Sørum Magasinet 03/2015

Magasinet sørum

Blaker Vannverk

VANN I HØY KVALITET I MANGE ÅR SIDE 4-7

Pi å sykkel Sørum SIDE 22-

27

Suppestasjon I SØRUM SIDE 30-33

TAR FOLKEHELSA PÅ ALVOR SIDE 10-13

TID FOR HØST Det begynner å bli kaldere i været, bladene har blitt gule noen steder og det er tid for høst. Høsten er tid for å høste inn bær, frukt og grønnsaker som man senere kan benytte i baking. Min høstfavoritt er eplekake med vaniljeis og hakkede mandler, denne finner du oppskrift på side 8-9 i magasinet.

I høstnummeret av Sørum Magasinet har vi skrevet om Blaker Vannverk, historien, vannet og fremtiden. Les hele saken på side 4-7.

Sørum og Fet kommuner har gjennom sitt folkehelseteam satt folkehelse på dagsordenen i kommunene.

Det gode samarbeidet har ført til opprettelse av Frisklivssentralen og Aktiv på dagtid i begge kommunene.

Les om dette på side 10-13.

Har du besøkt suppestasjonen i Sørum enda? Ikke fortvil, det er ennå mulighet. Les om tiltaket og veien videre for suppestasjonen på side 30-33.

Vi ønsker alle våre lesere en fin høst! Neste nummer kommer ut i slutten av november! Har du forslag til hva vi kan skrive om, ta kontakt med oss på sorummagasinet@blatt.no.

Kathrine Liabø Kathrine Liabø Prosjektleder

Har du lyst til å lære å sy ditt eget handlenett? Else fra Elses Systue har gitt oss oppskrift, se side 15-17.

Sørum Magasinet Nr. 3/2015

Ønsker du å annonsere?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: Free Photos Layout: Blatt Gruppen Grafisk Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

2 SØRUM MAGASINET 03/15

Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70

SIDE 22-27 PÅ SYKKEL I SØRUM

SIDE 4-7 BLAKER VANNVERK

SIDE 10-13

TAR FOLKEHELSA PÅ ALVOR

SIDE 30-33 FOTOBINGSFOSS SYKKELKLUBB

SUPPESTASJON I SØRUM

03/15 SØRUM MAGASINET 3

Blaker Vannverk VANN I HØY KVALITET I MANGE ÅR

Medlemmer av styret i Blaker Vannverk fra venstre: Heidi Torp Homb, Helen Nyhus, og Anne Lise S.Tjærnås. FOTO BLAKER VANNVERK TEKST ANNE LISE S.TJÆRNÅS, HELEN NYHUS OG HEIDI TORP HOMB FOTO BLAKER VANNVERK

Blaker Vannverk - Historien om hvordan Blaker Vannverk ble etablert I 1947 valgte Blaker herredsstyre ei vannforsyningsnemd. Gjennom lengre tid hadde det vært problemer å skaffe tilstrekkelig med vann i Blaker. Noen innbyggere var tilknyttet små, private vannverk, men for de fleste var vannmangel et betydelig problem. I tørkeperioder var det mange som ikke hadde tilgang på vann i det hele tatt. Det ble brukt mye tid på å frakte vann. Særlig kritisk var dette for de mange bøndene med til dels store husdyrbesetninger.

Dermed kom forslagene om å finne en fellesløsning for hele bygda. På den tiden var det ikke noe uttrykt kommunalt ansvar å sørge for vannforsyning til bygdas innbyggere. Men likevel ble det bygdas ordfører, Alfred Nyhus, som etter hvert satte seg i spissen for arbeidet med å skaffe bygda et vannverk som skulle forsyne alle innbyggere med sikker tilgang av vann.

I perioden 1948 – 1954 ble flere alternative

løsninger vurdert. Mange hensyn ble veid mot hverandre før man kom frem til en endelig løsning.

Den 25. mai 1956 ble det avholdt konstituerende møte i A/L Blaker Vannverk. Formålet var å forsyne Blaker herred med vann. Anbud på graving og legging av hovedledning ble utlyst i mars 1957, og allerede i generalforsamlingen i februar 1958 ble det opplyst at det var lagt 11 491 meter med hovedledning og 6451 meter med bi-ledninger. Hovedledningen gikk fra bygdegrensa nord for Rånåsfoss til Heggedal ved Sørumsand. Å bygge ut ledningsnettet til nær sagt alle husstander i løpet av litt over 2 år, var en bragd. I dag besitter vannverket et ledningsnett på 69 000 meter.

Avtale om vannrettighetene.

I 1953 ble det inngått avtale mellom grunneier og Asketjern Vannverk om vann- og damrettigheter i Asketjern og Stenstjernet.

03/15 SØRUM MAGASINET 5

Blaker Vannverk inngikk i 1956 avtale om å få levert 240 000 m3 vann årlig. I årene frem til 1991 ble det levert vann fra denne vannkilden både til Blaker og til Asketjern Vannverk.

På begynnelsen av 1990-tallet ble det i Nes kommune besluttet å innlemme Asketjern Vannverk i Årnes Vannverk, og i desember 1991 ble det inngått avtale mellom Årnes Vannverk og Blaker Vannverk om å overføre alle vannrettighetene i Asketjern til Blaker Vannverk. Dette var en viktig avtale for Blaker Vannverk, som dermed sikret god tilgang på vann for overskuelig fremtid. Laget ble etablert med 157 andeler. I dag er det 1290 andelshavere.

Vann av høy kvalitet: Asketjern brukes som råvannskilde for Blaker Vannverk, og råvannet har god kvalitet. Volumet på råvannskilden er beregnet til 2,1 millioner m3. Vannet renses gjennom filtre med en kapasitet på ca. 100 m3 i timen. Etter rensingen blir vannet lagret i et rentvannsbasseng på 680 m3.

Siden midten av 1990-tallet er det investert betydelige summer i filtersystem ved renseanlegget på Kjærnsmo. Vannet filtreres gjennom et UV-filter før det sendes ut på nettet. Dette er en vanlig metode for å desinfisere drikkevann i Norge, og er en effektiv metode for inaktivering av bakterier og virus. Kloring brukes ikke, kun i reserve.

Blaker Vannverk har et skjerpet fokus på vannkvaliteten. Det er innført strenge rutiner for kontroller med vannleveransene og det foretas hyppige kontroller. Vannet kontrolleres av mattilsynet. Det sendes inn prøver ca. hver annen uke.

Dersom det kommer klage på vannkvaliteten, eller det foreligger mistanke om dårlig kvalitet, blir det tatt ekstra prøver.

Prøvene tas av råvannet, det vannet som kommer ut av renseanlegget (prosessvann), samt flere steder ute på nettet. Periodiske vannprøver viser at vannet er av meget høy kvalitet.

Mattilsynet har et hovedinntrykk av at Blaker Vannverk er et godt drevet vannverk. Det er stabile forhold med tanke på drift, og vannverkspersonell som har tilegnet seg kompetanse gjennom lang erfaring og interesse for drift av vannverk.

Styret i Blaker Vannverk, driftsoperatør og andre som er knyttet til Blaker Vannverk arbeider kontinuerlig med å sikre tilstrekkelig vann av best mulig kvalitet, og produserer i underkant av 300.000 m3 i året.

For å øke leveransesikkerheten, både for Blaker Vannverk og de tilgrensende vannverk, er BV koplet sammen med Årnes Vannverk både i nærheten av renseanlegget og på Rånåsfoss, Sørum Kommunale vannverk både på Sørumsand og på Rånåsfoss og Aurskog-Høland Kommunale vannverk på grensa til Aurskog.

Renseanlegget er stadig utbedret og i perioden 2005-2014 er det blitt gjort store forbedringer av ledningsnettet: - 34 % av alle hovedledninger er skiftet - 97 % av totalt ledningsnett er plastrør - 97 % av ledningsnett er yngre enn 1970 I 2011 ble det også utarbeidet en nettmodell.

Teknisk beskrivelse av nett, kapasiteter, flaskehalser, beredskapsløsninger og simulering av utvidelser. En betydelig innsats av mange. Økonomi Blaker Vannverk drives effektivt og samfunnsøkonomisk.

• Man bruker faste firmaer i Sørum, som samarbeider godt, og som er tilgjengelige ved behov.

På den måten bidrar Blaker Vannverk til flere arbeidsplasser i Sørum. Blaker Vannverk eier ikke dyre maskiner, men leier dette, og får dermed en effektiv og rimelig kostnad på arbeid som utføres.

• Blaker Vannverk har et godt budsjett, hvor det settes av penger til langsiktig planlegging for fremtidige oppgaver.

• Blaker Vannverk har stabile, faglige dyktige og interesserte driftsoperatører.

• Blaker Vannverk sine andelshavere får vann av høy kvalitet til en riktig pris.

Fra renseanlegget. FOTO BLAKER VANNVERK

10

FAKTA OM VANN

• Den kjemiske betegnelsen på vann er H2O • Et vannmolekyl består av to hydrogen atomer og ett oksygen atom • Den menneskelige hjernen består av ca. 75% vann og kroppens skjelett av ca. 25% vann.

• Vannet vi drikker har sirkulert rundt i naturens egen vannsyklus i millioner av år.

• Skyer består av millioner av bittesmå dråper med vann. Hver slik dråpe er så liten og lett at den kan sveve i luften og bli løftet opp og transportert rundt av varme luftstrømmer som stiger opp fra bakken.

• 97% av jordens totale beholdning av vann finnes i havet, 2% er bundet opp som is i arktiske strøk, hvilket betyr at bare 1% av jordens vannresurser brukes til å fylle alle verdens bekker, elver, innsjøer, atmosfæren og vanndispenseren på kontoret.

• Når vann blir varmet opp omdannes det til vanndamp, som egentlig er en gass.

• Vann er den eneste substans som faktisk blir større når den blir kaldere.

Når vann fryser til is øker volumet drastisk. Dette er grunnen til at vannrørene dine springer lekk når de fryser.

• Vann er noe av det mest essensielle den menneskelige kroppen trenger.

Du kan overleve flere uker uten mat, men bare noen få dager uten vann.

• Romerne er kjent for deres akvedukter, som ble bygget for å bringe rent drikkevann inntil Roma. Enkelte av disse var så lange som 100km.

6 SØRUM MAGASINET 03/15

Fremtidsplaner Blaker Vannverk har god vannkapasitet og kan levere vann, uten problemer til dobbelt så mange som i dag, og er klar for å levere vann til videre utbygging, både planlagte og kommende i Blaker Vannverks forsyningsområde.

Det er planlagt høydebasseng og annet som kreves i den forbindelse.

Blaker Vannverk ønsker å utvikle og utvide sin drift for å sikre vann og vannkvaliteten videre etter krav og forskrifter.

Styret Formann i styret er Stein Solli, for øvrig består styret i dag av 8 personer, hvorav 3 kvinner.

De har følgende kommentarer til hvorfor de valgte å være med i vannverkstyret:

Helen Nyhus: Jeg synes det er hyggelig å gjøre en samfunnsnyttig innsats. Det er spennende å lære om noe så viktig som vann og vannverk. Daglig leder viser bilder på styremøtene som gjør at dimensjon på rør og kubikk med vann blir mer forståelig for meg.

Anne Lise S. Tjærnås Da jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å sitte i styret i Blaker Vannverk, trengte jeg ikke lang betenkningstid.. Jeg ville først og fremst være med for å lære noe nytt. Dernest er jeg opptatt av menneskers liv og helse, og ser viktigheten av å ha rent og godt drikkevann til kommunens innbyggere også i et helseperspektiv. Dette ville jeg bidra til.

Heidi Torp Homb: Etter å ha vært med i styret i Blaker Vannverk i litt over 1 år, har jeg lært masse og synes fortsatt at det har blitt ennå mere interessant å være med. Vann har betydning for alle, både mennesker og dyr, og god kvaliteten er avgjørende. Vi er heldige som har kunnskapsrike medarbeidere med på laget i Blaker Vannverk. Både daglig leder og hans «team» gjør en uvurderlig jobb i det daglige med å holde vannkvalitet og nettet i topp stand.

Renseanlegget på Kjærnsmo. FOTO BLAKER VANNVERK

Daglig leder Trond Thoreid. FOTO BLAKER VANNVERK

03/15 SØRUM MAGASINET 7

Eplekake

I LANGPANNE Norske epler er typisk sesongvare, og det er nå om høsten vi virkelig kan fråtse i friske, sprø og nydelige epler. En saftig eplekake er noe som blir tatt godt imot blant både store og små. Utmerket å ha med på alt fra dugnad til barnebursdager.

Slik gjør du 1. Forvarm stekeovnen til 190 °C. 2. Skrell epler, del dem i to, fjern kjernehuset og skjær i skiver.

Legg skivene i en bolle med kaldt vann tilsatt sitronsaft 3. Pisk smør og sukker hvitt, tilsett ett og ett egg og visp det godt sammen.

4. Sikt hvetemel, vaniljesukker og bakepulver inn i smørkremen og bland godt.

5. Smør en stor langpanne med smør og hell i røren. Bruk en slikkepott til å jevne ut overflaten.

6. Stikk epleskivene ned i deigen i et fint mønster. Fortsett å «mette» deigen med epleskiver til du har brukt opp alle.

7. Dryss over sukker, kanel og hakkede mandler/nøtter.

8. Sett kaken midt i ovnen og stek den i 40-45 minutter. Test med en spiss kniv eller trepinne om den er gjennomstekt.

Avkjøl på rist.

Server gjerne med litt krem eller vaniljeis.

8 SØRUM MAGASINET 03/15

Ingredienser 7 stk eple Saften av 1 stk sitron 1⁄2 kg mykt smør 1⁄2 kg sukker 8 stk egg 1⁄2 kg hvetemel 3 ts vaniljesukker 3 ts bakepulver 2 ss smør til langpanna

Topping 4 ss sukker 2 ss malt kanel 100 g grovhakkede mandler eller hasselnøtter

03/15 SØRUM MAGASINET 9

10 SØRUM MAGASINET 02/15

Tar folkehelse på alvor

Sørum og Fet kommuner har gjennom sitt folkehelseteam satt folkehelse på dagsordenen i kommunene.

Folkehelseteamet består av kommuneoverlege, rådgiver for miljørettet helsevern, folkehelsekoordinator og frisklivskoordinator. Med bakgrunn i folkehelseloven arbeider kommunene systematisk med folkehelse og har utarbeidet planverk som er styrende for hvordan kommunene skal vinkle folkehelsearbeidet. Både Sørum og Fet kommuner har utarbeidet oversikt over helsetilstanden i kommunene, og sett på hvilke utfordringer som skal være kommunenes satsningsområder innenfor folkehelsearbeidet.

TEKST FRISKLIVSSENTRALEN I SØRUM OG FET KOMMUNER FOTO CHRISTIAN WANGBERG (SØRUM KOMMUNE)

Hva er folkehelse?

Folkehelse handler om hvordan vi som enkeltpersoner har det, i et befolkningsperspektiv, og alle de faktorene som påvirker dette. Å fremme befolkningens helse er et viktig mål i seg selv. Det skaper mer velferd og livskvalitet for den enkelte. I tillegg er befolkningens helse en av samfunnets viktigste ressurser.

Den enkeltes helsetilstand består både av fysisk helse og psykisk helse. Det er mange faktorer som kan påvirke helsen i positiv eller negativ retning. De aller fleste av disse faktorene er ikke relatert til helsetjenesten, men handler for eksempel om miljøet man bor i, det sosiale nettverket man har, hvordan man trives på jobb, og i hvilken grad man føler seg medvirkende og delaktig i samfunnet. I tillegg har arbeidet med folkehelse en annen dimensjon som handler om hvordan helsen fordeler seg i befolkningen.

Folkehelsearbeid dreier seg om samfunnets samlede innsats for å fremme god helse og trivsel, redusere risiko og sykdom, og beskytte mot ytre helsetrusler.

Målet med folkehelsearbeidet er god helse i befolkningen. God helse er viktig for at vi som individer skal kunne nå vårt potensial og utnytte våre muligheter. God helse skaper

velferd og livskvalitet hos den enkelte, og bidrar til å øke befolkningens helse. God helse er ikke bare mangel på fysiske eller psykiske diagnoser. Samfunnets oppgave er å legge til rette for at den enkelte innbygger kan oppnå god helse. Folkehelse er derfor både et ansvar for den enkelte og et ansvar for samfunnet.

Livsstilsykdommer – en utfordring i folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet omhandler mange områder, og det er mange ulike utfordringer som kan belyses. En av utfordringene som peker seg ut, både nasjonalt og lokalt er livsstilssykdommer. I løpet av relativt kort tid har det vestlige samfunnet gjennomgått store endringer med hensyn til kosthold og fysisk aktivitet. Fysisk inaktivitet og usunt kosthold er viktige faktorer som bidrar til uhelse, og er blant de største risikofaktorene i forhold til utvikling av livsstilsykdommer.

Frisklivssentralen og Aktiv på Dagtid er to ulike tiltak som har startet opp i Sørum og Fet kommuner som et ledd i folkehelsearbeidet.

Begge tilbudene er interkommunale, hvor kommunene samarbeider og tilbudene går på tvers av kommunegrensene.

Frisklivssentralen Frisklivssentralen er en

interkommunal, forebyggende helse- og omsorgstjeneste i Fet

og Sørum kommuner. Ved Frisklivssentralen kan du få hjelp og støtte til å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk, og til å mestre din egen helse. Frisklivssentralen tilbyr individuell veiledning, gruppebaserte tilbud og kurs.

Hvem kan delta på Frisklivssentralen?

Man trenger ikke være syk eller ha en diagnose for å delta ved Frisklivssentralen. Alle som har et helsemessig behov for endring av livsstil kan ha nytte av å delta ved Frisklivssentralen.

Det ordinære tilbudet ved Frisklivssentralen er et tilbud til voksne mennesker som er bosatt i Fet kommune eller Sørum kommune.

Hvordan bli deltager på Frisklivssentralen?

For å bli deltager ved Frisklivssentralen trenger man en frisklivsresept. Leger kan henvise deltakere til Frisklivssentralen gjennom frisklivsresepten, men man kan også kontakte oss på eget initiativ.

Hva er frisklivsresepten?

Frisklivsresepten gir rett til deltagelse og oppfølging ved Frisklivssentralen i tre måneder. Reseptperioden starter med en individuell samtale, hvor vi sammen ser på muligheter og mål for perioden. Resepten gir mulighet for oppfølging gjennom individuell veiledning, gruppebaserte tilbud og kurs.

03/15 SØRUM MAGASINET 11

Frisklivskoordinator kommuneoverlege Bettina Fossberg (til høyre), Mats Jansen (i midten) og folkehelsekoordinator Ida Kristin Myren (til venstre).

FOTO CHRISTIAN WANGBERG (SØRUM KOMMUNE)

”Jeg ville først ikke være med på dette da jeg fikk resepten av legen. Nå skjønner jeg at det er det beste som har skjedd meg”.

Deltager ved Frisklivssentralen

De som ønsker hjelp til å endre levevaner kan ta kontakt med oss, uansett om man ønsker å delta på gruppetilbudene ved Frisklivssentralen eller ikke. Frisklivssentralen har oversikt over hva som finnes av tilbud i lokalmiljøet, og kan gi deg informasjon om hvor du kan finne aktiviteter og tilbud i kommunen.

En norsk studie viser at frisklivsresepten kan gi bedret fysisk form, redusert vekt og økt selvopplevd helse.

Individuell veiledning Deltagelse ved Frisklivssentralen starter med en individuell samtale. Her vil du få informasjon om hva Frisklivssentralen kan tilby, og sammen kommer vi frem til hva slags oppfølging og hvilke tiltak som passer best.

Som deltager ved Frisklivssentralen kan du få jevnlig oppfølging og individuell veiledning.

Gruppebaserte tilbud Fysisk aktivitet Grupper for trening og fysisk aktivitet kan 12 SØRUM MAGASINET 03/15

foregå både innendørs og utendørs. Vi tilbyr flere forskjellige typer aktiviteter hvor nivået er tilpasset deltakerne. Ved behov er det mulig å få individuell treningsveiledning.

Kosthold «BRA MAT – for bedre helse» er et inspirasjonskurs hvor det er fokus på å øke motivasjon til å oppnå et varig sunnere kosthold.

Kurset vektlegger kostholdsendring over tid under mottoet «små skritt, store forbedringer.

På kurset får man blant annet praktiske råd i forhold til kosthold i hverdagen, matvaner, matvarevalg, tolking av varedeklarasjoner, etc. Det blir også lagt opp til at man utveksler erfaringer med andre deltakere.

Tobakk «Tobakksfri – sammen» er et tilbud til deg som ønsker å slutte å røyke eller snuse. Kurset går over 6-8 kurskvelder. De tre første møtene brukes til å forberede seg på å slutte. I de neste møtene jobber en med å opprettholde røykfriheten og motivasjonen. Mange opplever at det er lettere å bli tobakksfrie sammen med andre.

Temamøter Det holdes jevnlige samlinger med undervisning og samtaler om forskjellige temaer. Temaene kan for eksempel være kosthold, fysisk aktivitet, endring, motivasjon,

mestring, helse og lignende. Temamøtene skal gi motivasjon og inspirasjon til endring av levevaner.

Mestringskurs Kurs i mestring av depresjon er for personer som sliter med nedstemthet og depresjon. Kurset er lagt opp som undervisning hvor deltakerne lærer om tankeprosesser og teknikker for å endre tanke- og handlingsmønstre som vedlikeholder og forsterker depresjon. Målet med kurset er å lære teknikker for å øke mestring av depresjon samt redusere risikoen for tilbakefall.

Stressmestringskurs er for personer som sliter med mange belastninger og mye stress i hverdagen, enten det måtte være på jobb eller i privatlivet. På kurset lærer man hva stress er, og hvordan man kan bruke forskjellige teknikker for både å behandle og forebygge dette. Man lærer hvordan man kan endre tankemønstre, og på den måten endre hvordan man håndterer og tåler belastninger.

Kurs i angstmestring er for personer som sliter med en eller annen form for angst. Kurset er lagt opp som undervisning hvor deltakerne lærer om tankeprosesser og teknikker for å endre tanke- og handlingsmønstre, og hvordan man kan og bør gradvis eksponere seg for

GLA glede - livsk valitet - ak tivitet

angstutløsende situasjoner slik at man kan gjenvinne kontrollen over situasjonen.

Mindfulness er en metode for stressmestring og selvutvikling. Kurset passer for alle som ønsker å lære seg å leve mer her og nå samt mestre livet på en mer hensiktsmessig måte.

Metoden er forskningsbasert, og har vist seg å ha effekt på blant annet depresjon, stress og følelsesmessige konflikter. Målet med kurset er lære metoder for økt grad av blant annet tilstedeværelse, oppmerksomhet og avspenning.

”Det gjør så godt å være sammen med andre – jeg glemmer det som er slitsomt”.

Deltager ved Frisklivssentralen

Aktiv på Dagtid Aktiv på Dagtid er et aktivitetstilbud for

innbyggere i Fet og Sørum kommuner som er hjemme på dagtid. Aktivitetene som tilbys passer for alle uansett form, og de krever ingen forkunnskaper. Aktiv på Dagtid er et tilrettelagt aktivitetstilbud i regi av Akershus Idrettskrets, Fet og Sørum kommuner, og Frogner IL, Sørumsand IF og Fet IL. Det er idrettslagene

som sørger for å arrangere og drifte de ulike aktivitetene, mens kommunen bidrar med administrering og til at tilbudet spres gjennom mange ulike informasjonskanaler. Målet er å tilby personer som er hjemme på dagtid en aktiv hverdag og mulighet for å ta del i et aktivt fellesskap. En aktiv livsstil kan være med på å gi et liv med mer glede, trivsel og bedre helse.

Fysisk aktivitet og trening gjør at du kommer i bedre form – du blir sterkere og mer utholdende. Det er også positivt for den psykiske helsen. Det er sosialt å trene sammen med andre. Treningen tilrettelegges slik at den passer for alle, uansett fysisk form. Alt dette vektlegger Aktiv på Dagtid. Eksempler på trening i regi av Aktiv på Dagtid er yoga, aktiviteter i varmtvann, spinning, styrke, sirkeltrening og bevegelse til musikk.

KONTAKTINFORMASJON

Ta gjerne kontakt for mer informasjon og en hyggelig prat.

FRISKLIVSSENTRALEN Fet kommune frisklivssentralen@fet.kommune.no Tlf: 468 98 473 Sørum kommune frisklivssentralen@sorum.kommune.no Tlf: 468 98 473 AKTIV PÅ DAGTID aktivdagtid@sorum.kommune.no Tlf: 950 60 831

Ønsker du mer informasjon om timeplan, påmelding eller medlemskap kan du gå inn på www.aktivdagtid.no og velge Sørum/Fet. Der finner du link til elektronisk påmelding.

Det er ingen påmelding på de ukentlige aktivitetene. Det er bare å møte opp for å få plass. Du må medbringe kvittering på at du har betalt medlemsavgift ved første trening. Du vil få utstedt medlemskort av din instruktør.

03/15 SØRUM MAGASINET 13

UTBYTTE

Takk for at du leverer glass- og metallemballasje til returpunktene!

Glass- og metallemballasje går til materialgjenvinning, og blir råstoff til nye produkter. Glass- og metallemballasje kan smeltes om nærmest i det uendelige – en resirkulering som sparer miljøet og reduserer bruken av nye ressurser. Finn ditt nærmeste returpunkt for oppsamling av glassog metallemballasje på www.roaf.no

Tlf: 07623 | e-post: firmapost@roaf.no For mer informasjon se www.roaf.no

createurene.no

INVESTERING

TEKST/OPPSKRIFT ELSE AKSELSEN (ELSES SYSTUE & GARDINSTOFFER)

03/15 SØRUM MAGASINET 15

Oppskrift

PÅ HANDLENETT TEKST/OPPSKRIFT ELSE AKSELSEN (ELSES SYSTUE & GARDINSTOFFER)

Da regjeringen i fjor høst hadde planer om å legge på avgiften på bæreposene, fikk jeg ideen om å sy enkle handlenett, ufôrede stoffvesker med omtrent samme størrelse som posene de har i matbutikken. Jeg skrev nesten: “posene du får”, men det stemmer jo ikke akkurat ...

Nå ble det jo ingen avgiftsøkning på plastposene, men stoffposene kan være kjekke å ha allikevel de, til alt fra strikketøypose, sko-og vin pose når du skal på venninnebesøk, badeveske, handlepose, pc-veske eller veske til minstefrøkna. Her er det bare størrelsen det kommer an på. Kort bære i hånden-hank eller lang over skulderen-hank. Lomme inni eller utenpå eller ingen lomme i det hele tatt. Finn fram det du har av stoffrester, avlagte dongeribukser, bånd og blonder. Og har du ikke stoffrester kan du jo ta deg en tur til gardinbutikken min i Blaker. Der bugner det av stoffrester! Når du velger stoff, tenk over hva du skal bruke bæreposen til. Skal du feks. bære tunge ting som dagligvarer, er det lurt å velge stoff som tåler litt vekt.

Jeg håper du blir like hekta som jeg når du setter igang med å mikse og matche stoffer og detaljer. Dette er ihvertfall kos og avslapping på sitt beste for en sydame som i alle år har sydd gardiner med og uten fôr og mellomfôr, putetrekk, kapper og sengetepper. Ting som både kan være tunge å jobbe med og ha tidkrevende detaljer.

Mønsteret dere får er til den aller enkleste vesken, så det skal ikke ta motet fra noen . Er du allikevel i tvil hjelper jeg deg mer enn gjerne.

Dette er gøy, så lykke til!

16 SØRUM MAGASINET 03/15

Du trenger: Stoff, saks, målebånd, knappenåler, tråd, strykejern og symaskin.

Ferdige mål: Bredde 37 cm . Høyde 48 cm Klippemål pose: 2 stk som er 39 cm x 55 cm Klippemål hank: 2 stk som er 40 cm x 10 cm

1.

Legg stoffet til vesken sammen rette mot rette og nål de sammen med knappenålene i siden og nede. Er det mønster på stoffet, pass på at det går riktig vei på begge delene.

2.

Sy sammen med 1cm sømmonn.

Kast over med ganske tett sikksakksøm.

3.

Dette er et punkt du ikke behøver å bruke, for her syr du eventuelt hjørner nedi handlenettet, slik at det får en fasong som er mer som en veske. Legg sidesøm mot bunnsøm. Sett i knappenål så de ligger rett mot hverandre og sy en søm rett over hjørnet 4 cm innpå. Se tegning.

Brett flippen inn mot bunnen. Gjør dette på begge sider.

4.

Så til åpningen. Brett ned kanten først 1,5 cm, deretter 4,5 cm. Stryk.

Sett denne fallen fast med knappenåler og sy langs kanten.

5.

Brett stoffet til hankene på midten, rette mot rette. Sett i knappenåler og sy med 1 cm sømmonn i den ene enden og siden. Bruk gjerne en blyant å vrenge over. Stryk. Brett inn enden på den åpne siden 1 cm og stryk denne flat.

6.

Hankene syes på utvendig. Legg hankene 11cm inn på vesken fra ytterkant og kant i kant med stikningen til nedbretten oppe. Nål fast.

Sy de på i kanten av hanken dvs i en firkant som er ca 4cm x 4 cm.

Syr du i tillegg ett kryss fra hjørne til hjørne i firkanten, vil det garantert holde det meste!

Gratulerer! Nå er du stolt eier av et egenprodusert handlenett!

03/15 SØRUM MAGASINET 17

Rognebær

Høyt henger de og sure er de.

“Høyt henger de og sure er de”, sa reven i følge Æsop. Og det stemmer godt. Rognebærtreet kan bli opptil ti meter høyt, og de fineste bærklasene henger selvfølgelig i toppen, så det kan være med fare for liv og helse vi høster dem.

Rognebæra er ikke gode å spise rett fra treet – til det er de alt for sure, tørre og snerpende. Men får de en frostnatt – gjerne i fryseren – forsvinner mye surhet og bitterhet, og bærene blir et utmerket utgangspunkt for både gelé, syltetøy, vin og dram.

18 SØRUM MAGASINET 03/15

Rogn er et vanlig tre i hele Norge, og vokser helt opp til tregrensen. På Vardøhus festning vokser Vardøs “eneste” tre – selvfølgelig en rogn – som hver høst omsorgsfullt blir pakket inn for å beskyttes mot arktiske vinder og salt hav.

TEKST/FOTO WWW.MATPRAT.NO

Rognebærgelé De sure, beske rognebærene forandrer karakter etter en natt med frost – enten på treet eller i fryseren – og blir aromatiske og nydelige. De egner seg ikke så godt til syltetøy, men rognebærgelè er nydelig følge til patèer og kjøttretter.

Ingredienser 11⁄2 kg rognebær , ”frostbitt i fryseren” 500 g fast eple , i grove biter ca. 300 g sukker per 1/2 saft 1 stk hel kanel , (kan sløyfes) 1 ts muskatblomme , (kan sløyfes) Gir ca 2. liter gelé

Slik gjør du: 1. Legg rensede rognebær og eplebiter i en kjele og fyll på med vann til det knapt dekker. Kok opp, og la det koke til alt er mørt og har saftet seg. Sil gjennom et rent, fuktig kjøkkenhåndkle og la stå og renne av i et par timer, eller helst over natten. Ikke press saften gjennom kledet, da blir resultatet grumsete.

2. Mål opp mengde saft, og juster mengden til du har ½ liter. Hell over i en kjele og kok opp. Rør sukker gradvis inn i den kokende saften og la den koke videre i 20-30 minutter.

Smakstilsetninger i rognebærgelè kan være litt tørr eller halvtørr sherry, konjakk eller akevitt. Du kan bytte ut halvparten av sukkeret med brunt rørsukker for en kraftigere smak.

3. Gjør en gelèprøve (se under). Fyll deretter rene, varme, tørre glass med den varme geleèn og skru på lokk. Avkjøl over natten, og oppbevar kaldt..

Gelèprøve: Hell litt av den varme geleèn på en kald asjett og la den stå et par minutter. Trekk en skje gjennom geleen.

Om den stivner er geleèn ferdig, hvis ikke må den få koke videre. Du kan også prøve med en skje om den er ferdig, dråpene skal falle tungt fra skjeen. Blir ikke gelèen stiv kan du tilsette pektin. Følg da oppskriftene på pakken.

03/15 SØRUM MAGASINET 19

Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, muring og flislegging Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, muring og flislegging muring og flislegging

NÅ også beleggingstein Nyhet ogNÅ utemiljø også beleggingstein t også beleggingstein Nyhheet NÅ og utemiljø Nywww.malermartin.no og utemiljø +47 478 670 19 facebook.com/malermartinas

www.malermartin.no +47 478 670 19 facebook.com/malermartinas www.malermartin.no +47 478 670 19

facebook.com/malermartinas

Mindre bank - mer tid Betal regninger med mobilbanken og få mer tid. Last ned vår nye mobilbank.

Like trygt - bare enklere bank.

20 SØRUM MAGASINET 03/15

TRYKKSAKER I STORE OG

- Vi leverer alt innen grafisk design og trykksaker

G

ra

fis

k

-S

po

rt

&

Pr ofi

l-

Lo

gi

st

ik

k

SMÅ OPPLAG!

Blatt Gruppen Grafisk - Sport & Profil - Logistikk

Alt på ett sted

Blatt Gruppen AS - Blakervegen 109, 1920 Sørumsand +47 63 82 50 70 post@blatt.no www.blatt.no/www.blattshop.no facebook.com/BlattGruppen

02/15 SØRUM MAGASINET 21

Enebakk rundt. Laget bytter på å ligge fremst og “ta vinden”. FOTO PRIVAT

På sykkel i Sørum Vi møter dem på hjul i susende fart på veiene. Syklistene som vi smiler og vinker til - eller tuter på. De verken ser eller hører! Beina går som trommestikker. Det skinner i sykkeleiker, blinker i aerodynamiske hjelmer og blikket bak solbrillene viker ikke. Vi skal i mål! Vi minnes vår gamle DBS med 3 gir og pyntenett på bakhjula. I riktig gamle dager sykkelklyper på vide buksebein….. Må det være så mye utstyr for å sykle i dag?

TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO BERIT LEIKHAMMER OG PRIVATE BILDER

22 SØRUM MAGASINET 03/15

HELGE ELIASSEN - LEDER FOR BINGSFOSS «Neida!» sier Helge Eliassen og smiler, «men hjelm må til uansett!» Han forteller at det er mest behagelig å sykle i klær som er elastiske og ettersittende. Det kan også være farlig hvis løst tøy henger seg opp i egen eller andres sykkel. «Vi sykler jo ganske tett og skifter posisjon og plass underveis, så vi må tenke sikkerhet hele tida». Vi vil høre litt mere om organisert trening på sykkel i Sørum og treffer lederne Helge Eliassen i Bingsfoss sykkelklubb og Trond Hammeren i «Team Slow».

Bingsfoss sykkelklubb Klubben ble stiftet i 1979 og har nå ca. 300 medlemmer. Noen av klubbens mål er «gjennom samarbeid og kameratskap å fremme og ivareta sykkelsporten i vårt område, å tilby medlemmene varierte, utviklende, gode og trygge treningsforhold og bidra til å fremme ærlig og ren idrett gjennom å skape gode og positive holdninger samt bekjempe alle former for juks, som doping og rusmiddel-misbruk».

Klubben er medlem av Norges Idrettsforbund og Norges Cykleforbund.

Klubben er delt inn i fire hovedgrupper: barne- og ungdomsgruppa, aktive junior- og seniorgruppa med elitelaget «Team Blaker Sparebank», videre tur- og mosjonsgruppa samt lavterskelgruppa. Her burde alle kunne passe inn etter nivå og ambisjoner. Medlemmene forflytter seg mellom gruppene alt etter hva som passer. Det er jo ekstra morsomt når formen forbedres og noen tråkker seg over i ei «høyere» gruppe. De har felles trening. Noen velger å sykle etter landeveien, klubbens «stinisser» sporer opp brukbare traseer i skogen mens andre trives bed re langs f ine g r us- og skogsveier.

Det legges stor vekt på barne- og ungdomsarbeidet, og treningsplanene må balansere mellom trivsel og utfordring. Det skal være gøy å sykle! «Jeg vil spesielt nevne Hans Petter Lade, styremedlem og en av pappaene som lager veldig gode opplegg for de yngste», sier Helge. Medlemskontingenten pr. år er 400 kr for enkeltmedlem, 700 for familie.

«Må alle ha like sykkeldrakter?» spør vi.

«Ja, vi syns det. Både når vi sykler samlet på trening, og spesielt i ritt, der vi representerer Bingsfoss sykkelklubb. Vi skal jo også vise våre sponsorers logo på draktene våre når vi sykler. På den måten markerer vi et fellesskap og tilhørighet, men også en anerkjennelse av våre lokale støttespillere, som ikke bare

e g l e H Helge Eliassen i en pause under langtur på Mallorca 2015. støtter oss økonomisk, men langt videre enn det. Alle barn og unge som melder seg inn, får gratis klubbtrøye».

Helge Eliassen er 53 år og kommer opprinnelig fra Tromsø.

Han studerte i Oslo og gjorde for 13 år siden Blakværing av seg med samboer Liv og to jenter, som nå er i tenårene. Helge er utdannet psykolog og spesialist i klinisk familiepsykologi og jobber nå som terapeut og mekler ved et familievernkontor i Oslo. I tillegg har han en liten privatpraksis der han blant annet er psykolog for deltakere i «Idol» og «Skal vi danse». Hvis noen lurer på om han sykler fra Blaker til Enerhaugen i Oslo på jobb, så gjør

n e s s lE ia

FOTO PRIVAT

han det en gang i blant.

Vi spør om det ikke kan bli litt for mye sykling...? Da ler Helge Eliassen. «Nei, ikke i det hele tatt! Men det er jo mange kompromisser man må inngå i livet; familie, jobb, venner, trening etc. noe som fører til at jeg i perioder opplever at det ikke er tid nok til å sykle så mye jeg skulle ønske…»

Sykkelkarrieren begynte med en svensk «Monark» i konfirmasjonsgave. Han hadde gått en del på skøyter og begynte å sykle aktivt for å bli en bedre skøyteløper. Helge ble sett på som ung og lovende. «Jeg liker å konkurrere og slite litt!» sier han og kan fortelle at 50% er å tåle og ha det vondt, 50% er styrke, utholdenhet og teknikk. Helge Eliassen ble nordnorsk mester i 16-årsklassen i 1978 og fikk samme år 10. plass i 03/15 SØRUM MAGASINET 23

Når Birkebeinerrittet nærmer seg, møter mange opp på fellestreningene. FOTO BERIT LEIKHAMMER Norgesmesterskapet for gutter og jenter i aldersbestemte klasser.

Under studietida ble livet litt mer «bedagelig» og han begynte å røyke. Etter hvert ble han bekymret for hva et liv som røyker kunne føre til av helseskader, så det sluttet han med.

Syklinga ble gjenoppdaget og var til god hjelpe.

«Etter dette har jeg vært sykkelentusiast».

Han fortsetter: «Etter to år i styret i Bingsfoss sykkelklubb tok jeg på meg ledervervet etter Bjørn Holmen, som i tre år hadde gjort en formidabel jobb som leder. I løpet av hans år som leder utviklet klubben seg fra en klubb for eldre mosjonister som trengte et felleskap å trene i, til å bli en ordentlig sykkelklubb med aktive barn og ungdommer, med aktive juniorer og seniorer som konkurrerer på høyt nasjonalt plan, godt trente mosjonister i alle aldre som også deltar i ritt. Vi har i år kommet godt i gang med å få etablert en ‘opp-av-sofaen-gruppe’, dvs en lavterskelgruppe for de som ønsker å komme i gang med trening der de blir tatt vare på og kan trene på et moderat nivå».

«Er det noen som tuter på dere? Hva med konflikter mellom syklister og bilister?» vil vi vite. «Bingsfoss sykkelklubb er opptatt 24 SØRUM MAGASINET 03/15

av at medlemmene skal opptre ordentlig og respektfullt overfor andre. Vi skal dele veien med både bilister, fotgjengere og andre syklister langs sykkelveier og skogsveier. Det er trist med alle bilistene som bruker bilen til å markere at de mener vi ikke har noe i veien å gjøre, eller som på annet vis hardnakket påstår at vi ikke har lov å sykle to i bredden eller at der det er sykkelveier så må vi sykle der og ikke ute i veien. Her er det slik at veitrafikkloven sier at vi kan velge, og at vi skal ta hensyn til andre (som fotgjengere og andre syklister) på gang- og sykkelveiene.

Dette, sammen med det faktum at gang- og sykkelveienes beskaffenhet er såpass dårlig at det ikke er mulig sykle med racer-sykkel der, gjør at vi sykler i veien. Når det gjelder det å sykle to syklister i bredden, så anbefaler Statens vegvesen det slik at forbikjøringsstrekket blir kortere enn om vi sykler en og en i en dobbel så lang rekke.

Dessuten må vi være to i bredden når vi sykler ‘rulle’, dvs. som lag der vi fordeler det å ligge i front og ‘ta imot luft’. I tråd med momentet over prøver vi å hjelpe bilister til å kunne passere oss ved å gjøre oss smalere eller vinke forbi når vi har sikt langt fremover. Vi opplever dessverre at

biler altfor ofte ‘smyger’ seg forbi oss, også der det er møtende biler, men lovgivningen er tydelig. Det skal være minimum 1.5 meter klaring mellom bil og syklist ved forbikjøring».

Bingsfoss sykkelklubb har tre faste treninger i uka (tirsdag og torsdag kl 18.30 og søndager kl.10.00). De møtes vanligvis foran Vektergården på Sørumsand (bortsett fra de yngste som møtes ved Sørumsand skole).

Alle som kan tenke seg å komme i gang med sykling og være med og sykle i et felleskap, er hjertelig velkommen som medlem.

Det går også an å møte på treninger for å finne ut om det er aktuelt å bli med i klubben.

Det er tid for å runde av praten. Det er tirsdag og tid for fellestrening, og ivrige milslukere står klare foran Vektergården og venter. Nå skal de ut på veien. «Du kan jo legge til at noe av det fineste som finnes, er å legge ut på en lang, rolig treningstur i fint og varmt vær!» sier Helge Eliassen.

Bingsfoss sykkelklubb

Helge Eliassen Tlf.: 918 18 625 helge@eliassen.nu

Tre gode venner på startstreken til Lillehammer – Oslo i 2015. Fra venstre Øyvind Hagen, Helge Eliassen og Morten Holterhuset. FOTO PRIVAT

Cathrine Årstad Olsen holder høyt nasjonalt nivå i sin klasse.

Klubben ønsker flere aktive jenter! FOTO PRIVAT 03/15 SØRUM MAGASINET 25

n e r e amm

H d n Tro Sykkelglede med “direktør” Hammeren.

Team Slow

Trond Hammeren Tlf.: 958 55 701 tronhame@online.no

FOTO PRIVAT

TROND HAMMEREN - LEDER FOR TEAM SLOW Trond Hammeren Leder Trond Hammeren er 43 år, født og oppvokst på Vestby, Sørumsand. Helt fra han var liten gutt var han mye på Bæreg i Sørum og hjalp til med det som skulle gjøres på en gård. Han peila seg tidlig inn på landbruk og gikk på landbruksskole. På Soltun folkehøgskole i Troms ble han så glad i den nordnorske naturen at han ønsket seg til Orlogstasjonen i Ramsund i førstegangstjenesten. Ingen kø for å komme dit, så det ble enda et år nordpå. Trond har jobba i Posten og i Coca-Cola. Nå er han kirketjener i Fet kirke på åttende året. Trond er gift med Inger-Lise, som også har blitt sykkelentusiast og er med på turer og trening i Team Slow. Trond har har tre jenter fra 3 – 15 år.

Trond Hammeren deler gjerne med leserne hvordan idéen til Team Slow oppsto. For 15 år siden deltok han på vektreduksjonskurset Easy Life på Spenst, Sørumsand. Det fantes ikke gode treningstilbud for overvektige. Bare det å møte opp på trening kunne være vanskelig nok for mange. Slik skulle det ikke være! Han fikk låne spinningsalen på Spenst og laget et eget opplegg for deltakere på Easy Life-kurset. Trond opplevde at det nettopp var hans egen overvekt 26 SØRUM MAGASINET 03/15

som ufarliggjorde treninga. T-skjorta med Ole Brumm gjorde vel også sitt. Det kom mange på trening, og salen med „innesykler“ var ofte helt fylt opp. „Spinning med Hammeren“ kjøres fortsatt med oppmøte hver tirsdag kl 18.30 fra sept. til mai, ca. én time pr. gang. Her må man være medlem av Spenst for å delta. Treningsturer utendørs foregår også på tirsdager kl 18.00 fra mai til sept. All sykling utendørs er gratis.

Team Slow ble stifta i et vennelag i 2013.

Denne marskvelden satt Trond Hammeren, Øystein Guvåg og noen andre og snakka sammen om trening og helse. Hvordan få folk opp av sofaen? Kunne ikke flere få glede av å være ute i naturen på sykkel? De satte opp mål og retningslinjer, tegna drakter og la planer framover. Team skulle stå for „være sammen og fremme lagånd og vennskap“ og „slow“: det skal ikke være noe stress, lista for å delta skal ligge lavt og målet er at alle kan komme seg over „dørstokkmila“ „Det behøver ikke å gå fort, og det trenger ikke være langt.

Øystein Guvåg (foran) og Trond Hammeren på “fat bike” under Le Tour de Thoreid.

FOTO PRIVAT

“Vi har fullført Le Tour de Thoreid!” Fra v.: Harald Ingvaldsen, Sigmund Balkøy, Inger Lise Bjørklund, Trond Hammeren, Øystein Guvåg, Inger Skivik. FOTO PRIVAT

Medlemskap i Team Slow er gratis.

Det er mulig å kjøpe seg drakt hvis en ønsker det, men det er ikke noe krav for å bli medlem.

Draktsalget er til sjølkost og uten fortjeneste.

Det er heller ikke noen spesielle krav til sykkel. „Så lenge det er bremser på sykkelen og du bruker hjelm, så får du være med“, sier lederen,

som også kalles „sportsdirektør“.

De som vil være med å sykle, møter opp utafor Spenst på Sørumsand på tirsdager.

Der blir man delt i grupper etter behov og nivå. Ruta er planlagt på forhånd til to grupper, Bøhlerrunden (Sørumsand – Lørenfallet – Hellesjø – Sørumsand) er på 2 mil og Lillestrømrunden (Sørumsand – Leirsund – Fetsund – Sørumsand) er på 4 mil. Gruppene får med seg erfarne ledere.

Dersom det møter opp noen som er helt nye, er det Trond som sykler en kortere tur med dem, f.eks. Bingenrunden om Sørum kirke og tilbake - eller bare fra Spenst og bort til Bingsfossbrua. Er det veldig mange som møter opp, deler vi i 3 – 4 grupper. Hvis noen ønsker å trene mere systemtisk til „Birken“, er Bingsfoss sykkelklubb også et bra alternativ. De har godt opplegg for intensiv trening.

På Team Slow-kveldene kommer det folk folk fra Skedsmo og Aurskog-Høland, og det finnes tilsvarende undergrupper fra Kirkenes til Hokksund. Man begynner i det små og sykler på hjemstedet. De kan få kjøpt drakter i fellesbestillinger fra Team Slow på Sørumsand.

„Er det noe progresjon for deltakerne hos dere?“ vil vi gjerne vite. „Vi konkurrerer ikke om førsteplass i store grupper. Den enkelte konkurrerer med seg sjøl. Synlig progresjon kan f.eks. være at man tar bakkene lettere etter hvert, at utholdenhet og styrke øker – og ikke minst at humøret blir stadig bedre.

Team Slow har sponsorer, og de vil ha et prog ram. Det er Grenser it tet, Birken, Stomperudrittet og Le Tour de Thoreid og lokale ritt. I år var det 4 påmeldte fra Team Slow på det 8 mil lange Grenserittet fra Strømstad til Halden, og alle fire gjennomførte. På Le Tour de Thoreid nå i høst var også Team Slow representert. Trond Hammeren sier: „Det er bare å bli med! Uansett hva slags form du er i og hvilken fasong du har, så har vi tilbud til alle. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre store forandringer!“

03/15 SØRUM MAGASINET 27

Etabl. 1947

Odal Etabl. 1947

Besøk vårt idésenter Haldenveien.321, 1923 Sørum Tlf. 63 86 80 60 tbinstallasjon.no

Medlem av

tb_hansen_installasjon_206,9x58,9mm.indd 1

05.05.2015 14:47:07

SKADEDYRVAKTA AS Vi sikrer dine verdier Tlf:95 29 21 79 95

Sørum Etabl. 1947

Besøk oss på www.nilsengravferd.no Tlf: 63 82 88 80

29 21 79

Medlem av

o

w

ww .n ta .sk adedyrvak

MØT OSS I FJUKVEIEN 7 BIL - OG HÅNDVERKSENTER

Nes Bil AS Tlf.: 63 82 19 96

Kontakt oss: Fjukvegen 7, 1925 Blaker - tlf: 63 82 87 78 mob: 916 86 126 - e-post: firmapost@ohblikk.no

www.ohblikk.no

28 SØRUM MAGASINET 03/15

avd. Blaker

Gjenbruksbutikken Sørumsand Villaveien 2

Åpningstider: Onsdag–fredag: 11 til 17 Lørdag: 11 til 15 Facebook.com/gallerisoromsand Tlf.: 452 13 732 | www.gallerinormisjon.no

Tenk miljø, kjøp brukt!

Vis deg frem lokalt med en annonse her!

Kontakt oss på sorummagasinet@blatt.no

Besøksadresse: Sørumsandvegen 73, 1920 Sørumsand post@tanngarden.com Telefon: 63 82 72 54

MNTF-tannlegene: Rita Tilley Wilberg • Julie Wilberg Brandvik • Heidi Grotle-Sætervoll • Leif-Herman Wilberg – spesialkompetanse i implantatprotetikk • Asgeir Grotle-Sætervoll – spesialist i periodonti • Petter Wilberg – doktorgrad-stipendiat og spesialistkandidat i oral medisin og oral kirurgi • Tannlege Gaute Johnsen – doktorgradstipendiat og spesialistkandidat i endodonti (rotfylling) • Tannpleier: Unn Kristin Gaustad

03/15 SØRUM MAGASINET 29

30 SØRUM MAGASINET 03/15

Suppestasjon – EN MULIGHET FOR LAG OG FORENINGER

- Til å spe på en slunken lagskasse med noen kroner – men først og fremst en mulighet til å bli kjent med våre nye fremmedspråklige innbyggere og lære å lage en spennende suppe.

TEKST/FOTO RITA NYBORG

03/15 SØRUM MAGASINET 31

Romerike musikk-korps.

FOTO RITA NYBORG

August måneds “suppelag” var Romerike Musikkorps.

Vi treffer lederen, Karin Anthonisen, i Tertittens stasjonsbygning på Sørumsand i slutten av august. Hun er blid og veldig positiv, og sier hun gleder seg veldig til å koke suppe sammen med innvandrere fra Romania. Etter ønske fra rumenske Marcela, blir det denne gang en norsk suppe, - og valget falt på SODD. Dette er jo en suppe som blir brukt som festmat flere steder i landet, og spesielt i Trøndelag.

Karin forteller at de har fått lov til å produsere suppa på Frogner barneskole, og gleder seg til å lage suppe sammen med kollegaer i korpset og innvandrere. Hun håper at det blir med flere, og at særlig de som bor på Frogner, blir med.

Romerike musikk-korps er egentlig en sammenslåing av Frogner-korpset STASEN og det Aurskog-Høland-baserte korpset Tertitten.

Begge korpsene sto i fare for å bli nedlagt p.g.a. mindre oppslutning, men kloke hoder fant ut at de kunne slå seg sammen i stedet.

Stasen ble dannet i 1999 og Tertitten Musikkkorps i 1973. I 2012 ble de til Romerike Musikkorps. Nå i 2015 er de 16-17 personer, men ser gjerne at de blir flere!

Karin forteller at de ønsker å være rekrutteringskorps for de som går ut av de vanlige skolekorpsene. De øver på onsdager, for det meste på Frogner barneskole, men også i kantina på Bingsfoss Ungdomsskole.

32 SØRUM MAGASINET 03/15

I høst samarbeider de med Vardåsen Tut & Blæs og Ullensaker Janitsjar, og det blir det konserter av! Både i Ullensaker, i Vardåsen og kanskje i SørumFestivalen.

Sosialt korps Karin sier at de er et veldig sosialt korps, hvor hyggen og gleden ved å spille, settes i høysete.

De har gjerne kaffe og biteti i øvelsene, og spiller fordi det moro.

I løpet av året reiser de på turer og seminarer, har sommerfester og deltar på diverse julearrangement, i tillegg til å spille 17. mai – selvsagt! Nå i høst er de også blitt engasjert til å spille på en oktoberfest. De har også hatt konserter med andre korps, som for eksempel Glommabredden.

Når de reiser på seminar – tar de hele familien med. Det er en utrolig fin måte å bli kjent med nye folk på, sier Karin entusiastisk, som ivrer for at folk, uansett alder og nasjonalitet skal integreres i sitt nærmiljø. ”Vårt korps er et lavterskeltilbud, men du bør kunne ta noen utfordringer og ha den grunnleggende spilleteknikken inne” forteller Karin, og legger til at egentlig er de på utkikk etter en dirigent – og han kan gjerne være spillende dirigent.

Har du lyst til å bli med i Romerike musikkorps?

Ta kontakt med Karin Anthonisen på kantho@

icloud.com eller Rune Stenslet på rune.stenslet@ gmail.com Alle er velkommen, uansett alder!

Suppestasjon ble arrangert for første gang 21. mars. Da var det Romeriksspillene som var arrangør. De lagde suppe fra Burma. 25.4. var det Folkeakademiet i Sørum, og de lagde suppe fra Litauen. 29.5. serverte Blaker Bygdekvinnelag suppe fra Fillippinene.

Frivilligsentralen serverte Gazpacho i juni og i juli var det Sørum Flerkulturelle forening som serverte fiskesuppe med risnudler.

Suppestasjonens mål

”Gjennom felles produksjon og salg av suppe skal vi skape hygge, integrering og inntekter til lag og foreninger.”

Det lag som velger å lage suppe, får dekket sine utgifter med inntil 1000 kr. Suppen skal produseres i samarbeid med fremmedspråklige, og selges i Tertittens lokaler.

Det blir suppestasjon 12. september, 24. oktober og 28. november.

I september er det Sørumsand Sanitetsforening som produserer suppe, i oktober Sørumsand IF og i november Sørum Økoforening. Det jobbes for at det også skal bli suppestasjon i desember.

Gå inn på vår Facebook-side: Suppestasjon-en smak av verden i Sørum, så holder du deg oppdatert om hvem, hva og når!

Ønsker din forening også å arrangere “Suppestasjon”?

Registrer din forening på vår Facebookside, så tar vi kontakt: Suppestasjon - en smak av verden i Sørum

Suppestasjonen ble til etter en ide fra Mette Haugland Flaen og Hildur Roll-Hansen, og blir administrert av Romeriksspillene fra Blaker Skanse. Uten aktivt samarbeid med Urskog-Hølandsbanen – Akershusmuseet, hadde det ikke vært mulig å gjennomføre.

Politiker Abid Raja besøkte suppestasjonen.

FOTO KARIN ANTHONISEN

Karin Anthonisen. FOTO RITA NYBORG 03/15 SØRUM MAGASINET 33

GLASSMESTEREN PÅ SØRUMSAND

Trenger dere isoler- eller energispareglass? kontakt oss, vi gir deg fast forhåndspris på utskifting av nye glass.

• Låser • Speil

• Alt i glassarbeid • Dører og vinduer

• Vi lager vannbrettbeslag og takbeslag etter mål.

Se våre hjemmesider: www.noractor.no Man - Fre. kl 07.30 - 16.00

Blakervn. 9b 1920 Sørumsand Tlf: 63 86 85 20 post@noractor.no

34 SØRUM MAGASINET 03/15

VERDT Å SE

TIPS

KINO I BINGSFOSSHALLEN

EPLETIPS

27.09.15 KL18:00

• Eplebåter i wok? Wok eplene sammen med bacon og løk Deilig forrett • Liten råkostsalat? Riv epler, rødbeter og gulrot sammen til en fargerik salat og tilsett noen dråper appelsinsaft • Epleskiver dyppet i sitronvann er festlig som pålegg sammen med røkt skinke • Stekte eplebåter med løk og karri er godt som middagstilbehør

KNUTSEN & LUDVIGSEN OG DEN FÆLE RAPUTIN

• Når du kutter opp epler eller pærer til smaksprøver, putt dem i litt sitronvann, så blir de ikke mørke i fruktkjøttet • Eplebåter i eksotisk selskap? Prøv sammen med romanosalat, valnøtter og blåmuggost.

Enkel og god kveldsmat

Filmfakta Premiere: 25.09.2015 Originaltittel: Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin Genre: Animasjon / Familiefilm Regi: Rasmus A. Sivertsen, Rune Spaans Nasjonalitet: Norge Språk: Norsk Lengde: 1 t. 15 min.

Sensur: 6 år

• Kutter du opp eplene? Prøv en epledeler, den tar bort kjernen og deler eplet i båter. Raskt og enkelt • Kutt opp et eple, strø på kanel og sukker og sett det i mikroen i 1 minutt • Visste du at Epledagen er den 17. oktober?

TUUUUUT!

• Når du kutter opp epler, legg eplebåtene i litt sitronvann, så blir de ikke mørke i fruktkjøttet • Epledipp? Bruk vaniljeyoghurt og en god porsjon kanel.

Rør godt og dipp eplebåtene • Kutter du opp eplene til barna dine, spiser de dobbelt så mye

JULENUMMER

VI ØNSKER TIPS OM TING SOM SKAL SKJE I KOMMUNEN FREM MOT JUL! VET DU OM NOE? TA KONTAKT MED SØRUM MAGASINET! sorummagasinet@blatt.no

KILDE WWW.FRUKT.NO

• Bakte epler er godt med nøtter og rosiner og kanskje litt vaniljesaus? Som snacks eller dessert

Knutsen & Ludvigsen er to små fyrer som bor i en tunnel. De har en grevling i taket. De synger og spiller og småkjekler om det meste. Alt er som det pleier for disse to bekymringsløse trubadurene, inntil en ung dame plutselig faller av toget - inne i deres tunnel! Den unge damen er Amanda, datteren til professor Felle, som er tatt til fange av den fæle Rasputin. Rasputin vil tvinge professor Felle til å lage et grusomt serum som gjør mennesker til marionetter. Greier han det, vil han snart ta kontroll over hele verden. Amanda må redde faren, og tiden er knapp. Knutsen & Ludvigsen er raskt ute med å tilby hjelp. Sammen med grevlingen, et hattestativ og masse annet nyttig drar de tre av sted på en dresin uten bremser. Gjennom norsk landskap og kjente låter bærer det mot den hæslige plassen Bergen, der slaget om verdensherredømme skal stå. Det blir en farefull og fantastisk ferd hvor de på veien møter bl.a.: en uheldig gris, tre nordlandske rappkjefta rotter, Skjelettet og Spøk-Else fra Hedmarken, og ellers en haug med fillifjoller og snørrifjotter. Vil de rekke å redde professoren i tide? Trøbler Knutsen & Ludvigsen det til for fortvilte Amanda? Er pianoslips til å spille på? Og hva skjer egentlig med grevlinger som blir spylt ned i do?

Fra regissørene bak “Jul i Flåklypa”, “Kurt blir grusom” og “Pelle Politibil på sporet” kommer denne musikalske roadtripen av en familiekomedie, som er skrevet av og laget i samarbeid med Knutsen selv, alias Øystein Dolmen. De kjente Knutsen & Ludvigsen-sangene finner sin plass mellom ville påfunn og bisarre opplevelser i et rotterace der intet mindre enn jordas skjebne står på spill.

KILDE WWW.FILMWEB.NO

• Epler holder seg minst 10 dager lenger om de legges i kjøleskapet

03/15 SØRUM MAGASINET 35

av Sørum Magasinet kommer ut i slutten av november! Ønsker du å annonsere i neste nummer?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 post@blatt.no

Design: Blatt Gruppen Grafisk - www.blatt.no

Neste nummer