Skibygg proffen nr 4 2017

PROFFEN

Proffmagasin for Ski Bygg | Nr 4 | 2017 www.proff.skibygg.no

Hva kan det synses om i byggesaker? side 4

Midlertidig løsning på trelasten side 14

Fin dialog på Hebekk skole side 16

Tilvalgs-eldorado Den nye kjøkkenavdelingen til Ski Bygg – med et femtitalls miljøer fra Sigdal og Mobalpa – er blitt et eldorado for tilvalgskunder. Hit kan byggmestere og entreprenører trygt sende sine sluttkunder. Her finner de alt – i flere prisklasser.

Se mer side 3

2

PROFFEN 4 - 2017

Boligbehov Fallet i boligprisene de siste månedene skaper usikkerhet i 2018.

Det rapporteres om store «lagre» av nye boliger som er usolgt. Øster­hus, som er den største bolig­byggeren i Rogaland, ble omtalt i Dagens Næringsliv 10. november med 192 usolgte boliger etter å ha spekulert i at markedet i år ville komme tilbake etter oljeprisfallet som rammet hardt i oljesektoren på Vestlandet.

I Oslo var det på samme tidspunkt 1785 nye boliger som var usolgt, mot 584 på samme tidspunkt i fjor. Boligforskriften som ble innført for å dempe prispresset i Oslomarkedet, med økt krav til egenkapital, synes å ha virket etter hensikten. Spørsmålet nå er om myndighetene er like tøffe på å avvikle forskriften like fort som den ble innført, for å stimulere markedet til en fortsatt høy nybyggingsaktivitet.

Jeg tror vi alle kan være enige om at ingen er tjent med de store, voldsomme utslagene i aktivitetsnivå. Det er over mange 10-år bygget for få boliger i Norge og spesielt i Oslo-regionen. Behovet for nye boliger ligger på mellom 35 og 40.000 nye enheter pr år. 1785 usolgte boliger på et gitt tidspunkt i høst må ikke skremme eiendomsutviklerne og bankene til å sette seg på gjerdet med konsekvens at boligbyggingen stopper opp. Kundene er der, det er jeg helt sikker på.

Uansett, det skal bygges i Follo i 2018 og videre i årene som kommer. Ikke vet jeg hvor langt disse tunellborremaskinene som arbeider mellom Ski og Oslo har kommet, men deponiet av fyllmasser ved Regnbuen vokser dag for dag.

Datoen for å kjøre tog fra Ski til Oslo på 11 minutter i 2021 synes realistisk.

Med håp om god høy aktivitet og fremgang for våre kunder i 2018 takker jeg for et godt samarbeide i 2017.

God Jul. Ingar Norum

Roy Fredriksen er tilbake som proffselger hos Ski Bygg.

Tilbake hos Ski Bygg Roy Fredriksen (51) var proffselger hos Ski Bygg fra 2000 til 2005. Fra i høst er han tilbake som proffselger med ansvar for utvalgte kunder – og han skal være mye ute på byggeplass for å møte kundene.

Roy Fredriksen er utdannet tømrer og har husbyggingslinje på toårig teknisk fagskole. Byggevaresalg har han drevet med siden 1992.

Fra Ski Bygg dro han i sin tid til Byggmakker Askim i ny jobb som salgssjef Proff. Etter fem år der lot han seg friste av en distriktssjefsjobb i Moelven for Østfold, Vestfold og Akershus Sør.

Han var en snartur innom BM Askim igjen, men fant raskt ut at han ville tilbake til Ski Bygg.

Hos Ski Bygg har han ansvaret for utvalgte kunder og oppsøkende salg. Han liker seg best ute på byggeplass, og vil derfor være mest mulig ute på veien.

– Jeg har opparbeidet meg et stort kontaktnett, og har alltid vært nysgjerrig på hva som foregår på den enkelte byggeplass og hvordan ting gjøres. Nå håper jeg å få brukt mer av fagkunnskapen jeg har om byggevarer og byggetekniske løsninger, sier Fredriksen.

Privat er han minst like opptatt av bygg og byggevarer. De siste fire årene har han restaurert familiens hus fra 1912. Jobb og fritid glir ofte over i hverandre. Den største hobbyen til Roy er som skytter i Eidsberg skytterlag, og han deltar på skytterstevner så ofte han kan.

JULEFROKOST 21. desember mellom 07.00 og 09.00 dekkes det på til julefrokost i alle butikkene våre. Tradisjonen tro inviterer vi våre proffkunder til langbord i trelasten på Ski og i butikken i Fredrikstad, Ås, Enebakk og i Askim.

(Askim fra kl 06.00) Kom og få en fin start på dagen!

Ski Bygg Proffen. Et magasin for proffkunder utgitt av Ski Bygg. Ansvarlig redaktør: Ingar Norum.

Redaksjon, tekst og foto: PO:MEDIA:AS/Per Olav Berg. Tlf: 90 85 85 32. E-post: po@pob.as.

Grafisk utforming: Pluss Design, Lene Hannevig. Tlf: 99 64 88 82. Trykk: Zoom Grafisk.

PROFFEN 4 - 2017

3

Tilvalgs-eldorado på kjøkken Ski Bygg har utvidet sin kjøkkenavdeling med større areal for sine to merkevarer, Mobalpa og Sigdal. I alt 16 kjøkkenkonsulenter er klare for kundene, som kan gå rundt i mer enn 50 ulike kjøkkenmiljøer pluss garderobe før de bestemmer seg.

Ved å utvide mesaninetasjen over butikken er det blitt plass til flere utstillingsmiljøer, luftigere areal, en stor utstilling av knotter, benkeplater etc og en avdeling med Rival garderobesystem som skiller Mobalpa- og Sigdal-avdelingene fra hverandre.

Vigdis Wollan er teamleder for Mobalpa og Hilde Kallevig er hennes kollega i Sigdal-avdelingen. Til sammen er de 10 kjøkkenkonsulenter mot privatmarkedet og seks som tar seg av små og store prosjekter; fra enkelthus til flere hundre leiligheter, som f.eks ble levert til Fornebu-porten.

Åtte prisklasser

I Sigdal-avdelingen er det mer enn 30 ulike miljøer med kjøkkenløsninger. Mobalpa har rundt 20. I tillegg er det prøver på forskjellige benkeplater, fronter, hånd-

Teamlederne Vigdis Wollan (t.v.) og Hilde Kallevig ønsker kundene velkommen til Mobalpa og Sigdal-kjøkken hos Ski Bygg.

tak og knotter, som jevnlig oppdateres av leverandørene.

Wollan og Kallevig peker på at det er åtte ulike prisklasser både i Sigdal- og Mobalpa-utvalget. Skrog og skinner er lik fra prisklasse til prisklasse. Prisforskjellen avgjøres i materialvalg på fronter og benkeplater.

Mer enn 50 forskjellige kjøkkenmiljøer er det blitt plass til i den utvidede kjøkkenavdelingen.

– Du trenger ikke sende kundene dine andre steder enn til oss i Ski Bygg om de skal se på kjøkken. Her finner de alt de trenger, sier Vigdis Wollan og Hilde Kallevig, med adresse til byggmestere og entreprenører.

I dag bygges leilighetene ofte med åpen kjøkkenløsning. Da er det gunstig at innredningen kan utgjøre en helhet mellom stue og kjøkken.

4

PROFFEN 4 - 2017

På grunnlag av sin kompetanse er Gro Hauge valgt til vervet som medlem av Advokatforeningens lovutvalg for fast eiendom.

Hva kan det synses om?

Noen ganger frustreres byggmestere over saksbehandlere i kommunen som lar sine private meninger styre avgjørelser i byggesaker. Hva kan saksbehandleren synse om? Hva bør byggmesteren vite om hvilke føringer som gjelder fra kommune til kommune?

Proffen har bedt senioradvokat Gro Hauge i Advokatfirmaet DLA Piper Norway DA redegjøre for hvorfor behandling i byggesaker kan oppleves forskjellig.

– Det er ikke gitt at det er feil at en byggesak vurderes ulikt fra kommune til kommune. Selv om all eiendom i utgangspunktet er underlagt samme regelverk, medfører ulike arealplaner at reglene som gjelder for enkelteiendommer varierer. I tillegg er det mange regler som i seg selv legger opp til bruk av skjønn, det vil si vurderinger ved anvendelsen av reglene. Spørsmålet blir hvilke regler som

gir kommunen frihet til å anvende skjønn, og i hvilken grad skjønnet er bundet av andre regler, retningslinjer, praksis eller annet, skriver senioradvokat Gro Hauge, og fortsetter:

Rettighetslov

Hvordan arealene i kommunen skal utnyttes er langt på vei et politisk spørsmål, og kommunen har stor frihet ved behandling og fastsettelse av nye reguleringsplaner.

I byggesaker (søknader om rammetillatelse og igangsettingstillatelse) er utgangspunktet på mange måter det

PROFFEN 4 - 2017

5

Dette er Gro Hauge Gro Hauge (gro.hauge@dlapiper.com) er en erfaren forretningsadvokat med betydelig kompetanse innen fast eiendom. Hun arbeider blant annet med organisering av eiendomsgrenser og eiendomsforhold, regulerings- og byggesaker, seksjonering, håndtering av gamle heftelser, etablering av rettigheter i eiendom, tomtefeste, husleierett og nabotvister.

Gro er senioradvokat i Advokatfirmaet DLA Piper, Norges eneste globale advokatfirma. DLA Piper har alltid satset tungt på fast eiendom og entreprise, og bistår små og store klienter innen såvel eiendomsutvikling, eiendomstransaksjoner, entreprisekontrakter og tvister.

DLA Piper er for øvrig et fullservice forretningsjuridisk firma, med egne eksperter innen blant annet skatt, offentlige anskaffelser, selskapsrett, arbeidsrett, mv.

motsatte . Resultatet av en byggesak skal ikke bero på kommunens politiske ønsker.

Tvert imot er plan- og bygningsloven en rettighetslov, og dersom kommunen ikke har grunnlag for å avslå en søknad, skal tillatelse gis. Selv om dette er utgangspunktet, og byggesaker er underlagt et detaljert regelverk i lov og forskrift, er det langt fra alltid man med sikkerhet kan vite svaret på en byggesøknad på forhånd.

Man kan også oppleve at like saker eller spørsmål behandles ulikt i ulike kommuner, eller fra sak til sak.

En viktig årsak til ulik behandling og resultater i byggesaker, er som nevnt at ulike søknader behandles etter ulike areal- og reguleringsplaner. For å få innvilget en byggesøknad må søknaden som utgangspunkt være i overenstemmelse med gjeldende planer, og dette må vurderes opp mot de konkrete planer som gjelder for området. Mangfoldet av slike planer er stort, og innholdet varierer også betydelig.

En annen viktig årsak er at en rekke regler åpner for anvendelse av skjønn.

Slike bestemmelser skal vi se nærmere på i det følgende.

Åpner for skjønn

Både i reguleringsplaner, og i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, finnes det flere bestemmelser som i ulik grad åpner for anvendelse av skjønn.

Bestemmelser med stort rom for skjønn er typisk bestemmelser om tiltakets estetikk, slik som plan- og bygningsloven § 29-1 om at tiltaket skal ha en ”god arkitektonisk utforming”, og § 29-2 om at tiltak skal bygges slik at det ”etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.” Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette er en bestemmelse som kan gi ulikt resultat fra sak til sak, selv om det i forarbeider til loven er presisert at vurderingen skal skje ut fra faglige kvalitetsnormer, og ikke

for eksempel den enkelte saksbehandlers personlige smak. Det er likevel opp til kommunen å gjøre denne skjønnsmessige vurderingen, basert på lokal byggeskikk og politisk styring av visuell utvikling i kommunen.

Et klassisk eksempel på hvordan dette kan slå ulikt ut i forskjellige saker, er vurderinger av hvordan man estetisk best tilpasser nybygg til eldre byggverk omkring.

I tillegg til å versere ulike oppfatninger fra sted til sted, er dette en vurdering som har variert med tiden. Tidligere ble det ofte krevd at nye tiltak skulle ligne i stil med de gamle byggene. Nå ser vi stadig oftere at kommunene ønsker at nye bygg klart bryter i stil med de eksisterende, slik at det blir tydelig kontrast mellom gammelt og nytt.

Dispensasjoner

I mange byggesaker er det nødvendig med dispensasjoner fra planer eller regler for å få tillatelse til det tiltaket man ønsker. Den alminnelige dispensasjonsbestemmelsen finnes i plan- og bygningsloven § 19-2, som angir to vilkår som må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne innvilges. For det første må ikke viktige hensyn bak regelen det dispenseres fra vesentlig tilsidesettes, og dessuten må fordelene samlet sett være klart større enn ulempene. Disse vilkårene innebærer en del konkrete vurderinger, som vil kunne slå ulikt ut i forskjellige saker.

Men selv om vilkårene skulle være oppfylt, har man ikke krav på dispensasjon.

På dette området har kommunen dermed stor frihet til å gjøre egne vurderinger.

Eneste begrensninger er overordnede regler for forvaltningen.

Overordnede krav

Ved utøvelse av offentlig myndighet gjelder det nemlig noen generelle overordnede krav, som gir en viss beskyttelse mot urimelig behandling fra kommunens side. De viktigste i denne sammenheng er forbudet mot usaklig forskjellsbehandling

og mot at det tas utenforliggende hensyn.

Disse overordnede prinsippene gjelder både for behandling av private reguleringsforslag og byggesaker, selv om det i førstnevnte tilfelle kan være vanskeligere å påvise at slike prinsipper er brutt.

I byggesaker kan man vurdere og eventuelt underbygge usaklig forskjellsbehandling ved å sammenligne med andre byggesaker i kommunen, fortrinnsvis innen samme reguleringsområde. Hvorvidt det er tatt utenforliggende hensyn må normalt vurderes ut fra den begrunnelsen kommunen har gitt, typisk for et avslag.

Hvilke hensyn kommunen har anledning til å legge vekt på, vil variere fra område til område, men det vil for eksempel normalt være et utenforliggende hensyn dersom kommunen vektlegger hvem som er eier eller tiltakshaver, eller hvilken arkitekt eller ansvarlige foretak som brukes.

Avsluttende råd

Om kommunen har mulighet til å anvende eget skjønn, og i hvilken grad et slikt skjønn er bundet opp av regler, retningslinjer eller praksis, vil variere fra sak til sak, og ettersom hvilken regel som anvendes. Plan- og byggesaker beror på helt konkrete vurderinger, og fordrer god kunnskap om regelverk og praksis. Vi anbefaler derfor å søke kvalifisert juridisk bistand, ikke bare hvis man har fått avslag på en søknad, men også når argumentasjon skal utformes i forbindelse med reguleringsinnspill eller dispensasjonssøknader, avslutter senioradvokat Gro Hauge.

6

PROFFEN 4 - 2017

Riktig utført skillevegg i rekkehuset I Byggforskserien er det nå en revidert en anvisning som omhandler utførelse av skillevegg mellom boenheter i vertikalt delte rekkehus i tre i brannklasse 1.

Anvisningen viser vegger i bindingsverk og i murverk eller betong som tilfredsstiller aktuelle brannkrav og lydkrav mellom boenheter.

Det er anvisningen 524.305 Skillevegg mellom rekkehusboliger som nå er revidert. I anvisningen beskrives også tilslutninger mellom skillevegg og tilstøtende konstruksjoner, som fundament, bjelkelag, yttervegger og tak.

Byggteknisk forskrift angir krav til at hver boenhet skal være egen branncelle med brannmotstand minst EI 30. Boliger (risikoklasse 4) med inntil to etasjer skal oppføres i brannklasse 1, men kan likevel oppføres med tre etasjer i brannklasse 1 dersom hver boenhet har direkte utgang til terreng.

løsning med hensyn til brannspredning.

• Velg vegger i form av én enkelt skive fra fundament til yttertak, uten vertikale eller horisontale sprang, da disse er lettest å utføre uten fare for sprekkdannelser eller andre svakheter.

• Monter intern trapp mot skilleveggen fritt fra skilleveggen på egne søyler eller opplagt på konsoll eller lignende med elastisk mellomlegg. Innvendige trapper bør ikke festes direkte i skilleveggen.

• Unngå at rør, kanaler og ledninger trekkes i skilleveggen. Slik føring krever spesielle tiltak for ikke å svekke lydisolasjonen og brannmotstanden.

• Plasser gjennomføringer for tekniske anlegg mellom boligenhetene i eller under fundamentet. Rør, kanaler og kabler bør ikke føres gjennom skilleveggen.

• Den gjennomgående spalten mellom de to veggdelene, fra fundament til tak, må sikres slik at det ikke oppstår fukttransport fra grunnen.

Rekkehusbebyggelse deles opp med brannvegger, det vil si vegg med brannmotstand minst REI 120-M A2-s1,d0, hvis det totale bruttoarealet overgår en viss størrelse. Veiledningen til byggteknisk forskrift stiller ingen konkrete krav til arealbegrensning av hver boenhet. I anvisningen gir SINTEF Byggforsk sin anbefaling for maks antall boenheter (brannceller) eller maks antall kvm total bruttoareal pr. etasje uten oppdeling i forhold til brannvesenets innsatstid på stedet.

Lydisolasjon

Byggteknisk forskrift angir krav til lydisolasjon for skillekonstruksjoner. Hvis man legger veiledningen til forskriften til grunn for dokumentasjon, er forskriftskravene for nybygg oppfylt når grenseverdiene i klasse C etter NS 8175 er oppfylt.

Lette konstruksjoner har redusert lydisolasjon i lavfrekvensområdet. Av den grunn anbefaler SINTEF Byggforsk å sørge for bedre lydisolasjon enn minstekrav i byggteknisk forskrift for både trinnlydsnivået og luftlydsisolasjon. Løsninger vises i den reviderte anvisningen.

Prosjektering og valg

For å oppnå en best mulig skillevegg bør man ta hensyn til følgende: • Unngå rekkehus med kalde loft da dette erfaringsmessig er en uheldig

Figur A: Eksempel på skillevegg av bindingsverk som tilfredsstiller brann- og lydkrav mellom boenheter i rekkehus. For å tilfredsstille anbefalinger om bedre lavfrekvensisolasjon bør minste avstand mellom platekledning på hver veggdel være 200–250 mm.

PROFFEN 4 - 2017

• Utvendige boder, garasjer eller carporter som plasseres i eller ved brannskille mellom ulike boenheter/brannceller, skal utføres slik at de ikke medfører økt risiko for brannsmitte mellom boenhetene. Det innebærer at skilleveggen må føres ut mellom boder og garasjer, og at takene på disse byggene/ konstruksjonene må ha brannmotstand EI 30. Bærekonstruksjonen for takene må ha brannmotstand R 30. Skilleveggen må bygges helt ut til ytterkanten av takutspring og balkonger.

Bindingsverk

Anvisningen tar som sagt også for seg skillevegg av murverk eller betong. Vi konsentrerer oss her om skillevegg av bindingsverk.

Skillevegger av bindingsverk mellom rekkehusboliger av tre blir vanligvis bygd som dobbelt bindingsverk av tre. Dobbelt bindingsverk av tynnplateprofiler av stål kan også benyttes.

Selv om skilleveggen tilfredsstiller minstekravene til lydisolasjon, vil mange likevel finne lydisolasjonen utilfredsstillende.

Særlig støy med lav frekvens (basslyd) og støy fra vibrasjoner i naboboligen ved direkte påvirkning på veggen kan oppleves

som sjenerende. Tunge skilleveggkonstruksjoner av mur eller betong vil gi bedre lydisolasjon mot denne typen støy.

Skilleveggen lages ofte av dobbelt bindingsverk av tre, vanligvis med stendere c/c 600 mm, se figur A. De to veggdelene må ikke ha kontakt med hverandre, bortsett fra at man tillater tetting av spalten ved yttervegger og tak med plate­ remser eller lignende, og tetting med lett mineral­ull ved etasjeskillerne og i randsonene.

For skillevegg som skal være bærende for etasjeskiller, bør stenderdimensjonen være minst 48 mm × 98 mm. Ikke-bærende skillevegger kan også utføres med bindingsverk av tynnplateprofiler av stål.

To platelag

Av hensyn til lydisolasjonen er det vanligvis nødvendig med to lag platekledning på hver side av veggen. Avstanden mellom kledningen på hver veggdel er minst 180 mm.

7

For å sikre gode lavfrekvensegenskaper anbefales det å øke avstanden mellom kledningen på hver veggdel til minst 200–250 mm.

Som hulromsabsorbent bør man bruke mineralull av vanlig bygningskvalitet.

Mineralull med høy densitet mellom lutfttette sjikt gir liten forbedring av lydisolasjonen. Det er uheldig om lydabsorbenten lager press mot kledningsplatene på begge sider, slik at veggsidene kobles sammen.

Hver side av skilleveggen bør ha to platelag for å sikre god lydisolasjon og tilstrekkelig brannmotstand. Platelagene festes i henhold til plateprodusentens monteringsanvisning med de branntekniske forutsetningene som er gitt.

Hvis skilleveggen er bærende, må den plasseres på et armert betongfundament som støpes på isolasjon med nødvendig trykkstyrke. Fundamentet bør ha bredde tilsvarende det doble bindingsverket eller bredere.

Spalten mellom veggdelene bør være minst 30 mm for bindingsverk av tre. Hensikten er å sikre at det ikke blir kontakt mellom stenderne forårsaket av vridning, unøyaktig montering eller lignende.

I takutstikket må skilleveggen føres helt ut til forkanten av takutstikket, og inkludere isolasjon i spalten mellom veggdelene. I tillegg legges lett steinull mellom undertak og tekning med takstein i en bredde på ca. 330 mm.

Eksempel på tilslutning mellom ikke-bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Før støp må det legges beskyttelsessjikt for å unngå skade i fuktsperre/radonmembran. Betongplata kan støpes med et skillebord som fjernes etterpå. Fugen i betongplata isoleres med mineralull og tettes med fugemasse eller svillelist i toppen, og må være gjennomgående helt ut til ytterkanten av fundamentet for ytterveggene.

8

PROFFEN 4 - 2017

Her går det unna for Mazhar Iqbal og Buldre Racing Team!

Fart og spenning – nytte og hygge Endringer i TEK17, avfallshåndtering og ventilasjon var temaer da sivilingeniør Ingerid Zeiner orienterte 120 deltagere på årets proffmesse. Raske biler sto også på programmet ved siden av stands med ni av leverandørene til Ski Bygg.

Ingerid Zeiner er sivilingeniør i energi og miljø og ansatt i rådgivningselskapet WSP Engineering. Hos Ski Bygg representerte hun Lavenergiprogrammet, som sammen med Direktoratet for byggkvalitet og Byggevareleverandørene arrangerer kurs for håndverkere i spørsmål rundt TEK17 og beslektede temaer.

– TEK17 er gjort enklere og tydeligere, og med en overgangsordning som gjelder til 31. desember 2018. Vi har fått mer fleksible regler, for eksempel at beregnet snuareal kan være rektangulære, ikke bare sirkelrunde. Det er ikke lenger krav om innvendig bod, og radonkrav gjelder kun for rom for varig opphold, sa hun blant annet.

Giftige stoffer

Splitkon var en av ni leverandører.

1. januar 2016 kom det nye energikrav.

Derfor er det ingen nye energikrav i TEK17. Hus må bygges med lave luftgjennomganger, mer isolasjon og bedre vindu-

PROFFEN 4 - 2017

Sivilingeniør Ingerid Zeiner orienterte om de viktigste endringene i TEK17 og gav råd om avfallshåndtering og ulike typer ventilasjon ved rehabilitering. er. Fossilt brennstoff er ikke tillatt, og det skal være skorstein i huset, unntatt der det er vannbåren varme eller passivhus.

Zeiner redegjorde for noen utvalgte miljøkrav i TEK17, blant annet om generelle krav til ytre miljø. Det skal brukes miljøvennlige materialer, som enten kan gjenvinnes eller brukes om igjen. Og det skal skrus i stedet for å limes.

Helse- og miljøskadelige stoffer skal ikke benyttes. Er det mulig, skal alternative metoder velges for å unngå bruk av giftige stoffer.

Få betalt for avfallet

Myndighetene har lagt opp til strengere praksis når det gjelder avfallshåndtering, selv fra mindre byggeplasser. En rekke lover og forskrifter regulerer dette; forurensningsloven, avfallsforskriften, TEK17 og byggesaksforskriften.

Zeiner pekte på at du faktisk kan spare penger på å ha en god avfallssortering på byggeplassen. Samtidig får du en oversikt over hva som kan være farlig avfall. En bedre orden på byggeplassen kan gi bedre fremdrift og bedre logistikk.

Hun rådet til å bruke små beholdere eller sekker, merke dem tydelig, og at avfallet lagres tørt, etter som avfallsavgift som regel betales etter vekt. Det er også gunstig å sortere ut avfall som er gratis å levere.

Som eksempler på avfall som skal leveres til kommunale foretak, nevnte hun

9

Casco forteller om sine produkter.

batterier, elektronisk avfall, plastemballasje, vinduer med PCB og papp og kartong.

Blant avfall som du kan få betalt for, er jern, aluminium, kobber, bly, messing og sink.

Farlig avfall

En hovedregel om farlig avfall er at dersom du er i tvil om det er farlig avfall; lever det som om det er farlig avfall.

Eternittplater i yttervegg er eksempel på farlig avfall. Men også vindsperreplatene Internitt er farlig avfall. Det er også trykkimpregnert trevirke før 2002. Pusset fasade fra årene 1960 til 1975 kan inneholde stoffet borvibet/PCB, som er farlig.

Asbestoluxplater i himling ble mye brukt på 1950-1970-tallet, og regnes som farlig avfall. Det gjør også vinyl, lister av vinyl og lim brukt i årene 1950 til 1970.

Alt dette er avfall du risikerer å støte på ved rehabilitering av eldre boliger.

Godt inneklima

Ingerid Zeiner gav også flere råd for å oppnå et godt inneklima etter oppussing og rehabilitering. Ettermontering av ventilasjon er en god idé. Det er flere gode løsninger som håndverkeren kan foreslå for huseieren: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning, rørbasert ventilasjon, romventilatorer og avtrekksvarmepumper.

Det siste er hovedsakelig til oppvarming av varmtvann.

Full gass

På slutten dagen, etter foredrag og besøk på leverandørstandene og før bespisning, musikk og hyggelig samvær ut over kvelden, var det tid for høylytt og spektakulær bilkjøring.

Mellom lagerbygninger var det rigget til en bane der Buldre Racing Team demonstrerte hvordan du tar biler med opptil 1000 hestekrefter raskest mulig gjennom en åttetalls-løype.

Dessverre slo værgudene seg vrang og la snø og slaps i rikelig monn på asfalten. Dermed ble det ikke svidd gummi og blårøyk som forventet, men nok av røyk og brølende motorlarm likevel. Og fort gikk det der bilene sladdet seg gjennom åttetallene i stor hastighet.

Joachim Waagaard med sin BMW V8motor med 850 hestekrefter, og Mazhar Iqbal med en BMW V8 med hele 1000 hestekrefter (!) demonstrerte ferdigheter på høyt nivå med sine spesialbygde driftingbiler.

Og motorsport opplevd på nært hold, som dette, er alltid en innertier når Ski Bygg inviterer til Proffmesse.

Leverandørene Ski Bygg takker følgende leverandører for at de stilte opp på Proffmessen 2017. Proffkundene ble delt inn i grupper som roterte mellom standene, der det var rikelig med faglig påfyll. I tillegg hadde Ski Bygg en egen stand.

Alvdal Skurlag Stangeskovene Kværner Norgips Natre Casco Glava Byggma Splitkon Isola

Salgssjef fagkunder, Tore Andresen, ønsket velkommen til Proffmessen 2017.

10

PROFFEN 4 - 2017

Gjør som materialene sier Ikke gjør som mora di sier, synger Ole Paus i en av sine fornøyelige tekster. Som murer skal du hvert fall gjøre som materialene sier. Men hva betyr egentlig det?

Først og fremt betyr det at du må sette deg inn i hva som er egenskapene til materialene og hva de egner seg brukt til, forklarer murmester og rådgiver Knut Johannesen i rådgivningsfirmaet Et godt råd AS. – Det blir stadig mer og mer populært å pusse med gjennomfargede mørtler i forbindelse med interiørarbeider, innvendige pussede flater i leiligheter og hus.

Da gjelder det å gjøre gode riktige valg, både med tanke på funksjon, estetikk og overflater. De aller fleste mørtelleverandørene leverer mørtler av forskjellige typer som egner ser godt for slike interiørarbeider, fortsetter Johannesen.

Underlaget bestemmer

Det første som bestemmer valg av materialer er underlaget man skal pusse på.

Som oftest er valgene teglstein, lettklinker (Leca eller Finja) og gassbetong (siporex). Det finnes selvfølgelig flere mulige underlag, men her tar vi for oss disse tre.

Teglstein

Her handler det mye om å få til et så jevnt sug i underlaget som mulig. Er det gammel teglstein, er det også viktig at du har kontroll på tykkelsene på mørtelsjiktene.

Det er i forbindelse med teglstein også viktig å tilpasse pussmørtel til den type mørtel veggen opprinnelig er murt med.

Dette for at styrkeforholdet mellom underlag og ny puss skal passe hverandre.

Pass på å fylle fuger og etterspekke slik du oppnår et så jevnt underlag som mulig.

Ved alle pussarbeider er det viktig med både ettervanning og forvanning for å gi mørtelen nødvendig vann til herdingen.

Grunningsmørtel kastes eller sprøytes på i et jevnt lag som skal danne vedheft og gi det ønskede jevne suget. Du kan med fordel skure av toppene, men ellers ingen behandling. Viktig at hele arealet som skal pusses, blir grunnet samtidig slik at du får samme sug på hele flaten.

Siste laget, den gjennomfargede pussen, påføres også på hele arealet, så her er det

En vakker utført trekning i forbindelse med restaurering av fasade. Her er nytt og gammel nært opp til hverandre.

(Alle foto: Knut Johannesen) viktig å ha tilstrekkelig med mannskaper slik at også denne operasjonen foregår i en sammenhengende operasjon. Pass også på sjikttykkelsen, minimum 5 mm, maks 10-12 mm.

Lettklinker

Her gjelder mye av det samme som nevnt over, men her er grunningen i tillegg viktig for å oppnå godt sug slik at det siste sjiktet, den gjennomfargede mørtelen, blir bearbeidbar tidsnok og raskt nok med tanke på å kunne levere en overflate så slik som mulig over hele arealet.

Gassbetong

Her er det kun gipspuss som gjelder, ifølge leverandørene av gassbetongpro-

Et godt råd as

Eksempel på en vellykket gjennomfarget slemming. Det var ny tegl og jevnt sug i underlaget. Resultatet er et ensartet uttrykk.

Rådgivningsfirma med kontor på Løren i Oslo. Etablert av murmester Knut Johannesen, som gjennom mange år har hatt gleden av å levere mange typer pussarbeider. Nå gir han råd til murere for å sikre kvalitet og bærekraft.

PROFFEN 4 - 2017

11

Vi ser utbedringene. Men kunden er informert om at fasaden må patineres over tid for å viske ut fargeavvikene. duktene. Samme forhold her som nevnt foran; grunning og et avsluttende gipspusslag med ønskede farger. Her kan du variere overflatene ved å velge forskjellige avsluttende behandlinger, de aller fleste er meget finkornet til glassaktig utseende.

Ettervanning

Ettervanning er viktig. Det må vannes i 3-5 dager etter fullførte pussarbeider. Les nøye hva produsentene anviser.

Det er viktig med god tildekking av alle tilstøtende arealer. Du må ha gode avslutninger mot tilstøtende materialer/arealer.

Pass på opprydding og rengjøring hver dag. Mørtel som får ligge og tørke på andre materialer. skaper skader og problemer. Gode rutiner er viktig.

Kommuniser!

Vær alltid i dialog med kundene dine om utfordringene med å jobbe med mørtler og sugende underlag, og om de endelige overflater som skal leveres. Det er viktig å kommunisere at det på grunn av avvikende sug og tørk, kan det bli avvik i farger.

Dette er ikke et problem, men et naturlig resultat av å bruke naturprodukter, som kunden bør informeres om De fleste byggevarehus er i stand til å levere slike produkter. Da blir planlegging, bestillingstid, mengder og lagring på din egen byggeplass viktig slik at du unngår å havne i det uføre at du plutselig mangler materialer for å få fullført arbeidene.

Må du stykke opp arbeidet, er det viktig å legge skjøter til naturlige avslutninger i den grad det lar seg gjøre.

Og husk, dette er bare litt av alle de muligheter som finnes av produkter og løsninger på markedet som kan bidra til oppgaver som kan løses for kundene dine, og som kan gi deg økt omsetning, sier Knut Johannesen.

Her er det slemmet på fuktig tegl, noe som resulterer i kraftige fargeavvik.

12

PROFFEN 4 - 2017

Ny anvisning i Byggforskserien informerer om typer og egenskaper for kryssfiner brukt i bygg. (Foto: Fritzøe Engros)

Gode råd om kryssfiner En revidert anvisning i Byggforskserien, 571.049 Kryssfinerplater. Typer og egen­ skaper, tar for seg kryssfinerplater til bruk i bygninger. Den informerer om valg av riktig platetype til ulike bruksområder, materialegenskaper og dokumentasjonskrav.

Kryssfinerplater som skal brukes i bærende konstruksjoner i gulv, vegger og tak, bør oppfylle krav til stivhet, bæreevne og støtmotstand som spesifisert i NS-EN 12871. I tillegg skal kryssfinerplater være merket i henhold til NS-EN 13986.

Kryssfinerplater klassifiseres med hensyn til bruksområde (innvendig, utvendig, fuktige forhold og tørre forhold), bøyefasthet og E-modul, overflatens utseende, emisjoner av formaldehyd og branntekniske egenskaper.

Ved dimensjonering av bærende konstruksjoner i henhold til trekonstruksjonsstandarden, Eurokode 5 (NS-EN 1995-1-1) angis karakteristiske fastheter og stivheter for hver enkelt platetykkelse og hver enkelt plateoppbygning.

NS-EN 12369-2 angir standardiserte fasthets- og stivhetsklasser med tilhørende konstruksjonsdata som produsentene kan bruke dersom de ikke deklarerer karakteristiske konstruksjonsdata på annen måte. Standarden angir fasthetsklasser og stivhetsklasser basert på henholds-

vis bøyefasthet og elastisitetsmodul ved bøyning, både i retning parallelt med og på tvers av ytterfinerets fiberretning.

For hver klasse angir standarden også karakteristiske fastheter og stivheter for henholdsvis strekk og trykk, foruten

skjærfastheter og skjærstivheter avhengig av platematerialets densitet.

For konstruksjonsplater som har SINTEF Teknisk Godkjenning, er karakteristiske konstruksjonsdata gitt i godkjenningen.

Bruksområder for kryssfiner • Taktro: Bruk av kryssfinerplater som taktro er beskrevet i Byggdetaljer 525.861.

• Kledning: Upussede plater med ytterfiner der det kan forekomme kvist, kvisthull og sprekker kan brukes som underkledning på vegger i trehuskonstruksjoner. Plater leveres ferdig overflatebehandlet til bruk som kledning. Ubehandlete plater som egner seg for maling, fins også.

• Lydisolerende konstruksjoner: Bruk av kryssfinerplater i lydisolerende etasjeskillere er beskrevet i Byggdetaljer 522.511. Bruk av kryssfinerplater i lydisolerende gulv er beskrevet i Byggdetaljer 522.515.

• Undergulv: Bruk av kryssfinerplater til undergulv på trebjelkelag er beskrevet i Byggdetaljer 522.351 og 522.861.

• Forskaling: Forskalingsplater beregnet for gjenbruk er oljet eller belagt med en fenol- eller melaminfilm som gir en sterk og glatt overflate. Alle kanter er forseglet mot fuktinntrenging.

13 Overflate

Overflatens utseende kan klassifiseres i henhold til NS-EN 635-2 for overflater av løvtre og NS-EN 635-3 for overflater av bartre. Platene klassifiseres med utgangspunkt i defekter. Det skilles mellom defekter som skyldes trevirket og defekter som skyldes produksjonsprosessen. I tillegg blir også en rekke andre klassifiseringssystemer brukt. Systemene er beskrevet i amerikanske, kanadiske, svenske og finske standarder. Alle klassifiseringssystemene tar utgangspunkt i overflatedefekter. Systemene er allikevel så forskjellige at det er vanskelig å sammenlikne plater som er klassifisert etter ulike systemer. Fram- og baksiden av en plate kan ha ulike klassifiseringer.

Styrke og stivhet

Kvister, kvisthull og sprekker har relativt liten innflytelse på platenes bæreevne.

Derimot er finertykkelse og tresort helt avgjørende for kryssfinerplaters styrke og stivhet, og det kan være store variasjoner i bæreevnen selv om platene har samme tykkelse. Bare de finerlagene som ligger med fiberretningen samme vei som belastningen er bærende i praksis.

Bøyefasthet synker ved økende fuktinnhold i plata. Bøyefasthet og E-modul synker med økende temperatur. E-modul synker også ved økende fuktinnhold i platene.

WeatherGuard kryssfiner fra Fritzøe Engros.

Ved enhver langtidsbelastning øker deformasjonen som følge av kryp i materialet. Deformasjonen øker også ved økt fuktighet i materialet. Ved deformasjonsberegninger tas det hensyn til kryp.

Materialet får også endrede fasthetsegenskaper over tid.

Slik lages kryssfiner

Lyd og inneklima

På grunn av relativt liten vekt og høy stivhet, er kryssfinerplater dårligere egnet til lydstrålingsminskende kledning enn sponplater, gipsplater og halvharde trefiberplater. I lydisolerende trekonstruksjoner kan kryssfinerplater imidlertid brukes i kombinasjon med en av de ovennevnte platene.

Kryssfiner til innvendig bruk skal, i henhold til NS-EN 13986, ha dokumentasjon på formaldehydemisjoner dersom det er blitt tilsatt formaldehydholdige materialer under produksjonen. Dersom det ikke er tilsatt formaldehydholdige materialer under produksjonen, kan platene klassifiseres som E1 uten prøving. Også kryssfiner som er tilsatt formaldehydholdige materialer under produksjonen, tilfredsstiller normalt formaldehyd emisjonsklasse E1.

Emisjoner av flyktige organiske forbindelser til inneluft avhenger av treslag, limtype, eventuelle tilsetningsstoffer, impregnering og overflatebehandling.

Plater til konstruksjonsformål blir lagd av finer som skrelles fra tømmerstokker ved å dreie stokken rundt lengdeaksen mot en knivegg. Finerarkene blir sortert, tørket, påført lim og lagt sammen i flere lag med fiberretningen vinkelrett på hverandre, for så å bli presset til plater under høyt trykk og høy temperatur.

Platene har minst tre finerlag. Som regel brukes det et ulikt antall lag. Oppbygningen av plata er symmetrisk om midtsjiktet eller midtsjiktene og fibrene på forog baksiden av plata er orientert i samme retning.

Det brukes som regel et fenol-formaldehyd lim, men til tørr innendørs bruk kan det også brukes et urea-formaldehyd- eller polyvinylacetat lim. For plater til bruk i fuktige omgivelser kan det brukes et melamin-urea-formaldehyd lim (MUF).

Etterbehandlingen kan være fresing av not og fjær, pussing av overflatene, påføring av ulike overflatesjikt og forsegling av kantene mot fuktinntrenging.

Fineren skrelles hovedsakelig av bartrevirke – i Norden brukes furu og gran. Det lages også kryssfiner med finer av bjørk, bøk og andre løvtrær. I en kryssfinerplate kan flere ulike treslag kombineres.

Tykkelsen på finerlagene er fra 1,5 til ca. 5 mm. Standard platetykkelser varierer fra ca. 6 til ca. 30 mm.

Plater med forskjellige styrke- og stivhetsegenskaper kan lages ved å variere finertykkelse, finerkvalitet, antall finerlag og tresort.

Les mer om blant annet brann-, fukt, - og varmetekniske egenskaper i anvisning 571.049 Kryssfinerplater. Typer og egenskaper.

14

PROFFEN 4 - 2017

Gulvet i trelasthallen er helt utslitt etter 30 års bruk. Hallen må stenges et par-tre måneder og det blir midlertidig drift i ny hall D fra desember ut februar.

Ombygging av trelasten på Ski

Midlertidig løsning i vinter Fra midten av desember 2017 blir det en midlertidig driftssituasjon rundt trelastlageret på Ski. Lageret som ble bygget i 1988 er nedslitt. Den rørlige innredningen har medført belastningsskader. Skinnegangen er utslitt og gulvet må bygges opp på nytt.

I ombyggingsperioden som vil ta ca 8 uker flyttes trelastlageret i en midlertidig drift til den nye lagerhallen, lager D, som blir ferdigstilt uke 45 i 2017.

Ombygging av trelasten er del av en helhetlig plan for utvidelse og fornyelse av hele anlegget på Ski. Ny-åpning av et nyoppusset anlegg i Kjeppestadveien vil skje i forbindelse med påsken 2018.

Nytt kundepunkt

Det er en 2-års plan som nå er i ferd

med å fullføres. Vi har i 2017 bygget om kjøkkenavdelingen. Det er bygget nytt pakkelager for trelast på 2800 kvm.

Lagerutvidelsen gjør det mulig å frigjøre plass på eksisterende lager. Kapasiteten på klargjøring for varer til byggeplass i lager C økes og vi samler alle skaffevarer og varer for henting i et nytt kundepunkt på Byggevarelageret.

Endring i butikken vinteren 2018

Arbeidet med å bygge om butikken vil starte i november 2017. Kapitalvarer som

dører, vinduer, gulv, varme og flis/bad vil lokaliseres på plan 1 i tilknytning til kjøkken i etasjen over. Jernvareavdelingen legges nærmest trelasten. Malingsavdelingen legges der hvor dagens jernvareavdeling er lokalisert.

– Vi håper de endringene som er planlagt vi bli tatt godt imot når alt kommer på plass. Vi beklager på forhånd all ulempe med omgjøringen, sier Ingar Norum i Ski Bygg.

PROFFEN 4 - 2017

15

Smart ventilasjon fra VELUX I forrige utgave av proffen skrev vi om enkel balansert ventilasjon. Det er også mange prosjekter der første etasje løses med ventilasjons-aggregat mens annen etasje med skråtak blir komplisert.

VELUX Smart Ventilasjon med varmegjenvinning forbedrer inneklimaet ved å fornye luften uten å tape varmen.

Energieffektiv lufting med varmegjenvinning oppnår du med VELUX Smart Ventilation. Denne løsningen forbedrer inneklimaet ved stadig å fornye luften uten vesentlig varmetap.

VELUX Smart Ventilasjon gir en desentralisert ventilasjon med energieffektiv varmegjenvinning. Den sikrer en konstant utskifting av luften og skaper et sunt inneklima med mer enn 75 prosent varmegjenvinning.

Påbudt med stigesikring Nå skal stigesikring benyttes når feier bruker stige som atkomst til tak. Det sier en endret forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tekniske krav.

Det er ny forskrift, § 17-23, atkomst fra stige, som slår fast at når stige benyttes som atkomst til tak, avsats eller liknende, skal stigen rage minst 1 meter over dette. Når stige benyttes, skal den alltid sikres i toppen. Det betyr at 5-meters regelen for feier ikke gjelder lenger.

Stigesikring skal alltid benyttes, selv om høyden er under 5 meter.

Systemet gir balansert ventilasjon til enkeltrom og frisk luft uten trekk og minimalt med varmetap. Luftstrømmen er justerbar og kan tilpasses den enkelte.

Ventilasjonsenheten er ikke synlig fra innsiden av huset, og den er svært stillegående.

Den kan enkelt påmonteres midthengslede vinduer produsert etter 2012. Den aktiveres ved å åpne vinduets lufteklaff, og den passer til vindusbreddene MK (78 cm), PK (94 cm) og SK (114 cm).

To ventilatorer

Ikke lenger lov å slippe feieren opp i stige som ikke er sikret i toppen.

VELUX Smart Ventilasjon er utstyrt med et innovativt to-kanals system. Hver kanal inneholder to ventilatorer som sikrer konstant utskifting av luften, samt en regenerator som lagrer varmen.

Den ene kanalen fjerner fuktig luft, men tar vare på varmen. Den andre kanalen trekker inn kald luft, som varmes opp av den lagrede varmen før den slippes inn i rommet. Ventilatorene sikrer at luften skiftes ut også når vinduet er lukket.

Vedlikeholdet og betjeningen er enkel med et oversiktlig betjeningspanel for daglig bruk.

Returadresse: Ski Bygg, Kjeppestadvn. 44, 1400 Ski

Prosjektleder Marius Johannessen i Flyt Entreprenør (t.v.), proffselger Jørn Martinsen i Ski Bygg og byggeplassleder Martin Foss samarbeider godt om Herbekk skole.

Fin dialog Flyt Entreprenør AS er en ung bedrift som hadde sitt første hele driftsår i fjor. Nå har de tømrerentreprisen på Hebekk skole og handler hos Ski Bygg. – De leverer når de skal, og vi har en fin dialog for å løse spørsmål om produkter og løsninger under veis.

Det sier en av tre eiere av Flyt Entreprenør, Marius Johannessen. Han er prosjektleder for oppdraget på Hebekk skole, der Betonmast har totalentreprisen.

Flyt Entreprenør AS er hovedsakelig et selskap med prosjektledere, baser og formenn som leier inn utførende håndverksbedrifter. Men de har også egne tømrere, og er medlem i opplæringskontoret og har lærlinger.

På Hebekk skole samarbeider Flyt med Foss Bygg, som utfører tømrerbiten.

Martin Foss eier Foss Bygg og er innleid byggeplassleder. De har montert 4300 kvadratmeter med innvendig vegg. Med påforing av yttervegger nærmer jobben seg 6000 kvadratmeter.

Viktig kontrakt Hebekk skole blir en skole fra 1. til 7. trinn. I prosjektet er også en stor gymna­ stikksal.

For Flyt Entreprenør var oppdraget med Hebekk skole en stor og viktig jobb da kontrakten ble signert. Johannessen har tidligere arbeidet sammen med Foss, og det er naturlig at de to selskapene samarbeider på prosjekter.

– Gode relasjoner er mye av grunnlaget for et godt resultat. Foss Bygg har fire ansatte, pluss at de ofte leier inn de samme håndverkerne. Jeg kjenner alle godt fra før, sier Johannessen.

Fin dialog Ski Bygg har levert alt av stål og gips til de 4300 kvadratmeterne med innvendige

vegger. I tillegg er det levert trelast, isolasjon og klimavegg. Flyt Entreprenør har container fra Ski Bygg med festemidler på byggeplassen.

– Ski Bygg er en solid leverandør, som gjør det de skal. Vi kommer til å fortsette å bruke Ski Bygg som leverandør til alt som måtte komme av tillegg her. Vi har en fin dialog med dem og deres leverandører om det er noe vi har måttet ta tak i, sier Johannessen. Han opplever også Betonmast som en positiv og løsningsorientert totalentreprenør.

– Vi er en fersk entreprenørbedrift, men alle tre eierne har lang erfaring og stort kontaktnett i bransjen. Nå ser vi at pilene fortsetter å peke i riktig retning. Og bekjentskapet med Ski Bygg gir mersmak da vi har valgt å satse i Østfold, sier Marius Johannessen.