Proffen magasinet 3 -2017 by XL-BYGG

PROFFEN

Proffmagasin for Ski Bygg | Nr 2 | 2017 www.proff.skibygg.no

Gips er ikke bare gips side 3

Stopp fukt fra terrassen side 10

Lydtett vindusmontasje side 14

PROFFEN 2 - 2017

Blir Miljøfyrtårn Ski Bygg har som mål å bli sertifisert som Miljøfyrtårn i 2017. Prosessen med å bli Miljøfyrtårn er omfattende og krever sertifisering av alle avdelinger enkeltvis. Første, og den største, avdeling på Ski har passert nåløyet og ble sertifisert nå i mai. Prosessen med å få på plass proffsenterne i Askim og Enebakk er i gang og vil bli sluttført før sommerferien. Sertifisering av Ås, Fredrikstad og Grini iverksettes rett etter ferien. Vårt mål med en Miljøfyrtårnsertifisering er å stå frem for ansatte, kunder og leverandører med en tydelig røst om at vi vil gjøre hva vi kan for å bidra til en bærekraftig forretningsdrift. Veidekke sto frem i media sist uke med en byggeplass

Cato Angeland er nyansatt proffselger hos Ski Bygg i Fredrikstad.

Styrket i Fredrikstad Cato Angeland (46) er ny proffselger i Ski Bygg avdeling Østsiden i Fredrikstad. Proffavdelingen er dermed forsterket etter at Cato siden 1. juni har jobbet i spann med de to andre proffselgerne i avdelingen. Cato kom fra jobb som salgskonsulent i Natre, der han har vært siden 2010. I byggevarebransjen var han i mange år før det, blant annet hos Byggmakker Skjærhalden på Hvaler. – I Natre hadde jeg kundeansvaret for Ski Bygg. Jeg opplever Ski Bygg som en svært seriøs aktør med fokus på de riktige tingene, sier Cato Angeland, som er fra Sellebakk utenfor Fredrikstad.

i Oslo hvor man setter fokus på å være CO2 nøytral. Alt av maskiner og utstyr som kan elektrifiseres, skal benyttes. Maskiner med motordrift skal benytte biodrivstoff basert på biologisk restavfall. I tillegg skal selvsagt innsatsfaktorene til bygget være CO2 nøytrale. Jeg vet ikke hvilken økonomisk side miljøtiltaket har, men det er interessant at dagsorden er satt. Det er i tillegg interessant å finne ut hvem som er initiativtaker til et slikt prosjekt. Er det byggherren som skal ha et unikt prosjekt å markedsføre? Eller er det entreprenøren som tar ansvar for en bærekraftig utvikling i en entreprise? Uansett blir resultatet bra for miljøet. God sommer! Ingar Norum

Listfrie vindusforinger i gips Å finne gode og rimelige løsninger for listfrie vindus-foringer er et tilbakevendende problem. Sporet i vinduer er standard 10 mm og gipsplater er jo som kjent 12,5 mm. Mange brukte tidligere 9mm utv.GU men etter at GU-X overtok så har man måtte bruke andre løsninger. Ski Bygg har en 10 mm Fermacell gulvgips som kan brukes, men denne har ikke tilsvarende overflate som Gipsplaten på veggen. Norgips kommer nå med en standard gips plate med 9mm tykkelse til dette formålet. Den vil bli lansert i løpet av høsten og blir tatt inn i Ski Bygg sitt sortiment. I mellomtiden vil vi tilby en 9mm Norgips Weatherboard. Denne spesialplaten har en kjerne av voks i midten og glassfiberduk istedenfor kartongkledd overflate. Den er egentlig beregnet til bruk som utvendig vindtett og værfast underkledning.

Ski Bygg Proffen. Et magasin for proffkunder utgitt av Ski Bygg. Ansvarlig redaktør: Ingar Norum. Redaksjon, tekst og foto: PO:MEDIA:AS/Per Olav Berg. Tlf: 90 85 85 32. E-post: po@pob.as. Grafisk utforming: Pluss Design, Lene Hannevig. Tlf: 99 64 88 82. Trykk: Zoom Grafisk.

PROFFEN 2 - 2017

Gips er ikke bare gips Av og til får Ski Bygg klager på gipsoverflater. Sluttbrukeren er misfornøyd med utseendet. Årsaken er ofte at forventningene ikke stemmer med hva som er beskrevet – og som håndverkeren har fått betalt for. NS 3420 definerer ulike toleransekrav. Teknisk sjef Trond Even Fagerli i Norgips er ikke ukjent med problemstillingen. – Gipsplater er et halvfabrikat. Strukturforskjeller i kartongen som kan gi forskjellig sluttresultat på ferdig overflate er ikke noe nytt fenomen. Noen kunder opplever det som et produktavvik når de ser noe på veggen som ikke er til forventningene til ferdig overflate , sier Fagerli.

Før og nå

Han forstår godt sluttbrukere som blir misfornøyd når de forventer seg en speilglatt overflate, og så ser de en strukturert overflate. Da er det klart for reklamasjon, mener de. –I alle år har det vært beskrevet «malt gips». Men det er store forskjeller på før og nå. Malingstypene var «tykkere» og malerrullen mer langhåret. Det gav en mer strukturert overflate ferdig malt, på malerspråket kalt «greng», forklarer Fagerli. Han er selv tidligere malermester, og har malt noen gipsplater i sitt liv. Nå peker Fagerli på at malingstypene er «tynnere» og flyter mer ut og ikke lager så mye struktur og malerrullene mer korthårete enn før. Nå skal man helst ikke se struktur etter malingen. – Men da kommer samtidig strukturforskjellene i gipskartongen tydeligere frem. Noen reagerer ikke på det, mens andre ønsker å reklamere, sier Fagerli.

Sluttbrukeren har beskrevet «malt gips», men er ikke alltid bevisst på at det er flere kvalitetsklasser i NS 3420 for gipsvegger. (Foto: Norgips)

Kvalitetsklasser

I Europa opererer man med fire kvalitetsklasser for overflater på ferdig behandlet gips. I NS 3420 kap. T er det definert tre ulike estetiske klasser. Innføring av estetiske klasser gjør det enklere å beskrive utførelse og kunne sette krav til utseende på ferdig malt overflate. Under kapitlet TB i 3420 i tabell T2 defineres kravende til utseende for dekkende malebehandlinger – Det er lite kjent blant håndverkere at Norsk Standard opererer med flere kvalitetsklasser. Byggmesterne og malere må sette seg inn i standarden og bli flinkere til å selge inn den kvaliteten som sluttbrukeren blir mest fornøyd med. Byggherren må forklares at det er forskjellig kvaliteter, understreker Fagerli.

Liten prisforskjell

Sluttkunden får med andre ord det han betaler for, også med hensyn til gips. Men prisforskjellen på de ulike overflatekvalitetene er helt marginale i forhold til totalkostnadene for en ny bolig. Det er mer et spørsmål om å være bevisst på at det er forskjeller. – Når det selges et hus er det beskrevet og priset som regel ett lag gipsplater på vegg og i himling og malt gips, i NS vil det være estetisk klasse 3. I klasse 4 ville det vært to lag gips og et overmalningsprodukt. Tilleggskostnaden vil være at det prises ett lag gips til og opplimning av et overmalningsprodukt. Montering, sparkel og maling er i prisen fra før. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å prise en annen type

plate. Det er ikke byggmesteren som betaler for høyere kvalitet, men kunden Har man tilvalg vil kunden bli storfornøyd, sier Fagerli.

Merknad

Det er i NS 3420 TB malerarbeide en egen merknad om kvalitetsforskjeller på ferdig gipsvegg i under tabell T2: «For behandling i K3 (kvalitetsklasse 3) kan gipsplaters overflate ha en produksjonsstruktur som kan bli synlig dersom overflaten ikke helsparkles eller har overmalingsprodukt (duk).»

PROFFEN 2 - 2017

Sjekk av utvendig trevirke Av og til kan du som fagmann få spørsmål om tilstanden til utvendig treverk. Hva kan du råde huseieren til å sjekke selv, og hvilke hjelpemidler har du? En fersk revidert anvisning i Byggforskserien hjelper deg med å ta riktige valg. Du trenger ikke avanserte hjelpemidler for å gjennomføre en tilstandsanalyse av for eksempel kledningen på huset, eller andre deler av bygningskonstruksjonen. Helt enkle analyser kan huseieren gjøre selv. Men det er viktig at man vet hvor man skal undersøke og hvilke symptomer man skal se etter. En oppdatert anvisning, 720.115, Tilstandsanalyse av utvendig trevirke, registrering og vurdering, kom i februar i år. En analyse gir grunnlag for planlegging av vedlikehold og utbedring, men kan også være nyttig ved taksering, kjøp og salg og ved ombygging. Anvisningen beskriver de ulike fasene i en tilstandsanalyse, som er planlegging, metoder for tilstandsregistrering, prøvetaking og tilstandsbeskrivelse.

Bruk sunn fornuft

Enklere analyse, som huseieren kan utføre selv, kan gjøres med visuelle observasjoner, eventuelt supplert med målinger. Det finnes bildekataloger som kan identifisere symptomer, og lister over typiske skadesteder. Mer detaljerte undersøkelser og målinger i henhold til NS 3424 bør gjøres av personer med spesialkompetanse. Enkelte symptomer gir relativt klare indikasjoner på tilstand, årsak og behov for vedlikehold, som avflaking av maling, falming, fliskritting og misfarging på grunn av nedsmussing. Andre symptomer kan være mer diffuse og ikke gi like klare svar på årsak og omfang bare ved enkle undersøkelser fra overflaten. Da er det behov for folk med spesialkunnskap. Slike symptomer kan være uforklarlige forekomster av fuktmerker, malingsavflaking, deformering av treoverflaten, utflygingshull og boremel fra insekter. Generelt finnes det flere felt- og laboratoriemetoder for å undersøke tilstanden på trevirke med eller uten overflatebehandling. Uansett metoder og utstyr, er det viktigste å bruke øynene og sunn fornuft, samt å ha god tid, sier Byggforsk-anvisningen.

Vurdering av tiltak?

Huseieren vil som regel spørre en fagmann om råd der skadeomfanget virker skremmende. Skader forårsaket av råte

Prøvetaking av maling på vegg. (Foto: Mycoteam AS) sopp og treskadeinsekter kan se alvorlig ut. Tiltak settes ofte i gang før skadeårsaken er tilstrekkelig kartlagt, eller at det på forhånd ikke er definert hvilke planer og ønsker man har for bygningen. Etter å ha registrert utbredelsen av skadene og faren for eventuell videreutvikling, må flere forhold vurderes: • Hvor store er svekkelsene i materialene med tanke på bæreevne? • Hvor stor er den årlige videreutviklingen? • Hva avgjør levetiden til materialene opp mot antikvariske, tekniske, estetiske eller økonomiske spørsmål? • Hva er restverdien i henhold til ønskede kriterier?

• Hvilke tiltak kan settes inn for å redusere videre skadeutvikling? • Hvordan er kost-/nytteanalyse for ulike tiltak? • Hvilken effekt har eventuelle tidligere tiltak hatt? Les mer i Byggforskseriens anvisning 720.115, Tilstandsanalyse av utvendig trevirke, registrering og vurdering

PROFFEN 2 - 2017

Demp lyden med designpanel Det bygges mer og mer hus med store, åpne romløsninger. Stor takhøyde og store vindusflater er moderne, gjerne kombinert med harde gulvflater og lite gardiner. Slikt blir det romklang og dårlig akustikk av. Innfelte perforerte gipsplater gjør en forskjell. Ved å felle inn designpanel i taket i rom der man oppholder seg, får man en mye bedre opplevelse og trivsel. Norgips produserer 12,5 mm tykke perforerte gipsplater, som egentlig er standardplate det er laget hull i. Ulike typer perforeringer gir ulik regulering av akustikken og reduksjon av etterklang. I boliger brukes mest plater med små, micro perforeringer, mens det ofte i offentlige bygg også brukes plater med større kvadratiske hull. Designplatene monteres og sparkles som en vanlig gipsplate, men vær oppmerksom ved sparkling slik at ikke perforeringen tettes. Det vil i så fall tydelig vises når platene males. I boliger brukes designplatene i taket, mens de i større bygninger også med fordel kan brukes på deler eller hele veggen, for eksempel i auditorier eller i møterom.

Eksempel på bruk av designplater fra Norgips i oppholdsrom.

Vi selger Saga Parkett Ski Bygg har valgt å knytte seg til enda en leverandør på parkett på grunn av leveringssituasjonen som har oppstått pga. råvaremangel i Europa. Dette gjelder hovedsakelig eik som utgjør ca. 80 prosent av vårt tregulvsalg.

Saga Natural Harmony

Valget falt på Saga Parkett, som i Norge leveres av RBI. Samarbeidet med RBI var allerede gått i gang i forbindelse med salg av Smarpanel. RBI har også et stort sentrallager i Fredrikstad. Dette sikrer oss korte leveringstider og god vareflyt. – Vi er godt fornøyde med valg av parkettleverandør og ser nå at salget begynner å komme. Vi håper dette er gulv som våre proffkunder kan ta med seg i sine prosjekter og samtidig servere privatkunder et meget bredt spekter av parkettgulv fra alle våre leverandører, sier Didrik Norum i Ski Bygg. SAGA Parkett har et bredt utvalg av 1- og 3-stavs gulv i flott design, tidsriktige farger og ulike overflatebehandlinger. De har også utviklet en ny låsvariant. 5Gc låsen er utviklet av Vällinge og er en videreutvikling av 5G. – Låselisten er mer skråstilt enn på 5G slik at noten på gulvbordet låses mer vertikalt. Dette sikrer at gulvet er godt sikret mot klimaendringer. En sterk låsing sikrer også at noten ikke blir liggende å ri på plastlisten. Gulvet kan legges 20 meter i lengderetning og 8 meter i bredden uten ekspansjonsfuger, opplyser Norum.

PROFFEN 2 - 2017

– Kriminaliteten på private byggeplasser skremmer Regionalt verneombud Anders Johnsen er skremt av det han ser av mer eller mindre organisert kriminalitet på byggeplasser hos private. Kolleger er truet med øks og kniv. Selv oppsøker han ikke områder der han vet det er utrygt. Patruljerende regionalt verneombud Anders Johnsen har oppsøkt byggeplasser i Oslo i snart ti år. Tidligere i år fortalte han om sine skremmende erfaringer i flere avisreportasjer. – Et virkemiddel for å gjøre det vanskeligere for kjeltringaktige håndverkere som bygger for private, er at byggevarehandelen krever bruk av bankkort ved kontant betaling. Kjeltringer unngår å legge igjen elektroniske spor, sier Anders Johnsen til Proffen.

Samfunnstopper

Anders Johnsen fortalte om at han har sluttet å oppsøke byggeplasser i indre by i Oslo. Som verneombud går han alene, og det er ikke alltid trygt. Men også i villaområdene omkring hovedstaden er det mye han kunne vært foruten. Polsk og litauisk mafialignende virksomhet, eller – Myndighetene må innføre hyppigere kontroller og strengere sanksjoner mot kjeltringkriminelle motorsykkelklubber, har for firmaer i byggebransjen, mener regionalt verneombud Anders Johnsen. lengst funnet ut at det kan være effektivt å hvitvaske penger i byggebransjen ved å skrive fiktive fakturaer. – Du merker raskt på en byggeplass om det er trøbbel på gang. Og som oftest er det utenlandske aktører som lager trøbbel og som ikke har orden i papirene sine. 17 kroner timen Bruker advokater Useriøse aktører har stjålet 70 prosent Johnsen ropte varsku i en sak om bygVerneombud Anders Johnsen er ansatt av rehabiliteringsmarkedet. Jeg skjønner gebransjen i Dagbladet for fire år siden. av Fellesforbundet. De har samarbeidsikke at folk er villig til å ta så store sjanTotalinntrykket er at avtale med Arbeidstilsynet, som varsles ser. Folk må bli bevisst ingenting er blitt bedre. ved særlig grove saker, og i tilfeller der på hva de hyrer inn og «Byggevarehandelen – Vi stanser flere verneombudene vegrer seg for å gå inn spørre etter kvalifiog flere byggeplasser alene. Arbeidstilsynet har etablert et efkasjoner og ID-¬kort, må kreve bruk av år for år, sier Johnfektivt apparat i Oslo for å stanse useriøse fortalte Johnsen til sen, som er ett av 14 byggeplasser, A-Krim. Sammen med journalistene. bank-kort ved regionale verneombud Skatt, Kemner, Økokrim og Kripos, samt Han røpet at han i landet. I 2015 besøkte NAV, har de lykkes med å ta verstingene kommer over mye kontant betaling» de 4054 arbeidsplasser på de større byggeplassene. ulovlig arbeid i de beste og stanset arbeidet på Men mye gjenstår på de mindre byggestrøk og listet opp navn 1711 av dem. plassene der private er oppdragsgivere. på kjente rikinger og – Et utrolig høyt tall, – All varsling kan skje anonymt til versamfunnstopper som neombud. Ingen risikerer noe. Likevel har har leid inn arbeidsfolk uten at de har hatt sier Johnsen, som har vært med å avdekke at litauere er blitt betalt så lite som 17 jeg aldri opplevd å bli tipset av utenlandpapirene i orden. kroner timen. Nesten daglig møter han ske arbeidere, sier Johnsen. – Min erfaring er at de som har best arbeidere som ikke aner hva slags rettigHan er skremt over hvor organisert den råd, er de som vil bruke minst når de skal heter de har. Han ser også svært alvorlig useriøse og kriminelle byggebransjen er. pusse opp eller rehabilitere, sa han. på at sikkerhetsforskriftene til stadighet – De bruker advokater for å snike seg blir brutt. rundt reglene for å få jobber. De fremstår

PROFFEN 2 - 2017

Besøk på nok en byggeplass og nok et skjema fylles ut. Denne gang var alt i orden. som seriøse, men er en del av et kriminelt nettverk som til og med har delt inn distrikter i ulike soner, der bare den og den får lov til å operere. Vi hørte om et tilfelle der en huseier sto i stigen og malte huset sitt, da en bil stoppet på veien og sjåføren ropte: «Hei, dette er mitt område.»

Ble kvitt steinleggerne

– Hva må gjøres i det private markedet? – Oslo har bare ett regionalt verneombud som sjekker forholdene på privatmarkedet. I tillegg utfører Arbeidstilsynet tilsyn. Det burde vært satt av langt større ressurser til dette arbeidet. Jeg opplever at politikerne ikke er interessert i å rydde opp i kaoset. Det har vært

11 prosent svart I 2016 brukte nordmenn over 70 milliarder kroner på oppussing og rehabilitering av hjemmene sine, i følge beregninger fra Prognosesenteret. En undersøkelse fra 2016, gjennomført av Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi, viste at 11 prosent av de som oppga å ha kjøpt snekkerarbeidet de siste to årene, hadde handlet svart.

masse ord, men ingenting har skjedd. Nå må det skje noe. Myndighetene må innføre strengere og hyppigere kontroller. De som kjøper svart arbeid, må tas, og de må kjenne på pungen at det svir. For en villaeier på beste vestkant er et gebyr på 40-50.000 kroner bare småpenger. Myndighetene må innføre et gebyrsystem som i promillesaker. Da kan det fort bli snakk om gebyr i millionklassen, fremholder Johnsen. Vi ble kvitt de britiske steinleggerne ved å forfølge dem. Vi sendte politiet og Skatt etter dem, så nå har de flyktet lenger østover i Europa.

Må få ringe på

Vi må få anledning til å undersøke når det står utenlandsregistrerte håndverkerbiler i villastrøk. Om vi får tips, kan vi bare undersøke det som skjer på utsiden av huset. Arbeidstilsynet burde få anledning til å ringe på og be om dokumentasjon fra huseieren at han har seriøse håndverkere på besøk, mener Johnsen, og vet at han irriterer noen politikere nå som vil verne om privatlivets fred. – Det handler om noe mer enn privatlivets fred. Det er de små useriøse og kriminelle firmaene som samlet sett utgjør den største trusselen mot seriøse norske byggefirmaer, understreker Johnsen. Han ønsker også at nettstedene «Mitt anbud» og «Anbudstorget» sjekker firmaene før de slipper inn. – Dette er portaler som inviterer til svart arbeid, sier han.

Innfør registrering! Adm. direktør Jon Sandnes i BNL ber regjeringen om innsats for å luke ut de useriøse og kriminelle aktørene i det private byggemarkedet. – De useriøse har tatt over deler av dette markedet, sier Sandnes. Han er blant dem som har bedt kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner om å få på plass en registreringsordning for arbeid på egen bolig. Tanken er at alle bedrifter som skal utføre arbeid i private boliger, må registrere arbeidet i en database styrt av Statens kartverk, og som kan legges ut på seeiendom.no. Registreringsordningen må kobles opp mot kontrollmyndighetene. – Når bedriftene må registrere seg på gårds- og bruksnummer til den aktuelle boligen, er det et incitament til kjøpere av tjenester om å gjøre alt åpent og transparent, fremholder Sandes.

PROFFEN 2 - 2017

11 leverandører stilte ut produkter på vårens proffmesse på Ski Bygg.

Proffmesse til nytte Ski Bygg har tradisjon med å arrangere proffmessene sine vår og høst. Her er det fokus på verktøy, arbeidsklær, festemateriell, terrassebord og kledning. Og selvsagt var det fres på grillen og burgere til håndverkerne som strømmet til.

Det er alltid noe nytt å merke seg når leverandørene forteller om produktene sine.

PROFFEN 2 - 2017

Travelt ved grillen da køen vokste.

– Vi ønsker å hjelpe kundene våre til å finne gode og funksjonelle produkter. Under messen i våres la vi vekt på å kunne presentere noen nyheter, fortalte primus motor for proffmessen, Frank Gullaksen. Sammen med en rekke andre i Ski Bygg sørget han for at alle bitene falt på plass også til denne vår-messen, der 11 leverandører stilte med stand.

Spesielle priser

Under proffmessene pleier leverandørene og Ski Bygg å lokke med gunstige priser. Slik også denne våren, og fornøyde proffkunder kunne ta med seg produkter og betale i kassen som for anledningen var flyttet ut i messeområdet. – Det er kjekt at kundene ikke behøver å gå inn i forretningen for å finne det de akkurat har stått og sett på her ute, sa Frank Gullaksen. For proffkundene er proffmessen et sted å få presentert nyheter, men også et sosialt møtested noen formiddagstimer. Messen var åpen fra 07 til 12. Kundene koste seg med faglig småprat, sladder og skrøner mens røyken fra grillen bar bud om at det også var mulig å få seg en burger på veien tilbake til jobben.

Verktøy-chip fra Bosch Verden går fremover! Nå kan du styre flere funksjoner på Boschverktøyet med en egen blåtann-chip på smarttelefonen. Bluetooth Low Energy Module heter produktet. Bosch leverer nå også en ny type 18 V batteri som ”snakker” med chipen slik at du får en langt bedre utnyttelse av batterikapasiteten.

Forbedret bits fra Luna

Frank Gullaksen hadde hovedansvaret for gjennomføringen av proffmessen.

Luna har utviklet en forbedret bits. Den er 5 mm lenger enn en vanlig bits. Den tåler bruk av slagdrill og er mer fleksibel enn tradisjonelle bitser. Og dermed har den også lenger levetid. Til 50 mm-bitsene er det utviklet en smart rundt magnet som bitsen tres igjennom. Magneten har to funksjoner; den gjør at selv lengre skruer sitter fast i bitsen når du skal manøvrere deg i kronglete posisjoner. Og bitsen roterer i magneten og du kan holde i den når du styrer skruen på plass. Alle de nye Luna-bitsene er lagervare hos Ski Bygg og finnes i pakninger med 2, 10 eller 50 bits, eller som sett, som vist på bildet.

PROFFEN 2 - 2017

Terrasser er utsatte områder der vann kan trenge inn i konstruksjonen.

Stopp fukt fra terrassen Vi ønsker oss terskelfrie dører for lettest mulig adkomst. Terrassedører er utsatte områder der vann kan trenge inn i konstruksjonen og forårsake store skader. Nedbør og smeltevann må dreneres bort, og det må tettes godt. I noen tilfeller er det krav om at boligen skal være tilgjengelig, for eksempel for rullestolbrukere. Terskler må ikke være høyere enn 25 mm. Terrasseplattingen må være tilstrekkelig flat slik at en rullestol ikke triller, men ikke så flat at det blir stående vann på den. Fallet må være mellom 1:50 og 1:100. Fuktighet må ikke kunne trekke inn under dørterskelen. Derfor må det først monteres en membran i døråpningen under terskelen. Membranen må være tilpasset dørterskelen og ha oppbrett mot stenderne på hver side av døråpningen. Ved montering av døra settes terskelen oppå membranen på en tettelist eller to strenger med fugemasse som hver for seg er sammenhengende i hele døra

bredde. Dette vil hindre fuktighet og luft i å trekke inn mellom terskel og membran. Anvisning 523.731 i Byggforskserien; Trinnfritt inngangsparti for småhus av tre, tekniske løsninger har utfyllende beskrivelser av forebyggende tiltak mot inntrenging av vann.

Gode tiltak

Et godt tiltak er å lage en renne med rist over mellom terrassegulvet og terskelen. Er rennen tett, må den ha fall til en av sidene, eller begge. Bygges den i terrenget, må overflaten og massene i terrenget ha gode dreneringsegenskaper. Dette gjelder også ved inngangsdør. Enten det er terrassedør eller inngangsdør på bakkeplan kan tiltak i kled-

ningssjiktet ved siden av og under døra være gunstig. En ekstra grunnmursplate med mulighet for lufting i to retninger monteres i ett stykke under døra og litt høyere enn endelig terreng på vegg ved siden av døra. Grunnmursplaten festes kun over terrengnivå. Nedre del av trekledningen erstattes med uorganisk plate som monteres rett på den ekstra grunnmursplaten.

Oppmerksomhet

Også i anvisning 361.501 Balkonger og terrasser. Utforming og brukbarhet, finner du aktuelle beskrivelser. Her pekes det generelt på at man må vie balkong-/terrassegulvet foran terskelen ekstra stor oppmerksomhet slik at vann ikke kan trenge inn i boligen.

PROFFEN 2 - 2017

Membran under terskel forebygger fuktskader i konstruksjonen . (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

Skal kravene til tilgjengelighet være oppfylt, må balkong-/terrassedøra ha karmmål på minst 10 M og avfaset terskel med høyde maks 25 mm. Ferdig gulv på balkongen/terrassen bør ligge på omtrent samme nivå som gulvet inne. Avhengig av om balkongen/terrassen er overdekt eller ikke, bør tetningssjiktet i balkong-/terrassegulvet ligge henholdsvis minst 50 mm og 150 mm lavere enn underkanten av en terskel om man skal unngå vannlekkasjer inn i boligen. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

Eksempel på overgang mellom yttervegg og balkong med tett gulv Det bør være minst 150 mm avstand mellom overkanten av det vanntette beleggets oppbrett og beleggets horisontale nivå (det sjiktet hvor vannet kan bli liggende). Ved terskel/døråpning kan avstanden reduseres til 50 mm, målt fra nivået hvor vannet blir liggende. (Illustrasjoner: SINTEF Byggforsk)

For å redusere fuktbelastningen fra snø og slagregn ved overgangen mot vegg og dørterskel, er det derfor ønskelig at balkongen/terrassen er helt eller delvis overdekt. Balkonger/terrasser må utføres slik at vann fra ovenforliggende balkong/terrasse ikke renner ned på balkongen/terrassen under.

Skal man unngå lekkasjer, kan for eksempel balkong-/terrassegulvet utføres med tretremmer eller betongheller oppklosset på tetningssjiktet/membranen slik at vann dreneres vekk. På balkonger/terrasser der døra er beskyttet av et overbygg som stikker minst 1 meter ut fra veggen, bør tetningssjiktet/ membranen ligge minst 50 mm lavere

enn underkanten på terskelen. Balkonger eller terrasser uten overbygg bør ha en membranoppkant på minst 150 mm mot dørterskel. Se Byggdetaljer 523.731, 525.304 og 525.322. For å hindre vanntrykk inn mot terskel bør det være en spalte på ca. 15 mm mellom beslaget og det innerste terrasse-/ tremmebordet.

PROFFEN 2 - 2017

Bedre lydisolasjon i eldre etasjeskillere Når det er behov for gode løsninger for å bedre luft- og trinnlydisolasjonen for eldre og nyere etasjeskillere av tre i boliger, er anvisningen Byggforvaltning 722.512 i Byggforskserien god å ha. Anvisningen gir oversikt over ulike tiltak ved utbedring og effekten av dem. Økt krav til komfort og ønske om verdiøkning er ofte motivene for å bedre lydisolasjonen for etasjeskillere. Som regel er tiltak bare mulig i egen boenhet. I slike tilfeller kan det være vanskelig å oppnå grenseverdier etter dagens TEK. Utbedring kan likevel gi bedre komfort og øke boligens verdi. For å kunne velge det beste utbedringstiltaket må det avklares om det er mulighet til å gjøre bygningstekniske inngrep og du må undersøke hvilke krav som gjelder i byggteknisk forskrift og NS 8175.

Lydklasse C

Ved utbedring anbefales det generelt å ta sikte på å oppnå lydklasse C, som er minstekrav for nye boliger, eller bedre, for å tilfredsstille vanlige forventninger til beboere. Da må man som regel gjennomføre utbedringstiltak både i gulv og himling. Man bør også ta hensyn til luftlyd- og trinnlydisolasjonen ved frekvenser under 100 Hz for å beskytte mot sjenerende basslyd og trinnlyd. Med en ny himling kan man kombinere tiltak og forbedre både lydisolasjonen og brannmotstanden. Man bør undersøke om det kan være aktuelt å forbedre branntekniske forhold i tilknytning til utbedringen. Før ombygging og oppgradering bør man ha dokumentasjon på oppbygningen av eksisterende skillekonstruksjon, for eksempel eldre tegninger. Om mulig bør konstruksjonen åpnes slik at oppbygningen kan tegnes opp og brukes som dokumentasjon og grunnlag for prosjektering.

panellag eller tynne platelag uten at det gir merkbar reduksjon av etasjeskillerens stivhet. Når bjelkelaget først er tilgjengelig, gir det også mulighet til å forbedre stivheten fra undersiden. Av hensyn til lydisolasjonen, spesielt ved lavere frekvenser, bør man beholde tung fylling som sand og leire i eksisterende bjelkelag med mindre det er spesielle grunner til å fjerne fyllingen. Vær også klar over at flankerende konstruksjoner som gjennomgående vegger, bærevegger, pipeløp, samt tetteløsninger, betyr også mye for lydoverføringen.

Alternative tiltak

Ofte er det en fordel å kombinere flere tiltak for å få en optimal løsning. En anbefalt framgangsmåte er å velge en

kombinasjon av tiltak som er bygningsteknisk ønskelig og sammenlikne forventet luftisolasjon med kravet som skal innfris. En annen måte er å ta utgangspunkt i den konstruksjonen som er mest lik eksisterende etasjeskiller og velge en løsning som gir størst effekt i forhold til eksisterende konstruksjon. Flatemassen til etasjeskilleren kan økes ved å montere ekstra platelag. Hvis man monterer platekledningen direkte på eksisterende himling, blir lydisolasjonen bedre, men virkningen avhenger av tettheten til den eksisterende konstruksjonen. Ved ombygging bør man velge en løsning som ikke gir kontakt mellom bjelkelaget og ny himling. Det kan oppnås ved å montere separate himlingsbjelker på undersiden av etasjeskilleren, eller ved å montere en vibrasjonsisolert himling, såkalt lydhimling.

Ulike hensyn

I noen tilfeller er det en forutsetning å beholde eksisterende himling eller gulv. Årsaker kan være antikvariske/kulturhistoriske hensyn eller eierforhold. Skal himlingen beholdes, begrenses tiltak til oversiden av bjelkelaget. Skal gulvet beholdes, begrenses tiltak til himlingen. Stivhet og nedbøyning i eksisterende bjelkelag kan også sette begrensninger for tiltak. Man bør undersøke om bjelkelaget har bæreevne for ekstra vekt. Ved tiltak i himling kan man fjerne

Eksempel på utbedret løsning på gulv og i himling. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

13 God tetting

Dersom man demonterer eksisterende gulv eller himling, bør man alltid legge isolasjon i tilgjengelige hulrom. Lydabsorberende isolasjon i hulrom demper resonanser i bjelkelaget og forbedrer lydisolasjonen, minimum 2 dB, ofte opptil 5–6 dB. Det er alltid viktig å sikre tilstrekkelig tetting. Mangelfull tetting i skillekonstruksjonen, ved overganger eller i tilknytning til gjennomføringer, svekker lydisolasjonen. Ekstra platelag gir bedre tetting dersom eksisterende konstruksjon har utette plate- eller panelsjikt. Fugemasse eller tettelister gir god tetting.

Større stivhet

Stivere bjelker, flere bjelker eller tverravstivende tiltak medfører større stivhet og mindre nedbøyning av bjelkelaget. Større stivhet gjør at vibrasjonsisolerende tiltak på over- eller undersiden av bjelkelaget fungerer bedre. En vibrasjonsisolert himling, eller lydhimling, bygges opp med lydbøyler eller akustikkprofiler pluss plater og kan gi stor forbedring av lydisolasjonen. Som hovedregel er det fordelaktig å ta bort eksisterende kledning/panel i himlingen. I hulrom mellom lufttette sjikt bør man alltid legge mineralull eller en annen porøs lydabsorbent med tilsvarende egenskaper.

Eksempel på tetning i overgang mellom himling og vegg. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

Økt flatemasse

Man kan oppnå stor forbedring av lydisolasjonen ved å montere separate himlingsbjelker som ikke er i kontakt med overliggende bjelkelag. Lydisolasjonsforbedringen blir større jo større avstand man får mellom eksisterende kledning og ny platekledning. Bruker man separate himlingsbjelker, står man relativt fritt til å velge antall platelag. To platelag er mest vanlig, men generelt forbedres lydisolasjonen med økende flatemasse. Flere løsninger med lette, vibrasjonsisolerte flytende gulv kan gi stor lydforbedring. Elastiske sjikt av mineralull (trinnlydplate) eller porøse trefiberplater kan også gi større forbedring. Oppfôret gulv bør man kun velge når det er viktig å forbedre gulvets stivhet / forsterke bjelkelaget og det ikke er avgjørende å forbedre lydisolasjonen til etasjeskilleren. Les mer om forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i Byggforskserien i Byggforvaltning 722.512. Her er også henvisninger til andre relevante anvisninger i Byggforskserien.

Utbedring hvor platelag/gulvbord er beholdt i eksisterende gulv. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

PROFFEN 2 - 2017

Lydtett vindusmontasje Hva hjelper vel verdens beste vinduer med gode lydegenskaper dersom de settes inn feil? I tillegg til å velge riktig vindu til riktig brukssituasjon må du også sørge for korrekt montering for å ivareta optimal lydisolasjon. I Byggforskserien er det flere anvisninger som omhandler metoder for god lydisolering ved innsetting av vinduer. 533.109, 533.701 og 533.702 og 733.109 er fire av dem. Den siste omhandler forbedring av lydisolasjonen for eksisterende vinduer. TEK 10 stiller krav til innendørs lydforhold for vinduer. I tillegg til gode lydisolerende egenskaper for selve vinduet må du ta flere hensyn ved montering for å oppnå god lydtetting.

Prosjektfase

Til hjelp for valg av vindu under prosjekteringen er det tabeller som angir beste løsning. Når du beregner hva du skal velge, må du ha oversikt over ytre støykilder, innendørs lydkrav og samlet krav til lydisolasjon for fasaden. Vinduer gir som regel dårligere lydisolasjon enn yttervegger. Er vindusarealet stort, er det vinduets lydisolerende egenskaper som bestemmer lydnivået inne.

Lufttetthet

Flere faktorer avgjør lydisolerende egenskaper for vinduer. Glasstykkelse og avstand mellom glassene spiller inn, glasstyper, vekt og stivhet og materialer i ramme og karm, og ikke minst lufttetthet i monteringsfuge og mellom ramme og karm. For åpningsbare vinduer er god lufttetting generelt svært viktig for å oppnå god

Snitt av sidekarm på et koblet vindu. Størst mulig avstand mellom tettelister og stor glass avstand gjør at vinduet har meget gode lydegenskaper. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk) lydisolasjon. God tetting mellom ramme og karm oppnås ved nøyaktig innsetting og justering av vinduet. For å opprettholde lydisolasjonen over tid, må tettelistene ha god bestandighet for å bevare elastisiteten. For koblede vinduer og vinduer med én utadslående og én innadslående ramme krever tettefunksjonen spesiell omtanke

når man skal ivareta både lyd-, varme- og fukttekniske hensyn. I koblede vinduer forsvinner fordelen med stor glassavstand mellom indre og ytre glass helt eller delvis dersom tetningen mellom indre og ytre ramme er mangelfull. Flere tettelister kan hindre utlufting av fuktighet. For å sikre utlufting må det lages åpninger i utvendig plasserte tettelister.

På byggeplass

Prinsippskisse for lydoverføringsveier i et vindu. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

Når kravet til vinduets lydisolasjon er mindre enn ca 32 dB, anbefaler SINTEF Byggforsk å sette inn vindu og tette monteringsfugen som beskrevet i Byggdetaljer 523.7012 og 523.702, samt å følge monteringsanvisningene fra vindusleverandøren. Skal vinduet tilfredsstille lydisolasjon større enn ca. 32 dB, må det tettes både utvendig og innvendig med elastisk fugemasse med bunnfyllingslist. Størst mulig avstand mellom utvendig og innvendig tetning gir best resultat. Fugeskum gir dårligere lydisolasjon enn elastisk fugemasse. Er det behov for å etterjustere vinduet, for eksempel i eldre hus med skjevheter i bygningskonstruksjonen, bør det brukes elastisk fugemasse.

PROFFEN 2 - 2017

Smart solskjerming Når du bygger nytt eller rehabiliterer, bør du tipse kundene dine om solskjermingsprodukter fra Luxaflex/Kirsch. Luxaflex tilhører verdens største produsent av solskjerming, Hunter Douglas. Hos Ski Bygg har produktene vært en del av sortimentet en tid. Men ikke alle kjenner til det, og heller ikke at dette er et genialt solskjermingsalternativ med en rekke tilleggsfordeler. Produktene skreddersys til vindusåpningene. Ski Bygg foretar mer enn gjerne en befaring hos sluttbruker, eller vi viser hvordan de nøyaktige målene skal tas. Luxaflex monteres og trekkes ned i vindusåpningen.

Dempe klanglyd

Luxaflex leveres i et utall varianter. 12 tykke bøker viser hele kolleksjonen med forskjellige stoffer, struktur, farger og

Selger/montør Lars Nygaard demonsterer Luxaflex-gardiner. tetthet. Én variant, plisségardinen Duette, er spesielt velegnet for å dempe klanglyd i rommet, spesielt der det er store vindusflater. Duette har to lag med tekstiler. Dette har også en god effekt mot varme og kulde.

I Luxaflex-kolleksjonen finner vi også varianter som med fordel kan benyttes som rom-delere. Kolleksjonen inneholder også løsninger med pollenfilter.

Finér på badet Nå kan du bruke finérplater som underlag i våtrom. Fra Moelvens fabrikk i Sverige leveres platene som kan brukes som alternativ til tradisjonell rupanel. Ski Bygg har tatt inn plater i format 12x 600 x 2400 med not og fjær på langsidene og både 12 og 15mm tykkelse i formatet 300 x 2400 Disse to med not og fjær på alle fire sider. Finérplatene gir nok hold for innfesting av våtromsplater. Funksjonen er at platene erstatter rupanel, er enklere å håndtere og montere enn rupanel. Rupanel er tyngre å bære opp flere etasjer, og det blir gjerne mye kapp.

Nå får du finérplater som underlag i våtrom hos Ski Bygg.

Returadresse: Ski Bygg, Kjeppestadvn. 44, 1400 Ski

Trond Areng har fylt 67, men har ingen planer om å bli pensjonist ennå.

67 år ingen hindring! – Hvorfor ikke jobbe som tømrer så lenge det er gøy? Folk sier det er fint å bli pensjonist. Da kan du snekre på hytta når du vil. Det er da bedre å tjene penger så lenge helsa holder, sier 67-åringen Trond Areng. Han har lyst til å drive på i flere år. Areng kommer fra Greverud. Medlemmene i Greverud Lutefisklag har fått streng beskjed om at de skal si at de kommer derfra. – Selvsagt er det ingen selvfølge å ha god helse når du har passert pensjonsalderen. Men jeg har alltid passet meg og ikke lekt bajas som ung. Da er det fort gjort å skade seg; noe du får igjen med renter når du passerer 60, sier han. Han ble 67 i februar. Siden 2004 har han jobbet sammen med Morten Støkken Nielsen i Futura Entreprenør. Areng liker å jobbe ute som aktiv tømrer. Han har alltid kjent på sine egne begrensninger når det gjelder tunge løft. Og sikkerhetsutstyr og verneutstyr er naturlig med på byggeplassene, på samme måte som han har holdt seg oppdatert på moderne digitale hjelpemidler.

Gir seg

– Det er viktig at tømrerfaget kan vise at det er mulig å jobbe til pensjonsalderen, og gjerne litt lenger. Ungdommen har godt av å se at det er sånne som meg som fortsatt er aktiv, mener Areng. I følge Byggmesterforbundet er hovedregelen at de fleste tømrere gir seg før de når pensjonsalderen. Men det er heller ingen sjeldenhet at aktive tømrere jobber både til pensjonsalderen og enda lenger. Trond Areng har jobbet som tømrer hele livet, bortsett fra et par år i militæret, og tok fagbrev i 1978. Han laget sin første verktøykasse på sløyden på folkeskolen.

Lært seg triks

I følge Areng er arbeidsgiver Futura Entreprenør flink med å legge forholdene til rette, slik at folk skal stå lenge i jobben. Areng selv får ofte jobber som krever litt

ekstra ferdigheter. Han er visstnok spesialist på profilerte lister i skråtak. – Jeg har lært meg noen triks opp gjennom årene, sier han. Vi treffer 67-åringen på en jobb i Ullernveien i Oslo. Her har bedriften et oppdrag for et forsikringsselskap. En enebolig i mur fra 1930-tallet skulle få et tilbygg og en entreprenør gravde ut ved gavlveggen. Resultatet ble at hele gavlveggen gikk 5 cm ut. Så nå lages blant annet provisoriske yttervegger inne i etasjene før hele gavlen må rives og bygges opp på nytt. – Gjør du noe spesielt for å holde deg i form? – Ikke annet enn å drive med fysisk arbeid. Jo, forresten, jeg er aktiv i Oppegård golfklubb og lagleder i bedriftslaget i golf i Futura, smiler han.