På rett kurs? Ressurshaandbok videregaaende opplaering

Prosjektledere: Mia Svare og Anita Elvrum

På rett kurs?

Ressurshåndbok for forkurs til videregående opplæring

Studiespesialisering

Bygg- og anleggsteknikk

Helse- og oppvekstfag

Restaurant- og matfag

Innledning og bakgrunn

For deltakere med kort botid i Norge, kan overgangen fra norskkurs til videregående skole være stor. Deltakerne er forventet å ha basiskunnskaper i norsk, engelsk og realfag, i tillegg til grunnleggende digital kompetanse. For noen er videregående skole så krevende at de velger å droppe ut eller endre utdanningsvalg gjennom løpet. Denne problemstillingen har i lang tid vært synlig for oss som har jobbet med flyktninger. På bakgrunn av dette startet vi i Trondheim kommune et forkurs før videregående. Her er målet å veilede deltakerne inn på rett kurs.

Kvalifiseringssenteret for flyktninger i Trondheim (INN) og Trondheim voksenopplæring (Trovo) søkte i 2020 om midler fra IMDi til å modellere et kurs der deltakere som ønsker å starte videregående, får tilbud om et ett års forkurs der deltakerne styrkes i norsk, samfunnsfag, engelsk, realfag og digital kompetanse. I tillegg får deltakere undervisning i utdanningsvalg, samt jobbsmak og arbeidslivskompetanse. Med denne økte kompetansen kan de da ta ut riktig kompasskurs for å ta kloke retningsvalg. Målet med forkurset er at deltakerne skal bli raskere klar for videregående, unngå feilvalg og ikke minst fullføre videregående skole.

Utarbeidinga av dette forkurset er et samarbeid mellom INN og Trovo, der Trovo er ansvarlig for den skolefaglige delen og INN har ansvar for rekruttering og arbeidslivskompetanse. Prosjektledelsen deles mellom disse to enhetene, og ressurser i forkurset er ansatt både fra INN, Trovo kommune og Trovo vgs. Fra skolestart høsten 2023 implementeres forkurset som en del av tilbudet INN og Trovo kan gi sine deltakere.

I denne ressurshåndboka får du som jobber med denne målgruppa tilgang til rutiner, planer, metoder, opplæringsmateriell og andre gode grep som kan hjelpe deg med å få dine deltakere på rett kurs.

Samarbeid

I forkurset er Trovo ansvarlig for den skolefaglige delen, mens INN blant annet har ansvar for rekruttering og arbeidslivskompetanse. Dette skaper et samarbeid på tvers av enhetene, som alle holder til i samme bygg i Trondheim. For å skape et helhetlig løp for deltakerne, fra norskkurs til fullført videregående skole, er det essensielt at alle enheter har kunnskap om hverandre og i så måte har forkurset en større agenda, nemlig å styrke integreringsarbeidet i Trondheim gjennom tett samarbeid.

Konkret funker dette samarbeidet med hyppige og produktive møter, en felles google disk som inneholder all materiell, en handlingsplan som inneholder alt som skal gjøres, når og av hvem, tett dialog mellom prosjektledelse og lærere, samarbeid om hver enkelt deltaker mellom lærer, programrådgiver og prosjektledelse og små ad-hoc møter underveis. Lav terskel for å ta

kontakt er også en forutsetning for god flyt mellom aktørene. Alt dette gjøres enklere ved at vi holder til i samme bygg, men godt samarbeid i disse tider krever ikke nødvendigvis fysisk tilstedeværelse. Vi vil påstå at det er viktigere å bygge opp en felles digital plattform der alle har tilgang, og som brukes aktivt.

Organisering og rollebeskrivelser

Økonomi

Styringsgruppe/ledelse

Ansvar for ressursene i prosjektet

Ansvar for implementering Samarbeid internt og eksternt

Prosjektleder INN

- Ansvar for å utarbeide handlings- og møteplan

- Ansvar for å opprettholde godt samarbeid i prosjektgruppa

- Ansvar for kontakt opp mot styringsgruppe, ledelse og nærliggende kommuner

- Ansvar for rekrutteringsarbeidet

- Ansvar for å utarbeide modell og plan for jobbsmak

- Ansvar for å utarbeide plan for arbeidslivskurs

- Ansvar for kontakt med programrådgivere

- Ansvar for en helhetlig gjennomføring av forkurset

- Ansvar for evaluering

- Ansvar for implementering

Lærer norsk/ samfunnsfag

- Undervisning

- Kontaktlæreransvar

- Utarbeiding av læreplan i norsk/ samfunnsfag

- Samarbeid innad i prosjektgruppa

- Ekstraressurs

- Bistand i undervisning for norsk/ samfunnsfags-lærer

- Evalueringsarbeid

Lærer engelsk

- Undervisning

- Utarbeiding av læreplan i engelsk

- Samarbeid innad i prosjektgruppa

- Evalueringsarbeid

Prosjektleder Trovo

- Ansvar for å utarbeide handlings- og møteplan

- Ansvar for å opprettholde godt samarbeid i prosjektgruppa

- Ansvar for kontakt opp mot styringsgruppe, ledelse og nærliggende kommuner

- Ansvar for organisering av undervisning

- Ansvar for kontakt med lærere

- Ansvar for å utarbeide læreplaner

- Ansvar for hospitering på vgs.

- Ansvar for en helhetlig gjennomføring av forkurset

- Ansvar for evaluering

- Ansvar for implementering

Lærer realfag

- Undervisning

- Utarbeiding av læreplan i realfag

- Samarbeid innad i prosjektgruppa

- Evalueringsarbeid

Lærer utdanningsvalg

- Undervisning

- Utarbeiding av læreplan i utdanningsvalg

- Bistand i søknadsprosessen til vgs

- Rådgiverrolle

- Samarbeid innad i prosjektgruppa

- Evalueringsarbeid

Prosjektmedarbeider INN

- Jobbsmak: forarbeid, gjennomføring og etterarbeid

- Utarbeiding av arbeidslivskurs

- Gjennomføre arbeidslivskurs

- Samarbeid innad i prosjektgruppa

- Evalueringsarbeid

Målgruppe

- Potensielle kandidater for oppstart på videregående opplæring 1 år frem i tid

- Fortrinnsvis deltakere i introduksjonsprogrammet i Trondheim kommune

- Fortrinnsvis deltakere med voksenrett til videregående opplæring

- Gjennomført grunnskole i hjemland

- +/- A2 nivå i norsk

- +/- 15 deltakere

- Behov for styrking i språk, fag og digital kompetanse

- Behov for styrking i valg-, utdannings- og arbeidslivskompetanse

Aktuelle forkursdeltakere er som regel en mangfoldig gruppe med ulike behov og forutsetninger. Derfor forsøker vi å ha gummirammer når det kommer til målgruppa. Denne fleksibiliteten krever koordineringsarbeid, logistikk, metodisk kreativitet og tilpasset undervisningsopplegg. I arbeidet forsøker vi å tilpasse oss målgruppa og ikke motsatt. I praksis vises dette ved at vi åpner opp for tidligere deltakere i introduksjonsprogram, andre elever på Trondheim voksenopplæring og eventuelt kandidater fra Nav. Vi tar også inn deltakere i introduksjonsprogrammet fra nærliggende kommuner. De som mangler dokumentasjon på gjennomført grunnskole i hjemlandet, får gjennomføre en sannsynlighetsvurdering av dette på Trovo. Det er noen deltakere der det er usikkerhet knyttet til om de er aktuelle for videregående allerede om ett år. For andre kan det kanskje være hensiktsmessig med ett år på

grunnskole før videregående. Disse deltakerne får mulighet til å starte på forkurset, men det foretas fortløpende vurdering for og imot videre deltakelse. Deltakere med voksenrett prioriteres på forkurset siden det finnes tilbud om innføringsklasse på videregående skole for de med ungdomsrett. Men hvis det er ledig plass, så åpner vi likevel opp for disse deltakerne. En annen fleksibel tilpasning vi gjør er at deltakere kan delta på deler av kurset. Dette kan være hvis de ikke har behov for styrking i f.eks engelsk, men det kan også være på grunn av inntektsgivende arbeid som kolliderer med kurstidspunktene. Det kan også nevnes at vi forsøker å strekke rammene når det kommer til deltakernes språknivå. Vi anerkjenner at det kan være uheldig med for stort sprik i språknivå, men vi ser på dette i sammenheng med progresjon, ambisjoner, motivasjon og innsats.

Rekruttering

Suksesskriterier for godt rekrutteringsarbeid

- Skriftlig fremdriftsplan for rekrutteringsarbeidet

- Tidlig oppstart med rekrutteringsarbeidet (6 mnd før kursstart)

- Gjentagende og nok informasjon

- Grundig individuell kartlegging og avklaring

- Sikre at deltakere med allerede høy kompetanse ikke får plass på bekostning av deltakere med lavere kompetanse og større behov

- Åpne opp for løpende inntak og prøveperiode

- Tett dialog med programrådgiver og lærer underveis

- Invitere tidligere forkursdeltakere til informasjonsmøter

- Skriftlig materiell (brosjyrer, kursplan, timeplan etc)

- Være tydelig på forventninger og krav

- Fokus på motivasjonsarbeid og tett oppfølging hvor utfordringer hurtig blir tatt tak i

Fremdriftsplan for rekrutteringsarbeidet

Informere programrådgivere og lærere om forkurset

Prosjektledere: INN/ flyktningtjenesten og Trovo/voksenopplæringen

Påmelding av aktuelle deltakere Programrådgivere og lærere, evt andre aktuelle

Informasjonsmøter med aktuelle deltakere

6 mnd før kursstart Informere på personalmøter, teammøter, epost og legge ut skriftlig informasjon på felles dokument med kurs- og tiltaksoversikt v/INN

- Powerpoint-presentasjon med innhold, målgruppe, kursplan, timeplan etc.

Individuelle samtaler med programrådgivere, lærere, kursholdere, andre aktuelle

Vurdering og utvelgelse av kursdeltakere

6 mnd før oppstart og løpende gjennom forkursets første semester

Prosjektledere 3 mnd før kursstart: fellesmøte.

3- 0 mnd før kursstart: Flere mindre Fellesmøter og individuelle møter. Fra kursstart og løpende gjennom forkurset første semester: individuelle møter

Prosjektledere

6 mnd før kursstart og løpende gjennom forkursets første semester og ved overgang til andre semester. Dette gjennomføres både før og etter informasjonsmøtene

Programrådgiver melder på i deltaker/ kursoversikten v/INN. Lærere melder på via programrådgiver eller prosjektledere. Andre aktuelle henvender seg via epost til prosjektledere.

- Påmeldingsliste

Prosjektledere innkaller og gjennomfører informasjonsmøter med aktuelle deltakere. Vurderer behovet for tolk.

- Powerpoint-presentasjon med innhold, målgruppe, kursplan, timeplan og forventninger/ krav

Prosjektledere og kontaktlærer, i samråd med programrådgiver og andre lærere

Oppstartsmøte Prosjektledere og kontaktlærer

Individuelle samtaler med programrådgivere, lærere, andre aktuelle arbeidspartnere

Prosjektledere og kontaktlærer

2 mnd før kursstart. Samt løpende ved aktuelle deltakere som kommer til.

Diskutere enkeltsaker vedrørende om forkurs er aktuelt og om det trengs tilrettelegging. Fokus på behov, mål, språk og faglig nivå, progresjon og potensiale, erfaringer fra tidligere kurs og tiltak, livssituasjon, forventninger og krav, motivasjon med mer.

- Timeplan, kursplan

Diskuterer hver enkelt sak og ser på alle faktorene som spiller inn: behov, mål, språk og faglig nivå, progresjon og potensiale, erfaringer fra tidligere kurs og tiltak, livssituasjon, forventninger og krav, motivasjon med mer.

Første skoledag Går gjennom kursplanen, timeplanen, muligheter, forventninger til oppmøte, deltakelse og egenarbeid.

- Kursplan og timeplan

Løpende gjennom hele forkurset Statussjekk, evaluering og videre planlegging for hver enkelt deltaker. Fokus på behov, mål, språk og faglig nivå, oppmøte, deltakelse, progresjon, motivasjon, innsats, egenarbeid, ansvar, potensiale og livssituasjon. Vurdere tiltak: samtaler med deltaker om aktuelle tema, tilrettelegging eller evt avslutte forkurs for vedkommende

- Oppmøtelister, journaler,deltakerrapport

Innhold og metode

Forkurs til videregående opplæring er lagt opp som et ettårig fulltidskurs som følger skoleåret fra august til juni. Det er et tilrettelagt kurs som forbereder deltakerne til formell opplæring i norsk, samfunnsfag, engelsk og realfag. Undervisningen vil i både innhold og metode ha elementer av hva som venter dem på videregående opplæring, samt innslag fra undervisningen på Modul 4 på grunnskole for voksne. Det er stort fokus på valgkompetanse gjennom metoder som hospitering i klasser på videregående og jobbsmak

på arbeidsplass. I faget utdanningsvalg arbeider deltakerne prosessbasert knyttet til sine mål og valg. På den måten bidrar forkurset til at deltakerne følger sine indre kompass og blir trygge i sine valg av utdanningsretning. Arbeidslivskurs er en del av forkurset da erfaringer tilsier at flere mangler kompetanse om norsk arbeidsliv. Mange av deltakerne har behov for deltidsjobb så det er også et fokus på dette. Kurset er delt inn i to semester med noe ulik faglig vekting på høst- og vårsemesteret.

HØSTSEMESTERET

VÅRSEMESTERET

Innhold og metode (fortsettelse)

På bakgrunn av noe ulikt norsknivå er det ved oppstart hensiktsmessig at deltakerne fortsetter i ordinære norskkursklasser ut fra sitt nivå. Fra vårsemesteret byttes den ordinære norskopplæringen ut med norsk/ samfunnsfag med mer faglig fokus. Dette for å få inn elementene av norsk og samfunnsfag fra videregående, i tillegg til at det fortsatt er fokus på norsk språkopplæring. Timene deltakerne har i utdanningsvalg i høstsemesteret blir byttet ut med økte timer i realfag i vårsemesteret. Jobbsmak utgår på vårsemesteret. Årsaken til at utdanningsvalg og jobbsmak kun er på høstsemesteret er fordi deltakerne søker på videregående opplæring i januar det året de planlegger oppstart på videregående. Vi ser at fleksibilitet og tilrettelegging er betydningsfullt. På bakgrunn av tilbakemeldinger og evaluering kan vi justere innhold, metoder og antall timer i de ulike fagene. Blant annet kan man for eksempel åpne opp for at noen får økte timer i norsk i stedet for realfag, eller motsatt. Vi sørger også for å sette av ressurser til bruk av tolærersystem i norsk/samfunnsfag etter behov. Det etterstrebes å tilrettelegge undervisningen, oppgavene og hjemmearbeidet etter den enkeltes nivå. Eksempelvis kan dette være individuelt tilpassa oppgaver i matematikk. For å kunne tilrettelegge, tilpasse, støtte og motivere er det viktig med tett oppfølging fra kontaktlærer og programrådgiver. Vi jobber planmessig med hvordan hver enkelt skal komme på et nivå som gjør videregående opplæring gjennomførbart. Vi har erfart at noen av deltakerne som i utgangspunktet hadde planer om å søke videregående studiespesialisering har etter tett oppfølging og veiledning endret kurs. De har innsett at dette vil bli for vanskelig og dermed heller søkt seg inn på videregående yrkesfag. Tett individuell oppfølging hvor vi har et helhetsperspektiv er også hensiktsmessig for å løse små og

store problemer som uten oppfølging kan bli uoverkommelige. Hvordan et godt klassemiljø og trygghet virker inn på motivasjon og læring, skal ikke undervurderes. Vi har derfor mye fokus på å skape et miljø som er trygt og godt for hver enkelt å være i. I begynnelsen gjennomfører vi derfor flere miljøtiltak (tur, piknik og klassefest med mat, quiz og uformelle aktiviteter). Alle lærere og andre prosjektmedarbeidere jobber kontinuerlig med motivasjonsarbeid i det daglige arbeidet, og kobler på prosjektledelse og programrådgiver etter behov.

Ettersom alle deltakere på forkurset har norsk som andrespråk, har vi integrert fag- og språkopplæring som gjennomgående metode i alle fag. Dette er inspirert av innlæringsmetoden CLIL (Content Language Integrated Learning), der deltakere lærer fag gjennom språk og språk gjennom fag. CLIL er en metode som også brukes av lærere på videregående voksenopplæring i Trondheim, og har vist seg å fungere godt i tilegnelse av språk- og fagkompetanse. Vi legger også til rette for et transspråklig klasserom, der deltakerne får benytte sine morsmål/andre språk i tilegnelse av målspråket. Lærerne oppfordrer deltakerne til ansvar for egen læring, der læreren fungerer som en støtte i deltakernes læringsprosess. Dette beror på teorien om høy grad av utfordring med høy grad av støtte, som også er et sentralt element i CLIL-metodikken. I tillegg er ansvar for egen læring sentralt i undervisningen på videregående. Deltakerne får eksempelvis oppgaver som de i utgangspunktet synes er vanskelig å løse, men som med god støtte fra læreren fører til mestring. Støtten kan også komme fra andre deltakere i klassen, for eksempel ved språkutfordringer. Vi oppfordrer deltakerne til å hjelpe hverandre og samarbeide, noe som har vært en fordel med tanke på sprikende norsknivå i klassen. Likevel har vi sett behovet for å sette inn en ekstraressurs i norsk/ samfunnsfag for å bedre kunne tilrettelegge

undervisningen ut i fra deltakernes individuelle språknivå.

Kjennskap til målgruppa gjør at vi ser at økt digital kompetanse er nødvendig før oppstart på videregående opplæring. Deltakerne er forventet å følge med på planer og beskjeder som forekommer på digitale plattformer. Selv om vi bruker ulike systemer i kommune og fylkeskommune, er den generelle digitale opplæringen deltakerne får en god øvelse i

digital manøvrering. I samfunnet forøvrig skal deltakerne uansett venne seg til bruk av ulike digitale systemer. Digital opplæring brukes gjennomgående i alle fag. Deltakerne bruker blant annet den digitale plattformen Classroom hvor kommunikasjon foregår mellom lærer og deltaker. I undervisningen lærer deltakerne bruk av excel og andre programmer, samt generell navigering på digitale flater. De får også digital trening når de jobber med cv og jobbsøknad.

Faglig innhold

Norsk/samfunnskunnskap

Norsk og samfunnskunnskap i forkurs skal bidra til at deltakerne får utvidet forståelse av den verdenen vi lever i. I norsk møter deltakerne ulike tekstsjangre som gir rom for utforsking, undring og tolking. De får mulighet til å ytre sine meninger, diskutere og utfordre sine perspektiver på verden i samfunnskunnskap. Grammatikk og vokabular læres parallelt med temaene vi gjennomgår. I klasserommet øver vi oss på å benytte ulike læringsstrategier og studieteknikker, og å bygge videre på den kunnskapen deltakerne allerede har. Målet er at de skal kunne nyttiggjøre seg av et spekter av strategier og innganger til tekster de møter på videregående. Et godt samarbeid med biblioteket med ukentlige lesestunder har vært gull å ha med for å få opp lesekondisjonen til deltakerne.

Engelsk

Fellesfaget engelsk på VG1 er normert for elever som har hatt 10 år med utdanning i faget som grunnlag, noe få av våre deltakere kan skilte med. Som konsekvens av dette har mange elever i voksenopplæringen utfordringer med det faglige nivået som kreves i klasserommet på videregående. Engelskfaget i forkurset har som mål å la elevene tilegne seg en engelskkompetanse som gjør at de har bedre forutsetninger for å holde tritt med undervisningen på videregående nivå. Kurset fokuserer i all hovedsak på rene språkferdigheter som skal gjøre den mer tematiske undervisningen på videregående mer overkommelig.

Realfag

Realfag på forkurs til videregående hjelper til med å åpne den språklige døra mange sliter med å få opp når de starter på videregående. Her møter deltakerne norske ord og begreper som knyttes til kunnskap fra elevens egen skolebakgrunn og tanker om nye konsepter formes i møte med det nye språket. Målet er at elevene, uavhengig av forkunnskaper, skal ha et grunnlag for å snakke om matematikk og naturfag, og at de da i større grad kan nyttiggjøre seg av videre skolegang.

Aina Tellebon

Trine Harbak

Eirik Ofstad

Utdanningsvalg

Utdanningsvalg i forkurs skal hjelpe deltakerne med å få oversikt over utdanningstilbudene som finnes, og dernest ta gode valg for sin karrierevei. Dette gjelder både med tanke på egne interesser, verdier og egenskaper, men også med blikk på arbeidsmarkedet og eventuelle begrensninger som finnes enten i eller utenfor deltakeren selv. Vi jobber med selvinnsikt og målrettet informasjon for å oppnå økt valgkompetanse, og vi øver på å bruke verktøy som hjelper deltakerne til å selv finne informasjon om utdannings- og yrkesmuligheter.

Jobbsmak

Som en del av forkurset skal deltakerne ut i en jobbsmak på en relevant arbeidsplass. Dette skal gi et innblikk i arbeidshverdagen til det yrket man vurderer å utdanne seg til. Jobbsmak har til hensikt å bidra til å hjelpe deltakerne i deres valg av utdanningsretning. Man får en sjanse til å se med egne øyne hvordan det er å jobbe i det aktuelle yrket og får en smakebit av jobbhverdagen og arbeidslivskulturen. I tillegg kan man få avklart om ens ferdigheter og egenskaper stemmer overens med det som kreves i det aktuelle yrket.

Arbeidslivkurs

Arbeidslivskurset skal gi deltakerne innblikk i skrevne og uskrevne regler i arbeidslivet. De får kjennskap til arbeidslivskurs, bransjer og etiske retningslinjer. Øvelse knyttet til jobbferdigheter er en del av kurset. Deltakerne får øvd seg på å presentere seg for arbeidsgivere og å skrive gode CVer og søknader. Kurset skal styrke deltakerne i jobbsøkeprosessen, både når de skal finne deltidsjobber og når de av dem som en gang skal ut og finne sin lærebedrift, samt forberede dem på deres fremtidige jobbhverdag.

Hospitering

Hospitering på videregående er viktig og nyttig for deltakerne. Målet er at deltakerne skal bli kjent med språk- og fagnivået i sin ønskede studieretning, og kjenne litt på stemninga på videregående. Som lærer på videregående jobber jeg med læreren i utdanningsvalg for å organisere dette. Jeg tar kontakt med aktuelle lærere på videregående og lager et excel-skjema der deltakerne i forkurset kan skrive seg på. Her får de hjelp av læreren i utdanningsvalg. Hospitering er veldig nyttig for deltakerne og det er samtidig fint at kommunen og fylkeskommunen kan samarbeide her.

Marit Søyland

Ylva Bakketun

Mia Svare

Anita Elvrum

Resultater

Våren 2021 gjennomførte vi en pilot hvor deltakere fikk tilbud om elementer i forkurset, men det første fullverdige forkurset ble gjennomført skoleåret 2021/2022. Prosjektet fikk toårig finansiering av IMDi, og etter gode resultater startet vi et nytt forkurs for skoleåret 2022/2023.

Skoleåret 2021/2022

27 aktuelle deltakere

18 deltakere startet august 2021

16 deltakere fortsatte/begynte januar 2022

6 deltakere startet videregående opplæring studiespesialiserende august 2022

6 deltakere startet videregående opplæring yrkesfag august 2022

3 deltakere med overgang til jobb. Fylkeskommunen startet ikke opp klasse i den studieretningen de ønsket. Avventer mulig oppstart august 2023

1 deltaker startet på videregående opplæring studiespesialiserende august 2022, men avsluttet etter kort tid pga prioritering av jobb. Avventer med oppstart til august 2023

Under det grundige rekrutteringsarbeidet oppdaget vi at noen som først var ansett som aktuelle til forkurset, likevel ikke var reelle kandidater. Noen deltakere falt fra eller kom til på grunn av individuelle forhold.

Skoleåret 2022/2023

25 aktuelle deltakere

14 deltakere som startet august 2021

Denne ressurshåndboka ble utarbeidet ved årsskiftet 2022/2023. Fullstendige resultater vil derfor gjøres kjent først sommeren 2023.

Implementering

Forkurs til videregående opplæring startet som et toårig prosjekt med tilskudd fra IMDi til utvikling av kommunale integreringstiltak. Vi har helt fra prosjektets oppstart hatt fokus på implementering etter endt prosjektperiode. Vi har dialog med ledelsen på Trovo og INN gjennom prosjektperioden. Prosjektlederne har her delt oppdateringer, resultater og forslag til implementeringsstrategi. Trøndelag fylkeskommune har også vært en delaktig aktør inn i implementeringsarbeidet. Forkurset skal etter planen bli et årlig tilbud på Trovo fra høsten 2023. Kurset skal gjennomføres i samarbeid med INN og fylkeskommunen. Da vil prosjektlederne erstattes av kursansvarlige på Trovo og INN. Deltakere i introduksjonsprogrammet får uansett tilbud om norskkurs som dekkes av kommunens integreringstilskudd. Dette medfører at ekstrautgiftene til norskkurs og norsk/samfunnsfag på forkurset vil være små. Når det gjelder engelskfaget, er dette noe fylkeskommunen vil dekke utgiftene til.

Både ledelsen i fylkeskommunen og lærerne på videregående erfarer at engelsknivået ved oppstart på videregående ofte er for lavt. Derfor ser man tydelig behovet for at deltakere blir styrka i engelsk før oppstart. Faget utdanningsvalg vil være en del av jobbeskrivelsen til rådgiverne på Trovo, slik at de i tillegg til individuell rådgivning nå har rådgivning i gruppe via utdanningsvalg på forkurset.

Programrådgivere på INN vil ha ansvar for arbeidet med jobbsmak og gjennomføring av arbeidslivskurs. Dette er oppgaver som ligger inn under arbeidet med tiltak for deltakere i introduksjonsprogrammet, og vil dermed ikke medføre store ekstrautgifter for INN. Utgiftene knyttet til realfag vil dekkes av Trovo, men enheten vil i samarbeid med INN se på mulighetene for å formalisere et interkommunalt samarbeid med nærliggende kommuner. Her vil vi se på mulighetene for at disse kommunene bidrar økonomisk.

Denne ressurshåndboka kan fungere som en veileder for andre kommuner som ønsker å iverksette lignende kurs. I tillegg vil håndboka være til hjelp for ansatte ved Trovo og INN som skal jobbe med forkurset framover. Ressurshåndbokas innhold i form av rutiner, planer, metoder og opplæringsmateriell vil gjøre at ansatte kan gjennomføre et godt forkurs. De kan benytte seg av de gode verktøyene presentert i boka, og kontinuerlig jobbe videre med at kart og kompass stemmer med terrenget.

Vedlegg

Vedlegg 1: Handlingsplan

Vedlegg 2: Deltakerevaluering

Vedlegg 3: Læreplaner i norsk/samfunnsfag

Vedlegg 4: Læreplan i engelsk

Vedlegg 5: Læreplan i matematikk

Vedlegg 6: Læreplan i naturfag

Vedlegg 7: Læreplan i utdanningsvalg

Vedlegg 8: Læreplan i digital kompetanse

Vedlegg 9: Periodeplan for arbeidslivskurs

Vedlegg 10: Modell for jobbsmak

Digital ressurs

Ytterligere materiell fra Forkurs til videregående opplæring legges ut på Trondheim kommunes produktkatalog. Her finner du blant annet eksempler på undervisningsmateriell og plandokumenter.

https://sites.google.com/trondheim.kommune.no/produktkatalog (scan QR-koden nederst til venstre for å se produktkatalogen)

Denne ressurshåndboka er utarbeidet av prosjektlederne for Forkurs til videregående, Anita Elvrum ved INN - Kvalifiseringssenteret for innvandrere, og Mia Svare ved Trondheim voksenopplæringssenter. Ved spørsmål, betraktninger og samarbeid, ta gjerne kontakt.

anita.elvrum@trondheim.kommune.no miasv@trondelagfylke.no

Handlingsplan for forkurs

PROSJEKTPROSESS

Avklare justeringer etter tilslagsbrev

Sende endelig søknadssvar på tilslagsbrev

Opprette prosjektgruppe

Veiledende møteplan

Informere programrådgivere på epost om ny runde med forkurset

Avklare prosjektmedarbeidernes ressursbruk i prosjektet

Møter med alle aktuelle programrådgivere vedr rekruttering av deltakere + videre avklaringer rundt deltakere

Avklaringer med lærere vedr aktuelle deltakeres norsknivå

Sjekke med aktuelle deltakere, evt deres programrådgivere, hvem som trenger sannsynliggjøring av grunnskole

Gjennomføre sannsynliggjøring av grunnskole

Justere prosjektpresentasjon for ekstern bruk

Justere prosjektpresentasjon for deltakere

Informasjonsmøte

Ferdigstille deltakerlista (inkl venteliste)

Opprette oppmøtelister for hvert fag/kurs høst. Dele med lærere og kursansvarlige

Opprette oppmøtelister for hvert fag/kurs vår. Dele med lærere og kursansvarlige

Avklare deltakernes ønske om deltakelse på forkurset

Sende melding til deltakerne om plass på forkurset, kursstart, tid og klasserom

Sette opp timeplan

Ordne rom for undervisning

Kompetanseheving etc.

Holde seg oppdatert på andre elementer i prosjektet og samkjøre der det er nødvendig/naturlig

PROSJEKTPROSESS (forts.)

Avklare lærerressurs

Epost/dialog med kontaktlærerne/programrådgivere vedr deltakerne

Koble på nye prosjektmedarbeidere (prosjektinfo, ansvarsfordeling, leveranser)

Undersøke og videreutvikle samarbeid med nærliggende kommuner

Infomøte deltakere for vår (inkl epost til de med fravær)

Delta på prosjektgruppemøter

Delta på styringsgruppemøter

Utforme læreplan for utdanningsvalg (prosess)

Gjennomføre faget utdanningsvalg i tråd med leveransekrav fra Imdi

Avklare hospitering

Gjennomføre hospitering

Søknad i vigo

Opprette classroom

Legge inn relevant materiell på Disk

Registere i visma

Sms til deltakerne vedr oppmøte

Individuell oppfølging av deltakere etter behov

Delta på månedlige prosjektgruppemøter

Registrere oppmøte/fravær i oppmøtelista + visma

Skriftlig redegjørelse av deltakerevaluering og måloppnåelse

Implementere digital opplæring i undervisningen

JOBBSMAK

Redigere/videreutvikle modell for jobbsmak

Ferdigstille modell og infopresentasjon for jobbsmak

Utarbeide aktivitetsbeskrivelser for jobbsmak-modulen (forberedelse, gjennomføring, etterarbeid)

Videreutvikle observasjonsskjema til bruk på jobbsmak

Videreutvikle logg til bruk på lobbsmak

Rekruttere bedrifter til jobbsmak (tlf-samtaler, epost, SoMe, nettverk)

Forberedelse til, og avklaringer rundt, jobbsmak i grupper

Forberedelse til jobbsmak individuelt eller i små grupper

Gjennomføre jobbsmak på bedrifter (evt jobbsmaksamtaler)

Evaluering av jobbsmak

Opprette classroom

Registrere tiltak i visma

Sms til deltakere vedr oppmøte

Registere oppmøte/fravær i oppmøtelista + visma

Skriftlig redegjørelse av deltakerevaluering og måloppnåelse

Implementere digital opplæring i undervisningen: classroom, epost

OPPGAVETITTEL

NORSK/SAMFUNNSFAG

Utarbeide læreplan

Få på plass læreressurs

Gjennomføre kurset i tråd med læreplan og leveransekrav

Registrere fravær i oppmøtelista

Legg inn fravær i visma

Tiltaksregistrere i visma

Skriftlig redegjørelse av deltakerevaliering og måloppnåelse

Implementere digital opplæring i undervisningen

ENGELSK

Gjennomføre undervisning i engelsk i tråd med leveransekrav fra imdi, elevnivå og læreplanmål

Gjennomføre Migratest i engelsk

Videreutvikle læreplan for engelsk

Registrere fravær i oppmøtelista

Legg inn fravær i visma

Tiltaksregistrere i visma

Skriftlig redegjørelse av deltakerevaliering og måloppnåelse

Implementere digital opplæring i undervisningen

Gjennomføre undervisning i realfag i tråd med leveransekrav fra imdi, elevnivå og læreplanmål

Gjennomføre testing ved oppstart

Gjennomføre testing ved forkursets slutt

Videreutvikle læreplan for realfag

Registrere fravær i oppmøtelista

Legg inn fravær i visma

Tiltaksregistrere i visma

Skriftlig redegjørelse av deltakerevaliering og måloppnåelse

Implementere digital opplæring i undervisningen OPPGAVETITTEL

DIGITAL KOMPETANSE

Videreutvikle og konkretisere læreplan i digital kompetanse

Skriftlig redegjørelse av deltakerevaliering og måloppnåelse

Gjennomføre digital undervisning i tråd med læreplan

ARBEIDSLIVSKURS

Videreutvikle periodeplan og innhold i modulene

Videreutvikle planinnhold til modul 1

Videreutvikle planinnhold til modul 2

Videreutvikle planinnhold til modul 3

Videreutvikle planinnhold til modul 4

Koble på Nav vedr bransjekunnskap

Gjennomføre modul 1, 2, ,3 4

Utarbeide aktivitetsbeskrivelser for arbeidslivskompetansemodulene

Tiltaksregistrere i visma

Sms til deltakerne vedr oppmøte

Registere oppmøte/fravær i oppmøtelista + visma

Opprette classroom

Skriflig redegjørelse av deltakerevaluering og måloppnåelse OPPGAVETITTEL

RAPPORTSKRIVING

Hente ut relevante rapportmaler fra imdi og

legge tilgjengelig på disk

Kontroll på økonomibruk

Statusrapport

Arbeid med prosjektrapport

Regnskapsskjema (årsrapport)

Ferdigstille prosjektapporten

Sende rapporten (inkl regnskapsskjema) til godkjenning og videre innsending

Legge inn relevant prosjektdokumentasjon i Trondheim kommunes produktkatalog

Godkjenne og sende inn prosjektrapport til Imdi

OPPGAVETITTEL

RESSURSHÅNDBOKA

Skisser og idémyldring

Koble på grafisk designer

Skriv/lag innhold

Dialog og møter med grafisk designer

Legg ut alt av innhold på produktkatalogen

Vedlegg 1

Deltakerevaluering forkurs

Lærerne og kursholderne evaluerer deltakerne på forkurset hvert halvår. Etter oppstart videgående er det kursansvarlig som har ansvar for den videre evalueringen. Evalueringsskjemaet er nyttig når det kommer til oppfølging og tilrettelegging underveis i forkurset. I tillegg gir det oss en god pekepinn på om forkurset har en positiv innvirkning på oppstart, gjennomføring og fullføring av videregående skole.

Norsk/samfunnsfag,

Deltakerinfo

Navn Forkurs høst 21 Forkurs vår 22 Deltidsjobb Faglig status v/oppstart Halvårsevaluering

XX JA JA Hotellrenhold Ca på A2 nivå i norsk. Forstår mye, men sliter mer skriftlig. Nybegynner i engelsk. Var god i matte/naturfag på grunnskole i hjemlandet, men det er 20 år siden. Har ikke et avklart utd-mål, men vurderer helsefag. Har ingen erfaring fra helsebransjen verken i hjemland eller i Norge. Har noe kjennskap til norsk arb-liv via deltidsjobb på hotell og tidligere arbeidslivskurs via INN.

God progresjon i norsk. Er over Aktiv og deltagende i timene. Fin utvikling i engelsk. Kan nå formulere enkle setninger med høvelig grammatisk nivå. Mestrer realfag godt. Har det litt travelt - opptatt av å løse oppgaver raskt. Har blitt sikrere i sitt valg om å gå i retning helsefagarbeider. Har mer kjennskap til de ulike muligheter og selve faget helsefagarbeider. Hospitering i vgs-klasse + jobbsmak på sykehjem virket å motivere. Opptatt av å tjene penger og tar mange vakter på hotellet. Noe prioriteringsutfordringer når det kommer til skole/ jobb. Har en god CV og har ok jobbsøknad.

Engelsk, Realfag, Utdanningsvalg, Jobbsmak, Arbeidslivskurs

Videregående skole

Sluttevaluering Status VGS høst 22 Status VGS vår 23 Status VGS høst 23 Status VGS vår 24 Fullført vgs

Mye har løsnet norskspråklig. Vegrer seg ikke lenger for å snakke. God utvikling skriftlig. Engelskfaglig har han fortsatt sin gode utvikling, men vil måtte jobbe svært hardt med faget på vgs for å bestå. Gode forutsetninger til å få gode karakterer i realfag på vgs. Har søkt vgs helse- og oppvekstfag (helsefagarbeider). Virker sikker i sitt valg. Er innstilt på å prioritere tid til skolearbeid og lekser fremfor for mye jobbing på hotellet.

Fikk plass og startet på vg1 helse- og oppvekstfag. Sier vgs er vanskelig, men har fått medium til gode karakterer på prøver så langt, bortsett fra karakteren 2 på engelskprøver. Syns engelsk er veldig vanskelig. Strever også noe med det norske språket i andre fag. Men fremstår som motivert og ivrig til å fortsette. Har havnet på riktig hylle ifølge vedkommende selv.

Lærerplaner

Overordnet mål for opplæringen er å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, slik de er definert i gjeldende læreplanverk: lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter. Dette skal gi deltakerne bedre muligheter til å gjennomføre videregående opplæring.

Kompetansemålene er basert på:

• Erfaring med hvor de største utfordringene ligger for denne deltakergruppen på vgs

• Læreplanverket, kompetansemålene og de tverrfaglige temaene Demokrati og medborgerskap, Folkehelse og livsmestring og Bærekraftig utvikling for 10. trinn og vg1/vg2

Norsk/samsfunnsfag

Kompetansemål

• ha kunnskap om, og kunne nyttiggjøre seg, et utvalg læringsstrategier, innbefattet spesifikke lese-/ skrivestrategier

• kunne forholde seg kritisk til kilder, samt bruke kilder på en etterrettelig måte i egne tekster

• ha kjennskap til ulike tekstformer som brukes i tekstskaping

• ha kunnskap om, og kunne nyttiggjøre seg ulike digitale verktøy og ressurser

• ha sett, hørt, lest, analysert og tolket et utvalg tekster knyttet til de tverrfaglige temaene Demokrati og medborgerskap og Folkehelse og livsmestring fra læreplanverket, fra ulike sjangre innen skjønnlitteratur og sakprosa

• ha fått forsøkt å uttrykke seg gjennom ulike tekstsjangrer, muntlig og skriftlig, om temaer knyttet til de to tverrfaglige temaene Demokrati og medborgerskap og Folkehelse og livsmestring fra læreplanverket

• ha tilstrekkelig kunnskap om grammatikk til å kunne nyttiggjøre seg det i lesing av tekst, samt egen tekstskaping

• ha kontroll på de grunnleggende språkstrukturene i norsk og kunne nyttiggjøre seg ulike setningsmønstre i egen tekstskaping

Engelsk Kompetansemål

Grammatikk, uttale og ortografi

• ha fullstendig kjennskap til alfabetet

• vite hvilke uttalemønstre som knyttes til

• de vanligste bokstavkombinasjonene i det engelske språket

• kunne forklare hva samsvarsbøying er, og kunne bruke reglene for samsvarsbøying i engelsk

Leseforståelse, lytteforståelse og muntlige ferdigheter

• være i stand til å forstå mesteparten av innholdet i skriftlige og muntlige tekster på A2-nivå

• være i stand til å kontekstuelt forstå noe av innholdet i skriftlige tekster på B1-nivå

• være i stand til å skriftlig formulere enkle engelske setninger med riktig ordstilling

• være i stand til å delta i naturlige samtaler på engelsk med syntaks og uttale god nok til å gjøre seg forstått i de fleste situasjoner

Diverse

• vite at språk læres gjennom prøving og feiling, og dermed være komfortabel med å bruke engelsk sammen med andre elever i en klasseromssituasjon

• vite hvilket språklig og tematisk nivå som venter dem på fellesfaget engelsk på videregående skole

Matematikk

Kompetansemål

Tall og algebra

• bruke matematiske begreper for å forklare de fire regneartene, og kjenne, bruke og samtale om skriftlig regning, hoderegning og overslagsregning med hele tall og desimaltall

• forklare og bruke posisjonssystemet i regning med de fire regnearter

• forklare sammenhengen, sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent og promille, uttrykke slike tall på varierte måter og vurdere i hvilke situasjoner ulike representasjoner er hensiktsmessige

• kjenne begrepene kvadratrot og potens, og bruke det i beregninger

• bruke og gjøre rede for bruken av den kommutative, den assosiative og den distributive lov i algebrauttrykk uten brøk

• knytte algebrautrykk til praktiske situasjoner

• stille opp og løse ligninger av første grad og bruke dette til å løse praktiske og teoretiske problemer

Måling og geografi

• undersøke og beskrive egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke egenskapene i forbindelse med beregninger

• gjøre rede for generelle prinsipper for beregninger med vinkler og vinkelsummer i todimensjonale figurer

• forklare, gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets og areal av ulike figurer

• gjøre rede for tallet π og bruke det i beregninger av omkrets og areal av sirkelen

• gjøre overslag over, beskrive og regne med strekning, fart og tid

• velge passende måleredskaper og måleenheter, måle, forklare sammenhenger og regne om mellom ulike måleenheter for lengde, areal og tid

• bruke og begrunne bruken av Pytagoras’ setning

• bruke kunnskaper om og ferdigheter i måling og geometri til å løse sammensatte problemstillinger

Statistikk

• søke etter, analysere og beskrive statistiske data, gjøre rede for ulike sentralmål og vise kildekritikk

Funksjoner

• beskrive, lage og tolke lineære funksjoner med utgangspunkt i praktiske situasjoner

• oversette mellom ulike representasjoner av funksjoner, som grafer, tabeller, formler og tekster

Økonomi

• beskrive, lage og tolke lineære funksjoner med utgangspunkt i praktiske situasjoner

• oversette mellom ulike representasjoner av funksjoner, som grafer, tabeller, formler og tekster

Naturfag

Kompetansemål

Mangfold i naturen

• gjøre kort greie for oppbygningen av dyre- og planteceller

• beskrive hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding og gjøre greie for fotosyntesens betydning for livet på jorda

• gjøre rede for DNA, genetisk variasjon og arv

• forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien

Kropp og helse

• gjøre greie for hovedtrekk ved sirkulasjonssystemet og beskrive hvilke funksjoner det har i kroppen

• beskrive kroppens immunforsvar og hvordan vaksiner virker, og gjøre rede for hva vaksiner betyr for folkehelsen

Fenomener og stoffer

• beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen

• bruke begrepene atomer og molekyler til å forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan de kan omdannes

• forklare oppbygningen av periodesystemet og bruke dette til å vurdere egenskapene til grunnstoffer og forbindelser

• beskrive karbonatomets kjemiske egenskaper

• gjøre kort rede for begrepene energi og kraft

• bruke begrepene strøm, elektroner og elektrisitet til å fortelle om forsøk med strømkretser

Teknologi

• forklare på en enkel måte hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker i et kommunikasjonssystem

Utdanningsvalg

Kompetansemål

• bli kjent med seg selv og hverandre, og vite hva som forventes av dem i løpet av kurset

• ha kjennskap til de ulike valgmulighetene som finnes, ut fra deres egen kompetanse og livssituasjon

• utvikle bevissthet rundt egne interesser og muligheter, og reflektere hva det har å si for karrierevalg

• få ferdigheter i å håndtere overgangsfaser i livet, ta valg og forstå konsekvenser av valg

• beskrive de yrkesfaglige og studieforberedende programmene i hovedtrekk

• jobbe mot B1-nivå i grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

• samtale og reflektere rundt egne interesser og utdanningsvalg

Digitale ferdigheter

• søke, vurdere, velge ut, bruke og ta vare på relevant informasjon

• bruke digitale verktøy og medier

• bli kjent med og lage søknad i Vigo

Leseferdigheter

• innhente og forstå relevant informasjon fra ulike kilder

Skriveferdigheter

• formulere og argumentere for personlige mål og planer.

Regneferdigheter

• bearbeide relevant tallmateriale

Digital kompetanse Kompetansemål

• finne informasjon om og vurdere ønskede utdanninger og yrker på utdanning.no og andre nettsider

• fysisk navigering på datamaskinen, som scrolling, åpne vinduer og faner, samt kopiere og lime inn

• navigere og lese av tall i et større skjema

• finne informasjon ved hjelp av enkle søkeord i google, og analysere og vurdere om det er riktig informasjon

• opprette, lagre og gjenfinne filer og mapper på datamaskinen eller i skyen

• gå fram og tilbake i nettleseren

• søke på videregående skole i vigo, og endre valget dersom de ønsker

Periodeplan arbeidslivskurs

ARBEIDSLIVETS ABC

Grunnleggende informasjon: regler, arbeidslivskultur, etiske retningslinjer, krav og forventninger

MODUL 1

Jobbferdigheter: egenskaper, holdninger, personlige vaner, verbal og ikke-verbal oppførsel som gjør deg attraktiv å jobbe med og som et verdifullt medlem av et lag.

Introduksjon til presentasjonsteknikk

MODUL 2

CV, SØKNAD OG INTERVJU

CV og søknad: praksis, lærling, deltidsjobb, sommerjobb

Fortsettelse presentasjonsteknikk + intervjuteknikk

Hvordan holde motivasjonen og selvtilliten oppe?

MODUL 3

PRESENTASJONSTEKNIKK, INNSALG, BRANSJELÆRE OG NETTVERKSBYGGING

Fortsettelse på presentasjonsteknikk

Opparbeide bransjekunnskap og kjennskap

Hvordan utforske aktuelle bransjer?

Hvordan bygge nettverk?

Introduksjon til oppgave: lage egen pitch (presentasjon, utdanning, yrke)

MODUL 4

PITCH (PRESENTASJON, UTDANNING, YRKE)

Avbrekk med workshop og case. Presentere sin pitch (muntlig, powerpoint eller film)

Jobbsmak som del av forkurset er inspirert av metoden “jobbskygging” som brukes for elever på ungdomsskoler og studenter på høyere utdanning, samt jobbsmak brukt i Supported Employment (SE)-metodikken. For noen er dette deres første møte med norsk arbeidsliv og vil gjennom gode forberedelser, møter med arbeidslivet og refleksjon i etterkant gi økt kompetanse og mulighet til å gjøre reflekterte valg for egen framtid. Gjennom en utforskende tilnærming hvor man bygger bro mellom teori og praksis får deltakere mer dybdelæring. Jobbsmak gir et innblikk i arbeidshverdagen i det yrket man vurderer å utdanne seg til, og hjelper

deltakerne å velge den utdanningsretningen som passer for dem. Man får en sjanse til å se hvordan det egentlig er å jobbe i det aktuelle yrket og får en smakebit av jobbhverdagen og arbeidslivskulturen. I tillegg kan man få avgjort om ens ferdigheter stemmer overens med karrierefeltet. Forkursets jobbsmak er koblet til, og samkjørt med, kursets utdanningsvalg og arbeidslivskurs. Jobbsmak er lagt opp med 2 dager forarbeid - 1 dag jobbsmak - 1 dag etterarbeid. Målet er at læringen, erfaringene og kjennskapen deltakerne oppnår gjennom jobbsmaken skal bidra til reflekterte og realistiske utdanningsvalg.