Sørum Magasinet 01/2014

Magasinet sørum

Spesial

Butikker fra gamledager; - Blaker og Rånåsfoss SIDE 26 - 33

Vinterlek

I SØRUM 2014 SIDE 6 - 9

KULTUR-TROIKAEN I SØRUM SIDE 16 - 19

VINTERLEK Våren er i anmars, men fortsatt har vi påsken igjen før vi kan legge skiutstyret helt vekk. Selv om det kanskje ikke er snø når du leser dette magasinet, får du her en oversikt over vinterlek-områder i og rundt Sørum kommune. Oftest kommer det også en haug med snø i mars, og om det ikke gjør det, så kan du kanskje spare på opplysningene til en annen gang? Det er mange flotte alpinanlegg og løyper faktisk like rundt hjørnet. Vi håper du får anledning til å prøve dem!

Se siden 6 - 9.

Blaker er og var, i utvikling, og dette har vi valgt å skrive litt om i denne utgaven. Vi har funnet en gammel artikkel fra “Vårt blad Kooperatøren” fra 1963 som omhandler Samvirkelaget og Blaker.

På siden før kan du lese om utviklingen i boligprosjektet på Hellne og et nytt oppvekstsenter i Blaker.

Les mer om dette fra side 10 - 15.

“Kultur-Troikaen i Sørum” Det er Nina Kongtorp, Bodil A. Westby og Erik Vea. De jobber innen plan,

næring og kultur i kommunen og er enige om et felles mål: “Sørum - Kulturkommunen på Romerike” Les mer om Kultur-Troikaen på side 16 - 19.

Vi fortsetter i dette nummeret med artikkelserien om butikker fra gamledager i Sørum. Denne gangen skriver vi om butikkene fra Rånåsfoss og Blaker, les om de gamle butikkene på side 26 - 33.

Vi ønsker flere innspill fra leserne våre på hva som kan være interessant å lese om i neste nummer.

Har du tips til neste nummer, ta kontakt med oss på mail: sorummagasinet@blatt.no eller bli med og diskuter på vår facebookside;facebook.com/blattgruppen.

Neste nummer kommer ut i juni.

Nyt våren, påsken og ikke minst; Sørum Magasinet!

Kathrine Liabø Kathrine Liabø Prosjektleder

Sørum Magasinet Nr. 1/2014

Ønsker du å annonsere?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: Gamle butikker i Sørum se side.26-33 Layout: Blatt Gruppen Grafisk Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

2 SØRUM MAGASINET 01/14

Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70

SIDE 26-33 BUTIKKER FRA GAMLEDAGER I SØRUM

SIDE 6-9

VINTERLEK I SØRUM OG OMEGN 2014

SIDE 14-15

FLÅING OG JUKS OG ÅGER DØMMES STRENGT I BLAKER

SIDE 16-19

FOTO BERGER BUTIKKEN

KULTUR-TROIKAEN I SØRUM

01/14 SØRUM MAGASINET 3

Med v책r app blir bank hverdagen din enklere.

Les mer p책 v책r hjemmeside www.blakersparebank.no

VI SELGER OGSÅ TIL PRIVATPERSONER SE VÅRT

www.blattshop.no

G

ra

fis

k

-P

ro fi

l-

Lo

gi st ik k

UTVALG I VÅR BLATTSHOP!

Blatt Gruppen Grafisk - Profil - Logistikk

Alt på ett sted

Blatt Gruppen AS - Blakervegen 109, 1920 Sørumsand +47 63 82 50 70 post@blatt.no www.blatt.no/www.blattshop.no facebook.com/BlattGruppen

1500 moh.

n g e m o g o i Sorum 2014 NYLENDLIA

Hvor: Anlegget ligger like ved rundkjøringen på Kjellerholen ved Holt Vestvollen, Kjeller.

Tilbyr: 5 nedfarter. Flomlys på alle nedfarter.

Kveldskjøring. Gratis for barn t.o.m. 6 år.

Varmestue. Skiskole. Renn/arrangementer Åpningstider: tir - tor: kl. 18:00 - 21:00 og lør - søn: kl. 11:00 - 16:00 Priser: Dagskort: barn kr 130,voksen kr 160,Kveldskort: barn kr 100,- voksen kr 120,-

RAMBYDALEN

Hvor: Ligger mellom Jessheim og Borgen Tilbyr: Første bakken som er 280 meter lang med variert løypeprofil. For tiden er det bare en bakke som er tilgjengelig men det vil bli satt i stand en bakke til når arbeidet i stienbruddet ved siden av er ferdig. Heis, skålheis, snøkanonanlegg Åpningstider: Tirsdag og torsdag kl. 17.30 - 21.00 Lørdag og søndag kl. 11.00 - 16.00 Priser: Dagskort (helg) kr. 150,- (ukedagene) kr. 120,Kveldskort: kr. 120,- (kun kontant betaling) Barn på 7 år og yngre med hjelm kjører gratis Ekstra: Randbydalen skisenter er hjemmebakken til den legendariske norske alpinisten OleKristian Furuseth

KNIPLIA

1000 moh.

DALHAUGLIA

Hvor: Anlegget ligger i Bjørkelangen.

Tilbyr: Varmestue, Det er satt opp rails og hopp i bakken, kveldskjøring Åpningstider: Mandag - Fredag kl. 18.00 - 21.00 Lørdag - Søndag kl. 11.00 - 16.00 Priser: Dagskort: barn kr 130,- voksen kr 160,Kveldskort: barn kr 100,- voksen kr 120,-

Hvor: Kniplia ligger i Gjerdrum kommune på østsiden av Romeriksåsen.

Tilbyr: 1 skitrekk, 2 nedfarter, lengste på 500 meter. Varmestue. Åpningstider: Mandag til fredag kl. 18:00 - 21:00 Lørdag og søndag kl. 11:00 - 16:00 Priser: Dagskort: 150,- Barn under 7 år kjører gratis dersom de benytter hjelm.

Kveldskort: kr 120,-

6 SØRUM MAGASINET 01/14

NANNESTAD

Hvor: Nannestad Skisenter ligger i Maura, Nannestad kommune Tilbyr: 1 skitrekk, 2 nedfarter, lengste på 800 meter. Hopp og rails. Varmestue. Åpningstider: Man, tir, tor, fre (kveld) kl. 17.30 - 21.30 Onsdag kl. 13.00 - 21.30 (fom 5. feb) Lørdag kl. 10.00 - 17.00 Søndag kl. 10.00 - 17.00 Priser: Dagskort: barn 230,- voksen 270,Barn under 7 år kjører gratis dersom de benytter hjelm.

Kveldskort: barn kr 170,- voksen 190,-

HURDAL SKISENTER 180

E6

Hurdal

Minnesund

Eidsvoll

120

177

1200 moh.

Råholt

NANNESTAD SKISENTER 174

Nannestad

Gardermoen E6

Jessheim

VARINGSKOLLEN KNIPLIA

Årnes

Kløfta

Rotnes

Lørenfalle t

E6

4

2

RANDBYDALEN

120

Skedsmokorset

NYLENDLIA

Lillestrøm

Gjelleråsen Strømmen

MARIKOLLEN

Hvor: Anlegget ligger i Rælingen, ikke langt unna Lilletrøm.

Tilbyr: Marikollen har en barnebakke for nybegynnere og hovedbakken for de litt mer viderekommende. Alpinbakken i Marikollen er ca 600 m lang og 200 m bred på det bredeste, med en høydeforskjell på 140 meter. De senere år er det foretatt store utbedringer av anlegget. Blant annet et nytt skileik- og akeområde for de aller minste. En romslig varmestue med kafeteria ligger rett ved bakken. En trygg og avskjermet plass med mulighet for en rast i sola med bål og grilling Åpningstider: Ukedager 17:30 - 21:30 og helgene 11:00 - 17:00 Priser: Dagskort: barn kr 220,- (kun barneheis kr 70,- ) voksen kr 280,- Barn under 7 år i følge med betalende voksne gratis dersom de benytter hjelm.

Kveldskort: barn kr 170,- voksen kr 220,-

HURDAL

Hvor: Anlegget ligger i flott natur i Hurdal.

Adressen Steinsjøvegen 11, Hurdal.

Tilbyr: 10 nedfarter - 4 heiser, Familiepark, langrennsløyper og terrengpark med flomlys.

Kveldskjøring med 3 flombelyste nedfarter.

Skiutleie - Skiservice. Åpningstider: Lør - Søn kl. 10.00-17.00 Hverdager kl. 10.00-20.30 Priser: Dagskort: voksen kr 330,- barn kr 270,- /120,- i kun barneheisen.

Kveldskort: (kl. 16.00 - 20.30) voksen kr 260,- barn kr 210,- Gratis for barn t.o.m. 6 år i hele anlegget

Sørumsand Aursmoen

Fetsund

DALHAUGLIA

Lørenskog

MARIKOLLEN

170

Bjørkelangen

22

Flateby 120

VARINGSKOLLEN

Hvor: Varingskollen ligger i Hakadal, bare 30 minutter fra Oslo sentrum Tilbyr: 6 nedfarter og en fallhøyde på 360 meter. Anlegget har 5 heiser hvorav en er et gratis rulleteppe for de minste. Her finnes bakker for barn og nybegynnere, Hakkebakken og Trollparken, en av Norges beste terrengparker. Den lengste bakken er 1600 meter lang med en fallhøyde på 340 meter. Her er skiskole, skiutleie, tre serveringssteder med varmestuer. Med beliggenhet 545 meter over havet samt snøkanoner og flombelysning i 5 av 6 løyper Åpningstider: Mandag: Stengt Tirsdag: kl. 15:00 - 21:00 Ons - Tors: kl. 10:00 - 21:00 Fredag: kl. 15:00 - 21:00 Lør - Søn: kl. 10:00 - 17:00 Påsken: Man - Søn kl. 10:00 - 17:00 (Med forbehold om vær/snø/besøk) Priser: Dagskort: barn kr 260,voksen kr 330 ,- Knøtter 0-6 år med hjelm får et gratis heiskort ved kjøp av tilsvarende fullpris-billett til medfølgende voksen (foresatt) i bakken Kveldskort: barn kr 220,- voksen kr 275,-

01/14 SØRUM MAGASINET 7

SØRUMSAND

Hvor: Starter den ved Skibua i krysset Brinken/Engveien på Sørumsand. Det anbefales å parkere på Sørumsand Barneskole, og ta bena fatt under undergangen og opp Engveien Løyper: ca 3,5 km lang Fasiliteter: Utendørslys fra det mørkner og til ca kl. 21.30.

Ekstra: Det er også kjørt opp løype på Vestbyjordet. Parkering kan eventuelt gjøres i Idrettsparken.

AURSKOG

Hvor: Løyper ved og på golfanlegget til Aurskog golfpark.

Løyper: 3-4 km ved golfbanene.

Muligheter for mye lengre hvis forholdene tilsier det. Både klassisk og fristil.

Fasiliteter: Restaurant som ligger ved Aurskog Golfpark.

Ekstra: Parkering ved Fjøset resturant.

LØRENFALLET

Hvor: Flere turløypealternativ med utgangspunkt fra Sørum skole.

Løyper: Lysløypa er 4,5 km. Fra lysløypa går Stomperudtraseen nordover mot Jultonåsen og Henniveien. Den opprinnelige traseen for Stomperudrennet går via Postkassa, Julton og krysser Henniveien i Nes. Fra Henniveien er det 1,5 km til Holtsetra som tidvis er åpen. Til Henniveien er det knappe 10 km.

Ved Postkassa kan en imidlertid ta av mot Aasgaard og inn i den nye traseen for Stomperudrennet. Løypa fortsetter mot Bøler, Struten og inn i Svartputtveien, over Jultonåsen og ned på den opprinnelige Stomperudtraseen. Denne runden er knappe 20 km. På Aasgaard, 4 km fra Sørum skole, er det skikafè. Fra Sørum skole går det også løype til Valsfeltet/ Bingsfossen. Pløyde jorder gjør det ofte litt vanskelig ved lite og løs snø. I år har det vært slik. Avstanden skolenBingsfoss er ca 4 km.

Fasiliteter: Utendørslys i lysløypa. På Aasgaard, 4 km fra Sørum skole, er det skikafè. Åpen søndager mellom kl. 12.00 og 14.00.

Ekstra: Fra de nevnte løyper settes det tidvis også tilførselsløyper mot andre deler av bygda. Dette er avhengig av snøforholdene.

Kan parkere ved Sørum skole.

BLAKER

Hvor: I Blaker i Sørum. Med utgangspunkt fra lysløypa fra Haugtun barneskole til Fjuk barneskole.

Også lysløype på Rånåsfoss.

Løyper: 5 km fra den ene skolen til den andre. Rånåsfoss 1,5 km. Med nok snø henger lysløypene sammen, da med et stykke uten lys. Også løyper rundt på jordene, opp til Fjuktjern og opp til Igletjern.

Fasiliteter: Utendørslys i lysløypa.

Ekstra: Parkering ved begge skolene.

8 SØRUM MAGASINET 01/14

NES

Hvor: I nes kommune.

Løyper: Lysløypa består av rundsløyfer på 3 og 5 km.

Traseen er FISgodkjent og holder internasjonal standard.

Fasiliteter: Nes skianlegg kan for eksempel produsere kunstsnø så fort det er kuldegrader. På Løntjernbråten er det laget en akebakke som kan brukes av både små og store.

SKØYTEBANER

FETSUND

Hvor: Flere turløypealternativ med utgangspunkt fra Hvalstjern Løyper: Hvalstjern-Svarttjernveien til Ramstadmosen 4,0 km Ramstadmosen-Breisjøen øst 3,3 km Breisjøen øst over Mjøssjøen til Drøplene 3,6 km Breisjøen øst til Tunnerud 3,7 km StensStensrudfr-Langmåsan-Hvalstjern 7,8 km Hvalstjern til rundkjøringa Svarttjernveien 3,0 km Hvalstjern til Tretysjøhytta ( Skihytta ) 4,3 km Mårådalen-Slordammen-Drøplene 5.0 km Fasiliteter: Utendørslys fra det mørkner og til ca 21.30.

Ekstra: Det er også kjørt opp løype på Vestbyjordet.

Parkering kan eventuelt gjøres i Idrettsparken.

MANGENFJELLET

Hvor: Et stort skogsområde med variert terreng nordøst i Aurskog-Høland.

Løyper: Flere muligheter. Rundt 80 kilometer til sammen.

En fin runde er rundt Mangenfjellet (14 km) Gode muligheter for både klassisk og fristil.

Fasiliteter: Servering i to hytter, Myrlia og Kjøltjernhytta, har enkel servering hver søndag kl. 11-15.

Ekstra: Parkering mellom vesle- og store Garsjøen, eller i nærheten av Kvisla eller Saugmyra hvis du vil gå i løypene lenger nord.

SØRUM Frogner, mellom barne- og ungdomsskolen Fotballbanen på Lundermoen Idrettsplassen på Lørenfallet Idrettsplassen på Rånåsfoss Heksebergåsen Sørumsand skole Orderudfeltet FET Dulpemyra på Roven Nerdrumsparken AURSKOG-HØLAND Aursmoen Hemnes SKEDSMO Vigernes skole Øierens plass St. Sunnivas plass Vollaparken Strømmen stadion Skedsmo stadion Slorabanen Rettenparken Nedre Ryen leeplass Skjettentoppen Glostrupbanen (Dal-1) Guldhaug Tømte Holt Vestvollen v/industriområdet Brånåsen Åsenhagen skole Åsenenga v/Juventas.

Vardeåsen sentrale lekefelt Leirsund Stadion RÆLINGEN Marikollen Løvenstad Blystadlia NES Årnes stadion Noen sprøytlagte løkker

Nytt oppvekstsenter, boligområde og sykehjem er noen av prosjektene som er vedtatt i Blaker i nærmeste fremtid.

TEKST SØRUM MAGASINET FOTO BAKKE AS

Ferdigstilling av nytt boligområde Bakke AS som i de siste årene har stått for utbyggingen av et nytt boligområde på Hellne, har vært med på å bidra til at Blaker nå er i utvikling.

I følge statistisk sentralbyrå er Sørum en av Romerikes mest voksende kommuner og for å møte denne veksten må det bygges nytt. Bakke AS har totalt bygget 130 boenheter på Hellne, i januar i år la de ut 16 standardboliger av typen «Sorgenfri» for salg, for å komplettere Hellne-feltet. «Sorgenfri» kan bygges som frittliggende enebolig eller som kjedet med garasje i mellom, og kan tilpasses eksisterende bebyggelse i miljøet der den skal bygges. Planen er å være ferdig i løpet av 2015. Målet har vært å kunne tilby nøkkelferdige hus i en totalpakke fra 2,5 - 3 millioner kroner.

Prisen på boligene er variabel etter størrelse og beliggenhet, men vesentlig billigere enn for eksempel Oslo.

Blaker sin beliggenhet er god, med direkte transport forbindelser for både tog og buss til Oslo og Gardermoen så gjør det Blaker til et populært sted å bo. Her får du følelses av å bo på landet men samtidig er du bare en liten kjøretur unna storbyen.

Oppvekstsenter og infrastruktur i Blaker Et oppvekstsenter har lenge vært på agendaen til kommunen. Da kommunestyret i Sørum i fjor vedtok å bygge 70 nye barnehageplasser på Fjuk ble det bestemt at barnehage og skole skulle samles under et oppvekstsenter. Oppvekstsenteret, som for øvrig blir det første i Sørum, skal stå ferdig i 2015. Det skal også utvikles et oppvekstsenter ved Haugtun skole som inkluderer Blaker barnehage og Camemberten barnehage. Rånåsfoss sogner også til Haugtun krets.

Blaker er et populært område, her er det nærbutikk, her bygges boliger i raskt tempo og det blir flere innbyggere i årene som kommer.

Hellne boligområde oversikt. FOTO BAKKE AS

10 SØRUM MAGASINET 01/14

FRA HEIDI WESTBYE NYHUS NESTLEDER, SØRUM ARBEIDERPARTI Utviklingen i Blaker er etter min mening svært viktig!

Viktig fordi vi i Blaker må ta vår del av den totale befolkningsveksten i Sørum.

Viktig fordi vi ønsker å beholde begge skolene, barnehagene og annen infrastruktur.

Infrastruktur som ingen bruker - blir verken vedlikeholdt eller reinvestert i.

Kommunen skal nå bygge barnehage i forbindelse med oppvekstsenteret på Fjuk skole. Vi rehabiliterer og utvider Blaker barnehage som en del av et oppvekstsenter rundt Haugtun skole og vi bygger nytt Blaker aldershjem.

Mange sa sin mening om lokaliseringene av både barnehage og aldershjem. Til tider var det mange engasjerte og gode meningsutvekslinger. Hva vil vi med Blaker nå? Sørum AP vil at menigmann i Blaker igjen skal gi uttrykk for sine meninger om hvordan vi skal ha det i Blaker fremover! Nå er tiden inne til å legge planene for neste kommunestyreperiode. Jeg håper derfor at ideer og meninger igjen kan komme på dagsorden, slik at vi alle kan forberede oss på forventningene og kravene i kommende perioder.

Ap i Sørum vil jobbe for tettere samarbeid med Nes kommune for å utvikle Rånåsfoss og Auli. Vi er allerede godt i gang med samarbeidet rundt en samlokalisering av stasjonene. Sørum AP følger opp Jernbaneverket nok en gang for å få flere parkeringsplasser på stasjonen i Blaker. Dersom jernbaneverket bare ville asfaltere og merke opp plassene, ville vi umiddelbart få flere parkeringsplasser. Stasjonen er mer populær enn noensinne – da aurskogingene ikke vil stå i kø på Rv. 22 de heller. Aldershjemmet må kunne brukes til hybler / små leiligheter da det ligger så tett på stasjonen som man kan ønske. Her vil ikke beboere ha behov for bil, da toget er et flott transportmiddel både mot byene i nord og sør.

Videre ønsker vi å legge inn mulige utbyggingsområder i neste kommuneplan rundt Haugtun. Vi er selvsagt klar over de utfordringer vi her møter, både på grunn av grunnforholdene men også på grunn av jordvern. Ingenting er imidlertid umulig om vi er mange nok som vil.

Som Blakerværing er det også lov å drømme, jeg drømmer om å ha hyppigere bussavganger, gang og sykkelveier fra Bruvollen til Blaker Sparebank og fra Blaker Kirke til stasjonen, nye, fine idrettsanlegg, et veldrevet samfunnshus og kanskje et felles Blaker stor-Vel. Hva ønsker Blakers innbyggere? Flott om vi, igjen, kan ta debatten og gi hverandre gode ideer for utvikling i Blaker!

Besøksadresse: Sørumsandvegen 73, 1920 Sørumsand post@tanngarden.com Telefon: 63 82 72 54

MNTF-tannlegene: Rita Tilley Wilberg • Julie Wilberg Brandvik • Heidi Grotle-Sætervoll • Leif-Herman Wilberg – spesialkompetanse i implantatprotetikk • Asgeir Grotle-Sætervoll – spesialist i periodonti • Petter Wilberg – doktorgrad-stipendiat og spesialistkandidat i oral medisin og oral kirurgi • Tannlege Gaute Johnsen – doktorgradstipendiat og spesialistkandidat i endodonti (rotfylling) • Tannpleier: Unn Kristin Gaustad

01/14 SØRUM MAGASINET 11

GLASSMESTEREN PÅ SØRUMSAND

Trenger dere isoler- eller energispareglass? kontakt oss, vi gir deg fast forhåndspris på utskifting av nye glass.

• Låser • Beslag • Speil

Meierigaarden

Kontakt oss!

Tlf: 63 82 42 16 Kro - Selskapslokaler - Catering

• Alt i glassarbeid • Dører og vinduer

Lørenfallet

Øivind Homb Blikkenslagerverksted as

Se våre hjemmesider: www.noractor.no

- Alt i renner, plater og beslag

Man - Fre. kl 07.30 - 16.00

Kontakt oss: Fjukvegen 7, 1925 Blaker - tlf: 63 82 87 78 mob: 916 86 126 - e-post: firmapost@ohblikk.no Blakervn. 9b 1920 Sørumsand Tlf: 63 86 85 20 post@noractor.no

• Blikkenslager • Takstmann NTF www.ohblikk.no • Tømmermester

Regnskap

Toreidvn, 1925 Blaker Tlf: 63 82 87 78 Mob: 916 86 126Rådgivning E-post: firmapost@ohblikk.no

Lønn / Fakturering

Likningspapirer

Sørum Økonomi AS - Tlf 63 86 64 50 - knto@sorumokonomi.no

12 SØRUM MAGASINET 01/14

Besøk vårt idèsenter!

ADRESSE

Haldenveien 321, 1923 Sørum

TELEFON

63 86 80 60

SKADEDYRVAKTA AS Vi sikrer dine verdier Tlf:95 29 21 79 95

29 21 79

Vi utfører EU-Kontroll, skifting av bilglass, service, AC-service + diverse reperasjoner.

Tlf.: Mobil:

+47 63 82 88 01 +47 40 24 79 03

o

w

ww .n ta .sk adedyrvak

HELLNE BOLIGER

Forskjellig bebyggelse som passer alle faser i livet

Solrike terrasser i rekkehusene i hjerte av feltet.

Fine uteplasser.

Boligtyper: • 36 stk Rekkehus (BRA: 92 m²) • 14 stk kjedet enebolig (BRA: 166 m²) • 16 stk kjedet enebolig (BRA: 140 m²) Sorgenfri fra inngangssiden.

Klar for hjemmekos.

Kontaktinfo: Thomas Johan Hagen Tlf: 951 34 707 - thomas.johan@bakke-as.no 01/14 SØRUM MAGASINET 13

Bestyrer Bjørn Bårdseng har innført selvbetjening og moderne metoder i Blaker Samvirkelag.

“Flåing og juks og åger dommes strengt i Blaker” “Romeriksbygd uten kakser, med husflidsskole og gammel skanse.”

TEKST/BILDE ARTIKKEL I BLADET «VÅRT BLAD - KOOPERATØREN» 6. FEBRUAR 1963 UTLÅNT AV OLGA BÅRDSENG, GJENGITT AV RITA NYBORG ETTER TILATELSE FRA ARILD JOHANNESSEN FAGREDAKTØR COOP NORGE INFORMASJON SAMFUNNSKONTAKT OG NÆRINGSPOLITIKK.

14 SØRUM MAGASINET 01/14

Blaker på Romerike er ingen «kaksebygd», sier forfatteren Georg Brochmann som har skrevet en morsom liten bok om Blaker, Skansen og skolen. Gårdene er jevnt store, det er ingen riktige storgårder, men så fins det heller ikke så mange av de småbrukene som er for små. Her er et par revegårder, et stort handelsgartneri, litt industri, meieri, frørenseri, møllebruk og sag. Den store kraftkjelda som Fallet i Glomma danner ved Rånåsfoss, er bygd ut av Akershus fylke. Det er et utpreget lavtrykksanlegg, med stor vannmasse og – til Norge å være – liten fallhøyde.

Det meste av folket i Blaker er knyttet til jorda og skogen som foreldrene var før dem i tusen år. Blakerfolket er romerikinger og har artas kjennetegn, sier Brochmann. Men så finner han det nødvendig å legge til: Det er mange slags romerikinger. Ytterpunktene er den seige, tunge typen som utmerker de utpregende jordbruksdistriktene og den lette, livlige og åpne, preget av livet i skogen, på hogst, kjøring og fløting.

framgår tydeligst av den omstendighet at det gang på gang var på tale å innrede den til «kvarter for kongen» på hans reiser mellom Stockholm og Christiania. Når dette ikke ble gjort, hadde det en årsak som nok kan synes oss ganske underlig, sier Brochmann: Det var en utbredt og som det synes temmelig velbegrunnet mening, at Skansen en vakker dag skulle gå under i ordets egentlige mening, ved et mektig jordskred gli ut i Glomma.

I dag er det Statens Husflidsskole som holder til der. Skolen begynte sin virksomhet i 1917 etter at Stortinget hadde besluttet at sentralskolen for husflidsundervisning skulle legges til Blaker Skanse. Den gamle festnings trekk er delvis blitt utvisket, men det hersker intet forfall mellom vollene. Den gamle Blaker Skanse er ikke mer, men den nye har arvet mye av sjarmen fra den og har tatt kampen opp på nye felter.

Georg Brochmann er en allsidig herre, og han har også et par ord å si om forretningsmoralen i Blaker.

butikken var for trang, vegger burde rives og flyttes og selvbetjening burde innføres.

Arbeidet ble satt i gang i slutten av august i fjor og ble utført dels med leid hjelp og dels som dugnad. Styret fungerte som byggekomité, og interesserte medlemmer gjorde god innsats i sin fritid. Byggmester Olaf Bakken arbeidet for betaling om dagen og på dugnad om kvelden! Formannen i laget, Olav Aanestad, som er montør ved Rånåsfoss kraftstasjon har deltatt meget aktivt i dugnadsarbeidet. Det samme gjelder en tredje fagmann, byggekontrollør Asbjørn Dragseth, så man har hatt god hjelp. Bestyreren selv har naturligvis vært med både seint og tidlig. Dugnadsinnsatsen har spart laget for mange kroner. I dugnads-laget en lørdag før jul ble 16 innsatsvillige personer takket for god jobb.

Blaker Samvirkelag har ca. 200 medlemmer, og omsetningen som nå er i økning, ligger på ca. 850 000 kroner, når omsetningsavgiften er trukket fra. Vårt mål for 1963 er 950 000 kroner netto, sier bestyrer Bårdseng.

“

Det er mange slags romerikinger. Ytterpunktene er den seige, tunge typen som utmerker de utpregende jordbruksdistriktene og den lette, livlige og åpne, preget av livet i skogen, på hogst, kjoring og floting. Det er den typen en finner mest av i Blaker.

Glogge og troskyldige på samme tid, gode fortellere, flinke og snarrådige, slik som skogsdriften skaper sin mann.

Shoppingvognene som er tatt i bruk også i Blaker Samvirkelag er praktiske på så mange måter....

Det er den typen en finner mest av i Blaker.

Gløgge og troskyldige på samme tid, gode fortellere, flinke og snarrådige, slik som skogsdriften skaper sin mann.

Også militærlivet har øvd stor innflytelse på folket i Blaker. I alle krigene etter Gyldenløvefeiden ble Blaker krigssone, måtte stille mange soldater, tåle utskrivninger både av eget og fiendens befal. Blaker skanse med sine offiserer og sitt militære liv har satt sine umiskjennelige spor. Blaker Skanse ble besluttet anlagt i 1682 under Christian V som et ledd i de såkalte «opplandske befestninger».

I 1820 ble Blaker Skanse sløyfet helt som festning. Under en sterk union med Sverige var den også nokså meningsløs. Men at Skansen fortsatt var et vakkert og representativt sted

Den står høyt, kan han fortelle. Flåing, juks og åger blir strengt dømt av folkemeningen.

Og dette bringer oss over til vårt egentlige emne, Blaker Samvirkelag som på slutten av fjoråret kunne ta i bruk sitt ominnredede og tipp-topp moderne forretningslokale i lagets gamle hus fra 1934.

På ca. 150 kvm. stor butikkflate er det blitt selvbetjening for kolonial og for dagligvarer fra jern- og manufaktursektorene. Kjøttavdelingen er fortsatt manuelt betjent. I Samvirkelaget får man ellers melk og brød, smør og ost, maling og bygningsartikler – og nær sagt alle ting kan skaffes.

”

Laget har bare dette ene utsalget, men kjører varer ut i distriktet tre ganger i uka. Blaker sentrum har fått sterk konkurranse fra forretningene på Sørumsand, som er knutepunktet for den nye felleskommunen Blaker/Sørum, som er døpt Sørum kommune. Bestyrer Bårdseng håper at Blaker igjen kan bli mer av et handelssted – eller at samvirkelagene i et større område slutter seg sammen og reiser en god, representativ forretning på Sørumsand.

Da bestyrer Bjørn Bårdseng kom til Blaker fra Rudshøgda i januar 1961, fant han snart ut at her var muligheter for forbedringer. Den gamle 01/14 SØRUM MAGASINET 15

Nin a alk on su l pesi

Bo

di

e r se n nd lA Westby, kulturkonsulent

Erik Vea, s

ef

t en

rp, kultu ngto rsj Ko

KULTUR - TROIKAEN

i Sørum

«Troika» – er ikke det den uimotståelige sjokoladen like ved kassa i butikken? Eller er det en russisk folkedans? Riktig, begge deler. Ordet er russisk og betyr «gruppe på tre». En troika blir også brukt om en slededoning med tre spreke hester foran. De skal dra lasset sammen i friskt tempo og ha samme mål for øyet.

16 SØRUM MAGASINET 01/14

Kultur-troikaen i Sørum har det.

Nina Kongtorp, Bodil A. Westby og Erik Vea i avdeling for Plan, næring og kultur drar godt i lag og er enige om målet:

«Sørum - kulturkommunen på Romerike».

Det handler om menneskers tilhørighet og livsglede, om utfoldelse og kreativitet, enten det er i konsertsalen eller på fotballbanen.

Men hvorfor er kultur så viktig? Har vi tid til sånt? Har vi råd til det?

TEKST/FOTO BERIT LEIKHAMMER

Nina Kongtorp, kultursjef - Det er klart vi har det! Kulturen er limet i ethvert samfunn, enten det er stort eller lite.

Vi har ikke råd til å la være! Nytilsatt kultursjef i Sørum fra august 2013 veit hva hun snakker om. Solid utdannelse og 23 fartsår i Odda kommune i Hardanger har gitt denne damen erfaring med hva som er mulig hvis man legger breisida til og løfter i flokk. Nina er 52 år og kommer fra Bjørkelangen i AurskogHøland. Nå bor hun på Frogner med sin saxofonspillende sønn på 16, som går musikklinja på Jessheim. Datteren er 21 år og studerer i Bergen. Er hun selv musikkmenneske? - Nja-a-, jeg spilte klarinett og litt piano. Hun forteller at hun har spilt i Bjørkelangen skolekorps og voksenkorpset «Tertitten», tilsammen 11-12 år sammenhengende. - Jeg begynte jo med blokkfløyte, smiler hun. Etter videregående ble det folkehøgskole i Hardanger med mye friluftsliv og verdifull sosial læring. - Vi som gikk sammen det året, holder sammen ennå og kaller oss «pinsevennene». Vi møtes nemlig hvert år i pinsen!

Nina studerte ved Universitetet i Oslo og avla eksamen i tre mellomfag, kriminologi, sosiologi og sosial-antropologi. Vi tenker umiddelbart på feltstudier i fjerntliggende samfunn, men nei, det var ikke aktuelt

å «go bush». - Jeg er mer opptatt av forholdene her hjemme og å se på hvordan mennesker knytter seg til stedet der de bor.

Og det har hun gjort til gagns! Og ikke bare «sett på». Nina har fått til svært mye. For eksempel klarte hun å overtale Det Norske Teatret til å flytte en hel teaterforestilling med skuespillere og utstyr fra hovedstaden til Odda, innerst i Sørfjorden i Hardanger.

«Bikubesong» og kommunalt samspill Oddaforfatteren Frode Gryttens prisbelønte roman «Bikubesong» ble en av Det norske Teatrets største suksesser med 160 forestillinger i 2003. Året etter ble samme forestilling spilt 10 ganger i Odda og suksessen avslutta med ytterligere 6 forestillinger i 2006. Hvordan klarte hun det? - Med en positiv rådmann og stor innsatsvilje fra folk på stedet var det mulig, forteller hun.

Da Odda Smelte-verk gikk konkurs, ble det stående 160 mål store, tomme lokaler midt i sentrum. 4500 dugnadstimer seinere stod teaterlokalet klart, og «Bikubesong» kunne settes opp på forfatterens hjemsted, dit også handlingen er lagt. Kultursjefen i Odda fikk til mye mer i sin tid der.

Litteratursymposiet i Odda er nå en årlig internasjonal litteraturfestival på høsten.

Videre har hun jobbet med Verdiskapingsprogrammet for område kultur i regi av Riksantikvaren, Kulturoppfølgingsprogrammet

i regi av Statsbygg, og prosejktarbeid for Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum på stedet. Hun har også vært med på å opparbeide Sentralbadet Litteraturhus, det 2. i sitt slag i Norge, og det såkalte «Lindehuset» på smelte-verkstomta som regionalt kulturhus.

Nina var også initiativtaker og prosjekleder for landets første kommunedelplan for kultur, «Kultur som hjørnestein» . Vi leser i forordet: «Kommunen tok sats – og hoppa høgt.

Prioriterte et årsverk til kulturplanlegging».

Kommunal prioritering av kultur! Det gir både iver og håp framover for Sørum.

Men hvorfor akkurat Sørum? spør vi.

- Jeg var klar for å flytte litt på meg nå, komme nærmere familien min og brette opp ermene i en kommune med mye spennende kultur og flotte kulturminner, og med så dyktige folk både av ansatte og frivillige.

Bodil Andersen Westby, kulturkonsulent Født i New Jersey av danske foreldre og oppvokst i Groruddalen. Bodil er 40 år og bor på Vardeåsen i Skedsmo. Hun er gift og har en sønn på fire år, samt to bonussønner. Før hun begynte å jobbe innen kultur, jobbet hun i «Stryker», et amerikansk firma som lager ortopediske implantater, proteser 01/14 SØRUM MAGASINET 17

Tertitten Nr.91 Stomperud

ST BY

Bingen Lenser

FOT O

BO

DI

E .W LA

og kirurgiske instrumenter. Men først og fremst er Bodil kulturhistoriker. Fra Universitetet i Oslo har hun disse fagene: kunsthistorie, folkloristikk (studie av ikkemateriell folkekultur), etnologi (studier av vestens materielle og sosiale kultur).

I tillegg er hun høyskolekandidat fra Universitetet i Stavanger i Kunst- og kulturforvaltning. Hun er opptatt av den nære fortid. – Jeg er fascinert av hvor raskt vår nåtid blir fortid. På Maihaugen i Lillehammer har de en samling med hjem fra hvert tiår på 1900-tallet. Det er selsomt å oppleve sin egen barndom og ungdomstid som del av en museumsutstilling.

Det blir en illustrasjon på den rivende samfunnsutviklingen vi alle må forholde oss til. Og hun legger til: - For ikke å miste den vi er, vår identitet, blir det nettopp derfor så viktig å ta vare på den historien vi har, både den materielle og den immaterielle.

Men hvorfor Sørum? spør vi også henne.

- Jeg kjente ikke Sørum i det hele tatt tidligere, sier hun. - men jeg syns temaet by/bygd er veldig interessant. På et lite sted får man bedre oversikt, og en blir bedre kjent med folk. Dessuten opplever jeg at engasjementet i Sørum blant frivillige lag og foreninger er over gjennomsnittet høyt – og det inspirerer!

I 2010 begynte Bodil som kultursekretær i Sørum og fikk fast jobb som kulturkonsulent året etter. - Her trives jeg, smiler hun og kan fortelle at foruten innspill til plan- og byggesaker og navnesaker er hun til stede på Kulturutvalgets møter. Hun planlegger og deltar i ulike kulturaktiviteter og arrange18 SØRUM MAGASINET 01/14

Sørum Båten

menter sammen med de andre kulturaktørene i kommunen: kulturskolen, biblioteket og tjenesteområde for familie og nærmiljø. Et viktig felt innenfor kulturkonsulentens arbeidsområde er kulturminner.

Bodil har ansvar for Sørum kommunes kulturminne-vernplan. Sørum er en av de få kommuner som faktisk har en slik plan!

Burde ikke Sørum hatt en egen kulturminnevernkonsulent slik som Ullensaker har?

- Sørum kommune er med i et nylig oppstartet nettverk for arbeid med kulturminnevern på nedre Romerike. I tillegg har Akershus fylkeskommune nå gjennom prosjektet «Kulturminnekommunen» fokus på å øke kulturminnekompetansen ute i kommunene.

Så får vi se hva som blir konklusjonen etter å ha høstet erfaringer fra disse prosjektene.

Erik Vea, spesialkonsulent Den eldste i «troikaen» er 62 år og bor på Vardefjellet i Sørum. Han har fire voksne barn, to bonusbarn og sju barnebarn. Erik Vea er født i Oslo, men vokste opp i Bodø.

Gymnaset tok han i Lillestrøm og ble boende der noen år. Bodødialekten er ikke hørbar til vanlig? - Nei, men møter jeg noen nordfra, så slår jeg automatisk om, smiler han. Da jeg var russ på midten av 1970-tallet, var det ikke særlig populært «å snakke nordlending».

Jeg la om som så mange andre, dessverre!

Etter artium gikk han på Sagene lærerskole og tok idrett som mellomfag på Idrettshøgskolen. Med adjunktkompetanse ble han lærer i Bø i Vesterålen, på Skjetten barneskole, her i Sørum på Melvold og Bingsfoss ung-

domsskole og sist på Fjuk barneskole. I en periode eide og drev han også SATS Sørumsand sammen med flere. Bak døra på hans kontor henger et par velbrukte lengdeløpsskøyter. Erik Vea ble verdensmester sammenlagt for veteraner i 2012 i en skøytekarriere som går helt tilbake til 1973. Visste du at Erik utfordret seg selv ved å gå strekningen Trondheim – Oslo på rulleskøyter i 2003 på tida 29 t 39 min? - Vil du se nyanskaffelsen min? Han smiler ivrig og han henter opp bildet av en Colin Archer seilskute på 38 fot. Er man vokst opp med sjøsprøyt i håret, så er lykken å ha båt!

Men det er mye annet enn skøyter og båtliv som opptar ham. I 2005 fikk Erik Vea et vikariat som kultursjef i Sørum, og fra 2007 ble han tilsatt som kultursjef. Som spesialkonsulent ved avdeling for Plan, næring og kultur er Erik pr. idag veteranen i «kultur-troikaen». Hans arbeidsområder er mange og varierte og omfatter bl.a.

Kulturskolen, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken, og han er engasjert i lokalhistorie, friluftsliv og folkehelse. Vi merker oss at folkebadet på Bingsfoss og Fjuk igjen er åpnet for publikum fra januar 2014. Videre arbeider Erik Vea med kulturminneadopsjon i skolene, kulturmidler og spillemidler. Han har kontakt mot frivillige lag og foreninger og merking av kommunens turstier – Jeg gleder meg til at vi får ferdig den gamle Taterstien mellom Sørum og Fet på Glommas vestside, sier han entusiastisk.

Glomma

Slora Mølle

Blaker Skanse

Vølneberg gamle skole

Sørum - «kulturkommunen på Romerike»

Nina Kongtorp: - I Sørum har vi fantastiske, stedsspesifikke kulturminner som Blaker Skanse, Tertitten, Bingen lenser, Slora Mølle, Vølneberg, som alle forteller en historie om folks liv og virke langt tilbake i tid, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. - Tenk bare på hvilken rikshisstorie som har utspilt seg på Blaker Skanse og hvordan Bingen-tømmeret spilte en rolle i seilskutetidas Europa.

I tillegg har vi kulturbærere som har «sluppet seg ned» i Sørum, Guttorm Guttormsgaard med sin unike kunstsamling på Blaker Meieri, kunstnene i Kunst-Skansen, også Blaker, og ildsjelene rundt veteranbilsamlingen i Knatten, Eight American Club. Dette er rene lykketreffet for bygda vår, og vi må kjenne vår besøkelsestid! I tillegg er det viktig med hensiktsmessige og estetisk vakre møteplasser for folk. Hverdagsbrukerne av lokalsamfunnet må få kvalitet! Folk må trives! Talentene finnes, de må bare få mulighetene! Skal et sted vokse, må vi passe på at grunnmuren står. Vi må satse på kultur, for det er gjennom kultur folk skaffer seg stedsidentitet. Det er nødvendig å skaffe til veie et par suksessfaktorer i miljøet, i Odda ble det satset på flott bibliotek og kino.

Bingsfoss

Rånåsfoss

Bodil A. Westby: - På Romerike forsvinner kulturminnene 4 ganger så fort som i landet forøvrig! Derfor må vi opprettholde bevisstheten om de flotte kulturminnene vi har i kommunen. Sørum har et stort kulturengasjement nå, vi må sørge for at dette fortsetter.

Sats på begeistring! Styrken i Sørum er ildsjelene – og det er de samme som går igjen på flere områder, i flere lag og foreninger. Disse representerer en ressurs, som vi vet at vi kan spørre og få kunnskap om lokale forhold.

For at Sørums virkelig skal bli kulturbyga på Romerike, må vi fokusere på barn og unge.

De er neste generasjoners kulturbrukere.

I tillegg må Sørum orientere seg ut over kommunen og trekke til seg kulturbrukere og turister utenfor vår egen stuedør.

Erik Vea: - Jeg har en drøm om stokkebåtkonkurranse mellom lensekarene på Glomma! Erik Vea tenker seg flere kopier av Norges eldste båt. - Det man får ta i, bruke og kjenne på, det sitter som lærdom, sier han. - Tenk hvilken historie folk får oppleve, fortsetter han, - rikshistorie, kulturhisotrie, næringshistorie, sjøfartshistorie, jord- og skogbrukshistorie. Fløterfestivalen 2013 i Sørum og Fet var et eksempel på opplevelse som læring. Ungdom i arbeid på Slora mølle det samme. For at fastboende og innflyttere skal trives og føle seg hjemme i Sørum, må man få tilgang til stedets historie, og ikke minst den fantastiske naturen vi har her.

- Jeg har også stor tro på samarbeidet mellom Sørum og Fet når det gjelder «Mulighetenes arena» med bygging av våtmarkssenter og nasjonalt fløtingsmuseum. Gjennom samarbeid med andre kommuner og innad i egen, har vi alle muligheter for å få til en god og nødvendig kombinasjon av nærings- og opplevelsesbasert turisme i Sørum. Det gjelder å ha «kulturblikket».

Padlere fra Kunnskapsbyen Ro og Padleklubb i kopien av Sørumbåten under Bingsfossjubileet 2013. FOTO: PRIVAT EIE

01/14 SØRUM MAGASINET 19

Vis deg frem lokalt med en annonse her!

Kontakt oss pĂĽ sorummagasinet@blatt.no

20 SĂ˜RUM MAGASINET 01/14

En bil kan kjøre 96 meter på et bananskall!

Matavfallet du sorterer i grønn pose blir til noe nyttig!

Vårt nye sorteringsanlegg er tatt i bruk. Plast skal fra nå av legges sammen med annet restavfall og sorteres automatisk på anlegget. Du skal bare sortere matavfall i grønne poser. Matrestene du kaster blir til miljøvennlig biogass og biogjødsel.

Har du ikke mottatt startpakken med matavfallskurv og grønne poser?

Send e-post til firmapost@roaf.no eller ring 07623.

Vi gleder oss til at vi sammen kan bidra til et bedre miljø, og samtidig har fått Europas beste plastsortering.

createurene.no

Tlf: 07623 | e-post: firmapost@roaf.no | For mer informasjon se www.roaf.no

01/14 SØRUM MAGASINET 21

God Mat MED PÅ TUR «Jeg bruker mye tid på å tenke på mat. Selv når vi skal ut på skitur. Da pakker jeg sekken som om vi skal ut på flere dagers vandring, selv om det bare er snakk om en time eller to.» Cesilie Sæbø er utdannet kokk og driver Rosenberg i Fetsund sammen med lillesøster og mamma.

TEKST ROSENBERG FETSUND BILDE ROSENBERG FETSUND / MATPRAT.NO

I Fetsund handler mye om pølser. Og det er naturlig at det også gjør det på skitur. «Ofte varmer vi opp Rosenbergwiener og legger dem på termos. En flaske ketchup og ferske lomper med i sekken da, så er familien min lykkelig”, sier Cesilie begeistret. «Men hvis vi har anledning til å tenne opp bål, da lager jeg gjerne pinnebrød og pølsespyd.

Dette er en favoritt som går rett hjem både hos mannen og ungene.»

Familien har hytte på Skeikampen i Gausdal og reiser ofte opp i helgene vinterstid. Her er det mange gode skimuligheter og godt tilrettelagt for de som har barn. Her samles to besteforeldre, to foreldrepar og fire barnebarn. Og det er alltid gode Rosenbergvarer med i bagasjen. «På hytta skal maten være god, men lett å tilberede. Vi har ikke like godt utvalg i utstyr som hjemme så oppskriftene må være enkle. Vi tilbereder også gjerne noe «som lager seg selv». Et godt eksempel på en slik rett er lammeskank i tomatsaus.

Da setter jeg lammeskanker i en jerngryte eller i en høy panne, jeg grovkutter rotgrønnsaker som jeg legger rundt og i mellom og heller på en god tomatsaus til dette dekker skankene halvt. Så baker jeg skankene i ovnen i ca 2,5 time ved 160-180 grader. En god potetstappe med hvitløk ved siden av, så har vi en fantastisk rett klar til servering.»

I denne perioden av året selger familiebedriften overraskende mye pølser til grilling. Blant kundenes klare favoritter er Ramsløkspølse som vant bronse under NM i kjøtt. Men også Rosenberger, Thüringer, Bondekona og Pepperonigrill slår godt an, i tillegg til klassisk grillpølse. «Det som jeg syntes er litt gøy det er at man kan grille gullwiener!» Cesilie henviser til den originale wienerpølsen til Rosenberg.

«Denne pølsa er i en fåretarm og den tåler varmen fra grillen. Så hvis man ønsker seg en pølse som kan brukes både i termos og på bålet er denne perfekt!»

Vinter, ski og god mat er en perfekt kombinasjon, mener Cesilie. «Det er ingen ting som hjelper så godt på apetitten som en god skitur!»

God tur!

LAG PANNEKAKER I DET FRI

PANNEKAKER 3 stk egg 5 dl melk 2 dl hvetemel 1 ts sukker ½ ts salt

Bland mel, sukker og salt. Tilsett ca. halvparten av melken. Rør godt til en tykk røre uten klumper. Tilsett resten av melken. Visp inn eggene. La røren svelle i ca. ½ time (gjerne over natten).

22 SØRUM MAGASINET 01/14

KILDE MATPRAT.NO

For de aller minste så er det stas å steke pannekaker over åpen ild. Lag pannekakerøren hjemme og hell den over på en flaske. Bruk en stekepanne med langt skaft, og ta med en trestekespade eller noe annet til å snu pannekakene med, om du ikke er dreven nok til å snu dem i lufta. Litt flytende margarin eller annet fett er lurt å bruke for at pannekakene ikke skal brenne seg fast. Litt tørkepapir duger som tallerken, og det enkleste og aller beste er bare å drysse over litt sukker. Men pannekakene kan selvsagt fylles med både ost og skinke eller syltetøy.

Oppskrift:

TOMATSAUS

(Denne oppskriften har Cesilie “ærlig og redelig stjålet” fra Trond Moi, fra sin tid på Bølgen og Moi.)

1 del tomatpuré 1 del olivenolje 1 del hakkende tomater fra boks 1 del vann salt og pepper sukker og oregano Rør oljen inn i tomatpureen og tilsett de hakkede tomatene. Rør inn vannet tilslutt og smak sausen til med salt, pepper, litt sukker og mye oregano.

Svi gjerne av lammeskankene i en stekepanne og krydre de med salt og pepper før du plasserer de i gryten eller pannen og har over grønnsaker og tomatsaus.

PINNEBRØD 1 kg hvetemel 1 ts salt 1 dl olivenolje 1 pk tørrgjær varmt vann (inntil 60 grader) Ha i mel, salt, olje og gjær i bakebollen.

Tilsett vannet inntil deigen blir passe under elting. La heve til ca dobbel str. før den snurres på pinne og grilles.

Deigen kan heve på turen men vær klar over at når den utsettes for kalt klima vil denne prosessen ta lenger tid.

Kjøtt - Pølser - Delikatesse - Catering

Stikk innom Rosenberg i Fetsund å hent deg en inspirasjonsbrosjyre til påskemenyen

Menytips til

Påskeuken

01/14 SØRUM MAGASINET 23

- Utfører alt innen renhold www.anker-renhold.no

Vi holder til i lokalene etter fred’s bil på Helne/ Snippen

Åpningstider: man-tors 07:30 - 16:30 fredag 07:30 - 16:00 lørdag stengt

STATOIL SØRUM HAR NÅ MARKEDETS MEST MODERNE BILVASKMASKIN STATOIL SØRUM

Velkommen!

STATOIL SØRUM TLF 63 86 80 50

24 SØRUM MAGASINET 01/14

Årnes Etabl. 1947

Odal Etabl. 1947

Sørum Etabl. 1947

Besøk oss på www.nilsen-info.no Tlf: 63 82 88 80 Medlem av

tlf: 924 88 529

Marstilbud!

Neglsett 400 kr Shellac 250 kr

(normal pris 750,-) (normal pris 490,-)

Sørumsand Park, 2 etg I 1920 Sørumsand Tlf: 63 82 67 84 I www.velvaeresenteret.no

01/14 SØRUM MAGASINET 25

Bildet viser Blaker i 1937. I det første huset på venstre side av vegen, ble det drevet butikk fra 1884 FOTO UTLÅNT AV THORVALD FOSS

Butikker fra gamledager; - Blaker og Rånåsfoss TEKST RITA NYBORG

Serien om butikker fortsetter, og nok en gang må vi bare beklage at vi ikke får plass til alle. Kriteriet er at butikken må være lagt ned, og må ha hatt disk. I Blaker var det 12 butikker, + slakteri, bakeri, blomsterbutikk, gartneri, telefonsentral, poståpneri hotell/skysstasjon, m.m. Vi har derfor valgt Blaker «sentrum» denne gang, og lover å komme tilbake med Frogner og flere butikker fra andre områder i neste nummer.

26 SØRUM MAGASINET 01/14

De gamle bygdebøkene fra Aurskog-Blaker har ingen beskrivelse av forretninger, om de ikke har hatt tilknytning til en gård. Jubileumsheftet til Blaker Meieris 25-årsjubileum, ble derfor gull. Der betrakter redaksjonskomiteen, som besto av Gudmund Foss, Olaf Skiftun og Olaf Svarstad; «handelsforholdene i bygden vår, som de var fra 1870-årene og oppover». I tillegg har jeg hatt gleden av å treffe og intervjue familien Bårdseng, Knut

Bildet er tatt på plassen foran Blaker Meieri og Blaker Handelslag i 1912.

Dette er før butikken ble flyttet litt mer til siden og før meieriet ble påbygget.

FOTO J.H. Küenholdt AS © SØRUM FOTOSAMLING

Halvorsrud, Dag Aanerud og Kari Svarstad. Tusen takk til dere alle, og spesielt takk til Olga Bårdseng og Kari Svarstad, som åpnet sine hjem, og til Ruth B. Ingjer som kalte inn til «treff» hos Olga. Stor takk også til Marian Jensen og Kari Spilling for god hjelp på telefon, til Thorvald Foss for utlån av bilde og til Torbjørn Eid for assistentjobben.

Om vi går 150 år tilbake, var Blaker, som resten av Sørum, et jordbrukssamfunn, med stor grad av sjølberging.

Butikkdrift var tilknyttet gården, og ofte var det også skyss-stasjon. Driverne bodde i samme hus, eller i nærheten. Blaker hadde på det tidspunkt, altså i 1864, akkurat fått jernbane. Dette forsterket plasseringen av sentrum, i og med at fergeleiet, Blakersund, lå like ved.

Meieriet ble også her en betydelig samfunnsaktør og bygdeutvikler. Allerede i 1870-årene ble det sendt melk fra Blaker stasjon til Oslo. Det kom melk fra Høland, Aurskog og Sørum. År 1900 ble første møte vedr. dannelse av eget meieri holdt, men det ble ikke en realitet før 1911. Meieriet startet også etter hvert egen butikk, Blaker Meieris Handelsforening, men sparket først i gang en annen butikk; Samvirkelaget.– se egne omtaler.

Men hvilken butikk er eldst?

Jubileumsheftet til Blaker Meieri, sier at «Blaker husholdningsforening», ble dannet en gang mellom 1860 og 1865, og at formålet var å «skaffe dens medlemmer fornødenhetsartikler (spirituøse drikke undtagne) til en moderat pris og af god kvalitet». (s.28) Videre kan vi lese at den første handelsvirksomhet var lagt til Kjølstad, hvor de leide lokale. I 1874 vedtok generalforsamlingen at de skulle kjøpe Foss Nordre til utsalgssted. I 1884 ble gården solgt, og da kjøpte de en bygning på Skjærseth i Nes, og flyttet denne til Gulbrand Foss, ikke langt unna det forrige utsalgsstedet.

Det er altså snakk om to steder. I 1899 ble Husholdningsforeningen oppløst, og alle eiendeler ble solgt til Martin Hogseth, som drev forretning på samme sted til 1931. Se bilde – lånt ut av Thorvald Foss. I bygdeboka for Aurskog og Blaker står det s. 606: “Blaker Husholdningsforening drev handel på Foss Nordre, det samme gjorde Robert Iversen, landhandler og ivrig venstrepolitiker.” Det må være det første stedet på Foss Nordre (Thorseng i dag) – og fra den forretningen har vi ingen bilder. I samme hefte( s. 6) leser jeg at Robert Iversen i 1886 begynte «en liten meieridrift i kjelleren på Foss (…)

Her blev kjernet smør og laget ost, visstnok vesentlig pultost.» Thorvald Foss tror dette var på gården som Thorseng eide. Den lå etter Blaker kirke mot Skansen.

Etter at husholdningsforeningen ble oppløst, var det kun private som drev forretning i Blaker fram til 1920.

Av disse var forretningen ved Blaker stasjon en av de eldste i bygda. Drivere her var Såstad, Bugge, Herstad, Mälstrøm, N. Svendsen, A. Karterud og Chr. Ullerud.

Eksakt når de startet, står det ikke noe om.

Enda en landhandler er nevnt, Otto Matias Bugge, som ca. 1860 slo seg ned i Blaker, kjøpte litt jord av Foss Nordre og bygde seg handelssted. Senere hadde han også bakeri, som han forpaktet bort. I 1887 solgte Bugge sine eiendommer til C. Herstad som fortsatte handelsvirksomheten. Eiendommen var så på flere hender, før den i 1926 ble solgt til Ole Ihle – Fossvegen 2. Han drev også gartneri.

Hvilken er eldst? Det har jeg ikke funnet noe klart svar på, men ett er sikkert den eldste butikken som fremdeles står, er Berger butikken som ble startet i 1874. På de påfølgende sider kan du lese om flere butikker, en for en.

God lesning!

01/14 SØRUM MAGASINET 27

S S O F NÅS

RÅ

RÅNÅSFOSS LANDHANDLERI NAVN: Rånåsfoss Landhandleri /handelsforening HVOR: Rett på andre sida av jernbanestasjonen.

NÅR: 1919 – 1991/92 INNEHAVERE: Handelsmann Karterud fra Blaker, startet opp etter forespørsel fra e-verket. Han ble lovet gratis tomt og strøm til bakeri. Prisen ble 10 kr året, men butikken ble ingen suksess pga for få varer og høye priser. AS Rånåsfossens Handel ble så startet av Ingeniør Asker og arbeiderforeningen. Overskuddet skulle gå til skole og velferd. En bestyrer; Ole Vold ble ansatt, og han reiste bygda rundt med motorsykkel og sidevogn og skaffet til veie varer fra bøndene i området. Iflg. boka gitt ut til Akershus Energis jubileum, blomstret butikken, enda kun fast ansatte fikk lov til å handle der. Vold og butikken satte sitt preg på Rånåsfoss også etter at anlegget sto ferdig. Etter Vold var det Herman Aserud som drev butikken, inntil Magnus Dahl kjøpte eiendommen i 1972. Han holdt på til slutten av 80-tallet. Da solgte han til utlendinger. 13. mai 1992 brant butikken ned til grunne.

SORTIMENT: I følge Marian Jensen hadde de (mens det var disk) absolutt alt man trengte. Av spesielle ting kan nevnes spiker, hestsko, maling, glassruter, kufor og grisefor, klær, sko, garn, og hele kaffebønner, som ble malt i butikken.

KJENNETEGN: Den store trappa midt på huset var karakteristisk.

Fra starten i 1919 var butikken forbeholdt fast ansatte ved e-verket.

Senere fikk også andre handle, men de ansatte hadde førsteretten.

I heftet om Rånåsfoss kraftverk, har Gerd Bergland en artikkel hvor hun skriver: «når Fru Direktøren gjorde sin entré, vek alle ærbødig til side. Hun måtte få handle først. Butikken hadde det meste arbeiderne trengte til daglig, og den hadde stor omsetning de første årene» (s.19) Butikken hadde en lang disk, som dekket hele veggen. Marian forteller at de hadde de sitt eget kølappsystem. De hadde en pigg med nummer-lapper på stående ved inngangen. Kundene tok lapp når de kom inn, og så ropte de bak disken opp nummer etter hvert. Butikken hadde også eget fryseri med frysebokser til leie. Hver kveld ble det satt på lemmer foran vinduene med solide bolter. «Butikken så ut som et bedehus når den ikke var oppe, men så kan jeg heller ikke huske at det var noe innbrudd der» forteller Marian. Det kom først etter ombyggingen og omleggingen til selvbetjening i 1973.

ANSATTE: Reidun Hansen, Synnøve Martinsen, Elinor Odden, Marian Jensen

KILDE EN FORTELLING OM FOSSEN OG SAMFUNNET AV BJØRN BJØRSEN. BILDET GJENGITT MED TILATELSE FRA BJØRN DAG GUNDERSEN I AKERSHUS ENERGI

Takk til Marian Jensen for nyttige opplysninger!

28 SØRUM MAGASINET 01/14

R E K BLA

Blaker Samvirkelag FOTO BLAKER SAMVIRKELAG

mvirkelag Blaker Sa r 1962 i fø G A ør L ri E te In VIRK KER SAM FOTO BLA

Gode hjelpere: Fra venstre; Dag Aanerud, Ruth Bårdseng Ingjer, Wenche Bårdseng, Olga Bårdseng, Bjørnhild Enger, Ole Jonny Bårdseng og Knut Halvorsrud.

FOTO RITA NYBORG

BLAKER SAMVIRKELAG NAVN: Blaker Samvirkelag AL – bestemt stiftet av Blaker Meieri i 1919 HVOR/NÅR: 1920-1934 På tomta der Handelsforeningen var i tilknytning til meieret, nå en del av Guttorm Guttormsgaards eiendom. Blaker Meieri sa opp leieavtalen med samvirkelaget 20.3.1932 med et års oppsigelse. Samvirkelaget skaffet seg ny tomt, og fikk satt opp nytt bygg som de flyttet inn i 20. des 1934 – på andre siden av hovedvegen, nå Eidsvegen 480, vis a vis det som nå er Blaker Aldershjem . Laget gikk inn i Sørum Samvirkelag i 1985 og ny forretning ble bygget på Sørumsand. Eiendommen ble solgt i 1987. (til sikhen Singh, som startet opp «Seven Star Matsetner» Det var en skrivefeil på butikkskiltet, og dermed ble det hetende det, også på folkemunne.)

INNEHAVERE: Blaker Samvirkelag AL Bestyrere var A. Thorsen, som ble avløst av O. Killingmo allerede i 1921. Han satt ut 1924, deretter M. Hegge, KO. Sørbo, I. Morken, W. Bjørklund fra 1938 og i alle fall til etter krigen, deretter Bjarne Myrhaug, så over tok Sven Tørres, som var bestyrer til 1961. Fra 1961-1967 Bjørn Bårdseng .1967 – 1985 Olav Olsen Fra 1985-87 var det Coop Lørenfallet som drev butikken.

SORTIMENT: Alt til en vanlig husholdning, samt apotekvarer. På 50-tallet var det slakteri i eget tilbygg, samt pølsemakeri og hakke i underetasjen på S-laget. Oddmar Iversen og Alf Bråthen jobbet der, det samme gjorde slakter Bunes og en som het Stomperud. Dette ble antakelig lagt ned på 60 tallet.

Senere ble det herrefrisør i underetasjen. Herrefrisøren het Odd Hansen, og hadde åpent et par ganger i uka. Kjelleren hadde egen inngang på enden av bygget, mot stasjonen. Ved siden av frisøren var det spiserom og i andre etasje var det lager og leiligheter. Der bodde også bestyreren.

SPESIELLE KJENNETEGN: Langt og smalt butikklokale.

Bjørn Bårdseng gjorde butikken om til selvbetjening i 1963 – se artikkelen «Flåing og juks og åger dømmes strengt i Blaker» Odmar Svarstad startet butikk-karrieren I Blaker Samvirkelag, da han fikk jobb der som 15-åring i 1921. Der jobbet han som ekspeditør i sju år. Mimrestunden hos Olga Bårdseng fikk fram navn på flere ansatte ; Ingrid Sørensen, Asta Harfallet, Hilmar Bjørge og Ingrid Brakestad (ekstrahjelp) 01/14 SØRUM MAGASINET 29

Nummeranheng til fryseboks FOTO RITA NYBORG

BLAKER HANDELSFORENING NAVN: Blaker Handelsforening A/L – assortert landhandleri HVOR: I tilknytning til og på tomten til Blaker Meieri, nå Guttorm Guttormsgaard og Søren Ubisch sin eiendom.

NÅR: 1934 – 1987 Eiendommen solgt til Guttormsgaard/Ubisch i 1989 INNEHAVERE: Blaker Meieris Handelsforening AL - 1934 – 1987 Bestyrere: 1934-37 : E.O. AAS, deretter fra 1.1.1937 til 1972- Odmar Svarstad. Fra 1972- oktober 1987: Bjørn Bårdseng SORTIMENT: Handelsforeningen var bøndenes butikk, og måtte følgelig ha alt det en bonde trengte. I tillegg til kolonialvarer, også stentøy/glass, ferskvarer/pålegg, fisk, sko, klær, stoffer, garn, bygningsartikler, sement, jern, rør, redskaper, kraftfor, plantevernmidler, vindusglass. «Det eneste vi måtte til byen for, var finklær for damer» minnes Kari Svarstad, datter av Odmar Svarstad. På 70-tallet fikk de også utsalg av medisiner, noe som tidligere var forbeholdt samvirkelaget. Dag Aanerud forteller med glimt i øyet at Handelsforeningen hadde alt fra trådsneller til tanks!

KJENNETEGN: Butikken var rektangelformet, med disk langs veggene.

Rett fram og til venstre var det disk i hele veggens lengde. I disken var det skuff på skuff med varer. Ikke noe var pakket inn. På veggen til høyre var disken litt kortere, og på enden av disken var det kjellerlem og bratt trapp ned i kjelleren. Det hendte at både det ene og det andre havnet utilsiktet i kjelleren, minnes Kari. I hjørnet mellom den korte og lange disken, sto Freiaskapet, et eget glasskap for sjokolade. På veggen bak disken var det spann på spann med sukkertøy. Fisken kom med 9-toget, og var fra Hellandsås fiskehandler på kaia i Oslo. De startet mottak for Askim bær og fruktpresse, og da butikken ble ombygd til delvis selvbetjening, ble det også bygget kjølerom, lager og fryseri. De hadde egen hakke, og tok i mot kjøtt til hakking før jul. Under butikken ble det lutet fisk og i fryseriet hadde de 100-150 frysebokser til utleie. Samme sted det ble lutet fisk, oppbevarte de også silda i tønner, og det var også her det ble skåret glass. Odmar gjorde dette selv, men hadde også hjelp av Johan Eid, som var handelsreisende for Hadeland glass. Om det var noe de ikke hadde, ble det skaffet. Odmar reiste selv inn til Oslo hver 14. dag. Handelsforeningen hadde en liten lastebil, en Opel Blitz. Med den kjørte de også ut varer hver fredag. I andre etasje var det leilighet og ekstra overnattingsplass. Dette kom godt med når de handelsreisende hadde utpakning. Da ble det ofte litt ekstra med både mat og drikke.

I 1976 flyttet postkontoret fra Even Bråtens hus og inn i eget lokale i Handelsforeningen.

30 SØRUM MAGASINET 01/14

Odmar Svarstad . 1921-28: Ekse Samvirkelag. 19 pd 28-37: Bestyrer itør i Blaker Landhandel - Fl Fretheim om. 1937-1972: Blaker Handels Bestyrer forening.

FOTO UTLÅNT AV KARI SVAR STAD

Med Bjørn Bårdseng som bestyrer Fra 1972 ble butikken fortsatt drevet med et assortert vareutvalg innen kolonial og byggevarer. Utkjøring av varer hver fredag og handel på “bok” med oppgjør hver mnd. var også et tilbud. Kona Olga Bårdseng og Synnøve Halvorsrud var viktige medarbeidere i denne perioden, i tillegg til mange som i kortere eller lengre perioder var ansatt i butikken. Varetellingen ved årets slutt var omfattende. Her var også styret i Handelsforeningen med.

Dette var en dugnad med god stemning, middag og godt drikke, tilberedt av Olga. Konkurransen ble tøffere med årene og vareutvalget ble redusert. Til tross for dette ble butikken avviklet i 1987. Det kostet for mye å drive mann-konebutikk, og dermed forvant nok et sosialt samlingsted, som disse nærbutikkene også fungerte som.

Blaker Meieri etter ombyggingen i 1933.

FOTO UTLÅNT AV KNUT HALVORSRUD

Torbjørn Eid forteller hvor greit det var å handle på 70-tallet. r ost. iftun med Chedda Meieribestyrer Sk AD ST AR SV RI KA FOTO UTLÅNT AV

BLAKER MEIERI NAVN: Blaker Meieriutsalg HVOR: Meieritomta, i likhet med jernbanestasjonen, skilt ut fra Foss. Den ligger vakkert til ved Glomma og huser i dag utstillingslokaler, lager/magasin, bolig og leiligheter og er eiet av kunstnerne Guttorm Guttormsgård og Søren Ubisch.

NÅR: 1911 – Selve meieriet la ned driften i 1988, men utsalget ble lagt ned før det, forteller Kari Spilling på telefonen.

INNEHAVERE: Blaker Meieri SORTIMENT: Meieriprodukter; melk, rømme, smør, prim, ost.

Blakerosten var Norges første camembert, og ble produsert og solgt fra eget utsalg. I Blaker ble det også produsert Cheddar - se bilde, og Brie. Kari Svarstad forteller at de i Handelsforeningen ikke hadde salg av melk fordi meieriet selv hadde utsalg. Hit kom kundene med egne spann, som de så fikk fylt opp med melk.

KJENNETEGN: Blakerosten, Cheddaren og Brie ble Blaker Meieris fremste kjennetegn. I tillegg hadde de også potetkokeri for produksjon av dyrefor. I 1913 fikk de laget eget brostillas med overbygning fra meieriet og ned til jernbanelinjen. Her ble det oppført en melkeplattform, og stillaset var forsynt med trallegang og heiseinnretning. På denne måten ble transporten av melkevarene både billig og lettvint.

ANSATTE: Mange hadde sin arbeidsplass på meieriet. Kari Spilling gir meg mange navn: Karin Strengelsrud, Liv Bjørnstad, Ragnhild Brekke, Kåre Stenby, David Lindvik (Haga), Dagmar Bråthen, Kirsten Søreid –( meierske), Sofie Svindahl, Ole Olsen, Jon Brekke, Marit Brekke Vangen, Marit Lien, Ella Ødegård og Jorunn Karlsen

“

Vi skreiv opp det vi trengte på butikken i ei lita bok. Den leverte jeg til a Synnøve i Handelsforeninga, så gikk jeg ut og prata med de andre kara, som var ute i samma erend. Etter ei stønn kom a Synnøve ut igjen, og sa: Torbjørn, nå er varene dine klare!

Det var lettvint, det!

”

Bjørn Bårdseng og Synnøve Haug bak disken i Handelsefo reningen på 70-tallet .

FOTO UTLÅNT AV FAMILEN BÅRDSENG

01/14 SØRUM MAGASINET 31

ANNES KOLONIAL NAVN: Annes Kolonial HVOR: Ved siden av bensinstasjonen på Blaker, der Filadelfia er nå NÅR: Fra 29.7.64 til 1988 Dag Aanerud forteller at Anne var hans mor, og hun åpnet butikken omtrent da Bergerbutikken stengte.

Etter oppfordring fra Bergers kunder. Faren, Øivind, hadde to jobber de første årene.

INNEHAVERE: 1964-1986 Anne og Øivind Aanerud. Fra 1986-1988 Dag Aanerud KJENNETEGN: Hadde kun kolonialvarer.

Mæhre hadde elektrisk forretning i den ene delen av huset, men da kolonialen måtte ha større plass, måtte Mæhre ut, og de bygde på.

Dag forteller at «pappa var serviceminded, lengre enn fingra gikk». Han var god på økonomi, men ikke til å organisere butikkdriften. Det var det moren, Anne, som gjorde.

Dag drev forretningen kun i to år, og forteller at da de store butikksentrene kom på Strømmen og Lørenskog, gikk omsetningen ned med 50%. Da ble det dødfødt å drive «mann-kone-butikk».

Annes Kolonial.

Bilde av Anne Aanerud foran ) erud Aan Dag til (Mor ERUD. FOTO UTLÅNT AV DAG AAN

BERGER BUTIKKEN

Lillemor og Asbjørn FOTO BERGER BUTIKKEN

32 SØRUM MAGASINET 01/14

NAVN: Bergerbutikken HVOR: Fossmoen i Blaker, Blakervegen 461 NÅR: 1874-1965 INNEHAVERE: 1874 – 1925 Ole Christensen Berger, i 1925 tok sønnen, Oscar Berger over driften og holdt på til 1965, da butikken ble lagt ned.

SORTIMENT: Dagligvarer og utstyr for husholdninger, dessuten jernvarer relatert til landbruk, som hestesko, søm og brodder. Senere ble det deler til motorisert redskap. De hadde også bensinpumpe.

KJENNETEGN: En bitteliten, sjarmerende butikk, med svartovn rett innenfor døren. Det var et hull i disken som de sopte pengene ned i. Berger’n kjøpte trost. 2 øre for gråtrost og 5 øre for “pip”trost (svarttrost). Trost var ettertraktet selskapsmat på Vestkanten i Oslo, da ble det kaldt kramsfugl.

Det fortelles at en gang da baker Olsen kom kjørende med wienerbrød på sykkelen sin til Berger’n, veltet det en kasse på bakken; hvorpå Olsen sa: “her er det bare kjentfolk som har gått” og plukket dem opp igjen og bar dem inn i butikken. Det fortelles også om da en dansk kone kom inn og ba om “oksekød”. “Den hæver vi” - fikk hun til svar.

Interiøret i fra foretning en Chr. Ullerud. Vi ser her Helga og Christian På kassa kan vi også se Ullerud bak disken. en reklame fra Moss Ma ltekstrakt. Det er en fin skuffer. Stolen vi ser mid oversikt i hyller og t i bilde er satt der til dem fra bygda. Ellers blir den som stikker innom for å høre siste nytt brukt til å hvile trøtte lemmer etter en lang og butikken. FOTO © SØRUM sliksom tur til FOTOSAMLING

ULLERUDBUTIKKEN Ullerudbutikken.

FOTO UTLÅNT AV KNUT HALVORSRUD PRIVATE SAMLING

NAVN: Fra starten CHR. ULLERUD. Da Alf og Synnøve Halvorsrud overtok het den Chr. Ulleruds eftf.

HVOR: Rett på andre siden av hovedvegen for Blaker jernbanestasjon.

NÅR: 1920 – 1. juli 1971 INNEHAVERE: Christian Ullerud fra 1920-1945. Overlot så forretningen til sin datter og svigersønn Synøve og Alf Halvorsrud i 1945, som så drev forretningen til den ble lagt ned 1. juli 1971.

SORTIMENT: Sønnen til Alf, Knut Halvorsrud forteller at de hadde alt mulig; spiker, skruer, mel, sukker, sild i tønner, hjemmelutet fisk. Til jul hadde de også 5 liters tønner med juleøl. Tønnen var utstyrt med tappekran og nisse på toppen.

Dette var ca. 1960.

KJENNETEGN: Butikken hadde disk og store kuler med sukkertøy. Varene kom med toget, og ble hentet med håndtralle. De hadde bensinpumpe, og tidlig på 60-tallet husker Knut at bensinen kostet 97 øre pr. liter. I kjelleren på butikken var det bakeri. Baker Håkon Olsen forsynte alle butikkene med bakervarer, og kjørte dem ut på sykkel. Han holdt på helt til han døde i 1957.

lvorsrud, er Svein og Knut Ha Guttene på trappa UT KN AV NT FOTO UTLÅ hunden heter Staff.

ING ML SA TE HALVORSRUD PRIVA

01/14 SØRUM MAGASINET 33

Handel på 60-tallet

Bilde av Steinar og Hans Dalsbakk

TEKST RITA NYBORG FOTO AVFOTOGRAFERT FRA BILDET SOM HENGER I BLAKER REGNSKAPSKONTOR SINE LOKALER

For 50 år siden og mer hadde vi fremdeles god tid når vi dro til butikken. Vi handlet en gang i uka, og hadde gjerne satt av nesten hele dagen.

Butikken var ikke bare et sted vi fikk tak i det vi trengte. Det var også her vi traff kjente og fikk vi høre nytt. Vi hadde tid til, og ønsket å slå av en prat. Mange gode historier ble det også, og latteren satt løst. Bilen var fremdeles ikke allemannseie, og mange syklet eller brukte hest og vogn. Vi visste ikke hva selvbetjening var, og samtlige butikker var utstyrt med lang disk. Bak disken løp butikkbetjenter og butikkdamer, kalt «diskenspringere». De fant fram, veide opp og pakket inn alt vi skulle ha.

Alt var i løs vekt, ingenting var pakket inn.

Regnemaskiner og elektriske kassa-apparat, fantes ikke. Alle priser ble regnet ut og lagt sammen av betjeningen selv, som visste prisen på alle varene og hadde hoderegningen på plass. Blyanten og den lille blokka var aldri langt unna. Veggen bak disken var full av hyller med varer, fargerike esker og spann. På disken sto det glasskuler med Kamferdrops, Smørmalt, Bringebærdrops, Smørbukk og Kongen av Danmark. Sjokoladen sto pent utstilt i eget sjokoladeskap. Om vi skulle ha noe flytende, måtte vi selv ha med noe å ha det i.

Bladene kom fra Bladcentralen på utvalgt sted, og måtte hentes. Melk og melkeprodukter ble ofte ikke solgt i butikken, i alle fall ikke om det var et meieri i nærheten. Et halvt spann melk, eller et helt spann melk. Prisen ble regnet ut, vi 34 SØRUM MAGASINET 01/14

betalte kontant eller «borget på bok». Å borge var det var det samme som å handle på kreditt.

De i butikken skrev opp hva vi handlet i en bok, og så betalte vi når lønna kom inn. Butikksjefen sjøl, var med i butikken, snakket med folk, kjørte varer til og fra butikken, og var like uunnværlig som de ansatte.

De som drev butikken hadde stadig besøk av handelsreisende for de forskjellige typer varer og merker. Det var ikke noe organisert samarbeid dem i mellom, så det var ofte besøk av selgere, og særlig før jul. Da kom de gjerne og hadde «utpakning». Til det krevdes ofte et eget rom. Selgeren hadde med seg kofferter med varer, som så ble pakket ut, og lagt ut / hengt opp. For å spare arbeid, ble ofte andre kjøpmenn i området invitert også. Da vanket det både mat og drikke, og gjerne med alkohol.

Knut Halvorsrud forteller at selgerne ofte satte seg i bilen etterpå, selv om de hadde drukket flere glass med Whisky. Kari Svarstad fortalte at de ofte hadde overnattingsgjester når det var utpakning, nettopp av samme grunn.

Hun husker også hva de het; Grøttumsbråten reiste for Gunerius Pettersen (klær)og Christian Martinsen forhandlet kjøkkenutstyr og maling. Selgerne ble ofte gode venner med de som drev butikken.

Før jul var det da som nå, ekstra mye å gjøre. En stor forskjell var det allikevel. Kari

Svarstad forteller at 14 dager før jul var alle ansatte med på å lage juleutstilling, men ikke før. Til jul kom det også et par-tre kasser med appelsiner fra Spania. De var ganske små, men så gode! De ble rasjonert ut, slik at flest mulig skulle få glede av godsakene. Til jul ble det også lutet fisk i butikken. Først måtte tørrfisken ligge i bløt, så ble den lagt i lut, og vannet ut i mange timer før den ble solgt. Dette tok flere dager. Slakteren hadde selvsagt hakke, men det hadde også ofte butikkene. Dermed kunne kundene ta med eget kjøtt til butikken og få malt det opp til kjøttdeig og blandet til medisterdeig. Det som skulle i av krydder, melk og mel, kunne de ha med selv.

Fryser til bruk i private hjem var ennå ikke til salgs i Norge, men ofte var det fryseboks til leie i butikken eller på meieret. Det var skikkelig skummelt å være med i fryseriet. Man måtte kle godt på seg, selv om det var sommer.

Skrekken var at døra ikke ville opp igjen etter endt besøk. Ute, foran butikken, var det ikke parkeringsplass, men plass til å binde hestene.

Ferie hadde de så å si aldri, men det var det jo nesten ingen andre som hadde heller, så det var helt greit. Arbeidsdagen kunne starte grytidlig og slutte veldig seint. Det var også helt greit, for det var slik det var å drive butikk den gang for 50 år siden.

TIPS

MAT

Skal du på tur med barn kan det være lurt å notere seg noen gode tips til en god tur:

EGGEDOSIS, EN GLEMT FAVORITT

PÅSKE TURTIPS -

La barna få være med på å planlegge turen. Legg lista lavt, det er bedre å gå litt kort enn å drepe motivasjonen med en for strabasiøs tur.

-

De minste bør gå foran og bestemme farten.

-

Oppmuntring og godord er viktig, selv om tempoet er lavt.

-

Legg inn nok pauser med kos og lek eller motivasjons- forsterkere som f.eks konkurranser, lek og opplevelser.

-

Senk ditt eget prestasjonsnivå.

-

En venn å gå sammen med er ekstra motiverende.

-

Riktige klær og utstyr er viktig. Tørr og varm er bedre enn våt og kald!

-

Noe godt å glede seg til kan lokke fram den ekstra motivasjonen som er nødvendig for å nå målet.

-

Tenn bål! Pølser, pinnebrød, smørbrød i folie, kaffekjel – alt er med på å skape god stemning og gjøre turen til en hyggelig opplevelse.

Eggedosis er en glemt favoritt som fortjener å løftes fram i lyset!

Stivpisket, gyllengul eggedosis er fantastisk godt.

Smakt til med en skvett konjakk, drysset med sjokolade eller blandet med litt stivpisket krem, gjerne servert med bær og frukt. Beregn et egg eller en eggeplomme per person.

Bruker du hele egg blir eggedosisen luftig, bruker du eggeplommer blir den kremete og fyldig.

MAT

FARGERIKE FROKOSTEGG

Slik gjør du:

Bland alt i en bolle og pisk til det blir stivt.

Fyll eggedosisen i glass og dryss over litt

kakaopulver eller grovhakket sjokolade

eller friske bær.

FOTO MATPRAT.NO

Egg er et gammelt symbol på nytt liv og har blitt en fast ingrediens i påskefeiringa. Da kan det være moro å gjøre litt stas på det enkle egget ved å pynte det. Kok opp eggene sammen med konditorfarge eller naturlige fargestoffer for å få fargerike egg til påskefrokosten. I følge Opplysningskontoret for egg vil du få røde egg om du koker det med friske rødbeter og grønne egg om du koker det med spinatblad. Gule egg får du ved å koke dem sammen med gurkemeie.

OPPLYSNING

SØRUM MAGASINET VISSTE DU AT DU KAN LESE TIDLIGERE UTGAVER AV SØRUM MAGASINET? GÅ INN PÅ

www.blatt.no

KILDE MATPRAT.NO

Eggedosis

4 egg

1 eggeplomme

5 ss sukker

av Sørum Magasinet kommer ut i begynnelsen av juni! Ă˜nsker du ĂĽ annonsere i neste nummer?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 post@blatt.no

Design: Blatt Gruppen Grafisk - www.blatt.no

Neste nummer