Ski Bygg Proffen nr. 4 by XL-BYGG

1919-2019

PROFFEN 4 - 2019

LEDER Året begynner å nærme seg slutten, vi skal bare igjennom jul og nyttår. 2019

INNHOLD

har vært et år med store endringer for Ski Bygg. Hundre års eierskap av familien Norum og Bråten er blitt erstattet av et nytt

SIDE 03 Nyansatte i

proffavdelingen

familienavn gjennom Mestergruppen. 2019 blir et greit år for Ski Bygg, vi hadde planer om litt bedre tall, men vi er godt fornøyd med året. Flere nye kunder har det blitt gjennom året. Det er kanskje det viktigste for oss, da det er kundene vi lever av. Det at nye kunder velger oss fremfor konkurrentene våre viser at vi gjør mye riktig.

SIDE 03 Tilbyr konferanserom SIDE 04 P rosjekterende må ta

ansvar for skjevheter

Med nytt eierskap og det volumet vi sammen nå representerer gjennom Mestergruppen blir det også noen leverandørendringer. Vi har respekt for at denne type endringer ikke alltid er like populære, men etter en tid blir vi vant med det nye sortimentet. Endringene vil gi både kundene våre og Ski Bygg konkurransekraft i markedet.

SIDE 05 V elg riktig

terrasseskrue SIDE 06 L ydisolerte

innervegger av bindingsverk

Når vi ser fremover mot 2020, ser det ganske lyst ut. Det er grei fart i byggevaremarkedet, selv om vi ser en nedgang i byggingen av leiligheter i Oslo-markedet. Politikerne lover å få opp reguleringstakten, slik at tilgangen på tomter skal bli bedre. Vi får håpe de får opp farten.

SIDE 08 S ki Bygg tar Halden

Vi har startet jobben med å øke konkurransekraften vår gjennom det vi får ved å være del av Norges største byggevarekjede. Vi skal fortsatt bygge på de

SIDE 10 S tyrker oss på gulv

kvalitetene vi har i Ski Bygg og målet vårt for 2020 er at dere som kunder skal oppleve oss som enda bedre enn det vi var 2019. Avslutningsvis vil jeg takke for den tilliten dere har vist oss i 2019 og ønske dere en riktig god jul og et godt nytt år!

SIDE 11 S terkere og bedre

gipsplater SIDE 12 Nå blir vi enda bedre SIDE 14 L ydisolasjon for

massive innervegger SIDE 16 B atteridrevet

Kaare Arnesen

gjæringssag

VIKTIGE DATOER 19.12 JULEFROKOST

TORSDAG 19. DESEMBER KL. 07-09 INVITERER VI VÅRE PROFFKUNDER TIL JULEFROKOST

17.01 PROFFMØTE 2020

(TIDLIGERE PROFFMESSE) SPENNENDE TEMAER FRA LEVERANDØRER OG EKSTERNE – GOD MAT OG UNDERHOLDNING

1919-2019 PROFFEN 4 - 2019

NYANSATTE I PROFFAVDELINGEN Fagavdelingen i Ski Bygg styrket salgsstaben med tre kompetente og erfarne fagfolk i oktober. Trond Halvorsen (56) har sin utdannelse innen logistikk og innkjøp, og arbeidet i mange år med innkjøp i hydraulikk- og pneumatikkbransjen. Ellers har det stort sett vært mest salg. I fagavdelingen til Ski Bygg skal han bistå med salg og ordre mot storkunder. Han var ansatt på salgskontoret til Moelven i Spydeberg, som etter hvert ble nedlagt. Ski Bygg fanget opp at han var ledig på arbeidsmarkedet. – Jeg har lang erfaring med ordre og innesalg og ser fram til å jobbe i team med de andre selgerne i fagavdelingen, sier Trond. Raymond Færevaag (48) er byggmester og kommer fra jobb som proffselger i en XL Bygg-forretning i Bergen. Han har riktignok bodd de siste ni årene i Oslo og jobbet mot Bergensmarkedet i disse årene. – Det fungerte godt, men tiden var inne til å prøve noe nytt. Skulle jeg skifte beite, burde det skje nå, tenkte jeg. Jeg fikk tips av folk i Mestergruppen i Bergen om Ski Bygg, forteller Raymond. Han var ansatt som tømrer hos en byggmester i Bergen i 10 år før han tok Mesterbrevet og begynte for seg selv i 2002 før det ble selger hos en Byggmakker-forretning i Bergen i 2005. – Her hørte jeg mye positivt om Ski Bygg, sier han. Marius Levernes (44) er murmester og tok fagprøven i 1994. Marius har arbeidet som flislegger i eget firma i mange år.

TILBYR KONFERANSEROM Hos Ski Bygg kan bedrifter og leverandører booke konferanserom med god plass til større samlinger i et faglig miljø. Konferanserommet har audiovisuelt utstyr og er godt egnet når bedriften ønsker å samle sine ansatte til møter eller kurs. Da vi stakk hodet inn, holdt Byggmester Evensen AS kurs for sine tømrere med leverandører og Byggmesterforbundet. (Bildet). Opplæringskontoret for Oslo og Akershus er blant de faste brukerne av lokalet når de holder teoriundervisning.

Tre nyansatte på ett brett, fra venstre, Trond Halvorsen, Raymond Færevaag og Marius Levernes.

De siste fem årene var han ansatt i Aqua Flis før han begynte i Ski Bygg. I tillegg til fokus på murerkundene vil han drive med generelt salg mot proffkundene. I 2017 tok han Mesterskolen. – Fra et aktivt fysisk yrke blir det mer stillesittende arbeid nå. Heldigvis liker jeg å gå kveldsturer. Ellers må jeg vel skaffe meg klippekort på et helsestudio, sier Marius med et smil.

PROFFEN 4 - 2019

1919-2019

PROSJEKTERENDE MÅ TA ANSVAR FOR SKJEVHETER Alt for ofte er det den utførende som må ta støyten når det oppstår skjevheter som den prosjekterende burde tatt høyde for. Det konkluderte Daniel Ørdal med i sin bachelor-oppgave til ingeniørstudiet ved Universitetet i Stavanger. Det er tidsskriftet Byggmesteren som skriver om Daniel Ørdals bacheloroppgave «Skjevheter i boliger». Oppgaven ble bedømt til beste karakter, A. Ørdal er sønn av en byggmester og tok svenneprøven som tømrer med karakteren «Bestått meget godt». Boligen han tok svenneprøven på, hadde han tegnet selv. Ideen til sin Bachelor-oppgave tok han med seg fra praksisen som tømrer i farens bedrift. – Jeg opplevde et par ganger at bygg vi hadde satt opp og som tilsynelatende var bygd rett, likevel ble reklamert på som følge av for store skjevheter. Jeg ville finne ut hvorfor det var skjedd og på den måten medvirke til at det blir bygd bedre og rettere bygg, sier Ørdal til tidsskriftet. En av kollegene hans hadde funnet sin måte å løse slike problemer. Han sørget for å ta en viss overhøyde der han visste det kunne bli krymping i uttørkingen. – Som tømrer løste han på stedet det som den prosjekterende burde ha gjort. Dersom tømrerne må bygge skjevt for at bygget skal rette seg opp etter uttørking, må den prosjekterende ha planlagt dette, sier Ørdal. FEIL BRUK AV STANDARD Ørdal mener det er feil at arkitekter og prosjekterende ikke blir stilt til ansvar om det oppstår skjevheter som følge av mangelfull prosjektering. Han peker på at prosjektering av betongbygg som regel blir gjort mer omhyggelig. Her beregnes overhøyder for å unngå at det oppstår skjevheter. Ørdal er overrasket over hvor mye treverk krymper. Det har han selv fått dokumentert ved å ta prøver av materialer på et par utvalgte byggeplasser.

Daniel Ørdal er opptatt av hvordan overgangen mellom ulike materialer skal løses for å unngå skjevheter. (Foto: Byggmesteren/privat)

Han mener at problemer med skjevheter i nye bygg forsterkes fordi toleransekravene i NS 3420 blir brukt på en feil måte overfor forbrukerne: – Standarden blir ikke brukt etter intensjonen fordi den er ment brukt der oppdragsgiveren er en profesjonell aktør. Standarden gjelder utførelsen og toleransekravene handler om hvordan overflatene var ved utførelsen, ikke etterpå. Det kan oppstå skjevheter som følge av nedbøyning og krymping etter overtakelse, sier Ørdal. TA FORHOLDSREGLER Ørdal har gjort målinger som viser at vi i dag bor i tørrere inneklima enn det som

er vanlig anslag i faglitteraturen. Det må få konsekvenser for hvordan vi tørker ut byggene og hvordan vi bygger, mener han. – For å unngå at det oppstår skjevheter, må vi ta noen forholdsregler. En er at materialer må lagres innendørs og så kort tid som mulig utendørs på byggeplassen. Videre må vi ikke kle inn konstruksjonen eller legge parkett før uttørkingen er ferdig og vi har målt høydene. Venter vi med det, kan vi unngå sprekker i lister og hjørner som følge av krymping. En annen forholdsregel må tas allerede i planleggingen; å ta hensyn til krymp i materialene.

1919-2019 PROFFEN 4 - 2019

VELG RIKTIG TERRASSESKRUE Det har skjedd relativt store forandringer de siste 15 årene hva gjelder terrassebygging. Det bygges større terrasser, klimaforandringer og endring i valget av terrassevirke stiller helt andre krav til terrasseskruene, påpeker ESSVE. Store terrasser gir større bevegelser i hele terrassekonstruksjonen. Det er skruene som holder konstruksjonen sammen og tar opp bevegelsene som oppstår som følge av bl.a. skiftende værforhold. Skruene utsettes dermed for store krefter når trevirket beveger seg. I ytterste konsekvens utsettes skruen for større krefter enn det den er beregnet å tåle. Sommeren 2018, med sin ekstreme varme over lang tid, gjorde at f. eks. impregnert treverk, som var vått ved montering, tørket svært raskt opp med relativt mye krymp som resultat. Dette førte til at skruene ble belastet med store krefter. Hvis man i tillegg valgte en gjennomherdet skrue i stedet for rustfri eller syrefast, kunne det medføre økt risiko for skruebrudd.

UNNGÅ MISFORNØYDE KUNDER Trevirke av f.eks. malmfuru, Kebony eller lerk har større vridningskraft enn impregnert virke, og det er viktig å tenke på i forhold til valg av skruer. Skal du bygge terrasser med innebygd boblebad eller basseng, skal du benytte syrefaste skruer. Husk også på at terrasser eller andre konstruksjoner som står på høye søyler vil kunne være utsatt for større bevegelser enn om de lå på bakken. Også her vil en rustfri eller syrefast skrue være å anbefale. Prisbildet på rustfrie og syrefaste skruer har de siste årene nærmet seg de herdede terrasseskruene. Kostnaden ved å velge litt dyrere terrasseskruer blir forsvinnende liten sett i forhold til de andre innsatsfaktorene man har i et prosjekt. Feil valg av skruer kan dermed gi misfornøyde kunder og kostbart

ekstraarbeid for deg som håndverker. De arbeidstimene man eventuelt må inn med for å utbedre en reklamasjonssak blir vesentlig dyrere enn om man hadde valgt rett skrue i første omgang. KLIMAENDRINGER – Ski Bygg har dreid sitt utvalg av terrasseskruer mot mer rustfritt og syrefast, i samarbeid med ESSVE som leverandør», sier Frank Gullaksen i fagavdelingen til Ski Bygg. – Dette har vi gjort for å tilpasse oss klimaendringer og nye terrassetrender som setter høyere krav til skruene. Sammen med ESSVE ønsker vi å være håndverkerens beste valg ved å tilby rett type terrasseskruer til det aktuelle prosjekt, sier han.

VELG DET BESTE Rustfrie eller syrefaste skruer er det beste valget for å unngå skruebrudd. Denne type stål tåler vesentlig større bevegelser i trevirket. Forenklet kan man si at stålet er seigere enn det skruer av herdet stål er. Seigheten i stålet, sammen med evnen til å bevege seg med virkets bevegelser, gir vesentlig mindre risiko for skruebrudd. ESSVE anbefaler alltid å følge trelastleverandørenes monteringsanvisninger, og det er verdt å merke seg at enkelte har endret sine anbefalinger. Tidlig i 2018 endret f.eks. Moelven sin skrueanbefaling for impregnerte terrassebord til rustfrie A2 skruer.

Velg riktig terrasseskrue, sier Frank Gullaksen i fagavdelingen til Ski Bygg.

PROFFEN 4 - 2019

1919-2019

LYDISOLERTE INNERVEGGER AV BINDINGSVERK En revidert anvisning i Byggforskserien viser oppbygging for ulike typer innervegger av bindingsverk av tre eller stål med platekledning. I tillegg til lydisolasjonsdata beskriver anvisning 524.325 også krav til lydforhold og andre anbefalte løsninger. Lydisolasjon er først og fremst avhengig av veggens oppbygging. Men også tilstøtende konstruksjoner, som flanketransmisjon og tetting, spiller inn. Lydisolasjonsdataene i anvisningen er derfor gitt både som laboratorieverdier og som forventede feltverdier i bygninger under normale gode flankeforhold; det vil si med liten lydoverføring utenom selve skillekonstruksjonen. Da kan du forvente at feltverdiene er 3 til 4 dB dårligere enn de laboratoriemålte verdiene dersom tettingen er god. KRAV TIL LYDFORHOLD TEK 17 gir overordnede funksjonskrav om at lydforhold skal være tilfredsstillende for personer som oppholder seg i bygningen og oppfylle lydklasse C i NS 8175. En ny versjon av NS 8175 ble utgitt i juli i år. Her er grenseverdier for luftlyd- og trinnlydsisolasjon for boliger utvidet til å få med frekvensområde fra 50-5000 Hz, og følger dermed det som Byggforsk anbefaler. Det er økende oppmerksomhet på lavfrekvensegenskapene til skillekonstruksjoner på grunn av lavfrekventert luftlyd fra tv, musikkanlegg og lignende. Byggforsk anbefaler å inkludere korreksjon for lave frekvenser i lydklasse C mellom boenheter for å oppnå tilfredsstillende lydforhold i boliger.

kan kompensere noe for redusert avstand. Lydoverføringen gjennom stenderne for vegger med felles stendere er svært avhengig av stendertypen. Stendere av tynnplateprofiler av stål har lav bøyestivhet om vertikalaksen og gir redusert lydoverføring i forhold til trestendere, som har høy bøyestivhet om vertikalaksen. Spesielle forsterkningsprofiler av stål kan ha godstykkelse opp til 1,5 mm, og disse gir større lydoverføring. Tradisjonelt er senteravstanden mellom stenderne 60 cm og tilpasset platebredder på 1,2 meter. Ergonomiske hensyn har gjort platebredde på 90 cm mer vanlig, med senteravstand mellom stenderne på 45 cm. ATSKILTE STENDERE Vegger med dobbelt bindingsverk kan utføres med atskilte stendere og sviller, eller med vekslende stendere på felles svill. Felles svill gir mindre veggtykkelse. Dobbelt bindingsverk og atskilte stendere minsker lydoverføringen mellom kledningene på hver side av veggen betydelig. Med dobbelt bindingsverk

HULROM, STENDERE OG KLEDNING Lydisolasjonen forbedres med økende hulromsdybde og med økende flatemasse på kledningen. Større flatemasse

Eksemplene på lydisolasjonsverdier for innervegger med og uten tilleggskonstruksjoner gir grunnlag for å velge løsning. (Illustrasjon: Byggforskserien)

Innervegg med atskilte stendere og sviller av tre. (Illustrasjon: Byggforskserien)

1919-2019 PROFFEN 4 - 2019

og atskilte stendere er forskjellen på stål- og trestendere liten. Stenderne i de to veggskallene bør ha minst 20 mm klaring for tre og 15 mm for stål. Med atskilte stendere må hulrommet ikke fylles med mineralull. HULROMSABSORBENT Mineralull eller annen porøs absorbent med tilsvarende lydabsorberende egenskaper i hulrommet gir betydelig bedre lydisolasjon for veggen. Det er ikke nødvendig å fylle hele hulrommets dybde med lydabsorbent. I anvisningen er det lyddatatabeller som viser sammenlignbare lydisolasjonsverdier for vegger med ulik grad av fylling, avhengig av vegg- og stendertype.

tetting oppnår du med elastisk fugemasse. Fugemasse tillater noe ujevnhet i underlaget. Tetting kun med elastiske tettelister eller fugemassebånd egner seg bare når underlagene er svært jevne, og når tettelistene står under varig press. I praksis er det vanskelig å få varig press langs hele overgangen. Se også artikkel på side 14 og 15.

I utgangspunktet er det porøsiteten til hulromsabsorbenten som er mest avgjørende for lydisoleringen, og vanligvis er det tilstrekkelig å bruke mineralull av vanlig bygningskvalitet i skillevegger. Forskjellen på glassull og steinull er ofte liten for vegger med atskilte stendere og flere platelag på hver side. Bruk av mineralull med høy densitet kan derimot være direkte uheldig om lydabsorbenten forårsaker press på kledningsplatene, slik at veggsidene kobles sammen. Slik sammenkobling kan også oppstå ved innblåst isolasjon eller overfylling av hulrommet med vanlige mineralullsplater. En del konstruksjoner vil oppnå bedre brannteknisk klasse med steinull enn med glassull på grunn av et høyere smeltepunkt i steinull. PLATEKLEDNING Anvisningen har en tabell som viser lydstrålingsminskende kledning. Det er fordelaktig å bruke tunge plater, men bøyestivheten må samtidig være lav. Flere lag tynne plater gir derfor bedre resultat enn en tykk plate, men platene må skrus på hverandre for å ivareta lav bøyestivhet. Liming bør unngås fordi liming øker bøyestivheten betraktelig og svekker lydisoleringen.

Innervegg med vekslende stendere av tre. Stenderne plasseres vanligvis med 300 mm avstand og vekselsvis langs høyre og venstre kant av svillen. (Illustrasjon: Byggforskserien)

Når veggen har kledning av to eller flere lag plater, må skjøtene i det neste laget være forskjøvet med én stenderavstand i forhold til laget innenfor. Platene kan males, tapetseres eller liknende uten at det går ut over lydisolasjonen. Trepanel egner seg ikke som kledning for å minske lydstrålingen på grunn av det store antall utette skjøter og ugunstig stivhet, men kan klart benyttes i tillegg til lydstrålingsminskende kledninger uten at lydisolasjonen blir dårligere. FLANKETRANSMISJON Lyd som overføres på andre måter enn direkte gjennom veggen, kalles for flanketransmisjon. Slik lyd kan reduseres ved å velge gode flankerende konstruksjoner og tilslutninger med høy knutepunktsdempning slik at lydenergien reflekteres eller avledes effektivt i koblingspunktet. Anvisninger gir flere eksempler på uheldige løsninger som gir stor flanketransmisjon. TETTING God tetting i alle overganger mellom skillevegg og tilstøtende konstruksjoner er helt avgjørende for et godt resultat. Sikrest

Eksempel på fuge mellom skillevegg og tilgrensende vegg, pipe, dekke eller lignende. Fugen er tettet med mineralulldytting, bunnfyllingslist og fugemasse. (Illustrasjon: Byggforskserien)

PROFFEN 4 - 2019

Skiltet med Byggeriet er skrudd ned og merkevaren Ski Bygg pryder veggen på Isebakke etter at dette bildet ble tatt.

SKI BYGG TAR HALDEN Byggeriet i Halden er omprofilert til Ski Bygg avdeling Halden Det er en følge av at Mestergruppen i januar kjøpte selskapet LA-Bygg AS, som var medlem i Byggeriet. En firedobling av tilgang på sortiment og bedre logistikk vil bli de største endringene. Seks ansatte og to ekstrahjelper har det siste året sørget for drøyt 50 millioner i omsetning i Byggeriet Halden, herav 70 prosent salgs til proffmarkedet. Nedslagsfeltet er Halden-regionen i bredt forstand. Men Mesterhus-kunder i Sarpsborg og Fredrikstad er også betjent av Byggeriet Halden. Det var den nye daglige lederen i Ski Bygg, Kaare Arnesen, som sammen med en kollega startet byggevareforretningen LA-Bygg i Halden for seks år siden, og som meldte forretningen inn i Byggeriet. Byggeriet er ett av kjedekonseptene i Mestegruppen. Da Mestergruppen

kjøpte LA-Bygg AS i januar i år, ble Kaare Arnesen direktør for region Øst i Mestergruppen, og daglig leder i Ski Bygg etter kjøpet av Ski Bygg i mars. BLIR ENDA BEDRE Patrick Olsen er butikksjef i Ski Bygg avdeling Halden. Den største forandringen han ser proffkundene vil merke, er at hele lass til byggeplasser blir kjørt fra Ski Byggs logistikksenter på Ski. – Her i Halden har vi hatt plass til 5000 varenummer. Ski Bygg har 20.000. Proffkundene våre vil nå ha gleden av fire ganger så bredt sortiment. Vi har vært gode på skaffevarer. Nå blir vi enda

bedre ved at vi får leveringstid ned mot én dag på spesialvarer som Ski Bygg har på lager i Ski, sier Patrick Olsen, og nevner spesiallengder på sendere som et eksempel. OPPGRADERING Anlegget til LA-Bygg på Isebakke utenfor Halden sentrum ble opprinnelig bygget som bussgarasjer, med administrasjonslokaler i brakker på baksiden. Anlegget er således ikke optimalt for trelast- og byggevareomsetning. – Nå blir det oppgradering og bedre tilrettelegging, slik at vi gradvis kommer

1919-2019 PROFFEN 4 - 2019

opp på god Ski Bygg-standard, sier Patrick Olsen. TILBUD TIL KUNDENES KUNDER Fra Byggeriet Halden er det en times kjøring til Ski. Det er med andre ord ikke langt å dra for tilvalgskunder av kapitalvarer som kjøkken, bad, garderobe og gulv. – Kundene til våre proffkunder kan bruke Ski Bygg på Ski til å se alle valgmulighetene, sier Olsen. Han trekker også frem at Ski Bygg nå bidrar til å utfylle markedet i Østfold, sammen med de andre aktørene i Mestergruppen. – Vi er med å dekke et marked fra Svenskegrensen til Minnesund og til andre siden av Oslofjorden fra Hønefoss til Tønsberg. Mestergruppen har proffkunder over hele Østlandet, understreker Patrick Olsen. Han har bakgrunn som tømrer og var ansatt i byggefirmaer i 16 år. I 2014 begynte han som proffselger i LA-Bygg og har stortrivdes med det siden. – Som avdeling i Ski Bygg ser jeg frem til at vi kan utvikle et bedre byggevarehus ved at vi får tilgang på faglig bistand. Vi blir del av et godt utprøvd og velfungerende system, sier han.

Selger Per-Olav Andersen (til venstre) har mange års erfaring fra trelastbransjen. Her sammen med butikksjef Patrick Olsen.

Proffselger Trond Retteråsen fra Ski Bygg (til venstre) kurser proffselger Espen Røsberg i Ski Bygg avdeling Halden i rutiner og ordresystemer.

Anlegget på Isebakke og byggevareforretningen vil gradvis bli oppgradert til velkjent Ski Bygg-standard.

PROFFEN 4 - 2019

1919-2019

Chaletino Eik Epoca fra BOEN.

STYRKER OSS PÅ GULV BOEN parkett blir en del av Ski Bygg-sortimentet fra nyttår, likestilt med Kährs. Det gir større bredde på kvalitetsgulv og større valgmuligheter mot prosjekt- og forbrukermarkedet. BOEN er eneste produsent som tilbyr click for fiskebensmønster. BOEN fiskeben Click er løsningen som tilfredsstiller behovet for både det profesjonelle og gjør-det-selv markedet. Med click-systemet legges fiskebensmønster på en enkel måte, og det gir valgfrihet mellom flytende legging og limt installasjon. Systemet er basert på det beste Click-låsesystemet på markedet, og bordene kan justeres nøyaktig og settes sammen uten bruk av lim eller spesialverktøy. LANG HISTORIE BOEN har alltid vært opptatt av historien og ser seg tilbake over 350 år når de samler røtter og erfaring. Allerede i 1641 var det to sagbruk i drift ved BOEN-fossen i Topdalselva, nær Kristiansand. Kvalitet har alltid vært den viktigste drivkraften i arbeidet. Gjennom århundrene har menneskene på BOEN alltid beveget seg framover

for å finne de beste løsningene og lage de beste produktene. Selv om tidene har forandret seg, har ett grunnprinsipp holdt seg sentral i BOENs kultur og historie: respekt for naturens ressurser. Råmaterialene har alltid vært, og er fortsatt nøkkelen for BOENs eksistens. Den norske arven med treforedling på to små sagbruk i 1641 gir styrke i dag til å være modige, nyskapende og kreative. BOEN-gulv finnes derfor i et bredt utvalg av overflater, farger, tresorter, design og formater for å matche alle stiler. BOEN har utviklet en slitesterk lakk, Live Pure lakk, som ser og føles ut som oljede gulv, men som er mer motstandsdyktig mot væske, smuss og UV-lys enn vanlig lakk og olje. NATUREN OG MILJØET BOEN tilbyr et stort sortiment av parkettprodukter for både forbruker og

prosjekter, samt tilbehør som underlag, matchende fotlister og trappeneser og annet som trengs til et perfekt resultat på gulvet. BOEN parkett er et naturprodukt. Som produsent av trevarer har de en viktig arv å forvalte. BOEN har en tydelig strategi for å sikre at respekt for naturen og miljømessig bærekraft ivaretas både i drifts- og produksjonsledd. I BOEN søker man alltid å utvikle gode produksjonsmetoder som er mest mulig skånsom for omgivelsene. Mesteparten av råmaterialene som foredles av BOEN kommer fra fornybare ressurser, der skogen forvaltes fornuftig og med høy grad av tilvekst. BOENs fabrikker følger til enhver tid retningslinjene til den anerkjente internasjonale sertifiseringsordningen FSC.

1919-2019 PROFFEN 4 - 2019

STERKERE OG BEDRE GIPSPLATER I løpet av 2019 har Gyproc fabrikken i Fredrikstad tatt i bruk ny teknologi i produksjonen av gipsplater for å få sterkere og bedre produkter. Teknologien er allerede i bruk andre steder i konsernet i Asia og Amerika, men fabrikken i Fredrikstad er av de første i Europa til å ta teknologien i bruk i stor skala. Gipsplatene til Gyproc er laget av to lag resirkulert kartong. Gipskjernen som består av naturlig gips fra «steinbrudd» i Spania, er blandet med resirkulert gips fra gips avfall fra norske byggeplasser. Det finmalte gipspulveret blandes med litt stivelse og såpeskum. Hensikten med såpeskummet er å lage små luftbobler i gipskjernen. Disse luftboblene er der fortsatt når gipsen herder og blir hard. Uten innblanding av såpeskum ville gipsplaten vært nesten dobbelt så tung. STØRRE BOBLER Gyproc i Fredrikstad har tatt i bruk en ny teknologi som de kaller for «smart bubbles». Luftboblene i gipsen er større og færre enn tidligere. I en vanlig gipsplate har luftboblene en diameter på typisk 100-150 micron, mens de med «smart bubbles» har luftbobler som er dobbelt så store. Det har tatt mannskapene i fabrikken nesten trekvart år å lære seg å kjøre med den nye teknologien. Det er mange prosessparametere som må være helt under kontroll for at Gyproc skal lykkes.

Gyproc-fabrikken i Fredrikstad.

«Smart bubbles» gir en gipskjerne som er sterkere enn den tradisjonelle gipsplaten. I tillegg har platen sterkere binding mellom kartong og gipskjerne. Resultatet er en gipsplate som oppleves som stivere og mer stabil under håndtering på byggeplass. Problemer med kartongslipp og opplevelse av fuktige plater er redusert betraktelig. Den nye teknologien er også tatt i bruk for å utvikle plater som er lettere i vekt som kan benyttes i konstruksjoner hvor det ikke skal dokumenteres brann og lydkrav.

FAKTA OM GYPROC Gyproc er en del av Saint-Gobain konsernet som er verdens største produsent av gipsplater. I Norge er Gyproc organisert sammen med Weber og Glava. Gyproc har produsert gips i Fredrikstad i 30 år og har utviklet et bredt spekter av gipsplater til ulike formål. Kombinert med det store sortimentet på stålprofiler og tilbehør kan Gyproc tilby effektive løsninger innen lett byggeteknikk.

Vanlig gips til venstre, gips med smart bubbles til høyre.

PROFFEN 4 - 2019

Boligen i Strandlia ligger flott til med vid utsikt over Oslofjorden og Hurumhalvøya på andre siden. (Foto: Falk Bygg AS)

– NÅ BLIR VI ENDA BEDRE – Med Ski Bygg som leverandør i Mestergruppen har vi fått tilgang på et stort logistikkapparat, et stort vareutvalg og vi kan sende våre kunder til landets største og fineste byggevareforretning, sier daglig leder Peter Falk i Falk Bygg AS i Son. I Strandlia på Fagerstrand på Nesodden er det bygget en liten «landsby». Den siste tilveksten er et stort funkishus med storslått utsikt over de to små øyene Aspond og Lågøya i Oslofjorden og videre mot Hurumhalvøya. Det er et spesialtegnet Systemhus, og beskriver på mange måter mye av det Falk Bygg utfører; moderne funkishus, kall det gjerne designhus, som er tegnet av dem. Peter Falk er egentlig värmlending fra Karlstad, men dro til Norge for å jobbe som tømrer på slutten av 1980-tallet. Han begynte med Systemhus i 1987, men for alvor fra 2004 da han kjøpte Systemhus-forhandleren i regionen. Firmaet har flere ganger markert seg i kjeden, og i 2014 fikk de prisen som Årets forhandler på Systemhuskonferansen i Tromsø. Fornøyde kunder og lojalitet mot kjedekonseptet og hardtarbeidende engasjerte medarbeidere ble trukket frem i begrunnelsen.

FORTSATT LOJALE – Vi er fortsatt lojale mot alle leverandørene i Mestergruppen. Med Mestergruppen Eiendom har vi samarbeidet mye, og ferdigstilte 24 eneboliger i Son nå i høst. Opp gjennom årene har vi bygget et 40-talls boenheter for Mestergruppen Eiendom, forteller Peter Falk. Bedriften hans benytter kun byggevareleverandører i Mestegruppen. Da oppkjøpet av Ski Bygg ble kunngjort tidligere i år, jublet de i Falk Bygg. I mange år har de kikket langt etter dette byggevarehuset, men som i alle gode ekteskap har det alltid vært «bare se, men ikke røre» også her. – Men nå har vi vært så heldige at Ski Bygg er kommet inn i konsernet. Vi har fått tilgang på et stort byggevarehus og et formidabelt varesortiment, samtidig som vi nå med god samvittighet kan sende våre kunder til landets største og flotteste byggevareforretning. Her kan våre huskunder gjøre alt av tilvalg i videste forstand til sin nye bolig. De vil høste store fordeler nå, sier han.

1919-2019 PROFFEN 4 - 2019

MED I HELE PROSESSEN Falk Bygg har kontor og salgslokaler i Son sentrum, men hører egentlig til mer landlig beliggende i Våler i Østfold. De har 14 ansatte med tømrere og har byggmestere og fagskoleingeniør i rollene som formenn og prosjektledelse. Samtidig som de er en stolt leverandør av Systemhus, leverer de arkitekttegnede boliger og mindre leilighetsbygg. – Vårt motto er å kunne levere det kunden vil ha. Enten det er i et solgt prosjekt eller et kataloghus, så etterstreber vi å tilpasse boligen til kundens ønsker og behov. Vi utformer boligen ut i fra tomteforhold og leverer tegninger godkjent for byggesak og samarbeider med arkitektkontor for prosjektering av arbeidstegninger, energiberegning, statikk- og dimensjonering etc. som grunnlag for utførelse av tiltaket, forklarer Peter Falk. – Vi har lang erfaring med oppføring av boliger i prosjekter som totalentreprenør. Sammen med større utbyggere har vi utviklet flere store områder i nærmiljøet. Vi er med i alle elementene i byggeprosessen, fra tegning og prosjektering, til utgraving og sprengning til nøkkel i døra og vann i boblebadet, legger han til.

Godt pakket inn i presenninger mens fasadene ble pusset. Dagen etter at vi var der, ble huset «avduket».

SOLIDE ORDRERESERVER Ski Bygg har startet leveranser til prosjektet i Strandlia på Fagerstrand. Falk Bygg skal i gang med et ti-talls eneboliger, der Ski Bygg blir leverandør av trelast og byggevarer. I tillegg har de flere prosjekter på vei inn. Ordrereservene er med andre ord hyggelige og gjør godt for nattesøvnen. Det er selvsagt også godt nytt for Ski Bygg. – For oss blir det mest naturlig å bruke avdelingen til Ski Bygg på Ås, men det er også positivt at Ski Bygg er representert i Fredrikstad, Askim og nå sist i Halden, sier Peter Falk. Siden 2016 har bedriften produsert egne veggelementer i sine lokaler i Våler. Også veggelementene til Strandlia er produsert her.

Tømrer Even Tvedberg i Falk Bygg monterer piper i den nye boligen i Strandlia.

Proffselger Roy Fredriksen i Ski Bygg diskuterer kvalitet på terrassebord med Peter Falk, daglig leder i Falk Bygg og prosjektleder i Falk Bygg, Fredrik Hermansen (t.h.).

PROFFEN 4 - 2019

1919-2019

LYDISOLASJON FOR MASSIVE INNERVEGGER Den reviderte anvisningen 524.321 i Byggforskserien viser oppbygging og gir lydisolasjonsdata for ulike typer massive innervegger av betong, mur, lettklinkerbetong, porebetong, sandwichkonstruksjoner og vegger av massivtre. En ny versjon av NS 8175 ble lansert 1. juli i år. Grenseverdier for luftlyd- og trinnlydsisolasjon for boliger er utvidet til å få med frekvensområder fra 50 – 5000 Hz. Det er økende oppmerksomhet på lavfrekvensegenskapene til skillekonstruksjoner på grunn av lavfrekvent luftlyd fra tv, musikkanlegg og lignende. I anvisningen anbefales å inkludere korreksjon for lave frekvenser i lydklasse C mellom boenheter for å oppnå tilfredsstillende lydforhold. Så langt er erfaringene fra målinger med utvidet frekvensområde noe begrenset. Generelt pekes det på at tunge, massive konstruksjoner gir relativt god lavfrekvensisolasjon og dermed små C-korreksjoner. Tilleggskonstruksjoner med utlektet kledning kan svekke lavfrekvensegenskapene dersom hulromsdybden er mindre enn 50 mm. En av tabellene i anvisningen viser grenseverdier for luftlydisolasjon for noen utvalgte bygningskategorier og bruksområder.

For å kunne bygge produkter inn i byggverk må prosjekterende spesifisere hvilke egenskaper som er nødvendige for at det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene i TEK 17. Den som velger produktet, må se til at produktet har dokumentasjon på de egenskapene som er spesifisert. En teknisk godkjenning fra SINTEF dokumenterer egnethet for bruk i byggverk. HOVEDTYPENE For massive vegger av betong og tegl er lydereduksjonstallet først og fremst bestemt av flatemassen. Aktuelle overflatebehandlinger er puss, sparkelmasse og maling. Innervegger av lettklinker- eller porebetongblokker kan mures av blokker eller leveres som elementer. Muring med fulle fuger både vertikalt og horisontalt gir størst flatemasse og dermed best lydisolasjon. Slike vegger må være pusset på minst én side. Uten pusslag blir lydisolasjonen svært liten. I tillegg til puss er aktuell overflatebehandling enten sparkling eller maling. Lydisolasjonen til innervegger av massivtre, eller KL-tre, er relativ liten på grunn av relativ lav flatevekt. Ofte benyttes doble massivtrevegger eller vegg med tilleggskonstruksjon som konstruksjon med lydkrav. Du kan også bruke tilleggskonstruksjon med utlektet platekledning. Bruk av massivtre krever god kontroll på lydoverføringen via tilstøtende konstruksjoner, såkalt flanketransmisjon.

Det er økende oppmerksomhet på lavfrekvensegenskapene til skillekonstruksjoner på grunn av lavfrekvent lyd fra radio, tv og musikkanlegg.

BRANNKRAV Innervegger med lydkrav har ofte også brannkrav. Derfor må du sørge for at oppbyggingen av innerveggen tilfredsstiller krav til brannsikkerhet. Oversikt over krav og løsninger ved brannteknisk prosjektering av bygninger finner du i Planlegging 321.022. Brannmotstand for vegger er beskrevet i Byggdetaljer 520.322.

DOBLE MASSIVE VEGGER Doble massive vegger kan gi svært god lydisolasjon når veggskallene står på atskilte fundamenter. Men det er imidlertid sjelden at det ligger til rette for en slik løsning. Når veggskallene står på felles fundament, felles dekkekonstruksjon eller der det er gjennomgående flankerende vegger, overføres lydsvingningene fra ett veggskall til et annet med en begrenset lydisolasjon. I slike tilfeller vil ofte massive enkeltkonstruksjoner med samme flatemasse som dobbeltveggen eller en massiv konstruksjon med utlektet platekledning gi en bedre lydisolasjon. UTLEKTET KLEDNING Lydisolasjonen i massive veggkonstruksjoner kan altså bli vesentlig forbedret med utlektet, isolert platekledning med lekter eller stendere av tre eller stål. Effekten avhenger av hulromsdybde, innfesting, hulromsabsorbent og type kledning. Hulromsdybden er avstanden mellom massivveggen og den utlektede kledningen. Massivveggen og kledningen danner en dobbeltkonstruksjon. Hulromsdybden bør ikke være mindre enn

1919-2019 PROFFEN 4 - 2019

50 mm. Lydisolasjonen forbedres med økende avstand mellom vegg og platekledning og med økende flatemasse på utlektet kledning. Større flatemasse kompenserer noe for redusert avstand. Ved valg av hulromsabsorbent gjelder samme utgangspunkt som om innerveggen var av bindingsverk. (Se artikkel på side 6 og 7.) PLATEKLEDNING På samme måte som ved lydisolering av innervegger i bindingsverk, er det en fordel å bruke tunge plater for å redusere lydstrålingen. Samtidig må bøyestivheten være lav. Flere lag tynne plater gir bedre resultat enn bare én tykk plate. Tynne plater må skrus på hverandre for å ivareta høy bøyestivhet. Montering med lim bør unngås. Velger du flere platelag, må skjøtene i det neste laget forskyves med en stenderavstand.

Lydstrålingsminskende kledning festet til frittstående stendere med mineralull i hulrommet. De frittstående stenderne festes til topp- og bunnsvill, og hulromsabsorbenten skal ikke ha forbvindelse med den massive veggen. (Illustrasjon: Byggforskserien)

INNFESTING Når lekter eller stendere festes direkte til massivveggen, blir den mekaniske koblingen relativ sterk, og det blir begrenset hvor mye den utlektede kledningen forbedrer lydisolasjonen. Bruk av trelekter direkte på vegg gir minst forbedring, mens tynnplateprofiler av stål direkte på vegg gir mindre kobling og noe større forbedring. Den beste løsningen når du kombinerer en eksisterende vegg med utlektet kledning er å sette stenderne fritt fra veggen med en klaring på minst 10 mm. TILSLUTNINGSDETALJER Anvisningen viser en rekke eksempler på tilslutningsdetaljer, både ved flanketransmisjon, ved fuging og tetting av porøse veggmaterialer.

Eksempel på god og dårlig løsning for flanketransmisjon. Gjennomgående innvendig platekledning er uheldig og gir stor lydgjennomgang. (Illustrasjon: Byggforskserien)

Anvisningen har også flere tabeller som viser lydisolasjonsdata for massive innervegger.

Eksempel på god og dårlig tetting av lettklinkerblokker med hensyn til lydlekkasje. Det er viktig at hele skilleveggen pusses før bjelkelaget blir montert. (Illustrasjon: Byggforskserien)

PROFFEN 4 - 2019

Returadresse: Ski Bygg, Kjeppestadvn. 44, 1400 Ski

BATTERIDREVET GJÆRINGSSAG – Mer og mer av elektroverktøy går over til batteridrift. Og med den nye batteriteknologien til Bosch får du en kraftig gjæringssag som gir deg 660 kutt av 48 x 198 mm før du må lade, sier proffselger Frank Gullaksen i Ski Bygg. Den nye gjæringssagen GCM 18V-216 fra Bosch er kraftig, men likevel kompakt. Den har en effekt som tilsvarer 1 600 W nettdrevet ytelse med svært kompakt størrelse. Dette er mulig takket være den nye BITURBO børsteløse teknologien fra Bosch. Den gir mer batteridrift og mindre dødtid. BITURBO-maskinene til Bosch setter nye standarder for ytelse med lavere vekt og maksimal kraft, takket være ProCORE 18V-batteriet og den lynraske 18-voltladeren. Batterikraften på håndholdt elektroverktøy tilsvarer effekten du oppnår med en 1.800 W ledningsdrevet maskin. Med et ProCORE 18V 12 Ah batteri kan du kutte 48 x 198 mm bord hele 660 ganger!

Proffselger Frank Gullaksen anbefaler den batteridrevne gjæringssagen fra Bosch.

Takket være ProCORE 18V-batteriet setter BITURBO-maskinene, som gjæringssagen GCM 18V-216, ny standard for ytelse.

Ski Bygg Proffen. Et magasin for proffkunder utgitt av Ski Bygg. Ansvarlig redaktør: Kaare Arnesen. Redaksjon, tekst og foto: PO:MEDIA:AS/Per Olav Berg. Tlf: 90 85 85 32. E-post: po@pob.as. Grafisk utforming: SKI BYGG. Trykk: Printinform

ET PERFEKT VALG Dette er mobilitet på sitt beste! Gjæringssagen GCM 18V-216 er lettvektig og ergonomisk etter som den bare bruker ett ProCORE 18V batteri. Den har en uslåelig allsidighet med en kuttedybde på 70 mm. Det er et perfekt valg for de aller fleste bruksområder. Av tekniske spesifikasjoner kan nevnes 70 x 270 mm kuttkapasitet i normalstilling, 70 x 190 mm ved 45 graders gjæring og 45 x 270 mm ved 45 graders helning. Sagbladdiameteren er 216 mm og vekten 14,7 kg. Batterispenningen er 18V.