Sørum Magasinet 04/2014

Magasinet sørum

BLI MED PÅ

Velkommen til JULEMARKED

29-30.NOV BLAKER SKANSE

SIDE 6

SIDE 9 -13

ALT OM

ØL

Hilde Fagerbekk - KORDIRIGENTEN SIDE 20-25

Jul i Sørum

SOM ELSKER BIER SIDE 26-29

- LOKALT PROGRAM FOR JULA I SØRUM

JULSSTEMNING Hvert år leter mange etter den rette julestemningen, den gode følelsen av at det snart er jul og de mange gode opplevelser som hører med.

Noen får det automatisk bare de setter i gang med pepperkakedeigen, mens andre må gå til den velkjente julegudstjenesten for å senke roen og endelig bli fylt med julestemning. I julenummeret av Sørum Magasinet ønsker vi å hjelpe deg med akkurat det. Vi har oversikten over julearrangementene som kan få deg i julestemning. Årets julemarked på Blaker Skanse går av stabelen siste helgen i november lørdag 29. og søndag 30. november. Vi har hele programmet og utfyllende informasjon om utstillerne, les om julemarkedet fra side 9-13.

I dette nummeret har vi med to portretter, det første er med Tom Alfred Øimo - Rånåsfossgutten som ble bryggerimester i Oslo.

Les hele portrettet og hans tips til nybegynnere som ønsker å brygge

Sørum Magasinet Nr. 4/2014

Ønsker du å annonsere?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: House Doctor Layout: Blatt Gruppen Grafisk Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

2 SØRUM MAGASINET 04/14

øl selv på side 16-19 i magasinet.

Det andre portrettet er av Hilde Fagerbekk - kordirigenten som elsker bier. Hun har også gitt oss sin oppskrift på honningkake, les om henne på side 26-29.

Til neste år ønsker vi å starte med et nytt tema om skolene i Sørum.

Hvis det er noen som har lyst til å skrive om “sin” skole, er vi veldig glad for å få vite om det. Tips oss på mail sorummagasinet@blatt.no Da gjenstår det å ønske alle våre snille skribenter og bidragsytere tusen takk for god hjelp! Vil også ønske leserne av Sørum Magasinet god jul og godt nytt år!

Neste nummer kommer ut i begynnelsen av neste år!

Kathrine Liabø Kathrine Liabø Prosjektleder

Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70

SIDE 9-13 Jul på Skansen

JULEMARKED PÅ BLAKER SKANSE

SIDE 14

HVA SKJER I SØRUM FØR JUL

SIDE 16-19

RÅNÅSFOSSGUTTEN SOM BLE BRYGGERIMESTER I OSLO

SIDE 26-29

HILDE FAGERBEKK -KORDIRIGENTEN SOM ELSKER BIER

04/14 SØRUM MAGASINET 3

F책 banken p책 mobilen Last ned bankens app og f책 en mye enklere bank hverdag. Du kan lese mer p책: www.blakersparebank.no

UTBYTTE

Ditt matavfall blir til miljøvennlig biogass og biogjødsel!

Vi i ROAF takker for matrestene du sorterer i grønn pose! Posene med mat­ avfall sorteres automatisk ut i sorteringsanlegget vårt – for å bli omdannet til biogass og biogjødsel. Våre renovasjonsbiler går nå på ditt skrell, dine skrotter og din grut. Sammen gjør vi en fantastisk jobb – for miljø og fremtid!

Tlf: 07623 | e-post: firmapost@roaf.no For mer informasjon se www.roaf.no

createurene.no

INVESTERING

Denne gjengen ser fram til at festivalen skal bli blodig alvor! Fra venstre Else Marie Lien, Jorid Holmsen, Kari-Anne Aanerud, Wenche Stortrøen, Rannveig Karstad og Olaf Aanerud.

BLODKLUBB - en viktig ressurs

– Bli med på Blaker Blodklubbfestival!

I fjor fortalte de tre søsknene fra Aasgaard i Sørum om jula da de var små. De fortalte til SørumMagasinet om slakting av gris, og om hvordan de rørte i blodet for at det ikke skulle levre seg og at de kastet snø i blodet for at det skulle avkjøles raskere. Else fortalte om store blodklubber, med masse fett inni, og Marit, søsteren, fortalte at det var den eneste gangen det var greit å ikke spise opp all maten på tallerkenen. Det som ble til overs ble stekt opp dagen etter, og det var egentlig enda bedre. Det hørte sukker og eller sirup til, det var deilig i en tid det ikke var så mye søtt å få tak i!

TEKST/FOTO RITA NYBORG

En meget entusiastisk Olaf Aanerud har drømt om en blodklubbfestival i mange år, og tok kontakt for å se om vi kunne gjøre noe sammen for å få til dette. Blaker Bygdekvinnelag tente på ideen på sitt årsmøte, og så var vi i gang! En meget hurtigarbeidende komité har drodlet seg fram til følgende konsept: Bygdekvinnelaget lager selv klubben. Den skal være passe stor og serveres etter gammel oppskrift og Blakertradisjon med god kald melk, sukker og sirup ved siden av. For den som ønsker det, vil det være mulig også å få kjøpt øl, vin og dram. Ekspertisen lover å finne drikkevarer som passer godt til denne smaksrike retten. Det vil også bli mulig å få kjøpt mer klubb om man ønsker det. Prisen er kr 100 p.p. og inkluderer en klubb og god stemning.

6 SØRUM MAGASINET 04/14

Festivalen holdes i Kommandantboligens spisesal etter at julemarkedet er avsluttet lørdag 29.11. Mens salen rigges om fra Julecafé til “blodig klubblokale” er gjestene velkommen til en uformell samling rundt bålpanna utenfor bygget. Ta gjerne med en god historie! Salg av drikkevarer starter således kl 17.00, mens maten – altså klubben, serveres rykende varm inne kl 19.00.

Vil du være med? Ta kontakt med Jorid Holmsen mail: jorid.holmsen@gmail.com eller ring henne på telefon: 959 05 889

BesteFarHuset - GÅRDSBUTIKK MED KANEFART OG JULETREHENTING TEKST RITA NYBORG FOTO BESTEFARHUSET

Tone Huserbråten Høglien forteller med entusiasme at de også i år skal ha kanefart med henting av juletre. De håper derfor selvsagt på hvit førjulstid. Dette blir stadig mer populært.

Hun forteller at dette er en typisk ting som hele familien, barn og voksne, gjør sammen. En hyggelig opplevelse som skaper samhørighet i førjulstida. God gammeldags julestemning, det er bonusen! Kanefart med jultrehenting må forhåndsbestilles, ring Bestefarhuset eller besøk hjemmesiden wwww.bestefarhuset.no eller finn det på Facebook.

Tone forteller at hun opplever at mange etter hvert har oppdaget Bestefarhuset, og stadig flere ser ut til å ta turen innom før jul. Ikke så rart egentlig, for er du ute en alternativ julehandel, helt fritt uten kjøpesenter, er dette stedet. Her får du i tillegg til juletre, gaver og pynt også lokal mat. Nye lokale matvarer kommer stadig inn, og stadig flere ønsker å kjøpe slakt fra gårder i nærmiljøet. Bestefarhuset skaffer slakt av okse, svin og lam. Det smaker ekstra godt med kortreist kjøtt, og kan ikke sammenlignes med det du får i butikken.

Førjulstida er høysesong for Bestefarhuset,- og dermed en travel tid, men både Tone og Øivind gleder seg, og ønsker nye og gamle kunder velkommen.

Håkon Sann og hesten Haugerstjerna.

04/14 SØRUM MAGASINET 7

Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, muring og flislegging Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, muring og flislegging muring og flislegging

NÅ også beleggingstein Nyhet ogNÅ utemiljø også beleggingstein også beleggingstein Nyhheett NÅ og utemiljø Nywww.malermartin.no og utemiljø +47 478 670 19 facebook.com/malermartinas

www.malermartin.no +47 478 670 19 facebook.com/malermartinas www.malermartin.no +47 478 670 19

facebook.com/malermartinas

Åpningstider f.o.m. 15/12

Østlandsk julemat:

Man - Lør 10-18 Julaften Stengt Romjulen 10-17 (16) Nyttårsaften 9-14

pr kg:

-din lokale

KJØTTFORRETNING

Våre jule-

kjøtt, pølser, ferdigvarer og Catering

Selskapsmat CATERING

spesialiteter: Julefarse Julemedisterkaker Julepølser Skranglepølser Sossisser

143,116,109,83,119,159,124,163,-

Vestlandsk julemat: Pinnekjøtt urøkt/urøkt Pinnekjøtt badsturøkt Vossakorv Bondekorv Smalahove

Blodpudding Syltelabber

8 SØRUM MAGASINET 04/14

Tynnribbe Familieribbe Julefarse Medisterdeig Julemedisterpølse Julemedisterkaker Skranglepølse Sossiser

...og hjemmelaget surkål, rødkål og rørte tyttebær

Håndsydd lammerull og okserull Hvitløkspaté og leverpostei

-Råvarer til hjemmeproduksjon

På julemenyen

Gamle Fetvei 13 i Fetsund, Tlf 63 88 11 08

www.rosenberg-spiseforretning.no

339,399,72,-/pk 72,-/pk 189/stk

...og vi lager deilig kålrotstappe!

il t n e m m o k l e V ing på

emn førjulsst anse! k Blaker S

Blaker Skanse JULEMARKED 29 - 30 NOV. 2014 PROGRAM

LØRDAG 29.11

Kl 11.00 - 17.00

- Julemarked i Artilleribygget og Kommandantboligen.

- Julecafé i Kommandantboligen.

- Skriv brev til nissen i Kommandantboligen - Åpne verksteder og utstilling Kl 11.00 - 15.30 Underholdning og utstilling med Sørum Kulturskole

Hver hele time. Siste gang kl 15.00 Kl 14.30 - 15.30 Lag ditt eget bilde! –Minimalerkurs for barn og ungdom Kl 15.30 - 16.30 i 2. etasje i Artilleribygget – Atelier Toril Kl 16.00 Konsert med Romerike Musikkorps i Julekafeen.

Fra kl 17.00 Oppvarming ute mens det rigges til Blodklubbfestival

Det er fyr på bålpanna og salg av drikkevarer Kl 19.00 Premiere på Blaker Blodklubbfestival

SØNDAG 30.11

Kl 11.00 - 18.00

- Julemarked i Artilleribygget og Kommandantboligen.

- Julecafé i Kommandantboligen - Åpne verksteder og utstilling - Skriv brev til Nissen i Kommandantboligen Kl 13.30 - 14.30 Lag ditt eget bilde! Minimalerskole for barn og ungdom Kl 14.30 - 15.30 i 2. Etasje i Artilleribygget - Atelier Toril Kl 16.00 Fakkeltog fra Blaker kirke Ca. Kl 16.10 Blaker Skolemusikkorps spiller - Leder av Blaker Skanses venner taler

Julegrana tennes, vi synger julesanger og går rundt treet.

Ca. Kl 16.30 Blaker Skanses venner serverer gløgg og pepperkaker Kl 16.45 Nissen kommer med hest og poser Kl 17.30 Dørene åpnes til konsertlokalet i Nansenbygget Kl 18.00 - 20.00 Konsert med Fermate Vokal i Nansenbygget NB!Forbehold om endringer 04/14 SØRUM MAGASINET 9

Velkommen til

JUL PÅ SKANSEN Så ble det “Jul på Skansen” i år også! Jeg er både stolt og glad for at vi kan by dere et spennende program. Og markedet – er minst like stort og bra som før!

Vi kan sågar skilte med flere nyheter. En av KunstSkansens kunstnere, Toril Wiik har åpent atelier, minimalerskole for barn og ungdom + utstilling. Kulturskolen er tilbake i Julecafeen på lørdag, og har underholdning hver time, med start kl 11.00 og siste kl 15.00. Kl 16.00 – blir det konsert med Romerike Musikkorps, og når markedet er avsluttet, kl 17.00 starter Blaker Blodklubbfestival! Dette er en idé Olaf Aanerud har hatt lenge og luftet med flere. Vi er glade for at vi får være med å sette den ut i livet!

Velkommen til JULEMARKED LØRDAG 29.11 SØNDAG 30.11 PÅ BLAKER SKANSE

Søndag samarbeider vi med Tertitten, som kjører sommerruter fra kl 11.00. Det betyr at vi får ekstra mye besøk! Vi har derfor også bestemt oss for å åpne markedet og kaféen kl 11.00. Av spesielle ting som skjer søndag, må nevnes alpakkaene.

De står ute, og inne kan dere får være med å spinne alpakkaull! Dette skjer i Artilleribygget. Kl 16.00 går fakkeltoget fra Blaker Kirke til Blaker Skanse. Her blir det julemusikk ved Blaker skolemusikkorps, tale ved Blaker Skanses Venner, gang rundt treet og gratis gløgg og pepperkaker som seg hør og bør. Blaker vel sponser nisseposer og Blaker Sparebank nisseskyss, så dermed kommer Nissen i år også. Kvelden avslutter vi med nydelig julekonsert med Fermate Vokal.

Velkommen til Blaker Skanse!

Med vennlig hilsen

Rita Nyborg

Tertitten kjører:

kl 11.00, 12.45, 13.30, 14.45, 15.00, 16.00 og 17.15 på søndag.

Veteranbuss kjører hele tiden mellom Fossum og Blaker skanse til hver ankomst/avgang. Retur fra Blaker Skanse kl 12.45, 14.00, 15.15, 16.30 og 17.30.

Forbehold om endringer.

Julecafé

Julecafé i ntboligen Kommanda Braathen kanse v/Vera på Blaker S nsgrøt jøpt risengry pe Her får du k sup met kylling med saft, kre og deilige lser i lompe med loff, pø kaffe. r. Saft, te og kakestykke ke dessverre ik (Caféen har inal.) betalingsterm

Fermate Vokals julekonsert “EN SMAKEBIT AV JULA” Tradisjonen tro avslutter vi årets Jul på Skansen med “En smakebit av jula” i Nansenbygget kl 18.00.Har du ikke fått julestemning tidligere på dagen, får du det garantert her! Lun og varm førjulskonsert, loset i havn av dirigent Liv Astrid Dahl (vikar for Ingrid Danbolt) Piano: Edvard Synnes og Saksofon: Sigrid Aftret

Dørene åpnes kl 17.30, salg av kaffe og kaker, utlodning.

Billettpris kr 100,10 SØRUM MAGASINET 04/14

Vi gleder oss til

JULEMARKED Påmeldte utstillere i det dette går i trykken: Marit Olsen

Strikkede, heklede og tovede produkter

Såpeslottet

Såper

Torild Holmen

Strikkede og tovede produkter, nisser m.m.

Rolf Kristiansen K

Pølser og fenalår, gavepakninger m.m.

Gunn Kvarud

Strikkede og tovede produkter

Merete Stensrud

Smykker

Ylvias Ull

Klær i ull fra Island

Svein Bjercke K

Honning

Inger Lise Hauge

Julekort og esker

Ingrid Nymoen

Malte treprodukter

Nanna Elton

Julegaver og pynt

Marit Enger

Julegaver og pynt

Hilde Østli

Dekorasjoner

Sigrunn Larsen

Småkaker og kransekaker

Neverstua

Treprodukter fra Neverstua v/Jørn O Trandem

Torill Ulnes -

Alpakkaer og produkter fra disse. Spinning av garn.

Marit Sæther

Dørkranser, gravkranser og julenek

Bestefarhuset

Bondens marked, lokal mat og gaveideer

Else Marie Ottershagen

Julebakst og annen bakst

Guro Teian

Tupperware

Mitt Smykkeskrin

Håndlagede sølvsmykker

Gunn Kvarud og

Hilde Østli

Fv. Monica Svartangen, Else Marie Ottershagen og Anita Fossum Vigdis Bunes.

Foran med kort Inger Lise Hauge.

Bak med håndarbeid: Marit Olsen

Gavekortet kan også kjøpes på

www.velvaeresenteret.no

Årets julegave!

GAVEKORT PÅ SPA Den perfekte gave til både han og henne.

Sørumsand Park Tlf: 63 82 67 84

04/14 SØRUM MAGASINET 11

MITT SMYKKESKRIN Ann Kristin Halvorsen er en av årets nykommere.

Hun har laget smykker i 925-smykkesølv i 10 år. Med unntak av et par helgekurs hos gullsmed i grunnteknikker og emaljering har hun lært seg kunsten etter “prøve-og feile-metoden”. Hun hadde tidligere en liten nettbutikk med smykker og smykkeutstyr, men selger nå mest på messer samt til kollegaer og bekjente, på «seriøs hobbybasis».

SØRUM KULTURSKOLE Elever fra Sørum kulturskole byr på et variert juleprogram på Blaker Skanse lørdag 29.november. Hver time blir det konserter i kafeen med gitar, piano, fiolin, sang, klarinett- og saksofonelever og deres lærere.

Kunstutstillingen i kafeen vil stå hele helgen.

Hun jobber med sølv som tråd og plate, og sager, lodder, smir, bruker ringteknikker med mer på sølvet. Dette kombineres gjerne med smykkesteiner, ferskvannsperler, emalje og Swarovski krystall, slik at det blir mange fargerike og unike smykker. Smykkene lages etter innfallsmetoden ettersom ideene renner inn, og nye teknikker og kombinasjoner blir utprøvd. Smykkene finnes derfor i et bredt spekter av stilarter og typer smykker: Hun legger vekt på at alt skal være tidløst og av god kvalitet. Slik at man kan ha glede av smykkene lenge. Vil du vite mer, sjekk: www.smykkeskrin.no

Sørum kulturskole har i dag 320 elever i alderen 6 -19 år, og har undervisningen i Nansenbygget på Blaker Skanse, på Frogner skole, Sørum skole, Haugtun skole og Sørumsand skole. Kulturskolen har ulike tilbud innen musikk, kunst, teater og dans rundt om i kommunen, og har i dag 17 høyt utdannede pedagoger innen kunstfagene i sin stab. Sørum kulturskole har også SFO-prosjekter, Kultursommerskole og andre ulike prosjekter, og har også ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS), Ungdommens Kulturmønstring (UKM), samt Den kulturelle spaserstokken (DKSS) i Sørum kommune. Gå inn på http://www.sorum.kommune.no/kulturskolen for mer informasjon om Sørum kulturskole, eller lik Sørum kulturskole på Facebook.

Spesielt FOR BARNA: Lørdag:

Hele dagen: Skriv brev til Nissen

- Tegnesalen i Kommandantboligen Hver hele time: Underholdning m/Kulturskoleelver i Kommandantboligen Kl 14.30-15.30 Lag ditt eget bilde! - Minimalekurs hos Toril Wiik

- 2. etasje Artilleribygget. Pris Kr 50 p.p.

Kl 15.30-16.30 Lag ditt eget bilde! - Minimalekurs hos Toril Wiik

- 2. etasje Artilleribygget. Pris Kr 50 p.p.

12 SØRUM MAGASINET 04/14

Skriver br Nissen: Fra ve ev til nstre Emma, Nora og Jenny Høglien

Søndag: Til kl 16.00

Hele dagen Kl 13.30-15.30

Kl 16.00 Kl 16.45 ca.

Skriv brev til Nissen - Tegnesalen i Kommandantboligen Bli kjent med alpakkaene -ute Lag ditt eget bilde! - Minimalekurs hos Toril Wiik - 2. etasje Artilleribygget. Pris Kr 50 p.p.

Fakkeltog fra Blaker kirke til Blaker Skanse Nissen kommer med hest! Poser til alle barna

Kunstnerne PÅ SKANSEN I det siste har det strømmet på med kunstnere, og vi er nå bort i mot 30 leietakere på Skansen, og flere er på veg inn – sier prosjektleder for KunstSkansen, Bjørn Boge. Nå får du mulighet til å møte noen av dem, enten personlig eller via det de lager.

Toril Wik – åpner sitt atelier – også med minimalerkurs for barn og unge!

Toril er billedkunstner med utdanning fra Kunstskolen i Kabelvåg og Kunstakademiet i Oslo.

Hun underviser på Maya musikk og kulturskole, og jobber også som gallerimedarbeider, i tillegg til egen virksomhet. Hun har åpent atelier begge dager og skal ha minimalekurs for barn/ungdom

Lørdag kl 1430– 1530 og 1530-1630. Søndag kl 13.30-14.30 og 14.30-15.30 Prisen på kr 50,- p.p. inkluderer alt du trenger, og bildet får du med deg hjem.

Kanskje blir det årets fineste julegave???

Hos Toril vil du også finne en liten salgsutstilling. Du finner henne i 2. Etasje i Artilleribygget.

Ta inngangen inne i vinkelen på bygget, gå trappa opp -følg bildene! Du kan lese mer om henne på www.torilwik.no To andre billedkunstnere er også representert i utstillingen i atelieret til Toril:

- Greta Gjøl Hagen er i likhet med Toril, opprinnelig fra Trondheim. Hun har sin utdanning fra Kunstskolen i Trondheim og Kunstakademiet i Oslo. Hennes bilder er lyriske og stilistiske i sin form, samtidig som de gjenspeiler både sårbarhet og kraft.

- Berit Rytter Hasle. Hun har sin bakgrunn fra Kunst og håndverkskolen og Kunstakademiet i Oslo.

Hun forteller at hun er opptatt av form og farge, og at hun er en “gammeldags” kunstner. Hun har alltid vært kunstner, og reiser en gang i året til Gerlesborgskolan i Sverige for å få faglig påfyll.

Der er hun tilfeldigvis også når vi har julemarked.

Kanskje blir det flere som velger å ha åpent – “time will show!”

Jentene i Smia, som nå er i Kommandantboligen, består av Yvonne Smith og Vibeke Spigseth.

De har hatt åpent hvert år siden de flyttet til Skansen.

Nanna Elton - EN AV ÅRETS NYKOMMERE PÅ MARKEDET Tenk hun har en bachelor i strikking fra Nottingham Trent University, og har jobbet som freelancer for Dale. Nå er det hobby, men det ser jo unektelig proft ut, da!!

04/14 SØRUM MAGASINET 13

m a r g o Julepr

HVA SKJER FØR JUL

28. NOVEMBER Kl 20.00

6. DESEMBER Adventquiz på Meierigaarden

Kl 12.00 - 16.00 Julehus på Valstad Kafé Kl 18.00 Julekonsert i Sørum kirke med Fossegrimen bygdekor

29. NOVEMBER Kl 11.00 - 17.00 Julemarked på Blaker Skanse Kl ?

Julemarked på Vesle Hvam Kl 14.30 ca.

Konsert i Bingsfosshallen med Sørumsand skolemusikkkorps Kl 17.15 Fakkeltog fra Festiviteten til Stomperudparken Kl 17.30 Julegate- og julegrantenning. Gløgg og pepperkaker.

Nissen kommer med poser til barna Kl 17.00 Julegrantenning på Lindeberg (Krysset Lindebergvn/Seljeveien)

Kl 12.00 - 16.00 Julehus på Valstsad Kafé Kl 16.00 Adventsfest på Forningshuset i Lørenfallet

(Påmelding til Sørum sanitetsforening ajhylland@gmail.com) Kl 18.00 Julekonsert i Blaker kirke med Fossegrimen bygdekor

13. DESEMBER

30. NOVEMBER Kl 11.00 Kl 11.00 Kl 11.00 - 18.00 Kl 13.00 - 16.00 Kl 16.00 Kl 16.00

Kl 17.00 Kl 17.00 Kl 17.00 Kl 18.00

Kl 18.00

7. DESEMBER

Julemarked Fetsund Lenser Julekjøring Tertitten Julemarked på Blaker Skanse Adventskafé, konsert og julemesse på Frogner skole Julegrantenning utenfor Kiwi på Frogner Fakkeltog fra Blaker kirke til Skansen der det blir julegrantenning.

Julegrantenning på Vesterskauen Julegrantenning på Hexeberg Julegrantenning på idrettsplassen i Lørenfallet Julegrantenning i regi av Fjuk Vel på Snippen.

Nisse, loddsalg, gratis gløgg, pepperkaker og brus.

Konsert med Fermate Vokal i Nansenbygget

Kl 16.00

Luciakonsert med kulturskolens elever og Frogner skolekorps i Frogner kirke

14. DESEMBER Kl 12.00 - 16.00

Kl 18.00

Killingmo Gård i Aurskog. Kanefart på jordene, julekortfotografering med alpakka, gløgg i grillhytta, juleverksted for barn.

Julekonsert med Romerike musikkorps m/gjester i Frogner kirke

21. DESEMBER Kl 18.00

Julekonsert i Blaker Kirke med Blaker skole- musikkorps og Glommabredden.

Gjest: Operasanger Petter Simonsen

Ønsker alle våre lesere en riktig god førjulstid!

Julekjøring f f «TERTITTEN» 2014 f

Foto: Bjørn Rehoff Larsen

God Jul

14 SØRUM MAGASINET 04/14

Vi kjører fra og med søndag 30. november (1. advent) og alle søndager i desember + nyttårsaften!

Søndag 30. november samkjører vi med Blaker Skanses julemarked.

Avganger kl.11:00, 12:15, 13:30,14:45 og 16:00.

Gratis veteranbuss mellom Fossum stasjon og Blaker Skanse.

Se www.u-hb.no for mer informasjon og kjøretider!

Jul hos BesteFarHuset Åpningstider: Onsdag: 16-19 Lørdag: 12-16 (kun des.)

Søndag: 12-16 Juletrær, nek, gaver og kanefart Følg med på www.facebook.com/BesteFarHuset

Fjukvegen 328 1925 Blaker www.bestefarhuset.no

÷ 1200,i rabatt på våre beste progressive glass

÷ 600,-

i rabatt på våre beste enstryrke glass

øp 2 briller j K og få inntil

Tilbudet kan ikke kombineres med andre rabatter og tilbud og den gjelder frem til 7 desember.

Øivind Homb Blikkenslagerverksted as

÷rabatt 4.500,på våre beste glass

Vi utfører EU-Kontroll, skifting av bilglass, service, AC-service + diverse reperasjoner.

- Alt i renner, plater og beslag

Kontakt oss: Fjukvegen 7, 1925 Blaker - tlf: 63 82 87 78 mob: 916 86 126 - e-post: firmapost@ohblikk.no

• Blikkenslager • Takstmann NTF www.ohblikk.no • Tømmermester

Tlf.: Mobil:

+47 63 82 88 01 +47 40 24 79 03

Toreidvn, 1925 Blaker Tlf: 63 82 87 78 Mob: 916 86 126 E-post: firmapost@ohblikk.no

SKADEDYRVAKTA AS Vi sikrer dine verdier Tlf:95 29 21 79 95

29 21 79

o

w

ww .n ta .sk adedyrvak

tlf: 924 88 529

04/14 SØRUM MAGASINET 15

Tom Alfred Øimo

RÅNÅSFOSSGUTTEN SOM BLE BRYGGERIMESTER I OSLO Fra venstre: John Hudson og Tom Alfred Øimo 16 SØRUM MAGASINET 04/14

Ølbrygging har virkelig blitt populært de siste årene, og det ene mikrobryggeriet etter det andre popper opp over alt. Selv har jeg ingen erfaring, bortsett fra med Tomtebrygg, så her er jeg virkelig helt novise. Nettopp derfor har jeg tatt en prat med en som har tatt hjemmebryggingen et steg videre, Tom Alfred Øimo. Han var en av de først fra Sørum jeg hørte om som lagde øl i større skala.

bryggerier i Oslo. Nå er det sju eller åtte, og Amundsen har fått en søsterbedrift; - Nydalen bryggeri. I starten hadde de har 26 typer øl på fat og 160 på flaske. Nå har tallet vokst til over 30 på fat, hvorav flere er deres egne, og mellom 250 og 300 forskjellige sorter på flaske, om man teller med de som er lagret i ølkjelleren.

TEKST RITA NYBORG BILDE UTLÅNT AV TOM ALFRED ØIMO

Jeg lurer på om han tok med seg noen av oppskriftene fra kjøkkenbenken til Amundsen bryggeri? Han svarer at han aldri bevisst har tatt med noen fra den gang, men legger til at mye kan være inspirert fra det de lagde tidligere, og spesielt ølgjæren. Helt nye oppskrifter ble laget for Amundsens bryggeri, fordi det hele tiden kom stadig nye og bedre ingredienser. Sånn sett har det vært en rivende utvikling bare de siste par-tre årene.

På midten av 2000-tallet ble “Rumble in the Jungel” - festivalene på Motangen i Blaker legendariske. Noe skyltes metallic-musikken, men mye også det faktum at man der FIKK godt hjemmebrygget øl. Hovedarrangør var Ronny Hansen og Tom var med som medarrangør. I tillegg hadde Tom og en annen kamerat, Vemund Jensen, en stand hvor de altså ga bort smaksprøver av hjemmebrygg.

Nå er han kjent som ølbrygger i mikrobryggermiljøet, og blir benyttet som ekspert av mange mindre bryggerier i Norge. Du finner han også som deltaker/utstiller på mat og ølfestivaler. I år har de deltatt i Oslo Ølfestival, Grynerløkka Ølfestival, Kongsberg Ølfestival, og snart reiser de til Stavanger for å delta der. Som hjemmebrygger deltok han og Vemund i NM, og der oppnådde de 3, 2, og delt førsteplass. I november 2011 var han med å starte opp Amundsen bryggeri og spiseri i Oslo. Den gang var det tre mikro-

Interessen for ølbrygging startet da kameraten hans, Vemund Jensen, flyttet til England og bodde der et halvt års tid. Tom reiste over for å besøke vennen, og fikk smaken på den ølkulturen som var der. Pilsen hjemme ble rett og slett kjedelig, og han fikk lyst til å prøve å lage noe selv. I 2000/01 begynte de for alvor å se på mulighetene for å gjøre nettopp det og fikk snart blod på tann.

Malten – den viktigste ingrediensen Tom forteller at i starten forsøkte de å lage malten selv. De fikk tak i lokalt korn, la det i en gjæringsbøtte og byttet vann tre ganger i døgnet. De la det til spiring og tørking, men det ble ikke helt vellykket. De hadde rett og slett ikke nok kunnskap, og det var heller ikke så lett å tilegne seg den nødvendige kunnskap som det er i dag.

Det går også an å bruke flytende maltekstrakt eller Spraymalt. Det siste har konsistens som melis. Evt. kan man blande maltekstrakt med ordentlig kornmalt for å få bedre smak. Men

det blir kjappere et bedre resultat, og man får flere smaksvarianter med malt korn. Det finnes mange sorter malt, bla. pilsnermalt, karamellmalt og sjokolademalt. Når brukes de to siste?

– undrer jeg. De brukes til mørkere øl får jeg vite. De setter preg på porter, staut og red ale.

Det både krydrer og setter farge, gir fylde og skum. Det merkelige er at selv det mørkeste øl har minimum 70% lys malt i seg.

“Jeg venter bare på at noen skal starte et malteri i Norge,” sier han. Jeg ber han utdype. ”Alt vi får kjøpt er importert. Kommer det noe norskt, er det klart vi vil teste ut det. Nå kjøper vi direkte via agentur fra Tyskland.” Øl-ekstrakt på boks Selv har han ikke forsøkt å lage øl med ekstrakt.

“Har du ikke prøvd de boksene med Ølekstrakt en gang?” undrer jeg. Jo-da, første gang jeg prøvde, i ungdomstida, men det hadde jo ingenting med øl-interesse å gjøre!

Det er definitivt en stor kvalitetsforskjell, om ikke de også har blitt veldig mye bedre med årene. Og det spørs nok, sier Tom, og legger til at han i alle fall ikke har noen positive erfaringer med de blikkboksene. Han tenker seg litt om, og sier at det kan hende de blir bedre om man bruker skikkelig flytende gjær i stedet for det som følger med, men har ikke så veldig tro på det.

Glass eller plast?

Vi hører stadig at både brus og øl er best på flasker av glass. Hva synes du, spør jeg? Det kommer an på, sier Tom. Dersom ølet skal drikkes forholdsvis raskt, altså ikke lagres lengre enn noen uker, tror han ikke det gjør noe om det brukes plastflasker. De har etter hvert blitt så bra, at de ikke setter smak på produktet.

“Men det ser jo ikke på langt nær så kult ut, da!

- Jeg mener nå ølet gjør seg best på brune flasker!”

“Uansett hvor du drar, finner du bra øl om du leter litt!”

Toms handleliste for nybegynnere: • • • • • • • •

1 komplett bryggerikjele Gjæringskar Hevert Flaskestativ Flasker, fortrinnsvis av glass Korkemaskin og korker Øse og rørepinne Malt, humle og flytende gjær

Noen av bryggerisettene kan ha flere ting inkludert, men om det bare er et gjæringskar, vil det lønne seg å kjøpe et til. I det siste har det dukket opp mange spesialbutikker for hjemmebrygging, og i alle større norske byer vil du i dag finne et slikt utsalg. Hvis ikke kan du få tak i alt du trenger på www.bryggeland.no De har også et utsalg i Lillestrøm.

Ølsmaking og ølklubber Er nå like populært som vinsmaking og vinklubber. Private ølklubber dukker stadig opp.

Ifølge Tom finnes det to typer ølsmakere. Den første er de som går ut på puber sammen med venner for å smake på nyhetene, Den andre er samlerne, som ber venner til seg hjemme for så å ta fram de ølsortene de har samlet. Jeg lurer på om han fremdeles synes det er gøy å prøve andres øl og utveksle erfaringer. Tom bekrefter at jo-da, det er fremdeles gøy, og han er av den sorten som går ut for å teste sammen med venner.

Jeg forsøker å finne ut hva som er det særeste han har drukket øl til? Men Tom mener det finnes en øl til alt. “Selv drikker jeg vann til mat, og øl etterpå.” sier han.

Hva slags øl ville du hatt til en søt dessert, spør jeg så, og får til svar at et sterkt, mørkt øl vil passe fint.

Framtida Tom har to jobber pr. i dag. Han jobber med IT i NRK og er bryggerimester. Har du tenkt å fortsette med begge jobbene? Eller kommer du til å gå mer over til ølbrygginga? Lurer jeg. Tom svarer at han liker begge jobbene, og håper at han kan fortsette med begge.

18 SØRUM MAGASINET 04/14

Hva med ølsmaking på bryggeriene? Er det mye av det, spør jeg. Tom bekrefter det jeg hadde en mistanke om, at det stadig blir flere grupper som ønsker omvisning, litt innføring i bryggekunsten, og informasjon om øltypene, før de prøvesmaker. Og selvsagt - gjerne litt mat som passer til. Han gjentar at det er bryggerimester han er, så han tar derfor gjerne mot grupper, fortrinnsvis i Nydalen, for der har de bedre plass.

Ølsmaking

– hvordan gjør vi det?

Hvor mange sorter?

Ofte holder det med 8 forskjellige slag. Start med de lyse og svake og gå oppover mot det mørke.

Serveringstemperatur Her er det veldig mange meninger, og det finnes ingen fasit. Generelt: Ikke veldig kaldt.

Ta det ut av kjøleskapet 30 min før servering.Kan gjelde for de fleste ølsorter unntatt lager/pils.

Glass Glasset bør være et stetteglass, og helst et såkalt tulipanglass. Da kommer både lukt og smak skikkelig til sin rett. Om du vil varme

opp en mørkere øltype, kan du da hendene rundt klokka.

hold

Skjenking Mange typer øl har sedementer i bunnen av flaska. Da må det helles forsiktig, og la det siste være igjen. Den slurken kan du jo ta til slutt. Ofte holder man glasset skrått for å få kontroll på skummet. Om man heller rett ned i glasset, da plasker det mer.

Lagring Lysere øltyper med lavt alkoholinnhold er ferskvare, og skal ikke lagres over lengre tid.

Mørkt øl med 10% alkohol kan lagres i flere år.

Jo sterkere øl, jo lengre kan det lagres.

Logg Det kan være morsomt å notere hva du synes om de forskjellige sortene. På nett finner du flere forslag til logg. Det finnes også en loggapp - Untapped Etter alt dette lurer jeg på hvor mange år det går før Tom er bryggerimester på heltid. Det er ikke så mange gode bryggerimestere - ITfolk finnes det flere av.

Råd til en nybegynner Når jeg spør ham om å få hans beste råd til en nybegynner, sier han uten å nøle: Bruk Google! Alt du trenger å vite står på nett. www.norbrygg.no er et bra nettsted i så måte. Meld deg inn i forumet der, så får du tilgang på mye nyttig informasjon.

Videre bør du investere i en komplett bryggekjele. Med den har du større mulighet for å lykkes, for den koker, mesker, siler og kjøler. I tillegg har du kontroll på temperaturen, og det er ofte noe av det vanskeligste. Dessuten sparer du mye søl og mye arbeid. Han sier også at det nå har kommet så mange flotte produkter på markedet, at man like gjerne kan kjøpe ferdig malt, gjær og humle, om man ikke er veldig interessert i prosessen og gjerne VIL forsøke å gjøre alt selv.

Noe av det viktigste er allikevel renhold At alt du bruker skal være rent, og gjerne desinfisert. Det finnes egne midler for desinfisering som gjør det på en enkel måte. Alt må være rent, særlig gjæringskaret. Først bruker du et middel for å få det rent etter bruk. Så et annet middel som brukes rett før du starter opp. Alt som har hatt kontakt med øl, må kjøres gjennom med lunket vann. Ikke la det stå! På kun to dager kommer muggen. SKYLL ALT I LUNKET VANN og rens. Desinfiser før bruk.

Fremgangsmåten: Les bruksanvisningen på bryggerikjelen nøye. Husk å rengjøre den før bruk. Den knuste malten helles i den indre kjelen. Kjøp knust malt, el. knus den selv. Tilsett vann. Kok opp i henhold til bruksanvisningen og øltypen. Det blir nå en grøtblanding som kalles for mesk. Når mesken har kokt det den skal, har du fått Vørter. Om du har en komplett bryggeri-kjele, løfter du bare opp den indre kjelen og lar den renne av. Har du ikke det, må du sile vørteren før du koker den opp igjen sammen med humle. Blandingen skal så avkjøles til passe temperatur og gjæren tilsettes. Dette gjøres i et separat gjæringskar, slik at du evt. kan lage enda en ølsort. Sett på lokk og gjæringslås.

Når gjæringen er ferdig, tappes ølet på rene flasker. Etter et par uker er de fleste øltyper gode å drikke. Husk å gjøre rent utstyret etter bruk!

04/14 SØRUM MAGASINET 19

ØLETS HISTORIE

Man antar at kunsten å brygge øl er ca. 10 000 år gammel. Skriftlige kilder er ca. 6000 år, med De første skriftlige kilder om øl er fra Mesopotamia og er ca 6000 år gamle. I Norge vet vi at ølet var dominerende drikk allerede for 3500 år siden. Det ble skålt for gudene, og ølet ble ansett som gudenes drikk. Kornet ble ansett som hellig fordi det var livgivende, dermed ble også ølet hellig.

TEKST RITA NYBORG FOTO ORREFORS KILDER: Store norske leksikon, Ringnes.no, VG av 23.12.2012, Den store juleboken for hele familien av Anne-Lise Mellbye, artikkel I DN 7.12.2012, “Øl-guiden” Jan S. Hervig, Litt om øl – et lite hefte utgitt av Vinmonopoloet, Wikipedia, og utallige nettsteder om øl.

20 SØRUM MAGASINET 04/14

Håvamål sies å være Odins tale til folket, og var middelalderens bok om skikk og bruk. Her står det bla. ”Når ølet går inn går vettet ut, men trøsten er at hver som drikker får sitt vett igjen” Der finner en også vedtekter for høvelig drikking på forsamlinger og gilder, og selv om rusen ble ansett for å være overnaturlig og gudommelig, oppfordret også Håvamål til måtehold; “Spar ikkje mjøden, men med måte du drikk” og “Best er gildet gjeng du ut att heil i sinn og sans”. Håvamål forteller også om straffetiltak om du ikke klarte å styre inntaket av øl. Hvis en person ikke greide å bære ut alt det han drukket inn, dvs at han tisset på gulvet eller spydde inne, måtte han bøte med en halv tønne med øl til fellesskapet. Det var 70 liter! Fellesskapet var viktig, og alle bidro med øl og vokslys til gildene.

og biskop. Ordlyden for øvrig var for øvrig omtrent lik. Med Martin Luther og reformasjonen ble det ikke lenger tillatt å drikke eller å ha gilder for å ære Vår herre, og ølkirkene som ble bygget for å brukes under Ting og gilder, ble revet.

HELLIG RUS Selve rusen var altså sett på som noe hellig, selv etter kristendommens innføring. Om du var beruset, var det et tegn på at du hadde kontakt med himmelen. Det ble derfor problematisk for prestene på slutten av 1400-tallet.

Da fikk de nemlig påbud om å ikke delta i gilder

Selve rusen ble ansett for å være overnaturlig og guddommelig, og sagafortellingene forteller om drikkelag der bygdefolk og hærfolk drakk øl sammen ved gudehovet under de lovbestemte offerfestene ved vintersolverv.

Gulatingsloven fra slutten av 900-tallet sier at minst tre bønder fra naboskapet skal bringe øl fra førti liter malt til fellesskapet og at alle gårdsfolkene skulle drikke sammen til gudenes ære, for fred og godt år.

I sagaen om Egil Skallagrimsson, fortelles det om en gang Egil ble budt sur melk i stedet for øl. Da spydde han verten i ansiktet, og truet med å drepe han, men nøyde seg med å klemme ute det ene øyet hans.

Gulatingsloven bestemte at det skulle drikkes til Tor, Odin, Frøyas og andre guders pris og ære fire ganger i året.

Om man ikke møtte, kunne man bli bøtelagt.

Olav Tryggvason så på dette som en ypperlig mulighet i arbeidet med å få kristnet Norge. Det sies at han drømte at biskop Martin av Tours befalte han å bytte ut de hedenske høytidene med kristne, og dermed ble Vintersolverv til jul, vårjevndøgn til påske, sommersolverv til St.Hans og høstjevndøgn til høsttakkefest.

Fra år 1130 ble det lovbestemt at man skulle drikke til ære for Jesus og jomfru Maria, konge

godtok minneskålene som ble sendt rundt, til tross for forbudet. Petter Dass mente at den evige Gud, han skulle det skåles for. Man skålte faktisk for Gud på misjonsmøter fram til tidlig på 1900-tallet. Det er også flere prester som har skrevet drikkeviser, deriblant biskop Johan Nordahl Brun med “For Norges kjæmpers fødeland” og sogneprest Jens Zetlitz med “Mit fulde glas og sangens raske toner” PÅLAGT Å BRYGGE ØL Tilbake til Gulatingsloven. Der ble selveiende bønder, med 6 el. flere kyr pålagt å brygge godt og sterkt nok øl til jul.

Mengden var: Det skulle lages malt tilsvarende vekta av husbond og husfrue. Malt er spiret og tørket korn og hovedingrediensen i øl i tillegg til vann. Bonden og husfrua skulle også holde samburdarøl/spleiselag julenatta. Om man ikke brygget øl til jul, skulle man betale en bot på 3 øre til biskopen. (verdien av en halv ku) Om han ikke brygget øl på tre år, kunne han miste alt han eide og dessuten bli landsforvist.

Drikkegildene hadde en viktig funksjon også for felleskapet, det bandt folk sammen. En bonde fra en liten plass hadde ikke de samme forpliktelsene til ølbrygging, men kunne allikevel være med å drikke.

Alle samfunnslag deltok, alle skulle drikke, og barna fikk “tynnøl”.

Et bryggeri i det 16. århundre FOTO WIKIPEDIA og bli drukne. Allikevel holdt skikken seg. Så sent som på 1700-tallet skrev presten Willie fra Telemark, at om gjestene ikke ble fulle, ble det sett på som en ulykke for verten. Man trodde at det dermed lå en forbannelse over ham, siden ølet ikke hadde evnen til å beruse.

Slik var det også for prestene. Om en prest forsøkte å holde seg edru, ble det oppfattet som om det lå en forbannelse over ham. Prestene

I tillegg til de pålagte høytidene, ble det også brygget øl til viktige hendelser i livet som forlovelse (festarøl), bryllup (brureøl) fødsel (barnsøl=barsel), dåp og begravelser (gravøl)

I middelalderen hadde man et eget ord på å oppfylle drikkeskikkeneda var man ølfør. Gulatingsloven sa at “ingen skal skifte arv etter en mann så lenge han har sitt vett, er hestefør og ølfør” Ølet som ble brukt til høytider og seremonier var sterkere enn det som ble brukt til daglig.

Helt til det 19. Århundre var dette ølet meget viktig for det daglige kostholdet og næringstilskuddet. Der man ikke hadde tilgang på rent øl, 04/14 SØRUM MAGASINET 21

var ølet spesielt viktig, i og med at sykdomsfremkallende bakterier ikke kan overleve i øl.

BRYGGINGEN Ølet ble laget med kjærlighet og omhu. Brygget ble bedre og bedre etter hvert som hver generasjon gjorde sine erfaringer og gav disse videre. Kun det beste kornet ble brukt til malt, og det måtte være høstet til rett tid. Det var husbondens jobb å lage maltet. Det er spiret, tøket og knust korn. Men før en kom så langt, var det en lang prosess, som helst skulle gjøres om sommeren i godt vær.

For å få kornet til å spire, ble sekker med korn lagt i bekken. Der lå de til det ble gjennomvått.

Så skulle det “groes”, dvs. spire, og da måtte det legges et varmt sted.. Etter spiringen ble det tørket under meget sterk varme i spesielle tørkehus/Kjoner eller badstuer. Der var det ofte så varmt, at det alltid gikk to og to personer dit, i tilfelle en skulle svime av. Når kornet hadde tørket lenge nok, ble det siktet og malt. Så langt var dette mannsarbeid. Etter malingen var det kvinnenes tur, som sto for selve bryggingen.

t e h y N

De fleste kilder sier at humlen først kom med som en bestanddel på 1200-tallet, og etter hvert ble det vanlig at gårdene hadde egne humlegårder.

Mange steder i landet ble den ikke tatt i bruk før langt inn på 1800-tallet. Det ble i stedet brukt avkok av forskjellige urter og andre ingredienser for å gi smak og bitterhet til ølet.

Pors ryllik, malurt, einebær, bark og spirer fra gran og furu ble gjerne benyttet. Med humlas inntog som ingrediens i ølet, ble holdbarheten bedre, og ølet fikk en bitter aroma.

Gamle kar og tønner ble først skikkelig rengjort, gjerne med einerlåg, som virker desinfiserende.

Ofte ble også einerlågen brukt i stedet for vann i bryggingen, for å gi en annen smak. Vann og malt ble trinnvis kokt opp – denne grøtblandingen kalles for mesk. Etter at mesken er varmet opp slik den skal, kalles blandingen for Vørter, Vørteren siles, kokes i en bryggpanne og humle tilsettes. Deretter blir blandingen avkjølt og silt, og gjær tilsettes. Gjæringen foregår ved 6-10 grader og holder på i 8-12 døgn, avhenging av type og styrke. Når

gjæringen er ferdig, kan blandingen kalles for øl, men den trenger fortsatt å modnes et par uker før den er god å drikke.

OVERTRO I FORBINDELSE MED BRYGGING Man brygget i voksende måne og flo sjø for at man skulle få en bedre og drygere drikk, og man vigslet gjerne bryggekaret med ild.

Brygging i ne-måne kunne medføre at ølet minket i karet og at det kom til å smake vondt. For å holde tusser, troll og andre onde skapninger borte fra ølet satte man gjerne en kniv i bryggekaret eller i veggen på utsiden av bryggehuset. Noen slengte gjerne ut det første ølet til trollmaktene med beskjeden om at “her har du ditt!”. Når gjæret skulle tilsettes måtte man skrike i stampen for å skremme den i gang. “Ganglaust” øl trodde man var forhekset eller forbannet. Å servere julegjestene svakt øl bragte ulykke over bryggeren, gården og den som drakk det.

Vi er ny leverandør av:

Alt sportsutstyr til DEG eller DITT FIRMA! Vi holder til på Sørumsand Send oss en forespørsel borre@blatt.no Blatt Gruppen AS - Blakervegen 109, 1920 Sørumsand +47 63 82 50 70 post@blatt.no www.blatt.no/www.blattshop.no facebook.com/BlattGruppen

Blatt Gruppen Grafisk - Sport & Profil - Logistikk

Alt på ett sted

SKÅL

SKÅL PÅ FORSKJELLIGE SPRÅK:

SKÅL!

Tutekanne, pipekanne eller tankar er et skjenkekar til øl. FOTO AKERSHUSMUSEET

TEKST RITA NYBORG FOTO ORREFORS

Mens man I andre land drikker til egen og andres sunnhet, Gud, fred eller for landet, sier vi i Skandinavia SKÅL! - vi kan også slenge på skål for bruden, landet, freden eller hva det nå skulle være. SKÅL kommer av skåla el. bollen det ble drukket fra helt fram til 16-1700-tallet da glasset ble mer allemannseie.Drikkeskålene fantes i mange varianter, fra små sølvskåler for de rikeste tll mindre treboller beregnet på en person.

Noen kjenner sikkert til Ølhøner. Det var drikkekar med en “hank” på hver side, som lå og fløt I større kar med øl. Disse var gjerne rikt dekorert, og kunne godt se ut som en høne. Nopebollen var spesiell, for den hadde et hull i midten. Den så ut omtrent som en formkakeform (med hull i midten). Vi vet ikke om dette var for at man skulle holde øye med fienden el. kjæresten mens man drakk, eller om det var for å spare på ølet. Til større gilder ble det sendt rundt større boller /skåler,som alle skulle drikke av. Når skåla gikk rundt bordet fra mann til mann, viste de sin holdning til fellesskapet ved å sørge for at de ikke tok mer enn at det ble nok til alle.

Enkelte slike drikkeskåler var ustyrt med en forløper for dagens målestrek på ølglasset.

Det var satt inn sølvperler med jevne mellomrom, og så fikk man drikke én prikk.

Skikken med at vi klinker glassene våre mot hverandre når vi skåler, stammer fra vikingene. Ølhornene skulle klinkes så hardt at det skvatt over litt øl fra det ene ølhornet over i det andre. Dersom en mann viste deg denne tillitten, kunne du være sikker på at ølet ikke var forgiftet.

Albansk: Gëzuar Arabisk: Noukbak fisihartik Engelsk: Cheers Estisk: Terviseks Finsk: Terveydeksenne Fransk: A votre santé Græsk: Ya mas Grønlandsk: Kasuutta Hindi: Yaba uutkuug Hollandsk: Gezondheid Italiensk: Alla salute Japansk: Kampai Kantonesisk: Gon bui Kreolsk: Santé’w Latinsk: Tibi propino Lettisk: Prozit Persisk: Be Salamati Polsk: Na zdrowie Portugisisk: À sua saúde Russisk: Za vashié zdarovié Somalisk: Farxad Spansk: Salud Thai: Tæo Tibetansk: Kyé rang ki dé tang la Tjekkisk: Na zdraví Tyrkisk: Serefe Tysk: Proost Ungarsk: Egészégére Vietnamesisk: Hoan hô Zulu: Siyajabula

04/14 SØRUM MAGASINET 23

Tomtebrygg - en juletradisjon

En av juletradisjonene jeg har videreført fra min familie, er å lage Tomtebrygg. Det er en forholdsvis enkel affære. Konsentratet får du kjøpt på dagligvarebutikken, og så er det bare å følge oppskriften som står bakpå. Alt en trenger er et blandekar på 20-25 l, rørepinne, noe å dekke karet til med, + hevert og rene flasker. Av ingredienser i tillegg til ekstraktet; kun vann, sukker og gjær. Husk bare å starte i tide! 10 desember – da bør du sette ølet om du vil ha det klart til julaften. Pass på at vannet ikke er for varmt, da dreper du gjæren. Jeg tror ikke dette ølet inneholder noe særlig alkohol, men godt er det! NB! Om du er ute etter et øl som smaker som “vanlig” øl, er ikke Tomtebrygg tingen. Da må du heller gjøre som så mange andre; starte ditt eget mikrobryggeri.

TEKST RITA NYBORG FOTO ORREFORS

TOMTEBRYGG

1 fl tomtebrygg 800 g sukker 40 g gjær (eller ølgjær) ca 15 - 20 liter vann SLIK GJØR DU: Bruk en stor bøtte, blandekar el.

Varm opp vannet til ca 30 grader, løs opp sukker og gjær, tilsett tomtebrygg.

Sett lunt noen dager, gjerne på varmekabler, og fjern skummet som danner seg.

Dekk til med et kjøkkenhåndkle, så ikke noe faller oppi.

Hell ølet over på rene flasker, skru igjen og sett kaldt noen uker.

For en variasjon i smak, bytt ut en del av sukkeret med sirup, maltekstrakt eller mørk sirup.

24 SØRUM MAGASINET 04/14

Julegavetips!

Hell juleølet på noen fine flasker og lag gjerne dine egne et iketter for å gi gave n et ekstra personlig pre g.

Andre lettvinte øltyper

HANNAS ØL

600-750 g sukker 8 l vann 2 ts gjær litt sukkerkulør 1 hel flaske eksportøl 1 hel flaske bayerøl eller 2 hele flasker vørterøl SLIK GJØR DU: Sukkeret oppløses i lunket vann. Likeså gjæren. Ølet blandes godt, tappes på rengjorte flasker og korkes med naturkork el. På brusflasker med skrukork. Ferdig til bruk etter 3-4 dager

LETTVINT ØL

8 l vann 12 hel flaske bayerøl 700 - 800 g sukker ca. ½ pakke gjær litt sukkerkulør SLIK GJØR DU: Blandes på sammemåt som Hannas øl, men kan drikkes etter to dager.

EINEBÆRØL

14l vann ¼ kg einerbærkvister 40 g humle 1 dl støtte einerbær ¼ kg kandissukker ½ kg farin (hvitt sukker) 50 g gjær SLIK GJØR DU: Kok opp einerbærkvister, einerbær og humle i et vann et kvarter. Siles. Ta en liter av einerlågen og kok den med kandissukker.

Brun farinen i stekepanne og tilsett litt væske. Blandes med det øvrige. Rør ut gjæren og ha den i.

Rør godt! Etter to dager kan ølet skummes og helles på rengjorte flasker.

Bør stå i 2 - 3 uker.

Sagt om øl: «Når ølet går inn, går vettet ut, men trøsten er at hver som drakk, får sitt vett igjen.» Håvamål «Han var en vis mann, han som fant opp ølet.».

Platon(428-348 f.Kr.) gresk filosof «Det å selge dårlig øl, er en forbrytelse mot den kristne nestekjærlighet.»

- Fra byloven i Augsburg idet 13. århundre.

«Det er bedre å tenke på kirken når du sitter i ølstua, enn å tenke på ølstua i kirken.»

Martin Luther (1483–1546) Tysk prest og kirkereformator.

«Man er ikke en skikkelig nasjon hvis man ikke har øl og et flyselskap. Det hjelper hvis man har et slags fotballag og atomvåpen, men øl må man i det det minste ha.»

- Frank Zappa (1940-1993) Am. Komponist og musiker.

«Jeg smakte et godt øl i England. Jeg tror det het pint!»

Frank Strandli (f. 1972) Norsk fotballspiller. «Øl passer til alt unntatt wienerbrød, men hva skal man med wienerbrød når man har øl.»

Gösta Hammarlund (1903−1987) Svensk-norsk avistegner (Dagbladet) og illustratør.

«Hvis du ser en øl, gjør den en tjeneste; drikk den!»

Michael Jackson (1958–2009) «Jeg arbeider fram til klokken øl.»

Stephen King (f. 1947) Amerikansk grøsserforfatter.

«Gi meg masser av øl. Godt øl og billig øl, og det vil aldri bli revolusjon.»

Victoria (1819−1901) Dronning av England.

04/14 SØRUM MAGASINET 25

- kordirigenten som e HILDE FAGERBEKK TEKST/FOTO BERIT LEIKHAMMER / PRIVAT EIE

Det både synger og summer rundt Hilde. Dirigenten i « Fossegrimen Sørum Bygdekor» har egne honningbier som trekker på kløver og villbringebær. «135 kg på 3 kuber i år!» Bra jobba av de flittige små! Hilde har stor respekt for biene sine. Plenklipping planlegges etter hvor biene befinner seg – de skal ikke uroes. Har de satt seg til inni garasjen, lukker hun ikke døra før de har dratt sin vei. «Det har jo blitt noen stikk... men da har det ofte vært en dum manøver fra min side», sier hun og skrur korken av honningglasset merket «Hildes sommerhonning».

26 SØRUM MAGASINET 04/14

elsker bier

På det trivelige kjøkkenet i 50-tallshuset like ved Seterstøvegen på Årnes byr hun på te og honning på skje. «Hvis man blander honning i teen, så blir den nok søt, men alle de fantastiske næringsstoffene som finnes i honning, de blir borte. Jeg bruker honning i stedet for sukker til alt», sier hun,. «honning inneholder både sporstoffer, mineraler og mange vitaminer, og siden honning inneholder mye fruktose, holder f.eks. blodsukkeret seg mer stabilt.» Gode grunner til å sørge for honning i huset!

«Trondhjæmspia» Hilde er født i Trondheim, men familien flyttet til Røros da hun var 4 år. Foreldrene var aktive innen musikk, og hun begynte tidlig å interessere seg for pianoet hjemme. Som lita jente lærte hun «pekefingervalsen» av mor. Da hun var 9 år, begynte hun med pianoundervisning. «Helt fra jeg var lita har jeg likt å øve», smiler Hilde.

Vi kikker inn på pianoet i spisestua. Dette står ikke bare til pynt, men er godt fylt opp med noter på lokket, som står åpent. «Det er et finsk Fazer piano, og jeg fikk det etter min mor». På ungdomsskolen tok hun musikk som valgfag, og på Heimdal videregående skole ble det musikklinja. Hun spilte både tverrfløyte, klarinett og trombone, og det ble noen opptredener rundt om kring. «Jo, jeg husker at jeg var med i et nisseorkester for lenge siden», minnes hun.

Musikkonservatoriet Etter endt videregående ville Hilde fortsette med musikken. Hun valgte sang som hovedinstrument på konservatoriet med piano og trombone i tillegg. Etter tre år ved Musikkonservatoriet i Trondheim var Hilde Fagerbekk blitt musikkpedagog, eller faglærer i musikk. Et av de første oppdragene hun hadde, var å ta over dirigentoppgaven i «Arbeiderforeningens Mannssangforening Trondheim». Litt av en ildprøve for en 19-åring der gjennomsnittsalderen på kormedlemmene var 70 år – og hvor korets mangeårige dirigent stod i koret fordi han heller ville synge enn å dirigere... I en periode var hun også lærer på den kommunale musikkskolen på Støren.

Lærer’n Hilde Hilde giftet seg og flyttet til Auli. Hun har to voksne sønner og ei datter på 15 som bor hjemme ennå. Hun har hatt flere jobber som musikklærer på Romerike, bl.a. Sten-Tærud, Kjellervolla og Sagdalen i Skedsmo, videre Sørumsand, Udnes, Auli og Haugtun. «Etter 9 år på Haugtun, sa jeg opp fordi jeg hadde lyst til å gjøre noe annet». Hun beveget seg over i voksenopplæringen med norskundervisning for minoritetsspråklige elever og har undervist både i Sørum og på Kongsvinger. Nå er hun ansatt ved GIV IKS - Glåmdal interkommunale voksenopplæring som ligger i Kongsvinger og er knyttet til Høgskolen i Hedmark. Den eies av fylkeskommunen og flere kommuner rundt.

Dette er en jobb hun stortrives med. «Personalet blir oppmuntret til å gå på kurs og får frihet til å utvikle gode opplæringstilbud». Med Hilde som koordinator har Kartleggingsteamet utviklet et eget system med leseprøve på alle språk for å gi nyankomne flyktninger et språktilbud på rett nivå. «Jeg treffer så mange spennende mennesker fra ulike land. De har ulik bakgrunn og ulike forutsetninger, men alle har den samme drømmen: frihet fra frykt, fast jobb og et godt liv i Norge for seg og sine. På to måneder økte elevantallet på GIV fra 65 til 265, så jeg skal si at vi fikk snudd oss rundt! Vi måtte bare finne løsninger». Hilde har tilleggsutdanning i spesialpedagogikk, noe som har kommet godt med.

«Jesus Christ Superstar» «Jeg var uten kor i to år. Det gikk ikke!» smiler Hilde og tenker tilbake. De over 50 medlemmene i «Fossegrimen Sørum Bygdekor» forstår det veldig godt. Koret og Hilde trives med hverandre. I to omganger har koret hatt Hilde Fagerbekk som sin dirigent, første 04/14 SØRUM MAGASINET 27

gang fra 2002 - 2007. I 2012 ble hun spurt om å komme tilbake, og der er hun fremdeles.

«Fossegrimen» har stor spennvidde i sitt repertoar, fra kirkemusikk, negro spirituals, viser, folketoner, pop, jazz, blues og julesanger. Julekonserten i Blaker og Sørum kirke er et «must» for mange Sørumsokninger. To år på rad samarbeidet Fossegrimen med Hanne Krogh på julekonsertene.

Rockeoperaen «Jesus Christ Superstar», med tekst av Tim Rice og musikk av Andrew Lloyd Webber, ble den store, dristige satsningen for å markere bygdekorets 90-års jubileum i år.

Sammen med Nes janitsjarkorps, under sin dirigent Thomas Høiby Verket, ble en kortversjon av den populære musikalen framført for fulle hus i Nes Kulturhus. Det ble en uforglemmelig kveld der korps, band, kor og lokale solister, tilsammen 100 personer, ytet sitt aller beste av musikalitet og sangglede. «Det var en intens prosess med store utfordringer for den enkelte. Stemmen er et personlig instrument, og man må virkelig satse, ellers går det ikke med et så krevende prosjekt. Vi måtte få til et klangleie og et nivå vi kunne stå inne for. Hele prosjektet var avhengig av at kormedlemmene virkelig trodde på opplegget. Det gjorde de, og det gjorde jeg!»

«Flittig som ei bie...»

«Den som driver med bier, forstår virkelig hvor riktig det uttrykket er», sier birøkteren Hilde, «men for oss som driver med birøkt, er det en rolig og fredelig syssel». Hun forteller at hun blir mer og mer fascinert av bienes liv.

Hvordan kom du bort i birøkt, vil vi vite. Hilde forteller at hun dirigerte et damekor i Lillestrøm. Hun ble kjent med ei eldre dame i koret som pleide å sitte på til Lillestrøm. «Det var en meget beskjeden dame, men jeg ble grepet av hennes iver og glød for disse skapningene, og så begynte jeg selv». Hun forteller videre at hun er medlem av Raumnes Birøkterlag og har gått på kurs i Norges Birøkterlag og er sertifisert birøkter gjennom Mattilsynet. Det innebærer at man kan bekjempe sykdomsforløp hos bier og rense ureine kuber.

Bidronninga og hennes undersåtter Kan du fortelle oss litt om biene dine? Hilde tenker seg om. Her må man velge ut noe, for temaet er stort. Iveren også.

«Spør du ti birøktere om birøkt, får du elleve ulike svar... I tillegg til det globale perspektivet om hvilken unik rolle biene spiller for vår eksistens her på jorda, er det noe magisk med biene. Noe jeg ikke blir lei av uansett hvor mye jeg holder på og lærer om faget. Myten sier at birøktere er gamle menn med hår i ørene, med lusekofter og slagstøvler. Tidene forandrer seg.

I dag har vi glødende engasjerte unge kvinner og menn, som har fått et større perspektiv på et samspill mellom planter og dyr.

28 SØRUM MAGASINET 04/14

I en bikube finnes det ei dronning, droner (hannbier) og arbeiderbier (hunnbier).

Dronninga legger to slags egg; befruktede egg som skal bli til arbeidsbier og ubefruktede som blir til droner. Disse blir igjen fóret av arbeiderbiene i den perioden det tar for bien å utvikle seg fra egg til larve, og etter hvert til en ferdig bie. Alt dette skjer i bivokscellene i yngelrommet. Dronene bruker 24 dager før de kryper ut av cellene sine, og arbeiderbiene 21 dager. Dronene har én funksjon her i livet og det er å pare seg med nye dronninger. Når en arbeiderbie kryper ut av cellen sin, snur hun seg og pusser cellen etter seg. Da er den rengjort for dronningen å legge et nytt egg i.

Så får arbeiderbien jobber som rengjøringsog ammebie for nye larver, mottaks- og lagrebie og senere trekkbie. Vaktbie er også jobb for de eldre biene. Da står hun vakt ved inngangen av kuben for å hindre bier fra andre bifolk og andre insekter, å komme inn i kuben.

Det er en del jobb med bier gjennom sommersesongen. Biene har lagret honningen sin i rammene nede i bikuben. De forsegler cellene med bivoks, slik at honningen ikke renner ut. Ei honningslynge er som en sentrifuge. Min har plass til 4 rammer og har håndsveiv. Jeg skreller av forseglingsvoksen på rammene (se bildet), setter rammene ned i slynga og begynner å sveive. Honningen blir slynget ut, legger seg i bunnen av slynga og jeg tapper den derfra over i en stor dunk. Da er honningen flytende. Deretter rører jeg i honningen i ca to uker. Litt hver dag. Når jeg kan se et “marmor-”mønster i honningen ved røring, er det på tide å få den over på glass».

Navnet «fossegrimen» I norsk folketro var fossegrimen et vette, et overnaturlig vesen, som holdt til ved elver og særlig fosser. Fossegrimen formidlet naturens mektige klang på fela si – lyden av skogens sus, vindens sang og fossens mektige dur. Han lærte bort kunsten til den som var villig til å ofre noe for det. Et godt kjøttstykke ville han ha kastet til seg i fossen tre torsdagskvelder på rad. Det måtte skje i dypeste hemmelighet.

Prøvde man å lure fossegrimen og kaste til ham et magert kjøttstykke, ville han ikke lære bort en eneste tone på fela. Da suste det illevarslende i fossen, og fossegrimen ropte forarget: “Eg skal læra deg å stilla, men ikkje å slå. Du gav meg et lår som inkje var på” (jeg skal lære deg å stemme fela di, men ikke å spille på den. Du gav meg et lår som det ikke var kjøtt på). Det fortelles at Myllarguten lærte å spille av fossegrimen mot at han satte sin sjel i pant. Litt må man ofre!

Pus sier at praten er over En svart og hvit «vakkerpus» har ligget tålmodig på fanget til matmor under intervjuet og har

malt høylydt under kjøkkenbordet. «Vi har to katter her», forteller Hilde, «begge kommer fra Foreningen for omplassering av dyr». Piano med oppslåtte noter, gitar i et hjørne, katteluke ut til verandaen, hyggelig, gråmalt tregolv på kjøkkenet og mye lys inn i rommene forteller om trivsel for både to- og firbente her i huset.

Pus hopper ned fra fanget og vil ut. Med et glass «Hildes sommerhonning 2014» i hånda sier jeg takk for meg, men kommer på én ting: Selger du honning?

«Ja, det gjør jeg så lenge jeg har ... så må du få med at julekonserten i år blir 6. desember i Sørum kirke og den 7. i Blaker».

NGSKONTORET FOTO: OPPLYSNI RN KO OG ØD FOR BR

Hildes honningkake 4 egg 200 g sukker 250 g honning 550 g revne rå poteter (kan erstattes med gulrøtter el epler) 300 g hvetemel 50 g potetmel 50 g hakkede mandler/valnøtter 2 ½ ts bakepulver 1 ts pomeranskall (kan sløyfes) 1 ts stjerneanis 1 ts kanel 1 ts kardemomme 1 ts nellik 1 ts ingefær 50 g sukat/rosiner Stekes på 175 grader, 45 - 60 min.

Ha sjokoladeglasur over hvis du ønsker det.

04/14 SØRUM MAGASINET 29

Sørum Etabl. 1947

Besøk oss på www.nilsen-info.no Tlf: 63 82 88 80 Medlem av

- Utfører alt innen renhold www.anker-renhold.no

30 SØRUM MAGASINET 04/14

GLASSMESTEREN PÅ SØRUMSAND

Trenger dere isoler- eller energispareglass? kontakt oss, vi gir deg fast forhåndspris på utskifting av nye glass.

• Låser • Speil

• Alt i glassarbeid • Dører og vinduer

• • • •

Garasjeporter Ser vice Portåpnere Fjernkontroller

• Vi lager vannbrettbeslag og takbeslag etter mål.

Se våre hjemmesider: www.noractor.no Man - Fre. kl 07.30 - 16.00

Blakervn. 9b 1920 Sørumsand Tlf: 63 86 85 20 post@noractor.no

Web: portspesialisten.com Tlf: 67 41 41 90 Kuskerudvegen 3, 1920 Sørumsand

Regnskap

Rådgivning

Lønn / Fakturering

Likningspapirer

Sørum Økonomi AS - Tlf 63 86 64 50 - knto@sorumokonomi.no

04/14 SØRUM MAGASINET 31

Stomperudmesterskapet STOMPERUDRENNET i VENNER vedkloyving 5.april 2014 ble Stomperudmesterskapet i vedkløyving arrangert for første gang.

Vinnere ble Kathrine Julton fra Julton i Sørum og Gunnar Foss fra Foss i Blaker.

STOMPERUDMESTER TEKST/FOTO SØRUM IL

32 SØRUM MAGASINET 04/14

n i fjor.

Kirsten Ormstad var med i konkurranse

Vinner i 2014: Gunnar Foss og Kathrine Julton

Mange ivrige deltakere prøvde å kjempe om å vinne.

Historikk Etter flere gode gammeldagse vintre ble det i 2013 igjen en snøfattig vinter i Sørum. Sørum Il måtte flytte Stomperudrennet til Nannestad.

Hjemme i Sørum var deler av løypa brukbar, men utenom lysløypa og noen skogsbilveier var det for lite snø. Sørum Il hadde innsett at skulle vi få brukbare skiløyper i Sørum så måtte det store investeringer til og det ble utarbeidet søknad om spillemidler.

dro arrangementskomiteen i gang igjen våren 2014. Programmet for dagen ble diskutert.

Komiteen skjønte fort at de ikke kunne kopiere programmet fra året før og valget falt til slutt på å arrangere en konkurranse i vedkløyving med øks. Konkurransen skulle være åpen for alle over 15 år. Siden Sørum Il har tillatelse fra Egmont Forlag til å bruke Stomperudfiguren, fikk komiteen laget egen logo til arrangementet.

T-skjorte som forteller at de er regjerende Stomperudmestere i vedkløyving fram til neste år. Forut for finalene kunne publikum tippe på hvem de trodde ville vinne. Pga mange konkurerende aktiviteter denne dagen ble publikumsantallet lavere enn arrangøren hadde håpet. Arrangementet gikk allikevel med overskudd som uavkortet ble gitt som gave til Sørum Il. Gaven er øremerket til utbedring av løypetrassèen.

Med dette bakteppet begynte Odd Skjellevik fra Egner i Sørum å tenke på hva som kunne gjøres for å beholde Stomperudrennet i Midtbygda. Han kalte sammen en gjeng karer; og dermed var Stomperudrennets venner etablert.

Våren 2013 arrangerte Stomperudrennets venner veddag i Lørenfallet med Sørum Il som medarrangør. Blant aktivitetene var en kappestrid; mann mot maskin. Her konkurrerte Odd Skjellevik med øks i vedkløyving mot gamle vedkløyvere og nymoderne vedmaskiner.

Vinner av konkurransen ble Kjell Egner fra Aasgaard i Sørum med sin vedmaskin. Men alle som var tilstede var mye mer imponert over Odd Skjellevik (72 år gammel). Han kom på andre plass; knepent slått av vinneren.

5.april 2014 ble det arrangert Stomperudmesterskapet i vedkløyving for første gang.

I mesterskapet var det en dame- og en herreklasse. Konkurransen gikk ut på å kløyve flest mulige vedkubber og pakke dem i 60 l vedsekker. Den som hadde pakket flest sekker når tida var ute ble vinner. Jan Frode Løkken, som selv er vedprodusent, og Bjørn Blakstad var myndige dommere, og de skulle gi trekk hvis vedkubbene var for grove eller sekkene for slunkne pakket.

Stomperudmesterskapet i vedkløyving 2015 Stomperudmesterskapet i vedklyving er kommet for å bli. Mesterskapet i 2015 arrangeres i forbindelse med Sørumfestivalen i slutten av januar.

Under arrangementet kunne publikum tippe på hvem de trodde ville vinne. Alle som tippet riktig fikk premie som var gitt av handelstanden i Lørenfallet og omegn. Arrangementet ga et pent overskudd som ble gitt som gave til Sørum Il øremerket utbedring av løypetrassèen.

Fra Veddag til Stomperudmesterskap Oppildnet av suksessen fra første gjennomføring

Arrangøren hadde håpet på mange forhåndspåmeldinger, men dagen før arrangementet hadde ingen meldt seg. Det måtte derfor litt oppsøkende virksomhet og en god del telefonering til før deltagerne var klare. Det viste seg at ungdommen var vanskelig å få med, så gjennomsnittsalderen i finaleheatene var relativt høy.

I dameklassen deltok fem deltagere og i herreklassen var det seks. Konkurransen ble jevnere enn mange hadde forestilt seg. Til slutt ble Kathrine Julton og Gunnar Foss utropt som vinnere. Vinnerne fikk diplom og en eksklusiv

Odd Skjellevik: initiativtager

04/14 SØRUM MAGASINET 33

ÅRET S JULE

FORESTILLI

NG

EVENTYRET OM JULEROSEN – en spektakulær forestilling for hele familien!

Fredag 28.11.

Lørdag 29.11 Søndag 30.11.

HOBBITEN

kl 19.00 kl. 18.00 kl. 17.00

Billetter kr. 250/200 Familiepris (minimum 4 stk) kr 180,00 www.neskulturhus.no

– FEMHÆRERSLAGET på regionens eneste THX-kino fra 10.12.14!

KL.19.00, KL.17.00 FREDAG 28.11 SØNDAG 30.11 KL. 18.00 OG 200/250,BILLETT KR.

LØRDAG 29.11

Besøksadresse: Sørumsandvegen 73, 1920 Sørumsand post@tanngarden.com Telefon: 63 82 72 54

MNTF-tannlegene: Rita Tilley Wilberg • Julie Wilberg Brandvik • Heidi Grotle-Sætervoll • Leif-Herman Wilberg – spesialkompetanse i implantatprotetikk • Asgeir Grotle-Sætervoll – spesialist i periodonti • Petter Wilberg – doktorgrad-stipendiat og spesialistkandidat i oral medisin og oral kirurgi • Tannlege Gaute Johnsen – doktorgradstipendiat og spesialistkandidat i endodonti (rotfylling) • Tannpleier: Unn Kristin Gaustad

Vis deg frem lokalt med en annonse her!

Kontakt oss på sorummagasinet@blatt.no

34 SØRUM MAGASINET 04/14

Vi holder til i lokalene etter fred’s bil på Helne/ Snippen

Åpningstider: man-tors 07:30 - 16:30 fredag 07:30 - 16:00 lørdag stengt

HELLNE BOLIGER

Forskjellig bebyggelse som passer alle faser i livet

Solrike terrasser i rekkehusene i hjerte av feltet.

Fine uteplasser.

Boligtyper: • 36 stk Rekkehus (BRA: 92 m²) • 14 stk kjedet enebolig (BRA: 166 m²) • 16 stk kjedet enebolig (BRA: 140 m²) Sorgenfri fra inngangssiden.

Klar for hjemmekos.

Kontaktinfo: Thomas Johan Hagen Tlf: 951 34 707 - thomas.johan@bakke-as.no 04/14 SØRUM MAGASINET 35

av Sørum Magasinet kommer ut i begynnelsen av neste år! Ønsker du å annonsere i neste nummer?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 post@blatt.no

Design: Blatt Gruppen Grafisk - www.blatt.no

Neste nummer