Lytt live på: www.smsindre.no 2. årgang År: 2016 Hvordan er framtiden for tradisjonell kringkasting?
Digitale medier tar helt av!
Internett har gjort streaming mer attraktivt enn kringkasting. Før var alt analogt utstyr som var ganske kostbart. Nå er alt i ferd med å bli digitalt.
Teknologien har gått så langt gjennom mange år, at folk har mer eller mindre blitt tvunget til å bruke internett. Også de som reiser sitter mye inne. Spesielt de siste årene er det ikke så spennende lenger å gå ut på små plasser og snakke med folk. Det vanlige er å ta fram mobilen for å sjekke sosiale medier og nyheter.
Med en datamaskin og internett kan folk velge hvilken film de skal se, hvilken sang de skal høre og hvilke nyheter de skal lese. Med andre ord styres underholdningen av publikumet. De velger ting selv.
Jeg har delte meninger om dette er bra eller ikke. Helt klart er den sosiale tiden ute et savn, men samtidig gjør Facebook at jeg lettere får opprettholdt kontakten med venner som jeg ikke ser til vanlig, eller hadde mistet kontakten med uten Facebook. Det vanlige med tiden er at livet blir jobb og familie etter videregående skole eller utdanning. Sosiale medier gjør det lettere å følge med på venner som bor i andre byer og holde kontakten, men det sosiale ute er noe helt eget i seg selv.
Kringkasting betyr at det er noen som sender tv eller radio med et utvalgt innhold til For å si det på den måten, så reiser jeg aldri helt alene. forskjellige tider. Det kalles for Enten så skal jeg møte noen eller reise med noen. Det sendetider. kan være venner, familie eller konferanser. Reiser gjør livet bedre og mer sosialt, men det er ikke min største Jeg fortsetter å satse stort på å prioritering. Det koster tid og penger å reise, men er sende nettradio. Innholdet skal bedre å gjøre det enn å bare sitte hjemme og kjede seg. være noe som skiller seg ut i Som nevnt er det en prioritering og for min del er det mengden av konkurrerende kun aktuelt i andre tilfeller enn å bare slappe av. kanaler og være relevant for ungdommer og voksne. Verden føles ikke mindre av internett. Det gir oss innsikt i noe større enn byen, fylket og landet vi bor i. Nettradioen er foreløpig en Vi kan velge å lese nyheter og høre lokalradio fra andre hobby, men satser videre på å byer enn der vi selv bor. Men det beste av alt er enkle utvikle det jeg liker best, for muligheter til å planlegge reiser og ha et aktivt liv med radio er et media som vokser. venner, ikke minst la andre få vite hva jeg liker å gjøre.
Innhold: Side 3: Først må jeg takke alle samarbeidspartnerne Side 4 og 5: Om framtiden som viser forandringer Side 6: Papiret sin framtidige livsstil Side 7: Finne ut hvem som er venner og ikke er venner Side 8: Er sunn mat veldig dyrt? Ikke nødvendigvis Side 9: Bare du kan vite hvor du vil bo Side 10: Hvor mye eller lite er penger egentlig verdt? Side 11: FM radio sine svakheter og ulemper Side 12: God humor er originalt, ikke kopiert Side 13 og 14: Om å skape forventning for framtiden Side 15: Hva betyr ordet «sosial» i dagens samfunn? Side 16: Påvirkningskraftens styrke Side 17 og 18: Teknologiskiftet fortsetter Side 19: Får vi tilbake en tid folk er mye ute? Side 20: Framtiden til Radio Sindre Møllerhaug
Først må jeg takke alle samarbeidspartnerne Å starte opp egen radiokanal fra bunnen av har vært min langvarige drøm de siste årene. Men å gjøre det alene viste seg å være veldig vanskelig. Så vanskelig at jeg var i fjor på god vei til å gi opp drømmen. Fortsatt bodde jeg i Haugesund og så på Facebook at mange venner flyttet langt vekk og delte bilder av hvor gøy de hadde det. Etter å funnet ut hvem som var venner og ikke venner, hadde jeg noen få «gode» kontakter igjen i Haugesund. Takket være disse er jeg nå aktiv med produksjon av programmer på deltid, men foreløpig bare en hobby. Ikke betalt jobb, men trenger noe å gjøre på kveldene. På sommeren i 2015 begynte jeg å sende nettradio døgnet rundt. Etter å fått lov av «0330 sjekkeskolen» til å sende deres programmer, fikk jeg også lov til å sende «Radionytt.no» sine podcaster.
Å få variasjon i sendingene måtte jeg fylle opp tiden med andre ting utenom, og var heldig som fikk intervjue Alf Saltveit om personlige temaer som lytterne kunne få kjenne seg igjen i fra hverdagen. Til alle mine samarbeidspartnere:
På våren i 2016 begynte jeg å lage ukentlige episoder i et program som heter «Radio Nordre Media». Vi satt i kjelleren i Nordre Misjonsmenighet i Haugesund og snakket gjennom faste spalter, om hva vi holder på med og hva vi er interessert i. De første episodene ble kun tatt opp, ikke direktesendt, men nå sender vi alt direkte på YouTube først og lagt ut opptak etterpå. Nordre Media er en mediaklubb som blant annet lager radioprogrammer og filmer. Nettradioen har blitt ganske variert etter vi begynte å lage Radio Nordre Media.
Fortsatt lager jeg selv episoder av seriene mine som heter «Grunder» og «Underholdningsprogrammet», men det er når forskjellige folk snakker om forskjellige ting, at lytterne fortsetter å høre på. Det var min største utfordring i fjor med tanke på variasjon og oppdatere innholdet jevnlig. Samarbeidet med Nordre Media betydde en fantastisk stor forskjell. Jeg håper vi holder på i mange år og at lytterne nyter den gode og varierte underholdningen som vi har i våre radioprogrammer.
Hjelpen har betydd en forskjell. Uten all hjelpen jeg har fått, ville jeg ikke fått den gode framgangen og blitt så godt kjent som jeg har blitt. Det har overgått all forventning på min side. Jeg er ikke bare stolt over å få så mye god hjelp, men at den er trofast og ærlig på alle måter.
Side 3
Med tiden forandrer ting seg. Istedenfor å gjøre som mange andre, å klage på de enkleste som finnes, velger jeg å omstille meg og prøve nye ting.
Om framtiden som viser forandringer Tradisjonelle løsninger ser ut til å forsvinne fra vår verden, men de som oppfyller folk sine eksisterende behov overlever. Problemet er at markedet blir mindre og ikke alle klarer å overleve framtiden med å tilby de gamle løsningene. Ofte er det helt nødvendig med en ny løsning ved siden av. For eksempel avisene. De fleste har en god måte å selge digitale abonnement på nettavisen og papirutgaven. Kundene kan lese nyhetene på data, nettbrett eller mobil. Ved siden av gir de ut papirutgaven, men trenden er at papiravisen blir sagt opp og de som fortsetter å abonnere vil ha nyhetene digitalt og lese den samme hvor de er. TV vil jeg si er på vei ut, men har fortsatt kommet for å bli. Den er med på å holde liv i huset. Trenden er at folk vil se programmer i opptak når de vil, istedenfor å følge sendetider med programmer som andre har valgt. Radioen vil jeg si holder godt, selv om Spotify og sosiale medier konkurrerer godt. Grunnen er at den kan underholde når lytteren er opptatt med andre ting. Jeg personlig er helt avhengig av klokkeradioen. Uten den får jeg ingen god start på dagen! Pleier å ha den på «Siddis Radio» og høre mange gode klassikere som jeg liker. I kjøkkenet varierer det, Radio Alta på nett eller Siddis Radio på DAB+. Radio Alta spiller også en del klassikere og sanger som har vært populære de siste årene.
Tradisjonell tv, radio og avis ser ut til å bli erstattet av digitale medier. Folk får nok nyheter og underholdning på internett. Det er grunnen til at tv har blitt digitalisert, å gi flere kanaler med variert innhold og fortjene å bli sett på. De fleste avisene og bladene har fått gode muligheter til å ta betalt for tilgang til sitt innhold. Folk vil ikke ha det på papir, men ha det digitalt og tilgjengelig samme hvor de er. Snart er det radioen sin tur til å bli digitalisert. Norge skal slå av FM sendere fylkesvis gjennom neste år, 2017. Stadig flere bruker DAB+ og får et godt utvalg av radiokanaler med digital lyd. Biler uten DAB+ kan bruke adapter med FM sender og bruke bilradioen til å høre på DAB+ via en adapter. FM radioen vil alltid virke, men for eksempel NRK og P4 slutter å sende på FM i 2017. Med andre ord mange ledige frekvenser. Adapteren sender på FM på en ledig frekvens. Datoer for FM slukking: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Sørlandet: NRK kanalene: 21. juni 2017 P4 og Radio Norge: 15. september 2017 De fleste lokalradioene får fortsette på FM etter FM slukkingen i minst 5 år til. Les mer på www.radio.no
Kort oppsummert er internett utfordrende for tradisjonelle medier, men jeg vil påstå at det gjør de bedre, for nå nytter det ikke lenger å ta det som en selvfølge at publikumet tar til takke for tilbudet de får av underholdning. De kan bytte kanal og se på noe annet. En ting som ikke har forandret seg, er hvor lett det er å skylde på at nye ting alltid er bedre.
Side 4 (Dette fortsetter på neste side)
Gatene ser ut til å bli tomme. Hva må radiokanaler og tv-kanaler gjøre de Helt seriøst å si det? neste årene for å overleve framtiden? Det er trist å si det, men virker som mange sitter mer inne enn før, også på sommeren. Ting skjer på sosiale medier og da kan folk like godt være inne. Hvorfor ikke gå ut en luftetur?
Først av alt må kanalene engasjere seg i hva lytterne og seerne er interessert i, sånn at de kan sende relevant innhold som får folk til å følge med. Det er sikkert ingen problem å bare sende mye forskjellig og så har folk det som bakgrunnsstøy hjemme, men det holder ikke i lengden.
Min grunn til å være inne er at det er ikke noe spesielt som skjer ute. Gatene er mer eller mindre tomme og det er sjelden jeg ser folk jeg kjenner.
Med årene blir det vanligere å gjøre mye forskjellig på internett, for eksempel å se filmer. For mange vil det være nok bakgrunnstøy og da kan de like godt si opp tv-abonnementet, på lik linje med at de slutter å høre på radio.
Det er sikkert årsaken til at så mange er mye inne. Folk de kjenner er på sosiale medier, ikke inne. Er dette framtiden, eller bare noe som stadig flere avvender og er mye ute, men mest inne på sosiale plasser?
Alle kanalene må være oppdatert på sosiale medier og være på steder ute hvor folk er tilstede. For eksempel sende direkteshow ute på byen, sånn at de blir synlige. Internett er gjennomsiktig og det er så lett å forsvinne i mengden av informasjon som mange andre konkurrerer om å få sin plass til. Verdien til hver plass er for stor til at folk gir opp.
Som alt annet, ting forandrer seg og nye tider viser nye løsninger som faktisk fungerer Ingenting er så populært som nye løsninger. Prioriteringer som er gull verdt for alle som tar dem i bruk. Folk tenker ikke så smått som de gjorde før. Folk synes Norge er et for lite land til å bli avgrenset til by, kommune eller fylke. Noen ganger leser de nyheter fra andre byer og hører radiokanaler (nettradio) fra andre byer. Stadig flere tenker ikke bare landet vi bor i engang. Internett har vist folk et større perspektiv over hva som skjer lokalt og regionalt, ikke minst også hele landet og verden. Hva skal vi med nye løsninger? Saken er at gamle løsninger fungerer ikke lenger, og de som fortsatt fungerer blir erstattet av nye løsninger som fungerer bedre. Det er årsaken til at mange har kuttet ut ADSL hjemme. De ville heller ha fiber som er godt nok til at flere ser filmer og spiller online samtidig. ADSL var den gamle løsningen som for en del år siden skulle være godt etablert i alle private hjem. Jeg tror ADSL fortsatt kommer til å være populært i mange år, for mange har god og stabil ADSLlinje hjemme som er god nok, men gamle analoge linjer blir gamle og dårlige med årene som kommer. Jeg tror fiber er så populært at folk heller vil bytte til fiber enn å gidde å klage på ADSL, hvis det fungerer så dårlig at de vil kvitte seg med det.
Side 5
Papiret sin framtidige livsstil Papiret kom for å bli og viste seg for mange år siden å være viktig, spesielt med tanke på aviser som folk brukte til å lese nyheter. Post-it lapper ble brukt aktivt til å notere småting på. Sånn er det ikke i dag. Mobiler og nettbrett blir brukt av de fleste til notater.
Ikke glem at Norge fortsatt har en del innbyggere som ikke har prøvd internett. De fleste har bankkort, men en del holder igjen på å gå i banken og ta ut kontanter. Er det saklig å si at de skal lære seg å bruke bankkort?
Nå er mesteparten av tekster og skrifter digitalisert. Istedenfor å kaste papir i en dunk, trykker folk på slette-knapp hvis de skal fjerne noe. Å betale for nyheter på papir er en vits for mange. De vil ha det gratis eller bruke penger på andre ting. Fortsatt finnes mange nettaviser uten påkrevd betalt tilgang, men mange andre har måttet innse å ta betalt for digital tilgang, ellers tjener ikke avisene nok penger på bare digital reklame.
De som ikke har prøvd internett bruker fortsatt brevgiro til å betale regninger. Så lenge vi godtar kontanter, må vi godta at folk ikke bruker nettbank. Om de er fornøyd er noe annet, men det er deres løsninger på å betale sine forpliktelser. At de ikke har internett hjemme kan ikke andre besøkende komme og klage på. Da bør de heller ta med seg mobilt bredbånd! Er det et problem at det koster penger, skal det ikke gå utover pensjonistene som ikke vet hva internett er for noe.
Avisene er mildt sagt under merkbart press.
Hvilke mengder papir kan vi vente oss de neste årene? Trenden er reduserte mengder papir og det vil fortsette. Noe papir vil vi fortsatt ha. Jeg ser at mange viser buss-sjåføren billettene på mobilen, men jeg foretrekker å skrive den ut. Grunnen er at mye kan skje med mobilen. Plutselig slutter den å virke eller glasset knuser. Det er fort gjort å skrive den ut og jeg vil fortsatt ha en skriver hjemme. Papir er billig og patronene er ikke så dyre, men det er forbruksvare og koster avhengig av bruk. På god vei mot slutten av trykte medier? Ja, det som blir solgt er på vei ut, selv om mange fortsatt vil betale for det. Det som har fungert bedre de siste årene er å gi noe gratis, som er min strategi med dette heftet. Jeg gir det ut gratis, sånn at folk kan lese innlegg med sannhet og visdom. Til gjengjeld får jeg spredning av reklame for nettradioen min som er min måte å markedsføre meg på. Ikke så mye for reklamen sin del, men mer for å spre glede blant folk. Jeg begynte med dette i fjor høst og det viste seg å fungere kjempebra! Folk er vane med å få ting gratis på internett og gidder da ikke å betale for det samme i papirform. Ellers er de også vane med å få informasjonen digitalt. Men en pause fra skjermen er godt for øynene, så sant ikke papiret blir lest med for sterkt lampelys.
Side 6
Finne ut hvem som er venner og ikke er venner Med tiden møter vi nye folk. Noen liker vi, andre liker vi ikke. Etterhvert blir man bedre kjent og så viser det seg hvem som hjelper og hvem som ikke gidder å hjelpe. Mange er flinke til å samle folk rundt seg sosialt, men når man finner ut hva man egentlig har lyst til å gjøre, så gir kjensfolk uttrykk for om de er venner eller ikke. I tillegg viser de hvor trofaste venner de er.
Eksempel på hvem som er venner
Venner tar vare på hverandre. Du velger hvem som er venner, om du godtar de som er rundt deg. Mitt tips er å ta vare på verdiene du har, for da viser folk selv hvem som er venner og ikke er venner. De som ikke bryr seg om deg er helt klart ikke venner. De som bryr seg om deg og er interessert i det du holder på med, er venner. Med andre ord, venner deler interesser. De sier ikke «deg om det».
Eksempel på hvem som ikke er venner
De sier ifra og spør på en vennlig måte. De gir deg en ny sjanse og mulighet for å avspore med noe annet hvis du føler samtalen er litt ukomfortabel å være i. Du får lyst til å ringe de hver dag og spørre om hva de holder på med. Sånne skulle du gjerne hatt mange flere av.
De bryr seg ikke om deg. At du er der er mer enn godt nok. Du trenger ikke å si så mye, bare du ikke avbryter andre når de snakker. Sånne vil helst ikke at du minner dem om deres svakheter, samme hvilke småting det handler om. De får lyst til å kjefte på deg og du skulle ønske at du aldri ble kjent med de.
Folk flytter. Noen gjør det lokalt over kort avstand. Andre velger å følge drømmen og flytter til en helt annen by for å få en bedre jobb som er mer interessant. Ikke bare det, uansett hva man jobber med, så er det helt nødvendig med et liv ved siden av. Fritid. For mange er det bare data, tv og familie. For andre er det å komme seg ut blant folk og oppleve noe nytt, ikke minst å bli sett. Blir man ikke sett, så blir man isolert. Å ha en hobby er viktig. Noe som holder oss i aktivitet og gjør at vi kan praktisere våre interesser. Sosiale hobbyer gjør at vi møter folk som har de samme interessene. Da er det lettere å snakke med noen om det, istedenfor å bare fortelle ting om hobbyen til noen og plutselig få spørsmål om noe helt annet. Det er kjedelig for å si det mildt. Hvordan komme seg ut blant folk, uten noe spesielt grunnlag å teste ut? Klubber er kanskje mest aktuelt for å finne venner. På en vanlig arbeidsplass kommer folk for å tjene penger. Der kan interessene variere veldig mye mellom alle ansatte. I en klubb samles en gjeng og gjør noe sammen som de er interessert i. De som møter opp gjør det fordi de har lyst, og har kanskje en liten forventning til hva de får oppleve den faste kvelden de møtes. Og finner venner de ellers kan være med på fritiden.
Side 7
Er sunn mat veldig dyrt? Ikke nødvendigvis Sunn mat høres for mange ut som å være veldig dyrt. Jeg lager mesteparten av middagene fra bunnen av, for det er billigere i lengden og smaker godt. For eksempel gryterett. Den bruker jeg ikke mye penger på å lage, fra bunnen av. Kjøper pasta (penne), pølser og ris. I gryten koker jeg litt pasta, 2-3 hakkede pølser og en del ris. Krydrer det litt og så har jeg 2 store porsjoner til god middag. -Fortsatt har jeg en del pølser igjen, en del pasta og masse ris i esken. De kan brukes igjen til middag en annen dag. Kanskje ferdig-pizza høres mye billigere ut, for du slipper å kjøpe alle ingrediensene, men pizzaen har du bare en gang. Til neste middag må du kjøpe en ny. Og er ferdig-pizza så sunt?
Sunn mat er dyrt, men i Norge er alt dyrt Norge er et høykostland. Det betyr at prisene er høye og gjør at lønningene er høye. Folk tjener mye penger og bruker mye penger. Kunsten er å prioritere ting som faktisk er viktig og samtidig leve sunt. Sunn mat er mat som kroppen har godt av og kan være mett på en stund. Noen har så høy forbrenning at de kan spise store mengder uten å gå opp i vekt. Andre må passe på å ikke spise for mye. For å si det på den måten, så er det usunt å spise for lite. Man blir tynn og orker ikke å gjøre så mye fysisk. Variert kosthold er bra for helsen. Kjøtt, grønnsaker, frukt og fisk. Litt av alt, men uansett er det viktig å kose seg med maten. En stor hjemmelaget pizza helt fra bunnen av (også laget pizzabunenn selv) kan være mer enn godt nok for at jeg skal kose meg.
Skal andre få bestemme hva som er sunt og godt? Nei. Det som er sunt, er sunt. Ingen kan bestemme over det. Mange vil påstå at pizza er usunt, men de tenker at det er samme som en ferdig pizza. Les på baksiden av esken hva som står av innholdet som «egentlig» er stappet inn i pizzaen. Hvis du baker bunnen selv (helt fra bunnen av), steker kjøttdeig og dekker pizzaen med revet ost, så er det ganske sunt. Kroppen får i seg mye kjøtt og ost. -Du kan fryse ned pizzaen som du ikke spiser og ha restene til middag en annen dag. Jeg har mer eller mindre sluttet å kjøpe posemat. Smaker ikke alltid like godt og så koster det fort mer enn det smaker. Da er det bedre å lage suppe av stekt kjøttdeig og hakkede grønnsaker. Ikke at det bare er sunt, men smaker veldig godt. Melk prøver jeg å få i meg av og til. En gang iblant koker jeg risengrynsgrøt til middag. Det er ikke så dyrt og er en enkel måte å variere middagene på. Uansett hva som er sunt til middag, så er det viktig at det smaker godt.
Side 8
Bare du kan vite hvor du vil bo Prioriteringer er mest avgjørende for hva man får råd til. Gjør man alt, så blir man tom for penger. Får lite tid til å slappe av og har lett for å stresse på fulltid. Dette er eksempler på prioriteringer som kan være viktige og som kan velges ut: -reiser -bolig (leie eller eie) -mat -mobil -data -bil Dette er ting som mange får råd til og gjerne alt som ble nevnt ovenfor, men noe innen det må velges bort. For eksempel å leie eller kjøpe et stort hus, istedenfor å reise flere ganger i året. Eller kjøpe ny bil istedenfor ny mobil. Dette har noe å si for hvor du velger å bo! Mine prioriteringer har gjort at jeg velger å bo i Haugesund. Her bor jeg i en leilighet som ikke er så dyr å leie. Jeg trenger ikke bil og kan enkelt reise hvor jeg vil, selv om det bare er dagsturer. Det gjør reisene billigere og enklere. Med data får jeg nok av underholdning. Trenger ikke å være i en storby for å oppleve noe stort som skjer, og med den holder jeg stadig på med noe.
Side 9
Hvor du skal bo er vanskelig for andre å mene noe om. Det kommer helt an på hva du vil. For noen er det viktigste å bo nær familien, mens for andre er det viktigste å bo nær en god jobb. Bare du har din historie, selv om andre vil påvirke deg til å bo der de har lyst til å ha deg i nærheten, eller på avstand. Hvis du vet hva du vil i livet, blir det vanskelig nok for andre å argumentere mot at du for eksempel skal flytte fra Haugesund til Bergen. Kanskje er det å prøve noe nytt eller få en bedre jobb. Kanskje kan du kjøpe en rimelig bolig i nærheten av storbyen. Min erfaring er at de som er trofaste kontakter eller ekte venner, åpner seg om at bare jeg kan vite hvor jeg skal bo. De forteller meg litt om hvilket forhold de har til plassen de bor på, men dette avhenger hvem jeg snakker med og hva jeg forteller dem. Prioriteringer har mye å si. Mange reiser mye for å oppleve noe, mens andre sparer og lever billig. Jeg for min del lever billig, men spiser mye for å holde meg mett, på grunn av høyt fysisk aktivitetsnivå. Skal ikke nevne budsjettet mitt for mat, men det er dyrt nok for en person alene. Alle kvitteringene loggføres i et regneark, som gir meg oversikt over hvor mye penger jeg bruker til mat. Oppsummering: Det er lett for andre å mene noe om hvor du bør bo, hvis du er usikker på hva du vil. Spesielt de som synes det er greit å ha deg på en bestemt plass og en bestemt avstand. Et godt tegn på hvor mye de bryr seg om deg eller hvor mye de misunner deg. Misunnelse kan være et godt tegn på at andre liker det du gjør, men kan fort bli overfladisk på kort tid.
Hvor mye eller lite er penger egentlig verdt? Alt er dyrt i Norge, helt klart. Folk tjener mye og bruker penger på mat, hus, klær og andre ting som er dyre. Målingen av pengene sin verdi kan måles med prioriteringer. En del har sagt til meg at å kjøpe ny data er så dyrt, selv om den bare koster rundt 3-4000 kroner. Da er ikke det en høy prioritering, for den kan holde seg i noen år. Et uttrykk mange sier er «det var dyrt, men verdt pengene». Det gav dem nok verdi til at de ville betale så mye for det. Folk som ikke ser hva jeg bruker pengene mine på, pleier å synes at det jeg betaler høres så dyrt ut. De har andre prioriteringer som jeg klarer meg helt fint uten. En ting som jeg kan nevne er at jeg kjøper ikke dyre klær. Stort sett alt kjøper jeg på Spar Kjøp. Kvaliteten er god nok der! Men sko kjøper jeg på Skoringen. Ting har sine prisklasser
Mye eller lite verdt kan være vanskelig å fastslå Jeg har snakket med andre om penger og de synes det er god underholdning når jeg forteller om hva jeg bruker mye penger på og antatt overskudd i løpet av de neste månedene. Men når det er snakk om deres økonomi når de bruker mye penger, spesielt reiser og bil, da sier de «off, du må ikke snakke om at det». Grunnen er at jeg sparer en del i lengden, men bruker lite penger på brus. I noen måneder ser jeg ikke vitsen i å kjøpe brus og prioriterer heller store mengder middager som lages hjemme. Tar med meg et fullt handlenett hjem fra butikken. Penger er verdt det du får igjen. Så lenge det finnes alternative løsninger til andre priser, så er muligheter for å spare penger der, men om det gir deg like mye verdi igjen for pengene kan bare du avgjøre, for det er du som får verdien for det du betaler. Du ser alt av det, men andre ser bare noe. Bruke opp alle pengene med en gang? Det kan være uheldig, spesielt på kort sikt. Da er det bedre å ha et stort budsjett enkelte måneder for investeringer som gir deg noe godt tilbake. I tilfelle uforutsette utgifter kommer, så er de lurt å ha sparepenger tilgode i tilfelle noe plutselig skjer.
Gå inn i en butikk som har forskjellige varer, for eksempel en som selger mobiltelefoner. Der kan du se hva de koster og hvilke spesifikasjoner de har. Nyere de er og bedre kvaliteten er, dyrere blir den, for de blir lettere å selge fort. Da går etterspørselen opp og folk er villig til å betale en del for å få mobiltelefonen de ønsker seg. For min del er ikke kvaliteten på mobiltelefon så viktig. Bestiller de i nettbutikk. Inkludert frakt er jeg villig til å betale opptil 2000 kroner. Det viktigste er at den kan forhåndsvise batteristatus (hvor mange % som er igjen på batteriet) og at den har 3G og 4G på alle frekvensene som Norge bruker. Skulle jeg kjøpt mobiltelefon i fysisk butikk, ville det i mange tilfeller vært mest gunstig å kjøpe den med binding og det er ikke aktuelt.
Side 10
FM radio sine svakheter og ulemper Etter planen skal det bli slutt på at radiokanaler sender på FM, men de fleste lokalradioene får fortsette på FM i minst 5 år til. Rikskanalene som NRK, P4 og Radio Norge skal slå av sine FM sendere. FM radioen vil alltid virke. Du kan kjøpe en adapter til bilen som mottar DAB og sender til en ledig frekvens på bilradioen. Teknologiskiftet fra analog radio til digitalradio gir blant annet fordeler som plass til mange flere kanaler. Du oppdaterer kanallisten og velger navnet til kanalen du skal høre på. Ulempene med FM gjør at mange kutter den helt ut. -få kanaler å velge mellom -mange steder skurrer radioen -mange bilradioer er trege til å bytte frekvens, som pleier å være nødvendig for de som kjører veldig langt Kanskje største ulempen av alle: -hver sender må sende på hver sin frekvens og gjør at mange steder får man inn den samme kanalen på mange frekvenser, og det er vanskelig å finne frekvensen som har god nok dekning Flere kanaler på DAB er en ting. En annen ting er digital lyd. De fleste er vane med digital lyd på CD og TV. Da er det naturlig å også få digital lyd i radioen. Hvis FM er godt nok, så er det godt nok, men de store teknologiene følger trendene som nå er å gå for digitale løsninger. Flere kanaler gir rom for å avgrense innholdet til spesielle nisjer, for å fortjene å bli hørt på. Med internett i de fleste hjem blir terskelen for å synes at radioen er kjedelig, blir mye mindre.
Side 11
Teknologien FM radio kom for en del tiår siden og var i mange år standard i Norge for radiokringkasting. Digitalradio har de siste årene begynt å konkurrere tøft mot den analoge FM-teknologien. Og vi har strømmetjenester som folk bruker til å selv velge hvilken sang de skal høre og hvilken film de skal se, som folk er villige til å betale månedlig for tilgang til. For de som ikke vil bruke penger på en DAB adapter eller prioritere DAB når de kjøper ny bil, så er årsaken at de ikke er så interessert i radio at det betyr så mye. Å kjøre langt med en adapter nå med FM sender vil fungere helt fint, men underveis blir nye frekvenser ledige og nye frekvenser opptatt. Da må du bytte sendefrekvens på adapteren. Utfordringen ved FM slukking kan bli at plutselig kommer en periode nesten alle skal kjøpe DAB radio og adaptere. Da blir butikkene tomme for DAB på lager. Dette kan også skje med nettbutikkene. Kundene må da vente til nye varer er på lager eller lete etter en nettbutikk som har en DAB radio eller adapter igjen. Blir du en av dem, så vil jeg tro at du bør være rask! FM blir slukket en region om gangen og mange vil vente litt. Kanskje klarer folk seg med den eneste lokalradioen de får inn, men hvis ingen bruker FM, så er vitsen med å sende der borte. Lokalradioene som er på DAB vil trolig slå av sine sendere frivillig, selv om de fortsatt får lov å sende på FM. At andre land ikke slukker FM er ingen grunn til at vi skal beholde det. Norge har sine trender, andre land har sine trender. De som virkelig trenger FM mer enn alt annet kan kanskje reise en tur til utlandet?
God humor er originalt, ikke kopiert Humor er godt humør av noe som er morsomt. Ikke å bare le når andre begynner å le for at de også skal le eller se at vi er i godt humør. Bedre humoren er, mer misunner andre oss for å klare å le på en måte som sprer glede. De skulle ønske at de hadde klart det samme. Det gjør at mange ler «dumt» (for å si det mildt) for å skjule at de egentlig er i dårlig humør og misunner andre sin gode og positive humor. Som et tegn på at nå er det på tide å le, for dette var godt sagt. Slitsomt vil jeg si at det er! De klarer ikke å skape noe, men å skape seg på bekostning av andre sin utholdenhet.
Med tiden jeg fant ut hvem som var venner og ikke var venner, satt jeg igjen med veldig få kontakter. De som ikke var venner skapte seg bare og gjorde ting som alle andre. Sto opp tidlig, var på jobb eller skole, kom hjem og spiste middag. Så på tv resten av kvelden. Sov langt ut i helgene og gjorde minst mulig av det de ikke måtte gjøre. Jeg ble lei for å si det mildt.
Det som får meg til å le er morsomt. Skal en del til før jeg ler, men pleier å holde igjen for å ikke skape meg. Jeg klarer å skape nok positivt av underholdning til at det blir for dumt at jeg kopierer noen som ikke forstår ideen av det. Folk må bare misunne meg! Det går ikke utover andre enn de som bare sitter der og glor. I lengden finner folk ut hvem som er venner og hvem som ikke er venner. Mange har sagt til meg at det er fint at folk tøffer seg for å være god nok, men de vil ha ekte vare. Ekte vare handler ikke om å le «ha ha ha» av at de sier noe som var bra. Det handler om å snakke om det som var godt sagt. Så enkelt er det, men klassisk oppførsel av de som bare skaper seg, misliker at det er måten de får motganger på. Et godt eksempel på godt sagt som er morsomt er når folk forteller en historie om hva de har gjort, men som burde vært gjort bedre. Og så gikk det bra. De kan være åpen om sine feil og hvordan det heldigvis gikk bra. Holder at de forteller om det på en vanlig måte uten å måtte legge til så mye mer. Jeg kan le høyt av det, men ler lengst når vi snakker om hva saken handle om, uten å legge falsk energi i latteren og smile til rynkene strekker.
Side 12
De som var venner åpnet seg for det jeg gjorde. Likte det som gikk bra og syntes det var kjedelig å høre det som ikke gikk bra. Nå vet jeg mer om hva jeg vil og da viser venner hvor gode venner de egentlig er. Samtidig finner jeg nye venner, men kommer helt an på hva man legger i det. Å finne venner handler om å være aktiv i sosiale miljøer og tørre å snakke med fremmede. Fortelle litt om seg selv og prøve ut nye ting. Livet er for kort til å bruke tid på dårlige venner. Bedre venner er, mer glede får man i livet. Humor kan på en måte oversettes til humør på en morsom måte. Dårlig humor er å si «ha ha ha» som reaksjon på noe som var godt sagt. God humor er å snakke om noe som får stemningen til å bli så god at det skal lite til at folk ler naturlig. Fungerer ikke det blant venner uansett hva man prøver, da er de ikke gode venner.
Om å skape forventning for framtiden En forventning trenger ikke å være stort eller smått. Det trenger heller ikke å være noe som skal skje i lang framtid. En forventning er noe man regner med skal skje eller har skjedd. Når man skal skape en forventning for framtiden, så er det noe vi regner med kommer til å skje som vi eller andre får oppleve. Eksempel: Med tiden endrer ting seg. Vi får nye rutiner, aktiviteter og jobber. Gjør nye ting, blir kjent med andre folk og det vi trodde skulle skje neste år viser seg å mest sannsynlig ikke skje likevel. Med andre ord regner vi med at andre ting kommer til å skje, fordi livssituasjonen har endret seg med at vi gjør andre ting. Noe å tenke over Trender endrer seg og det går veldig fort. Det som er moderne i dag kan være gammeldags i morgen, eller motsatt, at det som er gammeldags i dag kan være moderne i morgen. Med andre ord kan forventningene endre seg på dagen. Jeg lager meg månedlige planer for hva jeg skal gjøre. Regner med at ting går på måter som jeg regner med at det går og får noe å glede meg til. Forventer en forandring og ny livsglede. Det som før bare var en drøm, skal jeg nå få oppleve. Forventningen blir da mer glede. Resultatet kan bli mer glede, eller at jeg er like glad som før, bare at et nytt delmål eller hovedmål er nådd.
Hva når humøret svikter? Går det an å forvente at ting skal bli så mye bedre? Store deler av året 2014 stilte jeg meg disse to spørsmålene, uten å vite helt hva jeg skulle gjøre. Med lokale kontakter og kompetanse begynte jeg å spørre etter hjelp og så fram til å gjøre mer enn før. Forventningene var å reise mer. Snakke mer med folk og finne ut hva jeg egentlig måtte gjøre for å få til det jeg drømte om. Med noen enkle hovedmål og delmål snudde humøret seg raskt. Jeg gav slipp på steder jeg følte meg som pynt og begynte å gå på steder jeg følte meg velkommen. Der jeg begynte forventet folk at jeg ville komme fast. Og det skjedde. Å skape en ny forventning er ikke så vanskelig med et trygt grunnlag å bygge opp på. For meg var det kompetanse og lokale kontakter som gjorde det mulig i slutten av 2014 og hele 2015. Forventningene var å reise mer og snakke mer med folk. Det gikk over all forventning. Tok vare på det gode jeg hadde og var takknemlig for å få hjelp. Gav slipp på det som slet meg ut eller tok pauser. Mye av det nye jeg prøvde var skummelt, men gikk etterhvert helt fint. Å reise koster en del og da handler det om å prioritere det som er viktig først. Det som er mindre viktig prioriterer jeg ikke. Ser an på hvor mye tid jeg har og om det er verdt pengene. Det viktigste er at opplevelsen er noe som blir husket i lang tid framover. Da kan det være et grunnlag for å forvente mer for framtiden og drømme større enn før.
Side 13 (Dette fortsetter på neste side)
Har ikke penger eller lite penger. Vil reise langt, men har ikke råd.
Kjenner ikke så mange. Sitter mye for meg selv. Følger strømmen. Det samme skjer hver dag.
Hvordan da forvente noe spesielt?
Hvordan forvente noe nytt da?
Det handler om prioriteringer. Resultatet blir livsstilen. Den kan være kostbar eller billig. For mange blir den begge deler. Lever generelt billig, men noe av det som er viktig i livet er ganske kostbart.
Finn ut hva du er interessert i og bli nysgjerrig på hva andre gjør. Still dem spørsmål og få svar på det du lurer på. Da lærer du hva som skjer i bransjene og interesse-områdene som du liker.
Kanskje løsningen er å lage et budsjett som viser inntekter og utgifter. Regnestykket blir inntektene minus utgiftene. Hvis regnestykket blir minus, så bruker du mer enn du tjener. Blir det pluss, så bruker du mindre enn du tjener.
Alle har tøffe dager, lange dager og lange kvelder. Livet er tungt og lite ser ut til å bli bedre. Hva enn de prøver, så skjer lite eller ingenting mer enn de allerede har sett.
Det kan skape en forventning om hvordan økonomien din blir framover og om du får råd til reisene du drømmer om og oppleve det du har lyst til. Du ser hva ting koster og kan lettere nedprioritere det som ikke er så viktig. Skal ikke alltid så mye til for å spare en del penger som du kan bruke til sparekonto.
Livet handler om mer enn penger, selv om penger er grunnlaget for å klare seg. Få råd til å betale husleie, telefon og strøm. Kjøpe ting som er viktig for oss. Livet blir kjedelig med masse fine i ting i huset uten å komme seg ut blant folk.
Side 14
Ta et enkelt steg om gangen. Se hvordan det går. Går det bra, fortsett. Går det ikke bra, prøv andre ting eller spør om hjelp. På den måten blir ikke forventningene så urealistiske, selv om skeptikerne åpner seg og sier at dette kommer til å gå dårlig. Så lenge du har undersøkt hva du holder på med og trives med det, så fortsetter du med glede og prioriterer tid og penger til det. Med tiden åpner nye muligheter seg og tidligere muligheter begrenser seg eller tar helt slutt. Husk å være snill med deg selv og gjør det som du er komfortabel med. Prøv nye ting og vis deg fram. Da blir det en vane å gjøre ting som gjør deg synlig, uten at du hele tiden trenger å streve etter å bli sett av flere.
Hva betyr ordet «sosial» i dagens samfunn? Sosial betyr at man kommuniserer med hverandre, i form av snakking eller kroppspråk. At folk sitter mye inne og skriver meldinger til hverandre, betyr ikke at folk blir mindre sosiale. En tekstet melding er lett å ignorere (ikke gidde å svare). Det er usosialt! Å ikke svare noen når de spør oss om noe eller forteller noe. Sånn sett kan data og mobil gjøre oss mindre sosiale, men begge deler kan folk ringe venner med.
Folk sin mening om hva som passer inn i dagens samfunn kan bedømmes av alle. Jeg ser for mange eksempler på at gjentatte motganger får folk til å gi opp å gjøre ting som andre misliker, bare fordi de blir påminnet om sine svakheter. At de ikke tør å gjøre det samme. På den måten slutter mange originale å tørre å gjøre ting på sin måte, for de føler ikke at det passer inn. Selv om de har fått et ja, så får de ei lang rekke med nei til hva de kan annerledes.
Det er ikke bare dataspill som gjør mange usosiale. Kan være like gale å se på tv. Begge deler er enveis-underholdning, med mindre man snakker med noen når man spiller eller ser på tv. Bedre underholdningen er, mer fokusert blir man og samtidig blir man mer stille. Pauser fra å snakke er sunt, men å være mye stille gjør oss fort usosiale uten at vi tenker over det. Å bli kjent med nye blir uvant, selv om vi bytter jobb. Man vil tilbake til der vi kjenner folk fra før og fortelle om oss selv der. Den som ikke tør å gjøre feil kommer aldri til å lykkes Overskriften virker ganske dramatisk og det er den helt klart, men det er sant at du må prøve deg fram for å finne ut hva som fungerer for deg og gi slipp på det som ikke går så bra. Da kommer du til å gjøre feil. For å tørre å prøve noe nytt, så nytter det ikke å være redd for å gjøre feil og uansett hvor lite du tør å gjøre en feil til, så er ingenting enklere enn å bare gi opp og synes synd på deg selv hjemme i sengen. Min erfaring med de siste årene som har gått, spør folk meg om hvorfor jeg har sluttet på en ene og andre plassen. Svaret mitt er enkelt, nå gjør jeg andre ting og tør å gjøre feil. Det betyr ikke at jeg gidder å bevisst møte opp trofast på feil plass.
Side 15
Hvordan bli kjent med nye? Det finnes offentlige steder hvor folk ferdes i små og store byer. For hver plass finnes ei rekke interesser som tiltrekker folk, men kanskje en spesiell nisje. Spesielt klubber er det en del av. Hobbyen tiltrekker folk som er veldig interessert, men folk kommer jevnlig for andre ting. Snakke med noen og bli sett. Hvis du aldri blir sett, da blir du isolert. Betyr ikke at du skal bli sett overalt, men nok til at du føler at du har verdi. Du har noe unikt med deg selv og du bestemmer hva du vil gjøre ut av dine talenter og egenskaper. Enkelt tankeeksperiment Tenk på butikken du handler mest hos, fysisk butikk eller nettbutikk. Du kjøper mye klær, spill eller mat. De som jobber der lever av deg og de andre kundene. Uten dere mister de jobben sin. Hva tror du skjer hvis du slutter som kunde? Tror du de ansatte vil merke at du ikke kjøper mer i butikken?
Påvirkningskraftens styrke Det skal lite til for å påvirke andre. Hvis du gjør noe som andre synes er litt interessant, skal lite til for at de også ville gjort det samme. Styrken til kraften av påvirkning er mektig, men mer folk skaper seg og mindre de klarer å skape, mer skal de bestemme over andre. De tror de er tøffe nok til å få andre til å gjøre akkurat det samme som dem og vet samtidig at alle er forskjellige. Påvirkningskraftens styrke er ikke farlig, men mektig. Mindre folk forstår det, verre høres dette ordet ut for dem. De føler ubehag og forsvarer seg med skjellsord.
Påvirkning er er noe alle opplever daglig. En vanlig uvane er å bli i dårlig humør av dårlig vær eller dårlige værmeldinger. De vil at andre skal bry seg, men får ikke oppmerksomhet fra andre enn de som skaper seg like mye. Konklusjon: De som skaper seg, får bare de andre som også skaper seg, til å bry seg om bagateller som dårlig vær. Og så skylder de på dårlige klær. De elsker Haugesund og hater regn. Da burde de kanskje sprenge ei grense og flytte til en by som ser like fin ut, men også har finere vær? Er det for dyrt å flytte, så må de ta til takke for det de har. Man får det man betaler for, selv om været ikke kan avbestilles.
Uansett hva vi gjør og hvor vi er, opplever vi noe vi ikke liker. På de rette plassene får vi oppleve noe som vi liker, i store eller små mengder. Summen avgjør hvor godt vi trives der og om vi får lyst til å gjøre noe annet. Å flytte kan løse mange problemer, komme seg vekk fra miljøer og press om å komme tilbake. Måtte se folk vi ikke vil ha noe med å gjøre. Slippe daglig frustrasjon og se de samme gamle plassene som vi er mest lei av alt som er i hjembyen. Hver by har sine fasiliteter, fordeler og ulemper. Også Haugesund. Jeg har snakket med mange om flytting og mye tyder på at det er vanskelig for andre å ha noen formening om hvor jeg bør flytte. Noen spør meg om det bare er at jeg oppsøker feil miljøer og (nevnt på side 15 i dette heftet) som er det noe jeg har sluttet med. Jeg vet hva jeg vil, men bor fortsatt i Haugesund for å bo i nærheten av miljøer som tar vare på meg og bo på en plass som ikke er så kostbar. Uansett hvor man bor så blir det fort dyrt, men det er fornuftig å bruke penger på å bo en plass som helsa tåler. Uten helse dør vi!
En vanlig måte å påvirke andre på er å mase jevnlig helt til de sier det vi har lyst til, å svare ja eller nei på diverse spørsmål. Får de nei, spør de hvorfor ikke. Klassisk telefonsalg. Jeg gjør som vanlige folk og legger på, men blir ikke sint som de fleste gjør. Trenger ikke oppmerksomhet for små sinneproblemer. Da skryter jeg heller av at jeg bare la på med en gang. Svaret mitt var nei og jeg gadd ikke å svare «hvorfor ikke».
Tilbake til påvirkningskraft. Den er sterk. Jeg gidder ikke å oppsøke folk som synes at jeg lever for dyrt og bor på feil plass. De har ikke bedre ting å snakke om.
De som sier «jeg blir så irritert» får beskjed av meg om at de er idioter som ikke tåler noen ting. De er ikke venner for å si det mildt.
Jeg har mine utgifter og de har sine utgifter. De ser ikke mitt budsjett og jeg trenger ikke deres budsjett, heller ikke å se deres inntekter.
De som derimot er venner ler av den kreative ideen om å legge på. Jeg sier med et smil at det var for enkelt til at jeg gadd og kjefte eller stresse.
Side 16
Teknologiskiftet fortsetter Alle tradisjonelle medier som var analoge blir digitale. Overgangen er så kostbar at ikke alle aviser og radiokanaler klarer å overleve den overgangen. Innholdet er egentlig den største utfordringen, at folk bruker sosiale medier til å dele hva som skjer. Mediene er vane med at reporteren er tilstede der noe skjer.
Hvordan skal vi forholde oss til nye ting?
Internett gir folk så stort utvalg av muligheter for underholdning, at terskelen for å synes at tradisjonelle tv-kanaler, aviser og radiokanaler er kjedelige, blir lavere enn før. Folk strømmer relevante nyheter, filmer og musikk som de selv vil.
De jeg kjenner som har sluttet å abonnere på aviser leser nyheter på forskjellige nettsider. Gjerne for å spare penger, men de vil ikke bruke tid på papir når nyhetene er så mye mer tilgjengelig og oppdatert digitalt. Kan lese de på pcen, nettbrett eller smarttelefon.
Selvfølgelig fortviler lokalradioer som ikke har råd til å komme seg på DAB. Jeg kjenner ikke til om noen aviser fortsatt sliter med det samme, men jeg føler med disse og forstår den kritiske situasjonen. Med gratis nyheter på nett, gidder ikke folk å betale for det samme i papirformat. Radioen er en annen ting. Den er viktig for mange i bilen, men stadig flere har DAB i bilen og det blir åpenbart flere.
Beholde det gamle?
Internett gir folk gratis radio hjemme Nettradio blir mer vanlig å ha hjemme, på mobilen eller datamaskinen. Digital lyd og kjempestort utvalg av kanaler. Hvis folk kan få dette gratis på mobilen eller datamaskinen, så gidder de ikke å bruke penger på et radioapparat, selv om det er billig. De får lyden ut av det de har fra før som de ellers sjekker sosiale medier med.
Det er ikke så lenge siden «det analoge bakkenettet» på tv ble slukket. Ingen vil tilbake til 3 kanaler som snødde og skurret. For å få gode signaler var antennen ute på veggen. I soverommene var bordantenne vanlig og var ikke alltid så bra i regnvær. Nå får folk tilgang til rundt 50-100 kanaler, avhengig av leverandør og pakker som blir betalt for. Kanalene har variert innhold, så det skal alltid være noe interessant for alle.
De spesielt interesserte for tradisjonelle medier må få uttale sine meninger høyt, men trendene avgjør tilbudet som til slutt blir prioritert for offentligheten.
Vi mennesker er skrudd sammen på en måte at alt som er nytt, er skummelt. Å lære oss nye ting er vanskelig, men å kunne det er veldig lett. Ingen er født med å kunne noe.
Når ting forandrer seg, så er argumenter helt nytteløst. Folk som faller for nye geniale løsninger vil ikke tilbake til det gamle. For eksempel klapptelefon. De som faller for smarttelefonene vil ikke tilbake til knapper som blir slitne og var best til å ringe med.
Med tiden blir vi mer eller mindre tvunget til enkle og bedre løsninger. Fortsatt har papiraviser mange lojale abonnenter, men de som annonserer og ønsker pressedekning går ikke like ofte til avisene som før. Å satse på sosiale medier er veldig enkelt og fungerer. Hvordan går det da med innholdet til avisene? Det blir blant annet færre sider...
Side 17 (Dette fortsetter på neste side)
Noe å tenke over:
For hvert nye år kommer nye ting og utviklingen går veldig fort
Hva hvis alt skulle vært som før. Ingen nye ting. Da ville ingenting vært spennende eller utfordrende. Uten utfordringer får vi ikke motganger, og uten motganger får vi ikke forventningene om å gjøre andre ting enn før.
Jeg kjenner mange som holdt seg unna internett. De ville mer bruke papiravis og brevgiro. Tv og radio til oppdaterte nyheter hver dag, spesielt tv. DAB var uaktuelt, for FM var mer enn godt nok. Hva hvis alle dagene hadde vært jobb og familie. Brevgiro syntes de også fungerte bra. Ingen nye ting å prøve ut? Samme rutinene fra morgen til kveld, gjennom tiår etter tiår? Ingen jeg kjenner som har begynt med nettbank vil tilbake til brevgiro. Heller Argumentet om at gamle løsninger fungerer like ikke tilbake til FM radio etter å begynt bra er helt nytteløst. Bare folk jeg kjenner som er med DAB eller nettradio. Digitale skeptisk til alt nytt sier det, før de begynner med løsninger var så mye bedre. nettbank eller DAB radio. Da er de fornøyd! Men vil åpenbart ikke tilbake til de gamle løsningene. Så lenge flesteparten går for nye løsninger, vil ikke så mange bry seg om Dette går utover de tradisjonelle tilbudene. de som klarer seg med det gamle. Vi Bedrifter slutter å annonsere i papiraviser og som har falt for det nye ser ikke vitsen annonserer andre steder, som for eksempel radio med det gamle. Vi vil ikke tilbake til eller sosiale medier. De kutter også ut uadressert papirer, konvolutter og frimerker. reklame, fordi de fleste har reservert seg mot Heller ikke skurrete frekvenser og uadressert reklame i postkassen. Mesteparten går ingen rullende tekst, ikke minst dårlig bare i papirdunken likevel. Samme blir det lyd mange steder. Lete gjennom etterhvert med papiravisene, og ingen vil over frekvenser og huske tall, framfor å få ei lengre tid betale for noe som ikke lenger gir dem ferdig liste der vi bare kan trykke på et noen glede i livet, eller ikke blir brukt tid på. kanalnavn som vi skal høre på. Hva skal vi med noe mer på radioen? Nye konkurrenter kommer på internett og radioen må gjøre mer for å fortjene å bli hørt på. Er det kanskje en god grunn til å la være?
Det nye som kommer på flere kanaler er grafikk, med bilder på radioen og det gir mulighet for å annonsere på radioen mens musikken spilles av. En mulig ekstrainntekt for DAB kanalene dette.
Folk som er redde for utviklingen går rundt og klager på at vi trenger hele tiden nye ting. Jeg spør dem om dem vet hva de snakker om, og de sier «ja, vi ser det». Jeg sier at jeg er ikke så gammel og husker den tiden vi trengte en ny ting for hver nye oppfinnelse. Fordelen med digitale formater er at mulighetene er store og investeringene kan tilpasses hver enkelt sitt behov. DAB vil bli vanligere med grafikk i form av tekst og bilder, men fortsatt kan du høre den samme lyden fra radiokanalene med en enkel DAB radio. Du kan velge å beholde den gamle radioen eller kjøpe en nyere for å få med de nye løsningene. Prioriteringen er om du bryr deg om grafikk på radioen (via DAB-signalet) eller om du klarer deg med kun kanalnavn, rullende tekst og lyd ut av høyttaleren.
Side 18
Får vi tilbake en tid folk er mye ute? For en del år siden var folk mye mer ute, eller det så sånn ut. En helg med fint vær gjorde at folk strømmet til sentrum og koste seg med en enkel tur gjennom gatene. Som alt annet vil ting komme tilbake som det var før, men i en ny form. Innen digitale medier er det snakk om nye formater. Ting skjer ikke av seg selv, men det kommer gradvis av at mange vil prøve noe nytt. Sånn Haugesund sentrum har vært de siste årene, gjenstår noen butikker. Noen matbutikker i forskjellige størrelser og noen som selger ting (detaljhandel). Sosiale medier, internett generelt og flere tvkanaler har gjort at folk trekker inn på sommeren. Jeg er fortsatt en del i sentrum og ser sjelden noen kjente. Vanligvis er de på vei til noe og har dårlig tid til å snakke i farten. Det skjer sjelden, men bedre enn ingenting. På kveldene er gatene som regel tomme, spesielt på hverdager utenom sommeren. Er mer folk på dagtid, men ikke alltid. En av grunnene kan være at det ikke er så mange butikker i sentrum, men jeg tror internett har større skyld i denne saken enn at det er for få fasiliteter i sentrum til at folk gidder å gå der. Det er på internett ting skjer og da kan folk like godt være hjemme istedenfor å gå ut.
Realistisk teori at framover sitter folk bare hjemme istedenfor å gå ut? Bokstavelig talt er svaret definitivt nei, men at folk finner sine aktiviteter på internett og forskjellige møtesteder inne på offentlige steder ser jeg på som realistisk. Tiden er fortsatt moden for omstilling, men alle har behov for å gå ut i det hele tatt en eller annen gang. Vitsen med å gå ut er å trives der. Jeg personlig blir fort lei av å bare gå rundt hele tiden ute bare for å lufte meg. På grunn av varmen gjør jeg det mye på sommeren, men på vinteren holder jeg meg mest mulig inne. Frister helt ærlig mest å besøke folk, men jeg blir også fort lei av at vi bare sitter der og ser på tv.
Takket være noen kjente i områder fra før har jeg de siste årene vært mer aktiv ute blant folk enn jeg i oppveksten klarte å drømme om. Med internett og sosiale medier er det lettere å holde kontakten uten å ringe og mase. Vi får tiden tilbake, men ikke bare på store steder og i sentrum Folk reiser mer enn før og tenker ikke så smått lenger. Leser, hører og ser nyheter fra andre byer enn de bor i.
Vi liker ikke å være befestet til by/bygd eller kommune. Det populære er å reise rundt og oppleve verden, innenlands og utenlands. Utfordringen med en sånn omstilling er å bli vant til det å tenke på ting som er større enn så smale ting, som at vi ikke er alene. Utviklingen har allerede gått veldig langt og tempoet går fort nok. Det som er moderne i dag kan være gammeldags i morgen. I seg selv er den beskrivelsen mer enn god nok for at vi må ta vare på det vi har og gi slipp på ting som ikke fungerer lenger. Fortiden er som den er, men vi kan fokusere på en god framtid med en forandring. Hva med å ta sjansen på at noen vil ha besøk av oss, eller engasjere oss i folk vi fortsatt kjenner?
Side 19
Framtiden til Radio Sindre Møllerhaug Mye spennende har skjedd og vi har mye å glede oss til utover høsten. Samarbeidet med Nordre Media var et kjempeløft for hele nettradioen! Ukentlige episoder av eget radioprogram der vi snakker om hva vi er interessert i og hva som skjer.
Det er gøy å drive med radio, men jeg kan bekrefte at det blir lange kvelder når mye program skal lages. Må sette av noen timer en dag og utnytte tiden godt. Kunsten er å være effektiv og produktiv i produksjonen, uten å bruke for mye tid.
Nettradioen begynte å sende døgnet rundt i sommeren 2015, fra Haugesund. Planen er å fortsette å sende fra Haugesund de neste årene, men mye kan forandre seg. Plutselig flytter en del kontakter vekk og det er ikke gøy for noen å bli isolert i en by, men jeg regner med å fortsatt bo her i noen år, for her har jeg nok å gjøre, også med andre.
Alle opptak fra programmer blir lagt ut på Soundcloud. Der kan du høre våre programmer som podcast. En fordel er at du kan høre på programmene når du vil. En annen fordel er at du kan høre gamle programmer som ble sendt for flere år siden. Gode minner er for gode til å bli glemt. Er så viktig at de blir tatt vare på.
Radiobransjen er overbevist om at nettradio er framtidens radiokringkasting. Trenden i Norge er at folk kjøper DAB og kutter ut FM. De fleste lokalradioene får lov til å fortsette på FM i minst 5 år etter 2017, men jeg regner med at de som er på DAB likevel vil kutte ut FM etterhvert eller fase ut en del frekvenser, blant annet for å spare penger.
Norge er på mange måter et lite land, men har stor nok befolkning til at man kan bli stor her. Mitt mål har aldri vært å bli størst, men å bli større. Strategien er å ta ting som det kommer og teste hva som fungerer. For en grunder er det viktig å komme seg ut og møte folk, men vitsen er at de ikke er tullekopper.
Min teori er at det blir lettere for meg å få lyttere når FM ikke lenger er i bruk. Frekvensene blir ledige til adaptere i bil som sender trådløst til bilen sin FM radio. DAB radio er ikke dyrt, men de billigste for noen få hundrelapper har ikke alltid like god høyttaler som de mer kostbare.
Radio er sært i seg selv, men jeg gir ikke opp. De fleste som er interessert i radio er fornøyd så lenge det kommer lyd ut av høyttalerne. For meg er radio største interessen av alt annet. Med tiden har nettradioen vokst og jeg fortsetter selv om det går tregt, for jeg vet at det nytter.
Da blir det gjerne mer aktuelt å bruke mobilen som radio. Med internett hjemme kan den bruke nettradio via en app. Finnes en del forskjellige applikasjoner, men skal du høre på Radio Sindre Møllerhaug, kan du høre oss på appen som heter «Mixlr».
Forretningsplanen for de neste årene
DAB er kanskje framtiden der internett er dårlig, men ikke glem at mange ennå har tv.
Side 20
Programmene på radioen som jeg lager selv og er med på å lage må oppdateres av og til. Jeg må være aktiv på sosiale medier, spesielt Facebook, med å dele forskjellig, blant annet bilder. Ellers må jeg være aktiv med å fortelle venner og bekjente om hva jeg sender og hvordan de kan høre på nettradioen og podcastene.