Sørum Magasinet 04.2013

Magasinet sørum

Jula da VI VAR SMÅ SIDE 18-21

JULEMARKED:

BLAKER

SKANSE AUR SIDE 9-13

PRESTEGÅRD

Jul i Sørum

SIDE 32-33

- LOKALT PROGRAM FOR JULA I SØRUM

JUL I SØRUM Jula er faktisk like rundt hjørnet, enten du har begynt å få julestemning eller ei. I skrivende stund har ikke snøen dekket Sørum enda, men den ligger i lufta, det er helt sikkert!

Vi i Sørum Magasinet ønsker å gi julefølelsen en ekstra dytt, og håper at julenummeret, som vi har fylt opp med masse koselig julerelatert lesestoff, vil være til god hjelp i så måte! Vi ønsker å gi våre lesere inspirasjon til lokale opplevelser i adventstiden, så som julegrantenninger, julemarkeder og flotte julekonserter.

På Blaker Skanse skal det årlige julemarkedet være 30. november og 1. desember, les mer om hvem som skal ha utstilling og se programmet fra side 9-13. Vi har også skrevet om ærverdige Aur Prestegård som skal ha sitt julemarked den 7.-8. desember, les mer på side 32-33. Ønsker du å lese en fortelling fra gamledager om hvordan jula ble forberedt og feiret på Aasgaard i Sørum ca. 1946, så kan du lese dette på side 18- 21.

I høstnummeret av Sørum Magasinet startet vi en artikkelserie om butikker fra gamledager i Sørum. Dessverre ble kvaliteten på trykken av akkurat dette innslaget lite lesbart og det beklager vi. Vi har derfor valgt å ta innsalget også i dette nummeret.

Vi vil benytte anledningen til å takke våre lokale skribenter, som har kommet med flotte artikler til Sørum Magasinet. Vi ønsker også flere innspill fra leserne våre på hva som kan være interessant å lese om i neste nummer. Har du tips til neste nummer, ta kontakt med oss på mail: sorummagasinet@blatt.no eller bli med og diskuter på vår facebook-side; facebook.com/blattgruppen.

Neste nummer kommer ut i begynnelsen av neste år!

God lesning og god jul!

Kathrine Liabø Kathrine Liabø Prosjektleder

Sørum Magasinet Nr. 4/2013

Ønsker du å annonsere?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: Vibeke Spigseth (poppyxmas.epla.no) Layout: Blatt Gruppen Grafisk Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

2 SØRUM MAGASINET 04/13

Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70

SIDE 9-13 Jul i Blaker

JULEMARKED PÅ BLAKER SKANSE

SIDE 6-7

ALLE KAN BIDRA PÅ NORASONDE

SIDE 16-17 JULEBUKKENE KOMMER

SIDE 18-21 JULA DA VI VAR SMÅ

04/13 SØRUM MAGASINET 3

Med v책r app blir bank hverdagen din enklere.

En bil kan kjøre 96 meter på et bananskall!

Fra 2014 skal alt matavfall sorteres i grønn pose!

Vi i ROAF gleder oss til januar 2014, da vårt nye sorteringsanlegg skal tas i bruk. Sortering av plast skal foregå automatisk på anlegget, og du skal starte kildesortering av matavfall i grønne poser. Matrestene du kaster skal bl.a. gi drivstoff til renovasjonsbilene våre og næring til åker og eng. Vi gleder oss til å gjøre det enkelt for deg å bidra til miljøet, og samtidig få Europas beste plastsortering. Du vil motta mer informasjon før sorteringen av matavfall settes i gang.

createurene.no

Tlf: 07623 | e-post: firmapost@roaf.no | www.roaf.no

Alle kan bidra på

NORASONDE Det er så enkelt som å dele de store oppgavene opp i flere små.

På den måten oppleves mestring. Og jobben blir gjort.

FORNØYD. I de nye lokalene er det både l Aleksander Høybråten monterer datakob

TEKST BRIT SANDNES FOTO ANN MERULA

Sentralt i Sørumsand, i samme hus som lensmannskontoret og brannvesenet, ligger Norasonde. Attføringsbedriften flyttet i januar i år inn i bygget, og de ansatte stortrives i de fine lokalene. De gamle lokalene var rivningsklare, men her har vi det flott, sier Haagen Blakstad, teamleder hos Norasonde Sørumsand. Norasonde har hovedkontor på Skedsmokorset, men har i tillegg avdelinger i Lillestrøm («huset» kaffebar og kurslokaler) og på Bjørkelangen. Bedriften eies av flere kommuner, i tillegg til Norsk Folkehjelp, og har som fokus å gi mennesker muligheter, og samtidig å være samfunnsnyttig.

Varig tilrettelagte arbeidsplass (VTA) Bedriftens Sørumsandavdeling har et tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne i forhold til de kravene som stilles i ordinært arbeidsliv. Arbeidsoppgavene blir tilrettelagt, slik at alle kan arbeide i eget tempo og dermed oppnå stor grad av mestring med oppgaver som er tilpasset egne ønsker og behov. Ved hjelp av riktig verktøy produserer arbeidstakerne varer og tjenester for både interne og eksterne kunder. Norasonde Sørumsand har også noen deltakere som trenger litt arbeidstrening på en tilrettelagt arbeidsplass før de går ut i en ordinær bedrift.

Viktig tjenesteyter Norasonde Sørumsand tilbyr tjenester innen bilpleie, vedsalg, pakke/montering og dekk-hotell. I tillegg utfører bedriften vask av medisinkasser for en apotekkjede. Opptil 800 kasser blir vasket daglig i en spesialtilpasset maskin som bruker 1 minutt pr. kasse. Det er strenge krav til hygiene i forhold til renhold av kassene, og Norasonde er en årelang leverandør for disse tjenestene. Vi er en viktig del av tjenestetilbudet i Sørum kommune. Norasonde ønsker å bidra til at personer som står utenfor ordinært arbeidsliv får bruke sin kompetanse i tilrettelagte omgivelser. Alle kan bidra med noe, sier teamleder Blakstad.

6 SØRUM MAGASINET 04/13

Norasonde må tjene til livets opphold på linje med andre bedrifter, og konkurrerer i samme marked.

Sørum kommune er en viktig kunde og blir fakturert for vedlikehold og renhold av bilene som brukes i hjemmetjenesten. Det er viktig at vi gjør en skikkelig god jobb. Kundene våre har høye forventinger. Vårt mål er å være best innen bilpleie, ikke billigst, sier Blakstad.

Han forteller at det ikke har vært nødvendig å bruke penger på markedsføring av Norasondes tjenester innen bilpleie på Sørumsand og at det er jungeltelegrafen i nærmiljøet som er den beste referanse. Blakstad hevder at stadig flere private kunder velger Norasonde når det gjelder bilpleie.

Bedriften påtar seg utearbeider om sommeren, så som gressklipping, rydding og vedlikehold av uteområder lokalt i kommunen. I vinterhalvåret er vedsalg til privatpersoner en viktig oppgave. - Vi selger gjennomtørket og fyringsklar bjørkeved, sier Blakstad og oppfordrer de som trenger ved til å ringe.

Kontaktinfo: Teamleder Haagen Blakstad tlf 483 22 096.

Haagen.blakstad@norason Arbeidsleder Kjell Terje Kan Tlf 466 29 785 Kjell.terje.kanestrom@nora Norasonde AS Blakerveien 11 1920 Sørumsand

Pakke og montering Alle oppgavene vi påtar oss deles opp i mindre oppgaveenheter, sier Haagen Blakstad. Det innebærer at personer med nedsatt arbeidsevne også kan bidra i produksjonsledd ved at de utfører oppgaver som er begrenset i omfang, men likevel viktige i helheten i forhold til levering av kvalitetsprodukter.

Sammensatte produksjonsoppgaver deles i mindre operasjoner spesielt tilpasset den enkelte arbeidstaker.

Dermed tilrettelegger Norasonde for at alle ansatte på avdelingen kan bidra med oppgaver de mestrer, og ikke minst; til fornøyde kunder.

ARBEIDSGLEDE: En litt lattermild pause g innsats - trivsel er viktig. Christian Kvar

d:

nde.no nestrøm

asonde.no

VELKOMMEN!

lyst og romslig. blingsskap og trives godt.

gir energi til ekstra rt Adriansen

FARGEGLAD. Solveig Wolter har fargelagt Norasondes logo på rundt 500 poser.

KABLER. Her buntes ledninger til tunell lys for en av bedriftens faste kunder. Heidi Opsal

VASKEHALLEN. Vask av medisinkasser har blitt en suksess. Det vaskes mellom 600 og 800 kasser daglig.

Fra venstre: Matz B. Westby, Jan Erik Werner, Geir Tommy Martinsen, Vegard Lindstrøm, Rune Ivar Thingstad

YRKESSTOLTHET. Det skal pusses til det virkelig er speilblankt.

Sonja Norene Diamond

BJØRKEVED. Teamleder Haagen Blakstad lover tørr ved til alle som vil ha.

04/13 SØRUM MAGASINET 7

Årets julegave!

GAVEKORT PÅ SPA DEN PERFEKTE GAVE TIL BÅDE HAN OG HENNE! Fåes kjøpt på www.velvaeresenteret.no eller kom innom oss i butikken.

Vi har også mange flotte gavepakker.

Sørumsand Park, 2 etg. 1920 Sørumsand. Tlf: 63 82 67 84

8 SØRUM MAGASINET 04/13

il t n e m m o k l e V ing på

emn førjulsst anse! k Blaker S

Blaker Skanse JULEMARKED 30 NOV.- 1 DES. 2013 PROGRAM

LØRDAG 30.11

Kl 11.00 - 17.00

- Julemarked i Artilleribygget og Kommandantboligen.

- Julecafé i Kommandantboligen.

- Skriv brev til nissen i Kommandantboligen - Åpne verksteder/utstilling Kl 11.00 - 16.00 Juleverksted i Kommandantboligen (forbehold) Kl 14.00 - 15.00 «Som julekvelden på kjerringa» med Ingrid Sahlin Sveberg og Jon Faukstad

SØNDAG 1.12

Kl 12.00 - 18.00

- Julemarked i Artilleribygget og Kommandantboligen.

- Julecafé i Kommandantboligen - Åpne verksteder/utstilling Kl 12.00 - 16.00 Juleverksted i Kommandantboligen (forbehold) Kl 12.00 - 16.00 Skriv brev til Nissen i Kommandantboligen Kl 16.00 Fakkeltog fra Blaker kirke Ca. Kl 16.10 Blaker Skolemusikkorps spiller

Leder av Blaker Skanses venner taler

Julegrana tennes, vi synger julesanger og går rundt treet.

Ca. Kl 16.30 Blaker Skanses venner serverer gløgg og pepperkaker Kl 16.45 Nissen kommer med hest og poser Kl 17.30 Dørene åpnes til konsertlokalet i Nansenbygget Kl 18.00 Konsert med Fermate Vokal i Nansenbygget Damptoget Tertitten kjører kl 12, 13, 14,15, 16, 17 og 18 på søndag. Veteranbuss kjører hele tiden mellom Fossum og Blaker skanse fra kl 12-18.

NB!Forbehold om endringer 04/13 SØRUM MAGASINET 9

Velkommen til JUL PÅ BLAKER SKANSE Vi jubler og jubilerer! Tenk at det er 10 år siden det første julemarkedet ble arrangert på Blaker Skanse! Den gang var det Grende Husflidslag som la sitt julemarked til Skansen, og Blaker Skanses venner ble medarrangør. De siste årene har Grende hatt sitt julemarked på Festiviteten, mens vi på Skansen har opplevd en stor økning i mangfold og antall utstillere. Blaker Skanses venner er fremdeles en god samarbeidspartner – tusen takk for det!

I år ser vi en markant økning av antall utstillere som ønsker å selge noe spiselig.

Det blir flere som selger kaker, - og fersk gjærbakst skal det også bli. Ekstra hyggelig er det at Bestefarhuset meldte seg på, dermed blir nye produktgrupper representert, som juletrær, grønnsaker og egg.

Julemarkedet i år vil inneholde det meste av det du trenger til jul, men husk å ta med kontanter, det er de færreste som har bankterminal.Vi kan også i år by på en rekke andre høydepunkter. Vi nevner i fleng: åpne verksteder, utstillinger, juleverksted, fakkeltog, julegrantenning, Nisse som kommer med hest, alpakkaer, åpen café og sist men ikke minst; «Som julekvelden på kjerringa» med Ingrid Sahlin Sveberg og Jon Faukstad. Mye av dette kan du også lese mer om lengre utover i bladet.

Vi håper du bruker artikkelen i Sørum Magasinet til å planlegge årets juleforberedelser, og ikke minst – at du tar turen til Blaker Skanse!

Kos deg med årets juleforberedelser!

Velkommen til JULEMARKED 30. NOVEMBER 1. DESEMBER PÅ BLAKER SKANSE

Ta med familie og venner og kom i julestemning..

Med vennlig hilsen Blaker Utvikling AS

Rita Nyborg

Julekjøring Tertitten S E D .

1 G A D N Ø S

en og Blaker mkjører Tertitt sa r be m se de arkedet har Søndag 1. marked. Julem le ju er t de r e søndagen skanse nå rtitten har denn Te 8.

-1 12 . kl .00. Og det åpent fra ,15,16,17 og 18 14 3, ,1 12 . kl uss i trafikk avganger ende veteranb er nd po es rr ko skanse. Denne går gratis jon og Blaker as st um ss Fo og 18.00. På mellom lom kl. 12.00 el m n ge da le ring og hestekjører he det gløggserve er n jo as st nes også nye Fossum kjører. Det åp vi e n ng le så rumsand stasjo kjøring ger både på Sø lin til ts ou ot -f Tertitten Vel. og på Fossum

1. adventsøndag Velkommen til en flott titten! med julekjøring på Ter

10 SØRUM MAGASINET 04/13

Alpakkaene kommer i år også!

Kari-Anne og Geir Ellingsen fra Killingmo Alpakka Gård i Aurskog, besøker julemarkedet igjen. Alpakkaene George og Gordon er selvsagt med. I år vil det bli mulighet til å se, føle og kjøpe rå fiber fra de lokale alpakkaene.

De har også med kleskolleksjon av alpakkastrikkede klær, i tillegg til alpakka-bamser som er kjempefine julegaver.

Som i fjor vil det også bli anledning til å kjøpe utvalgte spanske tapas- favoritter som; chorizo, serrano, manche-

Alle små og store ønskes velkommen til å besøke dem utenfor Artilleribygningen. go, olivenolje osv.

Vi gleder oss til

JULEMARKED Fristen for påmelding er ennå ikke gått ut, men her får dere lista over de som foreløpig er med: Marit Sæther

Dørkranser, gravkranser og julenek

Kristin Bjercke

Bunadsjal, bukseseler, hosebånd, løpere og sjal

Marit Olsen

Strikkede, heklede, broderte og tovede produkter

Elly Jørstad

Kort, lys, pyntede esker m

Såpeslottet v/John Stian Bjørknes Håndlagede såper Thorhild Holmen

Tovede og strikkede produkter, nisser og hatter ++

Bestefarhuset v/Tone Høglien

Juletrær, egg, grønnsaker, bokser, hyller m.m.

Sigrun Helen Larsen

Julekaker og kransekaker

Monika Svartangen

Julekaker og annen bakst

Gro Nybakk Aanerud

Kaker, julegodt & julegaver for en billig penge

Svein Bjercke

Honning

Gunn Kvarud

Strikkede og tovede produkter

Hilde Østli

Juledekorasjoner

Ingrid Nymoen

Håndmalte treprodukter og malerier

Aud Berit Johansen

Smykker og strikkede produkter

Bente Tandberg

Filleryer, strikkede og tovede produkter, treprodukter

Norsk B&A Spekemat

Spekemat enkeltvis og som gavepakninger

Blaker skolemusikkorps

Loddsalg

Killingmo gård

Alpakka, alpakkaprodukter og spanske kurver

LC Romerike Skanse

Salg av julekalendere

«Som julekvelden på kjerringa» til Blaker Skanse!

Hvem har vel ikke tatt innspurten av juleforberedelsen til lyden av Ingrid SahlinSvebergs kjente stemme på lille julaften? Den kjente og kjære NRK-profilen tar oss med inn i julas folketro, dikting og tradisjon med tonefølge av våre vakre julemelodier.

Med seg på trekkspill har hun en av Norges beste, Jon Faukstad. Sammen skaper de god, gammeldags julestemning en times tid.

Arrangementet er et samarbeidsprosjekt med Folkeakademiet i Sørum, Blaker Skanses Venner, Blaker og Sørum historielag, Blaker Vel og Blaker Utvikling.

Start kl 14.00 i Kommandantens julecafé lørdag 30. november.

Gratis inngang

04/13 SØRUM MAGASINET 11

Jentene i “NYE” SMIA

- DU FINNER DEM I ARTILLERIBYGGET Smia er et kreativt designkollektiv på Blaker Skanse. I verkstedet finner du alt fra glasskunst og porselen til malerier og sømprosjekter. Butikken til Smia på epla.no (smia.epla.no) er åpen døgnet rundt , mens verkstedet er åpent etter avtale, og under felles arrangementer på Skansen. Jentene i Smia har egen blogg: smiajentene.blogspot.no og du finner de også på facebook.

Yvonne Singsaas:

Yvonne bor i Blaker. På Skansen holder hun på med sin lidenskapelige og kreative hobby. Her produserer hun malerier, glasskunst, porselen- og keramikkprodukter.

Fra utstilling i Kina - TIL ÅPENT VERKSTED PÅ BLAKER SKANSE Hege Bratsberg kom nylig hjem fra Kina, hvor hun har vært med på arrangementet “Weaving across borders. Crafts as a common language”, på Silkeinstituttet i Nanjing. Prosjektet var et samarbeid mellom «Silkeveven» på Skarnes , Norges Husflidslag og Silkeinstituttet. Prosjektet ble støttet av UD og Norske Kunsthåndverkere. På bildet er arbeider av Hege Bratsberg og Jon Å Pettersen stilt ut sammen. Foto: Hege Bratsberg.

Dersom du vil se mer av hennes fantastiske arbeider, eller kjøpe – må du ta turen opp i andre etasje på Artilleribygningen.

Vibeke Spigseth:

Vibeke bor på Lørenskog. Hun er utdannet illustratør/ grafisk designer. I Smia designer hun hobbyprodukter for Panduro Hobby under eget merkevarenavn Vibeke Spigseth/Poppydesign. I tillegg illustrasjoner, maleri og søm. Alt som designes og produseres i Smia blir solgt i hennes eplabutikker. “Nye” Smia har felles butikk: smia.epla.no Poppydesign har også egen blogg: www.poppydesign.no og du finner henne på facebook.

Julecafé

Under hele l julemarkedet vi fé ca en det være åp . en nt da i Komman det: år st n På menye øye , kanel og smør er kk su .

Julegrøt m ia cc suppe med foca Kremet kylling pe Pølse med lom e ff ka , Saft, brus tøy/rømme lte sy vafler med kaker

12 SØRUM MAGASINET 04/13

SÅPESLOTTET – håndlagede vegetabilske såper

Nystartede «Såpeslottet» består av John Stian Bjørknes og Janne-Grete Eliassen, samt en god dose engasjement og ideer uten grenser. De forteller at å lage såpe både gir og skaper mye glede. Det er en fin og ren hobby, - og en perfekt gave til den som har alt! Såpene er sammensatt med deilige dufter med harmonerende farger og nyanser i hvert såpestykke. Mange av såpene har spesielle egenskaper med gode oljer for hud og hår, godt egnet til både han og henne. Såpeslottet kommer til julemarkedet for første gang. Du finner dem også på Facebook og på www.saapeslottet.com.

De har åpent onsdager (kl 18.00-20.00) og søndager kl (16.00-18.00) i Bakkeveien 40, Bjørkelangen.

Bestefarhuset - EN REISE TIL GAMLEDAGER, NÅ OGSÅ PÅ JULEMARKEDET Høsten er på det mest intense den dagen jeg dukker opp hos Tone på Staurhaugen i Blaker. Hun har gjort om stabburet til gårdsbutikk. Nostalgien slår i mot deg i det du åpner døra og en blid vertinne byr på kaffe. Her er finner du alt du kan ønske deg om du liker Shabby Chic, eller bare ønsker deg noen tiår tilbake i tid. I tillegg får du ferske egg, hjemmeproduser honning, ripsgele, Nyr fra Grøndalen på Haga, poteter, grønnsaker, urter, hjemmelagde møbler, puter, klær, matbokser og mye mer. Julevarene er rett rundt hjørnet, og på Skansen tar hun også med seg juletrær!

Butikken er åpen onsdager fra kl 16.00 - 19.00 og søndager fra kl 12.00 - 16.00

Kristin Bjercke - BUNADSJAL, BUKSESELER, HOSEBÅND, LØPERE OG SKJERF En av de som har vært med på markedet i mange år, er Kristin Bjercke. Hun har «fast plass» øverst ved døra inn til treverkstedet. Jeg ringer henne for å slå av en prat. Kristin bor på Eidsvoll verk, og har i 20 år hatt vevstue på gården hun kommer fra. Der er hun litt hver dag. Vevstua ligger kun 500 m fra Eidsvoldsbygningen, men beskjeden som hun er, har hun aldri presset på for å dra fordel av alle de som kommer dit. «Jeg holder nå på med mitt, og har de åpningstidene jeg alltid har hatt» sier hun lunt, og tilføyer, «men jeg merker at jeg har vært hos dere, for mange av kundene mine kommer fra den kanten». Hun forteller at det er vel så viktig å gjøre seg kjent blant folk, som å selge mye på markedet. Folk er generelt også mer opptatt av kvalitet – og det er hyggelig, sier hun, og legger til at hun nå har utvidet bunadsjal-produksjonen til også å omfatte Solør-Odalen, Hedmarksbunad, Oslodrakta, Graff og Rondane-stakkene , pluss noen ensfargede; svarte, hvite og rød. Nye juleløpere og skjerf tar hun også med seg. Kristin forteller at hun gjerne kommer til Blaker Skanse, for der er det så trivelig. Store messer i haller styrer hun derimot unna. I år skal hun være med på tre julemesser. Vi er glad for at vi er blant de utvalgte.

Vevstua ligger i Sundbyveien 6, og er oppe på hverdager mellom kl 10.00-16.00.

04/13 SØRUM MAGASINET 13

m a r g o r Julep

HVA SKJER FØR JUL

30. NOVEMBER

Kl 16.00 Julecafè i Gamleskolen på Rånåsfoss

Oppfylling av nissens ønskebrev, julegrantenning

og nisse med godteposer.

Kl 17.00 Julegrantenning på Lindeberg (Krysset Lindebergvn/Seljeveien)

30. NOV. - 1.DES

Kl 13.00 - 17.00 Julemarked på Frogner skole med kafe, juleverksted,

salgsutstilling med håndarbeid, kunst og julekaker.

Et samarbeid mellom Frogner skolekorps,

Frogner vel og Saniteten.

Kl 17.00 Julegrantenning på Vesterskaun skole Kl 17.00 Sørum IL tenner julegrana på Idrettsplassen i Lørenfallet Kl 18.00 Blaker Vel melder at julegrantennings arrangementet på Snippen starter kl 18.00,

Loddsalg, hest og vogn. Julenisse med

utdeling av godteposer.

Kl 18.00 Julekonsert med Fermate Vokal i Nansenbygget

på Blaker Skanse

7. DESEMBER Kl 17.00 Kl 18.30

8. DESEMBER Kl 18.00

14. DESEMBER

Kl 10.00 - 02.00 Nissefest med Sørumsand IF

Kl 17.00

1.DESEMBER

Kl 18.00

Kl 11.00 - 16.00 Julemarked på Aur Prestegård Kl 12.00 - 18.00 Julehus på Valstad Cafe

15. DESEMBER

Kl 11.00 - 18.00 Julemarked på Blaker Skanse

5. DESEMBER

7 - 8 DESEMBER

18. DESEMBER Kl 18.00

19. DESEMBER Kl 19.00

Julekonsert i Blaker kirke med Sørum Soul Children Julekonsert i Frogner kirke med Frogner skolekorps

Julekonsert i Frogner kirke med Sørum Musikklag

Blaker skolemusikkorps og Glommabredden har julekonsert i Blaker kirke.

Fiolinistsolist Håkon Johnsbråten

Grende Husflidslag arrangerer lysstøpning og serverer julegrøt i Grendekjelleren på Sørumsand (kjelleren i Festiviteten)

Julekonsert Sørum kirke Fossegrimen bygdekor Julebordet Nye takter arrangeres for Blakers småbedrifter på Blaker Samfunnshus.

Julekonsert Blaker kirke Fossegrimen bygdekor

God Jul

f TERTITTEN JULEKJØRING 2013 f f

Vi kjører alle søndager i desember + nyttårsaften!

Søndag 1. desember samkjører vi med Blaker Skanses julemarked.

Avganger fra kl. 12-18. Gratis veteranbuss mellom Fossum stasjon og Blaker skanse!

Se www.u-hb.no for mer informasjon og kjøretider!

14 SØRUM MAGASINET 04/13

Magasinet Julekonserter fet

Velkommen til julestemning på vakre

Aur prestegård

Fossegrimen fet Sørum Bygdekor

Magasinet Magasinet Magasinet

Sørum Kirke lørdag 7/12 kl. 17:00 Blaker Kirke søndag 8/12 kl. 18:00

Velkommen til julestemning på Stort julemarkedvakre 7. - 8.Aur desember prestegård kl.11.00 (12.00) - 16.00 Stort julemarked 8.-9. desember.

Håndstrikk & tovingLør: 10-17, Søn:12-16.

Julepynt ❤ Julepynt Julenek & kranser ❤ Håndstrikk & Toving Treskjæring ❤ Julenek & Kranser ❤ Mat & Kaker Skinnfeller Smykker ❤ Skinnfeller ❤ Smykker mye mer!

Quilt & håndsøm ❤ Treskjæring og Julekortfotografering forpakterboligen serveres Mat & julekaker og Idet mye mer grøt, kaffe med mer.

Les mer på www.fossegrimenkor.no

sørum

NB. Vi har bankterminal.

I forpakterboligen serveres det grøt, kaffe med mer.

sørum

være!

Velkommen skal du være!

Velkommen skal du

Ønsker leserne sine en riktig god jul og godt nytt år!

Ned i vekt etter julen?

Meld deg på Roede-kurs i Fetsund og Bjørkelangen i dag!

Kristin J. Stokseth 907 67 479 kristin.stokseth@greteroede.no

Marianne Tønsberg 996 02 840

marianne.tonsberg@greteroede.no

greteroede.no

tlf: 924 88 529

Besøk vårt idèsenter vi skal ha Oppdag belysning

Oppdag belysning i vårt idésenter!

ADRESSE

Visste du at i ditt nærmiljø finnes en

elektroinstallatør som kan tilby:

elektroinstallatør som kan tilby:

WEB

www.tbinstallasjon.no

ÅPNINGSTIDER

Gode råd innen strømsparing Lysrådgiving Et bredt utvalg interiørbelysning Et bredt utvalg utebelysning Utvalg innen julebelysning

Instar Trend Swing ute

Haldenveien 321, 1923 Sørum

Mandag - Fredag: 08 - 16

LØRDAG 30/11 FRA Kl 09.00-16.00  Gode råd innen strømsparing

Visste du at i ditt nærmiljø finnes en

    

Nerea taklampe

i vårt ÅPENT idésenter!

ZIP Skinne

TELEFON

63 86 80 60

   

Nerea taklampe Ragnhild taklampe

WEB

ÅPNINGSTIDER

Velkommen!

Instar Trend Swing ute

Besøk ADRESSE vårt...Haldenveien 321, 1923 Sørum www.tbinstallasjon.no elektromiljø

Ta turen innom oss for Lysrådgiving inspirasjon og veiledning!

Et bredt utvalg interiørbelysning Et bredt utvalg utebelysning Utvalg innen julebelysning

Mandag - Fredag: 08 - 16

ZIP Skinne

TELEFON

63 86 80 60

Ragnhild taklampe

Besøk vårt...

elektromiljø

Nerea ta

ADRESSE WEB

Ha

www

ÅPNINGSTIDE

04/13 SØRUM MAGASINET 15

«Godt Nytaar!», norsk nyttårskort med tegning av Andreas Bloch (1860-1917) som viser utkledte barn som går julebukk.

FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET

16 SØRUM MAGASINET 04/13

Vi tasser i nysnø på trappa, børster snøfjon av lua, fniser og retter på maska før vi ringer på. Inni i stua skimter vi juletrelysa. Det tar litt tid. - «Trur du hu kjenner oss igjen?» - et engstelig hvisk fra en liten djevel. Eldstemann løfter såvidt på englemaska så han får svart: «Nei, da! Bare husk på pipestemmen!»

Døra åpner seg, og’n pus smetter raskt ut i romjulskvelden, bare for sikkerhets skyld!

Det er julebukka som kommer!

TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET

Med den yndigste pipende stemmen vi hadde på den tid og med masker som forestilte alt fra engler til djevler, ble vi invitert inn. «Dere får’a komma inn, lell – men børst ‘ta dere litt snø først! - dere vil vel se juletreet?» Tett som stær på telefontråd før avreise om høsten satt vi side ved side i pensofaen. Puh! Den stod ved sida av svartovnen, og der ble det fyrt godt i romjula. Fra votta våre blei det dam på golvet, og lua klødde fælt i panna. Englesmilet smilte tappert. Så kom det appelsiner og sandkaker på bordet, kanskje goro. Og vi visste at satt vi lenge nok, så ble det et lite glass fikenvin også.

Derfor gikk vi alltid hit sist på ruta. Maskene måtte jo av i denne varmen, og da slo den gjestfrie frua i huset hendene sammen og sa «Nei men, er det dere som er ute og går, da?»

Klok og hensynsfull lot hun være å si at det visste hun allerede da vi ringte på.

En gammel skikk Tradisjoner i forbindelse med «julebukken» eller «julegeita» har røtter langt tilbake i historien og finnes i mange andre land. I Norden er denne midtvinterstradisjonen kjent allerede i norrøn tid. Det er mange teorier om opphavet, og én av dem går ut på at det er rester etter Tor med hammeren, som hadde to geiter spent for vogna si. Disse geitene hadde evig liv, for selv om Tor fortærte bukkene, var de like levende neste dag – bare han tok vare på skinnet og alle beina.

Man antar at opprinnelig var julebukken/-geita dyret man slakta til midtvintersfesten. Da snudde sola, og offergaver for godt år og rike avlinger er viden kjent og

hører med til rituelle handlinger som skulle sikre livet for folk og fe. Julegrøten som settes ut på låven til nissen, er en slik eldgammel skikk. Grøtofferet skulle sikre rikelig med melk, smør og korn i det kommende året.

Etter hvert ble julebukk og julegeit betegnelse på personer som gikk julebukk.

I Norge varierer bukk og geit litt fra sted til sted, men felles og opprinnelig var skikken med å sette et bukkehode på ei stang og dekke seg til med loddent bukkeskinn så personens kropp var helt skjult. I noen tradisjoner her i landet var underkjeven på bukkehodet festet til en streng. Dro man hardt i den, så klappet kjeven faretruende sammen. Julebukken skulle skremme, særlig unger, så de ikke fant på noe ugagn i julestria. Folk «visste» at julebukken og -geita sirklet rundt gården før jul og kom nærmere og nærmere. I den tida passet den på at alle juleforberedelsene ble gjort til rett tid og gikk riktig for seg. Julebukken kunne dukke opp uventet midt i 2.dagsselskapet hos folk, og selv om de visste hvem det var, så spredte figuren frykt og uhygge. I Europas mange middelalderspill der julebudskapet ble dramatisert, fantes en djevelliknende figur med horn og mørke, fillete klær som gikk foran i opptoget. Denne tradisjonen fantes mest i byene.

Det finnes knapt noen tradisjon som er så sammensatt av ulike trekk – og likevel så grunnleggende lik – som landenes juletradisjoner.

naboer og venner. Julebukkene, både voksne og ungdommer, kledde seg ut og gikk i lange tog med mye gap og moro – og foran gikk selveste julebukken med horn og skinnfell og noen steder bjelle rundt halsen. Fra Valdres fortelles det at en av de største gutta gikk fremst i toget og var utkledd som bukk. Alle i toget sang og dansa, for mange hadde med seg fela. Så spilte de på trappa bortetter nabolaget, og noen ganger dansa de ringdanser innendørs så huset rista, fortelles det.

Etter hvert forsvant bukkehodet og skinnfellen, og barna kom med i opptogene.

Det var om å gjøre å ikke bli gjenkjent og samle sammen julegodt i en liten pose eller i lommene. Mang en svett og trøtt julebukk vendte hjem til mor med maska på ryggen og lommene smekkfulle av mandariner og juleknask.

Men ikke vi. Vi blei i stua hos vinleggersken, til en av mødrene våre banka skarpt på ytterdøra med gifteringen: «De får vel ta kvelden nå vel!» og så til Gjestfriheten sjøl: «Du må jo bara jaga dom himatt!»

Vi hadde spist kaker og brente mandler, spilt Ludo og drømt oss bort ved ovnen. Juletreet blinka, og juledrammen var et lite glass utspedd fikenvin – mest søtt bare, men det smakte jul!

2. juledag Julehøytida var egentlig ferdig ved soloppgang 2. juledag. Tradisjonelle festligheter og gjestebud tok til, folk hadde behov for å se 04/13 SØRUM MAGASINET 17

Hunden Tass, Anders, Else,Marit og Harald Sørensen FOTO: FRA ALBUMET TIL ELSE WESTBY

Jula

da vi var små

- En fortelling om hvordan jula ble forberedt og feiret på Aasgaard i Sørum ca. 1946.

TEKST RITA NYBORG BILDE FRA ALBUMET TIL ELSE WESTBY OG RITA NYBORG

18 SØRUM MAGASINET 04/13

Det er en fantastisk høstdag i oktober. Himmelen er tindrende blå, lufta er klar og fin, det er 11 grader varmt, enda det er langt på høsten.

Sørum Magasinet har utfordret Anders Aaasgaard på Aasgaard i Sørum til å fortelle om jul i «gamle dager», og han har fått med seg sine søstre, Marit og Else. Vi møtes hos Else Westby, som bor i Nes – så vidt. Else ønsker oss varmt velkommen, og vi blir vist inn i dagligstua i første etasje.

Anders, Marit og Else er barn av Magnhild og Erland Torbjørnsrud Aasgaard, som giftet seg i 1934. De er født henholdsvis i 1935, 1938 og 1944. I tillegg bodde det to drenger, en sveitser og en hushjelp/ barnepike på gården. Tante Signe, en ugift tante, bodde også der. Hun var en viktig del av familien, og hjalp til med alt mulig.

Bestemor K aroline, mam på trappa ti m l storstugan a Magnhild, Anders, M gen. FOTO : FRA ALB arit og Pappa Erland UMET TIL ELSE WE STB

Y

Anders, Marit og Else FOTO: RITA NYBORG

Juleforberedelsene startet tidlig, egentlig allerede på høsten, for da ble sauene klippet og ulla ble sendt til Lillehammer for å bli vevet til stoff. Stoffet ble kalt for verkenstoff, og var rutete i to forskjellige fargenyanser. Marit forteller at stoffet ble levert til fru Berntsen, som sydde kjoler med lange ermer til dem. Stoffet var både stivt og klødde noe aldeles forferdelig, men kan tro det var sterke plagg! De var nesten uslitelige.

Det beste med jula var all den gode maten, forteller Else, og legger til at både slaktinga og bakinga startet tidlig i desember. Marit, Anders og Else er enige om at mamma Magnhild var veldig overtroisk, så det var viktig at slakting skjedde mens det var stigende måne – for da ble flesket drøyt. Hvordan vet man så at månen er stigende, altså på veg opp?

Else viser med hendene: Om du kan legge høyre handa rundt «ryggen» på månen ved å krumme hånden, da er den stigende.

Slakting «Det var Kasper Eid som var bygdeslakter.

Han brukte slaktemaske, som ble satt på hodet på grisen. Så slo han på utløseren med ei

slegge, og «stempelet» gikk rett i hjernen på dyret, og drepte det momentant. Grisen ble så stukket, slik at alt blodet kunne renne ned i en bøtte. Da var det veldig viktig å røre hele tiden, slik at ikke blodet rakk å levre seg. Else forteller at om det var ny, ren snø i nærheten, kastet de snø oppi blodet, for at det skulle avkjøle seg raskere. Hun forteller også om store blodklubber, med masse fett inni.

Marit legger til at det var den eneste gangen det var greit å ikke spise opp all maten på tallerkenen. Det som ble til overs ble stekt opp dagen etter, og det var egentlig enda bedre. Det hørte sukker og eller sirup til, det var deilig i en tid det ikke var så mye søtt å få tak i!

Grisen ble så lagt på et bord og skåldet før innvollene ble fjerne. Skålde betyr å fjerne busta.

Det ble gjort ved at man helte kokende vann på grisen. Parti for parti. Marit forteller at det ble brukt en stor kaffekjele. Samtidig sto en annen for skrapinga. Skraperedskapet så ut som en kubjelle, men med skarpe kanter nederst, slik at det skulle være enkelt å skrape huden.

Dette var en omfattende jobb, for all busta skulle vekk. Dessuten var også grisene mye større før. De var mye feitere – en gris ferdig slaktet, kunne veie 200 kg! En annen ting som var viktig å passe på, var at grisen ikke kunne være brunstig eller ha løpetid, for da ble flesket «vrangt», og helt uspiselig.

Du merker fort om flesket er vrangt, for

da både lukter og smaker det skikkelig gris! Grisen skulle henge en stund før den ble delt opp, men aller først måtte de ta trikinprøve. En bit på størrelse med en nøtt ble skåret ut fra buken/mellomgulvet og sendt til dyrlegen for testing for trikinose. Dersom prøven var ok, kunne arbeidet fortsette. Alt på grisen ble utnyttet. Skinkene ble tørrsaltet i store saltebaljer. Labbene ble til syltelabber, hodet til hodesylte og innmaten til lungemos og skranglepølse/deig. Tunga og juret ble brukt til pålegg. Tarmene ble brukt til pølseskinn.

Det var også en omfattende jobb. Først måtte tarmene plukkes for fett og talg for så å skrapes rene. De måtte vrenges og skrapes med en ikke for skarp kniv. Det skulle jo ikke gå hull på tarmen! Etter at de var skrapt rene, ble de vasket omhyggelig. Talgen ble samlet sammen, «renset» og vasket helt rent. Det ble senere brukt til smult, til å koke smultringer og fattigmann.

Kjøttet ble delt i stykker, kokt og hermetisert.

En stor del ble også til medisterdeig og skrangledeig. Etter at kjøttet var delt opp, ble det tatt med til Meieributikken i Fallet hvor det ble «hakket» dvs. malt og blandet til deig. Else forteller at hun husker de måtte ta med seg kokt og avkjølt melk til deigen. De kan ikke huske om de også hadde med krydder, men tror at meieribestyreren selv hadde dette. Når de så hadde fått alt i hus igjen, skulle pølsene stappes, 04/13 SØRUM MAGASINET 19

to dager. «Julaften var fisken hard og fin, men på slutten av julehelga var den ofte for løs» minnes Marit.

Rengjøring Til rengjøringen kom det ekstra hjelp til gards.

Tak, vegger og gulv ble skurt på kjøkkenet og i stuene. Kobber og sølv ble pusset og vasket. Og så ble det satt inn ekstra sett med vinduer. I mellom de to vinduene ble det lagt vatt med en rød tråd eller kroklisser.

Det var både til pynt og nytte. Jeg spør om de hadde halmmadrasser, men får vite at de hadde springmadrasser. Når fjørene i madrassene ble utslitt, tok de madrassen med til vognmaker Hans Hansen, som lagde og satte inn nye. I senga hadde de doble ulltepper.

medisterkaker og skranglekaker stekes, før de ble hermetisert. Jentene minnes at det var moro å stikke hull på pølsene før de ble kokt, slik at de ikke skulle sprekke. Hodet og griselabbene ble vannet ut (hver for seg).

Hodet ble til hodesylte. Det hendte at de også tok oppi hønsekjøtt. Magesekkskinnet og buklista ble brukt til å lage ruller. Det ble også laget sauerull.

det bakt sandkaker, goro, krumkaker, serinakaker, råmelkspletter, julekake med rosiner og tebrød. I tillegg ble det bakt eget brød til pappa, minnes Marit. Det var vørterkake med sirup. Øl Familien var avholdsfolk, men det ble laget øl av bruselåg. Ingrediensene var einerkvister med bær, humle, gjær, vann, ingefær og sirup.

«Av og til ble det godt, og av og til ikke godt» forteller Else. Einerkvistene ble klippet opp og kokt i vann, før lågen ble silt og de øvrige ingrediensene tilsatt. Etter at ølet var ferdig gjæret, ble det tappet på flasker, korket og satt kaldt. Det var veldig viktig at flaskene var rene.

Baking Det første som ble bakt, var flatbrød, og det måtte bakes før slaktinga og koking av smultringer. Dette fordi flatbrød ble lagt som et trekkpapir, som underlag for nykokte smultringer Lutefisk og fattigmenn. Flatbrødbakinga foregikk i Tørrfisken ble kjøpt i Fallet, og ble lagt i renkjelleren på ei takke som sto oppå svartovnen. nende vann i 14 dager. Deretter lå den to dager i lut, før den igjen ble lagt i rennende vann i Svartovnen var kjempestor, med to innlegg, minnes Else. Katten likte seg godt der, og la seg gjerne i det ene innlegget.

Forrett: Risengrynsm Der kunne den elkevelling med kanel og sukker ligge til det luktet svidd, og katten Første hovedrett: Lu tefisk m/pokom ut med teter og ribbefett svidd, krøllet hår!

– ble sendt to ganger De kan ikke Andre hovedrett: Ribb huske at det kom e, medisterpølser, skranglepøls bakstekoner til er, medisterkaker, poteter, stuet kål og gards, men vet at tyttebær.

– Sendt to ganger alle kvinnfolka på garden hjalp Dessert: Risengrynsv elling til både under med kanel og sukker bakinga og slaktDrikke: Hjemmebryg inga. I tillegg til get øl smultringer og fattigmann, ble

Julekveldsmeny:

20 SØRUM MAGASINET 04/13

Dyra på gården På spørsmål om hva slags og hvor mange dyr de hadde, får jeg vite at det var ca. 20 melkekuer + ungdyr og kalver, 4 griser, noen sauer, 4-5 hester, 30-40 høner og mellom 2 og 4 katter.

Alle fikk selvsagt noe ekstra godt til jul. Hesten fikk ekstra havre og fuglene fikk kornband (julenek) Det nærmer seg julaften…

3-4 dager før julaften ble juletreet hentet i skogen. Det sto til opptining i bryggerhuset, før det ble tatt inn i stua på julaften. Det måtte være langt, helst helt opp til taket skulle det være. Det var slik pappa og Anders ville ha det, forteller Marit. Juletrefoten var to planker i kors. Det skulle mye ved til, så de startet gjerne et par dager før julaften med å hente ved på kjelken og fylle opp kjøkkengangen.

Det måtte også etterfylles, for det gikk mye ved med til å varme opp storstua.

Julaften Julaften morgen ble startet med «Julotta». Det var servering av noe å drikke og småkaker.

RET FOR EGG OG

NGSKONTO FOTO: OPPLYSNI

KJØTT

«Hos oss var det eplesaft, men andre steder tror jeg det var noe med alkohol. I julotta fikk både barn og voksne, og vi ungene fikk det på senga» forteller Marit og Else. Dagen på julaften var en helt vanlig arbeidsdag, og midt på dagen ble det spist vanlig brød og pålegg.

Det var ellers vanlig at det ble servert mølje, men ettersom foreldrene deres ikke likte det, hadde de ikke det. Det var ungene som pyntet juletreet mens de voksne holdt på med sitt. «Vi ventet fælt på at kvelden skulle komme, men alle måtte bli ferdige med det de hadde å gjøre først. Først ved 1930-tida kom sveitserne og gårdsgutta inn, og da ble det bedt til bords i storstua», forteller Anders.

Av og til hadde de fremmede på besøk julaften Ofte var det onkel Johan og tante Maja, som bodde på Fornebu. Det var egentlig farens fetter.

De ble hentet med hest i Lørenfallet. Da hadde de først kjørt tog fra Lysaker til Oslo, og buss fra Ankertorget til Fallet. De hadde alltid med seg, eller sendte, en stor kasse med epler og annet julegodt. På bordet lå Julekveldsduken av lin. Duken kom til gårds med tippoldemor Kristin Hansdatter Refsum, som hadde den med fra hjemgården Refsum da hun giftet seg i 1815 med Engebret Gudmundsen Aasgaard.

Selveste julekvelden Det ble ikke servert noe før vi hadde sunget salme nr. 100 – i Landstads reviderte salmebok «Opp gledes alle, gledes nu med fryd la fylles sinn og hu», og pappa hadde lest «Høitidsbønner – Julaften» fra salmeboka. Anders blar opp i en velbrukt salmebok, og Marit fortsetter: Det tok sin tid, alt dette som skulle gjøres først. Fryktelig kjedelig, syntes vi unga. Så mye venting! Anders forteller at de var skikkelig sultne når maten kom på bordet. Menyen kan du se på lappen til venstre.

Etter at alle var forsynte, ble bordet ryddet og det ble vasket opp. Så ble juletrelysene tent, og vi gikk rundt juletreet. Det ble sunget 4-5 sanger; Vi er så glad hver julekveld, glade jul, et barn er født i Betlehem, deilig er jorden og her kommer dine arme små. – og så, endelig – kom Nissen. Nissen hadde med seg noe, og resten lå under treet. Det hendte også at større ting, som ikke fikk plass under treet, sto i gangen.

Det var mest nyttige gaver, men det vanket også bøker. På julaften 1950 fikk jeg også min første fyllepenn av onkel Jon. Den var rød og grønn, forteller Else. Etter at pakkene var åpnet, ble det servert julekaker og kaffe.

Romjula Første juledag var veldig hellig. Vi fikk ikke lov til å gå på besøk til noen, bare gå i kirka, og det gjorde vi. Som oftest var vi litt seint ute, for førstedag jul hadde sveitseren fri. Målet var å komme fram før lukene i kirketårnet ble lukket. Hesten fikk dermed strekt skikkelig ut i det vi for av gårde i sleden eller den store kjerra med sluff. Det var bare mamma, pappa og vi ungene som var i kirka.

Når vi kom hjem, hadde tante Signe lagd i stand maten. Vi rakk som oftest middagen kl 13.00.

Det var oppvarmet mat, og samme meny som julekvelden. Vi syntes ofte den smakte enda bedre enn dagen før! Resten av dagen brukte vi på å lese juleheftene og leke med julegavene.

Det var Vangsgutane, Stomperud, Knoll og Tott, Bondens jul og enkelte religiøse blader.

På kvelden var det igjen ribbe, men denne gangen kald. Videre ble det servert sylte og juleansjos. Til sylta ble det brukt eddik, servert fra en liten eddik-karaffel.

2. dag jul var det lov å gå ut for å leke. Endelig fikk vi testet skiene vi hadde fått til jul. Dette var også dagen da julegjestene reiste hjem.

Hverdagen begynte for fullt 3. dag jul, men det ble da noe julebesøk til slekta. Vi pleide i alle fall å reise i selskap til Egner en dag i jula, for der bodde bestefar. Det hendte også at vi reiste til Fossum, for der bodde pleiesøsteren til far, forteller Marit, og til Watterud, for der var det også skyldfolk. I romjula gikk vi selvsagt julebukk til nabogårdene. Vi brukte sot til å lage bart og skjegg, og avlagte klær fra de voksne.

Nyttårsaften Julematen ble servert hele jula gjennom, også på nyttårsaften. Nyttårsaften ble alt servert på samme måte som på julaften, bare at lutefisken var bløtere. Og så hadde vi ikke fremmede gjester, bare de som hørte garden til. Det ble også lest fra salmeboka, med egen tekst for nyttårsaften. Raketter hadde vi ikke, og heller ingen annen markering av overgangen fra nytt til gammelt år.

Intervjuet avsluttes med deilig suppe, gulrotpate, gulrotkake og kaffe. Tusen takk til Anders, Marit og Else for hyggelig selskap og utmerket traktement!

lneberg

Berit Wø t som mann) og venninne Julebukker, Else (utkled Y STB WE TIL ELSE FOTO: FRA ALBUMET

04/13 SØRUM MAGASINET 21

BLATT GRUPPEN TILBYR NYHETER FRA MED DIN FIRMALOGO

Blatt Gruppen Logistikk - Grafisk - Profil

Blakervegen 109, 1920 Sørumsand 63 82 50 70 • post@blatt.no • www.blatt.no

Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

Butikker fra gamledager i Sørum TEKST RITA NYBORG BILDE © SØRUM FOTOSAMLING

Sørum Magasinet starter med dette nummer en ny serie artikler om butikker i gamle dager. Vi hadde først tenkt å gjøre unna dette «kapittelet» i ett nummer, men fant fort ut at dette må vi minst dele i to. Vi vil derfor konsentrere oss om Sørum (Lørenfallet og midtbygda) og Sørumsand denne gang.

Resten av det som utgjør Sørum i dag, får vi komme tilbake til ved en senere anledning. Selv om vi begrenser oss til et såpass «lite» område, er dette et så stort tema, at vi ikke kan skrive om alle. For den som ønsker å lese om flere forretninger, eller ønsker mer informasjon, kan vi anbefale bygdebøkene for Sørum, både de nye og de gamle. Disse er også hovedkilden til de opplysningene vi har tatt med her.

Om vi hadde tatt en sveip over Sørum herred for bare 150160 år siden – ville vi ikke funnet mange forretningene.

Faktisk bare en i 1835, iflg. bygdeboka for Sørum herred, bind 2. (s.245). Dette skyldes at Sørum var ei jordbruksbygd med utpreget naturalhusholdning, og det var dermed lite penger blant folk. I tillegg var det å få drive handel tidligere forbundet med å få tildelt i et privilegium, noe

som ble avskaffet i løpet av 1800-tallet. Denne liberaliseringen, samt etableringen av jernbane og meieridrift, gjorde at det i 1880 var hele 7 landhandlere i Sørum herred; Christiansen på Løri, Even Andresen Moen, Andres Olsen Egner, enken Karen Aannerud, Johan Hønsen, Martin Gran og Dorthea Hvalsbakken. Dette førte til at det ble mulig for kvinnene å komme ut i arbeidslivet, enten som meiersker eller butikkjomfruer. Gunerius Olsen Frogner drev «frihandel» med rett til sjenking av øl. Han hadde visstnok den største omsetningen…

På neste side vil dere finne en nærmere presentasjon av noen av forretningene. Vi har satt noen kriterier for komme med; butikken må være nedlagt og hatt disk.

Produksjonsbedrifter er ikke tatt med, med unntak av meieributikkene – som var et typisk fenomen. Sortimentutvalget er fra 1950-60-tallet.

TUSEN TAKK til Ragnhild Sæther som samlet familie til vafler og kaffe slik at vi kunne presentere et varmere bilde av forretningskvinnen Lena Nøvik.

Takk også til Maren Frøystad og Albert Hovind som stilte opp på kort varsel!

04/13 SØRUM MAGASINET 23

n e k o Såkr Egner Butikken NAVN: Egner landhandel, kalt Egnerbutikken.

HVOR: På Egner, eller Negarn Sø-Egner, som det står i bygdeboka. Såkrokens eneste butikk lå i hovedbygningen på gården, rett ved vegen.

NÅR: Fra 1865 – 1974.

INNEHAVERE: Førstemann ut het Johan Larsen, og hadde også bevilling for salg og sjenking av øl.

Denne karen bodde imidlertid i Ullensaker, så man tror at det var svogeren hans, Anders Olsen Vølner, som fysisk drev forretningen. Denne karen kjøpte litt etter litt opp Negarn Egner, og flyttet forretningsdriften dit. 1881 er oppgitt som første år for butikken, men ettersom han startet opp i 1865, tror man dette gjaldt en mer omfattende forretningsdrift. Anders og kona Dortea drev butikken til de døde. Den siste av dem i 1914. Sønnen deres, Olaf Egner drev butikken til 1927. Da ble den kjøpt av Johan Hansen Dahl Negarn Egner, som holdt på til 1941. Hans sønn Magnus Dahl tok over, og drev butikken til den ble lagt ned i 1974. Han og kona overtok også Rånåsfoss Handel i 1972.

SORTIMENT: Bredt utvalg av dagligvarer og landbruksvarer. Klær og andre ting kunne skaffes på forespørsel.

KJENNETEGN: Butikken gikk tvers over bygget, besto av et stort rom og et bakrom. Det var betjening over disk til den stengte. Butikken hadde ikke utstillingsvinduer, men vanlige gårdsvinduer. Dahl hadde hele tiden ansatt ekspeditriser. Selv var han administrator av virksomheten og tok seg også av logistikken med å få varene inn i butikken.

Undertegnede kan huske at det her var mulig å få kjøpt Donald på mandager. En hel dag før ukebladene ble lagt ut til salgs andre steder.

Hos Egner butikken va å få kjøpt Donald på r det mulig mandager hel dag fø . En r ukeblad en til salgs a ndre steder e ble lagt ut .

t e l l a f n e r ø

L

Lørenfallet var det gamle Sørums sentrum. Det ble bygget opp rundt sentrale bedrifter som betjente et lokalt marked. Her var det smed, hjulmaker, mølle, sagbruk, slakteri, transportbedrifter, snekkerverksted, skreddere og sydamer (egen syfabrikk), skomaker, frisører, landhandel, elektrisk forretning, sykkelverksted og kafé. Kafeen lå i krysset, ved idrettesbanen rett på andre siden av vegen der Egnervegen møter Haldenvegen. Vi vet at Petter Kristiansen drev kolonial fra ca 1880.

24 SØRUM MAGASINET 04/13

Sørum Meieri i 1922 med hest ebindinga og en av datidas flera rmede lysstolper. Butikkinngangen var da på langveggen mot veie n.

FOTO © SØRUM FOTOSAMLI NG

Sørum Meieri

Personer tilknyttet meieributikken ca.1930, da Nøvik drev butikken. Døra til butikken ble før 1930 flyttet til gavlveggen mot sør. Fra v.: Jenny Helminsen (g. Refsum), Ingeborg Døhli, Lena Nøvik, Svein Nesheim, Johan Nordli, Kritian Bakke FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

NAVN: Meieributikken hadde navn etter de som drev den fra 1885 til 1948.

Sørum Meieris handel AL fra 1948 HVOR: Haldenvegen 305 til 1957, så flyttet meieriet over i et annet bygg.

NÅR: 1885-1972 INNEHAVERE: Sørum meieri forpaktet bort butikken til Svend Svendsen til 1903. Deretter ble den leid ut til Kjøpmann Holm.

Ole E. Wølner og Bøhler leide forretningen fra 1910-1927.

Johan og Lena Nøvik drev butikken fra 1927 til Johan døde i 1942. Lena Nøvik tok så over og drev den fram til 1948. Fra 1.1.48 ble butikken drevet av Sørum Meieri. Olaf Furulund drev butikken fram til den ble solgt til Kjell Skjønhaug i 1972.

I 1975 ble butikken solgt til Øivind Dahl.

SORTIMENT: Assortert landhandel med all slags mat, kaffe, tobakk, snus, klær og skotøy, pyntesaker, kjøkkenutstyr, skrivemateriell, reseptfrie medisiner, hestesko, redskaper, maling, parafin, lut og vindusglass.

KJENNETEGN: I tillegg til det enorme utvalget, hadde de egen kjøttavdeling med hakke og oppskjæringsmaskin for kjøtt. I slaktetida før jul kom husmødrene med hakkemat, og bestyreren selv hakket kjøttdeig og medisterdeig. Silda sto i tønner og fiskebilen kom hver tirsdag. Åpningstidene var tilpasset mjølkekjøringa. Personlig husker undertegnede at butikken hadde en usedvanlig god prim!

Interiør fr a Nøvik drev butikken i Sørum M eieri ca. 1 den. Butik k 9 Olaf Furu lund, Jenn personalet er fra ve 30, da Lena og Joh nst y Helminse an FOTO © S n (g. Refsu re: Sven Nesheim, ØRUM FOT m) OSAMLIN G

04/13 SØRUM MAGASINET 25

Lena Nøvik ved bilen sin foran forretn ningsgården som hu bygde midt i 50-åra.

Sørum Sparebank leide lokale i nordenden av huset.

FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Lena Nøvik Manufaktur NAVN: LENA NØVIK Manufaktur HVOR: Haldenvegen 312 – Løvset – kjøpt av Lena og Johan Nøvik i 1941. Startet opp egen forretning etter at mannen døde (1942) og meieriet selv tok over driften av meieributikken i 1948. Fikk flyttet det gamle huset og satte opp ny forretning på tidlig 50-tallet.

NÅR: 1948- 1983 INNEHAVERE: Lena Nøvik eide og drev forretningen i hele perioden. Hun og mannen Johan Nøvik hadde drevet meieributikken sammen. Da mannen døde i 1942 etter lengre tids sykdom, hadde Lena selv skaffet seg handelsebrev, og kunne fortsette driften av meieributikken til meieriet selv tok over 1.1.1948.

Lena startet så opp manufakturforretningen. Der hadde hun god hjelp av Magnhild Lystad og Randi Bøhler som sto i butikken. Lars Andersen hjalp til når det gjaldt radioer.

SORTIMENT: Bredt spekter; klær, sko, gaveartikler, hansker, vesker, glass/stentøy, sengetøy, undertøy og RADIOER. Radioene var ikke utstilt, men ble solgt via katalog.

KJENNETEGN: Butikken var kjent for å skaffe alt det kundene ønsket. Lena reiste ofte inn til Oslo for å hente hjem etterspurte varer. Også ting hun egentlig ikke førte. Hun var heller ikke så nøye på åpningstidene i hverdagene. Her sto service i førersetet.

Butikken var nok det vi i dag vil kalle overfylt. Her var det varer over alt. Lena var en av de første som hadde TV. Ved store hendelser/sportssendinger satte hun TV i utstillingsvinduet, og folk strømmet til for å se på. Sørum sparebank leide ene delen av første etasje.

26 SØRUM MAGASINET 04/13

Lena Nøvik ba k di manufakturforr sken i den første etningen på Lø vset FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Litt om personen Lena Nøvik Hun var ett grepa kvinnfolk som nøt stor respekt i bygda. Hun fikk ingen barn selv, men var allikevel familiens midtpunkt, forteller Albert Hovind. Hver 1. desember var det stort familieselskap hos Lena. Da hadde hun bursdag. Hun betegnes som generøs, og hjalp familien med å skaffe alt de trengte. Og de fikk alltid hennes prosenter, Maren Frøystad forteller at Lena var et utpreget foreningsmenneske. Hun var medlem i alt som var, og spesielt misjonsforeningene sto hennes hjerte nær. I tillegg var hun veldig glad i å gå turmarsjer, og reiste «lange veger» for å gå turer.

Hun var positiv og lett å prate med, svært lett til beins og rask. Var i det hele tatt en sterk dame som holdt seg i god form. Hun var også antakelig den første kvinnen i Sørum som fikk sertifikat i 1928.

d n a rums

Sø

På Sørumsand, eller Sanden som det het den gangen, var jernbanens «nye» stoppested, Sanden, en av grunnene til at Sørums første forretningsgård så dagens lys; Svendsengården. Den ble bygget i 1894 – og rundt dette bygget ble det nye stedet, Sørumsand reist. Gården het faktisk også Sørumsanden, forøvrig første gang dette navnet ble tatt i bruk.

Odd Wølners bokhandel i Sørumsandvegen i per ioden 1956-78. Bokhan delen ble flyttet fra nab ohuset og hit da Odd tok over etter faren sin.

Bokhandelen flyttet sid en inn i Gjensidigegårde n i 1978. En periode var det da sportsbutikk og videobutikk i dette hus et som ble revet i 2001, boligdelen på Fokus-sen da teret ble bygget FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Sørumsand Bokhandel

Borg Manufaktur NAVN: Borg Manufaktur HVOR: Sørumsandvegen 110 – Borg, Harfaldet-gården NÅR: 1945 – 1992.

INNEHAVERE: Anna Harfaldet til 1983. Kjøpte skjøtet på huset i 1946.

Anna solgte til svigerdatteren Brit Harfaldet i 1983, som drev butikken til 1992.

SORTIMENT: I en annonse fra 1958 i Indre Akers-hus Blad står det: «Spesialforretning i metervarer, garn, trikotasje og sengeutstyr». Først hadde de alle typer klær, men det utviklet seg til å bli en butikk med dame- og barneklær.

KJENNETEGN: Foran butikken var det en høy og bred trapp. Butikken inne var ikke så stor, men utvalget var allikevel bra. Vi fant vi alltid det vi var ute etter. Undertegnende husker at det var hit vi ofte gikk for å handle klær i min barndom, for som mamma sa: “Det var dit vi måtte gå, for der fikk vi alltid så god hjelp. Betjeningen var hyggelig og hadde tid til en prat.” Familien Harfaldet bodde i samme hus. Først i andre delen av første etasje, senere ble hele første etasje gjort om til butikk, og da flyttet familien til andre etasje.

NAVN: Sørumsand Bokhandel HVOR: Sundby i Sørumsandvegen foran det som nå er legesenteret Fra 1956 i «eget hus» som ble revet for i å gi plass til boligblokka på Fokusgården.

NÅR: 1932 – 1956 – I første etasje av privatboligen (stua) 1956 – 1978 Bygde nytt hus ved siden av det gamle og bokhandelen fikk første etasje.

1978 - 2008 Gjensidigegården INNEHAVERE: Fra 1932 til 1951 – Ole E. Wølner Fra 1951 til 1989 – Odd og Lillemor (Anne Kathrine) Wølner Fra 1989 til 1995 – Leif Eriksen Fra 1995 til 2008 – Ira Engelund SORTIMENT: Bøker, blader, skrivesaker, skolesekker, lys og servietter, bordpynt og leker. + loddbøker, kakepynt.

KJENNETEGN: Allsidig bokhandel med kunnskapsrike eiere, som selv var i butikken hver dag. Odd hadde bokhandlerskolen og sto for bestillingene og utkjøringen av skolebøkene til både Sørum og Aurskog Høland. Fru Wølner jobbet i butikken, og sørget for at alle fikk den hjelpen de skulle ha.

Alle bøkene ble hentet i Oslo. Sørumsand Bokhandel ble en del av Bokringen, som senere byttet navn til Interbok.

I 1948 åpnet de også forretning i Aurskog, som senere flyttet til det nye sentrum.

04/13 SØRUM MAGASINET 27

Sørumsand Frukt & Blomsterforretning

Kolbjørn Fladen startet i 1920 Sørumsand fruktog blomsterforretning i huset i Skolevegen 1.

Sammen med kona drev han også et garneri og drivhus hvor han bl.a. dyrket druer. Her er det innhøsting av flotte blå druer i drivhuset FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

NAVN: Sørumsand Frukt & Blomsterforretning - bedre kjent som Fladen HVOR: På eiendommen Ullestad, mellom jernbanebrua og skolevgen.

NÅR: 1920-1976 INNEHAVER: Kolbjørn og Ingeborg Fladen SORTIMENT: Blomster, blomsterbinderi, frukt og kioskvarer.

Gartneri.

KJENNETEGN: Det å komme inn hos Fladen var et stort eventyr for oss unga. Inngangspartiet var i en gråsteinsmur. Med en gang du kom inn kjente man at her var det godt og varmt, og lukta av jord slo i mot en. Her sto alskens fine blomster i skjønn forening med frukt og grønt. Kolbjørn hadde til og med druer, og appelsintre! I tillegg hadde han akvarium! Det var ellers bare noe vi så som pause-innsalg på TV! Ikke bare vare det eventyrlig å komme dit. Kolbjørn var også veldig snill. Det vanket alltid en smak fra godterikrukkene.

n rn Flade og Kolbjø OSAMLING T Ingeborg O F SØRUM FOTO ©

Åsmund Huser skriver i Sørum Bygdebok, bind 3 s.431: «Jeg husker at vi fikk kjøpt kandissukker. Vi fikk en lang tråd for en tiøring. Hos Fladen. Folk som har vokst opp uten butikken til Fladen har ikke hatt noen god barndom. Jeg vil fortelle litt om den butikken. Det sto kasser med kålplanter utafor. Og blomsterfrø. Litt seinere kål og blomster. Det var skeivt og fint, og to store syriner.

Hadde du penger kunne du gå inn. Du behøvde nesten ikke ha penger heller, for det var to-og-ethalvt-øres karameller å få kjøpt; hadde du ikke penger, kunne du gå bakveien bare for å prate.

Inne var det pastellgrønt. Og herlig skeivt. Og så kom det en mann ned fra taket. Eller i dame. I den butikken var det alt du trengte. Og du hadde råd til nesten alt. Godteri og blomster. Og ugrassalt til festen for de litt viderekomne. Og hvis du til tider kunne utvise en noenlunde behersket oppførsel var det anledning til å få bli med inn i drivhuset. Og der var det druer. Der vokste det levende druer. Vi kunne gå i en frodig innendørs hage bak glassvegger blant alle slags vekster, og borte i en krok kunne vi plukke og spise druer.

På Sørumsand. Det var kulturhus det.»

28 SØRUM MAGASINET 04/13

Fladenhuset i 1976, sett fra garneriet. Foran huset står Kolbjørn Fladen som i 1920 startet Sørumsand frukt- og blomsterforretning i huset sitt i Skolevegen 1. Han og kona hadde også eget garneri og et drivhus, og drev med kransebinderi. På Vestby dyrket de også grønnsaker og poteter som de solgte i butikken. FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

r Sørumsands første Bildet som er tatt i 1904 vise te bygningen som kjøp dsen Sven al forretning. Mik dsen Lystad i Sven Carl var for nedrivning, av tomta Løkka i Sørumpå opp den e satt og 894 ca.1 virksomhet siden sand. Her har det vært handles dsen hadde også Sven M. opp. kom 1904 da bygget er med på bildet som De er. en gård ved Kvevli i Blak er fra venstre: ke, Inga Refsnes Ingerid Bjerkås, Karoline Bjer Svendsen med fru y, Østb a (født Lystad), Min dsen, de tre andre Halvard på armen, Mikal Sven farmor Ellen og Alf og ve Tryg n, Elle a; barn familien til Svendsen. Ved siden av står a med Reidun kon ; agen enh postmester Fink og Astrid med på armen, Gudrun, Borghild Mikals faren bak. Ytterst til høyre står nes Refs r fetter Pede NG FOTO © SØRUM FOTOSAMLI

M. Svendsen NAVN: Svendsen & Bæreg – deretter M. Svendsen HVOR: Sørumsandv.2 – på eiendommen «Sørumsanden» NÅR: 1894 – 1979 INNEHAVERE: Mikael Svendsen og Sigvart Bæreg til 1902.

Kun Mikael Svendsen fra 1902. Da Trygve Svendsen drev butikken ble det i 1957 oppført et tilbygg i mur.

SORTIMENT: Alle typer matvarer, byggevarer, hestesko, kraftfor, isenkram, manufaktur og fisk.

KJENNETEGN: Butikken lå i Sørumsands eldste forretningsgård. Huset ble bygget som et sveitserstil-hus i tre etasjer og med mye pynt. Det var butikk i første etasje og bolig i andre. I 1910 bodde 16 personer der, både familie og arbeidsfolk. Mikael Svendsen kom fra Tranøy i Troms, og tok i mot flere fra hjembygda. Tredje etasje ble en tid benyttet som hotell, mest for handelsreisende. I første etasje var det også annen virksomhet i tillegg til butikken. Sørumsands første poståpneri fra oktober 1899 til 1903, meieriet på Sørumsand inntil det fikk eget bygg i 1922, Sørumsand Privatbank – senere Bergen bank fra 1919 til 1955. Fra 1927 til 1970 sto det en bensinpumpe for BP på plassen utenfor bygget. Her kunne man tappe ti og ti liter av gangen. Butikken var sjølforsynt med vann inntil det kom vannklosett i 1940. Etter at tilbygget i mur stor ferdig i 1957, ble butikken gjort om til selvbetjent. Bygdeboka skriver at det «kanskje var Romerikes første».

ANSATTE: Johan Fagersand, Else Nafstad og Inger Kinn jobbet i mange år for Svendsen.

Fagersand tok seg av transporten av varer og kjørte faste dagligvareruter og utkjøring av varer til kundene. Under krigen reiste han ukentlig til Oslo for så sikre seg varer.

Else Nafstad var ansatt fra 1936 til 1979, hun fortsatte også etter avviklingen hos O.Wahl, og kunne se tilbake på 50 år i de samme lokalene.

Mikal Svendsen og hunden på vegen foran butikken sin en gang før 1935.

Bak t.v. ligger bakeribygningen, sorenskrivergården bakerst og Sørumsand apotek til høyre FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

04/13 SØRUM MAGASINET 29

- Utfører alt innen renhold www.anker-renhold.no

NY VASKEMASKIN STATOIL SØRUM HAR NÅ MARKEDETS MEST MODERNE BILVASKMASKIN STATOIL SØRUM

Velkommen !

STATOIL SØRUM TLF 63 86 80 50

30 SØRUM MAGASINET 04/13

Etabl. 1947

Regnskap

Rådgivning

Lønn / Fakturering

Likningspapirer

SKADEDYRVAKTA AS Vi sikrer dine verdier Odal Tlf:95 29 21 79 95

Etabl. 1947

29 21 79

o

w

ww .n ta .sk adedyrvak

Sørum Etabl. 1947

Besøk oss på www.nilsen-info.no Tlf: 63 82 88 80 Medlem av

Sørum Økonomi AS - Tlf 63 86 64 50 - knto@sorumokonomi.no

Østlandets største utvalg kunstige juletrær Vi tar jobben: • • • •

Snøbrøyting «Våronn i hagen» Trefelling Gravearbeider

• • •

Steinlegging Grøntanlegg Stell av graver

E-Post: hoelole@frisurf.no - Tlf: 917 14 114

Aurskog

www.hagelandaurskog.no 04/13 SØRUM MAGASINET 31

Julestemning på ærverdige AUR PRESTEGÅRD

Tradisjonen tro, blir det julemarked på Aur prestegård den andre helgen i desember i år også, nærmere bestemt lørdag 7. og søndag 8. Det er mange flotte aktiviteter på Aur prestegård igjennom året, men julemarkedet topper kanskje det hele. Prestegården er en gammel kulturarv som ligger på Aursmoen sentralt i Aurskog, med tilknytning til Aurskog kirke i Aurskog-Høland kommune.

TEKST WENCHE HAUGER BILDE AUR PRESTEGÅRD

Det har lenge vært en tradisjon å ha julemarked på Aur prestegård.

Skauen Husflidslag har i all hovedsak stått for arrangementet. I desember 2012, satset de på et litt større julemarked enn tidligere, og skapte liv og røre på hele gården. Det var aktivitet i alle bygninger og på tunet var det satt opp bålpanner der man kunne varme seg rundt bålet, i den tidlige desember kulden. I forpakterboligen var det kafé, med blant annet salg av grøt og kaffe. Det ble en suksess i fjor med et stort julemarked, godt besøkt og med mange flotte utstillere som sammen skapte liv og røre og en god førjulsstemning på gården.

Kortreist, gjenbruk og selvfølgelig godt håndverk er stikkord for julemarkedet.

Det jobbes for å vise frem et bredt utvalg av utstillere fra hele bygda, men også noen kommer langveisfra. Noen av fristelsene på markedet er: julenek og kranser, julekaker og annet bakverk, julekonfekt, ferske 32 SØRUM MAGASINET 04/13

egg, strikkede og sydde klær og mindre interiørartikler, heklede og sydde lappetepper, toving, smykker, lys, såper, kort, småsløyd, rosemaling, skinnfeller, julekortfotografering og mye annet. Man ser en stadig økende trend i samfunnet, at man søker tilbake til røttene sine for å finne roen. Dette er noe Skauen husflidslag legger vekt på, når de planlegger årets julemarked. Her kan minsten både se og oppleve dyr på tunet, mor kan gjøre unna julehandelen, imens far kan nyte en kopp kaffe med noe attåt, i forpakterboligen. Rammene på gården, bringer oss tilbake til tidligere tiders barndom, der både hester og sauer, hørte til på gården.

Husflid var noe enhver familie drev med. Enten det var at far spikket og snekret nyttige verktøy og redskap, eller mor som villig lærte bort sine kunster i håndarbeidet og ferdigheter på kjøkkenet, til ivrige småjenter.

Dette er en viktig kulturarv som må forvaltes videre, og noe av dette prøver de å gjenskape på Aur prestegård denne helgen i desember.

Julemarked 7- 8 Des. rd

egå t s e r p ur

A net med n e s l e t tu f otte som: ven, Sti n, lå tte fl ,

de er ige alter bygning restebol . Det er v r o p F t) rdige bure gen, er. ærve kterboli ua (stab ggene h set på u a b e p v For uset og finne i r hovedh -tallet. h e å e 0 s 7 0 m ie gri istor ligen so lig på 1 h e d ti my kterbo gget a Forp n, ble by e gård 04/13 SØRUM MAGASINET 33

Besøk Gårdsbutikken på Hvam vgs • Behandler alt av dine muskel og leddplager.

• Behandling for alle aldre, fra spedbarn til eldre.

Behandling for alle aldre, fra spedbarn til eldre.

• Har ekstra kurs i behandling av barn og gravide.

Har ekstra kurs i behandling av barn og gravide.

• Kort ventetid.

Vi har ferske egg, grønnsaker, poteter og regionale matspesialiteter fra 40 leverandører. Kom å få en matopplevelse.

Behandler alt av dine muskel og leddplager.

●

●

●

Åpent man-lør, kl 10 -15, torsdag 10-17

Tlf. 63 91 21 44

www.gaardsbutikken.no

Kort ventetid.

●

Ta kontakt for time eller andre henvendelser Tlf: 464 40 741 www.sorumsandkiropraktikk.com Ta kontakt for time eller andre henvendelser Linjegården, Tverrvegen 1, 2.etg, 1920 Sørumsand Tlf: 464 40 741 www.sorumsandkiropraktikk.com Linjegården, Tverrvegen 1, 2. etg, 1920 Sørumsand

Besøksadresse: Sørumsandvegen 73, 1920 Sørumsand post@tanngarden.com Telefon: 63 82 72 54

MNTF-tannlegene: Rita Tilley Wilberg • Julie Wilberg Brandvik • Heidi Grotle-Sætervoll • Leif-Herman Wilberg – spesialkompetanse i implantatprotetikk • Asgeir Grotle-Sætervoll – spesialist i periodonti • Petter Wilberg – doktorgrad-stipendiat og spesialistkandidat i oral medisin og oral kirurgi • Tannpleier: Unn Kristin Gaustad

Vis deg frem lokalt med en annonse her!

Kontakt oss på sorummagasinet@blatt.no

34 SØRUM MAGASINET 04/13

MODERNE OG SMARTE BOLIGER 00,-

.040.0 FRA 2

LGTE 17 SO

ELEGANTE OG ROMS ENEBOL For prospekt, priser og mer info: Thomas Johan Hagen 951 34707 * thomas.johan@bakke-as.no * www.hellne.no

0,-

0.00 9 8 .

2 RA

F ELEGANTE OG ROMSLIGE ENEBOLIGER 00,-

.950.0 FRA 2

Vi holder til i lokalene etter fred’s bil på Helne/ Snippen

GTE 9 SOL

Bakke AS

Vi bygger, du bor...

www.bakke-as.no

04/13 SØRUM MAGASINET 35

Fo Tlf

av Sørum Magasinet kommer ut i begynnelsen av neste år! Ønsker du å annonsere i neste nummer?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 post@blatt.no

Design: Blatt Gruppen Grafisk - www.blatt.no

Neste nummer