusikk Men det beste var i vente, bandet hadde langt fra nådd sitt potensiale Trekløveret «Darling Emm, Northern Girl» (2012), «Love Is the Greatest Compass» (2017) og «Daylight» (2022) brakte bandet opp på et nytt nivå av sofistikert vellyd Det er lyden av tredve år med komponering på leting etter den perfekte låten Det ligger en blå stemning over det meste av kjærlighets-trilogien, det er melankoli og lengting Den er innsmigrende og forførerisk, og så vakker, så vakker. Musikk er følelser, og her trigges en hel del av dem Slik god musikk alltid gjør

to sUPergrUPPer

Ved årtusenskiftet dannet Hammersland bandet Popium Navnet var et sammendrag av ordene

pop+opium, som for å fortelle at pop var sterkt vanedannende. Det var en supergruppe med medlemmer fra bergensband som Barbie Bones og Chocolate Overdose Fram til 2006 utga de fire album, hvor nesten alle låtene var skrevet av Hammersland selv Et kvalitetsstempel i seg selv, og Popium skuffet ikke Dette var like bra som Pogo Pops Nok en bergensk supergruppe så dagens lys i 2013. Evig Din For Alltid bestod av Frank Hammersland, Piddi Fjeldstad (Pompel & The Pilts), Petter Folkedal aka Sergeant Petter (The Thank Yous) og Frode Unneland (Pompel & The Pilts, Savoy) Det var et rent venneprosjekt som ikke skulle opptre utenfor Bergen by Det skulle synges på bergensk, og fire utgivelser ble det til slutt

nIght rIde home

Frank Hammersland har også medvirket på en rekke album fra norske artister, og i 2010 var han med i The Love Connection sammen med Thom Hell Hammersland spilte også inn tre soloplater med ti års mellomrom, den første i

1997 «Younger» kom året etter bruddet med Pogo Pops, og stilen på den ligner hans gamle band

På «So Easily Distracted» ti år senere er tempoet roligere, og stilen heller mot countryrock Et nydelig album som inneholder en av hans sjeldne coverversjoner: Han gjorde Joni Mitchells Night Ride Home bedre enn komponisten selv

Med seg i studio hadde han et stjernelag av norske artister, og slik var det også da hans siste soloplate «Atlantis» ble innspilt i 2019 Målet var nok en gang å lage sitt beste album, en plate som skulle overgå alt han hadde spilt inn tidligere Jeg tror han klarte det n

You’re gonna hear me on the radio

I’m gonna write a song about our love And away we ride

With tomorrow on our side

Takk for musikken, Frank

Tekst: D a g A r n e N i l s s e n

føL jetong: Bergen sLIK det Var – deL 9

å r s t I d e n e

det var mye mer årstider i den tiden jeg vokste opp på nordnes vinteren var kald og snøfull, sommeren var slik en sommer skal være, og høsten var som forventet stormfull og våt.

Vinteren kom den gangen med snø og kjelkeføre uke etter uke På vannene og på Festplassen var der skøyteis Om morgenen kom vi ut til ny og ren snø, som hadde dekket sporene fra dagen før Sommeren var sol, varme og badetemperaturer som var brukendes til sjøbad, mens høsten var tiden til å sitte inne og tegne og male eller samle oss rundt radioen for å høre onkel Lauritz og tante Sonny i Lørdagsbarnetimen

Vinteren var tid for kjelker, snøballkriger, skøyter på Festplassen, småski og engler i snøen

I dag er det åtte varmegrader om sommeren og åtte varmegrader om vinteren Høststormene kommer i januar, og snøen ser vi knapt noe til Det er mulig at noen meteorologer vil protestere på mine påstander og komme trekkende med noen statistikker, men jeg er likevel fullstendig overbevist: Det var mer årstider før

Vinteren var tid for kjelker, snøballkriger, skøyter på Festplassen, småski og engler i snøen Ski var det ikke mange som hadde før vi ble større, men vi hadde noe vi kalte for småski. 25-30 cm lange pinner med en liten tupp fremme Under småskiene var det jern, og skiene ble festet til beksømstøvlene med remmer De kunne gå fort på is, og det føltes ikke alltid helt trygt å bruke småskiene

Snø var det rikelig av hver vinter Noen ganger nysnø som var lite egnet til bruk av rattkjelker Etter noen dager var snøen tett-

pakket og nedkjørt, og da gikk det unna på smale rattkjelkemeier Best gikk det etter at det hadde regnet litt på snøen, og deretter frosset Voksne hadde store problemer med å komme seg fram, men for kjelker var det glimrende.

med lIvet som Innsats

Den vinteren jeg husker at det var mest snø, våknet vi opp til store mengder om morgenen Hele dagen snødde det videre, og det ga seg ikke med det I flere dager lavet snøen ned og gjorde det ufremkommelig for biler og busser Bussene på vei ut til Nordnesparken måtte snu på Klosteret, til stor fortvilelse for alle voksne og til stor glede for oss barn

På en skikkelig krøbbe kunne det være plass til åtte gutter (krøbbene var «for farlige» for jenter)

Akebrett var ikke oppfunnet, men rattkjelkene var populære For ikke å snakke om «krøbbene» Krøbbe var en stor og tung kjelke med tynne meier På en skikkelig krøbbe kunne det være plass til åtte gutter (krøbbene var «for farlige» for jenter)

Krøbbene hadde navn, og navnene ga en pekepinn om hva slags kjelker dette var: «Døden» og «Lynet» var vanlige krøbbenavn På rette føret kunne de komme opp i stor hastighet De var vanskelige å stoppe, og omtrent umulige å svinge Noen ganger ble de styrt med en stokk bak, men som oftest satt

en gutt foran med en skøyte og svingte det han kunne

Det hendte likevel at krøbbene tok veien rett frem Da gjaldt det å sette beksømstøvlene ned og streke så kraftig som mulig Men det var ikke lett å bremse en krøbbe med en vekt på mange hundre kilo Selve krøbben kunne veie opp mot 200 kilo alene Det må jo ha skjedd noen ulykker med disse kjelkene, men jeg kan ikke huske å ha hørt om noen alvorlige fra min tid Ifølge et gammelt avisklipp fra Dagen ble fire bergensgutter skadet i januar 1936 – to av dem alvorlig – etter å ha kjørt en krøbbe inn i en ku (!) på Landås.

Ingen bakker ble strødd så langt jeg kan minnes Strøingen besto i en stripe med aske som ble strødd i en tynn stripe, slik at folk kunne gå trygt opp smauene

Rattkjelkene var litt enklere både å styre og bremse Den som hadde rattkjelke fikk alltid noen med seg til å trekke kjelken opp igjen Til takk fikk de gjerne styre noen ganger En av de mest populære turene gikk fra Klosterparken eller fra toppen av Haugeveien Det vrimlet av kjelker av alle typer, men det var nesten ingen biler I dag er det omvendt

►VINTERLEK: Barn med kjelker utenfor Hellandsgården på Nordnes Bildet er tatt for ca 100 år siden FOTO: O SCHUMANN OLSEN/UIB BILLEDSAMLINGEN

knut Corneliussen (83) er tidligere sjokoladeingeniør hos Minde sjokolade og senere lærer ved Åsane videregående skole Han har bodd i Morvik hele sitt voksne liv, men er vokst opp i Ytre Markevei Når han forteller om sin barndom, tror både barn og barnebarn at han forteller eventyr En del av disse fortellingene har han samlet i boken «Lykkelige guttedager i en dramatisk tid» (eget forlag, 2006), som Bergensmagasinet nå publiserer som en føljetong

▲akeklassIker: Den legendariske Fridtjof Nansen-kjelken var alle gutters vinterdrøm i mange tiår Dette var den første rattkjelken med vaierstyring, og nasjonalhelten ga selv tillatelse til at produsent K K Lien & Co Plogfabrikk på Tromøya fikk bruke navnet Ennå kan vi se velbrukte Nansen-kjelker på veiene ned fra Fløyen og i byens akebakker når føret er godt Nesten 100 år etter lanseringen produseres modellen faktisk fortsatt, nå under navnet Espegard FOTO: JAN HANCHEN MICHELSEN

Føreren satte seg bak rattet, «passasjeren» ga løpefart, og så satte vi utfor Ned Haugeveien mot Klosteret, kraftig sving til venstre ned Holbergsallmenningen, utfor den bratte bakken ned mot Markeveien, et hopp der Markeveien kommer ut, videre i stor fart ned resten av Holbergsallmenningen, over Strandgaten og C Sundtsgate og utover kaien

mIn store kjelkeUlYkke

Noen ganger hadde vi vakt nede ved Strandgaten for å gi beskjed om det kom biler, men

som oftest tok vi sjansen Det gikk bra Noen ganger tok vi kjelkene med opp på Fløyen og fikk noen fantastiske utforrenn ned Fløysvingene og helt ned til Torget

Problemet var bare at når vi svingte til venstre gikk kjelken til høyre og omvendt

Mange av rattkjelkene var hjemmelaget, og konstruksjonene kunne variere fra de mest avanserte til de mest klumpete Min far var

ingen tusenkunstner, men han hjalp oss en gang med å få laget en rattkjelke Sannsynligvis hadde han kommet over en gammel rattkjelke som måtte repareres Den manglet en vaier fremme i styremekanismen, men det klarte far å fikse

Vaier ble skaffet, kjelken tatt inn og etter en god stund med mange ord som vi ikke skulle høre, var kjelken ferdig Problemet var bare at når vi svingte til venstre gikk kjelken til høyre og omvendt Det tok jo litt tid å venne seg til dette merkelige fenomenet, men kjelken skilte seg absolutt ut fra alle andre Kanskje var

▼FARLIG FARKOST: Krøbbene hadde navn, og navnene ga en pekepinn om hva slags kjelker dette var FOTO: UKJENT/UIB BILLEDSAMLINGEN

dette årsaken til min store kjelkeulykke Jeg kjørte heldigvis alene

Ned Haugeveien som vanlig Rattet ble lagt hardt over til høyre, slik at kjelken kunne svinge til venstre ned Holbergsallmenningen

Det gikk bra Nede i Holbergsallmenningen sto en hydrant Da jeg kom litt for nært, svingte jeg til side for å passere trygt Jeg regner med at det var da jeg feilberegnet retningen

Jeg kjørte rett i hydranten. Kjelken stoppet svært så brått, men jeg fortsatte med samme farten rett i hydranten I likhet med de fleste andre, er nesen det mest fremtredende i fjeset mitt, og nesen ble brukt til å ta mot støtet

Det ble en av mine mange turer til nødhjelpen, men denne gangen ble mor med

I likhet med de fleste andre, er nesen det mest fremtredende i fjeset mitt, og nesen ble brukt til å ta mot støtet

en hImmelsk overdÅdIghet

Vinteren var også årstiden for jul og juleutstillinger Det ble spandert mer på fantastiske juleutstillinger den gang Berstad var fremdeles Berstad, Wallendahl var Wallendahl, Kløverhuset var Kløverhuset og Sundt var Sundt I dag er det stort sett bare navnene igjen

Her var utrolige miniatyr-jernbaneanlegg med små tog som gikk alle veier, her var nisser som nikket på hodet og spiste grøt og her var vinduer med apekatter som hoppet forvirret fra grein til grein og lurte på hva de var med på.

De store butikkene kjempet om å lage de mest fantastiske utstillingene Her var utrolige miniatyr-jernbaneanlegg med små tog som gikk alle veier, her var nisser som nikket på hodet og spiste grøt og her var vinduer med apekatter som hoppet forvirret fra grein til grein og lurte på hva de var med på Utenfor Kløverhuset var det rigget til et stort lerret

Her ble det vist Donald-filmer hver søndag fra kl 17 00 Strandkaien ble stengt for biler, og området var stappfullt av barn i alle aldre.

Akkurat som i dag, var julen det store høydepunktet for oss som var barn Vi gledet oss til julen, og talte ned dagene Advent hadde vi ikke noe spesielt forhold til, og adventskalender hadde vi ikke hørt om Julaften formiddag var lang, der vi gikk og ventet på kvelden Vi samlet oss gjerne ute i gaten for å forkorte tiden, men leken gikk litt tregt akkurat denne dagen

Inne sto treet ferdig pyntet med fine blanke kuler, norske flagg og små stearinlys i holdere, som var festet til greinene med klyper En bøtte vann sto klart ved siden av treet, og det kunne nok være lurt i et brannfarlig strøk Treet sto på en korsformet fot, det var en viktig del av symbolikken.

Midt på dagen ble vi ropt inn til lunsj, og dette var på en måte starten på julen Om vi levde forholdsvis spartansk ellers i året, sparte ikke mor på noe når det gjaldt julelunsjen Det er mulig at vi under krigen måtte klare oss med enklere måltider, men det jeg husker fra julelunsjen i barndomshjemmet er en himmelsk overdådighet På bordet var det hjemmelaget rullepølse, røkt jure, salt fårelår og ribbe i en slags lake Og vi kunne spise alt vi orket, og det gjorde vi Etterpå var det ut i gaten igjen

harde og mYke Pakker

Litt før kl 17 00 var vi inne alle sammen, og når kirkeklokkene slo julen inn, fikk mor et spesielt andektig uttrykk i ansiktet Så ble vi klemt, enten vi ville det eller ikke, og ble

▲sCIfI: Gyldendals utgave av Heinleins «Red Planet» i Olaf Coucherons oversettelse lå nok under mange juletrær i 1954 FOTO: NB NO

ønsket god jul Vi kledde oss i fine klær, og samlet oss i stuen til julemiddag Pinnekjøtt er den eneste middagen jeg kan huske å ha spist julaften

Etter middagen var det en ny ulidelig lang ventetid, mens mor vasket opp Vi så forventningsfulle bort på haugen med julepresanger Noen ganger hadde vi sjekket på forhånd hva vi kunne vente oss, litt klemming og risting kunne avsløre mye Dagens høydepunkt var kommet, åpning av julepresanger Som barn i dag, var vi mest opptatt av harde pakker >>>

▼GOD JUL FRA BERGEN: Det ble spandert mer på fantastiske juleutstillinger den gang – som på dette gamle julekortet med motiv fra Strandgaten

Strikkede strømper fra bestemor var det mor og far som satte mest pris på Men der var alltid noen pakker med litt annet innhold En solid lekelastebil av tre, et mekanosett, «Den lille billettør» med tang og billetter eller en GGB- eller GGG-bok (Gyldendals gode barnebøker og Gyldendals gode guttebøker)

Når kirkeklokkene slo julen inn, fikk mor et spesielt andektig uttrykk i ansiktet. Så ble vi klemt, enten vi ville det eller ikke, og ble ønsket god jul

Selv om presanghaugen var vesentlig mindre enn det som finnes under dagens juletrær, var gleden like stor Nå fikk vi tid til å leke en stund før vi gikk rundt juletreet og sang kjære og kjente julesanger «Jeg er så glad hver julekveld» og «O jul med din glede» satte jeg mest pris på, sammen med sanger som «Jeg gikk meg over sjø og land» og «Så går vi rundt om en enebærbusk»

På juletreet hang små sanghefter med «Perle og Bruse» på, til hjelp når teksten forsvant for oss Etter juletregangen var det kaffe og kaker for de voksne, og kakao eller brus og kaker for barna Minst syv kakesorter var

der, tradisjonene ble holdt i hevd Sandkak var best

jUlestrØmPe PÅ sengekanten

Lykkelige gikk vi til køys sammen med de mest populære presangene, men før vi sovnet hengte vi strømpe opp på sengekanten Vi hadde en mistanke om at mor kom til å leke julenisse om natten, og det stemte Om morgenen var det nøtter og annet godt i strømpen

Vi var tidlig ute 1 juledag, og med oss hadde vi noen av julepresangene

Nå gjaldt det å ha fått de fineste presangene, og vi viste stolt frem det vi hadde fått

Vinteren var en herlig tid Varmen holdt vi ved hjelp av godt og varmt ullundertøy, ullstrømper og gode huer Undertøyet klød nok en del, spesielt i begynnelsen, men de tålte vi Ingen bakker ble strødd så langt j kan minnes Strøingen besto i en stripe med aske som ble strødd i en tynn stripe, slik at folk kunne gå trygt opp smauene

«É det Ikkje flott»

Når vårsolen tørket hellene på fortauene, kom krittet frem Det ble tegnet «Paradis» over alt, og jenter og gutter kastet stein og

hinket etter beste evne De lange strømpene våre, som var festet øverst i livet med stropper, ble lagt bort, og halvstrømpene kom frem Beksømstøvlene ble byttet med lettere sko, og jentene begynte å synge «en to tre olevian fire fem seks» igjen, mens de pakket med ballene sine

Det sikreste vårtegnet av alle, var at vi hørte Nordnes Bataillon, «bauekorpset» som til og med jeg var med i et år Trommene ljomet gjennom trange gater og selv folk som ble sur for det minste bråk, hang de ut av vinduene og sa «é det ikkje flott» For ikke å komme på kant med de fleste bergensere skal jeg la være å kommentere mitt syn på buekorps i dag Selv om også gutter lekte Paradis, var det tøffere å leke Land På en egnet jordflate ble det streket opp en stor firkant. Denne ble delt i så mange deler som det var «spillere» Så var det frem med kniven, for her skulle vi erobre land fra hverandre Vi skulle stå i vårt eget land, og sende kniven ned i landet til en annen Skikkelige gutter holdt i bladet når de kastet kniven

Trommene ljomet gjennom trange gater og selv folk som ble sur for det minste bråk, hang de ut av vinduene og sa «é det ikkje flott»

Dersom ikke kniven sto var vi ute, men sto den, kunne vi tegne en strek i den retningen kniven sto. Streken ble tegnet rett, fra grense til grense Nå kunne vi utvide landet vårt Slik fortsatte vi til kniven falt Da var det nestemann sin tur Noen ganger kunne spillet føre til at vi fikk små øyer av «fiendeland» midt inne i vårt eget land Dette kalte vi for kolonier Koloniene ble våre hvis vi klarte å få kniven til å stå tre ganger etter hverandre i kolonien

Årets Beste tId

Sommeren var den beste årstiden Den startet 18 mai, for da åpnet Nordnes sjøbad De to

◄ÅPNET I 1910: Nordnes Sjøbad var kun et sjøbad frem til 1965

1 juni 1965 ble sjøvannsbassenget klart, og det har siden blitt rehabilitert flere ganger FOTO: ATELIER KK/UIB BILLEDSAMLINGEN

vanligste stedene å gå i bad var Nordnes og Sydnes

Sydnes sjøbad lå like før gassverktomten på Nøstet Det var helt innelukket, et stort kvadrat med plankegjerde på alle kanter Innerst mot land var det en slags sandstrand for de som ikke kunne svømme Ved den dypeste enden var det et tårn Her fant vi fem-meteren og ti-meteren, hvor de modigste hoppet eller stupte fra Å hoppe fra fem-meteren var det meste jeg noen gang turde.

Det var i Sydnes mange av oss lærte å svømme De fleste av oss kunne svømme i syvårsalderen Vi kunne ikke gå i Sydnes hver dag – hver annen dag var for gutter og hver annen dag for jenter

På Nordnes var vannet kaldere Her var det basseng for de som ikke kunne svømme, ellers var det ut i sjøen. Ingen plankegjerder stengte mot fjorden, og en lense viste hvor langt vi kunne svømme Det gikk jo an å svømme under lensen, men en streng vakt passet på oss

Vi kunne ikke gå i Sydnes hver dag – hver annen dag var for gutter og hver annen dag for jenter

Det beste stedet å bade var likevel Nordåsvannet, men det lå så langt vekke I Nordåsvannet var temperaturen et par grader høyere enn andre steder Noen ganger syklet vi til Nordåsvannet, men de fleste gangene tok vi toget Det tok et kvarter å gå inn til jernbanestasjonen I dag kjenner vi stasjonsområdet som et rent område med glasstak, en fin bygning med litt for glorete reklamer og moderne elektriske tog

▼FOLKEBAD: Sydnes sjøbad ble etablert i Jekteviken i 1887 og var et stort, innelukket kvadrat med plankegjerder på alle kanter Bildet er fra 1964, tatt fire år etter at badet ble stengt av helsegrunner og senere fylt igjen I 2009 var fjorden blitt mye renere og en ny, men mindre utgave av badet kom på plass ved den store sjøboden til venstre i bildet FOTO: WIDERØESAMLINGENE/MARCUS/UIB

►RADIOENS GLANSDAGER: «Og var det lørdag, samlet hele familien seg rundt radioen for å høre barnetimen med «Onkel» Lauritz Johnson» Og i tusen hjem kom lyden gjennom Radionettes storselger, som var Kurer 2

FOTO: SINDRE SKREDE/WIKIMEDIA COMMONS

Glasstaket og bygningen den gang var nok i utgangspunktet det samme, men da var det dekket med skitten sot fra alle damplokomotivene Trange og skitne vogner sto klare med et prustende damplokomotiv foran Opp av pipen veltet det svart røyk fra kullet som lokomotivene ble fyrt med Over hele stasjonen var der en lukt av uforbrent røyk, og det var ikke så lurt å komme borti noe Etter en togtur var vi gjerne litt skitne Men hva brydde vi oss om det, vi skulle jo i Nordåsen og bade, og togreisen i seg selv var en spennende opplevelse

Toget tøffet langsomt til Fjøsanger, Minde og flere andre små stasjoner underveis, før det stoppet like ved Djevlebukten hvor den fineste badeplassen var Her lå der store flåter ut over vannet Det var her jeg lærte meg å svømme på dypet, ved at en dyttet meg uti og så merket jeg at jeg ikke sank

Over oss gled hvite skyer over himmelen. Noen ganger stengte de for solen og noen ganger laget de fantastiske figurer Vi kunne se fjes og dyr og biler og alt annet som fantasien klarte å få frem.

sYkkeltUr tIl arna

Skoleferien tok dessverre slutt, men ennå kunne vi ha mange fine dager med sol og sommer Da vi var kommet opp i 11-12-årsalderen brukte vi gjerne søndagen (lørdagen var skoledag) til de «store» utfluktene By-

▼SYKKELTURER: Sykkel måtte man ha, og Jonas Øglænd i Sandnes dominerte markedet Firmaets eget merke var DBS (Den Beste Sykkel, eller Døden Bak Styret, som mange sa), men Øglænd leverte også sykler til forhandlere og organisasjoner, som solgte syklene under navn som Svithun og Trygg Bildet viser en 20-toms gutte/herresykkel fra slutten av 1950-tallet

ILL: DBS/MO-PED SE

fjellene lå der og ventet på oss, med Fløibane, skoger og vann Eller kanskje det var sykkelen som skulle bringe oss langt av sted Jeg blir litt imponert over oss selv, med tanke på de lange sykkelturene vi kunne ta en søndag, blant annet rundt Arna

Tidlig om morgenen smurte vi nistepakkene og fylte en flaske med melk eller brus Syklene var smurt og klargjort kvelden før – enkle sykler uten gir og racerstyre Første delen av turen gikk gjennom stille bergensgater Veien gikk ut over Helleveien, rundt Eidsvågsneset og videre gjennom Åsane Her tok vi oss gjerne tid til et raskt bad I tunge oppoverbakker måtte vi gå av sykkelen, men tiden vi tapte, tok vi igjen i lange herlige utforbakker Få biler eller busser var ute, vi hadde veiene stort sett for oss selv

Vi syklet gjennom Ytre Arna med den store fabrikken, og videre til Indre Arna Nå var det tid for en liten lunsj Maten ble gjerne spist liggende på ryggen i gresset ved veikanten Over oss gled hvite skyer over himmelen Noen ganger stengte de for solen og noen ganger laget de fantastiske figurer Vi kunne se fjes og dyr og biler og alt annet som fantasien klarte å få frem

Nå kom vi til bygrensen og syklet videre langs trikkelinjen. Kom en trikk samme vei som oss, ble det gjerne litt kapping Trikken vant

Ferden gikk videre gjennom Helldalen med det fantastiske «skorsteinshuset» Vi hadde hørt at dette var feierne sitt feriested Et forholdsvis lite hus med dobbelt så mange skorsteiner som vinduer Det begynte å røyne på, tendenser til litt gnagsår bak, og vi stoppet noe oftere for å se på det vi passerte En velfortjent hvil ned bakken til Nesttun ga oss mot til å fortsette Det gikk tungt opp mot Paradis og videre til toppen, men så var det slutt på de tunge bakkene

En liten stopp for å se hva som gikk på kino på Fanahallen, for her gikk det ofte populære filmer Nå kom vi til bygrensen og syklet videre langs trikkelinjen Kom en trikk samme vei som oss, ble det gjerne litt kapping Trikken vant Det var seint på dag før vi kunne sette syklene fra oss – og «alle var enige i at det hadde vært en fin tur».

Høsten var tiden for kos og inneliv Og var det lørdag, samlet hele familien seg rundt radioen for å høre barnetimen med «Onkel»

Lauritz Johnson

tIden for kos og InnelIv

Men sommeren varte ikke evig, og høsten kom med stormer og regn På skolen fikk vi standardoppgaven å tegne hos TegneHansen: «En høstdag» Da tegnet vi trær som veltet, paraplyer som vrengte seg, båter i havsnød og alt annet som vi forbandt med høst

Hjemme fyrte far i ovnen, og vi koste oss med å lese, tegne, male eller invitere kamerater inn for å spille Gnav Høsten var tiden for kos og inneliv Og var det lørdag, samlet hele familien seg rundt radioen for å høre barnetimen med «Onkel» Lauritz Johnson. n

►HØSTEN KOM MED STORMER OG REGN: Høsten ble forbundet med trær som veltet, paraplyer som vrengte seg og båter i havsnød ILL:: ELIN CORNELIUSSEN: «Å, VESTLAND, VESTLAND» (KOLDNÅL/SÆRTRYKK)

Velkommen til teambuildingssenteret

i Michael Krohns gate 86!

Fangene på fortet

Bli delt inn i lag på 3-5 personer og samarbeid om å løse 35 unike rom Her er noe for alle – enten man er mest glad i de taktiske, tekniske eller de fysiske utfordringene

Vårt helt nye spill The Cube åpnet på nyåret! Også her står oppgaveløsning sentrum, men her er det fysiske aspektet tatt gullmynter vil stå ig jen som vinneren!

Megazone

Vårt høyteknologiske laserspill kan ta opptil 26 personer i spill samtidig Del opp i to lag og forsøk å kapre det andre lagets base!

Michael Krohns

86

34 40 00 - bergen@fangenepafortet no

gate

Michael Krohns gate 86

KåserI

D E T T E S E R J E G LY S T PÅ !

Bergensmagasinets kåsør har en løsning på det meste, enten det dreier seg om krigen i Ukraina og klimakrisen eller rentestigning, dyre matvarer og høye strømpriser

Vet du hva? Jeg tror ikke det blir så verst, jeg, 2023 og sånn Nei, så du skjønner Du blir ikke populær av å gå rundt og si sånt Folk tror jo at jeg har tatt en overdose med lykkepiller eller tatt alt julebrennevinet på styrten. Jeg merker jo at folk begynner å flakke med blikket og se på klokka

Men ta strømmen Joda Den er dyr Men da tar jeg bare ned julebelysningen ute til vinterferien istedenfor å la den henge til påske som vanlig Jo dyrere strøm, jo mer er det å spare Dessuten har jeg begynt å slukke lyset når jeg går ut, så dette er helt vilt! Dette ser jeg lyst på!

Er maten dyr sier du? Jeg har funnet ut av det også, jeg Jeg har jo lenge ønsket å komme meg ned noen kilo, så jeg spiser bare litt mindre Maten går opp i pris, jeg går ned i vekt Dette er vinn-vinn

Og helsestudioet som jeg gikk på for å bli kvitt de derre hersens kiloene Nå går jeg i skauen i stedet! Og her snakker vi gratis!

Lenge siden du har hørt det ordet?

Jada Jeg er klar over at en del arbeidsplasser for sånne personlige trenere og den slags kan gå tapt, men så vidt jeg vet er det drøssevis av ledige stillinger i eldreomsorgen. De kan vel begynne som personlige trenere der Og ta dette med krigen for eksempel Det ble

jo krig fordi det hadde vært altfor lenge fred Alle lagrene med våpen var smekkfulle

Det var nesten ingen vits i å produsere så mye som en skarve bombekaster en gang Freden lønte seg ikke. Noe måtte skje. Og vips, og bang og kræsj, så har man fått smelt og ødelagt nesten hele Ukraina Og da må noe snart skje, skjønner du Krigen lønner seg ikke

Ja, men bare se på Gazastripen Hvert femte år så bomber israelerne det flatt, og så er det tid for gjenoppbygging, gjerne med Norge som ivrig bidragsyter Greit, sier israelerne På en betingelse: At dere kjøper alt dere trenger hos oss Så bygger de opp igjen hele Gaza Og når alt står ferdig, hva tror du skjer så? Nemlig

Og dette skjønner han der i Moskva også Når alt de har ødelagt i Ukraina skal bygges opp igjen, så blir det oppgang og vekst og full sysselsetting i årevis rundt forbi Eneste betenkelighet er at alle de østeuropeiske håndverkerne som er i Norge nå, kommer til å reise til Ukraina og ta jobb der, så kjenner du ungdom på videregående, få dem inn på yrkesfaglige linjer fort som fy

Det virkelig geniale er å tilby russerne jobben med å levere bygningsmaterialer og sement

Da tenker jeg denne krigen er over før du er ferdig med å bytte julegavene Og når russerne har kommet til vekst og velstand, er jeg

BergensmagasInets

kÅsØr: Morten Lorentzen er erkebergenser, forfatter, dramatiker og låtskriver – blant annet for det satiriske radioprogrammet Hallo i uken (1989-2013) Han er også morgenkåsør på NRK P2s

Frokostradio

FOTO: ØYVIN HEISER UTNE

Nei, så du skjønner. Du blir ikke populær med å gå rundt og si sånt Folk tror jo at jeg har tatt en overdose med lykkepiller eller tatt alt julebrennevinet på styrten.

ganske sikker på at de finner ut at det er én mann de klarer seg uten

Bare husk hva som skjedde etter 2 verdenskrig Handel, gjenoppbygging, hjulene i gang igjen og plutselig var Vest-Tyskland og Japan blant de mest velstående land i verden

Men hva hjelper det når klimakatastrofen rammer, spør du Det nytter jo ikke å stå på all verdens klimakonferanser og se ut som Oslo Gospel Choir, når det ikke skjer noe her hjemme med utslippene?

Men har du hørt om thorium og Fenfeltet i Telemark? Hvis de klarer å utnytte dette radioaktive grunnstoffet i atomkraftverk, så kan det ifølge Wikipedia være verdt 100 ganger nordsjøoljen!

Hva med renta som stiger, da? Vel, da vi holdt på, var den på 17 prosent Det ble folk av oss også Jeg syns det er ganske moro å bli eldre, også, jeg, så det Nå tror jeg kanskje at vi snart skal prøve å finne rommet mitt n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

▼ser lYst PÅ 2023: «Jo dyrere strøm, jo mer er det å spare» kåserer Morten Lorentzen ILLUSTRASJONSFOTO: MICHAEL CALAMAS/UNSPLASH

på tampen

nYtt År med stIgende rentekUrve: «På et tidspunkt vil rentekurven synke igjen fordi man (tror) at inflasjonen er under kontroll Det kan være mot slutten av dette året, men sannsynligvis snakker vi om 2024» skriver Thorstein

g o d t n y t t o g d y r t å r !

det skal sterk rygg til for å bære gode tider sies det, men det skal jammen enda sterkere rygg til for å bære de harde tidene vi har nå

Vi måler våre liv i tid Det kan jo være like greit, men hvor tiden kommer fra vet ikke jeg Heller ikke Einstein var sikker på dette – han mente tiden var relativ Og sånn kan det jo stundom virke, tiden kommer til oss, begivenheter kommer igjen og igjen.

Julen vi nyss har opplevd for eksempel Da virker det som tiden står stille Og første nyttårsdag – da er alt virkelig stille, en ganske vidunderlig følelse, men raskt avbrutt med et sjokk andre januar når man er tilbake i virkeligheten hvor alt er blitt dyrere Og drittværet preger det nye året

Det verste nye året husker jeg fra jeg var gutt Det var 1970, da kom momsen med full styrke Alt var blitt dyrere Men alle dyrtiders mor (i hvert fall hittil) blir kanskje og til og med sannsynligvis 2023 Inflasjon og dermed renter går i feil retning for oss forbrukere

Strøm og krig og krise har vi blitt tytt ørene full av i 2022, og i årene før var det pandemi Og det er det visst fremdeles mange steder, særlig i Kina Sykdom blir vi nok aldri kvitt

Det skal sterk rygg til for å bære gode tider sies det, men det skal jammen enda sterkere rygg til for å bære de harde tidene vi har nå.

For første gang på nærmest en generasjon opplever folk at renten biter Det har vært billig og i reelle termer gratis (rente fratrukket inflasjon)

å låne penger i mange år Det er temmelig mye gjeld i Norge, og en god del av gjelden er til høyere rente enn første prioritets bankvilkår Dette merker folk nå.

Og i et fremdeles svært høyt boligmarked er det sviende å leie og alternativt tungt å komme seg inn i markedet – som jo de aller fleste vil Og så kommer strømmen og bilen og reiser og maten og alt annet som også blir dyrere Nødvendigheten av sterk rygg er bare fornavnet

Joda, på et tidspunkt vil dette avmattes noe, rentekurven vil synke igjen fordi man (tror) inflasjonen er under kontroll Det kan være mot slutten av dette året, men sannsynligvis snakker vi om 2024

I mellomtiden gjelder det å holde ut, kjøpe klærne på Fretex, beholde den gamle mobilen, la bilen stå, stenge hytten, droppe sydenturen, drikke mindre og billigere vin, og shoppe lurere og mer bevisst Det går nok på et vis dette også I mellomtiden: Godt nytt og dyrt år! Og løp i byfjellene – det er foreløpig gratis n

Tekst: T h o r s t e i n S e l v i k

Alle dyrtiders mor (i hvert fall hittil) blir kanskje og til og med sannsynligvis 2023

Selvik ILLUSTRASJONSFOTO: CHENSIYUAN/CREATIVE COMMONS)