Proffenmagasinet nr 1-2016

PROFFEN

Proffmagasin for Ski Bygg | Nr 1 | 2016 www.proff.skibygg.no

Nye stillas­ forskrifter side 3

Spar penger på avfallet side 4

Ski Bygg åpner i Askim side 8

Dårlig tomtetilgang Daglig leder Stig Skoglund i VestlandsHus Follo ønsker bedre tilgang på tomter der private kan bygge sin enebolig: – Legges det ut tomter, er det gjerne større arealer som blir for dyre for mindre aktører som oss. Jeg liker heller ikke at politikere er skeptisk til spredt boligbygging, sier han. Han sikter til de kommunene der det er lagt klare føringer for at veksten bare skal skje i tilknytning til såkalte knutepunkter, helst jernbanestasjoner.

På Langhus setter de opp en enebolig i to etasjer. Tømrer Augenius Lozoris er en av ni fast ansatte tømrere i firmaet.

Se side 16

2

PROFFEN 1 - 2016

Det viktige USA-valget Denne lederen er skrevet på vinterferie på Geilo to dager etter republikanernes primærvalg i Sør-Carolina. Donald Trump vant med 32,5 prosent, Marco Rubio 22,5 og Ted Cruz 22,3.

De tre neste på listen landet på mellom 7 og 8 prosent og løpet ser ut til å være kjørt. Bush har allerede kunngjort at han trekker seg.

Støtten til Bush-dynastiets mektige venner (mye penger) ser ut til å gå til Marco Rubio. Kanskje er det han som blir USAs neste president. Kan han stå opp mot alle dollar-millionene til Trump?

Oppmerksomheten i norske medier om presidentvalget i USA er enorm. Det er faktisk godt at de er i gang «over there» med å velge ny president slik at sutringen til Hareide og Skei Grande kommer litt i bakgrunnen.

For oss som driver i byggenæringen, betyr utviklingen i USA svært mye fordi; går det bra i USA, så går det bedre for verden og bedre for Norge. Går det bra for Norge, blir det høy aktivitet og med det høy byggeaktivitet. Det er faktisk grunn til å spørre om valg av rett president i USA er viktigere enn oljeprisen for aktiviteten Norge? Nå er det vel slik at det ikke er så enkelt, men at presidentvalget i USA er viktig Norge har norske medier skjønt.

Det er et annet interessant perspektiv ved valget i USA. Trump, som leder på republikansk side, er 69, Clinton og Sanders, som kniver på demokratisk side, er henholdsvis 68 og 74. Godt voksne og klar for «gyngestolen», alternativt et «golf-liv» i Spania slik vi har organisert oss i Norge. Men Paven er jo også alltid gammel. Ronald Reagen var også gammel når han regjerte. Kanskje er det bra for verden at de viktigste stillingene ledes av godt voksne personer som har mulighet til å dø på post.

Det er varslet en rekke prisøkninger fra våre leverandører med virkning fra 1. april 2016. Svekket krone i forhold til våre viktigste handelspartnere er årsaken. Estimert prisstigning i fjor har vi beregnet til mellom 3,5 og 4 prosent. Når det gjelder trelast, sto prisene rolig for bygningslast i 2015. Dagens valutasituasjon gjør at det er svært gunstig for norske sagbruk å eksportere. Det åpner for at sagbrukene øker prisene i Norge og for at svenske eksportører til Norge gjør det samme.

Forventet prisvekst på trelast fra april er 5-8 prosent.

Jeg møtte Birger Klose, kunde og leverandør til Ski Bygg gjennom mange år, utenfor postkontoret sist uke. Han er pensjonist, 91 år og altså noe eldre enn presidentkandidatene i USA. Jeg advarte ham mot det glatte føret og på spørsmål fra meg om hva han på slike dager fylte dagene med svarte han. – Jeg følger med på ungdoms OL på Lillehammer og presidentvalget i USA!

Casco er opptatt av at du som håndverker kan velge riktig produkt til jobben.

Casco på plass Casco er et velkjent merke som alle våre profesjonelle kunder kjenner godt og vi har nå tatt inn lim og fugesortimentet deres Å velge riktig produkt til riktig oppgave er avgjørende for et optimalt sluttresultat. Med dagerns store utvalg av lim og fugemasser kan det være vanskelig å vite hva du skal bruke når.

Casco har produkter som er tilpasset ulike arbeidsoppgaver.

Superfix er et råsterkt monteringslim. Xtremfix er et lynraskt monteringslim.

Marin & Teknikk er en værhard fugemasse/lim. AquaSeal er en motstandsdyktig våtromsfug.

MultiSeal er en universal byggfugemasse, mens Våtromssilikon er en antimuggbehandlet silikonfug.

Fasadefug S20 er Cascos fugemasse for utendørsbruk. I tillegg har Casco Fix-It og Fix-In monteringslim, FoilFix tyktflytende tapetlim, den allsidige fugemassen Akryl Bygg og RoofSeal for liming og tetting av materialer på tak.

pølsefrokoster

Er det forresten noen som vet hvor gammel Putin er?

Siste torsdag i måneden arrangeres pølsefrokoster hos Ski Bygg på Ski. Hit inviteres en leverandør hver gang. Aktuelle datoer fremover nå er 31. mars med Kebony, 28. april med Stiltre og Natre og 26. mai med Isola.

10. mai arrangerer Ski Bygg sin sommergrillfest med Weber. Mesterkokk Bent Stiansen kommer for å lære oss kunsten å grille.

God Påske!

Ingar Norum

Les om arrangementene våre på www.proff.skibygg.no

Ski Bygg Proffen. Et magasin for proffkunder utgitt av Ski Bygg. Ansvarlig redaktør: Ingar Norum.

Redaksjon, tekst og foto: PO:MEDIA:AS/Per Olav Berg. Tlf: 90 85 85 32. E-post: po@pob.as.

Grafisk utforming: Pluss Design, Lene Hannevig. Tlf: 99 64 88 82. Trykk: Zoom Grafisk.

PROFFEN 1 - 2016

3

Endrede stillasforskrifter Fra i år sier stillas­ forskriftene at det stilles krav til alle brukere av stillas med stillasgulv over 2 meters høyde.

Konsekvensen er økt behov for kurs for å etterkomme de endrede forskriftskravene. 4. og 5. april arrangeres teoridelen i kursmodul 3 hos Ski Bygg.

Forskriftsendringene innebærer at det stilles strengere krav til opplæring også for stillas lavere enn 5 meter. I prinsippet betyr det at alle byggeplasser der stillas inngår i prosjektet, skal ha en teoretisk gjennomgang av det aktuelle stillaset før det benyttes.

– Vi tilbyr teorikurs i stillasbruk, sier leder for opplæring i stillasentreprenøren Mesa AS, Geir Kjærås. De har base i Sandefjord og Oslo og gjennomfører kurs for stillasmontører og brukere over hele landet.

4. og 5. april holder de kurs i modul 3; 15 timers teoridel, på Ski Bygg. Kursavgiften er kr 3.300,- pr. person.

– Stillasforskriften er nå mer målrettet mot det faktum at ikke alle har behov for å kunne bruke de best avanserte stillasløsningene, men kan klare seg med en lavere kunnskapsterskel i forhold til sitt behov.

Derfor har vi lagt opp til en modulbasert opplæring der byggefirmaene kan velge den modulen som passer deres prosjekter best, og så eventuelt fylle på med andre moduler senere, forteller Geir Kjærås.

Risikovurdering

I forskriftene til Arbeidstilsynet om arbeid i høyden er det nå en egen bestemmelse om risikovurdering hvor de tidligere risikovurderingsbestemmelser i kapittel 17 er samlet til én bestemmelse. Bestemmelsen stiller krav til hva arbeidsgivers risikovurdering særlig skal ta hensyn til.

I de tilfeller regelverket stiller funksjonskrav, står arbeidsgiver friere i hvordan virksomheten skal oppfylle kravene. I disse tilfellene kan valg av oppfyllelsesmåte baseres i større grad på en risikovurdering enn de tilfeller hvor det foreligger en detaljert regulering.

Den endringen som blir størst er opp-

læringskravene. Tidligere bestemmelse om opplæring av stillasbygger (§ 17-2) gjaldt stillaser med høyeste stillasgulv over 5 meter. Opplæringskravet gjelder nå fra 2 meter, altså en innstramming i forhold til tidligere.

bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr.

Relevant sikringsutstyr

Det blir tre nye opplæringsbestemmelser som regulerer opplæring avhengig av høyde på øverste stillasgulv og stillasets kompleksitet. Opplæringen i de laveste høydene underlegges en mindre omfattende opplæring enn bygging av stillas som er høyere. Dette gjelder både for omfanget og timeantallet for teoretisk opplæring, praktisk øvelse og etterfølgende praksis. Tanken er at det stilles strengere krav mht. timeantall og innhold jo høyere stillaset er.

Alle som skal bygge stillas med øverste stillasgulv over 2 meter skal gjennomgå opplæring som medfører at arbeidstaker blir i stand til å vurdere stillasmaterialets tilstand og behov for vedlikehold, jf. § 172. Opplæringen for alle som skal bygge stillaser over to meter skal ha øvelse i

Kursmodulene til Mesa • Modul 2: Montering og bruk av stillas med høyde opp til 5 meter.

Opplæring: 7,5 timer teori og 7,5 timer praksis • Modul 3: Montering og bruk av stillas med høyde opp til 9 meter.

Opplæring: 15 timer teori og 15 timer praksis.

• Modul 4: Montering og bruk av stillas med høyde over 9 meter.

Opplæring: 36 timer teori og 72 timer praksis • Modul 5: Kontroll av stillas med høyde over 9 meter. Opplæring: 7,5 timer teori.

Modul 5 forutsetter bestått modul 4

4

PROFFEN 1 - 2016

– Vår visjon er «samfunnets beste valg», sier salgssjef Michael Hansen i Franzefoss Gjenvinning

Spar penger!

– Hvis byggmesteren hiver alt avfall i samme container, går han glipp av mye penger. Alle tjener på at sorteringen starter ute hos kundene våre, sier salgssjef Michael Hansen i Franzefoss Gjenvinning.

Avfallssorteringen starter ute hos kundene på byggeplassen.

Verdikjeden fortsetter i behandlingsanleggene.

Avfallsbransjen er i vekst. Etterspørselen etter råvarer til materialgjenvinning øker for å dekke behovet for råstoff. Etterspørselen etter avfallsbasert brensel øker som en følge av et politisk mål om at olje og gass mer og mer skal erstattes av fornybar energi..

– For byggebransjen er det særlig plast, papir, papp, stål, metaller og noen typer spilloljer som er aktuelle råvarer, i tillegg til treverk og restavfall, som stort sett går til energigjenvinning, sier Michael Hansen.

Byggebransjen er generelt blitt svært flinke til å sortere byggavfallet. Særlig de store aktørene. Hos de små og mellomstore er det fortsatt mye å hente, bokstavelig talt.

I dag sorteres avfall langt mer detaljert enn før. Anleggene er moderne, og det investeres stadig i nytt utstyr. Konkurransen om avfallet er stor.

Michael Hansen poengterer at avfallssorteringen starter ute hos kundene:

PROFFEN 1 - 2016

5

Fakta om Franzefoss Gjenvinning Franzefoss Gjenvinning er en ledende totalleverandør innen avfallshåndtering i Norge. Virksomhetsområdet er i hovedsak innen håndtering av næringsavfall, byggavfall, farlig avfall, behandling av oljeboringsavfall, tankrengjøring, jern, metaller, rådgivning og opplæring.

Franzefoss Gjenvinning har godkjente mottaks- og behandlingsanlegg for avfall en rekke steder i Norge. Her omformes avfall til råvarer for material- eller energigjenvinning på en miljømessig god måte.

Hvis byggmesteren kaster alt i samme kontainer, og ikke sorterer som her, må han betale mer for å bli kvitt avfallet. På årsbasis kan det bli store penger.

– Der legges grunnlaget for verdiskapingen. Derfor tilbyr vi opplæring i «hvordan og hvorfor». Vi må også stille med et bredt utvalg av beholdere, containere og sekker, tilpasset den enkeltes behov, fortsetter Michael Hansen.

I Franzefoss Gjenvinning stiller de skjerpet krav til seg selv med hensyn til responstid og henterutiner.

– Hoper avfallet seg opp, kastes det andre steder, sier han.

Ikke sjelden hender det vel at små og store byggmestere løser avfallsproblemet med treverk og restavfall ved at det brennes på byggeplassen,

Stiller krav

Gips i restavfall er fy

Ikke sjelden ser man hos Franzefoss Gjenvinning at treverk leveres som en del av restavfallet.

– Som sagt spares det mange penger på at treverket sorteres ut som en egen fraksjon på byggeplassen. Vi sparer tid og penger i vår videre prosess med avfallet. Den gevinsten kommer byggmesteren til gode.

– Hva med gips?

– Det er ikke tillatt å legge gips sammen med restavfall. Gipsavfall går bare til materialgjenvinning og aldri til forbrenning. Forbrenning av gips påvirker prosessen negativt og gir uønskede utslipp, understreker Michael Hansen.

Papp, papir og plast sorteres lokalt og blir råstoffer til nye produkter.

Restavfall blir sammen med trevirke bearbeidet til alternativt brensel for industrien som erstatning for kull, olje og el-kraft.

Jern, stål- og metallbaserte komponenter fra næringslivet gjenvinnes som råstoff til smelteindustrien. Oljeboringsavfall fra Nordsjøen blir gjennom en termisk prosess skilt ut som vann, sand og olje. Olje blir etter behandling benyttet som energibærer i industrien.

Avfall som skal energigjenvinnes, må byggmesteren betale mer for å bli kvitt.

Avfall som kan materialgjenvinnes, vil byggmesteren som oftest få betalt for av Franzefoss og de andre aktørene. Når året som helhet skal gjøres opp, kan det hende at det ikke blir så mye klingende mynt i overskudd for byggmesteren, men han slipper å måtte betale restavfallsgebyr på alt avfallet. Det kan dreie seg om store penger i løpet av et helt år.

– Myndighetene stiller krav i dag til en viss sorteringsgrad hos avfallsprodusenten; i dette tilfelle byggmesteren. Ofte er det ikke like enkelt å få etablert en god sortering på byggeplassen. Arealet er begrenset, sekker og containere bør ikke stå for nærme husvegg, osv. Vi ønsker å være med på å løse denne utfordringen sammen med byggmesteren. Vi kan bistå med å plassere mindre beholdere og sekker for å sikre den beste løsningen i forhold til sorteringsgrad, effektivitet og lønnsomhet, sier salgssjefen.

Her har byggmesteren orden med avfallssorteringen.

6

PROFFEN 1 - 2016

Pent og tett En fasade av ulike materialer kan ha store utfordringer med å holde slagregn ute i overgangene. Glem fugemasse! Det fører til lekkasjer. Her må beslagsløsninger til. Når du bestiller beslag, må du vite hva du skal bestille av blikkenslageren.

For en blikkenslager er dette hverdagskost. Velger byggmesteren å utføre dette selv, må han vite hva han skal bestille.

Han bør også vite hvordan beslagene skal monteres for å oppnå fullgodt resultat.

Mange arkitekter ønsker å skape fasader med et variert uttrykk. Ved å la ulike materialtyper spille mot hverandre, oppnår de spennende flater og linjer i arkitekturen. Pussede fasadeplater, mur, trekledning, glass og metaller kan passe godt mot hverandre i en helhet. Men det stiller krav til kunnskap hos utførende.

Ulike materialer oppfører seg forskjellig ved store temperatursvingninger.

Noen materialer er «allergiske» overfor hverandre, som for eksempel sibirsk lerk over sink. Avrenning fra treverket gir som oftest stygge striper og skjolder. Anvisning 571.404 i Byggforskserien gir en god oversikt over egenskapene med hensyn til bestandighet mot galvanisk korrosjon for ulike metaller til bygningsbruk som stål, rustfritt, aluminium, kobber og sink.

Manglende forståelse

Byggforskserien 520.414 Beslag mot nedbør, tar for seg beslag for avskjerming mot nedbør. Her vises hovedprinsippene for utforming og montering av de vanligste beslagene på bygninger. Anvisningen behandler grunnleggende funksjonskrav, egenskapene til de mest vanlige materialene som stål, sink, aluminium og kobber, og metoder for skjøting, innfesting og avslutning.

Opp gjennom årene er det ved en rekke anledninger avdekket manglende forståelse og respekt for utforming og montering av beslag. Utilfredsstillende løsninger med uheldig utforming og innfesting har skapt store lekkasjer. Skjøter som holdes sammen med poppnagler som tettes med fugemasse, er ingen god løsning. Vær og vind sliter etter kort tid på skjøtene, som bokstavelig talt «går opp i limingen». Ønsket om at beslag skal være minst mulig synlige, fører ofte til minimale detaljer som gir lekkasjer og misfarging og tilsmussing av fasaden som resultat.

Figursamling om beslag

I tillegg til anvisningene har SINTEF Byggforsk laget en bok i «brystlommeformat», Beslag – figursamling for byggeplass.

Den viser en rekke viktige beslagsløsninger for fasader, og flate og skrå tak og gir retningslinjer for godt beslagsarbeid.

Se mer om beslag: Byggforskserien 520.415 Beslag mot nedbør (www.byggforskserien.no) Håndboka Beslag – figursamling for byggeplass, SINTEF Byggforsk (www.sintefbok.no).

Boka er beregnet for prosjekterende og håndverkere. Blikkenslagernes eget landsforbund har bidratt til boka og sørget for faglige innspill.

Beslagsløsninger i overgangen mellom bygningsdeler og bygningskomponenter for å sikre nok kontinuitet i regnskjermingen er et overordnet krav.

I et fyldig kapittel om beslag i fasader trekker vi frem det som omhandler beslag i fasader med luftet kledning:

Luftet kledning

En metode for å dele opp slike vegger for å redusere faren for vertikal brannspredning bak kledningen, kan være å montere horisontale beslag som blokkerer

luftespalten bak kledningen. Det er svært viktig at du sørger for å sikre luftuttak for underliggende felt og luftinntak for overliggende felt. (Se figur 1) En annen metode kan være å blokkere luftespalten med horisontale vannbord med beslag. Også her må du passe på å sikre luftuttak for underliggende felt og luftinntak for overliggende felt.

Luftet kledning med plane plater kan monteres med åpne fuger dersom luftespalten bak platene har god drenering og ventilering. (Se figur 2). Det finnes en rekke ulike spesialbeslag som benyttes ved fuger, hjørner, vinduer etc, som er tilpasset aktuelle platetyper og monteringsløsninger.

PROFFEN 1 - 2016

7

Figur 1. Eksempel på utforming og plassering av beslag som deler opp luftespalten bak stående panelkledning på veggen. Oppbretten i bakkant av beslaget plasseres bak vindsperra og utformes med fall utover på 1:5. (Illustrasjon fra Beslag – figursamling for byggeplass/Byggdetaljer 542.101, SINTEF Byggforsk)

Figur 2. Her vises eksempel på fugekryss som utformes slik at vannet ledes ut av vertikalfugen ved hver horisontalfuge med drypplist av horisontalt beslag. (Illustrasjon fra Beslag – figursamling for byggeplass/ Byggdetaljer 542.502, SINTEF Byggforsk)

Eksempel på overgang mellom fasadesystem med puss på isolasjon og teglforblending. (Illustrasjon fra Beslag – figursamling for byggeplass/Bygg­detaljer 542.303, SINTEF Byggforsk)

8

PROFFEN 1 - 2016

Bygg og Tømrermester Per Erik Østli har tømrerentreprisen, Per Kirkeng AS har grunnarbeidet og Albrechtsen AS har ansvar for betongarbeid og fundamentering. (Foto: Joakim Dørum)

Ski Bygg reiser seg i Askim I juni åpner Ski Bygg sin nye avdeling i Askim skreddersydd for proffene. Det blir 3800 kvadratmeter under tak i et bygg som består av treverk tvers igjennom.

Stor vekt er lagt på å bruke kunnskapen til byggmesteren, ikke de store entreprenørene.

Joakim Dørum i Green Advisers, (t.v.) og Ingar Albrechtsen i Albrechtsen AS sjekker produksjonen av forskalingselementer til det som skal bli forstøtningsmur rundt bygget.

Dette er et samhandlingsprosjekt mellom Splitkon, Green Advisers og Ingar Norum hos Ski Bygg. I tillegg til de bærende deler av konstruksjonen som Splitkon leverer, er alle tak- og veggelementene produsert i et lokale på nabotomta. Lokalene er kjøpt av Ski Bygg Gruppen, og her inne har to arbeidslag hos Bygg og Tømrermester Per Erik Østlie produsert 1100 tak- og veggelementer. Det er virkelig snakk om kortreiste bygningselementer!

Bortsett fra taktekking og fundamentering er alle søyler og dragere, tak og vegger til bygget laget av tre. Da vi besøkte byggeplassen midt i februar, var ca 1/3 av bygget godt synlig i landskapet. Bakveggen er 12 meter høy og har tre veggelementer i høyden. De 24 meter lange takbjelkene, hver på 5,2 tonn, er lagt opp på en nesten 50 meter lang utvekslingsbjelke tvers gjennom bygget.

Veggelementene består av en plate av

PROFFEN 1 - 2016

9

70 mm massivtre; akkurat passe tykk til å gi god vindavstivning og til å få et godt skrufeste. Så er det et lag plast, 198 mm påforing med isolasjon, vindsperre og utlekting for kledning, som først monteres når veggelementene er satt opp. Dette for å ha full kontroll på alle overgangene.

Green Advisers

Joakim Dørum i Green Advisers AS, Grønne Rådgivere, holder i alle trådene i byggeprosjektet. Firmaet hans har en visjon om å være Norges ledende på bruk av tre i bygninger og produkter.

– Gjennom kontinuerlig arbeid med utvikling av løsninger brukt i egne prosjekter vil målsettingen være mulig å nå, mener Joakim Dørum.

Green Advisers arbeider med prosjekter i hele Norge. Bedriften arbeider etter partnermodeller, der de samarbeider med kundens lokale ressurser sammen med det nettverk som foretaket har opparbeidet siste 10 år.

– Prosjektene omfatter oppgaver innen utredning, analyse, design, byggesaksbehandling, konstruksjon, bygningsfysikk, byggeteknikk, kalkulasjon, økonomi, prosjektstyring, byggeledelse og administrasjon. Vi arbeider både med nybygg, rehabilitering, ombygging og tilbygg, forteller Dørum.

Tømrerkompetanse

Han synes det er spesielt motiverende å være involvert i et såpass stort bygg som dette, som dessuten skal romme en byggevareaktør som er mer enn gjennomsnittet opptatt av trematerialer og trekonstruksjoner.

– Her bruker vi tømrerkompetansen og viser at store bygg som dette passer bedre for byggmesteren enn entreprenø-

Slik er veggelementene bygget opp.

Søyler og bjelker løftes på plass av Eriksen Kran og håndverkere fra Bygg og Tømrermester Per Erik Østlie. (Foto: Joakim Dørum) ren. Ski Bygg jobber med å selge trelast.

Da er det positivt at de bygger i tre i stedet for med tradisjonell stålkonstruksjoner og sandwichelementer, sier Dørum.

Moderne proffsenter

Med sitt nye proffsenter i Askim tar Ski Bygg sats for å betjene markedet i Indre Østfold. Ski Bygg har kunder fra denne regionen fra før, som jobber innover mot Oslo-området. Nå kan de også handle hos Ski Bygg når de opererer på mer hjemlige trakter.

Anlegget blir moderne innredet, med gjennomkjøring i trelast- og byggevarehallen. Her blir det også flere pakkestasjoner; proffkundene kan bestille varer og få det ferdig plukket og pakket, klar til avhenting.

– Håndverkerne i distriktet fortjener et moderne byggevarehus i Askim, sier salgssjef fagkunder i Ski Bygg, Tore Andresen, som gleder seg til åpning i juni.

Veggelementene er, sammen med takelementene, prefabrikkert i et nabolokale som Ski Bygg Gruppen kjøpte. Mellom fem og ni mann var engasjert i elementproduksjonen.

(Foto: Joakim Dørum)

10

PROFFEN 1 - 2016

Innvendig kjellerisolering Den beste isolering av yttervegger i kjeller mot terreng er å plassere halv­ parten av isolasjonen på utsiden. Men hva gjør du når det ikke er mulig?

Det er mange muligheter til å gjøre feil, slik at etterisoleringen blir en felle for fukt, sopp og mugg.

SINTEF Byggforsk anbefaler i sin oppdaterte anvisning «523.111 Yttervegger mot terreng. Varmeisolering og tetting» at minst halvparten av isolasjonen plasseres på utsiden av yttervegger mot terreng.

Veggene blir da varmere og tørrere, og det blir ikke nødvendig å montere dampsperre på innsiden av veggen i tørre rom.

Grunnmursplater, tynne knasteplater av plast, har tradisjonelt vært montert utvendig direkte mot betong- eller murvegg. Nå anbefaler SINTEF Byggforsk at eventuell plastplate monteres på utsiden av utvendig isolasjon. Det gir høyere sikkerhet mot fuktskader i konstruksjonen ved å muliggjøre raskere uttørking av betongen.

Betongvegger tørker raskere og får lavere fuktinnhold hvis man bruker dampåpen varmeisolasjon montert direkte på utsiden av veggen. Da kan betongfukten tørke både utover og innover. Best uttørking oppnår man ved å plassere all isolasjon på utsiden av veggen. Uttørking utover forutsetter at det ikke monteres grunnmursplate mellom betongveggen og den utvendige isolasjonen. Spesielt ved rehabilitering av fuktige, eldre yttervegger med fuktoppsug fra grunnen bør man isolere veggene på utsiden med dampåpen isolasjon. Vanndampen som diffunderer fra betongen og utover gjennom isolasjonen, vil kondensere ved den kalde siden av isolasjonen og ledes bort av de drenerende materialene, påpeker SINTEF Byggforsk.

nativet er å etterisolere kjellerveggen kun på innsiden. Anvisningen omhandler også isolering av kjellergulv.

Generelt sier SINTEF Byggforsk at tykkelsen på innvendig isolasjon må begrenses til ca. 50 mm på kjelleryttervegg av betong , og 100 mm på vegg av lettklinker for å redusere risikoen for fukt i påfôring under terrengnivå. Over terreng kan isolasjonen være tykkere. Påfôringen kan bygges som bindingsverk med stendere i tre eller tynnplateprofiler av stål. Tynnplateprofiler må være varmforsinket.

Dampsperre brukes bare i de tilfellene der mer enn halvparten av veggen er over terrengnivå.

Dampsperren kan for eksempel være 0,15 mm tykk plastfolie. I øvrige tilfeller bør det ikke brukes dampsperre fordi den hindrer uttørking av fukt i konstruksjonen.

Veggbelegg eller maling med stor vanndampmotstand bør heller ikke brukes der mindre enn halvparten av veggen er over terreng.

«Damp­ sperre brukes bare der mer enn halvparten av veggen er over terrengnivå.»

Hva er alternativet?

Så langt det mest ideelle. Ved rehabilitering eller bruksendring av kjellerrom er det ikke alltid praktisk mulig å grave opp for å etterisolere på utsiden.

Byggforskseriens anvisning 727.113 Innredning av oppholdsrom i eksisterende kjeller gir gode retningslinjer når alter-

Generelt om innvendig etter­ isolering av murvegger

Uansett om murveggen er over eller under terreng, er det nødvendig å sjekke at forutsetningene for innvendig etterisolering er til stede. Generelt gir innvendig etterisolering liten eller ingen reduksjon av varmetap gjennom kuldebroer. I tillegg kan det øke risikoen for fukt- og frostskader i ytre del av veggen. Innvendig etterisolering forutsetter at man holder innvendig fukttilskudd lavt. Derfor kan det medføre behov for å oppgradere ventilasjonsanlegget, påpeker SINTEF Byggforsk.

Før du isolerer innvendig må du fjerne alt organisk materiale på innsiden av opprinnelig yttervegg, som kledning, tapeter og malte strier, samt plastmalingssjikt så langt det er mulig.

Bindingsverk

Bindingsverket kan være av tynnplateprofiler i stål. Stålet tilfører ikke fukt til veggen, og bæresystemet er bestandig mot fukt tilført utenfra. Profilene fester man mekanisk til bakveggen med skruer tilpasset underlaget. Avstanden mellom stenderne tilpasser man formatet på isolasjonen og det kledningsmaterialet som skal brukes – vanligvis senteravstand på 600 mm.

Bindingsverk i tre krever at eksisterende vegg og bindingsverket er tørr.

Man bør trekke bindingsverk i tre ut fra ytterveggen og isolere hulrommet. Frittstående bindingsverk øker også lydisolasjonsforbedringen av veggen.

Dampsperre

Når man etterisolerer ytterveggen innvendig der hele kjellerveggen er over bakken, må man bruke dampsperre. Man fester dampsperre i full vegghøyde og fører den kontinuerlig over vindusåpninger og skjærer den til først når man monterer kledning, lister og fôringer. Vertikale skjøter utfører man med omlegg over stendere og klemmer godt med innvendig platekledning. Dampsperra må også klemmes godt mot tilliggende konstruksjoner. Trepanel gir ikke tilstrekkelig klem på skjøtene i dampsperra, så skjøtene må klemmes med egne lister.

Se mer i disse anvisningene: 523.111 Yttervegger mot terreng. Varmeisolering og tetting, som beskriver hovedprinsipper for varmeisolering og tetting av yttervegger mot terreng.

727.113 Innredning av oppholdsrom i eksisterende kjeller.

723.314 Etterisolering av murvegger

PROFFEN 1 - 2016

11

Eksempel på betongvegg under terreng isolert med minst 50 % isolasjon på utsiden. I eksemplet er kjellergulvet dypere enn én meter under terrengoverflate, slik at det er nødvendig å etablere støtte­ punkter mot betongveggen. (Illustrasjon: Byggforskserien 523.111 Yttervegger mot terreng. Varmeisolering og tetting, SINTEF Byggforsk)

Figuren viser påfôring av bindingsverk som er isolert forskjellig over og under terreng på innvendig side.

Løsningen forutsetter kjeller med lav luftfuktighet for å unngå fuktproblemer. (Illustrasjon: Byggforskserien 727.113 Innredning av oppholdsrom i eksisterende kjeller, SINTEF Byggforsk)

12

PROFFEN 1 - 2016

Sikring mot sammenstøt og fall kan utføres ved at det benyttes personsikkerhetsrute i glassfelt. (Foto: iStock/Getty Images)

Trygg bruk av glass For å forebygge glassrelaterte skader i fremtiden bør TEK 10 endres til å gjelde vindu og glassfelt i alle plan i boligbygg. Det skriver sivilingeniør Sigurd Hoelsbrekken i denne artikkelen for Proffen.

De fleste skadene forårsaket av arkitektglass ville vært unngått ved mer bruk av sikkerhetsglass i byggverk. Ettersom skadene skyldes sammenstøt og knusing, og ikke fallskader, og oftest skjer i boligbygg, må vindu og glassfelt i boligbygg som kan gi skade ved knusing, sikres mot sammenstøt i alle plan, ikke bare fra og med tredje etasje.

For å forebygge glassrelaterte skader i fremtiden, bør TEK10 § 12-20 bokstav a endres til å gjelde vindu og glassfelt i alle plan i boligbygg, mener Hoelsbrekken.

Økt bruk av «arkitektglass»

Dagslys og utsyn er to særdeles viktige kvaliteter som prioriteres høyt både når det gjelder boligbygg, arbeidsbygg og publikumsbygg. Dette innebærer økt bruk av «arkitektglass». Glass benyttes også i stadig større grad i rekkverk i trapper, balkonger, terrasser og lignende.

Ny og mer omfattende bruk av glass i byggverk øker risikoen for personskade ved sammenstøt. For å unngå skader må det benyttes glass og innfestingsmetode med tilfredsstillende styrke.

Vi deler glass inn i tre hovedgrupper, ubehandlet glass, eller vanlig glass, herdet glass og laminert glass.

De ulike glasstypene har forskjellig bruddmønster ved knusing og forskjellig mekanisk styrke. Ubehandlet glass vil ved knusing gi skarpe og spisse kanter, som kan forårsake alvorlige skjærskader.

En herdet glassrute granulerer i mange små glassbiter, og risikoen for skjærskader er derfor vanligvis liten.

Men glasset faller ut og vil skape en åpning med fare for at mennesker kan falle ut.

Etter TEK10 kan vindu og glassfelt sikres enten ved brystning, ved bruk av personsikkerhetsrute eller på annen tilsvarende måte. Med personsikkerhetsrute forstår vi ett eller flere lag glass med egenskaper eller sammensetning slik at den forhindrer eller minsker risikoen for personskade ved sammenstøt.

Glassrelaterte skader

Det foreligger flere studier av personskader som skyldes knusing av glass.

En studie fra New Zealand i tidsrommet 1977-1986 viser ni dødsfall som er relatert til tilfeller hvor «arkitektglass» er involvert. I samme tidsrom ble 501 førsteinnleggelser på sykehus identifisert som «glassrelaterte» skader. Gjennomsnittslengden på sykehusinnleggelse var 3,3 dager.

I en studie fra Royal Liverpool Children’s Hospital, Liverpool viser at av totalt 24 000 personer behandlet for skader i perioden mars-juli 1990, var 590 glassrelaterte skader.

Av disse var 70 forårsaket av glass i byggverk. Disse utgjorde også de mest alvorlige skadene.

Andre studier underbygger funnene. Konklusjon synes å være at knuste glass kan forårsake signifikante skader i en ung årsgruppe og er derfor ett stor

«Knust glass kan være et stort helse­problem»

PROFFEN 1 - 2016

13

helseproblem. Forebyggende tiltak som strengere lovgiving og bruk av sikkerhetsglass (personsikkerhetsrute) vil redusere den økonomiske byrden disse glassknusingsskadene har for enkelte og for det offentlige helsesystemet I Norge.

Bygningstekniske krav

I henhold til byggteknisk forskrift skal vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, sikres mot sammenstøt og fall. Sikring kan utføres ved at det benyttes personsikkerhetsrute i glassfelt.

Byggteknisk forskrift fra 2010, med endringer som trådte i kraft 1. januar 2015, lyder slik: § 12-20. Vindu og andre glassfelt «Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall. Sikring kan utføres ved brystning med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, personsikkerhetsrute eller på annen måte. For øvrig gjelder følgende: a. I bygning med boenhet skal glassfelt mot balkong, terrasse og lignende være sikret. I tillegg skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med tredje etasje være sikret. b. I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med første etasje være sikret. I skoler og barnehager skal også øvrige glassfelt sikres der barn kan oppholde seg. c. I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret i ferdselsretning.

Glassfelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør synlig fra begge sider i to høyder med senter 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv. Mønster i glassmarkør i dør skal være forskjellig fra glassmarkør i nærliggende glassfelt.

Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje.»

Endring av sikkerhetsnivået

Krav til sikring av vinduer i Byggeforskrifter av 1969 ble videreført uendret i Byggeforskrift av 1987.

I byggeforskrift av 1997 ble bestemmelsen skjerpet for arbeidsbygg og publikumsbygg, men uendret for bygning med boenhet.

I byggeforskrift av 2010 (TEK10), i kraft 1. juli 2010, ble bestemmelsen skjerpet for alle typer byggverk. Vindu og andre glassfelt som ved knusing kunne volde skade på person eller husdyr, skulle ikke benyttes med mindre det var foretatt sikring mot fare ved sammenstøt eller fall. Kravene gjaldt alle typer byggverk og alle plan/etasjer i byggverket.

Ved endring av TEK10, i kraft 1. juli 2012, ble bestemmelsen lempet for bygning

Den høyeste ulykkesraten finnes hos barn og ungdom. Hos barn er skadene i stor grad knyttet til hodeskader. Derfor er det særdeles viktig å sikre vindu og glassfelt mot sammenstøt i boligbygg. Det er ulogisk at TEK10 stiller strengere krav til sikring av vindu og glassfelt i næringsbygg enn i boligbygg, mener Sigurd Hoelsbrekken. med boenhet. Krav til sikring av vinduer og glassfelt i bygning med boenhet gjaldt nå fra og med tredje etasje med unntak av glassfelt mot balkong og lignende.

Ved endring av TEK10, i kraft 1. januar 2015, ble bestemmelsen skjerpet for bygning med boenhet. Endringen innebærer at vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person

eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall i alle bygninger, også bygning med boenhet. Kravet er gitt som et overordnet hensyn (funksjonskrav). Endringen av 1. januar 2015 synes å være godt begrunnet utfra skadebilde dokumentert i flere studier, avslutter Sigurd Hoelsbrekken.

Glass benyttes også i stadig større grad i rekkverk i trapper, balkonger, terrasser og lignende. (Foto: Gudbrandsdal Glass/Glassfagkjeden)

14

PROFFEN 1 - 2016

Nye energikrav i nye bygg:

Tips om skorstein Kommunal- og moderniserings­ departementet (KMD) har fastsatt nye energikrav til bygg i TEK10. Nye bygg vil bli opp til 25 prosent mer energi­ effektive enn med dagens regler.

Blant annet er det krav om at alle småhus må bygges med skorstein.

Det sier Helge Hanstensen i Schiedel Skorsteiner AS. Energieffekten oppnås blant annet med bedre vinduer, mer isolering og mer effektive tekniske systemer. I tillegg skal alle nye bygg varmes opp med klimavennlig energi. Det blir forbud mot all installasjon av fossil energi i nye boliger og bygg.

Kravene gjelder fra 1. januar 2016.

Småhus må bygges med skorstein.

Nye småhus må ha skorstein, slik at det er mulig å benytte bioenergi. Det kan gis unntak fra kravet om skorstein for småhus med vannbåren varme, eller småhus

Radius 300 bakmontert. (Foto: Schiedel Skorsteiner AS)

som er mer energieffektive enn kravene.

Det åpnes for flere unntak fra de nye kravene, blant annet for laftede boliger og bygg, og for små bygg og fritidsboliger under 70 kvadratmeter.

Hanstensen anbefaler følgende løsninger for å ivareta den nye forskriften: Ved valg av isolert stålpipe anbefales det å installere en stålpipe som har mulighet for å tilføre nødvendig forbrenningsluft til ildstedet. For å unngå fremtidige problemer med kondensering og fare for feil plassering av pipe, anbefales at det i tillegg prosjekteres med peisovn. Hvis det

allikevel velges kun å installere stålpipe, bør denne avsluttes 20 cm under himling i det rommet hvor ildsted skal plasseres.

Et isolert blendelokk må monteres i bunnen av pipa og dette må sjekkes for fukt annenhver måned. I nedbørsrike perioder må lokket sjekkes hver tredje uke. Hanstensen presiserer at denne løsningen ikke er å anbefale.

Hvis det ikke prosjekteres med ildsted anbefales at det installeres en elementpipe eller etasjepipe. Elementpipa bør ha mulighet for tilførsel av forbrenningsluft.

Få orden på dokumentasjonen!

Det snakkes om at Direktoratet for byggkvalitet nå utarbeider retningslinjer for kommunene slik at de kan gjennomføre mer effektiv kontroll av dokumentasjonen på byggeplassen. Derfor er det enda viktigere at håndverkerne har orden på dokumentasjonen.

Den utførende må sørge for å samle dokumentasjon for hvert byggeprosjekt.

Det kan han enkelt få hjelp til gjennom Ski Bygg og tjenesten ByggDok. I ByggDok finner håndverkeren alt han trenger av produktinformasjon for sin HMS- og FDV-dokumentasjon, i tillegg til monteringsveiledninger. Vil du vite litt mer om løsningen se video på Youtube.com med søk på ByggDok.

Ski Bygg abonnerer også på en løsning der alt av lovverk og byggeregler er tilgjengelig via tjenesten Byggportalen.

Ny nettbutikk

Ski Bygg har lansert en ny versjon av nettbutikken. Nå er det lettere å søke i varesortimentet for å finne riktige lagerførte varer.

Gå til www.proff.skibygg.no og «login». Foruten nødvendig informasjon om pålogging finner du også mer om ByggDok. Ta kontakt med Tore Høgvold i fagavdelingen for mer informasjon om både ByggDok, Byggportalen og nettbutikken; tore.hogvold@skibygg.no

PROFFEN 1 - 2016

15

Flere endringer i byggereglene Fra 1. januar er det gjort flere endringer i byggereglene. Lokal godkjenning er opphevet. Samtidig er sentral godkjenning styrket med nye seriøsitetskrav.

Nye energikrav og forenklinger ved tiltak i eksisterende bygg er også blant endringene som trer i kraft fra nyttår.

Det er gjort endringer i både byggesaksforskriften (SAK) og byggteknisk forskrift (TEK) med tilhørende veiledninger.

Lokal godkjenning er opphevet fra 1. januar 2016 og kommunene skal ikke lenger godkjenne foretak for ansvarsrett i byggesaken. I stedet skal kommunen registrere erklæringer om ansvarsrett som skal sendes til kommunen før byggearbeidene starter.

I erklæringen om ansvarsrett erklærer foretaket at det oppfyller kvalifikasjonskrav og at arbeidet utføres i tråd med regelverket.

Styrking av ordningen med sentral godkjenning

Fra 1. januar er det innført nye seriøsitetskrav i den sentrale godkjenningsordningen. Formålet med endringene er å styrke sentral godkjenning som virkemiddel for å fremme kvalitet i byggverk.

Foretak som søker sentral godkjenning må ikke ha forfalt eller ubetalt skatt, merverdiavgift, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Dette gir kontraktspartnere en

trygghet for at foretaket driver økonomisk forsvarlig og skal vise at foretaket har vilje og evne til å oppfylle sine forpliktelser.

Disse nye, obligatoriske kravene kommer som tillegg til kvalifikasjonskrav og krav til kvalitetssikring.

Tidsavgrenset tilsyn

I 2016 og 2017 skal kommunene prioritere tilsyn med oppfyllelse av krav til kvalifikasjoner og produktdokumentasjon.

Direktoratet for byggkvalitet har publisert tilsynsveiledninger for disse to områdene.

Veiledningene er et supplement til veiledningen om tilsyn, og består av sjekklister og brevmaler.

Disse bestemmelsene er endret: • Kapittel 13 Sentral godkjenning for ansvarsrett (SAK) • § 15-3 Tidsavgrensede krav om tilsyn (SAK)

Energiregler med overgangsperiode Hele kapittel 14 om energi er gjort om fra 1. januar, men i en overgangsperiode på

e d n e t ytt åt

n , 2 §1

et år er det mulig å velge mellom å bruke tidligere og nytt regelverk. Veiledningen til kapitlet er oppdatert i tråd med det nye regelverket.

Disse bestemmelsene er endret: • Kapittel 14 Energi (TEK)

Endringer ved tiltak i eksisterende bygg

1. januar gjøres det endringer som gjør det enklere å ta i bruk loft, bod og kjeller som oppholdsrom. Dette gjelder både byggesaksforskriften (SAK) og byggteknisk forskrift (TEK).

Disse bestemmelsene er endret: • Kapittel 2 Tiltak som krever søknad og tillatelse, ny § 2-2 (SAK) • § 1-2, nytt åttende ledd (TEK) • §§ 7-2 og 7-3 (TEK) Vil du lese deg mer opp på dette så er Byggportalen som vi kort omtaler på side 14 rett sted for dette.

) K E T ( ledd

§ 15-3 Tidsavgrensede krav om tilsyn (SAK)

§§ 7-2

og 7-3

(TEK)

Returadresse: Ski Bygg, Kjeppestadvn. 44, 1400 Ski

Daglig leder Stig Skoglund i VestlandsHus Follo, til venstre, og proffselger i fagavdelingen i Ski Bygg, Jan Erik Gullaksen foran eneboligen i to etasjer som bygges på Langhus.

Dårlig tomtetilgang Daglig leder Stig Skoglund i VestlandsHus Follo ønsker bedre tilgang på tomter der private kan bygge sin enebolig: – Legges det ut tomter, er det gjerne større arealer som blir for dyre. Jeg liker heller ikke at politikere er skeptisk til spredt boligbygging.

Han sikter til de kommunene der det er lagt klare føringer for at veksten bare skal skje i tilknytning til såkalte knutepunkter, helst jernbanestasjoner.

– Det fører til prispress og mangel på tomter for mindre aktører som oss. Ønsker folk å bygge lenger unna jernbanestasjonen, blir det ofte avslag. Resultatet blir at det bygges større leilighetsprosjekter og mindre småhus og eneboliger, sier Stig Skoglund.

Mye å gjøre

Han etablerte VestlandsHus Follo i 2009, helt tilfeldig. På deres stand under Bygg Reis Deg så han at de søkte etter forhandler på Østlandet. Han pratet litt og la igjen et visittkort, og tenkte ikke mer på det. Telefonen kom et par uker etterpå. De ville komme over for å ta en prat.

– Jeg var den første forhandleren på Østlandet. Nå er vi seks stykker i Østfold og Akershus. Alt i alt er vi 46 forhandlere, som alle er med på å eie kjeden, forklarer Skoglund.

VestlandsHus Follo består av ni tømrere og to i administrasjonen.

– Vi har mye å gjøre nå, så for tiden leier vi inn fire tømrere. Ser ut som om folk blir klar over at det er mer og mer Vestlandsvær her på Østlandet, så de kan like godt bygge et VestlandsHus, sier han og smiler.

Uheldige svingninger

Skoglund har drevet som håndverker i over 30 år. I alle år har han handlet hos Ski Bygg.

– Det er en spennende utvikling i Ski nå, som er en av kommunene der man prioriterer utbygging rundt de store jern-

baneknutepunktene. Men ikke alle vil bo i leilighet ved siden av Ski kjøpesenter. På sikt er jeg bekymret over en slik byggepolitikk. Det fører til uheldige svingninger i markedet. Vi har mye å gjøre nå, men det er ikke sikkert at det blir like travelt til neste år.

Jeg savner en mer langsiktig og forutsigbar tilrettelegging for boligbygging, sier han.

Skoglund liker ikke en utvikling som går mot at det bare er store tomter som reguleres for salg. Da er det de store utbyggeraktørene som tar hånd om boligbyggingen.

– Det er synd at ikke små og lokalt forankrede bedrifter kan få gleden av å bygge. Når de store entreprenørene får kaka, blir det lite igjen til oss som driver lokalt og som handler lokalt, sier han.