Proffen 3 by XL-BYGG

PROFFEN

Proffmagasin for Ski Bygg | Nr 3 | 2018 www.proffen.no

MASSIVTRE TIL ALLE TYPER BYGG Side 8

JAKTEN PÅ RIKTIG KLEDNING Side 12

UTFORDRENDE TØRT VÆR FOR TREVIRKE Side 14

GJØR HVERANDRE GODE – Hos Ski Bygg i Fredrikstad skal jeg handle så lenge jeg jobber, sier Espen Spernes i Spernes Bygg AS. Sammen med Stian Saxegård i 2-Plan Bygg AS har de rehabilitert 24 boenheter i et borettslag. Jobben fikk de via Ski Bygg avdeling Østsiden trelast. Tobias Meiner Magnussen er tømrerlærling hos Spernes Bygg.

Se mer side 16

PROFFEN 3 - 2018

Det går fint… For en fantastisk sommer vi har lagt bak oss – ikke siden 1948… Tenk 102 dager med dagtemperatur over 20 grader i luften. Sol, hver dag… Tørke, formangel og nedslakting…Tomme kraftmagasin, vannmangel og høye kraftpriser… Kontrastene har vært stor gjennom sommeren 2018 og vi gleder oss stort over at vi endelig har fått gråværsdagene tilbake. Inn i september, som første høstmåned, trenger vi å omstille oss til hverdager og at vinteren ikke er langt unna. Noen har sikkert kommet på at både hagle, rifle og jakthund må luftes og lagt planer for å få gjennomført jakt innimellom hektiske arbeidsdager. Andre søker til annet type friluftsliv eller mere urbane aktiviter. Det ser lyst ut for norsk økonomi de nærmeste årene. Vi er inne i en begynnelse av ny høykonjunktur. Det er kun noen små usikkerheter som oljeprisen, global Handelskrig, 7 rentehevinger de nærmeste to årene, fall i boligprisene, svekket tillit til nordiske valutaer mot euro og dollar, som kan ødelegge. Slik utaler ekspertene seg.

NY TEAMLEADER PÅ KJØKKEN Siden mai har Agnes Turi vært teamleder kjøkken mot forbruker/byggmester, både for Sigdal og Mobalpa. Hun tar hånd om byggmestere og deres kunder; de som skal ha enten bare ett eller tre-fire kjøkken til sitt prosjekt. Agnes er utdannet designer og produktutvikler og har jobbet med kjøkken siden 2006. Hun jobbet med kjøkken i Det Norske Kjøkken Senter og senere i Designa Kjøkken. Hun har jobbet med privatkunder og mot prosjektmarkedet og levert kjøkken til både store og små prosjekter.

Jeg anbefaler å høre på siste platen til Di Derre – Det går fint. Gode høstdager

PROFFMESSE 9 NOVEMBER Fredag 9. november er det atter en gang proffmesse etter tradisjonell oppskrift på Ski Bygg. Sett av dagen for faglig påfyll og hyggelig samvær med kolleger! Dagen begynner med registrering og lunsj ved 12 tiden, etterfulgt av faglig program og proffmesse på ettermiddagen med sentrale leverandører i spissen. Om kvelden er det underholdning og pizza. PÅMELDING SKJER TIL FAGAVDELINGEN.

MAKSIMAL BESKYTTELSE Hunton Intello Plus er en diffusjonsåpen dampbrems som kan erstatte dampsperre/ plastfolie. Hunton Intello Plus gir en god beskyttelse og effektiv fukthåndtering for isolasjon i tak, vegger og gulv. Den er spesielt gunstig ved innblåsing av Trefiberisolasjon, da den har høy rivestyrke og dermed tåler blåsetrykket. Den gir ideell beskyttelse mot uønsket fukt, og har en høyeffektiv variabel diffusjonsmotstand ved alle klimatiske påkjenninger. Dette er et produkt som Ski Bygg nå har på lager.

Ski Bygg Proffen. Et magasin for proffkunder utgitt av Ski Bygg. Ansvarlig redaktør: Ingar Norum. Redaksjon, tekst og foto: PO:MEDIA:AS/Per Olav Berg. Tlf: 90 85 85 32. E-post: po@pob.as. Grafisk utforming: SKI BYGG. Trykk: Printinform

PROFFEN 3 - 2018

TRENGER DU STILLASKURS? Fortsatt er det behov for at flere håndverkere tar stillaskurs for å kunne dokumentere pålagt myndighetskrav om kompetanse. Ski Bygg vil i høst arrangere nye todagers kurs i stillasbygging opp til ni meter, men vil ikke bestille kursleder før tilstrekkelig antall deltagere har meldt seg. Til nå har over 100 håndverkere deltatt på stillaskurs hos Ski Bygg og kursene holdes i Ski Bygg sine kurslokaler. Ta kontakt med Tore Andresen hos Ski Bygg og meld inn ditt behov. Mail tore.andresen@skibygg.no Et lite utvalg av listverksortimentet. Hos Østsiden trelast i Fredrikstad finner Ski Bygg-kundene over 400 andre varianter!

LISTVERKEKSPERTEN

Over 450 ulike typer listverk i malt, furu og hardved som eik, ask, bøk og kirsebær står i sirlig orden hos Ski Bygg avdeling Østsiden trelast i Fredrikstad. Sortimentet er utviklet og bygget opp gjennom mange år, og var en gang landets største. Avdelingen til Ski Bygg i Fredrikstad kan skilte med et listverksortiment helt i toppklassen. Medarbeiderne her brenner for listverk. Utvalget – og presentasjonen – er hjertebarnet til Østsiden trelast. Og kundene kommer langveis fra for å finne akkurat den profilen de ønsker. På det meste var det over 800 varianter av listverk her. Selv ned mot halvparten så mange, er utvalget formidabelt.

Alle bredder og størrelser Finner du ikke den listprofilen du er på jakt etter, leverer Ski Bygg avdeling Østsiden Trelast også skreddersøm. Det er bare å ta med deg prøver eller tegninger, så kan Avdeling Østsiden Trelast få profilen høvlet. I sortimentet finner vi alt fra små lister til store lister som for eksempel taklist helt opp i 170 mm. Rundt halvparten av sortimentet er malte varianter. Produktene kommer fra tre-fire produsenter, som i årenes løp har bidratt til trelastforretningen ved Glommas bredd under brua fra sentrum over til Gamlebyen.

Dedikerte medarbeidere sørger for at listverksloftet har mye å by på. Her hersker orden og oversiktlighet.

PROFFEN 3 - 2018

UNNGÅ STØY FRA AVLØP For å ha kontroll med støy fra avløpsinstallasjoner i rom og bygninger, gir anvisning 553.182 i Byggforskserien råd om prosjektering og utførelse. Her er mye informasjon om hvilke lydnivåer som kan oppstå og hvordan de kan reduseres. Støy fra avløpsinstallasjoner behøver ikke være særlig høy eller langvarig for å virke sjenerende. Slik støy kan virke irriterende over tid. Avløpsstøy berører flere fagområder både med planlegging og med utførelse. I planleggingsfasen må ansvarsområder mellom de ulike fagene avklares. Da kan riktig rørmontasje følges opp av en korrekt innkassing, fuktteknisk utførelse og utskiftbarhet.

Krav og anbefalinger Anvisningen gir en oversikt over viktige begreper, grenseverdier, krav og anbefalinger. NS 8175 angir grenseverdier for lydklassene A, B, C og D. Klasse B betraktes som god lydstandard, mens klasse C angir minstekravene i TEK for nye bygninger. Siden avløpsstøy er kortvarig, er det maksimalnivåer i NS 8175 som er avgjørende.

Planlegging For nybygg er det en god idé å unngå å legge rom med støyende aktivitet inntil soverom og andre rom for varig opphold. Man bør unngå å legge rør i konstruksjoner inntil slike rom. Med fordel kan tekniske installasjoner samles i skjermede områder. I flerfamiliehus er det rasjonelt å legge tekniske føringer i sjakter. Likevel er detaljer og utførelse viktig for et lydteknisk vellykket resultat.

lette konstruksjonene, som i mange tilfeller overstiger lyden fra selve røret. Ytterligere platekledning på vegg eller isolering av hulrom vil gi liten forbedring så lenge det er kontakt mellom rør og vegg. Erfaringer viser at selv bare én klamring kan øke lydnivåene med 5-10 dB. Et hovedalternativ er å montere en frittstående stiv stender, såkalt hjelpestender, i vegg eller sjakt som avløpsrørene festes til. Denne stenderen festes til stivest mulig del av etasjeskiller. Unngå å montere innbyggingssisterne i vegg mot soverom eller rom for varig opphold i bygg hvor det er brukere i annen bolig tilkoblet samme avløpsstamme. Når avløpsrøret vibrerer på grunn av utspyling, vil støtteramma føre til at den lette veggen vibrerer og avgir lyd.

Støyreduserende tiltak Sideforskyvning av rør før et bend, gir redusert støy. Bruk to 45 graders bend i stedet for et 90 graders. Lydreduksjon kan også oppnås ved å innkapsle rørene med mineralull der det er lite strukturlyd fra installasjonen. Røret må helt dekkes av isolasjonen. Ved å legge et lufttett og bøyelig materiale omkring isolasjonen, blir lydavstrålingen betydelig redusert.

Når avløpsrør festes til frittstående steder i veggen, uten kontakt med veggkledning, reduseres støyen betydelig.

Frittstående stender Anvisningen tar for seg generelle støykilder i avløpssystemet, ulike typer rør og innfestingsmetoder. Avløpsrørene må ikke være festet eller være i kontakt med tilstøtende lette konstruksjoner når det er krav til lydnivåer. Vibrasjon i rørene som er festet i tilstøtende lette konstruksjoner, vil generere strukturlyd fra de

I anvisningen fra Byggforskserien er det flere gode anbefalinger og forslag til støyreduserende tiltak. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

PROFFEN 3 - 2018

Eufemias Hage i Bispevika var et av pilotprosjektene som testet ut BREEAM for bolig. Prosjektet består av 145 leiligheter med næringslokaler på gateplan.

IKKE BARE FOR DE STORE

BREEAM er ikke bare et sertifiseringsverktøy for de store aktørene i byggebransjen. Også små virksomheter har glede av å kunne måle miljøprestasjonen i byggeprosjektet. Et BREEAM-sertifikat gir dokumentasjon på miljøstandarden. BREEAM er verdens ledende og eldste miljøklassifiseringsverktøy for bærekraftige bygg. Verktøyet ble lansert i England i 1990 av Building Research Establishment, (BRE). BREEAM-NOR, etablert i 2011, er den norske tilpasningen av BREEAM. Den norske byggenæringen sto bak utviklingen av BREEAM-NOR som var eid av Norwegian Green Building Counsil (NGBC). BREEAM har fem klassifiseringsnivå; fra de laveste; Pass, Good, Very Good, Excellent og til det det høyeste; Outstanding. Det kan oversettes med: Passert, God, Veldig god, Utmerket, Fabelaktig.

BREEAM i Norge BREEAM-NOR er den norske tilpasningen av BREEAM og bransjens eget verktøy for å måle miljøprestasjon i et byggeprosjekt. Et BREEAM-sertifikat bekrefter og dokumenterer byggets miljøstandard gjennom et klassifiseringsnivå. Metodikken sikrer samordning av ulike aktører i byggeprosjekt, samt integrerer og forankrer gode miljøbeslutninger i alle ledd og til riktig tid. BREEAM dokumenterer egenskaper som

ledelse, helse og komfort, energi, materialvalg, arealplan, transport, avfall, vann og forurensning. BREEAM er for store og små virksomheter, samt prosjekter fra alle deler av bygg- og eiendomssektoren der miljø er i fokus.

BREEAM-klassifiserte byggeprosjekter oppnår: • Høyere markedsverdi • Økt brukertilfredshet • Godt dokumentert prosjekteringsprosess • Miljøeffektiv design med lave kostnader • Dokumenterte bruksegenskaper knyttet til helse, inneklima og funksjonalitet • Redusert energiforbruk og redusert miljøbelastning knyttet til materialer, avfall, farlige stoffer og transport • Økt verdi i form av lavere driftskostnader, økt leietagerpreferanse og økt betalingsvilje • Redusert finansiell risiko

GRØNN FUSJON Norwegian Green Building Council og Grønn Byggallianse slo seg sammen til én felles organisasjon med virkning fra 1. juli 2018. Formålet med sammenslåingen er å utvikle norsk bygg- og eiendomssektor slik at hensyn til miljø og bærekraft skal bli det selvfølgelige valget for alle. Norwegian Green Building Council (NGBC) er en medlemsorganisasjon for hele verdikjeden innen bygg og eiendom. Foreningens formål er å drive norsk byggenæring til økt kvalitet og miljøstandard gjennom å tilby opplæring og miljøklassifiseringsverktøy. NGBC er rettighetshaver til LEED og BREEAM, og utvikler og forvalter BREEAM-NOR, som er markedets foretrukne miljøsertifiseringsverktøy for bygg.

PROFFEN 3 - 2018

Gammelt luftet loft med bare 10 cm isolasjon. Loftet er tørt. Loftene brukes ofte til lagring av ”ting”, noen ganger i så store mengder at det hindrer eller vanskeliggjør effektiv lufting av loftet (stenger for luftingen). Her kan det med fordel etterisoleres med 200 – 400 mm isolasjon, men da må man ha kontroll på lufttettheten i bjelkelaget, samtidig som luftingen av loftet ivaretas. (Foto: SINTEF Byggforsk)

UNNGÅ FEIL VED ETTERISOLERING AV LOFTSBJELKELAG Etterisolering av bjelkelag mot kalde loft er normalt et av de mest effektive tiltakene man kan gjøre for å spare energi i både boliger og andre bygninger. Men det fører også til endrede temperatur- og fuktforhold på loftet, påpeker seniorforsker Trond Bøhlerengen i SINTEF Byggforsk. – Redusert varmetap fører til lavere temperatur på loftet, og dermed økt sårbarhet for kondensdannelser hvis man ikke gjør dette riktig. Et viktig stikkord er lufttetthet, skriver Bøhlerengen videre i en artikkel fra SINTEF Byggforsk. Og han fortsetter: «En stor andel av norske trehus har skrå tak over kalde luftede loft (se fig. 1). De eldre loftene er dårlig isolerte, og luftingen varierer mye. Med god lufting har disse loftene fungert godt. Med mangelfull lufting har loftsrommene blitt varme. Det har ofte ført til uønsket snøsmelting og isdannelser på tak og i takrenner, samt frosne nedløpsrør.

Mange loftsbjelkelag er utette Mange loftsbjelkelag er utette, og slipper

gjennom luft fra underliggende oppvarmede rom. I tillegg til ekstra varmetap, fører luftlekkasjene også til transport av fuktig luft opp på loftet. Når denne fuktige luften kjøles ned i et kaldt loftsrom, kan det felles ut kondensvann. Risikoen for fuktproblemer er da et faktum. Ofte ser vi imidlertid at slike luftlekkasjer gjennom gamle loftsbjelkelag ikke nødvendigvis har ført til kondensproblemer av betydning. Det skyldes at mangelfull lufting og stort varmetap har ført til at det kalde loftet slett ikke er kaldt. Høy lufttemperatur på loftet reduserer nemlig risikoen for kondensdannelser. (Kondens dannes når fuktig luft kjøles ned). Stort varmetap opp til loftet kan altså ha ført til snøsmelting og isdannelser på taket, men ikke nødvendigvis kondensproblemer.

Forholdene endres Ved etterisolering endres disse forholdene. Lufttemperaturen på loftet reduseres. Med fortsatt lekkasje av fuktig luft fra underliggende rom vil luftens relative fuktighet (RF) øke. Det gir økt risiko for kondens. Hvis etterisoleringen fører til bare 2–3 grader lavere lufttemperatur på loftet, er det nok til at det oppstår kondensdannelser i perioder med lave utetemperaturer. Med god etterisolering reduseres varmetapet betydelig, loftstemperaturen vil bli enda lavere, og kondensrisikoen enda større. For å unngå dette, er det nødvendig å forsikre seg om at loftsbjelkelaget er tett. Etterisolering av loftsbjelkelag må derfor ikke gjøres uten at man samtidig sørger for at loftsbjelkelaget er lufttett.

PROFFEN 3 - 2018

Vanligvis enkelt

Tetthet og ventilasjon

Etterisolering av loftsbjelkelag er vanligvis enkelt å utføre. Det ligger ofte godt til rette for å legge på godt med isolasjon, enten i form av isolasjonsmatter eller innblåst isolasjon. Hvis loftet er romslig og fortsatt skal brukes som lagringsrom, må man fôre opp bjelkene slik at det blir mulig å legge nytt ”bordgulv”. I de fleste tilfeller vil kalde loft i småhus være dårlig egnet som lagringsrom. Da kan man med fordel isolere kraftig, forutsatt at himlingen er tett mot luftlekkasjer. I tillegg er det avgjørende at luftingen av loftet ikke blir dårligere enn før. Ut mot raft må det monteres vindsperresjikt som leder luftingen et godt stykke opp langs undertaket, minst 200 mm over ferdig isolasjon. Dette må gjøres før man isolerer. Da slipper man vindsperresjikt over isolasjonen på loftet.

God lufttetthet oppnår man ved hjelp av innvendig dampsperre og utvendig vindsperre, eller kombinert vindsperre/undertak. Vi fraråder skjult elektrisk anlegg og lysarmatur innfelt i isolasjonssjiktet i taket, da det lett medfører store utettheter og fare for oppfukting på grunn av luftlekkasjer. Nye og riktig monterte tettesjikt i forbindelse med etterisolering gjør bygningen tettere, og behovet for ventilasjon kan dermed øke.

PRINSIPPER FOR ETTERISOLERING AV TRETAK Etterisoleringen vil endre temperaturforholdene i taket. De delene av taket som blir liggende utenfor isolasjonssjiktet, vil bli kaldere. Faren for oppfukting på grunn av kondens kan da øke, spesielt hvis det er luftlekkasjer fra romsiden og opp i takkonstruksjonen. I hus med god ventilasjon og lav relativ luftfuktighet er det mindre fare for kondens. Ved å plassere mest mulig av isolasjonen på utsiden av bærekonstruksjonene, vil man redusere faren for fuktproblemer. Isolasjon på utsiden er også mest gunstig varmeteknisk sett, fordi det gir færre kuldebroer.

Referanser: Etterisolering av småhus, SINTEF Byggforsk 2017. Byggforskserien 725.403 Etterisolering av tretak

Må luftes Tretak over oppvarmede rom må luftes, både for å hindre at snø smelter og fryser til is ved takutstikket, og for at fukt skal kunne tørke ut. Ved etterisolering reduseres behovet for å lufte bort varme for å hindre snøsmelting, mens luftebehovet for å hindre fuktskader kan øke noe. Effektiv lufting krever at uteluft strømmer gjennom en luftspalte eller et kaldt loft utvendig for varmeisolasjonen. For at taket skal kunne tørke ut, må det bare være dampåpne materialer mellom isolasjonen og luftspalten/kaldt loft. Tre og andre råteutsatte materialer må aldri stenges inne mellom to damptette sjikt, fordi det medfører stor fare for mugg- og soppangrep. For å sikre god utlufting, må spalten/ loftet ha åpninger mot det fri både ved raft og møne/gavl slik at høydeforskjellen mellom åpningene blir størst mulig. Det gir gjennomstrømning også i vindstille vær. Nødvendig størrelse på luftespalteåpningene er for øvrig avhengig av hvor vindutsatt stedet er og må vurderes i forhold til faren for snøinndrev.

Fig 1: Kaldt, luftet loftsrom, det vil si at loftet ventileres ved hjelp av uteluften. (Ill.: Byggforskserien)

Fig 2: Prinsippløsning for etterisolering av bjelkelag mot kaldt, luftet loft. Det må være et effektivt lufttettesjikt i himlingen (dampsperre og/eller andre tettesjikt). Luftingen av loftsrommet må ivaretas. Da må det monteres vindsperreplate eller tilsvarende tettesjikt mellom takstolene/ -sperrene et godt stykke opp langs skråtaket før man etterisolerer. Innblåsing av løs isolasjon kan være et godt alternativ til isolasjonsplater. (Ill.: SINTEF Byggforsk)

PROFFEN 3 - 2018

8700 kvm industribygg vil romme den nye fabrikken. Dette er landets største isolerte trebygning i grunnflate. Vegger, søyler og dragere er av trevirke.

MASSIVTRE TIL ALLE TYPER BYGG

Splitkon bygger landets største fabrikk for produksjon av massivtre på Åmot. Ski Bygg Gruppen eier 35 prosent av Splitkon AS, som ser store muligheter for bruk av massivtre i alle typer bygg, fra garasjer og hytter til store prosjekter. Daglig leder Morten L Johansen i Splitkon gleder seg til november. Da starter testkjøring i det nye produksjonslokalet på 8700 kvm på Åmot. Det reises inntil de gamle produksjonslokalene på 7-8000 kvm. Splitkon planlegger at to skift kan produsere 60.000 kbm massivtre i året. I høst blir det installert moderne produksjonslinjer fra Slovenia, Italia og Tyskland. – Vi vil produsere dekker og vegger i alle typer hus. Vi snakker konstruksjonsplater som tåler store krefter i alle retninger. Byggmestere søker etter smarte løsninger og vil gjerne bygge i tre. Vi kan produsere opp til 16 meter lange

og 30 cm tykke massivtre-elementer opptil 3,55 meter brede, forteller Morten Johansen. – Massivtre i ytterveggen er bæringen. Du kan skru fast ønsket isolasjon og få en umiddelbar fordel med at du unngår kuldebroer, legger han til.

Mer enn høyhus Morten Johansen medgir at det har mye fokus med massivtre i store prosjekter, som får stor oppmerksomhet i byggebransjen og media. Men massivtre er ikke bare gunstig når du skal bygge rekordhøye hus i tre, men også til mer hverdagslige bygg.

– I tillegg til at massivtre er et konstruksjonsvirke, ønsker vi jo å se det vakre treverket. Den muligheten har du med massivtre. Vi har trevirke som egner seg til synlig utførelse. Samtidig får du et hus med et godt innemiljø, påpeker Johansen. – Det er viktig med de store massivtre-prosjektene. De er med på å profilere de mangfoldige mulighetene vi har med slike elementer, enten du skal bygge en garasje, en hytte eller enebolig, legger han til.

PROFFEN 3 - 2018

Leverandør til Ski Bygg Den nye fabrikken bygges i regi av Siva Åmot Eiendom AS, med Splitkon som leietager. Med denne massivtre-fabrikken får byggmesterne mulighet til å benytte kortreise materialer. Til nå er mange massivtre-prosjekter bygget med elementer fra Østerrike. – Byggmesterne får et konstruksjonselement som gjør at de slipper stendere og bjelkelag. Og skjærer du ut et vindu, har du plutselig et perfekt bord, sier han med et smil. Splitkon har i mange år vært en norsk spesialist innen bærende konstruksjoner i limtre og massivtre. de har årelang erfaring og betydelig kompetanse og byr på teknisk avanserte, estetiske og miljøvennlige løsninger. I mange år har Splitkon vært leverandør til Ski Bygg av S-bjelker og limtre.

Til venstre er en av de nye pressene montert på plass. En tilsvarende kommer til høyre for denne.

Til alle typer bygg Elementene monteres sammen til å bli hele vegger, etasjeskillere, yttertak eller balkonger. Hele bæresystemet i et bygg kan bygges opp med massivtre, og kan benyttes til alle typer bygg. Egenskapene til massivtre-elementer og den industrialiserte produksjonen gir svært nøyaktige dimensjoner på de ferdige elementene, noe som er godt egnet for BIM (ByggingsInformasjonsModell). Massivtre er en miljøeffektiv og rasjonell produksjonsmetode, og er like egnet til nisjeprodukter som masseproduksjon. I løpet av de siste årene har bygging med massivtre vekket interesse hos arkitekter, ingeniører og entreprenører over hele verden. Massivtre-elementer kan produseres i alle fasonger, og de fleste treslag kan benyttes. Overflaten kan brukes ubehandlet, eller slipes og deretter males eller beises.

– Byggmesterne får et platemateriale som gjør at de slipper stendere og bjelkelag, sier daglig leder Morten L Johansen i Splitkon AS. Her med avkapp etter en leveranse. Deler av den nye fabrikken i bakgrunnen.

DETTE ER MASSIVTRE Massivtre er planker, eller lameller, som er satt sammen til elementer ved bruk av spiker, skruer, tredybler, lim eller stålstag. Du får en miljøvennlig byggemetode som tar hensyn til miljøet i hele livsløpet fra produksjon via bruk til gjenvinning.

Mange fordeler • Rask og kostnadseffektiv produksjon • Kort byggetid • Fleksibelt i forhold til tilpasninger • Gode brannegenskaper • Lav egenvekt • Gode miljøegenskaper • God totaløkonomi • Lett å bearbeide for plassering av tekniske installasjoner

Faksimile fra tidsskriftet Byggmesteren om et prosjekt i Bergen som Splitkon skal levere til.

Tre har meget lav vekt i forhold til andre byggematerialer som stål og betong. Bærekonstruksjoner i massivtre og limtre har meget høy brannmotstand, og trenger normalt ikke innvendig panel. Det finnes tre ulike hovedtyper; kantstilte elementer, krysslagte elementer og hulromselementer.

PROFFEN 3 - 2018

Storformat fliser på gulvet, i kombinasjon med samme type flis i småformat i nedsenket dusjnisje forener praktiske løsninger med god avrenning mot sluk, mener Norsk Byggkeramikkforening.

SLIK BEREGNES FALL I VÅTROM I TEK 17 er det nye regler for beregning av fall i våtrom. Veiledningen til funksjonskravene i TEK 17 er klare. Arne Nesje i Norsk Byggkeramikkforening hjelper oss her med å se nærmere på hva fallreglene innebærer. For dusjsone må minst én av følgende preaksepterte ytelser være oppfylt: 1.Fall på minimum 1:50 til sluk i et område på minst 0,8 meter ut fra sluket dersom dusjen er rett over sluket. Om dusjen ikke er rett over sluket, må det i tillegg være fall på minimum 1:50 fra og med dusjens nedslagsfelt og til sluket. 2.Fall på minimum 1:100 til sluk i dusjens nedslagsfelt der nedslagsfeltet er nedsenket i gulvet med minimum 10 mm. For dusj hvor det er planlagt mulighet for trinnfri dusjsone, begrenses høyde på nedsenkningen utover 10 mm av kravet om trinnfrihet. 3.Fall til sluk på minimum 1:100 på hele gulvet, det vil si også utenfor selve dusjsonen. Både TEK17 og Byggebransjens Våtromsnorm bruker benevningen fallforhold, dvs. høydeforskjell forhold til lengde. Ved

å måle ut den horisontale lengden når du vet hvilke fall du ønsker, kan du beregne nødvendig høydeforskjell.

Høydeforskjell ved døråpning Golvets vanntette sjikt skal langs alle ytterkanter nå minimum være 25 mm høyere enn overkant slukrist. Ligger døren nær dusjsonen kan det være en utfordring å oppnå 25 mm høydeforskjell mellom topp slukrist og membranens høyde ved døren. For å oppnå nødvendig høydeforskjell finnes flere alternativer: Plassere døren tilstrekkelig langt fra sluket, alternativt plassere sluket tilstrekkelig langt fra døren. Montere sluket lavt og kombinert med økt fallvinkel i dusjnedslagsfeltet. Lokalt fall bør ikke være mer enn 1:25

Lage nedsenket dusjgrube/sone og dermed å oppnå nødvendig høydeforskjell. I nybygg skal man planlegge med tilstrekkelig høydeforskjeller ved plassering av dør og sluk. I eksisterende våtrom er ofte både sluk- og dørplassering bestemt, noe som gjør man av og til kan få utfordringer med nødvendig høydeforskjell.

Toleranskrav NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg anlegg og installasjoner er en norsk standard for detaljert beskrivelse og mengdeberegning av f.eks. våtrom. Den stiller en del minimumskrav til utførelse deriblant toleransekrav på overflater. Jo større flisene er dess viktigere er det å planlegge golvets falloppbygging. Hvis ikke så vil det lett bli sprang ved fuger og ujevn fugebredde der hvor man skal legge fliser med ulikt fall.

PROFFEN 3 - 2018

Flistyper og formater På golvet bør man velge fliser med lavt vannopptak og god sklisikkerhet. Fliser finnes i et stort utvalg av farger, størrelser og formater. Små fliser vil bidra til bedre sklisikkerhet på grunn av liten avstand mellom fugene. Moter og trender endrer seg. Mange ønsker nå store fliser med smale fuger. Skal man tilpasse flersidig fall med store fliser er det en leggeteknisk utfordring å unngå høydeforskjeller fra en flis til den neste. Kravene til maksimalt kantsprang ved fuger iht i NS 3420 er satt til 1 mm om ikke annet er beskrevet. Med god planlegging kombinert med målenøyaktige fliser uten krumning, kan man selv med store fliser innfri regelverkets krav til fall og samtidig unngå høydeforskjeller ved flisfugene.

Nyttige tips ved planlegging og utførelse • Der skal ikke være motfall f.eks. i hjørner hvor vann blir liggende. Heller ikke at vannavrenning hindres av fastmonterte dusjvegger uten det er laget en drenasjespalte på lavest punkt. • Noe lokale svanker og flate partier kan aksepteres hvis det skyldes f.eks. store og krumme fliser, fliser lagt med forskjøvet forband, kantsprang på fliser, rue overflater og fuger som bremser vannets avrenning.

• Et nedsenket dusjområde må ikke ha inngangskant over 10 mm siden kravet om trinnfrihet skal ivaretas. • Tettesjiktet skal over alt være minimum gå 25mm over slukristen, bortsett fra ved terskel hvor det skal være min. 15 mm over ferdig flate.

Utforming av dusjnisjen

• Der hvor overflate- eller lekkasjevann ikke renner til hovedsluket skal bisluket (hjelpe- eller sekundærsluket) fange opp dette vannet.

Ved bruk av nedsenket dusjgrube skal den ikke ha en tverrkant over 10 mm. Ingen høydekanter på golvet eller terskler ved døren skal være over 15 mm grunnet rullestolkravet

En vanlig preakseptert ytelse er fall på minimum 1:50 til sluk i et område på minst 0,8 meter ut fra sluket dersom dusjen er rett over sluket.

• Nedsenket dusjnisje skal ha fall 1:100 mot sluket. (Presisering gjort i TEK 17)

Flersidig fall, dvs. golvet skal helle fra flere retninger mot sluk er mest krevende mht. tilpasning av store fliser. Man må også tenke gjennom leggemønster og forband.

I selve dusjsonen må fall planlegges ut fra sluk- eller slukristplassering og innfri ett av alternativene til preaksepterte løsninger. De fleste flisleverandørene har flis-serier hvor man kan kombinere storformater med samme type småformatfliser for å forme lokalt fall i dusjområdet. Alternativt kan flisleggeren kappe til småformat av de større flisene, men det krever stor nøyaktighet. Minimum bredde på en dusjsone for å innfri kravene for adgang for bevegelseshemmede er 900 mm. Evt. dusjvegger eller dører skal enkelt kunne fjernes hvis behovet oppstår.

Preakseptert ytelse vist med fall på minimum 1:100 til sluk i dusjens nedslagsfelt der nedslagsfeltet er nedsenket i gulvet med minimum 10 mm.

• Det trengs ikke lokalt fall rundt bisluket hvis overflate- og lekkasjevann fra alle steder ellers har fri adgang hovedsluket • I forbindelse med bisluk under badekar må det plasseres så nær karkanten at enkelt tilsyn og renhold er mulig via inspeksjonsluke evt. lett demonterbar karfront • Benyttes storformat fliser så anbefales ensidig fall på golvflatene evt. kombinert med flersidig fall ved slukene.

Eksempel på preakseptert ytelse. Det er fall 1:100 i hele dusjarealet mot sluk.

• For å hindre mye skråkapping, fugesprang eller ujevne fugebredder kan benyttes småformatfliser eller mosaikk i dusjområdet.

Fall, slukplassering, døråpning, flisformat og flismønster må planlegges i sammenheng.

PROFFEN 3 - 2018

Per Otto Flæte med en prøve av furu kjerneved kledning.

JAKTEN PÅ RIKTIG KLEDNING Med hjelp av internett har mange huseiere en oppfatning av hva de kan velge av materialer. Som håndverker bør du ha kunnskap som kan tilføre diskusjonen gode argumenter – som for eksempel hvordan velge riktig kledning. Som byggevareleverandør legger vi stor vekt på at du som profesjonell kunde skal bygge med de materialer som gjør sluttkunden så fornøyd som mulig. Derfor er det ikke dumt å gå en ekstra runde med sluttkunden når beslutninger skal tas. Spørsmål om pris dukker alltid opp. Men gode argumenter om kvalitet over tid, mindre vedlikehold og et pent utseende vil ofte føre til at man bygger med det første og beste, sik man har gjort bestandig før… – Når vi skal velge trematerialer til utendørs bruk, må vi ta noen hensyn for at resultatet skal bli bra. Ikke bare skal trematerialene se flotte ut. Treverket skal også tåle belastningene som vær og vind utsetter det for over tid. Vi ønsker særlig å unngå råteangrep, sier forskningsleder Per Otto Flæte ved Treteknisk i Oslo. Flæte har kompetanse innen treteknologi, skogbruk, holdbarhet og trebeskyttelse.

Holdbarhetsklasser

Ferdig behandlet

Holdbarhet til treverk mot råteangrep er delt inn i fem klasser:

Salgsstatistikkene viser at stadig flere velger å få kledning levert med grunning og første strøk ferdig påført. Dette forteller at huseiere velger å høre på fagfolk. Fabrikkmalt, eller beiset kledning gir mindre malearbeid på byggeplassen. Huset blir raskere ferdig, og huseieren kan konsentrere seg om å få ferdig uteområdet og hagen i stedet for å måtte finne frem stige og malersaker.

• 1. Meget holdbar. CU-kledning, Royal, Varmebehandlet Ask, Kebony • 2. Holdbar. Varmebehandlet Furu, Ceder (kjerneved) • 3. Middels holdbar. Kjerneved av furu/lerk • 4. Lite holdbar. Ubehandlet gran • 5. Ikke holdbar. Osp og ikke-be handlet yteved uansett treslag

Behandlet kledning har holdbarhetsklasse 1, såfremt trevirket er i holdbarhetsklasse 1. Kledningen har gjerne en finere overflate med redusert risiko for kvistutslag, oppflising og sprekk. Industriell overflatebehandling med grunning, beis eller maling gir et vesentlig jevnere og bedre resultat, som dessuten er enklere å vedlikeholde.

13 Impregnert Trykkimpregnert tre har betydelig økt holdbarhet i forhold til ubehandlet tre. Det gjør det velegnet til bruk der holdbarheten til kledningen er ekstra viktig. Forventet holdbarhet på impregneringsklasse AB er ca 60 år. Kobbersalter, CU, er vanlig ved trykkimpregnering. Impregnert treverk er spesielt egnet til bruk i områder med høy luftfuktighet og nedbørsbelastning. Denne kledningen bør overflatebehandles raskt for å beskytte treet mot fukt og skadende UV-stråling. Tatt i betraktning lang levetid, er ikke trykkimpregnert kledning et kostbart alternativ.

– SPØR ETTER DOKUMENTASJON

Royal

–Det kan være vanskelig å oppdage, men sjekk hvor margen sitter. Hvis margen ligger langt ut til en av sidene, kan det være snakk om yteved. Jo bredere bordet er, desto større sjans for yteved. Det er viktig å sjekke hva du har fått og hva du har bestilt og betalt for, sier Flæte.

Royalimpregnert er i utgangspunktet CU-impregnert trevirke som er tilført en pigmentert olje under vakuum. Denne behandlingsprosessen gir god formstabilitet og gjør at trevirket blir holdbart i mange år. Derfor hører Royal til holdbarhetsklasse 1.

Forskningsleder Per Otto Flæte i Treteknisk anbefaler byggmestere spesielt om å sjekke materialene for fuktinnhold og tekniske kvaliteter før monteringen starter. Står kledningen på veggen, er det ingen reklamasjonsrett. Han peker også på viktigheten av å sjekke at kjerneved virkelig er kjerneved, om det er dette som er spesifisert og bestilt.

Her var det bare 60 prosent furu kjerneved. Byggherren hadde betalt for 100 prosent, noe han oppdaget etter at kledningen var montert..

Royal kledning er egnet for dem som ønsker en fasade med liv, struktur og fargespill som endres over tid. Fasaden lever etter som vær og vind skaper endring. Kledningen har god råtebeskyttelse og en vannavvisende overflate med lang levetid.

Kebony Kebony er et eksklusivt trevirke som mange først og fremst forbinder med terrassebord. Som kledning er det bærekraftig, holdbart og vedlikeholdsfritt. Teknologien bak Kebony er en norskutviklet miljøvennlig og patentert trebehandlingsprosess, og materialet er definert til holdbarhetsklasse 1-2. Kebony er et kvalitetstreverk som er laget for å vare livet ut. Kledning fra Kebony krever ingen etterbehandling ut over vanlig renhold. For huseieren betyr det en jevn og pen flate med lavere totalkostnader på lang sikt.

Termo/Varmebehandlet Varmebehandling dreier seg om å modifisere trematerialer i høye temperaturer. Prosessen er basert på en kombinasjon av temperatur og vanndamp, og er fullstendig kjemikaliefritt. Varmebehandlet trevirke produsert for utendørs bruk hører til holdbarhetsklasse 2. Gjennom varmebehandling forbedres treets råte- og værbestandighet, samt at dimensjonsstabiliteten øker. Treet får

– Med så mange forskjellige alternativer kan det være vanskelig å vite hva du får levert på byggeplassen. Spør etter dokumentasjon, om du er usikker.

Slik gikk med denne fasaden der det var yteved i Sibirsk lerk en rekke nye egenskaper; tverrstabilitet, mindre flising, og dessuten en flott sølvgrå patina. Mange huseiere ønsker seg kanskje dette, og du som profesjonell håndverker kan gi råd om mulighetene.

Furu kjerneved Søker du en kledning uten tilsetninger og et helt naturlig impregnert produkt, skal du velge kjerneved av furu. Produktet trenger ingen overflatebehandling og minimalt med vedlikehold. Holdbarhetsklasse 3-4. Malmfuru, som det populært kalles, er i utgangspunktet det beste av vanlig norsk furu. Den har hatt sen og tett vekst og har derfor stor malmandel. Råstoffet sorteres spesielt etter andelen kjerneved. Med en utendørs kledning i Malmfuru får du en vakker grå fasade som krever lite vedlikehold og som har lang levetid. Malmfuru har i tillegg lange tradisjoner her til lands.

– Hvordan ser du for eksempel at kledningen er varmebehandlet? – Et godt spørsmål. Det er ikke lett å se. Men det er avgjørende at det er varmebehandlet for utendørs bruk, og ikke for interiør. Det er to ulike varmebehandlinger. Og til slutt: Pass alltid på endeveden. Det er der råte oppstår. Informér alltid huseieren om det, sier Per Otto Flæte. Han minner om at all kledning brukt i Norge skal tilfredsstille kravene i SN/TS 3186.

PROFFEN 3 - 2018

Langvarig sol og tørke er utfordrende for alt trevirke. (Foto: Knut Holmseth, Moelven Trysil)

UTFORDRENDE TØRT VÆR FOR TREVIRKE Mange opplevde utfordringer med den langvarige tørkeperioden og heten vi hadde i Norge i sommer. Tørt klima og varmerekorder på rekke og rad skapte krevende forhold for trevirke, sier kategorisjef Halvard Nørbech i Moelven Wood AS. – Tørt og varmt klima over lengre tid skaper utfordrende forhold for trevirke. Når trelast eksponeres for sol, vind og høy temperatur uke etter uke, vil den naturlige uttørkingen gjøre at treet krymper mer enn det gjør under normale forhold. Bivirkningen av dette er økt risiko for deformasjoner, særlig kuving og vridning, samt økt fare for sprekkdannelser, fremholder Halvard Nørbech.

Hva kan du gjøre? Blir det like varmt og tørt i ukesvis også neste sommer, er det noen ting du kan gjøre for r å begrense uheldige virkninger av været. – Du bør skjerme virket så godt som mulig mot direkte sol og vind, samt bruke trelasten så raskt som mulig. Det

er bedre å la trelasten ligge i en beskyttet stabel frem til den skal brukes enn å åpne pakker og spre trelasten rundt på byggeplassen, anbefaler Nørbech. Videre anbefaler han at utvendig kledning bør overflatebehandles så raskt det er praktisk mulig. – Da reduseres sjansen for værskader, først og fremst sprekkdannelser, kuving og krymping. Under normale værforhold kan man nok la det gå noe lengre tid før man overflatebehandler. Men i lange tørkeperioder er dette ikke å anbefale, sier han.Nørbech minner samtidig om at kledninger med mørke farger, er svært utsatt.

– Man kan måle temperaturer på 60-70 grader i overflaten på slike og da utsettes treverket for tøffe påkjenninger.

Tilbake til normalen Det er slik at når klimaet vender tilbake til normalen, vil også treet ta opp fuktighet og svelle tilbake til opprinnelig fasong. Det er altså normalt at man nå opplever mer kuving og deformasjoner enn vanlig, men disse vil gå tilbake når været endrer seg igjen. Unntaket er selvfølgelig oppsprekking, som blir en varig skade. Det er utarbeidet informasjon om dette temaet. Bla annet kan denne publikasjonen anbefales: http://www.treteknisk.no/publikasjoner/ treteknisk-handbok/tre-og-fuktighet

PROFFEN 3 - 2018

FAKTA OM BREDDEKRYMP

Krymping/svelling for gran og furu følger et fast mønster. Utvendig kledning i gran leveres med en fuktighet på 17 +/- 2 prosent fra Moelven Wood. Det vil si at fuktigheten kan være inntil 19 prosent på deler av kledningen. Under vårens og sommerens klimaforhold, under normale forhold, må vi regne med at trefuktigheten i eksponerte områder på bygget kan bli så lav som 5-9 prosent, mens den på ettersommeren og høst fort kommer opp i 12-22 prosent, alt etter hvordan faktorer som regn, vær, vind, beliggenhet samt utførelsen og arkitektur slår inn. Regn ut krymp 148 mm gran kledningsbord, som har 18 prosent trefuktighet når det monteres, vil krype med 0,25 prosent for hver 1 prosent man går nedover i trefuktighet. Da kan man lett regne ut krymp på følgende måte: • Fra 18 til 14 prosent minsker bredden med 1 prosent: 148,00 mm x 0,99 = 146,5 mm • Fra 14 til 10 prosent minsker bredden med 1 prosent: 146,52 mm x 0,99 = 145,0 mm • Fra 10 til 6 prosent minsker bred den med 1 prosent: 145,05 mm x 0,99= 143,6 mm • Med andre ord en reduksjon på 4,4 mm i intervallet fra 18 til 6 prosents fuktighet Utvendig kledning av tre vil bevege seg i forhold til de klimatiske forhold som til enhver tid råder. Det er helt normalt at en vegg vil «røre på seg» mye under vår og forsommer, hvor man har den tørreste årstiden, mens veggen fra midtsommer og utover høsten sveller og utvider seg mer da luftfuktighet og mer fuktige værtyper inntrer. I praksis vil kledningen normalt sett kunne krympe og svelle minst 4-5 mm årlig de første årene. Husets vegger vil etter regnværsperioder i de kaldere årstidene få trefuktighet godt over 20 prosent, og da sveller trevirket.

– Alltid viktig å nevne i slike saker er at verdiene for krymp/svelling er snittverdier, og kan variere med noe trevirkets egenskaper. Kledningen kan også leveres med breddeavvik på +- 1,0 mm før den begynner å krympe/svelle – så i praksis kan man legge på trekke av dette i tillegg. Dvs at 5-6 mm ikke er unormalt totalt sett om vi tar samme utgangspunkt med 18 prosents trefuktighet som utgangspunkt, forklarer Halvard Nørbech.

Fakta om lengdekrymp Lengdekrymp på nordisk bartre i gran og furu er normal ansett til å være 0,3 prosent. Men hva er «normal lengde krymp»? Halvard Nørbech forklarer: – Krympingen i lengderetningen fra rått til absolutt tørt virke kan variere mellom 0,1 prosent og 0,9 prosent avhengig av treslag. Sammenlignet med krympingen i radiell og tangentiell retning, som er på henholdsvis ca. 4 og 8 prosent, kan lengdekrympingen virke ubetydelig. Reelt kan imidlertid lengdekrympingen bli betydelig, da den kan virke over store lengder. Nørbech peker på at med en total lengdekrymping på 0,3 prosent kan et kledningsbord på ca. 4 meter krympe ca. 4 mm ved en slik nedtørking. – Åpningene på spaltene, eller endefresen, vil aldri være konstante og vil stadig ”gå” litt med luftens relative luftfuktighet, vind og solpåvirkning. I praksis vil sjeldent åpningene bli så store som 1 mm pr. meter bord da spiker og underliggende oppbygning o.l. vil holde igjen, legger han til.

– Det er best å la trelasten ligge i en beskyttet stabel frem til den skal brukes enn å åpne pakker og spre trelasten rundt på byggeplassen.

Eksempel på lengdekrymp.

Returadresse: Ski Bygg, Kjeppestadvn. 44, 1400 Ski

På byggeplassen i Viggo Hansteens vei, fra venstre, proffselger Cato Angeland, Stian Saxegård, Espen Spernes og proffselger Tom Røsberg.

– GJØR HVERANDRE GODE

– Hos Ski Bygg i Fredrikstad skal jeg handle så lenge jeg jobber, sier Espen Spernes i Spernes Bygg AS. Sammen med Stian Saxegård i 2-Plan Bygg AS har de rehabilitert 24 boenheter i et borettslag. Jobben fikk de via Ski Bygg avdeling Østsiden trelast. I Viggo Hansteens gate borettslag i Fredrikstad, et steinkast fra idylliske Kongsten fort, er 12 hus med 24 boenheter ferdig rehabilitert med nytt tak og nye balkonger. Borettslaget kontaktet Ski Bygg i Fredrikstad for å få hjelp til å finne dyktige håndverkere som kunne regne på jobben. I samarbeid med de to firmaene kalkulerte og prosjekterte de jobben som skulle utføres. – Jeg fikk et par dager på meg til å regne på jobben. Det er fantastisk å være kunde på et sted som også bidrar til å skaffe nye oppdrag, sier Espen Spernes. Stian Saxegård nikker enig. 2-Plan Bygg har hatt jobben med å bygge nye terrasser. De gamle måtte rives da kloakkledningene skulle graves opp og fornyes.– Dette er to flinke firmaer som vi leverer til. Det er hyggelig å kunne bidra med mer enn bare trelast og byggevarer, sier proffselgerne Cato Angeland og Tom Røsberg hos Ski Bygg avdeling Østsiden trelast.

Behagelig å være kunde – Logistikkmessig har Ski Bygg planlagt dette prosjektet svart godt, noe de for så vidt alltid gjør. Her fikk vi to og to tak levert på samme lass etter fremdriften. Det gjorde at plassering på byggeplass skjedde med minst mulig bæring til hver boenhet. Summen av positive ting i hverdagen gjør det behagelig å være kunde hos Ski Bygg, fremholder Espen Spernes. Alle tak har fått nye vindskier, ny papp og sløyfer og lekter og ny takstein. Arkene er kledd om, og det kommer nye piper, stigetrinn og snøfangere. – Vi hadde oppstart i april og var ferdig som planlagt i slutten av august, forteller Stian og Espen.

Besøk av tilsynet Umiddelbart kan et byggeprosjekt som dette se enkelt ut. Men med 24 familier som skal tas hensyn til, stillaser som skal flyttes, materialer transporteres og lagres, blir det likevel mye som må tenkes igjennom på forhånd.

– Vi pleier å sørge for god HMS på byggeplassen. Derfor var det litt artig at vi en dag fikk besøk av Arbeidstilsynet. De sto der nede og ropte opp til oss på taket: «Can you please come down!» De er tydeligvis ikke vant til å møte norske håndverkere lenger, sier Espen Spernes. Stian Saxegård og Espen Spernes er to eksempler på fornøyde kunder hos Ski Bygg. – Det går ikke an å konkurrere oss til andre byggevareleverandører. Hos Ski Bygg ordnes alt raskt og ukomplisert. Her jobber det herlige folk og det er alltid lett å hente ut varer. Du føler deg alltid velkommen her. Samarbeidet med Østsiden trelast er et flott eksempel på at vi gjør hverandre gode. Her passer dem på at vi alltid får med oss det vi trenger til jobben, sier de to.