Proffenmagasinet 4- 2017

PROFFEN

Proffmagasin for Ski Bygg | Nr 3 | 2017 www.proff.skibygg.no

Skremmende HMS-lærepenge side 3

Nå gjelder nye energikrav side 4

Satser på massivtre side 8

Til værs med Ski Bygg 30 år etter at tårnet i Gaupesteinmarka i Ski raste sammen av dårlig vedlikehold har en gjeng ildsjeler sørget for å reise et nytt 12 meter høyt tårn. Ski Bygg har sponset med gratis materialer og dugnadsgjengen satte opp tårnet i løpet av halvannen måned.

Se side 16

2

PROFFEN 3 - 2017

Blir Miljøfyrtårn Ski Bygg har som mål å bli sertifisert som Miljøfyrtårn i 2017. Prosessen med å bli Miljøfyrtårn er omfattende og krever sertifisering av alle avdelinger enkeltvis.

Første, og den største, avdeling på Ski har passert nåløyet og ble sertifisert nå i mai.

Prosessen med å få på plass proffsenterne i Askim og Enebakk er i gang og vil bli sluttført før sommerferien.

Sertifisering av Ås, Fredrikstad og Grini iverksettes rett etter ferien.

Vårt mål med en Miljøfyrtårnsertifisering er å stå frem for ansatte, kunder og leverandører med en tydelig røst om at vi vil gjøre hva vi kan for å bidra til en bærekraftig forretningsdrift. Veidekke sto frem i media sist uke med en byggeplass i Oslo hvor man setter fokus på å være CO2 nøytral. Alt av maskiner og utstyr som kan elektrifiseres, skal benyttes.

Maskiner med motordrift skal benytte biodrivstoff basert på biologisk restavfall. I tillegg skal selvsagt innsatsfaktorene til bygget være CO2 nøytrale.

Fra verktøydagen på Ski Bygg i vår.

Verktøydag Når dette leses har Ski Bygg Askim allerede avviklet høstens verktøydag. Nå står Ski, Østsiden, Enebakk og Ås for tur med besøk av ledende leverandører av verktøy og arbeidsklær.

14. september var det verktøydag hos Ski Bygg i Askim.

Her er de andre datoene: Ski: 27. september. Østsiden: 28. september.

Enebakk: 11. oktober. Ås: 12. oktober.

Verktøydagen arrangeres fra 07.00 til 12.00. Leverandørene viser siste nytt, og Ski Bygg har gode tilbud til håndverkerne.

Grillen er varm hele tiden, så her er det mange muligheter.

Ny på kjørekontoret Vegard Haug (47) er tilbake i Ski Bygg etter sju år. Han var ansatt i jernvaren og var avdelingsleder i Enebakk ved oppstarten der. Så valgte han å bli logistikkansvarlig i et firma som importerer varmepumper. Han liker utfordrende og travle dager og er nå en av tre personer på kjørekontoret til Ski Bygg.

Jeg vet ikke hvilken økonomisk side miljøtiltaket har, men det er interessant at dagsorden er satt. Det er i tillegg interessant å finne ut hvem som er initiativtaker til et slikt prosjekt. Er det byggherren som skal ha et unikt prosjekt å markedsføre? Eller er det entreprenøren som tar ansvar for en bærekraftig utvikling i en entreprise?

Uansett blir resultatet bra for miljøet.

God sommer!

Ingar Norum

Vegard Haug er tilbake i Ski Bygg.

Proffmesse Fredag 10. november er det atter en gang proffmesse etter tradisjonell oppskrift på Ski Bygg. Så sett av dagen for faglig påfyll og hyggelig samvær med kolleger!

Dagen begynner med registrering og lunsj kl. 13.00, etterfulgt av faglig program og proffmesse på ettermiddagen med sentrale leverandører i spissen. Om kvelden er det underholdning og pizza.

Påmelding skjer til fagavdelingen.

Ski Bygg Proffen. Et magasin for proffkunder utgitt av Ski Bygg. Ansvarlig redaktør: Ingar Norum.

Redaksjon, tekst og foto: PO:MEDIA:AS/Per Olav Berg. Tlf: 90 85 85 32. E-post: po@pob.as.

Grafisk utforming: Pluss Design, Lene Hannevig. Tlf: 99 64 88 82. Trykk: Zoom Grafisk.

PROFFEN 3 - 2017

3

Tråkket gjennom slissegulvet Follo Bygg og Eiendom opplevde en stygg arbeidsulykke i sommer da en rørlegger hoppet fra en gardintrapp ned på et gulv med plater av slissegulv. Han gikk tvers igjennom og havnet i kjelleren. Platene har ikke full bæreevne før overgulvet er lagt.

På gulvet var det lagt 22 mm tykke Forestia Slissegulv på bjelkelaget. Forestia Slissegulv benyttes på trebjelkelag hvor det stilles lydkrav.

I monteringsveiledningen fra Forestia ble det for to og et halvt år siden føyet til en advarsel om at platene på grunn av slissene ikke har full bæreevne før etter at overgulvet er lagt: I byggeperioden, når gulvet brukes som arbeidsplattform, skal det derfor midlertidig legges en heldekkende, last­for­delende plate oppå Slissegulvet. Dette kan være en sponplate, eller tilsvarende, minimum 10 mm tykk. Denne platen fjernes etter hvert som overgulvet monteres.

For to år siden ble det føyd til en advarsel i monteringsveiledningen om at Forestia Slissegulv ikke har full bæreevne før overgulvet er lagt.

Det advares dessuten mot å plassere platepakker eller andre tunge gjenstander direkte på gulvet uten at disse ligger på strø på tvers av bjelkelaget.

Den samme advarselen gjelder også for Forestia Thermogulv.

Nå er det klistret godt synlige advarsler på materialpakkene med Slissegulv fra Forestia.

Liv kunne gått tapt Daglig leder Erik Terje Dahl i Follo Bygg og Eiendom er glad for at håndverkeren slapp fra arbeidsulykken med livet i behold, og at han ikke fikk varige skader. Nå ønsker han at flest mulig skal høre om hva som skjedde for å kunne ta lærdom av det.

– Denne ulykken kunne jo ha endt så mye verre. Vi er veldig glad for at rørleggeren i disse dager er tilbake i jobb, sier Erik Terje Dahl.

– Våre håndverkere har montert hundrevis av sponplater i årenes løp. Du leser ikke monteringsveiledninger på noe du kan, og det står ikke noe om denne begrensningen i ytelseserklæring eller datablad.

Denne hendelsen har lært oss at du aldri kan være nøye nok i arbeidet med HMS, legger han til.

– Vi er bevisst på at vi skal sikre oss på byggeplassen.

Likevel så skjedde dette. Nå ønsker vi at flest mulig skal få greie på hva vi opplevde, slik at lignende ulykker ikke skal skje igjen.

Det som måtte komme av etterspill nå, fra politi eller Arbeidstilsyn, er vi beredt til å ta. Men dette var en lærepenge jeg ikke unner andre å oppleve, sier Erik Terje Dahl.

4

PROFFEN 3 - 2017

Enklere om tilgjengelighet Nye TEK17 ble vedtatt i juni med ikrafttreden 1. juli. Det er gjort noen forenklinger og lemping av krav, blant annet om tilgjengelighet.

I TEK17 er det lagt opp til flere preaksepterte ytelser. Blant annet er snurektangel 1,3 m x 1,8 m innført som alternativ til snusirkel 1,5 m.

I tillegg er det åpnet for preaksepterte ytelser i forskriften om sikkerhet ved brann, blant annet for bygninger der det installeres automatisk slokkeanlegg.

Krav til stigningsforhold og hvileplan er lempet. Det generelle kravet om maksimal stigning 1:15 er beholdt.

Men der TEK10 krevde at det maksimalt skulle være 0,6 m høydeforskjell mellom hvert hvileplan, er dette nå økt til maksimalt 1,0 m høydeforskjell. Maksimal strekning mellom hvert hvileplan økes dermed fra 9 m til 15 m. For kortere strekninger inntil 5 m kan stigningen være inntil 1:12. Tidligere var begrensningen 3 m strekning. De lempede stigningskravene gjør det enklere å oppnå trinnfri atkomst til bygninger.

Høringsforslaget foreslo å fjerne krav om utsyn på soverom. Dette forslaget er trukket, slik at det fortsatt er utsynskrav på soverom.

Det er ikke lenger krav om to håndløpere i 0,7 og 0,9 m høyde på begge sider. Nå er det nok med én håndløper i 0,8 m høyde.

Minstekravene Her er verdiene, som må være mindre eller lik de oppgitte tallene: Yttervegg U-verdi 0,22 Tak U-verdi 0,18 Gulv U-verdi 0,18 Vindu/dør U-verdi 1,2 (før 1,6) Tetthet 1,5 (før 3,0) Dette betyr nye energiregler Dør- og vindusandel: 25 prosent Yttervegger: 0,18 Gulv: 0,10 Tak: 0,13 Dører og vinduer: 0,8 Varmegjenvinning/ ventilasjon: 80 prosent SFP-faktor: 1,5 Kuldebroverdi: 0,05 Tetthet: 0,6

– Den viktigste innskjerpingen for bygningstekniske krav handler om tetthet, sier Helge Aschjem i BoligEnøk.

Nå gjelder nye energikrav 1. januar i år kom det nye energikrav i byggteknisk forskrift (TEK 10). Håndverkere må sørge for å oppdatere seg om kravene til luftlekkasjer, kuldebroer og energiforsyning. Kravet til luftlekkasjer er den viktigste endringen håndverkerne må forholde seg til.

PROFFEN 3 - 2017

5

håndverkeren til å tjene mer penger på å gjøre litt mer når han først er i gang.

Det er billigere for huseieren å få gjort mere når du først er der. Det er du som håndverker som koster mest, ikke materialene. Så benytt anledningen og selg mer til hver kunde. Det er lønnsomt for begge parter, sier Helge Achjem, som legger til at huseiere flest forventer å få gode og riktige råd fra en håndverker, også når det gjelder tiltak for å redusere energibehov.

1970 hus mot 2016-standard

En typisk byggemetode for en enebolig på 1970-tallet var kaldt loft med 150 mm isolasjon, 100 mm isolasjon i veggene, koblede vinduer med 2-lags glass og treramme, uisolert 250 mm Leca kjellervegg og støpt plate med 50 mm isolasjon under.

Det var elektrisk oppvarming, og gjerne en parafinkamin og vedovn i tillegg.

Tettheten var ca 8 luftskiftinger i timen, og ventilasjonen var naturlig, og kanskje periodisk fra kjøkken og bad.

I 2017 har huset blitt mer energivennlig, men myndighetene ønsker fortsatt å stramme inn. 2017-huset har vedfyring og varmepumpe, tettheten har økt til 2,5 luftskiftinger i timen, det er kommet balansert ventilasjon, 350 mm isolasjon mot kaldt loft, 250 mm isolasjon i veggene, vinduene er fast 2- eller 3-lags, kjellerveggene har isolerte blokker og under kjellergulvet er det 250 mm isolasjon.

Nettside med råd

I praksis betyr de nye kravene til energirammer bedre vinduer (U-verdi 0,8), bedre tetthet (lekkasjetall 0,6), bedre isolerte gulv, høyere tillatt vindusareal og lempede krav til kuldebroverdi. Det er fortsatt mulig å benytte tiltaksmetoden.

For småhus og fritidsbolig over 150 kvm oppvarmet BRA er energirammen 110, mot tidligere 130. Energirammen er beregnet for en bolig på 160 kvm.

Kravene til energieffektivitet for boliger kan fortsatt oppfylles med ni energitiltak i stedet for å oppfylle kravet til energirammer. Det betyr at du ikke trenger å beregne energiramme i henhold til standarden NS 3031 dersom du følger energitiltakene.

Den viktigste innskjerpingen for bygningstekniske krav handler om tetthet. Tetthet på 0,6 er lagt til grunn for energirammene og for tiltaksmetoden. For boliger er det en brøkdel av det tidligere kravet på 2,5.

kravet, sier Helge Achjem i BoligEnøk.

Nordmenn er verdensmestere i oppussing og en boligeier bruker i snitt 30.000 kroner hvert eneste år på å pusse opp og vedlikeholde boligen sin. Når boligeieren likevel skal pusse opp, bør håndverkeren som får oppdraget, passe på å gi råd om energitiltak som kan utføres samtidig.

– Smart oppussing handler om å bruke muligheten til å spare penger for huseieren, men også om muligheten for

Lavenergiprogrammet har utviklet nettsiden «Smart oppussing» hvor håndverkeren kan finne tiltak som er smarte å kombinere, og som er gode argumenter overfor boligeieren.

Se www.smartoppussing.lavenergiprogrammet.no Her vises eksempler på kostnader og energibesparelser ved etterisolering av takkonstruksjonen, etterisolering av loft og klargjøring for balansert ventilasjon, etterisolering av yttervegger, tetting av luftlekkasjer, etterisolering av kjellermur samtidig med utbedring av drenering, for å nevne noe.

Les mer om de nye energikravene her: www.lavenergiprogrammet.no

Selg inn mer

– Endringen er ikke så stor, men det er viktig å skaffe seg oversikt over hvilke detaljer du må passe ekstra godt på for å klare

I 2017 har huset blitt mer energivennlig, men myndighetene ønsker fortsatt å stramme inn.

6

PROFFEN 3 - 2017

Eneboligen på Hjellestad fra 1975 har blitt energioppgradert. I tillegg til å spare miljøet, har beboerne blant annet fått bedre komfort og lavere energikostnader. (Foto: Jiri Havran/SINTEF Byggforsk)

Flere må energioppgradere Tiltak på eksisterende boliger kan ha stor effekt når det gjelder oppnåelse av klimamål, men det vil være utfordrende å få mange nok til å energioppgradere boligen sin, viser forskning.

En ny rapport fra ZEB (The Research Centre on Zero Emission Buildings) drøfter forutsetninger og virkemidler for å oppnå ambisiøs energioppgradering av norske boliger.

Rapporten bekrefter den store betydningen av tiltak på eksisterende boliger når det gjelder oppnåelse av klimamål.

Men er det mulig å redusere levert energi

til drift av eksisterende boligbygg så mye som scenarioet i Arnstadrapporten tilsier (4,5 TWh i 2020 og 15 TWh i 2040)?

– På bakgrunn av eksisterende europeiske potensial- og scenariorapporter samt egne analyser, er scenarioet vurdert som realistisk. Man kan til og med si at det tekniske potensialet for energioppgradering blir undervurdert heller enn

overvurdert, sier seniorforsker Michael Klinski ved SINTEF Byggforsk.

Avhengig av riktige virkemidler

Om scenarioet kan virkeliggjøres, er imidlertid helt avhengig av at de riktige virkemidlene innføres og evalueres underveis.

Ifølge rapporten er det flere utfordringer som må løses for å redusere levert energi

PROFFEN 3 - 2017

7

opererer med urealistisk høy energisparing fordi man forventer en komplett forbedret bygning, selv om også mindre omfangsrike tiltak regnes som større rehabilitering. Passivhusstandard for hele bygget kan neppe kreves i slike situasjoner, utdyper Klinski.

Motivasjonsfaktorer for energieffektivisering og -oppgradering

Ifølge rapporten blir ikke beboere nødvendigvis motivert til energioppgradering av økonomiske insentiver. Det er ulike typer motivasjon i befolkningen, og for de fleste vil en kombinasjon av disse være viktig: • Komfort og innemiljø • Generelt behov for oppgradering • Energisparing/økonomisk gevinst • Moral • Image/identitet

Økonomiske virkemidler

– Av økonomiske virkemidler ser vi støtteordninger for energieffektiviserende tiltak direkte til boligeiere og boligselskap som svært viktige, spesielt for å få i gang et marked for relevante tjenester og produkter, sier Klinski.

Når det etableres klare forskriftskrav for endringer ved eksisterende bygg, bør det utvikles støtteordninger som knyttes til disse kravene, men forutsetter mer ambisiøse løsninger og energinivåer, ifølge rapporten.

Behov for kompetanseheving

til drift av eksisterende boligbygg i ønsket grad.

Rehabiliteringsraten må økes

De fleste norske rapporter om boligoppgradering bruker en rehabiliteringsrate på 1,5 % i året. En ny Enova-studie viser at den reelle raten er langt lavere for rehabilitering kombinert med energitiltak.

– For Norge gir dette to utfordringer.

For det første må det tilstrebes at det alltid gjennomføres ambisiøse energitiltak når en bygningsmessig rehabilitering er aktuell. For det andre må rehabiliteringsaktivitetene i seg selv utvides, sier Klinski.

Studier fra andre land og modellberegninger viser også betydelig lavere reelle og mulige rehabiliteringsrater enn forutsatt i scenarioer og planer.

– Hvis raten likevel skal opp mot 3 prosent, som de mest ambisiøse målene i EU forutsetter, vil det kreve enorme subsidier, konstaterer Klinski.

Forskriftskrav alene har liten effekt Det er vanskelig å lage et både ambisiøst og treffsikkert regelverk som ikke kan omgås.

– Mange studier i Norge og andre land

Det er også et stort behov for kompetanseheving i bransjen for at scenarioet skal kunne nås.

– Aktørene trenger å se at de kan tjene på kunnskap om energieffektivisering.

Her vil støtteordninger for energieffektiviserende tiltak være god drahjelp og motivasjon for kompetanseheving hos håndverkere, sier Klinski.

Seniorforsker Michael Klinski ved SINTEF Byggforsk. (Foto: SINTEF Byggforsk)

Sosiokulturelle drivere har betydning Hva de nærmeste mener om din miljøbevissthet, har betydning for hva du selv gjør med boligen din. For å kunne svare på drivere som handler om klimamoral og identiteten man får ved å tilhøre en gruppe som er miljøbevisst, bør det satses mer på lokale virkemidler.

– Lokale initiativ i nabolag og kommune kan ha større effekt enn top-down-strategier fra myndighetene. I et samspill kan nasjonale strategier ha større gjennomslagskraft hvis de bygger på lokal kunnskap og engasjement, sier Klinski.

Mange glassrekkverk oppfyller ikke kravene Laboratorieprøving har de siste årene avdekket at mange rekkverk av glass ikke oppfyller kravene i byggteknisk forskrift (TEK10) og gjeldende standarder. Rekkverk som ikke oppfyller kravene, monteres likevel på bygninger og kan kjøpes i butikk.

Ved prøving i laboratorium har SINTEF Byggforsk registrert at flere rekkverk med glass som utfyllingselement har større deformasjon eller utbøying enn kravet i NS 3510:2015.

Rekkverk som skal brukes i boliger, kontorarealer, kafeer og restauranter, skal dimensjoneres for å tåle laster på 1,0 kN/m.

– Vi ser også rekkverk med glass som bærende element, hvor glasset står nede i f.eks. en profil uten støtte fra stolper, som ikke oppfyller kravet til stivhet. Færre enn halvparten av disse produktene har bestått prøvingen i våre laboratorier.

For rekkverk av glass bør det foreligge beregninger som kan verifiseres ved prøving. Produkter hvor beregninger er vanskelige å utføre må dokumenteres ved prøving. Sikkerhet i bruk må være vurdert. Glasset skal være CE-merket og prøvd på laboratorium for egenskaper som er aktuelle der glasset skal plasseres, sier laboratorieleder Magnus Kron i SINTEF.

8

PROFFEN 3 - 2017

Michael Sars Norum (t.v.) og Morten Leander Johansen gleder seg til ny fabrikk står ferdig.

Ski Bygg Gruppen satser på massivtre Ski Bygg Gruppen har gått tungt inn i Splitkon AS som bygger en ny fabrikk for produksjon av CLT-elementer i Åmot i Buskerud. Fabrikken skal produsere massivtre i storformat opp til 16 meters lengder, 3,6 meters bredde og 30 cm tykke.

– Ski Bygg Gruppen eier nå 35,71 prosent av Splitkon AS. I et par års tid har vi jobbet sammen med Splitkon for å utvikle en moderne industribedrift for fremstilling av elementer av massivtre, forteller Michael

Sars Norum i Ski Bygg Gruppen.

Han er ny styreleder i Splitkon AS. Etter at det statlige investeringsselskapet Siva i august signerte en avtale om at de oppfører en 9000 kvm stor fabrikkbygning

i Åmot som leies ut til Splitkon, ligger nå alt til rette for at produksjonen kan komme i gang allerede februar 2019.

Den totale investeringsrammen for elementfabrikken ligger på ca 250 mill. kroner.

PROFFEN 3 - 2017

Direktør for eiendom i Siva, Lise Bartnes Aalberg, var i Åmot og signerte avtalen med Splitkon nylig, og uttalte til lokalavisen at det er første gang det statlige investeringsselskapet engasjerer seg i denne type virksomhet.

Dette er en kjempesatsing innen norsk trebearbeidende industri, og de som er med i prosjektet foruten Siva er Limtre Holding, Ski Bygg Gruppen AS, Holdit AS, Sparebank 1 Ringerike Hadeland og Innovasjon Norge.

Adm. direktør i Splitkon AS, Morten Leander Johansen, hadde ønsket at den nye fabrikken var produksjonsklar allerede nå.

– Mange faktorer taler for at tiden er moden for en kraftig satsning på produksjon av elementer av massivtre. Interessen er økende blant rådgivere, arkitekter og entreprenører. Grunnen er at trekonstruksjoner som dette gir stor fleksibilitet, lite svinn og gode bygningstekniske løsninger, sier Johansen.

Industrialisering Landets eneste

Den nye fabrikken vil seksdoble produksjonskapasiteten, fra 10.000 til 60.000 kubikkmeter, noe som gjør den til det største CLT-anlegget i Skandinavia, og det eneste i Norge med kapasitet til å produsere store elementer. Splitkon har kalkulert at behovet for råvarer første driftsår er til 50 kubikkmeter tømmer per døgn. Svarer markedet som forventet, øker behovet til 150-200 kubikkmeter per døgn i løpet av fire år. Selskapet anslår allerede en omsetning på 150 millioner kroner første driftsår.

I full drift, vil det bli behov for tre ganger så mange ansatte som i dag. De nye arbeidsplassene vil for det meste være maskinoperatører og ingeniører byggeteknikk.

Ski Bygg Gruppen har stor tro på massivtre som materiale å bygge i høyden med.

De har selv gjort erfaring med at det er en effektiv måte å bygge hus på med sitt anlegg av limtre og massivtre i Askim. En ny lagerhall for Ski Bygg på Ski skal også bygges med elementer av massivtre.

– Vi står overfor en industrialisering av norsk husbygging. Elementer er en del av denne utviklingen. CLT-elementene er et gjennomslag for større trekonstruksjoner opp til 12 etasjers høyder. Det er dokumentert at man oppnår opp til 30-40 prosent kortere byggetid med elementer av massivtre, fremholder Michael Sars Norum.

Han trekker frem at massivtre er et ekstremt presist konstruksjonselement.

Det er snakk om millimeterpresisjon, noe som gjør massivtre godt egnet for digital prosjektering.

9

– Det har også store miljømessige fordeler å bygge med konstruksjoner av massivtre. Tre er et av få fornybare konstruksjonsmaterialer, sier han.

Global vekst i etterspørsel

Morten Leander Johansen peker på at den globale veksten i bruk av trekonstruksjoner i større byggeprosjekter, har vært enorm de siste årene.

– Massivtre er et byggeprodukt som har et økende marked i Europa, det øker i Asia, og det øker i Amerika. Dette drives blant annet av et stadig sterkere fokus på miljø også innenfor byggeindustrien, sier han.

Massivtre er formstabilt og enkelt å montere. CLT-elementene som skal produseres i Åmot er krysslimte skiver av trelameller, tre eller flere, noe som gir et svært stabilt byggeelement med høy stivhet og bæreevne.

Les mer om massivtre på side 12.

Her, i bakkant av anlegget til Ski Bygg på Ski skal det bygges en ny lagerhall, selvfølgelig av massivtre levert av Splitkon.

10

PROFFEN 3 - 2017

Bruken av etasjeskillere med massivtre har økt i Norge de siste fem årene. (Foto: MHD Arkitekter)

Ny kunnskap om lydisolering i trekonstruksjoner Prosjektet Silent Timber Build har bidratt til bedre prosjekteringsunderlag og mer tilgjengelig kunnskap om lyd i trekonstruksjoner. Det styrker konkurransekraften til trekonstruksjoner i forhold til andre, tunge konstruksjonsløsninger.

Resultatene fra Silent Timber Build gir bedre muligheter til å forutsi lydisolasjon i trekonstruksjoner og bedre muligheter til å velge optimaliserte løsninger.

Mer tilgjengelige lydisolasjonsdata for en rekke konstruksjoner er også en gevinst.

Bakgrunnen for prosjektet var et behov for mer kunnskap om akustiske egen-

skaper i fleretasjes trekonstruksjoner.

Prosjekteringsverktøyene er mangelfulle, og kunnskapen ikke enkelt tilgjengelig i bransjen.

Trinnlyd i dekker er mest utfordrende For å møte konkurransen fra tyngre byggematerialer er det spesielt viktig å forbedre lavfrekvensegenskapene i

trekonstruksjoner. Prosjektet har derfor hatt fokus på trinnlydisolasjon i dekkekonstruksjoner, som utgjør den største utfordringen ved oppføring av boliger.

Arbeidet har omfattet innsamling, bearbeiding og analyse av laboratoriemålte data for etasjeskillere av tre, både bjelkelagsløsninger og etasjeskillere basert på massivtre. Konstruksjonene

PROFFEN 3 - 2017

11

ble gruppert med utgangspunkt i hvordan vibrasjoner overføres fra komponent til komponent i konstruksjonen. Fordi en gulvkonstruksjon består av et overgulv, en bærende konstruksjonsdel og en himling, så får man en rekke kombinasjonsmuligheter når man varierer graden av kobling mellom komponentene.

Økt flatevekt og stivhet

Analysene viser at økt flatevekt og/eller økt stivhet i etasjeskilleren er nødvendig for å få bedre lydegenskaper for lavfrekvensområdet. I tillegg har egenskapene til de vibrasjonsisolerende produktene stor betydning. Sammen med Norgeshus har vi også analysert hvordan lyd og vibrasjoner overføres sideveis i leilighetsbygg med både horisontale og vertikale skillekonstruksjoner.

Etasjeskillere med trebjelkelag

Løsninger med trebjelkelag har vært den tradisjonelle måten å bygge på i Norge.

Men det er helt nødvendig å utvikle bedre, mer robuste løsninger som kan sikre større markedsandeler for trekonstruksjoner i blant annet leilighetsbygg.

Nylig oppdaterte anvisning 522.511 i Byggforskserien (for abonnenter) viser løsninger og anbefalinger som er dokumentert så langt. Dataanalyser fra Silent Timber Build viser imidlertid nye muligheter. Måleresultater fra ni europeiske laboratorier er systematisert og analysert, og viser at de nordiske landene i liten grad har brukt flatevekt som et aktivt virkemiddel i trinnlydisolering. Eksempel på sammenheng mellom flatevekt og trinnlydisolasjon for to vanlige bjelkelagskonstruksjoner er vist i figuren nederst.

Etasjeskillere med massivtre

Bruken av etasjeskillere med massivtre har økt i Norge de siste fem årene. Fra en forsiktig start for ca. 15 år siden er det utviklet nye løsninger og stadig ny dokumentasjon av egenskaper, også for lydisolasjon. I Silent Timber Build har vi samlet inn lydisolasjonsdata for massivtreløsninger fra noen europeiske laboratorier, også i Norge. Som for trebjelkelag, viser dataene at hybride løsninger med betong eller grus har blitt aktivt brukt i Mellom-Europa, men lite i de nordiske landene. Figur 2 viser eksempel på sammenheng mellom flatevekt og trinnlydisolasjon for massivtredekke med vibrasjonsisolert overgulv.

Massivtredekke med påstøp og vibrasjonsisolert overgulv. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

Beregningsverktøy for lydisolasjon

Utvikling av beregningsverktøy har foregått i to parallelle spor. Spor 1 er modellering og beregning ved hjelp av elementmetoden. Verktøyet er spesielt egnet til å håndtere lave frekvenser. Modelleringen både av påtrykket (simulert fottrinn) og alle konstruksjonskomponentene er imidlertid krevende. Det vil si at det er helt nødvendig å verifisere beregningsresultatene med pålitelige måleresultater.

Koblingen mellom elementer, for eksempel stender og platekledning må modelleres så riktig som mulig. Dette utgjør også en viktig del av spor 2, som omhandler bruk av statistisk energianalyse. Dette verktøyet er spesielt godt egnet ved midlere og høyere frekvenser.

Partner i prosjektet, InterAC har utviklet et slikt beregningsprogram. Resultater for beregning av luftlydisolasjon viser god korrelasjon med målte verdier. SINTEF Byggforsk har gjennomført beregninger med programvaren og har dette tilgjengelig for nye anvendelser.

Silent Timber Build

SINTEF Byggforsk har deltatt i et forskningsprosjekt i EU-programmet WoodWisdom-Net. Prosjektgruppen har bestått av FoU-partnere fra 6 europeiske land og i tillegg 9 bedriftspartnere fra de samme landene. Norsk aktivitet er finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet hadde oppstart i 2014 og ble avsluttet våren 2017. Norsk industripartner har vært Norgeshus.

Les mer om resultatene på prosjektets hjemmeside.

Prosjektet har også bidratt med underlag for revisjon av Byggdetaljer 522.511 Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag i boliger.

Lydisolasjonsatlas

Lignum (Sveitsisk bransjeorganisasjon for bruk av tre) har utarbeidet et nettbasert lydisolasjonsatlas. Silent Timber Build har bidratt til å utvide databasen og forbedre søkeverktøyet. Verktøyet er åpent tilgjengelig og man finner beskrivelse av konstruksjonsløsninger og lydisolasjonsdata for inner- og yttervegger, etasjeskillere og tak.

Etasjeskiller med massivtre. Sammenheng mellom laboratoriemålt trinnlydnivå og flatevekten til gulvkonstruksjonen.

12

PROFFEN 3 - 2017

Dette er massivtre Massivtre er på mange måter vår moderne tids svar på lafteteknikken som har preget norsk byggeskikk i over tusen år.

Tre hovedtyper

Det finnes tre ulike hovedtyper; kantstilte elementer, krysslagte elementer og hulromselementer.

Kantstilte elementer er en fellesbetegnelse for elementer som er satt sammen av stående planker (lameller). Forbindelsesmiddel i disse elementene er skruer, spiker, lim, tredybler eller stålstag.

Krysslagte elementer er en fellesbetegnelse for elementer som er satt sammen av planker (lameller) i flere sjikt. Som regel er sjiktene lagt 90 eller 45 grader i forhold til hverandre. Forbindelsesmiddel i disse elementene er lim eller tredybler.

Hulromselementer finnes i mange varianter. Felles for hulromselementer brukt som etasjeskillere, er at de har et hulrom mellom et øvre- og nedre massivtreelement.

Effektiv bygging med massivtre. (Foto: Kristian Bysheim/Treteknisk)

Massivtreelementer er planker, eller lameller, som er satt sammen til elementer ved bruk av spiker, skruer, tredybler, lim eller stålstag.

Ved å bygge med massivtre har man en miljøvennlig byggemetode og tar hensyn til miljøet i hele livsløpet fra produksjon via bruk til gjenvinning. Bruk av tre betyr god forvaltning av våre fornybare naturressurser, det kreves lite energi og lave utslipp av kulldioksyd. Tre har dessuten meget lav vekt i forhold til andre byggematerialer som stål og betong.

Bærekonstruksjoner i massivtre og limtre har meget høy brannmotstand, og trenger normalt ikke innvendig panel.

Massivtre har høy varmelagringskapasitet.

Over hele verden

Elementene monteres sammen til å bli hele vegger, etasjeskillere, yttertak eller balkonger.

Hele bæresystemet i et bygg kan bygges opp med massivtre, og kan benyttes til alle typer bygg.

BIM er perfekt for massivtrebygg med tanke på den idustrialiserte produksjonen.

Massivtre er en miljøeffektiv og rasjonell produksjonsmetode, og er like egnet til nisjeprodukter som masseproduksjon. I løpet av de siste årene har bygging med massivtre vekket interesse hos arkitekter, ingeniører og entreprenører over hele verden.

Massivtrelementer kan produseres i alle fasonger, og de fleste treslag kan benyttes. Overflaten kan brukes ubehandlet, eller slipes og deretter males eller beises.

Fordeler med bruk av massivtre

• Rask og kostnadseffektiv produksjon • Kort byggetid • Fleksibelt i forhold til tilpasninger • Gode brannegenskaper • Lav egenvekt • Gode miljøegenskaper • God totaløkonomi • Lett å bearbeide for plassering av tekniske installasjoner

Massivtrelementer kan produseres i alle fasonger, og de fleste treslag kan benyttes.

(Foto: Sigurd Eide/Treteknisk)

13

Boligmappa til nye høyder Det statlige eierskapet øker

Gründeren av boligmappa.no, Per-Christian Svendsen. (Foto: Olav Hegg)

Boligens servicehefte, boligmappa.no opplever stor interesse og vokser til nye høyder. 500.000 boligmapper er passert og mer enn 25.000 prosjekter loggføres gjennom systemet hver måned.

Boligmappa har holdt på noen år og satset for å nå boligeieren gjennom TV-reklame i fjor.

– Responsen var nesten til å få høydeskrekk av. Det var moro å lykkes. Utviklingen har fortsatt i år. Med en halv million boligmapper har vi virkelig vært med å sette fart på digitalisering av FDV dokumentasjon, forteller grunder og daglig leder Per-Christian Svendsen i Boligmappa.

Boligmappa satser mer enn noen gang.

Ambita AS har gjennom året økt sin eierandel i Boligmappa til 88 prosent. Ambita AS er spesialist på eiendomsinformasjon og er heleid av Nærings – og Fiskeridepartementet.

– Ambita som bunnsolid eier gir selskapet ressurser og kompetanse til å utvikle de tjenestene som våre kunder etterspør.

Den digitale utviklingen går styggfort og byggebransjen er inne i en omstilling som krever at vi som it-leverandører klarer å følge med, sier Svendsen videre.

– Norge trenger en byggenæring i vekst og da trenger bransjen hjelp av gode it-systemer som er godt integrert med hverandre. Her skal Boligmappa være i font med å lage en god plattform andre kan koble seg på. Digitalisering i praksis, fortsetter han entusiastisk.

Nye tjenester

Det er ikke bare endring på eiersiden i Boligmappa. Profilen er også pusset opp.

– Boligmappa har hatt en eventyrlig reise siden oppstarten i 2012. Nå var tiden inne for å fornye oss. En visuell profil skal passe i dag og i morgendagen. Eksisterende profil gjorde ikke lenger dette, sier Svendsen.

– Hva skjer videre fremover?

– Gjennom det siste året har vi doblet utviklingsteamet. Det har gitt oss kapasitet til å utvikle nye og innovative tjenester.

Programvareutvikling tar tid, men det nærmer seg lansering. Noe lanserer vi selv, mens andre lanseres gjennom noen av Norges mest kjente merkevarer. Dette er tjenester som fremmer kvalifiserte fagfolk, binger it-systemene i bransjen tettere sammen og gjør det mer lønnsomt å være seriøs. Vi gleder oss, sier Per-Christian Svendsen.

Boligmappa.no har rundet 500.000 boligmapper. 25.000 prosjekter loggføres hver måned. (Foto: Jørgen Nordby)

Enklere FDV-prosess

Det er fortsatt elektrikere og rørleggere som dokumenterer mest gjennom systemet. Det siste året er det likevel boligbyggerne som har vist størst fremgang.

– Boligprodusentene har bidratt til størst vekst det siste året. Topp tre av de største boligprodusentene bruker nå Boligmappa, påpeker Svendsen.

– Det er en omfattende og tidkrevende jobb med FDV dokumentasjon på nye bygg og boliger. Boligmappa er med å koble de mange systemene bransjen benytter tettere sammen og gjør prosessen med FDV enklere. Slikt blir det bedre bunnlinje og gode kundeopplevelser av, sier Svendsen.

Boligmappa.no har rundet 500.000 boligmapper. 25.000 prosjekter loggføres hver måned.

(Foto: Jørgen Nordby)

14

PROFFEN 3 - 2017

Må brukes med fornuft Jernvitrol er et godt produkt for å fremskynde aldringsprosessen av trevirke og gir en jevn grå overflate. Men jernvitrol inneholder kjemiske komponenter som kan gi uheldig avrenning den første tiden etter påføring, og må derfor brukes bevisst.

Jernvitrol kan brukes på alle kledninger for å få en rask gråningsprosess. Men det man har oppdaget, er at avrenning fra jernvitrolbehandlet kledning kan gi striper av rust, og ikke bare ruststriper etter spiker. Selv om du bruker syrefaste festemidler, kan du få stygge ruststriper.

Utblandet jernvitrol påført treverk tørker i løpet av få minutter. Til å begynne med blir overflaten svakt grågrønn, og erstattes etter hvert av en sølvgrå til gråbrun farge. Den typiske gråfargen vil man se etter noen måneder, etter som reaksjonen mellom sollys og jernvitrol setter seg.

Produsentene av kledning har ikke lagt skjul på at jernvitrol kan få spiker og beslag til å ruste og gi skjemmende striper av rust nedover veggen. Når jernvitrol ”vaskes” ut av treverket ved slagregn, kan produktet gi misfarginger på underlaget eller bakken. Det er mange eksempler på at asfalt og belegningsstein er blitt misfarget. Etter som jernvitrolen gradvis vaskes ut, vil risikoen for misfarging forsvinne.

Et godt råd er å dusje den jernvitol behandlede kledningen med vann med jevne

Eksempel på skjemmende avrenning etter påføring av jernvitrol.

Slike spor etter påføring av jernvitrol på kledning kan unngås. mellomrom. Vannet vil bidra til å vaske ut jernvitrolen. Du får dessuten mer kontroll på spor etter avrenningen ved at du samtidig spyler materialene på nedsiden.

let med jernvitrol ikke kan males eller påføres dekkbeis i etterkant, kun beis.

Jernvitrol må da etterbehandles før treets overflate forvitrer.

Kun beis

Bruk plast

Jernvitrol har ingen sopp- eller råtehindrende effekt, og bør kun brukes i anbefalt konsentrasjon. Overflaten er ikke vannavvisende.

Jernvitrol er ikke godt egnet med tanke på senere vedlikehold. Kledning behand-

Jernvitrol røres ut i vann i blandingsforhold 1 kg til 10 liter vann. Du må bruke plastbøtte. Produktet er klassifisert som helseskadelig fordi svelging av stoffet kan være farlig. Ferdig utblandet jernvitrol må oppbevares i plastembalasje.

Dusjes treverket som er satt inn med jernvitrol med jevne mellomrom, bidrar det til å vaske ut jernvitrolen, sørger for raskere gråning, samt at andre materialer spyles rene for rester av jernvitrol. Da slipper man resultater som dette.

PROFFEN 3 - 2017

15

Enkel balansert ventilasjon Nå kan håndverkeren enkelt løse problemet med å montere balansert ventilasjon med varme­gjenvinning der det er ugunstig – eller umulig – med større installasjoner med kanaler.

Flexit har lansert en ny romventilator som gir balansert ventilasjon med varmegjenvinning til enkeltrom. Ved å benytte eksisterende lufteventil får man enkel, smart og tidsriktig ventilasjonsløsning som ikke

Produktene kan reguleres via app på telefonen, fra medfølgende fjernkontroll eller styrepanel.

krever omfattende kanalføring.

De gammeldagse klaffventilene gir ujevn ventilasjon med kald trekk og høyt varmetap.

Romventilatorene fra Flexit har varmegjenvinning, kan enkelt styres via app og gir balansert ventilasjon med ren og frisk luft og høy komfort. Produktene har moderne styring og kan installeres enkeltvis, parvis eller i serie.

Kort om Flexit romventilator:

Roomie styringspanel er et av alternativene for styring av romventilatorene.

Det finnes bedre kilder til friskluft enn dette.

• • • • • •

Balansert ventilasjon i enkeltrom Gjenvinner 70-80 prosent av varmen Tilfører frisk, filtrert og temperert luft Moderne styring, integrert wifi Enkel å montere Gir et sunt innemiljø med høy komfort

Unngå skjev listfri foring Hva hjelper det at tømreren monterer listfrie foringer så vinkelrett som bare det, hvis maleren monterer hjørnejern og sparkler, slik at gulvlisten ikke lenger blir vinkelrett?

Det er viktig å ta høyde for tykkelsen på hjørnejernet, eller plasthjørnet, slik at tømreren egentlig ikke må montere foringen vinkelrett i forhold til dør eller vindu. Da blir det først vinkelrett etter sparkling.

Ski Bygg har opplevd at der vinduer går helt ned til gulvet, blir slike skjevheter godt synlig når gulvlistene monteres. Det kan fort bli en kostbar og omfattende jobb dersom dette må gjøres om i ettertid.

Returadresse: Ski Bygg, Kjeppestadvn. 44, 1400 Ski

Ragnar Skaarer og Tore Andresen i Ski Bygg på toppen av utkikkstårnet. Herfra er det utsikt så langt øyet rekker i 360 graders omkrets, fra landskap på andre siden av svenskegrensen til Blefjell, Norefjell og, i gunstig vær, helt til Gaustatoppen.

Til værs med Ski Bygg 30 år etter at tårnet i Gaupesteinmarka i Ski raste sammen av dårlig vedlikehold har en gjeng mannfolk sørget for å reise et nytt 12 meter høyt tårn. Ski Bygg har sponset med gratis materialer og dugnadsgjengen satte opp tårnet i løpet av halvannen måned.

Ragnar Skaarer (75) er ildsjelen i prosjektet. Han er fra Kråkstad og har vært en ivrig skautraver i området gjennom mange år. Tankene begynte å spinne for et par-tre år siden om muligheten av å få reist et flott utkikkstårn, der det gamle en gang stod.

Gunnar Ausland tegnet et utkast. Men dette ville bli dyrt! Prosjektet ble forankret i Kråkstad Idrettslag, som seriøs søker etter midler. Etter søknader flere steder fikk de napp hos Sparebankstiftelsen DnB. Og de fikk solgt trappetrinn for 5000 kroner stykket – 55 av 60 stykker. Da gikk de til Ski Bygg med planene sine. Nå var det bare å trøkke på!

Hos Ski Bygg kikket Tore Andresen på tegningene, og fikk Splitkon til å kvalitetssikre bæreevne og lastdimensjoner.

Det endte med at Ski Bygg sponset slik at dugnadsgjengen, som sto og trippet, kunne få gratis materialer.

Publikumssuksess

Foruten Ragnar Skaarer og Gunnar Ausland har Per Stranna, Sverre Fladberg, Kjell Kristian Aarmo og Bent Inge Stormoen vært med i dugnadsgjengen. De leide inn Nettpartner til å sette opp de fire hjørnemastene og feste bjelkene for etasjeskillene. Her er solide wirer strukket på kryss og tvers og forankret ned i fjellet.

– Arbeidene var mye mer omfattende enn vi hadde trodd på forhånd. Men med profesjonelle aktører som Nettpartner og Ski Bygg i ryggen brukte dugnadsgjengen mellom 50 og 55 effektive arbeidsdager, og i sommer sto tårnet ferdig, forteller Skaarer.

Han kan allerede notere seg for en publikumssuksess. Folk valfarter til det nye utkikkstårnet i Gaupesteinmarka, 10-12 minutters gange fra parkeringsplassen ved skytebanen.

– Her har det gått så mange at sporene etter lastbæreren som frakten inn materialer, allerede er tråkket bort, sier Skaarer fornøyd.