Gourmet nr. 6 2016

Siste innspurt

De fleste av oss er nå inne i den virkelig travle tiden. Restauranter og kaféer står på hodet, og på de mange institusjonene rundt i landet står også juletid og julefeiring for døren. I vår bransje dreier store deler av årets to siste måneder om å skape gode opplevelser for andre, og vi bør absolutt klappe oss selv på skulderen mellom slagene.

I årets siste utgave av SG Gourmet håper jeg du kan finne litt hyggelig lesestoff du kan kose deg med mellom slagene. Her tar vi et dypdykk i akevittens verden, og møter legendariske Halvor Heuch, Mr. Akevitt himself. som også byr på noen helt spesielle oppskrifter. Vi besøker også vår grossist i Mo i Rana, Arne Sjule AS. I Trondheim tar vi turen til Lian restaurant, der kjøkkensjef Inge Johansen forteller levende om tradisjonsrik og lokal mat.

Det er nok ikke før helt i slutten av desember julefreden senker seg for oss, men når den tid kommer, ønsker jeg dere alle fine høytidsdager og et riktig godt nytt år.

SG GOURMET

Servicegrossistenes magasin om matglede, inspirasjon, bransjenytt og mattrender.

SG Gourmet utkommer 6 ganger p.a og distribueres til Servicegrossistenes kunder, samarbeidspartnere og leverandører.

UTGIVER Servicegrossistene AS Postboks 504, 1327 Lysaker www.sg.no

Redaktør Merete Raabe Frantsen – merete@sg.no

Jan van der Burg

Administrerende direktør, Servicegrossistene

Agder Grossisten AS

Arne Sjule AS

Cater Drammen AS

Cater Kongsvinger AS

Cater Mysen AS

D. Danielsen AS

Encon AS

Euro Supply Bergen AS

Haugaland Storhusholdning AS

Måkestad Engros AS

Måkestad Engros Øst AS

Måkestad Engros Larvik AS

Nær Engros AS

Nær Engros Levanger AS

Nær Engros Trondheim AS

Paul Nygaard AS

Safari Engros AS

Selboe & Aasebø AS

ServiceNord Engros AS

SG Møre avd. Sunnmøre Engros AS

SG Møre avd. TP Engros AS

DESIGN OG PRODUKSJON Winkel AS www.winkel.no

Art Director: Helene Ask Hunskaar

Redaksjon: Helene Ask Hunskaar, Petter Utne Børrehaug

Forsidefoto: matprat.no

firmapost@agdergro.no firmapost@sjule.no post.drammen@cater.no post.kongsvinger@cater.no firmapost.mysen@cater.no firmapost@d-danielsen.no postmaster@encon.no post@eurosupply.no firmapost@hshh.no firmapost@makestad.no ostlandet@makestad.no larvik@makestad.no namsos@narengros.no levanger@narengros.no trondheim@narengros.no firmapost@p-nygaard.no firmapost@safariengros.no firmapost@aasebo.no firmapost@servicenord.no firmapost-se@sgmore.no

6

– En godt synlig bedrift i næringslivet i Mo i Rana

16

TRONDHEIMS SPISESTUE

Med kortreist mat og spennende matopplevelser på Lian Restaurant

24

AKEVITTLEGENDEN

Destillatør Halvor Heuch tar oss med inn i akevittens smakfulle verden

14

DRIFTIGE RØROSINGER

Øl, krekling, multer og egg.

Vi blir bedre kjent med gutta i

Røros Food & Beverage Group

20

FELDT'S FISK & SKALLDYR

Kvalitet fra en kjent og kjær fiskehavn

34

NORSK KULTURARV I FLYTENDE FORM

Vi har fått bli med inn i hjertet av Arcus

ARNE SJULE

Endelig tilbake!

Ny og bedre oppskrift

 Jevnere kvalitet og steking

 Et tynnere og sprøere flatbrød

 Smaker som gode gamle Korni Flatbrød!

1. nov

Juletreff hos Servicegrossistene Arne Sjule AS

Mo i Rana, Norge www.sjule.no

3. - 6. nov

Norsk Rakfiskfestival 2016

Fagernes, Norge www.rakfisk.no

4. - 5. nov

Oslo Whiskyfestival 2016

Oslo, Norge www.whiskyfestival.no

11. - 12. nov

Smaksfestivalen i Elverum 2016

Elverum, Norge www.smaksfest.no

16. - 17. nov

Nordic Organic Food Expo 2016

Malmö, Sverige www.nordicorganicexpo.no

18. - 20. nov

Fjellmatfestivalen 2016

Dagali, Norge www.fjellmatfestivalen.no

Vi gleder oss til Smak 2017!

7. - 10. februar i Lillestrøm

Opplevelsen av toalettrommet får et løft med Tork Image Design™

– Eksklusiv dispenserserie for toalettrom

i lekker, børstet stål

– Passer for designorienterte bygg og lokaler

– Sensorstyrt og manuelle dispensere

Gjør inntrykk på gjestene.

Start med Tork Image Design™

Besøk Image Design™ showroom: http://torkimagedesign.com/no

Mer informasjon om Image Design™: www.tork.no

SERVICEGROSSISTENE ARNE SJULE AS - FORNØYDE KUNDER I NORDLAND SIDEN 1950

I den gamle jernverksbyen Mo i Rana besøker SG Gourmet denne gang Servicegrossistene Arne Sjule AS. Siden 1950 har familiebedriften levert matvarer, tørrvarer og husholdningsvarer til private og offentlige kunder, og bedriften har blitt en synlig del av byens næringsliv. Hos Arne Sjule AS møter vi daglig leder Ole Tom Sjule, som levende kan fortelle om byen og bedriften sin.

Før og etter jernverket

I Mo i Rana snakker man alltid om før og etter jernverket. Rett etter annen verdenskrig bestemte staten seg for å etablere et sentralt jernverk som skulle sørge for at Norge ble mer selvforsynt med jern og stål. Valget falt på Mo i Rana på grunn av store lokale malmforekomster, og Norsk Jernverk kunne starte produksjonen i 1955. Det var på dette grunnlaget at Ole Tom Sjules far Arne Sjule så et kommende behov et bredere tilbud av mat og dagligvarer, og etablerte sin agenturforretning i 1950. Folketallet i byen økte betraktelig, og i 1960 hadde Arne Sjule 5 ansatte i bedriften. Bedriften opplevde god vekst, og til tross for dystre framtidsutsikter i Mo i Rana-samfunnet på slutten av 80-tallet, da Norsk Jernverk ble lagt ned, holdt Arne Sjule og ranaværingene koken oppe.

Omveltninger

På samme tid som jernverket ble lagt ned, endret også rammebetingelsene seg stort for agenturforretningene, som hovedsakelig hadde levert varer til dagligvarehandelen. Dagligvarekjedene meldte sin ankomst og stod selv for innkjøp rett fra industrien. Arne Sjule AS skulle bli en rendyrket storhusholdningsgrossist, og en viktig partner for lokalt næringsliv og offentlige bedrifter og institusjoner. Det skulle også vise seg at jernverkstomta ikke skulle bli en spøkelsesby, slik som mange andre tilsvarende steder i Europa. På tomta ble Mo Industripark etablert, og i dag holder 105 bedrifter hus i de gamle jernverksbygningene og ca. 2500 mennesker har sitt daglige virke her. Tilvirkning av jern og stål står fortsatt for en stor del av aktiviteten

i næringsparken. Servicegrossistene

Arne Sjule AS er en naturlig leverandør til næringsparken, og Sjule-bilene er et kjent syn på området.

«HER ER DET BARE TRIVELIGE

Ole Tom Sjule

Stor men likevel fleksibel

Arne Sjule AS holder til i et moderne bygg i Moloveien 8. Fordelt på hele 4300 m², finner vi lyse og trivelige kontorlokaler samt tørrlager, kjølelager og fryselager. Som fullsortiments grossist

er det viktig å ha store arealer tilgjengelig når alt fra hodekål til den fineste cognac skal ha sin plass. På lageret, som er et av de mest oversiktlige vi har sett på vår vei rundt i Norge, sørger lagersjef Tord Olsen for full kontroll i kombinasjon med brede smil og lun latter. Det er helt tydelig at dette er et hyggelig sted å jobbe. Ole Tom kan bekrefte at de fleste ansatte blir her lenge, og at arbeidsstokken er helt unik. «Her er det bare trivelige folk», sier Ole Tom stolt.

Videre forteller Ole Tom at en viktig suksessfaktor for den gode utviklingen bedriften har hatt, er å tilby det lille ekstra. Ingen ordre er for liten, ingen for stor. «Vi lever av fleksibilitet og service, og det er det vi hører fra kundene våre gang på gang. I 2016 ligger vi an til å runde 230 millioner i omsetning, og det

hadde vi ikke klart i et lite område hvis ikke vi snur oss rundt og jobber hardt», sier Ole Tom idet vi er i gang med å runde av besøket i Mo i Rana for denne gang. SG

Etablert: 1950

Ansatte: 27 årsverk

Daglig leder:

Ole Tom Sjule

Fullsortiments-grossist

Holder til i Mo Næringspark i Mo i Rana. Nedslagsfelt fra Korgfjellet på Helgeland til Hamarøy (ca. 200 km nord for Bodø)

FOLK! »

1. Næringsaktivitet og nydelig utsikt fra hovedtrappen inn til Arne Sjule.

2. Store lagerområder med romslige korridorer gir god oversikt over hylleinnholdet.

3. 2. generasjons bedriftsleder, Ole Tom Sjule

4. Arne Sjule AS har et effektivt anlegg med 8 lasteramper og aktivitet til enhver tid.

Brynhild Einvik og medarbeiderne hennes står på for sultne arbeidskarer.

AGA'S KANTINEDRIFT & CATERING - MAT TIL SKIKKELIG ARBEIDSFOLK

På den gamle jernverkstomta i Mo i Rana finner vi en kantine litt utenom det vanlige. Her serveres mat til skikkelig arbeidsfolk. Med stort smil og rause porsjoner varter Brynhild Einvik og hennes jenter opp en sulten skare som setter pris på god gammeldags, smakfull mat.

Kalorier skal spises, ikke telles

Under mottoet fra den avdøde musiker og livsnyter Kåre Siem, besøker SG Gourmet sentralkantinen i Mo Industripark, en næringsklynge som er etablert på den gamle tomta til Norsk Jernverk. Her har Brynhild og hennes jenter ansvaret for å mette flere hundre sultne arbeidsfolk som trenger mer enn noen salatblader og bønner for å levere et hardt og krevende dagsverk. Brynhild forteller at de store favorittene i kantinen er saltkjøtt, koteletter og karbonader. «Og bacon da, masse bacon», sier hun smilende. «Mange av gutta har kan spise ubegrenset og likevel er tynne som streker - ikke skjønner jeg hvor det blir av», fortsetter Brynhild. «Nei, disse kara må ha skikkelig mat!»

Allergi og intoleranse er fremmedord

Vi kan nesten forutse svaret når vi spør Brynhild om hvordan de tilrettelegger tilberedning av mat til mennesker med ulike allergier og intoleranser. Blant flere tusen mennesker som sogner til kantinene er det jo stor sannsynlighet for at noen er allergikere. «Nei, her har vi ikke slikt», forteller Brynhild. «En og annen av kara er kanskje allergisk mot salat, men no annet finnes ikke», ler hun. «Men vi hadde en cateringjobb for et helt filmcrew for ikke så lenge siden», utbryter Brynhild. «Der skal jeg si det var allergikere, gitt. Ingen kunne spise den samme maten! Vi tok det selvfølgelig med et smil, hos oss får alle det de vil ha. De ble superfornøyde de, også!»

En allsidig matbedrift Som Brynhild var inne på driver også AGA med catering i tillegg til å drifte flere kantiner i næringsparken. Hos AGA kan man bestille mat til bryllup, konfirmasjon og fest, og lokale bedrifter kan også bestille møte- og festmat. Hele lokalmiljøet har virkelig fått øynene opp for maten fra AGA, og det er alltid hektisk på kjøkkenet. «Våre kunder skal føle seg trygge på at maten du kjøper av oss alltid er hjemmelaget helt fra bunnen av. Den skal smake godt, den skal gjøre deg glad og du skal bli mett!» Med denne siste lovnaden fra Brynhild takker SG Gourmet for seg og får en liten omvisning på jernverksområdet før nesen igjen peker hjemover.

På det tidligere jernverksområdet i Mo i Rana er det fortsatt liv og røre!

SG

Du kjenner det i luften her. Det friske, frodige, og stedvis, golde landskapet, de blide menneskene med kjærlighet til omgivelsene sine. Her har vikinger sloss om land, og pilegrimene vandret mot Nidaros. Dette var en gang området for småkonger og herskere, der tradisjoner og stolthet går langt tilbake i tid. Kanskje det er driftigheten og oppfinnsomheten til menneskene her som gjør produktene herfra så attraktive? Eller de unike, klimatiske forholdene? Helt sikkert er det i hvert fall at her lages det mat av aller ypperste klasse!

PÅ SKATTEJAKT I M I DTNORGE

egg › grønnsaker › bakst › meieriprodukter › øl › kjøtt › frukt › bær

driftige rørosinger

Goldt og rikt

Skrinne forhold, men store naturområder, strenge vintre og korte, lune somre. Gjennom historien har Rørosfolket måttet utnytte ressursene som fantes rundt dem, og alt skulle brukes til det fulle. Om vinteren har dessuten bergstaden kulderekord i Europa. Dette gjør noe spesielt med råvarene herfra. Det har pådriverne i Røros Food&Beverage Group skjønt. Sammen har klart å få i gang et samarbeid med et knippe med de aller beste lokale produsentene fra Rørosdistriktet.

Smaken av Røros

Smaken av Røros er egentlig et todelt konsept. For det første; et ønske om å ta i bruk naturlige vekster på Røros, ved innhøsting av bær og sopp - slik som man egentlig alltid har gjort det her. Gamle sanketradisjoner benyttes, og produktene videreforedles til et moderne marked. Resultatet er spennende og eksotiske produkter som tyttebærketchup og kreklinggelé. For å beholde den spesielle kvaliteten og særpreget på produktene, fører Smaken av Røros et tydelig regime på bærmottaket: Her tas det kun imot bær fra Rørostraktene. Den andre delen av Smaken av Røroskonseptet, går ut på å ta tak i lokale produsenter og vise verden hvor unike produktene blir når råvarene blir produsert nettopp her, midt i Norge. Hos eggeprodusenten Galåvolden Gård, bærer produktene preg av stedet de kommer fra. Eggene her er ekstra rike på smak og har en solgul og delikat eggeplomme. Denne foredles til smakfull og fyldig majones og aïoli.

Bygdebryggeri med sjel

De mest populære produktene fra Røros Food&Beverage Group kommer fra Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk. Bergstaden har nemlig lange bryggeritradisjoner. På 1600-tallet huset stedet en rekke tyske gruvearbeidere, og den tyske øl-stilen lever fortsatt i ølet som produseres her. Her blir det brygget på gamlemåten; man bruker tid på bryggeprosessen for å oppnå et smakfullt, fyldig produkt. Målet for Røros Bryggeri er å brygge øl som står i stil til god mat. Du finner drikkevarene deres i

Leskende særpreg Se etter flaskene med de sjarmerende etikettene

Brygget av kjennere Gamle bryggemetoder tas i bruk - med moderne ekspertise.

Nært og ekte Fra hønsehus til produksjon er veien kort og oversiktlig.

ledende butikker, delikatesseforretninger, puber og restauranter over hele landet. Produktene er fornuftig priset, og er lett å matche med mat.

Røros Bryggeri har også et unikt samarbeid med Smaken av Røros. Kreklingskall fra geléproduksjonen blir sendt til bryggeriet for smakstilsetning av øl. Slik skapes spennende smaker, og ressursene tas vare på – på ekte Rørosvis.

Til deg som driver i storhusholdningsbransjen: Visste du at Røros Bryggeri også produserer forfriskende, perlende bærdrikker? Disse er flotte alternativer til brus. Den populære tyttebærdrikken har allerede blitt godt mottatt i franske restauranter. Dessuten er det greit å vite at majonesen og aïolien er tilgjengelig på tolitersspann, om du vil at kjøkkenet ditt skal prøve seg på en ekstra smakfull ingrediens.

I den gamle bryggerikjelleren De stolte mennene bak Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk.

Bilder er brukt med tillatelse fra Røros F&B Group.

Kortreist restaurantopplevelse I TOPPKLASSE

Lokale fristelser Kun det beste fra Trondheimsregionen havner på tallerknene her.

Troner over Trondheim I snart 100 år har Lian vært utfartssted for trøndere året rundt.

Ildsjelen bak Lian Restauranteier og kokk Inge Johnsen

For de store anledningene Lian restaurant er en favoritt for Trondheims gifteklare

Foto: Åge

Trondheims spisestue

Restaurant med sjel

Lian Restaurant i Trondheim kan sammenliknes med Ekebergrestauranten i Oslo eller Fløien Folkerestaurant i Bergen. Nærheten til trikkeholdeplassen og beliggende i utkanten av bymarka i Trondheim, har gjort stedet til et viktig utfartssted for byens befolkning, helt siden restauranten åpnet i 1933. Restauranten tilhører restaurant-og hotellkjeden De Historiske. Det sies at en gang da Liv Ullmann besøkte stedet, stoppet hun opp ved kassapparatet med lengsel i blikket; hun erindret tilbake til da hun var barn og kom til Lian og skulle kjøpe is. - Det er ingen tvil om at stedet er dypt forankret i den trondheimske folkesjelen.

Nyskaperen

Når Lian er så tradisjonsbundet sted som det er, skulle en tro det ville bli vanskelig å satse stort på noe som kan virke annerledes og fremtidsrettet. Dette har restauranteier Inge Johnsen ikke bekymret seg noe for. I 2005 overtok han restauranten med én visjon for øyet: ”Hvordan lage mat og lage opplevelser med kortreist mat i godt selskap?" – og – slik han selv forklarer det; med 'godt selskap' i betydningen krydder og nye, spennende smaker. Først og fremst ønsker han å skape varige sanseopplevelser hos de besøkende. For det andre er kortreiste produkter i seg selv verdifulle på mange måter; den miljømessige gevinsten med reduserte utslipp ved transport, og det sammfunnsmessige verdien som ligger i det å ta vare på lokale tradisjoner og håndverk, som for øvrig alltid har vært her, like utenfor dørterskelen til restauranten. Bonusen oppstår når både kokk og gjest skal oppdager nye smaker og sammensetninger - sammen.

Kortreiste vaner

For å oppnå visjonene sine, henter restauranten kun hovedråvarene sine fra et gitt, avgrenset område; Nord-og Sørtrøndelag, Nord-Oppland, Nordmøre og Nord-Hedmark. I starten krevde lokalmatfokuset noe ekstra innsats for restaurantkjøkkenet, men etter kort tid, vennet leverandører og produsenter seg til konseptet hans. Etter noen få år med drift, er det i dag uproblematisk å skaffe råvarene han ønsker seg. Et godt råd han har til andre som vil få dette til, er å samarbeide med dem som deler samme interesse. Selv har han egne, faste avtaler med lokale produsenter. Han har også direkte leveranser av enkelte råvarer, så transportmessig har det aldri vært noe stort problem. Et eksempel: Trenger han svinekjøtt til et selskap med 200 gjester, tar han kontakt med leverandøren, og ber om å få levert gris som er oppfostret på en spesifikk gård – og det får han.

Ved siden av restauranten driver også Inge det ikkekommersielle foretaket Liantunet. Her jobber han med å tilbakeføre trøndersk matkultur til nye generasjoner, blant annet ved å ta i mot skoleklasser. Han er opptatt av å formidle for de besøkende om lokal mat som verdisett, ikke bare som en kortvarig en trend, men verdien i håndverket og tradisjonene som finnes i

lokalsamfunnet. Mottoet hans her er å "sørge for lokal mat på hvermannsens fat!", å gjøre kortreist mat til et naturlig valg på alle bord.

Trøndermat i særklasse

Restauranten i seg selv er tuftet på trøndersk tradisjon. ”Typisk trøndersk på en moderne måte”, beskriver han det selv. Som drop-in-gjest i restauranten hans, får du servert den populære brødbuffeten med godt, hjemmelaget brød og godt pålegg. På søndager ønsker restauranten for å skape den gode søndagsfølelsen med hjemmelaget suppe, stek og desserter. Til selskap kan du bestille alt fra gourmet til enkel, god, hjemmelaget husmannskost. Begrepet plukkmat er et populært konsept som du møter hos Lian. Dette er en blanding av tapas og koldtbord, med nøye utvalgte, lokale ingredienser. Inge liker å utfordre gjestene sine på flere måter. I den lune, enkle lavvoen utenfor restauranten, kan restaurantgjestene få servert alt fra enkel husmannskost til ordentlig, lekker restaurantmat. Mer jordnært og ærlig kan det vel ikke bli?

Nedbør

Husdyr

Avlinger

Landskap

5,3°Ci døgnet i snitt

2,4 mm i døgnet i snitt

Svin, melkekyr, sau, geit og fjørfe

Korn, frukt, bær, grønnsaker.

Kystlandskap, bar-og løvskog, myr, kalkrike fjellområder.

Bilder er brukt med tillatelse fra lianrestaurant.no

AKEVITTMARINERTE MULTER MED RÅKREM

At det enkle ofte kan være det beste, er denne multedesserten et godt eksempel på.

Til 12 porsjoner trenger du:

• 1000 g multer

• 4 ss sukker

• ca. 4 ss akevitt

Råkrem

• 8 stk eggeplomme

• 6 ss sukker

• 6 dl kremfløte

Dette gjør du:

Ha multer i en kjele og varm dem opp til de er lune. Smak til med sukker og akevitt. Akevitten skal bare runde av smaken på multene. Pisk eggedosis av eggeplommer og sukker. Pisk kremfløte stiv og vend den inn i eggedosisen. Servér lune multer med råkrem.

Oppskrift og foto: matprat.no

FELDT'S FISK & SKALLDYR - BÆREKRAFTIG KVALITET FRA ALLE VERDENS HAV

Ved Smögen på Sveriges vestkyst finner vi familiebedriften Feldt´s Fisk & Skaldjur AB. Smögen er ikke bare en yndet sommerdestinasjon for nordmenn i feriemodus. Smögen og områdene rundt har også lange fiskeritradisjoner. Selv om fiskeflåten er betydelig mindre enn i tidligere tider, er foredling av fisk og produksjon av fiskemat fortsatt en veldig viktig næring i området. SG Gourmet besøker familiebedriften Feldt's og får høre mer om bedriften av Oddvar Deilkås som leder det norske salgskontoret.

er delaktig i driften. Fra hovedkontoret i Kungshamn ved Smögen kjøper Feldt's inn fisk og skalldyr fra hele verden som foredles på fabrikker i flere land i henhold til strenge krav om bærekraftig fiske og ordnede arbeids- og produksjonsforhold. Feldt's Fisk og Skalldyr er den produsenten med flest MSC-merkede produkter (- et miljømerke for fisk og sjømatprodukter som garanterer for bærekraftig fiske).

Forutsigbar kvalitet og kalkyle

Kvalitet, etikk og moral

Helt siden Lennart Feldt etablerte sitt første fiskeselskap for over 50 år siden, har kvalitet, etikk og moral vært grunnpilarene i forretningen. Feldt's Fisk & Skaldjur AB etablerte han i 1991, og de opprinnelige verdiene har fulgt Feldt fra starten og helt frem til i dag. Selskapet eies fortsatt av familien Feldt, og hele familien

Et sortiment spesialtilpasset horeca Feldt's sortiment på mer enn 1000 varelinjer, består blant annet av et bredt spekter frossen fisk, røkt og gravet laks, sild, samt skalldyr i lake. Feldt's håndpillede reker har vunnet stor popularitet, og sammen med den utsøkte røkelaksen, har dette blitt salgsvinnere i Norge. Videre bør en merke seg det store utvalget leverandøren kan tilby av frossen fisk av alle slag. Enten du vil tilby gjestene dine delikate stykker av dampet lettsaltet torsk eller sprøstekt panert rødspette, kan Feldt's garantere en virkelig smaksopplevelse. Fiskestykkene er singelfryst og sikrer meget god matøkonomi og null svinn.

Hos Feldt's er det avgjørende at kundene ikke skal få noen overraskelser. I tillegg til at produktene alltid skal være av høyeste kvalitet, skal også kundene være sikre på at om de kjøper 5 kg fisk, så får de 5 kg fisk, og ikke 4,5 kg fisk og 500 g is. For å beskytte dypfryste råvarer mot frysetørring er det avgjørende at det tilføres en beskyttende ishinne, såkalt isglasering. På alle Feldt's produkter kommer isvekten i tillegg til nettovekten, og er følgelig ikke med i prisgrunnlaget.

Sett fisk på menyen

Etter en hyggelig prat med Oddvar Deilkås, som er Feldt's sjef i Norge, er hans store engasjement for fisk naturlig nok lett å spore. «Sett fisk på menyen!», sier Oddvar og forteller at Feldt's dypfryste fiskeprodukter er enkle å tilberede for den travle kokk og også sikre marginvinnere. – og ikke minst: produktene er supre på smak og veldig sunne. «Vær obs på Feldt's julesild!», avslutter Oddvar, «– den er noe for seg selv!»

Oddvar Deilkås, daglig leder for Feldt's Fisk & Skalldyr Norge

«Sett fisk på menyen!», Oddvar Deilkås

EUROPEAN PARTNERS

Pizzatopping

BOKS Pizzatopping er en revet blanding basert på hvitost og vegetabilsk olje.

Produktet er en osteerstatning hvor deler av fettinnholdet er erstattet med rapsolje.

BOKS Pizzatopping har en meget god ostesmak, har gode smelte- og brunings egenskaper og egner seg godt til pizza og gratenger.

Mattema

NOE GODT I VENTE

Hans første møte med akevitten var i en liten koie langt inne i marka. Han stod for maten; svinestek og surkål. Simers Taffel var drikken. Minnet skulle vise seg å legge grunnlaget for en livsvarig lidenskap som skulle få en enorm betydning for norsk tradisjonsmat og drikkekultur. SG Gourmet har møtt akevittpersonligheten Halvor Heuch.

Bort med fyllekultur

I 1986 ble Halvor ansatt på Vinmonopolet, med oppdrag om å jobbe frem akevitten. Da hadde lite skjedd i den norske akevittverdenen siden forbudet mot brennevin ble opphevet i 1927. Etter å ha vært danske i 400 år og svenske i 100, hadde vi nordmenn blitt vant til å drikke ulagret, iskald akevitt fra snapsglass. På 80-tallet hadde akevitten dermed fortsatt status som fyllebrennevin. Halvor var først ikke så interessert i dette oppdraget, men satte likevel i gang. Utfordringen ble å få vekk fyllestempelet. Strategien hans var å få frem redaksjonell omtale og et norsk, tradisjonelt fokus på akevitt. Senere satte han seg et mål om å lage egne akevitter til forskjellige typer tradisjonsmat, for å vise frem drikkens allsidighet. Han har dermed opp igjennom årene fått mange forespørsler om å lage lokale og spesialtilpassede akevittvarianter. Han har laget akevitt til rakfisk fra Valdres, akevitter til klippfisk og bacalao, en egen lutefiskakevitt, og akevitter tilpasset de vanligste julemiddagene våre.

Lete frem historien

For Halvor er det svært viktig at en akevitt har en historie. Når en lokal akevitt skal utvikles, må han ha svar på en rekke spørsmål; Hva er grunnen til at oppdragsgiver ønsker en egen lokal akevitt? Finnes det noen historikk på dette? Har det vært et destilleri i området tidligere? Da Bergen ønsket sin egen akevitt, startet Halvor en lang prosess. Bergenserne stod på og fant til slutt noen holdepunkter i en gammel, bergensk apotekerakevitt. Dette var ikke interessant nok for Heuch. Sammen med det lokale museet, viste det seg til slutt at det fantes en godt gjemt bergensakevitt-historie ingen hadde visst om. Resepturen fra 1818 er den som dagens bergensakevitt er basert på. «Vi må ta tak i det ekte og tradisjonelle. Storytellingen er viktig når det kommer til denne edle drikken», konstanterer han.

Den fascinerende akevitten

«Det er veldig spennende å se hva du faktisk kan få ut av en potet. Akevitten er dessuten en ganske kompleks drikk, og har mange flere dybder og nyanser enn

for eksempel pilsnerølet. Dessuten er akevitten fri for fuseloljer, stoffer som oppstår under gjæring og som vi ofte helst vil være foruten. Akevitt er ekte brennevin, rektifisert, der bistoffer og bismaker er fjernet. Akevitt er renere enn for eksempel vin og cognac, og et triveligere produkt å ha med å gjøre også dagen derpå», påstår Heuch. Noen vil også ha det til at akevitten ikke hjelper på fordøyelsen. Selv har han, og mange med ham, god erfaring med at akevitten letter og klarner opp etter et godt og kanskje fett måltid «– og så bidrar den til en bedre nattesøvn», sier han med et smil.

Ekte matglede

I Halvors verden er det ingen tvil om at mat og drikke hører nøye sammen. Selv har han tre store kjøleskap i kjelleren: et til selvlaget rakfisk - i flere årganger, et til oster - blant annet hans egne, langtidslagrede akevittost-forsøk, og et til godt øl. Han graver og luter fisk selv, og er lidenskapelig opptatt av at råvarer og ingredienser er av beste kvalitet. «Det er moro med mat og drikke, – de som ikke er

»

Mattema

Tekst og foto: Helene Ask Hunskaar

glade i mat, må ha det kjedelig!», påstår han.

Sildeentusiast

På 1. juledag pleier Halvor og familien å sette i stand et stort julebord. Her spiller silden en viktig rolle, – og Halvor har peiling, – den bør helst være langtidsmodnet og undersaltet. Da han fikk forespørsel om å lage en egen akevittsild til Gunnar Moreite på oslorestauranten Fyret, laget han like godt de første partiene hjemme på kjøkkenbenken. «- Og til god sild må man også nyte god drikke», mener Halvor. Til mild, lett krydret sild, som kryddersild og glassmestersild, velger han en akevitt uten fataroma, som Gilde Taffel eller Simers. For mer krydrete varianter, som madeirasild, tomatsild og karrisild, vil han anbefale å gå inn på fataroma, som for eksempel Bergens Aquavit, altså en med litt mer smak.

Den sosiale akevitten

I dag har folk bedre råd, og de krever

Halvor Heuch (71)

Utdannet sivilingeniør og matfysiker

Har jobbet som destillatør for Vinmonopolet, og Arcus fra 1986.

Ble i 2010 tildelt Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk akevittkultur, matkultur og næringsmiddelindustri.

Ivrig talsperson for norske mat- og drikketradisjoner.

også mer. Flere og flere ser seg villige til å betale for god kvalitet. Går du inn i et hjem, står det gjerne flere akevittflasker der, ikke bare én. For eksempel Juleakevitten, som ble introdusert i 1988, endret smak og karakter fra år til år. På denne måten får akevitten nyhetsverdi hvert år, og holder interessen for drikkevaren oppe, og forbrukerne lærer seg å kjenne nyansene. «Akevitt er også veldig sosialt!» Halvor understreker at i et godt akevittlag, er det viktig at alle deler opplevelsen sammen. «For at dem som synes akevitt kan være litt i sterkeste laget, er det helt 'lov' å blande litt vann i akevittglasset», opplyser han, «når man tar et vin i stedet, faller man litt utenfor hele det gode selskapet.» For ham er det viktig å ta seg tid til hele matopplevelsen.

Ta deg tid til sesongene

Noe jeg synes er synd er at restauratørene der ute ofte kun spiller ut de sikreste kortene. Julematsesongen er i ferd med å

strekke seg helt tilbake til lam- og fårikålsesongen og har allerede nesten spist opp den fantastiske skalldyr- og viltperioden. Mange fantastiske smaksopplevelser både når det kommer til mat og drikke forsvinner om vi ikke setter av litt tid når råvarene er på sitt aller beste.

Brenneridrømmen

I de siste par årene har Halvor sammen med riksantikvaren og en rekke andre entusiaster, vært med på å sette i stand det siste, tradisjonelle potetsprit-brenneriet som er igjen i Norge, Atlungstad på Stange. Bransjemuseet er flyttet dit, og det et åpnet for småserieproduksjon av akevitt på anlegget. «Atlungstad er en drøm som går i oppfyllelse, og er verdt å følge med på videre!», sier han ivrig. Mange fat ligger allerede til modning, og spesialbestillinger av akevitt er allerede mulig. Nå er det bare å vente videre i spenning og se hva slags gylne skatter som kan skjule seg her i fremtiden!

Mattema

1. Også årets juleakevitt har Halvor Heuch også vært med på å utvikle.

2. Halvor har også vært med på å produsere single cask akevitt. Her har han et pent utvalg på sjenken hjemme.

3. Halvor Heuch og hans hjem på Blindern i Oslo er fredet av Riksantikvaren.

4. «Litt humor må vi ha!», sier Halvor, og tar frem denne, fått av sin gode venn Torkjell Berulfsen.

5. Ny baby: Å få satt i stand brenneriet på Altlungstad er et av hans nyere hjertesaker

Mattema

"Det er moro med mat og drikke

- de som ikke er glade i mat må ha det kjedelig!"

Halvor Heuch

Foto og oppskrifter: Halvor Heuch

Mattema

Akevittgleder

Krydderbakt KLIPPFISK med ertepuré

Akevitt er moro å eksperimentere med - både til og i maten. Disse to smakfulle oppskriftene er Halvor Heuchs egne.

Krydderolje:

• 4 dl rapsolje

• 4 ts karve

• stjerneanis

• korianderfrø

• fennikel

• 1 teskje pepper

Ertepuré:

• frosne, grønne erter

• litt Kvitseidsmør

• 5 cl Lysholm Linieakevitt

• salt

• pepper

Dette gjør du:

Varm opp oljen og krydderne i en liten gryte og trekk ut smakene. Vann ut klippfisk -«indrefileteten» og pakk den inn i folie sammen med oljen og grill den eller sett den i ovnen til den er ferdig og flaker seg fint. Varm opp erter og smør til ertepuré og smak den til med ca. 5 cl Lysholm Linieakevitt og litt salt og pepper. Serveres med en litt løs potetmos tilsatt litt hvitløk, smør, salt og pepper.

Drikke til: Bacalao Aquavit.

Huskelapp for gode akevittvalg:

Lysholm Linie – ikke altfor kraftige retter

Simers – karvesterk, en suveren sildeakevitt

Gammel Opland – retter der du ikke ønsker så mye karvesmak inn i måltidet; lutefisk, retter med bacon.

Gilde Non Plus Ultra - en akevitt à la avec Gammel Reserve – en av de beste vi har, en kompleks akevitt. En av akevittene Heuch setter aller høyest.

ENKEL AKEVITTSILD

Her røper Halvors Heuch den sagnomsuste akevittsildeoppskriften sin for oss!

Utvanning:

Et glass langtidsmodnet, undersaltet Norrøna kryddersild eller Carlo (blå). 1 del sild vannes ut i 3 deler vann i noen timer.

Lake kokes av:

• 4 dl 7% eddik

• 2 dl vann

• 4 dl sukker

• 4 stjerneanis (hele)

• 2 ts anisfrø (knust i morter)

• 1 ts koriander (knust i morter)

• 2 ts gule sennepsfrø (hele)

• 3 ts nellikspiker (hele)

• 5 ts Innerøykarve (knust i morter)

• 1 ts paradiskorn (knust i morter, kan erstattes av sort pepper)

• 1 dl utdestillert Løiten karve fra Innerøya (kan sløyfes)

• 6 små laurbærblad

• 1 dl søt sherry (Oloroso)

• 1 dl Løitens Aquavit likør

Silden legges ned med følgende:

• 2 rødløk

• ½ purre

Dette gjør du:

Lag laken først: Eddik, vann og sukker kokes sammen med krydderne til sukkeret er løst opp. Kjøl laken litt ned, og tilsett vin og likør.

Løk og purre skjæres i ringer (0,5 -0,1 cm), og fordeles mellom sildelagene og silden skylles i rennende vann for å fjerne urenheter, slik at laken holder seg noenlunde klar. Krydderne fordeles også mellom hvert lag. Litt store biter av sild (ca. 2 cm) er svært viktig for å beholde smaken av sild. Hell laken over og konservér.

1 pakke klippfiskloin (400 g) fra Dybvig

Halvor Heuch

En svak helning utover øverst gjør nipppingen mer elegant, og du slipper å måtte bikke hodet bakover for å få med deg siste dråpe.

Den lange halsen gjør at alkoholen får tid til å fordampe noe før den treffer nesa.

Litt historie:

Den første akevitten i Norden, ble først og fremst brukt som medisin, med avtrekk fra en rekke helsebringende urter. Denne var ofte urenset, og ofte basert på korn, ikke potet, som i dag. I Norge stammen de første nedskrevne omtalelsene om akevitt fra 1531.

Norske krav:

Lovverket krever et innhold på minimum 95 prosent norske poteter for å kunne kalle produktet «Norsk akevitt». Det andre kravet er fatmodning i minst seks måneder.

Tulipanformet kolbe konsentrerer aromaene. Akevitten skal ligge og hvile i nedre halvdel av glasset, slik bildet viser.

Stetten er til for å holde i! Unngå å varme opp glasset med hånden - som man ofte gjør med blant annet Cognac. Akevitten skal drikkes på den anbefalte temperaturen på 16-18 grader.

Halvor Heuch har utviklet dette akevittglasset i samarbeid med Riedel. Han anbefaler å servere akevitten i tulipanformede glass, for å kunne snurre på glasset og få mest mulig ut av aromaene.

Linjeakevitten

En av Norges mest solgte akevitter, linjeakevitt, er ingen egen akevitt-type. Den har fått navnet «linje» etter tradisjonen med å sende eikefat med akevitt med skip til Australia og tilbake igjen. Akevitten har dermed passert ekvatorlinjen to ganger. Kontinuerlig bevegelse, høy luftfuktighet og vekslende temperaturforhold bidrar til akselerert modning og særegen smak.

«Servér akevitten i et ordentlig glass!»

Mattema

Julemiddagens Tradisjoner og tilbehør

Tekst og illustrasjoner: Helene Ask Hunskaar

Å brygge øl til jul stammer helt tilbake til førkristen tid, da nære naboer skulle drikke øl sammen, for Tor og Odin, og, da kristendommen kom, for Jesus og Jomfru Maria. Det var i perioder lovpålagt å brygge øl til jul, og kunne føre til store bøter om man lot være.

Mange av juletradisjonene våre er videreførte skikker fra katolsk tid. Før reformasjonen i 1536 var det fastetid i desember – helt fram til første juledag. I fasten var det kun tillatt å spise fisk. Ikke før første juledags morgen var det tillatt å spise kjøtt. Lutefisk er dokumentert tilbake til 1500-tallet, juletorsk til 1800-tallet, men rakfisken finner vi kilder på allerede fra 1400-tallet.

Saueribbe har man funnet dokumentasjon på tilbake til 1700-tallet, men den er nok eldre enn dette. Pinnekjøtt fins ikke i de gamle kokebøkene, for dette var en rett for bønder. Det har likevel lenge vært tradisjon med pinnekjøtt som festmat, sammen med grove pølser. Å lage stappe av kålrot, er kommet de siste 100 årene, men enda tidligere var det også vanlig å servere kålrot til pinnekjøttet.

Sent på 1700-tallet, ble det vanlig med svin. Grisen er ikke drøvtygger, som sauen, og konkurrerte dermed med menneskene om maten. Etter at poteten kom til landet, ble det lettere å holde gris. I starten var nos svinestek en rett for de rikeste storbøndene, som hadde bakerovn på gården.

Først på 1800-tallet ble det mulig for folk flest å tilberede ribbe som i dag. Først sent på 1800-tallet kom støpejernskomfyren, som gjorde matlagingen mer allsidig. Før dette, måtte det meste av varmmat til beredes i jerngryte over ildstedet, og faktisk helt frem til mellomkrigstiden, ble ribba stekt i stekepanne. At svoren skal være sprø, er et krav som har oppstått i etterkrigstiden.

Kalkun er omtalt som en festrett i gamle kokebøker, men var vanskelig å få tak i, og fantes ikke i bøndenes kosthold. Som julerett er den kommet de siste 50 årene, mulig som påvirkning fra den amerikanske høsttakkefesten.

Pinnekjøtt

Vanligt festrett i områder som tradisjonelt sett hadde sauehold. Selv om pinnekjøtt-tradisjonen stammer fra Vestlandet, er retten i dag spredt over hele landet.

Tilbehør: Det vanligste tilbehøret til pinnekjøtt er kålrotstappe, poteter og sjy fra dampeprosessen. Noen bruker også tyttebær, sennep og flatbrød, og noen serverer pinnekjøttet med lys saus til. På Sunnmøre og i Sogn og Fjordane er surkål og rødkål vanlig tilbehør, og i Telemark er det mange som lager saus med løk og rømme. Enkelte igjen tilbereder pinnekjøttet med potetstappe og kålrot i stedet for kålrot-stappe og poteter. Kålroten blir da dampet under kjøttet, slik at kraften renner igjennom kålroten. Det er heller ikke uvanlig for mange på Vestlandet å ha raspeballer og vossakorv til pinnekjøttet. En annen vri er å dampe biter av morrpølse eller annen grovpølse sammen med pinnekjøttet, for å få inn en supplerende smak i måltidet.

Julegrøten

Det at grøt er populært på julaften, er kanskje ikke så rart, når vi ser på historien. Grøt har vært spist siden jordbrukets begynnelse, men det første måltidet med risgrøt sies å ha blitt inntatt i Norden i 1340-årene. Risengryn har vært en eksklusiv importvare kun for de rike helt frem til midten av 1800-tallet. Det å lage grøten på søt, fersk melk, ble i seg selv også sett på som luksus.

Svineribbe

Årsaken til at det er en sterkere tradisjon for å spise svineribbe i Østlands-området og at det er mer utbredt med pinnekjøtt i nord og på Vestlandet, er fordi griseproduksjonen og produksjonen av dyr som gresser er kanalisert til disse områdene av landet. Denne kanaliseringspolitikken kom i etterkrigstiden, og gjelder fortsatt. Det finnes mange ulike lokale tradisjoner, men siden vi har mye tettere kommunikasjon mellom landsdelene i dag blir tradisjonene stadig endret og påvirket av hverandre.

Tilbehør:

Til ribba er utvalget av tilbehøret rikere enn til pinnekjøttet. Siden svinekjøtt er mildere på smak, trenger det følge av andre smaker. Gjerne noe søtt som svisker eller epler, eller begge deler. Lista over mulige matkoder på tilbehøret er lang: medisterkaker, medisterpølser, røkte kjøttpølser, sosisser, rødkål, surkål, rosenkål, brokkoli, sølvløk, sennep, lefse og hvite, hermetiske aspargestopper, for å nevne noe.

Den mektige, melkebaserte rømmegrøten er et eksempel på en liknende rett som kun ble tilberedt til feiringen av de virkelig store begivenhetene i livet, spesielt ved fødsler. Grøten skulle hjelpe til med å styrke barselkvinnen etter fødselen. Den kaltes også sengegrøt. I middelalderen var julegrøten var rett og slett sengegrøten til Jomfru Maria. Tradisjonen med å sette ut grøt til nissen, derimot, har vi nordmenn gjort i over 1000 år. Skikken stammer fra førkristen tid, da man satte ut en porsjon av sin beste varmrett til vettene på gården.

ARCUS – NORSK KULTURARV I FLYTENDE FORM

I et av verdens mest moderne anlegg for fremstilling av brennevin, holdes norske drikkevaretradisjoner levende. På Arcus sin fabrikk på Gjelleråsen utenfor Oslo forenes gamle håndverkstradisjoner med topp moderne produksjonslinjer. Resultatet blir akevitt, gin, vodka og likør av høyeste kvalitet. På Gjelleråsen møter vi distriktssjef Søren Nielsen som er en lidenskapelig vin- og brennevinkjenner og Servicegrossistenes kontaktpunkt hos Arcus.

Fra Vinmonopolet til Arcus ArcusGruppen ble etablert i 1996 da staten ønsket å skille produksjon, import, eksport og distribusjon av alkoholholdige drikkevarer fra salg om omsetning som ledd i Norges tilpasning til reglene i EØS. Vinmonopolet skulle konsentrere seg utelukkende om salg til private gjennom Vinmonopolbutikkene og Arcus med søsterselskaper skulle stå for den øvrige virksomheten. Staten eide ArcusGruppen frem til 2001, men i dag er selskapet på private hender og kontrolleres av svenske Ratos AB. Arcus er i dag en av Nordens ledende leverandører av vin og brennevin og Norges største totalleverandør.

Arcus - en levende bedrift

Vi fra SG Gourmet skjønte med en gang at vårt besøk hos Arcus skulle bli spennende. Idet vi kom inn i resepsjonsområdet i den enorme grå bygningen, ble den industrielle stemningen snudd til noe mer

hyggelig og tradisjonsrikt. Vi ble møtt med store montere med historiske tilbakeblikk og en egen museumsavdeling som viste Arcus snart 100 år gamle historie. Da vi like etter møtte Søren Nielsen, ble det hyggelige inntrykket bare forsterket. Ikledd vernesko og laborantfrakk tar vi turen rundt i det enorme anlegget, der norsk potetsprit forvandles til flytende kulturarv. Årlig foredler Arcus ca. to millioner liter 96% rektifisert sprit fra norske poteter, og resultatet blir de kjente merkevarene Lysholm, Løiten, Gilde, Gammel Opland og mange flere.

Tradisjon og ekpsertise

I tillegg til brennevinsproduksjon med basis i den norske potetspriten produserer også Arcus Aalborg-akevittene og en rekke vodka, gin og likørvarianter. Søren forteller at Arcus også importerer store kvanta vin og brennevin i store tanker som lagres og tappes på flaske eller

Søren Nielsen distriktssjef, Arcus

Store kontraster:

1. I det moderne tapperiet: Mørke bånd av flasketuter slynger seg gjennom rommet

2. På bøkkerverkstedet er gamle håndverkstradisjoner fortsatt høyst levende

kartong i fabrikken. Idet vi går gjennom det helautomatiserte tapperiet, forteller Søren videre om Arcus' respekt for tradisjon og håndverk. «Til tross for at vi har et av verdens mest moderne produksjonsanlegg, er det kunnskap og håndverk som er suksessfaktorene. Hos oss jobber det dedikerte mennesker som tar arbeidet med å forvalte og videreføre vår kulturarv ytterst seriøst. Flere medarbeidere hos oss regnes mer som institusjoner enn som personer», sier Søren. En av disse er akevittnestoren Halvor Heuch som er selve symbolet på norsk brennevinstradisjon.

Ekte håndverk

Hos Arcus finner vi også et av landets siste bøkkerverksteder. Her jobber to håndverkere fulle skift med å vedlikeholde de 8.000 eikefatene som skal sikre perfekt lagring av akevitt. Bøkkerverkstedet er et

imponerende skue, og ikke minst er duften av sløydsal i lett kombinasjon med akevitt og sherry noe for seg selv. Etter å ha besøkt bøkkerne tok vi turen til selve skattkammeret hos Arcus. Et imponerende reolsystem med eikefat så langt øyet kan se. Her lagres den norske akevitten til den perfekte smak og aroma er oppnådd. På fatlageret inntas samme holdning som når en besøker store

katedraler. Rolige bevegelser og hvisking blir plutselig den naturlige fremtoningen. Etter en grundig omvisning hos Arcus, er det på tide å runde av besøket, og vi takker Søren Nielsen for en spennende dag hos Arcus. Nok en gang har vi blitt minnet på at alt har en historie, og hvor mye kunnskap, tradisjon og stolthet som ligger i hver eneste flaske. »

1. Arcus' containerbar er ofte å se på messer og ved andre begivenheter

2. Her ligger akevitten til modning fra gulv til tak

3. Royale dråper: En sniktitt inn på "Kongerommet" hos Arcus

Sørens akevitt & tonic

Bytt ut gin med den nye akevitten, Lysholm No. 52 i drinker!

• fyll opp et glass med is

• hell over 4 cl Lysholm No. 52

- Botanisk Aquavit

• topp opp med tonic

• garnér med agurk og stjerneanis

ArcusGruppen AS

Etablert: 1996

Ansatte: 420 (360 på Gjelleråsen)

Daglig leder:

Produserer bl.a. akevitt, vodka, gin og

likør, importerer vin, brennevin og hetvin

Kjente merkevarer: Lysholm, Gilde, Løiten, Aalborg, Golden Cock, St. Hallvard, m.fl.

Det nordiske nasjonalbrennevinet

Allerede på 1500-tallet begynte vi å lage akevitt i Norge. Akevitt, som stammer fra det latinske «aqua vitae», betyr «livets vann» og opplever nå en renessanse også utenfor de nordiske landene. Lys akevitt, eller taffelakevitt, er akevitt som enten er ulagret eller lagret på gamle eikefat i en relativt kort periode. Denne stilen av akevitt har gjerne en utpreget kryddersmak, fortrinnsvis av karve. Brun akevitt har fått farge etter å ha blitt lagret på eikefat, som gir noe rundere smak enn lys akevitt. For å kunne betegnes «Norsk akevitt» må all akevitt modnes i minst seks måneder på eikefat.

SGs kategorisjef for drikkevarer, Martin Hallberg, gir deg tips om hva du bør ha i glasset denne sesongen.

Servicegrossistene har over 110 akevitter i sitt sortiment, og her er noen av de aller mest spennende variantene:

1. Ribbe Akevitt er produsert for å være tilpasset svinekjøttets kvaliteter. Enten det er snakk om den tradisjonelle juleribben eller en skinkestek til søndagsmiddag. Karvepreget i akevitten passer utmerket til karven som er i surkål. (EPD 4530994)

2. Pinnekjøtt Akevitt. Som navnet sier, er denne akevitt produsert for å være tilpasset den tradisjonelle pinnekjøttmiddagen med kålrabistappe eller til andre mer eksperimentelle retter med grillet pinnekjøtt og en frisk potetsalat. (EPD 4530978)

3. Fårikål Akevitt. Fårikål regnes gjerne som en av de mest tradisjonsrike norske retter. Til denne rett trenger man en akevitt som har kraft nok til å hamle opp med fettet og fåresmaken, derfor ble Norsk Fårikål Akevitt lansert på Fårikålens dag 29. september 2011. Norsk Fårikål Akevitt har et behagelig krydderpreg og en mild framtoning. Aromaen er karvepreget med noe vaniljeduft som kommer fra de brukte sherryfatene. (EPD 4530945)

4. O.P. Anderson Whisky Cask har den klassiske O.P. Anderson krydderblandingen av kummin og anis. Akevitten har modnet på whiskyfat, fortrinnsvis amerikanske Bourbonfat som siden har blitt brukt til å lagre skotsk single malt i opp til 14 år, for å få en kompleks lagringskarakter. (EPD 1431470)

5. O.P Anderson Limited Edition Sherry Cask. Dette er en unik akevitt lagret 11 år på Oloroso-fat. Det er produsert kun 10 176 flasker av denne unike akevitten. Passer perfekt til sild, modne oster og røyket kjøtt. (EPD 2594547)

6. Amundsen Expedition Aquavit. Denne akevitten balanserer tradisjonell bruk av karve og anis med rene og friske toner fra sitrusskall og blomst, et resultat av masterblenderens inspirerende ekspedisjon i gamle mat- og akevittradisjoner. (EPD 4131488)

7. Hellstrøm Julequavit 2016. Det Norske Brenneris master blender, Stig Bareksten står for blending av dette begrensete parti på ca. 2500 flasker, som alle er nummererte. Akevitten er fyldig og kompleks med aroma av søt frukt, karve og sitrus med lett innslag av fennikel. Det er en akevitt med tydelig karvepreg, fruktig anslag av moden plomme og søte krydder. Akevitten lagres først på Oloroso sherryfat i 2 år, før den tappes over på utvalgte madeirafat for videre lagring i 12 måneder. Tilgengelig fra November 2016. (EPD 2937696)

8. Hellstrøm Aquavit. Dette er en akevitt laget slik tradisjonen tilsier, og er en fruktig og aromatisk akevitt som er mild og rund i munnen, med lang ettersmak. Anbefales til norske tradisjonsretter som fårikål, lutefisk, rakfisk, sild, pinnekjøtt, ribbe, og smalahove. (EPD 2656056)

9. Gammel Opland. Det er Norges klassiske førstevalg til julemat, med en velbalansert smak med et behagelig krydderpreg og en mild harmonisk karakter. Gammel Opland har en gyllen farge og avdempet krydderduft med vaniljetoner fra fatlagringen. (EPD 592246)

10. Gilde Juleakevitt 2016. Årets Juleaquavit fra Gilde har en flott dybde med et tydelig krydderbilde med godt integrert fatpreg og lang ettersmak,og tradisjonen tro inneholder den dråper fra alle de tidligere årgangene. (EPD 4650792)

11. Fru Lysholm er laget som en dedikasjon til Catharina Lysholm og har både litt lavere alkoholstyrke enn Lysholm Linie, i tillegg til et mildere og snillere uttrykk av vanilje. Fru Lysholm Aquavit har lys, gylden farge, mild, harmonisk duft av krydder med hovedvekt på karve og anis, samt forsiktige, integrerte sherry- og vaniljetoner fra fatlagringen, og er et perfekt alternativ for de som synes andre akevitter blir litt for sterke eller skarpe. (EPD 664904)

12. Lysholm 52. Liker du en drink før eller etter maten? Hvorfor ikke prøve en Aquavit og tonic? Lysholm No52 er et stort framskritt i akevittkategorien, og stadig flere oppdager at akevitt er en ypperlig ingrediens i drinker og cocktails. Lysholm No52, en ulagret akevitt som er spesielt komponert for å fungere godt i slike. Lysholm No52 er frisk og kompleks, og har en sitruspreget duft og smak. Den er laget med 11 forskjellige botaniske elementer, inkludert karve fra Inderøy, stjerneanis, koriander, ingefær og pomerans. (EPD 4488524)

Produktnytt

EN TURFAVORITT I MØRK FORKLEDNING

Helt siden 1937 har Kvikk Lunsj vært en kjent og kjær turvenn for nordmenn. De aller fleste har vokst opp med Kvikk Lunsj i tursekken, enten når de går på ski eller tur i skog og mark. Forbrukerne har i en lengre periode etterspurt Kvikk Lunsj med mørk sjokolade, og nå er endelig Hele Norges Tursjokolade kommet i en mørkere variant. – En limited edition med den kjente og kjære kjeksen overtrukket med mørk sjokolade.

Kvikk Lunsj Mørk 47g

EPD: 4585428

SVANEMERKET KAFFEBEGER

Huhtamaki lanserte i september to kaffebegre med Svanemerket, på 25 og 30 cl. Huhtamaki er den første begerprodusenten og leverandøren som kan tilby Svanemerket engangsbeger. Svanemerket er godt kjent i Norden, så ved å merke begeret med Svanemerket, blir det lettere for kunder og innkjøpere å gjenkjenne og identifisere de miljøriktige produktene.

NYTT FRA FINDUS

Nyheten fennikel passer både til fisk, kjøtt og i salaten. Fennikel er den store, hvite knollen med aromatisk lukt og med en smak som minner om anis eller lakris. Findus har nå renset, kuttet og blansjert den for deg. Fennikel var tidligere kjent som krydderplante før den nå i større grad blir brukt som grønnsak på kjøkkenet. Råvaren kan kokes, wokes, gratineres eller bakes i ovn som garnityr eller ingrediens i andre retter. Den kan fint lages puré av. Passer godt som grønnsak i både supper, gryter, fiske- og kjøttretter eller som smaksberiker i dagens salat.

Fennikel, biter 6 kg (3x 2 kg)

EPD: 4597134

SØTE NYHETER FRA MAREXIM

Sjokolade Heaven Cubes er en himmelsk god kake fylt med sjokoladebiter og toppet med sjokoladekrem. Kaken er delt i 15 tidsriktige porsjonsstykker. Inneholder Mascarpone. Uten palmeolje.

Antall pr kart: 4 stk à 1950 g, oppdelt i 15 biter

EPD: 4588869

Sitrontriangler

Sitrontriangler er en saftig sitronkake med sitronkrem, toppet med melisstrø. En saftig nytelse. Inneholder ikke palmeolje.

Antall pr. kart: 3 stk à 1700 g

EPD: 4586681

STREET FOOD-TRENDEN RULLER VIDERE

Street food har blitt et premium-tilbud som forbrukerne etterspør og er villige til å betale mer for. Den treffende kombinasjonen av variasjonen i kjøkken, mange smaker og god stemning, har gjort street food mer relevant enn noensinne – både til lunsj, middag, og til og med frokost! Her kommer 10 nye produkter, bestående av 4 krydder, perfekt til rubbing av bla populære langtidstilberedte stykningsdeler. 4 sauser som smaksetter bl.a. burgere og pølser til nye høyder. Ikke minst 2 unike blandinger som lar deg lage syltet rødløk og Kimchi raskt, enkelt og med autentiske smaker.

Pulled Pork Rub

EPD: 4579777

Beef Brisket Rub

EPD: 4578746

Pork Carnitas Seasoning

EPD: 4577748

Jamaican Jerk Seasoning

EPD: 4577086

Curry Sauce

EPD: 4578506

Habanero Cheese Sauce

EPD: 4580023

Sriracha Sauce

EPD: 4578530

Pad Thai Sauce

EPD: 4580197

Kimchi Spice Mix

EPD: 4577698

Pickling Spice Mix

EPD: 4577714

Haugen-gruppens pretzel hamburgerbrød har myk og saftig konsistens. Den tiner og raskt og gir en unik smaks- og spiseopplevelse. Helt unikt på markedet.

Hamburgerbrød pretzel Salomon, 48 stk.

EPD: 4594446

CAFITESSE - KAFFE FOR DE MEST KREVENDE ØYEBLIKKENE

Nå har vi en god nyhet til deg som er Cafitesse-kunde; populære Arabica Gold er nå tilgjengelig som 2-liter, og blir dermed et meget velsmakende alternativ for deg som serverer mye kaffe.

Les mer på friele.no

Interessert? Kontakt oss på kundesenter@friele.no eller telefon 55 92 66 00

EPD-NR: 4527776

Prøv Arabica Gold med ekstrarabatt i november-desember.

Ingen leie, ingen bindingstid og et unikt system

2016

DET NYE

JULSORTIMENTET

GOOD FOOD GOOD MOOD GOOD TIMES

„ på duni.no ser dere flere detaljer

Skap julestemning med Duni sine juleprodukter. Flere detaljer ser dere i årets høst og julebrosjyre.

Julepålegg fra Per’s Kjøkken 2016

KOKT TUNGE, 500 g

EPD-nummer: 1929348

RIBBERULL, 500 g

EPD-nummer: 1928852

HÅNDLAGT SYLTE, 500 g

EPD-nummer: 1974203

Lam i verdensklasse gir unik smak

– Lam frå Hardanger er en fantastisk råvare. Den karakteristiske smaken av norsk lam som har beitet ute i frisk luft, er suveren!

LAM FRÅ HARDANGER

Birger Frimo, Kaptein, Nortura PROFF Kulinarisk Team

Hardanger er mye mer enn flott natur og epletrær. Endelig tilbyr Gilde lam fra Hardanger! I dette området har Nortura tilgang til 22 000 sunne og friske lam fra fjellbeite. Her tar engasjerte bønder vare på dyra og kyndige hender på Nortura Sandeid foredler produktene. Når du setter Lam frå Hardanger på menyen, bør du derfor fortelle gjestene om den unike opprinnelsen og fantastiske kvaliteten, noe som vil heve gjestens matopplevelse.

Unike Hardangerlam

Det unike med Hardangerområdet er det gode og næringsrike jordsmonnet. Mye nedbør gir frodig natur og de høye fjellsidene gjør at dalen holder godt på varmen. Regionen har veldig mange små gardsbruk som driver med sau. Små besetninger gir god kvalitet og bonden har mulighet til tett oppfølging av hvert enkelt dyr. Nortura har 200 sauebønder som holder til i området, og som leverer til serien «Lam frå Hardanger». Lammene beiter på Hardangervidda og i området rundt Folgefonna, fra jonsok til første helg i september. Før dette går de på innmarksbeite i nærheten av gårdene.

God kvalitet på kjøttet

Silje Brattespe og Marius Opedal driver gården Brattespe i Hardanger, som har vært drevet i flere generasjoner. Gården ligger i bratt terreng, noe de mener gir ekstra gode lam. Tidlig om sommeren går bøndene i 6 timer sammen med dyra sine inn til seteren Litleos. Når lammene hentes hjem på høsten drives de over fjellet tilbake til gården i løpet av 2-3 dager. De høster også sitt eget vinterfôr tidlig for å få god kvalitet og høyt næringsinnhold, og tar prøver av jordsmonnet, for å vite sammensetningen av vitaminer og mineraler i fôret.

– Aller viktigst er trivsel for dyra, gode beiter og godt avlsarbeid. Dyra trives i mindre besetninger. De får god oppfølging, selv når de er ute på beite.

Gode beiter er helt essensielt. Det at man har nok områder dyra kan beite på, slik at man kan flytte dyra til et nytt område før det er tomt der de er, er viktig for oss, forteller de.

Smaken av norsk lam

Vår nye lammeserie, Lam frå Hardanger, består av 8 produkter med ulike stykningsdeler fra lam, både fryst og ferskt. Du får blant annet mørbrad, som er midt i blinken til selskapsmenyer, bog m/knoke passer utmerket hvis du bruker sous vide eller langtidsstek, og ribbe med ytrefilet, som er et perfekt stykke for grilling og steking. Så er det opptil deg og din kreativitet å finne ut hvordan du ønsker å bruke denne ypperlige råvaren for å imponere gjestene neste gang.

Finn ut mer om Lam frå Hardanger på vår nettside www.norturaproff.no, Facebook-siden www.facebook.com/norturaproff eller send mail til proff@nortura.no

Ønsker du å bestille Lam frå Hardanger?

Ring en av våre hyggelige salgskontorer. Sør-, Øst- og Vest Norge – tlf. 815 815 44 Nord- og Midt Norge – tlf 815 220 85

NORDMENN ELSKER LOKALE MATSPESIALITETER

Hver fjerde nordmann sier at vi er interesserte i norske matspesialiteter, og at kjøp av norske lokalproduserte matspesialiteter øker. Nå kjøper 37 % av befolkningen slike produkter minst månedlig, ifølge Ipsos MMI – Spisefakta 2016.

Produktet Lam frå Hardanger har en helt spesiell historie. Bli med på reisen til en frodig og næringsrik beitemark i norsk natur.

Ekte belgisk sjokolade

Belcolade kan tilby et komplett utvalg av sjokoladeprodukter. Et utsøkt og variert sortiment av både mørk, melk og hvit sjokolade.

For å lage den beste sjokoladen kreves det gode og unike råvarer. Derfor har Belcolade besøkt alle verdens hjørner for å finne de aller beste råvarene til fremstilling av sjokolade. Klima og geografisk beliggenhet er helt avgjørende for smaken kakaobønnene tilfører sjokoladen.