Proffenmagasinet nr 2-2016 by XL-BYGG

PROFFEN

Proffmagasin for Ski Bygg | Nr 2 | 2016 www.proff.skibygg.no

Nå åpner vi i Askim side 4

Pass på ved tilbakefylling side 6

Forenklet FDVdokumentasjon side 14

PROFFEN 2 - 2016

Massivtre Ski Bygg Gruppen har vært i media de siste dagene med planer for investering i en massivtrefabrikk på Åmot i Buskerud. Mange spør hva er massivtre og hvorfor investerer en handelsbedrift i produksjon på Åmot? Når det gjelder det første, så er massivtre, i det formatet vi planlegger en fabrikk for, et krysslimt konstruksjonselement av tre hvor plankene stables kant i kant. Hver plate har minst 3 sjikt med lameller opp til 9 sjikt limt sammen 90 grader på hverandre. Tykkelsen på elementene er fra 70 mm opp til 300 mm. Platene dekker et format med full takhøyde og full vegg lengde tilsvarende inntil 3,5 m bredde og 16 m lengde. Massivtre er egnet for elementer til innvendige vegger, yttervegger, bjelkelag og tak. Prosessen med stabling, liming og sluttbearbeiding med hulltagning og formatering på mål skjer via CNC styrte robotmaskiner. Massivtre er et konstruksjonselement med svært høy målnøyaktighet. Byggemetoden er meget tidseffektiv og med et svært gunstig miljøavtrykk. Massivtre har stor konkurransekraft for bygging av boliger i høyden og for større næringsbygg. Ski Bygg Gruppen As er morselskapet i vårt konsern og er investor i Splitkon AS som skal bygge massivtrefabrikken på Åmot, ikke Ski Bygg. Ski Bygg er, og skal være et handelsselskap med samme fokus som i dag – innrettet mot nybygg og rehabilitering og en logistikkpartner for proff. Konsernet ser stor muligheter også for Ski Bygg i å være logistikkpartner til utbyggingsprosjekter med massivtre. Konstruksjonselementene vil gå dirkete fra Åmot til byggeplass. Øvrig verdiskapning skjer på byggeplass hvor byggevarer tilføres byggeplass som i dag. Industrialisering av byggeprosjekter med bruk av elementer og moduler er blitt en normal del av det å bygge i Norge i dag, enten det er næringsbygg eller bolig. En stor del av dette er i dag import. En massivtrefabrikk i Norge vil ha gode muligheter til å konkurrere med importerte elementer og moduler med høy ferdighetsgrad. Nærheten til markedet, skreddersøm med høy automatiseringsgrad i produksjon av elementer sammen med lokalt håndverk skal gjøre dette til morgendagens byggemateriale.

Elite gulv på lager igjen Nå lagerføres Elite gulv fra Forestia igjen hos Ski Bygg. Mange av våre proffkunder har lenge spurt etter dette produktet. Dette er et mer fuktbestandig spongulv enn Ekstra gulv, som ofte får for stor fuktpåkjenning når bygget blir stående åpent for lenge. Etter at en ny fabrikklinje er tatt i bruk ved Forestias fabrikk på Braskereidsfoss, har Elite gulv fått ny teknisk godkjenning, og har altså funnet veien til Ski Byggs lager.

Unngå tyverier Med en leiecontainer fra Ski Bygg sikrer du trygg lagring av verktøy og festemateriell på byggeplassen. Du får høyere effektivitet og bedre lønnsomhet. Containeren leveres med innvendig lys, samt stålhyller og hylleplater som gir komfort og oversikt. Containeren gir deg et tørt sted på byggeplassen for oppbevaring av verdifullt utstyr. Vår 8 fots verktøycontainer med FG-godkjent hengelås leies ut for kr 550,- eks mva pr. måned. Frakt av containeren inngår ikke i leieprisen. Leietakeren disponerer containeren i leieperioden og må selv sørge for å fylle på med festemateriell og utstyr.

Bruk hjemmesiden Vi oppfordrer proffkundene til å besøke hjemmesidene våre regelmessig. Her legger vi ut informasjon om kurs og aktiviteter. Og her finner du produktnyheter og annen viktig informasjon. Gå inn på www.skibygg.no.

For de som ønsker å forstå mer om bygging i massivtre, så åpner vi vårt nye proffsenter i Askim 13. juni. Her kan dere se og oppleve massivtre i et stort næringsbygg. Jeg er sikker på at dere vil like det dere ser. God sommer! Ingar Norum

Ski Bygg Proffen. Et magasin for proffkunder utgitt av Ski Bygg. Ansvarlig redaktør: Ingar Norum. Redaksjon, tekst og foto: PO:MEDIA:AS/Per Olav Berg. Tlf: 90 85 85 32. E-post: po@pob.as. Grafisk utforming: Pluss Design, Lene Hannevig. Tlf: 99 64 88 82. Trykk: Zoom Grafisk.

PROFFEN 2 - 2016

Oppbyggingen fra bunn: 170 mm massivtre, aktuelt ved ca 5-6 meter spennvidde, finerskjøt mellom elementer, 50 mm støpeplate, 0,2 plastfolie gjerne med fiberduk beskyttelse, 40 mm påstøp i form av magerbetong eller tynnavretting, belegg her vist med parkettunderlag og parkett.

Dekker av massivtre – Elementer av massivtre ser ut til å være et produkt med mange kvaliteter. Samtidig som det er et bærende element, har det mange andre styrker i forbindelse med innemiljø og bygningsprosess. Som etasjeskiller er slik elementet også meget aktuelt. Det sier rådgiver Joakim Dørum i Green Advisers AS, som har holdt i trådene i byggeprosjektet til Ski Bygg i Askim. Sammen med Torkild Fossland Lenes skrev han en diplomoppgave om fleretasjers trehus i massivtre på NTNU i 2004 der de trakk disse konklusjonene. Diplomoppgaven ble utført som en alternativ prosjektering på et leilighetsbygg i Trondheim. Forutsetningen for etasjeskillerne er at massivtreelementet skal være eksponert på minimum en side. Utfordringen har vært å få ned prisene til et tilfredsstillende og konkurransedyktig nivå, samtidig som lydkravene skal opprettholdes. De fleste etasjeskillerne er forutsatt dimensjoner som produsenter har gitt for dekker av massivtre. Rapporten til Dørum og Fossland Lenes så på ulike løsninger for

overbygging og himlingsdetaljer som er nødvendig for å holde forskriftskravene.

Brukes i Askim

Tanken bak samme løsning som er benyttet i etasjeskillet mellom butikk og annen etasje i proffsenteret til Ski Bygg i Askim, er å få et dekkesystem med høyere egenvekt. Ved bruk av betong, eller tynnavretting som mer spesifikt er brukt i Askim, vil det dannes et øvre sjikt i konstruksjonen uten skjøter og med relativt høy vekt over et fjærende isolasjonssjikt. Med påstøpstykkelse, som kunne vært et alternativ i prosjektet i Trondheim, vil det gi en flatevekt på 96 kg/kvm. Dette vil tilsvare ca. seks lag med gulvgips. I forhold til lagtykkelse er man her nede i halvparten sammenlignet med gips. Denne løsningen har liten tykkelse. Løsningen er siden 2004 blitt testet ut

av SINTEF Byggforsk og er nå en preakseptert metode med gode erfaringer både økonomisk og teknisk. Med bruk av fiberduk oppnås beskyttelse av folien man tidligere var redd for. Økonomisk er den attraktiv da den er lite mannskapskrevende og trygg i montasjen.

God løsning ved tilbygg av eldre boliger

Ved tilbygg av eldre boliger får man ofte en konflikt mellom gammelt og nytt bjelkelag da eldre bjelkelag ofte er for tynne for dagens krav. Et bjelkelag i massivtre kan her være en god løsning da et massivtre element på 170 mm tykkelse kan klare spenn helt opp mot 7,5 meter i vanlig bolig uten lydkrav. Elementene har da en bredde på 120cm og tilpasses på fabrikk.

PROFFEN 2 - 2016

Disse ønsker å gjøre seg attraktive i Askim», fra venstre Jim-Andre Bueng Olaussen, Håkon Igsi, Beate Berge, Jonny Aas, Ernad Lovic, Eirik Løken og Bjørn-Stian Berger.

Nå åpner vi i Askim Midt i juni åpner Ski Bygg sitt nye 3800 kvm store proffsenter sentralt i Askim. – Dette blir et høyeffektivt handlesenter for trelast og byggevarer, sier nytilsatt leder for proffsenteret, Beate Berge fra Askim. Ikke bare er dette proffsenteret et flott eksempel på hvor fint det er å bygge gjennomgående med tre, tre i konstruksjoner, dekker og veggelementer. Proffsenteret er også skreddersydd proffenes behov. – Bredden og mengden i sortimentet er spesialtilpasset håndverkere og markedet, med spesielt god bredde på trelast og listverk, sier Beate Berge.

Forventninger og krav

Trelast- og byggevarehallen, som du her ser halvparten av, får inn- og utkjøring og effektive lastesoner.

Den store og oversiktlige trelast- og byggevarehallen får selvsagt inn- og utkjøring, slik at kundene kan laste varer under tak. – Vi tar med oss alle de gode erfaringene fra de andre proffsentrene våre, på Ås, Enebakk og i Fredrikstad, og selvsagt også fra Ski. Under planleggingen her i

PROFFEN 2 - 2016

Askim har proffkundenes forventninger og krav stått sentralt. Det har lagt malen for hvordan vi har utformet proffsenteret, sier Beate Berge.

Håndplukket

Sju personer vil betjene kundene i Askim, til å begynne med. Dette er håndplukkede folk, som allerede er blitt et sammensveiset og profesjonelt team med en klar oppgave; bistå i første rekke proffkundene med en positiv handleopplevelse, god service og effektiv betjening. – Dette er et proffsenter, men vi ønsker også selvbyggerne og «semiproffene» velkommen, sier Beate Berge. Med seg på laget har hun to proffselgere som skal operere både inne og ute, tre personer på byggevare og trelast, og en seniorselger som får ansvar for malingsavdelingen og gulvbelegg. Eirik Løken har solid erfaring fra malerbransjen i Indre Østfold. Selv vil Beate Berge delta aktivt på salg i butikk og jernvare og i malingsavdelingen. – Maling og gulvbelegg er ett av satsningsområdene våre i Askim, derfor er vi glad for at vi har fått med oss Eirik, sier hun.

– Vi satser spesielt på malingsavdelingen, i tillegg til spesialtilpasset sortiment med trelast og byggevarer for proffene, sier leder av proffsenteret, Beate Berge.

Solid erfaring

Beate Berge kjenner godt til byggevarebransjen etter mer enn 20 år med ulike roller. Hun har vært daglig leder i to varehus tidligere, i Maxbo og Montér. Hun har treårig studie som interiørkonsulent med markedsføring og økonomi. – Å bli gitt ansvar for nyetableringen i Askim er en tillitserklæring og en utfordring jeg med stor entusiasme tar på meg. Jeg er en fremoverlent type, sier hun.

Salgssjef fagkunder i Ski Bygg, Tore Andresen, gleder seg sammen med håndverkerne i Askim-området, til åpning av det nye proffsenteret.

Ski Bygg i Askim får 3800 kvm under tak.

PROFFEN 2 - 2016

Slik kan det se ut om tilbakefylling har skjedd for raskt uten at det var utført tiltak for å avstive grunnmuren mot terreng. Hele ytterveggen er presset inn av massene.

Pass på ved tilbakefylling En kjellervegg blir utsatt for jordtrykk ved tilbakefylling av masse. Da er det risiko for at kjellerveggen trykkes inn om du ikke har gjort forberedelser for å unngå dette. Blant annet skal tilbakefylling aldri skje før 28 dager etter avsluttet murarbeide. Tilbakefylling av masse mot kjellervegg bør ikke skje før bjelkelaget er montert etter støpt, og ikke tidligere enn 28 døgn etter at murarbeidene er avsluttet. Dette er viktig å forholde seg til for å unngå risikoen for alvorlige skader på grunnmuren.. Tillatte spennvidder på yttervegger under mark er basert på 28 døgns regelen. Må tilbakefylling skje før 28 døgn, og innen bjelkelaget er på plass, må murverket stemples provisorisk. Ved stempling er det viktig at materialet som brukes er stive og stabile. Det samme

gjelder tilslutning til gulv eller vegg. Normalt skal det små deformasjoner til for at murverket sprekker opp. De provisoriske avstivningene må dimensjoneres for det aktuelle jordtrykket.

Unngå komprimering

Tilbakefylling bør skje med selvkomprimerende masser, for eksempel pukk 8-12 mm, eller lettklinkerkuler. Større variasjoner av dimensjoner gir setninger og krever at massene legges med overhøyde, eller at de komprimeres.

Komprimering bør unngås ved murte kjellervegger. Ved maskinell tilbakefylling får ikke massene inneholde større steindimensjoner enn 70 mm. Ved tilbakefylling med større masser er risikoen for setninger svært stor. Gravemaskiner eller andre tunge maskiner må ikke kjøre på løs fylling nær murt kjellervegg. Du bør ikke benytte komprimeringsutstyr som gir større jordtrykk enn det muren er beregnet for. Lagvis tilbakefylling og lett komprimering med lett utstyr er ofte tilstrekkelig.

PROFFEN 2 - 2016

På grunn av for tidlig tilbakefylling måtte entreprenøren fjerne de tilbakeførte massene før skadene på murverket kunne utbedres.

Plate på mark

Plate på mark er den vanligste løsningen for kjeller- og under etasjegrunn. Det finnes et par aspekter å ta hyensyn til ved grunnarbeidet av kjeller- og underetasjegrunner sammenlignet med grunn over mark. For kjellervegger anvendes i hovedsak to ulike typer vegg system; lettklinkerstein og forskalingselementer i EPS. Begge leveres som byggesystem med standardblokk, hjørneblokk, endeblokk, overtekkingsbjelker, armeringsprodukter og murog pussmørtel.

Forankring mot betonggulv

Lettklinkerstein med tykkelse på minst 250 mm kan anvendes, og er godkjent, til bærende eller ikke bærende yttervegger mot terreng i bolighus med én eller to etasjer uten egne beregninger. Maksimal høyde i underetasjen er 2,6 meter og opp til 3 meter i overetasjen. Ytterveggen skal være forankret mot betonggulvet gjennom at betonggulvet går opp minst 30-50 mm på nederste skiftet. Se prinsippskissen. Dette tar opp det horisontale jordtrykket på ytterveggene. Murte kjellervegger har generelt lav trykkfasthet. Derfor fordeles lastene over en større flate ved hjelp av armerte skift med u-stein eller en støpt krone. Yttervegger under terreng utsettes alltid for jordtrykk og må derfor avstives med innvendige tverrvegger. Terrenget skal ha et fall ut fra muren i forholdet 1:50 på minst 3 meter. En kjellervegg mot grunnen bør alltid beskyttes med et drenerende system med knotteplast eller dreneringsplater.

Prinsippskisse som viser riktig utført forankring ved utsparing i betonggulvet. 1. Utvendig varmeisolering. 2. Tettsjikt, h= ca 500 mm. 3. Grunnmur. 4. Betongplate. 5. Distansemateriale. 6. Trepanel. 7. Spikerlekt. 8. Eventuell dampsperre. 9. Drenerende og kapillærr brytende sjikt.

PROFFEN 2 - 2016

Uansett om det bygges i vinter- eller sommerhalvåret anbefales det å legge et kapillærbrytende sjikt mellom treverk og betong/murverk for å hindre skadelig oppfukting av treverket.

Unngå fukt i bunnsvillene Byggfukt som ikke tørkes ut raskt nok, eller som blir stengt inne i konstruksjoner, kan gi inneklimaproblemer, bygningsskader og forsinkelser i bygge prosessen. Fuktige bunnsviller er en særlig utfordring når det plassbygges. For å gjøre det enklere å få ut fukt i bunnsvillen, er det et par viktige ting å huske på: I Byggforskserien 474.533 Byggfukt anbefales som forebyggende tiltak mot fukt at det alltid legges et kapillærbrytende sjikt mellom treverk og betong/murverk for å hindre skadelig oppfukting av treverket. Som alternativ anbefaler Byggforskserien varmeisolering. En annen metode er at det benyttes kiler, gjerne av plast, under bunnsvillen. Leverandører av avfuktingsutstyr anbefaler å unngå bruk av doble bunnsviller. Disse tar dobbelt så lang tid å tørke. Det

er viktig at bunnsvillen ikke legges direkte på betongdekket, der den har direkte kontakt med vanndammer som lett dannes her. Det anbefales også kun bruk av uimpregnert materiale.

Støttes av forskning

I en rapport om innemiljø i passivhus utført av Judith Thomsen og Magnus Berge ved Universitetet i Agder i 2012, trekker de særlig frem at økte konstruksjonstykkelser er mer sårbare for manglende uttørking av byggfukt, noe som igjen øker risiko for fuktskader.

– Feil og mangler ved prosjektering, bygging og drift vil kunne påvirke innemiljø på en negativ måte, dette gjelder også passivhus, sier de i rapporten. Thomsen og Berge spør om tykkere konstruksjoner vil gi senere uttørking av byggfukt? – Svaret er ja dersom vi ikke tar forholdsregler for å unngå problemet. Hva kan vi gjøre? Et alternativ er å redusere andelen treverk i konstruksjonen for å unngå lagring av mye byggfukt. Dette kan vi blant annet gjøre ved å unngå å bruke dobbel bunnsvill, siden bunnsvillene er den delen av konstruksjonen som er mest

PROFFEN 2 - 2016

utsatt for oppfukting ved nedbør. Dessuten trenger doble sviller mye lengre tid til uttørking, tilnærmet fire ganger så lang tid, som enkle sviller.

150 eller 400 mm isolasjon?

En masteroppgave ved NTNU i 2012 av Maret Gaare og Kirsti Løtveit på linjen for Bygg og miljøteknikk tok for seg kritiske fukforhold ved lukking av høyisolerte konstruksjoner i bindingsverk av tre. De peker på at et høyere startfuktinnhold ved kaldt uteklima og bygging på vinteren kan være akseptabelt i forhold til fremvekst av muggsopp. Treverket nær vindsperren vil tørke raskere ved bruk av gipsplate sammenlignet med trefiberplate. Ved 150 mm isolasjon tørker bunnsvillene generelt raskere enn ved 400 mm. Ulike vindsperrer og isolasjonstykkelser gir likevel marginal forskjell i muggvekstanalysen. Ved høye startfuktinnhold, som 25 og 30 vekt-prosent, oppstår det muggvekst etter henholdsvis åtte og to uker med gunstige vekstforhold i de fleste beregningstilfellene. Det oppstår ikke muggvekst etter åtte uker ved lavere startfuktinnhold, som 18 og 20 vekt-prosent.

Fare for muggvekst

I laboratorieforsøket i masteroppgaven ble det fem bunnsviller med ulik oppfukting studert. Bunnsvillene ble bygget inn i en vegg med hel høyde. Fuktpåvirkningene etterlignet realistiske tilfeller fra byggeplass, og bunnsvillene ble derfor utsatt for vannbad og/ eller regnpåvirkning. Bunnsvillene tørket i fem dager etter de ble bygd inn i forsøksveggen. Deretter ble veggen isolert og lukket. Det ble foretatt målinger av fuktinnholdet i bunn- og toppsvillene i fire uker. Resultatene viser at bunnsviller som blir utsatt for simulert regn og vannbad i tre eller sju dager, er kritisk med tanke på muggvekst. Dette tilsvarer henholdsvis et startfuktinnhold på ca. 25 og 30 vekt-prosent, og muggvekst oppstår etter to uker med gunstige temperatur- og RF-forhold. Det oppstår ikke muggvekst i løpet av fire uker for bunnsviller som blir utsatt for lett regn i tre dager, eller som kun blir hygroskopisk oppfuktet. Slike vannpåvirkninger tilsvarer henholdsvis et startfuktinnhold på ca. 20 vekt-prosent og lavere enn 18 vekt-prosent. Det oppstår konveksjon i samtlige veggelementer, da toppsvillene får økt fuktinnhold etter lukking. På bakgrunn av resultatene er kritisk fuktinnhold i høyisolerte bindingsverksvegger ved isolering og lukking, anbefalt å være 20 vekt-prosent eller lavere, i følge denne masteroppgaven. Et alternativ er å redusere andelen treverk i konstruksjonen for å unngå lagring av mye byggfukt. Dette kan vi blant annet gjøre ved å unngå å bruke dobbel bunnsvill, siden bunnsvillene er den delen av konstruksjonen som er mest utsatt for oppfukting ved nedbør.

PROFFEN 2 - 2016

Krevende med fukt i kompakte tak Det kan være en krevende oppgave å tørke ut fukt som har kommet inn i kompakte tak. Men det lar seg gjøre. SINTEF Byggforsk anbefaler ikke å plassbygge kompakte tak.

Kompakte eller «varme tak» bygges med byggematerialer i direkte kontakt med hverandre og uten luftesjikt under taktekningen. Dette innebærer at konstruksjonen blir «tett» mellom dampsperre og taktekning. Fukt som kommer inn i denne «tette» delen har begrenset mulighet for naturlig uttørking. Risikoen er stor for at fukt kommer inn i takkonstruksjonen under bygging. Det anbefales derfor ikke å plassbygge slike tak. I fabrikk, der fuktforholdene er under kontroll, er det akseptert å bygge takelementer. Det foreligger SINTEF Teknisk Godkjenning for et slikt system.

Uttørking av fukt i fabrikkframstilte takelementer

Har fukt kommet inn i kompakte tak med treverk, må vanninntrengingen stoppes og taket må tørkes så fort som mulig. Siden takkonstruksjon er bygget uten luftespalte under taktekningen, kan man ikke forvente at takelementer tørker ut naturlig etter at lekkasjepunktet er tettet. Står det fritt vann på dampsperren, kan denne skjæres opp slik at vannet dreneres ut. Når man skjærer opp dampsperren er det viktig å tenke på at denne skal være mulig å utbedre igjen, for eksempel med godkjent teip. Takelementer bør tørkes ved å blåse inn tørr luft. Luften blåses inn i den ene enden av elementet og slippes ut i den andre enden. Dette kan gjøres ved enten å blåse inn tørr luft fra innsiden av bygget og inn over dampsperren (se bildet), eller fra utsiden under taktekningen, eller en kombinasjon av disse. For at innblåsingen skal gi effekt, er det avgjørende at luften er tørr. Dette kan f.eks. oppnås ved å koble en avfukter til tørkeaggregatet. Luften som blåses inn i taktelementene kan varmes opp noe for å påskynde tørkeprosessen, men man må ikke øke temperaturen for mye, da treverket i takelementet kan sprekke.

Bildet vider uttørking av fukt i takelementer ved innblåsing av tørr luft i den ene enden av takelementet og utlufting av fuktig luft i åpninger i dampsperren i den andre enden av takelementet. (Foto: SINTEF Byggforsk)

Å tørke ut fra innsiden av et tett bygg, gir bedre kontroll på uttørkingen i elementet. Ulempen er at metoden er plasskrevende og kan stå i veien for andre arbeidsoppgaver. Det er viktig at fuktig luft fra uttørkingsprosessen ikke drives mot kaldere bygningsdeler hvor den kan kondensere. Ved tørking fra utvendig side er det risiko for nye skader på taktekkingen. Det er også større utfordringer knyttet til å avfukte uteluft. Aggregater og avfuktere bør plasseres slik at de ikke tar skade av å stå ute. Utstyret må også kontrolleres oftere enn ved tørking innenfra.

Uttørkingstider

Det er vanskelig å angi generelle uttørkingstider for oppfuktet treverk og tørr isolasjon inne i takelementer. Flere forhold spiller inn, blant annet hvor fuktige elementene var, hvor lange elementene er, hvor mye luft som blåses inn og hvor det blåses inn luft og hvor mye isolasjon som tas ned. Erfaringen fra uttørking av fukt i takelementer på byggeplass er

at dette kan ta måneder. Med andre ord kan det få dramatiske konsekvenser for fremdriften. Tar det veldig lang tid å tørke ut et takelement, eller det er vanskelig å komme til for å få effekt på uttørkingen, kan det være bedre å skifte ut hele eller deler av elementet. Uttørking av treverk i fabrikkframstilte takelementer tar lang tid og er krevende å utføre. Det bør derfor legges særlig vekt på at dette unngås. Taktekking samt tilsluttende arbeider ved taket bør derfor planlegges nøye og i samråd med takelementleverandør.

PROFFEN 2 - 2016

Etasjepiper Etasjepipene fra Schiedel kommer i ferdige elementer inntil 600 cm lengde. Pipen heises på plass med kran eller helikopter og kommer overflatebehandlet og poretett med et lag kalkpuss fra fabrikk. Etasjepipene finnes i flere lengder, kan selvfølgelig skjøtes, og kommer både med og uten tilluft. Standard lengder er 5,5 meter med feieluke, 3,14 meter, 2,66 meter, 2,17 meter og toppelement på 1,21 meter. Pipen passer til alle typer brennstoff; ved, pellets, olje, parafin eller gass. Også disse pipene kommer med Schiedels unike 30 års garanti. Schiedel kan også produsere løsninger etter kundens ønsker og behov; både ettløps og toløps piper. På denne måten får kunden en komplett pipe, ferdig med feieluker og eventuelt røykrørstilkoblinger. Det eneste kunden trenger å gjøre er å lage en utsparing i taket/etasjeskiller. Schiedel Solid Vent med integrert tilluftskanal garanterer en sikker funksjon for alle typer ildsteder takket være optimal tilførsel av forbrenningsluft utenfra og sikker utførsel av røykgasser ut i det fri. For sikker tilknytning av luftekanal mellom pipe og ildsted leveres et tilluftsadapter. Med Schiedel dampsperre sikres det mot luftlekkasje rundt pipa. Pipen er beregnet for maks to ildsteder pr. pipeløp.

Elementpipe fra Schiedel heises enkelt på plass.

Schiedel Permeter Vent stålpipe Denne stålpipen er konstruert med en separat tilluftkanal som sørger for at ildstedet blir tilført nødvendig og riktig mengde forbrenningsluft fra toppen av pipa. Den er enkel og rask å montere og har et moderne design. En forutsetning for at dette skal fungere, er at ildstedet har nødvendig tetthet og en separat tilkopling for tilførsel av friskluft. Du kan velge mellom Ø150 mm eller Ø200 mm. Schiedel Permeter Vent leveres med Schiedels 25 års garanti, er CE godkjent i henhold til Norsk standard og EN 1856-1

Egenskaper:

• Dobbelt isolerte rør gjennom yttertak • Rund eller firkantet løsning over tak. • Kan sideforskyves med 45 grader rørbend • Lagerføres i farge sort. (hvit lagerføres også i ø150mm i Oslo) • Kan leveres med grå, hvit, blank, børstet eller kobber overflate på bestilling • Kan spesialbestilles med RAL fargekode. • Kan senterforskyves inntil 1 meter. • Komplett beslag med egne spalter for tilluft • Spesialtilpasset tilkobling til Curve og Radius- serien for skjult tilkobling av tilluft. • Kan leveres med T-rør for tilkopling av ildsted nr 2

Er det noe du lurer på vedrørende Schiedel piper så spør oss på Ski Bygg, eller les mer om denne unike løsningen og detaljer om krav til avstander på www.schiedel.no

PROFFEN 2 - 2016

Takpanner fra Plannja Nå lagerfører Ski Bygg svart Royal stålpanner fra Plannja i 3, 5 og 7 steins lengder. Det vil si at du dekker de fleste tak når du benytter disse i kombinasjon. I tillegg fokuseres det på Plannjas Trend bånd tekkingsplater, som i tillegg til grå fåes i mange ulike farger. – Royal stålpanner er et rasjonelt alternativ til tradisjonell takstein, sier proffselger Trond Retteraasen (innfelt). Ønskes et mer moderne uttrykk på taket, kan Trend båndtekkingsplater være et alternativ.

– Trend passer godt til dagens moderne arkitektur. Dette er en takplate med båndtekkingskvalitet som byggmesteren enkelt kan legge selv, sier Retteraasen. Trend leveres i to ulike bredder, og monteres med klips som skrus til lektene før

neste båndbredde smettes på. – Plannja leverer alle nødvendige detaljer for gjennomføringer og avslutninger, med snøfangere og renner og nedløp, legger han til.

Trygt med Hunton Undertak Produktet er raskt og enkelt å legge, man starter ved raft og monterer opp mot mønet. Sammen med løpende montering av sløyfer og lekter gir dette en sikker arbeidsplass. Produktet er testet og klarert under de tøffeste klimatiske forhold. Hunton Undertak™ er laget av treflis som ellers ville gått til spille. Hunton Undertak™ vil oppta og avgi fuktighet i takt med fuktighetsendringer i omgivelsene. Platene har mer enn tre ganger bedre kondensopptaksevne sammenliknet med andre undertaksprodukter. Hunton Undertak™ gir en god vindavstiving. Det er ikke nødvendig med skråband i tillegg. Platene passer like godt på eldre hus som i nybygg. Hunton Undertak™ er både undertak og vindsperre i ett. Det vil si at man kun har lufting av takkonstruksjonen på oversiden av undertaket. Platen er en 18mm porøs trefiberplate som benyttes i isolerte skrå tretak. Særlig er den egnet i tak som totalisoleres fra takfot til møne og i tak som skal isoleres på et senere tidspunkt. Platen lagerfører i format 18x595x2420.

PROFFEN 2 - 2016

Modulbygg kan være en uhyre effektiv byggemetode.

Effektivt med moduler Å bygge hus med moduler er effektivt og økonomisk, og trenger ikke forhindre kvalitet, spennende løsninger og god design, konkluderer en rapport som SINTEF har laget for Husbanken. Problemet er ikke metoden, men at useriøse aktører prøver seg. – Rapporten viser at modulbygg ikke fortjener sitt dårlige rykte. Med en god byggeprosess kan modulbygg være vel så bra som plassbygd, sier forsker i SINTEF, Anders-Johan Almås. Rapporten ble laget som en følge av flere kritiske medieoppslag om modulbygg. – Det stemmer at det var flere prosjekter med feil og mangler, men det var nok heller dårlig prosjektering og utførelse som førte til kritikken. Ikke modulbyggene i seg selv, sier Almås. Han mener byggemetoden har tiltrukket seg en del useriøse aktører med fokus på å bygge rimeligst mulig. – Dette fører både til dårlig utført jobb og at byggherren velger standardiserte løsninger som ikke nødvendigvis har gode arkitektoniske kvaliteter, utdyper Almås. – Modulbygg behøver ikke å se ut som kjedelige «skoesker». Man kan velge spennende løsninger og design. Eneste begrensning er at modulene må være tilpasset produksjon og transport. Blant annet må de kunne fraktes på trailere, sier han.

Tett bygg raskt

En stor fordel med å bygge med moduler er at de produseres innendørs med forutsigbare og oversiktlige forhold.

– Innendørs optimaliseres produksjonen. Man trenger ikke å ta hensyn til variasjon i været og man slipper problemer med logistikken. Innendørs har man enkel tilgang på verktøy og materialer, sier Almås. Under modulproduksjonen kan man lage ferdig inventar i rommene, med fliser og interiør. Støpes grunnmur på byggetomten samtidig som modulene produseres, kan bygget monteres tett i løpet av få dager. – Modulbygg kan være en uhyre effektiv byggemetode. Et prosjekt kan stå ferdig i løpet av noen måneder i stedet for ett til to år, forteller Almås.

Krav til prosjektering

Ulempen med modulbygg er at det er vanskelig og kostnadsdrivende å gjøre endringer på byggeplass, noe som er lettere for plassbygde løsninger. – Også med plassbygging er det viktig med god prosjektering. Ved modulbygging er riktig prosjektering alfa og omega. Når et prosjekt settes i produksjon, er det veldig vanskelig å gjøre forandringer, understreker forskeren. SINTEF-rapporten konkluderer med

at bygningstype, lokalklima, logistikk og økonomi er forholdene som bør avgjøre om man bygger med moduler eller på plass. – Om man har kort frist på et stort prosjekt, kan modulbygging være gull verdt. Vel og merke, så lenge det benyttes profesjonelle aktører i alle faser – prosjektering, produksjon, transport, montering og bygging, presiserer Almås.

Kan løse boligmangelen

Vårt klima, supplert med forventede klimaendringer, gjør at det vil være fornuftig å satse mer på modulbygg, tror Almås. – Siden byggene kan realiseres så raskt tror vi de også kan være med på å løse boligmangelen. I Norge har noen arkitekter og utbyggere spesialisert seg på modulbygg. Her er både prosjekteringen og oppføringen norsk, men modulene importeres som regel fra utlandet. – Vi har noen store norske leverandører av modulbygg, men det kan være utfordrende for dem å konkurrere på pris. Likevel tror vi det er gode muligheter for en stor norsk næring innen modulbygg på sikt, sier Anders-Johan Almås.

PROFFEN 2 - 2016

En arbeidsgruppe i regi av DiBK har hatt som mandat å foreslå forenklinger og forbedringer for hvordan håndverkere kan dokumentere sine arbeider. (Foto: iStock)

Forenklet FDV-dokumentasjon Direktoratet for byggkvalitet, DiBK, har tatt initiativ for å forbedre og forenkle hvordan håndverkere dokumenterer sitt arbeid. Blant annet var det et ønske om å komme fram til et dokumentasjonssystem som er overkommelig for de mindre aktørene.

PROFFEN 2 - 2016

Dokumentasjon er essensielt i bygge næringen. Ved ferdigattest skal det foreligge tilstrekkelig dokumentasjon for byggverkets og byggeproduktenenes egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget (FDV-dokumentasjon). Krav i byggteknisk forskrift om at dokumentasjon om forvaltning, drift og vedlikehold skal følge bygget når det skifter eier, ble innført i 2010. For små og enkle tiltak hvor det er begrenset behov for formalisert vedlikehold og ettersyn, bortfaller kravet om FDV-dokumentasjon.

Fungerer det?

DiBK har kartlagt hvordan regelverket om FDV-dokumentasjon oppleves og etterleves. Kartleggingen viser at informasjon om hvordan et bygg skal brukes og ivaretas, er nødvendig og etterspurt av byggeiere. Det viser en kartlegging blant leverandører og mottaker av FDV-dokumentasjon. – Resultatet viser at dokumentasjon er etterspurt og nødvendig i forbindelse med drift av tekniske anlegg, vedlikehold, ved ombygginger, reklamasjon og taksering. Lovkrav blir sett på som nødvendig for at dokumentasjon skal bli overlevert, og at denne informasjonen også legges i «skyen» slik at den er tilgjengelig når man trenger den, sier senioringenørJohan Fredrik Horjen i Direktoratet.

Liten bevissthet

Plan og bygningsloven stiller krav om at dokumentasjon for et søknadspliktig byggearbeid skal overleveres til eier av byggverket. Huseieren pålegges å ta vare på dokumentasjonen. En kartlegging av dagens praksis utført i november 2015 viser at bygningseiere i liten grad er klar over at de plikter å ta vare på dokumentasjonen. Undersøkelsen viser også at dokumentasjonen ofte er mangelfull og

Krav til dokumentasjon av våtrom Bygging og rehabilitering av våtrom er omfattende prosesser, og det er strenge krav til utførelse og vanntetthet. De viktigste reglene om krav til våtrom finner man i Forskrift om tekniske krav til byggverk , og særlig TEK § 13-20 som er viktig når det gjelder de lovfestede kravene til våtrom. Dette er regler som må følges i følge loven. TEK § 4-1 har regler om hva forbrukeren kan kreve av dokumentasjon for arbeidet som er utført på våtrommet. Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal, innenfor sitt ansvarsområde, framlegge nødvendig dokumentasjon som grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på tilfredsstillende måte. I tilfeller der slik dokumentasjon åpenbart er overflødig, bortfaller kravet. I utgangpunktet gis denne dokumentasjonen i form av en samsvarserklæring, der fagpersonen skriver en erklæring om at våtrommet er oppført eller pusset opp i tråd med gjeldende regelverk. Våtromsnormen har en strengere krav til dokumentasjon. Denne dokumentasjonen omfatter tegninger av faktiske løsninger, beskrivelse av de faktiske løsningene, produktbeskrivelser av alt synlig utstyr på badet, dokumentasjon på bruk og vedlikehold, samt en komplett kontrolldokumentasjon.

at bygningseiere i liten grad har systemer for å ta vare på den. DiBK ønsket derfor å få vurdert alternative muligheter for at dokumentasjon blir tatt vare på for senere gjenbruk. Målet er at dokumentasjon skal være enkelt tilgjengelig ved behov.

Foreslåtte forenklinger

En arbeidsgruppe i regi av DiBK har hatt som mandat å foreslå forenklinger og forbedringer for hvordan håndverkere kan dokumentere sine arbeider. Representanter fra Kartverket, Rørentreprenørene i Norge, Byggevareindustrien og Byggmesterforbundet har deltatt i arbeidsgruppen.

12 nye utredninger om ny TEK 17 Direktoratet for byggkvalitet har presentert 12 utredninger med forslag til endringer i byggteknisk forskrift; til det som skal bli TEK 17. I 2015 ga byggenæringen og andre aktører en rekke innspill til hva som bør forenkles i byggteknisk forskrift. Mange av forslagene er nå utredet. – Innspillsmøtene i 2015 viste at byggenæringen ønsker at funksjonskravene i TEK videreføres, men at de suppleres med mer tydelige og konkrete ytelser til bruk ved forenklet prosjektering, sier prosjektleder for TEK17 i DiBK, senioringeniør Vidar Stenstad. TEK17 skal gjøre det enklere for brukerne å forstå hvilke krav som gjelder, og hva som må til for å oppfylle kravene. Dette vil bidra til å redusere kostnader og gjøre forskriften mer digitaliseringsvennlig.

– Flere hensyn lå til grunn for valg av representantene til arbeidsgruppen: Vi ønsket å hjelpe mindre håndverksbedrifter. DiBK ønsker et dokumentasjonssystem som er overkommelig for de minste aktørene. Det var bakgrunn for å invitere med Byggmesterforbundet og Rørentreprenørene, opplyser Johan Fredrik Horjen, som har ledet arbeidsgruppen. DiBK ser det også som viktig å kunne gjenbruke informasjon fra byggevareleverandørene. – Fakturaer inneholder informasjon om hvilke produkter som er levert til det enkelte prosjekt. Produkter til byggverk skal ha en ytelseserklæring eller dokumentasjon av vesentlige egenskaper som kan gjenbrukes/videresendes som dokumentasjon. Derfor inviterte vi med Byggevareindustrien, forklarer Horjen. DiBK ser for seg at informasjonen vil bli tilgjengelig over tid på web for gjenbruk for eiere og de denne engasjerer, for eksempel arkitekter, rådgivere, entreprenører, håndverkere, takstmenn, meglere, banker og forsikring. – Informasjonen bør da være knyttet til matrikkelen fra offentlige eller stabile private databaser. Derfor ble Kartverket invitert med, tilføyer Horjen. For å gjøre det enklere å hente ut informasjon og utveksle informasjon mellom ulike databaser har arbeidsgruppen fått utviklet en datamodell som knytter FDV-dokumentasjon til matrikkelopplysninger, foretaksopplysninger med mer. Datamodellen vil kunne være til hjelp for leverandører av FDV-systemer.

Returadresse: Ski Bygg, Kjeppestadvn. 44, 1400 Ski

Daglig leder Vidar Solberg og salgssjef Tim Christoffer Rühmling i Lierhus får god oppfølging og service fra Ski Bygg og proffselger Jan Erik Gullaksen, (t.h.)

Milepel i Lier Lierhus – tidligere Follohus Vest – vil for første gang runde 100 millioner i omsetning i 2016. Ski Bygg er leverandør av trelast, byggevarer og kjøkken. – Vi vokser stadig og fortsetter samarbeidet med en trygg og god aktør, sier daglig leder Vidar Solberg. Fra 1. januar i år endret Follohus Vest AS navn til Lierhus AS, og er ikke lenger et selskap under Follohus AS. – Nytt navn og at vi står på egen grunnmur, gjør at vi synliggjør en sterkere lokal profil. Endringen er godt mottatt i markedet, for aldri før har vi hatt flere henvendelser enn nå. Vi ser en klar veksttendens i 2016 og vil runde 100 millioner kroner i omsetning. Det er en stor milepel for oss, sier Vidar Solberg

Fleksible løsninger

Selskapet ble etablert i Drammen 1. januar.2004. De leverer hus i Vestfold, Buskerud, Asker og Bærum og har rammeavtaler med spesielt utvalgte, anerkjente håndverksgrupper og bedrifter. I selskapets kontor på Lierstranda utenfor Drammen jobber ni personer med prosjektering, byggesøknader, salg

og markedsføring. De koordinerer 70-80 håndverkere. I disse dager søker Lierhus etter enda flere selvstendige tømrerlag – Vi legger vekt på fleksible løsninger som gir kunden stor valgfrihet i hele prosessen, fra valg av produkter, tilpasninger, leveranser og ferdiggraden av huset. Vi gir gjerne tilbud på hus etter andres arkitekttegninger når dette er ønskelig. Lierhus samarbeider også med flere utbyggere hvor vi blant annet bygger tomannsboliger og rekkehusløsninger, opplyser salgssjef Tim Christoffer Rühmling.

Godt forhold

I samarbeidsavtalen med Follohus lå det innbakt at Ski Bygg var leverandør av trelast og byggevarer. Vidar Solberg er klar på at det ikke er noen grunn til å endre på dette etter at Lierhus har løsrevet seg fra Follohus.

– Vi har alltid hatt et svært godt forhold til Ski Bygg. Egentlig kan vi ikke få skrytt nok av dem. Nå øker vi dessuten kontakten med Ski Byggs kjøkkenutsalg Mobalpa Grini i Bærum. Mobalpa-kjøkken er konkurransedyktig på pris og har et bredt produktutvalg, sier han.

Like sterk – like trygg

Solberg og Rühmling understreker at markedet skal oppleve eksakt den samme tryggheten som de har levert siden starten i 2004. Fortsatt har nye og gamle kunder 10 års reklamasjonsfrist. Fortsatt er det de samme menneskene som jobber på kontoret. – Det tilbyr vi med god selvtillit, fordi vi har utviklet en kvalitet vi vet vi kan stå for i alle ledd. Det er et løfte om en kvalitetsbevissthet vi er stolte av å tilby, sier de to.