RADIO SINDRE MØLLERHAUG Lytt live på: www.smsindre.no Utgave: 1 År: 2015
Redaktøren om dette året som snart har gått: Mye spennende har skjedd dette året og mer kommer til å skje framover. Jeg har blant annet laget en blogg til firmaet mitt, satset på egen nettradio og reist til Oslo for å være reporter for Radionytt.no. 4G har blitt bygget ut godt og skal nå dekke de fleste tettsteder. De fleste er avhengige av å sjekke mobilen jevnlig, også ute på tur. Er så glad for å ikke være så avhengig av mobilen, men bruker av og til 3G til å oppdatere bloggene mine når jeg er på farten. Har mye å skrive, så er greit med mobilt bredbånd. Det krever ikke allverden med mobildata. Blir spennende å se hvordan teknologien fortsetter å utvikle seg. Jeg er helt sikker på at folk en dag begynner å savne de sosiale miljøene og gjør noe med det. Legger mobiltelefonen i lomma og besøker folk de kjenner, fordi det blir for mye av internett overalt.
Side 1
Nytt gratisblad har blitt lansert! Denne sommeren satser jeg på å sende en egen radiokanal døgnet rundt, kun på internett. Drømmen om å drive en helt egen radiokanal skulle oppfylles. Å få lyttere viste seg å bli en utfordring, men så begynte jeg midt på sommeren, høysesongen for feriereiser. Uten forventninger, så begynte jeg bare. Jeg har fått lov til å videresende podcastene til 0330 og Radionytt. Ellers sender jeg noe som jeg har laget selv, blant annet intervjuer av Alf Saltveit om aktuelle saker som foregår i samfunnet. Første intervjuet som ble laget i sommer handlet om «nye daglige vaner». Siden interessen for nettradioen min er så stor, synes jeg at det er naturlig å gi ut et gratisblad som legges ut på nettet, sånn at de kan bli lest gratis av alle som vil det. -Gå inn på www.sindremollerhaug.no Velg i menyen «Vår egen radiokanal». Velg videre i menyen «Gratisblader». Der finner du en opt-in hvor du kan legge fra deg e-post adressen for å lese den siste utgaven i farger. -Gå inn på www.smsindre.no I høyre spalten under radio-spilleren er det en opt-in hvor kan kan legge fra deg e-post adressen for å lese den siste utgaven. Hvis du vil tilsendt siste utgaven eller tidligere utgaver på e-post som pdf-fil, send e-post om det til post@sindremollerhaug.no og sender jeg deg utgavene.
www.sindremollerhaug.no
Innhold: Side 3: Hva gjør et intervju spennende? Side 4: Trening er viktig, også i lite omfang Side 5 og 6: Vi må ikke glemme det sosiale Side 7 og 8: Derfor satser jeg på nettradio Side 9: Boligprisene stiger. Hva med de unge? Side 10: Hvilke nyheter treffer folk flest? Side 11 og 12: Har tradisjonell markedsføring gått ut på dato? (Innlegg fra firmabloggen) Side 13: Høsten har begynt offisielt. Hva påvirker det? Side 14: Elektrisk oppvarming tar tid Side 15 og 16: En helg uten planer. Hvordan gjøre noe med det? Side 17: Bruk refleks i mørket! Side 18 og 19: Hva skjedde med ringeminutter og sms? Side 20: DAB radio er trenden. Hvorfor beholde FM? Side 21 og 22: Var alt så mye bedre før? Side 23: Sende trådløst nett med mobilen (Innlegg fra firmabloggen) Side 24: Snart et år har gått. Hvordan ble dette året? Side 25: Etter et vellykket år, må jeg feire! Side 26: Oppsummering av denne utgaven
På denne siden er en oversikt over hva du finner på hvilken side i bladet. Innholdet er variert og skal være noe som interesserer alle. 2015 ble et variert år for meg. Mye av det jeg hatt fokus på i år har blitt skrevet mye om i bladet. Nå går vi mot mørkere og kaldere tider. Mye tid brukes til å gjøre ting inne. Holde på med data, tv og musikk. Det viktigste jeg lærte dette året, er at livet blir til hva man gjør, også når ting er vanskelig.
Side 2
Hva gjør et intervju spennende? Et intervju er når en person stiller en annen person spørsmål om noe. Spørsmålene og svarene kan komme i avisen, på tv eller radio. Jeg synes det er lettest å lage intervju på radio, for da slipper jeg å notere svarene. Det er bare å ta opp lyd og så kommer svarene akkurat som de blir besvart. Men hva gjør et intervju spennende? Det må for det første være relevant for publikumet. For det andre så må svarene være forståelige. For eksempel vil jeg som ikke er interessert i fotball, uansett mene at et intervju om et fotball-lag ikke vært spennende. Grunnen er at jeg ikke bryr meg om fotball og velger å ikke følge med. På nettradioen min sender jeg det siste intervjuet som jeg har laget av Alf Saltveit. Alle intervjuene ligger på nettet til gratis lytting. Siden dette blir sendt på en personlig radiokanal, så handler intervjuene om noe personlig innenfor sosiale temaer, sånn at målgruppen er spesifisert riktig. Underveis stiller jeg noen tilleggspørsmål som gjør at svarene kommer uten at jeg spør direkte, sånn at svarene kommer fram uten at spørsmålet blir stilt direkte. Da blir svarene også ofte bedre forklart enn når spørsmålene stilles direkte. Side 3
Intervju er noe man må øve seg på: Det er noen år siden jeg gikk på skolen. Fullførte videregående i 2013, men på ungdomsskolen laget jeg noen intervjuer. Når jeg skrev intervju av en diktet person, skrev jeg svarene helt ut av det blå. Hysterisk morsomt med andre ord! En gang intervjuet jeg en lærer om sykling, som var en aktiv syklist og syklet masse ritt. Spørsmålene var ikke ja og nei. De måtte svares med hele setninger. De første intervjuene laget jeg på barneskolen. De ble aldri så gode, men alt til sin tid. Min erfaring har vært at et det er lett å lage et godt intervju hvis man spør seg selv om hva man selv hadde svart, eller hva den som skal intervjues kanskje kommer til å svare. Da blir det også lett å stille tilleggsspørsmål underveis.
Oppsummering: ●
●
●
Målgruppen er viktig å fokusere på Kan godt stille relevante tilleggsspørsmål underveis De som er interessert i temaet vil sannsynligvis like intervjuet uansett
Trening er viktig, også i lite omfang Uten trening klarer ikke man ikke å holde Trenger ikke å sykle i flere timer for at seg i form, verken fysisk eller psykisk. det skal kalles for trening Trening kan være så mye forskjellig, som å gå en dagstur ute på byen eller jobbe fysisk. Det er ikke nødvendig å slite seg ut, men å Jeg sykler veldig fort, men er samtidig kjenne at man har brukt musklene og at det forsiktig med å ikke sykle for fort. Pleier å roe ned tempoet underveis for å spare litt på er godt å sitte og bare slappe av. Jeg går ikke på treningsstudio og skal ikke begynne på det heller. For meg er det godt nok å være en del fysisk på fritiden, både å gå og å sykle. Jeg sykler alltid til et av kjøpesentrene hvis jeg skal kjøpe klær eller andre småting. Det får god plass i ryggsekken og er ikke så tungt å sykle med.
kreftene. Det er mange jeg kjenner som ikke sykler, som synes at det høres ikke så mye ut å sykle i underkant av en halvtime hver vei, men de som har sett tempoet mitt klager ikke på at jeg kaller sykling for trening, selv om turen ikke er så veldig lang tidsmessig.
Eksempler på trening:
Trening har ikke tidsperspektiv
●
Løfte vekter
●
Bruke tredemølle
●
Sykle
●
Jogge
●
Springe eller løpe
Altfor mange har sagt konsekvent til meg om hvor mange timer jeg må sykle for at det skal kalles trening. Merkelig nok er ikke disse noen som sykler i det hele tatt. Derimot har de aktive syklistene som sykler ritt latt seg imponere over min positive innstilling til å sykle i all slags vær, i tillegg til å sette av en sykkeltur på shopping som trening.
●
Ta armhevinger Hva kan vi gjøre med dette? Vi må ikke la folk som ikke trener, få avgjøre hva som kan bedømmes som trening. Det klarer vi best å finne ut av. Kommer an på hvor man bor, jobber med og hvor travel fritiden er. Men vi som trener vet best om hva trening er selv.
Side 4
Hva kommer dette av? Jeg er overbevist om at de som ikke trener, synes det ser så lett ut på tv at de overfører det til virkeligheten. Å sykle fort er krevende. Trikset mitt er å bruke mer krefter i oppoverbakker enn i nedoverbakker for å spare krefter, bremse mindre og holde jevnt tempo. På den måten kan jeg sykle langt og veldig fort uten å bli så lett utslitt. En halvtime i sofaen er ikke lenge. Flere timer er mye. Det kanskje grunnen til at tv-folkene som ikke trener, mener at en halvtime ikke kan kalles for trening.
Vi må ikke glemme det sosiale Tanker tilbake til 2005
Tanker om hvordan det er i 2015
Ingen kunne forestille seg at internett skulle bli tilgjengelig trådløst på alle offentlige steder, i tillegg til å ha det inkludert i mobil-abonnementene. Musikk i bilen var i hovedsak fra CD og radio, ikke via mobilen.
Internett er forventet å ha alle steder, også hos de gamle. De fleste kafeer, restauranter og hoteller har trådløse nettverk som er gratis. I tettsteder og er det helt normalt å få inn flere trådløse nettverk fra de nærmeste naboene. Det går utover det sosiale når folk begynner å sjekke mobilen hele tiden. Over tid så merker folk at det blir stress ut av det og da er det greit å bare være hjemme for å slappe av alene.
Det sosiale var viktig. Å være litt med venner og familien. Tv hadde så og si alle. Når man ikke hadde den muligheten til å styre underholdningen selv, så Jeg venter på en dag folk blir lei, for det ble jeg var det mye viktigere å komme tidlig i år. Lei av å sjekke internett på farten, selv seg ut på tur og snakke med folk om det bare var en gang i blant. Fra å ha 1050 MB som man kjente.
inkludert i måneden nedgraderte jeg til 250 MB i Internett i alle barnehagene var måneden. Er som regel mer enn nok til å bare vill fantasi, for småungene var oppdatere bloggene mine når jeg er på farten. ikke gamle nok til å være på internett alene.
Blir i hovedsak brukt til å bruke internett ute istedenfor å være så mye hjemme for å oppdatere bloggene mine.
Å være sosial er kanskje ikke så lett. Jeg ville mye mer besøkt noen som har de samme interessene som meg, enn de som har helt andre interesser. Det er forskjell på å være kjedsom og ensom. Likevel misforstår mange og sier at de er mye ensom, selv om de er mye med andre. Å være ensom betyr at man er mye alene. Å være kjedsom betyr at man kjeder seg mye. Eksempel: Hvis jeg hadde vært mye med fotball-entusiaster, uten å interessert meg for fotball, så hadde jeg kjedet meg mye og blitt kjedsom, ikke minst lei over kort tid.
Etter videregående begynner mange venner å jobbe forskjellige steder. En god gjeng som har holdt sammen i noen få år, blir plutselig splittet. Jeg er heldig med å ha mange av disse som venner på Facebook, men å møte de ofte er det dessverre slutt på. I beste fall har de tid til en samtale på Skype. Resultatet blir at livet er jobb og familie. Å være sosial handler om å være med andre og for all del som har de samme interessene. Skal man få flere venner, så må man nesten tørre å snakke med andre man ikke kjenner fra før.
Side 5 (Dette fortsetter på neste side)
Hva har skjedd de siste årene:
Kan internett ha sosial nytte?
-4G og 3G bygges ut kontinuerlig
Jeg vil påstå at så lenge man tar pauser og bruker internett på den rette måten, så vil det ha sosial nytte.
-Folk forventer trådløst nett på alle offentlige steder -Å være så mye på internett daglig skaper stress for de fleste -Tradisjonelle plattformer som tv, radio og papiravis får problemer med konkurransen mot de nettbaserte løsningene -Det er ikke lenger rart å trykke med mobilen for å lese nyheter, selv om man er med venner eller er på besøk
Spesielt i 2011 var Skype godt brukt og der fikk jeg snakke med nære venner på kvelder når vi var forskjellige steder. Hvis internett gikk ned disse kveldene, var det som å bli innesnødd midt på sommeren. Med andre ord helt isolert. Ellers kan man holde kontakten på Facebook, men så blir tid et problem. Mange jobber mye og har ikke så mye tid å legge i besøk. I familien er det lettere for de fleste, for da må man nesten sette av tid. Er som regel lettere å si nei til venner enn familien.
Hva med å være med venner sine venner? Å miste kontakten med venner er ikke så gøy, spesielt ikke hvis de delte interesser. Men noen venner er greit å ha. Hvis det er vanskelig å få venner, så har dine venner kanskje venner som du også kunne blitt bedre kjent med. Da slipper man å begynne å oppsøke folk man ikke kjenner alene og får hjelp til å finne gode venner. Jeg ville brukt litt tid på det og besøkt eksisterende venner jevnlig. Ellers unngått å spørre direkte om de kan finne venner til meg. Da er det bedre å bli bedre kjent og for eksempel spørre om de kjenner andre som interesserer seg for det samme, som for eksempel sykling eller fjellturer. Er lurt å ikke spørre etter særinteresser, men heller vanlige interesser. Særinteressene vil man legge merke til senere uansett.
Det hjelper ikke å vente på at det kommer en dag folk blir lei av internett Hvis vi venter til den dagen folk flest er lei av internett, så kan det ta flere år. Det er mye bedre å begynne nå med de seriøse kontaktene som vi har nå og øve oss på å være mer sosial eller ta vare på nettverkene som vi har nå. Det som skjer er at vi kan oppleve at store ting skjer i livene våre. Når folk er lei av internett, så er de klar for å være sosial på den måten som var vanlig for ti år siden (2005). Når vi har øvd oss på dette, så er vi klare og har i tillegg opplevd at store ting skjer. Jeg har et godt tips til hvordan man bygger både eksisterende og nye nettverk, og det er å slutte å snakke med folk som ikke vil oss noe godt eller man ikke trives så godt med. Hvis det er venner som man velger selv, er ikke det et problem.
Side 6
Derfor satser jeg på nettradio Det var helt ærlig svært få som brydde seg om at jeg skulle satse på nettradio midt på denne sommeren. Til tross for at mange strømmer nyheter, musikk og film daglig på internett, valgte jeg å satse på egen radiokanal med sending døgnet rundt, uten noen forventninger.
Hva er det de andre ikke gjør?
I en prøveperiode med 3 direktesendinger i uka, fra januar til februar i 2015, så ble det en samling av opptak som jeg tok vare på. Var meg og en annen som diskuterte et tema og fikk spørsmål på chatten til nettradioen. Vi slutta fordi det tok for mye fritid, men når jeg kom sterkt tilbake midt på sommeren, sendte jeg repriser av dette kontinuerlig og fikk en del lyttere.
Hva kommer til å skje med nettradioen?
Det finnes så mange andre radiokanaler, men jeg gjør noe som andre ikke gjør. Jeg fokuserer på personlig innhold og nyheter for radiobransjen.
Det er litt usikkert. Interessen er stor, så jeg vil fortsette å drive med den videre. Har tatt lang tid å bygge den opp dette året, så jeg må fortsette og fortelle alle jeg kjenner om nettradioen. Hvordan man hører på den og hva jeg sender for noe programmer. Jeg må også huske å nevne at det går an å høre den på mobil og nettbrett.
Nekter å gi opp nettradioen, selv om det går veldig tregt: Som grunder vil jeg ikke gi opp noe som blir brukt. Det er selvfølgelig vanskelig å skape noe helt fra bunnen av og nå ut med det. Jeg har på mange måter vært heldig med nettradioen. Det varierer hvor mange som hører på, men lyttertallet er ikke så mye å skryte av. Mer enn godt nok til at jeg ser at det nytter. Regner med at det blir flere lyttere etterhvert. Hver uke får jeg statistikk over antallet unike lyttere og samtidige lyttere for den siste uken. Nettradioen både sendes og markedsføres i bloggene mine, som blir godt besøkt fra før, men statistikken varierer og hvor mange som besøker de er jeg litt usikker på. Bloggene oppdateres av og til når det passer meg. I den personlige bloggen www.smsindre.no skriver jeg om hva jeg gjør på fritiden. I firmabloggen www.blogg.sindremollerhaug.no skriver jeg om forskjellig innen blant annet datatekniske ting, men prøver å skrive på en måte som gjør det lett for de som ikke er så flinke på data, å forstå hva jeg skriver om. Jeg er veldig interessert i radio og synes at der er gøy å drive med det. Ellers liker jeg å skrive mye, så skal fortsette med å skrive i bloggene og skrive kommentarer til Radionytt, som er ei nettavis for radiobransjen. Du kan lese oppdatert informasjon om hvordan det går, på www.sindremollerhaug.no På den hjemmesiden kan du også høre på nettradioen.
Side 7 (Dette fortsetter på neste side)
Er det så vanskelig å realisere drømmen? Jeg har dette året lett aktivt rundt etter informasjon om hvordan man skal gå frem som grunder. Mange andre som startet for seg selv opplevde at folk lo den gang, men nå går det veldig bra og nå ler ingen. Det finnes ingen fasit på hvordan en grunder lykkes, men det er viktig å like det man driver med, sånn at man fortsetter selv om man får motganger, for de vil komme. Konklusjonen min er at jeg må bare satse på at det går bra og fortsette å fortelle andre om bloggene mine og nettradioen som jeg sender.
Hvilket utviklingspotensial har nettradioen og er det så viktig? Det er litt vanskelig å si, men den kan i beste fall oppfylle min drøm om å få jobbe med radio til daglig. Som den er nå er det bare et hobbyprosjekt som jeg legger masse tid i. Planen for framtiden er å rapportere om lokale saker og fortsette med å holde fokus på personlig innhold. Det går mye bedre nå enn jeg trodde at det kom til å gå i løpet av det første halvåret etter storsatsingen midt på denne sommeren.
Hva som skjer videre blir spennende. Jeg går med flere spennende ideer, men må gjøre litt om gangen. Siste store satsingen er dette gratisbladet. Å utvikle det og markedsføre det. Krever mye tid, men er kjempegøy! Det virker sikkert som Programinformasjon: nettradioen blir et vanskelig prosjekt og det er helt sant. Mandag – lørdag: Likevel velger jeg å satse. Podcaster fra 0330. Største utfordringen blir å Siste podcasten til Radionytt.no. skape levende nok program i Siste intervjuet av Alf Saltveit (jeg har laget det selv). radioen til at folk vil sette av Underholdningsprogrammet (jeg har laget det selv). tid til å høre på det.
Det er en del som hører på den og jeg er sikker på at det vil komme flere. Å gi opp er en garanti for å mislykkes. Å fortsette, prøve, feile og lære er en mulighet for å lykkes.
Søndag: Alle programmene fortsetter å sende kontinuerlig fram til ca. klokken 09:45. Da begynner jeg å snakke om hvordan det går med nettradioen akkurat nå. Nyheter for radioamatører begynner klokken 10:00. Radioen har pause på søndager og sender ikke den dagen fra klokken 10:30 til 22:00, fordi datamaskinen må kjøle seg ned og ta oppdateringer. Den står ellers på døgnet rundt og har godt av å ha en pause hver søndag.
Side 8
På Soundcloud legger jeg ut intervjuene av Alf Saltveit som podcaster. Der ligger alle opptakene som du kan høre på når som helst. På nettradioen sendes det nyeste intervjuet. Alle de gamle intervjuene ligger kan høres på Soundcloud. Du finner link til siden med alle podcastene på www.sindremollerhaug.no
Boligprisene stiger. Hva med de unge?
De siste årene har boligprisene steget og nå begynner prisene å gå veldig langt oppover. Likevel fortsetter de bare å stige. Jeg har helt ærlig lenge trodd på nyheter om at boligprisene kommer til å falle, men min erfaring på finn.no er at leieprisene øker.
Hovedfaktorene til at det er så dyrt å kjøpe bolig, er ifølge nyheter lav arbeidsledighet og lav rente. Og så er det ei ulempe som leieboer å risikere at man blir kastet ut hvis kontrakten sin periode utløper og det er vanskelig å finne en ny leilighet å leie.
Jeg er 21 år gammel og bor alene. Det går fint og jeg leier av kommunen, som leier ut billigere enn på det private markedet.
Folk flytter etter hvor de jobber. De fleste jobber i byene. Mange vil bo i byene, fordi det er der ting skjer og kort avstand til jobb er en fordel med å kunne stå sent opp og komme tidlig hjem.
Har vært heldig og vil bo der så lenge som mulig. Jeg avventer oljekrisen med oppsigelser og vil se om boliger til salgs blir billigere. Hvis mange mister jobbene og må selge, så kan det være at prisene synker.
Mange single har dessverre bare to alternativer hvis de ikke har lyst til å bo hjemme lenger. Det ene er å bo hjemme og spare til å kjøpe egen bolig. Det andre er å leie alene og spare. Er det så lett når mange leiepriser er over 6000 kroner i måneden pluss strøm? Min mening er at boligprisene vi har nå er så høye at det ikke ser holdbart ut over lang tid...
Å eie bolig har mange fordeler, men man får et større ansvar og gjeld Det som er viktig på en visning er å se etter om alle stikk-kontakter er i orden. Som boligeier blir man ansvarlig for alt vedlikehold. Fordelen er at man kan bo der så lenge man vil. Hvis man vil flytte, så må man selge boligen eller leie den ut. Jeg tror de fleste boligeiere som flytter helst vil slippe å leie på nytt og helst kjøpe nytt hus. Som leieboer betaler man bare for å få bo der. Hvis man skal flytte og bare bo der i noen år, kan det være gunstigere å leie enn å eie, fordi man kan bare si opp og flytte, uten å måtte selge. Ellers kan det for mange være greit å leie forskjellige steder, før man bestemmer seg for hvor man vil kjøpe og hvilken boligtype før man velger å bli stedbundet i mange år.
Side 9
Hvis man snakker med de rette folkene, så vil man få ganske forskjellige forklaringer på hva som gjør nyheter spennende. Er helt greit det, men samtidig spekulerer mange fort i hvilke nyheter som er spennende og hva som er viktig.
Hvilke nyheter treffer folk flest?
På riksdekkende radiokanaler får man høre nyheter hver time. Mye utenriks og landsdekkende nyheter om ting som skjer i Norge, som alle områder kan ha nytte av. På lokalradioer sendes lokale nyheter om ting Det som treffer folk flest som skjer i deres områder. er det som de fleste tror Her spiller hovedfaktorene en viktig rolle. på. Mange er knapt Interessen og troverdigheten. En riksradio skal opplyste om hvordan ting sende nyheter som interesserer hele landet. I forandrer seg og tror ikke tillegg skal folk tro på det, ihvertfall bry seg. på det nye de hører. Tror ikke folk på det, så er det En lokalradio skal sende nyheter om ting som samme hvor godt dette skjer lokalt. Lytterne interesserer seg for hva dokumenteres på tv. som skjer der de bor. Da bryr man seg lettere og tror på nyhetene som blir sagt på radioen. Troverdighet er en ting. Interesse er en annen ting som er en viktig faktor for Radioen var en levende plattform for livenyheter, hvis de skal treffe nyheter langt innpå 90-tallet. Rundt 2000-talls folk. Er folk motvillige og skiftet skaffet stadig flere seg internett og leste oppdaterte nyheter gratis. Relevante nyheter verken tror eller bryr seg, så er spillet tapt uansett var en fordel, ikke minst å lese mengder av de hva man gjør. interessante nyhetene. Kommentar fra redaktøren: Som det er med alt annet tradisjonelt, så må det tilpasses den utviklingen. Problemet med internett er gjennomsiktigheten. Fortsatt finnes en del nettaviser som ikke tar seg betalt. Det gjør at folk får en mindre terskel for å synes at nyhetene på radioen er kjedelige. Digitale plattformer gir tilgang til mange radiokanaler, på DAB, mobil, internett og tv. Fordelen er at det blir behov for forskjellige nisjekanaler som for eksempel kun spiller en musikk-sjanger. Folk forventer å høre nyheter på radio og da må de ha det. Kanskje ikke hver eneste hele time, men i en annen form, for eksempel snakke om nyheter i programmer som er relevante for programmet og spille musikk innimellom. Sånn at nyhetene kommer som et radioprogram istedenfor en fast nyhetssending og lettere skaper engasjement.
Side 10
Har tradisjonell markedsføring gått ut på dato eller bortkastet penger? Noe av det som ble skrevet i et innlegg i firmabloggen 5. oktober 2015 Når jeg snakker med andre om forskjellige måter å annonsere på i aviser, tv og radio, så varierer svarene jeg får. Noen sier at det er irriterende med reklame i aviser og på radioen. Andre sier at det er ikke så dyrt og kanskje vært lurt, siden jeg vil nå ut til mange. De som anbefaler meg radioreklame er folk som er vant til å høre på kommersielle radiokanaler og lokalradioer med reklamepauser. De som sier at reklamepauser er irriterende, er vant til å se mest på NRK på tv og høre NRK på radioen, ellers hører de på CD eller streaming-tjeneste. Med andre ord, de som finner seg i avbrudd med reklame klarer seg fint med reklame på tv og radio. Har tradisjonell markedsføring gått ut på dato? Mitt svar er nei, men det bør kombineres med nettmarkedsføring, for eksempel ha ei Facebook-side eller hjemmeside som de interesserte kan lese mer informasjon på. Radioreklame hadde fungert bra til en fysisk butikk med sentral beliggenhet. Ellers tjenester som utføres lokalt, men da må man regne med at folk ringer eller søker firmanavnet i Google, siden telefonnummer og firmanavn er lettere å huske i farten enn adressen til hjemmesiden. Eksempler på tradisjonell markedsføring: -reklame på tv og radio -reklame i aviser og blader -reklamemateriell som visittkort og flygeblader -reklameballonger og reklameskilt -telefonsalg Eksempler på nettbasert markedsføring: -reklame i sosiale medier (Facebook, Google+ osv) -reklame i nettaviser og nettblader -reklame i nett-tv og nettradio -reklame i blogger -egen side på Facebook, Google+ osv Side 11 (Dette fortsetter på neste side)
Den store forskjellen er måtene man måler effekten av markedsføringen. Du kan se hvor mange du når ut til og betale for antallet du når ut til. Med tradisjonell markedsføring når man ut til mange, men hvor langt man når ut er vanskelig å måle. Nettmarkedsføring er i mange tilfeller gratis. Ellers kan man bruke jungeltelegrafen og fortelle til andre, som forteller om det videre. Er nettmarkedsføring billigere eller er det også bortkastet penger? Er det er hjemmeside eller en blogg, ville jeg mer annonsert på Facebook enn på lokalradioen, for da slipper folk å huske på adressen og alle man når ut til er på internett. De vil få en direktelink til hjemmesiden og kunne besøke den umiddelbart når annonsen vises. Nettbutikker vil også ha en fordel med å annonsere på nett, siden det er der kundene er. Man kan få mer for pengene og klare seg med valgfritt budsjett, men mindre man betaler, færre når man ut til. Tips til en lønnsom markedsplan: -Lag en oversikt over målgruppen. Alder og interesser er viktig å få med. -Fortell andre om hvordan du vil markedsføre deg. Spør om alle muligheter som tv, radio, aviser, visittkort osv. Og begynn forsiktig med det rimeligste. Hva andre synes er viktig. -Test først ut jungeltelegrafen og se hvordan det går. Da vil det vise seg om du kan utvikle deg basert på hva folk egentlig har tro på at du klarer. En skikkelig heiagjeng kan forandre mye. -Spør andre som du stoler på, som har mange kontakter, om de vil dele ut visittkort for deg til sine kontakter. Dette var et utdrag av et innlegg i firmabloggen da jeg skrev om markedsføring, basert på andre sine erfaringer som jeg har lest om og egne erfaringer med markedsføring, uten at det trenger å koste så mye penger.
Jeg har snart holdt på med denne bloggen i et år. Første innlegget ble skrevet 10. mai 2015. Kategorier ble bygget opp ved at jeg skrev i en ny kategori hver måned. Nå har bloggen forskjellige kategorier som jeg skriver på av og til, stort sett et innlegg i uka.
Du kan lese hele innlegget på www.blogg.sindremollerhaug.no Velg kategori: Markedsføring Innlegget er fra dato 5. oktober 2015
Firmabloggen handler om data og tekniske ting. Kategoriene til bloggen er:
Ellers kan du trykke på denne linken for å komme direkte til innlegget.
Side 12
-Datautstyr -Lyd og bilde -Markedsføring -Nettverk -Teknologi
Høsten har begynt offisielt. Hva påvirker det? Været gjør noe med oss. Om du kan gå ut på byen med t-skjorte, lufte ut med helt åpent vindu eller kan sykle.
Torden er det vanskeligste å melde om. Hver gang sier de «utrygt for torden», men folk sin oppfattelse er at de sier at det skal bli torden.
Høsten viser seg med litt frost tidlig på morgenen, mørke skyer, senere lyst og tidligere mørkt. Når det først blir stormer, så kan de bli heftige, spesielt hvis det regner.
Torden er lyden av lynet som er en elektrisk lading som følge av at kraftig lavtrykk kolliderer med kraftig høyttrykk.
Jeg har værstasjon og følger med på hvordan været utvikler seg. Bortsett fra termometeret er vær-prognosene lite interessante. Været er så stabilt at det er like bra å se ut vinduet. Lett for meg å si som bor i 3. etasjen i blokk. Termometeret følger jeg med på hele året, for jeg vil vite hvor godt jeg må kle meg før jeg går ut. Og hvor mye jeg kan lufte ut uten at leiligheten blir iskald. Jeg har mer eller mindre gitt opp å følge med på værmeldinger, for de pleier å ta feil og når det blir kraftig uvær, så merker jeg det på trekket i ventilene, ser det på trærne og skyene. Men det pleier som regel å gå helt over i løpet av to dager. Å klage på været er snarveien til å bli deprimert. Hvis man bor inne, hva er da galt med at det regner? Da er det bedre å gjøre noe hjemme og gjøre noe inne. Været vil uansett variere. Side 13
Det er to ting jeg misliker med lyn og torden. Det kan kortslukke elektriske apparater i huset. Ellers får jeg vondt i hodet når det er torden, fordi det bråker. Haugesund er ikke spesielt utsatt for lyn og torden, men det skjer sjeldne ganger. Heldigvis ikke så ofte, isåfall skjer det i hovedsak i sommerhalvåret. Værmeldingen som engasjerer meg: Det er på midt på vinteren med kolonnekjøringer på fjellet, høye brøytekanter og flere minusgrader. Blir lettere å tro på værmeldingen når snøen legger seg og det ser ikke ut som det vil gi seg med det første. Og det blir mulig å huske å tidligere opplevd et tilsvarende vintervær. Jeg skriver av og til om været der jeg er, i bloggen www.smsindre.no. Der skriver jeg også om hva jeg gjør på fritiden. Facebook-siden til bloggen heter: Sindre Møllerhaug - blogg
Elektrisk oppvarming tar tid På høsten og vinteren får mange dyre strømregninger, fordi de må bruke elektriske ovner for å holde varmen. I eneboliger er det vanlig å ha en vedovn, men mange bor i leilighet og har ikke vedovn.
Eksempler på elektrisk oppvarming:
Da blir alternativet å brenne stearinlys eller å bruke ovn. Jeg bor i en leilighet uten vedovn, men har naboer rundt meg i blokka som gir meg masse varme. Kan på vinteren forlate leiligheten uten å bruke ovn på dagtid.
Fordeler med elektrisk oppvarming:
Elektrisk oppvarming tar lang tid og bruker veldig mye strøm. Hvorfor bruker vi det likevel? Den letteste måten å forklare det på er hvor kaldt soverommene ville blitt uten ovn. Ville det vært godt nok å fyre med ved i stua og ha dørene til soverommene åpne? Sannsynligvis ikke. Når det er kaldt ute, blir rommene inne også kalde. I løpet av natten vil veden i ovnen slukke og da blir det fort kaldt. På vinteren kan det bli kraftige stormer som får trær til å blåse ned og rive ned luftspennet, som forårsaker strømbrudd. Frysevarene tiner og alle rom blir mørke og iskalde. Hva gjør man da? Å passe på at rommene er varme på vinteren er lurt, men ikke for varmt. Bare sånn at man klarer å holde varmen. Hvis rommet er altfor varmt, er det fort gjort å få en forkjølelse når man går ut.
Side 14
-elektrisk ovn -apparater som tv, data osv -varmepumpe -lamper (lyspærene blir varme)
-mulighet til å varme opp alle rom -som regel rimelig å investere i ovner -lett å regulere varmen Ulemper med elektrisk oppvarming: -virker ikke når strømmen er borte -bruker veldig mye strøm -tar lang tid før et rom blir varmt Varmen i et rom vil over tid spre seg til et annet rom. Det har lett for å skje fra en etasje til etasjen over. En løsning kan være å åpne dørene, sånn at varmen sprer seg godt rundt i huset, men det vil avhenge hvordan huset er. På vinteren pleier jeg å la døren til soverommet stå åpen, sånn at varmen sprer seg. Stua blir ofte veldig varm av modemet og kombiskapet (stue og kjøkken er i samme rommet). Hvis temperaturen synker for mye, tenner jeg et telys eller kanskje flere telys, fordi de varmer godt. Blir det fortsatt for kaldt, stenger jeg ventilene for å holde mer på varmen. Åpner ventilene et hakk hvis jeg må lufte ut og det ikke holder å bare lufte ut med balkongdøren.
En helg uten planer. Hvordan gjøre noe med det? Jeg er heldig som har faste planer i helgene, men ikke alle har det. En gang iblant så blir aktiviteter avlyst av en spesiell grunn. Det kan være skolene som har tatt ferie, eller noe helt annet. Da er det godt å ha en plan B for hva helgen kan brukes til, men det er ikke alltid så lett.
Gode grunner til å være sosial i helgene med de som helt seriøst bryr seg om deg: -bygge nettverk av folk som vil hjelpe deg -bli kjent med venner sine venner -slippe å være så mye alene på fritiden -få bedre selvtillit -få vite hva andre gjør -oppleve nye ting og lære mye nytt
Hvis du allerede har kontakter som du kan ringe mye til, så er det gull verdt å besøke de. De trenger ikke å ha de samme særinteressene som deg, men er greit å ha noe til felles, sånn at man kan komme i en god samtale om noe generelt. Hvis man har særinteresser til felles, så legger man merke til det etterhvert som man blir bedre kjent.
Tips til nettverksbygging: -Prøv å ringe venner på fritiden for å teste ut hvem som fungerer å snakke med. Hvis noen høres spennende ut å snakke mer med, prøv å besøke de en dag du ikke har noen spesielle planer
Vanskelig å komme i kontakt med fremmede?
-Ikke still for store krav til hvem de første nære vennene Jeg var i september ei halv uke i Oslo for å være reporter for skal være, for da finner man Radionytt på Radiodager i Ullevål. Radiodager er et arrangement for radiobransjen med masse konferanser i to ingen, men ikke la det bli dager. Mellom konferansene var det 15 minutter pause. Jeg var noen du ikke trives med flink til å snakke med folk som jeg ikke kjente. Selvfølgelig er det skummelt. Hva skal man si? Jeg begynte å spørre folk om hvilken radio de jobber i. Det fungerte ganske bra og jeg kom i kontakt med mange fremmede på den måten.
-Tenk på hva du vil og hva du er villig til å gjøre for det. Hvis du for eksempel vil ha I hotellet var det helt annerledes på frokosten. Jeg reiste alene. besøk, er du da villig til å gå Jeg hilste på alle jeg så for å sjekke interessen. Bodde i på besøk til andre først? hotellet 3 netter. Den første frokosten kom jeg i kontakt med flere. Den andre ingen. Den tredje bare ei dame som bor i Trondheim.
-Ta action så tidlig som mulig. Det er ingen grunn til Fremgangsmåten i hotellet var at jeg sa hallo til alle. I hotellet å vente. For all del styr unna fortalte jeg om min reise til Oslo, om meg hvem jeg er og hvor de som ikke gir deg verdi. Er jeg bor. På Radiodager spurte jeg først om hvilken radio de mange nok av de som vi gi jobbet i. Og så sa jeg at jeg er journalist i Radionytt og hvor deg verdi! jeg bor. Mye lettere på Radiodager, men alle der jobber med radio. I hotellet visste jeg ingenting om andre enn meg selv.
Side 15 (Dette fortsetter på neste side)
Jeg begynte med nettverksbygging i 2010, slutten av ungdomsskolen. Det gikk tregt i begynnelsen, men etterhvert ble det mye lettere når jeg har fått trofaste og gode venner.
Mine gode Å få nye venner er ikke lett, men er fullt mulig erfaringer med å få nye Dette er kanskje ikke min beste erfaring, men det er grunnmuren. venner Hvis man skal gjøre noe som er
vanskelig og tar det for lett, så går det ikke. Du må ta utfordringene på alvor og prøve De som du kjenner fra før, vet du noe om fra før. Hvor de bor og hvilke interesser de har. Du slipper å deg fram. La deg inspirere, men spørre de om alt mulig. Hvis de for eksempel skal ikke kopier. En kopi vil aldri bli flytte, så er det vanlig at de sier det til sine bedre enn originalen. Originalen kontakter. Hvis du holder kontakt med de, så blir er den første av alle. Er lettest å beholde eksisterende venner
dere bedre kjent.
Fordelen med å bruke eksisterende venner, er at hvis du og andre besøker de samtidig, så kan dere bli kjent med hverandre. Kanskje blir resultatet at dine venner sine venner, blir også dine venner. Er ingen grunn til å holde venner for seg selv. Felles venner er bare positivt. Skulle det bli konkurranse, så kan man besøke hverandre og samles på kveldene. Fortsatt vanskelig eller nærmest umulig?
Sånn kan du komme i gang: Tenk over hvilket nettverk du allerede har nå og om det er noen du vil bli bedre kjent med. Møtes dere fast på en offentlig plass? Bor de i nærheten av deg og vil ha besøk av deg? Hvis ikke er det lurt å tenke over
Det gikk veldig tregt med meg. Første jeg gjorde var hva man selv hadde likt. Ville du å styre unna de som ikke var de rette for meg. likt at naboen din ringte på døren Snakket minst mulig med de og snakket mye mer og spurte om du ville komme på med de som gav meg verdi.
besøk? Eller hadde det vært bedre at de la et ark i postkassen I løpet av disse årene har jeg fått helt nye din og ville at du skulle ringe prioriteringer. Dagene er ikke lenger så lange og travle. De er rolige og systematiske. Folk får lov til dem hvis du er interessert? å klage på meg, men svar får de lite av. Virker som de mer eller mindre gitt opp, for jeg bryr meg ikke. Ellers finnes mange forskjellige Derimot skal det mindre til for å engasjere de som gir meg verdi. Jeg pleier å foreslå at jeg kommer ut, istedenfor at de går ut. Jeg besøker de, istedenfor at de skal komme på besøk til meg. Senere viser det seg at de vil komme på besøk til meg, fordi jeg får komme på besøk til de. Et godt tegn til at de bryr seg om meg. I mange tilfeller er det best å gjøre dette i motsatt rekkefølge. Kommer helt an på. Fortsatt vanskelig? Det finnes ingen fasit på dette.
Side 16
klubber for særinteresserte. De skal være mulig å finne i Google. Fordelen er at man kommer i kontakt med folk som har de samme interessene. Jeg vet at det er vanskelig, men det blir lettere etterhvert som man blir flinkere.
Bruk refleks i mørket! På høsten og vinteren er det mørkt ute fra tidlig på kvelden til sent på morgenen. Når jeg sykler ute i mørket ser jeg mange går uten refleks og det er skummelt. De går til og med på sti i en mørk skog der folk sykler forbi. Mange syklister er flinke til å bruke lys på sykkelen, spesielt fram-lys, men mange bruker ikke refleks. Blir til at jeg så vidt ser hvor folk går og ser bare lyset til sykkelen. Jeg synes ikke det er godt nok!
Jeg vil se flere bruke refleks! Det er ikke stress å bruke refleks, men det er stress å sykle i mørket uten å se helt hvor folk går. Mange bruker refleks, men samtidig bruker mange ikke det i det hele tatt. I gatene med lykter er det greit nok, men i en skog med en smal sti, går folk der man vil. Syklene og turgående bruker samme stien. Sykkelstiene er belyste og da skal det gå greit, men spørs likevel. Lyspærene til gatelysene kan slutte å virke og det kan oppstå strømbrudd. Hva gjør man da? Går og sykler uten lys eller refleks med tro på å å ikke bli påkjørt av en sykkel, bil eller buss? Det er ingenting å anbefale.
Gode grunner for å bruke refleks: -du blir synlig for de som kjører og sykler med lys, fordi refleksen reflekterer lys tilbake til der det kommer fra -du viser at du tar sikkerhet på alvor -kan klage på at andre ikke bruker refleks
Side 17
Hvilken funksjon har refleks? Når ei sykkellykt eller billykt lyser på refleksen, så reflekterer et lys tilbake og den som har refleks på seg blir synlig for den som kommer kjørende eller syklende. Finnes ingen gode unnskyldninger for å ikke bruke refleks Reflekser finnes i forskjellige varianter og jeg har prøvd flere. De som fungerer best for meg er snepperefleks. Den dunker jeg bare en gang på armen og så surrer den seg rundt selv og får et greit feste. Jeg har to sånne. En til hver arm. Er det skumring, så spørs det om refleksen vil reflektere så mye, men i en skog kan det bli mørkt fort. Jeg har mange ganger gått på skogsturer på vinteren og fått det travelt med å komme meg ut uten lommelykt. Refleks koster penger, men det er ikke så dyrt. Kan få gode reflekser til under en hundrelapp. Er bare å sjekke på nettet først om hvilket utvalg butikkene har og hva de koster. Gidder man ikke å stikke innom butikken, så kan de bestilles i en nettbutikk. Gidder ikke å bruke refleks? Joda, det finnes mange som ikke gidder å bruke, fordi de er late. Hvis pengene er et problem, er det en god grunn til å ønske seg refleks til jul.
Hva skjedde med ringeminutter og sms Mobiltelefonen ble skapt for at for at folk skulle kunne ringe fra der de var. Jeg kjenner ikke historien så godt fra den første tiden med NMT, men på 90-tallet kom en ny teknologi med mobiltelefon og GSM. Gikk an å ringe direkte uten å bli viderekoblet av en operatør. I tillegg kunne man sende sms, en melding med tekst. Det var veldig dyrt, men folk ville ha det.
Min første mobiltelefon fikk jeg på 13. års dagen i 2007, ikke så lenge før siste dagen på barneskolen. Da hadde jeg kontantkort og betalte 1 krone og 95 øre per minutt til mobilnummer i Norge. Det var greier å måtte betale det med ukepenger som fast inntekt! Heldigvis falt prisene året etter på grunn av tøffere konkurranse mellom leverandørene og mange hadde sagt opp fasttelefonen.
Nå er GSM mest kjent for tregt internett. Kapasiteten for internett er langt dårligere på GSM enn 3G. Nå blir mobiltelefonen mest brukt til internett: Oppsummering: På 90-tallet kom GSM mobiltelefon og folk ville ha det, fordi de kunne ringe fra der de ville. I 2011 kom FRI BRUK + 1 GB abonnement til privatkunder. Internett har siden 2011 vært det store på mobiltelefonene og mange har slutta å ringe så mye. Folk prioriterer internettabonnement med høye hastigheter, fordi det er greit at nettet går fort. Mange blir stresset av å bruke internett så mye.
Det var i begynnelsen av 2011 mange leverandører begynte med 1 GB mobildata + FRI BRUK av sms og minutter til vanlige nummer i Norge. Dette var kun til privatabonnement. I 2014 fikk jeg først øye på at noen leverandører også solgte FRI BRUK til bedrifter. Utbredelsen av smarttelefoner og nettbrett har gjort mobilsurfing ganske attraktivt. 3G og 4G bygges ut de fleste steder, der folk bor og i hytteområder. Hjemme har folk internett med høye hastigheter, fordi høy fart er viktig og stabil linje er greit å ha. Folk ser ikke bare etter hvor mange GB de får for pengene, men også hvilken hastighet det gir, selv om den totale trafikken over mobilnettet på samme tid vil avgjøre hvor høy hastighet du egentlig vil få. Dette skaper stress for mange. De er så avhengig av å sjekke mobilen, at det er godt å bare slappe av hjemme alene. 5 GB går fort i løpet av en måned, spesielt hvis den kvoten også brukes til å åpne bilder og spille av filmer. Tekst bruker ikke så mye mobildata.
Side 18 (Dette fortsetter på neste side)
Trenger vi fortsatt telefonnummer? Fortsatt mobilabonnement med
begrenset antall sms og minutter
Ja. Selv om Skype og chat-sider har erstattet mye av behovet for å ringe, så er ikke det nok til å slutte med å sende sms og å ringe, men behovet blir mindre. Hvis venner vi vil ha tak i ikke er logget på Facebook, er det veldig kjekt å kunne ringe direkte til mobiltelefonen deres. Nå har de fleste mobilabonnementene FRI BRUK. Hvis kvoten på inkludert datatrafikk har blitt brukt opp, er det veldig kjekt å kunne kontakte venner ute på tur, via ringing og sms, selv om man ikke får inn et trådløst nettverk. Vanskelig å ta pauser fra mobilen og internett? Det er klart det i begynnelsen. Jeg var helt avhengig av internett for få år siden. Jeg er fortsatt avhengig, men er flink til å ta pauser og klarer meg med 250 minutter, 250 sms og 250 MB mobildata i måneden.
I mobilabonnementene som inkluderer 150 MB eller 250 MB er det vanlig at de også har et begrenset antall sms og minutter inkludert. Mitt inntryk er at det pleier å være samme mengden av alt. For eksempel 250 av både sms, minutter og MB. Det høres lite ut, men hva skal man med mer? 200 minutter tilsvarer 3 timer og 20 minutter. Mobildata bruker jeg bare til å oppdatere bloggene mine på farten og slå opp ukjente numre som har ringt.
Abonnementene med FRI BRUK av sms og minutter er kjempebillige. Likevel vil folk mer ha mobildata. Hva skjedde?
Internett har blitt så stort at mange har glemt ut hvordan det var å måtte velge å være sosial eller være alene. Nå blir det helt uvant å være ute på landet med kun På ungdomsskolen drakk jeg mye brus og spiste mye snop. Det var tøft GSM som ikke har kapasitet til å surfe på nettet. Kommer ikke på Facebook med full å trappe ned i begynnelsen, men gikk etterhvert av seg selv. Trengte dekning. Å ringe går helt fint og samlalene ikke lenger minst en halvliter brus låter krystallklart, men det er ikke like gøy. hver helg jeg kjedet meg hjemme.
Jeg husker at i 2007, året jeg ble 13 år, leste jeg mye i nyheter om at mange var helt avhengige av å ringe og sende sms så mye. Mange ble stresset av å være tilgjengelig hele tiden. Mens det var populært å skrive om mobilavhengighet på denne måten, Alle forandringer blir veldig uvant i ventet jeg på å få lese klager på hvor høye begynnelsen, men går etterhvert av mobilprisene var den gang for minutter og seg selv som man bruker det gradvis sms innenfor Norge? Over ei krone per stk! mindre over lengre tid. Men det leste jeg aldri noe om. Det samme var det for meg å trappe ned på internett. Trengte ikke å sjekke Facebook med en gang jeg kom hjem. Kunne ta en time pause på kvelden mens jeg gjorde andre ting, uten å stresse.
Side 19
DAB radio er trenden. Hvorfor beholde FM? Min første DAB radio kjøpte jeg i høsten 2007 når min gamle klokkeradio sluttet å virke. Jeg hadde fått øye på at DAB hadde blitt bygget ut i deler av landet og hadde sender på Bokn som dekket store deler av Haugesund. Den gang eksisterte Radio 2 Digital som jeg hørte mye på, før den slutta. Tror det var sent i 2007 eller noe sånt, men husker den som det var i går. Stort sett alltid god musikk. Å miste den var trist, men sorgen gikk over. Høsten 2009 begynte DAB å ta av Jeg begynte i 10. klasse på ungdomsskolen dette året. Ikke så lenge etter det skoleåret begynte både lærere og elever å spørre meg om hva DAB er, siden det er så populært. De spurte også om hvor dumt det var å kjøpe en ny bil med krav om DAB i bilradioen.
Ulemper med DAB -bobling eller hakking ved forstyrrelser eller svakt signal -bruker mer strøm enn FM Fordeler med DAB -alle kanalene legger seg selv i ei kanalliste på radioen -flere sendere sender på samme frekvens, sånn at en by kan få god dekning med sendere rundt -digital lyd -skurrer ikke -programinformasjon ruller i radioen sitt display
-Slipper å huske frekvensen. Trenger bare å huske kanalnavnet og velge I 2010 kom endelig storbyradioer ut på ønsket kanal i listen
DAB og radionettet ble stadig bedre utbygget, spesielt på Sørlandet og Østlandet. NRK kanalene sendte stort sett på 128 kbps. Få år etter begynte flere kanaler å sette ned kvaliteten for å frigjøre plass til flere kanaler. Var greit det, for da fikk kanalene bedre dekning, men redusert kvalitet digitalt betyr svakere lyd. Nå sender mange kanaler på 64 kbps eller lavere. Side 20
Hva med å beholde FM? Der dekningen er god er det kanskje bedre med tanke på lyd, siden komprimering ikke er på analogt (bare digitalt), men DAB har flere kanaler og ofte er den krystallklar der FM skurrer. Kanalutvalget er så mye større på DAB enn FM. På lange bussturer bruker jeg helst FM, fordi det bruker mye mindre strøm enn DAB.
Var alt så mye bedre før? Jeg husker store deler av barndommen som det var i går. Totalt sett vil jeg ikke savne noe direkte, men deler av det var fantastisk på mange måter. Livet mitt er mye bedre nå. Skal man bli fornøyd, så må vi ha det godt med det vi har og ikke bare se opp til hva andre har som ser så mye bedre ut. I løpet av de årene har mye forandret seg. Jeg vokste opp med VHS og etterhvert DVD. Før ungdomsskolen hadde jeg tv i soverommet og brukte «det analoge bakkenettet». De siste årene har det blitt så vanlig med trådløst nettverk hjemme, at i tettsteder er det vanlig å få inn ei rekke trådløse nettverk. I 2008 begynte jeg i 9. klasse. Da var det trådløst nett hos folk flest, men med den laveste hastigheten, fordi det kostet penger og det var ikke så vanlig å kreve at nettet gikk fort. Internett var internett. Nå er folk flest på internett daglig. Stadig flere abonnerer på flere GB mobildata i måneden bare for å sjekke nyheter, Facebook og laste opp bilder på farten. Mange lar seg stresse av dette og setter pris på å slappe av alene med tv-en. Dette var urealistisk for noen år siden, men nå tar det helt av. En ting er helt sikkert, at denne trenden tjener mobilleverandørene godt på.
Hva som er forskjellen på fortiden og nåtiden varierer fra person til person. Dette er hva jeg har nå som jeg ikke hadde på ungdomsskolen: -trygg økonomi -driver egen nettradio -bor alene -trofaste venner -faste fritidsaktiviteter -smarttelefon -gjør mye forskjellig Sett fra en annen vinkel. Hva hadde jeg på ungdomsskolen, som jeg ikke har nå? -bodde fortsatt hjemme -møtte av og til venner på fritiden -kjedet meg mye de fleste helgene -kjedet meg mye de fleste feriene -lange skoledager -klapptelefon -usikker på hva jeg ville framover Hva som var bedre eller dårligere kan jeg fortelle mye om, uten at det vil hjelpe så mye. Det som vil hjelpe mye mer, er å gjøre noe med det som var mye bedre før og som ikke er for sent å gjøre noe med. Er det å besøke noen eller sette av tid til å høre på en CD?
Side 21 (Dette fortsetter på neste side)
Om ting var bedre eller dårligere før er så vanskelig å si. Jeg mener ihvertfall at en sammenligning for min del fort viser at jeg før slet med å være mye alene, også i helger og ferier. Hvis det skal være sånn at alt var så mye bedre før, men det ikke er mulig å gå tilbake til det gamle, så skjer ingenting. For eksempel var det helt urealistisk for meg å drive med radio og reise til Oslo alene for å gå på Radiodager. I 2015 gjorde jeg det og var reporter for nettavisen Radionytt. Bare det har vært nok til å forandre mitt liv! Ellers har jeg faste sosiale aktiviteter og slipper å være så mye alene som før. Kanskje noe var bedre før Noe var helt sikkert bedre før enn det er nå. For eksempel hvor gøy jeg hadde det når jeg plutselig møtte kompiser ute. Flesteparten av topp 40 sangene før var kjempebra og en daglig nytelse. Men i sum betyr det ikke så mye. Nå har jeg Spotify og kan høre et kjempestort utvalg av musikk. Ellers ligger mange musikkvideoer på YouTube som jeg kan se når det passer meg. Livet blir til hva man gjør I fjor forsto jeg at jeg kan ikke fortsette å tilpasse meg den vanlige A4-rollen og tro at andre har det så mye bedre enn meg. Jeg begynte på høsten å ta ansvar og være mer åpen, samtidig som jeg begynte å skryte av fordelene jeg har nå. Etterhvert begynte magiske ting å skje som jeg ikke trodde var mulig, bare fordi jeg var den jeg var. Tiltakene krevde ansvar, men var gull verdt.
Side 22
Alt nytt er skummelt i starten Hver gang jeg skal gjøre noe nytt og forteller om det til andre, så er det bare to forskjellige måter andre reagerer på. De blir skeptiske eller synes at det høres spennende ut. Derfor skal du tro på ideen, sånn at de andre får tro på ideen din når det viser seg å gå bra.
Ofte er det snakk om penger Jeg har investert i mye forskjellig og folk snakker fort om penger og spør om hva som er vitsen, spesielt de som er skeptiske. De som derimot synes det høres spennende ut, synes at det er en god ide å bruke penger på dette og lurer fort på hvordan det går. De spør ivrig av nysgjerrighet!
Kjøpe eller spare? Jeg gjør begge deler. Sparer når jeg ikke har behov for å kjøpe småting og kjøper når det er nødvendig, men passer på at det går mindre penger ut enn det kommer inn hver måned. Å gå mye ut på byen på kafe, kino osv er uaktuelt, med mindre det er noe veldig spesielt som gjør at jeg har lyst. Ikke bare for å spare, men jeg vil bare prioritere tiden til ting som har med meg å gjøre.
Press fra andre om å gjøre ting Det er et slit som jeg har blitt kvitt. Til slutt nektet jeg å være med andre som presset meg til å kjøpe is, bare fordi jeg skulle kose meg. Jeg sa til slutt at nå er jeg 18, så slutt å mas!
Sende trådløst nett med mobilen Noe av det som ble skrevet i firmabloggen 27. september 2015 Stort sett er ikke de offentlige trådløse nettverkene så trafikkert at jeg må gi de opp, men mange ganger på flere steder har jeg måttet bruke mobildata for å sjekke småting som for eksempel å slå opp et ukjent nummer som har ringt meg, istedenfor å ringe tilbake. Er så dumt hvis det da skulle være en som har ringt feil. Ellers har ikke de gamle folkene som jeg besøker internett hjemme, utenom mobildekning for 3G eller 4G, men da må jeg belaste mobilabonnementet for datatrafikk. Det praktiske er da å koble mobiltelefonen trådløst til datamaskinen og surfe på nettet med mobilabonnementet. Sånn kobler jeg mobiltelefonen til datamaskinen trådløst via WiFi (trådløst nettverk) med Android: -gå inn på «innstillinger» -velg «flere nettverk» eller «internettdeling -velg «inernettdeling» eller «portabelt hotspot» -Her kan du velge å slå trådløs sone eller hotspot på eller av. Der kan du kan også konfigurere nettverket, som å endre passord eller endre nettverksnavnet. Innstillingene for hotspot kan være forskjellig fra telefon til telefon, men dette er måtene jeg har gjort det på med mine Android-telefoner. Hastighet vil avhenge dekningen du får inn på telefonen og hvor godt datamaskinen får inn det trådløse nettverket datamaskinen får inn. Denne løsningen kan du også bruke på et nettbrett, sånn at du surfer på nettbrettet med datatrafikken til mobilabonnementet.
Du kan lese hele innlegget i firmabloggen www.blogg.sindremollerhaug.no Velg kategori: Nettverk. Innlegget er fra dato 27. september 2015. Eller bruk denne linken til innlegget.
Side 23
Snart et år har gått. Hvordan ble dette året? Folk er forskjellige, så svaret på dette spørsmålet vil variere fra person til person. Det avhenger jobb/skole, fritid, bosted, interesser osv. For min del ble dette et stort år med store opplevelser. I tillegg har mange år gamle drømmer blitt oppfylt. Dette har jeg gjort i år, som ikke skjedde i fjor: -var reporter på Radiodager i Oslo -startet egen nettradio -startet eget gratisblad -startet egen firmablogg
Mulighetene som kom dette året var på grunn av at jeg tok ansvar i fjor høst og sto for det jeg sa. Det var skummelt, men uten å ta noen sjanser, så ville ingenting gått så bra. For eksempel er jeg vane med å reise med andre eller bare la være. Plutselig skulle jeg ta buss til Oslo alene, men Radiodager er et høydepunkt for radiobransjen. Ei rekke konferanser foregår i to dager, som er relatert radio.
En annen ting var nettradioen. De gamle datamaskinene var ikke gode nok til å sende nettradio, så jeg kjøpte Frykten for å mislykkes: en ny og kraftigere datamaskin som Jeg var hele tiden redd for å bare tape klarte å sende nettradio døgnet rundt. penger på prosjektene og at det skulle bli vanskelig å komme ut i markedet. 2015 har ikke bare vært et år med glansdager. Mange av dagene var lange Radiodager høres kanskje enkelt ut, og kjedelige. I sum ble året positivt og men det var en forandring å plutselig spennende. Nå må jeg bruke alt jeg har gå rundt i en kjempestor by alene. lært og holde fokus framover, sånn at alt Nettradioen var noe annet. Hvordan få faste lyttere? Og hva med å få satt av nok tid til å drive den? Løsningen ble å spørre andre om å få lov til å videresende podcaster. Spurte først 0330 og det var helt greit. Senere begynte Radionytt med podcaster og jeg fikk også lov til å videresende de. Senere laget jeg intervjuer av Alf Saltveit. Utviklingen gikk hele tiden den rette veien. Lyttere fikk jeg også etterhvert.
Side 24
fortsetter å gå etter planen. En ting som er lett å glemme, er at mange andre også sliter med lange dager. Jeg har i 2015 blitt flink til å la meg inspirere, istedenfor å misunne. Nå får jeg til så mye mer enn før, spesielt helt enkle ting. Systemet bygger opp på: Ta ansvar – hold fokus – og så kan vi ha det skikkelig gøy! (Det fungerer ikke motsatt vei).
Etter et vellykket år, må jeg feire! Jeg kan nesten ikke tro hvor godt dette året har blitt. Ansvar og action betydde en stor forskjell. Sluttet å gi andre skylden for at jeg var der jeg var og gjorde ting på min egen måte. Fortsatt har jeg lange og kjedelige dager, men tar pauser hvis det blir for mye av det kjedelige. Nettradioen var kanskje min største satsing dette året, som begynte uten forventninger. Den er nå min livsstil og jeg skal jobbe mye framover med å utvikle den. Jeg er veldig interessert i radio. Når man skal skape noe, så er interessen en god motivasjon til å holde ut, selv om det blir mye arbeid og lange dager. Må ut med budskapet for å lykkes
Motganger får man som grunder Uansett hva man skaper, så vil mange si at det ikke kommer til å gå, og spørre om hvordan det går. Uten kunder er det så vanskelig å svare på det spørsmålet. Hva skal svaret være? «Venter fortsatt på å få den første kunden»? Går sikkert fint det, men det blir fort kjedelig å holde på med et prosjekt å få uten kunder eller oppdrag. Det kan være tidkrevende å få overskudd og kunne ta ut lønn. Da må man jobbe ved siden av eller leve av sparepenger. Hvis det går tregt i begynnelsen, er det viktig å brenne for det man driver med, sånn at man fortsetter, selv om man får motganger (for de vil komme). Det er nok kunder til alle, men man må finne noe som markedet vil ha og som man er god på
Det nytter ikke å bare sitte i sofaen med brus og se på tv etter å lagt ut en status på Facebook om prosjektet ditt. Du må også være ute blant folk og fortelle om det du driver med. Og være synlig.
En ting jeg begynte med i våren 2015, for å lettere nå ut lenger med hva jeg var god på, var å skrive i en firmablogg, sånn at jeg deler noe gratis. Den type markedsføring kalles på Engelsk for «content marketing». På Norsk kalles det innholdProblemet mitt med nettradioen har vært markedsføring. Det går ut på at man deler at mange ikke har hatt tid til å høre på, noe gratis i for eksempel en blogg og eller at de ikke er så interesserte. Men skriver om historier, erfaringer osv. Sånn etter å drevet den en stund og når jeg at folk kan følge med på hva jeg driver fortsatt skryter, så blir det litt lettere. med og bli kjent med meg. Framover vil jeg prøve å satse på noen faste direktesendinger på nettradioen, sånn at det ikke bare blir det samme kontinuerlig hver dag. Følg med på www.sindremollerhaug.no for oppdatert informasjon.
Side 25
Hva med feiringen? Jeg har noen tanker om hva jeg kan gjøre med nettradioen for å utvikle den videre. Videre planer blir oppdatert på hjemmesiden.
Oppsummering av denne utgaven I denne utgaven har jeg skrevet mye om det sosiale, litt om refleks og nettradioen min. Planen er å gi ut noen få utgaver neste år, men det avhenger hvor mye som er å skrive om. I tillegg til å skrive i bladet, så oppdaterer jeg to blogger og skriver kommentarer i Radionytt.no Jeg er spent på hvor god effekt det har å gi ut blader og om det vil gi nettradioen flere lyttere. Grunnen til satsingen er å se om det fungerer. Hvis det ikke fungerer, må jeg finne på noe annet. Kanskje det beste er å gi ut blader, i tillegg til å bruke en annen markedsføringsaktivitet. Etterhvert som resultatene viser seg, skal jeg skrive om det i firmabloggen. Resultatet vil avgjøre hvordan jeg kommer til å satse framover. Side 26
Besøk gjerne mine nettsider: www.blogg.sindremollerhaug.no www.sindremollerhaug.no www.smsindre.no www.smbutikken.webnode.com Les gjerne mine kommentarer på: www.radionytt.no
Det finnes mange andre gode radiokanaler, men jeg skal fokusere på radiobransjen og personlig innhold. Være veldig underholdende med det som er gøy å høre på. Stadig flere hører på radio via internett. Mulighet til å nå ut til mange stor, fordi nettradio når ut på landsbasis. Folk kan fortsatt høre på sendingene mine via data, mobil og nettbrett selv om de flytter rundt omkring i landet over veldig lange avstander. Radio Sindre Møllerhaug skal ikke være en lokalradio, men en landsdekkende nettradio med personlig innhold. Helt klart håper jeg på å få en del lokalt innhold på radioen etterhvert, men har ikke tenkt at det skal bli mest av det. Takk for at du leste dette bladet! Neste utgave kommer trolig i begynnelsen av 2016.