4 minute read
BÅTSPORT: Gulsten Racing
Gulsten Racing – EN FAMILIEGREIE
I Sande ord bor det en familie som må sies å være godt over middels interessert i båtracing. Etter litt avansert navigasjon kommer jeg til en velstelt enebolig hvor det første som slår meg er en profesjonell headhunters læretese; «Der hvor det er rotete et sted er det rot andre steder også», men her er det stikk motsatt!
TEKST: EINAR SCHIE
FOTO: KRISTIAN ERIKSEN
GULSTEN RACING er en «familiegreie». Fra venstre mor Kristine, Live, katta, Eline og Kristoff er.
Vel inne blir vi tatt imot av husfar og en usedvanlig vennligsinnet seks måneder gammel Cockapoo, en blanding av Cocker spaniel og Puddel. En 2 år gammel skogkatt som regner seg som voksen avviser hele forestillingen, snur halen til, og bare skrider majestetisk bort.
Dette er mennesker jeg tror jeg har sett før, og det stemmer nok, for far i huset har vært i båtracemiljøet hele sitt liv, og hans far før det! Da skal vi nemlig tilbake til Knut Arne Gulbrandsen som kjørte med Leif Erik Dæhlie og Leif Olaf Eriksen ombord i legendariske « e Butt». Norges første virkelige o shore-racer, en 28 fot Magnum med 4 x 1250 Mercury. Så da har jentenes bestefar og jeg kappkjørt Oslo-Bergen i 1972!
Far Kristo er er utdannet motormekaniker, drev egen marina i Sande ord i tyve år, og begynte å kjøre båtrace i 1988, i V-15-klassen, samtidig med Marit Strømøy, så eplene på familietreet hadde vel ingen sjanse til å trille for langt fra stammen.
Klassene V15 og V30 ble lansert som båtsportens rekrutteringsklasser, og det har vært rimelig vellykket. Båtene som brukes er rendyrkede lette racerbåter på cirka 13 fot. Med 15 hk. går båtene 40 knop, med 30 hk. 50 knop, og det er fort på vannet i så lett redskap. Men, det er ikke fort nok, sier racingjentene Eline (16) og Live (20), som begge gjerne vil opp i klasse Formel 4!
Eline var først ute, og startet i klasse V15 i 2014, mens søsteren Live fattet interesse etter å ha fulgt søsteren rundt på race, og kom i gang i 2018. Begge kommer via V15 og GT15, til GT30. Storesøster Eline har hatt et par års fravær fra sporten for å forberede studier, men nå er hun nå tilbake, og skal konkurrere i samme klasse som sin yngre søster. Begge båtene får plass på samme tilhenger, så familien huker på slepet, drar fra race til race, og bor gjerne i campinghytter. Den delen av prosjektet som handler om logistikk, bagasje, mat og drikke, og teamservice er det mor Kristine som tar seg av, så den saken er nok i trygge hender. Teamet kjører gjerne åtte løp i Norge og to internasjonalt i sesongen.
Eline har vunnet «en masse» som hun selv beskriver det, og var Norgesmester i 2019 og 2020. De er + 10 båter i hver klasse, men blir stadig ere. Miljøet er godt, konkurrentene er gode venner, og det vanker klemmer og kos når de møtes i depotet. Det er bare to-tre jenter i hver klasse, men det er alltid en jente på seierspallen forteller Eline stolt.
Men hva koster en slik hobby? – Skal du kjøpe en slik båt ny koster den gjerne kr. 100 000, pluss motor, men vi begynner fra scratsj, faller Kristo er inn. Vi pusser og rigger opp båtene selv, og det hjelper jo litt at jeg
ELINE BLIR NORGESMESTER på Songevann i 2019, med søster Live som nr. 2.
er utdannet mekaniker. Sesongen uten investeringer koster ca. 50 000 kroner, men vi får inn omtrent det samme i sponsorinntekter, og har noe ekstra spennende på gang nå.
Er jentene redde noen gang? – Nei, vi kser dette, kommer det i kor. – En gang ippet jeg 360 grader i motsjø, forteller Eline, men havnet med kjølen ned, om enn i motsatt fartsretning. Jeg har også gått rundt og blitt sittende fast i båten opp ned, men det går bra. Vi har godt sikkerhetsutstyr, og gutta passer litt ekstra på oss jentene. Gutta synes det er kult at jenter kjører båtrace.
Har dere noen fortrinn som kvinnelige førere? – Vi er mer forsiktige og analytiske et par runder, kommer det enstemmig. – Og bruker hodet, før vi kjører forbi gutta
