Gourmet #2 2023

Vår i luften

Du merker det kanskje på gjestene dine allerede? Du vet, det litt lystigere humøret, smilet som sitter litt løsere og behovet for å sosialisere litt mer. Ja – våren kan påvirke oss mennesker på så mange måter! For oss som driver med servering så er det et tydelig skifte som stadig skjer etter påsketider. Folk ser fram til sommer og sol, og trosser gjerne litt stiv kuling for å kunne nyte den første pilsen utendørs.

I dette nummeret setter vi søkelyset på uteservering som konsept og sosialt fenomen. Hva skal til for å lykkes med uteserveringen, og hvilke gjester det egentlig som setter ekstra pris på å nyte måltidet sitt ved en fortauskant?

Å spise sammen kan oppleves som en intim opplevelse som knytter bånd mellom gjestene dine. Det er jo vi som jobber på storkjøkken klar over, men det kan være spennende å komme litt ut av egen «boble» iblant. Derfor har vi snakket med sosialantropolog Thomas Hylland-Eriksen i dette nummeret. Han forteller om hva det er ved mat som binder oss mennesker sammen, og hvordan et måltid kan bidra til å knytte tettere bånd og styrke relasjonene med hverandre.

Vi i Servicegrossistene er i hvert fall utrolig spente på årets sommersesong. Får vi det knallværet vi håper på? Vil gjestene komme like ofte innom som tidligere? Og smaker jordbæra like godt som i fjor?

Én ting er i hvert fall sikkert – sammen sprer vi matglede over hele landet!

Vårlig hilsen fra din lokale servicegrossist.

Gourmet rett i postkassen!

Nå får de fleste av våre lesere Gourmet levert rett i postkassen. Vi håper med dette at enda flere kunder får glede av magasinet vårt med mattips, nyheter og inspirasjonssaker!

Om du ikke får magasinet, men ønsker å motta det, ta kontakt med marked@sg.no. Ønsker du i kke å motta magasinet, skriv til marked@sg.no, så fjerner vi deg fra distribusjonslisten.

Gourmet

Servicegrossistenes magasin om matglede, inspirasjon, bransjenytt og mattrender. Gourmet utkommer 5 ganger p.a og distribueres til Servicegrossistenes kunder, samarbeidspartnere og leverandører.

Redaktør: Mads Christian N. Gribbestad, mads@sg.no

I redaksjonen: Kristin Aamotsmo, kristin@sg.no, Helene Ask Hunskaar, helene.h@ sg.no, Suburbia Reklamebyrå. Design og produksjon: Servicegrossistene AS Oppsett og layout: Helene Ask Hunskaar

Forsidefoto: Alva Thylén / Spire Studio

Magasinet er trykket på et svanemerket trykkeri.

SERVICEGROSSISTENE AS Lilleakerveien 10 0283 Oslo

Postadresse:

Pb. 504

1327 Lysaker

www.sg.no

Folk ser fram til sommer og sol, og trosser gjerne litt stiv kuling for å kunne nyte den første pilsen utendørs.

Mads Christian N. Gribbestad, redaktør

Mads Christian N. Gribbestad Markedssjef, Servicegrossistene

s. 10- 14

Restaurant Villiani

Et lite stykke Napoli i Bergen

s. 16-19 Spis sammen!

Om norske spisevaner og følelsen av felleskap

s. 20-25

Temasak: Klart for uteservering

Tips til årets utesesong

s. 26-31 Vestfold Fugl

Kyllingspesialisten med vind i seilene!

s. 34-35

Mirakelservering?

Gjør det enkelt å servere drikke til mange

s. 36-38

Kebabkongen

Norsk kebab: Den beste i verden!

2023

s. 10- 14

s. 26-31

s. 16-25

s. 36-38

Foto: Alva Thylén / SpireStudio

s. 34-35

Foto: Miguel Sarmento

Klart for vår og sommer!

Merkedager for matfolk

11. mai. Sjokoladebollens dag

12. mai. Årets første grilldag (2. lørdag i mai)

28. mai. Den internasjonale burgerdagen

1. juni. Verdens melkedag

10. juni. Sjømatens dag (2. lørdag i juni)

23. juni. Sankthans

29. juli. Olsok

10. juni

Imponer med delikatesser fra havet i sommer!

Kreativ is-servering

– Piffe opp isdisken? Her er noen ideer:

Topping-lykke

Dansk vri med kokosbolle,, dytt i en iskjeks og topp med saus – eller hva med å servere hele isen opp-ned i et beger?

Nye strøsler?

Sjokoladelinser, mini-marshmallows og karamellfudge finnes nå på det norske markedet.

Instavennlig kjeks-triks: Dypp toppen/kanten av kjeksen i sjokolade og strøssel før du fyller kjeksen med is.

Ny vri på dessertmenyen! Is med potetgull og sjokolade? Is med grillet banan? Sommerbowl med is og frukt? En fristenede monstershake?

– Lek deg med sommerens issalg!

Messer og eventer å glede seg til i 2023:

22.-23. mai 31. august

21. september

NHO Reiselivs årskonferanse

Arr.: NHO Reiseliv

Radisson Blu Hotel Tromsø og Clarion Hotel The Edge

Drammen mat- og drikkemesse

Arr.: Servicegrossisten Øst

Drammenshallen

13. -14. september

4. oktober

Nordnorsk Storhusholdningsmesse

Tromsø

A la Carte

Arr.: Norske Kokkers Landsforening Bergen

Bergen

Nær Engros

Arr.: Alle Nær Engros-avdelingene

Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Hotell i Verdal

Oppdateringer fra Servicegrossistene

Fikk du dette med deg?

Beste messestand på UMAMI 2023

Servicegrossistenes stand fikk prisen for «Beste stand» blant 400 utstillere under Umami-messa på Lillestrøm i februar. Vi ser tilbake på en messeuke med bra trøkk, masse nysgjerrige kunder og blide Servicegrossister.

Status, Servicegrossisten Nord:

Test-åpning i Narvik

Servicegrossistene hadde formell overtakelse av bygget på Fagernes i Narvik 7. mars, og fra uke 15 begynte oppfyllingen av varer på lageret. Først starter vi med et lite knippe kunder i en liten måned, før vi åpner opp for full drift. - Nå gleder oss til å komme i gang!

Fra sommeren skal grossistlageret på Fagernes levere mat og drikke til sine kunder som strekker seg fra sykehus og institusjoner, til restauranter og gatekjøkken i hele nordområdene.

Litt fakta om Servicegrossisten Nord

Holder til på Fargernes i Narvik, rett ved endestasjonen på Ofotenbanen.

Den nye grossisten Servicegrossisten

Nord skal levere fra Tysfjord og helt nord og øst i Finnmark, – og på sikt også leveranser offshore og til Svalbard.

Juryformann Torgrim Noreidet sier: «Vinneren av prisen har skapt mange og små møteplasser på sin store møteplass. - Og den store møteplassen er åpnet for flere samarbeidspartnere som skaper et fargerikt matlandskap. Standen er åpen, og her blir vi ønsket hjertelig velkommen inn. Standen er iøynefallende, og du blir umiddelbart klar over hovedbudskapet: «Sammen sprer vi matglede!»».

«Noe av det viktigste vi har sett på er standbetjeningen: Er de lette å identifisere? Ser de deg som besøkende? Tar de kontakt, er hyggelige og kompetente? Juryen føler at på alle disse punktene så leverte standbetjeningen og vinnerstanden på et meget høyt nivå. - Det skal dere være stolt over. Juryen har enstemming kåret standen til Servicegrossistene som beste stand på Umami 2023.»

Vi i Servicegrossistene er veldig stolte av kåringen. Dette er en god bekreftelse å få: At målet vårt om å vise oss frem som «oss selv» synes – og er godt nok i massevis! SG

«Med sterke innslag av gjenbruk og et meget imøtekommende og kompetent standbetjening...» (Omtale i Horeca-magasinet nr. 2 2023)

Forbered deg på fremtiden:

Strengere regler mot grønnvasking

Er det vanskelig å kommunisere miljø, og er du redd for å bli beskyldt for grønnvasking? I EU står nye mijøkrav på trappene, og disse vil bli mer konkrete og strengere enn før. Dette er det lurt å forberede seg på!

7 typer grønnvasking bedrifter bør unngå:

• Villedende miljømerking: Symboler, merker eller bilder som kan få forbrukere til å tro at et produkt har vært gjennom en legitim, grønn sertifiseringsprosess, uten at det faktisk har det.

• Irrelevante påstander: «Fri for...» stoffer som allerede er forbudte i markedet.

• «Grønne», brune produkter: En bærekraftpåstand knyttet til en uvesentlig side ved produktets totale belastning.

• Selektive påstander: Hevde at et produkt er «grønt» eller «etisk» basert på et smalt sett med egenskaper. For eksempel resirkulert emballasje på et ellers lite bærekraftig produkt.

• Vage påstander: «Grønn», «miljøvennlig», og «økovennlig» er meningsløse ord hvis ikke de underbygges.

• Visuell grønnvasking: Farger, lyder, bilder av natur og dyr, der dette ikke reflekterer produktets eller selskapets kjerneegenskaper.

• Manglende dokumentasjon på sanne påstander: Et miljøkrav skal kunne dokumenteres av lett tilgjengelig informasjon eller av en pålitelig sertifisering.

Grønnvasking: Å få et selskap eller produkt til å fremstå som grønnere enn det faktisk er.

Alle bedrifter har noe de kan bli bedre på, men her er noen grønne tips - som faktisk kan ha en positiv miljøeffekt:

1: Tenk tidløshet og lang varighet i både små og store investeringer.

2: Du bør ha et forhold til produktene dine, også etter at serveringen din er over: For eksempel ved riktig avfallshåndtering, bruke opp alle råvarene du kjøper inn, unngå svinn, gjenbruk og ombruk.

3: Vise miljøengasjement mot myndighetene, lokalt eller sentralt.

4: Vær en pådriver for å hjelpe gjestene dine med å redusere deres forbruk.

5: Så mye lokalt fokus som mulig i jobben du gjør.

6: Ikke prøve å være «kule» når det kommer til miljøbudskap. Kundene gjennomskuer deg…

7: Prøv å være så ærlig som mulig på påvirkningen din bedrift har på kloden – og prøv for å gjøre skikkelige, langsiktige valg, ikke alltid gå for billigste løsning.

– Push samarbeidspartnerne dine på dette viktige temaet!

Kilder: Foredrag i regi av Skift (Medv.: Kruse Larsen og Northern Playground), kommunikasjon.no.

«Gamle», nye ansikter

Om du jobber på storkjøkken på Haugalandet, kjenner du sikkert til Maria og Tore allerede. De er dine lokale kontaktpersoner i Haugesund og omegn, og er kjent for sin gode service. Neste gang du får besøk av dem, kommer de på vegne av Servicegrossisten D. Danielsen, som fra nå betjener Haugalandet for Servicegrossistene. Vi i Servicegrossistene er glade for at Maria og Tore blir med oss på laget videre, og håper at du som kunde tar dem godt imot!

Den nye kombinasjonen - bærekraft og kvalitet:

Tork Naturfarget håndtørkepapir og toalettpapir

Kvalitet har en ny farge. Nå lanserer vi Tork-produkter i naturlig farge for toalettrom. Myke og effektive håndtørkepapir og toalettpapir laget av 100  % resirkulerte fibre. Kvalitet og bærekraft utelukker ikke lenger hverandre; Tork Naturfarget papir leverer en flott gjesteopplevelse, og forbedrer samtidig en bærekraftig hygienehåndtering.

Har du noen gang prøvd brunt håndtørkepapir eller toalettpapir? Tidligere har ikke de vært veldig populære blant gjester, fordi de var lite absorberende, grove mot huden og ga inntrykk av å være av dårligere kvalitet. Det endres nå –innovasjonslederen Tork viser at bærekraft og kvalitet ikke lenger utelukker hverandre. Med nyheten Tork Naturfarget papir, har profesjonelle hygieneeksperter gjort grovt til mykt og gitt høy kvalitet en ny farge – med myke og effektive håndklær og toalettpapir laget av 100% resirkulerte fibre. Tork Naturfarget papir er enda et skritt nærmere en sirkulær økonomi samtidig som den svarer på endringer i papirmarkedet.

Innovasjon: Myke og bærekraftige toalettromprodukter I mange år har Tork brukt resirkulerte materialer av høy kvalitet i sine produkter. Men: “Resirkulerte fibre av bedre og lysere kvaliteter, som kontorpapir og avis, er blitt en knapp ressurs. Med flere som jobber hjemmefra og bedrifter som går over til

papirfri atferd, er det mindre tilgang på resirkulert papir“, sier Tomas Gandemo, Global Brand Innovation Manager i Tork. “Vi måtte finne alternative fiberkilder for å sikre tilgang til resirkulerte fibre. Med e-commerce i vinden, har tilgangen på brukt kartong økt over hele kloden. Som et resultat av det, har Tork skiftet til å bruke disse resirkulerte kartongene som en av sine kilder til fiber.

Innovasjonen: Toalettpapir og håndtørkepapir fra Tork Naturfarget produktfamilie, er mykt, og har den samme kvaliteten som tilsvarer Tork Advanced-produktene. “Kunder trenger ikke lenger å måtte velge mellom bærekraft og ytelse. Tork Naturfarget papir er et bra valg for kunder som vil vise sitt miljøengasjement, samt beholde den sterke Torkkvaliteten”, sier Ivette Perez Badillo, Global Brand Director for toalettsystemer. “Det er en liten bærekraftserklæring, men flere små handlinger bidrar til stor endring”, understreker hun.

Alt av Tork Naturfarget refill kan brukes i eksisterende Tork dispensersystemer. Toalettromprodukter inkluderer:

• Tork Xpress® Myk Multifold Håndtørk Natur

• Tork Mid-Size Toalettrull Hylsefri Natur

• Tork Mini Jumbo Toalettrull Natur

EPD: 6148936

Tork nr 130299

VIllani har et av de mest solrike uteserveringene i Bergen.

Foto: Miguel Sarmento

Villani tar deg rett til Napoli

Skostredet i Bergen var tidligere en tett bebygd håndverkergate med en skomaker på hvert hjørne. I dag er stedet et matmekka fylt opp med smaksbomber, ekte matglede og respekt for tradisjon.

Kulinarisk sentrum

I Skostredet 9 finner du Villani. Her blir den autentiske, italienske opplevelsen rendyrket av alle som er med på eventyret.

– Har du ikke ingrediensene, kan du heller ikke kalle deg for en napolitansk pizzeria, fastslår Andreas Wassbjer, medeier av restauranten.

Wassbjer hadde i en årrekke vært driftssjef i en barkjede i Oslo. Imidlertid skulle en vinreise i Italia forandre alt.

På turen traff nemlig Wassbjer på den ambisiøse Frank Ditlaroche, som fra før opplevde stor suksess med Rock & Roll på Skostredet i Bergen. Han hadde sett at det lå et enda større potensial i denne gaten, og nå så han dessuten potensial i å starte opp noe sammen med Wassbjer. I dag står de bak flere nyvinninger i Bergen. Ditlaroche og Wassbjer hadde nemlig en visjon.

– Skostredet skal bli et kulinarisk sentrum i Bergen; en enhet for god stemning, god mat og drikke. Spesielt har Villani veldig

fort blitt en folkekjær favoritt, forteller Andreas Wassbjer. Villani Skostredet åpnet i juni 2018.

X-faktor

– Beskriv en god kveld på Villani. – Nei, det går egentlig ikke an! Den er stemningsfull. Villani har bare en x-faktor, som gjør at man kan gå dit til alle anledninger. Uansett når du kommer hit, er det massevis av folk. I og med at det er italienere både på kjøkkenet og i restauranten, er det alltid livfullt her.

– Hvem er gjestene?

– Det er alle typer folk. Hit kommer det både barnefamilier og 20-åringer som vil ha Instagram-bilder med napolitansk pizza. Her er det rom for både høy og lav, og alle trives sammen.

På Villani kan man få øye på noen som hygger seg med en pizza margherita og brus. Samtidig, på bordet rett ved siden av, sitter det noen med en ti-retters smaksmeny og de fineste vinene Italia har å tilby.

Prisvinnende vinkart

Villanis imponerende samling av vin har høstet eksklusive nominasjoner – og i 2022 vant Villani tre priser: Beste vinkart; Vin på glass, Beste ”lille” vinkart og Folkets favoritt. Det er Norsk Vinkelnerforening, Kapital og Star Wine List som står bak prisutdelingen.

– Mange restauranter prioriterer ned husets vin, for å få gjestene til å bestille noe annet. Vi tenker motsatt. Vi har vært svært opptatt av at vi skal ha de beste husvinene i byen. Man skal alltid ha en mulighet til å få noe rimelig og godt i glasset, kommenterer Wassbjer.

Råvarer for maksimal smak

Menyen hos Villani er i aller høyeste grad inspirert av det italienske kjøkkenet. Her får man alle slags ulike pastaretter, samt vegansk bistecca di cavolfiore, som er blomkålstek med røbethummus, urter, sauterte kikerter og brokkoli.

Napolitansk pizza

En napolitansk pizza er veldig juicy, spesielt om man er vant til tynn, crispy ≥

Denne siden: En flereretters smaksmeny eller enkel pizza og brus? På Villani kan du velge selv.

Neste side: Hjerterom og nydelig servering får du også i søster-restauranten Taperia, med spansk mat på menyen.

Villani Skostredet

• Åpnet dørene i juni 2018

• Høyt fokus på italiensk tradisjon

• Varer leveres av Servicegrossisten Måkestad Engros

• Stor uteservering med 200 sitteplasser

Foto: Miguel Sarmento

Foto: Miguel Sarmento

pizza. Grunnen til at man lager den slik, er fordi man vil bevare ferskheten i alle ingredienser. Den stekes i 90 sekunder på veldig høy varme, for du skal aldri påvirke en råvare slik at den blir uttørket.

– Lager man napolitansk pizza, må man kun bruke råvarer fra Napoli. Ingrediensene er av veldig høy kvalitet, og da smaker det mye, mye mer. Det blir en større opplevelse, beskriver Wassbjer.

Airborne ost

– Klarte Servicegrossistene å levere mel og tomater fra Napoli, da?

– Ja, alt sammen. De var ekstremt serviceinnstilte og fikk inn akkurat de råvarene vi trengte i sortimentet. Da vi åpnet, hadde de ingenting av dette. Til og med en ost, squacquerone, klarte de å få hit. Den fantes ikke i Skandinavia i det hele tatt; det fantes egentlig ingen utenfor Italia som kjøpte den, men Servicegrossisten Måkestad, fikk den fløyet inn. Vårt samarbeid med Måkestad går langt tilbake, og vi kommer alltid til å beholde dem. Det er «mutual respect». Vi handler alt hos dem, og de finner alltid løsninger som møter våre behov.

Fagkunnskap

– Må man være italiener for å få jobb på Villani?

– Nei, nei, begynner Wassbjer og flirer.

– Men vi fokuserer på at det skal være så mange italienere her som mulig, som er oppvokst med kulturen og kan den ut og inn. Teamet fylles opp med fagkyndige mennesker fra alle deler av verden utover det. Vi har jo en spansk restaurant også. Der jobber det spanioler, og en meksikansk i gaten, der jobber det meksikanere.

Kjærlighetserklæring til uteservering Villani har en stor bakhage som rommer 200 sitteplasser. Den flotte uteserveringen synes ikke fra gaten, for den er fullstendig omringet av hus. Dette fører derimot til at det blir helt vindstille i hagen.

– Hvordan endrer stemningen seg om våren?

– Folk begynner å våkne til liv igjen, og alt blomstrer. Det blir litt flere grupper, flere går ut oftere, så omsetningen øker absolutt fra mai. Vi har stort sett sol fra morgen til kveld, så vi har en av de største og mest solrike uteserveringene i byen.

Vi forsøker å fylle plassen med så mye grønt og så mange levende folk som mulig; som en kjærlighetsfylt hage. Mot slutten av mai, og utover, er den fullsatt.

– Må dere øke bemanningen i sommersesongen?

– For oss er det viktig å ha så få deltidsansatte som mulig. Fulltidsansatte bidrar til å sikre kvaliteten. De ekstrahjelpene vi har om sommeren, er de som bare vil jobbe om sommeren, som studenter.

– Det høres ut som om dere er veldig klare for en god sommer. Hvordan er turistsesongen for dere?

– Vel, turistene i Bergen er ikke på en kulinarisk reise, kanskje bortsett fra de som kommer for å prøve fisken på Fisketorget. Villani ligger veldig sentralt, men i en bakgate, så du støter ikke på oss ved å bare gå rundt en halv dag. Derfor har vi fokusert på å være en restaurant for bergenserne.

I og med at det italienere både på kjøkkenet og i restauranten, er det alltid livfullt her.

Foto: Miguel Sarmento

Autentisk

– Men hvis det kommer gjester fra Italia? Består dere «testen»?

– Italienske turister er også i Bergen for fjellene, men, så klart, de kommer som oftest dersom de bor på hotell og vil på en italiensk restaurant

– da blir de gjerne anbefalt å gå til oss. Og testen, ja, den består vi! Det vi har, både lages og serveres av italienere. Det er så autentisk som det kan bli, sier Wassbjer.

Mange bidrar

– Dette høres jo ut som et eventyr... – Ja, men det er mange faktorer som spiller inn som gjør at dette funker. Vi har en veldig god relasjon med eiendomsforvalteren, Pallas Eiendom, de er kjempestøttende. Vi har gode leievilkår, og det gjør at vi kan satse litt mer på kvalitet. Og Servicegrossistene, altså Måkestad, tilrettelegger for alle gærne ideer vi har. De er servicemindede og bidrar til at visjonene vårekan gjennomføres.

Servicegrossistene tilrettelegger for alle gærne ideer vi har.

Andreas Wassbjer, medeier av Villani Skostredet

Pulserende både dag og kveld påTaperia.

Foto: Miguel Sarmento

100% norsk tipo 00

Det perfekte melet for ved- og steinovnspizzaer som gir deg en sprø og fin bunn hver gang!

Hos oss på Regal er vi stolte over vår historie og som melleverandør til det Norske markedet gjennom mange år. Det er kjent hos våre brukere at vi er opptatt av kvalitet og stabilitet i våre melsorter. Nå har vi lagt all kunnskap vi besitter i å utvikle en 100 % norsk tipo 00, da vi har fått forespørsler og sett behovet for det.

Pizza er en av matrettene fra utlandet som har funnet sin plass i norske hjem. Men har du ønsket å bake den perfekte

pizzaen, har du som regel henvist deg til de sydligere strøk. Frem til nå.

Regal Tipo 00 er et mel etter italiensk standard. Pizzamelet består av kraftige melsorter med et høyt proteininnhold, lavt askeinnehold og det tåler høye temperaturer. Derfor er Regal Tipo 00 det perfekte melet for ved- og steinovnspizzaer, som gir deg en sprø og fin bunn hver gang. Tipo 00 brukes til å bake italiensk pizza, da melet gir en elastisk deig, men det er også optimalt til

bruk i foccacia.

Pizzabakere er spesialister på å bake pizzaer, vi har derfor invitert en rekke pizzabakere fra forskjellige steder for å finne det optimale nivået i Regal Tipo 00 til bakere som ønsker å benytte seg av muligheten til å bake Italiensk Pizza på lokale råvarer.

Nå har du mulighet til å bake din pizza med Regal Tipo 00 – 100 % norsk – fra Bjølsen Valsemølle!

Nyhet!

EPD: 6161426

Og man blir så glad også, når maten er god.

Spis sammen

– Å dele et måltid er en universell måte å etablere vennskap på, som vi finner i alle kulturer og langt tilbake i historien, og sikkert helt siden vi kom ned fra trærne og ut av hulene, sier Thomas Hylland Eriksen.

Vi møter Thomas Hylland Eriksen på Oslo Street Food, et matmarked i hjertet av Oslo. Stedet er kjent for sin uformelle, livlige atmosfære, der både lokalbefolkning og turister samles og nyter autentiske smaker og kulinariske opplevelser.

– Hvordan er det i dyreriket? Spiser dyr sammen?

– Ja, de gjør jo det. De som har familier, de spiser sammen, og ellers så er det jo kamp om maten. Kommer hyener over et sebrakadaver, så slåss de sammen. Det er ikke sånn at: «Se her, nå skal du få den biten, så tar jeg leveren.»

Men i løvefamilier, som jo har en familiestruktur, har de helt klare regler. Det er far som spiser først, så spiser mor, og så får barna det som blir igjen.

– Så det handler om samhold?

– Ja, for dem er det en måte å skape fellesskap på. Og noen dyr gjør det, men ikke på samme måte som oss mennesker. For vi kommer i takknemlighetsgjeld, og vi får dårlig samvittighet, og vi er opptatt av å servere det beste vi kan. Vi bruker mye tid på å lage mat når vi skal

ha gjester, så vi gjør jo mye mer ut av det. Men det er jo fordi vi er sånn som vi er, ler Hylland Eriksen.

Grusom fornærmelse

Thomas Hylland Eriksen forteller at hvis du som sosialantropolog, ute i bushen, kommer til et sted hvor de serverer en bolle med levende larver, må du i hvert fall spise et par stykker. Hvis ikke er det en grusom fornærmelse.

– Når det kommer fremmede, skal du invitere dem på mat. Det står det om i Håvamål. Og de som kommer, de må ta imot, og så må de kanskje invitere deg tilbake en annen gang. Og dermed har dere en vennskapsrelasjon.

Spise ute triumferer

Thomas Hylland Eriksen har flere ganger uttalt at en av grunnene til at det er så vanskelig å bli kjent med oss nordmenn, er at vi spiser hjemme.

– Det virker som om du er opptatt av at flere burde møtes ute fordi man blir kjent med nye mennesker?

Foto: Alva Thylén / Spire Studio Lokasjon: Oslo Street Food / Tacos al Pastor

Thomas Hylland Eriksen (61) er en norsk sosialantropolog og forfatter, kjent for sitt arbeid innen globalisering, identitet og kulturell kompleksitet. Han er professor ved Universitetet i Oslo og har publisert en rekke bøker og artikler både på norsk og engelsk.

– Ja. Og man kan bli bedre kjent med dem man kjenner allerede. Det er også veldig siviliserende å gå ut på restaurant og spise, fordi det er andre mennesker der, som du ikke trenger å snakke med, men du er en del av et større, sosialt miljø. Det sitter folk på nabobordet, og du ser hva de spiser. Og du hører stemmer i bakgrunnen, og det er en helt annen stemning enn hjemme hos deg selv. Du er en del av et fellesskap. Du merker at: «Her er det noe som jeg er en del av.» Jeg tror mange opplevde dette som et savn under pandemien. Folk gledet seg til å kunne være sammen med andre, og mange snakket om det å kunne gå ut og spise. Det ble stusselig å sitte alene.

– Det er enklere å møtes på en restaurant enn å møtes hjemme?

– Jo, det er litt lavere terskel for det. Den klassikeren vi pleier å ta i Norge, som jeg har gjort i alle år, det er at hvis det er en eller annen som vil snakke med meg, som jeg ikke kjenner, det kan være en student eller en journalist eller noe sånt, så sier jeg: «Ja, kan vi ikke ta en kaffe?» Og så finner vi et sted og tar en kaffe, i stedet for å invitere dem hjem, fordi det blir litt mer intimt, i en viss forstand, når du ikke kjenner dem.

Norske liv

– Men vi har ikke de samme vanene som lenger sør i Europa. Når spiser vi ute?

– Jo, det er hvis vi skal feire noe, hvis det er en spesiell anledning, hvis vi rett og slett har lyst til å unne oss noe litt ekstra. Eller hvis det er en eller annen sammenkomst med kollegaer. Det er ikke på en vanlig hverdag at vi spiser ute i Norge. Og der er det klart at det er noen kulturelle begrensninger, dels har det å gjøre med en idé som delvis er riktig, om at det er ganske dyrt. Men ikke helt, vi har jo god råd. Men norske liv er veldig konsentrert rundt hjemmet. Det er ingen som pusser opp, og som tilbringer mer tid i hjemmet enn oss. Og hvis man skulle tenke litt offensivt her, så kunne man prøve å få til en kulturendring.

Varm lunsj

– Hvordan får man til det?

– Jo ved å senke terskelen litt for å gå ut og spise, rett og slett. Det er noe du kan gjøre på en vanlig torsdag. Ta med deg noen venner og gå ut og spis. Jeg liker varm lunsj, men jeg har oppdaget at det er veldig mange av restaurantene i strøket hvor jeg bor som ikke er åpne til lunsj, for det har de gitt opp, fordi nordmenn har med matpakke. Og det er jo synd, men det er jo en del av kulturen. Sånn er det ikke i Sverige, der er det varm lunsj med kollegaer.

Klima

– Tror du det har noe klasse å gjøre?

– Altså, jeg tenker ikke så mye på klasse, jeg tenker litt på by og land, men det er klart at klasse også kommer inn her. Hvem var det som gikk på Café Engebret på slutten av 1800-tallet, ikke sant? Det var helt uoppnåelig for vanlige folk. Mens man i land som Spania og Italia hadde enkle spisesteder hvor du kunne sette deg ned, kanskje på piazzaen, få deg noe tapas eller et stykke pizza og noe å drikke, uten at det kostet all verden. Og den kulturen har ikke vi, og det er det jo delvis klimatiske grunner til.

Bondesamfunn

– Man trenger ikke reise lenger enn til Danmark for å finne andre spisevaner. – En undersøkelse, som har kommet i senere tid, tyder på at nordmenn er de

vanskeligste menneskene i verden å bli venner med hvis du flytter hit som utlending. Ja, ved siden av sveitsere, sveitserne er visst like ille. Men de har samme historie. De har jo også bodd ruralt i landsbyer. Det har å gjøre med den historien, altså med bondekulturen og bondesamfunnet, det blir jo sagt at: «Du kan få meg ut av Valdres, men du får aldri Valdres ut av meg.» Det urbane livet oppfattes fremdeles som litt fremmed, til forskjell fra i Danmark, som har hatt en europeisk storby, København, i hundrevis av år. I Danmark er det sånn at en landsby, som kan sammenlignes med et norsk tettsted, den har bensinstasjon og dagligvarebutikk, slik vi har i Norge, men så har den en også en kro, og der møtes folk. Menn og damer. Og de sitter der og krangler og drikker øl og spiser bacon og holder på.

Man trenger ikke reise lenger en til Danmark for å finne andre spisevaner.

Nøysomhet

– Og så har vi i Norge den protestantiske nøysomhetskulturen i tillegg.

– Ja, jeg husker at min mor og hennes samboer, de drev og reiste til Spania i noen år i vintermånedene, sånn som mange nordmenn gjør. Og hun reagerte veldig på dette sånn rundt 2010, at nå var Spania i en dyp, økonomisk krise. Dette var rett etter finanskrisen, og det var stor arbeidsledighet, og likevel var det fullt på alle restaurantene i Malaga. Hun var dypt forarget, og hun ble også veldig forbauset da broren min og jeg nevnte i forbifarten, mens vi var studenter, at det hendte at vi gikk ut med kjærestene våre og spiste på restaurant. «Hva? Har dere råd til det?», liksom. Så der er det noe som sitter i. Men som kanskje forandrer seg litt i vår generasjon.

Forandring

– Omgivelsene forandrer seg jo også ... – Ja, se på Oslo, som har forandret seg ganske mye siden jeg var 18 år eller 20 år. Vi hadde ingen indiske restauranter i 1980, nå har vi kanskje 30. Sushi var det ingen som hadde hørt om, nå er det sushibarer på annethvert gatehjørne. Og det er mange pizzeriaer, og det er blitt veldig mye større variasjon i tilbudet nå enn det var da. Og det tyder jo også på at folk har bedre råd, og har fått litt mer av det vi kaller kontinentale vaner. Altså at du kan ta deg et glass vin på en torsdag, uten å være alkis, og du kan gå ut og spise på restaurant uten å bli ruinert og være uansvarlig.

– Så nå går alt i samme retning, mot mer utespising over hele Norge?

– Vi skal ikke tro at disse kulturene er statiske, men ulike deler av kulturen forandrer seg i ulik hastighet. Dette med privatlivets fred, at grensen for mitt keiserdømme går ved ytterdøren, endrer seg nok litt saktere. Sånn er det jo ikke i Italia, hvor det er litt mer flytende overganger mellom hjemme og ute. De kan ha vinduene og dørene åpne mesteparten av året. De har dårlig plass, og sitter kanskje litt ute på piazzaen eller er ute i gaten og snakker med naboen. Det er også en grunn til at vi oppfattes som litt mutte, akkurat som finner og svensker, som har samme klima. Så disse offentlige stedene, vi har dem jo, men vi bruker dem ikke på den måten som de gjør mange andre steder, hvor de bruker dem til å dele måltider.

Matglede

– Hvis vi gir deg stikkordet matglede, hva sier du da?

– Altså, noe av det mest fantastiske jeg har vært med på, når det gjelder

restaurantmåltider, det var en gang jeg var i Hellas. Det var en liten gresk by oppe i fjellene, og vi satt ved et langbord ute i gaten. Det var midt på sommeren, og så kom maten. Først var det vann, og så kom det noe retsina og rødvin, og så kom det noe grillede sardiner og noe grillet aubergine, og så kom den ene retten etter den andre, og brød og olje og eddik, alt vi trengte, og vi ble sittende der i timevis og fikk den ene retten etter den andre. Det er ekstremt sosialt. Og man blir så glad også, når maten er god. Du kommer i godt humør, trenger ikke å drikke vin, du kommer i godt humør uansett. Og du snakker med dine sidemenn, og du blir kjent med dem på nye måter.

SG

Det er også veldig siviliserende å gå ut på restaurant og spise.

deg klar til

utesesongen

Uteservering for gen Z

Er omgivelsene flotte, maten rett frem og ærlig, trendy, miljøvennlig og i tillegg stilig presentert, er også sjansen stor for at maten og atmosfæren blir delt videre i sosiale medier.

En upretensiøs truck kan være vel så forlokkende som hvite duker på hektiske sommerdager. Grab’n go-konsepter med food trucks med ulike menytilbud kan enkelt settes opp som en forlengelse av uteserveringen. Gjør gjerne en avtale med en mattruck på ekstra folkerike dager.

Hva ønsker gjesten seg ute?

De mest populære uteserveringene forvandles til rene «se og bli sett»-steder i høysesongene. Om uteserveringen

holder et høyt nivå og har et godt rykte, ligger det også et potensiale i å gjøre serveringsstedet ditt ekstra attraktivt – og kanskje du kunne skru opp prisene.

Digital matbestilling er nesten obligatorisk når en skal nå ut til yngre gjester. Kanskje blir de unge, lovende sittende et måltid ekstra.

Gjør

Uteservering som turistdestinasjon

En touch av det som er lokalt, nært og kanskje litt eksotisk er med på å forsterke hele opplevelsen, en opplevelse gjesten er villig til å betale litt mer for. Noen gode varianter av lokale frukt og grønnsaker, lokalproduserte drikkevarer eller kanskje de helt spesielle pannekakene du bare finner i ditt nærmiljø, kan tilføre det lille ekstra. – Og skulle uværet slå til? Spennende lokal spekemat, kaldt øl og en fin akevitt kan smake godt rundt ilden fra en bålpanne eller i en hyggelig lavvo, også.

Noen kjappe punkter:

• Prøv å unngå frukt og grønt som raskt blir slapt i sola.

• Ha tett kommunikasjon med grossisten din; blir det plutselig en bølge med soldager, er det greit å ha isleveransene rett rundt hjørnet.

• Småbord: Uteservering er ofte for de mer spontane gjestene, og de kommer ofte i mindre grupper.

• Selve serveringen utendørs foregår ofte i litt roligere tempo enn inne. Mat og drikke bør fort på plass, men unngå å avbryte for mye om praten til gjestene går fint. La gjestene få tid til å sitte og nyte sola og kose seg, men vær tilgjengelig i kulissene.

• Utrustning for kjølige dager: Varmelamper, tepper og saueskinn.

Tør å sette noe lokalt, unikt eller annerledes på drikkekartet Spesielt unge mennesker ønsker å kunne velge en helt alkoholfri drikkeopplevelse. Flotte menyer med spesialdesignede mocktails, med urter og friske frukter er leskende og fristende i sola.

Lunefugler?

Plagsomme måker kan ødelegge spiseopplevelsen for gjesten og er dårlig butikk for deg som uteserverings-driver. Her er noen tips til å holde måkene unna:

Mange uteserverings-gjester søker etter en rolig oase: Et sted å slappe av eller nyte utsikten. Men hva skal egentlig til for at gjesten hygger seg? Hva gjør dem trygge? Hva vil få dem til å føle seg sett og ivaretatt? – Og de mer praktiske detaljene: Hvor lenge bør kjøkkenet være åpent? Á la carte? En meny med mange sideretter? Vegetariske muligheter? Alkoholfrie alternativer? Tenk gjennom mulighetene du har hos deg, og hva dine gjestegrupper foretrekker.

1. Regel nummer én: Sørg for å holde det rent og ryddig ute. Fjern matrester fort fra bordene. Er det lite å stjele, blir det litt mindre fristende å være på matjakt hos dere.

2. Måker liker ikke plutselige bevegelser og lyder, og de frykter rovfugler. Falske rovfugler, ballonger og overflater som reflekterer lys kan skremme dem bort. Men de tilpasser seg fort nye utfordringer, så her kan det være lurt å variere.

3. Dekk til maten hvis det er mulig. Det kan også være lurt å unngå å servere fisk, sjømat og annen favoritt-måkemat utendørs.

4. Siste skanse: Et overbygg over spiseområdet, med mulighet til å dekke over med netting, hvis måkeproblemet er ekstra plagsomt hos deg.

Hjemme bra, men borte best!

Analyser målgruppen

Gjør deg kjent med turistgruppen som besøker ditt område. Hva er det de ser etter? Hva vil de helst spise? Skandinaviske tilreisende og turister i eget land elsker en klassisk buffet, turister fra Asia ønsker kanskje småretter, gjerne fisk og lange måltider, mens en amerikaner helst vil gjøre et valg fra en meny og få maten servert ved bordet på en egen tallerken.

3.

Alle vil ha ferieminner de kan leve lenge på, og det å spise sammen er en svært viktig del av folks reiseopplevelser. Hva gjør du for å få turistene til å tenke at ditt serveringssted er verdt et besøk? Her får du mange gode tips og ny inspirasjon. 5.

Mingle med det som skjer

Hvis gjestene ikke kommer til restauranten, kan kanskje restauranten komme til gjestene. Når det arrangeres festivaler, stevner og markedsdager, kan det være en god idé å sette opp en matbod. Serverer restaurantens spesialiter, og del gjerne ut smaksprøver.

Server instavennlig

1. 4. 2.

Alle deler ferieopplevelser, og en av favorittpostene er av maten man spiser. Tenk Instagram når du serverer. Bildene som postes, kan avgjøre om også den neste turisten kommer innom.

Følg opp feedback

Følg med – og lær – av vurderinger og reviews, som gjestene gir på nettet. Og svar – både på ros og ris. (NB! Svar høflig og konstruktivt på ris.)

Vær på alle nettstedene Mobilen er reiseplanlegger nummer én under selve ferien. Sørg for at all informasjon om restauranten, kafeen, puben eller gatekjøkkenet (navn, adresse, telefonnummer og åpningstider) er oppdatert. Du bør allerede ha den informasjonen godt frontet på restaurantens nettside, men det holder ikke å gjøre det der. Turistene bruker Google, og Google tar dem til Tripadvisor, Gulesider,

7.

Samarbeide med andre Samarbeide med lokale turistinformasjonssentre og hoteller for å markedsføre restauranten. Tilby rabatter, spesialpakker eller transport. Sørg for plakater og brosjyrer der turistene er (hoteller, campingplasser, bussholdeplasser, fergekaier, rasteplasser, flyplasser og bensinstasjoner). Bruk sosiale medier aktivt og lag en plan. Husk å hashtagge og tagge!

9.

Gjør det lett å finne menyen på nettstedet

De aller fleste sjekker menyen før de bestemmer seg for hvor de vil spise. Sørg for at menyen ligger lett tilgjengelig – og at den er oppdatert.

Visit..., Sluurpy, 1881, Facebook, Restaurant Guru, Restauranterinorge, Hikersbay, Apningstider, Booking.com, Yelp, Thingstodopost, Smartmeny, Cylex, Foodora, HappyCow, Tiendeo, Theculturetrip og enda noen til. Sørg for å være til stede på så mange nettsteder som mulig.

6. 8.

Bli kjent med handelsstanden lokalt Utvikle et godt forhold til resten av handelsstanden, slik at ansatte i butikkene rundt om anbefaler restauranten.

Vekk nysgjerrighet med en fortausplakat En fortausplakat kan være effektiv. Vær kreativ og skap forventninger. Informer om tilbud og spesialiteter.

Gjør deg lett å oppdage Sørg for at restauranten er synlig på avstand, og sett opp skilt som forteller at du ligger «rett rundt hjørnet». Sjekk fasaden, vask vinduene og kikk inn. Hva er det første du legger merke til? Er belysningen god og atmosfæren fristende?

10. 11.

Heie på dere selv

Vant dere Travelers Choice fra TripAdvisor i 2021? Kåret lokalavisen burgeren til byens beste? Heng opp diplomer og priser på utsiden av restauranten.

Sett våren på menyen

Vil du skape vårstemning? Sett asparges på menyen nå!

Norsk asparges har sesong fra mai til juni, og asparges er derfor et velkomment vårtegn for mange – og du må gjerne tjuvstarte.

Uansett om aspargesen kommer fra Østfold eller Peru, vil Servicegrossistene kunne by på frisk, importert eller frossen asparges. Både hvit og grønn. Gjestene vil bli minnet på at det går mot sommer, og asparges hever alle måltid, enten den serveres alene, som forrett, eller som tilbehør til hovedretten. Og dessuten kan du regne med at både aspargessuppe og grillede asparges blir satt pris på av både veganere, vegetarianere og altetende kjøttelskere.

For magen og kjærlighetslivet

Egypterne spiste asparges allerede for 5-6000 år siden, og romerne kalte asparges «den nyttigste maten for magen». Ikke så merkelig, for den er både kalorifattig og næringsrik. Asparges inneholder både kalsium, jern, fosfor og vitamin A og C. Den er blitt brukt som medisin mot tannpine og bistikk, og har ifølge gamle kilder også en positiv virkning på kjærlighetslivet.

Mange muligheter

Aspargesen kan både kokes, smørdampes, stues og grilles. Eller du kan lag en deilig suppe på den.

Oppbevares kjølig

Frisk asparges taper seg fort, men kan holde god kvalitet i en ukes tid. Den bør lagres ved en til to grader celsius ved høy luftfuktighet, men under lagring vil sukkerinnholdet avta og trevleinnholdet øke.

Kan fryses

Før du fryser asparges, må du forvelle den i ett minutt, deretter avkjøles den i isvann, tørkes, pakkes og fryses ned. Når du henter den frem igjen, kokes den i to minutter i lettsaltet vann.

Grillet hvit asparges

Grillet hvit asparges er deilig som forrett til alle måltider. Server den så enkelt som mulig, med urtesmør og litt grillet sitron.

Til 8 porsjoner

• 16 stk. hvit frisk asparges eller fler, avhengig av tykkelse

• 4 ss olje

• 1 ts flaksalt

• 1 ts kvernet pepper

Kok skrellet asparges i saltet og sukret vann i 5-6 minutter til aspargesen er mør. Løft aspargesene ut av kokevannet og legg dem på tørkepapir. Dette kan gjøres i god tid før servering. Del sitroner i to og legg dem på grillen med snittflaten ned. Grill dem til de er myke og varme. Pense aspargesene med olje og grill dem over direkte varme i et par minutter. Fordel dem på tallerkener og server med urtesmør og en halv grillet sitron. Dryss flaksalt og litt kvernet pepper over og pynt med dill eller timian.

Aspargessuppe med kokos og grønn curry

Dette er en spennende, annerledes og veldig smakfull aspargessuppe, som vil glede gjestene.

Til 8 porsjoner

• 2 stk. løk

• 4 båter hvitløk

• 1000 g grønn frisk asparges

• 4 ss olje

• 2 ss grønn curry-pasta

• 6 dl kokosmelk

• 6 dl grønnsakbuljong (utblandet)

• 4 ss ristede pinjekjerner

• 0,5 ts chiliflak

Finhakk løk og hvitløk. Brekk av nederste del av aspargesen og kutt den i mindre biter. Ta vare på toppene. Varm olje i en kjele og fres løken myk og blank. Tilsett hvitløk og curry-pasta og fres videre i ett minutt. Ha i asparges og la dem frese med i 5-6 minutter. Hell i kokosmelk og buljong og kok opp. Senk varmen og la suppen småkoke i 7-8 minutter, til aspargesen er helt myk. Kjør suppen helt glatt i en mikser. Smak til med litt salt og kvernet pepper. Kutt aspargestoppene i tynne skiver og dryss dem på toppen av suppen sammen med pinjekjerner og chiliflak.

Frittata med asparges, potet og ost Asparges og parmesanost i spekeskinke

Til 8 porsjoner

• 8 stk. kokt potet

• 4 ss olivenolje

• 8 stk. grønn frisk asparges

• 1 stk. rød paprika

• 12 stk. egg

• 1 dl vann

• 2 ts salt

• litt kvernet pepper

• 60 g revet parmesan

• ca. 100 g revet hvitost

Skrell potetene og skjær dem i skiver. Del asparges og paprika i biter. Stek potetene i olivenolje på middels varme til de har begynt å få litt farge. Tilsett asparges og paprika de siste minuttene og la dem bli myke. Ha alt over i en ildfast form. Visp sammen egg, vann og parmesan og krydre med salt og pepper. Hell blandingen over formen og dryss revet ost på toppen. Stek ved 180 °C i ca. 15 minutter til eggene har stivnet og frittataen er gyllenbrun på toppen.

Asparges med spekeskinke er en enkel liten rett med mye smak som du kan servere som forrett, tapas eller sammen med andre småretter, ost og jordbær.

Til 8 porsjoner

• 8 skiver spekeskinke

• 8 stk. grønn frisk asparges

• 150 g parmesan skåret

i 8 staver

Kutt eller knekk aspargesen. Kok den i lettsaltet vann, bruk 1 ½ ss salt per liter vann, i 2-4 minutter, avhengig av tykkelsen. Avkjøl aspargesen umiddelbart i iskaldt vann, gjerne med isbiter. Tørk dem forsiktig. Bunt sammen en stav av parmesanost og en asparges og bind sammen med en skive spekeskinke. Server gjerne med ferskt brød og litt balsamicosirup.

Server frittata som smårett. Den passer og som en del av buffeten.

Bilder og oppskrifter: matprat.no

Fantastisk Fersk: Servicegrossistenes egen merkevare for frukt og grønt.

Kyllingspesialisten i medvind!

Vestfold Fugl

– Kjenn den duften, sier direktør for Storhusholdning og Industri i Vestfold Fugl, Christine Sund, når hun geleider Gourmets utsendte inn i grilleriet på anlegget deres i Stokke. Luften er fylt av duften av nystekt kylling: Storselgeren Stekt og skivet kyllingfilet med soltørket tomat ligger på produksjonslinja.

En runde i fabrikken

Lokalene er åpne, lyse og rene og de ulike fasene i produksjonen er delt inn i tydelige renhetssoner. Fabrikken er nøye tilpasset og justert etter produksjonsbehovene.

Kyllingfileter marineres i store tromler

før de dampes flate, kjøres gjennom stekeovnen, kuttes, kjøles ned og pakkes. Hele prosessen tar ca. 1,5 time. Alt som produseres av grillede produkter under merkevarene Den Stolte Hane og Vestfold Fugl går innom grilleriet her. – Hele 4000 tonn i året – og mer blir det: Bearbeidede kyllingprodukter er nemlig blitt veldig populære i markedet: Det er enklere å lykkes på kjøkkenet når den største jobben allerede er gjort av ekspertene.

Kyllingspesialist i vekst

Vestfold Fugl liker å kalle seg kyllingspesialisten, og i tospann med merkevaren Den Stolte Hane, blitt en betydelig aktør i markedet. – Vi har lagt en fantastisk vekstreise bak oss de siste årene og nå begynner vi å nærme oss 2 milliarder, slår Christine Sund stolt

fast. – Vi slakter 18 millioner kyllinger på Jæren, det er ca. 1/3 av hele det norske kyllingmarkedet. Retail-produksjonen, med Den Stolte Hane, er den største delen av virksomheten, nærmere 80 % av volumet. Vestfold Fugl, som produserer for food service og industri, er også i sterk vekst. Mange har åpnet øynene for oss, og det er veldig gøy!

Internasjonale muskler

Vestfold Fugl og Den Stolte Hane er en del av Scandi Standard, Nordens ledende kyllingaktør. Det gir dem ekstra muskler og kompetanse. Her får bedriften mulighet til tett samhandling med utenlandske aktører på blant annet innovasjon, utstyr og erfaringsutveksling. Samtidig driver Vestfold Fugl veldig lokalt i Norge, og det gjør dem til en kunnskapsrik og fleksibel aktør. Kyllinsprodusenten har topp moderne BRC-sertifiserte anlegg og deres egne kyllingbønder har full kontroll tilbake til verdikjeden. Alle som jobber her er viktige brikker i en sammensveiset gjeng!

Tett forhold til Servicegrossistene

– Vi er en stolt leverandør med leveranser til alle mulige kunder, og vi er en grossistnøytral aktør. Likevel: Vi er prioritert leverandør og størst innen kyllingkategorien hos Servicegrossistene. I og med at vi har litt størrelse og salgsvolumer hos dem, får vi jo også en ekstra tilknytning.

Christine Sund

Under til venstre: Stekt og skivet kyllingfilet med soltørket tomat under produksjon.

Under: Fabrikksjef Pål Christian Jacobsen åpner døren for en av Vestfold Fugls trofaste sjåfører, Nasar.

Dedikerte bønder og full oversikt – Vi er veldig stolte av å ha en stor masse med dyktige, dedikerte bønder som sitter i langsiktige kontrakter med oss, sier Christine. – Dette er familier som har gått i banken og lånt til byggekostnader for å drive med oss. Tidligere var kyllingdrift noe man gjorde ved siden av vanlig jobb. Nå driver produsentene våre med kylling 100 %, og hele familier er ofte involvert. Vi er veldig stolte av denne verdikjeden! Sporing tilbake til gård er en av de største styrkene våre: Vi er så små og oversiktlige at vi vet hvem som har levert inn hvilket parti av råvarer. Vi holder også den strengeste sertifiseringen vi kan ha: BRC AA, og da forplikter vi oss til å ha full kontroll i alle ledd.

Dyrevelferd: Det viktigste av alt – Vi er også veldig stolte av at vi to år på rad har fått topp-ratingen på BBFAW, forteller Christine, – også kalt standarden for god dyrevelferd (Business Benchmark on Farm Animal Welfare). Dette er en veldig streng sertifisering. Første gang norske bedrifter deltok her, var vi to aktører som fikk høyeste rating; det var oss og en annen kyllingprodusent. Kyllingindustrien er jo under veldig angrep, men når revisorene virkelig kikker tettere i kortene, finner de ut av at alt er jo på stell! Det viser at dyrevelferd ikke handler om hybrid* (*art/rase), men om alle de andre faktorene. Vi tilbyr både saktevoksende raser og Ross 308 og har toppscore på dyrevelferd.

Bevinget bærekraft

Et slagord som: «Et godt valg for kloden, dyra og deg», må vel forplikte?

Christine forklarer: – Vi setter oss veldig høye mål når det gjelder bærekraft, det skal gjennomsyre hele arbeidskulturen og driften vår. Vi har egne folk i Scandi som kun jobber med bærekraftfokuset, og som kommer med krav og KPI’er som alle land og bedrifter i gruppen må styre etter. Alle ledd i bedriften får sine KPI’er: Bøndene har sine, fabrikkdriverne sine, og vi på kontoret får våre. Dette er regler vi måles og trackes på, og det styrer management, bonuser, alt vi foretar oss. Fra innkjøp av fôr til varmegjenvinning og gjødselhåndtering hos bonde, til reduksjon av utslipp fra transport og minimering av svinn i butikk: Målet vårt er en total reduksjon av vårt C02 avtrykk med 50 % innen 2030.

Kylling-innovatørene

Vestfold Fugl satser høyt på å være ledende på sortiment og innovasjon. Kyllingprodusenten tilbyr derfor kundene sine et bredt spekter med fristende nyheter hvert eneste år, og det er dyktige produktutviklere med lang, matfaglige kompetanse som står bak nyvinningene.

Robert K. Skaugen er head chef i Vestfold Fugl. Han har en bred erfaring som kokk på Oslos beste spisesteder. Han er med og godkjenner og mener mye om hvordan produkter skal smake og se ut, og han står også i bresjen for brosjyrer, oppskrifter og inspirasjon. Han kjenner kundebehovene godt og er tett på markedet.

Mye bedre enn sitt rykte

Kyllingproduksjonen i Norge har i perioder hatt kritiske blikk rettet mot seg; alt fra dyrevelferd, raser, til spørsmål om miljø og bærekraft. Da er det verdt å merke seg at Norge er et lite land, og få steder i verden har en like avgrenset og oversiktlig kyllingproduksjon som oss. Norsk kjøttkyllingproduksjon er også en ganske ung bransje. De første dedikerte kjøttkyllinghusene dukket først opp på midten av 90-tallet. Kanskje det er dette som gjør at vi har en ekstra lydhør og fleksibel kyllingbransje her til lands?

Aktive gårder og sunne kyllinger Vestfold Fugl har et eget kvalitetsprogram som kallea Aktive Gårder. Her blir kyllingens naturlige adferdsbehov tatt vare på:

• Strøbad for rensing av fjærprakt

• Ramper og platåer for sterkere benbygning og vinger, og tilfredsstilling av behovet for å hvile i høyden

• Høy og flis som stimulerer kyllingens lekenhet, aktivitet, men samtidig også behovet for å hvile i trygge omgivelser.

Kyllingene fra Vestfold Fugl vokser opp frittgående i oppvarmede og isolerte, moderne kyllinghus. Kyllingene skal ha hvileperioder på dagtid i tillegg til normal nattesøvn. De har alltid mat og friskt vann tilgjengelig, og bøndene ser til kyllingene flere ganger hver dag. Produsenten har også to egne veterinærer på Jæren som daglig besøker kyllinghusene.

T. v: – Vi skal være den mest innovative og inspirerende samarbeidspartneren, sier Christine Sund. T. h: Robert K. Skaugen er tett på kundebehovene og produktutviklingen hos Vestfold Fugl.

Foto: Vestfold Fugl

Foto: Vestfold Fugl

Produktene er akkurat som jeg selv ville laget dem på eget restaurantkjøkken.

Råvarene kunden ønsker seg – Vi har tatt de utfordringene jeg selv hadde på kjøkkenet da jeg jobbet som kokk», konstaterer han. «Produktene er akkurat som jeg selv ville laget dem på eget restaurantkjøkken. Fordelen hos oss i Vestfold Fugl, er jo at her kan vi lage restaurantprodukter som har opp til 6 måneders holdbarhet på kjøla. Et av Roberts mål er å øke kvaliteten på ferdigmaten i det norske markedet.

– Det industrien lager skal ikke ha preg av industri, understreker han. – En restaurant skal kunne kjøpe kvalitet av oss, stolt kunne si til sine gjester at; «denne kyllingretten er tvers igjennom vår.»

Kokkens hemmeligheter

Robert forteller at hvert eneste produkt er utviklet med tanke på smak: En smak som kanskje overrasker litt, men som holder seg lenge, og som gjør at gjesten ønsker seg enda mer. Det samme produktet kan brukes i en hovedrett eller som en salat i lunsjmenyen, uten at gjestene nødvendigvis skjønner at dette er nøyaktig samme råvaren som er brukt over alt.

Gårdsklekket nyvinning Vestfold Fugl startet for et par år siden med en ny kyllingrase; Ranger Gold, en saktevoksende hybrid som klekkes på gården de skal vokse opp på. Denne rasen lever også lenger og får et soyafritt fôr. Gårdsklekket kylling brukes først og fremst i en rekke lekre sous videprodukter. I år kom Vestfold Fugl ut med to nye, spiseklare produkter: Confitlår og -bryst. Kjøttet pakkes i en pose og rendres med kyllingfett der den mykhermetiseres/ sous vide-kokes i 4 timer, til kjøttet er helt mørt. – Kyllingfettet i posen gir kjøttet en confitert effekt, forklarer head chefen. – Du kan nyte den som den er, eller du kan gi den en hoisin-glace og lune den litt og ha den i en asiatisk-inspirert wrap, for eksempel. Du kan lage en fransk vri ved å steke kjøttet lett i panne med rødvinssaus, eller med ramskløkolje for å gi den en skandinavisk touch. Produktet er mildt krydret med timian og hvitløk, og har dermed uendelige bruksområder. Med Ranger Gold-kyllingene får du dessuten en god historie å fortelle gjestene!

Flere spiser kyllling!

Selve kyllingkategorien har hatt en sterk vekst i Norge de siste årene. Her er noen av årsakene:

1) Kylling er rimelig, sammenliknet med andre proteiner.

2) Flere kokker og drivere har blitt mer opptatte av C02-avtrykket på menyen: Hvis man bytter fra rødt kjøtt til kylling, kan man redusere avtrykket med nesten 90 %.

3) Kylling er en anvendelig råvare. Kjøkkensjefer ønsker seg råvarer uten for mye kompleksitet: Med kylling på kjøla, har du et utgangspunkt for mange ulike menyer.

4) Kylling kan spises av mange, uavhengig av religion.

5) Kylling er elsket av de unge!

6) Vestfold Fugl ser selv at de har truffet veldig godt på sortiment: De har sett behovet for forenkling og spiseklare produkter.

Likevel: Nordmenn spiser bare i underkant av 20 kilo kylling per kapita. Til sammenlikning spiser amerikanerne 45 kilo i året.

I Norge ser vi ofte på kylling som en lunsjrett eller hverdagsmat – kanskje det er på tide å tenke videre og bredere om kylling?

Robert K. Skaugen, Head chef og kjedesalgssjef i Vestfold Fugl

Foto: Vestfold Fugl

Lengst t.h: Kjededirektør Niels Otto Hansen.

Suksess med ferdigprodukter

Kjededirektør Niels Otto Hansen er et kjent ansikt for deg som driver med storhusholdning: Han er mye til stede hos kundene, og en av dem som kjenner produktene til Vestfold Fugl aller best, og han vet hva kundene ønsker seg: – Flame Grilled-produktene våre er blitt veldig populære, forteller han. – Dette er vektspesifikke produkter som har falt i spesielt god jord i offentlig sektor og blant sykehusene. Kjøkkenet kan legge hver enhet rett på tallerkenen. og dermed spare mye ressurser på nedskjæringen av kyllingen, og porsjonsstørrelsen er konstant. Vestfold Fugl fører også en serie med lettvinte, crispy produkter som

blir panert på søsteranlegget i Danmark. Råvarene sendes fra Jæren og produktene kommer ferdig produsert og emballert tilbake. Det populære shawarmakjøttet produseres også her. Autentisk marinert lårkjøtt blir bakt sammen for å etterlikne stekingen på spyd. Så stekes og fryses det, før det går gjennom en skavkutter som gjør at du får de tynnskårede skivene som kjennetegner kebabkjøtt. Det singelpakkes i poser og fryses, slik at du kan hente ut akkurat den porsjonen du trenger. – Dette produktet har virkelig flydd ut etter lanseringen vår for et par år siden, ler Niels Otto.

Stadig i utvikling

De ansatte i Vestfold Fugl har doblet og styrket produktutviklings-avdeligen på huset. Teamet reiser også mye og får med seg hva som rører seg, og de drar gjerne ut for å spre inspirasjon til andre:

– Vi ønsker at du som driver eller kokk skal kunne ta kontakt med en av våre dyktige selgere og få hjelp til det vi kaller «meny-optimalisering», sier Niels Otto, – Noen ganger er det kanskje snakk om å finne en rimeligere råvare, andre ganger handler det om å modernisere en meny og tiltrekke seg flere kunder, det kan være mange behov, men det er der våre fagfolk kan finne ut «hva er behovet her?», og drive skreddersøm for hver enkelt kunde. ≥

T.v: (Nesten) hele superteamet til Vestfold Fugl. T. h: Produktutvikler Thea Almaas ved merkemaskinen.

Foto: Vestfold Fugl

Ukomplisert sommerservering

Ta ned kompleksiteten og server spiseklar kylling i sommer. Kylling er sunt, enkelt og delikat, og du får mange retter ut av samme råvare. Det er smart, både for miljøet og bunnlinja.

Kyllingburger XL

Lite slår en skikkelig saftig kyllingburger!

Til 10 personer

• 2 kg (ca. 200 g pr. pers.)

Grillet kyllingbryst med skinn

• 10 grove burgerbrød

Spicy coleslaw:

• 900 g strimlet rødkål

• 12 g finhakket jalapenos

• 200 g majones

• 22 g eplesidereddik

• 32 g Dijonsennep

• 2 g sellerifrø

• 200 g hjertesalat

• Salt og pepper: Smak til

Del rødkålen i 1/4-stykker. Fjern stilken og finsnitt, finhakk jalapenos og bladpersile. Bland godt. Bland majones, Dijonsennep, eplesidereddik og sellerifrø. Vend inn blandingen med rødkålmixen. Smak til med salt og pepper. Spar litt av blandingen til dressing. Del hjertesalaten i blader, skyll godt og tørk i salatslynge. Varm kyllingbrystet forsiktig opp, slik at det er gjennomvarmet. (120 grader i ca. 15 min.)

Montering: Rist burgerbrødene. Legg først en god spiseskje med dressing på bunnen- Ha på hjertesalat og rikelig med coleslaw. Ha over grillet kyllingbryst og topp med litt coleslaw.

Grønn vårsalat

Frisk og lett kyllingsalat med fenikkel

Til 8 personer

• 400 g stekt og spiseklar

classic kylling

• 4 stk. hjertesalat

• 200 g babysalat

• 1 stk. agurk

• 2 stk. fenikkel

• 200 g reddik

• 200 g sukkererter

• 40 g parmesan

Dressing

• 8 stk. ansjosfilet

• 2 stk. hvitøksfedd

• 4 stk. syltet jalapeno

• 1 stk. sitron, saften av

• 4 ss olivenolje

• 2 håndfuller gressløk

• 2 håndfuller persille

• 2 håndfuller koriander

• 2 dl majones

• 2 dl gresk yoghurt

• Salt og pepper: Smak til

Riv hjertelalaten i store biter. Skyll dem sammen med spinaten og tørk godt. Del agurk i tynne strimler med en grønnsaksskreller. Del fenikkelene i to og fjern den nederste, harde stammen. Kutt den i syltynne skiver. Del reddik i båter og sukkererter i to på langs. Rasp parmesanosten. Lag dressingen ved å ha ingrediensene i en blender eller foodprosessor. Kjør dem til en jevn dressing og smak den til med salt og pepper. Vend salaten i dressingen eller server dressingen ved siden av. Dander salaten med sprø vårgrønnsaker, Stekt og Skivet spiseklar classic kylling og parmesan på toppen.

Asiatisk pokebowl

Til 8 personer

Dressing:

• 4 fedd hvitløk, knust

En enkel rett å servere året rundt – med spiseklar, flammegrillet filet som er enkel å tilberede og tar seg godt ut på tallerkenen. Spiseklare kyllingprodukter: Supersaftige og smakfulle, klare til å brukes i en salatbowl, wraps, sandwich, burger og mye mer.

Vestfold Fugls spiseklare produkter kan nytes rett fra forpakningen.

Finn mer matinspirasjon på hjemmesiden til Vestfold Fugl: denstoltehane.no/foodservice/

• 2 ts ingefær, knust

• 4 ss soyasaus

• 2 ss sesamolje

• 4 ts brunt sukker

• 8 ts riseddik

Salat

• 900 g Kylling steak

flammegrillet

• 4 håndfuller babysalat

• 2 stk. avocado, skivet

• 16 stk. reddik

• 2 stk. agurker, i strimler

• 24 ss kokte soyabønner

• 8 stk. vårløk, finsnittet

• 4 ss syltet ingefær

• 4 ts svarte sesamfrø

• 8 klyper shichimi togarashi

• 2 stk. rød chili, hakket

• 400 g basmatiris

• 24 skiver fersk ananas

Lag dressingen først. Bland hvitløk, ngefær, soyasaus, sesamolje, brunt sukker og riseddik i en liten bolle. Kok risen etter anvisning på pakken og la den avkjøles. Stek ananasskivene på en grill eller i en stekepanne til de er gylne. Varm flammegrillet lårfilet i samme panne med litt olje på medium styrke. Fordel kylling, ris og babysalat i 8 porsjonsboller. Ha i stekt ananas, avokado, agurk, reddiker, soyabønner og ingefær likt fordelt i bollene. Dryss over vårløk og chili. Bruk en spiseskje til å ringle over dresssingen, men spar litt til å ha ved siden av bowlen. Dryss på sesamfrø og shichimi togarashi og server.

Vestfold Fugl

Vestfold Fugl var opprinnelig en egen aktør som ble innfaset i Den Stolte Hane i 2013. Som en allerede sterk merkevare på Østlandet, har bedriften fortsatt ønsket å rendyrke Vestfold fugl som storhusholdningsaktør, mens Den Stolte Hane er selskapsnavnet og merkevaren som benyttes i retail.

Foto og oppskrifter: Vestfold Fugl

Fem nye smaksbomber i kuleisdisken

Nå lanserer vi fem spennende kuleisnyheter vi kaller “The Big 5”. Smakene rommer de fem største og mest kjente favorittene fra sjokolade-, snacks- og iskremverdenen. Dette er Norges første og eneste originale kombinasjon av Smil/Oreo/NonStop/Daim/Japp og super premium Hennig-Olsen Is.

Vi har utviklet en lanseringspakke som skal hjelpe din butikk med økt synlighet og salg. Med en egen innsats i disken, klistermerker på disken og en godt synlig bordrytter blir det lettere for kunden å finne sin favoritt.

Lanseringspakke med egen innsatsforsynliggj øri n g i d i s k

I front for å skape

– Stadig flere prøver plantebasert, og vi må dra sammen i riktig retning, sier Ingrid Håvik i Orkla Foods.

endring

Ferske tall fra Orklas Bærekraftbarometer viser at stadig flere spiser mer plantebasert for å redusere sitt klimaavtrykk. Antallet kostholdsbevisste øker kraftig.

I aldersgruppen 18–29 år er det nå hele 43 prosent som enten beskriver seg selv som fleksitarianere, vegetarianere, veganere eller pescetarianere.

Nye muligheter

– Dette er en veldig spennende utvikling som gir mulighet for å fornye menyen og skape variasjon, sier Ingrid Håvik. Hun er senior produktsjef for Naturli’, som er 100 % plantebaserte kjøtt- og meierierstatningsprodukter. Håvik mener at serveringsbransjen har et stort potensial til å bidra i det grønne skifte. Eksempelvis serveres det rundt

1,1 millioner lunsjmåltider i kantiner i Norge. De som setter menyen i denne bransjen, har mulighet til å bestemme hva vi skal spise mer av.

– Det skal handle om god mat! Vi trenger nødvendigvis ikke å fortelle at det som serveres er vegetarisk eller vegansk. Nordmenn spiser både tomatsuppe og pannekaker, uten at noen peker på at dette er vegetarisk. Vi må vekk fra det der med å sette maten i bås, og heller fokusere på digg smak og ikke snakke så mye om at: «Det inneholder ikke det eller det». For at maten skal bli spist, handler det alltid om god smak, og plantebasert gir spennende muligheter for variasjon. Det trenger ikke å være så komplisert, sier Håvik.

Behov for opplæring

Da Orkla Foods Norge lanserte det danske merket Naturli’ i Norge, gikk de all in med plantebaserte produkter, og ifølge Ingrid Håvik, har det har skjedd ekstremt mye i produktutviklingen på veldig kort tid.

– Noe som er kjempeviktig for Naturli’s del, er at i serveringsmarkedet kommer man enda tettere på forbrukeren – maten tilberedes av profesjonelle –dette gir mulighet til å løfte frem riktige smakskombinasjoner og fjerner mange av barrierene forbrukere møter om de skulle ha tilberedt maten selv. På Naturli’ har vi jobbet tett med ulike kjeder; både kantiner og restauranter for å bygge kompetanse og trygghet ute på serveringsstedene. Det har vært veldig, veldig spennende.

Samarbeid i bransjen

Håvik har i tillegg en oppfordring til dem som synes det er litt vanskelig å bruke kjøtterstatningsprodukter.

– Utfordre leverandørene! Ikke bare fall i: «Å, gjestene var ikke fornøyde den ene gangen, derfor setter vi det ikke på menyen igjen», men tenk: «OK, men hva var de misfornøyde med? Hva trenger vi av utvikling, hvilke produkter er det som er etterspurt?» Slik kan vi jobbe sammen om å gjøre verden enda mer bærekraftig.

Ingrid Håvik

Kvantitativ, årlig barometerundersøkelse gjennomført av Ipsos på vegne av Orkla blant et representativt utvalg forbrukere i Norden og Baltikum. Tusen forbrukere i hvert land er spurt om deres holdninger til ulike bærekrafttemaer.

For at maten skal bli spist, handler det alltid om god smak, og plantebasert gir spennende muligheter for variasjon.

Orklas Bærekraftsbarometer

Senior produktsjef i Naturli’

Foto: Bjørn Wad

Mirakelservering?

Hvordan servere flest mulig mennesker på kortest mulig tid med færrest mulig ansatte? Kanskje også med minst mulig avfall, eller helt uten oppvask? Det er ikke sikkert du trenger mirakler, bare noen gode grep.

Du trenger det hvis du skal servere drinker og cocktails, men mangler bartendere. Det kan være utendørs servering av vin, en festivalsetting, eller en veiløs turisthytte og utrent personale. Eller bare et ønske om å minimere kostnader. Du får gjerne et redusert klimaavtrykk på kjøpet.

Servicegrossistenes

Ferdigblandet

Bartendere blir neppe arbeidsledige på grunn av de stadig bedre ferdigblandede drinkene på markedet. Det er heller mulighetene til å få servert en akseptabel cocktail på helt uventede steder, som har kommet i tillegg. Det tar også tid å mikse etter alle kunstens regler, og noen ganger er det viktigere at det går fort unna.

Mindre vekt og emballasje Kartongvin er både økonomisk, mer miljøvennlig å transportere og gir lite avfall i forhold til samme volum på flasker. De beste kartongvinene er også høyst akseptable for kjennere. Her snakker vi uansett om vin som skal drikkes ung og fersk. Greit å selge på glass, men også å tilby i karaffel for to? Bare husk å bruke den opp i løpet av noen få uker. For så snart du tapper av den, kommer det inn litt oksygen som begynner å tørke ut vinen.

Bag in Keg

En løsning som holder kvaliteten oppe over lang tid er 20 eller 30 liters plastfat med en innvendig pose. Mest kjent er KeyKeg, men også PolyKeg lager slike. Selv etter snart 20 år på markedet forbinder de fleste dette med øl. Men både juice og vin fungerer helt supert på disse engangsfatene, ja til og med musserende vin. Drinker og cocktails likeså.

Tekst: Erik Wallentin Illustrasjoner: Helene Ask Hunskaar

kategorisjef for alkoholholdige drikker, Erik Wallentin gir deg tips om hva du bør ha i glasset denne sesongen.

Like frisk

Det geniale er at drikkevaren aldri kommer i kontakt med luft eller annen drivgass. Ved å slippe trykkluft inn mellom posen og det ytre skallet klemmes posen sammen og innholdet presses ut og rett i glasset, like frisk som da den ble tappet. Fatet kan samtidig stå i et skap eller rom med rett serveringstemperatur. Fatene er laget av store deler resirkulert plastmateriale og kan selv resirkuleres.

Trenger tapp

Til disse trenger man selvfølgelig et tappeanlegg, men mange har det jo allerede, eller det kan skaffes i samarbeid med vinleverandørene. Flere og flere av våre leverandører har gode viner på engangsfat. Enda en fordel er at du får minimalt med svinn.

Vin i kopp

Det aller enkleste er selvfølgelig å levere ut drikken i en åpnet flaske eller boks i serveringsstørrelse, men de fleste anledninger krever et glass å drikke av. Med vin der emballasjen selv er et drikkebeger, har du ikke behov for glass. Begeret er i plast og kan resirkuleres. Dette har vi også flere leverandører på.

Kongen av kebab

I 1983, mens nordmenn heller Toro gryterettposer i kjeler og koker spagetti med kjøttsaus, står 33 år gamle Faraj Asmaro og blander krydder på et gatekjøkken i Rådhusgata 30 i Oslo.

I løpet av dette tiåret er det han som introduserer kebaben til Oslo-folket, som blir tatt godt imot og siden skal spre seg til resten av landet. Men veien til dagens tittel som «Kebabkongen» har ikke vært bare-bare.

Veien til Norge

Faraj Asmaro kommer fra byen Alqõsh i Nord-Irak. 19 år gammel mottar han et stipend, som tar ham til England for økonomistudier. Der blir han boende i ti år, før han flytter til Tripoli i Libya tidlig på 80-tallet for å jobbe med regnskap.

Men etter bare fire år oppstår det krøll med irakiske myndigheter. De sier at han ikke får lov til å jobbe utenfor Irak uten tillatelse. Det gir Asmaro problemer med passet, og han må forlate Libya. Enten kan han dra til Irak og bli arrestert, eller så kan reise helt opp til den nordlige halvkule, og til Norge, hvor hans nåværende eks-kone holder til.

Valget faller naturlig nok på sistnevnte, og han flytter til Norge i 1981. Og det er nettopp derfor vi nordmenn i dag kan spise den smakfulle retten fra Midtøsten.

– Hvorfor havnet du i denne bransjen?

– Jeg har alltid vært veldig glad i mat, og jeg var litt lei av regnskap og å sitte på kontor hele tiden, minnes Asmaro.

Opprinnelig hadde han tenkt til å åpne en libanesisk restaurant, men det ble utfordrende, spesielt fordi det ikke var lett å finne lokaler. Han sendte ut omtrent 150 søknader.

– De hadde aldri sett kebab før Det er først et par år senere Asmaro begynner med det han selv kaller «sin nisje», nemlig kebab. Både oppholdet i England og reiser over hele verden hadde vist ham at denne retten ellers var svært populær. Passende nok åpner Asmaro Norges første kebabsted i et strøk preget av gammel håndverkertradisjon; i Rådhusgata 30. Men det går litt treigt i starten. Først året etter, i 1984, løsner det

ordentlig for «kebabdrømmen». Under Hjem og Hobby-messen på Sjølyst stiller nysgjerrige folk seg opp i kø for å utfordre smaksløkene.

– De visste ikke hva det var, de hadde aldri sett kebab før. Men vi solgte ganske mye i løpet av de ti dagene. Det var go! fra start. Resten, er kebabhistorie.

Lærte opp andre kokker

Etterspørselen vokste seg såpass stor at Asmaro så muligheten for å begynne eget grossistvirke. Han selger gatekjøkkenet i Rådhusgata 30 etter to og et halvt års drift. I et helt år oppsøker han gatekjøkken etter gatekjøkken for å spre kebab-entusiasmen, og han hjelper alle interesserte, selv den velrenommerte hamburgerkjeden Maliks.

– Jeg stod med dem i flere dager og lærte dem hvordan de skulle lage salat

«Norsk kebab er kanskje den beste kebaben i hele verden!»

Jeg stod med dem i flere dager og lærte dem hvordan de skulle lage salat og dressing, hvordan de skulle skjære kebab og pitabrød, og hvordan man legger kebab inni.

Faraj Asmaro

og dressing, hvordan de skulle skjære pitabrød, og hvordan man legger kebab inni. Og da ble det mange kunder i Oslo. Etterpå dro jeg til Drammen, og det kom kunder fra alle steder i Norge da.

– Og så leverte du all kebaben?

– Ja, jeg var omtrent den eneste i begynnelsen. Siden er det kommet mange etter oss. Men det er en annen type kebab som selges nå – de har prøvd å kopiere vår, men heldigvis har de ikke klart det, flirer Asmaro.

– Hvis du skulle si noe om hvem som spiser kebab i Norge, hvem er det?

– Alle som liker god mat spiser kebab. Da jeg begynte med kebab, trodde jeg kebab skulle komme frem som skikkelig delikatessemat. Ifølge Asmaro finnes det i Midtøsten til og med kebabrestauranter som ikke er gatemat, men riktig «fine dining.»

– Kebab er Fast Food-mat.

Kjøttkvaliteten betyr alt

– Fortell om merkevaren Aramso – hva har skjedd etter erobringen av Norge?

– I dag selger vi gjennom grossister og dekker ganske mye av hele Norge. Det er Kuraas AS i Narvik som produserer kebab for oss etter vår oppskrift og under navnet Aramso.

– Hvor viktig er kjøttkvaliteten?

– Kjøttkvaliteten er veldig, veldig, veldig,

veldig viktig. Mange sier: «Nei, det er andre ting, det er dressingen», men det er ikke riktig. Vi bruker okse- og lammekjøtt, det beste kvalitetskjøttet, når vi lager kebab. Og så er hemmeligheten min krydderblanding.

Servicegrossistene en god partner Asmaro kan avsløre litt av hemmeligheten, nemlig at han blandet krydderet selv etter hjelp fra en mann som solgte kebab i Danmark.

– Ikke engang krydderprodusentene klarer å kopiere krydderet.

– Du distribuerer kebab gjennom Servicegrossistene …

– Servicegrossistene er kjent som et fantastisk godt firma, som gir god service. Og kan vi selge mer kebab, ville det vært helt fantastisk. Det er billig og veldig lett, og jeg er her også hvis noen trenger hjelp.

«Savner norsk mat, særlig kebab»

– Hvordan kommer man i gang, hvis man vil begynne med kebab?

– Det er veldig enkelt. Man bestiller en maskin, setter kjøttet på maskinen og etter 13 minutter begynner du å selge.

– Jøss ... Du har jo reist mye; hvilket land har best kebab?

– Norsk kebab kanskje er den beste kebaben i hele verden! Det finnes ikke bedre kebab, ikke noen steder. Råvarene her er fantastiske! Det er på grunn av

T.v: Norges første kebabrestaurant i Rådhusgata 30 i Oslo.

T.H: Faraj tar seg fortsatt tid til å nyte en kebab når han kan.

lammet vi har her i Norge, og oksekjøtt. Men særlig lam, det gir kebab en helt annen smak, spesielt lammet fra Lofoten.

Asmaro begynner å le, og til slutt tilføyer han:

– Og så skal fortelle deg en historie om en ung mann, i slekt med min ekskone, som dro til Amerika. En dag skrev han brev, og sa: «Jeg savner dere, og jeg savner norsk mat, særlig kebab».

Fakta

• Faraj Asmaro, kjent som «Kebabkongen», født i byen Alqōsh i Nord-Irak

• Introduserte nordmenn for original kebab i 1983

• Grunnlegger av Aramso Kebab

• Brukte året 1986 på å lære opp flere gatekjøkken til å lage kebab

• Kuraas AS i Narvik produserer kebab for Aramso Kebab

• Leverer kebabkjøtt på spyd i 5 eller 10 kg

Det finnes ikke bedre kebab, ikke noen steder. Råvarene her er fantastiske!

Grossister

Nord-Norge

Selboe & Aasebø 77 84 04 22 / firmapost@aasebo.no

Servicegrossisten Nord Narvik

Vi er Servicegrossistene :

Personlig service

Fleksible leveranser

Lokalt

Paul Nygaard 75 11 14 30 / firmapost@p-nygaard.no

Midt-Norge

Nær Engros Namsos 74 22 61 00 / namsos@narengros.no

Nær Engros Levanger 74 08 55 60 / levanger@narengros.no

Nær Engros Trondheim 73 95 73 00 / trondheim@narengros.no

Vestlandet

Servicegrossisten Møre avd. TP Engros 81 53 00 38 / firmapost-tp@sgmore.no

Servicegrossisten Møre avd. Sunnmøre Engros AS 81 53 00 38 / firmapost-se@sgmore.no

Safari Engros AS 57 75 77 50 / firmapost@safariengros.no

Euro Supply AS 55 39 46 60 / post@eurosupply.no

Måkestad Engros AS 55 14 10 30 / firmapost@makestad.no

Kundefokusert

D. Danielsen AS 51 64 88 00 / firmapost@d-danielsen.no

Sør- og Østlandet

Servicegrossisten Øst AS 32 23 12 00 / kundeservice@sgost.no

Agder Grossisten AS 37 09 79 90 / firmapost@agdergro.no

www.sg.no