Fet Magasinet 03/2014

Magasinet Fet

HØST

POTETFERIE

VILT PÅ ROSENBERG

Takk Poteten for høstferien

SIDE 8-9

SIDE 22-25

Kulturuka i Fet SIDE 10-13

DANS

FET SENIORDANS - EN DANS FOR ALLE I ALLE ALDRE SIDE 18-20

7 SIDER SPESIAL: BUTIKKER FRA GAMLEDAGER I FET SIDE 27-33

POTETFERIE Neste uke begynner høstferien for oss på Romerike, og - det kan vi takke poteten for! Før i tiden ble skolebarn brukt til potetopptakere og ekstrahjelp i forbindelse med potetinnhøstingen i Norge. Ferien ble da kaldt potetferie - nå blir den kaldt høstferie. Dette har vi skrevet litt om i høstnummeret av Fet Magasinet, les vår potethyllest side 22-25.

I høst er det mye på kultur på programmet i Fet. Kulturtimen er et gratis lørdagstilbud for småbarnsfamilier, sett av datoene 8.november og 6.desember. Les mer om kulturtimen på side 6-7.

Kulturuka i Fet begynner å nærme seg, vi har fått foreløpig program som vi vil dele med leserne av Fet Magasinet, se side 10-13.

Har du lyst til å være med å danse med Fet Seniordans? De tilbyr dans for alle i alle aldre. Senior eller ei, navnet har ingen betydning.

Vi har snakket med Jorunn Emmaus (danseleder Fet Seniordans). Les mer på side 18-20.

Fet Magasinet Nr. 3/2014

Ønsker du å annonsere?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 70 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: Istockphoto Layout: Blatt Gruppen Grafisk Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

2 FET MAGASINET 03/14

I dette nummeret har vi skrevet om gamle butikker i Fet. Vi har fått god hjelp av Jan Thorid og Fet Spareforening v/Marianne Bjølgerud.

Tusen takk! Vi vil gjerne fortsette med de gamle butikkene, for her er det garantert mange som det hadde vært morsomt å hatt med. Men for å klare dette trenger vi hjelp, vet dere om en gammel butikk som dere kan skrive litt om, send oss det på mail fetmagasinet@blatt.no så kan vi ha det med i julenummeret som kommer i slutten av november.

Vi ønsker flere innspill fra leserne våre på hva som kan være interessant å lese om i neste nummer.

Har du tips til neste nummer, ta kontakt med oss på mail: fetmagasinet@ blatt.no eller bli med og diskuter på vår facebook-side; facebook.com/ blattgruppen.

Neste nummer kommer ut i slutten av november!

Kathrine Liabø Kathrine Liabø Prosjektleder

Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70

SIDE 12-19 KULTURUKA I FET

SIDE 6-7

KULTURTIMEN I FET

SIDE 8-9 VILT PÅ ROSENBERG NATUREN

SIDE 27-33 BUTIKKER FRA GAMLEDAGER I FET

03/14 FET MAGASINET 3

Takk for maten!

Nå går våre renovasjonsbiler på ditt matavfall

Du bidrar til en grønnere hverdag.

Fortsatt god sortering!

Hver uke sendes over 80 tonn grønne matavfallsposer til Hadeland og Ringerike avfallsselskaps biogassanlegg på Jevnaker. Der blir det omdannet til biogass og biogjødsel – som gir både miljøvennlig drivstoff og biogjødsel for matproduksjon. Renovasjonsbilene våre fyller biogass på tanken og kjører dermed på drivstoff laget av matavfallet du har kastet. Gjenvinningssirkelen er sluttet!

Den nye sorteringsordningen gjelder for kommunene Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum.

createurene.no

4 FET MAGASINET 03/14

Tlf: 07623 | e-post: firmapost@roaf.no | For mer informasjon se www.roaf.no

VI SELGER OGSÅ TIL PRIVATPERSONER SE VÅRT

www.blattshop.no

G

ra

fis

k

-P

ro fi

l-

Lo

gi st ik k

UTVALG I VÅR BLATTSHOP!

Blatt Gruppen Grafisk - Profil - Logistikk

Alt på ett sted

Blatt Gruppen AS - Blakervegen 109, 1920 Sørumsand +47 63 82 50 70 post@blatt.no www.blatt.no/www.blattshop.no facebook.com/BlattGruppen

M u KOR sikk

R U T KULing

s S e A NG L 6 FET MAGASINET 03/14

DENNE HØSTEN

8. november

skal vi lese om troll og monstre. Da deltar Minidans (4-6 år), og to pianoelever.

6. desember

vi markere Alf Prøysens 100 års jubileum med julefortelling og sanger.

Juniorkoret og juniorkorpset skal fremføre Prøysens melodier.

Kulturtimenfet i

Kulturtimen er et gratis lørdagstilbud til småbarnsfamilier. Fire lørdager i året er det eventyrstund med høytlesning, sang, dans og musikk, tilpasset barn i alderen 3-8 år. Vi holder på en snau time hver gang i annen etasje på herredshuset i Fetsund. Gratistilbudet bunner i et unikt samarbeid mellom biblioteket og kulturskolen i Fet. TEKST/FOTO KAREN SLETTEN HENRIKSEN (FET BIBLIOTEK)

Hva er kulturtimen?

Kulturtimen er unik i den forstand at vi ikke kjenner til andre kommuner hvor bibliotek og kulturskole samarbeider på denne måten.

Samarbeidet kom i gang etterjulsvinteren 2012 som følge av at biblioteksjef Karen S. Henriksen og kulturskolerektor Ingunn B. Elvhaug, hadde lyst til å gjøre noe gøy sammen.

Hva kan vi finne på?

Jo, vi kan skape en felles arena hvor begge aktørene får vist hva vi holder på med. Hvor vi får spredd både glede og interesse for våre tilbud. Hvor vi skaper en møteplass for småbarnsfamiliene, og et kulturtilbud til yngre barn i Fet. En arena hvor biblioteket formidler fra litteraturskatten og hvor kulturskoleelevene kan få stå på en liten scene og vise hva de har lært. Dermed var idéen om kulturtimen skapt.

Hva gjør vi?

Vi debuterte med markeringen av P. Chr. Asbjørnsens 200 års jubileum. Eventyret «Bukkene Bruse» var sentralt både i opprinnelig versjon og i Bjørn Rørviks morsomme utgave «Bukkene Bruse på badeland.» Dialogen mellom trollet og de tre bukkene, ble lest høyt, og spilt på instrumenter av de unge musikantene.

Siden har vi hatt mange morsomme opplegg sammen. Vi har lest om dyr, både til lands og til vanns, prinsesser og riddere, grøss og gru, om vinter og om vennskap. Vi har også markert Torbjørn Egners 100 års dag og feiret Teddybjørnens fødselsdag sammen.

Vi velger oss et tema og finner bøker og musikk som passer til. Biblioteksjefen stiller med høytlesning hver gang og illustrasjonene vises på skjerm slik at alle skal se godt. Deltakerne fra kulturskolen varierer fra gang til gang, men i løpet av året har mange av de yngste elever deltatt sammen med sine lærere.

Fløyte- og pianoelever, messingblåsere, kor og danseelever, alle har de bidratt i vårt felles prosjekt; å skape lun og trivelig lørdagsunderholdning for yngre barn.

Noen ganger spiller elevene dialogen fra bøkene på hver sine instrumenter. Det skaper et morsomt samspill mellom oss som deltar, men også med vårt unge publikum som følger godt med. Samtidig føler vi at de voksne også hygger seg. Søsken, foreldre og besteforeldre til kulturskoleelevene er blant publikum, sammen med andre småbarnsforeldre. Det er fantastisk morsomt og rørende å se, og høre,

hvor dyktige de unge musikantene er. Alle får varm applaus og det hender publikum gir seg med i sangen eller nynner på melodiene.

Programmet starter kl. 12.00 og varer kun trekvart time, akkurat passe tid å sitte stille for små barnerumper. Etterpå er det oftest en kaffekopp til de voksne og et glass saft til barna. Av og til skeier vi ut med noe ekstra.

Dette er en uforpliktende, hyggelig møteplass for småbarnsfamiliene, hvor erfaringer utveksles og nye bekjentskaper stiftes.

Høstens kulturtimer I høst blir det to kulturtimer. Den 8. november skal vi lese om troll og monstre. Da deltar Minidans (4-6 år), og to pianoelever. 6. desember skal vi markere Alf Prøysens 100 års jubileum med julefortelling og sanger. Juniorkoret og juniorkorpset skal fremføre Prøysens melodier.

Vi ønsker gamle og nye tilhørere velkommen til to trivelige lørdagsformiddager.

03/14 FET MAGASINET 7

Vilt

på Rosenberg TEKST ROSENBERG SPISEFORRETNING BILDE OPPLYSNINGSKONTORET FOR EGG & KJØTT

Elgkarbonader 800 gr kjøttdeig av elg 1 stk løk 2 ts salt ½ ts pepper 2 dl kremfløte 30 gr potetmel 1 stk egg Kna salt og pepper inn i kjøttdeigen før du tilsetter øvrige ingredienser. Kremfløte og så egg til slutt.

Del deigen inn i 8 deler som presses ut til kaker i stekepannen. Stek kakene på middels varme til de er ferdige. Server gjerne med stekt sopp og løk på nybakt brød eller med rosenkål og bacon ved siden av kokte poteter.

8 FET MAGASINET 03/14

Fårikål 1,5 kg fårikålkjøtt med bog 1,5 kg hodekål 4 ts hel pepper 2 ts salt Vann Del hodekålen i båter og legg kjøtt og kål lagvis i en kjele, med salt og pepper i mellom lagene.

Ha på vann til det akkurat dekker. Kok opp og la fårikålen trekke på svak varme i ca 2 timer, til kjøttet løsner fra beinet. Server med kokte poteter med kruspersille på.

«Høsten er en spesielt spennende tid på Rosenberg».

Det er Morten Berdal Ødegård, faglært kokk og det nyeste tilskuddet på Rosenberg som uttaler seg i begeistring. Han er vestlending, oppvokst på gård og viltentusiast. Hver høst bærer det avgårde ut på jakt.

«I midten av september starter lammesesongen. Da er det fårikål i fokus og så er det godt å få noen ferske stykningsdeler av lammet ned i fryseboksen til senere anvendelse.» Lam egner seg spesielt godt for nedfrysning. «Og før denne sesongen rekker å runde av er vi fult i gang med viltsesongen. Det er da jeg virkelig koser meg.» Morten jakter hovedsakelig på hjort men det blir ogå gjerne hare, rype og orrfugl.

Etter å ha flyttet til Østlandet har han også fått smaken på elg og det er dette dyret de selger mest av i viltsesongen på Rosenberg. Da skal kundene ha fileter, biffer, stek og ikke minst elgkarbonader. “Viltkjøttet er i en klasse for seg. I kontrast til gris og storfe som oftest får monotont kraftfor, går de ville dyrene rundt i naturen og spiser av det naturen har å by på. Og kjøttets smak bærer derfor ofte preg av lyng, urter og bær.”

For en matentusiast byr høsten på mange smaksopplevelser. Det er tid for innhøsting og i tillegg til frukt og bær kan nevnes sopp, kål, løk, agurker, urter og rotgrønnsaker. Mange av disse råvarene passer godt til vilt og Morten deler gjerne noen oppskrifter.

Morten Berdal Ødegård, faglært kokk hos Rosenb erg

Høstgryte 1 kg flatbiff av elg eller reinsdyr 500 gr sopp, gjerne steinsopp, kantareller og sjampinjonger 200 gr løk 80 gr gulrot 80 gr rosenkål 1 bx kremfløte 1 liter viltkraft Smak til med brunost, rosmarin, ripsgele, tyttebær, salt og pepper

Kutt sopp, og grønnsaker i passe like store biter.

Svi av kjøtt, sopp og løk hver for seg i en stekepanne og ha det over i en gryte.

Ha på kraft og kremfløte og la det småkoke til kjøttet er mørt. Ha i grønnsakene mot slutten av koketiden og smak til med brunost (ca 20 gr), rosmarin, ripsgele, tyttebær, salt og pepper.

03/14 FET MAGASINET 9

10 FET MAGASINET 03/14

Kulturuka i Fet konsert ma dans kultur t historie teater underholdning sang

03/14 FET MAGASINET 11

Bli med på

Fet kulturforum ble stiftet 14 mars 2005, og stod som arrangør av Fet Kulturuke allerede samme år. Formålet med Fet kulturforum er å være et samarbeidsorgan for det frivillige kulturlivet i Fet kommune. En av arbeidsoppgavene er å arrangere lokal kulturuke i Fet. På årsmøte våren 2014 , ble det ny leder, nestleder og sekretær. I tillegg var det ny kasserer året før. Selv om noen av oss har vært med litt før er vi en «ny gjeng» - og vi bruker nok litt mer tid på alt i år, men i uke 44 blir det kulturuke i år også.

Kulturuka 2014 Uka starter lørdag 25 oktober; På Herredshuset viser barnehageteateret barnemusikalen «I bakvendtland». Så vil det bli åpning av kulturuka 2014 på Pålsetunet denne gangen.

Her legges det opp til et variert kulturelt program for beboere, pårørende og ansatte.

Det vil også bli enkel bevertning. Dette er nytt i år, og noe vi ønsker å gjøre for å se og lage litt fest for også de eldste i bygda vår. Så er det «Back to the 70s» i Ridderhallen med Fetsund barne og ungdomskor som arrangør. Videre utover planlegges det matretter fra ulike land, det blir kulturgudstjeneste i Fet kirke, kultur på tur besøker alle skolene, konsert med Fet bygdekor, arrangement med Fet historielag og Støttegruppa for Skauen, formiddagshygge, Blanda drops og allsangkveld på Dalheim.

I Dalen kirke blir det Allehelgensgudstjeneste, og på Enebakkneset blir det allehelgens markering. 2. november er det også musikk andakt; Ord og toner i sorg og savn, i Fet kirke.

Avslutningskonserten i Ridderhallen 1.nov. holdes i år av Fet skolekorps, men før vi 12 FET MAGASINET 03/14

kommer så langt har kulturforumet i år dratt i gang fest i Ridderhallen hvor Rosenhill spiller opp til dans.

kulturuka i Fet

Nytt i programmet Nytt i programmet i år er også bandkveld i Ridderhallen for barn og unge hvor man har samlet band og enkelt personer som ikke nødvendigvis er tilknyttet et stort lag eller en forening. Foreløpig vet vi at Monkeyboy kommer. Monkeyboy begynte å spille før jul i 2010 på Riddersand skole. Medlemmene er Thomas Roos Aas, Niklas Myrbråten Kvæbek, Jørgen Østhagen Aas og Andreas Tangre. De skriver mest egne sanger, men spiller også noen cover låter. Sjanger kan man vel kalle melodisk rock. De har de siste par årene deltatt to ganger på UKM, og spilt flere større og mindre konserter. Hovedscenen på Byfesten i Lillestrøm, Granittrock på Grorud og utestedet Martins i Lillestrøm er scener gutta har spilt på. 30.august står Monkeyboy på scenen i spektrum under årets finale i MGPjr. Med sitt bidrag « Som en ørn». Videre er vi så heldig å ha fått med oss Portland. De er en gjeng på åtte, både gutter og jenter på 16 og 17 år. De har spilt sammen i litt over 1,5 år. De sier selv at de spiller litt forskjellig sjangere, og liker å eksprimentere med både jazz, funk, indie og et hint av neobalkan. Portland spiller både covre og egne låter. Neste ut er Vigan. Han er 16 år, kommer opprinnelig fra Rælingen, men har bodd i fetsund siden 3 – 4 års alderen. Om seg selv sier han at han alltid har vært opptatt av musikk og helt siden han var en liten «kid»

har han skrevet litt sanger. Han har gode minner fra Kulturstafetten i Fet, både som publikummer og deltager. I 7 klasse begynte han å skrive rap låter på Engelsk, og siden har det bare fortsatt.

Vigan opptrer der han får sjansen, å har til nå rappet blant annet på UKM, i fet kirke, i bursdager og byfesten i Lillestrøm.

WildNite kommer Sist men ikke minst er det også klart at WildNite er med på årets bandkveld i kulturuka.

WildNite er et «80 talls inspirert sleaze rock band». Nå nylig vant de Skedsmo bluesklubbs bluesmaraton og en gevinst på 15.000 kr. De er alle født i 1998, og de har alle spilt i band før de for ca 4 år siden opprettet WildNite. De har har til nå spilt flere steder som; Skedsmo bluesklubb, UKM hvor de har gått videre flere ganger, Oslo bluesklubb, Langen rockklubb, Vintermyggen og Martins. Når de spiller ser de det som sin oppgave å lage så mye liv og røre som overhode mulig – med tights, sceneshow og hårspray!

Det var en smakebit på hva som kommer i årets kulturuke, fullstendig program med steder, tid o.l kommer ut til alle husstander før det hele tar til. På neste side kan du se foreløpig program for kulturuka. Helt til slutt ønsker jeg å nevne konserten i Fet kirke, 21.oktober kl 19.00 med Jan Tore Lauritsen.

Velkommen!

TEKST ROSITA ELIASSEN FOTO PRIVAT

Foreløpig oversikt over

programmet for Kulturuka i Fet; Tirsdag 21 oktober kl 19.00

- Blues og gospelkonsert i Fet kirke.

Jan Tore Lauritsen og gjester. Billsalg fra 15 sept.

Torsdag 23 oktober kl 12.00

- Journalist og forfatter Jan Ove Ekeberg snakker om triologien «I sverdets tid» og om middelalderen på Romerike. For voksne. Gratis. Herredshuset.

Lørdag 25 oktober

- Barnehageteateret spiller i «Bakvendtland».

Herredshuset kl 12.00 Familieforestilling. Gratis.

- Egil Nyhus «verdens beste avistegner»

Vinkelen kl 14.00. Fet Kunstforening. Utstillingen står til 9 nov. Åpnet lørdag og søndag fra kl 12.00 til 16.00.

- Kulturforumets offisielle åpning av Kulturuka.

- Band kveld.

Monkeyboy, Portland, Vigan, WildNite og Eureka.

Ridderhallen kl 18.00

Torsdag 30 oktober

- Formiddagshygge for spesielt inviterte.

Ridderhallen kl 12.00. Samarbeid mellom Riddersand skole og Eureka Amatørteater.

- «Blanda Drops» av Eureka Amatørteater.

Ridderhallen kl 19.00 Teateret feirer 5 års bursdag!

Fredag 31 oktober

- Rosenhill spiller opp til dans.

Ridderhallen kl 19.00 Fet kulturforum og Rosenhill. Mer info kommer.

- «På grensen til allsang»

Passer for alle. Dalheim kl 19.00. Alle rettigheter. Inngang 50 kr.

Pålsetunet kl 16.00 For Beboere, pårørende og ansatte.

Enkel bevertning, tale, underholdning med Roland Jansson og Ole Petter Hansen, Fet seniordans, Fet Janitsjar m.fl

Lørdag 1 november

- Arr. med KFUK/KFUM og Røde kors «Matretter fra mange land»

- Konsert med Fet skolekorps.

Tid og sted ikke klart.

- «Back to the 70`s konsert med Fetsund barne - og ungdomskor, vokalgruppa og MIX. Ridderhallen kl 18.00

Søndag 26 oktober

- Kulturgudstjeneste i Fet kirke kl 11.00.

Elever fra kulturskolen deltar.

- Dalen kirke kl 12.00 Sangstund for barn.

Ridderhallen kl 17.00

Søndag 2 november

- Dalen kirke kl 11.00 Allehelgensgudstjeneste.

Tormod Åsgård deltar m/trompet.

- Enebakkneset kl 14.00 Allehelgensmarkering.

Tormod Åsgård deltar m/trompet.

- Hvaltjern.Vandretur med Fet historielag mer info kommer.

Mandag 27 oktober

- Støttegruppa for Skauen holder Skauen oppe

Riddersand kl 09.30. Dalen kl 12.00. Fet kulturskole.

- Fet kirke kl 17.00 Musikkandakt.

- Kultur på tur

- Konsert med Fet bygdekor.

Hyggekveld. Ridderhallen, Underholdning og allsang med Jenny Jensen. Kaffe, kaker og utlodning.

Tirsdag 28 oktober - Fet Historielag.

salg av kaffe og vaffler.

ord og toner i sorg og savn. Fauna Vokalkvintett deltar.

Fredag 7 November

- Ungdoms arr. i Fet hallen av Fet Idrettslag. Mer info kommer.

Ridderhallen, Mer info kommer.

Lørdag 8 November

Onsdag 29 Oktober

Mer info kommer.

- Kultur på tur

- Årsfest i Fet hallen av Fet Idrettslag.

Hovinhøgda kl 09.30. Garederåsen kl 12.00. Fet Kulturskole.

03/14 FET MAGASINET 13

Take Away med ett glass vin www.blattshop.no

59,SAGAFORM VINGLASS Glasset er sølefritt og i plast.

Str.: 30 cl. Pris eks. mva

G

ra

fis

k

-P

ro fi

l-

Lo

gi

st ik

k

Vinglass med lokk

Blatt Gruppen Grafisk - Profil - Logistikk

Alt på ett sted

Blatt Gruppen AS - Blakervegen 109, 1920 Sørumsand +47 63 82 50 70 post@blatt.no www.blatt.no/www.blattshop.no facebook.com/BlattGruppen

Skyvedørsgarderobe Vi kommer gjerne på et uforpliktende besøk, tar mål og planløser ditt garderobeskap – slik du vil ha det.

Velkommen til en god handel!

Se vår utstilling i Solheimveien 30, 1470 Lørenskog, www.acme.no

14 FET MAGASINET 03/14

man.- fre. 9-16.30, tors. 9-19, lør. 10-14.

Telefon: 67 97 09 90, e-post: post@acme.no

Velkommen til Fet kommune Kommuneplan for Fet kommune 2014-2026 - utkast til planen har høringsfrist 6. oktober Les mer om Fet kommune og planen: www.fet.kommune.no

Trening for alle!

- Tilpasset trening og hjelp etter eget ønske

Spenst Fetsund Gamle Fetvei 7, 1900 Fetsund Tlf: 63 88 01 10 www.spenst.no

Tlf til Servicetorg: 63 88 61 00 e-post: postmottak@fet.kommune.no

- sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

-Utleie av kontor og leiligheter

www.fetspare.no - tlf: 63 88 57 29 - post@fetspare.no

Gamle Fetvei 20, 1900 Fetsund Telefon: 905 20 780

Ny eh ø s t v a r e ri i n t e r i ø r , d a me o g b a r n e t ø ye rp åv e i i n n .

Be s ø ko s si n y el o k a l e r i Ga ml eFe t v e i 2 0

Vær synlig i ditt lokalmiljø!

Du finner oss i Lundveien 27, Fetsund Postboks 52, 1901 Fetsund Tlf: 63 88 10 70

post@sanivarm.no sanivarm.vb.no

Bestill en annonse i julenummeret av Fet Magasinet, kommer ut i posten i slutten av november!

03/14 FET MAGASINET 15

Tips til alternativ

Halloween godt!

Gresskarchips: ¼ stk butternut gresskar 1 ts olje 1 ts salt

Fremgangsmåte Skrell gresskaret og del det i båter.

Skjær gresskar i veldig tynne skiver.

Pensle litt olje utover på et bakepapirkledd stekeovnsbrett og legg gresskarskivene utover. Strø på litt salt.

Sett inn i ovn ved 120°C og stek i ca. 15 minutter. Følg godt med underveis, for de kan fort bli brente. Legg epleskivene over på rist på et kjøkkenpapir, e.l. Når de er avkjølt, så stivner de og blir sprø. Oppbevares tørt.

16 FET MAGASINET 03/14

Eplechips: 1 stk eple 1 ts olje 1 ts malt kanel

Lag din egen

chepilepr osg av gresskar.

Fremgangsmåte Skyll eplet. Fjern kjernehuset.

Skjær eplene i syltynne skiver.

Bruk gjerne en “mandolin” eller en ostehøvel.

Pensle litt olje utover på et bakepapirkledd stekeovnsbrett og legg epleskivene utover. Strø kanel over.

Sett inn i ovn ved 120°C og stek i ca. 15 minutter. Følg godt med underveis, for de kan fort bli brente. Legg epleskivene over på rist på et kjøkkenpapir, e.l. Når de er avkjølt, så stivner de og blir sprø. Oppbevares tørt.

men vi advarer: Det er veldig enkelt, ig, for dette Du blir lett avheng er god snacks.

03/14 FET MAGASINET 17

Roven grendehus, seniordans hver uke.

FOTO FET SENIORDANS

t i Lillestrøm. FOTO FET SENIORDANS

Seniordansere fra Romerike på Torve

Linedans er br

a for balansen

. FOTO FET M

AGASINET

- EN DANS FOR ALLE I ALLE ALDRE TEKST JORUNN EMMAUS FOTO FET SENIORDANS / SØRUM MAGASINET

“Begynne på SENIORDANS sier du? Jeg? Jeg er da ikke der riktig ennå!” Dette har vi som danser hørt mange ganger. Og vi skjønner det ikke. Den som har turt å prøve har ikke angret. For de fleste av oss har det vært som å bli bitt av en basill, en hyggelig en, som slett ikke har til hensikt slippe taket. Og dans er fin variasjon til andre aktiviteter. Men når er vi “senior” da? - Når vi ikke lenger er “junior” kanskje?

Og når kan det være? …… Alder er et kunstig skille. Liker du å danse så bli med! Uansett alder. Vi kan gjerne kalle det f.eks. trimdans om det er en bedre benevnelse.

18 FET MAGASINET 03/14

Trimdans Trimdansen vi praktiserer gjør godt både for kropp og sjel. Det er hyggelig musikk, det er stadig nye utfordringer vi lærer å mestre, det er samspill og gruppetilhørighet, nye venner og bekjente, variert trim for både kroppen og “toppen”. Det siste er ikke minst viktig etter som årene går! Vi danser sammen her hjemme i Fet og med andre grupper i Region Romerike. Vi drar på dansetreff og danseturer. For noen år siden var Fet-gruppene på en flott rundtur i Nederland, hvor vi danset med seniordansere der.

Annethvert år inviteres vi til landsstevne i Håkons Hall på Lillehammer med 12–1500 deltakere. Og Region Romerike arrangerer hvert år en tre dagers høsttur, i år drar vi til Sunne i Sverige. Kom gjerne alene til seniordansen om det passer slik. Ingen blir sittende om de ikke ønsker det selv. I en dans med partner fordeler vi oss så noen er på venstresida i paret, andre på høyresida, den ene kalt “blå”, den andre kalt “rød”. De fleste dansene våre har partnerskifte flere ganger i løpet av dansen. Det er ikke nødvendig å være tidligere danseløve eller å kunne noe om dans. Men det er absolutt en fordel å ha litt rytmesans.

Danselederne Våre danseledere som skal være i stand til å gi gruppa stadig nye danser har mange tilbud. De må først ta kurs for å lære alt rundt de grunnleggende dansene, deretter tilbys de mer avanserte kurs. Danselederne har mulighet til å delta på de internasjonale danseledertreffene rundt om i Europa, og på danseledertreff spesielt for de nordiske landene. Det er disse treffene de nye dansene våre kommer fra. Landene benytter de samme dansene, den samme musikken og følger den samme koreografien. Grenser og fremmede språk hindrer oss ikke, vi blir kjent med hverandre gjennom dansen. Vi trenger stadig nye danseledere! Ta kontakt om du er interessert eller kjenner noen andre som kanskje er det.

Seniordans består av en vellykket blanding av: - Danseglade deltakere (alder har mindre å bety enn interessen for dans) - Et godt dansegulv - Fengende musikk - Humør og latter - Et stort utvalg av både tradisjonelle og nyere danser som gruppene kan benytte - Gruppeleder eller gruppestyre som tar seg av den viktige sosiale delen i gruppa Dansene Seniordans er ingen egen danseart, men er sammensatt av mange forskjellige typer dans. Det hele startet i Tyskland med internasjonal folkedans fra Tyskland og Balkanområdet. Flere land kom med, og de hadde med seg sine folkedanser inn i fellesskapet. Gamle motedanser ble tatt med, og nye kom stadig til. Vi har danser med elementer fra selskaps-dans, både fra standardog latindansene, rekkedanser og kvadriljer.

Og så har vi noen nyere dansetyper: - Round Dance, der kan en kjenne igjen mye fra den amerikanske Square-dansen. Men disse dansene (også kalt “Rounds”) foregår mye roligere enn Square-dans, og vi danser parvis i runder i dansesalen.

- Line Dance / ”Country” Line Dance, der vi danser hver for oss på rekke og rad.

- Sittedans, der vi utfører dansebevegelser mens vi sitter på en stol. Morsomt å danse i en gruppe. Noen av disse dansene gjør seg også bra i familieselskaper og som oppkvikkende partydanser ellers. Alt vi danser er ferdig koreografert, og er som oftest knyttet til bestemt musikk. Gruppene kan gjerne være med på å lage nye danser om det er interesse for det. En riktig flott ny dans kan ha sjanse til å komme med i danseprogrammet både her hjemme og i utlandet.

Ukentlig aktivitet Steg, figurer og de spesielle benevnelsene lærer vi litt etter litt samtidig som vi danser. Ønsker nye dansere å få litt undervisning utenom gruppa den første tiden, så prøver vi å få til det. Valg av danser påvirkes av hvem og hvor mange som er tilstede. Vi har et stort utvalg av danser, og benytter både enkle og litt mer kompliserte, men morsomme danser hver gang. Kaffepausen etter at vi har danset en liten time er viktig. Det er godt å få prate litt også. Og gruppas leder har ofte fått post med forskjellig det skal orienteres om, nytt fra kommune, region og forbund, eller kanskje vi er invitert til dans sammen med noen andre grupper. Den gode kontakten vi har fortsetter gjerne langt utover de to dansetimene hver onsdag. Pr. i dag danser vi bare på formiddagen. Er det mange interesserte som heller ønsker å danse senere på dagen, kan vi prøve å finne dag og tid til det også.

SENIORDANS START: I Tyskland på 1970-tallet NÅ: 14 nasjoner deltar, antallet øker NORGE: Første kurs i Ski 1993 “Forbundet Seniordans Norge” stiftet 29/9 -1994 (20 år i år) NÅ: Seniordans Norge MEDLEMMER: ca 12.000 GRUPPER: ca 510 REGIONER: 25 INFO.: www.seniordans.no FET: Fet Seniordans stiftet 17/9- 2002 Fet Seniordans Roven 22/1-2003 Gruppene sammenslått i 2012 DANSESTED: Roven Grendehus NÅR: Hver onsdag Kl 10.30 – 12.30 (En kveld også mulig!)

KONTAKT: Gruppeleder Kjell 90 60 50 83 Danseleder Jorunn 90 89 54 28

03/14 FET MAGASINET 19

KOMMENTARER FRA NOEN AV DANSERNE:

“ “ “ “ “ “ “ “ “

Jeg fikk engang et godt råd: Du må skaffe deg nye venner hele livet…Og det får du gjennom dansen. Men for meg er det aller viktigste at jeg trener, og det på en måte jeg syns er moro. Det er helse i hver øvingstime, og det krever like mye av konsentrasjon som av balanse og koordinasjon. Veien fra å høre til å gjøre blir holdt åpen, og hva den trimmen gjør for mitt gode humør kan ikke overvurderes.”

Her er en sammen med mange i et sosialt fellesskap. Samtidig får en god mosjon, og det er en fin måte å holde seg i form på. Her må en også skjerpe hjernen og holde konsentrasjonen.”

Glede! Og masse god trim! Du får utvidet bekjentskapskretsen.

Det er blitt mange og nye venner.”

Når en slutter i jobb og mister kolleger, er det viktig med nye interesser og hobbyer. At jeg valgte seniordans, har jeg så visst ikke angret på. Her har jeg opplevd mye glede. Fin musikk og danseglede hører sammen. I seniordansen finner jeg begge deler.”

Liker å danse. Blir glad av bevegelsene og musikken. Her kan en komme alene, det er en helt fantastisk ordning så alle kan danse med også i pardanser.

Samværet med de andre er viktig, det gjelder også kontakten utenom dansen.

God trening og topp sosialt!”

Når en er blitt alene er dette det beste sosiale nettverket en kan tenke seg.

Det er i tillegg en svært mangeartet, og ikke minst en morsom form for trening.”

Onsdagen er en helt spesiell dag! Ingenting får komme i veien for dansen, det vet etter hvert både familie og alle andre rundt meg. Helst må jeg ikke bli syk heller, for da går jeg kanskje glipp av nye danser. Men jeg tror faktisk at dansen holder meg både sprek og frisk! Bank i bordet!”

Du trener tankevirksomheten, og du får god mosjon. En føler musikkglede og stimuleres av denne. Den sosiale biten betyr også svært mye.”

Som danseleder vil jeg si at noe bedre å være opptatt av fins vel ikke.

Bare se på alle kommentarene. Det er morsomt både å lære bort nye ting og å plukke fram gamle danser, se at det blir samspill i dansen og at gruppa er et team som jobber sammen. Som innflytter på stedet har dette vært og er en fin måte å bli kjent med andre. Det er aldeles utrolig hva jeg har fått anledning til å være med på som kontaktperson til seniordansen, både her hjemme og i utlandet.”

JORUNN EMMAUS

- En ildsjel for seniordans på Romerike TEKST KJELL BORUD (Guppeleder i Fet Seniordans)

Jorunn kom i kontakt med seniordansen da hun bodde noen år i Nederland. Hun gikk danselederkurs i Nederland, og i løpet av ferier også her hjemme i Norge. Da hun flyttet hjem igjen i 2002, hadde hun erfaring nok til å starte dansegrupper i hjemmeområdet. Først ble det en gruppe i Fetsund, deretter en på Roven og to på Sørumsand. Så trengte Region Romerike en som kunne lede dansen på alle regiontreffene og på de årlige turene. Jorunn sa ja da hun ble spurt, og denne oppgaven har hun fortsatt.

Forbundet trengte plutselig en som kunne overta opplæringen av danseledere i området Østfold, Akershus og Oslo. Da ble det fem intense år som såkalt utdanningsleder, ansatt i Seniordans Norge. Denne jobben er senere blitt fordelt på flere utdanningsledere. I dag er det Fet Seniordans som danser på Roven Grendehus, Sørumsand Seniordans som danser på Servicesenteret for eldre og regionens dansetreff inne, ute og på tur hun konsentrer seg om. Ellers sier hun selv at hun har en særlig interesse for Line Dance. Region Romerike er nok den eneste som har egne Line Dance-treff.

Utsikt fra LØKENÅSEN Syd i Fet www.lokenasen.no

20 FET MAGASINET 03/14

Kjøp i september - Ha det klart til vinteren!

• SERVICEVERKSTED

• INNBYTTE

• FINANSIERING

Gan Maskinforretning AS - Rovenveien 125,1900 Fetsund Tlf: 63 88 78 80 E-post: kristian@gan-maskin.no

Gamle Fetvei 13 i Fetsund, Tlf 63 88 11 08

Åpningstider mandag-onsdag 10-17 torsdag-fredag 10-18 lørdag 10-16

Helt lam, oppstykket kr 132/kg

Norsk lammekjøtt er unikt i sin smak og holder seg særdeles godt i fryseren. Vi deler lam i fårikålkjøtt med bog, nakke og ribbe. I tillegg fŒr du indreÞlet, ytreÞlet/lammecarre/koteletter, lŒr med/uten ben, skank og bog. Til de som ønsker å lage sitt eget pinnekjøtt deler vi også av hele sider.

Bilder: Opplysningskontoret for egg og kjøtt

Kjøtt - Pølser -- Ferdigretter - Catering

Nå er det tid for å sikre deg av årets ferske lam!

Nå skjærer vi ned årets lam

Vi er din lokale kjøttforretning

PΠfacebook viser vi deg hva vi driver med

www.rosenberg-spiseforretning.no

03/14 FET MAGASINET 21

Takk

Poteten

for høstferien!

22 FET MAGASINET 03/14

Norske skolebarn kan takke poteten for at de har høstferie. Før i tiden ble skolebarn brukt til potetopptagere og ekstrahjelp i forbindelse med potetinnhøstingen i Norge.

Ferien ble da kaldt potetferie noen tiår etter kaller vi ferien høstferie. Siden høstferien begynner neste uke for oss på romerike så skal vi hylle poteten på 4 sider i Fet Magasinet. Les om potetens helsefordeler, vi gir deg kjerringråd og potetens egnehet i matlaging. For poteten kan brukes til alt!

5

gode grunner

til å spise potet 1. Har mer kalium enn bananer 2. Skallet er proppfull av fiber 3. En god dose c-vitamin 4. En god kilde til mangan 5. Rik på vitaminet B6

KILDE WWW.POTET.NO FOTO ISTOCK /WWW.FRUKT.NO

Potet og helse

Blant ernæringseksperter er det bred enighet om at totalinntaket av stivelse og sukker er for høyt for en stor andel av befolkningen. Sammenlignet med pasta og ris inneholder poteten både mer vitaminer og mineraler og mindre energi per vektenhet og porsjon.

Poteten har lite fett og lav energitetthet, og er en god kilde for både kalium, kostfiber og vitamin C. I tillegg inneholder poteten også mer jern, magnesium, folat og vitamin B6 enn både ris og pasta. Inntak av potet gir også svært god metthetsfølelse.

Næringsinnhold i potet Potet er en god kilde til karbohydratet stivelse samt vitamin C og kalium. Den inneholder små mengder jern også. poteten er derfor en viktig rotvekst i Norge. På grunn av det høye karbohydratinnholdet har poteten blitt brukt som en basismatvare.

Denne sentrale rollen poteten har i kostholdet skyldes det høye inneholdet av stivelse og gode lagringsegenskaper. Stivelse gir energi til kroppen og sørger for at musklenes energilager fylles opp. Til tross for at inneholdet av jern og vitamin C ikke er veldig høyt, er poteten en viktig kilde til disse stoffene fordi vi spiser den ofte. Derfor anbefaler helsemyndighetene oss å spise kokte og bakte poteter regelmessig. Kokes poteten med skallet på bevares store deler vitamin C-innholdet. Antioksidanten vitamin C fremmer jernopptaket i tarmen og fornyer brukt vitamin E. I tillegg beskytter vitamin C kroppen mot skadelige frie radikaler. Kalium er med på å holde væske- og elektrolyttbalansen i kroppen normal. Når du svetter mye så taper du noe kalium, derfor kan det være lurt å spise kaliumrik mat etter en lang og intens treningsøkt eller på en varm sommerdag. Kalium er også gunstig for personer med høyt blodtrykk.

250 gram potet gir følgende % av anbefalt daglig inntak: - 2,3 % av daglig behov for kalsium - 7,8 % av daglig behov for protein - 10,4 % av daglig behov for energi - 11,1 % av daglig behov for jern for kvinner - 20,0 % av daglig behov for jern for menn - 34,4 % av daglig behov for C-vitaminer - kokte poteter inneholder 80 kcal per 100 gram vare.

Til sammenlikning inneholder kokt ris 145 kcal/100 gram, og kokt pasta inneholder 146 kcal/100 gram.

03/14 FET MAGASINET 23

Hvordan koke

De fleste føler seg nok rimelig sikr Gjør du? Her er sjekklisten:

- Vask potetene godt - jord i vannet er ikke de - Ev. skrell potetene - dette gjelder kun kokefa - Legg dem i kokende lettsaltet vann, eller bru koker med skallet på, men skal skrelle dem e - Skru ned varmen når potetene er lagt i, de s - Koketiden varierer selvfølgelig etter størrelse - Etter 15 minutter er det med stor sannsynlig - Potetene dampes lett slik at de blir tørre - La potetene hvile 5-10 minutter før servering

Potetsorter og

Server gjerne med godt smør, maldonsalt og fri Når du skal koke poteter som har lett for å koke potetene helt ferdige. Når de er knapt møre, slå lokket og la potetene etterkoke i dampen.

egnethet i matlaginga

En potet er ikke en potet! Forskjellig potetsorter passer til ulike formål.

Matpotet (= konsumpotet) Matpoteter er det vi får kjøpt på butikken, og kalles også konsumpotet. Alle potetsorter passer ikke like godt i alle matretter. Sortene deles inn i tre forskjellige klasser, etter det som kalles koketyper.

Matpoteter egner seg til mange gode matretter, eller som tilbehør til fisk og kjøtt.

Bakepotet er gjerne poteter med litt størrelse på, og de er av en melen eller en litt melen type, dvs koketype B eller C. Poteter som egner seg godt til baking er Beate, van Gogh, Kerrs Pink og flere andre.

Kokte poteter kan lages av alle sorter. Om en velger fastkokende eller melen potetsort er smak og behag. Les om hvordan du koker poteter (hos BAMA). Kok alltid opp vannet før potetene legges i. Er det melne poteter som skal kokes er det viktig at de har skallet på, og de må ikke kokes etter at de er feridigkokt. Da går de i stykker, og det blir nesten “potetgrøt”. Mange synes for eksempel det er vanskelig å koke potetsorten Mandel. Kok opp vannet, legg potetene oppi med skrellet på, gi vannet et oppkok, og demp varmen slik at potetene bare står og trekker. Problemet med sundkoking i melne poteter blir gjerne mindre på etterjulsvinteren.

Potetbåter tilberedt i ovnen er en enkel og rask måte å tilberede poteter på. Legger en potetene i oven med varmluft (ca 200 grader) tar det 15-20 minutter å tilberede deilige gylne potetbåter. Til dette formålet passer de fleste potetsortene.

Potetmos blir best med potetsorter av koketype B eller C. Mandelpotet er en sikker vinner for mange, men andre sorter som Pimpernel, Asterix, Troll og andre sorter egner seg også godt. Potetmos kan gjerne varieres med å bytte ut noen av potetene med gulrot, kålrot, sellerirot etc.

Potetsalat krever poteter som holder formen, og som ikke går i stykker når potetene deles opp, eller når salaten blandes. Gode potetsorter til dette formålet er de fastkokende, koketype A eller B, for eksempel Berber, Asterix eller Folva.

Lomper er fint å lage av store poteter som er av koketype B eller C. De store potetene er raskere å skrelle. Tradisjonelt har mange forskjellige potetsorter vært brukt til lompebaking, og hver bakstesjef har sine spesialiteter. Lompebakere bruker gjerne både Beate, Asterix, Oleva eller Laila. De store lompebakeriene bruker i tillegg potetflakes laget av Saturna eller Peik. Deigen blir litt seigere når en bruker melne poteter.

24 FET MAGASINET 03/14

Potetsorter

Koketype A: Fastkokende poteter. Poteter som kokes litt lenger enn nødvendig. Eksempler på f og til dels Asterix.

Koketype B: Middels melen. Disse potetene ha på slike sorter er tidligpotetene Juno, Rutt og A lomklasse mellom fastkokende og middels mele

Koketype C: Melen. Melne poteter har høyt tør tetsmak. Dette er sorter som Gulløye, Kerrs Pin potetchips har koketype C.

poteter?

re på at de koker potetene riktig.

elikat aste poteter. Melne poteter bør kokes med skallet på uk en dampkjele eller rist. Tips: Du trenger ikke salt i vannet dersom du etter koking. Vi anbefaler å spise skallet også - det er ekstra fiberrikt! skal ikke fosskoke en ghet tid for å helle av vannet

g, da kommer potetenes konsistens og smak best frem

iske urter, eller vend dem i urteolje. e i stykker, som pimpernell og mandelpotet, er trikset å ikke koke å av vannet, ta kjelen av platen og legg et håndkle på toppen under

hører inn i denne kategorien kan fint kokes uten at de går i stykker om de fastkokende poteter er tidligpotetene Berber og Solist, og en sort som Folva

ar et tørrstoffinnhold som ligger i området 18-20 prosent tørrstoff. Eksempler Aksel, og de seinere sortene Beate og van Gogh. Sorten Asterix er i en melen.

rrstoff, og forbindes ofte med tradisjonelle potetsorter med utpreget ponk, Mandel, Pimpernel og Troll. De fleste potetsortene som brukes til å lage

Kjerringråd Potetmel til kurering av ulike plager: Isjias: Isjias, ryggsmerter, kan kureres slik: Legg en liten rå potet i baklomma. Bær den et halvt år, da er poteten hard som stein og ryggplagene borte.

Munnsår: Potetvann er bra.

Poser under øynene: Riv en rå potet og legg raspet i gas, som plasseres under øynene. La kompressen ligge på i 10-15 minutter; og posene under øynene trekker seg sammen.

Kløstillende middel: En neve potetmel oppløst i kaldt vann has i badevannet som kløstillende middel.

Vorter: Vorter vokser enkelte ganger fram. Hul ut en potet og fyll den med salt. Etter noen dager er saltet oppløst av potetsaften. Denne oppløsningen smøres på vortene.

Potetmel kan brukes til litt av hvert: Flekkfjerning: Ved flekkfjerning på stoff suges det meste ut med en fuktig kult. Et lag potetmel gnis inn i stoffet.

Deretter legges et tykt lag med potetmel oppå, og flekken vil suges opp. La dette tørke og støvsugeren gjør resten. Gni flekkstedet med en fuktig klut eller svamp til slutt.

Dansen går lettere: Potetmel strødd på dansegulvet er en gammel, god tradisjon. Det perfekte underlag for en feiende flott dans.

Poteten som medisin: Urinsyregikt, leddgikt, nyrelidelser, for høyt blodtrykk, åreforkalkning og en del hudlidelser: Denne potetvannkuren foreslås til hjelp: en rå potet skrubbes omhyggelig under rennende vann, skjæres i skiver og legges i et glass kaldt vann. La glasset stå n atten over med en asjett som lokk. Drikk vannet om morgenen.

Kurering av magekatarr: Magekatarr (Functional dyspepsia) er definert som kroniske ubehag i den øverste delen av magen. Det kan føre til redusert livskvalitet for den som er rammet av det.

Bli kvitt magekatarr med potetvann: Rasp en rå potet og legg den i vann. La dette stå å godgjøre seg noen timer i kjøleskapet. Drikk det jevnlig, og magen roer seg.

Revmatisme: Kokevann fra poteter kan hjelpe mange i deres hverdag.

03/14 FET MAGASINET 25

Fet Næringsråd

FOTO: Ulf Bakke

Liker du bladet du holder i hånden?

Det distribueres i et samarbeid mellom Fet Næringsråd og Blatt Gruppen på Sørumsand.

Bladet skal inneholde stoff fra næringsliv, foreninger og kulturaktiviteter i FET kommune. Ønsker du å presentere din bedrift, ditt lag eller fortelle innbyggerne i bygda vår om kulturarrangement, ta kontakt på fetmagasinet@blatt.no

Fet Næringsråd jobber for å fremme vekst i kommunen på mange områder: • • • • • •

Vi ønsker å være et bindeledd mellom næringsliv og Fet kommune.

Være møteplass for næringsdrivende og jobbe for samarbeid mellom bedrifter Arbeide for å tilrettelegge for nyetableringer.

Være høringsorgan overfor kommunen og andre offentlige organer. Øke forståelsen for Lensemuseets viktige rolle i kommunens utvikling.

Være aktiv pådriver for å bedre infrastruktur i kommunen. Veier og jernbane er nøkkelord.

Vi ønsker alle bedrifter i Fet velkommen som medlemmer i Fet Næringsråd.

26 FET MAGASINET 02/14

Med vennlig hilsen Fet Næringsråd v/Dan Rosenberg Mail: dan@gf13.no Mobil: 97538801

Fetsund sentrum i mellomkrigstida. Fotografering (Mellomkrigs 책rene):1920 - 1930. FOTO AKERSHUSMUSEET

Butikker fra gamledager; - Fet TEKST JAN THORUD / FET SPAREFORENING

03/14 FET MAGASINET 27

USEET

ERSHUSM e tatt før 1913. FOTO AK et til topps. Postkort. Bild agg alfl jon Nas et. nes bak Bøhler landhandleri - Ene

BØHLER LANDHANDLERI NAVN: Bøhler Landhandleri HVOR: Enebakkneset NÅR: fra 1905 til 1975 INNEHAVERE: Butikken ble startet av Olaf Johansen Ødeby g.m. Hanna Cecilie Hansdatter. Det var flere eiere etter dem, men siste eier var Knut Melnes g.m. Tone Schau. Det var bosted for familien som drev butikken i samme huset. Bøhler ble skilt ut som landhandleri og bosted i 1905. Der var det butikk frem til 29. november 1975.

SORTIMENT: Dagligvarer. Det var poståpneri i bryggerhuset fra 1938 til 1950.

28 FET MAGASINET 03/14

Gansdalen handelsfor ening og meieri. Bil de tatt året 1910.

FOTO AKERSHUSMU SEET

GANSDALEN HANDELSFORENING OG MEIERI NAVN: Dalen meieri og butikk Gansdalen Handelsforening og meieri HVOR: Gansdalen NÅR: Gansdalen Handelsforening og meieri ca 1908.

Dalen meieri og butikk ca 1920 INNEHAVERE: Gahnsdalen Handelsforening AS, g og meieri, bilde Gansdalen Handelsforenin Dalen ble bygget i slutten av 1890-årene langs daværende FOTO AKERSHUSMUSEET hovedvei sørover gjennom Dalen. Dalen Meieri ble bygget på nabotomta. Området utviklet seg aldri til et større sentrum i bygda. Første bestyrer av butikken var fra 1898 Olaf Krogstad gift med Petra Alvilde Olsen. I noen år var det Ole Amundsen Bye fra Nedre Bye som var bestyrer. I 1938 kjøpte daværende bestyrer Oscar Bye Ånnerud Gansdalen Handelsforening AS, som han eide til 1970. Senere ble butikkbygget og bestyrer boligen solgt til privatboliger. Posthuset i Gan leide rom her til 1960.

I annen etasje i butikkbygget bodde det betjenter og det var en møtesal over butikken. Dalen meieri startet 1897, nybygg etter brannen i 1935. Det ble solgt etter meieri nedleggelsen.

I dag er det leiligheter der.

SORTIMENT: Gansdalen Handelsforening var en assortert landhandel med mange typer varer som matvarer, lær, parafin, Meieri, nyby gd. Bilde tatt stoffruller, seleredskap, hestesko, skotøy og mye mer. i 1937.

FOTO AKER SHUSMUSEET Inne i butikken satt eller stod man og ventet på å bli ekspedert.

Bak butikken hadde de flere buer: Saltbu, glassbu, jernbu, malerbu og kølbu – det var et langt hus med mange rom. De hadde også et stort stabbur til mel, fisk og annen mat.

tatt i 1920-årene.

03/14 FET MAGASINET 29

0 åra. ikk og bolig Østli Gan 192 Gjestad Landhandel, but E.HORGEN JAN AV FET FOR E KILDE BYGDEHISTORI ÅTHEN. OG TORKEL RØNOLD BR

GJESTAD LANDHANDEL NAVN: Gjestad Landhandel (Butikken het C. H. Olsens efterfølgere) HVOR: Østli Gan NÅR: fra 1920-åra INNEHAVERE: Tomta til butikken ble kjøpt i 1917 og butikken ble bygd like etterpå.

De første som drev var Olga Therese Olsen og Anton Gjestad. De siste som drev butikken var Eugen Gjestad og Aud Aasland de bygde i 1967-68 ny butikk på andre siden av veien og fortsatte butikkdrifta der. Det er fortsatt butikkdrift i denne butikken som i dag er en Joker butikk. Den gamle butikken er i dag leiligheter.

SORTIMENT: Assortert landhandel med mange typer varer. Det var også maling av kjøtt i kjelleren en periode.

30 FET MAGASINET 03/14

Gjestad Landhandel, butikk og bolig Østli Gan. KILDE BYGDEHIST ORIE FOR FET AV JA N E.HORGEN OG TORKEL RØNOLD BRÅTHEN.

Åkrene senere Sven dsen kolonial derett er Salmakerverkste d.

ÅKRENE KOLONIAL NAVN: Åkrene kolonial senere Svendsen kolonial deretter Salmakerverksted HVOR: Fetveien 1Åkrene INNEHAVERE: Den ble startet av Solveig Svendsen født Johansen fra Lillestrøm. Hun var gift med Lorang Svendsen, Nordli av Børgen.

Senere ble forretningen overtatt av sønnen Roar Svendsen til den ble lagt ned og solgt. I de senere årene har det vært salmakerverksted i butikklokalene, men for om lag 1 år siden ble bygget revet i forbindelse med bygging av ny 4-felts vei over Åkrene-sletta.

FOTO J. THORUD 20 13

Priseksempler fra 1958: Barberkrem Kr 1,80 Toalettsåpe; uinpakket Kr 0,77 - innpakket kr 0,83 Vaskepulver, vanlig pakke: Kr 0,57 Sigaretter, type Frisco: Kr 1,40 pr pakke Karva Blad Kr 2,15 pr. Pakke Fotball fra kr 3,25 til 25

03/14 FET MAGASINET 31

ET

TO AKERSHUSMUSE 1930 - 1940 årene. FO forgrunnen. Fotografert i sjon sta sin ben o Ess Fet Spareforening med

FET SPAREFORENING NAVN: Fet Spareforening HVOR: Fetsund sentrum NÅR: Fet Handelsforening ble stiftet 1870.

Fet spareforening kjøpte sin første eiendom i Fetsund 1872.

SORTIMENT: Byggevarer, spiker og sement.

I butikken solgte de fetevarer, glass, steintøy, kjøkkenutstyr, isenkram, jernvarer, kraftfôr, manufaktur, malervarer og i tillegg hadde den bensinstasjon. I 1952 fikk butikken innstallert frysedisk, der solgte de frossenfiske, benfri og den var svært populær.

Spenst – Moe-gården – nå llet. Til venstre r fortsatt, -ta stå 00 n 19 ge lig din tid bin Prospektkort fra Fet Pizza. Heste nå – ar Fetng Sp r ni re de – efo n Spar på Spare-Gårde en og til høyre Fet ur m i n in t er nå mur ING og deler av den T SPAREFOREN tikken. FOTO FE bu r ha nå nd su

32 FET MAGASINET 03/14

Foto tatt i 2010 av Sparebua som ble bygget i 1920 og fredet i 1993. FOTO FET SPAREFORENING nlegene rshus Fylkestannlege, Tan huser Spar Fetsund, Ake ny avd. som ken en Ban ård ad re-G gst Spa kap, og Trø lsen, Verisure alarmsels Kjærstad, Røstad og Kar G NIN ORE 2007. FOTO FET SPAREF Fetsund - stod ferdig i

TEKST/FOTO FET SPAREFORENING

FET SPAREFORENING AS – Spare eller Spar?

En av de tre matbutikkene nede i Fetsund sentrum heter formelt «Spar Fetsund».

Men veldig mange i Fet kaller den for «Spare». Det har sin lange og spennende historie…

I jubileumsåret for frigjøringen i 1814 er det kanskje på sin plass med et lite tilbakeblikk på alt som skjedde rundt om i Norges land etter denne store hendelse. Norge fikk eget universitet, formannskapsloven, et ordnet skolevesen, bedret veivesen, fattigforsorg osv. og etter historien dom over de mange danske fogder ble den økonomiske side viet stor interesse. I midten av 1800-tallet ble de mange private bank-eiere og ågerkarler fortrengt av sparebanker, som ble opprettet over hele landet. I 1870-årene ble det opprettet en rekke handelsforeninger under navn av «spareforeninger», idet dens tids handlende tok blodig stor avanse på sine varer – og Fet Handelsforening så også dagens lys.

Det var 125 menn, stort sett bønder i bygda, som kjøpte ett aksjebrev hver. Mange av disse er fortsatt i de samme familienes eie.

De startet sin første butikk eller landhandel på østsiden av elva, i Rosenlund, men flyttet snart over elva. På grunn av at Kongsvingerbanen var åpnet i 1862, og Fetsund fikk dampskipskai i 1866 der dampbåten «Strømmen» la til i Fetsund når vannstanden var så høy eller så lav at det var umulig å legge til i kanalen i Lillestrøm, og lensene var i full drift, ble Fetsund et viktig knutepunkt ved Glomma. Mye lå dermed til rette for å skape et livskraftig sentrum.

Alt i 1871 skiftet foreningen navn til Fet Spareforening og lever fortsatt i beste velgående. I dagligtalen har navnet blitt forkortet til Spare – enkelt og greit…

Tidlig på 1900-tallet ble varesortimentet utvidet med byggevarer. Med nye byggeskikker ble det behov for både spiker og sement. I butikken ble det omsatt kolonial, fetevarer, glass, steintøy, kjøkkenutstyr, isenkram, jernvarer, kraftfôr, manufaktur, malervarer og i tillegg hadde den bensinstasjon. Fra 1945 til 1979 var Osmund Bye og kona Ingegjerd bestyrerpar i «Spare». I 1952 ble det rene oppstandelsen i Fet da Fet Spareforening, som bygdas første butikk, installerte frysedisk. Alle skulle da ha frossenfisk, den var jo også benfri, og en kunne handle fisk på hvilken som helst ukedag. »Frossenfisken var en av våre største suksesser gjennom tidene», sa Osmund Bye i et intervju.

I 1957 ble Lars Moe’s forretningsgård og noe av NSBs eiendom kjøpt. I 1970 ble nytt forretningsbygg oppført, Spare-Super, bygd inntil nedenfor «Moe-gården». I mai dette året åpnet ny kolonialforretning i det som i dag huser trenings-senteret Spenst, på hjørnet av Fetveien og Haugerbakken.

I dag er Fet Spareforening AS et eiendomsselskap som eier flere eiendommer nede i Fetsund og noe på den andre siden av elva. De eier fortsatt butikklokalene i Fetsund (Spare-Gården) og butikken i Løkenveien 101 på den andre siden. Det er i tillegg forretningslokaler og utleieleiligheter i begge sistnevnte bygg.

Sparebua ligger på NSBs grunn, men bygget eies at Fet Spareforening. Det er et fredet pakkhus like ved stasjonen, der det var lagerrom til bygningsvarer som sement, armeringsjern, maling mm. Den har lasteramper på begge sider og på baksiden var det i gamle dager gikk et jernbanespor helt inntil bygget for levering av varer. Sparebua ble bygget i 1920, er klassifisert som verneverdig og ble derfor fredet i 1993. Den er nå utleid til lager, men det er et stort ønske om at denne sentralt plasserte bygningen skal huse noe som gir mer liv i sentrum…

03/14 FET MAGASINET 33

Reparasjon • Service • EU-kontroll • Alle bilmerker

www.hemnesbygg.no post@hemnesbygg.no

AutoStar AS EU godkjent bilverksted Bjørnar Svendsen

• VI UTFØRER • EU-KONTROLL • REPERASJON/ SERVICE AV ALLE BILMERKER • AC-SERVICE

Med kunden i fokus

Vi harjernvare, mere enn... maling, verktøy • Byggevare, • Bygningsartikler, mal-og privat el.verktøy for både proff • Hitachi, ing, verktøy avløpsrør og drensdrensrør • Betongkummer, Vi har • Liftutleie • Trelast • Betongrør/ringer, Leca • Bygning ing, ver Husqvarna og Jonsered gressklippere • og • motorsager.

Trelast

www.hemnesbyg

• •

• Liftutlei • Betong • Trelast • Isolasjo • PRO PL og katte

• Isolasjon PRO PLAN hund og kattefor • PRO PLAN hundeHus, hjem og fritid og kattefôr

Utkjøring av byggevarer med lastebil Lån av henger ved henting av varer

AutoStar AS Rovenveien 384 (Løvås) Tlf. 63 88 57 60, Mob. 908 35 998 E-post: autostar@automester.no

www.autostar.automester.no

Besøk oss her: Hemnes Butikksenter Besøk her: 1970oss Hemnes Hemnes Butikksenter Tlf: 63 85 81 77

1970 Hemnes Tlf. 63 85 81 77

Mandag - fredag: . . . 07 - 17

Mandag – fredag: . 07–17 Torsdag: . . . . . . . . . .. . .. 07 - 18 Torsdag: . 07–19 Lørdag:. . ... . .. . .. .. . .. .. ... 09 - 15 Lørdag: . . . . . . . . . . . Besøk 09–15oss her:

Hemnes Butikksente 1970 Hemnes Tlf. 63 85 81 77

FET MAGASINET LES TIDLIGERE UTGAVER AV FET MAGASINET PÅ NETT! GÅ INN PÅ

tlf: 924 88 529

34 FET MAGASINET 03/14

www.blatt.no

GODT

VISE

TILSLØRTE GRESS-KARER

TYTTEBÆR - HØST

(Inger Hagerup) I det tomme spannet faller Klaprende som kastanjetter Tyttebærenes koraller.

Se hvor de har pyntet mosen Med små blussende buketter!

Rosenrødere enn rosen Blomstrer de på rabb og sletter!

I de kalde månenetter Kysset frosten blodet fram På det vesle runde kinnet.

For at de skal huske ham, rynket han dem litt i skinnet.

Tok de ellers noen skade av slikt nattlig stevnemøte?

De ble bare mere søte, bare mere modne av det.

La dem blusse på sin kvist ennå bite lite granne før de havner mørkt og trist kinn ved kinn i melkespannet!

En frisk og deilig dessert med gresskarmos som du må “montere” sammen rett før servering. Har du gresskarpuré til overs, så er den fin å fryse ned. Bruk den senere til fyll i paier eller i søtt bakverk.

TIPS

HAVRELAPPER MED BÆR OG YOGHURT

Ingredienser

Har du lyst på noe ekstra kos i matpakka bør du prøve disse havrelappene med bær og vaniljeyoghurt.

Fremgangsmåte

Ingredienser

Del gresskaret i to og skrap ut kjernene.

Kok opp vann og brunt sukker. Rør godt.

Tilsett gresskarterninger og kanel, og la det koke til terningene er møre.

KILDE MATPRAT.NO

2. Stek lappene i en panne med litt margarin. Har du panne med belegg trenger du ikke stekefett til steking.

Pisk kremfløten stiv.

Legg gresskarpuré, krem og griljermel- og nøtteblandingen lagvis i en dessertbille, eller i porsjonsglass, som på bildet.

Server desserten med en gang.

KILDE FRUKT.NO

Mos gresskarterningene med en potetstapper, stavmikser, e.l. Avkjøl.

Smelt 1 ss smør i en stekebanne og tilsett sukker, griljermel og finhakkede valnøtter.

Bland godt, og la det surre litt i stekepannen under omrøring til det har fått en fin og gyllen farge. Avkjøl på kjøkkenpapir.

1 ss hakkede valnøttkjerner 2 ss bringebær 2 ss blåbær 2 ss vaniljeyoghurt

1. Bland sammen alle ingrediensene til lappene. Røren skal være glatt og bør få svelle i 30 minutter før steking.

1 ss smør 1 ss sukker 2 dl griljermel 5 stk finhakkede valnøttkjerner 2 dl kremfløte

Vask gresskaret godt.

Om du ønsker og har tid, så bak hele gresskaret i ovnen i 1 time på 175°C - da blir den lettere å skjære i etterpå.

1 stk egg 1⁄2 ss honning 1⁄2 dl havregryn 1 ss rapsolje 1⁄2 dl kesam mager, 1 % 1 dl ekstra lett melk 1 ss flytende margarin til steking

Slik gjør du:

Søt puré: ½ kg gresskar 1 dl brunt sukker 1 dl vann 1 ts malt kanel

03/14 FET MAGASINET 35

av Fet Magasinet kommer ut i slutten av november! Ă˜nsker du ĂĽ annonsere i neste nummer?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 70 post@blatt.no

Design: Blatt Gruppen Grafisk - www.blatt.no

Neste nummer