Ballehard klatring

Klatring

Verdens beste klatrer

elsker Norge Verdens beste klatrer har fylt en gigantisk hule i Trøndelag med verdens hardeste klatreruter. Det har inspirert grunneieren til ü utvikle stedet til en klatreferiedestinasjon for verdens beste klatrere.

58

Sport & Fritid

Fredag 23. august 2013

Vikinger: Tidligere ga Hanshelleren

husly for vikinger. N책 erobrer utenlandske klatrere hulen med verdens vanskeligste klatring.

FOTO: Petr Pavlicek

Fredag 23. august 2013 Sport & fritid

59

Umulig øvelse: Å klatre en vanskelig rute er som å øve på et komplekst musikkstykke. Man går i gang med å øve inn sekvenser. Alle flytt, alle hånd- og benplasseringer, må være optimale og riktige.

.no

Unikt tilbud

Utendørstreninger

Learn2.no

• Hver dag - hele året • • • •

Proffe trenere Harde og rolige økter for alle nivå: Kom i gang - mosjon - aktiv Løp, sykkel, ski og kajakk-treninger Bli med du også!

• Abonnement 500 kr per mnd • Klippekort og drop-inn

Siri Halle

Trenerne kommer fra:

l

www.learn2.no

l

info@learn2run.no

l

www.learn2kayak.no

l

www.learn2ski.no

FOTO: Petr Pavlicek

Leif Håvar Kvande

leif.kvande@finansavisen.no

I en gigantisk hule i Nord-Trøndelag har verdens beste klatrer etablert verdens hardeste klatrerute, «Change», den første klatreruten i verden med vanskelighetsgraden 9b+. Nå er han tilbake for på nytt å flytte grensene for hva det er mulig å klatre.

– Været, svarer Adam Ondra på spørsmål om hvorfor han har tilbrakt de tre siste somrene i Norge fremfor å besøke verdenskjente klatredestinasjoner i Katalonia i Spania, i Provence i Frankrike, på Kalymnos i Hellas eller i Nord-Italia.

– Sommerstid er det for varmt til å klatre hardt i Sør-Europa, fortsetter tsjekkeren.

21-åringen besøkte Norge første gang for to år siden og ble overveldet av naturen generelt og klatremulighetene spesielt.

I fjor kom han tilbake og etablerte blant annet verdens hardeste rute, «Change», i Hanshelleren, som ligger ut mot havet i Flatanger kommune vest for Namsos.

Været er imidlertid bare én av grunnene til at Ondra er blitt en norgesvenn. Han ramser opp gjestfrihet, spesielt grunneiernes varme velkomst i Flatanger, samt fantastisk natur og uendelige klatremuligheter etter at han sammen med et tsjekkisk filmteam har reist Norge på kryss og tvers og besøkt klatresteder fra Jøssingfjord i sør, Matre i vest til Lofoten i nord samt Flatanger og Hell, som ligger omtrent midt imellom.

I tillegg er Hanshelleren en særdeles klatrevennlig hule. Derfor er Ondra tilbake i sommer og pendler mellom grotten og andre norske klatredestinasjoner samt klatring i Italia og besøk i hjemlandet.

Ønsker velkommen: Ekteparet og grunneierne Berit Hestnes og Olav Strøm har tatt kontroll over den nye klatredestinasjonen og utvikler et samlings- og overnattingssted for verdens beste klatrere.

FOTO: Petr Pavlicek og riktige. Etter hvert greier man å gå lengre sekvenser, og til slutt, om fysikk, temperatur og psyke stemmer, greier man å klatre ruten.

– «Change» er så hard og pumpende at man må være i bevegelse hele tiden, forteller Ondra.

Han øvde inn ruten i løpet av fem uker på sensommeren i fjor. Hele tiden var han fryktelig i tvil om han ville greie å klatre ruten sammenhengende.

– Jeg lærte noe nytt hele tiden mens jeg prøvde på «Change». Den mentale kampen må overvinnes før hvert forsøk. Det som er sikkert, er at det er like tilfredsstillende å gjøre en førstebestigning som jeg trodde det skulle være, fortsetter Ondra.

Hanshelleren er en spektakulær kjempehule, med en om lag 200 meter bred åpning. Den ble trolig dannet, som andre hellere langs norskekysten, av sjøens brenninger da havnivået var høyere. Da landet steg etter siste istid for cirka 10.000 år siden, ble mange grotter og hellere langs kysten tilholdssted for våre forfedre. Det er gjort funn av eldgamle fangstredskaper i Hanshelleren.

I nyere tid er Hanshelleren blitt et populært fotturmål, inntil klatrere bosatt i Trondheim oppdaget klatremulighetene på midten av 1990-tallet. Etter hvert nådde ryktene om de svært klatrevennlige overhengene i Nord-Trøndelag ut til ver-

– «Change» forandret meg som klatrer og person, sier Ondra om verdens hardeste klatrerute.

Klatreruten er totalt 55 meter lang og svært overhengende. De første meterne er buldrete med de «sprøeste bevegelsene jeg noen gang har gjort». Siste del av ruten krever mer utholdenhet enn maksstyrke. Å klatre en vanskelig rute er som å øve på et komplekst musikkstykke. Man går i gang med å øve inn sekvenser. Alle flytt, alle hånd- og benplasseringer, må være optimale

Buldring

Klatring uten tau på små klipper eller steiner.

Harde spesialmadrasser (pad-er) demper fallet, i tillegg til venner («spottere» fra engelsk: være på plass) som «tar imot» fall slik at man lander på madrassen med bena først.

Klatringens svar på sprintøvelse – få og fysisk harde flytt som krever eksplosiv styrke og presisjon. Rutene er vanligvis mellom 2 og 10 meter lange/høye.

Man går et definert problem (rute/løype) som har navn og er gradert etter vanskelighet.

Enkelte buldere er 8–15 meter høye, kombinert med farlig landing, noe som også krever stor grad av psykisk mestring i tillegg til det fysiske.

Sportsklatring

Huset vikinger

Forandret Ondra

Klatring

Utendørs klatring på tilrettelagte klipper der mose/lav/vegetasjon og løse steiner vanligvis er fjernet og der det kan stå bolter for sikring eller som snufester. Dynamisk tau hindrer klatreren å treffe bakken om man skulle miste tak og falle.

På ruter der det ikke er plassert sikringsbolter, må man plassere egne sikringer. Det gjør klatringen både tyngre og mer krevende psykisk.

Man følger en rute (løype) opp. Rutene har navn og er gradert etter vanskelighet. Rutene er vanligvis mellom 10 og 30 meter lange.

I dag er det en rekke gode sportsklatreområder over hele landet. Områder rundt Oslo og Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Romsdalen, Trondheim og Lofoten regnes som de beste.

Det er omtrent 20.000 aktive klatrere i Norge.

Norges hardeste klatreruter Rutenavn Grad Klatrefelt

Change Iron Curtain Tors hammer Purgatory Illusjonisten Odins øye Dharma Banana Ballet Leoline Extension Nordic Flower Muy Verdes The recovery drink Flykræsj

9b+ 9b 9a+ 9a/+ 9a 8c+ 8c+ 8c+ 8c+ 8c+ 8c+ 8c+ (eller 8c) 8c+ (eller 8c)

Hvor Førstebestiger Førstebestigning

Hanshelleren Flatanger ved Namsos Adam Ondra Oktober 2012 Hanshelleren Flatanger ved Namsos Adam Ondra August 2013 Hanshelleren Flatanger ved Namsos Adam Ondra Juli 2012 Hell Hell ved Trondheim Adam Ondra Juli 2013 Hanshelleren Flatanger ved Namsos Adam Ondra Mai 2012 Hanshelleren Flatanger ved Namsos Ethan Pringle Juli 2012 Hanshelleren Flatanger ved Namsos Adam Ondra Mai 2012 Hanshelleren Flatanger ved Namsos Adam Ondra September 2012 Kvam Sogndal Adam Ondra Juni 2012 Hanshelleren Flatanger ved Namsos Jorg Verhoeven September 2011 Hanshelleren Flatanger ved Namsos Erik Grandelius Juni 2012 Profilveggen, Jøssingfjord Jøssingfjord ved Sokndal Nico Favresse Mai 2013 Hell Hell ved Trondheim Torstein Eide 2006

Adam Ondra.

FOTO: Petr Pavlicek

Barneklatrestjerne Adam Ondra ble klatrestjerne som 13-åring. Som 16-åring vant han verdenscupen for seniorer både i klatring og buldring.

Adam ble født av klatrende foreldre og startet å klatre som seksåring.

Han klatret raskt vanskelige ruter og ble oppdaget av den internasjonale klatrepressen da han som barn klatret hardere enn de fleste kan drømme om.

Som niåring klatret han graden 8a, som 11-åring klatret han flere 8c-ruter, som 13-åring klatret han graden 9a. De neste to årene vant han verdenscupen i klatring (tauklatring på led) for ungdom (der blant annet nordmennene Magnus Midtbø, Hannah Midtbø og Therese Johansen har gjort det bra de siste årene).

Som 16-åring startet han blant seniorene og vant verdenscupen både i klatring og i buldring som førstemann i historien som har vunnet begge grenene innen klatring, noe som kan sammenlignes med å vinne 100 meter sprint og 10.000 kilometer løping i samme OL.

Har klatret 1.000 knallharde ruter Frem til i fjor, før førstebestigningen av «Change», hadde Ondra knapt etablert noen ruter som førstemann. I stedet har han repetert etablerte harde ruter.

– Jeg måtte bli ferdig med videregående skole først og hadde derfor ikke tid til å finne og deretter bolte opp nye ruter, forteller Ondra.

– Nå er jeg ferdig med skolen og lever av og for klatringen. Jeg er fri og kan bruke tid på å etablere nye ruter.

Ondra har klatret nesten 1.000 ruter som er gradert fra 8a og har klatret over hele verden.

Fredag 23. august 2013 Sport & fritid

61

Sommerstid er det for varmt til å klatre hardt i Sør-Europa Adam Ondra, verdens beste klatrer

dens beste klatrere, og nå er altså feltet etablert som et av klatrefeltene i verden med størst samling av harde ruter.

Huser klatrere – Jeg ble møtt av en unik gjestfrihet, forteller Ondra om sitt første besøk til Flatanger.

Han forteller om en varm velkomst hos Berit Hestnes og Olav Strøm på gården Strøm, som er den ene av de to grunneierne av fjellområdet.

I disse dager bygger paret om gårdsbruket med støtte fra Innovasjon Norge, for å utvikle et overnattings- og samlingssted for klatrere basert på selvhushold.

– Vi bygger ut sakte, sten for sten, forteller Hestnes.

Hun sier at om lag halvparten av gjestene er utlendinger, og at hun har hatt flere av verdens beste klatrere på besøk. Hvor mange gjestedøgn hun kan telle opp når sesongen er over, tør hun ikke si, men forteller at det bor mellom 10 og 20 folk på gården hele tiden.

– Vi har tatt grep for å kontrollere strømmen av klatrere når det gjelder parkering og overnatting. Det tror jeg både vi, bygden og klatrerne er fornøyde med. Slik unngår vi konflikter, fortsetter Hestnes.

Enda hardere I skrivende stund forsøker Ondra å flytte grensene for hva det er mulig å klatre enda et lite hakk. Han har boltet opp et par nye ruter i Hanshelleren som trolig er vanskeligere enn «Change», som han vil øve inn og bestige i løpet av sommeren.

– Dette kan bli et sted som jeg kan komme tilbake til de neste 10–20 årene, sier han.

Om alt går etter planen, vil Ondra ha etablert 2–3 nye ruter i det øvre sjiktet av gradsskalaen, og Hanshelleren vil bli en magnet på klatrere som stadig søker etter noe brattere og mer spektakulært.

I tillegg til «Change» har Ondra etablert flere andre klatreruter i den øvre delen av graderingsskalaen på sine norgesturer. I skrivende stund (i midten av august) står den lille tsjekkeren bak åtte av Norges ti hardeste klatreruter gradert fra 8c+ (hard 9+ på den norske skalaen) og oppover til 9b+ (10+ på den norske skalaen). Utlendinger står faktisk bak de 12 vanskeligste rutene i Norge. Norges beste klatrer, Magnus Midtbø, har dog klatret to av rutene, «Nordic Flower» og «Muy Verdes», etter at de ble satt opp.

Den tsjekkiske fotografen og filmprodusenten Petr Pavlicek er i ferd med å ferdigstille en film om bestigningen av «Change».

På www.change-movie.com finnes smakebiter og filmen om filmen.

62

Sport & Fritid

Fredag 23. august 2013

Klatrernes grader Alle klatreruter får en vanskelighetsgrad som settes av førstebestiger. Senere kan ruten bli opp- eller nedgradert ettersom flere bestiger ruten og man får flere kvalifiserte synspunkter på graderingen.

Grad er viktig for å måle egen progresjon og andres ferdigheter på. Derfor er gradering gjenstand for utallige diskusjoner blant klatrere, og det har vært forsøk på å etablere objektive graderingsskalaer og graderinger som justerer for klatrerens høyde samt en rutes faremoment.

I dag er gradsskalaen åpen øverst.

Det vil si at det stadig kan klatres hardere. Norges hardeste rute er gradert 10+ etter den norske skalaen, eller 9b+ etter den franske.

Lenge var den norske skalaen lukket og gikk fra 1 til 6. På begynnelsen av 70-tallet utviklet klatresporten seg raskt i retning av å få et mer idrettslig preg med trening og øving i forhold til gamle dagers tindebestigning. I tillegg ble klatreutstyret vesentlig bedre med nye typer klatresko og ditto sikringsmidler. Flere klatret stadig hardere ruter, slik at ikke alle rutene fikk plass på 6-graden.

Fransk gradering rulez Innen klatringen er det det franske graderingssystemet som er common language fordi franske klatrere lenge var verdens ledende og fordi de hardeste rutene lenge var i Frankrike.

Dermed satte franske ruter gradsstandard, og gradssystemet bredte seg til nabolandene og videre utover i Europa.

I dag blir de hardeste rutene gradert fransk og i landets egen skala (gjelder for USA og Storbritannia).

Noen land og områder tviholder imidlertid fortsatt på egen skala.

I Norge bruker man tall fra 1 og oppover med minus og pluss bak, som forteller om det er en lett 6-er (6-) eller hard (6+). I Sverige er det på samme måte, men tradisjonelt har svenske grader vært litt lettere enn de norske (som med valutaen altså).

Landene rundt Middelhavet har brukt den franske skalaen, som minner om den norske, men med bokstaver, a-b-c, i stedet for pluss og minus.

Imidlertid har følsomme franskmenn lagt på et pluss for å finjustere skalaen, slik at 8a+ er litt hardere enn 8a, men lettere enn 8b.

Sære engelskmenn har minst to skalaer å forholde seg til, der den ene brukes for å beskrive teknisk vanskelighetsgrad, mens den andre beskriver farlighet. Bold climbing har fortsatt en høy stjerne i Storbritannia – mange ruter er dårlig sikret med potensial for fall i bakken, med alvorlige skader eller død som mulig utfall.

USA har et kommasystem bygd opp rundt 5-tallet med bokstavene a-b-c-d for finjustering. Altså 5.11a til 5.11d, deretter 5.12a til 5.12d og så videre.

I Australia og på New Zealand unngår man både pluss, minus, bokstaver og desimaler. Der går gradsskalaen i rett linje fra 1 og opp til 38, som tilsvarer 9b+ og verdens hardeste rute inntil videre.

Graderingsskalaen Norsk grad Fransk grad Oppleves som

1 Bratt og utsatt vandring. Man må bruke hendene til hjelp. Litt verre enn Besseggen.

2 Luftig klyving der man stort sett bruker hendene til hjelp og støtte.

3 3 Dette er klatring, men så lett at de fleste i normal fysisk form kommer seg opp.

4 4 Litt færre tak og litt vanskeligere, men mange vil fortsatt greie å klatre 4 uten særlig klatreerfaring.

5 5 Såpass vanskelig at man blir sliten av å klatre, krever litt øvelse/ferdigheter, særlig ruter på øvre del av 5-tallet.

6 6a Vanskelig klatring, som krever noe trening for å mestre.

6+ 6b Vanskelig klatring, som krever jevnlig trening for å mestre. Var frem til 70-tallet regnet som enden på graderingsskalaen.

7- 6b+ Vanskelig klatring som krever god teknikk og/eller ditto styrke.

7 6c Krevende klatring. Mange greier å klatre 7-, men sliter med å beherske 7-ruter.

7+ 7a Krevende klatring som krever trening 2–3 ganger i uken.

8- 7b Krevende klatring som krever trening 2–3 ganger i uken.

8 7c Svært krevende klatring som krever målrettet trening minst 3–4 ganger i uken.

8+ 7c+ Svært krevende klatring. De færreste mestrer dette nivået på tross av mye klatring.

9- 8a Denne graden krever minst 3–4 år med målrettet trening. De fleste må i tillegg øve inn ruter på dette nivået. Det finnes om

lag 100 9-ruter i Norge 9 8b Bare et fåtall norske klatrere er på dette nivået. Krever flere år med målrettet trening. Det finnes et 50-talls 9-ruter i Norge.

9+ 8c Ekstremt vanskelig teknisk og tung klatring som krever flere år med hard trening og innøving før man greier graden.

Rundt ti nordmenn, deriblant Hannah Midtbø som eneste kvinne, har klatret så hardt.

10 - 9a Bare én nordmann, Magnus Midtbø, har klatret denne graden.

10 9b Galskap. Bare et fåtall klatrere i verden greier å klatre så hardt, selv etter årevis med trening og lang innøving.

10+ 9b+ Hinsides all fornuft. Kun to klatrere i verden som har klatret denne graden.