Proffenmagasinet nr 3 - 2016

PROFFEN

Proffmagasin for Ski Bygg | Nr 3 | 2016 www.proff.skibygg.no

Påkjenning med farget kledning side 4

Noen mugg­ sopper er snille side 10

Velg riktig skrue side 15

Den viktigste brikken Målet til Ski Bygg er å være best på logistikk. Det viktigste verktøyet for å oppnå det er å ha et velfungerende logistikkapparat som plukker og kjører ut varer og leverer til avtalt tid der håndverkeren vil ha dem. Tre nye biler er på plass i bilparken til Ski Bygg, som nå består av seks fast innleide sjåfører.

Les mer på side 3

2

PROFFEN 3 - 2016

Om å gå i flokk I disse høstdager hvor reinsjakten er i full gang får vi sjokkmelding om at en reinsdyrflokk på 323 dyr er døde på Hardanger­vidda. Bildene som vises i media er ikke til å tro, dyrene ligger nær hverandre på et lite område, alle drept av ett lynnedslag. Uværet skapte frykt, og som flokkdyr søkte dyrene tettere sammen for å forsvare seg mot uværet.

Det ble deres skjebne når lynet traff.

Selv om de fleste av oss ikke ser på oss selv som typiske «flokkdyr», opptrer vi i mange sammenhenger som om vi var en del av en større flokk. Vi styres av trender, konjunkturer, hovedindeksen og naboens siste påfunn. Vi gjør rett og slett det andre gjør basert på den påvirkningen vi er utsatt for fra omverdenen og eventuelle råd fra rådgivere og «synsere» som er mer eller mindre ansvarlige Innenfor bygg og anleggsbransjen er det Prognosesenteret som bærer bjella for flokken. De fleste av oss henter informasjon om trender og utvikling innfor bygge- og anleggsbransjen fra nettopp Prognosesenteret. Myndighetene, byggevareprodusentene, byggevarekjedene, boligprodusentene, eiendomsmeglerbransjen, ja de fleste støtter seg på informasjon fra Prognosesenteret som grunnlag for enten å tråkke på gassen eller holde igjen. Jeg har ikke noen statistikk eller dokumentasjon på treffsikkerheten til Prognosesenteret, men reflekterer kun over det faktum at tar Prognosesenteret feil i sine vurderinger om fremtiden, enten trendene er spådd positive eller negative, kan det få uheldige utslag for hele byggevarebransjen.

Uansett, når dette leses er første del av rypejakten mot hell og elgjakten er på gang. Ut fra de signaler vi har om markedet, ikke hentet fra Prognosesenteret, men fra våre proffkunder, er det meget høy aktivitet hos våre samarbeidspartnere. Vi er i et marked hvor det oppnås historisk høye priser på både gamle og nye boliger. Prognosemakerne spår fortsatt vekst på priser inn i 2017.

I Holland har vi den høyeste befolkningen i verden. I løpet av 2-3 generasjoner har gjennomsnittshøyden vokst med 15-20 cm. Over 1 million hollendere er høyere enn 2 meter.

Det jobbes aktivt i Holland for å endre standarder på innvendig takhøyde på rom og dører (2,2 m). Jeg registrerer at det i løpet av de siste ukene også er tatt initiativ i Norge for å øke standard takhøyde til 2,7 m, men uten at Per Jæger i boligprodusentene synes det er en god ide. Det ligger mye kvalitet i en takhøyde på 2,7m, spør du meg.

Tore Høgvold og resten av fagavdelingen i Ski Bygg ønsker flere kunder i nettbutikken.

Bruk nettbutikken!

– Vi i Ski Bygg vil at proffkundene våre benytter nettbutikken vår. Det er en rasjonell og effektiv måte å handle på. Men det er et par viktige forutsetninger, sier Tore Høgvold i fagavdelingen.

Ski Bygg må ha riktig mailadresse og organisasjonsnummer som er knyttet opp til proffkundenes konto.

– Velg «proffbutikken» og klikk på «logg inn» oppe i høyre hjørne. Har du glemt passordet ditt, er det bare å be om nytt / evt. velge glemt passord ved innloggingen så kommer et nytt på mail i løpet av et par minutter, sier Høgvold.

I januar byttet Ski Bygg nettbutikk og Høgvold minner om at proffkunder som ikke har vært inne i nettbutikken siden da, må be om et nytt passord for å kunne logge seg inn.

–I nettbutikken finner dere også mye informasjon som lagerbeholdning / dokumentasjon / monteringsveiledninger / ordre og faktura historikk mm. Står du helt fast eller trenger veiledning, kan du ringe meg på nr. 900 52 311 evt. på mail tore.hogvold@ skibygg.no sier Tore Høgvold.

Sett av dagen Fredag 11. november blir det proffmesse i tradisjonell stil på Ski Bygg. Sett av dagen for faglig påfyll og sosialt samvær!

Dagen starter med registrering og lunsj kl. 13.00. Deretter er det faglig program etterfulgt av proffmesse på ettermiddagen der leverandørene får presentert seg. På kvelden er det hyggelig samvær med underholdning og pizza.

Påmelding skjer til fagavdelingen.

Skal vi gå litt i flokk å gå inn for å standardisere takhøyden til 2,7 m?

God høst og god jakt Ingar Norum Glimt fra proffmessen til Ski Bygg i fjor.

Ski Bygg Proffen. Et magasin for proffkunder utgitt av Ski Bygg. Ansvarlig redaktør: Ingar Norum.

Redaksjon, tekst og foto: PO:MEDIA:AS/Per Olav Berg. Tlf: 90 85 85 32. E-post: po@pob.as.

Grafisk utforming: Pluss Design, Lene Hannevig. Tlf: 99 64 88 82. Trykk: Zoom Grafisk.

PROFFEN 3 - 2016

3

Ansatte på kjørekontor og vareklargjøring i lager C står på for å få varene frem til proffkundene. Fra venstre, Arild Johansen, Kenneth Stubberud (bakerst), Jan Uhren, Mats Stangeland, Vidar Evensen og Magnus Hansen. Stig Gundersen og Harald Fiskvik var ikke på jobb da bildet ble tatt. I tillegg til disse er det to lagre til, A og B, der ansatte klargjør varer for utkjøring. Og ikke minst seks sjåfører.

Den viktigste brikken Målet til Ski Bygg er å være best på logistikk. Det viktigste verktøyet for å oppnå det er å ha et velfungerende logistikkapparat som plukker og kjører ut varer og leverer til avtalt tid der håndverkeren vil ha dem.

Tre nye biler er på plass i bilparken til Ski Bygg, som nå består av seks fast innleide sjåfører. De nye bilene har motorer som møter utslippskravene til Euro 6-standarden.

Bilparken har nå en krankapasitet som løfter 450 kilo inntil 27 meter. En gipspall på tusen kilo kan løftes 19 meter.

Alle sjåfører som kjører for Ski Bygg er innforstått med forventningene som proffkundene har til leveransene. De vet hva som foregår på en byggeplass; at forsinkelser kan føre til at håndverkere går og sparker i grusen mens de venter på lastebilen.

Tilrettelagt

Ski Bygg er opptatt av at materialpakkene blir heist på plass der kunden ønsker det. Å slippe å bære trelast og byggevarer fra den ene enden av tomta til der de skal brukes, er noe alle ønsker seg.

En viktig forutsetning for en god vare­ leveranse er at det er god fremkommelighet frem til byggeplassen. Kanskje kan en

stein flyttes på, eller et tre kappes ned?

Viktigere enn før, på grunn av strengere sikkerhetskrav for kranbilutstyr, er at byggeplassen er tilrettelagt for moderne kranbiler. På nyere kranutstyr slår automatiske sikkerhetsbegrensninger inn og hindrer for tunge løft hvis for eksempel støttebeina ikke er langt nok ute, eller der bilen står for skjevt.

Da prioriteres leveransene som ikke ble gjennomført neste morgen. Og kunden blir informert.

Logistikkapparatet til Ski Bygg er et viktig konkurransefortrinn.

Det vet alle som jobber her.

Konkurransefortrinn

En av de største utfordringene for logistikkavdelingen er hvor tunge kjøretøy det egentlig er lov til å kjøre med på smale veier, for eksempel ut til hyttefelt. Men uansett veier; de logistikkansvarlige har et stort press på seg hver dag for at alt som er bestilt av trelast og byggevarer, faktisk skal kjøres ut til avtalt tid.

Erfaringene forteller at de lykkes i 99 prosent av tilfellene. De siste tiende­ delene skyldes gjerne forhold som de ikke er herre over. Som for eksempel at en lastebil får stans en tidlig ettermiddag og må taues av Viking.

Logistikkapparatet til Ski Bygg er et viktig konkurransefortrinn.

4

PROFFEN 3 - 2016

Når lyset faller på skrått, er det lett å se at noe har skjedd med kledningen.

Mørke farger øker belastningen En mørk farge på kledningen kan gi temperaturer opp i 60-70 grader og mer, mens hvit kledning på samme tid vil ha 30-35 grader. Hva gjør mørke farger med kledningen, og hva kan vi gjøre for å motvirke problemer med kuving og oppsprekking?

Det desidert største produktet til Moelven er kledningsbord. Mye av det finner veien til Ski Byggs kunder. Av og til oppstår det problemer ved at kledningen sprekker eller bordene vrir seg.

– Det er sjelden eller aldri noe i veien med selve kledningen, sier KAM/kategorisjef Byggtre, Halvard Nørbech i Moelven.

Han mener en fornuftig måte å møte problemene på, er å være svært nøye med å informere sluttkunden om vedlikeholdsintervaller og FDV-dokumenter.

For håndverkeren er det viktig å montere kledningen på korrekt måte.

Utfordrende arkitektur

– Den utførende kan lese mye verdifull informasjon i serien fra Treteknisk, Fokus på tre. I utgave nr 22 handler det om utvendig kledning (se rammesaken «Riktig spikring»). Helt sikkert er det at utfordringer med mørke kledninger blir enda større dersom liggende falset kledning spikres dobbelt, sier Nørbech.

Han trekker også frem dagens moderne arkitektur med høye fasader og gavler uten takutstikk.

– Vi kjenner til problemer med kuving og glipper i falsene der mørk kledning går over to eller gjerne tre etasjer, og der slike høye gavlvegger mangler takutstikk.

Her kan regn fukte opp veggen på en mer aggressiv måte enn på vegger med tradisjonelle gode takutstikk.

Vegger uten takutspring vil utsettes for en større påkjenning av vær og vind,

PROFFEN 3 - 2016

5

Riktig spikring av 148 mm falset kledning

Riktig spikring Halvard Nørbech viser til anbefalinger fra både Treteknisk og SINTEF Byggforsk når han sier at én spiker er nok på 148 mm falset liggende kledning.

og vi kan oppleve mer krymp og svell og formendringer, påpeker Nørbech.

ressurser på å behandle klagesaker, sier Nørbech.

Urealistiske forventninger

Ski Bygg i førersetet

Han tilføyer at det er helt normalt at utvendig kledning av tre vil bevege seg i forhold til klimatiske forhold.

– Det er naturlig at en kledning vil bevege seg i løpet av vår og forsommer, når vi har en tørr årstid. Så retter det seg opp utover sommeren og høsten når luftfuktigheten øker.

På hus uten takutstikk vil et forsterket slepelys fra siden eller ovenfra dessuten forsterke det optiske uttrykket, sier han.

Nørbech mener at en huseier bør minnes om at trevirke er et levende materiale, og at både arkitekter og utførende bør informere om hva som naturlig kan skje, slik at det ikke skapes urealistiske forventninger.

– Huseiere opplever å bli skuffet fordi ting ikke ser ut som de trodde det skulle gjøre, og så må vi bruke mye tid og

I løpet av de siste årene er det blitt mer og mer vanlig å selge kledning med industrielt påført mellomstrøk overflatebehandling. Nørbech roser Ski Bygg for å ha frontet overflatebehandlet kledning i byggevarebransjen.

– Det er typisk for en faghandel som setter kvalitet og breddesortiment i fokus.

Sikkert er det at kledning med ferdig påført mellomstrøk før montering kan avhjelpe problemer med formendring og oppsprekking, da slikt materiale kan stå lenger før det behandles. Men venter huseieren i fire-fem år før han legger på første toppstrøk beis eller maling, er han like langt. Vår FDV sier maksimalt 2 år, sier Halvard Nørbech.

– Moelven forholder seg til byggdetaljbladene 542.101 og 542.102, samt Fokus på tre nr 22. Bakgrunnen er at én stor nok spiker låser overfalsen på en måte som gir liten åpning. Det blir heller ingen risiko for sprekkdannelse mellom spikrene, noe som kan være et problem med dobbeltspikring, sier Nørbech, som legger til at det ved stående falset kledning kan det være ok med dobbelt spikring.

I Fokus på tre nr 22 står det om montering av liggende kledning: «Bordene skal kunne gå mest mulig fritt etter at de er montert. Derfor skal alle liggende kledninger monteres med én spiker i hvert bord.

Unntaket er åpen falset kledning som må monteres med to spikre. Liggende kledning spikres normalt i den nederste tredjedelen, slik at presset inn mot overlappingen mellom bordene blir størst mulig. En må også her unngå å spikre gjennom to bord, da det gir stor sprekkfare.

6

PROFFEN 3 - 2016

På flate tak ser vi at det kan være en utfordring å få vann til å renne dit vi vil… (Foto: SINTEF Byggforsk)

Ikke bare-bare med flate tak Moderne arkitektur og hus i funkisstil betyr bygg med flate tak. Det bryter med nedarvede håndverkstradisjoner og byggeskikk, og skaper nye utfordringer.

Nedbør og smeltevann må finne trygge veier ned fra taket. Her har vi samlet noen gode råd.

Luftede eller kompakte flate takkonstruksjoner? Med andre ord; kalde eller varme tak? Valg av takform har konsekvenser for hvilke konstruksjonstyper og materialer det er mulig å bruke. Takformen har stor betydning for byggekostnadene til taket og for de nødvendige vedlikeholdskostnadene i fremtiden.

Flate tak defineres vanligvis som tak med mindre fall enn 6 grader.

Kompakte

Flate tak utføres oftest som kompakte tak. Kompakte, eller varme tak, er ikke luftet under tekningen og skal ha innvendig nedløp for regn og smeltevann. Kompakte tak har isolasjonssjiktet

plassert på oversiden av bærekonstruksjonen.

Denne takformen bør velges for takflater på store bygninger eller bygg med mange sammensatte takflater, da tilstrekkelig lufting av takflater på store bygg og flate tak generelt er vanskelig.

Luftede

Flate, luftede, eller kalde tak, blir vanligvis varmeisolert mellom bærende bjelker eller sperrer. Men det beste konstruksjonsprinsippet er å legge isolasjonen på oversiden av bærekonstruksjonen for å oppnå best mulig sikkerhet mot fuktproblemer.

På grunn av at flate tak ofte har liten

mulighet for effektiv lufting, kan luftede flate konstruksjoner i realiteten betraktes som varme tak, og at de derfor må ha varme, innvendige nedløp.

Dersom man velger et flatt tak med isolasjonen plassert mellom taksperrene, må taket ha vindsperre og luftespalte over isolasjonen for å fjerne byggfukt og eventuell fukt fra utettheter i sperresjiktene, og for å holde takflaten kald for å redusere ising.

Nedløp

Noe av det viktigste ved prosjektering av tak er å bestemme systemet for avrenning og nedløp i forhold til takform og takkonstruksjon. For kompakte tak og luftede

PROFFEN 3 - 2016

Oppbyggingen av kompakt flatt tak med bærekonstruksjon av tre.

(Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

Varme fra sluk smelter snøen i en viss avstand fra sluket, noe som fører til isdannelse ved varierende temperaturforhold. Er det lite takfall, vil det demmes opp vann. Det krever at tekkingen tåler vanntrykk.

(Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

skråtak gjelder ulike prinsipper. Men for flate tak gjelder bare én ting, enten det er kompakt eller luftet; Her må det altså være innvendig nedløp fordi smeltevann i utvendige renner og nedløp vil danne issvuller og istapper ved temperaturer under frysepunktet.

SINTEF Byggforsk anbefaler ikke å planlegge tak med avrennings- og nedløpssystemer som er basert på bruk av varmekabler. Dette gjelder også på flate tak. På flate kompakte tak er det gunstig å få til isfrie renner og sluk ved å lage lokale forsenkninger som vil gi større varmegjennomgang og raskere snøsmelting.

Sluk som tilstoppes av løv eller is kan føre til oppdemming av vann. Alle flate tak bør derfor ha overløp som hindrer overbelastning, og som varsler når slukene ikke fungerer.

i overgangen mellom tak og yttervegg eller ulike typer av oppbygg. Kondens kan oppstå når fuktig inneluft strømmer opp i taket og blir avkjølt med lave temperaturer ute.

Typiske årsaker til vannlekkasjer eller fuktskader er tette nedløp. Vann blir stående over tekkeoppbrettene og medfører fare for lekkasjer, særlig mot vegger eller andre takkonstruksjoner.

Hull i tekkingen er en annen vanlig årsak.

Flate tak med mindre fall enn 1:40 får ofte stående vanndammer etter regnvær.

Vanndammer og is øker påkjenningen på tekkingen. Risikoen for store mengder vann som vil trenge gjennom tekkingen, øker når det bygger seg opp et vanntrykk over utettheter.

Skader i kompakte tak

Ved behov for utbedring av taket kan det være gunstig med en oppgradering til dagens tekniske standard.

Problemer med manglende fall mot nedløp kan på en enkel måte løses ved at man legger ned skråskåret isolasjon som tekkes på nytt.

Luftlekkasjer må stoppes i dampsperresjiktet. For å få til god tetting er det som regel nødvendig å få tak i den eksisterende plastfolien for å skjøte ny folie til den. I noen tilfeller kan skumming med byggskum være en enkel og effektiv løsning.

Kompakte tak egner seg godt for flate takflater. Med riktig oppbygging og utførelse er kompakte tak lite skadeutsatt.

Men når de først oppstår, er det som regel i form av vannlekkasjer fra nedbør eller fuktskader på grunn av kondens. Nedbørslekkasjer skjer gjerne i rennepartier, i overganger til andre taktyper eller rundt ulike gjennomføringer, eller ved lekkasjer i tekkingen.

Fuktskader på grunn av luftlekkasjer og påfølgende kondensering oppstår oftest

Utbedringer

7

Tilleggsisolering bør alltid vurderes ved oppgradering av eldre tak. Kompakte tak er ofte enkle å tilleggsisolere sammenlignet med luftede, kalde tak. Ofte er det mulig å tilleggsisolere med 200-300 mm isolasjon. Med økt isolasjonstykkelse øker også behovet for ombygging av takparapeter.

Tilleggsisolering av et kompakt flatt tak gir anledning til å forbedre fallforholdet for hele taket, og oppgradering av takplan med tanke på plassering av gjennomføringer og sluk i forhold til fallplan.

Les mer i disse anvisningene i Byggforskserien:

– Byggdetaljer, 525.002 Takkonstruksjoner. Valg av taktype og konstruksjonsprinsipp – Byggdetaljer, 525.207 Kompakte tak – Byggforvaltning, 725.118 Skader i kompakte tak. Årsaker og utbedring

8

PROFFEN 3 - 2016

Kjenner du de nye stillasreglene?

Endringene fra januar i år i forskrift om utførelse av arbeid har stor betydning for alle som monterer og bruker stillas. Nå er det krav om dokumentert opplæring av montører av alle stillas med to meters plattformhøyde eller mer.

Mange aktører tilbyr kurs.

Hvis noen skader seg på en arbeidsplass der det brukes stillas, kan det få alvorlige følger dersom arbeidsgiver ikke har vært påpasselig med å innrette seg etter de nye reglene. De fremkommer i kapittel 17 i «Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende teknisk krav.»

Tidligere var det kun krav om dokumentert opplæring for å montere stillas med høyde på fem meter eller mer. Dette skjerpes nå ved at det innføres krav til dokumentert opplæring av montører av alle stillas med to meter plattformhøyde eller mer. I tillegg deles kravene til opplæring i tre klasser. Kravene til de to laveste klassene er betydelig mindre omfattende enn til den høyeste klassen. Inndelingen er som følger: • Stillashøyde 2-5 m: For å montere stillas fra 2 -5 meter er det et krav om at man har dokumentert opplæring med minst 7,5 timer teori pluss 7,5 timer praktisk øvelse.

«For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 7,5 timer teoretisk opplæring og 7,5 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr,» heter det i den nye paragraf 17-2.)

• Stillashøyde 5-9 m: For å montere stillas fra 5-9 meter er det et krav om at man har dokumentert opplæring bestående av minst 15 timer teori pluss 15 timer praktisk øvelse. (Ny § 17-3) • Alle stillashøyder (Stillasmontør): For å montere alle stillas, også de over 9 meter, er det krav om at man har dokumentert opplæring med 36 timer teori pluss 72 timer praktisk opplæring pluss seks måneder praksis. De som monterer stillas som ikke følger standardoppstilling i leverandørens monteringsveiledning, må også ha slik dokumentert opplæring, uansett stillashøyde. (Ny § 17-4)

Nye regler for stillas med mer enn to meters plattformhøyde kan bety store økonomiske krav mot arbeidsgiver dersom skade inntreffer og han ikke kan vise til dokumenterbar pliktig opplæring.

Arbeidsgiver må altså ha dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til reglene for å kunne montere stillas over 2 meter.

Stillasbrukere

De nye reglene stiller også krav til de som bruker stillas som arbeidsplattform for å

utføre arbeid i høyden. Ny § 17-5 bestemmer at brukere må ha opplæring i bruk av det aktuelle stillaset, med blant annet gjennomgang av veiledning for montering, bruk og demontering. Arbeidsgiver har ansvar for at tilfredsstillende opplæring blir gitt før arbeidet igangsettes.

PROFFEN 3 - 2016

9

Knirk og kuving Et gjentagende problem med parkett er klager på at produktet kuver og at det oppstår sprekker mellom stavene. Årsakene kan være sammensatte, men som oftest skyldes reklamasjonene gulvvarme og lav relativ luftfuktighet i vinterhalvåret.

Et annet tilbakevendende klageårsak er at parketten knirker. Knirk skyldes først og fremst at underlaget under parketten svikter. Det er ikke noe feil med selve parketten. Sørger man for at laget under parketten har tilstrekkelig styrke og hardhet, vil det ikke oppstå knirkelyder når man går på parketten.

Flere gulvvarmeleverandører skriver i sine materialveiledninger at parketten kan legges direkte på varmefordelingsplatene. Erfaringene til Ski Bygg er imidlertid at det må legges en hard trykkfordelingsplate, for eksempel 10 mm Fermacell gulvgips, over varmefordelingsplatene, og så et lag med ullpapp før parketten legges. Da får man et gulv uten knirk.

Noen gulvvarmeleverandører vil hevde at huseieren mister noe av varmeeffekten. Så kan man diskutere hvor mye et eventuelt varmetap er verdt i forhold til et parkettgulv uten irriterende knirkelyder.

Tørt inneklima

At parketten kuver i skjøtene og sprekker opp, skyldes i de aller fleste tilfellene for tørt inneklima, og ofte i kombinasjon med gulvvarme. I boliger med store vindusflater vil direkte sollys gi enda høyere temperaturer, som øker problemet.

Kuving på grunn av for tørt inneklima, kan unngås ved å tilføre fuktig luft via luftfuktere. I dag finnes det flere typer på markedet der vannet må gjennom et rensefilter før det fordampes ut i rommet.

Det beste inneklimaet har vi med en relativ luftfuktighet på mellom 30 og 60 prosent. I nye boliger kan vi i vinterhalv­ året oppleve ned mot 15-16 prosent. Da er det ikke rart at parketten både kuver og sprekker opp.

Tykkelsen på parketten har selvsagt noe å si for å forhindre kuving. 15 mm er mer stabilt enn 13 mm og tåler lavere relativ luftfuktighet.

For tørt inneklima kombinert med for høy gulvvarme kan føre til kuving og opp­ sprekking av parketten.

Åpning i Askim Fredag 1. Juli åpnet Ski Bygg sitt nye byggevarehus i Askim. Her var både håndverkerne som har bygget anlegget, eiere, leverandører og ansatte samlet til en høytidelig åpning Ordfører i Askim, Thor Hals, fikk æren av å være snorskjærer.

Selvsagt med en Glava isolasjonskniv.

Konsernsjef Ingar Norum overrakte husnøkkelen til leder av proffsenteret Beate Berge. En husnøkkel i litt stort format, men

som symboliserer bruken av massiv tre som er brukt i konstruksjonen av bygget.

Avdelingen med sine 7 ansatte skal sørge for at både de profesjonelle og alle andre kunder i Askimområdet skal få et topp moderne anlegg å kjøpe byggevarer og maling fra.

10

PROFFEN 3 - 2016

Noen muggsopper er snille Ikke alle angrep av muggsopp behøver å bety kostbare og om­ fattende skadesanering.

Tvister ved muggsoppskader skyldes ofte manglende kunnskap og forståelse av skade­ bildet. Et riktig faktagrunnlag reduserer konfliktnivået og optimaliserer tiltak.

Det sier fagsjef Johan Mattsson i Mycoteam AS, som i denne artikkelen forklarer problemer med muggsopp.

– Muggsopp er ikke bra for inneklimaet.

Derfor er det avgjørende hvor i konstruksjonen muggsoppen har fått utvikle seg.

Det er viktig for konsekvensene og hvilke tiltak som må gjennomføres. Problemet med muggsopp er mer nyansert enn det Folkehelseinstituttet gir inntrykk av i sin oppdaterte rapport om anbefalte faglige normer for inneklima fra januar 2015, der de skriver at eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom: «Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko.

Der slike forhold påvises, skal de utbedres så raskt som mulig.».

Vi vet at fukt- og muggsoppskader kan ha en negativ helsemessig effekt.

Spørsmålet er imidlertid om alle muggsoppskader er like ille? Selvsagt er det ikke

Fagsjef Johan Mattsson i laboratoriet til Mycoteam sammen med seniorrådgiver Marianne Berdal. det. Det er store variasjoner i både hvordan ulike muggsopparter og hvordan ulike skadesteder påvirker inneklimaet. Tar man hensyn til dette, er det god mulighet for å skreddersy tiltakene på en faglig forsvarlig måte og sørge for at kostnadene ikke blir større enn nødvendig, sier Mattsson.

Inne eller ute?

Den vanligste grunnen til at muggsoppskader kan være relativt uproblematiske, er at skaden befinner seg så langt ut i konstruksjonen at den ikke kan påvirke inneklimaet. Slike forhold kan man for eksempel se i forbindelse med muggs-

«Snill» muggsopp?

– Hvis en muggsoppskade har liten eller ingen negativ effekt på materialer eller inneklima, kan man si at det er en uproblematisk eller «snill» skade. På den annen side er det åpenbart at skader som har vesentlig effekt på materialer, alvorlig innvirkning på inneklima eller er kostbare å utbedre kan beskrives som klart problematiske, sier Johan Mattsson.

oppskader på vindsperrer i yttervegger over terreng. Fordi vindsperren ligger på utsiden av den isolerte veggen og veggen er lufttett, påvirker en slik skade ikke inneklimaet mer enn hva en tilsvarende muggsoppskade på den utvendige kledningen noen cm lengre ut i veggen eller på vegetasjonen ute i naturen fører til.

Ved ventilasjon via lufteluker/-spalter innebærer forekomst av slike muggsoppskader utendørs at det eventuelt kan bli en noe økt forekomst av muggsoppsporer i uteluften. Bygninger som ventileres via balansert ventilasjonsanlegg, påvirkes ikke av forholdene i uteluften, så der vil man ikke engang oppleve de naturlige årstidsvariasjonene i mengder av mugg­ soppsporer.

Muggsoppskader som har oppstått i nedre deler av yttervegger, i bjelkelag eller andre steder innendørs, innebærer en økt fare for negativ påvirkning av inneklimaet. Ved mistanke til slike skader er det nødvendig med en mer inngående undersøkelse for å avklare situasjonen.

Kritiske konstruksjoner Man regner normalt ikke med at muggsoppskader på utvendig kledning påvirker inneklima. (Foto: Mycoteam)

Muggsoppskader i taktroa på uisolerte loft representerer også i utgangspunktet en liten fare for belastning på inneklimaet i underliggende boligrom. Dette skyldes at varm boligluft normalt sett stiger opp-

PROFFEN 3 - 2016

11

Fakta fjerner frykt Muggsoppskader omtales ofte på et generelt grunnlag. En unyansert fremstilling innebærer usikkerhet kring skadebildet, både med hensyn til årsak, omfang og konsekvenser.

Dette fører ofte til unødvendig frykt og usikkerhet om hvilke utbedringstiltak som er aktuelle. Man må samtidig huske på at det er mange alvorlige muggsoppskader som blir oversett eller undervurdert. Med tanke på inneklima er det selvsagt verre med skader som overses enn de som blir overbehandlede.

For å unngå feilbehandlinger, uansett hvilken retning dette gjelder, må man sørge for en god kartlegging og vurdering av skaden. Dette vil sikre at man kan oppnå et optimalt inneklima til en korrekt kostnad.

En kraftig muggsoppskade på loftet trenger ikke å ha noen innvirkning på inneklimaet.

(Foto: Mycoteam) over og hindrer spredning av eventuelle muggsoppsporer nedover.

På den andre siden ser man at en tilsvarende muggsoppskade på undersiden av bjelkelag ned mot krypekjellere ofte fører til en klart negativ belastning av inneklimaet i boligen. Den oppstigende luftstrømmen kan trekke med seg muggsoppsporer og lukt oppover fra krypekjelleren. Denne effekten forsterkes gjerne i fyringssesongen på grunn av en uheldig kombinasjon av kraftig undertrykksventilering og lukkede lufteluker.

Ser verre ut enn det er

Andre tilfeller som innebærer at muggs-

oppskader er mindre problematiske enn antatt, handler om arter som hovedsakelig forårsaker misfarging. Dette påvirker inneklimaet i liten grad, og skjer særlig i forbindelse med enkelte svertesopparter, som er sterkt pigmenterte og har liten sporeproduksjon. Man kan ofte finne disse artene i skader i vinduskarmer og på silikonfuger i våtsonen på bad. Slike skader har liten effekt på inneklimaet og er dermed lite problematiske. Hvis det imidlertid er så fuktig at svertesopp kan vokse et sted, må man huske på at det også er fare for at det kan vokse andre muggsopparter i det samme området.

Ved noen taklekkasjer kan det oppstå

En kraftig muggsoppskade på en vindsperre fører i utgangspunktet ikke til noen negativ belastning på inneklimaet enn hva en muggsoppskade på utvendig kledning gjør. (Foto: Mycoteam)

misfarging i himlingsplater på grunn av støv og sot som vaskes ut og følger med lekkasjevannet. Vannet tørker ofte ut raskt og da rekker ikke muggsopp å etablere seg eller vokse. Den gjenværende misfarging kan likevel gi inntrykk at det er etablerte muggsoppskader, selv om dette ikke stemmer. Et svært typisk skadetilfelle i denne kategorien er kontorbygg, skoler og barnehager med systemhimlinger. Selv en liten lekkasje kan gi kraftig misfarging.

I slike tilfeller må selvsagt taklekkasjen stanses, men platene skiftes kun av kosmetiske årsaker. I tillegg må man finne ut hvor lekkasjevannet eventuelt har havnet i tilstøtende vegger og gulv.

En muggsoppskade i krypekjelleren har som regel en klart negativ belastning på inneklimaet i etasjen over. (Foto: Mycoteam)

12

PROFFEN 3 - 2016

Krav om ekstra lydisolering av yttervegger Kravene i lov og forskrift til akseptabelt lydnivå innendørs gjelder også der det er mye støy fra flytrafikk, veier og industri. Ekstra lydisolering av ytterveggene kan dermed være nødvendig. To reviderte anvisninger om isolering av yttervegger er aktuelle.

Spesielt nyttig i Byggdetaljer 523.422 Lydisolerende egenskaper for yttervegger er tabeller med oppdaterte lyddata for ulike veggtyper og tiltak som bedrer lydisolasjonen. Tabellene kan brukes til å velge løsning, enten det er vegger av betong, mur, tre eller sandwichelementer.

Denne anvisningen beskriver hvordan yttervegger kan lydisoleres. Datasamlingene med målte verdier for ulike yttervegger gir grunnlag for å velge oppbygning av yttervegg og bestemme nødvendig lydisolering av veggen.

Prinsipper for lydisolering

Lydisolasjonsevnen til en yttervegg avhenger av hvilken motstand veggen har mot å overføre lyd fra en side til en annen. Støy overføres ved at utsiden av ytterveggen «plukker opp» svingningene i lufta og overfører svingningene til innsiden av veggen. Innsiden vil stråle ut lyden i rommet

innenfor, og fungerer i prinsipp som en høyttaler.

For å oppnå god lydisolasjon bør ytterveggen være så lufttett som mulig.

Ytterveggsventiler og spalteventiler er ofte de lydteknisk sett svakeste punktene på veggen. Selv små lekkasjer kan gi store reduksjoner i lydisolasjonen. Det er særlig lyd med høye frekvenser som «lekker» igjennom.

Flatevekten til ytterveggen har mye å si for lydisolasjonen fordi tunge vegger er vanskeligere å sette i bevegelse enn lette.

Tunge vegger er særlig egnet der lydisolasjon mot lavfrekvent støy er viktig.

Vegger med et isolert hulrom i midten, for eksempel platekledde bindingsverksvegger, doble massive vegger (skallmurvegger) og massive vegger med påfôring av bindingsverk, har fordel av at det er få eller ingen stive/faste koblinger mellom utsiden og innsiden. Lyd overføres både

gjennom stendere eller koblinger og gjennom hulrommet.

Platekledninger avstråler ofte lite lyd, og bruk av plater er derfor lydteknisk fordelaktig. Plater som er lufttette, tynne, relativt tunge og lite bøyestive kalles gjerne lydstrålingsminskende. Lydstrålingsminskende platekledning kan brukes innvendig eller utvendig.

Trepanel egner seg ikke som lydstrålingsminskende kledning på grunn av lav vekt og utettheter mellom bordene.

Kryssfinerplater har høy bøyestivhet sammenliknet med andre bygningsplater og er derfor heller ikke spesielt egnet.

Strålingsminskende platekledning bør monteres på et bindingsverk med isolert hulrom bak. Montering direkte på en massiv vegg reduserer effekten fordi koblingen mellom plata og veggen blir for sterk, og den relative vektøkningen blir liten.

Eldre bygninger Anvisning 723.531 Kartlegging og forbedring av lydisolasjonen i yttervegger handler om eldre bygninger. Den beskriver hva som er viktig når lydmessige forhold undersøkes, og de vanligste måtene å oppnå bedre lydisolering på.

Fremgangsmåte og valg av løsning er vist i to praktiske eksempler, i en bygning fra 1950-tallet og en fra 1970-tallet.

Hvis yttervegger skal bygges om eller rehabiliteres utover det man kan regne som vanlig vedlikehold, skal kravet til lydisolering i byggteknisk forskrift oppfylles.

Hvis tiltaket ikke kan tilfredsstille kravet til lydisolering uten at det medfører uforholdsmessige kostnader, kan kommunen etter søknad gi fritak fra kravet.

Kunnskap om den eksisterende ytterveggen er avgjørende for å velge rett tiltak. Ytterveggen er en sammensatt flate som må ses under ett. Ofte er ventiler og vinduer de bygningsdelene som har dår-

ligst lydisolasjon og vil avgjøre hvilke tiltak som er egnet. Kartlegging kan omfatte, visuell inspeksjon eller termografering for å påvise mangelfull isolasjon og kuldebroer. Kombinert med lufttetthetsmålinger kan man avsløre utettheter. Åpning av konstruksjonen kan også være aktuelt.

Der veggen er av mur, betong eller et annet tungt materiale, er det ekstra viktig å fokusere på vinduer og veggventiler fordi selve veggen i utgangspunktet har god lydisolasjonsevne.

For lette vegger er det større variasjoner i lydisolasjonsevnen enn for tunge.

Variasjonene er særlig store der man har lavfrekvent støy.

Forbedringstiltak

Tiltak, eller en kombinasjon av tiltak, bør velges ut fra eksisterende yttervegg og hvilke muligheter som fins for utbedring på utsiden eller innsiden. Tiltak for å bedre lydisolasjonen vil påvirke andre egenskaper ved ytterveggen. Ofte vil varmeisolasjonen forbedres, mens de fukttekniske egenskapene kan svekkes fordi temperaturforholdene i veggen endres.

Det er viktig at man tar hensyn til slike forhold ved planlegging av tiltak som skal forbedre lydisolasjonen. Særlig gjelder det ved montering av tilleggskonstruksjon i form av påfôring.

PROFFEN 2 - 2016

13

Tetting av luftlekkasjer

Eldre yttervegger har ofte luftlekkasjer på grunn av manglende sperresjikt, unøyaktig utførelse av sperresjiktet, dårlige tilslutningsdetaljer eller bevegelser i konstruksjonen. Slike lekkasjer kan redusere lydisolasjonen betraktelig.

Lekkasjer opptrer ofte rundt dører og vinduer, langs tilslutninger mot andre bygningsdeler eller rundt rør og bokser for installasjoner. I yttervegger med strengt lydisolasjonskrav bør man helst unngå installasjoner.

Tetting vil forbedre lydisolasjonen, men i hovedsak ved høye frekvenser. Bygningsmaterialet som brukes til tetting, må ha en viss vekt. Tetting med rullprodukter gir ikke tilstrekkelig effekt.

Innvendig bør man alltid vurdere å montere en dampsperre i tillegg til platekledning. Dette er særlig viktig der tiltaket også øker tykkelsen på varmeisolasjonen i veggen.

Isolasjon i hulrom

Eldre bindingsverksvegger kan være uisolerte. Isolering av hulrommet vil, avhengig av utgangspunktet, gi en forbedring av lydisoleringen på 2–10 dB, men oftest 5–6 dB. De varme- og fukttekniske egenskapene til veggen vil også bli endret. Konsekvensene av dette må utredes for å hindre at det oppstår fuktskader.

Boliger bygges i støyutsatte områder, eller støykilder rykker nærmere eksisterende boliger.

Det betyr økt behov for støydempende tiltak. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

Ny platekledning

En kledning av lydstrålingsminskende plater kan monteres direkte på den eksisterende veggen, innvendig eller utvendig, eller på en påfôring av bindingsverk. Montert rett på veggen gir platekledning liten forbedring. Den forbedringen man ellers oppnår, er avhengig av veggens oppbygning og materialer.

Riktig montert lydstrålingsminskende kledning gir også betydelig bedring av tettheten i en yttervegg. Strålingsminskende platekledning brukt som vindsperre kan forbedre lydisolasjonen med 3–4 dB sammenliknet med bruk av vindsperreduk.

Les mer her:

Byggdetaljer 523.422 Lydisolerende egenskaper for yttervegger Byggforvaltning 723.531 Kartlegging og forbedring av lydisolasjonen i yttervegger

Tegningen viser bindingsverksvegg med platekledning montert på vibrasjonsisolerende stålprofiler. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

14

PROFFEN 3 - 2016

Digital servicebok for norske boliger Boligmappa.no ønsker å bli kjent hos slutt­brukerne. Målet med Boligmappa.no er å skape god servicehistorikk på norske bygg og boliger og hjelpe håndverkere med effektivi­sering av dokumentasjonsprosessen på arbeid som utføres.

Boligmappa.no ble startet tilbake i 2012 av elektrobransjen som lenge har hatt store dokumentasjonskrav.

– Dokumentasjonen hadde en tendens til å bli borte, og vi måtte finne et system for å gjøre prosessen bedre for å sikre at dokumentene ikke ble borte - og at de skulle være tilgjengelige for fremtiden, forteller gründer og daglig leder Per-Christian Svendsen i Boligmappa.no.

Rørleggerne og andre fag kom med etter hvert. I starten konsentrerte man seg om ROT-markedet på grunn av det store volumet, men nå er Boligmappa også utvidet med integrasjon mot boligbygging.

Nylig inngikk Mestergruppen en avtale med Boligmappa.no.

Må være seriøse

– For bransjen har vi nå laget et felles rammeverk som gjør det mulig for alle håndverksfag å loggføre arbeid på norske boliger. Med andre ord: Hva som er gjort og hvem som har gjort det, samt overlevere dokumentasjon som er påkrevd og sikre at den ikke blir borte, sier Svendsen, som legger til at å effektivisere FDV og dokumentasjonsprosessen gir bransjen bedre rammevilkår, og samtidig gjør det vanskeligere å være useriøs aktør.

– Kriteriene for å være med som håndverker er seriøsitet og soliditet. Vi stiller krav om at håndverkerne bør være solide.

Vi kvalifiserer hver enkelt. Vi kontrollerer også kompetansen, for vi er opptatt av fagmannen, påpeker han.

Integrert

Selve oppføringen i Boligmappa.no koster ingenting, men å bruke rammeverket har en avgift.

– Man betaler for en effektivisering av egen virksomhet og bedre kontroll og oversikt. Vi vinner ikke bransjen hvis vi ikke kan hjelpe dem i hverdagen, sier Svendsen.

Han forteller at Boligmappe.no er integrert med mange av systemene som håndverkerne bruker. Disse har fått en Boligmappa-knapp som gjør det mulig at det man sender fra ett system, har man også tilgjengelig i et annet. Som igjen sikrer riktig kundenavn, adresse for faktura i tillegg til selve dokumentasjonsprosessen.

Byggevarehandelen

Byggevarehandelen er også inkludert i Boligmappa.no. Dialogen er i gang, blant

Boligmappa gjør det mulig for håndverkeren å følge opp alt han har gjort i de ulike boligprosjektene sine. Prosjektene er registrert på hvert enkelt hus og gjør det enkelt å kunne spore hva som er gjort på huset, på samme måte som bilverkstedet kan se hva som er gjort med din bil fordi alt loggføres på registreringsnummeret. annet gjennom Virke. Svendsen sier at Boligmappa kan inneholde hva slags maling som er brukt i forskjellige rom, ferdig digitalisert og tilgjengelig.

– Vi må ha med oss en av de største næringene for vi ønsker at mer informasjon om norske boliger skal være tilgjengelig i fremtiden. En del av dette er allerede integrert i byggevarehandelens systemer, og vi vil gjerne jobbe mer med handelen, sier han.

Pr. i dag er nær 1800 virksomheter, 80 offentlige tilsyn og 130 kommuner registrert i tilknytning til Boligmappa.no.

– Vi har så vidt skrapet i overflaten.

Det er mange som skal med, men vi skal kun ha de seriøse, og digitalisere bort de useriøse aktørene, fastslår Per-Christian Svendsen.

PROFFEN 3 - 2016

15

Velg riktig skrue I dag skrur vi det meste, men bruker vi riktig skrue på riktig sted? Ski Bygg anbefaler at du bruker rustfrie A2 eller syrefaste A4 skruer. Økning i nedbør med økt oppfukting av trematerialer gir mer bevegelse i virket.

Denne økte bevegelsen er det skruene som må ta opp. Her vil rustfrie eller syrefaste skruer være det beste valget, da de tåler denne type belastning bedre enn skruer laget av herdet stål.

– Et godt eksempel på en konstruksjon hvor vi anbefaler rustfrie eller syrefaste skruer er terrasser over 50 kvm. Uterommet blir stadig viktigere og det legges ned betydelig tid og penger i store og til dels kompliserte konstruksjoner. Slike konstruksjoner blir eksponert for større værvariasjoner i dag enn for bare få år siden. Dette bør påvirke valget av skruer. I tillegg ser vi en økende etterspørsel etter mer bearbeidede terrassebord som f.eks.

Royal impregnert, Kebony, Termofuru og Malmfuru. De store norske leverandørene av denne typen trelast har i sine leggeanvisninger/brosjyrer en anbefaling til festemiddel, sier proffselger Frank Gullaksen i fagavdelingen til Ski Bygg.

– Mange vil vedlikeholde overflaten. I noen tilfelle brukes det til dels sterke vaskemidler som setter store krav til skruene. De rustfrie og ikke minst syrefaste skruene har en bedre motstandskraft mot kjemikaliene som brukes enn det en herdet og overflatebehandlet skrue har, sier Gullaksen.

I maritime miljøer, eller der det bygges med spesielt harde treslag eller materialer behandlet med jernvitrol, skal det brukes A4 syrefaste skruer.

For tørt inneklima kombinert med for høy gulvvarme kan føre til kuving og oppsprekking av parketten.

Frank Gullaksen i fagavdelingen til Ski Bygg.

Hold avstand!

Ski Bygg fører mange varianter av terrassebord der fuktinnholdet varierer.

Hvor våte materialene er når terrassen bygges, kan få avgjørende betydning for hvordan terrassen ser ut når det har gått noen måneder…

Husk 5-6 mm avstand mellom bordene når det bygges terrasse med andre materialer enn CU-impregnerte.

Når det legges terrassegulv er det viktig å være bevisst på hvilke materialer som benyttes for å beregne korrekt avstand mellom bordene.

Våte og ferske CU-impregnerte bord kan legges forholdsvis tett. Når de tørker, vil de krympe i bredden. Så her er det lurt ikke å bruke tømmerblyanten, men heller flatsiden på tommestokken.

Noe annet er det med Royal, Kebony, malmfuru, varmebehandlet tre og sibirsk lerk. Dette er alle sammen nedtørkede materialer, og kan legges med samme avstand; minimum 5-6 millimeter.

Nedtørkede materialer sveller når de blir fuktige.

– Vi har sett hele terrasser der de ytterste bordene er presset ut og der skruene er slitt tvers av. Årsaken er at nedtørkede materialer er lagt for tett. Når de sveller, er det store krefter på gang. Bordene presses ut til siden der de ikke møter motstand.

Vi har fått mange reklamasjoner der det er brukt andre materialer enn CUimpregnerte, og der skruene ryker langs­ etter ytterst. Sørger håndverkeren for tilstrekkelig avstand, skjer ikke dette, sier Trond Retteraasen i fagavdelingen til Ski Bygg.

Returadresse: Ski Bygg, Kjeppestadvn. 44, 1400 Ski

Tømrer Lars Normann får god oppfølging av fagavdelingen til Ski Bygg og salgssjef Tore Andresen.

Far og sønn Som 19-åring startet Lars Normann som kjøkkenmontør, blant annet for Ski Bygg. Nå, 10 år senere, driver han eget tømrerfirma med to ansatte og bygger boliger for Normann Entreprenør & Eiendom AS. Det eier han 50/50 sammen med faren, Atle.

Atle Normann drev også som kjøkkenmontør for Ski Bygg. Siden 2010 har han drevet firmaet sammen med sønnen. Samtidig etablerte Lars sitt eget tømrermesterfirma, Lars Normann AS. Entreprenør- og eiendomsfirmaet kjøper boligtomter og utvikler prosjektene, og Lars bygger.

– Lars er en målrettet og iherdig ung håndverker som det er svært hyggelig å ha som kunde. Far og sønn har skapt seg en fin virksomhet det er artig å følge, sier salgssjef fagkunder i Ski Bygg, Tore Andresen.

Tryggere bein

Vi har kjørt til byggefeltet Turulia i Våler i Østfold. Her er flere aktører i gang med å bygge eneboliger og tomannsboliger.

Lars Normann er snart ferdig med en ny tomannsbolig og klar til å gå løs på neste ved siden av.

– Finanskrisen gjorde at det ble mindre kjøkkenmontering, og jeg fikk jobb som driftstekniker i KLP Eiendom. Men jeg hadde lyst til å stå på tryggere bein. Det er alltid usikkert å være innleid eller den siste ansatte. Så far og jeg slo oss sammen, forteller han.

Visjonen har fra første dag vært å kjøpe tomter og bygge hus. Lars liker å ha kontroll over egen drift. Til sammen omsetter far og sønn for rundt 20 millioner kroner i året.

Kan stole på

De kjente godt til fagavdelingen i Ski Bygg. De gikk fra å selge hus som var

helt ferdige, til å bygge etter Bustadoppføringslova. Da ble det viktig å få med en samarbeidspartner som kan ta hånd om hele tilvalgsprosessen. At Ski Bygg tilbyr verktøykontainer og er god på logistikk og oppfølging, setter far og sønn også stor pris på.

– Her en dag manglet vi plutselig noen viktige bits. Ski Bygg kom med bitsene etter et par timer. Likedan da gipsheisen gikk i stykker. Etter to-tre timer var en ny gipsheis på plass, sier Lars.

– Ski Bygg er en byggpartner vi kan stole på, og vi kjøper mest mulig av trelast og byggevarer derfra. I tillegg bygger vi en del med elementer fra Jatak i Råde, avslutter Lars Normann.