Sørum Magasinet 03/2014

Magasinet sørum

PORTRETT GRETE KRISTOFFERSEN

“BILMEKANIKEREN ER JO EI JENTE” SIDE 10-14

Kornmagasinet PÅ BINGEN SIDE 16-19

TEMA

BUTIKKER FRA GAMLEDAGER I BLAKER DEL 2 SIDE 27-32

Brukte varer SKAPER GODE GALLERI NORMISJON

RELASJONER SIDE 20-21

HØSTFERIE Neste uke begynner høstferien for oss på Romerike, og - det kan vi takke poteten for! Før i tiden ble skolebarn brukt til potetopptakere og ekstrahjelp i forbindelse med potetinnhøstingen i Norge. Ferien ble da kaldt potetferie - nå blir den kaldt høstferie. Dette har vi skrevet litt om i høstnummeret av Sørum Magasinet, les vår potethyllest side 6-9.

I portrettet denne gangen skriver vi om Grete Kristoffersen, Norges første bilmekaniker. Les hele portrettet side 10-14.

Høsten har kommet til Sørum og da passer det vel med en artikkel om kornmagasinet på Bingen. Et gammelt hus med lang historie.

Les om kornmagasinet side 16-19 i magasinet.

Vi har også fortsatt med temaet “butikker fra gamledager i Sørum” denne gangen blir det Blaker del 2.

Sørum Magasinet Nr. 3/2014

Ønsker du å annonsere?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: www.matprat.no Layout: Blatt Gruppen Grafisk Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

2 SØRUM MAGASINET 03/14

Dette blir siste runde i denne serien.

Les om butikkene side 27-32.

Neste serie blir skoler i Sørum. Har du lyst til å skrive om “din” skole, ta kontakt! Kom gjerne med forslag om flere temaer vi kan skrive om, send oss en mail sorummagasinet@blatt.no.

Vi ønsker flere innspill fra leserne våre på hva som kan være interessant å lese om i neste nummer.

Har du tips til neste nummer, ta kontakt med oss på mail: sorummagasinet@blatt.no eller bli med og diskuter på vår facebookside;facebook.com/blattgruppen.

Neste nummer kommer ut i slutten av november!

God høstferie!

Kathrine Liabø Kathrine Liabø Prosjektleder

Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70

SIDE 27-32 BUTIKKER FRA GAMLEDAGER I BLAKER DEL 2

SIDE 10-14

BILMEKANIKEREN ER JO EI JENTE

SIDE 16-19

KORNMAGASINET PÅ BINGEN

SIDE 20-21 BRUKTE VARER SKAPER GODE RELASJONER

03/14 SØRUM MAGASINET 3

Begynn med fast sparing nå og få det godt som pensjonist Har du kontroll på hva du får i pensjon? Vi hjelper deg med å få overikt på hvordan din økonomi blir.

Kontakt oss på tlf 63 86 69 30 / www.blakersparebank.no

VI SELGER OGSÅ TIL PRIVATPERSONER SE VÅRT

www.blattshop.no

G

ra

fis

k

-P

ro fi

l-

Lo

gi st ik k

UTVALG I VÅR BLATTSHOP!

Blatt Gruppen Grafisk - Profil - Logistikk

Alt på ett sted

Blatt Gruppen AS - Blakervegen 109, 1920 Sørumsand +47 63 82 50 70 post@blatt.no www.blatt.no/www.blattshop.no facebook.com/BlattGruppen

Takk

Poteten

for høstferien!

6 SØRUM MAGASINET 03/14

Norske skolebarn kan takke poteten for at de har høstferie. Før i tiden ble skolebarn brukt til potetopptagere og ekstrahjelp i forbindelse med potetinnhøstingen i Norge.

Ferien ble da kaldt potetferie noen tiår etter kaller vi ferien høstferie. Siden høstferien begynner neste uke for oss på romerike så skal vi hylle poteten på 4 sider i Sørum Magasinet. Les om potetens helsefordeler, vi gir deg kjerringråd og potetens egnethet i matlaging. For poteten kan brukes til alt!

5

gode grunner

til å spise potet 1. Har mer kalium enn bananer 2. Skallet er proppfull av fiber 3. En god dose c-vitamin 4. En god kilde til mangan 5. Rik på vitaminet B6

KILDE WWW.POTET.NO FOTO ISTOCK /WWW.FRUKT.NO

Potet og helse

Blant ernæringseksperter er det bred enighet om at totalinntaket av stivelse og sukker er for høyt for en stor andel av befolkningen. Sammenlignet med pasta og ris inneholder poteten både mer vitaminer og mineraler og mindre energi per vektenhet og porsjon.

Poteten har lite fett og lav energitetthet, og er en god kilde for både kalium, kostfiber og vitamin C. I tillegg inneholder poteten også mer jern, magnesium, folat og vitamin B6 enn både ris og pasta. Inntak av potet gir også svært god metthetsfølelse.

Næringsinnhold i potet Potet er en god kilde til karbohydratet stivelse samt vitamin C og kalium. Den inneholder små mengder jern også, poteten er derfor en viktig rotvekst i Norge. På grunn av det høye karbohydratinnholdet har poteten blitt brukt som en basismatvare.

Denne sentrale rollen poteten har i kostholdet skyldes det høye inneholdet av stivelse og gode lagringsegenskaper. Stivelse gir energi til kroppen og sørger for at musklenes energilager fylles opp. Til tross for at inneholdet av jern og vitamin C ikke er veldig høyt, er poteten en viktig kilde til disse stoffene fordi vi spiser den ofte. Derfor anbefaler helsemyndighetene oss å spise kokte og bakte poteter regelmessig. Kokes poteten med skallet på bevares store deler av vitamin C-innholdet. Antioksidanten vitamin C fremmer jernopptaket i tarmen og fornyer brukt vitamin E. I tillegg beskytter vitamin C kroppen mot skadelige frie radikaler. Kalium er med på å holde væske- og elektrolyttbalansen i kroppen normal. Når du svetter mye så taper du noe kalium, derfor kan det være lurt å spise kaliumrik mat etter en lang og intens treningsøkt eller på en varm sommerdag. Kalium er også gunstig for personer med høyt blodtrykk.

250 gram potet gir følgende % av anbefalt daglig inntak: - 2,3 % av daglig behov for kalsium - 7,8 % av daglig behov for protein - 10,4 % av daglig behov for energi - 11,1 % av daglig behov for jern for kvinner - 20,0 % av daglig behov for jern for menn - 34,4 % av daglig behov for C-vitaminer - kokte poteter inneholder 80 kcal per 100 gram vare.

Til sammenlikning inneholder kokt ris 145 kcal/100 gram, og kokt pasta inneholder 146 kcal/100 gram.

03/14 SØRUM MAGASINET 7

Hvordan koke

De fleste føler seg nok rimelig sikr Gjør du? Her er sjekklisten:

- Vask potetene godt - jord i vannet er ikke de - Ev. skrell potetene - dette gjelder kun kokefa - Legg dem i kokende lettsaltet vann, eller bru koker med skallet på, men skal skrelle dem e - Skru ned varmen når potetene er lagt i, de s - Koketiden varierer selvfølgelig etter størrelse - Etter 15 minutter er det med stor sannsynlig - Potetene dampes lett slik at de blir tørre - La potetene hvile 5-10 minutter før servering

Potetsorter og

Server gjerne med godt smør, maldonsalt og fri Når du skal koke poteter som har lett for å koke potetene helt ferdige. Når de er knapt møre, slå lokket og la potetene etterkoke i dampen.

egnethet i matlaginga

En potet er ikke en potet! Forskjellig potetsorter passer til ulike formål.

Matpotet (= konsumpotet) Matpoteter er det vi får kjøpt på butikken, og kalles også konsumpotet. Alle potetsorter passer ikke like godt i alle matretter. Sortene deles inn i tre forskjellige klasser, etter det som kalles koketyper.

Matpoteter egner seg til mange gode matretter, eller som tilbehør til fisk og kjøtt.

Bakepotet er gjerne poteter med litt størrelse på, og de er av en melen eller en litt melen type, dvs koketype B eller C. Poteter som egner seg godt til baking er Beate, van Gogh, Kerrs Pink og flere andre.

Kokte poteter kan lages av alle sorter. Om en velger fastkokende eller melen potetsort er smak og behag. Les om hvordan du koker poteter (hos BAMA). Kok alltid opp vannet før potetene legges i. Er det melne poteter som skal kokes er det viktig at de har skallet på, og de må ikke kokes etter at de er feridigkokt. Da går de i stykker, og det blir nesten “potetgrøt”. Mange synes for eksempel det er vanskelig å koke potetsorten Mandel. Kok opp vannet, legg potetene oppi med skrellet på, gi vannet et oppkok, og demp varmen slik at potetene bare står og trekker. Problemet med sundkoking i melne poteter blir gjerne mindre på etterjulsvinteren.

Potetbåter tilberedt i ovnen er en enkel og rask måte å tilberede poteter på. Legger en potetene i oven med varmluft (ca 200 grader) tar det 15-20 minutter å tilberede deilige gylne potetbåter. Til dette formålet passer de fleste potetsortene.

Potetmos blir best med potetsorter av koketype B eller C. Mandelpotet er en sikker vinner for mange, men andre sorter som Pimpernel, Asterix, Troll og andre sorter egner seg også godt. Potetmos kan gjerne varieres med å bytte ut noen av potetene med gulrot, kålrot, sellerirot etc.

Potetsalat krever poteter som holder formen, og som ikke går i stykker når potetene deles opp, eller når salaten blandes. Gode potetsorter til dette formålet er de fastkokende, koketype A eller B, for eksempel Berber, Asterix eller Folva.

Lomper er fint å lage av store poteter som er av koketype B eller C. De store potetene er raskere å skrelle. Tradisjonelt har mange forskjellige potetsorter vært brukt til lompebaking, og hver bakstesjef har sine spesialiteter. Lompebakere bruker gjerne både Beate, Asterix, Oleva eller Laila. De store lompebakeriene bruker i tillegg potetflakes laget av Saturna eller Peik. Deigen blir litt seigere når en bruker melne poteter.

8 SØRUM MAGASINET 03/14

Potetsorter

Koketype A: Fastkokende poteter. Poteter som kokes litt lenger enn nødvendig. Eksempler på f og til dels Asterix.

Koketype B: Middels melen. Disse potetene ha på slike sorter er tidligpotetene Juno, Rutt og A lomklasse mellom fastkokende og middels mele

Koketype C: Melen. Melne poteter har høyt tør tetsmak. Dette er sorter som Gulløye, Kerrs Pin potetchips har koketype C.

poteter?

re på at de koker potetene riktig.

elikat aste poteter. Melne poteter bør kokes med skallet på uk en dampkjele eller rist. Tips: Du trenger ikke salt i vannet dersom du etter koking. Vi anbefaler å spise skallet også - det er ekstra fiberrikt! skal ikke fosskoke en ghet tid for å helle av vannet

g, da kommer potetenes konsistens og smak best frem

iske urter, eller vend dem i urteolje. e i stykker, som pimpernell og mandelpotet, er trikset å ikke koke å av vannet, ta kjelen av platen og legg et håndkle på toppen under

hører inn i denne kategorien kan fint kokes uten at de går i stykker om de fastkokende poteter er tidligpotetene Berber og Solist, og en sort som Folva

ar et tørrstoffinnhold som ligger i området 18-20 prosent tørrstoff. Eksempler Aksel, og de seinere sortene Beate og van Gogh. Sorten Asterix er i en melen.

rrstoff, og forbindes ofte med tradisjonelle potetsorter med utpreget ponk, Mandel, Pimpernel og Troll. De fleste potetsortene som brukes til å lage

Kjerringråd Potetmel til kurering av ulike plager: Isjias: Isjias, ryggsmerter, kan kureres slik: Legg en liten rå potet i baklomma. Bær den et halvt år, da er poteten hard som stein og ryggplagene borte.

Munnsår: Potetvann er bra.

Poser under øynene: Riv en rå potet og legg raspet i gas, som plasseres under øynene. La kompressen ligge på i 10-15 minutter; og posene under øynene trekker seg sammen.

Kløstillende middel: En neve potetmel oppløst i kaldt vann has i badevannet som kløstillende middel.

Vorter: Vorter vokser enkelte ganger fram. Hul ut en potet og fyll den med salt. Etter noen dager er saltet oppløst av potetsaften. Denne oppløsningen smøres på vortene.

Potetmel kan brukes til litt av hvert: Flekkfjerning: Ved flekkfjerning på stoff suges det meste ut med en fuktig kult. Et lag potetmel gnis inn i stoffet.

Deretter legges et tykt lag med potetmel oppå, og flekken vil suges opp. La dette tørke og støvsugeren gjør resten. Gni flekkstedet med en fuktig klut eller svamp til slutt.

Dansen går lettere: Potetmel strødd på dansegulvet er en gammel, god tradisjon. Det perfekte underlag for en feiende flott dans.

Poteten som medisin: Urinsyregikt, leddgikt, nyrelidelser, for høyt blodtrykk, åreforkalkning og en del hudlidelser: Denne potetvannkuren foreslås til hjelp: en rå potet skrubbes omhyggelig under rennende vann, skjæres i skiver og legges i et glass kaldt vann. La glasset stå n atten over med en asjett som lokk. Drikk vannet om morgenen.

Kurering av magekatarr: Magekatarr (Functional dyspepsia) er definert som kroniske ubehag i den øverste delen av magen. Det kan føre til redusert livskvalitet for den som er rammet av det.

Bli kvitt magekatarr med potetvann: Rasp en rå potet og legg den i vann. La dette stå å godgjøre seg noen timer i kjøleskapet. Drikk det jevnlig, og magen roer seg.

Revmatisme: Kokevann fra poteter kan hjelpe mange i deres hverdag.

03/14 SØRUM MAGASINET 9

10 SØRUM MAGASINET 03/14

«BILMEKANIKER’N ER JO EI JENTE!» - GRETE KRISTOFFERSEN, DEN FØRSTE I NORGE TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO PRIVAT / SØRUM MAGASINET

03/14 SØRUM MAGASINET 11

«Det var da fælt så langt hår den gutten har, da!»

Sjåføren som var innom verkstedet for å hente Volvo’n sin, titta under bilen mens bilmekanikeren lå på rygg og mekka.

«Hvilken gutt da?» spurte en av kara på verkstedet.

«Han som holder på under bilen min». «Ne-e-i, du ser vel at det er ei jente, vel!»

Med et stort smil, oljete hender og i god og møkkete kjeledress dukket Grete fram fra understellet på bilen hun nettopp hadde reparert.

TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO PRIVAT / SØRUM MAGASINET

Hun ler godt og tenker på hvordan den første tida som bilmekaniker var. - Jeg husker en gang jeg jobba på en bensinstasjon...så kom det noen karer som hadde fått trøbbel med viftereima. - Er’e noen mannfolk her? spurte de og så seg rundt. Ikke noe problem! Grete fiksa viftereima, - Jeg tok ikkeno’ betaling for den vesle greia der, det var jo bare service, men neimen om de sa «takk» da de dro!

Fars Borsalino-hatt Grete husker godt hun klippet bremmen av fars gamle italienske hatt så bare pullen var igjen. - Den var så fin å putte det lange håret mitt oppi. Det kunne hun saktens trenge når hun «stod på hodet» ned i en oljete motor.

Den gangen het hun Grete Bassøe, var født i Oslo, men vokste opp på gården Bakenga i Sørum. Hun ble vant til dyr og gårdsarbeid, og traktor’n hjemme kjørte hun fra 12-årsalderen.

- Ikke at’n far likte det så godt, men...Grete og «Blakken» hang ihop, og da hun var 14 år, dro de to til skogs aleine for å kjøre hjem ved til gården. Hun har forresten alltid vært opptatt av hester og likte seg både på hesteryggen og i sulkyen. Blakken var også god å ha når hun skulle på besøk til venninner. Særlig om vinteren. I en periode trente hun travhester på Bjerkebanen. Den første selvstendige jobben som bilmekanikerlærling Grete hadde, var å overhale motoren på en Ford v-8. Det mangla ikke en skrue da den var skrudd sammen igjen.

Hun tenker seg om og smiler: - Jo, jeg var nok litt stolt av det! Ganske lærerikt. Teknisk 12 SØRUM MAGASINET 03/14

begavelse lå til familien, noe også sønnen har arvet. Far Bassøe hadde ikke noe i mot at dattera ville bli bilmekaniker, - men mutter’n var vel litt mer skeptisk, minnes hun. Godt å ha foreldre som er fremtidsrettet.

Har alltid likt å lære - Det har alltid vært interessant å forstå hvordan ting henger sammen. Å lære og tilegne meg kunnskap har jeg likt bestandig. - Jeg er nok ganske nysgjerrig av natur, ler hun. Da Grete var ferdig med folkeskolen, gikk hun på

teoretisk linje på framhaldsskolen. Der hadde de engelsk, men også sløyd og håndarbeid.

Grete tenker tilbake: - På framhaldsskolen i Sørum hadde nemlig alle jentene tresløyd og

alle gutta husstell! Deretter tok hun realskolen og reiste så til England der hun var au pair i 7 mnd. Da hun kom hjem, meldte hun seg på Oslo Yrkesskole for mekanikere, jern og metallinjen. - Da hadde jeg lang skolevei!

Først 2 km til bussen og så 4 mil til byen.

Lange dager på skolen førte til at hun tok inn på hybel hos sin tante i byen. Grete fullførte yrkesskolen med utmerkelse da hun var 19 år gammel. Hennes selvlagede verktøy ble stilt ut på Oslo Yrkesskole og seinere sendt til Tyskland for utstilling der.

Grete ble intervjuet i avisen Kvinnen nr.6. juni 1958. FOTO PRIVAT

Ikke lett å få seg jobb!

Det gikk faktisk et halvt år før Grete endelig fikk seg jobb. Arbeidskontoret var til god hjelp, og hun skulle gå læretida si hos Arne Haugens bilverksted. Siden hun var den første jenta som begynte i læra, ble hun ekstra nøye lagt merke til og vurdert. Man ville gjerne «prøvekjøre» med Grete for å se om jenter egentlig passet i bilmekaniker faget. Var de utholdende nok?

Nøyaktige nok, sterke nok? Grete passet utmerket i faget, og hun fikk de beste skussmål: «Hun ønsker utfordringer og beviser at hun mestrer dem» heter det i en av de mange attester hun har fått i gjennom åra.

«Skriftemamma» for unggutta - Dissa unge gutta var jo mye mere sjenerte den gangen på 1950-tallet! Grete husker hvordan den ene etter den andre kom til henne med sorger og bekymringer og hemmeligheter om jenter som enten som hadde vært, eller kunne ha vært eller aldri ville bli – kjæreste.

Hun smiler og tenker tilbake: - Jeg tror de så på meg som ei slags mamma som de kunne betro seg til. Når jeg tenker på hvordan det er i dag...!

Hardangersøm ble for pirkete Hun har alltid likt å bruke hendene, ikke bare som bilmekaniker, men også strikke og hekle.

Hardangersøm – nei, det blir for smått. Som bilmekaniker var det mest fascinerende å overhale motorer, dynamoer og startere. Vi lurer på hva som er så fascinerende med det?

- Å. Jo! Når motoren starter, er det som å få en stor belønning! Bare det å høre den fine lyden av en motor som «maler»! Det er håndverksglede, det!

Grete laget verktøy selv på skolen . Det ble stilt ut på Oslo Yrkesskole og seinere sendt til Tyskland for utstilling der. FOTO PRIVAT

- Å. Jo! Når motoren starter, er det som å få en stor belønning! Bare det å høre den fine lyden av en motor som «maler»!

Det er håndverksglede, det!

Holdt orden på familiens biler Grete har gjort mye forskjellig gjennom et langt yrkesliv. Foruten bilmekanikerjobb har hun vært medeier i mannens rørleggerfirma, hatt renseri og har tatt kurs underveis for dyktiggjøre seg. Da hun skulle gå opp til eksamen i matematikk på teknikeren var hun sikker på å stryke og var derfor helt avslappet da hun satt seg ned i eksamenslokalet – og dro i land en 4’er. - Men mest har jeg jo ligget under en bil på all slags føre og sveisa eksosrør. Vi lagde jo alt sjøl, til og med verktøyet vi brukte!

Grete i aksjon. Hun synes folk skulle stelle penere med bilene sine!

FOTO PRIVAT

Grete Bassøe og Marit Gulbrandsen, Norges første kvinnelige mekanikeraspiranter, ivrig opptatt ved arbeidsplassene i Mekaniker A1-Klassen på Oslo Yrkesskole. FOTO PRIVAT 03/14 SØRUM MAGASINET 13

- Jeg har jo holdt orden på alle biler vi har hatt i familien gjennom åra. Ja, venners biler også. Grete Kristoffersen kan alt om hva som skjuler seg under panseret på en bil.

Elektronikken i biler nå til dags har hun liten sans for, det blir jo ikke håndverk utav sånt!

Alt er nytt, bare bremsesystemet er det samme.

- Jeg har jo holdt orden på alle biler vi har hatt i familien gjennom åra. Ja, venners biler også.

Det har blitt spart mange verkstedkroner underveis, men så er heller ikke verkstedene så glad hvis Grete en sjelden gang stikker innom. En gang dro hun innom et verksted for å få ordnet noe litt raskt. Men da hun hørte hva det kosta, sa hun: - Da gjør jeg det heller sjøl!

Min «bilgale» sønn Av Gretes tre barn, gutt og to jenter, er det sønnen som er like «bilgal» som mor.

Nylig fikk han tak i en gammel brannbil fra Farsund Brannvesen. Motoren funka ikke, så da var mor god å ty til. Hun forsto hva som var i veien og ga gode råd. På en gammel Volvo Duett han engang hadde, var det trøbbel med girkassa. Synkronringene var slitt, og måtte skiftes. Da Grete fikk operert inn pacemaker, sa sønnen: - Du veit det, mutter’n, det er litt luksus med innebygde startkabler!

14 SØRUM MAGASINET 03/14

Døtrene har også fått bra utdannelse. Den eldste er homeopat, men jobber nå som førstesekretær i en kommune.

Den yngste er utdannet i radio og TV bransjen, gikk over i databransjen, men fant ut at læreryrket var mer interessant etter at hun fikk barn. Jobber nå som lærer på en Montessoriskole og elsker jobben sin.

- Du veit det, mutter’n, det er litt luksus med innebygde startkabler!

I et koselig hus på Frogner bor hun med mannen sin. Uthuset rett over veien, som fungerte som stall for den yngste datterens hest tidligere, er nå revet, og det er tett i tett med hus her nå.

Hagen er velstelt og frodig med seinsommer blomster i alle farger og fasonger. I oppkjørselen står en skinnende blank Toyota, - men vi

har en Volkswagen campingbil også med tak som kan slås opp. Der har vi alt vi trenger.

Det er rett og slett umulig å kvitte seg med den bilen, selv om vi har sagt mange ganger at nå skal den selges! Ekteparet har hatt mange utenlandske studenter boende hos seg, og kontakt med nesten alle har de fortsatt. I skrivende stund drar de snart over til York i England for å besøke en av dem. Det har de vært gjenvisitt flere ganger. Vi har også vært på besøk i Finland og Russland. Gjestfrihet er noe hun har med seg hjemmefra: - Hvis det stakk noen innom, så satte mor på kaffe’n, smurte på et par knekkebrød og bad folk komma inn!

Utradisjonelt yrkesvalg Da Grete var lita, var det gjevere å få lekebil enn sovedokke. Allerede i 12-årsalderen var yrkeskarrieren fastlagt. Hva var det som var så gjevt med eksosanlegg og forgassere for en jentunge?

- Jeg bare likte det! Likte å bruke hendene og få til ting. Jeg har aldri angra en dag! Skulle jeg valgt et annet yrke, så måtte det kanskje ha blitt interiørsnekker.

Praktisk anlagt, løsningsorientert med en god porsjon humor. Kan det være noe som er for vanskelig å få til for Grete? -Sikkert mange ting. Hun tenker seg om, smiler og legger til setning som sønnen pleier å si: - Er det vanskelig, så skal det gå greit. Er det umulig, så tar det bare litt lengre tid!

SKADEDYRVAKTA AS Vi sikrer dine verdier Tlf:95 29 21 79 95

29 21 79

Vi utfører EU-Kontroll, skifting av bilglass, service, AC-service + diverse reperasjoner.

Tlf.: Mobil:

+47 63 82 88 01 +47 40 24 79 03

o

w

ww .n ta .sk adedyrvak

HELLNE BOLIGER

Forskjellig bebyggelse som passer alle faser i livet

Solrike terrasser i rekkehusene i hjerte av feltet.

Fine uteplasser.

Boligtyper: • 36 stk Rekkehus (BRA: 92 m²) • 14 stk kjedet enebolig (BRA: 166 m²) • 16 stk kjedet enebolig (BRA: 140 m²) Sorgenfri fra inngangssiden.

Klar for hjemmekos.

Kontaktinfo: Thomas Johan Hagen Tlf: 951 34 707 - thomas.johan@bakke-as.no 03/14 SØRUM MAGASINET 15

Kornmagasinet på Bingen - gammelt hus med lang historie

16 SØRUM MAGASINET 03/14

Høyt og fritt ligger det gamle kornmagasinet med utsyn mot Glomma og vakre, fullmodne kornåkre rundt på alle kanter.

Tvers over dalsøkket ser vi Mellom-Bingen, Øst-Bingen og bakenfor ser vi Sørum kirke og gårder og steder på den frodige Sørumsletta. Kornmagasinet står for seg selv like ved husene på Vest-Bingen og tilhører denne gården. Hvorfor er det gitter for gluggene? Stemmer det at det har vært fengsel her før i tida? For det har vi hørt.

TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO SØRUM MAGASINET/BERIT LEIKHAMMER

Brita Bøckmann Randby og ektemannen Kjell Randby byr på kaffe en fin høstdag i skuronna og har mangt å fortelle. - Jo da, Kjell drar på smilebåndet, - det var nok en slags arrest der!

Lensmannskontoret var jo på gården. I lensmann Jensen si tid ble det nok mest brukt både til dem som trengte å sova ut litt om natta, og som kunne sleppes ut igjen morra’n etter, og til andre uregelmessigheter som måtte løses raskt. Arrest og lokalt fengsel med gitter for vinduene. Logisk! Men gluggene på husveggen ville jo ikke engang ei katte klart å smette igjennom.

Kjell fortsetter: - Nei, men gitteret var jo ikke satt inn av den grunn. Gluggene skulle gi riktig lufting for kornet i magasinet, og gitteret var nok satt inn for at kornet skulle kunne være i fred for uvedkommende.

Kornmagasinet berget såkornet Kornmagasinet på Bingen har sin historie. Det har fungert som Sørum Sogneselskaps kornmagasin, et beredskapslager i tilfelle uår eller liknende. Fra gammelt av var det vanlig at bøndene i Såkroken i Sørum, området mellom Rømua og Egneråsen, holdt av såkorn i et felles depot. Beliggenhet og jordsmonn gjorde at kornet sjelden frøs der, og spireevnen var god. Det var viktig at ikke alt kornet ble brukt opp, noe måtte lagres for å sikre neste års avling. En del av avlingen i Såkroken ble levert inn til magasinet på Vest-Bingen. Folk i bygda kunne kjøpe fra lageret, og var det smått med penger, så gikk det an å låne og så levere tilbake såkorn av avlingen. Ordningen varte bare fra 1833-1847, da kornmagasinet med innhold ble solgt til Vest-Bingen. Siden har kornmagasinet vært brukt som kornlager for ulike eiere på Bingen.

Det ble lagret såkorn i tre etasjer her. Foreldrene til Kjell, Hans og Ruth Randby, kjøpte gården av lensmann Hans Ludvig Jensen og hustru Bolette Karoline i 1935. - Han ble aldri kalt noe annet enn lensmann Jensen. Kjell husker ham godt. - Han var en stor og staut kar og passet til å være lensmann! Han var både myndig og rettferdig, men det var vel ikke så greit å være både bonde og lensmann samtidig, med faste dager på Frogner og på Sørvald foruten å betjene hovedkontoret han hadde hjemme på gården.

Når kornet ikke modnet før frosten kom...

Det gjaldt å få kornet i hus før frosten tok det. Noen ganger hastet det, men på Bingen falt man aldri for fristelsen til å skjære før det var skjæremodent.

03/14 SØRUM MAGASINET 17

- Én gang måtte vi røyklegge åkeren, minnes Brita og forteller: - Det så ut til å komme frost før vi fikk inn kornet, så ble det tent bål i jordekanten av rå halm og kvist. Vindretningen var viktig for hvor brenningen foregikk. Det la det seg et tungt røykteppe over åkeren som beskyttet avlingen en dag eller to, helt til vind og sol ga god korntørk igjen. - Da kunne vi skjæra åkeren med sigd, ljå eller slåmaskin.

Kornstråene ble bundet til kornband. Disse måtte tørkes i sol og vind ved å stå i rauk, det vil si at 6-8 band stod sammen på bakken. Kornbanda kunne også henges på sneis, det betyr at de ble tredd ned på en staur, eller så ble de hengt på henge. Ei henge bestod av flere staurer slått ned i jorda med 3-4 rader ståltråd mellom staurene! Når alt kornet var helt tørt, ble kornbanda kjørt på låven til tresking, dvs. kornet ble skilt fra stråene. Kornet ble samlet i sekker og ble kjørt til bua for å bli tømt på golvet til lagring.

Det var om å gjøre at kornet ikke var rått da det var kommet på bua.

- Men jeg kan ikke huske at vi måtte spavende kornet når det først lå utover på golvet, skyter Kjell inn.

Mus – adgang forbudt i kornlageret!

Det var svært viktig at det ikke kom mus inn til kornet. For eksempel måtte avstanden fra trappa til budøra være så stor at små gnagere ikke kunne komme over. Dette er vanlig byggemåte for stabbur generelt. Det som er spesielt med kornmagasinet, er at det har «doble vegger». Innerst er det laftede vegger, og utenpå er det kledt med panel som har over- og underliggere. Det gjør bua tett, men samtidig sørger luftegluggene for lufting og god sirkulasjon i 3 etasjer med korn – hvete i 3. etasje, bygg og havre i 1. og 2. etasje. På et hjørne kan vi se laftingen under panelbordene. Materialet er hovedsaklig furu, og alt av spiker som ble brukt, er smidd hjemme på gården.

Besøksadresse: Sørumsandvegen 73, 1920 Sørumsand post@tanngarden.com Telefon: 63 82 72 54

18 SØRUM MAGASINET 03/14

Voktet kornlageret med pistol Like etter krigen ble kornmagasinet lagringsplass for militære uniformer, bukser, jakker og støvler. Det ble snekret hyller i magasinet, som ble fylt opp med alt annet enn korn.

Far til Kjell hadde oppgaven med å passe på at ingenting ble stjålet fra kornmagasinets militære lager. Det var bare han som hadde nøklene – og i tillegg hadde han fått utdelt pistol! Ingen skulle forsyne seg med så mye som en skjorteknapp her! Det var bestemt fra høyere hold at forvalteren av depotet måtte ut én gang hver natt for å se at ingen sneik seg rundt i ulovlig ærend. - Det er jo derfor det opprinnelig ble satt inn gitter i luftegluggene, skyter Kjell inn. Ingen uvedkommende skulle kunne forsyne seg av det dyrebare såkornet utenfra. For kornet var viktig! I tidligere tider ble såkornet kalt «Gudslånet». Det var ei så stor høytidsstund å så for hånd, at bonden tok av seg lua og sådde sitt korn med blottet hode i ærbødighet for sin Gud og naturens kraft.

Hva er det med korn?

- Det er jo grunnstammen i kosten vår, sier Brita. Det er mat for både

Kjell og Brita B. Randby (til h.)

Brita med de store, tunge nøklene til bua.

FOTO BERIT LEIKHAMMER

MNTF-tannlegene: Rita Tilley Wilberg • Julie Wilberg Brandvik • Heidi Grotle-Sætervoll • Leif-Herman Wilberg – spesialkompetanse i implantatprotetikk • Asgeir Grotle-Sætervoll – spesialist i periodonti • Petter Wilberg – doktorgrad-stipendiat og spesialistkandidat i oral medisin og oral kirurgi • Tannlege Gaute Johnsen – doktorgradstipendiat og spesialistkandidat i endodonti (rotfylling) • Tannpleier: Unn Kristin Gaustad

mennesker og dyr, fullt av vitaminer, mineraler, proteiner og karbohydrater. Indirekte får vi det også foredlet til proteiner og fett gjennom fóret vi gir husdyra våre, f.eks. storfe, gris, sau og høner. Ja, det daglige brødet kan vi ikke være foruten, ikke hos oss i hvert fall. En familie med sju barn trengte mange brødskiver – eller «kakuskiver» - og de fire brødformene på kjøkkenet er velbrukte. På Geilo i Hallingdal, der Brita kommer fra, brukte de mye bygg.

Det krever ikke like lang sommer for å modnes som hvete, rug og havre. Hun husker godt at bestemor kokte en stor porsjon grøt til frokost av byggmjøl, vann og salt. Grøten ble stampet med tvare og ble ganske fast. Den ble spist rykende varm med kald melk på. Halve porsjonen stod til kvelds da den ble skåret opp i små terninger og helt kokende mjølk over.

Det var veldig godt, minnes hun. Bestemor var ei driftig dame. Hun lagde både ost og smør og hadde lite til overs for margarinen som ble «moderne». - E’ skulle vel ha 15-20 kyr på båsen og sitta og eta margarin? - Bestemor «stod på sula», sier Brita. - Ja, det betyr at ho hadde begge beina på jorda og ikke lot seg «vippe av pinnen».

Brita kan fortelle at hun tok et byggstrå ut av åkeren her forleden, og tru det eller ei, men jeg talte til 66 korn! Bygg og havre, rug, hvete, spelt – vi kunne brukt mye mer melmat i kosten vår, mener Brita. Nå for tida er det jo mange som ikke tåler gluten. - Har du en god oppsrift, vil vi vite. - Jo, jeg har da det. Brødet blir ikke helt glutenfritt, men jeg kaller det «glutenfattig».

Ingen uvedkommende skulle kunne forsyne seg av det dyrebare såkornet, derfor ble det satt inn gitter i luftegluggene.

FOTO SØRUM MAGASINET

Kornmagasinet må få stå der det står I Kulturminnevernplan for Sørum 2009 - 2015 er kornmagasinet på Bingen definert som vernekategori 2 (VK2), dvs. det faller inn under definisjonen av «et kulturminne/ -miljø med stor lokal/regional betydning. Bevaringsverdig, bør sikres gjennom regulering til spesialområde bevaring». (Kulturminnevernplanen ss. 9 og 71) Nå heter det «hensynssone bevaring». Bør kornmagasinet flyttes til et annet sted? - Nei, det må da stå der det har stått i så lang tid, for det er i dette miljøet det hører hjemme. Både Brita og Kjell Randby er skjønt enige om dette. Og vakkert er det gamle kornmagasinet der på høyden ved Vest-Bingen. Mye historie – og sikkert mange historier – gjemmer dette gamle huset på. Og kanskje noen hemmeligheter også...

Såkornet ble kalt “Gudslånet” før i tida, i ærbødighet tok bonden av seg lua og sådde sitt korn med blottet hode.

FOTO TOM JØRAN BAUER/ GAMLE HVAM MUSEUM

Britas glutenfattige brød Ingredienser: 3 dl sammalt rug 3 dl siktet rugmel 3 dl byggmel 3 dl små havregryn 2 ts bakepulver 1 ts salt

1 dl kefir 3 dl melk (ca 35 grader) 40 g gjær 1 egg Tilsett gjerne bløtlagte solsikke – og linfrø.

Bland alt det tørre i en bolle Rør gjæren ut i litt av den lunkne melka.

Alt det våte helles i melblandingen og røres godt sammen. Settes til heving i bollen, helst under lokk eller håndkle. Bak ut to brød og legg i former.

Pensle med vann og strø litt sesamfrø over. Etterheves i formene.

Stekes på rist lavt i ovnen i ca 45 min. På 200 grader. Avlkøles på rist.

03/14 SØRUM MAGASINET 19

Gjenbruksbutikken Galleri Sørumsand i Villaveien 2 har mange skatter å by på. Medarbeiderne er fra venstre: Turid Schäfers, Aase Holmedal, Marion Forsland Berger, Kirsten Stokstad og butikkledere Åse og Odd Skjellevik.

Brukte varer

SKAPER GODE RELASJONER Barn som vil synge i kor og reise på leir i Sørumsand og omegn kan glede seg over at flere og flere er opptatt av gjenbruk. En ny bruktbutikk gir overskuddet til barna.

TEKST/FOTO GALLERI NORMISJON

20 SØRUM MAGASINET 03/14

GALLERI NORMISJON Galleri Sørumsand åpnet 5.juni 2014 som den femte gjenbruksbutikken i Normisjon.

Begynte som nettbutikker i 2010.

I 2013 åpnet den første store fysiske butikken.

Siden det har Galleri Normisjon i all hovedsak satset på å starte fysiske butikker med nettsalg som et tillegg.

Adresse: Villaveien 2 på Sørumsand (i bygget til Blaker Sparebank) Alle gjenbruksbutikkene til Galleri Normisjon har en hyggelig krok hvor det serveres kaffe og noe å bite i. Medarbeiderne setter seg gjerne ned for en prat med kunder. Trivsel i butikkene er viktig: Fra venstre: Liv Nordby, Randi Ulvestad, Anne Norgrenn Kristiansen, Gerd Wilberg, Torunn Fyen Jødahl, Oli Haugland, Borghild Stavrum, Åse Pedersen Skjellevik, Anne Lise Aaslund og Odd Skjellevik.

Åpent: onsdag og fredag 11-16. Torsdag 11-17 og lørdag 11-15. Mandag og tirsdag stengt.

Butikkledere: Åse og Odd Skjellevik.

Ca 20 faste medarbeidere Mottak av varer: Butikken tar imot varer i åpningstiden. Medarbeidere kan også hente hjemme hos deg.

Vi tar i mot: Vi tar imot serviser, glass, annet kjøkkenutstyr, kunst, møbler, bøker og leker og mye mer. Men ikke klær, gamle TV-apparater, datautstyr, leksikon og store senger.

Overskuddet: Overskuddet fra salget går til Normisjons arbeid for barn og unge i denne regionen. Drift av Fossheim leirsted og arbeidet i Soul Children korene er noe av det som vil nytte godt av driften.

Nettadresse: www.gallerinormisjon.no

Anne Lise Aaslund t.v og Åse Pedersen Skjellevik lager gjerne kaffe til kundene i gjenbruksbutikken Galleri Normisjon på Sørumsand.

Like før sommerferien startet 20 frivillige bruktbutikken Galleri Sørumsand. Butikken er en av fem gjenbruksbutikker i Norge under paraplyen Galleri Normisjon. Felles for butikkene er at de drives av frivillige. Overskuddet går uavkortet til arbeid for barn og unge. I Sørumsand er det Fossheim leirsted og flere Soul Children-kor som får nyte godt av at folk kjøper brukt.

- Det kan virke som om butikker som lar overskuddet gå til gode formål er ekstra populære, sier daglig leder i Galleri Normisjon, Lillian Dombestein. Bare i den første driftsmåneden hadde butikken omsatt for 70 tusen kroner.

Stort og smått -Vi opplever at kundene strømmer til. Mange sier at de er glade for at Sørumsand endelig har fått en gjenbruksbutikk, sier Dombestein.

Hvem er kundene?

- Det er ikke så mange studenter i dette området, men folk i alle aldre er innom og kjøper både møbler og serviser og mye annet, stort og smått..

Varene i butikken blir hentet inn fra personer i området rundt Sørumsand. Noen personer kjenner godt til Normisjon og det arbeidet organisasjonen driver i Norge og over ti land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Andre er bare opptatt av å bli kvitt eiendeler de ikke trenger når de skal flytte.

- Det er mange i distriktet her som kommer til oss og er glad for å ha et sted å gi ting de selv ikke trenger lenger.

Dyktige frivillige For de over 20 frivillige som hver uke driver butikken, er interessen for misjon en viktig

drivkraft. Ekteparet Åse og Odd Skjellevik har vært de lokale initiativtakerne. De har et engasjement i Normisjon, som er en av Norges største og eldste kristne misjonsorganisasjoner.

Gjennom nettverket sitt i organisasjonen har de klart å rekruttere dyktige og engasjerte medarbeidere.

Hva er drivkraften til medarbeiderne?

- Mange synes det er fint å være med på et arbeid som skaffer penger til det mangfoldige arbeidet Normisjon gjør i Sørumsand og omegn. Spreke pensjonister og andre som har tid og mulighet synes dessuten det er godt å komme litt ut blant folk og få bruke seg selv en dag i uka. Det er trivelig arbeidsmiljø, og det er spennende å lage fine utstillinger og prise varer av alle slag, sier Dombestein.

03/14 SØRUM MAGASINET 21

Tips til alternativ

Halloween godt!

Gresskarchips: ¼ stk butternut gresskar 1 ts olje 1 ts salt

Fremgangsmåte Skrell gresskaret og del det i båter.

Skjær gresskar i veldig tynne skiver.

Pensle litt olje utover på et bakepapirkledd stekeovnsbrett og legg gresskarskivene utover. Strø på litt salt.

Sett inn i ovn ved 120°C og stek i ca. 15 minutter. Følg godt med underveis, for de kan fort bli brente. Legg epleskivene over på rist på et kjøkkenpapir, e.l. Når de er avkjølt, så stivner de og blir sprø. Oppbevares tørt.

22 SØRUM MAGASINET 03/14

Eplechips: 1 stk eple 1 ts olje 1 ts malt kanel

Lag din egen

chepilepr osg av gresskar.

Fremgangsmåte Skyll eplet. Fjern kjernehuset.

Skjær eplene i syltynne skiver.

Bruk gjerne en “mandolin” eller en ostehøvel.

Pensle litt olje utover på et bakepapirkledd stekeovnsbrett og legg epleskivene utover. Strø kanel over.

Sett inn i ovn ved 120°C og stek i ca. 15 minutter. Følg godt med underveis, for de kan fort bli brente. Legg epleskivene over på rist på et kjøkkenpapir, e.l. Når de er avkjølt, så stivner de og blir sprø. Oppbevares tørt.

men vi advarer: Det er veldig enkelt, ig, for dette Du blir lett avheng er god snacks.

03/14 SØRUM MAGASINET 23

Etabl. 1947

a Odal Etabl. 1947

- Utfører alt innen renhold

avd

www.anker-renhold.no

Sørum Etabl. 1947

Vi holder til i lokalene etter fred’s bil på Helne/ Snippen

Besøk oss på www.nilsen-info.no Tlf: 63 82 88 80 Medlem av

24 SØRUM MAGASINET 03/14

Åpningstider: man-tors 07:30 - 16:30 fredag 07:30 - 16:00 lørdag stengt

av

Til alle lesere av Sørum Magasinet:

Besøk oss på portspesialisten.com/kampanje og tast inn kodeord: Stomperud kampanjen varer t.o.m. 31 oktober 2014

tlf: 924 88 529

UNGDOMSKORT

klasse!

0 1 8 i r å g m For deg so

Kun kr 250,- pr måned

* Ingen bindingstid. Adm.gebyr 160,- tilkommer

[

[ Studentpris for aldersgruppen 16+ kr. 410,-

www.trento.no 03/14 SØRUM MAGASINET 25

Takk for maten!

Nå går våre renovasjonsbiler på ditt matavfall

Du bidrar til en grønnere hverdag.

Fortsatt god sortering!

Hver uke sendes over 80 tonn grønne matavfallsposer til Hadeland og Ringerike avfallsselskaps biogassanlegg på Jevnaker. Der blir det omdannet til biogass og biogjødsel – som gir både miljøvennlig drivstoff og biogjødsel for matproduksjon. Renovasjonsbilene våre fyller biogass på tanken og kjører dermed på drivstoff laget av matavfallet du har kastet. Gjenvinningssirkelen er sluttet!

Den nye sorteringsordningen gjelder for kommunene Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum.

createurene.no

26 SØRUM MAGASINET 03/14

Tlf: 07623 | e-post: firmapost@roaf.no | For mer informasjon se www.roaf.no

Kvevli gamle sentrum.

FOTO Lånt ut av Alb ert Hovind May Nyhus har malt Mork sentrum slik det så ut før.

Butikker fra gamledager; - Blaker del 2 TEKST RITA NYBORG

Her kommer siste runde i vår serie om butikker i gamledager. Denne gang tar vi for oss butikkene: STAURHAUGEN, HELLNE, RUDI PAULSEN, KVEVLI OG MORK Vi starter vår rundreise like før grensa til Nes. Dersom du har kjørt forbi Kjernsmo gård på veg mot Fjuks skole, kommer du til et vegkryss på en topp. Vegen til høyre er Toreidvegen. Akkurat i dette krysset står det et hus, som vi godt kan se at har vært butikk en gang. Dette var Staurhaugen landhandel.

Dersom vi kom denne vegen i 1950, ville vi ikke sett noen butikk der, men om vi hadde fortsatt noen hundre meter lenger fram, ville vi sett et hus i vinkel på venstre hånd, på toppen av bakken før vegkrysset ned til Nord-Fjuk. Der hadde vi sett eiendommen Sørhaugen, med landhandleriet Einar Sann. Om du følger samme vegen rett fram til det butter, kommer du til Snippen. Der er det også butikk i dag, men før lå det en

butikk midt i krysset, Hellne Landhandel, og for enda lenger tid siden, lå det også en på andre siden av vegen – butikken til Rudi Paulsen.

Om du tar av til venstre på Snippen, og kjører forbi Armoen og tar første veg til høyre, kommer du til Kompvegen. Dersom du krysser denne vegen, kommer du inn i Vigernesvegen. Første hus på venstre hånd, der lå butikken på Mork. På 50-tallet var dette et eget lite, men blomstrende sentrum, som også hadde skole, jernbanestasjon, meieri, fryseri, sag og post. Grunnen var Urskog-Hølandsbanen og Astrup skoger. Astrup Skoger sysselsatte mange mann i skogen og på saga.

Tertitten fraktet tømmer til saga og slip videre nedover. Astrup skoger eide både saga og jernbanetomta, der sentrum lå.

Tertitten ble lagt ned i 1960 og meieret på Mork i 1962.

Tilbake til vår tid, kjører vi ut fra Vigernesvegen, tar Kompvegen til venstre, og første mulige veg til høyre. Følg så denne vegen og du kommer til Kvevli.

Et sentrum nesten maken til Mork, om du tenker på servicetilbudene. Kvevli var også et stoppested på UrskogHølandsbanen, og hadde i tillegg til jernbanestasjon også butikk, meieri og post.

Det å fjerne ferdselsårer har alltid konsekvenser. Når vi samtidig fikk nye handlingsmønstre pga. butikksentrene og større bevegelighet med bilen, ble konkurransen for tøff, og landhandleren forsvant. Spørsmålet er bare om vi ikke mistet noe på veien? Tenk på det , neste gang du kjører forbi din lokale butikk eller bensinstasjon.

Denne artikkelserien kunne ikke blitt noe av, om vi ikke hadde fått hjelp. Stor takk til Inger Beate Torvund, Håkon Sann, Per Hellne, Jon Wiik, Randi Aaby, Lars og Jorunn Hoel, Anne Lise Norlin, Arne Berg, Tony Bansi, Albert Hovind og Anne Marie Lund. Dere har alle vært uvurderlige! Som kilder for artikkelen har vi også benyttet Sørumspeilet nr. 5/2012 og de gamle bygdebøkene for Aurskog og Blaker.

03/14 SØRUM MAGASINET 27

Bildet på rattkjelken er tatt i vegen ved butikken på Sørhaugen i 1946. Bakerst sitter Borghild Sann, deretter yngstejenta Gunvor, Inger Beate, Eva og Håkon.

Priseksempler fra 1958:

tatt ca. 1940 Bildet fra Sørhaugen er

STAURHAUGEN

Barberkrem Kr 1,80 Toalettsåpe; uinpakket Kr 0,77 - innpakket kr 0,83 Vaskepulver, vanlig pakke: Kr 0,57 Sigaretter, type Frisco: Kr 1,40 pr pakke Karva Blad Kr 2,15 pr. Pakke Fotball fra kr 3,25 til 25

LITT OM EINAR SANN Håkon forteller at han var en raus mann, som likte å være med der det skjedde noe i bygda. Han var med i mange lag og foreninger, og var leder i bl.a. Blaker Ungdomslag i mange år. Han var interessert i det meste, og hadde en 8 cylindret Ford. Han var framsynt og så hva som trengtes.

Da han ble syk, hadde han store planler om å kjøpe lastebil.

NAVN: På folke munne het den Staurhaugen, eller “Hauen”.

I virkeligheten hadde butikken oftest navn etter den som eide den.

HVOR: På eiendommen ”Sørhaugen”, nå Fjukvegen 291, og fra 1994 på Staurhaugen, i krysset Fjukvegen/Toreidvegen.

NÅR: Vi vet ikke sikkert når butikkdriften startet, men tror ca. 1900-1903 INNEHAVERE: Inger Beate Torvund har et skjøte som viser at Sørhaugen i 1868 ble solgt til Johannes Mikkelsen.

I 1884 solgte han til Mathea Nordby, som så solgte til Simen Kristiansen i 1901. 1911 ble den kjøpt av Bernhard Rustad, som hadde butikk i veslebygningen. 1919 solgte han til Otto Tørnby. I 1925 solgte Otto forretningen til Torkel Tørnby, som i 1938 solgte til Einar Sann. (Inger Beate og Håkons far) Einar Sann døde i 1951, men hans kone, Borghild, fortsatte driften til butikken ble en del av Blaker Handelsforening i 1953 og fram til 1959. I denne perioden ble butikken drevet av Ragnhild og Hilmar Bjørge. I 1954 bygde Borghild ny forretningsgård i krysset Fjukvegen/ Toreidvegen, og butikken flyttet dit samme år. Fra 1959 drev Einar Sanns eldste datter, Inger Beate, butikken sammen med sin mann Kjell Torvund. Butikken brant i 1962. Ny butikk, med selvbetjening åpnet 1.11.1963. Borghild drev så forretningen til 1977 med hjelp fra sin sønn Håkon og svigerdatteren Turid, før de leide ut til et ektepar fra Lillestrøm. Håkon og Turid drev så butikken til 1981, og Inger Beate overtok. Hun drev forretningen til 1990.

Etterpå ble den leid ut til utlendinger, men dessverre var det ikke lenger liv laga for småbutikkene og i 1993 ble bygget gjort om til privatbolig.

SORTIMENT: Håkon Sann forteller at de hadde alt det som en landhandel måtte ha, dvs. alt mulig! Inger Beate utfyller og forteller at de hadde alt det som trengtes for å drive en gard, og en husholdning på den tida, dvs. rundt 1950. De hadde hestesko og søm, mat , mel, brød, hermetikk, fisk , bensin, glass og stoff. I tillegg sykler, ski, turutstyr og maling.

KJENNETEGN: Butikken på Sørhaugen gikk i vinkel. På veggen ut mot veien sto det et skilt med EINAR SANN på. Utenfor sto en Shell bensinpumpe, som man kunne pumpe opp 5 og 5 liter med. Litt lenger bort var det et to etasjes lager. Slora Telefonsentral var på Sørhaugen fra 1957 til den ble automatisert. Selve butikklokalet var ikke så stort, men hadde en disk som gikk i vinkel, og en lem som kunne løftes opp, slik at man kom seg ut i lokalet eller bak disken. Plassen var godt utnyttet med store skuffer i disken og mange hyller bak. Rett innenfor døra til høyre sto sildetønna. Det var kroker til å henge opp varer over alt, også i taket. Håkon Sann fortelle at han pleide å se på når faren skar glass . Han husker også at faren hadde en spesiell teknikk når han bandt sammen to og to brød. Først omslagsapir, deretter hyssing som han snurret rundt fingeren, så rundt brødet og røsket så hyssingen av. De hadde også vareutkjøring, og etter hvert også tipping. Inger Beate forteller om handelsreisende Martinsen, som kom til butikken med vareprøver i store kofferter. Han kjørte Mercedes, og kom fra Oslo. Han hadde alltid god tid og skikkelig piggsveis. ”Han hadde mye rart og spennende for oss unga”, minnes hun.

ANSATTE: For lenge siden, Alf Tørnby. Under krigen og rett etterpå var Oddvar Myhre handelsbetjent, og Wenche Paulsen var ansatt for å hjelpe til inne i huset og i butikken. På 60-tallet var Inger Hagen, nå Inger Kvevli verdifull hjelp, og på 70-tallet var det Edith Fjuk. Utover 70-tallet slapp også ungdommene til, barnebarn og deres venner fikk jobbe i ferien.

28 SØRUM MAGASINET 03/14

Blaker Samvirkelag, avd.2.

Rudi Paulsen.

nnen på ulsen til høyre og ma Butikken til Rudi Pa Huser. maskinen er Håvard

HELLNE/RENNESPILLET Rennespillet var et lite sted som hadde 2 butikker, garveri, kafé og blikkenslageri.

Den eldste butikken var NAVN: Butikken til Rudy Paulsen, senere Blaker Samvirkelag, avd.2 HVOR/NÅR: Fra 1908 til midten av 50-tallet: ca 100 m nedenfor Hellnekrysset, retning Bruvollen. Deretter flyttet til nytt bygg i det som nå er Hellavegen 11 fram til midten av 70-tallet, da den ble solgt og gjort om til privatbolig.

Den gamle butikken ble plukket fra hverandre og gitt til Blaker og Sørum historielag på 70-tallet INNEHAVERE: Moren til Rudy, Josefine Paulsen, f. Sandbakk, kjøpte Hellne i 1908 og åpnet forretning som hun drev i en enetasjes tømmerbygning. Det kan ha vært butikk her tidligere også, men det vites ikke sikkert, forteller Jon Wiik - sønnen til Rudi. Datteren Rudy ble mer og mer involvert i driften, og drev nok butikken mer el mindre alene fra 40-tallet. Rudy bygde ny forretning i 2 etasjer litt unna den gamle, nå som Blaker Samvirkelag, avdeling 2. Hun overlot den til Hellne og Fjuk (Oscar og Leif) rundt 1960. Oscar Hellne trakk seg ut etter kort tid, og Leif Fjuk fortsatte som ene-eier fram til siste del av 60-tallet. Butikken sto så tom en stund, før den til ble manufakturforretning, drevet av Anita Bråthen. Tidlig på 70-tallet ble driften avviklet og bygningen solgt som privatbolig.

SORTIMENT: den gamle hadde ikke så stort utvalg, kun enkle matvarer og garn. Men Randi husker med glede at de hadde kandissukker på tråd og ferske bakervarer fra baker Olsen i Blaker. Han kom med varene i en liten, brun lastebil og ropte ”årn-årn” når han kom. Videre hadde de kaffe i hele bønner og kaffekvern. Dessuten parafin og lut i løs vekt. Folk hadde egne grønne flasker til dette, som de kom og fylte opp. Til jul sto det tørkede fikner i ei kasse på disken, og de hadde store poser med havrenøtter. Bestefaren til Randi ville gjerne ha ”bygodt”, det var langpannekake i ruter. Den nye butikken fikk et større og mer vanlig utvalg for en landhandel.

SPESIELLE KJENNETEGN: Den gamle: Mer som en krambu, forteller Per Hellne, og Randi Aaby sa at ”den var så liten at du trur det itte”. Kun ett rom, som virket mørkt pga. av mørke tømmervegger. Utvalget var ikke så stort, men du så spennende å løpe dit ned som lita jente! Men den var ikke åpen hele tiden. Dersom døra var igjen, og kroken var på, var det stengt. Da var å stille seg opp og vente til Rudy så at det var folk der. Inne var det disk tvers over rommet. Det var hyller bak disken, og skuffer i selve disken. På gulvet sto det tretønner. Rudy kjøpte trost for 25 øre stykket og solgte videre på torget i Oslo. Dette var en fin inntektskilde for guttungene, som lagde ”doner” og fanget fugl. Videre tok hun i mot tyttebær for samme formål. Randi husker at ”Tobbølkara” kom med bærkonter fulle av bær. Bærkonte er en slags ryggsekk av tre, med sæler på.

Den nye: Vanlig landhandel med disk. Skuffer i disken til mel, gryn, sukker osv.

ANSATTE: I den gamle butikken var Asta Svendsen, født Knutsen, ekspeditrise sammen med Rudy. I den nye, Samvirkelaget, hjalp Edit Fjuk broren Leif.

03/14 SØRUM MAGASINET 29

Hellne landhandleri. Bildet tatt vinteren 1946/1947.

HELLNE LANDHANDLERI Den andre butikken var NAVN: Hellne landhandleri fra 1945-1989 – det var også en butikk der tidligere, som vi ikke har noe navn på.

Fra 1989 til 2007, het butikken Snippen mat. Per Hellne forteller at han ble kalt Snippen da han var liten, derav navnet. Nå heter den Joker Blaker.

HVOR/NÅR: I krysset Fjukvegen/Blakervegen til 1989. Da ble butikken revet og ny bygget på andre siden av vegen, ved Hogsethfeltet. Per Hellne forteller at det også var butikk der (i krysset) tidligere, og at han mener eieren het Purtapole.

INNEHAVERE: PurtaPole til 1945. Oscar Hellne kjøpte eiendommen og åpnet Hellne Landhandleri i 1945 og drev etter hvert sammen med sønnen Per fram til 1989. Fra 1989 til 2011 drev Per Hellne butikken, etter hvert sammen med ungene Nina og Per Tore. Per Tore var butikksjef fra 1987- det året huset ble bygd på - til 2011. Nå leies forretningen ut til Fjord Mat AS og drives av Åke Kenneth Kolstad.

SORTIMENT: De solgte alt mulig. I tillegg til dagligvarer hadde de maling, stoff, garn og sysaker, kjøkkenutstyr, gaveartikler, rammer, spiker og kraftfor, ja alt som trenges til en gard. De leverte hele billass med dyrefor. Parafin i ”løsvekt”, river, hakker og spader. De hadde også hakke og malte og spedde kjøttdeig. Mjølk i litervis.

KJENNETEGN: Den første butikken hadde to inngangsdører. Før 1945 var det landhandel til venstre og sykkelverksted til høyre. I 1941startet Oscar Hellne opp med Knott-produksjon. Knott var or som ble brukt som drivstoff til biler i mangel på diesel og bensin. De hogg og hentet or på hele Romerike. Denne geskjeften ble drevet sammen med sykkelverkstedet. Oscar hadde en såkalt ”Pedalford” en 27-modell. Denne stablet de ved rundt og over, for å gjemme den for tyskerne. Da freden kom, kom alle som hadde vært med på å gjemme den, for å ta den fram i lyset igjen, slik at den kunne være med på feiringen av freden. Ved årsskiftet 45/46 fikk de bensinpumpe fra AS GASS. Esso leverte bensinen og Quekerstate olje. Rett etter krigen ble det gravet ut kjeller under bygget. Huset ble heist opp på 8 store jekker og massen ble gravet og trillet ut for hånd. I 1945 avsluttet de verksteddriften, og fikk inn Landhandelen på høyre side, og kafé på venstre side. Kafeen ble drevet av Pers mor Martha og Per. Oscar drev butikken. Slik var det til utpå 50-tallet. Da ble kafeen lagt ned, og det ble landhandel i hele byggets første etasje.

Det sto en lang disk i husets lengderetning. Alle løsvektvarer var i skuffer under disken. I starten sto det et stativ med gråpapir oppå disken. Senere ble det flyttet under disken i stedet. Det var en lem ned til kjelleren. I starten var den i et bakrom, men etter omleggingen, ble den integrert i butikken. I kjelleren hadde de en stor glassballong med salmiakk. De solgte nemlig salmiakk også i ”løsvekt” og kundene hadde med seg egne beholdere. Per forteller at en gang gikk hele ballongen i stykker, og all salmiakken rant ut. Den gangen var salmiakken konsentrert og kundene måtte selv tynne den ut. Dette førte til at butikken måtte stenges, pga. den sterke lukta. Per dro til HV-leiren på Bjørkelangen og fikk låne gassmaske. Han hentet flis på Husmosaga, og tømte flisa over salmiakken. Etterpå måkte han det ut. De hadde også fryseri og leide ut frysebokser. Oscar Hellne drev egen impresario-virksomhet i leiligheten i 2. Etasje, der han bodde sammen med familien. Firmaet het Romerike Musikkservice. Undertegnede hadde flere turer opp den smale og fryktelig bratte trappa for å bestille musikk til fester i regi av Blaker Ungdomslag. Oscar var også selv spillemann. Han spilte trekkspill.

ANSATTE: Asta Knutsen, Bjørg Sandbakk, Anne Marie Fjuk og Jane Kvevli.

30 SØRUM MAGASINET 03/14

KVEVLI Var et eget tettsted, med togstasjon (Urskog-Hølndsbanen) og posthus.

Som så ofte ellers, ser vi at jernbanen bringer med seg utvikling. Den ble satt i drift i 1896, og dermed var grunnlaget lagt for en landhandel.

NAVN: Kvevli landhandel HVOR: Et hus som sto like ved stasjonen, deretter i veslebygningen på Arstun Kvevli hos Mikael Svendsen (samme som startet opp den første butikken på Sørumsand – Svendsengården. – se Sørum Magasinet nr. 3/2013) Svendsen brukte også dette huset som melkemottak.

Tidlig på 1930-tallet bygde han et ett-romshus på trestolper. Her var butikkloalet fram til 1979. Bolighuset og butikken ble kjøpt av Eva Evensen i 1972, og i 1979 bygde hun nytt hus med både bolig og butikklokale.

NÅR: 1896-1984 INNEHAVERE: 1896- Søstrene Natalie og Otilie Pedersen, deretter familien Rasmussen. De var seks personer, så de trengte hele huset selv. De leide derfor lokaler i veslebygningen på Arstun Kvevli, hos Mikael Svendsen. Se over. Etter Rasmussen fulgte Ingebrigtsen, så Holm,. Olav og Marie Nesset kom rett før krigen. De ble avløst av Agnes Fagermoen og søsteren Gudrun. Agnes var på stasjonen og Gudrun sto i butikken. Siste eier var Eva Evensen, som kjøpte butikken og bolighuset i 72 og bygde nytt i 1979.

SORTIMENT/KJENNETEGN: Anne-Marie Lunds besteforeldre drev landhandelen da hun var liten. Hun skriver: ”Butikken var et lite, hvitt hus med bare ett rom. Kundeinngangen var ut mot plassen foran stasjonen. Lageret var på bua. Her var det melsekker, kartonger med vaskepulver , dunker med parafin og salmiakk og grønnsåpe. Jeg kan huske morfar trillet de store melsekkene på ei tralle når de kom med toget., til bua og butikken. De store melskuffene på innsiden av disken ble fylt opp, og noe ble veid opp i gråpapirposer. Det var mange melskuffer, en til hvert melslag, salt, sukker, melis og raffinade (sukkerbiter). Disken var rett fram med den store vekta midt på. På ei gummimatte ved siden av stod loddene. I venstre hjørne stod godteriskapet, et høyt glass-skap med tre glasshyller. Nederst var det Toy og karameller, sjokoladen i fine stabler på de to neste hyllene, øverst var det pastillesker og dropsposer. Drops i løs vekt ble solgt i kremmerhus av papir. Dropsspannene stod på ei hylle under vinduet, ett for hver sort, «kongen av Danmark», «bringebærdrops» og «silkeputer» m.m. Ute i butikklokalet var det hyller fra gulv til tak, der var det glass og steintøy, maling og lakk. Det var et også leker, fargekritt, malebøker og glansbilder i de nederste hyllene, slik at vi unger kunne kjøpe bursdagsgaver til hverandre på butikken. Da jeg begynte på skolen i 1956, hadde nesten alle i klassen ransler, penal og matbokser fra Kvevlibutikken. Til høyre når du kom inn var det en disk med glass over de øverste skuffene, og innerst ved veggen var det hyller med «manufaktur». Der var det esker med undertøy. Jeg husker særlig de svære lakserøde dameunderbuksene, det virket helt utrolig at en noen gang skulle ha på seg noe sånt! (Og det har jo ikke blitt noe av heller!) Det var ruller med stoff, mest rutete og stripete, det ble kalt «blåtøy», men også noe som het lakenstaut og skinkelerret. I glassdisken lå «skattene», som smykker, blonder, gratulasjonskort, og til jul - julepynt. Ved bakdøra, stod et stort kjøleskap for ferskvarer som melk, fløte og kjøttpålegg. Bak hoveddisken var det hyller med innpakkede kolonialvarer. Baker Olsen leverte brød. Jeg husker det var spennende med brødbilen og kjøpekaker, Kaffen ble malt på kaffekverna og veid opp. Ved siden av stod den manuelle påleggskjæreren.

Det var vanskelig å få pølseskivene like tjukke. Vi solgte ikke pils, for både besteforeldrene mine og tantene var overbeviste avholdsfolk, og ville ikke bidra til alkoholbruk. Det ble derfor noe kundelekkasje. Men det var nok viktig for dem å gjøre det slik. Da Eva Evensen tok over, ble butikken modernisert, det kom kjølehyller og frysedisk, og større vareutvalg”.

Olav Nesset, Anne Marie Fagermoen (nå Lund) og Marie Nesset.

Olav Nesset triller melsekk.

Agnes Fagermoen tar i mot varer/post som kommer med Tertitten. Fra boka “Tertitten-UrskogHølandsbanen 1896-1986”

Gro og Eva Evensen på åpningsdagen i den nye butikken i 79. Kvevl i Landhandel fram til 1979.

03/14 SØRUM MAGASINET 31

MORK NAVN: “S. Killingmo” til Olaf overtok i 1938. Da ble det ”S.Killingmo Eftf”.

Slik til 1981, da ga Bjørg og Arne Berg den navnet Mork Dagligvare – Bjørg og Arne Berg. Da Tony Bansi tok over i 1989, ga han butikken navnet Nye Mork Dagligvare.

HVOR: Eiendommen Løvset.

Fra 1984 het tomta “Butikktomta” og nå Vigernesvegen 6.

NÅR: 1903 til 1992 INNEHAVERE: 1903-1938 Sigvart Killingmo. 1938-1967 Olaf og Margit Killingmo. Olaf bygde lager og røstet også opp bygget til en toetasjes bygning, med valmet tak og leilighet i andre etasje. Dette skjedde rett før de solgte til Per og Berit Killingmo, Tertitten-Urskog-H som fikk leiligheten over butikken. ølandsbanen 1896-1986 1967-1981 Per og Berit Killingmo, 1981 -1986 Bjørg og Arne Berg, 1986 - 1989 Lall Khan drev sammen med broren. 1989-92. Tony Bansi – drevet av kona Hardeep. Etterpå ble butikken brukt til salg av militære klær/artikler. Nå: Leiligheter SORTIMENT: I starten alt som var nødvending for et lite lokalsamfunn.

Om man ikke hadde det, ble det hentet i Oslo. Det eneste de ikke hadde var hel og skummet melk, for meieriet lå like ved. De hadde også bensinpumpe fra BP og parafin, da det ennå ikke var elektrisk strøm over alt.

Lars Hoel forteller at noen av kundene kom vandrende gjennom skogen med kanner, som de så fylte med lampeparafin, før de så gikk hjemover igjen. Strømmen kom først med Kompvegen. Olav hadde også glass og skar dette selv. Etter hvert som traktoren gjorde sitt inntog på gårdene, solgte/formidlet de også 600 liters tanker til diesel. Meieriet ble lagt ned i 1962. Da ble det også solgt melk på flasker. Lars Hoel forteller at om de trengte noe fort fra Oslo, fikk de det med Tertitten samme dag, bare de sa fra før kl 9 om morran. Da kom det med ilgods med toget klokka 16. Per og Berit minsket utvalget noe, da de gjorde om lageret og fryseriet til butikk.

Samtidig ble butikken gjort om til selvbetjening med en kasse. Heretter ble det i hovedsak dagligvarer.

SPESIELLE KJENNETEGN: Den første butikken så ut som et vanlig sveitser-hus, men med to innganger på langsiden. – se bilde. Disse ble dog ikke brukt til butikken. Inngangen lå på kortsiden. Det var vindusutstilling i sveitser-stil-vinduene mot vegen. Butikken ble gjort om av Olaf Killingmo, og fikk det utseendet som dagens besteforeldregenerasjon kan huske. Lars forteller at Olaf også hadde jordfreser, og lagde grønnsakhage. Der dyrket han egne grønnsaker som han solgte i butikken. Anne Lise (Lisa) Norlin begynte på skole i 1950, og husker godt hvordan butikken så ut den gangen. Hun forteller at disken inne i butikken gikk som en Z med rett rygg. I det du kom inn døra, var det en liten disk rett fram. Der sto innpakningsrullene, og brødene lå under disken. Rundt hjørnet var den lengste disken, som gikk langsida ned. Her fantes alt det andre du kunne tenke deg å trenge. Det var store skuffer med mel, sukker, melis, salt, gryn og andre tørrvarer. Likeledes stoffer, garn og sysaker, skrivesaker og gaver. I enden av lokalet var det en ny disk som gikk tvers over rommet. Der var det ferskvaredisk. De hadde også kjølerom med saltede pølser og skinker hengende i taket., - og sildetønne. Lars Hoel forteller at Olaf hadde hakke og hakket og spedde kjøtt for kundene sine. I pakkhuset hadde de grisemjøl og tilskjæring av vindusglass. Lisa begynte å jobbe for Berit og Per Killingmo 27. november i 1967. I 1968 gjorde de om til selvbetjening, og lagde butikklokale også av fryseriet og lageret .Da hadde de en stor reol med trehyller midt i rommet. Kaffekvern, eller ”kaffimølla” var populær. De fleste valgte å male kaffen sin, selv om det var ferdig malt å få kjøpt. Per fortsatte med både bensin og diesel, men da Kompvegen kom, fikk de ikke innkjørsel direkte fra vegen, og dermed ble det for tungvint, forteller Lars Hoel. Hver tirsdag og fredag ble det kjørt ut varer. Dersom du handlet så mye at det ble for tungt å få med hjem, kjørte Per det for deg så snart han hadde anledning. Lisa minnes at Påskeaften var årets travleste dag, da var det ”forferdelig trafikk”. Lisa forteller at det var ”gjønnom trivelig” i Mork-butikken. Alle kjente alle, og hadde tid til å slå av en prat. Per og Berit var enestående arbeidsgivere, som til og med kjørte og hentet henne! ”Je’ ble behandla som om je’ sku vøri dattera! Der var det bare bra alt!”

ANSATTE: For Sigvart Killingmo: Signe Korsmo - gift Myrvold. Bodil Ihlebekk - gift Haugen var ekspeditrise mens Olaf Killingmo drev, og Lisa under Berit og Per. Lisa er den samme mange av oss husker fra ”Gulfen”. Deltidshjelp hos Bjørg og Arne var Bente Ryen og Unni Thuen.

32 SØRUM MAGASINET 03/14

Skyvedørsgarderobe Vi kommer gjerne på et uforpliktende besøk, tar mål og planløser ditt garderobeskap – slik du vil ha det.

Velkommen til en god handel!

Se vår utstilling i Solheimveien 30, 1470 Lørenskog, www.acme.no

man.- fre. 9-16.30, tors. 9-19, lør. 10-14.

Telefon: 67 97 09 90, e-post: post@acme.no

Vis deg frem lokalt med en annonse her!

Kontakt oss på sorummagasinet@blatt.no

Gamle Fetvei 13 i Fetsund, Tlf 63 88 11 08

Åpningstider mandag-onsdag 10-17 torsdag-fredag 10-18 lørdag 10-16

Helt lam, oppstykket kr 132/kg

Norsk lammekjøtt er unikt i sin smak og holder seg særdeles godt i fryseren. Vi deler lam i fårikålkjøtt med bog, nakke og ribbe. I tillegg fŒr du indreÞlet, ytreÞlet/lammecarre/koteletter, lŒr med/uten ben, skank og bog. Til de som ønsker å lage sitt eget pinnekjøtt deler vi også av hele sider.

Bilder: Opplysningskontoret for egg og kjøtt

Kjøtt - Pølser -- Ferdigretter - Catering

Nå er det tid for å sikre deg av årets ferske lam!

Nå skjærer vi ned årets lam

Vi er din lokale kjøttforretning

PΠfacebook viser vi deg hva vi driver med

www.rosenberg-spiseforretning.no

03/14 SØRUM MAGASINET 33

GLASSMESTEREN PÅ SØRUMSAND

Trenger dere isoler- eller energispareglass? kontakt oss, vi gir deg fast forhåndspris på utskifting av nye glass.

• Låser • Speil

Blaker - Søndagsåpnet 10.00 - 18.00

• Alt i glassarbeid • Dører og vinduer

• Vi lager vannbrettbeslag og takbeslag etter mål.

Øivind Homb Blikkenslagerverksted as

Se våre hjemmesider: www.noractor.no

- Alt i renner, plater og beslag

Man - Fre. kl 07.30 - 16.00

Kontakt oss: Fjukvegen 7, 1925 Blaker - tlf: 63 82 87 78 mob: 916 86 126 - e-post: firmapost@ohblikk.no Blakervn. 9b 1920 Sørumsand Tlf: 63 86 85 20 post@noractor.no

• Blikkenslager • Takstmann NTF www.ohblikk.no • Tømmermester

Regnskap

Toreidvn, 1925 Blaker Tlf: 63 82 87 78 Mob: 916 86 126Rådgivning E-post: firmapost@ohblikk.no

Lønn / Fakturering

Likningspapirer

Sørum Økonomi AS - Tlf 63 86 64 50 - knto@sorumokonomi.no

34 SØRUM MAGASINET 03/14

GODT

VISE

TILSLØRTE GRESS-KARER

TYTTEBÆR - HØST

(Inger Hagerup) I det tomme spannet faller Klaprende som kastanjetter Tyttebærenes koraller.

Se hvor de har pyntet mosen Med små blussende buketter!

Rosenrødere enn rosen Blomstrer de på rabb og sletter!

I de kalde månenetter Kysset frosten blodet fram På det vesle runde kinnet.

For at de skal huske ham, rynket han dem litt i skinnet.

Tok de ellers noen skade av slikt nattlig stevnemøte?

De ble bare mere søte, bare mere modne av det.

La dem blusse på sin kvist ennå bite lite granne før de havner mørkt og trist kinn ved kinn i melkespannet!

En frisk og deilig dessert med gresskarmos som du må “montere” sammen rett før servering. Har du gresskarpuré til overs, så er den fin å fryse ned. Bruk den senere til fyll i paier eller i søtt bakverk.

TIPS

HAVRELAPPER MED BÆR OG YOGHURT

Ingredienser

Har du lyst på noe ekstra kos i matpakka bør du prøve disse havrelappene med bær og vaniljeyoghurt.

Fremgangsmåte

Ingredienser

Del gresskaret i to og skrap ut kjernene.

Kok opp vann og brunt sukker. Rør godt.

Tilsett gresskarterninger og kanel, og la det koke til terningene er møre.

KILDE MATPRAT.NO

2. Stek lappene i en panne med litt margarin. Har du panne med belegg trenger du ikke stekefett til steking.

Pisk kremfløten stiv.

Legg gresskarpuré, krem og griljermel- og nøtteblandingen lagvis i en dessertbille, eller i porsjonsglass, som på bildet.

Server desserten med en gang.

KILDE FRUKT.NO

Mos gresskarterningene med en potetstapper, stavmikser, e.l. Avkjøl.

Smelt 1 ss smør i en stekebanne og tilsett sukker, griljermel og finhakkede valnøtter.

Bland godt, og la det surre litt i stekepannen under omrøring til det har fått en fin og gyllen farge. Avkjøl på kjøkkenpapir.

1 ss hakkede valnøttkjerner 2 ss bringebær 2 ss blåbær 2 ss vaniljeyoghurt

1. Bland sammen alle ingrediensene til lappene. Røren skal være glatt og bør få svelle i 30 minutter før steking.

1 ss smør 1 ss sukker 2 dl griljermel 5 stk finhakkede valnøttkjerner 2 dl kremfløte

Vask gresskaret godt.

Om du ønsker og har tid, så bak hele gresskaret i ovnen i 1 time på 175°C - da blir den lettere å skjære i etterpå.

1 stk egg 1⁄2 ss honning 1⁄2 dl havregryn 1 ss rapsolje 1⁄2 dl kesam mager, 1 % 1 dl ekstra lett melk 1 ss flytende margarin til steking

Slik gjør du:

Søt puré: ½ kg gresskar 1 dl brunt sukker 1 dl vann 1 ts malt kanel

av Sørum Magasinet kommer ut i slutten av november! Ønsker du å annonsere i neste nummer?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 post@blatt.no

Design: Blatt Gruppen Grafisk - www.blatt.no

Neste nummer