Ski Bygg Proffen nr. 3 2019

2

PROFFEN 3 - 2019

1919-2019

LEDER

INNHOLD

Som relativt fersk i Ski Bygg, dog med nesten 25 års erfaring som kunde, må jeg si at jeg er veldig imponert over det som møter meg. Dette er virkelig en sprek hundreåring. Førsteinntrykket av de ansatte er at her er det høy fagkompetanse

SIDE 03 - Hopper etter Ingar

og god service. Anlegget i Ski er enormt, en drøm av et byggevarehus. Proffanleggene er godt tilpasset behovene lokalt, og kombinasjonen med Ski-anlegget gjør at de får den nødvendige konkurransekraften i sine markeder. Når det gjelder varesortimentet bærer det tydelig preg av at her har man valgt kvalitet fra øverste hylle hele veien.

SIDE 04 - Torbjørn i tårnet SIDE 05 - To nye i jernvaren

Så utgangspunktet for 100 åringen er det beste, på alle områder.

Målsetningen for Mestergruppen med Ski Bygg er at man med utgangspunktet i det som er skapt, skal bygge videre og utvikle Ski Bygg og bli en enda bedre leverandør til kundene, samt utvide markedsområdet for sentrallagerfunksjonen til en større del av områdene rundt Oslofjorden. Som et steg i den retningen utvider vi neste måned Ski Bygg med en ny avdeling i Halden. Byggeriet Halden blir da fusjonert inn i Ski Bygg, og kommer til å bli håndtert på samme måte som de andre proffsenterne. Det betyr at dere får de samme varene og rabattene i Halden som ellers i Ski Bygg systemet.

Vi lever i en tid der noen av de personene som styrer mye av verdenspolitikken, liker å sette sitt preg på debatten gjennom tabloide uttalelser, som bidrar til raske svingninger i indikatorene for verdens økonomien, som oljeprisen, valutakursene og vekstanslagene. Denne uroen slår også inn på leverandørsiden vår i noe grad, da mye av det vi selger importeres til Norge. Enn så lenge har vi ikke sett de store

SIDE 06 - M embran for åpne

fasader SIDE 07 - Enkelt og greit SIDE 08 - E rfaringer med

bygging i massivtre SIDE 10 - V entilert fasade-

system fra Rockwool SIDE 11 - Faser ut terrasse-

skruer

utslagene, men det er en viss uro i markedene. Så får vi håpe at det løser seg på beste måte for alle parter etter hvert.

Når vi ser i glasskulen vår mot 2020 forventer vi et godt år til neste år, om det ikke dukker opp noen overraskelser.

SIDE 11 - Bytter gipsleverandør SIDE 11 - M øt oss på Bygg

Reis deg!

Så vil jeg ønske dere en god høst og håper på å bli bedre kjent med dere i tiden fremover.

Kaare Arnesen

SIDE 12 - U nngå brann-

spredning i trehus SIDE 14 - Råd for murt blending SIDE 16 - Fest i hundre

PROFFEN 3 - 2019

Kaare Arnesen er ny daglig leder i Ski Bygg

HOPPER ETTER INGAR Regionsdirektør for region øst i Mestergruppen, Kaare Arnesen (59), har tatt over roret som daglig leder i Ski Bygg. – Vi ønsker å styrke posisjonen til Ski Bygg i regionen og nå et enda større geografisk nedslagsfelt, sier han.

– Jobben som Ingar og alle de ansatte i Ski Bygg har gjort, er svært bra. Nå vil de nye eierne videreutvikle det alle har bidratt til. Ski Bygg har en høy standing både blant kunder og leverandører, så jeg er ydmyk for oppgaven med å bringe stafettpinnen videre, sier Kaare Arnesen.

Han skal fortsatt være direktør for region øst. Men Ski Bygg er nå den desidert viktigste enheten i regionen, så arbeidssted blir fysisk hos Ski Bygg. – Det blir langt fra noe venstrehåndsarbeid å ha ansvaret for Ski Bygg, sier han med et smil.

UTVIKLE SYNERGIER Arnesen opplever seg selv mest som en utvikler. Andre vil kalle ham en igangsetter, og andre en driver. Sikkert er det at en kombinasjon av disse egenskapene vil

komme godt med når han skal ta Ski Bygg inn i aktiviteten til Mestergruppen.

– For seks år siden startet en kollega og jeg en byggevareforretning i Halden, LA-Bygg. Den ble kjøpt opp av Mestergruppen rett før kjøpet av Ski Bygg, og jeg fortsatte over i Mestergruppen som regionsdirektør. LA-Bygg vil vi nå innlemme i Ski Bygg.

Sentrum Bygg, som Mestergruppen eier, er sterke på kjøkken/garderobe, dører, vinduer og gulv. Nå ønsker vi å utvikle synergier mellom Sentrum Bygg og Ski Bygg. En tredje satsning er muligheten for å bruke det store sentrallageret til Ski Bygg til å videreutvikle aktivitetene til Mestergruppen i regionen, blant annet ved å rette blikket mot andre siden av Oslofjorden, sier Arnesen.

TETT MOT KUNDENE Det er en erfaren byggevareperson som nå leder Ski Bygg. I Byggmakker jobbet han sentralt i fire år og drev Byggmakker Herføl i Østfold i fire år før etableringen av LA-Bygg. Arnesen bor på Siggerud, er gift og har to barn. Ikke uventet liker han å hobby-snekre og har blant annet bygget hytte på Tjøme sammen med faren.

– Hvor tar du Ski Bygg videre?

– Jeg ser store muligheter for å styrke Ski Bygg i regionen og nå et enda større geografisk nedslagsfelt. Ski Bygg har kompetente medarbeidere og er sterke på service og logistikk. Jeg ønsker at vi skal fortsette å jobbe tett mot kundene og videreutvikle Ski Bygg til å være den beste støttespilleren til proffkunden. Å være tett på kundene for å bygge opp gode tjenestekonsepter, er viktig, sier Kaare Arnesen.

3

4

PROFFEN 3 - 2019

1919-2019

TORBJØRN I TÅRNET Grønliåsen i Oppegård har fått tilbake branntårnet som ble revet på 60-tallet. Ildsjeler, med Per Haukeland i spissen, har reist det 19 meter høye tårnet på dugnad. Ski Bygg har sponset materialer og tømrermester Torbjørn Lauritsen var ansvarlig utførende.

Boområdet nedenfor Grønliåsen heter Tårnåsen, etter branntårnet som sto her i mange år. Nå ønsket noen lokale ildsjeler å reise et utsiktstårn. Ski Bygg støtter idretten, men også frivillig innsats for friluftsliv i nærområdet. For tre år siden sponset Ski Bygg Hjellsås-tårnet. Da initiativtager Per Ulv Haukeland kom til Ski Bygg fordi han ønsket å bygge et tilsvarende tårn på Grønliåsen, fikk han det svaret han ønsket seg. Ski Bygg sponset prosjektet med hundre tusen kroner. 2. juni var det åpning og snorklipping og over 1500 mennesker bivånet høytidelighetene.

SIKKERHETEN IVARETATT Oppegård kommune ga også grønt lys for prosjektet, men de satte som betingelse at en fagperson skulle stå som ansvarlig utførende for dugnadsgjengen. Tømrermester Torbjørn Lauritsen er Ski Byggkunde og fikk umiddelbart positive følelser for tiltaket til Haukeland. Sammen med ham og Ski Bygg satte Lauritsen seg ned for å planlegge leveransene.

Fra bakken og opp til det øverste platået er det 15 meter. Fra toppen av spiret er det 19 meter ned.

Dugnadsguttas benk har fått hedersplassen på den øverste plattingen.

Alle materialene ble levert som precut av Alvdal Skurlag og er Royal impregnert Fjellgrå. Nett-Tjenester AS i Fredrikstad fikk oppdraget med å reise de fire stolpene, forankre dem til fjellet og stive dem av med etasjebjelkene. Alt av materialer kom via helikoptertransport.

– Resten av byggingen sto dugnadsgjengen for. Det var en ivrig og entusiastisk gjeng. Sikkerheten ble ivaretatt fra første dag. Alle brukte sele. Ingen skadet seg i løpet av de to månedene det tok å reise tårnet.

15 lystige personer deltok på dugnadsfesten til slutt, forteller Torbjørn Lauritsen.

UKOMPLISERT SAMARBEID Tømrermester Torbjørn Lauritsen AS har base i Oppegård og opererer mest i Follo-regionen. I tillegg til Lauritsen har firmaet en tømrer og en læregutt.

1919-2019 PROFFEN - 2019

– Vi driver mest innen rehab-markedet, men nå i det siste har vi fått forespørsler på arkitekttegnede eneboliger. Det er gøy, og vi skal i gang med en slik bolig nå, forteller Lauritsen.

Tidligere jobbet han for Block Watne og som byggeleder hos AS Ing. Gunnar M. Backe.

– Det er smidig å ha Ski Bygg som leverandør. De leverer god kvalitet når de skal, og er det noe, så ordnes det opp i raskt. De har kunnskapsrike, erfarne og hyggelige folk ansatt. Å samarbeide med Ski Bygg, er ukomplisert, sier han.

Lauritsen liker å planlegge nøye. Da kan fremdrift skje på byggeplassen uten overraskelser.

– Jeg forstår ikke folk som venter med å få tak i mer varer først når de går tomme. Det er kostbar og bortkastet tid å måtte kjøre til byggevarehuset for å hente mer materialer, sier han.

TO NYE I JERNVAREN Ragnhild Thorstensen (21) og Harald Berg (52) er to nye fjes i jernvareavdelingen. Begge begynte 1. august og har faglig bakgrunn for å veilede kundene.

Ragnhild har fagbrev som tømrer, men jobbet i barnehage en tid. Tidligere i år spurte hun etter sommerjobb hos Ski Bygg, men det var ingen sommerjobb ledig. Da det dukket opp en ledig stilling i jernvareavdelingen, ble hun tipset om å søke.

– Jeg er generelt interessert i verktøy og utstyr. Og jeg liker å organisere, pusle, rydde, sortere og holde orden. Jeg hater rot og støv, sier hun med et smil.

OPPTATT AV ELVERKTØY Harald Berg er opptatt av elektroverktøy, og det er også dette som er ansvarsområdet hans i jernvareavdelingen.

Som 13-åring (!) startet han med småjobber i en jernvareavdeling i Askim. Etter hvert gikk han tømrerlinja, men har drevet mest som selger, blant annet 13 år som industriselger i jernvare og 19 år med salg av kunstgress.

God utsikt fra toppen når det er klarvær, sier Tore Andresen i Ski Bygg og Torbjørn Lauritsen.

Harald Berg er opptatt av elektroverktøy.

LYKKE TIL I fagavdelingen til Ski Bygg har Jørn Martinsen sluttet. Han har utdannet seg til BIM-tekniker og er nå ansatt i Veidekke.

Pål Solberg har fått nye oppgaver i Follohus og har også sluttet i fagavdelingen. Ski Bygg ønsker begge lykke til i nye jobber.

Ski Bygg har ansatt tre nye personer i fagavdelingen, som begynner 1. oktober.

Alle materialene ble levert som precut fra Alvdal Skurlag.

5

6

PROFFEN 3 - 2019

MEMBRAN FOR ÅPNE FASADER Mange prosjekter leveres med åpen spaltekledning som krever en mørk og sterk bakgrunn, og som også i mange tilfeller må være brannhemmende.

Derfor lagerfører Ski Bygg nå Siga Majvest 700 SOB. Siga Majvest 700 SOB er en fasademembran for regnfast og vindtett klimaskjerm på åpne fasader med spaltebredde på opp til 50 mm og der opp til 40 prosent av membranen kan være synlig.

Den kjente klebekraften til SIGA finner du også her; den er varig og svært høy ved både kulde og varme.

Denne membranen har brannklasse B-S1-DO og en temperaturbestandighet fra minus 40 til pluss 80 grader Celsius.

Banestrukturen består av et acrylatbelegg på polyester-fleece. Hver rull måler 1,5 meter x 33,4 meter.

TO ALTERNATIVER Montering av Majvest 700 SOB gjør du ved å legge den glatte siden vendt utover mot deg. Duken festes med stifthammer i det overlappende området. Posisjoner overlappingene på den sorte påskriften og overlappbanene på ca. 10 cm.

Majvest 700 SOB er svært UV-stabil og dermed aldringsbestandig og varig tett.

Membranen er robust og formstabil, enkel å bearbeide og visuelt tiltalende.

Ved overlappingene fjerner du skilleremsen før du gnir den selvklebende sømmen godt fast i overlappingsområdet. Du kan alternativt velge å posisjonere SIGA Wigluv black 60 på midten av overlappingen og feste det med å lime på uten strekk og folder.

Gni godt fast.

Til endelig feste av duken monteres lekter direkte på og i samme retning som den bærende konstruksjonen. For det beste helhetlige estetiske uttrykket velger mange å male lektene svarte før montering.

1919-2019 PROFFEN - 2019

ENKELT OG GREIT Skal kunden din ha nytt ildsted i boligen? For å unngå dårlig trekk i moderne og tette boliger, er det godt å vite at Nordpeis ventilert stålpipe er en pen og teknisk riktig installasjon i forhold til nye byggeforskrifter.

Den nye stålpipen til Nordpeis er modulbasert og kan monteres på en dag. Pipen er lett å bygge og krever ikke fundament eller ekstra innkassing.

Stålpipen leveres komplett med alt tilbehør, klar til montering. Om du likevel ikke ønsker å montere stålpipen selv, samarbeider Ski Bygg med egne firmaer som monterer. Ta gjerne kontakt med våre pipeeksperter, Jorunn eller Silje, i bygginteriør-avdelingen.

VENTILERT STÅLPIPE Ventilert stålpipe sørger ikke bare for å få avgassen ut, den forsyner også ovnene eller peisen med frisk luft til forbrenningen. Pipen har en ekstra kanal som fører frisk luft inn i ovnen. Det betyr at ovnen fungerer godt, uavhengig av trykket i rommet rundt. Pipe og ildsted blir her et lukket system.

Ovner som skal brukes sammen med ventilert pipe må være tette. De må være tilrettelagt for tilkobling av luft inn og ha selvlukkende dør.

Nordpeis ventilerte stålpipe har en egen tilluftkanal. Det er en slank kanal som monteres helt inntil ovnen bak og bidrar til god luft til ovnen. Kanalen er designet så den skal gå mest mulig i ett med ovnen.

STÅLPIPE ER PLASSBESPARENDE Stålpipe åpner nye muligheter, både i nybygg og eksisterende hus. Stålpipen er plassbesparende og plasseringsvennlig.

Med stålpipe kan du plassere ovn eller peis frittstående i rommet. Nordpeis stålpipe monteres vanligvis på toppen av ildstedet, men man har også mulighet til å bakmontere eller sette ildstedet i naborommet til pipen.

VALGMULIGHETER Nordpeis stålpipe kan leveres i tre ulike farger, sort, grå eller hvit. Du kan velge forskjellig farge på pipen i hver etasje.

Pipehatten kan man få i både rund eller firkantet utførsel. Du kan også velge mellom uisolerte, halvisolerte eller helisolerte pipemoduler.

Moderne stålpiper fra Nordpeis gir fleksible muligheter for installering i boligen.

Nordpeis stålpipe kan vinkles etter 27, 38 eller 45 graders takskråning.

Dette innebærer at pipen kan komme ut nærmere mønet. Med det unike teleskopsystemet kan pipen monteres ferdig over tak tidlig i byggeprosessen, mens plasseringen av ildstedet og sammenkoblingen av pipen kan gjøres senere.

En stålpipe varmes hurtigere opp enn en tradisjonell elementpipe, gir bedre trekk og lettere opptenning.

Stålpiper tar mer og mer over markedet, og bidrar til å gjøre ildstedet tidløst stilig.

7

8

PROFFEN 3 - 2019

Undersøkelsen viser at næringen ønsker flere anvisninger med dokumenterte løsninger som vil gjøre det enklere å ta i bruk massivtre. (Foto: Splitkon)

ERFARINGER MED BYGGING I MASSIVTRE Erfarne aktører mener det ikke er flere bygningstekniske og bygningsfysiske utfordringer med bygging i massivtre enn med andre materialer. Det er blant funnene i et studentarbeid ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Tore Kvande er professor i bygningsmaterialer ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU i Trondheim.

Sammen med kollega Simen Wahlstrøm har han fortalt om studentarbeidet i en artikkel i Byggeindustrien.

Studentene har kartlagt kunnskapsbehovet i byggenæringen om bygging med elementer av massivtre. Den største utfordringen er å tilfredsstille forskriftskrav til akustikk og brann, samt at byggenæringen spesielt etterspør oppdaterte og tydelige anvisninger.

HENSIKTSMESSIG ELLER EI? – Bygninger der krysslaminerte treelementer, altså massivtre, utgjør komponenter som vegger, tak og etasjeskillere, har blitt en stadig mer anvendt byggemetode de siste årene. Det er ventet økt bruk også i fremtiden, blant annet på grunn av elementenes positive miljøegenskaper.

Tross økt bruk og høy popularitet i media er det innad i byggenæringen en debatt om hvorvidt bygging med massivtre er en hensiktsmessig byggemetode med tanke på byggeteknikk, kostnad og miljø, skriver Wahlstrøm og Kvande, og fortsetter: – Gjennom et prosjektarbeid i samarbeid med SINTEF Byggforsk er det gjennomført 19 intervjuer med forskjellige aktører, som byggherrer, rådgivere, entreprenører og leverandører, alle med relevant erfaring med bygging med massivtreelementer.

Fokuset var å kartlegge bygningstekniske og bygningsfysiske utfordringer. Resultatet av intervjuene, samt undersøkelse av nasjonal og internasjonal forskningslitteratur, viser tydelig at det er behov for å samle kunnskap om massivtrebygging.

UPRESIST KUNNSKAPSGRUNNLAG Ved undersøkelse av litteratur fremkommer det at det finnes lite nasjonal litteratur med retningslinjer for bygging med massivtre. Anvisninger

i Byggforskserien og Trefokus er utdaterte og lite relevante for bruk i næringen i dag. Eksisterende litteratur er også tvetydig, for eksempel om det hvorvidt det bør brukes sperresjikt, vindog dampsperre, i ytterkonstruksjoner med massivtre. Aktørene løser derfor dette ulikt.

OVERRASKENDE FUNN Noe overraskende viser resultatene at aktørene ikke opplever særlige bygningstekniske og bygningsfysiske utfordringer knyttet til bygging i massivtre sammenlignet med andre konstruksjonssystemer. Den største utfordringen de intervjuede aktørene oppgir, er knyttet til tilfredsstillelse av krav; særlig til brann og akustikk.

Utførelse og valg av sperresjikt er et tema som i næringen blir tildelt mindre oppmerksomhet, og avhenger i større grad av den aktuelle rådgiveren.

1919-2019 PROFFEN - 2019 MANGEL PÅ DOKUMENTERTE LØSNINGER Mangel på dokumenterte løsninger som tilfredsstiller krav til brann og akustikk sees på som en hovedutfordring og som en nøkkel for enklere og mer enhetlig bruk av massivtre. Dette trekkes frem som et viktig fokusområde for videre forskning.

Et generelt manglende kunnskapsgrunnlag fører til at det prosjekteres nye løsninger for hvert prosjekt hvor massivtreelementer tas i bruk. Ofte brukes tidligere prosjekter med massivtre som utgangspunkt. Næringen ønsker flere anvisninger med dokumenterte løsninger som vil gjøre det enklere å ta i bruk massivtre. Her vil oppdaterte anvisninger i Byggforskserien være et viktig tiltak, mener Wahlstrøm og Kvande.

FORSKNINGSFOKUS Mangel på eksisterende nasjonal forskning fører til at aktørene foretrekker å forske internt. Intervjuobjektene mener forskningsinstitusjonene har et ansvar for å forske innenfor tema som er nyttig for utførende aktører. Bedre samspill mellom forskningsinstitusjoner og næringen vil være viktig for avklaring av fokus for videre forskning og finansieringsmodeller for forskningen, skriver Simen Wahlstrøm og Tore Kvande.

Status i bransjen viser tydelig at det er behov for å samle kunnskap om massivtrebygging. (Foto: Splitkon)

Næringen opplever ikke særlige bygningstekniske og bygningsfysiske utfordringer knyttet til bygging i massivtre sammenlignet med andre konstruksjonssystemer. (Foto: Splitkon)

– Utviklingen av massivtre har rent markedsmessig ligget i forkant av tilsvarende tekniske dokumenterte løsninger, sier daglig leder Morten Leander Johansen i Splitkon.

SPLITKON: KUNNE VÆRT SKREVET AV OSS – Artikkelen peker så presist på det vi i Splitkon opplever som status for dagens massivtrebygging, at den gjerne kunne vært skrevet av oss, sier daglig leder Morten Leander Johansen i Splitkon.

– Det er ingen tvil om at både rådgivere og brukere ser på produktet som et godt alternativ til stål- og betongløsninger, men at det savnes tilstrekkelig dokumentasjon på flere viktige områder. En samlet treindustri må ta et større ansvar for at det arbeides frem dokumenterbare løsninger som vil gjøre massivtre enda mer anvendelig, sier han og fortsetter: – Dagens marked preges av ulike løsninger fra de ulike produsentene, noe som forståelig nok skaper både usikkerhet

og utfordringer for rådgiverbransjen. Samtidig er det viktig å huske at massivtre er i en tidlig fase og at det så langt har vært drevet lite forsknings-og utviklingsarbeid rundt produktet. Dette er imidlertid i rask endring og vil på noe sikt bidra vesentlig til å utvikle både de tekniske løsningene og kvalitetsstandardene for massivtre.

Så langt har utviklingen av massivtre rent markedsmessig ligget i forkant av tilsvarende tekniske dokumenterte løsninger.

Dette forholdet er nå i ferd med å endres og vil gjøre produktet enda mer anvendelig og forutsigbart i tiden fremover, sier Morten Leander Johansen.

9

10

PROFFEN 3 - 2019

1919-2019

VENTILERT FASADESYSTEM FRA ROCKWOOL ROCKWOOL REDAir er et svært anerkjent fasadesystem hvor steinullisolasjonen er montert som et heldekkende sjikt utenpå den bærende konstruksjonen.

Kombinasjonen Massivtre (KL-tre) og REDAir passer som hånd i hanske.

Fordelen med REDAir er at det gir en ekstra godt isolert vegg med minimalt av kuldebroer, forbedret lyddemping og høyere brannmotstand. Arbeidet kan utføres langt raskere og mer effektivt enn ved tradisjonell utlekting og resultatet blir en slankere konstruksjon tilnærmet uten kuldebroer. Ved korrekt utførelse er det heller ikke krav om bruk av vindsperre. Den enkle tilpasningen gir også stor designfrihet, fordi nærmest alle typer fasadekledning kan benyttes.

TO VERSJONER Fasadesystemet REDAir finnes i to versjoner og består av formfaste isolasjonsplater med to fleksible sidekanter, skruer, friksjonsplate og brann- og råteimpregnerte trelekter (REDAir FLEX) eller stållekter (REDAir MULTI). Systemet har Teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk og benyttes både til nybygg og til rehabilitering.

For å få et helt uorganisk system, er lekten i MULTI-systemet laget av stål i stedet for behandlet tre. Det gir en fasade som blir helt upåvirket av fukt og de utfordringene det kan medføre.

Lekten har også utstansete «friksjonstenner» slik at du slipper å montere på friksjonsplater, men holdes på plass inntil de tilhørende skruene gjør monteringen komplett. REDAir MULTI

har ingen begrensninger i forhold til byggets høyde og kan brukes på de aller fleste veggkonstruksjoner.

GODE ERFARINGER Kombinasjonen Massivtre (KL-tre) og REDAir passer som hånd i hanske. Ikke bare bidrar det til en bærekraftig løsning med stor arkitektonisk frihet, men rask fremdrift og enkel montering gir også økonomiske besparelser i forhold til mange tradisjonelle løsninger.

Kombinasjonen massivtre og REDAir har de siste årene blitt brukt på alt fra skole, sykehjem, boliger, næringsbygg og studenthjem.

Med det arbeidsbesparende REDAir-systemet kan du være sikker på at du gir kunden din et varig og energieffektivt fasadesystem med de beste isolasjons-egenskapene. I tillegg oppnås god støydemping og økt brannsikkerhet på grunn av steinullens unike egenskaper.

Mer informasjon finner du på www.rockwool.no

REDAir MULTI bidrar til et godt innemiljø.

Rask og enkel montering av REDAir.

Systemoversikt REDAir.

1919-2019 PROFFEN - 2019

MØT OSS PÅ BYGG REIS DEG! Ski Bygg skal være til stede på standen til Mestergruppen under årets Bygg Reis Deg på Norges Varemesse i Lillestrøm fra 16. til 19. oktober.

På standen til Mestergruppen vil alle de selvstendige konseptene være representert. Ski Bygg er til stede her sammen med de andre huskjedene og byggevarekjedene i Mestergruppen.

Bygg Reis Deg 2019-messen passerte allerede tidlig i april 18.500 kvadratmeter solgt messeareal, noe som betyr at størrelsen for messen i 2017 er passert.

– Dette er svært gledelig. Det bekrefter at vi er på rett spor til å samle enda flere aktører fra ulike deler av byggenæringen.

Vår visjon om å bygge næringens viktigste møteplass står klokkeklart for oss, sier administrerende direktør Gunnar Glavin Nybø i Bygg Reis Deg AS.

BYTTER GIPSLEVERANDØR

FASER UT TERRASSESKRUE

Gips er gips, så det er ikke på grunn av kvaliteten at Ski Bygg nå har byttet leverandør av gips fra Norgips til Gyproc.

På grunn av reklamasjonssaker der kunder har brukt Corrseal terrasseskruer med uheldig resultat, faser Ski Bygg ut salget av fire typer terrasseskruer.

Dette gjelder terrasseskruen B MAX3 UTV i dimensjon 4,5x55 og terrasseskruene MAX3 UTV i dimensjonene 4,8x42 CS, 4,8x55 CS og 4,8x70 CS. Trelastleverandørene til Ski Bygg med produktene Royal imp Alvdal, Kebony, malmfuru, accoya og jernvitrol tilrår bruk av A4skruer. Til Royal imp Møre, varmebehandlet gran, furu eller ask skal det brukes A2 eller A4. Til Grønt/CU anbefales A2, men her kan også A4 brukes.

Både Norgips og Gyproc har identiske produkter med like god kvalitet. Bytte av gipsleverandør skyldes at Ski Bygg med dette får tilgang til et bredere sortiment på stål, noe flere proffkunder har etterlyst.

Dette er et godt eksempel på at Ski Bygg lytter til kundene for å tilby de gunstigste og mest relevante produktene.

Reklamasjonssakene på Corrseal har kommet der skruene er brukt som terrasseskruer og på terrasserekkverk. Når treverket beveger seg, brister skruene.

11

12

PROFFEN 3 - 2019

Tett småhusbebyggelse hvor yttervegg og tak mot nabo har brannmotstand. Ill.: Byggforskserien, SINTEF Byggforsk

UNNGÅ BRANNSPREDNING I TREHUS I Norge har vi lang tradisjon for bruk av tre som byggemateriale. Tre er brukt både i konstruksjoner og som utvendig og innvendig kledning. De siste årene har bygg av tre blitt stadig mer populært. Da er det viktig å tenke på brannsikkerheten.

Av Stine Helene Bakken og Kathinka Leikanger Friquin, SINTEF Byggforsk Det bygges i dag høyere og med annen utforming og detaljering enn de tradisjonelle løsningene. I henhold til TEK 17 skal bygninger prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i bygningen, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Det må benyttes materialer og produkter som ikke gir uakseptable bidrag til utvikling av brann. Bygningens ulike bygnings- og installasjonsdeler må utformes slik at brannspredning begrenses og at forholdene legges til rette for rask og sikker rømning ved brann.

Rask og sikker rømning ved brann oppnås gjennom aktive og passive (bygnings-

messige) tiltak. Tiltak som ivaretar personsikkerheten vil vanligvis også bidra til å sikre materielle verdier og begrense miljø- og samfunnsmessige konsekvenser ved brann. Byggverk skal også tilrettelegges for rask og effektiv rednings- og slokkeinnsats, samt bidra til å ivareta sikkerheten til rednings- og slokkemannskaper.

VIKTIGE SIKRINGSTILTAK Vanlige brannsikringstiltak er for eksempel begrenset bruk av lett antennelige produkter som også lett kan bidra til brannspredning, inndeling av bygninger i ulike brannceller og seksjoner, installasjon av brannalarmanlegg og automatisk brannslokkeanlegg, utforming av bygget for å hindre brannspredning, samtidig som rømning og redning skal være ivaretatt.

Bygningsdeler med brannmotstand, og

branntetting av gjennomføringer og overganger, er særskilt viktig for å hindre at brannen kan spre seg til andre brannceller (for eksempel andre boenheter). Ved feil i valg av materialer og overflater kan et branntilløp utvikle seg raskt, og dersom de branncellebegrensende bygningsdelene eller gjennomføringstettinger i disse bygningsdelene ikke har tilstrekkelig brannmotstand, kan brannen spre seg ut av startbranncellen og inn i andre brannceller. Flammene kan brenne gjennom vegger og etasjeskiller/tak, ut gjennom vindu og spre seg vertikalt og horisontalt på/i fasaden, eller spre seg til andre bygninger ved stråling, konveksjon eller brennende partikler.

RIKTIG PROSJEKTERING I Norge har vi hatt mange branner i rekkehus som har fått spre seg til

1919-2019 PROFFEN - 2019 med mindre enn 8,0 m avstand til bygning i annen bruksenhet, for eksempel frittliggende eller sammenkjedede eneboliger eller rekkehus, er det krav om 30 minutters brannmotstand i vegger mellom boenhetene, yttervegg og tak.

524.305 Skillevegg mellom rekkehusboliger og 520.308 Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand viser løsninger for denne typen bygninger i tre. Vegger og etasjeskillere med brannmotstand er også beskrevet i 520.321 Brannmotstand for etasjeskillere og 520.322 Brannmotstand for vegger.

SINTEF Byggforsk anbefaler at skillevegger mellom boenheter i rekkehus føres helt opp til taktekkingen og at hele takflaten isoleres. Ill: Byggforskserien, SINTEF Byggforsk

mange av enhetene fordi bygningene har kalde loft, ofte kontinuerlig over flere boenheter. For å unngå slike hendelser anbefaler SINTEF at skilleveggen mellom boenhetene føres helt opp til taktekkingen og at hele takflatene isoleres, fordi det hindrer spredning av brannen inn til loftet og mellom boenhetene.

Riktig prosjektering og utførelse, og valg av dokumenterte produkter som har de riktige egenskapene og er egnet til den aktuelle bruken, er derfor svært viktig for at brannsikkerheten skal være ivaretatt.

ENDRINGER OG BRANNSIKKERHET Vi bor i et land der oppussing og oppgradering av hjemmene våre er en populær aktivitet, men mange tenker ikke over at endringene man gjør i sin egen bolig kan påvirke brannsikkerheten.

Endringene kan forringe brannsikkerheten ved at brannsikringstiltak fjernes eller endres på uten at brannsikkerheten vurderes på nytt. Blant annet kan brannmotstanden til vegger mot naboen bli svekket dersom man bytter ut kledningen.

Når man lager hull i himlingen for å montere downlights, svekkes brannmotstanden til etasjeskilleren. Kanskje bytter man ut en inngangsdør med brannmotstand og tetter rundt karmen med brennbare materialer som resulterer i lavere brannmotstand, eller setter inn et vanlig vindu der det skulle vært vindu med brannmotstand.

Andre tiltak som kan ivareta brannsikkerheten er å holde rømningsveiene ryddige og ikke lagre ting her, montere komfyrvakt, sørge for at røykvarslere har batterier som virker og øve på hva man skal gjøre i tilfelle brann skulle oppstå.

BYGGFORSKSERIEN BESKRIVER BRANNSIKRE LØSNINGER Byggforskserien viser en rekke ulike løsninger for å ivareta brannsikkerheten når man bygger med tre. For boliger med 2-3 etasjer med gesims- eller mønehøyde under 9,0 m og som ligger

BRANNVEGGER Når bygninger med gesims- eller mønehøyde over 9,0 m har mindre innbyrdes avstand enn 8,0 m, må bygningene skilles med brannvegg.

520.305 Brannvegger i trehusbebyggelse viser løsninger på hvordan en slik brannvegg skal utføres og viktige hensyn ved denne type konstruksjon.

I bygninger med flere brannceller eller bygninger med mindre avstand enn 8,0 m er vertikal og horisontal brannspredning via fasaden en problematikk som må ivaretas. Løsninger på dette finnes i 520.310 Brannspredning via fasader.

Gjennomføringer i bygningsdeler med brannmotstand er beskrevet i 520.342 Branntetting av gjennomføringer.

Bildet viser to gjennomføringer i massivtreelementer, der den ene er utført med branntettemasse og den andre med mineralull. Foto: SINTEF Byggforsk

13

14

PROFFEN 3 - 2019

1919-2019

RÅD FOR MURT FORBLENDING Anvisning 542.301 i Byggforskserien gir råd for planlegging og oppbygging av murt forblending som fasadekledning og kan brukes både ved nybygging og ved rehabilitering av fasader på eksisterende bygninger.

Anvisningen viser eksempler på forblending murt med teglstein.

Retningslinjene gjelder også forblending med murprodukter av lettklinker, betong eller naturstein. Murt forblending er fasadekledning i mur som er forankret til den bakenforliggende veggen, men som ikke bidrar til konstruksjonens stabilitet eller bæreevne.

En vegg med murt forblending er bygd opp på følgende måte utenfra og inn: • Forblending med utvendig vange av tegl, murblokk eller annet murprodukt • Drenerende luftespalte • Isolasjon med murplate • Eventuelt vindsperre avhengig av bakenforliggende vegg • Trådbindere for innfesting av forblendingen • Bakvegg av isolert bindingsverk, betong eller lettklinkerblokker ISOLASJON OG MONTERING Til varmeisolering i forblendede bindingsverksvegger benyttes vanligvis mineralullisolasjon. Til isolering av forblendede mur- eller betongvegger bruker man mineralullisolasjon og murplater. Murplater er formfaste, fuktbestandige og varig vannavvisende isolasjonsplater av mineralull som plasseres på utsiden av mineralullisolasjonen. Vanlige tykkelser er 50, 70, 100 og 150 mm. Mineralullisolasjon kan leveres med papir på én side. Slik isolasjon benyttes i vegger med samlet isolasjonstykkelse på minst 200 mm for å redusere varmetap som skyldes konveksjon. Papirlaget må være tilnærmet midt i isolasjonssjiktet.

Isolasjonsplatene bør monteres i takt med oppmuringen. Trådbinderne som holder forblendingen på plass, kan da monteres rette, uten bøyning som svekker kapasiteten. Isolasjonen må beskyttes mot fukt inntil forblendingen er på plass, og platene må monteres slik at isolasjonen ikke kan lede vann fra forblendingen til bakveggen. En drenerende luftespalte mellom den murte forblendingen og den isolerte veggen bak sørger for det. Minstebredden på luftespalten må overholdes, og kun punktvis kontakt mellom mørtel og murplate kan aksepteres.

Murplatene må ligge godt an mot bakveggen for å unngå konveksjonsstrømmer av kald uteluft bak isolasjonen.

Isolasjonsplatene sikres full og varig kontakt med veggen bak ved hjelp av plastskiver med sliss, såkalt isolasjonsholdere, som klipses på trådbinderne.

DRENERENDE LUFTESPALTE Forblendingen skilles fra veggen bak med en drenerende luftespalte som fører vann ned langs innsiden av forblendingen og hindrer det i å nå inn til bakveggen. Den drenerende luftespalten bør være 25-30 mm bred, og ikke mindre enn 15 mm. Husk at overskuddsmørtel ved muring vil redusere bredden på luftespalten.

Om overskuddsmørtel faller ned i luftespalten, må det fjernes fortløpende.

I bunnen av forblendingen må luftespalten ha drensåpninger.

Også i toppen av forblendingen må luftespalten ha åpning til det fri for å sikre lufting av spalten. Til drensåpninger i forblendingen anbefaler anvisningen åpne stussfuger, eventuelt med stussfugegitter nederst i forblendingen. Som regel er én drensåpning per meter tilstrekkelig. Vegger med stor slagregnpåkjenning etter spesielt høye vegger bør ha to drensåpninger per meter.

MURVERK OG OVERFLATEBEHANDLING I den tekniske beskrivelsen for byggeprosjektet må krav til relevante egenskaper for murproduktet beskrives. Det kan for eksempel være trykkfasthet og frostmotstandsevne. I tillegg bør man angi egenskapene som leverandøren har deklarert.

Lettklinker- og porebetongblokker må være tilstrekkelig herdet ved muring. Fuktinnholdet ved innmuringstidspunktet bør være 4–8 volumprosent.

Til kalde og spesielt fuktutsatte murpartier, som parapeter, murte sålbenker eller forblending ført ned under terreng, må

Eksemplet viser vertikalsnitt av på isolert bindingsverksvegg med murt forblending. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

1919-2019 PROFFEN - 2019 BEVEGELSESFUGER Ved prosjektering må man ta hensyn til temperatur- og fuktavhengige bevegelser i forblendingen og i tilstøtende konstruksjoner. Forblendingen må frigjøres fra utstikkende bygningsdeler som er festet i bærekonstruksjonen, for eksempel ved balkonger eller vindusomramninger.

Lange forblendinger deles opp i mindre partier med vertikale bevegelsesfuger. Plasseringen av fuger og avstanden mellom dem må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra fasadens geometri, og plasseringen må prosjekteres før muringen tar til.

Spesielt for høye bygninger, over fem etasjer, bør man vurdere å legge inn horisontale bevegelsesfuger i forblendingen. Fugene legges for å unngå problemer med fukt- og temperaturbevegelser.

Horisontal oppdeling gjøres med fuger og med langsgående konsoller for eksempel i hver fjerde etasje. Konsollene gir ny bæring av forblendingen over bevegelsesfugene.

Eksempel på hvordan isolasjonsplatene monteres i takt med forblendingen, her vist mot vegg av betong. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

det benyttes murprodukter med spesielt god frostmotstandsevne, klasse F2 i NS-EN 771-1.

MER INFORMASJON Anvisningen om murt forblending har flere detaljer om muring, opplegg for forblending og overdekning over åpninger enn det er plass til her. Der finner du også en tabell om toleransekrav for fugetykkelser og en tabell for anbefalte verdier for maksimal horisontal senteravstand mellom bevegelsesfuger, samt flere detaljerte tegninger som viser anbefalt utførelse.

MURMØRTEL Mørteltype som brukes, påvirker konstruksjonens bæreevne, tetthet og bestandighet mot klimapåkjenninger. Velg murmørtler som er tilpasset teglsteinens/blokkens minuttsug og vannabsorpsjon. Det anbefales å bruke fabrikkframstilte mørtler med egenskaper dokumentert etter NS-EN 998-2.

Tilsetningsstoffer benyttes kun i samråd med leverandøren.

Muring med murmørtel som har våt konsistens, og/eller muring med forvannet stein, gir bedre heft og tetthet for teglmurverk. Hurtig uttørking av overgangssonen mellom mørtel og stein svekker heften mellom de to materialene.

FUGEARMERING Fugearmering kan være konstruktiv armering, for eksempel i murte vindusoverdekninger, eller svinnarmering, som brukes i murt forblending av murblokker og murstein. Forblending med teglstein trenger ikke svinnarmering.

Rette armeringsstenger må ha preget eller kammet overflate og diameter på minst 6 mm. Benytter man spesiell fugearmering, eksempelvis stige- eller fagverksarmering, er standarddiameter minst 4 mm. Spesiell fugearmering må benyttes ved tynnfugemuring.

Fugearmering i upusset forblending må være av rustfritt eller syrefast stål med karakteristisk flytegrense på minst 500 N/mm2.

Også for pusset forblending anbefales rustfri fugearmering.

Eksempel på opplegg på ringmur ved gulv på grunn, med utvendig isolasjon. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

15

16

PROFFEN 3 - 2019

Returadresse: Ski Bygg, Kjeppestadvn. 44, 1400 Ski

Høy stemning, god underholdning og masse folk da Ski Bygg arrangerte uformell jubileumsfestival for å markere 100 år siden starten. Alex Rosen dro oss gjennom kvelden som en aktiv konferansier og både Boney M, Vinni og Vazelina Bilopphøggers bidro med underholdningen Ingar presenterte ny daglig leder og Ingar Norum fikk trampeklapp da han ble takket av.

Ski Bygg Proffen. Et magasin for proffkunder utgitt av Ski Bygg. Ansvarlig redaktør: Ingar Norum.

Redaksjon, tekst og foto: PO:MEDIA:AS/Per Olav Berg. Tlf: 90 85 85 32. E-post: po@pob.as. Grafisk utforming: SKI BYGG. Trykk: Printinform

FEST I HUNDRE!