Bergensmagasinet nr. 6 | 2022

hJemmeBrygging på 1-2-3 (nesten)

karin synger park

B ERG EN SEREN • G R Ü N D E R E N • BO L I G & INTERI Ø R • N ÆRING SL I V • KU LT UR UTGAVE NR 6/2022 Onsdag 9. november

deButant på ny

tegneserieFestiVaL

80 år siden JØdene BLe deportert

FaB Four-Fest i Byen

LEDEREN

’’

DEt stoRE togRøvERiEt

trond tystad

ansVarLig redaktØr

Vi slår til lyd for å kalle hvert ras opp etter en stortingsrepresentant eller statsråd som ikke har handlet når de kunne.

Vi bergensere og vossinger med omland er nå utsatt for det store togrøveriet og landeveisrøveri samtidig.

V

i snakker ikke om at Ronald Biggs og gjengen har kapret Bergensbanen. Heller ikke at vi frykter at vogntogene mellom Bergen og Voss skal ranes som diligensene i Det ville vesten.

Nei, her er det Staten, ikke lovløse, som raner oss. Og da et veistrekk. De raner ikke enkeltpersoner, tog eller biler. De raner oss for hele den nye trygge veien og jernbanen til Voss.

Har vi ikke hørt sviket fra regjering og storting i hele vårt årtusen? Den livsfarlige strekningen Bergen/Voss skal rustes opp. I morgen. Eller i overmorgen, ja eller om noen år, eller noen tiår. Gang etter gang skyves det på denne satsingen. Vi er blitt som en engelsk veddeløpshund som løper etter en lokkekanin som vi aldri tar igjen.

Fortsett å kjøre tog og bil fra Bergen til Voss. Det kommer en bedre vei der dere skal slippe å få en steinblokk i hodet eller kollidere med en trailer. Men etter årets framlegg til statsbudsjett der første delstrekk tildeles kroner null, kjenner vi lokkeharen på gangen.

Det neste er selvsagt at en har ventet så lenge at kalkyler og standarder må oppdateres. Også skal vi igjen inn i en eller annen uendelig kø. Og utredes på ny. Og sviktes på ny. Men, de 53 døde og langt flere hardt skadde på denne strekningen de siste 30 årene er ekte mennesker. Og tusenvis av folk frykter hver eneste dag for sine som må kjøre i dette skrekkabinettet av en hovedforbindelse.

I vårt århundre er det registrert 247 ras langs strekket. Det er over 10 i året. Det er noe å tenke på for statsråder som synker ned i baksetet i regjeringens limousinetjeneste. Som bekymrer seg for om det er litt kø til neste møte. Noen av dem stammer faktisk fra Vestland fylke. Hvordan de kan sitte som alibi for en regjering som skal utsette når vi kan få slutt

på dødsfallene på E16 er for oss helt ufattelig. Er det så deilig å nyte statsrådsposten at en bare lukker øynene når folk fra eget fylke bokstavelig kastes under traileren i eget fylke?

De 53 døde og langt flere hardt skadde på denne strekningen de siste 30 årene er ekte mennesker. Og tusenvis av folk frykter hver eneste dag for sine som må kjøre i dette skrekkabinettet av en hovedforbindelse.

Og hva med Stortinget? Det er jo et sikkert tegn på at en er i opposisjon og langt fra makten når en står på som bare det for trygg E16. Vi slår til lyd for å kalle hvert ras opp etter en stortingsrepresentant eller statsråd som ikke har handlet når de kunne. Og hvert ulykkespunkt med dødsfall bør få navn etter statsministre og samferdselsministre som svikter E16.

Vi pratet med noen i det såkalt sentrale politiske miljø. Da fikk vi under hånden vite at dette var jo en lissepasning til at SV kunne få K-5 inn igjen i forhandlingene i Stortinget. Igjen må vi minne om at dette dreier seg om ekte dødsfall, ekte skader og ekte frykt.

Landet kan ikke ledes av rådgivere som ser på politikerporno som «House of Cards» og liknende på den subsidierte hybelen i Oslo og blir kåt uten selskap på sine egne spill.

Kanskje slutter vi å belite oss og kjøre bil og tog med fare for liv og helse mellom Bergen og Voss. Egentlig bør vi fortsette sammen helt til Oslo og kaste de følelsesløse karrierepolitikerne ut. De bratte fjellene og dype fjordene våre, vår ville natur, skaper så mye av verdiene dere sitter og fordeler. Det skulle bare mangle at vi snart får vei og jernbane i 1970tallets østlandsstandard. n

◄Brutte LØFter: Regjeringen har ikke satt av midler til forberedende arbeid for K5-prosjektet (ny vei og jernbane mellom Bergen og Voss), og videre fremdrift vil først bli vurdert frem mot statsbudsjettet for 2024. Bildet viser slik Trengereid kan bli etter bygging av ny E16 og ny jernbanelinje. ILLUSTRASJON: STATENS VEGVESEN Bergensmagasinet

daglig leder/ansvarlig redaktør: Trond Tystad trond@bergensmagasinet.no 909 45 028 redaksjonssekretær: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no 922 94 877

tips: tips@bergensmagasinet.no 959 19 755

annonser/ mediekonsulent: Vidar Pedersen vidar@bergensmagasinet.no 974 00 652



grafisk produksjon: Jan Hanchen Michelsen AS Dragefjellet Media post@dragefjellet.no 906 87 317

Les mer:  bergensmagasinet.no facebook.com/bergensmag

 



BERGENSMAGASINET

BERGENSMAGASINET

3

NÆRiNgsLiv

ENgLaNDsbåtEN kaN bLi byggEt av NoRsk vERft For to utgaver siden hadde vi et større intervju med Jan Berg og hans planer om å bygge en ny grønn englandsbåt. nå har verftet Fosen yard hengt seg på, samt at inititativtakerne vurderer å øke batterikapasiteten vesentlig for å gjøre cruiseskipet enda mer miljøvennlig.

B

ergen Cruise Line (BCL) ble opprettet i 2017, med formål å gjeninnføre englandsbåten fra Bergen. Det er snakk om å bygge en helt ny 180 meter lang cruiseferge. Det nye nå er at Fosen Yard har meldt seg på for bygging av båten.

Trøndelagsverftet er også inne på aksjonærsiden av prosjektet.

– Fosen Yard vil gjerne gi et tilbud på byggingen av båten. Dette forenkler mange ting for oss, avhengig av om prisen blir finansielt mulig, sier Jan Berg, som er gründer av BCL sammen med Frithjof Hustig.

FLere Byggesteder er muLige

– Men det er jo dyrt å bygge i Norge?

– Ja, det er det nok – men Fosen har et verft i Tyskland som kan bygge skrog. Alternativt kan skroget bygges i Tyrkia, for så å utruste det på Fosen eller i Tyskland. Du har også Meyerverftet i Tyskland og Masa-Yards i Finland – det går an å forespørre de også.

I følge Jan Berg har Bergen Cruise Line allerede hatt en runde med Fosen på dimensjoneringen og skipsdesignet. Den opprinnelige planen var å bygge et 210 meter langt cruiseskip. Nå ser det ut til at de lander på en lengde rundt 180 meter, bredde 31 meter og med åtte dekk.

– For å kunne holde stabiliteten i hardt vær over Nordsjøen, må båtens lengde være på minst tre bølgelengder eller 165 meter. Hva vi lander på vet jeg ikke før vi får revisjonen fra Fosen.

Cruiseskip tiL 1,5 miLLiarder

Endringene handler om å få ned prislappen på båten, som opprinnelig var satt til rundt 2,5 milliarder norske kroner. Målet er å lande et sted rundt halvannen milliard. Det viktigste grepet blir å bygge et noe kortere skip, samt at det øverste dekket utgår.

– Siden båten blir lettere, kan vi ha 4x19sylindrete motorer på hovedpropellene i stedet for 4x12-sylindrete, sier Jan Berg, som er ekspert på elektriske og hybride fremdriftssys-

4

BERGENSMAGASINET

▲meLder seg på: Fosen Yard er interessert i å bygge den nye englandsbåten. Trønderverftet har også gått inn som aksjonær i prosjektet.

FOTO: FOSEN YARD

temer etter mer enn 35 år i toppledelse og eierskap i marine tjenesteselskaper.

eLektrisk haLVe Veien

Kvaliteten på underholdningen om bord skal være den samme. Akterut skal det lages til et teater, og øverst blir det et internasjonalt kasino. Det samme gjelder lugarene – med flott moderne innredning og flere større suiter.

– Skal dere også ha et sted med liggeseter for de som bare vil sove seg over?

– Vi har ikke gjort det foreløpig, men det må vi jo se på.

En annen ting de jobber med nå, er å se på muligheter for å øke batterikapasiteten fra 13.500 kWh til 20.000 kWh. Får de dette i havn, kan skipet gå halve veien over uten å bruke forurensende drivstoff. Resten av ferden skal den gå på LNG (naturgass som er gjort flytende ved hjelp av nedkjøling).

– LNG-prisene har gått veldig opp på grunn av krigen i Ukraina. Uansett hvordan dette utvikler seg, så tenker vi det er smart å ha på plass noen alternative løsninger – slik at vi slipper å doble prisen på passasjerbillettene.

BCL vil derfor sende søknad til Enova og Innovasjon Norge om støtte til å utvikle et konsept for «dual fuel» – der de kan veksle mellom LNG og vanlig diesel. I tillegg vil de se på muligheten for å bruke hydrogengass.

greenstat åpner muLkigheter

Her peker han på Greenstat, som planlegger en hydrogenfabrikk på Fiskå Industriområde i Kristiansand. De ble etablert i 2015 som et datterselskap av Christian Michelsen Research (nå NORCE), og fikk i fjor Aker med på eiersiden.

– De er kommet langt når det gjelder hydrogen, og dette er jo også noe som det er tatt høyde for politisk sett. Her har det skjedd mye, så vi vurderer hydrogen fuelceller i kombinasjon med vanlige batterier. Hvis det startes opp med produksjon av hydrogen, så vil vi også være mindre sårbare for prisendringer, siden det vil bli under norsk kontroll.

– skaL FØLe seg trygge

– Og når englandsbåten er ferdig, så er den

▲Fremsynt: – Prisen på LNG har gått veldig opp på grunn av krigen i Ukraina. Uansett hvordan dette utvikler seg, så tenker vi det er smart å ha på plass noen alternative løsninger – slik at vi slipper å doble prisen på passasjerbillettene, sier Jan Berg. FOTO: ROY BJØRGE

kanskje forberedt på at det kan komme ny teknologi?

– Maskinrommet vil ha veldig god plass til å bygge på.

– For en så en som er så langt fremme som deg, så vil du vel også være personlig interessert i å bruke den nyeste teknologien?

– Det er viktig å avpasse farten etter forholdene. I første omgang ser vi for oss å gå ti timer på batteridrift. Med 2-4 akselgeneratorer på hovedmaskineriet kan batteriene lades opp underveis, slik at vi kan gå på batteri enda noen timer.

– Og innenfor den perioden båten blir produsert på så er sikkert teknologien kommet så langt at du kan gå på batteridrift hele veien over.

– Det er ikke umulig, men det er viktig at passasjerene føler seg trygge – at de vet at vi kan gå halvannen tur bare på drivstoff. Så det er mye å tenke på i forhold til teknologiutviklingen, understreker Jan Berg. n Tekst: Magne Fonn Hafskor

bERgEN CRuisE LiNE (bCL)

n Bergen Cruise Line (BCL) har satt seg som

mål å reetablere en helårs direkte høykvalitets cruisefergerute mellom Bergen og Newcastle. n BCL-teamet samarbeider med Fosen Yard og andre leverandører for å sikre løsninger og kvalitet tilpasset det europeiske markedet. n Selskapet ser for seg tre ukentlige avganger i høysesong og to i lavsesong.

n En viktig del av inntjeningen vil være på

godstransport, som blir den raskeste til Storbritannia. n Mer informasjon: bergencruiseline.no

fosEN yaRD

n Fosen Yard er et skipsverft i Rissa kommune

i Trøndelag.

n I de siste årene har verftets hovedaktivitet n n n

n

vært ombygginger av store passasjerferger og ombygging av akvakulturfartøy.

Verftet var involvert i byggingen av Fjord Lines gassdrevne danskebåter MS «Bergensfjord» og MS «Stavangerfjord».

1. juli 2022 leide Fosen Yard en stor del av Volkswerft i Stralsund, som skal drives under navnet Fosen Yard Stralsund GmbH. En egen avdeling i selskapet er Fosen Design & Solutions, som håndterer både design, maskineri, rør, VVS, interiør, elektro, automasjon og hydrodynamikk.

Mer informasjon: fosenyard.com

BERGENSMAGASINET

5

80 åR siDEN DEPoRtasJoNEN av JøDENE fRa NoRgE:

bRøDRENE sChEER fRa bERgEN kom aLDRi tiLbakE 26. november er det 80 år siden ds «donau» forlot oslo med 529 jødiske fanger om bord, menn, kvinner og barn, kun fordi de var jøder. Fire av disse var brødrene scheer fra Bergen. de kom aldri tilbake. dette er deres historie. av Per kristian sebak

BrØdrene på påskeFJeLLet: Kompisgjeng på påsketur til Geilo i 1932. Benjamin lengst til venstre, Harry lengst til høyre. Carl nummer tre fra venstre.

6

BERGENSMAGASINET

►stoLt Bestemor: Trolig det

eneste bilde som finnes av alle syv søsknene Scheer, med bestemoren Dora Steinfeld på besøk i Bergen i 1919. Fra venstre: Lilly, Leonard (på Doras fang), Carl (bak), Harry (foran), Benjamin, Esther og Amalie. FOTO: PRIVAT

D

e fire brødrene het Carl, Benjamin, Harry og Leonard. Deres foreldre var David og Sara Scheer. Som de fleste andre jøder i Bergen den gang, stammet foreldrene fra Tsar-Russland. I 1909 kom de til Bergen for å overta Moses Steinfelds herreekviperingsforretning, altså en forretning som primært solgte herreklær. Moses var Saras far, og forretningen lå i Strandgaten.

De var ikke alene. I løpet av arbeidet med boken om jødenes historie i Bergen (se faktaboks) kom jeg frem til at det langs Strandgaten fra Torgallmenningen til og med Holbergsallmenningen må ha vært hele 14 jødiske forretninger bare i 1909.

De drev stort sett med det samme, enten herreekvipering eller kortevarer, en slags «alt mulig-butikk». På samme tid var det rundt 60 jødiske innvandrere i Bergen, det høyeste antall jøder før krigen og mer enn nok til å etablere en synagoge eller annen jødisk institusjon. Men noe slikt ble ikke etablert i Bergen.

Med seg til byen mellom De syv fjell hadde ekteparet Scheer sine to eldste barn: Carl, født i 1906, og Lilly, født i 1908. I Bergen ble ytterligere fem barn født: Benjamin i 1909, Amalie i 1911, Harry i 1913, Esther i 1917 og til slutt Leonard i 1919.

Familien Scheer bodde først på Domkirkeplassen. Etter få år flyttet de videre og bodde i og like ved Øvregaten frem til slutten av 1930årene.

skoLegang og utenLandsopphoLd

Carl gikk sine første skoledager på Krohnengen skole, i 1913. Etter kort tid ble han overført til Øvregaten skole, senere en del av Christi Krybbe skoler, som bare var et steinkast unna familiens hjem i samme gate.

Også Harry, Benjamin og Leonard gikk på Christi Krybbe skoler, men de tilbrakte også deler av barndomsårene på Nygård og Lungegården skoler. Scheer-søsknene ble fritatt kristendomsundervisningen, som regel som de

eneste i klassen. Familien var medlem av Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim, der foreldrene hadde giftet seg og de to eldste barna ble født.

Carl tok sin videre utdanning ved den private Ant. Johannesens handelsskole i Bergen, og bestod avgangseksamen med karakteren «meget godt». Benjamin og Harry gikk på Bergens Handelsgymnasium. Benjamin fullførte utdanningen i London.

Yngstemann Leonard valgte en litt annen retning: artium på Bergen katedralskole og dermed kvalifisert til en akademisk karriere. Han var sterk i fagene latin, Norges geografi og kjemi med fysiologi, og mindre god i matematikk. Det passet nok fint med tanke på ambisjonene om å studere medisin.

I løpet av 1930-årene var Carl tre ganger på besøk i farens fødeby Tallinn i Estland. Han var også i nabolandet Latvia, som var området morfaren Moses Steinfeld stammet fra. Carl tilbrakte en måned i Storbritannia våren 1933, trolig for å besøke Benjamin. Også Harry var en rekke ganger på reisefot, både til kontinentet og til Storbritannia.

«skaL FÖLe sig heLt som norske»

Som innvandrerbarn levde søsknene Scheer etter hvert ut den «norske» eller «bergenske» drømmen. Hytte, ski- og fjellturer, skjærgårdsturer, god familieinntekt og en velrenommert forretning. De ble godt integrert med norske venner og snakket kav bergensk.

Blant Harrys kompiser var reklamemannen Carl Johan Skauge, som stod bak Hansas velkjente reklamefigurer «Perle og Bruse». Carl Johan fortalte senere at de hadde «mye moro sammen. Vi gikk på by’n, vi arrangerte fester, vi gikk på flere ball sammen i Logen. (...)

Harry var den første av kameratgjengen som fikk «kjole og hvitt», noe som var sjelden i 1930-årene».

Benjamin var god kompis av Ragnar HolckJohannessen, som ble bokholder for Det Berg-

enske Dampskibsselskab og omkom i den store eksplosjonsulykken i Bergen i april 1944.

Men det tok sin tid før familien Scheer kunne kalle seg norsk i lovens forstand. Da faren etter fem år søkte om norsk statsborgerskap for andre gang i 1919, begrunnet han søknaden blant annet med et ønske om at barna «skal föle sig helt som norske».

Politimesteren i Bergen fant det «for tiden ikke ubetænkelig, at der meddeles russiske jøder norsk statsborgerret». Søknaden ble avslått, men fire år senere ble en ny søknad sendt og denne gang innvilget. Hele familien Scheer kunne dermed med hodet høyt kalle seg norsk.

BordtenniskLuBBen Brann

Mye tyder på at alle brødrene var sportsinteresserte. Carl drev med miniatyrskyting og var medlem i Bergens Turnforening. Likevel var det Leonard som ble det store sportsmennesket i familien. Allerede i 1933, i en alder av 14 år, dukket han opp på en oversikt over deltakere i «Bergens Tidendes jojo-konkurranse», og ble blant de ti beste.

Fra 1937 finnes et bilde av ham på Sportsklubben Branns juniorfotballag. Året før var han på laget som vant det lokale juniormesterskapet i fotball. Jeg har selv lurt på om Leonard kjente min bestefar Karl Sebak, eller om de spilte kamp mot hverandre. Begge var født i Bergen i 1919. Leonard spilte for Brann, min bestefar for byrivalen Djerv.

Det var imidlertid i en annen av Branns sportsgrener, og som få forbinder med Brann i dag, at Leonard gjorde seg mest bemerket: bordtennis. Leonard ble norgesmester i bordtennis for gutter i 1936. Med typisk bergensk beskjedenhet mente Brann at Leonard med det hadde «vist hovedstaden hvor det kan spilles ping-pong». Året etter kom Leonard på andreplass.

Høsten 1939 flyttet han til Oslo, sammen med sin mor, for å ta medisinutdanning ved Uni>>> versitetet i Oslo.

BERGENSMAGASINET

7

► sommeridyLL: Leonard (til venstre) og Carl sammen med Gunvor Østby, som hjalp Leonard og Benjamin med å gå i dekning. Bildet er tatt ved familien Scheers hytte i Fana sommeren 1938. FOTO: PRIVAT ◄JuLens Butikk i Bergen: Reklame for Grand Maga-

sin i Bergen 1939. Grand Magasin hadde ulike avdelinger og var gjennomgående fra Strandgaten til C. Sundts gate. Et nytt bygg har siden blitt reist på tomten.

FAKSIMILE FRA BERGENS ARBEIDERBLAD 12. DES. 1939

▼pinsetur i 1934: Motorbåttur til Lindås og Romarheim. Fra venstre: Ukjent, Ragnar, Benjamin og Carl.

FOTO: PRIVAT

8

BERGENSMAGASINET

JøDENEs histoRiE i bERgEN minne om ektemannen Håkon og brødrene Carl, Benjamin, Harry og Leonard.

n Per Kristian Sebak er avdelingsdirektør for Bergens Sjøfartsmuseum i Museum Vest. Som forfatter og historiker har han blant annet skrevet boken «...vi blir neppe nogensinne mange her» – jøder i Bergen 1851–1945 (Vigmostad & Bjørke, 2008). Teksten vi her publiserer bygger på forarbeidet til denne boken. Sebak ble først kjent med de fire brødrenes historie da han skrev boken.

n Sebak er styreleder for minneprisen. Han er også styremedlem i Stiftelsen Lenken – Gestapohuset i Veiten og Espeland fangeleir.

n Brødrene Scheers skjebne er nær knyttet til Amalie Laksovs (f. Scheer) Minnefond til vern om menneskerettighetene og Laksovprisen ( laksovprisen.no), en menneskerettighetspris opprettet i 1983 av Amalie til

n Per Kristian Sebak ønsker å rette en spesiell takk til Harald Mork for bildene fra Ragnar Holck-Johannessen. Bildene i artikkelen er fra HolckJohannessen med mindre annet er oppgitt.

n Opplysningene om Leonard Scheers sportskarriere er kommet til senere, takket være Leif Grusd – som gjorde Sebak oppmerksom på dette.

n Hver 26. november arrangeres det fakkeltog på Møhlenpris til minne om jødene som ble deportert under krigen (se egen faktaboks). Under arrangementet forteller Sebak kort om de fire bergenske brødrene Scheer og de andre som ble deportert.

skreV Bok om JØdenes historie i Bergen: – Hva som skjedde med brødrene Scheer og resten av familien er kanskje noe av det som har gjort mest inntrykk, sier Per Kristian Sebak. ARKIVFOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

◄ pinsetur tiL hardanger i 1933: Benjamin fremst, med Lilly til høyre for ham. Amalie helt til høyre. Esther lengst bak i midten.

▲russ 1938: Leonards russebilde fra Bergen katedraskole i 1938. FOTO: PRIVAT

◄ ny BiL og kneBukser: Benjamin i Sverige i slutten av 1930-årene. FOTO: PRIVAT BERGENSMAGASINET

9

▲gode Venner: Håkon Laksov og Benjamin, trolig på tur i Oslofjorden i slutten av 1930-årene. FOTO: PRIVAT

Der fortsatte han sin bordtennislidenskap.

Paradoksalt nok var det samme år Bergen mistet sitt nær sagt hegemoni i sporten, da oslolaget vant det nasjonale lagmesterskapet – med Leonard på laget.

i ForeLdrenes Fotspor

Foreldrene hadde for det meste hver sin forretning i Bergen, i Øvregaten og ulike steder på Strandsiden. Stort sett dreide det seg om kortevareforretninger med «basar» i navnet. I 1933 samlet de forretningsdriften i et stort lokale i Strandgaten 57 med navnet Grand Magasin.

Grand Magasin omsatte leketøy, kortevarer, glass, steintøy, kjøkkenutstyr, parfymeriartikler, skinn- og manufakturvarer, og ble omtalt som «byens populære varemagasin». Det var 14 faste funksjonærer, men rundt juletider kunne staben passere 100.

Høsten 1934 dro Carl og Benjamin til Oslo for å opprette forretningen Le-Ko-Ma A/S (Leketøi-Kortevare-Magasin) i første etasje i Lilletorget 1, et flunkende nytt funkisbygg på åtte etasjer sentralt i hovedstaden. Benjamin og Carl kunne friste med et «enestående utvalg i kortevarer, leketøi, damevesker, såper, parfymer, nikkel, sølvplett, julepynt o.s.v.», og forsikret om at det var «ingen kjøpetvang».

Faren stod som eier, og fonten på reklameskiltene viste tydelig tette bånd med Grand Magasin i Bergen. Etter to år returnerte Carl til Bergen og Grand Magasin. Benjamin fortsatte som daglig leder for Le-Ko-Ma.

◄ «JuLens Butikk i osLo»: Reklame for butikken Le-Ko-Ma i Oslo.

FAKSIMILE ARBEIDERBLADET, 13. DESEMBER 1939

◄ på Fest i nordhordLand: Utdrikkingslag for Carl Johan Skauge høsten 1941. Den senere kjente tegneren Audun Hetland til venstre. Harry Scheer sitter i midten, Carl Johan til høyre. FOTO: PRIVAT

var på besøk fra Bergen, antakelig hos sin forlovede.

Avisoverskriftene var dominert av «skytingen i Østfold», der jøder ble beskyldt for å ha myrdet en norsk politikonstabel. Brødrene var redde. Jeg traff Gunvor under arbeidet med boken. Hun husket godt hva som skjedde videre og fortalte skriftlig:

Carl og Benjamin hadde først skaffet seg leilighet på Bislett og ble gode kamerater med Håkon Laksov, som også var jøde og bodde med sine søsken og foreldre noen få kvartaler unna. Alt tyder på at det var på den måten brødrene Scheers søster Amalie ble kjent med Håkon, som var utdannet jurist. De giftet seg i Oslo i 1938 og bosatte seg der. Amalie fødte morens første barnebarn Dan i 1940.

I 1939 skaffet moren og Leonard seg leilighet i Harald Hårfagres gate 12 A på Majorstua. Etter tretti år i Bergen med et svært begrenset jødisk miljø, var familien Scheer nå en del av et større jødisk miljø i hovedstaden.

Selv meldte Benjamin seg inn i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. Svogeren Håkon ble menighetens sekretær i 1941.

CarL og harry i Bergen

Under det tyske overfallet i april 1940 var søsknene Carl, Lilly, Harry og Esther de eneste blant familien Scheer som fortsatt befant seg i Bergen. Faren hadde gått bort to måneder før.

Høsten 1940 flyttet også Esther og Lilly til morens leilighet på Majorstua. Benjamin fant seg egen leilighet på Frogner, i Professor Harbitz gate. I Bergen var Carl daglig leder for Grand Magasin, og Harry betjent.

Våren 1941 meldte Carl og Harry flytting til familiens landsted ved Raunefjorden i Fana, men de leide også en leilighet i andre etasje i Wolffs gate 5 på Møhlenpris og tilbrakte nok mest tid der.

Samme sensommer ble Carl forlovet med Mirjam Laks, som var svogeren Håkons søster. Hun bodde i Oslo. Planen var å inngå ekteskap innen utgangen av året – men det måtte utsettes.

ingen BekLageLse

Carl og Harry drev Grand Magasin videre under de samme vanskelige forhold som andre forretningsdrivende i Bergen, med rasjonering og knapphet på varer. Ved juletider 1940, var ordtaket fortsatt «Følg en gammel god skikk: la Grand Magasin være ‘julens butikk’».

Harrys gode kamerat Carl Johan Skauge fortalte i sine senere år at Grand Magasins

vinduer i 1941 ble tilgriset med jødiske symboler. Det samme skjedde med flere andre jødiske forretninger rundt om i landet.

Den selvutnevnte ministerpresident Vidkun Quisling hevdet at han grep inn mot slike markeringer fordi det «medførte en belastning for NS». Det er ikke tegn til at andre jødiske forretninger i Bergen opplevde tilsvarende. Tilgrisingen ble fjernet og driften fortsatte som før.

Det var ikke første gang brødrene Scheer ble hengt ut i offentligheten på grunn av sin jødiske bakgrunn. I 1939 anklaget den lokale nazivennlige avisen «Samarbeid» «jøden og den griske huseier [Harry] Scheer», som innehaver av Grand Magasin, for å ha kjøpt en leilighet bare for å skru opp leien for leietakerne.

Få dager senere trykket riktignok samme avis en ny sak om «Harry Scheer – Grand Magasin» der det kom frem at Harry ikke var innehaver av Grand Magasin og at verken han eller firmaet hadde noe med den omtalte leiligheten å gjøre. Det var tilsynelatende viktig for avisen at artikkelen «ikke skader Grand Magasin eller Harry Scheer». Noen direkte beklagelse uteble.

«spØrreskJema For JØder i norge»

Fredag 23. januar 1942 ble de fleste avislesere oppmerksomme på en kunngjøring fra Politidepartementet om pålegg om stempling av jøders legitimasjonskort. Alle jøder i Norge skulle med andre ord registreres.

Blant de oppgitte bestemmelsene som definerte hvem som ble ansett som jøde, var den mest avgjørende at vedkommende hadde minst tre jødiske besteforeldre. Det hadde Carl, Benjamin, Harry og Leonard.

Alle fire registrerte seg som jøder. Alle fire fylte også ut et pålagt «spørreskjema for jøder», og gjorde det uttrykkelig klart at de var «norsk» og «alltid» hadde bodd i Norge.

en gård i Buskerud

Om morgenen lørdag 24. oktober 1942 oppsøkte Leonard sin jevnaldrende venninne Gunvor Østby, hos boligbyggelaget OBOS i Oslo.

Han ba henne hjelpe ham selv og brødrene Carl og Benjamin med å gå i dekning. Carl

«Jeg snakket med direktøren [i OBOS] om det, han foreslo først en tom OBOS-leilighet, men han visste ikke om vi kunne stole på vaktmestrene, så forslo han at vi skulle dra opp i Sigdal [i Buskerud], hvor vi hadde vært på matauk på forskjellige gårder. Jeg sa til Leonard at vi skulle reise dit neste dag, men han insisterte på at vi måtte dra samme dag, og vi tok et tog som gikk kl. 6 om ettermiddagen. Det kom bare to [Benjamin og Leonard].

Da vi kom til Åmot stasjon hvor vi skulle ta buss videre, foreslo jeg at vi overnattet på hotellet der. Jeg kjente ingen av bøndene godt. Og det var lettere å komme et sted om dagen enn sent på kveld. Da vi kom ut av hotellet neste morgen, møtte vi 3-4 bønder fra Sigdal, den ene kjente jeg, og han sa: du ser så betuttet ut – hvorpå jeg svarte: Jeg har to jøder med meg, jeg vet ikke hvor vi skal dra. [Bonden] sa – dere kan bli med hjem til meg. Den gang var det en av de øverste gårdene i bygda … Da jeg dro derfra etter 3 døgn, sa Ben [Benjamin] til meg: Kom på Grini og besøk oss hvis vi kommer dit. På det tidspunktet hadde ikke jeg hørt om konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland.

Guttene ble der i 14 dager, og reiste hjem av følgende grunn: Moren ringte til meg og sa at Gestapo [trolig var det Statspolitiet] hadde vært der, og hun hadde sagt at jeg visste hvor de var. Gestapo sa at de måtte komme tilbake i løpet av 3 dager, og ung og dum som jeg var ringte jeg til dem og sa det. De reiste hjem samme dag, men kom ikke en gang inn i leiligheten, de ble tatt på gangen.»

Statspolitiet i Oslo hadde 5. november fått rede på hvor Benjamin og Leonard befant seg.

De hadde dratt til Sigdal «etter sigende for å arbeide på en gård». Trolig var det moren som hadde gitt politiet disse opplysningene for ikke å gi inntrykk av at sønnene hadde rømt.

Det spørs om politiet ble overbevist om at en suksessrik forretningsmann og en medisinstudent, begge bygutter hele livet, i oktober måned skulle arbeide på en gård på et avsidesliggende sted. Brødrene ble innskrevet i Bredtveit fengsel 10. november.

«BLeV aVhentet» på rikshospitaLet

Carl hadde ikke stått på noen liste over jøder som skulle arresteres i Oslo og Aker, siden han var hjemmehørende i Fana. Det er uklart hvorfor ikke Statspolitiet i Bergen utstedte en etterlysning på ham den 26. oktober 1942.

To dager senere, 28. oktober, ble Carl innlagt på Rikshospitalet i Oslo med magesmerter.

Dette ble omsider fanget opp av Statspolitiet i Oslo. Carl var ikke alvorlig syk, og årsaken til innleggelsen kan ha vært fabrikkert.

18. november noterte legen i journalen at han «blev avhentet». Det var Statspolitiet i Oslo som gikk til aksjon. >>>

BERGENSMAGASINET

11

Carl ble samme dag ført til Bredtveit fengsel og gjenforent med brødrene Benjamin og Leonard.

26. oktoBer 1942

Det var jødiske menn over 15 år som skulle arresteres 26. oktober, og det gjaldt de som hadde fått «J» stemplet i legitimasjonspapirene. Harry ble pågrepet i leiligheten i Wolffs gate 5 på Møhlenpris av to statspolitibetjenter, og innsatt i husvillearresten på Bergen politikammer klokken 10.

Carl Johan Skauge forklarte senere at han fikk rede på hva som hadde skjedd og dro til husvillearresten og ropte etter sin kamerat. Han kunne høre Harrys stemme, men det var for mye støy til å oppnå kontakt. Samme morgen ble Grand Magasin stengt og de 19 ansatte sendt hjem.

I et siste forsøk på å unngå videre transport, ble Harry legeundersøkt på Bergen politikammer på avreisedagen 29. oktober. Det ble erklært at han burde innlegges på Haukeland sykehus på grunn av en smittsom sykdom. Sjefen for Statspolitiet i Bergen, som var tre år yngre enn 29 år gamle Harry, konkluderte med at «det ikke var nødvendig å gå til innleggelse».

Harry og 13 andre jødiske menn fra bergensområdet ble samme dag sendt til Berg interneringsleir utenfor Tønsberg.

«FÖrsVann Från Buna Våren 1943»

Tidlig om morgenen 26. november 1942 ble Harry, svogeren Håkon Laksov og 230 andre jødiske menn transport fra Berg til Oslo havn.

Der lå fangeskipet «Donau».

Samme morgen ble også over 60 jødiske menn i Bredtveit fengsel i Oslo transport til samme kai.

Blant disse var Benjamin, Carl og Leonard. Det var også mange kvinner og barn på kaien, men ingen tegn til Carls forlovede Mirjam Laks og brødrenes mor, søstre Amalie, Lilly og Esther og nevø Dan. De var alle i dekning og kom seg til Sverige.

«Donau» forlot Oslo med 529 jødiske fanger om bord, menn, kvinner og barn. Det kom frem til den tyske havnebyen Stettin fire dager senere.

I Stettin ble fangene stuet sammen i kuvogner og fraktet videre til Auschwitz. Her ble de som

ble ansett som arbeidsføre innregistrert i leiren.

Blant dem var alle fire brødrene Scheer.

De holdt ikke ut lenge. 24 år gamle Leonard ble drept 15. februar 1943. Robert Savosnick, som var en av de få norske som overlevde Auschwitz, husket med «säkerhet» at Harry, Benjamin og Carl var i arbeidsleiren Auschwitz III-Monowitz, også kjent som «Buna» – som slaver for den store IG Farben-fabrikken.

Men Benjamin og Harry «försvann från Buna våren 1943». De var død 2. mars. Savosnick husket også at Carl var «mycket dålig» sommeren 1943. 7. juni var også han død.

«mere aV Verdi tiL registrering ForeFantes ikke»

Grand Magasin, Le-Ko-Ma og leilighetene og hytten familien Scheer eide eller disponerte, ble likvidert i henhold til lov av 26. oktober 1942 om inndragning av formue som tilhører jøder.

Alt av eiendom og verdipapirer skulle beslaglegges, registreres, overtas av staten eller selges videre. Alle materielle spor etter de fire brødrene Scheer skulle slettes.

I Wolffs gate 5 på Møhlenpris ble et fotoalbum i skinn beslaglagt og verdsatt til fem kroner. Man kan bare tenke seg hvor mange gode minner albumet inneholdt for familien Scheer. Fra Benjamins leilighet ble fiolinen og skiene hans solgt på auksjon. Men alt i Benjamins leilighet ble ikke registrert, i stedet mente de tre som foretok registreringen at «mere av verdi til registrering forefantes ikke». Det som ikke ble registrert var blant annet 2–3 raderinger av Harrys kompis Carl Johan Skauge.

Moren og søstrene Lilly Scheer og Amalie Laksov, med sønnen Dan, kom tilbake til Norge etter krigen. Søsteren Esther bosatte seg i Danmark. Amalies ektemann Håkon var også blant dem som ble myrdet i Auschwitz. Lilly drev etter hvert videre en mindre utgave av Le-Ko-Ma i Oslo, mens Amalie gjorde det samme i Bergen med Grand Magasin.

Tapet av alle fire sønnene gikk hardt innpå morens helse. Hun døde allerede året etter freden kom til Norge, i 1946. Søsteren Esther bosatte seg i Danmark. Amalie var den siste av søsknene som gikk bort, i Bergen i 2008 i en alder av 97 år. n

▲«SNUBLESTEINER»: Minnesteiner er lagt ned i veien utenfor der de bodde – for Harry og Carl i Wolffs gate 5, for Benjamin i Professor Harbitz gate 27 B (Oslo), og for Leonard i Harald Hårfagres gate 12 A. FOTO: PER KRISTIAN SEBAK

◄HEDRET FALNE MEDLEMMER: Carl Scheer ble hedret som en av 15 falne medlemmer av Bergens Turnforening.

FAKSIMILE FRA BERGENS ARBEIDERBLAD, 8. JUNI 1946

12

BERGENSMAGASINET

DEt åRLigE fakkELtogEt På møhLENPRis n Lørdag 26. november kl. 18 er det ny mulighet å få med seg det årlige fakkeltoget på Møhlenpris til minne om jødene som ble deportert derfra under 2. verdenskrig. Alle er velkomne. Fakkeltoget arrangeres av 26. novemberkomiteen. Mer informasjon: Se egen Facebookside. n Fakkeltoget og minnemarkeringen er for de 11 Møhlenprisbeboerne som ble arrestert og deportert på grunn av sin jødiske bakgrunn, og ble for første gang arrangert i 1995. n Siden 2006 har markeringen blitt holdt i forkant av utdelingen av Laksovprisen (laksovprisen.no) i Raftohuset på Nygårdshøyden.

n Som barn hørte initiativtakeren Rolf Eriksen gjennom en venn-

inne av moren på Møhlenpris om Hans Paul Huszar, som en dag «plutselig forsvant».

n Siden 1995 har mellom 80 og 250 bergensere og andre hvert år uansett vær og vind gått i fakkeltog til de enkelte adressene på Møhlenpris. De sørger for at tidligere naboer som på så brutalt vis ble arrestert, deportert og myrdet, aldri blir glemt.

Minneord blir lest av barn fra Møhlenpris skole og Per Kristian Sebak forteller om de enkelte som ble deportert. Fakkeltoget avsluttes med appell på Menneskerettighetenes plass. n Markeringen er den eneste av sitt slag på en av de mørkeste datoene i norsk historie, 26. november. På denne dagen i 1942 ble 529 menn, kvinner og barn deportert fra Norge på grunn av sin jødiske bakgrunn.

17 jødiske personer med adresse i Bergen ble deportert november 1942 og februar 1943. 11 av dem bodde på møhlenpris. samtlige ble myrdet i auschwitz og alle har fått snublesteiner.

de 17 var:

ida Becker (25), Welhavens gate 36, arrestert 25. nov. 1942.

israel Becker (26), Welhavens gate 36, arrestert 26. okt. 1942.

samuel Becker (1), Welhavens gate 36, arrestert 25. nov. 1942.

alice Borinski (50), Welhavens gate 73, arrestert 6. januar 1943

Berta müller (10), Møhlenprisbakken 4A, arrestert 25. nov. 1942

oskar müller (14), Møhlenprisbakken 4A, arrestert 25. nov. 1942

harry scheer (29), Wolffs gate 5, arrestert 26. oktober 1942

Carl scheer (36), Wolffs gate 5, arrestert 18. november 1942 i Oslo

ruben Berg (22), Ibsens gate 84, arrestert 3. november 1942

Julius eidenbom (71 år) C. Sundts gate 18, arrestert 25. nov. 1942

Franz daus (45) Søndre Bellevueveien 19, arrestert 26. okt.1942

paul Borinski (61), Welhavens gate 73, arrestert 26. okt. 1942

isak Leib marianson (53) Magnus Barfots gate 11, arrestert 28. juni 1941

Cecylie müller (35), Møhlenprisbakken 4A, arrestert 25. nov. 1942

Joseph schechter (50) Skivebakken 25 B, arrestert 26. okt. 1942.

hans paul huszar (28), Welhavens gate 62, arrestert 26. okt. 1942

herschel rabinowitz (51) Strandgaten 53, arrestert 26. okt. 1942

FAKKELTOG: Inntil 200 bergensere samler seg hvert år til minnemarkeringen på Møhlenpris.

Bildet er fra 2016. ARKIVFOTO: JAN HANCHEN MICHELSEN BERGENSMAGASINET

13

Essay

REfLEksJoNER om hoLoCaustmaRkERiNgEN På møhLENPRis

organisert jødisk liv er veldig begrenset på Vestlandet. det var derfor en glede da jeg i november 2000 oppdaget den årlige markeringen på møhlenpris til minne om holocaustofrene fra Bergen. tekst: Paul goldstein

▼urFremFØring: Paul Gold-

stein ved flygelet i Raftohuset.

Tradisjonen har blitt at han hvert år oppfører et selvkomponert, nyskrevet klaverstykke i forbindelse med foredraget og prisutdelingen etter fakkeltoget.

FOTO: JAN HANCHEN MICHELSEN, 2019

14

BERGENSMAGASINET

I barndommen min var Holocaust et «hysj-hysj»-tema i den jødiske befolkningen i USA og i nasjonale medier. Aviser, magasiner, fjernsyn, radio og filmer kom sjelden og aldri inn på temaet.

▲minnesmerke: I utkanten av Kyiv ligger ravinen Babyn Jar. Dette var under den tyske okkupasjonen åsted for massemord

i gigantskala. 29. og 30. september 1941 ble 33 771 ukrainske jøder skutt her. Totalt kan 150 000 jøder, krigsfanger, kommunister, romanifolk, ukrainske nasjonalister og sivile gisler ha blitt myrdet her. Trolig var også flere av Paul Goldsteins slektninger blant ofrene. Ravinen er i dag et stort parkområde med minnesmerker over de forskjellige offerguppene. Babyn Jar kom igjen i nyhetsbildet i begynnelsen av mars da russiske rakettangrep skadet minnesmerker og museumsanlegg på området.

FOTO: JAN HANCHEN MICHELSEN, 2019

S

om amerikansk jøde vokste jeg opp og levde i mange tiår i Worcester, Massachusetts, med en jødisk befolkning på nesten 10 000 – og seks synagoger. Mine nabolag var halvjødiske; jeg gikk på halv-jødiske skoler, og i seks år gikk jeg også på hebraisk skole fire dager i uken. Jødedom og jødisk liv var rundt meg, med tradisjonene inkorporert i et levende samfunn.

I september 2000 kom jeg til Bergen for å gifte meg. Mitt nye land har en jødisk befolkning på mindre enn en femtedel av det min gamle hjemby har, og bare to synagoger i hele landet. Den nærmeste er 500 kilometer borte, i Oslo. Organisert jødisk liv var da veldig begrenset på Vestlandet. Det var samlinger for den lille jødiske gruppen i Bergen nå og da, men sjelden noe med jødisk fokus for befolkningen generelt. Her har det skjedd mye, det siste året har Bergens jødiske miljø blitt offisielt organisert for første gang. Jødiske arrangementer er nå mye hyppigere og mer varierte, og trekker flere deltakere enn tidligere. Bergens jødiske samfunn er beregnet til å være mellom 100 og 125 personer.

Mer enn halvparten av disse har deltatt på nylige arrangementer. Nylig hadde vi det jeg tror var den første organiserte i Bergen for høytiden yom kippur (forsoningsdagen), som i år var 4.- 5. oktober.

Men tilbake til år 2000. Det var den gangen en glede å oppdage den årlige markeringen på Møhlenpris til minne om holocaustofrene fra Bergen.

Denne finner sted 26. november hvert år, på datoen da 532 norske jøder ble deportert. De fleste endte i Auschwitz, og ingen overlevde krigen.

Den årlige markeringen er svært bevegende og rørende. Fakkeltoget stopper utenfor hver bygning der jøder bodde i 1942, og det blir lest informasjon om ofrene som bodde i bygningen. Dette kulminerer med en samling der jeg messer en hebraisk minnebønn ment for gravsteder, fulgt av en appell fra en utvalgt person, og til slutt et innendørs program som inkluderer kulturelle presentasjoner.

Annethvert år blir det delt ut en pris for arbeid med menneskerettigheter. Jeg avslutter hvert år arrangementet med et nytt pianostykke skrevet for anledningen. Det varmer meg at hele arrangementet er organisert av ikke-jøder og ble satt i gang av ikke-jøder. Dessverre gikk initiativtaker Rolf Eriksen bort sommeren 2018, men fakkeltoget går videre. Dette er et eksempel på at folk bryr seg om hverandre og kommer sammen som medmennesker.

Jeg var med første gang som deltaker uten noen spesiell rolle, og la da merke til at det ikke var noen

nålevende jøder knyttet til arrangementet. Det var viktig for meg at det skulle være et levende jødisk nærvær for å vise at nazistene ikke lyktes i sitt forehavende, og at den jødiske delen av Bergens befolkning ikke bare eksisterte i fortiden. I forkant av arrangementet i 2001 ble mine to bidrag inkludert, og slik har det siden vært.

Jeg er stolt av nordmennene for deres rolle i å redde såpass mange jøder under krigen. Nesten to tredjedeler av jødene ble reddet, for det meste ved hjelp av en undergrunnsbevegelse som hjalp jøder å rømme til det nøytrale Sverige. Tragisk nok ble 773 norske jøder igjen, og ble deportert. Bare 38 kom tilbake tre år senere (tall fra nyere forskning.) I dag er det et sted mellom 1500 og 2000 norske jøder.

I barndommen min var Holocaust et «hysj-hysj»tema i den jødiske befolkningen i USA og i nasjonale medier. Aviser, magasiner, fjernsyn, radio og filmer kom sjelden og aldri inn på temaet. Få bøker om Holocaust var å få på engelsk. Emnet ble ikke engang nevnt av mine skolelærere, og ble glattet over i studier av jødisk historie.

I denne stillheten ble jeg ikke oppmerksom på Holocaust før jeg var 11 år. Det var ikke før på syttitallet at Holocaust begynte å bli diskutert i større skala. Omsider ble jeg oppmerksom på min families holocausthistorie. Mine besteforeldre på morssiden, fra Berezno nordvest i Ukraina, kom til USA rundt 1920, men andre slektninger ble igjen.

I august 1942 ble over 3600 jødiske innbyggere slaktet av nazistene og deres kollaboratører. Blant ofrene var to tremenninger av mor og to søsken av mine oldeforeldre med den enes ektefelle. I hvert fall to av slektningene unnslapp og kom seg til Nord-Amerika.

Mine besteforeldre på farssiden var fra Kyivområdet og kom til USA med foreldrene sine på begynnelsen av 1900-tallet, men mange slektninger var igjen. Besteforeldrene mine brevvekslet med slektningene i mange år. Men etter massakren i Babyn Jar i 1941 hørte ingen fra dem igjen.

Vår families rabbiner gjennom mange år, Baruch G. Goldstein, overlevende fra Auschwitz, skrev en dypsindig avslutning i sin selvbiografi:

▲BØnn: Paul Goldstein messer hver år

«Jeg er sikker på at menneskene er like mye i stand til å elske som de er i stand til å hate, og at vi alle er i stand til (…) å eliminere rasisme, antisemittisme, fordommer og fanatisme fra vår midte. Må det skje raskt i vår tid.» n

n Dette er en oppdatert versjon av en tekst som sto på trykk i «Vel og Bra» høsten 2018 (informasjonsblad som utgis av Sydnes og Nøstet velforening).

en hebraisk minnebønn ment for gravsteder. Dette markerer avslutningen på selve fakkeltoget. Til høyre: Goldsteins kone Liv, som bistår ved resiteringen.

FOTO: JAN HANCHEN MICHELSEN, 2016

paul goldstein

n USA-fødte Paul Goldstein er komponist og kulturarbeider, bosatt i Øygarden.Han har blitt et kjent navn blant alle de som har møtt opp på den årlige markeringen 26. november av deportasjonen av den jødiske befolkningen på Møhlenpris.

n Etter fakkeltoget fremfører han en minnebønn over de bergenske ofrene for holocaust, og har også fremført nyskrevne klaverkomposisjoner etter foredragene i Raftohuset.

BERGENSMAGASINET

15

Nordvik Bergen

Vi tilbyr nå gratis rådgivningstimer

I en periode med økende rente, strøm, bensin og matvarekostnader vil husholdningen gjerne få det tøffere fremover.

Visste du at enkle grep i boligen din kan gi deg bedre økonomiske forutsetninger? Bestill en rådgivningstime og få en verdivurdering du kan benytte til refinansiering.

Bestill et møte med oss, og oppgi "BergensMagasinet", så får du det kostnadsfritt ut hele 2022 (Verdi 3500,-) Telefon 902 04 435 Epost bergen@nordvikbolig.no

fEstivaL

bLi mED På siDERvaNDRiNg

10.-12. november bobler Bergen over av norsk sider. på norsk siderfestival kan du smake sider fra hele landet og delta på Bergens aller første «sidertog».

–N

orsk sider er internasjonalt anerkjent for den høye kvaliteten, men vi har fremdeles mye å utforske når det gjelder sider og mat i kombinasjon, sier daglig leder Alexandra Krage Angell i Matarena AS, som er arrangør for Norsk Siderfestival.

– Med sidertoget ønsker vi derfor å inspirere og dele kunnskap om hvordan sider og mat kan kombineres på nye, spennende måter.

seks stoppesteder

Torsdag 10. november får deltakerne på sidertoget bli med på tur til seks barer og restauranter. På hvert stoppested venter nye sidertyper og sidercocktails i kombinasjon med spesiallagde småretter.

Angell mener at det finnes langt større bruksområder for norsk sider enn hva vi benytter oss av i dag, og at folk er sultne på å lære mer.

Derfor setter arrangøren opp flere mat- og siderkurs under festivalen, og inviterer til kurs i lokale sidercocktails.

– Å velge kortreist sider heller enn et importert produkt som Prosecco eller Crémant er ikke bare godt. Det er helt tidsriktig med tanke på miljø, og vil samtidig gi drinken en mer attraktiv, lokal profil, sier hun.

rekordmange siderprodusenter

Fredag og lørdag under Norsk Siderfestival kan publikum få smake bredden av norsk sider. Hele 23 siderprodusenter stiller da opp på

Kulturhuset i Bergen. Her blir det også mulig å delta på kurs med smaksformidlere fra både inn og utland.

Siderkursene holdes av Ove Svendsen og Anniken England fra Ypper, Thomas Digervold (Fest i kjeften), britiske Gabe Cook (The Ciderologist) og siderprodusentene selv. En av dem er den prisvinnende hardangerbonden Ingrid Sekse.

– Selv om folk begynner å bli godt kjent med norske sidersorter, har vi fremdeles mye å lære om sider og mat i kombinasjon. Det gjelder både publikum og meg som produsent. Festivalen er en flott arena for å lære mer om nettopp dette på en gøy måte, sier hun.

sider-Vm

Hardangerbonden er en av flere norske siderprodusenter som også deltar i sider-VM under Norsk Siderfestival. Den internasjonale siderkonkurransen, også kjent som Nordic International Cider Awards (NICA), arrangeres av Hanen.

I den prestisjefylte konkurransen møtes 92 produsenter fra hele verden for å bedømme 241 sidere fra 13 nasjonaliteter.

Kriteriene de går etter er smak, utseende og aroma. Vinnerne av Sider VM kåres på Kulturhuset fredag 11. november kl. 16.30 – med matminister Sandra Borch til stede. n Matarena AS er arrangør av Norsk Siderfestival.

Mer informasjon: norsksiderfestival.no Tekst: Magne Fonn Hafskor

▼ på Vei tiL siderFestiVaL: – Selv om folk begynner å bli godt kjent med norske sidersorter, har vi fremdeles mye å lære om sider og mat i kombinasjon, sier Ingrid Sekse. FOTO: FALKEBLIKK

BERGENSMAGASINET

17

mat tiL foLkEt

fRa gatE tiL gouRmEt og tiLbakE ▼TETT OG GOD SERVICE: Theresa Munketkit Hansen har sushi-erfaring fra Bodø, og kan i likhet med kokken faget.

18

BERGENSMAGASINET

▲ smakFuLLt Lagt opp: Her er det sashimi (ren rå sjømat) sammen med nigiri (ris under med topping) – og ruller med god variasjon i innhold og utførelse.

▲ sashimi med kVeite og rØd kaViar: Dette er snadder for de av oss som elsker fisk, og ikke er kommet for å spise mest mulig ris.

eierne av sushi roll sandviken og emils kebab har bevist min påstand. at gatematen sushi er blitt finere restaurantkost og restaurantmaten kebab er blitt velsmakende gatekjøkkenmat.

at til folket elsker pirrende matforhold som får hjernen til å spinne litt. Og i år har det oppstått en slik. Vår gatekjøkken-mat nummer 1, kebab, stammer egentlig fra noe som serveres i mer restaurantliknende form. Shish-kebab er grillspyd med nydelige kjøttstykker.

Myten er at denne stammer fra de nomadiske krigerne til Saladin, eller Ṣalāḥ ad-Dīn Yūsuf ibn Ayyūb. Han var kurder født i Tikrit, levde på ellevehundretallet og fikk etter hvert mange militære og adelige lederposisjoner. Men han kjempet også et utall med små og store kriger og borgerkriger med soldatene sine. Om dem ble det fortalt at i nomadeperioder så stekte de kjøttstykker på sverdene sine over bålet, og slik var shish-kebab født som en rett.

Vi tenker nok at mange urmennesker før det har lempet alt fra hele dyr til små kjøttstykker på bålet, men et sted må det hele begynne.

I Vest- og Nord-Europa spiser, nei, la meg si eter, vi kebab som gatekjøkkenmat. Rullet i lefse eller i pitabrød. Dynket i dressinger. Sterk, mild, hvitløk, «you name it». Og gjerne med høy promille og relativt dårlige manerer.

M

Begynte som gatemat

Sushien har gått motsatt vei. Vi kjenner den som «high dining» i flotte restauranter, og som ta med hjem, men med samme kvaliteten. Og pengene får fort vinger uansett hvilken form vi spiser sushi i. Men denne stammer egentlig fra gatemat i Tokyo i Edo-perioden. Vi befinner oss da fra 1600-tallet til midt på 1800-tallet.

I Japan hadde de lenge benyttet eddik for å konservere risen. Under shogunatenes hovedsete i Tokyo, mens keiseren satt i Kyoto, utviklet det seg en rett av at en utnyttet risens klebrighet med eddik i til å lage små ristykker som kunne selges som mat.

Rundt 1850 startet sushikioskeieren Hinaya Yohei å legge små biter av fisk på sushien. Dette ble en enorm suksess, og spredte seg raskt. Definisjonen var da en plattform av ris med noe oppå. Sushi kunne flamberes, den kunne ha jordens eller sjøens proteiner på toppen og helt sikkert noe som hadde gått for vegetarer og veganere også.

Denne gatematen har reist jorden rundt, og kommer nå på flotte bord i stilige restauranter. Kjennemerket er ikke lenger risen, men først og fremst den rå sjømaten. Ja, vi ekte sushifans skiller jo oss fra andre ved å spise sashimi – altså sushi uten risen, eller sushi uten sushi egentlig.

Og vi ser litt foraktelig på dem som må ha mye flambert ris med kylling på. Vel, vi får bøye oss i støvet. De med kyllingen er nærmere ekte sushi enn oss snobbete sashimispisere. Bare ikke fortell det til noen!

åpent kJØkken Bak ryddig disk

Et av de beste eksemplene på hvordan dette er snudd på hodet finner vi i Stølegaten. I lokaler som tidligere rommet meieriutsalg, brødutsalg og ølutsalg driver nå ekteparet Mohammad Ahmed og Nigar Jamal Said kebabrestaurant på den ene siden av veien og sushirestaurant på den andre. Og det helt i vesteuropeisk tradisjon: Emils Kebab som gatekjøkken og nattmat, og tvers over veien Sushi Roll Sandviken.

Det er nok ingen sensasjon at et kurdisk/irakisk ektepar gjør det skarpt i den sylskarpe kebabkonkurransen i Bergen. Mer nysgjerrig blir jeg på at byens største aviser, som vanligvis er dryppende kritisk, har omfavnet den nye sushien. Her har denne spaltisten litt erfaring som initiativtaker og medeier både til Sushi Sagrada på Zachen og Rått og Røkt i Exhibition.

Det første som slår meg i det jeg kommer inn i den stilige, moderne restauranten er at dette må være bra. Et åpent kjøkken bak en ryddig disk. Vi ser både råvarer, kjøkken og kokken. Dette liker jeg når rå fisk trakteres. Men årsaken til at jeg blir optimist er at bak disken med sylskarpe samuraikniver står Alekseyi Shegay. Han har vært på flere av byens gode sushikjøkken. Som eier av sushirestauranter lærte jeg meg fort at de dyktige kokkene er mangelvare. Og at de til en viss grad er yrkesnomader.

Om jeg skal ha en innvending til Sushi Roll Sandviken, så er det navnet. Jeg forbinder det litt med hurtigmat-sushiene som etter inspirasjon fra slike i California ruller en rekke sushiruller, og kutter runde sushi med ris rundt og innholdet i midten. Ofte i det rimelige hjørnet, og er du uheldig litt tørr sushi.

kVeitespiserens himmeL

I motsetning til det navnet tyder på, så er Sushi Roll en høykvalitetsleverandør med fullt spekter. Her er det sashimi (ren rå sjømat) sammen med nigiri (ris under med topping) – og ruller med god variasjon i innhold og utførelse. Smakfullt lagt opp. Og med det klarlagt, og derved opprykk i pris fra rimelige gatekjøkken sushiruller, så er vi i gang.

Theresa Munketkit Hansen serverer. Og her er det tett mellom utsalg og bordene, så servicen er tett og god. Selv med relativt få bord så koker det. Lokalområdet har åpenbart oppdaget stedet, og henter ut «ta med-sushi» i store mengder. Sykkelbudene kommer også tett.

Theresa har sushi-erfaring fra Bodø, og kan i likhet med kokken faget. Jeg dykker ned i menyen, og begynner min vane tro med sashimi.

Av de fire valgene faller jeg ned på kveite, med stor rød kaviar, yuzu ponzu med sakura. Seks biter til 132 spenn feier all tvil til side.

Dette er snadder for de av oss som elsker fisk, og ikke er kommet for å spise mest mulig ris. Den er rett og slett herlig forfriskende. Jeg pirker i meg de siste røde kaviarene og har lyst til å bli her. Bli i kveitenes himmel. Ja, for dette er himmelen for kveitespisere.

sterkt og Friskt og saFtig

Så kommer jeg til makiene (de runde rullene som kuttes). Da velger jeg først en spicy tuna maki – tunfisk, ris, vårløk og chili mayo. Jeg spør som alltid om det er lenge siden tunfisken så sjøen. God tunfisk fra rett del av fisken og ikke tørr er så fantastisk at det motsatte skuffer fælt.

Kokken gir tommelen opp. Han har god tunfisk.

Også denne retten går rett hjem. Her er det åtte biter for 125 kroner.

Jeg veksler mellom å dyppe i soya med wasabi og i chili mayo. Uansett >>> er det sterkt og friskt og saftig.

BERGENSMAGASINET

19

10. desember 2022

Bærekraft i Bergen Sammen lyser vi opp Bergen by!

Hele Bergen inviteres til Bærekraft i Bergen 10. desember! Da lyser vi opp byen vår med FNs 17 bærekraftsmål og vandrer med hodelykter fra Fløibanens nedre stasjon og opp til Skansen Brannstasjon. Vi avslutter kvelden med gratiskonsert på Vågsallmenningen hvor Aurora tar oss med til det ukjente.

Dato: Lørdag 10. desember

Underholdning langs løypen

Tidspunkt: Kl. 16:30 - 19:00

I løypen er det 17 bokser som lyser i forskjellige farger. Hver kube representerer ett av FNs bærekraftsmål. Kanskje kan både store og små lære noe nytt om bærekraft denne ettermiddagen?

Sted: Fløibanens nedre stasjon Aurora synger for bærekraft Aurora Aksnes skal synge under gratiskonserten etter vandringen. Hun har lovet oss en helt spesiell opplevelse på Vågsallmenningen.

Fargespill opptrer for oss – Hele verden på én scene. Fargespill opptrer med sceneforestillinger som musikk, dans og klappeleker.

Flere kjente fjes på scenen Vi har mange fine overraskelser på scenen denne kvelden med artister, underholdere og kanskje kommer det en ekstra populær skikkelse for de minste?

Om arrangementet Hvert år arrangerer Fana Sparebank, Bergen Næringsråd og Bergen Kommune Bærekraft i Bergen for FNs bærekraftsmål. Bli med å sette fokus på bærekraft, for det er først når vi alle står sammen at vi lykkes.

Følg med på Facebook

▲ÅPENT KJØKKEN: Vi ser både råvarer, kjøkken og kokken Alekseyi Shegay. Dette liker jeg når rå fisk trakteres. ▼NORSK I SMAKEN: Det japanske ølet Asahi Super Dryer ifølge Vinmonopolets nettside «ørlite utviklet, preg av lyst malt, sitrus og urter, god lengde».

Det som derimot skal være tørt til asiatisk mat er ølet. Vårt germanske fuktige øl til å leske strupen på murere passer ikke her. Jeg veksler mellom Kirin sin «Ichiban» og Asahi sin «Dry». Av disse to japanerne er begge tørre, men den fra Asahi er mest norsk i smaken. Jeg liker begge, og sniker meg til to øl på en tirsdag. Økonomisk skulle jeg sluttet her, men da jeg intervjuer og tar bilder, blir jeg tilbudt ansattrabatt. Da våger jeg meg på en «dessert»-aktig omgang med en spesialmaki med åtte biter til 148 kroner, og da faller blikket på en snopete maki med tempura, avokado, jordbær og filadelfiaost.

Altså har jeg beveget meg så langt bort fra den rå førsteretten som mulig.

FordeL å VÆre FLere

Jeg nyter den sødmefylte retten; også den dyppet i litt chili mayo som kontrast. Kokken kommer overraskende med to forskjellige kunstferdige nigiri, som er flambert. Jeg er veldig mett og veldig tilfreds. Mat til Folket kan kun klage på at de verken har grønn te eller sake å selge etter måltidet. Kvaliteten er så høy her at de må tenke et komplett måltid i luksussegmentet når det gjelder smak.

Mat til Folket spiste alene. I og med at det er få bord og all sushien legges opp fersk, så er det hele serier – altså flere biter av samme type.

Det kan derfor være en fordel å være flere, slik at en får opp flere av typene på bordet etter deleprinsippet.

Uansett så behøver ikke folket i Fjellsiden eller Sandviken å gå over bekken etter vann. Man kan trygt spare seg turen til ned til sentrum for å få flott restaurant-sushi av høy klasse.

Eierne av Sushi Roll Sandviken og Emils Kebab har bevist min påstand. At gatematen sushi er blitt finere restaurantkost og restaurantmaten kebab er blitt velsmakende gatekjøkkenmat. Quod erat demonstrandum, eller på norsk: Hvilket herved er bevist. n

Tekst og foto: Trond Tystad

I og med at det er få bord og all sushien legges opp fersk, så er det hele serier – altså flere biter av samme type. Det kan derfor være en fordel å være flere, slik at en får opp flere av typene på bordet etter deleprinsippet.

BERGENSMAGASINET

21

DRikkE tiL foLkEt

kJøkkENbRygg mED biLLig utstyR man trenger ikke skjegg og tatoveringer for å brygge godt øl, selv om mange mener det hjelper. det er heller ikke nødvendig med mengder av skinnende rustfrie mirakelmaskiner til titusener av kroner. enkelt, billig utstyr, litt tålmodighet, litt nøyaktighet og mye renslighet holder i kassevis.

D

et første spørsmålet alle stiller seg er om dette kan bli noe godt. Mange ølhunder har prøvd seg på ekstraktbryggesett (særlig i ungdommen) og har blitt sørgelig skuffet over resultatet: Det var udrikkelig, men det gikk jo ned!

Nå har slike bryggesett blitt mye bedre de siste årene, men det er mulighetene for lettvint, «ekte» brygging på maltet korn, såkalt all grain, som virkelig har tatt av. Utvalget av kornsorter er fenomenalt, det finnes et mylder av humlevarianter og aller viktigst: Gjæren som selges til hjemmebryggere er uendelig mye bedre i dag enn for bare 25 år siden. Så svaret er ja. Hjemmebrygget øl kan bli minst like godt som ølet fra butikken og polet.

unngå utstyrskarusellen i starten

Også på utstyrssektoren har utviklingen kommet langt. Det selges et stort utvalg bryggemaskiner både med og uten pumpesystemer og programmerbare prosedyrer, til priser fra et par tusenlapper til så langt opp man ønsker.

Et virkelig avansert hjemmebryggeri kan fort

koste det samme som en akseptabel bruktbil.

Bryggemaskiner gjør bryggedagen kjappere og er mer nøyaktige, men de er ikke nødvendige for å lage virkelig godt hjemmebrygg. BIAB (Brew In A Bag, eller meskeposebrygging) er en billig måte å komme i gang på, og meskeposer brukes også av hjemmebryggere som har hundrevis av brygg på samvittigheten.

Rett og slett fordi systemet fungerer.

Det er altså ingen grunn til å overmystifisere brygging. Prosessen er forbløffende lett og krever minimale investeringer. En tusenlapp er rikelig om du allerede har et normalt utstyrt kjøkken. Og det tar vi utgangspunkt i her.

ale er det letteste

De fleste hjemmebryggere velger å sette en ale, altså et øl som gjæres i romtemperatur. Dette kalles også for overgjæret øl. Det kan være amerikansk IPA, irsk stout, engelsk pub-bitter, belgisk wit, fransk saison, bayersk Weißbier og mange andre stiler. Valgene er utallige.

Undergjæret lagerøl som pils og bayer er mer krevende ettersom slike gjæres kjølig, for

▼korn: Maltet byggkorn er det viktigste råstoffet i ølbrygging, men også hvete, havre, ris og mais kan benyttes i større eller mindre mengder, avhengig av øltype. FOTO RAUL DUPAGNE

eksempel i en kald kjeller over lengre tid, og lagres kaldt noen uker etter tapping. Da er faren mye større for at noe går galt underveis.

Vent gjerne med pilsen helt til rutinene sitter som spikret. Eller lag en «pseudo-pils» med kveik, som er norsk, varmetolerant gårdsgjær.

På nettet finnes det utallige oppskrifter og bryggeprogrammer. Jeg kan anbefale norske Brewfather, som både er gratis i grunnutgaven og har alle de verktøyene du noensinne vil komme til å trenge. Her kan det importeres og lages oppskrifter tilpasset utstyr, og med forslag for justering av lokal vannkvalitet tilpasset øltypen.

Det enkleste i starten er likevel å gå til en spesialbutikk og søke råd. Lokalt i Bergen er Vestbrygg på Minde den viktigste faghandelen, med et enormt utvalg og hjelpsom betjening.

Prisene er stort sett konkurransedyktige med nettbutikkene. Også Gulating-butikkene på Vestkanten og i Åsane henvender seg til hjemmebryggerne, men da primært med et utvalg ferdigpakkete ølsett og litt supplerende utstyr. Merk også at det er masse brukt utstyr å få kjøpt på finn.no, Facebook og via bryggefora på nettet.

kopi av favorittølet?

Har du smakt et øl fra for eksempel Kinn, Nøgne Ø eller 7 Fjell du likte ekstra godt?

Bryggebutikkene selger også ølsett som er utviklet i samarbeid med slike kjente bryggerier for den som vil gjenskape favoritten. Settene koster 400-500 kroner, og er som regel beregnet på 20-25 liter. De kan da halveres, bare pass på gjæren om det kun følger med én pakke. Ølet bør ikke få for mye gjær, men trolig er det lurt å kjøpe en ekstra pakke gjær i stedet for å ta vare på en åpnet, halvfull pakke.

Humlepakkene kan derimot fint deles på «øyemål» eller med en vekt. Rull sammen og frys ned de åpnete humlepakkene. Hell også kornet i et spann og rør det godt sammen før veiling og deling, slik at alle malttypene i posen blir jevnt fordelt.

enkelt utstyr, godt resultat

Det er en stor dag når det første, hjemmelagde kornølet testes. Så skål! Det er temmelig stor sannsynlighet for at du vil bli overrasket over

22

BERGENSMAGASINET

▲påske-ipa: Vanlige ølflasker kan vaskes 

hvor godt resultatet har blitt, selv med enkelt utstyr og råstoffer som kun koster noen kroner flasken.

Bare husk at upasteurisert øl, særlig varianter med mye humle, er ferskvare. Etter noen uker begynner den friske, ferske, saftige smaken å svekkes. Ølet er ennå fullt drikkelig, men dette varsler at det er på tide å sette nytt brygg.

Noen sorter, som for eksempel barleywine eller sterke belgiske varianter krever til dels meget lang lagringstid, men da er vi nok allerede over på øl for viderekomne. n

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

og brukes på nytt. På bildet er det med et par flasker fra skribentens arvete samling «murere» fra 1970-tallet. Disse har vært vasket og gjenbrukt utallige ganger. Gjen bruk av vanlige flasker krever at du må kjøpe korker og korkeapparat. Alternativet er nye eller brukte  flasker med vippekork av porselen, som flasken med hvit kork foran. 

BERGENSMAGASINET 



23

1

2

3

4

5

1: aLt gJort kLart. Meskevannet er varmet opp til 71 grader, ingrediensene er funnet frem: Malten er i de to bollene, videre ser vi konsentrert desinfiseringsvæske, gjærnæring og klarningsmiddel, skåler med oppveid humle og en pakke gjær. Det hvite til venstre er meskeposen. 2: maLten går inn. Den kvernete malten helles rolig i vannet og røres godt ut. Pass på at det ikke er «tørrboller» i mesken. Fest gjerne posen med et par klyper. 3: sJekk temperatur. Planlagt mesketemperatur for dette brygget er rundt 67 grader. Her målt etter noen minutter. 4: meskingen. Nå settes lokket på kjelen for mesking. Kjelen kan pakkes inn, særlig inn om det er kaldt i rommet. Rør i kjelen 2-3 ganger i løpet av meskingen og sjekk at temperaturen ikke faller for mye. Ved meskeslutt var temperaturen 65 grader.

Helt uproblematisk. 5: skyLLing. Etter mesking tas posen opp og settes i et dørslag eller på en rist. Hell skyllevannet over meskeposen, spre vannet jevnt over hele overflaten og klem ut restene. Om det skulle være for lite vørter i gryten kan du skylle med en liter eller to ekstra, men husk at vørteren utvider seg ved oppvarming. Et par centimeter «fribord» i kjelen er helt nødvendig for at det ikke skal koke over. Se teksten under for mer informasjon om beregning av vannmengder.

bryggedag med biab

undertegnede har skjegg (men ingen tatoveringer), 65-liters automatkjele og et kott fullt av utstyr. men jeg lager innmellom også små, litt sære brygg som ingefærøl og surøl. da er det meskepose (BiaB) og pinnekjøttkjele som gjelder.

Her er min egen BIAB-prosess for en overgjæret ale med mål om å få 11,5 liter flaskeklart øl fra tre kilo malt. På bildene brygges det et surøl med Philly Sour gjær. Dette ølet skal senere smaksettes med bringebær. Prosessen er ellers lik en standard ale, som for eksempel en lett IPA. Mesketemperaturen er her 67 grader, et typisk kompromissvalg for svært mange ale-varianter.

MERK: Forholdet mellom meskevann og skyllevann varierer sterkt mellom oppskrifter, kjelestørrelser og ønsket sluttvolum, dette er kun et eksempel. Be om råd i bryggebutikken.

Du kan også bruke Brewfather for å beregne mengdene eller finne en kalkulator på nettet, f.eks. www.mibrewsupply.com/recipe/mash

24

BERGENSMAGASINET

mesking

Først må malten meskes, altså blandes med vann og holdes på en bestemt temperatur der ulike enzymer aktiveres og spalter kornstivelsen til gjærbare sukkerarter.

n Varm opp 10,5 liter vann til ca tre grader over mesketemperatur. Legg i meskeposen når vannet har rett temperatur, ikke før.

Posen kan bli skadet av en varm kokeplate. n Hell kvernet malt i posen, rør godt slik at alle klumper forsvinner. Sjekk temperaturen, juster med litt varmt eller kaldt vann etter behov. Pluss/minus én grad er uproblematisk. n Sett på lokket og pakk gjerne kjelen inn for i for eksempel et pledd eller en sovepose. n La kjelen stå en times tid, rør rundt et par ganger underveis. Ikke bli bekymret om temperaturen synker ned mot 64-65 grader mot slutten. Det første kvarteret er viktigst. n Løft opp posen, snurp den sammen og legg den i dørslaget eller på en rist. Hell sakte over 5,5 liter varmt vann (maks 78 grader) for å få ut alt sukkeret. n La posen renne seg tørr, du må gjerne klemme litt for å få ut restene. Merk: Brukte du vann for å justere temperaturen i starten så kutt skyllevannmengden tilsvarende.

om matematikken stemte har du nå en bortimot full 15-literskjele. dette tar høyde for avdamping under koking samt humle- og proteinrestene, som må kastes. kornrestene

blir til god kompost og kan også brukes til baking, for eksempel av knekkebrød.

koking

kokeprosessen steriliserer og konsentrerer vørteren, og gjør at bitterstoffer frigjøres fra humlen. typisk koketid er 60 minutter, men varierer etter oppskrift og metode.

ADVARSEL: Akkurat i det brygget kommer på kok er det meget stor fare for at kjelen koker over. Pass på som en smed og vær klar til å trekke kjelen av platen umiddelbart. n Rett før vørteren koker dannes det et tykt lag skum og proteiner på overflaten. Dette fjernes med en sil eller røres rett og slett ned igjen i kjelen. Da reduserer du også faren for at kjelen koker over. n Når kjelen småkoker med jevn, rullende overflate uten mye skum tilsettes første humleporsjon, enten rett i kjelen eller i en «humlepose» fra bryggebutikken. Humlen kan også føre til at kjelen koker over, så pass på og rør det hele godt ned. n Kok vørteren etter oppskriften og uten lokk.

Normalt tilsettes det mer humle én eller flere ganger under kokingen. n Mot slutten kan du tilsette litt gjærnæring og whirlflock, som letter klaringen. Begge deler selges for en billig penge på bryggebutikken. Følg anbefalt dosering.

kjøling og «pitching»

etter koking kjøles vørteren raskt ned for å unngå oksidering og infeksjoner. nå er det kritisk viktig at alt som kommer i kontakt med vørteren blir desinfisert. hender, lokk, sleiver, termometer: alt! n For større brygg bør det brukes vørterkjøler.

I sin enkleste form er dette en rørkveil som senkes ned i kjelen og kobles til kaldt vann.

Men vår pinnekjøttgryte settes like greit i en vask med rennende vann, og kjøles da ned på under en time. Har du badekar? Bruk gjerne dette for kjøling.

når temperaturen er vel 20 grader overføres vørteren til en desinfisert gjæringsdunk. n Hell litt vørter i dunken og dryss gjæren over. Fortsett å helle eller øse over resten av vørteren (unngå mest mulig av humlerestene på bunnen) slik at det følger med masse luft.

Dette er eneste gang under bryggingen at oksygenet er en venn. n Spar en skvett vørter og mål sukkerinnholdet med hydrometeret. Noter resultatet, men ikke vær bekymret om tallet avviker litt fra oppskriften. Litt lavere utbytte enn planlagt er helt normalt med enkelt utstyr.

Egenvekt 1000 er rent vann uten sukker. Var målet 1055 vil f. eks. 1052 fortsatt gi godt øl, bare marginalt svakere. Om tallet havner langt under målet, for eksempel på 1040 er det like

fullt en base for øl, men da er det nok gjort en feil underveis. Det kan være feil utregning av vannmengde, dårlig utrøring av malten under eller overdreven skylling. Tilsett uansett gjæren og se hvordan det går. Merk også at hydrometeret er kalibrert til å måle væsker ved 20 grader. Feil temperatur vil gi feil resultat. n Sett på det desinfiserte lokket, rist dunken 10-15 sekunder, hell litt desinfiseringsvæske på gjærlåsen og sett den på plass.

gjæring

heretter overtar gjæren jobben. det eneste hjemmebryggeren nå kan gjøre er å sørge for mest mulig jevn, korrekt temperatur. særlig viktig er det at gjæren ikke «løper løpsk» og kommer opp i alt for høy temperatur. det er kun kveik som tåler dette uten å lage masse vemmelige bismaker. n Dunken settes et lunt, ikke for varmt sted.

Om det kommer sollys inn i rommet bør den dekkes med for eksempel en svart plastsekk. Fest termometersonden til siden av dunken med tape. n Husk at gjæren utvikler en del varme, særlig i starten. 19-21 grader på dunken er passende. Med en god gjær starter prosessen etter noen timer, eller over natten.

Etter 1-2 dagers stormgjæring dabber aktiviteten av og det er ikke lenger fare for at gjæren «løper løpsk».

n Etter en ukes tid er gjæringen normalt avsluttet. Men ikke stol på boblingen i gjærlåsen, det kan være en liten lekkasje et sted.

Hent heller opp en skvett vørter med en desinfisert øse og sjekk med hydrometeret. n Er målingen i nærheten av det oppskriften anbefaler, typisk pluss/minus et par punkter? Bra. La dunken stå 1-2 dager til og sjekk på nytt. Er resultatet det samme som sist, er ølet klart for tapping.

tapping

dersom alt har gått bra er du nå klar for å tappe ølet over på flasker. n Husk å vaske og desinfisere både flasker og korker. Har du to gjæringsdunker tapper du nå ølet over på den tomme, desinfiserte dunken. Unngå å få med bunnfallet. n Kok opp en skvett øl med sukker (typisk rundt 55 gram for 11,5 liter), hell dette på dunken og rør rolig ut. Sukkeret vil gjære på flaskene og lage kullsyre. Alternativet er å benytte sukkerbiter eller såkalte «karboneringsdrops» som puttes på flaskene før tapping. Vær uansett nøye med doseringen for å unngå «flaskebomber» eller øl som bare blir til skum når flasken åpnes. n Ølet tappes så på flaskene med hevert. La det være 2-3 cm klaring fra øl til kork. Sett deretter flaskene lunt en ukes tid, deretter i kjøleskapet et par dager før smaking. n

6: kok: Vørteren koker lett over i starten. Pass godt på og bruk gjerne et antiskummiddel (den lille flasken). 7: humLe: Pellets er nesten enerådende i dag. Humlen tilsettes rett i kokekaret eller i en humlepose. Dette siste kan være lurt, særlig om du brygger med store mengder humle. 8: kJØLing: Etter koking kjøles kjelen ned til 20 grader. Enkleste løsning er i vasken eller i et badekar med kaldt vann. 9: rensLighet: Etter desinfisering av gjæringskaret helles væsken på målebegeret. Dette blir en desinfiseringsstasjon, og alt (inkludert gjærpose og saks) som kommer i kontakt med vørteren dyppes her først. 10: på dunk: Ølet helles på gjæringsdunken. Unngå den siste bunnskvetten med humlerester. 11: egenVekt: Resultatet ble «spot on» - etter litt juks. Jeg ble distrahert av noen telefoner, hørte ikke timeren og lot kjelen koke litt for lenge. Dermed ble sukkerinnholdet for høyt og sluttvolumet for lavt. Ikke si det til noen, men jeg etterfylte halvannen liter kaldt vann på dunken.

12: gJÆring: Finn et passende sted for gjæring. I vårt gamle bergenshus er badet det eneste rommet med noenlunde jevn varme, rundt 18 grader. Om det blir for varmt setter jeg dunken på et bit bygningsplate med skumkjerne. Om det blir for kaldt pakker jeg dunken inn i et pledd. SUPPLERENDE BILDER: HELGE IVAR HANCHEN SIMONSEN

6

10

7

8

11

9

12

utstyret du trenger

n En stor kjele. Størrelsen bestemmer hvor mye øl du kan lage om gangen. n Meskepose, pris 100-300 kroner. n Termometer, gjerne et digitalt steketermometer med separat sonde. n Minst ett, helst to gjæringskar med lokk og gjærlås. Størrelsen avgjøres av bryggevolum. Pris fra vel kr 100. Kran på dunken kan være nyttig, men er ikke nødvendig. Kranene må dessuten rengjøres nøye og har en tendens til å lekke på helt feil tidspunkt. n Klokke/timer. n Fosforsyrebasert desinfiseringsmiddel type StarSan/CraftSan. Pris fra rundt kr 200, men disse flaskene er drøye. n Oppvaskpulver eller et spesialvaskemiddel som PWB. n Gradert målebeger for vann, 2-3 l. n Automathevert med flaskefyller. Pris fra ca 250 kroner. En slangebit kan brukes, men det øker infeksjonsfaren. n Hydrometer (flytesonde) med måleglass. Pris fra 125 kroner. n Dørslag, en lang, solid sleiv og en øse.

En billig «bryggespade» i plast er et veldig nyttig redskap. n Flasker: Bruk kun flasker som tåler trykk. Vanlige ølflasker kan brukes på nytt, men da må du kjøpe korker og korkeapparat. Merk at det finnes to standard korkstørrelser. Alternativet er nye eller brukte flasker med vippekork.

En lettvint, men litt dyrere løsning.

▲andre BryggekJeLer: Kjelestrørrelsen bestemmer hvor mye øl du kan lage om gangen. Her brygger jeg femti liter øl på henholdsvis en nyere elektrisk kjele og den gamle, krabbekokerfyrte storkjøkkengryten med meskepose. Begge systemer kan lage like godt øl men el-varianten er raskere, mer nøyaktig og komfortabel i bruk, og leverer klarere vørter med mindre protein- og humlerester. Den koster da også 2-3 ganger så mye.

ForsLag tiL utVideLser

n Mølle: Faller du for hobbyen, så er en maltmølle – gjerne kjøpt brukt – en god investering, rett og slett fordi basismalten er så mye billigere kjøpt i 25 kg sekker enn ferdig malt og veid. n Vekt for måling malt, humle, malt, sukker og – om du vil – salter for vannjustering slik at kranvannet minner mest mulig om vannet bryggeriene bruker til ølsorten du vil «kopiere». n Vørterkjøler av stål eller kobber. n Solid, benkmontert korkemaskin. De håndholdte korkeapparatene av plast er klønete og upålitelige. n Et gammelt kjøleskap eller fryser, en billig 150-200 W «frostvakt» og en nesten like billig temperaturkontroll blir et termostatstyrt gjæringskammer som sikrer optimale gjæringsforhold. n Har du en sous vide-maskin av typen som settes i en kjele? Slike kan brukes i kombinasjon med BIAB-mesking for temperaturkontroll og sirkulering.

Finn tips om dette og mye annet på YouTube, søk gjerne opp den norskbaserte bryggeguruen David Heath.

▲dommens dag: Nabo og bryggevenn John-Erik Ågotnes gjør klart til test av Kinn Bresjnev, brygget henholdsvis i Florø og på Sydnes. Resultat: Originalen var noe kraftigere og strengere, kopien litt lettere, mykere og mer fruktig. Uavgjort!

▲humLesus og krydderkLang: Både Vestbrygg og Gulating-butikkene selger en lang rekke ferdig sammesatte all grain ølsett. Dette kan være et lurt sted å begynne. På bildet, humle, gjær og krydder (pomeransskall og korianderfrø) til en Hoegaarden-lignende belgisk wit fra Vestbryggs egenutviklede sortiment. Resultatet ble meget godt.

nyttige lenker: n vestbrygg.no n brewfather.com n norbrygg.no

rdWhahB! Muntert mantra som oppfordrer hjemmebryggere til å senke skuldrene og ikke ta hobbyen for alvorlig. Med renslighet og noenlunde grei temperaturkontroll blir det som stort regel godt øl til slutt.

26

BERGENSMAGASINET

▲Letter JoBBen: Ved tapping av større «batcher» gjør enkle hjelpemidler jobben mye raskere. Her benyttes

en manuell plastpumpe (ikke synlig) for å spyle desinfiseringsvæske i flaskene. Disse settes så på et «flasketre» av plast for avrenning. Dette er rimelig utstyr som sparer forbausende mye tid. Den kraftige korkemaskinen til høyre er en del dyrere, men mye bedre i bruk enn håndholdte korkeapparater av plast. En del viderekomne hjemmebryggere tapper på stålfat med tappekraner og injiserer CO2. Dette utstyret koster en del tusenlapper.

Ŏ Ŏ

Ŏ

Ŏ Ŏ

Ŏ Ŏ Ŏ

Ŏ

Ŏ

Ŏ

Ŏ Ŏ Ŏ

Ŏ

Ŏ

Ŏ Ŏ

Ŏ

Ŏ Ŏ

Ŏ

Ŏ

Ŏ Ŏ

Ŏ

ŎŎ Ŏ

Ŏ

Ŏ

Ŏ

Megazone Vårt høyteknologiske laserspill kan ta opptil Ŏ Ŏ 26 personer i spill samtidig. Del opp i to lag og forsøk å kapre det andre lagets base! Ŏ Ŏ Ŏ

Ŏ Ŏ

Michael Krohns gate 86 đŎ 55 ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ đŎ Ŏ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ Ŏ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ ŎđŎ Ŏ đŎ 34 40 00 - bergen@fangenepafortet.no

1 11 111

111û ( (! (! (! ( (! ( (! ( * (! ( * ) ), ),. ),. ),. . ),. .û ),. .û( ),. .û()

Ŏ

Ŏ

Ŏ Cube Ŏ The Vårt helt nye spill The Cube åpner Ŏ Ŏ her står oppgaveløsning Ŏ Ŏ 1. november! Ŏ Også Ŏ sentrum, men her er det fysiske aspektet tatt Ŏ Ŏ Ŏ Ŏ ut av ligningen. Laget som klarer å tjene est Ŏ gullmynter vil stå igjen som vinneren!

Ŏ CŎ Ŏ CŎ Ŏ CŎ Ŏ CŎ Ŏ CŎ Ŏ CŎ Ŏ C Ŏ Ŏ

Ŏ CŎ

1

Ŏ

Ŏ

Ŏ Ŏ

Ŏ Ŏ

ŎŎ

Ŏ

Velkommen til Ŏ Ŏ Ŏ Ŏ Ŏ Ŏ Ŏ Ŏ Ŏ teambuildingssenteret Ŏ Ŏ Ŏ Ŏ ŎŎ Ŏ Ŏ i Michael Krohns gate 86! Ŏ Ŏ Ŏ Fangene på fortet Bli delt inn i lag på 3-5 personer og samarbeid om å løse 35 unike rom. Her er noe for alle – enten man er mest glad i de taktiske, Ŏ tekniske eller de fysiske utfordringene. Ŏ

Ŏ

BERGENSMAGASINET

27

Ŏ

stRøk og stEmNiNgER

famiLiEtuR tiL fLøyEN

Bm strøk og stemninger har testet nye Fløibanen i sol og regn. med klarvær hengende over byen, og med byen i et tåkehav. anmeldelser på vegne av turistene får reisehåndbøker og internasjonale magasin ta seg av. Vi jakter hvordan dette funker for Berit Bergenser, og særlig når barna er med.

D

u merker først hvor viktig noe er når det er borte. Da banen var stengt for opprusting, ble det klart hvor viktig den er.

Selvsagt kan vi storme til topps fra sentrum, og fortsette ferden innover, men det er et gode å kunne kutte veien opp med banen, og nyte kvalitetstid fra Øvre Stasjon og innover. Særlig når man som denne skribent har tripp, trapp tresko med to barnehagebarn og et førskolebarn.

Skal vi gå opp, har jeg et jublende, et likegyldig og et protesterende barn. Ja, om det ikke regner trollkjerringer. Da har jeg gjerne tre protestanter og en likegyldig far med meg. Nevner jeg banen, så er det tre

stykker som sloss om å komme først ut døren. Sloss om å løpe som gale mot banen.

Og om det blir rød eller blå vogn? Jeg er på rød, men vi har noen som heier på blå.

Vi har også funnet en herlig variant med at en forelder kjører bane med de tre, og en går hurtig opp. En klassiker er også bane opp, vandring, og lekeplass safari ned igjen. Da er det selvsagt over Skansemyren og nedover. Den andre yndlingen er Tippetue, med alle snarveiene gjennom skogen. Eller på vinter å ende på Skansemyren Nord, for å ake Evigheten og Døden.

postkortmotiVet: «Se din by fra tårnets top» synger Kim Larsen. Her i Bergen trenger vi ikke å nøyes med det.

28

BERGENSMAGASINET

eVentyret Venter: Det er et gode å kunne kutte veien opp med Fløibanen, og nyte kvalitetstid fra Øvre Stasjon og innover.

nedre stasJon – på et språk Våre Barn Forstår

Barna våre kan riste ut alt mulig av tv, PC, nettbrett og mobil. YouTube, Tiktok, you name it. Da er den oppgraderte nedre stasjon av den klassen de forventer. Fargespill i tak og vegger og store levende bildeflater. Det er blitt romsligere for kø og ventende.

For en far som bare er elektroingeniør er det også bra at billettautomatene virker bedre. Å stå med tre unger som skal inn på plattformområdet og fomle med at automaten skal lese symbolet i telefonen er ingen opplevelse for folk med svake nerver. Å ha vært befal på en befalsskole hjelper, men det at de nå virker ganske ok er strålende. Det er det samme systemet som før, men det virker bedre.

Det føles også relativt godt og trygt å gå på de nye plattformene. De er vel oppgradert flere ganger, og fremstår nå relativt trygge for barn, bikkjer og ukonsentrerte voksne.

Lyse og FLotte Vogner

De lyse og flotte vognene videreføres fra forrige generasjon. Kanskje har vi hatt flaks med været på prøveturene, men det virker som om de dogger noe mindre ned enn de forrige.

Førerhuset er minimert, slik at det bare tar et hjørne oppe. Det peker nok mot førerløse vogner, noe vi ikke helt tror på. Sjarmen med en slik bane er selvsagt at en fremdeles har trikkefører Syvertsen som med godt humør hjelper folk av og på mellomstasjonene. Det er blitt ekstra aktuelt, da vårt lokalstopp i Proms Gate ikke kan nåes fra annet enn øverste seksjon i banen lengre.

For ungene våre er de romslige turistsetene helt nederst favoritten.

Og for barn danner trappen ned der et ekstra sitteområde. Vi liker de nye vognene, men skulle ønsket oss at Proms Gate fremdeles var en fullstendig stasjon.

Det gjør ingenting at turistene må vente litt ekstra for at vi innfødte skal nyte det herlige området.

FuLL Fart mot FLØyen

De nye vognene er supereffektive. Tommelen opp for at vi da får mindre køer og kommer hurtigere i gang. Men for å helle litt malurt i begeret: Dersom reisen er målet, så er turen veldig redusert. Vi fyker avgårde i en relativt stor vogn. Kule lys i nedre tunnel, og så er det egentlig bare kjappe glimt av partiene.

Før var det en stemning (kanskje to baner tilbake) ved at «nå krysser vi den andre banen». Nå er det bare et svitsj forbi. Det minner litt om den gamle vitsen om Bergensbanen: «Next station is Ål». «Oh dear, was that all?».

For meg blir det åpenbart at om jeg skal ha med ungene eller turister som ser Bergen for første gang, da er det hel og halv som gjelder. Med stopp på mellomstasjonene blir det hele en liten reise igjen. Særlig når noe litt komplisert skal av og på mellomstasjonene. Da føles banen ekte og ikke som et turistprodukt. Så vi jubler for effektiviteten, men gråter en tåre for den hurtige reisen.

suppeBuFFet på FoLkerestauranten

Vi kan bare juble for Fløyen, som blir bedre og bedre. Utvikling av naturløyper, flotte områder for rasting og utfordrende lek. Og aktivitetsplaner med alt fra militær hinderløype for familier, Fyllingsdalen Teater, kino, nisseturer – ja, kun fantasien setter grenser for den fantastiske utviklingen. Vi rett og slett nyter det mellom troll og trær.

På søndager finner hele familien ofte stor glede i ærverdige Fløien Folkerestaurant. Den som stod nedsarvet og levde delvis av relativt lugubre skoledanser med et lemfeldig forhold til aldersgrensene i alkoholloven. Som ble berget av kommunen og som arkitekthøyskolen laget et innhold i. Og som gradvis, under Bellevue sitt gamle eierskap, har reist seg som en Fugl Fønix fra asken. Ja, for det var forslag fra prominente borgere av byen vår om å brenne ned dritten da det stod som verst til.

På Fløien Folkerestaurant har de holdt suppebuffet på søndagene.

Herlig å tre inn i etter å ha passert en varm peis. Vi håper at den ikke er >>> slukket som følge av byens peisforbud.

BERGENSMAGASINET

29

FornØyd restaurantkunde: Pandaen får selvsagt sin egen kopp med sjokolade og krem.

er selvsagt ekstremt glad de søndagene vi når den oppgraderte brushytten i åpningstiden.

mØrke skyer i horisonten

en FLØien på FLØyen: 7Fjell Fløien er en indian pale ale som smaker av gran og humle, altså nærområdet til Øvre stasjon.

En morsomhet er jo at mor og far kan ta hver sin 7Fjell-øl og krangle om det er Fløyen eller Ulriken som er best.

7Fjell Fløien er en indian pale ale som smaker av gran og humle, altså nærområdet til Øvre stasjon. 7Fjell Ulriken er en såkalt dobbel indian pale ale, som indikerer mye humle. Den har misvisende gransmak og tropisk frukt. Men den forteller at Ulriken er et barskere og mer alpint fjell. Kanskje 7Fjell skulle laget en Ulriken som mer hentet sin inspirasjon fra Alpene i Østerrike, Sveits og Italia?

Vi nyter uansett betasuppe, krabbesuppe, soppsuppe – og selvsagt gresskarsuppe på halloween. Og vi vandrer i flotte områder ute og oppover eller innover på Fløyen. Vi

Fløibanen har lenge vært en utrolig god stedsutvikler. Både installasjoner og arrangementer er kraftig forbedret sammen med Skogplantingsselskapet og dugnadsgjengen. Vi er fra oss av begeistring og kaster votter og huer i været.

Samtidig hører vi rykter om at nå skal det bremses. Byrådet har lagt seg i konflikt med aktivitet i område etter område. Nå begynner de å bremse på nærområdet til Fløyplatået også. Kommunen har visst tatt over utleie, og da er film forbudt og leienivået økt til drepende høyder. Ved Skomakerdiket får ikke Viking lage en liten langrennsløype engang.

Idealet er åpenbart at brede folkelige aktiviteter skal strammes inn og at områdene skal bevares for de rene naturdyrkerne og speiderne.

Aartikkelforfatteren er av dem som kan overleve under en busk med bare en liten kniv i månedsvis i naturen. Han vet at det er mil etter mil med nesten helt ubrukt natur innover byfjellene. Områdene ved Fløysletten og Skomakerdiket må gjøres mye mer tilgjengelig og konkurransedyktig enn å være bare for oss ekspedisjonsfolk. Vi foreldre kjemper en daglig kamp mot stillesittende liv foran hjemmeelektronikken. Da må ikke den fantastiske utviklingen som har vært på Fløyen bremses, men heller akselereres. Vi håper derfor at Bakerviks

tunneLsyn: Vi fyker avgårde i en relativt stor vogn. Kule lys i nedre tunnel, og så er det egentlig bare kjappe glimt av partiene.

30

BERGENSMAGASINET

nye byråd blir noe mer bejublende til liv og røre enn det forrige.

Også Fløibanen AS har sine utfordringer. De overtar jo mer og mer av kiosker og restaurant i området. Deres egen nye lille kafé er imponerende på design og utforming, men har den typiske upersonlige drivers sjelløse meny uten sammenheng og glød.

Når Fløibanen selv overtar Folkerestauranten frykter vi det samme. Flyplasser og togstasjoner er ikke verdensberømt for sjelfulle og gode serveringssteder. Vårt håp er at Fløibanen tar sjansen og gambler på to eller tre private drivere av enhetene. Gjerne etter en konkurranse på både pris, åpningstider og ide.

Vi tror at en Øvre Stasjon med sjel må slippe til kreativitet og driverglede fra flere enn banen, som på sin side gjør en fantastisk jobb som stedsutvikler og transportør. Uansett kommer vi fortsatt til å bruke både Fløibanen og de tilhørende herlighetene. Det gjør ingenting at turistene må vente litt ekstra for at vi innfødte skal nyte det herlige området. n Tekst og foto: Trond Tystad

Det føles godt og trygt å gå på de nye plattformene. De fremstår nå relativt trygge for barn, bikkjer og ukonsentrerte voksne.

Bedre og Bedre på FLØyen: Kun fantasien setter grenser for den fantastiske utviklingen på Fløyen.

kuLtuR

►trigger LeseLysten:– Spennende bilder

tar leseren med på en visuell reise, og innleder forsiktig bruk av tekst, porsjonert i små snakkebobler, sier Regine Toften Holst.

FOTO: HELGE SKODVIN

sJøRøvERøya møtER gamE of thRoNEs – Figurene har eksistert i årevis, de eldste av dem ble skapt så tidlig som i 2008, sier regine toften holst, som er ute med første bind av eventyrtegneserien «rino».

R

egine Toften Holst er utdannet animatør, født og oppvokst i Honningsvåg i Finnmark, men bor nå i Bergen. Hun startet med nettbaserte stripeserier i 2007, og har jobbet som illustratør siden 2017 – blant annet for flere barnebøker.

Det første bindet i serien om «Rino» heter «Reisen til de dødes øy», og er hennes debut som serieskaper.

– Rino har vært en kamp mot meg selv om å ikke la ambisjoner forbli en overhengende skygge, en vag drøm jeg håpløst jager etter uten å komme noen vei, sier hun til Bergensmagasinet.

– Det er kampen for å faktisk få ambisjonene frem i lyset. Figurene har eksistert i årevis, de eldste av dem ble skapt så tidlig som i 2008.

Gjennom årene har ideene hatt tendens til å hope seg halvferdig opp til en haug, i stedet for å utvikles videre til å brukes i en historie.

en VisueLL reise

Tittelkarakteren Rino er tronarving, men de kongelige pliktene frister ikke, og han aner at riket han skal overta er tuftet på urettferdighet.

Rino drømmer om et annet liv, med frihet og eventyr. En dag får han mer enn han har bedt om: Brått befinner han seg på en sjørøverskute som setter seil mot en forhekset øy. Det blir en ferd han sent vil glemme, med sabelsvingende sjørøvere («pirotter») og farlige forbannelser.

Det er en flott utført debut, der to spennende og dramatiske historier fortelles – for sannsynligvis å føres sammen i senere bind i denne serien. Det er selvsagt kampen mellom det gode og det onde, med karakterer som i første omgang kan virke noe sjablongaktige. Men du aner hele tiden at her ligger det mer under – med flere spørsmål underveis som du håper å få svar på senere: Hva skjedde med hundedronningen Loreta og datteren Kess? Hva er sannheten om kongeriket Felos, som styres av gauper?

◄ spennende deBut: Du aner hele tiden at her ligger det mer under – med flere spørsmål underveis som du håper å få svar på i senere bind av tegneserien om tronarvingen Rino.

32

BERGENSMAGASINET

– Tegneserier er et absolutt gunstig medium for å trigge leselyst hos barn og unge, sier forfatteren selv.

– Spennende bilder tar leseren med på en visuell reise, og innleder forsiktig bruk av tekst, porsjonert i små snakkebobler. Leseren kan da beundre bildene og lese teksten i sitt eget tempo – eller nyte boken utelukkende med å bla gjennom bildene.

ny tegneserieFestiVaL

– Hva tenker du om katter i skurkerollene og hunder i helterollene?

Det er jo ganske klassisk, men sier også noe om hvordan vi ser på våre firbente venner?

– Det var ikke opprinnelig tenkt at «Rino» skulle bli en hund-ogkatt-fortelling, selv om hovedfiguren hele veien har tilhørt en kongelig gaupefamilie, sier hun.

– Historien er absolutt blitt preget av at «katter er rampete småbeist og hunder er hengivne»-tankegangen. Personlig har jeg et ønske om å ikke bruke slike fordommer som grunnlag for karakterene, men så ble det likevel slik i tegneserien.

Regine Toften Holst kommer til å fortelle mer både om dette og andre ting på «Bergen Tekst og Tegning», som er Norges aller nyeste tegneseriefestival – med fokus på tegneseriens skaperprosesser.

Festivalen «tjuvstarter» på Bergen offentlige bibliotek fredag 11. november, med eget julehefteprogram. Hovedprogrammet foregår på Litteraturhuset lørdag 12. november, der du kan møte flere kjente tegneserieskapere. n

«Rino og reisen til de dødes øy» (Vigmostad og Bjørke) er ute nå.

Regine Toften Holst deltar på den nye tegneseriefestivalen «Bergen Tekst og Tegning» 11.-13. november (se serix.no/arrangement/bergen-tekst-tegning)

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Bergen tekst & tegning

n Tegneseriegruppen seriX står bak Bergen Tekst & Tegning (BT&T), som er Norges nyeste tegneseriefestival. n Festivalen blir arrangert 11.-13. november, med programposter på Litteraturhuset og Bergen Offentlige Bibliotek.

n Fokus vil være tegneseriens skaperprosesser, med en rekke tegneserieskapere som gjester. n Jens K. Styve er festivalens hovedgjest. Han vil både snakke om egne tegneserier, årets julehefte med Dunce samt delta i en samtale med Pondus-skaper Frode Øverli.

Arild Midthun, Haakon W. Isachsen, Tim Eckhorst og Arifur Rahman.

n Sistnevnte har en spesiell bakgrunnshistorie, i og med at han lever i eksil i Norge etter å ha blitt straffeforfulgt i Bangladesh på grunn av sine tegneserier. n Mer informasjon: serix.no/btt ingen JuL uten tegneserier: Festivalplakaten er tegnet av Jens K. Styve, festivalens hovedgjest.

Bergen

tekst&tegning 12. november Hovedprogram på Litteraturhuset

n Hans Ivar Stordal skal lede en programpost der Ronald Kabíček («Krüger og Krogh»), Sigbjørn Lilleeng («Nagel») og John Jamtli «Sabotør») ser på albumformatets muligheter og utfordringer i dagens Norge.

n Ellers møter man på tegneserieskapere som Rufina Bazlova, Therese G. Eide, Marius Henriksen, Regine Toften Holst,

Programposter på Bergen Offentlige Bibliotek:

Juleheftefredag i Amalies hage 11. november Comiquiz på U-rom 13. november

TER: GJES

Jens K Styve erli Frode Øv Regine Toften Holst

Arild Midthun

Tim Eckhorst

Arifur Rah man

Therese G Eide

Mariu s He nrik sen

Haakon W. Isachse n

Ru na Bazlova

Med

BERGENSMAGASINET

ere ...

33

kuLtuR

fiNsk stJERNEskuDD DiRigERER moRENs musikk Festspillkomponist i 2017, kaija saariaho, kommer tilbake til Bergen for å få fremført fiolinkonserten «graal théâtre» – med datteren aliisa neige Barrière som dirigent og peter herresthal som solist.

–E

fantastisk stykke som ble skrevet mens komponisten bar meg i magen, skriver Aliisa Neige Barrière på Facebook, etter at hun nylig dirigerte Oulu symfoniorkester i stykket på en finsk jubileumskonsert i anledning morens 70-årsdag.

Solist var også der Peter Herresthal, syv år etter at de to gjorde det samme stykket i Oslo – da hun var hans student ved Norges musikkhøgskole.

inspirert aV Fransk romansykLus

Fiolinkonserten «Graal théâtre» ble opprinnelig skrevet for Gidon Kremer, som hadde premiere på verket på London Proms i august 1995 – sammen med BBC Symphony Orchestra, dirigert av Esa-Pekka Salonen.

Stykkets tittel refererer til en romansyklus med samme tittel, skrevet av de franske forfatterne Florence Delay og Jacques Roubaud (Gallimard forlag, 1977 – hele syklusen på ti romaner/skuespill ble fullført i 2005) basert på de middelalderske legendene om Den hellige graal (begeret som ble brukt av Jesus ved hans siste måltid) og Kong Arthur og ridderne av det runde bord.

På hjemmesiden (saariaho.org) forteller Kaija Saariaho selv om hvordan denne boken inspirerte henne: «For det første uttrykker tittelen spenningen jeg føler mellom skriveprosessen og det teatralske aspektet ved en fremføring – spesielt når det gjelder en konsert, hvor solisten, både fysisk og musikalsk, spiller en stor rolle.

◄kVeLdens soList: Peter Herresthal var også solist i «Graal théâtre» på en finsk jubileumskonsert i anledning morens 70-årsdag, som ble holdt 6. oktober under festivalen Uuden Musiikin Lokakuu («ny musikk oktober») Til venstre: Kaija Saariaho. PRESSEFOTO

34

BERGENSMAGASINET

peter herresthal og Bit20

– Jeg har lenge pratet med Peter Herresthal om et nytt samarbeid, og endelig klaffet det

n Bit20 ensemble er et samtidsmusikkorkester med sinfoniettabesetning: Fløyte, obo, klarinett, fagott, horn, trompet, trombone, to slagverkere, harpe, piano, to fioliner, bratsj, cello, kontrabass og elektronikk. n Til daglig er de fleste av musikerne gruppeledere i Bergen Filharmoniske Orkester.

Stiftelsen ble opprettet i Bergen i 1989.

Roubauds tolkning av den gamle legenden (...) oppmuntret meg også til å (...) bringe en idé om fiolinkonserten – en sjanger med så mange rørende og dyktige mesterverk – inn i min musikalske ramme og språk».

ringen sLuttes

Konserten holdes i Nykirken lørdag 12. november, og inngår i BIT20 Ensembles konsertserie «#Norden» – der de ønsker å undersøke bredden og kvaliteten som eksisterer i nyere nordisk komposisjon. Dette blir den tredje konserten i serien.

Stjerneskuddet Aliisa Neige Barrière er kveldens dirigent og vil lede solist Peter Herresthal og BIT20 Ensemble gjennom hele fem verk fra nålevende finske komponister: «Corrente» av Magnus Lindberg, «Nosztalgiaim» av Lotta Wennäkoski, «Freedom from

Fear» av Maija Hynninen, «Maiandros» av Paavo Heininen og «Graal théâtre» av Kaija Saariaho.

Dette blir også en av de siste konsertene med Peter Herresthal (52), som pensjonerer seg fra nyttår.

– Jeg har lenge pratet med Peter Herresthal om et nytt samarbeid, og endelig klaffet det, sier kunstnerisk leder i BIT20, Trond Madsen.

– Han kom til oss som ung solist, og ringen blir nå sluttet med denne konserten. n Konserten holdes i Nykirken lørdag 12. november kl. 18.00, og varer til 19.30 – inkludert en pause med samtale. Mer informasjon: bit20.no

Tekst: Magne Fonn Hafskor

n peter herresthal (født 1970) er en norsk fiolinist/fiolinpedagog utdannet ved Norges musikkhøgskole. n Han har gitt ut en rekke plater for BIS og Simax med fiolinkonserter av Jon Øivind Ness, Henrik Hellstenius, Arne Nordheim, Gisle Kverndokk, Antonio Bibalo og Olav Anton Thommesen. n I studietiden var han aktiv som konsertmester og som medlem i Det Norske Kammer- orkester. Siden har han markert seg som en av Nordens fremste solister – med samtidsmusikk som spesialfelt. n Herresthal er i dag professor ved Norges musikkhøgskole og gjesteprofessor ved Royal College of Music i London.

n I perioden 2002-2007 var han professor ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, i tillegg til at han var professor ved Edsberg slott i Stockholm (2002-2004). n Han spiller på en fiolin av GB Guadagnini fra Milano 1753.

▼komponistens datter: – «Graal théâtre» er et fantastisk stykke som ble skrevet mens komponisten bar meg i magen, skriver Aliisa Neige Barrière på Facebook.

FOTO: HELI SORJONEN

F S6 ) på Fjordslottet HøstenJulebord og julens program på Fjordslottet

Nårdu dustig stiginn inni det i detstaslege, staslege, julepynta herskapshuset med mykje lys varme, og varme, så du skal du kjenna den og gode ogførjulsstemninga. ekte førjulsstemninga.

Når julepynta herskapshuset med mykje lys og så skal kjenna den gode ekte Nårdu dustig stiginn inni det i detstaslege, staslege, julepynta herskapshuset med mykje lys varme, og varme, så du skal du kjenna den og gode ogførjulsstemninga. ekte førjulsstemninga.

Når julepynta herskapshuset med mykje lys og så skal kjenna den gode ekte Fjordslottet serverer smakfull smakfulltradisjonell tradisjonelljulemat julemat- -Julebord Julebord Juletallerken - eller eit spennande alternativ om er deteiterønskje. eit ønskje.

Fjordslottet ogog Juletallerken - eller eit spennande alternativ om det Fjordslottet serverer smakfull smakfull tradisjonelljulemat julemat Julebord og Juletallerken - eller eit03.12 spennande alternativ om er deteiterønskje. eit ønskje.

Fjordslottet tradisjonell - -Julebord og Juletallerken - eller eit spennande alternativ om det Vi inviterer til julebord på lørdag 26.11, og 10.12 grupper kanvivitilby tilby skreddarsydde opplegg.

For grupper kan skreddarsydde opplegg.

ViKrimhelg inviterer til julebord på lørdag 26.11, 03.12 og 10.12 – Virkelighet møter fiksjon 30.09.-02.10. . grupper kan tilby skreddarsydde opplegg.

For grupper vivitilby skreddarsydde opplegg.

Aperitif, julebord,kan dessertbord, kaffi ogfiksjon live musikk kr. 895.Krimhelg – Virkelighet møter 30.09.-02.10. .

Aperitif, julebord, dessertbord, kaffi og live 895.Aperitif, julebord, dessertbord, kaffi og live musikk inkl. overnatting og musikk frokost ikr. dobbeltrom kr. 1.695,- per person.

Aperitif, julebord, dessertbord, kaffi og live musikk inkl. overnatting og frokost i dobbeltrom kr. 1.695,- per person.

Aperitif, julebord, dessertbord, kaffi og live musikk inkl. overnatting og frokost i enkeltrom kr. 1.995,Aperitif, julebord, dessertbord, kaffi og live musikk inkl. overnatting og frokost i enkeltrom kr. 1.995,-

Intimkonsert Intimkonsert med med Rune Rune Larsen Larsen & & Anne Anne Veddeng Veddeng 22.10.

22.10.

Vi julebord på følgende datoer 26.11, 03.12 og 10.12.

Vi arrangerer arrangerer julebord på følgende datoer 26.11, 03.12 og 10.12.

Familie julebord søndag 04.12 Fredag 3.des.

Julebord.

Søndag 5.des.

Familiejulebord.

Fredag 3.des.

Julebord.

Søndag 5.des.

Familiejulebord.

Familie julebord søndag 04.12 Fredag 3.des.

Julebord.

5.des.

Familiejulebord.

Fredag 3.des.

Julebord.

Søndag 5.des.

Familiejulebord.

Familiejulebord Pris for voksne kr 495,- Barn (4-12 04.12. år) kr 20,- prSøndag år Aperitif + julebord ++ dessertbord og kaffi kr. dessertbord og kaffi++live live musikk kr.775.775.Familiejulebord Pris for voksne krmusikk 495,- Barn (4-12 04.12. år) kr 20,- pr år 17.00.

Kl. 13.30 - 17.00.

/¡UGDJ QRYHPEHU 0DWWL 5¡VVODQG 7ULR NRQVHUW Lørdag 21.november. Matti Røssland Trio - konsert /¡UGDJ QRYHPEHU 0DWWL 5¡VVODQG 7ULR NRQVHUW

Aperitif + julebord ++ dessertbord dessertbord og ogkaffi kaffi++live livemusikk musikkkr. kr.775.775.-

17.00.

Kl. gode 13.30 - kollegaer 17.00.

Me ynksjer velkommen julebord og for deg++live og dine vener, familie eller samman med dessertbord Aperitif + julebord ++til dessertbord ogkaffi kaffi livemusikk musikk julemat dessertbord og kaffi. kaffi.

Tradisjonell + dessertbord og Me velkommen til julebord for deg og dine vener, familie eller sammen med gode kollegaer.

Meynskjer ynksjer velkommen til julebord for deg og dine vener, samman med gode kollegaer julebord + dessertbord og kaffi + live musikk Aperitif + + dessertbord og kaffi + live musikk og --dobbeltrom 1.395.+ overnatting overnatting og frokost dobbeltrom kr.

1.395.julemat dessertbord og kaffi.

Tradisjonell +kr. dessertbord kaffi.

Me ynskjer velkommen tilfrokost julebord degkr. og dine vener, familie eller sammen med gode Me kan leggje til rette for julebordsaktivitetar både innandørs og kr. utandørs.

375.Born kr.

13år. år.kr. kr.og 15-pr år.

Vaksne 375.Born 33kollegaer.

––13 15-pr år. overnatting og frokost dobbeltrom kr.

1.395.+Me overnatting og frokost dobbeltrom kr.

1.395.kan legge til rette for julebordsaktiviteter både innandørs og utandørs.

Me kan leggje til rette for julebordsaktivitetar både innandørs utandørs.

375.Born kr.

3 – 13 år. kr.

15-pr år.

Vaksne kr.

375.Born kr.

3 – 13 år. kr.

15-pr år.

Konsert + juletallerken med dessert og kaf innandørs kr. Norli 790.-Øyrane .RQVHUW MXOHWDOOHUNHQ PHG GHVVHUW RJ NDIÀ NU dessertbord og Aperitif+julebord dessertbord ogkaffi kaffi Me kan legge til++rette for julebordsaktiviteter både ogTorg utandørs.

Torg presentererutvalg utvalgfrå fråbokhausten. bokhausten.

-- presenterer .RQVHUW MXOHWDOOHUNHQ PHG GHVVHUW RJ NDIÀ NU ++ dessertbord og kaffi Aperitif+julebord dessertbord og kaffi Øyrane Torg presenterer utvalg frå bokhausten.

Norli Torg presenterer utvalg frå bokhausten. + overnatting og frokost enkeltrom kr.

1.695.overnatting og frokost enkeltrom kr.

1.695.Bestill julebordet hjå oss!

Konsert, juletallerken m/dessert og kaf , overnattingog frokost i enkeltrom kr. 1.695..RQVHUW MXOHWDOOHUNHQ P GHVVHUW RJ NDIÀ RYHUQDWWLQJRJ IURNRVW L HQNHOWURP NU + overnatting kr.

1.695.overnatting og ogfrokost frokost--enkeltrom enkeltrom kr.julebordet 1.695.Bestill julebordet hjå oss! oss!

Bestill hjå .RQVHUW MXOHWDOOHUNHQ P GHVVHUW RJ NDIÀ RYHUQDWWLQJRJ IURNRVW L HQNHOWURP NU Konsert, juletallerken m/dessert og kaf , overnatting og frokost 1.395..RQVHUW MXOHWDOOHUNHQ P GHVVHUW RJ NDIÀ RYHUQDWWLQJ RJ IURNRVW L GREEHOWURP NU hjåbooking@fjordslottet.no oss! i dobbeltrom kr.- www.fjordslottet.no Fjordslottet hotell, 5283 Fotlandsvåg, Tlf:Bestill 56 39julebordet 50 90, E-post: Fjordslottet hotell, 5283 Fotlandsvåg.

Tlf. 56 39 90.

E-post: booking@fjordslottet.no • www.fjordslottet.no .RQVHUW MXOHWDOOHUNHQ P GHVVHUW RJ NDIÀ RYHUQDWWLQJ RJ IURNRVW L GREEHOWURP NU Fjordslottet hotell, 5283 Fotlandsvåg, Tlf: 5639 395050 50 90, E-post: booking@fjordslottet.no - www.fjordslottet.no Fjordslottet hotell, 5283 Fotlandsvåg, Tlf: 56 90, E-post: booking@fjordslottet.no www.fjordslottet.no Fjordslottet hotell, 5283 Tlf: 39 50 90, E-post: booking@fjordslottet.no www.fjordslottet.no Fjordslottet hotell, 5283 39 90.

E-post: booking@fjordslottet.no www.fjordslottet.no Fjordslottet hotell, 5283Fotlandsvåg.

Fotlandsvåg,Tlf. Tlf: 56 90,90, E-post: booking@fjordslottet.no - www.fjordslottet.no Fjordslottet hotell, 5283 Tlf:56 5639 395050 50 E-post: booking@fjordslottet.no -• www.fjordslottet.no

kuLtuR

byENs bEstE bEatLEs-baND den første Beatlesfestivalen i Bergen kan notere seg som en stor suksess, selv om den rent økonomisk bare så vidt gikk i pluss. Best av alle var de lokale heltene i nowhere men, som stod for festivalens råeste Beatles-hyllest.

D

en årlige Beatlesfestivalen ble i år holdt på Grand Hotel Terminus ved jernbanestasjonen, etter å ha vært holdt på Beitostølen siden 2006. 2022 er også et særdeles velvalgt år til å starte en ny Beatles-tradisjon, siden vi er blitt bortskjemt både med både blu-ray-utgave av tv-serien «Get Back» og en deluxe-utgave av den aller beste platen fra verdens viktigste band («Revolver», 1966). Som om ikke det var nok, så åpnet festivalen nøyaktig to dager og 60 år etter at The Beatles slapp debutsingelen Love Me Do (utgitt 5. oktober 1962, med P.S. I Love You på Bsiden).

Festivalen startet med presentasjon av Bård Oses nye Beatles-bok «The Beatles – låt for låt» (se egen anmeldelse). Denne ble holdt foran en fullpakket Bar Amundsen.

Det stod så tett med folk at du nesten måtte be om unnskyldning dersom du beveget på skuldrene. Lyden var dessverre elendig – med unntak for de som stod fremst. Det gjorde ikke vi. Men Bård Ose var smilende til stede på begge de to festivaldagene, og signerte villig vekk bøker til alle som ville kjøpe. Og det var mange.

rytmegitar. Som bandnavnet lover ble det mange ukjente Beatles-låter. Veldig mange ukjente Beatles-låter.

Så mange at det ble en heller tam åpningskonsert, der allsangen ikke kom før de spilte «My Bonnie». Da fikk jeg følelsen av å være på eldretreff, noe som for så vidt stemte godt med publikummet (nå er ikke dagens 60-70-åringer slik de var for en generasjon siden. Nei, aldersskillene i vår tid er stort sett opphevet, i hvert fall når det gjelder det å komme seg ut og nyte levende musikk fra byens mange konsertscener).

Som om ikke dette var nok, så ble hver eneste låt introdusert med nerdete opplysninger om hvilken utgave av hvilken singel den hadde vært B-siden på – og en vokalist som fortalte oss med øynene at dette langt fra var hans favorittlåter. Ordentlig applaus fikk de ikke før de spilte Chuck Berrys Rock’n Roll Music. Ikke så rart; det var en A-side i 1964. Til neste gang foreslår jeg et navnebytte til A-Sides Beatles – og at de legger litt mer sjel og energi inn i fremførelsene.

tam åpningskonsert

Nowhere Men fikk æren av å avslutte den første festivaldagen, og dette var noe helt annet. De har holdt på i 22 år, og stilte med noen av byens fremste musikere: Helge ‘Ringo’ Nyheim (Ralph Myerz and the Jack Herren Band, Dark Side of the Wall), Arild ‘George’ Seim (Son Mu, Helen Eriksen Band, Bergen Blues Band og mange andre), Helge ‘Paul’ Haugland (The Rust, Demolition Band) og superprodusenten Daniel ‘John’ Birkeland (Waterwagon).

Her fikk vi både trøkk og harmonisang, og jubelen stod i taket – med stående applaus og krav om ekstranumre. Rett og

Festivalen hadde ellers flere foredrag å by på, men en Beatles-festival handler først og fremst om bandets udødelige klassikere.

Her kunne de by ikke mindre enn tre rene coverband, samt det legendariske Trondheims-bandet Difference.

Først ut var B-Sides Beatles, frontet av amerikanske Gary Owen (sologitar). Han hadde med seg de lokale musikerne Einar Kinden (bass) og Rolf ‘Roffa’ Thomsen (trommer), samt broren Brian Cancemi på

BeatLes med trØkk

►et ruLLende roCk’n roLL-LokomotiV: Nowhere Men stilte med både trøkk og harmonisang, og jubelen stod i taket – med stående applaus og krav om ekstranumre. FOTO: VEMUND GRIMSTAD

38

BERGENSMAGASINET

Jeg talte 23 låter og ikke ett eneste kjedelig øyeblikk.

▲the CaVern BeatLes: Et perfekt gjennomført skuespill som kunne vært enda bedre med noen flere kostymeskifter underveis. FOTO: VEMUND GRIMSTAD

utgangspunkt i de to ulike eple-organisasjonene (Steve Jobs’ Apple Inc. og Beatles-selskapet Apple Corporation), mens Yan Friis og Tom Hermann Kristensen hadde en dialog om konflikten mellom John Lennon og Paul McCartney i 1971-1972 (med svært poetiske utdrag fra Friis’ egen bok, «Beatles hele livet»).

Bård Ose hadde en todelt seanse – først et foredrag om Beatles-året 1962, deretter et sceneintervju med Beatles-legenden Tony Bramwell (se egen sak). Beatles-guide Jackie Spencer fra Liverpool avrundet denne delen av festivalen med å ta oss med rundt på en virtuell reise til de mest kjente Beatles-stedene.

Etter noen timer med vrimling (vi besøkte blant annet festivalens egne platemesse, der det ble solgt mye mer enn Beatles-klenodier – selv kom jeg hjem med to praktfulle Miles Davis-bokser) og intervjuer (se egne saker) var det så klart for kveldens konserter.

groWing oLd With diFFerenCe

▲Lennon på ViLLe Veier: «Men Yan, kommer du her til Bergen for å rakke ned på en av mine store rockehelter?» spurte Tomm Kristiansen etter en lengre tirade om hvor elendig Lennon/Onos «Some Time in New York City»album var. «Ja» svarte Yan Friis. FOTO: VEMUND GRIMSTAD

slett et rullende rock’n roll-lokomotiv av et band. Låtmaterialet var hentet fra alle Beatles-periodene, fra Please, Please Me og Can’t Buy Me Love til Michelle (nydelig harmonisang), All You Need is Love (praktfullt og helt naturlig koblet med She Loves You), Fixing a Hole (med Helge Haugland på spinett og Daniel på Höfner-bass) og Something (med sval gitarsolo fra Daniel).

Jeg talte 23 låter og ikke ett eneste kjedelig øyeblikk. De avsluttet med suiten/medleyen som også avslutter Abbey Road-albumet: Golden Slumbers, Carry That Weight (med allsang, trommesolo – og praktfulle gitarsoloer både fra Daniel og Helge ’11 fingre’ Seim) og The End. Majestetisk. Etter at trampeklappen hadde lagt seg, spurte de om noen i salen hadde bursdag. Etter flere bekreftende svar fikk vi så (gjett én gang) Birthday. Festen fortsatte med nachspiel i baren utover natten, men jeg var mer enn fornøyd – og tok nattbussen hjem.

it Was 60 years ago today

Dagen etter var jeg tidlig på plass for å få med meg foredragene. Dag Inge Fjeld snakket om hvordan kreative organisasjoner arbeider – med

40

BERGENSMAGASINET

Først ut var Trondheims-bandet Difference, som startet i 1966 som et Procol Harum-inspirert progband med mye bruk av orgel. De tre kjernemedlemmene Ivar Gafseth, Tore Johansen og Erling Mylius opptrer fortsatt sammen under navnet Travellin’ Strawberries – og stod blant annet bak den populære tv-serien «The Julekalender» (TV 2, 1994).

Bandet vartet opp både med et stort utvalg Beatles-låter og egne hits.

Tree of Love ble introdusert som «låten som har forfulgt oss», noe som er lett forståelig når du hører den – med orgelintro fra Gafseth og nydelig harmonisang fra hele bandet er dette en norsk klassiker som burde vært mye bedre kjent.

Hakk i hæl spilte de Ballad of a Broken Heart – med en evig aktuell tekst: «The ones he loved most / Are lying dead / Among ashes and burning wood so red». Mot slutten fikk vi selvsagt The Støveldance fra «The Julekalender» – komplett med at de inviterte deler av publikum med på et lynkurs i dansetrinnene.

Helt passende avsluttet de med John Lennons Grow Old with Me (innspilt i 1980, men ikke utgitt før i 1984) – nydelig fremført med harmonisang fra alle, og kun akkompagnert av akustisk gitar. Stående applaus, men ingen ekstranumre etter en slik låt.

►progkLassiker Fra 1967: Med orgelintro fra Ivar Gafseth og nydelig har-

monisang fra hele Difference-bandet er «Tree of Love» en norsk klassiker som burde vært mye bedre kjent. FOTO: VEMUND GRIMSTAD

▲B-sides BeatLes: Som bandnavnet lover ble det mange ukjente Beatles-låter. Veldig mange ukjente Beatles-låter.

▲BiBeL For BeatLes-nerder: Signerte eksemplarer av Bård Oses nye Beatles-bok havner nok under mange juletrær i år. FOTO: VEMUND GRIMSTAD

FOTO: VEMUND GRIMSTAD

►BeatLes-Legende i Bergen: Etter en gjennomgang av Beatles-året 1962, tok Bård Ose en prat med Tony Bramwell – som blant annet kunne opplyse at han fortsatt er venner med Pete Best (trommeslager i The Beatles før Ringo Starr). FOTO:

VEMUND GRIMSTAD

perFekt BeatLes-kopi

The Cavern Beatles fikk selvsagt æren av å avslutte festivalen. De kommer fra Liverpool, har vekslende besetning (understreket av at de denne kvelden spilte både i Bergen og Liverpool) og regnes som et av de aller beste Beatles-coverbandene.

Etter et kostymeskifte stilte de oppkledd som om de kom rett fra cover-shoot for Abbey Road – ‘John’ med langt hår, runde briller og skulderlangt hår, ‘Paul’ barfot i mørk dress og med «moptop», en dongerikledd ‘George’ med svart mustasje og ‘Ringo’ i svart dress. Hvordan det låt? Det låt som The Beatles. Det var som om illusjonen ble opphevet, og at det faktisk var The Beatles som stod på scenen foran oss.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Trond Tystad

Det var som om illusjonen ble opphevet, og at det Tekst: Magne Fonn Hafskor faktisk var The Beatles som stod på scenen foran oss.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad Tekst: Trond Tystad

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Trond Tystad Ged ‘Ringo’ Ryan fikk selvfølgelig synge With a Little Help from My Friends, ingen reagerte på at blåserne på All You Need Is Love Magne Fonnheller Hafskorikke på at ‘John’ takket da han mot slutten Tekst: nok var heldigitale, Tekst: Trond Tystad ble gratulert med dagen (han ble født 9. oktober 1940). Et perfekt gjennomført skuespill som kunne vært enda bedre med noen flere kosTekst: Magne Fonn Hafskor tymeskifter underveis (jeg skulle likt å se dem i de fargerike Sgt. Tekst: Trond Tystad Pepper-uniformene).

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Trond Tystad

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Trond Tystad Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Trond Tystad

BERGENSMAGASINET

41

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

en spesiell gjest på Beatlesfestivalen var tony Bramwell. han var barndomsvenn med george harrison, ble ansatt av Beatlesmanager Brian epstein i 1962, stod bak flere av bandets videoer, og ble etter hvert direktør for apple records.

Et tiDsvitNE fRa DEN iNDRE bEatLEs-kREtsEN itt samarbeid med The Beatles begynte med at jeg bar gitaren for George Harrison, slik at jeg kunne komme gratis inn på konsertene deres.

Så, da Brian Epstein ble bandets manager, betalte han meg for å bære instrumenter for dem, forteller Tony Bramwell, som møter Bergensmagasinet til et kort intervju inne i baren på Terminus.

– Så du ble en «roadie»?

– Ja, men det var ikke noe som het det den gangen.

– Stemte du gitarene for dem også?

– Nei, selv om The Beatles ikke kunne stemme gitarene selv den gangen – med unntak for Paul. Men jeg ble Epsteins assistent, og ble satt til å gjøre andre ting også.

–M

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

musikkVideoer Fra 60-taLLet

– Du produserte filmer til Beatles-sangene?

– Det var senere. Det var problemer knyttet til det å opptre i britiske og amerikanske tvshow på grunn av krav fra fagforeningene. Jeg og Brian kom da opp med ideen om å lage egne promofilmer som vi kunne gi til tv-stasjonene.

– Stod du bak kamera?

– Ja, jeg produserte filmene, blant annet til Help!, I Feel Fine, We Can Work It Out og Ticket to Ride. Dette ble en stor suksess, og studioene var villig til å betale for filmene.

Andre artister ba meg om å gjøre det samme for dem, så jeg laget også filmer for The Who, The Rolling Stones, The Kinks, Moody Blues og The Animals.

– Dette må vel ha vært de første musikkvideoene?

– Vel, vi var nok blant de første som laget musikkvideoer, men det visste vi ikke. Vi gjorde også Rain, Paperback Writer, Penny Lane og Strawberry Fields Forever – og litt andre ting for «Sgt. Pepper». Jeg produserte hver eneste en av disse små filmene.

Tony Bramwell er også mannen som kom på ideen med å kle opp et stort tre i Knole Park, Kent – der Strawberry Fields Forever-videoen ble spilt inn – for at det skulle ligne «et piano og harpe kombinert, med strykere» (inspirert av Lennons selvbevisste tekstlinje om at «no one I think is in my tree»).

«running, Jumping and standing stiLL»-metoden

– The Beatles fikk også laget lengre filmer.

Hvordan kom de i kontakt med Richard Lester, som regisserte «A Hard Day’s Night» og «Help!»?

– Han ble introdusert for oss av produsenten for «A Hard Day’s Night» [Walter Shenson].

42

BERGENSMAGASINET

– Vi var nok blant de første som laget musikkvideoer, men det visste vi ikke.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

▲tett på the BeatLes: – Det var bare Paul og Ringo som ønsket å fortsette.

Dessverre Magne Fonn Hafskor så brøt de opp, og Tekst: senere kunne de ikke komme sammen igjen på grunn av Yoko Ono, sier Tony Bramwell.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

John Lennon elsket kortfilmen han hadde laget sammen med Spike Milligan og Peter Sellers i 1959, «The Running Jumping & Standing Still Film» – som var omtrent slik som «A Hard Days Night» ble laget.

– Peter Sellers var venner med The Beatles?

– Ja, de var gode venner, så sant han ikke var «stoned».

– The Beatles var vel heller ikke ukjent med marijuana?

– Ja, cannabis var vanlig i Liverpool på begynnelsen av 60-tallet, men det var ikke før de møtte Bob Dylan at de ble introdusert for veldig sterk marijuana.

– Var du involvert i noen av bandets langfilmer?

– Jeg produserte deler av «Magical Mystery Tour», blant annet Your Mother Should Know og I Am the Walrus. Resten var bare hver av Beatles-medlemmenes individuelle nonsens.

«and in the end...»

– Holdt du kontakten med dem etter at The Beatles ble oppløst?

– Etter at jeg forlot Apple, opprettet jeg mitt eget promoselskap – der jeg blant annet promoterte soloplatene til Paul og Ringo (Tony

Bramwell var Storbritannias første uavhengige musikkpromotør, journ. komm.). Jeg proTekst og foto: Magne Fonn Hafskor moterte også en del filmmusikk. Den første filmen var «Live and Let Die», og da ba jeg Paul om å lage tittellåten.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Låten ble fremført av Paul McCartney og Wings, og arrangert/produsert av George og foto: MagneDette Fonn Hafskor MartinTekst høsten 1972. var første gang de to samarbeidet etter at The Beatles ble oppløst.

– Hvor mye så du av konfliktene på slutten Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor av bandets historie?

– Vel, det var en svært vanskelig situasjon.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor John var heroinavhengig, og tok Yoko Ono med seg i studio. George observerte, og var vel mer påTekst en åndelig reise.Fonn DetHafskor var bare Paul og og foto: Magne Ringo som ønsket å fortsette. Dessverre så brøt de opp, og senere kunne de ikke komme Tekst og foto: HafskorOno. Da de sammen igjen på Magne grunnFonn av Yoko prøvde å komme sammen igjen, insisterte John på at hun studio – mens de Tekstskulle og foto:være Magnemed Fonn iHafskor tre andre sa nei.

– Men Paul og John ble venner igjen? foto: Magne Hafskor – DeTekst var og venner heleFonn tiden.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Tron

Tekst: Tron

Tekst: Tron

Tekst: Tron

Tekst: Tron

Tekst: Tron

Tekst: Tron

Tekst: Tro

Tekst: Tron

Tekst: Tron

Tekst: Tro

Tekst: Tron

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Mag

Da gED møttE PauL – «når skal du anlegge hentesveis?» spurte jeg. «ikke vær frekk, gutt» svarte paul mcCartney. det var hele samtalen, forteller ged ryan, som satt bak trommene da the Cavern Beatles avsluttet Beatlesfestivalen.

D

en 9. februar 1961 spilte The Beatles den første av totalt 292 opptredener på den nå legendariske The Cavern Club i Mathew Street, Liverpool. I dag kan du få en nesten autentisk opplevelse av hvordan det var når coverbandet The Cavern Beatles inntar den samme scenen.

Bandet har vekslende besetning, der musikerne er like mye skuespillere – med både den rette «scouse»-dialekten og tidsriktige kostymer.

Dette understrekes på bandets hjemmeside, der det står at Cavern Beatles «forbeholder seg retten til å bytte rollebesetning uten varsel».

Da de avsluttet Beatlesfestivalen, stod de derfor samtidig på scenen i Liverpool – i anledning markeringen av at John Lennon ville fylt 82 år søndag 9. oktober.

JoBBet på hessy’s

– Jeg er født i 1962, og vokste opp i Liverpool midt i Beatles-tiden, forteller Ged Ryan – som hadde rollen som «Ringo Starr» på bergenskonserten.

Så har også trommer vært hans instrument like siden han fem år gammel kom over en leketromme på førskolen («infant school») i Liverpool.

– Øynene mine lyste opp da jeg fant den trommen. Siden har jeg spilt trommer hele tiden. 14 år gammel hadde jeg mitt første band, og fikk betaling for å spille.

To år senere ble han ansatt i Hessy’s Music Centre, butikken der John Lennon kjøpte sin første gitar tilbake i 1957. Ged Ryan jobbet der i fire år, men ble etter hvert fulltids musiker.

Dette var på den tiden da Liverpool fikk en ny «music boom» med en rekke postpunkband som The Teardrop Explodes, Echo & The Bunnymen, Dead or Alive og The Wild Swans.

– En av de som ofte kom innom Hessy’s var Jeremy Kelly. Han kjøpte aldri noe, bare spilte fantastiske akkorder på gitarene. Så jeg spurte han om vi skulle starte et band.

Dette ble begynnelsen på The Wild Swans.

De øvde samme sted som A Flock of Seagulls, og fikk også låne utstyret deres. Samarbeidet endte med at Ged sluttet etter en krangel med Jeremy. Jeremy startet senere The Lotus Eaters, som hadde en stor hit med The First Picture of You (1983).

pLatekontrakt med parLophone

En annen historie fra denne tiden handler om da Pete Burns (han døde i 2016) inviterte Ged til å bli med i Dead or Alive – som inntok førsteplassen på den britiske singellisten med You Spin Me Round (Like a Record) (1980).

Ged ble med dem på øving, og plassert bak det beste trommesettet han hadde sett.

– Trommesettet tilhørte Jethro Tull, og hadde nettopp blitt stjålet fra Royal Court Theatre i Liverpool. Dette visste jeg siden Hessy’s allerede hadde blitt advart, så jeg sa dette til Pete Burns.

► i ringos sko: – Det mest imponerende med

Ringo er at han er så solid. En del av drivkraften i The Beatles var styrken i Ringos backbeat, sier Ged Ryan, her i rollen som Ringo Starr på bergenskonserten med The Cavern Beatles. FOTO: VEMUND GRIMSTAD

«Det vet jeg ingenting om. Mange ulike band bruker dette øvingsrommet» svarte han. Øvingen gikk bra, og Ged ble spurt om han kunne bli med i studio to uker senere. Dette måtte han si nei til, siden han allerede hadde avtalt å besøke sin søster i Tyskland.

– Så de måtte spørre en annen trommeslager, og han ble værende med bandet. Pete Burns var en fantastisk fyr med et spennende liv. Han var absolutt en karakter.

Ged Ryan fortsatte å spille med andre lokale band, og fikk etter hvert platekontrakt med Parlophone sammen med John Uriel (han døde i 2005) og Mark Lee Kemp i bandet Empire – som slapp tre synthpop-singler i løpet av 1988: My Imagination, This Is My Word og Talk Free.

– Believe me, they're all great songs, sier han.

– Dessverre slo vi aldri gjennom, selv om plateselskapet brukte nesten en million pund på oss. Den ene singelen oppnådde en 67. plass på hitlisten.

the perFeCt Beat

Uriel og Ryan ble senere med i bandet til Claudia Brücken etter at hun sluttet i Propaganda – som var et av flaggskipene på etiketten Zang Tuum Tumb (Frankie Goes to Hollywood, The Art of Noise).

– På konsertene med henne spilte jeg akustiske trommer på toppen av elektroniske. Det var veldig vanskelig; du måtte treffe helt perfekt med hvert eneste slag.

– Det må ha vært en god trening før du begynte i The Cavern Beatles?

– Det er ikke så lenge siden jeg ble med der, men jeg har kjent Richard Knight (bandets leder, i rollen som John Lennon, journ. komm.) gjennom mange år.

– Er det vanskelig å fylle Ringos sko?

– Han er selvsagt en av mine favoritttrommeslagere, men «he doesn't sit at the top of the tree» om du sammenligner ham med andre. Han er selvsagt en av de viktigste gren-

▲Forandret musikkhistorien: – Mange i dag forstår ikke helt hvor fantastisk The Beatles var. De stod for et seismisk skifte i popmusikken, sier Ged Ryan. FOTO: VEMUND GRIMSTAD

ene på treet, siden han har hatt så stor innflytelse. Så om det er vanskelig? Det er ikke det dersom du har gjort det hele livet. Det er bare vanskelig dersom du prøver å lære det fra begynnelsen.

– Han var hele tiden på beaten?

– Det er riktig. Veldig sant. Det er det som er det mest imponerende med hans spillestil – at han er så solid. En del av drivkraften i The Beatles var styrken i Ringos backbeat.

«a LiVerpudLian thing» Tekst: Magne Fonn Hafskor

– BådeTekst: Ringo og Fonn de tre andre var ganske morMagne Hafskor somme i intervjuer. Er det en «liverpudlian» ting?

Fonn Tekst: Magne – Definitivt.

Det er Hafskor «the spirit of the liverpudlian». Da de var på det laveste i Hamburg – Tekst: bodde på billige moteller og kjørte rundt Magne Fonn Hafskor i en gammel van – kunne John si ting som (legger om til scouse-dialekt): «We’re going to Tekst: Magne Fonn Hafskor the top, boys». Slik kunne de snu rundt på hele situasjonen, og le av det.

Ged Tekst: RyanMagne har litt dette selv, noe han ilFonnav Hafskor lustrerer med å fortelle om den ene gangen han faktisk fikk håndhilse på Paul McCartney.

Tekst: Magne Hafskor – «Når skal du Fonn anlegge hentesveis?» spurte jeg. «Ikke vær frekk, gutt» svarte Paul McCartney.

DetMagne var hele samtalen, forteller han.

Fonn Hafskor Tekst: – Because I thought it was funny, and that's that. That's the Lennon coming out of me, you know. Tekst: Magne Fonn Hafskor Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Tron

Tekst: Tron

Tekst: Tron

Tekst: Tron

Tekst: Tron

Tekst: Tron

Tekst: Tron

Tekst: Tro

Tekst: Tron

Tekst: Tron

Tekst: Tro

Tekst: Tron

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

Tekst og fo

DiffERENCE i 55 åR

«DEt E bÆRRE LÆkkERt» difference ble opprinnelig kjent som et procol harum-inspirert 60-tallsband, men huskes i dag best for tV 2-serien «the Julekalender». – den åpnet en del dører for oss, sier bandets vokalist, tore Johansen.

44

BERGENSMAGASINET

– Foreldrene mine var svært fornøyde da den ble spilt på Nitimen og Ønskekonserten.

«Endelig har du gjort noe fint, Ivar», sa de, og jeg skjemtes som bare det. Jeg syntes det var så pinlig at jeg skulle bli kjent for sånne låter. ▲gammeLt BandBiLde: – Kvelden i forveien hadde vi hatt en heidundrende fest der vi våknet med solen stekende i ansiktet, så halvparten av oss var solbrente, forteller Erling Mylius om bandbildet på baksiden av albumet «Different Ways».

▼stiLL going strong: – Styrken vår ligger i at vi er så forskjellige, sier Tore Johansen om Difference, som har spilt sammen i mer eller mindre 55 år. Fra venstre: Tore Johansen (vokal), Erling Mylius (bass, vokal), Knut Solem (trommer), Ivar Gafseth (orgel, vokal) og Stein Olsen (gitar, vokal). FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

D

ifference var et av trekkplastrene på Beatlesfestivalen. Bandet ble startet i 1966, og gjorde seg bemerket med Bee Gees/Procol Harum-inspirert progrock med flott harmonisang. Diskografien deres teller ni singelplater og tre langspillere fra perioden 1967-1977.

De opptrer fortsatt sammen – både som Difference og under navnet Travellin' Strawberries, med uendret besetning: Tore Johansen (vokal), Erling Mylius (bass, vokal), Knut Solem (trommer), Ivar Gafseth (orgel, vokal) og Stein Olsen (gitar, vokal). Sistnevnte kom først med i 1974, så han vil for alltid være «the new guy».

manageren tok aLLe pengene

Det bør også legges til at bandet hadde en forløper i Sparrows (1964-1966), der både Gafseth og Solem var med, og at Erling Mylius begynte musikerkarrieren i Missing Links sammen med Snorre Tømmerås.

– Vi ble norgesmestre i 1966, og flyttet til Stockholm for å bli profesjonelle – men det gikk ikke så bra, forteller Mylius.

Han vendte tilbake til Trondheim «på konkursens rand», og ble da med i Gafseths nye bandprosjekt. Difference begynte å øve i januar 1967, og en måned senere vant de Trøndersk mesterskap (arrangert av Rosenborg ballklubb).

– Premien var en sånn liten pokal som det stod «trøndersk mester» på. Jeg har den fortsatt et sted, sier Tore Johansen.

– Samtidig var det jo dét som gjorde at vi fikk lov å gjøre plateinnspillinger, legger Mylius til.

– Men dere fikk bare gi ut singler?

– Ja, det var en hemsko den gangen. Det var bare The Pussycats og noen få andre som fikk gi ut LP-plater.

– Hadde vi holdt på lenger (bandet ble midlertidig oppløst i 1969, se lenger nede journ. komm.) så hadde vi nok laget en plate, for det var snakk om det, sier Gafseth.

– Og kanskje blitt lansert internasjonalt?

– Nei, ikke kanskje. Det var helt sikkert. Vi ble invitert både til England og Tyskland. Men manageren vår tok alle pengene, så vi hadde ikke mulighet til å komme oss noe sted – vi måtte bare kjøre dit pengene rakk, og det var i Norge og Danmark. Og Bergen.

Bandet møtte også et rart krav om å hoste opp en singel med norsk tekst dersom de skulle

difference på plate

album • Difference (1974) • Different Ways (1975) • Jubileum 1967-1977 (1977) • The Very Best of (1995)

gi ut flere engelskspråklige sanger. Dermed måtte de til studio for å spille inn to coverlåter til det som ble deres femte singel (1968): Hva var för regn ble til regn? på A-siden og Under Paris himmel på B-siden (opprinnelig spilt inn av Nora Brockstedt).

– Det var helt utrolig. Foreldrene mine var svært fornøyde da den ble spilt på Nitimen og Ønskekonserten. «Endelig har du gjort noe fint, Ivar», sa de, og jeg skjemtes som bare det.

Jeg syntes det var så pinlig at jeg skulle bli kjent for sånne låter, forteller Gafseth.

«nå BLir det krig»

Da var det høyere klasse over singlene som kom før denne. Debutsingelen Tree of Love (1967) er intet mindre enn en norsk progklassiker, komplett med harmonisang og Procol Harumorgel, mens Ballad of a Broken Heart (1968) har et budskap som dessverre fortsatt er like aktuelt.

– Når vi ser hva som skjer i Ukraina nå, så er det til å få frysninger av, sier Johansen, og siterer åpningslinjene: «Little Jimmy standing / And he cries / Staring at a place that’s been his home so nice / The ones he love most / Are lying dead / Among ashes and burning wood so red».

– Den handlet om Vietnamkrigen?

– Selvfølgelig. Jeg var 16 år da jeg skrev den, sier Gafseth.

– ASA (Asbjørn «ASA» Krogtoft, vokalist i Bodø-bandet 1-2-6, journ. komm.) kom samtidig med låten Graveyard Paradise. Det visste ikke jeg. Så skrev jeg Ballad of a Broken Heart, og det visste ikke han noe om. Det er jo to like låter – ikke likeens, men de handler om det samme. Det har vi snakket mye om når vi har møttes.

– Vi hadde ikke all verdens råd, så vi overnattet ofte i sovesaler på ungdomsherberger. En morgen ble vi vekket grytidlig av at noen kom inn, slo på lyset, og fortalte oss at Sovjet hadde gått inn i Tsjekkoslovakia. Det ble bom stille, og så begynte folk å grine. Jeg tenkte at «nå blir det krig». Den samme følelsen må jo en del folk ha i dag, forteller Johansen.

hyLLet ForBiLdene

Pengenøden tok til slutt livet av bandet. Etter en konsert i Nidarøhallen 17. mai 1969, fikk

• Norsk Rocks Skattkammer Vol. 7: The Difference

singler • Tree of Love (1967) • This Town Ain't the Same (1968) • Where Does the Eagle Fly (1968)

• Ballad of a Broken Heart (1968) • Hva var för regn ble til regn (1968) • Ode til gleden (1974) • There's a Light (1975) • Fri mann (1976) • Blåmann, Blåmann bukken min (1976) BERGENSMAGASINET

45

– En morgen ble vi vekket grytidlig av at noen kom inn, slo på lyset, og fortalte oss at Sovjet hadde gått inn i Tsjekkoslovakia. Det ble bom stille, og så begynte folk å grine. Jeg tenkte at «nå blir det krig». Den samme følelsen må jo en del folk ha i dag.

Når det gjelder jubileumsplaten, så bestod den kun av coverlåter som de hadde spilt mye på konserter gtjennom årene, og var mer som en hyllest til bandets forbilder (Stevie Wonder, Bee Gees, Jimi Hendrix, Procol Harum, The Beatles, Moody Blues, Small Faces og andre).

– Det var låter fra de artistene som hadde inspirert oss. Musikken fra den tiden er jo den beste som er laget i verdenshistorien. Det er litt sterkt sagt, men jeg tror jeg står inne for det, sier Mylius.

de inndratt instrumentene sine – både de som ikke var betalt for og de få som var det.

Gafseth og Mylius tok da opp igjen tapt skoletid på gymnaset, mens Solem og Johansen reiste for å gjøre militærtjeneste.

Spillingen ble ikke lagt helt på hyllen; Mylius ble med i Leif Sonells orkester (oppkalt etter Rolv Wesenlunds rollefigur i filmen «Mannen som ikke kunne le») sammen med Gudny Aspaas, mens de tre andre spilte opp til gammeldans i Asmund Bjørkens orkester. Her ble de kjent med gitaristen Stein Olsen, som ble med i Difference i 1973 da de bestemte seg for å starte opp igjen.

Bandet rakk å gi ut tre album før de tok en ny pause: «Difference» (1974), «Different Ways» (1975) og «Jubileum» (1977) – de to førstnevnte nylig nyutgitt i serien Norske albumklassikere (se norskealbumklassikere.no).

Som en kuriositet kan vi nevne at bandet også hadde en kort karriere på Norsktoppen sommeren 1976 – da under navnet Roger, Ivar og De andre. Bakgrunnen var et veddemål, der de ble lovet gratis studiotid dersom de kunne få en låt inn på Norsktoppen. Gafseth tok utfordringen, og skrev Sommersang – som havnet på B-siden av barnesingelen Blåmann Blåmann bukken min.

B-siden ble liggende på Norsktoppen i seks uker sommeren 1976, der den debuterte på 6. plass. Gratis studiotid var dermed i boks.

«Roger» i bandnavnet var for øvrig Roger Valstad (døde i 2014) – som var lydtekniker på bandets to siste plater, i tillegg til å være lydtekniker/produsent for en lang «hvem er hvem»-liste over landskjente trønderartister som Knutsen & Ludvigsen, Åge Aleksandersen, DumDum Boys, Tre Små Kinesere, etc. etc.).

aLLe dØrer åpnet seg

På denne tiden stod de nok en gang på terskelen av internasjonal lansering. Dessverre manglet de både penger og manager, og bandet ble lagt på is i 1978. Trøndelag Teater ble etter hvert deres faste samlingspunkt, og sesongen 1991/1992 spilte de i John Lennon-hyllesten «Strawberry Fields Forever – en rockefabel om Lennon, Beatles og Difference» – skrevet av Tor Gunnar Heggem i samarbeid med Tore, Ivar og Erling.

– I stykket sitter vi nede i kjellerbaren min og rølper og snakker stygt om Yoko Ono. Mens vi sitter der, åpner veggen seg, og så kommer John Lennon ned fra himmelen for å irettesette oss, sier Mylius.

Forestillingen ble en stor suksess, og i 1992 tok de en kortversjon av den ut på veien under det nye bandnavnet Travellin’ Strawberries – som var et nikk både til The Beatles og Traveling Wilburys. Dette ledet til at de fikk en forespørsel om å lage en norsk versjon av den danske tv-serien «The Julekalender» (Saks Film og TV), som opprinnelig ble laget av den danske komikertrioen De Nattergale i 1991. Den norske versjonen ble sendt på TV 2 i desember 1994, og har siden vært en populær reprisesending før jul.

– Vi måtte jo oversette alt sammen og tilpasse det til norske forhold, med høye fjell og dype daler, forteller Mylius.

– Uttrykket «bob bob bob» var fra originalserien, men vi byttet ut «det sgu være dejlig» med det trønderske «det e bærre lækkert». Det lød mye mer saftig, sier Johansen.

– Serien ble jo en stor suksess, der dere sikkert tjente millioner.

– Uttrykket «bob bob bob» var fra originalserien, men vi byttet ut «det sgu være dejlig» med det trønderske «det e bærre lækkert». Det lød mye mer saftig.

– Ifølge Erling så tjente vi 100 millioner.

Dette stod på trykk i Aftenposten, og da må det være sant.

– Jeg sa jo aldri det, bedyrer Mylius.

– Erling ville dementere det, men da sa jeg «kutt ut, ikke dementer en dritt» forteller Gafseth.

– Det var da vi oppdaget hva det vil si å være rik. Alle dører åpnet uansett hvor vi kom, Magne Fonnseg, Hafskor Tekst: og vi betalte ikke for en jævlig ting før de oppdaget at vi ikke hadde tjent 100 millioner.

Tekst: Magne Fonn Hafskor – Vi tjente ikke så mye på å lage serien, men vi tjente veldig godt på konsertene vi gjorde landet Tekst: rundt.

DetFonn gjørHafskor vi ennå, legger Mylius Magne til.

Bandet veksler nå mellom å opptre som The Magne Fonn Hafskor Tekst: Travellin’ Strawberries og Difference. Johansen understreker at Difference er et navn som passer Tekst: godt Magne på hvordan de fungerer sammen.

Fonn Hafskor – Styrken vår ligger i at vi er så forskjellige.

Det artigste er de gangene vi øver sammen. Vi Tekst: Magne Fonn Hafskor har ikke noen spesiell struktur, og blir ofte sittende og høre på alle de fantasifulle historiene som enkelte av oss aldri har hørt før, sier han.

Tekst: Magne Fonn Hafskor – Det er også en viktig sosial bit i det. Min kone sier at «nå må du ikke bli sittende på Tekst: Magne Fonn ræva selv om du er såHafskor gammel som du er. Kom deg ut og gjør et eller annet». Det tror jeg hun faktiskTekst: har rett i .Fonn n Hafskor Magne Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

– Min kone sier at «nå må du ikke Hafskorselv om du er Tekst: Magne bli sittende påFonnræva så gammel som du er. Kom deg ut og foto: Magne Fonn Hafskor Tekstet og gjør eller annet».

Det tror jeg hun faktisk har rett i.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

▼the stØVeLdanCe: Difference spilte selvsagt The Støveldance fra «The Julekalender» på festivalkonserten – komplett med at de inviterte deler av publikum med på et lynkurs i dansetrinnene. FOTO: VEMUND GRIMSTAD

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Tro

Tekst: Tro

Tekst: Tro

Tekst: Tro

Tekst: Tro

Tekst: Tro

Tekst: Tro

Tekst: Tro

Tekst: Tro

Tekst: Tro

Tekst: Tro

Tekst: Tro

Tekst og f

Tekst og f

Tekst og f

Tekst og f

Tekst og f

Tekst og f

Tekst og f

Tekst og f

Tekst og f

Tekst og f

Tekst og f

Tekst og f

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor

46

BERGENSMAGASINET

Tekst og foto: Ma

Magne Fonn Hafskor

PÅ ØRET

it was 56 yEaRs ago toDay denne utgaven av Bergensmagasinet bærer allerede sterkt preg av the Beatles, og her kommer mer – med anmeldelse av giles martins lydmessige oppjustering av bandets aller beste album. i tillegg har vi lyttet på nye plater fra Jean-michel Jarre, yeah yeah yeahs, karin park, mads Berven trio, Charlotte Qvale og peter sæther.

En ny runde rundt solen

the beatles revolver

Parlophone 1966, nyutgitt 2022

✪✪✪✪✪✪

et sies at Beatles-manager Brian Epstein gråt da han så Klaus Voormanns svart/hvite coverkunst til «Revolver» – der han blandet enkle strektegninger (inspirert av en stor Aubrey Beardsley-utstilling i London) med en collage av Beatles-portretter – noe som både står i sterk kontrast til platens fargerike innhold og perfekt illustrerer at dette var en helt ny og frigjørende retning både for Beatles og populærmusikken. Tittelen på albumet understreker dette – den kan tolkes som både en musikalsk skarpskytter, et tidsskifte og – dersom du fjerner den første R-en: Utvikling/evolusjon.

D

Så trenger vi enda en lydforbedret utgave av dette albumet? Det er jo ikke så lenge siden sist det ble remastret (2009), og mono-utgaven fra 2014 låter jo

(med et ordspill) som en kule? Svaret er ja. Dette er «Revolver» som du alltid har hørt den, og «Revolver» som du aldri har hørt den.

Giles Martin er sønn av originalprodusent George Martin. Han har benyttet seg av det nyeste innen studioteknologi (utviklet av Peter Jacksons team for Beatles-dokumentaren «Get Back»), slik at han kunne hente ut hvert eneste instrument og sangstemme fra den originale mastertapen – og så pusle albumet sammen på nytt.

Hør for eksempel For No One, der cembalo og piano (begge spilt av Paul McCartney) nå ligger i hver sin stereokanal (begge lå tidligere ekstremt panorert i høyre kanal) og bassen er sentrert (lå før i venstre kanal). Det hele er gjort med finfølelse og respekt, slik at du ikke vil savne noe fra originalen – samtidig som alt låter mye skarpere, detaljrikt og bedre sentrert.

Mange av de eksentriske panoreringene er der fortsatt, men alt som bør være i front er nå løftet frem – eller for å si det på en annen måte: Platen er nøyaktig like god som før, men den låter mye bedre. I tillegg følger det med inntil fire ekstra discer med outtakes, studioprat, monomix av hele albumet og singelen Paperback Writer / Rain (innspilt samtidig, men ikke inkludert på originalalbumet).

Nå gleder jeg meg bare til noen benytter den samme teknologien på Beach Boys-mesterverket «Pet Sounds» fra samme år – opprinnelig utgitt i mono, men remastret i stereo (med enkelte nødløsninger) i 1997. Wouldn’t it be nice? ✪ reVoLVer in CoLour: En alternativ fargeversjon av svart/hvitt-bildet på baksiden av «Revolver», brukt på en sjelden amerikansk pressing. Bildet er tatt av Robert Whitaker (døde i 2017) under innspillingen av promovideoer for Paperback Writer og Rain.

48

BERGENSMAGASINET

Et overraskende comeback

yeah yeah yeahs Cool it down secretly Canadian Records

✪✪✪✪✪✪

a jeg hentet frilanser Dag-Arne Nilssen på Flesland nylig, var det Yeah Yeah Yeahs debut-EP fra 2001 som stod på hele veien inn til byen. Den slo ned som en tregreps bombe da den kom, og er fortsatt mye spilt hos meg: Fem korte låter med hårete, overstyrt og melodiøs garasjerock, frontet av übercoole Karen O (Karen Lee Orzolek).

D

21 år senere er New York-trioen tilbake med kanskje deres beste langspiller, ni år etter forrige album. Karen O har riktignok gitt ut to soloplater i mellomtiden; «Crush Songs» (2014) og «Lux Prima» (2019, sammen med Danger Mouse).

Det er lenge siden de kunne kalles garasjerockere – lydbildet er nå stort og cinematisk, med syntetiske strykere og mye elektronikk. Både Lovebomb og Blacktop kunne slik passert som ukjente Air-singler, Wolf hadde sklidd rett inn på Röyksopps siste opus, Fleez er Lovecats (The Cure) oppdatert med fremtredende bass og tøff gitar, mens Burning er en powerballade der både PJ Harvey og Melissa Etheridge gjerne kunne satt navnene sine under.

Da har jeg ikke en gang nevnt de to låtene som virkelig fikk meg til å sperre opp ørene – først den dramatiske åpningslåten Spitting off the Edge of the World – som er en duett med Michael Alden ‘Perfume Genius’ Hadreas – en slik «det er håpløst, og vi gir oss ikke»-låt som bare kan skrives av de som aldri gir opp håpet og drømmene.

Den andre virkelig store låten er Different Today. Det er liksom måten hun uttaler «spinnin’» sammen med det utrolig fengende refrenget om hvordan hun føler for «you»: «I feel different today, different today, different today, I do» rimer hun – innkapslet i en stor produksjon med svevesynther, beatleske strykere og støyeffekter.

Albumet avslutter med en kort og drømmende «spoken word»-sang om en samtale hun har med en fremtidig sønn (basert på et dikt hun skrev da hun gikk på high school) – enkelt akkompagnert av en langsom sequencer og en tung elektrobeat: «Jeg spør min sønn hvordan jeg ser ut for ham. ‘Mars’ svarer han, med et glimt i øyet». Kanskje det er dit vi må dra, dersom verden ikke klarer det hun oppfordrer til i platens tittel. ✪

take me to church karin Park private Collection Pelagic Records

✪✪✪✪✪✪ n annen «übercool» kvinne som fortsatt holder koken, er «bergensartisten» (det vil hun alltid være, selv om det er mange år siden hun flyttet tilbake til Sverige) Karin Park. 19 år etter debutplaten «Super-

E

worldunknown» er hun nå ute med sin syvende soloplate. Bare åpningslåten Traces of Me er av nyere dato.

Resten er nye versjoner av låter fra fem tidligere album (fire fra «Church of Imagination», som kom i 2020), pluss technodance-låten Tokyo By Night – som hun opprinnelig gjorde sammen med australske Anthony ‘Hook N Sling’ Maniscalco i 2013. Den kommer her i en mye mer dempet versjon der hun går i duett med en nedpitchet «manneversjon» av seg selv.

I et nylig intervju med Wildfire Music forteller Karin at hun endelig har fått gjort Tokyo By Night slik hun egentlig ville lage den, siden originalversjonen ble utgitt uten at hun hadde gitt sitt samtykke.

«Dette er mine favoritter fra 20 års skriving, gjeninnspilt slik jeg hører dem nå. Mange av disse versjonene er hvordan jeg spiller dem live, alene med synthene mine, Mellotron og orgel» skriver hun i det vedlagte presseskrivet, der vi også får vite at medmusikere på noen av sporene er hennes mann Kjetil Nernes (Årabrot) på gitarer, Andrew Liles (Nurse With Wound) på synther og Benedetta Simeone på cello. Ellers er det stort sett Karin alene i den gamle kirkebygningen i Djura – som hun og mannen har gjort om til et moderne studio. Eller som hun selv sier det: «Denne platen er i stor grad en reise i ensomhet, som jeg har lengtet etter å gjøre».

Det er på en måte passende at jeg skriver denne anmeldelsen på Halloweenkvelden, der jeg regelmessig avbrytes av monstre og prinsesser som ringer på døren for å be om knask. Stemningen settes allerede i åpningslåten, der hun synger kun akkompagnert av en dempet synthvind – som en vinterstorm i emning utenfor tykke tømmervegger. Et kirkeorgel legger seg på, mens hun fraserer Kate Bush-aktig om at hun vil «swallow a black pearl each time you cross my mind».

Vinden begynner å hyle, trommer og spinkle klavertoner klamrer seg fast – mens hun synger en gotisk og mørk tekst om en hun prøver å glemme: «I have tried so bad to put the thoughts of you behind / But you are still always ghosting in my mind». Vinden blåser nå opp kirkedøren, og fyller hele rommet med øredøvende støy, før det hele knitrer ut på statisk støy.

Nå er det ikke noen nyhet at Karin Park skriver mollstemte låter. Det nye er at hun tar dem enda et hakk dypere ned i melankolien. Bassen er tyngre, phantom of the opera-orgelet mer dommedagsstemt og den krystallklare sopranen hennes sterkere enn jeg har hørt den før. Det er som om hun virkelig mener det denne gangen – at noe av det uskyldsblå er blitt borte på veien.

Et godt eksempel er den selvbekjennende Blue Roses (utgitt første gang på en EP fra 2018) – som på fire år har vokst fra å være en «bli med meg inn i min hemmelige hage»-sang («do you want to come inside for a coffee / and smoke some homegrown») til å være en mørk advarsel mot å komme for tett på hennes «secret land».

Låten som skiller seg aller sterkest fra originalen er debutsingelen Superworldunknown, som har gått fra å være en uptempo poplåt til en langsom husorgelballade med Mellotron-koring. Uttrykket minner nå mer om Shakespears Sister-hiten Stay (1992) enn den jublende og livsglade poplåten som P3 kåret til årets beste i 2003. Teksten er den samme, med unntak for to små ord: «There’s a concert-hall hidden in my mouth» er blitt til «there’s a broken gospel hidden in my mouth».

Fortsettelsen av sangen blir dermed – sammen med måten den synges på – mer som en trøstende gravferdshymne enn en jublende og livsglad poplåt: «If I knew I would sing what this is all about / Boy you feel so close to everything you lose / But who stays and who goes is not for us to choose».

Oppsummert tror jeg dette er et nådeløst ærlig album som lett kan vokse litt på meg utover høsten – og årene som kommer – dersom jeg tør å slippe det helt inn. ✪ Karin Park er gjest på A. A. Williams konsert på Landmark 4. desember.

BERGENSMAGASINET

49

Lydfest med substans

tilbake i flytsonen

Columbia Records

mother Likes it Records

Jean-michel Jarre oxymore ✪✪✪✪✪✪

Charlotte Qvale easy ‘Cause it hurts ✪✪✪✪✪✪

N

y soloplate fra den islandsknorske popartisten, manusforfatteren og skuespilleren Charlotte Qvale – åtte år etter hennes forrige langspiller, «Fire Dance with Me» (2014). Siden har hun sluppet en juleplate sammen med Marte Wulff, gitt ut VIGGO-platen «Was A Love Child» (2019) sammen med Marte Wulff og Sjur Miljeteig, og har rukket å gi ut/delta på hele 11 singler. Den siste i rekken er countryballaden Talent for Love, der hun synger duett med Torgeir Waldemar.

Denne er ikke med på det nye albumet, som lett kan karakteriseres som hennes mest personlige så langt – muligens etter en personlig krise.

«Jeg hadde begynt å handle utifra hva som var lurt å gjøre i stedet for å lage det som falt meg inn. Det la et lokk på gleden ved å skape. Jeg tror jeg har prøvd å passe inn i et slags system som rett og slett ikke er skapt for meg» forteller hun i det medfølgende presseskrivet.

Dette er en følelse som hun tydelig adresserer i låten Paper Moon, som handler om «å late som for å klare å beholde troen på alt, men at man blir utslitt av det til slutt». Resultatet? En flott og selvbekjennende liten poplåt med dansebeat, lekker gitar og koring.

Sammen med Morten Martens, Vetle Junker og Sverre Breivik fant hun tilbake til «flyten», som hun beskriver som «den strømmen man lar seg innhente av uten å forsøke å styre i en annen retning».

åde greske Vangelis og tyske Klaus Schulze døde rett før sommeren. De var begge blant den helelektroniske musikkens største og viktigste pionerer, og begge etterlater seg livsverk som i fremtiden vil bli stående som klassisk musikk fra vår egen tid.

B

Det samme kan jeg si om franske Jean-Michel Jarre, selv om hans produksjon inneholder mye kråkesølv. Mesterverket hans vil for meg alltid være «Zoolook» (1984), der verktøyet er ursampleren Fairlight CMI. Dette var et album sterkt influert av hans mentor Pierre Schaeffer (1910-1995) – som på en måte oppfant samplingen gjennom det han kalte «konkret musikk».

Det nye albumet fra Jarre er enda en hyllest til en av konkret-musikkens pionerer, nemlig Pierre Henry (1927-2017). Han samarbeidet lenge med Schaeffer, og var i 1960 medskaper av det første private studioet for elektronisk musikk.

«Oxymore» kommer også til å avføde mange nikk til vår tids elektroniske pionerer – alle platens spor skal få egne remixer fra blant andre Brian Eno, Nina Kraviz og Armin van Buuren. Først ut er Martin Gore (Depeche Mode) og mystiske Deathpack, som begge har gitt førstesingelen Brutalism en heftig hardtrance-mix.

Som om ikke det var nok, så er hele platen utgitt i en egen «binaural headphone mix» – som du kan laste ned gratis dersom du kjøper et fysisk eksemplar av albumet. Det gjorde jeg, og det er den mixen jeg blir sittende og lytte til. Dette er rett og slett en lydfest skapt for hodetelefoner, der det tredimensjonale lydbildet virkelig klarer å skape illusjonen av å være omgitt av lyd. Ja, nettopp: Lyd. For dette er ikke en melodi/låtbasert plate, selv om den har både hissige gitarer og elektroniske beats som blipper fra alle retninger. Her er ingen ny Oxygene IV – til tross for at platens tittel nærmest lover det.

Nei, dette handler mer om det taktile; om lydens struktur; at det er selve lydbildet som er poenget – og får meg til å tenke på tidligere klassikere som Vangelis-platen «Invisible Connections» (1985) og Klaus Schulzes «X» (1978) og «Dig It» (1980). Dykk inn i den, og ta den med på ferden nesten gang du reiser på romreise inne i ditt eget hode. ✪

50

BERGENSMAGASINET

Første singel ut var Ready. Den ble sluppet på Islands nasjonaldag 17. juni, og er en lavmælt elektroballade som flyter uanstrengt gjennom øregangene. Da er det mer schwung over albumets andresingel Play On, der hun har fått med seg både Margaret Berger og en hårete saksofonsolo fra Trygve Rypestøl. Best så langt er likevel Bones, der hun veksler mellom å synge livstrøtt – nesten gjespende – om tiden hun har lagt bak seg, før hun går opp i et høyere toneleie når hun synger om å danse i mørket til «the ocean sound» – flankert av en skumtoppende gitarsolo hentet rett fra David Gilmours lærebok.

Den elastiske stemmen hennes kommer også til sin rett på Higher – en fin sent-på-kvelden-sang, uten at den etterlater noe varig inntrykk. Show Me Where It Hurts er bedre, kanskje fordi den nærmer seg det hun skriver om i presseskrivet – det med å være ærlig mot seg selv: «Life gets so dark / You know, you take what you can» – understreket av tikkende perkusjon og dommedagsbass. «Baby, I dare you / look out the window / to the sky / You and I / used to shine just like those satellites» minner hun partneren på, før hun slutter med å spørre hvor det gjør mest vondt. Veien videre får vi kanskje høre mer om på neste plate. ✪

groovy gitarjazz

mads berven Live at stereo Bar, Bergen Egenutgitt (kun digitalt)

✪✪✪✪✪✪

en følsom tolkning av Prince-låten Sometimes It Snows in April. En stor musiker som hyller en stor musiker. ✪ Mads Berven spiller en rekke konserter fremover: • 4. desember: Bergen Jazzforum (USF Sardinen) • 8. desember: Plateslippkonsert for «Live at Stereo Bar» – selvfølgelig på Stereo Bar • 16. og 17. desember. Førjulskonserter på Litteraturhuset med Egil Skogseths Kniv og Taffel Swingjazzorkester (musikere: Mads Berven, Karl Wallevik, Kristoffer Vogt, Kåre Opheim og David Vogt).

• 29. desember: Jolajazz på Cafe Stationen (Voss)

Når nettene blir lange Diverse komponister Vintersong (daniel sæther) Lawo Classics

✪✪✪✪✪✪ aniel Sæther er ute med sitt andre album med samtidsmusikk for kontratenor og barokkinstrumenter – blant annet med to verker av bergenskomponisten Knut Vaage. Han har med seg sopran Elisabeth Holmertz, mezzosopran Eira Huse, dirigent Kai Grinde Myrann – og 12 musikere.

D n viktig kilde til spennende konsertopplevelser under pandemien var bergensgitaristen Mads Berven, som spilte både strømmekonserter og – etter hvert som samfunnet åpnet seg mer opp – konserter for et begrenset publikum. Alltid i nye konstellasjoner og alltid sterkt improviserende og melodiøs gitarjazz – med nikk til store navn som som Jimi Hendrix, Prince, Wes Montgomery, Hiram Bullock og Django Reinhardt.

E

Selv legger han gjerne til Marc Ribot (Tom Waits, John Zorn), Adrian Belew (David Bowie, Talking Heads, Nine Inch Nails, Laurie Anderson), Larry LaLonde (Primus) og Andy Summers (The Police) som nålevende gitarister han gjerne lar seg inspirere av.

Mads Bervens nye album er hentet fra en konsert på Stereo Bar 19. juni 2021 – der han hadde med seg Ola Høyer (ståbass) og Jarle Vespestad (trommer). Dessverre er platen kun tilgjengelig digitalt – men da kan jeg skynde meg å legge til at han har ute to album i glimrende fysiske utgaver: Debutplaten «Mountains and the Sea» (2011) (ja, tittelen spiller på en kjent tekstlinje fra Prince) og «Zplint!» (2015). Sistnevnte observerte jeg nylig i en billigkasse på Playcom – noe den absolutt ikke fortjener. «Har du vinger, kan du som regel fly. Zplint! befinner seg definitivt over skyene» skrev jeg i min anmeldelse den gangen.

Platen åpner med Vaages Vintersong, der de haiku-lignende tekstene er hentet fra «Vintersong: Ei bok om desember» (2014) av Hanne Bramness. Knut Vaages innfallsrike toneverden kommer her frem i all sin fylde, med leken oppfinnsomhet innkapslet i et tonespråk der du kjenner deg involvert og deltagende. Det er som å vandre i en kunstutstilling; noen bilder treffer deg og får deg til å stoppe opp, andre går du fort forbi.

Mitt første stoppested her er noen nervøst trillende fløytetoner, avløst av at Sæther synger om skogmusen, som «gøymt i mosen ligg og skjelv. Kjenner draget i lufta lenge før snøen fell». Jeg faller også for verset «Kan du flyge så fort at du når deg sjølv igjen? Du lettar når du kjenner blikket til kjærasten i ryggen» – der det er som om hele orkesteret stiger og stiger like til samtlige musikere letter fra podiet.

Etterpå får vi Urlicht – til samme tekst som Gustav Mahler tonesatte i Oppstandelses-symfonien. Vaages ønske er å gjøre det gamle folkediktet om lettelse fra verdslige lidelser «gyldig for alle mennesker – uavhengig av kjønn» ved å sette det for kontratenor og sopran. Vekselvis rytmisk/ trillende/ettertenksomme klavertoner legger seg dramatisk rundt de to stemmene, som etter hvert føres sammen i et felles uttrykk og dør stille hen. ✪

Og flyr, det gjør Mads Bervens lekre gitartoner fortsatt. Det er luftige svev over denne trioinnspillingen, med fire sjenerøst lange låter der det virker som de tre musikerne leker seg frem på en åpen sti med Berven som veiviser (hør gitarplukkingen og ekkoeffektene syv og et halvt minutt inn i Yellow – der de to andre musikerne veksler mellom solid støtte og mer tilbaketrukket akkompagnement – slik at gitartonene får henge alene som små perlekjeder i luften).

Jeg har tidligere sammenlignet Bervens spillestil med Ry Cooder, og det står jeg for fortsatt. Forskjellen er at Mads Berven er mer fri i uttrykket, med improvisasjoner som synes hentet fra en utømmelig melodibrønn.

«Hiten» på denne platen må være «Enigma II», som han presenterte under den like mystiske tittelen «154» da han holdt en nabolagskonsert på Eidsvåg kulturhus i mars (se anmeldelse i Bergensmagasinet nr. 1 fra i år). Den flotte, lett østlige melodien utbroderes her gjennom ti minutter, før den flyter sømløst og elegant over i avslutningssporet Railway – som er en vakker og dypfølt blues som gjør det alle ettertenksomme låter bør gjøre: Tar seg tid.

På min egen digitale kopi har jeg lagt til et opptak jeg gjorde selv på samme sted, tre måneder tidligere – et solonummer der Mads Berven gjør BERGENSMAGASINET

51

BOKANMELDELSE

støRRE, LENgRE – og i faRgER!

«The Beatles – låt for låt» er en særdeles vellykket oppgradering.

artiklene er lengre, og historien bak låtene er bedre forklart i Bård oses oppdaterte versjon av «Beatles hele livet». tekst: Dag arne Nilssen

B

ård Ose har revidert sin Beatles-bibel «Beatles hele livet» (Eide forlag 1999, nyutgitt i 2007), hvor han fortalte historien om hver eneste låt gruppa offisielt har utgitt. Kronologisk gikk han gjennom hver eneste singel, album og radiokonsert The Beatles spilte inn mellom 1962 og 1970. Årets bokutgivelse «The Beatles – låt for låt» (Bodoni forlag) følger den samme malen, men er mer som en påbygning av den originale teksten. Artiklene er lengre, og historiene bak låtene er bedre forklart.

Mesteparten av teksten i den forrige boken er altså bevart, og ingen fakta er forandret. «Jeg trengte ikke å rette noen feil fordi det var ingen feil» forsikret Ose under boklanseringen på Beatlesfestivalen (se egen sak). Siden forrige utgave har det også kommet mye ny informasjon som han ville ha med. Dessuten er det langt flere illustrasjoner i den nye boken, og de er i farger.

Så kan de av oss som var litt engstelige for at det skulle bli store forandringer fra den opprinnelige teksten, slappe av. Den forrige boken var nemlig glitrende godt skrevet, og nå får vi mer av det samme. «The Beatles – låt for låt» er en særdeles vellykket oppgradering.

en FLerBruksBok

Bård Ose klarer kunsten å formidle stoffet til flere målgrupper samtidig.

Alle får sitt – både Beatles-nerdene, med deres hang til detaljer, og dem som bare liker å høre musikken. Man kan bla i boken og lese historiene om låter man liker og hvordan de ble til. Boken kan pryde kaffebordet eller brukes som oppslagsverk.

Men om man leser boken fra begynnelse til slutt, er det andre historier som trer frem. Den blir en tidskapsel til sekstiårene; med den tidens tankesett og verdisyn. Vi ser også hvordan den tekniske utviklingen i platestudio forandrer popmusikken; den blir mer og mer avansert. Det er en lang og viklete vei fra Love Me Do til Strawberry Fields Forever, selv om bare fire og et halvt år skiller dem i tid.

personLig og priVat

Men mest av alt gir The Beatles – låt for låt leseren et innblikk i et tekstunivers som forteller om medlemmenes liv og mentale status over

BokomsLag: Bård Ose: Beatles hele livet. Bodoni forlag, 2022

tid. John Lennon var den mest utleverende i så måte. Først i ettertid forsto vi at låter som I’m a Loser, Help! og I’m So Tired faktisk handlet om ham selv. Til slutt kaster han alle hemninger og skriver den totalt navlebeskuende The Ballad of John and Yoko. Nå skulle ingen være i tvil om hvem tekstene hans dreide seg om.

Vi får også et innblikk i hvor frustrert George Harrison følte seg i bandet. Han mente seg tilsidesatt og dårlig behandlet, noe han sikkert hadde rett i. Det fikk utløp i klagesanger som Taxman og Only a Northern Song. Eller i hans åndelige søken i hinduismen og indisk musikk.

Men da det var klart for alle at bandet gikk mot slutten, var det som hans musikalske kreativitet blomstret. Ut trillet det ene mesterverket etter det andre: While My Guitar Gently Weeps, Here Comes the Sun og Something.

ringo Får ros

Paul McCartney var den mest allsidige i gruppen, og mestret en rekke sjangre. Han laget harde rockelåter som Helter Skelter og sentimentale ballader som The Long and Winding Road, vaudeville med When I’m Sixty-Four og tøyselåter som Ob-La-Di, Ob-La-Da. Også han brukte minner og opplevelser fra eget liv i tekstene, dog ikke så nakent og utleverende som hos Lennon.

Bård Ose er nøye med å gi trommeslager Ringo Starr den ære han fortjener. Selv om han ikke er kreditert for så mange låter, var hans oppfinnsomme trommespill en viktig del av gruppens lydbilde. Etter dagens standard om opphavsrett ville han vært oppført som medkomponist på mange av bandets utgivelser. Åtte år etter de fikk platekontrakt gikk The Beatles hver til sitt i 1970.

Da hadde de gitt ut tretten album, holdt over tusen konserter, medvirket i tre spillefilmer og utallige programmer i radio og fjernsyn. De hadde giftet seg, fått barn og kjøpt hus. Og ingen i gruppen hadde fylt 30 år.

BestseLgerpotensiaLe

Aldri før har det her til lands blitt skrevet så grundig og inngående om tekstuniverset til et rockeband. Det måtte i så fall være Bård Oses egen bok om The Rolling Stones (som kommer i ny utgave til neste år).

Historien om sangene til The Fab Four er personlig og full av morsomme anekdoter, uten at det er firet en millimeter på fakta. Boken har faglig tyngde, men er lettlest. Den fortjener å få reise rundt i verden, og burde oversettes til mange språk. Interessen for The Beatles er fortsatt enorm, og her er det bestselgerpotensiale i massevis.

The Beatles var tross alt den moderne popmusikkens mor, og oppdages av stadig nye generasjoner. De vil høre musikken og lese historien om det aller største bandet som har eksistert. Den sagaen er vel verd en bok. n

◄tidenes stØrste Band: The Beatles var den moderne popmusikkens mor, og oppdages av stadig nye generasjoner.

ILLUSTRASJON: UTSNITT FRA COVERET TIL «BEATLES FOR SALE», 1964

52

BERGENSMAGASINET

BOKANMELDELSE

kaN NoRDmENN foRstå DyLaN? «Bob dylan er på en måte uavhengig av tid og sted. han er i oss, vi er alle på en måte dylan. rastløse, forvirrede, undrende» skriver thorstein selvik, som har skrevet det han omtaler som «en anekdotisk og kommentarisk anmeldelse» av erling aadlands bok «Dylan og diktet».

P

rofessor emeritus Erling Aadland har gitt ut boken «Dylan og diktet» (Cappelen Damm, 2022), der han over 746 sider (!) tar for seg alle Bob Dylans studioalbum fra 1962 til 2020.

Han har analysert de viktigste sangene fra hvert album, og ordnet stoffet kronologisk og diskografisk.

I 2016 anmeldte jeg den like imponerende og voluminøse Dylanboken «Den store sangen» av Aadlands professorkollega Gisle Selnes.

Jeg deltok også på presentasjon og debatt på Litteraturhuset i Oslo.

Selnes ble litt sur da jeg sa at jeg følte han var lenket til det «flinke» UiO-universet. Norske bøker om Robert Allen Zimmermann fra Minnesota blir ofte det: Norske. Men bevares, «Den store sangen» er også en imponerende bok.

►dyLan er poesi: «Den

poetiske kraften og den sta dikteriske uavhengigheten er Dylans adelsmerke» skriver Thorstein Selvik om artisten som i 2016 ble tildelt Nobels litteraturpris. Bildet er fra en konsert i Finsbury Park i London, 2011.

Sommeren etter spilte han for 14 000 bergensere på Koengen.

FOTO: FRANCISCO ANTUNES

kan dyLan Forstås aV rotFaste nordmenn?

Premisset jeg poengterte ad Selnes' verk vil altså være det samme som jeg i denne anmeldelse av Aadlands bok vektlegger: Går det an for en nordmann, dypt forankret i Norge, å forstå Dylan?

Går det an å trenge tilstrekkelig inn i det dylanske univers til at selv nordmenn, riktignok skarpe og lærde professorer, forstår og kan formidle det vesentlige i det gamle skakke og rare Amerika (The Old Weird America)? Kan man forstå Dylan når man ikke selv har frosset i Greenwich Village-slapset i våte Converse lerretssko? Spilt i sulten tilstand i de mest beskjedne kaffehus?

Er det mulig å forstå historiene, overdrivelsene, selvkonstruksjonene, ja, bent frem løgnene til vår mann Dylan? Uten å ha bodd lenge i det store, rare, både ikke-kommersielle og hyperkommersielle landet? Kan Dylan forstås av rotfaste nordmenn? Jeg vet jo ikke svaret, men er i tvil om Dylan virkelig kan forstås i Norge.

Ringling, Barnum og andre legendariske sirkusnavn og lukten, ja, lukten av disse hvor showtime og showmanship på høyeste nivå går hånd i hånd med ensomhet og depresjon og tragiske skjebner. Hvor det lokkende lyset og Bright Lights, Big City drar figurerer som Dylans venn (og min venn) Ramblin' Jack Elliot (nå 95!) til seg.

Hvor børs og katedral, høy- og lavkultur og urbanisme og hillbillies glir sammen i den nye verdens kulturuttrykk. Hvor politikk og showmanship samvarierer, og hvor Dylans helt, Woody Guthrie (1912-67) maler «This Machine Kills Fascists» på den spinkle gitaren. Nærheten i mindre grupper i det store, upersonlige og glefsende samfunnet.

Kan man forstå Dylan når man ikke selv har frosset i Greenwich Village-slapset i våte Converse lerretssko?

Spilt i sulten tilstand i de mest beskjedne kaffehus?

54

BERGENSMAGASINET

Pete Seeger og The Weavers i sangleirene i Appalakkene og i Great Smoky Mountains. Samholdet, men også gnisningene, mellom sangere og diktere, kommunister, fagforeningspamper og allslags lykkejegere.

Kamp for overlevelse, for oppmerksomhet, for suksess. Gatesmarte artister i steinharde omgivelser.

en oVerØmFintLig sVamp

Historieløsheten i USA er full av historie. Men individenes opphav og bakgrunn holdes ofte skjult. New beginnings everywhere, voldsom mobilitet. Starleten spurte mannen på barkrakken i Hollywood: «Hvor kommer du fra og hva gjør du på?» Han svarte: «Hvor vil du jeg skal komme fra, og hva ønsker du jeg skal si at jeg gjøre på?»

Dylans drømmer og løgner, fra han hørte på AM-radio i farens elektriske forretning i Hibbing, Minnesota. Fjelløs prærie syd til Memphis og New Orleans. Den svarte musikken. Også sveip innom Nashville og hele Tennessee, til fjellene i West Virginia med hillbillies og country, folk og hvit blues.

Irske og skotske innvandrere som hadde forlatt det snobbete og engelske Virginia. Rev seg løs og ble godkjent som egen stat i 1863.

Fanatikere med tungetale og gospelmusikk, med levende klapperslanger i en skuffe i kirken. Til bruk for å se hvem som var syndige. >>> De uskyldige ble ikke bitt. Tja.

◄Chimes oF Freedom: President Barack Obama tildelte Bob Dylan «The Presidential Medal of Freedom» i 2012.

FOTO: BILL INGALLS/NASA.GOV

Aadland har skrevet et imponerende verk, en mesterlig prestasjon.

En hardtarbeidende tilnærming med kommentarer og teksttolkning. Et overflødighetshorn av informasjon og synspunkter.

BERGENSMAGASINET

55

Hvor vil du jeg skal komme fra, og hva ønsker du jeg skal si at jeg gjøre på?

▲BegynneLsen: Martin Scorseses film «No Direction Home» (2005) konsentrerer seg om årene frem til motorsykkelulykken i juli 1966.

Perioden inkluderer kontroversene da han gikk over til en mer rockeorientert stil, som under en berømt konsert i Manchester 17. mai 1966 da en fan ropte «Judas!» like før Dylan begynte å spille «Like A Rolling Stone».

▲FortsetteLsen: Den halvdokumentariske

(«pseudo-dokumentariske») Netflix-filmen «Rolling Thunder Revue: A Bob Dylan Story» (Martin Scorsese, 2019) tar for seg Bob Dylans Rolling Thunder Revue konsertturné i 1975.

Hoveddelen av filmen er satt sammen av uttak fra Dylans 1978-film Renaldo and Clara, som ble filmet i forbindelse med turneen.

Dylan selv sa til meg at han prøvde å slutte med Kool mentolsigaretter på grunn av stemmen (med god grunn). Han sa også at Neil Young var en god gutt, men typisk intens kanadier og litt voldsom.

▲dyLan og diktet (CappeLen damm): Han har skrevet 600 sanger, gitt ut 39 studioalbum, spilt mer enn 3700 konserter og solgt over 100 millioner plater.

Professor emeritus ved allmenn litteraturvitenskap, UiB, Erling Aadland har tatt for seg hele Dylans katalog, analysert de viktigste sangene fra hvert album, og ordnet stoffet kronologisk og diskografisk.

Dylan slukte alt dette. Han var som en overømfintlig svamp, et medium. «Jeg vet ikke hvordan jeg skrev disse sangene, jeg vet virkelig ikke, de kom til meg, gjennom meg». Dylan ville ikke være en generasjonsstemme, selv om han var det. Han dro til Oxford, Mississippi for hjelpe demonstrantene, han sang med Joan Baez og møtte Dr. Martin Luther King, i Washington, mange steder.

Han gikk elektrisk med Mike Bloomfield i Newport i -65, han hisset på seg publikum i England året etter. Robbie Robertson og kompani svettet bak den falne mester. Dylan var ikke Dylan (det har han på en måte aldri vært).

et imponerende Verk

Alt dette hadde sitt forvarsel helt fra AM-radioen i Hibbing. «Jeg ble født her, men jeg er ikke fra her», sa han (se Scorsese-filmen «No Direction Home»). Muddy Waters, Chuck Berry, Elvis. De var stjerner, de var elektriske.

I -64 traff Dylan John Lennon på The Chelsea Hotel i Manhattan.

Den britiske invasjonen var i full gang. Midt i marijuanarøyken uttrykte Dylan sin beundring for Lennon, som sangsmed, rockestjerne, til og med popstjerne. På sin side beundret Lennon Dylans kredibilitet og poetiske evner. Det er her Aadland kommer inn.

Aadland har skrevet et imponerende verk, en mesterlig prestasjon.

En hardtarbeidende tilnærming med kommentarer og teksttolkning. Et overflødighetshorn av informasjon og synspunkter. Det er strålende at hans interesse for Dylans diktning kommer frem på denne måten.

Tekstene han tolker er alt fra klare og fådimensjonale til mystiske tåkeopus. Lenge før Nobelprisen i 2016 var mannens dikteriske og poetiske evner høyt verdsatt. Hvis Elvis var konge og Gud, og Beatles og Stones disiplene, så var Dylan Den Hellige Ånd. Poetenes poet, sangsmedenes sangsmed.

på middag med dyLan

Jeg er var til stede på den storslåtte feiringen i 1992 av mannens 30 år som plateartist for Columbia Records, riktignok med et par års avbrekk hos David Geffen (Planet Waves, Before The Flood). Berømt

▲ForFatter: Erling Aadland har gitt ut boken «Dylan og diktet». «Aadland har forstått dikotomiene intellektuell vs folkelig, høy vs lav kultur, børs vs katedral, penger vs kred, skriver vår anmelder, Thorstein Selvik.

FOTO: CAPPELEN DAMM/PRIVAT

56

BERGENSMAGASINET

►noBeLprisutdeLingen i 2016: «I apologize, sorry, I’m so nervous» sa Patti Smith, som kom helt ut av teksten da hun gjorde en følelsesladet tolkning av A Hard Rain’s A-Gonna Fall – og høstet kveldens største applaus. Vinneren av Nobels litteraturpris glimret derimot med sitt fravær. SKJERMFOTO FRA YOUTUBE

Tekst:  Asgeir Eide Olsen Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Tekst: Knut Corneliussen

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Tekst: Knut Corneliussen

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Tekst: Knut Corneliussen

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Tekst og foto: Anne Ta ord-Kirkebø

Tekst:

Tekst:

«Jeg vet ikke hvordan jeg skrev disse sangene, jeg vet virkelig ikke, de kom til meg, gjennom meg» Tekst: Knut Corneliussen Tekst:

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Corneliussen konsert i Madison Square Garden iTekst: NewKnut York, og middag etterpå hos hans irske venn Tommy Makem.

Nanci Griffith, Roger McGuinn, Neil Young, Ron Wood, Johnny Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen Tekst:  Morten Lorentzen Cash, Eric Clapton, Tom Petty, Willie Nelson, Stevie Wonder, Booker T. Jones og mange flere uttalte (flere av dem snakket jeg godt og Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen M orten Lorentzen grundig med) sin enorme beundringTekst: for  Dylan.

Dylan som dikter, som amerikansk fakkelbærer og historieforteller.

Dylan selv sa til meg at han prøvde å slutte med Kool mentolsigarTekst og foto: Jan Hanchen Michelsen Tekst:  Morten Lorentzen etter på grunn av stemmen (med god grunn).

Han sa også at Neil Young var en god gutt, men typisk intens kanadier og litt voldsom.

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Tekst:  Morten Lorentzen

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Tekst:  Morten Lorentzen

the neVerending tour

Aadlands bok er særs relevant fordi den poetiske kraften og den sta dikteriske uavhengigheten er Dylans adelsmerke. Dylan er poesi. The Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen  Morten Lorentzen Never Ending Tour (nå er mannen Tekst: 81) er et symbol på det rastløse Amerika.

I dette årtusen har Dylan særlig spilt og diktet til ære for sine forTekst og foto: Jan Hanchen Michelsen Tekst:  orten Lorentzen bilder, Hank Williams, Howlin' Wolf ogMden store amerikanske historien. Til og med Den store amerikanske sangboken og Tin Pan Alley har fått et høflig, nesten hengivent nikkTekst: fra mannen.

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen  Morten Lorentzen Ut fra alt dette må Aadland holde både tunge og penn bent i munnen. Det er en kaskade av påvirkninger rundt Dylan. Svampen Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen Morten Lorentzen Tekst:  Dylan som har sugd til seg fra country, blues, gospel, folk, jazz, rock – og enhver annen musikkform i det salige lappeteppet som Gram Parsons kalte kosmisk amerikansk musikk.

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen Tekst:  Morten Lorentzen Musikken til His Bobness inneholder derfor både lånte og stjålne fjær, men støest på valplassen står tekstene og diktingen hans. Det har Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen  Morten Lorentzen Tekst:forstått Aadland skjønt. Og Aadland har også dikotomiene intellektuell vs folkelig, høy vs lav kultur, børs vs katedral, penger vs kred. Disse tilsynelatende kontrastene har vært hyppig omtalt, ikke minst i Europa Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen Morten Lorentzen Tekst:  (selv om også Mozart skrev for keiseren).

I Dylans tilfelle er tekstene uavhengig av både borgerskap og arbeidTekst: erklasse. Det intellektuelle er ikke poenget, det er virkningen på folk og samfunn fra diktet og sangen som teller.

Aadlands Tekst: seriøse tilnærming løfter ikke Dylan, han er svært godt løftet fra før. Aadland sterke og akademiske briller eksponerer nye dimensjoner i Dylans tekstunivers. Det er vanskelig for Aadland å tolke Tekst: og drøfte Dylans tekster når sistnevnte knapt klarer det selv. Men det er interessant å prøve.

Det Tekst: gjør Aadland med bravur.

Tekst: og Viktigste dyLan-teksten den Beste

En liten historie til slutt: Ramblin' Jack Elliot forteller at Dylan skulle spille fem Tekst:konserter i San Francisco for noen år siden. Neil Young ville også være med. Dylan sukket nervøst med tanken på den intense kanadieren, men mikrofon og krakk ble satt opp til Neil.

Tekst: De tre første kveldene kom ingen Neil, men på konsert 4 og 5 stilte han opp. Det ble intenst og fantastisk. Poetisk og akustisk, radbrekkende elektrisk på slutten med All Along The Watchtower.

Tekst: Men den beste og viktigste Dylan-teksten er Like A Rolling Stone, ofte kåret som tidenes sang og tidenes tekst. Tidsånden i denne sangen Tekst: er overveldende, og også generasjonsoverskridende og allmennmenneskelig. Visions of Johanna? My Back Pages? Ja, jeg var mye eldre før.

Man velger Tekst: selv sine favoritter.

Bob Dylan er på en måte uavhengig av tid og sted. Han er i oss, vi er alle på en måte Dylan. Rastløse, forvirrede, undrende. n Tekst:

Thorstein Selvik Tekst: 

Tekst:  Thorstein Selvik

Den beste og viktigste Dylan-teksten er Like A Rolling Stone, ofte kåret som tidenes sang og tidenes tekst. Tidsånden i denne sangen er overveldende, og også generasjonsoverskridende og allmennmenneskelig.

BERGENSMAGASINET

57

BOKANMELDELSE

– REis og Ryk tiL hELvEtE! dette svarte bergenskvinnen augusta Wennevold da hun i 1943 ble arrestert av gestapo og spurt om hun ville bli agent for dem. enda mer pryl var belønningen. hun røpet ikke noe, ikke navn, ikke noe. dette kommer frem i aage g. sivertsens nylig lanserte bok, «rinnanbanden. infiltrasjonen. torturen. oppgjøret». tekst: anne tafjord-kirkebø

ugusta er et klassisk eksempel på det som kalles «negativt spill». Da hun var begynt å jobbe på Hurtigruten i 1941, ble hun raskt oppmerksom på at det ble drevet illegalt arbeid. Meldinger ble sendt om fangetransporter, tyske militære anlegg og annet. Augusta hadde fotoapparat og tok bilder av disse.

På land leverte hun bilder og meldinger til faste kontaktpersoner.

Hurtigruten Kong Harald var i realiteten et spionskip!

Alle som jobbet der, trodde at de var gode nordmenn og jobbet for motstandsbevegelsen. Det gjorde de ikke! Augusta ble «vervet» av Henry Rinnan, og jobbet for ham frem til våren 1943. Da sa Sipo i Bergen fra til Rinnan at de ville ha sitt område i fred, han måtte avslutte kontakten med Augusta.

For at hun ikke skulle fatte noe mistanke, ble hun like etter arrestert av Gestapo. De fikk ikke presset noe ut av henne. Hun ble så spurt om hun ville jobbe for dem, de lokket med nye klær og 1000 kroner måneden. Det var da de fikk svar på tiltale! Augusta elsket Norge og hatet tyskere. Hun brast i gråt da hun først i 1946 – ved annen gangs forhør – til fulle forstod at hun hadde vært en negativ kontakt. Hun kunne ikke forstå at Rinnan kunne være den han nå var avslørt å være.

Aage G. Sivertsen har tatt flere slike grep i den nye boken. Du får stor forståelse for dem som ble lurt – noen helt til krigen var slutt. Noen så lenge at det var for sent å snu da det gikk opp for dem at de ikke var på den siden de trodde de var. Trusler om vold mot deres nærmeste familie var vanlig. Mange visste ikke om torturen før de selv sto inne i den. Det er et imponerende arbeid som ligger i detaljene, i stedsangivelsene og i beskrivelsen av værforhold som lett leder deg inn i situasjonen.

A

hVem Var rinnan og Banden hans?

Vet Vi ikke det?

Det er skrevet rundt 20 bøker om Henry Rinnan og banden hans, Sonderabteilung Lola. Trenger vi flere?

Denne boken viser at svaret er ja! Med all tydelighet.

Sivertsen går bak personene og hendelsene når han bruker Landssvikarkivet i så stor grad som han gjør. Det foreligger grundige referat fra alle forhørene fra rettsoppgjøret, og nå er disse frigitt. Han skriver knapt en setning uten notehenvendelse fra rettsoppgjøret eller andre kilder.

Derfor kan han la oss få kjennskap til mennesker, steder og handlinger som hittil har vært ukjente. Språket i boka er lettlest, men grundig dokumentert.

Henry Rinnan var altså ikke en mobbet guttunge fra et ødelagt hjem. Tiden som er gått siden krigen bidrar til at Rinnan kan omtales som den han var: sjarmerende, rolig og hyggelig. Fra tidlig barndom fortelles det at han var en grei gutt, familien var en vanlig familie på den tiden, de slet økonomisk, men hvem gjorde ikke det på trettitallet?

►tett på rinnan: «Tiden som er gått siden krigen bidrar

til at Rinnan kan omtales som den han var: sjarmerende, rolig og hyggelig» skriver Bergensmagasinets anmelder.

FOTO: HILFLING/FALSTADSENTERET. LISENS: CC BY SA 4.0

58

BERGENSMAGASINET

►«gestapos Beste redskap i norge»: I det norske landssvikoppgjøret etter krigen ble Rinnan og 11 andre fra Rinnanbanden dømt til døden. Ti av dem ble henrettet.

FAKSIMILE FRA ADRESSEAVISEN, 21. SEPTEMBER 1946

Aage G. Sivertsen: Rinnanbanden – Infiltrasjonen. Torturen.

Oppgjøret Kagge forlag, 2022

Det er skrevet rundt 20 bøker om Henry Rinnan og banden hans, Sonderabteilung Lola. Trenger vi flere? Denne boken viser at svaret er ja! Med all tydelighet.

Han gikk ut av skolen med litt over gjennomsnittet karakterer. En klassekamerat sier at «han var en likandes kar som var en del av kameratflokken».

Han var rett nok lav, bare 161 cm høy, og fikk nok litt pes for det blant guttene, skriver Sivertsen, som har intervjuet gamle klassekamerater. Snitthøyden på den tiden var 171 cm. Henry Rinnan begynte tidlig å jobbe. Han var svært populær blant jentene – ikke minst fordi han tidlig fikk sertifikat og kjørte bil.

Han giftet seg tidlig, kun 18 år, med Klara, som ikke visste at han var notorisk utro i krigsårene. Han gikk ikke med giftering i «tjeneste», og det var ikke noe som tilsa at han hadde familie. Men han sørget godt for dem – de bodde i en fin enebolig, og Klara fikk det hun trengte av mat og klær til seg selv og til ungene.

Da han ble arrestert i mai 1945, hadde han et spebarn, en datter på fem år og en sønn på syv år. Sivertsen forteller at sønnen Roar minnes sin far som kjærlig, øm og snill. Det var godt samhold i familien, og det var et sjokk for Roar da han fikk vite på skolen at faren var skutt (!). Han kunne ikke forstå det, far var jo så god og snill.

Roar ble intervjuet av Sivertsen flere ganger. Han laget også en dokumentar om han som høsten 1995 ble sendt i TV 2 (Dokument 2). I boken knytter Sivertsen sammen intervjuer med Klara, sønnen Roar, samt flere av Rinnans «venner» og bandemedlemmer. Han sitter selv på et enormt arkiv, etter at han skrev sin første bok om Rinnan i 1995 – og har fulgt opp temaet i mange sammenhenger siden.

Vi får blant annet vite at Rinnan hadde en sjeldent god hukommelse. Sivertsen forteller at om ikke krigen hadde kommet, så

aage g. sivertsen

kunne Rinnan blitt noe stort på et eller annet felt Han husket alt; ansikter, navn, situasjoner, stort og smått. Kanskje dette var noe av grunnen til at han lyktes så godt med sitt farlige spill? Drivkraften var egne fordeler, resultater og skryt. Han var ikke spesielt opptatt av luksus, han hadde nok damer, klær og biler. Mest av alt ville han lykkes med det han gjorde, avsløre motstandsfolk og stige i gradene hos nazistene.

Var han sadist? Sivertsen mener at det ikke er noe som tyder på det. Rinnan likte resultatene, men ikke metodene. Det var i det hele tatt få sadister i Rinnanbanden, skriver Sivertsen.

ny inFormasJon, nye spØrsmåL

Hva driver Sivertsen til å skrive enda en bok om Rinnan? Han sier selv at motivasjonen har vært all den nye informasjonen som nå er tilgjengelig, særlig etter at alt kildematerialet etter landssvikoppgjøret ble gjort tilgjengelig i 2015. Det handler om den nådeløse jakten på sannheten.

Flere av bokens intervjuer er gjort under forutsetning av at de ikke skulle offentliggjøres før intervjuobjektet var død. Hva skjedde for eksempel med rettssikkerheten til 16-årige Bjørn Wennersberg? Hvordan kunne han forbli fengslet uten dom i flere år? Bør ikke sønnen hans få endelig oppreisning, langt på overtid?

Sivertsen slutter ikke å undre seg over sin gamle fotballtrener, Oswald W. Lyngstad. Hvordan kunne det gå til at den mannen alle likte så godt – som var trener for idrettslaget Goma – være en av banden?

Sivertsen forteller godt, med mange små og store dokumenterte hendelser syr han sammen Oswalds liv slik at vi føler at vi

n Aage Georg Sivertsen (f. 1961) er utdannet historiker og kriminolog, samt forfatter av 20 bøker.

Han har arbeidet som journalist i NRK i perioden 1993–2003, produsert 11 radiodokumentarer og jobbet to år i Dagsnytt 18. Han har også vært ansatt i TV 2, hvor han var journalist i Dokument2. n Utvalgte bøker: Rinnan. Et nærbilde (1995).

En landevei mot undergangen, med Olav Rune Bastru (Universitetsforlaget, 1996) – om hvordan taterkulturen i Norge ble utryddet.

Magnus (Kagge Forlag 2015) – en psykologisk studie av sjakkgeniet Magnus Carlsen.

Arbeiderpartiets maktspill, veien sannheten

Jakter sannheten: Forfatter Aage G. Sivertsen ble særlig motivert av de store mengdene ny informasjon om landsvikoppgjøret som kom etter avgraderingen i 2015. PRESSEFOTO

og partiet» (Fønix Forlag, 2020) – om interne maktkamper i Arbeiderpartiet, fra Martin Tranmæl til Trond Giske. n Mer informasjon: aagesivertsen.no

kjenner denne mannen. Han som «tulla seg bort under krigen», som han selv formulerte det ved en tilstelning der han fikk idrettslagets nest høyeste utmerkelse for sitt arbeid på 70-tallet.

Så nevner Sivertsen det til nå ukjente og spesielle ved at aktor i rettssaken mot Rinnanbanden, John Lyng (senere utenriksminister og statsminister) har holdt skjult for offentligheten sin rolle i et kidnappingsforsøk mot Rinnan i oktober 1943. Sivertsen selv formulerer seg slik: «Det er sjelden at en advokat fungerer som aktor overfor en person som han i forkant har forsøkt å kidnappe eller ta livet av».

en sterk oppLeVeLse

Aage Sivertsen skriver lett, du dras med i hendelsesforløpet. Han formidler stadig hendelser som ikke har vært kjent før. Synet på Henry Rinnan og hans bande blir slik mer komplett og, dessverre, forståelig. Mest av alt synliggjør han at hvem som helst av oss kunne blitt «en i Rinnanbanden». Det er en sterk opplevelse å lese kapitlet Umenneskelige bandemedlemmer. Å se hvor lett det var å gli inn i Rinnans verden, tilforlatelig enkelt, for så å oppdage at du satt fast i hans giftige edderkoppspinn uten mulighet for å komme ut – i live.

Dette er etter min mening det beste ved boken. Den gir mye ny kunnskap. Forståelse for hvordan Rinnan jobbet.

Hvem han var. Den gir ny kunnskap om flere av dem som var involvert. Hvordan det gikk med dem.

Boken har noe viktig å si oss i dag om det å være angiver. Hvem blir angiver? Vet du at du er det? Som i tilfellet Augusta, som hele tiden trodde hun jobbet for motstandsbevegelsen, og som brøt i gråt under rettssaken.

Hun kunne ikke tro at hun hadde vært en negativ kontakt. At hun var lurt, gikk opp for henne da hun ble avhørt andre gang 8. januar 1946. Hun som hadde hatet Rinnan og ønsket sterkt å ta livet av ham, hadde i realiteten jobbet for ham. n

Aage G. Sivertsen inviterer til foredrag om Rinnanbanden på Bergen offentlige bibliotek, 3. desember kl. 14.00. Etter foredraget blir det en debatt om angiveri med forfatteren, Cathrine Løvaas og to andre.

henry rinnan

n Henry Oliver Rinnan (født 14. mai 1915 i Levanger, henrettet 1. februar 1947 på Kristiansten Festning i Trondheim) lot seg verve som tysk agent i juni 1940. Frem til årsskiftet 1941-1942 arbeidet han i hovedsak alene. n I 1942 ble han med i Sonderabteilung Lola, som var underlagt det tyske sikkerhetspolitiet.

Gruppen fikk tilnavnet Rinnanbanden. n Man antar Sonderabteilung Lola var ansvarlig for at 83 personer døde, stod for minst 1000 tilfeller av grov tortur, og medvirket til at omkring 1000 nordmenn ble sendt til tyske konsentrasjonsleire.

Kilder: Store norske leksikon og Wikipedia

BERGENSMAGASINET

59

føLJEtoNg: bERgEN sLik DEt vaR – DEL 6

fRitiD og LEk

som barn hadde vi all verdens tid. Vi hadde tid til å leke, til å gå på besøk til hverandre, til å oppleve eventyr, til å prate sammen på trappen og til å drømme om fremtiden. et år var en evighet, ikke en truende og kjedelig evighet, men en gave som sto klar til å brukes.

D

det er mange med meg som lurer på om kreativiteten til barn som vokser opp i dag blir kvalt av foreldrenes organisatoriske iver. De kjøres til spilling, fritidsklubber, turn og annet, som i seg selv er svært positivt, men som kanskje fratar barna deres evne til selv å finne på hva de vil gjøre. Ingen kjørte oss til noe som helst, og det vi ville være med på, måtte vi finne på selv. Men ikke kan

jeg huske at vi noen gang kjedet oss eller ønsket at andre skulle organisere noe for oss.

Sammen med Fritz og Broris og Edvin og Arthur og Helge og flere var der et hav av aktiviteter og påfunn som ventet på meg hver dag.

Påfunnene var ikke alltid av en slik art at vi kunne fortelle om det på søndagsskolen, men vi var aldri virkelig stygge med noen. I alle fall ikke med hensikt. Kanskje våre «ofre» var av

en annen oppfatning? Noen av lekene kunne vi være sammen med mange om. Vi hadde en slags stafett hvor vi valgte to lag. Det ene laget skulle sende sin førstemann ned Kippersmauet, et lite stykke ut gjennom Strandgaten og opp Claus Ockenssmau. Det andre laget løp motsatt vei. Her kunne til og med jenter være med, så lenge det var noenlunde like mange jenter på hvert lag.

▼paradis i markeVeien: Pussig nok var det å hoppe paradis også akseptert av guttene. Samme type paradis ser jeg lekes også i dag. Godt at ikke alt forandres.

ILLUSTRASJON: ELIN CORNELIUSSEN

60

BERGENSMAGASINET

knut Corneliussen (83) er tidligere sjokoladeingeniør hos Minde sjokolade og senere lærer ved Åsane videregående skole. Han har bodd i Morvik hele sitt voksne liv, men er vokst opp i Ytre Markevei. Når han forteller om sin barndom, tror både barn og barnebarn at han forteller eventyr. En del av disse fortellingene har han samlet i boken «Lykkelige guttedager i en dramatisk tid» (eget forlag, 2006), som Bergensmagasinet nå publiserer som en føljetong.

Av en eller annen grunn kalles det ikke for «pikken» lengre. Muligens har det vært noen geskjeftige voksne som har reagert på ordet.

Så nå sies det «tikken» eller «sisten» eller andre misforståtte uttrykk.

▼CLaus oCkensmauet sLik det en

gang Var: Øverst til høyre «vårt» hus. Her løp vi vår første stafett ned smuget, et stykke til høyre i Strandgaten nederst og opp Kipper-smauet. Nå er det bare de øverste husene som står igjen, og utsikten mot andre siden av Vågen er stengt av store nybygg. Den som kunne skru tiden tilbake.

FOTO: BERGEN BYARKIV

Vippepinn og «pikken» Vippepinn var en populær lek. Vi valgte to lag.

En 15-20 cm lang pinne ble lagt mellom to brosteiner eller to mursteiner. En større pinne ble holdt nesten bort til den små pinnen, og så gjaldt det å slå den små pinnen av gårde så langt som mulig (hvis noen tror at det skal hete «den lille pinnen», så tar de feil. «Små» var også et entallsord, slik som i Småstrandgaten.

Et av de mange dialektord som er forsvunnet med østlands-påvirkningen fra barne-TV. Det skal i dag være godt voksne bergensere som ber oss se på «den små kyren der»).

«Små» var også et entallsord, slik som i Småstrandgaten.

Om en fra det andre laget klarte å gripe pinnen i luften, var de inne. Når pinnen landet, ble den lange pinnen lagt over steinene. Laget som var ute tok den små pinnen opp der den landet og prøvde å treffe den store. Dersom de traff, og den store falt ned fra steinene, overtok de pinnene. Hvis ikke ble den små tatt opp, og med den store skulle innelaget slå den tre ganger opp i luften uten å ta i den. Med det tredje slaget kunne den slås langt vekk. Antall små pinnlengder fra steinene og bort til der den landet ga antall poeng. Om de slo pinnen av gårde før de hadde truffet den tre ganger, ble poengene målt med den store pinnen.

Men kanskje den mest populære leken var «pikken». Av en eller annen grunn kalles det ikke for «pikken» lengre. Muligens har det vært noen geskjeftige voksne som har reagert på ordet. Så nå sies det «tikken» eller «sisten» eller andre misforståtte uttrykk.

Vi fikk noen sekunder til å løpe vekk. Så gjaldt det for han som var inne å løpe og «fange» de andre. Han slo oss på ryggen med hånden og ropte «pikken». Det hjalp ikke å slå på hodet, «hovve var fritt». Var vi fanget, skulle vi være med og fange de andre. Leken kunne vare i timevis. En variant av denne leken var pinnjeger. Her jaktet vi og på de andre, men nå skulle de treffes med en pinn.

Denne leken kunne gå over ganske store områder. Heldigvis var «hovve fritt» også her.

BrutaLe Barnesanger

Og så var det naturligvis gjemmespill. Den som skulle leite, snudde seg mot en vegg og skulle telle til hundre. Her gikk tellingen fort.

De andre fant gjemmesteder bak trapper, like innenfor inngangsdører og andre mer eller mindre lure steder. Når en ble funnet, skulle den hjelpe til med å leite.

Det var ikke lov å gjemme seg der hvor det var «umulig» å finne de, det var «feigt», og var brudd på våre moralbegreper. Slike steder kunne for eksempel være å gå hjem eller å gå utenfor vårt strøk. Strøket vårt strakk seg fra Holbergsallmenningen til Nykirkesmuget og et lite stykke ned Claus Ockenssmauet og Kippersmauet.

Gjemmespill hadde også en variant. Dersom vi klarte å løpe bort til det stedet han hadde tellet, kunne vi slå hånden i veggen der og rope «bom for meg». Klarte vi det, unngikk vi å måtte være den som tellet neste gang. Men ble vi sett, og han som leitet var først borte og ropte «bom for deg», var vi tatt.

Ballspill var sjeldent, men det hendte at vi prøvde oss med kanonball. Jentene hadde sine egne spill. Som tidligere nevnt pakket de baller mens de sang. Noen ganger stilte de seg i ring og sang forskjellige sanger, mens to og to holdt hverandre i armene og utførte forskjellige ritualer. Jeg kan ikke huske at vi gutter var med på dette, men sangene har likevel festet seg i hukommelsen. Noen sanger var ganske uskyldige. Andre var helst brutale og ga vårt >>> syn på japanere like etter krigen:

Det var ikke lov å gjemme seg der hvor det var «umulig» å finne de, det var «feigt», og var brudd på våre moralbegreper.

BERGENSMAGASINET

61

▲nordnes etter ekspLosJonsuLykken 20. apriL 1944: De store branntomtene var spennende lekeplasser. Her fant vi hus vi kunne utforske, materialer til å

bygge med og hundrevis av forskjellige gjenstander. Omtrent midt på bildet gravde vi ned en skatt. Her skulle vi samles om 50 år for å finne skatten igjen. Det er nok håpløst å lete der i dag. FOTO: BERGEN BYARKIV

I Japan bor japaneserne, med lange bambusrør og venter på at russerne skal steke dem i smør Og når så russerne kommer – da blir der farlig liv Ja der blir liv, ja der blir liv, og derfor synger vi Ja det blir hei sebedu sebedullam dei sebedullam dullam dei I dødens sorte bedoria sebedullam dullam dei Der lever de som aper, sebedullam dullam dei De lever så lenge de gaper sebedullam dullam dei Og dette sto søte småpiker og sang med uskyldige barnestemmer. Det var også en annen lek, som viste visse «makabre» trekk hos jentene. Her ble det plukket ut en «mor» og en «ulv». Resten av flokken var barn.

Ulven ble plassert mellom barna og moren.

Moren ropte først:

– Alle mine barn kom hjem!

– Vi kan ikkje.

– Koffor ikkje det?

– Ulven står bakom et tre og – lurer med sin skarpe kniv.

– Ka spiser han?

– Kjøtt.

– Ka drikker han?

– Blod.

– Kom allikavel!

Så gjaldt det å løpe til moren uten å bli tatt av ulven. Denne sangen har sikkert vært med på å skape det inntrykket at ulver er farlige for mennesker. Å skulle telle til hundre før vi begynte å leite eller jakte på andre var ganske vanlig. Men vi hadde også forskjellige «dikt» vi kunne ramse

62

BERGENSMAGASINET

opp. De samme diktene brukte vi også når vi skulle velge lag. Noen av disse diktene kunne også være litt tvilsomme: Min mann Mass døde stille på dass Med dolokk i hånden forlot han ånden Begraves på Møllendals kapell – i kveld Farvel

gatekamper med stokker og steiner

Alle de ødelagte husene på Nordnes gjorde det lett å finne bly til å lage blydunker. Vi fant bly på takene og vi fant bly under gamle vasker.

Spesielt bra var blyet fra takene. At vi aldri falt ned fra de bratte takene vi klatret på var nærmest et under. Vi klippet og hamret fine blydunker og ble etter hvert mestere til å kaste og treffe. Fant vi mye bly eller kobber gikk turen gjerne til en skraphandel hvor metallene ble omgjort til penger.

Vi bevæpnet oss med stokker og steiner, og så gikk vi løs på hverandre. Schrødersmauet var fullt av gutter som brølte og skrek.

Fra våre fedre hørte vi om leker fra tiden før krigen. Syl og kattepinn var kjente begreper for oss, men ble aldri populære leker. Syl hadde utspilt sin rolle den gang bekkelokkene av tre forsvant og reglene for kattepinn lærte vi oss aldri. Til tross for at vi laget kattepinner på sløyden.

En «lek» som kunne fått tragiske utfall var gatekampene. Noen ganger samlet små og store gutter seg for å ta guttene fra en annen gate. Hos oss var det guttene borte i Schrødersmauet som skulle tas. Vi bevæpnet oss med

stokker og steiner, og så gikk vi løs på hverandre. Schrødersmauet var fullt av gutter som brølte og skrek. Dette skulle sannsynligvis ha en psykologisk effekt.

Guttene ble sluppet ut med alvorlige formaninger. Men formaninger var vi alle vant til, de hadde nok begrenset virkning.

Jeg kan ikke huske at voksne noen gang grep inn, men jeg kan heller ikke huske at noen ble alvorlig skadet. Litt småsår og neseblod var der nok. Vi må ha hatt en eller annen bremse, for egentlig ville vi jo ikke skade noen. Etter kampene var vi gjerne gode venner igjen. Aldri noen form for hevntanker, alene kunne vi trygt gå gjennom Schrødersmauet dagene etterpå.

utForsking aV Branntomtene

Den «leken» vi brukte mest tid på, var å utforske verden. En verden som ble større og større etter hvert som vi ble eldre. De første årene hadde vi nok med Markeveien, men det varte ikke lenge før aksjonsradiusen ble vesentlig større.

Nordnes var et eldorado for nysgjerrige gutter. Området ble flere ganger i løpet av krigen rammet av katastrofer. Den største av dem alle var eksplosjonsulykken 20. april 1944. Store deler av Nordnes ble rasert, og ulykken førte til ødeleggelser som var nesten like store som det politikerne fikk til etter krigen. Så her var det store områder med branntomter og delvis ødelagte hus, og disse husene måtte undersøkes.

I et av husene, nede i Strandgaten, hadde en urmaker holdt til. Det var ikke vanskelig for oss å komme inn i huset. Det luktet gammelt

og innestengt. Ute på en bakplass lå en grønn, litt slimete masse. Vi var overbevist om at dette var hjernemassen til en som var drept der, kanskje urmakeren.

Inne i butikken var det mange deler til ur og klokker. Der var tannhjul og urskiver i store mengder. Mesteparten fikk faktisk ligge i fred, men ingen detektime kunne være mer spennende enn å luske stille omkring inne i et hus hvor vi visste at vi ikke hadde lov til å være. En litt dyster, innestengt og muggen lukt gjorde det bare litt ekstra spennende.

Og en gang ble noen tatt, det var 2-3 av «storeguttene». De må ha vært 10 år gamle.

En svart politibil kjørte opp foran huset, og guttene ble lempet inn. Min far kom tilfeldigvis forbi, men det var ikke snakk om å slippe guttene løs. Han fikk imidlertid lov til å være med inn på politistasjonen. Guttene ble sluppet ut med alvorlige formaninger. Men formaninger var vi alle vant til, de hadde nok begrenset virkning.

Branntomtene, og de delvis ødelagte husene, var selvfølgelig farlige lekeplasser. Men spennende og utfordrende var de. Det var alltid noe å finne og alltid noe å utforske. Og vi ble vant til å få oss en trøkk uten å gjøre for mye av det. Ble det for ille, tok vi oss en tur inn på legevakten. Her ble personalia notert, og vi fikk litt vask og plaster og noen ganger et par sting.

Det ble regnet for tøft å ha så mange skader at de måtte begynne på et nytt kort på oss på legevakten. Og det oppnådde flere av oss. Kun ved litt mer alvorlige skader ble foreldre kontaktet på forhånd, ellers fikk de beskjed når vi kom hjem. «Eg har vært på nødhjelpen».

hJemmeLaget FyrVerkeri

Noen ganger kunne det nok gått verre. Som den gangen Brorisen satte fyr på seg selv. Fyrverkeri var ukjent, bortsett fra litt offentlig fyrverkeri nyttårsaften. Men det gikk jo an å lage litt smell på egenhånd. Vi løste «ugressdreper» opp i vann. Deretter dynket vi avispapir med denne blandingen og tørket papiret etterpå (det er trygt å skrive dette, for dagens ugressdreper er ubrukelig til annet enn å drepe ugress med).

Papiret var nå blitt ekstremt brannfarlig, nærmest eksplosivt. Vi laget en remse av avispapiret inni vanlig papir, brettet det sammen i mange lag og sørget for at noe av avispapiret

Brorisen hadde en ferdig dynket og tørket avisside i lommen. Så veddet han på at han torde å sette fyr på denne. Vi veddet imot. 10-15 minutter senere var vi på nødhjelpen, Brorisen uten bukse. stakk frem som en lunte. Litt stram hyssing rundt, og den var ferdig. Nå var det bare til å sette fyr på, helst et sted hvor det var mange folk. Det smalt skikkelig.

Men tilbake til Brorisen. Han hadde en ferdig dynket og tørket avisside i lommen. Så veddet han på at han torde å sette fyr på denne. Vi veddet imot. 10-15 minutter senere var vi på nødhjelpen, Brorisen uten bukse. Det gikk merkelig nok noenlunde godt den gangen også.

Kanskje vi skal være glade for at vi overlevde et annet eksperiment. Fremdeles var det Brorisen som ledet an. Vi tok en slurk parafin i munnen. Deretter tente vi en fyrstikk, og så blåste vi på denne. Ut av munnen kom en flamme som ingen flammekaster på sirkus kunne gjøre bedre. I dag er jeg glad for at vi ikke prøvde med bensin, da hadde jeg ikke sittet her og skrevet dette.

Det var svært få biler i tiden under og like etter krigen, selv vareleveranser kom ofte med hest. På en åpen plass litt lenger ute i Markeveien sto ofte en hest «parkert». Kanskje kusken bodde i nærheten. Hesten sto der stor og fredelig med en sekk hengende under hodet. I denne sekken kunne hesten finne seg mat. Vi var små og hesten var stor, men det var spennende å se hvor nært vi torde å gå. De modigste av oss våget til slutt å gå under magen til hesten når den sto der.

hVorFor toget sporet aV

En ettermiddag tok Fritz, Broris og jeg en tur langs kaiene. Denne gangen kom «Hvetebrødet» løpende etter oss. Selv om han var litt yngre, forbarmet vi oss over ham og tok ham med. Som vanlig hadde vi ingen dårlige hensikter der vi gikk innover C. Sundtsgate, videre langs Strandkaien, over Torget og ut over Tyskebryggen. Som vanlig var det stor aktivitet langs kaiene, og på torget sto bergensmadammene og prutet på fisken. Like forbi

▼sporet aV trikken: «Hvorfor ikke trikkeføreren så steinen vet jeg ikke, men han merket den da trikken hoppet» skriver Knut Corneliussen om den gangen Bergen hadde trikk. Nå er den snart tilbake. Nei, vi snakker ikke om Bybanen, men om stiftelsen Bergen Elektriske Sporvei – som arbeider for å gjenopprette trikkelinje 3 over høyden fra Trikkehallen på Møhlenpris til Sentrum og Engen. FOTO: BERGEN ELEKTRISKE SPORVEI

Håkonshallen svingte vi til høyre. Her gikk der en toglinje. Vi visste at togene kom fra jernbanestasjonen, og fant ut at vi kunne følge linjen gjennom en tunnel til stasjonen.

Det gikk dessverre ikke, for en port stengte tunnelen. Men det var spennende å gå langs linjene og se på godsvognene som sto der.

Enda mer spennende var en stor jernstang med en kule på, som sto like ved skinnene.

Denne kunne vi vippe fra side til side og se at skinnene beveget seg. Vi forsto at det var slik de kunne pense togene inn på andre linjer. Før vi gikk derfra, sørget vi for at pensen sto helt over til den ene siden, vi ønsket nemlig ikke å gjøre noe galt.

Vi gikk på tvers av skinnene for å gå opp ved underoffiserskolen. Av en eller annen grunn fant Hvetebrødet ut at han skulle gå tilbake til togpensen. Det gjorde han, og flyttet litt på den. Det skulle han ikke ha gjort. Vi satt oppe i skråningen og så et tog komme. Heldigvis gikk det sakte, og like ved pensen vippet det litt over på siden og stoppet.

Mange folk kom til, og da de så oss kom de løpende. Den gangen satte vi ny rekord på 60-meteren. Livredde lusket vi oss hjem. Litt senere på kvelden ble radioen slått på, og i lokalnyhetene hørte vi om et tog som hadde sporet av ved Bontelabo. Årsaken var ukjent, og det har den vært helt til i dag.

stein på trikkesporet

Den andre avsporingen jeg har vært med på skjedde nederst i Holbergsalmenningen. Her var det endestasjon for trikken på linje 2. En gang sto det en forlatt trikk her. Vi måtte jo inn i trikken og leke trikkefører. Et stort hjul ble sveivet rundt når trikken skulle bremse, det hadde vi sett mange ganger. Vi sveivet på hjulet og trikken begynte å rulle. Ingen buffer sto i veien, og den stoppet ikke før den rullet utfor skinnene. Heller ikke den gangen ble vi tatt.

Det ble jeg derimot den gangen jeg holdt på å spore av Nordnestrikken. Heller ikke den gangen mente jeg noe vondt med det. Trikkeskinnene var fine til å flate hansamerker på.

Hansamerkene (bruskorkene) ble lagt på skinnene. Etter at trikken hadde passert, var hansamerkene tre ganger så store og fine til å kaste. De gamle femøringene ble også svært store og svært tynne.

Av en eller annen grunn fant Hvetebrødet ut at han skulle gå tilbake til togpensen. Det gjorde han, og flyttet litt på den. Det skulle han ikke ha gjort.

En gang i 7-8 års alderen fant Fritz og jeg ut at vi ville prøve med en stor stein. Hvorfor ikke trikkeføreren så steinen vet jeg ikke, men jeg vet at han merket den da trikken hoppet.

Han løp etter oss. Fritz klarte å komme seg unna, men trikkeføreren nådde meg igjen. Inn på trikken endte en vettskremt gutt, og han ble ikke sluppet av før Sjøfarernes aldershjem.

Da var det en kjent voksen som forbarmet seg over meg, gikk inn i forhandlinger med trikkeføreren og fikk sluppet meg løs. Jeg fikk ikke sitte på tilbake til Klosteret.

da FyLkes5hoteLLet Brant

Lyden av sirener fikk oss alltid til å løpe.

Det må sannsynligvis ligge en liten pyroman i de fleste av oss, for en brann satte farge på >>> tilværelsen.

BERGENSMAGASINET

63

Dramatikken rundt det hele, et hus i brann, stigebiler som rettet sine stiger opp mot øverste etasje, brannmenn som løp, ordrer som føk gjennom luften, vann som fløt. I slike øyeblikk var brannmennene helter, og vi så oss selv i brannuniform med hjelm på hodet.

Tenk å få kjøre en så stor stigebil, i så stor fart! Men det «romantiske» med yrket avtok etter hvert, og opphørte helt noen år senere da Fylkeshotellet brant. I Fylkeshotellet var der en butikk som solgte papir, blyanter, fargestifter, tegneblokker og mye mer. Fra denne butikken husker jeg min bror kjøpte en penn av en helt ny type. Kulepenn ble det kalt. Den kostet 15 kroner, det må vel tilsvare flere hundre kroner i dag. Helt enkel, ingen trykkmekanisme og blekket kom delvis i streker og delvis i klumper. På skolen fikk vi ikke bruke kulepenn, den ville ødelegge håndskriften vår.

Men tilbake til brannen. Oppe i annen etasje sto en kvinne med to barn og ropte om hjelp. Noen ba henne vente mens de skulle finne noe hun kunne hoppe ned på. I mellomtiden gikk hun inn igjen. Hun ville vel finne en annen vei ut. Det var det siste noen så til henne og barna. I tillegg til henne og barna var der også tre andre som omkom i brannen.

Jeg lurer på om det er denne brannen som har fått meg til å tenke brannsikkerhet både hjemme og ute. Kanskje ungene våre har følt det litt rart når jeg drev brannøvelser i motorbåten vår. Hver av oss skulle ha sin oppgave.

I store båter og på hoteller ser jeg alltid over rømningsveiene, og jeg har en lommelykt liggende klar. Ikke det at jeg er redd for brann, jeg sover godt, men jeg vil være forberedt den gangen det begynner å brenne.

geBursdagsFeiring med «Brusonger»

Et av de mange høydepunktene i gaten vår var når noen hadde gebursdag. Vi ble bedt på forhånd, ingen skriftlige invitasjoner, bare spørsmålet: «Har du løst å komme i gebursdagsbesøk til meg i måren?» Det hadde vi alltid.

Presanger ble kjøpt inn og vi stilte i besteklærne. Maten var helst pølser og brusonger.

Ingen skriftlige invitasjoner, bare spørsmålet: «Har du løst å komme i gebursdagsbesøk til meg i måren?» Det hadde vi alltid.

For de som ikke vet hva en brusonge er, kan jeg fortelle at det er en flaske som var halvparten så stor som en gammeldags «vanlig» brus. Den inneholdt altså under to desiliter. På etiketten var det bilde av «Perle og Bruse».

Korken på brusen ble ikke tatt av. Vi drakk brusen ved å stikke et hull gjennom korken ved hjelp av spiker og hammer eller med en solid kniv.

Det beste under hele besøket var ikke maten, men når vi gikk ut i gaten etterpå. Da kunne vi vise alle andre at vi var i besøk, det så de av klærne. Et av de mer spesielle «gebursdagsbesøkene» sto Arthuren for. Vi var invitert etter vanlig prosedyre, og stilte med presang og vannkjemmet hår. Men moren til Arthur så litt forvirret ut. «Arthur har ikke gebursdag på denne tiden av året» sa hun. Arthuren sjøl var forsvunnet, og det var nok lurt av ham.

stØping aV BLysoLdater

Sammen med en av guttene i gaten, jeg kan ikke huske hvem, startet jeg støping av tinnsoldater. Vi hadde fått fatt på noen gipsformer av forskjellig slag. Der var soldater med gevær, soldater på hester og kanoner. Tinn var ikke så lett å få fatt på, men bly var vanlig. Vi hadde blant annet bly som vi laget blydunker av.

På kjøkkenet smeltet vi blyet i en panne, og helte smelten opp i formene. Etter kort tid var blyet stivnet, og vi kunne ta ut figurene. Litt pussing og maling fullførte verket. Siden har jeg lært at bly skader hjernen, spesielt hukommelsen, men det tror jeg ikke noe på.

Hadde jeg bare husket hvem jeg var sammen med da jeg laget figurene.

CoWBoy og indianer

Vår aksjonsradius økte etter hvert som vi vokste opp. De første årene var det Marke-

▼stØping aV tinnsoLdater: Figurene var vanlige leker frem til midten av 1900-tallet, og har etter den tid vært et populært samleobjekt.

FOTO: JANKE/CREATIVE COMMONS

64

BERGENSMAGASINET

uknuseLig gLass Det var også Brorisen jeg reiste til Tertnes med en gang vi skulle på epleslang. Det var nok ikke eplene vi var interessert i, turen og eventyret var det som trakk oss. Ut på dagen ble vi tørste. Penger til drikke hadde vi ikke, men et visst mot var vi i besittelse av. Så vi banket på døren til et hus på Tertnes.

En svært hyggelig dame kom og åpnet døren. Hun hørte på oss, inviterte oss inn og ga oss både mat og drikke. Det som gjør at dette huskes i dag, er det som skjedde like før vi skulle gå igjen.

Uknuselig glass var noe vi aldri hadde hørt om før, men hun hadde akkurat fått noen og nå ville hun vise oss. Hun holdt glasset over vasken og slapp det. Ikke trodde vi at glasset ville tåle en slik behandling, men det gjorde det faktisk. Det som gjorde at den hyggelige damen ble så lang i ansiktet var at vasken knuste.

en naturstridighet

Det var på en av våre mange «utflukter» inn til byn vi så det for første gang. En naturstridig umulighet, som mange tvilte på kunne være sant. Jeg så det først, og ropte opphisset.

«Fritz, Fritz, se der!».

Det var en bil som kom kjørende. En helt alminnelig bil, så det var ikke det som var det rare. Men inne i bilen var der en som styrte – og det var en dame! En dame som styrte bil rokket ved vårt verdensbilde. Damer skulle være hjemme og passe huset. Menn skulle kjøre bil. Etter dette sjokket følte vi oss ikke helt trygge når vi gikk gatelangs. Hvem vet?

Det kunne jo være flere damer ute og kjøre bil.

En helt alminnelig bil, så det var ikke det som var det rare. Men inne i bilen var der en som styrte – og det var en dame! ▲naturstridig: «En dame som styrte bil rokket ved vårt verdensbilde. Damer skulle være hjemme og passe huset. Menn skulle kjøre bil» skriver Knut Corneliussen. Det var virkelig en helt annen tid.

ILLUSTRASJON: ENGELSK BILANNONSE FRA 50-TALLET

den endeLØse Barndommen

Jeg har nylig lest en bok av John Steinar Jacobsen som heter «Skynd deg å hvile» (Credo forlag, 1992). Han skriver noe om tid, og det er akkurat slik jeg skulle ønske jeg kunne skrive det.

For mange av oss er tiden blitt en fiende.

Det er så mye vi skulle ha gjort, men det er aldri tid til å gjøre det. Besøke venner, lese flere bøker, gå på turer, se teaterstykker eller gå på kino. I stedet kommer vi trøtt hjem fra jobb, detter ned i stolen eller sofaen, og der går den dagen.

Som barn hadde vi all verdens tid. Vi hadde tid til å leke, til å gå på besøk til hverandre, til å oppleve eventyr, til å prate sammen på trappen og til å drømme om fremtiden. Et år var en evighet, ikke en truende og kjedelig evighet, men en gave som sto klar til å brukes.

Selv med seks dagers skoleuke hadde vi rikelig tid til overs. Sannsynligvis varte året fra jeg fylte fem til jeg fylte seks år like lenge som tiåret fra 50Knut til 60 år. n Tekst: Corneliussen

En gang fant Brorisen og jeg på at vi skulle ta Tekst: Trond Tystad en virkelig lang tur. Vi hadde hørt at det gikk båt fra Salhus hver ettermiddag. Først var det Tekst: Trond hjem for åTystad se hvor mange kroner vi klarte å skrape sammen. Det ble ikke mange kronene, men fant ut at vi kanskje hadde nok til Tekst: vi Trond Tystad bussen utover. Så gikk vi til Åsanebussenes

holdeplass. Den lå like ved Fløibanestajonen.

Vi hadde nok til Salhus, og dermed tok vi bussen. Tilbaketuren bekymret oss ikke stort, for vi visste at det var mulig å snike seg på båten. Vi kunne bare si at mor og far satt inne i salongen.

Bussen sneglet seg utover Sandviken. Like før Skutevikstorget var veien så trang at bussen måtte vente hvis der kom motgående trafikk. Helleveien var smal og bratt, nå var vi kommet ut på landet. Like før Eidsvågneset passerte vi bygrensen. Vi var i Åsane. Bebyggelsen var spredt, så der var ikke så mange stoppene. Vi passerte gårder og myrer og store skoger. Det var populært å reise til Åsane på telttur. Her var store områder hvor en kunne være helt for seg selv.

Etter en lang tur kom vi til vårt mål, Salhus.

Vi av bussen og ned på kaien for å finne Tekst:gikk Jan Hanchen Michelsen ut når båten gikk. Den gikk neste dag. Der sto vi, langt ute på landet og uten penger til Tekst: Jan Hanchen Michelsen bussen tilbake. Slukøret ruslet vi opp til bussen vi nettopp hadde forlatt.

Bussjåføren så snill ut og det varte ikke Tekst: Jan Hanchen Michelsen lenge før vi hadde fortalt ham hele historien og at vi ikke hadde penger til returen. BussjåTekst: JanerHanchen Michelsen fører som kjent menn med godt humør, han forbarmet seg over oss, og vi kom oss tilbake til byn.

Men ikke akkurat på den måten vi Tekst: Jan Hanchen Michelsen hadde tenkt oss.

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Tekst: Knut Corneliussen

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Tekst: Knut Corneliussen

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Tekst: Knut Corneliussen

Tekst: Trond Tystad

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Tekst: Knut Corneliussen

veien og smauene. Etter hvert kom kaiene til å bli en populær lekeplass, og så Nordnesparken selvfølgelig. Det var ikke langt å gå ut til Nordnesparken. Her var det, og er der, store marker, store trær og en fantastisk utsikt over Byfjorden.

I Nordnesparken kunne vi leke indianer og hvit. Cowboyene var helter, som skjøt de slemme indianerne. Indianerne eide ikke respekt for liv og eiendom, ja de tok til og med skalper av barn. Senere har jeg lært at dette var historien snudd på hodet.

I Nordnesparken kunne vi finne lekeapparater, blant annet karuseller som gjorde meg helt tunnen. I Nordnesparken kunne vi luske på gutter og jenter som prøvde å finne seg en fredelig plass for seg selv. En del år senere var det vår tur til å finne fredelige plasser. Og i Nordnesparken Tekst: Trond Tystad lå Nordnes sjøbad, som jeg skal komme tilbake til.

en mann med godt humØr Tekst: Trond Tystad

Tekst: Knut Corneliussen

Tekst:  Asgeir Eide O

Tekst: Knut Corneliussen Selv med seks dagers skoleuke hadde vi rikelig tid til overs.

Tekst: Knut Corneliussen Sannsynligvis varte året fra jeg fylte fem til jeg fylte seks år like Corneliussen lengeTekst: somKnut tiåret fra 50 til 60 år.

BERGENSMAGASINET

Tekst:  Asgeir Eide O

Tekst:  Asgeir Eide O

Tekst:  Asgeir Eide O

Tekst:  Asgeir Eide O

65

Tekst:  Asgeir Eide O

Tekst:  Asgeir Eide O

Tekst og foto: Anne T

baRN i byEN

miNDRE skoLE – Nå! er det mulig å ta til orde for at barn og unge går for mye på skolen og at det er på høy tid at det tas grep for å kutte timetallet i skolen? Ja, det kan en selvsagt mene, men vil noen ta deg på alvor? Jeg skal gi det et forsøk!

S

iden 1980-tallet har timetallet i grunnskolen blitt økt så mye at det for elevene utgjør til sammen to fulle skoleår. Ett av disse skoleårene ble innført med 6-års-reformen og den påfølgende utvidelsen av grunnskoleløpet fra 9 til 10 år. Det andre skoleåret derimot, det har kommet til ved «snik-innføring» av stadig flere timer i grunnskolen, i små porsjoner om gangen. Som det heter seg i ordtaket «Mange bekker små gjør en stor å».

Hva har dette hatt å si for resultater, ferdigheter og trivsel for barna, kan en spørre seg? Om en ser til forskningen, og det bør en jo, så har det aldri blitt evaluert. Jo, du leste riktig! Aldri blitt evaluert.

Siden disse endringene i rammebetingelsene for å kunne skape læringsresultater har skjedd dryppvis, så har det kanskje ikke vært forventet at en har kunnet avlese resultater av hvert enkelt drypp. Naturlig nok.

Men, hva med nå, etter drøye 30 år – kan en nå se endringer som tyder på at det har vært riktig å gi barna et ekstra skoleår på toppen av de ti de allerede har?

Doktorgradsstipendiat Elise Farstad Djupedal har i sin forskning funnet at det ikke er noen indikatorer på at den utvidede timeplanen har ført til at elevene lærer mer nå enn før. Og igjen: Ja, du leste riktig!

Kanskje den dyreste skolereformen i nyere tid og den viser ingen tegn til at elevene lærer mer enn før. Det er den nedslående konklusjonen.

Det er de aller minste barna i klassetrinn 1 til 4 som har fått nesten alle de ekstra tim-

66

BERGENSMAGASINET

ene. Alle disse timene har gått med til å utvide undervisningen i norsk og matematikk, mens andre «mykere fag» har stått på stedet hvil i mange tiår (fag som musikk, kunst og håndverk og samfunnsfag).

Når det ikke finnes evaluering på virkningen av det økte timetallet i småskolen og på effekten av den økte terpingen på lesing, skriving og matematikk, så er det likevel en del ting vi vet: Skolevegring og frafall er økende, og angst og fremmedgjøring blant unge er en tiltagende utfordring for helsetjenesten. Årets «Ungdata-undersøkelse» viser da også at over halvparten av elevene forteller at de ofte, eller svært ofte, blir stresset av skolearbeidet.

Farstad Djupedal sier det slik: «Det kan være tegn på at elevene ikke lærer mer, men lærer seg å bli over middels drittlei». Jeg kan ikke annet enn å si meg enig med henne i det. Fokuset for skoleutvikling har alltid vært å skape robuste, kompetente og gangs mennesker (som en gang i fremtiden skal komme samfunnet til gode). Nå har vi kanskje kommet til et punkt i historien hvor det er viktigere å se barn for hvem de er og ikke for hvem de skal bli?

Jeg vet ikke om du er enig med meg etter å ha lest dette, men jeg sier det likevel høyt og tydelig: Mer lek, mer undring og mer oppdagelse på barnas egne initiativ må løftes frem og prioriteres for elevene i småskolen.

Da må det kuttes i timene til lesing, skriving og matematikk – og det må settes av mer tid til, nettopp, lek og samspill. Mindre skole – nå! n

LiVsgLede: Mer lek, mer undring og mer oppdagelse på barnas egne initiativ må løftes frem og prioriteres for elevene i småskolen» skriver Asgeir Eide-Olsen.

ILLUSTRASJONSFOTO: STEVE-65/CC BY-SA 3.0

Skolevegring og frafall er økende, og angst og fremmedgjøring blant unge er en tiltagende utfordring for helsetjenesten

Asgeir Eide Olsen heter pedagogen som, med begrunnelse av å være mer glad i barn for hva de er enn for hva de skal bli, oppholder seg mest på SFO. Han opererer også under artistnavnet Eide Olsen, med julesingelen «Jul i Bergen» som den mest kjente av hans utgivelser her i byen.

kåsERi

DEt NyE tuRistsPRåkEt av en fransk guide fikk jeg på svært dårlig engelsk vite litt mer om historien i landet som hotellresepsjonist eller Michelsen Tekst: Jan Hanchen Tystadbor i, og treffer du på en nordmann Tekst: Trondjeg som kelner, så lurer du alltid på hva gæernt vedkommende må ha gjort.

Tekst: Trond Tystad

S

ommeren er over, og det eneste som for tiden er vel at det var en ganske normal sommer. Turistene var tilbake igjen i sine bobiler og i Tekst: Trond Tystad cruisebåter på størrelse med boligblokkene i gamle kommunistland.

Tekst: Tystad DetTrond er mye fint å se her i landet, og i den forbindelse stakk jeg innom Urnes stavkirke for å Trond beskue det vakre kirkebygget og høre litt Tekst: Tystad om norsk middelalderhistorie. Av en fransk guide fikk jeg på svært dårlig engelsk vite litt Trond Tystad Tekst:om mer historien i landet jeg bor i. Det gikk vel i grunnen bedre da hun gikk over til å stotre på sognamål. Og det er ikke første Tekst: Trond Tystad gangen.

På Lofotr Vikingmuseum ble jeg en gang Tekst: Trond Tystad guidet av hyggelige engelskmenn, og treffer du på en nordmann som hotellresepsjonist eller som kelner, så lurer du alltid på hva gæernt Tekst: Trond Tystad vedkommende må ha gjort. Derfor er det selvsagt ganske så logisk at kelneren avbryter deg og ber degTystad bestille på engelsk, og ingen ser ut Tekst: Trond til å bry seg om at vi må regne med å snakke engelsk hvis vi skal få oss mat på restaurant Tekst: Trond Tystad her i landet.

Det er slik det er blitt. På hoteller, restauranter eller i matbutikkene. Apotekene våre ser Tekst og foto: Trond Tystad ut til å bli arbeidsplasser hvor innvandrerTekst: Trond velTystad er normalt

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

kvinner dominerer, og det er jo kjempefint. har snakket med, kan også snakke brukbart norsk.

Til med våre naboer i Danmark, som vi Janog Hanchen Michelsen Tekst: lå under i 400 år og som har et språk vårt bokmål er basert på, henvender seg oftere og Tekst: Jan Hanchen Michelsen oftere til oss nordmenn på engelsk. Det er jo i grunnen like greit, for denne kartoffelen de har Jan nede i halsen er ikke blitt mindre med Tekst: Hanchen Michelsen årene. De skriver godt, men diksjon har de aldri hørt om.

Tekst: Jan Hanchen Michelsen Kanskje er det bare et tidsspørsmål før vi alle går over til å snakke engelsk. Femti år fremJani tid vil kanskje Tekst: Hanchen Michelsenungdommens motstand mot å snakke norsk være fullt på høyde med den motstanden de i dag har mot nynorsk.

Tekst: Jan Hanchen Michelsen Kanskje er det like greit. At vi alle blir litt likere. EU fikk jo fredsprisen fordi man mente at Den europeiske unionen var årsaken til at Tekst: Jan Hanchen Michelsen vi i Vest-Europa har holdt fred med hverandre siden 1945, og utviklet et Europa som består Jansamme Hanchen butikkene, Michelsen Tekst: av de de samme restaurant og hotellkjedene – og det samme prisnivået uansett hvor du kommer.

Tekst: Jan Hanchen Michelsen Kanskje er det fint at det er slik. Det blir fred av det. Når nasjonale særheter som språk og og kultur forsvinner og alt blir rørt ut i den Tekst foto: Jan Hanchen Michelsen samme suppen. Man skal ikke se lenge på

Michelsen Tekst: OppJantilHanchen flere av dem jeg

Bergensmagasinets kåsØr: Morten Lorentzen er erkebergenser, forfatter, dramatiker og låtskriver – blant annet for det satiriske radioprogrammet Hallo i uken (1989-2013).

Han er også morgenkåsør på NRK P2s Frokostradio.

FOTO: ØYVIN HEISER UTNE

Tekst: Knut Corneliussen

Tekst: Knut Corneliussen

Dagsrevyen før man ser hva nasjonale konKnut Corneliussen flikter Tekst: kan føre til.

Men når det strømmer såpass mange turister tilTekst: landet vårt, så må jo det tyde på en Knut Corneliussen stor interesse for alt som er norsk? Ja, mon det. Jeg har en nagende følelse av at det ikke Tekst: Knut Corneliussen er vi nordmenn som er interessante. Det er naturen vår. Fjordene og fjellene våre Hvem vi er forblir en hemmelighet, og vi Knut Corneliussen Tekst: tråkker jo ikke akkurat ned stavkirkene og «flåmsdalene» våre når turistene er der. Vi Knut Corneliussen Tekst:til drar heller Syden eller på hytta, en hytte som gjerne ligger langt fra der de fanger utlendinger i turistfeller.

Tekst: Knut Corneliussen Vi etniske nordmenn blir litt som andre etniske minoriteter. Vi holder oss i reservatene Knut Corneliussen Tekst: våre, og slipper å bli plaget av østeuropeere som skal selge oss strikkejakker, eller svensker som vilTekst: by oss på rømmegrøt.

Knut Corneliussen Men hvor er ungdommen? Hvorfor tar de ikke sommerjobber i denne blomstrende turTekst: Knut istnæringen?

Er Corneliussen de på språkskole i utlandet, sier du? For å lære seg bedre engelsk og fransk. Sikkert en god idé. Du skal se at de til Tekst: Knut Corneliussen slutt kan bli guide i Urnes stavkirke. n Morten Lorentzen Tekst: 

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Tekst:  Morten Lorentzen

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Tekst:  Morten Lorentzen

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Tekst:  Morten Lorentzen

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Tekst:  Morten Lorentzen

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Tekst:  Morten Lorentzen

FOTO: FINN BJØRKLID/CREATIVE COMMONS Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Tekst:  Morten Lorentzen

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Tekst:  Morten Lorentzen

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Tekst:  Morten Lorentzen

Tekst og foto: Trond Tystad

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Tekst:  Morten Lorentzen

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Tekst:  Morten Lorentzen

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Tekst:  Morten Lorentzen

Tekst og foto: Trond Tystad

► engeLsk guide på norsk Tekst og foto: Trond Tystad museum: På Lofotr Vikingmuseum ble jeg en gang guidet hyggelige engelskTekst og av foto: Trond Tystad menn, skriver Morten Lorentzen. Bildet er fra LofotTekst og foto: Trond Tystad museet sommeren 2017, og viser en skotsk finsmed sammen med to kvinner Tekst og foto: Trond Tystad i tradisjonelle drakter.

Men hvor er ungTekst og foto: Trond Tystad dommen? Er de på språkskole i utlandet, Tekst og foto: Trond Tystad sier du? Sikkert en god idé. Du skal se at de til slutt kan i Urnes Tekst ogbli foto:guide Magne Fonn Hafskor stavkirke.

Tekst:  Asgeir Eide O

Asgeir Eide O Tekst: 

Asgeir Eide O Tekst: 

Tekst:  Asgeir Eide O

Asgeir Eide O Tekst: 

Tekst:  Asgeir Eide O

Asgeir Eide O Tekst: 

Tekst og foto: Anne T

Tekst:

Tekst:

Tekst:

Tekst:

Tekst:

Tekst:

Tekst:

Tekst: Tekst:

Tekst:

Tekst:

Tekst:

Tekst:

Tekst:

Tekst:  Thorstein Selv

Tekst:  Thorstein Selv

FOTO: W. BULACH/ CREATIVE COMMONS

På tamPEN:

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

våR vakRE

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

NummER to-by Tekst: Knut Corneliussen

Tekst: Knut Corneliussen

Tekst: Knut Corneliussen

Asgeir Eide Olsen Tekst: 

Tekst:  Asgeir Eide Olsen

Tekst:  Asgeir Eide Olsen

Tekst: Knut Corneliussen noen av verdens innbyggere bor i Bergen. noen bor et annet sted, men kommer fra og  Asgeir Eide Olsen Tekst:Bergen kaller seg bergensere. noen av dem som borTekst: i Bergen, er ikke født her, men kaller seg også Tekst: Jan Hanchen Michelsen Knut Corneliussen Tekst:  Asgeir Eide Olsen bergensere. det er en ganske allment godtatt definisjon at de som kaller seg bergensere, er det.

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Tekst: Knut Corneliussen

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

B

ergen er som kjent Norges nest største by, og bærer på mange måter preg av det. Bergen er den litt ståkete og bryMichelsen Tekst: Jan Hanchen somme lillebroren, den høyrøstede i familien Norge. Bergenseren har lyst og behov for å Tekst: Jan Hanchen Michelsen synes. Bergenseren elsker fremfor alt oppmerksomhet – om den er positiv eller negativ er ikke fullt så Jan viktig.

Hanchen Michelsen Tekst: Akademiker og forfatter Morten Hammerborgs bok «Bergenseren: En historisk analyse» Tekst: Jan Hanchen Michelsen (Universitetsforlaget, 2020) belyser dette både historisk og i dag. Interessant bok med mange herlige og eksempler, spesielt skriver Jan historier Hanchen Michelsen Tekst: han innsiktsfullt om ironi, selvironi og det selvbilde vi har.

Nåogskal detHanchen sies at Michelsen Hammerborg også bruker Tekst foto: Jan mange ord på å si ganske enkle ting, men det mange har meninger om, blir ofte belyst fra diTekst og foto: Jan Hanchen Michelsen verse sider. Historie og beskrivelse om Bergen er heller ingen objektiv vitenskapelig øvelse. Mye forblir emosjonelt ogMichelsen subjektivt. Men historiske Tekst og foto: Jan Hanchen fakta er i noenlunde objektive. I hvert fall noen av dem!

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

sterkt BehoV For å synes

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Siden 1814 (og sikkert lenge før) har altså bergensere hatt et sterkt behov for å synes.

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen Byen mistet i 1814 hovedstaden til Christiania (Oslo fra 1925), og disse 208 årene har meget grovt sagt vært tidvis vanskelige Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen for Bergen. Dette er Hammerborgs viktige premiss i boken. En negativ Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen trend. Det er ikke sant at byen nødvendigvis kun har gjort feil på DetMichelsen er heller slik at da Oslo Tekst og foto: Jan feil.

Hanchen ble valgt til hovedstad, ble det meste av statlige institusjoner Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen flyttet dit.

Og bygget opp der.

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

I

Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen

Illustrasjon: Sigve Solberg

Tekst: Knut Corneliussen

Hovedsteder som Oslo er basert på kompetanse, makt og posisjoner. Et typisk meritokrati.

Mens Bergen har Corneliussen vært mer basert på tradiTekst: Knut sjoner, handel og private initiativ, har Oslo fått en magnetkraft gjennom offentlige bevilgninger, Tekst: Knut Corneliussen arbeidsplasser og attraktive karrieremuligheter.

Bergen har lidd og lider den samme skjebne som de fleste andre nummer to-byer i Europa.

Tekst: Knut Corneliussen Det meste dreier seg om hovedstaden. Frankrike har knapt noen nummer to-by i det hele tatt.

Tekst: Knut Corneliussen Det meste dreier seg om Paris. Folk på Jylland føler seg oversett av «djævleøen» Sjælland med København, i Sverige blir stockholmere sett Knut Corneliussen Tekst:og på som nesten like arrogante som parisere.

reLeVans trumFer Vakker og hyggeLig Tekst:  Morten Lorentzen

Morten Lorentzen Tekst: 

Ordet relevans er svært viktig. Relevans slår begreper som vakker, hyggelig og trivelig ned i støvlene.Tekst: To svartkledde journalister fra New  Morten Lorentzen York dekket den årlige jazzfestivalen i småbyen Aspen i Colorado. En journalist i lokalavisen  Morten Lorentzen spurte deTekst: svartkledde om hva de syntes. Om de likte jazzfestivalen. Topp. Om de trivdes i Aspen. Jada.

Om deLorentzen syntes Colorado var Tekst:  M orten vakker. Absolutt. Spørsmålet som de burde fått var om de ville bodd i Aspen. Da ville svaret Tekst:  Morten Lorentzen vært et klart nei. Mangel på relevans.

Bergen og de andre byene mangler ofte tilstrekkelig «overall» relevans. Både på grunn av Tekst:  Morten Lorentzen magnetkraften fra Oslo, og fordi det har vært og er politisk ønskelig at det er slik. Man vil ha  Morten Lorentzeni Norge. ett kraft-Tekst: og maktsentrum Men Bergen er selvsagt ikke en pasient på sotteseng.

Byen gjenfødes på en måte hver genTekst:  Morten Lorentzen erasjon. Byen bobler av gode initiativ og prosjekter, men blir altså ikke sett og tilgodesett Morten Lorentzen godt nokTekst: fra  kjempen i øst. Kode og deres pinlig svake statlige bevilgninger er et eksempel på det – blant mange andre.

Tekst:  Morten Lorentzen Et viktig problem med statiske og lite dynamiske miljøer Tekst:  Morten i enLorentzen tett by er at folk blir lei av de samme trynene, lei av hatteleken og de samme spisse albuene i alle saker

BERGENSMAGASINET

Asgeir Eide Olsen Tekst: 

Asgeir Eide Olsen Tekst: 

Tekst og foto: Anne Ta

Tekst:

Tekst:

Tekst:

◄om Beregnserne:

«Den forurettede by kan tidvis rase i avmakt ord-Kirkebø mot sin skjebne, men finner tilflukt i seg selv.

For i et slikt perspektiv, hva er vel mer naturlig enn å dyrke sin identitet, sin egenart og sin forgangne storhet?» skriver Morten Hammerborg (Universitetsforlaget, 2022).

Tekst:

og prosjekter. Det lille steds styrke er et sammensveiset miljø, svakheten er akkurat det Tekst: samme!

Vi trenger også i Bergen å løfte blikket, være mer inkluderende og derav nyskapende.

Tekst:

500 miL tiL Bergen

Når viTekst: da har tatt innover oss at Oslo totalt dominerer Norge, hva gjør vi da? I 1850-årene våknetTekst: Bergen, skriver Hammerborg. Private initiativ ynglet.

Hele veien frem til i dag har vi hatt mesener Tekst: som kraftsentre.

Skipsredere, industri- og handelsfolk har vært og er generøse. Men det offentlige er Tekst: altså en litt annen og mindre vakker historie. Det er 50 mil fra Bergen til Oslo, men det virker som det er 500 mil andre veien!

Tekst: Hammerborgs bok er interessant: Bergen er ikke lenger seg selv nok, rett og slett fordi distriktet har overtatt – også byen. VerdiskapTekst: ingen i Vestland er svært imponerende. Det vet alle. Bergen er sterkt påvirket av et produktivt Tekst: og innovativt distrikt. Det er bra.

Som amerikanere er fanget i sin amerikanskhet og Tekst: hollendere i sin hollandskhet, så er bergenserne faste i sin geografi og miljø. Vi har særtrekk her som synes. Les boken til HammerTekst: Bergen  Thorsteinog Selvik borg! Leve leve Vestland! n Tekst:  Thorstein Selvik

Det lille steds styrke er et sammensveiset miljø, svakheten er akkurat det samme!

Vi trenger også i Bergen å løfte blikket, være mer inkluderende og derav nyskapende.