Ski bygg fra sagbruk og isenkram til moderne byggevarehus

Ski Bygg Fra sagbruk og isenkram til moderne byggevarehus Av Jon Trygve Markussen

Since 1919

2

Forord

I

nteressen for å se nærmere på Ski Bygg sin historie, kom etter et Kick Off i 2006. Her viste jeg noen gamle bilder som resulterte i flere spørsmål om ”gamle dager”.

Å se tilbake på Ski Bygg sin historie har både vært spennende og lærerik. Den har gitt meg innsikt i hvordan bedriften har utviklet seg fra den startet i 1919 og frem til i dag som 90‐årsjubilant i 2009. Det hører mer og mer til sjeldenhetene i det moderne næringslivs‐ Norge at bedrifter kan feire 90‐årsjubileum. Før de når denne milepælen, er de enten gått inn, kjøpt opp eller har forandret seg så sterkt at opprinnelsen er visket ut. For Ski Bygg er det ikke slik. Dagens 90‐åring står trygt plantet i lokal og regional næringsvirksomhet, og de produkter som bedriften startet handel med, er fortsatt bærebjelken i virksomheten.

Foruten Ski Byggs historie, forteller også historien om hvordan lokalsamfunnet har utviklet seg. Ski var kun en kommune med spredte gårder da bedriften ble etablert, fram til i dag med egen bystatus. Utviklingen av Ski har vært stor etter hvert som nye borgere har flyttet til bygda, og skapt behov og muligheter.

Selv kjenner jeg bedriften fra allerede midten av 80‐tallet da jeg var rundt 10 år gammel. Da var jeg med min far en gang i blant når jeg hadde fri fra skolen. Kan huske at jeg alltid syntes det var spennende. Senere begynte jeg selv som lørdags‐ og ekstrahjelp sommeren 1989 i ”Sentrumsbutikken”, senere omtalt som Postgården. Herfra husker jeg både kontorene, butikken og lagrene både i kjelleren og ute. Etter modernisering av Byggevarehuset i 1993, fikk jeg også innblikk i livet på Kjeppestadveien. Her har også fått følge utviklingen frem til i dag som ansatt siden 1997.

I denne boken har jeg derfor forsøkt å beskrive de forskjellige fasene i bedriftens historie.

Tekst og bilder forteller om utviklingen fra sagbruk og isenkram, til moderne varehus og byggevarehandel.

Til slutt vil jeg takke alle både innenfor og utenfor bedriften som har gitt meg verdifull informasjon under arbeidet med boken.

Jon Trygve Markussen

3

4

Lederen har ordet

D

en boken du nå holder i hånden er ment å gi et lite innblikk i Ski Byggs hverdager og milepæler gjennom de 90 årene som har gått siden etableringen i 1919. I byggevarehandelen er det ganske vanlig å bli gammel. Vår alder er ikke unik. Vi føler oss litt som lillebror for vi har mange kollegaer som har passert de 100. De fleste har samme bakgrunn som oss med sagbruk, trelast, byggevarer og isenkram i fokus.

Boken er trigget av Jon Trygve Markussens interesse for historie, hans interesse for foto og hans stilling som ansatt i Ski Bygg. Jon Trygve har hatt tilgang til det materialet som har vært tilgjengelig i Ski Byggs arkiv, skuffer og skap. Våre styreprotokoller har vært godt tatt vare på og har vært et viktig fundament for boken enten de er skrevet for hånd av Andreas Norum og hans etterfølgere, eller limt inn av oss som er aktive i dag. I tillegg har Jon Trygve oppsøkt Historielaget, Østlandets Blad og andre for å verifisere informasjon eller utvide horisonten.

Som leder for konsernet i jubileumsåret, midt i en finanskrise, er det hyggelig å kunne se i to retninger. Bakover har vi med oss et verdigrunnlag som fundament. Ski Bygg er bygget på nøkternhet, orden og redelighet i forretningslivet kombinert med vilje til å ta risiko. Vi har unyttet muligheter, men vi har vært tro mot veien vi har vandret på. Det er ”tømreren” og ”mureren” som er konge hos Ski Bygg med litt hjelp av forbruker.

Fremover skal bedriften tilpasse seg til et marked i stadig endring. Selvbyggeren bygger ikke lenger av nød, men av glede. De profesjonelle bygger stadig mer teknisk avanserte hus, som gir mange muligheter og utfordringer. Markedet er i endring og vi er beredt på å ta nye posisjoner. Vi er opptatt av miljøspørsmålet som preger samfunnsdebatten, og vil ta ansvar.

Ski Bygg har en historie som nå er beskrevet mellom to permer. Den historien er skapt av menneskene som har nedlagt arbeidet for bedriften. Ingen nevnt ingen glemt!

En takk til alle ansatte for at vi er blitt 90!

Ingar Norum Adm. Dir

5

6

Innhold

1879 – Stasjonsbyen Ski Etablering av Smaalensbanen gir grunnlaget for vekst i Ski. Bygda trekker til seg flere nye Ski borgere, og handel og håndverkere skaper aktivitet.

9

1915 – Trelasthandler og gründer Andreas Norum etablerer seg som trelasthandler i Ski og ser muligheten produksjon og salg av trelast i bygda.

13

1919 – Sagproduksjon og isenkram Ski Bygg stiftes og Postgården bygges.

20

1940 – Krigsårene Neste generasjon tar over familiebedriften i en periode hvor landet forøvrig er i krig.

34

1950 – Sagbruket flyttes Sagbruket flyttes fra sentrum av Ski ned til industrifeltet på Kjeppestad og Ustvedt.

39

1967 – Varehandelen endres Trelastproduksjon er nå historie og bedriften satser på salg og distribusjon av trelast og byggevarer.

7

49

1993 – Byggmakker og varehus Byggmakker konseptet gir fordeler i et market i sterk utvikling. Varehuset utvikles og bygges ut til et av Nordens største varehus.

82

2009 – Jubileum Til tross for en internasjonal finanskrise og utfordringer, feirer bedriften sitt 90‐års jubileum.

122

Vedlegg

Begivenheter i Ski Byggs historie

Konsern‐ og eierstruktur

Ansatte i Ski Bygg

Kronologisk kalender

Salgstall

Kildereferanser

128 132 137 142 135 146

8

1879 Jernbanen skaper grunnlaget for utvikling og handel i Ski Det skapte debatt da jernbanen fra Christiania til Sverige skulle bygges for å lette fremkomsten til kontinentet. Valget ble knutepunkt på Ski, med en østre og en vestre linje.

Stasjonsbyen Ski

S

ki har en lang historie. Noen av de eldste bosetningene er i Norge er funnet nettopp her i regionen. ”Stunner‐funnet” er datert ca. 11 000 år tilbake. Man har også rike funn fra vikingtiden – ”Finnstad‐funnet” – og et stort antall gravhauger. Vi skal ikke gå så langt tilbake, men vi starter raskt rundt 1800‐tallet for å gi et innblikk i hvordan Norge var i tiden før Andreas Norum kom til bygda.

Jordbruksbygd Kråkstad herred, med Kråkstad og Ski sogn, var en ren jord‐ og skogbruksbygd uten noen form for industriell virksomhet til utgangen av 1800‐tallet. Kommunen var preget av jordbruk med spredte gårder.

Etter hvert som befolkningen i Norge økte mot slutten av Kråkstad Herred 1800‐tallet, kunne ikke jordbruket skaffe levebrød til flere mennesker. Folk på bygdene ble nødt til å flytte steder hvor Kråkstad Herred utgjør den nordøstlige del av Follo, som det var arbeid og nye muligheter. Mange valgte å dra til er en gammel fellesbetegnelse Amerika, og i løpet av nesten 50 år (fra 1880 til 1930) for de 6 herreder på østsiden emigrerte 800 000 nordmenn fra Norge. Å dra til Amerika medførte at man måtte bryte med familie og venner. Mange av den indre Foldenfjord nord så da alternativet i å søke arbeid innenlands isteden. Familier for Kambo: Vestby, Kråkstad, Ås, Frogn, Nesodden og flyttet fra sted til sted på søken etter arbeid, og det er i Oppegård. denne gruppen mennesker finner vi mange nye Skifolk.

Jernbanen skaper Ski Et avgjørende tidsskille oppstod i 1879 da Smaalensbanens vestre linje ble åpnet, med en staselig stasjon på Monsrud i Ski. Jernbanebyggingen i Norge tok til i 1851 da Stortinget inngikk kontrakt med engelske finansmenn om anlegg av en jernbane mellom Christiania og Eidsvoll. Alt i 1866 oppsto det krav om at det måtte bygges jernbane fra Christiania gjennom Smaalenenes amt (Østfold) til Sverige for å lette ferdsel og transport til kontinentet.

9

Debatten om trasévalg raste i mange år før Stortinget i juni 1874 omsider fattet sin endelige beslutning om en linje langs Bunnefjorden med en østre og en vestre linje fra Ski.

Som samferdselssaker flest, var det masse prestisje, sterke interessegrupper og store penger involvert. Skogsdrift og tømmerhandel var viktigere enn jordbruk for de store proprietære i Ski, Gjedsjø og Langhus. Derfor hadde de vært villige til å bruke både tid og penger for å få lagt jernbanen gjennom Bygda. Plankekjøring til Kristiania med hest og slede og fulle gårdsgutter kunne erstattes av store godsvogner direkte fra stasjonen.

Ski herredsstyre stilte med fem utsendinger til å møte i stortinget. De stilte med et tilbud om 2000 spesidaler i kapital, men under forhandlingene høynet de budet til 5000 spesidaler, ‐ til dels av egen lomme! Dette tilbudet gjorde at regjeringen i 1874 vedtok en linje langs Bunnefjorden med en østre og en vestre linje fra Ski. I 1875 var arbeidet med banen i gang.

Smaalensbanens vestre linje ble åpnet 2. januar 1879, og østre linje i 1882. Man kan gjerne si at åpningen av Østfoldbanen skapte Ski. Dette var begivenheten som skulle gjøre stedet til det selvfølgelige senter i Follo. Ski ble knutepunktet på Østfoldbanen. Og stasjonen kunne het Monsrud etter gården som avga grunn, men det ble isteden Ski etter navnet på Kirkesognet.

Utviklingen av Ski som sentrumsområde var startet.

Jernbanen ble den første tiden mest brukt til transport av varer. Togene mellom Oslo og Ski stoppet bare på Oppegård og Bekkelaget og brukte derfor omtrent samme tid som lokaltogene i dag. Personvognene, såkalte Karetvogner, hadde et utvendig stigtrinn som konduktøren gikk på når han betjente vognene. I 1910 gikk det 10 lokaltog mellom Oslo og Ski. Svingskiven på stasjonen som ble brukt til å snu damplokomotivene er intakt den dag i dag.

Stasjonen var fra første stund et samlingssted på lik linje med Kirkebakken. Folk pyntet seg og dro til stasjonen til søndag ettermiddagstoget. Her møttes gamle og nye innbyggere i bygda, og ble sveiset sammen til Skifolk. På jernbanestasjonen kunne man se og bli sett, treffe kjente og få siste nyheter. Lokalavisen Øieren (Østlandets Blad) så dagens lys i 1908 og tok over som kommunikasjonsmedium for Ski etter jernbanen.

Etter hvert fikk folk litt bedre råd, de kunne kjøpe seg et sted og bo, og ville ha en anstendig reise til jobben i Kristiania. De fleste var industriarbeidere, noen hadde fått seg jobb på et kontor, mens andre var hushjelp hos de bedrestilte.

75 000 reiste til og fra Ski i 1901. 20 år senere var det nesten tre ganger så mange: 180 000.

På starten av 1900‐tallet gikk det syv avganger til Ski og Kristiania.

Fra 1908 begynte flere og flere, som daglig arbeidet i Oslo, å bosette seg omkring Ski stasjon.

Det oppstod da også en del industri på stedet. Og flere og flere næringsdrivende etablerte seg innenfor stasjonsbyen.

10

Veiene bygges De nye veiene inn til stasjonen ble avgjørende for hvor den nye utbyggingen skulle komme.

Tomtene langs veiene var selvfølgelig mest attraktive. Parallelt med utbyggingen av jernbanen, ble veiene anlagt. På vestsiden av broen ble det bygget en ny vei opp til Gamleveien. Øst for broen ble det bygget en ny, rett trasé (Kirkeveien) opp til Sandergrinda der den møtte Kongeveien fra Haugbro (Langhusveien) og fortatte i gammelt spor oppover mot Ski Kirke. Sanderveien fra Sandergrinda til Jernbaneveien ble lagt slik vi kjenner den i dag. Jernbaneveien fra stasjonen til undergangen ble nyanlagt, og Kråkstadveien og Kjeppestadveien ble alle sammen anlagt av kommunen i begynnelsen av 1880‐årene.

Finansieringen ble ordnet som en spleis mellom jernbanestyrelsen, Kristiania Pudrettfabrikk og de andre grunneierne.

Vanlig transportmiddel den gang var hest og vogn, men i 1908 ble utkast til lov om bruk av motorvogner behandlet i Kråkstad kommunestyre. Det ble fra det tidspunkt lov til å kjøre med bil i «Skibyen».

Vekst i Ski Kristiania og byggeboomen var den store magneten for tilflyttere, men i 1890 skjedde et økonomisk krakk i Kristiania. Det gjorde at folk måtte se seg etter jobb andre steder og med etableringen av jernbanen var Ski et ettertraktet sted for å få seg arbeid.

Med jernbanen kom også nye arbeidsplasser. Etter hvert som trafikken ved jernbanen økte ble det også lønnsomt å bygge hus til bortleie ved stasjonen. Jernbanen hadde et 30‐talls personer i fast arbeid.

På slutten av unionstiden stod Norge i fare for å komme i krig med svenskene. Utstyret til Fredrikstad regiment måtte da flyttes lengre fra svenskegrensen. Til Ski kunne utstyret transporteres med Jernbanens østre og vestre linje. Hester, materiell og folk kunne bringes med jernbane helt inn til militærområdet. Ski ble derfor valgt som depot for AR1 i Fredrikstad. Etter bare syv år i Ski var depotet en like stor arbeidsplass som jernbanen med 22 ansatte i 1900.

Ryktene om gode muligheter til arbeid i Ski må ha spredd seg mellom snekkerne. Allerede i 1900 hadde Skibyen 27 snekkere. Med mange mennesker samlet på ett sted ble det gode arbeidsmuligheter for fire skomakere, fire skreddere, to bakere og en urmaker. Klær og sko ble sydd etter mål. Hos landhandleren kunne man kjøpe alt som trengtes i hverdagen.

Historiske bygninger Waldemarhøy (nå restaurert) og Vanaheim (nå revet) var blant de første husene (ca 1890).

Av bygninger som ble oppført i perioden 1910‐20, kan nevnes Nye Kontra skole, Ski Hotell og Samfundsbygningen (datidens rådhus) som brant i 1937. Ellers er gamle Contra, gamle Langhus skole og Bjerke skole i Kråkstad blant de eldste hus som fortsatt holdes ved like. En god del av bebyggelsen på gårdene er også bevaringsverdig.

Av de to middelalderkirkene var det Kråkstad som ble hovedkirken ved reformasjonen.

Kråkstad sogn hadde overlevd krisetiden med Svartedauden relativt best, og Kråkstad ble også kommunenavnet. I nyere tid vokste Skibyen raskt, og Ski ble skilt fra Kråkstad som egen

11

kommune i 1931. På denne tid tok både leveveisforhold og bosettingsmønster til å endre seg radikalt, og i 1964 ble kommunene slått sammen under navnet Ski.

Det var i 1915 kommunene i Follo inngikk et samarbeid med AS Glommen Træsliperi som eide kraftstasjonen Kykkelsrud i Askim. 1917 fikk Ski sentrum elektrisk strøm. Det tok imidlertid tid før alle i Ski fikk strøm.

Skogbruk og trelasthandel

S

Fakta om Ski •

«Ski» kommer fra den gamle formen Skeidi. Avledet av ordet Skeid, som betyr et sted der man holder kappløp eller kappridning. Derav også de tre hestehodene i kommunevåpenet.

•

Ski kommune spenner seg over 165,7 kvadratkilometer, og 2006‐ tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at kommunen har 27.010 innbyggere.

Kommunen består bl.a. av tettstedene Ski, Langhus, Kråkstad og Siggerud.

Ski kommunestyret vedtok sin bystatus 16. juni 2004.

• kogbruk var fra gammelt av en viktig næring for Kråkstad og Ski’s skogbygder. Trelast har gjennom tiden hatt stor verdi som handelsvare, • og skurlast og ved gav inntekter til gardsbruket.

Historien viser at sagbrukshistorien i Ski går helt tilbake til 1500 tallet. Siggerudsaga som ble nedlagt i 1943, hadde eksistert i over 400 år.

De første sagene var oppgangssager basert på vannkraft, men etter at sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1854, dukket det opp flere sirkelsager drevet med dampkraft på Skjeggstad, Retvedt, Kråkstad og omegn. Da jernbanen kom til distriktet ble avsetningsvilkårene gode, og det ble bygget sager både ved Skotbu, Kråkstad og Ski stasjon.

I mellomkrigsårene var det flere som drev sagbruk, høvlerier og trelasthandel i Ski og omegn. I tillegg til de bruk som Andreas Norum selv engasjerte seg i, var det også Høvleri på Drømtorp Bruk (Kristoffer Juelsen), samt en dampsag der hvor elektronikk‐ forretningen BliExtra ligger langs Jernbaneveien i dag.

Dampsagen tilhørte våpensmed Jul Holmen (1861‐1941) som bodde i ”Hagen” der Shell ligger. Allerede mens Andreas Norum bodde i Ås drev han et sagbruk her. Men det er sagbrukene han drev etter han kom til Ski som har mest historie og fortelle.

12

1915 Trelasthandler og gründer Andreas og Kjerstine Norum Trelasthandler Andreas Norum etablerer seg i Ski og ser muligheten for produksjon og salg av trelast i bygda.

Norums etablerer seg på Ski

A

ndreas Henriksen Norum var en fremsynt mann med stor interesse for skogbruket og ikke minst trelast. Med utdannelse som agronom1, kom denne interessen til å danne grunnlaget for bedriften vi i dag kjenner som Ski Bygg.

Andreas Norum ble født i 1878 i Råde i Østfold. Her vokste han opp sammen med foreldrene på Norum Gård.

Familienavnet stammer også fra gården, da faren til Andreas i sin tid tok i bruk gårdsnavnet som etternavn.

Etter endt utdannelse ble han gårdsbestyrer ved Bjørneby gård i Åsnes. Storgården som ligger høyt oppe i bygden, er nå delvis fredet. Det var her Andreas traff Kjerstine Marie Trongaard (født 1881 i Åsnes), som ble sendt hit for å lære husholdning. De giftet seg i 1907, og flyttet sammen til Lier gård i Vinger hvor Andreas ble gårdsbestyrer hos Mads W. Stang. Samtidig var han også var skogbestyrer.

I 1912 flyttet familien Norum til Gran i Fet, hvor de kjøpte egen gård med tilhørende skog. Her etablerte han seg som trelasthandler. Men heller ikke her kom Norums til å slå seg ned for godt. Andreas kjøpte deretter en gård i Hakadal, men Kjerstine ville ikke bo der, og flyttet midlertidig til Drøbak.

Gården ble solgt og familien flyttet derfra til Ås, for så endelig å havne i Ski i 1915. Andreas kjøpte da ”Kjærbo”, som senere ble den gamle Telegrafgården i Ski, og som i dag er best kjent som ”Odd Fellow”.

Her bodde familien frem til de flyttet inn på Sander Gård i Kirkeveien, som ble lagt ut for salg

13

i 1918 og pusset opp. Det var herfra Andreas kom til å utvikle grunnlaget for familiebedriften.

Andreas og Kjerstine fikk 5 barn som vokste opp. Den eldste var Knut Julius, deretter fulgte Karen, Sverre, Henrik og Einar.

Familien Norum. F.v. ser vi Henrik, Kjerstine, Knut, Karen, Andreas og Sverre. Einar var ikke født da bildet ble tatt.

Starten

D

et hele startet i 1915 da Andreas Norum etablerte en dampsag på vestsiden av stasjonsområdet i Ski, som var i drift på vinterstid. Hester med geitdoning2 og tømmerlass var et like fast innslag i by bildet, som dunkingen fra dampmaskinen.

Sagbruket ble drevet på Støperitomten som han delvis eide, og i tillegg leide han tomt av NSB.

Andreas hadde fra begynnelsen ikke noen driftskapital, men tjente i 1916 kr 60 000,‐ på en eiendomshandel. Ikke bare ervervet han tomter i Follo, men også på Geilo. Det gikk bra med forretningene.

Særlig årene 1917‐1918 hadde en betydelig omsetning. Det ble årlig omsatt ca. 1200 jernbanevogner trelast. I 1917 ble han også disponent for Kraakstad Dampsag & Høvleri og fortsatte trelastomsetningen i distriktet. Han solgte også en del til både vestlandet og England. Hovedleveransen var til distriktet samt Oslo med omland.

14

Kraakstad Dampsag & Høvleri

D

ette var storbedriften i Kråkstad gjennom en årrekke, og det hele startet rundt 1907.

Fra begynnelsen het bruket Kraakstad Dampsag, og navnet skrev seg fra at saga ble drevet av en dampmaskin. Noen husker kanskje fortsatt den store røde mursteinsskorsteinen som ruvet på tomten.

Andreas Norum kjøper saga I 1917 kjøpte trelasthandler Andreas Norum sammen med advokat Bjørnstad og gårdbruker Strand sagbruket. Bruket ble konstituert april 1917 som et aksjeselskap, med en kapital på 200 000 kroner.

A/S Kraakstad Dampsag & Høvleri ble drevet fram til begynnelsen av 1920‐årene da bruket brant ned.

Tømmermåling på Kråkstad. Andreas Norum (t.v. oppe på plankestabelen) måler opp tømmer på Kråkstad sammen med sine arbeidskolleger. Personen til høyre for Andreas er kanskje en trelast agent? Personen lengst til venstre holder målestaven. Tømmermålingen foregår midt i Kråkstad sentrum, mens togstasjonen ligger til venstre utenfor bildet.

Foto/Kilde: Ski Bygg/Ingar Norum.

Samarbeid med A/S Kråkstad Bruk En annen trelasthandler i Kråkstad på denne tiden var Kristoffer Juelsen. Han var med og startet A/S Kråkstad Bruk i 1923, hvor han var bruksbestyrer. Bruket lå på den samme tomten hvor Kraakstad Dampsag & Høvleri hadde blitt drevet.

15

I denne perioden vurderer også Ski Bygg å bygge eget høvleri i sentrum av Ski, men beslutter isteden å gå i gang med bygging av forretningsgård på branntomten etter A/S Træsko.

Trelasthandler Andreas Norum deltar da isteden i det nystartede bruket.

Direksjonen i 1924 var disponent Andreas Norum med styreformann overrettssaksfører O.J. Bjørnstad.

Det ble hovedsakelig produsert høvellast på sagbruket. Det primære salget var rettet mot distriktet samt Oslo og omegn. I tillegg til trelasthandelen, var det også en liten butikk for salg av enkle verktøy og byggevarer.

Brann på bruket

I juli 1925 ble sagbruket rammet av en alvorlig brann. Til tross for mannskaper fra Oslo som begrenset skadene, ble ikke bruket bygget opp igjen. A/S Kråkstad Bruk ble senere nedlagt i 1928.

Kraakstad Dampsag & Høvleri. Personene på bildet er Thorvald Hansen og Kristoffer Juelsen. Bildet er datert ca. 1920.

Kilde: Ski Historielag

Ny aktivitet ved Kråkstad Bruk Bruket ble stående uten videre aktivitet frem til 1939 da Erling Nøkleby tok over. Han hadde frem til da drevet saga ved Skotbu stasjon før han flyttet til Kråkstad. Opprinnelig var Kråkstad

16

Bruk en dampsag. Men etter brannen ble sagbruket bygget om til et ordinært sagbruk. I tillegg til å drive sagbruk med enkelt utsalg av bygningsartikler og verktøy, var det også produksjon av trekasser til transport av grønnsaker (bl.a. blomkål) for landbruket i distriktet. Bruket ble drevet til rundt midten av 60‐tallet da det ble nedlagt. I dag er området utbygd som boligfelt og næringsbygg, mens funksjonærboligen eksisterer fortsatt ved Stasjonsveien i Kråkstad.

Foss gård på Langhus som villaby

I

tillegg til sagbruk og forretning, syslet Andreas Norum også med forskjellige byggeprosjekter. Han utarbeidet derfor i 1920‐årene en reguleringsplan for Foss gård på Langhus hvor han hadde planer om å oppføre en hel villaby. Gården kjøpte han i 1924 fra enken etter stykkjunker3 Chr. Ruud.

Allerede i løpet av 1924 ble en stor del av Foss gård omregulert til boligtomter. Det ble laget tegninger med veier, hus, skole og butikker plassert slik den moderne villabyen skulle se ut.

Han begynte også å anlegge kloakk‐ og vannreservoar med pumpe fra Fosstjernet.

Andreas Norum var derfor tidlig ute med visjoner for dette området.

Dersom man ser på tegningen for reguleringsplanen på neste side, er det faktisk ikke langt unna hvordan området i dag er utbygd. Det viser at Langhus‐planen var svært så fremtidsrettet.

17

Reguleringsplan for Foss ved Langhus Station. T.No. 1411 av Hidle & Finnemann a/s september 1924.

Kilde: Ski Bygg

Foss Pelsdyrfarm På denne tiden var det også mote med revegårder, og Andreas engasjerte seg selvsagt i et slikt prosjekt. I 1929 inngikk han en avtale for levering av alt av trelast og byggevarer til utbygging av Foss Pelsdyrfarm for kr 10 000,‐ i andel i farmen.

Dårligere tider

D

et ble dårlige tider i begynnelsen av 1930‐årene i Norge, og mange fikk sine fremtidsdrømmer spolert på grunn av konjunkturutviklingen. Andreas Norum ble også berørt av endringene i markedet, så det store byggeprosjektet på Foss ble aldri noe av. Heller ikke revefarmen ble noen lukrativ forretning. Foss gård ble derfor solgt, hvorpå kommunen til slutt ble eier av gården, og Foss skog ble integrert i Ski kommuneskoger.

I 1928 led også A. Norum et tap på kr 130.000,‐ på en skogsaffære. Det medførte at han ble sterkt svekket og det ble åpnet offentlig akkordforhandling.

18

Norums blir skilt Paret opplever også tunge tider privat. I 1930 blir Andreas og Kjerstine Norum skilt. Dette var nok en svært så vanskelig tid for alle. På denne tiden var det å skille seg ikke fullt så akseptert, slik at dette var nok sikkert vanskelig for familien. I tillegg jobbet jo både Andreas og Kjerstine i Ski Bygg, og måtte forholde seg til sine arbeidstakere.

Fru Kjerstine Norum stod da fra 1931 som eier av Sander gård. Jordveiene ble forpaktet bort inntil sønnene ble store nok til å overta.

19

1919 Ski Bygg stiftes Sagproduksjon og isenkram For å dekke det lokale behovet for byggningsmaterialer, starter Andreas Norum med utsalg av byggevarer og trelast.

Dampsaga på Godheim

D

a Andreas Norum kom til Ski i 1915, etablerte han som nevnt en dampsag på vestsiden av jernbanestasjonen. Saga var for det meste i drift på vinterstid.

Sagbruket ble drevet på den såkalte «Støperitomten», som han delvis eide og leiet tomt av NSB. Støperitomten lå på vestsiden av jernbanen der det i dag er parkeringsplass ved Tverrveien. På østsiden lå lageret sentralt lokalisert inntil jernbanen.

Til å begynne med var saga ustyrt med en dampdrevet motor, men ble etter hvert erstattet av en ”Gama” råoljemotor. Under krigen i 1943 ble motoren erstattet av en 40 hk’s elektrisk motor. I 1952 ble motoren til slutt skiftet ut med en dieseldrevet motor.

Også i gamle dager hadde Andreas Norum utfordringer med at kundene ikke alltid ventet til butikken åpnet, eller ville betale for varene. Varer forsvant titt og ofte. I november 1919 stod følgende advarsel i Østlandets blad:

Badstue og hvile rom I 1946 kommer det et skriv fra Ski Arbeidsnemd angående krav om hvile og spise rom ved Godheim sag. Styret i bedriften enes i denne forbindelse om oppsetning av en kombinert vaktmesterbolig samt spiserom for sagmannskapet. Det hadde også vist seg den siste tid å være vanskelig å få tak i sagmestere på stedet, og man måtte få tak i nødvendig arbeidskraft

20

langveisfra. Huset ville da ivareta pålegget fra arbeidsnemden samt sikre tilgang på sagmannskaper.

Tegningene av det tiltenkte huset ble godkjent av Bygningsrådet, og Byggmester O. Krosby stod for oppførelsen.

Ved siden av hvile og spiserom, ble det i første etasje innredet et soverom for sagmannskapene. I kjelleren kunne sagmesterne nyte en badstue.

Saga i arbeid Det var gjerne to store sirkelsagblad.

Ved det første (kantsaga) vurderte sagmesteren hvordan få maksimalt ut av stokken. Bakgutten fulgte mesterens anvisninger. Stokken ble renskåret på to sider før den gikk til kløyvesaga. Sagmesteren her måtte følge opp kantmesterens vurderinger.

Bakhunen ble kappet på eget sagblad til ved eller brensel for dampkjelen.

Ski Bygg stiftes

F

or bedre å dekke det lokale behovet for trelast og byggevarer, begynte Andreas Norum i november 1919 et eget trelastutsalg i Ski, og det er stiftelsesåret for A/S Ski Bygg.

Firmaet ble først registrert som A/S Ski Bygningsartikkelkompani, men folk flest sa bare «Ski Bygg» – det var både lettere og et mer velklingende navn. Firmaet endret da året etter det offisielle navnet etter kundens ønske til A/S Ski Bygg. Mens Andreas Norum i 1919 startet bedriften som personlig firma, ble det senere i 1928 omgjort til aksjeselskap med Andreas Norum som disponent.

De første 5‐6 år var prøveår under beskjedne forhold. Forretningen, som da hovedsakelig var basert på en gros salg, ble administrert fra Sander gård. Lagret den gang hadde sin plass sentralt beliggende tett opp til Ski stasjons østre sidespor. Lagerhuset ble oppført i 1920 til en kostnad av kr 14 200 (se bildet under).

Omsetningen av trelast de første årene var tilfredsstillende, hvor man i 1920 omsatte for kr 65 000. I 1923 hadde man leveranser til flere bygg i distriktet.

21

Ski Byggs trelastlager i Jernbaneveien i ca. 1920‐21. Bildet viser trelastlageret sett fra jernbanen. Den hvite villaen man ser over mønet på lagret er ”Kjærbo” (senere Odd Fellow). Til venstre for Kjærbo er Østre Sander gård som Norum kjøpte i 1918. Låven brant ned i 1960‐årene, men våningshuset klarte seg. Foto: Ski Bygg

Høvleriplaner

A

nskaffelsen av høvellast var både tungvindt og ulønnsom. Saga produserte kun skurlast, og man måtte enten kjøpe inn høvellasten eller sende skurlasten til andre sager for høvling. Det gjorde at Andreas Norum ønsket å anlegge eget høvleri i tillegg til sagbruket. På slutten av 1923 hadde han fått utviklet en tegning til en ny høvleribygning tiltenkt den gamle Træsko‐tomten, hvor A/S Træsko’s 4‐etasjers fabrikkbygning som lå på denne tomten, brant ned i 1921.

Men i mai 1924 engasjerte byens borgere seg da Hr. trælastgrosserer, planene ble kjent. 16 mai tok Pytterud opp temaet i tænk Dem om! Se over Østlandets Blad. Han påpekte at etter høvleriet på Kråkstad brant, hadde det vært tungvindt og Deres egne interesser – forbundet med ekstra utgifter å få tak i mindre vis i praksis at det er partier høvellast. Et mindre høvleri i Ski skulle derfor Ski’s vel De har lagt få bra omsetning ”forutsatt at bra varer leveres til Dem paa hjertet!” rimelige priser”. Konkurranse i bransjen var positivt.

Pytterud påpekte videre at tomtens beliggenhet og form heller ikke var skikket for høvleri.

Lagerhus og stabler av tørre materialer så tett på inntil jernbanestasjonen, kommunens kornmagasin og byens tette bebyggelse for øvrig, kunne bety stor brannrisiko. Forsikrings‐ premiene ville sannsynligvis også stige for bygninger og varer i stasjonsstrøket. Det ville derfor være en stor risiko å få et høvlerianlegg som nabo.

”

22

Brannloven var heller ikke gjort gjeldende for Skibyen, og bygningskomisjonen hadde derfor ikke anledning til å nekte Ski Bygg å bygge høvleriet. Muligens kunne en ny lov vedrørende naboforhold benyttes til å nekte.

Situasjonen vedrørende høvleriplanene ble diskutert inngående i styret, og man ble til slutt enig å gå i gang med oppførelsen av høvleriet. En høvelmester og en trelastagent fra Kristiania hadde også tilsagt sin støtte med kapital og arbeider for bedriften.

Planene endres

På oppløpet skulle planene likevel ikke iverksettes. Det nystartede A/S Kråkstad Bruk kom med tilbud om deltakelse i driften, og det ble da besluttet at trelasthandler Andreas Norum skulle tiltre der isteden. Planer om en forretningsgård på eiendommen ”Svingen” ble utviklet isteden.

«Postgården» bygges

T

il tross for at Norge befant seg i en nedgangsperiode, hvor kanskje 1926 var det mest vanskelige, ble det besluttet å utvide driften. Utviklingen de siste 10 årene siden Norums flyttet inn på Sander, hadde gjort lagerskuret utilstrekkelig som utsalgssted.

Selskapet ble tilført mer kapital, og man gikk i gang med å bygge egen forretningsgård på eiendommen – den etter hvert kjente «Postgården».

Postgården var etter Samfunnsbygningen Ski’s største privatbygg og forretningsgård, med en grunnflate på hele 340 kvm. Bygget som var 28 x 13,5 meter i grunnflate og besto av 2 etasjer pluss loft, var mest sannsynlig bygget på grunnmuren etter den gamle Træsko‐fabrikken. Sammenlikner man bildene av både Træsko og Postgården, har begge bygningene tilnærmet samme utforming. Dette forsterkes også av at bygget lå på samme sted iht. Åsveien i Ski sentrum.

Navnet Postgården kommer av at Postverket var leietaker i gården fra 1926 til 1959.

Huset ble oppført etter tegning av arkitekt Oulie‐Hansen, med byggmester Karl Krogstad og murmester Johan Hansen som utførende håndverkere. Forretningsgården stod ferdig oktober 1926.

Ved en enkel fest hvor Postmesteren, Byggmester Karl Krogstad og et par takstmenn samt arkitekten Oulie‐Hansen var til stede, ble «Postgården» innviet. Gården ble mottatt med rosende omtale.

23

En plantegning av Postgården fra 1939 da gården fikk egen inngang på hjørnet av Ski Manufaktur. Kilde: Ski Bygg

Treskofabrikken Treskofabrikken var en ruvende bygning i Ski i 1920, og lå på tomten hvor senere Andreas Norum skulle bygge «Postgården». Med én ansatt startet disponent Harald Hovind bedriften i Ski sommeren 1915. Målet for virksomheten var å produsere slitesterke produkter til en rimelig penge.

I 1917 var etterspørselen blitt så stor at det ble oppført en fabrikkbygning på eiendommen ved «Svingen» i Jernbaneveien.

Fabrikken ble senere utvidet i 1919, og fremstod slik bildet fra 1920 viser. På det meste var det 50 ansatte ved bedriften med en årlig produksjon på ca. 50 000 par sko som ga en omsetning på opp mot 600 000 kroner. Foruten A/S Træsko var det også i den 4 etasjers høye bygningen fabrikasjon av trevaskebrett for eksport, moderne skoreparasjonsverksted og en festsal som ble flittig benyttet til forskjellige arrangementer.

Omsetningen sviktet våren 1919 som følge av stor import av billig skotøy fra utlandet.

Etterspørselen og produksjon tok seg etter hvert opp igjen, ettersom kvaliteten på de importerte skotøy ikke kunne konkurrere med treskoene. Til tross for den positive utviklingen besluttet styret i juni 1920 å avvikle bedriften. I september året etter brant bygningen, og skadene ble anslått til over 200 000 kroner.

Kilde: Ski Historielag’s kalender

24

Skibyens ansikt På den tiden Andreas Norum kom til bygda og etablerte A/S Ski Bygg, var både Ski og Kråkstad samlet i et herred, nemlig Kraakstad herred. I siste halvdel av 1920‐årene pågikk en diskusjon i bygda rundt forslaget om deling av Kraakstad herred. Sognet skulle deles i to – Ski og Kraakstad.

I denne forbindelse stilte Akershus fylkestings budsjett komité med Bærums ordfører, kaptein Staver i spissen, sommeren 1926 på befaring i Ski for å sette seg inn i lokalitetene.

Følgende artikkel stod i ØB fredag 12. desember 1926.

Akershus fylkestings budget komite med Bærums ordfører, kaptein Staver i spissen, var i sommer paa befaring i Ski for at sætte sig ind i lokaliteterne i anledning forslaget om deling av Kraastad herred.

Under debatten i tinget efter befaringen holdt den overfor nævnte ordfører paa at falde i staver over ”Skibyens” landlige og idylliske utseende. Bebyggelsen var liten og ubetydelig, og her var intet som mindet om nogen by, sa han.

Paa sæt og vis kunde hr. Staver ha ret i dette. Men hvis kapteinen i en fart kunde ha samlet alle de hus som ligger indenfor reguleringsbeltet i en klump, vilde han ha skiftet syn.

Da vilde han ha set en ganske respektabel by, som ikke kan sættes i gaaseøine. ”Skibyen” har et vældig areal, og bebgyggelsen er spredt utover hele arealet. Intet under derfor at en fremmed ikke faar det rette indtryk ved et øiebliks besøk. Selv bebyggelsen i den del man vel tør kalde centrum nemlig strøket omkring jernbanestationen, har indtil for nylig vært ganske spredt. – I løpet av de iste 4‐5 aar har dog billedet av denne del skiftet en ganske betydelig karakter. Her danner sig efterhvert regulære gatepartier med sammenhængende husrækker og den ene store forretningsgaard efter den anden.

Det som i det siste aar har bevirket at centrum har skiftet ”ansikt” er opførelsen av Samfundsbygningen og Bogers svære hotelkompleks. I løpet av indeværende aar har ”byens” centrum faat yterligere et par bygninger som i stor grad er behjælpelig med at utviske det tidligere landlige fysiognomi. Det er den nye Postgaard og den endu ikke helt ferdige forretningsgaard som opføres ved det vordende torv. Begge disse nybygg maa vel i arkitektonisk henseende kunne betegnes som en vinding for stedet. ‐ Det nyopførte hus, som naturlig nok straks fik navnet Postgaarden, er efter Samfundsbygningen det største privatbyg paa stedet, idet det omfatter 270 kvadratmeter.

Huset er som bekjent opført efter tegning av arkitekt Oulie‐Hansen med bygmester Karl Krogstad og murmester Johan Hansen som utførende haand verkere.

Hele gaarden er allerede optat av kontorer og forretninger, I første etage har postkontoret sine rummelige og praktiske indredede lokaler. Dessuten har 3 forskjellige forretninger installert sig med butikker til gaten: en manufakturforretning, en bygningsartikkelforretning og en butikk med utsalg av frukt og tobak. 2. etage er utleiet til kontorer og en skrædderforretning. Dessuten er der 3 privatleiligheter.

Den nye gaard avgir saaledes rum til en hel del næringsdrivende paa stedet og er en værdig arvtager av den nedbrændte træskofabrik, paa hvis ruiner den er opført.

Endu finnes der en del huller i det fuldstændigge gatebillede paa denne del av vor ”by”.

Det er at haape at eierne av de gjenværende parceller i god forstandelse med stedets

25

bygings‐ og reguleringskommission vil søke at fylde disse huller paa en forstaaelsesfuld og værdig maate, slik ar det endelige billede av denne bydel kan bli mest mulig tiltalende.

Som en liten illustration til den raske vekst ”Skibyen” har skudt i de senere aar kan vi ikke nekte os fornøielsen av at regne op en del av de forretninger som nu fines paa stedet: 11 kolkolonialforretninger, 3 manufaktur, 3 a 4 isenkramforretninger m. v., 4 skotøiutsalg, 1 bygningsartikkelforretning, 1 utsalg av elektriske effekter, 4 kjøtt‐ og fiskeforretninger, blomsterforretninger, kafeer og spiseforretninger, hotel, bok‐ og avistrykkeri, guldsmedforretning, barberforreting, og ikke mindre enn 3 ”pyntesaloner” for det smukke kjøn osv. Skulde nogen være uteglemt, får det korrigeres senere. Summa summarum: ”Byen” er ikke saa liten som ordfører Staver vil ha den til. Maatte den bare ha betingelser for fortsatt fremgang og trivsel, saaledes at de mennesker som har skapt sig et hjem her kunde se fremtiden fortrøstningsfuldt i møte!

Ved Postgården Hest og vogn med melkespann var et vanlig syn i Skibyen. Melken ble levert på meieriet som lå der Skeidarhus i dag ligger. Etter antall spann å dømme må eieren på bildet være en stor melkeprodusent. Bilen, en Ford 1934 modell, hadde ingen parkeringsproblemer i Jernbaneveien den gang. Lengst til høyre i bildet ser man konturene av bensinpumpen som var tilknyttet Postgården for salg av drivstoff.

«Postgården» Ski Byggs kontorbygg og jernvareforretning. Bildet er fra begynnelsen av 30‐tallet, antatt 1930‐31.

Personene på trappen: Borghild Wang står bak. Ytterst til venstre sitter frk. Stokke, Jan P. Skipperud har lille Ragnar Aalvik på skulderen. Storesøster Siss Aalvik har søsteren Aase på armen. Foto: Prospektkort fra fotograf Nilsen.

26

Rikholdig varesortiment

Ski Byggs forretning lå i første etasje. Butikken var en typisk isenkram4 butikk av sin tid. I landhandleriet fikk du det meste av ting og tang husholdningen kunne ha bruk for på den tiden. Det man ikke hadde ‐ skaffet man. Alt for å gjøre kunden fornøyd. Dette har vært en del av ”sjela” til Ski Bygg helt fram til i dag.

Omsetningn omfattet alt innen bransjen, herunder alle slags bygningsartikler og trelast – dessuten jern, jernvarer, malingsartikler, kjøkkenartikler, brensel m.m. Brenslet var naturlig ettersom det også var et biprodukt fra sagbruket.

Plakaten fra 30‐tallet viser en del av produktsortimentet Ski Bygg solgte den gang. Noe av utvalget har forandret seg, men mesteparten er fortsatt og finne i det moderne produktsortimentet.

Forretningsgården Forruten tømmerhandler Andreas Norums forretning A/S Ski Bygg, var flere kjente forretninger leietakere i gården: Posten, kiosk og tobakkforretningen Titt Inn, Ski Manufaktur (frk. Stokker), urmaker Lorentzen, fiskehandler Torgersen, skomaker Hansen i kjelleren, skreddermester Løkke og flere.

Fra lokalene nord i bygningen drev Ski Manufakturforretning assortert tekstilforretning under ledelse av frk. Mathilde Stokke. Forretningen fortsatte senere med Marit Kristiansen og deretter Greta Nygaard som eiere. ”Titt Inn” som solgte aviser, tobakk og andre kioskvarer, lå mellom lokalene til Ski Bygg og Ski Manufaktur, ble i midten av 30‐årene ledet av frk. Larsen og senere Ellen Norum. Urmaker Joh. Lorentzen flyttet fra ”Arveseth” i Idrettsveien og til ”Titt Inn” sine lokaler da denne virksomheten senere flyttet til Centrumsgården I i 1959.

I kjelleren holdt fra starten av skomaker Chr. Larsen til. Denne virksomheten ble senere overtatt av skomaker Møller. Disse lokalene ble etter hvert også benyttet av en rammeforretning. I et annet kjellerlokale lå fiskehandler‐ forretningen til Carl og Ola ”Fiskeola” Thorvaldsen.

27

Postgården, Ski 1935. Prospektkortet viser Postgården etter fasadeforandringen til Ski Manufaktur. Øverst i bildet ser vi Ski Kornmagasin, deretter Ski Byggs trelastlager. Postgården med tilhørende lagerbygg bak. Nederst i bildet hagen til fotograf Nilsen, og overfor Postgården ser vi Hunsethgården. Kilde: Postkort

Postmesteren hadde leilighet i 2. etasje over kontoret og hadde anlagt en liten kjøkkenhage på sørsiden av bygningen. Familien Norum sin leilighet lå over jernvare‐ forretningen. Over Manufaktur‐ forretningen hadde frk. Stokke leilighet, mens det på kvisten over denne ble etablert en leilighet etter ombyggingen i 1930.

Skreddermester Ole Løkke hadde verksted i 2. etasje en periode, men flyttet på slutten av 1920‐årene sitt verksted til ”Villa Nygård”.

Norsk Engelsk Mineraloljekompagnie anla i 1927 en bensinpumpe og kiosk på nord enden av eiendommen, opp mot fotograf Nilsens eiendom (i dag Se‐Bra bygget).

Selskapet var representert ved ”Postgården” fram til ca. 1940. Senere overtok Ski Bygg driften av bensinpumpen.

På bildet over ser vi i midten Postgården med tilhørende lagerbygg rett bak. Øverst i bildet ser vi trelastlagret, som for øvrig brant ned i påsken 1982. Her ble trelast og byggevarene solgt. Jernbanen hadde den gang spor helt inntil trelastlagret, slik at trelasten kunne transporteres via jernbanen. Deretter ble den fraktet inn på lagret via lemmene som man ser går fra bygget og mot jernbanesporet.

28

Jernbanesporet er i dag erstattet med en parkeringsplass mellom jernbanen og Ski Storsenter.

Forandringer I 1935 søkes det om de første fasadeforandringer. Nå får man egen inngang på hjørnet til Ski Manufaktur. Forskjellen ser man på bildene på de foregående sider hhv. 1930 og flyfoto 1935.

Men dette var ikke nok til å løse det økende plassbehovet i gården. Forretningsgården Centrumsgården I ble da oppført i 1939‐40 og lå sør for Postgården. Med årene skulle Ski Bygg overta hele 1. etasje til sin forretning, 2. etasje til administrasjonslokaler og kjelleren til lager.

Flyfoto over Ski 1935. Kilde: Ski Lokalhistorisk arkiv

Centrumsgården I Allerede i mai 1934 forlå byggeanmeldelsen for oppføringen av Centrumsgården I. Gården, også kalt Sentrum1, ble bygd i årene 1939‐1940 og lå sør for Postgården.

Fra starten inneholdt bygningen i 1. etasje Ski forsyningsnemd i det søndre forretningslokalet.

Dette ble deretter i en periode benyttet til leilighet før familien Grøstad etter krigen etablerte Ski Glassmagasin her. Sydfra følger deretter lokalene til H. Solheims kjøttforretning.

Videre etablerte fru. Øyno sitt skotøymagasin som senere ble overtatt av Mary Hedemann.

Kjøttforretningens areal ble senere benyttet ved en utvidelse av skoforretningen. På det nordre hjørne av bygningen startet Ester Gjest Hansen og Astrid Lauritzen ”Postkafén” 8. april 1940.

29

Kafeen hadde mange faste kunder. Lokalene bestod av serveringslokalet, kjøkken og etter hvert to bakrom. Under krigen ble det servert middager i tillegg til kaffe, kaker og smørbrød.

Middagsserveringen opphørte ved freden da tilskuddet på matmerker fra forsyningsnemda stoppet. I krigsårene ble det solgt landsøl, mens det senere gikk i pils og bayer. Under krigen var lokalene totalt blendet. I den anledning ble det satt opp et tilbygg i treverk foran inngangsdøra.

På nord enden av bygningen var det fra 7. april 1940 og litt ut i 1941 en delikatesseforretning.

Dette opphørte da tilgangen på råvarer sviktet.

I 1954 etablerte DnC en filial i Ski i ”Postkafén” sitt lokale. Leketøysforretningen ”Titt Inn” flyttet fra naboeiendommen ”Postgården” inn i disse lokalene etter at DnC hadde flyttet til nye lokaler i Sentrumsgården II i 1959. Også disse lokalene ble senere benyttet av skoforretningen.

I de øvrige etasjene var det 6 leiligheter. Her bodde fra starten bl.a. Henry ”Buss” Solberg, fam. Øyno, fam. Rødset og fam. Hedeman, samt ansatte ved Grubernes sprengstoff fabrikk. Ski Røde Kors hjelpekorps og speidere benyttet noen av kjellerlokalene til sin virksomhet.

Postkort av Centrumsgården I med Postgården bak. På bildet under ser vi Centrumsgården I og Postgården fra Jernbaneveien. På hjørnet t.h. i Sentrumsgården holdt først «Postkaffeen» til. Deretter flyttet DnC inn, og siden etablerte populære «Titt Inn» seg i de samme lokalene. Kilde: Hilsen fra Follo

Turbulente tider

3

0‐årene skulle få en tøff start. Konjunkturendringer på slutten av 1920‐tallet skulle medføre at Andras Norum kom til å gå konkurs ‐ og så stod snart krigen for tur. Det så ut til å bli tøffe år for Ski Bygg når også trelastprisene sank til en 1/3 i løpet av perioden 1924‐1930.

30

Nedgangstider i Norge Usikkerhet og vanskelige tider preget store deler 1920‐tallet Eksporten av trelast stoppet fullstendig opp da lagrene var fylt opp etter den voldsomme etterkrigsimporten i 1919‐20.

Under bankkrisen i 1923 kom flere banker under offentlig administrasjon. Forholdene var vanskelige og harde, men etter hvert bedres de, og slutten av 20‐tallet regnes på det jevne.

Men sommeren og høsten 1930 ble også Norge rammet av virkningene fra det store krakket på aksjebørsen i New Yorks Wall Street i 1929. USA hadde blitt kastet ut i en industri‐ og jordbrukskrise. Heldigvis så hadde ikke Norge hatt den store veksten som bl.a. USA og flere andre land i Europa hadde hatt i årene før krakket. Man snakker ofte om den ”store depresjonen”.

Selv om problemene ikke ble så store i Norge, var Ja, heller det! likevel landet vårt særlig sårbart med sin avhengighet av utlandet, og da eksportindustrien i særdeleshet.

Det var i de harde dager da det verken var lett å drive forretning Mange av dampsagene langs Nedre Glomma måtte gi eller å tjene tilstrekkelig til det tapt i mellomkrigsårene, tross støttetiltak fra staten. daglige brød. En av Kråkstad‐karene Konkurransen på det innenlandske marked for trelast som arbeidet som skogsarbeider for var beinhard, og da husbyggingen ble redusert til et minimum, og de tynne offentlige budsjetter strakk bare Andreas Norum kom og spurte om han ikke kunne få tillegg på lønnen. til forsøk på å holde nøden fra døren for skarer av

arbeidsledige. » Nå, svarte Norum. Jeg hadde

heller tenkt å slå av på betalingen Det norske landbruket var nå blitt så produktivt at blant fordi det er dårlige tider og annet melk var en eksportvare. Dermed falt også prisen vanskelig med omsetningen. på melk som følge av den internasjonale krisen. Mange

» Ja vel, heller det, for forandring ble kastet ut i arbeidsløshet og mistet sin inntekt, må det bli svarte kråkstingen. dermed sank avsetningen på landbruksvarer ennå mer og jordbruket fikk store vanskeligheter.

I 1931 brøt det ut en ny arbeidskonflikt ‐ storlockouten. Den regnes for Norges største arbeidskonflikt (målt i tapte arbeidsdager) og rammet over 90.000 arbeidstakere i fem måneder.

Også resten av dette tiåret ble preget av kampen for det daglige brød og kamp mellom radikale politiske krefter. De som ikke lenger kunne livnære seg ved arbeid innen industri, landbruk eller skogbruk hadde problemer.

Tøft marked i distriktet I 1930 er det stille marked i distriktet grunnet lite nybygg. Bedriften forsøker da å få leveranser til villabygg nær Oslo. Dette lykkes man med, og man får leveranser av både byggevarer og trelast. I tillegg kjøper bedriften en tomt på Smestad hvor man oppfører flere villaer. Arbeidene går bra, men like før ferdigstillelsen rammer storlockouten arbeidene slik at rør og sanitærarbeider ikke kan fullføres før etter arbeidsstansen.

31

Stor arbeidsledighet medførte et omfang av kredittsalg som ikke bare tappet Ski Bygg, men de fleste kjøpmenn, for likviditet. Risikoen var stor for at de som hadde kjøpt varer på kreditt fikk betalingsproblemer.

Motgang og akkordforhandling Andreas Norum var en aktiv person med dristige drømmer og mange jern i ilden ‐ samtidig.

Med aktiviteter innen skogbruk, trelasthandel, butikk virksomhet, reguleringsplaner og pelsdyrfarm på Foss på Langhus, ble økonomien stram da konjunkturendringene slo til.

Sagbruket A/S Kråkstad Bruk brant også ned i 1928, og ble ikke bygget opp igjen.

Viljen til å skape noe medførte stor risiko. Da konjunkturendringene gjorde seg gjeldene, og samtidig med at Norum led et tap på kr 130 000,‐ på en skogsaffære, medførte det at han ble sterkt svekket og det ble åpnet offentlig akkordforhandling. Andreas Norum gikk personlig konkurs i 1931.

Ski Bygg klarer seg Selv med tøffe år, påvirket ikke konkursen forretningen i stor grad. Ettersom Ski Bygg var organisert som akseselskap, klarte bedriften seg.

Andreas Norums kone Kjerstine5 og parets eldste sønn Knut, hadde en del penger, og bidro sammen med øvrig familie til å sikre de fleste verdiene i konkursboet. Forretningsdriften kunne fortsette som normalt.

Andreas Norum fortsatte som disponent frem til 1935 da sønnen Knut Norum kom til å overta lederskapet. I 1940 trakk Andreas seg ut av driften av Ski Bygg. Han døde senere i 1948.

Annonse fra 1938

Trelasthandlerne organiserer seg Folk innen trelastbransjen begynte nå å se seg om etter tiltak som kunne lette situasjonen.

Man begynte da i 1934 å arbeide med å få etablert bindende prisavtaler produsentene imellom og trelasthandlerne imellom. I oktober 1937 ble foreningen Østfold og Follo Trelastnæringsforening stiftet. Andreas Norum var én av de 16 stifterne, og ble valgt inn i styret for ØFTF. Einar Norum var senere forman for ØFTF i perioden 1958‐1962.

Tiltakene bidro til å forbedre forholdet innen trelast industrien, men 2. verdenskrig stod for døren og skulle senere gi nye utfordringer med trelastrasjoneringer og prisreguleringer.

Bekkevold sag

I

1930‐årene etablerte han også Bekkevold sag i Kråkstad. Budet i 1931 på Bekkevold sag ble akseptert til kr 6100,‐. Saga ble også kalt ”Norum‐saga” på folkemunne.

32

I 1941 er det behov for mer trekkraft ved saga. En lokomobil6 blir da kjøpt inn.

Saga ble drevet fram til ca 1945 av Ski Bygg. Fram til bygning og uthus ble revet på begynnelsen av 1980, ble saga leid ut sporadisk.

Bekkevold sag lå midt i Kråkstad sentrum, opp mot Elveveien. På midten av 70‐tallet begynte man å se på alternative utnyttelsesformer for tomtearealet knyttet til sagbruket. Man fikk laget en disponeringsplan hvor området var delt opp i tomter. På slutten av 70‐tallet ble planene godkjent av kommunen og tomtene ble solgt som boligtomter. Området er i dag utbygd.

33

1940 Krigsårene Ny generasjon tar over I begynnelsen av krigen tar neste generasjon over driften av familiebedriften. Til tross for at landet er i krig, går livet normalt.

Ny generasjon tar over

A

ndreas Norum meddeler 15. oktober 1940 at han ønsker å fratre styret og ledelsen.

Styret var enige om at A. Norum straks måtte fratre sin stilling, idet han hadde utvist forhold som ble rammet av aksjelovens § 45. A. Norum ble derfor å anse som fratrådt som disponent samme dag.

Det var sønnene som skulle føre firmaet videre.

Andreas Norum sin eldste sønn, Knut Norum, hadde begynte i Ski Bygg i 1930. Han var født på Lier gård i Vinger 14. februar 1908 og kom sammen med foreldrene til Ski i 1915.

Etter endt skolegang jobbet han i Bygningsartikkel‐Compagniet i Oslo i vel tre år. Her tilegnet han seg gode kunnskaper om bransjen A/S Ski Bygg hadde etablert seg i.

Omkring 1935 fikk han prokura til å overta driften og ble disponent i A/S Ski Bygg i en alder av kun 27 år. Knut Norum var disponent i tidsrommet 1935 – 44. Han arbeidet senere som bankkasserer.

Knut Norum

Krigen

F

irmaet var forutseende i sine pengeplasseringer og kjøpte før krigen opp betydelige tomtearealer langs Jernbaneveien. Etter byggingen av Centrumsgården I hvor det var plass til leiligheter og forretninger i 1939, kom krigen i april 1940. Dette satte en stopper for en videre ekspansjon.

Krigen i Norge 9. april 1940 markerte et vendepunkt i Norge. Før krigen hadde eksport og handel av trelast hatt god vekst. Men når krigen kom, stoppet mye av denne handelen opp. Først i juni – juli

34

kom hjulene i gang igjen. De tyske myndighetene hadde selv stort behov for trelast, og snart var hele de sydøstlige Norge fullt beskjeftiget med produksjon av skurlast til bl.a. flyplasser.

I mai 1941 kom den harde trelastrasjoneringen som bestemte at 85 % av trelasthandlernes omsetning skulle gå til tyskerne.

I tillegg til rasjonering, prisbestemmelser for maksimalpriser, var det også generelt vanskelig å få tak i varer.

Krigen og Ski Bygg Ski Bygg skal ikke ha blitt påvirket av krigen i så stort omfang. Det var generell knapphet og tilgang varer, samt at det var rasjonering. Men likevel klarte Ski Bygg seg bra og hadde generelt gode år. Tyskerne hadde jo tatt over militærforlegningen i Ski, og var god kunde hos Ski Bygg. Styreprotokollene viser også til økonomisk overskudd alle krigsårene.

Da det i 1941 er behov for trekkraft ved Kråkstad Sag blir man enige om å kjøpe en passende lokomobil, og forsøke å få til samarbeid om sagdrift med J. Baltzersen for den kommende sesongen. I 1943 ble det også kjøpt en 40 hk elektrisk motor til saga i Ski.

Tyskerne kontrollerer alt

Men det var ikke bare bare med nysgjerrige tyskere som skulle ha kontroll på alt. I SB‐Posten fra 1969 kunne man lese følgende:

Bak fernissen Under krigen kom en tysk offiser inn i Ski Bygg for å kjøpe noe ferniss7. Det var ikke akkurat flust opp med varer og ekspeditøren tok tyskeren med seg ned i kjelleren for å overbevise ham om at det ikke var ferniss på lager.

Tyskeren gikk og luktet og snuste på alt. Han ble særlig interessert i et anker som stod borte i en krok.

Den måtte han titte nærmere på, tok av korken og holdt på å miste pusten.

Arch…arch… Gott! Gispet han. Det var nemlig salmiakkspiritus han ufrivillig kom til å sniffe i seg.

Dermed hadde han også fått nok av snusingen.

Den gang i kjelleren I kjelleren i Postgården oppbevarte man kjemikaliene som bl.a. salmiakkspiritus. Denne ble oppbevart på 60 liters glassballonger. Den gang var det ikke utblandet som i dag, men mye sterkere. Salmiakken ble så tappet over i flasker/kanner i butikken for salg. Kundene kom også med egne flasker og kanner. Det ble senere forbudt å håndtere konsentrater på denne måten. Selv flere år senere på 90‐tallet satt lukten av salmiakk igjen i veggene i kjelleren.

Solgte for mye sement Etter krigen var det fortsatt rasjoneringer, men dette satte ikke stopper for salget. Ved et tilfelle valgte Henrik Norum å sitte 3 uker i fengsel i Drøbak fremfor å betale en bot for å ha solgt for mye sement til byggingen av Flora Gartneri på enden av Idrettsveien. Han skal senere kommentert at han hadde et meget godt opphold i fengslet. De låste ikke en gang døren inn til cellen.

35

Radioapparater For å bidra til å løse mangelen på radioapparater ved krigens slutt, kjøpte Ski Bygg 10 svenske apparater fra firmaet A. E. Andersen og Co allerede november 1944. Levering skjedde så snart krigen var over.

Nytt lederskap

I

krigens sluttfase skulle nok et skifte i bedriftens ledelse finne sted. Det var nå nest eldste sønn etter Andreas og Kjerstine som skulle overta lederskapet.

Broren Henrik Norum, som overtok etter Knut, var født 9. mai 1916. Han var som sin far også utdannet som agronom, og drev i sin tid som gårdbruker på Sander Østre. Etter å ha tatt handelsskoleeksamen, arbeidet han i firmaet Andersen & Bergdahl, i dag kjent som Optimera (tidl. L.A. Lund A/S).

Da Knut gikk av som leder august 1944, søkte Henrik permisjon fra Andreassen & Bergdahl for å overta A/S Ski Bygg’s ledelse etter sin bror. Han var da 28 år Henrik Norum gammel.

Henrik ledet til å begynne med bedriften alene, men skulle etter hvert dele driften sammen med sin bror Einar Norum.

Henrik fungerte som daglig leder og hadde det øverste ansvaret. Einar gikk inn i rollen som nestkommanderende.

Einar Norum (født 13. februar 1923) var bare 21 år gammel da han ble ansatt i Ski Bygg i 1945. Han hadde bakgrunn fra handelsgymnasium og skogskole, men hadde ikke mye forretningserfaring da han tiltrådte stillingen som sine brødre.

Han gikk inn i den daglige driften og hadde han ansvar for Einar Norum skog‐ og sagbruksvirksomheten så lenge den ble drevet. Etter hvert arbeidet han mest med innkjøp av varer. Einar ble videre ansatt som disponent i 1961.

Einar og Henrik drev Ski Bygg sammen frem til Henrik døde i en alder av 53 år i 1969.

36

A/S Ski Bygg 25 år

F

irmaet feiret sitt 25 års jubileum høsten 1944. Gjennom de første 25 årene hadde Ski Bygg klart å bli bransjens leverandør både i egen bygd og nordre del av Østfold.

Henrik Norum som nå var bedriftens leder, inviterte i anledningen jubileet alle faste ansatte og ledelsen til en sammenkomst på familiegården Sander Østre. På tross av krig og rasjonering ble det servert en kjøttmiddag og bløtekake med ordentlig krem. Det var ikke akkurat vanlig kost på den tiden.

Gratulasjoner Bedriften mottok en rekke gratulasjoner på datidens Telegram. Disse er bevart i arkivet og, er i dag kanskje en kuriositet sett i forhold til dagens elektroniske verden med SMS, MMS og e‐post.

Over: I anledning jubileet ble det satt inn en enkel artikkel i Østlandets Blad.

Til venstre: Telegram fra Christiania Stål & jernvareafabrikk A/S med gratulasjoner til jubilanten.

37

Gjenoppbyggingen

O

Omsider kunne man da ta fatt på gjenoppbyggingen. Henrik hadde som leder utfordringen med å gjenoppbygge forretningen. Men det ble ingen overflod av varer de første årene. Rasjonering og byggetillatelse var uttrykk som hadde holdt seg innen bransjen de siste årene. Først og fremst gjaldt det å fylle opp varelagrene igjen og få fart på omsetningen. I denne gjenreisningsperioden, som også Ski og nabokommunene ble preget av, var det nok av oppgaver å ta tak i.

Når krigen var over forteller SB‐posten anno 1969 at firmaets beholdning av kinaputter og fyrverkeri spraket og smalt lystig utenfor butikken den 8. Mai 1945. Ingen tenkte på jobb denne dagen.

Ski Sentrum og Jernbaneveien fra 1946. Esso‐stasjonen midt på bildet ble oppført i 1939. Hunseth‐gården midt på bildet, Sentrumsgården I og Postgården til høyre. På hjørnet av Sentrumsgården lå populære «Titt Inn». I gården var også «Postkafeen» og i 1954 kom DnC med sin Ski‐filial inn i bygget. Kilde: Ski Lokalavis

38

1950 Forsiktig optimisme Sagbruket flyttes Markedet kommer i gang igjen etter krigen og skaper en optimisme i markedet. Samtidig må ledelsen se seg om etter ny tomt til sagbruket.

Og man finner tomt hvor andre industribedrfter også holder til.

1950­årene

5

0‐årene startet med oppgang og optimisme etter at markedet kom i gang igjen etter krigen. Salget var økende og man satte stadig omsetningsrekorder.

Konkurransen skulle også etter hvert bli skarpere. Avstanden fra aktørene i Oslo ble mindre og mindre samtidig som Ski vokste som tettsted. Man var ikke lenger ”alene” om kundene og markedet. For å møte konkurransen for butikksalget valgte man på slutten av 50‐tallet å bli medlem av K.E. Larsson, en etablert grossist i jernvarebransjen (senere KELA og Jernia).

Økende kredittsalg Selv om Ski Bygg opplevde stadig omsetningsrekorder, begynte en annen utfordring å gjøre seg gjeldene. De utestående fordringene økte og pengene kom senere inn. Bakgrunnen lå i levering til større bygg, og byggherrene krevde lang kreditt. Kredittsalget viste i 1953/54 stigende tendens, noe som ikke var en hyggelig utvikling. Men til tross for dette hadde man is i magen og tro på kundene. Det var mange gamle gode kunder av selskapet, så man godtok litt sen betaling.

”…pengene kommer nok om litt sent.”

Men i 1956 opplevde bedriften betydelige tap ettersom kundene ikke kunne overholde kreditten. Styret besluttet derfor å innskrenke kredittgivningen og man skulle bli mer restriktive til hvem og hvor mye man ga i kreditt. Konsekvensen ble at enkelte kunder sluttet å handle. Beslutningen om stram kreditt skulle vise seg å være riktig. Utestående fordringer gikk ned.

Utsiktene for 1959 så ut til å være gode og man kunne regne med en viss optimisme. Det skulle bygges atskillig i Ski, men man måtte vise en fortsatt forsiktighet da markedet fort kunne forandre seg.

39

For øvrig startet høsten 1958 arbeidene med Centrumsgården II, som stod ferdig i 1959.

Kvittering fra 1957.

40

Centrumsgården II Allerede i desember 1939 forelå det søknad om oppføring av Centrum II inntil eiendommen Centrum I, men krigen satte en stopper for disse planene. Tilbygget var tegnet av arkitekt Preben Kragh.

Eiendommen Centrumsgården I ble påbygget mot syd i 1958/59 med Centrumsgården II. Bygningen hadde fra starten forretningslokaler tilpasset DnC og Postens nye og utvidede behov.

Etter hvert flyttet flere av leietakerne i Postgården inn i den nye sentrumsgården for å få bedre plass. Følgende aktører holdt til i første etasje: Ski Glassmagasin (Grøstad), Postkafé, Titt inn, DnC bank hadde lokaler i Centrumsgården fra 1959 til 1976, postkontor fra 1959, skoforretning (Hedemann) og flere. I annen og tredje etasje var det leiligheter, i det vesentlige for Ski Bygg sine egne ansatte.

Forretningslokalene i 1. etasje ble i 1977 bygget om for Postens ekspedisjonslokaler, post‐ og budavdeling etter at DnC hadde flyttet til sitt nyoppførte bygg på eiendommen Refheim i krysset Jernbaneveien/Idrettsveien. Da posten i 1988 flyttet til den nye stasjonsgården overtok familien Norum forretningslokalene til sin leketøysforretning ”Titt Inn”.

Begge forretningsgårdene ble oppført som egne aksjeselskap, eid av Norum familien.

Både Postgården (Ski Bygg) og Sentrumsgården ble revet i 1994 for å gi plass til Ski Storsenter.

To av kinoplakater fra bygdekinoen i Kråkstad, som holdt til på samfunnshuset mellom 1956 og 1963.

Kilde: Ski Lokalhistoriske arkiv

41

Sagbruket flytter fra Ski sentrum

S

agbruket på Ustvedt ble bygget opp etter at sagbruket måtte flytte fra sentrum.

Sommeren 1955 begynte forberedelsene, og det nye sagbruket stod ferdig til sesongen 1956/57.

Etablering på Kjeppestad Støperitomten, som Ski Bygg hadde leid av NSB, ble ikke disponibel lenger enn til 1954/55.

Da leieforholdet ble sagt opp måtte en se seg etter en ny egnet tomt for sagbruket.

Gårdbruker Olaf Mellegård (Ustvedt gård) var villig til å selge et jorde ved Kjeppestadveien øst for Drømtorp Bruk. De 45 målene var først tilbudt Drømtorp Bruk og Ski Kommune, men ingen av disse var interessert i å overta arealet. Her var det rikelig plass både for de nødvendige bygninger og stabletomter. I tillegg var det allerede flere industribedrifter som var godt etablert her, med bl.a. Drømtorp Bruk. Henrik Norum benyttet da anledningen til å erverve tomteområdet. Her skulle man bygge opp det nye sagbruket og lagret.

Forberedelsene med det nye sagbruk kom godt i gang i løpet av 1954. Einar og Henrik Norum reiste rundt på noen sagbruk og samme med ingeniør Bakken i Norges Skogeierforbund. Sammen ble de enige om en svensk kantebenk med et Heranes maskineri.

Anlegget stod ferdig til sesongen 1955/56. Disp. Krohn i A/S Moss Brug i sin tid tegnet anlegget.

Transport av tømmer

I begynnelsen ble tømmeret fraktet hovedsakelig med hest og slede, men senere transportert med bil/lastebil. Tømmeret kom da fra skogene rundt i Ski. Ski Bygg hadde også en egen lastebil – en Fargo. Denne ble da brukt til å hente tømmer med om vinteren, og kjøre varer om sommeren.

Sesongdrift

Sagbruket var normalt i drift i månedene januar til mai. Trelasten ble så lagt til tørk gjennom sommermånedene.

Skisser til Lagerhus på Ustvedt.

42

Over ser vi Ustvedt Østre før Ski Bygg etablerte sagbruk her. På tvers av bildet går Kjeppestadveien og jernbanen mot Kråkstad. Bak til venstre Drømtorp Bruk. Bildet er fra 1954‐55. Kilde: Ski Lokalhistoriske arkiv

Sagbruket er etablert på Ustvedt. Til høyre ser vi trelastlagret. Her ble den ferdig produserte trelasten lagret og solgt. Bygget i

midten inneholder selve sag. Lengst til vestre Drømtorp Bruk hvor teglsteinsverket holdt til fra 1936‐1965. Kilde: Ski Bygg

43

Over ser vi saghuset hvor saga opererte. Huset ble senere revet ved byggingen av det nye Byggevarehuset i 1973.

Trelastlageret (under) med skur for oppbevaring av trelast ble benyttet som trelastutsalg frem til det ble revet 1993, da Byggevaresenteret ble modernisert som BYGGMAKKER. Kilde: Ski Bygg

44

Vurderte eget høvleri Tanken var nok den gang at man etter hvert også skulle bygge opp ett eget høvleri, slik at man kunne videreforedle skurlast produksjonen selv. Men det ble kun til at man skar skurlast.

Man sendte bort skurlasten til andre høvlerier (leiehøvlet) eller man solgte den. Ski Bygg solgt bl.a. noe skurlast til Drømtorp Bruk, hvor det ble drevet Høvleri ved siden av teglsteinsvirksomheten.

Fakta om trelast Uhøvlet skurlast, dvs. slik trelasten er etter første saging av tømmer. Skurlast er et råstoff for videreforedling. Mest vanlig er justert skurlast, som brukes til alle konstruksjoner, utvendig kledning o.l.. Er høvlet på minst to av sidene ‐ og er svært målnøyaktig.

Høvellast, består av profilerte panelbord, gulvbord, listverk, glattkant o.l., og er mer for innvendig bruk, men også til en viss grad utvendig. Furu er det vanligste treslaget, men også gran brukes mye, i noen tilfeller også løvtre.

Arbeidskara på saga Som for de øvrige sagbrukene i distriktet, kom også flere av de som jobbet på saga på Ustvedt fra Østerdalen.

Bildet over viser Henrik Norum (i midten foran) med sine ansatte på saga på Ustvedt i 1950. Til venstre for ham Bjarne Lund med Knut Nysæther og til høyre Henrik Kristian Mørk. I midterste rad fra venstre: Ukjent, Harry Nilsen og Jens Karlsen. Bak fra venstre: Gustav Mariussen, ukjent, Jens Skiseng, Sigurd Kristoffersen og ukjent. Kilde: Ski Bygg

45

Bjarne Lund t.v. og Gustav Mariussen på trelastlageret i Ski sentrum.

Tømmermarkedet Det må i forbindelse med trelastomsetningen nevnes at det i årenes løp ble kjøpt inn atskillig tømmer på rot i den tiden Andreas Norum startet i denne bransjen og samtidig tok til med sagbruksvirksomheten.

Blant annet Foss skog og Sætreskogen i Oppegård syd ble kjøpt til dette formålet. I tillegg kjøpte han også eiendommene med formål å bygge disse ut.

Grafen under viser tømmerkvoter i m³ for sesongene 1951/52 til 1967/68. Kvotene ble tildelt for å regulere markedet slik at ikke markedet skulle oversvømmes med tømmer.

Det ble kjøpt inn tømmer stort sett hvert år. Men når markedet i løpet av 60‐åra begynte å endre seg medførte dette at man ikke fikk det planlagte parti skurlast. Styret i Ski Bygg besluttet derfor ikke å ha drift på sagbruket sesongen 1962/63, og senere i sesongen 67/68, grunnet overskuddslager fra sesongen før.

Den 6. mai 1961 brøt det ut streik på saga grunnet en nasjonal konflikt. Streiken medførte forsinket produksjon av skurlast samt noe svikt i trelastomsetningen. Til kompensasjon for streiken fikk Ski Bygg et streikebidrag fra Norsk Arbeidsgiverforening på kr 2 258,‐ (skattefritt).

46

4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0

Tømmerkvotene målt i M3 for perioden 1951 til 1967 da produksjonen ble lagt ned.

Henrik Norum på Ustvedt.

En æra går mot slutten

I

løpet av 1960 årene kom omsetningsforholdene til å endre seg vesentlig for byggevarer og trelast i bransjen. Ferdighusene kommer for fullt, trelast produksjonen blir modernisert og effektivisert, og nye produkter tar over der tradisjonell produkter har vært benyttet.

Sagbrukene moderniseres

Borg Trelast planlegges på slutten av 60‐tallet. I planene inngår samarbeid med Bjerke Bruk, Nesodden sag, Harestad sag, Knappstad sag. Alle ble de eiere i det nye store sagbruket.

Ski Bygg var ikke med på disse planene. Det gjorde at bedriften fikk stor konkurranse fra Østfold og de andre sagene i nærområdet.

47

Sagteknologien utvikler seg også sterkt i denne perioden. Nå kom stokktagende sager med dobbeltskjær (også kalt ”gullhøna”), dvs. sager som tok av to bakhoner på en gang, i kombinasjon med en splittsag som delte blokkene i to med margsnitt. Saga som var i drift på Ustvedt tok kun ett snitt av gangen. I tillegg kom egne bygg hvor trelasten ble tørket hurtigere og ble raskere klar for markedet.

Det ble etter hvert vanskeligere å få tak i sagmannskaper også. Tradisjonelt var sagene basert på sesongdrift, men de nye sagene baserte seg nå mer på helårsdrift. Mannskapene trengte ikke lenger å reise fra indre Hedemarken for å bo på brakker for å skjære tømmer om vinteren. De hadde nå helårs arbeid hjemme.

Nye produkter og standarder

Selv om skur‐ og særlig høvellast fortsatt var en hovedartikkel, kom stadig flere andre artikler til å bety mer, delvis til erstatning for høvellast. Spon‐ og gipsplater ble mer og mer vanlig.

Gipsplaten var til nå et lite brukt produkt på det nordiske markedet. Men teknologien hadde allerede vært i bruk en tid i USA – lette fleksible konstruksjoner basert på lette bindingsverk av stål eller tresendere, kledd med gipsplater, og hulrommene fylt med mineralull etter behov. Standarden CC60 med 60 cm stenderavstand ble også gjeldene.

Med skjøtesparkling av gipsplater, slik at man fikk glatte, hvite tak med skjøter som ikke sprakk tross sesongvariasjoner i fuktighet og temperatur. Den vanlige måten til var å trekke takene med strie og maskinpapir. Gipsplaten åpnet også for andre nyvinninger innenfor områder som brann‐ og lydisolering. Der hvor man tidligere bare kunne bruke murte eller støpte konstruksjoner, ble lette konstruksjoner løsningen.

Sagbruket legges ned Sett i ettertid var man nok kanskje litt tidlig ute med det nye sagbruket. Sagbruksteknologien utviklet seg raskt i årene etter at saga var satt i drift i 1956. Men ettersom leieavtalen ble sagt opp var man jo tvunget til å flytte eller legge ned i sentrum.

I konkurranse med andre sagbruk, og de store boligprodusentenes behov, var ikke lenger sagbruket til Ski Bygg moderne og lønnsom nok.

Sagbruket ble derfor besluttet nedlagt i 1967. Eierne valgte da kun å fortsette med salg av trelast, byggevarer og jernvarer.

”Noe mer tømmerdrift blir det neppe denne generasjon”

48

1967 Varehandelen endres Bedriften samles på Kjeppestad Oppføringen av Byggevaresenteret markerer nå en vesentlig endring av forretningsdriften. Man er ferdig med sagbruk og produksjon, og satser fullt og helt på detaljhandel av byggevarer og trelast.

Forretningsdriften endres

B

edriften går nå inn i en periode med flere viktige endringer. Sagproduksjonen er historie og man forbereder seg på en hverdag med ren varehandel. Forretningsdriften endres vesentlig da man går fra å drive kombinert produksjon/engroshandel og detaljhandel, til kun å drive detaljhandel.

Men slutten av 60‐tallet bringer også flere endringer. I 1968 dør Kjerstine Norum 87 år gammel. Året etter i 1969 dør også bedriftens øverste leder Henrik Norum, kun 53 år gammel. På kort tid har to av bedriftens viktige profiler gått bort.

Modernisering av Postgården

S

ki var en typisk representant for den sterkt voksende kommunen med sentrum som begynte å anta by preg. Det var flere byggeprosjekter på gang i Ski, både bolig‐ og næringsbygg. Kommunen klarte også å trekke til seg flere større bedrifter.

Ledelsen antok at denne trenden også ville fortsette inn i framtiden. Man mente derfor at befolkningen som arbeidet i Oslo, trengte en moderne og fullt tidsmessig jernvareforretning – dersom man skulle sikre at kjøpekraften skulle holdes innen kommunen.

Disponent Henrik Norum la da dette til grunn da han mente at man skulle modernisere den 40 år gamle jernvareforretningen. Den hadde vokst ut av den tradisjonelle trelast‐ og byggevarebransjen. Det ble derfor besluttet at man skulle fornye Postgården slik at man kunne få bedre plass, men også bli mer rasjonell.

Planarbeidene med omgjøringen av Postgården ble påbegynt høsten 1959 og fullført forsommeren 1960. I 1961 begynner forandringene i butikken og moderniseringen i bokholderiet for alvor å vise seg.

49

Postgården fotografert i 1940. Slik så den ut før oppussingen tok til på 60‐tallet. Kilde: Ski Bygg

Detaljforretningen dekket tidligere 80 kvm i det forretningsbygg firmaets grunnlegger førte opp i 1927 – 28. Med dette arealet var det umulig å betjene det voksende markedet. Ved etablering av Centrumsgården II og at leietakere flyttet inn her, fikk man tilgjengelig 200 kvm sammenhengende forretningsareal.

Moderniseringen representerte en investering på 320 000 kroner. Innenfor 200 gulvkvadratmeter fikk man 500 løpende hyllemeter og 35 kvm veggfelt. I tillegg alle montrene.

”Utvidelser og moderniseringer for 320 000 kr har gitt en forretning på over 200 kvm – nærmere 40 % økning av kontantsalget det første året.”

- Einar Norum

Nye kontorer Leiligheten over butikk lokalene ble i sin helhet bygget om til kontorer. Dette var et meget nødvendig tiltak. De gamle kontorene var små og lite representative. Gamle vegger ble revet og nye satt opp.

De nye lokalene ga mulighet for skille kontorene fra de mer støyende operasjonene og ga plass for ”et meget hyggelig spiserom”. På veggene var det overalt benyttet Trysilpanel og gulvene var dekket med Vinyltepper. Alt bidro for å øke trivselen på arbeidsplassen og sannsynligvis økt arbeidsinnsats.

50

Selv om bedriftens 2 ledere fikk nye kontorer i 2. etasje, valgte Norums å oppholde seg mest mulig ved pultene de hadde i bakgrunnen av butikkens lokaler. Dette ga nærhet til kundene og de ansatte – i tillegg til at det var for det meste her man oppholdt seg.

Utstillinger I butikkens sentrum ble det bygget opp en stor utstillingsplatting med Johs E. Nysæther, bedriftens kontorsjef gjennom 30 år. flyttbare stående brett i sentrum.

Denne plassen ble beregnet til typiske sesongvarer som støpegods, frøvarer og ikke minst til egnede nyheter.

En nyvinning var spotlightbelysning i hele butikken. Ut over tanken om god allmenn belysning, ble det også lagt opp punkter for spotlight over hele forretningen, slik at mulighetene for spesialutstillinger og arrangementer var mange.

Verktøyavdelingen Verktøyavdelingen fikk en mer dominerende og sentral plass enn tidligere. Verktøyveggen fikk nå stålpanel på ca 12 m² og ga mulighet for et rikholdig utvalg og oversikt. Avdelingen lå også mot en av de store nye vinduene, som ga butikken et i øyenfallende fagpreg.

Før og nå I dag selges skruer pr vekt/kilo, noe som gjør salget svært enkelt. Man plukker det man ønsker og veier til slutt vekten. Før hadde hver skruedimensjon, skive eller mutter sin egen pris. Det tok tid å finne prisen. Denne måten å selge på varte frem til begynnelsen av 90‐ tallet.

Den nye verktøyavdelingen.

51

Malingsavdelingen Maleravdelingen hadde en sentral plass i den gamle butikken, og fikk også i den nye butikken god plass.

Samtidig med at man fikk nye store vinduer ga dette rikelig med lys til avdelingen samt at vinduene ga godt innsyn fra gaten. Det var lett å se at Ski Bygg var en fargehandelsbutikk.

Blandet maling selv Ferdigblandet innvendig maling hadde man hatt en god stund allerede. Men utvendig maling hadde til nå ikke kommet ferdig blandet. Ski Bygg blandet derfor dette selv i butikken i de fargene man ønsket. På lagret hadde man tønner og små bokser med 20‐30 talls tørrfarger. Noen av fargene var rød og gul oker, rå og brent umbra m.fl. Basis for malingen var linolje tilsatt white spirit, Sinkhvitt eller Tidohvitt (hvitt pulver) samt ønsket fargestoff. Malingen ble så blandet sammen for hånd som var arbeidsredskapen da.

Kjøkkenavdelingen Kjøkkenutstyr var tidligere lite representert i butikken, men fikk nå en mer sentral plass. På samme måte som verktøy, fikk denne avdelingen direkte innsyn fra gaten utenfra. Man valgte å satse på denne avdelingen.

Vi kan lese i SB‐posten fra 1969:

”Og ved opplegget av det nye lokalet stod valget mellom å kutte ut avdelingen eller å virkelig satse på denne varesektor med ikke bare en skikkelig innredet avdeling, men også Hans Bakken selger kjøkkenartikler. med ansettelse av en egen dame der.

Med den befolkningsutviklingen man har hatt i Ski, er det ikke tvil om man med dette har gjort et riktig valg.”

Jernvarebutikkene var tradisjonelt en mannsdominert arbeidsplass. Når man så valgte å ansette en dame, ga dette signal om at man ønsket kvinnen velkommen til butikken. Valget med å satse på avdelingen viste seg å være riktig.

52

Tilbake til disken Midt i tiden mot selvvalgsbutikker hvor diskene var på sterk retur, valgte Ski Bygg å satse på diskene i større grad enn det som var vanlig for tiden.

Begrunnelsen var enkel: Kunde og selger trengte plassen til demonstrasjon og prøving av utstyr og artikler. Samtidig ga diskene mulighet for skuffeseksjoner slik at verdifull veggplass ikke ble opptatt. Bare skruedisken inneholdt 1300 skruebokser!

De nye diskene var 1 meter høye, noe som var høyere enn de gamle lave diskene. Diskene var høyere for å unngå at de ansatte skulle slite seg ut bøyd over disken. Etter et års praktisering var tilbakemeldingen at det ansatte var fornøyd med dem.

Ny fasade Forretningen fikk nå de store åpne vinduene som ga god innsikt til forretningen fra gaten.

Første etasje ble kledd med blå glasal8 (sementbaserte plater) med aluminium listverk.

Andre etasje fikk lys grå eternitt bekledning.

På taket vaiet også et blått flagg med Ski Byggs logo. Men når det ble påpekt at man ikke flagget på offentlige flaggdager, ble flaggstangen fjernet.

Postgården etter moderniseringen, 1968. Alle lastebilene som benyttes til transport står linet opp foran butikken. Hele 7 biler var i drift. På taket var deg også montert en flaggstang, hvor et blått flagg med Ski Byggs logo vaiet.

53

Full drift Butikken var i full drift under hele ombyggingsperioden. De ansatte hadde ansvaret for hver sin avdeling og deltok aktivt i utformingen av den nye butikken.

Første året viste en økning i kontantomsetningen på hele 40 %.

Butikken stod nå rustet til å møte økningen som befolkningsøkningen medførte.

Den gang Det var ikke bare salmiakk som ble solgt tappet i butikken.

Tilknyttet Postgården hadde man to nedgravde tønner hvor man oppbevarte White Spirit og Linolje. I trappegangen ned til kjelleren hadde man to tappekraner hvor varen ble tappet på flasker og kanner.

Fin Knudsen hjelper to damer i kjøkkenavdelingen.

Einar Norum på kontoret i butikken. Er det noen innkjøp som gjøres?

Arne Englien.

54

Samarbeid og kjedetilknytninger

I

begynnelsen av 1960‐årene var ”frivillige kjeder” og ”direkte import” i sterkt fokus i blant byggevarehandlerne. Detaljforretninger i flere bransjer så mulighetene til økt konkurransedyktighet gjennom innkjøpsarbeid med kolleger, slik at man oppnådde kvantumsrabatter hos produsentene.

I byggevare‐ trelast og trevarebransjen bredte dette seg alle veier: På kundesiden ble det etablert ferdighusprodusenter som hoppet over både detaljist‐ og grossistleddet, og trevareprodusenter som slo seg sammen og solgte direkte til byggefirmaene.

Dette førte til mye frustrasjon og initiativer i flere retninger. Flere grossister innen byggevarer, jern/stål og trelast startet filialforetak i konkurranse med sine egne kunder på detaljsiden. De startet også med import i konkurranse med sine norske leverandører.

Frivillige kjeder innen trelast‐ og byggevarer var allerede veletablert i våre naboland, og usikkerheten om hva som kom til å skje i Norge var ganske stor. Etter hvert som varetilbudet økte måtte norsk varehandel tilpasse seg kjøpers marked med krav til konkurransedyktighet og service.

Samkolør og Jernia I 1967 gikk Ski Bygg inn som aksjonær i A/S Samkolør. Dette var en kjedesammenslutning for ledende fargehandlere i det sydlige Norge. Selv om man hadde liten erfaring med hensyn til hvilke fordeler et slikt medlemskap skulle gi, mente man at det var riktig.

Samkolør var en kjede på samme måte som A/S Kela var for jernvarehandlerne. Ski Bygg var blitt medlem av K.E. Larsson på slutten av 50‐tallet (som tok navnet Kela i 1966). Samme året ble man også medlem av salgssammenslutningen under navnet Jernia. Jernia bestod av 130 svenske jernvarehandlere og 100 norske, samtlige aksjonærer av Kela. Utover ‐50 og ‐60 årene utviklet KELA kjeden seg stadig, og i 1959 begynte de første markedsføringstiltakene.

Man hadde stor tro på den nye sammenslutningen, og man konkluderte allerede i 1968 om at man hadde valgt riktig vei med å bli med i både KELA og Samkolør. Begge kjeder utviklet seg raskt, og gjør seg mer og mer gjeldende like ovenfor fabrikkene.

Disponent Einar Norum uttrykte at Jernia var en viktig aktør for å sikre de beste innkjøpene, men også få drahjelp med markedsføringen av produktene.

Tøffere marked Men det skulle vise seg at markedet skulle bli tøffere og tøffere utover 60‐tallet. Ski Bygg opplevde konkurransen verre og verre på alle fronter. Som tidligere nevnt fikk dette store konsekvenser for sagbruket som ble nedlagt.

Det var svært lite bygging i Ski i 1965, samtidig som det ble moderne med billig tilbud i butikksalget. Man måtte sågar gi opp til 20 % på maling i hele juni som er omsetningsmåneden for maling. Dette ga liten fortjeneste på salget.

55

Allerede på slutten av 1965 opplevde man nesten stopp i markedet. Konkurransen hadde tiltatt kraftig både i butikk sektor og byggesektor. Man mistet stor omsetning til de beste kundene hvor enkelte Oslo‐grossister ga hard konkurranse.

Medlemskap i Kela ble vurdert som riktig – og viktig.

”var det her det skulle males?”

A/S Ski Bygg 50 år

I

november 1969 feier Ski Bygg sitt 50 års jubileum. Med moderniseringen av Postgården fullført fremstod bedriften som moderne og fremtidsrettet bedrift.

Jubileumsåret preges av stor travelhet. Med økende salg etter moderniseringen av butikken, forberedelser til jubileumsfeiringen, og ikke minst klargjøring til nytt avgiftssystem som skulle tre i kraft fra 1. januar 1970. Einar Norum omtale året i generalforsamlings‐ protokollens årsberetning for 1969 slik:

- Omsetning og virksomhet en ”fyrig” 50 åring verdig – totalt omsatt varer for 9,2 millioner.

Jubileumsfesten ble holdt i Kråkstad Samfunnshus, med ca 70 personer på gjestelisten.

Gjestene var aksjonærer, ansatte og øvrige innbudte gjester med følge. Styret besluttet også å utdele en jubileumsgave på kr 300,‐ til hver ansatt. Jubileumsgaven kan høres lite ut i dag, men når man sammenlikner med en gjennomsnittlig månedslønn den gang som var på ca 2 000,‐ var dette en stor gave.

56

Over: Einar Norum holder tale til sine ansatte i anledning jubileet.

T.h: Noen ansatte slapper av. Fra venstre ser vi Siggurd Hagen, ukjent, ukjent, Øyvind Grindborg og Oddvar Gilberg,.

Ansatt i 30 år I anledning jubileet, ble Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste tildelt både Johs Nysæther og Siggurd Kristoffersen som de to første i bedriftens historie. Siden den gang har ytterligere 9 ansatte mottatt utmerkelsen, slik at 11 ansatte har mottatt utmerkelsen ved 90 års jubileet.

Johs. Nysæther og Siggurd Kristoffersen har mottatt Norges Vels medalje og diplom.

57

Jubileumsavis I anledning 50 års jubileet ble avisen SB‐Posten utgitt 29. november 1969 – årgang 50. Avisen ble trykket i Østlandets Blad. Redaktør var Harry Harsson.

Avisen, som ble utgitt i en tabloidutgave på 32 sider, ga et tilbakeblikk på de første 50 år. Man fikk innblikk i hvordan det hele startet, og hvordan Ski Bygg fremstod som en moderne og fremtidsrettet bedrift i 1968. I tillegg til enkelte annonser hadde noen av leverandørene til Ski Bygg egne gratulasjonsartikler.

Avisen ble distribuert til alle husstander i Ski, og ble meget godt mottatt av leserne. Folk syntes dette var morsom lesning. Ikke bare historien om Ski Bygg, men den hadde også mye lokalhistorie og interiørtips. Noen få eksemplarer eksisterer den dag i dag i Ski Byggs arkiver.

58

Styret i Ski Bygg A/S jubileumsåret 1969 er fra venstre: Fru Karen Bråten, Einar Norum, og bakerst står Sverre Norum, Børre Norum til høyre. Maleriet er av Andreas Norum. Henrik Norum var ikke til stede da bildet ble tatt.

Ski Bygg med visjoner om storsenter

A

llerede på slutten av 60‐tallet hadde Ski Bygg visjoner om et større handlesenter i Ski for å bygge opp Ski til et kraftig handlesenter i Follo regionen. Sammen med blant annet Norske Fina, lanserte Ski Bygg en plan om et moderne og tidsriktig kjøpesenter på det såkalt Kvartal 17. Området lå mellom Jernbaneveien og jernbanelinjen, fra Lindegårdstomten sør for Sentrumsgården ned mot jernbanebrua i sør. Det skulle inneholde et varehus drevet av Ski Bygg, bilsenter med bensinstasjon fra Norske Fina A/S, bilforretning, bank og andre serviceorganer, hotell og boliger. Ski Byggs lagre skulle flyttes til Kjeppestadveien for å frigjøre 400 ‐ 450 parkeringsplasser. En kommunal brannstasjon inngikk også i planene.

Den storstilte reguleringsplanen Reguleringsplanene for den fremtidige Follobyen strakk seg fra Kirkeveien i nord til Sanderveien i syd, Jernbaneveien i vest og Skoleveien i Øst. Totalt var prosjektet på 23 870 kvadratmeter – altså noe mindre enn storsentret som skulle åpne i 1995. Det skulle bli på 28 000 kvadratmeter.

Det nye senteret skulle ligge på den såkalte «Lindegård» tomten som lå sør for Sentrumsgården. Bildet viser senteret sett fra sydøst. Øverst til høyre sees Sentrumsgården og Postgården.

Kommunalt nei Planene skulle møte motforestillinger og skepsis i kommunen. Selv om prosjektet var gjennomtenkt og innovativt, hadde rådmann Rønneberg i spissen for kommunens konsulenter tre vesentlige innvendinger mot planen. Det gjaldt ønsket fra Ski Bygg om å drive et varehus på området, planen om å reise et hotell innen det prosjekterte området, og spørsmålet om ut‐ og innkjøring til Sanderveiens forlengelse ned mot Jernbaneundergangen.

Ski Bygg etterkom da anmodningen fra rådmann Rønneberg om å fravike ønsket om hotell til fordel for et hybelbygg. Vei tilknytningen ble drøftet med Veikontoret i Akershus, hvor det var gode muligheter for godkjenning.

Til tross for god samarbeidsvilje fikk ikke planene tilsutning i fra de kommunale planmyndigheter. Man ønsket å vente med å realisere prosjektet til en samlet

59

reguleringsplan for Ski sentrum var ferdig. «Skibyen» var ikke moden for Ski Byggs planer i denne størrelsesorden.

Regulseringstegning som viser plasseringen av storsenteret. I forkant av tegningen ser vi også plasseringen av Ski Mekaniske verksted. Kilde: Ski Bygg

Parafinrevolusjon

P

å 60 tallet utvikler fyringsolje og parafin seg til et attraktivt produkt. Bedriften blir nå en viktig varmeleverandør i distriktet da ”alle” bytter ut vedovnen med parafinovner.

De er både enkle å installere, og de krever ikke pipe som tradisjonell oppvarming via ildsted. Folk fikk enklere hverdag og kunne våkne opp til varmt hus om morgenen.

Etter krigen endret markedet for varmeprodukter seg Bakhon som ved betydelig. Strøm og parafin overtok mye av den rollen som ved og koks hadde hatt. Ettersom elektrisitet var dyrt og Allerede fra tiden på sagbruket fyringsolje på denne tiden var et blitt et rimelig alternativ til på Godheim, leverte Ski Bygg kapp fra produksjonen av vedfyring, opplevde bedriften nærmest klondyke stemning.

Alle vedovnene skulle ut og erstattes med parafinovner. Det skurlast som ved til kundene. ga stor aktivitet både innen salg av parafinovner og ikke minst utkjøring av fyringsolje til kunde.

Til tross for at de første parafinovnene på markedet stort sett var grå kasser som ikke så spesielt fine ut, var det svært ettertraktet. De skulle jo ”kun” produsere varme på enklest og billigste måte. Først på 70‐tallet kom ovner med utseende.

60

Gjennom samarbeidet med Norske Fina distribuerte Ski Bygg fyringsolje til store deler av Follo. Ski Bygg hadde i denne perioden 3 biler i drift på vinterstid for utkjøring av olje.

Lagret av parafinovner lå til å begynne på Sander Gård. Den gang hadde man ikke noe sted å vise frem ovnene. Senere i 1974 ved åpningen av byggevarehuset, ble varmelageret flyttet ned til Kjeppestad. Her ble en imponerende varmeutstilling helt på høyde med dagens utstilling bygget opp.

Tankbilene den gang hadde vanlig lasteplan og en løs tank man monterte på om vinteren.

Det gjorde at man fikk god utnyttelse av både utstyr og personell. Om vinteren kjørte man ut olje og parafin til kundene, og om sommeren kjørte ut varer.

Overtakelse av konkurrenten En annen leverandør av olje i distriktet var Alb. O. Brovold som holdt til på Nordbyveien. De kjørte olje for oljeselskapet BP. Da eieren ønsket å trekke seg fra den daglige driften, åpnet det en mulighet for Ski Bygg å overta bedriften og dermed bli en større varme og energileverandør i distriktet.

Firmaet Alb. O. Brovold var også godt innarbeidet i Ski med sin beliggenhet på Nordbyveien. I 1965 overtok Ski Bygg firmaet og drev dette fram til 1967, da Brovold overdro forretningen til A/S Ski Bygg, og isteden ville nyte pensjonisttilværelsen. Bedriften beholdt navnet, men ble drevet som en filial under Ski Bygg. Filialen betjente kundekretsen rundt Nordbyveien og denne delen av Ski. Filialbestyrer og ansvarlig for den daglige driften var Hans Bakken. Han var allerede ansatt i Ski Bygg som selger i butikken, og overtok ansvaret for filialen.

Alb. O. Brovold på Nordbyveien. Kilde: Ski Bygg

61

I forbindelse med overtakelsen ble forretningen påkostet med oppussing, og ble en moderne forretning i strøket.

Foruten at forretningen forhandlet jernvarer, maling og kjøkkenartikler, samt en rekke andre varer innen serviceyrket, hadde den også en BP‐ bensinstasjon. Filialen sørget for flytende brennstoff til mange hjem på lik linje med hoved‐ forretningen som forhandlet Fina parafin. Utkjøring av olje sørget Bjørn Andresen for.

Henrik Norum sammen med Albert O. Brovold i forbindelse med overtakelsen av bedriften mai 1969. Kilde: Ski Bygg

Filialdrift ­ en utfordring

Omsetningen i filialen de første årene var bra hvor man klarte å gå fra betydelige underskudd til små overskudd. Men etter hvert skulle driften gi dårligere resultater. Til tross for omsetningsøkning, gikk filialen med underskudd utover 70‐ tallet. Oljekrisen i 1973/74 bidro nok også sitt til de dårlige resultatene, spesielt i 1974.

Oljeprisene steg med rundt 100 % mens filialens avanse var bundet til ørefortjeneste etter solgt volum.

Til tross for at man gjennomførte sanering av varesortimentet og Henrik Norum foran Alfred Bjerkes SPRED Maling. Kilde: Ski Bygg innskrenkninger på personellsiden, ble det i mars 1976 besluttet filialen avviklet grunnet de dårlige driftsresultatene. Takket være inflasjonen ble Ski Bygg reddet fra et betydelig tap, og man konkluderte med at filialvirksomhet i denne bransjen var en utfordring, og at man hadde fått en lærepenge. Eiendommen ”Veidal” ble solgt til en akseptabel pris.

62

Togulykken på Mastemyr Den 20. des. 1978 ved 7:30 tiden var bedriftens sjåfør Ola Fjellmo med firmaets tankbil utsatt for et alvorlig trafikkuhell syd for Myrvoll stasjon. Ulykken inntraff da han skulle krysse jernbaneovergangen for å levere parafin, og kolliderte med sydgående tog 101 fra Oslo til Moss. O. Fjellmo ble alvorlig skadet, men var kort tid etter ulykken på bedringens vei.

Tankbilen med utstyr ble totalvrak.

Ulykken ble nok oppfattet, som artikkelen i ØB forteller, dramatisk for øyenvitnene på stedet. Ola Fjellmo kom kjørende med fullastet tank på 5000 liter parafin. Et øyenvitne forteller:

”I det toget treffer bilen blir tanken løftet av selve bilen og kastet foran toget. I et regn av gnister landet tanken om lag 50 meter syd for selve overgangen.”

Med tanke på hvor mange mennesker som ferdes på denne strekningen, var man heldig at ingen liv gikk tapt i ulykken. Leveranse av fyringsolje fortsatte til tross for ulykken helt til slutten av 80‐tallet, men ulykken gjorde at man innså hvor farlig dette kunne være.

Artikkel i Østlandets Blad 21. Desember 1978 i forbindelse med ulykken.

1970­tallet, forandringens tid

I

nngangen til 70‐tallet startet med flere utfordringer. Henrik Norum, bedriftens leder gjennom 25 år, døde etter kort tids sykdom kun 53 år gammel i desember 1969. Broren Einar Norum gikk nå inn i en 10 års periode alene om det øverste lederskapet. Tapet av Henrik preget bedriften i inngangen til det nye året.

Konkurransen fra Oslo‐grossistene var kraftig, samtidig som ferdighus fabrikantene hadde kommet for fullt. I tillegg var boligbyggingen i distriktet mindre enn forventet.

63

Men i løpet av de første par årene starter det i kommunen flere utbyggingsprosjekter. På vestsiden av Nordbyveien bygges området Nordre Finstad ut. Parallelt bygges Langhus ut med blokkene på Vevelstadåsen. Det ga flere vareleveranser til prosjektene.

Kostnadseffektivisering

I løpet av driftsåret 1970 gikk Ski Bygg til anskaffelse av en faktureringsmaskin, som skulle bidra til effektivisering av faktureringen. Maskinen varen Burroghs L200 til en kostnad av kr 64.480,‐. Til leverandørens store overraskelse ble maskinen betalt kontant!

Noen år senere i 1977/78 kjøpte man så Philips data computer P320 m/magnet‐ kontokort.

Denne ble benyttet til fakturering, lønn og regnskap. Maskinen var styrt av magnetkort, og fungerte ved at man hadde magnet kort pr kunde. Tilsvarende hadde man ett kort pr vare med vare/prisinformasjon. Ved fakturering fant man fram kunden man skulle fakturere og satte dette inn i maskinen. Deretter slapp man alle varekortene inn en etter en og oppga mengde kjøpt. Fakturaen ble så utstedt. Systemet virket bra og bidro til raskere rutiner og sterkere inkasso. I 1980 blir maskinen oppgradert til en P312 med disketter.

Ved investeringen av faktureringsmaskinene, så markerer det starten på bedriftens EDB utviklingen.

Prisstigninger

I 1970 ble Lov om merverdiavgift innført i Norge. Det medførte at de fleste varer fikk økt salgspris. Momsen var på 20 % da den ble innført pr 1/1‐1970. Forberedelsene til overgangen til nytt avgiftssystem krevde ekstra innsats både før og etter årsskiftet. Man kan lese i styreprotokollen administrasjonen hadde en stri tørn dette året.

Året 1973 stod i prisstigningens tegn med betydelige virkninger for bransjen. I Årsberetningen for 1973 kan man lese:

”Trelast har hatt hele 3 prisforhøyelser på totalt ca 28 %, og byggevarer, jernvarer, farger varierende fra ca 10 til 15 %, og medvirket til et betydelig arbeidspress på kontorpersonalet.

Unormalt urolig prisleie med medfølgende usikre vareleveranser og knapphet. I det hele et merkelig år i så henseende.”

”I det hele et merkelig år”

Oljekrisen

Fra september 1973 gikk man også over til å kun ha et oljeselskap for både Ski Bygg og filialen Alb. O. Brovold. Oljekrisen i 73/74 medførte at prisstigningen fortsatte utover begynnelsen av 70‐tallet, men ble etter hvert mer moderat. Til tross for krisen og en prisstigning på nesten 100 %, hadde man en volummessig økning.

Ski Bygg som sprengstoffleverandør

S

ki Bygg var fra tidlig av forhandler av sprengstoffer, da fra Grubernes Sprængstoffabriker A/S. Da selskapet ble endret til DYNO Industrier i 1971, ble alle avtaler sagt opp og reforhandlet med distributørene, herunder Ski Bygg. Den nye avtalen ga et potensial på ca 1 millioner i omsetning på årsbasis. Selv om avtalen ikke ga

64

stor fortjeneste for Ski Bygg alene, dro den med seg øvrig omsetning. I sum bidro dette til Ski Byggs beste omsetning noensinne på 7,7 mill på hovedanlegget dette året.

Salget fortsatte frem til 1984. DYNO sa opp avtalen med Ski Bygg i likhet med en rekke andre forhandlere i Norge fra 1.1.1984. Dette innebar at Ski Bygg mistet en årlig omsetning på ca. 4 millioner kloner.

Bakgrunnen for oppsigelsen lå i flere forhold. Ett forhold var nye typer sprengstoff basert på pulver. Disse ble levert i sekker. Når da avstandene for transport av varene ble det et for dyrt produkt for Ski Bygg og selge. Dynamittsalget opphørte da sammen med avviklingen av avtalen.

Oppbevaring av dynamitt Ved åpningen av byggevaresenteret i 1974 solgte man bl.a. dynamitt. Denne ble den gang oppbevart inne på byggevarehuset der i dag kjøkkenavdelingen holder til. Er stod stålskap hvor dynamitt og fenghetter ble oppbevart.

Men etter hvert ble dynamitten flyttet utendørs lenger nede på jordet – bak det gamle trelastlagret. Her var det først en bu hvor fenghettene ble oppbevart. Litt lengre ned ble dynamitten oppbevart i en egen bu. Begge hadde de en voll rundt seg.

Den gang I gamle dager var man ikke så nøye på hvordan dynamitten ble oppbevart. I det gamle lageret bak Postgården var det et stålbeslått skap, hvor både dynamitten og fenghættene ble oppbevart – sammen.

Etter at salget av dynamitt ble flyttet til Kjeppestad, fant man et par år senere noen kubber som hadde blitt liggende igjen etter flyttingen. Disse ble omgående transportert i sikkerhet.

Nytt byggevarehus (1974)

S

alg av byggevarer fortsatte via butikken i Ski sentrum inntil lokalene ble for små for moderne håndtering av byggevarer. Utover 60‐tallet jobbet man med å få til en utvidelse av lokalene i sentrum, men det ble etter hvert klart at dette var vanskelig å gjennomføre ut fra kommunens fremtidige og uklare reguleringsplaner. Man hadde allerede vært inne på tanken om et nytt lagerbygg for byggevarer på Ustvedt, og man arbeidet da videre med å prosjektere et nytt byggevarehus på den gamle sagbrukstomten. I 1974 stod første byggetrinn klart for det som skulle bli det moderne byggevarehuset slik vi kjenner det i dag.

Etter nedleggelsen av sagbruket i 1967, ble den gamle saghusbygningen revet for å gi plass til det nye Byggevarehuset. Trelastlageret ble beholdt og utvidet med nye skur for å bedre lagringsplassen.

Einar Norum var svært usikker på hvordan dette skulle gå. Han var tvilsom og spent på konsekvensene det medførte å flytte byggevaresalget ut fra sentrum av Ski. Einar mente det også var en stor sjanse å ta ettersom firmaet hadde lånt penger for å finansiere utbyggingen.

65

Byggevarehuset fra 1982. Fargeforskjellen til høyre på bygget viser utvidelsen fra 1978. Den gang var det port i hver ende hvor man kunne kjøre inn for å hente varer. Butikkens hovedinngang var via buen midt på langveggen.

Kilde: Ski Bygg/Helicopter Foto

Men det var kanskje Børre Norum og John Endrestad9 som påvirket mest til at byggevarehuset ble etablert på Kjeppestad (Ustvedt). Begge hadde meget stor tro på prosjektet, og mente dette var eneste riktige for Ski Bygg. For å få fart på planene ga de disponent Einar et ”ultimatum” ‐ etablere byggevarehuset på Kjeppestad eller de ville se seg om etter andre jobber. Trusselen var nok mer et bilde på engasjement enn reell trussel.

Einar valgte å høre på sine rådgivere – noe som skulle vise seg å bli lønnsomt.

Einar, Børre og John reiste da i 1972 rundt både i Norge og Sverige for å se på forskjellige byggevareutsalg for å finne løsninger til Ski Byggs eget anlegg. På denne tiden var det ikke mange byggevarehus som eksisterte.

Anlegget tegnes Anlegget ble tegnet av en arkitekt Ing. Arve Smuggerud & Co på Gjøvik. Norges Grossistforbund ble engasjert og rådført for å lage riktig innredningsplan for butikk og lager.

Ettersom Grubernes Sprængstoffabrikk (DYNO Industrier) holdt til på industriområdet, måtte man følge et pålegg om at byggets takkonstruksjon måtte oppføres i tre. Strenge sikkerhetskrav for etablering rundt fabrikken sa at stål og betong konstruksjoner ikke var godkjent, i tilfelle eksplosjon på sprengstoff fabrikken. Derfor ble buekonstruksjoner i tre valgt.

66

Byggevarehuset åpner Arbeidene med det nye byggevaresenteret ble satt i gang senhøstes 1972.

Hovedentreprenør var firmaet Thv. Andresen & Co as. I tillegg medvirket a/s Ski Elektriske og Tor Veitebergi for henholdsvis Elektro og VVS. Byggeleder var Siggurd Hagen som representerte Ski Bygg.

Anlegget åpnet 1. mars 1974 og bestod da av et byggevarehus på 1600 m² med de 2 karakteristiske buene som kjennetegner Ski Bygg ‐ i tillegg til et trelastlager med tilhørende skur. (Se bilde under). Til alles glede ble det nye byggevarehuset en kjempesuksess fra starten av.

Buen lengst vest (dvs. buen nærmest i bildet forrige side) ble innredet som butikk for salg av verktøy og tilbehør. Buen i øst ble innredet som kaldt lager for byggevarer. For enkel av‐ og pålasting av biler var det en port i begge ender slik at bilene kunne kjøre gjennom bygget.

Første gaffeltruck Å jobbe på lagret hadde i alle årene fram til åpningen vært svært tungt. Sementsekker, Leca, takstein måtte bæres med håndmakt. Trelasten måtte også skyves på plass i rommene på trelastlagret.

Men nå fikk man hjelp til de tunge løftene. 2 BT skyvemasttrucker ble kjøpt inn. Fra å måtte løfte hvert enkelt produkt på plass, kunne nå paller løftes direkte av lastebilene og kjøres på plass. Ski Bygg var kanskje sene til å innføre trucker. Årsaken lå i at man frem til nå hadde holdt til i sentrumslokalene hvor truck ikke var egnet.

Jan Eddy Narozny sammen med Bjørg Aukrust i kassa.

67

Kundene ser seg om i utstillingsmiljøene for Start Kjøkken.

Ordreskranken. Forran ser vi John Endrestad, mens bak finner Martin Johnsen (t.h.) og Torstein Sørby.

68

Omsetningsøkning Året 1974 ble som i 1973 et år i prisøkningens tegn. Likevel ble det firmaets største årsomsetning så langt med ca. 15 millioner kroner, hvorav ca. 13,4 på hovedanlegget og ca.

1,6 på filialen Alb. O. Brovold. Resultatet var også meget tilfredsstillende. Det nye byggevaresenteret hadde etter 10 måneders drift vist seg å gå meget godt, og bidratt til det gode resultatet.

”Tendensen viser fortsatt stigende omsetningstall i Kjeppestadveien, og er jo meget gledelig – investeringen tatt i betraktning.” ‐ Einar Norum

Byggevaresenteret markerte i de påfølgende år en betydelig kapasitetsøkning innen firmaet, og ble positivt mottatt av kundene. Ikke minst svarte byggevaresenteret til forventningene.

Varegruppene byggevarer og trelast var nå de mest betydelige i hovedselskapets omsetning, med stor volum økning. Nærmere 2/3 av omsetningen var byggevarer og trelast.

Trelastlageret slik det så ut i sin tid. Bildet fra midten av 80‐tallet.

69

Første utvidelse Det skulle vise seg at det var behov for å utvidelser av anlegget etter hvert som aktiviteten økte mot slutten av 70 tallet. Igjen kom Børre og John med ønske om utvidelser. Denne gangen var ikke Einar sen om å si «JA».

Anlegget ble i 1978 utvidet i øst med ca 30 meter og nye 800 m². Totalt stod da 2400 m² til disposisjon. Byggekostnadene var på om lag 2 millioner kroner. Oppførelsen av bygget stod entreprenøren Thv. Andersen & Co for.

Byggevaresenteret som ble oppført i 1974, førte alt i byggevarer og trelast og dessuten kjøkken, garderober, dører og vinduer, bekledning og varme. Det var ingen direkte planer om å utvide med nye produkter i forbindelse med utvidelsen, men satse på å få et bedre og bredere utvalg av de produktene firmaet allerede førte.

Einar Norum forteller i artikkel i Østlandets Blad 18.10.1979 om utvidelsesplanene.

Endret kundefokus

F

irmaets mest betydelige entreprenørkunde Ruud & Ziener gikk konkurs i juli‐august 1977 under utbyggingen av Ski Sykehus, og påførte bedriften et betydelig tap på kr 342 000,‐ inkl mva.

I denne perioden går flere små entreprenører konkurs, og bedriften tapte også penger på de konkursrammende bedriftene. Det gjør at Einar Norum velger å satse på salg rettet mot forbrukeren isteden. Risikoen var for stor mot entreprenørene.

Samtidig begynner de nye sammenslutningene som bl.a. Veidekke og NCC å etabler seg.

Ski Bygg var ikke forberedt på å håndtere slike store kunder, og bedriften var ikke lenger attraktiv som leverandør. Det skulle senere endre seg på 90‐tallet da man på nytt satser mot proffmarkedet.

70

To profilannonser mot forbrukermarkedet fra 1982.

Over ser vi Lars Norum, og til høyre Oddvar Gilberg.

Oddvar Gilberg var ansatt i Ski Bygg i hele 45 år, og gikk av med pensjon i 2004.

Brann i Ski Byggs sentrumslager

P

åsken 1983 gikk alarmen. Det var brann i Ski Byggs lagerlokaler i Ski sentrum. Den 72 meter lange lagerbygningen ble overtent på rekordtid og brant ned til grunnen i et voldsomt flammehav. En lagerbygning like ved brant også ned til grunnen, men mannskapene fra Ski Brannvesen klarte å hindre brannen i å spre seg til omkringliggende bygg.

Varmen var så kraftig at politi og brannvesen måtte stanse togtrafikken en periode, og dirigere biltrafikken utenom sentrum. Vitner forteller om at de trodde hele kvartalet skulle brenne ned i den kraftige brannen. Heldigvis lå brannstasjonen vegg i vegg med branntomten, slik at mye av utstyret som ble brukt til å slukke brannen ble båret direkte fra stasjonen.

71

Bygningene stod ikke til å redde, og brannvesenet konsentrerte seg derfor å hindre brannen i å spre seg. En fullastet tankbil med olje og parafin stod like ved lageret, og ble reddet unna i all hast. Propanlageret (trebygg) på 1000 kg gass ble også reddet.

Einar Norum opplyste til Østlandets Blad at han antok at varer for ca. en million kroner gikk tapt i brannen. Blant annet gikk hageredskaper, fluktstoler, sykler og andre artikler som skulle selges til sommeren tapt.

Hva som var årsaken til brannen er ukjent. Lagret var et kaldt lager, uten elektriske installasjoner eller fyring av noe slag. Det var heller ikke lagret farlige stoffer i bygningen. En teori var at brannen skyltes ubudne gjester, men årsaken ble aldri etterforsket og funnet.

Artikkel i Østlandets Blad etter brannen.

72

Tredje generasjon overtar driften

I

1983 dør Einar Norum uventet. Driften blir nå overtatt av Børre Norum – tredje generasjon i Norum familien. Han gikk inn i stillingen som disponent omgående.

Børre hadde allerede jobbet i firmaet siden mai 1967 da han begynte som 23 åring. Han ble videre ansatt som salgssjef i 1970. Han arbeidet i perioden fram til han tok over som disponent mest med kalkulasjon og direkte leveranser.

Børre var en ekte Ski gutt og vokste opp i Postgården. Her fikk han tidlig innføring i kremmerskap og forretningsdrift. Man kan si han fikk familiebedriften inn med morsmelken. Etter endt handelsskole her hjemme, reiste han til Wuppertal i Tyskland, Børre Norum og utdannet seg innen Jernvarehandel. Her tilegnet han seg faglig kompetanse, som han også utviklet videre hos L.A. Lund før han kom til Ski Bygg.

Børre hadde teft og var en kremmer i beste forstand. Han så mulighetene og forstod hva kundene ønsket. Alt fra varesortiment til hva som var riktig pris i markedet. I sin virkeperiode, både som ansatt og som leder for Ski Bygg, bidro han sterkt på flere områder.

Men viktigst er kanskje etableringen av Byggevaresenteret på Ustvedt og arbeidet i Norgros da etableringen av et av Norges sterkes merkenavn – Byggmakker – ble etablert.

Børre Norum døde 11. mars 2007 etter kort tids sykeleie.

Ski Bygg blir Norgros medlem

P

å slutten av 70‐ og begynnelsen av 80‐tallet følte bedriftens ledere at man ikke oppnådde optimale innkjøpsbetingelser i markedet ved kjøp via tradisjonelle grossister. Det var nok hovedårsaken til at man valgte å bli medlem av byggevarekjeden Norgros i 1984 etter at bedriften fikk tilbud om medlemskap i 1983.

Det var mange diskusjoner for og imot deltakelsen. Bakgrunnen lå nok i generasjonsskillet mellom Einar Norum og Børre Norum. Einar syntes tradisjonell handel via grossistene var best, mens Børre var overbevist om at Norgros medlemskap var riktig. A/S Ski Bygg kjøpte da aksjer i Norgros AS (senere overført til Ski Bygg Gruppen as i 1989).

73

Norgros spiller nå en rolle som innkjøpspartner, som skal sikre medlemmene de beste innkjøpsbetingelsene mot leverandørene – grossistene.

Din BYGGMAKKER

Utover 80‐tallet begynner fellesskapet å bli mer synlig. Felles varesortiment og profilering begynner å ta form. Din BYGGMAKKER ble introdusert offisielt i forbindelse med 25‐ årsjubileet til Norgros i 1988. Ettersom mange av Norgros aksjonærene ikke var klare for å ”underordne” seg kjedens profil, valgte man derfor å ha trekanten med Din BYGGMAKKER som et tillegg til bedriftens egen logo. Forløperen til det moderne BYGGMAKKER var skapt.

Små barn og store øyne

D

et var mange som tok en tur innom Ski Bygg en lørdag i april 1984. Da var det duket for show på Ski. I forbindelse med lanseringen av Star Kjøkken på Byggevarehuset, tok Ivo Caprino tok med seg sin bil Il Tempo Gigante, kjent fra filmen Flåklypa Grand Prix.

Planen var opprinnelig at Børre N. og Ivo C. skulle kjøre Il Tempo Gigante sammen fra Ski sentrum ned til Kjeppestad. Dessverre kom det nysnø denne lørdagen, og planene måtte endres. Bilen kunne isteden beskues inne i hallen til Byggevarehuset.

Ivo Caprinos kjente bil Il Tempo Gigante, kjent fra filmen Flåklypa Grand Prix, på Ski Bygg april1984.

74

For mange var dette en spesiell dag, og da særlig for de minste besøkende. Her stod bilen man kun hadde sett på film!

Og når Ivo Caprino startet bilen så bråkte det masse og gnistret fra motoren som på filmen. Dette var spennende… men hvor var Ludvig og Solan?

Fakta om bilen Bilen er bygget av et italiensk racerbil‐fabrikkteam.

Den er basert på et Cadillac‐chassis, og nesten hver minste detalj er anordnet så den skal ligne modellen brukt i filmen på en prikk. Motoren har direkte bensininnsprøytning, i overkant av 500 hestekrefter og veier over to og et halvt tonn. Til daglig finnes bilen i Hunderfossen Familiepar, Lillehammer.

«Sommershopen»

E

tter at det gamle trelastlagret brant i påsken, måtte man erstatte det med noe nytt ettersom sommersesongen var like nær. Istedenfor å bygge nytt trebygg, valgte man heller å sette opp et større plasttelt. Det var både rimeligere og enklere og sette opp.

Teltet ble det i to, ved at man i fremre del hadde utsalg og utstilling av hageartikler og møbler, mens bak hadde lager.

Fra Sommershopen solgt man hagemøbler, griller gressklippere og sykler (DBS). På en god lørdag i sesongen solgte Tore Markussen og Børre Norum fort hagemøbler og fritidsartikler for kr 100 000.

Ville førjulsdager i november På slutten av 80‐tallet var Børre på en innkjøpsmesse på Jernia. Her solgte Jernia ut 4 serier med servise, hvor man så kunne by på hver av dem.

Børre tenkte ”hvorfor ikke laget litt show” og bød 25.000,‐ for alle fire seriene samlet. Han fikk tilslaget, og alt lå til rette for ville dager i slutten av november.

Da det var snakk om flere paller måtte man ha et sted å plassere dette. Teltet ble det utradisjonelle valget – det var jo flere minus ute! Med litt markedsføring ble det full fart på salget av porselenet. Nå ble det ville førjulsdager i «Juleshoppen». Mange fikk nok servise under juletreet dette året.

I løpet av 4 hektiske dager var det meste solgt ut – til en omsetning på 150.000,‐.

Året etter ble julesalget gjentatt, men denne gangen med glass og øvrige kjøkkenartikler. Og igjen – Suksess!

75

Teltet flyttes Da postgården skulle rives i forbindelse med oppføring av Ski Storsenter, ble flyttet til Kjeppestadveien i 1993.

Her fungerte det som lager for byggevarer fram til 2005 da teltet ble solgt i forbindelse med utvidelsen byggevarehuset i 2006.

Kjøkkenshoppen

S

ki Manufaktur holdt til i lokalene på hjørnet i Postgården. På forsommeren 1986 sa de opp sin leieavtale med Ski Bygg og flyttet ut i november. Ettersom det var behov for mer salgsplass i butikken, flyttet da kjøkkenavdeling inn i de samme lokalene. Samtidig fikk man mulighet til å utvidet kjøkkensortimentet, og bli en fullverdig kjøkkenutstyrsbutikk.

Bildene viser kjøkkenavdelingen fra 1990.

Her solgte man kjeler, kjøkkenmaskiner, servise og tilbehør.

76

EDB og butikkdata

I

november 1986 kom det forslag om å anskaffe et nytt EDB‐anlegg for å støtte opp under bedriftens forretningsprosesser. Løsningen var basert på en IBM S/36 minimaskin til ca kr 800.000,‐. Systemet skulle erstattet de rutiner som man kjørte det installerte anlegget fra 1977 for fakturering, lønn og regnskap. Systemet var fullt belastet og ville ikke dekke det videre behov. Forslaget baserte seg på bruk av et felles Norgros‐system, som bestod av løsninger fra Mjøs‐Data (M‐Data, senere ASP as) tilpasset Ski Byggs behov. Dette ville muliggjøre igangsettelse av flere EDB‐rutiner.

Løsningen ble installert 1987, og sentralt i denne installasjon og implementering var Tore Markussen.

Norgros‐løsningen hadde ikke noen egen butikk/kasse løsning, men hadde en løsning for å registrere kundeordre. Det ble da startet et prosjekt for å utvikle en løsning for dette sammen med M‐Data. Byggmakker Skattum som allerede kjørte samme løsning, ble da en aktiv partner sammen med Ski Bygg. En ny ordremodul ble først utviklet for en mer effektiv registrering av salgsordre. Tilgang til varekartoteket med priser og kunderabatter i butikken gjorde at selgeren sparte masse manuell etterbehandling. Sammen med data i kassepunktet ble salgsrutinene fullt ut databaserte.

Senere skulle man også i 1998 begynne å registrere innkjøpsordren i datasystemet. Dette ga grunnlag for lagerstyring som har blitt et viktig verktøy utover i 2000‐tallet.

Maskin eller asfalt?

I takt med utviklingen av bedriften har også forståelsen hvor viktig IT og datasystemer forandret seg. Men synet har vært annerledes. Rundt årsskiftet 1989/90 ble det meldt et behov for å oppgradere serveren med en ny maskin. Men samtidig hadde parkeringsplassen blitt hullete og trengte asfaltering. Bedriften valgte da å prioritere asfaltering og utsette oppgraderingen. Kundene måtte jo ha skikkelige parkeringsmuligheter.

Nytt administrasjons og trelast bygg

O

msetning av trelast hadde til nå blitt drevet på den tradisjonelle måten med mye manuell håndtering. Det var både arbeidskrevende og tungvindt. Samtidig var det god utvikling i sentrum og kontorene ble for små slik at noe måtte gjøres. Man besluttet derfor å bygge et nytt og moderne trelastlager, samt lokaler for administrasjonen.

Målet med det nye bygget var økt omsetning av trelast og andre byggevarer. Gjennom bedre arbeidsforhold skulle sikkerheten økes og trelastlagret bli mer rasjonelt. Administrasjonen kunne også i fremtiden være samlet på ett sted. Samtidig ble også arealer frigjort i sentrum, noe som gjorde overgangsløsningen ved nybygg lettere.

Kalkylen for bygget lå på ca 14 millioner kroner, og stod ferdig i slutten av 1988. Trelastlagret ble tatt i bruk like etter ferdigstillelsen, mens administrasjonen flyttet inn først vinteren 1989 etter en stor flyttesjau fra Postgården.

77

Trelast‐ og Administrasjonsbygget slik det så ut i 1989.

Trelastbygget åpnes

28. april 1989 var det offisiell åpning av det nye trelastbygget. Åpningen ble markert ved at ordfører i Ski Kjell Opsahl saget over en lang rød planke.

78

Moderne trelasthåndtering Ved åpningen var trelastlagret antatt å være et av Norges mest moderne lager for håndtering av trelast.

Lagret var innredet med uttrekkbare stålreoler som gikk på hjul. Selv med full last kunne reolene trekkes ut for hånd av kun én person. Ved å trekke reolene ut fikk man mulighet til å løfte trelastpakkene inn på hyllene med truck. Man slapp da den manuelle håndteringen som på det gamle trelastlagret. Høyden kunne også utnyttes i langt større grad. Buffer og lagerplass kunne man ha på toppen i reolene, mens plukk plass var under.

En utfordring i starten var at trelasten ofte tørket for fort. Når man tok materialene inn i det nye lageret, var temperaturen for høy og det var tørr luftfuktighet. Det medførte at materialene lett bøyde seg og ikke ble salgbare.

I dag har man fått erfaring med salg av trelast innendørs, og et ventilasjons‐ og befuktningsanlegg sørger for jevn temperatur og luftfuktighet året rundt. Det gir også kunden en fordel ettersom varen kan benyttes med en gang og slipper å avklimatisere seg før bruk10.

Kontorene Administrasjonen fikk nye lyse og moderne lokaler i 2.

Alt skal stå i stil etasje. På gulvet ble det lagt blå/grå filt fliser, mens veggene ble tapetsert med strie og malt hvite.

For å gi det nye bygget et Kontorinnredningen fra sentrum var gammel og slitt, og ble særpreg ble alle dører, vinduer, derfor erstattet med nye lyse kontormøbler i bøk. skap malt i en dyp rød farge.

Safen, og selv skrivemaskinen

(!), som ble med fra Sentrum En stor forskjell til de gamle lokalene, var at i det nye ble malt i samme farge. Alt bygget var det installert et nytt ventilasjonsanlegg med gammelt måtte jo stå i stil til kjøling. Dette bidro til at man fikk gode arbeidsforhold selv det nye administrasjonsbyget. på varme sommerdager.

Etter at data alderen hadde inntatt bedriften for fullt i 1986/87, ble det også bygget et eget datarom for bedriftens server, en IBM S/36 stormaskin.

79

Byggevaresenteret anno 1989‐90. Her ser vi det nye administrasjons‐ og trelastbygget. Kilde: Ski Bygg

I frakkelommen Fra gammelt av var det tradisjon av man brukte arbeidsfrakk når man jobbet i butikken. På begynnelsen av 90‐tallet var det en selger som titt og stadig gikk med hendene i lommen på den blå frakken.

Noen av kollegaene tenkte at ”det må jo han da slutte med”. Så de ladet en musefelle og puttet i lommen hans.

SMAKC!!... han sluttet fort å gå med hendene i frakkelommen …

Nedgangstider og oppsigelser

P

å slutten av 80‐tallet sprekker boblen og mange får økonomiske problemer i Norge.

Bankene hadde gjennom 80‐tallet vært villige og ga lån til ”alle” uten noen særlig krav om sikkerhet. Når markedet snudde, klarte ikke folk å betjene lånene.

Ski Bygg merket bl.a. dette som en svikt i omsetningen i slutten av 80‐tallet. Igangsetting av bolig og næringsbygg stoppet mer eller mindre opp i 1989‐90. Aktiviteten på vedlikeholdsmarkedet hadde fortsatt bra aktivitet, men priskonkurransen skjerpet seg betraktelig. Med nytt lager‐ og administrasjonsbygg samt noen større tap på kundesiden, var utsiktene til kommende år usikre.

Den negative utviklingen i markedet gjorde det nødvendig å se på løsninger for å redusere kostnadene. Dette medførte blant annet en bemanningsreduksjon på 12 årsverk, delvis med oppsigelser og naturlig avgang. Dette sies å være en av de tyngste beslutningene ledelsen

80

har måttet ta. Men gjennom god kontakt mellom ledelse og bedriftens ansatte, hadde de ansatte forståelse for beslutningen.

Byggevarebransjen opplevde også i 1990 et år med nedgang i markedet på grunn av enda dårligere byggevirksomhet enn året før. Men det virket nå som om bunnen var nådd. Så selv om fortsatt skjerpet nybygg og vedlikeholdsmarked for byggmester‐/entreprenørsegmentet, begynte omsetningen for privatsektor å bli stabil utover 1991. Med det nye trelastbygget i drift, ble motgangen snudd til optimisme.

Markedet snur – bygge på byggeplassen

E

ndringene i markedet medfører en drastisk omveltning i byggebransjen. Og spesielt boligprodusentene som nå driver industriproduksjon i sentrale fabrikker er utsatt. Når kunden ikke har råd til å kjøpe nye hus, medfører det at de blir sittende med store varelagre, dyre anlegg og høye kostnader. De er nødt til å selge unna og legge om måten de produserer på. Block Watne gikk som eksempel fra 1400 ansatte til 500 ansatte i løpet av et år.

I 1992 begynner man forsikt å se at den tunge tiden i bransjen er over. Byggeaktiviteten tar seg opp, og da økonomien snur, begynner en gullalder i norsk byggevarehandels bransje. En årsak er boligprodusentene dreier vekk fra fabrikkproduksjon til systembygging på byggeplassen. Istedenfor å produsere varene selv, kjøper de byggevarer og trelast direkte fra byggevarehusene. Og vinnerne er de som klarer å levere varen på rett sted til rett tid. Og blant disse varehusene finner vi Ski Bygg!

81

1993 Byggevaredistribusjon og varehandel BYGGMAKKER Byggmakker konseptet gir medlemmene fortrinn i et marked i sterk utvikling. Sammen med strategien ”Rett vare på rett sted til rett tid” vinner Ski Bygg lokalmarkedet.

Ski Bygg blir Byggmakker

H

østen 1992 starter det som skal bli begynnelsen på BYGGMAKKER‐epoken. Etter at kjedens pilotprosjekt hvor Byggmakker Gipling ble bygget om iht. det nye BM‐konseptet, fikk man troen på at felles profilering var riktig. Ski Bygg skulle fremstå i en total ny og moderne drakt våren 1993.

Forprosjektet for investeringen kalkulerte ombyggingen til:

Investering i bygg 4,6 mill Innreding, skilting, lys 1,2 mill Øvrige kostnader 1,4 mill Sum kr 7,2 mill

Den totale investeringen var basert på egenfinansiering, ut fra Konsernet gode likviditet.

Total ombygging Ombyggingen av byggevaresenteret ble påbegynt november 1992, og det ble en hektisk byggeperiode frem mot april 1993. Ettersom bygget skulle totalrenoveres, måtte man finne et alternativ for butikken. Løsningen ble å etablere midlertidig butikk i første etasje av trelast‐ og administrasjonsbygget der bl.a. kantinen nå i 2009.

Det var flere omfattende endringer som skulle utføres. Den største var nok at det gamle kaldtlageret under den østre buen også skulle bli butikkareal. Det gjorde at hele varehuset skulle inngå i den nye butikkplanen. Portene som før var i nord og syd måtte da fjernes/stenges slik at det ikke lenger var mulig å kjøre inn i bygget for av/pålessing av varer.

Videre ble det også etablert en ny stor jernvareavdeling tilsvarende butikken i sentrum.

Kunden skulle nå få alt fra byggevarer/trelast til verktøy og tilbehør i samme butikken.

82

Midlertidig butikk i ”kantinen”. Hele ombyggingen ble utført i løpet av en helg, inkl flytting av varer og butikkdata.

Byggevarehuset slik det så ut da ombyggingen startet.

Etter hvert som den nye jernvareavdelingen begynte å ta form, var det klart at endringene på Kjeppestad ville få konsekvenser for butikken i sentrum. I tillegg var det stort behov for jernvarekompetanse i det nye anlegget. Flere ansatte fra sentrumsbutikken fulgte derfor med på flyttelasset etter hvert som butikken tok form.

Utvendig måtte det også gjøre flere endringer. Bygget ble kledd med nye grå plater som inngikk i den nye BM‐profilen. Det ga bygget et moderne og rent preg. For å gi kunden gode parkeringsmuligheter, måtte nå det gamle trelastlageret rives. Parkeringsplassen ble moderne anlagt med brostein.

I tillegg til de anleggsmessige endringer, ble også profilering og ny BYGGMAKKER logo gjennomført på hele anlegget.

83

Det gamle trelastlageret rives.

Først ble veggene revet av, før gravemaskinen ga bygget ett dytt, og alt ble redusert til en stor plankehaug.

Siste rest av sagbrukshistorien var borte.

Byggevarehuset kles med nye grå plater.

BYGGMAKKER Ski Bygg åpner I mai 1993 åpnet for første gang Ski Bygg sitt nye anlegg, profilert med ny felles BM logo – BYGGMAKKER Ski Bygg. Åpningen ble utført av Skis ordfører Martin Killi.

84

Annonse fra 94/95.

85

Bilder fra hverdagen på midten av 90‐tallet.

86

Nytt delt lederskap

I

ngar Norum gikk over fra å være styreformann til arbeidende styreformann for Ski Bygg Gruppen i 1992. Han skulle ivareta eiendomsutviklingen for Ski Bygg Gruppen, og hadde bl.a. spesielt ansvar for ombyggingen av Byggevarehuset i 1993.

De todelte rollene slik det var med Ingar som leder for Ski Bygg Gruppen og Børre som leder for Ski Bygg, ga utfordringer. Styreformannens rolle ble mer og mer gjeldende, og involvert i den daglige driften. Aktivitetene til Ski Bygg Gruppen og Ski Bygg ble sterkt relatert.

I 1998 ble det derfor besluttet at Ski Bygg og Ski Bygg Gruppen skulle kun ha ett overordnet lederskap.

Ingar Norum overtok da som Administrerende Direktør i Ski Bygg. Han skulle ha fokus på anlegg og eiendomsutvikling, samt forvaltning av Ski Bygg Gruppens investeringer. For å ivareta lokal forretning og markedet, gikk Børre Norum inn i rollen som Innkjøps/Marketingsjef.

Ingar hadde også tidligere jobbet i firmaet. I 1978 var han ansatt som avdelingsleder for trelastavdelingen. Her jobbet han noen år før han søkte nye utfordringer hos Skogdata og med eget firma. Men det var i Norske Skog han bygget opp kompetanse og erfaringer om blant annet trelast.

Ingar Norum

Siste etappe for Postgården

E

tter at administrasjonen flyttet til Kjeppestad i 1989, ble andre etasje i Postgården stående ledig. Det ga rom for etterlengtet plass ettersom butikken hadde blitt for liten.

Butikklokalene ble da i 1990 pusset opp og modernisert.

Innredningen ble byttet ut med nye stålreoler i ny Byggmakker rød og hvit profil. Butikken ble lys og trivelig og fikk et moderne uttrykk. Fortsatt valgte man å beholde den tradisjonelle ”disken” som man kunne betjene kunden ved.

Ny elektroverktøy avdeling

2 etasje ga rom for en stor elektroverktøy avdeling. En ny trapp ble installert og de gamle kontorveggene ble revet. Man fikk ett stort åpent rom med god plass til å stille ut alt innen elektroverktøy, maskiner og utstyr. Her kunne man nå tilby alt fra driller og slipemaskiner med tilbehør, til store benkehøvler og dreiemaskiner. Dette var virkelig en godtebutikk for mann i gata.

87

Over ser vi noen av betjeningen i sentrumsbutikken. Bak fra venstre eser vi Kjell Bjerknes, Nidolf Mathisen, Tor Andresen, John Grindborg, Siggurd Hagen og Hans Skipperud. Foran f.v.

Eirik Jørgensen, Kjell Wang og Øyvind Grindborg.

Storsenter i Ski

P

å begynnelsen av 90‐tallet besluttet Sten og Strøm Gruppen å bygge Vinterbro kjøpesenter. Handelsstanden i Ski så den nye etablering som en trussel. Hva skulle de gjøre?

De 25 år gamle ideene om kjøpesenter i Ski ble hentet fram igjen. Denne gangen samarbeidet Ski Bygg Gruppen med Per Madsen, eier av matvarekjeden MAXI, samt Ski Kommune om å lage et handlesenter i Ski – lokalisert på tomten til Postgården.

Kjøpesenteret skulle være på ca 15‐17.000 m². Kommunen stilte sin tomt på ca 19 mål til

88

disposisjon, mot at Ski Bygg Gruppen/MAXI som utbygger bygde erstatningsbygg til de funksjoner som kommunen hadde på området (brannstasjon m.m.).

Men etter hvert som prosjektet skred fram innså Ski Bygg Gruppen at de ikke var riktig aktør til å drive et moderne kjøpesenter. Man fikk da etablert kontakt med Olav Thon Gruppen, som til da hadde bygget flere kjøpesentre i Norge. De fattet interesse, overtok prosjektet og begynte å utarbeide sine egne planer.

I 1993 ble det besluttet at Ski Storsenter skulle realiseres og bygges, og prosjektet fikk tilslutning fra kommunalt hold. Det nye sentret skulle ligge på på tomten der Postgården og Sentrumsgården lå – og som det opprinnelige prosjektet fra 1960‐tallet hadde foreslått.

Ski Bygg Gruppen solgte sin tomt, i tillegg til Ski Kommune som disponerte nederste del av tomten til bl.a. teknisk sektor og brannstasjon, til Olav Thon som skulle stå for utbyggingen av det nye senteret.

Postgården og Sentrumsgårdene måtte derfor rives.

Postgården og Sentrumsgården(e) i Jernbaneveien 9 og 11 rett før de rives i 1994. Lokalene er tømt og bygget er klart til å rives. Eternitt som fasademateriale kom på 60‐tallet og forsvant. Heldigvis… Foto: Ski Lokalhistoriske arkiv

Ski Storsenter åpnet sine dører for første gang 28. september 1995, som det største senteret i Folloregionen med over 70 butikker og 1170 parkeringsplasser. Hovedinngangen til det nye senteret ble liggende der kjøkkenavdelingen i Postgården opprinnelig lå. Senteret skulle snart vise seg å være lønnsomt – i tillegg til å være et av Norges mest vellykkede kjøpesenter.

89

Ski Storsenter slik det så ut etter åpningen i 1995. Hovedinngangen ligger der Ski Manufaktur leide lokaler i Postgården.

Foto: Ski Storsenter

Rivjernet AS Thon ønsket en ny jernvarebutikk til det nye senteret. Ski Bygg vurderte det som kritisk å få en mulig direkte konkurrent, og Ski Bygg Gruppen valgte da å opprette en egen jernvare butikk. Denne butikken skulle ikke være en integrert avdeling av Ski Bygg, men være en selvstendig butikk. Rivjernet AS ble etablert, hvor Ski Bygg Gruppen var eier med 100 % aksjekapital. Nina Rakvaag ble ansatt som daglig leder for butikken.

Landhandleriet tilbake

Innredningen bar preg av at her ønsket man å bringe det gamle landhandleriet med isenkram tilbake. Det ble valgt høye disker og røft interiør.

I kassa skulle kassapersonalet legge varene i posen for kunden slik som i gamle dager.

Butikken gikk bra, men ble etter hvert ikke lønnsom i den totale driften for Ski Bygg Gruppen. Rivjernet ble for forskjellig i forhold til strukturene rundt BYGGMAKKER driften – både administrativt og innkjøpsmessig. Det ble i 1998 søkt alternative løsninger for samhandling mellom Rivjernet AS og Ski Bygg AS uten å lykkes. Rivjernet ble til slutt solgt til Stensbak A/S i 2000. Butikken er i dag drevet av Jernia.

90

Oversiktsbilde fra Rivjernet slik butikken fremstod ved åpningen. Foto: Berit Aaslund

Logistikkutfordringer

D

et nye lagret på Kjeppestad ble bygget som konsekvens av at klargjøring av varer for transport sprakk, og det ble for liten plass til å håndtere varene på. Man jobbet tungvindt og ”stabling” var et kjent begrep. Klargjorte leveranser ble stablet oppå hverandre for i det hele tatt å komme fram med truck og biler. Og når varene skulle lastes på lastebilen, lå den man skulle ha som regel nederst.

I tillegg slet man også med salg av gulv, dører og varme. Varene som skulle leveres ut lå lagret i høye reoler inne i butikken. Sikkerheten rundt denne håndteringen med kjøring av truck og kunder i butikken så man ble en utfordring. Når da også omsetningen økte medførte dette for liten lagerplass.

91

Ønsket var derfor å etablere et nytt lagerbygg på sørsiden av anlegget, men i tilknytning til trelastlagret. Det nye lageret fikk en størrelse på ca 2800 m². Trelasthallen ble også oppgradert ved at man fikk eget kapperom for trelast, samt nytt inngangsparti for kassene.

Dette ga ny og etterlengtet plass.

I tilknytning til lagerbygget ble det også opparbeidet ca 10 mål tomt på nedsiden med plass til opplasting og lossing av lastebiler ved varetransport. For oppbevaring av klargjorte leveranser og byggevarer, ble det også satt opp boder (skur) på ca 1000 m² som skulle sikre varene mot nedbør.

Det nye lageret ble overtatt desember 1998 og hadde en kostnad på ca 25 millioner kroner.

Entreprenør var Veidekke.

Flyfoto over det nye anlegget fra 2003. Kilde: Fotonett

Lagerstyring innføres Samtidig med etableringen av det nye lagret innføres også nå lagerstyring på data. Det skulle gi flere utfordringer i tiden som skulle komme. Fra å bestille varer hos leverandører tilfeldig etter behov via telefon, lapper eller telefaks, måtte man nå registrere alle innkjøp i datasystemet. Samtidig med at det var feil i programvaren, gjorde det at man ikke stolte på ”data’n” og man fikk det ikke til.

Men gjennom målrettet arbeid etter prinsippet ”sten på sten” begynte man etter hvert å se resultater. I 2002/03 begynte man å stole på at lagerstyringen var riktig.

92

29. november 1994 fylte Ski Bygg 75 år. Da samlet de ansatte noen historiske minner som en gave til bedriften.

93

Fokus må miljø og HMS

I

1999 hadde Ski Kommune stort fokus på miljø og arbeidet med å skape engasjement rundt Miljøfyrtårn sertifiseringsordningen. Tanken var at bedrifter som ønsket å arbeide spesielt for et bedre miljø kunne sette arbeidet i et system og få markedsført seg som en bærekraftig bedrift.

Ski Bygg begynte arbeidet med å utarbeide rutiner for kildesortering av avfall, samt iverksatte disse. Det utføres nå i dag kildesortering av restavfall for trevirke, papp og papir, plast og stål.

Statistikken viser en økning i både treverk, søppel/impregnert og plast. Dette er sammenfallende med bl.a. økt omsetning og aktivitet. For 2002 som 2006, var det også en større omgjøring i butikken som bl.a. medførte økt søppel avfall.

200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2000

2001

Treverk

2002

2003

2004

Søppel og impregnert

2005

Papp og papir

2006 Plast

2007

2008

Metaller

I mars 2003 ble Ski Bygg varslet fra Arbeidstilsynet om at etaten ønsket å kontrollere bedriftens rutiner for intern kontroll, og arbeidet med systematisk Helse Miljø og Sikkerhet.

Etter flere møter og intervjuer med ledelsen og ansatte, konkluderte Arbeidstilsynet med at Ski Bygg ikke oppfylte arbeidsmiljølovens krav til formelle rutiner og dokumentasjon.

Bedriften fikk et pålegg om å bringe forholdene i orden innen utgangen av året.

Pålegget ble først møtt med frustrasjon over byråkratenes iver etter å følge lovverket.

Bedriften hadde jo etablert rutiner og strukturer med fokus på høy presisjon og nøyaktighet i alle ledd uten skader, samt fokus på miljø og kildesortering. Dette måtte da være godt nok?

Etter en kort tids vurdering bestemte man seg imidlertid for å ta pålegget fra Arbeidstilsynet på alvor. Ved å tenke nytt og tilpasse organisasjonen, satte man seg mål om å bli best i klassen på HMS og intern kontroll.

94

HMS arbeidet ble forankret i både styre og ledelse, og de ansatte fikk dedikert HMS ansvar.

Med høyt fokus på arbeidsmiljø og samhandling i organisasjonen, skulle det ikke gå lang tid før arbeidet begynte å gi resultater.

I en tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet 15/12‐2005 står det:

”Etter Arbeidstilsynets vurdering har virksomheten etterkommet pålegg av 28.04.2004 på en forbildelig måte. Vi har også hørt at det systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeidet er forankret i ledelsen og i styret for Ski Bygg AS. Virksomheten burde således ha de beste forutsetninger for å ha fokus på forebyggende aktivitet med det formål å unngå uhelse og fremme velferd og trivsel.”

@skibygg.no

I

1994 så en ny teknologi dagens lys. Web og Internet begynte å ta form. Det skulle først gå et par år før det virkelig ble et medium som alle kunne knytte seg til.

Ski Bygg ønsket å være tilstede i dette mediet og lanserte sin første nettside i 1998.

Løsningen bestod både av en nettside med informasjon om Ski Bygg og Ski Byggs tilbud, samt en netthandelsløsning for proffkunden.

Informasjonssider Nettsidene var primært bygget på strategien om å være tilstede på nettet, samt at de skulle være med på trekke kunden til butikken på Ski. Her fikk kunden en presentasjon av Ski Bygg sammen med argumenter for hvorfor Ski Bygg var den rette leverandør og parter – både for proffkunden og forbrukeren.

En av Ski Byggs første nettsider anno 2001. Her var det lagt fokus på enkel kommunikasjon til kunden, og målet var å være tilstede på nettet.

Netthandel for proffene E‐handel begynte så vidt å bli aktuelt på slutten av 90 tallet. Man snakket om å handle varer via det nye mediet Internet. Et nytt begrep ”B2B” oppstod ‐ Business to Business.

95

Allerede i løpet av 1998 var Ski Bygg vågale nok til å utvikle en løsning for elektronisk handel av byggevarer, integrert mot bedriftens interne forretningssystem fra ASP as. Løsningen var basert på WebTrade og utviklet av Aventura Systems.

Målgruppen for denne løsningen var Ski Byggs utførende proffkunder.

Slik så den første netthandelsløsningen ut.

Er kunne man søke på varer og lage ordre.

Løsningen bestod av WebTrade integrert mot APS’s forretningssystem.

For tidlig ute?

I ettertid kan man si at løsningen fra 1998/99 ikke var noen stor suksess. For det første var ikke kundene klare til å utnytte denne nye teknologien, og PC og datamaskiner var til dels fremmed verktøy for målgruppen. Ved lanseringen av «Ski Bygg Online» for proffkundene var det nok noen som stusset om hvordan dette skulle gå. De var jo vant til å skrive handlelisten på an avskåret to‐fire, men – data??

Ski Bygg var nok noen år for tidlig ute med å utvikle en slik løsning. Men erfaringene og kompetansen man bygget i denne perioden har vært verdifull, og benyttet i både organisasjonsutvikling og anleggsutvikling av det moderne Ski Bygg.

”Hvor skal jeg putte to-fir’en?”

Netthandel i 2009

Selv om netthandelsløsningene har blitt kraftig videreutviklet siden starten, så ser man at kunden fortsatt er avventende til å bestille elektronisk. Netthandelsløsningen blir for det meste benyttet på kveldstid til å finne varer og prisinformasjon når nye oppdrag skal kalkuleres og prises. Bestillingen liker byggmesteren fortsatt og bestille manuelt, men man ser at enkelte begynner å jobbe elektronisk.

Et annet viktig bruksområde er tilgang på produktdokumentasjon som HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) og FDV (Forvaltning, Drift og Vedlikehold). Gjennom nettløsningen får kunden enkelt fram dokumentasjon for de produkter han har kjøpt.

96

En avdeling for proffen hvor forbrukeren er velkommen

V

åren 2001 blir det kjent at Bygningsartikkel‐Compagniet AS, som har forretningen BYGGMAKKER Byg på Ås, vurderer å avvikle sin virksomhet. Ski Bygg kommer da på banen og velger å sikre seg denne Byggmakkeren, som et ledd i å sikre seg revirrettighetene for bruk av merkenavnet Byggmakker (i henhold til Norgros sin medlemsavtale) i hele Follo.

Gjennom forhandlinger med Finn Guldbrandsen i Jern & Bygg, ble man enige om overtakelse. Prisen ble fastsatt til 3,5 millioner kroner, samt at Ski Bygg skulle overta 8 ansatte samt kjøp av kurant varelager.

Nærbutikk for proffen For å holde kostnadene nede, ble butikken bygget om som en nærbutikk for proffen i Ås og Drøbak, men der også privatkunden var velkommen. Sortimentet skulle tilpasses proffens behov. Man valgte da å legge hele forretningen til det gamle trelastlagret og konsentrere aktivitetene der. Ikke slik BYGGMAKKER Byg tidligere hadde gjort å ha egen butikk og trelastlager. Resultatet ble en butikk hvor proffen fikk de fleste byggevarene og trelasten han hadde bruk for.

Proffkundene som benytter butikken kommer fra Ås, Nesodden, Vestby og Son, helt ned til Moss. Mange Ski‐kunder som har oppdrag i distriktet, bruker også avdelingen.

Øvre Holstad Gård med lokalene til avdeling Ås sett fra Drøbakveien.

Etter omfattende endringer og opprydding gjenoppstår anlegget som en 100 % integrert avdeling av Ski Bygg på Ski. Kundeordrene registreres på Ås, mens klargjøring transport går fra hovedanlegget på Ski.

Første driftsår (2002) hadde avdelingen en omsetning på 23 mill NOK, men i 2006 nådde de en omsetning på 34,4 mill NOK.

97

Ski Bygg avdeling Ås, august 2007.

Samhandling og forbedring

I

2001 startet en ny ombygging av butikken på Ski. Denne gangen var det ikke en anleggsutvikling, men man ønsket å utvikle innredningsplanen i butikken videre. Samtidig ble lageret på mesaninen fjernet til fordel for en ny kjøkkenutstilling, samt at siste rester at høye lagerreoler ble fjernet. Nytt design og uttrykk ble et faktum, og nye 1500 m² salgsplass.

Ny innredning Man valgte nå å gå vekk fra de hvite stålreolene med rød omramning fra Byggmakker 1994 profil, og gikk nå over til å bruke stålplater i forskjellige grå farger. Det ga innredningen en moderne og stilfullt preg.

Det ble bygget nye utstillinger for gulv og interiør, samt at hele mesaninen i butikken ble salgsareal for kjøkken, bad og ‐ Ingar Norum garderobe. Her skulle en moderne kjøkkenavdeling ta form.

Belysningen ble oppgradert med flere nye lysskinner og spotlighter. Dette ga en lys og trivelig butikk, men det viktigste – varene fikk nå frem sine riktige farger. Gulv, flis og tapeter kunne nå vises frem slik de fortjente.

”Vi skal utvikle samhandlingen og bli bedre på det vi er gode til.”

Kaos åpning Ved åpning i begynnelsen mai ble det arrangert flere kampanjer med ”knallgode” priser både på parkett og høytrykksvaskere. Lørdagen var duket for ”kaoslørdag” – og det ble det!

Allerede før butikken åpnet kl 9.00 stod det kø på hele parkeringsplassen. Og da dørene

98

åpnet var det ”første mann til mølla”. Sjelden har man opplevd at kundene rev varene ut av hendene på hverandre.

Og det er ikke ofte man har hatt behov for trafikkregulering på Kjeppestadveien, men det var tilfelle denne dagen. Lange køer av kunder sørget for at dette ble en åpning utenom det vanlige.

99

Ivrig selger…

En lørdag sommeren 2005 kom en kunde innom butikken for å kjøpe en hengekøye som var annonsert. Kunden syntes kanskje konstruksjonen var litt spinkel, så hun spurte selgeren om den ville holde.

”Ja, den holder selv meg” sa en røslig selger. Han var ivrig til å demonstrere – kanskje litt for ivrig. Idet han slenger seg opp i hengekøyen gir stativet etter og hengekøya faller sammen. Selgeren blir liggende på gulvet å sprelle og litt rød i fjeset…

«Den blå timen» på Ustvedt. Byggevarehuset en kald vinterdag sent i nov. 2003. Foto: Jon T. Markussen

Norges største permanente kjøkkenutstilling

I

2002 ser den moderne kjøkkenavdelingen dagens lys. Fra å ha en avdeling med kun et fåtall kjøkken utstilt, går man nå over til å ha flere kjøkken ferdig montert i utstillingen.

Arealet utvides også – hele mesaninen i 2 etasje i byggevarehuset utnyttes.

Kjøkken skal nå være et satsningsområde for å øke salg og aktiviteter rundt de øvrige sortimentsområdene. Når kunden skal kjøpe nytt kjøkken eller bytte ut sitt gamle, da skal han jo ofte ha nytt gulv, fliser, maling og tilbehør.

100

Moderniseringen var riktig, og ga muligheten til å satse videre. Valg av Sigdal og JKE som leverandører på både kjøkken og bad ga nye muligheter. Da avdelingen stod ferdig i 2004 fikk Ski Bygg da kanskje en av Norges største permanente kjøkkenutstilling med over 30 (!) kjøkken og bad miljøer utstilt.

Sigdal kjøkken, Metro Kirsebær

Økt omsetning Resultatene skulle ikke la seg vente. Utvidelsen resulterte i en omsetning på 40,5 millioner kroner for kjøkken, bad og garderobe i 2005. Det ”Bevisst satsning på kjøkken var en økning på hele 36,5 % mot 2004. I perioden har gitt gode resultater og en 2002 til 2005 hvor avdelingen ble utvidet, var dobling av omsetningen” økningen vært på hele 102 %. ‐ Ingar Norum

BYGGMAKKER blir solgt

B

yggmakker hadde gjennom de første 2000‐årene vært gjennom en turbulent periode på eiersiden. Et forsøk på emisjon ble stoppet, avhoppere og aksjonærer dannet en ny konkurrent Optimera, det var nedbemanninger og flere i ledere ble skiftet ut.

Saken fikk en endelig avklaring i desember 2003, da Ski Bygg Gruppen sammen med 9 andre aksjonærer i Norgros inngikk forlik med Optimera vedrørende aksjonærstriden i Norgros.

101

Bakgrunnen for forliket var Optimeras stevning overfor aksjonærgruppen i Norgros, med krav om utkjøp av aksjer i Norgros, og en etterfølgende tapt dom i Indre Follo Tingrett.

Styret i Ski Bygg Gruppen var av den oppfatning at markedsverdien av Norgros oversteg kostprisen for Ski Bygg Gruppens investering.

Ski Bygg Gruppen ble da største aksjonær i Norgros med 15,54 % av aksjene.

Lønnsom investering

”Ski Bygg Gruppen AS og ni andre aksjonærer i Norgros AS er dømt til å kjøpe Norgros aksjer tilhørende Optimeragruppen AS”

Grunnlaget for det som i 2005 skulle gi Ski Bygg Gruppen et særdeles godt år, ble lagt i 1997 da Norgros overtok Høvellast. Det ble da gjennomført en aksjeemisjon i Norgros ASA, samt at Norgros Invest ASA ble stiftet for å ivareta virksomheter eid av kjeden.

‐ Østlandets Blad Styret i Ski Bygg Gryppen besluttet å tegne 30.000 aksjer i Norgros Invest ASA på til sammen 6 MNOK. I tillegg mente styret at det var strategisk riktig og økonomisk interessant å kjøpe seg opp i Norgros ASA. Det ga en eierposisjon i Norgros ASA på 8,46 %.

Ski Bygg Gruppen var da største eier i kjeden.

Nye eiere I løpet av våren 2005 ble det søkt nye eiere til Norgros sine aksjer. Mange meldte sin interesse for å kjøpe aksjene, og styret i Norgros forhandlet med flere industrielle kjøpere.

Finske Rautakesko ble den foretrukne kjøper av aksjene til en samlet verdi av 972 millioner kroner.

Rautakesko signerte i juni 2005 en avtale med 16 av aksjonærene i Norgros AS om å kjøpe 79,5 % av aksjene i selskapet.

Ved salget av Norgros aksjene ble rollene for Ski Bygg Gruppen og BYGGMAKKER Ski Bygg endret. Man gikk fra å være eier i Norgros med sterk påvirkning i kjeden, til isteden å bli en lokal/regional aktør som medlem av kjeden.

Salget av aksjene ble meget innbringende for Ski Bygg Gruppen, som fikk utbetalt hele 160 millioner kroner.

Hva var bakgrunnen for byggevarestriden?

Høvellast (i dag BM Lillestrøm) på Grorud i Oslo kom inn i kjeden i 1989 og var eid av Orkla.

Bedriften solgte til byggmestere og entreprenører og hadde svært gode resultater. Utover 90‐ årene valgte Orkla og selge firmaet, hvor AS Gann‐Graveren kjøpte bedriften i 1995. De anmodet Norgros om medlemskap for Skårland AS og Gann‐Graveren Handel AS. Søknaden ble avslått med begrunnelse at man allerede var godt representert i Sør‐Rogaland gjennom Byggmakker Sørbø, dels at det uansett var uønsket at et medlem var representert i to markeder. I et styremøte ble det besluttet at Høvellast skulle utelates fra kjeden, med henvisning til at et medlem som var eid av bransjens største konkurrerende aktører.

102

I 1995/96 ga Bygg Sør stadig sterkere uttrykk for at de geografiske begrensningene som kjeden påla medlemmene var et problem for videre vekst i Agder‐fylkene. I 1996 meldte de at det var inngått en strategisk allianse mellom Bygg Sør og Gann‐Graveren, og at de hadde planer om å etablere en ny kjede. Det ble forhandlet mellom Bygg Sør/Gann‐Graveren og Norgos’ styre og det ble gitt fullmakt til å ta opp Gann‐Graveren/Høvellast som medlem.

I 1997 ble en avtalte inngått hvor Norgros skulle overta Høvellast. Norgros Invest ble da stiftet for å ivareta egen eide virksomheter, inklusive Høvellast. Are Langmoen ble ansatt som adm.dir. i Norgros Invest, som i løpet av 1997 og 1998 kjøpte tre av medlemmene rundt Oslo og Gipling med flere utsalg i Nord‐Trøndelag. Paal Kahrs ble kjøpt i januar 1999.

Gjennom oppgjøret for Høvellast, delvis i form av aksjer og gjennom betydelige kjøp ved aksjeemisjonene, var Øgreid blitt eier av mer enn 22 % av aksjene i Norgros. Sammen med nå Byggmo (tidl. Bygg Sør) hadde de negativt flertall. Det var vanskelig for kjeden å få til et konstruktivt samliv med de to store medlemmene. I november 2000 startet en prosess for fusjon mellom Øgreid, Byggmo, Optimera (d.e. Øgreids og Byggmos felleseide svenske firma) og Norgros.

Det nye selskapet ville da kontrollere 34 % aksjene i Norgros. I 2001 ble en plan presentert, men ble forkastet.

Raskt etter dette ble det kjent at Øgreid og Byggmo hadde gjort avtale med L.A. Lund om fusjon (d.e. Optimera AS). Fusjonsforhandlinger ble igangsatt med Optimera, men ble brutt oktober 2001.

Så fulgte et forløp som for de fleste i ettertid kan være rotete. Norgros forhandlet så med Kesko for å finne nye eiere til kjeden for 52 % av aksjene (herunder Byggmo’s og Øgreid’s aksjer). Men da skjeletter falt ut av skapene valgte Kesko og kaste kortene. Det stod ikke bra til med Norges største byggevarekjede.

Forhandlingene ble så igjen tatt opp med Optimera, og det var stadig uklart hva som ville skje med Optimera’s aksjepost i Norgros.

Byggmo og Øgreid var kjedens største medlemmer både i omsetning og antall utsalg. I 2001 stod de for 20 % av kjedesentralens omsetning, men ca 35 utsalg.

Gjennom forhandlinger i 2002 kom de opprinnelige partene til enighet og en fusjonsavtale ble inngått mellom Øgreid, Byggmo, Optimera og Norgros.

Men dette var ikke slutten på historien. I 2003 havnet hele fusjonsavtalen i rettsapparatet ettersom det ble uenighet om avtalen, og at partene på hver sin side mente at avtalen var blitt brutt. Optimera‐gruppen mente det høsten 2001 ble inngått en avtale om at Optimera solgte sin aksjepost, som bestod av cirka en tredel av aksjene, til de andre aksjonærene i Norgros. Ifølge avtalen skulle Optimera få 157 millioner kroner for aksjeposten. Ski Bygg‐gruppen AS og de andre aksjonærene hevdet på sin side at en slik avtale aldri var inngått eller i alle fall falt bort. Dermed gikk Optimera‐gruppen As til sivilt søksmål mot Ski Bygg og de andre aksjonærene for å få dem til å stå ved avtalen og punge ut med de 157 millionene selskapet mente de hadde krav på. Gjennom lange rettsforhandlinger ble det til slutt felt dom i saken, og man kunne da lese i media:

Indre Follo Tingrett i Ski har talt: Ski Bygg‐gruppen AS og de andre aksjonærene i Norgros må innfri en avtale om å kjøpe aksjene Optimera‐gruppen AS har i det samme selskapet.

103

Selv om man tapte saken så man likevel positivt på situasjonen. Man fikk nå ro rundt en sak som hadde pågått i flere år, og man kunne isteden se fremover.

Ski Bygg Gruppen A/S og de ni andre aksjonærene kjøpte derfor ut Optimeras aksjepost i Norgros.

Ski Bygg Gruppens andel var på ca kr 30 MNOK. Styret var av den oppfatning at markedsverdien av Norgros oversteg kostprisen for Ski Bygg Gruppens investering. Ski Bygg Gruppen ble da største aksjonær med 15,54 % av aksjene.

Styret i Norgros AS hadde i løpet av våren 2005 søkt nye eiere til minimum 69 % av selskapets aksjer. Mange meldte sin interesse for å kjøpe aksjene og styret forhandlet med flere industrielle kjøpere. Finske Rautakesko ble den foretrukne kjøper av 79,5 % aksjene og betalte kr. 808,‐ per aksje. Samlet verdsatte dette Norgros til 972 millioner kroner.

Rautakesko er et hel eiet datterselskap av finske Kesko. Kesko er Finlands største handelsaktør og omsatte i 2004 for 7,5 Mrd EUR. med et driftsresultat på 176 Mrd Euro. Kesko er notert på Helsingfors børsens hovedliste. Rautakesko har til sammen 287 byggevareforretninger i Finland, Sverige, Estland, Latvia, Litauen og Russland.

Disse fikk mest: Ski Bygg Gruppen AS 160,0 mill Per Strand Eiendom 136,1 mill Plg Eiendom AS 93,0 mill Jernia AS 80,9 mill Sørra Holding As 62,2 mill Ares Invest AS 60,9 mill Skattum Eiendom AS 59,7 mill Rwh As 55,8 mill

Utbygging av boligfeltet Øvreskogen

I

tillegg til de gårdskjøp og skogskjøp som allerede er nevnt tidligere, kjøpte også Ski Bygg 140 mål skog av Sætre skog i Oppegård på 1930‐tallet.

Man jobbet i flere år med få til en løsning for å kunne realisere disse verdiene. Allerede fra 1966 og utover 70‐tallet begynte planene om å få til en utbygging på Sætre skog, men man fikk ikke Oppegård kommune med på å få omregulert området til boligformål.

I 1995 tok Ski Bygg Gruppen opp igjen arbeidet med å realisere utbygging av Sætreskogen, og i 2003 fikk man godkjent reguleringsplanene.

Skolekapasitet og adkomstvei var forutsetninger som planene hadde strandet på. Men denne gangen passert prosjektet alle nåløyer i kommuneplan behandlingen.

Utbyggingen kunne starte.

104

Reguleringsplanen Reguleringsplanen, som er en av Ski Byggs største prosjekter, omfattet:

• 130 boliger og 12 kommunale boligtomter.

• nytt riksveikryss (Kongeveien‐Rv 152) og ny undergang ved toglinjen. Den gamle undergangen skulle bli gangvei.

• ny adkomstvei fra Kongeveien til øverst i Sætreskogen.

• ny gang‐ og sykkelvei sørover til Solveien og Oppegård stasjon

Arbeidet med infrastrukturen ble fullført i 2005 ved byggingen av ny vei og kulvert under dobbeltsporet mellom Oslo og Ski, mens eneboligtomtene ble solgt i begynnelsen av 2006.

Navnestrid om Øvreskogen Valget av navnet «Øvreskogen» skapte reaksjoner i bl.a. Oppegård Vel. I Østlandets Blad var det flere diskusjoner hvor man argumenterte for at navnet ikke var historisk riktig for feltet.

Noen av argumentene gikk på at feltet lå i Sætreskogen og ble oppfattet av mange som en del av Slåbråten – og kan ha vært det. ”Hoppbakken Slåbråtbakken ligger nordøst for feltet, og Slåbråtveien går frem til feltet”, påpekte vellet i brev til kommunen. Her ba de om at feltet snarest fikk sitt endelige navn, og forslaget var enten Slåbråten eller Slåbråten Skog.

Det ville gi nye og gamle beboere identitet til resten av Sætreskogen – og at det var så historisk riktig som mulig.

105

Hvorfor navnet Øvreskogen? Bakgrunnen er veldig enkel. I et møte i forbindelse med planlegging av utbyggingen, måtte Ingar Norum under en telefonsamtale referere til byggefeltet. Han trengte et navn. I gangen utenfor møterommet på kontoret hang et gammelt kart over Sætreskogen som var fra 2/9‐191911. Her er området delt inn i både Øvreskog og Skog av nedre Sætre. Øvreskogen var iøynefallende på kartet og Ingar brukte dette navnet. Under videre fremdrift i prosjektet valgte man å holde på navnet tross for at andre mente motsatt. Det var tross alt fra et historisk dokument.

Ny kulvert på Greverud Reguleringsplanen for Øvreskogen omfattet også ny adkomstvei til boligfeltet. En rekkefølge‐ bestemmelse sa at ny vei måtte bygges før utbygging av boliger kunne starte. Veiarbeidene startet i august 2004, og det var Ski Bygg Gruppen som stod for utbyggingen. Oppdraget ble utført av Veidekke Vei og Anlegg. Kostnadsrammen på prosjekt var ca 15 mill NOK.

Utbyggingen bidro til å løse et lokalt trafikkproblem som hadde vært forsøkt løst gjennom flere år.

Den nye veien tar av fra riksvei 152 (Skiveien) litt lenger nord enn Kongeveien. Den følger så Kongeveien, som ble opprustet, et stykke nordover. Før idrettsparken svinger så den nye veien østover mot Øvreskogen.

48 timer til å bygge

For å bygge adkomstveien måtte Norges mest trafikkerte togstrekning stenges i tre døgn.

Etter at siste tog passerte natt til påskeaften, startet arbeidene med å koble fra kjørestrøm og fjerne skinnegangen. Bulldosere kunne da begynne å grave seg gjennom. Heldigvis slapp man sprengning da massen var hovedsaklig av jord og leire. Den nye undergangen ble så satt sammen av ferdig støpte betong elementer som et puslespill. Massen ble lagt tilbake og til slutt ble skinnestigene12 heist på plass igjen.

Historisk prosjekt

Prosjektet var også historisk. Det var mange spente fra Jernbaneverket som fulgt utbyggingen. Tidligere hadde man gjennomført tilsvarende prosjekter, men da kun på enkeltsporet jernbane med mindre trafikk. Denne gangen var det Norges kanskje mest trafikkerte strekning med dobbeltspor.

Utbyggingen ble også fulgt av mange skuelystne, både naboer og tilreisende som kom kun for å se anleggsvirksomheten.

2. påskedag ved lunsj kunne det første toget igjen passere forbi Greverud, selv om det var noe forsinket. Utbyggingen hadde totalt sett gått bra, selv med noen uforutsette hendelser.

God planlegging sørget for at gjennomføringen gikk som planlagt.

Veien opp til Øvreskogen ble ferdigstil juli 2005.

106

Den nye kulverten har kommet på plass og skinnegangen legges tilbake. Ikke lenge før neste tog kommer…

Rift om tomtene med rekordpriser De første eneboligtomtene ble lagt ut for salg februar 2006, og var på størrelse fra 647 kvm til 900 kvm. Markedsprisen lå på mellom 1,6 til 2 millioner kroner.

Den påfølgende sommeren ble ytterligere tomter lagt ut for salg. Det ble da arrangert budrunder oppe på boligområdet en varm sommerdag i juni. Mange var ivrige til å by, men tenkte ikke først på hvem som stod ved siden av seg selv. Etter hvert som de fikk tilslag på hver sin tomt, gikk det opp for mange at – hei, du er visst min nye nabo!

Noen av tomtene gikk også for priser man kanskje ikke hadde drømt om. Den vestvendte tomten øverst i Olaus Hansens vei fikk en prisantydning på 2,890 millioner kroner. To andre tomter fikk nesten samme prisantydning. I følge megleren Tonne & Partnere Eiendomsmegling MEFF på Kolbotn, var tomt til nærmere tre millioner kroner rekord i Oppegård.

Markedet i 2005

B

yggevaremarkedet i 2005 var preget av høy aktivitet innen bygging av nye boliger og rehabilitering av boliger. 74 Yrkesbyggsektoren fikk også styrket seg gjennom året.

Omsetning gjennom byggevarekjedene i Norge hadde fra 2004 til 2005, i følge statistikk fra Trelast og Byggevarehandlernes Fellesorganisasjon (TBF), økt med 11,1 % på landsbasis og med 10,1 % i Oslo og Akershus.

Omsetningen for Ski Bygg var i samme periode på 17,7 %.

Forventningene til 2006 var derfor fortsatt høy aktivitet i bedriftens egen region. Veksten for proffsegmentet var forventet å bli høyere enn i privatsegmentet.

107

Opplevelsessenter for bygg og bolig

A

nlegget som stod ferdig i 1998 var designet for en omsetning på ca 300 mill NOK. Det merket bedriften godt i høysesongen sensommeren 2005. Flere flaskehalser ble synlige, spesielt på lagret og rundt logistikken. Transportveiene mellom lager og butikk ble lange og kundene ble til tider flyende frem og tilbake.

Ett av tiltakene for å bedre på dette, var et utvidelsesprosjekt der hovedmålet var å løse utfordringene i logistikken. Flere løsninger ble vurdert, hvor man til slutt valgte å utvide butikken med en ny tredje bue tilsvarende opprinnelig bygg fra 1978, som skulle inneholde salgslokaler og lager for butikken, samt et mellombygg for å knytte byggevarehuset og trelasten sammen. Da fikk man også plass til en utvidelse av utstillings‐ og salgsarealene for byggevarer, samt at fagavdeling for proffsalg fikk bedre tilgang til disse.

Varehus på 16000 kvm Omfattende prosjektering skulle til, og med god hjelp fra GRID Strategisk Design fikk man tegnet ut og prosjektert det nye anlegget. Totalt ble et areal på 15 850 m² satt av, hvor 1000 m² skulle bli utstillingsområder og 2500 m² utendørs lager. Øvrig areal på 12 350 m² er oppvarmet og fordeler seg som:

Butikk Kjøkkenavdeling Lager butikk Byggfag utstilling inne Trelast Lager klargjøring Kontor/kantine

3400 m² 1250 m² 1000 m² 900 m² 2200 m² 2800 m² 800 m²

I utviklingsfasen til det nye varehuset, ble det lagt ned betydelige ressurser i planlegging og synliggjøring via 3D modeller av hvordan det nye varehuset kom til å se ut.

108

Byggeperioden Veidekke Entreprenør AS var total entreprenør til byggearbeidene. De skulle oppføre et salgs‐ og lagerbygg på ca. 3 000 m², i tillegg en ”proffavdeling” på ca. 450 m² med kontorer for salgspersonalet. Proffavdelingen skulle plasseres i et nytt mellombygg mellom eksisterende byggevarehust og trelast/administrasjonsbygget, for og binde dagens kontorer og forretning sammen.

Takene på byggene ble oppført i limtre og Lett‐ tak. Veggene ble kledd med sandwichelementer, som også ble videreført på den eksisterende bygningsmassen. Det nye mellombygget fikk et moderne uttrykk med aluminium‐ og glassfasader.

Grave og byggearbeidene ble påbegynt august 2005 og en solrik høst ga gode forhold på byggeplassen. I løpet av den første måneden var grunnarbeidene utført, og man kunne begynne arbeidet med å støpe muren det nye bygget skulle stå på, samt støp av gulv.

I midten av oktober begynte man arbeidet med å heise de nye buene på plass. Samtidig som den første snøen begynte å legge seg, kom de siste tak og veggelementer på plass – akkurat i tide til vinteren satte inn. Arbeidene med å innrede de nye lokalene kunne begynne.

109

Grunnarbeider og støp av mur

Buene på plass og tett tak.

Gulv i nytt mellombygg støpes

Tett bygg

Ski Bygg nov. 2005. Det nye ”skipet” har nesten komplett tak. Utbygging av mellombygg mellom administrasjonsbygg og byggevarehuset har akkurat startet.

110

Innredning av anlegget Butikkdriften gikk som normalt fra byggearbeidene startet august 2005. ”Kaoset” startet først på nyåret. Lageret i den nye buen ble tatt i drift i midten av januar, mens i februar startet flyttesjauen av varer fra de gamle vareområdene til de nye.

Nye lave reoler for jernvare/verktøy avdelingen ga enkel oversikt over et omfattende vareutvalg. Men én utfordring hadde man ‐ det skulle legges nytt gulvbelegg i hele butikken, noe som medførte at varene måtte flyttes flere ganger før de fikk sin endelige plassering.

Utstillinger

Nye utstillinger for dører, vinduer, gulv, tak, byggevarer, trelast, flis og VVS ble bygget.

Snekkerarbeidene for de nye utstillingene ble utført av Follo Bygg & Eiendom. I utgangspunktet hadde man beregnet ca 1000 timer for etablering de nye utstillingene, men nærmere 3000 timer gikk med.

Reolene i den nye jernvare og verktøyavdelingen har kommet på plass. De nye reolene ble valgt lavere på 1,30 m mot de gamle på 2,1 meter. Det ga en luftig og langt mer oversiktlig avdeling.

Elektriske installasjoner

Ved utvidelsen av anlegget ble det også utført omfattende endringer på de elektriske installasjonene. Arbeidene ble utført av AA Elektro. Flere tusen meter strømkabler ble trukket (over 7000 meter bare til data), samt at alle tekniske skap ble bygget om for å tilfredsstille nye behov og krav.

111

I tillegg til strøm og data, ble også all belysning gått igjennom og nye lamper montert i nesten hele butikken. Godt lys skal sikre at produktet vises med sin riktige farge og glans.

Stort engasjement

Gjennom hele prosjektet var det vært stort engasjement fra alle ansatte. Gjennom tydelige fremdriftsplaner og synliggjøring av hvordan det ferdige resultat skulle bli, var det ikke mange som sa nei da de ble forespurt om å trå til litt ekstra. Man hadde sågar et luksusproblem – for mange sa JA!

Helt fra starten av prosjektet ble de ansatte tatt med i prosessen. Gjennom prosjektgruppene fikk de ansatte komme med tilbakemeldinger og bidra til beslutningene som måtte tas.

Full drift

Gjennom hele utbyggingsperioden var det full drift i butikken. Ettersom det nye bygget ble bygget ved siden av, ble ikke selve butikkdriften påvirket i særlig grad. Som forventet medførte omflyttingen av butikkvarene at salget ble noe redusert da flyttingen startet i februar/mars. Kundene opplevde nok at det var vanskelig å finne fram, og noen valgte nok å vente litt med sine innkjøp. Til tross for redusert salg i butikken, var byggevare‐ og trelastsalget godt til proffkundene. Det gjorde at man likevel fikk bra salgstall i ombyggingsperioden.

«Byggeleder Ingar» følger opp fremdriften i prosjektet. Med stort engasjement følger Ingar fremdriften i prosjektet. Gjennom kreative ideer og delegering av oppgavene, skapes det moderne varehuset.

112

Tommy Pettersen (Bravida) sørger for at kabler for data og telefon kobles riktig.

Torstein Sørby sammen med murer Ole Bjørnstadhaugen

Åpning av Byggevarehuset Det nye byggevarehuset ble offisielt åpnet 14. juni 2006. Åpningen ble markert med en frokost for ansatte, kunder, leverandører og gjester.

Nærmere 350 gjester deltok på frokosten som ble arrangert ved butikkens åpning kl 07.00.

Etter en innledende tale fra Ingar, tok Narvestad (i Robert Stoltenbergs figur) over showet som hold en gjennomgang av anleggets fasiliteter – og ikke minst reglementer. Innslaget ble godt mottatt av kundene. Etter maten sørget Yngve Freiholt (Robert Stoltenberg) en forrykende moteoppvisning hvor årets kolleksjon av yrkesklær ble vist frem. Her fikk man profilert den nye avdelingen til Ski Bygg.

”Med utvidelsen av varehuset, plasserer Ski Bygg seg i toppen av de største byggevarehusene i Norden.”

Kaffebar og nystekt brød Kaffebaren var av nyhetene i det nye varehuset. Her skulle kunden få nystekt brød hver dag, frokost og lunsj, samt kaffe i alle varianter. Allerede fra dag én var dette et populært tilbud hos kundene.

I løpet av den første måneden hadde man en Er dette trelast da? omsetning på kr 57.884,‐. Salg av kaffedrikker ble så langt den store vinneren med 1149 solgte kopper!

Det er vel lite trolig at bedriftens Brød lå tett etter med 350 solgte brød. Salg av grunnlegger Andreas Norum så for seg Småbrød‐ /rundstykker med tilbehør som kunden at man en dag også kom til å selge enten tok med eller spiste i kaffebaren hadde 592 brød i tillegg til byggevarer og trelast. salg.

113

Her er det ikke bare tradisjonell svart kaffe som serveres, men også de moderne kaffedrikkene som Cafe Latte, Cappuccino, Americano, Macciato, Mocca og Espresso. Er man også litt sulten kan man også få noe godt å bite i. Hva med en Foccacia med kylling?

Den nye kaffebaren har blitt et samlingspunkt hvor folk møtes. Praten går livlig og det er alltid en gjest som sitter ned.

Enkelte gjester reiser nå til Ski Bygg kun for å ta en kopp kaffe. Det er trivelig atomsfære, enkelt og praktisk.

Ann‐Helen Bakke forbereder en kaffe.

Ny BYGGMAKKER logo Gjennom designprosessen for nytt grafisk uttrykk, følte man at den eksisterende BYGGMAKKER logoen var blitt gammeldags.

Logoen trengte også en fornyelse. Ideene for en ny logo ble utviklet, og godkjent mai 2006 av kjedekontoret Norgros AS.

Ski Bygg var ved åpningen den første Byggmakkerbutikken som tok i bruk den nye logoen.

Det skulle ikke gå lang tid før logoen fikk et tilnavn. Folk begynte å kalle den for Plekteret, ettersom den kan minne om formen til en gitar plekter.

114

Maleri i fagavdelingen Den nye fagavdelingen åpnet uken før butikken. Åpningen ble markert ved avduking av et stort maleri laget av maleren Reidar Finsrud.

Reidar fortalte ved avdukingen av maleriet at han allerede idet Ingar spurte om oppdraget, ”så for seg” hvordan bildet skulle være. Det 1,6x6 meter store bildet viser et tre som går over til planker, via en grunnmur til ferdig hus.

Dette er et spennende bilde med mange flotte detaljer. Ser man på bildet gjennom et kikkhull, kommer flere morsomme detaljer fram i 3D.

Bildet er malt i 3 seksjoner á 1,6x6 meter, og skal være et av de største maleriene

Kort om Reidar Finsrud Reidar Finsrud kommer fra Frogn, hvor han også har sitt eget galleri GALLERI FINSRUD. Han regnes av mange i dag, som en av verdens mest allsidige kunstnere, og arbeider innen de aller fleste tenkelige teknikker og formater ‐ maleri, tegning, grafikk og skulptur.

115

Tidenes IT­satsning

S

trategien til Ski Bygg for perioden 2005 – 2007 var å ha fokus på seg selv og videreutvikle samhandlingen i bedriften for å bli bedre – på alle områder. Som en viktig del av denne prosessen så man viktigheten av et datasystem som støttet bedriftens forretningsprosesser og funksjonsområder. Man startet da med en kartlegging av status og behov.

Først og fremst følte man at man hadde ”voksesmerter”. Det gjeldende forretningssystemet støttet ikke godt nok opp rundt de forretningsprosesser som hadde utviklet seg ved økt aktivitet og omsetning, samt utvidelse av anlegg. Spesielt hadde man problemer innenfor logistikk og lagerstyring.

Beslutningen ble å iverksette et prosjekt som hadde til hensikt å evaluere dagens datasystem, samt se på alternative løsninger.

Et lærende prosjekt Ski Bygg er en praktisk organisasjon hvor salget, og det løse kundens behov, står i fremste rekke. Ved å stille de rette spørsmålene klarte man å få organisasjonen til å fortelle hvilke problemer de opplevde i hverdagen, hva som kunne bidra til å gjøre systemet bedre og ikke minst hvordan de jobbet i hverdagen.

Mange benyttet slagordet at ”de ønsket en hverdag med færre tastetrykk” ettersom de opplevde at man måtte taste inn mye informasjon – ofte to ganger. Salgsregistreringen måtte bli mer effektiv og nøyaktig. Men gjennom arbeidet kom man fram til at det ikke var færre tastetrykk som var behovet. Man trengte et system hvor man hadde flere kvalitetstastetrykk.

For å skape engasjement og deltakelse i organisasjonen definerte man prosesseiere innenfor salg, innkjøp, lager og økonomi. Disse hadde ansvaret med å bringe brukernes behov og ønsker inn i prosjektet. Dette ga grunnlaget for en god kravspesifikasjon for det nye systemet.

Valg av system Etter halvannet år med utarbeidelse av kravspesifikasjon, samt forprosjekt sammen med Norgros AS og Norgros’s nye eiere Rautakesko, kom man til punktet hvor beslutningen skulle tas. Valget stod mellom å videreføre den eksisterende løsningen Nexstep i nyutviklet versjon fra ASP as, installere Movex fra Intentia Norge alene, eller etablere en løsning basert på SAP sammen med Byggmakker kjeden.

Etter en lang og grundig prosess valgte man å finne en løsning sammen med Intentia Norge As (i dag Lawson Norge) med innføring av forretningssystemet Movex. Kontrakten ble tegnet juli 2006 med prosjektstart påfølgende august. Oppstart av Movex ble satt til mars 2007.

Prosjektet hadde en kostnadsramme ca 8 millioner NOK.

Movex (M3) innføres For å kunne gjennomføre installasjon og implementering av Movex (i dag kalt M3) innenfor den korte tidsplanen, baserte man seg på en prekonfigurert handelsløsning fra Lawson.

Prekonfigurasjonen var bygd opp basert på erfaringene fra installasjonene hos Optimera og

116

Smart Club. Sammen med Ski Byggs egen kravspesifikasjon skulle det gi et godt grunnlag for å få parametersatt systemet etter Ski Byggs behov.

Oppstart med kaos og frustrasjon

Det skulle vise seg at det å kjøre i gang systemet skulle være en stor utfordring. Mandag 12. mars har blitt risset inn i historien som en dag da ”det meste gikk galt”.

Hovedsakelig lå feilene i manglende kontroll på vareregisteret. Priser og enheter hadde blitt stokket om på oppløpet av oppstartsdatoen, noe som resulterte i at kundene fikk feil priser i kassa og på fakturaer.

Det ble jobbet hardt med å skape kontroll rundt situasjonen både fra Ski Bygg og Lawson, men selv i august samme år hadde man utestående fordringer på over 10 mill over 90 dager.

Takket være bedriftens solide økonomi, klarte man å bære risikoen. Man kan fryse på ryggen når man tenker på alternativet – nemlig konkurs!

Gode resultater

Sett i etterkant av oppstarten, har man i dag kontroll på situasjonen, og systemet begynner å fungere godt etter de mål man satte seg. Samhandlingen i organisasjonen fungerer bedre og systemet bidrar til økt inntjening.

Totalt sett klarte Ski Bygg å implementere et svært system og få kontroll på knappe 14 måneder etter at prosjektet startet september 2006. Normalt tar en slik utrulling fort 2‐3 år.

Massivt trykk på IT i bransjen

Samtidig som Ski Bygg hadde 10 faste konsulenter til utvikling av sin løsning, var også 40 personer med på å utvikle en løsning basert på SAP for Byggmakker (Kesko). 60 personer var med på å utvikle en løsning basert på M3 for Optimera gruppen. Byggevarebransjen er i sterk utvikling og det blir lagt ned betydelige ressurser for å skape bedre løsninger for samhandling.

Ski Bygg Gruppen kjøper Enebakk Trelast AS

S

ki Bygg Gruppen inngikk september 2007 avtale med eierne av Enebakk Trelast AS om kjøp av alle aksjene i selskapet. Overtakelsen, som betinget godkjennelse fra konkurranse‐ tilsynet, skjedde pr 1. november og omfattet både eiendommen og drift.

Enebakk Trelast as omsatte i 2005 for MNOK 23 458, mens omsetningen i 2007 var anslått til ca 25 millioner kroner og sysselsatte 8 faste ansatte.

”Med kjøp av Enebakk Trelast styrker Ski Bygg sin posisjon mot det profesjonelle markedet i Follo”

Bakgrunnen for salget lå i at to av aksjonærene ønsket å trekke seg på grunn av høy alder.

Daglig leder Ole Klavestad valgte derfor å gjøre det samme.

117

Avdeling Enebakk etter ombyggingen 2008. Foto: Jon T. Markussen

Styrke posisjonen

Kjøpet av Enebakk Trelast var et ledd i å styrke Ski Byggs posisjon som byggevareleverandør i Enebakk, spesielt mot proffmarkedet og næringsdrivende.

Driften av anlegget ble videreført som en avdeling av Ski Bygg i en driftsform på linje med avdelingen på Ås.

Ombygging

Straks etter overtakelsen ble anlegget profilert med Ski Byggs nye logo, og man gikk i gang med å isolere det 1300 kvm store bygget. Anlegget skulle bli en minivariant av anlegget på Ski.

118

Kort om Enebakk Trelast Trelastforretningen ved Bjerke Bruk ble etablert i 1985, og var med i byggevarekjeden Byggeriet.

Bedriften ble startet av bl.a. Ole Klavestad.

Annen kundemiks enn først antatt Ved overtakelsen ble det besluttet nye åpningstider for trelasten i Ytre Enebakk – og det vakte reaksjoner blant bygdefolket. Butikken skulle nå kun være åpen hverdager fra 7‐17 og stengt på lørdager.

Forbrukere og hytteeiere var positivet til at et ”solid og sterkt byggefirma” kunne ta over driften, men ga uttrykk for at de mistet muligheten til å handle på lørdagene.

Etter at ombyggingen av anlegget var ferdig høsten 2008, begynte arbeidet med å analysere hvilke kunder som brukte anlegget i Enebakk. Og svaret var nok noe overraskende at det var flere forbrukere og hytteeiere enn forventet.

119

Til glede for kundene, ble nye åpningstider innført med 7:18 på hverdager og 9‐15 på lørdager. Det tok ikke langt tid før kundene begynte å komme tilbake.

2007 ble et utfordrende år

2

007 ble et år preget av kraftig prisvekst i markedet, problem med leveranser av byggevare, nytt datasystem og etablering av ny avdeling på Enebakk. Det var mange utfordringer som bedriften måtte forholde seg til.

Pris­ og omsetningsvekst I 2007 var det to store prisoppganger – både april og oktober. Veksten var på til sammen mellom 12 og 15 %. Hovedsakelig var det trelast og byggevarer som ble berørt, og enkelte produkter økte mellom 20 – 30 %.

Det ga også sitt utslag på omsetningen. Ut oktober 2007 hadde man passert fjorårets omsetning, og en omsetningsvekst på over 20 %. Det gjør også Ski Bygg til en av vinnerne i markedet Oslo/Akershus.

Hengelås på varene Flere forhold gjorde at byggebransjen opplevde problem med vareleveranser av byggevarer og trelast. En mild vinter gjorde at man ikke hadde fått hentet ut tømmer fra skogen, og ekstrem byggeaktivitet gjorde at leverandører av gips og isolasjon ikke klarte å produsere nok.

Det har ikke vært ofte bedriften har opplevd å rasjonere varer, men man ble nødt til å sette hengelås på varene for å sikre vareleveransen til de viktigste kundene.

Nytt datasystem 12. mars 2007 ble det nye datasystemet M3 satt i produksjon. For mange ble det en tøff overgang. Ikke bare ble det gjort noen feil i etableringen av det nye systemet, man måtte også forandre hele samhandlingen til organisasjonen. De første månedene ble preget av både frustrasjon og irritasjon av både ansatte – og kunder.

Over 10 millioner utestående Samtidig måtte man også holde forretningen gående. Det gjorde at man leverte ut varer til proffkundene, men klarte ikke alltid å fakturere like raskt. I august hadde man over 10 millioner utestående saldo over 90 dager.

Gjennom målrettet arbeid klarte man etter hvert å drive inn pengene da man ovenfor kunden kunne dokumentere at til tross for frustrasjon og feil, var feil blitt håndtert og korrigert.

Hadde det ikke vært for bedriftens solide økonomi, forstår man nok at konsekvensen kunne vært annerledes – nemlig konkurs!

120

Avdeling Ås moderniseres

E

tter at avdeling Enebakk var ferdig modernisert, stod nå avdelingen på Ås for tur. Også her trengtes det et løft. Anlegget ble utvidet med 500 m² slik at trelastavdelingen fikk bedre plass og håndtering. Butikken ble så bygget om tilsvarende som på Enebakk. I tillegg ble parkeringsplassen på utsiden også utvidet.

121

2009 Finanskrise og nedgangstider 90 år i byggevarebransjen Til tross for finanskrise og nedgangstider står bedriften solid plantet som sin regions leverandørav byggevarer.

Finanskrise og utfordringer

S

ommeren 2008 begynner en periode med uro i det amerikanske boligmarkedet.

Bakgrunnen var de såkalte Subprime boliglånene som ble gitt til kjøpere med dårlige økonomiske forutsetninger og bankenes finansiering av lånene. Her hjemme begynner enkelte å snakke om en ny finanskrise – og de får rett. Konsekvensen i Norge er stans i byggevirksomheten i proffmarkedet og drastisk svikt i salgsomsetningen. Hele byggevarebransjen kom til å måtte forholde seg til den moderne finanskrisen – også Ski Bygg.

Det tok ikke lang tid etter at krisen var et faktum, til at krisen også begynte å ramme Norge.

Bedrifter innen bygg og anlegg, varehandel og bilbransje var spesielt utsatt. Investeringene innenfor næringsbygg og privatboliger bremset opp, og det ble mindre penger å tjene for håndverksbedrifter og entreprenører.

Usikkerheten i økonomien gjør at låntakerne følger renteutviklingen nøye og blir forsiktig med investeringer.

Krisen påvirker Ski Bygg Ledelsen fulgte spendt med på utviklingen av finanskrisen utover høsten 2008. Svikt i proffmarkedet kom som første reaksjon. I ettertid vurdert startet nedturen allerede våren 2008, med fult utslag i volumsvikt fra september. Ved utgangen av 2008 nådde man 94 % av 2007 omsetning som tilsvarer 388 MNOK.

Utviklingen var bekymringsfull, og flere tiltak ble diskutert. Styret besluttet å ”ha is i magen” I håp at markedet ville snu. Man så at andre aktører i bransjen allerede nå kuttet årsverk – sågar hele avdelinger – med konsekvens at det igjen svekket servicegraden.

122

Snø og vinter

Ikke nok med at finanskrisen bidro til svekket marked, men vinteren gjorde ikke saken noe bedre. «Det er ikke rentenivået som avgjør vår suksess, Det skulle vise seg at flere kraftige snøfall gjorde vinteren 2009 til en av de mest snørike. Det ga igjen men teledybden» utfordringer for håndverkere og entreprenører som ‐ Ingar Norum skulle bygge ute. Mye snø og tele i vintermånedene gir dårlig byggeaktivitet.

Alle i bransjen sliter

Omsetningstall fra Trelast og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon (TBF) fra de store kjedene i Norge 1. Kvartal 2009, viste en svikt for alle byggevarehusene i bransjen på inntil 30 %. Det var ikke bare Ski Bygg som sliter. Noe positivt kunne man lese – Ski Bygg hadde i samme periode kun 27 % nedgang.

Nedbemanning

Ski Bygg blir også nødt til å vurdere nedbemanning som tiltak for å kutte kostnadene til å skape fremtidig konkurransekraft, og tilpasse seg markedssituasjonen. Det ble da inngått avtale med i alt 15 ansatte om en sluttvederlagsordning.

Årets bedrift i Ski 2008

T

il tross for utfordringene i markedet, kom en hyggelig overraskelse i mai 2009: Ski Bygg var tildelt prisen «Årets bedrift i Ski 2008». Først takket bedriften nesten nei til prisen, ettersom bedriften var inne i en tung periode resultatmessig. Men etter å ha hørt at det ikke nødvendigvis omsetning og resultat som var kriterium, men hvordan bedriften oppfattes ute hos befolkningen og næringslivet i Ski, satte man pris på å motta en slik anerkjennelse i en tung periode.

Ingar Norum mottar prisen på vegne av Ski Bygg. Maleriet er en fotomontasje av kunstneren Kristin Solberg Hylin.

123

Prisen ble delt ut av Ski Næringsråd for tredje året på rad. Prisen hadde tidligere gått til Follo Autoco og Frank Taylor. Foruten en vurdering av økonomiske kriterier, ble det også gjort et poeng av at Ski Bygg er gode til å sponse lokal barne‐ og ungdomskultur i Ski og øvrige Follo.

‐ Det legger vi merke til, vi som spør, sa ordfører Georg Stub som delte ut prisen.

Frem mot 100 års jubileet

S

ki Bygg as fremstår i jubileumsåret 2009 som en solid og fremtidsrettet forretning.

Varehuset på Ski kan regnes som ett av Nordens største og ledende byggevarehus, både anleggs‐ og omsetningsmessig på ett anlegg. Med det nye anlegget i drift har bedriften brakt utviklingen ett skritt videre med nye sortimentstilbud og ikke minst etablering av kanskje den største permanente Byggevaremessen. Foruten anlegget på Ski, bidrar lokalavdelingene på Ås og Enebakk til å styrke nærværet til proff‐ og næringskunder, bønder og forbrukere i regionen.

2005 var et spesielt år for Ski Bygg Gruppen. Salget av Norgros‐aksjene til Finske Rautakesko ga konsernet et særdeles godt økonomisk grunnlag for å utvikle se videre. Det har gitt Ski Bygg ”ryggrad”.

Nytt varehus Sommeren 2006 stod det nye varehuset ferdig. Det er et byggevarehus for både proffkunden og forbrukeren – et sted hvor både forbruker og utførende kan møtes. Ski Bygg jobber for å nå dette målet ut fra visjonen om at

• Høy effektivitet skal forenes handleopplevelse.

• Hvor kvalitet og utvalg forenes med gode priser.

• Hvor kompetanse og engasjement forenes med lave kostnader.

Kundene Hovedkundegruppen for Ski Bygg eier, bygger, innreder og rehabiliterer boliger og hytter.

Det omfatter da både profesjonelle kunder og forbrukere.

Den profesjonelle kunden

Av de profesjonelle kundene er det ”tømrer’n” og ”murer’n” som er hovedkunden. Disse kan igjen deles i to kategorier: De som bygger nytt og de som rehabiliterer. Disse stiller forskjellig krav til samhandling.

De profesjonelle kundene er viktige for Ski Bygg og gir større innkjøpskraft.

Forbrukeren

Forbrukerne har endret sin kjøpeadferd noe. Det ved at de kjøper håndverkstjenester i større grad enn å utføre jobben selv. Man ser en trend i at god økonomi og mange andre fritidsaktiviteter gjør at man velger sette bort oppussingen eller oppføring av egen bolig.

Markedet har for forbrukeren vært gunstig de første årene på 2000‐tallet, med stadig økt kjøpekraft.

124

Kundene endrer seg

De siste 50 årene har mange hendelser påvirket forbrukeren, dvs. den som er eier og sluttbruker av et hus og eiendom.

På 50‐tallet var den typiske familie 2 voksne og 2‐3 barn. De bodde gjerne i en enebolig. I dag har dette dreid vesentlig ved at den mest vanlige husstanden i Norge er 1 voksen med barn. Det har utover 90‐tallet bidratt, sammen med den enkelte forbrukers gode økonomi, til at behovet for boliger og boenheter har økt vesentlig. Samfunnsforskere mener at denne trenden vil fortsette. Når da forbrukeren har god råd, påvirkes av reklame og media med inspirasjon til fornyelse, gir dette mange rom og boliger som skal pusses opp og fornyes.

De kundene som kanskje har bidratt mest til det gode salget og aktivitet i byggebransjen de siste årene er dagens 50‐åring. En utfordring i denne sammenheng er at det er den samme generasjonen som vil utgjøre fremtidens elderegenerasjon. Man antar at elderegenerasjonen vil vokse med 75 % de neste årene, mens tilveksten av nye 50‐åringer vil avta. Konsekvensen av dette kan bli at det bygges færre nye boliger, mens det vil være behov for flerboenheter. Avhengig av hvordan økonomien utvikler seg, vil en annen konsekvens være at det blir færre kjøpesterke forbrukere som ønsker å pusse opp for fornye hjem og bolig.

Bransjeglidninger En trend de siste årene er at tradisjonelle handelsbedrifter ser mot konkurrerende bransjer for å utvikle eget varesortiment for å trekke flere kunder til seg. Dagligvarebransjen var én av de første til å gjøre nettopp dette. Eks. er verktøy og planter på Rema 1000 blitt en del av sortimentet. Coop Obs! har gått lenger ved å ha både klær, verktøy, planter, mat og elektronikk under samme tak. Man blir da ikke lenger bare faghandel, men tar opp produkter fra andre tradisjonsrike bransjer.

Den samme utviklingen skjer til dels også hos Ski Bygg. Ved utvidelsen av varehuset 2006 ble belysning og integrerte hvitevarer tilført sortimentsutvalget. I tillegg ble gardiner tatt under maling og tapet avdelingen.

Hvor langt denne bransjeglidningen vil gå for Ski Bygg vil fremtiden vise. Men noen umiddelbare planer med å ta nye større, og kanskje annerledes produkter, inn i sortimentet er det ingen planer om. Bedriften har fortsatt mål om å være innenfor tradisjonell byggevarehandel, men samtidig være ”one stop shopping” interiørhandel. Du skal få alt det du trenger for å bygge, rehabilitere og drifte bolig og fritidseiendom.

Økt konkurranse Fremtidsutsiktene gir også et bilde av økt konkurranse. Lenge har flere store europeiske aktører sett på det norske markedet med interesse. Som kjent tok finske Rautakesko over Norgros AS (BYGGMAKKER) sommeren 2005, mens franske Saint‐Gobain tok over Optimera.

Det tyske kjempekonsernet innenfor Byggevarer, Bauhaus, åpnet sitt første anlegg på Liertoppen mars 2007, og det er planlagt ett til på Vestby som åpner mai 2010.

Foruten nye aktører, har også BYGGMAKKER Norge etablert sitt første anlegg i Oslo – BYGGMAKKER Brobekk.

125

Utvikling av anlegg Ski Bygg har i dag tre anlegg – hovedanlegget på Ski samt avdelingene Ås og Enebakk.

Hovedsatsningen i fremtiden vil også være utvikle varehuset på Ski, men også sikre god samhandling med avdelingene.

Høsten 2009 startet også byggingen av det nye forsyningslageret øst på eiendommen på Kjeppestad. Det prosjekterte bygget er på 3 000 m², fullisolert og oppvarmet, og vil bli benyttet til bulklager av trelast, tyngre byggevarer og andre volumvarer som krever stor lagerplass. Ferdigstillelse av lageret er planlagt januar 2010.

Eierne Lars Norum og Administrerende Ingar Norum er optimistiske for fremtiden.

126

Gratulerer med 90 år

M

ed 90 år i trelast og byggevarebransjen, og god erfaring med håndtering av byggevarer, har Ski Bygg tilegnet seg gode kunnskaper om hvordan man skal drive varehandel i denne bransjen.

Sommeren 2006 gjenåpnet anlegget på Ski som «Norges største permanente Byggevaremesse». Anlegget har blitt tatt godt i mot av kundene, og satt standarden for BYGGMAKKER kjedens nye satsning – og gitt konkurrentene nye mål å strekke seg etter.

Samtidig har erfaringene fra Ski blitt implementert i avdelingene Ås og Enebakk, som kundene vet å sette pris på.

Markedet har siden år 2000 vært i sterk utvikling, med stadig nye omsetningsrekorder og vekst. Spørsmålet var for knapt et år siden «hvor lenge vil festen vare?». Når finanskrisen slo til høsten 2008, fikk man svaret rask og kontant. De gode årene som man hadde vært vant til var over for denne gang.

Erfaringene så langt i jubileumsåret 2009 tyder på at markedet ikke kommer tilbake med det første, og bedriften har derfor tilpasset seg et lavere aktivitetsnivå for de neste årene. Man tror kanskje at det vil bli mer aktivitet mot slutten av 2010/2011. Ski Bygg ligger også i dag i et attraktivt område hvor det stadig er befolkningsvekst. Det bør også i fremtiden gi grunnlag for vekst og muligheter.

Ski Bygg feirer også sitt 90‐års jubileum i november 2009, og kan se tilbake på en lang og lokalt forankret historie. Bedriften står kanskje bedre rustet enn de aller fleste i bransjen til å møte denne stadig sterkere konkurransen.

Gratulerer så mye med jubileet!

127

Begivenheter i Ski Byggs historie Begivenheter i Ski Byggs historie

1956

1915

Sagbruket på Ustvedt startet produksjon etter at det ble flyttet fra Godheim.

Trelasthandler Andreas Norum etablerer dampsag på vestsiden av jernbanen i Ski sentrum på tomten «Godheim».

1919 A/S Ski Bygningsartikkelkompani etableres. Salg av trelast og byggevarer skjer fra lagerhuset inntil jernbanens østre sidespor.

1965 Ski Bygg overtar driften av Alb. O. Brovold på Nordbyveien.

1926 Forretningsgården «Postgården» bygges og blir Ski største private forretningsgård.

1967 Sagbruksdriften avvikles da moderne bygningsmaterialer overtar og produksjonen er ulønnsom.

128

1969

1989

Ski Bygg feirer sitt 50 års jubileum.

Ski Bygg Gruppen A/S etableres for å samle all eiendomsvirksomhet i ett selskap, herunder Centrumsgården I og II. I tillegg skilles butikkvirksomheten ut som eget selskap Ski Bygg A/S.

1993

Byggevarehust på Kjeppestad bygges om og blir profilert som BYGGMAKKER. Den gamle delingen med kaldt lager og butikk fjernes og man får en stor oppvarmet butikk.

1974 Byggevarehuset etableres på Kjeppestad på tomten etter det gamle saghuset. Alt salg av byggevarer flyttes fra sentrum til det nye byggevarehuset.

Foto: Anne‐Lise Biberg

1994

1988

Postgården rives da hele forretningsvirksomheten samles på Kjeppestad. Tomten selges til Thon Gruppen som bygger Ski Storsenter.

Nytt moderne trelastlager gjør håndtering av trelast mer rasjonell og effektiv. Administrasjonen får også nye lokaler i det nye bygget, hvorpå den flytter inn fra sentrum året etter.

129

1995

2001

Ski Bygg Gruppen åpner jernvareforretningen Rivjernet i Ski Storsenter

Ski Bygg kjøper Ås‐avdelingen til Bygningsartikkel Compagniet, og sikrer seg dermed rettighetene til BYGGMAKKER i hele Follo. Ås gjøres til en hel integrert avdeling av butikken på Ski.

2004 Ski Bygg Gruppen selger sine Norgros aksjer til de nye finske eierne Rautakesko sammen med de øvrige aksjonærene i Norgros. Bedriften går nå fra å være en aktiv aksjonær til å bli en lokal aktør i markedet. Medlemskapet i Byggmakker kjeden beholdes.

1997 Norgros ASA utfører en aksjeemisjon, og Ski Bygg Gruppen kjøper seg opp til å bli en majoritetseier på 7,5 %.

2004

1998

Ski Bygg Gruppen selger sine tomter på Oppegård og utbyggingen av boligfeltet «Øvreskogen» starter.

Nytt logistikklager bygges i sørenden av anlegget i tilknytning trelast og administrasjonsbygget. Det forenkler pakking og klargjøring av vareleveranser til proffkundene.

130

2004

2007

Norges største permanente kjøkken, bad og garderobe åpner med over 30 miljøer utstilt!

Ski Bygg Gruppen kjøper Enebakk Trelast.

Avdeling Enebakk åpner dørene i ny Ski Bygg drakt vinteren 2008 etter en større ombygging.

2006

2009

Byggevarehuset gjenåpner som «Norges største permanente byggevaremesse» etter en totalombygging og utvidelse av anlegget med en tredje bue og nytt mellombygg.

Ski Bygg feier sitt 90‐års jubileum. Med over 90 års erfaring innen byggevarebransjen, står bedriften solid plantet og rustet for nye spennende år.

2007 Datasystemet Movex (M3) innføres som nytt forretningssystem.

131

Konsern‐ og eierstruktur Konsernstruktur

K

onsern selskapet er Ski Bygg Gruppen A/S, som ble formelt stiftet i 1989.

Ski Bygg Gruppen eier videre Ski Bygg A/S, som er driftsselskapet, og som er profilert som BYGGMAKKER. Enebakk Trelast A/S er i dag et rent eiendomsselskap som eier tomt/bygninger, hvor BYGGMAKKER Ski Bygg avdeling Enebakk har sitt utsalg.

Ski Bygg Gruppen AS Org. 915 924 751

Enebakk Trelast AS Org. 939 050 841

Hovedanlegg Ski

Ski Bygg AS Org. 956 239 605

Anlegg Ås

Anlegg Enebakk

Eierskap

S

ki Bygg eies i dag av tredje og fjerde generasjon etterkommere av Andreas og Kjerstine Norum. Det finnes ingen eiere utenfor familien Norum/Bråten.

På midten av 80‐tallet diskuterte styret hvorvidt det i fremtiden ville være naturlig å utvide kretsen av aksjonærer til stadig fjernere familiemedlemmer ettersom dødsfall og gaveoverføringer fant sted. Enkelte medlemmer var talsmenn for en konsentrasjon av eierinteressene, om ikke nødvendigvis så langt at bare personer som arbeider i selskapet kunne være aksjonærer. Dette ble forkastet.

Aksjekapitalen i Ski Bygg Gruppen as pr 31.12.2008 består av følgende:

Eierstruktur

Antall

Andel %

Lars Norum

3 306

27,39

Hilde Hallme Norum

2 508

20,78

Ingar Norum

1 245

10,31

132

Eierstruktur

Antall

Andel %

Anne Marie Skuterud

1 239

10,26

Arne Norum

630

5,22

Helene N. Yttervik

630

5,22

Liv Bråten

495

4,10

Kari Bråten

462

3,83

Leif Bråten

462

3,83

Kjersti Norum

264

2,19

Ellen Hauglund

195

1,62

Katrine Hauglund

195

1,62

Anders Bråten

147

1,22

Lars Christian Bråten

147

1,22

Ragnhild Bråten

147

1,22 100,00

Totalt antall A‐aksjer Pålydende 1000,‐

12 072

Under følger en kort oversikt over slektsforholdet til dagens aksjonærer Ski Bygg.

g Andreas Norum

g Henrik Norum

g Einar Norum

Hilde Norum

g Kjerstine Norum

g Sverre Norum

Lars Norum

g Karen Bråten

Ingar Norum

g Knut Norum

Leif Bråten

(g Børre Norum)

Kjersti Norum

Arne Norum

Ragnhild Bråten

Helene Yttervik

Anne‐Marie Skuterud

Lars Christian Bråten Anders Bråten

Kari Bråten

Katrine Hauglund Liv Bråten

133

Styret og roller Ski Bygg

S

tyret i Ski Bygg har i hele sin periode bestått hovedsakelig kun av aksjonærer i Norum/Bråten familien. Siden 1947 bestod styret av fire medlemmer. Fra 1978 deltok lagersjef John Endrestad og regnskapsleder Roy Ingar Nilssen på styremøtene (fra 1979 Tore Markussen). Rollen deres var å være rådgivere for styret.

Etter hvert som bedriften har vokst ble det i 1986 vedtatt att antall styremedlemmer skulle utvides til 6 personer, hvorav 2 velges fra de ansatte i Ski Bygg. Ved stemmelikhet har formannen dobbeltstemme.

Styret i 2009 består av:

Funksjon Daglig leder Styrets leder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Revisor

Person Ingar Norum Leif Anton Bråten Lars Norum Arne Norum Helene Norum Yttervik Jorunn Slyngstad Trond Retteraasen Geirid Buer Anders Bråten Pål Solberg RSM Hasner

Eier Eier Eier Eier Eier Ansatt Ansatt Ansatt Eier Ansatt

134

Født 1953 1940 1960 1949 1959 1965 1973 1954 1974 1967

Statistikk Omsetning Ski Bygg A/S Omsetningsstatistikkene under viser netto omsetning eks. moms pr million kroner.

Omsetning siste 20 år Etter nedgangen på slutten av 80‐tallet, har 90‐ og 2000‐tallet vært svært gode år for Ski Bygg A/S omsetningsmessig.

450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

1999

1998

1997

1996

1995

1994

1993

1992

1991

1990

1989

Fordeling kundemarked Omsetningsmessig har proffmarkedet vært det sterkest økende i perioden 1999 til 2009.

Grafene under viser fra å ha nesten 50‐50 fordeling proff/privat, har den vokst til over 60/40.

Omsetning 2008

Omsetning 1999

19,97 5 %

7,63 5 %

126,24 32 %

60,6 43 % 245,48 63 %

73,45 52 %

Privat

Proff

Øvrige

Privat

Proff

Øvrige

135

Fordeling produktkategorier

Omsetning 1992

Omsetning 2008 42,26 11 %

12,15 20 % 20,66 34 %

15,06 4 %

17,01 28 %

99,17 26 % 139,91 37 %

10,93 18 %

Byggevarer

Trelast

Innredning

Jernvarer

136

83,87 22 %

Byggevarer

Trelast

Jernvarer

Tjenester

Innredning

Ansatte i Ski Bygg Ski Bygg har gjennom historien hatt noen hundre ansatte, men hvor mange sier ikke historien noe eksakt om. Uansett har de ansatte spilt en viktig rolle for å bringe bedriften dit den er i dag. Selv om det hadde vært ønskelig å trekke frem den enkelt ansatte, blir oppgaven nesten for stor.

Norges Vels medalje

N

orges Vels medalje kan utdeles til personer som har vært ansatt hos samme arbeidsgiver i 30 år. Mottageren av medaljen må hele tiden hatt et ”uklanderlig” tjenesteforhold. Medaljen er utdelt siden 1888 og er i Sølv. Arbeidsgiver må søke om medaljen til den trofaste arbeidstakeren, og tildeles av Norges Vel. Hvis den trofaste senere finnes ”uverdig” til å bære medaljen, kan direksjonen trekke denne tilbake.

Følgende ansatte i Ski Bygg har blitt tildelt Norges Vels heders tegn for lang og tro tjeneste.

År 1969 1969 1987 1988 1991 1992 2004 2004 2007 2009 2009

Navn Johs E. Nysæther Siggurd Kristoffersen John Endrestad Oddvar Gilberg Bjørn Engemoen Hans Bakken Kjell Bjerknes Tor Andresen Liv Kristiansen Tore Markussen Solveig Olsen

Ansatt 1939 1939 1957 1958 1961 1962 1974 1974 1977 1979 1979

Sluttet 1977 Ja Ja 2003 Ja Ja Nei 2005 Nei Nei Nei

Ansatte i Ski Bygg A/S i 2009

D

et er ansatt 118 personer i fast‐ eller deltids stilling. Dette fordeler seg for øvrig på 106 ansatte på hovedanlegget i Ski, 6 på avdelingen i Ås og 6 på avdeling i Enebakk.

Avdeling Ski Avdelingen på Ski holder til på Kjeppestadveien 44, 1400 Ski.

Avdeling Administrasjon Administrasjon Administrasjon

Regnskap Regnskap Regnskap

Navn Norum, Ingar Buholt, Åge Valskar, Kai

Buer, Geirid Buholt, Ronny Karlstad, Solfrid

Ansatt 1992 1994 2006

1992 2003 2001

137

Stilling Adm. dir.

Sikkerhetsansvarlig Økonomisjef/Controller

Regnskapsmedarbeider Regnskapsmedarbeider Regnskapsmedarbeider

Født 1953 1957 1964

1954 1979 1958

Avdeling Regnskap Regnskap Regnskap

Personal

Logistikk Logistikk

IT IT IT

Kasse/Sentralbord Kasse/Sentralbord Kasse/Sentralbord Kasse/Sentralbord Kasse/Sentralbord Kasse/Sentralbord Kasse/Sentralbord Kasse/Sentralbord Kasse/Sentralbord Kasse/Sentralbord Kasse/Sentralbord

Kaffebar/Kantine Kaffebar/Kantine Kaffebar/Kantine Kaffebar/Kantine Kaffebar/Kantine

Salg Salg

Marked Marked

Butikk

Jernvare/Verktøy Jernvare/Verktøy Jernvare/Verktøy Jernvare/Verktøy Jernvare/Verktøy

Maling Maling Maling Maling Maling Maling

Flis

Navn Markussen, Tore Mordal, Kari‐Ann Olsen, Solveig

Ask, Cathrine

Bjerknes, Kjell Hektoen, Terje

Frykman , Micael Markussen, Jon Trygve Myhrvold, Marita

Arnebreg, Ingun Frick, Evy Høimoen, Mai‐Lis Kolstad, Lise Kristiansen, Liv Lillevold, Elin Martinsen, Camilla Myhre, Eva Ringstad Olsen, Johnny Pettersen, Eva Skjønnås, Stig

Borgenholt, Birgitte Grødal, Unni Ljunggren, Cecilie Maac, Anja Skogstad, Anne Britt

Andresen, Tore Gullaksen, Frank

Løvnasæth, Hege Svalastog, Margit Tomter

Skjørtorp, Astrid

Barkald, Jan Ivar Dalseth, Kjersti Hjemmen, Remi Kolsvik, Roger Løvdahl, Pål

Andresen, Solveig Brurberg, Erlend Enersen, Elise Grevskott, Eli Karen Haugland, Lars Trygve Veiby, Grethe

Buraas, Kenneth

Ansatt 1979 2009 1979

2004

1974 1985

2008 1997 1996

2008 2007 1987 2002 1977 2009 2009 2004 1987 1993 2006

2007 2005 2007 2006 2006

1994 2005

2008 2003

2005

2005 2003 2006 2006 1998

2005 2009 2004 2007 2006 2002

1988

138

Stilling Regnskapssjef Regnskapssjef Regnskapskonsulent

Personal sjef

Innkjøper Innkjøper

IT driftkoordinator IT leder IT konsulent

Kassemedarbeider Kassemedarbeider Teamleder kasse/info.

Kassemedarbeider Kassemedarbeider Kassemedarbeider Kassemedarbeider Kassemedarbeider Kassemedarbeider Kassemedarbeider Kassemedarbeider

Kafèmedarbeider Teamleder Kaffebar/Kantine Kafèmedarbeider Kafèmedarbeider Kafèmedarbeider

Salgssjef Ski Bygg Selger Verktøy/Proff

Markedskoordinator Markedssjef Ski Bygg

Butikksjef Butikkdrift

Selger Selger Teamleder Jernvare Selger Selger

Selger Selger Selger Selger Selger Teamleder Maling/Tapet

Selger VVS/Flis

Født 1943 1967 1946

1967

1949 1959

1972 1974 1972

1964 1959 1952 1952 1954 1974 1985 1978 1952 1954 1966

1978 1958 1970 1966 1978

1962 1970

1973 1965

1980

1971 1970 1971 1971 1976

1945 1971 1982 1984 1983 1955

1968

Avdeling Flis Flis Flis Flis

Lager

Trelast Trelast Trelast Trelast Trelast Trelast

Lager A Lager A Lager A Lager A Lager A

Lager B Lager B Lager B Lager B Lager B Lager B

Byggfag Byggfag Byggfag Byggfag Byggfag Byggfag Byggfag Byggfag Byggfag Byggfag

Byggfag skranke Byggfag skranke Byggfag skranke Byggfag skranke Byggfag skranke Byggfag skranke Byggfag skranke

Kjøkken Kjøkken Kjøkken Kjøkken Kjøkken Kjøkken Kjøkken

Navn Dahl, Sverre Holt, Liv Jorunn Moxnes, Gunnar Østvaag, May Lise

Ørehagen, Lars

Bjølsen, Stene Hansen, Gunnar Lilleheier, Magne Merhof, Anja Narozny, Jan Eddy Sørlie, Espen

Andersen, Hugo Andresen, Thorbjørn Aukrust, Rune Bernhoff, Rune Hereng, Kristoffer

Berger, Bjørn‐Stian Gunnerud, Erik Hovind, Anders Bech Lovic, Ernad Olsen, Glenn‐André Stangeland, Mats

Fredriksen, Roger Gullaksen, Jan Erik Høgvold, Tore Johansen, Tor Vidar Johnsen, Martin Jørgensen, Stein Lien, Erik Norum, Lars Skovholt, Nina Solberg, Pål

Gerhardsen, Stian Kaldahl, Marco Mong, Michael Retteraasen, Trond Sagvolden, Silje Anita Slyngstad, Jorunn Thorkildsen, Ernst

Bergli, Bjørn Krogh Eikum, Astrid Gjerdingen, Geir Jensen, Siv Habberstad, Margaretha Huseby, Rune Håholm, Ragnhild

Ansatt 2001 2000 2008 1989

1996

2005 2008 2007 2006 1982 2008

1997 2005 1997 2008 2006

2006 2007 2008 2007 2006 2006

1995 2007 1998 2006 2004 2005 2008 1980 2001 2005

2007 2007 2002 2000 2007 1999 2003

2007 2000 2006 2002 2005 2005 2009

139

Stilling Født Selger VVS/Flis 1955 Teamleder VVS/Flis 1974 Selger 1958 Selger 1948

Lagersjef 1972

Selger 1973 Selger 1952 Selger 1959 Selger 1981 Teamleder trelast 1962 Selger 1980

Lagermedarbeider 1977 Lagermedarbeider 1958 Lager‐ og Materialforvalter 1970 Lagermedarbeider 1979 Lagermedarbeider 1981

Lagermedarbeider 1978 Lagermedarbeider 1991 Lagermedarbeider 1985 Lagermedarbeider 1977 Lagermedarbeider 1977 Teamleder Ut/Murbutikk 1984

Butikksjef Byggfag 1968 Selger 1974 Selger 1962 Selger 1972 Selger 1964 Selger 1968 Selger 1968 Selger 1960 Markedssekretær 1967 Selger 1967

Selger 1979 Selger 1974 Selger 1977 Fagansvarlig Byggfag 1973 Selger 1980 Teamleder Byggfag skranke 1965 Selger 1968

Hvitevarekonsulent 1980 Markedssjef Innredning 1954 Hvitevarekonsulent 1964 Kjøkkenkonsulent 1970 Kjøkkenkonsulent 1966 Prosjektleder Kjøkken/Innred.1970 Kjøkkenkonsulent 1980

Avdeling Kjøkken Kjøkken Kjøkken Kjøkken Kjøkken Kjøkken Kjøkken

Klargjøring/Transport Klargjøring/Transport Klargjøring/Transport Klargjøring/Transport Klargjøring/Transport Klargjøring/Transport

Navn Isaksen, Cathrine Knutsen, Torgeir Foss Kvalvågnes, Irene Berglie Mogensen, John Moland, Tiny Skjellerud, Øivind Syversen, Siv Støve

Aadahl, Morten Fiskvik, Harald Johansen, Arild Sandbæk, Terje Stubberud, Kenneth Uhren, Jan Harald

Ansatt 2008 2008 2008 2007 2003 2006 2006

2000 1998 1987 2002 2002 2002

Stilling Kjøkkenkonsulent Kjøkkenkonsulent Kjøkkenkonsulent Montør Kjøkkenkonsulent Montasjeleder Kjøkken Kjøkkenkonsulent

Lager Lager Teamleder Klarg./Transp.

Lager Transportkoordinator Lager

Født 1970 1977 1977 1962 1963 1971 1977

1961 1957 1963 1971 1976 1949

Avdeling Ås Avdelingen på Ås holder til på Øvre Holstad Gård, Drøbakveien 255, 1430 Ås.

Avdeling Ås Ås Ås Ås Ås Ås

Navn Monsen, Torkel Antonsen, Frank Gorseth, Magnar Hansen, Thor‐Olaf Jørgensen, Are Lunde, Preben

Ansatt 2000 2001 2001 2006 2009 2007

Stilling Avdelingsleder Ås Selger Proff Selger Selger Selger Selger

Født 1980 1972 1959 1968 1975 1983

Avdeling Enebakk Avdelingen på Enebakk holder til på Kjølstadvegen 17, 1914 Ytre Enebakk.

Avdeling Enebakk Enebakk Enebakk Enebakk Enebakk Enebakk

Navn Haug, Vegard Gundersen, Stig Hansen, Magnus Kamhaug Klavestad, Stig Slettemo, Bjørnar Westby, Mona

Ansatt 2006 1988 2007 1994 2006 2001

140

Stilling Avdelingsleder Enebakk Selger Selger Selger Selger Proff Selger

Født 1972 1954 1982 1975 1974 1975

Ansatte og årsverk

S

alget har vært økende de 10 siste år. Dette har også gitt utslag på antall årsverk for å ivareta alle funksjoner i bedriften. Under en oversikt over utviklingen av antall årsverk i perioden 1981‐2009.

140 120 116

100

100

94

80 60

66

61

40 39,5

39

1981

1984

41

20 0 1989

1994

1999

2004

2008

2009

Noen fakta Tallene er beregnet ut fra de ansatte på foregående side:

• Totalt ansatt 119 personer.

• Kjønnsfordelingen er på 36 % kvinner og 64 % menn.

• Snittalder menn er 40 år • Snittalder kvinner er 42 år • En ansatt har i snitt vært ansatt 7,4 år • Menn ansatt i snitt 7,7 år • Kvinner ansatt i snitt 6,9 år.

• 67 ansatt siden 2004, dvs. 56 % ansatt siste 5 år.

• 13 ansatte har vært ansatt mer enn 20 år, hvorav 4 har vært ansatt mer enn 30 år.

Kjønnsfordeling Kvinner 36 % Menn 64 %

Hvor ansatte bor 6 % 33 %

4 % 2 %

38 % 7 %

5 % 3 % 2 % Oslo

Oppegård

Ski

Ås

Nesodden

Drøbakk/frogn

Enebakk

Østfold indre

Østfold ytre

141

Kronologisk kalender Kronologisk kalender Under følger en dato (år) organisert liste over hendelser i Ski Bygg sin historie. Denne listen er også utfyllende utover informasjonen i foregående sider.

Dato Hendelse Side 1879‐01‐02 1878‐11‐13 1881‐04‐12

1908‐02‐14 1911 1912 1913‐07‐12 1915 1916‐05‐09 1917 1918 1919 1919‐11‐29 1920‐07‐16 1920‐07‐16 1923‐02‐13 1924 1924‐03‐11

1924‐08

1925‐12‐03 1926 1928 1928‐4 1930‐01‐01 1931 1931‐01‐10 1931‐12‐08 1932‐05‐12

1935 1937‐10‐01 1939

Jernbanen kommer til Ski når Smaalensbanen åpner.

Andreas Henriksen Norum født i Råde i Østfold.

Kjerstine Marie Trondgaard født i Åsnes i Solør.

Andreas Norum treffer og gifter seg med Kjerstine Trongaard.

Knut Julius Norum blir født på Vinger.

Karen Norum (senere gift Bråten) blir født. Hennes tvillingsøster døde da hun var ca 7 måneder gammel. Blir også født på Vinger.

Andreas Norum driver hogst trelastomsetning i Ski og omliggende distrikter.

Sverre Norum blir født mens familien bor på Fet..

Andreas Norum kjøper ”Kjærbo” (Odd Fellow).

Henrik Norum blir født.

Andreas Norum blir disponent for Kraakstad Dampsag & Høvleri.

Andreas Norum kjøper gården Sander Østre.

Andreas Norum starter eget trelastutsalg i Ski. A/S Ski Bygningartikkelkompani etableres.

Det besluttes oppført nytt lagerbygg ved Ski stasjon østre sidespor.

Firmanavnet endres til A/S Ski Bygg.

Einar Norum blir født.

Ski Bygg kjøper Træsko‐tomten.

Til årsmøtet forelå tegning til høvleribygning på den gamle Træsko‐tomten og man enes om å anmelde denne og gå i gang med anlegg av et høvleri da ordningen med anskaffelse av høvellast var tungvindt og ulønnsom.

Ski Bygg mottar et gunstig tilbud fra det nystartede A/S Kråkstad Bruk om deltakelse i dette, hvor da man utstår utvikling av eget høvleri. Man beslutter å utvikle en forretningsgård isteden, og samtidig kjøpe 2 mål tomt mellom Træsko‐tomten og kornmagasinet.

Det norske Postvesen inngår en leiekontrakt på 5 år for 80 m² lokaler i 2. etasje i Postgården.

Postgården bygges/åpner i Ski. Ski Bygg as blir omgjort til aksjeselskap med Andreas Norum som disponent.

Kråkstad Bruk v/Juelsen blir nedlagt Knut Norum begynner i Ski Bygg og blir ansatt som førstebetjent.

Andreas Norum går konkurs.

Akkordforhandling for A. Norum åpnet.

A. Norum opplyste på styremøtet at budet på Bekkevold sag i Kråkstad var akseptert til kr 6100,‐.

Avholdes auksjon i A. Norums konkursbo hos høyesterettsadvokat Jørgen Ording (bestyrer). Bl.a. salg av 30 do. I Kråkstad Dampsag og Høvleri + 12 ½ aksje i Kråkstad Bruk.

Knut Norum blir disponent i Ski Bygg Østfold og Follo Trælastnæringsforening (ØFTF) stiftes, hvor Andreas Norum blir styremedlem.

Centrumsgården I oppføres.

142

9 13

14

21

Dato

Hendelse

Side

1940 1941‐07‐12

Andreas Norum trekker seg ut av driften av Ski Bygg.

Da det er behov for trekkraft ved Kråkstad sag endes man om å kjøpe en passende lokomobil.

Kjøpte en 40 hk’s elektrisk motor til saga ved Ski. Forsøker å få solgt den gamle oljemotoren til 5500,‐ Henrik Norum overtar som disponent i Ski Bygg.

Børre Norum blir født på Ski. Ski Bygg feirer 25 års jubileum.

Einar Norum blir ansatt i Ski Bygg og gikk inn i rollen som nestkommanderende. g Andreas Norum dør.

Jernia blir stiftet under navnet A/L Jernvarekjøp.

Ingar Norum blir født.

NSB sier opp leieavtalen for Stabletomten.

Gården Sander deles opp. Hovedbølet og hagen overtas av Knut Norum, mens Sverre Norum fikk gården med eiendommen «Bakken» som ble tillagt gården.

Forberedelsene til det nye sagbruket på Ustvedt påbegynnes.

Produksjon på Ustvedt har så vidt kommet i gang.

Einar Norum blir formann for Østfold og Follo Trelastnæringsforening. Satt i perioden 1958‐1962.

Centrumsgården II oppføres.

Lars Norum blir født.

Einar Norum ansatt som disponent i Ski Bygg.

Det bryter ut streik ved sagbruket Ustvedt, noe som medførte forsinket produksjon av skurlast og svikt i trelastomsetningen. Fikk et streikebidrag på kr 2258,‐ fra Norsk Arbeidsgiverforening.

Ski Bygg overtar driften av Alb. O. Brovold på Nordbyveien.

Børre Norum begynner i Ski Bygg.

Alb. O. Brovold blir overdratt til Ski Bygg.

Sagbruksvirksomheten på Kjeppestad blir nedlagt.

Ski Bygg går inn i A/S Samkolør og blir medlem i denne kjeden.

Postgården moderniseres og får blå/grå fasade m.m. g Kjerstine Norum dør 87 år gammel.

Ski Bygg feierer sitt 50 års jubileum i Kråkstad Samfunnshus for alle ansatte, aksjonærer og gjester.

Ski Bygg A/S er 50 år. g Henrik Norum, bedriftens leder gjennom 25 år, dør kun 53 år gammel etter kort tids sykeleie.

Lov om merverdiavgift innføres i Norge og er på 20 %.

Børre Norum ansettes som Salgssjef.

Ble distriktsforhandler for DYNO Industrier. Ga ca. 1 mill i omsetning på årsbasis.

Styret beslutter utvikling av nytt byggevarehus på Kjeppestad.

Arbeidene med nytt byggevarehus starter om høsten.

Nytt byggevarehus på 1600 m² med 2 buer åpner på Kjeppestad Ski Bygg kjøper Drømtorp Bruk.

Filialen Alb. O. Brovold i Nordbyveien ble i styremøtet 12/2‐76 bestemt nedlagt og avviklet pr 31/3 samme år grunnet de dårlige driftsresultatene.

Byggevarehuset utvides 2400 m².

Lov om Arbeidsmiljø innføres i Norge. Loven setter fokus på arbeidsmiljøet og humør på arbeidsplassen. Verneombudsmann er John Endrestad.

Ingar Norum ansettes i Ski Bygg.

Ski Bygg melder seg ut av kjeden Samkolør da en fant at det ikke var formålstjenelig å være medlem lenger.

Firmaets sjåfør Ola Fjellmo blir med firmaets tankbil utsatt for en alvorlig

1943‐07‐29 1944 1944‐08‐30 1944‐11 1945 1948‐05‐27 1951‐06‐20 1953‐10‐21 1954/55 1954

1955‐07 1956‐03 1958 1959 1960‐07‐20 1961 1961‐05‐06

1965‐01‐01 1967‐05‐01 1967 1967 1967‐01‐01 1968 1968‐08‐15 1969‐11 1969‐11‐29 1969‐12‐19 1970‐01‐01 1970‐03‐01 1971 1971‐10‐14 1972 1974‐03‐01 1974 1976‐03‐31 1978 1978‐01‐01 1978‐04‐01 1978‐05‐31 1978‐12‐20

143

36

37

42 42

39

61

61 48

49

56

64 65

65

62

63

Dato 1981 1983 1983‐08‐11 1983 1983‐04‐04 1984 1984‐01‐01

1984‐09 1986 1986‐08‐16

1986‐11‐01

1987 1988 1989 1989‐04‐1989 1989‐12‐04 1990 1993‐03 1993‐05 1994 1994 1994 1994‐05‐18 1994‐12‐25 1995‐07‐01 1995‐09‐28 1995‐09‐28 1997‐05 1997‐11‐28 1998 1998 1998

1998‐01 1998‐11 1999 1999 1999‐10 1999‐12‐15 2001

Hendelse

Side

ulykke syd for Myrvoll stasjon da sydgående tog fra Oslo kolliderer med tankbilen da han skulle passere jernbaneovergangen.

Lars Norum begynner i Ski Bygg. g Einar Norum dør.

Børre Norum overtar som disponent.

Sommershoppen åpner i plastteltet.

Ski Byggs lager i sentrum brenner ned til grunnen i en eksplosjonsartet brann i påsken.

Ski Bygg får tilbud om å bli medlem av byggevarekjeden Norgros, hvor man etter vedtak kjøper medlemsaksjer i kjeden Norgros AS. DYNO sier opp sin avtale med Ski Bygg og en rekke andre forhandlere i Norge. Dette innebar at Ski Bygg mistet en årlig omsetning på ca 4 mill. kroner.

Besluttet å investere i nytt Calling anlegg til en kostnad av ca 80 000,‐ g Knut Norum dør.

Besluttes i styremøtet at antall styremedlemmer utvides til 6 personer, hvorav 2 velges av de ansatte i Ski Bygg. Styremedlemmene velges for 2 år av gangen.

Ski Manufaktur har sagt opp leien av lokaler i Postgården og flytter ut p.d.

Kjøkkenavdelingen flytter da inn de samme lokalene og «Kjøkkenshoppen» åpner.

37½ times arbeidsuke innføres.

Nytt administrasjons‐ og trelastbygg oppføres på Kjeppestad.

Administrasjonen flytter fra Postgården til Kjeppestad.

Offisiell åpning av trelast‐ og administrasjonsbygget på Kjeppestad.

Ski Bygg Gruppen A/S etableres. Formålet er å skille forvaltning av tomter og eiendommer fra øvrig butikk drift.

Modernisering av Postgården og ny elektroavdeling 2 etasje.

Trelastlagret på Kjeppestad rives.

Byggevarehuset modernisert og åpner som BYGGMAKKER Ski Bygg.

Butikken i Postgården avvikles.

Postgården og Sentrumsgården rives for å gi plass til Ski Storsenter.

Første AS/400. g Sverre Norum dør. g Karen Bråten dør.

Nina Rakvaag, født 31.10.1966, ansettes som daglig leder for Rivjernet AS. Ski Storsenter åpner.

Rivjernet åpner i Ski Storsenter.

Norgros ASA utfører en aksjeemisjon hvor Ski Bygg Gruppen kjøper 37.780 aksjer til tegningskurs 125, og får en eierposisjon på 7,5 %.

Beslutning om bygging av nytt lagerbygg.

Rivjernet selges til Stensbak A/S. Ingar Norum overtar som Adm. Dir i Ski Bygg.

Ski Bygg’s første internettsider ser dagens lys. I tillegg til informasjonssider om Ski Bygg lanserer Ski Bygg kanskje byggevarebransjens aller første netthandelsløsning Ski Bygg Online.

Innkjøp og lagerstyring via data innføres.

Nytt logistikklager etablert og taes i bruk.

Lotus Domino innføres som plattform for e‐post m.m.

Ski Bygg lanserer bedriftens første nettbutikk basert på løsningen WebTrade fra Aventura og ERP systemet fra ASP as. År 2000 fullskalatest utføres på IBM for å sikre en problemfri overgang til år 2000.

Ski Bygg blir sertifisert som miljøfyrtårn bedrift.

Trådløst datanettverk innføres sammen med radiobaserte håndterminaler for salg av bl.a. trelast.

144

73 75 71 73

76

77

132

82 82

87 77

88 90 102

88,90 87 95

92 91

95

94

Dato

Hendelse

Side

2001‐05 2001‐09‐01

Butikken bygges om og moderniseres med nye reoler og profilering.

Ski Bygg overtar Bygningsartikkel‐Compagniet as sin avdeling BYGGMAKKER Byg på Ås og man sikrer seg revir rettighetene til Byggmakker i Follo. Ski Bygg avdeling Ås etableres.

Oddvar Gilberg har vært ansatt i Ski Bygg i 45 år og får oppmerksomhet på årets julebord. Han går av med pensjon desember samme år.

Ski Bygg Gruppen blir sammen med 9 andre aksjonærer i Norgros dømt til å kjøpe ut Optimeras aksjepost i Norgros.

Ski Bygg feirer sitt 85 års jubileum på Kråkstad Samfunnshus.

ERP prosjektet 2005. Kjell Vesterås leies bl.a. leies inn for å bistå utviklingen av Ski Byggs kravspesifikasjon for nytt datasystem.

Ski Bygg Gruppen bygger ny kulvert under jernbanen ved Greverud skole.

Finske Rautakesko signerer avtale med 16 av aksjonærene i Norgros AS (inkl. Ski Bygg Gruppen) om kjøp av 79,5 % av aksjene i selskapet.

Arbeidet med utvidelse butikk med nytt skip samt nytt mellombygg mellom butikk og administrasjons og trelastbygg påbegynnes.

Nytt lager og butikk tas i bruk.

Offisiell åpning av varehuset 2006.

Ski Bygg inngår kontrakt med Intentia Norge (Lawson Norge) om implementering av Movex (M3) i Ski Bygg. Oppstart av implementeringsprosjektet settes til august 06. g Børre Norum dør etter et kortere sykeleie.

Nytt datasystem M3 settes i drift.

Frekke tyver bryter seg inn i butikken ved å skjære seg hull i ytterveggen og inn til tellekontoret hvor safen er oppbevart. Til tross for at de ikke klarer å bryte opp denne, fikk de med seg varer og kontanter for mellom 100‐150 tusen kroner.

Ski Bygg Gruppen kjøper aksjene i selskapet Enebakk Trelast AS for å styrke konkurransekraften i Follo mot det profesjonelle markedet.

Anlegget gjøres om til en integrert avdeling av Ski Bygg as.

Avdeling Enebakk åpner etter en total ombygging av lokalene.

Avdeling Ås åpner i ny drakt etter en total ombygging og oppussing av lokalene.

Ski Bygg tildeles prisen «Årets bedrift i Ski 2008» av Ski Næringsråd, ØB og bankene i Ski. Styret beslutter å sette i gang utbygging av nytt bulklager øst på eiendommen på Kjeppestad. Bygget står ferdig januar 2010.

Ski Bygg Gruppen overtar aksjene i Ski VVS Ski Bygg feier sitt 90 års jubileum på Oscars Borg.

97

2003‐11‐23 2003‐12 2004‐11 2005‐01 2005‐03 2005‐06‐15 2005‐08‐01 2006‐02‐01 2006‐06‐14 2006‐07‐03

2007‐03‐11 2007‐03‐12 2007‐09‐20

2007‐11‐01

2008‐10‐01 2009‐04‐17 2009‐05‐20 2009‐09 2009‐11‐01 2009‐11

145

70 101

106 101 109 108 108 116

73 116

117

118 121 123 126

127

Kildereferanser I tillegg til samtaler med Børre, Ingar og Lars Norum, ansatte i Ski Bygg as, så har følgende kilder har blitt benyttet ved utarbeidelse av denne boken.

Om kildene Kildene som har blitt benyttes, ansees som gode da de fleste er basert på informasjon fra Lokalhistorisk arkiv og Historielag, utover dokumentasjon/informasjon i Ski Bygg’s arkiver.

Sagbrukene på Kråkstad En utfordring er informasjonen rundt sagbrukshistorien på Kråkstad. Her er det til dels stykkevis informasjon, og det har ikke lyktes å finne gode kilder. Det eksisterer kortere kommentarer/sitater i enkelte artikler, men ingen direkte utfyllende beskrivelse. Vi har derfor forsøkt å sette sammen bitene så godt som mulig ut fra hvordan vi oppfatter at hendelsene har skjedd.

Dokumentasjon Ski Byggs styrereferater og protokoller fra 1921 frem til i dag har vært med på å gi et inntrykk av driften.

I tillegg har Ski Historielag mye informasjon som har vært nyttig i denne sammenheng.

Bilder De fleste gamle bildene er skannet fra Ski Bygg’s arkiver, herunder familien Norum, samt fra fotografier i Ski Bygg’s lokaler. Bilder av nyere dato er tatt av Jon Trygve Markussen.

Bilder som er hentet fra eksterne kilder, har kilden referert under bildet.

Bøker Følgende bøker har blitt benyttet som kilde.

Glimt fra bygdemiljøet Et samarbeidsprosjekt mellom Kråkstad Landbrukslag, Ski Bondelag og forlaget i anledning 100‐jubileet 1995.

Utgitt av Formatic AS. ISBN 82‐90431‐13‐9

Sydbane og Skandiapil Glimt fra Østfoldbanen gjennom 125 år Skrevet av Geir‐Widar Langård og Leif‐Harald Ruud Utgitt av Stens Strykkeri AS, Dilling.

ISBN 82‐90286‐29‐5 – 978‐82‐90286‐29‐8

146

Follominne Utgitt av Follo Historielag

• Utviklingen av næringslivet i Ski – fire sentrale bedrifter (2002, s. 92‐99) Per A. Krogstie • Skibyen blir til (2001, s. 18‐33) Bi Five Magnus • Jernbanen gjennom Follo – ethundre år (1978, s. 15‐23) Aage Lunde • Ski Stasjons historie og betydning (1989, s. 48‐57 ) Bi Five Magnus • Sprengstoffabrikken i Ski (1985, s 66‐76) • Kråkstad og Ski i medgang og motgang 1905‐1940 (1994, s. 56‐86)

Hilsen fra Follo Birger Løvland, Åge Pålsrud, Willy Østberg (s. 194 og s. 239) Valdres Forlag, 1998, Utgitt i samarbeid med Østlandets Blad ISBN 82‐7562‐056‐2

Trelast gjennom femti år Østfold og Follo Trelastforening 1937 – 1987 Skrevet av Lauritz Opstad ISBN 82‐7165‐030‐0

Ski i gamle dager Bygninger i Ski sentrum, Temahefte nr. 1 Ski Skolestyrekontor – veiledningstjenesten Des.1984.

Utgitt i samarbeid med Ski Historielag.

Kråkstad, En bygdebok Bind I M. Østlid Norsk Skoletidendes Boktrykkeri. Hamar

Tidsskrifter

Følgende tidsskrifter har bidratt med informasjon:

SB‐posten Jubileumsavis utgitt av Ski Bygg til 50 års jubileet 29. november 1969. Utgitt av Østlandets Blad.

Lokalavisen Ski Lokalavis for Ski av Østlandets Blad. Egen tema‐serie om lokalhistorie i Ski.

147

Follo avis Lokalavis for Ski og Omegn. Utgiver: Follotrykk as Nr 8, uke 23/2006 Treskoproduksjon i Ski

Nettsteder på Internet

Følgende nettsider omhandler informasjon og lokalhistorie.

Ski Lokalhistorie http://home.no.net/ifuruset/ http://home.no.net/ifuruset/02/12skogbruk.html

Ski Bibliotek http://asp.bibits.no/ski_fb/

Ski Kommune http://www.ski.kommune.no

Ski Kommune kart http://195.1.20.76/GISLINEWebMapExplorer_0213/Map.aspx?plugin=no

Oldtidsveien ‐ På Furuset http://www.stig.gs.oslo.no/prosjekt/pilgrim/furu2.html

Shark http://www.shark.no

Jernia http://www.jernia.no

70tallet.no http://www.70tallet.no/70/

Miljøfyrtårn http://www.miljofyrtarn.no/

Caplex nettleksikon http://www.caplex.no

Galleri Finsrud http://www.galleri‐finsrud.no/

Digitalarkivet http://digitalarkivet.uib.no/

Arkivverket http://www.arkivverket.no/

148

Fotnoter

1

Agronom, person med utdanning fra landbruksskole.

2

Geitdoning tømmerdoning av forslede (bukk) og bakslede (geit)

3

Stykkjunker (av ty. Stück, skyts), høyeste underoffisersgrad i artilleriet. Stykkjunker er også blitt brukt om de yngste offiserene i artilleriet.

4 Isenkram, (av ty. Eisenkram), jernvarer. — isenkramhandler, isenkremmer, jernvarehandler, jernvareforretning.

5

Kjerstine solgte bl.a. noe land/teig som hun eide i Solør for å skaffe kapital til å finansiere kjøp av verdier i Ski Bygg.

6

Lokomobil flyttbar dampkraftmaskin, særlig anvendt i landbruket.

7

Ferniss, fargeløs lakk, eg. Visse planteoljer som tørker inn til fine motstandsdyktige hinner når de strykes utover flater.

8

Glasal er sementbaserte plater som benyttes til bl.a. bekledning av vegger. Overflaten er ofte farget.

9

John Endrestad jobbet som lagersjef i begynnelsen, men overtok etter hvert som den selvsagte leder for Byggevarehuset.

10

Ettersom trevirke inneholder fuktighet, er det viktig at det får avklimatisert seg før det bygges inn i vegger og bygg. Da unngår man at treet vrir seg og blir skjevt.

11

Kartet over Sætreskogen er utgitt av O. Gröndahl og datert Oppegård 2/9 1919. Tittelen på kartet er KART over PART AV SÆTRESKOG 12

Skinnestige er betegnelse som benyttes der togskinnene er festet til svillene. Stigene som ble heist ut på Greverud veide ca 2 tonn pr stk.

149