Fet Magasinet

Spesial

FETSUNDDAGENE NYTT LIV FOR

SPAREBUA I FETSUND

2012

SIDE 16 - 17

SIDE 14-15

MS ØYEREN I RUTETRAFIKK

FRA LILLESTRØM TIL KULTURMINNER I FET SIDE 18-19

FETSUNDDAGENE 2012

MIKKEL OG REVEROCKERNE - ROSENHILL BLUESBAND - MONKEY BOY - DR. PAIN KAMILLA KLETTEN - FET JANITSJAR

SOMMERTID Klokken er stilt en time fram og sommertiden er endelig her igjen.

Bort med snøskuffer og dunjakker, ut med hagemøbler og grill. Ferien er rett rundt hjørnet og vi har lange lyse sommerkvelder å se fram til.

Kanskje en perfekt anledning til å sette seg ned med den rykende ferske utgaven av Fet Magasinet.

Blatt Gruppen AS har i flere år laget Sørum Magasinet med gode tilbakemeldinger og mange faste lesere. I samarbeid med Fet Næringsråd gir vi nå ut Fets eget magasin, nemlig Fet Magasinet.

Fet Magasinet er ingen avis. Vårt mål er å gi våre lesere gode leseopplevelser. Vi vil fortelle om hva som skjer i kommunen; innenfor frivillig virksomhet, næring, eller andre tilbud befolkningen kan ha glede av.

Vi gleder oss til å presentere mange interessante artikler, portretter og nyheter fra Fet og nabokommunene.

I sommernummeret av Fet Magasinet har vi Fetsunddagen 2012 spesial på side 10-11. Her har du full oversikt over hva som skjer under dagene og hva du ikke må gå glipp av.

Du kan også lese om Skauendagen 2012 på side 16-18 med flott bildespesial. Er du fortsatt usikker på hva du skal fylle sommerferien din med? Beversafari er kanskje noe for deg. Les mer på side 18 og 19. Vi benytter anledningen til å takke våre lokale skribenter, som har kommet med flotte artikler til Fet Magasinet. Tusen takk!

Her ønsker vi også flere innspill fra leserne våre på hva som kan være interessant å lese om i neste nummer. Har du tips til neste nummer, ta kontakt med prosjektleder Stine Lauritzen på mail stine@ blatt.no, eller bli med i diskusjonen på våre facebook sider.

Neste nummer kommer ut i september.

God lesning og god sommer!

Stine Lauritzen Stine Lauritzen Prosjektleder

Fet Magasinet Nr. 1/2012

Ønsker du å annonsere?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: www.matprat.no Layout: Blatt Gruppen Grafisk Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

2 FET MAGASINET 01/12

Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70

SIDE 16-17

FETSUNDDAGENE 2012

SIDE 10-12

SKAUEN HUSMANNSPLASS

SIDE 20-23 FETS FØRSTE ”GRØNNE” BOLIGOMRÅDE

SIDE 26-28

BLI MED ROSENBERG TIL NM

01/12 FET MAGASINET 3

4 FET MAGASINET 01/12

01/12 FET MAGASINET 5

Det viktige førsteinntrykket

TEKST RITA NYBORG FOTO SVEIN SAMUELSEN

Et innbydende og velstelt uterom kan være verdt mer enn du tror.

Tidligere har vi nordmenn vært mest opptatt av hvordan det ser ut innenfor hjemmets fire vegger. Men flere og flere ser også verdien i en velstelt uteplass, og ikke minst hva den gjør med helhetsinntrykket av boligen.

TEKST/FOTO ASAK MILJØSTEIN

8 SØRUM MAGASINET 04/11

Norske produkter for norske forhold Når du skal oppgradere oppkjørsel og uteplass, er det viktig å tenke på at produktene er solide og at uterommet blir pent med materialer som har lang levetid. Du sparer deg derfor for mye bekymring med å velge belegningsstein eller heller. Produktene til Asak Miljøstein tåler det tøffe, norske klimaet og gir samtidig muligheter for å være kreativ når det gjelder utforming og bruk. Belegningsstein kan også benyttes på terrasser, og både Herregårdsserien og Relieff har ulike formater som gjør det mulig å bruke fantasien og lage spennende mønster.

Lokal forankring Asak Miljøstein er helnorsk med fem fabrikker i Norge hvorav en på Fetsund. - Lokal forankring er viktig sier Jørn-André Hammer, adm. dir. i Asak Miljøstein. Han kan fortelle at familien Asak startet så langt tilbake som i 1916. Det begynte med en sandforretning på Fetsund som senere gikk over til betongproduksjon. Betongprodukter er tungt og frakte og for å kunne være en nasjonal leverandør med en effektiv logistikk ble det inngått et samarbeid med tre andre norske produsenter og i 1998 ble Asak Miljøstein dannet. De øvrige eierne Vikaune fabrikker i Stjørdal, Kristiansand Cementstøberi i Kristiansand og Nordland Betong har alle den samme lange historien som Asak på Fetsund og er viktige aktører i sine regioner.

Vedlikeholdsfritt Velger du heller eller belegningsstein på terrassen eller i hagen, slipper du i tillegg unna med minimalt vedlikehold – tid du heller kan bruke til å nyte sommeren. Asak Miljøstein lanserte i 2010 en ny og moderne hellekolleksjon, hvor hellene har en meget høy visuell kvalitet. De nye hellene, Polar, Sand og Lava skiller seg fra de tradisjonelle norske hellene, både i overflatetekstur og fargenyanser, og har vært en stor suksess. I år utvider Asak Miljøstein kolleksjonen med en ny helle, som har fått navnet ”Natur”. Asak Miljøstein lanserer samtidig en ny kantstein som er ment

for den nyeste belegningsstein-serien Relieff. Det er en stor og forseggjort kantstein som gir mange muligheter.

Lys opp tilværelsen Riktig bruk av belysning kan også gi uterommet det lille ekstra. God utebelysning gir trygghet og skaper stemning, samtidig som både boligen og uteplassen får et estetisk løft. Hva med en lekker og praktisk oppkjørsel med innfelte lys, eller stemningsfulle lysdetaljer i muren? Eller kanskje du vil sette fokus på en av hagens vakre detaljer, som et tre, en benk eller en hekk? Uansett hvordan du ønsker å bruke utebelysning hos deg, har Asak og in-lite produktene du trenger for å gi din bolig et pent førsteinntrykk. Øker verdien på huset Daglig leder i Krogsveen Grefsen, Tommy Løvli, har lang erfaring i å vurdere boliger. Oppkjørsel og uteplass er selve hovedpresentasjonen av huset, og er ekstremt viktig i forhold til å gjøre et godt førsteinntrykk – uansett om du skal selge eller ikke. En flott uteplass hever også uten tvil verdien på huset.

Det å kjøpe bolig handler mye om magefølelse, og ofte er det slik at jo mer innbydende uteplassen er, dess flere ønsker å kjøpe, sier Løvli.

Tidløst og vakkert Trendene innen hage og uteplass endrer seg stadig, men stein er tidløst og vil til enhver tid skape et unikt særpreg. Og mer enn kanskje noe annet materiale, bidrar belegningsstein til det helt spesielle og eksklusive inntrykket. I tillegg er det praktisk og lettstelt.

– Mange ønsker seg spesifikt en hage det er enkelt å ta vare på, og da er stein et godt og attraktivt alternativ til grus, asfalt og gress. Belegningsstein gir et representativt preg og kan bety mye for prisen ved et eventuelt salg. Og selv om man ikke skal selge, ønsker jo folk flest at boligen deres skal fremstå som attraktiv. I mine øyne vil det derfor uansett være en god investering å gi uterommet et skikkelig løft, sier Løvli.

01/12 FET MAGASINET 7

Homeopati

Hva er det og hva innebærer behandlingen?

Homeopatien i Norge har røtter helt tilbake til 1870-årene. Felles for flere av homeopatene var at de hadde fått en sykdom som skolemedisinen ikke kunne gjøre noe med. Helt tilfeldig for manges vedkommende kom de borti homeopatien og ble overbevist om at den hadde noe for seg. I 80 år har yrkesforbundet Norske homeopaters landsforbund arbeidet for å kvalitetssikre homeopater gjennom høye etiske og faglige krav.

TEKST/FOTO KATE I FEBY

Tittelen homeopat er ikke beskyttet i Norge, så hvem som helst kan kalle seg homeopat. NHL krever at medlemmer har grunnfag medisin (60 studiepoeng) og fordypning i homeopatiske fag (120 studiepoeng).

Norsk Pasientforening ble stiftet i 1951 og er Norges eneste og eldste pasientforening innen alternativ medisin. Pasientforeningen fremmer også homeopati og homeopatiske pasienters rettigheter. I 1966 vant foreningen frem i Høyesterett med sitt krav om tilgang på homeopatiske medisiner ved norske apoteker.

For min del startet det hele etter å ha blitt vitne til en ulykkeshendelse i 2003, hvor jeg fikk erfare hvordan en spansk homeopat behandlet skadene etter et fall. Der og da ble min nysgjerrighet vekket. Var det mulig at smertene forsvant og tilhelingen gikk raskere enn vi hadde forventet?

Samuel Hahneman (1755-1843) regnes som homeopatiens grunnlegger.

Han var en tysk lege, kjemiker og farmasøyt som skapte et nytt medisinsk system hvor individet ble satt i sentrum for all behandling. Hahnemann gjorde dette gjennom kliniske forsøk på seg selv, familie og venner ved at de inntok stoffer fra ulike planter, mineraler og dyr. Videre fulgte han nøye med på hva som skjedde, og noterte systematisk ned alle fysiske, emosjonelle og mentale symptomer forsøkspersonene fikk under den kliniske forskningen. Han utarbeidet homeopatiske prinsipper som den dag i dag blir brukt i en nøye helhetsvurdering av hele pasientens helsetilstand.

Hvordan kan jeg forklare hva homeopati er og hva behandlingen innebærer?

Det er en medisinsk behandlingsform med fokus på årsaken til pasientens sykdomstilstand. Symptomer som smerte sees på som kroppens måte å gi 8 FET MAGASINET 01/12

En klassisk homeopat foretar følgende vurderinger: •

Homeopatisk analyse: Hvorfor, når og hvordan?

•

Medisinsk vurdering:

Behov for å sende pasienten tilbake til lege?

•

Historien: Hva har skjedd og hvorfor?

•

Utvelgelse av symptomer

(hva gjør symptomene verre og hva gjør det bedre?)

•

Homeopatisk legemiddellære, velge riktig

homeopatmedisin.

•

Prognose: oppfølging og hva kan

vi forvente?

beskjed om at noe er galt, eller et resultat av en ubalanse.

Symptomene er kroppens egen anstrengelse for å bli frisk, slik som for eksempel feber er kroppens egen måte å bekjempe en infeksjon på.

Pasientens psykiske og fysiske symptomer tas hensyn til i en grundig anamnese, som omfatter viktige hendelser som kan ha påvirket helsen, den medisinske arv, kartlegging av ernæring og fysisk aktivitet, samt stressfaktorer fra privatog arbeidsliv.

Etter en samtalekonsultasjon og analyse av alle symptomer kommer homeopaten frem til den homeopatiske medisinen som best stemmer overens med pasientens individuelle symptombilde.

Homeopati fungerer godt som et supplement til den eksisterende behandlingen som gis fra helsevesenet. Pasienter med allergier, overgangsplager, gjentatte infeksjoner eller kroniske tilstander vender seg ofte til homeopatisk behandling.

Dagens regulering gjennom Lov om alternativ behandling innebærer at homeopater i Norge ikke kan vise til forskning eller pasienthistorier. Dette er i kontrast til Europa, hvor 100 millioner mennesker bruker komplementær medisin, inkludert homeopati.

I England finnes det egne homeopatiske sykehus. NHL er medlem i Europaforbundet ECCH og på den måten får vi homeopater oppdateringer på hva som skjer innen faget ellers i verden.

Yrket som homeopat er svært tids- og tankekrevende, men fordi det viser overraskende resultater har det for meg blitt et privilegert yrke.

Se gjerne fet homeopati facebook og www. fethomeopati.no Kate I Feby Homeopat MNHL

01/12 FET MAGASINET 9

2012

SKAUENDAGEN

Søndag 19. august Kl 11.00 - 16.00 Program blir delt ut i posten i begynnelsen av august.

10 FET MAGASINET 01/12

Skauendagen på Hvalstjern SKAUEN HUSMANNSPLASS Plassen ble rydda tidlig på 1700-tallet og var en plass under Falla på Roven. Seinere under Varå-bruket fram til 1918 da ble den kjøpt til sjøleie av Karl Johansen Skauen.

Den ligger idyllisk til ved Hvaltjern og var en stor og god husmannsplass.

TEKST/ FOTO KARI AMUNDSEN – LEDER (STØTTEGRUPPA FOR SKAUEN)

I 1756 var det 1 hest, 3 kuer, 4 sauer, 4 geiter og 1 kje her. Det ble sådd bygg, rug og grasfrø, samt dyrka poteter. At det var gode levekår her kan vi lese i “Bygdehistorie for Fet”, da samme slekta bodde her i fem generasjoner. De siste som eide og dreiv husmannsplassen var søskenparet Karl og Johanne Skauen. Karl arbeidet også på sliperiet på Varå-bruket.

Nils Lund fra Gansdalen har skrevet visa “Sang til Skauen” hvor han beskriver søskenparet slik:

“Søskenparet drev jo plassen meget godt, tok jo vare på alt som de hadde fått. Jorda dyrket de og sådde til med flid den gode sed, her i “Skauen” var det alltid ro og fred.”

Johanne døde i 1945, 75 år gammel. Karl ble etterhvert en gammel mann , men bodde her alene etter at søstera gikk bort. I 1955, da Karl var blitt 82 år solgte han plassen til Fet kommune for 16.000 kroner.

Vi kan lese i skjøtet, som ble undertegnet ved salget. “Eiendommen Skauen, skal så lenge kommunen er eier, ikke være gjenstand for utparsellering til bolig- eller hyttetomter, men bevares for etterslekten som et kulturminne”.

Karl fikk en tragisk slutt på livet. En sein augustkveld i 1956 ble han slått ned og rana for 3500 kroner . Det var folk i nærheten, så hjelp ble hentet og ranerne tatt, men Karl døde på sykehus tre måneder seinere.

Etterhvert som tiden gikk, så ikke området særlig tiltalende ut.

Bygningene var i dårlig stand, låven var revet og uteområdene befant seg i en sørgelig forfatning. Medlemmer fra bl.a. Fet jordbruksforening, Fet historielag og Glommalauget tok kontakt med Fet kommune.

De foreslo at det burde dannes en “støttegruppe”.

I 1994 ble denne opprettet, med Thorbjørn Stubberud som første formann. Gruppa har i alle disse årene lagt ned et stort dugnadsarbeide.

Fjøset er fullrestaurert, bygningene vedlikeholdt, uteområdene utbedret. To grillplasser er satt opp. I mange år var drømmen om å få en

låve på plass igjen på Skauen. Med hjelp av “Sparebankstiftelsen DnB NOR, Fet jordbruksforening, Fet skogeierlag og oppsparte midler fra “Støttegruppa, kunne vi i 2008 gå igang med bygging av låven. Den er plassert nøyaktig på de samme tuftene som den gamle sto. Juni i 2009 var det innvielsesfest og en stor dag for “Støttegruppa for Skauen.

I dag rommer låven en museumsdel i 1. etasje. Her har vi samlet gamle jord/skogbruksredskaper, illustrert med fotoer hva de engang ble brukt til. I 2. etasje er det et stort forsamlingsrom med sitteplasser til 50 personer.

Hvaltjernområde med Skauen er et godt besøkt rekreasjonsområde for små og store. “Støttegruppa for Skauen” arrangerer i august hvert år Skauendagen, sammen med bygdas frivillige lag, foreninger og enkeltpersoner bosatt i Fet. Dette har blitt et godt besøkt og tradisjonsrikt arrangement, i år for 18. gang. Veterankorpset har i alle år åpnet med feiende musikk, friluftsgudstjenesten er også tradisjon og det er underholdning fra “scenen”. På området er det tilbud om mat, drikke, utstillinger, salgsboder, dyr, leker og konkurranser m.m.

Alle lag og foreninger i Fet får leie låven gratis. Skauenhuset, som har plass til ca. 20 personer kan leies ut til voksne.

KONTAKT Man må ringe “Servicetorget i Fet kommune for avtale om leie og nøkkelutlevering.

Styret i “Støttegruppa for Skauen”er svært stabil og består av: • Kari Amundsen- leder, • Knut Teig. kasserer, • Gudmund Aas • Terje Granås (Begge har sittet i styret siden 1994), • Odd Kristiansen, • Ansgar Bye • Erik Noraker Foruten styret er Terje Aas, Per Fjeldsrud, Vidar Amundsen og Grethe Aas aktive i dugnadsgjengen.

01/12 FET MAGASINET 11

Skauendagen bildespesial

12 FET MAGASINET 01/12

01/12 FET MAGASINET 13

SPAREBUA Kan dette huset fylles med liv?

Ja, tenkte foreningen Kulturstrømmen og skrev leiekontrakt på halve bygget i april 2012.

TEKST ANNHILD MOSDØL FOTO KULTURSTRØMMEN

Sparebua, den lysegrønne lagerbygningen midt i Fetsund sentrum, var en gang hjertet i den lokale handelsvirksomheten. Gods og varer ble lempet av og på togvogner via rampene på sørsiden av bygget. På den andre siden sto lastebilene på rekke og rad. De siste tiårene har det imidlertid vært stille i bua, som nå brukes som lager.

Drømmen om mer liv i sentrum for innbyggerne i alle aldre har vært der lenge, sier styreleder i Kulturstrømmen Martin Marsøe, som selv bor på Nerdrum. Tidligere kultursjef Wencke Eibak Grepperud var en av dem som hadde visjoner for kulturaktivitet i bygningene rundt stasjonsparken. Foreningen Kulturstrømmen ble stiftet i 2011 med et ønske om å bidra, på frivillig basis, til at Fet og omegn skulle få flere møteplasser og kulturopplevelser i lokalmiljøet. Begrepet ”kortreist kos” ble formulert for å vise at kultur og samvær (KOS) i nærmiljøet har spesiell verdi.

Vi leier plass i huset med håp om at Sparebua etter hvert kan utvikles til et kultursenter drevet på frivillig basis, sier Martin Marsøe.

Vi er fortsatt i en tidlig fase av utviklingen, men tenker på et sted for mellomstore arrangementer slik som konserter, teater, dans og utstillinger, primært i sommerhalvåret. Det er viktig for oss at alt ikke trenger å være helt ferdig før man går i gang.

Det er Fet Spareforening AS som eier Sparebua, men bygget står på jernbaneverkets grunn. Både stasjonsbygningen, godslageret, Sparebua og stasjonsparken er fredet, noe som betyr at fasadene ikke kan endres. I forbindel14 FET MAGASINET 01/12

se med at to av leiekontraktene på lagerplass i Sparebua ble ledige i vinter, slo Kulturstrømmen til.

Siden kontrakten ble skrevet har Kulturstrømmen hatt to arrangementer med idéutvikling.

I mars var det ”Baluba i Bua” hvor mange bidro til å lage en stor veggavis med tanker om hva huset kunne fylles med. Det har vært foreslått atelier, øvingslokaler, teaterscene, fotballpub, reiseforedrag, forfatterkvelder, filmklubb og mye mer. I april var det ”Tenkelaboratorium”, hvor representanter for lag og foreninger, politikere og næringsliv var med og tenkte høyt om hvordan ideene kunne settes ut i praksis. I disse dager arbeides det med grunnleggende spørsmål som bedret adkomst til bygget, brannsikring og universell tilrettelegging. - Noen av disse spørsmålene må klareres med Fylkesantikvaren, så prosessene kan ta litt tid, sier Marsøe. Søknader om støtte til utvikling av huset er også et prioritert arbeidsområde.

Kulturstrømmen håper at prosjekt ”Sparebua kultursenter” kan bli noe som alle i Fet og omegn kan føle eierskap til, både enkeltpersoner, lag og foreninger. - Vi ønsker å arbeide for at huset kan bli et sammensatt, inkluderende og uformelt sted for alle innbyggene. Alle er hjertelig velkommen til å bli medlemmer av Kulturstrømmen, og vi ønsker å snakke med de lag og foreninger som er interessert om hvordan vi kan realisere drømmer sammen.

Vi må tro at alt er mulig! Det er bare å klemme til med ideer og innsats, avslutter en entusiastisk Martin Marsøe.

IDÈMYLDRING: Under Baluba i Bua inviterte vi oppmøtte til å skrive eller tegne hva de ønsket å fylle bua med. Dette er et utdrag av reslutatet.

NYTT LIV FOR

SPAREBUA: Arrangement i Sparebua. Salg av gamle ting som sto i bua.

HOVEDPUNKTER OM SPAREBUA KULTURSENTER: •

Visjonen er at Kultursenteret skal være en scene for lokale og regionale kulturaktører, og være en samlingsplass i Fet og omegn.

•

Drift av huset vil være basert på frivillighet. Slik kan kostnader holdes på et lavt nivå, og både amatører og kunstnere, også tidlig i sin karrière, kan ta huset i bruk.

•

Prosjektet “Sparebua kultursenter” drives av foreningen Kulturstrømmen som alle kan bli medlem av. Sjekk våre facebooksider eller www.kulturstrommen.no! En viktig tanke for Kulturstrømmen er at aktivitet skapes av mennesker som vil noe, og vi tror at Fet kommune er full av slike mennesker.

•

All infrastruktur må ikke nødvendigvis være ”på plass” for at man kan komme i gang.

Det har derfor vært arbeidet med å finne et lokale som kan brukes til kulturaktiviteter uten at det i første omgang krever store investeringer, men som har potensiale for noe mer framover i tid.

•

Parken omkring huset og husets eksteriør er fredet. Sparebua er ett kulturminne. Som så mange andre kulturminner er dette et eldre bygg som hadde en klar funksjon, men som nå har liten aktivitet knyttet til seg. Det beste vern kan være å ta bygget i bruk samtidig som det historiske aspektet ivaretas.

•

Kulturstrømmen har inngått kontrakt med Fet Sparforening om leie av omtrent halve Sparebua og arbeider videre med mulighetene for langtidsleie på hele huset.

•

Kulturstrømmen arrangerer også Fetsunddagene landsbyfesten 2012, som du kan lese om på side 16 og 17

01/12 FET MAGASINET 15

FETSUNDDAGENE 2012

16 FET MAGASINET 01/12

Velkommen til landsbyfest!

Lørdag 16. juni og søndag 17. juni skal det bli ordentlig liv i Fetsund sentrum!

Lørdag Kl.11 åpner markedsplassen med utstillere fra nært og fjernt.

Her blir det mulig å handle alt fra smykker og skjønnhetspleie til bilrekvisita og gyllenlær. I tillegg vil det være mulig å kjøpe masse deilig mat og drikke, og det vil være god plass til å sitte og kose seg. Fra scenen vil det bli variert underholdning for store og små.

Det vil også bli hoppeslott, dyr, brannbiler, opera(!) + mye mer.

Møt opp kl 11:30 utenfor Rimi om du har barn som ønsker å delta!

Kl 12 inviterer vi alle Fetsunds små og store prinser og prinsesser til å delta i den store sommerparaden. Da vil alle som vil få gå i tog i sentrum, ledet an av selveste Mikkel og Reverockerne.

Vi sees i sentrum!

Hilsen Kulturstrømmen

Alle som deltar vil få diplom. På kvelden inviteres alle til Fetsund Lenser for konsert med Rosenhill Bluesband og på søndag er det allsang på Fetsund Lenser.

PROGRAM 2012

Man kan kle seg ut som hva man vil, men gjerne som prinser eller prinsesser. Det er til og med mulig at selveste kongen og dronningen av Fetsund dukker opp.

(MED FORBEHOLD OM ENDRINGER):

Lørdag 16. juni: 11:00 Markedsdagen starter 11:00 Seniordans 12:00 Den store sommerparaden med

13:00 14:00

15:30 16:00 18:00

Fetsunds prinser og prinsesser Konsert med Mikkel og Reverockerne Lokale helter (Monkey Boy, Dr. Pain, Kamilla Kletten m fl) Rosenhill Bluesband Markedsdagen stenger Rosenhill Bluesband m/gjester på Fetsund Lenser

Søndag 17.juni: 13:00

Allsang på brygga (Fetsund Lenser) med Fet Janitsjar og inviterte solister 01/12 FET MAGASINET 17

Fra Lillestrøm til kulturminner i Fet

FOTO ØYSTEIN SØBYE

- MS ØYEREN I RUTETRAFIKK

Ikke alle er så heldige å ha en turistbåt i sine nære farvann. På Øyeren har det gått turistbåt i 20 sommersesonger, og nytt for året er at det blir rutetrafikk. Fra Lillestrøm til Fetsund Lenser og videre til Gansvika med retur samme vei. Passasjerer kan gå på der de ønsker og av når de er fornøyd. Turen kan kombineres med middag i Gansvika Kro eller omvisning og bespisning på Fetsund Lenser.

TEKST/FOTO FETSUND LENSER

Det blir spennende å se hvordan dette nye tilbudet vil fungere, sier kaptein på MS Øyeren, Ole Gunnar Berntsen. Men vi har allerede mange bestillinger for juni måned av grupper som vil kombinere en tur på Øyeren med besøk til Gansvika Kro eller Fetsund Lenser.

Det nye opplegget øker kapasiteten på båten i og med at det er mange turer å velge mellom i løpet av en dag. Vi har også et godt samarbeid med Schøyen veteranbussklubb som kjører passasjerer på enkelte strekninger når 18 FET MAGASINET 01/12

dette er ønskelig. Også avdelingsdirektør på Fetsund Lenser, Anna Kristine Jahr Røine, er veldig spent på det nye opplegget. - Men vi ser allerede at dette nye kjøremønsteret sammen med et utvidet samarbeidet mellom båten og lensene gir en fin fleksibilitet og et spennende tilbud til publikum, sier hun Sightseeing-turer også i år Det nye kjøremønsteret vil ikke forstyrre de populære sightseeing-turene på søndager fra

Fetsund Lenser. Disse vil gå som vanlig kl.

13.00. Men også disse dagene tar båten med passasjerer fra den nye brygga utenfor Hotell Arena i Lillestrøm på formiddagen. Disse kan enten bli med på sightseeing-tur, eller gå av på lensene og bli med båten tilbake til Lillestrøm når sightseeing-turen er ferdig. Eller ta toget tilbake til Lillestrøm.

BESTILLING AV TUR På ukedagene i juni er båten allerede fullbooket flere dager av bedrifter som vil ut med sine ansatte. Etter St.Hans er det slutt på disse turene og da er det mulig for folk flest å være med.

Ofte vil det være ledige plasser, men det kan være lurt for litt større grupper som vil reise sammen å bestille på forhånd.

Informasjon om turene og kontaktinformasjon finnes på www.oyeren.no

Beversafari i ny drakt Det blir ikke egne beversafari-turer i år, men kveldseilingen fra Gansvika via Fetsund Lenser vil være turen som erstatter disse.

Den vil gå på et tidspunkt da beveren har svømt ut av hytta si og sitter og gnager på en kvist ved strandkanten, svømmer rolig langs land, eller kryper opp eller ned i den karakteristiske sklia som beveren lager i den bratte overgangen mellom vann og land ute i råkene.

Også sightseeing-turer fra Gansvika Et helt nytt tilbud i sommer blir 2 timers sightseeing-turer som kjører fra Gansvika og returnerer til Gansvika.

Turene vil starte kl. 17.00. Turen går inn i deltaområdet, som er Nord-Europas største innlandsdelta, og kapteinen forteller om dannelsen av deltaet, fuglelivet og artsrikommen.

Nordre Øyeren er den innsjøen som har flest fiskearter av alle ferskvann i Norge.

De gamle reiseveier går 4 søndager Fra og med søndag 17. juni arrangeres rundturen «De gamle reiseveier» fra Fetsund Lenser. Turen går med MS Øyeren til Sørumsand der det blir kjøring med den smalsporede Urskog-Hølandsbanen, der lokomotivene fortsatt går på damp. Turen tilbake til Fetsund Lenser blir med veteranbuss.

Omfattende vedlikehold MS Øyeren har i vinter gjennomgått et omfattende vedlikehold og framstår i ny, lekker drakt. Det er tilskudd fra de fire kommunene Fet, Sørum, Rælingen og Skedsmo sammen med lokalt næringsliv som har gjort dette mulig. Det er sitteplasser ute på soldekket eller under dekk og båten kan ta 50 passasjerer.

Fin tur uansett vær Alle ønsker vi oss selvsagt strålende sol når vi skal på tur. Men sommerværet i Norge er sjelden strålende sol hver dag fra morgen til kveld. Da er det greit å vite at stemningen ute på vannet og i de trange råkene er utrolig fin i den trolske tåka som kan dukke opp etter regnvær. Da hender det også at båten kommer overraskende på elg eller rådyr som står i vannkanten. Eller et andekull som får det bråtravelt med å følge etter mor.

Her som mange andre steder gjelder det bare å følge leveregelen: «Ikke no’ som heter dårlig vær». Det er bare å kle seg etter forholdene.

Det er selskapet Øyeren Båtservice AS som eier båten. Dette er et aksjeselskap der Fet kommune, enkeltpersoner samt næringsdrivende i Fet og nabokommunene har aksjene.

Det å drive turisttrafikk i en kort sommersesong har vist seg å være krevende økonomisk.

-Takket være velvilje fra aksjonærene har båten overlevd gjennom mange år.

Nå står en ny sesong for døra og vi tror at det nye tilbudet som gis i sommer kan føre til bedre økonomi i driften, sier Anna Kristine Jahr Røine, som sitter i styret for Øyeren Båtservice på vegne av Fetsund Lenser.

01/12 FET MAGASINET 19

LØKENÅSEN II

FETs første ”grønne” boligområde Leikvin Boligutvikling AS (LB) har i over 12 år arbeidet for å få gjennomført en boligregulering av et område øst for Glomma i Fet. Det ble fattet politisk vedtak om utbygging i mai 2008. Området er en forlengelse sydover av det eksisterende boligområdet Løkenåsen, samt opp mot toppen østover (mot Heia Industriområde). Området kalles derfor Løkenåsen II del 1 og 2.

TEKST JAN LILLEDAHL FOTO ELLEN LEHN

LØKENÅSEN II

Informasjon fra Leikvin Boligutvikling as (lb) Gjennom en mild og snøfattig vinter har vi kommet langt med bygging av infrastruktur i Løkenåsen II del 1.Leif Grimsrud AS (LG) har utført en jobb det står respekt av i et krevende terreng, hvor det er mye fjell, og enkelte steder meget bratt. LG har lang og bred erfaring med slike prosjekter.

respons på salg av enboligtomter. Av de 9 som er lagt ut til nå har vi solgt 8, og i tillegg solgt en opsjon på 2 tomter på del 2. Vi har også kontrakter for 4 delområder for rekkehus, og et delområde for 5 eneboliger.

Vi jobber nå med å få på plass en større aktør for bygging av terrasseleiligheter.

LB fikk igangsettingstillatelse av Fet kommune 04.10.11 for boligfeltet, og som kom før igangsettingen for nytt veikryss Rv.22. Av denne årsak startet vi med boligfeltet først, og planla oppstart med nytt kryss så fort snøen gikk. IG for krysset utstedes av Statens Vegvesen (SVV) og er nær forestående. Vi har hatt oppstartsmøte med SVV og andre involverte parter, og asfaltert omkjøringsvei er allerede klar.

Vi har også hatt et bra og konstruktivt møte med ny leder av LIF (Løkenåsen Interessentfellesskap), og håper at fremtidig dialog/ samarbeid kan være til alles beste. Både for beboere i gml. Løkenåsen, Nye Løkenåsen II, Ny utbygging av Granåsen, og på Jaren (eller i Fetsund som også har vært på ”banen”).

Arbeidet med ny gangkulvert (gangtunnel) under riksveien starter i uke 20. Her skal det bygges ny «bru» som vil få en helt annen standard enn dagens «spirorør».

Det har med rette vært fokus på barns sikkerhet, på skoleveien til og fra eksisterende Løkenåsen og Ramstad (noe vi tar på største alvor).

Vi har markert ytterkant av anleggsområde mot eksisterende bebyggelse med ”alpingjerde” etter ønske fra naboer, uten at dette var/er et myndighetskrav. ”Ståltunnel” i undergang opp til eksisterende Løkenåsen ble også montert.

Vi håper derfor at når krysset åpnes, og barna igjen kan benytte (ny) undergang opp til og fra Klokkerudveien, at også prosjektert gang- og sykkelvei frem til låvene på Løken (er finansiert, og vedtatt og bygges) blir igangsatt snarest, og forbindes med gang og sykkelvei fra låvene langs golfbanen ned til Riddersand.

Etter det vi vet er det lagt inn protest fra beboere i nærområdet mot bygging av denne for barna viktige gang- og sykkelvei. Det har også vært skrevet en del negativt om oss i lokale aviser, etter innspill fra beboere i gml. Løkenåsen. Noe vi har etter beste evne forsøkt å etterkomme, i hvert fall når det gjelder barnas sikkerhet. Vi håper at disse «ressurs» personene også kan påvirke til at denne viktige delen av skoleveien bygges. Barnas sikkerhet bør vel gå foran ”bygdenostalgi”?

Så litt om salg! Vi har hatt bra

Disse flotte boligområdene ligger midt i et fantastisk område, med Glomma og enorme friluftsområder som ”ramme”. Her er det badevann, tur og sykkelstier, og på vinteren har vi en av de fineste skistadioner i Norge.

Heia Industriområde utvikles stadig, nå sist med Entra og datalagring, og Coca Cola med gjenvinningsanlegg. Arbeidsplasser i nærområde er bra!

Et positivt fellesskap må bygges på respekt og trivsel,

også i et samfunn hvor tilveksten i befolkningen ikke kan stoppes. Håper at alle går inn for å påvirke dette til bygdas beste! ”Nye byer i Akershus” Østlandssendingen hadde for en tid tilbake et innslag om at ” Akershus kan få nye byer” Dette har blitt et interessant tema for oss som ønsker å påvirke utvikling av boligeiendom.

Arkitektkontoret Snøhetta har foreslått å lage nye ”byer” på Minnesund og Fetsund, med tanke på at Oslo & Akershus skal få nærmere 500.000 nye innbyggere før 2040. Disse ”innflytterne” må jo ha et sted å bo!

For Fetsund er det øst for Fetsund-brua som har fått stor oppmerksomhet. Snøhetta fikk dette oppdraget av Akershus Bondelag, som er opptatt av å berge matjorda, og mener at det bør bygges der hvor det er ”skog & fjell”. Det har allerede vært et infomøte på Fet Rådhus om dette temaet, og interessen var stor fra ”alle hold”.

Her skal eksisterende av/påkjøring saneres for 5 boliger, og nye tilknyttes stikkveier i nytt boligfeltet. Dette må være et bra tiltak for å bedre trafikksikkerheten i området, ikke minst på Rv.22. Hovedveien i boligområdet får også gang- og sykkelvei (ikke alle eksisterende boligområder har dette), noe som vil bedre barn og voksnes sikkerhet.

Utvikling av prosjektet I boligområdet har det skjedd mye medbygging av veier og legging av VA. Dette arbeidet skal stå ferdig i desember i år. Da er også alle ledninger for strøm og data lagt, og veibelysning montert.

Oppstart nytt veikryss Rv.22 med ny undergang (gangkulvert) for gang - og sykkelvei til og fra Riddersand påbegynnes i mai. Her er allerede midlertidig asfaltert omkjøringsvei klar. Hele krysset tar ca.

3 måneder å sluttføre.

Vi vil også nevne at vi har knust og kvernet ca. 8500m3 stein. Dette er et bra miljøtiltak, som gjør at vi slipper å transportere masse ut, og fyllmasse inn. Kvernet steinmasse benyttes i grøfter og til toppskikt veier. Noen trodde vel at vi skulle starte kommersiell virksomhet med salg ”ut av området”, og at støynivået skulle forstyrre i hele byggeperioden. Mobilt knuseverk brukte 5 dager, og bråker ikke mer enn andre anleggsmaskiner. (Kverneverket brukte en drøy uke). Mobilt knuseverk er ikke søknadspliktig, men varsling til naboer skal skje.

Fra nyttår (muligens før) går vi over i Fase 3 for del 1, som er bygging av boliger , og starter Fase 2 med bygging av infrastruktur del 2.

Byggemøter holdes hver 14. dag, hvor representanter fra Fet kommune og Statens Veivesen deltar. Byggeledelse / oppfølging har HP Brekkan for boligområde, og Stema for veikrysset.Vernerunder foretas i.h.t HMS krav. Området med eksisterende bebyggelse langs Rv.22 er under detaljregulering, noe vi håper er klart til ferien.

FOTO: Øyvind Løkke - Fetsundbrua

Del 2 er avhengig av nytt renseanlegg er på plass, som planlegges ferdigstilt i slutten av 2014. Politisk vedtak hvor dette skal bygges begynner nå å haste. ”Øremerket” område ved Ekornes er en bra plassering, når det tas nødvendige hensyn til krav fra naboer om reduksjon av ”støy og lukt”

FAKTA OM LEIKVIN & LØKENÅSEN II Del 1 er på 95 dekar og som ble som påbegynt med bygging av infrastruktur høsten 2011, og som sluttføres med bygging av boliger i 2013-2015, mens del 2 på 120 dekar planlegges igangsatt fra 2013 og sluttføres i 2016-2018.

Reguleringsarbeidet er i hovedsak fullført, mens detaljregulering tas fortløpende der det blir krevet. Det er utarbeidet utbyggingsavtaler for infrastruktur hvor Fet kommune (Fk) deltar i boligfeltet. IG (igangsettingstillatelse) ble gitt av Fk høsten 2011 for boligfeltet, og IG for nytt veikryss Rv.22 av Statens Veivesen (SVV) i mai 2012.

Leif Grimsrud AS (LG), Halden er engasjert for bygging av infrastruktur, både for nytt veikryss og undergang Rv.22, og for boligfeltet del 1 og 2. LG er en solid aktør med tradisjoner i flere generasjoner, og har erfaring og kompetanse fra slike prosjekter med mye sprengningsarbeider, både i Norge og Sverige.

Leikvin Boligutvikling AS ønsker å selge eneboligtomter, og delfelt til utbyggere, eller investorer som kan bidra på positiv måte i den videre utviklingen. Videre utvikling omfatter bygging av eneboliger, rekkehus og terrasseleiligheter.

LB fikk tre nye eiere 31.12.10, mens to har vært med siden oppstarten (Terje og Svein). Alle har sterk tilknytning til Fet gjennom mange år.Styret består av: • • • • •

Hans Terje Asak styreformann Jan Lilledahl styremedlem og daglig leder Svein Skuseth styremedlem og prosjektleder Jarl Skyrud styremedlem og økonomiansvarlig Ove Frostad styremedlem og finansansvarlig

Det henvises til Leikvin`s hjemmeside www.løkenåsen.no.

Her er det mye informasjon og bilder, hvor flere er fra Fet kommunes mange ”perler”. Leikvins samarbeidspartnere er også listet opp her.

LBs intensjon og målsetting er at utbyggingen skal fremstå som et funksjonelt boligområde for barn og voksne (i alle aldre), og et flott ”skue” både fra nært og fjernt (fra andre siden av Fetsundbrua). At alle skal kunne trives her er en viktig faktor for LB.

01/12 FET MAGASINET 23

24 FET MAGASINET 01/12

Fokus på grillmat!

BLI MED ROSENBERG TIL NM! Vi har fått bli med Rosenberg i Fetsund under forberedelsene til og gjennomføringen av NM i kjøttprodukter. “Det kom litt brått på oss” sier Cesilie Sæbø, en av de tre driverne og eldstedatter i familiebedriften. “Ikke selve NM, vi visste at det var i år, for det arrangeres annethvert år, men vanligvis har det foregått på høsten, med fokus på juleprodukter. I år bestemte Kjøttog fjørfebransjens Landsforbund (KLF) å holde arrangementet på våren, med fokus på grillmat.

TEKST CESILIE HOLAND SÆBØ FOTO WWW.MATPRAT.NO

Vi har drømt om å konkurrere helt siden vi tok over driften her for snart seks år siden, men vi har hatt nok å sette oss inn i når det gjelder driften av butikken, så konkurranser har blitt nedprioritert. Nå var vi endelig klare til å ta også denne delen av butikken videre. Rosenberg har jo vunnet medaljer for flere av sine produkter tidligere, og det er noe både vi og hele Fetsund er stolte av. “ Cesilie forteller ivrig videre: “Vi ble gjort oppmerksomme på at påmeldingsfristen var i ferd med å renne ut, så vi kastet oss over oppgaven. Hvilke produkter skulle få æren av å bli med? Vi ville gjerne få testet ut to relativt nye produkter; Ramsløkpølse og Besta Nellys Kjøttkaker.” De besluttet å også ta med to gamle medaljevinnere; Gullwiener og Glommapølse.

En ting var å velge produkene, en enda større utfordring ble det å fylle ut papirene. Litt stressa ovenfor en veldig kort frist, ble punktet “Produktbeskrivelse” en stor nok utfordring. “Produktbeskrivelse?

Det er en kjøttkake! Den er liten og relativt rund ...og grov....” Camilla,

26 FET MAGASINET 01/12

nr to av driverne husker at hun var frustrert. “Hva forventer de av en sånn beskrivelse?” Papirene ble til slutt sendt avgårde, og en jevn murring av nervøsitet satte seg i jentene. Nå var det bare å vente på videre instrukser.

18. april Det nærmer seg tidspunktet for å sende inn produktene til konkurransen, og Tore Berg har blitt bedt om å komme. Tore er Rosenbergs pensjonerte pølsemaker, han var sjef for pølsemakeriet frem til både han og selve pølsemakeriet ble pensjonert for 6 år siden. Han har ofte hjulpet til de senere årene, både med pølse- og farseproduksjon, og ikke minst opplæring av både lærlinger og faste ansatte.

Det er Glommapølsa Tore skal produsere i dag. Det er en urøkt pølse, så den kan lages i butikken i Fetsund, mens de røkte pølsene blir laget på Smedstuen Gård på Dal, som produserer Rosenbergs pølser på de gode gamle oppskriftene. Glommapølsa ble utviklet på midten av 90-tallet av Tore og kollegaene hans på pølsemakeriet.

FOTO MATPRAT.NO

Da var motivajonen at de ville ha med flere produkter til NM, og Glommapølsa tok sølv! Tore lager opp en runde med Glommapølser som han har gjort mange ganger før, men er nok litt nøyere denne gangen. Pølsene som skal konkurrere må være pent stappet, jevne på lengden og helst uten luftbobler. Tore sier at utstyret skulle vært nevnt i produktbeskrivelsen. Pølsa er laget i en liten hakke og stappet for hånd med en oljestapper, og det påvirker dommernes forventninger til produktet. Med store vakumstappere skal man kunne forvente perfekt stapping, men med en håndstappet pølse er det lov med noen huller i farsa. Men det er for sent, papirene er sendt. Det skal vise seg at de små detaljene i produktbeskrivelsen er utslagsgivende for resultatet.

Kjøttkakene blir også laget til konkurransen. Camilla har vært fast bestemt på å blande deigen selv, for å være helt sikker på at ingenting blir feil. Det var hun som fikk med seg oppskriften fra sin svigerbestemor for noen år siden. “Så det finnes faktisk en Besta Nelly” undrer vi. “Jada,” sier Camilla, “men vi kaller henne riktignok bare Besta. Hun er 92 år, og bor på en bondegård i ei lita bygd i Agder.

Vi fikk servert kjøttkakene hennes en gang vi var på besøk, og de var så gode at jeg bare måtte be om oppskrifta. Da tenkte jeg bare å bruke den hjemme, men så slo det meg at kjøttkaker manglet fra sortimentet vårt på Fetsund. Så jeg spurte pent om jeg kunne få bruke den i butikken. Og det fikk jeg.

Camilla blander deigen for hånd, og da mener vi for hånd. Med hansker på hendene blander hun ut deigen med bare nevene, for å sikre at kakene blir grove nok. “Blander vi i maskin, blir de seige og “farsete””, forklarer hun.

Noen dager senere blir alle produktene pakket og kjørt inn til Etterstad Videregående Skole, hvor dømmingen skal finne sted. Nå er det bare å vente på kåringsarrangementet 10. mai. Den neste uken skal de mange fagdommerne se, lukte og smake på over 500 produkter fordelt

på de forskjellige kategoriene; pølser, spekeskinker, pålegg, steker og grillpakker er noe av det som skal i ilden, og deltakerne spenner fra de små lokale kjøttbutikkene som Rosenberg og Annies Pølsemakeri, til de virkelig store som Stabburet, Gilde og Leiv Vidar. Og alle konkurrerer på lik linje. Når dommerne er i tvil om noen produkter, eller står ovenfor to jevne produkter som må til omdømming, kjøpes det inn kontrollvarer fra butikkene, for å forsikre at ingenting blir spesialprodusert til konkurransen. Det produktet som eventuelt vinner medalje, skal være likt det som er tilgjengelig for forbruker.

10.mai På Fetsund avslutter Camilla og Cesilie arbeidet på kjøkkenet, og går i garderoben for å skifte. Det er de som har fått gleden av å være med på Kåringsarrangementet. Aller helst skulle alle de ansatte ha vært med, men det foregår midt i åpningstiden, og like før en hektisk helg for catering-kjøkkenet, så det lar seg ikke gjøre.

Vel fremme ved Sjømannskolen melder de sin ankomst, får navneskilt, og finner seg en plass i auditoriet. Den første delen av dagen skal foregå her, det skal holdes foredrag og kåres “årets produkt” i 34 kategorier. Vi blir ønsket velkommen av leder i KLF, Endre Myhr. Det dukker selvfølgelig opp tekniske problemer som synes å være gjengangere i slike situasjoner; både powerpoint og mikrofon må justeres på før alt flyter som det skal. De første pokalene deles ut allerede før første foredrag, ingen av de kategoriene Rosenberg deltar i. Etter det første foredraget og en lang pause, kommer kategorien Camilla er mest spent på; Kaker. Etter kategoriene snitsel/nuggets og kjøttpudding kommer gruppen kjøtt-/medisterkake. Jentene er tydelig spente.

Gullmedaljevinnerne leses opp, men kjøttkakene blir ikke nevnt.

Camilla lener seg skuffet tilbake i stolen.

01/12 FET MAGASINET 27

Årets kjøttkake blir kåret, og mannen ved siden av reiser seg for å ta imot prisen. “Kanskje vi skal be ham sende oss en smaksprøve?” hvisker Cesilie. “Så vet vi hvor dommerne legger lista.” Vinneren av klassen kommer fra Skjåk Turistheim – Skeid Kro, så det er ikke en kjøttkake som kan kjøpes i vanlige butikker.

Vi vet ennå ikke om det ble medalje på kjøttkaka, det er bare gullvinnerne som blir lest opp. Etter et foredrag om trender, og et par andre premieutdelinger, kommer de til pølsene. Cesilie og Camilla setter seg frem i stolen igjen. Wienerne blir lest opp, ingen premie der.

Den siste pølsekategorien er snadderpølser spesial. Spekteret er stort, premieutdeleren ramser opp en rekke pølsenavn. Ramsløkpølsa ble nevnt! Hva sa de? Var dette vinnerne? Nei, bare eksempler på produkter. Gullmedaljevinnerne blir lest opp – ingen Rosenberg-pølse der heller. Men spenningen er ennå ikke over, for alt vi vet er at ingen av produktene vant gull. Og noe av det viktigste med å delta i denne konkurransen, er dommerkommentarene som blir tilsendt i etterkant.

Der står dommernes vurdering av produktet, når det gjelder råvarer, smak, lukt, utseende. Det er denne evalueringen som blir utgangspunktet for eventuelle forbedringer på produktene.

Arrangementet i aulaen er over, og det gjøres klart til fotografering av vinnerne. Ute i resepsjonen ligger konvolutter med medaljer til de som har vunnet. Det er mye folk i bevegelse, mange som skal ut. Jentene finner veien frem til bordet, spente, men tør ikke håpe. Camilla går fremst, de fleste konvoluttene er plukket opp allerede. En av de som ligger der har todelt navn... Og det siste navnet er langt.... Kan det være...? Camilla ser storøyd bakover på Cesilie og nikker mot bordet.

Den nye pølsa, introdusert for kundene for mindre enn et år siden.

Cesilie foreslår at de skal gå tilbake til auditoriet, hvor fotograferingen foregår. Der er det lang kø, så de går ut igjen for å finne et sted å ringe. På veien møter de på John Olav, pølsemakeren fra Smedstuen Gård. Smedstuen har også vunnet en god del priser, så jentene gratulerer, og forteller om Ramsløkpølsa. Så finner de seg et tomt rom, og ringer til Bente, butikksjefen på Rosenberg, og jentenes mor. Hun er fortsatt på jobb på Fetsund, og har fått små oppdateringer underveis på sms. “Det ble medalje!” nærmest roper de i kor til telefonen. Det blir en lang samtale om hvordan det har vært og hvem som er her og hvem som har vunnet.

28 FET MAGASINET 01/12

“Plukker opp konvolutten.

Joda, det står Rosenberg Spiseforretning på den. Kikker oppi, det er en bronsemedalje!

Leser på diplomet, det er Ramsløkpølsa som har tatt medalje!”

Når samtalen avsluttes er det vår tur, og spørsmålet må jo stilles; “Hva føler dere nå?” “Stor glede!” sier Cesilie. “Det er kanskje “bare” en liten bronsemedalje, og bare en av produktene våre fikk medalje, men søren heller, vi tok medalje på første forsøk! Dette var utrolig gøy.

Og så mye som vi har lært av alt dette. Nå har vi vært her, vi har sett hvordan det hele foregår, og vi har satt foten innenfor fagmiljøet. Nå er vi ikke lenger bare i vår egen lille boble på Fetsund. Kjempegøy!” sier en entusiastisk Cesilie. Vi forlater dem i det de begynner å diskutere hvilke produkter de vil ha med neste gang det er konkurranse.

NÅ skal de nyte resten av kvelden med middag og underholdning.

Dagen etter kommer det en mail fra Cesilie. “Dommerkommentarene har kommet. Glommapølsa var bare 1,5 (av 100) poeng unna å ta medalje! Den fikk trekk for luft i farsa. Hvis vi bare hadde skrevet om det i produktbeskrivelsen, at den ikke er stappet i vakumstapper, hadde vi fått bronsje, kanskje til og med sølv!”

BLATT ANNONSE

B

r e m m God solle oss i fra a uppen AS! latt Gr Blatt Gruppen

FOTO MATPRAT.NO

01/12 FET MAGASINET 29

SPISE UTENDØRS I DAG? INGREDIENSER 600 g skinkebiff 1 ts salt ½ ts pepper 2 ss olje til pensling 1 stk mango 2 stk avokado 1 stk rødløk 1 stk hodesalat Dressing: 4 ss matyoghurt 2 ss søt chilisaus 4 stk hvetetortilla

SLIK GJØR DU 1. Del mango og avokado i to på langs og ta ut steinene.

Ta av skallet og skjær dem i skiver.

2. Skjær rødløk i tynne skiver og del sukkerertene i to på skrå.

3. Pensle olje på skinkebiffene og krydre med salt og pepper.

Grill dem i 2-3 minutter på hver side til de er gjennomstekte.

Skjær kjøttet i mindre biter. Grill mango og avokodoskivene samtidig.

4. Bland yoghurt og søt chilisaus.

5. Smør dressingen utover tortillalompene. Fordel salat, rødløk og sukkererter over. Legg på mango, avokado og skinkebiff. Brett sammen og server.

KILDE MATPRAT.NO FOTO OPPLYSNINGSKONTORET FOR EGG OG KJØTT (www.matprat.no)

Vi anbefaler skinkebiff i fajitas med mango og avokado. Alt tilberedt på grillen!

av Fet Magasinet kommer ut i september!

Ă˜nsker du ĂĽ annonsere i neste nummer?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 post@blatt.no

Design: Blatt Gruppen Grafisk - www.blatt.no

Neste nummer