Sørum Magasinet 02/2015

Magasinet sørum

Ei sterkt ANNERLEDES SKOLEUKE SIDE 6-9

12 KM SYKKELGLEDE I BLAKER SIDE 10-13

PORTRETT

Brith Kristiansen MØLLERENS DATTER SIDE 24-27

SOMMERFERIE Ferien er like om hjørnet og arrangementene står i kø! I nærmiljøet er det masse som skjer i sommer både for liten og stor. Så nå er det bare å glede seg!

To 17-åringen fra Sørumsand vgs fikk blandede følelser etter ei høyst uvanlig skoleuke i våres. Karina Næss og Lene Torvund Christiansen besøkte Zimbabwe i det sørlige Afrika etter den årlige innsamlingsaksjonen til inntekt for SOS Barnebyer. Les hele saken fra side 6-9 i magasinet.

Har du lyst til å sykle sykkelritt i sommer? Le Tour de Thoreid arrangeres 15.august i Blaker, her er det bare å henge seg på! Les om arrangementet på side 10 -13.

Vi fortsetter vår serie om skoler i gamledager i Sørum. Nå står skolene: Fossum skole, Mork skole, Rånåsfoss skole og Svarstad skole for tur. Les om skolene på side 15-19 i magasinet.

Sørum Magasinet Nr. 2/2015

Ønsker du å annonsere?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: Mari Mehus Layout: Blatt Gruppen Grafisk Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

2 SØRUM MAGASINET 02/15

I portrettet denne gangen skriver vi om møllerens datter - Brith Kristiansen, som tråkket etter sin far bort til Slora Mølle da hun var liten. Les hele intervjuet på side 24 -27.

I år er det igjen duket for Romeriksspillene på Blaker Skanse med forestillingen Arven. Se programmet og omtaler fra side 29 -34.

Vi ønsker alle våre lesere en flott sommer! Neste nummer kommer ut i slutten av september! Har du forslag til hva vi kan skrive om, ta kontakt med oss på sorummagasinet@blatt.no.

Kathrine Liabø Kathrine Liabø Prosjektleder

Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70

SIDE 29-34

ROMERIKSSPILLENE PÅ BLAKER SKANSE

SIDE 6-9

EI STERKT ANNERLEDES SKOLEUKE

SIDE 10-13

12KM SYKKELGLEDE I BLAKER

SIDE 24-27

FOTO JØRGEN KIRSEBOM

MØLLERENS DATTER BRITH KRISTIANSEN

02/15 SØRUM MAGASINET 3

UTBYTTE

Takk for at du leverer glass- og metallemballasje til returpunktene!

Glass- og metallemballasje går til materialgjenvinning, og blir råstoff til nye produkter. Glass- og metallemballasje kan smeltes om nærmest i det uendelige – en resirkulering som sparer miljøet og reduserer bruken av nye ressurser. Finn ditt nærmeste returpunkt for oppsamling av glassog metallemballasje på www.roaf.no

Tlf: 07623 | e-post: firmapost@roaf.no For mer informasjon se www.roaf.no

createurene.no

INVESTERING

Og nå er det forbudt å leke der...

Det er kanskje ikke så mange som er klar over det, men på Sørumsand fins det en vannvei som fører til Bloxberg. Eller… det stemmer ikke helt. Men den fantes. Nå ligger den vel i rør og det bor helt vanlige mennesker over den. I Bekkedroga.

TEKST/FOTO ÅSMUND HUSER

For ikke alt for lenge siden, da jeg vokste opp, gikk vi på bekken om våren, altså på isen som lå oppå en bekk som var i ferd med å våkne.

Har du gjort det noen gang? Prøv. Det er sikkert fint i voksen alder også. Mange spennende lyder. Og mye fint å se. Vannet som beveger seg under isen. Noen steder var isen tjukk og gulbrun, og andre steder tynnere, ja, så tynn at den av og til ga etter. Men dette var vel ikke det mest spennende. Det som var frydefullt var at når, eller hvis vi nådde målet var vi sansynligvis kommet til Bloxberg hvor vi kunne stifte bekjentskap med hekser.

Vi startet ikke ved Jenserud, men ofte i en liten bekk i dumpa nedafor huset til Nils Bjørnlien.

(I dumpa der hvor brannbilen ikke kom seg videre da det brant i enga hass Albert.) Den bekken skulle lede oss inn på Heksebekken. Så la vi i vei på den spennende isen. Det ville jo bli en drøy tur, for vi var ikke så store. Vi kom oss gjennom det som nå blir kalt Texasdalen og videre nedover bekken. Noen steder kunne vi trå et lite høl i isen og se vannet stryke av sted. Vi kunne slippe trepinner i hølet og se om vi fant dem igjen litt

lenger ned i bekken. Da vi kom til revegården til Bakseter`n var vi kommet litt langt hjemmefra, men det at vi var på vei til Bloksberg var en spennende drivkraft.

Litt forbi Bedehuset, rett ved gjerdet til Valstad Cafe, forsvant bekken ned i et høl i bakken. Det var et gitter der, eller ei rist, eller heller rester etter ei rist. Tanken var vel at ingen skulle ramle ned i bekken og bli borte. Vi valgte å ikke klemme oss gjennom sila, men tok beina fatt, for vi visste jo hvor vi skulle.

Vi gikk over torvet, forbi plakattavla, rett ved der hvor du kunne binde hesten når du handla hos Eie. På høyre sida av veien var det frisørsalong. (Barberen ble kalt KOMMER SNART. Det var fordi han hadde et skilt på døra si hvor det sto akkurat det. Da var frissør`n gått innom Svendsen og bunkra et par langpils og gått ned til elva for å fiske.)

Vi kryssa riksveien og passerte meieriet (der hvor Jim & Bill holdt til med overall og mjølkespann) og branngarasjen. På høyre hånd hadde

vi drivhuset til Fladen. (Seinere kalte vi det EDENS HAVE. Og vi ga det som nå heter Nordlia navnet GOLGATA.) Nå nærmet vi oss målet. Det kunne ikke være langt igjen til Bloksberg og alle heksene. Veien kom snart til å slutte også, for dette var før det ble Skolevegen. Da vi hadde passert huset til Patrik kom bekken til syne igjen, bare for å erte oss litt før den forsvant ned i et nytt høl med omtrent like dårlig rist som ved Bedehuset. Den forsvant rett og slett under linna. Vi nådde altså ikke målet.

Om heksene holder til i Rebaksvika lenger veit jeg ikke, men de må ha vært der før i tida, eller kanskje på Vestby?

Vi rusla hjem og fikk litt mat og tørre klær.

(På den tida var det ei dame ved navn Else Vilthagen som hadde BARNETIME FOR DE MINSTE i radioen av og til, og hu fortalte om noen som gikk i barnehage. Jeg ante ikke hva det var, og jeg var litt sur på dama.)

Ei sterkt ANNERLEDES SKOLEUKE

Fryd og glede, beundring og respekt, ydmykhet og takknemlighet.

To 17-åringer fra Sørumsand fikk blandede følelser etter ei høyst uvanlig skoleuke i våres. Framfor alt kom de hjem med et helt annet perspektiv på livet.

TEKST JON WIIK FOTO PRIVAT

Karina Næss (til venstre) og Lene Torvund Christensen fikk ei uforglemmelig uke i Afrika. Etter hjemkomsten delte de alle opplevelsene og inntrykkene med sine medelever ved Sørumsand videregående skole. FOTO JON WIIK

– Det ble mange sterke inntrykk. Vi fikk møte barn – fattige og foreldreløse, men blide og fornøyde – som smeltet hjertene våre. Vi møtte sterke mødre med en tøff bakgrunn, som gjorde en fantastisk jobb. Det var helt overveldende, på godt og vondt. Og en solid påminnelse om at vi ikke vet hvor godt vi har det her hjemme i velstands-Norge, sier Lene Torvund Christensen og Karina Næss.

De er andreklassinger ved Sørumsand videregående skole. I tidsrommet fra 6. til 14. mars besøkte de Zimbabwe i det sørlige Afrika, som følge av den årlige innsamlingsaksjonen skolen gjennomførte i november i fjor – for fjerde gang til inntekt for SOS Barnebyer.

Samlet inn 140.000 kroner Begge var med i aksjonskomiteen, Karina som leder. Ved hjelp av enten én dag i arbeidslivet eller innsamlingsbøsser klarte skolens elever på alle trinn å samle inn den nette sum av 140.000 kroner!

Det er vanlig med et etterfølgende besøk i landet som de innsamlede midlene fra aksjonen går til. I følge med sin samfunnsfagslærer Heidi Gabrielsen, og i selskap med jevnaldrende elever fra fem andre skoler – blant annet Skedsmo og Rælingen, representerte Lene og Karina Sørumsand. Vel å merke på skolens regning.

De fikk ei uke de seint vil glemme. Fullspekket med opplevelser og tankevekkende inntrykk.

– Det ble lange dager med tett program, fra seks om morran til sein kveld. Vi fikk ikke akkurat bruk for bade- og treningstøyet vi hadde med oss, sier 17-åringene, og smiler.

Forebyggende arbeid Det ble til fulle dokumentert på videofilmen de laget, og som ble vist i forbindelse med foredrag de holdt for alle skolens elever etter hjemkomsten.

Pengene de samlet inn var i år øremerket en spesiell del av SOS Barnebyers mangfoldige arbeid, nemlig familiestyrkingsprogrammet (FSP). Nærmere bestemt et konkret prosjekt i den lille byen Siteki i Swaziland. Derav navnet «Aksjon Siteki». forebyggende arbeid blant fattige familier og foreldreløse barn, utenom og som et alternativ til barnebyene.

– De som har fått plass i barnebyene har det bra, men utenfor byene er hjelpebehovet enormt.

FSP-programmet bidrar til å avhjelpe dette, sier Lene og Karina, og fortsetter: Hjelp til selvhjelp – Hvis foreldrene er døde eller døende, avlastes barna på forskjellig vis, for eksempel med gratis skolegang og/eller ved å gi dem ting de kan selge for å tjene penger til å kjøpe mat. Med andre ord hjelp til selvhjelp. For det overordnede målet er at de skal lære seg å stå på egne bein.

– Vi møtte for eksempel en kvinne, som selv hadde valgt å ikke få barn. Da søsteren døde, overtok hun i stedet ansvaret for hennes to barn.

Men hun hadde ikke råd til skolegang for dem.

Da søkte hun hjelp hos SOS, som ga henne ladekort til telefoner hun kunne selge. Pengene hun tjente på det brukte hun blant annet til å kjøpe utstyr for å lage ulike typer kabler til biler.

- Jeg lengter allerede tilbake, sier Karina Næss etter den uforglemmelige uka i Zimbabwe.

Rørende møte Lene og Karina minnes også et rørende møte med ei jevnaldrende jente ved navn Vivian.

Hennes tilværelse sto i sterk kontrast til deres egen.

– Hennes far var død, og moren dødssyk av aids. I tillegg til å stelle henne, måtte 18-årige Vivian ta seg av sine to yngre søsken. Hun hadde minimalt med skolegang. Men så fikk hun hjelp av SOS til å betale husleie og starte på jusstudier.

Der oppnådde hun bare toppkarakterer, og framtiden ser med ett lys ut. Vi møtte i det hele tatt mange talentfulle og lærevillige barn og ungdom, sier de to jentene, og legger til, tankefullt: – Det var sterkt å stifte bekjentskap med Vivian, og veldig tungt å reise fra henne.

Ga håp – tross alt Aller sterkest inntrykk gjorde likevel et besøk på en skole i Bindura på landsbygda et stykke utenfor Zimbabwes hovedstad Harare. Jentene forteller: – Skolen var i ekstremt dårlig forfatning. De fattige barna, helt ned i sjuårsalderen, måtte gå til og fra skolen, opptil 15 kilometer hver vei, barbeint og på tom mage. Med en avgift på 80 kroner for tre måneder for hvert barn, som er veldig mye penger for de fattigste, slet de fleste foreldrene tungt med å bekoste skolegangen.

– Men heldigvis var det mange der som fikk hjelp av FSP-programmet, som ga dem håp til tross for en verst tenkelig start på livet.

«Mor» til andres barn At det fins lys i tunnelen fikk de norske ungdommene best bevis for under et besøk i en barneby i Waterfalls. En SOS Barneby er et barne- og familiesenter, med tiltak for 8 SØRUM MAGASINET 02/15

De to Sørumsand-jentene fikk se mye elendighet på nært hold, men også blide barn preget av håp, optimisme og framtidstro, til tross for at mange hadde fått den verst tenkelige starten på livet.

foreldreløse barn og barn uten tilfredsstillende omsorg.

– Vi tilbrakte en ettermiddag sammen med en familie der «mor» tok vare på fem barn, forteller Lene og Karina.

– Det var ikke hennes egne barn. De hadde blitt voksne og f lyttet hjemmefra, og hun kunne derfor ta seg jobben med å ta seg av disse foreldreløse barna i stedet – fra spedunger til 18-åringer, døgnet rundt og sju dager i uka.

De var i alt 15 mødre, som hadde ansvaret for opptil åtte barn hver.

Alle familiene hadde hver sin lille jordflekk, hvor de kunne dyrke egen mat, først og fremst mais. Åpne og imøtekommende Zimbabwe er et land med 85 prosent arbeidsledighet. Likevel er matvarer omtrent like dyrt som i Norge.

– Derfor hadde vi forestilt oss å komme til et land med et stort antall tiggere, sier de to Sørumsand-jentene.

– Men de så vi lite til. Derimot desto flere mennesker som forsøkte å selge det lille de hadde for å tjene penger til livets opphold. Vi ble imponert av stå på-viljen til å gjøre mye ut av lite. Det var mennesker med mot, håp og drømmer.

– Beundringsverdig var også imøtekommenheten og åpenheten vi møtte over alt. Vi følte oss veldig velkommen. Sånn sett var det nesten et kultursjokk å komme hjem til Norge igjen.

– De som hadde fått hjelp av SOS Barnebyer viste også en enorm takknemlighet. De satte stor pris på omveltningen de hadde gjennomgått i livene sine, og hjelpen de hadde fått til å legge sorg og fortvilelse bak seg.

Vil engasjere seg videre Både Lene og Karina syntes også det var stort å se hva SOS Barnebyer har fått utrettet, og fikk dermed bekreftet hvor viktig det er å bidra med ulike former for hjelp når sjansen byr seg.

Dessuten kan de avkrefte myten om at pengene som samles inn ikke kommer fram til de som trenger dem.

– Hjelp for ni av 10 kroner når de menneskene den er tiltenkt, og den siste krona går med til å få hjelpen fram. Her er det snakk om 100 prosent effektivitet, sier de to med ettertrykk.

Afrika-oppholdet har gitt dem motivasjon til videre engasjement på hjelpesektoren, og de ser ikke bort fra at det etter hvert også vil innvirke på deres yrkesvalg.

– Det må være veldig givende å jobbe med den slags arbeid, frivillig eller profesjonelt, sier Lene og Karina ettertenksomt – før Karina legger til: – Jeg lengter allerede tilbake…

- Barna smeltet hjertene våre, sier Lene Torvund Christensen, og det er lett å forstå når man ser dette bildet.

En av barnehagene som Sørumsand-jentene besøkte.

Skoledagen er slutt, og en hjemvei på opptil 15 kilometer til fots venter.

En SOS barneby er et barne- og familiesenter, med tiltak for foreldreløse barn og barn uten tilfredsstillende omsorg. Barna som har fått plass i byene har det bra, men utenfor dem er hjelpebehovet enormt.

Besøksadresse: Sørumsandvegen 73, 1920 Sørumsand post@tanngarden.com Telefon: 63 82 72 54

MNTF-tannlegene: Rita Tilley Wilberg • Julie Wilberg Brandvik • Heidi Grotle-Sætervoll • Leif-Herman Wilberg – spesialkompetanse i implantatprotetikk • Asgeir Grotle-Sætervoll – spesialist i periodonti • Petter Wilberg – doktorgrad-stipendiat og spesialistkandidat i oral medisin og oral kirurgi • Tannlege Gaute Johnsen – doktorgradstipendiat og spesialistkandidat i endodonti (rotfylling) • Tannpleier: Unn Kristin Gaustad

02/15 SØRUM MAGASINET 9

12 KM SYKKELGLEDE I BLAKER

10 SØRUM MAGASINET 02/15

I 2005 bestemte åtte venner seg for å konkurrere på sykkel etter å ha blitt inspirert av Le Tour de France. Løypa blei «postrunden» i Blaker med innlagte sprinter og klatringer underveis. 10 år senere har Le Tour de Thoreid blitt et lokalt sykkelsirkus med stor entusiasme og mye sykkelglede.

TEKST SØRUM MAGASINET I SAMARBEID MED PÅL THOREID FOTO ØYVIND HENNINGSEN (INDRE AKERSHUS BLAD)

02/15 SØRUM MAGASINET 11

Hovedfeltet opp Husebybakken 2013. FOTO MORTEN BAKKEN Le Tour de Thoreid er ikke som andre sykkelritt. Det er ikke tekniske partier i skogen, lange motbakker på grusvei eller en vinnertid på over 3 timer. På under en halvtime har du sannsynligvis klart å fullføre. Du har garantert høy puls i mål, men den forsvinner fort i hyggelig prat med alle medsyklistene som skal hedres på bankett senere samme kveld. Le Tour de Thoreid er et sykkelritt på 12 kilometer som følger den gamle postrunden i Blaker, og du kan vinne trøyer alle regnbuens farger, akkurat som verdens største ritt, Le Tour de France.

Video, helikopter og Johan Kaggestad Sykkelrittet har utviklet seg jevnt og trutt siden starten i 2005. De første årene var det under 10 deltagere, men siden har det økt jevnt og trutt.

De siste to årene har det vært 130 deltagere, og rittet dokumenteres nøye med video, både fra motorsykler og helikopter. «Syklistene føler seg litt proffe når helikopteret sveiper over deg før starten går», sier arrangør Pål Thoreid. En stund etter rittet er ferdig blir det publisert en video, og høydepunktet kom i 2012 og 2013 hvor TV2-kommentatorene Johan og Mads 12 SØRUM MAGASINET 02/15

Kaggestad stilte opp som ekspertkommentatorer. «Det var utrolig stilig at de blei med. De skulle ikke ha noe for innsatsen heller, så det viser at de brenner for sykkelsporten, også på breddenivå», forteller Pål Thoreid.

Sykkel er en lagsport Pål Thoreid sier han er opptatt av at sykkel er en lagidrett. Sykkel på profesjonelt nivå er en lagidrett, men på breddenivå er det fremdeles en individuell idrett. «Gjennom Le Tour de Thoreid så ønsker jeg å dyrke lagidretten sykkel, og det er morsomt å få syklistene til å tenkte taktikk og roller, og få de til å gjøre en innsats for hverandre». Rytterne finner på egne lag hvor som er på 4-9 ryttere, og sportsdirektørene må vurdere hvem som skal være hjelperytter, hvem skal være sprinter, hvem får den gjeve kapteinsrollen. Lagene stiller opp i like drakter, og arbeider for hverandre for å vinne trøyer eller lagkonkurransen. «Hvis du er litt misfornøyd med egen tid, kan du skylde på at du hadde en hjelperytterrolle for din kaptein», smiler Pål Thoreid.

Helikopter med kamera på Le Tour de Thoreid.

FOTO MARIUS SVENDSEN

Le Tour de Thoreid klarer å tiltrekke seg mange forskjellige typer syklister. Her er et lite utvalg fra løypa:

FOTO ØYVIND HENNINGSEN (INDRE AKERSHUS BLAD)

“MANNEN UTEN SYKKEL”

Rytter: Joar Akselsen Lag: Ingen Deltagelser: 9 Personlig rekord: 25.11 i 2013 Joar har deltatt i Le Tour de Thoreid 9 av 10 ganger, og bare to ryttere har flere deltagelser.

Men det spesielle med Joar er at han ikke har noen sykkel. Derfor låner han sykkel fra sin mor, en 3-girs damesykkel med kurv og reflekshantel på bagasjebrettet. «Jeg skiller meg litt ut i feltet, men jeg vil være med på moroa. Jeg har ingen sjanse til å vinne uansett, så da prøver jeg heller å slå tidene mine fra årene før».

“SPORTSDIREKTØREN”

Rytter: Gunnar Foss Lag: Team Worldwide Procycling Deltagelser: 3 Personlig rekord: 20.47 i 2014 Gunnar Foss er sportsdirektør for et lag han har opprettet. De stiller i like røde og blå drakter, og det viktigste er laginnsatsen. «Målet vårt er å kjempe om grønn trøye. Vi har en rytter med bra trøkk i beina, men som mangler kondisen, derfor passer det bra med grønn trøye. Men vi sliter med å gi han støtte fra hjelperytterne, men da har vi noe å strekke oss mot», sier den glade direktøren. Foss synes det er moro med en folkefest, og jobber hardt for å motivere rytterne sine til litt ekstra trening i forkant.

Bilde av Oddvar og Martin Nordseth i Team Tequila sine drakter

Bilde av Ken Evensen fra innspurten i 2012 FOTO TONE KROGSTAD

“GAMLEFAR”

“SYKKELPROFFEN”

Rytter: Oddvar Nordseth Lag: Team Tequila Deltagelser: 1 Personlig rekord: 29.27 i 2014 Oddvar Nordseth (født 1938) er den eldste rytteren som har deltatt i Le Tour de Thoreid. Han startet å trene med sykkel når han blei pensjonist for 4 år siden, og beviser at det aldri er for seint å begynne. «Jeg har litt dårlig helse, så ved hjelp av trening så holder jeg meg bedre.

Jeg sykler nok minst annenhver dag», sier den spreke pensjonisten. Barnebarnet Martin Nordseth (som vant Le Tour de Thoreid i 2010) signerte bestefaren sin på Team Tequila, og han fullførte med stil i 2014 med sine 76 år.

Rytter: Ken Evensen Lag: Powerade Deltagelser: 3 Personlig rekord: 18.39 i 2014 Blant amatørene kan Ken nesten regnes som en sykkelproff. I 2014 syklet han 1000 mil fordelt på 500 treningstimer, fordelt på 300 økter. Mye av fritiden hans handler om å ha det gøy på sykkelen. I 2012 debuterte han i Le Tour de Thoreid, og han tok storeslem med å vinne både gul- (beste sammenlagt), hvit(beste debutant) og polkadottrøye (beste klatrer).

«Det første året var jeg med for å vinne gul trøye, men de siste to årene synes jeg det har vært mer moro med lagkonkurransen og det sosiale. Det er sykkelens 17. mai i Blaker, og både rittet og festen er kul», forteller den ivrige rytteren.

“DEN SOSIALE”

Rytter: Torunn Korneliussen Lag: Spenst Sørumsand Deltagelser: 3 Personlig rekord: 28.57 i 2014 Torunn var en av 38 syklister som deltok i dameklassen i 2014. Hun sier at det sosiale er viktigst for henne når hun sykler. «Jeg koser meg på sykkelen, og jo mer jeg sykler, og større glede gir det. Jeg blir kjent med nye folk og nye steder samtidig som jeg trener». Hun synes rittet er passe langt, og liker seg godt på banketten. «Det er mange i Blaker som er flinke til å danse. Hele kroppen smiler denne dagen, det er rett og slett en høydare», smiler den positive syklisten.

Le Tour de Thoreid 15. august 2015 Lyst å melde deg på? www.letourdethoreid.no

02/15 SØRUM MAGASINET 13

- Kom å se vårt showrom på Sørumsand

G

ra

fis

k

-S

po

rt

&

Pr ofi

l-

Lo

gi

st

ik

k

KJØP DITT TRENINGSTØY HOS OSS

Blatt Gruppen Grafisk - Profil - Logistikk

Alt på ett sted

Blatt Gruppen AS - Blakervegen 109, 1920 Sørumsand +47 63 82 50 70 post@blatt.no www.blatt.no/www.blattshop.no facebook.com/BlattGruppen

FOSSUM SKOLE - MORK SKOLE - RÅNÅSFOSS SKOLE - SVARSTAD SKOLE Vi fortsetter vår serie om skoler i gamledager. Eksisterende skoler er ikke med i den påfølgende oversikt, men vi gjentar vår oppfordring til dagens grunnskoler om å skrive sine egen historie. Vi lover spalteplass!

Den generelle skolehistorien fikk forholdsvis stor plass i forrige utgave av Sørum Magasinet. Vi går derfor bare kort innom denne gang, og det kun dersom det har spesiell interesse for historien om skolen i Blaker.

TEKST RITA NYBORG

Loven om ”almueskoler” på landet fra 1827 sa at det skulle etableres skole til hver hovedkirke, men i og med at omgangsskolene, som flyttet fra gård til gård, var mye billigere, ble det ikke noen fart i skolebyggingen før vi i 1860 fikk loven som påbød fastskolene. Det er derfor interessant at allerede 1839 ble ideen om fast skole på Blaker Skanse luftet. Kommandantboligen sto ledig, og sokneprest Wolff i Aurskog prestegjeld, spurte departementet om man kunne få penger fra Opplysningsvesenets fond. Svaret var at da måtte de først få inn en søknad om bidrag, og med alle nødvendige opplysninger, så kunne de vurdere det. Søknaden ble aldri sendt. Kanskje det ble for mye jobb?

Blaker var en del av Urskog herred, som igjen var en del av Aurskog prestegjeld i 1838. Urskog var ”hovedsognet” og Blaker var ”annekset”. Da loven av 1860 kom, var sogneprest Schønheyder i Aurskog tidlig ute. Med kommunal garanti fikk han i desember 1860 lånt 1080 spesidaler og

allerede året etter var det fast skole i alle sju skolekretser. Blaker krets hadde tre av disse skolene, det var Fjuk, Svastad og Fossum. Første lærer i Blaker med påbudt seminarutdannelse var Kristen Foss fra Aurskog .

i Blaker, om det hadde blitt aktuelt. Fra 19481965 var Haugtun Blakers middelsskole. I 1959 kom skoleloven som ga adgang til å innføre obligatorisk 9-årig skole og i 1965 sto Bingsfoss ungdomsskole ferdig.

I 1883-84 ble Fjuk og Fossum utvidet, og i 188486 fikk Blaker en ny skole; Mork skole. I 1915 ble det vedtatt at Blaker skulle ha fritt skolemateriell.

Undervisning i håndarbeid for jenter ble innført med to uker om året.

I 1968 kom Sørum med ny skoleplan og der ble Fjuk opprettholdt som egen skolekrets, etter lang kamp fra kretsen selv. Fram til nye Fjuk skole sto ferdig i 1972, fikk elevene fra Fjuk undervisning i sløyd, håndarbeid og husstell på Haugtun skole.

1. juli 1919 ble Blaker egen kommune. Midt på 30-tallet ble det igjen behov for opprusting av skolene. Det var dårlige tider og sentralisering av skolene ble et tema som skapte store diskusjoner i lang tid. Den gang som nå. Landskoleloven av 1936/37 ga åpning for sentralisering, og i 1938 ble Haugtun skole bygget. Rånåsfoss-elevene var nå en del av Haugtun skole. I 1947 fulgte Fossum og i 1962 Mork. Haugtun ble bygget så stor at den skulle ha plass til alle storskole-klassene

KILDER Bygdebok for Aurskog og Blaker -bind 3, Folketellingene i 1865, 1900 og 1910, Wikipedia.no, Lokalhistoriewiki. no, Blaker og Sørum historielags nettsider – Sørumspeilet (artikler av Odd Skullerud, Arne Sønderol og Albert Hovind), Haugtun skole 50 år: 1938-1988 og ”En fortelling om fossen og samfunnet” av Bjørn Bjørnsen STOR TAKK til Kari Svarstad, Rakel Bråten, Anne-Marie Lund, Elin Mørk, Albert Hovind, Inger Hagen, Karin Thoreid, Vera Braathen og Guttorm Bjørnstad for at dere hadde tid til å snakke med meg!

02/15 SØRUM MAGASINET 15

NAVN: FOSSUM SKOLE – Sørums egen eventyrskole – Takk til Inger Hagen HVOR: Fossumtoppen – toppen på venstre side av vegen rett etter innkjørselen til Tertittvegen på vegen mellom Blaker og Sørumsand. Teritttvegen FRA - TIL: 1861-1947 KRETSEN: Ble kalt for Kappadocia, uvisst av hvilken grunn.

Den strakk seg fra der første rundkjøringa på Sørumsand, til Hagelundsbrua videre gikk grensen langs Åa mot Bruvollen.

Nebbenes var siste gården LÆRERE: 1861/65 Tosten Johansen (Folketellina av 1865) Bodde på Fossums Skole med kone Maria Paulsdatter, deres datter og en ”logerende” (antakelig hans bror) Vet ikke hvor lenge han var lærer, men iflg. Folketellinga var Olav Vaarum lærer i 1900 og 1910.

Slutten av 1800-tallet og kanskje til 1917? Olav Vaarum.

1917-47 Ivar Sønderaal 1919-47 Karen Sønderaal BESKRIVELSE: Arne Sønderaal forteller i Sørumspeilet - Artikkel nr. 4 i 2009 at det på eiendommen var hovedbygning, låve med fjøs og stabbur. I bygdeboka for Aurskog og Blaker står det at Fossum ble ”tilbygd” i 1883/84. (bind 3 s.420) Låven hadde to etasjer og et påbygd vedskjul. Stabburet var også i to etasjer, bygd av reisverk og panel. Hovedbygningen hadde to etasjer, en skolestue oppe og en nede pluss lærerfamiliens bolig. Kjøkkenet hadde kjellerlem midt på gulvet. I kjelleren ble det oppbevart poteter, grønnsaker og andre matvarer.

Det var to små stuer på 15-16 kvadrat. I 2. etasje var det et soverom, et knøttlite pikeværelse og et kott. Det var to skolestuer, storskolen nede og småskolen oppe. I første etasje var det to rader med pulter og i hver 7-8 pulter med plass til 2 elever på hver pult. I småskolen var det færre pulter, ikke kateter, men et lavt podium med bord og stol. Til eiendommen hørte eplehage og bærbusker, en beskjeden inngjerdet prydhage, en grønnsakhage og jorder.

Det var tre kuer der rundt 1920. Gårdstunet ble brukt som elevenes lekeplass.

Fossum skole. FOTO © SØRUM FOTOSA

MLING

skolelærer ved ss ved kateteret. Han var Lære Ivar Sønderaal på pla FOTOSAMLING M RU Foto tatt 1954. FOTO © SØ Fosssum skole i Blaker.

MINNE FRA DEN GANG DA: Inger Haagen begynte på Fossum skole sammen med fire andre i 1941. Dette var tida da ekteparet Sønderaal drev skolen. Fru Sønderaal hadde småskolen (Fornavn ble ikke brukt på lærerne) og Herr Sønderaal storskolen. ”FUNFACTS”: Karen Sønderaal var veldig flink til å tegne, og dekorerte brannmuren og dørene i skolestua for småskolen.

Der var det troll og trollkjerring og De tre bukkene bruse.

Hun var alltid med ute i friminuttene og tok del i leken sammen med ungene. Ivar Sønderaal spaserte fra skoleplassen til brua. Det var hans måte å koble av på. Om vinteren var det han som var med ute og gikk på ski sammen med ungene. Inger forteller at de alltid gikk opp løypa fra skolen til Varsjøen, og den ble kalt for 17-kilometer’n.

Skolen ble sentralisert til Haugtun krets i 1947. For mer informasjon om denne skolen, les Arne Sønderaals beskrivelse på Blaker og Sørum historielags hjemmesider: www.sorum.historielag.no

16 SØRUM MAGASINET 02/15

Fossum skolekrets lå på Fossum mellom Blaker og Sørumsand.

Her et skolebilde fra 1928. FOTO © SØRUM FOTOSAMLING 1.rad f.v.: Solveig Bråthen, Ingerid Svindahl, Edel Åsmundsen, Asta Schea, Aslaug Bråthen, Liv Enger, Marit Sønderaal, Gunvor Bredesen, Solveig Samuelsen, Else Enger, Oddborg Haugen. 2.rad f.v.: Øivind Hagen, Kåre Nevjen, Einar Bredesen, Kåre Nordli, Arne Orderud, Ivar Nebbenes, Kåre Nebbenes, Harald Hansen Solli, Kåre Engebretsen, Hans Samuelsen, Hans Fladen, Helge Ihlebæk, Johan Monsrud, Rolf Nicolaysen. 3.rad f.v.: Ingerid Tønsberg, Milda Johansen, Solveig Sameien, Astrid Nevjen, Jenny Johansen, Gunvor Engebretsen, Gunnvor Nordlund, Agned Bergerud, Aslaug Nebbenes, Margit Orderud, Valborg Haugen, Sofie Svindahl, frøken Karen Sønderaal. 4.rad f.v.: Lærer Ivar Sønderaal med sønnen Tormod på armen, Arne Sønderaal, Birger Borgersen, Helge Borgersen, Odd Enger, Arne Hansen Solli, Leif Ludvigsen, Arne Monsrud, Roar Enger, Yngvar Tønsberg, Hans Fossum.

NAVN: MORK SKOLE - Takk til Anne-Marie Lund, Elin Mørk, Albert Hovind, Karin Thoreid, og Guttorm Bjørnstad og Vera Braathen HVOR: Grendehuset på Mork er Mork skole. Den ligger like ved Kompvegen i krysset Kvevlivegen og Kompvegen – gnr. 104/4 . Det var også en tidligere skole på andre siden av Kompvegen, - Der er det nå kun en haug igjen, som heter Skolestuhaugen.

FRA - TIL: 1884/86-1962 - Det var også skole der tidligere, folketellingen i 1865 viser at det var 2 voksne og 7 barn som bodde på ”Morks Skole”.

Bygget som vi i dag kjenner som Mork Skole/Grendehuset på Mork, ble satt opp i 1903/4 av snekker L.G.Fjeld KRETSEN: Kville, Kamperud, Øst-Mork, Vest-Mork, Krokstad, Vesel Jødal, Store Jødal, Store Kvevli og Vesle Kvevli.

LÆRERE: 1884- 1904 Ukjent 1904-1925 Andreas O. Hiaasen (iflg. Folketellingen) 1925-1945 Jofred Stortrøen (1900-83) Erzeid; Samtidig med Stortrøen. Han hadde småskolen.

1940-tallet Astrid Tommelstad 1945-55 Inger Margrethe Berthelsen, - senere gift Gaarder.

1940-45 ? Ruth Østby – var vikarlærer under krigen I tillegg en som het Fosse 1945-1946 Lærer Ring Mork skole. FOTO © SØ RUM FOTOSAML ING 1946-48 Karin Toreid Fra 1950-tallet Inger Smedsrud Staurseth– ble med over til Haugtun skole 1948-1962 Ingvard og Svanhild Sundsbø – ble med over til Haugtun skole 1950-tallet Frk Svien – bodde i lærerbolig på Blaker, syklet til Mork.

Hun stoppet sykkelen med begge beina samtidig, noe som var morsomt å se på for ungene.

BESKRIVELSE/MINNER FRA DEN GANG DA: Elin Mørk begynte på skolen i 1951. Hun forteller at Mork var en tredelt skole. 1. og 2., 3. og 4., 5., 6. og 7. klasse gikk sammen. Skolen hadde inngang midt på huset + en mindre sidegang på høyre side, som førte til lærerleiligheten. Den hadde også inngang til høyre når du kom inn hovedtrappa. Til venstre var det skolestue for storskolen, og litt lengre fram gikk trappa opp til andre etasje til småskolen. Skolestua i første etasje hadde kateter som sto fast på en liten høyde øverst til høyre. Der var det også stor tavle og kart til å dra ned som en rullgardin. Litt lengre bort sto ovnen og vedkassa. Der sto også tranflaska. Den ble dermed ”deilig” lunken. Langs hele kortsida som vendte mot jernbanelinja, var det vinduer. Dersom undervisningen foregikk når Tertitten tøffet forbi, stanset alt opp til den var passert.

Dersom ungene var ute, hendte det at de lekte seg med å løpe over linja så nær toget som mulig . Elin mener det gikk forbi tre ganger om dagen.

Småskolestua var mindre, men hadde også faste 2-mannspulter med lokk. Til skolen hørte også låve med fjøs. Her hadde vaktmester 2-3 kuer, griser og høner. Bak skolen var det skolehage, hvor elevene fikk være med å se og hjelpe til å så og høste grønnsaker.

6 - 7 klasse i 1962. FOTO UTLÅNT AV ANNE-MARIE LUND

”FUNFACTS”: Alle de jeg har snakket med om Mork-skolen, nevner Hiåsen. Han var beryktet for å være veldig streng og sint, særlig mot gutta, som ofte måtte sitte igjen. Dette forteller Anne-Marie Lund, som har hørt det fra sin far, og det samme sier Albert Hovind. Elin Mørk hørte det samme fra sin far, Ole. Vera Bråthen har snakket med far og onkel, og fått vite at det under krigen var lærerflukt fra Oslo til landsbygda. Derfor var det veldig mange vikarer på Mork-skolen under krigen. Lærerinne Inger Margrethe Bertelsen startet som skolestudent på Mork. Hun ble moren til forfatteren Jostein Gaarder.

Mens hun jobbet på skolen, syklet kjæresten, Knut Gaarder fra Oslo til Mork hver helg, og det ga uttelling. De giftet seg i 1950.

02/15 SØRUM MAGASINET 17

Rånåsfoss skole, bildet tatt året 1919. FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

NAVN: RÅNÅSFOSS SKOLE HVOR: Montørvegen 2 FRA - TIL: 1918-1940 Folkeskolen til 1938 og Middelsskolen til 1940.

KRETSEN: Rånåsfoss, primært for barn av ansatte på kraftstasjonen.

HVA SLAGS SKOLE: Folke-og middelsskole.

LÆRERE: De tre første lærerene var: Laura Hedenstad fra Sandvika, Margrete Nielsen fra Stabekk og Margit Hamre fra Vestre Slidre. I boka som ble gitt ut til Akershus Enerigs 75-årsjubileum står det at skolen holdt først til i en brakke i brakkebyen inntil den ”nye” skolen ble reist. Den ble tegnet av Thv. Astrup, som valgte samme stil på skolen som på ”dobbelt-boligene” BESKRIVELSE OG “FUNFACTS”: Dette var en ren privatskole, for verkets barn.

Skolen skulle i hovedsak være betalt av verket. Det ble bestemt at det skulle være en førsteklasses skole, i ”Krisitania-standard – ja enda bedre!. Det skulle undervises i både språk og matematikk utover det vanlige pensum, og prisen skulle kun være kr 5 pr barn pr mnd. Lærerene fikk ”Kristianialønn og vilkår” Alle ble invitert til åpningen av den nye skolen, men anleggsarbeiderne ble trukket i lønn. Den gamle skolen ble forsamlingshus, og her ble det kjørt kino to ganger i uka. Overskuddet gikk til skolen. Folkeskolen på Rånåsfoss ble en del av Haugtun skole da denne åpnet i 1938.

18 SØRUM MAGASINET 02/15

Salmodikon

Salmodikon (eller psalmodikon) er et strykeinstrument konstruert ca. 1820 for å akkompagnere salmesang i kirker og skoler. Det ble introdusert i Norge av Lars Roverud. På folkemunne gikk det under navnet «salmedunk»og ble innført i alle landets skoler. Den enkelste varianten består av en firkantet kasse med gripebrett. I ene enden er det et sirkelrundt hull, og tvers over det hele går en streng. På gripebrettet står det tall. Ved å trykke strengen ned på gripebrettet og dra buen over fiolinstrengen, som anvist i det tilhørende noteheftet, kunne enhver skole billig få musikk til sangen. På attenhundretallet var det mange som kunne spille salmodikon, og da særlig lærere. Så sent som i 1930-årene fikk enkelte lærerstudenter undervisning i salmodikonspill.

Dette bildet av Svarstad Skole er fra den gamle skolen, tatt 7/6-1930 i forbindelse med en repotasje i Akershus Arbeiderblad. I Blaker ble det delt opp i forskjellige skolekretser og denne skolen skulle dekke Svarstad krets. Der ble det etterhvert mange barn og skolen ble da for liten. Skolen var også i en så dårlig forfatning at det var farlig å gå der. Bildet er tatt 1930-året. FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

NAVN: SVARSTAD SKOLE – Takk til Kari Svarstad og Rakel Sørnes Bråthen HVOR: Gnr 118/10 – Rett på oversiden av der Blaker sparebank har lokaler i dag. Der banken ligger var det karussdam og gjørmehull.

NÅR: 1861-1938 – Utvidet i 1899-1900 KRETSEN: Ble kalt for ”feitbygda”. Besto av gamle Blaker sentrum + Rånåsfoss til 1918-se denne. Videre som Haugtun krets nå, minus Mork og Fossum kretser.

LÆRERE: 1861-1862 - Kristen Foss.

1862-1892 Jacob O. Vestby også klokker og kirkesanger, 1892/4-Thorkel Søndrol, også klokker, kirkesanger, kirkeverge m.m. Iflg folketellingene var han bosatt og bruker av skolejorden i 1900 og 1910.

Deretter fulgte flere lærer og vikarer. Rakel Bråten forteller at storebrødrene hennes ofte snakket om en lærer Bakken, som var veldig godt likt. Etterpå fulgte Petter Sigurd Djupvik , Marte Jevanord Fosse og Aaslaug Bringeland Huser.

BESKRIVELSE: Eiendommen besto av hovedbygning (skolestue og lærerbolig), låve med låvebru, fjøs og stabbur. Læreren hadde en ku og høner, minnes Rakel Bråten. Huset var delt i to, undervisningsrom mot syd og lærerbolig mot nord. Det var en stor trapp midt på huset, det var felles trapp både til lærerboligen og skolen.I tillegg hadde lærerboligen en kjøkkeninngang. I første etasje var det skolestue for storskolen til venstre og lærerbolig til høyre. Samme inndeling i andre etasje, men her var skolestua mindre og beregnet for småskolen. Lærerboligens første etasje besto av kjøkken, kammers og stue. I andre etasje var det soverom. Skolestua hadde store vinduer mot syd med rullgardiner i tilfelle sterk sol. På kortveggen til venstre sto det en stor svart vedovn og vedkasse og i andre enden var det gulvfast kateter samt svart tavle. Kart over Norge og verden hang i taket. Det var en og en halv rad (pga ovnen) med pulter. Ved hver pult satt det to elever. I skolestua for småskolen var det ikke kart, mindre rom, færre sitteplasser og ikke gulvfast kateter. Ovn var det selvsagt. Det var kvinnelig vaktmester, moren til Karl og Harald Haugli, minnes Rakel. Hun vasket og fyrte opp i ovnene.

MINNER FRA DEN GANG DA: Rakel Sørnes Bråten begynte på Svarstad skole i 1931. Den gang var det alltid lærerinne de første årene, og Rakels het Marte Jevanord. ”Hun var fin og lærerinneaktig; høy og flott og hun var streng og visste akkurat hva hun skulle – minnes Rakel, og legger til ”men hun var godt likt, altså”. De var 12 elever i første klasse og de gikk på skolen onsdager og lørdager. Før første time stilte alle skolens elever opp ute på plassen foran skolen. Dagen startet med sang og ord for dagen. Det kunne være et vers fra bibelen, en salme eller et dikt. Småskolen var til og med 3. Klasse. Fra 4. Klasse het det storskolen, og da fikk de mannlig lærer. Han het Petter Djupvik, og var den som bodde på skolen da Rakel gikk der. Hun og Gunvor Stenby pleide å skifte på å passe ungene til læreren.

Han hadde 7 barn, men siden det var flere år mellom eldste og yngste, gikk det helt fint å være barnepike. Etter siste året hadde de søm, og Raker forteller at de (jentene på hennes trinn) gikk 2-3 uker i sommerferien og sydde seg nattkjoler for hånd. Læreren – det var moren til Åsmund Huser. Hun het Aaslaug Bringeland, forteller Åsmund. I friminuttene lekte de ”sisten” og kastet på stikka. De drev også med forskjellige ball-leker. 17. mai ble feiret på Skansen. Alle gikk i tog. Svarstad Krets gikk først fra skolen og til Skugstadtoppen (krysset ved veien til Kvevli). Der møtte de barnetogene fra Fjuk og Mork, så gikk de i felles stortog tilbake til Skansen.

02/15 SØRUM MAGASINET 19

Floterfestivalen i Sorum og Fet

Hold av helga 19. - 21. juni 2015. Da blir det aktivitet og spennende opplevelser for hele familien. Fløterfestivalen er et storstilt samarbeidsprosjekt mellom Fetsund Lenser, Bingen Lenseminneforening, Venneforeningen MB Mørkfos, Fetsund Lenseminneforening, Gahnsbrukets venner, Urskog-Hølandsbanen, Knudsensmia i Mjøndalen, Akershusmuseets museumstjeneste, Fet historielag og flere privatpersoner.

TEKST THOMAS S.BERG/BERIT LEIKHAMMER

Morgendagens “tømmerfløtere” og kulturbærere.

FOTO BERTE WINDING-SØRENSEN

20 SØRUM MAGASINET 02/15

Interesserte tilskuere ved utislepp av tømmer ved Fløterbrakka. Morten Svendsen, Kåre Lystad (foran), Dag Kjensjord og Per Emil Berg.

FOTO BJØRN R.LARSEN

Tømmeret knyttet Sørum og Fet sammen Fetsund- og Bingen Lenser har en helt spesiell felles historie. Da sorteringsanlegget ved Bingen ble flyttet til Fetsund i 1861, opphørte sorteringen ved Bingen. Likevel forble Bingen sammen med det nye anlegget ved Fetsund selve krumtappen i Glommafløtinga. Ved Bingen kunne det i sesongen ligge opp mot 15 millioner tømmerstokker. Dette var tømmer som ventet på å bli sluppet i dagsporsjoner ned til Fetsund.

Helt fram til nedleggelsen av Glommafløtinga i 1985, var Bingen og Fetsund en enhet. Den samme bedriften med felles ledelse. Da Fetsund Lenser ble fredet som nasjonalt kulturminne, ble dette naturlige fellesskapet brutt, siden anlegget ved Bingen ikke kom med i fredningsvedtaket. At Fet og Sørum i år for annen gang arrangerer en fløterfestival, synliggjør den lange fløterhistorien i Glomma.

Kulturminnet ved Bingen er i likhet med Fetsund Lenser helt unikt både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Fredag 19. juni - Sørum Startskuddet går fredag kveld ved Fløterbrakka på Vestby, Sørumsand. 100 stokker er lagt sammen i ei tømmerlunne på elvebredden og skal sendes ut i elva med dunder og brak. Nytt

i år er at profesjonelle løsfløtere. Karer fra Solør, Odalen og Vingertraktene skal gi seg i kast med tømmerstokkene. Er vi heldige får vi kanskje noen gode historier når alle samles til kaffe og biteti i Fløterbrakka etter “utislaget”.

Lørdag 20. juni - Sørum og Fet Om morgenen står Tertitten lastet med nytt tømmer på Sørumsand stasjon. Med hest og tømmervogn fraktes stokkene ned til Kuskerudstranda bak Sørumsand vgs. Barna følger etter tømmertransporten med egen fløterhaka på skuldra. På stranda får de prøve å trille uti tømmerstokkene med haka’n sin. Voksenhjelp og vakter er med underveis. Etter barnas utislag drar alle ned til Fløterbrakka. Her blir det frokostkaffe og biteti. Fløterveteraner blir intervjuet om livet på elva slik det var før.

Tømmeret som ble slått uti på fredag, ligger da ved “lekken” (lensa) ute i elva. Lekken åpnes, og den gamle slepebåten «Rauma» sleper tømmeret til Fetsund. Der blir tømmeret sortert, soppet (buntet) og klargjort for søndagens slep ut i Øyeren. I tillegg til fløting i elva, blir det på lørdagen aktiviteter for hele familien ved Fetsund Lenser. Barna kan få prøve seg i ei løype med fløterrelaterte temaer, blant annet balansegang på tømmerstokker og landrensk av tømmer.

Smeder fra Knudsensmia i Mjøndalen kommer i år! Publikum får se hvordan ei “merkeøkse” blir lagd.

På lørdag ettermiddag markeres Fetsund Lensers 25-års jubileum som museum. Eget program vil bli annonsert for arrangementet.

Søndag 21. juni - Fet Tømmeret fra Bingen, som ble buntet sammen ved Fetsund på lørdagen, slepes utover Øyeren og inn til Gansvika. Gansbruket var et av de største sagbrukene i distriktet. Tømmeret vil nå bli dratt opp på den gamle saga, og Gansbrukets Venner vil fortelle fra sagbrukets historie og demonstrere saging av tømmer.

Fet historielag holder samtidig åpent i Bruahuset, og på Gansvika Kro kan man ta søndagsmiddagen. Nøyaktig program vil etter hvert bli publisert på plakater, i lokale aviser, på Fetsund Lensers hjemmeside, Facebook Bingen Lenseminneforening og www.opplevsorum.no Velkommen til store og små som er glad i Glomma og vår flotte natur i Sørum og Fet.

02/15 SØRUM MAGASINET 21

Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, muring og flislegging Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, muring og flislegging muring og flislegging

NÅ også beleggingstein Nyhet ogNÅ utemiljø også beleggingstein også beleggingstein Nyhheett NÅ og utemiljø Nywww.malermartin.no og utemiljø +47 478 670 19 facebook.com/malermartinas

www.malermartin.no +47 478 670 19 facebook.com/malermartinas www.malermartin.no +47 478 670 19

facebook.com/malermartinas

Mindre bank - mer tid Betal regninger med mobilbanken og få mer tid. Last ned vår nye mobilbank.

Like trygt - bare enklere bank.

22 SØRUM MAGASINET 02/15

GLASSMESTEREN PÅ SØRUMSAND

Trenger dere isoler- eller energispareglass? kontakt oss, vi gir deg fast forhåndspris på utskifting av nye glass.

• Låser • Speil

• Alt i glassarbeid • Dører og vinduer

• Vi lager vannbrettbeslag og takbeslag etter mål.

Se våre hjemmesider: www.noractor.no Man - Fre. kl 07.30 - 16.00

Blakervn. 9b 1920 Sørumsand Tlf: 63 86 85 20 post@noractor.no

02/15 SØRUM MAGASINET 23

MØLLERENS DATTER

- Brith Kristiansen

Ei lita jente på fire år tråkker etter far sin bort til mølla ved Sloråa, elva som svinger seg flomstor forbi “Mjørnstua”, huset der de bor. Det er ikke så langt å gå, bare rett borti her... Denne dagen blir litt spesiell. Vesle Brith pusler som vanlig med sitt inne på mølla.

Hun liker å leke med seg selv, her er så mye spennende! Store steinhjul som svinger seg rundt og knuser korn. Øredøvende lyd. Mjuke striesekker fulle av varmt mjøl. Sola som siles inn gjennom veggene og lager strimer av støv overalt. Ei lita hånd klarer ikke å la være - må kjenne på kvernsteinene som snurrer rundt og rundt...

TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO BERIT LEIKHAMMER/SØRUM MAGASINET

Brith Kristiansen grøsser litt fremdeles, nesten seksti år etter. “Det kunne gått veldig gæli’, men jeg fikk dratt hånda tel meg og skrubba bare opp et par fingre.” Hun ble redd, stakk hånda i lommen og gjemte seg i hulrommet mellom mjølsekkene. Middagen ble spist med venstrehånda, “...men så blei det jo oppdaga, da! Skjenn? Nei, det fikk jeg aldri. Stort sett fikk jeg drive med mitt. Jeg visste jo tidlig hva som var farlig.”

Slora mølle Elvestrøm og fossefall har til alle tider vært til gagn for folks virke. Sager og møller har blitt lagt dit hvor naturens energi var tilgjengelig.

Det er ingen som veit hvor lenge det har vært malt korn ved Slorafossen i Blaker. Sagbruk var det ved fossen så tidlig som på 1500-tallet.

Samme året som London by brant ned, i 1666, skal mølla ha tilhørt gården Toreid i Blaker.

Det har vært mange “rike Mænd” som har eid, kjøpt og solgt mølla med rettigheter, bl.a. den mektige Bernt Anker i Det Ankerske Fideikomis, forløperen for Christiania Tømmerdireksjon. Omkring 1850 ble det ved siden av møllebruket drevet sagbruk, garveri og stamperi på stedet.

24 SØRUM MAGASINET 02/15

Slora mølle har også vært hjemsøkt av brann.

To ganger brant den ned til grunnen. Første gang i 1897 og andre gang i 1908. Mølla ble bygd opp igjen, og slik den står i dag har den stått siden gjenoppbygginga i 1908.

Brith Kristiansen forteller at det var hennes farfar, Kristian P. Nordby, som kjøpte mølla i 1906. To gutter av barneflokken på tolv ble begge møllere, én ved Frogn Mølle i Drøbak - og den yngste sønnen, Briths far, tok over mølla ved Sloråa i 1936. Olaf Kristiansen drev Slora mølle fram til sin død i 1961 da driften ble lagt ned.

Fra Blaker og halve Romerike “Ja, folk kom helt fra byen også”, minnes Brith. For Slora mølle var den eneste som hadde rensemaskin og som beiset korn. Beising forhindret sopp, råte, mugg og angrep fra skadedyr. Såkornet beholdt sin opprinnelige spireevne, og avlingen ble bedre. Rensemaskinen med beisinga var strengt forbudt område for Brith. Beisen inneholdt kvikksølv og var giftig.

“Pappa brukte et slags munnbind, men itte bestandig. Det var så i veien... Han døde av kreft da han var 55 år. Jeg veit itte om det hadde noen sammenheng, men tanken har jo streifa meg.”

Under krigen var det mest maling av matmjøl.

Etterhvert ble det mest fórmjøl. Vi spør om det var farlig å male i krigsåra. “Ja, du veit, det var jo det! Far mól om natta for folk som kom med kønn. Mamma likte det dårlig og var både sint og redd. Det var jo nazister rundt omkring.”

Mølleren Olaf Kristiansen “Pappa var veldig nevanyttig og teknisk. Han dreiv mølla aleine, og røyk det reimer eller anna utstyr, så fiksa han det sjøl. Han fikk betaling bare for mjølet han mól, alt av utstyr og reparasjoner måtte’n koste sjøl. Hver måned rapporterte han inn til Statens Kornforretning og mottok lønna si derfra. Han førte alle bøker sjøl også, pent og ordentlig - og den eneste formaninga han ga meg på skolen, var at jeg skulle lære meg å skrive “pene tall”.

Ved å være med faren på mølla lærte Brith alt om “kønn”, om redskaper og innretninger for behandling av korn. Hun lekte med frørensemaskinen, ålte seg innimellom de ferdige mjølsekkene der hun varmet seg på kalde vinterdager.

Mjølet er nemlig varmt når det er nymalt, forteller hun. “Det var jo mye mus på mølla, så vi hadde katt som høldt til der. Om morra’n når vi kom, var det boso etter’n pus på den siste mjølsekken fra dagen før. Den var varmest.”

02/15 SØRUM MAGASINET 25

Brith fikk lære å knyte sekkene riktig og sette på merkelapper så bøndene fikk sitt eget mjøl tilbake. “Jeg lærte å vippe sekka opp på sekketralle.

Je har børi mye tungt au.... Med et lurt smil sier hun videre: ....men je gjorde jo bare det jeg hadde løst tel...”

Spør Brith om maling av kor n! Hun kan alt om det. “Veit du hva skre’mjøl er, forresten?” Jo, jeg har hørt om det, men...Hun forklarer at det er en tørke- og røsteprosess som foregår i ei egen skredpanne, og som bare gjelder havre. Skredmjølet får en god og litt søtlig smak når kornet blir “røsta”. Det er mye fett i havre, så havremjøl har lett for å harskne og bli tungt.

“Har du itte skredd havar’n, så blir det itte etan’es graut”, pleide folk å si før.

Advarselskilt for bruk av giftig beis til kornet.

Motoren “Grei” ble brukt enkelte vintre når det var lite vann i fossen.

Møllerens håndskrevne regnskapsbok.

26 SØRUM MAGASINET 02/15

Møllerstua - “Mjørnstua”. Her vokste Brith opp med fire eldre søsken, tre søstre og en bror. Huset var en laftet trebygning, som lå like ved Toreidvegen.

“Alle søskna mine blei født hime, men je som var attpåklatt, vart født på fødestua i “Ørskau”.

Det er der Aurskog aldershjem ligger nå. Je pleier å si at je kom tel på gamlehjemmet, “sier hun. Barndomshjemmet er borte nå. Huset som nå står der, bygde Brith på 1980-tallet.

Hun har aldri bodd noe annet sted. “Her er det godt å væra - og den beste lyden je veit om, er susen fra åa og fossen. Den har alltid vøri der.”

Sloråa var badeplass for ungene i området.

Ovafor brua holdt de minste til, for der var det grunt. Men alle visste at “Einarkulpen” måtte en passe seg for. Der drukna det en liten gutt en gang. Nedafor brua lå selve dammen. “Der kunne vi stupe når vi blei eldre. Vi tok en planke fra sagbruket like ved og laga tel stupebrett fra brua.”

Begge foreldrene var musikalske. Briths mor, Jenny, lærte å spille fiolin av sin far.

Briths far, Olaf, var med og starta skolemusikken i Blaker, der han også var dirigent i f lere år. “Sjøl gikk je og spelte piano på Bjørkelangen, men det blei med det.”

Med Ford’en på ferie Hjemme hos Brith hadde de tidlig både bil og telefon. “Pappa kjøpte en Ford 31-modell allerede i 1934, og med den dro vi på fjellturer i juli da mølla var stengt.” Brith forteller: “Je som var yngst måtte støtt arve klea etter søstrene mine, det var itte snakk om å kjøpe nytt. Men én gong så fekk je ei knallrød alpelue med dusk. Den var ny og fin, og je hadde aldri opplevd at noe var kjøpt bare tel meg.

Med Ford’en dro vi over til Bergen, og tru’u itte at ei måke slapp en rett i dusken. Je var utrøstelig og har aldri likt Bergen sida den gongen!” Brith ler godt.

Hvorfor var det så stas å tilbringe så mye tid på den støvete og bråkete mølla? vil jeg vite.

Brith tenker seg om. “Ne-e-i, det var nok mest forde’ at’n pappa var der. Je har alltid vøri pap-

“Her er det godt å væra - og den beste lyden je veit om, er susen fra åa og fossen. Den har alltid vøri der.”

I denne maskinen ble matmjølet sikta.

pajente. Da je var lita, bar’n meg mye på armen, og etterpå så tassa je i hæla hass støtt.” Hun var ikke bare på mølla: “Je har vøri utallige timer på Haugtunskolen mens’n pappa dirigerte skolemusikken.” Sjøl gikk Brith på Fjuk skole og tilhørte det første kullet som gikk på den nyåpnete Bingsfoss ungdomsskole.

Da hun var 17 år, fikk hun jobb i Postsparebanken i Oslo og siden på et regnskapskontor. Hun trivdes godt “innfor”, men bo der?

Nei, det kom aldri på tale.

Slora Mølles Venner I 1995 overtok Blaker og Sørum Historielag Slora mølle av Olaf Kristiansens barn. Bygningen er på ca 100 m² golvflate i tre etasjer og står slik den stod oppført i 1908 etter den siste brannen. Slora Mølle er et unikt kulturminne fordi man her kan følge den tekniske utviklingen fra vasshjulets tid til et moderne anlegg med turbindrift. Innendørs er det bevart redskaper og innretninger, plansikte til hveitemjøl, svære møllehjul, frø- og rensemaskin og en diger dieselmotor. Dette var egentlig en stor båtmotor som kom med godstog til Sørumsand der den ble lasta over på Tertitten og gikk til Finstadbru og derifra kjørt videre til Slora mølle.

Brith forteller: “Den var laga i Kristiania og het “Grei”, men egentlig var’n ganske ugrei, for den kunne væra lei å få starta”. Et kapittel for seg og verdt et studium er møller Kristiansens sirlig førte regnskapsbøker fra tider det fantes håndskrift.

D e t e r s t o r d u g n a d s a k t iv it e t b å d e innen- og utendørs på mølla. Elever kommer hvert år fra Fjuk skole og gjør en flott jobb der.

Dugnadsjengen - Slora Mølles Venner - stiller fast hver uke og gjør en fantastisk innsats, ifølge Brith. “Det er så moro å se hva dom har fått tel.

Men je holder’om litt i øra, da”, ler hun. “Når je sier sånn og itte sånn, da hører dom på meg.” Å ha møllerens datter som historisk kilde for alt arbeidet som foregår på Slora Mølle, må være et funn og har vært til uvurderlig støtte for dugnadsfolket og de utallige timene som allerede er lagt ned på mølla. “Ja, og så bakar je jo kake når Sloragjengen jobber her”, legger Brith Kristiansen til. “Det har dom jammen fortjent!”

Maskin med striesekker til uttak av fórmjøl.

02/15 SØRUM MAGASINET 27

Etabl. 1947

Odal Etabl. 1947

Besøk vårt idésenter Haldenveien.321, 1923 Sørum Tlf. 63 86 80 60 tbinstallasjon.no

Medlem av

tb_hansen_installasjon_206,9x58,9mm.indd 1

05.05.2015 14:47:07

SKADEDYRVAKTA AS Vi sikrer dine verdier Tlf:95 29 21 79 95

Sørum Etabl. 1947

Besøk oss på www.nilsengravferd.no Tlf: 63 82 88 80

29 21 79

Medlem av

o

w

ww .n ta .sk adedyrvak

MØT OSS I FJUKVEIEN 7 BIL - OG HÅNDVERKSENTER

Nes Bil AS Tlf.: 63 82 19 96

Kontakt oss: Fjukvegen 7, 1925 Blaker - tlf: 63 82 87 78 mob: 916 86 126 - e-post: firmapost@ohblikk.no

www.ohblikk.no

28 SØRUM MAGASINET 02/15

avd. Blaker

Romeriksspillene PÅ BLAKER SKANSE 6 - 7. JUNI - 9 - 10. JUNI 12 - 13. JUNI - 6. AUGUST

“ PROGRAM - ROMERIKSSPILLENE 2015 -Med forbehold om endringer

LØRDAG 6. JUNI Kl 18.00 KunstSkansen: åpne verksteder til kl 20.30

ONSDAG 10. JUNI Kl 18.00 Pianokonsert med elever i kulturskolen i Nansenbyggets sal

Kl 19.00 kl 21.00

Kl 19.00

Start salg av mat og drikke Premiere på Arven

SØNDAG 7. JUNI Barnas dag Kl 13.00 Barnas Kulturdag i Nansenbygget

Kulturskolen har åpen kafé og kunstutstilling fra kl 13.00,

forestilling kl 14.00 og kafekonserter fra 15.00-16.00 KL 13.00-16.00 Barnas dag fortsetter ute med masse aktiviteter

for barna, inkl workshop med maling og dreiing i regi av KunstSkansen samt salg av billetter til kveldens forestilling. Det vil også bli åpne verksteder og enkel servering Kl 18.00 KunstSkansen: Åpne verksteder Kl 19.00 Start salg av mat og drikke før kveldens forestillinger Ca 20.30 Korsang med Fossegrimen, Sørum bygdekor Kl 21.00 Forestilling Arven

TIRSDAG 9. JUNI Kl 17.30 Kl 18.00 Kl 18.30 Kl 19.00 Kl 21.00

Sørum kulturskoles sang og danseforestilling + Klarinettkonsert i Nansenbygget KunstSkansen: Åpne verksteder til kl 20.30 Miniseminar om økonomi i amatørteater Start salg av mat og drikke Forestilling Arven

Kl 21.00

KunstSkansen: Åpne verksteder til kl 20.30 Korpsmoro Start salg av mat og drikke Forestilling Arven

FREDAG 12. JUNI Kl 17.30 Kulturskolens piano og fiolinkonsert i salen i Nansenbygget Kl 18.00 Kl 21.00

KunstSkansen: Åpne verksteder til kl 20.30 Start salg av mat og drikke Forestilling Arven

LØRDAG 13. JUNI Kl 20.00 KunstSkansen: Åpne verksteder til kl 21.30 Kl 21.00 Start salg av snacks og drikkevarer Kl 22.00-23.00 Sommernattsoperaopera med “Opera ut til folket”

TORSDAG 6. AUGUST Kl 19.00 Kl 21.00

Start salg av mat og drikkevarer Konsert med Åge Alexandersen og Sambandet

02/15 SØRUM MAGASINET 29

Romeriksspillene PÅ BLAKER SKANSE

VELKOMMEN TIL ÅRETS ROMERIKSSPILL PÅ BLAKER SKANSE! Vi er stolte av igjen å kunne invitere til spell og moro på Blaker Skanse! ”Ingen utvikling uten endring” heter det. Årets spill viser en organisasjon i utvikling. Vi har flyttet Arven til tidligere på sommeren, vi har fornyet og utvidet det, ny musikk har kommet til, en egen operaforestilling kommer dagen etter siste forestilling av Arven – og konserten er flyttet til august. Ikke rart vi er spente! Årets Arven er blitt enda mer spennende og dramatisk. Vi tror nok at du skal få kjenne på hele følelsesregisteret. Våre dyktige amatørskuespillere gleder seg til å gi deg sommerens teateropplevelse på Blaker Skanse. Lørdag 13. juni avslutter vi festspilluka med sommernattsopera. I samarbeid med organisasjonen ”Opera ut til folket” skal vi skape god gammeldags operastemning. I tillegg til profesjonelle sangere skal et lokalt kor gi oss et møte med operaens musikkverden.

Velkommen til ROMERIKSSPILLENE PÅ BLAKER SKANSE

6. august fører vi tradisjonen videre med en større konsert.

Norges mest kjente artist, Åge Aleksandersen og Sambandet, skal holde en av sine få konserter i vårt område i sommer på Blaker Skanse. Bedre kan det ikke bli. Resten er opp til værgudene og publikum. Om du vil være uavhengig av været, kjøp billetter på forhånd. Da har du førsteretten til tribunen med tak. Vi håper riktig mange benytter anledningen til å besøke et av Østlandets viktigste og flotteste kulturhistoriske steder, og få et møte med historien både i spill og kulturlandskap. For å holde deg oppdatert og enkelt kjøpe billetter, besøk www.romeriksspillene.no.

FOTO JØRGEN KIRSEBOM

Vi gleder oss til å se deg!

Hilsen fra Romeriksspillene fra Blaker Skanse

Rolf Reikvam Styreleder

Rita Nyborg Prosjektleder Arven

MUSIKK I ARVEN

Prosjektleder konsert

Bodene åpner hver kveld fra kl 19.00-21.00 På Barna dag 7.Juni også fra kl 13.00-16.00

Magne Askeland

Her er det mye tradisjonell folkemusikk, tilrettelagt for Arven av Magne Askeland, som også er fiolinist i Arven. I tillegg har vi musikk av Magnar Osland og Irene Tillung. Magne har tidligere vært med som musiker både til Skansespillet og til fjorårtets oppsetning av Arven. Både han og Irene jobber i Lørenskog musikk -og kulturskole og har spilt sammen i Fjellhamarælva Spelemannslag i ca 10 år. Irene Tillung lager i skrivende stund to helt nye melodier til Arven.

Det er figurene Birthe og Berthe som får egen sang, pluss en sang om hva vi skal gjøre med Gjørme-Knut. Irene ble med for første gang i fjor, og kommer altså sterkere tilbake denne gang. Hun har også blitt nominert til Spelemannsprisen med trioen Tindra. Under Arven spiller hun trekkspill.

Magnar Osland er ikke med som musiker, men har levert flere sanger til spillet.

Han er tidligere ”farbrikksjef” i Kulturfabrikken, dvs.Kulturskolen. Han har laget all musikken til Skansespillet, og er også mesteren bak bl.a. kjærlighetsvisa i Arven – ”Kjære kom til meg”. Den ble egentlig skrevet som en vuggesang, men Magnar mente det ville være hyggelig om den fikk nytt liv i Arven.

Og det har den sannelig også fått!

30 SØRUM MAGASINET 02/15

…duger helten ikke – heller ikke spelsammenheng. Trivselsgruppe sørger for at deltakerne får det de trenger. Både av mat, kostymer og omsorg. I forkant av Arven tilbyr Blaker Skansens venner og Blaker Bygdekvinnelag enkel festmat; pølser og lompe, vafler, saft og kaffe og annet godt i glasset.

Irene Tillung

MUSIKKEN

UTEN MAT OG DRIKKE...

Jørgen Kirsebom

Romeriksspillene PÅ BLAKER SKANSE

ARVEN

- UTVIDET OG MED ENDA MER DRAMATIKK ARVEN - PREMIERE 6.JUNI FORESTILLING OGSÅ 7,9,10 OG 12.JUNI. HVER KVELD KL21.00-22.30. Årets Arven fremstår i ny drakt. - Det blir mer dramatikk, mer romantikk og mer spenning enn det foregående fra 2014, forteller Mari Mehus, som sammen med Henrik Berg Larsen har fornyet og regissert stykket. Betydelige endringer og omskrivninger har funnet sted, og det har resultert i et helt nytt spill, men med samme grunntone som Arven 2014. Karakterene og historiene kommer tydeligere frem, du blir bedre kjent med dem, og det presenteres samtidig noen nye, særegne karakterer.

Kjøp billetter på forhånd, så får du prioritet til tribunen med tak! Forhåndssalg på www.romeriksspillene.no, bibliotekene i Sørum, Kulturkontoret på Sørumsand, Blaker Sparebanks filialer, bensinstasjonen BEST i Blaker, Meierigaarden i Lørenfallet. I tillegg selges billetter på forestillingsdagene på Blaker Skanse i forkant av forestillingene.

FOTO MARI MEHUS

Noen karakterer er ute, og andre har fått flere oppgaver. De som så Arven i fjor vil kunne kjenne igjen noe, men slett ikke alt. Stykket er blitt ca 30 minutter lengre og flere skuespillere er med. Kanonene er tilbake, denne gang for å vise hva som kunne ha skjedd, dersom svenskene hadde kommet til Blaker Skanse i 1814. “Årets Arven har helstøpte karakterer, tydeligere historier og mer action”- sier Henrik Berg Larsen. Skuespillerne og andre aktive har selv fått være med å utvikle stykket ved hjelp av skrive-workshops. De har latt fantasien få løpe fritt, improvisert, vurdert, diskutert og ikke minst, ledd utrolig mye! Noe ny musikk er det også blitt. Irene Tillung har vært sentral i dette arbeide. Hun gleder seg til både prøver og forestillinger sammen med fiolinist Magne Askeland og Skansefamilien. Ikke rart vi dirrer av spenning!!

BILLETT KR 250 FOR VOKSNE OG KR 125 FOR BARN (UNDER 16 ÅR)

LØRDAG 6.JUNI KL 18.00-20.30

KUNSTSKANSEN – ÅPNE VERKSTEDER m.m.

FOTO RITA NYBORG

FOTO RITA NY

BORG

Flere av kunstnerne på Skansen vil ha åpne verksteder.En av årets nykommere er Anja Borgersrud (35). Hun er keramiker med utdanning fra Frankrike og produktdesign fra HiAk, og startet på Kjeller året etter at de flyttet fra Blaker. Det er derfor spesielt for Anja å starte opp sin virksomhet nettopp her. Læretida (3 ½ år) tok hun hos Anne Udnes i Embla keramikk. Anja har store planer. Hun ønsker å tilby kurs og å ha åpent for folk som går forbi på tur. Hun skal ta fagprøven 20.6., og etterpå vil hun vise fram det hun gikk opp med. Dette blir onsdager og torsdager i siste halvdel av juni fra kl 14.00-17.00, og første helg hver måned fra juli. Under årets Romeriksspill vil hun ha åpent lørdag 6.juni fra 18.00-20.30. Under Barnas dag 7.6. tar hun fram dreieskiven og flytter den ut, slik at barna kan få prøve seg som keramiker.

Senere samme dag har hun åpent verksted med utstilling fra kl 18.00-20.30

02/15 SØRUM MAGASINET 31

Romeriksspillene PÅ BLAKER SKANSE

g a d s a n r a B

SØNDAG 7.

FRA KL 13.0

JUNI

0-16.00

Barnas dag 7. Juni 2015 fra kl 13.00-16.00 - arrangeres i samarbeid med lag og foreninger, velvillige entusiaster og ikke minst Kulturskolen, som arrangerer Barnas Kulturdag inne i Nansenbygget. Der vil det bli kulturuttrykk av mange slag utført av kulturskolens elever.

RG FOTO RITA NYBO

I skrivende stund jobbes det med å få til at det igjen skal bli mulig å hoppe og sprette, klatre og balansere på Sørum Gymnastikkforenings utstyr, ri på hest, leke med gråtass, kose med kaniner og se dem hoppe, se på kyllinger, sykle og kanskje sparke på sykkel, få ansiktet malt, prøve et instrument, slå inn spiker, male et bilde, leke med sverd og teatervåpen. Eller kanskje du vil se på kanonen, den som det skytes med både under 17.mai og i spelet?

Alt dette og kanskje mere til håper vi blir en realitet, - men da må også været være på vår side. Dersom det regner, vil arrangementet bli avlyst.

Det er gratis å komme inn på Barnas Dag. Velkommen!!

FOTO RITA NYBORG

RG

FOTO RITA NYBO

FOTO RITA NYBO

RG

13. JUNI KL 22.00 - 23.00 FRA KL 20.30 SALG AV MAT OG DRIKKE

FOTO JØRGEN KI

SOMMERNATTSOPERA PÅ BLAKER SKANSE

RSEBOM

LØRDAG 13.JUNI KL 22.00-23.00

Nattens Dronning inviterer til en forrykende aften med de herligste operaperler. Her vil du få møte Grever og Grevinner på den vakre festningen og det kan nok være at det dukker opp en og annen kvinnebedårer eller en fuglefanger. Tror du at du må til Bjørvika for å oppleve opera? Nei da! Opera er blitt populært i hele Norge. Det settes opp opera på Røst, i Nordfjordeid og på en liten Operagard i Førde og langt, langt nord under midnattssolens stråler har de til og med eget operakor.

NÅ kan du ta med alle du kjenner og oppleve opera på den beste måten, nemlig under åpen himmel i usedvanlig vakre omgivelser. Det er mulighet for å kjøpe noe å drikke og spise på stedet, det åpner kl 21.30. Medvirkende: Caroline Wettergreen – sopran, Stina Levvel – sopran, Gjøril Songvoll – sopran, Dagfinn Andersen - baryton og Stefan Ibsen Zlatanos - piano. I tillegg koret Skedsmo Voices med sin dirigent Ingrid Danbolt og Miniklang med dirigent Anne Marte Aure. Billetter kr 250,-. Tidspunktet for forestillingen er tilpasset NSB sine rutetider.

Billetter og mer opplysninger finner du på www.romeriksspillene.no

32 SØRUM MAGASINET 02/15

Romeriksspillene

FOTO JØRGEN KIRSEBOM

PÅ BLAKER SKANSE

KULTURSKOLEUKA - I SAMARBEID MED ROMERIKSSPILLENE Sørum kulturskole tilbyr en rekke flotte konserter med elever og lærere fra 5-12 juni 2015. Alle arrangementene er gratis, og elevene kan friste med varierte konserter med alt fra klassiske verk til hip-hop, musikalinnslag, irsk folkemusikk og rock´n roll.

Kulturskolen starter sin kulturskoleuke med konsert på Sørumsand-dagene fredag 5.juni kl.15 og bandkonsert på kvelden, og avslutter fredag 12.juni med piano- og fiolinkonsert på Blaker Skanse.

ÅGE & SAMBANDET 6. AUGUST - BLAKER SKANSE

Torsdag den 6. august presenterer Romeriksspillene selveste kongen av norsk rock: Åge Aleksandersen og Sambandet. - De aller fleste har nok et forhold til sangene til Åge på en eller annen måte og det har lenge vært et veldig stort ønske om å få oppleve Åge & Sambandet på historiske Blaker Skanse sier prosjektleder Jørgen Kirsebom. Åge Aleksandersen & Sambandet stiller i særklasse når det gjelder populæritet i Norge. - Romeriksspillene ønsker å vise fram Blaker Skanse til både nær og fjern og vi håper at mange benytter seg av anled-ningen å få oppleve en av Norges beste artister innenfor disse historiske vollene sier styreleder Rolf Reikvam. Se www.romeriksspillene.no for informasjon om billetter.

02/15 SØRUM MAGASINET 33

Romeriksspillene PÅ BLAKER SKANSE

Romeriksspillene engasjerer ofte hele familier i sin virksomhet.

En av de som deltar med flest familiemedlemmer i år, er familien Hilseth Eid fra Rånåsfoss.

Christoffer Eid, hans kone Gro Hege samt barna Trym (15), Vilde (13) og Alice (8) er alle med som skuespillere. Hele familien fyller år i løpet av april og mai, så her blir det mange bursdagssanger på øvelsene.

MED

PÅ SKANSEN

TEKST/FOTO RITA NYBORG

Jeg treffer alle rett etter en øvelse i april.

Latteren sitter løst, for spel er gøy! Jeg spør dem hva som er morsomt med å være med i Arven. Jentene Vilde og Alice avløser hverandre; Det er kjempegøy fordi vi får nye venner og treffer igjen de vi lekte med i fjor! Sier Alice – og så får vi venner som vi ikke hadde blitt venner med om vi ikke hadde truffet dem her, fortsetter Vilde. Trym legger til at det er fint å bli venner med noen man ikke har sett før, og noen ganger også med noen du ikke hadde tenkt å bli venner med. Mamma Gro Hege sier ettertenksomt at jo, til og med noen som vi ikke hadde blitt venner med om vi hadde truffet dem i en annen setting. Det får deg til å tenke, og du blir kvitt noen fordommer.

- Og så er det gøy å få noen utfordringer, bryte noen barrierer, sier Christoffer. Gro Hege nikker samtykkende; -du utvikler deg sosialt, blir litt tøffere. En må bare kaste seg uti det og legge vekk blygselen. Hun forteller at det også er viktig for dem at de kan gjøre noe SAMMEN som familie. Hverdagen ellers er travel med fotballtreninger og korpsøvelser, mye kjøring hit og dit. Her får de dyrebar familietid.

Christoffer forteller at her er alle velkommen og blir inkludert. Det er en egen Skansefamilie, 34 SØRUM MAGASINET 02/15

som det er lett å bli glad i. Du blir sett og tatt vare på. Både av regissører og medskuespillere. - Også så mange gode kaker og deilig kaffe! Sier Gro Hege, og tar med det trivselsgruppa med som en viktig trivselsfaktor.

Trym på snart 15 er for første gang blitt soldat.

I fjor var han også med, men da var han barn og bygdefolk. Det er litt morsommere å være soldat! Skikkelig stas å få helt ny uniform fra 1800-tallet. Marsjere kan han jo, ettersom han har vært med i korps, men det er allikevel litt annerledes med 1800-talls-eksersis!

Gro Hege og Christoffer forteller også at det var skikkelig morsomt å få være med å utvikle Arven fra en times forestilling til to. Det har seg slik at alle som ønsket det og kjente Arven fra før (Arven ble satt opp første gang i fjor), fikk muligheten til å være med på workshop i den videre utviklingen av stykket.. Det var superartig – veldig moro å la fantasien få løpe med de karakterene vi ble kjent med i fjor!

Christoffer blir alvorlig og sier at dette med Arven og Blaker Skanse, det handler om røtter.

Familien hans er fra Blaker, og via spillet blir man kjent med sin egen historie og treffer slekta. Det er også moro å leke med historien

på historisk grunn. Det er viktig å kjenne historien, selv om en ikke lever i fortida , sier han og legger til med et smil: Det er en del av arven.

I fjor spilte Christoffer Major Gjerdrum, en rolle han stupte inn i og tolket med glans (så har han også en bakgrunn i det militære).

I år treffer vi han som Røver-Iver. En artig utfordring, sier Christoffer. Trym er som tidligere nevnt, soldat, Vilde er ungjente og Alice barn. Mor Gro Hege er Lettvint-Lina, en som alltid har mange barn rundt seg, og det passer jo bra! Gro Hege har hatt egen barnehage, og tar nå utdanning som barne –og ungdomsarbeider. Familien består egentlig av en til, Ida, - hun og kjæresten Bendik , var også med i fjor. I år gjør utdanningssituasjonen at de ikke tør si sikkert at de blir med. Men det skulle ikke forundre oss om hun dukker opp på en eller annen måte.Konfirmanten Trym skal konfirmeres 7. Juni –heldigvis var det ledig selskapslokale på Skansen. Både de og gjestene kan dermed gå rett på forestilling……

Jeg spør dem om de gleder eller gruer seg til premieren. GLEDER – sier de i munnen på hverandre!

Romeriksspillene PÅ BLAKER SKANSE

ARRANGEMENT

PROGRAM KULTURSKOLEUKA

VERDT Å SE

DUMDUM BOYS MOTANGEN - 16.JULI

Fredag 5.juni kl.15.00: Kulturskolekonsert på torget, Sørumsand Fredag 5.juni kl.19.00: Rock in the pavement!

(Bandkonserter på Sørumsand) Søndag 7.juni: Barnas kulturdag på Blaker Skanse Åpen kafe og kunstutstilling fra 13.00 Forestilling i salen kl14.00 med kulturskoleelever (Dansere, teater, kor, band, sang, piano, gitar, kunstutstilling, korps m.m.) Kafekonserter i «klasserommet» fra 15-16 med kulturskoleelever og lærerinnslag!

Tirsdag 9 juni kl.17.30: Sørum kulturskoles sang- og dans forestilling på Blaker Skanse. Innslag fra musikaler som Annie, Hair, West Side Story og Jesus Christ Superstar samt filmmusikk fra Frozen, Olsenbanden Junior på sirkus, James Bond og mye mer. Det vil være muligheter for forfriskninger i pausen mellom 1 og 2 akt. Fri entré. Velkommen til forestilling!

Tirsdag 9 juni kl.17.30: Klarinettkonsert på Blaker Skansei Nansenbygget (kafeen) Onsdag 10.juni kl.18.00: Pianokonsert i salen, Nansenbygget på Blaker Skanse Onsdag 10 juni kl.18.30: Gitarkonsert på Decibel - Sørumsand Fredag 12.juni kl.18.00: Piano- og fiolinkonsert i Nansenbyget på Blaker Skanse

Gjenbruksbutikken

Galleri Normisjon Sørumsand Villaveien 2

1 ÅR 5. juni

Vi feirer med kaffe og kake til våre kunder og halv pris på utvalgte varer!

ÅPNINGSTIDER: Onsdag–fredag 11–17 og lørdag 11–15

Motangen har i år 50-års jubileum. Motangen hadde sin forrige storhetstid fra 1965-70, og nå jobbes det med at denne arenaen kan nå nye høyder. I den forbindelse inviteres det til sommerfest med selveste DumDum Boys på Motangen den 16. juli.

«Det finnes veldig mange bra band i Norge, men jeg våger å påstå at det er ett band som troner på toppen av alle disse og som er aldeles suverene både på plate og live og det er DumDum Boys», Rune Larsen, NRK Lydverket, 7. januar 2004.

Motangen var på slutten av 60-tallet en viktig regional konsertarena der både nasjonale og internasjonale artister stod på scenen. Band som The Kinks, Tremeloes, Spences Davis Group, Hep Stars (med Benny Andersson), Hootenanny Singers (med Bjørn Ulvaeus), Vanguards (med Terje Rypdal), Peter & Gordon, Pussycats og mange flere gjestet Blaker på den tiden.

Bli med å opplev norges beste rockeartister gjennom tidene i Blaker i sommer!

Billetter er i salg nå og kan kjøpes via www.opplevsorum.no.

Velkommen til en hyggelig handel!

02/15 SØRUM MAGASINET 35

av Sørum Magasinet kommer ut i slutten av september! Ønsker du å annonsere i neste nummer?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 post@blatt.no

Design: Blatt Gruppen Grafisk - www.blatt.no

Neste nummer