Ski Bygg Proffen nr. 2 2019 by XL-BYGG

PROFFEN 2 - 2019

LEDER SKI BYGG 1919-2019 Jeg var 16 år da Ski Bygg feiret sitt 50-årsjubileum i 1969 og for ung til å bli tatt med på festen. Jeg var gammel nok til å få være med på 60-årsmarkeringen i 1979 på Villa Sandvigen og var ansvarlig for 75-årsmarkeringen i 1994 hvor vi var samlet på Klekken Hotell. Til 90-årsmarkeringen i 2009 ble det laget et hefte om Ski Byggs historie. Jon Trygve Markussen, som den gangen var ansatt, tok initiativ til prosjektet. For spesielt interesserte er dette heftet tilgjengelig. I 1969 ble det gitt ut et bilag til ØB som fortalte om firmaets 50-årige historie. En sentral artikkel omhandlet fremtidsperspektivet på hvordan Ski sentrum kunne tenkes utviklet sett med 60-tallsbriller. Planene, som ble utviklet av Ski Bygg og Norsk Fina, ble aldri satt ut i livet og jeg tenker at det kanskje var bra. Fremtiden vil også vise hvor vidt det var riktig eller galt å bygge et storsenter på tomten på 1990-tallet. I 2019 legges det planer for Ski Sentrum som vil prege fremtiden i mer enn 100 år. Eiendomsverdien har steget kraftig de seneste årene og utbyggerne står i kø med sine prosjekter og higer etter å komme i gang. Nytt dobbeltspor mellom Ski og Oslo til 30 milliarder kroner skaper grunnlaget for byutvikling. Jeg håper alle involverte lykkes med å skape et sentrum i Ski som befolkningen i 2119 synes det er like kult å bo i etter at den «gamle bygningsmassen» fra 2020-tallet er rehabilitert og tatt i bruk på nytt. I 2019 har vi besluttet å markere 100-årsjubileet for Ski Bygg og Ski Bygg Gruppen med flere arrangementer og aktiviteter for ansatte, kunder og samarbeidspartnere. Vi vil med dette uttrykke vår takk til alle ansatte for den innsats som er lagt ned for Ski Bygg gjennom 100 år og vi ønsker å takke våre kunder og leverandører for et godt samarbeide, som har bidratt til å utvikle bedriften til det den er i dag.

God sommer! Ingar

PROFFEN 2 - 2019

INNHOLDSOVERSIKT SIDE 04 - Fair Play Bygg SIDE 05 - Listefri løsning for dør og vindu 4

SIDE 06 - Katinka fikk lærlingspris SIDE 08 - Korrekt innsetting av

klassifiserte dører SIDE 09 - Bygg fem bad på tiden av ett 6

SIDE 10 - Har bygget Ski i hundre år SIDE 16 - Jotun er proffenes støttespiller SIDE 18 - Oppbygging av karnapper SIDE 20 - Verdensnyhet fra Bosch

PROFFEN 2 - 2019

Det jobbes for å forebygge arbeidslivskriminalitet som ødelegger bransjens omdømme.

FAIR PLAY BYGG Fair Play Bygg skal avsløre og bekjempe arbeidslivskriminalitet og dokumentere lovbrudd i byggebransjen. Dette er et topartssamarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Fair Play Bygg jobber for å gjenreise en seriøs byggenæring med like konkurransevilkår. Man følger opp og undersøker tips som kommer fra private, ulike aktører i bransjen og andre. Det jobbes for å forebygge arbeidslivskriminalitet gjennom å følge opp bransjen og det private markedet. Man hjelper private, næringsdrivende, innkjøpere og andre med å skille seriøse aktører fra aktører som bryter loven. Byggmesterforbundet Oslo og Akershus er en av ni eiere av Fair Play Bygg. Alle er samstemte i viktigheten av å gjenopprette omdømmet og øke rekrutteringen til næringen og samt avsløre og fjerne de som ødelegger bransjens omdømme.

SEND INN TIPS! På fairplaybyggoslo.no kan du sende inn tips, hvis du mistenker at en bedrift bryter loven. Du kan levere tips helt anonymt hvis du ønsker det, og de garanterer at din identitet håndteres med største forsiktighet.

PROFFEN 2 - 2019

LISTEFRI LØSNING FOR DØR OG VINDU Deco Smygplate er en virkelig problemløser for byggebransjen. Nå er den listefrie løsningen for dør og vindu på lager hos Ski Bygg. Blant fordelene er rask montering og mindre etterarbeid. Det er Deco Systems AS i Sandefjord som leverer produktet, og som vant priser i 2017 for sin nyskapning. Nå kommer en ny generasjon smygplate fra Deco som lages i HDPS. Den er hardere enn dagens modell og hardere enn gips for enda bedre motstand fra slag og støt. Deco ferdig smygplate erstatter karmlist og foring, og gir et helstøpt hjørne for listefrie vinduer og dører. Smygplaten kappes ned til ønsket mål som foring og ut til stender på vegg. Den monteres med lim til vindusspor og skrues til lekte på vegg sammen med gipsplate.

ALTERNATIVENE WS1 – 55X220 millimeter – leveres på 2,4 meter. NOBB nr. 55388964 WS2 – 55X70 millimeter – leveres på 2,2 meter. NOBB nr. 55167764 Profilene leveres med tykkelse for 10 millimeter notspor. Profiltykkelse på vegg 12,5 mm med 10 mm fals mot gips. Profilene er laget i High Density Polystyren.

Smygplaten er nedfaset ut mot vegg og overgang til gipsplate strimles og sparkles på vanlig måte i henhold til NS-3420. Dette gir et solid støpt hjørne og overgang som ikke sprekker.

Slik monteres Deco Smygplate.

Profilene leveres i flere størrelser og kappes ned til ønsket mål som foring.

Listefrie løsninger gir et stilrent og solid inntrykk.

HER ER FORDELENE MED DECO SMYGPLATE: • Er Belagt med papiroverflate lik gipsplater • Tilpasset standard 10 mm notspor. • Bygger 5,5 cm ut på vegg slik at de skrues fast i første stender • Raskt å montere • Tåler fuktighet fra blomsterpotter etc • Høy isolasjonsverdi Lambda 0,050 • Gir et perfekt resultat med 100 prosent rette hjørner • Opptil 75 prosent besparelse på malerarbeider.

PROFFEN 2 - 2019

Katinka Fryman, Dag Filip Evensen og salgsleder Proff i Stangeskovene, Christian Rudi Andersen, (t.h.).

KATINKA FIKK LÆRLINGPRIS Det manglet ikke på godord og ros da Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus avsluttet årets generalforsamling med å dele ut årets lærlingpris til Katinka Fryman; blomster, diplom og 15.000 kroner sponset av Stangeskovene. Katinka gikk på Vestby videregående skole og var på tredagers utplassering hos Byggmester Dag Filip Evensen i Ski. Så kom hun tilbake i en to ukers utplassering. Siste dagen ble hun spurt av prosjektlederen om hun ville ta læretiden sin i bedriften. – Katinka har vært et funn fra dag én. I tillegg til praktiske ferdigheter hadde hun med seg gode karakterer i teoretiske fag. Bransjen skulle hatt flere som henne, sier Dag Filip Evensen.

UTMERKET SEG For å stimulere til økt rekruttering til tømrerfaget og bedre motivasjonen

hos lærlinger og bedrifter, opprettet Opplæringskontoret for tømrerfaget, OFT, lærlingprisen. Prisen deles ut årlig til en lærling som har utmerket seg i tiden fra opplæringsløpet startet og frem til bestått fagprøve. Det er en rekke kriterier som må oppfylles for å få prisen. Katinka oppfylte alle med glans.

BLE LURT Katinka tok fagprøven med Meget bestått i juni i fjor. Hun trives svært godt som tømrer hos Byggmester Evensen, men innrømmer at hun ble lurt da Dag Filip inviterte henne med til generalforsamlingen

i opplæringskontoret. – Jeg har vært med på et par ambassadøroppdrag, med besøk på en ungdomsskole, og Dag Filip sa han ønsket å takke med en tur til Oslo og generalforsamling. På veien inn lurte jeg fælt på hva jeg egentlig hadde der å gjøre. Selv da begrunnelsen for lærlingprisen ble lest opp, koblet jeg ikke det til meg. Jeg hørte bare om «kandidaten» og «lærlingen». Ikke før jeg hørte «hun» begynte jeg å rette meg opp i ryggen, og noen sekunder senere hørte jeg navnet mitt. Det kom fullstendig overraskende på meg, sier hun.

PROFFEN 2 - 2019

FÅR PRØVE SEG

MÅ VISE JENTENE

I Byggmester Evensen blir lærlingene tatt godt vare på. Bedriften har en bevisst kultur med at lærlingene skal få være med i alle type arbeidsoppgaver, og lære faget fra grunnen av. – Som lærling fikk jeg anledning til å utvikle meg i hele bredden av faget. Bedriften følger opp lærlingene på en god måte, og slik utvikler de gode håndverkere og fagarbeidere som de ofte i neste omgang ansetter i firmaet, sier Katinka. For tiden har Byggmester Evensen to lærlinger pluss en voksenlærling. – Det er også positivt at bedriften driver med både nybygg og rehabilitering. På den måten får lærlingene godt innblikk og kunnskap om ulike byggepraksiser, legger hun til.

Katinka har lyst til å bidra i arbeidet med å vise jenter at tømrerfaget er godt egnet også for dem. – Det er mulig for jenter med gode karakterer fra ungdomsskolen å bli dyktige tømrere. I tømrerfaget har du bruk for flere ferdigheter enn bare å holde en spikerpistol, og yrket inneholder ingenting som tilsier at jenter bør holde seg unna, mener Katinka. Hun kan godt tenke seg å engasjere seg i kvinnenettverket KIT, kvinner i tømrerfaget. Hvis jeg kan bidra til å skape blest rundt tømrerfaget, kanskje spesielt overfor jenter på ungdomsskoletrinnet, gjør jeg gjerne det, sier Katinka Fryman.

Det er ingenting som tilsier at tømreryrket ikke passer for kvinner, sier Katinka Fryman.

Katinka Fryman overraskes og får læringprisen av daglig leder Harald I. Hansen i Opplæringskontoret. Ellers på bildet er de to som fikk hederlig omtale; Felix Øvrebø og Oscar Adelsøn.

DETTE ER KIT KIT er et kvinnenettverk for alle kvinner som jobber innenfor tømrerfaget. Enten dere jobber aktivt som tømrer, vurderer å bli tømrer eller har andre roller hos en byggmester eller i en tømrerbedrift, er dere velkommen til å delta i gruppen.

I KIT kan du dele bilder fra arbeidsdagen, stille spørsmål innen faget og dele erfaringer med hverandre. Dette er en gruppe som har vært drevet av to kvinner fra Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus. Opplæringskontoret har et mål om å få inn flere jenter i tømrerfaget.

Det er opprettet en egen Facebook-gruppe «KIT – Kvinner i tømrerfaget». Legg oss gjerne til som følger på facebook.

PROFFEN 2 - 2019

I bygninger der det stilles strenge krav til lyd- og branntekniske egenskaper til dører, er det helt avgjørende at montering og tetting utføres slik at funksjonen til døren opprettholdes.

KORREKT INNSETTING AV KLASSIFISERTE DØRER Ved innsetting av dører som skal oppfylle spesielle lyd- eller brannkrav, er det om å gjøre å vite hva du driver med. For eksempel er det ikke godt nok å fuge rundt en branndør når det bare er brannhemmende dytteisolasjon som gjelder. Ronny Aunhaug i Jeldwen/Swedoor er opptatt av at klassifiserte dører monteres riktig, slik at krav og funksjon blir godt nok ivaretatt. Når det gjelder montering av klassifiserte produkter, er det svært viktig at monteringsanvisningen følges slik at klassifiseringen opprettholdes. Montering av karm til innerdør/ytterdør/massivdører og så videre er i prinsippet helt likt. Først må terskel sjekkes slik at den er i vater og hengselside i lodd begge veier. Er disse punktene på plass fra starten av, vil også diagonalen bli riktig.

INGEN BRANNFUGE – Ved brannklassifisering skal hulrommene mellom karm og stender/vegg dyttes godt med ubrennbart materiale. Her kan både Rockwoll og Glava brukes da begge er definert som ubrennbar. Ingen typer skum er tillat å benytte, hverken for feste eller tetting.

I vår dørverden er det ingenting som heter brannfuge, da fugen er for lyd eller røyk og dytten ivaretar brannkrav, understreker Aunhaug. – For lyd- og røyktetting skal det fuges på minimum én side. Her anbefaler vi en silikonbasert fugemasse som kan ta opp eventuelle små bevegelser. Husk at det skal fuges ved begge karmsider, på oversiden og ved terskelen. Maks bredde på fuge er 20mm. Jo dypere og bredere fugen er jo, mer leder den lyd. Dyttepølser skal ikke brukes til å fuge imot da den er brennbar og skal da ikke inn bak karm, forklarer Aunhaug videre.

HUSK GOD KILING For god stabilitet og funksjonalitet skal karmen kiles ved alle festepunktene. Dørbladet vil hele tiden prøve å trekke med

seg karmen ut fra øvre hengsel og over mot låsesiden. Dørbladet vil på grunn av tyngden forsøke å presse karmen inn mot vegg/stender ved det nedre hengselet. Her presser all tyngde inn på hengselet. – For å motvirke denne bevegelsen og unngå «sig» på dørbladet, er kilene eller klossen bak nedre hengsel veldig viktig. Tilsvarende viktig er de kilene/klossen oppe på motsatt side, låsesiden. Ved å kile diagonalen på denne måten, vil man stoppe denne bevegelsen, påpeker Aunhaug. Fenomener som hengselsig, for svake hengsler, for tynne karmer, for små skruer osv skyldes manglende støtte og stabilitet av karmen. Med andre ord mangelfull eller feil bruk av kiler. At karmsiden får bevege seg, er den direkte årsaken.

PROFFEN 2 - 2019

BYGG FEM BAD PÅ TIDEN AV ETT Med Fibo veggpanel kan du bygge bad fem ganger raskere, gi kunden flere designmuligheter, minimalt med vedlikehold og 15 års garanti. Nå lagerføres produktet hos Ski Bygg. For nordmenn er ingenting viktigere når vi skal pusse opp badet enn at løsningene er godkjent etter Våtromsnormen, har lang levetid og krever lite vedlikehold. Fibo veggpanel er derfor den ideelle anbefaling som håndverkeren kan gi til alle som ønsker å sette sitt personlige preg på badet, til en langt lavere pris enn fliser. Du sparer samtidig vesentlig tid som du kan bruke på andre oppdrag. Beregninger utført av ingeniørfirmaet Unikus viser at veggpanelene er fem ganger raskere å montere enn fliser. Mesteparten av tiden spares på mindre grunnarbeid. Uten behov for hverken membran, gips eller lim, eller fuging av hver flis, kan Fibo veggpanel monteres rett på eksisterende vegg eller reisverk. Fibo veggpanel klikkes sammen og låses med Fibos Aqualock.

Kunden kan velge mellom flere hundre overflater som tar opp i seg det beste fra moderne skandinavisk design. Med alt fra naturtoner inspirert av tre, jord og stein til sterke knallfarger og ulike strukturer, kan man designe vegger som virkelig gir et personlig uttrykk på badet.

MILJØVENNLIG OG ENKELT VEDLIKEHOLD Veggpanelene er dessuten enkle å holde rene siden det ikke finnes fuger eller andre ujevnheter der skitten legger seg. De er derfor mindre utsatt for misfarging, kan

rengjøres med vanlige vaskemidler og beholder uttrykket i årevis. Kunden trenger heller ikke bekymre seg for miljøavtrykket. Fibo veggpanel fremstilles av PEFC-godkjente tresorter, og Fibos egen EPD kan brukes som del av BREEAMsertifisering av større byggeprosjekter. For å gjøre montering rundt cisternekassen enklere, har vi lansert en ny list som gjør jobben raskt og med et flott resultat. Fibo har også lansert ny to-delt innvendig hjørnelist og ny fast innvendig hjørnelist som er mer avrundet og gir mer naturlige og delikate innvendige hjørner i rommet.

STOR VALGFRIHET Med Fibo veggpanel får kunden et prisgunstig høykvalitetsalternativ – uten at det går på bekostning av muligheten til å bestemme finish og sette sitt særpreg.

Detalj fra baderom med Fibo veggpanel.

Bad med cracked cement.

Fibo veggpanel 4115 London F05 og Denver White.

PROFFEN 2 - 2019

1919-2019

Ski Byggs trelastlager i Jernbaneveien ca 1920-1921, sett fra jernbanen.

HAR BYGGET SKI I HUNDRE ÅR Ski Bygg er hundre, men er som en tenåring på full fart videre i livet. Fra sagbruk og isenkram ble det byggevarehus, som fortsatt er i utvikling for å betjene små og store byggefirmaer og privatkunder på jakt etter gode løsninger og kvalitetsprodukter. Kilde for denne artikkelen er jubileumsboka skrevet av Jon Trygve Markussen i 2009: «Fra sagbruk og isenkram til moderne byggevarehus»

VI MÅ OGSÅ ENDRE OSS Utviklingen og aktiviteten til Ski Bygg gjennom hundre år henger nøye sammen med utviklingen av Ski. Jernbanen kom på slutten av 1800-tallet. I Kristiania opplevde man et økonomisk krakk i 1890. Folk jaktet på arbeid utenfor hovedstaden. Mange fulgte jernbanesporene til Ski. Her var det byggeaktivitet og optimisme. Rundt 1900 hadde Skibyen 27 snekkere. Noen mennesker evner å fange mulighetene,

ikke bare se på. En av dem var Andreas Henriksen Norum. Han var en fremsynt mann med stor interesse for skogbruk og trelast. Han var fra Råde i Østfold, født i 1878, og kom til Ski i 1915 da han etablerte en dampsag. Allerede et par år senere hadde virksomheten en betydelig omsetning, med eksport til Vestlandet og helt til England, foruten salg til hovedstadsområdet og omland. I 1917 kjøpte Andreas Norum Kraakstad Dampsag & Høvleri sammen med et par andre. Bruket brant tidlig i 1920-årene. Andreas Norum engasjerte seg i et nytt sagbruk, AS Kraakstad Bruk. Ved siden av

produksjon av høvellast var det også en liten butikk som solgte enkle verktøy og byggevarer. Selskapet Ski Bygg ble etablert i november 1919 for å dekke det lokale behovet for trelast og byggevarer. Andreas Norum registrerte firmaet først som A/S Ski Bygningsartikkelkompani. Men folk sa bare Ski Bygg, og i 1920 endret han navn til A/S Ski Bygg. Norum vurderte å bygge et eget høvleri i sentrum av Ski. I stedet ble det satset på å bygge en forretningsgård på branntomten etter AS Træsko. I tillegg til sagbruk og forretning syslet Andreas Norum også med forskjellige byggeprosjekter.

1919-2019 PROFFEN 2 - 2019 POSTGÅRDEN De første fem-seks årene i Ski Bygg var prøveår under beskjedne forhold. Forretningen var hovedsakelig basert på engros-salg. Omsetningen av trelast de første årene var tilfredsstillende. På 1920-tallet ble det besluttet å utvide driften til Ski Bygg. Selskapet ble tilført mer kapital og man gikk i gang med å bygge på branntomten. Bygget fikk navnet «Postgården» og var den gang det største private bygg i Ski, med en grunnflate på 340 kvm med to etasjer og loft. Navnet kom fordi Postverket var leietaker i gården fra 1926 til 1959. Forretningen til Ski Bygg lå i første etasje og var en typisk isenkram-butikk. Her fikk du det meste av ting og tang til husholdningen. Det man ikke hadde i hyllene, skaffet man. Kundene skulle bli fornøyd, akkurat slik Ski Bygg vil ha det i dag.

Kraakstad Dampsag & Høvleri 1920. Personene på bildet er Thorvald Hansen og Kristoffer Juelsen.

Med årene ble det plassproblemer i Postgården. Etter at Centrumsgården ble oppført i 1939-1940 sør for Postgården, fikk flere leietagere plass her. Ski Bygg overtok hele 1. etasje i Postgården til sin forretning og 2. etasje til administrasjon og hadde lageret i kjelleren.

TURBULENTE TIDER 30-årene var tøffe for så mange. Økonomiske nedgangstider i USA forplantet seg også til Norge. Og i 1931 brøt det ut en stor arbeidskonflikt med en omfattende lockout. 90.000 arbeidstakere ble rammet i fem måneder. Økonomien til Andreas Norum ble vanskeligere og vanskeligere, og i 1931 gikk han personlig konkurs. Men selv med tøffe år, påvirket ikke konkursen virksomheten i det selvstendige aksjeselskapet Ski Bygg. Andreas Norum fortsatte som disponent frem til 1935. Da overtok sønnen Knut Norum lederskapet og var disponent frem til 1944. Andreas Norum trakk seg ut av driften i 1940, og døde i 1948, 70 år gammel.

Henrik Norum i midten foran sammen med sine ansatte på Ustvedt-saga i 1950, før flyttingen til jordet ved Kjeppestadveien.

FRA KRIG TIL OPTIMISME Ski Bygg klarte seg forholdsvis bra under 2. verdenskrig. Tyskerne hadde tatt over militærforlegningen i Ski og var god kunde hos Ski Bygg. Ved krigens slutt tok en av sønnene til Andreas og Kjerstine Norum, Henrik Norum, over som leder av

Postgården, Ski Byggs kontorbygg og jernvareforretning, på begynnelsen av 1930-tallet.

PROFFEN 2 - 2019

1919-2019

Sagbruket på Ustvedt ved Kjeppestadveien ble bygget opp etter at sagbruket måtte flytte fra sentrum. Det nye sagbruket sto ferdig til sesongen 1956/1957.

selskapet. I 1944 var han 28 år gammel. Året etter kom broren, Einar Norum, inn som nestkommanderende i Ski Bygg. Einar var 21 år og gikk etter hvert inn i den daglige driften med ansvar for skogog sagbruksvirksomheten så lenge den ble drevet. Deretter drev han mest med innkjøp av varer, før han ble ansatt som disponent i 1961. Einar og Henrik Norum drev Ski Bygg sammen frem til 1969, da Henrik Norum døde 53 år gammel. Einar tok over ansvaret alene. Etter krigen, og utover i 1950-årene, var gode tider for Ski Bygg. Salget var økende og man nådde stadig nye omsetningsrekorder. Men det var nok av utfordringer. En av dem var at pengene kom senere inn enn før. Det ble mer leveranser til større byggeprosjekter der byggherrer og utførende krevde lang kreditt. I 1956 besluttet styret å innskrenke kredittgivningen. Noen kunder sluttet å handle, men for Ski Bygg var beslutningen riktig. Utestående fordringer gikk ned.

EN ÆRA TOK SLUTT I begynnelsen av 1950-årene måtte Ski Bygg finne en ny tomt for sagbruksvirksomheten. Henrik Norum fikk kjøpe et 45 mål stort jorde ved Kjeppestadveien. I 1955-1956 sto anlegget ferdig. Men eventyret varte ikke lenge. Sagbruket ble bygget på gammel teknologi, som raskt ble umoderne. Drøyt 10 år senere ble sagbruksvirksomheten lagt ned. I konkurranse med andre sagbruk var ikke sagbruket til Ski Bygg moderne og lønnsom nok. I 1967 var det slutt, og eierne valgte å fortsette med salg av trelast, byggevarer og jernvarer. Forvandlingen av Ski fra et bygdesentrum til er mer og mer småby var markant på denne tiden. Ledelsen i Ski Bygg mente tidlig på 1960-tallet at økningen i befolkningen og antall arbeidsplasser tilsa behov for en tidsmessig jernvareforretning. Derfor besluttet man å modernisere Postgården for å få plass til jernvareforretningen. Den hadde vokste seg ut av den tradisjonelle trelast- og byggevarebransjen.

Utvidelser og moderniseringer i Postgården gav over 200 kvm forretningslokaler. Her ble det plass til utstillinger, verktøyavdeling, malingsavdeling og kjøkkenavdeling. Postgården ble revet i 1994 etter at styret hadde besluttet å selge sine tre sentrumseiendommer til Olav Thon. Tomtene som ble solgt, utgjør i dag halvparten av arealet til Ski Storsenter.

SAMARBEID OG KJEDER I begynnelsen av 1960-årene begynte detaljistforretninger i flere bransjen å se mulighetene til økt konkurransekraft gjennom innkjøpssamarbeid med kolleger for å oppnå kvantumsrabatter hos produsentene. I bransjene for byggevare, trelast og trevare ble det etablert ferdighusprodusenter som hoppet over både detaljist- og grossistledd, og trevareprodusenter slo seg sammen og solgte direkte til byggefirmaene. Dette førte til mye frustrasjon. Flere grossister innen byggevarer, jern/stål og trelast startet filialforetak i konkurranse

1919-2019 PROFFEN 2 - 2019 med sine egne kunder på detaljsiden. Noen startet også med import i direkte konkurranse med sine leverandører. Frivillige kjeder innen trelast og byggevarer var allerede veletablert i våre naboland. Usikkerheten om hva som kom til å skje i Norge, var stor. Ski Bygg gikk inn som aksjonær og kjedemedlem i Jernia i 1955 og i A/S Samkolør i 1967. Det var en kjede med ledende fargehandlere i det sørlige Norge. I 1969 feiret Ski Bygg sine 50 år. Omsetningen var 9,2 millioner kroner.

SAMLING PÅ KJEPPESTAD Utover 60-tallet ønsket Ski Bygg å utvide lokalene i sentrum, men uklare reguleringsplaner gjorde at man heller valgte å satse på tomten i Kjeppestadveien. Trelastlageret var beholdt og utvidet med nye skur. Her ville det være god plass til et moderne byggevarehus. Senhøsten 1972 startet arbeidene og anlegget ble åpnet 1. mars 1974. Det besto av et byggevarehus på 1600 kvm med de karakteristiske buene, som den dag i dag kjennetegner Ski Bygg, samt trelastlageret. 1974 ble et rekordår med en omsetning på ca. 15 millioner kroner. Det omfattet også 1,6 millioner kroner i filialen i Nordbyveien, som Ski Bygg hadde overtatt etter Alb. O. Brovold. Filialen ble nedlagt i 1976. Byggevaresenteret i Kjeppestadveien ble godt mottatt av kundene. Varegruppene byggevarer og trelast var nå de mest betydelige i selskapets omsetning. Nærmere 2/3 av omsetningen var disse varegruppene. Andre varegrupper var kjøkken, garderobe, dører og vinduer, bekledning og varme. Allerede fire år etter åpningen var byggevarehuset blitt for lite. Anlegget ble utvidet med 800 kvm mot øst i 1978.

Styret i Ski Bygg i jubileumsåret 1969. Karen Bråten og Einar Norum foran. Bak fra venstre, Sverre Norum og Børre Norum. Maleriet i midten er av Andreas Norum. Henrik Norum var ikke til stede da bildet ble tatt.

I slutten av 1988 sto enda en utvidelse av anlegget klart; et nytt og moderne trelastlager og lokaler for administrasjonen, som flyttet inn vinteren 1989 etter en stor flyttesjau fra Postgården.

NY LEDELSESSTRUKTUR I 1983 døde Einar Norum uventet og ledelsen ble overtatt av Børre Norum; tredje generasjon i Norum-familien. Børre Norum var adm. direktør for Ski Bygg helt til 1998, da det ble besluttet at Ski Bygg og Ski Bygg Gruppen skulle ha ett overordnet lederskap. Ingar Norum var arbeidende styreformann og leder av Ski Bygg Gruppen og ble ny administrerende direktør for Ski Bygg med ansvar for forvaltning av Ski Bygg Gruppens investeringer.

Ski Bygg ble medlem i Norgros i 1984. Hovedfokuset til Norgros var innkjøpsarbeid. Gjennom siste halvdel av 1980-årene, da kjedeutviklingen i Europa skjøt fart, ble det besluttet å arbeide for en felles profil mot sluttkundene – og Byggmakker ble født. Gipling i Steinkjer åpnet en pilotforretning for Byggmakker i 1992. Styret i Ski Bygg besluttet raskt å ta dette konseptet i bruk og reåpnet Ski Bygg i 1993 som den fjerde Byggmakker-forretning i Norge.

Ski Bygg overtok forretningen i Nordbyveien etter Alb. O. Brovold i 1965 og drev filialen frem til 1976. På bildet hilser Henrik Norum på «Maler´n til Bjerke» i 1969.

PROFFEN 2 - 2019

1919-2019

KNOPPSKYTING Aktiviteten i Ski Bygg fortsatte å vokse. Behovet for en mer rasjonell logistikk og klargjøring av varer førte til etableringen av et nytt lagerbygg på sørsiden av anlegget. 2800 nye kvm sto ferdig i 1998. Nå begynte også innfasingen av lagerstyring på data. Etter en del prøving og feiling var man blitt fortrolig med systemet rundt årsskiftet 2002 og 2003. I 2001 valgte Byggmakker Byg på Ås å avvikle. Ski Bygg kom raskt på banen for å sikre seg denne Byggmakkeren for å opprettholde sine revirrettigheter for bruk av merkevarenavnet Byggmakker i hele Follo. Butikken i Ås ble bygget om som en nærbutikk for proffkundene i Ås og Drøbak. I 2007 kjøpte Ski Bygg Gruppen Enebakk Trelast. Avdelingen i Enebakk åpnet dørene i ny Ski Bygg drakt vinteren 2008.

Butikken på Kjeppestad utgjør landets største omsetning av byggevarer fra ett enkelt punkt. Når bedriften nærmer seg 100-års jubileet, har antall ansatte nådd 150. Ski Bygg har blitt en Miljøfyrtårn-bedrift med sterkt fokus på det ytre miljø. I sortimentet satses det på kjente merkevarer inne hele spekteret av trelast og byggevarer. Ledelsen satser bevisst på at kundens opplevelse av Ski Bygg alltid skal være større enn forventningen som kunden har. I årene som Ski Bygg utviklet og forsterket sin profil og varemerke, økte også andres interesse for bedriften. En av de store

aktørene som banket på døren, var Mestergruppen, som våren 2019 ble ny eier av Ski Bygg. Samtidig er Ski Bygg nå en aksjonær i Mestergruppen sammen med majoritetseier Ferd og mange andre lokale byggevarehandlere over hele landet knyttet til XL-Bygg og Byggtorget. Ski Bygg er navet i trelast- og byggevaredistribusjon for Mestergruppen i Oslo, Østfold og Akershus til alle kategorier kunder. Kjerneverdiene til Ski Bygg er fortsatt Pålitelig, Attraktivt og Fremoverlent. Det er med andre ord en sunn og sterk hundreåring som tar fatt på de neste kapitlene av historien, som begynte med en dampsag på Ski.

I jubileumsåret 2009 fremsto Ski Bygg AS som en solid og fremtidsrettet forretning. Året før var bedriften tildelt prisen som «Årets bedrift» i Ski, der ett av kriteriene var hvordan bedriften ble oppfattet hos befolkningen og næringslivet. 90-åringen ble regnet som ett av Nordens største og ledende byggevarehus, med et bredt sortiment for proff- og næringskunder, men også som en byggevaremesse for forbrukskundene.

INN I EN NY TID

Byggevarehuset i 1982.

I løpet av de siste ti årene har det skjedd svært mye i Ski Bygg. I jubileumsåret åpnet Ski Bygg sitt nye distribusjonslager på Kjeppestad. Merkevarenavnet Ski Bygg sto sterkt; så sterkt at Ski Bygg mer og mer ønsket å stå på egne bein, utenfor Byggmakker-kjeden. I 2013 var ekteskapet med Byggmakker over. Ski Bygg etablerte sitt eget varemerke og var nå sin egen byggevarekjede. Året etter kjøpte Ski Bygg Østsiden Trelast AS i Fredrikstad. I 2015 åpnet Ski Bygg interiørsenteret Mobalpa på Grini i Bærum, og året etter slo de dørene opp i sitt nybygde anlegg og proffsenter i Askim. I Oslo, Akershus og Østfold var markedsandelen til Ski Bygg på ni prosent og omverdenen opplever Ski Bygg som en sterk merkevare og en dominerende aktør innenfor byggevarer i Follo-regionen.

Det var på Kråkstad det hele startet for hundre år siden. Andreas Norum, med mørk hatt til venstre på plankestabelen, måler tømmer sammen med sine arbeidskolleger. Ca 1925.

1919-2019 PROFFEN 2 - 2019

Profilannonse mot forbrukermarkedet i 1982. Modellen, Oddvar Gilberg, var ansatt i Ski Bygg i 45 ĂĽr og gikk av med pensjon i 2004.

PROFFEN 2 - 2019

Beathe Warud er en av selgerne i malingsavdelingen i Ski Bygg.

JOTUN ER PROFFENES STØTTESPILLER Hos Ski Bygg finner malerproffene det de trenger. Her er produkter fra Norges ledende produsent av maling og pulverlakker. Via Ski Bygg er Jotun et trygt støtteapparat for proffene slik at de kan være effektive og utføre en god jobb. Som proff malerkunde hos Ski Bygg har du et solid team i ryggen som er oppdatert og tilgjengelig for deg.Her er hva du kan få bistand av som proff hos Jotun:

TEKNISK SUPPORT Jotuns tekniske service tilbyr support til alle som ønsker. De kan nås via callsenter 334 57 530 eller chat på jotun.no eller epost.

PERSONLIG KONSULENT Jotuns håndverkskonsulenter er faglig sterke og din støttespiller i arbeidet med blant annet beskrivelser, prosjekter, teknisk bistand og reklamasjonsbehandling.

Konsulentene har lang erfaring fra bransjen og er tilgjengelig i hele landet.

BEST PÅ FARGER Jotun skal være best på farger. Jotun Fargestudio utfører det kreative og estetiske arbeidet med fargetrender verden over. Jotun Fargeteknologi Laboratorium har den tekniske kunnskapen. I sum bidrar det til at Jotun leverer markedets beste farger og fargevalgverktøy.

Hos Ski Bygg finner malerproffene det de trenger.

PROFFEN 2 - 2019

HMS-DOKUMENTASJON Jotuns miljøavdeling har ansvar for utarbeidelse av HMS-dokumentasjon som sikkerhetsdatablader, FDV, fargemerking, miljømerking, ulike typer godkjenninger, myndighetskrav og pålegg. På jotun.no/proff kan du kjapt laste ned HMS-dokumentasjonen du trenger. Jotuns egen kjemikaliepolitikk er i mange tilfeller strengere enn eksisterende krav.

DIGITALE VERKTØY Jotun er tilstede på de fleste digitale flater. På jotun.no finner du verktøy som produkt- og fargevelger og annen relevant informasjon. Jotun har en app som kan lastes ned: Jotun color-match. I tillegg finnes Jotuns fargekart digitalt på hjemmesiden.

PRODUKTUTVIKLING Jotuns laboratorium utvikler nye produkter som gir verdi for forbruker og kunde. Produktene testes i reelle prosjekter med profesjonelle malere før produktets egenskaper endelig besluttes. Utviklingsprosessen er et nært samarbeid merd Jotuns utprøvingsavdeling, Jotuns kunderåd og lokale malere i hele Skandinavia.

KURS OG OPPLÆRING Jotun er opptatt av å gi kundene faglig kompetanse. Det legges mye ressurser i å tilegne seg kunnskap om Norsk Standard, norsk byggeskikk og prosjektøkonomi. Jotun holder kurs innen Norsk Standard som beskrivelser, underlags- og utførelseskrav til ansvar i ulike kontrakter og er tilgjengelig for konsultasjon vedrørende slike spørsmål i det daglige når du som proffkunde har behov i konkrete problemstillinger.

JOTUN FOR PROFFENE • DRYGOLIN Nordic Extreme har overlegen beskyttelse mot vanninntrenging og gjentatt vannbelastning over tid. Produktet har gode påføringsegenskaper, med lite sig og god dekning. DRYGOLIN Nordic Extreme egner seg også godt til sprøyting • Jotun DryTech Murmaling holder all mur penest lengst. Produktet er spesielt utviklet for både å beskytte og forskjønne skandinaviske murfasader over tid • Jotun Penselrens går for å være den beste penselrenseren i markedet. Nå er den fornyet og enda bedre • LADY Minerals Revive forvandler ujevne underlag til vakre betongaktige vegger. Dette er et nytt tilskudd til LADY Minerals-familien. • Kvalitetsprodukter fra Jotun sikrer et flott sluttresultat. Jotun har tilpasset emballasjen for å sikre ytterligere effektivitet. Jotun leverer stor emballasje på enkelte lim- og sparkelprodukter og 100 liter i utvalgte malinger. • Jotun Sparkel har suverene bruksegenskaper som bidrar til et jevnt underlag for videre behandling og et pent sluttresultat • Jotun helhetlige grunningsserie tilbyr tre grunninger, spesielt tilpasset ulike underlag som gir det beste grunnlaget for videre behsndling • Jotuns takmalinger har gode påføringsegenskaper og sikrer tak med flott finish. De er enkle å påføre og gir et vakkert, skjoldefritt resultat • Jotun Lim sortiment dekker de fleste underlag og oppsett som en proff møter i hverdagen. • Jotun veggbekledning er slitesterk og enkel å legge. JOTUN Slett Vegg Forbrunnet og JOTUN GlassFiberstrie er gode alternativer til både private og offentlige bygg. Begge sørger for et likt innsug på hele veggflaten ved overmaling. • Jotun malinger for slette vegger har gode påføringsegenskaper og gir flott sluttresultat. JOTAPROFF er maling for interiør og eksteriør. Serien fokuserer på egenskaper som er viktig for proffen. • Jotun for tre og panel. Jotuns tre og panel sortiment gjør det enkelt og raskt å oppnå suveren finish og farge på panel, dør, listverk og detaljer • Jotun våtromssystem er testet og sertifisert i henhold til de ekstreme kravene som stilles til et våtrom. Systemet beskytter mot fukt og sopp og produktet inngår i Jotuns godkjente våtromssystem. • JOTAPROFF eksteriør er en serie eksteriørmalinger som alle har egenskaper som er viktig for proffen. Malingen har en konkurransedyktig pris uten å gå på bekostning av kvalitet • Jotuns eksteriørmalinger er testet og utviklet for å gi langvarig beskyttelse og fargebestandighet. Produktene har gode påføringsegenskaper og gir det mest varige sluttresultatet. • JOTUN DRYTECH MUR er en diffusjonsåpen og pustende murserie for all pusset mur. Serien består av grunning/primer, filler og maling og utgjør et enkelt 1-2-3 system. • Jotun har flere malinger spesielt utviklet til vinduer, dører og detaljer. Malingene er spesielt tilpasset for beskyttelse av høvlede flater med mye ytterhjørner.

Egne reoler for malerutstyr for proffene.

PROFFEN 2 - 2019

Plan og bygningsloven gir rom for at avstanden til nabobygning og nabogrense kan måles fra bygningens fasadeliv når bygningen har mindre utspring med dybde inntil 1 meter.

OPPBYGGING AV KARNAPPER En revidert anvisning i Byggforskserien viser oppbygging og detaljløsninger for karnapper i nybygg. Samme anvisning kan også være aktuell for tilbygg på eksisterende bygninger. Anvisning 523.741 beskriver plassbygde løsninger for karnappvinduer og karnapper i full romhøyde. Karnappet kan enten plasseres på utkraget trebjelkelag eller på utkraget betongdekke. Definisjonen på et karnapp er et mindre utbygg med vindu eller en gruppe vinduer utenfor bygningens fasadeliv og uten egen fundamentering. Karnapp er et arkitektonisk virkemiddel i fasaden og utformes gjerne for å øke mengden dagslys eller for å styre retningen på lysinnslipp og ikke minst utsikt.

Ettersom vinduer i karnapper er plassert på utsiden av fasadelivet, kan det oppstå kondens på rutene fordi de ikke har overliggende skjerming. På markedet er det flere leverandører som tilbyr vindusruter med utvendig belegg mot kondens.

TO HOVEDTYPER Byggforsk peker på to hovedtyper karnapper. Det ene er karnappvindu, som fungerer nærmest som en vindusnisje med økt dybde. En slik løsning kan bidra

til å gjøre rommet lysere, da lys også kan slippes inn fra sidene. Karnappvinduet kan krages ut fra vegglivet. Den andre hovedtypen er karnapp i full romhøyde. Slike karnapp kan etableres på et utkraget bjelkelag eller betongdekke og dermed øke gulvarealet i rommet innenfor.

AVSTAND TIL NABOER Plan og bygningsloven gir rom for at avstanden til nabobygning og nabogrense kan måles fra bygningens fasadeliv når

PROFFEN 2 - 2019 bygningen har mindre utspring med dybde inntil 1 meter. Dette gjelder karnapper som er utformet slik at gulvarealet ikke øker; det vil si karnappvinduer. Er utspringet på karnappvinduet dypere enn 1 meter, skal avstanden til nabogrense og nabobygning økes tilsvarende dybden på den delen av utspringet som overstiger 1 meter. Er karnappet utformet slik at gulvarealet øker, som karnapp i full romhøyde, skal avstanden til nabobygning eller nabogrense måler fra ytterkanten av karnappet. Dersom avstanden fra karnappet til nabogrensen er mindre enn 4 meter, eller hvis avstanden til nabobygningen er mindre enn 8 meter, kan det stilles branntekniske krav til hele veggkonstruksjonen med vinduer.

sin egen vekt og nyttelast, for eksempel egenlast fra karnapptaket og snølast, eller hvis karnappveggen er bærevegg, må utkragingen dimensjoneres særskilt. Karnappveggen bør forankres med innfestingsbeslag til bjelkelags- og takkonstruksjon for å sikre god stivhet. Ved plassering av karnapp med utstikk på tvers av bjelkelaget, for eksempel på gavlvegg, må karnappbjelkene festes inn vinkelrett på hovedbjelkelaget. Utstikket bør ikke være større enn 60 cm.

Karnappbjelkene må festes inn minst 1,2 meter i bjelkelaget. Ved c/c 60 cm mellom gulvbjelkene betyr det at karnappbjelkene må gå inn gjennom de to ytterste bjelkene i gulvet. Disse må da veksles ut, slik at karnappbjelkene festes med beslag inn mot bjelke nr 3 i hovedbjelkelaget. Bjelkes som vekles ut, kan festes til karnappbjelkelaget med bjelkesko. Les mer om karnapper i byggforskserien 523.741 Karnapper.

Utførelse av karnapp på eksisterende bygning er en endring av fasaden og dermed søknadspliktig tiltak på vanlig måte.

KARNAPPVINDU Et karnappvindu konstrueres ved å krage ut bjelker fra bindingsverket i ytterveggen og feste bjelkene med en momentstiv forbindelse til stenderne. Hvis du har skivestive sidevegger, kan veggene ta opp kreftene fra karnappet. Vindsperreplater kan bidra til å stive av karnappkonstruksjonen.

FULL HØYDE Karnapper i full romhøyde konstrueres enklest ved å krage ut bjelkelaget i bygningen. I nybygg kan gulvbjelkene prosjekteres med utkraging. Utkraget del av bjelkene utgjør gulvet i karnappet. Dersom det er behov for forsterkning av utkragingen, kan bjelkelaget forsterkes med ekstra bjelker. Ved etablering av karnapp i eksisterende bygning kan gulvbjelkene fra karnappet kobles mot eksisterende bjelkelag. Bæringen må i så fall dimensjoneres særskilt. Kantbjelken på grunnmurssvillen kubbes mellom de utstikkende karnappbjelkene.

DIMENSJONERING Anvisning 523.714 har flere tabell og illustrasjoner som angir veiledende maksimal utkraging av bjelkelag og valg av ekstra bjelker i utkraging av bjelkelag. Dersom karnappet skal bære mer enn

Mange ønsker karnapp, enten som vindu eller i full romhøyde, for å få inn mer lys i rommet og mer utsikt.

PROFFEN 2 - 2019

Returadresse: Ski Bygg, Kjeppestadvn. 44, 1400 Ski

VERDENSNYHET FRA BOSCH Med verdensnyheten X-LOCK fra Bosch Professional har det aldri vært enklere å bytte tilbehør til vinkelsliperen. Nå kan du bruke ny skive på eldre maskiner. X-LOCK passer på de flest typer vinkelslipere, uansett merke. X-LOCK er et nytt system for bytte av vinkelslipertilbehør med bare ett klikk. Den X-formede kontaktflaten mellom slipemaskinhodet og tilbehøret gir mulighet til enkel og rask montering. Vinkelslipertilbehøret klikkes på plass uten bruk av verktøy – det er umulig å montere tilbehøret feil og det går fem ganger raskere å bytte enn ved vanlige løsninger.

Du slipper dessuten festemutteren som stikker utenfor slipeskiven. Nesten alt X-LOCK-tilbehør passer på standard vinkelslipere. Produktutvalget er stort. Med over 130 tilbehør kan du være sikker på at du får jobben gjort. X-LOCK kom for salg våren 2019 og er nå på lager hos Ski Bygg.

Enkel og rask montering – og produktutvalget er stort.

FORDELENE MED X-LOCK: • Enkelt å bytte slipemaskintilbehør, uten bruk av ekstra verktøy eller deler som kan bli borte • Opptil fem ganger raskere å bytte tilbehør enn ved vanlige løsninger • Retningsbestemt tilbehør som diamantskiver kan ikke monteres feil • Sikkerhet – Tilbehøret løsner ikke

Ski Bygg Proffen. Et magasin for proffkunder utgitt av Ski Bygg. Ansvarlig redaktør: Ingar Norum. Redaksjon, tekst og foto: PO:MEDIA:AS/Per Olav Berg. Tlf: 90 85 85 32. E-post: po@pob.as. Grafisk utforming: SKI BYGG. Trykk: Printinform

Uten bruk av verktøy klikker du X-LOCK på vinkelsliperen.