Magasinet sørum
PØLSESTAPPERE
DET BLIR IKKE JUL UTEN VÅRE EGNE MEDISTERPØLSER SIDE 6-7
I denne utgaven har vi et
“Jul i Blaker” SAMARBEID MED BLAKER UTVIKLING FRA SIDE
17-32
PRIMSTAVEN
HOLD ORDEN PÅ JULEFORBEREDELSENE SIDE 11-12
JULEN NÆRMER SEG Endelig kan vi snart ta frem julepynten og gjøre alle de koselige tingene man forbinder med jula. Her i Sørum kan vi se frem til årets julemesse på Blaker Skanse, julefestene på Bruvollen og ikke minst høre kjente fjes spille og synge for oss. Dette er noe å glede seg til! I årets julenummer av Sørum Magasinet har vi et samarbeid med Blaker Utvikling v/ Rita Nyborg, der vi har delt magasinet i to. Fra side 17 kan du lese om alt som skal skje i Blaker frem til jul. Sørum Magasinet er nå fylt med masse spennende artikler av kjente og kjære personer fra Sørum, oppskrift på Åses medisterpølser, primstaven og symønster på forkle til jul.
fra lokalsamfunnet. Vi har til og med “samlere” av magasinet som gjerne vil ha ettersendt hvert nummer i egen konvolutt. Det er jo kjempemorsomt å lage et magasin når man får slike tilbakemeldinger, men for å fortsette i samme dur som før, så håper vi at flere ønsker å være med, og ikke minst sende oss tips om ting i bygda vi kan skrive om. Neste nummer av Sørum Magasinet kommer i begynnelsen av neste år. God lesning og gledelig jul!
Kathrine Liabø Kathrine Liabø Prosjektleder
Nå har vi gitt ut Sørum Magasinet i 2 år, og for å oppsummere responsen så har vi fått gode tilbakemeldinger
Sørum Magasinet Nr. 4/2011
Ønsker du å annonsere? Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: Newwave Layout: Blatt Gruppen Grafisk Følg oss på facebook.com/BlattGruppen
2 SØRUM MAGASINET 04/11
Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70
SIDE 4-5 LILLEN BERG
SIDE 6-7
DET BLIR IKKE JUL UTEN MEDISTERPØLSER
SIDE 11-12 HOLD ORDEN PÅ JULEFORBEREDELSENE
SIDE 17-32 JUL I BLAKER SPESIALUTGAVE
04/11 SØRUM MAGASINET 3
ET FESTFYRVERKERI AV EN KVINNE:
LILLEN BERG - DIKTER, MALER OG HEALER Vi dro på et besøk til en lokal kunstnersjel. Lillen Berg er en fargeklatt av en multikunstner som fargelegger sin lille del av denne kloden med både blyant og pensel. TEKST THORLEIF BLATT FOTO THORLEIF BLATT
Jeg banker forsiktig på døren i det lille huset på Berg gård i Sørum. Det er nydelig høstvær og bakken er dekket av eikeblader i høstens sterke farger. Jeg skal straks møte en like fargerik person som de fargene jeg opplever fra naturens side. Lillen Berg, født i 1930, og datter til Vigdis Rojahn, kjent norsk tegner, illustratør og barnebokforfatter. Lillen Berg bodde på Fetsund, før hun giftet seg i 1955 med Jon Berg på Berg gård. En gård som har røtter tilbake til 1500- tallet. Døren åpnes, og der står hun, strålende blid og ønsker velkommen til kaffe og nystekte vafler. Vi setter oss ned ved langbordet på kjøkkenet. Dette er mer enn et kjøkken. Staffeliet står i et hjørne med et uferdig maleri, og veggene fungerer som utstillingsvegger i et galleri. Her er det en blanding av gammelt og nytt. Jeg merker en sterk utstråling fra Lillen. Det er tydelig at her er en kvinne med mye energi i seg. 81 år gammel, praktiserer hun fortsatt som healer. I 1994 var hun med på å stifte Det Norske Healerforbund, og er godkjent som healer. - Jeg er ikke lenger så aktiv på dette området, men tar i mot noen klienter av og til. Jeg har ikke så mange klienter her fra Sørum. De fleste kommer fra Oslo-området. Jeg får deretter en orientering om energistrømmer og blokkeringer i kroppen. Om pendler og steiner i forskjellige former og farger som benyttes som midler i healingen. Litt skeptisk er jeg, men lytter med åpent sinn: - Healing er totalt ufarlig, og uten bivirkninger. Jeg kan ikke garantere at man blir frisk.
4 SØRUM MAGASINET 04/11
malerier. Hun er utdannet ved Statens kunstog håndverksskole, og har deltatt på mange kunstutstillinger her på Romerike. Januar i år var hun månedens kunstner på biblioteket i Sørum med maleriet Livssyklus.
Lillen Berg Født: 1930 Sivil status: Gift med Jon Berg Oppvokst: Fetsund Bor: Berg Gård Bakgrunn: Utdannet ved Statens kunstog håndverksskole. Var med å stiftet Det Norske Healerforbundet i 1994. Yrke: Dikter, maler og healer
Men jeg har mange eksempler på at healing har gitt positive resultater med en gang. Lillens store problem er tydeligvis at hun er aktiv på mange felt. I en alder av over 80, roer hun ikke ned på tempoet. Det lille huset på Berg gård er fullt av hennes bilder. Genene fra hennes mor kommer til uttrykk i fargerike
Et lite Google-søk på PCen, viser at Lillen også er aktiv i Pensjonistforeningen. Hun har også vært vararepresentant til Eldrerådet i Sørum kommune. På møtene i Pensjonistforeningen har hun en fin arena til å fremføre sine dikt. - Jeg er opptatt av de nære temaene i min diktning. Menneskelige følelser i forhold til kjærlighet og død og naturens skiftninger i årstidene og været. Nå som det snart er jul, vil jeg gi dere og leserne i Sørum Magasinet et av mine juledikt. Det heter Juletre: Nå står du naken Ribbet for pynt Du grønne glitrende tre Kuler og engler Stjerner og lys Alt blir nå tatt ned. Men du har hørt julesang Fått mange beundrende blikk Av skinnende barneøyne Når rundt treet de gikk. De fant deg i en skråning Så vakker Pyntet med sne Du var den peneste av alle Derfor ble du hugget ned.
Det blir ikke jul uten
VÅRE EGNE MEDISTERPØLSER På 40-årsdagen sin fikk Anette elektrisk pølsestappemaskin av Torill. En litt spesiell venninnegave, kan man si. Torill fikk stor steike-takke i sommergave av mannen sin med følgende spørsmål: ”Hvor mange andre på din alder ønsker seg no’ sånt?” Spiller ingen rolle! De har én felles lidenskap før jul disse to barndomsvenninnene: Pølser og medisterkaker! Trinne, velsmakende, lange og korte pølser, knyttet med bomullsgarn 12/3 fra Solberg Spinderi. – Så der røyk heklekarrieren, sier Torill. TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO PRIVAT
Anette og Torill ser på hverandre og ler. - Vi har holdt sammen bestandig .., sier Anette, … og vi var forlovere for hverandre også, fortsetter Torill. De ble født i samme år, 1967, og vokste opp vegg i vegg på Vestby, Sørumsand. Torill Funderud har journalistiske gener. Pappa Tor Erling Hansens elegante penn husker mange fra Akershus Arbeiderblad. Torill har selv skrevet i Indre Akershus Blad, Romerikes Blad, Nordlandsposten og LO Media. I en periode var hun lærervikar på alle klassetrinn i Sørum-skolene - ”til jeg ble kurert”, som hun sier. Nå er hun frilansjournalist og skriver for Allers. Anette Holst tok utdanning som farmasøyt og har jobbet på apoteket på Sørumsand og Bjørkelangen i til sammen 22 år. I oktober i år startet hun opp i en spennende jobb på Institutt for energiteknikk på Kjeller, der hun skal jobbe med radioaktive legemidler. IFE leverer til 25 sykehus i landet. Har noen sett Anette i skiløypa? Hun har tidligere vunnet flere konkurranser i langrenn. Formødrene våre kunne stappe pølser - Både min mormor Klara Westby og min oldemor Emma Uller var godt vant med å lage kjøttmat, sier Torill. - Og jeg har lært det av mora mi, sier Anette. Åse Vestby lærte å stappe pølser av sin mor Anna Wålen, og hun igjen av sin mor, Anna Engebretsen fra Blaker. - Og visstnok var det ei tippoldemor før der, legger hun til. - Jeg har jo ikke den samme lange anerekken å vise til, ler Torill, så for å kompensere for det, har jeg meldt meg på pølsekurs i høst på Raulandsakademiet. Jeg tar det et skritt videre, for nå skal jeg lære å lage spekepølse også! 6 SØRUM MAGASINET 04/11
Men hvor får dere tak i pølsetarmer og medisterdeig? - I butikker som selger sånt. Vi har lukta på masse tarmer, sier Anette. - Fysjameg, ikke alle er like gode, og noen har vi måttet forkaste. Men nå har vi funnet den beste leverandøren, og det her i Sørum! Direktemat Berg & Leikvoll har ”glade griser” og prima varer. Der får vi tak i både grov, uspedd medister og tarmer av god kvalitet. Pølsene blir fine og delikate. Sist kjøpte vi en halv gris sammen, og da fulgte tarmene med. Skal pølsene være like lange? - Nei, pølsene skal være litt forskjellige – alt etter behov. Gjestepølsa skal være ganske stor, men hverdagspølsa har normal størrelse. Julepølsa, derimot, må være ekstra stor, ca 60 cm. Og så har vi snabbene, da. De er korte og gis bort som gaver og smaksprøver til venner og familie. Torills tante Gudrun på 92 får rikelig med ”snabb”. Hun sluttet selv å stappe medisterpølser for 5 år siden. Fiskesuppe til stapperne Smaken betyr alt. Når farsen er ferdig, må den smakes på. Når pølsene er trukket og medisterkakene stekt, ja, så skal de smakes på også. Familien har gledet seg i flere dager til akkurat denne novembermiddagen, men Torill og Anette foretrekker en enkel tallerken fiskesuppe til middag. – Du blir så feit i håret og på klærne at du bare gleder deg til en god dusj og fiskesuppe! Skal dere fortsette med denne tradisjonen? - Å ja! Da vi var 30 år bestemte vi oss for at nå var det på tide å starte opp. Det var i 1997. Siden har vi holdt på.
Denne årlige førjulstradisjonen skal vi fortsette med så lenge vi orker! – I familien vår sier de at det ikke er så farlig med ribba, men mammas selvlagde julepølser må de ha. Det gir meg en veldig god følelse og ha laget julematen selv, sier Anette, og legger til – Jeg føler meg litt stolt, faktisk… Lyst til å lage pølser selv? Skulle det være noen som har lyst til å lære å stappe pølser, vurderer disse to damene å dele av sin kunnskap og erfaring. – Blir det mange nok, så kan vi kanskje holde et kurs? Torills e-postadresse er torill.funderud@gmail.com, og Anettes er anette.holst@live.no
ÅSES MEDISTERPØLSER 1 kg uspedd grov medisterdeig 2 ss (toppede) potetmel 3 ts salt 3-4 dl H-melk (samme temp som kjøttet) 1 ts nykvernet pepper ½ ts ingefærkrydder 1 ts revet muskat 1/2-1 revet løk Bland deig, potetmel og salt. Spe i melken i en tynn stråle. Ha i krydder og løk. Stek prøvekake. Knytes med Solberg 12.3 ubleket! Trekkes i ca 20 minutter
Anette steiker massevis av medisterkaker på takke. “I dag blir det fiskesuppe til middag!”
20 METER PØLSE OG 100 MEDISTERKAKER PÅ ÉN DAG
Det er ikke små mengder når de driftige damene setter i gang. Det går med 8 – 10 kilo medisterdeig en slik dag, og de sper ett og ett kilo om gangen. Men aller først skal tarmene skylles, og løken må raspes. – Vi gråter på omgang, sier Torill, men skibrillene til Anette er gode å ha. Løken kan være litt vanskelig. Matmølle går ikke, det har vi prøvd. Blir det for mye løksaft i farsen, så har pølsene lett for å sprekke.
Fin-fine julepølser! Åse Vestby med døtrene Stina Vestby og Anette Holst på hver sin side. Nabo Torill Funderud helt til v.
Barndomsvenninnene An ette og Torill i full sving med med julepølsen e.
Helene Engebø Hammeren lager pølser i barnehagen - etter Åses oppskrift! 04/11 SØRUM MAGASINET 7
FORKLE - ET BRUKSPLAGG GJENNOM TIDEN TEKST/IDE ELSES SYSTUE & GARDINSTOFFER
Forkle er et utrolig praktisk plagg. Det er blitt brukt i all tid for å beskytte de klærne man hadde på seg. Hvem har ikke fått med seg beretninger om kjerringene som arbeider på kjøkkenet, titter ut av vinduet og får øye på at det er fremmendfolk som kommer. Da er det av med det møkkete forklet og på med det reine. Det var alltid lett tilgjengelig i tilfelle det skulle komme noen. Forkle var greit å ha for å bevare klærne både for slitasje og skitt. Klesvasken var mye mer tungvinn før, da mye av klesvasken foregikk manuelt. Da var det om å gjøre å spare på klesforbruket. De vanlige forklene ble sydd av bomullstoff og litt grovere materialer.
8 SØRUM MAGASINET 04/11
De var store og gode så de dekket klærne under. Skinnforkle er praktisk å bruke for en smed som slår med hammer på ambolten så gnistene fyker. Her hadde nok ikke bomullsforkle holdt lenge . Forkle blir også brukt til pynt. Du har bunadforklær som gjerne er broderte i ull eller linstoff. Brokadestoff er også brukt til dette. Det er et eksklusivt stoff som bare de aller rikeste hadde anledning til å skaffe seg. Brukt i bare forkle var det mange flere som hadde mulighet til å kjøpe dette flotte stoffet. De små, hvite serveringsforklærne blir ofte kalt pynteforkle da de er dekorative og forsegjorte, med rysjer og små legg. De var ofte i bomull for at de skulle kunne kokes og klores om nødvendig. De skal være blendende hvite og nystrøkne!! Det første forklet vi noen gang brukte var vel ikke akkurat forkle, men smekka. Den har vi ihvertfall felles alle sammen. Dens gode beskyttende egenskaper kan vi alt om. Enten baby sikler som besatt , når tennene er i anmarsj. Eller spising skal læres. Hmm. Hva vet vi? Kanskje den er opprinnelsen til forklet? Hva kom først? Smekka eller forkle? En ting er sikkert, praktiske er de begge to ...
SØMBESKRIVELSE TIL FORKLE (se neste side for mal) DU TRENGER: 1m Stoff 1 Trådsnelle Mønsteret er inkludert sømmonn. Det er beregnet 2 cm sømmonn i sidene og de svingte sømmene, 1 cm rundt hele knytebåndene , 5 cm sømmonn nede og 10 cm sømmonn oppe. Bruk strykejern når du bretter sømmonnet. Fest med knappenåler. Båndene klipper du på langs ved siden av forkleet. Lommen klipper du i den ene buen. Får du igjen en bit med stoff , kan du jo sy deg en duk eller brikke av resten. Det holder med 1 cm x 1 cm sømmonn. Synes du dette var gøy, er det jo en ide lage forklær til hele familien i julepresanger. Mønsteret her er bare en pekepinn på hvordan forkleet skal se ut. Sy på bånd og kroklisser. Du kan sy legg. 2 lommer i stedet for 1, eller kanskje 1 brystlomme. Bruk forskjellig stoff, men her skal du være obs på at forskjellig stoff kan krympe ulikt i vask, så det kan være lurt å vaske stoffet på forhånd. Tenk også på om stoffene kan farge av. Et forkle bør kunne tåle vask. Lag et romantisk forkle i småblomstrete stoff med blondekant. Til de minste kan du sy forkle i voksduk med kanter og knyting i skråbånd. Kjempefint enten de skal bake eller male med vannfarger. Tenker du helt frem til våren igjen, kan du lage et gartnerforkle med lommer til forskjellige redskaper og frøposer. Klypeforkle er kjempepraktisk. Er det noe du lurer på må du bare ta kontakt, så skal jeg hjelpe deg.
Lykke til!
Julegavetips!
Før du begynner å klippe, mål på deg selv for se at størrelsen passer. Mønsteret her er medium. 1) Klipp selve forklet.
6) Brett fallen nede 2,5 cm + 2,5 cm og sy.
2) Klipp til båndene 3 stk. 10 cm x 68cm.
7) Brett sidesømmene 1 cm + 1 cm. Fest knytebåndene der de skal være. Legg endene av båndene inn i sømmonnet, slik at de blir festet samtidig som du syr fallene. Brett båndet over og sy en ekstra søm i ytterkant slik at knytebåndet blir godt festet.
3) Klipp til lommen 34 cm bredde x 28 cm høyde. 4 cm til fall oppe og 1 cm rundt resten av lommen. 4) Brett knytebåndene i 2 med vrangen ut. Sy langsiden og ene kortsiden med 1 cm sømmonn. Vreng og stryk. 5) Fall inn de svingte sømmene 1 cm + 1 cm. Husk feste med knappenåler slik at sømmene ligger pent. Sy.
8) Brett fallen oppe 5 cm + 5 cm. Legg nakkebåndet 1 cm inn i fallen og sy nedbretten, slik at du får festet båndene. Brett deretter båndene opp og sy en ekstra søm slik at nakkebåndet blir godt festet.
9) Fall lommen i overkant 2 cm + 2 cm og sy en stikning i kanten. Brett inn 1cm på de andre kantene og plasser lommen med knappenåler. Sy den fast med dobbelt stikning. 10) Stryk. Da er du klar til julebaksten og alt det andre hyggelige du skal gjøre til jul.
04/11 SØRUM MAGASINET 9
10 SØRUM MAGASINET 03/11
- Holdt orden på juleforberedelsene PRIMSTAVEN
14. oktober og 14. april har alltid hatt spesiell betydning i nordisk inndeling av året. Den gamle kalenderstaven hadde to sider, ei vinterside og ei sommerside. I mange peisestuer henger det kanskje en slik gammel kalenderstav – en primstav – men husker vi å snu den i oktober og april? Neppe. Og hva betyr alle tegnene på begge sider? TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO BERIT LEIKHAMMER
Primstaven var en evigvarende kalender. Den kunne være avlang eller rund og var laget av tre eller bein. Navnet primstav kommer av lat. primatio lunae, ‘første tilsynekomst av nymånen’, for i den tidlige julianske kalender var nymånen utgangspunkt for tidsregninga. Primstaver har vært i bruk over store deler av Europa. De norske utgavene har et skåret hakk for hver dag. Hver sjuende dag er ofte ekstra uthevet, og merkedagene er markert med stiliserte figurer. Alle symbolene på primstavene har sitt opphav i katolsk tid og skulle minne om viktige helligdager og minnemarkeringer for helgener og martyrer. En rest har vi ennå i St.Hans og Olsok. Den som hadde en primstav, hadde såkalt ”hellig plikt” til å ta den med der folk var samlet for å minne om neste messedag og hva man kunne gjøre og ikke gjøre. Prestene, som kunne lese og skrive, hadde også plikt til å sende ut budstikke i forveien for slike merkedager. Den ble også kalt ”messestav”. Folk måtte holde orden på messetidene. De katolske symbolene mistet etter hvert sitt religiøse innhold og fikk helt andre betydninger. Arbeidsåret ble viktigere enn kirkeåret utover bygdene. I middelalderen levde så å si hele befolkningen på landsbygda, så primstaven ble ”bondens kalender”. Mange kjenner til den lille trykte almanakken med de samme merkedagene – ”ærnakka”- som kom seinere. I min oppvekst var den en populær julegave til far i huset. Med ”votten” startet vinteren Primstavmerket for 14. oktober er en vott eller hanske til minne om pave Calixtus (217 – 222). Opprinnelig symboliserte den pavens geistlige hanske, men denne betydningen ble glemt, og folk omtolket primstavfiguren til et mer jordnært og praktisk symbol. Votten ble det
første merket på primstavens vinterside, og nå begynte vinterhalvåret . Fra nå av kunne man vente snø når som helst, og slik været var vinternatt, kom det til å bli gjennom hele vintere. Snødde det før låvedøra var igjen om høsten, ja, da ble vinteren hard og lang, og våren kom seint. Fra denne dagen skulle hestene ha bjeller på, og dombjeller til kirke. Midt i oktober var tida for produksjon av ost og smør over. Alle kjørler brukt til melkearbeid skulle rengjøres og henges opp til tørk til neste år. Nå kom også tida til reparasjon og vedlikehold av hus og redskap, kornet skulle tørkes og litt seinere startet treskinga. Alt tekstilarbeid hørte også vintertida til. Linet skulle bearbeides og spinnes, og på kjøkkenet ble flatveven satt opp for å veve stoff til klær, håndklær, sengetøy – og kanskje en linduk til jul hvis det ble tid….. Flyttedagen for tjenestefolk Noen husker kanskje fremdeles at 14/4 og 14/10 ble kalt for ”fløttardagen”. Den gjaldt i hovedsak tjenestefolk: stalldrenger, budeier, innejenter, gårdsarbeidere, griskokker osv. I mange tilfeller ble ikke kontrakten fornyet, og da måtte tjenestefolk pakke flyttelasset og finne nytt arbeid og bosted. Det var et vanlig syn å se folk som bar sine eiendeler i et knytte på ryggen, til fots eller på sykkel. Noen heldige fikk skyss med hest og kjerre. På gårder med velstand var det vanlig at tjenestefolk som flyttet, fikk med seg kjoletøy vevd på gården til jentene og vadmel til gutta. Foreldrene til Alf Prøysen ankom husmannsplassen ved Prestvægen 14. april 1914. Her ble vår store dikter født på sommeren samme året. 1. november – Alle helgens dag, ”helgemess”, til minne om alle helgener og ”alle salige i himmelen”. Primstavmerket er flere kors eller et skip, som symboliserer den kristne kirken.
I folketradisjonen het det seg at nå skulle det være slutt med all båttrafikk for vinteren. En kunne vente seg mildvær og regn – ”helgemess-flommen”. Kom den ikke da, så kom den til våren! Regner det denne dagen, vil det regne i sju uker framover, men dersom sola skinte så lenge at en kunne sale opp en hest, så ville det bli et godt år! Under festdagsreduksjonen i 1770 ble dagen sløyfet som helligdag, men i folketradisjonen har dagen holdt seg like opp til vår tid. Skikken med å tenne lys på gravene har bredt om seg, også til vårt protestantiske hjørne av verden, og Kirken har lagt Alle helgens søndag til 1. søndag i november. 6. desember – Nilsmesse. Til minne om St. Nikolaus, biskop i Myrna i Lille-Asia. Han ble forfulgt under kristenforfølgelsene på 300-tallet og døde i 350 e.Kr. Primstavmerket er ofte en bispestav, kors eller hjul. Vårt ord ”nisse” er en avledning av Nils, som igjen er den nordiske formen av Nikolaus. I mange andre land er ”nissen” kjent som Santa Claus, hos oss vet vi at han kalles ”julenisse”. Men hvorfor blir den gavmilde fyren kalt ”jultomten” i Sverige? ’Tomt’ er det samme som på norsk: ei tomt det står hus på. Den gamle forestillingen om ”gardvorden” – han som verget garden, passet på dyr i fjøs og stall – særlig stall – har opprinnelse i 04/11 SØRUM MAGASINET 11
forestillingen om at forfedrene var til stede og passet på at alt gikk rett for seg. Vår julenisse er en sammenblanding av flere tradisjoner – primstavens helgen Nikolaus og en eldgammel forfedrekult. Når man satte – eller kanskje setter? - ut grøt til nissen, så vit at dette opprinnelig var et offer til forfedrene, representert ved gardvorden, tunvorden, tuftekallen, tomten, fjøsnissen, stallnissen. Reven har nok også likt denne skikken godt. 8. desember – Marias unnfangelse. Denne dagen ba gravide til Jomfru Maria om en god fødsel. Nå skulle juleølet brygges, og klærne skulle vaskes hvite til jul.
tok til. Lussi straffet alle som ikke hadde gjort unna juleforberedelsene. Men hvordan stemmer dette med den milde Sancta Lucia med hvite klær og lyskrans i håret som deler ut nystekte lussekatter og er vakker som en engel? Skikken med lysprosesjoner kom til Norden fra Tyskland via Sverige etter reformasjonen. I Sverige har det i over 200 år vært vanlig med Luciaopptog, en tradisjon som de siste 50 år er blitt vanlig i norske barnehager og skoler også. Igjen ser vi hvordan den katolske helgenen Lucia blir blandet ammen med den norrøne Lussi – en kvinnelig demon som gjorde mye ugagn og straffet de som ikke forberedte jula slik man skulle.
mange forskjellige merker for denne dagen – sol, sjuarmet lysestake, tønne eller et stort drikkehorn. Øldrikkinga i jula i førkristen tid var rituell og en del av det eldgamle offerfesten - juleblotet. Uttrykk som ”å drikke jul” skriver seg tilbake til Gulatingsloven, der det var påbudt å brygge øl til jul. Julenatta kunne man ta varsel om det kommende året. Året ble som julenatta. Var lufta stille og snøtung, ble det god avling. Var det sludd og snø, ble det krig og dyrtid. Klar julenatt betydde god høytørk til sommeren. Primstaven vår er ei kulturhistorisk reise fra middelalder til langt inn på 1800-tallet, der
Nærbilde av primstav. Det Y-lignende symbolet er et drikkehorn som illustrerer og markerer jul. 13. desember – Lussimesse. Til minne om St. Lucia fra Syrakus på Sicilia som ble torturert og drept under keiser Diokletian i år 304 e. Kr. Lucia kommer avlatin lux, som betyr lys. Symbolet på primstaven er ofte ei krone eller en flamme, fordi Lucia skulle brennes på bål, men det ville ikke brenne. Over hele landet blir Lussinatt regnet som den lengste natta i året. Det har sammenheng med overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender, da mange dager måtte kuttes ut og vintersolhverv faktisk ble 13. desember. Denne natta kunne dyrene snakke, vann ble til vin i elvene, horna på kuene vendte feil vei. Tusser og troll var på ferde så folk måtte holde seg inne. Natta var også den farligste! En tenkte seg at denne mørke, lange natta dro Lussi rundt med Åsgårdsreia, et fryktelig følge av daudinger og vonde vetter over himmelen og stjal barn, rev pipa av hustakene og stelte i stand ulykker for folk og fe. På denne tida skulle en være ferdig med julebakst og ølbrygging, for ved Lussimesse renget man med at julehøytida 12 SØRUM MAGASINET 04/11
21. desember – Tomasmesse, til minne om Apostelen Tomas.. Den dagen skulle juleølet has på tønne og folk skulle farte rundt for å smake juleølet hos hverandre. Folk ventet på tøvær den dagen, så det ble lettere å bake - derav ”kakelinna”. Merket er en oppstrakt hånd, ett kors eller en tønne. 24. desember – Julaften er ikke merket av på de norske primstavene. Allikevel var julaften en dag man tok værvarsler av. Var været kaldt og tørt, fikk man tørkesommer. Var det stjerner på himmelen, ble det mye molter kommende år. Julaften skulle man sette opp juleneket. Kom det mye småfugl i neket med en gang, så ble det et godt år. Det fulgte lykke med alt arbeid som ble gjort julaften, og derfor ble mange små arbeider utsatt til denne dagen. 25. desember – Juledagen var den viktigste merkedagen i året. Den feires til minne om Kristi fødsel, men vi ser at eldre og førkristne element slår igjennom. Primstavene har
kirkelige tegn og symboler mistet sitt innhold og ble tolket inn i en praktisk hverdag, og hvor man trengte å ta varsel om det viktigste i livet – været, avlinga, liv og død – og kjærligheten! Råd til single jenter Til alle single jenter! Et gammelt, praktisk råd til slutt: Hvis du vil vite hva slags ektemann du treffer i det kommende året, skal du gjøre følgende: Sett fram tre boller på julekveldsbordet når alle har gått og lagt seg. I én bolle skal det være øl, i den andre melk, og i den siste bare vann. Bollene skal stå julenatta igjennom. Det vil da komme en mann til garden i løpet av romjula. Han sier han er tørst, og du byr ham å drikke fra bollene. Hvis han tar bollen med vann, blir det fattigdom og ulykke. Tar han melka, blir det et stødig og greit ekteskap, men tar han mjøden – ølet - blir det bare velstand og lykke, og dere får et langt liv sammen!
Gå inn på vår blattshop
www.blattshop.no Der finner du mange produkter innen arbeidsklær, profilklær, giveaways, sport og fritid. Bestill dine varer direkte i dag! Blatt Gruppen Blakerveien 109 | 1920 Sørumsand 63 82 50 70 | post@blatt.no | www.blatt.no
Alt på ett sted
Følg oss på
04/11 SØRUM MAGASINET 13
14 SØRUM MAGASINET 04/11
Kle deg stilig i høst og unn deg noen gode behandlinger. Hud og kroppspleie Makeup Klær og smykker Gavekort
Ta turen innom Anita’s Velvære
Anita ‘s Velvære
Lørenfallet 1.etg Rimibygget 1923 Sørum Tlf: 917 55 516
04/11 SØRUM MAGASINET 15
JULEMARKED
PÅ BLAKER SKANSE 26-27 NOVEMBER SIDE 20
MARIT VAKA SÆTHER
ALLSIDIG VESTLANDSJENTE MED TÆL! SIDE 22-23
JUL I GAMLEDAGER
JULEFORBEREDELSER OG JULEGLEDER SIDE 24-25
ODD ROAR STENBY
- EN TURISTATTRAKSJON I SEG SJØL SIDE 26-27
Blaker Utvikling ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!
KJÆRE SAMBYGDINGER OG NABOER! Vi går inn i en tid preget av travle forberedelser og høye forventninger. For å formidle noe av dette, og ikke minst alt det morsomme vi kan være med på i vårt distrikt før jul og i jula, har vi valgt å satse på et juleblad fra Blaker. Alt dette i samarbeid med SørumMagasinet. Jul på Skansen er paraplybetegnelsen for alt som skal skje på Skansen i forbindelse med jul. Det er ekstra gledelig at vi denne gang også kan tilby juleverksted for barn. Adventshelga kjøres ellers etter tradisjonell lest, med bl.a. julemarked, åpne verksteder, lutefiskaften, julegrantenning og julekonsert. Se side 20 for fullstendig program.
Følg med på
WWW.BLAKER.NO
FORSIDEFOTO JAMES WAITE
Vi gir dere flere lengre artikler. To portretter av folk vi tror dere kjenner til; Marit Vaka Sæther og Odd Roar Stenby. Videre en tankevekkende historie om jul i gamledager. Vi i Blaker Utvikling har hatt en spennende høst, fordi Blaker skanse har vært oppe som tema i Statsbyggs toppledelse. Heldigvis ble det besluttet å gå videre med forhandlinger både med Kunstskansen og Blaker Utvikling. Vi er overbevist om at dette vil bety ny vekst for Blaker Skanse. I kort tekst betyr det at vi har fått med oss kunstnerorganisasjonene, Akershus fylkeskommune, Sørum kommune og ikke minst Statsbygg, på ideen om å fylle i første omgang Artilleribygget med profesjonelle kunstnere, og lage stedet om til et sted for produksjon og visning av kunst. Navnet på organisasjonen er KUNSTSKANSEN. Vi skynder oss å si at det legges opp til sambruk med kunstnerne i Trallaus festsal og at det fremdeles vil være plass til lokale arrangement! Vi ønsker også økt satsing på selskapsdriften, kurs og konferanser. For å få til det, ønsker vi et ennå tettere samarbeid med Romerike Catering. Mye kommer til å skje på Blaker skanse, -følg med – følg med! Ny vekst er det også andre steder i Blaker. Det skjer hele tiden spennende ting på Hellne – Blakers nye sentrum, mener Peri og Øivind som gjør drømmen til virkelighet og satser stort på håndverkssenter. Julebordsesongen er rett rundt hjørnet når dette kommer i trykken. Vi snuser nærmere på et julebord man ikke skal rokke ved, og tar med oss en romjulsfest i samme slengen. Vi ønsker dere alle en riktig trivelig førjulstid, GOD JUL og ikke minst GOD LESNING! Med vennlig hilsen Blaker Utvikling AS
Rita Nyborg
FOTO ALEXANDRA MARTINSEN
Kom og se de nydelige alpakkaene fra Sørum Alpakka under julemarkedet på Blaker Skanse!
18 SØRUM MAGASINET 04/11
VI GLEDER OSS
TIL JULEMARKED! Produksjonen går for fullt hos kunstnerne på Skansen for å bli ferdig til årets julesalg. Det samme skjer også hos alle våre øvrige utstillere, som kommer utenfra for å delta på årets julemarked. Sølvi keramiker, lager kopper og krus, mugger, boller, vaser, lamper, smykker og englepynt til vinduet. Hege tekstil-kunstner produserer luune produkter som håndledds-varmere i egetdesignet stoff foret med silke, sjal, midje-varmere og luer. Se www.luun.no Jentene i smia; Anita, Yvonne og Vibeke kan by på malerier, glasskunst/smykker, illustrasjoner, tekstilarbeider m.m. Fristen for å melde seg på julemarkedet har ikke gått ut når dette går i trykken, men følgende er påmeldt: Sørum Alpakka
samarbeider med vår tekstilkunstner Hege Bratsberg Kom og se de nydelige alpakkaene
Kristin Bjerke fra Vev –verkstedet på Eidsvoll Verk Masse flotte håndvevede produkter som; bunad-sjal, bukseseler, gulvmatter, løpere, vesker(skuldervesker og håndvesker) og veggtepper. I tillegg også ponchoer vevet av færøygarn. Lena Simonsen
Digitalcollager på lerret, som også kan bestilles med kundens egne bilder og tekst. I tillegg kort, dekorerte lys, små skilt og strikkede produkter
Guro Teian
Tupperware-produkter av kjent kvalitet til tilbereding, servering og oppbevaring av mat.
Bjarnhild Hofset Rolf A. Kristiansen
Filleryer. Har deltatt på husflidsmesser på Ås i tillegg til på Blaker skanse. Salg av spekepølser og fenalår. Har også gavepakninger.
Gunn Kvarud
Diverse strikkede og heklede produkter, forklær og duftposer
Gunn S. Olsen
Matgeleer og klokker for vegg.
Marit Irene Olsen
Håndlagde strikkede, tovede, heklede og sydde produkter. Ting til pynt og nytte, vertinnegaver, julegaver og duker.
Sigrunn Larsen
Kransekaker og julekaker
Elisabeth Granberg
luer, snurrehalser, tubehalser, vesker, pulsvarmere (sydd og strikket), pannebånd, vesketøfler og barnebodyer.
Svein Bjercke
Honning
Nurcan Karagøz
Egne håndlagede smykker, sokker/tøfler og skjerf
04/11 SØRUM MAGASINET 19
Velkommengtiplå
førjulsstemnin Blaker Skanse!
JULEMARKED PÅ BLAKER SKANSE 26. – 27. november 2011 PROGRAM
LØRDAG 26.11. Kl 12.00-18.00 Kl 12.00-18.00 Kl 12.00-17.00 Kl 14.00-16.00 Kl 16.00 & 17.00 Kl 19.00
Julemarked i Kommandantboligen og Artilleribygningen Åpne verksteder Julecafé i Kommandantboligen v/Romerike Catering Juleverksted i smia Avgang med Tertitten fra Sørumsand Korresponderende veteranbuss til Blaker Skanse Lutefiskaften v/Romerike Catering Bordbestilling! Ring Frank på tlf. 99 15 10 19
SØNDAG 27.11. Kl 12.00 Første avgang med Tertitten fra Sørumsand. Deretter kl 13.15, 14.30, og 15.45 Korresponderende veteranbuss til Blaker Skanse Kl 12.00-18.00 Julemarked i Kommandantboligen og Artilleribygningen Kl 12.00-18.00 Åpne verksteder Kl 12.00-17.00 Julecafé i Kommandantboligen Kl 14.00-16.00 Juleverksted i smia Kl 16.00 Fakkeltog fra Blaker kirke v/ Blaker Skanses venner Ca. Kl 16.15 Blaker skolemusikkorps spiller Leder for Blaker Skanses venner taler Julegrana tennes, vi synger julesanger og går rundt treet. Korpset spiller Ca. Kl 16.30 Blaker Skanses venner deler ut gløgg og pepperkaker Ca. Kl 16.45 Nissen kommer med hest Etter utdeling av poser, får ungene sitte på med hesten Kl 17.30 Dørene åpnes i Nansenbygget Kl 18.00 Konsert med Fermate Vokal i Nansenbygget NB! Forbehold om endringer
20 SØRUM MAGASINET 04/11
Korter ventetida med sang!
Tradisjonen tro inviterer Fermate Vokal til julekonsert i Nansenbygget første søndag i advent, rett etter julegrantenninga ved Blaker kirke og Skansens julemarked. Fermate Vokal i Toscana. Kjente og mer ukjente sanger i nydelige arrangementer står på programmet når koret inviterer til en forsmak på jula.
har vi med oss Eivind Woxen på bass, David Jorhus-Lier på piano og denne gangen bidrar Kristoffer Dokka fra Rånåsfoss på saxofon, forteller leder Torill Funderud.
TEKST BITTEN JØDAHL
Og ifølge Funderud ryktes det at noen små nisser vil komme innom i år.
Tradisjonelle Julefester - Dette er en konsert vi alltid gleder oss litt ekstra til! Vi pynter treet, tenner lys og inviterer til allsang. Og det er hyggelig at mange har konserten som en årlig tradisjon, vi kjenner igjen publikum fra år til år. Tradisjonen tro
I år serverer koret kaker, kaffe og saft inkludert i billetten. Med utlodning og høytlesning på programmet er det duket for en trivelig førjulskveld for hele familien.
- Julekonserter er blitt en hyggelig del av adventstida i Norge. Vi gleder oss til å sette sørumsokningene i god gammeldags julestemning i år også, sier hun.
PÅ BRUVOLLEN TEKST RITA NYBORG
På 70- og 80-tallet kunne man gå på fest på Bruvollen nesten hver kveld i romjula. Nå er det kun 4. dagsfesten igjen. Den arrangeres av Blaker Bondelag og Blaker Bygdekvinnelag for deres medlemmer med venner, og følger samme mal hvert år.
Ved ankomst får alle en cocktail før man går til bords. Hvem som sitter hvor, styres av festkomiteen, og etter ønske fra deltakerne. Komiteen kommer så høytidelig inn, to-og-to i polonese-form, før de stiller seg opp og lederen holder en velkomsttale. Menyen varier, men det er alltid drikkevarer på bordet, både med og uten alkohol. Under måltidet synges det flere sanger, men Bondesangen og den nye Blakersangen synges hver gang. Måltidet er ikke over før noen har holdt takk-for-maten -talen. Festen kjennetegnes av et stort aldersspenn; fra 20 til 80! – og at folk danser fra
første takt fra musikken. For et par år siden ble dansen filmet, og sendt på NRK. Det gikk flere ganger på dansefot sent på kvelden. Småbedriftenes julebord, er en annen populær fest som holder stand. Iflg. Åge Monsrud har festen holdt på i 25 – 30 år. Julebordet er for alle de bedriftene som er så små at det blir kjedelig å holde fest alene. Festen holdes første helg i desember, i år 3. desember og ble til takket være en lys idé fra Blaker postkontor, Blaker Regnskapskontor og Blaker Sparebank.
Velkommen til
JULEBORD FOR ALLE SMÅ BEDRIFTER
Lørdag 3.des
Restauratør, Arben Kllogjeri, satser igjen for fullt med ny meny i restauranten Olympia. For mer informasjon om mulighetene på Bruvollen, se www.bruvollen.no
Dersom din bedrift ikke har fått invitasjon, kontakt Rita på rita@blaker.no 04/11 SØRUM MAGASINET 21
Marit i verkstedet hjemme på gården.
Allsidig vestlandsjente med tæl! MARIT VAKA SÆTHER
Jeg treffer Marit en vakker høst-ettermiddag hjemme på gården på Eid. Etter å ha flydd utallige timer i skogen for å samle inn mose, er det tid for produksjon av kranser, både til gravminner og dører. TEKST/FOTO RITA NYBORG
Marit sitter konsentrert med lydbok på øret, men avbryter gjerne når nabo’n stikker hode innom. Da vanker det kaffe og hyggelig prat. Marit er et kjent og kjært ansikt for mange av oss som har handlet på Bøhler på Sørumsand. Alltid blid og med et sikkert blikk for hva som passer og ikke passer, gjør at jeg føler meg sikker på at både hun og butikken blir savnet på Sørumsand.
på Eid, har hun en meget sesongbetont hobby; hun lager nemlig gravkranser til Allehelgens dag og jul, og ikke å forglemme dørkranser og pyntede nek til jul og adventstida. I tillegg er det jo alt som skal ordnes i heimen til jul, så nå er det egentlig bare fint å ha fri! Skjemtet blir så brått borte, hun blir alvorlig, og sier at hun selvsagt håper å få ny jobb snart, og gjerne på Sørumsand.
Mitt første spørsmål til henne blir derfor ikke om det hun sitter med nå, men: Hva skal du gjør nå da, når du ikke lengre har klesbutikken å gå til hver dag? Marit ler og sier at nå før jul er det i alle fall ikke noe problem! I tillegg til å være gardkjerring
Marit traff sin Kåre på landbruksskolen på Tveit. Hun fra en typisk landbruks/fiskerfamilie fra det bratte Vestlandet, og Kåre fra den åpne landbruksbygda Blaker. De fant fort tonen, og det endte med at Marit flyttet med Kåre tilbake til Østlandet etter endt utdanning.
22 SØRUM MAGASINET 04/11
Kåre var odelsgutt, og skulle etter hvert overta gården på Eid. De giftet seg i 1980 og fikk etter hvert to døtre. Denne tiden ble vanskelig for dem begge, for Kåre ble alvorlig syk. Det viste seg at han trengte ny nyre, og i 1986 fikk Kåre en nyre av sin far. Marit fikk dermed god bruk for sitt gode humør, sine kunnskaper og oppfinnsomhet. Mens jentene var små, spedde Marit spedde på inntekten med Tupperware. Da jentene ble store, begynte hun å jobbe i blomsterbutikk på Sørumsand, før hun begynte hos Bøhler. Hele tiden deltok hun også aktivt i gårdsarbeidet. Marit gjør alt det som må gjøres på en gård, og det selv om hun bare har syn på ett øye! Hun mistet synet på venstre øye under lek som barn. Dette er et handicap
hun har lært seg å leve med, og som normalt ikke plager henne. Vi som ser henne, legger heller ikke merke til at det er noe spesielt. I 1991 tok Kåre og Marit over gården etter Kåres foreldre. De har aldri hatt kuer, slik Kåres foreldre hadde, men har hatt geiter, hest og hunder. Jeg spør hvorfor geiter? Marit svarer at det ikke er noen tilfeldighet at de endte opp med å ha akkurat det samme som hun hadde under sin oppvekst hjemme på gården i Ølen. Når du får egne barn, ønsker du å gi videre det fine du selv opplevde som barn. For Marits hang dette sammen med å eie og stelle med dyr. Hun kjøpte selv 13 geitekillinger for penger hun hadde tjent på fiske og salg av fangsten da hun bare var ungjente. Hun forteller at geiter er de koseligste og triveligste dyr du kan tenke deg! Samtidig er de utrolige rampete, morsomme og spiser alt mulig. De er for eksempel helt vanvittige til å klatre. Dette fikk de erfare hjemme på Eid da de lagde binger til de fire geitene i fjøset. Veggen inn mot bingen ble stadig høyere, for geitene kom seg på mystisk vist ut gang på gang. Til slutt endte det med at veggen gikk fra golv til tak!
Hun starter med en halmkrans, så binder hun mosen fast i kransen. Til slutt pynter hun med edelgran/granbar, kongler og statice. Ikke no’ juggel her i gården! Julenekene pyntes om ønskelig med røde bånd.
Marit er et arbeidsjern, som sjelden sitter rolig. Hun er i tillegg meget praktisk anlagt, og har æren for flere oppfinnelser på gården. Hun konstruerte blant annet et stativ for håndtering av storsekker for gjødsel, slik at man kunne kjøre traktoren rett under stativet, og få fylt opp såmaskinen direkte, - uten tunge løft. Hun er også god til å sy, og har laget en mengde ting i lappeteknikk. Vi er mange som har løpere, puter og stellevesker fra Marits hånd. Nå er det imidlertid kranser det går i. Og her er det snakk om ekte håndverk! Hver krans er bundet og pyntet for hånd, og av kun naturlige materialer.
Dersom du ikke allerede har sikretm deg kranser og nek for sesongen, kan de kjøpes på julemarkedet på Blaker skanse. De kan også bestilles ved å ringe Marit på tlf. 482 66 680
04/11 SØRUM MAGASINET 23
Juleforberedelser og Ju I GAMLEDAGER Mange av forberedelsene som ble gjort før julehøytiden, skulle vare helt til neste års førjuls tid. Tidlig i november skulle det kardes og spinnes garn, slik at en kunne strikke sokker, strømper og votter. Men ikke den andre november. Denne dagen ville ingen kvinne spinne. De mente at garn som ble spunnet denne dagen, ikke ble sterkt. Og ble de tvunget til å veve vadmel, ville det hele bli fordervet og falle fra hverandre! Jeg skulle gjerne likt å vite hva det kunne komme av, hvorfor garnet ikke ble sterkt nettopp denne dagen. Mye har forandret seg siden den gang, da folket måtte underholde seg selv og var sterke i både tro og overtro. TEKST VERA BRAATHEN FOTO MATPRAT.NO
Sko av hjemmegarvet oksehud ble laget til jul. Skomakeren var oftest ikke lenger unna enn en liten kjøretur med hest. Madrassene, som var sydd av brukte striesekker, ble stappet om med ny halm. Over halmen ble det lagt et klede, eller ei nyvevd fillerye. Bakstekonene gikk fra gard til gard for å bake lefser og flattbrød. De brukte flere dager på dette arbeidet, for det skulle vare hele vinteren. 24 SØRUM MAGASINET 04/11
Nærmere jul ble det brødbaking, men ikke før bryggeren hadde brygget sitt øl. Da kunne bakstekoner og tjenestejenter hente sin gjær. Kaku, det runde brødet med mørk skorpe, smakte saftig og godt av det håndmalte melet. Brødet ble pakket i linklede for å forlenge holdbarheten. For mer enn hundre år siden var det en skikk for noen å bake såkake. I den ble det risset forskjellige symboler for vekst og grøderikdom. Den ble ikke spist, men lå på
bordet hele julen. Så ble den gjemt bort og tatt frem igjen når våronna begynte. Da ble den spist, og noe av den ble lagt til såkornet. Alle var i sving, også ungene. De bar store mengder ved i hus, det måtte være så mye at det holdt til jula var over. Det skulle fyres i kjøkkenkomfyren og i de rom huset hadde. Det lå mye hardt arbeide bak vedhogsten på den tiden. Det var vanlig å gi av sin overflod i gamle dager, så lille julaften ble det pakket matkurver til husmenn og bygdefolk av enkle kår. Det var langt fra alle som hadde egen jord å dyrke på, det var et hardt liv for mange. Heldigvis var det sånn at de byttet tjenester. De fleste var gode på et eller annet, og på denne måten kunne de berge livet. Et stort ansvar hvilte på foreldrene til store barnefamilier med 10-12 unger. Fedrene hadde oftest forsørgeransvaret, mens mødrene skulle trylle for å få maten til å strekke til. Da var det en velsignelse å få denne matkurven. De aller fleste gledet seg i ærbødighet over den, men det fantes de som av en eller annen grunn ikke kunne ta den i mot. Arbeidshesten, som i dag er utrydningstruet og som vi så nostalgisk beundrer, var den gang
Sylte er et klassisk norsk julepålegg. Lag en god og saftig sylte selv.
SLIK GJØR DU
1. Ta ut bena med en skarp kniv. Skjær langs begge sidene på benet. Skjær så under, og vipp det ut. Eller be om hjelp i butikken. 2. Kok opp vann og legg ribba i. Den skal nå trekke ved kokepunktet i ca. 2 1/2 time.
uleglede
3. Bland sammen krydder, gelatinpulver og løk. Kle en brødform med aluminiumsfolie.
INGREDIENSER 1 kg ribbe med svor 1 ss salt 1 ts pepper ½ ts malt nellik ½ ts malt allehånde ½ ts malt ingefær 5 ts gelatinpulver ½ stk finhakket løk (kan sløyfes)
4. Ta ribba opp og la den renne av seg. Skjær ribba i skiver på langs. 5. Legg svoren ned i formen først, ha på litt krydderblanding, og legg på neste lag med kjøtt. Fordel krydderblandingen mellom hvert lag. 6. Pakk aluminiumsfolien rundt sylta, legg på 2-3 kg press og sett den kjølig til neste dag.
til alles store nytte. På julekvelden, om formiddagen, fikk den en utvalgt dott med godt høy, litt havre eller mel. Og heldig var den som ble klødd, og fikk noen ekstra klapp og godord fra sin herre. Klokken ett ble juleneket satt opp, for å varsle hvordan det neste året ble. Kom spurvene først i neket, ble det et godt år. Men om skjæra kom først var det uår i vente. Tidlig på julekvelden ble det servert varmt øl og småmat som lefse og kaku. Noe senere var det «klining» med rømme og smør i, stekt på takke. Mange spiste mølje til middag. Dette måltidet, som besto av klar suppe med knust flatbrød, måtte de være ferdige med i dagslyset, ellers gikk arbeidet både sent og tungt neste år! På kvelden kom ribba på bordet. Den ble spist, og juleølet drukket. Julebrennevin fantes på hver gard, i hver stue, selv om det var aldri så lite mat. Den største julegaven en kunne få på den tiden var omsorg og hvile, og ungene var verdens lykkeligste om de fikk en tom trådsnelle å leke med.
04/11 SØRUM MAGASINET 25
ODD ROAR STENBY – EN TURISTATTRAKSJON I SEG SJØL!
Jeg ankommer gården Tømte en tidlig morgen, og blir møtt av to blide, ivrige Jämthundvalper, som hopper og spretter av pur livsglede. Intervjuobjektet,som kaller seg selv for kårkall og mjølkerobot, kommer rett fra fjøset. Det er hans jobb å ta mjølkinga hver dag, noe han setter stor pris på. Han sier at han har hatt 180 knebøyninger pr. dag helt siden han overtok gården i 1974! Dette er typisk Odd Roar, han er god til å finne artige innfallsvinkler! TEKST RITA NYBORG FOTO KJETIL SIMONSEN/RITA NYBORG
Vi setter oss i sofa’n, og Odd-Roar sier at det er tre ting han vil ha med seg i grava: Ullsokker, “tæljkniven” og meierismør. Da har han alt han trenger for å starte et evt. nytt liv; Mat, klær og redskap! Du har helt sikkert sett Odd Roar. Han er den karen i vadmel, ullsokker og tresko, som alltid stiller opp når det er noen som trenger hesteskyss eller å vise fram arbeid med hest. Det være seg bryllupskjøring, Gamle Hvam, Kjærnsmo gård, Vølneberg gamle skole, barnehagene, Tertitten, 17.mai, Blaker skanse eller Skansespillet. Odd Roar sier sjelden nei! Han kan skaffe alt fra 1 til 20 hester, om det så skulle være!
Odd Roar kommer aldri tomhendt. Med seg i sleden har han gamle ting han har kjøpt opp i løpet av et langt liv. Dette blir så solgt under mart’n. En handel på mart’n er ikke som å handle på super’n. Her blir det usedvanlig muntert, og Odd Roar har alltid gode historier på lur. Han forteller at han elsker å være kremmer, rusle rundt, prate tull, handle og bytte varer. Kona Marit skyter inn fra kjøkkenet at hun nå har en fast regel. For hver nye ting som gubben drar i hus, skal to ting ut!
I sommer var han med på noe helt spesielt; en burmesisk konfirmasjon! De var 60 – 70 personer i prosesjon fra Vestbytoppen til Festiviteten på Sørumsand, og de to guttene som ble konfirmert satt oppå hesten. Det var første gang i Norge! Rørosmart’n Han er også et kjært innslag på Røros-mart’n, og har blitt portrettert av kunstneren Asbjørn Pettershagen, og finnes til og med på prospektkort fra Røros! Hvert år tar han med seg kona Marit og felles venner, og kjører med hest og slede fra Tynset til Røros, via Vingeln og Dalsbygda. Det er ti mil og turen tar 3 dager. De er totalt 12 hester, men bare en fra Blaker. Med på turen har han gjerne akevitt, og i 2011 hadde han med “Gourmetakevitt for fisk og skalldyr” og skalldyr fra Blaker, som han spanderte på de andre i kortesjen. Stemningen ble usedvanlig munter da de oppdaget at skalldyrene fra Blaker ikke var reker, men hardkokte egg! Etter hvert som følget kom seg over fjellet, og kuldegradene seg på, frøs akevitten – for den viste seg å holde bare 32% alkohol, og det holder ikke når gradestokken kryper under 40 grader! Lasskjørerne kommer inn til kopperbyen Røros dagen etter åpningen. Da er det alltid stor stas, med masse folk og full jubel. Totalt kommer det over 100 hester til Røros fra alle kanter, også fra Sverige. Dette er dermed et av årets høydepunkt for de som interesserer seg for brukshest.
Odd Roar Stenby
Født: 1951 Sivil status: Gift, 2 barn Bor: Gården Tømte i Blaker Yrke: Bonde, hestekjører og kudommer
Odd Roar ler og sier at det er utrolig hva en får lurt med seg! Litt alvorligere forteller han at Rørosmart’n har blitt deres “Syden-tur”. Det er det som er ferie! Men det er ikke bare Rørosmart’n han er på fast. Han deltar også på Stavmart’n på Tretten i Gudbrandsdalen. Da reiser han med en henger full av ting og tang. En gang solgte han hele hengeren første dagen, og da var det slutt på moroa! Skansespillet Odd Roar er en av dem som har vært med i Skansespillet fra starten av. I tillegg til selv å stille med alt han har av hester, og å være hesteansvarlig, har han også skaffet til veie utrolig
mange rekvisitter. Er det noe som trengs, er det bare å spørre Odd Roar. Har han det ikke selv, kan du være sikker på at han vet om noen andre som kan skaffe det! Han har også sittet som varamedlem og styremedlem i styret, - og sørget dermed for morsomme møter hver gang! Kudommer I tillegg til å drive aktivt med hest, er Odd Roar veldig interessert i kuer. Spesielt interesserer han seg for gamle kuslag, og er en etterspurt dommer i konkurranser og fesjå landet rundt. I 7-8 år satt han også i det statlige utvalget “Genressursutvalget for husdyr” Det brakte ham også til Sverige, og den svenske riksdagen. Bjeller Odd Roar har en spesiell lidenskap for bjeller. Før han flyttet inn i kjelleren på hovedhuset, var taket i stua helt fullt av bjeller, store bjeller, små bjeller, kubjeller, hestebjeller, sauebjeller og gamle bjeller. 320 stk. hang det i taket! Nå er disse lagt i esker og mange er solgt men raden med Mora-bjeller, vil han alltid beholde. For tiden er det velbrukte bjeller, som er blitt reparert, som vekker størst interesse. Han forteller at han har ei bjelle som er bøtt sju ganger! Den gangen var det ikke mye bruk og kast! Blaker Bygdeservice Odd Roar var med å starte opp Blaker Bygdeservice, og har stadig oppdrag i form av hagearbeid for gamle damer. Via bygdeservice har han også blitt statsansatt, og nå i oktober er det slik at han ikke skal på jobb igjen før 1. juledag! Han er nemlig fast flaggheiser på Skansen, og setter stor pris på de stille morgenstundene , særlig 1. juledag. Da har virkelig freden senket seg over landet! Elgjeger og bestefar Nå er det elgjakta som engasjerer. Han forteller entusiastisk at det er et utrolig fint lag de har nå. Det er sosialt, hyggelig og trivelig! Som de fleste andre jegere er dette noe han ser fram til hele året. Han forteller med stolthet at svigerdattera var med på elgjakt samme helg hun hadde termin! Marit og Odd Roar har 3 barnebarn og venter altså sitt fjerde hvert øyeblikk. De er tydelig stolte av dem. Det henger flere bilder av dem på veggene og de snakker gjerne om dem. Ungene trives på Tømte, og det er ikke så rart! Her er det dyr av mange slag, og ungene blir tatt på alvor. Her får de omsorg og ansvar. Odd Roar oppsummerer 2011 med å si at det har vært et rikt år. Han ble 60 år, de hadde 40 års bryllupsdag, eldste barnebarn ble konfirmert, og snart får de barnebarn nr. 4. Livet er godt!
04/11 SØRUM MAGASINET 27
Blaker Skolemusikkorps
SPILLER PÅ JULEMESSA PÅ BLAKER SKANSE SØNDAG 27.NOV KL16.15
I bygda Blaker finner vi to små b a r n e s k o l e r. Sammen holder disse to skolene liv i Blaker Skolemusikkorps. Korpset ble stiftet i 1949, og har siden vært med på å sette sitt preg på bygda.
En god jul med BLAKER SKOLEMUSIKKORPS
TEKST KIRSTEN MOLANDER FOTO HELGE ELIASSEN
Alle forbinder korpset med 17. mai, men de har også lange tradisjoner i adventstiden og julefeiringen. Første søndag i advent stiller korpset opp ved julegrantenningen på Blaker Skanse. Med nisseluer og flere par vanter for at ikke fingrene skal stivne… stiller de i all slags vær, og spiller julesanger. Midt i desember holder de konsert sammen med Glommabredden i Blaker kirke. Dette er blitt noen fine konserter hvor man riktig får føle på julestemningen. Korpset stiller i tillegg mannsterke opp på selveste julaften og spiller på begge gudstjenestene. Så man kan trygt slå fast at Blaker Skolemusikkorps er en viktig del av julefeiringen i Blaker! Å ha et skolekorps er viktig for en bygd. Vi har så mange fine tradisjoner hvor vi setter fokus på barna våre. F.eks. 17. mai og julaften. Da er det ekstra fint å ha et korps med bare unge musikere. Korps er viktig for kulturen i Norge. Det er her barna først kommer i kontakt med et musikalsk miljø. Her får de opplæring på et instrument og i musikkspråket. Og de lærer seg til å lytte til hverandre og å skape musikk sammen. Dette er viktig lærdom som de tar med seg videre. Mange musikere har startet sin karriere i korps. Blaker Skolemusikkorps har bidratt med musikere både til HM Kongens Garde og til høyere studier i musikk. I korpsmiljøet er musikken viktigere enn alder, kjønn, merkeklær eller hvor flink du er. Det er et miljø hvor man gleder seg over å dele – i et ellers så konkurransepreget samfunn. Det er vanskelig å lære seg å spille et instrument. Og det tar tid. Men de som kommer over kneika vil oppleve en god følelse av mestring. Man blir glad av å føle mestring! Musikken gir også mange andre mennesker glede. Tenk deg bare 17. mai eller julegrantenningen uten korpset. Det blir ikke helt det samme….
Blaker Skolemusikkorps ønsker alle en riktig God Jul! 28 SØRUM MAGASINET 04/11
F.V Geir Paulsen, Øivind Homb, Per Ivar Moen og Fred Haugen
LANDBRUKSVERKSTEDET
– NÅ FJUKVEIEN BIL- OG HÅNDVERKSENTER TEKST RITA NYBORG FOTO RITA NYBORG
Øivind Homb og Per Ivar Moen har kjøpt den tradisjonsrike verkstedeiendommen, men som Peri sier: Det er jo bilverksted eiendommen er bygget for, så verksted må vi ha! Dessuten, “Vi kan jo ikke hive ut verten!” Verksteddriften blir derfor forsterket. Mekonomen v/Nes Bil og Geir Paulsen kommer inn med verksted og butikk i tillegg til Freds Bil. Dermed kan man nå også få tatt EU-kontroll. Fred gjør alt det som Mekonomen ikke gjør, i hovedsak oppretting og sveising. Store redskaper har ikke Fred plass til lengre, men Fred sier at dersom han kan stå ute med arbeidet, skal han få gjort mye allikevel. Fred forteller at han valgte å selge fordi det ble for mye å holde orden på. Bygningsmassen trengte vedlikehold, og det hadde han hverken tid eller midler til å klare alene. For å komme videre trengtes også høyere utdanning.
Han er derfor svært fornøyd med løsningen slik den er blitt. Da han la ut eiendommen for slag, ble han kontaktet av flere trossamfunn, men Fred ønsket samme type virksomhet og helst fra lokalmiljøet. Da så Peri og Øivind dukket opp, var det ikke noe å lure på.
Andre leietakere Grendebygg flytter inn 1. desember, og det er også meningen at Øivind Homb Blikkenslagerverksted skal inn på sikt. De er i dialog med flere håndverkere, bla. en elektriker, og håper at flere typer håndverkere skal finne det interessant å jobbe i et fellesskap.
Drømmen om håndverksenter midt i Blakers nye sentrum Peri og Øivind på sin side, har lenge drømt om et håndverksenter,og sier de var “griseheldige” som fikk mulighet her. På håndverksenteret skal de som ønsker å bygge seg hus, kunne gå inn, og der få alt de trenger for å få satt det opp og innrede. Dette er nok litt fram i tid, men et sted må en jo begynne! Beliggenheten synes gutta er helt perfekt midt i et kryss med veier til Sørum, Nes og Aurskog rett utenfor.
Mekkeverksted for unge Det har lenge vært en gjeng gutter i 13-årsalderen, med Michael Sannes i spissen, som er utrolig nysgjerrige på verksteddriften. Disse skal nå få sitt eget sted å mekke sykler, i form av ei brakke og en container. Der skal de få skru og ordne som de vil! De trivelige gutta i Fjukveien 7 skal ha åpningsfest 27.11. kl 1400. Da serverer de pølser og tilbehør.
04/11 SØRUM MAGASINET 29
30 SØRUM MAGASINET 03/11
Neste nummer Ønsker du å annonsere i neste nummer? Kontakt Blatt Gruppen AS tlf: 63 82 50 78
Design: Blatt Gruppen Grafisk
av Sørum Magasinet kommer ut i begynnelsen av neste år!