Fet Magasinet 2/2014

Magasinet Fet

DANS

Dans for gutta

OG FOR JENTENE SIDE 6-7

Flomdag FETSUND SENTRUM

LØRDAG

HAGE

JAVISST ER

24.MAI SIDE 25-33

det hagelag i Fet SIDE 8-11

17

MAI PROGRAM I FET

Grunnlovsjubileum

SIDE 12-19

HIPP-HURRA Våren er tiden for å kose seg ute, det er mange aktiviteter i Fet denne våren. Noen av aktivitetene har vi skrevet om i Fet Magasinet, som f.eks 17. mai programmet i Fet. Denne dagen i år blir litt spesiell med tanke på grunnlovsjubileumet, dette kan du lese om fra side 12-19 i magasinet.

I mai blir det også Flomdager i Fetsund sentrum lørdag 24. mai.

Her blir det underholdning, musikk og utstillinger hele dagen. Her inviteres hele bygda til en hyggelig dag i Fetsund sentrum. Les om dette på side 25-33, der vil du også kunne få se gamle bilder fra flommene i Fet fra Akershusmuseet.

I Fet tilbys dans både for gutta og for jentene. Til høsten starter kulturskolen i gang dansetilbud, et flott tilbud for skolebarn i klassetrinn 1-7. Les om dansetilbudene på side 6-7.

på innholdet av sukker og e-stoffer, så er gjerne vi voksne litt mer bevisst på dette. På side 20-21 får dere mange tips på hvordan dere kan lage isen litt sunnere, men likevel veldig god!

Vi ønsker flere innspill fra leserne våre på hva som kan være interessant å lese om i neste nummer.

Har du tips til neste nummer, ta kontakt med oss på mail: fetmagasinet@ blatt.no eller bli med og diskuter på vår facebook-side; facebook.com/ blattgruppen.

Neste nummer kommer ut i september. Ønsker dere alle en riktig hyggelig 17.mai feiring og god sommer når den tid kommer!

Kathrine Liabø Kathrine Liabø Prosjektleder

Hjemmelaget is har blitt veldig populært både blant barn og voksne. Mens barn ikke er så nøye

Fet Magasinet Nr. 2/2014

Ønsker du å annonsere?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 70 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: www.frukt.no Layout: Blatt Gruppen Grafisk Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

2 FET MAGASINET 02/14

Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70

SIDE 12-19 17.MAI PROGRAM I FET

SIDE 6-7

DANS FOR GUTTA OG FOR JENTENE

SIDE 8-11

JAVISST ER DET HAGELAG I FET NATUREN

SIDE 25-33

FOTO AKERSHUSMUSEET

FLOMDAG I FETSUND SENTRUM LØRDAG 24.MAI

02/14 FET MAGASINET 3

Jeg er i gang med å sortere matavfall!

Er du?

Nå skal alle ha fått startpakken med matavfallskurv og grønne poser. Matavfall legges i den grønne posen, som knytes igjen med dobbel knute og legges i restavfallsbeholderen ute.

Matavfallet blir til miljøvennlig biogass og biogjødsel.

Plasten kastes sammen med restavfallet, og sorteres ut i sorteringsanlegget – for å bli til nye produkter.

Takk for at du bidrar!

Sammen skal vi gjøre en fantastisk jobb!

Den nye sorteringsordningen gjelder for kommunene Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum.

Har du ikke mottatt startpakken?

Send e-post til firmapost@roaf.no eller ring 07623.

createurene.no

4 FET MAGASINET 02/14

Tlf: 07623 | e-post: firmapost@roaf.no | For mer informasjon se www.roaf.no

VI SELGER OGSÅ TIL PRIVATPERSONER SE VÅRT

www.blattshop.no

G

ra

fis

k

-P

ro fi

l-

Lo

gi st ik k

UTVALG I VÅR BLATTSHOP!

Blatt Gruppen Grafisk - Profil - Logistikk

Alt på ett sted

Blatt Gruppen AS - Blakervegen 109, 1920 Sørumsand +47 63 82 50 70 post@blatt.no www.blatt.no/www.blattshop.no facebook.com/BlattGruppen

Dans for gutta - og for jentene!

Dansetilbudet i Fet kulturskole høsten 2014 er klart! I begynnelsen av mai vil alle barneskole-elever i Fet kommune motta brosjyren om kulturskoletilbudet for skoleåret 2014-2015. Kulturskolen kan friste med dans etter skoletid på alle barneskolene for barn i alderen 1.-7.trinn. I tillegg tilbyr skolen Hiphop med Justyna Lichacy som har vært koreograf for «So you think you can dance».

Denne høsten blir det også en egen hiphop –gruppe for gutter!

TEKST/FOTO INGUN B.ELVHAUG

6 FET MAGASINET 02/14

Ingrid Flåøyen, kulturskolens faste dansepedagog Hiphop-tilbudet i Fet kulturskole er et prøveprosjekt. Læreren i tilbudet er Justyna Lichacy.

Til høsten skal gutta få sin egen dansetime i kulturskolen. Bakgrunnen for dette, er at kulturskolen stadig får henvendelser om et tilbud for gutta, og at de guttene som danser ikke nødvendigvis vil danse sammen med jentene.

Mange av jentene har danset siden de var 5, og da er det ikke lett for en 12-åring å gli rett inn der. Nå skal vi få danse-gutta opp og frem, sier rektor i Fet kulturskole, Ingun Elvhaug.

Spennende hiphop-satsing Hiphop-tilbudet i Fet kulturskole er et prøveprosjekt. Læreren i tilbudet er Justyna Lichacy.

Hun har jobbet for dansestudioer i Polen, England og Norge, og har vært koreograf for tv-programmet «So you think you can dance».

Hun er utdannet fra England, i sjangrene hiphop, house, popping og locking. En del ungdommer i Fet kjenner henne fra dansetilbudet høsten 2013 på Kringen. De som deltok der har ventet og håpet på at Justyna skulle komme tilbake igjen til Fet. Og det gjør hun altså denne høsten først med time på Østersund for ungdommene både gutter og jenter, og timer på Kringen for jenter 4.-7. trinn og for gutta.

Rett fra siste skoletime til dansetime Som tidligere år vil det være dansetilbud på alle skoler i SFO-tid. Men i kommende skoleår vil også barna i 5.-7.trinn få et dansetilbud på sin skole! Dette tilbudet er rett etter skoletid, slik at de eldste elevene kan gå rett fra siste

time til dansingen. Kulturskolen har kalt tilbudet «Showdans» . «-Vi kommer til å kombinere forskjellige stiler, og elevene vil være innom både jazz, hiphop og klassisk», forteller danselærer Ingrid. «-Vi skal øve på formidling og utstråling på scenen, teknikk og styrke, og selvfølgelig en morsom koreografi til fengende musikal- eller popmusikk», garanterer hun. Ingrid Flåøyen, kulturskolens faste dansepedagog er tilbake i jobb igjen til høsten etter år hjemme i svangerskapspermisjon. Hun gleder seg til å ta fatt på undervisningen igjen. Ingrid er utdannet fra Den norske balletthøgskolen. Fra hun startet som lærer i Fet kulturskole har det doblet seg antall danseglade barn i kommunen. En dyktig dame som brenner for dans!

Dans for førskolebarna De minste får også et dansetilbud i kulturskolen. Danselek og Minidans er tilbud for barn født i 2009 og 2010. Lek, enkel dans og bevegelse til musikk er hovedelementer i disse timene. Ingrid Flåøyen er lærer disse timene, men hun har også med seg en assistent, forteller rektor i kulturskolen. Ved å ha en assistent på timen også, sikrer vi at elevene er godt ivaretatt. Om læreren er syk, vil elevene likevel møte en i timen som de kjenner fra før.

Opptre på stor danseforestilling Hvert år lager danserne en stor danseforestilling der alle gruppene får opptre. Våren 2014

er forestillingen i Stjernesalen på Lillestrøm kultursenter. «Fantasifabrikken» er navnet på forestillingen som går av stabelen 10. mai.

Da skal 150 dansere på scenen i en proff produksjon med flott lys og lyd foran et jublende publikum. Det er viktig å gi barna gode opplevelser gjennom forestillinger- det er motiverende med mål å jobbe mot, og ikke minst følelsen av å mestre foran et publikum, sier Ingrid Flåøyen som smiler lurt når vi spør om hun har begynt å tenke på tema for danseforestillingen 2015 enda.

Søknadsfrist 1. juni «-Søknadsfristen for tilbud i kulturskolen er 1. juni- men vi tar opp elever fortløpende så sant vi har ledig plass. Følg oss gjerne på facebook!», forteller rektor i kulturskolen.

Kulturskolen i Fet tilbyr et variert tilbud for alle i alderen 0- 60 år. På alle barneskolene i kommunen kan barna melde seg på tilbud i dans, kor og visuell kunst. Det er også mulig å få spilletimen sin rett etter skoletid, men dette gjelder kun enkelte tilbud på enkelte skoler.

Om noen ønsker å lære et instrument, gå på kunstgruppe, synge i kor, spille i band, være med på babysang kan dere ta kontakt med kulturskolen, eller melde seg på via hjemmesiden til Fet kommmune. Voksne korsangere er velkommen til MIX, koret som øver hver torsdag. Men uansett: fristen for hovedopptaket i kulturskolen er 1. juni!

02/14 FET MAGASINET 7

8 FET MAGASINET 02/14

Javisst er det hagelag i Fet! TEKST/FOTO MONA VESTLI

Fet hagelag er en lokalavdeling av Det norske hageselskap, som i år fyller 130 år. Vårt nye motto er følgelig: Grønne fingre i 130 år. Vi er bare femti medlemmer i Fet, fellesnevneren er at vi liker hage. Man trenger ikke kunne latin for å være med i hagelaget, man trenger heller ikke å tapetsere hagen med blomster på rekke og geledd.

Fokuset er mer at hagen skal være et godt sted å være, et miljøvennlig sted for insekter og biologisk mangfold, og et sted hvor vi kan dyrke egne kortreiste grønnsaker, frukt, bær og blomster.

BILDE: Hjortetrøst er en høy staude som kan plantes nå om våren og den blomstrer sensommer og høst. Den er litt av et syn når den er fullt besatt med dagpåfugløyer, admiraler og neslesommerfugler.

02/14 FET MAGASINET 9

Fet Hagelag

Vil du komme på hagelagets e-postliste? Send beskjed til fethage@online.no Ønsker du å melde deg inn i Hageselskapet? se www.hageselskapet.no.

Vi har en egen side her: fet.hagelag.no

To bed er grønne og røde

Tre bed er gule og blå og fikk følgende planter.

Planting i Norges dyreste gangvei Sommeren 2013 ble hagelaget forespurt av kommunen om å ordne med beplantningen i de fem firkantbedene ned mot Fetsund sentrum.

Vi sa ja, mot at kommunen installerte en vannkran til oss i nærheten.

Det er fem bed. Dels for å skape variasjon, dels for å teste hva som funker, valgte vi å alternere beplantningen med forskjellige stauder i annethvert bed. Ettersom det er stauder, vil de komme tilbake år etter år, men vi etterfyller med blomster og bladplanter når det trengs. Høsten 2013 plantet vi dessuten en mengde tulipaner og andre løk og vi håper at disse vil være i blomst når dette bladet kommer ut i midten av mai.

Tulipaner plantes om høsten og de kan kommer tilbake år etter år, om de ikke blir spist av jordrotter. De bør gjødsles når bladverket er grønt. Etter blomstring bør det visne naturlig ned og da kan det være fint å ha noen stauder i nærheten som kan skjule de nedvis10 FET MAGASINET 02/14

nende bladene. Påske- og pinseliljer utsondrer visstnok en spesiell duft fra løken, og de får derfor stå i fred for beitende rådyr og sultne gnagere.

fire stk blekgule kransvakkerøye ’Moonbeam’ med blekgule stjerner. Som påfyll plantet vi fire lave gule sommerblomstrende tuer, ett i hvert hjørne.

To bed er grønne og røde (foto) I midten en eviggrønn hybridbarlind, Taxus media ’Green Mountain’, flankert av to ulike typer ryllik: ’Strawberry Seduction’ – rød ryllik og ’Apricot Delight’– aprikosfarget ryllik. På to av sidene står et eksemplar av bladplanten Heucherella ’Kimono’ som også kalles skumvippe. I tillegg plantet vi inn to røde verbena på hvert av disse to bedene, dette er sommerblomster så de vil ikke komme igjen.

Urtehagen på Lund Fet hagelag ble stiftet i 1965. I 1995 anla hagelaget en urtehage i hagen nedenfor bestyrerboligen på Fetsund lenser. Denne har vi ennå, men sortimentet er litt forandret. Foruten en del vanlige urter, som mynte, timian og oregano, vokser det også andre nyttevekster her, som jordskokk og pepperrot. Vi høster av overskuddet og tar ut planter herfra til salg på våre planteloppemarkeder. Vi kan gjerne holde omvisning på forespørsel, ellers er vi å treffe på de dagene det er satt opp dugnad.

Tre bed er gule og blå og fikk følgende planter (foto) I midten en tue med stripete båndgress. Dette er en gammel og erverdig staude, men det kan lett blir for mye av den i et vanlig bed, så den bør plantes et sted hvor den ikke får spredd seg så mye. Her er den flankert av to blålilla steppesalvier Salvia nemorosa ’Mainacht’, og

Tips:

Hva kan du gjøre for å hjelpe humlene?

Du kan sørge for at humlene finner nektar og pollen tidlig på året ved å plante vekster som tidlige sorter av pil, selje og vier (Salix), vårkornell (Cornus mas), blomsterløk som vinterblom, snøklokke, krokus, russeblåstjerne og snøstjerne, samt stauder som julerose (Helleborus), vårlyng og primula. Bevare kratt med selje, vier og hegg, slik at humlene finner pollen og nektar tidlig om våren.

Humler på valurt. Valurt er en gammel medisin- og nyttevekst. Den ble tidligere brukt til å lege sår (på valen). Nå bruker vi den mest til grønngjødsling og til å lage gjødselvann. Dette er rikt på kalium, noe som fremmer blomstring og fruktsetting på andre planter.

. . . Humler er spennende insekter som gjør en viktig jobb med å bestøve ville planter, frukt og bær. I Norge har vi så mange som 34 av de ca. 250 humleartene som finnes i hele verden...

Programmet for sesongen 2014 Søndag 25. mai Barnas dag med gratis frø og potter, og planteloppemarked i urtehagen (kl 12-15).

Søndag 10. aug. 1000 åpne hager.

Felles hagevandring. Vi satser på å få med minst en åpen hage i kommunen.

Torsdag 30. okt. ”Vakker høsthage” v/redaktør i Hagen for Alle, Arild Sandgren.

Sted: Lund, Fetsund Lenser, kl 19.00 Dugnader i urtehagen på Fetund lenser, og bedene i gangveien ned til Fetsund sentrum: Torsdagene 22. mai, 26. juni, 31. juli, 4. september (kl 18-20). Ønsker du å delta? Ta gjerne med en god saks og eventuelt lukeredskap. Oppmøte ved trappa på Lund, eller se etter oss i urtehagen. Det er alltid noen som har med kaffe/te og kaker på disse møtene, og det blir masse hageprat.

Summende hager Det har vært en del fokus fra Hageselskapet det siste året, på et økende og generelt problem om at det blir stadig færre pollinerende insekter. Det gjelder bier, humler, sommerfugler og mange andre som har blitt fortrengt, enten fordi spesielle engblomster har blitt borte pga endringer i kulturlandskapet, eller pga forurensing. Hageeiere oppfordres til å droppe kjemiske sprøytemidler, da disse også tar kverken på nytteinsektene. I tillegg er det et poeng å plante blomster med åpne blomster, her er det lettere for insektene å komme til for å hente pollen eller nektar. Tradisjonelt har man i hagene satset på tett fylte blomster, kanskje fordi disse har vært regnet som finere. De er sjeldne i forhold til de naturlige, enkle blomstene, og har den fordel er at hver enkelt blomst ofte holder seg lenger. Det er nettopp fordi de ikke har blitt pollinert! Insektene kommer ikke til. Kronbladene er der for å lokke til seg insekter, og når pollineringen er gjort, kastes kronbladene, blomsten visner og frøkapslene begynner å vokse.

Humler på kjempespringfrø. Denne planten har masse pollen og lokker til seg massevis av humler. Kanskje derfor den lager så masse frø at den har blitt svartelistet pga spredningsfaren. Når frøene er modne., springer de av gårde flere meter, derav navnet.

02/14 FET MAGASINET 11

Grunnlovsjubileum 17. mai 2014 i Fet

Bakgrunn Norges første grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll den 16. mai 1814, og datert og underskrevet den 17. mai 1814. Den var moderne og fremsynt for sin tid, med inspirasjon fra blant annet USAs uavhengighetserklæring i 1776 og den franske revolusjon i 1789.

De viktigste prinsippene i Grunnloven fra 1814 var: • Folkesuverenitet (folkets rett til å styre gjennom folkevalgte representanter) • Maktfordeling (maktbalanse mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt) • Menneskerettigheter (rettssikkerhet, tale- og ytringsfrihet) Grunnloven fra 1814 ble skrevet av menn som ville løsrive Norge. Storpolitikken ville det annerledes, og Norge ble tvunget i union med Sverige senere samme år. Grunnloven ble beholdt, men den ble noe endret for å tilpasse den nye unionen med Sverige. De viktigste prinsippene i Grunnloven ble beholdt, og la grunnlag for unionsoppløsningen i 1905 og utviklingen av det norske demokratiet.

I 2014 vil hele Norge feire 200 år med demokratisk utvikling og vi har all grunn til å gjøre dette med stolthet og ære.

Grunnlovsjubileet i Fet kommune

I Fet kommune vil vi markere Grunnlovsjubileet med å samle bygda i en felles markering på Fedrelandet 17. mai. Dette betyr at årets barnetog blir litt annerledes enn vi er vant til.

Dalen skole vil komme til Fetsund og gå sammen med de andre skolene for aller første gang og barnetoget vil ende på Fedrelandet. Alle innbyggere i Fet vil være invitert til både å beskue og følge med toget til Fedrelandet. På Fedrelandet vil Ordføreren holde en tale og vi vil sammen med alle korpsene i kommunen forsøke å skape en god 17. mai stemning.

Etter felles markering vil det holdes vanlige 17. mai arrangement på skolene. For kommunens eldre garde vil det være 60+ arrangement på Herredshuset.

Litt praktisk informasjon

Dagen vil starte med gudstjeneste i Fet kirke for alle som ønsker å delta. Ordfører og formannskap vil være tilstede. Barnetoget starter fra kirken med Dalen skole og fletter med Riddersand skole.

Garderåsen og Hovinhøgda starter fra sine skoler og fletter i Korsvegen. Alle skolene fletter ved Fetsund brua og barnehagene vil enten følge sine skoler eller flettes inn ved Lensemuseet.

Når hele bygda skal samles kan det by på noen trafikale utfordringer. Det vil derfor bli avstengt for kjøring inn til Fedrelandet mellom Nerdrum stasjon og Lensemuseet (med unntak for beboere, arrangører og folk med spesielle behov).

Publikum anmodes til å benytte parkering ved Nerdrum stasjon eller Fetsund sentrum.

12 FET MAGASINET 02/14

17.MAI PROGRAM (med forbehold at det kan forekomme noen små endringer)

09:15 Buss fra Dalen skole til Fet kirke

Foreldre og søsken får anledning til å være med i buss fra Dalen til Fetsund og tilbake igjen etter felles arrangement

09:00 - 10:00 Oppmøte på skolene i Fetsund

(Riddersand, Hovinhøgda og Garderåsen) Hver skole avgjør når arrangementet starter på sin skole og endelig tidspunkt vil stå publisert i det offisielle programmet når det kommer ut.

Velkommen til feiring!

09:30 Gudstjeneste i Fet kirke og kransnedleggelse ved Bautaen Ordfører og formannskap deltar

10:15 Barnetog med Dalen skole starter fra kirken med Ordfører og formannskap 10:30 Barnetog starter fra Riddersand skole og Garderåsen skole Riddersand fletter bak Dalen ved Riddersand skole

10:45 Barnetoget starter fra Hovinhøgda skole Garderåsen og Hovinhøgda skole fletter ved Korsveien og fletter med Riddersand og Dalen ved Fetsund Bru

11:30 Felles arrangement på Fedrelandet Tale ved Ordfører, felles sang og spill av ”Ja vi elsker” og ny marsj for Grunnlovsjubileet.

12:00 Retur til skolene Egne busser til Gansdalen, egne busser til hver skole som går i Shuttel.

13:00 Skolearrangementene starter 13:30 Dørene åpnes på Herredshuset for 17. mai feiring 60+ Arrangementet starter kl 14:00.

Utstillingen «Frihet, likhet, brorskap» laget til Grunnlovsjubileet.

Kari Svendsen synger og spiller.

Ord for dagen ved ordfører John Harry Skoglund Servering, kake og kaffe.

Allsang. Trekning av blomster på billetten.

Verter fra BUKS (barn- og unges kommunestyre).

17. mai-frokost. Det er roastbiff, det. Og spekemat, kokt skinke, eggerøre og potetsalat. Det er vårlige salater og friske dressinger. Og det er vennefrokost.

TEKST/FOTO WWW.MATPRAT.NO

På 17. Mai er det alltid like hyggelig å samle gjengen. Hva med et spleiselag, der alle bidrar litt hver seg. Kjøp gjerne ferdige varer som roastbiff, spekemat og frukter og lag i stand med en egen vri. Lag det til en årlig tradisjon, så skal jeg love deg at spleisefrokosten blir en suksess hvert eneste år.

Røkt skinke får du kjøpt ferdig i butikken, både som hel, halv og ferdig oppskåret. Legg skiver av den røkte skinken pent på et fat sammen med nykokt asparges. En smak av sommeren året rundt.

Roastbiff er en klassiker på et delikat frokostbord. Hvorfor ikke gjøre litt mer ut av den?

Legg den på et fat med salat, rødløk og hell en god dressing over.

Mozzarellasalat er en nydelig rett som er et lite måltid i seg selv. Den er skapt til å være med på bordet når man skal invitere til vennelag eller andre festlige anledninger.

Fruktspyd er friskt og godt. Passer til både spekemat, røkt skinke og som en mellomrett for å rense ganen. Tre fruktbiter på trespyd og legg dem oppå hverandre på et fat. Her har vi brukt jordbær, melon, ananas, kumquat og stjernefrukt. Ikke bare er det utrolig godt, men fargerikt og lekkert er det også.

14 FET MAGASINET 02/14

Hva mener du vil kunne skape god og minneverdig feiring av 17. mai og grunnlovsjubileet i Fet kommune 2014?

Sverre Tofte, Sokneprest Jeg håper og tror at stor deltakelse i de forskjellige arrangement i Fet vil vise at vi alle er en del av det fellesskapet som trygger og styrker vår grunnlov og vårt demokrati. I tillegg til å skape fest og glede vil det synliggjøre at vi står sammen om gode verdier som verner om det enkelte menneske. Frihet og fred blir aldri en selvfølge, og vi må på denne dagen heller ikke glemme våre søstre og brødre utenfor våre grenser. Ser vi alt vi har å være takknemlige for så vokser behovet for å gi noe tilbake.

John Harry Skoglund, Ordfører

Jeg er sikker på at årets 17.mai feiring, hvor vi samles på Fedrelandet vil bli en fin markering av 200 års jubileet for Grunnloven, og at denne samlingen symboliserer et sterke felleskap for våre demokratiske verdier.

Slik at vi på en fin måte hedrer de som vedtok Grunnloven 17.mai 1814 og la grunnlaget for den friheten vi har i dagens Norge, og minner oss selv på hva det virkelig betyr at vi har friheten til å tro, mene og si det vi vil. Jeg ønsker alle en flott 17.mai feiring.

02/14 FET MAGASINET 15

Magasinet ønsker alle Fet

våre lesere en riktig fin 17.mai!

Fetsund Lenser

Fløtingsmuseum og våtmarkssenter

Opplevelser for hele familien Sommer

ens høy

depunkt • Lensev er andring m ed guide • «Smak og behag » • Allsang på Lensen e • Flagge rmusnatt • «Ta sja nsen» • Barnas våtmarksd

ag

Mer info rmasjon finnes på fetsundle nser.no

Du finner oss på Facebook.

Bli tilhenger og få nyheter direkte!

Fløtingsmuseet

Våtmarkssenteret

Akershusmuseet avd. Fetsund Lenser – Lundveien 3 1900 FETSUND – Tlf. 63 88 75 50 - fetsundlenser.no 16 FET MAGASINET 02/14

Fet kommune gratulerer dere alle med grunnlovsjubileet - og ønsker dere en flott feiring 17. mai!

Trening for alle!

- Tilpasset trening og hjelp etter eget ønske

Spenst Fetsund Gamle Fetvei 7, 1900 Fetsund Tlf: 63 88 01 10 www.spenst.no

Fet kommune tlf 63 88 61 00 man-fre: kl 8-15.30 www.fet.kommune.no

- sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

Du finner oss i Lundveien 27, Fetsund Postboks 52, 1901 Fetsund Tlf: 63 88 10 70

post@sanivarm.no sanivarm.vb.no

Utsikt fra LØKENÅSEN Syd i Fet www.lokenasen.no

02/14 FET MAGASINET 17

17. Mai

I GAMLE DAGER Bildeserie fra Akershusmuseet (www.digitaltmuseum.no) fra 17.mai i gamle dager i Fet.

17. mai-toget ved Dalen kapell på veg til Dalheim. Lærer Gunnar Tangen. Sted: Fet. År: 1920 ca.

FOTO AKERSHUSMUSEET

ungdomslag, tatt foran Festkomiteen 17. mai 1932 i Fet en» i Falldalen i Fet. forsamlingshuset «Ungdomm FOTO AKERSHUSMUSEET

. Sted: Fet. År: 1945 17. mai toget 1945 SEET

17. Mai to

MU

FOTO AKERSHUS

FOTO AK

g. Sted:

ERSHU

Fet. År: 1

SMUSE

ET

918

Det ringes imed kirkeklokkene 8. mai 1945 FOTO AKERSHUSMUSEET

Liv Brenden og bror

FOTO AKERSHUSMU

en 17. mai i Fet Tuen

SEET

. mai 1945 Fet kirke R8SHUSMUSEET FOTO AKE

. År: 1946

IS med god

samvittighet

Vårsola titter frem, dagene blir lengre og utetemperaturen stiger. På varme dager er det alltid godt med en liten avkjøling i form av en is. Disse kan trygt spises med god samvittighet.

TEKST ANETTE FJELLENG HANSEN, MATRÅDGIVER FOTO WWW.MATPRAT.NO

Festmåneden mai står straks for døren. Det er kanskje en av de månedene vi spiser mest is her i landet. Utvalget av ferdigis er stort, men dessverre er det mange av dem som blant annet inneholder mye sukker. I denne artikkelen gir vi deg inspirasjon og tips til hvordan du enkelt kan lage din helt egen is. Smakfulle varianter med et lavt sukkerinnhold, friske råvarer og fantastisk flotte farger.

Is til barna Barn elsker is! Og lager du den selv, kan du med god samvittighet dele ut en ekstra ispinne når det mases om mer. Fargerike fruktpureer av bringebær, kiwi og mango lager du raskt i en blender. Tilsett litt sukkerlake og frys pureene lagvis i plastkopper eller isformer.

Etter noen timer i fryseren har du en skikkelig fargeklatt på pinne som garantert går rett hjem hos barna.

Noen ganger kan det enkle være det beste. En supergod hverdagsdessert er frosne bananer på pinne. Skjær bananer i to, tre halvdelene på ispinner og legg dem i fryseren til de er helt frosne. Smelt mørk sjokolade sammen med en spiseskje kokosfett. Dypp fryste bananer i sjokoladen, og la den stivne. Barna og de andre i familien får en kjempegod is, som i tillegg inneholder mange gode næringsstoffer.

Det samme kan du også gjøre med noen herlige, søte jordbær. Tre bærene på en “kjærlighet” pinne, og dypp dem i gresk yoghurt tilsatt litt vaniljesukker eller ekte vanilje før du setter dem i fryseren. Da får du en søt liten sak du kan kose deg med etter et godt måltid.

20 FET MAGASINET 02/14

Pinne-is til mange Er det barnebursdag eller samling av venninnegjengen kan du selvfølgelig også servere hjemmelaget is. Bland sammen ingrediensene i oppskriften du har valgt. Kle en brødform med plastikk, og hell blandingen over i formen. La det stivne litt før du setter is-pinner av tre langs midten av formen. Når blandingen er helt frossen kan du forsiktig hvelve ut isen, og skjære en skive til hver av gjestene.

Superenkelt!

Leken vri Etter hvert som hagene nå blomstrer er det mange fantastiske farger som titter frem. Mange blomster er faktisk spiselige, så hvorfor ikke da bruke dem til å lage en superlekker is? Her har vi brukt fioler og løvemunn. Men du kan også bruke for eksempel ringblomst, geitrams, kornblomst, roser, nellik og løvetann. Bland blomstene og vann smaksatt med rosevann, hylleblomstsaft eller Rose’s Lime. Ha i noen dråper søtningsmiddel og litt sitronsaft før du fryser blandingen i former.

Resultatet blir utrolig flott!

Nyttig Lager du mye is selv kan det lønne seg å investere i en liten iskremmaskin. Det sparer mye tid. En annen liten snerten sak som finnes på markedet er en ispinnelager fra Zoku. Du heller rett og slett ingrediensene rett i maskinen, så vil den gi deg tre deilige sunne ispinner på bare 8 minutter.

Frosne bananer på pinne, dyppet i sjokolade og pyntet med mandelflak eller kakestrø kan være en god hverdagsdessert.

Tips til islaging • Bruk fantasien og eksperimenter med ulike smakskombinasjoner.

• God moden frukt gir mer smak.

Har du mye moden frukt som du ikke får spist opp, så del den i biter og frys ned slik at du senere kan bruke frukten i en hurtigis.

• Lager du hurtigis med frossen frukt og bær, så er det et lurt tips å helle væsken i blenderen før du fyller på med det frosne.

Slik minsker du slitasjen på knivbladene.

• Har du epler eller banan i oppskriften er det lurt å blande noen dråper lime eller sitron i blandingen for å unngå at fruktkjøttet blir brunt.

Jordbær på pinne, dyppet i gresk yoghurt og lagt i fryseren, er en ypperlig liten søtsak å ta frem når venninnene kommer på besøk.

• Lag en grønnsaksis! Gulrot er en litt søt grønnsak som passer perfekt til is.

• For et høyere proteininnhold kan du ha kesam, skyr eller cottage cheese i isoppskriftene.

• Fruktbiter, frø og nøtter kan gi en morsom konsistens til isen.

• Lag en større porsjon smoothie som du fryser ned i saftisformer, da får du en smooth-is.

• Frukter som kiwi, mango og vannmelon kan også fryses på pinne og dyppes i sjokolade eller yoghurt.

• Is bør optimalt oppbevares ved temperaturer på -18 °C og lavere.

• Ispinner av tre får man blant annet kjøpt i hobbybutikker eller på Internett.

Pinneis i form er en perfekt dessert å ta med når barna skal feire bursdag i barnehagen. Denne isen inneholder naturlige råvarer som gresk yoghurt, skogsbærblanding og modne bananer.

02/14 FET MAGASINET 21

Rå kraft gjør forskjellen Husqvarna Motorsag 135 1.995,- ink.mva

Husqvarna Gressklipper LC365awd 6.995,- ink.mva

Husqvarna Automower® 320 19.990,- ink.mva

Importør: Berema AS, www.berema.no

Gan Maskinforretning AS - Rovenveien 125,1900 Fetsund Tlf: 63 88 78 80 E-post: kristian@gan-maskin.no

DELELAGER, SERVICE OG VEDLIKEHOLD

Åpningstider mandag-onsdag 10-17 torsdag-fredag 10-18 lørdag 9-16 Kjøtt - Pølser -- Delikatesse - Catering

17. Mai på Menyen Tilbud

Menyforslag:

Spekematbord

Rosenbergwiener

Nyskåret

- en vinner hos barna!

Spekeskinke Fenalår & Dyrekjøtt Morrpølse & Salami

kr 99/kg

(130 gram/porsjon)

ordinær pris kr 109/kg 14.-16. mai

Husets potetsalat (200 gr/porsjon)

kr 89/ porsjon

Nybakte Finnstadlomper kr 18/pk

Serveringstips:

Salat, frukt og grønnsaker, nylaget eggerøre og godt flatbrød Gamle Fetvei 13 i Fetsund, Tlf 63 88 11 08 Bilder: Opplysningskontoret for egg og kjøtt

22 FET MAGASINET 02/14

www.rosenberg-spiseforretning.no

Reparasjon • Service • EU-kontroll • Alle bilmerker

AutoStar AS

Faldalsveien 1, 1900 Fetsund Telefon: 90 52 07 80

Pynte til 17.mai? Ta turen til oss!

EU godkjent bilverksted Bjørnar Svendsen

• VI UTFØRER • EU-KONTROLL • REPERASJON/ SERVICE AV ALLE BILMERKER • AC-SERVICE

AutoStar AS Rovenveien 384 (Løvås) Tlf. 63 88 57 60, Mob. 908 35 998 E-post: autostar@automester.no

www.autostar.automester.no

-Utleie av kontor og leiligheter

www.fetspare.no - tlf: 63 88 57 29 - post@fetspare.no

Vis deg frem lokalt med en annonse her!

Kontakt oss på fetmagasinet@blatt.no FRA SKOG TIL BYGG FRA SKOG SKOG TIL TIL BYGG BYGG FRA

Din Dintotalleverandør totalleverandørav av Din totalleverandør av trelast og byggevarer trelast og byggevarer trelast og byggevarer - Utvidet åpningstid på torsdager til kl. 19.00!

tlf: 924 88 529

Telefon 63 88 71 00 Telefon 63 63 88 88 71 71 00 00 Telefon

FETSUND FETSUND FETSUND

www.stangeskovene.no www.stangeskovene.no www.stangeskovene.no

02/14 FET MAGASINET 23

Fet Næringsråd

FOTO: Ulf Bakke

Liker du bladet du holder i hånden?

Det distribueres i et samarbeid mellom Fet Næringsråd og Blatt Gruppen på Sørumsand.

Bladet skal inneholde stoff fra næringsliv, foreninger og kulturaktiviteter i FET kommune. Ønsker du å presentere din bedrift, ditt lag eller fortelle innbyggerne i bygda vår om kulturarrangement, ta kontakt på fetmagasinet@blatt.no

Fet Næringsråd jobber for å fremme vekst i kommunen på mange områder: • • • • • •

Vi ønsker å være et bindeledd mellom næringsliv og Fet kommune.

Være møteplass for næringsdrivende og jobbe for samarbeid mellom bedrifter Arbeide for å tilrettelegge for nyetableringer.

Være høringsorgan overfor kommunen og andre offentlige organer. Øke forståelsen for Lensemuseets viktige rolle i kommunens utvikling.

Være aktiv pådriver for å bedre infrastruktur i kommunen. Veier og jernbane er nøkkelord.

Vi ønsker alle bedrifter i Fet velkommen som medlemmer i Fet Næringsråd.

24 FET MAGASINET 01/14

Med vennlig hilsen Fet Næringsråd v/Dan Rosenberg Mail: dan@gf13.no Mobil: 97538801

FLOMDAG

KA

R/ K O R P S O K E RN

S TI

.

M

UT

M R L LI N G E

å

BA

LE

ESSING M V O GR

R RE

KU

I FETSUND SENTRUM LØRDAG 24. MAI

FLOMDAG I FETSUND S Lørdag 24. mai fylles sentrum av kultur! I tidsrommet 12- 17 vil det være konserter fra scenen i parken i Fetsund sentrum, og det vil være mulig å kjøpe seg noe godt å spise. Hele bygda er velkommen til en hyggelig dag i Fetsund sentrum.

Fetsund-dagen er noe de fleste i Fet kommune kjenner til. I år har denne dagen byttet navn til «Flomdager». Om det blir flom, gjenstår å se ( mange av leserne håper nok at det ikke blir tilfelle). Men Flomdager blir det uansett.

Lørdag er det arrangement i Fetsund sentrum, lørdag kveld er det Prøysen-kveld på Lensene, og søndag overtar Fetsund lenser med Flomdag hele dagen.

Velkommen til Flomdag i Fetsund sentrum lørdag 24.mai!

Ta med familie og venner for en minnerik dag!

26 FET MAGASINET 02/14

Fet kulturskole planlegger kulturinnslag av flere slag lørdag 24. mai. Dette året har kulturskolen valgt å legge sommerkonsertene sine i Fetsund sentrum, og regner med at nærmere 300 elever vil være aktive denne dagen med dans, musikk og utstilling. Kulturskolens elever i visuell kunst skal også ha en utstilling av elevarbeider i sparebua. «-Vi kan love et variert og fint program», sier forteller rektor

i kulturskolen Ingun Elvhaug. –«Og vi håper at det er mange som tar seg en tur til sentrum denne dagen!»

Fet skolekorps stiller med konsertinnslag denne dagen, både med juniorkorps og hovedkorps.

«Skolekorpset har en veldig god rekruttering de siste 2 årene, og er i disse dager snart i gang med rekruttering av nye musikere til korpset»,

SENTRUM LØRDAG 24. MAI forteller den rekrutteringsansvarlige Kristoffer Søbakk. Han forteller at etter 17.mai, vil juniorkorpset kjøre turne-buss fra skole til skole i Fet kommune, og spille skolekonsert og fortelle om instrumentene sine. Ryktene sier at det er mange unge musikere i Fet kommune som gleder seg til dette! «-Kanskje noen barn der ute har lyst til å begynne å spille et instrument- og da er de hjertelig velkommen til oss», smiler han og forteller at korpset og kulturskolen samarbeider om å gi musikerne god opplæring på instrumentet de velger. På Flomdagen vil korpset presentere noe av det de holder på med- både med samspill i korpset, og som solister og ensembler.

Fetsund barne- og ungdomskor stiller med sine kor. Barnekoret viser utdrag av «Dunderly» som de viste for en full Ridderhall 9. mars. Ungdomskoret presenterer cabaretinnslag som de også opptrer med i Lillestrøm kultursenter i «Fantasifabrikken» 10. mai. Fet Vokalgruppe og MIX stiller med variert og fin filmmusikk som er en del av konserten «Lets og to the movie» som presentreres i Connect i Lillestrøm kultursenter 4. juni. Tidlig på dagen vil det også være flere band som er i ilden. Et av disse er bandet «Portland», som denne våren gikk videre til fylkesfinalen i UKM.

Fullstendig program for lørdag 24. mai vil kunngjøres på Fet kommunes hjemmeside i starten av mai.

I TRÅD MED PRØYSEN I TRÅDBUA

Lørdag den 24. mai markeres 100 års jubileet for vår folkekjære dikter og forfatter Alf Prøysen på Fetsund Lenser. På dagtid vil Lenseteateret ha fortellerstunder og sang for barna. På kveldstid er hovedattraksjonen Jørn Simen Øverli – som kanskje er en av Norges mest spennende Prøysentolkere og med innslag fra Lenseteateret blir dette en minnerik kveld.

JØRN SIMEN ØVERLI Jørn Simen Øverli er en fantastisk gitarist og et fyrverkeri av en visesanger som tolker Prøysens tekster på sin helt særegne måte. Han har bl.a. sagt «hvorfor skal Alf Prøysen viser alltid låte koselig og snilt?» Han vant Spellemannsprisen i 1989 og har drevet Josefine viseklubb i Oslo sammen med Kari Svendsen og Lars Klevestrand.

Lørdag den 25. mai kl 18:30 har du sjansen til å høre han i Trådbua på Fetsund Lenser.

02/14 FET MAGASINET 27

Fet - Ei bygd hj 28 FET MAGASINET 02/14

jemsøkt av flom Lenseteateret synger i en av sine oppsetninger at folk på Øya har utviklet svømmehud mellom tærne. Hvem vet, kanskje er det noe i det?

Det er i alle fall ikke tilfeldig at Fet kommune valgte seg en bauta over tidligere flommer som bygdas tusenårsminne.

TEKST THOMAS STØVIND BERG (HISTORIKER,FETSUND LENSER) FOTO AKERSHUSMUSEET

02/14 FET MAGASINET 29

Flomsteinen ved Fetsund Lenser er Fet kommunes tusenårsminne.

FOTO FETSUND LENSER

Utsikt fra gården Nerdrum Søndre mot deler av Nerdrum og Øya i 1966. Året etter gikk flommen ennå en meter høyere.

FOTO PER EMIL BERG

Flomsteinen ved Fetsund Lenser sier mye om bygda vår og folket som har bodd i flomutsatte områder i generasjoner. Standhaftig har de stått imot gang på gang. Få har flyttet. Folket på Øya, nedre Nerdrum og andre flomområder i Fet har visst hva som skulle gjøres og hvilke forholdsregler som måtte tas. Det har blitt sagt at kanskje spesielt Øya-folket har tatt flomtrusler med større ro enn folk i områder som sjeldnere har følt dette på kroppen. Om dette skyldes at folket her gjennom generasjoner har blitt genetisk preget ved å utvikle svømmehud mellom tærne, er kanskje en tvilsom teori. I alle fall har flomfaren gjort at rydding i kjellere år om annet nærmest har blitt som en tradisjon å regne. Våren er slik sett mer spennende i Fet enn andre steder. Hvor stor blir flommen i år?

Ett er sikkert, det skal ikke store vannstigningen til før vannet pipler inn i flere av bygdas kjellere. Opp gjennom historien har bygda vår blitt hjemsøkt av en rekke store flommer. Den siste i 1995. Med så «stolte» flomtradisjoner, skulle det bare mangle at dette blir markert med egne flomdager både i Fetsund og på Fetsund Lenser helga 24. til 25. mai. Årsaker til flom Så å si hver vår går Glomma flomtung. Men enkelte år blir det mer vann enn normalt.

Forbi Fet renner vannet fra en åttedel av Norge. Vannet kommer fra områder helt nord for Røros, Gudbrandsdalen og Østerdalen. Ikke rart flomfaren kan være stor i vårt område! Det er derfor helt naturlig at innbarka fetsokninger følger med på snømengden på Dovre og andre fjellstrøk for å få en pekepinn på hvor mye vann en har i vente.

I et såkalt normalår er det mest vannføring i Glomma og Øyeren sent på våren eller tidlig 30 FET MAGASINET 02/14

på sommeren. Derfra minker vannstanden etter hvert som snøsmeltingen kulminerer.

Vannstanden er relativt stabil gjennom sommerhalvåret, før vannstanden går ned gjennom vinteren. Det er ofte lavest vannstand i februar/ mars. De vanlige vårflommene gjør sjelden skade på hus i vårt område, men nesten årlig blir enkelte jorder i Fet delvis oversvømt av vann. Skadeflommene oppstår når flere uheldige omstendigheter faller sammen. Det vanlige er en kombinasjon av rask snøsmelting og mye regn, ofte kombinert med høy fuktighet i jorda. Ekstra stor fare for flom blir det når snøsmeltingen starter sent om våren, slik at store områder, fra lavland til høyfjell, samtidig bidrar med smeltevann.

Noen flommer i Fet Den største flommen vi kjenner til i Glommavassdraget og i Fet, var den såkalte Stor-Ofsen i 1789. Vinteren 1788-89 var usedvanlig kald, og telen stakk dypt. Våren kom tidlig og snøsmeltingen i høyere strøk tok til mens telen ennå satt i bakken, og før flommen i lavlandet var over. Flommen fortsatte i juli, samtidig som det regnet mye. Ved utgangen av juli hadde fjellbekkene vokst til store fosser, som ble årsak til mange og kraftige jordskred som tok med seg mennesker og dyr, hus, broer og veier. Øyerens lengde økte fra ca. 34 km til om lag 54 km. Vannstanden i Øyeren kan ha økt så mye som 20 meter. I Akershus nådde vannet til Rotnes i Nittedal!

Mellom 1857 til 1862 ble de første store tiltak gjort for å regulere Øyeren og unngå de mest ødeleggende flommene. Ved utløpet av Øyeren ved Mørkfoss, er det en trang passasje som fører Glomma videre. Her ble det sprengt ut store masser, og området ble etter hvert demmet opp og Solbergfoss kraftstasjon ble satt i drift i 1924. Før de første

Jordet ved Ekornes møbelfabrikk under flommen i 1966. Ved Ekornes var det dammer med regnbueørret. Da dammene ble oversvømt, tok lokalbefolkningen frem garnet og satt det like godt opp midt på jordet i håp om ørret til middag.

FOTO PER EMIL BERG

utsprengningene ble gjort, var Øya og nedre deler av Nerdrum i Fet nærmest ubeboelig med oversvømmelser hvert år. Utsprengningene gjorde forholdene bedre, noe som førte til boligbygging og næringsutvikling i området, blant annet med etableringen av Fetsund Lenser (1861) og Nerdrum Bruk (sagbruk) (ca.

1865). Historien kom likevel til å vise at flomfaren i aller høyeste grad fortsatt var til stede.

Etter Stor-Ofsen, kom den neste virkelig store flommen i 1860. Flommen varte fra mai til juli, men det kom også en betydelig høstflom i august/september og enda en i november.

I Lillestrøm steg vannet ni meter over vannmerkene som nettopp var satt opp på jernbanebrua over Nitelva, og nesten hele jernbanelinja mellom Lillestrøm og Leirsund stod over vann.

Da det nyetablerte Fetsund Lenser året etter begynte oppføringen av arbeiderboligen Sootbrakka , ble muren mot elva bygd like over vannmerket fra flommen året før.

På 1800-tallet var det også større flommer i 1863, 1864, 1867 og 1890. På 1900-tallet var de største flommene i 1910, 1916, 1927, 1934, 1966 og 1967. Spesielt flommene i 1966- og 67 ligger mange fortsatt på minnet. Ikke før var de flomrammede ferdig med utbedring av flomskader etter vårflommen i 1966, før flommen igjen rammet lokalbefolkningen året etter. Denne gang med dobbelt styrke. Da 1967-flommen kulminerte 6. juni, stod vannet akkurat én meter over fjorårets.

De som hadde full kjelleren av vann i 1966, fikk dermed store skader i 1. etasje året etter.

Den siste flommen av betydning var «VesleOfsen» i 1995. Vannstanden ble heldigvis langt lavere i Akershus enn først antatt. Likevel hadde det aldri før blitt registrert større vannføring i vårt område. Da flombølgen passerte Rånåsfoss 5. juni var det med en hastighet på nesten 1 m/s, og en vannføring på

4 000 m³/s. Lengre opp i vassdraget var derimot 1995-flommen en av de høyeste og mest ødeleggende flommene som har blitt registrert.

Denne korte oppsummeringen gir et bilde av en bygd som mang enn gang har måttet stålsette seg for flom – til tross av mange flomsikringstiltak i årenes løp. Så selv om risikoen er liten, kan vi aldri fullt ut sikre oss mot flere flommer i fremtiden.

Flomdagen på Fetsund Lenser I tillegg til andre flom-relaterte arrangementer i Fetsund, vil Fetsund Lenser i år ha en egen flom-dag søndag 25. mai fra klokka 12. Bli med på en tur bakover i historien der vi i tekst og bilder tar deg med på en spennende reise i Fets og Lillestrøms flom-historie. Flere av bildene er aldri vist i offentlig sammenheng tidligere.

På flomdagen vil du også treffe skuespillere fra lenseteateret, som gjennom dagen kommer med små drypp fra sine teateroppsetninger, samt byr på noen overraskelser. På lensene vil du blant annet også få flom-historier den 7. mai og 7. august, da vi inviterer til en guidet tur i lensehistorien helt fra Stasjonsstranda, langs fløtingsanlegget via Sootbrakka og helt ned til Våtmarkssenteret og Båthuset. Underveis vil publikum igjen (den 7. mai) få stifte bekjentskap med Lenseteateret i forskjellige utgaver.

Litteratur: Berg, Thomas Støvind, Stemmer fra elva – fløtingas historie i Fet, Fetsund Lenser, 2012 Jakobsen, Mette, Regulert liv, artikkel i Årringen, lokalhistorisk tidsskrift, 2006 Mortensen, Elin, Flomsteinen i Fet, artikkel i Årringen, lokalhistorisk tidsskrift, 2007 Skedsmo lokalhistorie på nett: http://lokalhistorie. skedsmo.kommune.no/mainmenu.asp?Id=162 Roald, Lars Andreas, Flom i Norge, NVE, 2013 Wikipedia, flommen på Østlandet 1995, http://no.wikipedia.org/wiki/Flommen_p%C3%A5_%C3% 98stlandet_1995_(Vesleofsen)

02/14 FET MAGASINET 31

Flom i Fet Bildeserie fra Akershusmuseet (www.digitaltmuseum.no) fra flommene i gamle dager.

Flom 1967. Fet. FOTO AKERSHUSMUSEET

002

t. Stranenga, Fet, gnr/bnr : 38.

Flom ved gamlehuset og nyhuse FOTO AKERSHUSMUSEET

32 FET MAGASINET 02/14

f Hansen, Flom. Sted: Kjørte båt til kjøpmann Ola

USMUSEET

Fet. År: 1972. FOTO AKERSH

Oversiktsbilde tatt fra land, (Flom). Fet.

År: 1916. FOTO AKERSHUSMUSEET

USMUSEET

, muligens Fet. År 1984. FOTO AKERSH

Flom, gruppe mennesker på værandaen

02/14 FET MAGASINET 33

Spesialtips til årets

sommeravslutning TEKST/FOTO OPPLYSNINGSKONTORET FOR FRUKT OG GRØNT

Det er tid for sommerfester og avslutninger i barnehagen. Her er noen tips til fargerike bidrag. Bord skal dekkes og lokalet skal dekoreres. Hvorfor ikke pynte med det mest fristende og vakre av alt; frukt og grønt. Her er noen tips til fargerike bidrag.

Ikke noe muffins!

Enkelt og greit. Fyll muffinsformer med frukt og bær. Hvem kan la være å bli fristet?

Dette er en kjempeenkel måte å friste små og store med. Om du ønsker så kan formene settes i et spesielt mønster utover bordet. La barna være med å lage til.

En løper av frukt og bær Et genialt tips som vi vet flere barnehager bruker, er å rulle ut aluminiumsfolie på midten 34 FET MAGASINET 02/14

langs hele bordet, kutte opp masse deilig, fristende frukt og bær og legge det utover- gjerne i stjerne- og/eller blomstermønster.

Træ fargerike spyd med bær og fruktbiter som settes fast i en halv melon, kålhode, e.l. kledd med aluminiumsfolie og sett den på bordet blant alt det andre.

Eksempler på hva du kan legge på fruktbordet: - vannmelon i skiver med skallet på - halve jordbær - ananas i skiver med skallet på - kiwi delt i fire med skallet på - drueklaser - moreller - appelsiner i båter med skallet på - bananer delt i biter med skallet på

- bringebær eller andre bær - gulrot- og agurkstaver Ved å beholde skallet på har barna noe å holde frukten i. Du kan også legge frem tannpirkere som er fine å bruke når man skal forsyne seg av f.eks. bær.

NB! Det er alltid viktig å vaske og tørke frukten godt. Og det er selvsagt viktig å vaske hender!

Vi ønsker alle en fin sommeravsluting!

MAT

SANG

FESTFIN 17.MAI-KAKE

Tekst: D.Jæger / Mel: W.A.Mozart Kom, mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn!

Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så!

Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!

Om vint’ren kan man have vel mangt et tidsfordriv; man kan i sneen trave å ja, et lystig liv!

Men når seg lerken svinger mot sky med liflig slag, på engen om å springe det er en annen sak!

Kom derfor, mai, du milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn!

Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så!

Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!

Lag en ekstra flott marsipankake til nasjonaldagen.

Sukkerbrød:

6 stk egg 180 g sukker 180 g hvetemel 1 ts bakepulver

Pynt:

1 kurv jordbær 125 g blåbær 1 pk gelépulver med jordbærsmak, gjerne hurtiggelé

Rabarbra- og jordbærfromasj:

3 stk egg 300 g jordbærsyltetøy, gjerne blandet med rabarbrasyltetøy 3 dl kremfløte 5 stk gelatinplater 1 dl melk eller sherry til dynking ca. 2 dl kremfløte ca. 300 g marsipan eller ferdig marsipanlokk

Slik gjør du:

1. Pisk egg og sukker til stiv eggedosis. Sikt sammen mel og bakepulver og rør det forsiktig inn i eggedosisen. Stek i smurt form, 22-24 cm. i diameter, ved 160 °C i 45 minutter 2. Legg gelatinplatene i kaldt vann i ca. 5 minutter. Visp eggedosis av egg og sukker. Bland inn pisket kremfløte. Hell den oppløste gelatinen i kremblandingen i en tynn stråle under omrøring. Sett fromasjen kaldt noen minutter til den er passe stiv.

3. Lag jordbærgelé som anvist på pakken, og la den bli tyktflytende uten å stivne. Del sukkerbrødet i tre og dynk med melk eller sherry.

4. Pisk kremfløten og fordel krem over og rundt kaken. Bre over marsipanlokket. Skjær en stjerne i marsipanen, og trekk marsipan-”klaffene” opp. Fordel gelédyppede jordbær og blåbær i åpningen. Fest et pyntebånd rundt kaken til slutt.

KILDE MATPRAT.NO

Kom mai du skjønne milde

02/14 FET MAGASINET 35

av Fet Magasinet kommer ut i slutten av september! Ă˜nsker du ĂĽ annonsere i neste nummer?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 70 post@blatt.no

Design: Blatt Gruppen Grafisk - www.blatt.no

Neste nummer