Sørum Magasinet 01/2015

Magasinet sørum

JOHANNES DALE

Detaljrik vei mot toppen SIDE 6-9

Vårens MARKBLOMSTER SIDE 11-13

Eva Løfsgård - DEBUTANT PÅ 87 PORTRETT

SIDE 24-27

a m e t t t y N

SKOLER I GAMLEDAGER I SØRUM SIDE 14-20

NYTT TEMA Våren er i anmarsj, men i skrivende stund daler snøen ned. Snart vil de første vårblomstene spire og gro. Det er allerede funnet hestehov så nå kan vi bare glede oss til varmere tider. I vårnummeret har vi skrevet om vårens markblomster som du kan lese om på side 11-13.

Nytt år og nye muligheter! Vi starter vårnummeret av Sørum Magasinet med nytt tema: “Skoler i gamledager i Sørum”. Første runde tar vi for oss skoler i gamle Sørum kommune. Blaker kommer neste gang. Gamledager er definert til før 1962. Les om skoler i gamledager i Sørum fra side 14-20.

Har du lyst til å mimre tilbake til gamle dager eller er nysgjerrig på hvordan det så ut før. Ta en titt på side 30-33 der er det bilder fra gamledager fra Sørum Fotosamling.

Neste nummer kommer ut i begynnelsen av juni! Har du forslag til hva vi kan skrive om, ta kontakt med oss på sorummagasinet@ blatt.no.

Kathrine Liabø Kathrine Liabø Prosjektleder

Unggutten Johannes Dale fra Blaker dyrker sitt skiskyttertalent ved å fokusere mye på alskens detaljer.

Les om hans detaljerike vei mot toppen på side 6-9.

Eva Løfsgaard er portrettet i vårnummeret. Hun debuterte i fjor med “Evas dagbøker”. Les det fine portrettet på side 24-27.

Sørum Magasinet Nr. 1/2015

Ønsker du å annonsere?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: Sørum Fotosamling Layout: Blatt Gruppen Grafisk Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

2 SØRUM MAGASINET 01/15

Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70

SIDE 14-20 SKOLER I GAMLEDAGER I SØRUM

SIDE 6-9

DETALJRIK VEI MOT TOPPEN

SIDE 24-27

EVA LØFSGAARD - DEBUTANT PÅ 87

SIDE 30-33 GAMLE BILDER FRA SØRUM

01/15 SØRUM MAGASINET 3

G ra rø d b o t i s f a r l i g ks f o r av fa l l fås h o s

eller p M iljø bilen å en g j e nvi a v v å re nnin s tasjo gsner

MISTET GNISTEN? Når små elektriske og elektroniske leketøy og produkter slutter å virke skal de i den røde boksen.

Alle produkter som går på strøm eller batteri skal i den røde boksen etter at de har sluttet å virke. Dette kan være mobiltelefoner, elektriske leker, barbermaskiner, tannbørster, småradioer, klokker etc.

Den røde boksen kan leveres på en av våre gjenvinningsstasjoner eller til Miljøbilen når den kjører på sine runder.

Takk for at du bidrar til et bedre miljø og en bedre fremtid!

createurene.no

Tlf: 07623 | e-post: firmapost@roaf.no | For mer informasjon se www.roaf.no

VI SELGER OGSÅ TIL PRIVATPERSONER SE VÅRT

www.blattshop.no

G

ra

fis

k

-S

po

rt

&

Pr ofi

l-

Lo

gi

st ik

k

UTVALG I VÅR BLATTSHOP!

Blatt Gruppen Grafisk - Profil - Logistikk

Alt på ett sted

Blatt Gruppen AS - Blakervegen 109, 1920 Sørumsand +47 63 82 50 70 post@blatt.no www.blatt.no/www.blattshop.no facebook.com/BlattGruppen

DETALJRIK VEI

6 SØRUM MAGASINET 01/15

I MOT TOPPEN Unggutten Johannes Dale fra Blaker dyrker sitt ubestridte skiskyttertalent ved å fokusere mye på alskens detaljer.

Det kan på sikt bidra til å gjøre ham like stor som sine tre berømte navnebrødre.

TEKST/FOTO JON WIIK

– Detaljer er viktig. Det er summen av dem som gir resultater, sier Johannes Dale, som elsker kombinasjonen av å mestre både langrennsski og gevær.

01/15 SØRUM MAGASINET 7

Bestefar Jon Dale er en viktig medspiller for Johannes. Han er en av mange ildsjeler i Fet Skiklubb, som står på seint og tidlig. – Skistadion og løypene på Hvalstjern er av uvurderlig betydning, sier Johannes Dale.

TEKST/FOTO JON WIIK

Hvis du googler navnet Johannes Dale og går inn på Wikipedia, finner du nemlig tre personer med samme navn, som alle har satt dype spor etter seg på hvert sitt fagfelt: En medisinprofessor fra Bergen (19121999), en prisbelønt kjemiker fra Haugesund (1923-2003) og en spellemann og felevirtuos fra Tinn i Telemark (1890-1980).

Gutten som denne historien handler om er riktignok oppkalt etter sin oldefar, som også het det samme, men har ikke noe forhold til de tre ovennevnte. Men hvem vet – om 12-15 år kan han komme til å gjøre dem selskap i historiebøkene. Nå er han en av landets beste juniorer.

– Målet er å bli best i verden, proklamerer den snart 18 år gamle friskusen fra Fet Skiklubb, uten å nøle.

Bjørndalen er forbildet Middelet er flerdelt. Seriøs, målbevisst og tålmodig trening, ispedd terping på et stort antall detaljer. Og parallelt med dette: En sunn og spesiell livsstil, med særlig fokus på hvile, søvn og kosthold.

Virker resepten kjent? Ja ganske riktig – 8 SØRUM MAGASINET 01/15

skiskytterkongen Ole Einar Bjørndalen er Johannes’ store forbilde.

– Jeg liker måten han gjør ting på. Ekstremt flink og nøye med alt han foretar seg, tvers gjennom seriøs, kort sagt en 24-timersutøver, som dessuten framstår veldig sympatisk. Ole Einar er en stor inspirasjonskilde, understreker Johannes Dale.

Stortrives på Geilo Han har rik anledning til å oppnå alt han tilstreber der han ferdes til daglig. Blakerværingen går andre året på Norsk Toppidrettsgymnas (NTG) på Geilo. En velkjent talentfabrikk for blant annet skiskyting, hvor mang en topputøver har gått sin skole – med nettopp Ole Einar Bjørndalen i spissen. Hans bror Dag er for øvrig en av Johannes’ lærere.

– Det var en drøm som gikk i oppfyllelse da jeg kom inn der sommeren 2013. Da hadde jeg lenge hatt et stort ønske om det. Heldigvis hadde jeg resultater som var gode nok, både fra skole og idrett, for nåløyet for å bli tatt opp er trangt. Jeg var heldig som fikk en slik fantastisk mulighet, sier den sprudlende tenåringen.

JOHANNES DALE

Født: 23. mai 1997.

Bosted: Hogset i Blaker.

Klubb: Fet Skiklubb.

Utdannelse: Student på Norsk Toppidrettsgymnas (NTG) på Geilo.

Viktigste meritter før denne sesongen: Sammenlagtseier Kvalfosssprinten 2011.

3. og 4. plass individuelt, samt sølv i stafett, Hovedlandsrennet 2012 og 2013.

Tre gull og to sølv junior-NM 2014.

2. plass norgescupen finale og sammenlagt 2014.

* * * *

Han legger ikke skjul på at han stortrives øverst i Hallingdal.

– Miljøet er veldig inspirerende, og skolen legger forholdene veldig bra til rette for å kombinere utdanning og satsing på idrett. Det er helheten som er det aller beste.

– Og så blir vi veldig selvstendige, smiler Johannes, som deler hybel med en kompis og blir godt kjent med huslige sysler som matlaging, klesvask og reingjøring.

Takker pappa Johannes Dale er «arvelig belastet» når det gjelder skiskyting. Faren Jo markerte seg sterkt i samme gren i flere år, med to medaljer i junior-VM og fem i junior-NM som de beste prestasjonene. Hans erfaringer fra idrettsliv på høyt nivå er selvsagt noe sønnen drar nytte av i dag.

– Pappa har betydd veldig mye for meg. Uten ham hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Det er han som har tilrettelagt alt, med trening, utstyr og ikke minst kjøring. Han har alltid bakket meg opp, sier junior ydmykt.

Men han er rask med å legge til at farens holdning i oppveksten var kjemisk fri for press. Interessen for ski og skiskyting kom av seg selv.

Men det gikk en god stund før den innfant seg. Visst var han sterkt delaktig i den aktive kameratflokken hjemme på Hogsetfeltet i Blaker.

Men skisport var ikke pjokken veldig ivrig på.

Hvalstjern uvurderlig – Nei, det skal være visst. Jeg husker et karusellrenn på Hvalstjern en vinterkveld da han var smågutt. Han var mer opptatt av en lampe som ikke fungerte på skistadion enn av selve rennet, sier bestefar Jon Dale, og ler godt.

Den spreke 75-åringen har også i høy grad sine aksjer i idrettskarrierene til sønn og sønnesønn. Som mangeårig ildsjel i Fet Skiklubb – framfor alt på og rundt praktanlegget på Hvalstjern – har han medvirket til å legge forholdene til rette for liten og stor, topp og bredde, året rundt.

– Anlegget og de alltid godt preparerte

Besøksadresse: Sørumsandvegen 73, 1920 Sørumsand post@tanngarden.com Telefon: 63 82 72 54

løypene er av uvurderlig betydning både for meg og veldig mange andre. Det er «helt vilt» hva dugnadsgjengen til enhver tid legger ned av innsats for å gi så mange mennesker et godt fritidstilbud. Jeg er veldig imponert over det frivillige og utrettelige arbeidet som utføres her, sier Johannes beundrende. Å høre slikt er lønn mer enn god nok for bestefaren – opprinnelig fra Radøy nord for Bergen, men romeriking siden 1962. Da begynte han på formingslærerskolen på Blaker Skanse, stiftet etter hvert familie og slo seg ned på Roven i Fet. Elsker balansegangen Johannes kan ikke forklare hvorfor han etter hvert ble fenget av skiskyting. Men da han meldte seg inn i skiskyttergruppa i Fet Skiklubb, der pappa var trener, ble det tent en gnist. Siden har han blitt mer og mer fascinert av sporten.

– Det er kombinasjonen av å kunne mestre to ulike idretter, og det å finne den rette balansegangen i treningsarbeidet, som gjør det så spennende og interessant. Du må ha fokus på begge deler og fordele det riktig, ellers kan det ene gå ut over det andre, forklarer han engasjert. Men det er ingen tvil om hva han bruker mest tid på. På et år går det med nærmere 600 timer til fysisk trening, men bare rundt 100 til skyting.

Sikter mot verdenstoppen Etter at han fattet interesse for skiskytingen, har utviklingen gått bare én vei. Jevnt og trutt, uten skader og motgang av betydning. Fra å hevde seg stadig bedre lokalt og regionalt, har han tatt steg for steg mot høyt nasjonalt nivå i sin aldersgruppe.

– Jeg har vært bevisst på å øke treningsmengden gradvis, ikke ta for store steg om gangen, framholder Johannes, som i første omgang håper å få en plass på juniorlandslaget, deretter avansere til elitelaget.

Da er det også lov å drømme om verdenstoppen. Og ta plass ved siden av sine berømte navnebrødre på Wikipedia!

Johannes Dale er en allsidig kar og har alltid tatt del i det aktive idrettsmiljøet i hjembygda. Her i aksjon under fjorårets utgave av Bruvollenstafetten, like i nærheten av hans bosted på Hogset i Blaker.

MNTF-tannlegene: Rita Tilley Wilberg • Julie Wilberg Brandvik • Heidi Grotle-Sætervoll • Leif-Herman Wilberg – spesialkompetanse i implantatprotetikk • Asgeir Grotle-Sætervoll – spesialist i periodonti • Petter Wilberg – doktorgrad-stipendiat og spesialistkandidat i oral medisin og oral kirurgi • Tannlege Gaute Johnsen – doktorgradstipendiat og spesialistkandidat i endodonti (rotfylling) • Tannpleier: Unn Kristin Gaustad

01/15 SØRUM MAGASINET 9

Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, muring og flislegging Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, muring og flislegging muring og flislegging

NÅ også beleggingstein Nyhet ogNÅ utemiljø også beleggingstein også beleggingstein Nyhheett NÅ og utemiljø Nywww.malermartin.no og utemiljø +47 478 670 19 facebook.com/malermartinas

www.malermartin.no +47 478 670 19 facebook.com/malermartinas www.malermartin.no +47 478 670 19

facebook.com/malermartinas

Mindre bank - mer tid Betal regninger med mobilbanken og få mer tid. Last ned vår nye mobilbank.

Like trygt - bare enklere bank.

10 SØRUM MAGASINET 01/15

Vårens

Markblomster

I skrivende stund er det minus 14 grader og snøen ligger godt i Sørum. Dagene blir imidlertid stadig lengre, og våren nærmer seg – helt sikkert! Dermed er det ikke lenge til de første vårblomstene titter fram. De første fire er hestehov, blåveis, hvitveis og vanlig maigull, og de får du lære litt mer om her.

TEKST RITA NYBORG KILDE STORE NORSKE LEKSIKON, WWW.ROLV.NO, WWW.TIDSSKRIFTET.NO, WWW.SKOGOGLANDSKAP. NO OTO RITA NYBORG / WIKIPEDIA

04/14 SØRUM MAGASINET 11

Hestehov

- Blir også kalt for leirfivel, men de fleste kjenner den som hestehov.

På latin: Tussilago Farfara Familie: Kurvplantefamilien Voksested: Leirholdig, fuktig og ikke for sur jord. Gjerne i bakker, skråninger og grøftekanter. Finnes over hele landet.

Når: Så snart snøen smelter på våren.

Beskrivelse: Gul blomst i kurvplantefamilien. som blir mellom 5 og 20 cm høy. Stilken er ”skjellet”, med en enkel gul kurv på toppen. Bladene kommer opp senere enn blomsten, og har form som hoven på en hest. Derav navnet.

Bladet er normalt 25-30 cm stort, og danner tepper i skråninger, hvor de ”dreper” annen undervegetasjon.

Spredning: via rotsystemet. Planten har lange røtter, som slett ikke er lett å bli kvitt i hagen, om man ønsker å luke den vekk.

Funfact: Denne tøffingen av en blomst er egentlig en urt, som anlegger blomsterknoppene allerede på høsten, slik at den kan komme seg opp så fort sola varmer. Den er kommuneblomst for Sandnes og Leirfjord.

Nyttebruk: Bladene ble tidligere brukt som hostefordrivende middel. Faktisk ble drogen solgt fra Norsk Medisinaldepot helt fram til 1982. Bladene ble også brukt som betennelsesdemper og som ingrediens i kremer for folk med ømfintelig hud. I trange tider ble planten brukt som tobakk.

Farging: Hestehov gir grågrønne, gule til brune farger.

Blåveis

- blir også kalt for Blåsymre.

På latin: Hepatica nobilis og Anemone hepatica.

Familie: Soleiefamilien Voksested: I rik løv og barskog der det er kalkrik grunn. Størst forekomst på lavlandet på Østlandet og Trøndelag, men den er ganske nøye på hvordan den vil ha det. Finnes også på Sørlandet, Ryfylke, Hardanger og Bodø Når: Så snart snøen smelter, men mest vanlig i april/mai.

Beskrivelse: Liten urt, som bare er 10-15 cm høy. Stilken er ”hårete”, og har tre silkelodne svøpblad, som sitter som et beger under blomsterdekkbladene.

Vokser i tuer. Bladene er tykke, trelappede, og først dunhårete. Vintergrønne.

Blomstene er 15-25 med mer brede, og har 6-10, mest vanlig blå blomsterdekkblad og hvite støvbærere. Stengelen bøyer seg ned i fruktstadiet. Vokser fra samme tue år etter år. Blomsten finnes også i ulike nyanser i blått, rosa og hvitt.

Spredning: Førene spres ved hjelp av maur.

Funfact: Er fylkesblomst for Akershus og kommuneblomst for Moss og Rolvsøy. Kan blomstre to ganger i året. Er observert så tidlig som i januar.

Som hestehoven anlegger også blåveisen knoppen på høsten.

Nyttebruk: Bladene og blomstene er sammentrekkende, urindrivende, hudirritrende og har antibiotiske og sårhelende egenskaper. Plantesaften er giftig. Urten ble brukt som styrkemiddel for lever og galleblære og ved indre blødninger, nyrestein og bronkitt. Uttrekk av planten ble brukt som munnvann ved betennelser i tannkjøttet og irritasjoner i hals og svelg.

12 SØRUM MAGASINET 01/15

Hvitveis – også kalt hvitsymre

På latin: Anemone nemorosa Familie: Soleiefamilien Voksested: i løv og barskog, kratt på muldjord. Vanlig i lavlandet nord til Hol i Nordland. Spredt videre til Tromsøysund.

Når: Så snart snøen har smeltet, før lauvet spretter på trærne. April/mai er mest vanlig.

Beskrivelse: Flerårig urt med krypende jordstengel. Finnes i store mengder, gjerne som tepper i skogbunnen eller i skråninger. Planten er 10-25 cm høy De tre flikete bladene har bladstilk og sitter i en krans på stengelen. Vanligvis er det bare en blomst på hver plante. Blomstene er åpne bare om dagen og når det er oppholdsvær. Om kvelden lukker blomstene seg sammen og vender nedover mot bakken for å være beskyttet mot nattedoggen. Frukten er en elliptisk nøtt, som modner allerede i begynnelsen av juli. Etter fruktsettingen visner hele planten bort. Hvitveis har stor variasjonsrikdom, og blomsterbladene kan variere både i antall (normalt 6-8) og farge. Vanligvis er blomstene hvite, men ofte er de mer eller mindre rødfargete, og enkelte ganger forekommer blomster med blåaktig farge.

Spredning: Ved rotsystemet – lang krypende jordstengel.

Funfact: I gammel tid mente man at det ga beskyttelse å spise den første blåveisen og /eller hvitveisen som vern mot ormebitt og for å holde en frisk sommeren igjennom. Men den er giftig og kan gi blemmer, brekninger og generelt dårlig almenntilstand. Hvitveisen er kommuneblomst i Gloppen, Høylandet og Kvinesdal.

Nyttebruk: Hvitveis har ingen anvendelse i våre dagers urtemedisin, men urten kunne i tidligere tider bli brukt ved byller, verkesår, revmatiske plager, leddsmerter, tannverk, frostknuter, vorter, fregner, solbrenthet og vanskelig helende sår.

Maigull

På latin: Chrysosplenium alternifolium Familie: Sildrefamilien Voksested: Maigull er en tidligblomstrende plante som vokser på fuktige steder som myrkanter, vierkratt og langs bekker, gjerne på skyggefulle steder.

Arten finnes sjelden i fjellet, men er funnet opp til 1240 moh.

Når: Mars/april Beskrivelse: Vanlig maigull er en nitrogenkrevende lavlandsplante som vokser i Sør-Norge. Maigull har saftige stengler og lange utløpere. Stengelen har langstilkete, nyreformete, rundtannete, grønne blad. Over de grønne bladene, som sitter spredt oppover stilken, finner vi de gulgrønne ”blomstene”. De virkelige blomstene er uanselige og sitter i plan med de gulgrønne høybladene.

Spredning: Via utløpere, men også via frukten, som er en kapsel. Når den er moden, sprekker den opp og danner en grunn skål. Når regndråper faller ned i skålen, tar de med seg de rødfargede frøene når de skvetter ut igjen.

Nyttebruk: For lenge siden ble den brukt som middel mot sykdommer i milten.

04/14 SØRUM MAGASINET 13

FOSSERUD GAMLE SKOLE - VØLNEBERG SKOLE - REFSUM SKOLE - SØRVALD SKOLE - HVAL SKOLE

I klasserommet på Haugtun skole i 1941. Personene på bildet er fra venstre i venstre rekke: Annie Halvorsen og Borghild Nafstad, Agnes Østby og Marit Fjeldstad, Håkon Orderud og Øivind Hammeren, Einar Straumheim og Sven Andresen og bakers Karl Haugli. I midten står lærer Ola Straumheim.

I høyre rekke fra venstre ser vi Thordis Tingsrud og Gunvor Tangen, Lillegull Wølner og Berit Rønsen, Hans Østby og Bjørn Nordbye, Aud Karlsen på nest nederste rekke og helt bakerst sitter Ruth Nicolaisen og Eva Martinsen. Bilde er tatt året 1941.

Sørum Magasinet starter nå opp en ny serie: Skoler i Sørum. Første runden tar for seg skoler i gamle Sørum kommune. Blaker kommer dermed neste gang. Gamledager er definert til før 1962. Skoler som fremdeles eksisterer er ikke tatt med i oversikten, kun i denne generelle innledningen. Kilder er de gamle og de nye bygdebøkene for Sørum, samt folketellingene, fra 1865, 1875 og 1900. Blaker og Sørum historielags hjemmesider og særlig Sørum Speilet har også gitt mye nyttig informasjon. Når deg gjelder dagens skoler, ønsker vi å utfordre skolene selv til å skrive om SIN skole. Utfordringen er herved gitt!

TEKST RITA NYBORG FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Før vi fikk organisert undervisning, skjedde boklig opplæring kun i forbindelse med trosopp-læring i kirkene. Martin Luther ivret for at allmuen skulle lære å lese og skrive. Med reformasjonen kom det dermed pålegg om at det i tettbefolkede områder skulle holdes opplæring hver søndag etter Gudstjenesten, mens det i grisgrendte strøk var krav om minst en gang.pr. mnd. Undervisningen ble gjort av prestens medhjelper, degnen.

Fra 1741 ble det innført omgangsskole, og det ble ansatt omgangsskolelærere, som gikk på omgang på gårdene i grendene. Læreren el. lærerinnen gikk/reiste fra sted til sted og underviste. I Sørum ble det undervist på følgende steder: I Kirkebygda (Østby, Fosserud, Sørum og Vølneberg) Vesterskaun og ”annekset ”Frogner.

KRETSSKOLEN fra 1860-1889 I 1860 kom skoleloven, som sa at hver kommune skulle opprette egne skolekretser og bygge egnede bygg for skolevirksomhet. I datidens Sørum ble de etter hvert enige om å opprette 8 kretsskoler:, For å få det til måtte det først inngås avtale om kjøp av jord, da man ikke mente at lærerlønnen i seg selv ville være nok til å brødfø en familie. Jordbruk var derfor en vanlig ”attåtnæring”. I Løpet av en treårsperiode lyktes det å kjøpe el. leie jordvei på Sørvald, Sørum, Hval, Frogner, Vølneberg, Refsum, Østby og Fosserud. (leie for 99 år) og i 1864 sto de nye skolebyggene ferdige. Det var også helt vanlig å kombinere lærergjerningen med å være klokker og kirkesanger. Faktisk var dette noe som hang igjen fra tidligere tider, da det var kirken som sto for utdanningen i forbindelse med konfirmantundervisningen.

Loven av 1860 kom også med krav til utdanning, eller seminar, som det ble kalt den gangen. Dette gjorde at 2 av omgangskolelærerne trakk seg, en fikk fortsette uten seminar, fordi han ble ansett for å være så utenomordentelig dyktig, mens de andre ble såkalte ”seminarister”. I starten var det 6 lærere i Sørum, så lærerkreftene ble delt mellom flere skoler. De mindre skolene med udelte klasser, fikk mindre undervisningstid, og er ofte ikke med i oversiktene over skoler, da de ikke ble ansett som ”faste” skoler. Sørum,

Sørvald, Hval og Frogner ble tredelte skoler, mens Vølneberg og Refsum var to-delt og Fosserud og Østby var udelte. I 1881 ble også Fosserud og Østby todelte. Samme år ble første kvinnelige lærer ansatt i Sørumskolen, Laura Knutsen. Flere lærerinner kom etter hvert, og disse byttet på jobbene i Sørumskolene, både storskolen og småskolen.

Skoletiden Skoletiden var til sammen minimum 12 uker.

9 obligatoriske og 3 frivillige. Den frivillige delen ble holdt fra mai til oktober, men fra 1873 ble det gitt adgang til å å fordele også denne undervisningen over hele året med 2 timer pr. skoledag. Skoleplikten var for alle, og startet ved fylte 8 år.

1910 ble følgende endringer planlagt: Undervisningtiden utvides til 15 uker for småskolen og 18 uker for storskolen. Såkalt ”håndgjerning” for jenter var en del av den ordinære tiden. Kretsene Refsum og Sørvald slås sammen. Bygging av nye skoler på Frogner, Vesterskaun , Vølneberg og Sørum.

Skoleplan: Kappelan Joh von der Lippe , lagde i samarbeid med lærerne den første lærerplanen i Sørum etter den nye loven . Denne ble tatt i bruk i 1869. Følgende fag sto på planen: Norsk lesning, kristendomskunnskap, jordbeskrivelse (geografi) historie, regning, skriving og sang.

I 1889 kom Folkeskoleloven av 26. Juni.

Der ble det igjen stilt krav til økt undervisningstid og utvidet fagkrets. Under kroppsøvning nevnes skyting som eget felt! Det ble innført årsprøver med nærvær av foreldre, medlemmer av skolestyre og tilsynsutvalg. Elevene ble tildelt vitnesbyrd.

Etter endringene planlagt i 1910, ble det etter hvert behov for ny skoleplan. Denne var ferdigbehandlet i 1917. Nå kom også naturfag, tegning og gymnastikk inn som faste fag, i tillegg ”håndgjerning” og sløyd. Sløyd fra 1928 på Vesterskaun og i 1936 på Sørum skole.

skolestyre, valgt av kommunestyret, men også med representanter fra biskopen, formannskapet og lærerpersonalet. De skulle også ansette lærere og innføre nye skoleplaner.

Skolen skulle være delt i småskole 7-10 år og storskole 10-14 år. Det skule være minst 19 ukers undervisning pr. klasse. Ingen klasse skulle ha mindre enn 18 timer i uka og ikke over 36. Av fag samme som før, men i tillegg heimbygdskunnskap og samfunnslære. Det ble også gitt anledning til å innføre engelsk i storskolen. Husstell ble valgfag, og skolestyret ble pålagt å lage støtteundervisning for de som ikke klarte å følge med på ordinær undervisning. Det ble også minstekrav til skolebyggets innbo og utstyr. Skolemateriellet var gratis. I 1954 ble engelsk gjort obligatorisk fra 7. klasse og gymnastikk ble innført for både gutter og jenter.

I 1959 kom igjen en ny skolelov.

Denne var felles for by og land. Landsskolene ble styrket for å bli like god som byskolen. Det ble gitt adgang til å innføre 9-årig obligatorisk skole. Heimkunnskap ble obligatorisk for både gutter og jenter.

Sammenslåing av skolekretser Strid rundt skolekretser er ikke noe nytt.

Særlig ble nedleggelsen av Vølneberg og Fosserud skolekretser en langvarig historie.

Første sammenslåing av skolekretser skjedde i 1884 – Da var det Hval og Frogner som ble slått sammen, med skolested på Frogner.

Andre var Refsum og Sørvald skoler. De ble bestemt slått sammen i 1910 og fikk navnet Vesterskaun i 1912. Den nye skolen ble bygget på K. Kirkebys eiendom, og ble innviet 31. Mai 1916. Så til slutt, overflyttingen av Fosserud og Vølneberg skolekretser til Sørum skole i 1957. Da sto vi igjen med fire skolekretser i Sørum: Sørum, Sørumsand (Østby), Vesterskaun og Frogner – og slik var det da Blaker og Sørum ble slått sammen til en kommune fra 1.1.1962.

I 1936 kom også en ny lov: Lov om folkeskolen. Viktigste endringen var pålegg om at hver kommune skulle ha et 01/15 SØRUM MAGASINET 15

d skole 1905-06.

Skolebilde fra Fosseru

NAVN: Fosserud gamle skole HVOR: Borgenvegen. 385. Skolen er revet, men den sto på tomten der Fosserud gamle skole villatomten Solheim er nå. Skolen sto omtrent der garasjen står i dag.

Bygget på tomt leid for 99 år av Fosserud gård.

FRA - TIL: Bygget 1863, tatt i bruk 1864. Skole til skoleåret 1957/58 – da sentralisert til Sørum skole KRETSEN: Borgen, Tokerud, Fosserud, Neslerud, Simarud, Torbjørnsrud, Hellesjø, Furulund, Sylten, Bølerflaen og Inngjerdingen.

FØRSTE LÆRER: Felles lærer med Vølnberg fra 1864 – Peder Halvorsen bodde på skolen Fra 1881: Laura Knutsen (felles med Østby skole) Sørums første lærerinne.

Fra 1929 - 50: Trygve Røe.

1950 - 1954: Sigurd Nordsveen til Vølneberg, deretter Vesterskaun 1954 - 1957: Ådne Findreng Etter at skolen var lagt ned, bodde Anna Hansen på skolen. Hun hadde arbeidet på Fosserud gård i mange år. Skolehuset sto noen år etter opphør av Fosserud krets, til 1966, da ble det kjøpt, plukket ned og satt opp som hytte i Valdres av Bjørn Martinsen, Ingjerd.

HISTORIE: Fosserud var en udelt skole med fra starten 34 elever. Elevene kom fra Fosserud krets; fra Hvalskrysset og til grensen mot Nes Ullensaker i andre enden. Skolen var liten, kun skolestue + lite rom og kjøkken for oppasseren. Fosserud og Østby hadde de minste skolehusene. Her bodde også læreren når han hadde undervisning der, max 12 uker i året. Fosserud og Vølneberg hadde lenge felles lærer.

1881 ble de to udelte skolene (Fosserud og Østby) også 2-delt, og den første lærerinnen i Sørum; Laura Knutsen, ble ansatt for å undervise småskolen på disse skolene. I 1906 sendte Fosserud krets søknad om nytt skolehus og bedre klasseinndeling. Fra 1. januar 1907 ble så skolen tredelt, men gamleskolen fortsatte som skolestue. Skoleåret 1928/29, ble skolen igjen todelt, og 18 ukers undervisning ble innført.

Det ble også to uker håndarbeid for jenter.

Folketellinga i 1865 viser det at det bodde 5 personer på skolen. Pensjonert lærer, Peder Halvorsen på 44 år , hans kone Ane Maria Andersdatter på 47 og deres barn Martin, Karen og Petra på henholdsvis, 15, 8 og 3 år. Det kan virke pussig at en skole som ble startet i 1864, allerede i 1865 hadde en pensjonert lærer. Svaret er enkelt. Peder Halvorsen hadde vært ansatt i omgangsskolen, men etter loven om almueskolen som kom i 1890, måtte man ha ”seminar” for å kunne praktisere som lærer,og han gikk derfor av i 1864. Han må ha vært en omtykt mann, ettersom han fikk fortsette å bo/leie i skolestua så lenge han levde. Folketellinga 1875 har Peder blitt til ”Arbeidsmand” og er oppført som ”inderst” – hvilket vil si at han leide rom og hadde egen husholdning. Han bor sammen med sin kone og de to yngste barna. Gutten har nå blitt skomaker. Jenta er 12 år og i tillegg har de en pleiedatter. Folketellinga 1900 viser at Peder og Ane Maria bor der fremdeles, i tillegg en tidligere husholderske og en jordarbeider.

16 SØRUM MAGASINET 01/15

NAVN: Vølneberg skole HVOR: Egnervegen 407 FRA - TIL: 1864-1923/57 Bygget i 1863, tatt i bruk i 1864 – lagt ned i 1923, da nytt bygg ble tatt i bruk like ved. Tilleggsjord var kjøpt til dette. Sentralisert til Sørum skole i 1957 KRETSEN: Prestegårdsplassen, Egner, Vatterud, Vølneberg, Vølner, Flaen, Sæteren, Ålgård, Bøler, Julton, Bognerud, Grindbakken og Gjester.

FØRSTE LÆRER: Samme lærer som Fosserud de første 10 år. fra 1874 - 1904/5: Guldbrand Kristiansen 1904 - 1906: Mons Grøsvik - til Sørvald 1906 - 1916 Syver N Lohne 1916 - 1939 Viking Trå Vølneberg skole ca. 19 fra 1863 i bakgrunnen30 med den nye skolen fra 1923 nærmest 1923 -

Frederikke Bjørdal uthusets plass. Bilde . Stabburet og uthuset er nå revet, og et og den gamle skolen 1939 - 1949 Endre Hamre – til Frogner skole t tatt ca året 1930. annen uthus står på 1949 - 1954 Trygve Røe 1954 - 1956 Sigurd Nordsveen – til Vesterskaun 1956 - 1957 Øivind Østerud – vikar uten lærerskole 1957 Vølneberg skole legges ned og

elevene flyttes til Sørum skole.

HISTORIE: Det var 60 elever fordelt på to klasser da de åpnet.

Skoletid 24 uker i året. Fra 1890 var skolen tredelt. Til skolen hørte 16 mål jord. Skolen inneholdt skolestue, kammers, kjøkken, stue og to rom i andre etasje. Uthus hørte også med: låve, vedskjul med doer, fjøs med plass til fire kuer, grise-hønehus og stabbur. Da den nye skole ble tatt i bruk i 1923, ble gamleskolen brukt som lærerbolig. I den nye skolen ble det tre klasserom, lærerinneleilighet og leilighet for vaktmester. Etter at ungene ble flyttet til Sørum skole, ble gamleskolen brukt som sosialbolig for Sørum kommune. En prosess ble satt i gang for å ta vare på Vølneberg skole., og i 1979 fattet Sørum kommunestyre vedtak om at Blaker og Sørum historielag skulle få overta gamleskolen. Sentralt i dette arbeidet sto Blaker og Sørum Historielag, som begynte dugnadsarbeidet på gammelskolen og uthusene i 1984. Dugnader ble arrangert hver sommer fra 1984 t.o.m. 1989. Historielaget fikk kjøpt Vølneberg gamle skole for kr 100 i 1985. Leder for Vølnebergkomiteen var Trygve Sæther. I perioden 1989/90 ble det skaffet til veie mye utstyr til skolestua. Gammelt kateter, 13 doble- og en enkeltpult ble reparert, skrapt og malt. 26.8.1990 ble gamle elever ved skolen invitert til skolen. 90-årene ble preget av jobben med å skaffe tilveie flere møbler og skoleutstyr. Totale kostnader ved opp-pussingen var 300 000 kroner i tillegg til 1500 dugnadstimer.

I 2002 leide historielaget uthuset av Vølneberg vel for 25 år, og et nytt restaureringsarbeid ble satt i gang. Ca 120 000 kroner ble brukt i opp-pussingen, i tillegg til 500 dugnadstimer. I dag er Vølneberg et levende museum. Dette kan vi takke historielaget, Vølneberg vel og den Kulturelle skolesekken for. Fra 2005 ble skolebesøkene formalisert, slik at alle kommunens 4. Klassinger + fra Skåningsrud møter på Vølneberg en dag hver på forsommeren. Her får de være med på en skoledag for 100 år siden, og oppleve hvordan jordbruket ble drevet.

De får også se veving og spinning. Andre faste arrangementer er velfest i februar, St.Hansfest, Olsokfest, Oktoberfest og Juletrefest.

Elevene ved Vølneberg skole foran den gamle skolebygningen fra 1863. 1. rekke: Selma Aasnes (g. Bingen), Borghild Aasnes (g. Wølneberg), Mina Svendsen Grindbakken, Olaf Aasnes Gjester, Helge Wølneberg, Ragna Aasnes Gjester, Anna Bognerud (g. Andersen), Anne Bøler Sæther, foran Aggi Aasnes (g. Wølneberg). 2. rekke: Lærer Kristiansen, ukjent, Inga Sæther (g. Wethal), to søstre Wølner, Anna Nybakk (g. Lund), Marie Wølneberg (g. Strøm), lærerinne ? Ovidie Skullerud (g. Sørli).

3. rekke: Olaf Wølneberg, tre ukjente, Gina Aanes (g. Kristiansen Egner), Karen Bognerud.

4. rekke: Lauritz Wølneberg, Kristian Sæther, Karl Aasnes, Magnus Wølneberg og Kristian Nybakk. Bildet tatt ca året 1900.

01/15 SØRUM MAGASINET 17

Refsum skole sett fra sør.

Hilda Hammer, et søskenbarn av Mag ved den gamle kjøk nhild Hammer I bakgrunnen står keninngangen på Refsum skole. stabburet.

NAVN: Refsum skole HVOR: GR. 61, Bruksnr. 03. Refsum. Deretter Nedre Asak da som Vesterskaun. Flyttet til nytt skolebygg på Lundermoen i 1974. Skolen på Nedre Asak er revet. Den gamle Refsum skole ble brukt som lærerbolig før den ble solgt, og senere revet i 2008 . På tomta står det nå ny enebolig og garasje.

FRA - TIL: 1864 - 1916. .

KRETSEN: Til Refsum skolekrets hørte Haskolrud, Sagen, Tangerud, Refsum, Sulerud, Arteid, Mjønerud, Asak og Øvre Vilberg.

HISTORIE: 30 mål jord ble kjøpt i 1861 av Hans Engebretsen Refsum.

25 av dem var udyrket. Ved åpningen i 1864 var det hele 60 barn på denne skolen, og den var todelt med 24 ukers undervisnng Første lærer: Gulbrand Christiansen. Begynte som omgangskolelærer i 1857, men da loven om fastskoler kom i 1860, tok han seminarutdanning ved Asker seminar, og kunne dermed fortsette som lærer også etter 1864.- Han begynte på Vølneberg i 1874.Folketellingen av 1865 viser at Guldbrand var 30 år og ugift, dessuten at han bodde på skolen sammen med Ingeborg Pedersdatter, ”hans moder”. Han er også oppført med to kuer.

1857- 1874 Gulbrand Christiansen I 1900 Anton Kristiansen (folketellingen 1900) I 1910 Magnhild Hammer (folketellingen 1910) Refsum og Sørvald skolekretser ble slått sammen i 1912, med skolested på Nedre Asak. Den nye skolen fikk navnet Vesterskaun, og var femdelt. Den nye skolebygningen sto ferdig i 1916.

18 SØRUM MAGASINET 01/15

Første, andre og tredje klasse samlet i hage n til lærer Magnhild Hammer på Refsum skole da hun sluttet som lærer på Vesterskaun skole i 1942. Hun hadde tidligere vært lærer på Refsum skole og bodde der hele livet. Vi ser bak fra v, Knut Sæter, Tor Svarstad, Arne Nyland, Reidar Aalling, Ivar Granås, Harry Has le, Knut Sanner. Odvar Soelberd og Hans Skedsmo. Tredje rekke fra v, Jon Tveit, Bjarne Engh, Egil Eggum, Odd Engerdal, Rolf Bakseter, Adolf Aalling og Knut Vestengen.

Andre rekke fra v, Ragnhild Fjelstad, Julie Røyse, Astrid Fjelstad, Liv Engerdal, Astrid Eid, Jorunn Lunder, Randi Østvold, Ragnhild Hønsen, Berit Sanner, Kirsten Lunder og Ella Sørvald.

Første rekke fra v, Else Hasle, Inger Gulb randsen, Lillian Østvold, Olaug Norfonn, May Dok kebakken, Marit Engerdal, Karin Moen, Kari Vest engen, Inger Marie Nes og EdelEngh

Sørvald gamle skole.

NAVN: Sørvald skole HVOR: Sørvaldsvegen16 - Simenslykkja NÅR: Kanskje allerede fra 1820, og fastskole fra 1862 til 1916. – i nytt bygg.

KRETSEN: Sørvald, omfattet Lisgarda, Sørvald, Nedre Vilberg, Hønsi, Lunder og Størsrud.

LÆRERE I FASTSKOLEN: 1862-1878: Anders Andersen 1878-1894 :Ole Andersen Volde 1894-1910: Iver Johan Kvalem – flyttet til Sørum skole 1904-1913: Mons Jacobsen Grøsvik 1913-1916: Sigmund Jørgen Eldevik – fortsatte å bo på Sørvald til 1924 selv om skolen var lagt ned og fortsatte som lærer på nybygde Vesterskaun skole og senere Frogner skole.

HISTORIE: Sørvald var prestårdsjord, og dermed i offentlig eie. Det første faste kommunelokalet ble lagt hit til Simenslykkja. Her ble formannskapsmøtene holdt helt til kommunen kjøpte Nordli i 1922.Simenslykkja ble leid av ”Sørum skolekasse” til lærerbolig allerede i 1820 for ”brug og beboelse for verdige skolelærere”. Stedet har fått navnet sitt etter den første læreren som bodde der, Simen Engebretsen. Man tror at det må ha vært to bygninger på Simenslykkja. Et eldre hus til lærerbolig, og et nyere til kommunelokale og jordmorleilighet. I 1862 sto et nytt og større hus ferdig. I første etasje var det lærerleilighet med tre rom og skolestue. I andre etasje var det jordmorleilighet med to rom + herredstyresal/formannskapssal. I 1865 åpnet også Sørum Sparebank i andre etasje. I 1876 ble huset pusset opp, og fikk det utseendet det har i dag. I 1912 ble det vedtatt å slå sammen Sørvald og Refsum skolekretser.

1916: Den nye skolen, Vesterskauen skole, sto ferdig i bakken nedenfor Søndre Asak.

1922: Kommunal virksomhet flyttes til Nordli I 1936 ble det igjen skolevirksomhet, da det åpnet snekkerskole, som i 1946 ble en del av Framhaldsskolen. Sløydundervisningen foregikk her helt fram til 1961. Denne undervisningen foregikk om vinteren med to tre-måneders kurs. Lærer var Erling Pedersen. Fra 1946 ble det også metallsløyd, og det foregikk i andre etasje.

Fra 1954: Leif Ligaard ble lærer i framhaldsskolen, og flyttet inn på Sørvald.

1961: Framhaldsskolen flytter til Sørum skole.

1963: Sørvald skole og kommunelokale kjøpes av Leif Ligaard Konfirmasjonsundervisning ble også foretatt på Sørvald, men bygdeboka sier ikke noe om i hvilken tidsperiode dette skal ha skjedd.

01/15 SØRUM MAGASINET 19

Hval gamle skole en gang i 1930-årene

NAVN: Hval skole HVOR: Gardsnummer 72., bruksnr. 2 på Gården Hval, der det ble satt opp ny skole i forbindelse med skolereformen av 1860. Før den tid bodde ”omgangskoleholderen” i ei stue på samme området, - kalt Skolemesterstua.

KRETSEN: Fløgstad, Bjørke, Gran, Ulverud, Holtet, Moe, Yssi, Kamphus, Ausen, Leirud, Myrer, Opsal, Skrøiver, Hol og Hval. I 1870 var det 93 barn i kretsen og kun 39 på Frogner. Gårdene Ausen, Opsal, Leirud, Myrer , Hol og Skrøiver ble derfor overført til Frogner krets.

Dermed ble det 65 barn på Frogner skole og 75 på Hval.

FRA - TIL: 1863 - 1894: 1863 - 64: Skole for det meste av Frogner øst for Leira.

FRA 1870: Nye skolekretser, nå ble gårdene fra Hval og nordover til Ullensakergrensa hjemmehørende på Hval skole. Gårdene sør for Hval + Frogner og Melvold kom under Frogner skolekrets.

LÆRERE: Folketellingen i 1865 forteller at skolelærer Nicolai Paulsen bodde på skolen med sin familie, kone og fem barn + tjenestepike.

1870 - 78: Ole Andersen Volde iflg. Ny bygdebok. Folketellingen fra 1875 sier det er skolelærer O.Walse fra Hemsedal som bor på Hval.

Kan det være samme person? Uansett i 1878 ble han ansatt på Sørvald og flyttet dermed dit. Skolejorda ble på samme tid leid ut til Sørum kommune, som hadde kjøpt naboeiendommen, og i 1895 var den tidligere skolejorda en del av denne eiendommen, som ble en del av Nordre Frogner i forbindelse med et makeskifte. Sist i1870-åra ble skolen leid ut til et ektepar, som ikke ser ut til å ha noe for øvrig med skolen å gjøre. I første del av 1880-årene bodde lærer Johan Andersen der. Fra1888 leide en skomaker hus og jord.

1894: Skolen blir slått sammen med Frogner og undervisningsstedet ble Frogner.

1895: Skolen selges til private. Flere private bodde i skolehuset, før det ble revet i 1972.

1990: Sørum kommune kjøpte eiendommen KURIOSITET: fra 1911-16 bodde Ole Hertzenberg Bjerke på skolen. Han bygde senere opp Bjerkes Rutebiler i Lørenfallet.

20 SØRUM MAGASINET 01/15

MØT OSS I FJUKVEIEN 7 BIL - OG HÅNDVERKSENTER

Nes Bil AS Tlf.: 63 82 19 96

avd. Blaker

Kontakt oss: Fjukvegen 7, 1925 Blaker - tlf: 63 82 87 78 mob: 916 86 126 - e-post: firmapost@ohblikk.no

www.ohblikk.no

Magasinet Magasinet Magasinet Les tidligere numre av Sørum Magasinet digitalt på www.blatt.no Magasinet fet

fet

sørum

sørum

01/15 SØRUM MAGASINET 21

Kremet viltpanne med potet- og pastinakkmos Kremet viltpanne er deilig på smak, og så enkel å lage! Fres reinsdyrskav med litt grønnsaker og server med rørte tyttebær og potet- og pastinakkmos. Passer til hverdag og fest!

TEKST/FOTO MATPRAT.NO

Ingredienser 500 g reinsdyrskav 2 ss margarin til steking 3 stk gulrot i skiver 1⁄2 stk purre i ringer 2 stk knuste einebær 1 pk grønne erter 2 dl matfløte Potet- og pastinakkmos 8 stk potet 3 stk pastinakk 1 ss smør 1 dl matfløte 1⁄2 ts salt 1⁄4 ts pepper Tilbehør 4 ss rørt tyttebær

22 SØRUM MAGASINET 01/15

Slik gjør du: 1. Skrell potet og pastinakk, del dem i store biter, og kok dem møre. Hell av vannet og mos potet og pastinakk sammen. Rør inn smør og fløte.

Smak til med salt og pepper.

2. Stek halvtint reinsdyrskav raskt i flere omganger i en varm stekepanne med litt margarin. Legg kjøttet til side.

3. Fres gulrot mør, ha i purre, erter og einerbær. Hell over fløte og la det småkoke til fløten tykner og alt er gjennomvarmt, ca. 5 minutter.

4. Vend inn stekt reinsdyrskav og smak til med salt og pepper.

Server kremet viltpanne med rørte tyttebær og potet- og pastinakkmos.

01/15 SØRUM MAGASINET 23

Eva

EVA LØFSGAARD - debutant på 87 Forfatter, jeg? Ne-e-ei....jeg bare liker å skrive. Jeg har jo skrevet bestandig, men da jeg fikk dagbok av min tante og onkel på 15-årsdagen, da tok det litt av! Hver dag skrev jeg ned alt som skjedde rundt meg, hva jeg opplevde, tenkte og følte. Eva smiler. Foran henne på skrivebordet ligger debutboka som kom ut i fjor, “Evas dagbøker. Oppvekstår øst for Akerselva - før, under og etter okkupasjonen.”

TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO BERIT LEIKHAMMER / PRIVAT

24 SØRUM MAGASINET 01/15

Østkantpike Da Eva var 4 år flyttet foreldrene til Grünerløkka i Oslo. Lille Eva hadde ikke lyst til å flytte.

“Mamma trallet og sang mens hun pakket, men jeg satt på den lille skammelen min og var sur.” Det varte ikke så lenge, for snart ble hun kjent i gata. “En liten gutt stod og så på meg med store øyne. Så pen som han var! Hvem er du hos? spurte han blidt. - Jeg er ikke hos noen, for vi bor her vi også, svarte jeg selvsikkert.

- Hva heter du’a? spurte han. - Lulle, men jeg heter Eva og Liljan også. - Så mange navn du har, sa han. - Jeg heter Rolf, men alle kaller meg Roffen. Da mamma kom for å hente meg, satt Roffen og jeg på det lave gjerdet foran kirkeparken, hvor syrinene blomstret. Fra da av var vi sammen hver dag, og det var ingen grenser for hva vi fant på av morsomme ting.

Jeg gledet meg til hver dag.”

I barnehagen på Schous plass ble hun bestevenninne med Edith. De holdt sammen i tykt og tynt og hadde mange hemmeligheter.

“Gården der Edith bodde var mye finere enn vår, for den var “moderne” og hadde bad og wc inni leiligheten. Vi dro på Sagene bad for å bade hver lørdag.” Etter hvert kom det en liten bror i familien. Det hjalp ikke at Eva hadde fått skruskøyter fordi hun hadde vært flink mens mamma var på klinikken. “Mamma har tatt med seg en liten bror til deg fra sykehuset,” sa pappa

Skolen ble holdt i gården der hun bodde, og pultene var en gammel benk. Etter 3 uker ville elevene slutte. De sa: “Det er’ke no’ morsomt når vi ikke har pulter”, sa Ruth, og så er du så streng...”

ut av byen så fort råd var! Jeg tenkte at nå var vi flyktninger. som skulle evakuere. Mens vi kjørte gjennom sentrum ble himmelen opplyst flere ganger idet flyene kom i formasjoner over hodene på oss, og det dundret og smalt.”

Krigen kommer til Norge Eva Liljan fylte 13 år i begynnelsen av april 1940. “Mamma hadde kokt deilig suppelapskaus, og med i lem i bordet ble det plass til elleve. En herlig bursdag! Eva forteller: “Krigen var noe som var ute i Europa et sted, men engstelsen lå som en klump i mellomgulvet etter hvert som dagene gikk”. Det kom påbud om blendingsgardiner, og flere ganger hadde det vært sireneprøver, skremmende og uhyggelige. Natta den 8. april gikk flyalarmen.

Det var bekmørkt, for lyset hadde gått.

“Panikkdagen” 10. april Det var kaos alle steder. En lastebil full av folk kom ut til hytta i Oppegård der Evas familie befant seg. De hoppet ned fra lasteplanet, forvirret og redde. “Det var alle slags mennesker, eldre og yngre, damer og menn i de merkeligste habitter, med kofferter, ryggsekker eller vesker, hodeplaggene var alt fra toppluer, skaut og hatter, og noen var barhodet. Vi forsto at de hadde flyktet i panikk.” Stua ble stappfull av folk, men alle fikk mat og soveplass i hytta den natta.”

begeistret. Men hun hadde aldri ønsket seg noen søsken! “Hvorfor kunne hun ikke ha tatt med seg en pike i hvertfall?” Det kunne vesle Eva til nød ha godtatt.

Eva vil bli “frøken” Tida gikk ikke fort nok, slik gledet Eva seg til å begynne på skolen. Da første skoledag opprant, var det mamma som fulgte. “Kjolen som hun hadde sydd for anledningen var lyseblå med korte ermer. Jeg hadde hvite strømper og nye, svarte lakksko.” Skrive- og tegnebøker, blyant og viskelær. Alt var gøy lese, skrive, regne og tegne. Allerede i første klasse begynte elevene med penn og blekk.

“Jeg har lyst til å bli “frøken”, betrodde Eva seg til “frøken”. Allerede i 3. klasse ville hun praktisere. Foreldrene hjalp til med kateter, kladdebøker og det som trengtes. “Mamma hadde noen gamle nøkler som hun trædde på en hyssing, for jeg måtte jo ha nøkkelknippe!”

Eva Liljan Dalby klar for jobb “på vingene”.

Alle fire fomlet etter klærne sine, og faren fikk tullet Eva og lillebror Harald inn i ulltepper før de løp ned i kjelleren under flydur og skyting.

Det skrallet og ga ekko i murgårdene omkring.

Dette var ingen øvelse. Krigen hadde kommet.

Sammen med andre familier måtte de forlate bygårdene så fort som mulig. Eva forteller om flukten ut av byen: “Da all bagasjen var lagt på plass på lasteplanet og vi hadde satt oss til rette med ryggen til førerhuset, inntullet i dyner og ulltepper, startet den farefulle turen akkurat i det flyalarmen gikk på nytt. Onkel Einar bare kjørte videre, for her gjaldt det å komme seg

Ukene gikk, og hverdagen falt noe på plass igjen utover våren. Eva begynte på Oppegård skole, for Grünerløkka var okkupert av tyskerne.

Familien valgte å bo på hytta. Der var det ingen tyske soldater. Hun og broren dro til byen med tog en dag for å kjøpe melk. Det var første gang de så tysk soldater, men da Harald høylydt spurte; “Er det folk’a?” hysjet storesøster på ham, for disse mennene hadde grønne uniformer, blankpussede skaftestøvler og gevær.

01/15 SØRUM MAGASINET 25

“I går på fredsdagen, hang det snorer med klesvask i skolegården på Sagene. De tyske soldatene, som hadde okkupert skolen siden begynnelsen av krigen, hadde hatt storvask og var nok ikke forberedt på en så brå og fredelig avslutning på krigen.

Nede på Beyerbroa marsjerte en lang rad av tyske soldater med full opp-pakning på ryggen, nå dro de sin vei!”

Eva Løfsgaard i sving med potetopptaking i Sørum.

Krigsårene Dager, måneder og årstider gikk sin gang med rasjoneringskort og mangel på det meste.

Lange køer for litt margarin, kjøtt var det slutt på forlengst. Eva forteller at det var verst mens hun gjorde lekser - da kjente hun hvor sulten hun var. Det var å legge seg tidlig for å stå opp tidlig om om morgenen og stille seg i kø foran tomme butikker. Middager ble mikset sammen av nesten ingenting. Det var mangel på brensel i byen, så flere skoler måtte holdes stengt - “brenselsferie”. Det foregikk jødedeportasjon. Tyskerne okkuperte skoler og større bygninger. I 1943 byttet hele familien navnet Kristiansen til Dalby, det opprinnelige familienavnet. Eva forteller: “Hovedgrunnen til at det ble aktuelt for oss å gjøre det, var at det jevnlig kom tyske soldater og ringte på døra vår og spurte etter Fräulein Kristiansen. Det var jo ikke meg, men hun som bodde i fjerde og fløy med tyskerne.”

Så kom fredsvåren!

8. mai 1945: “Det jeg har opplevd i dag kommer jeg aldri, aldri til å glemme! På skolen troppet alle opp i klær som hadde nasjonalfarger. Det ble viftet med norske flagg og ropt hurra, hurra hurra! - Gratulerer med dagen, sa rektor, vi stenger skolen i tre dager for å feire!” Det var dager i ellevill jubel 26 SØRUM MAGASINET 01/15

og gledeskaos alle steder! “I går på fredsdagen, hang det snorer med klesvask i skolegården på Sagene. De tyske soldatene, som hadde okkupert skolen siden begynnelsen av krigen, hadde hatt storvask og var nok ikke forberedt på en så brå og fredelig avslutning på krigen. Nede på Beyerbroa marsjerte en lang rad av tyske soldater med full opp-pakning på ryggen, nå dro de sin vei!”

Ut i verden Året etter var Eva russ, og et nytt kapittel tok til med arbeidsliv og reiser ut i verden. Hun jobbet som au pair i England og Sveits, hvor hun samtidig gikk på skole. Tida i Sveits minnes hun var slitsom. Hun sto for alt i huset seint og tidlig, lagde mat til alle måltider, fôra høner, plukket vindruer om høsten og masserte Monsieurs stressede nakke - han ledet den hjemlige vinproduksjonen på 4.000 flasker om dagen. Etter tre måneders sammenhengende jobb spurte hun pent om å få en dag fri. Det fikk hun, men det ble det sagt: “Hvordan skal Madame klare seg uten Eva?” Guide og flyvertinne Vel hjemme i Norge ble det lærerjobb i Oslo og kveldskurs for å bli autorisert guide.

Eva snakket jo flere språk flytende, engelsk, fransk, tysk og etter hvert spansk. Hun var

guide på “Vikinglinjen”, de første turbussene ut av landet etter krigen. Utallige turister har nytt godt av Evas språkferdigheter og kunnskaper på turer både i Norge og i Europa. Hun guidet aktivt i Oslo i 56 år, I 2007 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i sølv for oppdrag som guide og fordi hun hadde tatt seg av flyktninger i mange år.

Eva var blant de få av 200 søkere som ble plukket ut til intervju ved Det Norske Luftfartsselskap, forløperen til SAS. “Hm....1,72...

De er litt høy, frk. Dalby. Har De fløyet før?”

Eva svarte frimodig: “Bare berg- og dalebane!” og tenkte at denne jobben får jeg ikke allikevel. Men svarbrev kom, og hun begynte på DNLs yrkesskole på Fornebu og måtte avlegge eksamen i førstehjelp, teknisk kunnskap, flyvertinnetjeneste, rutetjeneste og skipspapirer.

Den gangen var det ikke lov å tjenestegjøre som flyvertinne når man ventet barn. Eva sluttet etter 1,5 år på vingene, for innimellom hadde hun giftet seg med sin store kjærlighet, Arne Kaare Løfsgaard.

Prestegården i Sørum Hvordan havnet du egentlig som bondekone på prestegården i Sørum? vil vi vite. “Det er en litt lengre historie”, smiler Eva, “jeg skal forøke å gjøre den litt kort.” Hun forteller at hun traff mannen sin i Kronprinsens gate da

hun jobbet på Landbrukets brevskole som kontordame, og han på Bondepartiets kontor vegg i vegg. På en nyttårsfest for hele bygget fikk damene utdelt gevær i garderoben for å skyte på kort med herrenes navn på. “Jeg siktet på Løfsgaards kort for å få ham til bords. Jeg traff - og han ble mannen i mitt liv.” I ettertid fikk hun vite at det hele ble arrangert fordi Arne Kaare visste at kontordamen var god til å skyte. Inntil de ble forpakterfolk på Sørum prestegård bodde de i Oslo. Da de kom til Sørum i 1957, hadde de med seg 1.5 år gamle Trond, og Eva var gravid i 8. mnd. Hun forteller: “Jeg hadde aldri satt mine ben på en gård, så det var en stor overgang å komme til et gammelt hus uten bad og med utedo. Men man venner seg til alt! Vi ble vi i 38 år, og jeg kunne ikke tenke meg å bo noe annet sted.”

Eva var aktiv, både på prestegården og utenfor.

Hun var lærervikar på Vesterskauen, Frogner og Sørum skole og Bingsfoss ungdomsskole.

Så ble det voksenopplæring for flyktninger.

På somrene var hun guide, men i våronna og skuronna drev hun for fullt på gården. Arne Kaare Løfsgaard var engasjert i både fylkesog kommunepolitikken, så de måtte ha agronom til hjelp i gårdsarbeidet. I tillegg var det perioder med ekstrahjelp som bodde der og tok del i gårdsarbeidet. En gang hadde de en dreng ifra Høland. Eva minnes mange rare episoder...

Gårdsgutten fra Høland som lo om det gikk aldri så galt “David, en stor kar på 16 år, var gardsgutt hos oss i ett år. Han hadde kjøpt seg en brukt moped som han kjørte med til Lillestrøm for å ta førerprøven. Den bilsakkyndige ville vite hvordan han hadde kommet seg til Lillestrøm.

- Je tok toget”, svarte han og smilte. - Jamen, motoren er jo varm!” påpekte mannen. Da svarte David: - Ja, det var jo så var’t på toget!”

Han hadde ikke førerkort da han kom hjem.

Ikke moped heller.

Forfatteren Eva Eva kan se tilbake på et langt og interessant liv. “Å, ja - det har vært mye forskjellig, og alt har vært rikt og spennende. Forfatter?.... jeg vet ikke riktig. Jeg tenker ofte: Er dette meg?

Hva som er drøm og hva som er virkelighet, det lurer jeg på noen ganger. Jeg har aldri helt sett for meg at det jeg har skrevet skulle komme ut i bokform. Hun ler.

Eva Løfsgaard. Et fortellertalent, humoristisk og ettertenksom, aktiv og engasjert i samfunnet rundt seg. Lett på foten og rank i ryggen når hun går sine daglige turer.

Skriver hun fortsatt, tro? “Å, ja da. Det gjør jeg så klart”. Blir det ei fortsettelsesbok? vil vi vite og pakker ned blokk og blyant. “Nei, det vil jeg inntil videre holde for meg selv”, smiler Eva og logger seg på PC’en sin.

Forfatteren Eva i skrivestuen hjemme på Sørumsand.

“Lulle”, 5 år.

Håndskrevne dagbøker har det blitt bok av.

01/15 SØRUM MAGASINET 27

Sørum Etabl. 1947

Vi tar jobben: • • • •

Snøbrøyting Strøing Gressklipping «Våronn i hagen»

• Rengjøring bedrifter/privat • Gravearbeider • Steinlegging • Grøntanlegg

E-post: blaker@bygdeservice.no

Vi sikrer dine verdier Tlf:95 29 21 79 29 21 79

Gjenbruksbutikken Sørumsand Villaveien 2

Åpningstider: Onsdag–fredag: 11 til 17 Lørdag: 11 til 15

w

o

ww .n ta .sk adedyrvak

Medlem av

Tlf.: 917 14 114

SKADEDYRVAKTA AS

95

Besøk oss på www.nilsengravferd.no Tlf: 63 82 88 80

Tlf.: 452 13 732 | www.gallerinormisjon.no

Nye åpningstider

Vis deg frem lokalt med en annonse her!

Kontakt oss på sorummagasinet@blatt.no

28 SØRUM MAGASINET 01/15

GLASSMESTEREN PÅ SØRUMSAND

Trenger dere isoler- eller energispareglass? kontakt oss, vi gir deg fast forhåndspris på utskifting av nye glass.

• Låser • Speil

• Alt i glassarbeid • Dører og vinduer

• Vi lager vannbrettbeslag og takbeslag etter mål.

Se våre hjemmesider: www.noractor.no Man - Fre. kl 07.30 - 16.00

Blakervn. 9b 1920 Sørumsand Tlf: 63 86 85 20 post@noractor.no

01/15 SØRUM MAGASINET 29

Gamle bilder fra Krokettspill på Melvold Nordre Krokettspill på Melvold nordre en maidag i 1920. Fra venstre ser vi Marie Lieungh, Alexis Lieungh, lærer Ragna Balstad, Fanny Lieungh og Erik Godtås. Bak ham skimtes en gårdskar som het Kristiansen.

FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Høyhesjing hos Heder tidlig på 40-tallet Høyhesjing på jordet hos Heder tidlig i 1940-åra.

Fra venstre: Alf Heder og til høyre: Casper, en tjenestekar på Lunder fra Hokksund.

FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

1.mai feiring på Sørumsand 1.mai feiring foran Festiviteten på Sørumsand på 1940 eller 50-tallet.

Bildet er tatt foran Festivitet med utsikt mot Ner-fyn midt i bildet, Tangens hus til høyre og Esso-stasjonen til venstre.

FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

30 SØRUM MAGASINET 01/15

Sørum VÅRLIG

Såing på Søndre Sørum Jens Hovind sår på Søndre Sørum ca. 1935.

FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

På tur med familien Elna og Anders Bråthen på tur med sønnen Arne i vogna i vårsola. Søsknene Kirsten og Petter Fladen som bodde omtrent der fotografiet er tatt fra, står ved siden av.

Bildet er tatt ved jernbaneundergangen på Sørumsand, bak ser vi vanntårnet til UHB, th et lite hus som stod på på eiendommen til Finckenhagen i Industrivegen 2. Her startet Kjell Fyen frisørsalong i 1951. Dette huset ble revet i forbindelse med utvidelse av undergangen i 1976.

FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

17. mai 1915 17.mai, trolig i 1915. Folk hadde samlet seg ved sundstedet på Sørumsand for å ta båten over til Sørum kirke. På andre siden av elva ses Elvestad og Hytta. Legg merke til det åpne landskapet.

FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

01/15 SØRUM MAGASINET 31

Våronn med hest på Topp Våronn med hest på lensebruket Topp i 1947. Det er Ole Hammeren som kjører hesten. I 1947 hadde Ole Hammeren kjøpt eiendommen etter at de fleste lensebruka på Vestby ble gjort om til selveie. I 1952-53 ble det meste av jorda solgt som villatomter.

FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Lunderbakken Lunderbakken var en hoppbakke øst på Lunder, mye brukt på 1930-tallet og frem til tidlig 1950-åra. Bakken ble ombygd etter krigen og dette bildet er tatt etter ombygginga.

FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Bandy på Damtjern Bandylag fra Sørumsand på Damtjern en vinterdag rundt 1950. Fra venstre Per Burhol, Roald Sauge, Øyvind Bråthen, Tor Erling Hansen, Odd Foss, Terje Svendsen, Ivar Larsen, Bjørn Molstad, Harfallet. Foran på kne Kjell Mobekk.

FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

32 SØRUM MAGASINET 01/15

På isen på Rømua Karl Tangen på isen på Rømua ca. 1917. Sparkstøttingen er trolig en prøve for senrer fabrikkframstilling. Barna på bildet er ukjente.

FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Ungdom på stasjonen Seks ungdommer “henger” på Sørumsand stasjon. I bakgrunnen ses t.v. låven på Kuskerud, t.h.

Kuskerudvillaen.

FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

01/15 SØRUM MAGASINET 33

! e k s å p l i t s p i T

IINGREDIENSER 100 g kokesjokolade 2 ss kakaopulver 50 g smør 3 stk egg 2 ss melis 1 stk appelsin ca. 50 g høvlet kokesjokolade til pynt

Appelsin og sjokolade er en klassisk og nydelig smakskombinasjon.

I denne luftige sjokolademoussen setter revet sjokolade ekstra spiss på smaksopplevelsen.

SLIK GJØR DU:

TEKST/FOTO MATPRAT.NO

Pynt med appelsin og høvlet sjokolade ved servering.

34 SØRUM MAGASINET 01/15

1. Brekk sjokoladen i biter og smelt i en kjele over forholdsvis svak varme.

Rør inn kakao og finrevet skall fra appelsinen. Visp inn smøret, litt om gangen.

2. Skill eggene. Visp inn én og én eggeplomme til blandingen er lett og luftig.

3. Stivpisk eggehvitene. Visp inn melis til hvitene blir litt seige.

Bland dem forsiktig inn i sjokoladen, litt om gangen.

4. Fordel moussen i dessertglass og avkjøl.

VERDT Å SE

ÅRSTID

DEN FØRSTE VÅRMÅNEDEN

ARVEN 2015

PREMIERE 6.JUNI KL 21.00 PÅ BLAKER SKANSE

Mars er den tredje måneden i året i den Gregorianske kalender og en av syv Gregorianske måneder med lengden 31 dager.

Astrologisk begynner mars med solen i fiskene og ender i væren. Mars på den nordlige halvkule er den årstidige motsatsen til september på den sørlige halvkule.

I fjor satte Romeriksspillene fra Blaker Skanse opp Arven av Mari Mehus og Henrik Berg Larsen for første gang. Årets utgave blir større i lengde og antall deltakere. Kanoner, kuler og krutt blir et viktig element, og da trengs det også mange soldater. Jo flere, desto bedre. Utfordringen er dermed gitt: Bli med som soldat, og få opplevelser og venner du aldri kommer til å glemme!

I antikkens Roma ble mars kalt Martius, oppkalt etter Mars, den romerske krigsguden. Mars var opprinnelig den første måneden i romernes 10-måneders kalender. Mars er tradisjonelt den første vårmåneden.

Gå inn på www.romeriksspillene.no eller kontakt Rita på rita@blaker.no Du kan også ringe telefon 41378930

Litt om spillet:

PÅSKE

Arven foregår på sensommeren 1814. På Skansen venter de på krigen, men det blir også en solid dose kjærlighet og romantikk, sorger og gleder, dans og folkeliv, intriger på flere plan, masse humor, spell og fantestreker. I tillegg tragiske skjebner og såre tilbakeblikk, men også vakre øyeblikk med nydelig sang og musikk,;noe tradisjonell, noe av Magnar Osland og noe helt nytt - skrevet av Irene Tiillung.

VOGNTOG ETTER VOGNTOG MED APPELSIN Påske er appelsintid. Nå ankommer vogntog etter vogntog fullastet med appelsiner, ca. 5 000 tonn!

Opprinnelig hadde appelsinen sine røtter i Kina.

I dag er den en selvfølge på alle nordmenns bord.

Med hjerte for Sørum

- SUPPESTASJON PÅ TERTITTEN ”Gjennom felles produksjon og salg av suppe skal vi skape hygge, integrering og inntekter til lag og foreninger”.

Dette er ideen bak Sørum Frivilligsentrals prosjekt, som i disse dager blir satt i gang. Kort fortalt går det ut på at frivillige lag og foreninger, i samarbeid med mennesker fra flere land og kulturer, sammen skal lage og selge suppe.

KILDE FRUKT.NO

Nordmenns appelsinforbruk i påsken kan illustreres med en 3 kilometer lang kolonne av vogntog stappfulle med påskens aller viktigste produkt.

Hele 5 000 tonn appelsiner.

Det vil omtrent si 20 millioner stykk appelsiner.

Det påstås at vi ligger på verdenstoppen i å nyte appelsiner.

Det er det ingen grunn til å skamme seg over.

LOKALT

Serveringssted blir Tertittens lokaler, og hele bygda inviteres til å ta turen innom for en enkel suppe og kanskje blir det også underholdning? Det er opp til det lag/forening som har suppestasjon den dagen! Kjernetiden er fra kl 1200-1500, og følgende datoer er satt opp: 21.3., 25.4., 30.5., 6.6., 20.6., 29.8., 13.9., 24.10. og 28.11. - Velkommen inn!

04/14 SØRUM MAGASINET 35

av Sørum Magasinet kommer ut i begynnelsen av juni! Ă˜nsker du ĂĽ annonsere i neste nummer?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 post@blatt.no

Design: Blatt Gruppen Grafisk - www.blatt.no

Neste nummer