Adam Ondra

Portrett Adam Ondra Enhver manns drøm? Adam Ondra flankert av to vakre damer: Trude B. Wold til venstre og Rannveig Aamodt til høyre. Foto: Petr Pavlícek ˇ

Verdens beste klatrer har forelsket seg i Trøndelag. I fjor besteg han 9b+, i år er han tilbake for mer bolting.

Tekst: Rannveig Aamodt

Det er mai i Flatanger og solen skinner. Duringen fra drillen forsterkes av de massive grå huleveggene i Hanshelleren. Sju nye ruter har Adam Ondra etablert siden han kom hit til Flatanger for en uke siden. Han tenkte det skulle holde ham opptatt for resten av sommeren. Men etter sju dager har han gått fem av de. Han kan ligge inne i grotta og titte opp i taket i timevis på speiding etter nye linjer. Det er ukjent terreng, og nysgjerrigheten etter å gjøre det umulige mulig er det som driver ham.

– Da jeg hadde repetert de fleste av verdens hardeste ruter, var det en naturlig utvikling å forsøke å bryte veien videre og flytte grenser. Boltingen er tidkrevende og slitsom, men jeg koser meg.

Nedenfra kan man høre tralling og plystring, og akustikken brer toner av inspirasjon og skaperglede lang vei. I pausene mellom jobbingen tar verdens beste klatrer seg god tid til å snakke med andre klatrere.

På hviledagene vandrer han omkring i området på leting etter nye områder. Han har funnet en ny grotte og flere interessante felt i området. Adam er overrasket over nordmenn som ikke utnytter mulighetene mer.

– Det er jo så utrolig vakkert her, og så mye muligheter. Det kan lages ruter for alle og i alle vanskelighetsgrader.

Den første ruta hans er en ekstensjon av Berntsenbanden (7c) – som gir 15-20 meter mer klatring, og ruta ender nå oppe på en perfekt hylle som avslutning.

Grad 8a og lengde 45 meter. Den viste seg å bli en av de mest klassiske rutene i grotta, i følge Adam selv. Han boltet den fra bakken ved bruk av kamkiler og bankebolter.

– Steinkvaliteten var helt topp, og ruta trengtes ikke børstes eller noe! Noen deler føles som

klatring / 52

Adam Ondra Portrett

«– Da jeg hadde repetert de fleste av verdens hardeste ruter, var det en naturlig utvikling å forsøke å bryte veien videre og flytte grenser. Boltingen er tidkrevende og slitsom, men jeg koser meg.»

Hardt arbeid: Å bolte i Hanshelleren krever sin mann, og denne mannen liker å lage nye ruter. Foto: Petr Pavlícek ˇ

53 / klatring

Portrett Adam Ondra

«Det går mye i ferske grønnsaker, frukt, quinoa, linser, bønner, hirse, bokhvete, polenta, spirer, frø, nøtter og gjerne soya som proteinkilde. Restene fra middag og frokost går i lunsjboksen til cragget.»

klatring / 54

Adam Ondra Portrett Fotosession: – Kanskje om du står der? Adam Ondra og Petr Pavlícek ˇ diskuterer fotokomposisjon en nydelig sommerkveld på Flatanger. Foto: Rannveig Aamodt

Yosemite. Ruta følger delvis et riss men man får aldri inn noen riktig gode jammer, og må bruke masse sidetak, noe som gjør den svært pumpende, sier Adam med et stort smil.

Like til venstre for Berntsenbanden og med samme type klatring kom The doorkeeper (8b) til syne. Denne ble boltet fra ankeret til forlengelsen av Bentsenbanden. Adam gav den navnet på grunn av rutas karakteristiske flytt i cruxet hvor det er svært lett å få «låvedør», som vil velte av de fleste. Ruta ender oppe på en hylle med et godt topp tak. En naturlig avslutning med et godt topp-tak til å klippe ankeret er noe Adam legger stor vekt på når han ser seg ut nye linjer.

Nok en nykommer var en linje han så ved første øyekast i fjor, men ikke tok seg bryet med å bolte. Han var på utkikk etter et ultimat prosjekt og trodde denne kom til å bli for lett. I år stod linja fremdeles urørt og Adam grep sjansen. Det var mye arbeid med å bolte ruta, men ble vel verd strevet og like klassisk som han hadde forventet. Darma (8c+) ble født og er definitivt den letteste veien inn til senteret av grotta – the gate, som Adam sier. I følge Adam gir det en helt egen følelse å klatre dit. Det er vanvittig eksponert. Etter å ha klatret lenge og lengre enn langt er man fremdeles kun halvveis i ruta og har en massiv mengde stein og bryte seg videre gjennom før man er i mål. Ruta ble boltet ved bruk av et 150 meters statisk tau fra toppen, og camalots til å holde seg inntil veggen.

Partiet til høyre for Darma har fra dag én vært den mest fascinerende delen av Hanshelleren for Adam. I år oppdaget han en linje som han i fjor trodde var umulig. Men «umulig» er kun en utfordring for Adam. Han gikk et år og tenkte på denne linja og da han i år rappellerte ned fra Darma, så han at det fantes tak men litt lengre til høyre en hva han hadde forestilt seg fra bakken. Nedenfra ser denne delen av veggen ut som en gigantisk blankpolert flate. Dette er enda et åpent prosjekt og er den linja han er absolutt mest gira på. Etter å ha prøvd flyttene noen ganger mener han den er 9b+ – mulig enda hardere.

En dag han firer seg ned etter å ha prøvd bevegelsene på det nye prosjektet, ser han at han som oppvarmingsrute eller mulig direktestart kunne bolte enda ny rute like til høyre.

Den lite imponerende linja som han trodde kom til å bli en oppvarmingsrute, viste seg å bite fra seg mer enn forventet. Slik fikk den navnet Illusjonist (9a).

– Kjempefin rute! Jeg har hvilt i mer eller mindre fjorten dager før jeg kom til Flatanger i år, endelig begynner jeg å bli litt sterk igjen, sier han etter å ha brukt fire dager på ruta.

Adams neste prosjekt er en direkte forlengelse av Nordic flower (8b) – med flere harde buldreproblemer etter hverandre.

– Denne ruta krever stor kompresjonsstyrke og passer ikke min stil, men gir meg motivasjon til å trene på mine svake sider og komme til tilbake, kan Ondra konstatere.

Etter å ha prøvd ruta to ganger er det tre flytt han ikke greier enda, og han mener den er 9b+ muligens 9c.

Det er interessant å være vitne til hvordan Ondra angriper problemer som oppstår undervegs når han prosjekterer – for eksempel flytt han ikke greier. Begrepet «å gi opp» ser ikke ut til å eksistere i hans verden. Han er søkende, løsningsorientert og er tydelig emosjonelt involvert i prosessen. Han har en vilje av stål, en egen drive og en unik evne til å ta ut det ytterste i første forsøk.

Hva har gjort ham så dyktig til å presse seg så hardt? Han sier selv at denne evnen er sammensatt av mange elementer og selvfølgelig et resultat av mye klatring over lang tid.

– Et viktig element er at jeg tidlig ble vant til å lage mine egne buldreproblemer. Jeg har aldri latt meg bli opphengt i andres buldere når jeg trener inne. Dette har gjort meg god til å finne egne løsninger, visualisere bevegelser, kjenne egne styrker og svakheter og ikke minst å memorere flytt.

Han har holdt fokus på å gå så mange varierte flytt, på så mange forskjellig steder, som mulig – i stedet for å bli hengende på samme prosjekt over lang tid. Dette har gitt ham en enorm database av ulike bevegelser som nå sitter i kroppen og gjør ham i stand til å gå ruter av ulik kvalitet. Det virker som at han har en veldig stor selvinnsikt når det kommer til egne ferdigheter innen klatring.

Men han lar seg ikke stresse av å være i den posisjonen han er i.

– Det eneste presset jeg føler er jo bare det jeg legger på meg selv, kanskje lurer jeg meg selv, men det funker i iallfall for meg, sier han og ler.

– Jeg liker ikke å være for organisert eller disiplinert verken på trening eller utenom.

Disiplinert trening er bra, men treningen skal være kreativ. Blir det for mye disiplin, tar det 55 / klatring

Portrett Adam Ondra >

Sikker: Rannveig Aamodt passer på at Adam Ondra er trygg på Illusionist (9a).

Foto: Petr Pavlícek ˇ

>

Alt fra grunnen: Adam Ondra er glad i mat, og sørger for å bruke skikkelige råvarer.

Foto: Petr Pavlícek ˇ

fort bort for mye av kreativiteten og gleden for meg. Det tar alt for mye energi å prøve å holde alt perfekt hele tiden. På trening er det helt nødvendig å lytte til kroppen. Hvis jeg kjenner meg for sliten til å klatre en dag, eller kommer på trening og ikke har noe å gi, skipper jeg heller en økt enn å pushe gjennom, forteller han.

Sammen med flere andre gode rutiner som nok søvn og riktig mat har dette gjort at han aldri har måttet ta lange opphold fra klatring på grunn av skader.

Ondra klatrer fordi han elsker det – han drives av en indre lidenskap, og det syns. Han stråler, nærmest bobler over, av entusiasme når han kommer ned etter å ha boltet en ny rute, gått den eller bare funnet en løsning på ett flytt. Selv med denne gløden for klatring, er det tydelig at dette ikke er det eneste som foregår oppe i hodet hans. Han er svært interessert i språk og geografi, reiser og det å utforske nye steder og majestetisk natur. På kveldene finner du ham gjerne henslengt i en sofa med en bok. Han øver på spanske gloser fordi han er genuint interessent i å lære.

Han ønsker å leve sunt, og det ser ikke ut til at han har så mange uvaner som vi andre kanskje har. Han lar ikke tiden sin gå til leke med Instagram, Twitter, Facebook eller lignende. Han kan ikke komme på noe destruktivt mønster han har som bremser ham i å gjøre det han elsker.

Det slår meg at de få personene som har funnet denne indre kraften, og som gir den en uttrykksform slik Adan gjør gjennom klatringen, de har noe felles. Man kan spørre seg om hvorfor noen mennesker får «alt». De er ofte smarte, flinkest på skolen og er samtidig de som trener mest og er best i sin idrett. Det virker på meg som om de havner i en positiv sirkel som får innflytelse på alt de gjør. Å gjøre det som skal til, blir ikke et stort offer. Det gir dem gode tilbakemeldinger, de føler seg bra og en god sirkel er satt i gang. For Adam er det å kunne klatre godt neste dag en så sterk motivasjon at den overstyrer alt annet. Han gjør det som må til for å restituere seg godt, og det føles ikke som et stort offer. Det er de små hverdagsrutinene og det å klare å velge riktig i alle de tusen valgene vi blir stilt overfor hver dag som til slutt gir uttelling i hvordan vi presterer.

For å restituere seg best mulig mellom klatreøktene prøver Adam å gjøre minst en av disse tingene hver dag i tillegg til å få nok søvn og spise godt: Bade i kaldt vann, ta en kort løpetur på 10-20 minutter, eller tøye.

Huset fylles med lukter fra Østens eksotiske krydder når Adam er på kjøkkenet. Han er en eksellent kokk. Det er vegetarmat som regjerer menyen. Det meste lages fra bunnen av, og det er ikke mye ferdigposer eller snop å se. Det går mye i ferske grønnsaker, frukt, quinoa, linser, bønner, hirse, bokhvete, polenta, spirer, frø, nøtter og gjerne soya som proteinkilde.

Restene fra middag og frokost går i lunsjboksen til cragget. Han spirer frø og nøtter over natten som gjør næringsstoffene i de mer tilgjengelige.

klatring / 56

Havregrøten er en trofast venn til frokost hver dag. Adam føler seg tung hvis han spiser noe annet til frokost. Nå skal det tilføyes at det ikke er vanlig havregrøt som går ned. Han piffer den opp med kanel, kardemomme, anis, frukt, frø, nøtter og honning.

– Kokkekunstene har jeg lært meg selv… Men jeg fikk inspirasjon hjemmefra. Mor har alltid brukt mange typer krydder i ulike kombinasjoner, men ikke alltid med like heldig resultat, sier han med et bredt smil og glimt i øyet.

De siste årene har Ondra reist mer alene enn før – hans mor er ikke alltid med på tur lengre. Han sier at han sover best i bilen, det er jo den sengen han er mest vant til nå for tiden. Med sine 150 reisedager i året er han aldri lengre ute enn to til maks tre uker.

– Jeg reiser på tur for å «sende». Etter det reiser jeg hjem og trener på det jeg trenger for å kunne gå de rutene jeg ikke har greid. Hvis jeg er lengre ute enn det, faller formen.Ofte kjører han bilen sin til et sted, flyr hjem etter en tid og lar bilen stå til han kommer tilbake.

Adam Ondra Portrett

«Den lite imponerende linja som han trodde kom til å bli en oppvarmingsrute, viste seg å bite fra seg mer en forventet. Slik fikk den navnet Illusionist (9a).»

Treningsukene hjemme består av 1-2 økter per dag, fem dager i uka. All innendørsklatring består av buldring, sirkler og campusing. Det er bare en ytterst sjelden gang han knyter seg inn i tau.

– Jeg har aldri trent med vektvest fordi jeg har trodd det ville ødelegge teknikken min.

Kanskje kommer jeg til å gjøre mer av det neste år.

Han er overrasket over hvor mange som kun holder seg til de ferdig etablerte, merkede buldreproblemene inne.

– Det er jo fint for de som tjener penger på å skru, men folk vil jo aldri lære å være kreative hvis de ikke lager sine egne buldre. Selv lager han sirkler med opp til 50 flytt og kan memorere dem etter bare noen få minutter.

– De som aldri øver på dette, vil gå glipp av viktig læring, mener han.

Neste år planlegger Adam å studere økonomi og satse på konkurranseklatring.

– Dette er en god kombinasjon med tanke på at studiene lett kan kombineres med dedikert innendørstrening. Jeg har alltid lagt opp klatringen min selv. Jeg har aldri hatt coaching el-

ler trent etter en strukturert plan med periodisering og lignende. Jeg kommer nok til å gjøre mer av det neste sesong, siden jeg skal satse mer på å konkurrere. Hjemreisen nærmer seg med stormskritt. Det vakre lyset har tindret over trøndelagskysten i mange dager. Hele gjengen har overnattet på toppen av klippen, med en fantastisk utsikt ut over havet. Nå er denne turen snart slutt, men Adam er sulten på mer. Han vil bolte enda en linje, selv om værgudene ikke lenger er like snille.

– Siste dag skulle hatt dobbelt så mange timer, sier Adam, og bestemmer seg for å ta den saken i egne hender.

Det er midnatt og regnet pisker horisontalt, men Adam greier ikke styre seg. Han pakker sekken og rusler alene opp lia i halvmørket. Nattetimene går, og klokka bikker tre om natta før han er tilbake, våt som en kråke, med gjørme og steinstøv fra tærne opp til krøllene. Øynene hans smiler og munnen bobler over. Han fikk boltet enda en ny linje, og er nå klar for den 35 timer lange kjøreturen hjem til Tsjekkia.

57 / klatring

Portrett Adam Ondra

Mange av oss har gjerne trodd at Adam Ondra bare klatrer ute. Det er ikke riktig. Ondra mener tvert i mot at formen daler etter to-tre uker på tur, og må regelmessig hjem for å trene. Innendørstreningen er primært bestående av buldring og sirkler – bare unntaksvis på tau.

I løpet av en uke har han minst: - En økt utholdenhetstrening i form av sirkler, med 30-50 flytt. Enten to til tre sirkler på rad, uten pause eller én lang, fem ganger, med 15-20 min hvile mellom hver runde.

Vanligvis har han 10 ferdige sirkler og noen 9a/9a+ ruter han varierer mellom.

- Tre økter minimum i uka med buldring, 15-20 flytt.

– Selv om jeg trener for utholdende ruter, trener jeg kroppen til å gjøre mange harde flytt med høy kvalitet. Mengden harde flytt med høy kvalitet øker ved denne metoden i forhold til om jeg går opp i antall flytt, fordi jeg da ikke greier å holde samme intensitet. Det er sjelden at ruter ute har flere flytt før en hvil. Kraftutholdenhetstrening er derfor en stor del av treningen min, forteller han.

– Tilsvarende slike økter kan jeg gjennomføre på et campusbrett hvis jeg har dårlig tid, men da har jeg i bakhodet at kroppen trenger lengre hvile i mellom øktene.

Ondra er veldig opptatt av at fokuset må stå i samsvar med styrker og svakheter hos hver enkelt klatrer.

– Har man lett for å få god utholdenhet, bør man nesten kutte helt ned på utholdenhets trening og trene mest kraftutholdenhet, sier han.

Ofte kjører Ondra to økter, både klatring og campus samme dag. Da har han en kort campusøkt på morgen, gjerne med en liten løpetur etterpå for å øke sirkulasjonen til musklene og dermed restituere seg raskere, for så å buldre senere på kvelden.

I disse tilfellene trener han kun maksstyrke på campusbrettet, aldri mer enn to flytt og øvelser med så høy kvalitet som overhode mulig. Øktene varer ca 40 minutter inkludert oppvarming og nedvarming. 10 øvelser med 3 min hvile i mellom.

campustreningen har lært ham å hvile på tak som ellers ikke har føltes som hvile. Han kan raskt gjøre opp til 30 flytt like under maks. Skal han gjøre flere, må han opp med maksstyrken.

Uka ser omtrent slik ut: * 1 økt med buldring sammen med venner, 4-8 flytt. * 2 økter buldring, 15 flytt per buldreproblem. * 2 økter sirkler med opp til 50 flytt. * 3 korte økter på campusbrettet.

Av og til bytter han ut en av 15-flytts-øktene med en lengre campusøkt.

Buldreøktene med venner gjør han mest fordi det er motiverende og sosialt.

– En feil jeg har gjort tidligere, er at jeg har kjørt meg helt ut på treningene tett oppunder konkurransene. Dette har gjort at jeg ikke har noe overskudd når det gjelder, så det skal jeg slutte med, forteller han.

Adam og noen venner har utviklet en konkurranselek på campusbrettet som imiterer olympisk tikamp. Dette er en kombinasjon av øvelser hvor de testes i alle disipliner fra maks styrke, utholdenhet til teknikk og taktikk. De har 10 øvelser hvor de samler poeng for hver øvelse. Beste resultat i hver øvelse gav 800 poeng og ble satt som utgangspunk-

tet for maks oppnåelig poengsum per disiplin. I løpet av en måned er målet å nå verdensrekorden som er 9000 poeng i friidrettens tikamp.

Tikampøvelsene 1. Speed: 20 millimeter list, hopp over en list, så fort du kan 7 lister x 3 opp og ned, dette tilsvarer 100 meter på 12 sekunder i tikamp.

2. En arm dødheng på 20 millimeter list.

3. Offset pullups: En arm 3 lister høyere enn den andre x så mange repetisjoner du greier per arm.

4. Maks fingerstyrke på 10mm lister: Man får 2 poeng for å gå vanlig opp og ned, og 4 poeng hvis du hopper over en list. Her kreves det taktikk i tillegg til maksstyrke.

5. Kompresjonsstyrke: Øvelsen går ut på å henge så lenge du kan bare ved kompresjon av sideveggene på campusbrettet. Poeng gis etter hvor lenge du kan henge. Ikke alle campusbrett har slike sidevegger.

6. Slopers: Samme regler som for øvelse 3.

7. Dødheng: En arms dødheng på vertikal pinch.

8. Dobbeldyno: Hoppe over en rail.

9. Dødheng, maksstyrke, bruk av begge armer: 2 millimeter krimp.

10. Utholdenhet: Opp og ned, men man skal hoppe over en list, så lenge man greier. Denne tilsvarer 1500 meter løping i tikamp.

Ondra føler at dette er en treningsform som virkelig fungerer for han. På hans nivå og med en så velutviklet teknikk, er det rå styrke som er hans største utviklingspotensial. Han begynte å trene campus i 2009, med gradvis progresjon i mengde. Han kjenner at han blir sterkere på campusbrettet etter hver økt, og at han sakte men sikkert kjenner resultatet av denne treningen når han klatrer. Han tilføyer at det er viktig å ha et godt grunnlag og god teknikk for at campustrening skal ha en hensiktsmessig effekt for klatrere.

– Det jeg håper å finne ut nå, er at boltingen også har en god treningseffekt – og ikke bare gjør meg helt utmattet.

Jeg har fått litt trening i å sette naturlige sikringer om ikke annet, sier han og ler.

Hvis Ondra trener for konkurranser, øker han antallet økter per uke med fokus på utholdenhet. Konkurranserutene er harde og vedvarende i forhold til ruter ute, som oftest har kortere seksjoner med hviler i mellom. For å vinne, må han kunne klatre opp til 45-50 flytt like under maks, uten hvile. Adam fokuserer derfor på å øke maksstyrken og

klatring / 58

Campus: Ondra trener mye campus, og føler formen daler når han er på tur. Foto: Petr Piechowicz