Opportunities and limitations of stormwater management in specific typologies by Silje Aasgrav

Muligheter og begrensninger for overvannsh책ndtering i spesifikke bytypologier - sett i et planleggingsperspektiv

Silje Aasgrav KU Science, Landskapsarkitektur Masteroppgave november 2013

Muligheter og begrensninger for overvannsh책ndtering i spesifikke bytypologier - sett i et planleggingsperspektiv

Opportunities and limitations of stormwater management in specific typologies - put in a planning perspective

Bibliotekside

30 ECTS masteroppgave Silje Aasgrav Studienummer: dvk511 Hovedveileder: Marina Bergen Jensen, Professor MSO, Institut for Geovidenskab, Naturforvaltning, Landskabsarkitektur og Planlægning Det Natur- og Biovidenskabelige Fakultet, Københavns Universitet Medveileder 1: Susanne Jacobsen, Projektleder cand.scient, Frederiksberg Kommune, Bygge-, Plan- og Miljøafdelingen Medveileder 2: Torben Dam, Lektor, Institut for Geovidenskab, Naturforvaltning, Landskabsarkitektur og Planlægning Det Natur- og Biovidenskabelige Fakultet, Københavns Universitet November 2013 Sideantall: 120 Opplag: 6 stk Alle foto er tatt av forfatteren med mindre annet er oppgitt. Forsidefoto: Liz Skardal Typologiskisser: forfatteren

Forord

Med de klimaforandringer samfunnet står overfor i dag, er vi simpelthen nødt til å skape endringer. Selv om det skal en holdningsendring til blant innbyggerne når det gjelder å prøve og begrense klimaforandringene, er det allikevel noen fysiske, forebyggende tiltak som kan utføres. Det er kanskje en noe enklere oppgave enn å endre menneskers holdning og handling. Ved å tilpasse byens fysiske utseende, kan mye være gjort. En endring fra grått og hardt til grønt og vått kan skape byer som er rustet til å møte økte regnmengder og temperaturer slik at vi som mennesker fremdeles kan nyte våre byer, om mulig i en bedre og flottere versjon, selv om klimaet endrer seg. Derfor har jeg valgt å ta tak i overvannsproblematikken i tett by. Ønsket har vært å lage retningslinjer og designprinsipper for hvordan hver enkelt på sin egen grunn kan utføre overvannshåndtering. Uten engasjement og interesse fra borgerne, vil det være en vanskelig oppgave, om ikke umulig, å gjøre en by klimarobust. Dermed er vi nødt til å skape hjelpemidler og veiledning til byens innbyggere for å kunne oppnå klimatilpasning også på de private matrikler. Takk til Professor Marina Bergen Jensen for god veiledning og inspirasjon i mitt arbeide. Takk til Susanne Jacobsen, Maria Louise BoeWhitehorn og Anne Stalk i Frederiksberg Kommune for sparring og hjelp til mine spørsmål. Takk til Torben Dam for veiledning, og takk til Helle Rye Westphall i Frederiksberg Forsyning for god hjelp til relevant litteratur og tilgang til kart. En takk også til Bent Braskerud i NVE fordi du tok deg tid til å møte meg og høre om min oppgave. Også takk til Professor Tone M. Muthanna ved NTNU for hjelp med det norske fagspråk og korrektur. Takk til familie, venner og kjæreste for uvurderlig støtte, oppmuntring, og god hjelp med korrektur. København, 13.11.13 Silje Aasgrav

Sammendrag

Abstract

I denne oppgaven ses det på muligheten for å skape planleggingsprinsipper for overvannshåndtering (LOD) i tett by. Prinsippene tar utgangspunkt i et caseområde på Frederiksberg, Fuglebakkekvarteret. Kvarteret oppdeles i 7 bytypologier som tar utgangspunkt i bebyggelsesområdene fra Frederiksberg Kommunes «Rammer for lokalplanlægningen.» Prinsippene er utarbeidet for hver av de 7 bytypologier, og tar utgangspunkt i lokale, fysiske forhold i tillegg til de lokale, regionale og nasjonale lover, planer og strategier som ligger til grunn for planleggingsarbeidet i kommunen.

This thesis examines the possibilities for making planning principles for stormwater management (SUDS) in dence cities. The principles are based on a case study area in Frederiksberg, Fuglebakkekvarteret. The residential neighborhood is divided into 7 typologies which are based on categories of residential areas in «Rammer for lokalplanlægningen,» municipality of Frederiksberg. For each of the seven typologies principles based on local, physical conditions are developed, in addition to local, regional and national laws, plans and strategies which are the basis of the municipal planning.

Planleggingsprinsippene sammenfattes i kart for hver bytypologi hvor de anbefalte LOD-løsninger kobles til de områder i typologien hvor løsningene er egnet. Etterfølgende utføres overslagsutregninger for hver av bytypologiene som gir en estimering av hvor mye overvann de anbefalte LOD-løsninger kan forsinke og magasinere i hver typologi. De forskjellige anbefalte løsninger ses i sammenheng med de lovene, planene og strategiene som skal tas hensyn til ved planlegging i kommunen. Resultatet viser en god sammenheng mellom de anbefalte løsninger og kommunens krav.

The planning principles are summarized in maps for each of the seven typologies, where the recommended SUDS are connected to the areas where they are suited. Then an estimated calculation of the possible amount of stored and delayed runoff in SUDS in each of the typologies is carried out. The recommended SUDS are seen in conjunction with the laws, plans and strategies which should be considered when planning. The result shows a good connection between the recommended SUDS and the municipal requirements.

Det konkluderes med at de anbefalte overvannsløsninger bidrar med en god forsinkelse og magasinering i Fuglebakkekvarteret som kan håndtere både mindre 5 års regnhendelser, men også de større skybrudd i form av 100 års regn. Anbefalingene vil kunne bidra til økt frodighet og grønne områder med vannelementer i kvarteret, god sikring mot oversvømmelser og flere områder for rekreasjon og aktivitet.

The conclusion is that the recommended SUDS can contribute with a good storage volume and good delay of stormwater in the case area, as both a five year event and a hundred years event can be handled. The recommendations can contribute to an area with more vegetation and green areas with water elements, protection against flood and more areas for recreation and activity.

Innholdsfortegnelse Bibliotekside Forord Sammendrag/Abstract Innholdsfortegnelse

4 5 6 7

Introduksjon Innledning Formål Problemformulering Metode Oppgavens oppbygging Definisjoner Ordliste: norsk-dansk

10 11 11 12 13 14 15

Caseområdet Frederiksberg kommune - fakta Frederiksberg kommune - det hydrologiske system Geologi og grunnvann Kloakksystemet på Frederiksberg 100 års regnhendelse Fuglebakkekvarteret - historisk utvikling Lover, planer og strategier Sammenfattede lover, planer og strategier

18 19 20 21 22 23 24 31

Resultat av litteraturgjennomgang Klimaendringer og utfordringer Vann som ressurs LOD-metoder LOD-metodenes egenskaper - matrise Erfaringer og problematikk Borgerinnvolvering

34 36 38 44 48 51

Caseområdets lokale forhold Kategorier av uterom Områder fra «Rammer for lokalplanlægningen» Områdets bebyggelsestypologier Infrastruktur og elementer Private og offentlige eierforhold Lokalplaner og byplanvedtekter Topografiske forhold Jordarter Infiltrasjonsforhold Grunnvann og drikkevannsinteresser Lokale nedbørsfelt og avrenning

Oppstrøms og nedstrøms områder Permeable og impermeable overflater Avrenningskoeffisient Kloakksystem Grønne tak - anbefalinger

72 73 74 75 76

Planleggingsprinsipper for LOD på bakgrunn av bytypologier

Matrise - hvilke LOD er egnet hvor? Potensialekart Planleggingsprinsipper for hver enkelt typologi

78 84 86

Hvor mye overvann kan tilbakeholdes? Hvor mye regn kan forventes? Forventet tilbakeholdelse i hver bytypologi Transport av overvannet - veien videre Prinsippenes imøtekommelse av lover, planer og strategier

102 103 109 110

Avsluttende del Diskusjon Konklusjon

114 115

Litteraturliste Referanseliste Vedlegg

116 117 120

54 55 56 62 63 65 66 67 68 70 71

Introduksjon 9

Innledning

Dagens moderne og tett befolkede byer møter på mange utfordringer. Befolkningsveksten krever flere boliger, trafikken øker i takt med veksten og det samme gjør kravet til flere arbeidsplasser. Med krav til flere boliger og større plass til veier, kollektivtrafikk og annen utbygging er det naturlig nok noe annet som må vike. De grønne områdene, spesielt i byer, er sårbare i denne situasjonen. Utbygginger krever mer arealer med fast dekke (impermeable overflater) og de grønne områdene skrumper inn. På toppen av det hele står vi overfor en klimaendring, som vil gi økte mengder regn, hyppigere hendelser med ekstremvær og varmere somre (Frederiksberg Kommune og Rambøll Danmark A/S, 2012). Med den økning av impermeable overflater vi ser en tendens til, er byer og urbane strøk i ferd med å gjøre seg mindre robuste til møtet med framtidens klimaforandringer. Framtidsscenarioer kan bli byer hvor det oftere forekommer oversvømmelser eller tørrere og varmere perioder (IPCC, 2007) som vil kunne føre til store økonomiske, helsemessige og sikkerhetsmessige belastninger. Den konvensjonelle løsningen har vært å lede overvannet til samme rør som kloakken, til såkalte lukkede kombinertsystemer. En av ulempene med slike systemer er at man tar vannet ut av dets naturlige kretsløp. Overvannet har da ikke mulighet til å bli infiltrert der hvor det faller, og dermed kan man risikere at grunnvannet ikke får den naturlige påfyllingen det skal ha gjennom infiltrasjon av overvann. Systemet er i tillegg mye mer sårbart i forhold til flom hvor kapasiteten på rørene blir for liten og det da er liten tilbakeholdelse av forurenset vann (Endresen et al., 2004). Vi som mennesker får heller ikke mulighet til å oppleve og se vannet fysisk. Ved å synliggjøre vann vil man kunne oppnå en større forståelse for hvordan vannets kretsløp fungerer. På denne måte vil overvannshåndtering også fungere som et læringselement (ibid). Vann kan også oppleves avstressende (Ulrich, 1999), noe som det kan være mangel på i byer hvor det er mange mennesker og mye trafikk i tillegg til mye asfalt og lite grønne områder til ro og fordypelse. Forvaltningen i Nordeuropa har i dag mye fokus på de forventede økte vannmengder. I planer og strategier er det fokus på å gå over til åpne løsninger hvor regnvannet er separert fra kloakken. Fordelen med denne løsningen er at overvannet blir synlig og kan bidra til «opplevelse, lek og biologisk mangfold.» Slik kan man oppnå bedre trivsel, spesielt i byer og urbane strøk hvor grønne områder reduseres. Større sikkerhet mot flom kan også oppnås, og på den måte også mindre utslipp av forurensninger (Endresen et al., 2004).

Det arbeides i dag i visse byer med planlegging og etableringer av større flomveier og magasinering i eksempelvis parker for å kunne takle de større mengder nedbør som forventes. Men det er ofte man kan ta tak i problemet før vannet når så langt. Det kan faktisk være muligheter for å redusere, eller til og med unngå å etablere flomveier og tuneller. Den daglige nedbør kan uten problemer håndteres på de private matrikler da mengden vann ikke er så stor. Ved større regnhendelser hvor de private matriklenes kapasitet overskrides, vil vannet kunne løpe videre til større overvannsløsninger for magasinering og evt. til kloakksystemet. I boligområdene hvor det meste er privateid er mulighetene store for lokal overvannshåndtering i egen hage. Her er det mange aktører å ta hensyn til, og man er avhengig av at mange deltar for at gevinsten av overvannshåndteringen skal være stor nok. Et større fokus på at mennesket er løsningen, at man behøver et samarbeid med stimuli fra det offentlige, kan gjøre dette til en realitet. Selv om noen borgere ikke har problemer med oversvømmelser under større regnhendelser kan det allikevel være akkurat dem som bidrar til mer overvann nedstrøms. Det er dermed viktig at borgere både oppstrøms og nedstrøms engasjeres og stimuleres til overvannshåndtering slik at det blir mest mulig effektivt. Denne oppgaven fokuserer på løsninger i et planleggingsperspektiv. Selv om de forskjellige overvannsløsninger vil befinne seg på matrikkelnivå må man allikevel se de i en større sammenheng. Ser man på hele nedbørsfelt vil man oppnå en større forståelse for de hydrologiske sammenhenger som eksisterer, og forstå hvor vannet kommer fra og hvor det renner. Dette er helt avgjørende for å få til en overvannshåndtering som fungerer, ikke bare på en matrikkel, men for et helt område – i en større sammenheng. Ved å ta utgangspunkt i forskjellige bytypologier og dets muligheter og begrensninger for overvannshåndtering, fokuserer oppgaven på å etablere planleggingsprinsipper for de enkelte typologiene med utgangspunkt i registreringer, analyser og litteratur, samt de eksisterende lover, regler og strategier som finnes lokalt, regionalt og nasjonalt. Dermed vil borgere, aktører og forvaltning kunne få et hjelpemiddel i arbeidet med utformingen av en by som er bedre rustet til å møte fremtidens økte regnmengder. Et hjelpemiddel som tar utgangspunkt i reelle muligheter og begrensinger som eksisterer, både juridiske, bytypologiske og lokale variasjoner.

Formål Formålet med denne oppgaven er å skape et planleggingsverktøy med prinsipper for hvordan forvaltningen kan utføre overvannshåndtering i forskjellige typer byområder. Prinsippene skal bygge på lover, planer og strategier som finnes lokalt, regionalt og nasjonalt slik at de juridiske begrensninger og visjonære muligheter skal underbygge den overvannshåndtering som skal utføres i framtiden. I tillegg skal prinsippene utformes på bakgrunn av typologiske variasjoner man finnes i byer, samt de lokale forhold som strekker seg utover både matrikkelgrenser, bytypologiske grenser og kvartergrenser, men som spiller en stor og viktig rolle for hvor overvannshåndtering kan etableres og ikke.

Problemformulering Hvordan kan man utforme gode, realistiske og forståelige planleggingsprinsipper for overvannshåndtering (LOD) som bidrar til klimatilpasning og som tar utgangspunkt i og knytter seg til de forskjellige bytypologier i Fuglebakkekvarteret med deres muligheter og begrensinger, samt de lover, regler og strategier som finnes lokalt, regionalt og nasjonalt?

Metode

Metoden som er anvendt tar utgangspunkt i et casestudie av Fuglebakkekvarteret i kombinasjon med relevant litteratur. Området har blitt analysert gjennom registreringer av lokale forhold som hydrologi, jordtyper, forurensing, terreng, kloakk, forskjellige elementer og strukturer i kvarteret, historie og privat/offentlig eierskap i tillegg til bytypologier og deres kjennetegn, muligheter og begrensinger for overvannshåndtering. Dette er sett i sammenheng med eksisterende lover, planer og strategier lokalt, regionalt så vel som nasjonalt gjennom kategorisering og sammenligninger utført i matriser. Resultatene fra matrisene, analysene og litteraturstudiet har kunnet sammenfattes i en rekke designprinsipper for overvannshåndtering. Prinsippene skal fungere som et planleggingsverktøy for forvaltningen, som er fysisk målrettet mot LOD-formålet. Forvaltningen skal kunne lese seg fram til hvilke type overvannsløsninger som passer for de forskjellige bytypologier, hvilke lover, planer og strategier de må forholde seg til og hvilke muligheter og begrensninger LOD-løsningene har. Forvaltningen skal kunne bruke planleggingsverktøyet til å veilede borgere og aktører i hvilke muligheter de har innenfor overvannshåndtering ut fra hvor de bor. Prosjektet er utarbeidet gjennom kommunikasjon med Frederiksberg Kommune, Bygge- , Plan- og Miljøafdelingen. Deltagelse i en workshop hos Rambøll vedrørende «konkretisering av skybruddsplaner» i Valby, Brønshøj-Husum, Vanløse og Frederiksberg Vest har vært en del av det innledende arbeidet. Denne workshopen gav ny informasjon om det hydrologiske systemet omkring Fuglebakkekvarteret og Grøndals Å, i tillegg til nye ideer om hvordan overvannshåndtering kan utføres i dette området. Underveis i prosessen er Autocad og Illustrator brukt som hovedprogrammer, samt Indesign til layout og Photoshop for det mer visuelle utseende. Frederiksberg Kommunes GIS-system er benyttet til å uthente kartinformasjon for Fuglebakkekvarteret som viser de lokale, relevante forhold. Prosjektet er bygget opp i en logisk rekkefølge hvor første del gir en innføring i Frederiksberg Kommunes hydrologi, geologi og kloakksystem, i tillegg til oversvømmelsesrisikoer. Det ses også på selve caseområdet, Fuglebakkekvartéret, med historiske øyne, i tillegg til de lover, planer og strategier man skal ta hensyn til ved planlegging av LOD-løsninger, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Neste del tar for seg relevant teori hentet fra litteratur og veiledninger, samt kommunikasjon med ekspertpersoner innenfor fagområdet. Først gjennomgås informasjon om klimaendringene vi i framtiden kommer til å møte på og de utfordringer og problemer dette medfører. Deretter er det, som en motsetning, sett på bruken av vann som ressurs i form av den estetiske kvaliteten og aktiviteten det kan frambringe og dets avstressende virkning. Det gis deretter en innføring i de forskjellige LODmetoder som finnes, og hvilke erfaringer og problemer man kan støte på. Denne del av oppgaven avrundes av temaet, borgerinnvolvering, og trekker fram viktigheten av å skape samarbeid og kommunikasjon med innbyggerne under planleggingsarbeidet i kommunen. Deretter følger registreringer og analyser av Fuglebakkekvarteret for bedre å kunne forstå de forskjellige faktorer som må tas hensyn til når man planlegger overvannshåndtering i området. En rekke relevante registreringskart om Fuglebakkekvarteret er utformet, og området har blitt delt inn i syv forskjellige bytypologier; 1. Villaer og rekkehus, 2. Oppdelt karré, 3. Enkelt karré, 4. Boligblokker, 5. Offentlig bebyggelse, 6. Offentlig grøntområde og 7. Private fellesveier. Det er gitt en innføring i karakteristika av typologiene, både for bygninger og uterom, og dette er sett i sammenheng med de registrerte, lokale forhold, de lover, regler og strategier som Frederiksberg Kommune skal forholde seg til ved byplanlegging, og til slutt de LOD-løsninger som oppgaven har fokusert på. Planleggingsprinsippene er utviklet gjennom en slags metaanalyse hvor alle disse analyser er studert, sammenfattet og oppsummert i matriser. Informasjonen som er hentet ut fra dette knyttes til de forskjellige bytypologier, og som et sluttprodukt har det blitt utviklet planleggingsprinsipper som er spesielt tilpasset de forskjellige bytypologiene. Metaanalysen er blitt gjennomført for alle typer bytypologier, LOD-løsninger og registreringer av dagens situasjon, samt de lover, planer og strategier som eksisterer, slik at man får et helhetlig planleggingsverktøy som kan brukes til overvannshåndtering i typiske bytypologier i Danmark. Den avsluttende del omfatter en konklusjon hvor sluttresultatet har blitt evaluert og diskutert ut fra hvor godt det gir en løsning på problemformuleringen.

Oppgavens oppbygning Caseomr책det Lover, planer og strategier

LOD-matrise

Litteratur

Caseomr책de - lokale forhold

Metaanalyse

Matrise - LOD egnet

Planleggings prinsipper

LOD - anbefalinger

Forsinkelse av overvann

Transport av overvann

Diskusjon og konklusjon

Definisjoner

- hvordan følgende faguttrykk forstås og brukes i denne oppgave.

Lokal overvannsdisponering (LOD) (i denne oppgave kalt lokal overvannshåndtering) - Håndtering av overvann i form av forsinkelse, magasinering, reduksjon av avstrømming, transport og rensing av vannet i LOD-løsninger. Overvannshåndteringens hovedoppgave ses i denne oppgave på som forsinkelse og reduksjon av avstrømming av overvann slik at presset på avløpsystemet begrenses. LOD-løsning - Lokale, landskapelige løsninger til overvannshåndtering. Klimatilpasning - Tiltak for å sikre mot endringene som oppstår som følge av klimaforandringene (Frederiksberg Kommune, 2011). Biologisk mangfold - stor variasjon av forkjellige arter av planter og dyr. Overvann - Regn- og smeltevann (Endresen et. al, 2004). Spillvann - Deles opp i svartvann (fra toalett, vaskemaskiner etc., uegnet til gjenbruk) og gråvann (fra håndvask og dusj, kan gjenbrukes i noen tilfeller). Det er kommunen som skal vurdere om gråvann kan gjenbrukes (Frederiksberg Kommune, 2011). Separat overvann - Består av takvann og veivann. Takvann - Avrenning fra takareal, og regnes som oftest som rent. Et unntak er vann fra forurensende takmaterialer som asbest, kobber etc. Avrenning fra evakueringspassasjer regnes også som rent da det foregår minimalt med trafikk her (Frederiksberg Kommune, 2011). Veivann - Avrenning fra vei og andre trafikkarealer som parkeringsareal. Vannet er som oftest forurenset av eksos. Avrenning fra søppelsorteringsområder og søppeldeponier regnes også som veivann pga. forurensing (Frederiksberg Kommune, 2011). Sekundavann - Det stilles ikke så høye kvalitetskrav til denne type vann som kan benyttes til toalettskyll og klesvask i boliger, eller som prosessvann i bilvaskerier. Begrepet omfavner regnvann, grunnvann eller spillvann (Frederiksberg Kommune, 2012). Kloakksystem/avløpssystem - Består av stikkledninger, hovedledninger, brønner, bygg og pumpestasjoner (Frederiksberg Kommune, 2011), hvor det foregår transport av spillvann og overvann fra bygninger og andre overflater (Henze, 2009). Begge benevninger brukes om hverandre i denne oppgaven. Kombinertsystem - Kloakksystem hvor spillvann og overvann ledes i samme ledning (Henze, 2009). Separatsystem - Kloakksystem hvor spillvann og overvann ledes i to forskjellige ledninger (Henze, 2009).

Private fellesveier - Mindre veier eid av private eiere, hvor vedlikehold av brønner og stikkledninger faller på de. Som oftest er hovedledning i vei allikevel eid av kommunen, og vedlikehold av ledningen faller dermed på kommunen (Frederiksberg Kommune, 2011). Nedbørsfelt - Område som avgrenses av terrenget, der alt regnvann som faller innenfor grensen holdes innenfor området og ledes til det lavest liggende punkt i nedbørsfeltet. Resipient - Vannelement som mottar overvann, f.eks. elv, innsjø, hav etc. Overløp - Sikkerhetsavløp på LOD-løsninger hvor overvannet løper videre til annen LOD eller kloakksystem hvis vannet når et visst nivå. Fordrøyning - Basseng hvor overvann magasineres/lagres ved regnvær, og deretter tømmes ved oppholdsvær (Endresen et. al, 2004). Infiltrasjon - Vannets bevegelse gjennom jorden. Infiltrasjonshastigheten bestemmes ut fra jordtype, om den leder vann godt eller dårlig. Hydraulisk ledningsevne - Jordens evne til å infiltrere vann. Evaporasjon - Fordamping av overvann til atmosfæren (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011). Permeabel / impermeabel overflate - Infiltrerbar overflate / tett overflate hvor vann ikke kan infiltrere. Avrenningskoeffisient (F) - Viser til hvor stor avrenning det er fra en overflate. Verdi fra 0 - 1, hvor 0 betyr at alt overvann infiltreres, mens 1 betyr at alt overvann avrenner fra overflaten. Flom/skybrudd - Store regnhendelser, som f.eks. en 100 års regnhendelse, hvor større oversvømmelser oppstår. Flomvei/skybruddsløsning - Større LOD-løsning til å håndtere flom/skybrudd. Plan A/B - LOD-løsninger dimensjonert for en 5 års regnhendelse / LOD-løsninger dimensjonert for en 100 års regnhendelse Grunnvann - Vann beliggende nede i grunnen. Benyttes som drikkevann på Frederiksberg. Deles inn i de øvre og de primære grunnvannsforekomster. Innvinningsboring - Boring hvor innhentingen og opppumpingen av grunnvann til vannforsyning foregår (Frederiksberg Kommune, 2011).

Ordliste: norsk-dansk Beskyttelsessone - Sone på 300 m omkring en innvinningsboring hvor det er særskilte begrensninger for infiltrasjon og aktivitet (Frederiksberg Kommune, 2011). Tilslutningsbidrag - Avgift man betaler for å koble seg til kloakksystemet (Frederiksberg Kloak A/S, 2012). Avledningsbidrag - «Bidrag pr. m3 målt eller skønnet vandforbrug» (Frederiksberg Kloak A/S, 2012). Metaanalyse - En analysemetode hvor mange resultater, registreringer og anlyser ses opp mot hverandre og fører til nye konklusjoner og opplysninger. Matrise - Skjema hvor observasjoner samles, analyseres og ses opp mot hverandre Bytypologi - Et område med samme type bebyggelse og tilhørende uterom. Kvartér - Større område i en by bestående av mange forskjellige bebyggelsestyper.

Avrenningskoeffisient = avløpskoefficient Overvann = regnvand Kombinertsystem = fælleskloak Biologisk mangfold = biodiversitet Søppelfylling = losseplads Søkk = lavning Kvartal = karré Innbygger = borger Mengde impermeable overflater = befestelsesgrad Klesvask = tøjvask Slik = sådan Kanskje = måske Innspill = input Kunnskap = viden Meitemark = regnorm Plastkassett = faskine Grassdekket vannvei = trug

Tilbakeslagsventil - Ventil som hindrer kloakk i å trenge inn i kjellere spesielt ved store regnhendelser når kapasiteten i kloakken overskrides.

Caseomr책det 17

Frederiksberg Kommune

N Ill. 1, Frederiksberg Kommune sett fra sydlig retning med Frederiksberg Have og Valby Bakke i front. Caseområdet, Fuglebakken, ses markert med blått (Google Earth, 2013)

Frederiksberg Kommune er en mindre kommune på 9 km2 som ligger omkranset av København Kommune (ill. 1). I 2012 hadde kommunen 100215 innbyggere. Det høyeste punktet i kommunen er Valby Bakke, også kalt Frederiksberg Bakke, på 30 m.o.h. Terrenget faller herfra ned mot kommunegrensene i nordvest og nordøst. Kommunen er godt dekket av kollektivtrafikk, med både busser, metro og S-tog. Omkring Valby Bakke er de flotte, grønne områdene, Frederiksberg Have og Søndermarken, i tillegg til Zoologisk Have og Frederiksberg Slott. Kommunen har også mange utdanningsinstitusjoner, både Videregående Skole, Københavns Universitet med Fakultet Science og CBS (Nielsen, 2009). Det kan med stor sikkerhet sies at det har bodd mennesker på Frederiksberg helt siden Bronsjealderen, altså for ca. 3000 år siden. Frederiksberg bakke, også kalt Valby Bakke, het tidligere Solbjerget, og i sen vikingtid eller tidlig middelalder oppstod landsbyen Solbjerg. Landsbyen tilsvarer stort sett hele dagens Frederiksberg. Gjennom både kriger, branner og endring av eierforhold nedlegges Solbjerg, og nye stedsnavn oppstår. Men etter oppførelsen av Frederiksberg Slott som

stod ferdig i 1703, tok den omkringliggende landsby navnet etter slottet, nemlig Frederiksberg (Frederiksberg Stadsakiv, b). Området var tidligere preget av jordbruk, men på 1700-tallet ble også handel og håndverk en viktig del av inntektskilden i tillegg til at det dukket opp mange landsteder og fabrikkvirksomheter. Fra midten av 1800-tallet og 100 år fremover skøt virkelig utviklingen på Frederiksberg fart. Både villakvartérer og etasjebebyggelse ble oppført og innen 1950 var nesten hele Frederiksberg Kommune utbygget. Dermed var Frederiksberg blitt en bolig- og industriby med alt fra villaer til boligblokker, til fabrikker, utdannelsesinstitusjoner, sykehus og jernbane (ibid). Etter 1950 har mange av produksjonsvirksomhetene forsvunnet, men til gjengjeld har byen utviklet seg gjennom utbygging av utdannelsesinstitusjonene, handel og service. I tillegg har ny boligutbygging ført til enda større befolkningsvekst i kommunen, og metroen som ble åpnet i 2003 er også med på å knytte de nye boligområdene sammen og skape enda bedre forbindelser i kommunen og til de omkringliggende områder (ibid).

Det hydrologiske systemet

Caseområde

Å rds gå de La

sÅ

dal

Frederiksberg Have

Dam

huss

øen

Søer

n Grø

Søndermarken

Ill. 2, Kart som viser innsjøer og rørlagte vannløp i og utenfor kommunen. Bearbeidet etter Vandhandleplanen (Frederiksberg Kommune, 2012b). Målestokk1:30 000

Det hydrologiske systemet i kommunen er varierende (ill. 2). I Frederiksberg Have og Søndermarken finnes flere små kanaler til rekreativt formål. Vest for kommunen ligger Damhussøen, som er en oppdemmet innsjø. Herfra, rett innenfor kommunens grense i vest, går det rørlagte vannløpet Grøndalsåen. Den munner ut i den rørlagte Ladegårds Å som ligger rett

innenfor kommunens nordøstlige grense. Den munner så ut i Peblinge Sø i Københavns Kommune. Det er allikevel vannløp og innsjøer utenfor Frederiksberg som har hydraulisk forbindelse til vannløpene innenfor kommunegrensen (Frederiksberg Kommune, 2009, Grundvandsplanen).

Geologi og grunnvann

I Københavnområdet startet innvinningen av grunnvann i 1849 der hvor Carlsberg ble grunnlagt. Dermed startet grunnvannsnivået å synke. På Frederiksberg startet man med innvinning av grunnvann til drikkevannsformål i 1869 (Frederiksberg Kommune, 2009, Grundvandsplanen) Grunnvannsforekomstene i Frederiksberg kommune deles inn i de regionale- og de terrengnære grunnvannsforekomster. Det er den geologiske oppbygningen som ligger til grunn for dette (ill.3). Slik er rekkefølgen på lagene, med det øverste lag øverst (ibid): ●● Kvartære avleiringer Terrengnære, øvre grunnvannsforekomster ●● Grønnsand og grønnsandskalk fra Selandien ●● København-Kalk fra Danien Regionale, primære ●● Bryozokalk fra Danien grunnvannsforekomster ●● Skrivekritt fra Senon Carlsbergforkastingen som kan ses på figuren (ill. 3) er den viktigste geologiske strukturen i Københavnsområdet. Øst for denne består den prekvartære overflaten av København-Kalk mens det vest for forkastningen er bryozokalk. Carlsbergforkastningen går i retning nord/ sør tvers gjennom Frederiksberg. Det er i denne forkastningen hvor det meste av vanninnvinningen foregår på Frederiksberg. Grunnen til dette er at det øvre kalklaget er oppknust pga. isens bevegelser under istiden. Dermed er kalkens vannføringsevne ekstra god her (ibid). På Frederiksberg består de kvartære lagene av moreneleire øverst, over et lag med smeltevannssand, og til slutt enda et underliggende moreneleirelag. Men det forekommer variasjoner. Noen steder er ikke alle lagene tilstede, mens det andre steder er mer komplekse lagsammensetninger. Det primære grunnvannsmagasinet, hvor drikkevannet innvinnes fra, befinner seg i de vannførende delene av prekvartæroverflaten. Vest for Carlsbergforkastningen er dette laget bryozokalk, mens det øst for forkastningen er København-Kalk. De sandog grusavleiringer man finner direkte ovenpå det prekvartære laget utgjør også en del av det primære magasinet (ibid).

Ill.3, Geologisk lagdeling og forkastninger i Københavnsområdet (Frederiksberg Kommune, 2009, Grundvandsplanen).

oljetanker og bygge- og anleggsaktiviteter. De stoffer som ofte kan utgjøre en trussel er nikkel, sulfat, arsen og klorid. På Frederiksberg kan innholdet av klorid, altså salt, i drikkevannet være forhøyet blant annet pga. veisalting vinterstid (ibid).

Grunnvann og klimaendringer På Frederiksberg forventes det at det i framtiden vil dannes mindre grunnvann som følge av klimaforandringene. Selv om man forventer økt regn vil allikevel den økte temperaturen kunne føre til mer fordamping. I tillegg vil økningen av store regnhendelser også føre til mer avrenning slik at mye av det regnet som faller ikke vil nå å infiltrere i jorden. Dermed forventes det faktisk at både det øvre og det primære grunnvannsspeil vil synke med mellom 0,5 – 1 m på Frederiksberg (ibid).

Det er alltid en fare for forurensing av grunnvannet fra menneskeskapte kilder som f.eks. fra forurensede grunner, søppelfyllinger, diffus forurensing, utette kloakkledninger, virksomheter, sprøytemidler,

Avløpssystemet på Frederiksberg

Regnvannet på Frederiksberg ledes enten til renseanleggene Damhusåen eller Lynetten, avhengig av kloakknedslagsfelt gjennom Københavns kloakksystem (ill. 4). Regnvannet ledes i felles rør med spillvannet, i såkalte kombinertsystemer. Renseanleggene er dimensjonert til å håndtere maks belastning i 6 timer, men allerede i dag foregår denne belastningen i flere døgn etter store regnhendelser da fordrøyningsbassenger bidrar til at det i lenger tid tilføres vann. En av de negative konsekvensene er at rensingen av spillvannet blir dårligere og det blir en økt risiko for utslipp (Frederiksberg Kommune & Rambøll Danmark A/S, 2012, klimatilpasningsplanen). På grensen til København Kommune befinner det seg to elver lagt i rør; Ladegårds Å og Grøndals Å. Frederiksberg Kommune leder ikke vann til disse rørene i dag (ibid),

Ill. 4, Avledning av regnvann og spillvann fra Frederiksberg Kommune (Frederiksberg Kommune & Rambøll Danmark A/S, 2012).

100 års regnhendelse

Caseområde

N Ill. 5, Målestokk 1:30 000, viser en bearbeidelse av beregnet «skybruddsmodell» for en 100 års regnhendelse i 2112 med klimafaktor 1,4, forutsatt at det ikke etableres klimatilpasningstiltak (Rambøll Danmark A/S, 2012).

Beregningsmodellen som viser en 100 års regnhendelse viser kun de største oversvømmelsene fra hovedkloakkssystemet (ill. 5). Oversvømmelser som skyldes overbelastning av avløp på privat tomt eller tette nedløpsbrønner er ikke vist. Rambøll har i disse beregninger også tatt høyde for at grunneiere har innstallert tilbakeslagsventil slik at kjeller er sikret mot oversvømmelse hvis vannet tilbakestuves fra avløpssystemet (Frederiksberg Kommune og Rambøll A/S, 2012).

De områdene hvor det er fare for oversvømmelser befinner seg i lavpunkter i terrenget, og historisk sett er disse områder knyttet til søkk og engarealer langs Grøndals Å og Ladegårds Å (Ibid).

Fuglebakkekvarteret Historisk utvikling

Ill. 6, 1842-1899

Ill. 7,1900-1960

Målestokk ca. 1:40 000, (Kort & Matrikelstyrelsen, 2013).

Fuglebakkekvarteret har gjennomgått store landskapelige forandringer. Det første kartet (ill.6) viser de opprinnelige Grøndals Å og Ladegårds Å ligge som åpne elver omkring kvarteret. Langs med vannløpene er det naturlige engområder. Selve kvarteret oppfattes som åpent med en naturlig høyde. Syd for Fuglebakkekvarteret ses Store Godthåb, en stor gård med jorder på begge sider av Godthåbsvej. Godthåbsvej er hovedveien som går diagonalt fra øst til vest. Sist på 1700-tallet ble deler av denne eiendommen solgt og to nye gårder, Lille Godthåb og Fuglebakken oppstod. I 1879 etableres et vannverk i det vestlige hjørnet av kvarteret (Frederiksberg Stadsakiv, a) og en Ride- og Beslagsskole var også å finne her, i tillegg til en form sjø i det nordøstlige hjørne. Når vi runder 1900 skjer det store forandringer i løpet av 60 år (ill. 7). Hele Fuglebakkekvarteret utbygges med mesteparten av den bebyggelse vi

Ill. 8, 1980-2001

N kjenner i dag med villaer, rekkehus og karrébebyggelse (se avsnittet om bytypologiene s.56). Landskapet med høyden bevares. I tillegg etableres også jernbanen som er med på å ramme inn området i nord og vest. I 1905 oppføres Skolen på Duevej. Vest i kvarteret etableres større virksomheter som byggeentreprenør, dampsnekkeri og Vattfabrikker. En annen, og ikke minst viktig forandring sett i et hydrologisk perspektiv, er rørleggingen av både Grøndals Å og Ladegårds Å. Borte er de blå strukturene med de omkringliggende engområdene. Etter 1960 skjer det ikke de store forandringer (ill 8), bortsett fra utbygging i øst hvor boligblokker erstatter de større virksomhetene, og i vest hvor karrébebyggelsen utbygges mer. I tillegg fortettes også området noe i form av flere villaer og rekkehus. Vandverket forsvinner også i løpet av denne perioden.

Lover, planer og strategier I Frederiksberg Kommune er det en rekke lover, planer og strategier som skal overholdes når det planlegges nye tiltak i kommunen. Det er både kommunale planer og strategier, i tillegg til lover og planer på regionalt og nasjonalt nivå. Under følger en kort oppsummering av retningslinjer som er relevante for klimatilpasning i Frederiksberg Kommune, herunder overvannshåndtering, krav til vannkvalitet, bevaring av grønne områder, økt aktivitet og biologisk mangfold, og samarbeid og kommunikasjon. Til høyre ses listen over de relevante lover, planer og strategier. Det understrekes at alt som står skrevet i denne matrise utelukkende er hentet fra lovene, planene og strategiene, og dermed opplyses referanse for hver av de kun i overskriften.

Spildevandsplanen (Svp) Frederiksbergstrategien (Frs) Forslag til Kommuneplan 2013 (KP13) Rammer for lokalplanlægningen (Ram) Retningslinjer (Ret) Klimatilpasningsplan 2012 (Ktp12) Klimastrategi for Hovedstadsregionen (KsH) Planloven (PL) Miljøbeskyttelsesloven (MbL) Regionplan 2005 for Hovedstadsregionen (HUR Plan) Grundvandsplan 2009-2010 (Gvp) Miljømålsloven (MmL) Vandhandleplan 2012-2016 (Vhp) Lokalplaner Byplanvedtægt 27

Spildevandsplanen 2011-2022 (Frederiksberg Kommune, 2011) Spildevandsplanen er en plan for hvordan spillvann skal håndteres i Frederiksberg Kommune gjennom avledning, rensing og annen bortskaffelse. Planen er utformet i overensstemmelse med forrige kommuneplan, Kommuneplan 2010. Relevante mål og strategier: ●● Klimaendringene skal imøtegås og forebygges gjennom bæredyktige løsninger som gjenbruk av regnvann, grønne tak, infiltrasjon og magasinering av overvann, åpning av rørlagte vannløp mm. ●● Spillvannsmengden skal reduseres gjennom tilslutningstillatelser og målene for overvann i statlige vannplaner skal realiseres. ●● Klimatilpasningen skal fremmes gjennom samarbeid mellom Frederiksberg Kommune, Københavns Kommune, Lynettefællesskabet og lokale aktører.

Kloakksystemer I Frederiksberg Kommune er det kombinerte kloakksystemer. Det skal ved renovering overveies om det er mulig å separere kloakken, og om det da også er til gagn for «serviceniveau, klima, og miljø og økonomi.» Ved separatsystemer vil regnvannet kunne brukes til rekreative formål og gjenbruk på egen tomt. Ved kombinertsystemer og tradisjonelle separatsystemer med spillvannsledninger tillates det oppstuvning på terreng 1 gang hvert 10. år, mens det ved tradisjonelle separatsystemer med overvannsledninger tillates 1 gang hvert 5. år.

Regler for avledning av overvann ●●

Ved nybygging skal det etableres separatsystemer for kloakk. Spillvannsledningene kobles til eksisterende kombinertsystemer i vei som senere derfor er tilpasset ombygging til separatsystem. ●● Grunneiere skal minske avrenning fra egen grunn til offentlige kloakksystemer ved å etablere LOD. Dette skal oppnås gjennom opplysningskampanjer og tilbud om incitamentsordning hvor man kan få tilbakebetalt deler av tilslutningsbidraget. ●● LOD kan enten håndtere alt overvann f.eks. i åpne vannområder til gjenbruk eller kunne infiltrere takvann i f.eks. faskiner (se s.40). ●● Hvis LOD ikke er mulig teknisk eller økonomisk, skal overvannet ledes helt eller delvist (veivann) via separate regnutløp til de eksisterende kombinertsystemer i vei, som senere derfor er tilpasset ombygging til separatsystem.

Bæredyktighet Gjennom bæredyktige LOD-løsninger vil man i byen kunne sikre en økt rekreativ verdi i tillegg til en sikring mot fremtidens klimaendringer.

Overvannshåndtering ●●

Å fraseparere noe av overvannet og magasinere det til det igjen er kapasitet i kloakksystemet, eller øke infiltrasjonen av overvann, vil kunne minske presset på kloakken ●● Det vurderes at det i dag ikke er mulighet for større, offentlige anlegg for infiltrasjon. Dermed anbefales det å etablere mindre LOD-løsninger til infiltrasjon, transport, forsinkelse, fordamping og gjenbruk av overvann. ●● LOD-løsninger skal tilpasses de eksisterende rekreative og estetiske karakterer i området. ●● Vegetasjon skal tilpasses de fremtidige, forventede klimaendringer.

2. å arbeide tverrfaglig slik at sammenhenger og potensialer skapes i arbeidet med prosjekter og aktiviteter. 3. å skape en dialog med borgere, virksomheter, utdannelsesinstitusjoner, foreninger m.fl. som en viktig brikke for å oppnå god utvikling av kommunen. 4. å skape løsninger som er bæredyktige, både på det økonomiske, miljømessige og sosiale plan.

Frederiksbergstrategien er bygget opp om fire mål, og disse målene viser hvordan Frederiksberg Kommune skal utvikles de kommende år. Kun tre av målene ses som relevant for denne oppgaven.

Offentlige spillvannsanlegg

Klimabyen for fremtiden

Kloakkforsyningen har ansvaret for fysisk vedlikeholdelse av de kloakkstikkledningene som befinner seg på offentlig eiendom. Private grunneiere har driftsansvar for stikkledningene fram til hovedkloakkledningen.

«Frederiksberg skal være et bæredygtigt storbyområde, der er rustet til fremtidens klima. Vi vil udvikle og fremme innovative miljø- og klimaløsninger, som skaber bedre livskvalitet for borgerne og som er særligt egnede i tætte byområder som Frederiksberg.» Det understrekes også at for å lykkes med dette målet er man avhengig av et godt samarbeid med borgerne, foreninger, virksomheter og utdannelsesinstitusjoner m.fl. slik at alle synspunkter og behov tas med i betraktning. Regnvann skal ikke ses på som et problem, men heller «som en ressurs som fremmer grønne og blå elementer i byen.»

Maksimale avrenningsskoeffisienter Det er fastsatt retningslinjer for hvor mye impermeabelt areal man kan ha på sin eiendom som det kan avrennes fra slik at overbelastning av kloakksystemet unngås. Ønsker en grunneier å øke mengden av impermeable overflater utover det tillatte skal han etablere forsinkelseseller infiltrasjonsanlegg for å unngå økt avrenning til kloakksystemet.

Frederiksbergstrategien (Frederiksberg Kommune, 2012, a)

I Frederiksbergstrategien fastsetter kommunen en visjon om å være «det sunde, pulserende og grønne hjerte i Hovedstaden.» Det fokuseres på å øke fysisk utfoldelse og styrke gode livsvaner for borgerne, å skape en mer spennende, markant og mangfoldig by, og styrke bæredyktighet i form av transport og byutvikling. Dermed avsetter Frederiksberg Kommune fire temaer de ønsker å fokusere på: 1. «Den fremtidssikrede klimaby» 2. «Den dynamiske videnby» 3. «Den spændende destination i hovedstaden» 4. «Det levende byområde»

Hvordan kommunen vil arbeide Gjennom utviklingen av Frederiksberg ønsker kommunen; 1. at investeringene skal skape merverdier hvor forskjellige behov og aktiviteter kobles sammen og understøtter hverandre.

Destination i hovedstaden «Frederiksberg skal være en attraktiv destination i hovedstaden. Vi vil udvikle byens oplevelses- og kulturtilbud ved at bygge videre på eksisterende attraktioner og byens kulturhistoriske traditioner, og skabe plads til det overraskende og anderledes.» For denne oppgaven er det noen målsetninger innunder «Destination i hovedstaden» som er spesielt viktig. I strategien understreker kommunen viktigheten av å få kulturen ut i byen gjennom å skape muligheter for kultur- og fritidsaktiviteter i byens rom. Frederiksbergs særlige identitet som grønn by skal styrkes gjennom å binde byen sammen via flere grønne forbindelser og etablere «grønne åndehuller, grønne tage og grønne taghaver.» Det er viktig å åpne opp for mer opphold i byens rom, og Frederiksberg Kommune ønsker å oppnå dette ved å styrke og videreutvikle de «smukke bygninger, fine byrum og velplejede parker.» Kommunens veier, forbindelser, plasser og parker skal også vedlikeholdes og fornyes slik at de framstår «smukke, grønne og velholdte.»

Livskvalitet i hverdagen «Frederiksberg skal være et levende byområde, der understøtter borgernes livskvalitet i hverdagen. Vi vil sikre høj kvalitet i den offentlige service og rammerne for udfoldelse af hverdagslivet for mennesker i forskellige livsfaser og livsformer.» Det understrekes også at det fremdeles er mange som ikke er nok fysisk aktive i hverdagen. Ved å etablere flere fasiliteter i byrommene som gir muligheter til aktivitet, bevegelse og sosiale møter, kan denne trend snus.

Forslag til Kommuneplan 2013 (Bygge-, Plan- og Miljøafdelingen, 2013)

Forslag til Kommuneplan 2013 er en revisjon av Kommuneplan 2010, og det er tatt utgangspunkt i Frederiksbergstrategiens mål om at «Frederiksberg skal være klimabyen for fremtiden, en dynamisk vidensby, en attraktiv destination i hovedstaden og understøtte borgernes livskvalitet i hverdagen.» Man kan si at forslaget til Kommuneplan 2013 omgjør visjonene i Frederiksbergstrategien til fysisk planlegging. Frederiksbergstrategien sier noe om hvor utviklingen skal gå og hvordan det skal oppnås, mens Kommuneplanen beskriver «hvor utviklingen kan gå,» altså den fysiske utviklingen og hvilke mål som skal ligge til grunn. Nedenfor er de relevante mål i forhold til overvannshåndtering og klimatilpasning nevnt, i tillegg til mål for hvordan dette skal gi merverdier i form av attraktivitet for mennesker med aktiviteter og tilgjengelighet:

Klimabyen ●● ●● ●● ●● ●●

Forventede oversvømmelser skal minimeres ved hjelp av lokal overvannshåndtering, «så der højst én gang hvert 100. år står mere end 10 cm vand på tærren.» Lokal overvannshåndtering skal fremmes, «så 30 % af regnvandet afkobles fra kloaksystemet inden for 100 år.» Dette tilsvarer en forventet nedbørsøkning på 30 % i løpet av de neste 100 år. Det fremmes en økning av beplanting, grønne overflater og åpne vannelementer til håndtering av overvann og reduksjon av forventede temperaturstigninger. Risikoen for jordforurensing til fare for mennesker, grunnvann og miljø skal minimeres, og god kvalitet av grunnvann og overvann skal sikres. Det skal være trygt, tilgjengelig og attraktivt å ferdes til fots, bl.a. gjennom å redusere hastigheter på veiene f.eks. ved hjelp av innsnevringer.

Destinasjon i hovedstaden ●●

Byrom og plasser skal kunne fungere som møtesteder og gi rom for kulturelle aktiviteter, og byens parker og grønne områder skal fungere som rekreative steder for borgerne. ●● Løsninger som kan nedsette energiforbruket i bygninger skal fremmes. ●● Økt biodiversitet og ønsket om en bæredyktig og klimatilpasset by fremmes ved å utvikle sammenhengende, grønne strukturer og skape grønne rom i byen, i tillegg til å etablere grønne tak og takhager og fremme lokal overvannshåndtering.

Livskvalitet i hverdagen ●●

Det skal tilstrebes en avstand på maks 500 m fra bolig til nærmeste rekreative område, og det skal i hvert kvarter være minst én park/ plass og én lekeplass. ●● Mosjon og aktivitet skal fremmes i bybildet gjennom etablering av mosjonsredskaper i byens rom og parker, og anlegg for sport og aktivitet. I tillegg skal gode forhold for syklister og gående skapes for å støtte opp under en sunn livsførsel. ●● Det tilstrebes god tilgjengelighet for alle, uansett evt. handicap.

Rammer for lokalplanlægningen (Frederiksberg Kommune, 2013, a)

Klimatilpasning ●●

Det kan stilles krav til gjenbruk av regnvann i toalett og vaskemaskin i nybygg. ●● Tak på nybygg skal etableres som grønne tak/takhager samt oppholdsarealer, forutsatt at takets helning er på 30° eller lavere, og med hensyn til en vurdering av arkitektur, brannkrav osv. ●● Tillatt avrenningsskoeffisient skal ikke overskrides ved nybygg. Utføres klimatilpasningstiltak som lokal overvannshåndtering, kan det veie opp for manglende permeable overflater.

Bevaringsverdige bygninger ●●

Bevaringsverdig bebyggelse skal understøttes ved bevaring av de omkringliggende beplantninger, grønne strukturer og forhager.

Byrom og grønne områder ●●

Det skal være tilgjengelighet for alle i byens rom, uansett evt. handicap. ●● Bunkere ønskes fjernet til fordel for grønne, rekreative formål. ●● Lokal overvannshåndtering skal tilpasses den rekreative og estetiske karakter i området. ●● Biologisk mangfold skal fremmes ved hjelp av nye frodige, grønne områder og vannelementer, hvor variert plante- og dyreliv vektes høyt. Det tilstrebes å bruke hjemmehørende planter som skal tilpasses fremtidige endringer av klimaet.

Trær ●●

Trær eldre enn 25 år skal kun felles eller beskjæres ved en evt. tillatelse fra kommunen, og verdifulle trær og beplantninger skal beskyttes gjennom bestemmelser i lokalplaner.

Oppholds- og lekearealer ●●

Ved oppførelse av nybygg eller renovering av bebyggelse skal deler av utendørs oppholdsareal utformes som lekeplass og/eller til idrettsareal, i tillegg til grønt beplantede oppholsarealer til håndtering av overvann, herunder også evt. grønne tak/takhager.

Retningslinjer (Frederiksberg Kommune, 2013, b) Klimatilpasning Flomveier kan etableres både som kanaler ved åpning av elveløp, ved å bruke sykkelveier/veier til å avlede overvannet, eller som underjordisk tunnel/ledning. I tillegg ses det som en mulighet å etablere områder/ anlegg for magasinering av overvannet.

Drikkevann I områder med særlige drikkevannsinteresser skal grunnvannsbeskyttelsen overholdes. Aktivitet og elementer til fare for grunnvannet som f.eks. endret arealbruk, forurensende materialer og forurenset vann tillates ikke. Der hvor kommunens infiltrasjonskart ikke tillater infiltrasjon eller hvor områder befinner seg innenfor beskyttelsessonen på 300 m omkring en innvinningsboring, tillates heller i utgangspunktet ikke aktivitet som utgjør en trussel mot grunnvannet.

I Klimatilpasningsplanen er det fastsatt en del mål og handlingsstrategier: ●● Med mindre lokale forhold hindrer det, skal overvann som 1.prioritet brukes som en lokal ressurs i form av LOD-løsninger slik at avløpssystemet avlastes. Som 2.prioritet skal man lede overvann vekk gjennom f.eks. skybruddsledninger eller til underjordisk magasinering. ●● Klimaløsningene skal tilpasses den tette bystrukturen man finner på Frederiksberg slik at kvaliteter bevares. ●● Klimaløsningene skal gi økt livskvalitet og bidra til grønn vekst blant virksomheter. Dette krever samarbeid med innbyggere, lokale foreninger, yrkesliv og utdannelsesinstitusjoner. ●● Klimaløsningene skal være fleksible og robuste slik at de kan tilpasses uforutsette klimaendringer. ●● Klimaløsningene skal implementeres i den kommunale planleggingen for å oppnå en synergi med byutviklingen. ●● For å oppnå mest mulig for pengene skal løsningene være både effektive og økonomisk forsvarlige. ●● Problemområder hvor de største verdier og risikoer finnes skal prioriteres først.

Arbeide tverrfaglig

Grønn struktur

Det skal arbeides på tvers mellom kommune og forsyningsselskap, og på tvers av kommunegrenser for å oppnå best mulig synergi og faglighet i klimatilpasningen.

●●

De 3 overordnede mål:

Rekreative områder og grønne nettverk av stier skal utgjøre en sammenhengende struktur. ●● Eksisterende idrætsanlæg skal fastholdes som rekreative områder. ●● Eksisterende lokale grønne områder skal fastholdes som rekreative områder.

Klimatilpasningsplan 2012

(Frederiksberg Kommune & Rambøll Danmark A/S, 2012).

Klimatilpasningsplanen er utviklet på bakgrunn av målet i Frederiksbergstrategien, «Klimabyen for fremtiden», Kommuneplan 2010 og Spildevandsplanen. Gjennom en samfunnsøkonomisk analyse av hvilke strategier og løsninger som best betaler seg ved skybrudd, viste det seg at det var mest samfunnsøkonomisk å sikre seg mot en 100 års regnhendelse i 2010. Dette er avhengig av at kloakkutbygging delvis erstattes av såkalte «skybruddsløsninger» eller flomveier, i tillegg til at grunneiere sikrer sine kjellere med tilbakeslagsventil. Beregningene viser også at en kombinasjon av oppstrøms overvannshåndtering og nedstrøms underjordiske tunneller gir den mest økonomisk, attraktive løsningen.

1. «At 30 % af regnvandet er afkoblet kloaksystemet inden for

100 år» - skal imøtegås ved lokal overvannshåndtering for å bidra til grunnvannsdannelse, til økte mengder av grønne og blå elementer, og til gjenbruk. Det er også et mål at mengde grønne tak skal økes med 100 000 m2 i løpet av de neste 20 år, og at nybygg med takhelling på opp til 30 grader skal etableres med grønne tak hvis mulig. 2. «At der højst hvert 100. år må stå mere end 10 cm vand på terræn» - Et tilleggsmål er at det i områder med kombinertsystem høyst skal stå vann på terreng én gang hvert 10. år, og i områder med separatsystemer én gang hvert 5.år. 3. «At varmeø-effekten i byen minimeres» - Dette gjøres ved å etablere flere grønne elementer i byen samt å synliggjøre overvann slik at fordamping og skygge bidrar til kjøling.

Klimatilpasnings- og skybruddstiltak Anbefalte klimatilpasningstiltak: ●● Lokal overvannsdisponering gjennom infiltrasjon, tilbakeholdelse/ forsinkelse og bidrag til rekreativitet som fremmer blå og grønne elementer i byen. ●● Separere regnvann og spillvann i to forskjellige rørsystemer.

region i Danmark baseret på stærke regionale og tværkommunale samarbejder, hvor innovative offentlig-private partnerskaber bidrager til grøn vækst i international topklasse.»

Måter å håndtere overvannet på: ●●

midlertidig magasinering av overvann ved bruk av p-plasser, ballbaner, parker og andre grønne områder vannbesparende ressurs rekreativt element gi økt naturinnhold til de grønne områder beplantning kan bidra til et godt klima

Anbefalte skybruddstiltak: ●● Etablere større løsninger for overvannshåndtering nedstrøms og tilbakeholde/forsinke overvann oppstrøms. ●● Transportere overvann overfladisk (evt. underjodisk) til de større resipientene.

●● ●● ●● ●●

Endrede grunnvannsforhold

Mål for en klimaberedt region 2025

●●

Fremme dannelse av grunnvann ved infiltrasjon av overvann, slik at regnvannet holdes unna kloakken. ●● Minske bruken av grunnvannet ved å fremme bruk av overvann i nybygg (og større renoveringer) til toalettskyll og klesvask.

1. Alle kommuner og regioner skal ha langsiktige planer for

Temperaturstigninger

●●

Forventede temperaturstigninger forebygges ved økt bruk av vannelementer, trær som skaper skygge, grønne overflater og grønne tak som fører til fordamping, og ved å skape muligheter for bedre luftsirkulasjon.

Indirekte konsekvenser ●●

Plantearter som skal benyttes må være robuste overfor klimaendringer, bidra til godt biologisk mangfold, samtidig som de ikke skal skape pollenproblemer.

Klimastrategi for Hovedstadsregionen (Pedersen et al., 2012)

Formålet med strategien er å styrke det regionale samarbeidet når det kommer til å løse klimautfordringene på tvers av både geografiske og kommunale grenser. Strategien skal supplere, understøtte og inspirere det lokale klimaarbeidet som foregår i kommunene og regionene, og komme med proaktive og innovative løsninger. I tillegg skal strategien bidra til et styrket samarbeid mellom offentlige myndigheter, yrkesliv, utdannelsesinstitusjoner og borgere.

Klimavisjon for Hovedstadsregionen «I 2025 er hovedstadsregionen den mest klimaberedte og energieffektive

4. 5.

klimatilpasning. Man skal vite hvor risikoområder for oversvømmelse er, og de nødvendige tiltak skal være gjennomført. Det skal være et koordinert samarbeid for klimatilpasning på tvers av kommunale og regionale grenser. Lokal overvannshåndtering skal være igangsatt på regionalt og kommunalt nivå, så vel som hos virksomheter og borgere. Nye løsninger for å håndtere klimautfordringene skal være under utvikling gjennom samarbeid mellom kommune, region og arbeidsliv.

Planloven (By - og Landskabsstyrelsen, Østergård & Witt, 2007)

I dokumentet, «Planloven i praksis,» (2007) beskrives Planloven. «Planloven skal sikre, at den sammenfattende planlægning forener de samfundsmæssige interesser i arealanvendelsen og medvirker til at værne landets natur og miljø, så samfundsudviklingen kan ske på et bæredygtigt grundlag i respekt for menneskets livsvilkår og for bevarelsen af dyre- og plantelivet.» I planloven påpekes det også at verdifulle bebyggelser, bymiljøer og landskaper skal skapes og bevares, og offentligheten skal dras inn i planleggingsarbeidet slik at innspill og meninger høres og innarbeides. I tillegg skal det forbygges mot forurensing av luft, vann og jord.

Lokalplanlegging Før større bygge- og anleggsarbeider settes i gang skal det vedtas en lokalplan. Lokalplanene er juridisk bindende, og setter bestemmelser for både bebyggelse og bruk.

Miljøbeskyttelsesloven (2007) Det er kun tatt med kapittel 1, 3 og 4 da disse er relevante for overvann, forurensing og grunnvann. Paragrafene er direkte sitater fra lovteksten. Kapitel 1 Formål m.v. § 1. Loven skal medvirke til at værne natur og miljø, så samfundsudviklingen kan ske på et bæredygtigt grundlag i respekt for menneskets livsvilkår og for bevarelsen af dyre- og plantelivet. Stk. 2. Med denne lov tilsigtes særligt 1) at forebygge og bekæmpe forurening af luft, vand, jord og undergrund samt vibrations- og støjulemper, (...) Kapitel 3 Beskyttelse af jord og grundvand § 19. Stoffer, produkter og materialer, der kan forurene grundvand, jord og undergrund, må ikke uden tilladelse 1) nedgraves i jorden, 2) udledes eller oplægges på jorden eller 3) afledes til undergrunden. Kapitel 4 Beskyttelse af overfladevand § 27. Stoffer, der kan forurene vandet, må ikke tilføres vand- løb, søer eller havet, ligesom sådanne stoffer ikke må oplæg- ges således, at der er fare for, at vandet forurenes. (...)

Regionplan 2005 for hovedstadsregionen (HUR Plan) (Hovedstadens Udviklingsråd, 2005)

Hovedstadsregionen 2014 - HUR-visjonen «Hovedstadsregionen skal være en storbyregion med international

tiltrækningskraft, en dynamisk og mangfoldig hovedstad for Danmark og et hovedcenter i en integreret Øresundsregion. Hovedstadsregionen ønsker vækst som grundlag for en økonomisk, social og miljømæssig bæredygtig udvikling.»

Retningslinjer og redegjørelse

Grunnvannsbeskyttelse - foregår innenfor en høyt prioritert beskyttelsessone omkring innvinningsboringer. Som regel tillates ikke nye grunnvannstruende aktiviteter og anlegg til fare for grunnvannet innenfor sonen. Områder med særlige drikkevannsinteresser (OSD) - det skal sikres at aktiviteter og anlegg ikke forurenser grunnvannet. Områder med drikkevannsinteresser (OD) - generell grunnvannsbeskyttelse hvor grunnvannet skal være tilstrekkelig uforurenset og beskyttet. Spillvann - vann fra bysamfunner, industri, enkelteiendommer og større impermeable overflater skal renses før det ledes til vannområder eller infiltreres. Rensing til samme nivå som biologisk rensing er minimum krav. Rensing - vann fra impermeable overflater skal som regel renses gjennom sandfang og oljeutskiller e.l. Vann fra impermeable overflater og tak uten spesielt med forurensing skal så langt det lar seg gjøre infiltreres lokalt eller gjenbrukes.

Grundvandsplan 2009-2010 (Frederiksberg Kommune, 2009)

Formålet med Grundvandsplanen er å fungere som et grunnlag for sikring av grunnvannet på Frederiksberg, gjennom retninglinjer og mål for hvordan forvaltningen av grunnvannsressursen skal foregå. Belastningen på grunnvannsressursen skal minskes gjennom økt infiltrasjon av overvann, og mengden spillvann skal reduseres slik at miljøbelastningen dermed reduseres. Kloakksystemet skal renoveres slik at utsiving fra kloakken minskes. I tillegg skal infiltrasjon av overvann fremmes i byfornyelsen. Ved nybygging og renovasjoner skal det være fokus på å gjenbruke regnvann i bygninger til toalett og klesvask. Områder med særlige drikkevannsinteresser (OSD) eller drikkevannsinteresser (OD) skal beskyttes gjennom kommunale handleplaner for grunnvannsbeskyttelse. Innenfor en radius på 300 m fra en innvinningsboring, en såkalt beskyttelsessone, skal det ikke etableres aktiviteter som kan utgjøre en trussel mot grunnvannet. På Frederiksberg foregår disse innvinningsboringene langs Carlsbergforkastningen (se tidligere geologi-kapittel).

Kun kapittel 5 er her nevnt fordi det omhandler grunnvann, spillvann, vannløp, sjøer og kystvann. Under følger relevante punkter for denne oppgaven.

Miljømålsloven (Miljømålsloven, 2008)

Lokalplaner og byplanvedtekt

Det er kun tatt med kapittel 1 og 5 da disse er relevante for oppgaven. Paragrafene er direkte sitater fra lovteksten. Kapitel 1 Lovens formål § 1. Loven har til formål at fastlægge rammerne for beskyt telsen af overfladevand og grundvand (...). Kapitel 5 Beskyttede områder § 7. Ved beskyttede områder forstås 1) områder udpeget som drikkevandsforekomster, jf. § 8, (...) 4) næringsstoffølsomme områder (...) Generelle miljømål § 11. Forringelse af tilstanden af alle overfladevandområder og alle grundvandsforekomster skal forebygges.

En lokalplan er knyttet til et bestemt geografisk område og består av regler for bebyggelse og bruk av dette området. Det er ikke krav til å gjennomføre det som er vedtatt i en lokalplan, men alle framtidige endringer skal skje i samsvar med denne plan (By- og Miljøområdet & Bygge-, Plan- og Miljøafdelingen, 2010). Kart over hvor disse planer og vedtekter gjelder kan ses på side 65.

Vandhandleplan 2012-2016 (Frederiksberg Kommune, 2012, b)

Overvann, grunnvann og jorden generelt skal beskyttes slik at nåværende tilstand ikke forringes. Dermed skal infiltrasjon av overvann kun skje der infiltrasjon er tillatt. Det skal alltid foretas en konkret vurdering av lokale forhold før det tillates infiltrasjon. Det kan kun tillates infiltrasjon av vann fra tak, terasse og gårder uten motorferdsel. Tak av kobber, asbest, takpapp eller ny asfalt kan utskille stoffer i vannet slik at det ikke kan infiltreres. Det kan heller ikke infiltreres overvann fra områder hvor det er fare for oljesøl fra biler eller bruk av sprøytemidler. Tegl, skifer, gress, grus, flis og naturstein avgir derimot ikke farlige stoffer og er trygt å infiltrere vann fra. Sekundavann, fra f.eks. toalettskyll, klesvask, bilvask o.l. kan anvendes til gjenbruk i stedet for å sendes direkte til avløpssystemet. I Vandhandleplanen nevnes også, som i Grundvandsplanen og Spildevandsplanen, beskyttelsessoner omkring innvinningsboringer. På Frederiksberg er denne sone satt til 300 m på bakgrunn av boringenes plassering i Carlsbergforkastningen, kjente grunnvannsforurensinger og leirdekkslaget omkring boringene som er forholdvis umettet og dermed sårbart for forurensing. Grunnvannstruende aktivitet og anlegg tillates som regel ikke innenfor sonen, ei heller infiltrasjonsanlegg for overvann.

Lokalplan nr.74 for et område mellem Fuglebakkevej og Duevej (Skolen på Duevej) (Teknisk Direktorat, 1991) Området er kun beregnet til undervisningsformål og lignende. Skolen er allerede utbygget etter retningslinjene i denne lokalplan. Ubebygde arealer skal ha et ordentlig utseende på beplantning, belegning eller lignende. Trær over 25 år gamle skal ikke felles eller beskjæres uten tillatelse fra kommunen. Lokalplan nr. 29 for et område mellem Nordre Fasanvej, Godthåbsvej, Duevej og Mariendalsvej (Teknisk Direktorat, 1981) Området er allerede utbygget, og er kun beregnet til boligformål med mulighet for forretning langs Nordre Fasanvej og Godthåbsvej. Ubebygde arealer skal kun benyttes som oppholdsareal og parkering/adgang. Grønne torg, lekeplasser, parkeringsplasser o.l. kan etableres ved godkjennelse fra kommunen. Ubebygde arealer skal ha et ordentlig utseende på beplantning, belegning eller lignende. Trær over 25 år gamle skal ikke felles eller beskjæres uten tillatelse fra kommunen. Lokalplan nr. 131 - for et område mellem Solsortvej og Drosselvej - Det tidligere Fuglebakken Børnehospital (Teknisk Direktorat & Projekt- og Planafdelingen, 2004) Områdets eiendom kan innrettes som bolig, samt virksomhet og annet offentlig formål i første etasje. Ubebygde arealer skal ha et ordentlig utseende på beplantning, belegning eller lignende. Trær over 25 år gamle skal ikke felles eller beskjæres uten tillatelse fra kommunen. Nødvendige transformasjoner, forsinkelsesbassenger og andre forsyningsanlegg skal tilpasses områdets karakter, men terrengreguleringer på mer enn 1 m +/- behøver nærmere tillatelse. Denne lokalplan opphever tidligere lokalplan nr. 51. Lokalplan nr. 158A for åbning af Skolen på Duevejs udearealer (Byog Miljøområdet & Bygge-, Plan- og Miljøafdelingen, 2010) Området skal kun anvendes til offentlige formål som undervisning, idrett, institusjoner og rekreasjon. Friarealer kan åpnes helt/delvist for offentlig adgang for å medvirke til økt fysisk utfoldelse. Trær over 25 år gamle skal ikke felles eller beskjæres uten tillatelse fra kommunen. Byplanvedtægt 27 (Frederiksberg Kommune,1975). Områdene skal kun anvendes til boligformål. De ubebygde arealer skal kun anvendes som hage og gårdplasser for beboere.

Sammenfattede lover, planer og strategier Forkortelsene for de relevante lover, planer og strategier i hver regel viser til hvor denne regel finnes (se liste først i kapittelet).

Synergier

Vannkrav

1. Bruke regnvann til rekreative formål og gjenbruk (Svp, Frs, Ram,

13. Det er i områder med særlige drikkevannsinteresser

Ktp12, KsH, (HUR, Gvp – kun gjenbruk) 2. Styrke den grønne identitet og skape økt biologisk mangfold med flere grønne forbindelser, parker, grønne tak/takhager og områder til ro og opphold (Svp, Frs, KP13, Ram, Ret, Ktp12, KsH, MbL, PL, (HUR) 3. Etablere flere fasiliteter i byrommene til aktivitet, opplevelse, kultur, bevegelse og sosiale møter (Svp, Frs, KP13, Ram)

14. 15.

Klimaendringer og løsninger 4. Det skal skapes et bæredyktig storbyområde rustet til framtidens

16.

Tillatelser/krav/begrensinger - generelle

17.

klima med mer grønne-, blå- og permeable overflater (Svp, Frs, KP13, Ram, Ktp12, KsH, PL, HUR, MbL, (Vhp, Gvp,) 5. Klimaløsningene skal tilpasses uforutsette klimaendringer (Ktp12)

6. Det tillates oppstuving på terreng 1 gang hvert 10. år

7. 8. 9. 10. 11. 12.

(kombinertsystem og tradisjonell separatkloakk med spillvannsledning) og 1 gang hvert 5. år (tradisjonell separatkloakk med regnvannsledning) (Svp, Ktp12) Ønske om å øke impermeabelt areal utover den tillatte maks. avlrenningskoeffisient krever etablering av LOD (Svp, Ram) Det kan høyst én gang hvert 100 år stå mer enn 10 cm vann på terreng (KP13, Ktp12) Det er krav om god tilgjengelighet for alle (Frs, KP13, Ram, (MbL) Klimaløsningene skal tilpasses den tette bystruktur (Frs, Ktp12) Det skal skapes og bevares verdifulle bebyggelser, bymiljøer og landskaper (Frs, KP13, Ram, Ret, PL) Det kreves en lokalplan før byggearbeid påbegynnes (PL)

18. 19.

(OSD) ikke tillatt endret arealbruk som kan være til fare for grunnvannskvaliteten eller nedsiving av forurenset vann (KP13, PL, HUR, MbL, MmL, Vhp, Gvp) Områder med drikkevannsinteresser (OD) - generell grunnvannsbeskyttelse (KP13, Ret, PL, HUR, MbL, MmL, Vhp, Gvp) Det er innenfor en 300 m sone fra vannboringer/frittliggende grunnvannsspeil ulovlig med aktiviteter som er til fare for grunnvannet og som oftest også infiltrasjon (KP13, Ret, PL, HUR, MbL, MmL, Vhp, Gvp) Stoffer, produkter og materialer som kan forurense grunnvann, jord, undergrunn, vannløp, innsjøer og hav skal ikke uten tillatelse: - nedgraves, - utledes eller legges på jord - avledes til undergrunnen (KP13, Ret, PL, HUR, MbL, MmL, Vhp, Gvp) Spillvann fra by, industrier, enkelteiendommer, større befestede arealer og overvann fra arealer med bl.a. motortrafikk skal renses før det infiltreres eller ledes til resipient (KP13, Ret, PL, HUR, MbL, MmL, Vhp, Gvp) Det er tillatt å infiltrere ikke-forurenset vann fra tak med tegl og skifer, terrasser og gårdsrom uten motortrafikk (KP13, Vhp) Det er ikke tillatt å infiltrere vann fra kobbertak, eternittage (asbest), takpapp eller ny asfalt, områder hvor det saltes, kan skje oljesøl eller brukes sprøytemidler pga. forurensing (KP13, Ret, PL, HUR, MbL, MmL, Vhp, Gvp)

Grønne krav

LOD-løsninger

20. Valg av vegetasjon skal tilpasses fremtidens klimaendringer (Svp,

28. LOD- løsninger skal tilpasses de rekreative og estetiske karakterer

21. 22. 23. 24. 25. 26. 27.

Frs, Ram, Ktp12, (KsH) Det er ulovlig med sprøytemidler på offentlig areal og bør unngås privat (Svp, Frs, KP13, PL, MbL, HUR, Gvp, Vhp) Trær og grønne elementer skal sammen med Lokal overvannshåndtering fremmes i byplanleggingen (Svp, Frs, KP13, Ram, Ktp12, KsH, Gvp, Vhp, (HUR – kun rensing) Høyst 500 m fra bolig til nærmeste rekreative område (KP13) Minst 1 større park eller plass og minst 1 lekeplass i hvert kvarter (KP13) Trær over 25 år og andre verdifulle trær og beplantninger skal bevares (KP13, Ram, Ret, PL, MbL + alle lokalplaner) Forhager og andre karakteristiske grønne strukturer skal bevares for å understøtte opplevelsen av bevaringsverdig bebyggelse (Ram, PL) Bruk av hjemmehørende plantearter skal tilstrebes (Ram, PL, MbL)

i området (Svp, Ram, Ktp12) 29. I nybygg kan det stilles krav til gjenbruk av regnvann til toalettskyll og klesvask (Svp, Frs, KP13, Ram, KsH, HUR, Gvp, Vhp) 30. Tak med helning <30° og fasader skal, hvis mulig, etableres som grønne tak/takhager og grønne fasader (Svp, Frs, KP13, Ram, Ktp12, KsH) 31. 1. pri. oppstrøms - forsinkelse og tilbakeholdelse i LOD-løsninger og magasineringsanlegg (parkeringsplasser, ballbaner og i grønne områder) 2. pri. nedstrøms – avledning av overvannet til flomveier (kanaler, tunneler) (Svp, Ret, Ram, Ktp12, KsH, HUR, Gvp)

Tverrfaglighet og samarbeid 32. Klimatilpasninger og planleggingsarbeid skal være en prosess

hvor offentligheten; borgere, lokale foreninger, arbeidsliv og utdannelsesinstitusjoner, skal kunne delta og samarbeide (Svp, Frs, Ktp12, KsH, PL)

Resultat av litteraturgjennomgang - muligheter og begrensninger ved overvannsh책ndtering

Klimaendringer og utfordringer

Frederiksberg Kommune har utformet en egen Klimatilpasningsplan. Her greies det blant annet ut om de viktige klimaforandringene vi står ovenfor, og det er tatt utgangspunkt i FNs klimapanel, IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), sin rapport, Climate Change 2007: Synthesis Report. Vi vil i framtiden møte på en rekke klimaforandringer, men omfanget av disse er allikevel usikre. De fleste beregninger tilsier uansett at vi generelt vil oppleve mer ekstremvær i form av stormer, skybrudd og hetebølger (Frederiksberg Kommune & Rambøll Danmark A/S, 2012). I rapporten fra FNs klimapanel fastsettes en rekke framtidsscenarioer, A1F1, A1T, A1B, B1, B2 og A2. Disse tar utgangspunkt i de forventede demografiske, økonomiske og teknologiske endringer og de resulterende klimagassutslipp (IPCC, 2007). I Frederiksberg Kommune legger de scenario A2 til grunn for klimatilpasningen (Frederiksberg Kommune & Rambøll Danmark A/S, 2012). Dette scenariet tar utgangspunkt i et heterogent samfunn med stor befolkningsvekst, sakte økonomisk utvikling, sakte teknologisk endring (IPCC, 2007), og liten globalisering.

Klimaforandring - definisjon I følge IPPC (2007) karakteriseres klimaforandringer som all endring av klima over en lengre periode, typisk århundrer eller lenger. Årsaker kan være naturlige eller et resultat av menneskelig aktivitet. I følge the United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) er det kun menneskelig aktivitet, enten direkte eller indirekte, som forårsaker klimaforandringer i atmosfæren (IPPC, 2007).

Ut fra figuren (ill.9) kan man se at siden scenariene ble tatt i bruk i år 2000 har de faktisk observert CO2 utslipp beliggende over A2 scenariet (Frederiksberg Kommune & Rambøll Danmark A/S, 2012). I klimatilpasningsplanen vises det til beregninger DMI, Danmarks Meteorologiske Institutt, har utført som viser hvordan vi i Danmark kan forvente at klimaet vil endre seg fram til 2100. For scenario A2 beregnes det en økning av vintertemperatur på 3,1 grader og en økning av sommertemperatur på 2,8 grader. Det forventes også for dette scenario en økning av vinternedbør på 43 %, mens sommernedbøren vil reduseres med 15 % (ibid).

Ill 9, IPCCs klimascenarioer vist i grafisk framstilling hvor A2 scenarioet ses som oransje strek, mens de CO2 utslipp som er observert er vist som en tykk, svart strek (Frederiksberg Kommune og Rambøll Danmark A/S, 2012.

Hvis man ser klimatilpasningene i et mer globalt perspektiv vil det generelt bli en økning av nedbør, varme og ekstremvær. Økningen av nedbør og varme forventes å være størst over land på de nordlige breddegrader, og det er svært sannsynlig at skybrudd og hetebølger vil oppstå mye oftere. De økte nedbørsmengdene og endringene i temperatur vil også påvirke avrenning og tilgjengeligheten til vann. I de nordlige breddegrader hvor vi befinner oss forventes det med høy sikkerhet at avrenningen vil øke med 10-40 % innen 2050 (IPCC, 2007). Resultatet kan bli mindre dannelse av grunnvann fordi vannet fordamper og lite vann når å infiltrere i jorden (Frederiksberg Kommune, 2009).

Indirekte konsekvens

Press på kloakksystemet

Økningen av temperaturen vil kunne bidra til økt varmeøy-effekt (ill.10). Det vil si at de steder hvor man har mye impermeable overflater vil kunne oppleve høyere temperaturer enn de steder hvor det er mye permeable overflater i form av vegetasjon og vann. De impermeable overflater har en evne til å holde på varmen, og man vil dermed heller ikke oppleve en særlig stor temperatursenkning i løpet av natten. Dermed oppstår det en «varmeøy» i disse områdene. I tette byer som Frederiksberg, vil man kunne oppleve en temperaturforskjell på 5-8 grader i forhold til landlige områder utenfor byen. Ved å etablere grønne områder og blå elementer i byer som bidrar til kjøling og skygge, kan man oppnå en temperatursenkning og redusert varmeøy-effekt. (Frederiksberg Kommune & Rambøll Danmark A/S, 2012).

Ved økte nedbørsmengder øker også presset på kloakken. På Frederiksberg dimensjoneres avløpssystemet etter dansk standard. Den tilsier at det maks. én gang hvert 10. år kan tillates oversvømmelse på terreng fra områder med kombinertsystem (ibid). Spildevandskomitéen under IDA, Ingeniørforeningen i Danmark, har beregnet at fram mot 2100 vil det forekomme en økning av de dimensjonsgivende regnhendelser med 20-40 %. Dimensjonsgivende regn er den mengde regn avløpsnettet er beregnet til å kunne håndtere uten å bli overbelastet. Økningen av regnmengde vil være noe varierende ut fra hvilken type dimensjonerende regn det er snakk om. Regnhendelser som forekommer hvert 2. år forventes å få økt regnmengden med 20 %, mens en hendelse som forekommer hvert 10. år vil kunne øke med 30 %. For en 100. års hendelse er det snakk om en økning på 40 % (Arnbjerg-Nielsen et. al, 2008). Kloakksystemet dimensjoneres som sagt etter det dimensjonsgivende regn, og ikke årsmiddelnedbøren. Dermed kan man si at kloakksystemene skal kunne håndtere en økning på ca. 30 % regn (Frederiksberg Kommune & Rambøll Danmark A/S, 2012). Det er denne økning på 30 % som denne oppgave tar utgangspunkt i for beregning av mengde overvann som kan tilbakeholdes og håndteres i LOD-løsninger i Fuglebakkekvarteret. I 2112 vil en 100 års. regnhendelse forekomme så ofte som hvert 25.30. år, mens en 10 års-hendelse i framtidens klima vil kunne forekomme hvert 4. år. I dagens klima vil en slik regnhendelse ha en intensitet på 197 l/s/ha i gjennomsnitt i løpet av 10 min. Ser man derimot på de forventede endringer vil en slik 10 års-hendelse kunne ha en intensitet på 265 l/s/ha over 10 min. Det regnes her med en usikkerhet på +/- 5-10 %. Ser man på årsnedbøren vil denne kunne øke med 9 % fra mot 2112 i følge A2scenariet (ibid.)

Ill.10, Figuren viser hvordan temperaturen i byer og urbane strøk holder seg høyere i forhold til omkringliggende områder både om dagen, men også om natten (EPA, 2012).

Vann som ressurs

Med de klimaendringer vi står overfor er det viktig å gi mennesker en forståelse for hvordan vi ved hjelp av overvannshåndtering kan utnytte vann til en fordel, i stedet for kun å se på de økte regnmengder som en negativ konsekvens. Ved å fokusere på de fordeler som finnes kan man lettere overbevise og oppmuntre til å skape klimaløsninger, spesielt på privat grunn hvor grunneierne ikke har den samme kunnskapen og økonomiske råderom i lik grad som forvaltningen.

Estetikk Hvordan vannet ser ut har mye å si for den estetiske kvaliteten. At det er vann til stede behøver ikke nødvendigvis å være positivt. Er vannet møkkete, misfarget, forsøplet eller lukter, vil det gi en negativ opplevelse for de som oppholder seg ved vannet. Er vegetasjonen viltvoksende og uflidd hvor det er meningen at det skal være skjøttet, vil dette også gi et dårlig inntrykk. Kaplan et al. (1998) peker også viktigheten av vannkanten. Er denne ofte oversvømt, erodert eller konstruert med befestede overflater vil det være negativt. Mennesker foretrekker en vannkant som har et mer

Ill.11, Nansenparken på Fornebu, Oslo, med rennende vann hvor trærne og himmelen speiles.

naturlig uttrykk hvor det vokser vegetasjon og hvor formen og kanten er mer organisk i stedet for rett og kjedelig. Det er viktig at overvannshåndtering er en positiv ressurs. «Det skal være et friskt, livgivende element» og det skal kunne tilby mange forskjellige estetiske kvaliteter. Vann er svært varierende og kan oppleves på mange måter, som et speil som reflekterer naturen og sollyset, som lyder fra et vannfall eller bevegelse i rennende vann (ill.11). Opplevelsen av vannet vil også skifte med årstiden og man vil kunne oppleve, tørre perioder, perioder med mye vann, perioder med is osv. Det er viktig at overvannet oppleves som en positiv ressurs uansett vær, og for at den estetiske verdi skal opprettholdes må vedlikeholdelse og drift kunne utføres uten problemer (Endresen et al., 2004).

Aktivitet Overvannshåndtering er i seg selv et positivt aspekt i et bymiljø med tanke på klimaet, estetikk og opplevelse. Men ved å kombinere LODelementer med aktiviteter vil man kunne oppnå multifunksjonalitet som vil kunne føre med seg enda mer positiv omtale. Mer aktiviteter i forbindelse med overvannshåndtering vil kunne tiltrekke seg flere brukergrupper i alle aldre, og elementene vil ikke kun være for beboerne i området men også for andre som bor innenfor en større radius. Det vil være en fordel å tenke slike aktiviteter til områder hvor det er tilgang for offentligheten slik at så

Ill. 12, Rabalder Parken i Roskilde hvor et basseng til magasinering av overvann også fungerer som skateareal (Roskilde Kommune, 2013).

mange som mulig vil kunne nyte godt av det. Derfor vil private hager og private bakgårder være mer forbeholdt eiendommens beboere og kunne inneholde forskjellige aktiviteter som beboerne kan benytte seg av. Det er i dag store klimaprosjekter på gang rundt omkring, hvor overvannshåndtering spiller en stor og viktig rolle. Det er fokus på at håndteringen av overvannet skal spille sammen med en rekke andre faktorer. I Rabalderparken i Roskilde er det etablert overvannsbassenger som også fungerer som areal til skating, lek og rekreasjon (ill.12) (Roskilde Kommune, 2013). Dermed oppnås det synergieffekter hvor elementer har flerbruksfunksjoner. I Augustenborg, i Malmö, er det på skoleområdet etablert tørr fordrøyning hvor vannet samles ved regnvær og forsvinner ved tørrvær slik at bassenget kan brukes til lek og opphold for barna (ill 13). Ill. 14, Vått fordrøyningsbasseng i Augustenborg som tilbyr frodighet og vann som avstressende faktorer.

forekomme, hvor man blir distrahert av forskjellige syns- og lydinntrykk, og det er vanskelig å fokusere på noe annet. Med stille fasinasjon åpnes det opp for å reflektere, og det er i naturlige omgivelser man får mulighet til å gjøre dette uten at andre forstyrrende ting krever oppmerksomhet. Stille fasinasjon kan man oppnå gjennom aktiviteter hvor tankene fylles av meningsfulle tanker, som f.eks. når man arbeider i hagen og blir svært iakttatt av det man gjør, eller når man vandrer i skogen eller i en park hvor roen er tilstede og man opplever lyder, bevegelse, lukter og farger.

Ill. 13, Skolegård i Augustenborg hvor et tørt fordrøyningsbasseng gir rom for aktivitet ved tørt vær.

Avstressende effekt Bybildet preges ofte av stress.Trafikk overalt, reklame, mange mennesker, høye lyder og mange synsinntrykk. Men de fleste mennesker vil ha behov for å trekke seg tilbake, senke pulsen og finne roen fra tid til annen. Det kan være en utfordring i et urbant miljø. Flere har forsket og studert menneskers behov for å stresse ned, da ofte i et mer naturlig miljø som ligner det mennesket opprinnelig vandret rundt i for mange tusen år siden. I følge Ulrich (1999), vil kontakt med natur kunne redusere stress hvis det finnes frodig vegetasjon, blomster, vann, områder med gress og spredte trær, og nærhet til fugler og dyr. I motsetning vil de typiske bymiljøer som inneholder mye asfalt og betong, støy og trafikk, mange mennesker og høye lyder framprovosere stress hos mennesker. Kaplan et al. (1998) etablerer begrepet «quiet fascination», stille fasinasjon, som er en form for tankegang som ikke krever full oppmerksomhet. I byer vil en annen type fasinasjon

LOD-elementer inneholder ofte vann etter regnhendelser, men etablerer man i tillegg noen dammer med permanent vannspeil vil vannet være tilstedeværende hele tiden (Ill.14). Mange LOD-elementer som f.eks. regnbed, grønne tak og trug (se kapittel om LOD-metodene) er grønne elementer, og spesielt regnbed vil kunne bidra til økt frodighet og vegetasjon. Slike elementer vil også kunne tiltrekke seg fugler og dyr og dermed både kunne øke det biologiske mangfold og virke stressdempende. Med flere grønne overflater vil asfalt og betong måtte vike, og de grønne sanseinntrykk vil forsterkes.

Gjenbruk av overvann Grunnvann er på Frederiksberg ikke en utømmelig ressurs da det i tillegg til drikkevann brukes til både toalettskyll, klesvask, vanning, bilvask osv. Ved å begynne å gjenbruke overvann i stedet for å benytte grunnvannet, kan presset på grunnvannsressursen reduseres. I tillegg kan mengden overvann som ledes ut til omkringliggende områder også reduseres. Man kan se på gjenbruk som en form for overvannshåndtering av denne grunn. Da drikkevannet i Danmark er veldig kalkholdig, vil også bruk av overvann i bygninger minske behovet for avkalkningsprodukter, såpe og skyllemiddel som er dårlig for miljøet. (Faldager et al., 2009). Ved nybyggeri er det en god mulighet for å inntenke slike anlegg for gjenbruk (Sundhedsstyrelsen, 2007).

LOD-metoder Det finnes nå veldig mange løsninger for overvannshåndtering, og planleggere begynner å bli mer familiære med dette fagfeltet. De forskjellige landskapsbaserte løsninger er basert på fire hydrologiske mekanismer: midlertidig lagring/magasinering, infiltrasjon, evaporasjon, og transport (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011). På bakgrunn av disse samles LOD-løsningene i følgende kategorier i denne oppgave: 1. Forsinkelse 2. Infiltrasjon 3. Reduksjon av avrenning 4. Transport

Gjenbruk av regnvann i bygninger eller ved hjelp av regnvannstønne regnes her ikke som en fullverdig LOD-løsning da regnvannstønner krever tømming for å kunne ta imot nytt vann. I tillegg er kapasiteten svært begrenset. Rensemetoder er utelatt som LOD da kunnskapen om dette fremdeles er på forskerstadiet og det ikke kan framlegges noen konkrete anbefalinger på dette området foreløpig.

1. Forsinkelse Overvann lagres etter regnhendelsen, og minsker presset på avløpssystemet fordi overvannet frigis litt etter litt. Det er da en forutsetning at det må finnes plass til vannet når det igjen kommer regn (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011).

Våt fordrøyning Denne type basseng består av et permanent vannspeil, og tar imot overvann fra de omkringliggende impermeable overflater som frigis over 1-3 dager (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011). Det foregår ved at det gjennom et strupet utløp frigis en kontrollert vannmengde fra bassenget ut til annet LOD-element eller resipient (Rambøll Danmark A/S et al., 2011, i). Det er muligheter for sedimentasjon i slike bassenger, men det er avhengig av tid, partikkelstørrelse og vannets bevegelse (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011). Det anbefales at overvannet renses i sandfang eller forbasseng før det ledes ut i det våte fordrøyningsbassenget (Rambøll Danmark A/S et al., 2011, i) for å unngå for mye forurensing og gjengroing.

Ill. 15, Våt fordrøyning (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011).

Egenskaper (ibid): ●● Bidrar til høy rekreativ verdi ●● Renser, magasinerer og forsinker overvannet ●● Kan etableres hvor grunnvann spiller en begrensende rolle da det er tett membran i bunn ●● Krever tilsyn, rensing og klipping av gresskanter for å opprettholde det estetiske uttrykk og rensefunksjon ●● Krever store arealer ●● Høye til middels omkostninger til etablering og vedlikehold ●● Krever stabil jord da det skal unngås erosjon av kant (silt, torv, avfall, plastisk leire o.l. skal unngås)

Tørr fordrøyning Slike bassenger lagrer overvann under regnperioder og tørker inn i tørre perioder. Infiltrasjon er ofte en for langsom prosess til å kunne imøtekomme krav om tømming i løpet av 1-3 dager, så derfor sendes vannet til andre bassenger eller til avløpsnettet. Da slike basseng ikke har permanent vannspeil bidrar de lite til sedimentering som rensemetode (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011). Et slikt basseng er ofte etablert som et nedsenket gresskledt område, og det kan både være grus og faskine under for å øke infiltrasjonshastigheten og fremme forsinkelse (ill. 16). Slike bassenger kan også etableres under jorden hvis f.eks. plassen er begrenset. De er av tett materiale (Rambøll Danmark A/S et. al, 2011, h). For overjordiske , tørre fordrøyningsbassenger er det viktig at det har estetisk verdi uansett om det er tørt eller fylt med vann (ill. 17).

●●

Krever stabil jord da det skal unngås erosjon av kant (silt, torv, avfall, plastisk leire o.l. skal unngås). Underjordiske bassenger kan overhodet ikke etableres i slik jord da det kreves fundamentering på solid bunn. ●● Krever store arealer, underjordiske løsninger krever lite plass over jorden ●● Underjordiske bassenger kan etableres i forurenset jord da bassenget er tett. Ill. 16, Tørr fordrøyning (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011).

Egenskaper:(ibid). ●● Kan forsinke, magasinere og infiltrere store mengder overvann ●● Basseng kan brukes til andre formål når det ikke inneholder vann ●● Underjordiske bassenger har ikke infiltrerende fordeler, ei heller særlig rensende effekt ●● Har dårlig renseeffekt i forhold til våte fordrøyningsbassenger ●● Manglende rensing, og fluer og mygg kan senke den rekreative og estetiske verdi ●● Underjordiske bassenger har ingen estetisk verdi ●● Krever tilsyn, rensing og klipping av gress (kun overjordisk) ●● Høye etableringsomkostninger ●● Forholdsvis lave driftsutgifter ●● Tett membran kreves i bunn hvor det er krav til avstand til grunnvann

2. Infiltrasjon Med infiltrasjonsløsninger infiltreres overvann i jorden i stedet for å sendes direkte ut i avløpssystemet (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011). Det vil alikevel være et behov for et visst lagringsvolum siden infiltrasjon ikke foregår like raskt som regnet faller. Det er vanskelig å fastsette størrelse for infiltrasjonselementene pga. jordens evne til å lede vann. Noen typer jord har bedre vannledningsevne enn andre, og dette gjelder spesielt for jord med større partikkelstørrelser som sand og silt, og velvoksende vegetasjon med dyptgående røtter. Jordtyper, som f.eks. leire har derimot en dårlig vannledningsevne (Bouma, 1980).

Infiltrasjonsområde Dette er arealer som mottar overvann fra omkringliggende områder med impermeable overflater. Dette området kan være laget med en fordypning slik at vannet renner hurtigere mot området samtidig som det da åpnes opp for noe lagring av overvannet. Området er dekket av vegetasjon, og dette sammen med meitemark hindrer at jorden tettes til og mister sin porøsitet (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011). Områdene må ikke være tettere på bygninger enn 2-5 m. Vannet skal heller ikke kunne krysse grenser slik at det vil skape ulempe for naboer. For å dimensjonere gressplenen må man vite jordens infiltrasjonssevne. Er jorden sandet er infiltrasjonsevne god og plenen behøver ikke være stor. I leirholdig jord kreves en større gressplen til infiltrasjonsareal (Gabriel et al., 2012). Egenskaper: (Rambøll Danmark A/S et al.,2011, c) ●● Forholdsvis god reduksjon av overvann ●● Forholdsvis god renseeffekt ●● God estetisk verdi ved å tilføre vegetasjon ●● Lite vedlikehold ●● Enkel og billig løsning ●● Høy fordamping ●● Kan kreve stor plass ●● Fungerer best på flate områder

Ill. 17, Tørr fordrøyning i Regnvandsparken, Værløse.

Begrensninger for infiltrasjon: (ibid) ●● Minst 1 m avstand til øverste grunnvannsspeil slik at overvannet har mulighet til å renses gjennom jorden

●●

Krever at jorden har forholdsvis god ledningsevne og dermed ikke inneholder for mye leire ●● Forurenset jord – ikke tillatt med infiltrasjon da forurensing kan ende opp i grunnvannet

Regnbed Beplantet nedsenkning som tar imot, lagrer og infiltrerer overvann (ill. 18). En etablering av en faskine (se s.41) under regnbedet øker kapasiteten. Det er også muligheter for å bytte ut den eksisterende jord med jord som inneholder mer grus eller sand for å bedre infiltrasjonsevnen. Jorden i et regnbed vil i noen perioder være svært våt, mens den i andre perioder vil være tørr. Egnede planter er gress, stauder, busker og trær som kan tåle disse svingningene i jordforhold (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011). Regnbed er billige og estetiske løsninger som egner seg godt til private hager. De dimensjoneres for normalt regn, så i tilfelle skybrudd må det planlegges en plan B-løsning (Gabriel et al., 2012). Størrelsen på regnbedet avgjøres av hvor stort impermeabelt areal det skal ledes overvann fra i tillegg til jordens infiltrasjonsevne. Regnvann skal ikke

infiltreres nærmere hus enn 2-5 m fra veggen, så det anbefales at vannet derfor ledes til regnbedet via en åpen renne eller et nedgravd rør. (Gabriel et al., 2012). Egenskaper: (Rambøll Danmark A/S et al., 2011, f) ●● Krever lite plass. Tilføres det overvann fra større arealer kan vannet ledes til flere koblede regnbed ●● Økt biodiversitet ●● Kan anvendes ved boliger, i forretningsområder mm. som del av hage- og gangareal, ved/på veier (ill. 19) og på parkeringsarealer ●● Stor reduksjon av overvann ●● God renseeffekt ●● Høy estetisk verdi ●● Fleksibel løsning som kan tilpasses omgivelsene ●● Økt fordamping og dermed senkning av temperatur ●● Krever evt. vanning, vedlikehold av planter og rengjøring ●● Skal helst etableres på flate områder ●● Forholdsvis lave anleggsomkostninger, men noe høyere driftutgifter Begrensninger for infiltrasjon: (ibid) ●● Minst 1 m avstand til øverste grunnvannsspeil slik at overvannet har mulighet til å renses gjennom jorden ●● Krever at jorden har forholdsvis god ledeevne for å oppnå god infiltrasjon ●● Forurenset jord – ikke tillatt med infiltrasjon da forurensing kan ende opp i grunnvannet

Ill. 18, Regnbed (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011).

Faskine En faskine er et hulrom under jorden som enten kan bygges opp av faskinekassetter i plast, leca eller steinpukk, hvor overvannet fra tak og andre impermeable overflater ledes til via en vertikal sandfangsbrønn. Vannet siver så ut gjennom veggene av faskinen og infiltrerer inn i den omkringliggende jorden (ill. 20) (Gabriel et al., 2012). Lengden kan variere, men en lang og smal form gir mer veggvolum hvor vannet infiltrerer gjennom sammenlignet med en mer kubisk form. Bunnen på infiltrasjonsgrøften har en tendens til å tettes, så det kan her ikke regnes med stor infiltrasjon av overvann (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011).

Ill. 19, Regnbed på Lindevangen i Brøndby.

Dimensjonen på faskinen bestemmes ut fra arealet på de impermeable overflater den skal motta overvann fra, i tillegg til jordens infiltrasjonsevne. Har jorden en dårlig infiltrasjonsevne må faskinen være større enn ved bra infiltrasjonsevne. Ordet hulromsprosent brukes for å beskrive hvor stor del av faskinen som kan lagre vann. I faskinekassetter av plast er den på ca. 95%, mens den i en steinfaskine er på ca. 30% (Gabriel et al., 2012).

Egenskaper: (Rambøll Danmark A/S et al., 2011, b) ●● Kan etableres både ved eneboliger, etasjeeiendommer og forretningseiendommer ●● Høy magasinerings- og infiltrasjonsevne ●● Krever ikke plass ovenpå jorden ●● Enkel å anlegge og vedlikeholde ●● Krever rensing, feiing og tilsyn ●● Ingen estetisk verdi ●● Det er kun vann fra hustak og arealer uten motortrafikk det Ill. 20, Faskine fylt med stein/grus (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011). kan ledes vann fra ●● Kan tettes og miste infiltrasjonsevnen hvis det ikke overvannet renses gjennom sandfang ●● Begrenset renseeffekt ●● Kan kreve stor plass under jorden som er fritt for bygninger ●● Forholdsvis lave omkostninger Begrensninger for infiltrasjon: (ibid) ●● Minst 1 m avstand til øverste grunnvannsspeil fra bunnen av faskinen slik at overvannet kan infiltreres ●● Krever at jorden har forholdsvis god ledeevne for å oppnå god infiltrasjon. Da må faskinen evt. dimensjoneres større ●● Krever arealer uten bygninger ●● Forurenset jord – ikke tillatt med infiltrasjon da forurensing kan ende opp i grunnvannet

Ill. 21, Vadi som en kombinasjon av trug og faskine (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011).

Vadi Dette er en kombinasjon av en trug (se s.43), lang gressbelagt fordypning, og en faskine (ill. 21). Overvannet kan her både lagres. transporteres, fordampes og infiltreres. En vadi har også en viss renseeffekt da vannet sedimenteres noe i bunnen (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011).

3. Reduksjon av avrenning Permeabel belegning Permeabel belegning har ikke som formål å ta imot og håndtere overvann fra omkringliggende områder, men skal redusere mengden av overvann som renner fra dette området. Hvor mye vann som blir infiltrert kommer an på designet av belegningen, vannledeevnen til bærelaget og hvor godt den underliggende jord leder vannet (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011). Kategorier av permeabel belegning (ibid): ●● Armert gress – grid struktur av betong eller plast med grus, sand og jord fylt i mellomrommene, og gress sådd for å skape en grønn overflate. Denne strukturen kan være opp til 90 % permeabel. ●● Grusdekket overflate – porøs overflate hvor overvann infiltrerer lett. Det finnes også muligheter for å lage såkalte «grusplener» hvor det er sådd gress ovenpå. ●● Porøs belegningsstein – Laget av betong eller som asfaltflate. Overvann infiltrerer inn i jorden gjennom belegningssteinene/flaten. ●● Belegning hvor overvann infiltreres inn i underliggende lag gjennom grusfylte fuger i belegningen (ill.22). Egenskaper: (Rambøll Danmark A/S et al.,2011, e) ●● Effektiv vannreduksjon ved infiltrasjon ●● Lav vannreduksjon ved avledning til resipient og avløp ●● Reduserer intenst regn godt

Ill. 22, Permeabel belegning hvor vann infiltrerer gjennom fugene (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011).

●● ●● ●● ●● ●● ●●

Relativt god fjerning av suspendert stoff og forurensende stoffer Noe estetisk verdi ved å tilføre et grønt uttrykk Lite utgifter Gir økt fordamping ved regn Ikke behov for veiavvanning og dermed ikke avløpssystem Krever rensing og noe vedlikehold – ellers kan permeabiliteten nedsettes ●● Kan vanskeliggjøre/øke vintervedlikehold ●● Kan gi mer støy ●● Krever tett membran hvor infiltrasjon ikke er tillatt Begrensninger for infiltrasjon: (ibid). ●●

Det bør det være minst 1 m ned til øverste grunnvannspeil. Hvis ikke kravet kan overholdes kreves det en membran som hindrer infiltrasjon slik at overvannet ledes til resipient eller andre LODløsninger. ●● Jordtype med dårlig vannledningsevne – jord med høyt leire- og/eller siltinnhold egner seg dårlig. ●● Forurenset jord – ikke tillatt med infiltrasjon da forurening kan ende opp i grunnvannet. Membran anbefales i dette tilfellet.

Grønne tak Hustak dekket med systemer som består av et voksemedium hvor vegetasjonen kan vokse, samt et dreneringslag og en vanntett membran for å beskytte selve hustaket. I dansk sammenheng kan slike tak holde tilbake og fordampe ca. 50 % av det årlige regn som faller på takene, men det kommer an på hvor tykt det grønne taket er og hvor stor helning taket har (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011). Fordeler med grønne tak: (Kleinlercher, 2012). ●● Reduserer og forsinker avrenning fra taket slik at overvannet renner langsommere ut i avløpsnettet med redusert mengde. ●● Holder tilbake forurensing som tungmetaller, oljestoffer og sprøytemidler i tillegg til partikler og støv, slik at luftkvalitet forbedres. ●● Kan redusere varmeøyeffekten gjennom fordamping, ved å bidra til at temperaturen faller i urbane områder hvor det er en høy forekomst av impermeable arealer og mangel på grønne arealer. ●● Kan bidra til økt biologisk mangfold. ●● Demper støy. ●● Skaper en isolerende effekt som kan være med å minske behovet for aircondition og oppvarming. ●● Øker takets levetid fra ca. 25 år til ca. 40 år fordi det beskytter mot vær og vind. ●● Skaper rekreativ og estetisk verdi.

I perioder med langvarig nedbør, også lav intensitet, vil grønne tak være nær vannmetningspunktet, og de vil ikke lenger ha en stor evne til å forsinke og redusere avrenning (Noreng et al., 2012) 3 hovedtyper av grønne tak: Ekstensive grønne tak (ill.23) – Har et tynt jordlag og krever lite eller ingen vedlikehold. Det brukes vanligvis lav vegetasjon som er hardføre og tåler tørke, som sedum, mose og gress. Dette er en type grønne tak som kan etableres på eksisterende hustak da vekten er lav (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011), men helningen kan være maks 30 ° (Noreng et al., 2012). Et slikt tak vil kunne lagre fra 3-10 mm overvann, men det kommer an på det grønne taks tykkelse og helning (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011). Semi-intensive grønne tak – Type grønt tak som er en mellomting mellom ekstensive og intensive grønne tak. Byggehøyden for slike tak fra membranen og opp er ca. 130-230 mm. Semi-intensive tak etableres på som oftest flate tak, og på den måten åpner det opp for opphold for mennesker (Noreng et al., 2012). Intensive grønne tak – Den tyngste form for grønne tak. Slike tak skal tåle menneskelig opphold og ferdsel, og er ofte en form for takhage. Tak burde være tilnærmet flatt siden det er snakk om store jordmasser. Tykkelsen på jordlaget tilpasses de typer vegetasjon som skal vokse der, men typisk kan vekstlaget ha en tykkelse på 150-400 mm eller mer, Dette krever en bærekonstruksjon som er dimensjonert for en slik tyngde. Derfor er det som oftest ikke mulig å anlegge intensive grønne tak på eksisterende tak. (Noreng et al., 2012). Taket kan lagre store mengder med vann og krever mye vedlikehold (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011).

Ill. 23, Ekstensive grønne tak av sedum i Augustenborg, Malmö.

5. Transport

Tette vannrenner

Regnvannet kan ledes fra impermeable arealer til andre LOD-løsninger, og også mellom disse løsningene, via renner, rør og trug (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011). Foruten å transportere overvann kan trug og renner bidra til en fordamping, infiltrasjon og forsinkelse av overvannet (Rambøll Danmark A/S et. al, 2011, g).

Renneformede nedsenkninger som leder og transportere overvann. De er som oftest laget i et impermeabelt materiale slik som fliser, betong eller stein (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011).

Egenskaper: (ibid) ●● God reduksjon av overvann (unntatt tette renner) ved infiltrasjon ●● Stor forsinkelse av overvann (kommer an på type renne/trug) ●● Forholdsvis god renseeffekt ●● Tilfører estetisk verdi ●● Tilfører rekreativ verdi ●● Enkelt og billig å anlegge ●● Krever noen utgifter til vedlikehold ●● Risiko for erosjon ●● Dårlig infiltrasjon ved frost ●● Krever tilsyn, rensing, klipping av gress og beskjæring av beplantning ●● lave til middels omkostninger ●● Krever arealer uten bygninger

Vegetasjonsdekte kanaler som er forholdsvis brede med svak helning. Dette for å hindre farlige trafikksituasjoner og lette vedlikeholdsarbeidet. Trug transporterer ikke bare overvannet, men de kan også både forsinke og gi mulighet for infiltrasjon og evaporasjon. Forurensede partikler kan sedimentere i bunnen, og det kan gi behov for rensing av jorden (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011).

Begrensninger for infiltrasjon: (ibid) ●● Leirholdig jord gir dårlig infiltrasjon ●● Ikke tillatt med infiltrasjon fra renner og trug i forurenset jord

Trug

Ill. 25, Trug til transport, men også infiltrasjon, fordamping og forsinkelse av overvann (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011).

De kan kreve en god del plass, og det kan derfor være vanskelig å plassere de mellom tett bebyggelse. Det er viktig at trug tømmes i løpet av 2-3 døgn for å unngå permanent vannmetning. Det kan benyttes både gress og lav beplantning, og i tillegg kan bunnen være bygget opp av grus/sand. Det er også mulighet for å anlegge en membran i bunnen for å unngå infiltrasjon hvor det ikke er tillatt (Rambøll Danmark A/S et. al, 2011, g).

Rør Dette er en form for underjordisk transport av overvann. Det kan benyttes hvis det er behov for separere vannet fra høyt trafikkerte områder eller man ikke ønsker at vannet skal fordampe fordi det skal brukes til rekreative formål (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011).

Ill. 24, Tett vannrenne til å transportere overvann vekk fra bygninger i Vilhelm Thomsen Allé, Valby.

LOD-metodenes egenskaper LOD-metode

Plasskrav

Forsinkelse

Redusere avrenning

Renseevne

Egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt

Egnet på små matrikler/ små privathus

Kapasitet ved ekstremregn

Våt fordrøyning Tørr fordrøyning Tørr fordrøyning med membran

underjordisk

Permeabel belegning Permeabel belegning med membran Intensivt grønt tak Semi-intensivt grønt tak Ekstensivt grønt tak Dårlig / Lite

Middels

God / Stor / Mye

Egnet i siltog leirjord

Kostnader

underjordisk

D책rlig / Lite

underjordisk

Middels

Vedlikehold

underjordisk

Synergieffekter

underjordisk

Rekreativitet

Tilpasning til eksisterende bebyggelse og uterom

Estetisk verdi

underjordisk

Multifunksjonalitet

underjordisk

God / Stor / Mye

LOD-løsninger

Plasskrav

Forsinkelse

Redusere avrenning

Renseevne

Egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt

Egnet på små matrikler/ små privathus

Kapasitet ved ekstremregn

Infiltrasjonsområde Regnbed

Faskine Vadi

Vannrenne

Trug

hvis membran

Rør Dårlig / Lite

Middels

God / Stor / Mye

Egnet i siltog leirjord

Kostnader

Vedlikehold

Synergieffekter

Rekreativitet

Tilpasning til eksisterende bebyggelse og uterom

Estetisk verdi

Multifunksjonalitet

hvis membran

Dårlig / Lite

Middels

God / Stor / Mye

LOD-løsninger er i denne matrise vurdert ut fra hvor godt de imøtekommer visse krav, og det er de foregående sidene om LOD-løsningene som ligger til grunn for vurderingene. Kravene, som ses øverst i tabellen, tar

utgangspunkt i viktige forutsetninger for hvor LOD kan plasseres. I tillegg er de sammenfattede lover, planer og strategier som er relevante for planlegging i Frederiksberg Kommune representert i disse krav.

Anbefalinger og problematikk

Et sammenhengende system

Oppstrøms og nedstrøms håndtering

Det er en stor fordel å etablere så mange mulige LOD-elementer som mulig slik at mengden av overvann som holdes tilbake, fordampes og infiltreres blir så stor som mulig (Jørgensen, 2013). Det er viktig at disse elementene planlegges som et sammenhengende system hvor rennene fungerer som kobling og transport av overvannet mellom dem. Systemet burde så ha et fall mot et fellesområde som f.eks. et grøntdrag. Her vil man ha mulighet for å samle vannet ved større regnhendelser. Det anbefales også at det ved flom skal være mulighet for overløp på terreng. (Endresen et al., 2004).

På private matrikler hvor det allerede er store problemer med vann som står på hele tomten, vil det være liten grunn til å etablere LOD-løsninger i hagen da dette vil gi liten innvirkning på infiltrasjon (Jørgensen, 2013). Det er derfor viktig å se på omgivelsene. Pga. terrenget er det de områdene som ligger øverst i nedbørsfeltet, oppstrøms matriklene, som tilfører overvann til problemområdene. Det er her det er viktigst å gjøre inngrep og etablere LOD-løsninger. Kobler disse eiendommer seg fra kloakknettet og infiltrerer overvann på egen grunn vil det frigjøres plass i kloakken til eiendommene i de lavere liggende områder som sliter med oversvømmelser (ibid).

Synliggjøring av overvannet Det anbefales at vannrenner inneholder noen terskler slik at vannet kan samles opp enkelte steder og komme til syne (ibid). På denne måte vil man kunne se og oppleve vannet flere steder, i stedet for at det infiltrerer med det samme. Fordrøyningsløsninger innenfor overvannssystemer kan bidra til at behovet for store renner og kanaler reduseres i tillegg til at periodene med vann i rennene vil forlenges (ibid). Dette fordi fodrøyningsbassengene tømmes over 1-3 dager etter en større regnhendelse, og dermed er med til å tilføre vann til overvannssystemet i denne perioden. LOD-elementer ser som regel best ut når de inneholder regnvann, men ofte er situasjonen motsatt. Tørre perioder vil forekomme med jevne mellomrom, så det er viktig at LOD-løsninger også planlegges slik at de ser bra ut selv uten vann (ibid).

Vedlikehold For at overvannshåndtering skal fungere godt, bidra til opplevelse, aktivitet og være et estetisk bidrag til sine omgivelser er man avhengig av at løsningene vedlikeholdes og driftes. For at driften og vedlikeholdet skal være mulig å gjennomføre må løsningene utformes med tanke på dette. Slik vedlikeholdelse omfatter vinterdrift med is- og snøproblemer, tørke, forsøpling og tilgroing (ibid).

Forurensing av overvann og grunnvann For at det synlige overvannet skal være attraktivt og estetisk må den visuelle vannkvaliteten være god. Derfor må man planlegge og tilpasse alle LOD-elementer til hverandre og til omgivelsene slik at systemet fungerer optimalt. Et godt, visuelt uttrykk betyr mye, men den faktiske kvaliteten av overvannet er vel så viktig. Hvis overvannet skal ledes til naturlige vannforekomster må vannkvaliteten være i overenskomst med resipientens vannkvalitet (Endresen et al., 2004). Overvann fra urbane overflater vil ofte inneholde mye forurensning som «partikler, næringssalter (nitrogen og fosfor), salt, olje, miljøgifter (tungmetaller, organiske mikroforurensninger) og bakterier.» Kildene til forurensing kan være biltrafikk (eksos, dekk- og veislitasje, oljespill), veivedlikehold (salting, strøing), atmosfærisk nedfall (industri etc.), utendørs konstruksjoner (forurensende stoffer), gjødsling av grønne arealer, bilvask/husvask, dyreliv (hundehold, fugler), akutte utslipp (uhell) og generell forsøpling (ibid). Hvis overvannet skal brukes til rekreative formål må man vurdere de helsemessige risikoer. I følge en rapport fra Naturstyrelsen på dette området konkluderer de generelt med at det ikke er noen helsemessig fare med kontakt med regnvand fra tak og plasser. Overvann fra tak kan evt.være forurenset, men da vil det være pga. selve takmaterialet eller ekskrementer fra fugler. Overvannet vil da kunne inneholde skadelige stoffer og smittestoffer (Clauson-Kaas et al., 2011). For overvann fra veier er det et krav at det skal renses til rekreativ bruk. Dette for å oppnå

et estetisk utseende (ibid). Hvis man ikke benytter rensing er det viktig at takvann ikke blandes med veivann, slik at takvannet kan brukes til rekreative formål (Endresen et al., 2004). Når regnvann faller på en overflate, er det den første mengde av overvann fra flatene som inneholder mest forurensing. Det kan være en god løsning å avlede dette såkalte «first flush» for så å håndtere det i LOD-løsninger. I Danmark bruker man f.eks. en hvirvelsparator til å rense takvann. For veivann finnes det andre metoder som separatorer og filtre (ClausonKaas et al., 2011).

Forurenset grunn Selv om det ser ut til at infiltrasjon av overvann vil være en god idé, kan det allikevel være skjulte barrierer. Hvis jorden er forurenset, fra f.eks. tidligere industri, søppelfylling etc., vil det være risikabelt å infiltrere overvannet. Da er man nødt til å benytte seg av egnede LOD-løsninger eller unngå infiltrasjon. Områder som ligger nedfelt i landskapet eller områder med høyt grunnvannsspeil egner seg også dårlig til infiltrasjon av overvann. Står det vann på din plen, spesielt i vintermånedene, kan dette være tegn på at grunnvannet står høyt (Gabriel et al., 2012).

Begrenset plass I byer er det en begrenset plass til LOD-løsninger og grønne områder. Bygninger bygges tett, veier, parkeringsplasser, fortau og sykkelstier er asfaltert, og de grønne områder må vike til fordel for nye utbygginger. Dermed er man avhengig av å tenke overvannshåndtering også i mindre skala. Veier og parkeringer følger en viss form for normer, men det må jo kunne være mulig å tenke nytt? Innsnevringer i veier kan gi plass til

regnbed og trug, slik det er utført på en vei i Lindevangen i Brøndby (ill. 26), og permeable overflater som f.eks. armert gress kan brukes på parkeringsplasser for å gi et grønnere uttrykk samtidig som det kan bidra til å redusere avrenning.

Private eierforhold I kommunene er eierforholdene delt. Mange større veier, offentlige plasser og grønne områder er som oftest kommunalt eid, mens private matrikler, boligblokker og mindre veier kan være privateid. Kommunen har råderett over sine egne områder, mens de private råder over sin egen grunn. Overvann følger ikke matrikkelgrensene, så man er helt avhengig av et samarbeid mellom offentlige og private for at overvannshåndteringen skal fungere optimalt. Et eksempel fra Pilebroen i Allinge på Bornholm viser til en revolusjonerende måte å arbeide på som kommune og forsyning. Her har forsyningen selv gått inn og fått etablert faskiner på private grunner ved hjelp av det tilbakebetalte tilslutningsbidraget. Deretter har grunneierne overtatt anleggene og står for vedlikehold og drift (Rørcentret Teknologisk Institut). Da forvaltningen egentlig ikke har lov til å bevege seg innenfor privat matrikkel, er dette en ny og annerledes måte å planlegge og utføre overvannshåndtering på.

Kloakk og spillvann - ansvarsfordeling I Frederiksberg Kommune er ansvaret for vedlikehold av kloakk fordelt på Frederiksberg Forsyning, Frederiksberg Kommune og de private grunneiere. Forsyningen har ansvaret for hovedkloakk-ledningene som går i midten av gatene. I tillegg har de vanligvis ansvar for stikkledningene fram til de private eiendomsgrenser. Frederiksberg Forsyning har også flere oppsamlingsbassenger under jorden. Frederiksberg Kommune har ansvaret for regnvannsrister og brønner med tilhørende stikkledninger til hovedkloakk på offentlige veier. På de private veier har «vejlauget» eller de enkelte grunneiere ansvar for kloakken (Frederiksberg Forsyning, a). Grunneiere, virksomheter og boligforeninger har ansvaret for kloakken på egen grunn samt stikkledningen til hovedkloakken. Skillet mellom offentlig og privat ansvar går enten på matrikkelgrensen, ved nedgangsbrønn eller spylebrønn, eller ved første tilslutning til offentlige stikkledning. (Frederiksberg Forsyning, b).

Problemer med dimensjonering

Ill. 26, Regnbed som fungerer som både LOD-løsning og innsnevring på vei i Lindevangen i Brøndby.

Å beregne størrelse på LOD-løsninger er krevende pga. mange faktorer som skal tas hensyn til, spesielt hvis man skal designe et stort system av LOD-løsninger. Man må ta hensyn til mengden av impermeable overflater, variasjon i jordens evne til å infiltrere overvannet og regnets intensitet og gjentagelse. Hvor grunnvannsspeilet befinner seg, spiller også en stor rolle. Ligger det for tett opp til jordens overflate kan ikke

vannet infiltreres her hvis det er forurenset (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011). For å finne ut av om grunnvannet står høyt kan man grave et 1 m dypt hull og observere om hullet fylles av vann. Hvis det skjer er det en indikasjon på at grunnvannsspeilet ligger høyt. Har man oppsamlet vann på plenen, spesielt om vinteren, kan dette også være et tegn på høyt grunnvannsspeil (Gabriel et al., 2012). Jordens hydrauliske ledningsevne må tas hensyn til ved overvannshåndtering. Hvis jorden er lysbrun og gulaktig i fargen, har smuleaktige aggregater, dyptgående rotsystem og meitemark, indikerer dette en jord med god dreneringsforhold. Ser man at vegetasjon trives og er frodig, er dette også en indikasjon på gode jordforhold. Når det gjelder jorden i urbane strøk, er denne ofte sterkt modifisert pga. trafikk, og dermed har også jorden en lav hydraulisk ledningsevne (Jensen, Backhaus og Fryd, 2011).

Myndighetskrav En rekke krav fra kommunen må imøtekommes for å få godkjennelse til å infiltrere overvann på egen grunn. Det skal kun ledes overvann til slike anlegg, og hverken dimensjonering, plassering og utførelse av LODanlegget skal ha noen negative effekter. Vannet må heller ikke renne mot bygninger eller overskride matrikkelgrenser. Avstand til bebyggelse med beboere skal være minst 5 m. Til bebyggelse uten beboere skal det være minst 2 m, og avstand til matrikkelgrenser skal også være minst 2 m (Gabriel et al., 2012).

Ill. 27, Dype renner i Augustenborg, Malmö, hvor vedlikehold kan være krevende og dyrt.

Omkostninger Selv om LOD-løsninger har estetiske kvaliteter og kan bidra til aktivitet, følger det også med driftsmessige utgifter som kan være dyrere enn de tradisjonelle løsningene. I Augustenborg i Sverige er f.eks. driftskostnadene med å vedlikeholde åpne kanaler dyrere enn de tradisjonelle løsningene med underjordiske rør. Derfor er det viktig at den estetiske attraksjon og aktivitetene opprettholdes slik at løsningene er positive selv om driften er dyrere (Clauson-Kaas et al. 2011). Men i følge Statsbygg (Endresen et al., 2004) i Norge er åpne overvannsløsninger slett ikke dyrere. Det er i motsetning til tradisjonell, lukket overvannshåndtering, både rimeligere å bygge og drifte. De sprikende meninger på dette området kan komme av at det i Augustenborg finnes flere kanaler og renner som er dype og vanskelige å vedlikeholde (ill. 27).

Borgerinnvolvering

Hvorfor avlede overvannet? Det er de boligeiere som opplever overvannsproblemer som naturlig nok har en stor motivasjon for å etablere LOD-løsninger. Men det er blant boligeierne oppstrøms at de store forandringer kan gjøres, de forandringer som gjør en stor forskjell for overvannsproblemene nedstrøms. Dessverre føler ikke disse boligeierne problemet på kroppen, så å etablere motivasjon for endring kan være vanskelig. Selv om informasjon og viten kan skape holdningsendringer, vil en dannelse av eierskap til overvannshåndteringen gi en større motivasjon og kunne føre til handling (Jensen, 2013).

Tilbakebetaling av tilslutningsbidrag Økonomi kan være med på å styre borgernes atferd, og innenfor overvannshåndtering kan det utnyttes som incitamenter for å oppnå den klimatilpasningen man ønsker. Ved å dele opp vannavledningsbidraget i bidrag for overvann og spillvann kan borgerne oppmuntres til å etablere lokal overvannshåndtering på egen grunn og dermed få nedsatt sine økonomiske utgifter (Nørgaard, 2013). I Frederiksberg Kommune har man som innbygger mulighet til å få tilbakebetalt hele eller deler av tilslutningsbidraget til offentlig kloakk hvis man avleder overvann på egen grunn. Frederiksberg Forsyning avgjør dette. Kravet er at minst 50 % av overvannet fra de impermeable arealer på egen grunn som tidligere ble ledet til kloakken, i stedet skal ledes til LOD-elementer. Det er ikke tillatt å ha nødoverløp til kloakken fra de arealer man har valgt å avkoble hvis man vil ha tilbakebetalt tilslutningsbidraget. I Frederiksberg Kommune er tilslutningsbidraget på 22 297,45 kr inkl. moms i 2013 for eneboliger og rekkehus, næringseiendommer og boliger med flere familier, slik som boligforeninger. Dette er et engangsbidrag (Frederiksberg Kommune).

Slike incitamenter er benyttet som lokkemiddel til å etablere grønne tak i flere europeiske land som f.eks. Østerrike, Sveits, Tyskland, Nederland og Frankrike. Eksempelvis økonomiske tilskudd som utgjør 25-50 % av utgiftene for et grønt tak, men også indirekte økonomiske incitamenter som nedsettelse av regnvannsavgifter og mer gunstige lånebetingelser til opprettelse av grønne tak (Kleinlercher, 2012). I Tyskland er det også innført en nedsettelse på 50 % for de arealene som er tilknyttet forsinkelsesbassenger (Nørgaard, 2013), i tillegg til økonomiske incitamenter hvor innbyggerne kun betaler for overvannet de slipper ut til avløpssystemet. Dermed vil overvannshåndtering på egen grunn bidra til å nedsette denne regnvannsutgiften, typisk med 30-70 % per m2 for grønne tak per år (Kleinlercher, 2012).

Engasjere borgerne Haveselskabet og NIRAS har deltatt i prosjektet «Intelligent brug af regnvand,» og har i den forbindelse utviklet det de kaller en «værdibaseret borgerprocess.» Prosessen går ut på at kommune, forsyning og rådgivere ser på det eksisterende kunnskapsgrunnlag som finnes. Borgernes kunnskap og erfaring med overvann dras også inn i prosessen, og på denne måten sikrer man at de involverte, også «oppstrømsborgeren,» får bidratt med til det kommende prosjekt (Jensen, 2013).

Økonomiske incitamenter

Den «værdibaserede borgerprocessen» består av to workshops. Den første omhandler informering om prosjektet og de klimautfordringer framtiden har å by på, og en innføring i de forskjellige overvannsløsninger og hvordan de kombineres i private og offentlige løsninger. Deretter kommer borgerne med innspill om sine egne verdier omkring hage og barrierer for det å håndtere overvann på egen grunn. Dermed vil borgerne føle at de er en del av prosessen og kunne føle eierskap til de fremtidige planer som utarbeides (ibid).

På Frederiksberg betaler man også det som kalles vannavledningsbidrag pr. m3 målt eller skønnet vannforbruk (Frederiksberg Kloak A/S, 2012). I Berlin har de delt vannavledningsbidraget i tre deler; pris per m3 vann, et fast bidrag og en pris per m2 for de impermeable og bebygde arealer. Den siste delen kan dermed påvirkes av hvor mye vann man avleder til LOD-anlegg i stedet for å avlede til kloakksystemet (Nørgaard, 2013).

I den andre workshop flyttes fokuset fra egen grunn til de omkringliggende områder. Her drøftes og avdekkes det hva de offentlige områdene brukes til og hvilke ønsker borgerne har for disse arealer. Fokuset er på de mer rekreative verdier og muligheter overvannsløsninger kan tilby. På denne måten løftes borgernes engasjement og idéer fram i lyset, og gir muligheten for løsninger som kan etableres med begrenset støtte fra det

offentlige og engasjement og initiativ fra borgerne (ibid). Slik vil alle lokale engasjementer og forhold kunne tas hensyn til, og man vil kunne oppnå prosjekter som bedre er tilpasset det spesifikke område. I følge Kaplan et al. (1998) er det svært viktig å undersøke lokale variasjoner når man skal planlegge og designe utendørs områder. Både kultur, historie og forskjellige behov spiller en stor rolle, og disse aspektene må derfor undersøkes for å sikre seg at designet skal kunne passe inn hvor det er planlagt og være tilfredsstillende for alle involverte. Det er viktig at lokale grupper som f.eks. beboerforeninger inviteres til møter for å kunne bidra med deres perspektiver og meninger, slik at man ikke bare tar hensyn til eksperters meninger. Kaplan et al. (1998) har kommet frem til 7 tips til hvordan man kan engasjere publikum i planlegging/design og forvalting: Planlegging/designprosess 1. Start tidlig med å inkludere mange borgere og andre interessenter - Slik vil de få vite hvilke planer som foreligger, og man vil kunne unngå misfornøyde borgere som ikke er tilfreds med resultatet. 2. Tilby forståelig informasjon – Velg ut det materialet man tror kan være nyttig og interessant for publikum å vite noe om, i tillegg til at det er lett forståelig som f.eks. 3D-tegninger/modeller. 3. Tilby forskjellige alternativer – På denne måte kan det offentlige tilby de forskjellige løsninger som er gjennomførbare, og publikum kan vurdere løsningene. 4. Gi uttrykk for å ønske tilbakemelding – Det er viktig at man klarer å henvende seg til alle typer mennesker for å kunne ta høyde for de forskjellige meninger som finnes. Hvis man oppsøker publikum hvor de er, så er det lettere å oppnå kontakt med et videre spektrum av interessenter. Bruk av fotografier, fotospørreskjema, visualiseringer og modeller for å vise publikum de forskjellige løsninger vil kunne gjøre det enklere for publikum å uttrykke sine meninger.

Forvaltning 5. Muligheter for deltagelse – Beboere kan bidra med vedlikehold av sine grønne områder gjennom frivillig arbeid, men det må føles tilfredsstillende for dem å bidra. Det er viktig at de frivillige får tydelige og nødvendige retningslinjer for hvordan arbeidet skal utføres, ellers kan man risikere at de frivillige mister sitt engasjement 6. Hvorfor skal jeg lese dette? – Det kan ofte være en god idé å utarbeide hefter og brosjyrer som kan informere og opplyse. Det viktige er at de er brukervennlige og lett å forstå. 7. Eksperimenter og utprøvinger – Det kan ofte være en god idé å utføre små eksperimenter for å finne ut om en løsning vil fungere eller ikke innenfor en gitt kontekst.

Caseområdets lokale forhold De lokale forhold i Fuglebakkekvarteret er registrert og analysert for å finne vilkårene for overvannshåndtering i området. 53

Kategorier av uterom

I denne oppgaven defineres uterom som alt areal utenfor boligens fire vegger. Det kan være uterom som er tilknyttet boligen i form av terrasse, gater og grønne arealer som kan flyte fritt mellom boligene, eller hager og gårdsrom som befinner seg i tilknytning til bygninger men uten å være fysisk tilknyttet. Parkeringsplasser ses også på som en form for uterom uten vegetasjon. I følge van Deurs (2010) kan uterom generelt inndeles i tre forskjellige grunnrom: Hagerommet forbindes med det nære og sanselige. Skalaen er forholdsvis liten, og er lett å overskue. En form for inngjerding som f.eks. gjerde eller hekk, er med til å understreke denne begrensede skalaen. Skalaen kan også være større, men da er allikevel avgrensing særlig viktig. Slike hagerom er som oftest av privat karakter og med stor frodighet. Byrommet forbindes med felles og offentlig. Eksempler på byrom er torg, gater, gårder og plasser. Materialene som brukes er ofte mer robuste og formelle da rommet benyttes av flere mennesker og dermed slites mer. Byrommene er allikevel avgrenset slik som også haverommet er, men det er heller bygninger eller f.eks. murer som fungerer som avgrensende elementer. Mellomrommet har ingen avgrensing. Det flyter sammen med konteksten og kan være både offentlig og individuell på samme tid. Et eksempel på et mellomrom kan være en grønn plen med noe spredd vegetasjon. I Fuglebakkekvarteret finner man alle disse former for uterom i varierende type og skala. Her er det kun fokusert på de bytypologier man finner i Fuglebakkekvarteret.

Hagerommet - hage, forhage, terrasse Hage – Inngjerdet grønt område med mye vegetasjon (ibid). Forhagen – Overgangssone mellom offentlig og private sfære, som en inngang til det private hus. Tradisjonelt sett har disse hagene vært frodige, men den nye tendens heller mer mot forhager som krever lite vedlikehold da overflater ofte etableres som asfalt eller annen belegning, og det velges planter som krever lite pleie. Dette kan f.eks. være vintergrønne planter (ibid). Terrasse – Befestet areal i forbindelse med bygning. Materialer som brukes kan være f.eks. belegning eller tre, og terrassen er ofte hevet noe over bakkenivå (ibid).

Byrommet - gate, plass, bakgård Gaten – Det finnes store variasjoner av gatetyper, alt fra brede og trafikkerte boulevarder, til smale og lite trafikkerte småveier i villastrøk. I Fuglebakkekvarteret er gatene forholdvis smale med lite trafikk. De omkringliggende gatene Borups Allé, Nordre Fasanvej og Gothåbsvej er noe bredere med egne sykkelfelt og har en mye høyere trafikkandel. De små gatene inne i Fuglebakkekvarteret fungerer som en del av det offentlige rom selv om de er privateide, og det lar seg godt gjøre med aktiviteter i gaterommet når det ikke er biler der. Man kan også tenke seg at gaten er det mellomrommet som oppstår mellom bygningene, men også det som definerer grensen til bygningene. Gaten fungerer som området for adgang til bygningene, og her forgår det en overgang mellom den urbane og den private sfære (van Deurs, 2010). Plassen – Dette er et felles møtested for beboerne i området, og den kan være varierende i størrelse og utforming. Plassen er karakteriserte av omsluttende bebyggelse aller andre romlige elementer. Størrelsen på plassen er med til å definere bruken av stedet. En liten skala skaper en intim atmosfære hvor mennesker kan møtes, oppholde seg og slappe

av. En større skala åpner opp for muligheter til flere aktiviteter som f.eks. handel og transport, men den avslappende atmosfære kan da bli mer fraværende (ibid). Gårdsrommet – Det åpne gårdsrommet i Danmark kan karakteriseres som en åpen flate omgitt av flere bygninger. Ofte er disse gårdsrom av mer privat karakter, et såkalt semi-privat rom, og er beregnet for beboerne i de omkringliggende bygninger.

Mellomrommet - grønning, takterrasse/takhage Grønningen – Karakteriseres av en større, åpen grønn flate uten noe særlig form for beplanting, oppholdssteder, skjerming og grenser (van Deurs, 2010). Takterrasse/takhage – Gir mulighet for å oppleve naturen fra toppen av en bygning. Takterrassen består ofte av belegning, mens takhage har et mykere formspråk i form av vegetasjon (ibid). Dermed kan en takhage fungere som et grønt tak og bidra til overvannshåndtering. Det mest naturlige, sikre og gjennomførbare er å etablere takhager på forholdsvis flate tak.

Områder fra «Rammer for lokalplanlægningen» I «Rammer for lokalplanlægningen» (ill. 28) er Fuglebakkekvarteret blitt oppdelt i forskjellige områder (Frederiksberg Kommune, 2013, a). Det er disse områder som ligger til grunn for inndelingen av bytypologier på de påfølgende sider, i tillegg til personlige vurderinger av hvilke områder som passer innunder hvilken typologi ut fra registreringer og analyser. Bebyggelsesområdene er i denne oppgave samlet innunder sju forskjellige bytypologi-kategorier, og det vil dermed i noen typologier befinne seg flere områder, mens det i andre typologier kun vil være en type område fra «Rammer for lokalplanlægningen.» Tall og bokstav-benevningen for de forskjellige bebyggelsene i kvarteret, vist på kartet (ill.28), benyttes også under beskrivelsen av hver typologi.

N Ill. 28, Bebyggelsesområder fra «Rammer for lokalplanlægningen» (Frederiksberg Kommune, 2013, a).

Områdets bebyggelsestypologier

N Ill. 29, Målestokk 1:6000, (Bearbeidelse av kart over bebyggelsesområder, fra «Rammer for lokalplanlægningen» (Frederiksberg Kommune, 2013).

1. Villaer og rekkehus

2. Oppdelt karré

3. Enkelt karré

4. Boligblokk

5. Offentlig bebyggelse

6. Offentlig grøntområde

7. Private fellesveier

1. Villaer og rekkehus (Hagerommet)

Villabebyggelse Denne type bebyggelse består av enkeltstående eneboliger med tilhørende hage. Hver tomt er ofte i dansk kontekst gjerdet inn i form av f.eks. gjerde, mur eller hekk. Boligen kan i tillegg ha en terrasse i tilknytning til huset og hagen (van Deurs, 2010). 4.A.1 - Villakvarter Fuglebakken – Åpen og lav villabebyggelse. Maks. 2 etasjes villaer med tilhørende hager. Stille og rolig område med lite trafikk og støy (Frederiksberg Kommune, 2013, a). De fleste hus har stor helning på takene og egner seg derfor ikke som grønne tak. Det finnes noen unntak blant boligene, i tillegg til garasjer og skur med flate tak.

Rekkehusbebyggelse Slik type bebyggelse består av boliger som er bygget i rekke helt inntil hverandre. Boligene har typisk en liten forhage i tillegg til en større hage på baksiden. I tillegg kan boligene ha en terrasse i tilknytning til huset ut mot hagen. Bytypologien karakteriseres også av grenser mellom husene i form av f.eks. gjerde eller hekk (van Deurs, 2010). Takene har stor helning, mens skurene har flate tak. 4.A.4 - Boligområde med tett, lav rekkehusbebyggelse på 2 etasjer. Hver bolig har sin egen lille, private hage i tillegg til en forhage. Hagene er som oftest skjermet med høye gjerder spesielt mot veiene (Frederiksberg Kommune, 2013, a). 4.A.5 - Tett, lav rekkehusbebyggelse og tomannsboliger på 2 etasjer. Hver bolig har sin egen lille, private hage (Frederiksberg Kommune, 2013, a).

2. Oppdelt karré (Byrommet) Denne type bebyggelse inneholder mange plasser i midten av en sammenhengende og sammensatt boligstruktur. Plassene er omringet av bygninger og kan være f.eks. asfaltert eller utformet som et grønt gårdsrom. Bebyggelsen er ofte omringet av gater (van Deurs, 2010). Hustakene er av forskjellig karakter, både flate og skrå, store og små. 4.B.2 - Duevej –Etasjeboliger med maks. 6 etasjer. Området er svært sammensatt med både gammel og nye bebyggelse i forskjellige høyder. Mot Nordre Fasanvej, Godthåbsvej og Borups Allé inneholder mange av bygningene detaljhandel i de to første etasjer. Mellom bygningene finnes noen grønne fellesområder og mye parkeringsareal (Frederiksberg Kommune, 2013, a).

3. Enkelt karré (Byrommet) Sammenhengende og omsluttende bygningskropp med åpning mot omverdenen som danner en plass i midten. Plassen kan være f.eks. asfaltert eller utformet som et grønt gårdsrom. Bygningen er ofte omringet av gater (van Deurs, 2010). Hustakene er skrå, mens sykkelskur o.l. har flate tak. 4.B.1 – Borups Allé – Etasjeboliger med maks. 6 etasjer. Bebyggelsen er noe eldre og utformet med delvis grønn bakgård. Mot Borups Allé inneholder noen av bygningene detaljhandel i første etasje (Frederiksberg Kommune, 2013, a). 4.B.3 – Fuglebakkevej – Etasjeboliger med maks 4 etasjer. Bygningene har noen semi-private hager i tillegg til grønne fellesområder for enden (Frederiksberg Kommune, 2013, a). 4.B.4 – Solsortvej/Drosselvej – Etasjebolig på 5 etasjer. Bygningen er stor og ærverdig med noe omkransende grønt areal (Frederiksberg Kommune, 2013, a). 4.B.14 – Kristian Zahrtmanns Plads – Særpregede, hvite etasjeboliger på maks. 3 etasjer. De ærverdige boligene omkranser plassen og det er tilhørende private hager (Frederiksberg Kommune, 2013, a).

4. Boligblokk (Mellomrommet) Denne type bebyggelse består av høye boligblokker med leiligheter. Ofte er det ved inngangene/oppgangene etablert parkeringsareal, mens det på baksiden er «grønne» fellesarealer. Disse fellesarealene er ofte bare store grønne gressplener med noe beplanting. Ofte har boligblokkene også altaner og evt. takterrasse som fungerer som private og semiprivate uterom for de som bor i blokken (van Deurs, 2010). 4.B.5 - Godthåbsvænget – Etasjeboliger med maks. 6 etasjer. Området består av boligblokker med tilhørende parkering og noen grønne fellesområder. Mot Godthåbsvej har mange bygninger detaljhandel i de to første etasjer (Frederiksberg Kommune, 2013, a). Boligblokkene har flate tak, mens bygningene ut mot Godthåbsvej har skrånende tak.

5. Offentlig bebyggelse (Byrommet)

4.O.2 – Skolen på Duevej – Område for undervisning, idrett, institusjoner og rekreasjon med offentlig adgang. Området har lite grøntareal men mye asfalt i tillegg til en fotballbane av kunstgress (Frederiksberg Kommune, 2013, a). Skolen har både flate og skrånende tak, men de flate takene er ikke spesielt store.

6. Offentlig grøntområde (Mellomrommet)

4.R.1 – Egernvej – Grønt parkområde med offentlig adgang. Området inneholder også en ny lekeplass og benker. Parken brukes flittig av mennesker i alle aldre (Frederiksberg Kommune, 2013, a).

7. Private fellesveier (Mellomrommet)

I Frederiksberg Kommune kategoriseres en privat fellesvei som en vei hvor allmennheten, også de som ikke eier veien, har tilgang. Det er grunneierne selv som skal stå for vedlikeholdelsen av veien. I Fuglebakkekvarteret er veiene private fellesveier, bortsett fra noen små biter av veien omkring parken, som eies av kommunen (Vej - og Parkafdeling).

1. Villaer

1. Rekkehus - private vei

2. Oppdelt karré

1. Rekkehus

3. Enkelt karré

2. Oppdelt karré

4.Boligblokk

5. Offentlig bebyggelse

6. Offentlig grøntområde

7. Private fellesveier

Infrastruktur og elementer

N Ill. 30, Målestokk 1:6000 (sammenfattelse av flere GIS-kart fra MedarbejderGIS (Frederiksberg Kommune), i tillegg til egne observasjoner).

Jernbane Hovedvei Privat fellesvei Privat vei Sykkelvei Kommunegrense

S-tog stasjon Grøntområde/Park

Bevaringsverdige bygninger

Parkering

Fredede bygninger Skolen på Duevej

Lekeplass

Ballbane

Omkring Fuglebakkekvarteret er det både større gater og S-tog linje med stasjoner både vest og nord for området. Kvarteret har en rekke bevaringsverdige bygninger, i tillegg til fredede bygninger som del av bebyggelsen på Skolen. Det er en stor park i området, og de største parkeringsarealer befinner seg vest i området, i Boligblokk-typologien. Veiene inne i kvartéret har en noe mindre skala med mindre trafikk, og er en blanding av private fellesveier og private veier. Det er også flere områder for aktivitet i kvarteret, både ballbaner og lekeplasser.

Private og offentlige eierforhold

N Offentlig eierskap Privat fellesvei Bygning

Kommunegrense Caseområdeavgrensing Jernbane

Ill. 31, Målestokk 1:6000 (bearbeidelse av GIS-kartene «Private Fællesveje» og «Kommunalt eide matrikler», (Frederiksberg Kommune).

Når det skal planlegges overvannshåndtering må man ta hensyn til de forskjellige eierforhold. I en by er eierforholdene varierte. Mange områder betegnes som offentlige og eies av kommunen, mens andre områder er privateide og eventuelle utgifter vil derfor falle på den private grunneier.

Offentlig areal På offentlig grunn er ansvaret for etablering av LOD-løsninger fordelt på kommune og forsyning. Forsyningen er ofte de som har ansvar for utgiftene av det som etableres under eksisterende terreng, mens det som etableres over terreng ofte er kommunens ansvar og utgift. Kommunen har som en primær oppgave å skape gode, estetiske og rekreative byrom til bruk for innbyggerne. Forsyningen har derimot det tekniske ansvaret for utregning og beregning av LOD-løsningene slik at oversvømmelser unngås. Allikevel er det viktig med et samarbeid mellom Forsyningen og kommunen slik at den tekniske del av overvannsløsningene samsvarer og kommuniserer med estetikken og bruken (Rambøll Danmark A/S, 2013). I Fuglebakkekvarteret eier kommunen de grønne parkområdene og Skolen på Duevej. Dermed er disse områder spesielt godt egnet til klimatilpasning da kommunens spillerom er stort, både økonomisk og planleggingsmessig da kommunen selv styrer hva som skal skje på disse matrikler.

Privat areal På privat grunn er det derimot den private grunneier som må stå for utgifter, vedlikehold og etablering. Dermed er ikke råderommet for dyre og vedlikeholdskrevende LOD-løsninger så stort. I Fuglebakkekvarteret er det meste av arealet privat grunn. I byområder eksisterer det mange fellesskaper i form av boligforeninger

og eierforeninger. Boligforeningene omfatter de enkelte bygninger med mange leiligheter, mens en eierforening er et fellesskap av mange boligeiere. Et samarbeid med slike foreninger vil kunne være en fordel i arbeidet med planlegging av overvannshåndtering. I stedet for at én eier etablerer LOD-løsninger på sin egen grunn på bakgrunn av eget initiativ, vil et samarbeid med slike foreninger kunne føre til overvannshåndtering i større områder. Dermed vil man også kunne oppnå en større tilbakeholdelse og infiltrasjon av overvannet ved at LOD-løsningene samles i et sammenhengende system.

Private Fellesveier I Frederiksberg Kommune kategoriseres en privat fellesvei som en vei hvor allmennheten, også de som ikke eier veien, har tilgang. En privat vei er derimot lukket for allmennheten. En privat fellesvei kategoriseres ikke som offentlig vei fordi disse veier har andre vedlikeholdsregler. Det er grunneierne selv som skal stå for vedlikeholdelsen av veien, selv om Frederiksberg Kommune står som veimyndighet. Kommunen har allikevel ansvaret for at de private grunneiere «holder vejene i en god og forsvarlig stand i forhold til den trafik, der er på den pågældende vej» (Vej - og Parkafdelingen). I Fuglebakkekvarteret er veiene private fellesveier, bortsett fra noen små biter av veien omkring parken, som eies av kommunen. Noen av disse private fellesveier eies av kommunen, og vedlikeholdet av veiene faller dermed på den. For de andre private fellesveier er det grunneierne av matriklene som grenser til den private veien som skal stå for vedlikeholdet. På private fellesveier og private matrikler hvor private grunneiere har ansvaret og eierretten vil det være et mindre økonomisk råderom i tillegg til et mer omfattende arbeid for å planlegge og skaffe tillatelser (ibid).

Lokalplaner og byplanvedtekter

Byplanvedtægt 27 Lokalplan Bygning Kommunegrense Caseområdeavgrensing Jernbane

Ill. 32, Målestokk 1:6000

Kartet viser hvor lokalplanene og «byplanvedtægt 27» er gjeldende ved all fysisk planlegging i området. Det vises til kapitlet om lover, planer og strategier for mer informasjon om hver av disse.

Topografiske forhold

N Ill. 33, Målestokk 1:6000 (bearbeidelse av «Højdemodel»-kart (Rambøll Danmark A/S, 2012) + kotekart internt fra Frederiksberg Kommune.

Høydemodell - lavtliggende=mørk, høytliggende=lyst Koter/høydekurver - lavtliggende=mørk, høytliggende=lyst Bygning Kommunegrense Caseområdeavgrensing Jernbane

Kartet viser høydepunktene og lavpunktene i Fuglebakkekvarteret, hvor lavpunktene befinner seg i vest, omkring boligblokkene, og i nord-øst. De høyestliggende arealer befinner seg midt i kvartéret, spesielt i villaog rekkhusbebyggelsen. Man ser tydelig jernbanen som ligger over det omkringliggende terreng og dermed er lys i farge.

Jordarter

N Ill. 34, Målestokk 1:6000 (bearbeidelse av «Jordartskort»(GEUS, 2013)

Moreneleire Ferskvannsdannelser Bygning Kommunegrense Caseområdeavgrensing Jernbane

Kartet viser de to jordtypene i Fuglebakkekvarteret. Moreneleire har forholdsvis dårlig hydraulisk ledningsevne, 10-10-10-6 m/s, som også er det samme som 0,00036 - 3,6 mm/time (Spildevandskomiteen, 2011). Det er ikke lykkes å finne ledningsevnen for ferskvannsdannelser, da man ikke kan fastslå hvilken jordtype det tilsvarer. Men det antas at denne jordtype har dårlig ledeevne da områdene for jordtypen samsvarer godt med områder hvor infiltrasjon ikke er tillatt (se infiltrasjonskart, s 68).

Infiltrasjonsforhold

N Ill. 25, Målestokk 1:6000 (bearbeidelse av GIS-kartene «nedsiving» og «jordforurening» fra MedarbjederGIS (Frederiksberg Kommune).

Infiltrasjon ikke tillatt Jordforurensing V2 Jordforurensing V1

Bygning Kommunegrense Caseområdeavgrensing Jernbane

Infiltrasjon De arealer som ikke dekkes av oransje farge er områder hvor det er stor mulighet for tillatelse til etablering av infiltrasjonsanlegg. De oransje arealer på kartet hvor det ikke kan forventes Infiltrasjon er områder hvor det er (Frederiksberg Kommune, 2011): ●● Kartlagt risiko for mobilisering av forurensing og områder hvor man tidligere har påvist forurensing men ikke har den spesifikke lokalisering ●● Mindre enn 3 m fra terreng til det øverste grunnvannsspeil ●● Bløtbunnsavleiringer i den øverste jordtypen. Egnede områder består i motsetning av sand eller moreneleire ●● mindre enn 25 m avstand til vannområder og innvinningsboringer ●● mindre enn 300 m til innvinningsboring ●● mindre enn 10 m dekklagstykkelse ●● betydelig forurensing

I denne oppgave vurderes egnethet for LOD-løsninger ut fra mange varierende, lokale forhold i tillegg til de bytypologiske forhold. Dermed skiller anbefalingene i denne oppgave seg fra Alectias anbefalinger.

I Alectias screening av LAR-potensialet for Frederiksberg Kommune er det vurdert hvor faskiner, regnbed, grønne tak og regntanker kan etableres i kommunen. I vurderingen av Fuglebakkekvarteret har Alectia kommet frem til at området ikke egner seg særlig godt til faskiner pga. høyt grunnvannsspeil. Noen områder er også i tillegg utelukket pga. forurenset jord. Det er kun i det sydlige hjørne av Fuglebakkekvarteret det er vurdert at faskiner kan etableres på de private matrikler (ill. 36). For regnbed derimot er situasjonen en annen. Da er nemlig ikke kravet om avstanden til øvre grunnvannsspeil like streng, og denne form for overvannshåndtering kan godtas i store deler av Fuglebakkekvarteret. Der hvor det er forurenset grunn kan det derimot ikke etableres (Alectia A/S, 2013).

Det skilles mellom vitennivå 1 og 2 (V1 og V2) for jordforurensing (ibid):

Forurensing All jord i Frederiksberg Kommune er lettere forurenset, men noen steder mer og alvorligere forurenset enn andre. Frederiksberg Kommune skiller mellom lettere og kraftigere forurenset jord. Den lettere, forurensede jorden er typisk forurenset av industri og trafikk og befinner seg primært i jordens overflate. Da er det snakk om stoffer som «tungmetaller, tjærestoffer og oljekomponenter.» Den kraftigere forurensingen skyldes ofte den tidligere bruk av tomten, som f.eks. bensinstasjoner og verksteder. Slik forurensing går ofte dypere ned i jorda. Det er ingen krav eller behov for å fjerne lettere forurenset jord da det ikke gir noe særlig helserisiko (Afdeling Bygge, Plan og Miljø).

V1 – Betyr kanskje forurenset. Dette er kategorisert på bakgrunn av historie og tidligere bruk av eiendommen som skaper mistanke om forurensing. Mistanken er ennå ikke utforsket videre. V2 – Teknisk dokumentasjon beviser at disse eiendommene er forurenset. Region Hovedstaden har til dags dato til gode å utforske en rekke områder for forurensing. Derfor er ikke det foregående registreringskart for infiltrasjon og forurensing fullstendig da det kan forekomme forurensing på steder som ennå ikke er kartlagt (ibid). Allikevel tar denne oppgave utgangspunkt bl.a. i dette kartet når LOD-løsninger skal anbefales.

Ill.36, Kart fra Alectias rapport som viser egnethet for LOD (LAR) - elementer ut fra evne til å tilbakeholde en 10. års regnhendelse (Alectia 2013). Fuglebakkekvarteret er markert med stiplet linje.

Grunnvann og drikkevannsinteresser

N Ill. 27, Målestokk 1:6000 (bearbeidelse av GIS-kart over grunnvann, potensialekurver, beskyttelsessoner, forkastning og drikkevannsinteresser fra MedarbjederGIS (Frederiksberg Kommune).

Carlsbergforkastningen Særlige drikkevannsinteresser Drikkevannsinteresser Beskyttelsessone på 300 m Potensialekurver

Bygning Kommunegrense Caseområdeavgrensing Jernbane

Potensialekurvene er ikke avstanden til det primære grunnvannsspeil. For å regne ut denne avstand behøver man potensialekurver i tillegg til opplysning om kote/høydekurve på det spesifikke sted (A. Stalk, personlig kommunikasjon, 3.september 2013). Det er i denne oppgave ikke utregnet avstanden til grunnvannsspeilet da anbefalinger for LOD tar mest utgangspunkt i infiltrasjonskartet på side 68.

Lokale nedbørsfelt og avrenning

N Ill. 38, Målestokk 1:6000 (bearbeidelse av kart over topografiske nedbørsfelt (Rambøll Danmark A/S & Atelier Dreiseitl, 2013).

Nedstrøms - hvor vannet samles Hvor vannet løper - avrenning Avrenningsretning Nummerert nedbørsfelt Grense for nedbørsfelt

Bygning Kommunegrense Caseområdeavgrensing Jernbane

I Fuglebakkekvarteret er det 10 lokale nedbørsfelt. Noen er små og ligger kun innenfor grensen til kvartéret, mens andre omfavner større områder utenfor. Kartet tydeliggjør hvor overvannet renner og hvor det samles og kan skape problemer.

Oppstrøms og nedstrøms områder

N Ill. 39, Målestokk 1:6000. Egen tolkning av hvor oppstrøms matrikler befinner seg i kvarteret ut fra bearbeidelse av kart over topografiske nedbørsfelt (Rambøll Danmark A/S & Atelier Dreiseitl, 2013).

Nedstrøms - hvor vannet samles Hvor vannet løper - avrenning Oppstrøms-matrikler

Bygning Kommunegrense Caseområdeavgrensing Jernbane

På kartet er oppstrøms-matrikler i kvarteret markert med grønt. Det er her ekstra viktig å etablere LOD-løsninger slik at overvannet forsinkes her i stedet for å renne direkte mot nedstrøms områder og skape problemer der.

Permeable og impermeable overflater

N Ill. 40, Målestokk 1:6000. Egne observasjoner fra befaring og luftfoto (COWI, 2013).

Permeable overflater Bygning Kommunegrense Caseområdeavgrensing Jernbane

Karter viser hvor i området det er permeable belegninger, spesielt da i form av grønne overflater. Midt i kvarteret (villa og rekkhus) er det mye permeable overflater, mens det både i vest (boligblokker) og øst (offentlig bebyggelse og oppdelt karré) er mye impermeable overflater.

Avrenningskoeffisient (F)

Ill. 41, Målestokk 1:12 000 (bearbeidelse av kartet «arealanvendelse med tilhørende afløbskoefficient» fra Spildevandsplanen (Krüger A/S, 2011).

0,40 Etasjeboliger og virksomheter 0,25 Villaer og rekkehus 0,10 Baneareal 0,05 Rekreative områder

Bygning Kommunegrense Caseområdeavgrensing Jernbane

Ill.42, Målestokk 1:12 000 (Kart som viser utvalgte matrikler hvor det er laget en utregning av avrenningskoeffisient ut fra egne observasjoner i luftfoto).

1. Villa og rekkehus

2. Oppdelt karré

A - 0,24 (villa) B - 0,55 (villa) C - 0,69 (rekkehus)

D - 0,96 (Forretningsbygg med parkering) E - 0,43 (Boligkarré med mye grønt)

3. Enkel karré

4. Boligblokk

F - 0,74 (Boligkarré med gård)

G - 0,72 (Boligblokk med tilhørende grønne områder)

5. Offentlig bebyggelse 0,81 (Skolen på Duevej) Kartet til venstre viser de forskjellige avrenningskoeffisienter i kvarteret utarbeidet for Frederiksberg Kommune. Formålet med avrenningskoeffisienter er at det skal sikres at det ikke tilføres mer overvann til kloakken enn det rørene er dimensjonert for. Avrenningskoeffisienter fastsetter hvor mye regnvann som faller på en matrikkel som kan videresendes til kloakksystemet, altså den tillatte overvannsavrenning (Gladsaxe Kommune).

I kartet til høyre er områdene hvor det er utført egne utregninger for avrenningskoeffisient markert. Disse viser en større avrenning enn det som er beregnet av kommunen. Det verste tilfellet er Skolen på Duevej hvor hele 81 % av overvannet fra matrikkelen tilføres kloakksystemet. For veiareal antas det en avrenning på F=1,0 da overflaten består av asfalt og så og si alt overvann vil avrenne. For de grønne områdene antas en avrenning på 0,05, slik som Kommunen selv har beregnet da overflaten består av gress og det meste av overvannet derfor vil infiltrere.

Kloakksystem

N Ill. 43, Målestokk 1:6000 (bearbeidelse av kartet «det offentlige hovedkloaksystem» fra Spildevandsplanen (Krüger A/S, 2011).

Overordnet hovedkloakkledning Eksisterende hovedkloakkledninger utenfor offentlig vei Øvrige hovedkloakkledninger

Bygning Kommunegrense Caseområdeavgrensing Jernbane

Ses kartet i sammenheng med kartet over private og offentlige eierforhold ser man at hovedkloakkledningene så og si utelukkende befinner seg i veiene. Kloakksystemet i Fuglebakkekvarteret (de øvrige hovedkloakkledninger) ledes ut til hovedkloakken vest for området i Grøndalen hvor Grøndals Å også ligger i rør. I tillegg ledes også noe av kloakken mot hovedledningene omkring Bispeengen.

Grønne tak - anbefalinger

N Ill. 44, Målestokk 1:6000 (bearbeidelse av kartet «Grønt tag forkastet» fra Alectias «Screening for LARpotentialet i Frederiksberg Kommune» (Alectia A/S, 2013) i tillegg til egne observasjoner.

Min anbefaling Min anbefaling + Alectias forkasting Alectias forkasting

Bygning Kommunegrense Caseområdeavgrensing Jernbane

Alectia har gjennomført en vurdering av potensialet for grønne tak, og i Fuglebakkekvarteret er ikke mengde av forkastede tak så stor. Forutsetningen for denne vurderingen er om taket har for stor helning eller ikke er modent for renovering ennå. Som et vedlegg til screeningen

har Alectia utført en grundigere vurdering av potensialet for grønne tak. Denne beregningen er også basert på takmaterialet som kan gi en indikasjon på den underliggende takkonstruksjonens bæreevne. Alectias resultater er kun et estimat (Alectia A/S, 2013). I denne oppgave er det utført en egen vurdering ut fra takets helningsgrad. Observasjonene tar utgangspunkt i luftfoto og skråfoto (Krak, 2013). Takene farget grønne regnes dermed som egnet. Det påpekes allikevel at det vil være behov for større beregninger og undersøkelser.

Planleggingsprinsipper for LOD p책 bakgrunn av bytypologier Sammenfattelse av egnethet for LOD ut fra de lokale forhold i Fuglebakkekvarteret, resultert i planleggingsprinsipper for hver bytypologi. 77

Hvilke LOD er egnet hvor? 1. Villaer og rekkehus

Fakta om bytypologi

2. Oppdelt karré

3. Enkelt karré

Villabebyggelse eller rekkehusbebyggelse med privat hage. Lite-middels uteareal. Gjerde/hekk/mur. Ofte forhage og større bakhage. Mye permeable overflater. Parkeringsplass. Hus - oftest skrått tak. Garasjer og skur med flatt tak.

Forskjellig, sammenhengende leilighetsbebyggelse ut mot gaten i et helt kvartal. I midten finnes ulike typer impermeable plasser og grønne områder som er separerte med hekk/mur/gjerde. Kan være forretning i de to nederste etasjer. Både skrå og flate tak.

Én sammenhengende og omsluttende bygningskropp med leiligheter og åpning ut mot omgivelsene. Plass/bakgård dannes i midten eller på siden. Både impermeabel belegning og vegetasjonsflater. Kan være forretning i de to nederste etasjer. Skrå tak på bygning og flate tak på skur.

Dårlig egnet pga. begrenset plass

Noe begrenset plass. Også egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt.

Noe begrenset plass. Også egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt - krever membran, evt. underjordisk

Tilstrekkelig plass. Også egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt - krever membran, evt. underjordisk

1. Forsinke overvann

Våt Fordrøyning Tørr fordrøyning

Dårlig egnet pga. begrenset plass -

2. Redusere avrenning

Permeabel belegning Dårlig egnet

Middels egnet

Middels egnet med membran hvor infiltrasjon ikke er tillatt da aktuelt areal for magasinering er lite / Uten membran egnet godt på områder med infiltrasjon tillatt og tilstrekkelig med plass

Også egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt - hvis membran. --> lite relevant i 3. fraktal.

Godt egnet

4. Boligblokk Høye, enkeltstående boligblokker med leiligheter. Ofte parkeringsareal ved inngang. Av og til liten forhage ved inngang. Større, grønne fellesarealer og store parkeringsplasser. Lite beplanting. Flate tak på boligblokkene og skrå tak på bygningene ut mot Godthåbsvej.

5. Offentlig bebyggelse Skolen på Duevej. Fotballbane, lekearealer, men mye impermeable overflater. Mye skråtak, men med mindre flate tak på skur og bygninger.

6. Offentlig grøntområde Park ved Egernvej. Gress, beplanting og gruslagt gangvei. Lekeplass. Offentlig adgang.

7. Private fellesveier Impermeabel overflate. Både privat- og kommunalteide matrikler. Lite trafikk.

Passer godt på de større arealer. Også egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt.

Passer godt på de større arealer. Offentlige økonomiske ressurser.

Passer godt på de større grønne arealer. Også egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt. Offentlige økonomiske ressurser.

Dårlig egnet da vei ikke kan oversvømmes pga. trafikk.

Passer godt på de større arealer. Også egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt. Kan ha multifunksjonalitet.

Passer godt på de større arealer. Kan ha multifunksjonalitet. Også egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt - fotballbane.

Passer godt på de større arealer. Ikke særlig godt egnet der infiltrasjon ikke er tillatt da membran/underjordisk vil kunne skape dårlige vekstforhold.

Egnet som underjordisk basseng under veien. Dermed egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt.

Også egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt - hvis membran. Lite relevant i 3. fraktal.

Det grønne uttrykk burde beholdes, og dermed ikke behov for belegning.

Også egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt - hvis membran

1. Villaer og rekkehus

2. Oppdelt karré

3. Enkelt karré

Intensive grønne tak

For stor helning på tak på de fleste hus, og antatt ikke tilstrekkelig bæreevne

For stor helning på tak, og antatt ikke tilstrekkelig bæreevne

Semi-Intensive grønne tak

For stor helning på tak på de fleste hus, og antatt ikke tilstrekkelig bæreevne

For stor helning på tak / Ikke for stor helning på tak, men risiko for ikke tilstrekkelig bæreevne

For stor helning på tak, og antatt ikke tilstrekkelig bæreevne

Ekstensive grønne tak

For stor helning på tak / Ikke for stor helning på tak - men kun få hus og garasjer

For stor helning på tak / Ikke for stor helning på tak

For stor helning på tak / Ikke for stor helning på tak - men kun få skur og garasjer

3. Infiltrasjon

Infiltrasjonsområde

Krever for stort areal. Infiltrasjon ikke tillat / Infiltrasjon tillatt.

Kan kreve for stort areal. Infiltrasjon ikke tillatt / infiltrasjon tillatt

Størrelse avhengig av infiltrasjonsevne, større arealer i typologien. infiltrasjon ikke er tillatt / infiltrasjon tillatt

Regnbed

Krever liten plass. Infiltrasjon ikke tillatt / Infiltrasjon tillatt. Egnet også på vei.

Krever liten plass. Infiltrasjon ikke tillatt og forurenset jord / Infiltrasjon tillatt

Krever liten plass. Infiltrasjon ikke tillatt / Infiltrasjon tillatt

Faskine

Krever liten plass. Infiltrasjon ikke tillatt, dårlig renseeffekt på veivann / Infiltrasjon tillatt

Krever liten plass. Infiltrasjon ikke tillatt og forurenset jord / Infiltrasjon tillatt

Krever liten plass. Infiltrasjon ikke tillatt / Infiltrasjon tillatt

Dårlig egnet

Middels egnet

Godt egnet

4. Boligblokk

5. Offentlig bebyggelse

6. Offentlig grøntområde

7. Private fellesveier Ikke relevant da det ikke finnes tak på disse områder

For stor helning på tak / Ikke for stor helning på tak, men risiko for ikke tilstrekkelig bæreevne

For stor helning på tak, og antatt ikke tilstrekkelig bæreevne

Ikke relevant da det ikke finnes tak på disse områder

For stor helning på tak, og ikke tilstrekkelig bæreevne / Ikke for stor helning på tak

For stor helning på tak, og antatt ikke tilstrekkelig bæreevne

Ikke relevant da det ikke finnes tak på disse områder

For stor helning på tak / Ikke for stor helning på tak

Ikke relevant da det ikke finnes tak på disse områder

Begrenset plass - avhengig av infiltrasjonsevne. Ikke egnet pga. mye trafikkareal / også egnet som plan B hvor infiltrasjon ikke er tillatt

Krever ofte stort areal - avhengig av infiltrasjonsevne. infiltrasjon ikke tillatt / infiltrasjon tillatt

Krever liten plass. Ikke relevant i plan B pga. lite magasinering. Infiltrasjon ikke tillatt / infiltrasjon i lite område i nord

Krever liten plass. Infiltrasjon ikke tillatt / Infiltrasjon tillatt

Krever liten plass. Infiltrasjon ikke tillatt / Infiltrasjon tillatt i lite område

Krever liten plass. God renseeffekt på veivann. Infiltrasjon ikke tillatt / Infiltrasjon tillatt

Krever liten plass. Infiltrasjon ikke tillatt / infiltrasjon i lite område i nord

Krever liten plass. Infiltrasjon ikke tillatt / Infiltrasjon tillatt

Krever liten plass. Infiltrasjon ikke tillatt / Infiltrasjon tillatt i lite område

For dårlig renseeffekt på veivann

Ikke relevant

1. Villaer og rekkehus Vadi

2. Oppdelt karré

3. Enkelt karré

Kan ta for stor plass. Infiltrasjon ikke tillatt / Infiltrasjon tillatt

Kan ta for stor plass. Infiltrasjon ikke tillatt og forurenset jord / Infiltrasjon tillatt

Tilstrekkelig plass Infiltrasjon ikke tillatt / Infiltrasjon tillatt

Vannrenne

Kan ta stor plass. Membran hindrer infiltrasjon hvor det ikke er tillatt.

God nok plass. Membran hindrer infiltrasjon hvor det ikke er tillatt.

Trug/Grøft

Kan ta for stor plass. Membran hindrer infiltrasjon hvor det ikke er tillatt. /Godt egnet langs vei.

Kan ta for stor plass. Membran hindrer infiltrasjon hvor det ikke er tillatt.

God nok plass. Membran hindrer infiltrasjon hvor det ikke er tillatt.

Rør

Krever liten plass. For transport til annen LOD. Også egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt.

4. Transport

Dårlig egnet

Middels egnet

Godt egnet

4. Boligblokk

5. Offentlig bebyggelse

6. Offentlig grøntområde

7. Private fellesveier

Tilstrekkelig plass, men lite egnet også i plan B. Infiltrasjon ikke tillatt / Infiltrasjon tillatt kun i et lite område

Tilstrekkelig plass Infiltrasjon ikke tillatt kun i fotballbane/ Infiltrasjon tillatt

Tilstrekkelig plass. Infiltrasjon ikke tillatt / Infiltrasjon tillatt i lite område

Tilstrekkelig plass langs vei. Noe renseeffekt. Infiltrasjon ikke tillatt / Infiltrasjon tillatt

God nok plass. Membran hindrer infiltrasjon hvor det ikke er tillatt.

God nok plass langs veiene. Noe renseeffekt. Membran hindrer infiltrasjon hvor det ikke er tillatt.

Krever liten plass. For transport til annen LOD. Også egnet hvor infiltrasjon ikke er tillatt.

Denne matrisen sammenfatter bytypologier og LOD, og er laget på bakgrunn av matrisene; LOD-matrisen, bytypologier + lokale forholdmatrisen, og matrisen for de forskjelige bytypologiene i vedlegg 1. LODmetodene har så fått score ut fra hvor godt de egner seg i de forskjellige bytypologier. Én orange prikk betyr dårlig egnet, to lyseblå prikker betyr middels egnet, mens tre mørkeblå prikker betyr godt egnet. Selv

om en LOD-løsning kun har fått to prikker kan det likevel bety at den enkelte steder i typologien egner seg godt da prikk-scoren settes ut fra gjennomsnittlig egnethet i hele typologien. Man vil derfor se i de videre anbefalinger for hver typologi at noen LOD-løsninger som kun er middels egnet i denne matrise allikevel har blitt anbefalt som løsning der hvor de er egnet.

Potensialekart

Kartet er utformet på bakgrunn av de foregående kart og matriser. Spesielt har kartene som viser infiltrasjon, nedbørsfelt, høydekurver, vannets avrenning og oppstrøms matrikler skapt et grunnlag for hvor overvannshåndtering egner seg best i Fuglebakkekvarteret.

det daglige regn håndteres her. Dermed er infiltrasjonen større og oppstår oftere, og det kreves en tett membran for å beskytte mot forurensing hvor infiltrasjon ikke er tillatt.

På potensialekartet finnes noen områder som er beholdt hvite. Dette for å tydeliggjøre at det er områder hvor infiltrajon ikke er tillatt i følge foregående infiltrasjonskart. Det er kun valgt å foreslå LOD i disse hvite områder hvor LOD-løsningen er stor og vil gjøre en markant forskjell på mengde forsinket overvann, i tillegg til at de økonomiske ressurser er større her da det er snakk om boligblokker, større boligforeninger og offentlige matrikler. På mindre, private matrikler hvor infiltrasjon ikke er tillatt foreslås det enklere og billigere løsninger, men dette er ikke markert på kartet. Løsningene kan derimot ses i skjemaene under hver bytypologi på de påfølgende sider.

I de påfølgende sider anbefales det forskjellige typer LOD i hver enkelt bytypologi. Dette vises i både kart med LOD-piktogrammer og skjemaer med piktogrammer. Noen steder anbefales det ingen LOD-løsning i skjemaene ved at delen i skjemaet holdes blank. Grunnen til dette er at det enten ikke er 1., 2. eller 3. fraktal til stede i bytypologien, eller det kan være at det ikke finnes områder hvor infiltrasjon er tillatt eller omvendt.

Fraktalprinsippet Man kan si at et helt system av plan A og B-løsninger som det er foreslått i potensialekartet, kan ses på som et fraktalsystem (ill. 45). Først håndteres overvannet inne på de private, oppstrøms matrikler i plan A (1.fraktal). Deretter ledes vannet ut til veiene og større grønne områder hvor overvann fra flere andre matrikler samles (2.fraktal). Her kan overvannet forsinkes noe hvis det er egnet, eller det kan transporteres videre til den neste fraktal. Den neste fraktalen (3.fraktal) skal ha evnen til å kunne ta imot overvann fra enda flere områder, og skal ha en magasineringseffekt. Når man er kommet så langt ned i fraktalsystemet vil LOD-løsningene komme innunder Plan B, da de er av en viss størrelse og kan håndtere store mengder overvann. På denne måten kan områdene fungere som flomveier og arealer for magasinering innenfor Fuglebakkekvarteret. Mulighetene for plan B-løsninger er spesielt store i bytypologien, boligblokker, hvor det er store parkeringsarealer som kan nedsenkes og fungere som bassenger ved store regnhendelser. I plan B-områdene hvor infiltrasjon ikke er tillatt vil dette ikke skape noen begrensning da det vurderes at infiltrasjon her vil skje sjeldnere enn hvert 5 år, og vil være regnhendelser som forsvinner i løpet av kort tid. I motsetning vil plan A løsningene (1.fraktal) og løsningene i 2.fraktal ofte tilføre jorden vann da

Anbefalinger for hver bytypologi

De LOD-løsninger som befinner seg på kartene og er markert med en oransje ring i skjemaene er de løsninger som etter min vurdering egner seg aller best i typologiene ut fra hvordan arealet skal håndtere overvann. Så selv om regnbed egner seg f.eks. på et stort grønt areal, behøver det ikke nødvendigvis bli anbefalt hvis arealet skal fungere som plan B. Da vil det heller være behov for større LOD-løsninger med god magasineringseffekt, som f.eks. tørr fordrøyning. Overslagsutregningene som følger etter anbefalingen er kun en grov estimering av hvor mye vann som kan tilbakeholdes i hver bytypologi. Det vil alltid være behov for grundigere utregninger ved evt. konkrete prosjekter.

Ill. 45, Fraktalprinsippet - illustrasjon utviklet av Lotte Fjendbo Møller (Jensen & Backhaus, 2013).

Målestokk 1:5000, Potensialekart.

Grønne tak anbefalt 1. fraktal (plan A) 2. fraktal 3. fraktal (plan B)

Avrenningsretning 1. fraktal (plan A) - infiltrasjon ikke tillatt 2. fraktal - infiltrasjon ikke tillatt 3. fraktal (plan B) - infiltrasjon ikke tillatt

Bygning Nedbørsfelt Caseområdeavgrensing Jernbane

1. Villaer og rekkehus Faskine er anbefalt som plan A-løsning på privat matrikkel da det er en forholdsvis billig og enkel LOD å etablere og vedlikeholde. Den tar heller ikke plass over jorden. Regnbed er anbefalt som plan A-løsning på privat matrikkel da det er en forholdsvis billig og enkel LOD å etablere og vedlikeholde. Den tar heller ikke stor plass. Regnbed er også anbefalt på privat vei (2.fraktal) til å infiltrere overvann fra vei pga. sin evne til å rense vannet, og muligheten til å fungere som innsnevringer til reduksjon av fart. Permeabel belegning anbefales i både 1.fraktal (plan A) og 2.fraktal der hvor infiltrasjon er tillatt for å minske avrenningen og gi en viss infiltrasjon. Permeabel belegning med membran er anbefalt på privat vei (2.fraktal) hvor infiltrasjon ikke er tillat for å redusere mengde avrent overvann. Denne LOD-løsning anbefales også i Plan A (1.fraktal), og også hvor infiltrasjon ikke er tillatt, som permeabelt parkeringsareal med magasineringsmulighet på privat matrikkel. Det er ikke ønske om å fjerne noe grønt areal, så det må tas høyde for at det noen steder er for dårlig plass som f.eks. på rekkehusmatriklene. Trug med membran anbefales langs privat vei (2.fraktal) der infiltrasjon ikke er tillatt. Selv om løsningen kan ta en del plass vurderes det som en god løsning når regnbed ikke kan tillates. Trug har noe renseeffekt og det er en fordel på trafikkert areal.

Faskine

Regnbed

Permeabel belegning

Permeabel belegning med membran

Trug med membran

N 1:4000

2. fraktal (private veier)

1. fraktal (Plan A)

Permeabel belegning

Regnbed

Permeabel belegning

Rør

Permeabel belegning med membran

Trug

Regnbed

Infiltrasjonsområde

Vannrenne

Rør

Vadi

Vannrenne

Faskine

Ekstensivt grønt tak

Trug

3. fraktal (Plan B)

Infiltrasjon tillatt Infiltrasjon ikke tillatt

Vannrenne

Ekstensivt grønt tak

Rør

Trug med membran

Permeabel belegning med membran

Vannrenne

Permeabel belegning med membran

Rør

Trug med membran

2. Oppdelt karré Ekstensive grønne tak anbefales på flate tak, forutsatt at det konstruksjonsmessig er mulig, da dette kan redusere avrenning til arealene på bakkenivå. Permeabel belegning anbefales i 1.fraktal (plan A) og 2.fraktal der hvor infiltrasjon er tillatt for å minske avrenningen og gi en viss infiltrasjon. Permeabel belegning med membran anbefales i 1.fraktal (plan A) for å redusere avrenning der hvor infiltrasjon ikke er tillatt. Det er ikke ønske om å fjerne noe grønt areal, så det må tas høyde for at det noen steder ikke er tilstrekkelig plass på matriklene. Tørr fordrøyning anbefales på større arealer i typologien da de krever en del plass. Spesielt godt egnet i plan B (3.fraktal) områder, men også i 2.fraktal, da LOD-løsningen forsinker overvann godt. Tørr fordrøyning med membran anbefales i 1.fraktal (plan A) hvor infiltrasjon ikke er tillatt og hvor det er tilstrekkelig plass. Da få andre LOD-løsninger egner seg godt anbefales denne løsning fordi membranen hindrer infiltrasjon. Faskine anbefales i alle fraktaler pga. god evne til infiltrasjon og forsinkelse, men kun hvor infiltrasjon er tillatt i 1. og 2.fraktal da det ofte vil forekomme infiltrasjon her. Det er viktig å påpeke at kun vann fra tak eller areal uten motorferdsel er tillatt. Regnbed anbefales i 1.fraktal (plan A) og 2.fraktal, men kun hvor infiltrasjon er tillatt. Gode renseegenskaper gir mulighet for å infiltrere vann fra trafikkarealer. Da løsningen ikke krever stort areal egner den seg derfor også godt på de mindre matrikler. Infiltrasjonsområde anbefales i 2.fraktal hvor infiltrasjon er tillatt og det er tilstrekkelig plass med mulighet for åpent grønt areal til infiltrasjon. Også anbefalt i 3.fraktal hvor det er grønt areal, da forsinkelses- og magasineringsevnen er god. Trug med membran anbefales i 1.fraktal (plan A) hvor infiltrasjon ikke er tillatt og hvor det er tilstrekkelig plass. Da få andre LOD-løsninger egner seg godt anbefales denne løsning fordi membranen hindrer infiltrasjon. Vadi anbefales i 1.fraktal (plan A) og 2.fraktal, men kun der hvor infiltrasjon er tillatt og det er tilstrekkelig plass da dette kreves. Da løsningen har en viss renseeffekt vil det være mulig å infiltrere vann fra areal med motorferdsel selv om løsningen har faskine. Trug anbefales i 1.fraktal (plan A) og 2.fraktal, men kun der hvor infiltrasjon er tillatt og det er tilstrekkelig plass da dette kreves.

Ekstensivt grønt tak

Infiltrasjonsområde

Permeabel belegning med membran

Tørr fordrøyning Faskine

Trug Regnbed

Permeabel belegning

Vadi

N Tørr fordrøyning med membran

1:4000

Trug med tett membran

3. fraktal (Plan B)

2. fraktal

1. fraktal (Plan A)

Ekstensivt grønt tak

Permeabel belegning

Permeabel belegning med membran

Vadi

Faskine

Regnbed

Vannrenne

Trug

Regnbed

Tørr fordrøyning

Rør

Trug

Vadi

Vannrenne

Tørr fordrøyning

Semi-intensivt grønt tak

Infiltrasjonsområde

Rør

Våt fordrøyning

Infiltrasjonsområde

Permeabel belegning

Underjordisk tørr fordrøyning

Infiltrasjonsområde

Faskine

Tørr fordrøyning

Rør

Vadi

Vannrenne

Infiltrasjon tillatt Infiltrasjon ikke tillatt

Våt fordrøyning Vannrenne Ekstensivt grønt tak

Tørr fordrøyning med membran

Permeabel belegning med membran

Trug med tett membran

Permeabel belegning med membran

Vannrenne

Rør

Semi-intensivt grønt tak

Rør

Trug med tett membran

3. Enkelt karré Infiltrasjonsområde anbefales på de noe større grønne arealer i både plan A og B fordi det er enkelt å etablere der det allerede er et åpent grønt areal. I tillegg vil det grønne uttrykk beholdes og det kreves lite vedlikehold. Permeabel belegning anbefales i plan A der hvor infiltrasjon er tillatt. Denne løsning anbefales spesielt der hvor det i dag er impermeabel belegning og plassen er liten til annen form for LOD, slik at avrenningen fra arealet kan reduseres. Permeabel belegning med membran anbefales også der hvor det er impermeable overflater i dag i plan A, slik at avrenningen reduseres. Regnbed anbefales i plan A, men kun hvor infiltrasjon er tillatt. Gode renseegenskaper gir mulighet for å infiltrere vann fra trafikkarealer. Da løsningen ikke krever stort areal egner den seg derfor også godt på mindre områder. Vadi og trug anbefales i plan A, men kun der hvor infiltrasjon er tillatt og det er tilstrekkelig plass da dette kreves. Da løsningen har en viss renseeffekt vil det være mulig å infiltrere vann fra areal med motorferdsel selv om løsningen har faskine. Faskine anbefales i både plan A og B pga. god evne til infiltrasjon og forsinkelse, men kun hvor infiltrasjon er tillatt i plan A da det ofte forekommer infiltrasjon her. Det er viktig å påpeke at kun vann fra tak eller areal uten motorferdsel er tillatt. Trug med membran anbefales i plan A hvor infiltrasjon ikke er tillatt og hvor det er tilstrekkelig plass. Da få andre LODløsninger egner seg godt anbefales denne løsning fordi membranen hindrer infiltrasjon. Tørr fordrøyning anbefales på større arealer både i plan A og B fordi løsningen gir en god forsinkelse av overvann ved tilstrekkelig med plass.

Infiltrasjonsområde

Trug

Regnbed

Tørr fordrøyning

Faskine Vadi

Permeabel belegning Trug med membran

Permeabel belegning med membran 1:3000

2. fraktal

1. fraktal (Plan A)

Infiltrasjonsområde

Permeabel belegning

Vadi

Regnbed

Vannrenne

Rør

Ekstensivt grønt tak

Faskine

Trug

3. fraktal (Plan B)

Tørr fordrøyning

Underjordisk tørr fordrøyning

Våt fordrøyning

Tørr fordrøyning

Permeabel belegning

Underjordisk tørr fordrøyning

Infiltrasjonsområde

Trug

Faskine

Rør

Vannrenne

Våt fordrøyning

Vadi

Infiltrasjon tillatt Infiltrasjon ikke tillatt

Permeabel belegning med membran

Vannrenne

Underjordisk tørr fordrøyning

Trug med membran

Rør

Ekstensivt grønt tak

Tørr fordrøyning med membran

Permeabel belegning

Vadi

4. Boligblokk Tørr fordrøyning med membran anbefales i 1.fraktal (plan A) hvor infiltrasjon ikke er tillatt for å oppnå en forsinkelse av overvannet. Tørr fordrøyning anbefales i 3.fraktal (plan B) for å oppnå store arealer til forsinkelse av overvannet der hvor oversvømmelsesrisikoen er størst. Ekstensivt og Semi-intensivt grønt tak anbefales på de tak som er flate, forutsatt at det konstruksjonsmessig er mulig, da dette kan redusere avrenning til arealene på bakkenivå. Underjordisk tørr fordrøyning anbefales i 2. og 3.fraktal (plan B) hvor det er store asfalterte trafikk/parkeringsarealer i dag. Dette for å oppnå store forsinkelses- og magasineringsmuligheter der hvor oversvømmelsesrisikoen er stor. Permeabel belegning anbefales i plan A hvor infiltrasjon er tillatt. Det reduserer dermed avrenningen fra dette arealet. Permeabel belegning med Infiltrasjonsområde membran anbefales i 1.(plan A) og 2.fraktal hvor infiltrasjon ikke er tillatt fordi det bidrar til redusert avrenning fra arealet. Våt fordrøyning anbefales i Faskine plan A og B hvor det i dag er grønne overflater. Bassenget kan fungere som nye estetiske og rekreative elementer i de ellers så innholdsløse grønne områder. Trug med membran anbefales i 1.fraktal (plan A) og 2.fraktal hvor infiltrasjon ikke er tillatt fordi membranen beskytter mot infiltrasjon. Trug har noe renseeffekt og det kan være en fordel på trafikkert areal, i tillegg til at noe av vannet kan forsinkes og avrenningen begrenses noe. Regnbed, Vadi og trug anbefales i plan A hvor infiltrasjon er tillatt. Dette er kun i nordre del av typologien. Løsningene velges på bakgrunn av evne til å rense og forsinke overvann, og de kan forholdsvis enkelt innpasses på parkeringsarealet. Faskine anbefales i plan B pga. god evne til infiltrasjon og forsinkelse. Det er viktig å påpeke at kun vann fra tak eller areal uten motorferdsel er tillatt. Infiltrasjonsområde anbefales på større grønne arealer i plan B pga. god infiltrasjons- og forsinkelsesevne. I tillegg vil det grønne uttrykk beholdes og det kreves lite vedlikehold.

Trug

Regnbed

Tørr fordrøyning

Tørr fordrøyning med membran

Ekstensivt grønt tak

Semi-intensivt grønt tak

Underjordisk tørr fordrøyning

N Våt fordrøyning

Trug med membran

Permeabel belegning med membran

1:4000

2. fraktal

1. fraktal (Plan A)

Permeabel belegning

Ekstensivt grønt tak

Regnbed

Vadi

Trug

Rør

Intensivt grønt tak

Underjordisk tørr fordrøyning

Vannrenne

3. fraktal (Plan B)

Semi-intensivt grønt tak

Trug

Vannrenne

Rør

Tørr fordrøyning

Faskine

Infiltrasjon tillatt

Faskine

Underjordisk tørr fordrøyning

Regnbed

Vadi

Infiltrasjon ikke tillatt

Våt fordrøyning Våt fordrøyning

Permeabel belegning med membran

Trug med membran

Semi-intensivt grønt tak

Trug med membran

Infiltrasjonsområde

Permeabel belegning med membran

Permeabel belegning Ekstensivt grønt tak

Tørr fordrøyning med membran

Underjordisk tørr fordrøyning

Intensivt grønt tak

Underjordisk tørr fordrøyning

5. Offentlig bebyggelse I Fuglebakkekvarteret er den offentlige bebyggelse en skole. Skolen har så og si kun impermeable overflater, så behovet for vegetasjon og overvannshåndtering er stor. Skolen er også offentlig eid, så det er kommunen selv som avgjør og finansierer. Dermed er også mulighetene blant LOD-løsninger store. Ved å etablere overvannshåndtering på en skole vil man kunne oppnå en synergieffekt i form av økt læring og forståelse for klimaforandringene i undervisningen. Tørr fordrøyning egner seg godt i hele typologien unntatt der hvor infiltrasjon ikke er tillatt i plan A. Det er muligheter for å etablere fordrøyningsbassenger der hvor det i dag er åpne asfaltarealer eller sportsarealer. Størrelsen på bassengene kan være forholdsvis store og romme mye vann ved behov. Derfor er det viktig at det ved bruk i plan A-løsning ikke kan være areal som krever bruk til enhver tid. Allikevel skal slike bassenger ha en multifunksjon slik at arealet kan brukes til andre aktiviteter når bassenget er tørt. Hvis bassenget etableres med vegetasjon i bunnen vil det også bidra til en grønnere skolegård. Underjordisk tørr fordrøyning egner seg godt på både plan A og B-løsninger, også der infiltrasjon ikke er tillatt, som f.eks.under kunstgressbane eller sportsareal. Dette er en dyr løsning og egner seg derfor her hvor det er kommunalt eid. På kunstgressbanen er allikevel behovet for fordrøyning ikke så stort da banen ligger helt øverst i nedslagsfeltet. Permeabel belegning anbefales i stedet for asfalten som er der i dag der hvor infiltrasjon er tillatt. Dermed vil man oppnå en mindre avrenning fra hele området. Regnbed anbefales i 1.(plan A) og 2.fraktal der hvor infiltrasjon er tillatt. Regnbedet vil kunne tilføre et estetisk og grønt element som sårt trengs. Faskine anbefales i hele typologien, unntatt der hvor infiltrasjon ikke er tillatt. Faskinen krever ingen plass over bakken, og dermed egner den seg godt også der det helst skal være tilgang til enhver tid som f.eks. på ballbanene. Vadi og trug anbefales i 1.(plan A) og 2.fraktal som transportelement men også som lagringsløsning. Løsningene tar noe plass, men kan integreres som grønne elementer i skolegården. Infiltrasjonsområde anbefales i 1.(plan A) og 2.fraktal der hvor infiltrasjon er tillatt. Ved å etablere det som et nedsenket grønt areal vil man kunne tilføre et estetisk, grønt element for å bryte opp med asfaltjungelen som er der i dag.

Permeabel belegning

Underjordisk tørr fordrøyning

Tørr fordrøyning

Regnbed

Infiltrasjonsområde

Faskine

Trug

Vadi

N 1:2000

1. fraktal (Plan A)

2. fraktal

3. fraktal (Plan B)

Våt fordrøyning

Tørr fordrøyning

Underjordisk tørr fordrøyning

Våt fordrøyning

Tørr fordrøyning

Underjordisk tørr fordrøyning

Faskine

Permeabel belegning

Ekstensivt grønt tak

Infiltrasjonsområde

Regnbed

Faskine

Tørr fordrøyning

Permeabel belegning

Regnbed

Faskine

Vadi

Trug

Rør

Vannrenne

Rør

Vannrenne

Rør

Trug

Vannrenne

Permeabel belegning

Infiltrasjon tillatt

Infiltrasjon ikke tillatt

Tørr fordrøyning med membran

Underjordisk tørr fordrøyning

Permeabel belegning med membran

6. Offentlig grøntområde Våt fordrøyning anbefales i parkområdet som plan B, også der infiltrasjon ikke er tillatt. Dette kan bidra med et rekreativt permanent vannelement. Det er viktig å påpeke at det permanente vannspeil ikke må være så dypt at det er til fare for spesielt barn. Tørr fordrøyning anbefales som plan B, og også der infiltrasjon ikke er tillatt. Dermed kan store mengder vann forsinkes ved behov og ellers kan arealet brukes til annen aktivitet. Det anbefales at det er vegetasjonsdekket slik at det grønne uttrykk beholdes.

Infiltrasjonsområde anbefales som plan B, og også der infiltrasjon ikke er tillatt. Forholdsvis store mengder vann kan forsinkes ved behov og ellers kan arealet brukes til annen aktivitet. Det anbefales at det er vegetasjonsdekket slik at det grønne uttrykk beholdes. Tørr fordrøyning gir en større forsinkelsesfordel, og foretrekkes derfor. Faskine anbefales i plan B for å øke forsinkelseskapasiteten i typologien. Selv om det uten problemer kan etableres f.eks. regnbed i disse grønne områder er det ikke anbefalt som løsning da forsinkelseskapasiteten er dårlig for et plan B område.

Infiltrasjonsområde

Faskine

Tørr fordrøyning

Våt fordrøyning

N 1:2000

1. fraktal (Plan A)

3. fraktal (Plan B)

2. fraktal

Våt fordrøyning

Tørr fordrøyning

Trug

Permeabel belegning

Faskine

Vannrenne

Infiltrasjonsområde

Regnbed

Rør

Vadi

Infiltrasjon tillatt Infiltrasjon ikke tillatt

7. Private fellesveier

Underjordisk tĂ¸rr fordrĂ¸yning

Permeabel belegning

Vadi

Permeabel belegning med membran

Trug med membran

N Regnbed Trug

1:4000

Permeabel belegning med membran anbefales i 2.fraktal hvor infiltrasjon ikke er tillatt fordi løsningen kan føre til redusert avrenning. Permeabel belegning anbefales i 2.fraktal hvor infiltrasjon er tillatt fordi løsningen kan føre til redusert avrenning. Regnbed anbefales på veier der infiltrasjon er tillatt. Dette fordi regnbedet har god renseevne og kan fungere som innsnevringer til reduksjon av fart. Trug anbefales langs private fellesveier hvor infiltrasjon er tillatt da det har noe renseeffekt og kan transportere overvannet. Private fellesveier er noe bredere enn kun private veier, så dermed vil det være plass til trug på sidearealet av veien. Vadi anbefales langs private fellesveier hvor infiltrasjon er tillatt da løsningen både kan transportere, rense og lagre overvannet. Trug med membran anbefales langs private fellesveier der infiltrasjon ikke er tillatt fordi membranen beskytter mot infiltrasjon. Trug har noe renseeffekt og det kan være en fordel på trafikkert areal. Underjordisk tørr fordrøyning anbefales i både 2.fraktal og 3.fraktal (plan B) fordi denne løsningen muliggjør trafikk samtidig som overvannet kan lagres under belegningen. Dermed kan løsningen gi store forsinkelsesmuligheter.

1. fraktal (Plan A)

2. fraktal

Permeabel belegning

3. fraktal (Plan B)

Underjordisk tørr fordrøyning

Regnbed

Vadi

Vannrenne

Rør

Trug

Tørr fordrøyning

Underjordisk tørr fordrøyning

Permeabel belegning

Infiltrasjon tillatt

Infiltrasjon ikke tillatt

Underjordisk tørr fordrøyning

Permeabel belegning med membran

Vannrenne

Rør

Trug med membran

100

Hvor mye vann kan tilbakeholdes?

Et estimert overslag over hvor mye vann som kan håndteres og tilbakeholdes i Fuglebakkekvarteret gir en pekepinn på hvor effektive LOD - løsningene kan være 101

Hvor mye regn kan forventes?

I Danmark er det utformet en IVF-kurve (regnrække) for hele landet som viser den største regnintensitet ved forskjellige regnhendelser (ill. 46). Ved regnhendelser som varer kort tid er intensiteten størst, mens det ved større tidsrom er lavere intensitet men større samlet mengde med regnvann. Denne IVF-kurven er laget på bakgrunn av målinger gjort i Gentofte, Odense, Århus, Ålborg, Esbjerg og Vejle i løpet av 139 år. Regnintensiteten viste seg å være den samme for alle steder selv om årlig nedbørsmengde varierte. Derfor gjelder denne regnrekke for hele Danmark (Holgersen & Dam, 2002). Frederiksberg Kommune har gjennom sitt mål i Klimatilpasningsplanen om å avkoble 30 % av regnvannet fra kloakksystemet i løpet av 100 år (Frederiksberg Kommune & Rambøll Danmark A/S, 2012), tydeliggjort de forventninger om 30 % økt nedbør fram til 2112. Dermed er det i denne oppgave lagt til en økt regnintensitet på 30 % for å få et grunnlag for overslagsutregninger som svarer til denne forventede økning (ill. 47). På de etterfølgende sider er det gjort overslagsutregninger for hvor mye regn som forventes i hver bytypologi. Det er tatt utgangspunkt i regnintensitet for en 5 års og en 100 års regnhendelse med varighet på 120 min. Dermed regnes det med en stor mengde volum av regn, noe som er avgjørende for dimensjonering av LOD-løsningene. Det er kun tatt hensyn til regnet som faller innenfor prosjektområdets grenser, altså Fuglebakkekvarteret. Oppdeling av prosjektområdet er todelt. Nedbørsfeltet fungerer dels som avgrensing da det sier noe om hvor vannet renner. Men i hovedsak er det bytypologiene som fungerer som avgrensing da det er i forhold til disse LOD-løsningene anbefales. Dermed estimeres det hvor mye overvann som kan håndteres i hver bytypologi. 5 års regnhendelsen er den hendelse Plan A løsningene dimensjoneres etter, og viser til en hendelse som oppstår én gang hvert femte år. En 100 års regnhendelse er en ekstrem nedbørssituasjon, og plan B løsningene dimensjoneres til å kunne håndtere dette regnet. Selvfølgelig kan Plan B løsningene uten problem ta seg av de mindre regnhendelser som overskrider en 5 års regnhendelse. Tabellen til høyre (ill. 47) viser regnintensiteten for en 5 års og en 10 års regnhendelse med varighet på henholdsvis 5 min og 120 min hvor en økning på 30 % nedbør er lagt til.

Ill. 46, Den danske IVF-kurve (regnrække) (Holgersen & Dam, 2002). Antall overbelastninger/år

Regnintensitet L/sek/ha * 1,3 (+30%)

5 min

Regnvarighet 120 min

1/100

614,9

153,4

1/5

328,9

42,64

Ill. 47, Videreutvikling av den danske IVF-kurve med økning på 30 % nedbør inkludert (bearbeidelse av Holgersen & Dam, 2002).

102

Estimert regnvolum i bytypologiene 1. Villaer og rekkehus Areal typologi

5 års 100 års

Avrenning hele typologi

185522 m (F=0,25)

45380,50 m2

3720 m2 (F0,40)

1488 m2

Infiltrasjonshastighet

Nødvendig infiltrasjonsareal

Nødvendig areal per matrikkel

1439 m3

1,67 * 10-2 m3/s

16700 m2

73 m2

5176 m3

5,99 * 10-2 m3/s

59900 m2

262 m2

Maks. avrenningsvolum hele typologi

Det anbefales ut fra analysene at regnbed eller faskine er den beste løsning på private matrikler i denne bytypologi hvor infiltrasjon er tillatt. I bytypologien er det ikke funnet større områder til Plan B løsninger, men regnvannet har mulighet til å renne videre til store Plan B-løsninger i andre typologier. Evt. kan vannet samles på terreng omkring regnbed/ faskine. Servicekravet fra Frederiksberg Kommune hvor det tillates over 10 cm oppstuving på terreng maks. én gang hvert 100 år skal overholdes. Områder for magasinering er et unntak. Det anbefales derfor at disse LOD-løsninger har et omkringliggende nedsenket område for denne type oversvømmelse som kan fungere som en liten plan B løsning.

Maks avrenningsvolum per matrikkel (hvor infiltrasjon er tillatt)

Hvis man kun etablerer LOD på de matrikler hvor infiltrasjon er tillatt, vil det kreve at LOD-løsningene er veldig store. En mulighet der hvor infiltrasjon ikke er tillatt er å etablere permeabel belegning med underliggende magasinering med tett membran, slik at vannet kan forsinkes og fordampes. Dette vil kunne gi nesten dobbelt så mange matrikler hvor man kan håndtere overvann, minske trykket på kloakken og bidra til at store mengder overvann kan håndteres lokalt på de enkelte matrikler.

Et infiltrasjonsareal for plan B med dybde 11,95 cm x 10 m x 18,9 m per matrikkel i tillegg til plan A-løsning vil kunne håndtere alt avrenningsvolum ved en 100 års regnhendelse.

Til høyre vises nødvendig størrelse på regnbed på privat matrikkel. Det er regnet med et antall matrikler på 229 stk. hvor infiltrasjon er tillatt. Det er også regnet ut forsinkelseskapasitet for infiltrasjonsområde som kan fungere som plan B-løsning inne på plan A-matriklene.

5 års hendelse: 1439 m3 / 229 stk ≈ 6,28 m3 Et regnbed på 10m x 7,3 m med dybde 8,6 cm per matrikkel vil kunne håndtere alt dette avrenningsvolumet for en 5 års regnhendelse.

Maks avrenningsvolum per matrikkel (hvor infiltrasjon er tillatt) 100 års hendelse: 5176 m3 / 229 stk ≈ 22,60 m3

Men dette er et stort areal I forhold til hva som er plass til på de små villaog rekkehusmatrikler. Derfor må det være overløp til en større plan B løsning. Forsinkelse på små private veier, som det finnes noen få av i typologien, i form av permeabel belegning med underjordisk tørr fordrøyning vil kunne fungere som en plan B. Areal private veier (ikke private fellesveier) = 7965 m2 7965 m2 x 0,65 m = 5177,25 m3 lagringsplass hvis dybden er 65 cm. Dermed kan man, i teorien, på denne måte kunne forsinke og magasinere all avrenningen fra denne typologien ved en 100 års regnhendelse i disse veiene. Ved bruk av underjordisk tørr fordrøyning betyr det heller ikke noe om infiltrasjon ikke er tillatt. Men det må være mulighet for å lede vannet videre til avløpssystemet når kapasiteten igjen er god.

103

2. Oppdelt karré Areal typologi

5 års

100 års

Avrenning hele typologi

Maks. avrenningsvolum hele typologi

56572 m2 (F=0,40) Areal grønne tak: 10275 m2 hvor 50 % av regnvann kan holdes tilbake og fordampes (18 % av totalt areal, det vil si 9 % regnvann tilbakeholdt)

Infiltrasjonshastighet

Nødvendig infiltrasjonsareal

Areal til rådighet

632 m2

7,31 * 10-3 m3/s

7316 m2

16921 m2

2274 m2

2,63 * 10-2 m3/s

26299 m2

19477 m2

20592,93 m2

Det anbefales ut fra analysene en rekke LOD-løsninger for bytypologien. Disse overslagsutregninger tar utgangspunkt i at det etableres faskine i 1.(plan A) og 2. fraktal hvor infiltrasjon er tillatt, og tørr fordrøyning i 3.fraktal (plan B). I plan B settes det ikke krav om tillatt infiltrasjon da disse arealer sjelden vil være oversvømmet. Flere tak i typologien er flate, og det tas utgangspunkt i at disse kan etableres som ekstensive, grønne tak. Dermed kan 50 % av det årlige regn som faller på de grønne takene fordampes og tilbakeholdes. Dette vil bidra til mindre press på avløpssystemet. Selv om det er snakk om 50 % av det årlige regn, regnes det med denne tilbakeholdelse i denne oppgave også for både 100 års og 5 års hendelser. Med redusert press på avløpet vil det også kunne bli en større sikkerhet for at de LOD-løsninger som blir etablert vil bli tømt for vann raskt etter normalt regn, og dermed vil kapasiteten for disse LOD-løsninger også kunne være optimal når de større regnhendelser oppstår. Servicekravet fra Frederiksberg Kommune hvor det tillates over 10 cm oppstuving på terreng maks. én gang hvert 100 år skal overholdes. Områder for magasinering er et unntak. Til høyre vises nødvendig størrelse og antall av faskiner og tørr fordrøyning. Det er kun regnet med matrikler hvor infiltrasjon er tillatt. Der hvor infiltrasjon ikke er tillatt i plan A anbefales det bl.a. trug eller tørr fordrøyning - begge med tett membran. Det er ikke gjort overslagsutregninger for mulig tilbakeholdelse av vann på disse matrikler i denne oppgave da utregningene for arealer med infiltrasjon tillatt viser til tilstrekkelig plass. Allikevel skal det påpekes at mengden av LODløsninger derfor godt kan være større hvis man f.eks. ønsker å håndtere overvann også fra de omkringliggende typologier.

5 års regnhendelse: Faskine Det regnes her med faskinekassett med størrelse 0,4 m x 0,5 m x 1,0 m og hulromsprosent på 96 %. Dermed vil en regnvannskassett kunne inneholde 192 L vann = 0,192 m3 632000 L / 196 =3224,48 ≈ 3225 stk kassetter 3225 m x 0,5 m x 0,4 m = 645 m3 (imøtekommer maks. avrenningsvolum) Nødvendig areal : 3225m x 0,5m = 1612,5 m2 som skal fordeles på de 16921 m2 beregnet for plan A

100 års regnhendelse: Tørr fordrøyning 26299 m2 - 7316 m2 = 18983 m2 (nødvendig infiltrasjonsareal når man regner med at plan A løsningene håndterer deler av 100 års hendelsen) 100 m x 95 m = 9500 m2 x 0,24 m =2280 m3 Dermed kan et til sammen 9500 m2 areal med dybde 24 cm fordeles på 16921 m2 beregnet for plan A for deretter å løpe til plan B (2556 m2). Kapasiteten er god, men hvis overvannet skal ledes til plan A og 2.fraktal først forutsettes det at LOD-løsningene der har kapasitet til å ta imot vannet.

104

3. Enkel karré Areal typologi

5 års

100 års

Avrenning hele typologi

3463 m2 (F= 0,25)

866 m

21277 m2 (F= 0,40)

8511 m2

Maks. avrenningsvolum hele typologi

Infiltrasjonshastighet

Nødvendig infiltrasjonsareal

Areal til rådighet

288 m3

3,33 * 10-3 m3/s

3330 m2

9647 m2

1036 m3

1,2 * 10-2 m3/s

12000 m2

1264 m2

Denne bytypologi er spredt utover i kvarteret, og dermed vil det ikke innenfor typologien kunne være overløp fra plan A til plan B. LOD-løsningene som etableres her må ses som individuelle og ikke som et system innenfor samme bytypologi. Løsningen vil derfor heller fungere til å forsinke overvannet og redusere avrenningen fra typologien, i tillegg til å forsinke og magasinere overvannet fra de respektive nedbørsoppland i plan B-løsninger. Det anbefales ut fra analysene en rekke LOD-løsninger for bytypologien. Disse overslagsutregninger tar utgangspunkt i at det etableres infiltrasjonsareal i plan A hvor infiltrasjon er tillatt, og tørr fordrøyning i plan B. I plan B settes ikke kravet om tillatt infiltrasjon da disse arealer sjelden vil være oversvømmet. Servicekravet fra Frederiksberg Kommune hvor det tillates over 10 cm oppstuving på terreng maks. én gang hvert 100 år skal overholdes. Områder for magasinering er et unntak.

5 års regnhendelse Infiltrasjonsareal (anbefales på de litt større arealer i hver karré) 100 m x 33,3 m = 3330 m2 3330 m2 x 0,09 m = 299,7 m3 Utregningen viser at infiltrasjonsarealer på til sammen 3330 m2 med dybde på 9 cm kan lagre avrenningsvolumet fra hele typologien. Infiltrasjonsarealet skal fordeles på de 9647 m2 beregnet for plan A hvor infiltrasjon er tillatt. Kommunens servicekrav overholdes dermed. Ved behov for mer areal til LOD kan plan A området hvor infiltrasjon ikke er tillatt etableres med trug med membran. Dette vil gi større forsinkelseskapasitet.

100 års regnhendelse Tørr fordrøyning 20 m x 60 m =1200 m2 1200 m2 x 0,90 m =1080 m3 Dermed kan et til sammen 1200 m2 areal fordeles på 1264 m2 beregnet til plan B, men det kreves at det kan lagres overvann opp til 90 cm dybde for å kunne forsinke og magasinere1036 m3. Dette er ikke en akseptabel løsning med tanke på sikkerhet. Man kan evt. i stedet lage det som en underjordisk tørr fordrøyning slik at sikkerheten opprettholdes samtidig som alt vannet kan lagres. Da plan B løsningene er foreslått der hvor det i dag er grønt areal, vil underjordisk tørr fordrøyning være negativt da vegetasjonen må fjernes ved etablering av basseng i tillegg til at vekstforhold for plantene kan bli dårlig hvis det ønskes etablert grønt areal ovenpå.

105

4. Boligblokk Areal typologi

5 års

Avrenning hele typologi

Maks. avrenningsvolum hele typologi

615 m3 85 260 m2 (F= 0,25)

100 års

Flere tak i typologien er flate, og det tas utgangspunkt i at disse kan etableres som ekstensive, grønne tak. Dermed kan 50 % av det årlige regn som faller på de grønne tak fordampes og tilbakeholdes. Servicekravet fra Frederiksberg Kommune hvor det tillates over 10 cm oppstuving på terreng maks. én gang hvert 100 år skal overholdes. Områder for magasinering er et unntak.

2373,5 m x 3 m = 7120,5 m2 7120,5 m2 x 0,087 m ≈ 619,48 m3

7120 m2

Areal til rådighet

19 217 m2 (12 416 m22 i plan A) + 6801 m i 2.fraktal)

(inkludert grønne tak som gir en reduksjon av avrenning på 6%)

Overslagsutregningene tar utgangspunkt i at det etableres trug med og uten membran i plan A-områdene, alt etter om infiltrasjon er tillatt eller ikke. På de private veier (ikke private fellesveier) som fungerer som 2.fraktal tas det også utgangspunkt i trug med membran som løsning langs veien. I plan B settes ikke kravet om tillatt infiltrasjon da disse arealer sjelden vil være oversvømmet. Utregningene tar derfor utgangspunkt i tørr fordrøyning som løsning da forsinkelseskapasiteten er god.

Trug med og uten membran

7,12 * 10-3 m3/s

Nødvendig infiltrasjonsareal

20 036 m2

Typologien består av boligblokker i tillegg til noe lavere bygninger med skrått tak. Noen av disse lavere bygninger har kun mindre hager, mens det imellom boligblokkene er større arealer i form av grøntarealer og parkeringsplasser. Det er på disse arealer det meste av overvannshåndteringen i denne bytypologi anbefales da muligheten for magasinering og forsinkelse er god.

5 års regnhendelse

Infiltrasjonshastighet

2213 m3

2,56 * 10-2 m3/s

25 600 m2

12 359 m2

Utregningen viser at infiltrasjonsarealer på til sammen 7120,5 m2 (bredde 3m) med dybde på 8,7 cm kan lagre avrenningsvolumet fra hele typologien ved en 5 års regnhendelse. Dermed overholdes kommunens servicekrav. Infiltrasjonsarealet skal fordeles på de 19217 m2 beregnet for 1.(plan A) og 2.fraktal. Der infiltrasjon ikke er tillatt skal det etableres tett membran under trug.

100 års regnhendelse 2213 m3 – 619,44 m3 = 1593,56 m3 er det som må håndteres i plan B løsningene, det resterende håndteres i plan A og 2.fraktal. Tørr fordrøyning 250 m x 617,95 m =12 359 m2 12 359 m2 x 0,13 m = 1606,67 m3 Hvis overvannet ved en 100 års regnhendelse først håndteres i plan A og 2.fraktal, vil det være mulig å lagre det resterende overvann med 13 cm dybde over de 12 359 m2 til rådighet i plan B. Ved å fylle hele plan B med vann vil man kunne hindre tilgjengelighet til boligblokkene. En mulighet er å magasinere overvannet i underjordiske, tørre fordrøyningsbasseng i stedet slik at sikkerheten opprettholdes samtidig som alt vannet kan lagres. Dette er en dyrere løsning, og kan muligvis ikke lønne seg da det tross alt kun forventes en slik regnhendelse én gang hvert 100 år (her medregnet forventet økning på 30 % regn). En annen løsning er å bruke mer av arealet avsatt til plan A som plan B løsning. Dermed vil man få større arealer til å håndtere en 100 års regnhendelse.

106

5. Offentlig bebyggelse Areal typologi

Avrenning hele typologi

Maks. avrenningsvolum hele typologi

5 års 10 650 m2 (F=0,40)

Infiltrasjonshastighet

Nødvendig infiltrasjonsareal

131 m3

1,51 * 10-3 m3/s

1510 m2

471 m3

5,45 * 10-3 m3/s

5450 m2

Areal til rådighet 5912 m2

(plan A 5053 m22+ 2.fraktal 859 m )

4260 m2

100 års

7386 m2

(plan B 1474 m2 + plan A og 2.fraktal 5912 m2

Denne bytypologi omfatter Skolen på Duevej. Da skolen er offentlig eid er det økonomiske råderom større. En rekke LOD-løsninger er derfor egnet her. Overslagsutregningene tar utgangspunkt i at det etableres regnbed og underjordisk tørr fordrøyning i plan A og 2.fraktal, og tørr fordrøyning i plan B da det gir god forsinkelseskapasitet.

Utregning viser at 219 regnbed á 6 m3 med lagringsplass til 10 cm vann, som vil utgjøre et flateareal på 1314 m2 fordelt på 4110 m2 (plan A og 2.fraktal med infiltrasjon tillatt), vil kunne forsinke hele avrenningsvolumet i typologien ved en 5 års hendelse. I stedet for kun regnbed kan f.eks. trug og infiltrasjonsområde etableres for å variere type LOD.

Flate tak er ikke medregnet i utregningene, men det finnes noen tak i typologien som kan etableres som grønne tak og dermed minske avrenningen, forutsatt konstruksjonsmessig egnethet.

100 års regnhendelse

Servicekravet fra Frederiksberg Kommune hvor det tillates over 10 cm oppstuving på terreng maks. én gang hvert 100 år skal overholdes. Områder for magasinering er et unntak.

5 års regnhendelse Underjordisk tørr fordrøyning under kunstgressbane 55 m x 32,5=1787,5 m2 1787,5 m2 x 0,5 m = 893,75 m3 Utregning viser at et underjordisk, tørt fordrøyningsbasseng med dybde 50 cm vil kunne magasinere langt over behovet ved en 5 års hendelse. Det kan diskuteres om det da er et nødvendig tiltak da arealet ligger øverst i det respektive nedbørsfelt og det ikke er mye areal som avleder vann hit. Regnbed på alt areal unntatt kunstgressbane 4m x 2m = 6 m2 6 m2 x 0,1 m = 0,6 m3 --> 0,6 m3 x 219 stk = 131,4 m3

Tørr fordrøyning 48m x 30m = 1440 m2 1440 m2 x 0,24 m = 345,6 m3 Hvis overvannet ved en 100 års regnhendelse først håndteres i plan A og 2.fraktal, vil det være mulig å lagre det resterende overvann, 339,6 m3,, i plan B. Det krever tørre fordrøyningsbassenger på til sammen 48m x 30m med 24 cm dybde over de 1474 m2 beregnet til plan B. En annen mulighet er å magasinere overvannet i et underjordisk, tørt fordrøyningsbasseng hvor alt vannet kan magasineres. Dette er en dyrere løsning, og det kan diskuteres om det lønner seg da det tross alt forventes en slik regnhendelse én gang hvert 100 år (her medregnet forventet økning på 30 % regn). En annen løsning er å bruke mer av arealet avsatt til plan A som plan B løsning. Dermed vil man få større arealer til å håndtere en 100 års regnhendelse. Siden området er offentlig eid vil det kunne være økonomiske midler til et underjordisk fordrøyningsbasseng. Da dette arealet ligger nedstrøms i et større nedbørsfelt, vil man også kunne avlede overvann fra omkringliggende bytypologier hit slik at plan B løsningen omfatter et større område og dermed er mer lønnsomt både økonomisk og effektmessig.

107

6. Offentlige grøntområder Areal typologi

100 års

8349 m2 (F=0,05)

Avrenning hele typologi

Maks. avrenningsvolum hele typologi

Infiltrasjonshastighet

Nødvendig infiltrasjonsareal

46 m3

5,32 * 10-4 m3/s

532 m2

417,45 m2

Areal til rådighet 8349 m2

Da denne bytypologi, ut fra analysene, anbefales som plan B-område, lages det ikke noen utregninger for en 5 års regnhendelse. Overslagsutregningene tar utgangspunkt i at det etableres tørr fordrøyning pga. den gode magasineringskapasiteten.

100 års regnhendelse

Servicekravet fra Frederiksberg Kommune hvor det tillates over 10 cm oppstuving på terreng maks. én gang hvert 100 år skal overholdes. Områder for magasinering er et unntak.

Utregningen viser at man maksimalt i typologien, teoretisk kan magasinere 834, 9 m3 hvis det ligger 10 cm med vann over hele arealet. Da typologien har en viss helning vil dette i praksis ikke la seg gjøre. Det vil derfor i den lavest liggende del av typologien samle seg mye vann hvis ikke terrenget bearbeides og flates ut. Magasineringskapasiteten er mye større enn behovet, hvis man kun regner med overvannet innenfor typologien. De grønne områdene er derimot beliggende i et større nedbørsfelt, og det vil være en stor fordel hvis vannet herfra kan ledes til denne typologien da den har stor lagringskapasitet i tillegg til god infiltrasjonevne.

Tørr fordrøyning 100m x 83,49 m = 8349 m2 --> 8349 m2 x 0,1 =834,9 m3

7. Private fellesveier Areal typologi

5 års

52 735 m (F=1,0)

Avrenning hele typologi

Maks. avrenningsvolum hele typologi

Infiltrasjonshastighet

Nødvendig infiltrasjonsareal

Areal til rådighet

324 m3

3,75 * 10-3 m3/s

3750 m2

52 254 m2

5824 m3

6,74 * 10-2 m3/s

67 400 m2

481 m2

52 735 m2

100 års Denne bytypologien består av veiareal som gjennom analysen er blitt kategorisert som 2.fraktal i tillegg til to små plan B-områder. Servicekravet fra Frederiksberg Kommune hvor det tillates over 10 cm oppstuving på terreng maks. én gang hvert 100 år skal overholdes. Områder for magasinering er et unntak.

vann i truget. Der hvor infiltrasjon ikke er tillatt må det være membran i bunnen av truget. Infiltrasjon derimot, vil gi en økt forsinkelseskapasitet.

5 års regnhendelse

Ved kun å benytte de små arealer på 481 m2 som plan B med underjordisk, tørr fordrøyning, vil man ikke kunne forsinke og magasinere avrenningsvolumet ved en 100 års hendelse. En annen løsning er å etablere slike underjordiske bassenger under større arealer av de private fellesveiene. Det vil være en fordel om veiene som eies av kommunen etableres som slike bassenger slik at kommunen selv kan stå for finansiering og vedlikehold.

Trug med/uten membran langs vei 1,5 m x 2500 m = 3750 m2 --> 3750 m2 x 0,09 m = 337,5 m3 Utregningen viser at man ved å etablere 2500 m med trug langs de private fellesveiene med en bredde på 1,5 m, uten problemer kan lagre hele avrenningsvolumet ved en 5 års hendelse hvis det står 9 cm med

100 års regnhendelse Underjordisk tørr fordrøyning 30 m x 16 m = 480 m2 --> 480 m2 x 2 m= 960 m3

108

Transport av overvannet - veien videre

Målestokk 1:5000

Kartet viser hvor hovedtransporten av overvannet går i Fuglebakkekvarteret, og hvordan plan A, 2.fraktal og plan B områdene er plassert i forhold til denne transporten. Vannet følger terrenget og plan B løsningene er plassert der hvor vannet samler seg. Ser man på grensen til kvarteret ser man at overvann ledes inn i området i den sydlige ende,

mens vannet ledes ut av området i det vestlige hjørne, østlige hjørne og i hele den nordlige del. Her vil det være behov for en plan for hvordan vannet skal transporteres videre utenfor Fuglebakkekvarteret. Det er ikke i denne oppgave tatt høyde for denne problemstillingen.

109

Hvordan prinsippene imøtekommer lover, planer og strategier Det er her gitt en vurdering av hvor godt anbefalingene/planleggingsprinsippene for LOD i Fuglebakkekvarteret samsvarer med og imøtekommer de sammenfattede lovene, planene og strategiene som er relevante for planleggingsarbeidet på Frederiksberg når det gjelder overvannshåndtering.

Synergier I hele kvartéret vil LOD-løsningene kunne tilføre mer vegetasjon og synlig vann i bybildet, og synergieffekten vil kunne bli økt biologisk mangfold, økt rekreativitet og områder til ro og opphold enten det er i en offentlig park eller i en privat hage. I tillegg vil man kunne skape større LODløsninger med multifunksjon i typologiene 2,3,4, 5 og 6 da uterommene og matriklene her er større. Det kan være løsninger hvor det åpnes opp for aktiviteter som f.eks. en ballbane som også kan fungere som tørr fordrøyning eller hyggelige oppholdsarealer i grønne omgivelser til sosiale møter og avslapping.

Kimaendringer og løsninger Ved at man i hele kvarteret etablerer LOD-løsninger som gir mer grønne-, blå- og permeable overflater, vil man kunne bidra til å utvikle Frederiksberg Kommune som en bæredyktig storby hvor det utvalgte kvarteret vil være godt rustet til å møte de framtidige klimaendringer i form av økt nedbør og høyere temperaturer. I overslagsutregningene som er utført for hver bytypologi er det tatt høyde for den forventede økning av nedbøren på 30 % fram til 2112.

Tillatelser/krav/begrensinger - generelle Kravene om at det kun kan være oppstuving på terreng én gang hvert 10. år og at det høyst én gang hvert 100. år kan stå mer enn 10 cm vann på terreng, imøtekommes ved at det anbefales å etablere plan A løsninger for opp til 5.års regnhendelser og større plan B løsninger for magasinering for opp til 100 års hendelser. Ut fra overslagene som er utført for tilbakeholdelse av overvann, vil man i teorien kunne tilbakeholde alt vannet som kan komme til å falle innenfor kvarteret og overholde servicekravene.

I de fleste typologier er det mulighet for å øke mengde impermeable overflater, men det anbefales ikke. For å imøtekomme Frederiksbergs ønske om å bli en bæredyktig og klimatilpasset by, er det fordelaktig å ha kravet om å veie opp for evt. økning av impermeable flater ved å etablere LOD. Kravet om god tilgjengelighet for alle er relevant i alle bytypologier unntatt på private villaog rekkehusgrunner, da det her kun er én selvstendig eier, mens de i de andre typologier er større boligforeninger med mange beboere hvor det må antas at kravene til dette er høyere. De anbefalinger som er gitt for hvilke LOD som er egnet hvor tar utgangspunkt i at de skal tilpasses de arealene man har til rådighet i en tett by som Frederiksberg, og løsningene skal også tilpasses bygninger og uterom slik at de passer inn i omgivelsene.

Vannkrav Hver bytypologi befinner seg i områder med særlige drikkevannsinteresser. Her er det strenge krav om at grunnvannet skal beskyttes, og derfor er ikke infiltrasjon av forurenset vann tillatt. Innenfor bytypologiene, 1, 4, 6 og 7, er det noen arealer som befinner seg innenfor beskyttelsessonen til innvinningsboringer. Her er det også viktig å beskytte grunnvannet og som oftest unngå infiltrasjon i LOD-løsninger. Det er også viktig at man ved overvannshåndtering passer på at man ikke infiltrerer vann som inneholder stoffer og materialer som kan forurense grunnvann, jord, og resipienter. Slike stoffer kan f.eks. komme fra kobber- og asbesttak, nylagt asfalt og sprøytemidler. Det kreves at spillvann fra arealer med motortrafikk skal renses før det infiltreres eller ledes til resipient. I typologiene, 4 og 7, er dette kravet spesielt relevant da det her er forholdsvis mye trafikk på vei- og parkeringsarealer.

Grønne krav Prinsippene som anbefales understreker et ønske om å fremme lokal overvannshåndtering i byplanleggingen. Det er i denne oppgaven ikke fokusert mye på vegetasjon. Det anbefales allikevel at vegetasjonen som anvendes skal kunne tåle de klimaforandringer som kommer, i tillegg til at de skal være hjemmehørende arter slik at plantene er best mulig tilpasset

110

det stedet de skal vokse. Som tidligere nevnt skal sprøytemidler unngås, da det vil være til fare for bl.a. grunnvannet. Mange av reglene under grønne krav omhandler ønsket om å fremme vegetasjon, trær og grønne områder i byen. Dette spiller godt sammen med prinsippene, da LOD-løsningene skal tilføre vegetasjon og vann i kvarteret. I tillegg er det viktig å bevare de trærne og beplantningene som eksisterer i dag slik at opplevelsen av området med forhager, bevaringsverdig bebyggelse og andre karakteristiske grønne strukturer tas vare på.

LOD-løsninger Som tidligere nevnt skal LOD-løsningene tilpasses omgivelsene, med dets rekreative og estetiske karakterer. Som et eksempel kan grønne tak trekkes frem. I noen av bytypologiene kan slike tak være egnet, og de vil kunne tilpasses den bygning de etableres på uten å ødelegge bygningens opprinnelige uttrykk. I kvarteret er det som oftest små skur og garasjer som kan anlegges med grønne tak, men i typologiene, 2, 4 og 5, er muligheten stor for grønne tak, da det er mange av takene som er flate og da har en helning på <30°. I kvarteret er de lite plass til nybygg, så muligheten for gjenbruk av overvann i bygninger er ikke stor. Ved evt. renoveringer kan man anta at det kan ses på som en mulighet. I anbefalingene for LOD har det vært et stort fokus på å håndtere overvann i plan A og B-løsninger. Likevel møtes ikke kravet om 1.pri oppstrøms og 2.pri nedstrøms helt. Plan A løsningene befinner seg oppstrøms men man har kun en viss tilbakeholdelse i disse løsninger. Som 2. pri nedstrøms anbefales plan B løsninger for magasinering innenfor kvarterets grenser, på parkeringsplasser, ballbaner og i grønne områder. Dermed utelukkes en avledning av overvann til kanaler og tunneller, såkalte flomveier, og det anbefales heller å ha lokale flomveier og magasinering for store regnhendelser innenfor kvarteret.

Tverrfaglighet og samarbeid Prinsippene som er utformet for hver bytypologi skal kunne være et hjelpemiddel for forvaltningen i arbeidet med å kommunisere med borgerne omkring overvannshåndtering. Dermed kan prinsippene hjelpe borgerne til en bedre forståelse og lette samarbeidet med forvaltningen.

111

112

Avsluttende del

113

Diskusjon

De resulterende anbefalingene for overvannshåndtering er utviklet på bakgrunn av en rekke undersøkelser. De lovene, planene og strategiene som ligger til grunn for planlegging i Frederiksberg Kommune danner et viktig og omfattende grunnlag for de anbefalinger gitt for overvannshåndtering i denne oppgaven. I tillegg er de lokale forhold grundig undersøkt for å skaffe en solid bakgrunn for hvor overvannshåndtering kan anbefales. Klimatilpasningsplanen, Spildevandsplanen, Kommuneplan 2013 og Frederiksbergstrategien inneholder alle viktige mål og strategier for hvordan Frederiksberg Kommune skal bli en by hvor klimatilpasning vektes høyt. Borgermøter og kampanjer er med på å veilede borgerne om kommunens arbeid på klimafronten, og egne ansatte som arbeider med klimatilpasning sitter inne med mye kunnskap og idéer. Noe som mangler er allikevel en veileder for hvilke LOD-løsninger som faktisk kan anbefales ut fra de spesifikke, lokale forhold vi har å gjøre med på Frederiksberg. Håpet er at de resulterende planleggingsprinsipper utarbeidet i denne oppgaven kan fungere som en veileder for forvaltningen i arbeidet med overvannshåndtering i kommunen. Med tilgang til denne type prinsipper kan man bedre kunne tilby borgerne veiledning og råd for hvilke LOD-løsninger som best egner seg der hvor akkurat de bor, og borgerne vil om mulig oppleve at tilnærmingen til overvannshåndtering ikke behøver å være så omfattende og vanskelig som det kan oppfattes i dag. Selv om planleggingsprinsippene skal kunne fungere som generelle retningslinjer for overvannshåndtering i de gitte bytypologiene, vil det være naturlig å se på hvilken betydning slike endringer vil ha for akkurat dette området. Fuglebakkekvarteret har i dag en rekke lavpunkter i terrenget hvor oversvømmelsesrisikoen er stor. De lokale nedbørsfeltene strekker seg et godt stykke utenfor området, og det er derfor ikke bare regnvannet som faller i kvarteret som bidrar til oversvømmelse. Allikevel er det i denne oppgaven fokusert på de spesifikke bytypologiene for å finne ut om det er noen forhold som skiller typologiene fra hverandre og som spiller en rolle for hvor LOD-løsninger kan etableres. Ved å følge de prinsipper som her anbefales vil man kunne oppnå en rekke endringer for kvarteret. Den aller viktigste vil være den reduserte risiko for oversvømmelser. Det anbefales spesielt at man som oppstrøms borger etablerer LOD-løsninger slik at vannet som renner videre til nedstrøms matriklene reduseres. Hvis man i utviklingen av Fuglebakkekvarteret følger de anbefalinger som her gis, vil man kunne oppnå en stor økning av grønne arealer hvor overvannet kan infiltrere og forsinkes der hvor det faller i stedet for å

bli transportert direkte til kloakksystemet. Overslagsutregningene som er foretatt viser at svært mye overvann kan forsinkes i de forskjellige bytypologiene, og i teorien vil man kunne avkoble store deler av kvarteret. En slik avkobling vil kunne minske oversvømmelsesrisikoen spesielt i Bispeeng-området nord for kvarteret hvor det også er store problemer med oversvømmelser. Multifunksjoner og synergieffekter vil kunne planlegges og oppnås som følge av en klimatilpasning av området. Det kan gis plass til muligheter for nye aktiviteter som f.eks. sport, lekeplasser, grillområder, vannlek, frukt- og grønnsaksdyrkning osv., og LOD-løsningene vil kunne bidra til mer spennende og frodigere grøntarealer med sosiale aktiviteter og rekreative opplevelser. På parkeringsarealene og andre impermeable overflater vil man kunne dempe det trafikkpregede uttrykket ved å tilføre mer grønne elementer. F.eks på Skolen på Duevej, er det i dag så å si kun asfalterte overflater. Unntaket er kunstgressbanen. Ved å tilføre LOD-løsninger vil stedets uttrykk kunne endres radikalt. Fra en kjedelig asfaltjungel til lekeområder omfavnet av vegetasjon og vann. Det vil også kunne bidra med et læringsperspektiv i undervisningen hvor barna kan lære om planter, insekter og dyr, i tillegg til klimaforandringene vi står overfor. De forutsetninger som ligger til grunn for anbefalingene er de eksisterende kartmaterialer hos Frederiksberg Kommune. Spesielt er kommunens infiltrasjonskart, utarbeidet av Rambøll, brukt som grunnlag for hvor LOD-løsninger anbefales. Det vil alltid være nødvendig å foreta en nøyaktig infiltrasjonstest på den enkelte matrikkel før LOD etableres, da dette kart ikke er nøyaktig nok. Anbefalingene tar også utgangspunkt i eierforholdene i bytypologiene. I første omgang vil det være naturlig å se på mulighetene for overvannshåndtering på offentlig grunn da det økonomiske råderom er større og det er enklere å ta avgjørelser direkte som en forvaltning enn som en privatperson. På private matrikler vil det være mer begrensede, økonomiske midler til etablering av LOD, mens det i karrébebyggelse og boligblokker vil være større boligforeninger med mange leilighetseiere som kan bidra økonomisk. På offentlig matrikkel i kvarteret er arealet til rådighet ofte større enn på privat matrikkel, og det er naturlig nok enklere å etablere store LOD-løsninger her som spiller en stor rolle for mengden av forsinket overvann. Dette er typiske typologiske forskjeller som bidrar til å underbygge anbefalingene som generelle prinsipper for overvannshåndtering.

114

Konklusjon, Et annet viktig aspekt som opgaven ser på, er opplevelsen av at det kommunale system noen ganger gjør det vanskeligere å etablere LOD, spesielt for private, enn det det egentlig kunne vært. Det foreslås, ut fra oppgavens resulterende muligheter, en endring av kommunens lover på dette feltet for å gjøre det mer attraktivt å etablere LOD, også for de private grunneiere. En endring hvor man kan få tilbakebetalt tilslutningsbidraget selv om man har overløp til kloakk vil kunne skape denne attraktiviteten. Et overløp vil også kunne skape en større sikkerhet for den private eier, slik at en etablering av et LOD-element er trygt i forhold til skade på hus og nabogrunner. Metoden som er benyttet er en form for metaanalyse og «wicked problem»- tilnærming hvor det hele tiden er gått frem og tilbake mellom de lokale forhold og lover, planer og strategier som benyttes i Frederiksberg Kommune. Det har ført til resultater hvor viktige forutsetninger for planlegging i kommunen er tatt hensyn til og arbeidet ut fra gjennom hele prosessen. Valget om å arbeide ut fra bytypologier har vist seg problematisk på noen områder. Det å kategorisere bebyggelse og tilhørende uterom har til en viss grad latt seg gjøre, men det vil alltid være noe bebyggelse som ikke helt passer inn i typologien. Dermed vil også noen av de anbefalte LOD-løsninger ikke alltid fungere. F.eks. i typologien enkelt karré, har hvert uterom forskjellig utseende og størrelse. Noe som har skapt problemer med å kategorisere og anbefale LOD. Derfor er anbefalingene ofte påvirket av personlig skjønn, og ikke bare kun de lokale forhold. En inndeling i bytypologier i stedet for nedbørsfelt har også vist seg problematisk til en viss grad. Da anbefalingene tar utgangspunkt i de typologiske grensene, vil man oppleve at tilknytningen til områdene utenfor grensen ikke alltid ses i sammenheng med det som anbefales inne i typologien. Dermed kan viktige forutsetninger som omfatter krysningspunktet mellom bytypologiene overses. Fokuset på å ta hensyn til de lokale forholdene på stedet har til en viss grad motarbeidet dette problemet, og potensialekartet gir derfor et bud på et sammenhengende system i hele Fuglebakkekvarteret hvor transport også tas hensyn til og vurderes.

Målet med denne oppgaven har vært å komme fram til gode, realistiske og forståelige planleggingsprinsipper for LOD-løsninger som bidrar til klimatilpasning og som tar utgangspunkt i og knytter seg til de forskjellige bytypologier i Fuglebakkekvarteret med deres muligheter og begrensninger, samt de lover, regler og strategier som finnes lokalt, regionalt og nasjonalt. Det har til en viss grad lykkes. Å ta utgangspunkt i bytypologiene i stedet for nedbørsfelt når det er snakk om overvannshåndtering, har vært en utfordring. I ettertid ville det nok vært mer naturlig å avgrense området ut fra nedbørsfeltene slik at hensynet til det hydrologiske aspektet hadde vektet høyere. Men da ønsket og målet med oppgaven har vært å etablere planleggingsprinsipper også egnet til mer generell bruk, har det vært en fordel å bruke bytypologier som avgrensing slik at prinsippene forhåpentlig også kan egne seg til bruk i andre typologier som ligner de i Fuglebakkekvarteret. De lokale forhold skal alltid tas hensyn til, og det må ses på som det viktigste. Men hvor store uteområdene generelt er i en typologi, hvilke eierforhold og økonomisk råderom som eksisterer, eller hvilke type bygninger som finnes vil også spille en viktig rolle. Ved å se på muligheter og begrensninger blant de lokale og bytypologiske forhold har planleggingsprinsippene fått en god forankring til stedets forutsetninger, samtidig som de også har fått et mer generelt preg ut fra variasjonene i bytypologiene. Dermed kan prinsippene for overvannshåndtering kunne fungere som et planleggingsverktøy for forvaltningen, hvor lokale forhold og variasjoner tas hensyn til og ses i sammenheng med lovene, planene og strategiene i en større skala.

De resulterende anbefalinger må kun ses på som retningslinjer for planlegging i kommunen. Det vil alltid være behov for å dykke dypere ned i hvert område det skal planlegges i, for å oppnå en forståelse ikke kun for de lokale, fysiske forhold, men også for atmosfæren, ønskene og behovene som finnes på det spesifikke stedet.

115

Illustrasjonsliste Ill. 1, Frederiksberg Kommune (bearbeidelse fra Google Earth, 2013) Ill. 2, Det hydrologiske system (bearbeidet fra Frederiksberg Kommune. (2012, b). Vandhandleplan for perioden 2012-2016 - Høringsudkast. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg.) Ill. 3, Geologisk lagdeling (Frederiksberg Kommune. (2009). Grundvandsplan for perioden 2009-2010. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg). Ill. 4, Avledning av regnvann og spillvann (Frederiksberg Kommune & Rambøll Danmark A/S. (2012). Klimatilpasningsplan 2012, utkast december 2012. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg.) Ill. 5, 100 års regnhendelse (bearbeidet fra Rambøll Danmark A/S. (2012). Oversvømmelseskort Scenarie 2112 Frederiksberg: Frederiksberg Kommune). Ill. 6, 7 og 8, historiske kart (Kort & Matrikelstyrelsen. (2013). Kort på nettet. København: Miljøministeriet. Tilgjengelig fra: www.kms.dk (lest 03.05.13). Ill. 9, IPPCs Klimascenarioer (Frederiksberg Kommune & Rambøll Danmark A/S. (2012). Klimatilpasningsplan 2012, utkast december 2012. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg). Ill. 10, Varmeøy-effekten (EPA - United States Environmental Protection Agency. (2012). What is an Urban Heat Island? Tilgjengelig fra: http://www.epa.gov/hiri/about/ index.htm (hentet 13.11.13). Ill. 11, Nansenparken, Fornebu (foto av forfatter). Ill. 12, Rabalderparken, Roskilde (Roskilde Kommune. (2013). Rabalder Parken Musicon. Roskilde: Roskilde Kommune. Tilgjengelig fra: http://www.roskilde.dk/webtop/ site.aspx?p=18273 (lest 09.11.13). Ill. 13, Tørr fordrøyning i skolegård, Augustenborg i Malmö (foto av forfatter). Ill. 14, Våt fordrøyning, Augustenborg i Malmö (foto av forfatter). Ill. 15, Våt fordrøyning (Jensen, M.B., Backhaus, A. and Fryd, O. (2011). Landscape elements for stormwater management and their greening potential. Urban Forestry and Urban Greening (submitted). Faculty of Life Sciences, University of Copenhagen. Frederiksberg). Ill. 16, Tørr fordrøyning (Jensen, Backhaus & Fryd, 2011). Ill. 17, Regnvandsparken i Værløse (foto av forfatter). Ill. 18, Regbed (Jensen, Backhaus & Fryd, 2011). Ill. 19, Lindevangen i Brøndby (foto av forfatter). Ill. 20, Faskine (Jensen, Backhaus & Fryd, 2011). Ill. 21, Vadi (Jensen, Backhaus & Fryd, 2011). Ill. 22, Permeabel belegning (Jensen, Backhaus & Fryd, 2011). Ill. 23, Ekstensivt grønt tak (foto av forfatter). Ill. 24, Tett vannrenne (foto av forfatter). Ill. 25, Trug (Jensen, Backhaus & Fryd, 2011). Ill. 26, Lindevangen i Brøndby (foto av forfatter). Ill. 27, Dype vannrenner i Augustenborg, Malmö (foto av forfatter).

Ill. 28, Bebyggelsesområder (Frederiksberg Kommune. (2013, a). Rammer for lokalplanlægningen - Forslag i offentlig høring 19.februar - 16.april 2013. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg). Ill. 29, Bytypologier (bearbeidelse fra Frederiksberg Kommune, 2013, a). Ill. 30, Infrastruktur og elementer (bearbeidelse av en rekke kart fra MedarbejderGIS, Frederiksberg Kommune). Ill. 31, Private og offentlige eierforhold (bearbeidelse av flere kart fra MedarbejderGIS, Frederiksberg Kommune). Ill. 32, Lokalplaner og byplanvedtekter (planer og vedtekt markert på kartgrunnlag) Ill. 33, Topografiske forhold (bearbeidelse av Rambøll Danmark A/S, 2012. Højdemodel. Frederiksberg: Frederiksberg Kommune). Ill. 34, Jordarter (bearbeidelse av Geus. (2013). Jordartskort: Google. GEUS. (2013). Jordartskort: Google Earth. Tilgjengelig fra: http://www.geus.dk/jupiter/data-dk.htm (lest 27.08.2013). Ill. 35, Infiltrasjonsorhold (bearbeidelse av flere kart fra MedarbejderGIS, Frederiksberg Kommune). Ill. 36, Egnethet for LOD-elementer (Alectia A/S. (2013). Screening for LAR-potentialet i Frederiksberg Kommune. Frederiksberg Kommune). Ill. 37, Grunnvann og drikkevannsinteresser (bearbeidelse av flere kart fra MedarbejderGIS, Frederiksberg Kommune). Ill. 38, Lokale nedbørsfelt og avrenning (bearbeidelse av Rambøll Danmark A/S & Atelier Dreiseitl. (2013). Konkretisering af skybrudsplan - topografiske oplande: Frederiksberg Forsyning). Ill. 39, Oppstrøms og nedstrøms matrikler (egen tolkning ut fra Rambøll Danmark A/S & Atelier Dreiseitl, 2013). Ill. 40, Permeable og impermeable overflater (egne observasjoner fra befaringer og luftfoto fra COWI. (2013). Luftfoto og skråfoto: Krak. Tilgjengelig fra: http://map.krak. dk/). Ill. 41, Avrenningskoeffisient (bearbeidelse av Krüger A/S. (2011). Spildevandsplan 2011 – 2022 - arealanvendelse med tilhørende afløbskoefficient: Frederiksberg Kommune). Ill. 42, Avrenningskoeffisient (egne observasjoner fra luftfoto og utregninger) Ill. 43, Kloakksystem (bearbeidelse av Krüger A/S. (2011). Spildevandsplan 2011 – 2022 – det offentlige hovedkloaksystem: Frederiksberg Kommune). Ill. 44, Grønne tak - anbefalinger ( bearbeidelse av kartet «Grønt tag forkastet» fra Alectia A/S, 2013 + egne observasjoner fra luftfoto). Ill. 45, Fraktalprinsippet (illustrasjon utviklet av Lotte Fjendbo Møller i Jensen, M. B. & Backhaus, A. (2013). Input til blå-grøn strukturplan for Københavns Kommune. Frederiksberg: Københavns Universitet, Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning). Ill. 46, IVF-kurve (regnrækken) (Holgersen, S. & Dam, T. (2002). Befæstelser: Forlaget Grønt Miljø). Ill. 47, IVF-kurve med 30 % økt nedbør ( bearbeidelse av Holgersen og Dam, 2002).

116

Referanseliste Afdeling Bygge Plan og Miljø. Forurenet jord. Frederiksberg: Frederiksberg Kommune. Tilgjengelig fra: http://www.frederiksberg.dk/da/Borger/Affald-klima-og-miljoe/Jord/ Forurenet-jord.aspx (lest 27.06.13). Alectia A/S. (2013). Screening for LAR-potentialet i Frederiksberg Kommune. Frederiksberg Kommune. Arnbjerg-Nielsen, K., Institut for Vand og Miljøteknologi & DTU. (2008). Forventede ændringer i ekstremregn som følge af klimaændringer. IDA Spildevandskomiteen. Bouma, J. (1980). Field measurement of soil hydraulic properties characterizing water movement through swelling clay soils. Journal of Hydrology, 45 (1–2): 149-158. Bygge-, Plan- og Miljøafdelingen. (2013). Kommuneplan 2013 – forslag i offentlig høring 19.februar til 16. april 2013. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg. By - og Landskabsstyrelsen, Østergård, N. & Witt, H. (2007). Planloven i praksis. Miljøministeriet & By- og Landskabsstyrelsen. København. By- og Miljøområdet & Bygge-, Plan- og Miljøafdelingen. (2010). Temalokalplan nr. 158A for åbning af Skolen på Duevejs udearealer. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg. Clauson-Kaas, J., Dalsgaard, A., Fotel, F. & Thuesen, L. B. (2011). Sundhedsaspekter ved regnbaseret rekreativt vand i større byer. Naturstyrelsen: Naturstyrelsen. Endresen, S., Gullbrekken, J., Røed, S., Åstebøl, S. O., Vik, R., Østengen, J., Christensen, P. & Steffensen, J. (2004). Åpne overvannsløsninger - Erfaringer og anbefalinger. Fornebu: Statsbygg. Faldager, I., Springborg, F., Buhl, L. & Teknologisk Institut. (2009). Brug af regnvand til wc-skyl og vaskemaskiner i boliger. Erhvervs- og Byggestyrelsen & By- og Landskabsstyrelsen & Miljøministeriet: Rørcentret Frederiksberg Forsyning. (a) Kloak. Tilgjengelig fra: http://www.frb-forsyning.dk/ Default.aspx?ID=1116 (lest 03.06.2013). Frederiksberg Forsyning. (b) Hvad er mit ansvar? Tilgjengelig fra: http://www.frbforsyning.dk/Default.aspx?ID=3031 (lest 03.06.2013). Frederiksberg Kloak A/S. (2012). Betalingsvedtægt. Frederiksberg. Frederiksberg Kommune. (1975). Byplanvedtægt nr. 27, for forskellige områder i den vestlige del af Frederiksberg Kommune. Frederiksberg Kommune, Frederiksberg. Frederiksberg Kommune. (2009). Grundvandsplan for perioden 2009-2010. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg. Frederiksberg Kommune. (2011). Spildevandsplan 2011 - 2022. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg. Frederiksberg Kommune. (2012, a). Frederiksbergstrategien 2012. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg. Frederiksberg Kommune. (2012, b). Vandhandleplan for perioden 2012-2016 Høringsudkast. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg.

Frederiksberg Kommune. (2013, a). Rammer for lokalplanlægningen - Forslag i offentlig høring 19.februar - 16.april 2013. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg. Frederiksberg Kommune. (2013, b). Retningslinjer - Forslag i offentlig høring 19.februar - 16.april 2013. Frederiksberg. Frederiksberg Kommune & Rambøll Danmark A/S. (2012). Klimatilpasningsplan 2012, utkast december 2012. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg. Frederiksberg Kommune. Regnvand. Frederiksberg: Frederiksberg Kommune. Tilgjengelig fra: http://www.frederiksberg.dk/regnvand (lest 21.05.13). Frederiksberg Stadsarkiv. (a) Rundt på det historiske Frederiksberg. Frederiksberg. Tilgjengelig fra: http://stadsarkivet.frederiksberg.dk/sites/stadsarkivet/files/attached/ rundt_paa_det_historiske_frederiksberg_til_hjemmeside.pdf(lest 09.08.13). Frederiksberg Stadsarkiv. (b) Fra landsby til storby. Frederiksberg. Tilgjengelig fra: http://stadsarkivet.frederiksberg.dk/sites/stadsarkivet/files/attached/fra_landsby_til_ storby.pdf (lest 04.11.13). Gabriel, S., Andersen, J. S., Orbicon, Faldanger, I., Rørecentret & Teknologisk Institut. (2012). Anvisning for håndtering af regnvand på egen grund, Rørcenter-anvisning 016. Gladsaxe Kommune. Afløbskoefficient. Tilgjengelig fra: http://www.gladsaxe.dk/ Default.aspx?ID=59074 (lest 12.09.13). Henze, A. (2009). Afløbssystemer: Den Store Danske. Tilgjengelig fra: http:// www.denstoredanske.dk/Natur_og_milj%C3%B8/Milj%C3%B8_og_forurening/ Vandmilj%C3%B8,_spildevand_og_olieforurening/afl%C3%B8bssystemer (lest 09.11.13). Holgersen, S. & Dam, T. (2002). Befæstelser: Forlaget Grønt Miljø. Hovedstadens Udviklingsråd. (2005). Regionplan 2005 for Hovedstadsregionen (HUR Plan). Valby. IPCC. (2007). Climate Change 2007: Synthesis Report. Valencia, Spain. Jensen, D. G. (2013). Den kompetente borger. Tilgjengelig fra: http://www.klikovand. dk/nyheder/blogstafetten/fuldvisning/?no_cache=1&tx_ttnews[tt_news]=1381&tx_ttne ws[backPid]=22355&cHash=c82796fb9dbbbbaa4f0d3c2efb945f33#.Ucf9_pynerY (lest 03.06.2013). Jensen, M.B., Backhaus, A. and Fryd, O. (2011). Landscape elements for stormwater management and their greening potential. Urban Forestry and Urban Greening (submitted). Faculty of Life Sciences, University of Copenhagen. Frederiksberg. Jørgensen, H. K. (2013). Hvad kan jeg selv gøre: KLIKOvand. Tilgjengelig fra: http:// www.klikovand.dk/index.php?id=22357&no_cache=1&tx_ttnews[tt_news]=1303&tx_tt news[backPid]=22355&cHash=23f189444c8a51d790dc77ff239b27ab#.UayT6Zynerb (lest 03.06.2013). Kaplan, R., Kaplan, S. & Ryan, R. L. (1998). With People in Mind - Design and Management of Everyday Nature. Washington DC: Island Press

117

Kleinlercher, B. (2012). 8.1 Grønne tage. Håndbog om Grøn Lov og Praksis. Miljøbeskyttelsesloven. (2007). Bekendtgørelse af lov om miljøbeskyttelse, jf. lovbekendtgørelse nr. 753 af 25. august 2001. Tilgjengelig fra: https://www. retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=132218 (lest 05.08.13) Miljømålsloven. (2008). Lov om miljømål m.v. for vandforekomster og internationale naturbeskyttelsesområder (miljømålsloven), jf. lovbekendtgørelse nr. 1028 af 20. oktober 2008. Tilgjengelig fra: https://www.retsinformation.dk/Forms/r0710. aspx?id=127102 (lest 05.08.13) Naturstyrelsen. (2012). Stejle grønne tage inspirerer i Ørestaden. København. Tilgjengelig fra: http://www.klimatilpasning.dk/aktuelt/cases/items/stejlegroennetage. aspx (lest 04.06.2013). Nielsen, B. (2009). Frederiksberg Kommune: Den Store Danske. Tilgjengelig fra: http://www.denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_geografi/ Danmarks_kommuner/Frederiksberg_Kommune (lest 29.05.2013) Noreng, K., Kvalvik, M., Busklein, J. O., Ødegård, I. M., Clewing, C. S. & French, H. K. (2012). Grønne tak - resultater fra et kunnskapsinnhentingsprosjekt, Prosjektrapport 104. Oslo: SINTEF Byggforsk. Nørgaard, M. (2013). Regnvand i kloakken skal koste... KLIKOvand. Tilgjengelig fra: http://www.klikovand.dk/blogstafetten/fuldvisning/?no_cache=1&tx_ttnews[tt_ news]=1383&tx_ttnews[backPid]=22355&cHash=1f1247ca47a8776caeeedf12d8cf7b 6c#.UaxAi5ynerZ (lest 03.06.2013). Pedersen, T. L., Pedersen, L., Bode, I. & Gaardhøj, L. (2012). Klimastrategi for Hovedstadsregionen. KKR Hovedstaden & Region Hovedstaden. Hillerød.

Rørcentret Teknologisk Institut. Pilebroen i Allinge. Afkobling af tagvand i eksisterende område: Vand i byer. Tilgjengelig fra: http://www.laridanmark.dk/pilebroen-i-allingeafkobling-af-tagvand-i-eksisterende-omraade/om-ideen/26300,2 (lest 10.11.13) Spildevandskomiteen. (2011). LAR dimensionering - regneark: IDA. Sundhedsstyrelsen. (2007). Sundhedsstyrelsens sundhedsfaglige vurdering angående anvendelse af regnvand til toiletskyl i offentlige institutioner. København: Sundhedsstyrelsen. Teknisk Direktorat. (1981). Lokalplan nr. 29 for et område mellem Nordre Fasanvej, Godthåbsvej, Duevej og Mariendalsvej. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg. Teknisk Direktorat. (1991). Lokalplan nr. 74 for et område mellem Fuglebakkevej og Duevej (Skolen på Duevej). Frederiksberg Kommune. Frederiksberg. Teknisk Direktorat & Projekt- og Planafdelingen. (2004). Lokalplan nr. 131 for et område mellem Solsortvej og Drosselvej - Det tidligere Fuglebakken Børnehospital. Frederiksberg Kommune. Frederiksberg. Frederiksberg. Ulrich, R. S. (1999). Effects of gardens on health outcomes: theory and research. Kapittel i C. C. Marcus and M. Barnes (1999) Healing Gardens: Therapeutic Benefits and Design Recommendations. New York: John Wiley & Sons, 27-86. van Deurs, C. R.-F. (2010). Uderum – udeliv, udformning og brug af uderum i nyere dansk boligbyggeri. Phd avhandling. Kunstakademiets Arkitektskole, København. Vej - og Parkafdeling. Private Fællesveje: Frederiksberg Kommune. Tilgjengelig fra: http://www.frederiksberg.dk/Borger/Trafik-og-parkering/Veje-og-pladser/Privatefaellesveje.aspx (lest 09.07.13).

Rambøll Danmark A/S. (2013). Områdefornyelsen Nordre Fasanvej, Screening af potentialer for LAR. Rambøll Danmark A/S, Erling Holm ApS, KU Skov og Landskab, DTU Miljø & Orbicon A/S. (2011, b). Faskiner. Københavns Kommune. Rambøll Danmark A/S, Erling Holm ApS, KU Skov og Landskab, DTU Miljø & Orbicon A/S. (2011, c). Nedsivning på græsarealer. Københavns Kommune. Rambøll Danmark A/S, Erling Holm ApS, KU Skov og Landskab, DTU Miljø & Orbicon A/S. (2011, e). Permeable belægninger. Københavns Kommune. Rambøll Danmark A/S, Erling Holm ApS, KU Skov og Landskab, DTU Miljø & Orbicon A/S. (2011,f). Regnbede. Københavns Kommune. Rambøll Danmark A/S, Erling Holm ApS, KU Skov og Landskab, DTU Miljø & Orbicon A/S. (2011, g). Render og grøfter. Københavns Kommune. Rambøll Danmark A/S, Erling Holm ApS, KU Skov og Landskab, DTU Miljø & Orbicon A/S. (2011, h). Tørre bassiner. Københavns Kommune. Rambøll Danmark A/S, Erling Holm ApS, KU Skov og Landskab, DTU Miljø & Orbicon A/S. (2011, i). Våde bassiner og damme. Københavns Kommune. Roskilde Kommune. (2013). Rabalder Parken - Musicon. Roskilde: Roskilde Kommune. Tilgjengelig fra: http://www.roskilde.dk/webtop/site.aspx?p=18273 (lest 09.11.13).

118

119

Vedlegg 1 Sammenfattelse av de lokale forhold i hver bytypologi i Fuglebakkekvarteret Lokale/typiske forhold Privat eller offentlig?

1. Villaer og rekkehus

Privat

2. Oppdelt karré

Mange private eiere av leiligheter

3. Enkelt karré

Mange private eiere av leiligheter

Størrelse på grønt uteområde

Lokalplaner/ vedtekter? Maks. tillatt Avløpskoeffisient

Byplanvedtægt 27 Lokalplan 51

0,25 (0,40 i Fuglebo)

Lokalplan 29

0,40

Infiltrasjon tillatt?

Ja / Nei

Ja (unntatt nordre del mot Borups Allé)

Forurenset grunn?

Nei

Ja, V1 og V2

Grunnvannsbeskyttelse?

Lite område innenfor 300m sonen

Nei

Lokalplan 131

0,40 (0,25 ved Kristian Zahrtmanns Plass)

Ja / Nei

Nei

120

4. Boligblokk

5. Offentlig bebyggelse

Mange private eiere av leiligheter

Offentlig

Nei

0,25

Nei (unntatt blokk i nord)

Ja, V2

Ja (unntatt blokk i nord)

Lokalplan 74 og 158A

0,40

Ja (unntatt fotballbane)

Nei

6. Offentlig grĂ¸ntomrĂĽde

Offentlig

Lokalplan 51

7. Private fellesveier

Privat / Offentlig

Nei

0,05

Nei (unntatt en liten nordre del)

Nei

Ja / Nei

Nei

Ja, innenfor 300m sonen

121

Lokale/typiske forhold Drikkevannsbeskyttelse?

1. Villaer og rekkehus

2. Oppdelt karré

3. Enkelt karré

Særlige drikkevannsinteresser i sydlige karré

Særlige drikkevannsinteresser ved Kristian Zahrtmanns Plass)

Permeabelt

Permeabelt / Mye impermeabelt

Permeabelt / Impermeabelt

Oppstrøms/ Nedstrøms?

Mest oppstrøms

Oversvømmelsesrisiko?

Nedstrøms i nedbørsfelt 2, 6 og 8

Nedstrøms i nedbørsfelt 5

Nedstrøms i nedbørsfelt 6

Permeabelt/ impermeabelt?

Tak egnet til grønt tak

Jordarter

Særlige drikkevannsinteresser i størstedelen av typologien

Noe egnet

Mye egnet

Lite egnet

Mye moreneleire / ferskvannsdannelser

122

4. Boligblokk

Særlige drikkevannsinteresser

5. Offentlig bebyggelse Særlige drikkevannsinteresser

6. Offentlig grøntområde Særlige drikkevannsinteresser

7. Private fellesveier Særlige drikkevannsinteresser i størstedelen av typologien

Permeabelt / impermeabelt

Impermeabelt

Permeabelt

Impermeabelt

Mest nedstrøms

Mest oppstrøms

Nedstrøms/Oppstrøms

Nedstrøms i nedbørsfelt 2

Nedstrøms i nedbørsfelt 2, 6 og 7

Nedstrøms i nedbørsfelt 1,2, og 9

Mye egnet

Mye ferskvannsdannelser/ moreneleire

Nedstrøms i nedbørsfelt 3

Noe egnet

Moreneleire

Uegnet

Mye moreneleire / ferskvannsdannelser

123

124