Bergensmagasinet nr. 2 | 2023

Velkommen til teambuildingssenteret i Michael Krohns gate 86!

Fangene på fortet

Bli delt inn i lag på 3-5 personer og samarbeid om å løse 35 unike rom. Her er noe for alle – enten man er mest glad i de taktiske, tekniske eller de fysiske utfordringene

Vårt helt nye spill The Cube åpner

1 mars! Også her står oppgaveløsning i sentrum, men her er det fysiske aspektet tatt

gullmynter vil stå ig jen som vinneren!

Megazone

Vårt høyteknologiske laserspill kan ta opptil 26 personer i spill samtidig Del opp i to lag og forsøk å kapre det andre lagets base!

Michael Krohns gate 86

LEDEREN

V i N k j E L L E R i R å D h u s E t ?

To høyre-representanter har stilt spørsmål om det burde være åpnet en kafe i Rådhuset, med alle rettigheter. disse representantene sitt forslag er druknet i øredøvende taushet dette til tross for at de har solid historisk forankring.

Vi har vært på mange Ratskeller i tyske byer Ofte store «Wesselstue-aktige» restauranter under rådhusene Ratskeller Schöneberg under Rådhuset i Schöneberg i Berlin er en berømt variant Den er riktignok bare fra 1914, men benyttes i filmog TV-innspillinger for miljøet sitt Og ikke minst ble den kjent da det var der John F Kennedy og Willy Brandt hadde sitt berømte tyske tradisjonsmåltid sammen

De første bytingene vi kjenner til i Bergen var i Maria Gildeskål Magnus Lagabøte har omtalt det i sin bylov Det holdt til i det vi i dag delvis kan se som en av ruinene på Bryggen, like vest for Mariakirken

Gildeskål stammer fra hovedhuset på en større gård, eller også et sted å si hverandre en skål I bytradisjonen var det da et hus å komme sammen til samvære – og drikke, spise og holde rettslig og politisk ting Her ser vi for oss samlinger over flere dager med dype røtter i ting og festligheter på det vi i dag kan kalle viking-vis Det eldste kjente ting i Bergen har da sannsynligvis vært et sted hvor en kunne nyte en skål mjød

Rådhusområdet på Bryggen ble senere lokalisert rundt skillet mellom den gamle trehusbebyggelsen fra 1700-tallet og mot de nyere bryggegårdene i stein Her anla man den nyere rådstuen i Bergen, i middelalderen kalt Stevnestova Av funksjonene rundt den er det jo i dag vinkjelleren som det er mulig å se rester av Den ligger under veien og Rosenkrantz parkeringshus Hanseatene skal ha leid denne mot slutten

De hadde også etter hvert sitt eget «rådhus» i området, Kjøpmannstuen Den finnes fremdeles i nybygget form som det nærmeste murhuset til de gamle trehusene på Bryggen Det er 1913-varianten vi ser i dag Her kjenner vi

BERGENSMAGASINET

daglig leder/ansvarlig redaktør:

Trond Tystad trond@bergensmagasinet no

909 45 028

Redaksjonssekretær:

Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet no

922 94 877

flere bygg, det første reist etter brann i 1476 Historien huser hertug Christian sitt romantiske møte med Dyveke, det hanseatiske kontor, det norske kontor, Petter Greve sitt skjenkested og Brennevinssamlaget

Rådhuset i Bergen flyttet gradvis på 1560tallet til Christoffer Valkendorf sin bolig i det som i dag er Bystyrets Møtesal Valkendorf dro Rådhuset bort fra det tyske området Det er historisk fylt med fengsel, tingsal, byarkiv, «dårekiste» (datidens psykiatri) og en rekke tørre aktiviteter

Rådhuset kunne godt fått seg en vinkjeller eller en vinstue i datidens stil, men her får vi tippe at Valkendorf og hans etterfølgere hadde sine grunner til å unngå dette Oppgjøret med makten i området på Bryggen startet jo med begrunnelse av at det hadde utartet med fyll, mord og vold i skjenkestuene og bordellene i området. Før det hadde i 1303 Kong Håkon Magnusson forbudt at de mange gildene på landsbygda skulle holdes på vertshus

Det moderne store Rådhuset i Bergen er bygget med kantine Denne er mer og mer

Tips: tips@bergensmagasinet no

959 19 755

Annonser/ mediekonsulent:

Vidar Pedersen vidar@bergensmagasinet no

974 00 652

TRONd TySTAd ANSVARLIG REdAKTØR

En åpen kafe i Rådhuskantinen kunne være et av flere tiltak for å minne politikerne og ledelsen i byen om at de stammer fra folket

blitt et like beskyttet område som Pentagon og Det hvite hus Kommunens politiske og administrative ledelse er helt skjermet fra byens befolkning, der en tidligere i kantinen kunne møte en og annen vanlig bergenser Ja om det da finnes en «vanlig» bergenser

Da er vi ved sakens kjerne Vi er ikke opptatt av om en kafé i Rådhuset skal servere vin eller vann Men det er årevis siden vi så en ledende politiker eller administrator i levende live

En åpen kafe i Rådhuskantinen kunne være et av flere tiltak for å minne politikerne og ledelsen i byen om at de stammer fra folket. Og en måte der folket kunne møte dem tilfeldig og fortelle litt om livet utenfor Rådhusets vegger Så vår honnør til driftige politikere som tenker på å rive ned stengslene rundt Rådhuset n

Grafisk produksjon: Jan Hanchen Michelsen Dragefjellet Media AS post@dragefjellet no

906 87 317

Les mer: bergensmagasinet no facebook com/bergensmag

BERGENSMAGASINET

▲GAMMEL TRAdISjON: Det eldste kjente ting i Bergen har sannsynligvis vært et sted hvor en kunne nyte en skål mjød Bildet viser en vinkjeller under Jesus College i Oxford, som ble stiftet i 1571 FOTO: JORGE ROYAN/CREATIVE COMMONS

BERGEN sjØMAtFEstiVAL

E N h E L u k E M E D s j Ø M At

Nå på vinteren er sjømaten på sitt aller beste. dette fikk Bergen Sjømatfestival tydelig frem gjennom en hel uke i midten av februar – der fremtidens matkunstnere fikk et ekstra fokus

▼SjØMATdAG: Over 20 aktiviteter ble gjennomført på Fisketorget sist lørdag ALLE FOTO: BERGEN SJØMATFESTIVAL

Bergen Sjømatfestival åpnet med arrangementet «Sjømatspire Experience» – der ungdommer fra Dale Oen Academy fikk utfordre sine egne grenser ved å ta over en av restaurantene til Michelin-kokken

Christopher Haatuft

Dette markerte starten på Bergen Sjømatfestival, som ble arrangert 13 -18 februar Sammen med kjøkken-teamet på Damsgård Restaurant og kokken og BARE-gründeren Morten Tungesvik tok ungdommene over restaurantdriften en hel kveld De stod selv for både menyutvikling, gjennomføring og underholdning

65 gjester deltok på dette arrangementet, der de ble servert en nydelig sjømatmeny bestående av lokale kamskjell, posjert sei – og eplekake med iskrem, tilsatt rødalgen søl

MESTRING GjENNOM SjØMAT

Dale Oen Academy er et tilbud til ungdom som av ulike årsaker ikke går på videregående Akademiet er en del av Dale Oen-stiftelsen, som ble grunnlagt av Robin Dale Oen etter at lillebroren og toppsvømmeren Alexander Dale Oen brått gikk bort under et treningsopphold i USA like før OL i 2012

– Et av hovedmålene er å gi de unge verktøy for å ta gode og sunne kostholdsvalg for fremtiden.

Daglig leder, Matarena AS Alexandra Krage Angell

– Tanken med arrangementet var at elevene skulle få praktisk kjennskap til mulige utdanningsveier innen restaurant- og matfag, forteller Kjetil Nordås, daglig leder i Dale Oen Academy – Målet er at ungdommene skal oppleve mestring, utvikle sine karakterstyrker, øve på problemløsning, og ikke minst lære om matlaging og bærekraft – Vi håper arrangementet åpnet øynene for alle mulighetene innen mat- og restaurantfag Kanskje vil denne erfaringen også inspirere andre til å utforske mulighetene i bransjen, sier daglig leder for Matarena AS, Alexandra Krage Angell Arrangøren av Bergen Sjømatfestival legger til at et av hovedmålene er å gi de unge verktøy for å ta gode og sunne kostholdsvalg for fremtiden, og at matkunnskapen også vil gi ungdommene en god start på voksenlivet

NORGES SjØMATBy NR 1

Bergensrestaurantene ble fylt med spennende sjømatarrangementer gjennom hele festivaluken, og på «sjømatdagen» på lørdagen kunne små og store delta på en rekke matglade aktiviteter på Fisketorget – blant annet sushiverksted, kaviarog taresmaking og sjømatrebus inne i Mathallen >>>

▼ KREATIVT: Nenad Veselinovic serverte plukkfisken i flatbrød-kremmerhus

►FIKK APPLAUS: Festivalen startet med at ungdommer fra Dale Oen Academy tok over Damsgård Restaurant

De sto selv for alt fra menyplanlegging til underholdning, servering og matlaging

▼FØRSTEPLASS: Vilde

Lunde Træets fargerike vinner-klippfisk smakte like godt som den så ut

(Bien Basar) og Camilo Ramirez (Bien Basar) laget her hver sin kreative vri på plukkfisk

Dommerpanelet bestod av bergenskokkenes gudmor, Hanne Frosta, ordfører Linn Kristin Engø, Trym Eidem Gundersen (Norden-direktør i Norges sjømatråd), matanmelder Nanette Nartey og kokk og plukkfiskspesialist Morten Tungesvik

De fikk servert fire veldig ulike retter En av de mest kreative stod Nenad Veselinovic for, med plukkfisk servert i flatbrød-kremmerhus

Vilde Lunde Træet stakk av med den høythengende tittelen for sin plukkfisk laget med den lokale delikatessen persetorsk n

Bergen Sjømatfestival ble arrangert av Matarena AS, som også står bak Bergen Matfestival Matarena ble etablert i 2014 av aktører fra sjømat- og landbruksnæringen, og har som mål å inspirere, utvikle kunnskap og skape møteplasser for å fremme bærekraftig lokalmat fra sjø og land

▼ LEKKERT: Elever fra Dale Oen Academy stod for menyen på åpningen Det ble servert en sjømatmeny bestående av lokale kamskjell og posjert sei

Ute på Torgflaten fikk barn og unge lære mer om livet i havet, møte Elias-båten, lære å lage sjømat på tur og å knyte knop og stikk Det ble også holdt fiskeauksjon til inntekt for Robin Hood Huset.

– Det er viktig for oss at havbyen Bergen tar posisjon og viser seg frem som sjømatby nr 1 her i landet, og det føler vi virkelig vi fikk til med årets program Bergen er jo tross alt tuftet på fisk og sjømat, så en skikkelig sjømatfest måtte vi jo ha, understreker Angell

KÅRET BERGENS BESTE REKEPILLER

Bergensrestaurantene var festivalens fremste scener – blant annet med sjømatkurs på BARE Restaurant Her demonstrerte kokkene hvordan de lager en av sine signaturretter på sjøkreps Gjestene fikk også smake og lære om lokal drikke som passer til sjømat av drikkeeksperter fra

Handelskammeret bar

Ellers ble det holdt publikumskonkurranser hos Fjellskål i Mathallen Her kunne du konkurrere om å bli bergensmester i østersåpning eller vestlandsmester i rekepilling I tillegg til heder, ære og et flott diplom, ble vinneren tildelt et gavekort på 2.000 kroner.

VM I PLUKKFISK

Festivalen satte preg på hele byen den uken den varte, med alt fra skreifest og fiskedisko til street food-inspirert sjømat og VM (!) i plukkfisk

på Fish Me i Mathallen – der kokkene Nenad Veselinovic (Fish Me), Filipe Neves (Clarion Hotel Admiral Restaurant), Vilde Lunde Træet

▲VANT PLUKKFISK-VM: Vilde Lunde Træet stakk av med førsteprisen for sin plukkfisk laget med den lokale delikatessen persetorsk

▼TESTET PLUKKFISK: Dommerpanelet i plukkfisk-konkurransen bestod av Hanne Frosta, Linn Kristin Engø, Trym Eidem Gundersen, Nanette Nartey og Morten Tungesvik

FOtBALLkuLtuREN

N O R s k E s u p p O R t E R E h E i E R på t O L A G

– den norske fascinasjonen for britisk fotball er en bemerkelsesverdig ting, sier Phil McNulty fra BBc Sport, og forteller om en Sunderland-supporter han møtte i Bergen. – Ordet «Newcastle» satte seg faktisk fast i halsen hans da han prøvde å si det.

Ivår forrige utgave skrev vi om de britiske sportsjournalistene Phil McNulty (BBC Sport) og Jim White (Sky Sports, Talksport) – som har skrevet boken «Red on Red» (2021) om det intense hatet mellom Liverpool og Manchester United. Bergensmagasinet traff de to da de var i Bergen for å lansere den helt ferske norske oversettelsen av boken, «Rødt mot rødt» (Vigmostad & Bjørke) For å sikre det fotballfaglige (et felt der jeg er ganske blank) inviterte jeg Davy Wathne med på samtalen, og presenterte han som «the preeminent Norwegian football commentator».

dET BEGyNTE MEd «TIPPEKAMPEN»

Jeg åpner med å spørre om de er kjent med den norske fascinasjonen for britisk fotball

Phil McNulty forteller da at han ble klar over dette tidlig på 90-tallet, da han skrev for lokalavisen i Liverpool. Han fulgte Liverpool FC når de reiste til Oslo for å spille treningskamper mot norske lag, og ble overrasket av mengden av norske supportere som støttet hjemmelaget hans

Både stadion og området rundt hotellet var fullpakket av nordmenn som var som fanatiske engelske fotballsupportere, sier han

Jeg så det samme i Danmark og Sverige, men jeg følte at fanatismen var sterkest i Norge Vi spurte folk hva dette handlet om, og fikk forklart at norsk TV gjorde ukentlige direktesendinger av britiske fotballkamper –noe som ikke var tillatt hos oss.

Han sikter her til Tippekampen, som ble sendt på NRK hver lørdag fra 1969 til 1995 Programmet besto av direktesendte fotballkamper fra England, og ble sendt mellom klokken 16 00 og 18 00

– Det er litt rart, siden NRKs direktesendinger bare var av engelske lag De viste ikke norsk fotball. Om du var heldig, fikk du kanskje se 40 sekunder på slutten av Sportsrevyen, husker Davy Wathne

Til og med Norges nasjonallag ble avspist med én times sending etter Kveldsnytt Du fikk aldri se kampene direkte

– Men du hadde radioen

– Ja, og hvis du kun skulle se oppsummeringen om kvelden, minnet du alle radiolytterne på at du ikke ville vite resultatet

FORTSATT hELT I MANchESTER

Når 17-nyhetene sendes i England nå, ber de fortsatt seerne om å «vennligst forlate rommet nå» om de ikke vil vite resultatene

– NRKs direktesendinger var bare av engelske lag De viste ikke norsk fotballen – om du var heldig, fikk du kanskje se 40 sekunder på slutten av Sportsrevyen

De føler at de fortsatt må si det, selv om alle vet resultatene Det har blitt som et mantra, sier McNulty

Han legger til at interessen nok også handler om norske spillere som har signert med britiske fotballklubber For Liverpools del nevner han Stig Inge Bjørnebye, Øyvind Leonhardsen og John Arne Riise («sannsynligvis den mest suksessrike når det gjelder å vinne trofeer»)

– Everton-fans gjør narr av Liverpool ved å si at stadion er fullt av nordmenn, mens det lokale publikummet svikter.

– For Manchester Uniteds del har forbindelsen med Norge styrket seg siden midten av 90-tallet, med signeringen av Ole Gunnar Solskjær – som senere ble lagets manager, sier Jim White

Den tidligere Molde-spilleren scoret totalt 126 mål på 366 kamper for Manchester Uni-

ted i perioden 1996-2007 Kun 14 spillere har scoret flere mål for klubben Fra 2019 ledet han klubben til en rekke seire som deres manager, men ble sparket i november 2021 etter en dårlig sesongstart

– Solskjær er en stor helt i Manchester til tross for at han mislyktes som manager Navnet hans synges fortsatt høyt og lenge av United-supporterne, forteller White, som tror nordmenns støtte til laget også handler om tiden Ronnie Johnsen spilte for dem (19962002)

– Det som har overrasket oss mest, er at de norske supporterne ikke bare støtter laget, men også kjøper seg inn i alle rivaliseringene På byen i går møtte vi en Sunderland-sup-

Everton-fans gjør narr av Liverpool ved å si at stadion er fullt av nordmenn, mens det lokale publikummet svikter

porter som knapt kunne si ordet Newcastle Det satte seg faktisk fast i halsen hans da han prøvde å si det Så den norske fascinasjonen er bemerkelsesverdig Det er noe med britisk fotballkultur som appellerer til nordmenn

KAMPEN OM Å VÆRE VIKTIGSTE By – Boken dere har skrevet sammen handler om hatet mellom Manchester United og Liverpool, som geografisk ikke ligger så langt fra hverandre Begge er også viktige musikkbyer Hva er bakgrunnen for denne konflikten? Handler det om klassemotsetninger?

– Manchester ser kanskje på seg selv som litt mindre arbeiderklasse enn Liverpool, men jeg tror de er ganske like Det er sterke arbeiderklasseområder rundt begge byene, sier McNulty – Når det gjelder musikken, så har Manchester selvsagt New Order, The Smiths og Oasis Men Liverpool har The Beatles Manchester kan ikke slå det

– Det som har overrasket oss mest, er at de norske supporterne ikke bare støtter laget, men også kjøper seg inn i alle rivaliseringene.

– Oasis var på en måte de nye Beatles, «standing on the shoulder of giants»?

Ja, de kopierte The Beatles, men de var ikke i nærheten Misforstå meg rett, jeg liker Oasis, men selv mancunians må akseptere at Oasis ikke kan slå The Beatles

– Konflikten handler også om at både Liverpool og Manchester har veldig høye meninger om seg selv, og anser seg for å være kulturelt viktigere enn London på grunn av deres kulturelle historie, sier White

– Det er bare å se på mengden av kunst, musikk og mote de har utviklet Så det er en del av kampen Spørsmålet blir hva som er den viktigste byen i England >>>

▲FOTBALLFANS: – Jeg har dekket Liverpool siden 1987, men er faktisk Everton-fan, sier Phil McNulty (til høyre), mens Jim White (midten) har støttet Manchester United siden han så The Red Devils for første gang på Old Trafford i 1975 Til venstre: Davy Wathne – Jeg har hatt tre favorittlag: Tottenham på 60-tallet, Leeds på 70tallet og Liverpool siden, forteller den norske sportsjournalisten

– Både Liverpool og Manchester har veldig høye meninger om seg selv, og anser seg for å være kulturelt viktigere enn London på grunn av deres kulturelle historie

– Er det Liverpool eller er det Manchester?

For det er absolutt ikke London.

– Vi har den samme diskusjonen mellom Bergen og Oslo, men vi ER den viktigste byen

Vel, jeg vil si det samme om Manchester

Og jeg om Liverpool, sier McNulty

SjALUSI OG MISUNNELSE

– Det er litt rart at rivaliseringen er mellom

Manchester og Liverpool og ikke mellom Manchester og London eller Liverpool og London, sier Wathne

Her i Bergen er rivaliseringen med Oslo, ikke med Haugesund eller Stavanger Det handler alltid om den sentrale makten Aggresjonen går dit, og ikke mellom de andre byene. Det er det samme mellom Barcelona og Madrid, Napoli og Roma og Marseille og Paris

Ja, og det er nettopp dét som gjør hatet mellom Liverpool og Manchester til den mest interessante rivaliseringen Den faller ikke inn i det vanlige formatet for rivalisering – det er en helt annen ting, sier Jim

– Dere burde vært venner.

– Jeg ville ikke gå så langt, mate, jeg ville ikke gå så langt, kom igjen Ikke bli forvirret av det faktum at vi to snakker med hverandre

Vi var på et arrangement der en fyr trakk frem rivaliseringen mellom Wrexham og Chester, siden det er Wales mot England Men det blir ikke helt det samme, sier Phil, som tror det er en del sjalusi innblandet i motsetningene

På 70- og 80-tallet hadde Liverpool det Manchester United ønsket, som var alle trofeene All suksessen På 90- og 2000-tallet fikk United det Liverpool hadde og det Liverpool ønsket tilbake Så det var mye sjalusi på gang, og media støttet opp om dette

«ThE PARTy’S OVER»

På 70- og 80-tallet var TV-stasjonene for Nordvest-England basert i Manchester Folk i Liverpool følte da at Manchester United fikk mye ros for liten innsats, mens med Liverpool var det en slags motvillig ros McNulty viser blant annet til da Nottingham Forest slo Liverpool ut av Europacupen i 1978

Kvelden etter avsluttet det lokale nyhetsprogrammet på Granada TV med å spille [Frank Sinatras versjon av sangen] «The Party’s Over» til bilder av Liverpool-spillere som troppet av banen Liverpool-fans glemmer det aldri

– En ting folk spør oss om er hvordan to sett med supportere kan synge så grusomme ting til hverandre, sier Jim, med henvisning til såkalt «tragedy chanting», der Liverpoolfansen synger nidviser om flyulykken i München

og Manchester United-fansen svarer med grusomme sanger om Hillsborough-katastrofen

Solskjær er en stor helt i Manchester til tross for at han mislyktes som manager Navnet hans synges fortsatt høyt og lenge av United-supporterne.

– Røttene til det går tilbake til 70-tallet, som var da München-sangen startet Liverpool-fansen reagerte på hvordan United ble forgudet etter katastrofen De reiste seg som en Fugl Fønix fra asken da de vant Europacupen i 1968, og media elsket dem

Dere har en anekdote i boken om en scouser som døde etter å ha gått alene til Sydpolen.

– Å, «You’ll Never Walk Alone»! svarer begge, helt synkront.

Den ubekreftede historien fra Unitedfansen forteller at Liverpool-fansen skrev «You’ll Never Walk Alone» på Twitter etter dødsfallet – og det altså om en som faktisk gjorde nettopp det

Den kjente Gerry Marsden-hiten (opprinnelig fra Rodgers/Hammerstein II-musikalen «Carousel») har vært en viktig fotballhymne for Liverpool-fansen siden 60tallet, og fikk ekstra betydning etter Hillsborough-tragedien i 1989

Sangen skal også ha blitt sunget av Manchester United-fansen etter Münchenulykken i 1958 – og det allerede før Liverpool-artisten Gerry Marsden laget sin versjon

INGEN UTVEKSLING AV SPILLERE

På 60-tallet var det ellers en mye bedre tone mellom de to klubbene og deres daværende ledere, Matt Busby (manager for Manchester United i perioden 1945-1969) og Bill Shankly (manager for Liverpool i perioden 19591974)

–

Folk glemmer det nå, men Matt Busby spilte faktisk for Liverpool og ble sett på som en av Liverpools beste spillere og kapteiner Matt og Bill kom begge fra Skottland, var gode venner og hadde stor respekt for hver-

◄ SKREV BOK OM BERØMT FOTBALLKONFLIKT: – Vi samarbeider greit så lenge ikke den ene av oss sier noe nedsettende om den andres by eller lag, sier Phil McNulty (til høyre) Til venstre: Jim White Supporterne for de to klubbene er skilt av 54 kilometer med motorvei – og et rødt raseri mot hverandre

andre Det samme gjaldt for spillerne, som gjerne stilte blant publikum på motpartens kamper Det skjer aldri i dag, sier Phil – Har det vært noen utveksling av spillere mellom de to lagene i nyere tid?

Ikke siden 1964, da Phil Chisnall gikk fra Manchester United til Liverpool Du vet, det har vært flere spillere som har gått fra Real Madrid til Barcelona eller omvendt Det har vært spillere som har spilt for både Rangers og Celtic Men Manchester United og Liverpool? De vil bare ikke gjøre det, sier Jim

Manchester har selvsagt New Order, The Smiths og Oasis Men Liverpool har The Beatles Manchester kan ikke slå det.

Dette ble svært tydelig da argentinske Gabriel Heinze ønsket å signere med Liverpool i 2007, etter å ha spilt for Manchester United siden 2004 Sir Alex Ferguson ønsket imidlertid ikke å la Heinze gå til erkerivalene Liverpool, selv om kontrakten sa at han selv kunne velge hvilken klubb han ønsket overgang til Motargumentet fra United var at dette handlet om en «internasjonal» overgang Saken ble lagt frem for Premier Leagues eget forliksråd, som endte med å dømme i Uniteds favør fordi overgangsbeløpet sto spesifisert i euro – som ble tolket som at det kun gjaldt klubber på kontinentet Året etter skrev Michael Owen, som hadde spilt for Liverpool tidligere, kontrakt med Manchester United

– Han hadde først et mellomstopp i Real Madrid, så han gikk ikke direkte – men mange Liverpool-fans kan fortsatt ikke tilgi ham for det han gjorde, sier Phil

PROFESjONELLE PÅ BANEN

– Hva med når spillere fra begge lagene er med på landslaget og spiller for England. Klarer de å samarbeide da?

– Vi snakket med Gary Neville, som var en del av Manchester United-kontingenten fra 1995 til 2007 Han sa at de ikke kunne få seg selv til å være venner med disse gutta De klarte å være profesjonelle på banen, men etter kampen satt de i forskjellige grupper Gary Neville var kjent for å opprøre Liverpool-fansen ved løpe og juble foran dem når Manchester United scoret

Vi spurte ham om han angret på dette i dag «Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det mer» svarte han n

– Folk glemmer det nå, men Matt Busby spilte faktisk for Liverpool og ble sett på som en av Liverpools beste spillere og kapteiner.

– Slike bøker er jo kulturarven vår, så jeg håper at folk ikke kaster det om de finner noe lignende

E N V E L D i G

VA k k E R B O k

– Vi har et par eksemplarer fra før av samme boken, men ikke med så vakker innbinding som denne, sier førstebibliotekar Gina dahl, etter at Spesialsamlingene (Universitetsbiblioteket) fikk overrakt en sjelden alterbok fra 1688

Annette May Vegan skulle rydde barndomshjemmet i Sandviken da hun kom over en kasse med gamle bøker En av disse skilte seg veldig ut; med rødt skinnbind, preget mønster og låsespenner på sidene minnet den mest om et gammelt fotoalbum Hun viste boken til Lise McKinnon – en pensjonert bibliotekar hun kjenner – som selv forteller at hun ble «månebedotten» da hun så klenodiet «Forordnet Alterbog udi Danmark og Norge» heter boken, som ble trykket i København i 1688 Bak i boken er det noen håndskrevne sider fra «Christian den Femte, af Guds nåde konge til Danmark og Norge» Før kongens signatur kommer det enda et årstall: «Givet på vort slot Kiøbenhafn den 31 augusti år 1695»

ET PRAKTEKSEMPLAR

En alterbok er en bruksbok for prester, og inneholder faste bønner og tekster brukt blant annet ved dåp, vielser og begravelser Annette May Vegan vet ikke hvordan boken har kommet i familiens eie, men hun antar at hennes misjonærfar, Sverre Vegan, har fått den i gave For å sikre at den blir tatt ordentlig vare på, bestemte hun (i samråd med McKinnon) å gi den i gave til Universitetsbiblioteket

Jeg er veldig lykkelig og glad for at boken nå kommer i gode hender, sier Vegan

Bergensmagasinet ble med på overrekkelsen ved Spesialsamlingene på Universi-

tetsbiblioteket, der vi ble tatt imot av førstebibliotekar Gina Dahl

– Jeg er selv kristendomshistoriker, og veldig glad i denne type ting – så for meg er dette gull, sier hun

– Vi har et par eksemplarer fra før av samme boken, men ikke så vakker som denne Dette er et prakteksemplar, med nydelig skinninnbinding

Alterboken var en slags «lovbok» som prestene kunne slå opp i hver eneste gudstjenestedag og se hva de skulle gjøre

– Kirkene var pålagt å ha denne type bøker for hånden, så dette er egentlig ritualboken til Den norske kirke Det var flere endringer i gudstjenestelivet da denne ble utgitt, så myndighetene ville stadfeste rituell praksis Denne alterboken ble brukt som utgangspunkt for kirkelivet i Norge i 200 år, så det er utrolig flott.

– Så det finnes mange av dem da? – Nei, for mange av dem har gått i stykker i tidens løp De har jo vært mye brukt Her på Spesialsamlingene har vi fire stykker, så den er ganske sjelden –og bør absolutt tas vare på

AVSKRIFT AV KONGENS BREV

– Er det kongen selv som står bak det håndskrevne brevet?

Det er nok presten som har tatt avskrift selv Prestene var pålagt å lese opp fra prekestolen de lover som kom fra kongen, og skrev lovstoffet ned i egne bøker.

► OVERRAKTE SJELDEN BOK TIL SPESIALSAMLINGENE: – Jeg er veldig og lykkelig og glad for at boken nå kommer i gode hender, sier Annette May Vegan, som fant en 333 år gammel alterbok da hun ryddet barndomshjemmet Til venstre: Gina Dahl

Folk var så vant med å lese religiøse skrifter i gotisk trykk at de følte at hvis «Guds språk» skulle duge på ordentlig, så skulle det fortsatt trykkes i fraktur

Men her er det noen som har valgt å skrive inn lover de har mottatt bak i kirkeritualet

Det kongelige brevet handler om «Skudsmaal og Løfter for Ægteskap, Trolovelser og Vielser», som nok var aktuell informasjon for presten som førte det inn

– Han hadde en nydelig håndskrift?

– Ja, det er en sånn typisk stilfull og flott 1700-talls håndskrift. All håndskrift så egentlig ganske lik ut, for alle var trent i samme skole Det er ikke sånn ute på 1800-tallet Da ble håndskriften mer individuell, og alle begynte å skrive som griser, sier hun, og ler

– Han har endatil kopiert kongens signatur. Det er jo dokumentfalsk, da?

– Hehe. Altså hvis dette hadde vært ekte, så hadde signaturen stått sammen med kongens segl, ikke sant? – Har du ide om hvem som har hatt denne boken?

Det er litt rart at det ikke står noe sted, men den har nok tilhørt en prest –som har hatt den som oppslagsbok i kirken. Jeg gjetter på at den siden har gått i arv i en eller annen presteslekt

– Ja, for den gangen var det vel vanlig at også presteyrket gikk i arv?

Det stemmer Noen steder kunne det fortsette som en ubrutt rekke i 150 år

Boken har tydeligvis vært i bruk gjennom flere generasjoner, noe som understrekes ved at det fremme i boken er lagt inn et lite hefte med tittelen «Formular som efter Kongelig Aller-

naadigst Befaling herefter skal bruges ved den Hellige Daab» – trykket i «Kiøbenhavn, 1783»

– På slutten av syttenhundretallet endret man en god del rituelle praksiser for ekteskap, forlovelse og dåp Før drev man med eksorsisme; det forsvant ut Her har man da valgt å legge dette heftet inn i det som ellers er en rituell bok

«dEN RELIGIØSE TRyKKEN»

– Hva betyr det for biblioteket å få en slik gave?

For oss betyr det veldig mye at vi i hele tatt får bokgaver Vi har bare i liten grad budsjett til å kjøpe inn bøker selv, så de virkelig gamle bøkene i samlingen er donert, sier hun.

– Men det betyr jo også at ting blir tatt vare på for ettertiden Det er egentlig utrolig hva folk kan sitte med hjemme Mange eldre bøker er jo en del av kulturarven vår, så jeg håper at folk ikke kaster det om de finner noe lignende

– Gamle bøker kan vel også overleve lenger her enn i en privat bokhylle?

– Ja, for de viktigste bokmagasinene våre er klimaregulert med tanke på temperatur og fuktighet Ethvert ark vil jo forringes over tid, men den prosessen vil gå veldig mye senere her Dessuten digitaliserer vi gamle bøker og gjør de tilgjengelig på nett, slik at kan lese de En av de fire alterbøkene våre vil nok bli digitalisert, og da blir det nok denne –siden den er den fineste >>>

► STRENG STRAFF FOR «FORARGELIGE SYNDERE»: Synderne i kongens lov «til Afskye for Forargelige Synder» kunne være alt fra «Hoerkarle» og «Voldsmænd» til «Guds Ords Forhaanere og Foragtere» Straffen kunne fort bli både gapestokk og forvisning fra byen

▲ SIKRET KOPIRETTEN: Straffen for ulovlige opptrykk av boken var satt til «200 Riksdalers Straf for hvert Exemplar til lige Deling imellem Angiveren og Hospitals Fattige udi Kiøbenhavn»

▲ BOKSKATT: Alterboken var en slags «lovbok» som prestene kunne slå opp i hver eneste gudstjenestedag og se hva de skulle gjøre

Universitetsbibliotekets spesialsamlinger

n Spesialsamlingene består av Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Språksamlingene og Skeivt arkiv

n Her kan du finne historiske fotografier, antikvariske dokumenter, skeive historier, en nynorsk ordbank og mye mer – en regelrett skattekiste for forskning, formidling og oppgaveskriving

n Manuskript- og librarsamlingen inneholder en rekke samlinger av ulike typer materiale Her finnes hånd-skrifter, antikvariske bøker, kart, aviser og brev

n Billedsamlingen er et av landets eldste og mest anerkjente arkiv for historisk fotografi, med rundt 1,2

millioner bilder Mer enn 50 000 av disse er gjort tilgjengelig for publikum på marcus uib no

n Språksamlingene ble i 2016 overført til UiB fra Universitetet i Oslo, og består av eldre fysisk og elektronisk materiale Samlingene er grunnlaget for de norske ordbøkene, og brukes i navnefaglige studier

n Skeivt arkiv samler inn, bevarer og formidler norsk skeiv historie En av grunnpillarene i arbeidet er Karen-Christine

(Kim) Frieles personarkiv På arkivets hjemmeside (skeivtarkiv no) finner du også «Skeivopedia», som er samlingens eget oppslagsverk

n Spesialsamlingene er tilgjengelige for forskere, studenter, presse, forlag og andre med interesse for lokal- og kulturhistorie

n Manuskript- og librarsamlingen og Skeivt Arkiv ligger i HF-bygget, Sydnesplassen 7, og Billedsamlingen holder til i Bibliotek for humaniora ved Haakon Sheteligs plass 7

n Mer informasjon: uib no/ub/108749/ universitetsbiblioteketsspesialsamlinger

NASjONALT KUNNSKAPSSENTER: Skeivt arkiv samler inn, bevarer og formidler norsk skeiv historie FOTO: UIB

– Jeg er selv kristendomshistoriker, og veldig glad i denne type ting – så for meg er dette gull.

For å kunne lese slike gamle bøker kreves det innsikt i den gamle gotiske trykkskriften, som på fagspråket kalles fraktur. Skriften oppstod i Tyskland tidlig på 1500-tallet og var basert på kalligrafiske tradisjoner Mens «romerske» antikva-skrifter dominerte i sørog vesteuropa, ble fraktur brukt som trykkskrift i nord- og sentraleuropeiske områder, også i Norge, frem til stilen ble utkonkurrert av antikva på slutten av 1800-tallet og begynn-

elsen av 1900-tallet – i Tyskland først på 1940tallet Et eksempel på antikva er det du leser akkurat nå: Sabon er en skrift oppkalt etter den franske typesnittutvikleren Jacques Sabon

Det som er litt gøy med den gotiske trykktypen, er at den etter hvert ble regnet som «den religiøse trykken» Den sjangeren litteratur som senest gikk over til latinske bokstaver var faktisk den religiøse Folk var så vant med å lese religiøse skrifter i gotisk

trykk at de følte at hvis «Guds språk» skulle duge på ordentlig, så skulle det fortsatt trykkes i fraktur, forteller hun.

– Men det er en vakker skrifttype, og håndskriften i denne boken er jo også kjempefin Det er i det hele tatt en veldig veldig vakker bok n

Tekst og foto: M a g n e F o n n H a f s k o r

▲ PÅKOSTET UTGIVELSE: Med rødt skinnbind, preget mønster og låsespenner på sidene minner den gamle alterboken mest om et nedarvet fotoalbum

N R : 10 01

VÅROFFERE T  Mytting, Lars

NR: 370

NUL LPUNK T Horst, Jørn Lier

KUN HOS ARK!

S PA R

NR: 10 3

FATTIG S TUDENT  Thorsen, Karen Elene

KUN HOS ARK!

N R : 10 0 6

LYKKE TIL! Larsen, Jostein og Tegnehanne

KUN HOS ARK!

PELSJEGERLIV Ingstad, Helge

KUN HOS ARK!

S PA R

NR: 1010

MIDDAG FOR 25 K RONER  Thrane, Marie

KUN HOS ARK!

S PA R

– All håndskrift så egentlig make ut, for alle var trent i samme skole. Det er ikke sånn ute på 1800-tallet Da kom individuell håndskrift, og alle begynner å skrive som griser

N R : 10 0 2

OPERASJON SK RO TNISSE  Horst, Jørn Lier

N R : 10 0 3

BJØRNIS K JØRER BRANNBIL  Heimen, Rikard B

N R : 10 07

AMARI OG N ATTBRØDRENE  Alston, B B

MAt tiL FOLkEt

▼ SURT OG SØTT: Sødmen fra druer og rosiner skal møte den modne og dype aromaen i svisker, appelsinen skal spille inn det bittersøte, og sitronen det sure Alt dette skal skape en aroma i fuglen som får himmelske harper til å spille

Når en leker med det søte, det sure og det bitre, så er balanse og ikke overdrivelse kunsten

Når anden skjæres fint opp, bulguren og grønnsaker settes på bordet og sausenebbet er med, så er det ingen i familien som ikke slikker tallerkenen ren for siste dråpe saus.

N A N D s E N D E L i k t

Mat Til Folket minnes et måltid med and som et av livets største kulinariske høydepunkt Tiår tilbake hadde vi rotet oss inn i Chinatown i Bangkok på den kinesiske nyttårsfeiringen Vi ble sluppet av taxien med advarsler om lommetyver Det var folk overalt og flere røde antrekk enn vi har sett i resten av livet til sammen Vi fikk ved å gå litt bak hovedgatene et bord på en restaurant Uten å nøle bestilte vi et fullskala nyttårsmåltid av and

Anden ankom oss på herlig vis Tynne kinesiske pannekaker som du kan se gjennom Kinesisk saus ala hoisin Crispy skinn fra anden. Mørt andekjøtt. Friske grønnsaker Der satt vi og rullet i oss pannekake og alt det andre Vi hadde spist tidenes andemåltid Punktum

INGEN PEKINGNESER

Derfor har ikke Mat til folket kjørt peking and på eget kjøkken. Det har skjedd stort sett bare på restauranter med kinesisk personale Men har du lyst å la ande-

måltidet ditt bli ala peking and, får du både kinesiske pannekaker og hoisinsaus i asiatiske butikker

Om du synes at hoisinsausen er noe tjukk for norsk smak, kan den vannes ut med vann Du må da også gjøre et valg om du vil marinere anden over et døgn Videre så er det noen triks for å få den nydelige overflaten. Får du tak i kinesisk maltsukker kan du ha anden en kort tid i varmt vann – og så overflatebehandle den med det Maltekstrakt fortynnet i vann eller honning er alternative valg Men som sagt, vår and blir ikke en pekingneser

hEL FUGL ER FAScINERENdE

And er et for tilgjengelig produkt i våre dager til at ikke Mat Til Folket lager det Noen sverger til andebryst, men vi er litt fascinert av hele fugler som kan fylles Derfor skaffer vi oss en hel and fra frysedisken på Rema 1000 Selvsagt da en stor Rema 1000 med langt mer enn 1000 varer >>>

Noen liker å tjore og binde opp fuglen, men jeg har bra erfaring med å bare slenge den på risten

◄xxx: xxxx

►SMAKER FUGL: Serveringstallerkenen må selvsagt ha en fugl i dekoren

Anden vi får med oss hjem lørdag får vi ikke marinert, men bare tint til søndag Da kommer valg nummer to i andens siste ferd Dette er en relativt feit fugl, så den kan steikes på høyere temperatur i ca en time Da får man til både sprøstekt skinn og de fleste delene av fuglen er fremdeles saftige Det er en helt hederlig metode

KRyddERMASSASjE

Vi har imidlertid sans for en annen treffsikker metode And er nemlig en typisk søndagsmiddag som kan kombineres med tur Vi har ikke marinert den, og da må vi trå til med våre varme helende hender

Vi rensker unna litt rent fett rundt åpningene og vasker og skrubber anden lett Vi foretrekker å tørke den litt, og så massere den med salt og pepper Denne tørre massasjen gjør vi både mot ytterskinnet, men også der vi kommer til inne i fuglen Her kan man bruke hvitt pepper om man har Uansett kvernes pepperet slik at det slipper aromaen ut i rommet I tørrmassasjen kan en inkludere andre krydder om en ønsker å gå i en bestemt retning Asiatisk krydderblanding, italiensk eller provence er nydelig

Er du tilhenger av krasjet mellom det franske og det trolldomske i det kreolske kjøkkenet, så går også dét bra Da kan en selvsagt også gli inn i en tradisjonell yankee barbecue med honningglasur og typisk amerikansk krydderblanding Men vi synes at en helt klassisk andeoppskrift er blant de bedre valgene.

STAPPET OG KLAR FOR TUR

Mens en i heimen klargjør en haug med unger for tur, kler vi opp anden Den får nå en våtmassasje med en blanding av presset appelsinsaft og litt sitronsaft Så topper vi det hele med revet sitronskall, verdens mest undervurderte smakstilsetning Det bruser julemusikk i hjernen selv om det er en rufsete våt februardag

Inn i anden fyller vi nå etter «man tager det man haver»-prinsippet: Eplebiter, appelsinbåter, svisker, druer, rosiner og – viktig – en del sitronbåter Her skal sødmen fra druer og

rosiner møte den modne og dype aromaen i svisker Appelsinen skal spille inn det bittersøte og sitronen stå for det sure Alt dette skal skape en aroma i fuglen som får himmelske harper til å spille

Så kommer turtrikset And kan ganske treffsikkert steikes på 100 grader i fire timer Altså inn med langpannen med varmt vann fra vannkokeren nede i ovnen Rett over der anden på rist den veien fyllet ikke renner ut Noen liker å tjore og binde opp fuglen, men jeg har bra erfaring med å bare slenge den på risten Med min oppskrift kan den få litt smør lagt på toppen som hjelper med karamelliseringen av overflaten Så har man en firetimers tur på Fløyen, alternativt fire timer med ukens aviser og en kaffe latte

Vel hjemme skal fuglen få litt overflate Det er bare å fyre på grillen i ovnen eller høy temperatur Her følger vi manuelt med når toppen er passe svidd Da skal fuglen ut og hvile en stund til vi skjærer i den Under andens grill- og hvilesekvens lager vi tilbehør Et lite triks er små poteter som er hurtig kokt, og damping av grønnsaker over Men vi skal driste oss til et annet tilbehør

TILBEhØR FRA OLdTIdEN

Bulgur har vært kjent siden oldtiden ved Middelhavet, særlig på afrikansk side Det er hovedsakelig durumhvete, som forkokes, tørkes og knuses Finkornet knust kan den gå rett i maten uten koking Grovkornet kokes den som ris. En del bulgur og to deler vann.

Men der risen er guddommelig alene, så innbyr bulgur til å kokes med smak Både kylling og grønnsaksbuljong og kraft er aktuelle veier

å gå Jeg velger å koke bulguren i soppbuljong

Da er det steinsopp det går i Vi har handlet steinsoppbuljong både i Italia og i Russland

Har du ikke det, så er det mange butikker med italienske varer som har tørket steinsopp, fungi porcini secchi Da kan du vanne ut din egen soppkraft Uansett så blir bulguren vår nydelig der den kokes i soppbuljong Den får en nydelig farge

Den kan også kokes i forskjellige krydder Har man ikke i en buljong som setter farge, så kan jo for eksempel safran gi en nydelig bulgur

▲MASSÉR INN KRYDDERET: Vi foretrekker å tørke anden litt, og så massere den med salt og pepper

▲BULGUR: Der risen er guddommelig alene, så innbyr bulgur til å kokes med smak

►FERDIG SERVERT: Et innbydende måltid med stekt and, grønnsaker og bulgur står klart på bordet

►GRØNNSAKER: Vi damper grønnsakene over bulguren, slik at de avgir litt kraft

◄RASPET SITRONSKALL: Vi topper det hele med revet sitronskall, verdens mest undervurderte smakstilsetning

▼I OVNEN: And kan ganske treffsikkert steikes på 100 grader i fire timer

Når min kone ser litt dypt i telefonen, sniker jeg meg i kjøleskapet –og åpner sausen med litt fløte og ekte rømme.

sødme fra appelsin og alt annet fyll Her får en velge hvor mye fett og annet en drar med seg. Langtidsstekt and med etterfølgende grill legger igjen mye materiale i langpannen

Jeg vil ikke bruke jevning i dag Jeg har litt olje i bunnen av pannen sammen med litt finhakket løk og hvitløk Oljen trekker ut alt av dette Jeg damper av en skvett vin eller eddik som skal gi alle andre smaker en ekstra spiss

Så er det oppi med så mye kraft fra langpannen som jeg vil benytte. Jeg smaker meg frem; her setter man til salt, krydder og søtt etter behov

Vi damper grønnsakene over bulguren, slik at de også avgir litt kraft Bulgur kan forresten ha en del restvæske når den er ferdig kokt, fordi hvetekornene fortsetter å suge til seg væske Og dette er sunn hvete med mye fiber og gode stoffer, ikke å likne med finsiktet hvetemel

O’ hIMMELSKE VÆSKE

Med fugl snakker vi saus Jeg har aldri bestemt meg på forhånd hvilken vei sausen går Når jeg ser kraft og fett i langpannen gjør jeg en avgjørelse Det kan være en start med å svi vanlig sausjevning, det kan være en saus med grønnsaker og annet kjørt i med stavmikser og det kan være en tynnere saus Uansett så snakker vi om å utnytte kraften fra fuglen i langpannen, som har dybde og

Min saus har truffet planken uten mye justerende hjelp, men jeg dytter inn litt krydder og litt syltetøy, med vekt på litt Her kunne riktig søtvin også gjort nytten

Når min kone ser litt dypt i telefonen, sniker jeg meg i kjøleskapet – og åpner sausen med litt fløte og ekte rømme Hun er var for de kaloriene, men elsker hva fettet fra melkeproduktene gjør med sausens smak

Når anden skjæres fint opp, bulguren og grønnsaker settes på bordet og sausenebbet er med, så er det ingen i familien som ikke slikker tallerkenen ren for siste dråpe saus Mat Til Folkets sluttappell er at når en leker med det søte, det sure og det bitre, så er balanse og ikke overdrivelse kunsten n

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

Arrangement våren 2023

17 - 19 MARS: LOVSONGSHELG

Tove og Jan Honningdal

Kurs for lovsongsleiarar laurdag ettermiddag

31. MARS - 2. APRIL: KVINNEKONFERANSE.

Jesus Christ Divine Revelation Stina Andreassen, Rebecka

Blomsø, Kristine Johansen Gunn Henny Zimmermann (song)

Vertskap: Torunn Magrethe Hansen og Berit Sarah Lyslo

5 - 10 APRIL: PÅSKEMØTE

Oddvar Søvik og Liv Fjeldstad, Torhild Haaland og Odd

Jensen, og Marta Fimreite

28 - 30 APRIL: DEN NORDISK KATOLSKE KYRKJA

Tema: «Kvardagskristen vil eg vera»

Ledige rom utover våren og sommaren Velkomne!

Informasjon/pris/påmelding:

• 57 87 49 90

• post@innvikfjordhotell no

• www.innvikfjordhotell.no

6793 INNVIK kristne rusfrie overnangssteder

vEn skole for utfoldelse, mestring, vennskap og opplevelser

Kongshaug musikkgymnas er en kristen videregående internatskole Skolen ligger idyllisk til ved sjøen 4 mil sør for Bergen og tar inn elever fra hele landet.

Kjøkkenet vårt lager kjempegod mat og du bor på ett av internatene eller i ett av husene våre, som alle har god standard Ca 125 elever fordelt på tre klassetrinn ønskes velkommen når vi starter et nytt skoleår i august Vi har svært dyktige lærere og annet personale som brenner for skolen og elevene, og er opptatte av at du skal trives og gjøre det bra på skolen

Det meste hos oss er tilrettelagt for musikk og som elev velger du fordypningsog bruksinstrumenter etter dine ferdigheter og interesser Ulike samspillgrupper som band, orkester, blås, stryk, vokal og kor preger skolehverdagen og det gis individuell undervisning ut fra den enkeltes nivå og forutsetning

Vi har også stor gymsal, vektrom, frisbeegolfbane m m og sjøen og naturen rundt innbyr til turer og friluftsliv

Kongshaug er skolen for deg som ønsker å utvikle musikalske ferdigheter og samtidig få eksamen i de allmennfagene du trenger for å få generell studiekompetanse Det gir mulighet til å søke alle åpne studier ved høyskoler og universiteter No en søker seg vid ere til Norges musikkhøgskole, Griegakademiet eller an d re mu sikkst u d ier, men d u kan o g så ha musikken so m lidenskap, hobby og inspirasjonskilde, uavhengig av videre utdanning og yrkesvalg

g g g y g

i o

På Kongshaug opplever vi at «alle kjenner alle» og det knyttes vennskap for livet Konserter, studieturer, daglige fellessamlinger, øvinger og felles opplevelser styrker fellesskapet og er medvirkende til det gode miljøet E l e v e n e b r y r s e g o g e r p o s i t i v e o g v i k t i g e i a r b e i d e t m e d å s k a p e e t i n k l u d e r e n d e o g t r y g t s k o l e m i l j ø

Om du er kristen eller ikke er du like velkommen som elev og vi er et farger i k t f e l l e s s k a p p å e r e m å t e r ! F o r d i v i e r e n k r i s t e n s k o l e h a r v i d a g l i g e a n d a k t e r, k r i s t e n d o m s u n d e r v i s n i n g o g a n d r e f r i v i l l i g e k r i s t n e s a m l i n g e r S k o l e k o r e t h a r k o n s e r t e r i b l a k i r k e r o g b e d e h u s o g r e p e r t o a r e t b e s t å r b l a a v g o s p e l o g k l a s s i s k e s t y k k e r F o r o s s e r d e t v i k t i g a t a l l e e r l i k e v e r d i f u l l e o g h e r m ø t e r d u b å d e v o k s n e o g u n g d o m m e r d u k a n d e l e b å d e t r o o g t v i l m e d o g d i s k u t e r e s p e n n e n d e t e m a m e d D e a l l e r e s t e a v o s s er vel opptatte av de store spørsmålene Hvem er vi? Hvor kommer vi fra?

Hvordan er alt blitt til?

Har vi sagt at vi har mange fornøyde elever?

Du er hjertelig velkommen til å søke og søknadsskjema nner du her:

kongshaug no/bli-elev/ Søknadsfrist er 1 mars til første opptak Det er også mulig å få skoleplass etter dette dersom det er ledige plasser

kongshaug no

tiLBAkE tiL MARiNEhOLMEN

N y B åt M E s s E i M A i

Tidlig i februar inviterte deler av den vestnorske båtbransjen til den første Straume-stormessen på flere år. Og i mai er det duket for nok en messe når dra til sjøs returnerer til Marineholmen.

Grunnet pandemien ble det ikke Sotra-messer i 2021 eller 2022, og i tillegg skiftet messen i år navn fra tradisjonelle Dra til sjøs til rett og slett å hete Båtmessen Samtidig varsler gruppen bak Dra til sjøs at de vil arrangere sin egen, flytende messe i mai etter å ha vært en vinterlig innendørsmesse på Straume siden 2016 Det var dermed færre utstillere og ikke minst langt færre storbåter enn tidligere i sportshallene på Straume, selv om stasbåter fra blant annet Targa, Sargo og Marex hadde funnet veien

Innhold og publikumsrettede aktiviteter ellers fulgte stort sett opplegget fra tidligere, og utvalget små- og mellomstore båter var bunnsolid Dette er de båtklassene som selger best, og en rekke av de vel 50 utstillerne bekreftet godt salg på messen – som ble godt besøkt tross uværet som herjet

Mange nyheter

Blant lokale og nasjonale nyheter var Norgeslansering av svenske Quarken, og premierer for den lokalproduserte bruksbåten Norbas

P570 og Boot-vinneren Askeladden C 78

Cruiser Vi kan også nevne nye Hobby-

▼NyhET: Båtbygger Petter Træet argumenterer intenst for hvordan Norbas P570 kan løse de fleste oppgaver på kysten

modeller, AMT 240 DC, Nordkapp Gran Coupe og Saxdor 270

Av andre interessante momenter noterte vi oss at Brig har klart å gjenoppta eksporten Den lokale forhandleren stilte med en rekke modeller av de populære, ukrainske ribbene

Nordic Boats, som har kjøpt Langesundselskapet Skager og flyttet produksjonen til Vestlandet, viste på sin side en ny helelektrisk utgave av den gjennomprøvde og fine 660snekken Her leveres det god elektrisk rekkevidde til en interessant pris

Også en ny XO trakk mange interesserte, og i et hjørne dukket finske TG opp, så vidt vi vet for første gang på Straume-messene TG er ikke noe rimelig merke, men de gjennomtenkte båtene holder svært høy standard

Utendørsmesse i mai

En del tradisjonelt tunge forhandlere og flere viktige båtmerker uteble ettersom eiergruppene rundt Dra til Sjøs-konseptet igjen vil satse på flytende båtmesser En sentral grunn er kostnader og kompleksitet med å frakte de største båtene inn i idrettshallene på Sotra Dra til sjøs planlegger derfor en båtmesse på Marineholmen, like ved Vil Vite-senteret 5 -7 mai

▼MESSEhALLEN: Fotballhallen Sotra Arena rommet i år alle Båtmessens femti utstillere Tidligere har også en tilstøtende hall vært brukt

Gruppen bak Dra til sjøs arrangerer flytende messe i mai etter å ha vært en vinterlig innendørsmesse på Straume siden 2016.

▲UTENdØRSMESSE I MAI: Det har nå gått åtte år siden den siste messen på Marineholmen (bildet) I mai returnerer Dra til sjøs til båthavnen like ved Vil Vite-senteret

De siste årene har området rundt Marineholmen utviklet seg voldsomt Det blir mer og mer som det bergenske «Aker Brygge» Et kjøpesterkt område, med flotte promenader og restauranter, lett tilgjengelig for hele Bergen og omegn Her er både parkering og offentlig transport like ved Marineholmen, lokker arrangørene

Samtidig sier Dra til sjøs-folket at de at ønsker å være et supplement til innendørsmessen på Sotra, og understreker at de lokale kreftene på Sotra har gjennomført gode Dra til sjøs-messer i en årrekke – Vi ønsker dem suksess og heier på alt som fremmer båtliv og bransjen, skriver arrangørene i en pressemelding.

▼REKRUTTERING: Norboat ser behovet for å få nye folk inn i bransjen, og fikk med seg skoleelever til å reklamere for dette yrkesløpet

►MARITIMT OG URBANT: Askøy-firmaet Viknes er en av de få gjenværende norske båtprodusentene - og velger flytende båtmesse i år Bildet viser en Viknes 1080sb på vei ut fra Marineholmen etter messen i 2015

Dra til sjøs samarbeider med bransjeorganisasjonen Norboat Vest om vårmessen ved Damsgårdssundet, og ønsker å få de samme rammene her som for de velkjente messene på Aker

Brygge Planen er at Dra til sjøs leier hele Riebers gjestehavn og et større areal på land Her blir det satt opp et 350 kvadratmeter stort telt med utstyr og utstilling av mindre båter.

Aleksander Madsen, salgssjef hos Bjordal & Madsen og styremedlem i Dra til sjøs, sier at han ser frem til å stå i teltet og prate motor med kundene:

For meg er det viktig å komme ut og snakke med storbåtkunder, som er det vi har mest av n Tekst og foto: Ja n H a n c h e n M i c h e l s e n

▼BRANSjEAKTØRER: Styremedlemmene i Dra til sjøs planlegger flytende messe ved Marineholmen kombinert med stort telt på land Fra venstre: Fredrik Soltvedt (Båt-Berge), Kristian Sivertsen (Viknes), Aleksander Madsen (Bjordal & Madsen) og Ørjan Wollertsen (Nautic Norway) PRESSEFOTO

M O D E R N E p O p L åt E R

O M s M E R t E O G h å p

Tematikken er like aktuell - om ikke mer – i dag som den var for 25 år siden

– Låtene handler om å strekke ut en hjelpende hånd til noen som har det vanskelig, sier Aase Marie dahle, som nå inviterer til låtslippfest for datteren cindys nye versjoner av to 25 år gamle låter med evigaktuelle temaer.

Aase Marie Dahle kom nylig ut med boken «Ingen er som alle andre» –som er første del av serien «Et liv å leve», basert på hennes dagbøker Hun er født på Laksevåg, og jobbet på 90tallet i kriminalomsorgen både i Bærum og i Bergen

En opplevelse ved Bergen fengsel i 1996 gjorde sterkt inntrykk på henne, og førte til slutt til at hun forlot yrket som fengselsbetjent: En ung fange satte fyr på cellen, og omkom i brannen

INNELÅST I 23 TIMER

I boken min kaller jeg ham for «Seradj», forteller hun

Han hadde reist fra Algerie med falskt pass, og ble varetektsfengslet med «ukjent identitet» Han var en rolig innsatt, men fengselsoppholdet begynte å tære på psyken hans. Ukene gikk, og han viste klare tegn på at noe var galt med ham Fengselet svarte med å isolere ham

I boken forteller hun om en gang hun tok låserunden på boenheten på lukket avdeling, og ble sjokkert da hun låste opp celledøren hans:

«Seradj stod med ryggen til meg som en zombie og stirret ut vinduet, hvor mørket forlengst var kommet Da han snudde seg mot meg, så han på meg med et tomt og intetsigende blikk, som om han ikke så meg i den tilstanden han befant seg i Neste morgen tok jeg saken opp på morgenmøtet Dette var tredje gangen jeg tok opp Seradj-saken på møter Jeg fortalte det jeg hadde observert, og hvor skadelig isolasjonen var for Seradj Han satt innelåst 23 timer i døgnet ( ) Da jeg kjørte hjem fra jobb, bestemte jeg meg for å ta kontakt merd

Tilsynsrådet og informere dem om behandlingen av Seradj ( ) Tre dager senere ringte telefonen min hjemme om kvelden Jeg fikk vite at det brant i Bergen fengsel, og at det pågikk en dramatisk redningsaksjon Seradj hadde tent på cellen, og omkom i brannen »

LÅTSLIPP PÅ ALLMUEN

Hun forteller mer om Seradj i neste bok i serien, som kommer ut i løpet av mars Like etter bokutgivelsen skal hun så ha slippefest for to nye låter på Allmuen Bar og Bistro i Bergen –der den ene sangen ble skrevet som en hyllest til Seradj

Begge sangene ble skrevet på slutten av 90tallet sammen med hennes da 15 år gamle sønn, Remy Martin Dahle, som satte musikk til hennes tekster Låten som handler om Seradj heter «Dine øyne», mens den andre, «Hold on», handler om rus og psykisk helse

De to låtene ble opprinnelig innspilt i 1998 i det daværende Alvøen-studioet Midwest Recording – med Knut August Skønberg og Christian Acevedo som vokalister – og utgitt i et opplag på 1000 cd-singler Nå er de innspilt på nytt, med datteren Cindy Marie Dahle som vokalist Christian Acevedo synger den spanske delen av «Hold on», slik han også gjorde i 1998.

– Det var min datter som foreslo å få låtene remikset nå, siden jeg skriver om dem i den kommende boken min, forteller Dahle

Jeg var på vei ut døren da hun ringte til noen som kunne hjelpe med dette Hun satte meg på «speaker», og jeg fikk fortalt at jeg ønsket å remikse de to låtene i forbindelse med bokutgivelsen. Datteren min fortalte meg etterpå at jeg hadde snakket med Gunnar Greve, som eier platestudioet og managementet Mer i Oslo

◄ INVITERER TIL LÅTSLIPP: – Om lytterne vil like låtene våre, har vi lykkes Om musikken vår appellerer til en positiv handling, så har vi gjort suksess, sier Aase Marie Dahle FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Det endte med at «Dine øyne» ble produsert av Carl Hovin og Sander Meland (som også er produsent for Alan Walker) i Mer Studios, mens «Hold on» ble produsert av Shivan Gjerde i Triplet Studios

VIKTIG TEMA –

Begge låtene handler om psykisk helse, og tematikken er like aktuell ¬– om ikke mer – i dag som den var for 25 år siden Vi har derfor invitert Thomas Høiseth til slippefesten Han er poliklinikkleder ved Betanien DPS, og skal holde et foredrag om psykisk helse, sier hun.

Slippefesten arrangeres av Remy Martin Dahle, og er for 150 inviterte gjester (det er fortsatt ledige plasser – ta kontakt med arrangør dersom du ønsker å bli med) – Jeg er sikker på at mange av de som kommer på en eller annen måte har en relasjon til tematikken – enten for seg selv eller noen av sine nærmeste. Det gjelder også selvmord; ikke bare i norske fengsler, men også ute i samfunnet For det er dystre tall

Slippefesten er for inviterte gjester, og holdes i kjelleren på Allmuen Bar & Bistro, lørdag 1 april 2023 kl 19 00 Arrangementet avsluttes kl 22:00, men kvelden fortsetter i samme lokalet frem til 01:00 for dem som vil bli igjen. Mer informasjon: Eventsiden «Låtslipp & psykisk helse» på Facebook

«Bokserien «Et liv å leve» er en biografi basert på Aase Marie Dahles dagbøker «Ingen er som alle andre» kom ut på Kolon forlag i fjor, og i mars kommer hun med «Nemesis»

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

▲TEAM dAhLE: Cindy Marie Dahle er Aaase Maries datter, og synger på nyinnspillingen av de to låtene – som er skrevet av Aase Marie Dahle og hennes sønn Remy Martin Dahle FOTO: PER HEIMLY

G R i p E N D E O G E F F E k t F u L L O p p s E t t i N G

Opera Bergens oppsetning av Guiseppe Verdis Il Trovatore (Trubaduren) var en imponerende oppvisning av hva man kan få til på ren lidenskap for denne kunsformen – og uten en krone i offentlig støtte.

Operasjef og kunstnerisk leder for Opera Bergen er Anne Randine Øverby Hun har flere ganger etterlyst en større debatt om hvilken type opera Norge skal ha – om det skal være innkjøpte ferdige produksjoner fra utlandet eller lokalt produserte

Selv har hun lagt seg på den siste linjen, og kan vise til imponerende 163 (!) lokalt produserte operaer siden starten i 1982 Man kan derfor trygt si at måten Opera Bergen har bygget opp operakunsten i Bergen på er ganske så unik både i norsk og internasjonal sammenheng (ifølge Øverby så finnes det en russisk opera med like stor produksjon) – Operaen er en fullstendig kunstart og byen Bergen er stor nok til å ha en egen operaproduksjon, uten innblanding fra symfoniorkester og teater – i likhet med Malmö, Göteborg og Aarhus Det har jeg ment i 42 år, og det står jeg for fortsatt, sier Øverby selv.

MEd KRIGEN SOM BAKTEPPE

Opera Bergens nye oppsetning av «Il Trovatore» må ha vært et løft for alle involverte, ikke minst Anne Randine Øverby selv – som både var kunstnerisk produsent, regissør og (en svært begeistret) dirigent. Hun forteller at det ble søkt støtte både fra Bergen kommune og Kulturrådet/-fondet, uten at de fikk noe – og da måtte hun droppe ekstern regi

Til tross for dette klarte Opera Bergen å gjennomføre tre fullsceniske forestillinger i Grieghallen i en aktuell og stilisert iscenesettelse der krigens lidelser ligger som et stille bakteppe for trekantdramaet på scenen – og det med eget orkester og kor, samt seks solister i verdensklasse Det er til å få tårer i øynene av at en så stor og flott produksjon tas av plakaten etter kun tre forestillinger

Premieren ble holdt forrige lørdag I forkant av denne kunne bergenserne lese et intervju Bergens Tidende gjorde med to av solistene:

Mezzosopranen Maria Berezovska (i rollen som Azucena) – som har vært den ledende dramatiske mezzosopranen ved den ukrainske nasjonaloperaen i Kyiv siden 2011, og sopranen Nadiia Novoselova (i den mindre rollen som Inez) – som var ansatt ved det nasjonale operetteteateret i Kyiv, men hadde hatt mammapermisjon i noen år da krigen startet Begge lever nå på flukt fra krigen i hjemlandet; Berezovska i Polen og Novoselova i Bergen

SOLISTER I VERdENSKLASSE

«Trubaduren» setter svært høye krav til de fem hovedsolistene Manrico /tenor, Leonora/ sopran, Azucena/mezzosopran, Grev Luna /baryton og Ferrando/bass Her er det på sin plass med et kjent sitat fra den italienske tenoren Enrico Caruso (1873-1921): «Det er enkelt å sette opp «Il Trovatore. Alt du trenger er verdens fire største sangere» Det er kanskje drøyt å si at det var nettopp det Opera Bergen hadde gjort, men det var ihvertfall toppnavn i de fem største rollene Vi har allerede nevnt Maria Berezovska som Azucena I tillegg:

n Manrico (Trubaduren) ble sunget av den albanske tenoren Giuseppe Gipali, som har hatt stor internasjonal suksess etter at han vant Placido Domingos verdensvide konkurranse

Operalia i 2003

n Leonora ble sunget av den georgisk/italienske

sopranen Iano Tamar, kjent fra oppsetninger på La Scala, Statsoperaen i Wien og Covent Garden

n Grev Luna ble sunget av av den rumenske barytonen Serban Vasile, som har jobbet med dirigenter som Daniele Gatti, James Levine og Fabio Luisi

n Ferrando ble sunget av den italienske bassen Giacomo Prestia, som har jobbet med blant andre Claudio Abbado, Riccardo Muti og Daniele Gatti

Azucena er operaens ankerfeste ved at hun både bærer på vonde hemmeligheter og tørster etter hevn for drapet på moren.

► GRIPENDE: Manrico tror at Leonora har forrådt ham Når hun blir stadig svakere av giften hun har tatt, går sannheten opp for ham FOTO: THOR BRØDRESKIFT

«Trubaduren» er et sammensatt drama om sterke følelser i skyggen av en krig – og passer slik godt inn i vår samtid Moderne lyttere sliter nok litt med de svulstige kjærlighetserklæringene, innrammet i en underlig dødslengting – men dette er opera, og da skal det være stort drama, mye melankoli og en sterkt gripende avslutning som får hele salen til å slite med å holde tilbake tårene

ENKEL ScENOGRAFI

Historien fortelles gjennom åtte scenebilder, inndelt i fire akter Mellom hvert scenebilde er det et sprang i fortellingen, slik at det er en fordel å kjenne til handlingen fra teaterstykket («El trovador» (1836) av Antonio García Gutiérrez) operaen er basert på Dette var nok vanlig i operaens samtid (Il Trovatore hadde premiere i Roma i 1853), men moderne lyttere trenger nok litt mer informasjon for å holde tråden i fortellingen

Opera Bergen har selvfølgelig tenkt på det, og fått laget en enkel folder der handlingen kort oppsummeres

Selve oppsetningen til Opera Bergen er gjort i en stilistisk enkel scenografi, der scenen –med en trapp på hver side – kan forestille både Aliaferias palass og hage i Aragon, sigøynercampen i fjellene, klosteret, grev Lunas krigsleir, fortet i Castellor og palassets fengsel

«Nettopp ved ikke å iscenesette dramaet med naturalistiske kulisser eller kostymer, får de allmenne aspektene en mulighet til å tre tydeligere fram for et nåtidig publikum» skriver Opera Bergen selv i pressemeldingen

Dette blir svært tydelig i åpningen, der koristene illuderer lik liggende på slagmarken; tildekket av et stort slør De innledende militære trommevirvlene og orkestermusikken utbroderes ikke i en lang overture, men avløses av sangerne – som sakte reiser seg opp og begynner å synge Et veldig flott dramatisk grep som slik sett blir betegnende for hele denne

forestillingen – inkludert en ballettaktig fekteoppvisning med to fektere fra Bergens fekteklubb («kjenner dere dem ikke igjen? De er nordiske mestre fra Bergen» opplyser Anne Randine Øverby fra orkestergraven)

OPERAENS ANKERFESTE

Den som imponerte mest under forestillingen var Iano Tamar – både for en intens tilstedeværelse i rollen som den forelskede Leonora (måten hun holder blikket mot sin duettpartner for virkelig å understreke dramaet på slutten av tredje akt) og for en rekke imponerende uanstrengte toner i det høyeste leiet. Ved innledningen til siste akt kommer hun inn foran sceneteppet sammen med Manricos tjener Ruiz (sunget av Geir Dancke Molvik), og gir oss den gripende arien D'amor sull'ali rosee («på kjærlighetens rosenrøde vinger», omtalt som Verdis ultimate utfordring og et av Maria Callas' glansnumre)

Hun synger denne mens hun er underveis til det hun tror skal bli redningen for hennes elskede Manrico – avløst av dommedagsklokker og koret som ber Gud ha miskunn for de dødsdømtes sjel

Men egentlig er det urettferdig å fremheve noen. Selv å sammenligne Giuseppe Gipali og Serban Vasile blir feil, selv om de på sett og vis «konkurrerer» om å være den beste sangeren når de beiler til Leonora >>>

Opera Bergens nye oppsetning av «Il Trovatore» må ha vært et løft for alle involverte, ikke minst Anne Randine Øverby selv – som både var kunstnerisk produsent, regissør og (en svært begeistret) dirigent

Opera Bergen

n På slutten av 70-årene innledet Yngve Næss operaproduksjon med basis i musikklinjen ved daværende Bergen Lærerhøgskole Han dannet Bergen Operakor og Bergen Operaorkester, som samarbeidet om forestillinger på teateret og i Grieghallen

n I 1981 trakk Bergen Operakor seg ut og startet Opera Bergen som en fri, ideell organisasjon med Anne Randine Øverby som leder

n Gjennom årene har de satt opp 163 (!) operaer, og hatt stor suksess med sommerforestillinger under åpen himmel på Bergenhus

n I 1992 ble Opera Vest etablert som stiftelse med Stein Olav Henrichsen som administrativ leder Det var et rent produksjonsselskap uten eget kor og orkester

n I 1997 ble Stiftelsen Vest-Norges Opera etablert av Hordaland fylkesting og Bergen bystyre som regionalt operaselskap for Vestlandet, med Anne Randine Øverby som operasjef og kunstnerisk leder Året etter ble Opera Bergens virksomhet videreført innenfor rammen av Vest-Norges Opera

n I løpet av ti år produserte Vest-Norges Opera – sammen med musikere fra Harmonien – 45 opp-

Giacomo Prestia klarte seg også bra; med dyp bass gav han den nødvendige autoriteten til Ferrando, kapteinen for Lunas hær Selv Nadiia Novoselova (i den mindre rollen som kammertjeneren Inez) imponerte – med prikkfri fremføring i de flotte duettene mellom

henne og Leonora

Og da har jeg ikke en gang nevnt Maria

Berezovska Hennes rolle som Azucena er operaens ankerfeste ved at hun både bærer på vonde hemmeligheter og tørster etter hevn for drapet på moren

GjORdE INNTRyKK

Forestillingen varte i to og en halv time (inkludert pause), noe som kan oppleves som

setninger, dels i Grieghallen, dels på Bergenhus som sommeropera, dels på DNS og Arenum i Solheimsviken De fleste forestillingene ble dirigert av Anne Randine Øverby

n I 2005 ble Stiftelsen Den Nye Opera opprettet som en ny regionopera med mål å samordne byens operakrefter om produksjoner med profesjonelt tilsnitt, og med Den Nationale Scene, Bergen Filharmoniske Orkester, Grieghallen og Festspillene som partnere

n Året etter overførte Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune sin operastøtte til det nye forente selskapet Stein Olav Hen-

lenge dersom du ikke rives med av dramaet Her var det ingen slike problemer

Opera Bergen har laget en gripende og effektfull oppsetting av «Il Trovatore», der små grep gjorde stort inntrykk De fortjener høyeste terningkast, og jeg skulle gjerne gitt dem et ekstra terningøye for all innsatsen som ligger bak

Det ble selvsagt en lang og stående applaus med mange bravorop fra en (dessverre) halvfull sal n

Denne anmeldelsen ble først publisert av Ballade (ballade no)

richsen ble daglig leder, og i 2007 ble Opera Vest fusjonert med Den Nye Opera

n I denne prosessen sa Øverby opp sin stilling som sjef for Vest-Norges Opera, og Opera Bergen ble gjenopplivet som produsent av operaer

n De har siden blitt drevet som en regional operaprodusent uten institusjonstilhørighet og uten offentlig drifts- og produksjonsstøtte

n Opera Bergen finansierer sine produksjoner gjennom sponsorer, billettinntekter, samarbeidsavtaler og andre egeninntekter

«Il Trovatore», opera i fire akter av Giuseppe Verdi, med libretto av Leone

Emanuele Bardare og Salvatore Cammarano. Vist i Grieghallen (Bergen), 18., 20. og 22 februar Anmeldelsen er basert på den siste av de tre forestillingene

Medvirkende: Iano Tamar (Leonora), Maria Berezovska (Azucena), Joseph Gipali (Manrico), Serban Vasile (grev Luna), Giacomo Prestia (Ferrando), Nadiia Novoselova (Ines), Geir Dancke Molvik (Ruiz), Bergen Operakor, Opera Bergens Orkester, Anne Randine Øverby (dirigent og kunstnerisk leder), Jens Lange (lysdesign) og fektere fra Bergens Fekteklubb Mer informasjon: operabergen no

▼ STERKE FØLELSER I SKyGGEN AV EN KRIG: Opera Bergen har laget en gripende og effektfull oppsetting av «Il Trovatore», der små grep gjorde stort inntrykk

FOTO: THOR BRØDRESKIFT

FØL jEtONG: BERGEN sLik DEt VAR – DEL 10

M Ø R k E t s

O p p L E V E L s E R

Vi visste ikke at det var kultur vi var med på, men det har vi lært i dag. Kino, sirkus, bibliotek og teater, også dette var med på å forme oss.

Det vanligste for oss gutter var å gå på kino Å gå på teater var noe vi gjorde sammen med mor og far Det var mer sjeldent at der kom sirkus til byen, men du verden hvor spennende det var de gangene vi fikk gå og se alle dyrene, klovnene og artistene

«Blir du med på 5-en i Fanahallen?» Det var Fritzen som spurte «Ka é det så går der då?» «Det é Tarzan, apenes konge!» Selvfølgelig ble jeg med, og det ble også Brorisen og Arthuren.

TOK TRIKKEN TIL FANAhALLEN

Først måtte selvfølgelig far overtales til å gi meg en krone til billetten og 20 øre til trikken frem og tilbake

Det var alltid lettest å overtale far, mor var noe mer restriktiv når det gjaldt den slags utskeielser

Med pengene i lommen bega vi oss av sted mot Stender Her var trikkeholdeplassen Trikken som gikk fra Sandviken til Minde var alltid utstyrt med tilhenger

Det beste stedet var bakerst på tilhengeren Her kunne vi stå ute under tak og følge med på alt som skjedde «Billetter!» ropte en kraftig stemme, en liten luke i døren åpnet seg og en hånd kom ut I denne hånden la vi 10 øre, og så fikk vi en trikkebillett tilbake Det hendte også at vi «smet» oss, spesielt når det var mange som sto bak på plattformen

Trikken gikk opp Olav Kyrresgate og rundet Eldorado kino med et langtrukkent skrik fra skinnene Videre gjennom Nygårdsgaten, forbi Florida og til Nygårdsbroen Over Nygårdsbroen lyste en stor reklame «South State» sto der over broen, til mange turisters forlystelse

Like etter kom vi til den første rundkjøringen i Bergen, Danmarks Plass. Trikken var hevet over slike moderne innretninger, og gikk rett fram Midt på rundkjøringen stoppet den ved en stor trafikkøy Det var

ikke så mange biler i rundkjøringen, men nåde den som våget å kjøre foran trikken når den startet igjen Da ble det ringing med varselklokkene og hytting med nevene Videre oppover var vi omtrent på landet, så her økte farten Like ved bygrensen var trikkens endeholdeplass

Her gjaldt det å komme seg av i en fart og løpe for å sikre seg billetter Ingenting var mer forsmedelig enn å bli møtt med rød lampe etter den lange veien, og ingenting var bedre enn å se den røde lampen bli tent like etter at vi hadde sikret oss våre billetter.

dE INNFØdTES

«BESKyTTER»

Vi fant oss noen plasser og satte oss ned og ventet Reklamen var lysbilder, og vi drømte at vi kunne få alt vi så Det første bildet var det Fritzen som fikk, det neste var mitt og så videre Ille var det når vi fikk dameundertøy eller strømper, da kom det gjerne noen spydige og saftige kommentarer

Etter en pedagogisk forfilm dempet lyset seg, og i takt med at lyset minket, steg støyen De som kunne plystre med to fingre i munnen hørtes best, andre måtte nøye seg med å skrike eller plystre på vanlig måte, og støyen gikk langt forbi smertegrensen Det som overrasket meg aller mest første gang jeg gikk på «voksen» kino, var den øredøvende stillheten når filmen begynte.

Så kom Johnny Weissmüller som Tarzan fram på lerretet sammen med sin Jane Med dødsforakt gikk Tarzan løs på gorillaer eller slemme hvite menn som skulle skade de innfødte i jungelen Jubelen var stor når de slemme mennene kom ut i kvikksand og sakte seg ned i den bunnløse sanden

Det siste vi så var en fortvilet hånd som strakte seg opp etter hjelp, før sanden lukket seg over hånden og kun noen bobler steg opp Freden var atter opprettet i jungelen >>>

Det siste vi så var en fortvilet hånd som strakte seg opp etter hjelp, før sanden lukket seg over hånden og kun noen bobler steg opp Freden var atter opprettet i jungelen

Det som overrasket meg aller mest første gang jeg gikk på «voksen» kino, var den øredøvende stillheten når filmen begynte.

Knut corneliussen (83) er tidligere sjokoladeingeniør hos Minde sjokolade og senere lærer ved Åsane videregående skole Han har bodd i Morvik hele sitt voksne liv, men er vokst opp i Ytre Markevei Når han forteller om sin barndom, tror både barn og barnebarn at han forteller eventyr En del av disse fortellingene har han samlet i boken «Lykkelige guttedager i en dramatisk tid» (eget forlag, 2006), som Bergensmagasinet nå publiserer som en føljetong

▼ STUdERER FILMPLAKATENE: Publikum studerer filmplakaten utenfor Ole Bull kino (1937-1981) en gang på 30-tallet – tilsynelatende for filmen «Captain Blood» (1935, med Errol Flynn og Olivia de Havilland i hovedrollene)

FOTO: UKJENT/BERGEN KOMMUNE

▲FANAhALLEN:

«Rotløs ungdom» (1955, med James Dean og Natalie Wood) ble vist 16 ganger i mai 1957 –og kunne notere seg for et publikumstall på 15 045 På 50-tallet hadde Fanahallen kino årlige besøkstall på nesten 300 000 publikummere Den ble nedlagt i 1985, etter 50 års levetid

▲NyhETER PÅ KINO: Filmavisen var en ukentlig nyhetsbulletin som gikk på kino i årene 1941-1963, under krigen som en del av okkupasjonsmaktens propaganda Kommentatorstemmene tilhørte Egil Nakling (krigsårene), Halfdan Hegtun, Rolf Kirkvaag, Andor Birkeland og Knut Jørgen Erichsen

◄«ThE ThING FROM ANOThER WORLd»: Amerikanske forskere på Nordpolen undersøker en krasjlandet UFO, og tar et romvesen med tilbake til basen De skulle de ikke ha gjort Denne skrekk/scifi-filmen filmen fikk mildt sagt blandet kritikk da den kom, men regnes i dag som en klassiker innen genren som kalles «B-film»

ILLUSTRASJON: ORIGINAL FILMPLAKAT FRA 1951

▲MEd ÅRENE KOMMER VISdOM: I den ikke fullt så minneverdige lavbudsjettfilmen «The Gatling Gun» (1971) ble hundrevis av indianere meiet ned med et maskingevær «Det var faktisk en massakre vi jublet over, men jeg fikk jubelen i halsen ved all drepingen» skriver Knut Corneliussen

ILLUSTRASJON: STILLBILDE FRA FILMEN

Filmen var slutt, Tarzan og Jane levde atter fredelig sammen med sine aper, og vi gikk stille ut i mørket utenfor kinoen

FIKK jUBELEN I hALSEN

Vi hadde stor sympati for de stakkars innfødte afrikanerne, som trengte hjelp av den hvite mann for å kunne klare seg Indianerne

derimot hadde vi ikke mye til overs for Indianerne var onde, de angrep fredelige farmere og tok skalpene både til barn og voksne Et av mine mareritt som barn var faktisk en horde indianere som strømmet ned fjellsiden fra Fløyen

Men det var også i Fanahallen jeg for første gang fikk en mistanke om at vårt syn på indianerne kanskje var noe galt Vi så

▲jUNGELKONGEN: Etter å ha tatt fem svømmegull i OL ble Johnny Weissmüller skuespiller Han hadde hovedrollen i 12 Tarzan-filmer (1932-48) Maureen O’Sullivan spilte rollen som Jane i seks av Tarzan-filmene

Vi hadde stor sympati for de stakkars innfødte afrikanerne, som trengte hjelp av den hvite mann for å kunne klare seg Indianerne derimot hadde vi ikke mye til overs for

Nåde den som våget å kjøre foran trikken når den startet igjen Da ble det ringing med varselklokkene og hytting med nevene

filmen «The Gatling Gun» (1971, med Guy Stockewell i hovedrollen), hvor hundrevis av indianere angrep Det de ikke visste var at de hvite hadde fått et helt nytt slags våpen, et maskingevær, til forsvar Bølge etter bølge angrep, og jubelen sto i taket i Fanahallen når indianerne ble meiet ned og lå der i hauger. Det var faktisk en massakre vi jublet over, men jeg fikk jubelen i halsen ved all drepingen

Siden har jeg lært at det var indianerne som mistet skalpene sine og at den hvite mann kanskje ikke «reddet» verden likevel

EN SKREMMENdE OPPLEVELSE

Fanahallen og Eldorado var de mest populære kinoene Her kunne vi se tøffe filmer med Tarzan, Hopalong Cassidy med sin hvite hest eller Robin Hood – og vi kunne se komedier med Helan og Halvan

Så hadde vi Konsertpaleet med sin kjempesal og de to mindre kinoene Ole Bull og Logen Noen få ganger tok vi Laksevågfergen til Laksevåg kino, her gikk gjerne repriser, som i Fanahallen

Det var i Eldorado jeg for første gang gikk på voksen kino og så «Tingen fra en annen verden» (regi: Christian Nyby, 1951) Aldersgrensen var 16 år, og jeg hadde akkurat fylt 13, så spenningen var stor om jeg ville slippe forbi vakten. Jeg gjorde meg så voksen som mulig, la med en selvfølgelig mine seddelboken inn på jakkelommen og gikk med bestemte skritt bort og leverte billetten

Det gikk bra, men kanskje det ikke burde gått så bra Filmen ga meg mareritt både i våken og sovende tilstand Jeg husker at jeg satt hjemme og laget planer om hvordan jeg skulle komme meg ut, om «Tingen» skulle komme inn døren Den kom aldri

dAGSREVyENS FORLØPER

Den første etterkrigstidens «svar» på Dagsrevyen var Filmavisen Dette var en ukentlig nyhetsbulletin som gikk på kino i årene 19411963 Bulletinene var produsert av Norsk Film A/S >>>

▼TILBAKE PÅ TRIKKESPORET: Trikken i Bergen besto på sitt meste av fire linjer gjennom sentrum De første linjene ble åpnet i 1897 og den siste linjen ble lagt ned i 1965 I samarbeid med Bergens Tekniske Museum kjører og bevarer Bergens Elektriske Sporvei museumstrikker i Bergen, og har gjenetablert linjen mellom Møhlenpris og Engen (se besporvei net)

FOTO: BERGENS ELEKTRISKE SPORVEI

▲SNART 75 ÅR MEd dONALd: Første utgave av Donald Duck & Co kom ut i desember 1948, selv om tegneserieversjonen av «Den kloke lille høna» ble utgitt av A-magasinet allerede i 1935, da under navnet Teodor And Har du et eksemplar av det første bladet? Ta godt vare på skatten Samlere har betalt over hundre tusen kroner for pene eksemplater Dessverre har også mange bladeiere blitt skuffet Donald Duck nummer en har blitt gjenutgitt flere ganger i store opplag Det er kun førsteutgaven som er verd en solid, liten formue

◄ jULEFORESTILLING:

Den Nationale Scene satte opp «Reisen til julestjernen» første gang i 1925 – med Tore Rønneberg i rollen som Sonja (bildet), siden (med Norma Balean i hovedrollen) i 1931, 1937 og 1947, samt i 1955 (med Ingebjørg Sem Stokke) og i 1960 (med Sissel Sellæg) Bildet er fra oppsettingen i 1960

Jeg husker at jeg satt hjemme og laget planer om hvordan jeg skulle komme meg ut, om «Tingen» skulle komme inn døren. Den kom aldri.

NRK mottok filmene i 1976, og har siden sendt dem i reprise med jevne mellomrom Den gangen kunne vi se Filmavisen på Ole Bull kino Vi kunne gå inn når som helst, og sitte hvor lenge vi ville Dramatisk musikk og energiske kommentatorer sørget for at selv de mest prosaiske innslagene hørtes ut som verdensbegivenheter På Filmavisen kunne vi allerede uken etter at Hjallisen hadde gått en fantastisk 10 000 meter, se det hele på film Sort/hvit-film naturligvis, men likevel Vi kunne se båter som ble sjøsatt, og båter som gikk ned Vi kunne følge med på de siste motene og se de siste politiske utspillene Akkurat som om dét interesserte oss

Kino var populært, men vi hadde flere tilbud Noen ganger gikk vi på teater Den Nationale Scene var «finteateret» Her gikk vi helst med mor og far «Reisen til julestjernen» ga grunn til et årlig teaterbesøk, men langt bak i hodet mitt ligger et minne om et annet teater hvor vi så «Reisen til julestjernen» Det var Det gamle Teater på Engen Teateret ble bombet i 1944

I mange år etter krigen hadde vi et mer folkelig teater, det het «Komedia», og lå i Vestre Torvgate Noen ganger kalte vi det for «strileteateret», muligens fordi folk fra distriktene hadde mer sans for de litt friske teaterstykkene med de saftige replikkene enn folk i byen

BØKER OG TEGNESERIER

Besøkene på biblioteket husker jeg med glede En gang i uken, jeg tror det var søndag ettermiddag, kunne vi gå på biblioteket og høre på

høytlesing fra spennende bøker En hel flokk med unger samlet seg i annen etasje, og hørte en dame ta oss med på spennende eventyr til andre land og tider

Atmosfæren var helt spesiell, en litt tung lukt av støv og gamle bøker og en koselig forteller, som ga oss sansen for bøker Noen ganger var der lysbilder, i vår TV-løse tid var det en opplevelse i seg selv

Vi var ikke gamle guttene før vi hadde eget kort på biblioteket og gikk og lånte våre egne bøker Gjennom bøkene åpnet det seg en ny verden Spennende guttebøker som var merket GGG (Gyldendals Gode Guttebøker), bøker som tok meg til andre deler av verden

«Reis og finn Livingstone» tok oss til Afrika, vi ble med på polferder sammen med Nansen og Amundsen, og til månen eller langt ned i havdypene med Jules Verne. I en tid da det å reise til Voss var ytterkanten av vår reiseradius, kunne bøkene bringe oss til verdens ende

▼ MARITIME SØNdAGER: Sjøfartsmuseet hadde en viss tiltrekningskraft «Å se modeller av båter var alltid morsomt», minnes artikkelforfatteren Modellen av Oseberg-skipet var på plass under åpningen i 1927 og er å se på museet den dag i dag FOTO

FOTO: KNUD KNUDSEN/DNS/ TEATERARKIVET/SPESIALSAMLINGENE UB

BERGENS SJØFARTSMUSEUM

▲ hVALSKjELETT PÅ NATURhISTORISK MUSEUM: «Vi gikk stille gjennom salene Skulle vi slumpe til å heve stemmene for høyt, var der med en gang strenge vakter som så bebreidende på oss» forteller Knut Corneliussen FOTO: ZNUDDEL/CREATIVE COMMONS

I tillegg til bøkene var tegneseriene en inspirasjon for fantasien Helnorske tegneserier som 91 Stomperud, Vangsgutane og Haukepatruljen eller importerte tegneserier som Skipperen og Donald Duck. I begynnelsen var det bare enkelte sider i Ukebladet, Hjemmet, Illustrert eller Allers, senere kom der egne tegneseriehefter Jeg har tidligere nevnt «Spøk og Spenning» og Skipperen, men etter hvert utvidet tilbudet seg og vi fikk det mest populære av de alle, nemlig Donald Duck & Co

ANdEKTIG STEMNING

På stille søndager hadde vi enda et tilbud, museene Spesielt var dyremuseet et trivelig sted En kjempestor dør møtte oss og fortalte at vi var alt for små til å gå alene på museum Langt oppe på døren var et dørhåndtak Vi strakte oss på tå og klarte å åpne døren Innenfor var det en stor trappeoppgang til dyreavdelingen.

På veien opp hang der mange hodeskaller av hjortedyr, og øverst oppe i trappen sto to menneskeskjeletter og tok imot oss Det lød hult av skrittene våre der vi gikk opp steintrappen, og alle dyreskallene så ned på oss Nå var vi fylt av den rette stemningen, en blanding av alvor, spenning og ærefrykt

Vi gikk stille gjennom salene Skulle vi slumpe til å heve stemmene for høyt, var der med en gang strenge vakter som så bebreidende på oss

Vi så kjempeskjeletter av hvaler, som hang oppe under taket, og vi beundret møllspiste rever som sto i store glassmontre Pedagogiske opplegg med dyr i sine rette miljøer var langt frem i tiden Ormer og dyrefostre lå nedsenket i sprit på store runde glass Men spennende var det likevel

Etter besøket i dyremuseet gikk turen gjerne til drivhuset like ved Her var det varmt og fuktig, og en kjempesvær bananpalme gikk nesten gjennom taket Av andre museer var det helst sjøfartsmuseet som hadde en viss tiltrekningskraft Å se modeller av båter var alltid morsomt

FAR OG MOR BLE hjEMME

Ikke tenkte vi noen gang på at vi i tillegg burde gå og se Lepramuseet Dette museet er jo unikt for Bergen, her ble det gjort en oppdagelse som har betydd mye for hele verden

Men det hendte at vi gikk forbi inngangen til det gamle sykehuset hvor leprapasientene holdt til Over døren sto de trøstefulle ordene: «Den som treder her inn, lader alt håp fare» Vi

prøvde alltid å se inn, for å prøve å få øye på noen pasienter Vi så aldri noen, kanskje der ikke var noen?

Enten vi nå gikk på kino, museer eller på biblioteket, gikk vi uten voksne til å følge oss. Det eneste stedet jeg kan huske at mor og far var med, var på teateret Ellers klarte vi oss på egen hånd Jeg kan ikke huske at vi noen ganger tenkte at dette var noe far og mor burde være med på Vi fikk den kjærligheten og omsorgen vi trengte, men vi lærte også å klare oss på egen hånd

Jeg tror nok at vi har tatt oss av våre egne barn på en litt annen måte Vi har opplevd mer sammen med våre barn enn mine foreldre gjorde Sannsynligvis skyldes det at vi nå har kortere arbeidsdager, mer penger og flere tekniske hjelpemidler Så får vi håpe at vi også har lært våre barn å stå på egne bein

Pedagogiske opplegg med dyr i sine rette miljøer var langt frem i tiden. Ormer og dyrefostre lå nedsenket i sprit på store runde glass

Ingrid Nergaard Fjeldstad, byråd

Monica Mæland, Bergen Næringråd Jorunn Nerheim, OBOS

kåsERi

E R D E T N O E N V I T S ?

Vi som aldri brød oss om eldre før, har plutselig forstått at vi også kommer til å bli gamle, og at vi er veldig mange flere enn før Mens de som jobber i eldreomsorgen blir færre.

eg driver og slutter med ting for tiden Slutter å røyke, og jeg rører ikke sprit lenger Rødt kjøtt og pølser? Glem det Sukker er over og ut Så «ha det» til sjokolade og kaker og den slags godteri Seksuallivet er vel heller ikke som i glansdagene, og sport er rett og slett blitt farlig

Så nå er det eldregym med andre skrøpelige skrotter Vekk med bensinbiler og bråtebrenning Plastposer har ingen framtid i meg Hvorfor? Fordi dette livet er det eneste jeg vet om, så derfor gjelder det å bite seg fast, Og skal jeg klare det, er det ikke bare snakk om hva jeg slutter med Det er også interessant å se hva jeg begynner med Isteden

Så langt jeg har klart å finne ut av nyheter om mitt livs vaner, dreier det seg mye om tabletter mot naturlig materialtretthet på kroppen min, og ulike vegetabilske urter og vekster som skal være veldig sunne, men smaker kjipt. Brodder når det er glatt, og en dame inni mobiltelefonen som forteller meg hvor jeg skal gå når jeg har glemt hvor jeg skal

Et annet stikkord for alt jeg driver med er «tidlig» Jeg våkner tidlig; antagelig fordi jeg legger meg tidlig Jeg spiser middag tidlig fordi det er greit med alt som er unnagjort – særlig siden jeg aldri mer blir sulten likevel Og de få invitasjonene jeg får til andre mennesker starter tidligere og tidligere – til slutt er det meste blitt en slags lunsj

Og jeg som var en hoiende begersvinger som forsynte meg av livets fruktfat med begge hender. Sistemann i seng og førstemann opp. Like blid Nå tviholder jeg på det skjøre livet mitt med begge hender, som om jeg holder fast i en stropp på en overfylt, skranglete buss på vei nedenom og hjem

Så her om dagen datt det ned en tanke i hodet mitt «Hva er egentlig vitsen?» Hva er vitsen med å forsake alt du syntes var godt og deilig?

Er vitsen å kunne få leve et langt og gledesløst liv? Men hva er vitsen med å klamre seg fast på sykehjemmet til man er 95 år, og bare være til bry for folk som ikke bryr seg? Hva er vitsen med å leve hvis det ikke er moro?

Det er jo ingen som bryr seg om gamle menn-

BERGENSMAGASINETS

KÅSØR: Morten Lorentzen er erkebergenser, forfatter, dramatiker og låtskriver – blant annet for det satiriske radioprogrammet Hallo i uken (1989-2013) Han er også morgenkåsør på NRK P2s

Frokostradio

FOTO: ØYVIN HEISER UTNE

▼ÅR TIL LIVENE ELLER LIV TIL ÅRENE?: «Eldre skal få mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet» heter det i Helse- og omsorgsdepartementets tilråding «Leve hele livet: En kvalitetsreform for eldre», vedtatt av Regjeringen Solberg i 2018 ILLUSTRASJON FRA STORTINGSMELDINGEN

esker Vi hadde eldreopprør i 1990 også De fikk en milliard, og så hørte vi ikke mer Det nye nå er at vi som aldri brød oss om eldre før, plutselig har forstått at vi også kommer til å bli gamle, og at vi er veldig mange flere enn før Mens de som jobber i eldreomsorgen blir færre.

Men du kan jo bare tenke deg selv Hvis det var nok av pleiere og ressurser og enkeltrom og alt den slags At vi rett og slett trivdes! Da kom vi jo til å leve til vi ble over hundre hele bunten Og det går jo ikke Derfor må eldreomsorgen være knapp, tilfeldig og hjerteløs, og lønningene til de stakkarene som jobber der må være såpass elendig at de etter hvert finner seg noe mer meningsfylt å holde på med

Derfor tror jeg at jeg heller skal begynne igjen med alt jeg har sluttet med Pølser og biff skal skylles ned med bøtter av øl, og gjerne et par

skarpe til – og med en påfølgende helsefarlig sigarett Den eneste mosjon jeg skal drive er å hoppe over Brennpunkt-programmene fra norsk eldreomsorg Ingen hyggepianist som spiller «Jeg gikk en tur på stien» på hammondorgel vil kunne komme i nærheten av meg uten å risikere å varige mén.

Det er ikke om å gjøre å leve lenge, skjønner du Det er om å gjøre å leve mye Det er moro med høy alder, men vi må ikke overdrive n

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

Hva er vitsen med å forsake alt du syntes var godt og deilig? Er vitsen å kunne få leve et langt og gledesløst liv?

på tAMpEN

Kanskje det blir kaldt igjen senere i vinter, det får vi da virkelig håpe For tristere sted enn Geilo og andre fjellsteder i regn og blåst skal man lete lenge etter!

G L O B A L O p p VA R M i N G på G E i L O

Søndag 21. januar fremstod Geilo som en disneyfilm med masse snø og hutrende, men lykkelige mennesker. dagen etter gikk temperaturen opp i syv (!) varmegrader! Og så begynte det pinadø å regne

Søndag 21 januar ankom jeg fjellstedet Geilo med tog midt på dagen Temperaturen var 18 kalde blå! Jaja, tenkte jeg, det er januar og dette minnet om min barndoms vintre. Jeg var i Oslo (en ikke spesielt pen by ved en ikke spesielt pen «fjord») dagen før

Nærmere bestemt var jeg inne i Sørkedalen på fest Sørkedalen kan kalles Oslos svar på Bontveit, beliggende noen kilometer fra Røa (Oslos svar på Nesttun) inn i Nordmarka ^Og i Sørkedalen lørdag kveld var det isnende kaldt Sikkert 18 blå der også

Så snakker vi om Geilo igjen, hvor stedet søndag 21 januar fremstod som en disneyfilm med masse snø og hutrende, men lykkelige mennesker

Dagen etter gikk temperaturen opp i syv (!) varmegrader! Femogtyve grader høyere temperatur enn dagen

før Hva f , tenkte jeg Og så begynte det pinadø å regne

Tirsdag 23 januar var det fremdeles syv varmegrader på Geilo, og du kunne ane konturene av blått vann under isen både på Ustedalsfjorden og Hallingdalslågen

Alle bakker og veier var som med et blink omdannet til skøyteis – speilblank klink is Folk gikk på trynet omtrent på flat mark Biler skled som curling-steiner og dannet farlige situasjoner. Det var mildt, det var glatt, men det var stille

Fredag 27 januar var jeg atter på Geilo, mildt var det, men nok to-tre grader kaldere enn sist I hvert fall Det var fremdeles mildt, glatt – og ikke mer vind enn at man kunne bevege seg i landskapet

Så åpenbarte søndag 29 januar seg Fyttikatta for et vær, det blåste storm og var vanskelig å holde seg oppreist var man utendørs Helt sykt kraftig var vinden, og det regnet og sluddet som det reneste bergenske høstvær

Jeg kom meg på toget og forlot Geilo til fordel for Bergen Mange hadde bil med seg til fjells denne helgen Riksveg 7 over

FORTSATT VINTER I hØyFjELLET: Jada, jeg har opplevd ustabile temperaturer i januar på høyfjellet i Norge før Senest i slutten av januar i fjor Men noe er galt, klimaet er virkelig villere, våtere og mer ustabilt FOTO: SONDREKV/CREATIVE COMMONS

Hardangervidda var naturligvis stengt, fylkesveg 50 Hol-Aurland likeså

Og Hemsedalsfjellet stengte etter at kolonnekjøring ble for farlig Da fikk man tråkle seg ned til Gol, så over fjellet til Fagernes, og deretter over Tyin og Filefjell til Sogn og videre til Bergen – den nesten isolerte utpost mot vest

Jada, jeg har opplevd ustabile temperaturer i januar på høyfjellet i Norge før Senest i slutten av januar i fjor Men noe er galt, klimaet er virkelig villere, våtere og mer ustabilt. Og jeg husker selvsagt kulden over hele Norge i desember og januar denne juleog nyttårstiden

Kanskje det blir kaldt igjen senere i vinter, det får vi da virkelig håpe For tristere sted enn Geilo og andre fjellsteder i regn og blåst skal man lete lenge etter! Og bakom skimter vi Parisavtalen og alle delmålene frem mot 2050

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke Det ser ikke spesielt lyst ut Heller ikke på Geilo n

Tekst: T h o r s t e i n S e l v i k