Bergensmagasinet 04.07.22

næRInGSbYGG MED GJEnbRuk OG GATEkunST

TROnD TYSTAD: COMEbACk FOR bERGEn AWARDS

B ERG EN SEREN • G R Ü N D E R E N • BO L I G & INTERI Ø R • N ÆRING SL I V • KU LT UR

FEIRER 200 åR MED MOTORTRAnSpORT FJORDSTEAM 2002:

UTGAVE NR 3/2022 mandag 4. juli

HOnnInG FRA bYbIEnE

FOTO: TOM T. GRÆGER

LunSJTEATERET: DEbuTERER MED GESTApOSTYkkE

15 DAGERS MuSIkkFEST

En natt forbi EN JAN EGGUM-MUSIKAL EN JAN EGGUM-MUSIKAL

BILLETTENE BLIR REVET

BORT! PREMIERE PÅ FORUM SCENE 8.

OKTOBER PREMIERE PÅ FORUM SCENE 8. OKTOBER HØSTENS STORE OPPLEVELSE • BILLETTER I SALG NÅ!

HØSTENS STORE OPPLEVELSE • BILLETTER I SALG NÅ!

BERGENSMAGASINET MENER

’’

VERdENS BESTE I BERGEN

Vi håper at bergen Awards sitt comeback etter 2022 faller sammen med at brann igjen markerer seg i eliten med ambisjoner om å erobre verden.

TROnD TYSTAD

AnSVARLIG REDAkTØR

bergensmagasinets bidrag til dem som vil noe med stor kvalitet er todelt. Vi heier på dem som står på i spaltene våre. I tillegg arrangerer vi årlig bergen Awards, som var det første som ble stoppet da korona stengte norge ned.

▼ HEDERSPRISEN: – Dette er et par som har endret humor-Norge» sa ordfører Marte Mjøs Persen da hun overrakte hedersprisen til ekteparet Hilde Sol Erdal og Arvid Ones under Bergen Awards i februar 2019. Året etter ble arrangementet avlyst to dager før det skulle gjennomføres. ARKIVFOTO: ROY BJØRGE

B

rann slår omsider Mjøndalen. Publikum strømmer til kampene. Alle jubler hemningsløst. Selv om vi vet at det er en parodi vi setter opp. «Best blant de nest beste» er ikke Bergens misjon.

Niagarafossen, London og Paris. Ka e det mot Bergen, Nordens Paradis synger vi uten å rødme. Og det mener vi. Eller som Ove Thue sang om Brann. Vi e de beste, ja, helt uten forbehold. De aller beste. Da Brann sviktet fundamentalt, bestemte vi oss for å vise at vi er verdens beste publikum. Vi lukker øynene, later som om vi er i mesterligaen og jubler som gale for at Brann vinner kamper nede i den norske gjørmeligaen. Her går ironien og selvironien i skjønn forening.

Men vi må ikke la det bli en vane. Enten så bør Brann rykke opp og etablere seg i toppen av øverste nasjonale divisjon, eller så bør vi forlate dem på historiens haug av glemsel. Da kan det utmerkede nye kvinnelaget til Brann, som faktisk presterer som om de fremdeles var Sandviken, få overta hele Stadion og publikummet med. Og dette er ikke manglende lojalitet. Det er lojalitet mot Bergen sitt selvbilde, eller byens livsløgn. Bergen by sitt selvbilde skal være best i Norge og tidvis verdensberømt i Europa. Vi som berget tørrfisk på kontinentets tallerkener når antall dager en ikke kunne spise kjøtt ble tresifret under paver med kollektiv spiseforstyrrelse på vegne av menigheten sin. Vi var faktisk berømt i hvert hjem hvor det ble spist tørrfisk fra Bergen Norge.

Og vi som hadde Bergen i hekken på båter fra Shanghai til Pensacola. Ibsen, Bjørnson, Nansen og Amundsen. Alle hadde en flik av Bergen i sin globale suksess. For ikke å si Grieg og Ole Bull – som var USAs første rockestjerne.

Det er å bringe frem eller være en del av potensielle verdenssuksesser som er vårt kall i livet.

Ikke å juble for å være bedre enn Stjørdal, Raufoss og Sandnes.

Jeg ser at alle nå skal ta noen promille av Oslo. Vi vil ha litt mer av det Oslo har synger Valhammer og hele hylekoret. Les vår bys historie, sier jeg. Vi har aldri blitt feit på smuler fra Oslo eller Staten generelt. All vår storhet er skapt av innfødte og tilreisende som har satt seg som mål å være best.

Og for å ta fotballspråket videre: Brann kan aldri vinne eliteserien og komme seg til Europa ved å ta tre prosent av det Vålerenga har. Piet bERGEnSMAGASInET

Daglig leder/ansvarlig redaktør: Trond Tystad trond@bergensmagasinet.no 909 45 028 Redaksjonssekretær: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no 922 94 877

Hein sa det så fint i et av sine gruk: Den hvis mål er lisågo, er for evig nummer to.

Bergensmagasinet heier på dem som vil lage verdens beste innen sitt gjøremål i Bergen. Enten det er sjokolade, havforskning, fotball, dataspill eller what ever, må målet være å bli best i verden. For det er typisk bergensk å være best i verden.

Hører du godt etter en kald kveld på Stadion, så hører du at publikum det minste synger om verdens beste fotballag. Der gjelder det bare å «trøkke» ambisjonen fra tribunen ned på banen, og ikke minst inn i styre og stell.

Bergensmagasinets bidrag til dem som vil noe med stor kvalitet er todelt. Vi heier på dem som står på i spaltene våre. Og selvsagt fra lenge før verden har oppdaget dem, da står jo verdenspressen klar. Det vi krever er viljen til å prestere.

Og vi har i tillegg et årlig stort arrangement, Bergen Awards, som var det første som ble stoppet da korona stengte Norge ned. Fagjuryenes avgjørelser og statuene i ti kategorier fra det avlyste arrangementet ligger nå på lager.

I vårt første høstnummer vil vi markere dem som vant, men ikke fikk æren av å motta prisen den gangen for to år siden. Det markerer også oppstarten av fagjuryenes arbeid frem mot pris-

Tips: tips@bergensmagasinet.no 959 19 755

Annonser/ mediekonsulent: Vidar Pedersen vidar@bergensmagasinet.no 974 00 652

Grafisk produksjon: Jan Hanchen Michelsen Dragefjellet Media AS post@dragefjellet.no 906 87 317

Les mer: bergensmagasinet.no facebook.com/bergensmag

■ Bergen Awards-visjonen er «å motivere til bære-

kraftig utvikling innen kultur, idrett, politikk og næringsliv til byen og bergensregionens beste».

■ Bergen Awards tildeles fremtredende personer,

organisasjoner, bedrifter, lag og talenter som har utmerket seg i sitt virkefelt til nytte/glede for bergensregionen og bergenserne.

■ Prisen deles årlig ut i ti kategorier. Arrangementet

skal holde høy standard og gi nominerte, vinnere og publikum en god opplevelse.

■ Juryene settes ned av organisasjoner og foren-

inger i Bergen. De nominerer tre kandidater i aktuell kategori og kårer en vinner.

■ Bergen Awards-logoen er designet av

myreze.com, med inspirasjon fra Bryggen.

utdeling for 2022. Slik håper vi å få heiet frem noen som går den ekstra kilometeren for det de tror på. Vi håper at Bergen Awards’ comeback etter 2022 faller sammen med at Brann igjen markerer seg i eliten med ambisjoner om å erobre verden. ■

neste utgave av bergensmagasinet: Mandag 29. august

BERGENSMAGASINET

BERGENSMAGASINET

3

BYUTVIKLING

BERGENSMESTER I BæREKRAfT

– Vi har bare jobbet på med dette, og har vel egentlig ikke skjønt før nå at det ikke er så mange andre som har gjort noe lignende.

bergensmagasinet vet ikke om tittelen over holder vann – men dersom det er andre som har restaurert et ti mål stort næringsbygg for en prislapp på 15 millioner, så vil vi gjerne vite det.

I

2015 skiftet tradisjonsrike Auto 23 i Fyllingsdalen navn til Angarde og endret fokus fra bil til grønn byutvikling.

– Dette gjenspeiles i alt vi gjør, sier eier Morten Fredriksen – som foretrekker å omtale seg selv som «kunstnerisk leder» av eiendomsutviklingsfirmaet på Spelhaugen.

Angardes visjon er «å skape en bærekraftig, pulserende og urban bydel på Spelhaugen» der

det skal være godt å leve. Firmaet er derfor opptatt av å redusere klimagassutslipp og fremme grønn verdiskaping – noe renoveringen av det 22 år gamle K11C-bygget (Krokatjønnveien 11C, tidligere brukt av ABB) er det fremste eksempelet på så langt.

Næringsbygget kan allerede notere seg som det første i Bergen som ble sertifisert på innendørs luftkvalitet. På byggets innside har

Angarde til nå renovert rundt 7000 kvadratmeter basert på gjenbruk i kombinasjon med smart teknologi og kreative løsninger.

80 pROSEnT GJEnbRuk

– Bygget var skreddersydd for ABB ved innflyttingen i 2000, forteller Angardes markedssjef Anja Schmidt, som tar imot Bergens-

▼ GAMMELT BLIR NYTT: Renoveringen av det gamle ABB-bygget er basert på gjenbruk kombinert med smart teknologi og kreative løsninger.

4

BERGENSMAGASINET

FOTO: ANGARDE

Fakta: Angarde AS ■ I 2015 skiftet den tidligere bilforhandleren Auto 23 navn til Angarde og endret fokus fra bil til grønn byutvikling.

■ Angardes visjon er å transformere Spelhaugen fra forurensende industri til en grønn, attraktiv bydel hvor mennesker kan bo, arbeide og oppleve.

■ Arbeidet ble påbegynt i 2009, og har vært i kontinuerlig utvikling siden.

magasinet i en nyinnredet kantine/kafé like innenfor inngangspartiet.

Morten Fredriksen selv er allerede på plass, og sitter i en engasjert samtale med Øistein Jakobsen fra Streetart Bergen – som er Angardes kontakt mot byens gatekunstmiljø (mer om det senere).

Schmidt forteller videre at huset opprinnelig ble bygget for og sammen med ABB tilbake i år 2000, og at de da inngikk en såkalt «bare house» leieavtale med dem (en avtale hvor leietaker drifter bygget selv). Denne avtalen gikk ut ved årsskiftet 2019/2020, og Angarde ble da sittende med 10.500 kvadratmeter med ledige næringslokaler.

– Min oppgave i Angarde er å sørge for at alt er utleid til enhver tid, så det var krevende med så mye ledig areal i et 20 år gammelt umoderne bygg. Men det er jo risikoen ved å eie et enbrukerbygg, sier hun.

Angarde vurderte først å ribbe bygget helt inn til betongen, for deretter å bygge det opp igjen som et miljøvennlig «powerhouse».

Prislappen på det ville kommet på rundt 220 millioner. Samtidig ville dette medført enorme mengder avfall.

De bestemte seg derfor for å slå et slag for miljøet, og heller renovere bygget ved hjelp av gjenbruk. Sammen med byggmesterfirmaet Klimabygg satte de i gang. Frem til nå har de brukt rundt 15 millioner på renoveringen, noe som ligger et godt stykke fra hva det ville kostet å bygge helt nytt.

– Da vi kontaktet Klimabygg, sa jeg at vi

■ Angarde ser for seg en bærekraftig og levende bydel med kontinuerlig aktivitet gjennom døgnet i form av boliger, arbeidsplasser, handel og opplevelser.

■ Eiendomsutviklingsfirmaet arbeider for tett samspill mellom bydelens bygningsstruktur og den omkringliggende naturen.

■ Her skal være grønne lunger, parker og generell tilretteleggelse for elbiler og sykler.

■ Angarde tar miljø- og klimautfordringene på alvor. De er medlem av Klimapartnere

ville ha minimum 50 prosent gjenbruk. Det du ser på her er faktisk 80 prosent gjenbruk.

GATEkunST på VEGGEnE

Som eksempel peker hun på resepsjonsdisken like utenfor kafeen. Denne har de overtatt etter ABB, og er – i likhet med det meste av det tidligere i interiøret – bygget i lyst bøketre. Nå har de fått den malt i en tiltalende brunfarge og dekket fronten med lyse trespiler for å gi den et litt mer moderne uttrykk. Her er i det hele tatt mye å feste blikket på, ikke minst all kunsten de har funnet plass til.

– Der er vi så heldige at vi har Morten, som – jeg vet ikke om han er enig, men jeg sier det hele tiden – er en av Norges fremste private kunstsamlere. Han kjøper kun ting han liker, og nå har han jo slått seg på gatekunsten.

– Altså, min interesse går jo på det visuelle.

Jeg synes det er spennende å utfordre visuelt, for jeg tror det gjør noe med tankene våre, sier Fredriksen.

– På uteområdene har vi plantet flere tusen rhododendron-busker. Når vi kommer på jobb og alt står i full blomst og er irrgrønt, så blir vi jo liksom glad. Dette spinner vi videre på gjennom alt det visuelle innvendig. Anja skal ha honnør for at hun så kunstlageret mitt og hadde lyst til å bruke det. Det har liksom vært en hemmelig hobby i snart 50 år.

– En gang vi snakket om kunsten og hva kunsten gjør, ba Morten meg tenke over hvor nitrist det ville vært om alle veggene mine

▼ HAR FÅTT INN NYE LEIETAKERE: – Det var krevende med så mye ledig areal i et 20 år gammelt umoderne bygg. Men det er jo risikoen ved å eie et enbrukerbygg, sier Anja Schmidt.

Hordaland, og er opptatt av grønn verdiskaping og reduksjon av klimagassutslipp.

■ Renoveringen av K11C-bygget inngår i disse planene, basert på gjenbruk i kombinasjon med smart teknologi og kreative løsninger.

■ Bygget har fått både klima- og energiovervåking, og er det første i Bergen som er sertifisert på innendørs luftkvalitet.

■ Mer informasjon: angarde.no

hjemme hadde vært helt hvite, kommenterer Schmidt.

– En del av gatekunsten her er vel også malt direkte på veggene?

– Ja, vi har hatt flere gatekunstnere innenfor dørene her. Adolfito Martinez (bergensk gatekunstner, opprinnelig fra Mexico, journ. komm.) står bak mye av det du ser her i kafeen.

Han har også dekorert en murvegg på baksiden av bygget. Gjenbrukstanken ligger til grunn for gatekunsten også. Det handler om å friske opp interiøret med noe figurativt, i stedet for å bytte det ut med nye materialer, sier Fredriksen.

TAR DATADREVnE AVGJØRELSER

Oppgraderingene har så langt vært en stor suksess, og leietakerne har ikke latt vente på seg – til tross for at de startet på prosjektet midt i koronatiden. De første som flyttet inn var Bybanen Utbygging, deretter Eviny Solution (tidligere BKK Enotek), FN Elektro & Installasjon, Matgal (drifter kantinen og bakeriet) og Bergen kommunes base for Hjemmebaserte tjenester i Fyllingsdalen og Laksevåg.

Siste skudd på leietaker-stammen er Proptech Bergen Cowork. Dette er et kontorfellesskap innen «proptech» (property technology), som handler om å gjøre bygg «smarte».

– Vi samarbeider tett med en konsulent fra proptech-firmaet Energy Control, og har blant annet fått oppgradert tekniske anlegg ved hjelp av moderne teknologi. Vi synser ikke; vi tar >>> datadrevne avgjørelser, sier hun.

▼ MORTEN I RESEPSJONEN: – Jeg synes det er spennende å utfordre visuelt, for jeg tror det gjør noe med tankene våre, sier Morten Fredriksen – her foran resepsjonen i det nyrenoverte næringsbygget.

BERGENSMAGASINET

5

– En gang vi snakket om kunsten og hva kunsten gjør, ba Morten meg tenke over hvor nitrist det ville vært om alle veggene mine hjemme hadde vært helt hvite.

– K11C var faktisk det første bygget i Bergen som ble sertifisert for godt inneklima ved hjelp av Airthings. Vi har også fått montert behovsstyrt renhold, der renholderne kan se på mobilen hvor mange ganger møterommene og toalettene er brukt.

– Og hvor mange menn som har vært der?

– Hehe. Nei, det registreres ikke, men hvis jeg har lyst til å være litt ekkel med renholderne, kan jeg bare ta toalettdøren opp og igjen noen ganger, spøker hun.

– Også dette handler om miljø, siden det er en måte å redusere bruken av renholdsmidler. Vi har også gjort en del andre teknologiske grep på bygget, blant annet at inngangsdørene kan åpnes med en mobilapp.

LEIETAkERnE FØLGER Opp

▼ FARGERIKT MURMALERI: En stor betongmur på byggets bakside er frisket opp med et gigantisk murmaleri av Adolfito Martinez.

▲ ROBOTHUNDEN «LASSIE»: – På sikt skal den bli vaktmesterens beste venn, sier Anja Schmidt, som forsikrer oss om at robothunden de eier sammen med Protech Bergen ikke skal utstyres med laservåpen.

70 prosent av næringsbygget er nå utleid til ulike firmaer. Angarde har her lagt vekt på å få inn leietakere som passer sammen og kan samhandle på tvers – ikke minst i forhold til grunnideen om gjenbruk.

– Totalt ligger vi nå på 70-80 prosent gjenbruk i bygget, og flere av firmaene har blitt så revet med av det vi har gjort her at de satser på brukt kontorinventar i stedet for å kjøpe nytt.

▲ KUNST DIREKTE PÅ GJENBRUKSVEGG: Gatekunstneren Adolfito Martinez har dekorert den gamle foldeveggen i kantinen. FOTO: ØISTEIN JAKOBSEN

▲ INNBYDENDE VAREMOTTAK: Gatekunstnerne Piem og Tri fikk frie tøyler til å dekorere byggets varemottak – alt sammen utført på frihånd med spraybokser. FOTO: ØISTEIN JAKOBSEN

Det vanlige i slike bygg er at lokalene pusses opp og tilpasses hver gang en leietaker flytter ut og en annen flytter inn. Da blir det fort slik at det gamle interiøret havner på bossfyllingen.

– Sånn kan vi ikke holde på lenger, slår Anja fast, og kommer med et eksempel på hvordan de omgjorde et celleindelt lagerområde til ett stort rom – uten å kaste noen av de gamle veggene.

– Da var Klimabygg inne, rev veggene – og bygget de opp igjen et annet sted i bygget. Slik har vi holdt på gjennom hele prosessen.

– De rev ikke veggene, men demonterte de, korrigerer Fredriksen, og legger til at graden av renovering også reflekteres i leieprisen.

▲ SAMARBEID OM BYGGETS GATEKUNST: – Jeg var med helt til Morten begynte å bli kjent med gatekunstnerne, og de har jo bare forelsket seg i han, sier Øistein Jakobsen (til høyre). – I dag er det Anja som har den direkte dialogen med dem, legger Morten Fredriksen til.

– Har dere blitt tildelt noen priser for dette arbeidet?

– Nei, men vi har blitt bedt om å sende prosjektet inn til en slik bærekraftpris, sier Anja.

– Vi har bare jobbet på med dette, og har vel egentlig ikke skjønt før nå at det ikke er så

mange andre som har gjort noe lignende.

Bransjen vår frembringer dessverre alt for mye avfall. ■ Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

– Da vi kontaktet Klimabygg, sa jeg at vi ville ha minimum 50 prosent gjenbruk.

Det du ser på her er faktisk 80 prosent gjenbruk.

BERGENSMAGASINET

7

fJORdSTEAM 2022

fOLKEfEST fOR MOTORdREVNE fARKOSTER – Vi er en festival for bevegelige kulturminner på land, til vanns og i luften, sier Carl Harbitz-Rasmussen, som er styreleder for folkefesten Fjordsteam. I begynnelsen av august dras arrangementet i gang for femte gang etter oppstarten i kulturbyåret 2000.

8

BERGENSMAGASINET

– Du kan reise med dampbåt ut til Garnes, ta damptog til Nesttun, videre med veteranbuss til Flesland, der du så kan fly tilbake med et passasjerfly fra førtitallet.

▲

▲ LEGENDEN DAKOTA: Entusiastklubben Dakota Norge drifter landets eneste fortsatt flygende DC-3. Flytypen spilte en enormt viktig rolle både under 2. verdenskrig og da luftbroen til Berlin ble opprettet. Over 16 000 Dakota-maskiner ble bygget, og nesten nitti år etter at modellen ble lansert er ennå en del eksemplarer i ordinær, kommersiell drift! Bildet er fra 2018. FOTO: JAN HANCHEN MICHELSEN

▼ FOLKEFEST ETTER PANDEMIEN: – Fjordsteam blir byens første folkefest etter pandemien, sier Carl Harbitz-Rasmussen. Bildet er fra Fjordsteam i 2013. FOTO: EILIF STENE

C

arl Harbitz-Rasmussen er en mann med mange jern i ilden; de fleste knyttet til noe som trenger fossilt brennstoff for å kunne bevege seg. Han jobber som SASpilot, og bruker ellers alle ledige timer på å engasjere seg i veterandoninger – noe han har holdt på med siden han 16 år gammel var med og stiftet Bergen Veteranvogn Klubb. Vi gjør flere forsøk på å få til et intervju, og til slutt klarer han å få det til å klaffe med timeplanen.

– Jeg kommer rett fra styremøte i Bergens Elektriske Sporvei, sier han i det vi finner oss et bord på en uterestaurant på Bryggen.

bYuTVIkLInG på SkInnER

BES er en idealistisk organisasjon som arbeider for å gjenopprette trikkelinje 3 over høyden fra Trikkehallen på Møhlenpris til Sentrum og Engen. Arbeidet støttes av byens politiske ledelse gjennom et bystyrevedtak om at museumssporveien skal fullføres. Får de dette til, vil beboerne på Møhlenpris kunne ta trikken til teateret, mens turister kan ta den til Botanisk hage.

– Det er en historisk linje dere vil gjenskape?

– Ja, den ble åpnet i 1911. Men trikken

er mer enn nostalgi; det er byutvikling på skinner. Dette er en kjempedugnad for hele byen. Foreløpig kjører vi kun på søndager.

Vi la ned de siste skinnene 16. mai, så nå ligger det skinner hele veien fra Engen til Møhlenpris.

Han sitter også i styret for Kulturvernforbundet; en paraplyorganisasjon som jobber for å bedre vilkårene for det frivillige kulturvernet.

– Vi har 31 medlemsorganisasjoner, 2000 lokallag og over 260 000 medlemmer. Disse frivillige ildsjelene jobber med å ta vare på vår materielle og immaterielle kulturarv, forklarer han.

– Under oss ligger blant andre Landslaget for lokalhistorie, Landsforbundet av Motorhistoriske kjøretøyklubber og Norges Husflidslag.

200 åR MED FOSSIL MObILITET

– Men nå skulle det handle om Fjordsteam.

Hva er bakgrunnen for arrangementet?

– Fjordsteam er på en måte en feiring av 200 år med fossil mobilitet. Da dampmaskinen kom, gikk vi fra kalender til klokke. Da fikk vi regularitet og folkeopplysning. Fossil drivkraft er det som har gjort verden til slik vi kjenner den i dag. >>>

▼ VARIASJON: Kongens bil eller en urestaurert Kadett stasjonsvogn fra 1969? Begge deler har sin plass på Fjordsteam. Og firedørsutgaven av denne bilen er omtrent like sjelden som kongens Humber.

En bil for mann med hatt, sa eieren. Og tok på seg hatten! Bildet er fra 2018. JAN HANCHEN MICHELSEN

BERGENSMAGASINET

9

▲ VENTENDE DROSJEBILER: Bergen Veteranvogn Klubb skal gjenskape et havnemiljø rundt skur nr. 8 på Dreggekaien slik det kunne fremstå på 50-tallet. FOTO: PRIVAT

– Men trikken gikk på strøm?

– Ja, men det var et kullkraftverk som drev den. I området hvor Lysverket siden ble etablert, lå det et kullkraftverk som blant annet drev trikken. Trikken kom til Bergen i 1896, og begynte driften i 1897. Poenget mitt er at vi kan ikke feie 200 år med fossil drift under teppet. Vi må se fremover og finne nye løsninger, men du er nødt til å kunne snu deg i bakspeilet og se hva som har vært. Det er der vi kommer inn når vi arrangerer byens første folkefest etter pandemien. I august blir vi Norges største ruteselskap de dagene festivalen varer. Under Fjordsteam i 2018 hadde vi 67 anløp i 21 kommuner, lagt opp etter slik fjordabåtruten gjorde det før.

Første Fjordsteam var i Kulturbyåret 2000, den gang under navnet Norsteam. Da var det egentlig ment som et treff for alle som driver med fartøyvern i Norge.

– Det ble det største arrangementet i Kulturbyåret – og det mest folkelige. Så ble det gjentatt i 2005, 2013 og 2018 – så årets arrangement blir det femte i rekken, sier han.

MER Enn båTER

Fjordsteam AS eies av Tide Veteranbusser, Bergen Brandkorps historielag, veteranskiplaget Fjordabåtene og BergenVeteranvogn Klubb.

– Så Fjordsteam er mer enn båter?

– Mye mer. Fjordsteam er bevegelig kulturarv. Fly også; et maskin av typen Douglas DC-3 fra 1943. Det er kanskje det mest legendariske passasjerflyet som finnes, sier han.

– En fra Riksantikvaren ringte meg for et par uker siden og hevdet at dette er det største arrangementet av denne typen i hele Europa.

Du kan altså reise med dampbåt ut til Garnes,

▲ STØRST I EUROPA: – En fra Riksantikvaren ringte meg for et par uker siden og hevdet at dette er det største arrangementet av denne typen i hele Europa, sier Carl Harbitz-Rasmussen (over). ▼ Fra Fjordsteam 2018. FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR OG JAN HANCHEN MICHELSEN

10

BERGENSMAGASINET

▲ DAMPKJØRETØY: Engelskbygd lokomobil (damptraktor) fra 1924. Maskinen er av merket Super-Sentinel og har kjælenavnet Elefanten. I land med nye kull var tunge dampkjøretøyer helt vanlige syn i trafikken gjennom hele mellomkrigstiden. Elefanten er ett av dampkjøretøyene som inntar Bryggen i august. FOTO: PIETER HONDEMA

– Vi må se fremover og finne nye løsninger, men du er nødt til å kunne snu deg i bakspeilet og se hva som har vært.

ta damptog til Nesttun, videre med veteranbuss til Flesland, der du så kan fly tilbake med et passasjerfly fra førtitallet. Og så har vi jo fortsatt et hengende håp i snøret om å få åpnet trikkelinjen ned til Engen. Det er ikke sikkert vi klarer det, men vi jobber med det.

Kulturminner av denne typen omtales gjerne som «bevegelige», eventuelt «rullende» for de som går på hjul. Under årets Fjordsteam kan du oppleve store deler av denne kulturarven, med hele 66 påmeldte historiske fartøy.

– Vi stenger Bryggen fra torsdag til søndag.

Det blir blant annet dampdrevne kjøretøy som går opp og ned på Bryggen. Det var veldig vanlig før. Vi henter disse fra Nederland.

Bergen Veteranvogn Klubb står for denne delen av arrangementet, der de skal gjenskape et havnemiljø rundt skur nr. 8 på Dreggekaien slik det kunne fremstå på 50-tallet.

Dampskibet Stavenes (bygget i 1904) vil ligge ved kaifronten, og alt som skal ombord der vil bli levert av vare- og lastebiler fra 30-tallet.

kOnGEnS GAMLE bIL

– Her vil du finne en drosjeholdeplass med de vanlige drosjebilene fra rundt 1950 med takgrind, bagasje, og mye «pakkenelliker». Alt skal med, forteller Richard A. Riim fra veteranvognklubben.

Du vil blant annet få se når «familien Johnsen» fra Fana ankommer kaien i en Studebaker fra 30-tallet – lastet opp med alt de skal

ha med på «landet». Samtidig står en T-Ford fra 1925 og fyller bensin fra to bensinpumper fra 1957, og frem mot Slottsgaten vil du kunne se HM Kong Haakons gamle Humber fra 1951.

I tillegg blir det boder og marked – samt demonstrasjoner av immateriell kultur. Sistnevnte handler om kunnskapen om ting, og her er det tre nasjonale fartøyvernsentre som jobber med å ivareta kompetansen: Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand, Nordnorsk Fartøyvern og Båtmuseum i Troms og Hardanger fartøyvernsenter i Norheimsund.

Både Bredalsholmen og Norheimsund deltar under årets Fjordsteam. ■ Tekst: Magne Fonn Hafskor

▲ VAFLER OG VETERANBILER: – Vi i Bergen Veteranvogn Klubb kommer til å ha et eget representasjonstelt, der vi skal steke vafler og prate om gamle dager med forbipasserende, sier Richard A. Riim. FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Fjordsteam 2022 arrangeres i Bergen fra 4. til 7. august. Dersom du kan tenke deg å jobbe frivillig under Fjordsteam, kan du sende en melding med kontaktinfo til frivillig@fjordsteam.no.

Mer informasjon: fjordsteam.no.

BERGENSMAGASINET

11

BIL OG BÅT

dEN pERfEKTE LYSTBÅTEN

H

un er et vakkert syn. Langsmal og kritthvit, bygget med inspirasjon fra det tidlige 1900-tallets raskeste marinefartøyer. Ingeniør Aug. Moldestad hadde studert skipsbygging i England og hentet hjem masse inspirasjon da han grunnla Damsgaards Baatbyggeri og Motorforretning i 1912. Resultatet av oppdraget han fikk noen år senere ble heller ikke helt ulikt båter signert legender som Furuholmen eller Pettersson. Under vannet ble båten bygget for å hente ut mest mulig fart fra sekstihesteren i maskinrommet. Det var mye krefter den gangen.

Over vannlinjen var det en liten regnskog med mahogni, krystallglass i baren, bladgull og plysj – og ikke minst et mannskap som diskret trakk seg ned under fordekket når storborgerskapet skulle hygge seg på ymse vis.

Mannen som bestilte den 53 fot lange motorkrysseren midt under 1. verdenskrig het Einar Wallendahl Michelsen. Han var skipsreder og sønn av Christian Michelsen, statsministeren som ledet Norge under unionsoppløsningen. Einar døde ganske ung i 1921 og den aldrende, rike skipsrederfaren disponerte båten frem til rett før han selv døde i 1925. Faun hadde da hjemmehavn ved den borglignende herskapsboligen Gamlehaugen, innerst i Nordåsvannet. Dette er nå kongehusets residens, men korrekt nok tjener kaien ved eiendommen fortsatt som Fauns faste havn i sommerhalvåret.

Yacht for fire redere

Det sier litt om hvem som kunne flotte seg med slik maritim ekstravaganse at de etterfølgende eierne ble to andre bergensredere. Først Jacob Kjøde, som eide båten frem til 1946, da Eilert Lund overtok eierskapet. Lund byttet den originale Parsons bensin/parafinmotoren ut med en sterkere, sekssylindret amerikansk Red Wing dieselmotor, bygget styrhus over den åpne broen og satte inn større tanker.

Hvorfor båten skulle oppgraderes så voldsomt kan leder og stifter av Faun vennelag, Eilert Munch Lund fortelle. Han er barnebarn av skipsreder Lund og har engasjert seg mye i familiebåtens skjebne.

Filmskaperen og forfatteren Eilert tar ofte turen hjem til Bergen for å mønstre på som skipper eller mannskap: – Faun var en lystbåt for fjordturer og for transport til landstedene utenfor Bergen – og for fuktige herreturer med kortspill og leven, humrer Lund, som også kan fortelle noe som minner om rene røverhistorier; rykter om frivole maritime sidesprang blant båtens tidligere eiere og om at bestefar Lund fikk bygget om Faun med tanke på at dette skulle være fluktbåten om kommunistene tok makten i Norge!

12

BERGENSMAGASINET

ET VAKKERT SYN: M/Y «Faun» på vei til kai på Hjellestad, klar til plukke opp passasjerer for et mai-tokt til Bekkjarvik.

▼

Mange har nok sett en slank, eksotisk motorkrysser krysse fjordene rundt bergen om sommeren, og under Fjordsteam 4.-7. august er M/Y Faun igjen på plass på Vågen. Men hva er dette for en farkost? Svensk?

Engelsk? neida, båten ble bygget i bergen. Og da nybygget ble overlevert for 106 år siden hadde det kun ett formål: å glede. Og - kanskje - å sikre en fluktvei for rederstanden om kommunistene skulle ta makten. utover det hadde fartøyet knapt noen nytteverdi.

Med andre ord en ekte lystbåt!

▼ STATSMINISTEREN: Dette bildet av Christian Michelsen til rors på Faun ble viktig som dokumentasjon under restaureringen.

20 år som skyssbåt …

Kommunistskuppet uteble som kjent, og med skipsreder Lunds eierskap ble det også slutt på at velstående redere kunne bruke store summer på å holde den krevende damen i stand. I 1955 solgte Lund Faun til Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK). Selakspet trengte en skyssbåt i forbindelse med kraftutbyggingen i Matrefjellene.

BKK satte inn nok en ny dieselmotor, en britisk Meadows 630, og denne 96-hesteren skulle stå i båten i hele femti år. Og nå måtte champagnen og sigarene definitivt vike; for kontorister som kom med lønningsposene, for skadete arbeidsfolk, for fødende kvinner, for inspiserende direktører og for travle ingeniører med gabardinfrakker og dokumentvesker av svinelær. Dekket fikk etterhvert et ukledelig, men praktisk lag glassfiber. For hele året, i all slags vær måtte Faun arbeide. Da anleggsvirksomheten i de regntunge fjellene var ferdig lot BKK Faun fortsette jobben som skyssbåt helt til 1976. En gruppe masfjordinger, blant annet den senere skattedirektøren Bjarne Hope, kjøpte da båten og seilte Faun til Oslo. Hun skulle igjen tjene som lystbåt noen år.

…og 20 år med restaurering

I 1982 var Faun nesten 70 år gammel og hadde seilt 20 år som skyssbåt. Dette hadde satt

mange spor på det som opprinnelig var ment som en lettbygd lystbåt for den selvsikre, bergenske skipsrederstanden. Eierne innså at de ikke selv hadde kapasitet til å stå for den nødvendige restaureringen og fikk kontakt med Trond Eide, en ung entusiast som overtok båten for én krone under forutsetning av at hun ble restaurert på skikkelig vis.

Da Eide tok fatt på arbeidet og flyttet båten til Hansen & Arntzen båtbyggeri i Stathelle viste det seg at Faun var så forfalt at én person ikke kunne klare jobben, uansett hvor mange arbeidstimer som ble lagt ned. For hvert problem som ble avslørt dukket det opp to nye, og da Faun vinteren 1986/87 sank ved kai og Eide måtte selge bilen for å berge situasjonen var det klart at andre måtte overta stafettpinnen. Mye godt arbeid var imidlertid gjort og Eide hadde også funnet masse dokumentasjon som senere ble viktig for restaureringen.

Også vernemyndighetene var nå for alvor interessert og Riksantikvaren skjøt inn midler slik at arbeidet kunne tas opp igjen hos Hansen & Arntzen. Eide solgte på sin side prosjektet til Hardanger Fartøyvernsenter i 1993, igjen for et symbolsk kronestykke. Båten ble året etter fraktet til midlertidig opplag hos de nye eierne i Norheimsund.

I 1999 var målet klart: Statsminister Michelsens gamle yacht skulle settes i stand til hundreårsfeiringen av uavhengighetsåret 1905! Med ferske midler fra Riksantikvaren og fra en lang

rekke sponsorer startet arbeidet, og våren 2005 var Faun tilbakeført til 1916-versjonen. Hun ble i tillegg sertifisert for turistfart med inntil 12 passasjerer.

Kostnaden for restaureringen kom på nær fem millioner kroner.

Mye er bevart

Gjennom den totalt over 20 år lange restaureringsperioden er store deler av skroget bygget opp på nytt, blant annet med nye eikespant, ny furuhud og nytt furudekk. Men slikt er ikke uvanlig for gamle trebåter som har vært farlig nær full kondemnering. Heller ikke er det uvanlig at motoren må oppgraderes, nå står det en 120 hk Iveco i båten. Deler av overbyggkonstruksjonen ble også endret gjennom årene og er nå rekonstruert på basis av gamle komponenter og et fotografi fra Christian Michelsens eierskap. Det oppsiktsvekkende er at så mye av interiøret og innredningen faktisk er helt originalt. Mange demonterte originaldeler ble møysommelig sporet opp. Blant annet fant Trond Eide igjen Fauns skjenk på BKKs spiserom i Matre. De myke møblene av dyprød plysj er trukket om med de samme teknikkene som i 1916, med de samme fjærene og rammene. Vinduene er fasettslipte, som i 1916. Og som i 1916 – er Faun igjen nesten >>> fenomenalt upraktisk!

BERGENSMAGASINET

13

1900-TALLS STYLE I DET 21. ÅRHUNDREDE: På vei ut mot Korsfjorden en nydelig vårdag. Legg merke til taukveilene på fordekket. «Style»! Under: Praktiske løsninger i en upraktisk båt. Når det skorter på skapplassen er det ikke så dumt å henge kaffekoppene i taket. Nederst: Faun er restaurert etter Riksantivarens direktiver.

Det innebærer blant annet at det ikke er montert elektriske lanterner på båten. Når mørket faller på finner mannskapet frem de digre, originale parafinlanternene fra forpiggen. Nede til høyre: Venneforeningen drifter fartøyet i samarbeid med fartøyvernsenteret i Norheimsund. I sesongen er det vanligvis ikke noe problem å få med seg en tur med Christian Michelsens vakre motorkrysser.

14

BERGENSMAGASINET

▲ PÅKOSTEDE DETALJER: Lettbåt av vakkert treverk og original maskinkontroll av massiv, støpt bronse. Skroget har gjennomgått omfattende renoveringer og det har stått en rekke forskjellige maskiner i båten, men mye gammelt utstyr og store deler av innedningen er bevart fra slik Faun fremsto i 1916.

Vel finner vi to delvis separate salonger, men pantryet er klønete plassert ved nedgangen fra broen slik at all trafikk forstyrrer kokken, og baderommet lite og svært enkelt – selv om selve toalettet er en imponerende og litt fryktinngytende messingkonstruksjon. Om kvelden er det bare å finne frem parafinlanternene fra forpiggen, og kjøleskap er det ikke snakk om å få lov til å montere. En 12V kjølebag gjør nytten.

Faun ble bygget for å utnytte beskjeden maskinkraft maksimalt, og bredden er kun 3,45 meter. Under fordekket, som utgjør bortimot halvparten av båtens lengde, er det dessuten mannskapsrom, og akterdekket stjeler en del fot. Plassen er nesten bedre på en moderne 30foter, men nettopp det at Faun overhodet ikke ble bygget som en bruksbåt i moderne forstand utgjør en stor del av sjarmen.

Sank etter vinteropplag

Også vennegruppen har oppdaget at drift av en vernet yacht ikke er noen spøk. For en del år siden sank Faun etter vinteropplag ved

fartøyvernsenteret. Etter uker med stilleligge i sol og uvanlig varmt tørket bordgangene over vannlinjeninn, et problem ingen hadde forutsett.

I solgangsbrisen begynte båten å ta inn mer vann forut enn det pumpene klarte å ta seg av.

Skipperen fikk ført Faun inn til en kai der båten la seg til hvile på en sandbanke. Utover rens av tekstilene var den eneste større skaden at motoren måtte byttes på nytt. Etter dette sa Riksantikvaren ja til at huden kunne luses ved innliming av tynne lister i natene. Dette er ikke originalt, men skroget har holdt tett siden.

Restaureringen fortsetter

Siden dette har båten gjennomgått nye arbeider og totalkostnadene for restaureringen er nå flere ganger den opprinnelige byggesummen på 33 000 kroner, omregnet i dagens pengeverdi.

– Faun er vernet. Da blir alle arbeider tidkrevende og dyre og det er nesten ikke mulig å gjøre noe som helst uten en lang saksprosess.

Da Faun ble sponset med et varmeapparat tok det to år å få godkjent installasjonen. Men

▼ SALONG: «Her er det godt å sitte», sa stortingsmann Celius i Kjærs satiriske skuespill «Det lykkelige valg».

Trolig var statsminister Michelsen like fornøyd med salongen på Faun i sine eldre år. FOTO: VENNEFORENINGEN

charter på vestlandet uten varmeapparat er en umulighet, det hadde Riksantikvaren forståelse for, ler Eilert Munch Lund.

Hva har vi så alle fått igjen for pengene? En av landets vakreste lystbåter og et pust fra en helt annen tid. Og ikke minst: I dag kan alle ta seg en tur med Faun, ikke bare redere med en gjeng hurragutter eller fyrrige elskerinner på slep. Båten er et vanlig syn i Hardanger og på fjordene rundt Bergen i sommerhalvåret, både fartøyvernsenteret og vennelaget sørger for tilbud om utleie og arrangerer faste turer.

Dessuten er det ikke nødvendig å stille med ekte panamahatt og stiv snipp 106 år etter sjøsettingen: Faun er et gemyttlig fartøy, bemannet av jordnære entusiaster som er opptatt av vern gjennom aktiv bruk. ■ Artikkelen er en bearbeidet versjon av en artikkel som sto på trykk i Båtliv i 2018. For mer informasjon, se vennelagets hjemmesider: www.myfaun.no Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

▼ ENTUSIAST: Leder og stifter av vennelaget, Eilert Munch Lund.

BERGENSMAGASINET

15

BIL OG BÅT

pATRULJEBÅT MEd dOBBEL dOSE dIESEL båten ser strålende ut og kjører kattemykt. Dessuten er drivverket originalt: To utenbords OXE 200 hk dieselmotorer. 36-foteren AluVenture 11000 XE er en aluminiumsbåt med store ambisjoner.

V

i ble med Bjørn-Toni Bakken fra AluVenture på en bokstavelig talt rask tur fra Bergen og opp til Fensfjorden. Og vi rakk å bli imponert over den kompromissløse og temmelig sportslige bruksbåten som Asker-firmaet får bygget ved sitt eget verft i Estland.

EkSTREMT STILLEGåEnDE

11000 XE er en spesialutgave av grunnmodellen 11000 CCFC (Center Console Flybridge Cabin), der det blant annet benyttes motorvarme for å holde temperaturen oppe i styrehus og forlugar.

Utover dette – og utover et nesten sensasjonelt lavt støynivå – er det ikke noen familiebåt vi snakker om. Utstyr fra leverandører som stolprodusent Ullman og påkostete navigasjons- og kontrollsystemer sladrer om proffambisjoner. Men det er ikke så mye plass i kabinen og under fordekket er det kun en nokså trang og lav kabin med toalett, to køyer og et enkelt pantry.

Legg da merke til at dette er modellspesifikt.

11000 XE er en «patruljebåt» med et nesten militært preg, men AluVenture leverer en rekke alternative utgaver av grunnmodellen. Den som ønsker mer plass og komfort kan få dette.

DIESELpåHEnGERE

Det mest interessante med testbåten er at den er utstyrt med de svenske OXE-dieselmotorene.

200-hesterne er sterke, smidige, støysvake og ikke minst ikke så alt for drikkfeldige.

I forrige nummer av Bergensmagasinet var vi på tur med en Axopar med doble bensinpåhengere. En nydelig båt, men når bensinen kan passere 30 kroner literen i sommer blir diesel et stadig gunstigere alternativ til bensin. Forbruket per hestekraft er lavere for diesel, og båter kan fylle «grønn diesel» uten veibruksavgift. Etter at testen ble foretatt har dessuten OXE lansert en 300 hk dieselpåhenger basert på BMWs kjente rekkesekser. Tester kan tyde på at disse er enda rimeligere i drift per hestekraft enn 200-hesterens toliters GM-diesel.

I tillegg har båten hele 1500 liter tankkapasitet.

Dette gir en teoretisk rekkevidde på nær 700 nautiske mil i økonomisk marsjfart. Eller sagt på en annen måte: Vi kunne gått til Shetland fra Bergen tidlig om morgenen, lunsjet i Lerwick og vært tilbake sent på kvelden samme dag – fortsatt med plenty diesel på tankene. Uten å ha bunkret!

Dette er et tankeeksperiment som forutsetter godt vær om skjemaet skal holde, men kryssing av Nordsjøen er på ingen måte noe vågestykke med en slik båt, selv om 11000 XE i utgangspunktet har CE-klasse B.

16

BERGENSMAGASINET

Våre målinger

rpm 800 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4150

knop 1,5 5,5 8 10 15 21 27 31 33

Forbruk for begge motorer

l/t 1,8 4 9,6 19,2 30 46 66 84 96

db 48 51 60 66 65 67 67 69 69

LETTkJØRT LOkOMOTIV

På mer normale turer, som vår svipptur til Nordhordland, viser AluVenture 11000 XE seg som en lettkjørt, stabil og utrolig stillegående båt som går svært mykt i sjøen. Det turbinaktige skyvet fra de 400 dieselhestene gjør at en eventuell planingsterskel kun har teoretisk interesse, men båten er relativt smal. Dette krever litt mental tilvenning i en verden der størst mulig bredde har blitt normen.

Det slanke skroget med sin dype, 25 graders v-bunn gir en fin følelse av bunnsolid sjøkontakt, forutsigbarhet og smidighet. I kombinasjon med den jevne dreiemomentkurven fra OXE-maskinene og et gjennomtenkt førermiljø blir summen en avstressende kjørefølelse. Dette gjør igjen at føreren kan bruke mer mental kapasitet til utkikk, observasjon, kursplanlegging og navigasjon.

MER FART? DET ER MuLIG

Noen vil likevel si at en toppfart på under 35 knop er for lite på en båt med kapasitet for langt høyere prestasjoner. Nå kan nok farten bli litt høyere med alternative propeller, Bjørn-Toni Bakken antyder at 38 knop er mulig. Dessuten kan det monteres virkelig svære bensinmotorer på båten. Da blir både akselerasjon og toppfart tilsvarende mye friskere.

Men det betyr ingen ting at toppfarten er moderat. Dieselutgaven av AluVenture 11000 XE er en fritidsbåt med et klokkeklart, om enn temmelig eksklusivt yrkesbåtpreg og OXE-motorene passer båten perfekt.

Motorprisen forutsetter likevel mye bruk om investeringen skal lønne seg, først etter 600–700 timer er merkostnadene for dieselmotorene spart inn. Men OXE understreker at dette er maskiner som bygges for proffbrukere, med lange serviceintervaller og svært lang total levetid: Motorene går 2000 timer før behov for overhaling. ■ Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

pluss

• Meget lavt støynivå • Spenstig design • Kvalitetsinntrykk

Minus

• Høy pris med dieselmotorer • Begrenset plass

▲ INN MOT ALVERSTRAUMEN: Turen opp til Austrheim gikk kjapt. Og tross dieselmotorer er dette en meget stillegående båt.

Tekniske data Lengde: Bredde: Vekt:

11,07 m 2,90 m 3950 kg

Maks vekt: Tankvolum: Køyeplasser:

6500 kg 1500 l 2

▲ OXE: I motsetning til dieselpåhengerprodusenter som har utviklet helt egne motorer benytter svenskene heller bilmotorer. Med ferskvannskjøling, noe som gir lang levetid.

Maks. motor: CE-klasse: Pris testbåt:

900 hk B eller C 3 750 000 inkl mva

▲ TØFFE SAKER: Proffstoler fra Ullmann, «glass cockpit», negative vinduer med flott utsikt og aggressiv skrogprofil er med på å gi AluVenture 11000 XE et nesten militært preg.

▲ PASSER INN: AluVenture 11000 XE på Fensfjorden, fotografert fra Vardetangen i Austrheim, Norges vestligste fastlandspunkt.

▲ FORDEKK: 11000 XE er en av flere modeller som leveres fra den norske produsenten.

BERGENSMAGASINET

17

SHOW I BERGEN! Stand Up Norge Presenterer

DET NORSKE TEATRET, TEATER VESTLAND OG STAND UP NORGE PRESENTERER

DAGFINN LYNGBØ

ARE KALVØ VG

BA

RADIO RIKS

En energibombe av de sjeldne - AFTENPOSTEN

BT

TOPPAR VG-LISTA

OVER

40.0T0E!0

BA

SOLG

STAND UP NORGE PRESENTERER

FORUM SCENE 2. SEP 19:00 TV OPPTAK!

FORUM SCENE

FORUM SCENE

TOR 1. SEP 19:00 TV OPPTAK!

FRE 9. SEP 19:00 LØR 10. SEP 19:00

BILLETTSALG: FORUMSCENE.NO

BILLETTSALG: FORUMSCENE.NO

15. SEP 19:00 16. SEP 19:00

BILLETTSALG: FORUMSCENE.NO NATIONALTHEATRET OG ALL THINGS LIVE PRESENTERER STOLT

STAND UP NORGE PRESENTERER

MENS VI VENTER PÅ NO’ GODT Av Linn Skåber Regissør: Cathrine Telle

STAVANGER AFTENBLAD

NRK

ROGALANDS AVIS

RADIO METRO

Dagsavisen

NORGESTURNÉ HØST 2022

OLE BULL SCENE FRE 16. SEP 19:00 LØR 17. SEP 19:00 BILLETTSALG: OLEBULLHUSET.NO

AFTENPOSTEN

OVER

40SO.0LG0TE0!

OLE BULL SCENE 19. OKT 19:00 20. OKT 19:00

21. OKT 19:00 22. OKT 19:00

BILLETTSALG: OLEBULLHUSET.NO

OLE BULL SCENE

R E K I M O K N R O B L A NATUR OLE BULL SCENE FRE 13. JAN 19:00 2023 LØR 14. JAN 19:00 2023 BILLETTSALG: OLEBULLHUSET.NO

BILLETTER: TICKETMASTER.NO / HOTELLPAKKER: SHOWPAKKER.NO / SE FULL TURNÉ PÅ WWW.LATTER.NO

22 23 Sesongen 22/23 er lansert Salg av abonnement, konsertpakker og billetter er i gang Telefon 55 21 62 28 Hverdager 10-15 marked@harmonien.no harmonien.no

HUS OG HAGE

INGEN SOMMER UTEN RABARBRA Juni er sommermåneden fremfor noen. Det er nå sommeren riktig starter. Skolefri. De første går på ferie. Og hagen bugner av godsaker; friske, yre blomster, rips som modnes og jordbær! Jordbær og rabarbra – mer sommer blir det ikke.

E

nnå er ikke lufta mettet av varm jord – eller blomstene litt slitne av all produksjonen de skal stå for før høsten kommer. Enda er alt yr glede og bare ren nytelse, både i hagen og i sjelen. Første forsiktige tur i gresset med nakne bein – au! Det stakk! Snart kjenner vi ikke små stikk, foten har vent seg til det.

Jeg intervjuet en dame som ble hele100 år, og spurte om hva som var hennes deiligste sommerminne. Hun svarte nesten uten betenkningstid: Å rusle barbent i hagen med et krus med sukker som hun dyppet rabarbra i.

Og spiste. Knasingen av den sprø rabarbraen rett fra tua – det er sommer! Hele ansiktet var ungt igjen.

SuRT OG GODT

Så ta deg tid til å rusle barfot og mumse rabarbra som du dypper i en liten kopp med sukker – gjerne sammen med et barn eller barnebarn. Slikt skaper gode minner. Gratis glede som overgår det meste. Jeg bare nevner det. Rabarbra er noe av det beste man kan ha i hagen eller på terrassen. Den bare står der og godgjør seg. Får den litt gjødsel om våren, svarer den med de deiligste stilker som kan brukes til så mangt!

Selv har jeg prøvd meg på rabarbrachutney i år. Og sirup – til å ha på is eller pølse. Merkelig? Surt og søtt, det er godt!

Du finner oppskrifter på nett eller i en god kokebok!

Har du plantet rabarbra i år, bør du ikke høste den dette året og heller ikke neste år.

Ja, en ørliten stilk kan du vel tjuvsmake på neste år? Husk å vanne godt i starten. I en etablert tue høster du litt og litt om gangen.

Stilkene vrir du av nede ved roten – ingen kniv! Da er sjansen for sopp liten.

Du kan høste rabarbra hele sommeren, bare du høster jevnt. Det vil si at stilkene får vokse opp på ny etter at du tok de første i

vår. Mange tror den må høstes før sankthans, men det stemmer ikke. Å dele en veletablert rabarbra er å anbefale etter noen år. Den er lett å dele. Sett de nye delene i tommelfingerdyp jord. Vann godt.

Den trives i sol og halvskygge.

LAG DITT EGET RAbARbRASYLTETØY!

Noen tror at det er lite næring i rabarbra, men det er da noe! Mat-rabarbra inneholder mye C-vitamin og har høyt mineralinnhold, spesielt kalium, kalsium og klor. Den inneholder lite karbohydrater, fett og protein, men de ulike sortene har ulikt innhold av eple- og oksalsyre.

Sorter med høyt innhold av eplesyre har lavest innhold av oksalsyre. Innholdet av eple- og oksalsyre varierer fra sort til sort, men det er eplesyre som gir den karakteristiske sure smaken.

Det er ikke bra med for stort inntak av oksalsyre, men serveres melk eller fløte til retter med rabarbra, nøytraliseres det meste av den. De unge stilkene har lavest innhold av oksalsyre, så om planten kuttes – vris ned – jevnlig kan man høste fin rabarbra til mat hele sommeren.

Spør deg for på ditt hagesenter om du skal kjøpe ny rabarbra. Sortene har ulikt innhold av eplesyre/oksalsyre og stilkene på de ulike sortene har ulik farge.

FRukT OG bæR på OppLØpSSIDEn

Sjekk bærbuskene for lus eller grenbrekk.Se på eple- og plommetrærne – trenger de å tynnes? Opplever du at småkartene faller av, så ta det helt med ro. Junikart-fallet heter det. Senere i sommer tynner du selv. La det helst være en knyttneve mellom hver eplekart. >>>

▲

▲ RABARBRA SOM PRYDPLANTE: I mange år var rabarbra en prydplante i hagene. I år har jeg latt den ene få vokse, og er nå blitt over to meter høy og full av små blomster som senere blir frø.

20

BERGENSMAGASINET

Fakta: Rabarbra

■ Rabarbra-planten ble opprinnelig innført

fra Kina.

■ På grunn av stor etterspørsel ble handel

med rabarbra lukrativ butikk. Den russiske tsaren kontrollerte all innførsel av rabarbra, som skulle gå gjennom den kinesiske grensebyen Kyakhta og ble overvåket av en egen «rabarbra-kommisjon». Smugling medførte dødsstraff.

■ I Sverige finnes fortsatt uttrykket «å legge

rabarber» på noe, som betyr at saken blir strengt regulert.

■ På 1700-tallet var rabarbra en ny plante i

Europa. Den ble tillagt mange helsebringende egenskaper, og det var stor etterspørsel.

■ I Norge ble den først dyrket til medisinsk

bruk. Det var roten som var viktig, den ble tørket og brukt både utvortes og innvortes.

Rabarbra ble også dyrket som en prydplante. Først på 1800-tallet fant den veien inn til matgrytene.

■ Victoria er en av de mest dyrkede sortene i

Norge. Det var den som alltid sto bak utedoen og ga svært stor avling. Stilkene er lange og middels tykke, og har lite rødfarge.

■ En annen sort som selges, kalles jordbærra-

barbra, (for eksempel Marshall’s Early Red).

Det er en spinkel plante, men har en flott rødfarge tvers gjennom stilken. Best der fargen er viktig.

■ Husker du Fuhrs rabarbravin? I Grimstad

dyrket de hovedsakelig to rabarbrasorter for sin rabarbravinproduksjon: Victoria og Konserves. Denne produksjonen pågikk frem til 2001. Da var Grimstad Norges vinby!

■ En samling kloner av rabarbra fra hele

landet blir tatt vare på ved NIBIO Landvik i Grimstad. Det er store forskjeller mellom klonene i vekstkraft, form og farge.

■ Norsk genressurssenter har klonsamlinger

med ca. 70 rabarbrasorter. Noen er utenlandske sorter som har vært brukt i Norge i lang tid, mens andre er samlet inn fra hager ulike steder i landet. Et sted å besøke i sommer kanskje?

Hagetips før du drar på ferie

■ Klipp ned alle sommerblomster. Ja, knopp-

ene også. Da får du blomstring når du er tilbake! De minste knoppene lar du stå. Plukk av utsprungne roser. Det fremmer ny knoppsetting.

■ Sett krukkene dine tett sammen, så tørker

de mindre. Vann godt. Dekk naken jord med planter, gress fra plenen eller stener (pyntesten) så tørker de ikke på lang tid.

■ Luk godt før du drar! Det har du mye igjen

for når du kommer tilbake. At ikke ugressrøtter får befeste stillingen sin i hagen bidrar til enklere hageliv etter ferien.

■ Jeg klipper ned de fleste primula og vår-

blomstrende stauder, så de ikke gir ly for snegl. Klipp opp «skjørtene» (det nederste) på busker og stauder av samme grunn.

Tørke er sneglens verste fiende.

■ Har du noe som kan høstes mens du er

borte, så la en nabo få gjøre det – mot å vanne litt om det trengs? Legg til rette for enkel vanning.

BERGENSMAGASINET

21

Ta deg tid til å rusle barfot og mumse rabarbra som du dypper i en liten kopp med sukker – gjerne sammen med et barn eller barnebarn.

Slikt skaper gode minner.

Anne Tafjord-Kirkebø er fotojournalist og allsidig foredragsholder med tema innen kultur og natur. Cand.polit., 17 år som lektor. Fagrådsleder i Arboretets fagråd. Tidligere fylkesleder for Hageselskapet Hordaland.

FOTO: ØYVIN HEISER UTNE

▼ RHODODENDRON OG KLEMATIS: Rododendron er en fantastisk plante for Vestlandet. Du kan plante andre planter sammen med dem og få et fargerikt fellesskap.

Her er det brukt klematis-sorten «Miss Bateman».

22

BERGENSMAGASINET

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Trond Tystad

BERGENSMAGASINET

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Trond Tystad

▲ TRÆR OG PLANTER: Har du lite fugl i hagen, trenger du trær. Her er en bøk, omkranset av en gul rhododenron-sort (Gullasalea eller Kaprifolasalea) som blomstrer lenge og dufter fantastisk. Bak er det en rosa rhododendron (Scintillation) og bambus.

Plant tett så trengs det mindre vanning og luking!

▲ BLOMSTER I BERGEN: Det er vakkert å rusle i sentrum og se hvilke planter Bergen kommune bruker i sine bed. Her er det inspirasjon å finne! Å se hvordan de blander farger, hvilke farger, og høye og lave planter, gir meg ofte ideer til egne bed.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn H

▲ HVITLØK FRA EGEN HAGE: Plantet du hvitløk i Tekst: Tystad høst, vil denTrond nå stå stor. Du høster dem når løvet begynner å visne ned, som regel i løpet av juli.

Avhenger litt av når du satte ned kløftene.

Tekst og foto: Magne

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Da blir hvert eple søtere, får mer sol og blir større. Det er solen som gir den søte smaken på både frukt og bær. Gir du dem luft rundt seg, er sjansen mindre for å få sykdom, særlig soppsykdom.

Mens vi snakker om epler, om du beskar dem i vår, så ser du at det vokser opp pisker – såkalte vanskudd – etter grenene du kuttet.

Disse kan du ta nå mens de er myke – du bare rusker dem rolig bort. Det vil spare deg jobb med saksa på senhøsten.

SnART JORDbæRTID!

Jordbærene kommer fint nå, og trenger vann for å utvikle gode bær. Jordbær liker litt gjødsel, særlig gjelder det om de er nye av året. Gi dem rom rundt seg, fjern ugress, og legg noe under bærene – halm om du har, aviser gjør også nytten!

Det er viktig at bærene ligger tørt, for de råtner lett! Noen lager små himmelsenger til dem, det vil si at de får ligge i noe som løfter dem opp fra bakken. Sneglen liker også jordbær, så ha gjerne sneglemiddel (for eksempel Ferramol) på lur, så du får ha de i fred.

Frys ned rabarbrastilkene om du kan, eller du kan safte eller sylte dem med jordbær når de er modne. Det gir den beste saft eller syltetøy du kan tenke deg. Det er i hvert fall min mening! Jeg har enda til gode å treffe noen som ikke mente det var den reneste nytelse av sommer.

Solen er hagens superpromotør – da kommer alt i en rasende fart. Og forsvinner fort også, for den driver blomstene. Nyt øyeblikket. Er det en kjølig juni, får du nyte blomstene lenge. Kommer sommervarmen, så spark av deg skoa og ta en rusletur i hagen, plukk med deg et bær, sett deg på trammen med en blomst og kjenn på angen av tidlig sommer. ■

Det er tid for ren glede – slik Hans Børli skriver i diktet «Junikveld»: Vi sitter i slørblå junikveld og svaler oss ute på trammen.

Og alt vi ser på har dobbelt liv, fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt av sunkne solefalls-riker.

Og blankt som en ting av gammelt sølv er skriket som lommen skriker.

Tekst: Magne Fonn

Tekst: Trond Tystad brenner så stilt Og heggen ved grinda av nykveikte blomsterkvaster.

Nå skjelver de kvitt i et pust av vind, – det er som om noe haster …

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn

Å, flytt deg nærmere inn til meg her påTekst: kjøkkentrammen!

Trond Tystad Den er så svinnende kort den stund vi mennesker er sammen.

Tekst: Trond Tystad

Tekst og foto: Anne Ta ord-Kirkebø

Tekst og foto: Anne T

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst: Magne Fonn Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad

Tekst :Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Morten Lor

Tekst og foto: Trond Tystad Tekst og foto: Jan

Tekst: Jan Hanche Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

▲

STORE BLADER: Størrelsen på bladene til Viktoria-sorten er enorm. Mange bruker dem til å lage fuglebad av. Dette er enkelt å få til – finn fremgangsmåten på tinyurl.com/betongblad BERGENSMAGASINET

23

24

BERGENSMAGASINET

BYLIV

– Livet i en bikube er skikkelig fascinerende. Hver enkelt bie er ikke nødvendigvis så smart, men sammen danner de en svært intelligent gruppe.

BIENE I BYEN I et smau på nordnes henger en gul boks full av honning. Manuel Hempel er mannen bak Vindfløy bybigård.

Tekst: Martine H. Leknes

N

år solen varmer nok til at man kan traske gatelangs med kortermer, med deLillos sin «Smak av honning» på øret, uten andre tanker i hodet enn hvilken is man skal velge; da er det sommer. Og du trasker aldri alene.

Innimellom lyden av en levende by hører du kanskje biene summe. Du har sikkert fått med deg hvor viktig biene er for oss. En som vet alt om dette er birøkter og forsker Manuel Hempel (37), som står bak Vindfløy bybigård.

Han har kuber på Fløyen, i Sandviken og på toppen av Grieghallen, for å nevne noen. Selvbetjente honningkasser startet han opp med under pandemien.

– Det er litt svinn, men de fleste betaler. Jeg har stor tillit til folk, og det er gøy å se at det fungerer. Innimellom kommer det inn betalinger klokken 03.30 natt til lørdag, og det er jo ganske morsomt å se.

Bergen for en forskerutveksling for ni år siden, hadde han lyst til å fortsette.

I 2013 kjøpte han to kuber, og i dag har tallet vokst til 20. Hempel er styremedlem for Bergen og Sotra birøkterlag, men jobber i full stilling som Phd-stipendiat ved forskningsinstituttet Norce, i klima- og miljøavdelingen.

– Livet i en bikube er skikkelig fascinerende.

Hver enkelt bie er ikke nødvendigvis så smart, men sammen danner de en svært intelligent gruppe, forteller Hempel – Måten de kommuniserer og jobber på er helt utrolig. De fordeler arbeidsoppgaver, og forteller hverandre hvor man finner de beste plantene. Som birøkter oppfatter man naturen og sesonger på en helt egen måte, vi legger merke til ting som vanlige folk ikke ser og sammenligner år for år.

FASCInERT AV kOMMunIkASJOnEn

Uansett hvor du befinner deg i Bergen sentrum, vil du få øye på blomster og planter.

Bymiljøetaten setter farge på omgivelsene ved de offentlige møteplassene, og privatpersoner pynter hagene og bakgårdene sine. Dette er gull for biene, som kan forsyne seg av nektar gjennom hele vår- og sommersesongen. Biene

Interessen for bier og honningproduksjon startet i hjembyen Nürnberg i Tyskland. Naboen brukte bier til å pollinere epleproduksjonen, og Hempel hjalp til. Da han flyttet til

bIEnE TRIVES I bYEn

trives rett og slett godt i det urbane bymiljøet.

Når vi møtes over en kaffe en regntung dag i juni, har biene allerede lagt bak seg en bra og produktiv uke.

– Nå har det vært en hel uke med fint vær, og det er skikkelig bra. Bier flyr ikke når det regner, og regnet vasker nektaren ut av blomstene, sier han.

– Sett bort fra regnet er det gode flyforhold i Bergen og mye nektar i blomstene. En stor del av honningen vi produserer i Bergen er faktisk hentet fra trærne, særlig lønn, lind, kastanje og seljetrær.

Det finnes rundt 200 biearter i Norge.

Smaken avhenger av hvor de henter nektaren fra, men den kan endre seg fra år til år på grunn av været. Været gjør det også vanskelig å forutse hvor mye honning hver kube produserer; det kan være fra 10 til 60 kilo. Folk underestimerer nok hvor mye arbeid som ligger bak en krukke honning – både for biene og birøkteren.

– Biene flyr 60 000 kilometer og pollinerer flere millioner blomster for å fylle én enkelt krukke. Bikubene besøkes en gang i uken, og en full honningkasse veier opp mot 35 kilo. Så det er faktisk fysisk tungt arbeid. >>>

Vindfløy bybigård

■ Vindfløy Bybigård er oppkalt etter Vindfløyen på Fløyen, der Manuel

Hempels første bikuber ble plassert i 2013.

■ Han har nå bikuber rundt omkring i ulike nabolag i byen både i bakgårder

og på hustak.

■ Hempels ønske er å skape en større bevissthet rundt byen som et urbant

økosystem, spre kompetanse om biologisk mangfold samt å engasjere folket og ulike lokale institusjoner.

■ Håpet er at dette kan bidra både til å promotere urbant jordbruk og et-

▲

▲ SELVBETJENT: Manuel Hempel ved siden av den selvbetjente honningkassen i Claus Frimannnsgate på Nordnes.

FOTO: ERIKA BRANDL

ableringen av pollinatorvennlige landskap for å støtte biene og lokale pollinatorer.

■ Undervisning er en stor del av prosjektet, og Vindfløy har blant annet

jobbet sammen med Spire Berge, ALF (senter for arbeidslivsforberedlese), Bergen Design Uke og den Internasjonale Skolen i Bergen.

■ Mer informasjon: vindfloy.no/bigaard

BERGENSMAGASINET

25

▲ FLITTIG GJENG: Biene flyr 60 000 kilometer og pollinerer flere millioner blomster for å fylle én enkelt honningkrukke. FOTO: MANUEL HEMPEL

SpRER kunnSkApEn SIn

Hempel er opprinnelig romfartsingeniør, og har blant annet studert hvordan planter kan vokse i verdensrommet. I dag forsker han på hvordan klimaendringer øker risikoen for matsikkerheten vår. Som birøkter er det viktig for Hempel å engasjere og spre kompetansen sin, og gjøre folk bevisst på byen som et urbant økosystem.

Mange bedrifter har skjønt viktigheten av bienes arbeid. Fløibanen og BKK spurte om

Hempel ville drive en bigård ved lokalene deres, og gir honning i gave til de ansatte. Som del av promoteringen av urban birøkt, arrangerer Vindfløy workshops, og holder presentasjoner og omvisninger i bigården. Skoleklasser er blant de som kommer på besøk.

– Barna liker aller best å spise honning rett fra bikuben, men de er veldig fascinert av livet i bikuben. Det er 50 000 bier i en kube nå i juni. Bier er ikke aggressive, så hvis man selv er rolig er biene rolig. Det er veps som er irrit-

▼ GLAD I BIENE: Hempel er ansvarlig for én million bier, og må sørge for at de overlever hver vinter.

erende når man spiser frokosten ute, humrer han.

De siste årene har det vært en birøktboom internasjonalt, og det har vært høyt fokus på biedød. I Bergen, der det foregår lite jordbruk og dermed liten bruk av giftige sprøytemidler, er ikke problemet stort. Mens flere steder i verden er utfordringen skikkelig alvorlig.

– Villbiene sliter mest. En tredjedel av all maten vi spiser er avhengig av pollinerende bier, men andelen pollinerende insekter synker.

FOTO: MANUEL HEMPEL

▲ ROLIGE: Det er 50 000 bier i en kube i juni. Bier er ikke aggressive, så hvis man selv er rolig er biene rolige. FOTO: MANUEL HEMPEL

Det er fint å kunne bruke honningbiene og bikuben til å gjøre folk oppmerksom på denne problemstillingen.

bLIR GLAD I bIEnE

Birøktermiljøet i bergensregionen, som strekker seg fra Sotra til Voss, består av rundt 250 birøktere. Det er faktisk det største birøkterlaget i Norge. De fleste driver på hobbybasis, med tre til fem kuber i hagen. Sammen kjemper de mot utenlandsk importhonning, som ofte består av en blanding av ulike typer honning.

– Man blir godt kjent med hverandre, og vi er alle venner og hjelper hverandre om det trengs, sier Hempel, som bekrefter at man blir glad i biene.

– Jeg er ansvarlig for én million bier, og må sørge for at de overlever hver vinter. Jeg følger tett med, og sjekker at de har nok mat. Som birøkter sjekker jeg Yr fem ganger hver dag, og det er som regel biene som bestemmer hva jeg gjør. Er det fint vær ute og venner vil ha meg med på grilling, så kan jeg ikke. Når det er stygt vær, er det dessverre ingen som vil være med og grille, ler han.

Honning blir ofte hyllet for sine helsebringende egenskaper. Honning brukes ikke bare til å lege sår hals eller som et søvndyssende middel sammen med varm melk. Egypterne har i lang tid brukt honning til å hele sår og brannsår.

For Hempel er det enkle det beste: – Jeg spiser den direkte på skiven. ■

▲

▲ BYHONNING: Biene trives godt i Bergen, understreket av en Bryggen-inspirert logo på honningkrukkene fra Vindfløy Bybigård. FOTO: MANUEL HEMPEL BERGENSMAGASINET

27

fAMILIESTØTTEN BERGEN

TAR dEN «USYNLIGE» fATTIGdOMMEN pÅ ALVOR Familiestøtten bergen opplever stadig økende behov for hjelp. Aller mest fra bergens usynlige fattige.

TEKST OG FOTO: HEGE CECILIE BOLANN

D

e ber om hjelp til mat, klær, utstyr til barna, julegaver, bursdagsfeiring og fritidsaktiviteter. For grunnlegger og styreleder i Familiestøtten Bergen, Line Midtun (33) er den usynlige fattigdommen i Bergen veldig synlig.

– Vi opplever et økende behov for hjelp i Bergen, særlig i områder vi tradisjonelt sett tenker på som ressurssterke, forteller hun.

– Mange av dem vi hjelper lever i skjult fattigdom. Du ville ikke trodd det hvis du hadde møtt dem, eller vært hjemme hos dem, at de hadde lite penger. Det er de usynlige fattige som er den største gruppen vi hjelper, i tillegg til lavtlønnede, studenter, deltidsarbeidende, aleneforeldre og personer med helseutfordringer.

De fleste henvendelser til Familiestøtten Bergen kommer fra Fana. Deretter er det området fra Fana og innover mot sentrum som utmerker seg med

mange henvendelser om hjelp. Mange har ikke rett til hjelp fra det offentlige.

Høy gjeld, uforutsette store utgifter, eller en plutselig vanskelig livssituasjon velter økonomien. De ønsker i det lengste å klare seg selv, og har allerede brukt opp bufferkonto og sparepenger før de tar kontakt.

InGEn SpØRSMåL

Familiestøtten Bergen hjelper barnefamilier i Bergen kommune som har et forbigående behov for bistand. Tanken er at Familiestøtten skal hjelpe uten å stille spørsmål. De som tar kontakt skal slippe å forklare hvorfor, eller legge frem dokumentasjon.

Det er først når behovet for hjelp er vedvarende at Familiestøtten Bergen ønsker å kartlegge familiens situasjon.

Familiene får da tilbud om rådgivning og bistand til å søke om offentlige støtteordninger.

▼ PÅSKEGODT: Familiestøtten Bergen lager og deler ut påskeegg til familier i Bergen. Men den travleste måneden er likevel desember, da inntil 1000 familier tar kontakt.

FOTO: FAMILIESTØTTEN BERGEN

▼ STORT BEHOV: – Vi opplever et økende behov for hjelp i Bergen, særlig i områder vi tradisjonelt sett tenker på som ressurssterke, forteller Line Midtun. FOTO: HEGE CECILIE BOLANN

Fakta, Familiestøtten bergen

■ Lavterskel hjelpetilbud til barnefamilier i

Bergen kommune, basert på frivillig arbeid, private gaver og offentlige tilskudd.

■ Ble stiftet i 2015, og har nå 80 frivillige

medarbeidere.

■ Bistår med mat, klær, utstyr, billetter til

fritidsaktiviteter, veiledning/råd og annet.

■ Distribuerer mat fra Matsentralen og over-

skuddsvarer fra butikker.

■ Arrangerer også egne sommerleirer for barn

og unge.

■ Hver måned tar rundt 60 familier kontakt

med Familiestøtten Bergen. Den travleste måneden er desember, da inntil 1000 familier tar kontakt.

■ Mer informasjon:

facebook.com/hjelpossaahjelpebergen

28

BERGENSMAGASINET

– Vi har hatt en profil der vi ikke stiller noen spørsmål. Tar du kontakt med oss for første gang, så trenger vi ikke vite så mye. Du trenger ikke legge ut om livet ditt. Vi er bare her. Og vi har en tanke om at når du ber om hjelp, så er det en god grunn uansett. For mange er det stor skam knyttet til det å ikke ha nok penger. Og de sulter heller enn å be om hjelp fra familie og venner, sier styrelederen i Familiestøtten Bergen.

SER uT SOM FORELDREnE STåR bAk

Familiestøtten er opptatt av å være diskret og hensynsfull i møte med barnefamiliene som trenger hjelp. Bilen de kjører ut varer med har ingen logo eller kjennetegn. Ofte møter de foreldrene et annet sted, slik at det ser ut som det er foreldrene selv som har gjort innkjøp når de kommer hjem med matvarene.

Hjelper Familiestøtten Bergen med gaver eller bursdagsfeiring for barna, ser det alltid ut som om foreldrene står bak.

– Vi gjør minst mulig nummer ut av overleveringene, særlig for å skjerme barna. Vi står aldri og venter på at mottakerne skal takke og vise oss ydmyk takknemlighet. Hvis vi hjelper en familie med en julegave til barna, står foreldrene som givere på gavelappen, sier hun.

– Vi forsøker å ta barn og unges ønsker på alvor. I den alderen handler det om å forebygge utenforskap, fordi det å ha rett plagg eller leke kan ha stor betydning.

åRETS HØYDEpunkT

Et av årets høydepunkter for Familiestøtten Bergen er sommerleirene for

barn og unge, som arrangeres i skoleferien. På det meste har de i løpet av én sommer klart å arrangere seks ulike leire, som er helt gratis for deltagerne.

På sommerleirene er det riding og opplæring i dyrehold, kanoturer, bading, kunstaktiviteter og turer.

Sommerleirene er helt avhengig av donasjoner og tildelt støtte, selv om de utelukkende drives av frivillige. I år klarer Familiestøtten kun å arrangere én sommerleir. Styreleder Midtun håper hun kan invitere til flere sommerleirer i årene fremover.

– Enkelte foreldre gruer seg til å melde barna på sommerleir fordi det da ofte kommer krav til utstyr. På våre sommerleirer er alt dekket slik at det ikke skal være et hinder.

▲ POPULÆRT TILTAK: Familiestøtten Bergen arrangerer gratis sommerleir for barn og unge, med riding, kanoturer, bading, kunstaktiviteter og turer.

FOTO: FAMILIESTØTTEN BERGEN

▼ DELER UT MATVARER: Frivillige henter mat på Matsentralen, og deler ut til trengende familier.

FOTO: FAMILIESTØTTEN BERGEN

MAnGE pLAnER

Midtun har visjoner om å utvide Familiestøtten Bergens virksomhet til omegnskommuner, og ser behovet for å starte gratis fritidsaktiviteter og møtepunkter for barn og unge utenom sommerferien.

Med tiden ønsker Familiestøtten Bergen også å starte en podcast om frivillig arbeid. Midtun sier at hun ønsker å dele all den gode kunnskapen og erfaringen de frivillige i Familiestøtten Bergen sitter på.

– Vi har lyst til å starte opp fritidsaktiviteter som for eksempel koding, kunst og håndverk, og mekanikk som vi har søkt om midler til. I tillegg ønsker vi å tilby gratis matservering i forbindelse med disse aktivitetene. De frivillige som ønsker å være med å drive dette er på plass, så nå venter vi bare på tilskuddene, avslutter Midtun. ■ BERGENSMAGASINET

29

■

MAT TIL fOLKET

ET SUppEHOdES BEKJENNELSER Jeg ber til suppeguden om at ikke norgesgruppen, umoe eller andre kjeder finner disse unike spisestedene, og ruller dem ut på flyplasser og andre steder. De må forbli skjulte perler i bergen.

at til Folket må bekjenne seg som et ordentlig suppehode. I barndommen ankom vi hytten hver helg og fikk i oss en rask suppe. En farmor, seks foreldre og seks barn ble lainet opp og fikk i seg gloheit suppe.

Den gangen lå suppe-Riebernes poser i bunnen. Og ingen skal si at ikke Toro sine supper er en helt grei base. Når betasuppen fikk i seg litt ekstra grønnsaker og pølse eller tomatsuppen fikk litt ekstra pasta og egg, så var vi fornøyde. Så fornøyde at vi aksepterte en ny suppe på altanen lørdags formiddag.

M

pAppAS pALESuppE

Når jeg lukker øynene så må jeg innrømme at det jeg husker aller best er dampen fra pannen på bordet og det lyse brødet med smør. Som

gode bergensere spiste vi ikke loff til suppen, men enten wittenberger eller langebrød. Og et tjukt lag med smør.

Det neste som rinner meg i hu er at min far laget fantastisk palesuppe på alle sine berømte koldtbord med noen lune retter. Kraftig avkok av fisk, heftige smaker av sellerirot og lignende og rikelig med grønt på toppen. Og selvsagt supper basert på de hele dyrene som ble stykket opp på kjøkkenet og plassert i fryseren.

Denne fascinasjonen for supper har vi tatt inn i vårt eget kjøkken. Høstlige oksehalesupper og andre kokt på beinrike stykker fra diverse dyr. Og sommerlige fiskesupper når båten er full av så mye fisk at en riktig kan sløse.

Men suppetørsten stilles ikke på eget kjøkken alene. Ikke sjelden så får jeg lyst på det flytende gullet til lunsj, og da har jeg to

▼ SUPPER PÅ MENYEN: Daily Pots suppetilbud er både variert, smakfullt – og svært fargerikt.

30

BERGENSMAGASINET

forskjellige suppehull i sentrumsørkenen – som leverer litt i hver sin retning.

SuppE TIL LunSJ

Vil jeg ha en stramt servert suppe med plass til noe attåt, så er Suppologen (facebook.com/ Suppologen) i Starvhusgaten stedet. De har noen faste supper fra forskjellige verdensdeler og stilarter. Så har de en dagens som er herlig enten det er italiensk fiskesuppe eller lapskaus på pinnekjøtt. Og det er kokken som ser deg i øynene og serverer deg. Eller hans italienske kone, som lager en herlig tiramisu i små glass.

Suppene er fra ulike verdenshjørner, men det som serveres attåt er italiensk. «Pinsa» er en slags liten pizza og «piadina» er en sammenbrettet, varmet lefse. Oppå og inni får du skinker, pølser og oster som du må være ekspert for å vite hvor du finner selv i Italia.

▲ FLYTENDE GULL: Når Trond Tystad får lyst på suppe til lunsj, går han enten til Suppologen i Starvhusgaten eller Daily Pot i Vaskerelven. (Illustrasjon: Utsnitt fra Jean ‘Moebius’ Girauds fantasifulle tegning av Jimi Hendrix – brukt som coverbilde på samleplaten «Voodoo Soup» fra 1995)

Ingrediensene er også til salgs i butikken.

Dette er råvarer og produkter som en italiensk «casalinga» (husmor) hadde handlet til søndagsmiddagen når yndlingssønnen returnerer etter ti år i Amerika. Så Suppologen er min favoritt om jeg vil ha en kjapp suppe, med varmt tilbehør og en ekte espresso etterpå. Til maten drikker jeg gjerne en alkoholfri italiensk øl, eller ekteparets herlige hjemmelagde iste.

Selvsagt får man egg på «ramen» (nudlesuppe) og koriander på der det passer. Suppologen er uansett først og fremst stedet når man skal ta seg en kjapp en, og den ligger da selvsagt bare noen meter fra Torgalmenningen.

▼ PIZZABRØD: Pinsa kommer fra Roma og regnes som den eldste pizzatypen – med røtter like tilbake til romersk tid.

FOTO: SUPPOLOGEN

dailypotbergen) i Vaskerelven. Dette er stedet dersom man skal ha en svært oval lunsj. Det er overvekt av indiske, asiatiske og orientalske suppebaser der. Også her noe for enhver smak.

Det som skiller dem ut fra mange andre er overfloden av alt tenkelig du kan ha på toppen av suppen din, gradvis synkende mot bunnen. >>>

pIRRER SMAkSLØkEnE

Mitt neste suppestopp er kongen av overdådig topping, nemlig Daily Pot (facebook.com/

En fordel med denne typen suppesteder er at de veldig enkelt bygger opp et måltid for dem i gruppen som er vegetarianere, veganere eller har andre særlige behov og ønsker.

BERGENSMAGASINET

31

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Trond Tystad

VANSKELIG Å VELGE: Fire smakfulle Suppologen-alternativer:

▲ Ramen

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn H

Tekst: Trond Tystad

Tekst og foto: Magne

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn H

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn H

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad

Tekst og foto: Anne Ta ord-Kirkebø

Tekst og foto: Anne Ta

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

▲ Vegetarisk soppsuppe

Tekst: Magne Fonn H

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad

Suppen her bygger seg raskt opp til et hovedmåltid i seg selv. Men forspis deg ikke, de har en egen kakelinje med veldig naturlige kaker. Også her ser du eierne, kokken og noen få ansatte rett i øynene.

pERSOnLIG SERVICE

Begge suppekonseptene vi har besøkt er så herlige at de fort kunne blitt kjedekonsepter.

Da ville de selvsagt tapt eiernes genuine energi

i lokalene, maten og gjestfriheten. Så jeg ber til suppeguden om at ikke Norgesgruppen, Umoe eller noen andre kjeder finner disse unike spisestedene, og ruller dem ut på flyplasser og andre steder. De må forbli skjulte perler i Bergen.

Det vil si ikke så skjult. Ved de travleste tidspunktene skal en være om seg for å få satt rumpen nedpå. En fordel med denne typen suppesteder er at de veldig enkelt bygger opp et måltid for dem i gruppen

som er vegetarianere, veganere eller har andre særlige behov og ønsker. :Magne Fonn Hafskor MatTekst til Folket håper at vi nå ikke har bidratt til at vi selv ikke får plass neste gang Tekst og på foto:suppe.

Trond Tystad vi er sulten Vi ønsker våre lesere en suppefin sommer. Husk litt mat og drikke når sommervarmen slår innover oss. ■ Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Tekst: Trond Tystad

Tekst: Morten Lore

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Jan H

▼ HALVT ITALIENSK: Med en halv fot i Italia har Suppologen tilgang på unike sydlandske råvarer, og lover kundene «sunn mat laget med lidenskap».

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

32

BERGENSMAGASINET

Tekst: Jan Hanchen

▲ Gulrot- og koriandersuppe

▲ Indisk kyllingsuppe

FOTO: SUPPOLOGEN

▼ KONGEN AV OVERDÅDIG TOPPING: Daily Pot i Vaskerelven er stedet dersom man skal ha en svært oval lunsj.

BERGENSMAGASINET

33

LUNSJTEATerET PRESENTERER:

Aldri redd for mørkets makt " o p a # e G g o n n a m s d rsk mot#an "Et møte me" en no

AV MORTEN LORENTZEN

MED: HELGE Jordal & Tor Halvor Halvorsen Premiere PÅ RICKS I BERGEN 4.oktober 2022 Regi: Tore Nysæther Lyd-Design: Espen Beranek Holm lys design: Bård Bråthe-Storeide Film: Rusten spiker

STRØK OG STEMNINGER

SYdENdE LIV I STEINKJELLERGATEN

Skal du være turist i egen by, så må du ta en tur i Steinkjellerstrøket og inhalere stemningen.

V

i elsker Portobello Road og Camden Market i London – blant annet med bokhandelen som Hugh Grant bestyrer i filmen «Notting Hill» (denne finnes faktisk; du finner den i Portobello Road).

Eller for den saks skyld Green-wich Village og de andre landsbyene på Lower Manhattan i New York. Der du plutselig krangler om samme klesplagg i secondhand-shopen som Madonna sliter i fra den andre enden.

TETT MELLOM SYnD OG SYnDSFORLATELSE

Langsomt har det vokst frem et slikt miljø i

steinkjellerstrøket. Dette gamle strøket lå jo rett bak byens eldste Øvre Gate. Og like under den en gang moderne omkjøringsveien Langeveien. Brannkjellere hadde man etter hvert mange steder i Bergen gjennom historien, men her var de så store og tydelige at gater, bakker og smau er navngitt etter dem.

Hovedbyggene på Bryggen var jo rimelig mannsdominerte og kalde. I flere av disse kjellerne var det nok både lys, kjærlighet og varme.

I tillegg strakk det vi i dag kaller Nikolaikirkealmenning seg opp fra Øvregaten i en forlengelse av området som rommet rådhus, torg og Det Hanseatiske kontor nede i havnen. Som navnet sier var det kirker der. I mange hundre

▼ YRENDE LIV: Barn og voksne selger brukte saker, håndverksprodukter og andre artigheter.

år var det tett mellom synd og syndsforlatelse i dette området. Nå er det blitt et av byens mest spennende strøk for design, spesielle butikker, gallerier og gjenbruk.

En bRILLEFIn GJEnG

Vi starter vår safari opp fra Øvregaten.

I hjørnehusene er en av de gjenlevende store antikvitetsforhandlerne på den ene siden og moderne design på den andre siden. Den moderne designen er her representert ved den bergenske trendbrillen Kaibosh. Den brillefine gjengen som hevder at alle andre briller og >>> metoder for å selge dem er utdatert.

Vi bare nyter en stemning som en ikke finner midt inne i et kjøpesenter, med besøkende som har reist i timevis for å oppleve det herlige gatemarkedet.

▲

GATEMARKED: Besøkende har reist i timevis for å oppleve gatemarkedet.

▲ HERLIG OG BURLESK: Plutselig er det en mannekeng-oppvisning midt i gaten.

Oppover i allmenningen finner vi den lille perlen, designeren Anne Lise Tollefsen. Jeg kunne nesten ofret kjønnet mitt for å eie en av hennes fantastiske kjoler. Hun er jo nå også med å sikre oppgaver i symesterskapet på tv og inne i nye smykkedesign fra Sylvsmio.

Bare litt lengre oppe treffer vi de elleville urbanistene i Vill samfunnsarkitektur. Det relativt nystiftede arkitektur med mer-firmaet som har tatt seg en nasjonal posisjon på svært kort tid.

HEkSEHuSET

Her finnes også gallerier og designere med spennende utstillinger. Og om interessene går andre veier, så ruver jo også «heksehuset» der.

Butikken Witchy Bitchy Beauty Spot & Original Import har i sitt sorte hus med røde karmer all skremsel og annet liggende fremme. >>> ▲

GATEKUNST: Rundt hjørnet til Steinkjellergaten slår den ene nydelige «piecen» etter den andre mot oss.

BERGENSMAGASINET

37

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Trond Tystad

▲ «HEKSEHUSET»: Skal du ha piercing eller kle deg i skremmende gevanter, så har du kommet til rett plass. ▲

FULLT RUNDT BORDENE: Den ærverdige kafeen Løkten er gjenoppstått som Fetter Tyggen. Og det er ingen ledige sitteplasser når det er gatemarked utenfor.

Skal du ha piercing eller kle deg i skremmende gevanter, så har du kommet til rett plass.

GATEkunST OG GATEMARkED

Rundt hjørnet til Steinkjellergaten slår den ene nydelige «piecen» etter den andre mot oss. Nei, det som står her fra gatekunstnere er ikke «pieces», men «masterpieces». Snakk om å gi begrepet «gategalleri» et ansikt.

Igjen finner vi sølvsmeder og butikker med design og gjenbruk. Den ærverdige kafeen

Løkten, som lå på en av steinkjellerne, er gjenoppstått som Fetter Tyggen. De av oss som har levd et halvt hundre år husker eierparet. Han med den imponerende barten og hun som drev kafeen langt etter alminnelig pensjonsalder.

Nå er det lyse og trivelige lokaler der en kan slukke både tørsten og sulten, og få oppleve en av steinkjellerne i moderne drift. Denne dagen er det ingen ledige sitteplasser, fordi det er gatemarked. Barn og voksne selger brukte saker, håndverksprodukter og andre artigheter.

Vi bare nyter en stemning som en ikke finner

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn H

Tekst: Trond Tystad

Tekst og foto: Magne

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn H

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn H

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad

Tekst og foto: Anne Ta ord-Kirkebø

Tekst og foto: Anne T

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad

midt inne i et kjøpesenter, med besøkende som har reist i timevis for å oppleve det herlige gateTekst Plutselig og foto: Magne Fonnen Hafskor markedet. er det mannekeng-oppvisning midt i gaten. Herlig og burlesk.

Steinkjelleren med bokhandelen Heim Tekst og foto:slutter Trond Tystad (heimbokhandel.no), som er en veldig nedpå nynorsk poesibutikk. Er det ikke som om vi ser butikken på Portobello Road, som selger brukt ■ Fonn Hafskor reiselektyre?

Tekst :Magne Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn

Tekst: Trond Tystad

Tekst og foto: Magne Tekst: Trond Tystad

Tekst: Morten Lor

Tekst og foto: Trond Tystad Tekst og foto: Jan

Tekst: Jan Hanche Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

/DJ RJ IRUHQLQJHU VRP YLO ELGUD WLO DW IOHUH I§U GHOWD L RUJDQLVHUWH IULWLGVWLOEXG VRP GHOWDNHUH RJ VRP IULYLOOLJH NDQ VºNH RP VWºWWH IUD *MHQVLGLJHVWLIWHOVHQ 1§ WUHQJHU YL HW VDPOHW OºIW IRU § I\OOH 38 B E R G E N S M A G A S I N E T ORNDOVDPIXQQHQH PHG VRVLDOH IHOOHVVNDS LQNOXGHUHQGH DUHQDHU RJ PHVWULQJV RSSOHYHOVHU IRU DOOH IUD §U

!!!

! r ø d n a r e v e l e l a k o l DDiinn lokale leverandør!

Vi tilbyr ! r ø d n a Vi tilbyr r e v e l e l a k o l også transport D in

••Hagesingel Hagesingel ••Støpesand Støpesand • Hagesingel ••Pukk • Støpesand Pukk ••Veigrus • Pukk Veigrus ••Dekkbark • Veigrusgran/furu Dekkbark gran/furu

også transport Vi tilbyr www.fsg.no også transport www.fsg.no

www.fsg.no Ring oss Ring oss

i dagforfor i dag et et godt tilbud!

Ring oss godt tilbud! i dag for et godt tilbud!

• Dekkbark gran/furu Tlf. Tlf.55 5511 1187 87 50 50

Åpningstider i sommer: Se vår nettside: www.fsg.noi R lenn"" Rååddaale

-ANDAG 0 -1 . 0 -1 . 0 -ANDAG ONSDAG: ONSDAG: 0 Tlf. 55 11 87 50 4ORSDAG -1 . 0 -1 . 0 4ORSDAG FREDAG: FREDAG: "Du Lørdag:-ANDAG ONSDAG: 07 -12.30 -12.30 07 Lørdag: 0 -1 . 0 4ORSDAG FREDAG: -1 . 0 Lørdag: 07 Fanavegen 221••5239 5239Rådal Rådal -12.30 Fanavegen 221

deett i fårr d

l en " a d å R i t e "Du får d

Fana Stein Fanavegen 221 • 5239 Rådal Fana Stein og ogGjenvinning GjenvinningAS AS

39

EN BYVANdRING I BILdER «bergensgruppen: For oss så e fra bergen; vi e kry a' det og viser det!» på Facebook nærmer seg 10 000 medlemmer – takket være Wenche Aasbøs iphone-bilder. bergensmagasinet viser her et knippe av de fargerike bybildene hennes.

–J

MAGASINET

eg er kun en amatør med lidenskap for å ta bilder, sier Wenche Aasbø, som beskriver seg selv som «en godt voksen dame» oppvokst i Nyhavn ved Gamle Bergen.

Hun ble invitert inn i Facebook-gruppen «Bergensgruppen» i 2009, der hun fort merket at folk satte pris på bildene hennes. På et tidspunkt da gruppen hadde rundt 200 medlemmer, overtok hun administrator-rollen.

– Enkelt fortalt så vokste gruppen veldig fort, forteller hun.

– En stund var det mye uro med «fotomenn» som kranglet seg imellom. I dag er det kun meg som legger inn bilder, ofte flere om dagen.

Jeg ser på dette som en «byvandring i bilder».

Følgerne hennes kommer både fra inn- og utland, selv om de fleste nok er bosatt her i byen.

– Mange av medlemmene kommer seg ikke av ulike grunner ut selv, og melder tilbake at de har stor glede av å se hvordan årstidene endrer seg i byen vår, sier hun.

– «Ekte» fotografer har sagt at jeg nok har en egenskap, som gjør at jeg finner motiver andre ikke ser. Jeg leter aldri; jeg bare ser motiver og bildet er tatt.

Foto er blitt hennes livsstil, og hun har alltid mobilen i hånden på sine byvandringer. Hun deler også bilder i andre Facebook-grupper, blant annet i «Bruk byen din». ■ Tekst: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Selvportrett. ALLE FOTO: WENCHE AASBØ

r

Tekst: Magne Fonn Hafskor Tekst: Trond Tystad

r

Tekst: Magne Fonn Hafskor Tekst: Trond Tystad

Kirkebø

d

Tekst og foto: Anne Ta ord-Kirkebø

40

Tystad BTekst: E R GTrond ENSM AGASINET

Hafskor Tekst: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGASINET

41

42

BERGENSMAGASINET

BROSTEINSSLANGE: Et byparadis må ha en slange.

KULTUR

dRAMATISK START fOR NYTT TEATERKONSEpT Tre størrelser innenfor byens scenekunst starter nå teaterkonseptet Lunsjteateret. Første forestilling blir med et stykke der handlingen foregår i det beryktede Gestapohuset i Veiten 3.

–T

anken om Lunsjteateret begynte med et stykke Morten Lorentzen har skrevet om en gestapist som avhører en motstandsmann, sier Godthard Larsen, som tidligere drev Logen teater.

Sammen med nevnte Lorentzen (dramatiker – og fast kåsør i Bergensmagasinet) og Terje Clausen, som driver Rick’s Teater, starter han nå det nye teaterkonseptet, der kongstanken er å sette opp forestillinger på dagtid. Målet er å engasjere alt fra skolelever og eldre til folk som jobber skift eller av andre grunner ikke er på jobb tidlig ettermiddag.

FORESTILLInGER på DAGTID

– Vårt tilbud er rettet mot alle som ikke er på jobb innenfor vanlig kontortid. Lignende konsepter har vært en suksess andre steder, for eksempel i Stockholm. sier Terje Clausen.

– Hvilken type forestillinger ser dere for dere?

– Det kan faktisk være hva som helst. Vi skal ikke produsere alt selv; det er også snakk om å kjøpe inn forestillinger, sier Godthard Larsen.

– Kan det bli snakk om å samarbeide med de andre scenene her på «Bergens Broadway»?

– Det kan være mulig, og det skjer også mye rundt i landet som kan hankes inn til Bergen.

– Og spillestedet blir på Rick’s?

– Det er tanken, men våre egne produksjoner kan vi jo også sende de ut på turné – slik vi kan ta inn andre som er på turné. Altså, veien blir litt til mens vi går, så jeg kan ikke svare 100 prosent på det nå, sier Clausen.

– Blir det mulig å nyte en lunsj samtidig som man ser en forestilling?

– Folk må gjerne spise før eller etter forestillingen, men vi har ikke fasiliteter her til å servere mat under forestillingene.

– Så navnet spiller mer på tiden på dagen?

– Nemlig. Det er teater i lunsjen, sier Larsen.

– Woody Allen sa en gang at han elsket å gå på kino om formiddagen – fordi det føltes som å skulke fra livet.

– Hehe. Situasjonen i dag er at mange jobber skift, og antallet pensjonister er økende. Det blir spennende å se om disse finner veien til Rick’s på en tid av dagen som det ikke har vært tradisjon for i Bergen, sier Clausen, og legger til at han håper at også skoleelever vil

finne veien for å se stykket Lunsjteateret har premiere på til høsten.

pREMIERE MED GESTApO-STYkkE

Lunsjteaterets premiere blir på Rick’s 4. oktober – med stykket Aldri redd for mørkets makt.

Dette er et kammerspill skrevet av Morten Lorentzen, der Helge Jordal og Tor Halvor Halvorsen gestalter en Gestapo-offiser og en motstandsmann. Handlingen foregår i et avhørsrom i Gestapohuset (nå Gestapomuseet), som ligger i samme bygg som Rick’s.

– Det er historien om et forhør som foregår i dette huset under krigen. Sånn som Europa ser ut i dag – med pågående krig – så kan du nok se for deg at tilsvarende også skjer i dag, sier Clausen.

– Slik sett er det mer aktuelt nå enn det var da vi begynte planleggingen, legger Larsen til.

For Helge Jordal, som gestalter rollen som Gestapo-offiser, er dette en del av bergenshistorien han har kjent godt til like siden barndommen. Vi treffer han og medskuespiller Tor Halvor Halvorsen inne på Rick’s etter at vi har snakket med de to teater-gründerne.

– Vårt tilbud er rettet mot alle som ikke blir er på jobb innenfor vanlig kontortid.

▼

▼ DU MÅ IKKE SOVE: Erna Solberg stod for den høytidelige åpningen av Gestapomuseet 5. juni i fjor, mens Dag Steinfeld holdt en åpningstale der han minnet oss på Arnulf Øverlands høyaktuelle ord: «Du må ikke tåle så inderlig vel / den urett som ikke rammer deg selv». Til høyre: Jan Berg; en av de mange som har støttet museet økonomisk.

44

BERGENSMAGASINET

▲ SPILLER I TEATERSTYKKE FRA VEITEN 3: Tor Halvor Halvorsen og Helge Jordal foran minnestøtten over dem som ble torturert i Gestapohuset. Denne står utenfor inngangen til Rick’s, og ble reist i 1990.

– Barndommen min var full av det som skjedde under krigen. Jeg er født etter krigen, men vokste opp i Jonsvollgaten 4, som ligger like ved her, forteller Helge Jordal.

– Mine foreldre fortalte at de hørte om natten hvordan fangene skrek her oppe fra, så det var litt skummelt å bo her – for folk ble altså ødelagt. Så det ligger liksom i hodet mitt.

Det var lenge slik at litt eldre folk ikke orket å gå forbi her.

FAnT En LuGER på LOFTET

– Hadde du vært inne i Gestapohuset før det ble museum i fjor?

– Jeg var inne i bygget på 60-tallet, for da var det dans her. Håndverkeren lå jo her, vet du.

– Mistet din familie noen under krigen?

– Nei, ikke de nærmeste, men min far kjørte Vossetoget – og da fikk han hele tiden beskjed om å stoppe i den og den tunnelen, og vente i så og så mange minutter. Han skulle ikke vite hva som skjedde bak i toget da, for det kunne være farlig. Beskjeden var bare at han måtte si at han fikk motortrøbbel dersom noen spurte.

Jordal minnes også historier hans onkel Trygve fortalte. Under krigen drev han en kafé

på hjørnet av Hotel Norge, der tyske offiserer ofte var å se blant gjestene.

– Han var med på å stjele våpen de hadde hengt fra seg sammen med yttertøyet. Det var jo livsfarlig, men det var også fryktelig ydmykende for de tyske offiserene.

Historien fikk han bekreftet da et av onkelens barnebarn fortalte at de var kommet over en gammel militærpistol da de ryddet på loftet.

Dette var et tysk halvautomatisk standardvåpen av typen Parabellum-Pistole (også kjent som Luger, som var konstruktørens etternavn).

Navnet fikk den etter det latinske sitatet «si vis pacem, para bellum» («forbered deg på krig om du ønsker fred»).

– Jeg ba han om å gå til politiet og be de plombere den, slik at han kunne ta vare på den.

Det er jo et kjempeminne etter bestefaren.

Kanskje vi kan få låne den til stykket. Han husker det sikkert hvis han leser dette.

SETTER SAkEn HØYERE Enn SEG SELV

Tor Halvor Halvorsen er yngre enn Jordal, og oppvokst på Mongstad. Familiens krigshistorie kjenner han lite til, men hans far har fortalt at de er i slekt med en av de som ble drept i >>> Gestapohuset.

Fakta: Gestapomuseet

■ Gestapohuset (eller «skrekkens hus»,

som det kalles på folkemunne) ligger i Veiten, like ved Den Nationale Scene. I dag holder Gestapomuseet til i lokalene.

■ Museet, som åpnet 5. juni 2021, tar deg

med inn i den nazistiske ideologiens menneskesyn og brutale uttrykk.

■ Over 3000 fanger fikk oppleve Gestapo-

huset under krigen, og i bygget er de autentiske fangecellene bevart.

■ Flere nordmenn kastet seg ut av vinduet

for å slippe unna de brutale avhørene.

■ På interaktive skjermer kan du følge

fangenes reise og lese deres (og torturistenes) egne beretninger slik de ble gitt i politiavhør etter krigen.

■ Etter krigen ble cellene også benyttet til

landssvikfanger og krigsforbrytere.

■ Mer informasjon: gestapomuseet.no og

krigsmuseene.no

BERGENSMAGASINET

45

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Trond Tystad

BERGENSMAGASINET

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Trond Tystad

▲ NYTT TEATERKONSEPT: – Jeg tror vi kan få til mye fine ting, sier Terje Clausen, her sammen med medgründer Godthard Larsen.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

– Jeg kjente ikke til historiene herfra før vi begynte å jobbe med dette stykket, så det kom voldsomt nå. Helge har jo enormt mange historier som han har blitt gjenfortalt. Han er nesten som et levende bibliotek, sier han.

– Hvordan er det å leve seg inn i et såpass dramatisk stykke? Gjør du noe spesielt for å komme inn i rollen?

– Det handler om å ta seg tid med teksten, og så lener jeg meg mye på Helge – og får god motstand der. Han jeg spiller er jo en ganske sterk person som virkelig står på det han tror på og har lovet kameratene, sier Halvorsen.

– Hvor mye håp får karakteren din? Eller er det slik at han ser med en gang hvilken vei det går?

– Jeg tror han skjønner det, men det handler vel mer om at han setter saken høyere enn seg selv.

Må TRO på kARAkTEREn

Under åpningen av Gestapomuseet 5. juni i fjor fikk vi som var der se et lite utdrag fra forestillingen. Det var gripende sterkt, med Helge Jordal som en isende kald forhørsoffiser.

– Folk i salen ble jo redd deg, sier jeg til Helge Jordal, som svarer med en dyp og rungende latter.

– Så flott å høre, sier han.

– Hvordan er det å spille en sånn person?

– Jobben er å finne ut hvordan dette mennesket er. Jo mer utfordrende det er jo mer spennende og frydefullt er det rent faglig – uten at man begynner å tenke moral og etikk

Tekst:Du Trond Tystad og sånn. kan bli kald på ryggen når du tenker over det, men det er jo et fag, og du må jo kunne spille en fascist for å si noe om at fascisme ikke er noe bra i verden.

– Men du skal leve deg inn, og du må jo tro på karakteren.

– Akkurat, og den prosessen er veldig spennMagne Fonn Hafskor ende. Tekst: Det er klart at når du begynner å jobbe med slikt, så kan du få litt trøbbel – at du beTrond Tystad gynnerTekst: å tenke tanker, og du blir litt tung til sinns. Men det er sånn det er.

– Når du går inn i hodet på karakteren du spiller – hva er det som driver han? Hva er motivasjonen hans?

Tekst: Magne Fonn Hafskor – På en måte er han i den motsatte situasjonenTekst: i den forstand Trond Tystad at han sikkert ikke har noe valg. Han er blitt satt til det, og drømmer nok om å komme seg til Gestapo-senteret i Oslo og få en litt høyere stilling der – slik at han slipper å være med på helt konkret å ødeTekst og foto: Anne Ta ord-Kirkebø legge folk.

– Du Må VITE HVA Du STåR på Tekst: Trond Tystad

– Jeg snakket med Morten, som sa at det ligger en undertekst i stykket om at Hitler-Tyskland Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor holder på å tape i Russland – så forhørsoffiserens motivasjon er ikke helt på topp.

Tekst foto: Trond – Det erogriktig.

DetTystad kommer frem i stykket – at han tenker «faen, jeg må komme meg vekk herfra».

Mer enn 3000 fanger var innom GestapoTekst :Magne Fonn Mange Hafskor av dem ble utsatt huset under krigen. for ufattelig tortur, og seks motstandsfolk mistetTekst livetogdirekte som en følge av Gestapos foto: Trond Tystad

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne 3.

Fonn Hafskor mishandling i Veiten Tre av dem tok sitt eget liv ved å hoppe ut av vinduer.

– Jeg har lest at når de forhørte fangene, så ble de hengt opp etter armene på veggen – for så å slå dem med stokker. De fikk blåmerker som ikke gikk vekk igjen.

– Det var ikke bare det. De hang dem opp Tekst: Magne Hafskorså de fikk ødelagt med armene bakFonn ryggen, både armer og skuldre, har jeg forstått.

Tekst: Trond Tystadmin på gymnaset begynte – Historielæreren en gang undervisningen med å spille Tramteatret-låten Back to the 80’s (1980) – der de synger «la fortida være i fred /la åttiåra komme, det er de duHafskor kan gjøre noe med».

Tekst: Magne Fonn Dette mente hun var helt snudd på hodet.

– Helt klart, må ha med oss historien, sier Tekst: TrondVi Tystad Halvorsen.

– Da jeg var i Nord-Norge [Helge Jordal har jobbet ved Hålogaland Teater] var det et munnhell der om hvordan du kan vite noe om Tekst og foto: Anne Ta ord-Kirkebø fremtiden når du ikke vet hva som har vært før. Så det er jo sant; du må vite hva du står på. ■ Tekst: Trond Tystad

«Aldri redd for mørkets makt» har premiere på Rick’s tirsdag 4. oktober kl. 19.00. Etter høstFonn Hafskor ferien Tekst: settesMagne stykket opp videre med ti forestillinger i slutten av oktober. Billetter på TicketTystad master.Tekst: MerTrond informasjon: lunsjteateret.no

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst: Trond Tystad

Lunsjteaterets premiere blir med stykket «Aldri redd for mørkets makt» – der Helge Jordal og Tor Halvor Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst: Morten Lorentzen Halvorsen gestalter en Gestapo-offiser og en motstandsmann.

46

Tekst og foto: Trond Tystad

BERGENSMAGASINET

Tekst: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Tekst og foto: Magne Fonn H

KULTUR

dET SKJEddE I BERGEN

– Jeg ønsker å hedre de menneskene som viet sitt liv til kampen for et fritt norge, sier Morten Lorentzen, forfatteren bak teaterstykket «Aldri redd for mørkets makt».

V

ed siden av at han har vært manusforfatter både for Senfredag, Riksdan og det satiriske radioprogrammet «Hallo i uken», er Morten Lorentzen mest kjent for teatermonologen «Førstereis». Dette stykket hadde urpremiere på Den Nationale Scene i september 2011, og har siden gått sin seiersgang over hele landet – alltid med Helge Jordal i alle rollene.

Lorentzens nye stykke handler om motstandsfolks møte med Gestapo i Bergen under Den andre verdenskrig. Under åpningen av Gestapomuseet 5. juni i fjor fikk de som var der se et lite utdrag fra forestillingen, som viser det dramatiske spillet mellom fange og torturist på Gestapohuset i Bergen.

TETT på HISTORIEn

Helge Jordal og Tor Halvor Halvorsen spiller de to rollene i stykket, som har fått tittelen «Aldri redd for mørkets makt» – hentet fra innledningen på andre vers i salmen «Alltid freidig». Fangene i Gestapo-huset risset sånne strofer inn i veggene i cellene for å oppildne dem som ble tatt til fange etter dem.

Lorentzen baserer sin tekst på dokumenterte hendelser. Det er bare åtti år siden dette virkelig skjedde. Flere av de som levde mens dette pågikk her i Bergen er ennå blant oss.

– Forestillingen bygger på flere biografier av kjente motstandsfolk som satt her, blant andre Olav Skogen, Oskar Magnusson og Hermann Steinfeld, forteller Lorentzen, og legger til at teatersalen Rick’s – der stykket skal spilles – ligger i samme bygning som forhørene fant sted.

– Tanken er at folk kan besøke Gestapomuseet først, for så å se teaterforestillingen etterpå. Vi har et godt samarbeid med museet, og eierne av teatersalen på Rick’s er medprodusenter til forestillingen. Skuespillerne Helge Jordal og Tor Halvor Halvorsen skal spille de to rollene i stykket.

nY AkTuALITET

Mer enn 3000 fanger var innom Gestapohuset under krigen. Flere ble drept av torturen, og noen valgte å ta sine egne liv ved å hoppe ut av vinduet fra 4. etasje. De mest aktive torturistene ble dømt til døden etter krigen.

Målet med stykket er todelt. Det ene handler om å fortelle mennesker i dag om hva nord-

▲ BYGGER PÅ VIRKELIGE HENDELSER: – Jeg ønsker å hedre de menneskene som viet sitt liv til kampen for et fritt Norge og hvilke redsler de måtte gjennomleve under krigen, sier Morten Lorentzen. FOTO: ØYVIND UTNE

– Dagens situasjon i Europa har gitt ny aktualitet til vår nære krigshistorie, og det er viktig å minne nye generasjoner om hva diktatur medfører.

menn gjennomgikk i møte med nazismen for bare to generasjoner siden. Det andre er å minne om farene ved å la nazistisk og fascistisk tankegods få utvikle seg på nytt i vår tid.

For tiden pågår en krig i Europa som viser oss at årvåkenhet, mot og utholdenhet fremdeles er helt avgjørende for hvordan vi som mennesker skal ha muligheten for å oppleve frihet, fred og meningsfulle liv.

– Nå er det 77 år siden krigen sluttet. Dagens situasjon i Europa har gitt ny aktualitet til vår nære krigshistorie, og det er viktig å minne nye generasjoner om hva diktatur medfører.

Dette er en del av begrunnelsen for at

stykket presenteres som «matiné» (formiddags/dagtids-forestilling) – slik at det kan være mulig å kunne bringe inn både skoleklasser og etterkommere av tidligere motstandsfolk.

FAREn SATT I TYSk FAnGELEIR

– Vårt håp er at både museet og teaterforestillingen til sammen vil gi folk en opplevelse som de kommer til å huske, og at teateret og museet vil kunne komplettere hverandre, sier han.

Morten Lorentzen er sønn av tidligere byrettsdommer Per Lorentzen, som satt to år i tysk krigsfangeleir under Den andre verdenskrigen. Han overlevde krigen takket være de hvite Røde Kors-bussene til grev Folke Bernadotte.

– Min far fikk tyfus et sted sør for Danzig, og våknet opp på et lasarett i Gøteborg. Kameraten ved siden av ham var død. >>>

BERGENSMAGASINET

47

▲ FRYKTET STED: For befolkningen på Vestlandet var Gestapohuset i Bergen et symbol på den undertrykkende okkupasjonsmakten. FOTO: KRIGSMUSEENE

Fakta: Morten Lorentzen

■ I perioden 1990-2009 skrev Morten

Lorentzen (sammen med Espen Beranek Holm) ca. 300 sanger for radioprogrammet «Hallo i uken» (NRK P2).

48

BERGENSMAGASINET

■ Han har skrevet teatermonologene «Første-

reis» (2011) og «Lampefeber» (2016) for Helge Jordal.

■ For noen år siden skrev han forestillingen

«Beat», som tok for seg Bergen Beat-tiden på slutten av 60-tallet.

■ I samarbeid med Viggo Krüger (Pogo Pops)

har han skrevet flere forestillinger for byens barnehjemsbarn.

■ Alle tekstene på Voksne Herrers Orkester-

albumet «En hyllest til Logen» (2015) er skrevet av Morten Lorentzen – med musikk av Jan Eggum.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Trond Tystad

BERGENSMAGASINET

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

▲ KAMPEN MOT MØRKETS MAKT: – Mitt håp er at denne forestillingen skal styrke oss i troen på at mennesket, igjen og igjen, vil kunne bekjempe sin egen frykt for mørkets makt, sier Tore Nysæther.

Tekst og foto: Trond Tystad

– Vi konfronteres med en representant for okkupasjonsmakten som møter en ung motstandsmann i en setting av grenseløs bestialitet.

Kampen står om informasjon.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Trond Tystad

–Tekst: DetMagne er altså svært dramatisk historie Fonnen Hafskor som ligger bak at jeg, som er født i 1954, lever i dag, forteller Lorentzen.

Tekst: Trond Tystad – Med dette teaterstykket ønsker jeg derfor å hedre de menneskene som viet sitt liv til kampen for et fritt Norge og hvilke redsler de måtte gjennomleve under krigen.

MED LIVET SOM InnSATS Tekst: Magne Fonn Hafskor

– Tanken er at folk kan besøke Gestapomuseet først, for så å se teaterforestillingen etterpå.

Så er også «Aldri redd for mørkets makt» først og fremst en hyllest – men i en meget Tekst: Trond Tystad mørk og uhyggelig kontekst. Stykkets regissør, Tore Nysæther, sier at det slik sett står i skarp kontrast til hans første samarbeid med Morten Lorentzen. Dette var Tekst: Magne Fonn Hafskor med forestillingen «Beat», som gikk her på Rick’s i 1999.

Tystad –Tekst: DenTrond forestillingen var en feiring av rockebølgen som skyllet over Bergen på sent sekstitall; en lys, musikalsk hyllest til datidens unge musikere som satte Bergen og foto: Ta ord-Kirkebø på Tekst kartet somAnne et sentrum for norsk rock, sier Nysæther.

–Tekst: Ungdommelig Trond Tystad pågangsmot er fremdeles et tema, men denne gangen i en hyllest til dem som, med livet som innsats, kjempet for det de trodde på: Et fritt Norge.

Det om unge mennesker som utTeksthandler og foto: Magne Fonn Hafskor holdt de verste prøvelser fordi de ikke ville la seg knekke av nazismen. Unge mennesker Tekst og foto: Trond Tystad som gjennomgikk den ultimate lidelse – grenseløs tortur – nettopp i denne bygningen som stykket skal spilles i.

– Vi konfronteres med en representant for Tekst :Magne Fonn Hafskor okkupasjonsmakten som møter en ung Tekst og foto: Trond Tystad

motstandsmann i en setting av grenseløs Tekst: Magne Fonn Hafskor bestialitet. Kampen står om informasjon.

Informasjon som tyskerne var avhengig av Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor for å opprettholde sin makt over det norske folk, forklarer Nysæther.

DET AbSOLuTTE OFFER

– Rollefiguren «Sander Eriksen» visste det.

Han visste også at det han trodde på Tekst: Magne Fonn Hafskor krevde det absolutte offer. Hans tro på rettferdighet og frihet, hans kjærlighet til famTekst: Trond Tystad ilie og fedreland, skapte i ham en styrke og en utholdenhet som drev hans torturister til vanvidd.

Det er kampen mellom torturisten – som Tekst:mister Magne Fonn Hafskor langsomt troen på sitt prosjekt – og den unge ukuelige bergenseren denne foreTekst:dreier Trond Tystad stillingen seg om.

– Vi forsøker ikke med dette å gi noe endelig svar på det ondes problem. Det vi vil vise er et tidsbilde og hvilken rolle troen – og tvilen spiller mest ekstreme Tekst og–foto: Anne iTadeord-Kirkebø situasjoner sier Nysæther.

– Hva holder oss oppe i de øyeblikkene Tekst: Trond Tystad ondskapen og mørket spiller ut hele sitt djevelske repertoar? For tiden pågår en krig i Europa som viser oss at årvåkenhet, mot og utholdenhet fremdeles er helt avgjørende for hvordan vi som mennesker Tekst: Magne Fonn Hafskor skal ha muligheten for å oppleve frihet, fred og meningsfulle liv. ■ Tekst: Trond Tystad

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst: Trond Tystad

BERGENSMAGASINET Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

49

Tekst: Morten Lorentzen

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst: Magne Fonn Hafs Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

pÅ ØRET

PÅ ØRET

BERGEN pÅ SITT ALLER BESTE

Været er aldri bedre og bergenserne aldri blidere enn under de årlige Festspillene og nattjazz. Det eneste som drypper ned på oss i denne perioden er en nærmest endeløs rekke av konsertopplevelser du ikke bør gå glipp av.

e som kjenner meg, vet at jeg knapt er tilsnakkendes så lenge Festspillene og Nattjazz varer.

På forhånd har jeg gått grundig gjennom programmene, og forberedt meg på femten dager med noen av vår tids aller største og beste artister.

Forventningene foran årets utgave av de to musikkfestivalene var om mulig større enn noensinne, etter to år med sterke begrensninger på publikums muligheter til å oppleve levende musikk. Kanskje det blir nå som på 20-tallet; at pandemien følges av en kulturell oppblomstring der begrepet «de glade 20årene» kan få ny valør?

Den 70. utgaven av Festspillene i Bergen kulminerte ihvertfall med en aldeles praktfull avslutningskonsert. Griegsalen var fylt til øverste stolrad av stort sett festkledde mennesker, som viste sin begeistring for orkesteret, dirigenten og musikkverkene ved å gi kraftig applaus både mellom enkeltsatsene og stående etter fremførelsene av de tre musikkverkene.

D

HARMONIEN/ SHAw/GRIEG/ STRAVINSKIJ

VERDEnSpREMIERE på FARGERIkT ORkESTERVERk

Først ut var verdenspremieren på den amerikanske komponisten Carolie Shaws (best kjent for å ha samarbeidet med Kanye West) «Microfictions, vol. 3» – som består av fire korte «minifiksjoner» inspirert både av Joan Mirós bilder og J.R. Darlings Twitter-

50

BERGENSMAGASINET

kontoer med miniatyr-science fiction-noveller (@QuietPineTrees og @ForestOfWhales).

Bergens nasjonalskatt Harmonien var her forsterket med Shaws egen vokaloktett Roomful of Teeth (der David Hansford fra Edvard Grieg Vokalensemble steppet inn for Cameron Beauchamp grunnet sykdom) – og presenterte oss for et nyskapende verk der vokalensemblet fungerte som en del av orkesterets klangfarger.

Musikalsk gav det meg assosiasjoner til minimalistiske 80-tallsutgivelser på plateselskapet Cold Blue (spesielt EPen «After Images» av Daniel Lentz) – der et repeterende tema la ut på nysgjerrig vandring mellom orkesterets ulike stemmer (horn/fløyter, messingblåsere, strykere og trommer/perkusjon). Det låt veldig dynamisk, stilsikkert og organisk – med enkle melodier som etter et utall repetisjoner klistret seg fast i hjernebarken.

GRIEGS «unGDOMSSYnD»

Etter en kort pause var det så tid for Festspillenes signaturverk – Edvard Griegs alltid like praktfulle A-mollkonsert, ofte omtalt som «et Norge i miniatyr». Årets solist var britiske Paul Lewis, som blant annet er kjent for svært kritikerroste innspillinger av alle Beethovens 32 klaversonater og fem klaverkonserter. «Intelligent, stylish and very musical playing» konkluderte John Quinn (MusicWeb International) i sin anmeldelse av sistnevnte.

Lewis har tidligere spilt A-mollkonserten sammen med New York-filharmonikerne, og gav oss en tolkning som ikke stod noe tilbake fra tidligere fremførelser på Festspillene. Legg til et praktfullt orkester som kan denne musikken til fingerspissene – og likevel gir oss opplevelsen av å høre den for første gang. >>>

Magne Fonn Hafskor

Kanskje det blir nå som på 20-tallet; at pandemien følges av en kulturell oppblomstring der begrepet «de glade 20-årene» kan få ny valør?

Anmeldte konserter ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

Whatever Happens Don’t Be Yourself (Nattjazz, Sardinen, 28. mai) The End (Nattjazz, Studio USF, 28. mai) Ghost-Note (Nattjazz, Røkeriet, 28. mai) Beranek (Festspillene, Kulturhuset i Bergen, 31. mai) Karin Krog & The In-Between Times (Nattjazz, Sardinen, 1. juni) Les Amazones D'Afrique (Nattjazz, Røkeriet, 1. juni) Eivør (Festspillene, Håkonshallen, 3. juni) Sons of Kemet (Nattjazz, Røkeriet, 3. juni) Peaches (Festspillene, Griegsalen, 4. juni) Ane Brun (Nattjazz, Røkeriet, 5. juni) Roomful of Teeth/Caroline Shaw/Harmonien/Edward Gardner (Festspillene (avslutningskonserten), Griegsalen, 8. juni) DNS-oppsetningen av musikalen Lazarus (Store Scene, 13. juni – spilles frem til og med 12. november)

▼ AVSLUTNINGSKONSERT MED BERGENS NASJONALSKATT: Publikum viste sin begeistring for orkesteret, dirigenten og musikkverkene både ved å gi kraftig applaus mellom enkeltsatsene og stående etter fremførelsene av de tre musikkverkene. FOTO: JOHANNE KARLSRUD

▼ VERDENSPREMIERE: Caroline Shaw (her i samtale med Edward Gardner etter fremførelsen) presenterte oss for et nyskapende verk der hennes eget vokalensemble fungerte som en del av orkesterets klangfarger. FOTO: JOHANNE KARLSRUD

Etter det kraftige anslaget får vi hurtige pianotriller, poetiske vendinger og øyeblikk der Paul Lewis et kort øyeblikk holder hendene i luften over tangentene – omtrent som han gjør seg klar til angrep – og så hamrer taktfast ut de kjente akkordene og melodiene.

Konserten er både virtuos, vill og utemmet, og får meg alltid til å undres over hvorfor den unge Grieg – med så stor kontroll på orkesterstemmene – valgte å nesten utelukkende konsentrere seg om det lille formatet etter denne enkeltstående «ungdomssynden».

Den stemningsfulle andresatsen er kanskje et minne om lykkelige sommerdager i Danmark, før tragedien rammet våren etter da ekteparet Griegs eneste barn Alexandra døde av hjernehinnebetennelse.

Sistesatsen åpner med kraftig samspill mellom klaver og orkester, der den syngende klaverstemmen tar hurtigtog frem mot en roligere oase midtveis inn – før vi får den rytmisk gyngende avslutningen der orkesteret og klaveret går i en slags dialog der de vekselvis utfyller hverandre og spiller sammen; spør og svarer hverandre – helt frem til orkesteret overtar fullstendig i den fulltonende avslutningen.

VåROFFERET ETTER pAnDEMIEn

Konserten ble avsluttet med Vårofferet av Stravinskij – et verk som ble møtt med en øredøvende pipekonsert under Paris-premieren i 1913. «I praksis har ikke verket noen som

helst sammenheng med det de fleste av oss kaller musikk» skrev anmelderen i det britiske tidsskriftet Musical Times – en dom som i ettertidens og etterpåklokskapens lys virker fullstendig uforståelig.

I dag er Vårofferet et verk som settes høyt både av publikum og orkestre, ikke minst av Harmonien – som står bak en innspilling (dirigert av Andrew Litton) som både i tolkning og lydkvalitet står ut som en av de ypperste. For ja, lydkvaliteten er av stor betydning i Vårofferet, siden spennvidden går fra det knapt hørbare til øredøvende rytmiske utladninger.

Det eneste som manglet på avslutningskonserten var den tilhørende balletten, som handler om et hedensk rituale der en ung jente danser seg selv til døde for å sikre avlingen.

Slik sett kan Vårofferet skape assosiasjoner til pandemien vi har bak oss, der ungdommer har blitt «ofret» i betydningen at de er frarøvet en viktig tid i overgangen fra barn til voksen. Konsekvensen ser vi nå, der psykisk sykdom blant unge nærmest er blitt en pandemi etter pandemien.

Heldigvis går vi nå mot lysere tider, og i overgangen fra pandemisk isolasjon til gjenopprettingen av et sosialt liv er det å oppleve musikk i fellesskap med mange andre kanskje den aller beste medisinen – uten noen som helst bismak. Slik sett har jeg fått i meg mange doser gjennom de siste ukene. ■

wHATEVER HAppENS dON’T BE YOURSELf InTERnASJOnAL kLASSE FRA LOkAL JAZZOkTETT

Den første Nattjazz-konserten jeg fikk med meg, var med den lokale jazzoktetten Whatever Happens Don’t Be Yourself – bestående av Aksel Røed (saksofon), Isach Skeidsvoll (piano), Snorre Bjerck (perkusjon), Nils Henrik Sagvåg (bass), Mads Berven (gitar), Audun Waage (trompet), Nelly Moar Drønen (vokal) og bandets låtskriver Nils Are Drønen på trommer.

Debutplaten «Simple Thoughts For A Troubled Mind» (2016) ble beskrevet av Dagsavisens anmelder som «et forfriskende album, med mange fasetter av jazzens muligheter». På konserten fikk vi både fengende partymusikk og avansert jazz, avløst av glimrende soloer, mye rytmisk lek og en vokalist som hørtes ut som en ung utgave av polske Urszula Dudziak.

Det er vanskelig å fremheve noen spesielt i et så tett og samspilt ensemble, men det låt internasjonal klasse over både Mads Bervens gitarspill og Isach Skeidsvolls pianospilling – ikke minst på sistnevntes lange, kraftfulle og virtuose solo, der det virket som han bare kunne fortsette rett inn i evigheten. ■

Vårofferet kan skape assosiasjoner til pandemien vi har bak oss, der ungdommer har blitt «ofret» i betydningen at de er frarøvet en viktig tid i overgangen fra barn til voksen.

52

BERGENSMAGASINET

THE ENd

MuSIkk FOR EnDETIDER

Den norsk/svenske supergruppen The End spilte også denne kvelden – med Kjetil Møster (saksofon, klarinett, elektronikk), Sofia Jernberg (stemme), Mats Gustafsson (saksofon, tverrfløyte, elektronikk), Anders Hana (gitar, langeleik) og Børge Fjordheim (trommer, elektronikk).

De har allerede bak seg to albumutgivelser, med musikk som spenner fra kulokkaktig stemmebruk akkompagnert av langeleik og imponerende tungegymnastikk i øverste sopranleie til aggressivt skrikende saksofon- og klarinettsoloer – med enkelte lyriske hvileskjær fra de to blåserne.

Innimellom rett og slett «too many notes», men tidvis svært imponerende – spesielt partiet der Sofia Jernbergs fleksible stemme imiterte Kjetil Møsters saksofon slik at det var vanskelig å høre hvem som gjorde hva.

Et tettpakket publikum stod som hypnotiserte inne i den minste Nattjazz-salen (Studio USF), mens øregangene ble bedøvet av ensemblets dynamiske og vilt kakofoniske uttrykk. Musikk for endetider, indeed. ■

GHOST-NOTE

nATTDAnS på RØkERIET

Kvelden ble så avsluttet med en regelrett funk- og rytmefest fra amerikanske GhostNote – utsprunget fra rytmeseksjonen i Snarky Puppy. På Nattjazz stilte de med syv musikere (to trommeslagere, to blåsere, samt gitarist, bassist og en ekstra trommeslager som overtok stikkene hver gang bandleder Robert ‘Sput’ Searight spilte spacesynth).

Bandets bassist, Dwayne ‘MonoNeon’ Thomas (kjent for å ha spilt med Prince like før han døde) var forhindret, men fikk en mer enn god nok erstatning i det 11 år gamle (!) slovakiske supertalentet Aron Hodek – som altså hadde med seg sin storebror David som trommevikar for ‘Sput’.

Det var stort trøkk fra begynnelse til slutt, med blåsere som nesten sa «just spelling it funk» og mante frem både Prince, James Brown og Earth, Wind & Fire. Bandlederen avsluttet settet med et «fun fact»: «You can put melody and rhythm together and repeat them to make the body move» oppfordret han – og fikk hele Røkeriet til å danse. ■

BERANEK

FORTSATT LIV på MARS

Dansen fortsatte to dager senere, da Festspillene inviterte til et gjenhør med Beraneks debutplate «Sound of Danger» (1981) – et album som forsvant nærmest sporløst like etter utgivelse, men som i ettertid fremstår som flott synthpop med flere potensielle hitlåter. Dessverre stjal novelty-hiten Dra te Hælvete all oppmerksomheten den gangen, med et salg på oppunder 20.000 eksemplarer.

Den oppdaterte konsertversjonen ble fremført av Espen Beranek Holm (vokal, synth, el-gitar) og Johannes Winther Farstad (vokal, synth), og fikk virkelig frem hvilke popperler vi gikk glipp av den gangen – muligens fordi innpakningen er større og fyldigere nå, og fordi Beraneks nesten cohenske baritonstemme står mye mer fjellstøtt i dag enn for 40 år siden.

Det siste ble understreket gjennom kveldens siste låt, som var en aldeles nydelig versjon – kun akkompagnert av bassynth – av David Bowie-klassikeren Life on Mars?. «Hva handler den egentlig om?» spør jeg meg selv hver gang jeg hører den. Liv på Mars? Svaret blåser sannsynligvis et eller annet sted i støvstormene på den røde planeten. ■

▼ KORTREIST BAND MED LANGT NAVN: Whatever Happens Don’t Be Yourself spilte fengende partymusikk og avansert jazz, avløst av glimrende soloer, mye rytmisk lek og en vokalist (til venstre) som hørtes ut som en ung utgave av polske Urszula Dudziak. Til høyre: Mads Berven.

BERGENSMAGASINET

53

KULOKK OG EKSTREMSAX: Øregangene ble bedøvet av The Ends dynamiske og vilt kakofoniske uttrykk. Fra venstre: Kjetil Møster, Sofia Jernberg og Børge Fjordheim.

▲

▲ FUNKFEST PÅ NATTJAZZ: Ghost-Note fikk hele Røkeriet til å danse. Fra venstre: David Hodek, Aron Hodek, Peter Knudsen og Robert ‘Sput’ Searight.

pEACHES

«SHAkE YOuR CLITS/TITS/bITS»

Som om ikke Beranek var nok nostalgi, bød Festspillene på enda et gjenhør med et kultalbum – denne gangen med den kanadiske artisten Merrill ‘Peaches’ Nisker. Hennes ikoniske electroclash-album «The Teaches of Peaches» kom ut første gang i 2000, og har siden blitt hyllet av artister som Iggy Pop, Phish og Justine Frischmann (Elastica).

Sceneoppsettet var ganske enkelt – der stod et trommesett og en gammel Roland MC 505 Groovebox (samme synth/sequencer som Ole Christensen fortalte om i vår forrige utgave).

Flankert av et svært lettkledd band stavret Peaches seg inn på scenen, støttet til et gåstativ – tydeligvis i rollen som en aldrende bestemor.

Like etter kastet hun både gåstativet og det meste av klærne, og 55-åringen satte i gang et show der det aller meste handlet om sex (ref. låttitlene: Cum Undun, Suck and Let Go, Lovertits, Shake Yer Dix, Pussymask, Vaginoplasty og Dick in the Air).

▲

NORSK SYNTHPOP-KLASSIKER: Beraneks cohenske baritonstemme står mye mer fjellstøtt i dag enn den gjorde for 40 år siden.

De beste konfektbitene sparte hun til slutt, da vi først fikk et gjenhør med hennes største hit (Fuck the Pain Away), før hun avsluttet med en langstrakt versjon av Jim Steinmans It's All Coming Back to Me Now (inkludert at hun tok seg noen småfrekke friheter med teksten) der hun viste både stemmeprakt og innlevelse som ikke stod noe tilbake for verken Celine Dions versjon eller Meat Loafs duett med Marion Ravn – som gikk til topps på VG-listen i 2006.

Så kom lysene på til tonene av det ukrainske synthpop-bandet Kazakys singel I’m just a Dancer (2011) – sannsynligvis ment både som en kommentar til den pågående krigen i Europas hjerte og hvem hun selv er, innerst inne.

For er vi ikke alle det, egentlig – dansere som manøvrerer oss gjennom livet, mens vi prøver å unngå å støte borti andre på gulvet?

Jeg vet uansett ikke om noen ble støtt av showet hennes denne gangen – det virket ihvertfall ikke slik i den fullsatte Griegsalen.

Folk sang med, jublet og gav lange applauser – til tross for fullt kjør med alt fra en strippescene helt til den aller innerste stringtrusen, pupper i fri dressur, en badedrakt med teksten

«Thank God for abortion», vandring over de fremste publikumsradene på innsiden av en stor plastpenis og oppfordring til publikum om å riste på deres «clits», «tits» og «bits».

«Dette trengte vi nå, etter to år med pandemi» sa en jeg snakket med etter konserten.

Skulle jeg vurdert dette rent musikalsk, ville jeg sagt at det var ganske anmasende og endimensjonalt. Som show og happening var det derimot en fulltreffer, med en uhemmet feiring av livet, seksualiteten og friheten. ■

EIVØR

En TIDLØS nATuRkRAFT

Dagen før fikk jeg med meg Eivørs festspillkonsert i Håkonshallen. Dette var i en helt annen liga. Eivør Pálsdóttir blir ofte sammenlignet med Björk, noe som egentlig er temmelig overfladisk. Vel er begge særpregete, kvinnelige artister fra øyer i Nordatlanteren, og begge

Er vi ikke alle dansere som manøvrerer oss gjennom livet, mens vi prøver å unngå å støte borti andre på gulvet?

BERGENSMAGASINET

55

▲

UHEMMET FEIRING AV FRIHETEN, LIVET OG SEKSUALITETEN: Musikalsk var Peaches-konserten ganske anmasende og endimensjonal, men som show og happening var den en fulltreffer. FOTO: JOHANNE KARLSRUD

trekker veksler på lokale musikktradisjoner, men det er likevel snakk om to svært forskjellige kunstnere. Mens islandske Björk for lengst har beveget seg over i sin helt egen verden et sted mellom klubbkultur og kunstmusikk, er Eivør mer som en tidløs naturkraft.

Det er som om musikken strømmer gjennom henne, og alt hun trenger å gjøre er å åpne munnen mens hun vekselvis akkompagnerer seg selv på elgitar og vikingtromme i et uttrykk som på en måte er halvt demonisk (blikket hennes er innimellom ganske gjennomborende) og halvt alvisk.

Eivør avsluttet med låten Gullspunnin, som også avslutter hennes siste album («Segl», 2020). «Den handler om at sjelen reiser alene» fortalte hun mens hun smurte vann på trommeskinnet. Akkompagnert av en isende synth og hennes egen intense hamring på vikingtrommen føltes det som om hun var en sjaman som påkalte alle sjelene inne i den middelalderske festsalen.

Etter en slik opplevelse føltes det nesten litt rart å gå ut igjen i lyset og duskregnet, og enda mer rart å kjenne på forventningene mine til enda en konsert litt senere på kvelden. ■

▲ SJELEN REISER ALENE: Akkompagnert av en isende synth og intens hamring på vikingtrommen føltes det som om Eivør var en sjaman som påkalte alle sjelene i den middelalderske festsalen. FOTO: JOHANNE KARLSRUD

SONS Of KEMET

IkkE ET kJEDELIG SEkunD

Dette var med jazzkvartetten Sons of Kemet, som består av Shabaka Hutchings (saksofon, klarinett, bambusfløyte), Theon Cross (tuba) og to slagverkere: Tom Skinner (spiller også med Thom Yorketrioen Smile) og Eddie Hick.

Sist jeg så dem var på Borealis-festivalen i 2015, der de imponerte stort med energisk, humørfylt, utrolig dynamisk og ikke minst melodiøs frijazz. Denne gangen åpnet de med å spille uavbrutt i over førti minutter, inkludert lange soloer fra alle involverte.

Ikke et kjedelig sekund her, der entusiasmen fra de fire musikerne fort smittet over på publikums danseføtter, mens de gav oss alt fra himmelropende Coltrane-aktig saksofonspill og growlende tubasoloer til følsomt fløytespill – og en groove som fortsatte i hodet lenge etter at den halvannen time lange improvisasjonsfesten var over. ■

Mens Björk for lengst har beveget seg over i sin helt egen verden et sted mellom klubbkultur og kunstmusikk, er Eivør mer som en tidløs naturkraft.

BERGENSMAGASINET

57

▲ MELODIØS FRIJAZZ: Shabaka Hutchings (bildet) og Sons of Kemet holdt fast på en groove som fortsatte i hodet lenge etter at improvisasjonsfesten deres var over.

KARIN KROG

En kOnSERT FOR MInnEbOkEn

Den aller beste konsertopplevelsen under årets Nattjazz fikk jeg imidlertid to dager tidligere, da Norges jazzdronning Karin Krog – to uker etter at hun fylte 85 år, og 59 år etter hennes første opptreden her i regnbyen («det var på Bergen atletklubb i 1963» fortalte hun fra scenen) – entret et fullsatt USF Sardinen (jeg har aldri sett salen så tettpakket før) sammen med duoen The In-Between Times (Staffan William-Olsson (gitar) og ståbassist Terje Gewelt).

58

BERGENSMAGASINET

Hun ble høflig støttet inn og ut fra scenen av gitaristen, og noen hadde i all vennlighet satt inn en litt høy krakk foran mikrofonen. Den ble stående ubrukt – hun stod stødig under hele den halvannen time lange konserten – der vi fikk klokkeklare tolkninger av alt fra den gamle Blossom Dearie-låten I’m Shadowing You til to atmosfæriske og lekne avantgardelydleker signert hennes mann John Surman (Watching Shadows og Canto Mai – den siste skrevet på «surmanesisk», som er hans eget tullespansk/portugisisk).

Med bue på bassen og ekko på stemmen hennes ble dette to overraskende surrealistiske og nyskapende låter fra en artist som kan stå som beviset på Billie Holidays ord om at

innlevelsen øker proporsjonalt med alderens begrensninger på stemmeregisteret.

Vi fikk også hennes egen Who Knows (fra «Oslo Calling», 2008), som både er et melankolsk tilbakeblikk på levd liv og et optimistisk blikk på årene som ligger foran henne – tematisk ikke ulikt Wenche Myhrehiten Når jeg blir 66 og Peggy Lees Ready to Begin Again (Leiber/Stoller): «The change of season always brings / Once again the song my memory sings / and the question still returns / and the flame of love still burns / and I’m sure I’ll hear / The echo of those words I’ve heard before».

«Det er en sang om meg» bekreftet jazzdronningen, og fortsatte med enda en av sine

▲ HM JAZZDRONNINGEN: Karin Krog minner faktisk litt om HM Dronning Sonja.

Kanskje Nattjazz kunne innført en fast tradisjon med å la henne åpne festivalen?

egne låter – nemlig Sweet Talker (fra samme plate som Who Knows) – der Krogh gikk i rette med «alle sleipe menn», og oppfordret den kvinnelige delen av publikum til å «knipse med på to og fire». Hun avsluttet med å rette blikket og fingeren rett på en mannlig publikummer på første rad: «Get out!» sang/kommanderte hun, og fikk et bredt smil tilbake.

Karin Krog sang ellers en rekke standardlåter av blant andre Rodgers/Hart, Michel Legrand og Cole Porter – før hun avsluttet med Bobby Troups frihetselskende Route 66, og fikk en lang og stående applaus fra det fullsatte lokalet. ■

LES AMAzONES d'AfRIqUES

FEnGEnDE MuSIkk OG SVETTE RYTMER

Etterpå skyndte jeg meg inn på Røkeriet og fikk med meg siste del av konserten med Les Amazones D'Afriques. Denne supergruppen fra Mali (tidligere medlemmer har blant annet vært Mariam Doumbia (fra Amadou & Mariam) og Angelique Kidjo) setter viktige kvinnepolitiske temaer på dagsorden (de støtter blant annet den kongolesiske Panzi Foundation, som hjelper

kvinner som har vært utsatt for seksuell vold og kjønnslemlesting) innpakket i fengende afrofunk, heftig dans og praktfulle vokalharmonier.

På konserten ble de frontet av vokalistene Mamani Keita, Fafa Ruffino og Dobet Gnahoré – akkompagnert av Franck Baya (trommer), Salif Koné (gitar) og Nadjib Ben Bella (DJ/tangenter). Det utviklet seg til en ren dansekonsert for både band og publikum – under en av låtene fikk de først samtlige publikummere inne i den tettpakkede konsertsalen til å sette seg på gulvet, for så å sprette som dansende springfjærer opp i luften. Et imponerende syn og en praktfull demonstrasjon av hvordan fengende musikk og svette rytmer kan binde oss sammen i en felles feiring av livet og kjærligheten. ■ BERGENSMAGASINET

59

ANE BRUN SAnGER OM DET å VæRE ET MEnnESkE

Da er jeg kommet frem til avslutningskonserten på årets Nattjazz, som var med det norske popfenomenet Ane Brun sammen med seks svenske musikere – der cellist/ perkusjonist/korist/duettpartner Lovisa Samuelsson hadde en fremtredende plass.

Det bør også nevnes at dette var den tredje Nattjazz-konserten jeg så med to trommeslagere på scenen – kanskje det er snakk om en ny tradisjon? Det gir ihvertfall et bokstavelig talt knusende bra bidrag til lydbildet, med mye plass for utfyllende krydderlek.

Ane Brun gikk for øvrig på scenen samme kveld som hennes gitarist, Johan Lindström, holdt (i følge noen venner jeg traff) en overbevisende konsert med sin egen svenske septett. Den fikk jeg dessverre ikke med meg, men jeg var på plass i god tid før «årets kvinnelige artist» i 2005 og 2009 (fra den gangen Norges mest høythengende musikkpris var kjønnsinndelt) kom dansende inn på Røkeriet.

Hun har hatt en formidabel karriere etter at hun solgte til gull med andrealbumet «A Temporary Dive» (2005) og senere samme år med Madrugada-duetten Lift Me – som ble tildelt Spellemannpris i kategorien «årets hit».

I fjor høst kom hun ut med hele to album – utgitt med én måneds mellomrom. De to platene var opprinnelig tenkt som et dobbeltalbum, men til slutt valgte hun å heller dele de

60

BERGENSMAGASINET

opp i «stemninger» – der det første («After the Great Storm») går i retning triphop, mens det andre («How Beauty Holds the Hand of Sorrow») er mer nedstrippet og melankolsk.

Musikken ble til under et opphold i den norske fjellheimen, der hun kjempet mot flere års skrivetørke etter at hennes far døde i 2016. «Selv om jeg skrev de fleste låtene før pandemien startet, føler jeg at alle har en tematikk som passer inn i tiden vi lever i. (...)

De handler rett og slett om det å være et menneske» skrev hun selv i en pressemelding.

▲ SUPERGRUPPE FRA MALI: Les Amazones D'Afriques gav oss en praktfull demonstrasjon av hvordan fengende musikk og svette rytmer kan binde oss sammen i en felles feiring av livet og kjærligheten.

FRYkT ER ET VALG

Fellesnevneren for de to platene er låten Don’t Run and Hide – som på «How Beauty»-platen er en stillferdig klaverballade, mens den på «Great Storm» er en uptempo elektronisk poplåt – begge med den gjentagende tekstlinjen «Don’t run and hide / Take a look outside / I’m here for you».

Hun synger her også at «Fear is a choice / A lonely exile / It's a cloud / Dimming the landing lights», og det er vanskelig å tro noe annet enn at dette er en innsikt basert på personlig erfaring når hun avslutter Nattjazzkonserten med en intens versjon av denne – kun akkompagnert av elektronikk og cello.

Ane Brun er svært tilstedeværende og kommuniserende på scenen – men hun har også noe sårt i ansiktet, som om smilet hennes dekker over en bunnløs sorg – omtrent som en kommentar til albumtittelen («How Beauty Holds the Hand of Sorrow»).

Resten av konserten handlet for en stor del om «Great Storm»-platen (hun spilte samtlige ni låter), mens vi kun fikk to låter fra «How

Ane Brun er svært tilstedeværende og kommuniserende på scenen – men hun har også noe sårt i ansiktet, som om smilet hennes dekker over en bunnløs sorg – omtrent som en kommentar til albumtittelen («How Beauty Holds the Hand of Sorrow»).

Beauty»-platen. «Livet er så mye lettere nå – denne handler om det» introduserte hun Trust, og fikk alle (ALLE!) til å synge med på refrenget; «I trust in this / In you, in yes».

Litt senere fikk vi Breaking the Surface.

«Pandemien har vært som å helle kontrastvæske på livet» introduserte hun denne, og gav oss en følsom tolkning av den håpefulle sangen («There’s always more to share / The source that never fails / That thing that’s always there / It never disappears / And while in trying times / It shines like crystal / Breaking the surface / Showing our purpose») kun akkompagnert av piano og gitar.

En ARTIST å bLI GLAD I OG AV

Når det gjelder «Great Storm»-albumet, så fikk vi som nevnt full pakke. Kveldens første ballade derfra (senere fikk vi en triphop-fri Feeling Like I Wanna Cry) var Fingerprints, der hun synger om savnet etter faren: «You’re visiting my dreams / You appear / In unfamiliar places / Signalling to me / As if we are still connected».

Arrangementene (og sangtemaene) hennes får etter hvert noe Nick Cave-aktig over seg – aller mest i We Need a Mother, med fremtredende cello, bibelsk referanse i teksten («We need a Moses to separate the waters») og call/response mellom Ane Brun og duettpartner Lovisa Samuelsson i god gammel Bad Seeds-stil.

I tillegg fikk vi gjenhør med noen av hennes klassikere: Tittellåten fra «Directions» (2015), to låter fra «A Temporary Dive» (2005) og to fra coveralbumet «Leave Me Breathless» (2017); først en nydelig stearinlys-tolkning av Sade Adus hitsingel By Your Side (kun akkompagnert av piano), senere Bob Dylans Make You Feel My Love – med Ane Brun selv på akustisk gitar.

«I could make you happy, make your dreams come true» sang hun, og gjorde nettopp det ved sjenerøst å avslutte konserten med to låter fra «It All Starts with One» (2011): Først en flott versjon av These Days, med marsjerende trommer og dyp og bølgende bass – som hvitskummende brenninger langs kysten en stormfull natt.

Teksten adresserer en lignende storm i hennes indre: «Like an animal you coiled your darkness around me / You spelled your name in charcoal / All over my body / But these days / I just walk with you». Deretter fikk vi Do You Remember, som også handler om en kjærlighet som døde, men fortsatt lever i minnet: «Do you remember when we forgot / How to smile at each other».

På denne danset hun rundt på scenen mens hun sang, mens gitaristen la seg på en twangy stil som gav assosiasjoner til siste låt før stengetid – og det var det også. I tillegg fikk vi kveldens første og siste gitarsolo, likeledes en lang trommesolo – før Ane Brun sparket ut med foten og alle stoppet kontant å spille.

Magisk. En artist til å bli både glad i og av. ■

▼ HENNES BLÅ PERIODE: Ane Brun har noe sårt i ansiktet, som om smilet hennes dekker over en bunnløs sorg.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Trond Tystad

BERGENSMAGASINET

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Trond Tystad

LAzARUS ROMVESEnETS DATTER Etter at de to festivalene var overstått fikk jeg endelig anledning til å se DNS-oppsetningen av David Bowie-musikalen Lazarus (skrevet sammen med Enda Walsh), som knytter sammen låter fra store deler av karrieren hans i en ny fortelling om romvesenet Thomas Jerome Newton – som vi først ble kjent med i Nicolas Roeg-filmen The Man Who Fell to Earth (1976, med David Bowie i hovedrollen).

Bowie fikk selv med seg åpningsforestillingen av Lazarus – som ble holdt i New York 15. desember 2015 (med Michael C. Hall i hovedrollen som det androgyne romvesenet).

Musikalen foregår 40 år etter Newtons ankomst på Jorden, uten at han har noen synlige tegn på aldring (litt vanskelig å tro på i vår lokale oppsetning, med Bjørn Willberg Andersen i hovedrollen – som ellers gjør en troverdig fremstilling av en aldrende mann som ikke har noe igjen å leve for etter å ha mistet alle sine nærmeste).

62

BERGENSMAGASINET

Han tilbringer dagene i en New Yorkleilighet, der han heller nedpå gin for å dempe savnet etter både familien på hjemplaneten og hans jordiske kjærlighet Mary-Lou. Etter hvert hjemsøkes Newton av disse i deliriske hallusinasjoner inne i (min teori) romskipet på den lange reisen hjem (understreket av kulissene på DNS, der leiligheten er plassert inne i et stort roterende hjul – for å skape et inntrykk av vektløshet?): «We know Major Tom’s a junkie / Strung out in heaven’s high».

Aller mest gripende er møtene med karakteren Girl, som jeg antar er Thomas Jerome Newtons avdøde datter fra hjemplaneten.

Karakteren ble overbevisende spilt av Ameli Isungset Abota – ikke minst i den hjerteskjærende avslutningsscenen (jeg så flere som gråt på vei ut av teateret, og jeg strevde nok litt selv også).

Men årsaken til at jeg tar dette med her, er fremførelsen av en lang rekke sanger skrevet av den musikalske kameleonen kjent under alias som Major Tom, Ziggy Stardust, The Thin White Duke – og Thomas Jerome Newton (var det sistnevnte som svevet vektløs under taket i Lazarus-videoen – og hans juvelbesatte hodeskalle som ble tilbedt i Blackstarvideoen?) – som gjorde at dette ble like mye en hyllestkonsert til David Bowie.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn H

Tekst: Trond Tystad

Tekst og foto: Magne

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn H

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad

▲ NÅR KOMMER SOLOPLATEN?: DNS-oppsetningen av Lazarus-musikalen var imponerende i seg selv, men Ameli Isungset Agbotas versjon av Life onTekst: Mars? var helt til å få hakeslepp av.

Magne Fonn Hafskor FOTO: ANDREAS ROKSVÅG

Tekst: Trond Tystad

Gjemt i orkestergropen satt nemlig noen av byens fremste musikere (Frank Hovland, Helge Lilletvedt, Heidi Kvelvane, Jan Kåre Tekst og foto: Anne Ta ord-Kirkebø Hystad, Steinar Krokstad, Tommy Haltbakk og Marie Kristin Dale). Sistnevnte spilte fanTystad tastiskTekst: på Trond It’s No Game – inkludert Robert Fripps ikoniske gitarsolo – mens skuespillerne virkelig fikk vist frem at flere av dem gjerne kunne hatt alternative karrierer som sangTekst og foto: Magne Fonn Hafskor solister.

Aller best var nevnte Agbotas versjon av Life Tekst og foto: Trond Tystadtil å få hakeslepp av. on Mars?

– som var helt For en sangstemme og for en innlevelse. Jeg har aldri sett den så lidelsesfullt fremført – det var som om hun trodde på hvert ord i den fullTekst :Magne Fonn teksten.

Hafskor stendig uforståelige Er det mulig å få henne til et platestudio – snarest? Gjerne med MarieTekst Kristin Dale gitar! ■ og foto: Trondpå Tystad

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn H Tekst: Trond Tystad

Tekst og foto: Anne Ta Tekst: Trond Tystad

Tekst: Magne Fonn H Tekst: Trond Tystad

Tekst og foto: Magne Tekst: Trond Tystad

Tekst: Morten Lore

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Jan H

Tekst: Jan Hanchen Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

BERGEN SETT MEd BARNETS BLIKK

NÅ BLIR dET GRATIS Å LEKE pÅ SKOLEN!

Asgeir Eide Olsen heter pedagogen som, med begrunnelse av å være mer glad i barn for hva de er enn for hva de skal bli, oppholder seg mest på SFO. Han opererer også under artistnavnet Eide Olsen, med julesingelen «Jul i Bergen» som den mest kjente av hans utgivelser her i byen.

For at skole og SFO skal fremstå som et godt sted å lære, så må det først og fremst være et godt sted å være. Da må en ta barnets fritid på alvor, respektere den og vite at ingen tid er fri om det ikke finnes frie valg.

F

ra høsten starter alle 1. trinns-elever opp med et tilbud om gratis å kunne være på SFO. Det er flotte greier, men det tok altså ikke mindre enn 25 år før seksåringene fikk det lek-baserte tilbudet de ble lovet den gang da politikerne loset 6-åringene fra barnehage og inn i skolen. For vi er enige om at skole skal være gratis her til lands, selv om regningen for en SFO-plass så langt har vitnet om noe annet.

På SFO er det lek, læring og vennskap som står i fokus, mens på skolen kan en spissformulere det til å si at det er dannelse, læring og strukturert arbeid som er viktigst. Lærere vil selvsagt steile og protestere på at det er slik det skal forstås, men kravene som stilles til førsteklassingene er store og tiden er knapp.

Når professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Universitetet i Oslo sier at «førsteklasseopplegget den norske skolen har nå er for kunnskapsintensivt for fem- og seksåringer», så er det god grunn til å lytte til henne. Men, nå altså – og endelig – med

gratis SFO blir det fullt mulig å skru sammen en skoledag som bedre ivaretar disse barnas aller viktigste læringsarenaer – den frie leken og sosialiseringen med jevnaldrende.

Utfordringene kan nå bli å stille de rette og nødvendige krav til en mer aktiv samhandling mellom skole og SFO. De aller fleste barn trives godt på skole og SFO. Noen barn liker skolen, men synes SFO er noe herk. Andre barn kjenner på det motsatte. Ved å utveksle kunnskap og forståelse for ulike måter å stimulere barna på så vil både skole og SFO kunne «treffe» barna enda bedre.

Professor Peder Haug sier det slik: I mange debatter idoliseres leken og det skapes motsetninger til læring. Men vi må heller diskutere hvilken stimulans vi skal gi barna. Folk er forskjellig og barn er folk, sier jeg. Og derav trenger barn ulike typer stimulans. Hva er det som gjør at du liker deg så godt på SFO? eller Hva er det som gjør at det er så gøy på skolen? Enkle spørsmål, hvor svarene kan gi de voksne hjemme, på skolen og i SFO gode svar på komplekse utfordringer.

Men noe ligger fast: For at skole og SFO skal fremstå som et godt sted å lære, så må det først og fremst være et godt sted å være. Da må en ta barnets fritid på alvor, respektere den og vite at ingen tid er fri om det ikke finnes frie valg. Legges en slik tenkning til grunn kan kanskje gode gevinster hentes ut. Spesielt hvis skoleledere, pedagoger og engasjerte foreldre enes om å legge litt mer fritid inn i skoletiden og litt mer læring inn i SFO. Ting har tatt tid, men vi er på rett vei og det er å håpe at også foreldre til barn i 2., 3. og 4. klasse snart kan få slippe å få månedlige regninger i posten fordi barna leker på skolen med klassekameratene sine.■ ▼ LEK, LÆRING OG VENNSKAP: Det er å håpe at også foreldre til barn i 2., 3. og 4. klasse snart kan få slippe å få månedlige regninger i posten fordi barna leker på skolen med klassekameratene sine.

ILLUSTRASJONSFOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

fØLJETONG: BERGEN SLIK dET VAR - dEL 3

dA BENSINEN KOSTET 80 ØRE LITEREN kanskje det er slik at familiene betydde mer for hverandre tidligere, at venner og den helt nære familien har overtatt behovet for sosial kontakt. Og kanskje det at både mor og far er i arbeid, gjør at kollegaer overtar noe av det sosiale nettverket vi trenger.

Tekst: Knut Corneliussen

F

ar var drosjesjåfør. Derfor var vi en av de svært få familiene som hadde tilgang til bil. Noen ganger i årene etter krigen kunne far til og med ta oss med på biltur til fjerne steder – som Milde, Blomsterdalen, Lønningen og Fana kirke.

Disse turene var høydepunkter i livet, og ga mange muligheter til å skryte overfor de andre i gaten.

dekke alle daglige utgifter til mat, vaskemidler, klær og annet.

Det skulle litt til før mor kunne «søke» om ekstra penger. Pengene satt ikke akkurat løst.

Ikke det at far brukte så mye penger på seg selv, han var helst spartansk. Litt lommepenger til snus og en flaske øl av og til. Det lille som var igjen, ble satt av til den store drømmen: egen bil.

bEnSInMAnGEL OG pEnGESTAbLER

LAV bEnSInpRIS

Under krigen var det mangel på bensin. Da gikk drosjene over til karbid som drivstoff.

En stor tank ble plassert bak på bilen. Denne ble fylt med karbid. Sammen med vann laget karbid en eksplosjonsfarlig gass som bilene brukte til drivstoff.

Mangel på kjøreoppdrag gjorde at far en stund under krigen hadde jobb på en karbidstasjon i Sandviken. Her besøkte jeg ham flere ganger. Både fra stasjonen og fra bilene som gikk på karbid kom der en karakteristisk stikkende lukt. Denne lukten «kjenner» jeg fremdeles når jeg tenker på den.

Noen biler, og de fleste bussene, gikk på knott. Her ble tanken bak fylt med små vedskier. En ufullstendig forbrenning av knotten ga en gass som motorene kunne gå på. Noe særlig futt ble det ikke av det, men bilene og bussene gikk i alle fall.

Hver dag etter at far hadde vært på vakt, kom han hjem, tømte portemoneen på bordet og stablet pengene opp i fine stabler. Ettøringene, toøringene, femøringene, tiøringene, 25øringene, 50-øringene og kronestykkene hver for seg. Under og like etter krigen var der forresten enkrones- og tokronessedler. I mine guttedager hadde vi også en 20-øring i Bergen.

Den var firkantet, og var egentlig et trikkemerke, men den gikk som vanlig gangbar mynt.

Dagens utbytte kunne komme opp i 150 kroner på en god dag. Av dette gikk mesteparten til drosjeeieren. Far beholdt en viss prosent, pluss en fast sum hver dag. En gang i uken fikk min mor sin del av pengene. Husholdningspenger var et kjent begrep, og skulle ▲

EN «USLING» OG EN «QUISLING»: Nødsedler fra krigen, pålydende én krone (på folkemunne kalt «en usling») og to kroner («en quisling»). Vittige tunger sa at det gikk «to uslinger på én quisling».

64

BERGENSMAGASINET

Den mest populære drosjen, også de første årene etter krigen, var en førkrigsmodell av merket Dodge. Ved hjelp av to klaffseter bak ble den til en syvseter. Av andre merker kan jeg huske Chevrolet, Studebaker, DeSoto og Packard. Amerikanske biler alle sammen.

Det var en stor dag da far fikk drosjebevilling og kunne kjøpe seg egen bil. I 1949 var det vanskelig å få fatt på biler, så den første var en 1936 Studebaker. Prisen var 8000 kroner. Reparasjonene ble etter hvert så store at far måtte prøve å skaffe seg en ny bil.

I 1951 fikk han så kjøpetillatelse til en ny Citroën. Ved hjelp av innbytteprisen for den gamle, pluss litt hjelp fra banken, klarte han å reise de omtrent 10 000 kronene som var nødvendig. Far pleide alltid å si at det ikke var hans bil, det var bankens.

Denne bilen hadde han til 1953, og han fikk mer for den enn den hadde kostet da han solgte den. Folk som ikke hadde kjøpetillatelse sto nemlig i kø for å få fatt på brukte drosjer. I 1953 kom «superbilen»; en Ford Customline jubileumsmodell med V8-motor til en pris av 28 000 kroner. Det var en utrolig høy sum, og mange ristet på hodet over investeringen.

Motoren ytte 110 SAE-hester. Det tilsvarer vel 80-90 HK med dagens standard. Bensinforbruket var på flere liter per mil, men bensinen kostet bare 80 øre literen, så det gikk det òg.

Til slutt hadde far hatt så mange russiske biler at det ble lagt merke til i den russiske ambassaden i Oslo. Han ble derfor invitert på besøk, med reisen betalt.

En FukTIG kVELD I DEn RuSSISkE AMbASSADEn

Så kom den russiske perioden. Den første russiske bilen far kjøpte, var en Pobeda.

En tvilsom bil med et gammelmodig utseende.

Det tok ikke så lang tid etter Pobedaen at den første bilen av merket Volga dukket opp.

Her hadde russerne prøvd å etterligne amerikanske biler, og med det samme de kom, ble de oppfattet som ganske moderne. Litt undermotorisert riktignok, med tanke på det solide og tunge karosseriet. Etter den første Volgaen, ble det mange av samme type.

Til slutt hadde far hatt så mange russiske biler at det ble lagt merke til i den russiske ambassaden i Oslo. Han ble derfor invitert på besøk, med reisen betalt. Dette var så seint som i 1963, og faller egentlig utenfor mine barndomsminner, men jeg tar det likevel med.

I 1963 bodde jeg som nygift like utenfor Oslo, i Nittedal. Mor og far kom over, og far gikk på besøk i ambassaden. Det ble langt på natt før han kom hjem, og vi lurte på om vi skulle etterlyse ham. Til slutt dukket han opp.

Det hadde blitt litt for mange glass med vodka. For å spare oss for synet av en halvfull far, hadde han gått av på stoppestedet før.

Trodde han. To timer senere kom han frem.

Litt mer edru, men ganske trøtt. Jeg vet ikke om det har sammenheng med besøket i ambassaden, men like etterpå skiftet han over til japanske biler. >>>

▼ STOLT DROSJEEIER MED NY CITROËN: I 1951 fikk far kjøpetillatelse til en ny Citroën. Ved hjelp av innbytteprisen for den gamle, pluss litt hjelp fra banken, klarte han å reise de omtrent 10.000 kronene som var nødvendig. FOTO: PRIVAT

knut Corneliussen (83) er tidligere sjokoladeingeniør hos Minde sjokolade og senere lærer ved Åsane videregående skole. Han har bodd i Morvik hele sitt voksne liv, men er vokst opp i Ytre Markevei. Når han forteller om sin barndom, tror både barn og barnebarn at han forteller eventyr. En del av disse fortellingene har han samlet i boken «Lykkelige guttedager i en dramatisk tid» (eget forlag, 2006), som Bergensmagasinet nå publiserer som en føljetong i denne og de kommende utgavene.

BERGENSMAGASINET

65

▲

▲ EN HELT ANNEN TID: «Far var drosjesjåfør, mens mor tok seg av huset og barna. Det var utenkelig at mor skulle gå på arbeid og tjene «egne» penger». Bildet er fra Ytre Markeveien og ble tatt av Gustav Brosing 27. juni 1957.

FOTO: MARCUS.UIB.NO/BROSING-SAMLINGENE

MOR VAR HJEMME

På mange måter var det mor som var familiens «overhode», men ikke når det gjaldt biler.

Aldri har jeg våget å komme hjem og fortelle at «jeg har kjøpt ny bil i dag». Men det våget far.

Mor tok seg av huset og barna. Det var utenkelig at mor skulle gå på arbeid og tjene «egne» penger. Alltid var mor der når vi trengte henne, og det var ikke så sjelden. De eneste pengene jeg kan huske at mor tjente på egen hånd, var litt hjemmearbeid med sying av sydvester.

Fra en butikk nede i Strandgaten fikk hun levert ferdig klippete biter av gult regntøy.

Dette sydde hun så sammen til ferdige sydvester med fór og øreklaffer. For å slippe å sveive symaskinen, fikk hun låne et vidunder fra butikken. En symaskin med fotpedal.

Elektriske symaskiner hørte fremtiden til.

Ellers hadde mor nok å gjøre i huset. Det var en æressak å holde huset rent og ryddig.

Klærne skulle være hele og rene, og vi gutter skulle se sånn noenlunde ut. Det siste var nok ikke alltid det enkleste. Jeg minnes hvordan mor, med røde hender og rødt fjes, stod bøyet over gulvet med vaskefillen i hånden og sinkbøtten ved siden av.

Far gjorde ikke noe husarbeid; ingen fedre gjorde det på den tiden. Far sin oppgave når det gjaldt renhold, var å feie foran huset hver lørdag, strø med aske når det var glatt og fyre med koks på kalde dager. Koksen fikk vi levert i store sekker fra en vogn trukket av en stor brun hest. Og knep det, kunne vi få levert litt ekstra fra en slags butikk på Klosteret som solgte «Kul, Koks, Olie og Poteter».

SMuRTE SMØR på bRAnnSåREnE

Det var godt for oss å vite at mor var der når vi trengte henne. Hun var der for å dele gleder med oss, og hun var der når vi trengte trøst.

Det var utrolig hvor fort smertene i fingeren forsvant når hun blåste på. Var vi syke og måtte være hjemme fra skolen, pakket mor oss godt inn i dynen, og serverte oss deilige skiver.

Jeg minnes hvordan mor, med røde hender og rødt fjes, stod bøyet over gulvet med vaskefillen i hånden og sinkbøtten ved siden av.

Best av alt var det når hun gikk ned i Strandgaten og kjøpte tegneark og farger. Da var det deilig å være syk. Og når skolen var slutt, kom noen av de andre guttene i gaten og spurte hvordan det sto til. Da hadde jeg som oftest hatt en mirakuløs helbredelse, slik at de kunne være inne med meg.

Ved skader og sykdom, var det mange «gode» gamle råd ute og gikk. Noen hjalp kanskje.

Botemiddelet mot forkjølelse eller ondt i halsen var en kamferpose på brystet. Posen hang i en snor rundt halsen. Det er mulig at bakteriene mislikte lukten så sterkt at de stakk av. ▲

YTRE MARKEVEI I ETTERKRIGSTIDEN: «Markeveien» – som Ytre Markevei ble forkortet til – var et paradis for barn å vokse opp i. Her var spennende hus, trange smug og en rekke ruiner etter bomber og granater fra engelske fly og tysk luftvern. ILLUSTRASJON: ELIN CORNELIUSSEN

66

BERGENSMAGASINET

▲

«SUPERBILEN»: I 1953 kjøpte far en Ford Customline med V8-motor til en pris av 28 000 kroner. Bensinforbruket var på flere liter per mil, men bensinen kostet bare 80 øre literen.

ILL: SAMTIDIG REKLAME

Rådet mot brannsår var mer tvilsomt. Det viktigste var å ikke få vann på skaden, enten det var første-, andre- eller tredjegrads brannsår. Smør derimot var lurt. Dette rådet hadde gyldighet helt frem til ca. 1975. Da gikk det rykter om at det viktigste var rikelig med vann. Tenk om vi hadde visst det de gangene jeg lå hjemme med mine – heldigvis små – brannskader! Hadde vi feber, var det viktig at vi var varme. Jo høyere feber, jo flere ulltepper.

Vi var stadig plaget av svuller, ikke rart så mange småsår vi skaffet oss og så mye rart vi var borti. Vi måtte ikke gjøre noe med svullene før de var modne. Da stakk mor hull på de med en nål og satte plaster på. Vi fulgte nøye med armen når vi hadde svull på fingeren. Så vi en rød stripe, hadde vi fått blodforgiftning.

Da var vi døden nær. Dersom den røde stripen nådde hjertet, døde vi.

MIDT I SØSkEnFLOkkEn

I tillegg til mor og far, besto familien av storebror Valter og lillesøster Else. Jeg har lært den

Vi har senere fått lære at bestemors søster egentlig var hennes datter, som var «adoptert» av mine oldeforeldre. Dette var hysj-hysj i alle år.

var helst litt redd ham. Han brydde seg nok ikke stort om barn.

Det jeg husker best fra bestefar og bestemors hjem, er spyttebakken. Skikkelige mannfolk tygget skrå. Det førte til at de måtte spytte til stadighet. Spyttebakken var en rund skål med en diameter på ca. 20 cm. På toppen var et lokk med et hull i midten. Hullet var lavest, slik at spyttet skulle renne ned mot hullet og ned i skålen.

Det ble gjerne spyttet fra flere meters avstand. Noen ganger ble det treff, og noen ganger ble det bom. Men det gjorde ikke så mye, det var kvinnenes sak å tørke opp.

Spyttet var brunt og uappetittlig. Bare det å skrive om det føles litt ekkelt. Tenk på de som hadde som oppgave å tørke det opp!

Bestemor var akkurat slik en bestemor skal være. Snill og koselig og glad for å få barnebarn på besøk. Det vanket alltid noe godt.

Bestemor hadde astma, derfor måtte hun inhalere en spesiell røk fra en astmaboks. I en liten fordypning i lokket ble litt av pulveret i boksen helt oppi.

Dette ble det satt fyr på, og så spredde det seg en litt tung og

emmen lukt i rommet. Men det var slik det skulle lukte hos bestemor og bestefar.

kVInnER I bukSER

Da vi var mindre, var familiene ofte på besøk til hverandre. Tante Astrid og onkel Odd, med Geir og Per. Tante Ellinor og onkel Olav med Bjørn, Ellen og Turid. Kanskje det er slik at familiene betydde mer for hverandre tidligere, at venner og den helt nære familien har overtatt behovet for sosial kontakt. Og kanskje det at både mor og far er i arbeid, gjør at kollegaer overtar noe av det sosiale nettverket vi trenger.

Familien vår var litt komplisert. Å få et barn utenfor ekteskapet var en ulykke for en del år siden. Vi har senere fått lære at bestemor sin søster egentlig var hennes datter, som var «adoptert» av mine oldeforeldre. Dette var hysjhysj i alle år. Min far hadde en halvsøster som ikke ble godtatt av familien. Men noen ganger var hun på besøk hos oss, og en gang førte det til at vi nesten ble utskjemt. Hun kom nemlig i bukser, og det førte til alminnelig oppstandelse.

Kvinner i bukser passet ikke; kvinner skulle gå i skjørt eller kjoler. Naboene hang ut av vinduet for å se på denne fremtoningen, og handelsmannen Høysæther lukket butikkdøren.

Ellers var det alltid koselig når familien kom på besøk. Da fikk vi noen andre å leke med, og så fikk vi alltid noe godt å spise. Nå samles familien når det er begravelse. Vi burde vel finne andre anledninger i tillegg. ■

STOR KNAPPHET PÅ VARER: Helt frem til 1953 var mange viktige varer rasjonert. Det måtte søkes om halvsålingskort for sko, for ved, poteter, kokeplater, klær og mye annet – varer som vi i dag regner som selvfølgeligheter.

▲

sannheten å kjenne, at familiens mellomste er den som må lære seg å stå på egne bein.

Den første har vært enebarn i noen år, med den fare for å bli bortskjemt som det fører med seg. Årene senere kan han benytte seg av alder og styrke til å hevde sin rett. Den siste er minstebarnet, og minstebarnet blir alltid tatt spesielt hensyn til. Den mellomste må benytte seg av sin kløkt og kreativitet for å kunne hevde seg.

I tillegg til «kjernefamilien» hadde jeg besteforeldre på mor sin side, onkler og tanter og dermed noen fettere og kusiner. Bestefar hadde vært chief på store båter som reiste til fremmede kyster. Han burde ha muligheter til å fortelle om spennende opplevelser, men vi

BERGENSMAGASINET

67

VI SØKER SPENSTIGE LEIETAKERE TIL MODERNE LOKALER I FULLSERVICEBYGG

Kontakt Anja Schmidt Tlf: 411 05 999

www.angarde.no

KÅSERI

BERGENSMAGASINETS KÅSØR: Morten Lorentzen er erkebergenser, forfatter, dramatiker og låtskriver – blant annet for det satiriske radioprogrammet Hallo i uken (1989-2013). Han er også morgenkåsør på NRK P2s Frokostradio.

HEI, SJEf!

Sant «hei» er et fint hilsningsord? Litt sporty og friskt, liksom? Som du kan bruke om du kommer eller går, eller i en slags bydeform, som kan bety «hold opp med det derre» eller «våkn opp» eller noe annet litt korrigerende.

H

ei kan utrykkes på utpust slik at du ikke trenger å spandere så mye energi på det mennesket du møter.

Slik som da jeg gikk skiløp for noen år siden og det kom en topptrent kar og ville forbi. Før i tiden sa man løype, et litt tungt ord med en vrien diftongering, men han sa hei. Enkelt og greit og han etterlot ingen tvil om hva han ville.

Når jeg går tur i skogen er det vanlig å si hei til de jeg møter, eller hei-hei, dobbelt-hei for å være helt presis. Innenfor en viss grense naturligvis, den såkalte «hei-grensen». Utenfor denne passerer vi hverandre mens vi som vanlig ser en annen vei, hvis vi da ikke har nesa ned i mobiltelefonen.

Men innenfor «hei-grensen» utveksles det hei, gjerne med et lite diskret smil – som om vi begge er med i et hemmelig forbund: Forbundet av folk som hilser på hverandre i skauen. Selv om vi ikke kjenner hverandre! Pussige greier!

Jo lengre vekk vi kommer fra sivilisasjonen jo vennligere blir vi. Ja, i ødemarken og i høy-

FOTO: ØYVIN HEISER UTNE

Innenfor «hei-grensen» utveksles det hei, gjerne med et lite diskret smil – som om vi begge er med i et hemmelig forbund: Forbundet av folk som hilser på hverandre i skauen. Selv om vi ikke kjenner hverandre! Pussige greier!

fjellet er man enda vennligere. Der stopper gjerne folk opp og begynner å prate i flere minutter som om de var gamle kjente. Det ryktes at det kan komme romantikk ut av den slags vennlighet også.

Så hvorfor ikke ta med denne hyggelige tradisjonen til byen? Nei, men det går jo ikke! Tenk om vi skulle fly rundt nedi sentrum av våre byer og slenge ut hei i øst og vest til folk vi ikke kjenner. Folk ville jo tro at vi var fulle eller gale eller muligens tiggere. At vi var ute etter noe, kanskje selge et nytt kredittkort eller svare på en undersøkelse om ditt forhold til ulv eller solkrem.

I noen butikker slenger de ha en god dag! etter deg når du forlater dem. Men det sier de jo til alle! Denne påklistrede vennligheten virker overhodet ikke troverdig. Det er sikkert noe som kommer fra USA. Der sier de jo have a nice day og how are you til hvem det skal være, og du ser jo hvordan det går der borte.

På det stedet jeg kommer fra kan man av og til høre hallaien, ditt rævhåll! Altså. En nokså sjikanøs melding alle andre steder på jorda,

men ikke her. I denne byen er dette en hilsen mellom fortrolige venner som er født i byen og sies å inneholde både glede og omtanke. Er du innflytter derimot, anbefales det sterkt å la være å bruke denne omtalen, og å benytte den utenfor byens grenser kan få katastrofale følger.

I London sier drosjesjåførene sir til meg. Det gir litt sånn Downtown Abbey-følelse. Man føler at man er noe. I Paris sier de monsieur, som både er elegant og litt eksotisk.

Heldigvis er det lyspunkter her hjemme også, og som vanlig kommer de utenfra; fra folk som er nye i landet og ikke har lært at hos oss er vennlighet mellom fremmede som regel en studie i avmålthet og ulmende skepsis.

Hallå, sjef sa han, første gang han kom for å fikse TVen. Nå er alt i orden, sjef. Jeg merket at min aktelse for meg selv var i sterkt fremgang.

Sjef. Endelig noen som har forstått hva det dreier seg om her til lands, når det gjelder oss og dem. Nei, den karen skal få fikse TVen neste gang også! Ikke bare TVen heller, forresten.

Hei. Hei. Sjef! ■ SELSOM HILSEN: «Tenk om vi skulle fly rundt nedi sentrum av våre byer og slenge ut «hei» i øst og vest til folk vi ikke kjenner. Folk ville jo tro at vi var fulle eller gale eller muligens tiggere» skriver Morten Lorentzen.

ILLUSTRASJONSFOTO: PXFUEL/CREATIVE COMMONS

BERGENSMAGASINET

69

!"#$%&'()*+,($-(.+

/0120+)3-3&'+

(3$#4)&+&'5$&'(+&)*67.-+)8+ ,(8(-(67-+936'3$)$8+ &974+1+'#-+1+'$799+1+9"5$('5:+1+!6:+

*)$9(%+1+3'&'7667.-+1+%(*#.&'$)&"#.($+1+!#$(%$)-+ 9#.&($'($+1+9"5$('5:4)$)%(+++1+!$787667-;('&'#$-++

FJO

22 20

R

TE A M S D

%&'$1.5..&$,#/I !"#$%&'$()#$*&#+&($,-#$,&%.&$+/(+$,-#!/('0&1$.20$&($/!$ !"#$%&'$()#$*&#+&($,-#$,&%.&$+/(+$,-#!/('0&1$.20 &($,-#$,&%.&$+/(+$,-#!/('0&1$.20$&($/!$ &3#-4/1$1.5#1.&$,&1.2!/0&#$,-#$*&!&+&02+&$630.3#%2((&#$7$$ &3#-4/1$1.5#1.&$,&1.2!/0&#$,-#$*&!&+&02+&$630.3#% &1.2!/0&#$,-#$*&!&+&02+&$630.3#%2((&#$7$$ '/$*02#$'&.$,&1.8$*#9++&($1.&(+&1:$!)+&($,900&1$$-+$.27 '/$*02#$'&.$,&1.8$*#9++&($1.&(+&1:$!)+&($,900&1$$-+$. #9++&($1.&(+&1:$!)+&($,900&1$$-+$.27 .31&(&#$,-#!/('0&#$*9&($.20$&($14&6./630"#$/#&(/$,-#$ .31&(&#$,-#!/('0&#$*9&($.20$&($14&6./630"#$/#&(/$ &#$*9&($.20$&($14&6./630"#$/#&(/$,-#$ .&6(216$630.3#/#!;$-440&!$036.&(:$09'&($-+$19(&.$/!$ .&6(216$630.3#/#!;$-440&!$036.&(:$09'&($-+$19(&.$/! ;$-440&!$036.&(:$09'&($-+$19(&.$/!$ .#/(14-#.7$-+$1/%,&#'1&01<21.-#2&$2$,2#&$'/+&#;$!2$&#$&($ .#/(14-#.7$-+$1/%,&#'1&01<21.-#2&$2$,2#&$'/+&#;$!2$& %,&#'1&01<21.-#2&$2$,2#&$'/+&#;$!2$&#$&($ 2(.&#/6.2!$,&1.2!/0$<!-#$43*0263%$6/($'&0./$-+$!"#&$%&'$ 2(.&#/6.2!$,&1.2!/0$<!-#$43*0263%$6/($'&0./$-+$!"# 0$<!-#$43*0263%$6/($'&0./$-+$!"#&$%&'$ -11$.20$!/((1:$.20$0/('1$-+$2$03,.&(;$,50+$-11$4)$ -11$.20$!/((1:$.20$0/('1$-+$2$03,.&(;$,50+$-11$4)$ /('1$-+$2$03,.&(;$,50+$-11$4)$ <=&%%&12'&(&$-+$,/>&*--6$,-#$-44'/.&#2(+&#$-+$(9<&.&#;+ <=&%%&12'&(&$-+$,/>&*--6$,-#$-44'/.&#2(+&#$-+$( ,/>&*--6$,-#$-44'/.&#2(+&#$-+$(9<&.&#;+

?@ABCDEFG;H@

?@ABCDEFG;H@

Annonsen er støttet av JK$LMNONP@H$*EAQEH

?@ABCDEFG;H@ JK$LMNONP@H$*EAQEH

pÅ TAMpEN

Vårt land er greit og forholdsvis gjennomsiktig – sier nordmenn. Mens de fleste andre land er komplekse, byråkratiske og ofte bent frem korrupte.

NORdMENN SETT UTENfRA

▲

NORSK SELVBILDE: Fryktløse vikinger er fortsatt en viktig del av det norske selvbildet, etter at de ble brukt i oppbyggingen av en nasjonal identitet etter 1814.

ILL.: «LEIV EIRIKSON OPPDAGER AMERIKA», MALERI AV CHR. KROGH, 1893

Hva og hvem er norge, historisk og idag? Hva er norsk væremåte og sosiologi? Hva kjennetegner oss i forhold til en del andre land? kort sagt: Hvordan fremstår vi for andre?

D

et er en viss debatt for tiden hvor utenlandske utvekslingsstudenter forteller og kommenterer hvordan de opplever møtet med det norske samfunnet. Ikke alltid like problemfritt, leser og hører vi.

Når jevnt over ressurssterke studenter sliter med å få kontakt og fotfeste, hva da med flyktninger og innvandrere? Vi klager over at innvandrere ikke er flinke nok til å integrerere seg. Mon tro hvor lett det egentlig er.

Hva og hvem er Norge, historisk og i dag?

Hva er norsk væremåte og sosiologi? Hva kjennetegner oss i forhold til en del andre land? Kort sagt: Hvordan fremstår vi for andre?

Svarene på dette er ikke entydige. Noen ganske tydelige hovedtrekk eksisterer, men unntakene er selvsagt mange. Nordmenn er forholdsvis innadvendte, og liker definitivt best Norge. De kan selvfølgelig kose seg i Syden og andre utenlandske steder, men Norge

Thorstein Selvik

er best, vakrest, tryggest og nå også rikest i verden.

Norske politikere er snille (noen også flinke!), og vet best hvordan resten av verden bør styres. Norge er lite og stråler i en ellers stor og grå verden. Vårt land er greit og forholdsvis gjennomsiktig – sier nordmenn. Mens de fleste andre land er komplekse, byråkratiske og ofte bent frem korrupte.

Stereotypiene står i kø når vi skal karakterisere oss selv. Hva er sant, hva er halvsannheter, og hva er løgn? Her kan det være lurt å høre på utlendinger med eksponering mot Norge. De bekrefter at vi i noen grad er innadvendte, og spesielt i den grad at vi holder oss med samme venneflokk fra folkeskole til gamlehjem.

Vi hilser ikke på fremmede – bort sett fra når vi går tur. Og det gjør vi jo ofte. Vi har våre klubber og foreninger som vi holder hardt fast i for å føle oss trygge. Vi kjenner få nye landsmenn og vi snakker ikke særlig mye med utvekslingsstudenter.

Vi snakker primært med våre egne. Vi har levd i ekkokamre lenge før internett og algoritmene i sosiale media. I grunnen alltid.

Vi har bodd spredt, gjerne på hvert vårt nes.

Vi stolte ikke på fremmede (ofte med god grunn), de kunne komme med øks og kappe av oss både det ene og det andre.

Dette henger ennå igjen, og det gjelder i hele Norge. Unntak er ofte nordmenn som har bodd og studert/arbeidet i utlandet. De forstår mer av internasjonal mentalitet. De tør å invitere fremmede på middag. I hvert fall av og til. ■

Illustrasjon: Sigve Solberg BERGENSMAGASINET

71

DET GODE DET GODE SELSKAP SELSKAP VI ARRANGERER VIDITT ARRANGERER SELSKAP DITT SELSKAP

Tlf. 99 64 24 54 Tlf. 99 64 24 54 post@detgodeselskap.no

Julebord

på Lindås Brygge

post@detgodeselskap.no www.detgodeselskap.no www.detgodeselskap.no

C C

atering og selskapslokaler og selskapslokaler iatering særklasse iChristinegaard særklasse Hovedgaard Christinegaard Hovedgaard og Akvariet i Bergen og Akvariet i Bergen

Bergens eneste møtested Bergens eneste møtested ”under havoverflaten” ”under havoverflaten”

En uforglemmelig ramme til mange ulike En uforglemmelig ramme til mange ulike typer arrangementer. typer arrangementer.

Gi deltakerne opplevelser tett på levende dyr, mens dere nyter mat laget

av gode norske råvarer (gjerne fralevende havet) og god drikke. tilbyrmat både Gi deltakerne opplevelser tett på dyr, mens dereVinyter laget skreddersydde opplevelser i utstillingene, flere mingleplasser på dagtid av gode norske råvarer (gjerne fra havet) og god drikke. Vi tilbyr både eller stilfull middag ”under havoverflaten” Rotunden på kveldstid, det skreddersydde opplevelser i utstillingene, iflere mingleplasser på dagtid perfekte stedet for en stemningsfull middag “under havet”.

Kapasitet til eller stilfull middag ”under havoverflaten” i Rotunden på kveldstid, det 120-130 Dersom man ønsker en blanding av stående perfekte personer stedet fortilenbords. stemningsfull middag “under havet”. Kapasitet til og sittende servering kan Rotunden og Vestibylen kombineres, og det 120-130 personer til bords. Dersom man ønsker en blanding av ståendeer kapasitet til servering mellom 250-450 personer. bruk avkombineres, hele Akvariet, deter og sittende kan Rotunden ogVed Vestibylen ogerdet plass til ca.

1000 stk. ved stående servering og fingermat.

I tillegg er det kapasitet til mellom 250-450 personer. Ved bruk av hele Akvariet, er det mulig å kombinere med uteområdet og takterrasse. plass til ca. 1000 stk. ved stående servering og fingermat. I tillegg er det mulig å kombinere med uteområdet og takterrasse.

Du kan også benytte Kinosalen Amfi med sitteplasser til 107 deltakere eller møterommet med utsikt over uteområdet og god sikttil til107 det deltakere sjøløvene eller Du kan også benytte Kinosalen Amfi med sitteplasser finner på, plass til inntil 12 personer. møterommet med utsikt over uteområdet og god sikt til det sjøløvene finner på, plass til inntil 12 personer.

Det nærmer seg jul og tid for å tenke på julebord for bedrifter og familien.

Vi skreddersyr julebord etter deres ønske, sammen med andre, i eget lokale eller tilkjørt der dere ønsker...

Priseksempel:

Christinegaard Hovedgaard Christinegaard Hovedgaard Nostalgisk og magisk Nostalgisk og magisk Nostalgisk lysthus på toppen av Sandviken med stor hage og fantastisk utsikt over lysthus innseilingen.

Et lokale i Bergen med brent Nostalgisk på toppen av Sandviken medhistorien stor hageformelig og fantastisk inn i veggene.

Kapasitet 10 60 personer. utsikt over innseilingen. Et lokale i Bergen med historien formelig brent inn i veggene. Kapasitet 10 - 60 personer.

Julelunsj fra 395,Julebord midtuke fra 545,Fullt julebord inkl. dans fra 695,Vi serverer julemat fra 20. november til 19. desember Ta kontakt for bordbestilling, eller for et pristilbud. Tlf. 56 36 09 99

Nytt lokale - Harbour Tlf. 56 36 09 99 Nytt lokale - Harbour Brygge Veråsvegen 130, Brygge 5955 Lindås Rustikt og maritimt - rett i sjøkanten. www.lindasbrygge.no

VÅR KJERNEVIRKSOMHET E R C AT E R I N G O G A R R A N G E M E N T E R

Dette lokalet ligger -perfekt til i vakre Rustikt og maritimt rett i sjøkanten. post@lindasbrygge.no Sandviken, og har kanskje en Bergens Dette lokalet ligger perfekt til av i vakre fineste utsikter.

Sandviken, og har kanskje en av Bergens Følg oss på facebook fineste utsikter.

Selskapslokalet passer utmerket til en rekke tilstelninger - Enten du skaltilfeire Selskapslokalet passer utmerket en en stor begivenhet, ønsker å samle en rekke tilstelninger - Enten du skal feire gjeng for et festlig lag eller arrangere en stor begivenhet, ønsker å samle en kurs konferanse. gjengogfor et festlig lag eller arrangere kurs og konferanse.

Lindås Brygge gleder seg til å ønske dere velkommen til fest!

Garantist for gode matopplevelser

VÅR KJERNEVIRKSOMHET ER CATERING OG ARRANGEMENTER VÅR KJERNEVIRKSOMHET ERgode CATERING OG ARRANGEMENTER Garantist for matopplevelser