Midtpunkt 6 - 2020

midtpunkt

NÆRINGSLIVSMAGASINET FOR TRONDHEIMSREGIONEN ÅRGANG 22 | NR. 6 – 2020

Verdiskaperne:

Kvinnelige gründere på fremmarsj

Foto: Øivind Haug

Jeg hjelper mennesker tilbake til arbeidslivet.

Janne Hemmingby, jobbkonsulent, Fretex Jobb og Oppfølging

På oppdrag fra NAV støtter og veileder Fretex Jobb og Oppfølging mennesker tilbake til arbeidslivet.

Som jobbkonsulent skal jeg få bedrifter til å ansette jobbsøkere i lønnet arbeid. Jobben får de på grunn av kvalitetene sine – det de kan tilføre bedriften.

Alle mennesker har ressurser å tilføre samfunnet. Jeg støtter og motiverer. Gir hjelp til selvhjelp.

Finner muligheter jobbsøker har interesse for.

Det viktigste på vår bunnlinje er ikke kroner og øre, men mennesker som har fått ny tro på framtiden. I 2019 hjalp vi 1575 jobbsøkere til jobb og utdanning. Det gjør oss til Norges største arbeids- og inkluderingsbedrift.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

BI campus Trondheim

KUNNSKAP GIR MULIGHETER Når rammene endres er kompetanse og utvikling nøkkelen til morgendagens suksess. Derfor jobber vi på BI campus Trondheim tett med regionens næringsliv – og tilbyr videreutdanningen som hjelper deg videre, dit du vil.

Se alle mulighetene på våre nettsider, og les mer hvordan vi sammen kan forme fremtiden. bi.no/trondheimvidere

INNHOLD

MAY BRITT BJØRNEVAAG 14

MARIE J. LAUVÅS 18

IDA K. JOHANSEN 29

05

NIT MENER

34

AMALIE HOLT

06

Ikke tenk for hardt – bare gjør det!

Kvinnelige investorer i kraftig undertall

ISELIN NYBØ

Norge trenger flere verdiskapere

37

ELISABETH OG MARIA DALEN

11

CAMILLA HAGER

38

JORID LØKKEN

12

VIGDIS HARSVIK

40

MARIANNE DANIELSEN

14

MAY BRITT BJØRNEVAAG

41

GUNN IREN BERG SVENDSEN

17

NINA CATHRINE KARLSEN

42

LOUISE HELLIKSEN

18

MARIE JACOBSEN LAUVÅS

44

METTE ESTENSTAD

20

ELLEN TVEIT KLINGENBERG

46

TOVE MERETE LILLEDAL

22

SILJE LANDEVÅG

49

SAMARBEIDSPARTNER: ATEA

25

INGRID LONAR

50

SAMARBEIDSPARTNER: HANDELSHØYSKOLEN BI

26

KARIANNE TUNG

51

SAMARBEIDSPARTNER: DANSKE BANK

29

IDA KRISTIN JOHANSEN

52

NYE MEDLEMMER I NIT

30

NURIA ESPALLARGAS

54

SAMARBEIDSPARTNER: MIDT ENERGI

32

MONA REPPE OG SIMONE HOLBØ

Bygger seg opp på gode formuleringer Lav kvinnestøtte i teknologihovedstaden Fra St. Olavs til Søstrene Grene

Storesøstra på Solsiden

Nytt edtech-eventyr fra Trondheim?

Målrettet, dedikert og utholdende Gjør det med lidenskap!

Gjør suksess med velferdsteknologi Heier sterkt på kvinnegründere

Tredje generasjon tivolidirektør

Trigges av umulige prosjekter

- Ting tar tid

Helsesektoren trenger mer entreprenørskap - Hva er du god på?

Hun grep sjansen

Vil ikke være kvinnelig gründer - Gründere kan lære mye av hverandre Lys i enden av tunnelen

Økt kvinneandel i ledelsen for Atea Trondheim Spesialistutdanning med stor appell

- Krisen har åpnet for å etablere tillit digitalt

Vikaunes miljøstein blir grønnere med solceller fra Midt Energi

Tusen kvadrat med kvinnehelse

TIPS OSS! kenneth@nitr.no Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf: 73 88 31 10 E-post: firmapost@nitr.no

ÅRGANG 22 | NR. 6 – 2020

4 MIDTPUNKT

www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no

Redaktør: Kenneth Stoltz Journalister: Kenneth Stoltz Jan-Are Hansen Takk til Britannia Hotel for lån av suite til fotografering

Forsidefoto: Kristoffer Wittrup Foto denne siden: Kristoffer Wittrup og Kenneth Stoltz Foto side 5: Kristoffer Wittrup Trykk: Skipnes Kommunikasjon AS Design: Lars Langø Opplag: 6.200 ISSN: 1893-1138

NIT MENER

Ikke tenk for hardt – bare gjør det!

Berit Rian Adm. direktør, NiT

S

lik lyder Nina Cathrine Karlsens beste råd til kvinner som går og grubler på en forretningsidé, og hun legger til: «går du med en gründer i magen – slipp den ut!»

Nina «Søstrene» Karlsen er en av Trondheims mest kjente og suksessrike entreprenører, som har satt preg på restaurantbransjen gjennom mange år. Hun skaper stadig noe nytt som gjør byen vår mer attraktiv og spennende. Det er lett å la seg inspirere når driftige damer som Nina deler sin kunnskap og erfaring. Og regionen byr på mange flere av samme støpning; kvinner som våger å forfølge drømmen sin, starter egen virksomhet og skaper mange arbeidsplasser. Noen av dem får du møte i dette nummeret av Midtpunkt, som er viet kvinnelig gründerskap. Hvem er de, hva driver dem, hvordan takler de opp- og nedturer? Hva kan vi lære av de kvinnelige entreprenørene?

NiT har i mange år jobbet aktivt for å få flere kvinner inn i styrer og ledelse i virksomhetene i regionen, blant annet gjennom vårt forretningsnettverk for kvinnelige ledere, GROnett. Næringslivet trenger mer mangfold og likestilling for å kunne skape større verdier i fremtiden. Dessverre går det veldig sakte fremover både når det gjelder andelen kvinner som starter selskaper og kvinnelige ledere. På landsbasis står en kvinne bak hvert femte aksjeselskap som etableres. Når vi vet at 97 prosent av verdiskapingen i privat sektor skjer gjennom aksjeselskaper, er det åpenbart at dette er en viktig vei for å få flere kvinner frem i lederstillinger og styrerom. Ikke minst er etablering av aksjeselskaper også en vei til mer kapital. Det vil igjen føre til flere kvinnelige investorer som skyter mer penger inn i nytt næringsliv.

Det er færre trønderske kvinner som etablerer AS, sammenlignet med resten av landet. Årsaken er helt sikkert sammensatt. Gründerlivet er krevende og kanskje ikke det rette for alle. Å våge å ta spranget handler imidlertid ofte om å se andre som har gått foran og lyktes. I idretten, akademia og kulturlivet – og ikke minst i offentlig sektor – er de kvinnelige forbildene mange og godt synlige. Men kanskje kan vi alle bli flinkere til å vise frem og heie på suksesshistorier fra næringslivet, for å vise at det går an å velge gründerveien? De gode ideene er nok likt fordelt i befolkningen, men likevel finner vi hovedsakelig menn i Brønnøysundregisteret.

Trondheimsregionen har en stor offentlig sektor, og vi vet at kvinner er overrepresentert i helse- og omsorgsyrkene. Dette er yrker med betydelig behov for nytenking og innovasjon, men desto vanskeligere er det å bryte ut for å bli entreprenør i nettopp disse yrkene, blant annet på grunn av at regler for offentlige anskaffelser kan oppleves som uoverstigelige hindre. Så lenge det er enklere å starte egen bedrift i yrker der menn er sterkt overrepresentert, som for eksempel i bygg/anlegg, transport, IT, kan kjønnsgapet ta lengre tid å tette.

Historier og gode råd i denne utgaven av Midtpunkt gir oss likevel tro på betydningen av å dele erfaringer og lufte sine ideer for andre, uavhengig av bransje. Ta sjansen, og slipp ut gründeren i deg, som Nina Karlsen sier det. Kanskje er det nettopp du som skyter gullfuglen neste gang?

MIDTPUNKT

5

ISELIN NYBØ

Regjeringens 13 tiltak for å få frem flere kvinnelige gründere (lansert september 2019) Tiltak 1: Regjeringen vil kartlegge hvordan virkemidlene fordeler seg på kjønn og etablere felles standarder, for å få oversikt over hvor mye støtte som går til kvinnelige gründere.

Tiltak 2: Regjeringen vil få bedre statistikk over etablerere, inkludert bedre oversikt over hvordan de fordeler seg på kjønn.

Tiltak 3: Regjeringen vil finansiere Global Entrepreneurship Monitor for 2019, som gir sammenlignbare tall på tvers av land.

Tiltak 4: Regjeringen vil vurdere om man kan bruke andre kriterier i tillegg til alder for virkemidler som støtter unge virksomheter.

Tiltak 5: Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor.

Tiltak 6: Regjeringen vil kartlegge entreprenørskapsundervisning og behovet for å eventuelt styrke denne innenfor de helsefaglige utdanningene.

Norge trenger flere verdiskapere Mer kvinnelig entreprenørskap er nødvendig om vi skal lykkes med omstilling i landet.

Av Kenneth Stoltz

D

et er hovedbudskapet i Regjeringens handlingsplan for kvinnelige gründere, som ble lagt fram av næringsministeren og likestillingsministeren i september i fjor. Rapporten viser til forskning, tall og forklaringsmodeller for hvorfor det fortsatt er slik i et av verdens mest likestilte land at kvinner i langt mindre grad enn menn starter bedrifter og skaper arbeidsplasser.

En liten andel kvinnelige gründere betyr at samfunnet ikke lykkes godt nok med å ta hele befolkningen i bruk i innovasjon, verdiskaping og ledelse, kan man lese i rapporten.

Nyere forskning viser at det ikke er så stor forskjell på kvinner og menns ønske om å starte egen virksomhet. Det er i gjennomføringen at forskjellene blir så enormt synlige når bare hver femte stifter av et aksjeselskap i Norge er en kvinne. Konsekvensen er en tung overvekt av menn blant toppledere, i styrerommene og med kapitalen. Dermed sementeres forskjellene.

VISER AT DET GÅR AN Har du hørt om Hilde Midthjell? Hun er første norske kvinne som har skapt en milliardformue på egen hånd. Først ved å bygge opp kosmetikkfirmaet Dermanor, senere Dermagruppen, gjennom 20 år. Dernest ved å kjøpe seg inn i og gjenoppbygge Dale of Norway, før hun de siste årene har jobbet mye med eiendom og forvaltning. Hilde Midthjell er ikke bare den første, men foreløpig også eneste norske kvinnelige selvskapte milliardær.

De færreste av oss er eslet til å skape milliardformuer fra to tomme hender. Det er likevel lærerikt å lese om mennesker som har våget å gå all in – enten de har lyktes eller gått på trynet. Hvordan klarte de det?

Hva er drivkraften? Hvorfor valgte de risikoen ved å bli gründer fremfor en trygg stilling med månedlig lønnsslipp?

ANTALL ETABLERERE ETTER KJØNN, 2007-2017

Tiltak 7: Regjeringen vil følge opp Stortingsmeldingen om helsenæringene.

↑ Stadig flere gründere.

Nesten 60.000 personer etablerte foretak i 2017 – hver tredje gründer var kvinne.

(Kilde: Fjærli og Kittelsen (2019) “Hvem etablerer eget foretak?”, SSB-notat 2019/28) 6 MIDTPUNKT

← Bildetekst.

Bildetekst 2

Tiltak 8: Regjeringen vil prioritere sektorer som helse, omsorg, undervisning og kultur og tilgang til offentlig marked.

Tiltak 9: Regjeringen vil vurdere flere tiltak som mobiliserer flere kvinner til å nå opp i konkurransen om virkemidlene. ↑ Vil ha flere kvinnelige gründere - Alle kloke hoder må med hvis vi skal lykkes med omstilling i Norge, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til Midtpunkt. Foto av Nybø: Nærings- og fiskeridepartementet

SKAPERGLEDEN Lav arbeidsledighet og gode lønninger er en vesentlig forklaringsfaktor på hvorfor ikke flere blir gründere i Norge. Samtidig sier entreprenørene vi har snakket med i dette nummeret av Midtpunkt at det som først og fremst driver dem, er gleden over å skape.

Kicket man får av å nå milepæler som kanskje virket urealistiske. Muligheten til å bidra til å gjøre samfunnet bedre. Friheten til å ta egne valg og leve ut drømmen sin.

Flere verdiskapere er god og lønnsom næringspolitikk for AS Norge. Midtpunkt har spurt næringsminister Iselin Nybø hva som kan gjøres for å få flere kvinner til å velge gründerveien.

INGEN ENKEL FORKLARING - La oss starte med å oppsummere først: hvilke konkrete tiltak i handlingsplanen er iverksatt siden september 2019?

- Vi er godt i gang, og har gjennomført mange av tiltakene i planen. Vi har blant annet styrket kunnskapsgrunnlaget vårt på en rekke områder, og lagt fram stortingsmeldingene om innovasjon i offentlig sektor og stortingsmelding om helsenæringene. Samtidig jobber vi med å utvikle gründerpolitikken slik at den blir enda bedre og sørger for å få flere dyktige kvinner til å etablere nye vekstkraftige bedrifter.

- Hvorfor er det viktig at vi får flere kvinnelige gründere i Norge?

- For det første er det viktig å få frem at vi har mange gode kvinnelige gründere innenfor en rekke næringer. Mange av disse er også klart vekstorienterte. Samtidig viser

det seg at jo mer vekstorienterte virksomheter vi ser på, jo lavere er kvinneandelen. Det er derfor viktig at flere vekstselskaper ledes av kvinner, fordi kjønn sannsynligvis har en stor betydning for hva slags type innovasjon vi får. Når det er så stor overvekt av virksomheter ledet av menn som står bak innovasjon, er det for det første en fare for at vi får for lite innovasjon og nyskaping på områder som er viktig for kvinner, for det andre tar vi ikke ressursene og ideene til halvparten av befolkningen i full bruk.

- Hvorfor er det slik at landet har så mange flere mannlige enn kvinnelige gründere?

- Her fins det ingen enkel forklaring. Vi vet at både familiesituasjon og yrkesvalg kan ha betydning for om noen velger å bli gründere. Flere kvinner jobber for eksempel i offentlig sektor der det er få, både blant kvinner og menn, som velger å bli gründere.

Dette forklarer imidlertid bare en liten del av forskjellene vi observerer. En interessant ting, som vi viser til i handlingsplanen, er at en viktig forklaring også kan være at unge kvinner trenger kvinnelige gründerforbilder, og at dette også kan forklare noe av forskjellene vi ser.

Utgangspunktet mitt er uansett at vi skal ha en politikk med et sett virkemidler som legger til rette for at kvinner kan delta på likefot med menn. Handlingsplanen for kvinnelige gründere vier spesiell oppmerksomhet mot om det er forhold i virkemiddelapparatet som bør justeres eller endres for at vi kan få flere kvinnelige gründere, særlig på områder hvor kvinner er underrepresentert.

Tiltak 10: Regjeringen vil vurdere Kapitaltilgangsutvalgets utredning og anbefalinger, og prioritere skatte- og avgiftsendringer som styrker vekstevnen i økonomien, letter omstilling og skaper nye arbeidsplasser.

Tiltak 11: Regjeringen vil utrede muligheten for forskyvning i forfallsterminene for selvstendig næringsdrivende og småbedrifters skatter og sosiale avgifter, samt utrede en modell med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til faktiske fradrag.

Tiltak 12: Regjeringen vil foreta en gjennomgang av alle rammevilkår og ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende, og utrede en ordning der selvstendig næringsdrivende beholder opptjente rettigheter til dagpenger i en utvidet periode ved overgang fra lønnet arbeid til egen virksomhet.

Tiltak 13: Regjeringen vil vurdere å innføre en ordning med gründervisum for å trekke kapital og innovasjonskraft til Norge.

MIDTPUNKT

7

← Inspirasjon og lidenskap.

Silje Landevåg er blant Trøndelags mest suksessrike entreprenører det siste tiåret med Get Inspired og DIWP by Silje.

Foto: Kristoffer Wittrup

KRISER SKAPER GRÜNDERE - Utviklingen med å øke andelen kvinnelige gründere går langsomt. Reg jeringens handlingsplan for å øke kvinnelig entreprenørskap peker på at vi generelt får flere gründere i samfunnet når arbeidsledigheten stiger.

Vi står nå midt i en arbeidsledighetskrise knyttet til pandemien. Ser dere tall som tyder på at flere kvinner har etablert egen virksomhet i 2020 sammenlignet med tidligere?

- Koronakrisen er ikke over ennå. Selv om bildet ikke er det samme i alle næringer og regioner, ser vi en økende ledighet flere steder i landet. Regjeringen følger nå opp med en rekke tiltak, blant de viktigste er kompensasjonsordningen for næringslivet og tiltak rettet mot næringer hvor krisen slår spesielt hardt ut, som reiseliv-, kultur- og utelivsbransjen. Vi følger effektene av tiltakene, men det er allikevel for tidlig å si noe om hvordan krisen slår ut for hvor mange kvinner som etablerer egen virksomhet nå.

Det er nok mange faktorer som spiller inn i dette spesielle året.

KVINNESTØTTE STUPER - En rekke støtteordninger i virkemiddelapparatet har hatt synkende kvinneandel siden 2013. Blant annet har etablerertilskuddet fra Innovasjon Norge en kvinneandel på bare 14 prosent, ned fra 42 prosent i 2013. Årsaken forklares med økt krav til innovasjonshøyde i Innovasjon Norge. Hva ligger i det begrepet?

- Innovasjonshøyde innebærer at virksomheten er nyskapende, vil introdusere noe som er nytt i markedet, og har vekstambisjoner. Også virksomheter som ikke har vekstambisjoner har en viktig rolle i norsk næringsliv og fortjener oppmuntring. Når det gjelder støtteordningene som det offentlige tilbyr, er de primært innrettet mot grün8 MIDTPUNKT

derskap som sikter mot vekst. I dette bildet er jeg opptatt av at Innovasjon Norge skal være en solid støttespiller for gründere med vekstambisjoner. Da blir krav om innovasjonshøyde naturlig.

- Kun fire prosent av selskapene som har fått investeringer fra såkorn og ventureselskaper har kvinnelig gründer. Hva forteller det oss?

- At vi har en reell utfordring. Handlingsplanen viser et tilsvarende bilde. Kvinneandelen er lavere enn menns andel i nesten alle ordningene som er undersøkt, og forskjellene er størst i ordningene knyttet til finansiering og kapital, og noe mindre i ordninger med vekt på rådgivning. Vi har også sett på ulike årsaker til at det er slik. Det er forskjeller mellom kvinner og menn både når det gjelder egen formue, og hvor enkelt det er å få tilgang til kapital. En gjennomsnittlig, mannlig investor kan også tenkes å foretrekke å investere i gründere som likner ham selv. Kapitalutfordringer for kvinnelige gründere er heller ikke noe særnorsk fenomen. Jeg tror det trengs endringer hos private investormiljø, og det kan være behov for justeringer i virkemiddelapparatet. Så skal vi samtidig huske at også offentlige investorer kan spille en rolle. Investinor har satt seg som mål å øke andelen av kvinnelige forvaltere. Det setter et godt eksempel hos både private og offentlige aktører. ØKENDE FORSKJELLER? - Vil lavere kvinneandel i tilskudds-, låneog mentorordninger over år gjøre det stadig mindre sannsynlig at andelen ideer med stor innovasjonshøyde vil øke på kvinnesiden?

Kan ikke dette bli en negativ spiral slik virkemiddelapparatet fungerer nå?

- Jeg er opptatt av at virkemiddelapparatet skal bidra til å bygge ned, ikke bygge opp om eller forsterke ulikheter mellom kvinner og menn. For å øke andelen gründerprosjekter med stor innovasjonshøyde blant kvinner trenger vi kunnskap om det er noe i virkemiddelapparatet som – direkte eller indirekte – viderefører noen av de forskjellene vi ser mellom kvinner og menn ellers i samfunnet. Da retter vi samtidig søkelyset mot akkurat denne type mulige mekanismer som reises i spørsmålet. Dette skal selvsagt være et kontinuerlig arbeid fremover, som handlingsplanen gir et klart signal om.

FAMILIE INGEN HINDRING Nyere forskning som refereres i handlingsplanen viser at familie og barn i liten grad er begrensende for kvinnelig gründerskap, men snarere at kvinner jobber i næringer der gründerskap er mindre vanlig. Kvinner er for eksempel overrepresentert innen helse- og omsorgsyrker, der det er lite nyetablering. Menn er på sin side overrepresentert i bransjer der det er mange etableringer, som i bygg/anlegg.

- La oss si at en offentlig ansatt kvinne finner en genial løsning på et problem hun møter i hverdagen, og vurderer å kommersialisere løsningen som et produkt eller en tjeneste. Et nytt problem som fort melder seg, er at det kan være alt annet enn enkelt å få godkjent og solgt den geniale løsningen til det offentlige der den er tenkt brukt. Det offentlige kan bli en bremsekloss for entreprenørskap som kunne ha bidratt til innovasjon i sektoren. Hvordan sikre at entreprenørskap, eller intraprenørskap, også i offentlig sektor ivaretas og utvikles i større grad enn i dag?

- Regjeringen lanserte tidligere i år en egen stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. På bakgrunn av denne skal vi nå utvikle hvordan offentlig sektor skal søke nye former for samarbeid og komme tettere på gründere som har nye, gode løsninger som kan fremme innovasjon i offentlig sektor. Økt satsing på innovasjon gjennom offentlige anskaffelser, økt privat-offentlig samarbeid og økt kontakt mellom oppstartsselskap og offentlig sektor, er noen stikkord for hvordan vi skal stimulere til økt entreprenørskap i og gjennom offentlig sektor. Jeg kan særlig trekke frem at Regjeringen 1. januar 2021 vil lansere et program, Startoff, som skal legge til rette for at offentlig sektor bedre klarer å nyttiggjøre seg de innovative mulighetene som ligger i oppstartsselskaper. Potensialet er stort.

FLERE FORBILDER VIKTIG - 20 prosent av aksjeselskapene og 40 prosent av enkeltmannsforetakene som stiftes i dag har kvinnelige gründere. 97 prosent av omsetningen skjer i aksjeselskapene. Derfor trengs det flere kvinner som starter aksjeselskaper, dersom de skal stå for en større del av verdiskapingen i privat sektor. Hvilken prosentandel ser du for deg som realistisk i 2025?

- Kjønn har sannsynligvis stor betydning for hva slags type innovasjon vi får.

Iselin Nybø, Næringsminister

MIDTPUNKT

9

- Tiltak rettet direkte mot å heve andelen kvinnelige gründere vil antakelig ha begrenset effekt. Det er endringer i de bakenforliggende faktorene som på sikt kan heve andelen. Skole og utdanning, sosiale rettigheter, familiepolitikk, omfanget av rettigheter og ordninger for arbeidstakere, samt skatte- og avgiftssystemet. Og ikke minst spiller kvinner og menns egne preferanser inn. Disse preferansene oppstår selvsagt ikke et vakuum. For å ta et eksempel: forskning viser at forbilder gjennom oppveksten har en positiv betydning for om kvinner velger å bli gründere. Vi kan derfor forvente at økt innslag av forbilder for jenter over tid vil gi effekt, men ikke før de har vokst opp. Vi skal derfor arbeide tålmodig for å få til reelle endringer.

- Hva kan gjøres på kommunalt eller regionalt nivå for å oppmuntre flere kvinner til å bli gründere?

- Gründere i hele Norge skal møte et godt og brukervennlig tilbud. Flere nivå dekker dette tilbudet i dag, og alle bør ta med seg kvinneperspektivet i sitt arbeid. Med regionreformen har fylkene fått et økt ansvar for mobiliserende og kvalifiserende virkemidler, og fått overført ansvar for ordninger som er direkte relevante for gründere, eksempelvis tilskudd til markedsavklaring og mentorordningen i Innovasjon Norge. Lokale og regionale tilbud bør kunne bygge på fortrinn i vurderingen av om det er noen særlige forhold som gjør seg gjeldende i det aktuelle

området også for kvinner. Næringsstrukturen er jo ikke den samme alle steder i landet, utfordringene er ikke like på Lista og i Asker.

Samtidig er jeg opptatt av at Innovasjon Norge gir et landsdekkende tilbud til gründere over hele landet, ikke minst gjennom selskapets landsdekkende nærvær. Alle kan ringe gründertelefonen til Innovasjon Norge for å få råd og veiledning!

TECH-GRÜNDER PÅ PRESTISJETUNG LISTE - Hvilke kvinnelige verdiskapere inspirerer deg?

- Jeg blir imponert av alle de kvinnelige gründerne som har vært med i Årets gründerkvinne, Female Entrepreneur of the Year.

I løpet av 10 år har Innovasjon Norge gjort en stor jobb for å løfte frem kvinnelige forbilder. Ingen nevnt, ingen glemt. Prisen har bidratt til å løfte frem gode forbilder og inspirere flere kvinner til å starte bedrifter som vokser og skaper verdier. Det er samtidig veldig inspirerende å se at pandemien også kan gi nye muligheter, for eksempel har produktet Komp fra gründer Karen Dolva i No Isolation fått nye bruksområder, slik at sårbare eldre kan komme ut av isolasjon og ensomhet. Dolva har nå havnet på BBCs liste over de 100 mest inspirerende og innflytelsesrike kvinnene i verden.

- Det er en risiko å satse som selvstendig næringsdrivende, og kanskje få ansvar for mange ansatte. Blir man syk, er det mager

trøst å finne i Folketrygdloven. Sikkerhetsnettet rundt gründere i etableringsfasen er nokså grovmasket?

- Det er større risiko forbundet med å være selvstendig næringsdrivende eller ved både å være eier og ansatt i eget selskap. Som ansatt har man de samme rettighetene som andre ansatte, men siden man også påtar seg forpliktelsene som arbeidsgiver, vil man måtte ta større risiko. Samtidig kan det å være gründer gi store muligheter og fleksibilitet.

- Har du et personlig råd til slutt, til kvinner som lurer på om de våger å starte egen bedrift?

- Alle kloke hoder må med hvis vi skal lykkes med omstilling i Norge. Derfor ønsker jeg at flere kvinner virkeliggjør gründerdrømmen de har. Hvis du har en god ide bør du vurdere om du skal ta sjansen på å starte egen bedrift, men du skal vite at det både vil være oppturer og nedturer. Jeg har også noen konkrete råd. De færreste lykkes alene, bygg derfor gjerne opp team og søk råd hos andre med erfaring. Her vil gründermiljøene vi har over hele landet, og ikke minst Innovasjon Norge, kunne være gode partnere. Til slutt vil jeg si at for å lykkes som gründer er et fokus på kunder viktig – det er jo de man skal leve av.

↑ Tech med mening.

Komp fra gründer Karen Dolva i No Isolation er et brukervennlig kommunikasjonsverktøy som hjelper eldre med å holde kontakten med familie og venner. Dolva figurerer på BBCs liste over verdens 100 mest inspirerende og innflytelsesrike kvinner. Foto: No Isolation 10 MIDTPUNKT

CAMILLA XXX HAGER

Bygger seg opp på gode formuleringer Gründer og kreativ leder Camilla Hager i tekstbyrået HvabeHager lever av og for skrivingen.

TEKST: Kenneth Stoltz | FOTO: Videomakeriet

F

or ti år siden startet 27-årige Camilla Hager et enkeltmannsforetak, med en drøm om å leve av å skrive.

I dag har HvabeHager vokst til et rendyrket tekstbyrå på Solsiden med fem ansatte. Selskapet hjelper andre virksomheter med å skrive tekster som gir bedre business.

- Vi jobber med kurs, nettsider, pressemeldinger, artikler og blogginnlegg – for å nevne noe. Det er veldig givende å se hvilken effekt det har for kundene våre når de klarer å finne ordene som gjør at de kan selge seg selv på en god måte, forteller Camilla Hager til Midtpunkt.

SØKTE JOBBER, MEN STARTET SELV - Hvorfor ble du gründer?

- Det var i grunnen ikke sånn at jeg hadde en drøm om å starte for meg selv. Det var mer det at jeg ønsket meg en jobb hvor jeg kunne skrive. De jobbene jeg søkte på hadde jeg ikke nok erfaring til å få. Så jeg tenkte: ok, jeg starter heller et enkeltmannsforetak, og ser om jeg får det til å gå rundt. Etter hvert har det utviklet seg til en bedrift med flere ansatte, smiler Hager, og legger til at hun sendte hatten videre som daglig leder for et år siden, og nå er kreativ leder og eier.

- Hva er det som driver deg?

- Drivkraften min er at jeg elsker å skrive, og jeg er veldig glad i å lære bort til andre. En annen sterk drivkraft er at jeg får være med og forme arbeidshverdagen, styre retningen av hvor selskapet skal gå, og bygge opp noe jeg selv hadde lyst til å jobbe i. Det har egentlig vært bakgrunnen for HvabeHager – å skape en arbeidsplass hvor jeg selv blir inspirert, og hvor andre inspireres og lærer av hverandre.

↑ Selgende tekst.

Camilla Hagers bok Skriv så du får JA ble utgitt i slutten av oktober, og har allerede solgt ut halve opplaget.

TA EN KAFFEPRAT - Hva vil du si til potensielle gründere?

- Mitt beste råd til de som drømmer om å starte for seg selv er å ikke være redd for å spørre om hjelp. Gå til noen som har gjort det før, be om å få ta en kaffekopp sammen, spør om det du lurer på. Du trenger ikke å gjøre alle tabbene selv. Du kan spare deg for så mye trøbbel ved å lære av andre. Selv satte jeg sammen et styre på fire personer pluss en vara da det var bare meg.

Noen mente at det var litt mye, men for meg var det av kjempestor verdi å ha med flinke folk som jeg kunne sparre med og få råd fra. Så jeg anbefaler alle å starte med et bredt sammensatt styre med mennesker som har ulik kompetanse, avslutter Camilla Hager.

MIDTPUNKT

11

VIGDIS HARSVIK

Lav kvinnestøtte i teknologihovedstaden Innovasjon Norges krav til økt innovasjonshøyde for bedriftsfinansiering gir foreløpig liten uttelling for kvinnegründere i Trøndelag TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Kvinnerettet 32 kvinner

Medeier eller oppstart 98 kvinner

Øke kvinners deltagelse 431 menn

7 kvinner

165 kvinner

>30% av styre eller ledelse 25 kvinner

Kompetanseøkning 3 kvinner

S

tatistikken per november 2020 røper at 165 av 596 bedrifter som regionkontoret i Trøndelag har støttet så langt i år, skårer på såkalt kvinnefokus.

Grafikken viser at en kvinne er eier eller medeier 98 av disse 596 bedriftene, altså i hver sjette bedrift som har fått finansiering av Innovasjon Norge i Trøndelag så langt i år. Det er så vidt over landsgjennomsnittet på 14 prosent.

MANNSDOMINERT Vigdis Harsvik er regiondirektør for Innovasjon Norge i Trøndelag, og har tatt en prat med Midtpunkt om kvinner og gründerskap.

12 MIDTPUNKT

- Hvordan er situasjonen for kvinnelig gründerskap i Trøndelag sett fra Innovasjon Norge?

- Det er fortsatt slik i Trøndelag at de fleste gründerne vi er i kontakt med, er menn. Vi stiller krav om at ideene vi skal være med på skal være en innovasjon på fortrinnsvis internasjonalt nivå, men i hvert fall nasjonalt nivå. Men vi ser at damer kommer mer og mer på banen som gründere, og vi får flere av dem, men dessverre – det er fortsatt veldig mannsdominert.

- Hvordan kan Innovasjon Norge bidra til at flere kvinner tar steget med å satse på sin forretningsidé?

Innovasjon Norge • Innovasjon Norge eies av Nærings- og fiskeridepartementet og av fylkeskommunene.

• Formålet er å bidra til økt verdiskaping i Norge. Organisasjonen jobber for å få flere gode gründere, for at flere bedrifter skal vokse og for flere gode nettverk. Det offentlige sørger for virkemidlene til Innovasjon Norge, som kan bidra med penger, kompetanse og nettverk til gründere og eksisterende næringsliv – fra oppstart gjennom vekstfasen og ut i internasjonale markeder.

• Innovasjon Norge har kontorer over hele landet og i nærmere 30 land over hele verden.

← Husk kunden!

Vigdis Harsvik, regiondirektør for Innovasjon Norge i Trøndelag, er klar i talen.

- Vi snakker jo veldig mye om det. Innovasjon Norge ønsker at flere starter egen virksomhet. Vi må bygge mange nye bedrifter i landet når inntektene fra olje og gass reduseres. Da kan vi ikke bare støtte oss på halvparten av befolkningen, alle må med!

Måten vi jobber med gründere på, er at vi både prøver å skape innsikt og formidle kunnskap om hva som skal til, og hvordan du skal jobbe som gründer. Vi har virkemidler til finansiering av en oppstart, finansiering av en skalering. Du kan også få mentor, og delta i bedriftsnettverk. Det er ulike former for kapital og kompetanse som kan tilbys gründerne via oss.

MÅ VÆRE LITT GÆREN - Finnes den typiske gründer? Er det noen kjennetegn som går igjen?

- Jeg tror at gründere er som folk flest, og du finner dem i alle størrelser og variasjoner.

Både når det gjelder bakgrunn og når det gjelder hva man brenner for. Men jeg tror at gründeren må være litt gæren – for å si det på den måten, og hun må ha tro på det hun holder på med. Gründeren er gjerne kreativ, og må tørre å leve med risiko. Stor arbeidskapasitet er en nødvendighet, og så tror jeg det kommer veldig godt med om man evner å snakke med folk, og bygge nettverk. Innse at man ikke kan alt selv – skaff kunnskap hos andre på områdene man selv ikke er så sterk.

- Et godt gründertips er altså å ta kontakt med dere i Innovasjon Norge?

- Absolutt. Jeg vil gi et ekstra godt råd i tillegg: Tenk på at det er kundene som er det aller, aller viktigste du skal ha fokus på når du tenker å starte egen virksomhet. Alt for mange er alt for forelsket i produktet sitt, og jobber dag og natt med å modifisere det. Det spiller ingen rolle hvor godt produktet ditt er, hvis kundene ikke vil betale for det. Så gå tidlig ut, og test ideen din i et marked hos potensielle kunder.

MIDTPUNKT

13

MAY BRITT BJØRNEVAAG

Fra St. Olavs til Søstrene Grene På en familietur til København ble May Britt Bjørnevaag så imponert av butikken på Strøget at hun sendte epost til toppsjefen og ba ham komme til Trondheim.

10 år senere har hun sju Søstrene Grene-butikker, med nummer åtte og ni på vei.

TEKST: Kenneth Stoltz | FOTO: Kristoffer Wittrup

-D

enne fremgangsmåten hadde nok ikke gått i dag, humrer May Britt Bjørnevaag over kaffekoppen, når hun tenker tilbake på hvordan hun fikk overtalt en av brødrene Grene til å reise opp til Trondheim for å bli tatt med på omvisning i sentrum og på kjøpesentrene ute i bydelene.

Hun argumenterte så overbevisende om at Trondheim ville passe perfekt for Søstrene Grene-konseptet, at hun ble franchisetaker – og ganske snart blant kjedens mest suksessrike.

- Jeg tror eierne er godt fornøyde, de også, sier gründeren blidt til Midtpunkt. Hun mener det var helt avgjørende at hun fikk mulighet til å få møte beslutningstakerne personlig, og vise hvem hun var.

Søstrene Grene • Dansk detaljhandelkjede etablert i 1973 • Eies og drives av brødrene Mikkel og Cresten Grene • Hovedkontor og logistikksenter i Århus • 242 butikker i 15 land • Ca. 2.500 ansatte

14 MIDTPUNKT

TAR OVER I OSLO Søstrene Grene er hovedsakelig en interiørbutikk, som også selger litt matvarer, leker og hobbysaker.

Gjennom selskapet Englefryd AS, som Bjørnevaag startet i 2010, driver hun i dag sju Søstrene Grene-butikker i Midt-Norge. Én butikk i Ålesund sentrum har falt fra på grunn av at for få mennesker handler i bykjernen. Til gjengjeld får hun to nye butikker i porteføljen på nyåret. Hun skal blant annet overta og bygge om det som skal bli selve flaggskipbutikken på 700 kvadratmeter over to etasjer i Bogstadveien.

De skal få en make over etter mønster fra det siste tilskuddet på stammen, butikken i Olav Tryggvasons gate som åpnet 12. november.

- Jeg kan selvfølgelig ikke gjøre dette helt selv, så jeg har et team med hardtarbeidende folk rundt meg. I dag teller vi cirka 60 ansatte, og vi håper på en omsetning på opp mot 60 millioner kroner i 2020, forteller Bjørnevaag.

UTVIKLING ER DRIVKRAFTEN I utgangspunktet er den driftige entreprenøren utdannet sykepleier. Hun jobbet på Barneklinikken på St. Olavs Hospital, og var for så vidt fornøyd med det.

- Men jeg har en indre drivkraft for å drive noe eget. Interiør har alltid ligget hjertet mitt veldig nært, og så elsker jeg å reise.

På reisene mine er jeg, til familiens store frustrasjon, ofte rundt og ser på butikk-konsepter. Og det var på denne reisen i Danmark, da, at jeg oppdaget Søstrene Grene, og tenkte: dette må være noe for trøndere.

Så da tok jeg kontakt med Søstrene Grene og spurte om de var interessert i å starte opp noen butikker i Trondheim. Slik startet reisen min som gründer.

- Hva liker du best med å være leder i egen bedrift?

- Det beste med å være leder i egen bedrift er helt klart å være med på å skape noe. Å bygge nye butikker og skape arbeidsplasser er kjempeartig! Og jeg elsker å utfordre meg selv. Siden 2015 har jeg i snitt bygd en ny butikk hvert år. At kundene liker det vi gjør og gir oss gode tilbakemeldinger viser at strategien om å satse er riktig, og gir meg lyst til å satse videre.

→ Mange jern i ilden.

May Britt Bjørnevaag har det siste året engasjert seg i Næringsforeningen som styremedlem og som leder for Fagråd handel, samtidig som hun har lagt ned, bygd om og åpnet ny butikk i Olav Tryggvasons gate i 2020. - Vi er veldig glade for å være tilbake i Trondheim sentrum og for å tilby kundene våre en butikk her, sier hun til Midtpunkt.

Foto: Kristoffer Wittrup

MIDTPUNKT

15

- Spør om et personlig møte – vis hvem du er!

- IKKE TENK I HJEL TING - Hvilke råd vil du dele med de som bærer på en gründerdrøm?

- Til de som drømmer om å starte for seg selv, vil jeg si: Ikke tenk så mye på det – gjør det! Ikke tenk i hjel ting, det er bare å komme i gang. Har du en god idé og en god magefølelse på at dette er noe du har tro på, så gjør det. Det oppstår helt sikkert noen utfordringer underveis, men med positiv innstilling og bra guts kommer du til å klare det.

Jeg vil også si at det er ikke noe vits i å gjøre ting halvveis; skal du satse, gjør det skikkelig.

- Hvem inspirerer deg?

- Berit Rian er en av dem jeg lar meg inspirere av. Hun er et godt eksempel på sterke kvinner som vi litt yngre kan se opp til.

EN TING AV GANGEN - Hva har vært mest utfordrende i løpet av de ti årene du har bygd opp Søstrene Grene i regionen?

- Tid. Å disponere tida, klare å være god både på jobb og hjemme med familien, er utfordrende. Jeg har blitt flink til å være til stede i nuet; når jeg er på jobb er jeg veldig på jobb, og når jeg er hjemme prøver jeg å være mest mulig til stede der. Det er nok ikke uvanlig at mange kvinnelige gründere legger press på seg selv om å gjøre det bra på alle områder, men det går an å finne gode løsninger i hverdagen. En positiv effekt er også at ungene har fått lære verdien av hardt arbeid. De to eldste har begynt å jobbe i firmaet, så det binder oss enda litt tettere sammen, sier hun.

- Tenkte du noen gang underveis på å gi opp?

- Nei, aldri. Men det skal sies at jeg hele tiden tenkte at det skulle være én butikk.

16 MIDTPUNKT

Hadde jeg visst den gangen jeg startet hvor mye arbeid det skulle bli, så hadde jeg kanskje gitt opp. Men jeg tror jeg har evnen til å ikke la meg stresse av mye jobb, men sortere ut tingene og ta én oppgave av gangen.

Så har det ballet på seg med butikker, smiler Bjørnevaag bredt. ØKONOMIEN EN BONUS - Hvordan er du som leder?

- I takt med at vi får flere butikker og dekker et større geografisk område, setter det også andre krav til ledelse fra min side når man ikke kan være så mye til stede og hands on på alt lenger. Det er viktig å ikke bare vokse og risikere å miste sjela, men holde fast i det som gjorde oss god. Det betyr at jeg må utvikle meg, og bli bedre til å være en god leder. Hvordan få ut kulturen vår til

hele organisasjonen? Det er noe jeg tenker en del på, det å i stadig større grad snakke via andre. I Søstrene Grene er det heldigvis slik at det er mange som får ansvar og som tar ansvar. Butikksjefene er stort sett rekruttert internt, så å bidra til å utvikle ledere i systemet vårt er også veldig viktig.

- Er det økonomiske eller andre mål som motiverer deg?

- Jeg motiveres av fortsatt vekst, å bli større. Men det er veldig sjelden økonomi som styrer. Målene er for teamet mitt og for meg personlig. Vi higer etter utvikling, noe å bryne oss på; jeg blir fort litt rastløs hvis det ikke skjer noe nytt. Mannen min er revisor, så han utfyller nok meg litt. Økonomi er så klart av betydning – gode tall er viktige også for meg – men det er en bonus, avslutter May Britt Bjørnevaag.

NINA CATHRINE KARLSEN

↑ Kamera går.

Alltid foretaksomme Nina Christin Karlsen tar imot Midtpunkt i nyåpnede Tivoli Café & Takeout.

Storesøstra på Solsiden TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

D

e fleste kjenner Nina Cathrine Karlsen som driftig restauratør og storesøstra i Søstrene Karlsen. Kalas & Canasta, Alma’s, Boxer og Rive Gauche er andre steder hun er involvert i. Når Midtpunkt er på besøk tas vi hjertelig imot med en kaffe på retro-hyggelige Tivoli Café & Takeout, som åpnet dørene i november på Solsidens travleste hjørne.

- Hvordan ble du gründer?

- Jeg startet Søstrene sammen med søsteren min 1. april i 2004, og siden den gang har jeg både startet og avsluttet en del firmaer. Men jeg har alltid vært og vil alltid forbli gründer og min egen arbeidsgiver, sier Nina, som har mellom 40 og 50 mennesker på lønningslista.

Koronaen har herjet med utelivsnæringen, men selskapene hun er involvert i ligger an til å omsette for solide 50-60 millioner kroner i 2020.

- Hva er den viktigste drivkraften din?

- Drivkraften er jo å få lov til å stå opp hver dag og gjøre det du har mest lyst til, skape noe, være med bra folk, og være med å utvikle folk og bransjen vår. Det handler om å ha veldig lyst til å gå på jobb, og gjøre mest mulig ut av den dagen du har i dag. Det er lett å være kreativ og få lov til å utfolde seg i denne bransjen.

Det er slik jeg ser det et privilegium. Ja, det er lange dager og mye arbeid, men stort sett er det egentlig bare drømmejobben!

- Ditt beste gründertips?

- Til alle som har lyst til å starte opp selv: Gjør det!

Ikke tenk deg for mye om, ikke tenk for hardt. Hvis du går med en gründer i magen – la den få komme ut! Mye kommer til å gå galt, men ikke tenk på det. Tenk på alt som er bra, og start opp det du vil!

MIDTPUNKT

17

Nytt edtech-eventyr fra Trondheim?

Marie Jacobsen Lauvås står i spissen for den lovende språkspill-appen Capeesh.

TEKST: Kenneth Stoltz | FOTO: Kristoffer Wittrup

18 MIDTPUNKT

MARIE JACOBSEN LAUVÅS

← Vekstpotensial.

Kahoot har vist vei, og daglig leder Marie Jacobsen Lauvås mener at også Capeesh kan slå gjennom internasjonalt.

N

orskutviklet læringsteknologi er for alvor satt på kartet med milliardsuksessen Kahoot. Nå er Capeesh ett av de mest spennende edtech-selskapene som man bør få opp øynene for. Edtech er en forkortelse for læringsteknologi, og Capeesh har utviklet en språkspill-app som bruker maskinlæring og spillteknologi til å lære minoritetsspråklige norsk som arbeidsspråk.

Selskapet med hovedkontor på DIGS hentet inn 3,1 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge i juli, og har en rekke tech-investorer på eiersiden.

PRAKTISK PROBLEMLØSING - Hva er Capeesh?

- Capeesh er et teknologiselskap stiftet i 2017, med base her i Trondheim og i Oslo.

Vi tilbyr skreddersydd og arbeidsrettet språktrening for bedrifter som ansetter minoritetsspråklige, for å hjelpe dem gjennom skole og ut i arbeid. Det er viktig både for bedriftene og de som skal lære seg språket.

- Hvorfor valgte du gründerveien?

- Grunnen til at jeg ble teknologigründer og valgte å jobbe med å stifte og etablere selskap, er at arbeidet vi gjør med kommersialisering og nyskaping skaper en felles tro på at vi klarer å løse dagens problemer og skape en bedre fremtid – noe som er en kjempeviktig forutsetning for vekst.

Det er når man klarer å løse problemer at det begynner å bli spennende, mener Lauvås, som trekker frem én av mange positive tilbakemeldinger de har fått på løsningen sin.

- En av de største oppturene vi hadde i år var da en arbeidstaker i et betongfirma mistet jobben fordi arbeidsgiver mente han hadde for dårlig språkprogresjon. Men så tok NAV-kontoret til arbeidstakeren kontakt med oss og spurte om vi kunne tilby språkopplæring med Capeesh for å hjelpe ham i gang. Etter tre måneder fikk vi vite at arbeidstakeren hadde søkt på nytt hos samme arbeidsgiver, med tilbud om fast, hundre prosent stilling, og beskjed om at han virket som en helt annen person. Det gir mening! Og det er nettopp det som er drivkraften min som gründer også – å skape en positiv endring i andre menneskers liv.

- GÅ UT OG SELG - Har du et råd til de som går og funderer på å satse på sin egen idé?

- Om man kjenner på en teknologigründer i magen, så er det viktig å huske på at ideen du sitter med kan du gå ut og selge fra dag én! Det er evnen til å kommersialisere og selge som betyr noe. En idé i seg selv er ikke verdt noe. Så snakk med folk om ideen din, og sørg for at du får med deg folk som er flinkere enn deg selv, som evner og vil kommersialisere, avslutter Maria Jacobsen Lauvås.

↑ Prisvinnende.

Capeesh har markert seg innenfor nisjen læringsteknologi, og ble av Creative Business Cup kåret til landets beste kreativ-startup i 2019.

MIDTPUNKT

19

ELLEN TVEIT KLINGENBERG

Målrettet, dedikert og utholdende Man trenger ikke å ta alle bekymringer inn over seg. Det har man liten glede av, mener Ellen Tveit Klingenberg.

TEKST: Kenneth Stoltz | FOTO: Kristoffer Wittrup

20 MIDTPUNKT

ELLEN TVEIT KLINGENBERG

- Tål å gjøre ting om igjen – og kanskje annerledes.

E ↑ Travle dager.

Klokken tikker mot et avtalt Teamsmøte, men Heimdal Eiendom-direktør Ellen Tveit Klingenberg stiller lydig opp for Midtpunkts fotograf i ærverdige Britannia Hotel.

tter lang fartstid som direktør i Heimdal-systemet, kjøpte Ellen Tveit Klingenberg seg opp som majoritetseier i 2018. Selskapet med fire medeiere i Falkenborgveien driver med erverv og utvikling av tomteområder for utbygging, primært til boligformål. Men hvordan havnet juristen Tveit Klingenberg i eiendomsbransjen?

- Nærmest så lenge jeg kan huske, har jeg vært interessert i bolig og bygg. Det har nok vært noen grad av tilfeldigheter underveis, men jeg trives svært bra innenfor virksomhetsområdet. Når tilbudet om å ta over eierskapet kom, hadde jeg ledet virksomheten i flere år, så det var ikke et vanskelig valg. Jeg kjente forretningsområdet veldig godt, samtidig var det viktig at alle ansatte ble med videre.

- Hva er drivkraften din som leder?

- Jeg drives av å få til ting, og oppnå målene vi setter oss. Det er motiverende at man sammen med andre kan tenke nytt og stadig bli bedre.

OPPTATT AV BYUTVIKLING - Største opptur?

- Å utvikle større boligområder som viser seg attraktive i markedet, og som blir seende bra ut, er alltid en opptur. Med ansvaret for ulike prosjekter gjennom 20 år, har vi bidratt i mange byutviklingsprosjekter. Målet er fortsatt å være en sentral aktør innenfor dette feltet, sier Klingenberg, som også leder Næringsforeningens Fagråd eiendom.

- Hva liker du best ved å være leder i egen

bedrift?

- Det jeg liker best er å kunne velge retning og ta endelige beslutninger. Det er en frihet til å gjøre valg i større grad, samtidig som det jo ikke er frihet fra ansvar og forpliktelser.

- Hvordan vurderte du risikoen ved å bli gründer kontra «vanlig ansatt»?

- Det er jo en forskjell ved at man tar en betydelig større økonomisk risiko og et større ansvar, siden man er helt avhengig av å selge produktet sitt for å kunne ha inntekt og overleve, samt at man gjerne må investere en del egne midler. Det er for så vidt også en risiko å være «vanlig ansatt» – man kan jo bli sagt opp, for eksempel hvis eierne ønsker å endre kurs.

INNSATS OG DEDIKASJON - Hvilke gode råd vil du dele med leserne våre?

- Før oppstart er det viktig å tenke godt over hvilken plass man kan ta i markedet.

Hvor interessant er produktet? Hva er konkurransefortrinnene dine? Vær målrettet og utholdende i prosessen med å nå målene; det krever mye innsats og dedikasjon! Få ting kommer lett her i livet. Vær forberedt på at ikke alt går på skinner. En viss evne til kreativitet og evne til å justere kursen vil ofte være nødvendig. Tål å gjøre ting om igjen – og kanskje annerledes. Koble deg gjerne opp mot nettverk, og søk råd og samarbeid.

Som gründer kan bekymringene bli store, men det kan også gleden bli!

MIDTPUNKT

21

SILJE LANDEVÅG

Gjør det med lidenskap!

Silje Landevåg har gått fra to tomme hender og en god idé til 400 millioner i omsetning på et drøyt tiår. Hemmeligheten?

En stor dose lidenskap og knallhard jobbing.

Eller med supergründerens egne ord: Get Shit Done.

TEKST: Kenneth Stoltz | FOTO: Kristoffer Wittrup

S

ilje Landevåg står bak suksessen Get Inspired, nettbutikken med sportsmote til kvinner som hun etablerte som 24-åring i 2009. At det ble sport og mote for kvinner som ble startskudd for en fascinerende gründerreise, var visst egentlig en tilfeldighet, iblandet en dose teft og god timing. Treningstøy som strammet inn rumpa, og sports-BH som ga «løft og kløft» viste seg nemlig raskt å bli bestselgere.

I jubileumsåret 2019 gikk varer for formidable 272 millioner kroner ut fra det automatiserte lageret i Fossegrenda i Trondheim.

I det spesielle året vi er inne i sprenger selskapet med 60 ansatte alle rekorder, med en forventet omsetning på rundt 400 millioner kroner og ny utmerkelse som årets nettbutikk i Norge.

NYE SATSINGER Tidligere i november ble det kjent at det trønderske investeringsselskapet Salvesen & Thams som har vært inne på eiersiden de siste tre årene, har økt sin andel i selskapet til 55 prosent. De resterende 45 prosent eies fortsatt av søskenparet Silje og daglig leder Sindre Landevåg. Gründeren forteller til Midtpunkt at hun har redusert eierandelen i Get Inspired for å frigjøre tid og ressurser til nye satsinger.

- Jeg er fortsatt ambassadør med et bankende hjerte for Get Inspired, og har en 40 prosent stilling og 20 prosent eierandel i selskapet. Men nå har jeg frigjort tid og 22 MIDTPUNKT

kapital til å legge ut på en ny gründerreise for å utvikle mitt eget investeringsselskap, DIWP by Silje – som står for Do It With Passion. Det skal bli Norges råeste investeringsselskap innen ytelser knyttet til markedskompetanse. Intet mindre, sier Landevåg smilende og med overbevisning.

INSPIRERT AV FORELDRENE - Hvorfor ble du gründer til å begynne med?

- Jeg har alltid hatt et genuint ønske om å skape noen ting, og utvikle noe fra idé til virkelighet. Bidra til å finne bedre løsninger på noe. Et opphold i Shanghai via gründerskolen trigget meg til å satse. Jeg hadde så lyst til å tørre å ta steget at det kriblet i kroppen! Jeg har hatt veldig inspirerende foreldre som begge har vært gründere. Når de oppfordret meg til å ta sats, hoppet jeg i det, og har aldri angret siden. Det ble krystallklart for meg at jeg ville la den kreative delen seire over risikoen som er forbundet med å gå sine egne veier.

- Hva er det beste ved å være leder i egen bedrift?

- Det er friheten og fleksibiliteten. Muligheten til å jobbe fra hvor som helst, når som helst. Men også det å bygge sterke team.

Skape visjoner og synliggjøre i hvilken retning man skal. Så er det til slutt verdien av alle ansatte og medarbeideres engasjement som veier tyngst.

INDRE MOTIVASJON - Hva driver deg?

- Skaperglede, uten tvil. Å bygge sterke, kreative og ustoppelige team. Vi har et uttrykk vi bruker ofte i Get Inspired, helt enkelt: Get Shit Done. Det handler mye om det for meg, det å gjøre, å gå fra idé til handling. Drivkraften kommer fra en indre motivasjon som gir energi. Jeg tror en genuin lidenskap for det du gjør, er en nøkkelfaktor for å lykkes som gründer. Min indre motivasjon gjør at jeg alltid går den ekstra mila, også når det er bratt og litt glatt.

- Største opptur med Get Inspired?

- Å bli kåret til årets nettbutikk i 2016, i konkurranse med gigantiske aktører som vi har sett opp til i årevis, var ellevilt. Det å gå opp på scenen og motta den fantastiske prisen sammen med teamet mitt… Jeg får kriblinger bare av å snakke om det. Å få prisen på nytt i år igjen, var ubeskrivelig. Vi er så stolte! Det hadde ikke gått uten våre dedikerte ansatte, og de spreke, lojale kundene våre.

→ Verdiskaper.

Silje Landevågs gründerdrøm har skapt mange arbeidsplasser og store verdier i trøndersk næringsliv. Nå åpnes et nytt kapittel for den energiske entreprenøren fra Malvik.

MIDTPUNKT

23

↓ De fikk det til.

Fire kvinner som har lyktes i ulike bransjer møtes på Britannia Hotel for fotografering til Midtpunkt og en liten passiar. F.v.: Ellen Tveit Klingenberg, Silje Landevåg, Marie Jacobsen Lauvås og May Britt Markussen Bjørnevaag.

24 MIDTPUNKT

VÆR TYDELIG - Ditt beste råd til de som vurderer å satse på gründerdrømmen sin?

- Mitt beste råd til gründere er å ta tempen på markedet og se om det er et behov for produktet ditt. Og skaff deg en jækla god selger på laget. Det hjelper ingenting om du har et godt produkt hvis ingen vet om det. I tillegg er «The elevator pitch,» et nyttig verktøy, fordi du må kunne beskrive bedriften din på én, maks to setninger. Når du er tydelig overfor deg selv hva du driver med,

er det også lettere for folk der ute å forstå ideen. Det er dessuten alltid smart å jobbe ut ifra en forretningsplan. Planlegging er halve jobben, men forretningsplanen trenger ikke å være perfekt før du starter. Den skal være et levende dokument.

- Sist, men ikke minst, er det fint å fortelle dem rundt deg at du satser, og at du vil trenge en heiagjeng som støtter deg og bidrar med positiv energi. For en oppstart tar mye tid, energi og er altoppslukende, avslutter Silje Landevåg.

INGRID LONAR

Gjør suksess med velferdsteknologi Ingrid Lonar startet bedriften Assitech i kompaniskap med medstudenter på NTNU i 2013. Sammen utviklet de Assistep, en slags rullator for å gå i trapper. Over 1.000 slike er installert i 15 land verden over.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

- Ta gjerne tilbakemeldingene med en liten klype salt.

-A

ssitech lager hjelpemøbler for mennesker med fysiske utfordringer, slik at de kan holde seg aktive og uavhengige i eget hjem. Vi har blant annet utviklet verdens første rullator som går i svingtrapper. Å gå i trappen er en stor utfordring for mange, men Assistep gjør det lettere å gå trappen selv, samtidig som det gir utrolig god og viktig trening. Summen av økt trygghet og trening gjør at Assistep kan bidra til at flere kan bo lenger i eget hjem, forklarer Lonar til Midtpunkt.

DYKTIGE KOLLEGER EN DRIVKRAFT - Bakgrunnen for at jeg startet eget selskap handler eg- Hva er grunnen til at du valgte denne veien?

- En av årsakene til at jeg ble med på dette, var muligheten til å være med på å bygge noe helt fra start. Jeg er jo produktutvikler, så det å få bygge noe fra en idé, en skisse, til et fysisk produkt som kan hjelpe veldig mange, er utfordrende og givende. Dessuten er jeg omringet av spesielt dyktige folk, som også er en stor drivkraft, og grunnen til at jeg står på og holder på med det jeg gjør.

- Et godt råd til andre som vil prøve seg som gründer?

- Hvis du går og lurer på om du skal starte selv, eller har en god idé, er det viktig å tørre og dele ideen. Spør om hjelp, men ta gjerne tilbakemeldingene med en liten klype salt, og ha troen på det du driver med.

- Hva er de største milepælene for dere i Assitech fremover nå?

- Vi har levert nesten ett tusen Assistep, og er representert i over 15 land. En av de største milepælene som vi nådde ganske nylig, var at vi vant anbudet hos NAV Hjelpemiddelsentralen her i Norge. I tillegg har vi startet med eksport til Canada og Japan, og å komme ordentlig inn på det tyske markedet vil være en viktig milepæl for oss fremover.

↑ Produksjonslokale og lager i ett.

Teknisk sjef og medgründer Ingrid Lonar setter sammen komponenter til en Assistep i produksjonshallen i Fossegrenda. Trapperullatorene selges til 15 land, med Canada og Japan som de foreløpig siste landene på kundelisten.

MIDTPUNKT

25

- Vær modig. Vær smart.

Lag en plan.

26 MIDTPUNKT

KARIANNE TUNG

← Vil synliggjøre suksesser.

- Du som går med en gründerspire i magen: Deg har vi veldig lyst til å vise frem til resten av verden, sier Technoport-sjef Karianne Tung til Midtpunkt.

Heier K sterkt på kvinnegründere - Norge som nasjon taper på å ikke ha en betraktelig høyere andel kvinnelige gründere. Vi går glipp av så mange muligheter, sier Technoport-sjef Karianne Tung.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

arianne Tung smiler over kaff ekopp og konferansebord inne i hovedkvarteret til Technoport i Olav Tryggvasons gate, der hun tar imot Midtpunkt til en prat om entreprenørskap og Technoports bidrag til å få fl ere kvinner på banen som oppstartere. Oppkjøringen til den planlagte konferansen i april 2021 er alt annet enn normal.

- Å planlegge konferanser nå er litt som å spille russisk rulett Den første bølgen med Covid-19 slo inn med full kraft i mars, bare uker før Technoport 2020. Da var det ikke noe annet alternativ enn å avlyse hele arrangementet. Nå er vi midt i den andre bølgen.

Hva om vi på tross av vaksiner får en tredje bølge rundt påsketider neste år? Det er uforutsigbare tider for alle som driver med konferanser og arrangement, sier hun og stryker hånden over bordfl aten foran seg.

Lakken er blass og falmet.

- Vi har spritet ned bordet så mye at det er ikke veldig pent å se på lenger, forklarer Tung, som tok over som direktør for foreningen Technoport i sommer, etter at forgjengeren Snorre Valen skift et beite og ble politisk redaktør i Nidaros.

- Men vi har en organisasjon som er både innarbeidet og smidig. Dette skal vi klare, fastslår Tung.

DEEP TECH Technoport Konferansen 2021 blir i all hovedsak gjennomført digitalt. Det er imidlertid lagt opp til fysiske arrangement med et begrenset antall deltagere.

- Vi har satt en øvre grense på 200 personer. Nå er det vanskelig å spå hvordan hverdagen arter seg om et knapt halvår, men vi mener det er godt gjennomførbart, sier hun til Midtpunkt.

Konferansen har ”Deep Tech Dugnad” som tema og skal sette fokus på den oft e kronglete veien fra innovasjon og kapitaltilgang, til kommersialisert produkt og marked. Denne gangen med et ekstra blikk på oppstartsbedrift er.

- En av grunntankene til Technoport er å samle akademia, næringsliv, investorer, off entlig sektor, og innovatører. Være et økosystem der alle parter snakker sammen om både muligheter og problemstillinger, understreker hun.

- Hvilken rolle spiller dere i dag, etter 15 år med Technoport?

- Større enn noen gang. Konferansen er etter min mening en svært godt innarbeidet og viktig arena, men vi gjør mye annet også.

Med koronaviruset hengende over samfunnsutviklingen er Technoports oppdrag på vegne av medlemmene ekstra viktig, mener hun.

Bli bedre på å få med deg folk i møter, workshops og endringsprosesser

www.playmakerne.no MIDTPUNKT

27

← Tok ikke gjenvalg på Stortinget.

- Jeg har vært en broiler i nesten hele mitt voksne liv. Det var på tide å gjøre noe nytt, smiler Karianne Tung, som overtok ledelsen av Technoport i sommer.

EX-BROILER For de fleste av leserne er nok navnet hennes mest kjent fra tiden som politiker. Hun satt i perioden 2007-2013 som medlem i fylkestinget i Sør-Trøndelag for Ap. Fra 2013 til 2017 var hun valgt inn som stortingsrepresentant fra samme fylke og parti.

På spørsmål om hvorfor hun ikke tok gjenvalg til Løvebakken, er statsviteren fra NTNU klar.

- Jeg hadde helt enkelt lyst til å gjøre noe nytt, noe annet. Da jeg takket av fra Stortinget i 2017, hadde jeg vært politiker på heltid i 10 år. Jeg har vært en broiler i nesten hele mitt voksne liv, ler hun.

- Du har fått rikspolitikken litt på avstand nå. Noe du savner?

Tung tar en liten tenkepause - Å være en del av det øverste beslutningsorganet i landet er spesielt. Å ha plass i en sal der all makt er samlet er et ansvar som er voldsomt inspirerende. På den andre siden er ikke møter i helse- og omsorgskomiteen eller transportkomiteen til klokken tre om natten noe jeg lengter voldsomt tilbake til. Pendlingen bort fra datteren min i Trondheim er heller ikke noe jeg savner særlig. Og så har jeg jo en veldig artig jobb i Technoport da, sier hun til Midtpunkt.

GÅR GLIPP AV SÅ MANGE MULIGHETER I regjeringens Handlingsplan for kvinnelige gründere fra 2019, kommer det fram at kun én av tre gründere er kvinner. Når det gjelder nye teknologivirksomheter er andelen helt 28 MIDTPUNKT

nede i én prosent.

- Når vi samtidig ser at kvinner er i overtall på universiteter og høyskoler, er det klart at vi har et veldig stort potensial, sier Tung.

Hun mener Norge rett og slett taper stort på å ikke ha en betraktelig høyere andel kvinnelige grundere.

- Vi går glipp av så mange muligheter. Det er ny verdiskaping som vi kommer til å trenge, og som det skal tjenes penger på i framtiden. Her skal Technoport bidra, fastslår Tung.

- Hvordan kan Technoport bidra?

-Technoport skal på vegne av våre medlemmer fremme forskningsdrevet teknologiutvikling og innovasjon, for å bidra til mer bærekraftig verdiskaping. Det betyr at vi heier på forskning, vi heier på gründere, vi heier på nye selskaper og vi heier på næringslivet. Oppdraget vårt er å etablere gode strategiske møteplasser for gründere, offentlige myndigheter og næringslivet, slik at vi kan komme sammen og diskutere problemstillinger som: Hvordan er det å være gründer, hvilke utfordringer møter du, og hvilke offentlige/regulatoriske krav møter du? Det andre vi skal gjøre er å synliggjøre suksesser.

- Så du som går med en gründerspire i magen: Deg har vi veldig lyst til å vise frem til resten av verden.

- VÆR MODIG Tung mener det er viktig å vise frem at det finnes andre som har gått denne veien før.

- En av disse er Kristin Ytterstad Pettersen. Hun er en av gründerne bak selskapet

Eelume, en slangerobot som i dag sparer Equinor for mange milliarder kroner. Et annet godt eksempel er Vilde Bergan i selskapet Costail. De utvikler elektroniske haler til entusiaster som driver med Cosplay-aktivitet hele verden rundt.

- Et godt råd til slutt?

- Mitt gode råd til deg som ønsker å starte eget selskap: Det er å være modig, smart, og lag deg en plan. Bruk nettverket ditt, men også andres nettverk. Tenn opp den lille gründerflammen du har i magen, ta sats og hopp. Mitt spesielle ønske for julen i år går til investorer og investormiljøer: Sats litt ekstra på de gode kvinnelige gründerne slik at Norge bedre får utnyttet de store potensialet som ligger der.

GOD BAGASJE - Kommer du til å få bruk for eget nettverk fra tiden i politikken i jobben din i Technoport?

- Ja. Å ikke benytte seg av nettverkene og kunnskapen jeg har opparbeidet meg gjennom 10 år som politiker, ville vært fryktelig dumt. Det, og systemforståelsen for samfunnet vårt, er god bagasje å ha med seg når jeg skal lede Technoport i årene som kommer, avslutter hun.

IDA KRISTIN JOHANSEN

← Håper på bedre 2021.

Ida Kristin Johansen har mange planer for å utvikle Hugos Tivoli videre.

Tredje generasjon tivolidirektør Ida Kristin Johansen brenner for utvikling og entreprenørskap i familiebedriften Hugos Tivoli.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

A

nnerledesåret 2020 har vært en blandet fornøyelse for fornøyelsesparken de fleste nålevende trøndere har besøkt med latter og glede. Helt siden 1936 har de holdt det gående med stadig nye attraksjoner og opplevelser fra sesong til sesong. Fornyelse er et nøkkelord for landets største omreisende tivoli. Ut fra basen i Levanger reiser trønderbedriften i hovedsak i Midt- og Nord-Norge mellom april og oktober.

HÅRETE MÅL OM SVÆR PARK - Hugos Tivoli består av to avdelinger, med 55 ansatte.

Vi omsetter normalt for mellom 25 og 30 millioner kroner årlig, forteller Ida Kristin Johansen, som ble Europas yngste tivolidirektør da hun overtok roret etter faren Hugo Johansen i 2017.

- Hva er det beste med å være leder i egen bedrift?

- Det er at man får lov til å gjøre veldig mye forskjellig, og får være med på å ta valg som drar bedriften videre. Å bidra til å utvikle bedriften synes jeg er utrolig spennende! sier 29-åringen med siviløkonomgrad fra Norges Handelshøyskole i bagasjen.

- Har du noe du drømmer om å realisere?

- Den største drømmen for oss hadde selvfølgelig vært å skape en svær tivolipark her i Trøndelag. Vi får se hva fremtiden bringer.

- Ditt beste gründertips?

- Mitt beste råd til deg som ønsker å starte din egen bedrift er å ikke holde på ting for deg selv. Fortell om ideen din. Vi har alle sammen noe å lære av de aller fleste – dessuten vet man aldri hvem man plutselig kommer i kontakt med.

MIDTPUNKT

29

NURIA ESPALLARGAS

Trigges av umulige prosjekter Sjefen i Forskningsrådet har omtalt Nuria Espallargas som «drømmedama vår», og eks-rektor Gunnar Bovim var bombesikker på at patentene hennes ville skape milliardindustri.

Nå er kommersialiseringen i Seram Coatings nært forestående.

Av: Kenneth Stoltz

D ↑

Forbilde som forsker og gründer.

Nuria Espallargas hylles på scenen som Female Entrepreneur of the Year i 2017. To år senere var hun finalist til EUs pris for kvinnelige innovatører.

Foto: Wil Lee-Wright / Technoport 30 MIDTPUNKT

en spanske forskeren og entreprenøren Nuria Espallargas vitenskapelige merittliste er særdeles lang.

Da hun som 33-åring ble professor ved Institutt for maskinteknikk og produksjon i 2012 – NTNUs yngste kvinnelige professor – var hun allerede godt i gang med grunnforskning som senere skulle bli til patenter, bedrift setablering og høythengende priser som Female Entrepreneur of the Year fra Innovasjon Norge.

HARDE STOFFER Espallargas startet Seram Coatings AS i desember 2014 sammen med forsker og medgründer Fahmi Mubarok. Bedrift en er en start-up med utspring fra NTNU som lager et pulvermateriale basert på et av verdens hardeste stoff er, silisiumkarbid (SiC), for termisk sprøyting-markedet til bruk i industriprodukter. Produktet skal redusere overfl ateslitasje på deler i kostbare industrimaskiner og -installasjoner.

- Kan du beskrive prosessen?

- Min tidligere PhD-student Fahmi Mubarok og jeg patenterte en kjemiprosess som gjør det mulig å sprøyte SiC med termisk sprøyting. Man har forsøkt dette svært lenge, men det har vært betraktet som et umulig problem å løse. Termisk sprøyting bruker høye temperaturer, over 2.500 grader, og hastigheter for å lage belegg på metalliske overfl ater. SiC går fra fast til gassform ved høy temperatur, og derfor har det vært vanskelig å lage et produkt som kunne tilpasses til termisk sprøyting. Vi løste problemet på NTNU, og i 2012 søkte vi patent. Vi fi kk de første positive resultatene på lab-skala allerede i 2012 og 2013, og i 2014 etablerte vi Seram Coatings på grunn av de store mulighetene i markedet. Vi etablerte bedrift en i Trondheim, hvor vi bygde opp prosessen fra lab til pilot-skala, forklarer Espallargas.

LANGE DAGER OG NETTER I 2019 fl yttet pilotproduksjonen til Herøya ved Porsgrunn, mens FoU-avdelingen fortsatt er i Trondheim. Tiden det tar å utvikle eget selskap og helt ny teknologi, samtidig med en akademisk professorkarriere på heltid, betyr mange ekstra timers arbeid hjemme på natta og i helger, innrømmer hun.

- Hva er drivkraften din?

- Det som driver meg er umulige prosjekter, vanskelige ting. Det mange har holdt på med i fl ere år uten å klare å løse.

- Hvorfor ble du gründer? Og hvorfor valgte du akkurat denne bransjen?

- Jeg ble gründer fordi jeg synes det er viktig at ideer kommersialiseres for å utvikle samfunnet. Jeg valgte ikke bransjen slik sett – det var en naturlig utvikling av forskningen min. En utvikling som har gått fra forskning og laboratorium til marked.

PÅ MARKEDET I 2021 Å skape industri basert på ny teknologi, er kostbart. En emisjon i september sprøytet mange friske millioner inn i selskapet som skal ta bedrift en videre til neste etappe. Blant eierne og styremedlemmene som kom inn, fi nner man svært kjente fi nansielle og industrielle navn. Men fremdeles sitter gründerne og NTNU Technology Transfer på betydelige eierandeler.

- Hva er den største milepælen fremover for Seram Coatings?

- Den største milepælen for Seram Coatings er å være kommersielt klare med vårt første produkt i 2021. Siden følger produkt nummer to, som fortsatt er på lab-skala.

Dette produktet er mest krevende å utvikle, og trenger derfor mer tid.

- Ditt råd til de som bærer på gründerdrømmen?

- Never give up!

SAMMEN SKAPER VI RESULTATER

“The new normal” og HR- tjenester Den nye hverdagen gir raske endringer og kan gi utfordringer for mange bedrifter.

Savner dere en sparring- og samarbeidspartner som hjelper til med de menneskelige ressursene?

En samarbeidspartner som er tilgjengelig, oppdatert og hjelper med endringer og beslutninger?

HR- TJENESTER Oppsigelser/nedbemanning/permittering Arbeidsavtaler Fraværsoppfølging Personalplanlegging Lederstøtte Medarbeidersamtaler Medarbeiderutvikling Sykefravær og permisjoner Deltakelse på personalmøter Neste frokostseminar 28. januar “Styreansvar - hva innebærer dette?”

I samarbeid med Arntzen de Besche v/Maria B.T

Kontakt HR-avdeling ved KL Økonomi og HR: Hilde Sæterhaug | HR- leder | hilde.saeterhaug@kl.no Mari Takala | Teamleder HR | mari.takala@kl.no Trine Ljøkjell | Teamleder HR | trine.ljokjell@kl.no

| Mobil: 926 67 207 | Mobil: 982 60 603 MIDTPUNKT 31 | Mobil: 454 46 834

MONA RYGVOLD REPPE OG SIMONE ANZJØN HOLBØ

Tusen kvadrat med kvinnehelse Det var i 2011 fysioterapeutene Mona Rygvold Reppe og Simone Anzjøn Holbø etablerte Femme, et helt nytt konsept for kvinnehelse. Med flytting fra Leangen til moderne og innbydende lokaler ved Lerkendal i 2018, har gründerdrømmen virkelig tatt av i House of Femme.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

32 MIDTPUNKT

- Det kan bli litt svett de første årene – så bare stå i det!

L

unsjpausen er over når Midtpunkt setter kurs for bedriften med det feminine navnet i Bratsbergvegen 2. Gründerne Mona og Simone i treningsklær hilser blidt velkommen til House of Femme, som er Norges største helseklinikk og treningssenter for kvinner, med kvinnehelse som spesialfelt.

ALT UNDER ETT TAK - Fortell litt om hva som er konseptet her på House of Femme.

- Gjerne! Vi har 38 gruppetreningstimer i uken, vi har egentreningssal, barnepass, danseskole. Her er det en allsidig behandlingsklinikk, med blant annet fysioterapeuter, kiropraktorer, jordmor, ernæringsrådgiver og en herlig velværesalong. Målet er at kvinner skal få alt de trenger under samme tak, forteller Rygvold Reppe engasjert.

- Nå er vi 39 som jobber her, i alt fra mindre stillinger til 100 prosent. I 2020 klarer vi å omsette for 17 millioner kroner, 4,5 millioner opp fra året før. Det er vi ganske fornøyd med når vi måtte stenge ned i tre og en halv måned på grunn av korona, utdyper Anzjøn Holbø.

ET UDEKKET BEHOV - Hvordan endte dere opp som gründere?

- Grunnen til at vi startet House of Femme var at vi hadde en altfor god idé til å la være. Vi så et behov i samfunnet som ikke var fylt enda. Vi hadde kompetansen til det, og det var et marked, så da gutset vi og startet House of Femme. Drivkraften til å stå i hele prosessen, er rett og slett at vi har muligheten til å øke livskvaliteten til folk.

Fornøyde kunder og pasienter – det er utrolig tilfredsstillende, sier de.

- Det er imponerende hva dere har fått til så langt, og planene videre virker også veldig spennende. Hva slags råd vil dere gi til Midtpunkts lesere som vurderer å satse på noe de brenner for?

- Vårt aller beste tips til deg som ønsker å starte opp din egen virksomhet er rett og slett: Du må ha en god idé, du må ha en plan for det du skal gjøre, og det må være et marked for det. Du må ha en genuin drivkraft og en ganske så stor arbeidskapasitet, og så er det genialt å ha folk rundt seg som kan støtte deg i prosessen. Hvis du kan sjekke av alle de boksene, tenker vi du bare må kjøre på! Men husk på at det kan bli litt svett de første årene – så bare stå i det!

House of Femme • Tverrfaglig behandlingsklinikk og treningssenter for kvinner • Unik kompetanse på kvinnehelse samlet under samme tak • Startet som Femme i 2011 • Flyttet til nye, større lokaler på Lerkendal i november 2018 • Senteret er det eneste av sitt slag i Norge

Tjenester • Treningssenter • Timeplan • PT • Events • Fysioterapi • Osteopati • Kiropraktor • Jordmor / ultralyd • Fotterapi • Hudterapi • Velvære salong • Ammeveileder • Psykolog • Bekkenbunn • Ernæring • PT Yoga • Mental trening • Gynekolog • Lege • Bassengtrening • DanceCrew • FemmeLiten • Hjemmetrening • Barnepass

← Fra 150 til 1.100 medlemmer.

House of Femme har opplevd en eksplosiv vekst etter innflytting i moderne og innbydende lokaler på Lerkendal/Sorgenfri i 2018. De energiske gründerne røper at de har planer om å bygge ut enda mer areal med spennende treningstilbud.

Senteret tilbyr også barnepass hjemme mens mor trener, forteller Simone Anzjøn Holbø (t.v.) og Mona Rygvold Reppe.

MIDTPUNKT

33

Kvinnelige investorer i kraft ig undertall - Kun 20 prosent av investorene i selskapene vi samarbeider med er kvinner. Det er et tall vi ønsker å øke betraktelig.

TEKST: Jan-Are Hansen

34 MIDTPUNKT

D

et sier Amalie Holt, kundeansvarlig i Folkeinvest AS. Selskapet tilrettelegger for at folk fl est kan investere i tidligfasebedrift er gjennom plattformen folkeinvest.no.

Siden de fi kk innvilget konsesjon som verdipapirforetak august 2019, har de hentet inn over 50 millioner kroner gjennom emisjonskampanjer til 30 bedrift er i startgropa.

- Vi har opplevd meget god vekst og interesse for løsningene våre det siste året.

Som navnet Folkeinvest tilsier, så ønsker vi å senke terskelen og øke investeringsinteressen til folk. Spesielt gjelder dette gründerbedrift er på søken etter kapital i oppstartsfasen, sier Holt til Midtpunkt.

AMALIE HOLT

→ Enfini.

CEO Astrid Green.

Foto: Enfini

← Folkeinvest.

- Tidligfasebedrifter har behov for engasjert og kompetent kapital.

Vi vil senke terskelen og øke investeringsinteressen til folk flest, samt øke andelen kvinnelige investorer, sier Amalie Holt, kundeansvarlig i Folkeinvest AS.

Foto: Folkeinvest

- Det kan det være. Det er vanskelig å gi noe entydig svar. De største investeringene ser vi fortsatt foretas av menn. Det vi imidlertid vet er at kvinner gjør minst like gode, om ikke bedre, risikovurderinger og forretningsavgjørelser. Det er spesielt sant når det gjelder småskala-investeringer under 50.000 kroner. De later til å være fl inkere til å spre porteføljen på fl ere selskap. Vi ser også at de som investerer mindre beløp oft e er mer nøye og ønsker å bidra både med kunnskap, nettverk og erfaring. Og det er denne typen investorer tidligfasebedrift er trenger sårt, mener hun.

- Kompetent kapital?

- Akkurat.

FATTIGE PROSENTER Mangel på kunnskap og en mannsdominert fi nans- og investeringskultur pekes oft e på som de viktigste årsakene til underskuddet av kvinnelige investorer.

- Det har vært en positiv utvikling de siste årene, men ubalansen er fremdeles stor.

Investering, kanskje spesielt innen venture og høyrisiko, har tradisjonelt i stor grad vært preget av menn, forklarer Holt.

Drøyt 25 prosent av landets selskaper startes i dag av kvinner, og av disse er bare én prosent såkalte tech-bedrift er.

- Er det noen sammenheng mellom få kvinnelige investorer og relativt sett lavt kvinnelig gründerskap?

DEMOKRATISK Holt deler folkeinvestorene inn i tre grupper: Opptil 10.000 kroner, 10.000 til 50.000 kroner og over 50.000 kroner.

Demokratisk er et begrep som Holt anvender fl ere ganger i løpet av samtalen med Midtpunkt.

- Å investere i et selskap – aksjeemisjon – oppfattes oft e som en kompleks øvelse for mange som ikke har bakgrunn innen økonomi og fi nans. Og det er denne barrieren vi vil bygge ned. For tidligfasebedrift er er det å skaff e til veie kapital en tid- og ressurskrevende oppgave som de heller vil bruke på å utvikle tjeneste eller produkt.

- Og kostbart?

- Absolutt. Vi gjør prosessen enklere for alle parter. Gjør verdiskaping og eierskap mer demokratisk, understreker hun.

Spennet i bedrift er som Folkeinvest tilrettelegger for, er stort. Fra apper og miljøteknologi, til sjømat og bryggerivirksomhet.

- Dere henvender dere nasjonalt, ikke kun regionalt?

- Vi har investorer i alle landets 356 kommuner, avslutter Holt.

ENFINI AS - Å samarbeide med Folkeinvest har vært en veldig spennende og ryddig prosess.

Gjennom slike emisjonskampanjer kan vi hente inn kapital fra et svært bredt spekter av investorer - både erfarne aktører og de som aldri har plassert penger i aksjer før, sier Astrid Green, CEO i Enfi ni AS, til Midtpunkt.

Innovasjonsbedrift en utvikler småskala vannkraft verk basert på mikroturbiner.

- Vårt mål er å gjøre denne teknologien så kostnadseff ektiv og tilgjengelig som mulig. HydroGo- løsningene våre er optimalisert for mindre vannfall mellom 5 og 15 meter ved bruk av en kjent Kaplan turbinteknologi, og bruk av nye materialer i kompositt og karbonfi ber, forklarer hun.

Turbinteknologien er delvis utviklet ved NTNU sitt vannkraft laboratorium.

-Teamet vårt består av folk med solid kompetanse innen forretningsutvikling, produktutvikling, vannkraft, fornybar energi, og salg på nasjonale og internasjonale markeder, legger Green til.

Samarbeidet med Folkeinvest tidligere i år resulterte i 190 nye folkeaksjonærer.

- God respons, med andre ord?

- Defi nitivt. Alle er utmerkede ambassadører for Enfi ni, understreker hun.

Bedrift en har som mål å omsette for 80 millioner kroner med et overskudd på 16 millioner i 2024.

MIDTPUNKT

35

SULTEN AS - Det er følgerne mine som har skapt plattformen. Derfor er det viktig at de kan få ta del i verdireisen også.

Det sier Karen Elene Thorsen. Hun står bak den populære appen Sulten, som hittil har blitt lastet ned 75.000 ganger.

Løsningen hennes gjør det enklere for personer med knappe matbudsjetter å spare tid

↓ Sulten.

Gründer Karen Elene Thorsen.

Foto: Sulten

36 MIDTPUNKT

og penger i hverdagen, samtidig som man reduserer matsvinn.

- Samarbeidet med Folkeinvest er med på å demokratisere tilgangen til kapitalmarkedene. Det reflekteres også i den lave minsteinvesteringen som er satt ned til 400 kroner, sier hun til Midtpunkt.

Den største målgruppen til Sulten er studenter, et segment som kanskje aldri har kjøpt

aksjer i et selskap før.

- Folkeinvest sin plattform var den best tilpassede og brukervennlige til vår emisjonskampanje, legger Thorsen til.

Kampanjen ble fulltegnet på kun 40 minutter. Totalt hentet hun inn tre millioner kroner.

- Fantastisk og overveldende, smiler hun.

ELISABETH OG MARIA DALEN

- Ting tar tid Det ble mange avslag i starten av karrieren.

Men nå setter søstrene Dalen i Easygrow salgsrekorder med sine soveposer for barn.

Av Kenneth Stoltz

D ↓ Søstre med suksess.

Maria Dalen (t.v.) med Easygrows nye vognputeprodukt som ble utsolgt på 14 dager. Elisabeth viser frem «Best i test»-posen.

et hele startet med at søstrene Elisabeth og Maria Dalen så behovet for en lett, varm barnepose som kunne forlenges. Året var 2008.

- Vi fant ikke det vi trengte til våre barn i markedet, og derfor satte vi oss ned og sydde en vognpose. Litt justering og noen modeller senere var vi godt fornøyd.

Denne fungerte så bra at vi søkte om patent på løsningen.

Da vi fikk det, tok vi med posen til en barnemesse i Oslo.

Første bestillingen kom på 600 poser fra Babyshop, og da var vi i gang. Etter hvert har det blitt flere produkter som passer til, og i dag utvikler vi alt som man trenger til ei barnevogn, og det barnet trenger for et godt sovemiljø ute i vogn og inne. Alt under samme merkenavn, Easygrow, sier søstrene Dalen, som ga selskapet de etablerte samme navn.

RUSSLAND NESTE Når vi skriver tidlig desember ble fjorårets omsetning på 32 millioner kroner passert for levangerbedriften med seks ansatte.

- Hva er drivkraften deres?

- Det er kjempegøy å jobbe i Easygrow. Drivkraften ligger i å ha gode kollegaer og et godt team rundt seg.

Det handler om å skape noe – sammen. Og så er konkurranseinstinktet stort. Når vi får mailer fra kunder som har kjøpt posene våre og er kjempefornøyde, gir det mye motivasjon. Det er en slags mestringsfølelse å klare å skape det kundene vil ha.

- Største opptur, og milepæler fremover?

- Det er mye spennende som har skjedd, og flere oppturer som kan nevnes. Det var utrolig kjekt da vognposene våre ble kåret til Best i Test av Babytesterne 3 år på rad. Det er også veldig spennende at vi har kommet inn til en av de største kjedene i Russland. Vi ønsker at også barn utenfor Norge skal bli kjent med Easygrow-produktene, derfor vil eksport være viktig for oss i årene som kommer.

BÆREKRAFT OG TÅLMOD - Det beste ved å være leder i egen bedrift?

- Det er å påvirke i hvilken retning man skal gå og hva Easygrow skal stå for, samt å arbeide i team med nye, spennende oppgaver i alt fra salg til hvilke produkter man skal utvikle videre. En annen ting som ligger vårt hjerte nær, er at våre produkter skal være bærekraftige. Dette er noe vi kan bli bedre på i hver produksjon og hvert år, og noe vi faktisk har mulighet til å påvirke.

Vårt store mål er at våre produkter skal produseres med så lite miljøavtrykk som mulig med dagens teknologi og kunnskap.

- Vil dere dele et godt gründerråd med våre lesere?

- Det er sikkert mange råd man kan gi. Det viktigste er å lytte til markedet ditt. Lytt og undersøk, snakk med de som har erfaring i det markedet du skal inn i. Og husk at ting tar tid, og man får masse «nei» på veien.

Det å ikke gi seg, men ha tålmodighet, er vesentlig – tror vi.

MIDTPUNKT

37

JORID LØKKEN

Helsesektoren trenger mer entreprenørskap - Å gå konkurs var en dyrekjøpt erfaring som jeg ikke unner noen å gjennomgå. Men prosessen har også gitt meg masse kompetanse til å kunne lykkes bedre.

Av Kenneth Stoltz

← Hørsel og helse.

- Vår visjon er å gi kundene tilgang til den naturlige lyden og god hørsel hele livet, sier gründer og majoritetseier Jorid Løkken.

D

et sier Jorid Løkken, autorisert audiograf og tinnitusterapeut, og leder for AudioPlus Norge AS som hun startet opp i mai 2018. Selskapet er en videreføring av tidligere kjedekonsept, som gikk konkurs i januar 2018.

Løkkens selskap består i dag av to audiografklinikker på Støren og Valentinlyst i Trondheim, samt fire satelittklinikker i Kyrksæterøra, Fosen, Klæbu og snart Eidsvoll.

AudioPlus Norge • Klinikker som tilbyr det siste innen høreapparater, tilbehør, tekniske hjelpemidler og serviceprodukter for hørselsrehabilitering • Formidler også formstøpte hørselvern og In Ear Monitoring-systemer • Hovedkontor på Støren • Ansatte: 3 audiografer og 1 kontormedarbeider • Omsetning 2020: 3,3 millioner kroner (per november)

38 MIDTPUNKT

STORE BEHOV - Hvorfor ble du gründer?

- Jeg ble gründer fordi det ikke fantes noen ledige audiografstillinger innenfor offentlig sektor i Trøndelag. Jeg så også at det var et stort behov for å tilby lokale audiograftjenester ute i distriktet.

- Hva er drivkraften din?

- Drivkraften min er å skape og tilby lokale audiogratilbud ut til mennesker som trenger bistand til å høre bedre gjennom bruk av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler, og til å bistå mennesker med å ta vare på hørselsevne lengst mulig gjennom gode hørselsvernløsninger. Selv om det er stor mangelvare på vår kompetanse, er det få ledige stillinger å søke på i det offentlige. Derfor er det givende å bistå

og skape flere arbeidsplasser for autoriserte audiografer.

- Har du en inspirasjonskilde?

- Nei, ingen spesielle, men det er inspirerende å møte og lese om andre gründere som lykkes med det de jobber med. Gjennom Innovasjon og FoU skaper vi nye produkter, tjenester og arbeidsplasser som samfunnet har bruk for.

VANSKELIG SEKTOR FOR GRÜNDERE - Det er store utfordringer som trenger å løses innen helsesektoren fremover. Det kan også gi muligheter, slik du har sett og grepet.

Hva er mest utfordrende med å være gründer inne helse?

- Vi har en stadig voksende og aldrende befolkning som vil kreve mye oppfølging i helsetjenesten i årene framover. I 2020 ser vi en økende tendens til at mennesker med nedsatt hørsel som trenger nye høreapparater, i større grad velger å kjøpe høreapparater privat i stedet for å stå 6-12 måneder i helsekø for å få nye høreapparater gjennom NAV. Det som har vært mest krevende med å være gründer innenfor norsk hørselsomsorg, er manglende tilgang og mulighet til å kunne søke på offentlig avtale via Helfo eller Regionale Helseforetak, slik at audiografklinikkene kan tilby brukere refusjonsrett på audiograftjenester og rekvisisjon av nye høreapparater via NAV. Dette medfører at mange eldre høreapparatbrukere bosatt ute i distriktet må reise langt, og stå i helsekø ved offentlige høresentraler og avtalespesialister innen Øre/Nese/Hals. Stadig flere opplever å ikke få nødvendig helsehjelp til å høre tilfredsstillende på grunn av manglende tilgang på lokal audiografkompetanse

← Fjernjustering av høreapparat.

- Vi ønsker å satse videre på teleaudiologi med fjernjustering av høreapparater til nye kunder i hele Norge, sier Løkken.

og oppfølging i etterkant av høreapparattilpasning.

- Hva kan konsekvensen bli av å ikke få hørselshjelp?

- Det er påvist sammenheng mellom ubehandlet hørselstap og utvikling av kognitiv svikt/demens. Derfor er det alvorlig at off entlige helsemyndigheter ikke tar grep, og sikrer denne brukergruppen nødvendig og god helsehjelp lokalt gjennom å etablere off entlige drift savtaler for autoriserte audiografer som ønsker å etablere egne klinikker.

På den annen side gir det økende behovet for lokale audiograft jenester AudioPlus mulighet til å vokse videre gjennom etablering av fl ere klinikker i hele Norge, samt å tilby fj ernjustering av høreapparater ut til nye kunder i hele Norge, sier Løkken til Midtpunkt.

VIL ØKE ANTALLET KLINIKKER - Hvilke milepæler ser du fremover for selskapet ditt?

- I skrivende stund ligger mitt innspill om å implementere audiograft jenester inn i Fritt Behandlingsvalg (FBV ) på bordet hos Helsedirektoratet. Det er bred politisk og samfunnsmessig støtte for at autoriserte audiografer i langt større grad kan jobbe selvstendig i egne audiografk linikker, men i tett samarbeid med for eksempel fastleger, avtalespesialister, off entlige høresentraler og NAV. En innfasing av audiograft jenester i

FBV vil i langt større grad sikre brukere tilgang til både lokal audiografk ompetanse og egne hørselsteam ved off entlige høresentraler ved behov. Flere vil få hjelp på et tidligere stadium, og oppleve økt livskvalitet og utbytte av sine høreapparater når de har tilgang på lokal audiografk ompetanse. Jeg er spent på om innspillet kommer gjennom nåløyet til Helsedirektoratet og Helsedepartementet, og blir en del av FBV-ordningen i 2021.

Ambisjonen er å etablere fl ere audiografk linikker gjennom å invitere inn nye audiografk ollegaer til å drift e og eie sin egen AudioPlusklinikk med FBV-avtale under AudioPlus Norge AS. - Ditt beste råd til de som tenker på å etablere egen bedrift?

- Skriv en forretningsplan som dokumenterer og synliggjør både muligheter og utfordringer som fi nnes innenfor bransjen du velger å etablere deg innenfor. Forretningsplanen vil vise om din idé, tjeneste eller produkt er verdt å satse videre på. Ta gjerne kontakt med andre som driver egen bedrift .

Det fi nnes mange tips, erfaringer og ideer å hente gjennom å snakke med folk som har vært gjennom én eller fl ere etableringer selv.

MIDTPUNKT

39

MARIANNEXXX DANIELSEN

- Hva er du god på?

Enten det er som leder i Engasjert Byrå, som podkastvert med fine folk i studio eller som engasjert spaltist i Adressa – Marianne Danielsen brenner for å dele matnyttige råd innen temaer som endring, ledelse og entreprenørskap.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

→ Kloke tips fra erfaren gründer.

Daglig leder Marianne Danielsen i Engasjert Byrå var ikke tung å be da Midtpunkt spurte om et godt råd til lesere med entreprenørånd.

S

om en av grunnleggerne av endringsbyrået på toppen av Ravnklobakken, er Marianne Danielsen kjent som et oppkomme av ideer og engasjement, og må kunne sortere under begrepet seriegründer. Alt har ikke vært dundrende suksesser, skal vi tro Danielsen – men hovedgeskjeften Engasjert Byrå med kunder både i Trondheim og over hele landet, lever i beste velgående etter elleve år i gamet.

VISSTE INGENTING - Hvordan ble du gründer?

- Da vi etablerte Engasjert Byrå, var det et kræsjkurs i oppstart. Jeg visste ingenting om hvordan det var å starte opp en virksomhet. Nå, elleve år etter, har jeg jo mer erfaring. Jeg har vært med på å starte opp flere bedrifter – noen har gått dårlig, og noen har gått bra, sier hun.

40 MIDTPUNKT

- Hva liker du best ved å være leder i egen bedrift?

- Det er veldig mange ting som er bra med å være leder i Engasjert Byrå, som primært jobber med organisasjonsutvikling, lederutvikling og kommunikasjonstrening. Det er de forskjellige menneskene jeg jobber med, som bringer inn ulike typer atferd, kompetanser og kunnskap. Det er mangfoldet av kunder, som kommer fra ulike typer kulturer, med ulik kompetanse, teknologier, fagfelt og så videre. Jeg er veldig nysgjerrig, så det å bli kjent med nye folk synes jeg er spennende.

- Ditt beste gründertips?

- Om du står der og ønsker å starte opp en egen virksomhet, men ikke helt vet hvor du skal begynne, er mitt tips å knytte til deg noen som har gjort det før, som har styrker du ikke har, og som kan hjelpe deg med å være en støtte gjennom den prosessen. Tenk litt over: hva er du god på? Hva er du ikke så god på? Og så knytter du til deg noen som utfyller deg på akkurat det.

GUNN IREN BERG SVENDSEN

← Sunn drift.

Gunn Iren Berg Svendsen har levert overskudd hvert eneste regnskapsår i sin karriere som Jobzone-sjef.

Hun grep sjansen Å få bygge opp egen virksomhet med motiverte medarbeidere er helt magisk, mener daglig leder i Jobzone Trøndelag, Gunn Iren Berg Svendsen.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

J

obzone Trøndelag har kontor på Brekstad og i Trondheim, med åtte partnere som omsetter for om lag 100 millioner. Selskapet driver med bemanning og fast-rekruttering i stort sett alle bransjer. Slik får de et godt innblikk i regionens næringsliv.

- Vi er aktivt ute for å hjelpe arbeidslivet, og det gjør at jeg er stolt av det vi holder på med. Å ha faglig sterke kollegaer sammen med seg – ikke minst med mye engasjement – det er helt avgjørende for å lykkes, sier Berg Svendsen.

TILFELDIGHETER - Hvorfor valgte du å bli gründer?

- Bakgrunnen for at jeg startet eget selskap handler egentlig om tilfeldigheter. Jeg hadde ikke sett for meg å jobbe i bemanningsbransjen, men plutselig var muligheten for å bli franchisetaker i Jobzone der, og da grep jeg den. Det har jeg aldri angret. Jeg har fått lov til å

utvikle selskapet akkurat som jeg ønsker. Det å få være sin egen sjef, og bygge opp en virksomhet med motiverte medarbeidere, det er bare helt magisk.

- Hva er de viktigste milepælene fremover for bedriften din?

- Mine og selskapets fremtidige mål er for det første å ha en solid virksomhet, som omsetter bra, og med gode prosesser til våre kunder. Det andre er å bli en betydelig aktør i næringslivet i Trøndelag og i Norge.

Det er en del politikere som ikke mener at bransjen vår er liv laga. Men vi skal kjempe, fordi vi vet at vi trengs.

- Hvilket gründerråd vil du dele med Midtpunkts lesere?

- Gjør det! Grip sjansen når toget kommer, ikke bli stående igjen på perrongen. Ring oss som har gjort det allerede. Jeg har holdt på med dette i 16 år, og har helt sikkert noe jeg kan sparre med deg om. Lykke til!

MIDTPUNKT

41

Vil ikke være kvinnelig gründer Et stykke inn i samtalen med Louise Helliksen, som står bak registreringsog smittesporingsverktøyet SafeSpot, stopper hun kontant opp.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

-J ↑ Jakter Covid-19.

Louise Helliksen er gründeren bak registrerings- og smittesporingsverktøyet SafeSpot.

42 MIDTPUNKT

eg er en gründer. Punktum. At jeg samtidig er kvinne, har ikke noen direkte betydning. Noen forskjeller er det selvsagt, men rushet ved å lande nye kunder, nå viktige milepæler og kjenne på innovasjon og verdiskaping, har ingenting med kjønn å gjøre. Det samme gjelder for nedturene og utfordringene en må takle på veien, fastslår Helliksen fra sofaen i tredje etasje i hovedkvarteret på Moholt.

VERDISKAPER Hun mener også at begrepene innovatør og gründer er uklare.

- Hva vil det si? Innovasjon og entreprenørskap skjer i både etablerte og nye virksomheter. Av erfaring opplever jeg mange av de samme utfordringene i dag som da jeg jobbet for store selskaper. Forskjellen er at nå må jeg bygge egne nettverk, skape merkenavn og produkt fra bunnen. En gründer

LOUISE HELLIKSEN

eksisterer aldri i et vakuum. Summen av kompetansen og ressursene hun eller han evner å tilknytte seg, er helt avgjørende for hvorvidt ideen og virksomheten vil lykkes, sier Helliksen til Midtpunkt.

- Kanskje er verdiskaper en bedre benevnelse?

- Det liker jeg mye bedre, smiler hun.

200.000 REGISTRERINGER Koronaviruset har snudd samfunnet og næringslivet på hodet siden mars. En av hovedutfordringene har vært smittesporing.

Dersom en person tester positivt for Covid19, er det helt avgjørende å nøste opp hvor personen har vært, samt avdekke potensielle nærkontakter til personen for raskt å identifisere og stoppe smittespredning. Har han eller hun besøkt en restaurant eller utested, reist kollektivt, deltatt på seminarer eller arrangement? SafeSpot gjør denne komplekse kartleggingen enklere.

- Før koronakrisen brøt ut utviklet vi en løsning for utveksling av persondata i henhold til GDPR mellom privatpersoner og virksomheter. Da viruset spredde seg så vi at vi hadde en plattform som raskt kunne levere en tjeneste som kunne bistå samfunnet i denne kritiske situasjonen, sier Helliksen.

Arbeidet med innbygger- og ansattrapportering foregikk gjennom hele våren. I august relanserte de tjenesten med besøksregistrering under navnet SafeSpot. Først ut var Lager11 på Sluppen.

- I oktober passerte vi over 200.000 registreringer fordelt på SafeSpots over hele landet, legger hun til.

VIL EKSPANDERE Løsningen er ukomplisert. Når man kommer til et sted som anvender SafeSpot, skanner brukeren inn en QR-kode eller går inn på nettsiden til SafeSpot. Registreringen skjer med et par tastetrykk og kan senere brukes til smittesporing.

- Enkelt og intuitivt, begynner Helliksen, idet telefonen ringer.

- Unnskyld, jeg må ta denne...

I den andre enden er Trond Skullerud, driftssjef for Unibuss Værnes-ekspressen, som vil ta en kjapp prat om erfaringene etter innføring av krav om registrering på bussene.

- Kommunedirektør Morten Wolden har bedt om innspill før han orienterer formann-

skapet, forteller hun.

SafeSpot benyttes nå på flere steder over hele landet.

- Dere fokuserer på Norge?

- Ja, i første omgang. Men vi har tilrettelagt for internasjonal vekst og har allerede konkrete dialoger for å ekspandere utover landegrensene. Selskapet har i dag xx (fyll inn) medarbeidere i fire land, sier hun til Midtpunkt.

MANGE MENN Helliksen har økonomiutdanning fra Handelshøyskolen BI med dobbel mastergrad innen strategi og ledelse. Hun foreleser også innen digitalisering og innovasjon på samme sted, har lang erfaring fra IT- bransjen, og har tidligere jobbet som innovasjonsdirektør i EVRY. - Jeg kommer fra en bransje med sterk overvekt av menn, bekrefter hun med et smil.

36-åringen har relativt nylig etablert seg som gründer. Bedriften bak SafeSpot, ble etablert i 2018.

- Jeg har imidlertid alltid jobbet med nyskaping og innovasjon. Ideene og prosjektene har vært mange.

- Har bakgrunnen din formet deg som gründer?

- Ja, det vil jeg absolutt si. Erfaringen, kompetansen og nettverkene jeg har opparbeidet i tidligere arbeidsforhold har vært helt avgjørende. Det har også lært meg å være bevisst mine egne styrker og begrensninger. Mange er nok ikke forberedt på hvor omfattende det er å etablere egen virksomhet samtidig som man skal utvikle sin forretningsidé. Det er enormt mange baller i luften, legger hun til.

PERSON, IKKE KJØNN I 2019 var bare én av tre gründere i Norge kvinner. Det er en trend som er i ferd med å endre seg, mener Helliksen. Hun liker likevel ikke å snakke så mye om kjønn.

- Jeg får ofte forespørsler om å fortelle om hvordan det er å være kvinne og gründer.

Det er hyggelig å bli spurt, men jeg vil mye heller prate om hva som skal til for å lykkes, og hvilke forutsetninger som må ligge i bunn. Veien til å etablere en levedyktig og lønnsom virksomhet handler om personlige egenskaper, kompetanse og nettverk. Kjønn er underordnet, avslutter hun.

↑ Ferdig registrert og bordplassert.

Utestedet TAG i Thomas Angells gate i Trondheim sentrum er ett av stedene som benytter tjenesten SafeSpot. Foto: Kristoffer Wittrup MIDTPUNKT

43

44 MIDTPUNKT

METTE ESTENSTAD

- Gründere kan lære mye av hverandre - Mangfold og inkludering er mye mer enn kjønnsbalanse, men likeverdige muligheter for kvinner og menn er fortsatt et nødvendig steg på veien til økt mangfold.

TEKST: Jan-Are Hansen | FOTO: Kristoffer Wittrup

D

et sier Mette Estenstad, som mener like muligheter må gjelde på alle nivåer, i alle forretningsområder og livsfaser. I sommer overtok hun som leder for revisjons- og rådgivningsselskapet Deloittes avdeling for Midt-Norge. Gigantselskapet feirer 175-årsjubileum i år, og har passert 335.000 ansatte globalt – 40 av disse under Estenstads ledelse i nyinnflyttede lokaler i Portalen på Solsiden.

Midtpunkt har besøkt Deloitte i anledning jubileet, og for å lære litt mer om hvordan de jobber med å gi råd til selskap i gründerfasen generelt – og kvinnelige gründere spesielt.

← Gründertips fra jubilerende rådgiverfirma.

Leder for Deloitte Midt-Norge, Mette Estenstad, mener vordende gründere skal tro på seg selv, og knytte til seg gode rådgivere.

- STÅ PÅ!

- Hvordan er det å etablere seg som kvinnelig entreprenør i Trondheim, slik du ser det?

- Trondheim er jo teknologihovedstaden i Norge, og har fostret mange dyktige gründere opp gjennom årene. Årets Deloitte Fast 50-liste, som er en oversikt over de femti mest suksessrike vekstbedriftene i Norge, hadde hele seks selskaper fra Trøndelag. Det er mange spennende virksomheter og et godt miljø for entreprenørskap i regionen. Det tror jeg kvinnelige gründere har stor glede og nytte av, for selv om det er et fåtall av oppstarter innen teknologi som gjøres av kvinner, kan gründere lære mye av hverandre.

- Er det viktig at andelen kvinnelige gründere øker?

- Det bør bli flere gründere blant både kvinner og menn. Men det er jo viktig at samfunnet speiles slik at det blir en likevekt mellom mannlige og kvinnelige gründere.

- Har du et råd til de som drømmer om å starte en egen bedrift?

- Ja, et råd til deg som vil starte egen bedrift er å ikke tro at du kan løse alt på egen hånd. Knytt til deg gode rådgivere innenfor områdene du ikke er ekspert på, og konsentrer deg om det du selv er dyktig på. Stå på, så vil det gå helt fint!

Deloitte og kvinner • Visste du at det ifølge World Economic Forum vil ta 200 år på verdensbasis og 70 år i Norge for å tette det økonomiske kjønnsgapet?

• Visste du at Norge er nummer 46 i verden på listen over land med kvinnelige ledere i næringslivet?

• Visste du at Norge har bare 22 prosent kvinnelige ledere i toppledergrupper (SHE Index)?

Disse tallene er fra før korona.

På verdensbasis vil det nå ta over 250 år å dekke kjønnsgapet, ifølge Deloitte, som selv er inne på Fortune Magazines liste over verdens 100 beste arbeidsplasser for kvinner. Ett av Deloittes grep er å inngå partneravtale med She Community som skal fremme kvinner til topplederstillinger.

Selskapet bidrar også aktivt inn i gründermiljøer som 657 Oslo, Social Startup og Ferd Sosiale Entreprenører med mål om å styrke satsingen på innovasjon.

Andelen kvinner i Deloitte Norge er 50 prosent, og i ledergruppen er det fire kvinner og sju menn.

Per oktober er det 22 prosent kvinnelige partnere i selskapet, som har konkrete mål for å fortsette å øke andelen kvinnelige ledere og partnere.

MIDTPUNKT

45

Lys i enden av tunnelen Tove-Merete Lilledal, grĂźnder og daglig leder i Vega Reiser AS, hutrer mellom vindkastene ved Gamle Bybro. Det er imidlertid ikke bare den sene novemberkulda som gir henne slemme frysninger.

TEKST: Jan-Are Hansen | FOTO: Kristoffer Wittrup

46 MIDTPUNKT

NINA TOVECATHRINE MERETE XXX LILLEDAL KARLSEN

← Ser fremover.

Etter et beintøft år for reiselivsbransjen, har daglig leder Tove Merete Lilledal i Vega Reiser jobbet med omstilling.

Så ble det bom stopp.

- I sommer må jeg innrømme at jeg tenkte ”gidder jeg dette mer? Kanskje jeg bare skal legge ned hele driften.” Heldigvis slo jeg fra meg tanken veldig fort. Jeg har bygd bedriften fra bunn de siste elleve årene, og opplevd stort sett oppturer. Som leder og gründer har jeg ansvar også når nedturene kommer, understreker hun.

SAMMENSATT Ved utgangen av november hadde 60 prosent av reiselivsbedriftene i Norge gjennomført permitteringer, viser tall fra NHO Reiseliv.

I en fersk spørreundersøkelse utført av NHO oppga 37 prosent av reiselivsbedriftene i Trøndelag at de hadde planer for oppsigelser.

39 prosent frykter konkurs som følge av pandemien.

- Når tror du situasjonen snur?

- Vrient å si, men to til tre år er et realistisk tidsperspektiv. Reiselivsbransjen er sammensatt. For noen vil det ta kortere tid, for andre lengre.

-A

lvoret i koronapandemien slo inn med full styrke i april. Ikke bare for oss, men hele reiselivsbransjen. Å kaste ansatte som du er glad i ut i usikkerhet og permittering, er grusomt. Det er vondt, rett og slett. Bare å snakke om det gjør at det går kaldt nedover ryggen min nå, forteller hun.

HAR ANSVAR I NEDTURENE Vega Reiser er i dag en godt etablert reiseoperatør i Trondheim. De første årene etter oppstarten i 2009 var hovedvirksomheten bussturer for grupper rundt omkring i

Norge. De siste årene har de utvidet reisetilbudet internasjonalt – fra Svalbard til USA. Den største kundegruppen er i dag seniorer som reiser mye, ofte i lag, og som etterspør godt tilrettelagte turer.

- Det er et segment som farter stadig mer, og har disponibel tid og inntekt. De etterspør gjerne skreddersydde løsninger, sier Lilledal, som er utdannet markedsøkonom.

Bedriften har økt omsetningen med i snitt 25 prosent hvert år siden etableringen, og omsatte i 2019 for 11 millioner kroner. 2020 tegnet til å bli enda bedre.

EVNE TIL OMSTILLING Et kjapt søk på hjemmesidene til Vega Reiser i dag, avslører et klart skifte det siste drøye halvåret. Alle utenlandsturer er kansellert på ubestemt tid. Nære regionale turer er i fokus: Røros, Steinkjer og Kristiansund.

Julevandringer i Trondheim står også på plakaten.

- Vi er i gang med planlegging av 2021, og i første omgang er det reiser i Norge som vil komme på plass.

- Med tanke på dagens situasjon – angrer du på at du etablerte Vega Reiser i 2009?

Lilledal smiler godt i sluddværet ved Nidelva.

- Nei, det gjør jeg ikke. Fleksibilitet og evne til omstilling er helt avgjørende i vår bransje. Koronakrisen er helt klart den tøffeste utfordringen vi og samarbeidspartnerne våre noensinne har møtt. Statlige kompensasjonsordninger er viktige, men smidighet og innovasjon betyr også mye, mener hun.

Lilledal og hennes ansatte skal nå bruke koronadvalen i 2020 til å omstille seg til en ny virkelighet.

- Jeg føler at hele bransjen samarbeider og trekker i samme retning. Det er mye nytenking.

- Så det er ikke bekmørkt?

Lilledal kontrer kontant.

- Nei. Det er tøft, men det er lys i enden av tunnelen.

MIDTPUNKT

47

OPTIMISTER Tidligere var det destinasjonsselskapet Visit Trondheim som hadde ansvaret for guidetjenester i byen. Disse tjenestene skal nå utføres av Vega Reiser AS framover.

- Vi etablerer Trøndelag Guide som en del av omstillingsprosessen vår. Vi ønsker å videreutvikle guidetjenestene i Midt-Norge.

Det er en oppgave vi ser fram til å ta fatt på,

fastslår Lilledal, som samtidig vil begrepet ”træge trøndere” til livs.

- Trøndere er ikke trege, de er beskjedne.

Og det har de overhodet ingen grunn til, for dette er en region som har fantastisk mye å by på, understreker hun.

Med seg på laget får hun Siri Krogness Forsnes, som tidligere har ledet turistinformasjonen i Visit Trondheim.

- Vi er i ferd med å etablere et team med guider som kjenner historien og samtiden i Midt-Norge til fingerspissene, sier hun.

Både hun og Lilledal er optimister.

- Vi har faktisk lært mye av de brutale herjingene til Covid-19. Når vi kommer ut på den andre siden av pandemien, så tror vi at både vi og resten av reiselivsbransjen står sterkere.

↓ Tar over guidetjenestene.

Trøndelag Guide er en nysatsing i Vega Reiser. Siri Krogness Forsnes blir sentral i arbeidet med å videreutvikle guidetjenestene i Midt-Norge etter Visit Trondheim, som ikke lenger har dette ansvaret.

48 MIDTPUNKT

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: ATEA

Økt kvinneandel i ledelsen for Atea Trondheim

I

T-selskapet Atea er stolt over at de har nådd ett av målene de satte seg for tre år siden, nemlig en kjønnsbalanse på 50 prosent i ledergruppen i Trondheim.

- Det har ikke vært en rask reise – mangfold er ekstremt viktig uavhengig om det handler om kjønn, utdannelse, opprinnelse eller andre faktorer. Men det skal aldri gå på tvers av faglig kompetanse og styrke. Det er litt sånn at man må skynde seg sakte for å nå målet, sier Rolf-Erik Hjulstad, regionsdirektør for Atea Region Nord.

Utfordring i hele bransjen Det er ikke en hemmelighet at kjønnsfordeling er en utfordring i norsk IT-bransje generelt, ikke bare innenfor ledelsen. Ifølge Kantar ligger kvinneandelen i IT-bransjen på 29 prosent.

- Vi har fremdeles en stor utfordring i egen organisasjon, men å ha en synlig ledelse med en god kjønnsfordeling, er et godt og viktig steg i riktig retning, og jeg er utrolig stolt over det laget vi nå har satt sammen i form av ledergruppen her i Trondheim. Dette er flinke folk som kan faget sitt og som sammen utgjør en utrolig ressurs for hele Atea, sier Hjulstad.

Målrettet og nytenkende jobbing Atea jobber målrettet med både å øke kvinneandelen i egen organisasjon, og ser ofte etter personer med en ulik bakgrunn i rekrutteringog ansettelsesprosessen.

- Vi har mange eksempler på at folk, uavhengig av kjønn og uten IT-teknisk fagkompetanse, er viktige brikker inn i IT-bransjen, sier Ida Lee-Wright, kommunikasjons- og markedssjef for Atea Region Nord.

- Vi har eksempelvis ansatt både lærere og sykepleiere for å bygge fremtidens utdanningsteknologi og velferdstjenester. Vi er med på å forme fremtidens Norge, og det er en utrolig

spennende tid å jobbe innen IT og digitalisering, uavhengig av kjønn og bakgrunn, forteller Lee-Wright.

Strategisk tilnærming og langsiktig arbeid - I 2017 tok vi grep og startet en strategisk jobbing og proaktiv tilnærming til god kjønnsbalanse i Atea.

Vi lytter til hverandre og til selskapets ansatte for å komme frem til tiltak som kan være med på å bidra til en bedre balanse. Og så lærer vi selvfølgelig underveis. Vi ser jo det at når vi går strukturert, detaljert og ærlig til verks, oppnår vi gode resultater over tid, avslutter Hjulstad.

God balanse. Ateas ledergruppe i Trondheim (f.v.): Lene Fillingsnes, Thomas Karlsen, Ida LeeWright, Kjersti Rutlin, Stian Sætran, Merete Elvan og Rolf Erik Hjulstad. Geir Olsen var dessverre ikke til stede ved fotograferingen.

Foto: Kristoffer Wittrup

MIDTPUNKT

49

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: HANDELSHØYSKOLEN BI

Spesialistutdanning med stor appell Av Øivind Hagen, førsteamanuensis i organisasjon og ledelse, Handelshøyskolen BI

B

I Trondheims nye bachelor i organisasjonspsykologi, HR og ledelse appellerer til studentene.

De første kandidatene uteksamineres våren 2022.

Høsten 2019 satte Handelshøyskolen BI i gang med en egen spesialistutdanning i organisasjonspsykologi, HR og ledelse. Det regionale næringslivet har ved flere anledninger gitt uttrykk for at de trenger denne typen kompetanse. Bare ved Campus Trondheim ble det første året tatt opp 133 studenter, mens endelig inntak i høst ble tatt ned litt til 122 på grunn av koronatilpasninger. Med slike tall er HR-linja blitt det nest største bachelor-programmet til BI etter generalistlinja i økonomi og administrasjon.

I tråd med BIs bachelor-modell består HR-linja av kurs som er felles for alle linjene, kurs som er unike for linja, og frie valgkurs som sammen med enten praksisplass i en bedrift eller et utenlandssemester gir den enkelte kandidaten en unik profil. Styrken med bacheloren er kombinasjonen mellom tradisjonelle bedriftsøkonomiske fag som økonomistyring, markedsføring og strategi kombinert med spesialiseringsfagene.

Flerfagligheten skal utvikle HR-eksperter med god forståelse for alle sider ved 50 MIDTPUNKT

en virksomhet.

Et av linjekursene vi har spesielt store forventninger til, er kurset Arbeids- og personaljus som kommer i studiets siste semester. Så langt har gjesteforelesere med erfaring fra både opp- og ikke minst nedturer i form av oppsigelser og konkurser, fortalt studentene hvordan kjennskap til lovverk og regler er det de har savnet mest i slike prosesser.

Hva sier opptakene om hvem som tar spesialiseringen? Kanskje ikke overraskende er det en overvekt av jenter – de utgjør 3/4 av stu-

Foto: Handelshøyskolen BI

dentmassen. Til sammenligning utgjør jentene 1/4 av studentene på økonomi og administrasjon-linja.

Snittalderen er ett år høyere hos de som starter på HR-linja enn på de øvrige linjene, med 21 år mot 20.

Forklaringen er at HR-linja har flere studenter i høyere aldersgrupper, med ni prosent av studentene over 25 år, mens økonomi og administrasjon for eksempel, bare har fem prosent av studentene i denne alderskategorien.

Et siste trekk ved HR-studentene er at de har langt høyere overgangstall mellom

første og andre studieår enn de andre linjene. Dette er andelen studenter som basert på studieprogresjon er kvalifisert for- og som fortsetter studiene mellom de ulike årene. Høy jenteandel og litt modnere studentmasse på HR-linja er mulige forklaringer.

Nysgjerrig på hva HR-studenter gjør utenom å lese pensum? Sjekk ut studentpodcasten Karrierestigen om hva som skjer når teorien møter praksis!

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: DANSKE BANK

- Krisen har åpnet for å etablere tillit digitalt

F

ør koronakrisen var det for mange bedrifter utenkelig å få inn kunder via digitale kanaler. Nå foregår de aller fleste kundemøtene digitalt.

- Vi i banken har vunnet mange nye kunder i denne krisen som vi aldri har hilst på fysisk. Det er litt spesielt, sier leder for Private Wealth Management i Danske Bank, Janicke Udbye Løvaas.

Hun har ledet en enhet på cirka 50 ansatte gjennom en pandemi hvor man i store deler har vært nødt til å arbeide hjemmefra. Dette har bydd på store utfordringer, men også muligheter for både ansatte og ledere.

Smånervøst - Det var smånervøst de første dagene med så mange på hjemmekontor samtidig i mars, men alt i alt så har det gått utrolig bra, sier Løvaas.

Utfordringene kan nok mange ledere kjenne seg igjen i. Det er ikke like lett å opprettholde kontakten med alle sine medarbeidere nå som man ikke kan slå av en prat på kontoret og snakke om hverdagslige ting.

- Mange har blitt utrolig effektive uten avbrytelsene som ofte kommer med på kontoret. Utfordringen ved å jobbe hjemmefra igjen er at man plutselig blir sittende og jobbe utover ettermiddagen og noen ganger kvelden.

Det er viktig å ta pauser og ikke jobbe over evne.

Koronakrisen har også ført til at mange har måttet finne nye måter å bevare samholdet på jobben. Da lønningspilsen og de fysiske samlingene plutselig ikke var mulig lengre, har man blitt mer kreativ i prosessen for å «møtes».

- Vi har hatt noen digitale

lønningspils over Teams, og flere team i banken har kjørt quiz-kveld på Kahoot.

Sånne ting har blitt utrolig viktig nå som vi ikke har det samværet på jobb for tiden, sier Løvaas.

Fornøyde kunder Hvordan har krisen gått utover kundenes forhold til Danske Bank?

- Vi ser at kundetilfredsheten er like stor som før, og i enkelte deler av banken er den faktisk økende.

Mange har tatt i bruk videomøter på Teams, og vi ser at det er en effektiv måte å ha kontakt med banken og rådgiveren sin på, sier hun, før hun legger til: - Det vil likevel aldri gå av moten å prate med folk, møte kollegaene sine og se dem i øynene. Det er jo det beste, og jeg gleder meg til vi er tilbake der, selv om vi har håndtert krisen på en meget god måte.

MIDTPUNKT

51

NYE MEDLEMMER I NIT

NYE MEDLEMMER I NIT

ALVA INDUSTRIES AS

BERG BRANDING AS Marianne Kvam Berg

www.alvaindusties.com tlf: 915 98 175

marianne@bergbranding.no www.bergbranding.no tlf: 930 90 357

Alva Industries AS designer og utvikler verdens letteste og mest effektive elektriske motorer og generatorer ved å ta i bruk deres unike og patenterte produksjonsmetode, FiberPrinting. Alva ble grunnlagt i 2017 og jobber i dag med noen av verdens mest anerkjente selskap med elektrifisering av alt fra droner og dronetaxier, til kjøretøy og undervannsdroner.

Berg Branding AS ble stiftet i 2020 og holder til i Rissa. Vi tilbyr et stort utvalg av kjente merkevarer med høy kvalitet innen arbeids- og profilbekledning, profilartikler og gaveartikler. Vi hjelper din bedrift med å finne de riktige produktene for din markedsføring. Vi leverer alt med logo på, enten med egen transferpresse eller via våre underleverandører.

Kom gjerne innom vår butikk på Rissasenteret eller ta kontakt for en uforpliktende prat.

Jørgen P. Selnes CEO & Founder

ELPRO GROUP AS

Daglig leder

FOSENBRUA AS

BRYTE AS

Brian Stead Daglig leder

brian@brytetech.co www.linkedin.com/company/ bryte-tech tlf: 979 39 822

Bryte AS er et nyetablert selskap som utvikler miljøvennlige energilagringsløsninger.

Vi har utviklet et helt nytt konsept innen flowbatterier, en av de mest miljøvennlige storskala batteriteknologiene. Vi har vårt hovedkontor i Trondheim, og har stort fokus på samarbeid med både det akademiske og industrielle miljøet i regionen.

Våre batterier er spesielt godt egnet til bruk i strømnettet for effektoppreduksjon, og har god støttefunksjon til fornybar kraftproduksjon.

Foto: Kristoffer Wittrup FRAM WEB AS

Pål Rune Johansen Daglig leder / CEO

Olav Ellevset Daglig leder

Are Vinsnes CEO

Med over 40 års erfaring og 140 ansatte er Elpro en betydelig totalleverandør av elektrotekniske og mekaniske produkter, systemer og tjenester til kunder innen maritim næring, havbruk og landbasert industri, samt installasjonstjenester til privat- og bedriftskunder. Våre kunder spenner vidt, fra redere og skipsverft til systemintegratorer, byggherrer og privatpersoner.

Grunnsteinene i gruppen ble lagt i 1975 og Elpro Group er i dag morselskapet til selskapene Elpro Installasjon, Elpro Solutions, Elpro Electro og Selva Eiendom.

Selskapet arbeider med flytebru mellom Flakk og Rørvik, kryssing av Stjørnfjorden mellom Fevåg og Ørland, samt vegtiltak mellom Fevåg og Rørvik. Oppstart kommunedelplanlegging Stjørnfjord-prosjektene tidlig 2021. Langvarig negativ vekst og folketallsutvikling på Fosen forventes snudd. Finansiering utenom offentlige budsjetter, valg av tekniske løsninger og gjennomføring i nært samarbeid med entreprenører, verfts- og stålindustri, forventes å gi raskere og rimeligere løsninger.

En omfattende trafikkanalyse tyder på bra finansieringsevne over 40 år.

Teknologiselskapet Fram Web As har suksess med sine innovative skytjenester for varsling via APP, Push, SMS og tale. Vi utvikler, drifter og selger løsningene Varsling24, TeamAlert og GroupAlert.

Varsling 24 er vårt hovedprodukt for befolkningsvarsling som benyttes av kommuner i Norge.

Vi er et norsk teknologiselskap i stor vekst med en internasjonal ambisjon. Selskapet har kontorer i Trondheim, Bergen, Oslo, Kristiansand, København og Gøteborg.

Selskapet har over 500 kunder på våre skybaserte løsninger.

pal.rune.johansen@elpro.no www.elpro.no tlf: 959 82 408

KLIMAFINANS AS

post@fosenbrua.no www.fosenbrua.no tlf: 952 19 459

LOOPFRONT AS

are@framweb.no www.framweb.no tlf: 56 90 14 80

NORDIC DESIGN CREW AS

Rune Røkke Daglig Leder

Michael Curtis Daglig leder

Astrid Wolden Designer og grunnlegger

Klimarelatert risiko er en ny signifikant og undervurdert finansiell risiko, og tidenes mulighet. Klimafinans AS er spesialist på kriterier og rammeverk for grønn finansiering. Vi bistår eiere og selskaper med selskapsspesifikk klimarisikoanalyse og hjelp til implementering av bærekraft i eierskapsutøvelse, selskapsledelse, strategi, risikostyring og formulering av mål og nøkkeltall. Vi bistår med å navigere i bærekraftsjungelen, den økende politiske risikoen, trender og utvikling, slik at selskapet kan rapportere og kommunisere med sine interessenter og robust tjene penger i lavutslippssamfunnet.

Loopfront er en digital plattform for ombruk av byggematerialer, innredning, inventar og masser. Med Loopfront har enhver organisasjon struktur, prosess og verktøy for å oppnå deres konkrete mål tilknyttet sirkulær økonomi. Loopfront Rapporter basert på data er en viktig del av organisasjonens Bærekraftsrapporter.

Med et nettverk av dyktige samarbeidspartnere rundt seg leder Astrid Wolden designstudioet Nordic DesignCrew. Fra en nedlagt togstasjon på Singsås skal hun sammen med crewet sitt jobbe med strategisk design og merkevarebygging dypt forankra i vår nordiske design- og kulturarv.

rune@klimafinans.no www.klimafinans.no tlf: 950 55 938

52 MIDTPUNKT

michael@loopfront.com www.loopfront.com tlf: 456 83 625

hello@nordicdesigncrew.no www.nordicdesigncrew.no www.instagram.com/ nordicdesigncrew/ tlf: 924 25 799

Vi er en Erasmus+ partnerorganisasjon, som innebærer at vi tar imot praktikanter fra hele verden. I år fikk vi praktikantsøkere fra 16 forskjellige nasjoner og gjennomførte oppholdet Kovidvennlig, fjernstyrt med videomøter mellom Tunis og Singsås.

NYE MEDLEMMER NIT NYE MEDLEMMER I NIT

POLAR ARTIST AS

Eirik Søreide Daglig leder

eirik@polarartist.no www.polarartist.no tlf: 928 40 746

Polar Artist er Trondheimsbasert artistformidling, og landets største i sitt slag utenfor hovedstaden. Vi representerer noen av landets mest populære artister eksklusivt, bl.a. Highasakite, Amanda Tenfjord, Erlend Ropstad, Ida Jenshus, Rasmus Rohde, Valkyrien Allstars og Ola Kvernbergs Steamdome. Våre artister fyller festivaler, klubbscener, og eventer med musikk hele året, og vi er anerkjent for hyggelig samarbeidsklima og løsningsorientert dialog.

Polar Artist har 4 ansatte og var Gasellebedrift i 2018.

TRONDHEIM CALLING

SARGON AS Magnus Hustad

Daglig leder

magnus@vassklar.no www.vassklar.no tlf: 978 91 765

ika@sensacon.no www.sensacon.no tlf: 952 42 225

Sargon driver med salg og distribusjon av kontaktlinser og tilbehør. Vi har en rimelig og lettvint abonnementsløsning for vårt eget kontaktlinsemerke Vassklar, som markedsføres digitalt og selges via vår hjemmeside. Vi har et sterkt miljø- og samfunnsengasjement, og tilbyr arbeidstrening og studentsamarbeid.

Vi i Sensacon bistår våre kunder i å nå sine målsettinger gjennom strukturert, faktabasert rådgivning. Vi arbeider med prosjekter innen strategi, markedsanalyser, transaksjoner, management for hire, verdsettelser og annen forretningsrådgivning.

Våre ansatte har erfaring fra finans, revisjon, bank i tillegg til consulting. Våre kunder er alt fra små oppstartsbedrifter til internasjonale konsern. Vi har kontor i Molde, men våre kunder er lokalisert over store deler av landet.

VITROSCOPE AS

ANDRE

Thomas Ryjord Daglig leder

Carlo Kriesi, PhD Daglig leder

Trondheim Calling er en av landets største møteplasser for musikknæringen, og har blitt arrangert hvert år siden 2011.

Festivalen består av en konferansedel på dagtid og konserter på kveldstid over hele Trondheim sentrum. Arrangementet trakk i 2020 over 1.000 konferansedeltagere og 7.000 publikum på 3 dager.

Formålet er å styrke den profesjonelle musikknæringen i Midt-Norge gjennom å legge til rette for eksportaktivitet og nyetableringer. Samarbeider blant annet med SMN1, NORD Universitet, Music Norway og Tempo.

Vitroscope utvikler ny laboratorieteknologi som gir økt forståelse for medisiners effekt på pasienter – uten de økonomiske og etiske problemstillingene knyttet til dyre- og klinisk testing. Sammen med et internasjonalt nettverk av forskere jobber vi frem nye løsninger innenfor mechanobiology og tilbyr ny kunnskap om hvordan mekanisk belastning påvirker cellene våre.

thomas@trondheimcalling.no www.trondheimcalling.no tlf: 906 71 783

SENSACON AS

Iver Kristian Arnesen Daglig leder

contact@vitroscope.no www.vitroscope.no tlf: 469 41 893

Auto 17 AS Bil1din AS CityMaid Hjemmeservice AS Høylandet Auto AS avd Namsos Moen Byggetjenester AS MoRo Trykk Namdal Fjellteknikk AS Namdal Ressurs AS Overhalla Klonavlsenter AS Overhalla Renhold AS Reitans Restaurant AS Resource Norge AS Retura NT AS ScaleAQ AS Skistad Regnskap AS Sklet Blikk AS Skogplanter Midt-Norge AS Snåsavann AS Trondheim Eiendomsselskap AS Vibstad VVS AS

MIDTPUNKT

53

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: MIDT ENERGI

Vikaunes miljøstein blir grønnere med solceller fra Midt Energi Bruk av solstrøm på den nye fabrikken til Vikaune gjør produktene enda grønnere.

Her er økonomiske fordeler bare en bonus ettersom miljøhensyn står i fokus.

I

sommer monterte Midt Energi et 100 kW solcelleanlegg på det nyoppførte næringsbygget til Vikaune Fabrikker i Hommelvik. Prosjektansvarlig for Vikaune Industripark Terje Gaarden er svært fornøyd med installasjonen av anlegget, og sier at motivasjonen bak investeringen først og fremst bunner i å være fremtidsrettet med mål om å minimere negativ miljøpåvirkning.

Velegnet til nye og eksisterende næringsbygg I samarbeid med Elman Stjørdal var bygget allerede klargjort for solcelleanlegg.

Etter en anbudsrunde fikk Midt Energi oppdraget som solcelleleverandør. Ståle Fjerdingen, daglig leder i Elman Stjørdal, hevder solcelleanlegg vil være et naturlig valg på flere bygg fremover, både med tanke på energisparing og miljøhensyn. Han sier dette har blitt et område de satser på i samarbeid med Midt Energi. Markedssjef i Midt Energi, Kari Anne Aas, forteller at solceller egner seg like godt på eksisterende som nye bygg, spesielt ved høyt strømforbruk på dagtid.

Flere ansatte har elbil, og det er satt opp 16 ladestasjoner som bruker strøm fra solcelleanlegget.

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere Indre Fosen:

Samarbeidspartnere Malvik:

Samarbeidspartnere Melhus:

Sveberg Handel og Næringspark

Samarbeidspartnere Skaun:

54 MIDTPUNKT

Samarbeidspartnere Klæbu:

Samarbeidspartnere Midtre-Gauldal:

ADMINISTRASJON NIT Berit Rian Administrerende direktør Mob: 950 31 885 E-post: berit@nitr.no Anne Kathrine Willumsen Administrasjonssjef og leder internasjonale aktiviteter Mob: 905 28 954 E-post: annekath@nitr.no Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig Mob: 920 48 970 E-post: annegrethe@nitr.no Børge Beisvåg Næringspolitisk leder Mob: 906 69 739 E-post: borge@nitr.no Torstein Langeland Næringsutvikler Mob: 954 61 157 E-post: torstein@nitr.no Kaare Hagerup Daglig leder NiT Klæbu og NiT Malvik Mob: 400 06 037 E-post: kaare@nitr.no

Annonsere i Midtpunkt Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!

Over 85 prosent av våre 14.000 lesere oppgir at de har lederansvar i sin virksomhet, noe som gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal mot bedriftsmarkedet. Magasinet sendes direkte til næringslivsledere, politikere og andre sentrale beslutningstakere.

MIDTPUNKT 2021

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER

ANNONSEFRIST UTGIS

Anne Kristin Stene Senior Advicer, ATA Carnet Mob: 458 37 131 E-post: anne@nitr.no

medio februar

1/1 bakside (210 x 250):

20.000,-

Nr. 2 1. april

medio april

1/1 side, side 2:

20.000,-

Nr. 3 1. juni

medio juni

1/1 helside:

19.000,-

Nr. 4 1. august

medio august

2/3 side:

13.000,-

Nr. 5 1. oktober

medio oktober

1/2 side:

10.000,-

Nr. 6 1. desember

medio desember

1/3 side:

7.000,-

1/4 side:

6.000,-

1/6 side:

4.000,-

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og markedskoordinator 920 48 970 /annegrethe@nitr.no

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk.

Alle priser er ekskl. mva.

ANNONSEFORMATER

Hans Petter Øien Kvam Daglig leder NiT Melhus og NiT Skaun Mob: 982 44 123 E-post: hanspetter@nitr.no Eva Christin Wang Resepsjon/kontor Mob: 738 83 110 E-post: eva@nitr.no

1/2 side

1/4 side

1/1 helside

210 x 148 mm

210 x 74 mm

210 x 297 mm

2/3 side

1/3 side

1/6 side

130 x 297 mm

70 x 297 mm

70 x 148 mm

Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig Mob: 986 66 596 E-post: kenneth@nitr.no Marius Johnsen Møtekoordinator/kommunikasjonsmedarbeider Mob: 450 44 514 E-post: marius@nitr.no Ingunn Rokseth Daglig leder Nit Indre Fosen Mob: 918 01 506 E-post: ingunn@nitr.no

PRISER

Nr. 1 1. februar

Torgeir Sølsnes Markedssjef Mob: 901 57 799 E-post: torgeir@nitr.no

Aina Midthjell Reppe Daglig leder NiT Midtre Gauldal Mob: 959 77 994 E-post: aina@nitr.no

FORMATER

REVISOR FOR MIDTNORSK NÆRINGSLIV �Pü vei mot nye høyder�

Galdhøpiggen september 2020

Din lokale samarbeidspart

Mindre og nĂŚrmere

E.K. Revisjon AS er et statsautorisert revisjons- og rĂĽdgivningsselskap med kontorer i Trondheim og Namsos.

Selskapet eies av Ingebrigt Eidsmo og Kjell Tore Kirketeig, som begge er statsautoriserte revisorer med lang erfaring fra bransjen.

Vi tilbyr alle typer revisjonstjenester og tilpasset rĂĽdgivning som ivaretar din totale virksomhet.

Gjennom nĂŚrhet, faglig bredde og personlig engasjement er vi den naturlige samtalepart for styre og daglig leder i strategiske diskusjoner.

I utfordrende tider blir nÌrhet og samarbeid enda viktigere. Stadig flere opplever oss som en bidragsyter for ü gi virksomheten tillit og for ü sikre verdier. Etter 2 ürs drift er vi nü 10 erfarne ansatte og har opparbeidet oss en portefølje pü rundt 300 kunder. Vi er i stadig vekst og pü utkikk etter nye samarbeidspartnere og ansatte.

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende prat.

Kjell Tore: 952 61 418 Ingebrigt: 952 61 413 post@ekrevisjon.no // www.ekrevisjon.no