Sørum magasinet

Magasinet sørum

EN VILL MANN

KRISTOFFER CLAUSEN VAR 365 DAGER UTE I NATUREN HELT UTEN MATFORSYNINGER. SIDE 8-9

BINGEN LENSER

ET MEKTIG MINNESMERKE OM FLØTING AV TØMMER I SØRUM. SIDE 14-17

FOSS SØNDRE GÅRD

ØKOLOGISK LANDBRUK I SØRUM. SIDE 26-29

HERLIG SOMMERTID! Nå er sommeren snart kommet, hagene begynner å blomstre og balkongene bugner over det ganske land. Vi romerikinger vet å nyte sommeren. Late dager på stranden, grillfest, luking i bed og barnelatter.

Det er en herlig tid vi kommer til nå.

Sommer nummeret av Sørum Magasinet er fylt med interessante artikler for enhver smak. Vi skriver om de nye Blakerdagene som skal gå av stabelen for første gang 23-26.juni. Du kan også lese om Bingen Lenser som er et mektig minnesmerke for fløting av tømmer i Sørum. Er ikke bunaden og bunadsskjorten klar til 17.mai enda, så kan du lese om stell og vedlikehold av stasplagget på side 21.

Visste du at vi har noen som driver med økologisk landbruk i Sørum?

I artikkelen om Foss Søndre gård i Blaker kan du lese om gården som har drevet tradisjonelt landbruk siden midten av 1300-tallet, og i dag driver de økologisk landbruk.

Neste nummer av Sørum Magasinet kommer ut i september.

God lesing og god sommer!

Kathrine Liabø Kathrine Liabø Prosjektleder

Portettet denne gangen er med Kristoffer Clausen som bodde ute i naturen 365 dager uten matforsyninger.

Sørum Magasinet Nr. 2/2011

Ønsker du å annonsere?

Kontakt Blatt Gruppen AS tlf: 63 82 50 78 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: Istockphoto Baksidefoto: Newwave Layout: Blatt Gruppen Grafisk Opplag: 14. 000 eks

2 SØRUM MAGASINET 02/11

Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70

SIDE 6-7

OPPLEV BLAKER; TIL LANDS OG TIL VANNS OG LUFTA MED

SIDE 14-17

BINGEN LENSER ET MEKTIG MINNESMERKE

SIDE 26-29

ØKOLOGISK LANDBRUK I SØRUM

SIDE 8-9

EN VILL MANN

02/11 SØRUM MAGASINET 3

SØRUMSDILTEN Orienteringsgruppa i Frogner IL ønsker velkommen til Sørumsdilten for 37.gang. Oppfordrer nye innflyttere i kommunen til å bli bedre kjent i marka.

TEKST THORLEIF BLATT FOTO HELGE BUSETH

Helge Buseth, ansvarlig for Turorienteringen i Frogner IL, forteller at dette er et trimtilbud til hele familien. I år har idrettslaget satt ut 50 poster fordelt på 4 kart: Gullsmedåsen, Hexebergfjellet, Tretjern og Vilbergfjellet.

To av postene er ved kulturminner som det gis opplysninger om ved posten. Postene er som alltid merket, merket med røde og hvite postflagg. Helge Buseth og hans mannskap startet forberedelsene til årets turorienteringssesong allerede ved sist høst da postene ble tatt ned for sesongen. Da ble det allerede stukket ut nye poster for neste sesong.

Det er viktig at postene for årets sesong er på plass straks snøen har smeltet. Det er mange deltagere som ønsker å starte sesongen så tidlig som mulig.

Det oppfordres til å ta med litt godt å spise og drikke i sekken. Dette gjør turen i skogen til en hyggelig opplevelse. Turorientering kan man utføre når det passer en selv og en kan finne frem til postene i sitt eget tempo. For barna er det viktig at man lar de få stoppe opp, oppleve nærheten til naturen med litt lek og nygjerrighet på hva de finner på skogbunnen.

Mange synes det er godt å ha et mål å gå etter når de er ute på tur, og da er postene i 4 SØRUM MAGASINET 02/11

turorienteringen et utmerket mål. Det blir gjerne en sport i å se postene først når flere går sammen. I tillegg til naturopplevelsene, kommer man inn i terreng man kanskje aldri ville kommet inn i. Er du innflytter til kommunen, er turorienteringen en kjempefin mulighet til å bli kjent i kommunens turterreng.

Postene er også lagt ut på internett under adressen: www.turorientering.no. Der kan man registrere seg, krysse av for poster etter hvert som de besøkes. Her finner man også en turblogg der deltagerne kan gi kommentarer, diskutere og dele erfaringer.

Før man starter, må man kjøpe en deltagerpose.

Posen inneholder alt man trenger: Kart, postmarkeringer og et klippekort. Er det flere familiemedlemmer som vil klippe, kan man kjøpe ekstra klippekort. Deltagerne får poeng for hver post og opparbeider seg rett til merker, plaketter og diplomer. Dette blir delt ut på sesongavslutningen på høsten, Alle som sender inn klippekortet, får automatisk invitasjon til avslutningen.

Barneorientering I år har orienteringsgruppa også lagt ut egen barneturorientering både på Frogner

og i Sørumsand. Her brukes kartene over Vilbergfjellet, Hexebergfjellet og nordre del av Gullsmedåsen. Dette er en enklere turorientering med kortere turer og tettere mellom postene. Den er derfor ment å være mer turvennlig.

Kaffepost Kristi Himmelsfart dag mellom klokken 10.00 og kl. 13.00 arrangeres det kaffepost ved post merket i Gullsmedåsen. Det gis 10 ekstrapoeng for kaffeposten, og i tillegg er den en dagens løype med 4 ekstraposter som gir 2 ekstrapoeng pr. post.

Turorientering på nett Nytt av året er at postene er lagt ut på www. turorientering.no/Frogner. Her kan man registrere seg som deltager og så klikke på ”Sørumdilten”. Da får man opp alle postene og kan ”klikke” på de postene som er besøkt. Der får man raskt oversikt over hvor mange poeng som er opparbeidet., og hvordan man ligger ann i forhold til merkekravene.

Frogner IL ønsker lykke til i postjakten, og håper deltagerne får mange fine turer.

EN EPOKE ER OVER! Butikk og kabelselskap avviklet - installasjonsfirmaet består.

Etter at den kjente og respekterte Borger Hansen døde i oktober i fjor, har mye skjedd med de selskapene han forvaltet. Først ble kabelselskapet i Lørenfallet solgt til Canal Digital. Nå er også butikken i Sørumsand lagt ned etter mange års drift. T&B Hansen firmaet kan se tilbake på over 60 års drift i kommunen. Engasjementet til Borger Hansen for å støtte lokalsamfunnet, spesielt idrettslaget i Sørum, vil bli savnet.

Men en gren av virksomheten fortsetter. Alt i 2004 ble den elektriske installasjonsvirksomheten skilt ut som eget selskap. Da overtok de 6 ansatte driften, og dannet et aksjeselskap under navnet T&B Hansen Installasjon AS. De holder til i Rimi-bygget i Lørenfallet, og foretar små og store installasjoner av elektriske anlegg. De ansatte er erfarne og lokalkjente elektrikere med lang fartstid i bransjen. Og her er det ingen planer om avvikling, til det er arbeidsoppdragene for mange.

Fakta

Årlig turorientering. For 37. gang Arrangeres av Frogner IL Deltagerposene kjøpes hos: Esso, Lørenfallet Statoil service, Frogner Inter-sport, Skedsmokorset Bokhjørnet, Focus senteret, Sørumsand

02/11 SØRUM MAGASINET 5

Skansespillet fra 2007.

FOTO ANDERS HENRIKSEN

OPPLEV BLAKER;

TIL LANDS OG TIL VANNS OG I LUFTA MED! Skansespillet på Romerike AL setter opp Skansespilllet for 4. gang. 23. 24. og 25. juni. Nytt av året er at det også foregår Blakerdager, og de går også søndag 26. juni i tillegg til de dagene det er Skansespill.

TEKST RITA NYBORG FOTO ANDERS HENRIKSEN/RITA NYBORG

Skansespillet Skansespillet er skrevet av Håkon Qviller, og musikken er laget av Magnar Osland. Spillet tar for seg historien på og rundt Blaker Skanse fra 1683 og fram til i dag, med hovedvekt på 1718 og 1808, altså krigen mot svenskene.

Vi får oppleve krig og kjærlighet, sult og nød, hverdagsliv og fest, dype tragedier, intriger og morsomme opptrinn. Et ungt par, en gartner og mange barn tar oss ut og inn av historien. Prosjektleder er Trond Solberg og regien er ved Mari Mehus og Don Henrik Berg Larsen. Regissørene har ikke sett de tidligere forestillingene, og stiller dermed med blanke ark.

6 SØRUM MAGASINET 01/11

Dette skal derfor bli veldig spennende!

Forestillingene starter kl 21.30 på kvelden, og skal være ferdig til kl 23.00.

Blakerdagen Blakerdagene kom til etter initiativ fra Blaker Utvikling. Med et oppriktig ønske om å vise fram hele Blaker, inviterte vi med oss velene og øvrige lag og foreninger til et felles samarbeid. Overskriften for Blakerdagene 25. og 26. juni, blir derfor Opplev Blaker; til lands og til vanns og i lufta med! På grunn av Skansespillet blir det også Blakerdager onsdag 23. og torsdag 24. juni. Alle dager det er Skansespill vil det bli mulig for lokale

talenter å opptre for hatten ute blant publikum før forestillingen. Ta kontakt med Rita tlf. 47 17 05 77 om du vil være med! Det blir også kjøring med Tertitten og vandring med guide til Blaker Skanse ved hver avgang.

Ikke alle prosjektene er “landet” enda, det følgende er derfor en skisse, og programmet kan endre seg noe underveis, så følg med på www.blaker.no for nærmere informasjon. Det job bes også med flere alternativer, som vi ikke har fått skikkelige tilbakemeldinger på om lar seg gjennomføre.

BLAKERDAGENE Program

TORSDAG 23.6.11 KL 1700 Kl 1730 Kl 1800-2330

Kl 1800-2130 Kl 1800-2100

Kl 1800 Kl 1800-2000 Kl 1900-2100 Kl 1930-2100 Kl 2130-2300

Første avgang med Tertitten fra Sørumsand til Fossum Guidet vandring fra Fossum til Blaker Skanse Åpning og utstilling av Bergersen og Aurland i Nansenbygget Servering av mat og drikke ute Åpen verksteder og utstilling av Skansens egne kunstnere i Artilleribygningen Musikantene spiller Bli med på kjøretur med Skansespillets hester Utstilling av Birgitte Thiis i Kommandantboligen Folkedans ute ved serveringen Premiere Skansespillet

FREDAG 24.6.11 Kl 1200-2330 Kl 1200-2100 Kl 1200-2100

Kl 1700 Kl 1730 Kl 1800-2130 Kl 1800-2100 Kl 1800-2000 Kl 2130-2300

Utstilling av Bergersen og Aurland i Nansenbygget Utstilling av Birgitte Thiis i Kommandantboligen Utstilling og åpen verksteder av Skansens egne kunstnere Første avgang med Tertitten fra Sørumsand til Fossum Guidet vandring fra Fossum til Blaker Skanse Servering ute Egil Ødegård spiller og synger ute ved serveringen Bli med på kjøretur med Skansespillets hester Forstilling Skansespillet

Det er fremdeles plass til flere arrangementer på lørdag og særlig på søndag.

Dersom du eller din forening har lyst til å finne på noe, ta kontakt med Rita 47 17 05 77 Bergerbutikken vil også være åpen, men tidspunktene er ikke bestemt enda.

LØRDAG 25.6.2011 Kl 0830 Kl 1030

Kl 1000-1500 Kl 1000-1500 Kl 1100 Kl 1100 Kl 1130 Kl 1200-2330 Kl 1200-2100 Kl 1200-2100

Kl 1200-2100 Kl 1200-2100 Kl 1300-1500 Kl 1530 Kl 1530 Kl 1800 Kl 2130 2300

Frokostbad på “Bader’n” , Rånåsfoss familiebad Bilkortesje med Am-car-biler fra Bader’n til Blaker Skanse Flyturer med småfly over Blaker Åpen Slora Mølle Guidet tur til Fjuktjernet Første tur med Tertitten Guidet tur fra Fossum til Blaker Skanse Utstilling med Bergersen og Aurland i Nansenbygget Utstilling med Birgitte Thiis i Kommandantboligen Utstilling og åpne verksteder av Skansens egne kunstnere Veterankjørtøyutstilling på fotballbanen Servering ute Besøk av brannbilen Lokale talenter opptrer Ta en tur med Skansespillets hester Konsert ute og lokale talenter opptrer Forestilling Skansespillet Teppefallsfest Skansespillet

SØNDAG 26.6.2011 Kl 1000-1500 Kl 1000-1500 KL 1100 Kl 1400 KL 1400

Flyturer over Blaker Slora mølle er åpen Avgang med Tertitten /Opplev Sørum Guidet tur til Hærfankirka Tour de Blaker, sykkelritt

02/11 SØRUM MAGASINET 7

EN VILL MANN Et enestående eksperiment i nyere tid.

365 dager ute i naturen helt uten matforsyninger.

TEKST THORLEIF BLATT FOTO KRISTOFFER CLAUSEN

August i fjor kom Kristoffer Clausen tilbake fra sitt prosjekt med å leve 365 dager under åpen himmel, og kun spise det han kunne finne i naturen. Et prosjekt som det nå har blitt bok.

Om ikke så lenge kommer det en film om hans 365 dager ute under åpen himmel.

1.august 2009 dro han ut i villmarken sammen med hunden sin, gordonsetteren Frøya til et sted i Indre Sogn i nærheten av Lærdal. Området var nøye utvalgt. Det skulle være tilgang skog, vann og hjort. I tillegg måtte området ha lite nedbør og med typisk innlandsklima. Han hadde med seg våpen og fiskeutstyr, men helt uten matforsyninger. Avtale med grunneier ble inngått. Målet hans var å overleve 365 dager på vilt, fisk, bær, sopp og andre spiselige vekster.

All mat ble tilberedt på bål, og han sov under åpen himmel, i gapahuker og provisoriske gammer. Selv om dette året har vært noe av det mest ekstreme han har gjort, er han vant med med å oppholde seg i Guds frie natur. Vanligvis har han rundt 200 dager utendørs.

Jeg har lest boka hans, og ble fasinert av hvordan han taklet de mange utfordringene det var å skaffe seg mat hele tiden. Det var nok verst vinterstid, men opparbeidede matlagre gjennom høsten var til stor hjelp. Før prosjektet startet ”fetet” han seg opp, slik at kroppen hadde noe å gå. Allikevel kom han ned fra fjellet etter et år 25 kilo lettere.

- Hadde jeg startet på normalvekt, tror jeg ikke at dette hadde gått. Dietten var nok relativ monoton, forteller han oss under et møte vi hadde med han i begynnelsen av april. Etter å ha lest boka, slår det oss at du også har hatt noen fine gourmetstunder. Den 14. september skriver du følgende: “Jeg ligger nå ved bålet i gapahuken i den første av de to jaktcampene, som jeg trives svært godt i. Har akkurat spist meg god og mett på kokt hjortehode. Dette gjør godt for en sulten veidemann, og energien strømmer på nå som det er kjøtt i gryta hver dag.

8 SØRUM MAGASINET 02/11

I boka skriver du om ensomhetsfølelsen du hadde i enkelte perioder dette året. Alene hver dag og kun med hunden som selskap. Hvordan taklet du det?

Kristoffer Clausen Født: 1976 Fra: Sørum (Bodd i Tanzania og Botswana) Yrke: Produsent av jaktfilmer.

Selges via nett og i spesialbutikker for jakt og friluftsliv. Skandinavias fremste jaktfilmfotograf. Liker seg best utendørs .

Jakter både med børse og kamera.

2010: utga boka: ”En vill mann.

365 dager som jeger, fisker og sanker” sammen med forfatter Gunnar Omsted.

Tydeligvis jobber kroppen bedre på viltkjøtt enn ørret og bær, og jeg koser meg mens jeg spiser den fettholdige hjernen og graver frem fettvevet i øyehulene. Tunga er det også mye fett i, så den står for tur. Hvem savner en frossenpizza og wienerpølser når man har mat som dette?”

Isolert sett hører dette ut som et skikkelig gourmet-måltid. Men perioden bare med hjortekjøtt til hvert måltid, eller mange dager bare med ørret blir ensformig. Det er ikke mange karbohydrater i en slik kost. Derfor raste også vekten raskt nedover.

- Jeg hadde gjort grundige forberedelser før turen, både når det gjaldt valg av område, medbrakt utstyr og det mentale. Men hvordan forbrede seg på ensomheten? Den kommer når du minst venter det. Vel, nå var jeg ikke helt alene hele tiden. Jeg hadde av og til kontakt med grunneieren. I og med at jeg hadde med meg kamera, filmapparat og mobiltelefon, måtte jeg få tilgang til både sikker oppbevaring av utstyret og ladning av batterier. Prosjektet krevde også besøk fra forlaget som skulle utgi boka. Å sitte stille i skogen betyr ikke at man føler ensomhet. Jeg vil heller være ensom i naturen enn å føle meg ensom i byen.

Da vi kontaktet deg for dette intervjuet, satt du på en kafe i Oslo. Det var ikke akkurat det vi hadde forventet.

- Jeg er veldig urban. Selv om jeg tilbringer mye av året ute i naturen med børse og kamera, liker jeg det sosiale med venner og utelivet i byen. Jeg liker både å være ute i naturen og det å nyte godt av byen og det moderne liv. På denne turen blandet jeg moderne teknologi med naturmenneskets levesett.

Nå bor Kristoffer Clausen på Mangenskogen i Aurskog/Høland. Der er nok det rette stedet for han å bo. Langt fra byen, men allikevel nær nok til å kunne nyte både natur og urbant miljø. Leser du boka, lærer du også mennesket Kristoffer å kjenne.

01/11 SØRUM MAGASINET 9

10 SØRUM MAGASINET 02/11

Vi utfører alle typer sykkelservice - be om pris!

Vårens sykler er på plass!

FORSIKRING OG LEASING FOR LANDBRUKET Konkurransedyktige produkter tilpasset en gårdbrukers behov Landbruksyrket krever store investeringer i ulike typer næringsbygg, maskiner, utstyr og husdyr.

Til sammen utgjør dette store verdier. Verdier som krever en god og heldekkende forsikring skreddersydd landbrukets spesifikke behov.

Investeringene må i tillegg jevnlig fornyes og moderniseres for å sikre konkurranseevne og effektivitet. Leasingfinansiering gir driften bedre likviditet, større grad av fleksibilitet og økt fokus på kjernevirksomheten.

Kontakt Blaker Sparebank på telefon 63 86 69 30 for mer informasjon om våre forsikrings- og leasingprodukter tilpasset landbruket.

02/11 SØRUM MAGASINET 11

for gutta GRILLTIPS

Den jevne nordmann har fortsatt et lite stykke igjen før han kan kalle seg grillekspert. – Grillundersøkelsen vår viser at det er far som griller i over halvparten av tilfellene. Da trenger han noen raske tips, sier grillekspert Bjørn Tore Teigen ved Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

TEKST OPPLYSNINGSKONTORET FOR KJØTT FOTO NEWWAWE

Selv om grilling i utgangspunktet er veldig enkelt, er det nemlig noen grunnregler som bør følges.

Mange menn kjenner seg kanskje som grilleksperter, men de fleste har likevel noe å lære, sier Teigen. Ikke minst finnes det en del tilleggsutstyr og grilltriks som gjør matlagingen morsommere og enklere - og måltidet bedre.

Vanlige tabber Den vanligste feilen når man bruker kullgrill, er å starte grillingen for tidlig. Du bør vente til kullene er blitt helt hvite før du setter i gang, sier Teigen. Bruker du kull, er ekspertens råd at du investerer i et såkalt opptenningsrør.

Dette er en metallsylinder der du legger inn papir og kull, tenner på og venter til det har tatt skikkelig fyr, ca. et kvarter. Deretter tømmer du alt sammen rett i grillen. På den måten får du full fyr – helt uten tennvæske. Det er jo ingen tvil om at tennvæske setter en viss smak på maten, sier Teigen.

En annen vanlig feil, er å ikke utnytte mulighetene lokket på grillen gir.

Lokket er ikke bare der for å beskytte grillen mot støv når du setter den i garasjen. Med lokk på grillen kan du grille store stykker, for eksempel helt, utbenet lammelår. Lokket holder varmen inne og sørger for at kjøttet blir stekt på alle sider, sier Teigen.

Bruk mulighetene Teigen slår også et slag for indirekte grilling, det vil si at du lager soner på grillen der varmen 12 SØRUM MAGASINET 02/11

er mindre intens. Da får du bedre kontroll på grillprosessen.

Det er mulig å få kjøpt spesialbeholdere for kull som legges under grillristen. Det gir en mer ”temperert sone”. Denne sonen brukes til kjøtt som trenger lang steketid og kjøtt som skal ettersteke en stund. Har du ikke en slik spesialholder, kan du fylle kull bare på den ene siden av grillen. Legg deretter litt aluminiumsfolie oppå grillristen, så har du en sone der temperaturen blir litt lavere, sier Teigen.

Enkelt og godt Når menn griller, skal det gjerne være enkel og real mat. Teigen forteller at pølser, flintsteik og koteletter er guttas favoritter.

Dette er enkel og god mat som lett kan gjøre smakfullt, sier han. Teigen har ingenting imot en god ferdigsaus, men grillsaus er så enkelt å lage at man like gjerne kan gjøre det selv. Da blir også ovasjonene større.

Skjær noen snitt i svoren på flintsteika, og husk at grillsausen skal på når det bare er noen minutter igjen av steketiden, ellers karamelliseres sausen og blir svidd. Husk dessuten at pølser og burgere skal grilles, ikke forkulles. Burgere kan gjerne få ettersteke litt på en mindre varm sone på grillen, slik at de beholder saftigheten, men likevel blir gjennomstekte. Med en finish i form av godt og kanskje litt annerledes tilbehør, er suksessen i boks, tipser Teigen.

Slik griller du kjøtt Moderne griller er kraftige, og det er lett å brenne maten. Mat som er brent er verken sunt eller godt, og derfor er det greit å lære seg noen grilltriks: - Ikke ha kull i hele grillen, opprett en “temperert sone” med aluminiumsfolie på risten.

- Mindre og tynnere stykker har kortere grilltid og kan grilles på god varme.

- Større stykker trenger lengre grilltid og lavere varme for ikke å bli brent. Grilles best ved indirekte varme, og under lokk. Indirekte varme vil si å fyre med kull/gass på halve grillen. Ha kjøttet ved siden av varmen, og dryppskål i aluminium under.

- Når maten begynner å få passe farge, så legg den over på “temperert sone” for ettergrilling.

- Kjøtt med mye fett eller mye marinade på utsiden, gjør at fett kan dryppe ned på varmen.

Hvis det flammer opp flytter du kjøttet over på folien til flammene har slukket.

- Pølser og burgere blir fort brent, bruk derfor svakere varme.

- En gassgrill har som oftest flere bluss, og det er enkelt å redusere eller slå av varmen på ett eller flere bluss.

02/11 SØRUM MAGASINET 13

Bingen Lenser - et mektig minnesmerke om fløting av tømmer i Sørum TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO BJØRN REHOFF LARSEN

14 SØRUM MAGASINET 02/11

FOTO ANNIE SELLE/DAG NORDSVEEN

Når man står på bruene over Bingsfossen på Sørumsand og ser ned i fossestrykene, blir en slått av hvilke krefter det er i vann. Om våren, når regnvann og smeltevann fra fjellparti og snødekte skoger nordafor tømmes ut i Glomma, stiger vannet og vasker innover elvebredden på sin ferd mot havet.

Brua over Veslefossen ligger nærmest parkeringsplassen på Bingensida. Herfra kan du se over til Sørumsand med Bingsfoss ungdomsskole og Bingsfosshallen inni alt det grønne. Du ser også Fyensand, der det tidligere var fin sandstrand og mange som badet. Der pleide de reisende å slå seg til når de var innom stedet. Fyensand ble også kalt ”limvika”.

Nevenyttige folk lagde gode sopelimer akkurat der, forteller historien. Ved Lushammeren har fiskerne for lengst har oppdaget djuphølet innved berget og de grumsete evjene, fulle av gjedde. Du ser den gamle fløterhytta, som Sørumsand og Omegne Sportsfiskeforening har tatt over. Lenger nede ligger Elvestad, det gamle fergeleiet der Krestjan ”sundmann” rodde folk og dyr over elva på en stor, flat pram før det ble bygd bru over Glomma. Bak deg ser du Bingsfoss Kraftsatsjon. På Bingensida kan du følge Natur- og kulturstien både oppover mot Blakersund og Rånåsfoss og nedover mot Hammeren. Flott utgangspunkt for tur langs Glomma!

Det du ikke ser, er de millionene tømmerstokker som har kastet seg utfor Bingsfosstrykene gjennom flere hundre år. Du ser ikke de enorme tømmervasene som har satt seg fast på fjella ute i strykene. Du ser heller ikke tømmerfløterne som står midt ute i fossen, våte til skinnet, og strever med å løse opp flokene med håndkraft og tømmerhaka for å få fart på stokkene igjen.

02/11 SØRUM MAGASINET 15

En arbeidsplass i mange hundre år...

Panormama fra Korpeberget

FOTO BJØRN REHOFF LARSEN

TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO ANNIE SELLE/DAG NORDSVEEN - SØRUM FOTOSAMLING

Du ser heller ikke alt søkketømmeret, stokker som ble for vasstrukne og tunge for flyt, og som sank til bunns. Det gjorde ikke tømmerfløterne heller, men de visste hvordan de skulle finne det og få det opp. Borte er også vassaga og kvernhuset – eller mølla – som må ha ligget på knausene like ved og ble drevet av fossekraft. Det er bare de gamle navnene som forteller om slik virksomhet i Bingsfossen – ”kvennhusberget”, ”saghølet” og ”møllehølet”. Uopphørlig vannkraft.

Virksomhet og kunnskap i generasjoner. ”Den spanske armada” Det som nå mest forteller om på Glomma, er de gamle lensekarene. Store steinkister ruver ute i elva. Ingen er i bruk lenger. Kommer du i båt nedenfra Fetsund, ”seiler” de mot deg som en hel armada. Slik har da også disse lensekarene blitt kalt ”den spanske armada”. Man kan ikke annet enn undre seg over disse majestetiske byggverkene. Hvorfor står de der? Hvordan ble de bygd? Hvordan ble de brukt? Er det lenge sida? Skal de bare langsomt forfalle?

Hva ble et lensekar brukt til?

Tømmeret som kom igjennom Bingsfossen, ble holdt tilbake ved Bingen lenser før det ble sendt i daglige ”porsjoner” ned til Fetsund, der det ble sortert etter tømmermerker. Noe skulle til sagene i Lillestrøm, noe skulle videre i vassdraget ned til Borregaard og bli til cellulose.

16 SØRUM MAGASINET 02/11

Lensekarene ved Bingen fungerte egentlig som enorme ”bremseklosser” ute i elva. De bremset tømmeret som kom. Lensekarene ved Bingen hadde attholdsfunksjon og ble kalt attholdskar. Det ble strukket ei sterk dobbeltlense mellom alle de ti karene på rekke fra Vestby til Hammeren.

Dette var ”stopperekka” eller ”tikarsrekka”.

Her ble millioner av tømmerstokker holdt tilbake, porsjonene ble sluppet av gårde ved å åpne lensa mellom to lensekar, ”sleppekara” ved Vestby.

Men et lensestrekk tvers over elva fordelt på ti kar ville aldri holdt uansett. Det måtte bygges attholdskar på oversida av stopperekka for å ta av for tømmertrøkken.

Den var enorm! I 1922 gikk det 2,7 millioner m3 gjennom Bingen lenser, og på tidlig 1950-tallet var det like oppunder 2 mill. m3 i sesongen. Det ble liggende en flere meter tykk tømmerlanning i elva, som gikk fra stopperekka og nesten helt oppunder fossen.

Tømmeret filtret seg sammen og ble nesten

som et stuegolv å gå på. Jeg kan huske vi gikk over elva på tømmeret om sommeren uten å bli blaut på beina en eneste gang.

Mye arbeid å bygge et lensekar Lensekar er ei laftet trekiste som hviler på elvebunnen. Påler ble slått dypt ned i elvebunnen med en pålemaskin. Der står de tett i tett, og store steiner ble fylt oppi. Når dette bunnarbeidet var ferdig utført og karet kom til syne på overflata, ble karet bygget opp med liggende laftestokker.

Det kunne være tømmer eller helst telefonstolper godt impregnert med kreosot.

Ingen sunn arbeidsplass å ha!

Steinene ble sprengt ut ifra et steinbrudd i Hammarsåsesn, like ved Nedre Romerike Vannverk. Det kalles den dag i dag for ”steinhølet”. Dette var vinterarbeid. All steinen ble kjørt ut til karet på isen med hest og slede. Det hendte at steinene var så store at det gikk bare én stein på et sledelass! Det var flere

hester som gikk i skytteltrafikk, og de klarte seg godt uten kjørekar. Arbeidet i steinbruddet krevde alt mannskap som fantes, så hestene fikk en klapp på rompa og fulgte sporet ut på isen. Steinlasset ble tømt opp i karet, og de fulgte et annet sledespor tilbake. De visste så godt hvor de skulle, hestene. ”Firkantkar” og ”rierkar” Det har eksistert flere lensesystemer og forskjellige lensekar gjennom tidene. Ved lavvann i mars kan vi se gamle kartomter ute i elva.

Den eldste kartypen, som er synlig i dag, er firkantkaret. Det har grunnriss med 7x7m sider og en høyde på ca 4 m. Men det viste seg at disse lensekarene ikke klarte å stå imot det store presset fra tømmerstokkene.

Karene tippet rundt. Karene måtte bygges større og tyngre.

Rierkaret har en større grunnflate, ca 10x10 m pluss en ”plog” oppstrøms så stokkene ikke skulle bli liggende og presse karet overende. De gled langs sidene på karet, og når tømmerlanningen tetnet til, ble trykket liggende å ”ri” på ryggen av dette karet. I

stedet for å bli tippet rundt, ble karet presset godt ned mot bunnen og stod enda fastere.

Rieren ble forsterket med doble togskinner av jern, så det ble ekstra sterkt. Det var direktør Johs. Johannesen ved Fetsund lenser som sto for denne nyvinningen – en konstruksjon som holdt godt!

I 1985 ble det slutt med å fløte tømmer gjennom Bingen og Fetsund lenser. Da overtok bil og jernbane frakten av tømmerstokkene.

Blir lensekarene borte nå?

Foreløpig kan vi telle 51 synlige lensekar ved Bingen lenser. Men vi ser også at nå forsvinner disse kolossene sakte foran øynene våre. De laftede sideveggene går gradvis i oppløsning. De enorme steinene som har vært fylt i disse lensekarene, møysommelig én etter én, de kommer nå til syne som store steinhauger. Det vokser opp ei og anna bjørk utpå karene. Elva fører nok sand og jord med seg til feste for et lite frø. I ett av karene holder beveren hus, du kan høre plasket, og noen ganger - hvis du er heldig – se’n på svøm ut mot karet. Den har slått seg til inni steinmassene.

Slik karene ser ut i dag, er det livsfarlig å

klatre på dem! Store steiner ligger på vippen og kan fort knuse en liten passbåt.

Virksomheten ved Bingen lenser er over.

Lensekarene og fløtermiljøet i Sørum forteller historien om en stor arbeidsplass i distriktet og en viktig næringsvirksomhet i et større perspektiv. Bingen lenser – identitetsmarkør, turistmål, læringsarena for kommende generasjoner. Alt ligger til rette. Men det haster.

Glomma venter ikke på at beslutninger om kulturvern skal tas, den bryter ned jevnt og trutt. Snart er restene også borte. La oss handle nå! Bingen lenseminneforening og Blaker og Sørum Historielag ønsker å samle interesserte som kan tenke seg å være med og utvikle idéer og planer om hvordan Bingen lenser kan bevares som et bærekraftig kulturminne, med røtter bakover i historien og bruksområder som hører nåtida. Møt opp på Festiviteten, Sørumsand, den 19. mai!

02/11 SØRUM MAGASINET 17

17. Mai

I GAMLE DAGER Bildeserie fra Sørum fotosamling fra 17.mai i gamle dager.

Einar Bakke er Sørumsandgutt, født i 1931. Om dette bildet kan han fortelle at perrongen på jernbanestasjonen på Sørumsand var et yndet samlingssted for små og store. Her sitter barn med norske flagg og venter på 17. mai-toget. Det kunne visst være kjølige 17. mai’er før også!

Gutten med hvit lue mener han er Bjørn Molstad, og han med svart lugg litt lengre bak, må være Per Burhol. Einar forteller videre: ”I 1945 pleide vi ungdommene å sitte her og vente på svensketoget, for mange norske soldater kom tilbake fra Sverige da. I bakgrunnen ser vi pipa på ”Trevar’n” og lessekrana, der gods fra Tertittens små containere ble lesset over til godsvogner på NSB hovedsporet”.

FOTO: SØRUM FOTOSAMLING

18 SØRUM MAGASINET 02/11

17. mai 19 rett fora 35 i svingen av n gamle Sørumsa Sørumsandvege tatt i 2. e n, nd apote tasje i S k. Bildet vendsen stikkveg e g r år en opp ti l Sørums den. Til høyre g år and, da s om nå.

FOTO SØ RUM FOTOSA

MLING

. kirke 17.mai 1915 på vei til Sørum a m or om nf Gl de er ne ov iet voksne blir rodd er tatt ved fergele Festkledde barn og e sto ferdige. Bildet en ian Elvestad ru ist sb Kr os til sf t ng se Bi hu r de to eleie, med rg fe d ta es Elv Dette var 12 år fø s se a JENT FOTOGRAF sand. Rett over elv TOSAMLING/UK FOTO SØRUM FO Kuskerud på Sørum til venstre.

– ”sundmannen” –

17. mai-tog gjennom

Lørenfallet (1945) SAMLING

FOTO SØRUM FOTO

1979)

and (

ms : Søru

/

G MLIN TOSA T O F E M FALL SØRU FOTO IG SKOG E SOLV

i 1979

a 17. m

17. mai 1932, Blaker Skanse.

Formannen i Blaker ungdomslag, Olav Fo ss, holder talen for samlingen på Blaker dagen under Skanse. Ved Blaker ungdomslags fane, Iversen og Frida Berg sees Harriet er.

FOTO SØRUM FOTO

SAMLING

02/11 SØRUM MAGASINET 19

BUNADEN ER ET STASPLAGG

- stell pent med den!

TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO BERIT LEIKHAMMER

Hvilken anledning passer bedre enn våren og selveste 17. mai til å finne fram bunaden, ta på seg nystrøket linskjorte og feste sølja i halslinningen! Vi settes i feststemning bare ved synet av en vakker bunad. Hvis du er så heldig å eie en bunad, så husk at den skal vare lenge - kanskje i flere generasjoner – så pass godt på den! Bunadtilvirker Astrid Engebø Hammeren i Zignatursting gir oss noen gode råd.

Trygg oppbevaring – uten møll Bruk en bunadspose i naturfiber som puster, gjerne i bomullslerret eller dunlerret. Et utvasket dynetrekk egner seg ypperlig! Bunaden har godt av å henges til lufting over natta etter bruk - ikke rett fra kroppen og inn i bunadsposen!

Husk at den må være helt tørr før den henges bort etter luftinga. Bunadsposen bør omslutte bunaden mest mulig. Pass spesielt på åpningen i toppen slik at møllen ikke lurer seg inn der.

Hvis man likevel skulle være så uheldig å få møll i bunaden, må den behandles i tre uker for å være sikker på at egg og rester av møll er helt borte. Første uka legges bunaden godt utbrettet i en svart søppelsekk i fryseren. Deretter skal den tas opp, tines, luftes og ristes enda ei uke.

Tredje uka legges den i ny søppelsekk tilbake i fryseren. Til slutt børstes og ristes bunaden grundig. Om det henger andre ullplagg i klesskapet, må også disse sjekkes godt!

Når bunaden skal henges bort Mannsbunadens bukse, jakke og vest henges på kleshenger. Buksa henges over tverrstaget med halstørkle, strømpebånd og bukseseler lagt pent over denne. Noen jakker og vester mister fasongen hvis de henges på kleshenger.

De kan legges i syrefri eske Ullstrømpene kan med hell legges i bunnen av posen. På denne måten har man alt samlet på et sted..

Kvinnebunader bør bøyes i livet og henges over ei godt polstret stang. Stanga festes til en vanlig kleshenger og henger under tverrstaget. Slik kan bunaden henge løst og ledig i klesskapet.

Vask og stell av bunadskjorta Vask alltid bunadskjorta for hånd etter bruk.

Blir den liggende uvasket, kan den gulne.

Lin tåler 40-60 grader. Hvis linstoff vaskes i for varmt vann, tærer det på linfibrene, og skjorta blir fortere slitt. Etter vask, skal skjorta skylles i fem vann – det siste skal være kaldt.

Linskjorter tåler verken klor eller blekemiddel i vaskemiddelet. Bomullsskjorter uten broderi, tåler vanlig hvitvaskprogram, men unngå sentrifugering. Lin – og bomullsskjorter henges opp dryppvåt - da går det lettere å stryke.

Legger du den bort strøket, kan den lett gulne.

Lin, bomull og silke må ikke komme i kontakt med plast. Hvis det er litt fuktighet til stede, så råtner fibrene. Når skjorta legges bort, er det lurt å legge den separat i en bomullspose, gjerne i et hvitt putevar. Den skal ikke henge, for da slites skulderpartiet. Skjorta er som regel laget i bomull eller lin, og angripes ikke av møll. Silkeskjorter må ligge helt tett.

Møllen spiser nemlig silke. Å stryke skjorta tar litt tid Mange gruer seg for strykinga, men Astrid gir råd. Dynk skjorta godt, helst 7 dager før du skal bruke den. Rull den tett sammen så fukten fordeles. La skjorta ligge i plastpose minst et par timer, men gjerne over natten. Stoffet tar ikke skade av å ligge i plast disse timene, og skjorta blir lettere å stryke. Ikke bruk for varmt strykejern. Middels temperatur er nok. Setter du jernet på max eller på lin, som det ofte står på strykejernet, kan den lett bli brun Stryk først én gang så den blir glatt. Heng den deretter til tørk et døgn. Deretter strykes den én gang til og la den henge til tørk et døgn igjen. Slik holder den seg glatt lengre. Heng skjorta opp så den blir helt tørr før bruk. Hvis ei skjorte strykes med brett på ermene hver gang, blir stoffet fort slitt i bretten. Om du behandler bunaden din riktig, vil den kunne være til glede og nytte i mange, mange år. God 17. mai!

Romeriksbunad til dame. Modellen L40 ble satt i produksjon ca 1940. Den kan være blå, rød eller grønn, brodert med ullgarn i forskjellige nyanser av gyllent og gult og litt rødt. På bildet øverst broderi på ryggstykket, nederst den fine borden på stakken. Bunaden er sydd av Olga Hammeren, som bodde på Vestby, Sørumsand.

Hun sydde fem bunader til familie og venner.

02/11 SØRUM MAGASINET 21

kunstnerpersonlighet

EN SPESIELL

ER GÅTT UT AV TIDEN Hans Chr. Bergersen er kunstneren som ingen kjente. Først for 2,5 år siden ble bygda klar over at de huset en kunstner med et atelier fullt av skulpturer, malerier og tegninger, som ingen hadde sett. Sørum Kunstforening arrangerte en utstilling med endel av arbeidene til Bergersen under Sørumfestivalen i 2009 og det ble en stor publikumsuksess. Både sambygdinger og Bergersens gamle elever og kolleger fra Statens Kunstakademi (idag Kunsthøgkolen i Oslo) forundret seg over det de fikk se. Sørum kommune eier et titalls skulpturer og tegninger som de har fått i gave fra Bergersens familie.

TEKST RANDI FJØRSTAD FOTO BLATT GRUPPEN GRAFISK / RANDI FJØRSTAD

Sørumkunstneren Hans Chr. Bergersen døde 1. mars i år, nær 95 år gammel. En særegen personlighet er gått ut av tiden. Bergersen etterlater seg et stort antall skulpturer, hvorav ca 40 skal stilles ut 23-25 juni i år i Nansenbygget på Blaker Skanse. Mange av skulpturene har ikke vært vist før.

I det hele tatt var ikke Bergersen glad i å stille ut. Han arbeidet i det stille, produserte nær sagt for eget lager.Han var et meget beskjedent menneske i all sin ferd. Flink til å rose andre, men om seg selv snakket han ugjerne.

Han brukt hele sitt liv i kunstens tjeneste.

Det å skape, arbeide hardt og leve asketisk er kjennetegnet på hele hans løpebane. Penger og berømmelse var aldri målet. Gleden over å stå i den skapende prosessen var nok. Som ung sendte han flere ganger inn arbeider til Statens Høstutstilling og ble antatt hver gang. Til søsteren sa han: Det blir så mye styr og skryt og det er ikke noe å skryte av!

Så det sluttet han med.

22 SØRUM MAGASINET 02/11

Etter en solid utdanning på Håndverk- og Kunstindustriskolen og Statens Kunstakademi ble han ansatt som lærer på Akademiet, med gipsstøping og formlære som sitt område.

Senere ble han både lektor og amanuensis.

Selv omtalte han seg som vaktmester, så overbevisende at alle trodde det var det han var. Akademiet ble hans arbeidsplass i 40 år.

Bergersen tegnet, malte og modellerte fra han var ganske ung. Som voksen lærte han hele Norges kunstelite å støpe i gips. I mange år reiste han på studieturer med elever og kolleger til Tyskland, Spania, Italia og Egypt. Han frydet seg over alt han så og skrev begeistret hjem. Det var spesielt de gamle mestrene han likte. Han holdt fast ved et naturalistisk formspåk hele livet.

I unge år var han også en habil idrettsmann og medlem i Leirsund idrettslag. Han likte å løpe og han løp fort og helst langt. Han deltok i NM i friidrett i løpsøvelser, men likte ikke å vinne. Slapp heller noen forbi seg.

Tredjeplassen passet hans beskjedne natur best, da slapp han alt styret sa han selv. Han løp også utenfor banen, eller syklet. Helt unntaksvis tok han buss eller tog inn til arbeidet i Oslo. De seks milene tur/retur ble som regel gjort unna med sykkel. En kunstnerkollega forteller: “ Vi andre tok buss mellom museene i Roma, men Bergersen løp”.

deretter ble Fjuk bofellesskap hjemmet hans frem til han døde 1. mars i år.

Ikke overraskende var han vegetarianer. Man spiser ikke sine venner sa han. Dyrene og naturen var han store inspirasjonskilde. Spesielt har han laget mange nydelige tegninger fra Odalen.

I forbindelse med salgsutstillingen 23-25 juni på Blaker skanse kommer det en bok om Hans Chr. Bergersen, som viser bredden i hans virke og gir et bilde av hans personlighet. Denne utstillingen blir siste mulighet til å se Bergersens arbeider samlet og til å sikre seg en skulptur.

Sammen med Bergersens skulpturer vil vi vise bilder malt av kunstneren Sissel Aurland fra Frogner.

Bergersen giftet seg aldri. Han vokste opp i en gjennommusikalsk familie hvor alle spilte og sang. Han kunne traktere mange forskjellige instrumenter og helst laget han instrumentene selv. “Jeg var så nøye på at de skulle være riktige at jeg måtte lage dem selv, sa han. Bergersen bodde i foreldrehjemmet hele sitt liv. I mange år sammen to andre søsken som heller ikke stiftet familie.

Tilslutt ble Bergersen boende igjen alene noen år. De siste årene i sitt liv tilbragte han først på Sørvald sykehjem,

Høsten 2010 tok Sørum kommune initiativ til at en av Bergersens statuer ble støpt i bronse og satt opp ved inngangen til nye Sørvald sykehjem.

Bergersens gamle elever, med kunstneren Per Ung i spissen, sier: “Bergersen kunne nok vært en like så anerkjent kunstner som noen av oss andre, men hans beskjedne natur sto i veien.”

Hans Chr. Bergersen Født: I Nord-Odal 16.sep.1916.

Flyttet til Frogner i Sørum sammen med foreldre og fire søsken i 1935.

Bodde i Sørum til han døde nær 95 år gammel i 2011.

Utdannelse: Utdannet ved både Håndverks- og Kunstindustriskolen og Statens kunstakademi.

Yrke: Senere ble Akademiet hans arbeidsplass i 40 år, først som hjelpelærer, senere som lektor og amanuensis med gipsstøping og formlære som sitt spesialfelt.

Utstilling: Bergersen ble antatt på Statens Høstutstilling flere ganger som ung, men han sluttet å sende inn og stille ut arbeider fordi han ikke orket oppmerksomheten som fulgte med.

Hans Chr. Bergersen 93 år gammel.

02/11 SØRUM MAGASINET 23

riaer.

kka med to c

Voksen alpa

RTINSEN

NDRA H. MA

FOTO ALEXA

Risoddvatnet ved Krøderen.

FOTO EDVARD ARN

Å TA VARE PÅ ØYEBL

Hva er denne trangen til å fange øyeblikket, stoppe tida og lete etter Motivet med stor M? Hva får en person til å Vi spør tre hobbyfotografer i Sørum, som viser oss noen få bilder hentet fra hver sin innholdsrike fotosamling.

TEKST BERIT LEIKHAMMER

Alexandra Halstvedt Martinsen Gården Smedsrud, like bak Sørum kirke, ligger vakkert til med store åpne jorder mot Bæreggrenda med elva Rømua imellom. Her bor Alexandra, som fyller 18 år i juli. Smedsrud har vært i familiens eie i flere generasjoner.

Hennes oldeforeldre het Gunnar og Else Halstvedt. Alexandras foreldre ønsket å satse på noe nytt og litt annerledes, og helt fra Chile hentet de alpakkaer – fremmede ”fugler” på Romeriksleira, men med den mykeste og edleste ull du kan tenke deg! Alpakkaene har ca 22 forskjellige basisfarger, av disse igjen er det en mengde variasjoner. ”Sørum alpakkafarm” ble etablert. Alexandra er både fotograf, selger og web-ansvarlig i firmaet.

På Smedsrud finnes det også hester og helt ny ridebane, og flere har stallplass til hestene sine der gå gården. Alexandra går 2. året på Sørumsand videregående skole. Hun har valgt Fotolinja på ”Medier og Kommunikasjon”. Vi treffer henne i kantina på skolen en solvakker marsdag.

Hvorfor fotograferer du, Alexandra?

- Jeg har ikke lyst til å bare leve her og nå.

Jeg ønsker å ta vare på øyeblikket og ta med meg videre de gode opplevelsene livet gir meg.

Jeg har alltid med meg kameraet mitt!

24 SØRUM MAGASINET 02/11

Du er jo bare drøyt 17 år… Hvor lenge har du drevet med fotografering?

- En to års tid…Jeg kjøpte meg kamera for konfirmasjonspengene mine. Et Canon 450D speilrefleks. Det bruker jeg ennå.

Men rogalendingen fant kjærligheten i Sørum og flyttet dit. Bjørn har i en årrekke drevet med verktøy og ventilasjon. Fotografering har han drevet med mer eller mindre hele livet, forteller han.

Fotolinja – var det et godt valg?

- Det er helt supert. Vi får temaoppgaver – det liker jeg veldig godt. Vi har lært masse av læreren vår, fotograf Anders Henriksen.

- Jeg fikk mitt første kamera da jeg var 8-10 år, mine foreldre hadde hatt det først. Det var et Kodak 1945-modell – det simpleste kameraet som kom etter boksekameraet. Jeg har det forresten ennå.

Har du tenkt å bli fotograf selv, kanskje?

- Nei, det har jeg faktisk ikke…Er litt redd for å miste interessen for fotografering hvis jeg gjør det til levebrød. Jeg har mer lyst til å bli lærer i barneskolen. Det er det jeg tenker på, sier Alexandra og går til klasserommet sitt borti korridoren.

Bjørn Rehoff Larsen Det er ikke ofte man ser Bjørn i farta uten kamera og bikkje. Han og Spot har gått utallige turer langs Glomma og i Hammarsåsen – og mange er vi som har gledet oss over Bjørns landskapsbilder fra Sørum og elva.

Han bor i et rødt, koselig hus i Lørenfallet, men de skarrende r’er forteller om oppvekst på helt andre kanter av landet. Bjørn er født i Stavanger, og med en far i Forsvaret har han flyttet landet rundt før han havnet i Skedsmo.

Det er vel neppe det kameraet du tar bilder med nå?

- Det ble jo flere etter hvert. Første speilrefleks fikk jeg i 1985, og da digitalkameraene kom, måtte jeg jo ha et. Nå har jeg et Nikon D80 med flere objektiver. Det jeg bruker mest, er 18-250 mm. Vet du forresten hvordan jeg fikk Nikon’en? Jo, det var gave fra barn, svigerbarn og barnebarn på 60-årsdagen min!

Hvorfor liker du så godt å fotografere?

- Tja… Det blir nesten som å ”låse” øyeblikket.

I ettertid kan man se hvordan ting var. Alt er i forandring hele tida, ingenting står stille.

Jeg syns det er fint å kunne dokumentere forandringer underveis, ikke bare det ferdige resultatet. Ta for eksempel den nye brua over Rømua ved Tangen. Jeg har vært der flere ganger og tatt bilder av hele arbeidsprosessen.

NE SKREPSTAD

artinsen og rdet! Ernst M

gje En prat over r. e i Blak

å Bruvollen

traverhest p

FOTO EDVARD

TAD

ARNE SKREPS

LIKKET...

En liten ”gåsunge” bli FOTO BJØRN REHOFF

r til!

LARSEN

å dra med seg kamera alle tenkelige og utenkelige steder?

Har du noe favorittmotiv?

- Det må bli naturen, det! Naturen med alle sine skiftninger. Lyset…. Stemningene i alle årstider.

Jeg tar en del panoramabilder men liker også å gå tett på motivet og fange naturens utallige, fine detaljer. Mange av bildene etterbehandler jeg på PC. Bjørn har aldri vært medlem i noen fotoklubb.

På fritida holder han også på med å lage en familiebiografi med tekst og bilder av foreldre, beste- og oldeforeldre. Gamle brev og beretninger fra hans fars tid som sjømann, er skannet. – Det er utrolig hva man kan få til med data og foto, sier Bjørn. Og det vet flere som har hatt gleden av å jobbe med Bjørn Rehoff Larsen. De fleste av bildene i boka ”Glomma gjennom Sørum – livet langs elva” er tatt av han med bl.a. Nikon D80. I Sørum-kalenderen for 2011 finner vi også Bjørns stemningsfulle bilder.

Edvard Arne Skrepstad I solhellinga ned mot Glomma med utsikt til både den gamle Rånåsfossbrua fra 1927 og den nye fra 1989, bor Edvard Arne med sin kone Sonja. I flaggstanga på tunet vaier en liten vimpel friskt i vinden. ”Knuslebruket”, sier Arne og smiler og mener visst den store

tomta som ligger inntil skogen, der det er både frukttrær, et eget drivhus og de vakreste Hurdalsroser. Hans barndomshjem. Faren Svend Skrepstad arbeidet på Rånåsfoss kraftsatsjon i sin tid. Stedet Rånåsfoss ble bygget opp omkring E-verket. Edvard Arne jobbet i mange år i Oslo Kommunes Oppmålingsvesen og avsluttet sin arbeidsperiode i Saudi-Arabia, der han deltok i et prøveprosjekt som gikk ut på å lage digitale sjøkart over Rødehavet.

Hva slags kamera har du nå?

- Jeg har et Canon 350D speilrefleks.

Helt siden 1986 har Arne vært medlem i Nes kameraklubb. I dag har klubben ca 50 medlemmer i, alle av forskjellig alder og med ulik erfaring i fotograferingens kunst. Møtene er på Hvam videregående skole, og alle er velkomne til å være med, uansett kamerautstyr.

I mars var det medlemsmøte med tema: Studiofotografering og bruk av blitsanlegg. ”Årets fotograf” velges og får sin premie på klubbens årlige julebord.

Hva liker du best å fotografere?

- Jeg har alltid vært mest opptatt av landskapet og motiver fra naturen. Det sier meg mest!

Det var annerledes før da det bildet du tok, var nøyaktig det du fikk tilbake i fotoforretningen?

- Ja, nå kan man jo gjøre ”alt” med bilder på data. Jeg liker å jobbe med bildene enkeltvis på PC’en. Bildets lys og kontraster gjør jeg lite med, men jeg beskjærer gjerne bildene for å forbedre selve motivet.

Du har vært med i Nes kameraklubb i 25 år.

Det vitner vel om interesse for foto?

- Mitt første kamera var et jeg fikk låne. Jeg var vel en 10-12 år, kanskje, men så ble fikk jeg mitt eget. Det var et Agfa med vanlig 135 filmrull, og bildene ble framkalt på fotopapir. Det som fenget mest, var nok et Mamaya M 645 med Kodak 120 film. Det var i ”sølvets tidsalder”.

02/11 SØRUM MAGASINET 25

- Økologisk landbr FOSS SØNDRE GÅRD TEKST THORLEIF BLATT FOTO THORLEIF BLATT

bruk

ØKOLOGISK LANDBRUK I SØRUM

Foss søndre gård har drevet tradisjonsrikt jordbruk siden midten av 1300-årene. I dag driver de økologisk landbruk.

TEKST THORLEIF BLATT FOTO THORLEIF BLATT/FRUKT.NO

Med utsikt direkte over til Blaker Kirke fra gårdstunet, driver i dag bonde Egil Foss med kona Berta økologisk jordbruk på slektsgården, i tillegg til melkeproduksjon. Egil sitter som 7 ledd i den gamle ætt under bnr. 2 der ætten har sittet lengst. Ætten som har gården nå, stammer kognatisk fra Kristian Huseby som kjøpte gården i 1752, og like ens fra Toreidætten.

I år blir Egil 70 år, og neste generasjon er klar til å overta. Egil og Berta har 2 sønner og ei datter.

Slekten forblir trofast mot jorda og det arbeidet som tidligere er langt ned gjennom generasjoner for å holde gården i hevd.

varer til forbrukerne, og at regjeringen vil styrke dette området. Regjeringen ønsker at det offentlige går foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder.

På begynnelsen av 90-tallet, fikk Egil Foss godkjent gården for økologisk drift.

Hva var årsaken til at du startet med dette?

- Jeg deltok på et seminar i Bø i Telemark. Tema for seminaret var: ”La jorda leve.” Dette ble en milepel for meg. Der fikk jeg øynene opp for hvor viktig det var å drive jorda fornuftig og på naturens egne premisser.

Økologisk landbruk har etter flere år blitt attraktivt å drive. Om enn ikke så attraktivt økonomisk.

Men dette er i ferd med å endre seg.

For oss som ikke vet så mye om dette, Egil Foss Myndighetenes søkelys på sunn mat hva betyr det i praksis å drive økologisk? (nøkkelhullmerkingen), og en mer bevist - Produksjonen av korn, poteter og grønnsaker holdning fra forbrukerne mot bruk av kunstige må ikke skje med kunstgjødsel eller sprøytilsetninger i matvarene, gjør økologisk drift temidler. Vi bruker kun naturgjødsel. Dette mer attraktivt. Regjeringen har som mål at 15 får vi rikt monn fra våre melkekyr. Det er også prosent av matproduksjonen og matforbruket i viktig å drive vekstskifte av jorda. Det betyr 2020 skal være økologisk. Videre sier Regjer- at jorda får anledning til å hvile. Vi ta også ingserklæringen at Norge henger etter andre hensyn til avrenning ned mot Glomma-vassland når det gjelder tilgjengelighet til økologiske draget. Det betyr at vi ikke pløyer om høsten.

28 SØRUM MAGASINET 02/11

Vi besøkte gården i slutten av mars. Da var familien i full gang med planlegging av vårens aktiviteter. Hvilke produkter skal det satses på i år, og i hvilke mengder? Vi blir fortalt at i år blir det lite korn og mye grønnsaker.

Poteter, gulrøtter, løk, kålrot, purre og selleri, er de sortene som prioriteres. Og etter hvert som grønnsakene blir modne, foregår omsetningen direkte fra egen gårdsbutikk. Et tilbud mange i Blaker og Sørumsand benytter seg av på høsten.

Dere kan da ikke klare å få stor nok inntekt av kun å selge økologiske produserte grønnsaker?

- Uten driften i fjøset går det ikke. Vi har 28 melkekyr. Og oksene vi har, sender vi til slakt når de er slakteklare.

Drives det også økologisk i fjøset?

- Nei, dessverre. Men vi har planene klare. Det vil kreves store investeringer i ombygging av fjøset. Myndighetene setter stor krav til driften.

Og slik må det være. Jeg vil nok ikke selv gjøre det, men neste generasjon vurderer en omlegging av driften

I følge naturvernforbundet.no så kan økologisk landbruk betegnes som: “Økologisk landbruk bygger på naturens premisser. Det benyttes ikke kunstgjødsel, kunstige tilsetninger eller syntetiske sprøytemidler. Dyr sikres plass, lys, luft og bevegelse. Økologisk Økologisk landbruk er en samlebetegnelse på driftsformer som bygger på et helhetssyn som omfatter de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen, både i lokalt og globalt perspektiv. I økologisk landbruk betraktes naturen som en helhet, hvor samspill gjennom kretsløpet er avgjørende for resultatet. Systemet baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser.

I 2010 økte godkjente økologiske arealer med 6,9%.

Myndighetenes mål I Stortingsmelding nr. 19, ”Om norsk landbruk og matproduksjon” er det nedfelt målsetting om at:

Hvem står bak merket?

Myndighetene i Norge, Sverige og Danmark har valgt Nøkkelhullet som symbol på sunnere matvarer. Kriteriene for hvilke matvarer som kan få Nøkkelhullet er fastsatt av norske, svenske og danske mat- og helsemyndigheter i fellesskap.

I Norge har Helsedirektoratet og Mattilsynet ansvar for merkeordningen. En felles nordisk merkeordning er en fordel for både forbrukere, industri og handel.

Matvarer som kan få Nøkkelhullet Meieriprodukter og vegetabilske produkter med samme bruksområde som meieriprodukter.

Kjøtt, fisk og produkter laget av dette samt vegetabilske produkter med samme bruksområde.

Frukt, bær, grønnsaker og poteter. Brød og andre kornvarer (knekkebrød, kornblandinger, pasta, mel, brødblandinger).

10% av det totale jordbruksarealet i løpet av en tiårsperiode skal være omlagt til økologisk areal. Arealmålet vil bli vurdert i forhold til utviklingen på markedssiden.

Arbeidet med å utforme markedsstrategier for økologisk landbruk skal videreføres, basert på en helhetlig profilering av norsk landbruksproduksjon.

KILDE WWW.NATURVERNFORBUNDET.NO

- Vi leser i en rapport fra Statens landbruksforvaltning at 2010 var det første året hvor det er registrert en nedgang i omsetningsverdien av økologiske matvarer. Samtidig økte godkjente økologiske arealer med 6,9% det siste året.

Allikevel tør dere fortsatt satse på dette?

- Ja, for i samme rapport står det at utviklingen inne økologisk mat viser et variert bilde der det er økning på noen områder og nedgang i andre. Det er naturlig med slike svingninger i så små markeder. Landbruksministeren sier at de fremover vil rette sin innsats både mot produksjons- og forbukersida, og at i det kommende året vil være spesielt viktig å rette innstasen mot markedene. Dette for å gjøre produktene lettere tilgangelig og til riktige priser. Dette er vår trøst og vår inspirasjon.

FOTO FRUKT.NO

Ø-merket Debios Ø merke er garantien for økologisk mat. Alle som tilbyr økologiske produkter er tilknyttet kontrollordningen til Debio. Ordningen følger produktene fra jord til bord. Debio gjennomfører regelmessige inspeksjoner for å sikre at produktene tilfredsstiller kravene til Ø-merket

02/11 SØRUM MAGASINET 29

Følg oss på

facebook!

Blatt Gruppen Blatt Gruppen AS - Tlf: 63825070 - post@blatt.no - www.blatt.no

Magasinet sørum

17.mai

Ønsker alle leserne sine feiring! en hyggelig

SMAK

TIPS

HJEMMELAGET IS PÅ 1-2-3!

IPHONE APP FOR SØRUM KOMMUNE

SMOOTHIE-SLUSH

Appen gir oppdatert informasjon om nyheter, ledige stillinger, saker til høring, saker i Mitt Nabolag (med kart) og kontaktinformasjon. Innbyggere i Sørum (og andre selvfølgelig) kan altså holde seg oppdatert om det som skjer uten å måtte gå via en nettleser. Det er også mulig å “pushe” ut beskjeder til de som har installert slike apps.

Gå inn på www.sorum.kommune.no for mer informasjon.

Ingredienser 400 g frosne bringebær 500 g yoghurt naturell (1 stort beger) 3 ss vaniljesukker eller etter smak Fremgangsmåte Ha alle ingrediensene i en blender og kjør til du får en myk is.

Server straks, for det smelter fort.

KILDE/FOTO FRUKT.NO

Bruk favorittbærene dine, tilsett yoghurt eller banan og smak til med vaniljesukker. Vips, et sunt og lettvint alternativ til saftis.

SITAT

I et landskap, nytt og uten minner, står et epletre i blomst og skinner.

Epletreet dufter nyskapt sommer.

Her har tiden aldri vært.

Den kommer.

Inger Hagerup

VIN

TI PÅ TOPP 2010 Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Varenavn Doppio Passo Salento Primitivo J.P. Chenet Cabernet Syrah Lindemans Shiraz Cabernet 2009 Cato Negro Cabernet Sauvignon My world Australia Shiraz Cabernet Sauvignon El Copero 2008 Cantina Rossa Falling Feather Ruby Cabernet Dr. L Riesling 2008 Lindemans Bin 45 Cabernet Sauvignon 2009

24 SØRUM MAGASINET 04/10

Varetype Rødvin Rødvin Rødvin Rødvin Rødvin Rødvin Rødvin Rødvin Hvitvin Rødvin

Land Italia Frankrike Australia Chile Australia Spania Italia USA Tyskland Australia

Liter 1 396 722 1 309 815 1 048 899 938 025 852 266 805 031 778 935 755 486 684 189 656 831

KILDE VINMONOPOLET.NO

Hvis du prøvde en av vinene i denne listen i løpet av fjoråret, er du i godt selskap. Dette er nemlig de vinene som solgte aller mest på vinmonopolet i 2010, oppgitt i solgte liter.

04/10 SØRUM MAGASINET 31

Neste nummer Ă˜nsker du ĂĽ annonsere i neste nummer?

Kontakt Blatt Gruppen AS tlf: 63 82 50 78

Design: Blatt Gruppen Grafisk

av Sørum Magasinet kommer ut i september!